FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler

Transcription

FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler
FLEKKEFJORD KOMMUNE
Saksfremlegg
Saksbehandler:
Petter Rappe
Arkivsaksnr: 08/47
Arkiv: 143
SAKSGANG
Styre, utvalg, komite m.m.
Møtedato
Saksnr.
Saksbehandler
Formannskapet
Formannskapet
Formannskapet
01.12.2011
12.01.2012
01.11.2012
158/11
012/12
081/12
PRA
PRA
PRA
Kommunedelplan for kystsonen
Saksdokumenter:
1. Kystsoneplanens tekstdel, datert 15.10.2012
2. Bestemmelser, datert 15.10.2011
3. Plankart, datert 15.10.2012
FSK-081/12
vedtak:
I medhold av Plan- og bygningslovens § 11-14 vedtas lagt ut til offentlig ettersyn forslag til
Kommunedelplan for kystsonen, sist revidert 15.10. 2012 med følgende endringer:
§2-1 Plankrav Pbl §11-9 nr.1 (side 1013)
Pkt.1: OK
Pkt.2: Kravet i pkt.1 gjelder ikke:
a) OK
b) OK
c) Utfyllende bebyggelse i eksisterende byggeområder som omfatter en bolig med
inntil to boenheter.
d) Underordnete bygg på allerede bebygd eiendom, som garasje, uthus, båthus,
naust, brygge ol.
§3-1 Unntak fra krav om plan, Pbl §11-10 nr.1 (side 1019)
Punkt c: Unntaket gjelder også i 100-metersbeltet langs sjø og 50-metersbelte langs
vann og vassdrag
§4-2, spredt boligbebyggelse (side 1020)
Pkt.1: OK
Pkt.2: Gjenoppbygging etter brann eller naturskade kan byttes ut med skal kunne
sålydende:
Innenfor områdene avsatt til LNFR spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse skal
bebyggelse kunne gjenoppføres etter brann eller naturskade.
§4-3, eksisterende bebyggelse i LNF-område (side1020)
Pkt.1: Ny tekst sålydende:
Eksisterende godkjent bebyggelse skal etter søknad kunne gjenoppføres etter
brann, naturskade ol.
R1-5 (side 1024)
Pkt.1.4 Materialvalg/fargebruk
1) Tak: tilpasses til øvrig bebyggelse i nærområde.
2) OK
Fargevalg tilpasses eksisterende bebyggelse.
R3 Retningslinjer for utforming av reguleringsplaner i byggeområder for hytter
1. Ok
2. Ok
3. Ok
4. Ok
5. Ok
6. Ok
7. Ok
8. Ok
9. Ok
10. Ok
11. Ok
12. Bytte skal til bør
Byggelinjer:
Byggelinjene skal trekkes mellom hjørnene på de ytterste bygningene godkjent for
beboelse; både boliger og fritidsboliger. Byggelinjene skal fremstilles på juridiske kart
som entydig viser byggelinjens konsekvens.
Byggelinje må angis i alle byggeområder.
Ny vei fra Bukstad:
Ny vei fra Bukstad må føres til Hæstad.
19.1.8 Langelandstrand, spredt fritidsbebyggelse/næringsområde (side 967968)
Formålsgrensene for næringsområdet må kontrolleres opp mot reguleringsplan
Må få alle lovlige, eksisterende bygg (hus, hytter, uthus, boder og brygger) i
friområder og LNF områder hjemlet i planen.
Lindøya
Lindøya settes av til boligbygging.
Vågebukten
Det lilla området i Vågebukten flyttes nord til Vågebukten i henhold til innkommet
forslag, se kartvedlegg.
8.1.1 Bosetting (side 950)
1.avsnitt endres til:
Hidra skal være et attraktivt bostad der det gis mulighet for ny bebyggelse, samtidig
som det tas hensyn til de bevaringsverdige bygningsmessige områdene. Hidra er i
en særstilling innenfor den bevaringsverdige bygningsmassen i kystsonen. Dette er
en del av øyas identitet og særpreg, et vitne om tidligere kystkultur som må bevares.
19.4.7 Gangveg Svege – Bygevika (side 996 og 997)
Tiltaket er omtalt i beskrivelsene som sykkel- og gangveg, noe som det stiller helt
andre krav til. I forslaget ligger kun tursti. Dette vil lett gjennomføres uten de store
terrenginngrep ved enkelt å sette fjellbolter i stein og bygge «tresti» i fjellskråninger
og ulendt terreng, noe som er utført flere steder bl.a. på Sørlandet. Tiltaket vil også
fremme friluftslivet i kystsonen.
Beskrivelsen og vurderingen i pkt. 19.4.7 gjøres om til kun å gjelde tursti.
Formannskapet fattet enstemmig vedtak om å oppnevnte Jan Sigbjørnsen, Ingeborg
Haughom og Svein Hobbesland, som gis fullmakt før planen blir sendt ut på høring, å
fastsette byggelinjer.
Saksopplysninger:
Kystsoneplanen – kommuneplanens arealdel for Flekkefjord kommunens kystlinje med
unntak av sentrumsområdet – er nå klar for å legges ut til offentlig ettersyn. Det har vært en
lang planprosess som startet med varsel om oppstart av planarbeidet september 2008. Det
ble bestemt å utarbeide planen i tråd med ny plan- og bygningslov som fikk virkning fra 1. juli
2009. Arbeidet skulle gjennomføres av administrasjonen med formannskapet som
styringsgruppe. Det ble utarbeidet et planprogram som ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i
formannskapet 4. september 2008. Daværende saksbehandler sluttet i kommunen før
planprogrammet skulle opp til andre gangs behandling. Ved gjennomgang av dokumentene i
saken viser det seg at denne behandlingen ikke er gjennomført. Det legges derfor nå opp til
å behandle planprogrammet sammen med første gangs behandling av forslag til plan. Dette
er selvfølgelig ikke en korrekt framgangsmåte, men det vesentlige er at planforslaget er
utarbeidet i tråd med de føringer som planprogrammet gir.
Innen høringsfristens utløp som var 21.10.2008, kom det inn tre merknader til
planprogrammet, her kort referert og kommentert av saksbehandler:
Fylkesmannen i Vest-Agder, 15.10.2008: Mener kommunen må vurdere om ny
kommunedelplan skal utformes etter ny Plan- og bygningslov.
Kommentar: Tatt til følge
Statens vegvesen, 20.10.2008: Forhold for myke trafikanter langs fylkesvegene bør utredes
sammen med ny veg fra Bukstad til Urstad.
Kommentar: Tatt til følge
Vest-Agder fylkeskommune, 25.11.2008: Mener planprogrammet må utvides til å omfatte
de trafikale konsekvensene av en eventuell fastlandsforbindelse til Hidra.
Kommentar: Tatt til følge
Planprogrammet er oppdatert i henhold til kommentarene. I tillegg er deltakerne på
prosjektgruppe og styringsgruppe endret i forhold til nye personalsammensetninger.
Ettersom planprosessen har trukket ut i forhold til først antydet, er planprogrammet også
oppdatert med nye datoer for den videre planprosessen.
Prosessen
Formannskapet vedtok 26. februar 2009 målsettinga for planarbeidet for kystsonen:
”En levende kystsone med livskraftig lokalsamfunn og et aktivt næringsliv. Utviklingen skal
bygge på, videreutvikle og ta vare på ressursgrunnlaget og arealkvaliteter (natur, kultur og
sjø).”
Våren 2009 ble det i to møter behandlet saker i formannskapet som ga føringer for områder
til helårs- og fritidsboliger. Samme vår ble det også gjennomført et arbeidsmøte hvor inviterte
arkitekter, utbyggere, formannskap og representanter fra administrasjonen deltok.
Høsten 2010 ble det presentert et utkast til plankart i regionalt planforum.
På grunn av stor arbeidsmengde på en tynt bemannet planavdeling med mange private
planforslag til behandling, har arbeidet med kystsoneplanen tatt lenger tid enn forutsatt i
planprogrammet. I januar 2011 ble det opprettet ei prosjektstilling som plankoordinator for
kommuneplanarbeidet og februar 2011 ble det satt ned ei administrativ arbeidsgruppe for å
legge noe mer ressurser i planarbeidet. I tillegg til planlegger og plankoordinator består
gruppa av rådmannen, kommunalsjef for samfunn og teknikk og næringssjefen.
November 2011 ble det avholdt et møte vedrørende havbruk hvor fylkeskommunen,
kystverket, fiskeridirektoratet, fylkesmannen, mattilsynet og Marine Harvest deltok. Samme
måned ble også forslag til nytt plankart fremlagt for fylkesmannen og fylkeskommunen for en
uformell gjennomgang. Samme kart ble også presentert for formannskapet i møte den 16.
november som en forberedelse til møtet den 1. desember hvor forslag til ny kystsoneplan er
forutsatt behandlet.
Planforslaget i henhold til prioriterte tema i planprogrammet
Kulturlandskapet
I årene 1991 til 1994 pågikk en nasjonal registrering av kulturlandskap i Norge. Større
helhetlige områder, både sjeldne, mangfoldige og representative, skulle inngå i
kartleggingen. Både den økologiske verdien og den historiske sammenhengen skulle
vektlegges. Registreringene dannet grunnlag for utvelgelsen av ni nasjonalt viktige områder i
Vest-Agder fylke. I Sluttrapporten fra 1994 er Kirkehavn og området Kleppe/Dåtland/Li utpekt
som nasjonalt viktige områder i Flekkefjord kommune. Under registreringen ble det innmeldt
til sammen 13 områder i kystsonen til Flekkefjord. De av områdene som ikke allerede er
omfattet av landskapsvernområdet er i det nye planforslaget omfattet av angitt hensynssone
for kulturlandskap.
Parkerings- og båtplasser
Det har vært en prioritert oppgave å finne store sjøarealer til småbåthavner som ikke ligger
for utsatt til i forhold til vind og bølger. Samtidig skal det være mulig å kunne anlegge et
tilstrekkelig antall parkeringsplasser i tilknytning til båthavnene uten for store terrenginngrep.
Det er lagt opp til et forholdstall på 1:7 mellom parkerings- og båtplasser. Dette tilsvarer
forholdet andre sørlandskommuner opererer med.
Arbeidet med å finne båthavner bygger på en mulighetsstudie utarbeidet av tidligere teknisk
sjef i 2007. Planforslaget inneholder nye båthavner i Vågen, Vimmervågen, Sønnevik,
Bukstad, Terneholmen og Hepte. I tillegg foreslås utvidelse av småbåthavnene på Lega og i
Flisen. Maksimalt utnyttet vil dette kunne gi cirka 900 båtplasser.
Planlegging i sjø
Det er mange interesser knyttet til bruk av sjøen. Flekkefjord kommune planlegger for at det
skal skje en befolkningsvekst. Sjø og mulighet for småbåt er kvaliteter som trekkes frem.
Planforslaget legger derfor opp til at fjorden skal være mest mulig tilgjengelig for allment
friluftsliv, men hvor grunnlaget for næringsvirksomhet og skipsfart blir opprettholdt.
Fremtidige boligområder
For arbeidsgruppa har det vært viktig å finne nye attraktive sjønære byggeområder for
boliger. Det er lagt opp områder som kan romme inntil 300 eneboliger selv om dette overgår
de mest optimistiske prognosene. Planforslget omfatter til sammen 387 daa byggareal til
boligformål. Innenfor eksisterned boligområder vurderes det å være et potensiale for
fortetting innenfor Eie, Ulland og Sønnevik. I tillegg foreligger det reguleringsplaner
utarbeidet i privat regi med til sammen cirka 80 ubebygde tomter. Det er usikkert hvordan
Hidra landfast som åpnes høsten 2013 påvirker bosettingen på Hidra.
Fritidsbebyggelse i strandsonen
Nye fritidsboliger vil også kunne oppføres sjønært gjennom en fortetting av allerede
godkjente og utbygde områder, men i tråd med nye føringer er det lagt inn byggelinjer for å
unngå privatisering av strandlinja.
Det er også foreslått et større hytteområde nord for eksisterende område ved Urstadvann.
Dette området vil kunne romme flere hundre hytter, mange med havutsikt. Det er
utfordringer knyttet til atkomst til området og også til store utbyggingskostnader, men det bør
absolutt være et marked for hytter i dette området hvis de kan kombineres med mulighet for
båtplass.
På Andabeløy og Ståby er det også foreslått store områder til fritidsbebyggelse med sjøutsikt
og muligheter for båtplass.
Fastlandsforbindelse til Andabeløy
Forslaget fra Øyna landfast om trase for fastlandsforbindelse er lagt inn på plankartet i tråd
med formannskapets vedtak om å støtte arbeidet med fastlandsforbindelsen. Det er ikke
gjort noe større utredningsarbeid fra kommunens side. Hvis det åpnes for å finansiere
traseen med ferjedriftsmidler vil arbeidet fra komiteens side intensiveres og nødvendige
utredninger gjennomføres.
Fastlandsforbindelse til Hidra
Vedtatt reguleringsplan er markert i plankartet
Forvaltningsplan for havbruk
Med de konsesjonene som er gitt og allerede godkjente lokaliteter vurderes kapasiteten i
fjordsystemet i Flekkefjord å være maksimalt utnyttet i forhold til biologisk bærekraft.
Planforslaget stadfester derfor de godkjente lokalitetene uten å foreslå nye eller andre former
for havbruk enn oppdrett av fisk i flytende anlegg.
Næringsområder
Eksisterende næringsområder foreslås opprettholdt. I tilfeller hvor det ikke er noen
næringsaktivitet åpnes det for at det kan etableres ny virksomhet som for eksempel innenfor
turisme. Nytt industriområde med kai er foreslått lagt til Launesbukta og et ferieanlegg er
foreslått etablert i Våge med tilknytning til planlagt marina.
Trafikale forhold
I forhold til vegstandard og aktuell trafikkmengde er det i forhold til trafikksikkerhet og
trafikkavvikling etter normen ikke tilrådelig med en vesentlig befolkningsøkning på Hidra. Ny
bebyggelse bør derfor de nermeste årene konsentreres rundt Eie, Krågedal og Ulland hvor
veigstandarden er best og beliggenheten god i forhold til skole, barnehage og fremtidig
småbåthavn. Større utbygging nærmere Rasvåg bør forutsette ny avlastningsvei mellom
Bukstad og Urstad. Et mulig alternativ kan være å sette ned fartsgrensen til 30 km/t og
anlegge møteplasser.
Oppretting av feil og unøyaktigheter i plankartet
Med unntak av områder hvor det er tillatt med spredt utbygging og eksisterende
byggeområder i Bukstad og Marstad er alle byggeområdene gitt ny avgrensing. Den nye
avgrensingen er søkt lagt til eiendomsgrenser med tanke på å få en mer praktisk avgrensing
i forhold til fremtidige reguleringsplaner. Der det har vært viktige hensyn å ta i forhold til
landskapsvirkning og avstand til sjø har en fulgt terrengformer som har gitt en naturlig
avgrensing av byggeområdene. I forhold til gjeldende kystsoneplan medfører dette at
byggeområdene fremstår som mindre enn tidligere, men reelle areal til utbygging anslås ikke
å være vesentlig endret.
