Kuldebroløsninger for høyisolerte konstruksjoner
Transcription
Kuldebroløsninger for høyisolerte konstruksjoner
Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund‐Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk 1 Disposisjon 1. Kuldebroer og forskrifter 2. Introduksjon til kuldebroatlas 3. Varmetap i bygninger – Hvor oppstår kuldebroer? – Hva bidrar til kuldebroen? – Beregningseksempler 4. Normalisert kuldebroverdi – Småhus – Kontorbygg 5. Oppsummering SINTEF Byggforsk 2 Kuldebroer gjennom tidene Teknisk forskrift: • 1949: Ikke nevnt • 1969: "Kuldebruer som kan føre til kondens eller dårlig romklima skal unngås" • 1980: "Virkning av kuldebroer som følge av gjennombrutt isolering skal medregnes" • 1997: Skal beregnes og tas med i vurdering av inneklima • 2007: Tallkrav – 0,03 W/m2K for småhus – 0,06 W/m2K for andre bygg SINTEF Byggforsk 3 Varmetap i bygninger Det stilles krav til energieffektivitet i bygninger • Energitiltak – Gjennomsnitts‐ og minimumskrav • Rammekrav – Omfordelingsprinsipp Dokumenteres etter beregning i henhold til NS.3031 • Transmisjon • Infiltrasjon • Ventilasjon • Åpner for bruk av standardverdier for kuldebroer SINTEF Byggforsk 4 Kuldebroatlas • • En del av Enovas satsning på energieffektivisering Kuldebroatlaset er: – En ny del av Byggforskserien – Åpent tilgjengelig for alle i tre år, deretter for abonnenter – Revisjon av 471.017 Kuldebroer • En anvisning per detalj • Til nå 27 anvisninger – Sjablongverdier SINTEF Byggforsk 5 Kuldebroatlas SINTEF Byggforsk 6 Eget beregningsteam Prosjektleder: Brit Roald Tallknusere: • Silje Korsnes • Anna Svensson • Lars Gullbrekken • Halvard Høilund‐Kaupang • Magnus Vågen Nestor: Sivert Uvsløkk og Peter Blom Vi kan ta regneoppdrag! SINTEF Byggforsk 7 Hvor oppstår kuldebroer? • I alle overganger mellom ulike konstruksjoner og komponenter – Overgang vindu/vegg, vegg/tak osv. – Flater av like materialer, men med ulik tykkelse – Søyler – Hjørner, møne – Stendere i bindingsverk SINTEF Byggforsk 8 Transmisjonsvarmetap og kuldebroer Transmisjonsvarmetapet er gitt ved: Varmetap = Flatetap + Kuldebrotap [W/K] Transmisjonsvarmetap etter NS 3031 H = i Ai∙Ui + k lk∙k + j p,j Omsluttende flater: Kuldebroer: Punktkuldebroer: Ai∙Ui lk∙k p,j Éndimensjonal varmestrøm (flatetap) Todimensjonal varmestrøm (linjetap) Tredimensjonal varmestrøm (punkttap) SINTEF Byggforsk 9 1. Dagens vits Ingeniøren • 4 stolper • 4 lengder gjerde • Quadratisch, praktisch, gut! Fysikeren • Ingen stolper • 12 % mindre gjerde • Fungerer best i teorien Matematikeren • Nesten ikke gjerde • Ingen rot i virkeligheten SINTEF Byggforsk 10 Så hva er da egentlig en kuldebro? Uttrykt ved kuldebroverdien: Ψ ∙ ∙ W⁄ m∙K Her er U1, U2 l1, l2 U‐verdier for