Ungdomssatsningen og andre budsjettposter er nærmere omtalt i

LO/Samfunnspolitisk avdeling/201015
KUNNSKAP, KOMPETANSE, FORSKNING
- Kommentar til forslag til statsbudsjett 2016
For lite satsing på unge og kompetanse
LO er glad for at Regjeringen i budsjettforslaget svarer på mange tidligere krav
fra LO. Det gjelder bl.a. økt lærlingetilskudd, satsing på yrkesfaglærerne,
vektlegging av utdanning og kompetanse i ungdomspakken mot økende
arbeidsløshet, og videreføring av basisfinansiering samt tilskudd til
strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren (UoH).
Vår største innvending er at det i stedet for nær 10 mrd. i skattekutt burde vært
gjort mye mer for å møte en hovedutfordring på arbeidsmarkeds- og
kompetanseområdet: Økende inkluderingsutfordring, særlig blant unge og
personer med svak kompetanse.
Den økende målte arbeidsløsheten fanger bare opp en del av
inkluderingsutfordringen. Mye tyder på at denne har vært økende lenge, og først
og fremst blant unge, bl.a. som følge av økt lavlønnskonkurranse.
Det LO anbefaler er særlig en egen satsing på ungdom i arbeidsformidling og
utdanning. Gevinstene for samfunnet og for den enkelte av å unngå varig
utestengning av unge fra arbeidslivet, forsvarer nesten enhver utgift til tiltak.
På utdanningsområdet er noen av de viktigste tiltakene:
 Fjerne gapet mellom ungdoms- og voksenrett til videregående opplæring
(mellom 21 og 25 år).
 Utvidelse av målgruppe, og vridning mot videregående utdanning i
bruken av ordinær utdanning som arbeidsmarkedstiltak.
 Løft for yrkesopplæring og fagskoleutdanning.
LOs forslag inngår mer detaljert i vedlegg.
Nedenfor gis en nærmere omtale av enkeltområder i forslaget til statsbudsjett.
Fag- og yrkesopplæring og fagskole
Vi er skuffet over at det ikke gis rom til noen nysatsing på Fagskolen, verken
gjennom flere studieplasser1 eller andre tiltak. Skal statusen og attraktiviteten til
1
I 2015 var det om lag 1 500 personer eller 38 % av de kvalifiserte søkerne til offentlige fagskoler som ikke fikk
tilbud om studieplass innenfor fag som teknikk og industriell produksjon, havbruk og helse og oppvekst (Tall fra
Samordna opptak, bearbeidet av NHO).
1
den yrkesfaglige utdanningsretningen løftes, er det helt sentralt at karriereveien
framstår som attraktiv gjennom gode utviklingsmuligheter, bl.a. gjennom godt
utbygde fordypings- og etter- og videreutdanningstilbud gjennom Fagskolen.
Regjeringens forslag om å innføre behovsprøving av bo-stipendet for lærlinger
framstår som lite gjennomtenkt. Innstrammingen kan bl.a. gå utover mobiliteten
til unge for å fylle ledige læreplasser når disse ikke ligger nært hjemmet.
Yrkeskonkurranser er et av flere viktige tiltak for å synliggjøre og heve statusen
til yrkesfagene. Forbedringsforslag til kapittel og post som vedrører dette er
nærmere omtalt i vedlegg.
Regjeringen varsler utprøving av modulbasert fagopplæring for voksne der også
kun deler av fag kan tas. LO viser til SRY sin behandling om saken, og ber om
at modulbasert fagopplæring for voksne diskuteres mer i samarbeid med faglige
råd før beslutning tas.
LO er for øvrig svært fornøyd med at det foreslås etablert et godkjenningsorgan
for personer med utenlandsk fagutdanning, og at ordningen legges til NOKUT.
Godkjenningssystemet må godtgjøre at utdanningene tilfredsstiller norsk
standard, både i forhold til faglig kvalitet og selvstendige fagarbeidere. LO
legger til grunn at skissene som har vært diskutert med bl.a. LO følges opp.
Livslang læring
LO er positiv til at basiskompetanse for arbeidslivet (BKA) skal kunne omfatte
grunnleggende norskopplæring på arbeidsplassen. Uten styrking av midler kan
det imidlertid gå på bekostning av støtte til viktige ordinære BKA-tiltak.
LO forutsetter at tilskuddordningen til kompetansetillitsvalgte videreføres under
VOX sin tilskuddsportefølje. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å få personer
med kort utdanning til å delta i kurs og etter- og videreutdanning er å ha gode
pådrivere2.
Universitets- og høyskoleutdanning og forskning
LO er fornøyd med at det satses på universitets- og høyskoleutdanningene og
forskning.
Økte bevilgninger til strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren er
positivt, og i tråd med tidligere innspill fra LO. En vellykket sammenslåing vil
til syvende og sist også avhenge av god dialog og samarbeid med studentene og
de ansatte.
