Håndtering av operasjonssnitt: Risiko vurdering
Transcription
Håndtering av operasjonssnitt: Risiko vurdering
Håndtering av operasjonssnitt: Risiko vurdering Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Bruk "Risk Factor Identifier" for å identifisere risikofaktorer for postoperative sårtilhelingskomplikasjoner Bruk "Risk Grading Scheme" for å klassifisere pasientens risikonivå Konsulter "Incision Management Guide" for risiko-baserte anbefalinger om hensiktsmessig bandasjevalg Trinn 1: Risk Factor Identifier Prosedyrerelatert risiko Ingen bevis for økt risiko for postoperative sårtilhelingskomplikasjoner Signifikant økning av risiko for postoperative sårtilhelingskomplikasjoner 1. Er prosedyren..? Elektiv Akutt/Traume1,2 2. Er prosedyren..? Ren Ren kontaminert2,3 Kontaminert2,3 Skitten2,3 Pasient relatertrisiko 1. Pasientalder 70 eller eldre? Nei Ja2,4,5,6 2. Underliggende medisinsk tilstand? Nei KOLS1,4,5 Anemi1,4,5 Hyperglykemi4 Diabetes2,4,6 Gulsott5 Kreft4 Alkoholisme2 Lavt serum albumin1,7 3.Sepsis? Nei Ja4,5 4.Røyking? Nei Ja2,4,8 5.Underernæring? Nei Ja1,4 6.Tilleggsbehandlingsterapier? Nei Behandlet med kjemoterapi1 Behandlet med stråleterapi2,4 Kortikosteroider2,4,6 7. Overvekt? BMI <35 BMI >354,6 Kirurgiske overveielser 1. Skin prep i henhold til NICE retningslinjer? Ja Nei9 2. Prosedyren inkluderer protese? Nei Ja6 3. Prosedyren inkluderer amputasjonsstump? Nei Ja10 4. Profylaktisk antibiotika? Ja Nei9,10 5. Operasjonssnittets lokalisasjon/type kirurgi? Annet Gallegang11 Lever11 Bukspyttkjertel11 Gastrisk2,11 Vaskulær11 Tarm11 Peroperativ risiko 1.Hypotermi? Nei Ja12 2.Hypoksi? Nei Ja4 Trinn 2: Risk Grading Scheme13 - Antall identifiserte risikofaktorer utgjør pasientens risikostatus Grad 1 Ingen risiko Sunn pasient. Lav risiko prosedyre Grad 2 Enkelte risiko faktorer Grad 3 Flere risiko faktorer Trinn 3: Incision Management Guide Estimere pasientens risikonivå for postoperative sårtilhelingskomplikasjoner (se “Håndtering av operasjonssnitt: Risiko vurdering”) PICO Pathway Kontroller følgende før behandlingsstart for å sikre at PICO er egnet for pasienten: På bakgrunn av pasientens risikostatus avgjøres behandlingen av operasjonssnittet: Grad 1 – Konvensjonelt bandasjeringsregime Grad 2/Grad 3 – Vurder PICO™ Pathway A B PICO kontraindikasjoner PICO spesielle hensyn i forhold til bruk Er PICO egnet? Konvensjonelt bandasjeringsregime Appliker egnet bandasje (Opsite™ Post-Op / Post-Op Visible) I overensstemmelse med lokale protokoller/retningslinjer for operasjonssnitt JA NEI Initier PICO INITIAL KONTROLL AV OPERASJONSSNITTET - 72 TIMER INITIAL KONTROLL AV OPERASJONSSNITTET- 48 TIMER Undersøk bandasjen for eventuell lekkasje av eksudat for å avgjøre om bandasjeskift er nødvendig: JA Fortsett behandling i henhold til lokal prosedyre Tett port = bytte Bandasjen kan bli liggende på plass Såret er lukket/har begynt å lukke seg? Bandasjen må skiftes NEI Vurder å bruke PICO Ved mistanke om infeksjon, konsulter lokal prosedyre for videre fremdrift Vurder å bruke ACTICOAT™ Flex 3 sammen med PICO - Vurder sårets fremgang - Sikre at PICO fortsatt er egnet til bruk på pasienten - Sikre at PICO fortsetter å være hensiktsmessig for å oppnå sårlukking Ved mistanke om infeksjon... Konsulter lokal prosedyre for videre fremdrift Vurder bruk av ACTICOAT FLEX 3 sammen med PICO Dersom sårets dybde er >2cm Vurder bruk av sårfyller Avslutt bruk av PICO dersom • Sårlukking er oppnådd er unormal blødning fra såret • PICO har vist seg å være uegnet • Det • Pasienten har hatt en negativ reaksjon • Noen av kontraindikasjonene for PICO nå er gjeldende HANDLINGSFORLØP - 7 DAGER Vurder sårets progresjon i forhold til sårlukking: Revurder såret Revurder pasienten Konsulter lokal prosedyre for videre fremdrift A PICO