kisdistriktet varaldsøy—ølve i hardanger og bergverksdriftens historie

kisdistriktet varaldsøy—ølve i hardanger og bergverksdriftens historie

Nr. 147
»
KISDISTRIKTET
VARALDSØY—ØLVE I HARDANGER
OG BERGVERKSDRIFTENS
HISTORIE
AV
STEINAR FOSLIE t
MED 1 GEOLOGISK KART, 4 TEKSTFIGURER OG 4 PLANSJER
TILLEGG OG SUMMARY
VED
BRYNJULF DIETRICHSON
OSLO 1955
I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO.
Den publikasjon som opprinnelig ble planlagt som
NGU Nr. 147 er ikke utkommet. Nærværende etterlatte
arbeid av Steinar Foslie har derfor fått dette nummer
i vår serie.
The publication originally planned as No. 147 in aur
series did not appear. Thus the present posthumous publication
of Steinar Foslie is now designated by this number.
Norges geologiske undersøkelse,
Oslo februar 1955.
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 147
KISDISTRIKTET
VARALDSØY—ØLVE I HARDANGER
OG BERGVERKSDRIFTENE
HISTORIE
w
STEINAR FOSLIE i
MED 1 Gl ''! OCISK KART, i TEKSTFIGURER OG 4 PLANSJF.R
TILLEGG OG SUMMARY
VED
BRYNJULF DIETRICHSON
ia>iBp.iqiQleuo?s6N
OSLO 1955
I KOMMISJON HOS
i
i
G& CO
H Nasjonalbiblioteket
Depot biblioteket
e
Innhold.
Side
I orord
VU
i distriktets petrogrfi
Fyllitter, for del meste bituminøse
Del nordvestre fj Uittområde
1
1
1
Fyllittområdet Varaldsøy 1 latlestrand
Fyllitten ved Limbunes
5
7
Glimmerskiferen nærmest over grunnfjellet ved Ljonesåsen i
Strandebarm
Sure suprakrustaler
Kvartskeratofyrer
8
8
10
Typiske kvartskeratofyrer inne i grønnsteinen
Kvartsfri keratofyr
10
13
Vletamorfe kvartskeratofyrer i grønnsteinen
Bergarten ved Ølve gullverk
14
17
Kvartskeratofyr og porfyroid på Varaldsøy
18
Kvartskeratofyr og porfyroid Hatlestrand—Kvitebergsvann . . 24
Porfyrbergarten vesl for grunnfjellsområdet på Ljoneshalvøya
i Strandebarm
27
Albittkvartsitter
29
Grønnsteiner
31
Klorittskifer og serisittfyllitl i grønnsteinen
36
(rrønnsteinskonglomerat, grønnsteinsarkose og gråvakke
tbbro
39
43
Epi-labradorporfyritl
Trcmolitt-klorittskifer (paleopikritt)
Klebi
(ii-;n dal
48
51
51
.
Klebersteinsskifei ved Kvitebergsvannel
Lilledales) kobberverks histori<
Drift
1 )riftsperioden 1759 85.
Tillegg ved Brynjulf Dietrichson
Dntt og undersøkelse i Varaldsøj
l Indersøkelser 1942 49. >
Summar} Ib} Br} njull 1 )iel iv I
pyrite distrii
..
;57
74
Ølve 1851
01v< in Hai
1920
Det geologiske kart «Kisdistriktet Varaldsøy Ølve i Hard
anger» var på det nærmeste ferdigtrykt da statsgeolog Steinar Foslic
plutselig ble revet bort i november 1951. Kartet var utarbeidet på
grunnlag av hans undersøkelscr i marken i årene 1942—49. En
petrografisk beskrivelse av bergartene forelå ved hans dod som et
delvis ferdig manuskript. Enn videre hadde han skrevet distriktets
bergverkshistorie i 1600- og 1700-årene, og hadde samlet materiale
iii en tilsvarende historikk over drift og undersokelser i 1800- og
1900-årene.
Noen beskrivelse til det geologiske kart forelå ikke, og heller
ikke manuskript til et avsnitt om de enkelte malmforekomster og
deres mineralogi som åpenbart var planlagt.
Etter Foslies dod sto N.G.U. overfor valget mellom a la hans
manuskript trykke i alt vesentlig slik som det forelå fra forfatterens
hand. bare supplert ved at bergverkshistorikken ble fullført og et
resymé på engelsk ble utarbeidet, eller a vente med å trykke arbeidet
inntil det kunne bli fullført i sin helhet. Vi fant det sistnevnte
alternativ, som bl. a. forutsatte en bearbeidelse av det malmgeolog
iske materiale, ville kunne fore til at trykkingen matte utsettes på
übestemt tid. Vi valgte derfor det torste alternativ. Arbeidet gir
således ikke det helhetsbilde av kisdistriktet som dei ville gjort der
som statsgeolog Foslie hadde fått fullføre det.
I februar 1952 anmodetjeg bergingeniør Brynjulf Dietrichson
om a sette manuskriptet i trykkferdig stand eiter retningslinjene for
det førstneynte alternativ. Bergverkshistorikken er fort fram til a
omfatte også Foslies undersøkelser i Varaldsøy og Ølve, og i den
forbindelse gis det en kort oversikt over områdets stratigrafi og
tektonikk, shk som disse forhold fremgår a\ Foslies kart. Omram
ningen a\ dette er inntegnei på geologiske nøkkelkart fig. 1, som er
lort a jour i samråd med ( teologisk Institutt, I "ni\ ersitetet i Bergen.
:s geologiske undersøkelse, 7. januar 1953.
Sri ii Fa vn
Forord
Det undersøkte område omfatter den kisførende grønnsteins
formasjon i Ytre Hardager. Det har malmgeologisk interesse som
det Kusti' område sønnenfor Trøndelag, hvor fjellkjedens karakter
istiske forekomstei av kobberholdig svovelkis igjen opptrer i rikelig
. tir.
Det geologiske spesialkart som ledsager avhandlingen er trykt
i I:4D 000, men til feltarbeidet er for størstedelen av området an
vendt glimrende luftfotografier i målestokk 1:12 500, som har til
latt et detaljert arbeid over kritiske omrader.
Da Sunnhordland-distriktet i sin helhet er under geologisk
kartlegging (i mindre målestokk) av professor X. H. Kolderup, har
begrenset mitt arbeidsfelt til det område som har størst malm
geologisk interesse.
Det vil uten videre være klart at en slik regional begrensning
rna gå ut over tydningen av (visse) generelle geologiske problemer,
som ikke kan løses bare mnenfor det opptrukne kartblads ramme.
A\ særlig betydning i denne forbindelse vil være studiet av grensen
mellom fvlitt og grønnstein mellom Omastranden og Bjørnafjord
samt undersøkelsen a\ øygruppen Skorpo -Huglo sør for Ølve.
Jeg har ikke vært noen av disse steder. Derimot har jeg gått opp et
profil ved Ljoneshalvøya for å få forbindelse med det underliggi
grunni jell.
A\ de tallrike gamle kisgruber i distriktet er for tiden ingen i
drift. De står for det 'neste fulle av vann og de Heste er utilgj<
lige. Nårdeisin tid blirgjenopptatt,vil det derforkreves supplerende
undersøkelser. Derimot har deres innbyrdes forbindelse og deres
forbindelse med fjellbygningen kunnet studeres uten vanskelighet.
Morenedekkei i distriktet er nei
betydelig at fjellgrunn*
glimrende blottet. Når vi unntar et område omkring Ølve kirke
er dekket av marine avleiringer, er det intet parti a\ nevnevi
VIII
storrelse innen distriktet hvor observasjonene har vært hindret av
lose avleiringer.
Innen kartets område har aldri vært funnet fossiler. Dette lyktes
heller ikke under nærværende kartlegging; men det ble heller ikke
anvendt meget tid på å lete etter dem. Å dømme etter den relativt
svake metamorfose skulle jeg imidlertid ikke anse det utelukket at
de kunne finnes i de vidstrakte kalkbenker.
Steinar Foslie.
Gruvedistriktets petrografi.
FylHtter, for det meste bituminøse.
De sedimentære fyllitter opptrer i 3 atskilte områder:
1. Distriktet nordvest for grønnsteinsformasjonen, fra Bondesund
over Gravdal Lygrespollen —Håviken— Nordøya. De ble bare
undersøkt inntil en avstand av ca. l/2 km fra grønnsteinen, men
utgjør grenseområdet av en meget mektig fyllittserie.
2. Det godt oppdyrkete land over sondre del av Varaldsoy og
videre over Hatlestrand fram til Fugleberg.
3. Ved Limbunes på den sørlige del av kartet, hvor den bare er
synlig i vannkanten i få meters bredde.
I ingen del av det undersøkte område opptrer eruptivbergarter av noen som helst art innen ryllittområdet. Heller ikke finnes
kvartslinser eller kvartsutsondringer av betydning, nar vi bortser fra
mikroskopiske kvartsstrenger.
Fyllittene er overalt temmelig ensartede, bade av karakter og
mineralsammensetning. De vesentligste variasjoner finner vi i
foldingsstilen, samt i bitumeninnholdet. I sistnevnte henseende
varierer de fra helt bitnmenfrie (f.eks. de lyse fyllitter på Nordøya)
;i! temmelig sterkt bituminøse skifere.
Det nordvest re fyllittområde,
Mikroskopisk ble undersøkt prøver fra Dalåsen (Varaldsøy),
Heia og Solheim nær Fossa i Lygrefjorden, samt Nordøya.
Felles for alle er en fingrynei grunnmasse av rikelig kvart
mer eller mindre atbiti og videre forholdsvis rikelig muskovitt sam
men med mer eller mindre kloritt.
Kornstørrelsen er meget liten. 1 den saliske grunnmasse måltes
den i Dalåsen til forholdsvis ensartet 15 20 u, ved Solheim til
W /'- her no; mer njevn med enkelte kvarts- our albittkorn opp til
200 fi (0,2 mm).
I
Fig. 1.
3
l. Nøkkelkaii til kisdistriktet Varaldsøy- Ølve. (Vesentlig etter oppgåver
1953 I ra Geologisk Institutt, Universitetet i Bergen.)
Keymap of the pyrite-district Varaldsøy -Ølve (mainly hest,i mi information* tnntt
Geol. hist. I'mr. Bergen 1953 i
I Kaledonske intrusi\ er.
2. Kaledonske vulkanitter, forholdsvis umetamorfe på Stord, for øvrig som
grønnskifer.
3. Kambro-siluriske metamorfe sedimenter, overveiende glimmerskifer
A Overskjøvne masser ved Bergen identifisert som tilhørende Bergen—Jotun
stammen.
5. Prekambriske granitter, gabbroer, gneiser. Med punktering: kaledonsk de
formert Og eller miLjrriatisert.
(> Kisgru\ er.
4
Ofte finner vi en tendens til mikrobånding i form av kvarts
rikere og muskovittrikere band eller små variasjoner i kornstorrelsen,
til dels også markert ved variasjoner i bitumeninnholdet. Da denne
bånding er uavhengig av skifrigheten, synes den å representere spor
etter den opprinnelige lagdeling.
Xesten alltid finnes også en intens mikrofoldning. Særlig små
foldet er prøven fra Dalåsen, hvor det bare er ca. 0,3 mm mellom
belgene og hvor det er utviklet like tettliggende, parallelle av
løsningsflater i akseplanet, en begynnende «falsk skifrighet» (Pl. I,
fig. I 1). Særlig utviklet er denne skifrighet ikke, og fyllitten spalter
ikke i plater. Av interesse er at en stor del av det lille bitumeninnhold
synes å være samlet på disse flater. I mer skifrige fyllitter, som ved
Solheim, er utviklingen gått videre, og der kan være utviklet en
tendens til sekundær bånding i den falske skifrighets retning.
Mineralsammensetningen er folgende:
Albitten ble optisk bestemt i to prover, begge i sentrale e-snitt.
010
Solheim
/;
-15
d.e.
An,
010
Dalasen
/;
12
An,,
I andre prover viser lysbrytningen en lignende sammensetning.
Skjønt tvillinglameller bare sjelden er til stede, er det lett a ta
et overblikk over mengdeforholdet til kvarts overalt hvor de to
mineraler kommer i direkte kontakt eller i kontakt med kanada
balsam. Albittmengden viser seg å variere fra ganske übetydelig til
atskillig, men alltid langt mindre enn kvartsmengden. Kalifeltspat
forekommer ikke. Xatroninnholdet må være primært, idet albitt
pofyroblaster ikke forekommer.
Kloritten opptrer som regel sammen med moskovitten i mengder
som varierer fra ganske übetydelig (Nordøya) til atskillig, men all
tid betydelig sparsommere enn muskovitten. Den er blekt grønn
med ytterst lav dobbeltbrytning, fra svakt -f- til omtrent isotrop.
I prøven fra Heia ble lysbrytningen bestemt til fl l,6o3,svarende
til rumpfitt. Kloritt og muskovitt er ofte intimt parallellsammen
vokset. Dette er muligens grunnen til at muskovitten ofte viser en
forbausende liten akse vinkel, mens den i andre tilfelle er normal.
Begge opptrer i meget sma blader.
Til samtlige mikrofotografier på plan
pper i tynnslipeskene.
øyel Foslies originalbe
5
Bitumen inngår som støv eller strenger i muskovittsonene,
undertiden også som grovere fnokker mellom de saliske mineraler.
En stor del av fyllittene er ytterst kalkfattige. Hvor de er kalk
førende (f.eks. Nordøya) finnes kalken utelukkende i form av kalk
%patt uten dannelse av epidotgruppens mineraler. Dennes korn er
gjennomgående noe grovere enn de andre mineralers og med ut
preget frynsete grenser. Unntakelsesvis finnes kalkspaten som rene,
linseformige aggregater, og vi må derfor regne med at en del av den
har vært sekundært tilført eller omleiret. At dette skulle ha vært
tilfellet for det hele synes imidlertid høyst tvilsomt, i betraktning av
dens vanhgvis jevne fordeling i bergarten.
Tur malm opptrer i alle fyllittpreparatene som meget små korn
og staver, <>g synes i det hele å være en karakteristisk bestanddel av
de sedimentære fyllitter. Mengden er übetydelig, men da individenes
størrelse bare er ca. 50 it (rent unntakelsesvis opp til 150 /i) kan
det være atskillige av dem. Pleokroismen er som regel i brunlige
farger, sjeldnere blåliggrønne.
Mer tilfeldig er påvist apatitt, rutilog titanitt. Magnetitt- (og i
det hele tatt erts-) mengden er helt forsvinnende.
Mineralsammensetningen og det karakteristiske fråvær av
mineralene biotitt, epidot, granat og kalifeltspat viser, at disse
fylitter opptrer i ren kloritt-tnuskovttt-facies.
Fyllittom rå det Va ra Idsøy-Hatlestrand.
De underste 50 m mektighet på Varaldsøy er bitumenfattige,
derover følgtr utpreget bituminøse fyllitter. Førstnevnte ble under
søkt i en prøve fra 1 [estviknes sørligst på Varaldsøy. Bade strukturelt
og mineralogisk stemmer den helt overens med de
av
fyllittene fra det nordlige felt, unntatt i en henseende. 1 enkelte
band beg\nner det nemlig her å Utvikle seg blader av rodligbrun
biotitt i sparsom mengde. Wuskovitt og kloritt er fremdeles langt
overveiende, sistnevnte med svak positiv dobbeltbrytning, ,-/ 1,610.
Det synes ikke å være tale om diaftorese, Albittkorn viser '< : 010
14 ,d.e. An).
Noe i hengen a\ denne, like nord for Glevika, opptrer et smalt
belte av noe awikende fyllitt. Den er helt bitumenfri, vakkert små
kruset og med en rytmisk bånding, hvor de lyse band er ca. ' _. mm
brede. Disse viser
r i mikroskopet å bestå av kvarts albitt, med
6
albitten distinkt i overvekt, ca. - 3. De mørkere band fører over
veiende muskovitt, meget sparsomt kloritt og atskillige storre bladei
av en frisk brun biotitt. Her synes også albitten å være enda mer
overveiende over kvartsen. Kalkspat er for det meste fraværende,
bare i enkelte band finnes det spor av den. Epidot er ikke dannet,
men det finnes forholdsvis rikelig av uhyre små korn av titanitt,
samt atskillig apatitt. Turmalin er ikke iakttatt, mens magnetitt
opptrer langt rikeligere enn i de vanlige fyllitter.
Bergarten må antas å være et tuffblandet sediment.
Videre ble undersøkt et par prøver fra området NØ for
Tveitane (NØ for Kvitebergvann). Dette er et meget uredig om
råde, hvor forholdsvis smale fyllittbånd er inneklemt mellom
kvartskeratofyr, grønnstein og kalkleier.
Grunnmassen forer rikelig kvarts og ikke übetydeiig albitt (ca.
An10). Enkelte litt grovere band forer omtrent bare sterkt undu
lerende kvarts, mens enkelte små iinseformige partier kan ha albitt
i overvekt. Muskovitt opptrer rikelig, fulgt av betydelig sparsom
mere blekgrønn kloritt. De er så intimt og svømmende sammen
vokset, at man får det for omtalte fenomen: Muskovitten syn
ha en forbausende liten aksevinkel og kloritten synes undertiden
å være svakt optisk negativ. I renere blader er den imidlertid som
vanlig svakt optisk positiv. Virkelig biotitt forekommer ikke, men
der finnes noen svømmende, svakt brunliggule små strenger. Det
kan ikke sikkert avgjøres om dette er diaftorerte rester av biotitt
eller fargeflekker av jernoksyd fra overflaten. Derimot opptrer her
sikkert epidot som sparsomme og meget små korn, sammen med
titanitt, videre litt apatitt og übetydeiig magnetitt. Turmalin og
kalkspat er ikke påvist.
Vest for den ostligste kalksone her star en annen type. Den er
lys, hard o,Lr massiv, ligner i felt noe på keratofyren, men har en
ytterst fin bånding, som er kruset og foldet, men ingen skifrighet.
Mikroskopisk er den meget finkornet (30—50 /./) med mer kvarts,
og betydelig mindre muskovitt unn foregående. Foruten en beskjeden
mengde kloritt forer den noen spredte små individer av mørk brun
biotitt. Bade kloritt ol biotitt kan i enkelte kvartsarer opptre som
radialstrålige nyrer. Epidot finnes ikke. Noen små svovelkiskrystaller
er sterkt oksydert.
I begge de to sistnevnte prøver synes natroninnholdet å være
noe for stort for et normalt sediment, sa der kan muligens være
innblandet noe keratofyrtuff.
7
De undersøkte deler av dette fyllitt-område synes a være på
grensen mellom kloritt- og biotitt-facies.
Fy Hitten ved Limbunes.
Det lille parti av fyllitten som stikker opp av sjøen her, har en
svakt grønnliggrå farge og er godt planskifrig. Dette er en «falsk
skifrighet», som skjærer lagningen. Denne markeres av det meget
sparsomme bitumeninnhold, sem opptrer sorr et støvfint pigment i
enkelte lag.
1 mikroskopet viser den en mosaikk av sterkt undulerende,
30 ISO a store korn, for den overveiende del kvarts, meti ikke
übetydelig albitt, til dels med tvillinglameller. fl : 010= + 11°, d.e.
An,,..
[fuskovitt er forholdsvis rikelig, men lite parallellorientert.
-Na 1,588, opt. : , aksevinkelen likesom i flere andre prøver på
fallende liten, omtrent som hos flogopitt. Kloritt er meget sparsom
mere og meget svakt grønnlig, formodentlig som folge av den
übetydelige bladstørrelse. Den ei- nemlig ikke jernfattigere enn
vanlig. ' 1,614 med meget lav positiv dohbeltbrytning, nesten
isotrop. Da er en ripidolitt. Av kalkspat er der atskillig i form av
frynsete korn. Der sees et par uhyre små korn av epidot, så übe
tydelig at de umulig kan ha noe med bergartens taeies a gjøre, de
kan være klastiske relikter. Av tunna/in sees atskillige meget små
staver med brunlig pleokroisme, magnetitt er praktisk talt fra
\ ærende, biotitt mangler helt. Fyllitten er i kloritt-muskovitt
facies.
\\ stratigrafiske grunner var det viktig a fa bekreftet, at dette er
en normal fyllitt, sa der ble utfort en alkalianalyse.
Fyllitt.
Limbunes, Ulvenes pr. Ølve.
Si(),
69,23 " „
Na,()
1,27 i
Xi)
2,44
Anal.: Brynj. Bruun.
Da kalifeltspai mangler blir mineralsammensetningen omtrent:
50 " o kvarts
21
\2
Resten 16,3
muskovitt
•
alhitt, An,,,
vesentlig kalkspat og kloritt.
8
Som
det
se
syreik
stemr
og
det
alkiftg
streklig
en
skifer
For
en
nær
mest
på
norde
er
grunfjelt
Ljoneså
som
Mineralogsk
Den
kalspt
er
elr
epidot
muskovit-
og
-
fult
til
ved
der
blader.
verk
små
melo
albit
=
megt
vanlig
ca.
15
de
fyliter,
idet
utviklng.
er
godt
av
gjenomåd
Den
er
Sure
praktful
virke
karteis
intrusve
ved
av
ike
er
kloritcn
et
også
talrike
supraktle
net
atskilg
Kornstøel
u. iotB
i tskilgea
seg
derimot
edv
sin
grov
og som
nærmest
kvartsnye
band,
Sure
fines
en
Lagpken
også
av
som
60
fines
muskovitre
aksertnig.
helt.
korn
apti
skylde
de
mest
kvarts.
karteis
Den
markes
helt
parle
virke
skiler
den
melo
muskovit
kvartsen
støre
utsend
krumbladige
det
nærmest
en
og
makrospie
nevt
som
/j,
omtale
hverkn
i intm
med
turmalin
forsenk
veksling
klorit
mindre
imdlert
idet
sliret
lit
den
ovenfr
av
som
langt
Brun
vis
optre
en
de
forstnev
Samen
fravæend.
Dens
en
glim
den
kalfri,
også
sitnev
om
liten,
tal
med
er
I ed
blader,
cb.),
hel
temlig
Der
er
langs
identsk
kvartsone.
(/'
av
grens
bred
og
uorient
prove
hvor
Selv
m
fines
I de
uhyre
en
i Strandebm,
band.
men
som
undersøkt
Eidesvan
15
kvartsie
dominer,
mnleirt
av
grunfjelsait.
i inmu
følger.
er end
temlig
lit
itumnøsb
er åvist.p
skifern
fyliter.
ble
end
overdkt
nig
er
praktis
små
korn.
atskilg
fra
utpreg
grovt
mikrofldng,
ike
har
noe
knad
i sin
og
linser.
.
granitsk
elr
trondhjemisk
karte
i distrke.
Derimot
optre
betydlig
porfyiske
bergat.
betgnls
temlig
kisel
Kalimengd
over
skyld
fra
hviler
skopi
forhldsvi
muskovit.
samenlig
toal
ote
en
i Strandebm.
merskifn
de
med
fylit.
normal
Ljoneså
er
overns
sedimntær
for
Glimer
godt
og
ike
av
er
felsbnv
samenft
finkorge,
sure,
under
samen.
diferns
vider
idet
og
gentisk
lyse,
én
kvartseofy,
kan
nøye
mengdr
De
utvilsom
de
farge
makro
høre
9
Med
hensy
karte,
at
noe
til
de
er
tilfe
med
grønstei
aldri
elr
på
grens
lange
få
i strøkenig
mineralsg,
arte
ike
i stelO
likhet
med
En
intar
de
I >gså
de
over
enda
Her
grønstei,
den
derfo
forløp
i
her
iter.
på
Foruten
kan
mei-
kuper.
!
Struke.
Nids-Henr.
og
192.
Naturv.
En
dise
sure
til
vulkaniter,
Huglo.
i
1
Gravdlsfyiten
i nordvest
karte
skal
smal
omtales
kalben
senr.
som
ike
fult
sa
kan
følges
kontiuerlg.
et
forbi
styke
ine
Hatlesinv.
av
noe
er
vidt
at
den
at
repsnt
beitr
av
metrs
ofte
de
og
best
Nr.
4.
hinder
kvartseofy
små
bevart
porfydise
for
dusin
ganske
som
til
strøk
være
bergat
ike
kisførend
atskilg
mektigh
også
sure
optre
forekmst
betr
fa
man
vulkan
spredt
tilfer
dens
reglmsi,
mindre
noe
om
ledhorisnt
så
fra,
i
Seiv
smale
rek
berg
i Stavngerfl
reglmsi
seg
vestnork
at
på
vi
så
etr
for,
porfye
en
km
den
kontamerfs
sikre
en
16
med
som
vise
for
streknig
samen
repsnt
hvis
kan
over
bevis
til
i
gjeldr
i go
i
til
og
ned
store
forhld
tegn
tiner
det
streng
kontiuerlg
over
Det
være
kan
kupeform
.Kolderup
er
kontiuerlg
mindre
kan
grupe
Nar
Muse-
hvor
som
kalen
støre
linse!"
det
den
utbredls
formasjn,
forlges
elr
som
olt
egn
Skjønt
være
lengd
påfalend
som
den
Det
det
metrs
ren
masive
i sørot
kan
i grønstei.
lengd,
fra
fylitormasjne,
kalsteinhor,
fylitsden.
i dise
i
parl
i de
og
den
også
.ine
helt
Hatlesrnd-Vøyfi
mektig
kvartseofyn
på
ike
bortse
yters
en
ved
metr
blik
inlert
ganer,
en
i ames
osijn.p
ta kalen
ike
viser
skule
ærev
ilstrekg
kan
være
ektonisr
dyperutiv
ved
Bergn,
enm
må
.-1\
Kolderups
sure
ligned
posijn
i orhldf
såkalte
«albitkvrse»,
er skilt
fra
fyliten
edv
tøres
strøklengd,
mo
ptreo
den
gentli
kvartseofyn
fra
Terøy
i sør
ilt
ike
er direkt
ledsagt
orhldf
til grønstei
med
rimelght
ank
gå tu
omstendigh
elr
har
daner
dem
er
de
i grønskife,
grønstei-
kontrles
begrns
Også
dem
Ved
let
bare
sure
streknig
horisntbeadg.
det
er
hverkn
i abrofeltn.g
av
melo
Hovedmasn
over
Vider
observt,
et
og
Skjærend
er
viser
gronsteifmaj,
i fyliten.
skifrghetn.
netop
utbredls
til
ine
kvartsåe,
de
regional
knyte
optre
let
den
nøye
at
er
det
kan
den
være
10
lavabergarter. På den annen side er den vakreste porfyrstruktur, hvor
innsprengningenes og grunnmassens korndiameter forholder seg
som 20 : 1, ikke tilstrekkelig bevis for at det er lavaer. Det kan
dreie seg om overflatenære hypabyssiske bergarter. Jeg anser det
sannsynlig at slike er tilstede, vesentlig fordi de ikke holder seg til
bestemte horisonter, men opptrer temmelig spredt. Særlig forhold
ene i fjellet Hesten på Yaraldsøy synes å tyde i denne retning. Den
der avtegnete linse av kvartskeratofyr er ikke skarpt begrenset, men
representerer en ansamling av en sverm av lagerganger, som mer
spredt også opptrer et godt stykke inn gjennom gronnsteinen.
Ved mikroskopisk undersokelse av ca. 40 tynnslip av disse sure
bergarter viser de atskillige variasjoner, som dels skyldes den
kjemiske sarnmensetning, dels den senere metamorfose og tektonlsenng.
Den overveiende del er natrondominante og mange viser i sin
friskeste tilstand så vakker bevart porfyrstruktur med spor av
pilotaksittisk
at de kan betegnes som utvil
somme kvartskeratofyrer. Der finnes imidlertid også kalirikere ledd,
unntakelsesvis kali dominante.
Da de ledsagende gronnsteiner er helt omkrystalliserte og
sterkt tektoniserte, kan det ikke forbause at dette også, om enn i noe
mindre grad, er tilfellet med en stor del av de sure bergarter.
De mest saliske ledd kan, hvor de er forskifret, utvikle seg til
heller eller endog takskifer, og slike finnes bade blant de natron- og
de kalidominante ledd.
Kvartskeratofyrene har alle en gra farge (aldri rodlig),varierendi:
fra ganske lys til temmelig mørk grå. Aleget alminnelig har de i
dagen en hvit forvitringssone av s—B5 —8 mm tykkelse, ofte med har
skarp undergrense. Meget ofte er de på selve overflaten belagt med
en tynn sort hinne (visstnok manganhud), som særlig får feste i små
fordypninger. Dette </ir undertiden overflaten et eiendommelig
pepret utseende.
Nedenfor skal omtales forskjellige ryper av disse bergarter.
K vartske ratot yre r.
Typiske kvartskeratofyrer inne i grønnsteinen.
].
1 vestyaende stoll i Gravdal grube opptrer en typisk kvarts
keratofyr i nær tilknytning til kisen, og tydelig gjennomsatt av kis
årer.
1
Den
ien
torn-
vakre
mengd
porfyiske
som
begrnst,
ble
albitnspreg,
utmål
til
untakelsvi
hjørne.
males
15'
er
;i\
21
op
An-,
tydelig
0 . eD
med
'1 2 m.
ren
lbit.a
og
underti
nar
L > , altså
de
vekts-°/
og
Diametrn
,1 : 01
randsoe
ca.
bøyd
(resobt)
(Pl.
til
elr
nest
grumset
av
sparome
I,
er
ofte
fig.
2)
krystal
tydelig
rundet
I godt
a-snit
Bortse
fra
uhyre
fine
skjel
serit.
i end
helt
albit
finkorge
grunmase
med
dominer
tydnig
over
til
og
undløs
kvarts,
noe
ca.
optre
i
10(
en
til
a
til
0,3
seg
isotrp
mate
optre
samt
små
ternig
kali
" „ kalspt
ta korn
svoelki
noe
a\
felt
spat,
av
2.
Det
smale
belt
av
det
viser
same
mer
(Pl.
kalspt,
vært
mangler
gjenstad
silferng
for
utenfra
en
her
for
Høla
be
ike
4m
nær
med
Fosa
laget,
bred
linser
ved
med
av
som
istednfor
tydelig
kvarts,
som
som
her
Der,
rage
i finer
skjel,
vi
her
er
at
en
finer
del
kloriten
enklt
fines
be
i kvartsbånde.
av
band
a\
nøy
kom
krystale
ledsagt
av
optre
muskovith\a.der
i market
ike
portysuk
grunmase
fra
rikelg
er
utelknd
vakre
bortse
betydlig
1).
same
og
svoelki
optre
fig.
med
der,
og
og
band
inspreg
karte
Kvarts
[I,
Helt
finbådet
den
bade
sparome
til,
ti.
en
3
og
lig
senr.
å ha
overflatn
med
foregånd,
aktig
ind
skarpnte
overflatn.
Mikrosp
som
ligned
epidot.
vest
på
ofte
på
med
kvartseofy
virke
foldingsaker,
Pa
lapet
ise.
Lygrefjodn
op
ripdolt.
tilfør
mens
\xw
gå
grøn,
grove,
åpenbart
og
omkrystalijn,
kan
kan
Agreat
etr
omkring
dobeltrynig.
en
tian.
er
slire
—rent
forhldsvi
biot
syne
sikerht
små
positv
altså
som
muskovit,
(runmase
tydelig
svak
er
den
med
strågul
yters
Det
klorit,
0 . Også
Bladstoren
pleokrism
1,623.
1,3
vider,
og
med
-Na
bare
vekts-°/
optredn,
kornaget
market
elr
Lysbrtnig
7,25
partie.
har
av
Kornstøel
ureglmsi
kvartsie
Den
består
fines
til
er
også
overind
mineral
utmål
i
i de
m.
nest
morke
/
an
albit.
forhldsvi
samle
og
er
Av
—30
leightsv
imdlert
som
underot
rikelg,
albitporfyen
op
u.
mikrospet
tends
åre,
av
forhldsvi
viser
bare
optre
difuse
ledsagt
grove,
som
viser
I grunmase
agret
er
20
men
keratofysu.
ureglmsi
sterk
korndiamet
kvarts,
albit,
magne
men
elr
av
linser
Da
atskilg
enklt
12
kvartsbånd
skjære
drei
seg
3.
tvers
om
De
en
for
Hestn
av
og
av
en
her
5 (A,
av
svak
treng
4.
Det
in
er
komer
i dise.
bare
på
roten
av
sted
halvøy
på
som
av
et
eindomlg
det
megt
om
friske
og
Det
avgjøres
in
i den
ane.
iakts
bare
mot
er
og
er
som
og
Grunmase
kornstel
kvarts,
som
her
at
har
beskyt
og
1,
fig.
1).
at
samt
er
op
til
grovt
De
agret
av
er
kvarts,
1 ] , m
støre
albit.
inspreg
den
Bergatn
av
seritgum
et
kan
intryk
resopjn,
i
kan
ganer
inspreg
svakt
opdelt
forskjelig
enkl,
tyk
tavle
albiter.
er
kvarts,
ren
masiv,
store
mindre
gabro
sendr
påvirkng,
1 m
begrnst
dem
av
helt
ved
de
skarpt
bergatn
umidelbar
(Pl.
en
regl
indver,
formet
åre
er
avrundet
av
orient
omvandlet
og
av
tekonis
ca.
inspreg
albiter
regl
er
det
vulkanit.
med
undløs
sterk
keratofy
får
senr
eldr
porfyisk
store
av
som
og
inge
Man
den
en
vakert
belt
overflatn
skifrg
yngre
bergat.
som
repsnt
ved
lange
gabrokupen
idet
gabroet,
keratofyn
som
sikerht,
Det
seig
på
melo
ful
i ale
den
kvartseofy
nemlig
noe
av
aldersfoh
med
forekm
mangler.
masiver.
gjensid
ike
hvor
har
er
norde
og
epidot
gabrokupen,
her,
utsend,
bøyer
grove,
Det
forbi
laget
Hvor
og
Hatlesinv.
stryke
negativ
noe
område,
av
anomle
svakt
bladen
til
sterk
de
for
vårt
en
østiden
er
viser
biot
med
megt
ned
karteis
ine
konta
kvartseofy,
over
et
i direkt
led
talrike
og
Kalifetsp,
u.
den
magnetikor
er
2).
25
og
den
små
dobeltrynig,
er
op
fig.
10—
fore
bite
porfyinseg
tildes
er
1,
Kloriten
som
Nær
site
kornstel
muskovitblzår.
negativ
av
(Pl.
kvarts
av
interfsag,
klorite.
De
partie
og
støre
med
indgoblå
albit
ostiden
overflatn.
kvartsie
vrimel
spredt,
her
på
omtale
en
noe
grøn,
før
klorit,
samt
her
både
kvarts.
knuter
jevn
Foruten
skjel
det
inspreg
undløs
som
forhldsvi
de
kalspt.
små
sterk
op
har
sagend
på
med
blåig,
rage
Grunmase
mangler
må
kvartseofy
porfystuk
svakt
og
parletks,
av
vaker
store
Den
svake
lagern
også
albit
2 m
den
silferng.
nevt
viser
til
over
begynd
forhldsvi
homgen,
20—5
med
/,
underti
albit
overind
lit
antydig
li
13
keratofysu.
Kloriten
dels
som
streng
små
samen
De
er
sparome
med
ledsag
av
fines
helt
type
der
ofte
epidot,
som
som
i oregånd,f
som
uhyre
indver.
og
apti.
grove,
små
grove
i uorient
tian
ureglmsi
übetydlig
som
dels
og
übetydlig
og
same
i grunmase,
muskovit,
helt
sparomt
magneti
av
skjel
Kalkspt
frynset
korn.
indver,
Kalifetsp
og
biot
mangler.
5.
1
Korshavn,
i lve,Ø
vågen
som
albitzver
til
20
elr
50
i,
skiler
med
den
seg
sparomt.
Til
megt
gjenld
små,
oftes
grunmase,
men
elr
slire
er
fore
sparome
er
i
megt
sparome,
helt,
vistnok
Iw
også
På
artsfi
rike
halvøy
nord
for
en
av
melotyp
det
parlet
yters
i Hyte
m.
porfyisk
rundet,
kvarts
Grunmase
er
til
med
undler
forhldsvi
ens
parleoint
små
over
(opt.
kvarts.
megt
temlig
10 —40
fi.
vekslnd
optre
som
optre
idet
rikelg
megt
magneti
Dise
mengd,
megt
foregånd
-. )
av
rikelg
på
tavler,
Fra
svakt
bare
band
mens
Epidot,
biot,
grun
tian
muskovit
og
de
og
apti
kalspt
mangler
melo
En
op
klorit,
er
i midel
kvarts.
optisk
opver,
sub
karte
:; , m,
og
etd
svakt
men
dise
er
hai
inge
,
rikelg.
