Skolemateriale_Skambank Ibsen

Transcription

SKAMBANK IBSEN
SHOOTING STARS VS GAMMEL TUNGVEKTER
Skolemateriale
Konsept og regi av Morten Krogh
Premiere ved Rogaland Teater 29. januar 2015
Medvirkende, medlemmer av Barne- og ungdomsteatret.
SKOLEMATERIALE, SKAMBANK IBSEN
INNLEDNING
Skolematerialet henvender seg til elever på ungdomsskole- og det videregåendetrinn
og kan benyttes som før- og etterarbeid av forestillingen.
Hvordan materialet benyttes er opp til hver enkelt lærer, det er kun tenkt som
inspirasjon i forbindelse med teaterbesøket. «Skambank Ibsen» er ikke en forestilling
med en direkte kausal fortelling. Forestillingen er satt sammen av ti forskjellige
Ibsenstykker. Utvalget av scenene er gjort på bakgrunn av hva ungdommene selv
mener er den mest interessante konflikten i hvert stykke. Av hensyn til dette
konseptet, kan det være hensiktsmessig å jobbe litt med Ibsenstykkene før man ser
forestillingen, men det er ingen forutsetning! Bakerst i heftet finner dere tekstutvalget
fra ni av Ibsenstykkene som er med i «Skambank Ibsen».
Flere av oppgavene forutsetter at elevene har tilgang til internett.
FØR FORESTILLINGEN
Det er ingen fasit på hvordan man skal gå fram i møtet med en forestilling, noen
ganger er det gøy å ha satt seg godt inn i forestillingen og apparatet rundt innen man
ser den. Andre ganger kan det være fint å komme helt uten noen forkunnskap og
bare ta i mot forestillingen og se hvor den tar deg hen.
1) «Alle» kjenner den store Henrik Ibsen, men hva vet du egentlig om
dramatikeren fra før?
a. Hva slags forhold har du til Ibsen? Hva er det første du tenker på når du
hører Ibsen?
b. Har du lest noen av stykkene hans på skolen? Likte du dem? Om ikke,
hvorfor?
c.
Flere av Ibsens dramaer er filmatisert, har du sett noen? Likte du dem?
Hvorfor?
2) Søk Henrik Ibsen opp på Internettet,
a. Hvor mange treff får du dersom du søker opp Henrik Ibsen på nettet?
Hva forteller det oss?
b. Finn ut når han er født, hans samtid, hvilke stykker han har skrevet.
2
c. Hvor mye har Ibsen betydd for Norge og på hvilken måte? Hvilken
betydning kan kunstnere ha for sitt lands omdømme? Finner du/dere
eksempler på kunst/kunstnere som har preget synet på hvordan resten
av verden oppfatter Norge?
3) Hvilke assosiasjoner får du av tittelen ”SKAMBANK IBSEN – Shooting stars
vs. Gammel tungvekter”? Hvorfor tror du/dere forestillingen har fått denne
tittelen?
4) Hva handler forestillingen om? På Rogaland Teaters hjemmeside kan du lese
kort om forestillingen. Finnes det noen omtaler/anmeldelser av forestillingen?
Du kan også lese om bakgrunnen for «Skambank Ibsen» i Teatermagasinet,
som kan fås gratis på teateret.
5) Fordel de ni Ibsentekstene som brukes i «Skambank Ibsen» Les dem.
a. Hva tenker dere er konflikten i scenen?
b. Dersom stykket du/dere har fått er mindre kjent, google på Internettet
eller finn handlingsreferater i bøker. ( Vi kan anbefale Ibsen Håndboken
av Merete Morken Andersen, 1995)
c. Fremlegg handling og konflikt for resten av klassen.









