Oppgaver til kapittel 8 - Språk i skolen: grammatikk, retorikk, didaktikk
Transcription
Oppgaver til kapittel 8 - Språk i skolen: grammatikk, retorikk, didaktikk
Oppgaver til kapittel 8 Versjon: 18. mai 2015 Det er kun deler av retorikken som egner seg for oppgaver med fasitsvar. Vi understreker heftig at det stoffet som det ikke er oppgaver til, er minst like viktig! > Oppgaver til side 286 Oppgave A. Trekk en linje mellom én påstand og ett belegg som kan høre sammen. Husk at beleggene ikke behøver være helt overbevisende, men forsøk å finne de mest relevante og overbevisende beleggene! Du må bruke alle påstander (P1–P9) og alle belegg (B1–B9). PÅSTAND BELEGG P1) Man bør kjøre sakte her. P2) Skogen brenner. P3) Jorden er flat. P4) Jeg får god karakter. P5) Vi bør ikke spise mye godteri. P6) Vi bør ha flere privatskoler. P7) Vi bør spise mye godteri. P8) Jeg får dårlig karakter. P9) Jorden er rund. B1) Jeg skrev mange sider. B2) Det gir et mer variert skoletilbud. B3) Det er skadelig for helsa. B4) Vi lærte det i naturfag. B5) Røyken velter opp fra den. B6) Det smaker godt. B7) Jeg skrev altfor mange sider. B8) Barn leker i veien. B9) Jeg leste det i en blogg. Oppgave B. Sjekk løsningsforslag for oppgave A. Ta utgangspunkt i de løsningene som gis der, og sett argumentene opp slik som i læreboka og i figuren til høyre. Velg en fungerende hjemmel fra disse alternativene: H1) Vi vil være friske. H6) Vi vil ikke skade barn. H2) Vi vil spise det som er godt. H7) Vi ønsker en mangfoldig skole. H3) Vi kan stole på det vi lærer i skolen. H8) Lange eksamenssvar gir gode resultater. H4) Røyk er et tegn på ild. H9) Vi kan stole på blogger. H5) For lange eksamensbesvarelser gir dårlige resultater. 1 Oppgave C. I oppgave A og B ble påstander og belegg gitt som separate helsetninger. I praksis kan påstander, belegg og hjemler uttrykkes på mange ulike måter, f.eks. kan belegget uttrykkes i en adverbial leddsetning (understrekt): Man bør kjøre sakte her fordi barn leker i veien. Avgjør hva som er belegg, hjemmel og påstand i disse eksemplene (ikke alle deler av argumentet er med i alle eksempler). 1) Kjøp Supersjampo. Du fortjener det! 2) Ettersom meningsmålingene i dag er svake, vil partiet miste oppslutning ved valget i morgen. Vanligvis ligger resultatene fra slike meningsmålinger tett opptil valgresultatet. 3) Jeg vil ikke vaske trappene i dag, for jeg gjorde det jo i går. 4) Vi vil ikke at barn blir skadet, og da må vi bygge sikre fotgjengerfelt. 5) Oldefar hadde jødisk mor. Han måtte flykte til Sverige under andre verdenskrig. Oppgave D. Nedenfor har du tre argumenter der du også vil finne rykkdekning og vilkår. Avgjør hvilke deler av argumentet som er uttrykt i disse eksemplene: 1) Skolen har tolv elever og blir lagt ned hvis det ikke kommer flere neste år. Det blir for kostbart å drive små skoler. 2) Hun er god i matematikk. Det er nok pga. genene, for brødrene hennes var også svært flinke med tall. 3) Han kommer til å glemme avtalen, for han er en svært distré person. Folk som er så glemsomme, husker sjelden avtaler. For eksempel glemte Åse styremøtet på mandag. > Oppgaver til side 298 Oppgave E. Hvilke språklige virkemidler er brukt i eksemplene nedenfor? 1) Min kjære, du er en hvitveis. 2) Har du lest videre i Theil? 3) Vi har en utfordring med en smeltende atomreaktor. 4) Han er en orm som skifter skinn når det passer ham. 5) Norge vant 1–0 mot nasjonallaget fra Island. 6) Det er så hyggelig at du aldri svarer på SMS-ene mine. 7) Jeg elsker softis høyere enn mitt eget liv! 8) Riksrevisjonen har banket på døra vår. 9) Den sildrende bekken hvisker i natten. 2 > Oppgaver til side 301 Oppgave F. 1) Hvilke fem deler utgjør den grunnstrukturen for argumenterende tekster som ble presentert i §5? 2) I hvilken del av et innlegg regnet man det som spesielt formålstjenlig å ytre velvilje mot publikum? 3) I hvilken del er det, ifølge klassisk retorikk, at man særlig bør appellere til publikums følelser? 4) I hvilken del er det viktig å presentere en sak mest mulig objektivt? > Oppgaver til side 304 Oppgave G (også med spørsmål fra andre deler av kapittelet). 1) I retorisk analyse er det mulig å fokusere på ulike sider av tekstene, men hvilke retoriske begreper bør alltid tas opp i en slik analyse? 2) Hvilke tre faktorer er avgjørende for talerens troverdighet, ifølge Aristoteles? 3) Hva er en syllogisme? 4) Hvilken retoriker blir kalt «Europas lærer»? 5) Hva er det áptum betegner i retorikken? 6) Hva er det kairos betegner i retorikken? 3