/ tomen
skarp
optre
Den
enklt
megt
daner
market
rike
uregl
streng
i strøkenig.
Slektsap
med
i grove
kom,
grønstei
op
markes
til
l /2 m
av
og
med
å
Albiten
/u og
grunmase.
forhldsvi
s<>
seg
halvporfyisk
til
og
magneti
på
en
begrnsi,
blåigrøn
mens
korn
albiter
inspreg
blekt
sparomt,
uten
150
har
epidot
viser
kvartseofy.
30
Den
frynsei
vanlige
som
albit,
fra
støre
i den
bergat,
a\
tavler,
stroke.
mindre
se
og
overind
spredt
elr
kontras
i lveØ
bandet
lyser,
små
etr
av
myr
epidot
i
parle
magnetikor,
partie.
grønstei
mest
anordet
mesig
og
en
hestar
for
en
lengd,
melo
Bergatn
på
ostiden,
vakert
Korshavn
soner
daner
på
kvartseofy,
keratofy,
grønstei
være
hukt
frisk
1 ' 2 m
po
til 2
med
endst
lbita
lit
verindo
edv
at klorit
fines
runde
korn
i sterk
sverm
av
de meloignd
mens
kalifetsp.
inspreg
kornig
støre
en
op
arte
er
optre
hov
temlig
dobeltrynig.
rikelg
14
Enda
fner
op
karteis
til
0,4
farge
m
lange
i y-retnig
spat
og
optre
spredt
kalifetsp
Da
rikelg
glauhoj
bare
kan
fines
Ovenfor
er
de
er
artens
så
iwz-moleky.
1 Kalk
fines
også,
under
stedr,
men
viktgse
vel
oprinelg
mens
mikrospet
aldri
ei
i store
mektigh.
eksmplr
bevart,
at
på
det
ike
kvartseofy,
kan
hersk
tvil
om
berg
karte.
Hovedmasn
av
tekonisr,
at
vis
de
sure
struken
bergat
er
er
mer
elr
krystalijonfghe,
regl
amfibol,
himelbå
i grønstei.
omtal
struken
lys
blekt
apti
identfsr
fler
kvartseofy
hvor
en
en
helt.
bergatsypn
Metamorf
av
har
korn,
mangler
at den
nåler
De
lapet
biot
sanylig
en
fine
/ tyke.
i grove,
og
det
er parsome
5 20—
må
holde
og
imdlert
såvidt
mindre
underti
er
en
enklt
mer
elr
tilfer
mindre
vile
oprinelg
De
nep
hvis
være
man
fåt
men
struk
imdlert
kvartseofy,
har
mikrofldet,
reliktpofys
de
sterk
utviske.
som
bevart.
1
erkjnba
ike
som
hade
talrike
over
ganstyper.
Virkelg
planskifrghet
som
er
forekm
direkt
I
inlert
det
store
felt
landsie
i høgfjelt
av
med
urolig
()y
sor
ne
fjord,
er
ike
bare
klasti
sterk
for
er
sure
bergat,
Vestrvik,
bergatn
på
megt
overind
sterk
av
albiter.
og
som
De
regl
serit-gum.
fast
metaorf
storel.
Melomstr
kvarts
korn
samt
enklt
grunmase,
30
—1-0
/,
fore
mikrofldng
og
dels
noe
spar
en
med
del
vekslnd
korn
hestar
overind
rest
av
av
en
fingryet
albit.
rikelg
hoyst
av
muskovit
ureglmsi
katlser.
er
agret,
urolig
forhldsvi
men
De
kat
til
albiter
m
mer
store.
men
grunmase,
Ureglmsi
fines
samenvokt,
av
0,2—4
albiter.
I grunmase
intm
på
åre
i rovknige
også
er
2 m
grens,
porfyiske
oplst
Grunmase
ti!
lapet
gjenomsat
invokste
somer
op
med
og
med
kvarts,
undler,
opbruket
endog
svak
i de
struk.
Porfyeliktn
er
ike
i grønsteifomaj.
og
Kloriten
orient
er
klorit.
på
market
grøn
grun
av
og
optisk
negativ.
Foruten
keratofyn
her
; rik.
er
fra
glaukofnti
amfibol
Tufta
sør
for
hurtKvitebrgan.
påvist
i et
Bergatn
tynslip
av
er
her
kvarts
normal
15
Der tmncs spor av jernets, muligens også av epidot, mens
kalifeltspat, biotitt og kalkspat mangler helt. Bergarten synes ialt å
føre mer k\arts enn albitt.
Bergarten i toppen av Ølveshovden er makroskopisk tem
melig lik foregående, og mikroskopisk skiller den seg bare ved at
den mangler kloritt, bortsett fra noen übetydelige skjell, mens den
fører atskillig kalkspat som forholdsvis grove, flikete, uregelmessig
fordelte korn og nettverk, sikkerlig tilført. Muskovitt opptrer for
holdsvis rikelig, mest samlet i strenger, som er sterkt knadd og
inneslutter tallrike korn av de lyse mineraler samt spredte små korn
av epidot.
Formodete porfyroklaster av kvarts og albitt er her mindre
tydelige, og nar maksimum ]2 mm storrelse. Enkelte mosaikk
aggregater, 30 10') //, av nesten bare albitt kan muligens ha vært
opprinnelige porfyrinnsprengninger, men for det meste er kvarts
overveiende over albitt. Kalifeltspat og biotitt mangler.
Det iange og forholdsvis mektige vestlige kvarts keratofyrbelte, som strekker seg fra Terøya nordover forbi
Hatlesteinsvann, er noe mei- heterogent enn de øvrige.
Den sørlige del tram til Flatafjell forer forholdsvis typiske,
leukokrate kvartskeratofyrer, men undertiden med enkelte ganske
smale innleirete grønnsteinsbånd, likesom der i den omgivende
grønnstein kan være innleiret og innfoldet smale band av kvarts
keratotyr. Ved forvitringen faller keratofyren i et mere platig grus
enn grønnsteinen.
1' ra Flatafjell og nordover får bergarten i det hele en mer bandet
karakter med mindre skarp kontrast mellom de surere our mer
basiske ledd. Den forvitrede overflate av keratofyren har en ruglet
karakter med lyse nudder og streker, overgående til en finribbet
overflate med parallelle lyse strenger. På friskt brudd er disse
teksturer lite fremtredende. ( rrensen mot omgivende grønnsteii
mot bredere innleirete grønnsteinsbånd er fremdeles forholdsvis
skarp, Sistnevnte er karakterisert ved den s. 35 anførte grønnsteins
analyse. De lyse band er mange steder typisk kvartskeratofyr <>n
enkelte særlig lyse band ligner makroskopisk kvartsitt, men viser
->.<: under mikroskopet å være mer eller mindre forkvartset keratofyr.
[midlertid kan ofte betydelige bredder av dette belte innta en
vanskelig definerbar mellomstilling. De slutter seg nærmest til
kvartskeratofyrene og er på kartet slått sammen med disse. Som
16
eksmpl
tar
vi
de
lyser
band
av
bergatn
kort
i heng
av
Fosdkar
gnike.
Den
viser
reliktpofys
sprengi
struk
av
rundet,
de
beg
kvarts
og
site
fi,
føre
teksur
isotrp
ble
Vider
av
seritgum,
forhldsvi
megt
epidot
klorit
utmål
mørke
en
sliret
små
led
muskovit.
10
og
ureglmsi
7 vekts-
fordelt
magneti
og
korn.
sparome
henoldsvi
del
tian-gry,
en
i talrike
samt
til
fines
übetydlig
er
oftes
Grunmase.
samt
Det
nest
klorit
bergatn.
noe
marke
bergatn.
grøn,
og
albit
in
og
kvartsåe.
mengdforli
hos
av
Epidot
og
vekslnd
store
undløse
og
med
kvarts
hvis
1 m
sterk
begrnst
rikelg
mineral,
optil
første
opsruket
20—5
saget
de
ureglmsi
katlsi
bandet
med
albit,
og
1 ~ va
og
kalspt
svoelki,
mens
biot
mangler.
En
partilnyse
av
fuitsk
bergatn
viser:
kvartseofy.
Heng
Anal.:
>iO
2
Brynj.
av
Fosåkar
grube.
Brun.
69,0
Mineralsmty;:
sa./)
3,96
L 2O
Kvarts
0,94
36,5"
Albit,
An)
„
36
Epidot
10
»>
Klorit
7
Kalifetsp,
anslåt
til
»
Muskovit
2,5
»
Kalkspt
»
»
Akseori
»
»>
>
5
»
2
»
»
1
»
10
Da
mengd
av
overstig
5"
ingår
0 må
i albiten,
som
nep
som
tydelig
muskovit
en
vil
er
og
del
kali
den
blir
sanylig.
nærmest
etr
mol.-
og
og
dacitsk,
nep
Hvis
6,5
Kalkspten
linser
øyemål
i feltspamoky.
inehold
sekundær
nig
serit
ingå
men
band.
må
en
del
ants
kan
det
0 0 alifetsp,k
av kvartsen
Den
« 0
alt
noe
optre
kjemis
å ha
sament
undergåt
sekundær
forandige.
Kloritmengd
mengd
er
er
atskilg
støre
omtren
som
en
i noe
i røvenp
av de
fra
tidlger
\ estrvik,
epidot
omtale
prøve.
17
så
samentig
er
artens
hel
karte
blandig
av
den
iner
tyren
en
nevs
Enkelt
stedr
vi
kan
meratisk
på
uten
Bergatn
miner
a\
struk.
-den
klasti
og
opsrukne,
Fosåkar
omtreni
som
optisk
fra
same
har
reliktpofys
2 m
store,
den
rundet
De
elr
alhit,
er
mindre
kat
førstnev
vistnok
epidot
ved
som
langt
eshovdn.
prøven
fra
rikelg
Den
muskovit,
er
fortins\
sparome,
blekt
Kalkspt
ertsminal
viser
med
mer
rikelg
seg
positv.
og
sikerht
og
like
()1\
tydelig
biot
og
kvarts.
med
ei
flekr,
kongl
tvilngamer.
og
kvarts
skiler
i røvenp
samenvokt
og
til
bøyde
epidot
omtren
men
som
i streng
en
brud
invadret
rikelg
føre
grube,
type
gamle
op
av
med
føre
Den
om
omtale
med
spor
ofte
Grunmase
blåkvarts
blåkvarts.
bekrft.
de
atri,
tildes
serit
overind.
mine
seg
sit
er
av
av
av
kvartseofy,
utrkne,
grumset
lag
linser
av
omvandlet
linseformg
kerato
mektig
lat
Ugen
Inspregi
elr
til
I
dm-tyke
lokat
om
i
sterk
berg
skylde
ledsag
metr
har
atskilg
en
kan
gulverk.
Kort
kter
Eter
det
nordef
fler
i end
det
Ølve
parletksu.
kort
overflatn
at
ved
1 ten
et
ine
den
struk,
i dise.
at
sedimntarl.
at
av
finer
en
for
vulkanoget
hergns
underti
mafisk
mulighet
mindre
kan
langs
mer
elt
elr
forbindels
og
noe-
er
fines
mangler,
is amlets
klorit,
i spredt
grøn
sparomt
og
kalifetsp
er
ike
med
påvist.
Bergatn
i selv
knad
og
enklt
omvandlet.
mineral
utelknd
i runmaseg
hare
albit
feltspa.
med
Epidot
(opt.
grove
er
muligens
-
kan
er
den
utvikle
som
parleoint
omtren
inge
kali
før,
men
pigment
omtren
i de
uforandet.
optisk
Klor
market
positv.
her
rikelg
megt
rikelg
mørkt
1,605
en
en
å ærev
og
som
kvarts
like
muskovit
utgjør
her
eindomlg
samenvokt
som
se<r
er
karteis
er
et
grøn,
intm
1,659)
band
som
übetydlig
kloritmengd
bleki
den
Særlig
('
men
alhit,
omtren
med
Også
megl
er
ganske
optre
og
delr.
imot
sterk
porfyelikt,
av
viser
-4)
korn
sentral
bevart
betydlig
inspreg.
lyse
iten
inge
er
agret
oprinelg
D<
brud
er
mosaikrted
vært
i noe
gamle
Der
stedr
ha
de
megt
Der
gjenomfiltr
sparome.
av
vesntlig
kalspt
I
korte
bestandl.
staver
mange
tvers
på
T
18
stroke.
Der
fines
muligens
jernglas.
optre
i predts
fremgå
Det
av
også
og
den
for
mangler
ovenståd,
dominate.
Tar
vi
for
os
et
parle
men
da
sentral
Apati
in
tendr
i retnig
primæe
trek
er
kvartseofyn
be
i Hgen.
ine
De
aler
i rønsteg
er ekstrm
flest
er,
at
natro
i samentig
optre
porfyid
på
profil
over
beitr
klina,
inge
bergat
biot.
og
to
utvikle,
den
muskovit.
Kvartskeofy
vi
her
mot
sure
mer
som
bergatn
grens
1 go
kali
Tre
bladig
utrek.
men
skarp
kalifetsp
utelknd
ofte
magnetisk
at
i amenstig,
inge
de beskrvn
har
jernts,
inte
korn.
av
Fels
de
av
fåes
grove
gronstei
vart,
atskilg
laf
av
hel
den
sure
sorlige
vi
av
gå
ut
Varldsøy,
finer
Lagstilne
er
kan
del
supraktle.
lagrekn
fylite
Varldsoy.
bilater
fra
er
symetrik
at
de
to
iso
omkring
beitr
det
repsnt
same
horisnt.
Til
ale
forskjel
var
fra
de
tidlger
behandl
natrodmie,
nate
til
temlig
kalire
påvirkng
porfystuk
er
vi
her
sjeldnr
krystalijonfghe
og
som
varisjone
fra
bergat.
iderV
å ah ærtv
sterk,
å fine.
Bergatn
et par
oners
re
gjenomåd
og
k\ artskeofy,
finer
natrodmi
syne
den
så
tekonis
noelud
intak
viser
oftes
en
planskifrge
vis
med
hel
taksifer.
Nednfor
felt
gjenomås
i eng,h
I heng
grens
va keratofyn
ike
har
skarp
del
her
dise
over
2 rensg
mot
kvartseofyn
overlignd
er
vært
utpreg
øyekast
virke
med
støv,
dels
: De
gir
den
anslåte
en
være
blåig
lyst
2,5"
skjær,
som
0 kalifetsp
i
prøven
ike
om
tekonis
heng
oj
overflat.
fri
er
folge
fult
(s.
fint
første
ote
av
så
tr
vis
Ved
Den
I!.)
tales
rilet
foldet.
åpenbart
det
en
svakt
atskilg
med
untakels.
Her
åpenbart
kvartsi.
grålihvt
øvre
Nar
det
spaltefn
temlig
et svakt
er
med
helkart.
skylde
underti
bergatn
finkorg
Svinlads
Svinladsfet
med
helbrud
også
fra
Den
planskifrg
anlgt
den
profil
Kolbrandse.
gronsteikf.
som
kan
i te
til
ved
hovedbyg
de
streknigu,
I detalj
typer
Varldsoy
uhyre
magneti
16)
korn.
er
Dens
-.iKcks
en
19
hengd
del
en
frisk
skjære
av
prøve
under
for
diamntborhule
fra
alkibestm
ble
Svinladsfet,
uta
fra
og
3 m
borkjen,
hengrés.
F o rski
fret
kvartse
ratofy
r
Anal.:
Borhul
M.
1,
Si(),
7,8
K.,0
Bergatn
består
av
spor
av
av
klorit,
kali
0,21
overind
albit,
ser/it!,
m
dyp.
Svinlad.
" 0
%
»
6,08
Na,()
gder
10
Kliver.
epidot,
rikelg
tian
kvarts,
og
samt
magneti.
små
Der
er
inte
feltspa.
Mengd
av
i tynslip
og
de
sitnev
gir
samen
5 ineralm
anlyse
med
mineralstg
ble
bestm
ved
folgend
utmåling
vektsproni
:
Kvarts
39
Albit,
An,
0,6
°/ 0
»
»
»
»
»
2,3
>
54
Serist
0,7
Klorit
2,4
Epidot
1,0
Titan
Magneti
10
Porfyisk
struk
tavleformig
er
fremdls
synlig,
albitnspreg
og
delvis
; 16°,
parlet
altså
albiten
få
med
An,
også
elr
må
1,3
med
albit
. Serist
og
mest
klorit
tyne
itens
dobeltrynig
forhldsvi
fordelt
har
tyne
anordet
nul
med
viser
fines
også
at
noe
ganske
sterk
en
kornstøel
und
og
med
elr
små
av
skjel]
parle
er
jevnt
kvarts
megt
ale
Bergni
Der
m
/?:01
kvartsge.
og
daner
staver,
mindre
0,5
måles
størelodn,
til
Grunmase
elr
0,2
albit.
same
overgan
mer
maksilt
I a-snit
ren
0 0 r.O
mol.
av
og
de
små,
skifrghetn.
nest
holde
kvartsinSpeg
lernd
men
er
anordet
» „
megt
isomrfe
epidotn
svakt
skifrghetn.
. . Magneti
korn.
20
50
for
det
Klor
er
20
Andre
tynslip
biled.
fra
same
sone
Seristmngd
til
nul,
kan
i enklt
små
tilfer
mengdr
er
av
tyne
blader,
Mot
og
hard,
som
oftes
er
op
enkl
til
en
ved
De
og
En
da
del
korn
er
er
frynset
og
korn
av
av
flekr,
som
tyder
mekit
vi
er
på
også
foruten
Den
mer
elr
kornstøel
mindre
30
mens
dels
/
ike
kan
mangle
en
antydig
til
invokste
ureglm
Sma
fra
spor
den
også
av
sone
en
del
finer
inspr»
ureglmsi.
kvarts,
optre
og
påvise.
er
epidot,
det
klorit
i übetydlig
gronli
lit
og
mengd.
svakt
men
musko
Vider
mens
ganske
med
albit
kan
magneti,
pleokrism,
noe
grunmase
dels
påfalend,
mikro
randsoe.
fine
underti
megt
og
helt.
har
klar
kan
få
at
oke
smal
man
sikerht
apti
noe
inspr
albitserng.
fore
med
tian,
viten
en
krystalijonfge
10
kalifetsp
kalspt,
ofte
være
og
a\
tynslip
og
det
samt
men
mindre
mikro
rna
intryk
kalifetspr
men
inge
basi
Ale
begynd
I nkelt
dominer
albit,
viser
gitrn
og
iakt.
de
r av
dem
seritkjl
ike,
i alifetspnk
en
kornstøel
tekonisrg.
har
med
kj<
støre
far
fine
men
albit
kali
karteis
usynlig
med
forekm
tavler
til
form
med
nest
uhyre
kalspt,
Pertispndl
grove
de
Man
av
bestm
på
mikroln.
grumset
den
porselnaktig
elipsodk
av
fin,
i forbindels
noe
med
støre
en
viser
som
en
utslknig
viser
star
nige
en
er
grøn
NØ
av
kvarts
parle
normal
klindaes
bak
undløs
har
korn
det
mot
ble
flest
de
den
inspreg,
og
en
men
Henimot
seg
porfyaktige
foran
grunmase.
mindre
homgen.
lysbrtnigmå
av
fines
optre
seg,
antr
lengd,
klingtr,
ortklas.
og
dise
avt
kan
kan
karte
Karlsbdetving,
5 m
anhopiger
formige
Der
knuter
av
same
kan
jernt
opstikend
støre
hel
jernglas.
strek
som
De
av
Varnest
feltspa,
feltspa.
del
og
kloriten
biot.
planskifrge
overflatn
store
grøn
være
lys
fra
på
utsend
dens
kvartsi,
skiferblt,
imdlert
en
kan
taper
fremdls
lit
muligens
ligen
i etd
endl,
oke
danet
kalspt,
som
viser
båndvis
biot
Musko
farge,
dobeltrynig
endog
og
med
aksevinl
er
normale.
I inge
av
sprengi
kan
drei
Mot
de
tidlger
av
det
seg
keratofy
og
om
taler,
behandl
kalifetsp,
vi
må
porfyblaste
at
en
de
optre
med
forekm
se
skarp
pa
in
mulighetn
begynd
for
gn
øyedanls.
at
I
en
finkorg
det
21
grunmase,
uten
distrke
antydig
til
kjemis
iaktr,
at
i end
nu
kalifetsp
mens
miljø
og
finkorge
toal
hydrolset
loi
har
bevart
metaorf
det
porfye
Vider
står
ligen
ned
de
tydelig
benkr
de
men
over
til
ale
lyse,
atskilg
kalspt,
de
de
i konta
Et
par
bare
er
mangler
helt,
dels
er
særlig
hvor
viser
til
de
2 m
Hvoridt
foregånd
sone
store,
mens
nevt
kan
og
et
helt
avgjøres
skile
uten
viser
makrospi.
underti
en
som
Oprinelg
dels
er
ike
kan
seritgum
praktis
forskjel
soner
ike
at
kalifetsp
den
feltspan
mikroln.
oplst
overflat.
inehold
«knute»-brga
tvilngsameok,
albitser
de
mørke,
må
overflat,
typiske
til
for
svakt
sjakbretig
til
knute
hulet
i motsenig
da
Albiten
same
utpreg
kan
elr
og
op
trek
tynslip,
den
variend
Vider
skifer
dise
i end
An-,
er übetydlig.
gjenomåd
talrike
skitrghe.
en
fra
albit,
med
av
sjøvan.
tynslip
inspreg
tal
grovbenkt
får
med
mektig
kvartseofy
grønskifematl
idet
komer
be
er
bergat
med
åpenbart
bandvis
Der
utsend
beg
tore
hovedbyg
med
foldet.
feltspaknu
en
et
Varldsøy
men
muskovitre
skifer,
Sistnev
ved
intes
smuldren,
kloritføend
karte,
bergat,
kvartsi
t\ iskp
med
til
kornstøel,
kalsone
underti
finkorge,
overgan
hydrolse
oprinelg
fenom.
porfyiske
og
av
gå
til
sure,
varisjone,
gradvise
vanlig
muskovit,
begynd
sin
Vi
oprinelg
av
svak
a\
megt
mot
fremdls
evntul
danels
en
mest
vider
facies.
under
viser
den,
lavtempr
er
hare
forøvig
av
megt
grunmase
inspreg
og
ineslutgr
dets
ike
grovt
repsnt
inspreg
av
kvarts
er
nu
i agret.
\ arisjone
i bergatns
samen
med
tien
på
av
overflatn
masen
er
et
i ale
betydlig
den
små
a\
m
Klorit
otes
i
til
80
u.
i
gjenld
noe
biot
er
korn
talrike
ofte
forige
mer
biot,
ringe,
grove
samt
får
grun
likesom
pleokrits
og
spredt,
kvartslie,
30
klorit
men
talrike
men
kornstøel
tydelig
epidotkrn.
er
utsend,
übetydlig
muskovit,
er
store,
epidot.
same,
med
dise
pregt
helt
karteis
1
granitsk
grønli-bu
omkring
vokst.
mer
mindre
er
hengr
Hvor
fore
sone,
kornstøel
inspreg.
tilfe
(runmase
som
tilsynead
antle
vistnok
parlesmn
av
apti,
megt
op
små
til
korn
22
De småkornige typer av «knuteskiferen» viser på overflaten en
påfallende likhet med bergarten i heng av Fossåskar grube, som er
beskrevet og analysert s. 16. De viser ganske den samme ruglete oLr
fmribbete overflate, og en analog mineralsammensetning, men
sistnevnte forer atskillig mer epidot og kloritt.
Krysser vi fyllittfeltet finner vi direkte i ligg av kalkbenken ved
Skjelnes igjen de sure bergarter. Likesom ved Svinland er de
her i sin hengende del utviklet som helleberg eller takskifer, men nu
mer planskifrig. De har derfor tidligere vært utvunnet i en rekke
små brudd. Makroskopisk kan bergarten neppe skilles fra den
Svinland, men under mikroskopet viser den seg å fore rikelig
mikroklin. En alkalianalyse viser:
Kalileptittisk bergart. I ligg av kalkbenken SØ for Skjelne.-.
Anal.: Brynj. Bruun.
SiO2
Na 2O
K2O
81,38" 0
0,80 »
4,66 %
Bergarten har ikke porfyrisk struktur, men kornstørrelsen er
noe ujevn, 0,04—0,25 mm, granoblastisk. Strukturen tillater ikke
noen sikker slutning om bergartens opprinnelige karakter.
Kalifeltspaten har tydelig mikroklingitring, helt uten pertitt.
Albitt opptrer sparsomt som små jevnt fordelte korn. I snitt lodrett
a-aksen måles utslukningen til -f- 14°, altså An-. Muskovitt danner
forholdsvis grove blader. Biotitt er ytterst übetydelig i den analys
erte prove, men kan opptre betydelig rikeligere i enkelte rnørkere
band. Kloritt mangler.
Analysen og utmåling i tynnslip gir følgende mineralsammensetning :
Kvarts
58,75 °
24,1 »
Kalifeltspat
6,7 »
Albitt, An s
Muskovitt
5,6 i
Biotitt
0,25 »
3
Kalkspat
Svovelkis
0,6
Titanitt, epidot etc. 1
100,0 ° 0
23
Mot
[ys
ligen
og
blir
utpreg
den
tufare
Den
sprengi
av
av
av
grønlie
tone,
og
tore
tomen
en
del
tal
også
er
mate
som
var
store,
en
før,
epidot,
er
på
friskt
Fosåkar,
tekonisr
og
Da
albit
facies,
er
om
ike
det
dreier
tydnig
og
betrak
mange
optredn
overganstyp.
samen
mer
med
i megt
har
betrak
porfyklaste,
men
holdt
meg
til
sitnev
(cv.
vesntlig
sikre
lave
isolert
oprinelg
derfo
mindre
begrnst.
elr
det
og
seiv
jeg
som
er
Vestrvik
sær
er
sikerht
Nar
aibten
fra
ureglmsi
porfyblaste
overalt.
porfyinseg
regional
Ale
med
om
likt
Svin
de
porfyblaste,
å avgjøre
seg
sikert
dane
forvite
mineral,
atskilg.
kan
mulig
på
med
er
bekjnt
det
forhldet
varie
en
Kolbrandse,
også
albitnspreg
som
rikelg
melo
kan
samt
bade
mengdforhlt
glimerakt,
enda
fra
grad
ved
tian
ru.
likhet,
vis
også
av
typisk
påfalend
en
kan
seg
bergatn
til
skjønt
de
a\
en
melo
på
porfybegat
til
og
Kalifetsp
er
er
det
brud,
Ølveshodn,
klar.
Muskovit
med
op
seritkjl
agret
Overflatn
er
og
bergatn
fingryet
kysten
s ) er
små
regl
skiler
lig
folger
til
mørke
av
som
mangler.
og
lig
tanke
rikelg
grunmase.
landse
og
med
noe
biot
kalen
ut
en
foregånd
kvartsie
og
av
Vider
men
randsoe
Fra
Makrospi
flate
på
I lig
før,
der
kalbenr
band.
indre
epidotkm,
men
epidot
hvor
tyke
(An
i det
av
små
ved
her
og
Kolbrandse,
2 m
Svinladse.
som
påvise.
talrike
men
klorit
Albitnspreg
ike
kvartslie
muskoviter,
henimot
epidotrk
omtren
1 ni
gryn
her
sam
Små
sparomt,
par
ved
mørke,
igjen
noe
til
et
feltspaknur.
i '~
svakt
skifrghetn,
enklt
seg
inlert
tilfe
smale,
bergatn
/,.
ganske
biot.
fines
holder
i keratofysin
synlige
den
med
brun
Apati
typer
par
40—15
har
parlet
kalspt
i
aibten.
fravæend.
Ligned
et
kalifetsp
av
kornstøel
her
av
plater.
praktis
ned
bandet
in
rande
også
blader
tversil
med
atskilg
har
som
spredt
tyke,
er
feltspar
noe
noe
samt
rundt
muskoviten,
optre
med
store,
anordet
kvarts
a\
underti
reliktpofys
m
delvis
forhldsvi
overflatn
ureglmsi,
l /n
korn,
Hovedmasn
som
fremdls
fore
albit,
små
Grunmase
men
muskovitre,
på
utsend.
form
snart
krystalijonfg,
albitser)
grun
av
og
på
ders
grun
24
Den
mikrolne
helskifr
reglmsi
fra
Hestvik
skifrghetn
under
til
seg
og
Skjelnsa
Juvsland,
forløpe
men
forskjeln
vider
melo
ost
sone
taper
blir
plan
mindre
ut
pregt.
I belts
fortsel
keratofy
på
med
I den
talrike
finkorge
fines
er
ike
der
som
sikert
atskilg
epidot.
det
del
og
sterk
masen
katlsi
og
med
korn
mikroln.
Vider
dels
som
ike
skjeltr),
klorit,
bedr
biot
elr
kantbegrs
en
med
omleirt
små
elr
(til
men
opsruket
delvis
en
i dise
ortklas
magneti
er
ote
store.
feltspa
mikrolngt.
kalspt,
Albitnspreg
men
er
tydelig
en
apti
kvarts
2 m
mer
men
imdlert
muskovit,
tian,
typiske
betydlig
om
se
mer
optil
kalifetsp,
avgjøres
korn
av
vi
albit,
føre
rikelg
grove
finer
av
temlig
det
I noe
spor
Sild
grunmase,
kvarts,
kan
øya
inspreg
intreg
før,
av
albitsun,
yngre
grun
en
tvilng
stripnge.
Ine
også
beg
de
inlert
ovenfr
smale
til
å vseta
med
beslkt
på
vider
fyliten
og
ledsagt
av
på
for
siden
mikroln
mer
mase
på
en
ca.
randet
50
/.
mikroln-stø
i keratofyn,
resultan
fra
direkt
over
ved
utviklng
og
Varldsøy.
ligkaen
den
Skjelns,
også
fortse
til
her
henimot
ureglmsi.
megt
den
anlysert
albit,
bergat
over
kvarts.
her
lyser
som
dominer
feltspa
med
og
grens
åsen.
viser
foldet
den
Fem
mot
ope
omtren
sone
til
Hatlesrnd
Kvartskeofyn
til
Den
blir
med
styke
kire
ligner
a fore
er
over
for
gjenom
å ilføyet
helbrud.
Mikrosp
ved
op
megt
Hatlesrnd
gamelt
intryk,
for
sikerlg
direkt
fylit.
helskifr
Skjelns,
var
som
kalben
et
ike
planskifrge
Kyrkhus,
og
ligend
bitunøs
avstnd
er
et
m),
bergat
gjor
av
lang
NY
med
15
nordvest
kalben
belt
Petrogafisk
typiske
fines
som
Kvitebrgsan.
dise
same
likeså
et
hvit
Varldsøy
grønskife,
Hatlesrnd—
skrent
Det
profil
10 —
porfyid
langs
Kvitebrgsan.
ofte
(optil
fortse
og
av
av
grønstei.
Svinladse
steinvk
på
beitr
karte
og
Fra
beitr
enklt
Kvartskeofy
Et
beskrvn
i keratofyn
Strukbilde
på
fra
men
ca.
gir et
f), 2 m
skiler
mer
seg
klasti
ien
grun
25
Ovenfor
øvre
tends
til
formigc
kal
har
gneisakt
bergatn
Den
inspreg
m
a\
store.
[ig
er
40
Øverst
mot
Avn
ruglet
å kyldes
no<
grove
og
av
soner
kvarts
en
vi
det
fra
m
holdet.
Det
med
Følger
vi
beg
nu
kal
m
mektig,
er
og
under
grønstei
være
under.
ansvrlig
mindre
for
fra
for
Hestvik
sanylig,
idet
sørove
finer
[ag
fyliten.
praktis
Kvartskeofyn
i etd
tilfe
den
den
med
øvrig
den
kontiuerlg
er
kalen
på
er
men
vesntlig
tal
nest
profil
kvartseofyi
mektigh,
For
en
same
derov
øverst
er
vi
med
grønstei,
van.
følges
med
lagpke
skylde
og
det
Hestvik
straigfke
kalen
formasjne
same
neyt
og
ved
same
kan
Narien.d
Det
forhlden
smaler
Eikholmen
over
underst
Nordaskevn
på
dyn
muldeforig
atskilg
1 1 i n lz:sør
orf
iland
Limbunes
dise
og
med
langt
å parleis
på
kalben
lig
er
er
ane.
nemlig
-male
apti.
overlignd
som
forstyel
svakt
sider,
av
og
fastlnde,
fylitormasjn
helt
elr
til
i nøyaktig
kal
horisntal
her.
For
med
komer
mektig
en
føre
fremhvs
tian
Kalkben,
alterniv
er
og
også
mister
her
tekonis
mektig
her
del
kvartseofy
mangler.
fristend
den
følgen
de
albitmer.
en
I trokseln
over
fremdls
at
/,
helt
hovde
epidot,
av
mektig,
den
mulig
av
kvartseoyn
men
med
ved
helt
helt
20
er
og
som
—20
som
av
(Hestvik)
mektigh,
40
mangler.
anet
nest
posijn
seg
store
karte.
idet
omtreni
Det
korn
Varldsøy
styke
1 m
viser
type
mangler
grovknie
enstvdig,
\ai
typisk
3 m
same
mikrofldng,
biot
sin
første
til
vanlig,
og
små
etrhånd
mindre
en
muskovit
talrike
kalben
en
det
op
Ivalifetsp
sterk
übetydli,
Følger
finer
har
men
albit,
grove
rikelg
optre
den
Vetlbruni
Den
altså
albit.
temlig
forhldsvi
er
albit,
helt.
fjelt
klinozst,
noe
en
viser
Klorit
over
granitsk,
1
Svinladse.
er
mer
øvrig
nest
og
Grunmase
Bergatn
på
av
serit
på
megt
den
her
til
rike
mangler
særlig
inspreg
grumset
op
overind
i distrke.
virke
talrike
linse
albit,
Kalifetsp
utviklng
overflat
vanlig
kvarts
/.
og
grovknie
med
mindre
med
med
10
grønstei
mest
korn
elr
krystalijonfg
og
kornstel
mer
og
distnk
muskovit
sliret,
grove
fore
sjakbret/i
Grunmase
parleoint
noe
vi
distnk
utsend.
horisntale
konti
store
hred
bølgend
tilsynead
mektig
gjenomåd
1
rundt.
5
26
Kvartskeofyn
skiler
tidlger
er
blir
så
ofte
beskrvt.
smale,
at
som
de
smale
som
grens.
skopet
Et
de
av
en
linser,
mens
]._,
par
er
kal
tyder
er
i keratofyn
og
for
hg
dise
midt
ine
stedr
finer
I den
iakts
deltar
i end
sit
det
I det
som
også
få
ligned,
ved
2 m
grunmase
albit.
på
aldri
med
underti
arkose
Teign.
er
De
her
såled
og
op
overind
kalifetsp,
Den
kalifetsp,
med
muskovit
epidot.
til
sparome,
mikrolngt.
rikelg
elr
market
Det
og
kvarts
den
klorit
kloritse
i forbindels
er
føre
inge
Enkelt
de
Varldsoy.
tydelig
rikelg
Vider
men
km.
keratofyn.
underti
Ask
viser
fore
\V.,
av
kvartseofyn
kan
vanlig
flekvis
Nord
kontiuer
Særlig
feltspaoryk
ialf
intm.
følges
utsend,
melo
store
som
kalg
Bjørgane.
gneisakt
som
i
smale
av
optre
knute,
landevi
å inef
å folges
keratofybånd.
men
omtren
felt
blågr,
varisjone
karteis
distrk
et
porfy
finskrge,
ligsden
fjelskrnt
helskifr,
folding
til
kante
kalg
oftes
åpenbart
betingr
streknig
inlert
omtale
mektig
utrke
sin
hel
på
som
uten
m
biot,
Den
en
kalben
lodret
planskifrge
sterk
til
syne
folding
%
oftes
bevart
i istrked
i etd
et malts
over
intes
gronstei
har
såled
en
av
som
to
i eratofynk
endog
vi
spor
foldet.
kan
mikro
regl
krystal
er
sjeldn
Fuglebråsn
under
som
et
mikrolne
utvalsnig,
ike
også
kvartspofy,
plastik
sterk
Det
viser
kalen
og
også
forhldsvi
elrs,
over
albiter
ofte
på
mektighn.
band
sted
store
store
de
med
mikroln
m
lit
Kalken
uren
et
som
tildes
som
muskovit
til
et
bredt
de
etrhånd
optre
men
albiter
skifrg
rikelg
op
karte.