Brand, København, 1866 . vedlegg 1, s. 7
Peer Gynt, 1867, vedlegg 2, s. 8
Lille Eyolf, 1894, vedlegg 3, s. 18
Byggmester Solness, 1892, vedlegg 4, s. 24
Samfunnets støtter, 1877, vedlegg 5, s. 30
En folkefiende, 1882, vedlegg 6, s. 39
Et dukkehjem, 1879, vedlegg 7, s. 51
Fruen fra havet, 1888, vedlegg 8, s. 59
Hedda Gabler, 1890 , vedlegg 9, s. 67
3
ETTER FORESTILLINGEN
Hvordan man opplever en teaterforestilling kan variere alt fra dagsform til interesse
for temaet, musikken, scenedekorasjonen og hvordan skuespillerne spilte. Noen
ganger går man ut fra en forestilling og er ferdig med den, andre ganger surrer den
rundt i hode lengre. Det er ikke alltid man kan sette ord på hvorfor man mislikte eller
likte den forestillingen man nettopp har sett.
4
OPPGAVE I FORHOLD TIL FORM OG ESTETIKK
De neste oppgavene er ment som en hjelp til å huske og «analysere» den
forestillingen du har sett ved å bryte ned i små biter for så og sette den sammen
igjen.
Teatralske elementer
Scenografi er et scenisk element som ofte understøtter regien. Noen ganger
illustrerer scenografien miljøet scenen utspiller seg i, ute inne , stue kjøkken også
videre. Scenografien kan være realistisk med riktige møbler, vinduer og vegger.
Andre ganger kommuniserer scenografien mer abstrakt og har sine egne
kommentarer til tematikken i teksten.
1. Hvordan opplevde du teatersalen dere kom inn i? Hva gjorde rommet med
deg?
2. Hva likte du med forestillingen, det beste, det morsomste det merkeligste, det
dårligste, det mest rørende, gjenkjennelige? Alt er lov, men dere SKAL
begrunne deres meninger.
3. Understøtter scenografien tematikken/handling? På hvilken måte?
4. Hva med musikken? Hvordan fungerte den?
5
FORESTILLINGENS INNHOLD OG TEMA
1. Prøv å gi et kort handlingsreferat av hva du så uten å tolke. Hvem, hva, hvor,
er et godt redskap.
2. Hvorfor tror dere instruktør Morten Krogh har valgt boksering som
omdreiningspunkt for denne forestillingen?
Sette problemer under debatt
Den kjente danske litteraturkritikeren Georg Brande (1842-1927), krevde at et godt
moderne litterært verk skulle sette problemer under debatt. Ungdommene som spiller
i «Skambank Ibsen» har selv funnet scenene som de mener har den største
konflikten. Hva er konflikten i de forskjellige scenene? Se vedlegg og velg stykker du
kan jobbe med. Under følger eksempler på hva man kan drøfte.
Brand, den religiøse idealisten. Sett ut i fra dagens verdensbilde, har stykket
aktualitet i dag? Drøft.
Peer Gynt, den sjarmerende, lystløgn-eventyreren som stort sett er seg selv nok?
Hvordan står det til med Peer i dag? Hvem er Peer?
Lille Eyolf, hvordan er det i dag? Kan det tenkes at Barnet er i veien for foreldrene?
Drøft og gi eksempler.
Byggmester Solness, hvordan ser vi på alderdommen i dagens samfunn? Hva er
aldersidealet i dag? Drøft.
Samfunnets støtter, hvem er samfunnets støtter i dag? Begrunn. Kjenner du til
situasjoner der sikkerhet og liv settes på spill for økonomiskprofitt?
En Folkefiende, helt eller fiende? Kjenner du/dere til denne type problematikk i
dagens samfunn? Når er det ok å varsle om noe som ikke er i overenstemmelse med
vår oppfatning av hva som er riktig eller lurt? Eller sett fra den andre siden, er det
situasjoner man ikke bør varsle?
Et dukkehjem, kvinnen som vil være subjekt i eget liv, hvor aktuell er denne
problemstillingen i dag? Er kvinnen i dag likeverdig mannen? Hvor ofte går kvinnen
fra sine barn i en skilsmisse i 2015? Drøft.
Fruen fra havet, hvordan står det til med friheten til å velge selv den man elsker i
2015? Finnes det situasjoner man ikke er fri til å gå?
Hedda Gabler, kjærlighet, sjalusi og livsverk. Hvem er Hedda, «troll» eller offer?
6
Vedlegg 1, tekstudrag: BRAND, 1866
Brand kommer ut på balkongen og taler som fra en prekestol. Han er mild i språket
som en prest.
BRAND
Mine glade venner, Skill lys fra mørket, husk – det å leve er en kunst! Gå blott
omkring i dette land, og hør deg for hos alle mann, og du vil se enhver har lært seg til
å være litt av hvert. Litt alvorslørt i helgen, litt trofast efter fedres sed, litt lysten efter
natterdsvelgen, litt ødsel når det gjelder løfter litt hårfin når han edru drøfter. En brøk
i godt, en brøk i ondt, men verst det er, - hver brøkens del slår brøkens hele rest i
hjel.
Vis meg denne gud hvorom dere taler. Han er gammel, ikke så? Naturligvis, og grå,
tynnhåret etter gubbens vis. Velvillig stemt, men dog så streng at han skremmer
barna i seng?
Det er ei spott, just sådan ser han du, vårt folks familiegud. I skiller liv fra tro og lære.
I trenger- til, for slik å slingre, en Gud som ser igjennom fingre. Men denne gud er
ikke min! Min er storm hvor din er vind, ubøyelig hvor din er døv. Hans stemme slo
med lyn og skrekk
(...)
7
Vedlegg 2, tekstutdrag PEER GYNT,
SKIPSFORLIS
(Under land mellom skjær og brenninger. Skipet går under. I skodden skimtes jollen
med to menn. En brottsjø fylder den; den kantrer; et skrik høres; derpå alt stille en
stund. Litt etter kommer båthvelvet til syne.)
(PEER GYNT dukker opp nær ved hvelvet.)
PEER GYNT
Hjelp! Båt fra Land! Skipet er i knas! Hjelp! Jeg forgår!
Frels, Herre Gud, – som skrevet står!
(klamrer seg fast til båtkjølen.)
KOKKEN
(dukker opp på den anden side).
Aa, Herre Gud, – for mine små,
vær nådig! La meg landet nå!
(holder seg i Kjølen.)
PEER GYNT.
Slipp!
KOKKEN.
Slipp!
8
PEER GYNT.
Jeg slår!
KOKKEN.
Jeg slår igjen!
PEER GYNT.
Jeg knuser deg med spark og spenn!
Slipp taket! Hvelvet bær ei to!
KOKKEN.
Jo-jo!
Det vet jeg. Vik!
PEER GYNT.
Vik selv!
(de kjemper; KOKKEN lamslår sin ene hånd; han klynger seg fast med den andre.)
PEER GYNT.
Den neven vekk!
KOKKEN
Aa, snille, – spar!
Husk på de små, jeg hjemme har!
PEER GYNT.
Jeg trenger livet mer enn du,
9
for jeg er ungeløs ennu.
KOKKEN.
Slipp! De har levet; jeg er ung!
PEER GYNT.
Fort; rapp deg; synk; – du blir så tung.
KOKKEN.
Vær nådig! Vik i Herrens navn!
For Dem bær ingen sorg og savn –
(skriker og slipper.)
Jeg drukner –!
PEER GYNT
(griper i ham).
I dit Nakkehår
jeg holder; les ditt fadervår!
KOKKEN.
Jeg kan ei minnes –; alt blir svart – –
PEER GYNT.
Det vesentligste i en fart –!
KOKKEN.
Gi oss i dag –!
10
(Taket glipper.)
(Synkende).
Gi oss i dag vårt –
(går under.)
PEER GYNT.
Amen, gutt!
Du var og ble deg selv til slutt. –
(svinger seg opp på Hvelvet.)
Hvor der er liv, der er der håp –
(…)
DEN FREMMEDE PASSASJER (står i mørket ved siden av PEER GYNT og
hilser vennlig)
Godaften! Jeg hørte råb?
PEER GYNT
Huj! Hvem er De?
Slipp! Slipp! Her er knapt plass for en!
PASSASJEREN
Jeg svømmer med det venstre ben.
Jeg flyter, får jeg blott med spissen
av fingeren holde her i rissen.
PEER GYNT
Det stormer hvast.
11
PASSASJEREN
Ja, velsignet mann!
PEER GYNT
Velsignet?
PASSASJEREN
Havet går høyt, som huse.
Ah, ens tenner løper i vann!
Tenk, hvilke vrak det i natt vil knuse;og tenk, hvilke lik, der vil drive i land!
PEER GYNT
Bevares vel!
PASSASJEREN
Har De sett en kvalt,
en hengt, -eller druknet?
PEER GYNT
Nå blir det for galt-!
PASSASJEREN
Likene ler. Men latteren er tvungen;
og de fleste har gjerne bitt seg i tungen.
12
PEER GYNT
Bli meg fra livet-!
PASSASJEREN
Et spørsmål kun!
Hvis vi f. eks. tørnet på grunn,
og sank i mørket-.
Sett nå, jeg flyter og De går til bunns-
PEER GYNT
Å, sludder –
PASSASJEREN
Det er en mulighet kuns.
Står man i graven med den ene fod,
blir man bløt, og deler ut milde gaverMen er De så god
å skjenke meg Deres ærede kadaver-?
PEER GYNT
Nå går det for vidt!
PASSASJEREN
Bare liket, forstår De!
Det er for min vitenskaps skyld-
13
PEER GYNT
Nå går De!
Vik fram meg!
PASSASJEREN
Men, kjære,- en druknet kropp!-
PEER GYNT
Bespottelig mann! De egger uværet opp!
Ti!
PASSASJEREN
Med resten er det rent forbi –
PEER GYNT
Hold munnen!
PASSASJEREN
Ganske som De vil.
(taushet)
PEER GYNT
Hva godt?
PASSASJEREN
Jeg tier.
PEER GYNT
Satans spill- Hva gjør De?
14
PASSASJEREN
Venter.
PEER GYNT
(river seg å håret)
Jeg blir gal! Hva er De?
PASSASJEREN
Vennlig!
PEER GYNT
Videre! Tal!
PASSASJEREN
Hva tror De? Ved De ingen annen,
som er meg lik?
PEER GYNT
Å, jeg vet fanden -!
PASSASJEREN
(sakte)
Har han for skikk å tenne lykten på livsens nattvei gjennom frykten?
15
PEER GYNT
Se, se! Når saken greies ut,
så er De vel et lysets bud?
Kom De å åpne meg en dør, så var det dumt De ei kom før. Det ligner ingenting å velge
sin tid når havet vil en svelge.
PASSASJEREN
De er nok ikke opplagt til videre forhandling;
men tiden bringer jo så mangen forvandling—
(hilser vennlig)
Vi treffes når De synker, om ikke før; kanskje De da er i bedre humør.
PEER GYNT
