Oppsummering fra Nettverkssamling 20. mai 2015
Transcription
Oppsummering fra Nettverkssamling 20. mai 2015
1 Oppsummering fra Nettverkssamling i Tilgjengelig Friluftsliv og kyststi Søndre Jeløy, onsdag 20. mai 2015 Tilstede: Anders Axelsson Anders Krylberg Anita Nystrand Axel Pettersen Bengt Larsson Cathrine Restad-Hvalby Elisabeth Holmqvist Frank Ivar Hansen Gaute Walberg Jonas Andersson Liv-Marit Hansen Pål Erik Jensen Rune Svensson Sven Andersson Øivind Ringstad Lysekil kommun Uddevalla kommun Orust kommun Akershus fylkeskommune Västkuststiftelsen Oslofjordens Friluftsråd Tanum kommun Moss kommune Råde kommune Strømstad kommun Oslofjordens Friluftsråd Østfold fylkeskommune Oslofjordens Friluftsråd Uddevalla kommun Fredrikstad Kommune Oppsummering fra dagen: Rune innledet med påminnelse om hvorfor vi kommer sammen i nettverkssamlingen. Innledningen er vedlagt. Runde i plenum hvor hver deltager fortalte kort om "nyheter" fra sin egen kommune/organisasjon. Råde: Kommunen har jobbet med kyststi i flere år, bla annet i Rekreative Ruter (deltok ikke i TFL), og forsøker å holde tempo oppe. 32 km gjennom kommunen. Jobbet mye med informasjon langs stien. Konkret to områder langs stien skal gjøres mer tilgjengelige, mtp benker, tilrettelagte stier og badebrygger. Kommunen setter årlig av midler til vedlikehold av stiene. Fredrikstad: Jobber med å koble andre stier til eksisterende kyststier, bla Folkestien i tilknytning til Øra NR, som er noenlunde rullestolvennlig. Grunneieravtaler må på plass flere steder for å utbedre kyststien. Deler av kommunen har godt nettverk, andre steder ikke. Ansvaret for stiene er et samarbeid mellom skogforvaltningen og parkforvaltningen. Moss: Har flere nettverk av stier som er forbundet – kyststien, stier i Mossemarka, Vansjøstien, Pilegrimsleden mm. Jobber med sammenkobling av nettverkene, og revidering av kartinformasjon. Ser at vedlikehold er svært viktig framover! Har utplassert tellere på flere sentrale punkter i kommunen – Norsk Institutt for Naturforskning skal se på resultatene. Uddevalla: Kyststien blir holdt oppe – men ser nå at det begynner å mangle på fornyelse av informasjon. Kartboken selger svært godt. Ser svært varierende bruk på stiene; rundsløyfer tett på småsteder, mye brukt og svært slitt. Planlegger å utplassere tellere for å dokumentere. Viktig å holde kontakt mellom kommunene – det som skjer i Lysekil påvirker fort Uddevalla… Har overtatt ansvaret for nettstedet Bohusleden, etter at regionen har trukket seg fra ansvaret. Tilgjengeliggjøring av friluftsområder har fått økt fokus etter TFL. 2 Lysekil: Har nå 8 mil sti, og har jobbet med dette siden 2006. Ser at det er viktig med kontinuitet i arbeidet – noe nettverket i Interreg bidrar til. Ønsker å utvikle flere rundsløyfer – dagsturister er viktig målgruppe. Understreker samarbeid på tvers av grenser – naturmiljøet henger sammen, informasjon og formidling må også det. Utvikle også for både gå og sykle. Opplever at boligannonser fokuserer på nærhet til kyststien som positivt. Hvaler (v/Pål Erik Jensen): Kyststinettverket utvides. Jobbes med nymerking på Søndre Sandøy. Det har kommet til 1012 km på Spjærøy, samt Kulturleden på Vesterøy. Skal befares neste dag. Sarpsborg (v/Pål Erik Jensen): Sarpsborg er 1000 år i år, og arbeidet med kyststien har stått litt stille. Men det skjer flere andre friluftsprosjekter – bla. en lang "gangbrygge" langs Glengshølen i Glomma, som vil forbinde byen med marka. Orust: Det jobbes med kobling av kyststien til øvrige nettverk som oldtidsstien og Pilegrimsleden. Området på Ålgård, som ble tilrettelagt gjennom TFL, er mye brukt. Her fiskes, bades, og grilles det, og foregår fugletitting fra kajakk. Tanum: Jobbet med videreutvikling av plassene som ble tilrettelagt i TFL – nye grillplasser, benker etc. Opplever at prosjektet åpnet øynene for planleggerne i