2
Se bl.a. rapporten: "Læringsvilkår i arbeidslivet" (Fafo rapport nr 2015/09)
2
LO er fornøyd med at basiskomponenten i finansieringen videreføres på dagens
nivå. En god grunnfinansiering er viktig for universitetene og høgskolenes
muligheter til å opprettholde god kvalitet og et høyt faglig nivå på utdanning og
forskning.
LO støtter også innføring av en egen indikator for kandidatproduksjon og
utvidelse av EU-indikatoren til å gjelde inntekter fra alle EU-prosjekter3 .
Samtidig må ikke mer vektlegging av utdanningsgrader i finansieringssystemet
føre til nedprioritering av videreutdanning. Finansieringssystemet må sikre gode
rammevilkår for både forskningsbaserte, yrkesrettede og praksisnære studier.
LO er positiv til innføring av en utviklingsavtale, som vil styrke insentivene for
universitets- og høyskoleinstitusjonene til å samarbeide med arbeidslivet. Det er
et klart behov for et tettere samarbeid for å sikre arbeidslivet godt kvalifiserte
kandidater.
Fortsatt gjelder imidlertid 10 måneders studiestøtte, der LO har tatt til orde for
utvidelse til 11 mnd. LO imøteser forslaget om en ny leverkårsundersøkelse for
studentene.
Satsing på næringsrettet forskning er bra, men det er også behov for en større
satsing på fri forskning og grunnforskning.
Barnehager og grunnskole
En hovedprioritering i budsjettet er "likebehandling" av private og offentlige
barnehager. Det er imidlertid kun på inntektssiden det legges opp til
likebehandling. Styrket finansiering følges ikke opp ved økte
bemanningsnormer eller andre krav vedrørende kvalitet eller åpningstider.
Det er en viktig avklaring at ny finansieringsordning for private barnehager skal
ta utgangspunkt i kommunale bevilgninger. Et problem med den foreslåtte
sjablong-modellen er at det per i dag er svært få private barnehager som har så
høye pensjonskostnader som 13 % av brutto lønn. Dermed videreføres en for
stor mulighet for at offentlige midler går rett til privat profitt. Dersom et så høyt
påslag skal innføres, må det følge med en klar forventning fra Stortinget om å
styrke pensjonsordningene i de private barnehagene. Skjer ikke dette, må
grunnlaget for påslaget settes på et nivå som speiler de faktiske
pensjonsutgiftene.
3
Forskning, utdanning og regionale prosjekter
3
Annet
Kunnskapsdepartementet Post 72 Tilskott til nordiske folkehøgskoler
Den Nordiske Folkehøyskolen i Genève har siden 1931 bidratt til å styrke
kompetansen til fagforeningsmedlemmer om ILO, globale
arbeidslivsutfordringer, og støttet opp om internasjonalt tre-partssamarbeid og
organisert arbeidsliv.
LO er skuffet over at regjeringen fortsatt ikke ser nytteverdien av skolens innsats
for økt kompetanse om globalt arbeidsliv og ber Stortinget gjeninnføre en
tilskuddsordning til dette formålet.
Norgesuniversitetet, Kapittel 280, post 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver
Departementet foreslår 25,4 mill. kroner til NUV, som innebærer et kutt på 1,4
mill. kroner. Departementet varsler at det i 2016 vil vurdere om NUV kan
organiseres sammen med andre aktører i sektoren, jf. strukturreformen.
Vi mener det er viktig å foreta en slik vurdering, men vil samtidig understreke at
Norgesuniversitetet har et særskilt ansvar for samarbeid med arbeidslivet. Vi
legger til grunn at departementet vil drøfte spørsmålet om videre arbeid for å
fremme fleksible og arbeidslivsrettede utdanningstilbud, med arbeidslivets
parter.
VEDLEGG
FEM TILTAK FOR UNGDOM OG KOMPETANSE
NAVS RESSURSER TIL OPPFØLGING MÅ STYRKES
1) For å få resultater av en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk er det kritisk at
NAVs ressurser til oppfølging av brukerne styrkes. Det er for eksempel
mange gode ordninger rettet mot unge i NAV, men vi får ikke effekt av
disse hvis NAV har 200 brukere per saksbehandler å betjene.
2) Arbeidsformidlingen overfor ungdom i NAV må gjenreises. Unge med
fullført videregående opplæring som søker bistand hos NAV må få
konkret hjelp til jobbsøknader og til kopling med arbeidsgiver. Unges om
mangler videregående opplæring må hjelpes.
LÆRING FRAMFOR PASSIV TRYGD
3) Dagpengeregelverket må praktiseres mer fleksibelt og legges bedre til
rette for at unge arbeidsløse kan få tilbud om kurs som gjør det mulig å
fullføre videregående opplæring.
4
 NAV må bli mindre restriktive i forhold til å tilby kurs i regi av
AMO som gjør det mulig å fullføre videregående skole (jf. forskrift
om dagpenger § 4-3 første ledd).