Deres snakk er gjekkende.
Hvor kan De tro den virker vekkende?
PASSASJEREN
Hvor jeg er fra, der gjelder smil
i høyde med patetisk stil.
PEER GYNT
Vik fra meg, skremsel! Pakk deg, mann!
Jeg vil ei dø! Jeg må i land!
16
PASSASJEREN
For den saks skyld vær uforsagt;man dør ei midt i femte akt.
(glider bort)
PEER GYNT
Der slapp det ut av ham til sist;han var en tråkig moralist.
17
Vedlegg 3, tekstutdrag; LILLE EYOLF
ALLMERS
Nå har vi fått det slik som du ønsket, Rita.
RITA (redd)
Jeg? Hva ønsket jeg?
ALLMERS
At Eyolf ikke var her.
RITA
Aldri i verden har jeg ønsket det! At Eyolf ikke sto imellom oss to, - det ønsket jeg.
ALLMERS
Ja? Og heretter gjør han det jo ikke mer.
”Dukke” Eyolf blir brukt som et objekt. Kastes fra den ene til den andre.
ALLMERS (plutselig i hevet sinne)
Du er den skyldige her! Du er skyld i at han ble som han ble! Det er din skyld at han
ikke kunne berge seg opp av vannet.
RITA
Alfred, du skal ikke kaste det over på meg!
ALLMERS (mer og mer ut av seg selv. raseri)
Jo! Jo, det gjør jeg! Det var du som lot det spede barnet ligge og håndtere seg selv
på bordet!
18
RITA (irritert og høylytt)
Han lå så bløtt i putene. Og sov så trygt. Og du hadde lovt å passe barnet.
ALLMERS
Ja, det hadde jeg. (senker stemmen) Men så kom du, du – og lokket meg inn til deg.
RITA (ser trossig på ham)
Å, si heller at du glemte både barnet og alt annet.
ALLMERS (i undertrykt raseri)
Ja, det er sant. (saktere) Jeg glemte barnet – i dine armer!
RITA (opprørt)
Alfred! Alfred, - det er avskyelig av deg!
ALLMERS (sakte, knytter hendene imot henne)
I den stund dødsdømte du Lille Eyolf.
RITA (vilt, på gråten)
Du også! Du også – hvis så er!
ALLMERS
Du har aldri holdt helt og fullt av ham. Aldri!
RITA (kaldt og behersket)
Eyolf ville aldri la seg fange helt og fullt inn til meg.
ALLMERS
Fordi du ikke ville.
19
RITA (irritert)
Å jo, du. Jeg ville nok mer enn gjerne. Men det sto noen i veien. Helt fra begynnelsen
av.
ALLMERS (vender seg helt)
Jeg sto i veien, mener du?
RITA
Å nei. Ikke fra først av.
ALLMERS (går nærmere)
Hvem da?
RITA
Tanten.
ALLMERS
Asta?
RITA
Ja. Asta sto og stengte veien for meg. Hun fanget ham – like fra det hendte, det
ulykkelige fallet.
ALLMERS
Gjorde hun det, så gjorde hun det i kjærlighet.
RITA (heftig)
Jeg tåler ikke å dele noen med noen andre! Ikke i kjærlighet!
20
ALLMERS
Vi to skulle ha delt ham mellom oss i kjærlighet.
RITA (angripende)
Vi? Å, du har i grunnen aldri hatt riktig kjærlighet til ham, du heller.
ALLMERS (ser forbauset på henne)
Har jeg ikke - !
RITA
Nei, det har du ikke. Først så var du jo så helt fanget av denne boken – om ansvaret.
Du satt inne hos deg selv, og ruget over ditt arbeide. Til langt – langt over nettene.
(klagende) Så langt, så sent, Alfred – Å hvor jeg hatet ditt arbeide!
ALLMERS
Men boken, du – den ofret jeg for Eyolfs skyld.
RITA
Ikke av kjærlighet til ham, Du ville gjøre et vidunderbarn av stakkars lille Eyolf.
ALLMERS
Det ville jeg ikke. Jeg ville gjøre et lykkelig vesen av ham.
RITA
Men ikke av kjærlighet til ham!
ALLMERS
Hvorfor da mener du?
21
RITA
Fordi du gikk her og fortærtes av mistro til deg selv. Fordi du var begynt å tvile på at
du hadde noe stort kall å leve for i verden.
ALLMERS
Har du kunnet merke noe sånt på meg?
RITA
Å ja, - litt etter litt. Og så trengte du til noe nytt, som kunne fylle deg. – Jeg var deg
vel jammen ikke nok lenger.
ALLMERS (heftig)
Vår kjærlighet har vært som en fortærende brann! Nå må den være sluknet.
RITA (imot ham)
Sluknet!
ALLMERS (hårdt)
Den er sluknet – i én av oss.
RITA (som forstenet)
Og det tør du å si meg!
ALLMERS
Den er død, RITA.
RITA
Alfred! Alfred, jeg kan ikke gi slipp på deg.
ALLMERS
Men kjæreste Rita, - så vær da fornuftig!
22
RITA
Nei, jeg bryr meg ikke en smule om å være fornuftig! Jeg bryr meg bare om deg! Om
deg alene i hele verden! (kaster seg rundt halsen hans) Om deg, om deg, om deg!
ALLMERS
Slipp, slipp, du kveler meg!
RITA (slipper ham)
Gid sant jeg kunne! (ser gnistrede på ham) Å dersom du visste hvor jeg har hatet
deg!
ALLMERS
Jeg er mange ganger redd for deg, Rita.
RITA
Sorgen gjør ond og stygg. Dag og natt vil han stå for meg som han lå der nede på
bunnen. Dypt nede i det klare vann.
ALLMERS
Med de store, åpne øynene.
RITA og ALLMERS
Onde barneøyne.
23
4. Vedlegg, tekstutdrag: Byggmester Solness, 1892
HILDE
Da tårnet var ferdig, så hadde vi stor stas i byen. Det var musikk på kirkegården. Og
mange, mange hundre mennesker. Vi skolepiker var hvitkledde, vi. Og så hadde vi
flagg alle sammen. Så steg du raskt oppover stillaset. Like opp til det aller øverste.
Og en stor krans hadde du med deg. Og den kransen hengte du opp helt oppe på
vindfløyen.
SOLNESS (kort, avbrytende)
Jeg gjorde så den gang. For det er en gammel skikk, det.
HILDE
Det var så vidunderlig spennende å stå der nede og se opp til deg. Tenk om han falt
utover! Han, byggmesteren selv!
SOLNESS (liksom avledende).
Ja, ja, ja, det kunne jo godt ha hendt det. For en av disse hvitkledde djevelungene,
hun bar seg slik og skrek slik opp til meg-
HILDE
”Hurra for byggmester Solness”! Ja!
SOLNESS
– og viftet og svingte slik med flagget sitt at jeg – at jeg nesten ble helt ør i hodet av
å se på det.
HILDE (saktere, alvorlig)
Denne djevelungen, det var meg det.
24
SOLNESS
Var det deg?
HILDE
For det var så forferdelig deilig og spennende. Jeg kunne ikke skjønne at det fantes
en byggmester i hele verden, som kunne bygge så utrolig høye tårn. Og så at du stod
helt der oppe selv! Lys levende og sang! Og at de slett ikke ble en smule svimmel.
Det var nå det aller mest, sånn, svimlende å tenke seg.
SOLNESS (forundret)
Sang jeg?
HILDE
Ja, det gjorde du.
SOLNESS (rister på hodet).
Jeg har aldri sunget en tone i mitt liv.
HILDE
Jo, du sang den gang. Det hørtes ut som harper i luften.
SOLNESS (tankefull).
Det er noe forunderlig noe, dette her.
HILDE
Men så, etterpå, så kom jo det viktige. Du sa at jeg var deilig i den hvite kjolen. Og at
jeg så ut som en liten prinsesse! Og så sa du at når jeg ble stor, skulle jeg bli deres
prinsesse. Og da jeg spurte hvor lenge jeg skulle vente, så sa du at du ville komme
igjen om ti år, som et troll, og bortføre meg. Til Spania eller noe slikt. Og der skulle du
25
kjøpe et kongerike til meg. Det skulle hete Appelsinia, sa du. Og så tok du meg med
begge armene og bøyde meg bakover, og kysset meg. Mange ganger.
SOLNESS
Nei, men kjære, snille frøken Wangel!
HILDE
Du vil da vel ikke nekte det?
SOLNESS
Jo, det vil jeg riktignok nekte.
SOLNESS
Nå ja, ja for fan´, så har jeg gjort det også da!
HILDE
Tilstår du at du slo armene rundt meg?
SOLNESS
Ja!
HILDE
Og bøyde meg bakover?
SOLNESS
Svært langt bakover.
26
HILDE
Og kysset meg mange ganger?
SOLNESS
Så mange du bare vil.
HILDE (vender seg raskt mot ham og har igjen det tindrende uttrykket i
øynene).
Jeg fikk lokket det ut av deg tilslutt!
SOLNESS (smiler).
Hva ble det så videre til, dette med oss to?
HILDE
Det skjedde ikke noe mer, for så kom jo de andre. Men husker du hvilken dag det
var?
SOLNESS
Hm, selve dagen har jeg glemt, men jeg husker at det var for ti år siden. Sånn utover
høsten.
HILDE (nikker flere ganger langsomt med hodet).
Det var for ti år siden, den 19. september. Samme dag som det er i dag. Og du kom
ikke, slik som du hadde lovet meg.
SOLNESS
Jeg kan ikke skjønne om du mener alt det som du sier, eller om de bare sitter og
tuller med meg-
27
HILDE (smiler).
Tuller?
SOLNESS
Ja, nettopp. Gjør narr av oss begge to. Visste du ikke at jeg er gift?
HILDE
Jo, det har jeg visst. Hvorfor spør du om det?
SOLNESS (henkastende).
Nei, det falt meg bare inn… (ser alvorlig på henne og sier dempet). Hvorfor er du
kommet?
HILDE
Fordi jeg vil ha fatt i mitt kongerike. Nå er fristen ute.
Si meg, byggmester, er de sikker på at de aldri har ropt på meg? Sånn innvendig?
SOLNESS (langsomt).
Jeg tror nesten at jeg må ha gjort det.
HILDE (ser spent på ham).
Er det sånn eller ikke?
SOLNESS
At jeg er svimmel?
28
HILDE
At min byggmester ikke tør å stige så høyt, som han selv bygger?
SOLNESS
Er det sånn du ser på denne saken?
HILDE (ser mot karnappvinduet).
Der oppe, helt der oppe altså.
SOLNESS
I det øverste kammerset kunne du få bo, HILDE. Da hadde du fått det som en
prinsesse.
HILDE
Ja, det har du jo lovet meg.
SOLNESS
I kveld heiser vi altså kransen, prinsesse HILDE. Jeg skal stå der oppe og snakke til
Gud, sånn som sist. Jeg skal si til ham: Nå får du dømme meg slik som du vil, men
fra nå av vil jeg bare bygge det fineste i hele verden. Sammen med min prinsesse.
HILDE
Nå ser jeg deg igjen sånn som du var den gang du sang i luften! Forferdelig
