docNorsk kompetanseplan for fagområdet akutt
download 
Report Transcription
Norsk kompetanseplan for fagområdet akutt
Norsk kompetanseplan for fagområdet akutt- og mottaksmedisin Utarbeidet av Norsk selskap for akuttmedisin Oktober 2012 Versjon 3 Arbeidsgruppe: Lars Petter Bjørnsen Oddvar Uleberg Jostein Dale Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 1 1 Innholdsfortegnelse 1 INNHOLDSFORTEGNELSE ...............................................................................................................................2 2 INNLEDNING .........................................................................................................................................................4 3 BAKGRUNN ...........................................................................................................................................................4 4 DEFINISJONER .....................................................................................................................................................5 5 BESKRIVELSE AV FAGOMRÅDET AKUTT- OG MOTTAKSMEDISIN ..................................................7 6 GENERELT OM KOMPETANSEPLANEN INNEN AKUTT- OG MOTTAKSMEDISIN ..........................7 7 UTDANNINGSPROGRAM ...................................................................................................................................8 8 PRAKTISK DEL ....................................................................................................................................................8 9 FERDIGHETSTRENING ......................................................................................................................................8 10 TEORETISK KUNNSKAP..................................................................................................................................9 11 EVALUERING .....................................................................................................................................................9 12 REVURDERING ..................................................................................................................................................9 13 MÅLBESKRIVELSE FOR FAGOMRÅDET AKUTTMEDISIN ..................................................................9 13.1 OMFANG ..........................................................................................................................................................9 13.2 GENERELL KUNNSKAP .....................................................................................................................................9 13.2.1 Overordnede mål .....................................................................................................................................9 13.3 PROBLEMORIENTERT/SYMPTOMBASERT MÅLBESKRIVELSE ...........................................................................10 13.3.1 Akutt abdomen/magesmerter .................................................................................................................10 13.3.2 Endret mental status og bevissthet ........................................................................................................12 13.3.3 Ryggsmerter...........................................................................................................................................13 13.3.4 Ikke-traumatisk blødning .......................................................................................................................14 13.3.5 Hjertestans.............................................................................................................................................15 13.3.6 Brystsmerter ..........................................................................................................................................15 13.3.7 Gråtende spedbarn ................................................................................................................................16 13.3.8 Diaré ......................................................................................................................................................16 13.3.9 Dyspné ...................................................................................................................................................17 13.3.10 Feber ...................................................................................................................................................18 13.3.11 Hodepine hos voksne og barn .............................................................................................................20 13.3.12 Ikterus ..................................................................................................................................................21 13.3.13 Smerter i ekstremitetene ......................................................................................................................22 13.3.14 Palpitasjoner/hjertebank .....................................................................................................................22 13.3.15 Kramper hos voksne og barn...............................................................................................................23 13.3.16 Sjokk hos voksne og barn ....................................................................................................................23 13.3.17 Hudmanifestasjoner.............................................................................................................................24 13.3.18 Synkope ................................................................................................................................................24 13.3.19 Vertigo og svimmelhet .........................................................................................................................25 13.3.20 Kvalme og oppkast ..............................................................................................................................26 13.4 SYSTEMBASERT KUNNSKAP ...........................................................................................................................27 13.4.1 Akutte abdominale og gastrointestinale tilstander ................................................................................27 13.4.2 Akutte kardiovaskulære tilstander hos voksne og barn .........................................................................28 13.4.3 Dermatologiske tilstander .....................................................................................................................29 13.4.4 Akutt endokrinologi og metabolske tilstander .......................................................................................30 13.4.5 Væske- og elektrolyttforstyrrelser .........................................................................................................30 Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 2 13.4.6 Øre-, nese- og halssykdommer ..............................................................................................................30 13.4.7 Akutt gynekologi og obstetrikk ..............................................................................................................31 13.4.8 Akutt hematologi og onkologi hos voksne og barn ................................................................................31 13.4.9 Akutte immunologiske tilstander hos voksne og barn ...........................................................................32 13.4.10 Akutt geriatri .......................................................................................................................................32 13.4.11 Infeksjoner ...........................................................................................................................................32 13.4.12 Muskel-skjelett tilstander ....................................................................................................................33 13.4.13 Akutt nevrologi ....................................................................................................................................33 13.4.14 Akutte øyetilstander .............................................................................................................................34 13.4.15 Akutte lunge/nedre luftveistilstander ...................................................................................................35 13.4.16 Akutt psykiatri......................................................................................................................................36 13.4.17 Akutte tilstander i nyre og urinveier....................................................................................................37 13.4.18 Traumer hos barn og voksne ...............................................................................................................37 13.5 ULIKE AKUTTMEDISINSKE UTFORDRINGER ....................................................................................................37 14 KLINISKE FERDIGHETER ............................................................................................................................38 14.1 14.2 14.3 14.4 14.5 14.6 14.7 14.8 14.9 14.10 14.11 14.12 14.13 PASIENTFLYT OG LOGISTIKK ..........................................................................................................................38 LUFTVEISHÅNDTERING ..................................................................................................................................39 ANESTESI .......................................................................................................................................................39 TRANSFUSJONER ............................................................................................................................................39 DIAGNOSTISKE PROSEDYRER .........................................................................................................................39 GENITALIA OG URINVEIER .............................................................................................................................40 HODE OG NAKKE ............................................................................................................................................40 HEMODYNAMISKE TEKNIKKER ......................................................................................................................40 OBSTETRIKK ..................................................................................................................................................40 ANDRE TEKNIKKER ......................................................................................................................................40 RESUSCITERING ...........................................................................................................................................41 SKJELETTPROSEDYRER ................................................................................................................................41 EKSPONERING OG SMITTE ............................................................................................................................41 15 REFERANSER ...................................................................................................................................................42 Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 3 2 Innledning Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) har utarbeidet denne kompetanseplanen innen fagområdet akutt- og mottaksmedisin. Målet for utarbeidelsen er å definere omfanget av akutt- og mottaksmedisin samt sørge for en enhetlig plan for kunnskapsbehovet innen det akuttmedisinske fagområdet i Norge. Kompetanseplanen bygger på tilsvarende målbeskrivelser utarbeidet av Svensk Förening för Akutsjukvård (SWESEM) (1), Dansk Medisinsk Selskab (2), European Society for Emergency Medicine (3) og ”The Model of the Clinical Practice of Emergency Medicine” (EM Model) fra USA (4). Kompetanseplanen er utarbeidet som målbeskrivelse for fagområdet akutt- og mottaksmedisin, men kan også tjene som en veiledning for leger som ønsker å videreutvikle seg innen dette fagfeltet. I tillegg vil kompetanseplanen gjøre det lettere å utarbeide kurs og utdanning innen akutt- og mottaksmedisin. Innholdet vil være relevant for alle leger som er involvert i utredning, diagnostikk og behandling av akutt syke eller skadde pasienter. Fagområdet omfatter prehospital behandling, legevakt og mottaksmedisin, og vil derfor kunne legge grunnlaget for en felles forståelse av omfanget av akutt- og mottaksmedisinen. 3 Bakgrunn Samfunnsøkonomiske og demografiske utfordringer tvinger fram en mer effektiv drift av akuttmottakene i Norge. De akutte innleggelsene utgjør opp mot 60-70 % av alle innleggelser og domineres av indremedisinske lidelser (5), (6). De aller fleste pasienter innlegges via akuttmottaket, og sett under ett har det vært en økning i antall akuttinnleggelser i Norge på rundt 3-5 % de senere år (7). Det er spådd en økning i antall eldre pasienter og store sykdomsgrupper som dominerer i høy alder vil øke sin utbredelse med 40-60 % fram mot 2030 (8). De fleste pasientene presenterer med uspesifikke symptomer hvor vurdering av alvorlighetsgrad krever bred legefaglig kompetanse. Samtidig vet man at symptomatologien varierer i de ulike aldersgruppene. Helsetilsynet fant etter et tilsyn i 2007 at mange pasienter opplever uforsvarlig behandling og lange ventetider ved norske akuttmottak (9). Dette skyldes dels den måten norske akuttmottak er organisert på, men vel så mye på grunn av manglende breddekompetanse innen akutt- og mottaksmedisin. Arbeidet i akuttmottaket blir ofte utført av yngre leger uten nødvendig opplæring, veiledning eller beslutningsstøtte fra leger med bred akuttmedisinsk kompetanse. Norsk Akkreditering har i samarbeid med Helse Sør-Øst utarbeidet en standard for akuttmottak basert på ISO-sertifisering, men denne beskriver i liten grad den nødvendige medisinskfaglige kompetansen (10). Nasjonal helse- og omsorgsplan (11) gir retningslinjene for hvordan regjeringen ønsker å sikre effektiv, samfunnsøkonomisk og adekvat pasientbehandling. Ut fra et akutt- og mottaksmedisinsk perspektiv vil det si at den akutt syke pasienten vil bli mer effektivt diagnostisert og behandlet i akuttmottaket, samt raskt få koordinert videre oppfølging og utredning. Det er krav om at spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer i det norske helsevesen og akuttmottakene står overfor en betydelig utfordring. Ikke nok med at akuttmottakene må forbedres etter kritikk fra helsetilsynet (9), men de må også ta høyde for økt pasientvolum i årene som kommer. Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 4 Helsedirektoratet har startet utredningen av muligheten for et kompetanseområde i akuttmedisin for leger (11). Samtidig foretar Helsedirektoratet en gjennomgang av spesialitetsstrukturen med tanke på fremtidens legefaglige behov. Legeforeningen ønsker også å se på denne utviklingen. På regionalt og lokalt nivå er det også iverksatt en rekke tiltak og prosesser for å bedre den legefaglige kompetansen og tilgjengeligheten, men det er foreløpig ikke etablert noen gode modeller for dette. Denne kompetanseplanen er ment å gi en oversikt over den basiskunnskapen som er nødvendig for å kunne jobbe som lege innen akutt- og mottaksmedisin. En slik kompetanseplan er også avgjørende for å utvikle et rammeverk som sikrer enhetlig og strukturert utdanning. Fagområdet akutt- og mottaksmedisin vil være inngangen til nødvendig etablering av fagmiljøer lokalt og på tvers av landets akuttmottak samt legevakter. Dette vil kunne oppfylle kravet om faglig utvikling, kvalitetsutvikling, utdannelse og forskning. Det stort fokus på etablering av standardiserte pasientforløp hvor akuttmottaket er en viktig bidragsyter. Fagområdet akutt- og mottaksmedisin vil være avgjørende for et adekvat samarbeid med sykehusets øvrige avdelinger ved optimalisering av standardiserte pasientforløp. Et tydelig fagmiljø vil fremme samarbeid og koordinering mellom behandlingsnivåer i det hyperspesialiserte helsevesen. Dette er et viktig kvalitetsløft i håndteringen av akuttmottakets uselekterte og udiffensierte pasienter med utfordende symptomatologi. 4 Definisjoner Begrep Forklaring Akutt Synonymt med kritisk, plutselig, voldsom, brå. Akuttbegrepet peker i første rekke på en plutselig, oftest uventet oppstått tilstand, men sier ingenting om hvor alvorlig tilstanden er. Akutt inngår også som egen hastegrad i henhold til Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Den medisinske bruken av begrepet "akutt" korresponderer med den rettslige fortolkningen av "øyeblikkelig hjelp": Hjelpen skal være "påtrengende nødvendig", relatert til "fare for liv", eller "fare for alvorlig forverring av helsetilstanden". Begrepene "akutt" og "øyeblikkelig-hjelp" er lite entydige og brukes om hverandre (12). I dette prosjektet foretrekker vi å bruke ”akutt” fremfor ”øyeblikkelig-hjelp”. Akuttberedskap Helsevesenets organisering av menneskelige og materielle ressurser for å imøtekomme befolkningens akutte behov for helsehjelp (13). Akuttkjeden / Akuttmedisinsk kjede Består av prehospitale tjenester, dvs. medisinsk nødmeldetjeneste (legevaktsentral og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), legevakt, ambulansetjeneste (bil-, båt-, luftambulanse), og mottak i sykehus (12), (14). I denne sammenhengen har vi utvidet begrepet til også å omfatte fastlegeordningen, da mange Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 5 Begrep Forklaring henvendelser om akutt helsehjelp kommer fra fastleger. Akuttmottak En avdeling eller enhet i sykehus med akuttberedskap, for mottak, diagnostikk og behandling av pasient med akutt oppstått sykdom og akutt forverring av eksisterende sykdom eller skade (15) Legevakt Alle kommuner er pålagt å ha en legevaktordning som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta den oppfølgingen som anses nødvendig. Flere kommuner kan samarbeide om legevaktordningen. Det meste av legevaktarbeidet skjer utenom ordinær arbeidstid. I ordinær arbeidstid ivaretas det meste av øyeblikkelig hjelp av fastlegene. Noen kommuner har også organisert en egen stasjonær legevakt på dagtid. Akuttlege/Mottakslege Lege med erfaring innen akuttmedisinakutt- og mottaksmedisin i henhold til kompetanseplanen som jobber med diagnostikk og behandling av akutt syke og skadde pasienter. Mottaksmedisin Medisinsk og kirurgisk virke i akuttmottak. All vurdering, prioritering, diagnostisering og behandling av pasienter som ankommer et akuttmottak. Mottaksprosessen Fra Akuttmottaket får første melding om pasienten, til tilstrekkelig diagnostikk og behandling er gjennomført eller igangsatt, og til det er sikret at riktig behandlingstilbud i sykehus eller poliklinikk ivaretar den videre helsehjelp. Hensikten med mottaksprosessen er å diagnostisere og behandle eller igangsette behandling av en pasient som ankommer Akuttmottaket, og ved behov sikre videre helsehjelp i eller utenfor sykehuset. Standardisert pasientforløp Et standardisert pasientforløp er en dokumentert beskrivelse av et planlagt forløp for en definert pasientgruppe i en gitt tidsperiode. Forløpet skal for å møte pasientens behov være forankret i faglig evidens og gi effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater (13). Triage Metode for systematisk hastegradsvurdering av pasienter prehospitalt eller ved ankomst til Akuttmottaket (13). Mange triage-systemer finnes, og man har ikke kommet fram til en nasjonal standard. Triage er ikke ment som et diagnoseverktøy eller erstatning av medisinsk undersøkelse og vurdering. Triage kan heller ikke fungere som et system for å avvise pasienter (16). Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 6 5 Beskrivelse av fagområdet akutt- og mottaksmedisin Akuttmedisin defineres i Akuttforskriften av Helse- og omsorgsdepartementet som kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, herunder akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse (17). Dette samsvarer godt med hvordan akuttmedisin defineres internasjonalt (18). Akuttmedisin bygger på det grunnleggende prinsipp at en hurtig initial diagnostikk og behandling forbedrer pasientens prognose. Det er en utfordring at akuttmedisin i første rekke blitt oppfattet som “blålysmedisin” i Norge (19). Anestesiologer har primært vært involvert i håndtering av alvorlig syke og skadde, men studier viser at bare rundt 3 % av pasienten trenger akutt tilsyn eller intervensjoner av anestesi i akuttmottaket (20). Disse pasientene får i utgangspunktet god utredning og behandling, da de utløser dedikerte ressurser eller standardisert pasientforløp (f.eks. traumeteam, medisinsk mottaksteam, STEMI, slagalarm, osv.). Det er derimot de resterende 97 % med uspesifikke symptomer og utfordrende klinisk bilde som har behov for økt legefaglig kompetanse og tilgjengelighet i akuttmottakene. Det er viktig å poengtere at akuttmedisin er mer omfattende enn denne tradisjonelle oppfatningen (21). International Federation of Emergency Medicine (IFEM) definerer akuttmedisin på følgende måte (18): ”Akuttmedisin er et fagområde som omhandler kunnskap og ferdigheter nødvendig for forebygging, diagnostisering og håndtering av akutte sykdommer og skader. Akuttmedisin omfatter somatiske og psykiske akutte tilstander som kan affisere alle mennesker.” NORSEM har valg å benytte begrepet akutt- og mottaksmedisin for å dekke det store faglige omfanget i Norge. Fagområdet akutt- og mottaksmedisin har følgende hovedfunksjoner: 1. Gi akutt, livreddende basisbehandling og stabilisering av alle typer akutte pasienter, inkludert sikring av ABC. 2. Tilby alle pasienter i akuttmottaket en hurtig og effektiv diagnostikk, som muliggjør iverksettelse av relevante behandlingstiltak i henhold til internasjonale retningslinjer og innen anbefalte tidsrammer. 3. Effektiv hastegradsbestemmelse (triage) av pasienter og hvis indisert, raskt kunne overflytte dem til spesialavdeling eller innhente adekvat spesialisthjelp. 4. Koordinere og prioritere ressurser og innsats i akuttmottaket / akuttkjeden, inkludert effektiv logistikk og pasientflyt. 5. Observere og ferdigbehandle egnede pasientkategorier innenfor de gitte rammene i akuttmottaket. 6 Generelt om kompetanseplanen innen akutt- og mottaksmedisin Kompetanseplanen er organisert med en symptombasert og en systembasert liste etter inspirasjon fra Sverige og Danmark. Akuttmedisinsk tankegang er fokusert og symptomorientert tilnærming, slik at symptomdelen kommer først. Listen er ikke uttømmende, men forsøker å gi en oversikt over akutt- og mottaksmedisinens brede spektrum av symptomer og tilstander. Organiseringen av Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 7 kompetanseplanen vil fortløpende bli evaluert for å oppnå den mest hensiktsmessige inndelingen for norske forhold. 7 Utdanningsprogram Norsk selskap for akuttmedisin ønsker at det utarbeides et enhetlig rammeverk med utdanningsprogram for leger hvor kompetanseplanen ligger til grunn. Det er naturlig å se på utviklingen innen akutt- og mottaksmedisin i nordiske landene. Sverige og Finland har nå etablert akuttmedisin som en basisspesialitet, mens Danmark har utviklet et fagområde/kompetanseområde som bygger på en basisspesialitet. Det er store utfordringer ved å ha et kompetanseområde og Danmark ønsker også å utvikle en egen spesialitet. Initialt vil det i Norge være hensiktsmessig å benytte en tilsvarende modell som man har utviklet i Danmark (2). Utdannelsen til mottakslege vil etter endt basisspesialistutdannelse vare i 2 år, men det er mulighet for variasjoner i forhold til den enkelte leges forhåndskunnskaper. NORSEM vil parallelt med utviklingen av et kompetanseområde kontinuerlig jobbe for videreutvikling av kompetanse- og utdanningsplanen med tanke på opprettelse av akutt- og mottaksmedisin som en egen spesialitet. 8 Praktisk del Mottakslegen vil primært arbeide i akuttmottaket, men kompetanseplanen dekker også ferdigheter som er essensielle for legevaktsarbeid. Erfaring med de praktiske ferdighetene i kompetanseplanen vil i utgangspunktet kunne opparbeides ved arbeid i akuttmottaket, men man må forvente å supplere med opphold på ulike relevante spesialavdelinger. Det må tas hensyn til legens tidligere erfaring og spesialitet. I Danmark forventer man at man skal bruke 2 år for å kunne oppnå målbeskrivelsens ferdighetskrav på tilstrekkelig høyt nivå (2). Deretter skal mottakslegen være ansatt i minimum ½ år i akuttmottaket ved et høyt spesialisert sykehus. Leger med stor erfaring innen akutt- og mottaksmedisin og bør kunne få godkjent mye sin tidligere tjeneste, mens leger med liten akuttmedisinsk erfaring vil måtte påregne et lengre utdanningsløp. 9 Ferdighetstrening I tillegg til prosedyrer og ferdigheter som utføres prehospitalt, i akuttmottaket eller på legevakt vil utdannelsen innen de mest komplekse problemstillinger kreve deltagelse og dokumentasjon på spesielle kurs. Mottakslegen skal som et minimum ha gjennomført følgende kurs eller tilsvarende: 1. ATLS (Advanced Trauma Life Support) eller tilsvarende 2. EPLS (European Paediatric Life Support), APLS (Advanced Paediatric Life Support) eller tilsvarende 3. ACLS (Advanced Cardiac Life Support) eller tilsvarende 4. Akuttmedisinsk ultralydkurs Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 8 10 Teoretisk kunnskap Det forventes at mottakslegen under sin utdanning og virke oppnår og vedlikeholder akuttmedisinsk kunnskap og profesjonalitet tilsvarende et internasjonalt nivå. Vedlagte målbeskrivelse omhandler ikke alle tilstander eller lidelser en lege vil møte i akuttmottaket, men er ment å illustrere de mest vanlig forekommende tilstander og sykdommer. Listen er derfor ikke fullstendig utfyllende. 11 Evaluering For å sikre at mottakslegen oppnår den nødvendige kompetansen er det viktig at det blir foretatt regelmessige evalueringer gjennom hele utdanningen. Det tilstrebes på sikt å utarbeide eksamener og regelmessige resertifiseringsordninger for å opprettholde kompetansen. 12 Revurdering Helsedirektoratet har fått i oppgave å utrede akuttmedisin som et fagområde, men dette arbeidet er ikke påbegynt. Fagområdet er under utvikling noe som forutsetter kontinuerlig evaluering og oppdatering av kompetanseplanen. 13 Målbeskrivelse for fagområdet akuttmedisin 13.1 Omfang Denne akuttmedisinske kompetanseplanen omfatter kunnskap og praktiske ferdigheter som en mottakslege må beherske eller kjenne til for å kunne sikre god utredning og behandling av akutte pasienter. Kompetanseplanen omfatter: 1. Generell kunnskap 2. Systembasert kunnskap 3. Symptombasert kunnskap 4. Ulike akuttmedisinske utfordringer 5. Kliniske prosedyrer og ferdigheter 13.2 Generell kunnskap 13.2.1 Overordnede mål 1. Prinsipper for akutt vurdering, prioritering, diagnostikk og behandling. 2. Prinsipper for prehospital behandling. 3. Samarbeid innen akuttmedisin mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. 4. Epidemiologisk kunnskap om ulykker og akutte tilstander. 5. Fremme helse og forebygging av sykdom og ulykker Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 9 6. Kjenne til relevant lovgivning for helsetjenesten og arbeidet innen akuttmedisin 7. Kjenne til organisering og relevante beredskapsplaner ved katastrofer og større hendelser 13.3 Problemorientert/symptombasert målbeskrivelse Mottakslegen forventes å kunne identifisere, utrede og der det er hensiktsmessig starte adekvat behandling av følgende kliniske presentasjonsformer eller symptomer: 13.3.1 Akutt abdomen/magesmerter Gastrointestinale årsaker Akutt pankreatitt Appendisitt Divertikulitt Hepatitt Hiatushernie Inflammatoriske tarmsykdommer Intestinal obstruksjon Ischemisk kolitt Kolangitt Kolecystitt Komplikasjoner av hernier Mesenterisk ischemi Peritonitt Ulcus ventriculi Visceral perforasjon Kardiovaskulære årsaker Akutt hjerteinfarkt Aortadisseksjon Rumpert aortaaneurisme Dermatologiske årsaker Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 10 Herpes Zoster Endokrine og metabolske årsaker Binyrebarksvikt Diabetes ketoacidose Andre metabolske acidoser Porfyri Gynekologiske og obstetriske årsaker Svangerskapskomplikasjoner Ekstrauterin graviditet Akutt bekkeninfeksjon Rumpert ovarialcyste Ovarietorsjon Hematologiske årsaker Akutt porfyri Muskel-skjelettårsaker Overførte ryggsmerter Nyre og urinveisårsaker Pyelonefritt Nyrestein Pulmonale årsaker Pneumoni Pleuritt Toksikologi Forgiftning Traume Abdominal traume Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 11 13.3.2 Endret mental status og bevissthet Psykiatriske årsaker Akutt psykose Depresjon Kardiovaskulære årsaker Hypo- og hypertensjon Sjokk Vaskulitt Pulmonale årsaker Respiratorisk svikt (hypoksi, hyperkapni) Endokrine og metabolske årsaker Hypo- og hyperglykemi Elektrolyttforstyrrelser Hypo- og hypertermi Hypoksemi Leverkoma Uremi Stoffskifteforstyrrelser Nevrologiske årsaker Intracraniell trykkøkning (bl.a. blødning, ødem, tumor) Demens Hydrocefalus Infeksjoner i sentralnervesystemet (bl.a. meningitt, encefalitt) Epilepsi Status epilepticus Hjerneslag (ischemisk og hemorragisk) Gynekologiske og obstetriske årsaker Eklampsi Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 12 Infeksjoner Sepsis Septisk sjokk Toksikologi Alkohol- og rusmisbruk Forgiftning (bl.a. medikamenter, løsemiddel, alkoholer, karbonmonoksid) Medikamentmisbruk Traumer Traumatisk hjerneskade Miljømessige årsaker Hypo- og hypertermi 13.3.3 Ryggsmerter Muskel-og skjelettårsaker Frakturer Skiveutglidning Skivedegenerasjon Muskelstrekk Ligamenter og sener Spinalstenose Artritt Artrose Kardiovaskulære årsaker Abdominalt aortaaneurisme Aortadisseksjon Infeksjoner Osteomyelitt Infeksjon av mellomvirvelskiver Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 13 Pyelonefritt Prostatitt Endokrine og metabolske årsaker Pagets sykdom Gastrointetinale årsaker Pankreatitt Kolecystitt Dermatologiske årsaker Herpes Zoster Gynekologiske årsaker Endometriose Akutt bekkeninfeksjon (Chlamydia, gonorrhea) Hematologiske og onkologiske årsaker Tumor i abdomen og ryggsøylen Nevrologiske årsaker Subarachnoidalblødning (SAB) Urogenitale årsaker Nyreabscess Nyrestein 13.3.4 Ikke-‐traumatisk blødning Øre-, nese- og halstilstander Epistaksis Gastrointetinale årsaker Hematemesis og melena Akutt gastritt Gastroduodenale ulcus Mallory Weiss syndrom Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 14 Øsofagus varicer Rektalblødning Akutt divertikulitt Hemorrhoider Inflamatorisk tarmsykdom Tumores/AVM Gynekologiske og obstetriske årsaker Menorrhagi/metrorrhagi (abort, abruptio placenta, tumores) Hematologiske og onkologiske årsaker Blødningsforstyrrelser (hemofili, ITP, von Willebrand) Antikoagulantia Urogenitale årsaker Hematuri (nyrebekkenbetennelse/pyelitt, tumores, urolithiasis) Pulmonale årsaker Hemoptysis (bronkiektasi, pneumoni, tumores, tuberkulose) 13.3.5 Hjertestans Utredning og behandling av hjertestans i henhold til gjeldende AHLR retningslinjer. Videre behandling etter oppnådd ROSC Behandling med hypotermi 13.3.6 Brystsmerter Kardiogene eller vaskulære årsaker Akutt koronarsyndrom Aortadisseksjon Arytmier Perikarditt Lungeemboli Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 15 Pulmonale årsaker Pneumoni Pneumomediastium Pneumotoraks (spesielt trykkpneuotoraks) Pleuritt Gastrointestinale årsaker Gastroøsofagal refluks Øsofagusruptur Øsofagusspasmer Muskel- og skjelettårsaker Dermatologiske årsaker Herpes Zoster 13.3.7 Gråtende spedbarn Kunnskap om det brede spekter av tilstander hos det akutt syke barnet som presenteres seg annerledes sammenlignet med voksne. Anamnesen er ofte mangelfull hos små barn. 13.3.8 Diaré Infeksjoner Bakteriell enteritt og toksiner Virale infeksjoner Parasittose Mat- og vannbårne infeksjoner Toksikologi Medikamentrelatert Forgiftning Gastrointestinale årsaker Divertikulitt Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 16 Ischemisk kolitt Inflammatorisk tarmsykdom Enteritt på grunn av stråling eller kjemoterapi Immunologiske årsaker Matallergi 13.3.9 Dyspné Respiratoriske årsaker Luftveisobstruksjon Parenkymsykdom Lungeshunt Pleuravæske Atelektaser Pneumotoraks Pneumoni Kardiovaskulære årsaker Dekompensert hjertesvikt Hjertetamponade Lungeemboli Øre-, nese-, halstilstander Epiglotitt Krupp Falsk krupp Væske- og elektrolyttforstyrrelser