Menighetsblad 2-2012 - Os kirkelige fellesråd
Transcription
Menighetsblad 2-2012 - Os kirkelige fellesråd
Nr. 2 Juni 2012 Konfirmanter i Os 2012 Årgang 28 Foto: Galleri Galåen - Røros Første rad fra venstre: Mina Ligård, Eirin Myre Johaug, Åse Karin Langbekkhei, sokneprest Berit Feste Helgestad, Andrea Tengesdal, Kaja Ligård, Kristina Ryen. Andre rad fra venstre: Marianne Westum, Danielle Pei-Ting Kort Rödel, Willy Sæthern, Kenneth Henningsmo Fredheim, Andreas Galaaen Bredalslien, Madelen Risan, Anne Kari Smedås, Sigrid Emilie Westvold. Tredje rad fra venstre: Harald Hellem Lund, John Anders Stålen Nygård, Leif Kokvoll, Audun Jenssen Aas, Jacob Elias Dalbakk, Even Ligård, Steffen Solhaug Sæter, Cato Bye Spånberg, Oddbjørn Meli. 2 Menighetsblad nr. 2/2012 PRESTETANKER: Ved pilegrimsprest Arne Bakken Det er en god tradisjon menighetene i Os har ved at det arrangeres pilegrimsvandringer i forbindelse med kirkejubileer. I 2010 var det pilegrimsvandring i Dalsbygda, og i sommer vandringer til Os og Narbuvoll kirker. Vår kirke har gjennom de tusen år vært inndelt i sokn. Folks åndelighet er bokstavelig talt lokalisert, knyttet til geografien. Ved at alle kirkens medlemmer sokner til og er tilhørende en kirke, er vi også definert som «pilegrimer» – som betyr «de som søker og hører til et hellig sted. Når vi til sommeren skal vandre til Os og Narbuvoll kirker, får vandringene en ekstra dimensjon ved at vi får vekket opp kunnskapen om de lange kirkeveier som folk hadde i gamle dager. Som når vi får vite at før den første kirken på Os fra 1642, så måtte osingene vandre eller kjøre til Ålen og senere til Vingelen. Og folk fra «østpå dalom» - Narbuvoll, Tufsingdalen, Øversjødalen, Sømådalen, samt vest og øst for Femunden - slapp fra 1862 å dra lengre enn til Narbuvoll da kirken sto ferdig der. Tidligere måtte de til Os. Hva tenkte de, som sin tids «pilegrimer», på de lange veiene da de bar de nyfødte, når to skulle forsegle kjærligheten eller når de måtte kjøre sine kjære til graven gjennom årets skiftende gang? De lange og ofte strabasiøse turene må ha gitt en spesiell næring til livs- og trostolkning og må også ha farget opplevelsen av endelig å ha kommet fram til kirken, helligstedet som binder jord og himmel sammen. Når vi vandrer til en kirke med en forståelse av at vi er pilegrimer, så oppleves det som at veien blir en del av kirkerommet og gudstjenesten. Den som har vandret kort eller langt som pilegrim får ofte en helt annen opplevelse av kirkerommet enn når vi kjører til kirken. Kirken blir et helligsted som samler, ikke bare vandringen, men hele livets høyde dybde og bredde. Ingen andre vandringer vi gjør får med seg så mange dimensjoner som en pilegrimsvandring. Den synliggjør relasjonen til deg selv, til andre mennesker, til natur, kultur og Gud. De vi vandrer sammen med blir våre medvandrere og vi deler undringen over sjølve livet. Naturen vi går i blir ikke noe utenfor oss, men vi erkjenner at vi er en del av den. Det er en kjensgjerning at «...ikke et atom oppstår når et menneskeliv blir født. Intet atom blir borte når et menneske dør. Det hele er snakk om en midlertidig organisering». Vi låner rundt fire kilo tørrstoff fra jorden til kroppen vår, og vi bærer som voksne et 50-literspann med vann i vår kropp. Vi går og puster inn oksygen som de grønne vekster puster ut, og de puster så inn det vi puster ut og ved hjelp av sollyset skaper de oksygen på nytt. Slik skjer vekselspillet mellom oss og naturen hele tiden. Vi undres og gledes. Som pilegrimer til en kirke åpner vi oss for historien og ser spor etter de som vandret før oss. Likeså ser vi og gledes over landskapet de har vært med å forme, og som vi som lever i dag har vår økt for å ivareta. Vi ser under vandringen gårder og hus og tenker på de