spennende.
29
Vedlegg 5, tekstutdrag SAMFUNNETS STØTTER, 1877
Scene 2
FULLMEKTIG KRAP
Utenriksposten har kommet, herr konsul. Et telegram fra New York også.
KONSUL BERNICK
Ah, fra rederiet for «Indian Girl». Les dette, herr Krap
FULLMEKTIG KRAP (leser)
«Gjør minst mulig av reparasjonen. Send «Indian Girl» tilbake med en gang den er
flyteferdig. Det er en god årstid, så den svømmer på lasten om det skulle være nød.»
Hm, det må jeg si.
KONSUL BERNICK
Svømmer på lasten! De vet godt at med den lasten går skipet til bunns med en gang
om det skulle skje noe. Kan «Indian Girl» seile om fire-fem dager?
FULLMEKTIG KRAP
Ja, hvis kjøpmann Vigeland finner seg i at vi stanser arbeidet på «Palmetreet» imens.
KONSUL BERNICK
Hm, det gjør han ikke. De tenker ikke på at de setter atten menneskeliv på
spill.
30
Scene 3
SKIPSBYGGER AUNE
God dag, herr Konsul. Fullmektigen fortalte meg i går at konsulen ikke var fornøyd
med -
KONSUL BERNICK
Jeg er misfornøyd med det dere gjør på verftet, Aune. Dere kommer jo ingen vei med
skipene. «Palmetreet» burde vært under seil for lenge siden.
SKIPSBYGGER AUNE
«Palmetreet» kan være klart til i overmorgen
KONSUL BERNICK
Endelig! Men «Indian Girl» som har ligget her i fem uker og –
SKIPSBYGGER AUNE
Skuten er helt råtten i bunnen, herr konsul. Jo mer vi fikser på den, Jo verre blir det.
KONSUL BERNICK
Det er ikke det det går på. Fullmektig Krap har fortalt meg at du ikke forstår deg på
de nye maskinene jeg har anskaffet. Eller rettere sagt, du vil ikke arbeide med dem.
SKIPSBYGGER AUNE
Herr konsul, jeg er nå i femti-årene. Jeg har vært vandt til den gamle måten helt
siden jeg var en guttunge.
KONSUL BERNICK
Den metoden kan vi ikke bruke nå til dags. Det er ikke for fordelens skyld at jeg gjør
det, men for samfunnet jeg lever i, og for forretningene mine som jeg står i spissen
for. Det er fra meg disse fremskrittene må komme. Hvis ikke kommer de aldri.
31
SKIPSBYGGER AUNE
Det kan jeg skjønne, men jeg blir redd på vegne av alle som vil miste jobbene sine
fordi maskinene tar over. Konsulen snakker så ofte om å ta hensyn til samfunnet,
men jeg tenker at samfunnet også har sine plikter. Tørr lærdommen og kapitalen å
sette inn de nye oppfinnelsene inn i arbeidet, før samfunnet får lært opp en ny slekt,
som kan bruke dem?
KONSUL BERNICK
Du leser og tenker for mye Aune. Det har du ikke godt av. Det er det som gjør at du
er misfornøyd med stillingen din. Nå, Jeg har ikke spurt om å få snakke med deg for
å diskutere. Jeg har bedt om å få snakke med deg for å si at «Indian Girl» skal være
ferdig til i overmorgen.
SKIPSBYGGER AUNE
Men, herr konsul -
SKIPSBYGGER AUNE
Herr konsul, du kan like så godt sette fristen til i ettermiddag. Det er umulig å få det til
på denne korte tiden.
KONSUL BERNICK
Ja, da får vi se oss om andre steder.
SKIPSBYGGER AUNE
Vil du virkelig si opp enda flere av de gamle arbeiderne? For det tror jeg vil både
skape motgang både i avisene og i byen.
KONSUL BERNICK
Det er sant, derfor lar vi det være. Men hvis ikke «Indian Girl» er ferdig restaurert
innen i overmorgen så sier jeg deg opp.
32
SKIPSBYGGER AUNE (med et rykk)
Meg!? (han ler.) nå spøker du, herr konsul.
KONSUL BERNICK
Tror du jeg gjør dette med et lett hjerte? Har jeg ikke alltid vært rimelig?
SKIPSBYGGER AUNE
Jo, og derfor kommer de hjemme ikke til å gi deg skylden. De kommer til å tro at jeg
gjorde noe galt, men de kommer ikke til å nevne noe. Og det, det kan jeg ikke bære.
Mitt hjem er mitt eget lille samfunn som jeg har holdt sammen, fordi min kone har
trodd på meg, men nå ser det ut til å falle sammen.
KONSUL BERNICK
Hvis det ikke kan la hverandre være i fred så må det mindre falle for det større. Det
enkelte ofres for det alminnelige. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si deg, Aune. Du står
imot meg. Ikke fordi du ikke kan annet, men fordi du ikke vil bruke maskiner istedet
for håndkraften.
SKIPSBYGGER AUNE
Hvis det er slik, har jeg ikke mer å si.
KONSUL BERNICK
Min kjære Aune, det gjør vondt at vi må skilles.
SKIPSBYGGER AUNE
Vi skilles ikke, herr konsul. En simpel mann har også noe å utrette i denne verden?
33
KONSUL BERNICK
Ja vel, du tror altså -
SKIPSBYGGER AUNE
«Indian Girl» kan utklareres i overmorgen.
Scene 4
FULLMEKTIG KRAP
Har du litt tid, herr konsul?
KONSUL BERNICK
Ja, kommer du fra verftet? Er det noe galt med «Palmetreet»?
FULLMEKTIG KRAP
«Palmetreet» kan seile imorgen, men –
KONSUL BERNICK
«Indian Girl» altså? Det ante meg at -
FULLMEKTIG KRAP
«Indian Girl» kan også seile imorgen, men det når ikke så langt
KONSUL BERNICK
Hva mener du?
FULLMEKTIG KRAP
Byggmester Aune har tenkt å sende «Indian Girl» till bunns med mann og mus.
34
KONSUL BERNICK
Herregud, hvordan kan du tro noe slikt?
FULLMEKTIG KRAP
Jeg tror ikke jeg kan forklare det på noen annen måte, herr konsul.
KONSUL BERNICK
Prøv.
FULLMEKTIG KRAP
Ok, du vet selv hvordan det går på verftet med de nye maskinene og arbeiderne.
KONSUL BERNICK
Ja, ja.
FULLMEKTIG KRAP
I morges da jeg kom, merket jeg at reparasjonen på «Indian Girl» var gått meget fort,
til og med det pill råtne stedet var fullstendig reparert. Tilsynelatende da. Det ytterste
laget så ganske nytt ut, og jeg hørte at Aune hadde jobbet der hele natten.
KONSUL BERNICK
Ja, og så -?
FULLMEKTIG KRAP
Jeg har på følelsen at det skjer uting, herr konsul.
35
KONSUL BERNICK
Jeg kan ikke tro deg, herr Krap. Jeg kan ikke, jeg vil ikke tro slikt om Aune.
FULLMEKTIG KRAP
Det gjør vondt, men det er sannheten. Det skjer uting sier jeg. Det er ikke satt inn noe
nytt tømmer, så vidt jeg kunne se. Bare flyttet og pyntet på med plater og
presenninger. «Indian Girl» kommer aldri til å nå New York.
KONSUL BERNICK
Dette er forferdelig! Men hvorfor tror du han kan gjøre noe slikt?
FULLMEKTIG KRAP
Sikkert for å sette maskinene i et dårlig lys, og for å hevne seg. Kanskje han vil ha de
gamle arbeiderne tilbake.
KONSUL BERNICK
Og så ofrer han så mange menneskeliv.
FULLMEKTIG KRAP
Han sa nylig at det ikke finnes mennesker i «Indian Girl», bare udyr.
KONSUL BERNICK
Sant nok. Han er en urostifter, men en så samvittighetsløs handling... Hør, herr Krap.
Denne saken må undersøkes to ganger. Ikke et ord om dette til noen. Verftet vil få
skylden hvis folk får vite om dette. Under middagshvilen må du til å komme deg ned
igjen. Jeg må vite dette.
FULLMEKTIG KRAP
Det skal du få, herr konsul (går ut)
36
KONSUL BERNICK
(høyt til seg selv) Nei, det er ikke mulig. Utenkelig!
Scene 5
SKIPSBYGGER AUNE
Unnskyld, herr konsul. Kunne jeg få -
KONSUL BERNICK
Hva vil du?
SKIPSBYGGER AUNE
Jeg ville spør om du står fast ved at jeg mister jobben min om «Indian Girl» ikke
seiler imorgen?
KONSUL BERNICK
Skipet blir jo seileferdig?
SKIPSBYGGER AUNE
Ja, det gjør det. Men hvis det nå ikke ble det, hadde jeg blitt sagt opp?
KONSUL BERNICK
Pleier mitt ord å stå fast eller ikke?
SKIPSBYGGER AUNE
Jeg hadde altså mistet den stillingen jeg har. Mistet all min innflytelse blant
arbeiderene.
37
KONSUL BERNICK
Er vi ferdige?
SKIPSBYGGER AUNE
Ja, da får «Indian Girl» seile.
(taushet)
KONSUL BERNICK
Har du noe annet du ville si meg?
SKIPSBYGGER AUNE
Nei, ikke som jeg kommer på, herr konsul.
KONSUL BERNICK
Flott. «Indian Girl» seiler, imorgen.
(Skipsbygger Aune går ut)
38
Vedlegg 6, tekstutdrag; EN FOLKEFIENDE, 1882
Scene 1
Doktor Stockmann kommer inn i ringen som også er kontoret hos Folkebudet.
DOKTOR STOCKMANN
God dag redaktør Hovstad. God dag Billing.
HOVSTAD
God dag, doktor Stockmann.
BILLING
God dag.
DOKTOR STOCKMANN
Jeg har en ny sak til Folkebudet, angående byens bad.
HOVSTAD
Det som blir kalt byens pulsåre.
DOKTOR STOCKMANN
Jeg vil ikke lenger kalle det lovprisede badet vårt for en pulsåre… Vannet er forgiftet.
Badet er skadelig for alle som bader i det.
BILLING
Hva?!
39
HOVSTAD
Hvordan vet du dette?
DOKTOR STOCKMANN
Jeg hadde lenge en mistanke om noe slikt. I fjor var det en del påfallende
sykdomstilfeller blant badegjestene. Så jeg undersøkte vannet. Men jeg manglet
nødvendige vitenskapelige midler, så jeg sendte noen prøver til Universitetet for å få
en eksakt analyse av vannet. Tar frem et ark
BILLING
Og hva har du tenkt å gjøre nå, doktor?
DOKTOR STOCKMANN
Naturligvis se å få rettet på saken. Nå skal nok de som styrer i denne byen få noe å
bekymre seg over. Det kommer til å bli oppstyr.
BILLING
Krig på kniven, håper jeg! Kniven på strupen!
HOVSTAD
Dette skal inn i morgen tidlig!
DOKTOR STOCKMANN
Ja, det kan ikke sløses en eneste dag!
BILLING
Det blir krig. Doktor Stockmann er en folkevenn!
40
DOKTOR STOCKMANN
Takk! Godt. Ha det bra så lenge.
HOVSTAD