Kommuneplanens arealdel sammenholdt med kommunedelplanene viser at kommunens
overordnede planer ikke dekker hele kommunens areal. I overgangen mellom arealdelen,
sentrumsplanen og kystsoneplanen ligger Djuvik i et vindu som ikke omfattes av nyere plan.
Deler av dette området er tatt inn i forslag til ny kystsoneplan, men de deler som er vurdert å
høre mer naturlig inn under sentrumsplanen eller arealdelen er ikke tatt med i denne
omgang. Ståby har også ligget i et vindu uten å være dekket av nyere plan, men er
innlemmet i sin helhet i det nye planforslaget.
Gjeldende reguleringsplaner
Det legges opp til at gjeldende godkjente reguleringsplaner som hovedregel videreføres og
legges inn i kystsoneplanen. For noen få områder oppheves deler av godkjent plan der nye
foreslåtte byggeområder overlapper den godkjente reguleringsplanen.
Når reguleringsplanene videreføres vil det si at alle tiltak innenfor planområdet kan
gjennomføres i tråd med plankart og bestemmelser.
For planer som er ferdig utbygd kan det fremmes forslag om endring av planen med for
eksempel fortetting med flere bygg. Etter innstrammingen for bygging i strandsonen vil det i
utgangspunktet være et byggeforbud i 100-meters beltet. Det er i kystsoneplanen lagt inn
forslag om en byggelinje som følger fasaden på de fremste byggene innenfor planområdet.
Reguleringsplaner som helt eller delvis oppheves
Gjeldende reguleringsplaner for Gangstø syd og Launes er under omregulering og foreslås
derved å utgå. I tillegg vil deler av gjeldende reguleringsplan for fiskerihavna i Kirkehavn få
endret innhold. Foreslått byggeområde for fritidsbebyggelse på Grønåsen mellom Bukstad
og Urstad, vil også innebære en endring av deler av gjeldende reguleringsplan for Hæastad
camping. Videre vil foreslått utvidelse av småbåthavna i Flisen innebære en endring av
gjeldende reguleringsplan.
Innspill til kystsoneplanen
Melding om oppstart av rullering av kystsoneplanen ble annonsert den 11. september 2008.
Frem til november 2012 er det registrert 105 innspill til planarbeidet. Innspillene er i det
følgende referert og kommentert hovedsakelig i den kronologi de er blitt registrert i
kommunens postmottak.
Hidra Tomteutvikling AS, 15.7.2006: Søknad om utbyggingsavtale for et større
småbåtanlegg ved kommunebrygga i Åslybukta ved Eie.
Kommentar:
Brevet er opprinnelig ikke sendt inn som innspill til kystsoneplanen, men forutsetter en
avrealavklaring i kystsoneplanen. Aslybukta i forslag til plankart tatt med som fremtidig
småbåthavn.
Tor Arne Johansen, 28.5.2008: Ønsker eiendommen gnr. 8 bnr. 3 frigitt til
bolig/fritidsbebyggelse.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Nordlig del av eiendommen inngår i lokalt viktig slåttemark og er en del av
det største sammenhengende jordbruksarealet på Hidra. Sørlige del av eiendommen hvor
eksisterende bolig ligger på veg opp mot Hågåsen vurderes ikke å være prioritert
utbyggingsområde for kommunen.
Kristhild Marstad, 29.9.2008: At eksisterende naust og brygger på gnr. 1 bnr. 1 ligger i et
LNF-område anses å være feil. Fiske og fangst er viktig for eier som ønsker tilrettelagt for at
anleggene kan vedlikeholdes og om nødvendig opprustes. Bør åpnes for flere boliger i
nærområdet som også bør ha mulighet for båtplass.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Det er uproblematisk å drive normalt vedlikehold på bygg i et LNF-område.
Samtidig er det et nasjonalt mål å begrense utbygging i strandsonen. Planforslaget
inneholder flere buggeområder i området. Fremtidige båtplasser bør som hovedregel
lokaliseres til småbåthavner for å begrense nedbygging av strandsonen. Planstatus i
gjeldende kystsoneplan opprettholdes i forhold til gnr. 1 bnr. 1..
Norsk Sjøfartsmuseum (Norsk Maritimt Museum), 18.9.2008: I saker som omhandler
inngrep i sjø eller vassdrag kan det påregnes at museet vil gjennomføre arkeologiske
registreringer under vann.
Kommentar:
Tas til etterretning.
Knut Sand Bakken, 24.9.2008: Foreslår Nondalen på Andabeløy til bolig.
Kommentar:
Tatt til følge.
Karin Eugenie Ersdal, 26.9.2008: Viser til LNF-området i strandsonen rundt Ågenes.
Strandsonen til gnr. 1 bnr. 8 har ingen betydning for landbruket og er for utilgjengelig for
allmennheten. Det bør kunne bygges brygger og naust her slik det er sterk tradisjon for på
Hidra. Eksisterende småbåthavn i Rydjord bør tas med i ajourføringen av plankartet.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Selv om eiendommen ikke har landbruksmessig betydning eller er benyttet
til friluftsliv for allmennheten har aktuelt LNF-område en landskapsmessig betydning og
hindrer nedbygging av strandsonen.Byggeområdet er redusert ytterligere i forhold til hva som
vurderes som aktuelt å utnytte som byggeområde.
Hidra Tomteutvikling AS, 8.10.2008: Foreslår Langnesheia til boligformål. Omfatter 135
daa som kan gi plass til 100 boliger. Mulighet for småbåthavn på Barlastskuffa.
Kommentar:
Tas delvis til følge. Arealet på Langenesheia er redusert for å begrense uheldig
landskapsvirkning.
Hidra Tomteutvikling AS, 8.10.2008: Foreslår to områder ved Barlastskuffa til småbåthavn.
Kan gi plass til 175 båter innenfor bølgebryter med parkering i fjellhall. Omfatter 135 daa som
kan gi plass til 100 boliger. Et friområde blir liggende mellom de to områdene til småbåthavn
som foreslås etablert der det i dag er fyllinger. Friområdet blir liggende intakt og bruken
vurderes ikke å bli sjenert av en eventuell småbåthavn.
Kommentar:
Tas delvis til følge. Småbåthavnene er flyttet lenger mot nord hvor et anlegg blir til mindre
sjenanse for båttrafikken og får en bedre lokalisering i forhold til landskapsvirkning.
Hidra Tomteutvikling AS, 9.10.2008: Minner kommunen på meglingsresultatet i forhold til
Reguleringsforslag Våge Marina hvor kommunen tok forbehold om å kunne prøve saken
under rullering av kystsoneplanen.
Kommentar:
Tas til følge. Areal til småbåthavn er tatt inn i plankartet.
Willy A. Karlsen med flere, 12.10.2008: Foreslår del av gnr. 109 bnr. 1 liggende i Nondalen
på Andabeløy til fremtidig boligområde.
Kommentar:
Tas ikke til følge. De deler av gnr. 109 bnr. 1 som vurderes som aktuelt å utnytte til
byggeområde ligger allerede inne i gjeldende kystsoneplan.
Sverre Larsen, 13.10.2008: Foreslår regulert område på Hummerås utvidet til
Veisdalsområdet samtidig som det åpnes for boligbebyggelse i hytteområdet. Mener en
blanding av boliger og fritidsboliger har en positiv innvirkning på bomiljøet.
Kommentar:
Tas delvis til følge. Byggeområdet på Hummerås er foreslått status fra fritidsbebyggelse til
bolig. Avgrensingen av området er justert slik at ny bebyggelse ikke skal bli eksponert sett fra
skjærgården utenfor Rasvåg. Det er også lagt inn en liten utvidelse av boligområdet på
Veisdal.
Øyvind Helle, 16.10.2008: Med bakgrunn i påviste kulturverdier stiller en seg positiv til at
Helle i Stolsfjorden får status som LNF-område med for eksempel kulturlandskap som
hensynssone.
Kommentar:
Forslag til regulering av Helle til fritidsbebyggelse er ekspedert miljøverndepartementet for
endelig avgjørelse. Departementets behandling av saken vil bli tatt til følge og kartet til
kystsoneplanen vil bli ajourført i henhold til dette.
Fylkesmannen i Vest-Agder, 15.10.2008:
1. Kulturlandskapet: Viktig å gjøre registreringer i områder til utbygging, herunder
områder til for eksempel vindkraft. Må vurderes hvordan kulturlandskapet kan
ivaretas gjennom planen.
2. Parkerings- og båtplasser: Lokalisering bør bare vurderes der det er vesentlige
inngrep fra før, og der sedimenter, naturforhold og biologisk mangfold i sjø ikke blir
skadelidende.
3. Planlegging i sjø: Bør vektlegge Havforskningsinstituttets marine biomangfold
kartlegging, alle lokaliteter med registreringer i Naturbasen, samt områder hvor det er
registrert forurensinger, eller områder hvor det er fare for at forurensinger finnes.
4. Framtidige utbyggingsområder: Nye utbyggingsområder i strandsonen bør unngås.
Det bør legges inn en byggegrense mot sjø i eksisterende byggeområder som
ivaretar landskap, natur og/eller allmenne ferdselsinteresser. Dette gjelder også vann
og vassdrag. Anbefaler vurdert behovet for utbygging med ledig kapasitet innenfor
eksisterende boligområder. Nye boliger bør fortrinnsvis skje som fortetting innenfor
allerede bebygde områder.
5. Fastlandsforbindelse til Hidra: Kystsoneplanen justeres i henhold til vedtatt
reguleringsplan.
6. Fastlandsforbindelse til Andabeløy: Forutsetter tunnel forbindelse der tiltak i 100metersbeltet langs sjø unngås, og uten at andre viktige naturforvaltningshensyn blir
skadelidende.
7. Forvaltningsplan for havbruk: Næringens behov må vurderes i forhold til andre
interesser.
8. Næringsområder: Ut fra viktige naturforvaltningsinteresser i kystsonen bør hele
kommunen og helst også Listerregionen ses under ett. Industriområdet i
Langelandstrand bør utgå.
9. Rette opp skjevheter: Bestemmelsen om unntak fra plankrav i tettstedsområdene ved
utfyllende bebyggelse har vist seg uklar og bør utgå. Det ville være mer ryddig å
behandle slike saker som dispensasjon fra et plankrav.
10. Risiko og sårbarhet: Konsekvensutredningen skal inneholde beskrivelse av
virkningene av planen i forhold til beredskap og ulykkesrisiko. Forutsetter registrering
av sårbare objekter, naturrisiko, virksomhetsrisiko og beredskap.
11. Generelt om planarbeidet: Viser til forskrifter, retningslinjer og rundskriv vedrørende
konsekvensutredning, barn og unge, tilgjengelighet for alle, forurensing, utfylling eller
mudring, og støy.
Kommentar:
1. Registreringer foretatt i 19993 i forbindelse er lagt til grunn.
2. Tatt delvis til følge. Våge småbåthavn kan være i konflikt med ålegras.
3. Tatt til følge.
4. Ny kystsoneplan inneholder flere nye boligområder.
5. Tatt til følge.
6. Ikke tatt til følge. Formannskapets innstilling legges til grunn.
7. Tas til følge. De konsesjoner som er gitt i Flekkefjord vurderes å være i henhold til
fjordens bærekraft. Nye lokaliteter eller andre arter foreslås derfor ikke innført.
8. Tas delvis til følge. Industriområdet på Langelandstrand utgår og erstattes av et
mindre område ved Launes.
9. Tatt til følge.
10. Tatt til følge.
11. Tatt til etterretning.
Fiskeridirektoratet Region Sør, 16.10.2008: Kan bidra med kart og tekst i forhold til fiskeri,
næringsutvikling og akvakultur.
Kommentar:
Tas til etterretning.
Jostein Rudrud, 15.1.2008: Ber om at grense mellom LNF-område og byggeområde følger
den vestlige eiendomsgrensen til gnr. 26 bnr. 199. Dette i henhold til slik det ble oppfattet
intensjonen var ved forrige rullering av kystsoneplanen
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området ved bebyggelsen på Hummerås er registrert som viktig slåttemark
hvor det også er påvist leveområde for rødlistearten solblom. Ved avgrensing av
byggeområdet ved eksisterende bebyggelse på Hummerås har en derfor lagt inne bebygde
eiendommer som byggeområder, men hvor ubebygde teiger innenfor samme område er
foreslått som LNF-område.
Ole Geir Reistad, 22.10.2008: Ber om at gnr. 20 bnr. 46 tas med som byggeområde til bolig
og gnr. 20 bnr. 15 får status som bolig/naust.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Bortsett fra enkelte hyller er aktuelt terreng på gnr. 20 bnr. 46 brattere enn
1:4. Utbygging av eiendommen vil forårsake store terrenginngrep og bebyggelsen vil bli
maksimalt eksponert. Slike områder vurderes i utgangspunktet som uegnet for utbygging og
vil være særlig betenkelig i landskapet rundt Rasvågen. Gnr. 20 bnr. 15 har status som
boligområde, men det er ved revisjon av planen lagt inn en byggegrense som hindrer
bebyggelse nærmere sjøen enn eksisterende bolig.
Statens vegvesen, 20.10.2008: Forhold for myke trafikanter langs riks- og fylkesveger bør
utredes som følge av fastlandsforbindelsen, og tiltak for myke trafikanter bør innarbeides i
planen. Eventuell ny veg fra Bukstad til Urstad bør også utredes.
Kommentar:
Tas til etterretning.
Jan Helge Horjen, 20.10.2008: Ønsker grense mellom friluftsområde og byggeområde på
Fjelseholmen justert mot vest mer i samsvar med topografi og i samsvar med aktuelle bruk.
Kommentar:
Reguleringsplan for Fjellseholmane ble vedtatt 12.5.2005. Man må anta at byggeområdene
ble nøye vurdert under reguleringsprosessen. Finner ikke grunnlag for å utvide aktuelt
byggeområde som i neste omgang kan føre til mer utbygging og en forsterking av det
bebygde preget på holmen.
Øyvind Helle, 22.10.2008: Viser til fylkesmannen og Fylkeskonservator som vurderer Helle
som spesielt viktig kulturlandskap og kulturmiljø stor lokal og regional bevaringsverdi. Peker
også på at hyttebygging på Helle er i strid med kystsoneplanens tekstdel.
Kommentar:
Viser til kommentar knyttet til Helles brev av 16.10.2008.
Ingrid Ovedal og Svein Inge Jonassen, 22.10.2008: Deres eiendommer gnr. 21 bnr. 2 og
16 grenser til fritidsbebyggelse i nord og sør, og som ligger i et LNF-område. Mener planen
må samsvare med aktuell utnyttelse og at dette ikke vil være i strid med allmennhetens
interesse.
Kommentar:
Eiendommen gnr. 21 bnr. 2 er lagt inn som fremtidig byggeområde for bolig i tilknytning til
Sønnevik. Fritidseiendommen gnr. 21 bnr. 16 har status som fritidsbebyggelse som i
gjeldende kystsoneplan.