tilstøtende flater Lengder som brukes i beregning av kuldebroverdien Kuldebroen kan videre defineres som en sum av to bidrag Ψ Ψ Ψ Her er: G geometrisk bidrag M materialbidrag SINTEF Byggforsk 11 Ringmur – "Historisk" utvikling 0,50 Kuldebro 0,45 Gulv 0,40 Vegg 0,35 0,30 100 % 0,25 Prosentvis fordeling Varmestrøm gjennom detalj [W/(mK)] Økende tykkelse i isolasjon i vegg og gulv 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 198 248 298 348 Veggtykkelse, d [mm] 398 198 248 298 348 Veggtykkelse, d [mm] 398 SINTEF Byggforsk 12 Etasjeskiller – "Historisk" utvikling Økende isolasjon i vegger Kuldebroverdi [W/(mK)] 0,6 0,5 0,4 b = 0 mm 0,3 b = 50 mm 0,2 b = 100 mm b = 150 mm 0,1 0 198 248 298 348 Veggtykkelse, d [mm] 398 SINTEF Byggforsk 13 Geometrisk bidrag, G Kuldebroer for enkle snitt • NS‐EN ISO 14683 beskriver sjablongverdier for noen snitt • Standard veggtykkelse er 300 mm • For U‐verdi 0,18 W/m2K er ≈ 0,06 W/mK Hjørner: • Varierende (men lik) veggtykkelse for flatene • Varierende vinkel mellom flatene Vindu: • Varierende veggtykkelse • Varierende plassering i vegglivet SINTEF Byggforsk 14 Utadgående hjørne: Geometrisk bidrag, G Homogent materiale, = 0,06 W/mK Geometrisk bidrag [W/(mK)] 0,025 0,020 0,015 0,010 0,005 0,000 100 150 200 250 300 350 400 450 Veggtykkelse, d [mm] 500 550 600 SINTEF Byggforsk 15 Materialbidrag, M Definert som Ψ Ψ Ψ Beskriver effekten av • Materialvalg • Plassering av materialer • Kan ha negativt fortegn SINTEF Byggforsk 16 Utadgående hjørne: Materialbidrag, M 150 mm betongvegg, 90 graders hjørne, iso = 0,037 W/mK Materialbidrag [W/mK] 0,020 Obs! Kondens! 0,015 0,010 0,005 0,000 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 ‐0,005 ‐0,010 Isolasjon på innsiden [%] d1 + d2 = 200 mm U = 0,18 d1 + d2 = 250 mm U = 0,14 d1 + d2 = 300 mm U = 0,12 d1 + d2 = 350 mm U = 0,10 d1 + d2 = 400 mm U = 0,09 d1 + d2 = 450 mm U = 0,08 SINTEF Byggforsk 17 Etasjeskiller: Materialbidrag, M Ulik dekkekonstruksjon, lik vegg over og under Kuldebroverdi [W/(mK)] 0,6 0,5 Betong, b = 0 mm 0,4 0,3 Betong, b = 100 mm 0,2 Lettklinker, b = 0 mm 0,1 0 198 248 298 348 Veggtykkelse, d [mm] 398 Lettklinker, b = 100 mm SINTEF Byggforsk 18 Vindu: Geometrisk bidrag, G Homogent materiale i vegg, karm og glass, 100 mm karm, = 0,06 W/mK Geometrisk bidrag [W/mK] 0,070 Obs! Fuktsikring! 