Farvel
BILLING
Ha det bra.
Stockmann forlater ringen
HOVSTAD
Doktoren blir en nyttig mann. Nå kan vi endelig gjøre noe med de mennene som
styrer denne byen.
BILLING
Hovstad. Byfogden står ute i trykkeriet.
HOVSTAD
Byfogden? Hva kan det være for noe?
Byfogden kommer inn i ringen
BYFOGDEN
Herr Hovstad hadde nok ikke ventet å se meg her.
HOVSTAD
Nei, jeg hadde vel egentlig ikke det.
41
BYFOGDEN
Og nå kommer jeg sånn helt uten videre og legger slag på deres tid.
HOVSTAD
Vær så god, herr byfogd; jeg er til tjeneste.
BYFOGDEN
Jeg har nyheter om badelegen, hun har en forestilling om en rekke mangler ved
badet.
HOVSTAD
Nei, har hun det?
BYFOGDEN
Ja, har hun ikke sagt dere noe –? Jeg syntes, hun fortalte – Men er det ikke…
HOVSTAD
Nå, det er den, du snakker om?
BYFOGDEN
Du lar henne trykke den?
HOVSTAD
Jeg har jo bare sett fort gjennom den, men en kvinne som Doktor Stockmann kan jeg
ikke nekte-
42
BILLING
Jeg har ingenting at si i bladet, herr byfogd –
BYFOGDEN
Jeg forstår. Du er jo en kvinne med stor innflytelse.
BILLING
Det er nå mest i blant småfolk, det da.
BYFOGDEN
Det er de små skattebetalerne det er flest av. Og jeg tviler ikke på, at du vet hva de
mener om saker og ting.
BILLING
Jo, jeg gjør kanskje det.
BYFOGDEN
Så for dem er det altså helt greit, dette med badet?
BILLING
Hva mener du?
BYFOGDEN
Jo, hvis det er slik at de er så generøse så-
43
HOVSTAD
Generøse?
BYFOGDEN
Det er et godt tegn på samfunnsånd; Jeg hadde ikke ventet det. Men du kjenner de
bedre enn meg.
BILLING
Ja men, herr byfogd –
BYFOGDEN
For det er sannelig ikke lite byen må gi fra seg.
HOVSTAD
Byen?
BILLING
Jeg skjønner ikke -
BYFOGDEN
Etter et foreløpig overslag vil forandringene som badelegen ønsker, koste et par
hundre tusen kroner.
BILLING
Det er jo mye penger, men er det sånn at småborgerne skal betale dette?
BYFOGDEN
Ja Billing, hvor skulle midlene ellers komme fra?
44
BILLING
Det får dere herrer sørge for, som eier badet og styrer byen.
BYFOGDEN
Vi ser oss ikke i stand til det.
BILLING
For helvete – unnskyld! – men dette her er jo en ganske annen sak, herr Hovstad!
HOVSTAD
Ja det er det riktignok, vi kan ikke støtte henne allikevel.
BILLING
Der er hun jo! Doktoren går gjennom trykkeriet.
BYFOGDEN
Jeg ville ikke støte sammen med henne her…
Doktor Stockmann kommer inn i ringen
DOKTOR STOCKMANN
Er byfogden her? Jeg forstår! Han har kommet her for å overtale dere.
BYFOGDEN
Hva skal dette bety?
45
DOKTOR STOCKMANN
Tror du du kan skremme oss? Jeg har de seirende samfunnsmakter med meg.
Hovstad og Billing vil tordne i «Folkebudet»
BYFOGDEN
Aha, velger du å slutte deg til henne allikevel, Hovstad?
HOVSTAD
Nei selvfølgelig ikke, herr byfogd.
BILLING
Nei, herr Hovstad er ikke så gal, at han skulle gå hen og ødelegge både seg selv.
DOKTOR STOCKMANN
Hva skal dette bety?
HOVSTAD
Du har fremstilt saken din i falskt lys, vi kan ikke støtte deg.
DOKTOR STOCKMANN
Falskt! Bare trykk saken; jeg skal nok forsvare den.
HOVSTAD
Jeg trykker den ikke. Jeg kan ikke og vil ikke og tørr ikke trykke den.
DOKTOR STOCKMANN
46
Er dette som er den frie pressen? Latterlig! Dere innbiller dere, at dere kan få meg til
å tie! Men det blir ikke lett. Ut skal det nå uansett. Jeg skal lese det opp i en stor
forsamling; alle skal få høre sannheten!
BYFOGDEN
Ingen i hele byen låner deg lokaler til noe slikt.
HOVSTAD
Ikke en eneste en.
BILLING
Nei, gud døde meg, om de gjør!
DOKTOR STOCKMANN arrig
Får jeg ikke leie et lokale, så kommer jeg til å gå gjennom byen og lese det opp på
alle gatehjørner!
BYFOGDEN
Så gal er du vel ikke!
DOKTOR STOCKMANN
Jo, det er jeg!
Han forlater ringen, scene er ferdig
47
Scene 2
DOKTOR STOCKMANN
Klokken er kvart over så da vil jeg begynne. Ærede forsamling. Som mange av dere
kanskje vet, så har jeg gjort en stor oppdagelse. Det offentlige badet vårt, som vi
holder så kjært er forgiftet. Vannet vi bader i er farlig. Men nok om det. I dag jeg vil
snakke om en annen oppdagelse jeg har gjort i de siste dagene.
BYFOGD
Hva er det da du har tenkt å tale om?
DOKTOR STOCKMANN
Oppdagelsen jeg har gjort er ikke at bare det at badet er forgiftet, men at hele vårt
samfunn hviler på en giftig løgn.
STEMMER FRA FORSAMLINGEN
Hva er det hun sier?
BILLING
Nå må du roe deg ned!
DOKTOR STOCKMANN
Bare hør etter, du! I går formiddag åpnet for første gang øynene mine seg for
autoritetenes utrolige dumhet!
Larm, rop og latter
BYFOGDEN
Hva!?
48
HOVSTAD
Dette er –!
DOKTOR STOCKMANN
Jeg kan ikke fordrar de men som styrer! De lar meg ikke si sannheten om badet. Jeg
har fått nok av dem; de står i veien for den frie mann. Jeg ville hatt dem utryddet som
skadedyr!
Uro i salen.
BYFOGDEN
Kan dere godta slike ytringer? Spør tilskuerne
HOVSTAD
Doktor –!
DOKTOR STOCKMANN
Nei vel da, jeg skal ikke si mer om de ledende menn. For det er heller ikke den slags
folk, som er samfunnets største fare; det er ikke dem, som er de verste til å forgifte
grunnen under oss, på samme måte som badet er forgiftet; det er ikke dem, som er
sannhetens og frihetens farligste fiender i vårt samfunn.
ROP FRA ALLE KANTER
Hvem da? Hvem er det?
DOKTOR STOCKMANN
Ja, dere kan stole på at jeg skal si hvem det er! For det er nettopp den store
oppdagelse, jeg har gjort. Sannhetens og frihetens farligste fiender i blant oss, det er
den kompakte majoritet. Ja, det er dere, den forbannede, kompakte, liberale
majoritet!
Slåsskamp
49
BILLING
Vi forventer at du trekker dine ytringer tilbake.
DOKTOR STOCKMANN
Aldri i verden. Det er det store flertall i vårt samfunn, som stjeler min frihet til å si det
jeg mener, å si sannheten.
HOVSTAD
Flertallet har alltid retten på sin side.
DOKTOR STOCKMANN
Flertallet har aldri retten på sin side. Dere kan nok overskrike meg; men dere kan
ikke motsi meg. Flertallet har makten – dessverre –; men retten har det ikke.
Minoriteten har alltid retten. Slåssing
DOKTOR STOCKMANN Alene, til seg selv og publikum
Jeg skal få banket inn i hodet på dem at de tar feil. Jeg er alene mot dem Men saken
er den at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene. Går ut
50
Vedlegg 7, ET DUKKEHJEM, 1879
NORA (tar en pose makroner opp av lommen spiser et par; derpå går hun forsiktig
hen og lytter ved mannens dør).
HELMER (inne i sitt værelse)
Er det lerkefuglen som kvitrer utenfor?
NORA
Ja, det er det.
HELMER
Er det ekornet som romsterer der?
NORA
Ja!
HELMER
Når kom ekornet hjem?
NORA
Nå nettopp. Kom ut, Torvald, så skal du få se hva jeg har kjøpt.
HELMER
Kjøpt, sier du? Alt det der? Har nå lille spillfuglen vært ute og satt penger over styr.
NORA
Ja men, Torvald, i år må vi da virkelig slå oss litt løs. Det er jo den første julen vi ikke
behøver å spare.
HELMER
Å, vet du hva, ødsle kan vi ikke.
NORA
Pytt; vi kan jo låne så lenge.
HELMER
Det er utrolig hvor kostbart det er for en mann å holde spillefugl.
NORA
Hm, du skulle bare vite hvor mange utgifter vi lerker og ekorn har, Torvald.
(…)
51
(Banker på inngangsdøren. KROGSTAD inn)
NORA
Ah! Hva vil De I dag - ? Men vi har jo ennå ikke den første i måneden –
KROGSTAD
Nei, vi har julaften. Det vil komme an på Dem selv hva juleglede De får.
NORA
Tal sakte; min mann er hjemme. Hva vil De meg?
KROGSTAD
Må jeg spørre Dem kort og godt: skal fru Linde ha noe ansettelse i Aksjebanken.
NORA
Hvor kan De tillate Dem å utspørre meg, herr Krogstad, De, en av min manns
underordnede? Men siden De spør, så skal De få vite det: Ja fru Linde skal ha en
ansettelse. Og det er meg som har talt hennes sak.
KROGSTAD
Du vet at jeg har fått oppsigelsen min.
NORA
Jeg kunne ikke forhindre det, jeg har kjempet for Dem, men det hjalp ikke.
KROGSTAD
Hør meg nå, frue. Hvis det blir nødvendig, så kommer jeg til å kjempe på livet for å
beholde min lille post.
NORA
Men for guds skyld, herr Krogstad, det står aldeles ikke i min makt å hjelpe Dem.
KROGSTAD
Det er fordi De ikke har vilje til det; men jeg har midler til å tvinge Dem. Da deres
mann var syk, kom De til meg for å låne penger.
NORA
Jeg visste ingen annen.
KROGSTAD
Jeg lovet å skaffe Dem beløpet.
NORA
De skaffet det jo også.
52
KROGSTAD
På visse betingelser. Jeg lovet å skaffe Dem pengene mot et gjeldsbevis.
NORA
Som jeg underskrev.
KROGSTAD
Godt, men nederst tilføyet jeg noen linjer, hvor deres far innesto for gjelden. Disse
linjene skulle Deres far underskrive.
NORA
Skulle - ? Han underskrev jo.
KROGSTAD
Skulle de tilfeldigvis huske Deres fars dødsdato.
NORA
Han døde den 29. September.
KROGSTAD
Da har Deres far underskrevet dette gjeldsbeviset etter sin død. Kan De forklare meg
det?
NORA
Det er meg som har skrevet pappas/fars navn. Pappa/Far lå jo syk. Hvis jeg skulle ha