Nancy Grundevig Haddeland, 2.11.2008: Planformål LNF-område til friluftsliv og
landskapsvern i Grunnevik bør oppheves slik at det blir mulig å bygge utenfor 100metersbeltet til sjø. Området er i ferd med å gro igjen. Med flere hytter vil det bli mer skjøtsel
av arealene som også vil komme allmennheten til gode.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Grunnevik er lagt inn med hensynssone for kulturlandskap i henhold til
registrering foretatt 1994.
Alf Tjørhom, 7.11.2008: Ønsker at område til fritidsbebyggelse ajourføres i henhold til
dispensasjon gitt for bebygging av tomt gnr. 32 bnr. 207 i Timrevika, Lille Stampen..
Kommentar:
Tas til følge. Denne del av Stampen er ikke regulert. Det ble gitt dispensasjon for at tomta
kunne bebygges. Byggeområdet anbefales justert i henhold til eiendomsgrense. Nye tiltak
nærmere sjøen enn eksisterende fritidsbolig vil ikke være tillatt.
Ole Geir Reistad, 13.11.2008: Byggeområdet i Kongshavn bør utvides mot sørvest til å
omfatte eksisterende bebyggelse.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området ligger i utkanten av Kirkehavn som er et av ni nasjonalt prioriterte
kulturlandskap i Vest-Agder. Det bør ikke anvendes arealformål som åpner for utbygging i
Kongshavn som ligger eksponert til sett fra havna.
Ole Geir Reistad, 14.11.2008: Området for spredt boligbebyggelse ved Omland bør utvides
fram til Vågen i tråd med eksisterende bebyggelse. Er interesse for å bygge i området.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området er et interessant kulturlandskap hvor det ikke er i kommunens
interesse å prioritere spredt utbygging.
Hidra Fotballklubb, 10.11.2008: Ber at dagens område til idrettsanlegg og samfunnshus
utvides til plass for ny kunstgressbane og får planstatus i henhold til aktuell arealbruk.
Kommentar:
Tas til følge.
Svein Skarpenes, 12.11.2008: Ønsker gnr. 58 bnr. 2 avsatt til næringsformål – fiskeri. Alle
bygningene på eiendommen er av kulturhistorisk verdi og det blir drevet tradisjonelt
kilnotfiske etter laks. Det er påbegynt veg inn i området og det er viktig at arealplanen legger
til rette for videreutvikling av næringen.
Kommentar:
Ta ikke til følge. Næringsaktiviteten som foregår med utgangspunkt i eiendommen vurderes
som stedegen næring og kan opprettholdes i samsvar med planformålet LNF-område som i
gjeldende kystsoneplan.
Kjell Egeland, 12.11.2008: Ønsker gnr. 105 bnr. 46 trukket ut av LNF-området i Vollesfjord
slik at eksisterende hytte kan utbedres og utvides. Dette er blitt avslått av Fylkesmannen to
ganger allerede. Området er allerede privatisert.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Vollesfjord ble i 1994 registret som viktig kulturlandskap. Aktuell eiendom
ligger i tillegg drøyt ti meter fra sjøkanten og bør ikke tas ut av LNF-området for å muliggjøre
utbedringer og utvidelser.
Ole Petter Reistad, 3.11.2008: På gnr. 26 bnr. 62, Verven, en holme utenfor Rasvåg har det
tradisjonelt vært næringsvirksomhet. Ble ca. 1996 gjort om til fritidsboliger som i dag blir leid
ut. Ber planstatus opprettet fra LNF-område til fritidsbebyggelse.
Kommentar:
Tas delvis til følge. Verven foreslås gitt status som næring i samsvar med aktuell aktivitet.
Arbeidsgruppe for næringsinteresser på Hidra, 18.11.2008: Foreslår to industriområder
på Hidra:
1. Launes-Langelandstrand med naturlig start ved Launes. Byggenæringen har behov
for masse og mellomlager, samtidig som en her kan få anvendelse for forventet
tunnelmasse.
2. Jervoll har allerede vei, vann og avløp. Det er behov for et sentralt industriområde
som ikke er i konflikt med boliger.
Kommentar:
1. Tas til følge. Utarbeidelse av områderegulering pågår.
2. Tas ikke til følge. Nordlig del av eiendommen inngår i lokalt viktig slåttemark og er en
del av det største sammenhengende jordbruksarealet på Hidra.
Per Tore Svege, 19.10.2008: Eksisterende fritidsbolig på gnr. 32 bnr. 20, Lille Bjørnøy
inngår ikke i byggeområde. Ber om at dette endres i rulleringen av kystsoneplanen sammen
med opparbeidet plantefelt.
Kommentar:
Tas delvis til følge. Byggeområdet på Lille Bjørnøy justeres slik at eksisterende fritidsbolig
inngår i byggeområdet. Plantefeltet bør omfattes av LNF-område for å unngå en reell
utvidelse av byggeområdet.
Harald Urstad, 20.11.2008: Ønsker at gnr. 21 bnr. 1 som ligger mellom områder lagt ut til
fritidsbebyggelse ved Rasvågen også får status som byggeområde for fritidsbebyggelse.
Aktuell eiendom har tidligere vært bebygd med brygger og vært fast landingsplass.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Eiendommen er i stor grad omfattet av reguleringsplan Urstadstrand,
vedtatt 20.4.1989. Aktuell del har status som naustområde. Foreslår at gjeldende
reguleringsplan opprettholdes, men at det aksepteres fortetting gjennom en ny
reguleringsplan. Området skal være mulig å fortette uten å komme i konflikt med 100metersbeltet.
Brit Svendsen, 21.11.2008: Ettersom fritidseiendommen gnr. 25 bnr. 45 blir liggende
mellom et fremtidig byggeområde og foreslått byggeområde på Langenesheia virker det
naturlig å endre status fra LNF-område til byggeområde.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Eiendommen grenser til den del av Langenesheia som foreslås holdt
utenfor byggeområdet av hensyn til landskapsvirkningen. Status for gnr. 25 bnr. 45 foreslås
derfor uendret for å unngå ytterligere utbygging.
Kari Egeland, 18.11.2008: Synes det er naturlig å endre status for eksisterende
fritidseiendom gnr. 25 bnr. 47, mellom Vaulevik og Barlastskuffa, fra LNF-område til
byggeområde. I nærheten er det et fremtidig boligområde og det er også foreslått nytt
boligområde på Langenesheia og småbåthavn på Barlastskuffa.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Eiendommen grenser til den del av Langenesheia som foreslås holdt
utenfor byggeområdet av hensyn til landskapsvirkningen. Status for gnr. 25 bnr. 45 foreslås
derfor uendret for å unngå ytterligere utbygging.
Vest-Agder fylkeskommune, 25.11.2008: NSM-utvalgets vedtak ordrett gjengitt:
1. Kystsonen i Flekkefjord representerer noe av det mest verdifulle vi har av natur- og
kulturmiljøer i fylket – og til dels også i nasjonal sammenheng. Dette forholdet,
sammenholdt med et betydelig utbyggingspress, gjør det viktig å ha et oppdatert
overordnet planverktøy. Fylkeskommunen ser det derfor som positivt at Flekkefjord
kommune nå har tatt initiativ til rullering av kommunedelplan for kystsonen.
2. NSM-utvalget mener at de tema kommunen har tatt med i planprogrammet i det
vesentlige vil være dekkende for det aktuelle planarbeidet. NSM-utvalget mener
imidlertid at planprogrammet må utvides ved at de trafikale konsekvensene av en
eventuell fastlandsforbindelse til Hidra inntas som eget tema.
3. NSM-utvalget ser det som særlig viktig at de regionale og til dels nasjonale
interessene knyttet til kulturmiljø, strandsonen og landskapsverdiene i området,
ivaretas i planarbeidet. I dette ligger også at kommunen bør vurdere hvorvidt enkelte
av nåværende bygge-/tiltaksområder ikke skal videreføres i den nye planen.
4. I den grad den nye kystsoneplanen også skal omfatte arealer innenfor Flekkefjord
landskapsvernområde, forutsetter vi at arealene avsettes til formål i tråd med
bestemmelsene som gjelder for landskapsvernområdet.
5. NSM-utvalget mener at det ikke må åpnes for nye byggeområder i 100-metersbeltet
langs sjøen med mindre det dreier seg om funksjoner som nødvendigvis må ligge i
strandsonen, eller der tungtveiende samfunnsinteresser tilsier at strandvernet bør
vike. Det må etter NSM-utvalgets mening uansett ikke åpnes for nye byggeområder
for fritidsbebyggelse i strandsonen. NSM-utvalget vil likevel signalisere at det bør
kunne vurderes en forsiktig boligbygging i strandsonene dersom dette skjer på en
måte som samlet sett kan forsvares i forhold til ulike arealbevarende interesser.
6. NSM-utvalget ser det som viktig at planen bidrar til å stimulere til fast bosetning i
området. Det bør i så måte legges opp til attraktive boligområder som samtidig bidrar
til å styrke de eksisterende lokalmiljøene i området. Fylkeskommunen vil generelt
påpeke at de mest attraktive områdene bør avsettes til boligbebyggelse fremfor
fritidsbebyggelse.
7. NSM-utvalget ser det som viktig at det sikres gode rammebetingelser for næringslivet
med vekt på utnyttelse av lokale resurser og fortrinn. Det gis i så måte råd om særlig
å fokusere på tilrettelegging for attraktive reiselivs- og turistablegg samt
næringsvirksomhet knyttet til lokale fiskeriresurser.
8. Når det gjelder havbruk vises til de mål og utfordringer som er inntatt i gjeldende
fylkesplan 2002. I dette ligger klare betenkeligheter hva gjelder etablering av nye
lokaliteter for havbruk og da spesielt etablering av lokaliteter for havbeite
(skjelloppdrett).
9. NSM-utvalget finner grunn til å gi uttrykk for at en ser det som urealistisk å etablere
fastlandsforbindelse til Andabeløy nå.
10. Kommunen gis råd om å vurdere planarbeidet i relasjon til den nye planloven som
forventes å tre i kraft i juli 2009, herunder vurdere hvorvidt kommunedelplanen skal
behandles etter det nye regelverket.
11. NSM-utvalget er innforstått med at administrasjonen, i tråd med de overordnede
føringer som ligger i denne saken, knytter ytterligere innspill til planarbeidet i den
videre prosessen frem mot utarbeidelse av et konkret planforslag.
12. Kommunen bes for øvrig nyttiggjøre seg de merknader og innspill som fremkommer i
saksutredningen.
Kommentar:
1. Tatt til etterretning.
2. Tatt til følge.
3. Tatt til følge. Formannskapet har vedtatt at alle byggeområder skal videreføres i
tillegg til nye.
4. Tatt til følge.
5. Tatt til følge.
6. Tatt til følge.
7. Tatt til følge.
8. Tatt til følge.
9. Tas ikke til følge. Formannskapet har uttalt at fastlandsforbindelse til Andabeløy skal
tas med.
10. Tatt til følge.
11. Tas til etterretning.
12. Tas til etterretning.
Tordis og Kjell Olsen, 25.11.2008: Risholmen har status som utbygd boligområde hvor de
er de eneste fastboende. De andre boligene benyttes som fritidsboliger. Opplever det
vanskelig å etablere fritidseiendommer til sine fire barn. Mener Risholmen bør få status som
fritidsbebyggelse.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Så lenge det er fast bosetting på Risholmen og regelmessige ferjeanløp
bør kystsoneplanen legge opp til at holmen fortsatt kan bebos i samsvar med planen.
Kjell Ø. Olsen, 10.12.2008: Ber om at reguleringsplan for Risholmen gnr. 109 bnr. 58, 104
og 196 blir tatt hensyn til ved rullering av kystsoneplanen.
Kommentar:
Tas til følge. Vedtatt reguleringsplan vil være gjeldende.
Georg Mathiassen, 9.1.2009: To lokaliteter for laksefiske utenfor Opsal.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Det nye plankartet legger ikke opp til en detaljeringsgrad som viser enkelte
lokaliteter for fiske. I det nye plankartet inngår lokalitetene i formålet Bruk og vern av sjø og
vassdrag med tilhørende strandsone.
Terje Mydland, 22.12.2008: Ber om at bebygget del av gnr. 107 bnr. 2 Kjerra/Ståbystrand,
med opparbeidet plen, holdes utenfor LNF-område for friluftsliv og landskapsvern, og gis
status som fritidsbebyggelse.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Selv om en har fått tillatelse til oppføring av ny fritidsbolig i et
kulturlandskap er det viktig at planstatus blir opprettholdt for å sikre at fremtidige tiltak
underordner seg det som er eksisterende kvaliteter i området.
Rune Reinertsen, 30.12.2008: Foreslår lokalitet for båthus og småbåthavn på Fjellse.
Adkaomst til parkeringsplasser eksisterer i dag.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området ligger eksponert til i forhold til hovedskipsled og båtbasert
friluftsliv. Det er sandstrand i området og for en generasjon siden ble dette området også
nyttet som utfartssted. Kan få ny aktualitet i friluftssammenheng om Flekkefjords befolkning
skulle øke og flere vil bruke fjorden som rekreasjonsområde.
Eierne av Buerholmen, vestre del, 6.1.2009: Ber om at arealstatus for gnr. 11 bnr. 22, 74
og 75 endres fra LNF-område til nærings/turistformål. Etter etablering av skjærgårdspark og
landskapsvernområde vurderes verne- og friluftsinteressene for denne del av kysten
ivaretatt.
Kommentar:
Tas til etterretning. Buerholmen er omfattet av reguleringsplan for Fiskerihavna i Kirkehavn,
som vil bli opprettholdt. Fastlandsdelen med havneområdet er til regulering, men hele
planområdet bør vurderes som en helhet gjennom en reguleringsprosess i forhold til
etableringen av et skjærgårdssenter.
Alf og Marit Bøckman, 27.12.2009: Del av gnr. 20 bnr. 48 nordøst for fylkesvegen på
Marstad bes inntatt som fremtidig byggeområde for bolig.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Bortsett fra enkelte hyller er aktuelt terreng på gnr. 20 bnr. 48 brattere enn
1:4. Utbygging av eiendommen vil forårsake store terrenginngrep og bebyggelsen vil bli
maksimalt eksponert. Slike områder vurderes i utgangspunktet som uegnet for utbygging og
vil være særlig betenkelig i landskapet rundt Rasvågen.
Sverre og Svein Åge Dybvik, 8.1.2009: Innleder med kommentarer til eiendomskartet.
Foreslår videre to justeringer i gjeldende kystsoneplan for Kjeøy.
Områder brukt av fastboende og senere tilhørende fritidseiendommer ønskes omgjort fra
LNF-område til byggeområde for fritidsbebyggelse. Alternativt foreslås grense for
byggeområdet justert slik at den følger høyeste punkt.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Eiendomsforhold må tas opp med oppmålingsenheten. Formålsgrensen
mellom LNF-område og byggeområde på Kjeøy ble i 2003 nøye vurdert i et arbeidsmøte
mellom Fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen. Østsiden av Kjeøy er i dag ubebygd
og danner en naturlig buffer mellom bebyggelsen på Kjeøy og småbåtleden gjennom
Pålsund. Det vurderes som landskapsmessig uheldig å tillate bebyggelse på toppene av
Kjeøy da det vil øke det bebygde preget vesentlig og redusere kvaliteten for friluftslivet i
området.