kommunen, og at tilgjengelighet har kommet på dagsordenen på en annen måte. På kyststi; ønsker mer kyststi langs kysten, men vanskelig med grunneiertillatelser. Strømstad: Kommunen har, som mange andre, hovedsakelig en person som jobber med stier, og som står på som best han kan. Jobber med kart og turinformasjon via GIS og APPer, så stiene blir mer eksakte. Det jobbes også med nye strekninger. Opplever at mange har lært seg mye om tilgjengelighet etter TFL-prosjektet. Badeplassen Seläter i Strømstad er høyt verdsatt – og oppleves som viktig for alle! "Bygger vi for alle, kommer alle". Västkuststiftelsen: Bektrakter kyststiene utenifra; opplever at ulike kommuner jobber veldig ulikt med stiene. Oppfordrer alle til å søke støtte fra LONA-bidrag og Naturvårdsverket – 50 % støtte til tilrettelegging og tilgjengeliggjøring i reservatene. Observerer at VG-regionen ikke er til stede som ønsket på Bohusleden, som binder regionen sammen. Informerer om interessante tall fra ferdselsregistreringer og tellere i friluftsområder: Flere besøkende til reservatene enn til Liseberg! Gjennomsnittsbesøkende er velutdannet kvinne i 50-årene. Økt aktivitet fra "nærboende" og hverdagsbesøkende. Akershus: Ønsker fortsatt satsning på kyststien – i Follo er det mange "missing" links. Vestby er kommunen hvor stien er mest sammenhengende. Kartlegging foregår i Oppegård, og flere kommuner har sagt de ønsker aktivitet, men ingen konkrete prosjekter. Flere steder satses det også på Pilegrimsleden. Kartboka veldig populær også her! Rune oppsummerer inntrykk fra runden: - Ønsker om å jobbe med informasjon - "Vedlikehold, vedlikehold, vedlikehold" – sårbart mange steder pga. lite mannskap. 3 - Tilgjengeliggjøring omtales som et demokratibegrep! Utfordringer knyttet til grunneieravtaler Tall er viktig! Dokumentere – hvem og hvor mange bruker stiene? Innlegg om kyststien – "Hva rører seg på norsk og svensk side" "Du, vad är egentligen Kuststigen/Kyststien?" v/Anders Krylberg Oppsummering: Mitt huvudbudskap och utgångspunkt kan sammanfattas i en fråga; hur ska vi gemensamt strukturera information på hemsida/hemsidor och även i övrigt så att det blir så lättillgänglig som någonsin är möjligt? Jag framförde att det i grunden är en demokratisk fråga, dvs. vem som ska kunna komma i åtnjutande av det som man själv varit med att betala. Tillgänglighet är inte bara att fysiskt anpassa utan också bra informationsmetoder för att nå de grupper i samhället som inte har vanan och kunnandet att vandra. Behovet på den svenska sidan är att samla så mycket som möjligt under en portal från vilken det finns möjligheter att länka till specifika hemsidor – om Bohusleden, Oslofjordens Friluftsråd, till en hemsida om Kuststigen. Möjligheterna är obegränsade. Vid sökning på ”nätet” efter vandringsleder i Bohuslän är sannolikheten hög för att en presumtiv vandrare ger upp redan framför skärmen med tanke på de sökresultat blinkar fram. De som vandrar i skogen kan oftast ta sig fram bland i snårskogen av sökresultat. Det är alltså inte den gruppen vi behöver rikta oss till utan den grupp som behöver få in en känsla för vandring och att Kuststigen/Kyststien är ett utmärkt alternativ. Friluftslivets år 2015, Turskiltprosjektet og Skiltmal for kyststien v/Liv-Marit Hansen Informasjon om noen av nyhetene på norsk side, og Skilmal for kyststien ble sendt rundt. LivMarits presentasjon ligger vedlagt. Det ble nevnt at Turskiltprosjektet også fokuserer på å samle inn digital informasjon om turrutene som skiltes – en slags "kartdugnad". Kartinformasjon skal samles i Kartverkets nasjonale tur- og løypedatabase, samt på turportalene Ut.no/Lommekjent.no/Godtur.no. Tilgjengelighet; "smånytt" fra norsk og svensk side Teknikken stod oss ikke bi – og filmsnuttene om tilgjengelighet ble ikke vist. Presentasjon og lenker til filmene ligger vedlagt. Etter lunsj viste