bedt han om underskriften, så måtte jeg også ha sagt ham hva pengene skulle
brukes til. Det var jo umulig.
KROGSTAD
De vet tydeligvis ikke hva De egentlig har gjort Dem skyldige i. Men jeg kan fortelle
Dem at det var ikke noe verre, det jeg en gang begikk, og som ødela hele min
borgerlige stilling. Frue, Loven spør ikke om begrunnelse.
NORA
Da må det være noen meget dårlige lover.
KROGSTAD
Dårlig eller ikke, - fremlegger jeg dette papiret i retten, så blir De dømt etter lovene.
(…)
HELMER
Jeg må tømme brevkassen; den er ganske full
53
NORA (ved vinduet)
Brevet! Å nei, nei, Torvald!
HELMER (Slår armene om henne)
Å, du min elskede hustru; jeg synes ikke jeg kan holde deg fast nok. Vet du vel, Nora,
-mange ganger ønsket jeg at en overhengene fare måtte true deg, for at jeg kunne
vove liv og blod og alt, alt, for din skyld.
NORA (River seg løs og sier sterkt og besluttet)
Nu skal du lese dine brev, Torvald.
HELMER
Nei, nei ikke i natt. Jeg vil være hos deg, min elskede hustru.
NORA (Om hans hals)
Torvald- god natt! God natt!
HELMER
Sov godt Nora. Nu leser jeg brevene igjennom
NORA
Aldri se ham mer. Aldri se barnene mer heller.
HELMER
Nora! Vet du hva der står i dette brev?
NORA
Ja, jeg vet det. Men, du skal ikke redde meg, Torvald!
HELMER
Er det sant hva han skriver? Forferdelig!
NORA
Det er sant. Jeg har elsket deg over alt i verdens rike.
HELMER
Her blir du og står meg til regnskap. Forstår du hva du har gjort? Svar meg!
NORA (ser ufravendt på ham og sier med et stivende uttrykk)
Ja, nu begynner jeg å forstå det til bunns.
HELMER
54
Hun som var min lyst og stolthet,-en hyklerske, en løgnerske, -verre, verre, -en
forbryterske! Nu har du ødelagt hele min lykke. Hele min fremtid har du forspilt for
meg!
NORA
Når jeg er ute av verden, så er du fri.
HELMER
Forstår du nu hva du har gjort imot meg?
NORA (med kold ro)
Ja.
HELMER
Saken må dysses ned for enhver pris. –Og hva deg og meg angår, så må det se ut
som alt var imellom oss liksom før. Men barna får du ikke lov til å oppdra; dem tør
jeg ikke å betro deg.
(posten kommer)
HELMER
Gi meg det. Ja, det er fra ham.
NORA
Les du.
HELMER
Kanskje er vi fortapt, både du og jeg. Nora! Nora! Jeg er frelst!
NORA
Og jeg?
HELMER
Du også, naturligvis; vi er frelst begge to, både du og jeg. Se her. Han sender deg
ditt gjeldsbevis tilbake. Å stakkers lille Nora, jeg vet jo, at hva du gjorde, det gjorde du
av kjærlighet til meg.
NORA
Det er sant.
(Nora går)
HELMER
Nei, bli! Hva vil du der i alkoven?
55
NORA
Kaste maskeradedrakten.
HELMER
Skal du ikke til sengs? Har du kledd deg om?
NORA
Ja.
HELMER
Men hvorfor, nu, så sent -?
NORA
I natt sover jeg ikke.
HELMER
Du engster meg, Nora.
NORA
Dette er et oppgjør, Torvald.
HELMER
Hva?
NORA
Vi har nu vært gift i åtte år. Faller det deg ikke inn at det er første gang vi to, du og
jeg, mann og kone, taler alvorlig sammen?
HELMER
Ja, alvorlig, -hva vil det si?
NORA (uforstyrret)
Når jeg nu ser på det, så synes jeg jeg har levet her som et fattig menneske. Jeg har
levet av å gjøre kunster for deg, Torvald. Men du ville jo ha det så.
HELMER
Nora, hvor du er urimelig og utakknemlig! Har du ikke vært lykkelig her?
NORA
Jeg trodde det; men jeg har aldri vært det.
HELMER
Ikke lykkelig!
56
NORA
Nei; bare lystig. Og du har alltid vært så snill imot meg. Men vårt hjem har ikke vært
annet enn en lekestue. Her har jeg vært din dukkehustru.
HELMER
Men herefter skal det bli annerledes. Lekens tid skal være forbi; nu kommer
oppdragelsen.
NORA
Hvis oppdragelse? Min eller barnas?
HELMER
Både din og barnas, min elskede Nora.
NORA
Akk, Torvald, du er ikke mann for å oppdra meg til en rett hustru for deg.
HELMER
Og det sier du?
NORA
Og jeg, -hvorledes er jeg forberedt til å oppdra barnene?
HELMER
Nora!
NORA
Jeg må se å oppdra meg selv. Og derfor reiser jeg fra deg nu.
HELMER (springer opp)
Hva var det du sa?
NORA
Jeg må stå ganske alene hvis jeg skal få rede på meg, derfor kan jeg ikke bli hos deg
lenger.
HELMER
Du får ikke lov! Jeg forbyr deg det!
NORA
Det kan ikke nytte å forby meg noe herefter og av deg vil jeg ingenting ha.
HELMER
Og du tenker ikke hva folk vil si?
57
NORA
Det kan jeg ikke ta hensyn til. Jeg vet bare det blir nødvendig for meg.
HELMER
Du er først og fremst en hustru og mor.
NORA
Det tror jeg ikke lenger på. Jeg tror jeg er først og fremst et menneske.
HELMER
Du taler som et barn. Du forstår ikke det samfunn du lever i.
NORA
Nei, det gjør jeg ikke. Men nu vil jeg sette meg inn i det.
HELMER
Du er syk, Nora; du har feber; jeg tror nesten du er fra sans og samling.
NORA
Jeg har aldri følt meg så klar og sikker som i natt.
HELMER
Så er kun en forklaring mulig. Du elsker meg ikke mer.
NORA
Å, det gjør meg så ondt, Torvald. Men jeg kan ikke gjøre ved det. Jeg elsker deg ikke mer.
HELMER
Men vent til i morgen, Nora!
NORA
Jeg kan ikke bli liggende natten over i en fremmed manns værelser.
HELMER
Nora, -kan jeg aldri bli mer enn en fremmed for deg?
NORA (tar av seg sin vadsekk)
Akk, Torvald, da måtte det vidunderligste skje. Da måtte både du og jeg forvandle oss
således at -. Å, Torvald, jeg tror ikke lenger på noe vidunderlig.
HELMER
Forvandle oss således at?
NORA
At samliv mellom oss kunne bli et ekteskap. Farvel Torvald.
58
Vedlegg 8, tekstutdrag: FRUEN FRA HAVET, 1888
WANGEL
Det er greit med en stund for oss selv.
ELLIDA
Ja, kom å sett deg her hos meg.
WANGEL (setter seg)
Nå må vi snakke litt sammen.
ELLIDA
Om hva?
WANGEL
Om deg. Og så om vårt forhold Ellida. Jeg trenger full fortrolighet. Samliv mellom oss, - som
før.
ELLIDA
Å, bare det kunne det! Men det er helt umulig.
WANGEL
Jeg tror jeg forstår deg.
ELLIDA
(heftig) Det gjør du ikke! – Ikke si at du forstår!
WANGEL
Du er en ærlig person, Ellida. Hvert forhold som du skal føle deg trygg og lykkelig i - må
være et helt og fullt forhold.
ELLIDA (ser spent på ham)
Nå, -og så!
WANGEL
Du er ikke skikket til å være en manns kone.
ELLIDA
Hvordan kommer du på det nå?
WANGEL
Det har falt meg inn nå i det siste. For deg er det akkurat som om barnene mine sin mor
enda er i live. Du tror mine følelser er delt mellom dere to, og det er derfor du ikke vil leve
med meg som min kone.
ELLIDA
(reiser seg) Har du sett alt dette, Wangel? Helt til bunns?
59
WANGEL
Ja i dag har jeg endelig sett helt inn i det.
ELLIDA
Helt til buns, sier du. - Å ikke tro det! For vet du at det er mer? Natt og dag, vinter og
sommer er den over meg – denne dragende følelsen etter havet.
WANGEL
Jeg vet det, Ellida, og derfor skal vi flytte.
ELLIDA
Kjære. Tenk aldri på det, det er helt umulig. Du kan ikke leve lykkelig noen andre steder i
verden, bortsett fra her.
WANGEL
Det får gå som det går. Og dessuten, jeg kan ikke leve lykkelig her uten deg.
ELLIDA
Jeg er her, og jeg blir her. Du har meg jo.
WANGEL
Ja, har jeg deg egentlig, Ellida?
ELLIDA
Den dagen du kom der ut og spurte meg om jeg kunne og ville tilhøre deg. Jeg sa jo rett frem
at jeg en gang i mitt liv hadde holdt med en annen, og at det hadde kommet til en slags
forlovelse mellom oss. Nå, - det varte jo ganske kort. Han reiste, men så gjorde han det etter
hvert slutt. Det sa jeg til deg, alt sammen.
WANGEL
Hvorfor ripper du opp i dette nå?
ELLIDA
Kan du huske på senhøsten en gang da det kom er stort amerikansk skip inn til Skjoldviken
for havari?
WANGEL
Ja, det husker jeg godt. Jeg var selv om bord da de en morgen fant kapteinen drept i
kahytten. Det var nok understyrmannen som hadde drept han.
ELLIDA
Det kan ingen si! For det kom aldri opp.
WANGEL
Det er nok ingen tvil om det allikevel. Hvorfor skulle han ellers gå å drukne seg?
ELLIDA
Han druknet seg ikke, han reiste nordover.
60
WANGEL (stusser)
Hvordan vet du det?
ELLIDA (med overvinnelse)
Jo, Wangel, - for det er den understyrmannen jeg har vært - forlovet med.
WANGEL
Hva er det du sier! - Men i all verden, Ellida! Hvordan kunne du forlove deg med en
vilt fremmed mann?
ELLIDA
Wangel, jeg visste ikke mye om han, men vi snakket for det meste om havet, om storm og
om stille, om mørke netter. Havet på de glitrende solskinnsdagene snakket vi også om.
WANGEL
Jaja, og det var slik at du forlovet deg med han?
ELLIDA
En dag var han ute hos oss i Skjoldeviken. Han tok av en ring som han pleide og gå med, og
en jeg pleide å bruke, og kastet dem i havet. Også sa han at nå skulle vi to vie oss sammen
til havet.
WANGEL
Og du Ellida? Gikk du med på det?
ELLIDA
Ja tenk deg. – Den gangen syntes jeg det skulle være slik. – Men så reiste han da!
WANGEL
Og da var han borte?
ELLIDA
Ja, men jeg har hørt fra han et par ganger. Jeg fikk brev og han ville aldri gi slipp på meg.
