MISJONSTAN KENS GJENNOMBRUDD I NORGE
Transcription
MISJONSTAN KENS GJENNOMBRUDD I NORGE
~l~RlrItR UIUIII I~V tijtVt-INSIIILJIIbj TIL FREMME AV MISJONSKUNNSKAP 00 MISJONSORANSI(INO I Grilug ‘Danlycit MISJONSTAN KENS GJENNOMBRUDD I NORGE BIND I MISJONSAPPELLENS TID 1800—1830 ‘VITH A SUMMARY IN ENGLISH Forord. • Jrn~nTu1M OSLO 1947 D asiden, arbeidet med denne ble påbegynt for mer enn 15ikke ~r hadde tiden forutavhandling for Det norske misjonsselskaps stiftelse vært gjenstand for en samlet historisk behandling ennå. Det forelå omtrent ikke annet enn noen korte avsnitt hos Thrap og innlednings kapitlet hos Sonimez felt. Det var derfor en nærliggende oppgave å gjennomgå det rikholdige materiale til vår Inisjonshistorie i dette tidsrom i norske og utenlandske arkiver foruten i samtidig trykte kilder som aviser og misjonsblad. Særlig var et bes k i misjons arkivene i Basel, Herrnhutog Kjøbenhavn sommeren i 32 givende. Ved utreisen til Madagaskar samme år måtte studiene legges bort, og jeg hiåtte nøye meg med å meddele enkelte trekk av vår misjons historie i denne tid i kortere artikler. Imidlertid utkom Hoidts store biografi av N. J. lIolm i 1937, for en vesentlig del bygd på det samme brevmateriale som eg hadde gjennom ått arkavet i Herrnhut. Det unne synes som om dette ville gjøre mitt arbeid med Holms brev over flødig, men ved lesningen av Holdts bok ble det straks klart at så ikke var tilfelle. Selv om Holdt kaster atskillig lys over Holms innsats for misjonen, kunne misjonssynspunktet ikke komme fullt til sin rett i en alminnelig biografi. Det var fremdeles behov for en undersøkelse av Holms arbeid i dets inisjonshistoris~e sanlmenheng. Da behovet for en samlet fremstilling av vår misjonshistorie før misjonsselskapets stiftejse fremdeles var tilstede, fortsatte jeg mine studier så vidt anledning gas etter min tilbakekomst fra Madagaskar sommeren 1939. ~ det tidsrom som jeg lenge hadde arbeidet med. Den fremstilling No,ne her gir, var imidlertid vesentlig bygd på trykt& kilder, og forfatterens grunnsyn som var i overensstemmelse med bestemte strømninger innen ~)onsselskapets ledelse, Øvet innflytelse på behandlingen av det foreliggende materiale. Behovet for en behandling av vår misjons historie ut fra førstehånds kildestoff var derfor ikke blitt mindre enn før. 5 45 Da det foreliggende arbeid er resultat av mange års studier ganske uavhengig av de aktuelle arbeider som er utkommet i de siste âr, har jeg ikke ansett det nødvendig å henvise til dem, uten der hvor jeg bygger på dem. Mitt arbeid er ikke bestemt av et på forhånd antatt grunnsyn, men er så langt det har vært mulig bestemt av Ønsket om å la det foreli ende kildemateriale være avgjørende for frenistillin en. Jeg føler trang til å takke alle dem som på forskjellig vis har fremmet mitt arbeid med denne bok. Helt fra min studietki av har professor dr. theol. Andreas Seierstad fulgt mitt arbeid med oppmunt— ringer og råd. En sfE~iEpo~ var professor dr. theol. gluf Kolsruds oppfordring til å gi arbeidet form av en avhandling og den adgang han åpnet meg til sine private samlinger av haugianerbrev. En særlig takk skylder jeg professor dr. theol. Einar_Molland for hans gjennomlesning av manuskriptet og utrettelige hjelp und~?tryk ning og utgivelse. Som bflag til denne avhandling følger en liste over de mange institu sjoner og enkeltpersoner som har åpnet meg adgang til sine’samlinger av arkivmateriale. Jeg ber dem ta imot min takk for den imøtekom menhet og tillit de har vist meg. Det