Frank Ivar Hansen oss rundt i Søndre Jeløy landskapsvernområde, og på den flotte kyststien i Rødsåsen naturreservat. En inspirererende tur! Presentasjon av Sverige-Norge-programmet – v/Jørn Haabeth Innledet om oppbygningen av interreg, og videre om Sverige-Norge Grenseløst Samarbeid (GS), spesifikt. Presentasjon ligger vedlagt. Totalt er det satt av 9 miliarder Euro til Interreg for perioden fram mot 2020. For SverigeNoreg er summen 70 millioner Euro. En økning fra tidligere, men først og fremst er økningen på svensk side. Fordeling av mildene er 65% på Svensk side, 35% på norsk side. Norske aktører har 208 millioner NOK til prosjektdisposisjon. For deltagernes egenandel er tid og penger likestilt. Nytt i det nye programmet; - private aktører kan delta. - Stilles høyere krav til trydelige resultater - Høyere krav til samarbeidsfaktor 4 Første søknadsrunde var i mars. Allerede er 80% av alle midlene omsøkt, men dette vil nedskalleres. Neste søknadsrunde blir i august/september. Infomøte i Strømstad 8. Juni. Forprosjekt kan søkes rullerende gjennom året. Eksempler på omsøkte prosjekter i GS - Sort kompetanseprosjekt, samarbeid mellom vitensentere, høyskoler og privat næringsliv. - Prosjekt om treforedning – NMBU, Karsltad universitet Få søknader på natur- og kulturarv, som er mest nærliggende for vårt nettverkt! Intil 20% av deltagerne i prosjektet kan være fra områder utenfor GS. Oppsummering og paneldiskusjon Elisabeth Holmqvist, Liv-Marit Hansen, Pål Erik Jensen og Sven Andersson stilte opp i panel, Rune ledet diskusjonen. Nettverket lever, og vi har mye å være stolte av, men vi må ha en hensikt med å fortsette møtene – Er interreg noe vi ønsker å fokusere videre på? Og hva vil vi jobe videre med? Poenger som kommer fram: - - Ja – vi må ha noe å jobbe mot, og en prosjektsøknad konkretiserer dette. Interreg er et push – penger blir satt av, ting blir gjort, og det blir gjort godt! Det synliggjør behov, og synliggjør for politikerne. Vi har interesse av å ta vare på samarbeidsformen og det vi har gjort – Vi har gode forutsetninger for å videreutvikle det vi har skapt Vi har felles utfordringer/behov – løfte dem opp til grenseoverskridende merverdi Interreg har vært med på å fokusere arbeidet i kommunene. Tilbakemeldingen fra de som deltar er at de føler de kan sette mer trykk på oppgavene. Økonomien er begrenset i hverdagen for natur- og friluftssatsninger. Interreg gir også en mulighet for å "vise seg fram" – da blir det lettere å prioritere midler til prosjekt. Man bør sette fokus på informasjon om stiene. Prosjekt gir kontinuitet og drivkraft – ved å spre kunnskapen til flere har vi noe å leve opp til Vi har bare skrapt overflaten av det vi kan få til – et prosjekt fokuserer hva vi skal jobbe mot. Finne felles utfordringer og felles problemstilling over grensene. Finne det som kan kokes ned til en god og konkret søknad Bør antakelig søke om et forprosjekt i første omgang? Infrastruktur har vært viktig, og stort behov fortsatt, men kanskje må det fokuseres mer på informasjon og kunnskapsoverføring? Vandring er "back to basics" – men vi må likevel se stien i tiden, og lokke folk ut til opplevelsen, med informasjon og formidling Drømmen er å få kyststien langs kyststien – men rettsaker stopper. Behov for hjelp med jussen Ønsker fokus på aktivitet, og å skape dette! Hva skal til for å lokke folk ut? Informasjon? Aktivitetsgrupper? Vi har lagt mye arbeid i å lage stien – hvordan får vi folk til å bruke den? Viktig å spille ball med interreg-skretariatet underveis. Jørn Haabeth er god kontakt i Norge, Annika Nordenstam på svensk side. Konklusjonen: vi ønsker å jobbe videre mot en prosjektsøknad – men kanskje et forprosjekt i første omgang. En mindre gruppe (4-5 pers) går sammen for å se på muligheter ut ifra det som har kommet fram i løpet av dagne. Rune og Sven snakker videre sammen om dette.