Rune Reinertsen, 9.1.2009: Foreslår Åsen ved Fjellse til byggeområde for bolig eller
fritidsbolig. Kjenner ikke til at området er benyttet som tur- eller rekreasjonsområde.
Kommentar:
Tas delvis til følge. Toppen av Åsen er utelatt fra byggeområdet av hensyn til
landskapsvirkningen sett fra fjorden. Del av området som orienterer seg mot tettstedet Fjellse
er tatt inn som byggeområde til bolig.
Geir Winnæss, 27.1.2009: Ønsker mulighet for å kunne bygge fritidsboliger til seg og sin
bror på gnr. 14 bnr. 11 i Kjøydevåg, eventuelt også til sine barn.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Eiendommen ligger hovedsakelig innenfor 100-metersbeltet i et
kulturlandskap som grenser opp til byggefeltet på Valås. Eksisterende bebyggelse i
Kjøydevågen er i gjeldende plan vurdert som bevaringsverdig. Det vil derfor ikke være i
kommunens interesse å tillate bygging av enkelte fritidsboliger i dette området.
Ingrid Nilsen, 30.1.2009: Foreslår gnr. 11 bnr. 51 på Manshaus tilrettelagt for to boliger og
allment tilgjengelig friområde mot sjø i nord.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området Deaholmen og Manshaus har gjennomgått en fortetting i en slik
grad at bakenforliggende områder mister kontakt med havneområdet i Kirkehavn.
Eiendommen som for øvrig er en grunn vik, bør derfor forbli ubebygget.
Reidar Øysæd, 3.2.2009: Mener gnr. 32 bnr. 168 i Kvellandstrand bør endres fra LNFområde til boligområde. Sjøområde innenfor tilstøtende molo gjøres om til småbåthavn.
Kommentar:
Tas delvis til følge. Del av eiendom som naturlig hører til bolig gis status som boligområde.
Bolig i havneområdet godkjent av formannskapet, og som ligger til klagebehandling hos
fylkesmannen i Rogaland, er tegnet inn som bolig. Øvrig del av eiendommen inkludert
havneområdet gis status som småbåthavn.
Fremskrittspartiet, 17.11.2008: Anmoder om igangsetting av regulering til industri på
Lauvnes. Hele området Lauvnes – Langelandstrand anmodes forbeholdt industri i ny
kystsoneplan.
Kommentar:
Delvis tatt til følge. Reguleringsarbeidet pågår, men industriområdet er begrenset til
Launesbukta.
Geir Ove Olsen, 15.2.2009: Mener deres eiendom gnr. 1 bnr. 6 på Ågenes må vurderes til
boligbebyggelse på lik linje med andre eiendommer på Ågenes. Dette vil være i samsvar
med kommuneplanen som vektlegger fortetting. Viktig å prioritere boliger fremfor
fritidsboliger. Området har nærhet til skole og barnehage.
Kommentar:
Tas delvis til følge. Ågenes foreslås opprettholdt som boligområde, men hvor eksponerte
områder er gitt status som grønstruktur.
Geir Ole Aagenes, 18.2.2009: Har følgende tre moment:
1. Regner med kystsoneplanen blir oppdatert i henhold til vedtatt reguleringsplan for
Ågenes.
2. Ber kystsoneplanen ta hensyn til deres opprinnelige forslag til regulering som
inneholdt flere tomter.
3. LNF-området i strandsonen rundt Ågenes må være feil og må utgå.
Kommentar:
1. Tas til følge. Vedtatt reguleringsplan forutsettes opprettholdt.
2. Tas ikke til følge. Reguleringsplanen ble til etter mekling og Plan- og bygningslovens
§ 28-2 gir ikke anledning til omkamp.
3. Tas ikke til følge. LNF-området i strandsonen er i samsvar med aktuell forvaltning av
strandsonen.
Thorleif Karlsen, 22.2.2009: Sjøområde utenfor gnr. 19 bnr. 1 foreslås til småbåthavn med
kombinert utnyttelse til brygge og naust i tråd med lokal skikk. Dette i samsvar med familiens
planer for eiendommen og et generelt stort udekket behov for båtplasser. Et rent
flytebryggeanlegg vil ikke være i henhold til stedets byggeskikk.
Kommentar:
Et flytebrygganlegg gir en mer effektiv arealutnyttelse enn båtstøer. Ønsker en
befolkningsøkning på Hidra vil etterspørsel etter båtplasser øke samtidig som presset på
strandsonen økes. Områder egnet for småbåthavn må derfor utnyttes maksimalt. Ettersom
tradisjonelle trebåter er en sjeldenhet kan en også stille spørsmålstegn omkring bygging av
båtstøer med begrunnelse i tradisjon.
Sameiet gnr. 31 bnr. 23, 11.2.2009: Ber om at gnr. 31 bnr. 23 ved Lauvnes avsettes til
båthavn og båtopplag. Viser til stort behov for båtplasser på Hidra og generelt behov for
innendørs vinteropplag i kommunen. Anslår kapasitet for 100 båtplasser. Området er
avskjermet for bebyggelse og benyttes ikke til rekreasjon.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området er under regulering til industriformål.
Kirkehamn Miljø og Kulturhistoriske Forening, 26.2.2009: Foreningen ønsker en utvikling
som tar hensyn til det eksisterende miljøet i Kirkehavn. Kulturlandskapet bør omtales og
ubebygde områder i strandsonen bør sikres. Moderat fortetting i 100-metersbeltet kan
aksepteres. Tekstdelen bør være klarere i forhold til hva som tillates innenfor
bevaringsverdig bebyggelse. Ønsker strengere forvaltning på linje med Sokendalsstrand,
Skudesneshavn og Lyngør.
Kommentar:
Tas til etterretning.
Andabeløy landfast, 8.3.2009: Viser til synkende folketall og uttalelse fra ingeniør fra
Statens vegvesen om at massene fra driving av tunnel til Hidra vil være egnet til utfylling. Ber
om at fastlandsforbindelse til Andabeløy tas med i fremtidige planer.
Kommentar:
Trase er tegnet inn på plankartet i henhold til formannskapets anbefaling.
Hidra velforening, 13.3.2009:
Næringsområder:
1.1
Støytland – Langeland til industriområde med dypvannskai.
1.2
Krågedal/Gjersvoll til næringsområde for handel, kontor, lager med mer.
1.3
Vurdere nye næringsområder og byggeområder ved eventuell ny veg mellom Bukstad
og Urstad.
Boligområder:
2.1
Bruksendring av sjøbuer og løer innen boligområder må fortrinnsvis skje til
boligformål
2.2
Boligområdet ved Valås foreslås utvidet mot vest mellom Kjøydevåg og Kongshavn.
2.3
Støtter forslaget om boligområde på Langensheia ved Rasvåg.
2.4
Rasvåg sentrum utvidet for boligbygging mot nord.
Båtplasser:
3.1
Støtter forslaget om småbåthavn ved Barlastskuffa.
3.2
Reguleringsforslaget for småbåthavn i Våge utvides til Salbergneset.
3.3
Småbåthavn og naustområde ved Eie sør for kommunebrygga.
3.4
Småbåthavn på begrensede områder på Lauvnes ved ferjeleiet.
3.5
Utvidelse av eksisterende småbåthavn ved Fritun.
3.6
Kommunal brygge i Eie nord utvides med flere parkeringsplasser som utgangspunkt
for besøk til landskapsvernområdet, skjærgårdsparken og gården Li.
Tilgjengelighet:
4.1
Legevika ved Våge tilrettelagt som friområde med universell utforming.
4.2
Sandvika ved Rasvåg tilrettelegges for strandpromenade med universell utforming
mot sør og gjestebåtplasser og faste båtplasser for fastboende i vest.
Kommentar:
Næringsområder:
1.1
Tas til følge. Reguleringsarbeid pågår.
1.2
Tas ikke til følge. Området registrert som slåtteng og er del av det største
sammenhengende jordbruksareal på Hidra.
1.3
Tas ikke til følge. Området er foreslått til fritidsboliger.
Boligområder
2.1
Tas til etterretning.
2.2
Tas ikke til følge. Deler av området vurderes som uegnet i forhold til uheldig
eksponering og adkomstforholdene er vanskelige.
2.3
Tas til etterretning.
2.4
Tas ikke til følge. Området er bratt og ligger eksponert til sett fra skjærgården utenfor
Rasvåg og vil være i konflikt med rammen rundt den bevaringsverdige bebyggelsen
som utgjør uthavnen Rasvåg.
Båtplasser
3.1
Tas til etterretning.
3.2
Tas ikke til følge. En eventuell utvidelse vil være i konflikt med registrert forekomst av
ålegras.
3.3
Tas til følge.
3.4
Tas ikke til følge. Området er under regulering til industriområde med kai. Etablering
av småbåthavn i et område som skal tilrettelegges for skipsanløp vurderes som ikke
forenelig.
3.5
Tas til følge.
3.6
Tas ikke til følge. Arealstatus foreslås opprettholdt i henhold til gjeldende
kystsoneplan. Tilrettelegging for friluftsliv vurderes å kunne være forenelig med
arealformålet LNF-område.
Tilgjengelighet:
4.1
Tas delvis til følge. Foreslått status er LNF-område. Fysisk tilrettelegging av området
må vurderes gjennom en reguleringsprosess.
4.2
Tas delvis til følge. Foreslått status er LNF-område. Fysisk tilrettelegging av området
må vurderes gjennom en reguleringsprosess. Småbåthavn vurderes ikke å være
forenelig med badeplass i Sandvika av hensyn til forurensing, sikkerhet og i forhold til
opplevelsen av landskapet.
Andabeløy båthavn AS, 9.3.2009: På Andabeløy er det mangel på båtplasser og båthus.
Det er også et ønske om tilrettelegging for økt aktivitet. Forslag om turistanlegg og båthavn
mellom Andabeløy og Terneholmen.
Kommentar:
Tas delvis til følge. Området ved Terneholmen er avsatt til småbåthavn.
Geir Ole Aagenes, 15.3.2009: Ønsker bruksendring av sjøhus til fritidsbolig på gnr. 1 bnr. 7
på Ågenes.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Reguleringsplan for eiendommen ble godkjent etter mekling. Plan- og
bygningslovens § 28-2 gir ikke anledning til omkamp.
Ole Dybvik, 26.3.2009: Forsalg om å tilrettelegge for etablering av turistanlegg med 12
boenheter for utleie på sørøstlige del av Kjeøy.
Kommentar:
Byggeområdet på Kjeøy ble avgrenset i gjeldende kystsoneplan i samarbeid mellom
Fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen. Av hensyn til det bebygde preget i et viktig
rekreasjonsområde er det viktig at denne avgrensingen opprettholdes.
Ole Dybvik, 26.3.2009: Formålsgrense mellom byggeområde og LNF-område på Kjeøy går
gjennom Dybviks fritidsbolig. Ønsker grense justert til toppen på høydedragene på øya.
Kommentar:
Byggeområdet på Kjeøy ble avgrenset i gjeldende kystsoneplan i samarbeid mellom
Fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen. Av hensyn til det bebygde preget i et viktig
rekreasjonsområde er det viktig at denne avgrensingen opprettholdes.
Kristiansen & Selmer-Olsen AS, 26.3.2009:
1. Fiskerihavna i Kirkehavn til kombinert næringsområde til fiskeri og turisme.
2. Hågåsen på Hidra utvikles til spetakulært turistanlegg med bakgrunn i utsikten og
festningsanlegget. Mulighet for taubane til fiskerihavna.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Råga på Hidras vestside til boligområde med nærhet til sjø uten å bli synlig fra sjøen.
Våge tilrettelegges for småbåthavn.
Eie og tilgrensende områder tilrettelagt til boliger, naust og småbåtplasser.
Boligområdet på Bukstad ønskes utvidet og tilrettelagt for vegforbindelse til Urstad.
Lauvnes – Langelandstrand foreslås som industriområde.
Byggeområdet i Sandvika ved Rasvåg bør utvides slik at de to sørligste
fritidsboligene blir innlemmet i byggeområdet.
9. Industriområdet på Abelsnes bør opprettholdes og tilrettelegges for adkomst via
tunnel.
10. Det må presiseres for byggeområdet på Espholmen at det tillates bebyggelse
nærmere sjø enn 50 meter da Holmen ellers ikke er bebyggbar.
11. Det foreslås åpnet opp for fortetting på strekningen Ståbystrand – Litle Helle.
12. Vollesfjrd bør avsettes til reiselivsformå og turistanlegg. Området er sydvent og mulig
å etablere kjøreadkomst via Djupviksveien.
13. Byggvika sør for Fjellse har liten interesse for allmenheten og kan nyttes til
småbåthavn med adkomst fra Abelsnesveien.
14. Boligområde på Snerthammer med småbåthavn.
15. Kjeøy tilrettelegges til turistanlegg sydøst på øya.
Kommentar:
1
Tas til etterretning. Planarbeid pågår.
2
Tas ikke til følge. Hågåsen omfatter mange kvaliteter i forhold til biologisk, mangfold,
krigsminne og som friluftsområde med spetakulær utsikt. Området har stor egenverdi
slik det ligger i dag. Før en går for et turistanlegg her bør en avvente lanseringen av
et skjærgårdssenter i fiskerihavna.
3
Tas ikke til følge. I området Råga er det registrert viktig rik edellauvskog og
yngleområde for dvergspett som er registrert som en sårbar art i norsk rødliste.
Formannskapet har vedtatt at det ikke fremmes byggeområder i konflikt med norsk
rødliste.
4
Tas til følge.
5
Tas delvis til følge. Området opprettholdes til boligformål med justert avgrensing.
Ettersom en har forventning om økt bosetting på Hidra blir det viktig å forvalte
strandområder som en begrenset resurs. Dette innebærer blant annet at en ikke
bygger fysiske eller visuelle barrierer mot sjø i nærområdene hvor folk bor og ferdes.
Fremtidige småbåtanlegg bør derfor fortrinnsvis være større flyteanlegg på et
begrenset antall områder.
6
Tas delvis til følge. Det er ikke vist utvidelse av boligområdet. Mulig vegtrase er lagt
inn mellom Bukstad og Urstad.
7
Tatt til følge. Reguleringsprosess pågår.
8
Tas ikke til følge. Byggeområdet utgår av hensyn til landskapsvirkningen.
9
Tatt til følge. Reguleringsplan er godkjent.
10
Tas ikke til følge. Reguleringsplan er fremmet med innstilling om godkjenning av to
nye fritidsboliger på holmen.
11
Tas til etterretning. Fortetningspotensialet er ikke vurdert, men det vurderes i
utgangspunktet positivt med fortetting innenfor regulerte byggeområder under
forutsetning av god landskapstilpassning.