må være meg tillatt særskilt å nevne hr. arkivdirektØr V/. Betterrnann i Herrnhut, hr. sekretær A. Leuschrier i Basel og avdøde misjonær Schleseh i lCjøbenhavn for den elskverdighet de viste meg under mitt besØk i misjonsarkivene, frØken Titti Cappelen og hr. foriagsbokhandler J. W. Cappelen for den store samling av brevavs,cifter cc har st~h til m~n disposisjon, og dr. philos E. Birkeli i Stavanger for adgang til hans samling av arkiv saker vodrørendeEtavanger Missionsforening. Jeg retter også min takk til bestyrere og funksjonærer ved de arkiver og biblioteker jeg har benyttet, og i særlig grad til personalet ved Universitetsbiblioteket, for den utrettelige hjeipsomhet de til enhver tid har vist meg. Til slutt retter jeg min takk til .Egede-Instituttet til fremme av misjonskunnskap og misjonsgrnnsking~ fordi det har Ønsket å påta seg utgivelsen av denne avhandling som den fØrste i serien av dets viten skapelige publikasjoner, til dosent 0. G. Mykiebust som har gjort meg den tjeneste â oversette English Summary for meg, og til cand, theol. H. Chr. Mamen og frue som har påtatt seg utarbeidelsen av persor registret. Oslo i mai 1946. Erling Danbolt. - NDRB Nl{KjI NKP Forkortelser. ADE. AMZ Ber. Stav. mf. BFBS BLsv. B-lvI BMArk. B-S Capbr. Cath. Ene. CCSL CMS DBL DMB DM5 OMS Ark. DNB DRE On Dødsf. i Brg. EBSamL Ene. Brit. F. K. og K Frk. T. 0. prot. Grande Ene. Holm-Hh. juF JwC. Kh. Sarnl. LK LMS MA MAI! MfM Mgbl. MoG NBL 394 Aligemeine Deutsehe Biographie. Allgemeine Missions Zeitschrift. Beretning fra Stavanger Missions Forening. British and Forei~~Jj~leSoeiet. Biographiskt Lexicon öfver namnkunniga svenska mån. Baseler Magasinet (Magazin für die neueste Geschichte der evangelischen Missions- und Bibel-Geseflschaften). Baseler-misjonens arkiv~ (Baseler)Sammlungen fOr Liebhaber christlicher Wahr heit und Gottseligkeit. Cappeiens brev i BMArk. The Catholic Encyclopedia. l-Iandskrift fra Seebergianerne i Østfold, (Claus Tolvsen etc.) ved 5. J. Opstad. I 0. K. SamI. Cburch Missionary Society. Dansk Biografisk Lexikon.. Dansk Missions Blad. Det danske Missions Selskab. DMS’s arkiv. Dictionary of National Biography utg. av Sidney Lee. Dansk Religions Blad. Dansk Theologisk Tidsskrift. DØdsfall i Bergen ved A. M. Wiesener. Dr. filos. E. Birkelis samlinger. The encyclopædia Britannica. For Kirke og Kultur. Frk. Titti Cappelens avskriftsprotokoller. La grande Eneyclopcdie utg. av Berthelot etc. Paris. l4olms brev til l-terrnhut i MAH. journal de 1’Unité des Fréres. Forlagsbokhandler .1. W. Cappelen, Oslo. Kirkehistorislce Samlinger (Dansk). Kirke-Leksikon for Norden. Luthersk Kirketidende. The London Missionary Society. NMS’ arkiv, Stavanger. Misjonsarkivet i Herrnhut (Arehiv der BrUder-Unit~t). Maanedsskrift for Missionsvenner. Morgenbladet. Meddelelser om Grønland, utg. af Komniissionen for Le delsen af de geologiske og geografiske Undersøgelser I GrØnland, Kj Øbenhavn. Norsk Biografisk Leksikon. NMB NMS NMT NNBW NoMT Nord. K T. NSacra Nfl 0. K. SamL PhP RA RGG Rigst. SPCK SPG St. Art TfKK ThTdF ThTev. Iuth. K. flK UAC UB -- 100 Mps. - Nyt dansk Religions Blad. Norsk historisk Kjeldeskrift-Institutt. Norsk Kirke Tidende (utg. av B. Müus). Norsk Missions Tidende. Norsk Missions Blad. Det norske Missions-Selskab. Nordisk Missions Tidsskrift. Nieuw ncderlandsch Biografisch Woordenboek. Norsk Misjons Tidsskrift. Nordisk Kirke-Tidende (utg. av Lindberg). Norvegia Sacra Aarbok til kunnskap om den norske kirke i fortid og nutid. Norsk teologisk