0,060 0,050 d = 500 mm 0,040 d = 450 mm 0,030 d = 400 mm 0,020 d = 350 mm 0,010 d = 300 mm 0,000 d = 250 mm ‐40 0 40 80 120 160 Plassering relativt til vindsperre, b [mm] 200 d = 200 mm SINTEF Byggforsk 19 Vindu: Materialbidrag, M Vegg av bindingsverk med 100 mm kontinuerlig isolasjon på utsiden Vindu med isolert karm/ramme, gjennomgående losholt, og lavt eller høyt plassert foring 0,020 Obs! Fuktsikring! Materialbidrag [W/mK] 0,015 0,010 0,005 0,000 ‐0,005 ‐40 0 40 80 120 160 ‐0,010 ‐0,015 ‐0,020 200 lav foring, d = 400 mm lav foring, d = 450 mm lav foring, d = 500 mm høy foring, d = 400 mm høy foring, d = 450 mm høy foring, d = 500 mm Plassering relativt til vindsperre, b [mm] SINTEF Byggforsk 20 Vindu: Samlet kuldebroverdi, Kuldebroverdi [W/mK] Vegg av bindingsverk med 100 mm kontinuerlig isolasjon på utsiden Vindu med isolert karm/ramme, gjennomgående losholt, og lavt eller høyt plassert foring 0,070 Obs! Fuktsikring! 0,060 0,050 0,040 0,030 0,020 0,010 0,000 ‐40 0 40 80 120 160 Plassering relativt til vindsperre [mm] 200 lav foring, d = 400 mm lav foring, d = 450 mm lav foring, d = 500 mm høy foring, d = 400 mm høy foring, d = 450 mm høy foring, d = 500 mm SINTEF Byggforsk 21 Beregningseksempler – Småhus Egenskap Størrelse Egenskap Størrelse Lengde 11 m Vegg 400 mm Bredde 7 m Tak 500 mm Isolasjon i gulv 400 mm Etasjehøyde 2,8 m Etasjeantall 2 Takvinkel BRA 30 gr 154 m2 Antall små v. 10 Antall store v. 6 Vindusandel 18 % SINTEF Byggforsk 22 Normalisert kuldebroverdi – Småhus G Ringmur l∙G l∙ l∙M 0,016 0,576 0,059 2,124 1,548 0 0 0,000 0,000 0,000 Hjørner 0,016 0,358 0,032 0,717 0,358 Takfot 0,012 0,264 0,019 0,418 0,154 Tak/Gavl 0,018 0,259 0,037 0,517 0,259 Møne 0,012 0,132 0,016 0,320 0,188 Vindu 0,034 2,864 0,022 1,853 ‐1,011 Etasjeskiller SUM 4,45 5,95 1,50 Normalisert 0,03 0,04 0,01 SINTEF Byggforsk 23 Beregningseksempler – Kontorbygg Egenskap Størrelse Egenskap Størrelse Lengde 20 m Vegg 400 mm Bredde 20 m Tak 500 mm Etasjehøyde 3,8 m Isolasjon i gulv 400 mm Etasjeantall 4 Antall små v. 24 Ant stålsøyler 16 Antall store v. 96 BRA 1600 m2 Vindusandel 18 % SINTEF Byggforsk 24 Normalisert kuldebroverdi – Kontorbygg G Mot uoppv. kjeller Etasjeskiller, HD på søyle Etasjeskiller, HD Stålsøyle i bindingsverk l∙G l∙ l∙M 0,016 1,280 0,220 17,600 16,320 0 0,000 0,013 1,560 3,162 0 0,000 0,025 3,000 3,000 0 0,000 0,026 6,323 6,323 Hjørner 0,016 0,973 0,064 3,891 2,918 Gesims 0,016 0,640 0,124 4,960 4,320 Vindu 0,034 25,390 0,022 16,429 ‐8,961 28,28 53,76 27,08 0,02 0,03 0,02 SUM Normalisert SINTEF Byggforsk 25 Oppsummering • • • Når ytterflatene blir bedre isolerte • Øker oftest andelen varmetap gjennom kuldebroen • Kan kuldebroverdien enten øke eller minke Hva kan vi gjøre med dette? • Geometrisk bidrag i vinduer, ikke andre snitt • Materialbidrag i en rekke andre snitt • Fuktproblematikk • Dagslys/soloppvarming Krav til normalisert kuldebroverdi • Er vanskelig å nå for småhus, men ok for andre bygninger • Kan unnvikes ved bruk av sjablongverdi i NS 3031 • Er kravet rett stilt? SINTEF Byggforsk 26 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Byggforsk 27