12
Tas ikke til følge. I første omgang vil det bli anlagt kabelanlegg i området for
eksportering av strøm til kontinentet.
13
Tas ikke til følge. Området ligger eksponert til i forhold til innseiling til byen og fjorden
som rekreasjonsområde. Dessuten finnes her en av få sandstrender i fjorden som
tidligere har vært noe benyttet som utfartssted med småbåt.
14
Tas ikke til følge. Aktuelt område foreslås lagt inn under sentrumsplanen slik at
Snerthammer kan ses som en helhet i sammenheng med byens boligstruktur.
15
Tas ikke til følge. Byggeområdet på Kjeøy ble avgrenset i gjeldende kystsoneplan i
samarbeid mellom Fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen. Av hensyn til det
bebygde preget i et viktig rekreasjonsområde er det viktig at denne avgrensingen
opprettholdes.
Geir Ove Olsen, 3.4.2009: Oversender sitt brev av 15.2.2009 på nytt og pressiserer Ågenes
sin sentrale beliggenhet.
Kommentar:
Se kommentarer knyttet til brev av 15.2.2009.
Øyvind Iversen, 3.4.2009: Forslag om å fortette bebyggelsen i LNF-området sør for
Sandvika med en fritidsbolig da dette ved en skånsom utbygging ikke vurderes å få
vesentlige negative konsekvenser for allmennheten eller landskapsvernområdet. Ser at det
kan bli aktuelt å tilrettelegge sti over eiendommen med universell utforming, men aksepterer
adkomst til fots frem til fritidsboligen.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Sandvika er et viktig rekresjonsområde og utfartsområde som vurderes å
ha fått økt aktualitet etter at landskapsvernområdet er etablert. Økt privatisering som følge av
fortetting med fritidsboliger vurderes som lite forenelig i forhold til områdets betydning for
friluftsliv.
Tor M. Janvin, 3.4.2009: Forslag om å fortette bebyggelsen i LNF-området sør for Sandvika
med en fritidsbolig da dette ved en skånsom utbygging ikke vurderes å få vesentlige negative
konsekvenser for allmennheten eller landskapsvernområdet. Vil ikke motsette seg tilrettelagt
sti over eiendommen med universell utforming under forutsetning av at det ikke skjer på
grunneiers bekostning. Aksepterer adkomst til fots frem til fritidsboligen.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Sandvika er et viktig rekresjonsområde og utfartsområde som vurderes å
ha fått økt aktualitet etter at landskapsvernområdet er etablert. Økt privatisering som følge av
fortetting med fritidsboliger vurderes som lite forenelig i forhold til områdets betydning for
friluftsliv.
Kari Nilsen Ulland, 20.4.2009: Fylkesmannen i Rogaland har uttalt at formålet til gnr. 11
bnr. 9, Buerholmen, vil kunne være av stor samfunnsmessig interesse. Endret bruk av
eiendommen må avklares gjennom planendring eller revisjon av kommuneplan. På den
bakgrunn ønsker grunneier arealstatus endret fra byggeområde industri til fritidsbolig.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Det pågår en reguleringsendring av fiskerihavna for å gi plass til et
skjærgårdssenter. Plassmangel har gjort dette til en komplisert planprosess. Ettersom deler
av Buerholmen har arealstatus som byggeområde for industri, vil det være taktisk uklok å
forlise muligheten for at deler av et fremtidig skjærgårdssenter kan etableres her. På
eiendommen står bygningene etter et fiskemottak. Omdisponering av bygningene til
fritidsformål frarådes derfor.
Harald Nilsen, 14.4.2009: Ber om at det legges til rette for bygging av anneks på gnr. 60
bnr. 118 i Tele som omsøkt i 2008 jfr FSK 090/08.
Kommentar:
Reguleringsplan for Tele ble vedtatt 1.7.2004. Planen er meget detaljert og angir hvilke bygg,
inkludert anneks, som kan bygges på hver eiendom. På gnr. 60 bnr. 118 er det ikke tillatt å
oppføre anneks, men eksisterende fritidsbolig kan utvides inntil BYA 90 m2 innenfor et
begrenset byggeområde.En reguleringsplan er en detaljplan hvor stedlige forhold nøye kan
vurderes. Gjeldende plan er ganske spesifikk på hva som kan tillates i Tele. Det er blant
annet inntegnet stier med forbindelse til Berrefjord. En kommunedelplan er en overordnet
plan hvor det kan legges prinsipielle føringer for oppfølgende detaljplaner. Det vurderes ikke
å være en overordnet målsetting å kunne fortette fritidsbebyggelsen i en lagune i et utsatt
område som Tele hvor turstier i tillegg ligger tett inntil bebyggelsen.
Frank Tommy Strømland, 27.4.2009: Saueholmen, gnr. 32 bnr. 66, er cirka 3,3 daa og
bebygget med en fritidsbolig, uthus og brygge. Bebyggelsen ligger innenfor byggeområde
omgitt av LNF-område. Ettersom Stampen er sterkt utnyttet til fritidsbebyggelse, ingen har
benyttet Stampen som friluftsområde, mener en at Saueholmen bør kunne bygges ut til totalt
tre fritidsboliger.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Byggeområdenei fjorden ble avgrenset i gjeldende kystsoneplan i
samarbeid mellom Fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen. Strandsoneforvaltningen
er siden den gang blitt skjerpet. Av hensyn til det bebygde preget i et viktig
rekreasjonsområde er det viktig at denne avgrensingen opprettholdes.
Inger Lise Kongevold, 27.4.2009: Foreslår byggeområdet i Rasvåg utvidet mot sør til å
omfatte gnr. 26 bnr. 110 som gis status som fritidsbolig. Fritidsboligen som ligger i et LNFområde med vekt på landskapsvern og friluftsliv er tillatt utvidet i senere tid. Området er ikke
benyttet som allment friluftsområde og bebyggelsen forstyrrer ikke landskapsbildet.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Skal byggeområdet i Rasvåg utvides bør dette skje til boligformål.
Hidra velforening, 8.5.2009: Fremholder viktigheten av sentrale områder til
næringsvirksomhet. Eventuelle boliger på Krågedal må vike for næringsområder på Jersvoll.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området er registrert som slåtteeng og er del av det største
sammenhengende jordbruksareal på Hidra.
Knut Sand Bakken, 30.4.2009: Innspill om å legge til rette for turistnæring i Båsen på
Abelsnes.
Kommentar:
Tas ikke til følge. I reguleringsplan Abelnes næringsområde, vedtatt 28.10.2010, er området
regulert for industri, lager og havn.
Gunnar Åsly, 29.4.2009: Ønsker utvidet for sjøhusbebyggelse innenfor boligområde på gnr.
19 bnr. 10 og 60 på Eie.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Gjennomført landskapsanalyse utført av Kristiansen & Selmer-Olsen AS
konkluderer med at aktuelt areal bør ligge ubebygget.
Kjell Larsen, 20.5.2009: Opptatt av at bebygde områder kan fortettes og utvikles med
tilgang til sjø og båtplass.
1. Utvidelse av Vallås boligområde mot vest.
2. Østlige del av Ågenes utmark til mindre industri.
3. Ågenes utmark til boligområde.
4. Ågenes til boligområde.
5. Rudjorg er allerede en etablert båthavn som kan utvides. Har også nærhet til
parkering.
6. Vaage foreslås til småbåthavn. Skulle ikke være i konflikt med annen bruk.
7. Boligområde fra Sønnevik til Langenes hvor området Vaulevik kan fortettes.
8. Båthavn i Sønnevik og åpne for økt tilgang til sjø for flere.
9. Etablering av parkering på Sønnevik 200 meter fra sjø.
10. Langens båthavn med tilknytning til foreslått boligfelt.
11. Industriområde på Lauvnes – Støytland.
Kommentar:
1. Tas ikke til følge. Deler av området vil være uheldig eksponert i forhold til
bevaringsverdig bebyggelse i Kirkehavn og sjøområdene utenfor. Området vil derfor
ha et begrenset utbyggingspotensiale i tillegg til at adkomsten vil være vanskelig.
Området fremstår som et fint kulturlandskap og vil ha en egenverdi slik det fremstår i
dag samtidig som det er et turområde for nærmiljøet.
2. Tas ikke til følge. Området registrert som slåtteng og er del av det største
sammenhengende jordbruksareal på Hidra.
3. Tatt til følge.
4. Tatt til følge.
5. Tatt til følge.
6. Tatt til følge.
7. Tatt til følge.
8. Tas ikke til følge. Området ligger eksponert til for småbåttrafikk gjennom Rasvågen.
9. Tas ikke til følge. Området inngår i boligområdet Langenes.
10. Tas ikke til følge. Området ligger eksponert til og er i konflikt med område av særlig
betydning for friluftslivet.
11. Tatt til følge. Området er under regulering.
Svein og Gunnvor Hammersmark, 29.6.2009: Ønsker regulert naustområde på Fredheim
omgjort til kombinasjonsformål naust/bolig.
Kommentar:
Tas ikke til følge. I reguleringsplan Boliger på Fredheim, vedtatt 28.1.2003, har aktuelt
område status som naustområde. Ettersom det er stor etterspørsel etter naust for fastboende
er det uheldig at regulerte naust omgjøres til fritidsboliger.
Alf E. Løvås, 26.6.2009: Ber om at byggeområdet på Espholmen utvides mot sør og øst slik
at det blir mulig å bygge en til to fritidsboliger på gnr. 32 bnr. 56 og 99. Aktuell grunneier Alf
E. Løvås gjentar innspillet med henvisning til formannskapet vedtak i reguleringssak
Espholmen i brev av 10.8.2011.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Byggeområdet på Espholmen ble avgrenset i gjeldende kystsoneplan i
samarbeid mellom Fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen. Av hensyn til det
bebygde preget i et viktig rekreasjonsområde er det viktig at denne avgrensingen
opprettholdes.
Finn Olav Haneberg, 3.7.2009: Da Kvarøy fiskemottak i Kirkehavn ikke lenger er aktuelt til
industri ønskes status endret til fritidsbebyggelse.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Det er etterspørsel etter næringstomter og næringsbygg på Hidra.
Etablering av nye virksomheter i eksisterende lokaler vurderes som god arealforvaltning
fremfor å legge ut nye byggeområder.
Ivar Fidje Larsen, 31.8.2009: Som kompensasjon for hva stat og kommune har tatt til
verneområder bes eiendom på Lindøy omgjort til byggeområde for bolig. Ber også om at
formålsgrense mellom bolig- og LNF-område justeres 100 meter lenger øst, mot Hågåsen,
bak hans bolig på Fidje.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Lindøy har i Kirkehavns historie aldri vært aktuell som byggeområde og har
i dag status som område av særlig betydning for friluftslivet.
Rune Reinertsen, 22.9.2009: Forslag om gang- og sykkelveg fra Fjellse til Svege i
strandsonen og småbåthavn med båthus, flytebrygger og parkering ovenfor Fjellseholmen.
Kommentar:
Tas ikke til følge. En gangveg fra Fjellse til Svege ville vært fint, men vurderes som
urealistisk å gjennomføre i planperioden. Bygging av båtstøer i området vurderes å være lite
forenelig med landskapsverdiene i området. Det samme gjelder et flytebryggeanlegg i tillegg
til at farvannet fremstår som noe smalt for et større anlegg.
Øivind Jakobsen, 28.9.2009: Ønske om tilrettelegging for et område i Berreford for fem til
seks fritidsboliger.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området ligger i en trang dal mellom to vann forbundet med en bekk. Det
er ikke mulig å bebygge området uten å komme i konflikt med avstandskrav til bekken som i
gjeldende kystsoneplan er 50 meter.
Grunneiere på Langelandsrand, 26.10.2009: I sin tid planlagte industriområde på
Langelandstrand vurderes som uaktuelt og foreslås endret til byggeområde for
fritidsbebyggelse.
Kommentar:
Delvis tatt til følge. To områder helt sør i området, utenfor 100-metersbeltet, er foreslått til
fritidsbebyggelse. Øvrig del av området vurderes å være i konflikt med aktuell
strandsoneforvaltning hvor det dessuten er etablert akvakulturanlegg. Ser det derfor ikke
som hensiktsmessig å etablere et nytt hyttefelt her.
Hidra Fotballklubb, 11.12.2009: Ønsker gnr. 2 bnr. 4 og 9 avsatt til formål som rommer
fotballbane og samfunnshus.
Kommentar:
Tatt til følge.
Jorunn og Bernhard Landsnes, 20.2.2010: Det er stor etterspørsel etter båtplasser på
Hidra og det ønsker muligheten for å tilrettelegge for flytende småbåtanlegg for utleie på gnr.
1 bnr. 21. Ønsker også muligheten for å bygge på eksisterende naust på samme eiendom.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området fremstår som for trangt og grunt for å anlegge en småbåthavn
her. Forslaget til ny kystsoneplan legger ikke opp til forenklet saksbehandling for naust.
Svein Lie, 8.7.2010: Foreslår området mellom Rasvåg og Hummerås vurdert til
boligområde.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Ettersom området er bratt vil en utbygging her bli svært eksponert. Dette
vurderes som uheldig i forhold til landskapsrammen omkring den bevaringsverdige
bebyggelsen som utgjør uthavnen Rasvåg.
Gunnar Nilsen, 20.8.2010: Kommer med supplerende opplysninger til Inger Nilsens innspill
datert 30.1.2009. Gjennomstrømningen i Deavisa er stoppet som følge av utbyggingen på
Deaholmen. Deres eiendom som ligger igjen som en bukt, tidligere brukt som badeplass, er i
ferd med å gro igjen og bør kunne brukes som byggeområde.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området Deaholmen og Manshaus har gjennomgått en fortetting i en slik
grad at bakenforliggende områder mister kontakt med havneområdet i Kirkehavn.
Eiendommen bør derfor forbli ubebygget. Blir vannkvaliteten i bukta for dårlig bør det
vurderes lagt ned kulvert i fyllingen som går ut til Deaholmen.
Kim Sirnes AS, 1.9.2010: Har inngått avtale med grunneier om kjøp av del av gnr. 32 bnr.
36 på Espholmen. Teigen ligger i LNF-område som ønskes omgjort til byggeområde for en
fritidsbolig.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Byggeområdet på Espholmen ble avgrenset i gjeldende kystsoneplan i
samarbeid mellom Fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen. Av hensyn til det
bebygde preget i et viktig rekreasjonsområde er det viktig at denne avgrensingen
opprettholdes.
Erling Johannessen, 14.10.2010: Før fylkesvegen ble anlagt til Rasvåg gikk eiendommen
gnr. 25 bnr. 108 på Kirkesundodden sammenhengende ned til sjøen. Bolig ligger i dag i
byggeområde på oversiden av vegen, mens det som er igjen av strandlinjen har status som
LNF-område. Strandlinjen er i stor grad dominert av vegfylling. Ønsker derfor muligheten til å
anlegge en brygge her hvor konflikten med allmennhetens interesser vurderes som lav.