menneskene som bor der. Vi tar med oss grender og bygder og bærer det hele med oss i vårt hjerte og våre bønner når vi så kommer til kirken. Kirken er et samlingsted for «livets sammenbrutte deler», og er samtidig et nyorienteringspunkt. Kirkene er vendt mot øst, mot lyset og den nye dagen og de nye muligheter. Alteret ligger helt i øst og er Kristi sted. Et kirkebygg begynner og slutter ikke med veggene, men ligger som en kompassnål i terrenget og orienterer oss i et kosmos som vi deler med alt og alle. Derfor oppleves kirkebyggene som mål – et sted som er viktig å komme til – fordi de gir en opplevelse av å være kommet frem til noe som både forklarer vår egen tilværelse og vår omverden. Dette uttrykkes i en salme av Arne E. Sæther som har slektsrøtter i Tufsingdalen: Midt i vår verden, her hvor vi bor, står et bygg som er tegn på vår tro. Lyset og mørket, himmel og jord, møtes her i en levende bro. Midt i vår verden, her hvor vi bor, kommer Kristus som morgenens gry. Vi er hans kirke, vi er det bygg som han reiser på ny og på ny. (Norsk Salmebok 693) Menighetsblad nr. 2/2012 3 Menighetsblad nr. 2/2012 4 Pilegrimsvandring søndag 8. juli fra Båttjønna på Osåsan til Os kirke Jubileumshelga 29.-30. september 2012 Os og Narbuvoll kirker 150 år Informasjon: Hvorvidt biskop Solveig Fiske deltar begge dagene, har vi i mai enda ikke fått helt sikkerhet for, men minst én av jubileumsdagene har hun lovet å være til stede. PROGRAM: Lørdag 29. september Kl. 13.00 Narbuvoll kirke: Jubileumsgudstjeneste Biskopen deltar lørdag og/eller søndag. Prost Knut Nordhaug deltar, sokneprest Berit forretter. Familiekoret synger. Enkel kirkekaffe. Kl. 16.00 Os samfunnshus: Åpen jubileumsfest Middag. Kaffe og kaker. Presentasjon av jubileumsberetningen ved Jon Holm Lillegjelten. Sang av jentegruppa «Four little birds» og Os Blandakor. Allsang. Hilsningstaler. Slutt senest kl.19.30 Søndag 30. september Kl. 11.00 Os kirke: Jubileums-gudstjeneste Biskopen deltar enten lørdag og/eller søndag. Prost Knut Nordhaug deltar, sokneprest Berit forretter. Nattverd, event. dåp. Bård Langøien på trompet. Os mannskor synger. Kirkekaffe i kirka. Med håp om stor oppslutning, ønskes alle hjertelig velkommen til å delta på jubileumsarrangementene! Endelig skal det bli mulig å gå pilegrimsvandring til Os kirke, som en ser så fint når en på pilegrimsstien fra Tolga kommer ned mot Vangrøfta og rv. 30. Lengde å gå: Ca 12 km, en vandring på ca 4 timer, inkludert noen «pilegrimsstasjoner» og én kaffestopp (hver har selv med). Pilegrimsprest Arne Bakken vil være hovedleder, men også Berit prest deltar. Kirkekaffe ca kl. 14.00: Framme ved Oskirka vil Bygdekvinnene spandere bevertning, enten i friluft eller inne i Kirkestua. Pilegrimsmesse kl. 15.00 i kirka. Arne Bakken deltar med preken og ellers forretting sammen med sokneprest Berit. Transport til Båttjønna: Gratis buss fra Os kirke kl. 9.15. Forhåndspåmelding innen tirsdag 3. juli, til kirkekontoret, tlf. 62 47 03 43( Randi) eller 62 47 03 42 (Berit). Mulig å bli med bussen fra Os stasjon kl. 9.00. Den har 22 plasser, så pass på! Andre kirkeveier? Vi vet også at det til Oskirka har vært vandret langs andre veier og stier, både fra Dalsbygda, Østvangen og nede i Os. Kanskje noen som er kjent på slike stier og veier, og som ikke tenker å delta på vandring fra Båttjønna, kunne finne medvandrere å ta med langs noen av disse og slik komme omtrent samtidig fram til Os kirke, til kirkekaffe og pilegrimsmesse? Det hadde vært «stilig»! Berit NARBUVOLL: Kirkejubileum/pilegrimsvandring Narbuvoll kirke fyller 150 år til høsten og i den forbindelse arrangerer vi pilegrimsvandring fra tilstøtende bygder som sognet til Narbuvoll før de fikk egne kirker. Folk i Øversjødalen kom over fjellet til Narbuvoll for sine kirkelige