3 dm
bandet
De
karte,
linser,
riske
med
utvalse.
på
de
gronstei,
trefs
hard
isajonkfrg
ine
med
bare
Imidlert
band
hvor
underlig
reliktpofy
kalifetsp.
fra
Xetland
utkiled
slikt
same
mikrosp
for
komer
i den
foldet,
skarpe
ike
nord
ike
band
ureglmsi
vest
seg
I traken
med
Spredt
sliret
sparome
spor
krystale
av
av
biot,
svoelki
vanlig.
De
en
sure
mer
bergat
elr
porfyiske
er
tydelig
og
og
bergat.
Sikre
betraks
påvist.
som
sure
omtal
ovenfr
kontras
inspreg
mase,
ike
som
mindre
en
mer
ved
elr
mindre
elr
(trondhjemi)
karteis
porfyiske
elr
supraktle
dypbergat
er
melo
finkoret
relikt
grun
ialf
er
overflatnæ
som
nevt
27
[midlert
er
nemlig
det
som
Den
det
et
felt
strek
sure
bergat
til
den
riket
svakt
og
apti.
Det
en
ike
er
del
iakt
i
kali
er
små
av
optisk
staver
av
prisme
an
klorit,
noe
kvartseofyn.
rikelg,
gron
rombed
lite
hoved
rnieal
sterk
og
små
for
er
er
mafiske
en
dels
en
Albit
kvarts
muskovit
et
har
m.
de
er
noe
påviste
til
Mikrosp
—0,7
av
av
overflat,
tavleform,
mest
belt
utsend
men
0,4
til
Det
Dei"
ruglet
porfystuk,
antydig
og
et
Av
opsruket.
på
av
underot.
til
grens.
katlsi
enhvr
Jernts
Varldsøy.
tilknyg
market
kornstøel
med
a angle.m
i bergatn.
hensd,
på
i nær
uten
imdlert
til dels
s\ esn
åp stik
. , ledsagt
feltspa
optre
sterk
jevnkorig
mineral,
i den
Sandvik
med
desutn
den
holdsvi
tvilsom
for
kvartseofy,
og
mangler
noe
nord
dels
enklt
småfoldet
er
kort
her
labrdopfyit,
ligner
som
seg
av
epidot
kalspt
er
turmalin,
helt
som
Sansyligv
elrs
er
bergatn
hypabsik.
Porfybegatn
i trandebm.S
ler
vest
samenlig
fo r rug
Over
\ est
barm.
el
den
mektig
s.
lys,
med
ei
spredt,
til
og
fin
for
a\
ovenfr.
for
øyet
påfalend
Den
som
langt
mikro
og
sjakbret/i.
en
tydelig
under
begrnst
kalifetsp,
a\
50
lik
beskrvt
\iser
klar
tickr
er
skarpt
ca.
betydlig
med
Eidesvan
store,
mikrolngt
en
viser
og
2 m
vaker
av
streng
megt
makrospi
nord
med
folger
ikt
prøve
a i Strande
grunfjelt
som
s\
indver
enklt
på
Ljoneshalvøy
porfybegatn
al øyv
glimerskf
o nesh
kvartseofy
op
runde
hviler
te,
En
skopet
Lj
krumbladige
som
de
blågr,
feltsparøkon.
på
mektig
bergat,
av
lyst
m
som
hard
undersøkt
d et
2u
8)
enklt
Den
på
ble
sområ
ca.
(se
het
grunfjelsomådt
skyld
nfj
kvartsline
ni
for
føre
underti
laver
viser
en
størelodn
en
sjakbretlin.
Grunmase
er
mengd
lit
spat,
for
til
grove
det
mest
den
helt
tmgrvne
homgen.
Der
størelodn
komen
del
a/bit.
er
meloas,
kan
utskile
70
en
idet
i
helt
a\
mikroln,
keratofysu,
Først
ike
korn
Der
isometrk,
er
/,
inge
tildes
kornstøel
en
10
ale
felt
antydig
rundak
I' l
4<i
/.
28
optre
undlos
skjel,
kvarts
epidot,
magneti
Biot
og
hold
helr
isometrk
at
de
en
korn,
X.-H
Kolderup
Noe
iakt
ved
hel
mit
den
av
for
kune
i motsenig
Xoen
til
helt
lagrekn
påliteg
kan
fortsel
etr
av
inover
de
Kjerulfs
gamle
av
på
skopie
a
Huglo
med
den
en
keratoh,
for
sjon
av
helt
den
at
beton
bortse
sa
er
imdlert
ike
Carsten
det
foretk
Hydro,
en
henblik
undersøkl
kaligehtn
utnyels
fra
J.
N.GU
Rekstad:
nr.
talrike
av
59,
4,5
Geolgisk
1'"
til
1
\'age
har
lat
En
muntlig
anlyser
utføre
sa
viser
hov
kaligeht
fra
opdrag
av
Eter
nordvesti
C.
av
W.
Norsk
Hugloprtyen
med
hans
anlyser
variet
0 K 2 O.
fra
defin
natro
medls
etr
8,4°
iaktgelsr
kvarts
for
„ K 2 O.
kalinhodet.
maksiu
a være
som
Kolderup
vistnok
og
på
mikro
syne
utelknd
9,8°
Eter
senr,
de
noget
nu
som
vanlige.
han
helt
betgns
oprinelg
som
efusiv
og
men
i sin
den
kaligeht
Varldsøyde
eit.)
godt
den
anlyse
høy
påvist
overnstml,
ike
fra
Den
ekstrm
i
fra
loe,
sitnev
benyts
porfye.
en
beskrvt
store
derfo
betgnls
vider
1 har
av
også
kan
i
en
inbefats
strokfel
192,
forskjel
plas
bergat.
viser
Dise
som
Rekstad
er
Kolderup
vesntlig
er
dens
a tgjøreu
seg
strek
som
porfyide
dane
strukbiled
kalidomnte.
til
som
ovenfr
(X.-PI
tildes
syne
og
består
syne
porfye
hensy
bergat
som
Ølvedistrk
som
men
del
retnig.
grønstei
Hardngefjo,
kvartseofy
streng
i den
Den
«hoifjeldskvart»,
betydlig
De
av
inlerd
trek.
harde
av
ike
karte
enklt
med
ike
lyse,
jeg
knade
porfyen.
det
nordsie
en
omtale
av
slutniger
vi
kune
tydes
den
noe
overskjøt
basi
muligens
overlis
foldet
for
for
og
i porfyen
Eidesvan
intes
den
på
av
som
dens
glimerskf
ine
talrike
ike
bergat
ved
men
de
grunmase
her
den
besøk,
underlig
den
Kord
mot
ledsag
skyveplan
korte
av
mineralstg
Den
market
under
grun
kontras
betgnr
supraktl.
i for
natro.
struken
på
tyder
bergat.
liten
til
Skjønt
preg
skarpe
porfyisk
småkornig
kvarts
i forhld
klasti
rundaktige
serit
megt
av
skifrghet.
vist
endl
ale
mengd
overind
strokn
er
kalhorisnt.
syne
et
sparome
det
er
utpreg
ha
elr
og
ialt
kali
inge
kan
med
kalspt,
Alt
og
mikrospet
samen
übetydlig
mangler.
feltspan
har
mengd
og
klorit
til
Den
i støre
av
Hardngefjo.
29
Al b i t tk vartsi tt e r.
Disse opptrer langs nordvestgrensen av grønnsteinsforma
sjonen mot fyllittene, altså i en analog posisjon med kvartskeratoFyrene i sør. Likesom disse ledsages de av en markert kalksteins
benk, men dessuten av rikelig detritusmateriale av grønnsteinen.
Mellom Flågedal og (fyerhamnsvann er forløpet av lagene for
holdsvis regelmessig og lagstillingen fremgar direkte av kartet.
Albittkvartsitten er her 30—50 m mektig. Ved den ostlige del av
Øyerhamnsvann inntrer sterke foldninger, ledsaget først av en
økning av albittkvartsittens bredde, senere av en fullstendig ut
kiling a\ den.
Vest for Øynefjord fortsetter albittkvartsitten, men her ytterst
uregelmessig og stadig avbrutt som folge av en intens foldning av
hele lagrekken (se senere). Den iakttas her og der fram til inner
enden av Austefjord, hvor den slutter sammesteds som grønnstein
detritusmateriale. Sistnevnte slutter her for godt, mens albitt
kvartsitten kommer igjen sør for Sundfjord på samme horisont som
før og ledsaget av den samme kalkbenk. Disse fortsetter temmelig
[messig langs nordvestsiden av grønnsteinsformasjonen fram
ni Håvik og gjenfinnes smalere på Nordøya, hvor de går i havet.
Makroskopisk er det ikke stor forskjell å se mellom albitt
kvartsitten og de lyse kvartskeratofyrer uten markerte strøkorn. Ved
min første feltbefaring ble de endog slatt sammen. Forst den mikro
skopiske undersøkelse viste den vesentlige forskjell i kvartsinnholdet
fremgår a\ nedenstående delanalyse.
I llUttlkvartsitt.
1().
Iaa0
89,5
1,51
0,10 •
Østsiden av Øyerhamnsvatn, Varaldsøy.
Anal.: M. Kiiiver.
Mineralsammensetni i
Kvarts
80,<
Alhitt, An.
13,5 •
Muskovitt
1,0 >
94
De resterende mineraler er overveiende sekundær kalkspat,
videre litt jernerts, titanitt, kloritt og apatitt. Strukturen er gran
oblastisl? med sterkt unduløs kvarts. Kornstørrelse 0,04 0,3 mm.
30
Prøve
øst
(Ølve),
viser
mangle
mens
til
for
Flågeda,
nord
omtren
albit
Y 4 av
altid
er
miner
har
om
de
Det
bemrks
som
at
masive
uten
karte
ovenfr
nevt
være
det
liger
sted,
ordinæ
den
arten
lave
0,5
—2
kaligeht
hva
som
lister
viser
Et
at
profil
m
kal,
>
7
tvilsome
»
albitkvrs,
3
»
kvartseofy,
mot
i.
normal,
Kalifetsp
mang
I ergb
i muskovit.
begrnsd
band
«,
og
ledsagt
av
er
åre
lit
vanklr
kalspt
og
lavtemprus
av
homgen,
omkrystalie
lagrek
nærmest
f\ Hiten
ved
viser:
temlig
uren.
kalførend
»
12
tynslip
tavleformig
begrnst
her
ial
fmner
Et
helt
steilånd
vi
Brothlen,
10—4
repsnt
Brothla
at
tyk
skarpt
80 20—
som
albit,
den
av
5
de
over
NØ-hjørnet
15
av
med
ved
ofte
skarpt
kornstel
spredt
sedimntær
slektap
av
i sin
smale,
kvarts,
noe
har
albitkvrs
albitkvrsen.
m,
ingår
enklt
undløs
ike
anet
grumset,
på
optre
og
forhldsvi
vanlig
hjørne
med
svakt
storel
en
elr
NØ
samen
den
kvarts
derfo
bestyrk
det
vanlige
av
og
er
og
et
albit-kvrsgunme
ler
utsreknig
yterlig
ved
de
albitporfye
materil.
å ant
blir
nemlig
viser
finkorg
av
tufinlerg.
av
nær
kvartseofy
av
fra
som
soner
for
Det
et
ofte
overflat,
i enklt
å eprsnt
i stor
forsking
ekstraodinæ
kvartseofyin.
på
er
ruglet
mineralstg
hoyst
og
fal
op
Kalkspt
iaktoes
sekundær
a
mengd,
en
albitkvrsen
Brothølen,
kalifetsp
ultramyonie.
vilde
kvartsi,
for
variend
fordelt.
antokes
forkvatsed
Den
jevnt
der
market
av
iten
i noe
som
og
ost
syne
albitkvrsen
struke
keratofysin,
og
Overalt
tilsed
og
Underti
Sveatn
biled.
kvartsmengd,
værend.
for
same
skifer.
kvartsie
skifer,
uten
ruglet
porfyisk,
forvitngshud.
overflat.
forvitngshud.
delvis
lig
delvis
tydelig
lys
Enkelt
soner,
ruglet
overflat,
særlig
på
tydesluten,
igjen
albitkvrse.
Skarp
grens
1 tel
mot
er
det
vesntlig
bergat.
Det
fler
ren
på
lyse
grønstei.
stedr
at
ine
albitkvrs
forvitngshude
er
mulig
den
sone
er
som
at
hovedbrgatn.
siker
skiler
dise
en
kvartseofy
her
anført,
kan
men
det
to
er
optre
pa
det
31
Del
er
vanskelig
å opgjøre
utsreknig
den
sagend
sone
kvartsie
nære
seg
en
siker
repsnt
menig
om,
forkvatsed
tuier
elr
i hvilken
keratofy,
evntul
led
overgan
til
mer
ordi
sedimntr.
1 et
anet
område,
også
hvit
nemlig
NO
albitkvrs,
bergat,
Den
synlig
raskt
svine
i ,31
i grønstei.
ut
i sjøkante.
som
ovenfr
ledsag
ike
fylit,
av
Også
bred
28,
som
i sjøkante.
s om
det
leirng.
I ørstnevf
som
horisnt
seg
den
< rønstei.
før
ostiden
derfo
ike
sikerht
bare
den
gik
av
i åf
av
blote
med
repsnt
som
den
den
er
elr
beskrvn,
biled
ledsag
hovedfylitn,
tilfe
å for
og
bare
kan
om
den
den
same
imdlert
Det
drei
intes
kiler
albitkvrs,
På
s.
lysend
syne
nøyaktig
anlysert
kvartseofy.
omtal
SV
den
en
stedr
i ON
ialf
mot
viser
noe
tidlger
metrs
og
og
op
er
enklt
strøklengd
beskrvn
sorkyten,
Det
skifrg,
km
Mikrosp
den
på
kalstein.
tykben
er
forhldsvi
Ulvens
av
flatend,
foldet.
for
ledsagt
om
en
antkelig
i sjøen
in
same
på
Nordøya.
'
Dise
bergat
området.
optre
De
er
i én
overdntlig
dels
foldet.
forskjelig
forskiet
De
grad
oprinelg
formasjn
sterk
intes
skylde
samlet
gjenomåd
varisjone
a\
ine
i tors
og
vi
tekonisrg,
hel
kart
utsreknig
iaktr
blant
dels
dem
i end
varisjone
struk.
En
karteis
og
«epidotknølr»,
d.e
2 dm
store,
ner
som
skifrg
nordlige
kilt
av
forhldsvi
lyse,
hvor
på
særlig
Mindre
vilde
ved
distrke,
et
hvor
med
er
gjøre
påtrufe
i røndelagT
i \ åi I distrk.
har
atskilg
noelud
godt
De
område,
utskile
putelavr
imdlert
\ raldsoy
er erh
kartlegin
ved
er
Den
(variolte),
og
fines
men
Typen
noe
i den
avgrenst
på
utbredls.
vanlige
i en
rikelg
partie
en
over
epidotrk
prike.
så
med
optil
særlig
avmerkd
arbeid.
tien
de
er
gronstei
linser,
og
nordvest
uforhldsmeig
er
optre
brune
de
i etsd
avgrenst,
market
krev
de
karte
av
fastlnde,
masive
De
Varldsøy,
a\ merkt
type
elr
grunmase.
i strøkfoeln
på
masiv
elipsodr
Kulet
del
også
er
og
forhldsvi
telignd
samt
vanlig
smaler
i Grong
har
ike
noe
å
som
ufer,
ike
32
For
ovrig
skifrge
varie
typer
Dise
er
som
ofte
utlnig
lag
og
av
inslag
de
s. 7,3
er
som
og
sikre
ants
av
av
på
På
den
side
trusive,
er
lit
de
yngre
nu
har
Hvis
før
megt
grens
de
omgivend
frie
altid
de
for
en
bitumen,
skarp
og
inlert
Seiv
in
om
metaorfs
gabroen
og
grønstei,
utvil
gabroide
nærståed.
same
som
det
riktge
er
nevt
og
men
grønstei
oprinelg
lavbenkr
en
har
befinr
bevart
slik
kontras
de
nevt
seg
sin
masive
ale
viser,
at
klorit,
ale
arten
30
den
og
I noe
få
Fosåkar
albit
facies
ved
Kjervik
På
og
tilfer.
Ofte
mengd,
optre
sparom
men
i enklt
Berg
og
S\
for
helt.
repsnt
tekonis
Da
det
bare
har
en
en
loka
forskin
intre
den
epidot
Varldsøy
å orsvinef
tilsu
kvarts
med
side
forma
albit,
kvarts.
åpentbar
i orbindelsf
ane
den
den
uten
på
for
rikelg
helt
klorit-abfesc,m
utbredls
av
grønsteifac.
som
er
vilde
reaktiv,
utviske.
delr
elr
epidotmng
fremdls
laver
i hovedsakn
i normal
tilfer,
seri
mer
forskjelig
sparomt
altså
avtr
slik
er
med
av
som
kjemis
mineralstg
rikelg,
seg
nu
fra
mer
bestå
underti
En
og
tynslip
normale
befinr
aske,
materil.
er
ca.
derfo
har
inkompet
struke
av
syne
vulkans
sedimntær
mer
primæe
Studie
sjon
noe
og
masive,
grun
Det
oprinelg
tufer
langt
av
tilsrekg
produkte.
laver,
av
være
bestå
forelig
produkte
av
ledsagt
men
nep
vulkanse
led
tekonis
det
i metaorf
at
vekslnd
hade
vilde
sanylig
ordnet
den
struk.
basltike
for
som
gjenomåt
facies
kornige
det
kjemis
de
i same
og
er
blåkvarts,
krevs
faste
dise
grønstei
skjønt
beskrvt
av
Austerfjod.
er
melo
er
linser
og
av
ane
grens
som
og
grønsteifomaj
SO-siden
med
sedimntær
omstendighr
å
hvor
f.eks
som
type
dise
muskovit-lrfye
som
den
for
led
glinsed
vekslnd
et
lag
Under
underti
lyser,
men
hypige
påaselight
nevt
mektig
forvitng
vi
å repsnt
temlig
sedimntr.
stor
kvarts,
beitr
de
underti
melo
må
mektigr
likesom
hulet
finer
med
og
De
likesom
på
mindre
karte,
muskovit
grønskife.
grønskife.
Vider
fylitsk
på
grov
klorite
elr
kalspt.
mer
rike
tykben,
til
mer
av
smale
lagfter
typer
ved
av
inlert
melo
tynskifrge
karteis
folge
typiske
grønstei
over
aktinol
i pargens
bare
tilfer
som
fine
i atskilg
optre
nåler
den
i ganske
under
rikelg.
Vi
er
3
komet
over
i aktinol-grøsefc,
å avgrens
men
bestm
omrade,
Almineg
grøn
den
sjonfarge
i -retnig,y
1 orskjeligf
skjær
hornbled
moleky.
synlig
blåig
fanliged
en
hos
med
kraftig
fra
rikelg
påvist
blåig
glaukofn
grade
fra
et
såvidt
til
market
i
absor
av
ale
glauko
pleokrism.
blåt
en
den
Den
prøve
optre
mulig
aktinolåe,
ganske
av
ike
tilfe
en
inbladg
vi
hornbled.
i en
den
viser
av
vanlig
i noe
ofte
i lengdrti
bestm
hvor
ike
finer
andel
er
hersknd.
hornbled
som
store
kroisme
optisk
tar
prøve
betydlig
er
er
Derimot
der
den
hornbled
formasjn.
har
hvor
Fargen
blåigrøne
pleo
hornbled
ble
Juvlandse
nærme
munig,
i parleoint
Varldsoy,
stenglr
med
temlig
pleokrism:
y blå
(svakt
grønskjæ)
resgøn
a svakt
grønliu
1,68
y.a
0,19
y.OI
Optisk
negativ,
Lysbrtnig
og
glaukofn,
og
og
og
som
vår,
normal
«abnormle
med
har
omtren
same
beskrvt
en
under
som
hos
betgns
oper
betraks
en
som
glaukofn
2 , oms
A.ngel
som
hornbled
store
dem
en
den
grønsteifomaj
med
langt
blant
1 omtaler
som
positv.
er
nærmest
Barth
lysbrtnig
lengdrti
utslknig
hore
glaukofner».
14 C
nav
ligned
av
melod
baroist
melo
aktinol
glaukofn,.
Ah
facies.
tyder
Til
på
anlyse
inlert
og
valgt
i vartskeofyn
belt
Lygrefjod.
en
og
gen
og
er
Den
ske
Strud
Soc.
I:
1 niv.
det
grønstei
Barth:
Graz,
1940,
relativ
oi
fra
America.
und
p.
Gravdl
Vol.
Mineralfz
156.
i same
a\
grønstei,
Flatfjes-grubn
sør
del
er
den
av
lyst
en
5
m
grøn,
lang
hom
parlestuk.
å repsnt
F.
( eol.J
Bul.
stabile
type
indre
1 stnf
utvikle
mens
led.
Tom
i den
frisk.
svakt
ants
er
lys
ta
fulstendig
med
«glaukofn»
forhldsvi
ble
derfo
bare
vår
ved
Prøven
stol,
steinlav,
aktinol
ble
som
for
ar
47
Mim
suret
led
repsnt
av
grøn
D
det
tj,
mest
1 1.
34
Bergatns
hovedbstanlr
klorit
og
Den
mineral
elr
er
de
lange
Den
den
er
og
diametr
er
tyke,
primæe
av
Hornbledstg
m
mikrospe
som
regl
undersøkl
Aktinols
av
finkorg.
en
m.
0,3
epidot,
rest
overdntlig
epidotkrn
0,8
m
hornbled,
uten
isometrk
untakelsvi
0,25
aktinols
omkrystalie,
og
har
til
helt
struke,
Såleds
op
er
albit.
langt
0,1
m
maksilt
mindre.
viser:
hornbled.
Praktis
tal
viser
helt
med
om
den
og
fargelos.
yNa
sikerht
som
Fe,O
=1,653
opt.
hornbleds
~,
c:y
=16".
aktinolse
bergni
viser,
må
guli
skjær,
Det
karte,
holde
noe
seiv
° „ A1 2 O 3
få
3.
F, p i d o .t
Nestn
argelosf
de tores
ornk
ike
estmb
til vel
02 mol.°/
med
svakt
til
dels
sterk
sonarbyget.
dobeltrynig,
Derfo
nøyaktig,
men
kan
tilnære
er
lysbrvtnige
fi —1,745
svarend
0 jernpidot.
Klorit.
Fargen
er
yters
lyst
gron
svak
med
farge.
Det
daner
en
elr
er
en
av
spaltbrhe.
An
syne
ilment
9 , altså
å utgjorkan
se,
übetydlig
med
interfs
små
korn
uten
tvilngsrp
/? =1,53
en
som
gir
sam
albit.
det
ike
+-
brunlige
Lysbrtnig:
menstig
Svoelkis
Opt.
anomle
ripdolt.
grunmase
synlig
ters
pleokrism.
og
o =1,620.
Albit
tydelig
dobeltrynig
enst
og
opake
et
mineral.
magnetisk
Magneti
utrek
viser
og
bare
yt
spor.
Titan.
Bergatns
litanhod
Den
påvise
og
kalspt.
nu
agret
av
utelknd
bundet
yters
små
korn.
i itan
kan
Rutil
ike
i dem.
Kalkspt
en
er
daner
de
kvarts
andre
fines
mineral.
som
Karbonte
små
linser
med
er
etr
lit
lysbrvtnige
grove
korn
ren
35
Frisk
grønstei.
Stol
sp.v
i Flatfjes-grubn
sør
2,940
Anal.:
Mol.ta!
Si(),
831
3,5
5,3
74,5
0,17
1,5
6,9
ab
21,3
an
28,4
2,4
K 2O
57,2
di
15,49
(;
0,5
hy
12,58
mt
7,
0,15
pr
Normalgbid
r
fem
0,7
40,15
Virkelg
1>()
2,45
(Mode)
1,(4)5.
Symbol
Aktinol
35,0
Auvergnos
Klorit
spektrogam
vel
0,1
oulver.
Kontrlayse
"o
av
5,08
.
Den
or
feltspa
1,5
ble
jernoksyd
ab
an
ved
mort
på
same
Brynj.
håndstyke,
24,
Albin,
43,5
An,
5
Fe»O
ike
same
»
>
3,2
viste:
men
S
21,4
Kvarts
Brun
° „
10,
Epidot
Normativ
FeO
mineralsamentig.
0,7
9,82
V
basltik
9,85
S
Optisk
elr
1,25
9,8
for
IV)
0,28
c
132
o,6l(snit
0,35
nul
2,38
0,54
c/fm
ap
5
10
0,4
2,43
1
10
6
k
1
0,15
()
27,5
mg
12,5
P 8O 6
:
45,
c
40,3
1,5
ro
Il,()
21
fm
alk
0,14
ILO
al
27sal
nul
\a,i)
F
-f2,5
0,83
18,5
S
12,5
16
10,54
BaO
si
or
5.37
:
qz
14
MgO
6,87
16
14,68
Lygrefjod.
Nigl-verd
Q
1,28
i\)
for
Kliver.
Norm:
49,8
A O.,L
Fe 2 O a '
FEO
8 ]
MnO
Al.
:
anlyse
36
Utmålinge
på
av
grun
og
av
mineral
finkorghet.
tian,
mens
desutn
aktinol
i stor
og
tilfredsn
bare
intm
Vi
de
mørke
for
epidot
samenvokt
og
som
Kloritmengd
vanihold.
av
lite
albiten,
arelmåing.
bergatns
optiske
er
kamufler
ved
menstig
var
resulta
klorit
utsreknig
undervt
etr
i ynslipt
ga sikre
Den
hlir
sterk
bestm
far
sikret
nedstå
mineral
bergnd
i bra
sam
overnstml
med
de
bestmlr.
Aktinols
hornbled
Klorit
o
SiO,
n.i
2 w
2~
19
0,3
MgO
15
CaO
1
0,2
17,3
2(i
0,6
K,0
0,4
M,0
1,7
2,1
mineralbg
for
0,5"
til
D Fe
anlyse
2 O 3 , 0,35"
seitfyl
varie
og
„ A1,O
det
lar
seg
utlignes
fra
:!
vanskeh
det
forhldsvi
masive
varisjone
en
forskjelig
'jval\
finer
skifer,
„ FeOog,ls°
og
ved
B.
i grunstei.
uronsteikf,
\ ider
0 MgO
anlyserut.
Gronstei
fylitske
0,3"
vedkomn
laver
og
tilskrve
medgåt
gehaltr,
jernoksyd
noe
Kloritskfe
muskovit(er)-fønd
er
megt,
i orhldf
For
pregd
0,56
ovenståd
0 CaO
Bruns
10,
0,68
mg
Ved
1,9
10,
10,
tilpase.
10,7
2()
8,6
NaX>
lite
25.
5
4
MnO
I
38,7
3
2O 3
FeO
for
il
0
5
Fe
0,35"
Epidot
0
0
vi
først
også
av
som
enklt
av
en
tynskifrge,
ut
del
kan
glinsed
kloritsfe,
fyliter.
til
for
tekonisrg.
beitr
utpred
typer
ialf
Den
vider
overgan
betingr
også
sterk
en
37
vesntlig
kjemis
varisjon,
muskoviten
som
i forhld
til
albiten,
til
en
gir
seg
kloriten,
en
forsvine
av
utryk
i en
øknig
av
epidotn,
øknig
av
og
kvartsen
i forhld
ofte
tilkoms
av
lit
turmalin.
Hvis
også
vile
det
den
hl.
inge
a.
grun
vise*
overgan
en
til
noe
skule
forutse
å ant
det,
rimelg
struke
na
er
tor
a.
en
utviske,
oprinelg
mindre
er
tae
det
også
Dise
lag
10
for
m
optre
Grånute.
helt,
1 ale
er
det
og
det
tilfer
megt
muskovit
noye
et
nord
som
sor
for
som
begrnsi.
I stuf
mengdforhlt
kan
som
til
gronsteikf
melo
kvarts.
Det
så
inlerg
an
fremst
nord
skarpe
og
undersøkl,
fylitske
og
såvel
uten
albit
mikrospe
for
Ingjeldsot
til
regl
melo
mer
den
bitumnøse.
fra
knyte
som
fra
karte.
å bedøm
og
den
de
og
ant
av
seg
er
oya,
av
er
i ise,d
vanskelig
skiler
fines
fremga
på
primæe
ledsagt
først
over
de
å
være
ike
inlemgr
som
inlerg
de
er
kan
om
nærliged
kan
\ arldsøy,
tvers
Smaler
det
at
på
helt
ike
mer
som
De
særlig
mektig
i distrke
langt
ved
Det
Seiv
materil.
fylitormasjn
vel
det
kalitførse.
lag,
sedimntær
årsake,
utenfra.
fordi
slik
tufiske
elr,
tekonis
kalitførse
bl.
kilde
tilskrve
vesntlig
det
lines
er
kan
tier
ike
klorit
bare
gjøres
utelk
ved
at
smaler
stedr.
Kloritskfe.
Som
det
type
på
bredst
den
Den
nær
føre
muskovit.
intm
Lyse,
en
slire
vinkel)
som
i relativ
grove
biot
grøn
end
og
korn
småkjelt
av
(megt
staver,
samt
vider
en
isotrp,
sparomt
i
negativ
akse
rikelg
fingryet
over
Vesntlig
stor,
temlig
del
fore
klorit.
epidot
og
nest
ganske
slire
og
atskilg
turmalin
utkiled
med
kvarts
krystale,
og
den
mikrospe
del
fines
grove
fra
kraftig
finkorge
med
morke
prøve
samenvokt
yters
albit
en
klorit,
ripdolt,
veind
vi
[ngjeldsot.
dominer
1,630
de
har
helt,
magneti
tian.
Hornbled
mangler.
Seristfyl.
Som
type
helt,
fra
Her
nerd,
tar
silen
er
mens
oxenfr
muskovit
vi
en
prøve
(noelud
parlesmnvokt
fra
den
ane
end
av
det
same
GrOtvik.
normal
aksevinl)
klorit
som
helt
regl
optre
domi
megt
38
sparomt.
Derimot
grøne
fines
blader,
i små
itkrysale.
Den
fines
er
op
helt
til
er
1 m
og
ju,
er
En
det
bredt
belt
av
med
mest
band
rit,
omtren
like
fore
talrike
fore
en
del
fordelt
megt
En
av
til
I egb
små
0,3
store
Slike
små
er
en
Det
får
muskoviten
C.
f 925)1
S.
den
Corbet:
247.
foldet
til
tian
optre
megt
som
tilsvarend
kalifre
optre
regl
høvt
ike
den
(seritn)
1-aksighet.
helt
samen
van-ihold.
levrit,
optisk
som
kan
ofter
skile
oftes
fra
i lavmetorf
serit.
fyliter,
1
optredn
kune
Levrit
p.
jevnr
i forhld
hengr
den
hypige
i istrked
kalibestmr.
fler
og
band
helistk
muskoviten
serit
øvrig
på.
til
ved
at
opmerks
Årsaken
bl.a
man
for
mulig
er
er
sparomt
mens
sterk
og
men
derfo
man
-
nevt
er
Varden
har
seg
hos
1-akset,
klo
svakt
de
kalspt
optre
kali-nhod
tilfer
nest
for
prove
lavt
I ekstrm
er
og
mangler.
mangler,
nærme
aksevinlr
unormalt
den
albit,
korn.
og
med
bestm
viser
optisk
mens
kalspt
sitnev
aksevinlr
det
av
Biot
kloriten
og
m
de
er
epidot,
SV
men
epidot
m
påviselg
Enkelt
korn.
inlerg
Både
i op
Kloriten
av
type,
muskovit.
får
uten
rutil.
Ny
20 —30
mindre
kvarts
av
grove
ligned
man
desto
rikelg
til
et
grønsteikf
så
liver.
strøkon
tilsvarend
fylit
den,
nåler
forhldsvi
i den
muskovit
av
grove
som
står
parlesmnvokt
mikroltse
og
op
Her
i siker
av
intm
her,
grubevin
Ike
å bestå
av
hvor
samen.
seg
kornstel
mangrik.
inlert
nøye
fylit
vider
er
til
hore
skifrge
den
fyliter,
de
Påfalend
grant,
Saufjel.
overgan
at
lagften.
lysbrtnig
under
glinsed
sjeldn,
oktaedr,
fyliter
vi
dal
gradvise
intryk
og
trang
på
i andre
finer
en
al
ike
krystalbegni,
at
inlerg
følger
Biot
rikelg,
talrike
isotrp
påvist
sanylig,
ane
gruben
vært
er
magnet
er
knuter
til
ike
1,620.
Kvarts
som
fargeløs,
tends
har
pargens
små
av
/s=ca.
turmalin
optre
korn
med
Den
av
daner
små
20 —50
1,74.
stenglr
kraftig
med
rest.
Magneti
store,
grove,
samen
med
difuse
små
uhyre
bare
-(,
små
übetydlig.
talrike
og
optisk
noe
sparom,
epidot
som
ofte
market
som
temlig
klorit
kvartsline,
er
muligens
bit
atskilg
utskile
av
as
fortjen
a schit-formg
en
små
nærme
aksevinlr
hos
mineral.
undersøkl*,
An.
f.
Sei.
10
39
I den
ovenfr
forøvig
omtale
ike
inhold
var
for
å ptreo
er mest
fylit
fult
så
normal
der,
hvor
1
1 det
har
muligens
hel
utfor
pargens,
en
henimot
av
med
en
Dise
av
utbredls,
fyliten.
De
bune
seg
funet
fra
seritn
langt
som
Auster!jod
I Jen
fastlnde.
er
at
Nær
det
i det
hove
melo
fra
spalte
men
Ytrevåg
falet
varie
mot
hei
er
nær
Flågeda
Øyer
ved
bratsken
og
til
av
streknig
store
ensart,
de
store
vanskilet
tegn
på
den
stroke
1
iakts,
vi
til
mot
i ordstn
grens
til dem.
ovrige
noe
frem
ialf
aksefoldingr.
de
observt
og
I [er
av
ale
bare
grens
Varldsøy
Langs
finer
Flågeda
norde
på
lagføe
over
dens
Øyerhamn
i ørvest.
er ike
reglmsit
hamnvt
gvåake.
har
langs
fra
grønsteifomaj
sør
klorit
grønsteifomaj
nemlig
strek
av
kan
og
så
og
detriuspok
begrnst
grun
serit
forskyvnig
, grønsteiako
på
klorit
kloritens.
Grønsteikogla
en
og
og
en
aksevinlr
muskovit
grovknie,
om
små
overling.
anlyser
om
normal,
kali
de
skylde
separt
tilsrekg
syne
bare
aksevinl
et
melo
kan
samentig
tnulig
hvor
anlyse
samenvokig
og
ligned
Limbunes,
viste
muskovit.
intm,
Beskow
fra
liten,
på
Øynefjord
og
lodret.
Øyerhamn
viser
et
profil
inrd:
Mektigh
Normal
ca.
m
grønstei.