 NAV må bli mindre restriktive i forhold til å godta delfag ved
videregående skole i dagpengeregelverkets unntaksbestemmelse
paragraf 4.3 b). Mulighetene til å ta moduler som gir formell
kompetanse i yrkesfag må tas mer i bruk.
 Ordinær utdanning som i dag kan tilbys personer med nedsatt
funksjonsevne, må i større grad brukes som arbeidsmarkedstiltak.
De siste årene har det vært en betydelig nedgang i NAVs støtte til
utdanning som ledd i attføring av funksjonshemmede, til tross for at
evalueringer viser gode effekter[1]. I tillegg til å trappe opp bruken
av tiltaket, må utdanningstilbudene vris mot videregående
opplæring og målgruppen utvides til også unge arbeidsledige uten
nedsatt arbeidsevne. Innstrammingen av aldersgrensen som kom i
2004 må reverseres tilbake til 22 år.
 Mer bruk av bedriftsintern opplæring(BIO) jf. gode erfaringer bla.
fra finanskrisen.
GAPET MÅ FJERNES
4) Gapet mellom ungdoms- og voksenretten til videregående opplæring må
fjernes. Vi må unngå at unge som ikke har greid å fullføre videregående
opplæring etter ungdomsretten, blir gående passive i påvente av at
voksenretten slår inn. Regelverket må bli bedre tilpasset en voksende
innvandrergruppe som ikke kan nyttiggjøre seg retten til videregående
opplæring. Det gjelder innvandrere med svake norskkunnskaper, eller som
har videregående opplæring fra utlandet uten at det godkjennes for videre
utdanningsløp i Norge.
Problemstillingen er særlig aktuell for yrkesfag siden frafallet fra
videregående opplæring er særlig stort, og den dominerende delen av
innvandringen har blitt kanalisert til yrkesrettede deler av arbeidslivet.
SATSING PÅ YRKESFAG OG FAGSKOLE
5) Den yrkesfaglige utdanningsretningen må utvikles til mulighetenes
utdanning. Vi trenger en gjennomgående yrkesfagvei som starter med
vektlegging av praksis i grunnskolen, via styrket kvalitet i videregående
yrkesfag, til utbygging av gode tilbud for "høy" yrkesutdanning, for
eksempel gjennom fagskolen og mesterbrevordningen. Det må bli bedre
[1]
Nova rapport 8/14
5
muligheter til å veksle mellom akademisk og yrkesfaglig utdanning (ikke
bare ut av yrkesfag, men også inn). Det vil bl.a. kunne bidra til å redusere
frafall og onde sirkler som starter med at elever med svake karakterer
henvises til yrkesfag.
Områdene arbeid, helse, sosial og utdanning samordnes i større grad enn i dag. I
tillegg må det bli mer vekt på forebygging: Det må bli lettere å ta opp fag fra
ungdomsskolen, elevene som er i ferd med å falle fra i skoleløpet må få tett
oppfølging, de sosialfaglige ressursene i skolen styrkes, og det må fortsatt være
sterk satsing på IA-arbeidet der innsats overfor ungdom er prioritert.
Nærmere om Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa – Post 74 Tilskott til
organisasjonar: Yrkeskonkurranser gjennom WorldSkills Norway
WorldSkills Norway (WSN) er en ideell organisasjon som arbeider for å høyne
statusen, interessen og kvaliteten på norsk yrkesutdanning.
WSN har siden 1991 mottatt et offentlig tilskudd, og søker årlig gjennom Kap.
225 Post 74 som Utdanningsdirektoratet forvalter. Post 74 har en form for
prioritering/ målstyring av støtte som gjør posten lite egnet til å håndtere
påregnelige tilskudd. I år foreslås en ytterligere vridning og prioritering som gjør
det lite sannsynlig for WSN å nå opp blant søkerne. ( Basisferdigheter og antimobbe arbeid).
LO antar at denne effekten er utilsiktet. WSN har bred politisk støtte for sine
aktiviteter noe som best anskueliggjøres ved statsgarantien på vel 50 mill. kroner
som ble gitt i 2013 for norsk søknad om å gjennomføre yrkeskonkurransen
Yrkes –EM i Norge.
LO mener en god løsning vil være å føre støtten til WSN som egen post under
samme kapittel, eksempelvis som "Tilskott til yrkeskonkurranser gjennom
WSN" med kr. 3 350 000 kroner. Yrkeskonkurransene har økt anseelse som
virkemiddel for å høyne statusen til yrkesfagene. En økning til 3 350 000 kroner
vil fortsatt være et svært moderat tilskudd, men vil kunne gi noen flere fag
anledning til å delta i konkurransene (offentlig tilskudd utgjør da 25% av de
samlede bidragene fra arbeidslivet). Det er ikke en intensjon å redusere
egenbidragene dersom den offentlige støtten øker.
6