handlinger og likeledes fra Sømådalen og Tufsingdalen. Lang vei hadde mange, men det var ikke så stor hindring selv om det den gang var apostlenes hester som ofte ble brukt. Vi går en liten del av den ruten de den gang var nødt til å gå, og i samarbeid med Hodalen menighetsråd legger vi en vandring fra kommunegrensen mellom Os og Tolga på Øversjødalsfjellet og ned til Narbuvoll kirke. Strekningen er ca 8 km lang, men vi legger vandringen etter fjellveien som går mellom bygdene i dag, og da vil det bli mulighet til å henge seg på underveis for de som ikke har anledning til å gå hele strekningen. På denne vandringen vil pilegrimsprest Arne Bakken delta. Likeledes legger vi en vandring fra Kvilvangen til Narbuvoll kirke etter den gamle kirkeveien, en strekning på ca 6 km (samme rute som vi bruker under kirkemarsjene våre), og her deltar Berit prest. Det vil bli stopp underveis, så litt niste og drikke kan være lurt å ta med seg og kanskje et sitteunderlag. Vi håper på godt vær og stor oppslutning den 5. august 2012 og ønsker alle hjertelig velkommen til å vandre sammen med oss. Etter vandringen blir det gudstjeneste i kirka. Det avsluttes med kirkekaffe. Narbuvoll menighetsråd Ragnhild Trøan leder Jubileumsfeiring med kirkemarsj og musikkmesse Lørdag 25. august 2012 12.00 «Oppvarming» ved ute-scena på Hagenjordet i Os sentrum. Os Familiekor deltar. 12.30 Vi begynner turen opp til Os kirke. Poster underveis. Ca 14.00Menighetsrådet og Familiekoret serverer lunsj når vi kommer opp til kirka. 15.00 Musikkmesse i kirka. En musikalsk gudstjeneste der både menigheten og Familiekoret synger. Velkommen til en sosial, familievennlig, sprek og trivelig jubileumsfeiring! Arr: Os Familiekor Menighetsblad nr. 2/2012 5 Setermesse på Gammelsetra i Kjurrudalen Kjurrudalsvisa Av Bjørn Øyan Kom, bli med te Kjurrudal’n når tidligfuglan spelle, og bekkan sildre songer te gle’e for vårt sinn. Sjå, langt i vest ha mårråsol strødd gull på Åslifjellet, mens stille sætervoller enda søv i nattevind. Søndag den 29. juli ønsker Bente og Per Kristian Westvold velkommen til setermesse på Fremstuvollen. Setra ligger vakkert til ved fremre Hanksjøen, og der drives tradisjonelt seterbruk med dyr på utmarksbeite og mjølkeproduksjon. Setra hører til garden Fremstugjelten , ligger på 750 m. o. h., og blir tidlig grønn om våren. Det har vært setring i grenda siden 1660- årene. Garden har også seter i Åslia, men den er ikke i drift. I 1933 kjøpte Liv og Kristian Westvold garden,og de gikk straks i gang med å bygge ut setra med tanke på turister som attåtnæring. Etter deres tid, var Unni og Per Johan brukere. De hadde også hyttefolk, men da dagens eiere Bente og Per Kristian tok over, ble Liv og Kristian sitt arbeid med seterturisme videreført i større målestokk. Bente forteller at mange besøkende fra «gamle dager» vender stadig tilbake for å gjenoppleve sterke barndomsminner. I flere år var turisttrafikken så stor at de var nødt til å redusere for å makte alt arbeidet. Setra er godt kjent i inn- og utland, og den var også et innslag i Therese Johaugs TVprogram, «Den store skoledugnaden». Det var her på vollen hun tilbrakte gode seterdager med sin kjære «mommo», Unni Westvold. Håper mange finner veien til Gammelsetra denne Olsoksøndagen. Aud No rese vi te Kjurrudal’n der fisken går i bekkom, og molta lyse gyllen te gle’e for vår munn. Vi sett oss ned og kose oss med mat vi har i sekkom. På måssåmjuke tuver får vår sjel ei salig stund. Kvelden kjem te Kjurrudal’n stilt over Langryåsen. Sjå, Hanksjø’n går te kvile og speile trøtte fjell. På Tollol-enget døgges det, og ky’n går hem på båsen. Vår grønne dal ska såvvå. Det e sætersåmmår-kveld. Vårdugnad på kirkegården i Narjordet Været har vært utfordrende denne våren, men lørdag 19. mai ble det gjennomført