tidsskrift. Professor Oluf Kolsruds samlinger. Personalhistorisk Tidsskrift. Riksarkivet, Oslo. Die Religion in Geschichte und Gegenwart, 2. utg. Den norske Rigstidende. Society for Prornoting Christian Knowledge. Society for Propagation of the Gospel in foreign Parts. Statsarkivet (0 Oslo. B Bergen, T Trondheim). Tidsskrift for Kirke-KrØnike og christelig Theologie utg. av W. A. Wexels. Theologisk Tidsskrift for den danske Folkekirke. Theologisk Tidsskrift for den evangelisk-lutherske Kirke i Norge. Tidsskrift for Teologi og Kirke. Unitäts Aeltesten Conferenz (i Barby, siden Herrnhut). Universitetsbiblioteket, Oslo. For salmebøker gjelder følgende forkortelser: K P G 3 L hR Hu H ~ c- ~--~ Kingos salmebok. Pontoppidans salmebok. Guldbergs salmebok. Johnsens salmebok. Landstads salmebok. Landstads reviderte salmebok. Hauges Utkast. Hauges salmebok. Hauges 100 Missions—Psalnler. 1. 2. 3. 4. 5. I ARVEN FRA ELDRE TID Hans Egede og GrØnlandsmisjonen Thomas von Westen og Finnernisjonen Den eMre misjonsbevegelses litterære innslag i Norge I-Ierrnhutiske misjonsinnslag i Norge Misjonstankens plass i gudstjeneste og salmebok 17 44 62 71 II EN NY MISJONSTID I EMNING 1. Nye strØmninger i utenlandsk misjonsliv. Bibel- og misjonsselskaps bevegelsen 89 2. Politisk og kristelig nyorientering i Norge 100 3. Misjonstanker hos vekkelsens fcsrer Hans Nielsen Hauge 10? III MISJONSBEVEGELSENS FØRSTE INNSLAG I NORG (1800—1823) 1. Spredte misjonsimpulser før 1820 2. Bibelselskapsbevegelsen og misjonen 1. 2. 3. 4. Iv BEGYNNENDE NORSK MISJONSAKTIVITET (18 1825) Biskop Bugge og Norges første rnisjonsblad B. F RØnne Misjonsinteresse biant haugianerne Sosietctsforstander N. J. HoIm o hans f rste år i Christiania En norsk inisjonselev i Base — J. W. Cappel n 115 ba 165 176 v LANDSOMPAnENDE MISJONSAPPELL (1828—1830) 1. Cappelens misjonsrejse i Norge i 1826 2. Carl von BOlow og Stavanger Missionsforenlng U til 211 Side 3. årene Norsk Missions-Blad. Holms arbeid for misjoneft i slutten av 18204. Cappelens arbeid for Baselermisjonen i 1827—28. Hans tilbaketreden 5. Arbeidet for Baselermisjonen i slutten av 1820-årene 6. Omslag i avisenes stilling til misjonen English Summary 221 233 243 259 266 RILAG Basetermisjonens venner Hjemmel og henvisninger Utrykte kilder Trykte kilder og anfØrt litteratur Bokfortegnelser Forkortelser Analytisk register Personregister Rettelser 0 275 291 366 369 388 394 397 411 437 Innledning. I do siste hundre år har norsk misjonsliv vokst land seg til sterkt. Hundrevis av misjonærer er dradd ut fra vårt alle verdenscleler. Unge kristne kirker er reist der hedenskapet fØr rådde grunnen. Og her hjemme er misjonsvirksomheten blitt en integrerende del av norsk kristenliv. Norsk misjonsvirksomhet har skapt en omfattende litteratur. Den er blitt til ut fra praktiske behov. Derfor omfatter den fØrst og fremst arbeider av mer populær art, prekener og oppbyggelige betrakninger, skildringer og beretninger fra misjonsmarkene. Men de praktiske behov på misjonsmarkene har også drevet til viten skapelig arbeid, særlig til studier i språk og folk-bro hvor menn som Dahle, Bodding og andre har levert arbeider av blivende verd. Allerede meget tidlig gjorde behovet for en misjonshistori 1< litteratur seg gjelden gsåJjpr det raktiske behov som et drivende Hans Egedes «Omstændelig Relation» fra 1738 er den førs e historiske fremstilling av samtidig misjonsarb~id, klassisk i sitt slag. iden er e. s en re e is ons -e ar eider m v re misjonsmarker, men de er