Han skrev at han skulle komme tilbake, og at jeg skulle komme rett til han.
WANGEL
Den mannen har hatt en uvanlig makt over deg, Ellida.
ELLIDA
Å ja, ja! Det grufulle menneske!
WANGEL
Tenk det. Her har du gått i hele tre år å båret kjærlighet til en annen mann.
ELLIDA
Å du tar så rent feil! Jeg elsker ingen andre enn deg, Wangel.
61
WANGEL
Hvorfor er det da slik, at du i all denne tid ikke har villet leve sammen med meg som min
kone?
ELLIDA
Det er for redselen jeg bærer over den fremmede mann. En redsel så grufull at jeg syntes
bare havet kan ha den.
(...)
DEN FREMMEDE (Går langsomt langs gjerdet og speider forskende på henne)
God Aften, Ellida!
ELLIDA
Hvem er de, hvem ser de etter?
DEN FREMMEDE
Jeg ser jo etter deg.
ELLIDA (farer sammen)
Ah! Øynene! Hva vil du med meg?
DEN FREMMEDE
Nå begynner du endelig å dra kjensel på meg Ellida. Jeg er kommet for å hente deg! Du skal
være med meg til sjøs.
ELLIDA
Hente meg? Du må vel vite at jeg er gift?
DEN FREMMEDE
Ja, det vet jeg.
ELLIDA
Og allikevel! Allikevel - så kommer du her for å, - for å – hente meg.
DEN FREMMEDE
Vil du kanskje ikke?
ELLIDA
Jeg verken kan eller vil -! Jeg tør ikke heller.
DEN FREMMEDE
Du må ikke være så redd for meg, Ellida. I morgen natt kommer jeg innom deg. Hvis du ikke
reiser med meg i morgen så er det hele over.
ELLIDA (tankefull)
Er det helt over? For alltid?
62
DEN FREMMEDE
Da får du aldri se meg mer, aldri høre fra meg heller. Tenk nøye over hva du gjør, hold deg
reiseferdig til i morgen natt.
(DEN FREMMEDE forlater scenen)
ELLIDA
Frivillig -! Tenk at, han sa jeg frivillig skulle reise med han!
WANGEL
Han er borte nå. Du skal aldri får se han mer.
ELLIDA
Hvordan kan du si det-! Han kommer jo igjen i morgen natt!
WANGEL
Bare la han komme. Deg skal han i hvert fall aldri mer møte.
ELLIDA (rister på hodet)
Å, Wangel, aldri tro at du kan hindre han.
WANGEL
Jo, kjære – stol nå bare litt på meg.
ELLIDA
Wangel, det var egentlig en stor ulykke alt sammen – for oss begge – at akkurat vi to skulle
komme sammen.
WANGEL (stusser)
Hva er det du sier!
ELLIDA
Å jo. Det kunne ikke bli annet enn ulykke. Det nytter ikke at vi går her og lyver for oss selv –
og hverandre. Sannheten er jo det at du kom der ut og – og kjøpte meg.
WANGEL
Kjøpte-! Ellida, - har du virkelig hjerte til å kalle det det?
ELLIDA
Jeg slo til. Gikk hen og solgte meg til deg. Du hadde jo bare sett meg – og talt litt med meg et
par ganger. Så fikk du lyst på meg og så -Jeg ser at det liv vi to lever med hverandre – ikke i
grunnen kan kalles noe ekteskap. La meg få lov til å reise ifra deg Wangel!
WANGEL
Skilsmisse altså? Det er skilsmisse du vil ha?
63
ELLIDA
Det jeg vil, det er at vi to skal bli enige om i frivillighet, å gå i fra hverandre. La meg få lov til å
reise fra deg, Wangel! Det blir ikke bedre uansett. Ikke etter den måten vi to kom sammen
på.
WANGEL
Ellida, la meg i hvert fall få tid til å komme til en beslutning.
ELLIDA
Det har vi jo ikke tid til! Jeg må ha min frihet i dag! for det er jo i natt han kommer.
WANGEL (farer sammen)
Kommer! Han! Hva har han med dette å gjøre?
ELLIDA
Jeg vil stå frem for han i full frihet.
WANGEL
Forstår du hva du selv sier? Følge med en vilt fremmed.
ELLIDA
Å, men deg kjente jeg jo nesten enda mindre.
WANGEL
Den gangen visste du i hvert fall litt om hvilket liv du gikk i møte. Men her? Du vet ingen
verdens ting, Ellida.
ELLIDA
Det er sant. Men det er nettopp det grufulle, Wangel. et er det som skremmer og drager.
WANGEL
Du er i slekt med havet. For meg er du det grufulle, Ellida. – Det er det sterkeste i deg.
(DEN FREMMEDE mann kommer)
DEN FREMMEDE
God aften. Her har du meg altså igjen, Ellida. Er du nå reiseklar? Eller er du ikke det?
WANGEL
De ser da vel selv at hun ikke er det.
DEN FREMMEDE
Alt hun trenger på reisen, har jeg med meg om bord. (Til Ellida) Jeg spør deg altså om du er
klar til å følge med meg i frivillighet?
ELLIDA
En avgjørelse for hele livet! Hvorfor bryr du deg så mye om meg?
64
DEN FREMMEDE
Føler ikke du liksom at vi to hører sammen?
WANGEL
Hvis de ikke forsvinner herfra, - ut av landet, - og aldri kommer igjen, - vet du da hva du så
utsetter deg for? Jeg vet alt om drapet ute i Skjoldviken.
DEN FREMMEDE
Det var jeg forberedt på. Og derfor – (tar en revolver frem fra brystlommen) – derfor så har
jeg forsynt meg med denne her.
ELLIDA (kaster seg foran Wangel)
Nei, nei - Ikke drep han! Drep heller meg!
DEN FREMMEDE
Verken deg eller ham. Denne her er til eget bruk.
ELLIDA
Wangel, la meg si det så han hører det - kan du holde meg tilbake her, når hele mitt sinn og
alle mine tanker er så dragende mot han, og havet.
WANGEL
Jeg ser det vel, Ellida! Skritt for skritt glir du fra meg. Det er ingen annen redning for deg.
Derfor så lar jeg deg nå få velge din vei – i full – full frihet.
ELLIDA (stirrer en stund som målløs på han)
Mener du det – av ditt innerste hjerte? Og kan du la det skje!
WANGEL
Ja, det kan jeg – fordi jeg elsker deg så høyt. Nå kan du velge i frihet og under eget ansvar
Ellida.
ELLIDA
I frihet og – og under ansvar! Det er forandring i dette her. Og jeg, som så lite har sett det!
(snur seg imot den fremmede, ser fast på han og sier med makt i stemmen)
(Dampskip klokken hyler)
DEN FREMMEDE
Hører du, Ellida! Nå ringer de for siste gang!
ELLIDA
Aldri går jeg med deg etter dette. Jeg fryktes ikke lenger av deg, og jeg drages ikke heller.
DEN FREMMEDE
Blir du ikke med? Farvel, frue! For meg er du ikke annet – enn et overstått skippsbrudd i livet
mitt.
65
WANGEL
Ellida, ditt sinn er som havet. Jeg begynner å forstå deg – litt etter litt.
ELLIDA
Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det til deg Wangel, men du har vært en god lege for meg.
WANGEL
- Men nå kommer du altså til meg, Ellida?
ELLIDA
Ja, kjære, trofaste Wangel, - nå kommer jeg til deg igjen. Nå kan jeg det. For nå kommer jeg
til deg i frihet, - frivillig – og under ansvar.
66
Vedlegg 9, tekstutdrag; HEDDA GABLER, 1890
HEDDA
Du, Thea? Hvordan oppstod dette - dette vennskapsforholdet - mellom deg og Eilert
Løvborg?
THEA
Å, det kom vel sånn litt etter litt. Jeg fikk liksom en slags makt over ham.
HEDDA
Jaså?
THEA
Ja, han la av sine gamle vaner. Ikke fordi jeg ba ham om det, for det turte jeg aldri å gjøre.
Han merket nok at jeg hadde noe imot disse vanene, og da lot han de gå.
HEDDA
Du har altså gjenoppreist ham du, lille Thea.
THEA
Ja, det sier han selv i det minste. Og han, på sin side, han har gjort et slags virkelig
menneske ut av meg. Lært meg å tenke - og forstå både det ene og det andre.
HEDDA
Leste han kanskje med deg også?
THEA
ikke bare leste. han snakket med meg. Snakket om så uendelig mye. Og så kom den
lykkelige tiden da jeg fikk del i hans arbeid!
HEDDA
Så det fikk du?
THEA
Ja! Når han skrev noe, måtte vi alltid være sammen om det.
HEDDA
Som to gode kamerater altså.
67
THEA
Kamerater! Ja tenk, Hedda – det kalte han det også! – Å, jeg burde jo føle meg så inderlig
glad, men jeg kan ikke det heller. .
HEDDA
Stoler du ikke på ham?
THEA
En kvinneskygge står mellom Eilert og meg.
HEDDA
Hvem kan det være?
THEA
En eller annen fra – fra hans fortid. En, som han visst aldri har glemt.
HEDDA
Hva har han sagt – om dette her!
THEA
Han har bare en eneste gang – så løselig – tydet hen på det.
HEDDA
Å, ja hva sa han så?
THEA
Han sa at da de skiltes, ville hun ha skutt ham med en pistol.
HEDDA
Hva! Sånt noe tror jeg da ikke på, dette skjer ikke her.
THEA
Nei, og derfor tror jeg det må være den rødhårede sangerinnen som han en tidHEDDA
Ja, det må det nok være.
THEA
For jeg husker å ha hørt noe om at hun ofte fikk med ladde våpen.
HEDDA
Ja, men da er det naturligvis henne da.
68
THEA
Ja, men tenk deg, Hedda. Nå hører jeg at den sangerinnen, hun er i byen igjen! Å, jeg er så
rent fortvilet!
HEDDA
Hysj! Nå kommer Tesman. Thea, alt dette her må bli mellom deg og meg.
THEA
Ja, for guds skyld!
Scene 2
EILERT
Hedda – Gabler!
HEDDA
Hysj nå!
EILERT
Hedda Gabler!
HEDDA
Ja, så het jeg det før i tiden. Den gang – da vi to kjente hverandre.
EILERT
Og heretter, og for hele livet, må jeg altså venne meg av med å si Hedda Gabler?
HEDDA
Ja, du får det. Og jeg synes du burde øve deg på det i tide. Jo før jo heller, synes jeg.
EILERT
Hedda Gabler - gift? Og det med - Jørgen Tesman! Å Hedda, Hedda – hvordan kunne du
kaste deg vekk på den måten?
HEDDA
Ikke gjør dette her!
EILERT
Svar meg så, Hedda – hvordan kunne du gå hen og gjøre dette her?
69
HEDDA
Fortsetter du å kalle meg ved fornavnet, vil jeg ikke snakke med deg.
EILERT
Kan jeg ikke kalle deg ved fornavn når vi er alene heller?
HEDDA