kontraindikasjoner Ikke bruk PICO dersom noen av kontraidikasjonene for bruk av PICO er tilstedeværende PICO er kontraindisert for: Pasienter med malignitet i sårsengen eller i deler av såret (med unntak av palliativ behandling for å øke livskvaliteten) Tidlig bekreftet eller ubehandlet osteomyelitt Ikke-enterisk og uutforsket fistel Bruk på nektrotisk vev med sårskorpe Bruk over eksponerte blodkar, nerver eller organer Eksponerte anastomotiske områder Pasienten har en kjent overfølsomhet for bandasjer med klebestoffer B Sårlukking ikke oppnådd… Sårlukking oppnådd… Eksudatnivåer er minimale Sårkantene er sammenfallende AVSLUTT BRUK AV PICO Vurderinger for bruk av PICO PASIENT EGNETHET? Er PICO en egnet behandlingsform for pasienten? - Kan pasienten forholde seg til behandling med PICO? -K an pasienten komme til å fjerne og/eller forskyve bandasjen og/eller ødellegge for PICO pumpen? - Vil pasienten akseptere PICO? SÅR STEDET Er sårets lokasjon egnet for behandling med PICO? - Unngå steder med pinner og/eller ekstern fiksasjon. - Vil det være mulig å oppnå og bevare en forsegling? - Kan porten plasseres på et område som vil minimere risiko for trykkskade? - Vurder plassering av slangen for å unngå risiko for trykkskade og sammenfiltring - Vær oppmerksom på og ta hensyn til nærhet til stomisteder - Vurder alternative applikasjonsteknikker over ledd Referanser 1. Mäkelä JT, Kiviniemi H, Juvonen T, Laitinen S (1995) Factors influencing wound dehiscence after midline laparotomy. Am J Surg 170(4): 387–90. 2. Neumayer L, Hosokawa P, Itani K, et al., (2007) Multivariable predictors of postoperative surgical site infection after general and vascular surgery: results from the patient safety in surgery study. J Am Coll Surgeons 204: 1178–87. 3. Culver DH, Horan TC, Gaynes RP, et al., (1991) Surgical wound infection rates by wound class, operative procedure, and patient risk index. National Nosocomial Infections Surveillance System. Am J Med 91(3B): 152S–7S. 4. Spiliotis J, Tsiveriotis K, Datsis AD, et al., (2009) Wound dehiscence: is still a problem in the 21st century: a retrospective study. World J Emerg Surg 4: 12. 5. van Ramshorst, Nieuwenhuizen J, Hop WCJ, et al., (2010) Abdominal wound dehiscence in adults: development and validation of a risk model. World J Surg 34(1): 20–7. 6. Gibbons C, Bruce J, Carpenter J, et al., (2011) Identification of risk factors by systematic review and development of risk-adjusted models for surgical site infection. Health Technology Assessment; Sept 2011. HMSO, London. 7. Webster C, Neumayer L, Smout R, et al., (2003) Prognostic models of abdominal wound dehiscence after laparotomy. J Surg Res 109(2): 130–7. 8. Kean J (2010) The effects of smoking on the wound healing process. J Wound Care 19(1): 5–8. 9. National Institute of Health and Clinical Excellence (2008) Surgical site infection: prevention and treatment of surgical site infection. NICE, London. 10. Andersen BR, Kallehave FL, Andersen HK. Antibiotics versus placebo for prevention of postoperative infection after appendicectomy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2005 (3): CD001439. 11. Health Protection Agency (2002) Nosocomial Infection National Surveillance Service. Surveillance of Surgical Site Infection in English Hospitals 1997–2002. London. 12. Kurz A, Sessler DI, Lenhardt R (1996) Perioperative normothermia to reduce the incidence of surgical-wound infection and shorten hospitalization. N Engl J Med 334(19): 1210–15. 13. Stannard JP, Atkins BZ, O’Malley D, Singh H, Bernstein B, Fahey M et al (2009) Use of Negative pressure on closed surgical incisions: a case series, Ostomy Wound Management 55: (8) pages 58-66. ™Varemerke som tilhører Smith & Nephew © Smith & Nephew Desember 2012 13-01682 21PIC