alle mer eller mindre bestemt av praktiske hensyn. Det er ikke historie i egentlig forstand, men samtidsskildringer som bygger på et nokså tilfeldig materiale. Arbeidet på norske misjonsmarker er ennå så ungt, at behovet for en solid historisk behandling ut fra førstehåndskflder ikke har meldt seg med særlig styrke. Vi har derfor ingen iremstillinger av norske misjonsmarkers historie, som gjør krav på ~ kalles viten skapelige. Når det gjelder den alminnelige misjotshistorie, er forholdet omtrent det samme. Gjennom Gustav Warnecks arbeid for å skape en anerkjent misjonsvitenskap er kravene til den alminnelige misjonshjstorje blitt skjerpet. Selv gikk han i spissen med sin: «Aoriss einer Geschichte der protestantischen Missionen» som utkom i 10 stadig omarbeidede utgaver (1882—1913). Et nyere forsØk er gjort av den betydelige amerikanske misjonshistoriker K. 5. Latourette, som i 1937 begynte å utgi ~A History of th~ . 9 - . ~ . Expansion of Christianity», en samlet oversikt over misjonsarbeidet land. Latouret~~Eygger på et overveldende materia e på en hel rekke forskjellige språk, og behandler det med overlegen dyk tighet og forsiktig vurdering. Han hever misjonshistorjen opp i aet vitenskapelige plan, idet han stiller de samme fordringer til flØy— aktighet og kritisk vurdering som historisk forskning ellers. Likevel er det et spørsmål om det i dét misjonshjstorisk~ studium er mulig å nå til den samme stringens som i kirkehistorien. I studiet av enkelte selskapers eller misjonsmarkers historie er det selvsagt mulig. Men når det gjelder å gi en samlet fremstilling av misjonen i alle verdensdeler, utfØrt av en mengde forskjellige selskaper, der det er umulig for én mann å beherske hele det omfattende primære kildemateriale, der savnes et sekundært materiale av tilstrekkelig vitenskapelig gehalt. Mens en i kirkehistorien som i den alminne lige historieskrivning, kan bygge de større oversiktsarbeider på store mengder av solide førstehåndsstudjer artikler og monografier, og derigjennom nå en høy grad av historisk pålitelighet, savner en noe lignende i misjonsvitenskapen. De forskjellige misjonstids skrifter sØker å avhjelpe dette savn. Særlig har Warnecks «Åflga meine Missions-Zeftschrift» betydd meget her. Men misjonshisto FVeflflevelfo~’~”torel henvist til å bygge på et meget tilfeldg materiale av halvt oppbyggelig litteratur. Selv misjonsselskapenes ~ av det praktisk-oppbygge.. te. at de ikke egner se om run rivnin Et klassisk eksempel i så måte er beretningene fra den Dansk— Halleske misjon på 1700-tallet. De gir et ganske falskt bilde av i&onens utvikling. Og de er dessverre ikke enestående. Den a minne ige misjonshistories rivning s ar a ts i en mege vanskelig stilling, idet det materiale den er henvist til å arbeide med, for en stor del savner den karakter av pålitelighet som gjør det mulig å heve den opp i det vitenskapelige plan. I vårt land har den alminnelige misjonshistorie vakt atskillig interesse. Men nesten alt det som er utkommet har vært av popu lær art. I de senere år har Oscar Handeland utgitt bidrag til en større alminnelig misionshistEWj~ norsk. ongens Eudbærere». (Hittil er 6 bind utkommet.) Handeland haTE r garr en enes e vei som er mu i. nar man vil gi n palit lig fremstilling, og samlet s g om enkelte avsnitt av misjonshistorien, eller om enkelte misjonær— personli:heter som det foreligger større monografier eller biografier om, slik at det er grunnlag for en bredere behandling. Når det gjelder misjonens historie i vårt eget land, er muligheten - i-- -- -- -.--..--- ------ . Tiflj - - for en vitenskapelig behandling tilstede. Men interessen for denne gren av kirkehistorien har ikke vært stor. Det er derfor ikke meget som foreligger av norsk misjonshistorje. et rste forsdc okså langt tilbak I 1787 utga Hans Hammond «Den nordiske Missions_Historie», en meget omfattende fremstilling av Thomas von Westens arbeid for finnemisjonen. Hammond legger fram en mengde kildemateriale av stor verdi, 0 leverer et f sin tid .5 •c. i. ter d kti arbeid, en det s Jemmes av en sterkt polemisk tone, og oppfyller ikke de krav s.m må stilles til en objektiv his oris frernstilljn• ~e første forsøk på flehandle emner fra norsk misjonshistori~ ut fra nåtidens fordringer til et historisk studium, gjøres av Daniel Thrap. I «Thomas von Westen og Finne_Missjonen» 1882 og cTI~e_ ii~j3~en efter Thomas v. Westen» 1890, kaster han nytt lys over finnemisjonens historie. En del av hans senere arbeider som «Wil helm Andreas Wexels. Livs- og Tidsbillede, 1905 og «Brødremenig.. heden i Norge» 1908, belyser enkelte mindre avsnitt av vår misjons historie, særlig N. J. Holms arbeid for misjonen i 1320-årene. olms arbeid for misjonen er senere blitt behandlet i d n store biografi av Jens Holdt: «Niels Johannes Holm 1778—1845. Et Blad af BrØdremenighedens Historie» ‘37. Både Thrap og Holdt ~i~;~n~tet arkivmateriale fra Herrnhut som grunnlag for frem For d~siste hundre år av vår misonshistorie er ti ingen noe annerledes. Det foreligger en del populær i torieskr’vning også for dette tidsrom, og en del misjonærbiogi-a ier er utkomm-t. Men det er her som med ~ ellers. De praktisk- behov har vært bestemmende, og det har vært vanskelig å finne plass for et inngående historisk studium uten sidehensyn til den organisasjon saken gjaldt. Når Det norske misjonsselska i 1865 for brste ang utga sin historie, Halfdan E. Sommerfelts .Den Norske Zulumis sion», var det fordi .e var behov or en innføring i selskapets aktuelle arbeid. Sommerfeits bok behandler de første 20 år av misjonsselskapet5 h’storie. Dette tidsrom var da boken utkom, ennå ikke kommet på avstand, slik at historisk vurdering var mulig. Det er mer slmtidsskildrjng enn egentlia historieskrivning vi her har med å gjØre. Denne begrensning tatt i b traktning, gir Sommer felts bok en god innføring i selskapets første virksomhet. Først i de senere år har norske misjonsselskaper sett behovet for en egentlig historisk behandling av virksomheten i hjemland~, og det er utkommet en del jubileumsbøker som behandler de enkelte selskapers historie, Handeland: «Det norske lutherske Kinamisjons 10 Il —fl——— . . . Forbund ennom 50 år», 1941, 0: J. Nome: «Demrin•stid i Norge. ra misjonsinteresse t~ mis~onsselska.» • _—.~Da porsr. mi&onsselskaps• historie i norsk kirkeliv» I—II 1943. Disse arbei— der bygger på et omfattende studium av vedkommende selskapers arkiver, og de gir verdifulle bidrag til norsk misjonshistorie i forrige århundre. Men de er bestemt av hensynet til det selskap hvis historie de skildrer. Særlig i behandlingen av misjonsselskapets historie har aktuelle synsmåter og strømninger innen selskapet farget fremstillingen, slik at den ikke alltid er blitt like objektiv. Det er forståelig at et jubileumsskrift blir preget av hensynet fl bestemte interesser innen den organisasjon det behandler, men det svekker dets verd som historisk arbeid. Misjonshistorien må som all annen historie, arbeide uten bihensyn til denne eller hin side, og så