Nei. Du kan få lov til å tenke det, men ikke si det.
EILERT
Ah, jeg forstår. Det støter din kjærlighet til Jørgen Tesman.
HEDDA
Kjærlighet? Nei, nå er du god.
EILERT
Ikke kjærlighet altså!
Blir kastet i tauene klem
HEDDA
Ikke noe utroskap heller! Sånt vil jeg ikke vite av.
EILERT
Hedda – svar meg bare på en ting, Hedda –Var det ikke kjærlighet i forholdet til meg heller?
Ikke et eneste skjær av kjærlighet over det?
HEDDA
Ja, var det egentlig det? For meg står det som om vi var to gode kamerater. To riktig
fortrolige venner. Du var spesielt åpenhjertig mot meg.
- vi to i sofaen
EILERT
Alltid med den samme avisen foran oss –
HEDDA
Ja, for vi hadde ikke annet.
EILERT
Og hva med når jeg skrev for deg! Og da jeg fortalte ting om meg selv som ingen andre
visste om den gang. Å, Hedda – hva var det for en makt i deg som tvang meg til å fortelle
deg om alt dette?
HEDDA
Tror du det var en makt i meg?
70
EILERT
JA hvordan skal jeg ellers forklare det? Men si meg så, Hedda – var det ikke kjærlighet på
bunnen av forholdet?
HEDDA
Nei, ikke så veldig.
EILERT
Hva var det som drev deg da?
HEDDA
Synes du virkelig det er så vanskelig å forstå at en ung pike, sånn i hemmelighet – gjerne vil
kikke litt inn i en verden – som en egentlig ikke har tilgang til?
EILERT
Et vennskap i livsbegjæret. Men hvorfor kunne det ikke ha fortsatt?
HEDDA
Det er din skyld.
EILERT
Det var du som brøt.
HEDDA
Ja, da det ble en overhengende fare for virkelighet i forholdet. Skam deg, Løvborg, hvordan
kunne du forgripe deg på – på din frekke kamerat.
EILERT
Å, hvorfor skjøt du meg ikke ned, som du truet med!
HEDDA
Så redd er jeg for skandalen.
EILERT
Ja, Hedda, du er feig i grunnen.
HEDDA
Forferdelig feig. Men det er jo heldig deg. Og nå har du jo trøstet deg godt oppe hos
Elvsteds.
71
EILERT
Jeg vet hva Thea har betrodd deg.
HEDDA
Og du har vel kanskje betrodd henne noe om oss to?
EILERT
Ikke et ord. Sånt noe er hun for dum til å forstå.
HEDDA
Og jeg er feig. Men nå vil jeg betro deg noe.
EILERT
Nå?
HEDDA
Det at jeg ikke turte å skyte deg ned –
EILERT
Ja?
HEDDA
Det var ikke bare feighet som stoppet meg, den kvelden.
EILERT
Å, Hedda! Hedda Gabler! Nå skimter jeg noe annet under vennskapet! Du og jeg – det var
noe ekte –
HEDDA
Skam deg! Tro ikke slikt noe!
Scene 3
THEA
Ah, Løvborg! Endelig!
EILERT
Ja, endelig. Og for sent.
THEA
Hva er for sent
72
HEDDA
Du vil vel kanskje snakke med henne alene? For da går jeg.
EILERT
Nei bli, du også. Jeg ber deg om å bli.
THEA
Ja, men jeg vil ikke høre noe,!
EILERT
Det er om at våre veier må skilles nå, Thea.
THEA
Skilles!
HEDDA
Jeg visste det...
EILERT
For jeg har ikke bruk for deg lenger, Thea.
THEA
Ikke bruk for meg lenger !Vi skal vel fortsette å jobbe sammen?
EILERT
Jeg akter ikke å arbeide heretter.
THEA
Hva skal jeg da gjøre med livet mitt?
EILERT
Du får prøve å leve livet ditt som om du aldri har kjent meg.
THEA
Men det kan jeg jo ikke!
EILERT
Prøv om du kan, Thea. Du får reise hjem igjen –
THEA
Aldri i verden! Hvor du er, der vil jeg også være. Jeg vil være her sammen med deg når
boken vår kommer ut.
73
HEDDA
Ah, boken – ja!
THEA
Jeg vil se at det strøs aktelse og ære over deg igjen. Og gleden, - gleden, den vil jeg dele
med deg.
EILERT
Thea, boken vår kommer aldri ut.
HEDDA
Ah!
THEA
Kommer den ikke!
EILERT
Kan aldri komme.
THEA
Løvborg, hvor har du gjort av heftene?
HEDDA
Ja, heftene?
EILERT
Å, Thea – spør meg helst ikke om det.
THEA
Jo, jo, jeg vil vite det. Jeg har rett til å få vite det straks.
EILERT
Heftene.. Heftene, dem har jeg revet i tusen stykker.
THEA
Å nei, nei!
HEDDA
Men det er jo slett ikke – !
EILERT
Tror du ikke det er sant?
74
HEDDA
Jo vel, naturligvis. Når du selv sier det. –
EILERT
Sant allikevel –
THEA
Å gud – å gud, Hedda – revet sitt eget verk i stykker!
EILERT
Jeg har revet mitt eget liv i stykker. Så kunne jeg vel rive mitt livsverk også –
THEA
Og dette har du altså gjort i natt.
EILERT
Ja, hører du. I tusen stykker. Og strødd dem ut i fjorden. om en stund synker de. Dypere og
dypere, akkurat som meg, Thea.
THEA
Vet du, Løvborg, at dette her med boken – Alle mine dager vil det stå for meg som om du
hadde drept et lite barn.
EILERT
Du har rett i det. Det er som et slags barnemord.
THEA
Men hvordan kunne du! Jeg hadde jo også min del i barnet.
HEDDA
Ah, barnet..! –
THEA
Forbi altså. Ja, ja. Nå går jeg, Hedda.
HEDDA
Men du reiser da vel ikke?
THEA
Å, jeg vet ikke selv hva jeg skal gjøre. Nå er alt mørkt foran meg.
(Thea går)
75
HEDDA
Du vil ikke følge henne hjem, herr Løvborg? (rister på hodet) at du kunne være så hjerteløs
mot henne ?
EILERT
Å si ikke det var hjerteløst.
HEDDA
Gå hen og ødelegge det som har fylt hennes sinn gjennom lange, lange tider! Det kaller du
ikke hjerteløst?
EILERT
Til deg kan jeg si sannheten, Hedda.
HEDDA
Sannheten?
EILERT
Først må du gi meg ditt ord på at det jeg nå betror deg, får Thea aldri vite.
HEDDA
Det har du mitt ord på.
EILERT
Godt. Jeg vil da si deg, at det ikke var sant hva jeg sto her og fortalte.
HEDDA
Det om heftene?
EILERT
Ja, jeg har ikke revet dem i stykker. ikke kastet dem i fjorden heller.
HEDDA
Nei, nei –. Men – hvor er de da?
EILERT
Thea sa, at det jeg hadde gjort, det sto for henne som et barnemord.
HEDDA
Ja, det sa hun.
76
EILERT
Men det å drepe sitt barn, - det er ikke det verste en far kan gjøre imot det.
HEDDA
Det er ikke det verste. Og hva er så dette verste?
EILERT
Barnet er kommet vekk for meg, Hedda. Pokker vet hvilke hender det er falt i,
HEDDA
Ah, - men til syvende og sist så – så var dette her bare en bok.
EILERT
Theas sjel var i den boken.
HEDDA
Ja, jeg forstår det.
EILERT
Så forstår du vel sikkert også at mellom henne og meg er det ingen fremtid foran lenger.
HEDDA
Og hvilken vei vil du da gå?
EILERT
Ingen. Bare se til å få en ende på det hele. Jo før jo heller.
HEDDA
Eilert Løvborg, hør nå her. Kunne du ikke se til at – at det skjedde i skjønnhet?
EILERT
I skjønnhet? Med vinløv i håret, som du før i tiden tenkte deg.
HEDDA
Å nei. Vinløvet, det tror jeg ikke lenger på. Men i skjønnhet allikevel! For èn gangs skyld! –
Farvel! Du skal gå nå. Og ikke komme hit mer.
EILERT
Farvel, frue. Og hils Jørgen Tesman fra meg.
77
HEDDA
Nei, vent! Et minne fra meg skal du ta med deg.
EILERT
Den der? Er det minnet?
HEDDA
Kjenner du den igjen? Den har engang vært løftet imot deg.
EILERT
Du skulle ha brukt den dengang.
HEDDA
Se her! Bruk den du nå.
EILERT
Takk!
HEDDA
Og så i skjønnhet, Eilert Løvborg! Lov meg bare det!
EILERT
Farvel, Hedda Gabler.
(Eilert går)
HEDDA
Nå brenner jeg ditt barn, Thea! Ditt og Eilert Løvborgs barn. Nå brenner, nå brenner barnet.
Scene 4
HEDDA
Har du hørt noe nytt om Eilert? Går alt bra?
JØRGEN
Jeg ville løpt opp til ham i ettermiddag og fortalt ham at manuskriptet er i god behold.
HEDDA
Nå? Traff du ham ikke?
78
JØRGEN
Nei. Han var ikke hjemme. Men etterpå møtte jeg Thea Elvsted, og hun fortalte at han hadde
vært her tidlig i morges.
HEDDA
Ja, straks etter du var gått.
JØRGEN
Og han skal ha sagt at han har revet manusskriptet i stykker, eller hva?
HEDDA
Ja, han påsto det.
JØRGEN
Men, herre gud, da har han jo vært sinnsforvirret! Men du sa vel at vi hadde det?
HEDDA
Nei. Sa du det til fru Elvsted?
JØRGEN
Nei, Men til ham selv burde du ha sagt det! Tenk om han går og utsetter seg selv for en
ulykke? La meg få manusskriptet, Jeg vil dra til ham med det
HEDDA
Jeg har det ikke mer.
JØRGEN
Hva i all verden mener du med det!
HEDDA
Jeg har brent det opp – alt sammen.
JØRGEN
Brent! Brent Eilert Løvborgs manus - nei – dette er rent umulig!
HEDDA
Ja, det er nå sånn allikevel.
JØRGEN
Vet du selv hva du har gjort, Hedda
79
HEDDA
Jeg gjorde det for din skyld, Jørgen.
JØRGEN
For min skyld!
HEDDA
Da du kom hjem i morges og fortalte at han hadde lest for deg –
JØRGEN
Ja, ja – Hva så?
HEDDA
Da tilsto du at du misunte hans verk.
JØRGEN
Å, herre gud, det var da ikke så bokstavelig ment.
HEDDA
Allikevel. Jeg tålte ikke tanken på at noen annen skulle stille deg i skyggen.
JØRGEN
Hedda, å – er det sant hva du sier? Jamen – på den slags måte har jeg da aldri merket din
kjærlighet før, Hedda. Tenk det!
HEDDA
Å, jeg forgår, jeg forgår i alt dette her!
JØRGEN
I hva for noe, Hedda?
HEDDA
I alt dette – latterlige, - Jørgen.
80

Skolemateriale_Skambank Ibsen

Transcription

Similar documents

Byggjeskikken og landskapet

Robert Fergusons omtale av prosessen rundt tilblivelsen av stykket

Kjente Nordmenn Famous Norwegians

Forelska i skien_OK_WEB.pdf

EDVARD GRIEG - tunliweb.no

artistene - Snartrykk.no

Mosaikk prosjektet - Visuellkontakt.no

Brevs. 200 - Bokselskap

IL SANDVIN