Viktig for bosettingen på Hidra å sikre muligheten for båtplasser.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Private brygger og naust er en lite arealeffektiv løsning i forhold til å dekke
etterspørsel etter båtplasser på Hidra. Aktuelt område ligger dessuten nærmere veimidte til
fylkesveg enn 15 meter. Ettersom vegstandarden på fylkesvegen er en utfordring og
utvidelsesmulighetene begrenset kan en ikke tillate anlegg som vil kunne komplisere en
utbedring av vegen ytterligere.
Øyvind Iversen, 2.11.2010: Sønnevik har status som LNF-område til tross for at området er
forholdsvis tett bebygget. Ønsker området omgjort til byggeområde slik at den allerede
bebygde eiendommen gnr. 21 bnr. 58 kan oppjusteres som boligeiendom.
Kommentar:
Tatt til følge.
Rune Eriksen, 12.11.2010: Ønsker endret planstatus for eiendommen gnr. 32 bnr. 201 i
Håsundet med påstående fritidsbolig omgjort fra LNF-område til byggeområde for fritidsbolig
og som også omfatter ti meter lang brygge. I tillegg ønskes muligheten for å anlegge fem
meter lang brygge til gnr. 32 bnr. 238 for uttak av tømmer.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Eiendommen ligger eksponert til i innseiling til Flekkefjord. Det bør ikke
åpnes for å øke det bebygde preget ytterligere. LNF-område vurderes som riktig planformål.
Øyna Landfast, 10.2.2011: Ber om at vegtrase som tangere Espholmen og Risholmen blir
tatt med i kystsoneplanen.
Kommentar:
Tatt til følge.
Torhild Svege, 16.5.2011: Søker om å skille ut en tomt fra gnr. 32 bnr. 105 for oppføring av
fritidsbolig på Lille Bjørnøy.
Kommentar:
Tas delvis til følge. Under forutsetning av at det utarbeides reguleringsplan og at eventuell ny
bebyggelse ikke kommer nærmere sjø enn eksisterende bebyggelse, vil en i utgangspunktet
være positive til fortetting innenfor eksisterende byggeområder.
Inger og Fred R. Osen, 11.7.2011: Ønsker muligheten for å anlegge to til tre hytter ut mot
sjøen på gnr. 17 bnr. 1. Det eksisterer allerede to hytter på eiendommen.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området ligger utenfor prioriterte byggeområder som har utkrytalisert seg
under planprosessen og inngår heller ikke i område for spredt utbygging.
Leif Dybvik, 12.7.2011: Ønsker i tillegg til seks hytter på Spjodnesodden muligheten for
ytterligere hytter med båtfeste på gnr. 106 bnr. 1.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området ligger i et bratt terreng ved innseilingen til Grunnevik. Eventuelle
bygg vil ikke kunne få en god landskapstilpassning samtidig som området vil være
eksponert.
Karin Eugenie Ersdal, 6.8.2011: Ønsker at hennes eiendom gnr. 1 bnr. 8 på Ågenes tas ut
som byggeområde til bolig. Påpeker verdifullt kulturlandskap som familien ønsker å ivareta.
Samtidig hevdes det at eiendommen er lite attraktiv til boligformål ettersom det vil være
begrenset sjøutsikt og små sjanser for å få godkjent båtplass. Ønsker muligheten for å
oppgradere eksisterende hytte til moderne standard slik at den blir attraktiv å bruke. Økt bruk
vil også medføre bedre vedlikehold av kulturlandskapet.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Er det attraktivt å ha fritidsboliger i området kan det tenkes at noen også
kunne la seg friste til å bygge en bolig her om de fikk muligheten.
Kari-Marie Jørgensen, 10.8.2011: Foreslår sine eiendommer gnr. 109 bnr. 30 og 39 i
Nondalen på Andabeløy til boligområde.
Kommentar:
Ikke tatt til følge. Byggeområdet på Andabeløy er utvidet mot Nondalen, men byggegrensen
er satt i nedre grense for gnr. 109 bnr. 30 og 39 der landskapet blir markant brattere.
Kjell Vidar Hamre, 29.8.2011: Foreslår del av gnr. 32 bnr. 8 grensende til Erikstemmen, til
næringsareal.
Kommentar:
Tatt til følge.
Jon Erik Groos, 10.9.2011: Foreslår deler av gnr. 2 bnr. 5 på Sele ved forballbanen til
fritidsbebygelse. Eiendommen har i dag status som LNF-område. På eiendommen eksisterer
det i dag et eldre våningshus og en liten hytte. Det finnes også andre hytter i området hvor
den siste ble godkjent i 2009. Ønsker muligheten for å bygge en ny fritidsbolig og å kunne
oppgradere eksisterende til moderne standard. Mener dette også vil innebære bedre
ivaretakelse av kulturlandskapet ved at økt bruk av området vil lede til bedre skjøtsel.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Sele er av kommunen ikke prioritert som byggeområde for
fritidsbebyggelse. En kommunedelplan er ikke hensiktsmessig for behandling av
enkelttomter.
Abraham Dybvik, 10.9.2011: Ønsker at eiendommen gnr. 105 bnr. 5 på Langenes mellom
Djuvik og Vollesfjord gis status som byggeområde for fritidsboliger.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Respekteres byggeforbudet i 100 metersbeltet vil bebyggelsen komme så
høyt i terrenget at det vil få en uheldig eksponering i forhold til Stolsfjorden.
Nils Olav Vågen, 13.9.2011: Foreslår at boligområdet i Vågen utvides til å omfatte
eksisterende boligbebyggelse i Vågen og på Vimmervåg. Særlig egen eiendom gnr. 18 bnr.
19 som i dag har status som LNF-område.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Sele er av kommunen ikke prioritert som byggeområde for
fritidsbebyggelse. En kommunedelplan er ikke hensiktsmessig for behandling av
enkelttomter.
Kristhild Marstad, 30.9.2011: Ønsker at gnr. 1 bnr. 1 på Ågenes blir videreført som
fremtidig byggeområde i ny kystsoneplan. Mener strandlinjen som i gjeldende kystsoneplan
har status som LNF-område helt frem til Havsvik bør kunne benyttes som naustområde. Har
ikke observert at folk har benyttet dette området til friluftsformål. Er skeptisk til industri i
Krågedal om fremtidig boligområde i gjeldende plan skal videreføres.
Kommentar:
Tas delvis til følge. Ågenes videreføres som byggeområde, men hvor eksponerte områder
har fått status som grøntstruktur. Et LNF-område i strandsonen har også funksjon av å
ivareta landskapet. Bygging av båtstøer er en barriere mellom sjø og land som hindrer både
fysisk og visuell kontakt mellom landskapsformene. Ny kystsoneplan legger ikke opp til
industri i Krågedal.
Kjell Larsen, 28.9.2011: Detaljerer tidligere forslag om å legge Vallås vest ut til boligområde.
Mener dette vil falle naturlig inn i terrenget og at en tunnelløsning vil redusere inngrepene.
Foreslår også området mellom Rasvåg og Hummerås til boligområde.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Viser til tidligere kommentarer.
Anne Margrethe og Peder Dalen, 4.10.2011: Ønsker at grensen mellom LNF-område og
boliger med bevaringsverdi i Vågen blir oppretholdt i ny kystsoneplan. Kan bli aktuelt å
oppgradere deres hytte fra 70-tallet på gnr. 17 bnr. 14. Ser det derfor som naturlig at deres
eiendom blir holdt utenfor den bevaringsverdige bebyggelsen i Vågen.
Kommentar:
Tas delvis til følge. Den bebygde del av eiendommen inngår i byggeområdet. Skal et
bygningsmiljø tas vare på er det viktig at omgivelsene tas med slik at fremtidige tiltak blir
underordnet den bevaringsverdige bebyggelsen slik at bevaringsverdien ikke blir forringet.
Sverre Larsen, 7.10.2011: Tilleggsforslag til foreslått boligfelt på Hummerås. Omfatter nye
tomter med sjøutsikt. Men hvor de høysete punktene ikke er tatt med.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Avgrensingen av byggeområdet på Hummerås er gjort slik at nybygg ikke
skal bli eksponert for skjærgården utenfor Rasvåg.
Ingvar Waage, 21.10.2011: Eier fritidsbolig på gnr. 26 bnr. 205 uten kjørbar adkomst. Etter
25 år ser en nå behovet for kjørbar adkomst. Mener det er naturlig å utvide bebyggelsen i
Rasvåg i lia opp mot Hummerås. Dette vil kunne gi attraktive tomter for ungdom som vil
etablere seg på stedet. Aktuell li blir ikke lenger brukt til beite og er heller ikke observert
benyttet til friluftsliv i vesentlig grad.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området er bratt og ny bebyggelse vil bli særlig eksponert. Viktig å ivareta
landskapsrammen omkring den bevaringsverdige bebyggelsen som utgjør uthavnen Rasvåg.
Sigvald Thorleif Karlsen, 14.10.2011: Viser til utarbeidet landskapsanalysen. Ønsker
tilrettelagt for seks boliger/fritidsboliger på gnr. 19 bnr. 1 som inngår i område B3 i
landskapsanalysen.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Hvordan byggeområdet skal utnyttes må avklares gjennom en
reguleringsprosess.
Ivar og Judith Birkeland, 16.10.2011: Ønsker opprettholdt planstatus i gjeldende
kystsoneplan for gnr. 32 bnr. 147 i Lille Stampen. Eiendommen er lite tilgjengelig for
allmenheten og er derfor egnet for fortetting.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området er regulert og gjeldende reguleringsplan vil bli opprettholdt. Her
har aktuelt område status som friluftsområde. Selv om friluftsområdet ikke blir benyttet for
ilandstigning har det funksjon av å dempe det bebygde preget i området like ved en trafikkert
småbåtled.
Hidra Tomteutvikling, 28.9.2011: Forlag om utvidelse av bebyggelsen på Rasvåg i lia mot
Hummerås.
Kommentar:
Tas ikke til følge. Området er bratt og ny bebyggelse vil bli særlig eksponert. Viktig å ivareta
landskapsrammen omkring den bevaringsverdige bebyggelsen som utgjør uthavnen Rasvåg.
Hidra TomteutviklingAS, 28.9.2011: Protesterer på landskapsanalysen som konkluderer
med at områdene på vestsiden av Rasvåg hvor naturen langs sjøen er uberørt, bør ikke
utbygges. Påpeker at området Saltbergneset – Tjugan ikke er ubebygd. Det foreligger her
byggetillatelse for tomt B1 og brygge N1 innenfor regulert område. Grense mellom område 2
og 3 justeres slik at analysen samsvarer med de faktiske forhold.
Kommentar:
Tas ikke til følge. En landskapsanalyse er en faglig vurdering av et områdes kvaliteter slik det
fremstår. I forhold til arealforvaltning vil dette være et av flere faktorer som spiller inn i
vurderingen av hvordan et område skal kunne utnyttes.
Hidra Tomteutvikling AS, 28.9.2011:Har følgende forslag for utnyttelse av området Våge –
Myran – Ulland:
1. Byggeområder for boliger
2. Idrettsanlegg
3. Småbåthavn med tilhørende parkering
4. Friområde, badeplass, park
5. Turistanlegg
6. Bevaringsverdig bebyggelse
7. Anlegg for vann, avløp og høydebasseng.
Tiltakene vil utløse behov for opprusting av kommunal infrastruktur, men forslaget legger opp
til en effektiv utnyttelse av investert infrastruktur. Området er sentralt i forhold til barnehage,
skole, idrettsanlegg og småbåtanlegg.
Kommentar:
1. Tas ikke til følge.
Ulland videreføres med endret avgrensing i henhold til registeringer i Naturbase.
Eksponerte områder som også er påvist yngleområde for bøksanger er utelatt.
Høgåsen. Nordlige avsats av Høgåsen tas ikke med da det er bratt å komme opp og
området vurderes å få en uheldig lokalisering i landskapet i forhold til bevaringsverdig
bebyggelse på Våge.
2. Tas delvis til følge. Avgrensingen er gjort i henhold til Naurbase og grensene til gnr. 2
bnr. 9.
3. Tatt delvis til følge. Parkering er ikke tegnet inn på plankartet.
4. Tas delvis til følge. Inngår i LNF-område.
5. Tas delvis til følge. Gis annen lokalisering i tilknytning til planlagt småbåthavn.
6. Tas til følge.
7. Tas til følge.
Vurdering:
Kystsonen er møte mellom sjø og land. Det er derfor ikke unaturlig at mange motstridende
interesser møtes nettopp i denne sonen. Under utarbeidelsen er det lagt vekt på nasjonale
føringer for arealforvaltning i strandsonen. Samtidig som en må finne tilstrekkelig med
arealer slik at grunnlaget for fremtidig bosetning kan sikres. Med unntak av industriområdet i
Launesbukta er det derfor i liten grad foreslått utbygging i til nå ubebygde områder i
strandsonen.
Avgrensingen av byggeområdene har også i stor grad tatt hensyn til registreringer av viktige
arter i og biotoper i forhold til biologisk mangfold. Unntaket her er forslag om utvidelse av to
småbåthavner som er etablert i områder med ålegress.
Etter å ha vurdert de store utbyggingsområdene hvor nasjonale føringer har vært et viktig
kriterium er de mer detaljerte innspillene vurdert i forhold til de overordnede grepene for om
mulig å sikre et mest mulig konsistent og rettferdig planforslag.
Med henvisning til utredningene i vedlagte plandokument vil en derfor anbefale forslag til
Kystsoneplan – Kommunedelplan for Hidra og Andabeløy, datert 21.11.2011 lagt ut til
offentlig ettersyn.
Rådmannens forslag til
vedtak:
I medhold av Plan- og bygningslovens §§ 4-1 og 11-13 fastsettes Planprogram for rullering
av kystsoneplanen, datert september 2008, revidert 18. november 2011.
I medhold av Plan- og bygningslovens § 11-14 vedtas lagt ut til offentlig ettersyn forslag til
Kystsoneplan – Kommunedelplan for Hidra og Andabeløy, datert 21,11 2011..
01.12.2011 Formannskapet
Behandling:
Formannskapet fattet enstemmig følgende vedtak:
Planprogram vedtas med forskyving av tidsaksen med 2 måneder.
Behandling av planen utsettes og formannskapet ber administrasjonen utrede videre
følgende:
• Mulighet for fortetting mellom hyttene i området Langelandsstrand - Støytland.
• Justering av grense mellom LNF og fritidsbebyggelse på Kjeøy.
• Boliger Valaas, Kjøydemarka og Fidje, fortetting.
• Utvide boligområdet på Abelnes som påvist
• Flytebrygge på Fjellså som påvist
• Utvide boligområdet på Eie i østlig retning
• Ønsker fritidsbebyggelse på odden mellom Dybvik og Vollesfjord
• Utvide boligfelt ved Valaas på vestsiden av Valaasveien
• Industriområdet Langelandsstrand – Støytland. Området bør gjøres større.
• «Et mulig alternativ kan være å sette ned fartsgrensen til 30 km/t og anlegge
møteplasser.» Dette kan ikke aksepteres. Det bør foretas en nærmere vurdering av
forbedringsmuligheter og anlegg av nye veger på Hidra.