Hypovolemi Sjokk Anemi Immunologiske årsaker Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 17 Vaskulitt Toksikologi CO-intoksikasjon Cyanidintoksikasjon Endokrine og metabolske årsaker Metabolsk acidose Uremia Psykiatriske årsaker Hyperventilering Traumer “Flail chest” Lungekontusjon Traumatisk pneumotoraks Hemotoraks 13.3.10 Feber Vanlige infeksjonstilstander Sepsis og septisk sjokk Parasittiske infeksjoner Influensa eller influensaliknende sykdom Endokarditt Myokarditt Faryngitt Tonsilitt Abscesser Otitt Kolecystitt Kolangitt Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 18 Meningitt Encefalitt Ikke-infeksiøse årsaker Lyell syndrom (Toksisk epidermal nekrolyse) Stephen-Johnson syndrom Tyrotoksikose Pankreatitt Inflammatorisk tarmsykdom Toksisk sjokk syndrom Hematologiske og onkologiske årsaker Leukemier Lymfomer Immunologiske årsaker Arteritt Artritt Lupus Sarkoidose Muskel- og skjelettårsaker Osteomyelitt Fasciitt Cellulitt Nevrologiske årsaker Intracraniell blødning Nyre- og urogenitale årsaker Pyelonefritt Prostatitt Toksikologi Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 19 ASA Antibotika 13.3.11 Hodepine hos voksne og barn Vaskulære årsaker Migrene Cluster hodepine Spenningshodepine Intracraniell blødning Hypertensiv encefalopati Ischemisk hjerneslag Hematologiske og onkologiske årsaker Hjernetumores Immunologiske årsaker Temporalisarteritt Vaskulitt Infeksiøse årsaker Abscesser Tanninfeksjoner Encefalitt Mastoiditt Meningitt Sinsusitt Nevrologiske årsaker Trigeminusnevralgi Øyesykdommer Optisk nevritt Akutt glaukom Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 20 Toksikologi Alkohol Misbruk av analgetika Kalsiumkanalblokkere Glutamat Nitrater Opiat- og koffeinabstinens Traumer Hodetraume 13.3.12 Ikterus Gastrointestinale årsaker Kolangitt Leversvikt Pankreashodetumor Pankreatitt Obstruktiv kolestase Kardiovaskulære årsaker Kronisk kardiogen dekompensasjon Hematologiske og onkologiske årsaker Hemolytiske anemier Trombotisk trombocytopenisk purpura Hemolystisk uremisk syndrom Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) Gynekologiske og obstetriske årsaker HELLP-syndrom Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 21 13.3.13 Smerter i ekstremitetene Kardiovaskulære årsaker Akutt ischemi Arteritt Dyp venetrombose Overfladisk tromboflebitt Infeksiøse årsaker Artritt Cellulitt Nekrotiserende fasciitt Osteomyelitt Muskel- og skjelettårsaker Isjias Nevrologiske årsaker Perifer nervekompresjon Traumer 13.3.14 Palpitasjoner/hjertebank Kardiovaskulære årsaker Bradyarytmier (inkludert sinus og AV-blokk) Ekstrasystoler Takyarytmier (inkludert atrieflimmer, sinustakykardi, SVT, VT) Endokrine og metabolske årsaker Tyrotoksikose Toksikologi Medikamenter Rusmidler Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 22 13.3.15 Kramper hos voksne og barn Nevrologiske årsaker Epilepsi Status epilepticus Kardiovaskulære årsaker Hypertensiv encefalopati Synkope Dysarytmier Migrene Endokrine og metabolske årsaker Metabolske kramper Gynekologiske og obstetriske årsaker Eklampsi Infeksiøse årsaker Feberkramper hos barn Psykiatriske årsaker Narkolepsi Pseudokramper Toksikologi Rusmidler Toksiner 13.3.16 Typer sjokk Sjokk hos voksne og barn Anafylaktisk Kardiogent Distributivt (Hypovolemisk, sepsis, nevrogent, anafylaktisk) Obstruktivt (Trykkpneumotoraks, hjertetamponade, lungeemboli) Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 23 13.3.17 Hudmanifestasjoner Dermatologiske årsaker Eksem Psoriasis Hudtumores Immunologiske årsaker Vaskulitter Urtikaria Steven-Johnson syndrom Toksisk epidermal nekrolyse (Lyell syndrom) Infeksiøse årsaker Virale eksantemer Meningokokkinfeksjon Herpers Zoster/simplex Abscesser Medikamentutløst Hematologiske og onkologiske årsaker Idiopatisk trombocytopenisk purpura Trombotisk trombocytopenisk purpura 13.3.18 Synkope Kardiovaskulære årsaker Aortadisseksjon Arytmier Klaffefeil Ortostatisk hypotensjon Hjertetamponade Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 24 Lungeemboli Endokrine og metabolske årsaker Binyrebarksvikt (Addisons sykdom) Væske- og elektrolyttforstyrrelser Hypovolemi Nevrologiske årsaker Autonom dysfunksjon Epilepsi Vasovagal refleks 13.3.19 Vertigo og svimmelhet Øre- og labyrintårsaker Benign posisjonell vertigo Menieres sykdom Otitt Vestibularis nevritt Viral labyrintitt Kardiovaskulære årsaker Arytmier Hypotensjon Hematologiske og onkologiske årsaker Anemier Nevrologiske årsaker Acusticusnevrom/Vestibularis Schwannom Bulbær eller cerebellær lesjon Psykiatriske årsaker Angst og panikkanfall Respiratoriske årsaker Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 25 Hypoksi Toksikologi Alkohol- og rusmisbruk Medikamenter 13.3.20 Kvalme og oppkast Gastrointestinale årsaker Appendisitt Kolecystitt Gastroparese Gastrisk obstruksjon og retensjon Gastroenteritt Hepatitt Pankreatitt Pylorusstenose Tynntarmsobstruksjon Kardiovaskulære årsaker Myokardischemi Øre-, nese-, halsårsaker Vestibularisaffeksjon Endokrine og metabolske årsaker Diabetes ketoacidose Væske- og elektrolyttforstyrrelser Gynekologiske og obstetriske årsaker Graviditet Infeksjoner Nevrologiske årsaker Cerebralt ødem eller blødning Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 26 Hydrocefalus Intracraniel ekspanderende lesjon Psykiatri Spiseforstyrrelser Nyre- og urogenitale årsaker Uremi Toksikologi 13.4 Systembasert kunnskap Følgende hovedpunkter for hver enkelt sykdom eller tilstand skal man ha systembasert kunnskap om: 1. Epidemiologi 2. Symptom/klinikk 3. Utredning og behandling 4. Prognose 5. Lokal tilpasning/retningslinjer 13.4.1 Akutte abdominale og gastrointestinale tilstander Medfødte tilstander Hirschspungs sykdom Meckels divertikkel Pylorusstenose Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Appendisitt Kolecystitt Kolangitt Divertikulitt Forverring og komplikasjoner av inflammatorisk tarmsykdommer Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 27 Gastritt Gastroenteritt Gastroøsofagal refluks Hepatitt Pankreatitt Peritonitt Ulcus pepticum Metabolske tilstander Leversykdom Leversvikt Traumatiske og mekaniske tilstander Fremmedlegeme Strangulasjon av hernier Intestinal obstruksjon og okklusjon Tumores Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger) Ischemisk kolitt Øvre og nedre gastrointestinalblødning Mesenterisk ischemi Annet Komplikasjoner av gastrointestinalt utstyr og kirurgiske prosedyrer 13.4.2 Akutte kardiovaskulære tilstander hos voksne og barn Arytmier Medfødte hjertefeil Hjertesvikt (pumpesvikt, nedsatt kontraktilitet, m.m) Kardiomyopatier Medfødt hjertesvikt Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 28 Akutt lungeødem Hjertetamponade Klaffefeil Inflammatorisk og infeksiøs hjertesykdom Endokarditt Myokarditt Perikarditt Ischemisk hjertesykdom Akutt koronarsyndrom (UAP, NSTEMI, STEMI) Stabil angina pectoris Traumatisk skade av hjertet Vaskulære og tromboemboliske tilstander Aortadisseksjon Rumpert aortaaneurisme Dyp venetrombose (DVT) Akutte hypertensive tilstander Arterielle okklusive tilstander Tromboflebitt Lungeemboli Pulmonal hypertensjon 13.4.3 Dermatologiske tilstander Eksfoliativ erytrodermi Toksisk Epidermal Nekrose (TEN) Urtikaria Staphylococcus Scaled Skin Syndrome (SSSS) Steven-Johnson syndrom Erythema multiforme Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 29 Hudmanifestasjoner Infeksjon Medikamenter 13.4.4 Akutt endokrinologi og metabolske tilstander Akutte presentasjoner av medfødte metabolske tilstander Binyrebarksvikt Forstyrrelser i glukosemetabolismen Hyperosmolalitet Hyper- og hypoglykemiske tilstander Ketoacidose Stoffskiftesykdommer Hyper- og hypotyroidisme Myksødem koma Tyrotoksisk krise 13.4.5 Væske-‐ og elektrolyttforstyrrelser Syre-base-forstyrrelser Elektrolyttforstyrrelser Volumstatus og væskebalanse 13.4.6 Øre-‐, nese-‐ og halssykdommer Blødninger Epistaksis Fremmedlegemer Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Angioødem Epiglotitt Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 30 Laryngitt Paratonsillær abscess Retrofaryngeal abscess Ludvigs angina 13.4.7 Akutt gynekologi og obstetrikk Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Mastitt Vulvovaginitt Akutt bekkeninfeksjon (Chlamydia, gonorrhea) Obstetriske akutte tilstander Abruptio placenta Eklampsi Ektopisk graviditet Nødfødsel HELLP-syndrom Placenta praevia Post-partum blødning Traumer og relaterte problemer Ovarietorsjon Vaskulære tilstander (Ischemi og blødninger) Vaginal blødning 13.4.8 Akutt hematologi og onkologi hos voksne og barn Anemier og hemolyse Medfødte blødningstilstander Hemofili von Willebrands sykdom Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 31 Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Neutropen feber Infeksjon hos den immunsupprimerte pasient Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) Medikamentell indusert blødning Idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) Transfusjonsreaksjoner 13.4.9 Akutte immunologiske tilstander hos voksne og barn Allergiske og anafylaktiske reaksjoner Akutte komplikasjoner av vaskulitter 13.4.10 Akutt geriatri Kjennskap til diagnostiske utfordringer i den eldre pasientgruppen på grunn av atypiske presntasjoner av ulike tilstander Akutt delirum Akutt funksjonssvikt Fall Polyfarmasi Multimobiditet 13.4.11 Infeksjoner Vanlige virale og bakterielle infeksjoner Matforgiftning HIV infeksjon Vanlige tropiske sykdommer Parasittose Sepsis og septisk sjokk Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 32 Seksuelt overførbare sykdommer Toksisk sjokksyndrom 13.4.12 Muskel-‐skjelett tilstander Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Artritt Bursitt Cellulitt Komplikasjoner av systemisk revmatoid sykdom Nekrostiserende fasciitt Osteomyelitt Polymyalgia revmatika Bløtdelssinfeksjoner Traumatiske og degenerative tilstander Ryggproblemer Vanlige frakturer og dislokasjoner Kompartmentsyndrom Knusningsskader Osteoartritt Rabdomyolyse Bløtdels- og bindevevstraumer Tumores Patologiske frakturer 13.4.13 Akutt nevrologi Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Hjerneabscess Encefalitt Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 33 Feberkramper Guillain-Barre syndrome Meningitt Perifer facialisparese (Bells parese) Temporalisarteritt Traumatiske tilstander og relaterte problemer Ryggmargssyndromer Perifer nerveskade Traumatisk hjerneskade Tumores Vanlige symptompresentasjoner og komplikasjoner av nevrologiske svulster og metastaser Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger) Disseksjon av store halskar Hjerneslag (hemorragisk og ischemisk) Subarachnoidalblødning (SAB) Subdurale og epidurale hematomer Transitorisk ischemisk anfall (TIA) Sentralvenetrombose Annet Akutte komplikasjoner av kroniske nevrologiske tilstander (for eksempel myastenia gravis, multippel sklerose) Akutt perifer nevropati Kramper og status epilepticus 13.4.14 Akutte øyetilstander Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Konjunktivitt Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 34 Dakryocystitt Endoftalmitt Iritt Keratitt Orbital og periorbital cellulitt Uveitt Traumer og relaterte tilstander Fremmedlegemer Øyeskader Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger) Okklusjon av retinalvene og arterie Vitreumløsning Annet Akutt glaukom Retinaløsning 13.4.15 Akutte lunge/nedre luftveistilstander Medfødte tilstander Cystisk fibrose Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Astma Bronkitt Bronkiolitt Pneumoni Empyem KOLS eksaserbasjon Lungeabscess Pleuritt Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 35 Pleuraeffusjon Lungefibrose Tuberkulose Traumer og relaterte tilstander Inhalerte fremmedlegemer Hemotoraks Pneumotoraks Trykkpneumotoraks Pneumomediastinum Tumores Vanlige og akutte komplikasjoner av lungetumores og metastaser Lungeemboli Annet Akutt lungeskade Atelektase ARDS Spontanpneumotoraks 13.4.16 Akutt psykiatri Vanlige psykiatriske tilstander Akutt psykose Komplikasjoner av anoreksi og bulemi Angst og panikkanfall Selvskade og selvmordsforsøk Depresjon Personlighetsforstyrrelser Rus- og alkoholmisbruk (ROP-rus og psykiatri) Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 36 13.4.17 Akutte tilstander i nyre og urinveier Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Epididymitt Orkitt Glomerulonefritt Pyelonefritt Prostatitt Urinveisinfeksjoner Metabolske tilstander Akutt nyresvikt Nefrotisk syndrom Nefrolitiasis/nyrestein Uremi Traumatiske og mekaniske tilstander Urinretensjon Testikkeltorsjon Annet Indikasjoner for dialyse Utfordringer ved dialyse og nyretransplanterte pasienter Komplikasjoner av urologiske prosedyrer og utstyr Hemolytisk uremisk syndrom 13.4.18 Traumer hos barn og voksne Kunnskap om basal traumehåndtering i henhold til ATLS og BEST Kunnskap om lokal og regional traumehåndtering 13.5 Ulike akuttmedisinske utfordringer Det forventes at mottakslegen har kjennskap til følgende temaer: Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 37 o Overgrep, voldtekt og vold