Grovt
grønsteikolma,
gradvis
overgan
til
15
10
Gråvake
Albitkvars
40
Kalkstein
15
(råvake
Variend
Vanlig
bitumnøs
Vider
er
øst
lagføen
megt
for
Øyerhamnvt,
ike
støre
; (runa
fylit.
bred,
Beskow
i Storhaugen
mer
:Si
dels
sa
med
som
reglmsi
og
følge
S.<
av
flater
.I
omgivelsr,
detriuspokn
har
nr.
fal,
r " I 1927),
men
p.
særlig
på
1 I
40
grun
av
nig
sterk
folding.
syne
Hel
den
går
I ed to
å lige
gronstei
lagseri
ut
derfo
i Storhaugen
viser
overgan
bergat,
jeg
å kiles
brudstykea.
vanskelig
viser
tydelig
så
lag
med
tale
og
hvor
lagen
direkt
har
kalt
over
mot
de
den
og
vanlig
den
stien
her
Sveatn
viser
3 slike
ca.
det
er
en
same
stor
fold.
store
ostenfr
har
same
og
Vestovr
og
boler.
soner
med
G rønsteikogl
Det
optre
stikend
vakert
rels
og
den
grønsteikol
av
grønstei
konglmerat
gjern
temlig
rikelg
forhldsvi
store
masivt.
rame
for
albitkvrsen
grove
i distrke
med
ofte
seg
daner
ansvrlig
som
grønstei,
overalt
konglmerat
finer
at
her
rundet
nærmest
og
som
.
oftes
ryge,
av
entydig,
og
haselnotr
omerat
nord
inbyrdes
også
det
i ovedsaknh
utgjøres
grovt
profil
imdlert
sikert
etrhånd
i enklt
typisk
Et
form,
detriusbgan
arkose,
er
om
Øynefjord
av
igjen
ureglmsi
forsvine
merat
ryg
mektigh.
komer
fold
den
for
med
som
fåt.
lang
m
viser
Den
bred
en
Detaljkrgin
konglmerat
for
ureglmsi.
konglmeraty
m.
seg
de
hoyst
10—5
parle
10
infer
vest
kartbiled
står
med
stand
fastlnde
av
gronsteiklma
over
i mikrospet
sparome.
på
fremgå
til
underti
som
optre
lagseri
det
op
i felt
men
I end
og endlig
same
som
urolig
som
gronstem,
som
også
Langs
grovknie,
konglmerat
vi
er
mer
en
grønsteiako
fra
konglmerat,
Folger
den
Hvor
særlig
som
op
ensart.
boler
Det
op
til
forsking
20
og
grunmase,
som
cm
folding
er
stør
in
vesntlig
består
av
mnsteiarl.
Bolematri
er
av
to
kvartsi.
påfalend
boletypr,
ensart
nemlig
Førstnev
til
og
blåkvarts
hestar
praktis
grønstei
det
sitnev
jaspi
og
epidotrk
svare
epidotknølr,
melo
strek
detriuspokn
grdvake
småkornig
grove
en
saklte
folding,
gronstei
desutn
fra
som
er
bare
sterk
grens
den
detriuspokn.
fyliter.
Her
ur<
på
under
under
i nord
gradvise
et
ombyniger
distnk
forsvine
i fjorden
bitumnose
store
faste
og
led
i gronstei,
repsnt
og
korespnd
rak
fwletakig
med
et
de
melostadiu
jaspien
i til-
41
svarend
konglmerat
rode
i Trøndelag,
farge.
Den
stedr
i end
slire
istke
men
kvarcsit
optre
tilgrensd
aldri
som
grønstei.
av
De
grove
jernglas,
med
smale
dens
lag
tore
lysend
og
linser
mange
underti
som
karte
også
gjenfis
i enklt
konglmeratb.
Det
kan
ter
ike
etr
det
detriusmal
betvils
fra
skiler
seg
helr
ike
kortanspe
en
megt
skiler
seg
tel
først
og
av
n stei
nsark
har
holdsvi
godt
runde.
i ergnsB
trondhjemibl,
en
ved
med
at
orn
trondhjemi
helt
påfalend
er
sikerht
er
en
Imidlert
at
holer
påvist.
tidlger
grønsteild
farge,
finer
soner
det
repsnt
særlig
Mer
gjenomåd
begrnsd
ligne
det
fargen
.
ensart.
uskarpt
på
forklaes
ike
ose
Den
er
distrk.
helr
ion
mangel
omhandlet
kvartseofy
(i
sin
let
her
må
ike
Mobergknlmat
imdlert
i det
repsn
og
Vider
holen
polygen
ved
som
mangler
det
fremst
stendigh
dens.
idet
fra
konglmerat
gronstei,
fra
materil,
Del
at
underlig
vi
med
en
omtale
underti
lyser,
inlerd
ruglet
derivat
av
for
og
overflat,
som
kvartseofy
kan
elr
albit
kvartsi.
En
rek
viser
prøve
i det
ved
en
og
megt
rels.
fra
store
urolig
struk
og
-l/ht
er
ofte
påvise.
rikelg
Kvarts
syne
korn
tian.
fra
og
en
mer;
kloriten
helt
blader,
en
fordel
men
vi
same
type
tilfe
ser
med
bort
fra
opt.
de
svakt
tilknyg
til
hver
forsvine
dane
begrnst
fine
positn
Underti
kan
som
leukoxnrad
grøn,
i nær
som
ureglmsi
del
utvikle
optre
langt
stor
er
nar
store
kunet
korn,
en
bedr
En
biot,
er
store
av
langt
de
har
same
forhld.
for
oftes
de
mangler
biot
men
og
ike
Det
inbyrdes
til
små
rikelg,
feltspan.
grønli-bu
i ariendv
de
dobeltrynig,
Muskovit
andre,
blant
kalifetsp
grønstei.
grumse
sterk
breksjat.
blant
viser
i grønstei.
klorit
vis
optre
sterk
den
om
en
rikelgst
Jerntsko
Lange
får
Epido
forhldsvi
kjenr
kornstø
feltspan
både
å være
med
vi
en
den
tilsed,
feltspa.
karteis
variend
undler,
mens
en
grove
sterk
sterk
sjakbretli,
sparome
som
altid
viser
så
overal
grønsteiako
hiled,
som
kante,
underti
av
mikrospe
er
. ruket
delr
same
Kvartskone
korn,
forskjelig
hel
op
til
og
0.8
uorient.
m
42
I det hele er biotitt meget karakteristisk for disse detritusbergarter,
og opptrer betydelig rikeligere her enn i noen annen bergart i
distriktet. Hornblende mangler.
Grønnsteinsarkose. Vestenden av Storhaugen, Øyerhamn.
Anal.: M. Kliiver.
Beregnet mineralsammensetning:
SiO,
Na 2O
62,8 o o
4,70 i
K 2O
1,53 »
Albitt, An 5
Biotitt
Serisitt
42°/0
]5 »
3 »
Kvarts, anslått
20 " 0
Resten er epidot, titanitt og
übetydelig kloritt.
Undertiden opptrer også mer rundede korn opp til ertestør
relse, som består dels av kvartsitt, dels av en grovkornig dypbergart
av trondhjemittisk sammensetning.
Som vi har sett består også disse bergarter for en vesentlig del
av detritusprodukter fra gronnsteinen, men forer også noe fremmed
materiale. I motsetning til det grove konglomerat forer de nemlig
som stor sjeldenhet noen nevestore boller av trondhjemitt, påvist
i Storhaugen og i trakten ost for Austefjord. De må være langveis
transportert og i overensstemmelse hermed er disse boller vakkert
rundede.
Bergarten i disse boller er massiv og grovkornig, men ofte
gjennomsatt av stikk, fyllt med epidot eller biotitt.
Den rikelige plagioklas viser i ct-snitt /5:010
\ 14°, d.e. An 7.
altså albitt. Imidlertid er den grumset av serisitt og endel klinozoi
sitt, så opprinnelig har den ikke vært fullt så natronrik. Kalifeltspat
kan ikke påvises, hverken i tynnslip eller i pulverpreparat, men da
der opptrer endel både av sjakkbrettalbitt og av myrmekittlignende
symplektittisk sammenvoksning av albitt-J-kvarts, er det sannsynlig
at den opprinnelig har fort endel kalifeltspat. Morke mineraler er
sparsomme og består vesentlig av epidot, titanitt, biotitt og kloritt,
foruten noe kalkspat.
Gr åv akke.
Denne viser ofte overganger fra grønnsteinsarkosen og struk
turel analogi med denne, men skiller seg ved mindre kornstørrelse
43
og
ved
en
tilkomsen
av
andel
av
atskilg
normalt
muskovit,
som
sedimntarl.
syne
å repsnt
Spor
av
turmalin
er
også
påvist.
Også
den
viser
karteis
tilknyg
ved
),
albin,
til
rikelg
grønstei
som
optredn
epidot
og
av
tian,
en
samt
sedimntgvr,
blekt
grøn
endl
klorit
apti.
(opt.
Den
føre
aldri
bitumen.
Den
s.
vatn,
13
nevt
melo
gråvake
på
konglmerat
småhulet
forvitngslae,
Den
Gråvaken
raskend
nok
optre
[ke
glat
desto
viser
gråvake.
tildes
lagvis
rikelg
klorit,
som
og
tore
tversil
den
atskilg
er
en
melo
ovenfr
20
nevt
biot,
0,2
0,3
og
10
/u,
mineral,
som
av
megt
utsend.
oftes
de
porfyblaste
over
mineralstg
vekslr
Foruten
biot.
gronsteiak
struk
variend.
inge
kalhorisnte,
nest
Kornstøel
og
fordelt
som
av
et
ruglet
ujevnt
Øyerhamnsvt,
fylitsden
og
Øyerhamns
en
et
men
av
brud
mindre
typisk
å skylde
klorit,
vestnd
på
med
seg
rikelg
for
for
har
viser
fore
nord
vest
albitkvrsen,
som
kalsptinhod.
linkorg
vanskilet
og
for
en
m
bl.a
stor
del
storel.
optre
Übetydlig
hornbled.
Gråvake.
\.
SiO
for
vestr
a
Na
del
58,09
av
Øyerhamnvt.
Anal.:
" ~
2O
2,W
K BO
Albit,
An,
»
27
Biot
muskovit
Kvarts,
Den
skiler
seg
betydlig
altså
t Ya
mer
Epi-gabro.
21
klorit
og
ved
og
»
epidot.
grønsteiako
klorit
{) „
»
18
anslgvi
Restn
men
Brun,
Mineralsmtg:
»
1.7
Brynj.
mindre
albit,
muskovit.
1
Til
anlyse
ble
dypbergat
valgt
ine
en
vårt
prøve
fra
område,
det
nemlig
støre
felt
nord
for
av
gabroide
Demvan
på
Varldsøy.
Bergatn
stuf
er
ser,
at
hel
dyn
epi
oprinelg
isert
masiv,
er
tors
jeg
facies,
karte
lys,
omvandlet,
an l endr
i epi-sn
forhldsvi
toal
her
kan
men
for
fast
med
flekt.
til
eruptivbga,
en
som
si
megl
s\
strukl
Alerd
grøn
i
er
hornbled
helt
omkrystal-
4
og
en
nest
par
helt
avklet
plagioks,
beg
med
kornstel
et
m.
Grøn
hornbled.
ral,
Det
idet
der
ike
mikrospet
uten
blekt
varisjone
av
grøn
stor
fore
hornbled.
underti
kan
som
kan
entrig
og
foruten
av
fargen
er
en
distnk
ofte
frynset
av
små
prisme
de
av
begrnsd
ensart
optisk
ori
forskjeln
markes
forskjel
av
den
difuse,
skarpt
beg
situ,
av
mindre
som
har
in
flekr
elr
men
Ytergns
gjenom
mer
utslknig,
av
foregåt
og
optre
same
indver,
mest
ofte
De
også
dobeltrynig.
det
feltr
fargelos
tal
i store
for
spaltbrhen.
praktis
pleokrism
til:
flekr
den
kryse
optråd
gjenværd
Dise
svak
omvandlet
har
indver
grøne
er
Under
men
har
del
mine
pyroksen.
tydelig,
Forandige
store
femisk
gjenværd
med
Den
en
hornbled.
de
men
tilsedværn
i fargeton.
for
Fargeløs
åre,
eldst
rest
den
imdlert
idet
det
fines
er
som
er
i lysbrtnig
støre
og
den
hornblediv
er
fargelos,
som
vokser
in
omgivelsn.
Den
optiske
karteis
er:
horn1
jrøn
blend
le
yXa
Fargeløs
hornbled
1,659
1,64
/,'Xa
1,63
aN
1,638
0,25
0,21
y-fa
14
c:y
ca.
15
Opt.
Den
fargelos
være
en
hornbled
urahtisk
stemr
i det
ustabil
noe
nu
en
aktinol,
Den
vesntlig
og
være
er
hornbled.
med,
ingår
at
i klorit
vesntlig
den
grøne
forskjel
sitnev
og
forskjel
mens
optiske
må
melo
dem
leirjodmky
epidot,
mens
er
det
ike
blit
behøvr
å
i jerniholdt.
Klorit.
Den
feltr
langs
torse
optre
med
megt
mest
i tilknyg
små
hornbleds
tversil
spaltbrhe.
aktinolse
åre.
til
hornbled,
indver
som
Dise
og
se
da
underti
band
og
som
å være
yngre
en
blader
de
45
Kloriten
er
er
optisk
fargeløs
og
elr
har
med
tydelig
en
,;
a
er
en
svak
grønli
tone,
1,603
y+a
Det
yters
dobeltrynig.
=0,8
proklit.
Albit.
Som
følge
spaten
av
i den
den
uråd
mineralt
nest
jomt
megt
basike
opfylt
av
ike
er
klinozst
/?:01
og
optre
de
små
En
lit
samen
1,72
jernik
epidot
korn,
mest
dobeltrynig,
y\
Den
kan
ha
er
en
albit,
til
en
ganske
og
viser
korn
og
hva
7 mol.-
i selvtndig,
hornbled.
Den
svarend
til
med
en
der
lysbrtnige
sparomt
kjern
da
at
0 0 Fe-pidot.
forhldsvi
av
får
viser
ble
til
vanlige
de
som
I pulverat
( ,) varends
optre
i nærhet
a
0,42
liten
de
Underti
dobeltrynig,
sted.
/SNa
støre
lav
sterk
enjrtilføs
til
også
feltspan
i eltspanf
dobeltrynig.
lit
store
megt
seg
lit
tune
bestm
der
Det
utelknd
korn
med
har
=1,53.
og
randsoe
fines
så
. ; /Na
er eltf
at ertsv
eltrf
med
kan
eb
nA 9 .
klinozst,
tvilngamer,
interfsag
klumper
av
epidot.
Klinozst
blåige
plagioks
staver
Imidlert
gode
:12
Klinozst
og
synlig.
og
stem.
normative
korn
30
har
mol.-"
sterk
0 e-pidot.F
helt
dobeltrynig
op
til
0,53.
Av
her
den
kontmuerlig
oprinelg
meralsi
som
danet
under
Den
klinozst-epd
to
metaorsn
Titan,
sentral
de
yterld
gan
daner
er
(selvføgi
viser
en
agret
av
ike
tends
mot
små
korn
utjevnig.
med
lit
delr.
Del
magnetisk
utrek
av
bergatn
er
yters
altså
i likevt)
übetydlig.
rutil
i de
46
Epi-gabro.
Nord
for
Mol.
SiO
2
TiO
Fe
5
15
5,03
MnO
Xa
4
di
1,72
ol
: O
c
12,8
alk
27
3,5
10,5
il
4
0,76
0,6
mg
0,73
c/fm
0,5
0,23
IV
)
Normalgbid.
4,93
2,76
9,6
S ,05
9,61
9,48
spektrogam.
\ irkelg
\
Co
(Snit
0,12
pr
27 emf
H 2O
150
0,3
3,48
ap
2,70
for
Optisk
17,6
mt
0,5
0,12
20,5
49
k
1
nul
P 2O S
S
H 2O H,0
-f
15
al
28
0,12
CO,
51,79
hy
213
2O
~-
fm
284
K 2O
qz
E sal
0,31
1,93
9
36,5
70
1,4
CaO
si
14,67
an
2,4
anl
:
0,56
ab
160,5
FeO
Dons,
Nigl-verd
or
0,39
F.
Norm:
783
16,35
MgO
Varldsøy.
tal
47,02
a
2O 3
2O 3
A1
Demvan,
0,1
Cr
0,1
Xi
0,1
0,1
" 0
»
»
»
Symbol:
I,
5,4".
minevahst^.
Auvergnos.
(Mode)
Normativ
or,
feltspa:
ab.
29 , 5 an
Grøn
(i9 , 5
hornbled
16,0
Aktinol
3,
Klorit
8,0
Epidot
0,8
Klinozst
Al bit,
l! ,
<
»
-
An
25,8
9
14,2
»
Titan
0,8
Rutil
»
0,7
Apati
•
0,12
Svoelkis
i
0,21
Magneti
»
9,6
0,3
»
° „
47
Samenstig
a\
de
femisk
mineral
samlet.
v>:
AU),
° „
»>
»
»
»
»
»
7,0
Fe
2O a
1,5
FeO
8,15
MnO
0,4
MgO
19,
CaO
1,0
Na,()
o 0
39,8
20,
»
31,5
0,25
»>
ILO
2,3
»
»
»
»
»
»
»
2,6
»
»
12,0
»
»
10,
2,
»
10,
° 0
" 0
°/ 0
0,75
a\
at
En
0,4
25,3
Samenstig
A 1.0,
»
1,6
0,78
se
»
»
K,()
det
" 0
»
»
3,5
3,6
»
10,
men
27,5
»
0,4
mg
Klinozst.
Klort.
ornbled,
sio,
blir:
hver
enklt
aktinole
hornbled
kan
vanskelig
rimelg
fordeling
kan
holde
bare
anslåe,
mindre
en
Sl(),
gir
Sør
for
for
flekt
blend
en
1 ed
vært
hornbled
\ ålavtn
te
og
sparom
og
Bergatn
hestar
Gabroen
særlig
sterk
albit
av
i et
holdsvi
par
m
Kloriten
sparomt.
grov,
mer
store
er
megt
grøn,
en
klinozste
er
aktinol-
Og
same
fargeløs
epidot
optre
føre
og
megt
hornbled
oftes
positv.
farge,
Den
jenholdig
aktinol,
optisk
lyse
kalspt.
mindre
epidot
klorit.
har
Derimot
er
svakt
av
sekundær
elr
åpenbart
epidot.
fastlnde)
indver.
Det
av
magnesirk
rikelg
synlig
den
jernfatig
hare
(på
med
en
del
en
fargeløs,
Sveatn
katlsi
rikelg
en
mer
har
tal
av
nord/t
er
praktis
sparomt
horn
rikelg,
ike
betydlig
av
nå
samt
mer,
En
indver
grøn
overhdt
Oprinelg
støre
den
Al
tilsvarend
er
basik.
til
mineral,
optre
klinozst.
megt
omkrystalie
lys.
Feltspa
av
»
bergatn
påfalend
aktinole
„
14,2
mangler
og
agret.
3,5°
»
gabrofelt
småkornige
forsvunet
i iltref
agret
del
„
45,6
1 same
er
er
iOl
ALjOg
52,0"
Grøn
teksur,
0
blir:
Aktinol
som
3,5°/
for
i små
stenglr.
48
Gabroen
idet
vedHatlsin
både
los
er
hornbled
og
aktinols
avklet
av
en
rike
albit,
som
jernkoldig
og
sendr
fult
slanke
viser
grøn
med
tian
og
og
viser
og
mer
bergatn
noe
fibrg
albit.
farge,
Pleokrismn
at
c:y=l7°,
den
rna
opt.
holde
-.
dobeltrynig.
er
både
langs
at
Kloriten
er
Der
jerntsko
leukoxnåz&ést
jern
gjenomåd
omgivend
store
også
spredt
her
er
y 1,60=
positv
farge
er
store
er
blåig
Forhldsvi
utpreg
hel
utpreg
market
apti.
setnd
så
foregånd,
mens
Plagioksen
med
I etd
Hornbled
i den
de
farge,
klare
in
en
kraftig
noe
basik.
stenglr
i /-retnig
glaukofn-mey.
skilg
er
så
en
kraftige
mangler.
epidot.
ike
mørke
en
fulstendig
til
korn
noe
har
hornbled
her
og
klorit
er
atskilg
sterk
opknust
rand
og
gjenom
sprek.
En
liten
fore
gabrokupe
vest
betydhg
mer
grumset.
Den
grove
er
epidot.
i sin
Et
trek
er
andrig
av
det
avklnig
er
derfo
tal
det
de
seg
og
gabro
med
toal
praktis
sin
og
som
vanskelight
ved
dem
er
forhlds
å skile
melo
dagbert
som
regl
kuper
toal
dypbergat.
basike
små
for
tal
masive
omgivend
temlig
samt
mindre
dem
melo
om
ovenfr,
i forige.
store
bevart
de
grens
drei
ale
noe
og
og
hvor
de
karteis
aldri
dypbergat
(gronstei)
som
som
og
har
svakt
struk.
metaorfs
som
praktis
basike
klorit
mineralskp
struk,
Det
de
ale
dyptgåen
plagioksen
grovknie
bare
seg
for
en
oprinelg
av
vis
en
forhlde
karteis
foregånd
ofitsk
av
leukoxn
Tros
for
foregånd,
i tilnærme
ersta
og
i distrke.
SV
de
tavler
helt
Jernts
feltr
Eikedahtjrn,
5 , ne
An
daner
Hornbled
grov
for
albit,
og
skarp,
seiv
band.
Epi-labrdofyt.
Den
og
bergat
relativ
optre
smale
dens
teksur
uten
Bergatn
påviselg
er
lyst
retnig,
tra
nest
isometrk
mens
som
megt
lange
parlet
med
et
par
m
rikelg
til
til
sekundært
melasn
Uralitpofye
Yarldsoy,
i rønstei,g
med
overskjæing.
gronliå
fra
varie
på
direkt
feltspainrg,
parletksu.
særlig
inlerg
av
<5
hvite,
m
noe
mineral
forekm
10
porfyiske
store.
Dise
utrke
viser
mer
aldri.
kan
i lengd
elr
mindre
49
Til
anlyse
ble
Varldsøy,
i 20
Ved
uta
m
en
dyp
og
borkjen
tra
altså
makrospi
helt
utmåling
inspreg
ca.
å
mange
være
så
stedr
nicols
er
at
ca.
ved
at
i parlet
lys.
tvilngame
feltspan
er
tilsed
som
feltspan
Under
kryset
tydelig
overalt
~.
under
klinozst,
synlig
6°
mikrosp
fingryet
ike
imdlert
fantes
0 , meloasn
seg
av
overhdt
skiner
viser,
opfylt
Svinlad,
overflat
vekts-"
viser
sokel
på
atmosfærilen.
kjernsty
34
Feltspainrg
1
av
på
å utgjøre
borhul
upåvirket
i gjenom
store,
og
ens
utslkend
indver.
Albit.
Feltspan
rend
til
lysbrtnig
albit,
An
Klinozst.
3 mol.-"
De
blader
~ e-pidot.F
For
øvrig
go
kvartson
edm
tversil
Melomasn
og muskovit
i. \ ider
samt
klorit
epidot,
ble
lavest
føre
korn
inspreg
er
underti
hoyer
og
består
a\
samt
line.
føre
av
den
lysbrtnig,
tal
fargeløs,
; i
tydelig,
anomule
fa;-
1,63
Muskovit.
klinozst
0,2
m.
ialf
De
delvis
jernfatig
noe
epidotr.
optisk
identsk,
praktis
dobeltrynig
~'
som
stjerfom
til
hai
av
svak,
1,58
opt.
stenglr
optre
op
og
,
av
m
albit.
storel
a være
Lysbrtnig
ofte
og
av
0,1
men
interfsag.
Fargeløs
Kalkspt
av
under
korn
kvarts
karten
opt.
oftes
isometrk
av
syne
brunlige
Aktinol.
mineral,
de
omgit
blader
ale
a\
forme
muskovit
parleoint
feltspar
sa
Beg
elr
albit.
korn
porfyiske
1,720
av
aktinol,
rikelg
små
i de
fl
elr
oftes
nåler
sparome
Klorit.
svar
viser
gjenomsat
kloritbade
en
/>—1,536
übetydlig
og
har
grove
til
lysbrtend
Klinozst-epdbr
er
bestm
10 .
med
linser
med
for
end
.-,
normal
lysbrtnig
megt
grove
av
aksevinl.
; r
korn
1,648.
en
de
feltspaoryn.
-i
50
Epi-labrdofyt.
Borhul
1,
F.
0/
SiO
2
14
2O 3
13
2,1
E
CaO
3
2,9
CO,
1,08
P,O
1
0,4
7,51
c
28,5
alk
6,5
3,02
3,04
k
0,21
2,13
mg
0,58
ap
0,24
c fm
0,85
pr
0,8
c
169
+
2,45
I
0,4
(Snit
V
Osiptgabrod.
fem.
24,10
H 2O
3,08
9,71
for
31,5
3,5
il
24,5
1
S
: O
19
al
8,67
mt
0,1
-f
72,49
hy
10
0,92
H 2O
sal.
ol
61
2O
K 2O
H.,0
-f
19
1,3
Na
qz
fm
135
5,42
:
107
47,5
70
0,23
MgO
Varldsoy
si
19,3
an
5,06
MnO
Svinlad,
5,6
ab
218
2,19
FeO
m,
A igl-verd
or
1,
3
20,6
anl.
1 Norm.
4,95
A1,O
Fe
.A Vlo.ta
749
2
TiO
/o
dyp
Dons,
9,67
S ,02
9,6
Optisk
spektrogam.
Symbol:
"V
1,54
0,1
Cr
0,1
Cv
0,1
Co
minerahstg.
Normativ
feltspa:
or 7)6
Ni
I 'ivkelg
Heso.
(Mode.)
ab 28 an
Klinozst-epd
Normativ
0,1
0,1
64 , 6
38,1
Klorit
plagioks:
",
17.5
•
ah
Aktinol
:il;
an
7,
6,8
Muskovit
•
6,1
Albit:
or,.
ab,
4 an,
»
2,'-
1
Kvarts
3,0
Titan
1,5
[lmenit
•>
0,95
Apati
»
0,25
Kalkspt
0,1
»
Svoelkis
2,5
( i 9,7
>
>
" „
51
Den
samentig
regni
av
føre
blir
til,
omtren
hovedminral,
som
i overnstml
med
de
ovenståd
be-
optiske
bestmlr,
følgend:
Aktinol
Klorit
linozst-epd
SiO
2
Al
39,7
2S,0\
°/ 0
•>
»
»
2 O 3 0,13
eF 2 O 3 ,04
FeO
2,3
2,5
»
2,0
2,0
18,0
MgO
ILO
»
1,9
»
2,0
»
1,0
1,9»
10,%
10,°/
"To^;,
[gO,
»
19,0
»
,
det
»
%
2,0
0,7»
20,S
Som
»
8,5
0,5»
CaO
»
0,4
MnO
se
idet
rna
det
epidotn
ha
disponble
kloritmengd,
opta
ILO
hva
tyder
53,7%
%
19,0
helr
en
ike
ike
mindre
mengd
strek
den
0
til
for
FeO
en
mikrospe
oknig
av
arelutmåing
på.
Porfyiten
ved
skiler
et
vist
Den
er
seg
inhold
derfo
den
(påfalend
Vogts
idet
tra
EC 2 ,0
av
enst
nok)
Th.
kjemis
av
som
gabro
de
dem
det
med
Den
store
klas,
korund
mengd
An
71 , er
på
basike
grens
hengr
og
ved
er
i stengli
lyst
grønliå,
til
med
styker.
Den
a\
talk
klorit,
ike
sa
<
1.
1928,
p.
Petr.
helr
79:
som
vanlig
å
tian,
være
inte
I en
Trondhj»
Kgl.
Heidal
Meldan.
kan
yters
men
ertsminal.
im
den
klebrstin.
mikrospet
übetydlig
inge
Stud.
labrdo-pfyit,
men
sa
blot
i
og
og
skitne,
foldingsaker,
er
tremoli
serpnti
W.
Nr.
C.
og
Gravdl.
utpregd
se
nemlig
bytowni.
silkegnd,
dels
Mincralsmetg
enkl,
med
plagio
{Paleopikrt.)
Bergatn
bryte
samen
normative
labrdoit
«rKlebstinud»
småfoldet,
leirjods-kvt,
Den
Tremolit-ksf.
sterk
tilhøre
har
karte.
melo
og
Bergatn
dipos.
i feltspan
megt
a.
mangler.
muskovit,
den
elr
klinozst
oprinelg
optre
1
og
viser
bl.
tal
aktinol.
aktinol-grøsefc
hverkn
grønstei
praktis
hvor
i pargens
norme
dens
og
andre
Vid.skelr
grun
spor
52
av
klorit
er
nåler,
tremolin
som
kels
inlert
bare
av
0,5
når
m.
ordnig,
De
er ike
i orhldf
symetrik
apenbrt
støv
De
isometrk
optre
av
uhyre
viser
m
en
glisne
støre
slire
ved
tyk
an
og
daner
er
shearing
en
fjæromig
i ergatn,b
Titane
sjeldn
fine
og
et
en
elr
0,5
m.
klumper,
apen
opbrytnig
og
sprednig
korn.
Tremolitn
c:y
0,5
mikro-sheang
som
under
støre
en
som
grupevis,
fremkot
av
av
bevglsn.
korn,
oftes
bart
vrimel
lengd
men
til
under
av
en
en
parle,
nykrstalie
fint
som
untakelsvi
er
i tynslip
så
godt
som
fargelos.
yNa
=1,639
15°.
Kloriten
er
1,605
opt.
megt
-f,
Winchels
svakt
med
grøn
megt
diagrm
med
svak,
(1936)
svak
men
er
pleokrism.
tydelig
den
p'Ka
=
dobeltrynig.
nær
Eter
grens
melo
proklit
og
rumpfit.
Ved
fåt
imøtekonh
fra
overlat
en
ingeør
F.
anlyse
Kvinge.
Den
Analyse
42,7°
2O 3
Fe,O
FeO
»
7,56
MgO
105
5,6
2O
H 2O
H,0
i
7,36
»
-10°
-f10°
0,8
E
sal
09
hy
05
ol
409
1
c
34,89
10,5
alk
0
3.48
E
fem
H 2O
10,23%
24
78,5
26,5
mt
»
-f
al
28,09
fm
»
0,3
:
76
0,31
598
»
CaO
Nigl-verd
qz
64,2
mg
7,4
c fm
0,82
0,13
(Snit
10,5
Optisk
r ir
Cr
Mn
spektrogam:
Symbol
11
vel
1
knap
1
V
0,10,1
Ni
0,1
Co
Cv
"" „0
»
»
»»
»
0,1
0,1
»
•
av
bergni:
si
0,26
jeg
utfor
mine
27,5
C
»
24,06
Na
ab
har
brud,
:
an
015
Mortens
det
med
Norm
102
2,4
Od
nedfor
712
»
3
real.
fra
tal
„
10,4
cand.
bergatn
gjenis
A Mol.
:
SiO,
A1
av
IV,
Wehrlos.Wehrlos.
1,"3()2
Hornbledit
eridotskp peri
I!)
53
Desvr
er
Mengd
av
Den
det
utgjør
gjort
ble
2,7
ingår
ike
tian
vekts-
særkilt
bestm
1 ,„
i anlyse
noe
derfo
saled
at
leirjod,
tianbesml.
ved
hva
utmåling
1,6
som
%
av et
2 i irkelghtnv
med
TiO
også
stemr
tynslip.
spektro-
gramet.
Krom-gehaltn
er
vesntlig
a ingå
lysen.-
bemrklsvdig
hov,
i kloriten.
Den
og
komer
må
også
ants
til
i det
i na
frådag
leirjod.
IKn
virkelg
mineralstg
(mode)
Klorit
52.
Tremolit
<S
Titan
»
2,7
»
10,
av
de
til:
vekts-%
4,
Samenstig
bergns
vekts-%
ren
mineral
blir
Tremolit
Klorit
SiO
2
AL()
50
-
;1 (
I-V.()
Cr
',O
1,2
3,6
»
i
25,3
»
3,4»
1,6
MgO
0
i
:t
CaO
3S,2°/
I!
17,6
8O s)
FeO
23,8
>
»
1,2
l.n
12,
mgm
1 ),0°/K
0,75
Det
stemr
midler
mg
tydelig
bra
var
med
som
rike
vi
på
brytes
gramofnplte,
hva
den
ve
Bergatn
er
her
mer
Kv
altså
en
av
>ei_
i teb
planskifrg,
Jacob
be
Kjode,
Bergn.
for
fremstilng
a\
til.
rgsva
men
kloriten
hornbled.
i asem
r utmerk
egn
d
Bergatns
er
bl.a
skal
«Klebrstinkf»
bestmlr.
(194)
den
„
0,9
magnesi
tiden
anveds
>
10,"
0
til
for
mikronseg
2,
optiske
I argensp
0,82.
i forhld
#
»
de
sa
jern
Bergatn
Eter
QO
n net.
for
øvrig
temlig
anlog
le.
same
i en
- loritk
prøve
fra
Vastøylbu-hidern
optiske
og
karteis
tremoli,
Og
be>_
r L. r i-' dise
go nøyaktig
er ovedbstanlh
mineral
frem
same
har
lysbrtnig
ganske
den
som
54
ved
Gravdl.
tid
I forbindels
intmer
av
med
parleointg-
samenvokt
kloriten
og
er
blader
og
utkrysalie
skarpt
til
sterk
optre
er
mindre
imdler
En
mikrospe
pleokrism.
endl
de
indvualsert.
linser
Vider
med
mangler
del
tversil
tian,
men
isted
tianomge.
Den
overlignd
bergat
vitrngshud,
som
standelr
se
også
daner
på
rikelg
lang
en
vei.
albit
Den
og
steil
skrent
en
fore
del
med
foruten
lys
for
ovent
epidot,
og
er
be
derfo
en
vanlig
grønstei.
Det
som
kjemis
overdntlig
først
lave
man
helt
over
langt
til
laver
Th.
Vogts
daner
Det
er
mer
megt
let
å atskile
1)
og
laver
fra
baslt
en
rek
yterlig
- h.T
1 Harke:
' Quensl:
Yogt:
On
p.
Cr
Vider
utenfor
på
fra
Hawi.
Chile.
4
5
Englad
og
til
antigore-sp
from
Tyskland.
det
Foslie
avsnit
Ofoten.
'y ,V.
Norsk
Geol.
Tidskr.
21.
Geolgi
der
G.S
literauhnvsg
vi ank
vår
type
komer
Scotland.
N.GU
Juan
nr.
Explan.
Fernadzisl.
12
Sh.
d927>,
60
Bul.geonst
p.
(1908),
n.
287
I
fly.
kjemis
Puna
geoli.
Die
p.
W.
(192),
kan
hva
Fernadz-øy
fra
Sulitemafs
Mem.golSurv
bergat
literauhnvsg
Foslie:
(193),
er
Tahit.)
palæoikrte
fig.
Si tinar
dagbert
undersøk,
som
fra
J s olivnrke
XI
palæoikrte,
og
derfo
Juan
feltspaikr
Vider
for
få
beg
:
pikrtbasl
Cros
av
ultrabsike
skal
laver,
følgend
Lacroix's
3)
typ
i årv
og
dypat
Ai
utvilsome
er bl.a
Quensl
2)
har
å anse
mager.
resnt
Det
i rønsteig
dem
basike
betvils,
ordinæe
av
nær.
de
inlerg
de
petrogafi
som
med
så anligev
er
strukel.
I modern
optre
2 og
likhet
direkt
distrk
alkie
Honigsvå
som
nærliged
i vart
et
dypbergat.
kilometrang
derfo
side
hoyer
ingesomhlt
inlert
som
ane
noe
utpregd
tverimo
må
den
et
serpntibga,
parlet
megt
fra
bergat
og
mektigh,
forskiet.
på
fra
vår
bergatns
tilsvarend
1
1 , beg
olivn-
Den
metrs
Ca.
bortse
Skotland"
har
av
fjelkd.
og
er
noe
hornbledpit
fra
Feltgoisk
fine
Al
å inef
har
dise
anloge,
Harist
kuper
så
Ti,
i øyne
For
men
av
er
Harkes
faler
alkier.
peridotn,
noelud
inhold,
fremst
av
inhold
Kjemisk
iske
og
inhold
Prof.ap
8
(195),
etr
p.
antyciger
4
av
Foslie:
340.
71.
Upsal
XI
5
Dise
komer
relativ
ale
hove
ike
tian-
går
under
Er
en
var
alkier
mengd
en
i dise
at as
er,
må
pleir
relativ
kal
tors.
forsvine
det
F.
Btichfeld
2.
Kort
til
Første
4.
[ndbyels
(til
til
selk.
skrifte
s.
201.
kort
1820.
som
fig.
I
en
ingto,
H
9,
197.
iel
Berlin
S.:
Petrogaphi
anlyse
Ac.
Scient.
rocki
ndo
1'»4
Komple*
der
Fenica
nr.
i
182.
Nr.
igneous
I
( ).
V.
fri-jot
I l '.
Bud
koberv
96.
Eruptivgesn.
of
a 19.
Liledas
78
194.
30
401,
S
71).
i
ischer
Kr.
pgd.
s.
der
vulkan
arkiv,
Qvindhers
elr
Æruptive
An.
s.
sølwerk
forlag.
p.
Ein
Bergvkshito,
1.
1935.
174.
3).
i Bergvksnyt
Chemical
fames:
Vladi:
med
i Kongsber
(«Gabro-picl
S.
fig.
Norsk
Christangve
Sp<
743
1 landskrevt
Dec.
2 og
til
Budstiken
nr
Christangve
et.)
om
Om
i. W
føre
vid.sk
172.
: Efternig
Sundhorle.
410,
parte
Riksarvet)
Forsøg
Trykt
Stram:
Kbh.
manuskript
1.
172.
Københavs
etrnig
her
1780.
Herzbg
verk
samling
Efter
foratei
('.
s.
Kbh.
at ntage
herft
over
Vos:
SN.
172.
173.
gjenis
106-
Ost-Karelin.
I,
(til
Friedc
stiken
7 4
om
bergvk.
(Brinchs
(Karten
m
(etc.)
109
vurdeingsfot
tilæg
karte.
Johan
Marmo,
udi
i Sundhorle.
av
Bergn
\ndet
2
Shand,
bergvkt
hvilket
XI
verk.
'i.
No.
lit
opretnig
underskivt
og
berg-
nr.
folgend
1759.
foregånd)
Christangve
Beskrivl
/.
histore.
i Sundhorle,
av
5.
9.
at
frateks.
forelig
lysthavend
bergvkt
nav
/'.
den
viser
megt
Bergn
tilæg
udi
/.
dens
være
17.
3.
s.
at
skule
leirjodvskut
particnskb
om
fra,
ved
histore
et
etrnig
Københav
ut
erfaing
tiane
eldr
: lanP
i Sundhorle.
som
ike
kobervs
verks
bergvkt
7.
nar
(Liledas)
Angåed
- 1 r:
/.
er
helt
det
alkien,
gå
seg
mens
Vider
Christangjve
1.
soner.
i ehold,b
er
inklusve
fra
vi erfod
i go orf
Vanskelight
som
skifrge
megt
å tlues
og vil
übetydlig,
hva
anlyse,
1.5%
palæoikrt
vidt
var
bortse
av
utle,
usanylig
nær
men
samlet
sekundært
tydnig
megt
krom-inhld,
bergat
er
den
kjemis
Og
f.l
Geol.
nr.
Survey
409,
56
10.
Myntmesr
C.
verksdift
1.
=.
M.
der
1759—8.
også
av
det
Om
er
faler
drift
av
torse
grube,
17
literau,
172
kalt
Christan-
mulig
være
sto
under
kunet
av
og
fine
de
H.
F.
literau,
med
forelig
bergåd
håndskrev
konfliter
drift
har
leds
trykstadige
senr
samlet
kronlgis.
betydhg
bergådns
den
et
oplys
jeg
som
en
som
sparome
oplysniger
driftspeo,
forelig
lengr
bare
spredt
savidt
ane
ike
forelig
av
samentil
Om
og
period
men
driftspeo
nedfor
take
i folgend
siden
enklt
mosaik
Om
1
i nea
orignale
ovent
i Sundhorle,
Den
Blichfed
berg
verk.
verk.
niger.
norske
nr.
stedr
av
verk.
den
foliante
mange
bergvk
gaves
1856
på
utdrag
Bergvkt
Siden
vesntlig
bare
Liledas
til
arkiv.
samling,
2.
vesntlig
Driften
1 manuskript
N.GU
omtales
er
1642—73.
I.angbers
histore.
T.Brinch's
Riksarvet
Bergvkt
men
H.
sit
partisnk.
vanlige
staike
oplys
niger.
I ins
et egtm
(ca.
vært
dauen
bok
av
stor
Som
sagn
nav
i distrke
sted
plater.
3 Vider
store
som
Blichfeds
H.
Langber,
Den
ved
mal
(mest
Om
torse
smelthyn
fra
som
m.
i 1 ( J37
Sondfjr
drift
er
smelt.
for
Atramdls
Den
benytda
og
opbevars
å hen
erub
fore
de
mengd
dø
na
ble
opta.
i Riksarvet
nar
den
ike
spor
18*
omfater
anet
ike
høyst
ukjent
nevt
1839,
histore
ialf
er
helt
myntesr
vites
tid.
koberv
bergvksdift
en
den
verk
gamle
nær
foruten
ved
kober
berghald
på
eldgamt
sa
18.35
norsk
håndskrevt)
Kjøbenhav
for
Kongsber)
det
cand.
til
på
hamervk
slikt
til
liger
samling
folianter
et
store
Søndfjor,
gamle
tegn
anet
f. 18,
viktge
et
pa
om
gamie
med
gården
i «Atramensdl»
er
av
foruten
ved
etr
svarte
mutingsbrev
smelthypar
og
grube
forste
det
to
ha
Harlin-ds
anfores,
av
særlig
for
i hans
i Klov
spor
av
og
benyt
skal
grun
Smae-
formdnig
store
det
i Xorge,
hjem
ble
antgelsr
For
1 C.
enå
med
tider
på
navet
nevt
nemlig
de
i fordums
nedlagt
hat
påvisnge
ved
usanylige.
elrs
ha
som
også
i joen,s
også
fantes
ut
her
muligens
skal
for
slaghuer
at
koberv,
grunla
sitnev
Blichfed
Det
et
1759.
anfore
1350).
koberv,
«så
17
var
i 170
bl.
materil.
a.
130
Den
i drift
i Oslo.
elr
h\
kom
n muligens
ilken
57
til
driften
i midten
a\
optakels
av
Brinch
en
1 tar
(9)
sit
besøk
Det
er
på
i
skipet
år
163
den
og
privlegum
1643.
Det
fremgå
til
kobervt,
dise
korte
til
del
det
eftrsom
har
og
de
adgn
for
30.
der
er
Sprog
vor
janur
1647
nep
tryk
og
Mand
ha
i P.
A.
Histore,
Lileda
vært
Munch:
bd.
Sundhorle,
og
i vor
have
3,
1835,
som
last
derfo
Kongeli
Gunst
sa
og
mange
Privleg»
til
han
Aars
sine
bert
Jernvæk
indtager,
Thot
nadigst
skal
pa
fore
have
og
midt
var
Jern
sa
Henrik
senr
Erzen
Frihed
anlger,
sig
nogle
et
end
nogle
bemldt
med
og
pa
Koberz
om
til
Aar
fordi
underaigst
Nade
som
sig
Bergn,
hvilket
mer
fremdls
Værk
Thot
nogle
fornemlig
nu
forande
Henrik
Bergnhus,
for
Kjøbstad
drevt,
Aaren
Tjenr
Slot
Privlegum
udi
at
sa
incler,
vort
nadigst
Skade
koberig,
og
pa
Horgen
ved
sorte,
fra,
hat
tidspunke
og
,som
erhvæt
med
skrevn
tal
har
kan
Folks
elskig
nde
dise
jernvkt
kobervt
Embedsan
megt
har
henolds
! engbr):
Botingard,
forledn
grun.
er
apenbrt
tidspunker
Norske
(etr
\t
ble
Norge»
prøvedift.
til
Samlinger
hetr
før
for
jern
på
verk
manuskript
1642
på
Liledas
to
han
i sit
mai
og
en
på
dise
hvor
der
Malmen
øster
som
21.
stare
jernvk
Langber(lO),
privleg
i ne
I privlegn
ble
koberv
ike
riktge.
at
73.
for
angir
to
Medparticn,
et
de
fandt
også
grun.
anføres
av
verk.
grubedift
på
(2)
en
gamelt
Liledas
til
orignaldkumet,
dise
for
torse
garden
Blichfed
være
—
! [ytevågn)
git
av
nep
til
(ved
som
kan
at
på
ble
årstal
vis
ren
1 [use
etr
De
1642
Jernsmaugt
over
Få
det
et
Strøm
endu
benktr
om
Driftspeodn
C.
ved
optage,
Han
i bygden
H.
man
ble
første
Alerd
tanke.
«at
gan
den
landet.
slik
i 182,
site
tradisjon
malen
en
gruben
v rket
übeskadig».
temlig
i
fm
ved
noesmhlt
med
omkring
da
i gruben
fines
samen
avstnd
lensig,
stigen
faler
koberv
bestm
etr
grubes
som
rek
derfo
skrive
eldst
160-åren,
Vi
hans
av
Con
eftrskvn
etc.
Verkt
ble
vært
forlengt
1 AL
T.
Kbh.
tilså
4
med
Brinch
189.
nye
: Hi
års
4 år,
tiendfrh
intl
(den
27.
septmbr
se
165).
senr
å
Det
hade
ha
58
16
parte,
og
og
particne
var
kjøpmen
på
i Bergn.
kobergt
laugmnd,
(Opregns
ved
i Sundhorle
Smidth
fra
Av
ved
ovenståd
gan
værend
og
Dyråsen
Jernsmaugt
er
kisbånd,
og
Nå
sterk
kisblandet
den
andel
Koberinhldt
syne
her
å tenk
seg,
at
Muligens
var
en
kunet
vært
vi
en
sekundær
imdlert
sterk
mens
har
der
må
imdlert
her
har
Nå
er
være
ekspanjorid
jernutvig
alerd
koberv
iganst
Pedr
164
og
Hanse
som
forble
i Bergn
kob
1678.
ble
i cnesd
fortsel,
re det
iktgnor
så
til elsd
ekslndv
å oke
i trøkenigs
så lavt,
ta man
utvines
rukba
anrikg
ærn
pmerkso
på,
at etopn
for
kobersmltnig
var
gamel.
Såleds
stimuler
i høy
grad
direkt
grube.
kobersiv
i 164
rådman
at
jerngub
Til
Thot
jernvk),
som
fremgå
som
hr.
Eidsvol
doe
rådmen
nav).
antok
Kiel
tidlger(
i 2 år. anH
berskiv
borgemst,
kobervt
anlgt
på
same
i ed
altså
at
nå
jernmal
i
med
ren
svoel
mot
har
NØ.
vanskelig
for
kobermal.
overflatn.
den
tid
i Norge,
ble
Røros
inters
for
kobersmltnig.
Det
liger
smauget
derfo
grube
legin
fra
nemlig
at
stedr,
til
Om
og
betals
hypige
Vider
helr
forelig
«ber
som
og
6}/
med
Sætevd
2 ilm
av
Forad
ofte
Kul
stod
og
Sæte
Forlengs
av
resulta.
dem
liger
Beskafnhd
det
før
Regirn
Bergvk
nuværed
i riften».D
godt
oplysniger
ders
fordel
hvorf
noe
km
sikre
megt
med
på
inge
i Bergn
privlged
i 1653,
at
da
partic
forstendig
om
sonde
for
Kul,
ders
Bergn,
dets
Kulevd,
Røstevd
m.v»
I brev
('/niste?
dater
Liledas
Bertlsn
«til
ike
7
inte.
inge
nep
Vanskelighdr
Standsiger
tyder
vi
andre
liger
vi
forelig
var
ei ordentlig,
også
finer
på
hore
«verkt
Jern
priv
vegn
drift
at
ved
grubedift
etr
kobervts
ligesom
forvldte
pante
som
av
Forlagspen
tiendfrh
sin
Jernsmaugt
anfore
Melmru
ved
Alerd
drive
i selv
år
forhld
a åf verfot
få ar ter
til
i Atramdl,
første
nevt
påskud
koberv.
koberdift
Langber
aktig
i angel
Juel
et
mest
de
det
et
koberv
noe
oplysniger.
at
vært
nvstared
det
Om
å tro,
har
et jernvk
det
for
borte.
nær
delvis
verk
tjensv.
Hane
Gjensvar,
(altså
1652)
at
og
18
Martj
1653
svare
bergskfiv
:
vil
verkt
bero
har
derm
liget
stile
indtl
siden
Somern,
8
Dage
fordi
før
Vin-
59
tern
har
været
sa
bekoms.
Sa
Fy.
Kulved
Magt
Piler
Tide
vidt
Fy.
foi
Peng
1,
etr
ham
den
og
nav
übilg
ble
anst
her
ei
og
i ret
formedlst
Besværlighd.»
ved
Jacob
i aken,s
orden
ham.
Fra
av
ham,
er
I henold
snart
set
Mathis
ialf
hans
tid
(nå
til
det
mulig
at
Blichfed
å orlatef
nyopretd
fore
Atramdl
det
til
ved
med
verkt,
mer
her.
bergmst
bergamt
verk
Bergfst
behøvs,
fra
megt
som
fjeldsk
nav
nevs
driften
ham
han
ved
at
i Atramensdl
gan
begynt
behandlig
i
nogelds
Vejns
regnskap
torse
har
som
20
Arbeid
med
derui
komet
drift
det
som
forsynet
og
nyt
skielg
hovedsaklig
da
består
Kul,
begynd
er
Ved
vi gjeni
et
det
a være
torse
ej
kunde
Læst
50.)
syne
det
«nk
bliver
Mangel
Vejrligt
s.
50
derfo
samegt
møter
Med
stamer
og
andet
Erz,
Gruben
ustadig
Fol.
elr
Tønder
Kan
kan,
Verkts
Ringhed,
Kort
Vand
40
Sætevd.
se
bekoms
(Brinch,
hverkn
kun
fremko.
det
udkræves.
Skogens
TaxJ
er
Forad
sa
hvor
nu
10
førend
at
her
og
Hyten
übequm
at
det
(6)
verkt.
tvang
Straks
etr
kgl.
i Trondhjem,
2 ,)
er
under
norde
hvilket
Liledas
sorte.
«Bergvkt
i
overladt
Sundhorle
til
panter,
blev
forstyel
av
udelig
og
Nednfor
tid.
1.
Den
og
10
del
stod
Td.
Tax
sterk
1 ungJ
stile,
Ertz
og
og
i Forad.
til
dog
canoliv.
17
den
berømt
den
braute
1 tiger,S
Hyten
at
med
apenbrt
6 Hauer,
(d.
seg
på
hie-m
strak
iler
insat
7. Jyl)
Gruben
over
Skrifte
NI.
s.
Gjed
til
,i\
bergman
schitmer
sl
i
Navnet
Anumd
Mmne,
'hal.
198,
-
123
25.
Heland:
J.
ved
kjens
først
Den
Gardsnvet
eldst
etr
ton.
Atramendl.
som
benyl
204,
bergvkn
Lil
verk.
Atramenu
ike
(søn
studier
velanbcfh
som
Aar
Aarsg.
selk.
1653
5
forige
kan
Vid.sk
i aret
den
Kobervk
165.
trup
Gjed)
herfå
bl<
fra
-52.)
oberghaut
( >ve
Og
Den
51
(Kgl.
senr
admirl
i Sachsen
tab
Partic
om
Deichman
i > .iv
s.
det
Lilethask
2 ( ). ecb.D
er elagtb
med
sa.
egtm
Ertz,
arv
edv
Aarets
Slutnig
iA angelM
pa
Setvd
Uvile
er dertil
Bønders
I henold
mands
dokumentr
1,
: erichtB
Trondhjem
Grube
vundet
belægs.
Kbh
ilustrend
Fol.
Atermakhls
Knegt
aldrig
en
samling,
Mathis
Oberghauptmnd.
den
usamdrektig
Betinr».
Brinchs
Jacob
til
ved
og
ukyndige
gjenis
(Eter
derimo
selvradig
grubed
M
M.
60
Lilethas
Grube
Ertz
uden
skrame
eftr
vandsyg
Lr.
Stiger
sa
og
(Her
Løn,
at
Nye
übetydlig.
Vider
et
«Svar
og
derpa
har
stanig
for
have
dem
Klager
udi
syne
råde
av
Tax's
165
Grube
1 Tønde
en
at
til
del
for
1 Rdlr.»
Hyten
finde,
at
for,
vil
vidtløfger
at
det
ike
fantes
period,
og
Atramdls
en
om
der.
fra
den
period:
Undertig
for
bergns
Er
og
avsenkig
av
og
Bilghed,
for
dat
Particp.
Rd.
omtale
om
en
Taxt
ved
ved
Finder
at
en
indkome».
treks
Beholdnigr
Ertz
skal
lade
bevis
utales
første
10
er
her
å kune
sanitlge
og
formde
det
den
også
optges
da
er
Grube
de
han
positv
før
også
fines
taxerds
Rdlr.
et
siter
Langber
men
Lilethask
med
ike
fra
ovenfr
Hos
Aaret
godvilen
syne
ske.
Oberghaupt
er
da
Lileda
slutnig
bor
i
søgt,
den
Supl.
å forelig
på
enhvr
Bønder
fra
vil
conter
dertil
Obergamt
det
grube
ligned
Liledas
sig
givet
til
Supl.
Omkostniger,
ombedt
Her
eldr
at
sa
at
anvedt
derom
bevislgt
Bekostnig
resolv
2.)
at
skog
som
er
anvedt
godvil
2
ved
benyt
angåed
Suplicaton
det
sine
bare
165:
Bergsln
Da
la
man
været
brev
Decb.
støre
Oberghauptmn
Moth
intersa
29.
opfunde.
sig
megt
Røras
pa
have
218
et
Axel
sig
et
vile
som
vel
pa
kunde
viser
ike
Sept.,
fra
til
over
den
får
har
brev
og
samt
dater
27.
belæg,
par
i Bergn
spormålet,
og
og
ike
i distrke
kune
i 4 erminT
som
re
det
siden
finde
fines
man,
gjern
sig
der
temlig
skogen
som
Erlæge
Tiend
at
er
var
av
Derfo
anvist
høy,
elr
åpenbart
del
man
og
erlæg
Lr.
er
Omkostnig
Td.
lader
Grube
stor
at
begir
Gænge
Landsher
«I
mens
sin
Ertzen
at
angripe.
Rd.
%
Gruben
( = Mouat?)
40
læt
i Atermaks
Netland
1 smeltovn,
Skyldige
5.
Moth
pa
da
som
og
lang,
balncers
vedforsynig,
Axel
nyde
4.
belægs
kunde
En
Capitl
Forskud.
sterk
20
som
Men
Ertzen
om
av
P:n
sa
levrt
Sten
og
hvorleds
Tvetn
drift
3.
2 Lachter
malforsynige.
skoger
for
den
Udholes
guvenør
best
Maned
Efterskydnig.
har
har
jernschaftig
sa
en
gevældit
ligend
omsider
burde
man
igjen
det
i en
ved
handles
tilhore
hidtl
Ertzen
Vandets
til
Afsynkig.
2.
Karl
og
problem
kunde
en
mægti
indstle
ved
er
da
af
vindes
14
som
Fyrsætnig,
Ertz
Particpne
der
og
Materil
for
til
3 ort
og
fra
61
Forsmelti
Producet
mal.
Skpd.
10
Tdr.
i 1 54-6
s 6 65-271
165-
Tdr.
310
Tdr.
av
utgane
15
tydelig
at
det
Verdin
Koherts
de
Tdr.
lentr
a\
verkts
rikest
verks
I
med
pa
svoelkima
lun-
malens
50"
tilsam
utgan
ca.
tid
ca.
ved
regnt
drift
7
4
20
med
Skpd.,
i Skpd.
henimot
og
Det
svoelki
anfores
at
Lilefj
8 Skpd.
Skpd.
10
fremdls
6°/
selbo
verks
fremga
at
i
0 Cv,
derfo
Liledas
verk
ble
pa
til
ca.
65
at
mens
ike
jeg
ble
i 6571
var
medrgnt
at
1 Td
yters
Vogt:
anførte
med
god
var
gevinst
undersk,
i utgifen,
a\
nep
malen
mal
uflkomne
utvnc
veit
smeltnig
koberinhld
(etr
ovenfr
drevt
den
av
kan
de
antkelig
bergnt
forutsenig
den
tid
Av
verkt
det
har
den
Rdlr.
ca.
vært
ved
50
betydlig
kg.
det
høyer,
verk
kan
o mer.
Ik
Knegt
klaretz»
kan
garkobe
kjemis
skje
og
fantes
ga
ca.
leds.
a\
av
tid.
165,
l betraknig
Kongs
avreis
samenlig
koberhldig
1 Skpd.
0 , under
på
årets
i den
Røros
tap,
eldst
rubik
kober-°/
ertz
ble
eldst
gik
anlegskpit
og
ovenfr
hans
foråd
Til
på
fremgå,
helr
jern
arkivet
eftr
same
mal.
produksjntgife
idet
sit
som
ved
gehalt
vor
av
tilsag,
man.
andre
altså
Malmens
set
utgane
omtren
3 4—
(fra
(«gul
Tdr.,
det
histore)
til
akord
til
kjope
til
to
mal
3128
omtren
var
i end
av
Også
setvd,
regnskap
skeidt
5
som
drevt,
"„
:
Loken
drift,
på
klarets
var
Tax,
Pedrsn
var
Skpd.,
eldst
levrts
ned
3 predts
av
10
som
•
1,6
tønde
av
avgit
kobermal
•>
1,2
1
malen
pr.
underl
også
pr.
egntli
at
3 k.m
seg
holde
noe,
L 657.
garkobe
57
knetr.
men
utgane
se
og
1654
i foråd,
165
seiv
i aret
%
2,15
Skpd.
gulertsn
og
1,83
! I
4 ( ) t.
for
av
av
var
Meråk,
-
av
råmal.
31
124.
2)
31
Produksjne
men)
de
310y
t.
Cv
381-,
6382
3,75
I 56
\ T,i\'s
regnskap
4 1 2 mk
pr. tønde
og ad atem
arbeidn
sch
ønel
smed
Belgt
intl
nt, enm
variet
! [an
jengir
, det
orste
hyteskriv
btE
Skpd.
125
6,7
12
297
Ca.
27/9
5,8
74
6201
Utvune
pr.
Rdlr.
10
1657
Rdlr.
47')*
124'.,
56
Utgif
Td.
Skpd.
21
y 7 5
12
Utgif
Gahrkobep.
månedlig
4
løniger
Rdlr.
var
pa
den
tid:
Stiger
7.
Hauer
6,
62
Fra
åren
1658
bergamts
17,
s.
153
lagt
er
lite
Betaling
saged
Liledas
elr
Grube
pa
tjen
Brød,
Hyteskrivn
have
der
sig
holdniger
Wærket
er
stor
rent
og
thi
narsomhelt
det
er
et
og
fortsæe.
lade
Senr
den
Person
den
svage
I brev
til
Liledas
Verkt
have
jan.
igjen
Igjen
det
utfør
noe
små
1
kvant
juni
Liledask
uden
man
har
Imidlert
eftr
ble
tidlger
ha
sme
24.
med
melotidr)
skifte
same
Privleg,
C.
i
av
ble
kan
over
skrive
tol
Bergn
seg
staholdern,
vil
juli
fra
det
signert
168
og
for
1.
J
af
findes
liget
op
confirmat
5 r,å
stile
igjen.»
på
og
verkt
de
må
i
sier:
i Anledig
der
Kgl.
nve
Langber
leng
kome
git
Aftryke
Berg
har
nep
for
eir,
til
Justiar
—72
bare
tiendfrh
Bemærknig
moder
dater
Particpne
men
167
len
erts,
det
privleg
i
Pedrsn,
«at
i Bergnhus
søgt
holdtes
det:
koberv
at
at
afgjøre».
oplysnig,
i renå
som
til
hetr
det
der
ei
Ebe
noe
at
garkobe
168
lært
Verkt».
bertnig
27.
drives
Fordnige
jeg
han
uten
Kraft)
obergamts
Schort
«Det
årek
(etr
hvilket
kan
Werkt,
fra
ham
en
se
Værket,
af
medlr
anbetro
går
regnskap
162
med
haver
Barth
20.
Be
Herman
Skade
kan
obergmst
verk
ale
smeltd
nogelds
hvorlænge
at
er
mange
Bestyr
men
ved
syne
nu
uden
ders
som
Mand
Drift,
at
indstle
nok
lade
rade,
blev
same
at
som
vile
de
ansdt
her
der
unk
i ,3 voreh
isnde
han
sted.
været
ar
fyres
Wærk,
Particpne
være
havde
plaget
at
andet
men
sa
afspæntig
Synd,
for
same
smeltd
stor
et
endskjøt
Uger
saled
Ansetl
der
forbugte
2
fora
Stigern
sa
Uredligh,
skrive
nar
været
blev
om
formedlst
upaklgeit,
ved
Ovn,
Garmn
pa
derfo
produk
det:
i riftenD
skrive
har
han
ned
opgis
saled
siden
Pedrsn,
afsd
opfrt
aldrigen
bedr
Ebe
og
han
vært
hetr
Standsiger
at
og
har
16
Side,
Bergvæk
Fol.
det
Langber
Arbeidns
16
noget
sit
Røras
var
hypige
fra
året
hos
i ober
(Brinch,
At
hel
og
de
Klager
fixert
en
Skpd.
og
mange
kunde
«I
6
160
ike.
For
til
og
23/8
overhdt
sanylig.
Kraft)
oplysniger,
av
verkt
imdlert
(eftr
inge
staholdern
nevs
«Ureglt
verk.
foreig
til
—54)
sjone
pa
—60
bertnig
det
Wærks
at en
i Foglmans
Privleg
Kongeli
for
Reskriptamlng
Confirmat
under
63
24. lulii 1668 at Waerket da har tilhørt Statholder I'lrich Fredr.
Gyldenleve, der i saa Fald maa have kjøbt samme; thi nedlagt har
del i Mellemtiden neppe været, idetmindste ei aldeles.
I en Instrux for Petter Bier (Bayer), datert 11. Sept. 1671 siger
Oberbergamtet: Da Hs. høigrevelige Naade Hr. Over-Statholder
Gyldenløve gjærne vikle vide Tilstanden ved det Lilledalske
Kobberværk, saa vil Petter Bier hurtigst muligt først begive sig til
Bergen og anmælde sig for Laugmanden Hr. Jens Tolder og
Præsident Herman Garman, der ifølge forudgangen Skrivelse ville
forsyne ham med Reisepenge til Wærket, hvor han paa det flittigste
skal undersøge, hvormange Gruber, der til dato bygges eller ligge
übebyggede, hvad Beskaffenhed og Dyb de have og hvorledes de
hidindtil ere drevne etc, kort sagt om Alt, saa at det synes som om
Gyldenløve vilde see sig for førend han kjøber.»
Verket ble helt innstilt i 1673, formodentlig ved utløpet av
siste tiendefrihet.
luter Blichfeld (2) har Gyldenløve i 1686 utstedt et skjote,
hvorved han solgte sin andel i dette verk til Kommerce-direktør
Jørgen Thormøhlen i Bergen for 1000 Rigsdaler Species. Denne er
hvervet fornyede privilegier, datert 27. april 1689 (trykt i Bothes
samlinger) med 10 års toll- og tiendefrihet. Det er ikke helt klart om
han overhodet har opptatt verket, iallfall har det bare vært en kort
varig undersøkelse. 1 Hans Rosenkreutz's relation (Budstikken nr.
65 og 72, 1823) som er fra 1699 opregnes også «Lilledals Værk,
Thormøhlen tilhørende, indstillet.»
i i •, Thormøhlens tid skriver seg en meget interessant fortegn
else over verkets gruber og skjerp (Briinnich, Fol. 11, s. 4')), som
ps nedenfor:
L. Medals Hytteverk. 1. July 1687.
Ckristen Nielsen Brun ? : Optegnelse paa Gruber og Skierper
hvoraf StufFe ere sendte til Oberberghauptmanden fra det Lille
dalske Cu-verk.
Ai de Gange paa Øen ved Ferskvandet de gamle eller Otter
machedals Gruber kaklet:
1. (lukt Gruben. Gangen bestaar af 2de Drummer, den beste og
maegtigste er den nederste 1' -2 Alen bred, den øverste 1 al. bred.
i Jruben under vand er 8 lagter dyb.
2. Schulter Grube, 5 lr. dyb under vand. Ertzen bedre end i den
torste.
v De store og <\\\->c Gruber omtr. 45 lr. dyb, nu fulde av vand,
have været de mægtigste af Ertz. Skal have 8 Querslage.
64
4.
Myre
Gruben
er
nu
den
bredst
med
Ertz,
B—98 — 9 lr.
dyb,
men
vandsyg.
5.
Gamle
Otermaksdl
1 odf
hojest.
6.
7.
8.
pa
9.
M
Scherf,
Liledas
gamle
at
Grube
Norden
for
Jernschaftig
Hosevign
Hvis
smal
og
Her
Berg
dypest
dyb,
Skiolda.
vi
vært
eldr
vært
jo
den
kan
vi
Senr
har
som
med
ovenfr,
grubedift.
hva
(gruben
dem
omtal
dybeopgavn
vedkomn,
riktge
samenholdr
har
enda
Os).
Hyten.
hade
som
dyb.
(Formdentlig
ved
vi
al.
lr.
Hr.
Hyten.
strax
og
en
lr.
15
10
af
fra
rindes
van)
om
at
Schat,
Gang
dybeangivlsr
vist
35
scherft.
gl.
Samlet
drift
og
Conducter
et
same
4 mil
av
Grube
angives
af
pa
.(?)
antgels
lagte
er
ved
Soen,
fule
imdlert
de
lr.
Grube,
ovenståd
Blichfeds
for
10
gl.
moderat
har
seigr,
antrufe
Kalk
forlengst
forhldsvi
men
vand.
Grube
ved
el.
jo
lang,
Gamble
næste
bred,
strax
Lunste
var
lr.
fieln:
formedlst
gamle
1 l.a
den
Smelt
er
Sunde
14.
:
indstle
for
1.
30
smal.
falder
være
Gange
vel
ved
er
Gruben
sige
13.
Gang,
gamle.
10.
er
Oberkonducts
den
Den
12.
Grube,
bred.
forstå
resulta
overdn,
ofte
ialf
blir
tilfe
ved
ned
grube.
Samenholdr
vi
grube
og
overblik
Overføt
led
Blichfeds
var
tilsande
til
karte
gamle
da
ved
natides
under
med
som
over
vært
listen
berghald,
han
fig.
avslutnige
3)
får
av
navebtglsr
2 og
begynt,
vi
over
et
godt
160-årens
drift.
31 ) hade
følgend
grube
belg:
Lileda
: Jernsmaugt
—Dyråsen
med
meloignd
skjerp.
f edAtraml:
Hildrehust.
og
et
dal
skjerp
gard.
strande
etr
Foruten
samt
grube
stroke
(den
mot
ovent
som
—
i nordst,
Dalemyr
urbe
vik
Guldgrben
ved
på
3 nær
dypest)
og
Atram
fler
mindre
Smidjehlrn.
avtegnr
gamel
Stolpegrubn
skjerp
Blichfed
hans
gruben
tid,
men
på
den
fines
1- emstin
ike
noe
sted
omtal.
4.
- 6.
I
i
N.GU
nr.
127,
p.
37.)
65
Driftspeodn
Bergåd
1759
Henrich
bergamt
Frantze
Blichfed,
i 71
nordefjls,
kontre
hade
i rentkam
senr
år
også
vært
aseor
anst
i Kjøbenhav
og
ved
ved
samlet
bergvks
der
mange
gamle
oplysniger.
I 175
fik
bergskiv
han
ved
tilbud
foretk
han
hade
Aardls
en
hans
nedlagt
de
jord
og
sto
var
St'en.
træk
til
Grube
Udmark
!de
ble
Han
av
par
år
som
igjen
ble
(6):
store
næste
Grube
opturen
etr
Tyend
Vand
store
som
grube,
sier
Vand.
med
tyend
gamle
et
Lileda.
hilde
stilng
På
verks
verk
foruden
om
gjenopta.
Liledas
Aardls
tilbake
gamle
da
av
Da
han
Liledas
Heltzn
som
befaring
inters.
vendt
«Ale
konfersåd
verk,
tors
vakt
fra
Grube
helt
i
opfyldt
med
i Atramendl
vilde
Luft
mangle.»
Al
tøme
de
Begyndt
gamle
derfo
(rube
le pa
nye
og
Stedr
Dise
og
6.
mars
i tryken
en
particnsk
F.
Vos
(7)
Cicgno,
en
fik
Myntmesr
«Efter
Blichfed,
er
der
besta
nogle
stedr
rødagti
vile
Det
gik
gik
1.
en
en
årlig
og
løn
C.
Valse,
er
skepti
m.ht
pa,
og
skulde
gul
det
pa
Koberglands,
vel
Værks
Koberglands,
samt
som
Navne,
grae
kan
jeg
og
tænke!
Strøn
før
kostbare
verkt
kom
anleg
a\
til
van
konsul
stole
sort
å r rek
store
I henold
gehimråd
åpenbart
at
er
følge
med
le
stor
Beskrivln
helr
opretnd
i Bergn.
Koberkis
Kober,
Blænde.
Vi
er
at
gedin
59.
utga
senr:
ei
mest
et
Schultz,
som
skrive
—
1759
Rdlr.
kjøpmen
(10),
pålitegh,
40
justiråd
noe
Langber
Blichfeds
Dec.
bl.a
Fine,
og
skjerp
til
på
be
175
31.
medparticn
de
Forman
omfate
i renå
liebhar
at
nedfra.»
har
og
inby
som
bekostlig.
Grube
opgivend
forlagskpit
han
etasråd
borgemst
at
for
for
gamle
mutingsbre\
til
med
J.
egt
han
plan'
de
også
hans
erholdt
alt
i Distrke
åpenbart
etr
1759
derfo
lens
som
foregik
Hen
han
undersøgl
evntul
undersøkl,
nigsarbed,
han
ans
Opmaling
60
i produktiv
Rdlr.
og
Som
drift,
forbedls.
idet
tiden
følge
Blichfed
av
dise
seiv
forhld
5
in-
6
tråde
alerd
på
Blichfed
og
verk
et
«forskevn
og
tidspunk
Person»
til
B.
tidlg
uovernstml
particnske.
I ulij
til rådgive,
ta
particnske
aler
forment
adgn,
til
i Atramensdl
ble
en
til
første
tros
melo
176
B/s
at
var
augst
å instle
feltn
grube
på
Blichfed
hauptmn
Schøler
for
bergmsi
nr.
7,
30
som
hade
alen
dyp,
igjen
I 7651
ovne
som
sto
fra
gården
Huse
prøvet
og
av
i an./febrj
forskjelig
verkts
kober,
elr
Det
når
svare
til
mal
fra
grube
Hertil
komer
halt.
Hel
smeltnig
Smeltnig
vært
fornøyd,
hade
og
pådra
grubediftn,
men
ble
Av
ble
nr.
Storedals
186
medparticn.
påbegynt
til
undersoklabi
2, 3, 5 go 6 (fig.
run,g
nr.
.7 fig.(
foranstle
derfo
ne
go 2 aseor.
og påklagei,u
og åp
åtf
nav
av Gotes
instl.
endlig
smeltovn
ferdig,
forige
driftspeo,
grun.
Den
19.
dc.
176
foretks
prøvesmltnig
maltyper.
Herav
hensy
tas
til et par
et midler
utbringed
nr.
1 4.8%
og for
«ringest
naturligvs
vise
tileg
er ingåed
beskrvt
fortsae,
men
particne
bl.a
på grun
av den
seg
beslut
de i møte
op-,melt
den
forhåndevæ
foragels,
12.
han
Grimeln
store
forsamling
for
fra
2)
og
han
isted
de
tvunge
anleg
en
ny
2).
ofentlig
befaring
Dise
ved
erklæt
ders
anleg
foranledig
ble
Hilfe
in
der
Xoth,
på
nu
var
same
nåværed
tom
«Slaget»
1765
ble
på
ovne
første
gan
av
utbrages
ialt
50
160
mindre
Pd.
uheld,
av
grube
og
byget
det
berg
hans
Cv,
derav
Kies»
for
fra
nr.
malens
virkelg
av
Blichfed
(2).
har
åpenbart
betydlig
ike
gjeld
9.
gar
6 kpd.S
for
odg
4 1,4"
.„
ge
ca.
3,5%
Td.
augst
som
176
verkt
å instle
malbehod
nig.
På
det
egn
svarte
regni,
Det
I ytn
ble
om
a nstile
ved
Det
Td.
på
gjeldn.
fra
skjed
tilros
Krtz
for
arbeid
at
og
solgt
4.
0 Rdlr.
176.
beslutnig
lønsutbeaig
skule
at
medbragt
S
det.
oktber
medit,
han
for
å makte
gjentoks
og
Blichfed
at
ca.
167
verkt
for
av
april
alt
for
i behold
ble
hel
stoe
Rentkamr
i etd
utgan.
måneds
å overta
om
2.
verkt,
om
Konge
particne
april
som
tilbud
samtidg
i skrivel
av
brukelig
garkobe
med
søkte
avslåt
møte
slute
Blichfed
og
ca.
pr.
Skpd.
30
der
til
Skpd.
var
avbetling
ferdig
271
67
68
«De
ulyksaige
yderst
Bergfolk
Nød
og
Det
endt
auksjon,
set
etr
ble
o.a
brud
og
det
fra
den
en
som
bestyr
befaring
av
av
gir
ale
en
kart
og
gjenis
her
Ved
som
utgane
fig.
av
produksjn
av
det
7. —8.
8.
1769
seg
gruben
et
Fitrl
år
senr).
Blichfeds
Opmaling
opgir
Blichfed
107
blev
Nå
intraf
ber
det
de
juli
godt
Rdlr.,
at
50
seg
fantsike
et
en
del
i torse
36
tilsamen
av
redlig
particne
nekt
avbetling
på
period
250
0
av
Rdlr.
og
Rdlr.
forslag
og
Qvaleim)
for
for
tilsamen
direksjon
gode
Grubeskiv
Blichfed.
inskud
forstå,
på
Pladhmer-Vk
og
1769
-nye
man
av
driften
var
siden
I den
og
betal
augst
176
pinlge
Blichfed
gjeldn.
situajon
hans
ut
svar
ilustr
optimse.
Han
foreslå
parte
danet
for
panter
sine
få
mert,
et
for
gis
var
I melotidr)
til
som
vi
0
set
oprethlds
av
en
ca.
del
driften.
av
17
0
de
Dise
den
foreslå
samled
produk
Rdlr.
gamle
Imidlert
får
partic
i Rentkam
Rdlr.
av
gamle
nye
anbriges
60
Verdin
har
skal
som
årlig
driften.
de
desutn
Rdlr.,
,altså
skule
for
hvor
og
150
„ entr
4"
tilskud
hitl
particnsk,
inskud
seg
der
som
nyt
tidlger
tegn
hvor
anvedt
skud
12.
Skpd.
«Tyend
av
nødveig
kan
hans
sjon
oplærte»
samled
»
Kaber
Kræft
og
å etalb
Det
15 inskud
13 750
et
m.»
Hyteskriv
undervist
fra
Skpd.
15
til
Kageri
(nemlig
er
verkts
176—8
vindretg
(vitrol)
Betinr
grundi
optimsk
rigt
2
og
Linstow
en
megt
(se
eftr
til:
påbegynt
an
3.
garkobe
ble
gode
v.
1769
Der
peng
for
i Forhld
utaler
av
av
å
foret».
30.
Revir»
til
påny
grun
tros
bergjunk
Han
beskrivl
oprt
Smeltnig
at
verk)
«Atramensdhl
1768
på
foretk
anleg.
ingåed
over
men
mulige
Aardls
verkts
vært
til
Blichfed
Maned».
for
forviels»,
vært
av
aler
i Juli
å ha
ved
har
ud
particne
176,
stor
Kaber-Glt
foranledig
(tidlger
og
augst
udi
«anselig
Arbeid,
På
de
inskud
opta
«forble
2 anger
gamle
var
betal.
av
nye
i den
til
etr
noe
at
gerad
vedar
verkt
av
Driften
mangel
til
at
overta
i drift,
Verkt
som
med
ble
ved
Elendigh,
particne
gi
trak
forhandlig-
for
69
70
en
om
alt
Driften
det
ut,
var
og
megt
Kjobenhav
sokte
igjen
det
endlig
svak,
forslag
men
han
da
strak
å set
Smelting
å
og
verkt
var
—14.
Da
B.
«sokte
var
han
«Iste
fra
gan
at
I hel
Tdr.
4 miner
aret
172
én
172
god
ertz.
udgift
arbeidst
30
I de
Rdlr.
og
lon
a 10
opmuntrig
172
«bade
verkt
fra
fra
På
den
den
grun
av
Den
å orhandlef
25.
aug.
gik
fik
de
gamle
blev
al
verkts
indstle.»
124
skift
manedlig
for
20
0
minuskaptl
det
de
Blichfed
nye
fik
den
høykongeli
her
tak
for
det
bestm
Ckristangoe
en
berg,
vrimel
av
nye
nav,
hofet.
tvil
om
det
gamle
tegni
verks
i stå
tilaes
particne.
drift
på
og
tilod
152
172
år.
som
og
Blichfed
ialt
aprobsjn
het
indstle
4 go
mægtis.
i ale
udvnet
Vanlig
4.
og
imdlert
173
med
ertz,
Kgl.
fik
opkmet
gjeld
arbeidt
12.—7,
skule
var
er
7.
og
famile
senr
opførte
miner
Sa
Majestæ
stoler
kongeli
173
at
ertzn
i 10
dato
og
Partic
nr.
utsed
parte.»
nevt
grube
i tolrens
hvor
derv
tiendfrh
60
enklt
vesntlig
god
git
Hans
tilsamen
at
de
og
men
urnligt.
befaling
til
og
Tdr.
4 dlr.R
ble
tol-
at
tegn
han
1
og
1.
augst
med
og
skift
tegnisfr
13.
particnsk,
skaber
udgift
ble
Rdlr.,
parte.
i grubediftn,
med
av
befaring
igjen
det
manedr
vundet
20
Ved
Kjobenhav
mand
1 go
nr.
14,
tegnisbydl
parte
6375
og
var
Ofentlig
4 første
7 bergspæn,
stedr
man.
til
vedtæg
nr.
de
Resulta
172.
forti
gjorde
i rubeg
samlet
for
april
30
v.
av
1769.
og
med
arbeidt
udgjore
arslon
4.
reist
i grube
foretk
befaring
av
172
mai
17.
selkap
befaring
matenlir
16.
oktber
nye
forige
arbeid
i Stokesmaug,
bare
»
til
noe
og
gjorde
driften
14 —16
fornyet
Tilæg»
av
pengr
panter
»
det
en
siden
anorde
pa
10—2
juli
arbeidntl
at
mangel
17
bearidt
i lichfedsB
samled
i begynls
verkts
fra
av
oktber
som
ineholds
gik
danels
1.
ved
for
170.
hjem
i ordentlig
(Gravdl)
opmuntre
Linstow
bort.
juni
kom
grubediftn
14
gjenoptks
For
og
1.
17
2 man
nr.
I Stokesmaug
til
dato
i juli
med:
I hovedstlrn
I rubeg
grube
har
Blichfed
til
Den
a reis
1.
verdi
og
rle
til
nov.
fait
Bergn
same
år
71
ga
dise
skriftlg
holde
samtyke
ofentlig
til
å inkale
ale
vurdeingsfot
verdi.
Den
ble
junker
1.
holdt
Ch.
2-
v.
er
av
at
ioruten
en
senr
del
ringe
anse
1.
og
gir
ike
en
så
kis,
en
in
tidsble.
bergns
som
Be
til
legs
vitrol
bare
detaljr
intersa
erts
erts
berg
Lamberg.
og
men
ganske
svoel,
ike
IV.
et
å
ders
var
(5)
tilsand,
til
og
medln
publikasjon
gir
av
Cl]
og
smeltvrdig
fremstilng
eindlr
Andr.
egn
den
utbr
stor
173
grubes
ventarfoégls,
og
verkts
birkedom
i en
enklt
av
des.
og
tryk
de
holdnige
1.
Linstow
Resulta
beskrivl
fordingshave
over
1032
tilsde
og
Tdr.,
for
rodfage.
evntul
Kis
med
under
smeltvrdig.
dc.
173
viser
det
samled
regnskap
for
site
drifts
period:
Samlet
utgifer
ved
! ftvunei
verkt
garkobe
\nvedi
inskud
ir
326
apitlkknital
a\
Skpd.
og
som
kredit
sulen
(driftsunek)
175
sum
( ' ()
0
24
siden
1 ) er
175
60
anvedt
c > er
har
indrfte
a\
I'nder
de
forhandlige
bie
en
Verkt
etr
Endelig
liget
ble
Det
å etalb
nye
helt
fra
det
slute
1.
okt.
1.
juni
175.
174
været
en
handlig
en
2'.
okt.
nr.
mbefalt
17
av
hauptmn
174
fremla
nr.
4.
35
0
skal
Rdlr.
det
Rdlr.
gamle
pr.
mnd.
overdagls.
alen
til
Blichfed
(Lileda),
det
at
en
skule
nr.
plan
forøde
og
" L r ln
fortsel
dise
feltor
fortæe
i
og
nr.
av
hovedstlrn
6 månedrs
etr
(Gravdl)
Schøler),
samt
for
drives
15
berghauptmn
Hagerup)
for
følger:
ertzbholdnig.»
hvoret
gruben
1/4,
som
10
og
blot
sjod
opfaringsdt,
drift
174
juli
174
minst
nye
mai
juni
fremov
for
og
30.
gjeldfrit
6 månedr
forestå
uorden
Den
ou
Rdrl.
gamle
av
verk
grubedift
Blichfed
har
avtle
overta
iner
det
i måned
1 r.a
\a 7. kt.o
»
0
Rdlr.
Blichfed
i vel
en
drive
støre
av
stile
particnsk
I, 1 ident
particnsk
3. Bergad
«den
forslag
undersøklift
da
2 0
melo
et
begrnst
hade
i.
koste
pågend
particnsk
drevt
hovedstlrn
»
0
80
Kapitlundersk
Herav
»
0
20
anvedt
R dlr.
malen
i
i Atramdl
6 (anbeflt
nr.
a\
(tvers
berg
72
Om
«den
smelt-
og
har
været
støre
en
uorden
I påskriv
av
Hermd
av
s.
(10)
Driften
1,
at
ifølge
noe
1785.
den
årlige
hel
1768
Det
arbeidstok,
er
av
ca.
vites
påfalend
ike,
31
0
at
gjenomåd
Rdlr.
men
95
den
og
Fo]
5 : 104
8
24
verdi
94
17
17/4
driftså
i
s
4
32
en
garkobe
5,
1
17
15
3
19
92
418
sic-
og
ved
5
29
173
ti!
svak
antkelig
2
1
42
Atramdl.
vært
15
;
17
fra
10
15
17S
smelt).
Skpd
31
176
vært
4
29
172
op
(Brunich,
åpenbart
av
23
170
restnd
Koles
80-åren,
Lpd.
17
den
179
Fol.
49
1769
om
nye
grubelation
av
5
ca.
subkriet
det
å ha
tiden
Brunich,
drift)
og
månedlig
produksjn
etr
(ordinæ
176
i
«anføres
foreund
halvde
(prøvesmlting)
176
fortæe
her
mal
Skpd.
176
at
garkobepdusjn
Tdr.
i første
vesntlig
134.
ant
ike
har
gis
Blichfed
og
I ustirådj
intl
over
20—3
nedlagt
dø
s.
lite.
overhdt
reoganis
Nednfor
driftspeo,
megt
syne
medlr,
endlig
er
og
opgåver
175
utbrag
eftr
Blichfeds
vi
vi
(i
178
sier
herfo
forateskp
fmner
178
i året
det
tros
utbringed
134)
Langber
ble
virkelghd».
til
kobervns
med
ble
at
men
vet
1,
og
3 rå
at forde
til
medls
parte,
dnftspeo
Fol.
alen
BHchfelds
om
til
175
40
sluter
tegnlsr
site
ertzbholdnig».
15./4
til
de
blot
god
bare
particnsk
drift
handlig
en
tilsamen
del
hytevrks
Hva
megt
den
det
har
ca.
vært
sikert
ike
vært
67
produset
koberpdusjn,
har
årlige
har
som
Skpd.
i de
vært.
tros
mindre
en
i 160-åren.
ton
støre
73
Ved
gli
bedømlsn
mc,
av
at
som
er
det
at
der
har
fler
vært
en
P.
ut
Verkts
arbeid
der
esnt
Den
til
kient
bedragn
av
1.
med
henblik
med,
C.
på
usan
overflatn,
koberis
«jernshaftig
kis».
Quinherds
Pgd.»
fra
være
bergmst
verkt
for
samenkrb
vilde
blev
ike
at
om
noget
gjern
helr
fra
fordel
for
Røros
og
som
ders
Strom
peng.*
fler
verk,
og
i 182
for
(8):
drikfælge
foretk
mulighetn
ike
svoelki,
er
bemrks,
i «Efternig
var
man
av
dypet
vi
koberhldig
Det
dokumentr
sier
rna
koberanig
gamle
mot
Herzbg
om
kober.
sekundær
i de
kiler
1.
(9)
seg
på
stedr
drumen
resulta
drei
utelknd
det
noget
bedrøvlig
i hovedsakn
bearidt
synlig
dise
ude
en
befaring
gjenoptakls.
Han
sier:
Optagelsn
med
en
alt
blev
sked
hoi
opført
bekostlig
støre
1759
for
Yærke
Dnft.
kun
Men
end
af
her
den
Bestyri
har
Tid
af
\ arket
ved
ei
Gruben
var
da
det
bl;
Om
var
og
verkts
dt
til
'one
seg
der
gjenlir.
ufldkomner
fae
tilsed.
første
hr.
endu
Mos,
den
levnd
hiter
hans
skulde
fra
Ud
Malmen
ligesa
tør
sau
god
i
og
fa
mægti,
betydlig
en
svoel
baklen
og
smeltovn
seg,
da
og
fordel
vitrol,
muligens
menr,
at
kune
vile
det
a\
sporten
han
mate
omseltnig
a\
ale
men
med
for
mengdr
utale
oplysniger,
belignht
på
av
op
de
ike
med
gunstie
kismaer
fremstilng
a ets
Strom
mne
ualmineg
med
som
slaghuer
de
ei
den
været
været
lian
betydlig
utnyes
af
man
fra
Tilbagersn
tilsand
van,
fremhv
ialf
pa
ike
[ndstilg
grubens
av
undre
var
en
ældre
\ optage.»
selv<
fule
har
ar
flest
sa
Undersøgl
desvær
Værkets
forlade
de
Slag
Smeltnig
og
uordent
mate
ved
ren
Ved
Ufuld
en
man
Styker
set.
i rift,D
Mode
flygti
ved
-Mm
Grubediftn
Indsku
Smeltnig,
fae
sidte
nogestd
sidte
skjødel
se
og
forde
fler
deriblant
Da
og
Mængde.
Stedr,
ersta.
stundom
same.
en
at
ogsa
jeg
og
som
fler
begyndts
hvoraf
opstaed,
pa
Spoer
ogsa
pa
igjen
kunde
Made
og
betal,
me,
Mangel
finder
over
Produktin
Arbeid
aldes
Righed
Bygnier
Driften
er
for
at
uhensigtmæ
Malmens
uordentlig
Driften
Forsøgni
beidt
lie
rimelgvs
ved
lig
hvormed
den
saled
komenbdr
megt
om
store
end
er
en
unødveig
Anlæg
[ndsku
en
pa
Forestilng
og
sortkbe
de
gamle
74
Tileg
ved
Brynjulf
Dajeg
i februa
avhndlig
1952
ble
overdat
tryknigsfed,
alerd
tryk.
håndskrevt
som
«Gr
for
noe
tryknig.
avsnit
red
uv dic
Her
betgnls,
og
tryke
ders
Christangve
koler
185
det
—
se
(Xokelart,
fig.
fra
det
ale
er
bevgt
seg
i hans
1 ) vorh
prelimnæaot
ved
en del
i en
opgåver
i det
dat
til
dels
Foslie:
«Norj
i et
og
hans
har
avsnit,
avsnit
kisforemt.»
samrne
kisdtre
om
«Undersøkl
veri
jeg
av
i avsnite
endlig
kunet
har
fremstilng
med
eldr
og
som
driftspeon
1942—.»
N.GU
har.
avhndlig
behandlt,
194,
petrogafisk
ta
egt
dels
fra
utførlig
1942
av
er
og
i trandeS
Fra
rame.
ganske
kompletring
dat
orientg)
samt
av
Dise
vis
speialkrt
er
å
samenhg,
Ljoneshalvøy
materil,
kisdtre
185—920,
en
fra
insamled
på
regional
å gi
utenfor
Ølve.
renost
støre
for
i end
drift
av
inledg
beskrivl
ike
rapote
hans
beskrivln
—
i sin
utfor
tryk
blant
befaringspot
Varldsøy
seiv
in
1,
likeds
vider
til
for
petrogafisk
er
forelå
materil
Foslie
geoli
bortse
36—4.
av
med
bergmstni
git
1920
har
kisdtre
Stimar
klad,
omrdnig
bergmstn
med
dise
185
Som
forhld.
en
maskin
mindre
histore
av
har
undersokl
stile
etr
ferdig
konfrm
Det
Samen
staik,
fiser
en
a
0
tryk
som
å være
kobervs
avskrifte
—192.
ofisel
hans
foreta
mausknpt.
materil
(1926
betgns
fore!
for
Foslie
insamled
barm,
må
bare
(Liledas)
etr
stile
er
kart.
uforandet
og
er
den
1:40
inledg
nærmest
et s petrogajb)
strik
å få
i målestok
foranståed
manuskript,
med
speialkrt
Foslie
avsnite
skrevt
å asiter
forelå
ferdig
mens
fra
Dietrchson.
nr.
der
127
(1926)
p
75
! ig.
4.
Foslie
kartsie
laens
ver.
(N.G
gru
I.
Nr.
127,
1926.)
Ite
er
henvisgr
til
dise
dat
som
på
brukt
grun
måte
a\
refs
er
to
fyldige
med.
I «Sumary»
«Petrolgy
og
eldr
driftspeo
of
the
omhygeli
som
rocks»,
undersøkl
Foslie
(Liledas)
lukend
merks
Da
at
«Lileda»
inge
a\
iu r . 4)
er
På
172
nav
ute
karte,
be
for
som
(l.c
som
på
nord
brukt
kartsie
brukt
ovenfr
angr
fines
Dale
ble
Foslie
«Christangve»
or
dise
med
siden
anleg.
beskrvt
histore,
identfsr
«Christangve»
samtlige
har
kobervs
Ølvehaøy.
mens
ta
til
Foslie
Christangve
for
literau
inledg
utførlig.
De
•ra
nyer
som
Ølvesik,
fels
p.
betgnls
37
betgnls
gjenit
her
for
som
grubedistk
Kvitebrgsan.
1 site
halvde
av
180-tale
komer
også
Varldsøy
med
i
bildet.
Noen
samenhgd
vært,
driftspeo
støre
L 867
s.
nemlig
var
pr.
ca.
gjenomsitl
nokså
beskjdn
185-
produksjnift
økonmise
år
8 0
i ca.2o
det
t eksporti
(a
betydnig
år.
Til
l
bare
ved
40
har
„S
om
kan
føj'es
ike
grube
41"
orientg
hitl,
det
Valhein
og
0,4°
kisdtre
at
den
årlige
76
produksjn
av
to
eldr
år)
og
ifl.
5 t for
sanyligv
var
Av
den
karte
ane
På
et
skjerping
og
ved
de
tilruke
Det
Ligned
også
har
ike
behandlig
av
der
er
1.
Ølveområdt
2.
38)
De
store
Drift
og
I 185
distrke
manglet
i 9261
kan
i felt,
148
40
(l.c),
som
resym:
%
Betydlig
og
bergmst
Ølve
Sindg
gamle
såt
«Guldgrben
og
og
Dronig
7
nevs
«for
i
på
Foslie
dise
Siclen
i etd
Dalegrubn
fremtidg
den
ike
grube»
felt
lite
og
i egn».
norske
kune
Han
(Løkegrubn)
industr
år
(med
i tramdlA
p. 7).3
ved
aleD
1926
vestlig
at
drift
Margeths
altså
utsiken
i 185
nevs
lensig
(kartsie
funet
befaring
i 1857
«Vas-grube»,
Kvitebrgsan
å ah
men
va inters
arv
jo
og
først
igan
1920.
muting
men
har
samenhgd
185
om
grube,
Co.
ved
t
0
i Varldsøy
man)
for
0
412
mal
hert
derm
Det
svoelgrubn
meto
fremtidsulgh
mal
Brandt
der
har
übetydlig
mal
undersøkl
bergnsfimat
felt
det
modern
har:
verks
tilokend,
Varldsøy,
for
med
arbeid
Varldsøy-gube
Christangve
tors
på
malresv
ike
Mulig
0
mal
års
Sansylig
felt
karte
Forutsenig
og
senr
Påvist
syne
for
i 1907).
og
to
optil
tidlg
bergmns
på
distnke
de
inebær
(P-
gamle
avmerkt
kraft,
etr
Lileda,
rustone
de
fatig
av
svekt
utbred
undersøkt.
tilsrekg
opfatnig
syne
impregnasjo
sent
mengdr
på
av
og
ved
bergmsi
betydlig
Foslie
ike
vært
tilgan
<•
Roaldstve
vakt
i gan
svoelki
gulverk»,
i bergmstni,
er
hitl
«Ølve
ved
har
impregnasjo
men
37)
og
(omtales
30
vært
10
felt
p.
opmerkshtn
håpniger
de
(ca.
navgit
«betydlig
(1926,
verkstom,
seg
forste
har
såled
og
antl.
gamle
for
den
forsøkdit
er
omtaler
fremlagt
t orf
og gjenomsitprduk
år),
Ølvehaøy
ligned
Foslie
altså
og
25
2 jernmalgub
Varldsøy
har
15
laver.
at
stedr.
Foslie
over
(ca.
fremgå
mengd
maler»
av
opgåver
gik
enu
koberis-gu,
hitl.
de
nep
ca.
sjone
en
garkobe
driftspeo,
kiseport
dek
begynt,
den
stigend
idet
etr-
7
spørel
også
i nglad,E
kobergu
en
kartes
og
svoelprin
steg.
ved
Sunfjordska
gården
gr.
1
186
påekr
«i
Same
år
(Sindgs
Minde)
snek
lite
Mens
snart
drifte
tors
fabrikens
hitl
ike
1908:
git.
Som
«Bergs
Minde,
nu
ca.
snitlg
20
m
120
S go
1 1863
'/„
syne
dyb
vestlig
gr)
grube
iksdrft
i gan.
-etr
at
Kiken
Gravdl
«Øyerhavn
som
nevs
da
fantes
senr
km
A
lengd,
mens
På
foran
følge
sate
to
på
same
år
gården
skrive
og
en
dyb
at
Pung
for
alerd
at
i 186,
drev
u r r.)
egnt
- antf
til Undersøgl
Sandvike
på
Valhein
i strøkenig
svoel
mot
SV,
identsk
a\merkt
da
forsøkabeid
sanyligv
er
nevt
som
hvora
ble
forandet
Foslie
karte
bortfpake
dise,
bergmstn
imdlert
anvisger
(i
ført
Anla
«fulstendig
bearidt
en
har
på
som
lisdaen
ike
i 1865
kapitl
Håb
(Storhidle
kisforemt,
av
ganer,
interskap
anvisger»
holdt
iganst
til
men
ble
vare
som
han
stor
sådant
englsk
drevt
gjenom
same,
englsk
et
fortsæe
tone
et
vært
undersøklift
af
skepti
likeds
den
smaler
NV-side),
begynd
tidg
4
storae»
i esidlb
og
har
gr.
er
idet
nevs
vesntlig
Ferdig
Ø-spi)
(Varldsøy
være
ar
falet.
det
Varldsøy,
forhld
1869
bergmstni
etr
For
vare
fra
var
m
til
mektigh.
Den
i lve,Ø
i gan
i det
noe
i mange
ved
ut
Der
tomers
kunde
m)
har
nu
arbeid
ser
til
må
holdt
men
fra
(Varldsøy
«man
(1
Årspodukjne
24
kispeulant>
drevt
l / 2 lakter
svoelyrfabikjn
der
raklet.»
og
felt,
siter
Hauknes-vig
24
kisanvg
grubediftn
for
Det
IS
at
tomer.
avbrytels
m.fl)
nedrift
bergnskjøpma.
opgit
Minde
t edv
rligå
1 /° 0 Cu.
og 46 evns
englsk
optil
å ah
noe
(Dyråsen
med
i etd
Bergs
råvaetilføs
karteis
den
eftr
gr.,
til
i —B6
en
drev
mektigh
Fabrik
(Dalemyr
er
med
kjemis
østlige
op
nevr
koberis.
bergns
mindre
går
Fabrik
den,
gruve
men
kjemis
nær
les
Lysaker
de
Lysaker
utbye
Konges
forekmst»,
sjeldn
at
hvor
men
med
bølgeformi
Vasgruben
nevs
med
Hamburg,
frakt.
likhetn
med
ved
til
forbindels,
i bilg
bergmstn
skifer
tighen
bidrag
gamle
tras
(Røros)
Og
sine
tilfredsn
drev
identsk
sendt
hade
lite
bergnsfima
antgeli
Kobermaln
bergnskjøpm
ble
Nevnt
Fosanger,
som
med
den
i ,51
skjærp
impregnasjo
tilhøre
en
pai
78
impregnasjo
lit
60
undersøkt.)
m
lang,
sterk
I åren
den
det
drift
malen
4—5
her
med
kan
sidetl
fra
ble
de
år
avtok
haver
Fe
og
FeO
S.
—
27,81
Fe
2O 3
iOS
2
1A 2 O 3
CaO
er
Dyrasen
smal,
om
„ I e
i 1897
englsk
å lige
stroe
til
Fosfr»
1.05°,
ca.
S,
50
m
karteis
et
NØ
om
men
lensig
i efaringspotklb
har
vært
fri
og
og
drift
med
som
holdt
mute
i evdh
stavngerfolk,
av
igan.
50
nr\
berts
belg
fra
forskdit
1
melds
der
Jernsmaugt
i etd
å set
ca.
I 1873
selkap,
jernguv
for
omtren
tysk
for
sp
i beskrivln
i 1869.
oplyse
tider
firma
ble
til
save!
gåt
Fe,
instle
inte
i angel
er
ike
svoelkifrmt
ble
forelig
at
Der
angis
gruve
så
(«som
man.
64,8°
60,74%
—
solgt
Fabrik»)
et
viser:
kvarts
viser
magnetiførd
Forst
kisgruve
utplke,
bergat-ilnd
1895
som
medls
kemis
holde
186
indeholr
av
fra
Beg
det
fik
Prove
i strøkenig
men
hvor
et
4 12
med
vesntlig
sterk
drift.
av
dat.
m
å
0 S)
det
altså
kober».
man,
åpenbart
Wage,
modtagne
jernguv
30
—
magneti
svoelkigru
—
ike
anlyse
89,6%
anlyse
Jernsmaugt
2,5
angis
P.
»
» 0,4°(
k «Den
0.7
anlyse
«en
til
Eksportmalen
profes
Englad,
i 186
»>
0.37
for
til
angis
1,37.
0.6
uflstendig
fri
skiplater
og
»
10,4°
som
fler
En
av
» d.vs
8,57
2
jernguv
og
%
61,79
MgO
Eter
den
Fra
dagen
mal».
0.5%
styke
En
i
i Trøndelag,
eksport
50%
svoelkifrt
FeS
en
(stilpnomea)
om
under
omtren
50—%
«svartfjel»
bergmstni
første
mektighn
«og
i dagen
svoelkiganr.
i Ølve-Vardsoyitk.
Jernsmaugt
men
jernmalguv,
maldistrke
jernmalfokst
en
bergmsi
hade
med
opgåver
andre
er
ineholdt
andre
herfå
ike
magneti,
og
og
noe
de
i 194
Jernsmaugt
te
favner
Løkenflt
tas
ved
Den
optil
Stordøfel,
nevr
som
i distrke.
på
(Foslie
Sandvikshorj,
var
gruve
mektigh
5
SØ.
rustone,
1865—
eldst
Da
lengr
og
av
Lysaker
som
Belgt
herav
19,
Dyrasen
vunet
var
ca.
20(1
t
79
eksportmal
opgis
å
P 2 O 5 . askemlnV
opgis
å holde
40"
6° „S,
„ SiO,
og restn
bergat.
Opfart
mal
i gruven
nslåea
til a.c
12 0
t. edV
befaring
31.
12.
192
overlts
artek
over
gruven
go dagen
7( lader)b
til
bergmstn,
konsejadrg
orf
drift
av gruven
go anleg
,i\ aubnet
ilbakets,
go anm
holdt
på å bortføe
invetar.
Siden
nevs
ike
ernsmaugtJ
ernguvj
i bergmst
nige,
enm
som
det
es
på karte
er i nærhet
av Gravdl
av
merkt
auneliR
ernmalfokst,j
som
må
være
identsk
edm
de feltr
som
eldsm
efartb
av bergmstn
i
Der
ngisa
ta
«ertsn
er jernglas,
ernglimj
go
rødjenst
og formdentlig
også
magnetjr».
Der
nevs
3 arlep
leir
med
strok
Ø—V
og
steil
al,f
hvor
jernglas
ildest
kan
være
ganske
ren,
tildes
berg
landet.b
For
etd
melost
opgis
feltusrknig
til ca.
1 km
ektighn
ca.
41 m,
mens
det
nordlige
og sydlige
arh
den
halve
feltusrknig.
Der
onkluders
med
at forekmstn
ikerts
fortjen
en øyern
ndersøkl,u
idet
da bare
en übetydligh
var
ta.
hok-
ca.
samt
fl e,F
ca.
5°/
En
20
2°/
anlyse
av
Fe
ike
mal,
en
om
prøve
midtre
ta
lag,
karteis
av
bare
kan
X
tenks
for
og
skal
malbergni
for
at
ble
også
Båtvik
den
lit
ta
med
og
i sin
anlyser
Foslie
som
jernglas
ved
holdt
fra
at
utfor
av
Øyerhamn
86,5°
en
„ SiO
i eriodnp
på
g og
støre
„ FeO.)
185—920
utover
a\
hovedgrun.
drift
Varlds
1"
bergmstni,
avhndlig
for
i
menr
ferosilumpdkjn.
bruk
tra
jern
Gravdl.»
f.eks
det
blåkvarts
kompletrs
«Bra
forekmst
speialformå,
(1950)
har
merkt
Sveatn,
dise
svoelki-brfmtn
her
Foslie
av
medlt
For
be
1 ( >4,
og
for
bl.a
ov,
7.
grønsteifomaj,
undersøkl
produsent,
magneti-hold
25.
(194)
inefor
Noen
viser:
delvis
Foslie
Raunehit,
imdlertu
blåkvartsei
18.904)
påviselg
formdnig
ved
6
•>
2i
<U
(Bergmst.n
f.t
J.nr
»
0,5
P 2O S
krefts
sp.
°/o
8
S
2 go
25"
(mrk.
20,5
TiO
Eksportmalen
SiO
Schmelk
52,0
SiO,
t askeml.v
17%
5
fl ,S
„ Fe,
1926.
lier
fines
det
profile,
80
I bertnig
for
lovend
og
til
16
«temlig
0
som
den
smuk,
skrive
opgis
det
Valhein
for
ta
sa
—
site
i bruk
gan
for
og
fant
lave
bemrknig
3, produksjne
i ised
Mekanis
>
60
år.
I 187
har
det
t,
omtales
hjelpmidr
stedr,
aldri
ble
gruvens
vært,
såt
igjen.
sikerht,
de
i 190
Først
grensd
skjerp
idet
der
om
for
men
tiden
ble
den
råden
yderst
Solverk,
Chr.
(samt
Svoelkisgru
Mælen
A
regulæ
drift,
S,
1 krigsåen
Bergn.
gjenli
ta
ca.
60
19
faring
er
og
ike
fording
drevt
under
og
nye
eir,
Senr
imdlert
ingk
i orskeN
ike
såt
av
igan
forskjelig
vesntlig
art.
fra
gr.
lets
ti
(desutn
290
var
gamle
til
daværen
Hardnge)
t voelkis,
og torhidleS
i Valheigruvn
grubens
i Nygruben
da
«Siden
Det
ut
anbrud
Mælen)
i ondal,J
ble
hindrge
I skapte
ble
dagen.
gr.
Verdnskig
tvilsome
Nygruben
i ergmstbni
av den
A. Minster.
forskdit
Kongsber
gjeldr
Valhein,
detaljr
igan
Varldsøyguven
gr.
omtales
mer
såt
ved
Valhein
i 190
i felt
da
direktø
i
provisk:
bun
90
m
under
>
På
grunla
av
materil
har
han
de
Foslie
gjor
levrts
t kobermal
\ alheins
Valhei
"i etd
kober
—
Cu.
at
Som
der
av
forekmst
0,7%
kan
a\-
en
vest
på
Ølve-haøy,
lite
noe
mot
nevs
fra
m
bergmst
spranghøyde)
ved
av
størel».
er
seg
i eksportin,
(7
nøte
1926,
Nygruben
viste
Cv
friksjonmatel
magneti
tilvebrag
Fra
Den
forkastnige
forhåndevæ
at
og
bergni
denga.
kuriosm
ved
karte
og
i ordetf
„ Cu.
med
Zn-holdig)
0,3%
187,
nye
beskrivl
a 3°
(og
rapot
optae
sin
på
Cu-holdig
gedint
da
byget
opmerks
31
mer
Prise.
vaskeri
på
holder
nedga
fler
a tseu
formedlst
spank
kispre.')
En
slik
m
Xoe
indstle
eindomsfrhl.
fra
281
omtales
begynr
Gruben
de
århundeskift.
inte
snart
uagte
af
vanfordig.
som
Bergmstn
forekmstn
for
ty-
er
almineg
op
med
Driften
til
det
impregnasjo,
«befrygts
190)
år
man
år
konurase
grund
en
maltigne
sitnev
av
for
på
71
med
fra
grun
tvilsome
Strosedifn
såvel
men
på
at «Udsigten
dog
som
var
fornøyd
drift,
kispre
Valhein
Årspodukjne
vel
forsvalige
dårlige
arbeidslg
er
bedrift».
var
teknis
sig
omtales
storae
over
I 185
1869—74
t. Bergmstn
klager
kis.
åren
Vider
—
fremtdn
(etr
og
ti!
fines
bertnig
og
samenligt
er
ved
med
\"alhei
å fine
81
I ).(
fra
fines
Holtedahs
«Norges
p.
anger,
315
der
en
også
gjenis
der
p.
32)
midtre
et
190—7
fal
framgå
direkt
holden
ved
den
sterk
mens
av
tilsung
lit
en
Under
mer
m
Siden
det
her
i end
nær
det
vært
forsøk
på
i åren
gulverk
ble
behandli
'i" 1
(Rep.
behandlig
a\
under»i
Geol.
det
Congr.
ut
viktge
distrk.
at
(samtidg
med
funet
ved
Slaget
igjen
er
i
inlert
i
På
Foslie
kvartseofybl
(p.
et
17).
Det
utbye
ble
opgit
deposit
ol
pr.
the
tar
fori
sit
ton.
Caledonis
1948).
forhld,
at
3 g gul
on
l.ond
praktis
i'
skeidt
skifer».
and
XI
t noe
oplyse
-87
ble
som
i
ofNrwaj
på
karte,
185gul
i loritskfe,
som
omgivend«
«det
estligv
ei' omtal
med
inefor
t kloritsfe
Cu.
20
og
figure
noe
Ølve
'i 's
t svoelki,
1,2%
sinkmal.
Synlig
Slaget
angis
0 S go
.t l : orekmstn
levrt
ca.
gr.
i Christangve
Dalemyr
gulverk»
til
Malmret
150
SO
Gravdl
40°/
Kvitsand
ca.
Bømelya).
ved
Ved
å ha
For
196.
vel
vel
Ved
omtales
liger
fra
ut
produset
«Ølve
denga
Smlu.:
det
«gan
syne
kober.
til
og
og
seg
bergatn
for
for
til
har
Foslie
ta
i kvarts-jeno
kart
2()0
av
IS
på
som
ovenfr,
for
I leb
Hauknes
i krigsåen.
ref
guldriften
( )lve
omtal
gehalt
i 917
kobermal
navet
ton
typisk
regns
småforekt
eksportin
kobermal
noe
som
det
høykonjutre
østide,
ble
er
rapot
2 og
Varldsøy
let
opfates
koberhldig
verdnskig
rike
og
og
svoelkifrmt
detaljr
SO
i den.
morflgi
magnetiførd
under
til
skråjat
malbergni,
må
som
noe
virksomhet
her
dyp
«vas-kien».
de
forelig
1
op
opfaringsbed,
Gentisk
Ølveft
til
Ved
av
fremgå.
vesntlig
for
kan
Varldsøy.
de
del
m
det
kislnja
på
kistypen»,
vestlig
85
etr
midtre
kisdrag
Det
kisforemtn
tydeligr
Reusch
i felt
grunla
melo
tekoni
Hard
tegni
grade.
i en
a gi
samenhg
distrke
Eter
skjemati
41
1953)
i trey
H.
dragnie
på
bestod
Foruten
164,
geolin
instrukv
hvora
har
faringsbed
en
kislnja,
lengdaks
aksertnig.
nr,
av
beskriv.
137,
gruves
Linjales
(N.GU
fremstilng
malforekstn
(fig.
Valhein
Geolgi»
genrl
utganspk
82
Undersøkh
1942
— 49.
der
192—4
i 921
I bergmstni
distrke,
bortse
grube»
er
gik
fra
overta
av
i likvdasjon,
De
tilhøre
gradtei
B
uten
31
av
mntegd
gr.
fra
Varldsoy
dise
av
ved
ers
en
forelå
etr
som
samenhg
land
fremgå.
kisdtre.
Verdnskig
S,
logiske
Foslie
for
De
Gravdl
av
og
divers
Svin
kartmeil
Direktoa
for
fiendtlg
og
ble
Beg
der
diamntbore
stedr
så
ble
bare
konstaer
for
fra
1942
Gravdl.
rapot
For
etr
av
den
tyskern,
fore
og
ligned
art
om
J.
d undersøkl
kisfelt,
som
der
og
3 m
fig.
pågr
dimensjor
gan
og
eksporti
i Bergn,
i Norges
med
det
1948,
Xaturv.
38)
daner
også
av
at
nr.
det
geo
synkliae
den
bergat
b<
lagserin
fremgå
rek
1,
vil
for
p.
pn
tilsøend
Skordal
anvedlig
(Le.
sedimntr
og
Stordø
J.
kisdtr
same
se
og
Asbj.
behandl
er
Der
Årbok
For
av
her
i 9261
Det
(Sunhord
Geolgi).
literaus
svoelkin
geolisk
oversikt
arbeid
\"u!kaniter
av
almineg
Holtedahs
fr.
faltegn.
Skordal:
strøkenig
den
utkome
synklia.
og
i gronstei
kaledonst
For
til
315
optre
i den
1).
henvist
p.
også
SV
alerd
stor
strok-
Asbjørn
Universt
opta
krysame-obvjn,
mot
nevr
en
karts
(M
50
ved
Svinlad.
p u).C
Fra
lveØ
til tordensS
er vstande
04 mk
se(
nokelart
er tidlger
go Ytre
Hardnge
henvis
til te i 1948
en rek
felstrk
Den
der
nførtea
av
des
1,5°/
Som
\ raldsoy
pa
medls
under
ca.
hvora
der
snip
hade
1:2
og
I ergmstbni
på 780
t tykis
karte
og rofilep
(1952)
drift
.I (1954
melds
detaljr
hva
i
detaljkrgin.
tyskern,
indkasjoer
ved
produksjn
komst
felt
som
kismpregnajo.
sydlige
i M
overta
sterk
Gravdl
smale
formasjne
tildes
forelå
Foslie
for
i 9451
elktris
var
grunla
den
måleftr»)
ble
Målinge
Var
kart,
Skånevi.
kyst
også
men
geolisk
dispojn
skylde
forekmst
eindom.
ost
«geofysik
på
det
Varldsoy
til
karte
land
B 35
S
andre.
Kisgruve.
bare
malundersok
på
Avaldsne,
av
på
til
Stordøen
Strandebm,
in
A
overdat
av
mest
ost
flyotgraie
tyske
39%,
34
komer
gruve
«kober
Svoelkisgrub
Kobervk,
det
fra
Gravdl
retigh
overta
for
Ølvehaøy
inte
at
Norske
og
(1954)
grunla
nevs
selkap.
Vigsnæ
nå
kartlegin.
omtales
grube
A/S
er
1942
norsk
dets
i 195
Som
vel
et
og
aldsøygruben
på
at
Foslie
akse-
2.
sørte
del
i Litlebø
av
Stord.
gru
83
retning som på Varaldsøy er NO SV, bøyer noe mere mot SSV
på ( Hvehalvøya.
På synklinalens NV-side og også su langt mot SØ som kis
draget Valahei-Nygruven på Varaldsøy, er fallet mere og mindre
steik mot SØ, men langs SØ-siden er det gjennomgående flatt mot
NY. Den skarpe og dype nedfolding har særlig langs NV-grensen
ført med seg sterke lokalfoldninger av bergartsseriene. Som lede
-sonter for utredning av disse tjener kalksteinsdraget i den
metamorfe kambro-siluriske sedimentserie, videre grønnsteinskong
lomerat med tilhørende arkose, samt kvartskonglomerat og kvartsitt
øverst i denne.
For den sydlige delen av Varaldsøy, hvor Foslie konstaterte en
tynnere kalkhorisont langs /v/////-områdets XV-grense, foruten den
rere kjente 15 -20 m mektige kalkhorisont langs SØ-grensen,
fant han at disse løp sammen ved Djupevik i SØ under sterk
lokalfoldning.
Kalkhorisontene, og (overliggende) kvartskeratofyrbelter viser
isoklinalt fall mot NY, og Foslie fortolker på grunnlag herav det
sydlige fyllittområdes tektonik som en sadel invertert mot SØ. I
dennes kjerneområde opptrer kvartsitt ved Bygdavåg som under
nde fyllitten. Kalksteinshorisonten skulle da stratigrafisk kom
me over fyllitten. (I kartets farveskala har Foslie plasert kalkstein
underst.)
Fortsettelsen a\ fyllittfeltet i strøkretningen mot SV på Ølve
halvøya viser al fyllitten også her er omgitt av kalksteinsdraget på
alle kantor. Tektonikken kompliseres ytterligere her, nord for
Hatlestranda, ved bøyning av sadelens hovedakse, samt ved ytter
ligere overveltning mol SØ, sa den isoklinale lagstilling blir hori
ilt bølgende. Foslie nevner at det vilde være interessant
ken betydning denne tektonik har ved de tallrike gamle gruver
ved Kvitebergsvann (Atramadal) i S\ .
Tektonisk og stratigrafisk arter forholdene seg noe annerledes
på I araldsøys V-side. Der opptrer sterke foldninger, østligst mot
Øyarhamn med ombøyning av strøkretningen. Grensen mellom
grønnsteinsfeltet og den svakt bituminøse fyllitt går rettlinjet videre
S\ -over fra (fyarhamsvatn med foldningsakser i den samme retning,
så fallretningen veksler sterkt. Fyllitten viser en uttalt falsk skifrig
het, som langs .N-kysten faller mot S. Den virkelige skifrighet som
sees på tverrbrudd, star nesten vertikalt, sterkt toldet.
84
Mens
vi langs
SO-grens
kvartseofy
av
over
albitkvrs.
10
m
grens.
på
mektig
hard
optre
og
blå
som
av
et
ved
er
for
SØ
det
kvartsbole
mest
(jaspi
og
bergat
Samen
angis
(194)
med
opfates
konglmerat
som
mindre
gronsteimal
grov
(grønsteiako
i almineght
tilsynead
at
det
nep
må
med
noe
tenklig,
(som
visum)
kjent
er
samtidghe
slåend,
bl.a
og
melo
av
mangler
enå
det
den
av
Øynesfjord
Vi
et
ved
lite
de
at
tekonis
slike
men
«En
gabro
N
konglmerat
for
viser
mot
lokae
S,
en
karteisnd
foldniger
mindre
(f.eks
at
(194),
inefor
grønstei
en
almineght
ved
kan
Gravdl
i V)
ovenståd
NV-grens
fines
iøynefald
i sin
optre
til
ved
også
er
si
også
i tilsung
forhld
storfldnige
der
tør
grøn
masiv
fal
og
av
området,
kalstein,
vider
med
isoklnat
(1942)
at
igjen
partie,
felt
grønstei-ykla,
han
av
Varldsøy
NV-grens.
fremhv
karteis
finer
av
med
her
tids
NV-grens
fra
folde
S-foldnig
inefor
langs
Detaljkrgni
vaker
siker
vanskelight
fastlnde.
desutn
Gravdl.
Foslie
lagen
ureglmsi
og
tekoni
For
repsnt
kan
på
i store
steinkoglmra
og
samenligd
Trøndelag.
uten
over
—
ved
til
melo
konglmerat
karte
folges
Sveatn
ord
likhet
dat.
fremgå
albitkvrs
undre
forstnev
som
grønsteifomaj
tverso
Støren)
til
lag
diskorane
dog
andre
Bymark(
den
og
uten
med
trøndesk
inbyr
tilsrekg
Som
Analogier
Carsten
kisdtr
de
—
det.
jernmalfød
vårt
korelasjn
i end
W.
ut
erupsjonk,
med
C.
svoelkiførnd
studier
berg
detrius
i Trøndelag
henfor
også
dise
sedimntær
grønstei
supraktle
grupe
dise
jaspikonglmert
til
karteis
at
å avslute
kjent
standpuk
så
Foslie
men
ants
det
sydlig,
grønsteifomaj.
er
tverom
i anlogi
å ta
å være
underli
maser
ureglmsiht
påvist
.
taler
paekr
vider
er
tilsvarend
detriusma
arte
optre.
røde
bergat,
gråvake)
av
NV-grens
størel)
i grønsteifomaj.
Falet
stor
cm
samt
metaorf
kornige
de
ike
jernglasfød
ofte
optre
og
20
gronstei,
underti
benkr
langs
optre
som
(optil
epidotrk,
mektig
vi
gronsteika
konglmerat,
Rulestin
blåkvarts)
har
har
Direkt
optil
synkliae
kalsteinhor,
hvor
ledhorisnt
helr
malforekstn
forklaes
ved
slike
85
foldniger
en
spalter
ved
bare
De
blå
spalter».
ta
og
på
se
er
karte
stor
for
Yarldsov
V
mens
N-
og
og
Ø-kyst
brud
S-kysten
følger
i beg
omtren
elr
ret
Foslie
delvis
stroke.
er
foldnigs
topgrafi.
beting
De
to
Valhei
tilfer
på
dise
helt
forkaste
«unge
tvers
distnke
er
Varldsøy
men
støre
talrike
set
langs
bestmnd
tverso
de
dise
retnig
Erosine
er
at
stoker,
ved
betgnr
ders
hovedstrøknig.
retnig
a; tore,
spalten,
seiv
spranghøyde.»
linjer
det
vinkled
ved
son,
metrs
stipled
Som
aksen
forkastnige,
har
av
store
og
spalter
Nygruvens
spranghøyde
liten,
kis
7 m
såled
Valhei.
W-
1.
Kolderup
har
sprekytm
(d.vs
er
av
kaledons
og
kan
Som
bl.a
se
av
N
for
hvert
på
punkt
der
på
op
av
med
kan
rometaln
ul
beskrivl,
de
er
har
beskrivl.
De
ike
denlsti
av
kvartn,
som
på
gjøres
og
karte
er
opmerks
Kolderup:
\
G.T
Bd.
'.:
Vestnork
il ( -' ; n
at
kalsteinhor
Bergatn
petrogafisk
på
grupe:
karte
er
kvartsonglme
Da
det
betgnls
for
mest
etr
f iorde
P . 452.
S.
petrogafisk
fargebtnls
«Fylit,
fra
og
aldersføg.
kalstein.
under
som
hvor
i den
i Foslie
egn
desutn
anbrgt
på
: N.-H
har
X
vaker
opstilng,
at
denygst
Grånute,
kalstein
fra
på
ant
er
en
bergat
omtale
(Bygdavå),
mektig
såled
optredn
behandlt
særkilt
dise
kvartsi
og
ta
som
m
daner
i følgend
orden
0.h),
20
savel
med
rometal
m
optil
lag
de
resym
den
overnstmd
uten
(57
et
midten
over
slut
angir
gabro
og
mot
høye,
m.oh
Dise
oversikt
forekmst,
—
m
grønstei
fal
forenklt
få,
Grånute
danels.
steil
noe
vet
4 50mindre
30
med
overli
temlig
En
hitl
umidel
noe
over
er
sedimntær
mulde
er
noe
kvartsi-en
som
yngste
vi
Nygruven,
er
hare
Varldsøy
en.
kvartsonglme,
hva
og
Varldsøy
bare
Høyest
etr
Ølve
spalter.
i gronsteiykla
ternghøyd
byget
og
av
to
på
hvor
går
Sunhord
Varldsøy
Valhei
gabroåse
Ølvehaøy,
kuper,
fehtS
de
spalter»)
for
epi-gabromsv
Dise
«unge
betydnig
melo
liger
sit
del.
N—S-gåend
de
genrasjo
i distrke,
sentral
er
stor
gamle
karte
omtren
med
har
den
kisforemt
et
Øynefjord
til
det
støre
at
henførs
at
parlet
og
topgraf,.
halvøy
men
1
tal
oprinels
tands
bart
hevdt
praktis
bitum
utrednig
tonik.
av
86
tekoni,
sikert
må
klorit-sfe
anse
som
(Palæopikrt)
på
karte.
-
Den
Endelig
er
må
end
her
over
Foslie
fargebtnls
infrakustle
ike
bergat.
har
git
noe
aldersføg,
av
fra
på
kvartsi,
konluder
bortse
fargebtnls
og
Tremolit
inge
de
seiv
bergatns
ordnige
Kvartskonglme
\
fyliten.
har
under
at
ved
en
-
anbrgt
fremhvs
opstilng
antydes
yngre
VI
hva
der
karte.
(Grånute)
Grønsteikoglma,
arkose
og
gråvake
Kpigentsk,
syno
svoelkifrmt
Grminstefoaj
(1
1
Gronstei,
IV
mer
Kloritskfe
og
og
og
IV)
mindre
skifrg,
seritfyl,
med:
Infrakusth
ride
VI
jernglasfød
kvartsie,
stilpnomea(
?)
\'l
og
I
B.
svoelkifr.d
Epi-labrdofyt
jernmal.
Albit-kvars
(vesntlig
av
langs
NV-grens
grønsteiomåd)
VI
I
A
Kvartskeofy
(leightsv
materil)
også
også
som
ganer
Palæopikrt
klasti
Lnleirt
i
grønstei
Kalkstein
I
Fylit,
for
det
Kvartsi,
mest
bitumnøs
(Bygdavå)
Sumary
by
V> ry
The
pyrite
distrc
W
he
Varldsøy
hen
had
Foslie
awy
her
the
two
rocks
(p.
periods
study
printed
paer
195,
«Kisdtrke
based
M.S
as
of
unalterd,
a holew
on
contaied
1 f.)
field
a thorug
and
the
history
of
(Lileda)
1642—73
the
are
The
Novembr
«Christangve
on
M.S
the
Ølve-distrc
based
in
Norway.
presntd:
his
of
from
items
prefac.
pased
Furthemo
the
southern
i Hardnge»),
—49.
in
Thes
Hardnge,
map
descripton
bervk»
own
in
geolica
1942
petrolgca
of
Ølve
Varldsøy—Øve
during
coper-ming
lot
n
sudenly
the
pyrite-dsc)
work
Dietrchso
—
Steinar
finshed
(The
n j ulf
and
recods
1759
(p.
5
—85,
holding
by
be
a
f.)
introduce
must
loked
the
kob
the
on
author's
as
a basic
87
draft
only:
and
An
their
obviusly
planed
mineralogy
entd
hus
may
throu
light
pyrite-dos
For
the
of
most
in
at
ing
the
for
the
surveying
years
last
of
the
I ( H2
of
of
1942—
the
(p.
result
81).
obtained
based
on
the
a
a repot
genral
by
ofical
togehr
furthe
a recod
verifd
the
put
years
the
and
and
and
1
geoly
has
the
recod
Foslie
the
materils
dung
194,
paer
of
74)
tran
was
earli
sumary
years,
and
an
thes
the
distrc
ofical
1867—
acount
(p.
mentiod
graphicl
his
by
prelimnay
geolica
map
and
his
descripton.
Almost
is
an
on
is the
the
repots
detail
of
the
inters
in
pres
with
obtained
In
185—920
in
greats
Foslie
facts
Varldsøy
distrc.
author
work
()i
the
Based
the
had
on
some
time.
repots
repot
the
conetd
pyrite-mng
for
rend
resouc
oredpsit
vet
problems
Foslie
of
value
has
out,
genral
185—92
period
practil
(1926)
the
worked
Norwa).
years
the
treaing
ben
upon
of
scripton;
section
not
the
,i part
of
anger.
whole
the
In
are
quadrngle
the
also
in
The
~.
the
the
mc
of
Ølve
Caledoni
keymap
to
A.
and
both
refncs
from
Skorda!
Stord,
map-re.
about
would
is 04
J.
is
the
1:60
0).
and
inmes
strike-dcon.
scripton
1 (scale
sumary
teconial
mentio
tha
km
SW
—
2 ash
being
thes
the
Bergn,
to
ore-gntic
pynte
As
of
Kolderup,
fig.
the
Hard
used.
maping
limted
genral
Stord
0)
wer
geolica
wer
with
author
iron
50)
N.-H
geolica
1:40
Outer
1:2
profes
coneti
(scale
Strandebm,
therfo
the
problems,
East,
a genral
by
to
\.,
map
(scale
investgao
It is refd
34
prefac,
distrc
on.
geolica
aerophts
Foslie'
Sunhordla
goin
the
B
Held
mentiod
of
the
along
194
the
S given
of
de
inters
for
pyrite-dsc.
A.s
distr
re
apers
is renstm,g
used
from
for
the
distr
map
the
or
basic
grensto
for
the
more
lavs
used
by
Bymark
of
from
C.
W.
whic
in
tglish
raph
nearly
"n
same
sen
the
Carsten
refd
to
Lower
may
N.<
i.I
nr.
-1
the
as
World,
as
Trondheim
anlogies
th
thi
designato
the
in
many
irekomstn
- !
the
Foslie
pyrite
«grenst.
while
group
group
the
term
only,
pyrite-bang
Ordovicum-Skan)
in
The
tufs
is
extnd
rock
schitoe.
and
formatin»
wideK
predominat
les
also
be
12
a pari
M
idr
I ( >2'.
8
drawn
as
to
the
anlogies
dently
respctiv
Caledoni
aginst
step
aper
—
in
was
horizn
confirmed
and
of
coast,
in
horizn.
the
Simlar
on
so
tha
layers
in
not
of
products
the
up
bearing)
cm)
quartzic
in
conetd
beds
the
welkno
rich
this
may
«jaspi
acording
conglmerat»
conglmerat
is
of
teconial
with
detrial
grensto
Mue
and
and
are
bould
red
(hemati
regad
as
grensto
to
dal
are
undobtely
epidot,
The
found
Gra\
grenstoi-clma
aper,
formatin.
are
foldings
Besid
in
of
of
obviusly
repsnt
boulders
layers
SE
the
is
to
positn
South
formatin.
20
more
S-formed
The
greywack
grensto
to
SW
stil
towards
positn
orign.
from
(size
belong
quartzie
furthe
Aparently
this
East
thus
tiled
synclie.
distncly
straigphcl
the
side,
directon
dips
beds.
and
and
is
step
the
on
opsite
strike
grensto
but
along
tha
undlatig
Øynefjord)
arkose
the
anti
towards
aper
Djupvik,
the
anticle
with
the
grensto,
conetd
also
horizntaly,
resultd.
conglmerat
by
anticle.
in
an
degrs
found
at
the
by
devlop
overlaid
with
almost
of
mainld
from
an
NW-borde
the
and
has
foldings
the
forms
30
also
on
found
synclie-ax
limeston
has
wher
Isoclina
along
the
Penisula,
SE,
isoclna
(on
of
are
Ølve
wards
core
The
Øynefjord
above-mntid
contius
Bygdavå
phylite.
the
about
the
Foslie
are
At
teconis
the
the
Varldsøy
to
of
SW-borde,
acros
of
15
aid
are.
layers
same
the
whic
phylite
limeston
the
SE-part
a
-
limeston-hrz
wher
quartz-keophybl,
the
along
and
from
by
the
side
the
the
distrc
NW-borde
Varldsoy
Penisula,
of
our
the
grensto
SV.
dips
in
SE
a arown
from
Ølve
isoclna
This
SE
the
folde
with
along
towards
folwed
phyilte-ar
with
NW.
dips
the
be
towards
The
cline,
SE
flat
easily
and
forms
and
main-ld,
somewhat
and
quartz-keophy
may
the
rathe
the
evi
confrmable
towards
betwn
formatin
out
regad
teconizd
periods,
dips
of
pointed
question.
strongly
seri,
phylite
a eitb
contius
curves
open
orgentic
with
wher
ers
an
Cambro-silun
synclie,
the
as
is
bordeing
Foslie
but
dating
the
to
include.
grensto-fmai,
grensto-fmai
during
apers
rocks
the
the
The
to
sedimntary
betwn
deriv
conglmerats
Foslie
in
probaly
the
with
Trondheim
be
corelatd
Region,
89
the
depositn
A
of
whic
petrogahicl
Os
suced
the
comparisn
in
the
also
Bergndistc
touched
on
howevr,
as
by
Foslie.
to
than
and
major
faults
fisure
and
not
\s
to
apers
the
folding
along
graphy
ot
yet
thes
the
to
the
of
,\vhic
from
the
and
(57
m
quartz
above
sea-lv)
in
endurig
ore
the
laver
and
Ølve
epi-gabro
youngest
hard
are
ocurens
metrs
the
the
distrc
on
due
The
Grånute
are
also
value
our
distrc
aginst
erosin.
efd-labrophyit
are
of
are
ore-dpsit
describ
hitero
worked,
om
The
sem
\ 175
the
map
on
the
coper-dutin
no:
to
1 -'
have
73)
excd
not
the
15
half
of
during
the
ore
strike-dcon
are
C.
nr.
F.
20,
left
the
and
1940
no-cupres
N.-H:
From
-68
in
G
pyrite
19.
the
10
19.
The
tons
About
12
transio
deposit
second
Jernsmaugt
some
and
l)
(1642
in
pyrite)
1865-
repotd
to
\ run.
years
period
and
quantiy.
with
coper
and
first
a year,
this
facts
10
Penisula,
the
tons
magneti-or
actul
Ølve
during
(fine-grad
exportd
some
: About
marked
Varldsøy.
iron-me
the
descriptonhavbx
pyrite-mns
Musem
our
than
be
hundre
this,
rocks
histoneal
of
top
section.
to
period
The
the
Varldsøy
sumary:
at
and
73)
—SW.
respctivly,
of
petrolgica
the
on
perndicula
of
may
the
quartzie
epi-gabro
\s
about
topgrahy
Nygruven
synclie
Both
from
two
Valhei
dominates
the
some
and
and
the
of
NE
of
in
a smal
in
(blue
the
orebdis
are
this
outcrps
lomerat
The
of
degr
Valhei
remains.
the
strike-dcon
altiudes
largest
of
wher
the
maped
along
directons
mentiod
two
bodies
fisure»
fisure
the
rectangul
higer
a ertainc
To
not
in
teconis
displacemnt
the
featur
somewhat
us
with
folding
distrc.
Penisula.
has
the
«young
and
to
marked
rocks
met
to
vertical
map
two
our
Another
the
many
and
the
are,
7 m.
the
axes
erosin
often
excd
from
—is
relations
due
Varldsøy
Nygru
distrc
straigphcl
be
The
Lnterscig
at
our
lreguaits
the
lines).
Wof
discue.
may
along
dote
activy.
Conglmerat
km
genral
distrc
volcani
Moberg
20
the
the
to
strike-
about
not
Fosie
of
of
the
mentiod,
deposit
rathe
1) —
The
alredy
A.cording
ore
period
with
at
in
Dyråsen
0
the
is
90
of
gentical
inters,
distrc
of
Region
as
Stord,
may
be
The
0
mine
p.
during
—
the
years
ore
148
412
of
other
the
as
deposit
as
wel,
by
and
may
posiblte
In
orde
rocks
to
quartz
of
must
Foslie.
indcate
is
arngemt
due
to
on
judgment
The
of
It
Foslie.
have
numerals
must,
rocks
tha
quartzie
and
formalin
(1
or
les
schitoe,
the
trea
to
other
IV)
with:
rocks
the
pointed
given
the
uper
petrogahicl
supoed
out,
in
tha
the
geolica
greywack
and
lower
and
(Grånute)
arkosc
the
to
—
be
than
of
introduc
The
with
howevr,
the
list
acording
coindg
conglmerat,
more
futre
an
descripton.
- - hicw
the
phylite
had
on
anexd
treamn,
of
Grensto
Grensto,
the
the
as
Epigentc,
1
be
Varldsoy
of
a implfeds
is given
than
and
Grensto
in 1926,
a avorblef
on
and
distrc
quartzie
Quartz-conglme
\
Ølve-ar
petrolgica
younger
orde.
other
our
Roman
orde
straigphcl
map
be
The
the
the
lirnesto
and
by
:
marked
in
the
the
conglmerat
ment
as
during
impregnato-s,
in
sumary
above
to-day,
only
misaprehno
(Bygdavå),
synopi
Nygmven
»
for
ocuring
the
0
importance
avoid
deposit)
quartzie
In
distrc.
to
(and
of
the
and
must
ocur
be
of
Valhei
workable
of
Foslie,
Cu.
Norwegian
tons
distrc
partly
zones
repotd
0,4%
by
importan
the
and
extnsiv
and
tion
of
smal,
market.
Quite
map
ore
Britsh
yield
a survey
0
a
1867—,
on
in
Probale
stae
pyrite
Trondheim
S and
based
190—7,
Posible
the
years
40—1%
confirmed
Actual
Al
the
the
by
the
contaig
87)
during
charteizd
in
prosectd
them
ore,
(l.c
companies
in
ocurens
Varldsoy,
by
pyrite
Foslie
stilpno-mea
sevral
on
worked
tons
1926
to
drawn.
and
162
to
also
Valhei
company
anlogies
and
sym.
deposit
no
91
IV
Chlorit*
ndsetphyli,
furthe:
quartzies,
.uhl
I!
pvrite-bang
i:
1
A
quartzie
along
rea)
Quartz
(some
also
Phylite,
as
mostly
clasti
interbd
in
grensto.
( Bygdavå)
Petrolgy
Phylite,
of
mostly
The
the
are
(1
in
also
in
this
folding
and
thes
the
of
The
phylites
(I—3)
No
ocur
are
char
mainly
eruptiv
as
pre
compari
varitons
bitumna.
only
the
the
is for
with
of
secrtion
in
on
Varldsøy,
map-re,
conte
quartz
ares
resting
NE
(4).
over
3 separt
mica-sht
km
section
al
and
The
15
uniform
of
found,
VI)
iron
3).
Strandebm,
tread
as
style
(I—
phylites
describ
terizd
rocks.
bitumnos.
Cambro-Silun
(lambrin
son
with
.
Palæopicrte
bitumnos
Quartzie
map
of
VI
places
sil
Epi-labrdohynte
NW-borde
.
keratophy,
rial)
1 ,imeston
/.
the
rocks:
Kpi-gabro
VI
(chiefly
rh
i
( )?
Yl
iron-depst
Vlbite
the
Infracustl
stilpnomea
in
rocks
ver
microsp
string
in
phylites.
1.
The
north-wes,
great
(Investigad
up
\1!
quartz,
50
lesr
albite
as
smal
angle
rumpfite).
in
lime
thus
Most
lime.
is
from
het
a ine-gradf
5 5 9 , ithw
a-conteN
of the
ptico
fo the
phylites
no-epidt
no-bitums
no biote,
a clean
Chlorite-muscvfa
(An
(with
por
m
show
muscovite
able
to
thin-seco
Only
calite
presnt
no
as
epidot
in
the
and
æ
phylite-ar.
furthe
phylites,
grensto-bd).
mas
(15
—20
of
to
axes)
orign)
chlorite
this
oi
primay
and
in
40/)
(detrmin
are
are
extrmly
minerals
ocur,
phylites
of
garnets
when
and
Nordøya.
As
potashfelr
is
con
firmed.
Microbandg,
with
marked
by
with
m
string,
(fig.
graphs,
phylites
0,3
bitumnos
Foslie
1.
Pl.
1-
distance
is
photmicrga,
orignal
m
betwn
comnly
as
descripton).
the
devlop
folwing
Tracesof
folds,
in
the
the
photmicr
primay
and
92
coneti.
devlopmnt
of
Tourmaline
smal
2.
grains
the
is found
(50
The
secondary
/),
the
tecomal
end
in
the
are
ring
m
(1)
is
Tveitan,
NE
of
of
by
This
minute
a normal
The
is
detrmin
as
dolite)
and
4.
An
The
resting
on
the
bitumnos
'I he
of
the
of
the
a
Penisula
on
consit
an
alki
computed
optic
(p.S)
angle,
mainly
Ljones,
the
of
albite
is
chlorite
(rip
Strandebm
granite,
por
is
the
in
out,
mineralogc
com
describ,
15
somewhat
up
apernc
to
is
numeros
60
whole
with
be
p.
and
pack
inav
due
9).
u.
difernt,
quartzlmps
the
and
Ljones,
to
grainsze
the
of
as
phylites
lime,
and
at
Ølve
Based
tourmaline.
foliatn
is ointedp
porhy
be
muscovite-hlrfa.
charte
Cambrin
to
of
smal
howevr,
knead
consider
was
with
with
very
curved
materil
phylites.
is
SE-coast
balnce
identcal
Megascopily,
coarsely
the
(2)
the
pre-Cambin
and
layers.
tha
mineral-copst
at
almost
limeston
biote-facs.
neg.,
Micasht
positn
invest
squezd
reason.
10 . 'he7
acesory
is of
phylite
with
are
on
optical
calite,
The
wer
teconialy
indcates
straigphcl
phylitc
muscovite
sample
Limbunes.
for
anlysi
a
Two
her
mixed
ocuren
investgad
dife
tuf-maeril,
and
and
wal
somewhat
with
sample,
the
chlorite-
Phylite
of
Kvitebrgsan,
the
is
mineral-fcs
betwn
was
beit
are
m
tufs
The
devlop
hangi
grensto
Na-conte
quartz-keophy
sparely
mixed
bands
only
phyl
investgao.
phylite
hig
The
is
a narow
quartz-keophy,
Somewhat
The
(tecomal)
a sedimnt
at
mica-berng
the
microspal
narow
betwn
3.
very
layers
bitumna.
biote
in
as
phylite
more
tha
mentiod,
on
at
The
charte
this
but
the
m
the
Glevika,
repotd
locaites
of
in
numeros,
of
por
is
of
based
from
are
first
phylite
m
from
describ,
layers
conlusi
gated.
discue
in
charteis.
50
difernc
North
50
section
be
Varldsoy
of
layers.
the
thin
to
situaed
of
featur
a few
al
lowest
southern
lites
tion
in
sem
are
Varldsøy-Hten.
remakbl
of
and
phylite-ar
The
in
schitoy
to
resting
thrusing
on
lens.
(cf.
the
descrip
pre-
93
/.
. leid
supractle.
In
of
this
section
orign
dive
It
B,
C)
and
in
metaorphic
apers
furthe
our
rocks
a rock
distrc)
of
the
sedimnt
readily
is
limted
the
from
to
broad
stone
the
in
simlar
albite-qurz,
the
map.
of
the
are
and
grensti
»ne
is
> \ ).B
the
While
covering
beds
may
orign
of
may
be
the
phyi
as
broad
?),
sil,
a redominatp
nor
is
the
directly
some
of
In
often
in
and
thus
by
the
hetr
smaler
as
Foslie,
ocurens
presvd
describ
some
pyro
formulated
descripton.
are
to
pyroclasti
hypabsic
bands
are
belongi
interbd
as
They
in
regad
conlusi,
by
ocurs
quartz-keophy
this
sugetd
bands.
bands
mainly
strue
broad
thus
interpd
the
porhyic
and
long
are
Neithr
clasti
observd,
broad,
(presumdly
be
limeston,
quartz-keophys
of
younger.
up
the
«Metamorpic
ocurens
grensto,
in
of
bands
volcani
distance
nowher
termd
broad
smaler
what
for
group
of hist
a roupg
het
lime
ot 16 km.
nda
inter
prove
het
in het
tha
acompnies
boundary,
Another
nstoe
distrbuon
regulaity
phylite
schitoy
orign.
the
furthe
activy
of
volcani
tha
strikng
the
conta-merphi
secting
the
map,
formatin,
with
at
Traces
the
grensto
bands
horizn
hut
porhyic
quartz-keophys
Quartz-keophys.
rock
oj
often
term
distrbuon
the
Thi
light-rey,
comn
(A,
minor
among
A.
the
the
3 groupes
(and
listed
tread
under
into
extrio
i
are
volcani
than
a «Typical
in
the
quartz-keo
i
The
microspal
plays
investgao
varitons,
partly
teconi
and
most
ot
are
of
due
to
metaorphic
the
but
repsntd
in
neighbour
lower
than
of
\ .-1
Kolderup:
in
the
the
acompnyig
in
the
grensto.
vestnork
. rek
kisførend
nr.
in
acid
S\
kvartseofy
the
.'
rocks
somewhat
Schistoe
4.
scare,
from
Huglo
is
are
noticeabl
island
re-cystalion
«En
i, atunN
to
in
types
bein
on
degr<
parth
quartz-keophys
compsitn
porhye-a
The
dis
predominats
Potash-dmine
to
section
albite
potash-bering
distrc.
as
thin
compsitn,
The
also
our
difFernc
40
chemial
proces.
sample,
i marked
the
about
Bergns
salic
Muse
links
94
are
locay
devlop
places
as
marked
black
on
the
flagstone,
—
(Mangiferous
a.
and
map.
A
: ) points,
Typical
have
white
ben
quarned
in
weathring-zo,
frequntly
covers
quartz-keophys
some
often
the
with
surface.
interbd
in
grensto.
Rocks
from
devlop,
of
traces
5
are
biote,
1.
epidot,
a ewf
in
and
pose
drift
21%
(weight).
In
over
wel
is
later
the
absenc
noticeabl
sem
thus
as
faint
Pl.
Hola,
the
near
The
narow
by
cryst,
matrix
by
Hestn,
The
more
the
is
more
muscovite.
Aces
pyrite.
sil
E
The
Micropht
of
the
with
mountai
in
matrix
of
up
to
bears,
besid
and
fig.
Hestn
phenocryst
later
chlorite-faks
/).
In
quartz
by
the
the
surface.
(5
1).
but
struce
smal
grains
partly
Pheno
(sarnple
distnc,
of
quartz,
knoty
microphte
texur,
Gravdl
is
from
a
parle
acompnied
porhyic
numeros
the
Varldsøy.
undlatig
causing
in
instead
quartz-keophy
bluish,
On
distnc.
folde
albite
scare,
of
handsome
of
matrix
silfcaton).
as
I)
found
NW-part
also
silfcated.
has
Pl.
is
chlorite
The
(comenig
struce
chlorite
magneti
is
Agreats
aditon.
not
quartz
1,
albite
mineral
1.3%
secondary
keratophy
and
matrix,
Lygrespoln.
of
(fig.
abundt,
dark
are
secondary
microphte
sory
a
quartz
com
«)
calite,
quartz-phenocys
beit
interscd
only
ocur
obviusly
Fosa
of
(20—3
but
I)
sarnple
Albite-phnocrys
fine-grad
re-cystalhzd,
2,
A
the
a
veins.
Furthe
are
(fig.
taken
pynte
quartz.
7.25%
pyrite-hxads
magneti
struce
featur
was
by
predomats
quartz,
porhyic
the
undergo
(ripdolte)
and
the
comn
potashfelr,
interscd
2,
with
mine.
From
has
al
Another
case.
Gravdl
keratophy
3.
locaites,
descnb.
2.
a multide
Pl.
2
m
yrains,
albite
and
of
1.
albite,
m
minute
95
/.
East
of
on
the
Hatlesin-v
Ølve
is in
Penisula,
conta
later
as
the
the
no
and
of
rals
(albite
the
neg.
type
fig.
Her
Mei
platy
u)
50
calite,
of
platy
epidot-rch
band
type
semi-porhyc
colured,
b.
of
rock
probaly
has
be
to
repsnt
a
with
albite,
no
a few,
fine
quartz
nedls
and
of
a light
of
only
ben
some
confirmed
microspaly,
distrbuon.
in
the
nstoe.
bulk
of
keratophy
the
is
A.
rocks
describ
under
diferntly
relict-pohy
the
suported
devlopmni
by
the
from
strue
is
and
acid
charteizd,
by
detrminao
strue
comn,
quartz-keophy,
quartz-keophys
g er
The
set.
proved
and
are
Metamorphic
in
rock
the
amphibole.
type
may
in
bande
glaucophne-bri
and
quartz.
Charcteis
This
and
(10—4
sphen
absent.
predominatly
epulot.
round
minute
epidot,
interbd
a ight,l
grensto
strue,
abundt
abundt,
withou
inlet,
betwn
and
homgenus
Parle-oint
Chlorite,
are
Korshavn
por
a
1.
of
—
grensto
transiol
slighty
2 m/)
in
Pl.
potashfelr,
the
chlonte
beautifl
visble
2,
and
Keratophy
of
same
colur,
(iy
are
magneti.
also
serict
the
The
gren
albite
m/)
observd,
probaly
/)•
strong
with
fig.
of
to
of
Ølve.
Micropht
was
North
due
1.
of
grains
efct
quartz
turbid
Hytevdgn,
(2
,<).
grains
rounde
protecing
undlatig
quartz-keophy
quartz
strue
matrix
(3),
Phenocryst
undfetig
mi
the
slighty
Pl.
of
fresh
strue.
in
1,
east
ocurs
phyric
of
as
Micropht
an
ed,
by
20—3
same
Korshavn,
proved,
The
resobd,
predominatg-sz
exactly
defintly
observd.
presvd
(1 ! 2 /m)
in a homgenus
observd
not
wer
of
albite
wer
5
veins
sem
m)
quartz-keophybl
but
Phenocryst
incluso
opt.
long
supoed,
interscg
gabro-mse.
(1
the
of
quartz-keophy
of
of
epi-gabro
orign,
of
a part
with
the
only.
transiol
of
a certain
quartz
types
In
types.
term
describ
some
case
crystaline
The
schitoy
indstc
the
96
are
interpd
ity
as
does
not
the
stronge
teconiza.
the
acid
from
two
Penisula
is
and
groups
are
positn
of
(The
The
rock
is
partly
a rule
with
grain-sze
ben
At
the
sumit
SW
only
quarts
2.
and
The
albite
m/)
beit,
about
10
km
long
than
of
N.
acid
the
acid
From
and
the
basic
rock
anlysi
w al
is detrmin
to
p.
to
by
sedimntao.
is
betwn
weathrd
surface
to
the
wer
rock
is describ,
mode,
termd
computed
from
are
is the
the
estimad
indcatg
as
a
partil
relict,
conte
compsitn
rock
maped
a ighterl
from
quartz-phenocys
chemial
grensto
to.
mine
furthe
of
from
contras
refd
the
The
simlar
increasg
the
The
Fosdkar
The
charte
ade
N
sharp.
ilustraon
of
An,-
of
distrbuon
an
16.
is somewhat
interbdg
—
to
considerabl
remakbl.
parle-txud
broad,
with
grensto
35
The
on
potash-felr
penisula,
phenocryst
as
p.
of
hangi
is foimd
albite
the
and
les
quartz-keophy.
anlysi,
absent.
megascopily
km
farthe
often
as
the
of
charteis;
types
in
are
Suposed
2 3—
belts,
the
howeyr,
the
Transitol
tufic
in
is
is,
quartz-keophy;
band
calite
quartz-keophy,
and
rock
mine
as
the
Flatfje
keratophy
Flatfje
have
distnc.
other
into
S towards
of
chlorite
simlar
and
the
grensto-bad
interbdg
matrix
Terøya-Htlsinv.
hetrognus
of
rathe
quartz-keophybl
This
narow
and
is bsent.a
les
are
pre
the
and
side
is
chlorite
(U
westrn
more
the
rock
m/)
are
In
(opsite
the
microspaly,
of
struce.
(2
muscovite
Ølveshoda
Vestrvik)
0
albite-phnocrys
biote
of
of
a onfusedc
quartz
The
potashfelr,
2.5°
and
agrets.
abundt
while
km
albites.
biote
with
Øynefjord,
with
rathe
observd,
by
serict-ubd
com
of
Flatfje,
catlsi
ingrow
into
the
the
excption).
Vestrvik
undlatig,
to
absenc
an
metaorphic
disolve
varying
of
of
as
from
thus
strongly
of
dominate,
rock
SW
phenocryst
and
in
NW-part
and
anlysed
are
The
the
featur
repsnt
mountais
Relict
17
schito
interbd
on
comn
sodium,
potashfelr,
as
plane
directly
locaites
A
dominatg
potash-felr.
Ølveshoda.
when
describ.
extrmly
estimad
/.
Real
rocks,
formatin.
Rocks
al,
to
in
grensto
Ølve
at
due
ocur
the
of
pyroclasti
is dacit,
2,5"
„
materi
the
')
The rock
,
at %Ølve gullverh («Ølve Gold-tnine»).
is a similar transitional type, vvith parallel texture, tectonized and
metamorphic, as appears from the microscopical investigation in a
high an varying degree. One of the samples was taken from a
locality vvhere some hundred tons «Chlorite-slate» were quarried
and treated in a stamping-mill (in 1886) yielding 3 g gold pr. ton.
C. Quartz-keratophyre and pophyroid on Varaldsøy
and at Hatlestrand-Kvitebergsvatn.
/. Varaldsøy.
The two parallel belts of acid rocks in the southern part of
Varaldsøy have isoclinal dips, and are assumed to represent the
same horizon, bilaterally symmetrical to the central phyllite-area
of the anticline.
In contrast to the quartz-keratophyres described above, here
also rather potassium-bearing types occur, furthermore, the tec
tonization apparently has been stronger, as a certain crystalline
schistosity is common, in some zones a flagstone- and slaty character
has been developed.
A section from the Svinland-area with samples partly obtained
by diamond-drilling, may be regarded as representative. The tec
tonical and stratigraphical hanging part of the fine-grained, quartz
itic looking rock is plane-schistose, and has a sharp boundary to
the superposing greenschists. The mode of a partially analysed
drilling-core from 110 m depth is found on p. 19, photomicrograph
XC'l nr. 7. Porphyric strueture is visible. A few grains of quartz
and platy grains of albite i An.,) hold up to 0.2—0.4 m/m, the matrix
20—50 /i. Sericite occur in very thin flakes, and epidote in thin
sticks, parallel the schistosity. Magnetite in small, isomorphic grains
is constant distributed.
Other slides from this zone 3 m below the boundary show a
similar picture; tectonical lower zones have no distinct plane
i isity.
Near the interbedded greenschist-belt at Varanesset, S\\ ol
Svinland, a knotty surface of the acid rock has been caused by
phenocryst-like grains (5 m m), which have proved to consist ol
orthoclase, some grain9 altered, probably during tectonization, to
/
98
microlne.
A
with
in
the
porhyblastic
orign
are
(albite-knos
of
also
the
felspar-knot
ocur)
often
is discue
and
met
found
les
probale.
Fine-grad
types
surface
(p.
a emarkbl
termd
more
the
16),
bearing
In
formely
as
tufic
schitoe,
parle
on
the
beit
zones
map
in
Thoug
botmeds
with
The
a ufliket
by
coarse
of
itons
to
the
is
creas
towards
the
on
the
the
rocks
are
from
island
Kol
also
regad
as
by
to
relict
numeros
porhyic
4 mk
owardst
this
ocalites,
of Sild,
from
is emphasizd.
suported
distnc
belts.
degr
Ølveshoda,
thes
a
the
rocks
a certain
trans
struce.
flagstone-z
E
beit
wher
in
to
microlne-h
devlop
noted.
interbd
and
with
While
are
interpao
keratophys,
Skjelns
(%
betwn
in
an
bear
schitoe.
are
Fosåkar,
albite-grns
porhyclast,
porhyic.
positn
Kolbrandse,
thick)
Vestrvik
2.
albite-phnocrys
simlarty
rocks
not
potashfelr
towards
m
p.
The
markedly
Relict
(2
on
microlne.
m/)
of
and
metaorphic
abundt
and
repotd
from
given
higer)
grains
layers
a sample
as
0.4—25
megascopil
The
thus
Svinlad-rock,
mode
(straigphcl
surface.
Svinladse
the
of
light-coured
are
strikng
the
of
as
smal
limeston
brandse,
quaries
are
rock
stil
types
of
old
keratophy-cv
with
(grainsze
suronde
Simlar
was
but
the
a partil-nys
lower
are
someti
couple
the
a otash-lepic
is charteizd
muscovite,
m/)
In
identcal
is ranoblsticg
in teconial
more
rock
(teconialy
Skjelns.
of
and
potashfelr
Beds
howevr,
positn.
proved
struce
later,
superod
at
megascopily
The
the
Fosåkar
acid
directly
investgao
beds
on
from
plane-schito
limeston
invertd
microspal
show
rock
the
southern
in
repsntd
rocks,
anlysed
chlorite.
by
thes
knoty
the
quartz-keophy,
and
straigphcly)
marked
2.
the
to
epidot
quaried
not
ocur.
of
simlarty
of
W,
the
and
more
quaries
at
de
in
typical
the
plane-schitoy
the
contiua
of
quartz-keophys
Hatlesrnd-Kvibg
The
contiua
of
from
both
phyroid-belt
in
map
the
uper
and
Svinlad
country.
Besid
to
quartz-keophy
the
and
mainld
the
is
limeston-hrz
readily
por
tracebl
at
the
9
boundary
to
found
at
phylite,
and
at
the
of
to
NE.
The
the
zones
overlying
of hesboard-lit,c
devlopmnt
the
uper
Vetlbruni;
numeros
of
of
the
acid
thes
the
(3
m
the
and
inverso
as
top
in
be
intesvlj
to
the
of
closey
conetd
sharp
[n
to
in
our
rock
of
the
pbrhyic
out,
same
as
but
describ
are.
Sam/rik,
Varldsøy
0.7
withou
m
size)
A probaly
rock
hypabsic
recod
map-re)
th
Ljones
as
Penisula,
is
describ,
The
the
the
is bundat.
nowher
on
quartz-keophys
parison.
the
The
roled
is
the
repotd.
plutonic
rock
sugetd.
porhyic
(North-eas
is
partly
quartz
is
Tht
are,
(0.4
Trondhjemit
distrc
the
to
obviusl
evn-graid
and
coneti
the
in
at
the
From
epi-labrdohyt,
the
predominats
on
tlusraion
ocur
rock
phylite
marked
later
not
with
boundaries.
albue
the
does
acid
Farthe
Fuglebråsn.
hil,
in
charte
Non-prhyic
is
the
are
Plane-schitoy
to
positn
and
quart/.-keophv
microspal
above.
shrunk
Netlandsvåg.
undlatig
at
of
the
quartz
both
undermost
SK
the
The
disturbance.
comn
and
beit.
teconial
a orizntalyh
the
to
at
are
Bjørgane,
same,
Varldsøy
northe
found
folding-actvy,
limeston
the
to
is
of
by
the
on
have
synclie-hapd
escarpmnt
in
mountai
is caused
exactly
disaperng
layers
grensto
the
in
due
the
observd
the
rock
Hestn
partly
of
obvius,
the
limeston-hrz
may
the
was
is
from
as
forme
condits
SW
grains
coarse-gind
on
beit
evidnt
the
difernt,
albite.
overlying
hands,
Thes
of
southern
s<>
are
of
the
towards
minerals
distrc
surface
m)
km
most
whole
positn
the
not
keratophy
the
at
of
grenstobd
straigphcl
of
is
in
petro
limeston
The
weathrd
grains
the
among
the
has
the
a ouplec
limeston
others
potashfelr.
at
unev,
contiua
on
interbd
rocks
zones
chur
and
for
bearing
phylite.
Skjelns,
resting
no
bitumnos
Hatlesrnd
at
simlar
and
and
Thoug
is
zone
is lsoa
the
gneisc,
nairow
of
as
the
phylite
coarse,
mainld
NW
positn
charte
boundary
also
by
quary
straigphcl
graphicl
limeston-ayr,
acompnied
flagstone
same
lu-m
interbd
coniues,
The
the
the
Svinlad,
strue
megascopily
and
is megascopily
Strandebm,
very
was
simlar
to
investgad
visble,
for
scaterd,
com
10
2 /m
matrix.
grains
contrasig
a fme-graind,
Microspaly,
albite
have
ben
In
over
Finaly
albite
some
of
more
in
indcate
B.
to
the
in
Kolderup
averg
por
1. .c 1 .)
of
than
is
in
conte
considerably
quoted
the
(192
the
is
29).
probale
SW
N.-H
investgao,
anlysi
rocks
ocur
in
borde
anlogus
lover
in
to
a marked
layers
of
positn
192.
the
the
of
quartz.
The
The
is
sedimntary
strongly
On
the
maped.
The
tha
/.
the
zone
repsnt
silfcated
ordinay
sedimnt,
Limbunes-Ulv
—
(but
anlysed
(at
zone.
not
by
picture
the
albite-qurz
may
to
the
at
limeston
relatd
Foslie
transio
of
microspal
of
as
closev
quartz-keophy.
of
—
compared
be
maped
or
bulk
south-ca
by
of
albite-qurz
keratophy)
the
has
rock
is exactly
ben
the
same
sample.
Grensto.
Thes
are.
rocks
are
predominatg
ums
Type-varitons
N.-H
and
may
Årbok
Kolderup:
192,
Naturv.
Er
0
0.3
excptional,
must
ordinay
parts
the
acompnied
80°
grainszeo.4
rock
zone,
tufs
constiue
microspal
showed
the
by
quartz-ich
whic
and
repsntaiv,
as
and
is djoinea
some
whetr
quartz-keophys
undlatig.
A
discue,
an
sedimnt,
the
charteizd
quartz-keophys.
keratophy,
the
acompnied
abundt
anlysi
as
quartzies,
Ølve)
SE:
is granoblstic,
is
Brothlen,
like
struce
compsitn
the
very
taken
quartz
along
tha
by
Partil
p. 29).
The
vith
besid
are
sample,
(Mode
thick
formatin.
phenocryst.
investgao
m
in
they
distnc
50
quartz-keophy
grensto
Megascopily
withou
30 —
formatin,
grensto
and
from
m/,
often
the
limeston-ayr
deriv
as
as
nr.
Albite-quarzs.
Thes
to
made
towards
single
North-wesn
by
XCI
are
Huglo-prhyies
the
sem
(Micropht
by
recnt
the
by
quartz.
describ
chesboard
potashfelr
quartz-keophys
Huglo,
to
potasium
of
matrix
remaks
our
at
Acording
and
hetrognus
consitg
the
petrolgica
contiua
phyre-a
grains
observd.
predominatg
/
somewhat
rounde
vestnork
be
rek
due
nr.
kisførend
to
4.
consite
difernt
in
the
kvartseofy.»
orignal
maped
Bergns
strue
IW
10
or
to
the
and
degr
of
teconiza.
intesvly
Most
Wher
compartively
epidot-lns
(8
mon
in
the
8"
wel
is howns
size)
Grong-distc,
strue
\s
whic
for
throug
being
the
rest,
the
ful
of
Narow
schitoe
and
lens
of
belts
and
layers
of
layers
as
and
the
hroade
phylite»
The
rnaked
phylitc
confused
on
parts
with
of
the
no-bitums
phylite-ars.
the
alternig
beds
has
grensto
of
led
to
mostly
strue,
turis,
a lov
and
to
Both
rocks
more
the
are
thus
rocks
of
younger
the
the
traces
orignal
infra-custl
epi
grenschit-fa.
mineral-copst
by
of
and
no
Comn
of
compsitn
presv
somewhat
in
comn
charteizd
compsed
This
competn,
and
contras
orignaly
ashe.
teconial
schitoe
in
The
wer
lavs,
higly
gabros.
typical
the
and
serict
be
the
as
(IV).
easily
surface
calite.
with
with,
and
describ
Furthemo
seri
coarse-hit
the
met
mav
the
from
sedimnt,
schit
formatin
distrc.
altern
as
separtly
istone
pilow-av
our
of
frequntly
«Chlorite
map
to
in
is com
grenschit,
regad
tuf-mixed
relatd
someti
with
type
disntegrao
blue-qartzis
of
not
recod
indcatg
are
type
The
vary
layers
grenschit,
is
not
masive
map.
chlorite-
holes
phylitc
the
grensto
to
often
no
extrmly
a
on
are
thin-scoe
are
are
delimt
and
(varioltes),
the
types
folde.
of
abundt
albite,
chlorite
the
and
grensto
epidot,
is
sparely
or
quartz.
Lower
facies,
only,
while
with
the
Ordinay
gren
to
in
the
mixed
is
to
in
caled
repsnt
the
complet
the
dose
p.
most
case
frequnt.
proving
obviusly
acid
to
the
the
type
Hatlesrnd
thi
phylites
sample
is
grensto-lav.
is charteizd
is lsoa
found
(p.
computed
The
grensto.
grensto
materil
at
with
35 36.—
oi the
in
coneti
with
layers
a few
colurs
anlysi
minerals
the
keratophy-uf
phylite
in
more
bluish
a ompsitnc
actinoles,
andserict-phyU
\ coneti
rich
recod,
the
to
of
Chlorite-sc
The
found
is
compsitn
supoed
ben
facies.
and
/!'.
have
is not
be
Atenio
mode
epidot,
actinole-grsf
hornbled
glaucophne
stable
no
higer
sugetd,
above.
firstly
92)
as
secondly
a
by
sodium
constiue
by
of
long
layers
older
of
102
limeston,
with
acompnyig
bitumnos
quartz-keophy
(p.
interpao
of
The
in
question
a eit,b
from
Chlorite-sc
typical,
with
are
ones)
the
the
of
magneti-ocdrs
(1
chlorite-s
of
the
beit
garnets
(20
of
A
regula
orign,
runig
in
on
from
S
to
N
Normal
produets
almost
Greywack.
is
vertical
northe
are
limted
positn
part
of
with
Varldsoy.
repsntd:
grensto-clma
(with
gradul
transio
to:)
ca.
15
m
10
»
Albite-quarz
Greywack
ot
bitumnos
apernc
teconial
15
i
phylite
of
Loslie
charteizd
ot
»
various
Comn
positn
»
40
»
Limeston
The
the
straigh
a ections
Jn
Greywack
by
to
grensto
Coarse
is
Varldsoy.
formatin.
an
the
while
and
belts
detrial
in
ocurs
have
serict-phyl
other
grensto
sequnc
strike
u)
sedimnt.
and
thes
the
—50
tufic
interbd
from
of
of
likews
quartz
Grensto-ak,
lined
(in
Numeros
normal
recod
distrbuon
is
comn.
as
betwn
furthe
boundary
or
scare.
interpd
I . Grensto-cglma,
The
as
quartz
same
alternig
transio
northe
describ
predominat,
minute
not
are
are
on
muscovite,
is fairly
repsnt
Gradul
is
some
thorugly
and
is
serict-phyl
grensto
mainly
ocasinl
chlorite
m/)
tourmaline
The
the
map,
beit
and
SE-end
grains
observd,
this
albite
is her
coarse
ben
of
(ripdolte),
Muscovite
is abundt,
the
ocurs.
NW-end
from
typical.
an
magneti.
Seridt-phyl
as
thick,
bearing
and
induce
activy.
on
m
in
thus
volcani
distmguhe
chlorite
epidot
taken
of
10
schliern
dark
may
proges
over
dominatg
microspal
interbd
relation
and
wher
and
phylite,
This
condits
layers
Varldsoy,
9).
greywack
betwn
the
as
orign.
grensto,
phylite
displaye
«surping».
in
The
this
and
limeston
section
aprent
over
is
in
evry
i
case
103
The
Grensto-cglma
is niformlyu
is uniformly
practily
aurtzie
grensto
not
håving
grensto.
conglmerat
o f t his
hm quartz-keophy
devlop,
with
boulders,
with
only
abudnt
grensto,
tha
is
formatin.
traveld
sav
itself,
rock
ben
in
the
( i<'
their
ben
It
is
are
the
remakbl
tha
straigh-lned
for
towards
into
in
found.
are
contiua
mainld
found
boulders
arkose.
layers
3 mk
un
arldsøy,V
Wesi
»n< het
W ;i gradul
ransito
the
rounde,
underlyig
not
wer
conglmerat
of
wel
(far-tveling)
found
size,
violetsh
straigphcly
wel-round
boulders
the
with
very
have
a few
size,
cm
rocks
not
the
cm
20
resitan
are
Trondhjemit
hut
have
most
20
to
and
the
from
of
to
up
epidot
boulders
hir
Boulders
in
to
The
up
boulders,
rich
presnt,
While
Thi
abundt
devlop,
intesvly
than
and
folde.
fine-grad
more
Kast
towards
Farthe
detrial
towards
mase
ocurs.
nstoe-ark.
The
grensto-clud
rock
devlop
in
the
difernt
is
ares,
compartively
uniformly
someti
with
interbd
albite-qurzs.
Based
on
partil
e mode
anlvsi
has
investgao
sample
as
Albite
also
in
biote
is
(Kårhamn,
Varlds
to
other
difernt
locaites
sized
a eryv
coarse
predominatly
in
Some
from
from
Acording
microspal
the
minerals
are
folws:
(An-';
albite,
a amples
(p. 43).
computed
of
charteizd
of
ben
grains,
someti
charteis
constiue,
grains,
far-tveling
quartz
epidot
materil
Trondhjemit-buls
chesboard
is
has
ocurs
ben
abundt.
found,
includg
the
mentiod.
i rt
ywackt
.
Transito
from
playing
simlar
arkose
struce
muscovite,
The
smaler
p.
phylite
43
in
from
grains
XCVIH
and
greywack,
the
partil
comparisn
section
dis
a igher
materil.
sedimntary
fine-grad
and
Photmicrgap
frequnt,
normal
straifced,
computed
are
but
repsntig
stone
hamn.
the
conte
ocuring
mentiod
betwn
p.
102,
has
mode
anlys
nr.
17
is
of
greywack
from
!
104
VI.
Epi-gabro
1.
The
As
rock
is masive,
indcate
compartively
by
strucal,
the
not
the
and
taken
of
the
folws:
Gren
oldest
is
to
extn
as
The
of
An),
has
The
Extremly
The
gabro
north
colured,
and
of
bears
coarsegind
from
virtualy
Sveatn
is
gabro
by
darke,
and
due
to
smal
higer
the
coluring
(An
Difernt
of
hut
\ 1.
the
is
SW
s ), Chlorite
degrs
repsntd,
also
light
much
the
actinole
2 km
albite
hornbled.
is
and
albite,
actinole.
iron-cte
gabro-s
more
show
and
mainld)
sparely
amphibole,
A
are
actinole-
Hatlesinv
glaucophn-beri
bears
turbid
same
of
calite
epidot-mnrals
The
the
secondary
horn
is ostm
0 Fe-pidot.
only
(on
abundt
Chlorite
to
2 /m,
7 mol."
the
contams
consit
is the
Actinole.
sample
and
and
hornbled
conetd
about
Clino-zste
alternio,
epidot-mnrals.
tue
grainsze
descripton
m,
uralitc
also
light-coured
furthe
The
mode
47).
2 m
is eft.l
to colures
situ
epi
the
about
pro-chlite,
albite,
clmo-ziste.
(p.
from
grainsze
in
colures
largest
the
computed
taken
pyroxen
alterd
almost
blend.
no
the
anlysed,
minerals,
as
a great
ocurs
from
has
mineral,
younger
complety
minerals
some
hornbled
femic
caused
somewhat
Demvatn,
ben
femic
of
above,
have
supoed
of
has
Charctensi
on
(grensto).
north
Varldsoy
compsitn
as
the
extrusion
on
spoted.
touched
diferncs
betwn
sample
also
metaorphicl
surondig
gabro-e
and
and
and
bordes
and
A
introduce
chemial
sharp
intruso
light-coured
term
of
and
a very
the
locaity
epidot
and
mentiod,
her
thorug
masive
chlorite
lacking.
entirlv
subti
metaorphsi
strue
is
are
evrywh
thus
presvd.
Epi-labrdotehy.
I lus
and
rock
ocurs
narow
texur,
Phe
lized
on
«epi
in
the
in
in
withou
prefix
\"arldsoy
interbd
being
presvd.
mainly
hands
the
form
of
grensto
very
long
parle]
the
intersco,
is
facies
the
her
of
used
the
by
epizon,
Foslie
for
but
with
igneous
rock-,
detrminabl
toaly
orignal
re-cystal
strue
105
The
complet
may
be
anlysed
regad
as
drilng-coe
parle-txud
repsntaiv.
and
of
albite
(Or
6 Ab
isometrc
or
wit
li
microspal
The
forms
10 ) size
porhyite
håving
of
the
and
rocks.
orignaly
the
old
charte
as
4 0
filer
an
mode
bas
ben
nedls,
grains,
te
al
rock
in
Kviteb
other
optical
The
«soaptne-chi»
fine
(i 0 sphen
in
iso
the
Gravdl-ock
is
in
I\ .
km-long
Pl.
form
and
sample
tremoli
from
the
hands
is
sepnti-bo,
interbd
thus
so
two
entirly
difernt
comn
in
the
Nor
C laedonis.
with
M
in
pronuced
supoed
chlorite
field-aprnc
and
Compared
low
2,
may
The
w egian
simple
extrmly
2.7
minerals
fig.
olivne-
Based
the
gren,
of
to
main
charteis
grensto.
the
faint
swarm
anlogus
two
Photmicrgap
the
1.
52)
size.
respct
the
identcal
as
rgsvatn.
plane-schito,
locaites.
soft
and
(p.
and
m
and
so
World-wa
chlorite,
m
the
micronzed
r ations
as
0.5
in
to
is chistoe
not
miled,
52.%
tSoapsne-chi)
håving
quaried,
0 remolit,
re-cystalizd,
up
This
lustre,
piecs,
wer
computed:
feathr-omd
more
a silky
investL
4.5"
metric
has
microspal
chrome-baing,
found
due
porhyite.
during
and
consti
not
is
styloid-frme
tons
in
the
Gravdl.
(gramophne-cds)
anlvsi,
up
grensto
in
the
oj
into
About
filed
.
rock
breaks
,„ are
be
clino-zste
of
grenish-y
and
soaptne.
in
of
south
light
1-folde
is
34°
to
a mineral
conte
woapstn&>qury
The
form
the
(Palceo-pirt
The
matrix
and
muscovite,
hig
basic
50)
phenocryst
repsntd
Tremolit-chs.
used
gabro
potasium,
in
The
extrmly
on
the
of
albite,
forme
I 1.
from
conte
(p.
clino-zste.
difers
a certain
tuion
ap
elongatd,
of
Svinlad
The
ightl
rey-gn
ot ' het
ock;r
hitew
to 01
m5
m
and
prove
6%
B < nA
secondary
grains
partly
from
and
the
alkis.
Ca.
p< ridotes
Most
Atenio
plutonic
our
peridots
is,
peridotc
rocks
lune
are
howevr,
as
rocks
caled
contaig
a higer
our
rocks
conte
to
—
some
descripton
extrmly
alkis.
oi
106
A
comparisn
likews
with
refd
our
rock,
rocks
excpt
for
nevr
picnte
our
to
goes
may
howevr,
rock.
recnt
54)
the
a osed
of alkis,
conte
1.5%
due
The
to
by
of
janury
tha
1 95.
to
in
alkis
the
in
an
5.6%
literau
simlarty
whic
leaching,
fact
in
chemial
absenc
secondary
the
Printed
describ
display
toal
below
be
weaknd
(p.
picrte-basl
our
recnt
palæo
CaO
interpao,
remains
in
PLANSJER
Pl. I
fig. 1. X22 ± lys. B. Dietrichson fot. Foslies tynnslipeske XCVIII nr 14
merket: Fyllitt, Ø.skråning, Dalåsen, Øyerhamn 12./7. 44, med fig. beskrivelse:
Overordentlig fin mikrofoldning med ca. 0,3 mm avstand mellom foldene
Vanhg kornstørrelse 15—20//. Vakker falsk skifnghet parallell foldningsplanene'
markert i mikroskopet, lite markert i stuff. På disse parallelle plan synes det meste
av skiferens moderate bitumeninnhold å være samlet.
Femiske mineraler overveiende. Sericitt og sparsommere en lyst grønlig
klontt. Litt større individ. Små kvartslinser. Atskillige uhyre små korn av rutil
muhg også titanm. Grunnmassen rikelig kvarts, atskillig mindre albitt (An »)!
Noen små kalkspatkorn i grunnmassen.
Phyllite, E-slope, Dalåsen, Øyerhamn. (Siimmary p. 80).
Fig. 2. X 22 + n. B. Dietrichson fot. Foslies tynnslipeske XCIX nr. 8 merket •
Kvartskeratofyr, Gravdal gruve — i dagen. 23./7. 47, bilagt med fig. beskrivelse:
Porfyriske innsprengninger av unduløs kvarts, opp til 2 mm. ingen feltspat
porfyr. Grunnmassen sliret. En hel del er ytterst finkornig, s—lo u og disse fører
rikelig feltspat, en del er grovere, 50—100//, og disse er helt overveiende kvarts
hn del av dem har karakter av zj= årer og kan ledsages av litt kalkspat. Der finnes
også noen større korn, 0,2 mm, av feltspat, og disse er albitt. Den er visstnok også
overveiende i de finkornigste slirer, men det kan ikke sikkert avgjøres om kali
feltspat finnes. Atskillig av kloritt, nesten fargeløs, opt. - med fhv. sterk dobbelt
brytning. Den ledsages av en del serisitt. Ingen biotitt eller epidot. Litt fingrynet
titanitt. Atskillig små krystaller av svovelkis.
Quartz-keratophyre, Gravdal mine. fSummary p. 83 J.
Pl. I
Pl. II
Fig. 1. X 22,+n. B.Dietnchson fot. Foslies tynnslipeskeXClX nr. 15, merket:
Kvartskeratofyr, N for Hola, Fossa 10. il. 47, bilagt med følgende beskrivelse:
Meget frisk. Meget finkornig grunnmasse 10—50 it av overveiende albitt,
atskillig kvarts. Kvartskornene de største. Xeppe noe kalifeltspat. I denne vakre
albitt-innsprengninger, opptil 1 l/2 mm skarpt begrenset. Ingen kvarts-innspreng
ninger. — Flere parallelle, forholdsvis skarpt begrensete band, grovere 50—200//,
omtrent bare kvarts, ledsaget av atskillig kalkspat og enkelte små muskovittblader.
Virker som en forkvartsning. Meget sparsomt av bittesmå klontt-blader, sterk
grønn, opt. , Ingen biotitt eller epidot, übetydelig titanitt, noen få små krystaller
av magnetitt. 3 —4 mm brede linser som råker opp på overflaten er kvarts.
Quartz-keratophyre, N of Høla, Fossa. (Summary p. 83).
Fig. 2. - 22, n. B. Dietrichson fot. Foslies tynnslipeske XCVIII nr. 9,
merket: Kvartskeratofyr, O. del av Hesten, Varaldsoy 13.7. 44, bilagt med
følgende beskrivelse:
Vakre porfyrinnsprengninger. K —2 mm både av kvarts og albitt, forholdsvis
skarpt begrenset mot en jevnkornig grunnmasse. Begge kan undertiden være
rundete, albitten kan også være listeformet. Grunnmassen 10 —25 // er kvarts og
albitt, neppe noe kalifeltspat. Oppfyllt av uhyre små skjell av kloritt, sterkt grønn,
opt. -;- indigoblå anom. interf. farge. For enden av porfyrene noe grovere. Yesent
lig her er også noen spredte blader og strenger av muskovitt, meget sparsomt og
ujevnt. Ingen biotitt, epidot, kalkspat. I grunnmassen tallrike, uhyre små korn av
magnetitt. Porfyrene rager opp som korn på overflaten.
Quartz-keratophyre, E-part of Hesten, Varaldsøy. (Summary p. 83).
Pl. II
lis 2
Pl. 111
Fig. 1. -22, -| n. B. Dietrichson fot. Foslies tynnslipeske XCIX nr. 11,
merket: Kvartskeratofyr, Halvøy Ø.siden av Hatlesteinvatn 14. 7. 47, bilagt med
følgende beskrivelse:
Store tildels rundete undulerende porfyrkvartser og store mer kryst.begrensete
porfyralbitter, men også da undertiden distinkt tendens til runding. Sparsom ut
sondring av serisittblader.
I grunnmassen sees undertiden tydelig keratofyrisk struktur, et par steder
også granofyrstruktur, men som regel den vanlige småkornige utvikling, 20—50 fl,
distinkt mer feltspat enn kvarts. De store feltspater utelukkende albitt, det samme
synes være tilfellet i grunnmassen, idet kalifeltspat ikke med sikkerhet er påvist.
Porfyrene opptil 1 mm.
Kalkspat sparsomt, og ujevnt fordelt. Kloritt og muskovitt begge sparsomt,
undertiden tverstilt, ofte sammenvokset. Kloritten er sterkt gronn, ytterst svakt
opt. -: med utpreget indigoblå anomale interf. farger. Helt übetydelig epidot et
par steder sammen med kloritten, übetydelig titanitt og apatitt, ingen biotitt.
Meget sparsomme, uhyre små korn av Tagnetitt.
Quartz-keratophyre. PenninsulaE. of Hatlesteins-lake. (Summary p. 84).
Fig. 2. <22
n. li. Dietrichson fot. Foslies tynnslipeske XCII nr. 30,
merket: Kvartskeratofyr, Korshavn, Ølve 29.7. 45, bilagt med fig. beskrivelse:
Vakker porfyrisk, storrelsesorden 1 mm. Albittene skarpt begrenset, under
tiden tavler opptil 1> > mm, kvartsene rundete, unntagelsesvis opptil 2 mm,
undulerende.
Grunnmassen forholdsvis ensartet kornig eller tendens til parallelle orienterte
tavler, 20—50//, jevn blanding av kvarts og albitt, albitten noe overveiende. Ikke
sett kalifeltspat. Magnetitt atskillig, som uhyre små, 10—40// runde korn, sliret
båndvis anordnet, bare i grunnmassen. Epidot i ytterst sparsomme korn, noen
lokale skjell av gronn kloritt, opt. svakt ! . Helt mangler biotitt, muskovitt og
kalkspat. (Seiv de porfyriske albitter er som regel ikke grumset.) Ingen kvartsårer.
Quartz-keratophyre, Korshavn, Ølve. (Summary p. 84).
Pl. 111
Pl. IV
Fig. 1. x22 - n. B. Dietrichson fot. (sort stripe er sprekk i preparatet)
Foslies tynnshpeske XCVIII nr. 27, merket: Kvartskeratofyr med feltspatknuter
Kolbrandsnes, Varaldsøy 21./6. 49, med følgende beskrivelse:
Ligner foregående (nemlig kvartskeratofyr, nr. 26, XCVIII, Kunes pr. Ferje
våg 21./6. 49 som i sin tur angis å ligne kvartskeratofyr S.del av (øya) Sild, nr. 2,
XCVIII 5./7. 44) kanskje enda mer muskovitt, ingen biotitt, noen høyst übetydeligé
skjell av kloritt. Kalkspat omtrent som i forrige, ofte sammen med kvartslinsene.
Apatitt atskillige korn. Bergarten skiller seg fra foregående ved tallrike små epidot
korn,
titanitt.fortrinnsvis sammen med muskovitten. En del aggregater av finkornig
Albitt «porfyroblastene» noe større, opptil 1 >2 a 2 mm og vesentlig i enkelte
band. De indre deler av dem er tett oppfyltl av små skjell av muskovitt og en del
små gryn av epidot. Som regel en randsone av klar albitt. Utmerket «-snitt ut
slukning - 13, 3: An5. Kalifeltspat kan ikke påvises. Grunnmassen rikelig kvarts
og en del albitt.
Quarts-keratophyre with felspar-knots, Kolbrandsnes, Varaldsøy.
Flg- 2.
7'., -n. Johs. Færden fot. Foslies tynnshpeske XCU nr. 10,
merket Tremolittskifer fra Kjødes "talkbrudd-. Gravdal 26. 7. 44, med beskrivelse:
Omtrent monomineralsk skifer av fargeløs hornblende (tremolitt ?)y ve] 1.630.
Tremolite-sckist (Palceo-picrite) tSoapstoneo-quarry S of Gravdal (Summary
p. 105).
r
Pl. IV
Fig. 2
Reproduksjonstegning: S.K. Andersen
Litografert og trykt i Norges geografiske Oppmåling.