FSK-158/11
vedtak:
Planprogram vedtas med forskyving av tidsaksen med 2 måneder.
Behandling av planen utsettes og formannskapet ber administrasjonen utrede videre
følgende:
• Mulighet for fortetting mellom hyttene i området Langelandsstrand - Støytland.
• Justering av grense mellom LNF og fritidsbebyggelse på Kjeøy.
• Boliger Valaas, Kjøydemarka og Fidje, fortetting.
• Utvide boligområdet på Abelnes som påvist
• Flytebrygge på Fjellså som påvist
• Utvide boligområdet på Eie i østlig retning
• Ønsker fritidsbebyggelse på odden mellom Dybvik og Vollesfjord
• Utvide boligfelt ved Valaas på vestsiden av Valaasveien
• Industriområdet Langelandsstrand – Støytland. Området bør gjøres større.
• «Et mulig alternativ kan være å sette ned fartsgrensen til 30 km/t og anlegge
møteplasser.» Dette kan ikke aksepteres. Det bør foretas en nærmere vurdering av
forbedringsmuligheter og anlegg av nye veger på Hidra.
Formannskapets vedtak er fulgt opp på følgende måte:
Fortetting Langelandstrand – Støytland
«I henhold til nasjonale føringer legges det ikke opp til ny fritidsbebyggelse i strandsonen,
men eksisterende fritidsboliger ved Langelandstrand foreslås å inngå i planen. Nytt område
for fritidsbebyggelse foreslås i all hovedsak utenfor 100-metersbeltet hvor landskapsmessige
forhold tilsier at dette kan skje uten å komme i vesentlig konflikt med nasjonale føringer. En
konsekvens av dette blir at det må anlegges båtplasser tilsvarende fritidsboliger og noen
gjesteplasser. For at dette skal kunne finne sted bør samfunnet få noe igjen i form av
gjesteplasser og noe tilrettelegging for allmenn bruk av badeplass og friluftsområde.
Ettersom det finnes fornminner i området må endelig avgrensing av byggeområdet skje etter
arkeologisk registrering.»
Planforslaget ble enstemmig vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Flere av grunneierne har spilt
inn ønsker om å få bygge nye fritidsboliger i området. Det foreligger innsigelse til det
foreslåtte byggeområdet. Ønsket om å finne erstatningsområder for dette er forståelig.
Det eksisterer åtte hytter over en distanse på 1,5 km mellom Støytland og Langelandstrand.
Dette innebærer at området i stor grad oppleves privatisert og lite aktuelt å benytte for
allment friluftsliv. Ulempen er at eksisterende hytter ligger eksponert mot sjøen og til dels
nær strandkanten. Selv ved begrenset fortetting vil det utbygde preget være påtagelig. Er
dette ønskelig bør området avmerkes for spredt fritidsbebyggelse med angivelse av tillatt
antall hytter. For eksempel en hytte i tilknytning til en eksisterende.
Alternativt kan en velge å bygge konsentrert slik reguleringsplanen i utgangspunktet la opp
til. Fordelen ved dette er at selv med likt antall tomter og tett bebyggelse vil det bebygde
preget for området som helhet være begrenset, jamfør med eksisterende bebyggelse på
Langelandstrand. Det vurderes også å være bedre mulighet for å få etablert en slik
utbygningsform fremfor spredt utbygging. Mulighetene øker om en i tillegg baker inn
tilrettelegging for allment friluftsliv og klarer å finne lokaliteter bakenfor 100-metersgrensen.
En slik mulighet finnes for eksempel på Stormyra. Et byggeområde på Stormyra vil ikke ha
sjøutsikt, men vil ha nærhet til sjø og svabergene i området. Ulempen er at det blir liggende
like innenfor en lokalitet for fiskeoppdrett og muligheten for å anlegge småbåthavn er usikker.
Det er ikke registrert fornminner og naturforekomster mellom Langelandstrand og Støytland
som skulle legge begrensinger for en utbygging i området.
Justering av byggeområde på Kjeøy
Bolig på gnr. 61 bnr. 136 er innlemmet i sin helhet i byggeområdet. Byggeområdet på Kjeøy
fremstår i gjeldende plan som om det er tegnet med linjal. Presisjonsnivået i forhold til
topografiske forhold har med andre ord vært lavt. Hele byggeområdet burde derfor vært
justert slik at bebyggbare og ubebyggbare områder kunne bli mest mulig reelle. Dette er
imidlertid ikke gjennomført da en har oppfatter at grensene i sin tid ble satt i samarbeid med
fylkesmann og fylkeskommune, og dette heller ikke har vært bestillingen fra formannskapet..
Fortetting Valaas, Kjøydemarka og Fidje
Nevnte områder inngår henholdsvis i regulert område, område for spredt bebyggelse og
byggeområde. Muligheten for fortetting har med andre ord vært til stede i gjeldende
kystsoneplan og vil fortsatt være mulig ettersom tilsvarende plansituasjon videreføres i
forslag til ny kystsoneplan.
Utvidelse av boligområde på Abelnes
I eksisternde reguleringsplan Myrene, stadfestet 27.6.1974, er det regulert inn cirka 40 nye
boenheter hvor knapt noen er bygget ut. Noen stor boligmangel kan det ikke være på
Abelnes samtidig som det aktuelle byggeområdet ikke er svært attraktivt. Utfordringen er
imidlertid at området over Kvellandstrand er svært bratt og områder hvor det kunne tenkes å
plassere boliger ligger svært eksponert til på topper og kammer. En har imidlertid lagt inn et
mindre område som en utvidelse av eksisterende byggefelt mot vest som vurderes å kunne
bebygges uten uheldig landskapsvirkning.
Småbåthavn på Fjelse
Reguleringsplan Del av Fjellse – hotell og ferisenter, vedtatt 28.1.1999, inneholder allerede
en småbåthavn i området. Hele tilgrensende bukt er i tillegg lagt til ettersom det her ikke er
registrert forekomster i naturbase som skulle tilsi at området ikke kan utnyttes for tekniske
innstalasjoner. Området ligger også i tilknytning til tettstedet Fjellse og vil understreke det
urbane preget på en måte som ikke er uforenelig med landskapet omkring. Her skulle også
ligge til rette for bruk av eksisterende infrastruktur.
Utvidelse av boligområde på Eie
Området er utvidet i henhold til landskapsanalyse utført av Kristiansen & Selmer-Olsen AS.
Utvidelsen er vist med en mørkere fargenyanse.
Fritidsbebyggelse mellom Dybvik og Vollesfjord
Abraham Dypvik har spilt inn samme området og er ikke anbefalt da det ikke kan bebygges
uten å komme i konflikt med 100-metersbeltet til sjø. Hestheia som området heter er bratt og
småkuppert. Man kan se for seg muligheten av fritidsboliger lokalisert på hyller og drag i
terrenget som kunne vært tilpasset landskapet. En utbygging her vil kunne bli svært
eksponert for store områder av Stolsfjorden. Det er også et område i strandsonen inn mot
Vollefjord som er bebyggbare. Antall fritidsboliger vil likevel være begrenset og inngrepene
vurderes ikke å stå i forhold til antall hytter en vil oppnå. Samfunnsnytten vurderes med
andre ord å være begrenset. Hesthea bør ligge som et viktig landskapselement nord i
Stolsfjorden.
Er det ønskelig å satse på turisme i området vurderes det å ligge bedre til rette for dette i
selve Vollesford. Området mellom Trøngsla og Vollesfjord vil sannsynligvis være byens
ekspansjonsområde. Her vil det kunne komme både boliger og næringsområder i fremtiden
hvor Vollesfjord kan få en sentral plass. Et turistanlegg her med tilbud også til fastboende
kunne derfor være interessant å vurdere her. Ulempen er at det ligger eldre boliger som i dag
har funksjon som fritidsboliger. Disse vil innebære begrensinger i utnyttelsen eller kostbare
grunnerverv.
Utvidelse av boligfelt Valaas
En omfattende utvidelse av Valaas er spilt inn i meldingsfasen, men ble av administrasjonen
ikke anbefalt på grunn av landskapsvirkning og hensyn til bevaringsverdig bygningsmiljø i
Kirkehavn. Et byggeområdet på Valaas er likevel lagt inn på plankaret, men dette er
begrenset i omfang slik at det vurderes å kunne være forenelig med det verdifulle
naturlandskapet som gjør Kirkehavn spesielt verdifullt.
Utvidelse av industriområde Launes Langelandstrand
I saksfremstillingen for forslag til områderegulering for Launes – Langelandstrand ble
følgende resonnement fremsatt under overskriften vurderinger:
«Det er vanskelig å forutse hvordan næringsområdet kommer til å bli. Finner det derfor
hensiktsmessig å satse på en mellomløsning som innebære utnyttelsen av arealer som
allerede er påvirket av tekniske inngrep og som ligger best mulig skjermet i landskapet.
Området er betydelig mindre enn det industriområdet som ligger inne i kystsoneplanen som
skal erstattes. Skulle en tatt med arealet ved Støytland ville konfliktnivået øket i forhold til
både fiskeoppdrett og landskapsmessige forhold.
En områdeplan er fullt gyldig i ti år. Næringsområdet i planforslaget bør kunne være
tilstrekkelig for de kommende ti år. Tilsier utviklingen at området bør utvides mot Støytland
bør det skje gjennom en ny regulering som også vil resultere i en oppdatert plan.»
Planforslaget ble enstemmig vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Det kom ingen merknader til
industriområdets utstrekning da planforslaget lå til offentlig ettersyn i februar - mars 2011.
Byggeområde til industri er cirka 48 daa i forslag til områderegulering. Ønsker en større areal
til industriformål er det imidlertid korrekt å vurdere dette gjennom en kommuneplan eller
kommunedelplan.
Det er sendt en forespørsel til Marine Harvest om hvordan de vurderer en utvidelse mot
Støytland. Svar foreligger ikke foreløpig.
Ut fra tidligere forslag fra SNU-industrier ser det ikke ut som om de har sett for seg utfylling i
bukta nord for Støytland. Skal en sprenge ut tomter i fjellet har en utfordring ved at fjellet er
bratt med fare for ras. Området her er mer eksponert enn Launesbukta. Om en skulle
sprenge ut en 30 meter bred tomt vil en få skjæringer mellom 10 til 15 meter. Utnyttelsen av
området til byggeformål vil imidlertid ikke være i konflikt med registrerte naturforekomster
eller fornminner.
Trafikale forbedringsmuligheter
Topografiske forhold og etablert eiendomsstruktur langs gjeldende veger gjør det komplisert
å oppgradere eksisterende vegnett på Hidra. Statens vegvesen utreder muligheten for å
bedre de trafikale forholdende gjennom å se på muligheten for å anlegge flere møteplasser
og å redusere hastigheten gjennom tettstedene. Bortsett fra ny trase fra Bukstad til Urstad
ser en ikke andre realistiske løsninger vegløsninger. Å engasjere konsulent for ytterligere
vegutredninger vurderes derfor ikke som regningssvarende. Formannskapets vedtak er
imidlertid et klart signal til vegmyndighetene om at generell 30-sone på Hidra ikke vil bli
akseptert.
Rådmannens forslag til
vedtak:
I medhold av Plan- og bygningslovens § 11-14 vedtas lagt ut til offentlig ettersyn forslag til
Kommunedelplan for kystsonen, datert 4,1. 2012.
12.01.2012 Formannskapet
Behandling:
Formannskapet fattet følgende
FSK-012/12
vedtak:
Følgende endringer i forslag til kystsoneplan ble behandlet.
• Må få alle lovlige, eksisterende bygg ( hus, hytter, uthus, boder og brygger) i
friområder og LNF områder hjemlet i planen.; Enstemmig
•
Planen må tillate en mindre utvidelse av eksisterende bygg i LNF områdene under
forutsetning av at utvidelsen er tilpasset eksisterende bygg og terreng. Krav til farge
kan settes. Maks størrelse på tilbygg = 20m2 . Total BRA må ikke overstige 60m2
etter utbyggingen. Enstemmig
•
I gjeldende kystsoneplan står det på side 11 under Arealkategorier – byggeområder: I
byggeområdene er det innført et generelt krav om reguleringsplan ved utbygging.
Kravet gjelder ikke ved utfyllende bebyggelse som omfatter 1 bolig. Vi ønsker dette
fortsatt med i ny plan. Enstemmig.
•
Foreslåtte område for fritidsbebyggelse på Grønnåsen ( pkt 19.1.2 Grønnåsen side
20) tas ut av planen. Området er svært dårlig fundert og begrunnelsen for området er
ikke i samsvar med prioriteringene. Enstemmig
•
Byggeområde for boliger: Valås Vest ca 70 da, Området Valås vest legges inn som
byggeoråde for boliger slik som angitt i merket 1 i kart. Enstemmig
•
Byggeoråde for bolig: Langnesheia og Urstad øst for fylkesveien. Ca. 280 da.
Området utvides i samsvar med forslag fra HTU, og i samsvar med innspill fra
Svendsen og Egeland utvides området til å omfatte eiendommene i Vaulevik. Dette
gir et sammenhengende byggeområde mellom Urstad i nord , Sønnevik i Vest,
Hæstad i øst og Langenes i sør. Mot Barlastskuffa/Vaulevik settes byggegrense mot
fylkesveien. I Langenes og Sønnevik settes byggegrense i forkant av eksiterende
bebyggelse i samsvar med forslag fra særskilt arbeidsgruppe. Kart merket 2.
Enstemmig
•
Ågenes. Ca 60 da. Området for byggeområde boliger utvides til å omfatte hele
Ågenes. (opprettholder planstatus lik gjeldende plan. Kart merket 3) Enstemmig
•
Byggeområde for boliger på Ulland Våge utvides mot øst til Vågeveien i samsvar med
forslag fra HTU. Kart merket 4 . Enstemmig
•
Eksisterende byggeområde i Sandvika beholdes, fikk 5 stemmer ( 2V, 2AP og 1 SP)
Området utvides til å omfatte hele Sandvika ut til Neset, i samsvar med de innspill
som er kommet. Byggegrense foreslås til 10 meter fra strandmålet. Merket 5 i kartet.