hos voksne og barn o Forebygging av skade og helsefremmende arbeid o Analgesi og sedasjon hos voksne og barn o Katastrofemedisin og beredskap o Tiltak ved NBC hendelser o Rettsmedisin o Pasientadministrasjon, logistikk og ledelse o Kommunikasjon og mellommenneskelige forhold o Profesjonalitet o Medisinskjuridiske problemstillinger o Generell toksikologi hos voksne og barn o Prehospitale tjenester o Psykososiale problemer 14 Kliniske ferdigheter Mottakslegen skal være ha kjennskap til eller beherske følgende ferdigheter. Ferdighetene skal tillæres enten under opphold i akuttmottaket eller ved rotasjoner ved relevante faglige avdelinger. B = Beherske (Ha gjennomført prosedyre og føler seg kompetent) K = Kjennskap til (Teoretisk kunnskap og helst praktisk kjennskap til prosedyren) 14.1 Pasientflyt og logistikk Akuttmedisinsk tankegang (Symptomorientert og fokusert tilnærming) Team og teamdeltakelse Resurssutnyttelse Pasientflyt Kvalitet og sikkerhet Intern kommunikasjon Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 38 Kunnskap om den akuttmedisinsk kjeden 14.2 Luftveishåndtering Luftveisutstyr (B) Intubering (B) Coniotomi (K) Fjerning av fremmedlegeme (B) Mekanisk ventilasjon (B) Percutan transtrakeal ventilasjon (K) Kapnometri (B) Ikke-invasiv ventilasjon (BiPAP, CPAP) (B) 14.3 Anestesi Lokal bedøvelse(B) Regional nerveblokk (K) Sedasjon og analgesi ved prosedyrer (K) 14.4 Transfusjoner Blod (B) Væske (B) Blodprodukter (B) 14.5 Diagnostiske prosedyrer Artrocentese (B) Akuttmedisinsk bruk av ultralyd (B) Spinalpunksjon (B) Nasogastrisk sonde (B) Paracentese (B) Pericardiocentese (K) Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 39 Torakocentese/toraksdren (B) 14.6 Genitalia og urinveier Blærekateterisering (B) Foley kateter Suprapubisk kateter Detorsjon av testikkel (K) 14.7 Hode og nakke Kontroll av epistaksis (B) Laryngoskopi (K) Drenasje av peritonsillær abscess (K) Fjerning av fremmedlegeme fra cornea (K) Lateral kantotomi (K) 14.8 Hemodynamiske teknikker Perifer venøs tilgang (B) Arteriekran (B) Sentralt venekateter (K) Intraossøs tilgang (B) 14.9 Obstetrikk Normal fødsel (K) Nødfødsel (K) Akutt keisersnitt (K) 14.10 Andre teknikker Behandling av trombosert hemoroider (K) Gastrisk lavage / ventrikkeskylling (K) Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 40 Incisjon og drenasje (B) Suturering og generell sårbehandling (B) Smertebehandling (B) Håndtering av agiterte og voldelige pasienter (B) Bruk av ultralyd ved prosedyrer (B) 14.11 Resuscitering Avansert hjerte- og lungeredning (B) Neonatal- og pediatrisk resuscitering (K) Kardiogen pacing Kutan (B) Transvenøs (K) Defibrillering/hjertekonvertering (B) 14.12 Skjelettprosedyrer Immobilisering av frakturer/dislokasjoner (K) Akuttreponering av frakturer/dislokasjoner (B) Immobilisering av ryggraden (K) 14.13 Eksponering og smitte Bruk av personlig beskyttelsesutstyr og dekontaminering (B) Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 41 15 Referanser 1. Svensk Förening för Akutsjukvård (SWESEM). 2010; Available from: http://www.swesem.org. 2. Forero R, McCarthy S, Hillman K. Access block and emergency department overcrowding. Critical Care. 2011;15:216-‐21. 3. Petrino R, Bodiwala G, Meulemans A, Plunkett P, Williams D, European Society for Emergency M. EuSEM core curriculum for emergency medicine. European Journal of Emergency Medicine. 2002;9(4):308-‐14. 4. Perina DG, Beeson MS, Char DM, Counselman FL, Keim SM, McGee DL, et al. The 2007 Model of the Clinical Practice of Emergency Medicine: the 2009 update 2009 EM Model Review Task Force. Annals of Emergency Medicine. 2011;57(3):e1-‐15. 5. Eikeland G, Garåsen H, Jacobsen G. Are there alternatives to emergency admissions? (Norwegian). Tidsskr Nor Lægeforen. 2005;125:2355-‐7. 6. Bjørnsen LP, Uleberg O, Dale J. Patient visits to the emergency department at a Norwegian university hospital: variations in patient gender and age, timing of visits, and patient acuity. Emerg Med J. 2012. Epub doi:10.1136/emermed-‐2012-‐201191. 7. Kvanvik M. Aktuelt i foreningen: Bred helsepolitisk debatt (Landstyremøte). Tidsskr Nor Legeforen. 2008;128(13):1572-‐3. 8. Knutsen AM. Foreslår ny spesialitet i akuttmedisin. Helse Nord Nytt. 2007;5. Epub 2007.04.27. 9. Report 2008/2: “While we are waiting….” – do patients receive adequate treatment in accident and emergency units? Countrywide supervision in 2007 of accident and emergency units in specialized health services – are services of adequate quality and do they meet legislative requirements? Oslo: Norwegian Board of Health Supervision, 2008. 10. Lambert EM, Holmboe ES. The relationship between specialty choice and gender of U.S. medical students, 1990-‐2003. Academic Medicine. 2005;80(9):797-‐802. 11. Meld.St. 16 (2010-‐2011) Nasjonal helse-‐ og omsorgsplan (2011-‐2015). Oslo: Helse-‐ og omsorgsdepartementet, 8. april 2011. 12. Kristiansson L, Michanek M, Hamberger B. Medicinstudenter övervägande positiva till akutläkarspecialitet. Läkartidningen. 2001;98(34):3562-‐3. 13. Leap E. What Distinguishes The Emergency Medicine Physician From Other Specialists? Better Health Netvwork. 2010 March 9th. 14. Leape LL, Brennan TA, Laird N, Lawthers AG, Localio AR, Barnes BA, et al. The nature of adverse events in hospitalized patients. Results of the Harvard Medical Practice Study II. N Engl J Med. 1991;324(6):377-‐84. Epub 1991/02/07. 15. Lind L, Mattsson M-‐O, Olsson T, Säfvenberg U. Behöver Sverige akutmedicinare? Läkartidningen. 1998;95(28-‐29):3156-‐7. 16. Oredsson S, Jonsson H, Rognes J, Lind L, Göransson KE, Ehrenberg A, et al. A systematic review of triage-‐related interventions to improve patient flow in emergency departments. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. 2011;19(43-‐51). 17. HOD (Helse-‐ og omsorgsdepartementet), Spesialisthelsetjensteavd. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. FOR-‐2005-‐03-‐18-‐252. Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 42 18. International Federation for Emergency Medicine (IFEM). Available from: http://www.ifem.cc. 19. Bjørnsen LP, Uleberg O, Mellesmo S. Optimalisering av pasientflyt i akuttmottak. Scandinavian Update Magazine. 2011;2:39-‐41. 20. Nordseth T, Skogvoll E, Gisvold SE. Emergency in-‐hospital anaesthesia assistance (Norwegian). Tidsskr Nor Legeforen. 2005;125(22):3124-‐6. 21. Bjørnsen LP, Uleberg O. Mottaksmedisin -‐ Akuttmedisinens sorte får. Tidsskr Nor Legeforen. 2012;2(132):931. Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 43