kirkegårdsdugnad i Narjordet. Ingen dugnad uten kaffekos. De vi ser, fra venstre: Bjørg Dagny Sæter, Her er det Stig Nylend med vesle Hedda som er ivrige Kellaug Nyvoll, Steinar Bekken, Anne Ryen, med flere. rakstefolk. Foto: Erling Nylend Menighetsblad nr. 2/2012 6 Møte med en trofast kirkegjenger: Hjørdis Holm Her er Hjørdis på tur og setter seg inn i båtens rutiner. Oppi Haugsgjelten i Dalsbygda bor ei lita stor dame, som går i sitt treognittiende år. Nesten vanskelig å begripe når vi stadig møter henne i forskjellige sosiale sammenhenger både på Os og i Dalsbygda. Undertegnede ringte henne opp en tidlig onsdagsmorgen og spurte om å få stikke innom for en liten prat, og med tydelig glede i stemmen ønsket hun meg hjertelig velkommen. Godlukt av nystekte vafler møtte meg i gangen, og Hjørdis fortalte at hun hadde innviet sitt nye vaffeljern, men følte at hun ikke var helt på godfot med det enda. Produktet hun litt senere serverte sammen med syltetøy og god, sterk kaffe tilsa noe ganske annet, og omgitt av slik hygge gled praten lett. Hun fortalte at hun var født i Engegarda i 1919 og var enebarn. Mor hennes kom fra Nysen, og den lille familien flytta flere ganger før de kjøpte Haugs-gjelta på tvangsauksjon i 1926. I 1952 gifta Hjørdis seg med Johan Holm fra Storbekken ved Femunden (1915-1992),og etter hvert ble hun mor til tre, bestemor til seks og oldemor til en. Svært fornøyd med tilværelsen nyter hun nå gode dager i kårleiligheten med sønnen Henry i leiligheten over. Det eneste hun klager over er at tida går så fort, det er så mye å være med på. Sammen med gode venner, flere omtrent på samme alder, liker hun å være der det skjer rundt om i hele kommunen, og ikke minst i kirkene. Kveldene der det velges sanger og salmer er hun veldig glad i, og forteller at hun kvelden før ble henta av Lillian Westum til Kai Inge Trøans fine stund i Os kirke. Hjørdis har ingen problemer med å komme seg dit hun vil. Hun berømmer Ingunn Engan som ofte tilbyr skyss, og selvfølgelig Lillian. Hun bruker ellers buss og drosje når hun skal litt «på lengda». På spørsmål om hun alltid har trivdes i kirka er svaret, ja, men hun poengterer at det har stor sammenheng med folkeligheten til prestene. Hun finner knapt lovord nok om Thomas Midtsund, Anne Hilde Øigarden og sist, men ikke minst, Berit prest, som absolutt alltid har «rette ord i rette stund». Påskegudstjenestene på skihytta synes hun er høydepunktet i kirkeåret, og hun har vært til stede på samtlige. Takker Hjørdis for ei givende stund. Det er ikke daglig kost i vår tid å treffe noen som ikke har noe å klage over, som ikke har noen bebreidelser og som bare ser det gode i sine medmennesker. Å møte slike folk er en tankevekker for noen og hver i vårt «sutresamfunn». Ønsker mange gode dager for den positive, blide, vaffelstekende humørsprederen oppi Østgarda. Aud Konfirmantenes samtalegudstjeneste, 29. april Samtalegudstjenesten er en fellesgudstjeneste der konfirmantene fra alle tre menighetene i Os deltar. Direkte samtale har ikke jeg som prest pleid å legge opp til, men forskjellige framføringer av konfirmantene utgjør søndagens budskap. I år var det et opptrinn med de ti bud, der Jesus svarer den lovkyndige som spør hvilket bud som er viktigst. Det viktigste av alt er å vise kjærlighet til Gud og mennesker og seg selv, svarer Jesus. Det er større enn alle bud til sammen. Konfirmantene hadde også et opptrinn der disiplene sitter og snakker om hva Jesu viktigste budskap var, hva de måtte huske, og fortelle videre. Påske- og pinsehøytiden fikk også hver sin dramatisering. Andreas spilte piano, Kristina, også, mens Marianne sang, både alene og sammen med Danielle og ei gruppe av flere konfirmanter. Steffen framførte en sang, og noen konfirmanter leste bønner ved globen. Alle var kjempeflinke, og det ble en fin gudstjeneste, med et tankevekkende budskap fra kristen tro. Berit Alle foto: Bjørn Ligård Menighetsblad nr. 2/2012 7 Menighetsblad nr. 2/2012 8 Misjon i dagens verden Hver høsttakkefest har vi i alle menighetene her i Os «amerikansk auksjon» til Norsk Misjonsselskap, et misjonsprosjekt i Nord-Thailand, der bidragene fra oss går til å hjelpe barn og unge til skolegang og utdanning. Vi har spurt leder for NMS i Hedmark/Oppland, Arnfinn Bjørgen, om han kan fortelle litt om hva misjon er i dag, hvordan det tenkes og drives. Og han forteller dette: Vi regner med at det er en kristen kirke eller i alle fall en liten gruppe kristne i alle land i verden i dag. Derfor er den tiden over da misjonsorganisasjonene sendte ut misjonærer til et land der ingen hadde hørt om Jesus før. Når Det Norske Misjonsselskap (NMS) nå sender ut misjonærer, så vil det alltid skje i et samarbeid med en lokal kirke eller en gruppe kristne som ønsker hjelp til sin virksomhet. Oppgavene misjonærene får kan variere sterkt. Noen går inn i undervisning for å dyktiggjøre lokale menighetsledere. I Mukdahan i Nordøst-Thailand har vi i flere år drevet et kirkesenter der ungdom og menighetsledere fra menighetene i området rundt, har kunne komme for å få opplæring i kristen tro. Disse har så brakt denne kunnskapen videre til sine menigheter. I sin kontakt med naboer og folk på stedet der de bor, er det stadig noen som blir interessert i deres tro, og gjennom samtale blir de med i menigheten på stedet. Andre misjonærer går inn i et råd- givingsarbeid for diakonale prosjekter. Rettferdighet mellom mennesker er viktig i vår tro, derfor vil vi støtte utviklingsprosjekter og hjelpeprosjekter som kan bedre menneskers liv. Dette dreier seg om jordbruk, helse og utdanning. De fleste prosjektene som NMS nå har, er ledet av lokale medarbeidere fra stedets kirke. Misjonærene bidrar med rådgiving og oppfølging. Det sosiale prosjektet som Os Menighet støtter i Thailand, Immanuelhjemmet i Phibun, er et eksempel på et slikt prosjekt. NMS bidrar også med hjelp og veiledning slik at de unge kirkene kan bygge opp en god og hensiktsmessig kirkeorganisasjon. Det er viktig å etablere gode ordninger som kan hindre korrupsjon og som kan bidra til å inspirere menighetene i deres arbeid. I dagens verden er det ikke lenger slik at vi i vesten driver misjon i resten av verden. Det sendes mange misjonærer også fra Afrika, Asia og Sør-Amerika til forskjellige land rundt omkring. For tiden har vi et ektepar fra Brasil, som misjonærer i Norge. De er utsendt fra menigheter i den lutherske kirken der, og de arbeider i en internasjonal menighet i Oslo og i trosopplæringsprosjektet i Drøbak. Dagens misjonsvirksomhet er et internasjonalt fellesskap der vi kan bidra på forskjellig måte. Noen kan bidra med penger, noen med mennesker som reiser, noen med tro og bønn. Den Norske Kirkes menigheter bidrar i dette arbeid- Arnfinn Bjørgen, Misjonskonsulent i NMS i Hedmark/Oppland et gjennom Det Norske Misjonsselskap og andre misjonsorganisasjoner. På internett www.nms.no kan en lese mer om arbeidet som NMS driver. Der finnes også opplysninger om prosjektet som Os menighet støtter. Menighetsblad nr. 2/2012 Vårens familiemesser i Os og Dalsbygda kirker 9 I OS KIRKE VAR DISSE 11-ÅRINGENE MØTT FRAM: Fra venstre: Mara Joke Lilu Kähler, Martin Fremstad, Eirin Meli Narjord, David Heidtmann, Runa Myre Johaug og Kasper Ramlo. Foto: Agnes Myre 18. og 25. mars var 11-åringene og deres familier spesielt innbudt til gudstjenester med utdeling av nytestamentet Godt Nytt, som har tegninger. Det ble to fine samlinger, der også noen av 5. klassingene selv deltok med oppgaver og framføringer. Takk for innsatsen og trivelig samvær! I Dalsbygda kirke kom disse 11-åringene: Fra venstre: Håkon Eggen, Per Gunnar Westvold, Lars Kristian Akeren, Liv Maria Berg Ingsell, Jenny Elia Dalbakk, Erle Sofie Ryen, Louiza Uribe Garzia, Noemi Michelle Hammenga, Elin Grue, Mikkel Mylius Kroken og Eilen Aamo. Foto: Helge Grue Menighetsblad nr. 2/2012 10 21. mai er skille «stat – kirke» et faktum Av prost Knut Nordhaug I kirkeforliket på stortinget i 2008 ble det enstemmig bestemt at stat og kirke skulle skilles. Endelig vedtak blir gjort 21. mai og får sin virkning fra samme øyeblikk. I første omgang vil ikke dette ha stor betydning. De første merkbare konsekvensene er at det ikke lenger vil være Kongen i statsråd som utnevner biskoper og proster. Biskoper vil fra denne dagen bli utnevnt av kirkerådet og prostene av bispedømmerådet. Siden Kongen ikke lenger er kirkestyret må det opprettes en ny kirkeordning. Hvordan den skal bli er det startet en prosess på og til høsten vil det bli holdt infomøte i prostiet. Jeg håper at vi får en arbeidslinje og samme arbeidsgiver for alle kirkelige ansatte og ikke to som i dag. Når vedtaket blir gjort mandag 21. mai vil det bli gjort noen endringer i Norsk grunnlov. De er ganske store. Språket i grunnloven er noe annerledes enn vårt dagligspråk, som dere vil se. Grunnlovens § 2 endres fra «Alle Indvaanere av Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme. Forslag til ny § 2: Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne. Det interessante her er at det føres inn et helt nytt ord i grunnloven; retsstaten. Det er ikke plass til noen fordypelse her av ordet, men man må se på det som verdimessig på linje med demokrati og ikke overordnet. Videre endres § 4. Gjeldende § lyder: Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne. Forslag til ny § 4: Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion. Første del av bestemmelsen i den gamle § 4 i Grunnloven retter seg mot kongen personlig. Denne er foreslått videreført. Andre del tolkes slik at den (primært) retter seg mot Kongen i statsråd. At første del opprettholdes i § 4 er etter kongens eget ønske. Jeg vil også nevne endringene i §16: Gjeldende § lyder: Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer. Forslag til ny § 16: Alle Indvaanere af Årets vårkonsert av Dalsbygda barnekor Også i år har Dalsbygda barnekor holdt vårkonsert på Kølbua. «Alle fugler små de er» og «La oss vandre i lyset» og mange flere sanger, kristne og allmenne låter om hverandre. De ti-elleve sangerne er kjempeflinke! I vårhalvåret 2012 er det Astrid Myklebust Ryen som har vært dirigent. Ragnhild Berg styrer det praktiske med trygg hånd. Tusen takk til dere begge og til medhjelperne som deltar med bibelfortellinger. Så takk for ei vårlig og trivelig sang- og kaffestund lørdag 28. april! Berit Dette er sangerne, fra øverst i trappa: Marina, Eskil, Aksel, Kristine, Thea, Monja, Ida, Maria, Alf Sverre og Isabella. Ved pianoet sitter Astrid. Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje. For å få likebehandling mellom alle tros- og livssynssamfunn er siste linje kommet med. I denne paragrafen er det også kommet inn et helt nytt ord i grunnloven; folkekirke. I dette ligger bl.a. et ønske om at en hver i vårt land, hvor en enn bor, skal kunne betjenes av folkekirken. Begrepet «folkekirke» er interessant i seg selv og kan gi grunn for mange diskusjoner. Det er også to §§ som går ut. Det er 12 og 27 som krever at halvparten av regjeringens medlemmer skal tilhøre Den norske kirke og at det er kun medlemmene av Dnk som kan delta i behandling av kirkesaker. Dette er noe av endringene som skjer mandagen etter 17. mai. Jeg var nok en av dem som satte stor pris på gammel ordning, men ser likevel at det som nå gjøres er riktig. Vi lever i et flerkulturelt samfunn og det er ikke rett at et trossamfunn skal ha forrett