Fikk 4 stemmer. 2H,1 Frp og 1 Krf
•
Rasvåg- under lia ca 30 da. Byggeområdet i Rasvåg trekkes høyer opp under lia for å
åpne opp for fortetting av eksisterende bebyggelse. Området gis bestemmelser om
tilpassing til eksisterende bebyggelse med tanke på størrelse, bygningstype og
materialvalg. En utvidelse vil også utløse nødvendig infrastruktur til eksisterende
bebyggelse. Merket 6 på kartet Enstemmig
•
Veisdal ca 28 da. Foreslåtte utvidelse er ikke relevant byggeområde. Alternativ
utvidelse foreslås mot nordøst. Utvidelsen er liten og vil romme et begrenset antall
boliger. Merket 7 i kartet . Enstemmig
•
Hummerås ca. 125 da beholdes som byggeområde for fritidsboliger som i gjeldende
plan. Avgrensning av byggeområdet mot vest justeres ihht forslag fra Jostein Rudrud
(s 90 i saksfremlegg 12.01.2012) Merket 8 i kart Enstemmig
•
Vakseberget ønskes opprettholdt planstatur fra gjeldende plan. Enstemmig
•
Fidje Utvidelse av eksisterende boligområde mot Øst merket 8b i kart Enstemmig
•
Barlastskuffa småbåtanlegg : Barlastskuffa tas inn i planen slik den er foreslått fra
HTU. Det angis i tekstdelen at planen åpner for parkeringsanlegg i fjellhall under
Langnesheia. Foreslåtte område nord for Barlastskuffa tas ut av planen. Merket 9 i
kart Enstemmig
•
Veisevågen småbåtanlegg (side 87 i saksfremlegg 12.01.2012) Fremlagte forslag
avvises. Det er ikke aktuelt å endre reguleringsplan for Flisen for å utvide
flytebryggeanlegget. Det er rom for utvidelse innenfor gjeldende reguleringsplan.
Kapasitetsutvidelse i Rasvåg imøtekommes i anlegger i Barlastskuffa Merket nr. 10 i
kart. Enstemmig
•
Kråkedal Det avsettes et areal til næring. Området gis en størrelse på ca. 6 da
beliggende i området nord for vegen men skjult bak kollen ved vegen. Enstemmig
•
Launes : Det foreslåtte næringsområdet fra eksisterende fergeleie og sørover må
kunne gi et areal på ca. 200 da med avsatt kai lengde på ca. 400 meter. Kaianlegget
bør legges i nordre del av området og i søndre del av området der oppdrettsanlegget
ligger i sjøen bør det ikke legges dypvannskai. Enstemmig
•
Breili: Det avsettes et område i Breili for havbruksanlegg til forskning for lokal næring.
Området ligger i god avstand fra eksisterende anlegg og kommer ikke i konflikt med
dagens oppdrett av laks og ørret. Det satses i dag lokalt på oppdrett av Rognkjeks på
Abelnes, disse trenger et anlegg i sjøen i nær framtid. Merket 14 i kart Enstemmig
•
Et mindre areal nordvest ved Urstadstrand er ikke tatt med i planen. Dette arealet tas
inn som byggeområde for fritidsbolig i samsvar med omkringliggende arealer. Merket
A i kart. Enstemmig
•
Våge utmark – Jersvoll , Grønnstrukturen som er lagt inn i innstillingen tas bort, blir
gul. Merket B i kart. Enstemmig
•
Vimrevåg /Vågen, Området utvides over mot Vågen slik at fast bosetting faller inn
under byggeområdet, i samsvar med innspill fra Nils Olav Vågen merket C i kart.
Enstemmig
•
Vi ønsker en utvidelse for området som er satt av til spredt boligbebyggelse, fra
Omland til Vågen. Merket D i kart Enstemmig
•
Boligområdet på eie utvides mot øst og sør. Eie ligger lunt og sentralt til og egner seg
til bolig. Jfr. Vedlegg. Enstemmig
•
Fremtidig boligområde på Fjellse utvides mot sør og øst jfr. Vedlegg. Fjellse er
sentrumsnært og området ligger sentralt til og har fin utsikt mot garden, byen og
fjorden. Enstemmig
•
Fremtidig boligområde vest på Andabeløy utvides mot sør og vest jfr. Vedlegg.
Området er solrikt og med fin utsikt mot Hidrasundet og Abelnes og egner seg bra til
boliger. Merket 1 a i kart. Enstemmig
•
Fremtidig fritidsbebyggelse på Sele innarbeides i planen jfr. Vedlegg. Det finnes
hytter i området som ligger sentralt til og vil ikke synes fra sjøen. Enstemmig
•
Byggevika Fjellse settes av til småbåthavn jfr. Vedlegg. Området ligger på
skyggesiden og er ikke brukt av allmenheten. Det er vei fra RV469 i dag og gode
muligheter for parkering. Stedet er sentrumsnært og lett tilgjengelig. Vedtatt mot 1
stemme SP
•
Det innarbeides i planen gangsti fra Fjellse til Byggevika og nordover fra Svege til
Fjellse jfr. Vedlegg. En gangsti fra Fjellse til Byggevika vil gjøre småbåthavna lett
tilgjengelig og sikre en enkelt adkomst for fastboende på Fjellse. Gangsti fra Svege vil
forkorte og gjøre adkomsten fra Fjellse mot sentrum enklere for gående. Eksisterende
vei fra Svege går nesten frem til innsiden av Fjellseholmen i dag. Området egner seg
bra for rekreasjon. Enstemmig
•
Laksefiske og kaste/låsesettingsplasser avmerkes på kartet slik det er i gjeldende
plan. Enstemmig
•
Andabeløy. Det gjøres en ny vurdering for å tilrettelegge for boliger og
fritidsbebyggelse innenfor 100 meters beltet. Bakgrunnen er at store deler av
Andabeløy inngår i landskapsvernområdet og den nordre del av øya må få en
fremtidsrettet mulighet for utvikling av boliger og fritidsbebyggelse. Fremtidig
fastlandsforbindelse må tas med i denne vurderingen. Enstemmig
•
For å tilrettelegge for en bærekraftig utvikling på Hidra må vegnettet oppgraderes
vesentlig. Topografien på Hidra er kupert men umuliggjør ikke en vesentlig utbedring
av eksisterende vegnett. Ny trase fra Bukstad til Urstad bør planlegges og bygges
snarest. Dette vil avlaste eksisterende vegnett i en anleggsperiode der det andre
vegnettet utbedres. Det er ikke akseptabelt å redusere fartsgrensen vesentlig på
annet enn spesielle områder. God fremkommelighet for så vel gående som kjørende
prioriteres. Enstemmig
•
Byggeområde for boliger i nondalen Andabeløy utvides Gnr. Bnr. 1 Kart merket 1 B
Enstemmig
•
Ønsker avsatt område til turistformål på østsiden av Kjeøy ihht innspill Kristiansen og
Selmer-Olsen. Kart merket 2 Enstemmig
•
Det etableres et område for fritidsbebyggelse i Berrefjord ( 5 -6 enheter) ihht innspill
fra Øyvind Jakobsen. Merket 5 i kart. Enstemmig
•
Ønske om å utvide området for fritidsbebyggelse på Spjotnesodden ned til sjøen mot
øst fikk 3 stemmer og falt (2H og 1 Frp.)
•
Hele odden ( Langenes) mellom Djupvik og Vollesfjord avsettes til byggeområde
fritidsboliger uten hensyn til 100 meters beltet. Ble vedtatt mot en stemme( SP)
•
Langelandstrand. Området med eksisterende fritidsbebyggelse må åpnes opp for
fortetning. Det må legges inn nødvendig buffersone mellom fritidsbebyggelsen og
næringsområdet Enstemmig
Det ble deretter enstemmig vedtatt at planen sendes tilbake til administrasjonen for
innarbeidelse av vedtatte endringer. Planen fremmes på ny for formannskapet før den
legges ut til offentlig gjennomsyn.
Nye saksopplysninger:
Plankart, bestemmelser og konsekvensutredninger er revidert i henhold til formannskapets
vedtak den 12.1.2012.
Siden saken sist var til behandling er det innkommet seks merknader/innspill. Ettersom
formannskapet har hatt en grundig gjennomgang av planforslaget og fattet vedtak om
endringer, vil en ikke legge opp til nye diskusjoner som kan føre til ytterligere forsinkelser.
Innspill innkommet etter at formannskapet sist hadde saken til behandling vil bli behandlet
når planen skal opp til ny behandling etter offentlig ettersyn.
Vurdering
Anbefaler med dette at planforslaget til Kommunedelplan for kysten, sist revidert 15.10.2012,
legges ut til offentlig ettersyn.
Rådmannens forslag til
vedtak:
I medhold av Plan- og bygningslovens § 11-14 vedtas lagt ut til offentlig ettersyn forslag til
Kommunedelplan for kystsonen, sist revidert 15.10. 2012.
01.11.2012 Formannskapet
Behandling:
H v/Jan Kåre Hansen fremsatte følgende forslag:
1. Side 1006 19.6.10 Vollesfjord, fastlandet
Vollesfjord beholdes som LNF-område. Langenes gis et kombinert formål,
fritidsboliger kombinert med turismenæring.
Bestemmelser til Kystsoneplanen
2. §2-1 Plankrav Pbl §11-9 nr.1 (side 1013)
Pkt.1: OK
Pkt.2: Kravet i pkt.1 gjelder ikke:
e) OK
f) OK
g) Utfyllende bebyggelse i eksisterende byggeområder som omfatter en bolig med
inntil to boenheter.
h) Underordnete bygg på allerede bebygd eiendom, som garasje, uthus, båthus,
naust, brygge ol.
3. §3-1 Unntak fra krav om plan, Pbl §11-10 nr.1 (side 1019)
Punkt c: Unntaket gjelder også i 100-metersbeltet langs sjø og 50-metersbelte langs
vann og vassdrag.
4. §4-2, spredt boligbebyggelse (side 1020)
Pkt.1: OK
Pkt.2: Gjenoppbygging etter brann eller naturskade kan byttes ut med skal kunne
sålydende:
Innenfor områdene avsatt til LNFR spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse skal
bebyggelse kunne gjenoppføres etter brann eller naturskade.
5. §4-3, eksisterende bebyggelse i LNF-område (side1020)
Pkt.1: Ny tekst sålydende:
Eksisterende godkjent bebyggelse skal etter søknad kunne gjenoppføres etter
brann, naturskade ol.
Retningslinjer til kommuneplanens arealdel
6. R1-5 (side 1024)
Pkt.1.4 Materialvalg/fargebruk
3) Tak: tilpasses til øvrig bebyggelse i nærområde.
4) OK
Fargevalg tilpasses eksisterende bebyggelse.
7. Pkt.2.1 Utbedring av eksisterende bebyggelse
De to siste avsnittene i dette punktet strykes.
8. R3 Retningslinjer for utforming av reguleringsplaner i byggeområder for hytter
1. Ok
2. Utgår
3. Ok
4. Ok
5. Ok
6. Ok
7. siste del etter første komma utgår
8. Ok
9. Ok
10. Utgår
11. Utgår
12. Bytte skal til bør
H-Pkt.1. Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Hs forslag, ble
rådmannens innstilling vedtatt med 7 mot 2 st. (J.Sigbjørnsen (H) og J.K.Hansen (H)).
H-Pkt.2. Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Hs forslag, ble Hs forslag
vedtatt med 7 mot 2 st. (S.Hobbesland (Ap) og M.H.Feed (Ap)).
H-Pkt.3. Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Hs forslag, ble Hs forslag
vedtatt med 7 mot 2 st. (S.Hobbesland (Ap) og M.H.Feed (Ap)).
H-Pkt.4. Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Hs forslag, ble Hs forslag
vedtatt med 6 mot 3 st. (S.Hobbesland (Ap), M.H.Feed (Ap) og N.Danielsen (Sp)).
H-Pkt.5. Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Hs forslag, ble Hs forslag
vedtatt med 7 mot 2 st. (S.Hobbesland (Ap) og N.Danielsen (Sp)).
H-Pkt.6. Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Hs forslag, ble Hs forslag
vedtatt med 8 mot 1 st. (S.Hobbesland (Ap)).
H-Pkt.7. Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Hs forslag, ble
rådmannens innstilling vedtatt med 6 mot 3 st. (J.Sigbjørnsen (H), J.K.Hansen (H) og
G.M.Saudland (Frp)).
H-Pkt.8. Rådmannens innstilling pkt.1, 3, 4, 5, 6,8 og 9 ble enstemmig vedtatt.
- Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling pkt.2 og Hs forslag, ble
rådmannens innstilling vedtatt med 6 mot 3 st. (J.Sigbjørnsen (H), J.K.Hansen (H) og
G.M.Saudland (Frp)).
- Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling pkt.7 og Hs forslag, ble
rådmannens innstilling vedtatt med 6 mot 3 st. (J.Sigbjørnsen (H), J.K.Hansen (H) og
G.M.Saudland (Frp)).
- Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling pkt.10 og Hs forslag, ble
rådmannens innstilling vedtatt med 6 mot 3 st. (J.Sigbjørnsen (H), J.K.Hansen (H) og
G.M.Saudland (Frp)).
- Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling pkt.11 og Hs forslag, ble
rådmannens innstilling vedtatt med 6 mot 3 st. (J.Sigbjørnsen (H), J.K.Hansen (H) og
G.M.Saudland (Frp)).
- Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling pkt.12 og Hs forslag, ble Hs
forslag vedtatt med 5 mot 4 st. (S.Hobbesland (Ap), M.H.Feed (Ap), R.Gausdal (V) og
I.Haughom (V))
Formannskapet vedtok enstemmig følgende endringer:
Byggelinjer:
Byggelinjene skal trekkes mellom hjørnene på de ytterste bygningene godkjent for beboelse;
både boliger og fritidsboliger. Byggelinjene skal fremstilles på juridiske kart som entydig
viser byggelinjens konsekvens.
Byggelinje må angis i alle byggeområder.
Ny vei fra Bukstad:
Ny vei fra Bukstad må føres til Hæstad.
19.1.8 Langelandstrand, spredt fritidsbebyggelse/næringsområde (side 967-968)
Formålsgrensene for næringsområdet må kontrolleres opp mot reguleringsplan
Må få alle lovlige, eksisterende bygg (hus, hytter, uthus, boder og brygger) i friområder og
LNF områder hjemlet i planen.
Lindøya
Lindøya settes av til boligbygging.
Vågebukten
Det lilla området i Vågebukten flyttes nord til Vågebukten i henhold til innkommet forslag, se
kartvedlegg.
8.1.1 Bosetting (side 950)
1.avsnitt endres til:
Hidra skal være et attraktivt bostad der det gis mulighet for ny bebyggelse, samtidig som det
tas hensyn til de bevaringsverdige bygningsmessige områdene. Hidra er i en særstilling
innenfor den bevaringsverdige bygningsmassen i kystsonen. Dette er en del av øyas
identitet og særpreg, et vitne om tidligere kystkultur som må bevares.
19.4.7 Gangveg Svege – Bygevika (side 996 og 997)
Tiltaket er omtalt i beskrivelsene som sykkel- og gangveg, noe som det stiller helt andre krav
til. I forslaget ligger kun tursti. Dette vil lett gjennomføres uten de store terrenginngrep ved
enkelt å sette fjellbolter i stein og bygge «tresti» i fjellskråninger og ulendt terreng, noe som
er utført flere steder bl.a. på Sørlandet. Tiltaket vil også fremme friluftslivet i kystsonen.
Beskrivelsen og vurderingen i pkt. 19.4.7 gjøres om til kun å gjelde tursti.
Formannskapet fattet enstemmig vedtak å oppnevnte Jan Sigbjørnsen, Ingeborg Haughom
og Svein Hobbesland, som gis fullmakt før planen blir sendt ut på høring, å fastsette
byggelinjer.
Deretter ble rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med ovennevnte merknader.
Ansvar for oppfølging:
Underretning sendes til: