HMS-reglement - WordPress.com

HMS – Boligsameiet Persaunet Ekstra 2 (PE2)
•
Info om HMS arbeidet
•
Branninstruks
•
Brannsentraler og brannmeldere
•
Elektrisk anlegg og utstyr – beboers ansvar
•
Gass og propan – beboers ansvar
•
Forebygging av lekkasjer og lekkasjeskader
•
Råd ifm legionallasmitte
Info om HMS arbeidet
I boligsameiet ønsker vi å skape et trivelig og sikkert arbeids- og bomiljø for ansatte og beboere. Vi
skal ta vare på sameiets bygninger og materiell, forhindre belastning på det ytre miljø og velge
produkter og tjenester som ikke skal kunne skade beboerne. Disse målene skal vi nå gjennom
stadige forbedringer. Både styret, ansatte og beboerne må delta aktivt i dette forbedringsarbeidet.
Hva menes med systematisk HMS arbeid?
Internkontroll innebærer at vi skal registrere, dokumentere og systematisere alt som har med HMS
å gjøre. Internkontroll forskriften samler alle forpliktelsene i HMS lovgivningen og formålet med
forskriften er i forhold til sameiet bl.a.:
· å gi god opplæring av ledende personer og samarbeidspartnere slik at det kan bli bedre
oppfølging av de krav som stilles i arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhet i boligselskapet
· å forbedre arbeidsrutinene og fremme arbeidsmiljø og sikkerhet
· å verne mot helse- og miljøskader fra produkter, lekeplassutstyr og el. anlegg
· å hindre brann og branntilløp
· å fremme vern av det ytre miljø mot forurensninger
· å sørge for bedre behandling av avfall
Hva kan du gjøre for at sameiet skal bli et tryggere og bedre sted å bo?
Oppdager du feil og mangler ved lekeplassen eller lekeplassutstyret, skader på fellesanlegg,
lekkasjer, hærverk, uforsvarlig lagring av søppel og avfall, eller andre forhold som kan medføre
skade på person eller bygninger, så ber styret dere innstendig om å melde fra om dette til styret
eller vaktmester.
Ansvar
Styret har et særskilt ansvar for at det innføres og utøves internkontroll, og at dette gjøres i
samarbeid med beboerne. Styrelederen i sameiet er pålagt hovedansvaret for gjennomføringen av
et fullt forsvarlig HMS arbeid.
Vaktmesteren plikter ikke å rette seg etter instrukser gitt av andre enn styret/styrets leder eller
den styret har bemyndiget som vaktmesterens overordnede.
Ansvarsfordeling
Hva
Brannsikring av fellesområdene
Hvem
Styret
Vedlikehold og overvåking av felles elektrisk anlegg og varmtvannsanlegg
Vaktmester
Lekeplasser og lekeplassutstyr
Styre/Beboer
Avfallshåndtering
Styret
Teknisk utstyr som heiser mv
Vaktmester
Arbeidsgiveransvaret overfor vaktmester.
Arbeidsgiver
Dugnad
Styret
Bekjempelse av skadedyr
Styret
Vedlikehold av bygningsmasse
Styret
Trapper, gangveier og trafikk
Styret
Informasjon til beboerne om beboernes ansvar
Styret
Elektriske anlegget og utstyret i leilighet til enhver tid er forsvarlig
Beboer
Brannvernutstyret i leilighet til enhver tid er inntakt.
Beboer
Branninstruks for Boligsameiet Persaunet Ekstra 2
VED BRANN RING TLF: 110
Evakuere
Evakuer så fort som mulig til avtalt samleplass. Samlingsplassen er foran
ICA på andre siden av Fernanda Nissens veg. Få med deg naboene dine.
SETT IKKE DEG SELV I FARE! BRUK TRAPPEN!
Varsle
Ring brannvesenet (tlf110), forklar hvem du er, hvor du ringer fra og hvorfor
du ringer.
Varsle Brannvernleder: Arve Sandnes (tlf 905 57 991) eller Bygningsansvarlig i din bygning
Varsle de andre i bygningen.
Slukke
Hvis du har mulighet, prøv å slukke brannen med de slukkemidler som er
tilgjengelige. Trekk deg ut av farlige situasjoner og la brannvesenet overta.
Husnummer Bygningsansvarlig
13 Svein Øverland Tlf 355 40 107
15 John Olav Midtlyng Tlf 952 80 494
17 Erika Aasen Wilhelmsen Tlf 975 96 193
-Gjør deg kjent med:
•
rømningsveier og nødutganger i egen leilighet samt fellesområder.
•
hvor slokkeutstyr er plassert i garasjeanlegget.
•
hvordan slokkeutstyret skal brukes.
-Sørg for at rømningsveier og nødutganger alltid er frie.
Nødtelefoner:
•Brann 110
•Politi 112
•Ambulanse 113
Beredskap
Brannvesen: Trondheim Brann og Redningstjeneste
Telefon: 72 54 76 00
Brannvernleder
Navn: Arve Sandnes
Adresse: Kyaveien 17 7045 Trondheim
Mobil: 905 57 991
Forsikring
Forsikringsselskap bygning: OBOS Forsikring AS
Polisenr.: 100 001 939
Telefonnr.: 22 86 59 30
Telefaks: 22 86 82 30
Det det er valgt ut bygningsansvarlig for hvert enkelt hus. Bygninsgansvarlig peker
selv ut nødvendige vararepresentanter, slik at forhold vedrørende
brannsikkerhet til enhver tid blir ivaretatt. Vararepresentanter skal meldes til
brannveransvarlig.
Rutiner
Kontroll av Ansvarlig Intervall
Rømningsveier Bygninsgsansvarlig 1 måned
Automatisk Branndører Brannvernansvarlig 1 år
Husbrannslanger Brannvernansvarlig 1 år
Håndslukkere Leilighetseiere 1 år
Røykvarslere Leilighetseiere 1 år
Plassering av utstyr
Brannslanger
Brannslanger er plasser ved inngangs/
utgangsdører til parkeringskjelleren.
Tavle for undertrykksalarm sprinkleranlegg
Tavlen er plassert i teknisk rom i Persaunet ekstra 1.
Tavle for branndør i kjeller
Tavlen for branndør kjeller er plassert ved dørens ende.
Heisstopper
Nøkkel for avstengning av heis finnes i liten låsbar boks ved heisdøren i første
etasje.
Samlingsplass
Persaunet Ekstra II sin samlingsplass er foran ICA.
Instruks for brannvernansvarlig
1. Brannvernansvarlig skal kjenne til alle godkjente rømningsveier fra
byggene.
2. Brannvernansvarlig skal kjenne til plassering av håndslukkeutstyr, og
skal i en brannsituasjon organisere forsøk på slokking dersom dette er
mulig.
3. Brannvernansvarlig skal kjenne branninstruksen, og vite om avtalt
Møteplass utenfor byggene i en brannsituasjon.
4. Brannvernansvarlig har ansvaret for å informere beboerne om
gjeldende instrukser, rømningsveier og plassering og bruk av
slukkerutstyr.
5. Brannvernansvarlig skal sørge for at kontrollrutiner gjennomføres.
6. Brannvernansvarlig skal fremskaffe en liste over alle beboere ved en
brann.
Instruks for bygningsansvarlig
1. Bygningssansvarlig skal kjenne til alle godkjente rømningsveier fra
byggene.
2. Bygningssansvarlig skal kjenne til plassering av håndslukkeutstyr, og
skal i en brannsituasjon organisere forsøk på slokking dersom dette er
mulig.
3. Bygningssansvarlig skal kjenne branninstruksen, og vite om avtalt
møteplass utenfor byggene i en brannsituasjon.
4. Bygningsansvarlig har ansvar for at rømningsveier er fri for hinder, og
fullt brukbare til enhver tid.
Branninstruks for beboere
1. Den enkelte beboer plikter å gjøre seg kjent med rømningsveier.
2. Skal gjøre seg kjent med plassering og bruk av slukkerutstyr, både på
fellesareal og i egen leilighet.
3. Ikke å tildekke, skjule eller på annen måte gjøre slukker utsyr utilgjengelig.
4. Ikke å holde branndører åpne.
5. Holde rømningsveier fri.
6. Melde fra dersom man oppdager forhold som kan redusere brannsikkerheten
BRANNINSTRUKSEN for PE2 er opphengt i postkasserommet samt at den ligger på en egen link på
hjemmesiden vår.
Alle sameiere/beboere må settes seg inn i den informasjonen som er heng opp.
Styret PE2, november 2011
Elektrisk anlegg og utstyr - beboers ansvar
Boligsameiet er ansvarlig for at det elektriske anlegget og utstyret i fellesarealet til enhver tid
er i orden. I forhold til anlegg og utstyr i den enkelte boenhet er det styrets plikt å gjøre eier
av den enkelte leilighet oppmerksom på det ansvar som den enkelte har etter lov og forskrift.
Elektriske anlegg og utstyr
Rundt 40 % av alle husbranner skyldes feil og mangler ved det elektriske anlegget eller
utstyret. Herunder også feil bruk av anlegget og utstyret. Derfor må vi ha en særlig
oppmerksomhet mot alt som har med det elektriske å gjøre.
Sameiere/leietakere må selv sørge for at det innenfor leiligheten (fra sikringsskap, inklusive
sikringer og sikringselementer) blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold. Det elektriske
anlegget i leiligheten skal til enhver tid tilfredsstille gjeldende sikkerhetskrav. Sameiet har
utarbeidet en sjekkliste som beboerne kan bruke for sin årlige kontroll. Feil og mangler må
rettes snarest, og det er sameieren/leietaker som må dekke kostnadene ved reparasjon og
vedlikehold.
Som hovedregel vil det være krav om at autorisert installatør utbedrer feilene. Alle
installatører plikter å skrive ut en samsvarserklæring etter utført arbeid, der de bevitner at
arbeidet er utført i samsvar med gjeldende regler. Styret anbefaler beboerne og ikke å betale
regningen før samsvarserklæring er mottatt. Samsvarserklæringen er viktig dokumentasjon
ved seinere forsikringsoppgjør, ved salg og i andre tilfeller.
Beboernes egenkontroll, sjekkliste for elektriske anlegg i boenhetene, ligger ved dette
informasjonsskrivet.
Sjekkliste for egenkontroll av det elektriske anlegget i leiligheten
Sjekkpunkter
o Er låsen på sikringsskapet i orden og nøkkelen på plass?
Sørg for at uvedkommende ting ikke oppbevares i skapet, og at kurser/brytere er merket og lett
å lokalisere.
o Trekker du ut støpselet på forbruksapparatene dine etter bruk?
Eks. kaffetrakter, brødrister, hår føner etc.
o Skrur du av TV-apparatet med av/på knappen hver kveld?
Det oppstår ofte feil i slike apparater pga svikt i loddinger/kretskort, som kan føre til brann.
Antenne/strømledninger bør dras ut når du reiser på ferie (pga tordenvær).
o Elektriske ledningsopplegg bør etterses med jevne mellomrom. Gjør du det?
Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmegang), slitte brytere og stikkontakter (slappe
"fjærer"), tørre og sprø ledninger, og om ledningene til forbruksapparatene er i orden.
Ved feil på den faste installasjonen, kontakt autorisert elektroinstallatør.
o Er noen av dine panelovner/gjennomstrømnings ovner tildekket?
Dette er en av de største årsakene til brann. Sjekk dette jevnlig. Fjern alt som tildekker ovnene.
Tørk ALDRI klær på ovnen.
o Har det hendt at du har glemt å slå av platen på komfyren?
Det finnes utstyr (komfyrvakt) på markedet for å koble ut komfyren hvis du skulle glemme det
Spesielle faregrupper er gressenkemenn, småbarnsfamilier og mennesker som er distré/glemske.
(Distré/glemske kan ha krav på å få dekket utgiftene til komfyrvakt. Ta kontakt med
Hjemmehjelpstjenesten i Kommunen eller bydelen for å få en vurdering.)
o Bruker du vifteovner som permanent varmekilde?
En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. Når den brukes, skal den stå stødig og må ikke
plasseres for nær brennbare ting. Filteret må renses regelmessig for støv.
o Bruker du sterkere lyspærer i lampen enn det den er beregnet for?
Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lyspære kan ha en overflate temperatur på over 200o C!
o Bruker du skjøteledning til annet enn lamper? (F.eks. varmeovner)
Dette bør du ikke gjøre. Skjøteledninger tåler i de fleste tilfeller mindre strøm enn kablene i den
faste installasjonen. En skjøteledning skal kun brukes i de rom de er tilkoblet i og er å betrakte
som midlertidig installasjon. Bruker du skjøteledning som "fast installasjon" kontakt
autorisert elektroinstallatør for å få montert flere faste stikkontakter.
o Renser du jevnlig lo-filteret i tørketrommelen din?
Filteret bør renses ofte, helst etter hver gang den brukes. Tett filter kan forårsake brann i
tørketrommelen. Dette gjelder også filteret i kjøkkenventilatoren.
Ja
Nei
Brannvern og brannvernutstyr - beboers ansvar
Her finner du info om beboers ansvar for brannvern og brannvernutstyr
Brannvern og brannvernutstyr
I sameiet skal det være installert følgende typer utstyr:
•
•
•
Håndslukkeapparat i hver leilighet
Godkjent røykvarsler/e i hver leilighet. (Flere varslere anbefales.)
Håndslukkeapparat i garasjen
Røykvarsler
Røykvarsleren skal monteres slik at den høres tydelig på soverom når døren er lukket. For
større boliger og boliger over flere etasjer anbefales det at man monterer flere røykvarslere og
at disse sammenkobles. Beboer har ansvar for vedlikehold og overvåking av egne
røykvarslere. Vedlikehold er bl.a. testing av at batteriet og sjekke at varsleren ellers virker
tilfredsstillende.
Sameiet sørger for utskiftninger av røykvarslere som er eldre enn 10 år på fellesområder.
Sameier må selv skifte egne røykvarslere.
Brannslukkingsutstyr
Alle boenheter skal ha manuelt slukkingsutstyr som kan benyttes i alle rom tilgjengelig.
Det er beboer som har ansvar for vedlikeholdet og kontrollen av brannslukkingsutstyret i egen
boenhet.
Med vedlikehold menes blant annet:
Foreta kontroll av pulverapparatet minst én gang i året, se at manometernålen står på grønt.
Vend på apparatet minst én gang i året, slik at pulveret ikke klumper seg. Sjekk at splinten er
på plass, pass på at apparatet blir etterfylt etter bruk.
Der man har husbrannslange må følgende sjekkes årlig: at det er tilfredsstillende trykk i
slangen, at den er lang nok til å nå alle rommene, at den ikke lekker og kranen ikke er
vanskelig å åpne.
Ta kontakt med vaktmester/styret hvis det er oppdaget feil eller mangler på brannvernutstyret
i fellesområder.
Rømningsveier
Rømningsveiene skal til enhver tid være ryddige og fri for hindringer. Hver boenhet
skal ha tilgang til to uavhengige rømningsveier. Brukerne har ansvar for å holde
rømningsveiene ryddige, og ikke hindre framkommelighet for brannvesenet eller andre
redningsbiler.
Branninstruks:
Branninstruksen henger på oppslagstavlene i oppgangene, samt på hjemmesiden vår
www.persaunetekstra2.no
Trondheim, november 2011
Styret PE2
Gass og propan - beboers ansvar
Ved bruk av gass og propan er det viktig at en benytter godkjente og sakkyndige leverandører
og installatører, og bruker utstyret etter de anvisninger som disse gir.
Gass og propan
Propan:
Lovlig lagring av propan i leilighet eller bolig er maksimalt 2 x 11 kg. flasker.
Flaskene skal ikke lagres i kjeller, på loft eller i garasjeanlegg.
I friluft, på terrasse eller veranda, er akseptable lagringssteder.
I bolig kan følgende mengder brannfarlig vare oppbevares uten melding til brannsjefen:
55 liter brannfarlig gass (propan) (Husk at beholdere ofte er oppgitt i kg og ikke i liter)
5 liter A- væske (bensin, teknisk sprit)
50 liter B- væske (parafin, white spirit)
200 liter C- væske (diesel, fyringsolje)
Oppbevaring av mengder utover dette skal meldes/søkes til brannsjefen
Beholdere:
Det er viktig at beholdere er tette og tydelig merket. Oppbevaring bør skje i rom med god utlufting.
Brannfarlig vare må ikke oppbevares i rom, eller på sted som benyttes som rømningsvei under brann
slik som korridorer og trapper.
Brudd på reglene og uforsiktighet i håndteringen av bensin eller gass kan få dramatiske følger.
Ved lekkasjer kan selv små gnister fra en lysbryter eller åpen ild forårsake brann
eller eksplosjon.
Gassvettreglene
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har sammen med gasselskapene utarbeidet
grunnleggende regler for bruk av gass:
1.
Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at
propan i gassform er tyngre enn luft.
2.
Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller
sterk solvarme.
3.
Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og
kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist.
4.
Finn eventuelle lekkasje snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og
rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet.
5.
Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største
lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer.
6.
Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen
når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær.
7.
Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det
oppstår brann.
8.
Hold alltid apparat og beholder i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller
defekter som oppstår. La propanforhandleren foreta kontroll og eventuell overhaling av
apparat og anlegg med jevne mellomrom.
9.
Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparat og anlegg tas i bruk. Spør
forhandleren dersom det er noe du er i tvil om.
Forebygging av lekkasjer og lekkasjeskader
Fra rør og kraner:
1. Kontroller at du har stoppekraner i leiligheten som holder tett og som du kan bruke. Hvis
stoppekranene er dårlige, kontakt vaktmesteren for utbedring/utskifting.
2. Sett deg inn i hvor stoppekranen til blokken er, og hvordan denne skal brukes. Kontakt
vaktmester så han kan vise deg, hvis nødvendig.
3. Ved akutt lekkasje stenges straks egen stoppekran. Om nødvendig tilkalles vaktmester
eller rørleggervakt for å stenge utvendig stoppekran til blokken. I nødsfall må du være i
stand til å gjøre det selv. Alle beboere i blokken må i så fall straks underrettes om
stengingen.
4. Rørlegger tilkalles for umiddelbar avhjelping av lekkasjen og gjenåpning av stoppekraner.
ORAS vakttelefon. 976 52 900.
5. Følgeskader av (plutselig og uforskyldt oppstått) vannlekkasje er forsikringssak, og i
samråd med styret underrettes Sameiets forsikringsselskap. Forsikringsselskapet skal
inspisere følgeskader og vurdere årsak og forsikringsansvar. Dette gjelder
bygningsmessige skader. Skader på inventar meldes og dekkes under beboers egen
innboforsikring.
Utbedring av bygningsmessige skader skjer enten ved at forsikringsselskapet rekvirerer
håndverker, eller ved at beboer og vaktmester gjør dette i samråd. Hvis seksjonen leies ut,
underrettes seksjonseier av Sameiet, men Sameiet forholder seg til beboer mht den
praktiske gjennomføring av utbedringsarbeidene.
Sameiets egenandel er for tiden kr. 6.000,- Sameiet kan kreve refusjon for egenandelen
hos seksjonseier hvis skaden skyldes feil eller mangler som seksjonseier burde ha rettet
opp eller tiltak som seksjonseier burde ha iverksatt for å begrense skadens omfang.
Følgeskader som forsikringsselskapet ikke vil dekke, for eksempel pga. feilkonstruksjon
eller forsømmelse og som er beboers/seksjonseiers ansvar, må dekkes av seksjonseier. Er
ansvaret Sameiets, dekker Sameiet skadeutbedringen.
Det er viktig når lekkasje og fuktskade har oppstått, snarest mulig å åpne opp skadede
steder for uttørking. Alle fuktskadede deler skal være helt tørket ut eller skiftet ut etter
reparasjon.
6. Utbedring av rør opplegg og armatur, skifte av pakninger etc. er ikke forsikringssak.
Ansvarsdelingen er her i grove trekk at installasjoner innenfor leilighetens stoppekran er
seksjonseiers ansvar, mens installasjoner foran leilighetens stoppekran er Sameiets ansvar.
7. Når beboer observerer mulig behov for utbedringer, for eksempel ved kraftig tilbakeslag i
rør eller risting i rør, eller i form av utette pakninger og rørforbindelser, eller sterkt
anløpne rør, underrettes vaktmesteren om dette. Vaktmesteren vurderer enten selv, eller
ved hjelp av rørlegger, årsaksforholdet og utbedringsbehovet.
Når utbedring krever tiltak innenfor leilighetens stoppekran (for eksempel skifte av
armatur eller pakning) må seksjonseier besørge slik utbedring foretatt, eller vaktmester
besørger utbedring på eiers regning. (Det skal brukes autorisert personell)
Når utbedring krever tiltak foran leilighetens stoppekran, må Sameiet bære kostnadene,
herunder kostnader forbundet med inngrep i leilighetens gulv eller vegger. Slike arbeider
er det Sameiets ansvar å få utført i samråd med eier av berørt leilighet. Dette gjelder
likevel bare ved akutt utbedringsbehov, eller om Sameiet skulle vedta en omfattende felles
utbedring.
Ved renovering av eget bad forutsettes seksjonseier selv å stå som byggherre og bære alle
kostnader uansett omfanget av renoveringen. Se husordensreglene punkt 2.2. (Styret
varsles, våtromsnormen skal følges, autorisert personell brukes)
Fra balkonger og tak:
8. Følgeskader fra tak - lekkasjer er ikke forsikringssak, men må enten dekkes under
leverandørens garanti eller av Sameiet selv. Lekkasjer eller skader som oppdages, meldes
straks til vaktmesteren. Meld også fra til vaktmesteren dersom du observerer at det kastes
glass, metallgjenstander ol. på taket, som kan forårsake mekanisk skade på takbelegget.
Vaktmesteren har ansvaret for å iverksette nødvendige tiltak, og følgeskader hos
seksjonseier skal takseres og utbedres uten unødig opphold.
9. Overvannsskader fra balkonger skyldes vanligvis enten feilkonstruksjon av balkonggulv
eller at avløp fra balkong ikke holdes åpne. Dersom seksjonseier / beboer har ansvaret for
disse skadene, vil seksjonseier måtte bære ansvaret for følgeskader. Slike overvannskader
vil normalt ikke kunne dekkes under forsikringen, og må dekkes enten av vedkommende
seksjonseier eller av Sameiet.
Eventuell tvist:
10. Ved eventuell tvist om kostnadsfordeling, ansvar etc. er ikke ovenstående veiledning
avgjørende. Slik tvist løses i henhold til forsikringsvilkår og gjeldende rettslige regulering
samt Sameiets vedtekter og husordensregler.
Trondheim, November 2011
Råd ifm legionallasmitte
Fortstettelse Råd ifm legionallasmitte
Boligsameiet Persaunet Ekstra 2 – HMS Instruks
Oppdatert utgave datert.. 30/11/. 2011.
HMS Ansvarlig PE2