frem for andre. Likevel er vi som kirke bevisst på det kall vi har. Vi ønsker å være en kirke som er tilstede for folket og deltagende i folks liv. Møte mennesker i deres behov og arbeidet for at mennesker opplever verdighet og håp gjennom evangeliet om Jesus Kristus. (Skrevet til menighetsbladet i Tynset) Menighetsblad nr.2/2012 11 Klokkene i Narbuvoll kirke som kimte «Julkvelds-songen hass Annar» I Bjørn Øyans samling Songer har sikkert mange lest dette diktet og blitt kjent med det sterke minnet Annar Narbuvoll bar med seg fra en julekveld i forlovelsestida. Han var på tur over fjellet til Hodalen og kjæresten, ett av årene rett før 1944, da han og Margrete ble viet i Hodalen kirke. Antagelig var det Esten Trøan som ringte denne julekvelden vi hører om. Han var kirketjener på den tida og bestefar til Kai Inge Trøan som er kirketjener der i dag. I dette jubileumsåret, da Narbuvoll kirke feirer 150 år, høver det godt å løfte fram Annars sterke minne om klokkene i hembygda som bar ljom og trøst inn i fjellheimen for nesten 70 år siden. Annar døde sommeren 2008, 98 år gammel, og hadde da vært enkemann i 38 år. En julkveld for lenge sea da’n Annar va ung og kvek, la’n fra seg arbes-klea. Han fyltes tå høgtidskvelds-gle’a, og livet hass va som en lek. Fra Narbuvoll hørdes ljomen. Der ringte’n no høgtid inn, ringar’n i fjellbygd-domen. Frå fjernare klokker steg ómen bak høgder i fullmåneskinn. For ho som’n va så glad ti, ho venta på’n attom fjell. Ho som’n ville ta ti, no pynta a hemmet a va ti. Og dit skulle’n fårrå i kveld. Han kan itte glømme stunda da’n satt på sin ungdoms fjell. Om’n e langt, langt unna den kvelden da’n satt der og blunda, så lev’n i minnet hass lell. I mørkningen start’n ferda, og lia gikk lett og fort. Lykka forgylle verda for den som ha trøtna og træla, når strevet og strida e gjort. En gong høre’n klokker kime, for’n Annar han vente bud, vet om en gyllen time da’n går på en månelys-strime åt ho som e brur hos sin Gud. Og motbakkan tok en time, så kvilte’n i måneskinn. Kjerk-klokker hørde’n kime der’n satt i en månelys-strime og lengta åt kjæresten sin. Viktig informasjon til festere på Os kirkegård – flytting av gravsteiner For noen år siden ble det laget nytt kirkegårdskart og satt opp fastmerker på kirkegården på Os. Tidligere var det ikke like lett å måle seg fram til korrekt plassering da nye graver skulle tas opp, noe som har resultert i at gravsteinene ikke står riktig plassert. Flere steder på kirkegården ser det «rotete» ut og mellomrommet mellom rekkene varierer mye. I år vil vi starte arbeidet med å rydde opp slik at kartet og terrenget stemmer overens. Det innebærer at mange gravsteiner må flyttes. For enkelte er det bare snakk om noen få cm, mens for andre vil det kunne dreie seg om opptil en meter. Kirketjenerne, sammen med dugnadsfolk fra menigheten, vil utføre arbeidet. Dette vil innebære at også blomsterbedene blir berørt. Vi vil gjøre det så skånsomt som mulig og håper at dere som er festere vil vise forståelse for den jobben som må gjøres. Målet er at vi alle etter hvert skal kunne glede oss over en penere og ryddigere kirkegård. Spørsmål vedrørende arbeidet på de enkelte gravene kan rettes til kirketjener Kai Inge Trøan, tlf. 952 81 396 og Odd Myrtrøen, tlf. 908 23 499. Kirkevergen Gravstell på kirkegårdene Vi minner igjen om at løse steiner ikke må plasseres rundt gravstedene da det kan føre til ødelagte gressklippere. Det samme gjelder andre løse gjenstander som blomstervaser og lysglass. Vi ber også om at det ikke plantes blomster eller andre vekster som overstiger gravminnets høyde eller går ut over plantefeltet. Ellers gjør vi oppmerksom på at dugnadsfolket på kirkegårdsdagene hvert år får beskjed om å fjerne alle visne planter på gravene, også der ingen pårørende møter opp. Slik får vi mest mulig ryddige og innbydende kirkegårder for alle som besøker dem. God sommer! Kirkevergen Takk Etter Erling Nymoens begravelse har Os menighet mottatt minnegave til kjøp av ny oppvaskmaskin i kirkestua. Hjertelig takk! Os menighetsråd Menighetsblad nr. 2/2012 12 Gudstjenester sommer/høst 2012 Med forbehold om endringer. Se annonser i Arbeidets Rett, vanligvis på fredager. 17. juni kl. 11.00: Dalsbygda kirke. Familiegudstjeneste. 7-åringer får bok. 23. juni kl.19.30: Langsanda ved Narsjøen, Narbuvoll. St.Hansgudstj. Familiekoret deltar. Salg av røkt sik m.m. Kaffe og kaker. Musikk til dans:Lars Erik, Per Magne og Arve Ca kl. 18.00: Notdraging 1. juli kl. 11.00: Os kirke. Gudstjeneste 8. juli kl. 10.00: Pilegrimsvandring fra Båttjønna på Osåsan til Os kirke. Gratis buss fra Os kirke kl. 9.15 (påmelding til kirkekontoret innen 3.07.) kl. 14.00: Kirkekaffe på kirkebakken el. i Kirkestua. kl. 15.00: Os kirke. Pilegrimsmesse v. pilegrimsprest Arne Bakken og Berit prest 15. juli kl.12.00: Oddentunet, friluftsgudstjeneste 29. juli kl.12.00: Dalsbygda, setermesse i Kjurrudalen på Gammelsetra, setra til Bente og Per Kr. Westvold. Sang av Trond Kjetil Enge? 5. aug. kl. 10.00: Pilegrimsvandring fra 1) Øversjødalsfjellet, ledet av Pilegrimsprest Arne Bakken 2) Kvilvangen, ledet av Berit prest. kl. 13.00: Narbuvoll kirke. Pilegrimsmesse. Kirkekaffe. 19. aug. kl. 19.30: Dalsbygda gamle kapell. Kveldsgudstjeneste. Kirkekaffe 25. aug. kl. 12.00: Familiekorets dag for kirkejubiléet Start: Utescena Harpen: Korsang. Deretter fam.vandring med poster til Oskirka. Enkel bevertning ute el. i kirkestua. kl. 15.00: Musikkmesse i kirka. Hjem og kirke DØPT Os 08.04 Tyri Stålem Dalsbygda 19.02 Lone Hoem-Nylend 19.02 Johannes Lysgård Høistad 19.02 Kathrine Husøy 06.04 Mari Kvangraven DØDE Dalsbygda 22.03 Lillian Lian f. 1930 Narbuvoll 04.05 Torbjørn Kvilvang f. 1929 26. aug. kl.11.00: Os kirke. Gudstjeneste med 50-årskonfirmanter. Os Blandakor 9. sept. kl. 11.00: Tufsingdal kirke. Høsttakkefest med konf.presentasjon. Kirkekaffe med amer. auksjon for menighetens misjonsprosjekt. 16. sept. kl. 11.00: Os kirke. Høsttakkefest med konfirmant presentasjon. Kirkekaffe med amer. auksjon for menighetens misjonsprosjekt. 23. sept. kl. 11.00: Dalsbygda kirke. Høsttakkefest med konf.presentasjon. Kirkekaffe med amer. auksjon for menighetens misjonsprosjekt. 29. sept. kl. 13.00: Narbuvoll kirke. Jubileumsgudstjeneste ved biskop (?), prost og sokneprest. Familiekoret synger. kl. 16.00: Os samfunnshus. Jubileumsfest. Middag. Kaffe og kaker. Sang av «Four litle birds» og Os Blandakor. Presentasjon av jubileumsberetning. Hilsningstaler. Alle velkommen! Ingen påmelding. 30. sept. kl. 11.00: Os kirke. Jubileumsgudstjeneste ved biskop (?), prost og sokneprest. Os mannskor synger. Bård Langøien på trompet. Kirkekaffe i kirka. 14. okt. kl. 11.00: Dalsbygda kirke. Familiegudstjeneste. 4-åringer får Min kirkebok. Barnekoret synger. 21 okt. kl. 11.00: Os kirke. Felles avskjedsgudstjeneste for/med Berit prest. Prost Knut Nordhaug deltar. Kirkekaffe 28. okt. kl. 19.30: Narbuvoll kirke. Allsangkveld. «Mine sanger» ved Agna Langbekkhei. Utgiver: Os kirkelige fellesråd 4 nummer i året Redaksjon: Gunn Tengesdal, Aud Grue, Arne Ingar Bækken og Berit Feste Helgestad Oppsett: Arbeidets Rett Postadresse: 2550 Os i Ø Sokneprest: Berit Feste Helgestad Kontortid: Tirsdag, onsdag, torsdag kl. 9.00-14.00 Tlf. kontor: 62 47 03 42 Mobil: 984 77 855 E-post: [email protected] Kirkeverge/daglig leder: Randi Aas Kontortid: Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag kl. 9.00-14.00 Tlf. kontor: 62 47 03 43 Mobil: 913 46 878 E-post: [email protected] Kirketjener: Kai Inge Trøan. Mobil: 952 81 396 Kirketjener: Odd Myrtrøen. Mobil: 908 23 499