langt som mulig sØke å nå fram til en objektiv bedØmmelse av de foreliggende kilder. Forskerpersonligheten vil nok gjØre seg gjeldende her som ellers, men det er forskerens plikt å være på vakt overfor seg selv, så han ikke lar sine sympatier eller antipatier virke bestemmende på den historiske fremstilling. Også innen misjonshistorien trenger man de store utsyn og den filosofisk sko— lerte vurderina av de strømninger som har gjort seg gjeldende ned gjennom ti en. Men denne vurdering må, som i alt historisk arbeid, bygge på et grundig og nøkternt forarbeid av kildestudium. Målet for nærværende arbeid er å følge misjonstankens vekst i vårt land i begynnelsen av forrige århundre, fra den store misjons vekkelse begynte ute i Europa kort før århundreskiftet 1800, til den satte frukt i en selvstendig norsk misjonsvirksomhet i 1840— år ne: Når jeg har valt titelen: «Misjonstankens gjennombrudd i Nor..~ er det fordi dette tidsrom er en særlig gjennombruddstid for misjonstanken i vårt land, selv om også andre perioder av vår misjonshistorie med full rett kan karakteriseres som gjennom bruddstider. Opptageisen av Grønlandsmisjonen på 1700-tallet var litt av en gjennombruddstid for nye tanker, og senere i vår misjons historie møter en gjennombrucidstider av forskjellig art og omfang, som i 1860-årene, da flere nye misjonsmarker opptas, eller i 1890— årene da Chinamisjonen samlet så stor interesse. En kan vel også med atskillig rett si at misjonstanken ikke til denne dag har brutt igjennom som den burde i vårt land. Likevel står den første halvdel av forrige århundre i en særstilling. De nye misjonstanker som er født av den store misjonsvekkelse i England, bryter seg ve på denne tid, og slår omsider så sterkt igjennom at de skaper en selvstendig norsk misjon. Skal en forstå hvordan dette kunne være mulig, må en først , 12 —______ underspke hvilken mottagelighet det var for misjon tanken i vart land i begynnelsen av forri0e arhundre. Vi begynner derfor med et avsnitt om «Arven fra eldre tid». Her undersøker vi først hvordan misjonstanken slar igjennom hos baneb teren for norsk misjons arbeid? Hans Egede, og peker på lin~en fr E edes o v. Westens arbeid ned gjennom arhundret til den nye misjonstid begynner. Videre spker vi a få et bilde av den innflytelse den eldre misjons bevegelse i utlandet har hatt i vårt land gjennom utbredelsen av misjonslitteratur, Etter en oversikt over den åvirknin Br e— meni heten har øvet ~ennom de norske sosieteter, gjennomgår vi så misjonstankens plass i gudstjeneste og salmebok. Etter at vi på denne måte har skaffet oss rede på de misjons tanker som allerede hadde vunnet hjemstavnsrett i vårt land, og den mottagelighet det var for nye tanker, behandler vi i det neste avsnitt det nye som kommer til ved århundreskiftet, den store misjonsvekkelse og den bevegelse den forårsaker i de forskjellige land, og den politiske og kristelige nyorientering i vårt eget land ved atskillelsen fra Danmark, opprettelsen av Universitetet og det teologiske fakultet og vekkelsen ved Hans Nielsen Hauge. Til slutt gjennomgås i dette avsnitt misjonstanker hos vekkjsens rer H. N. Hauge, idet hans holdning var av avgjørende betydning for de haugianske venner. Vår misjonshistorie fra omkring århundreskiftet til misjonssel skapets stiftelse i 1842 faller naturli i to deler. Den første tiden til omkring 1830 ka er vi misjonsappe ens tid. Fra 1830 årene begynner mis~onsforeningsbevegelsens tid som fører fram til stiftelsen av misjonsselskape~~ Det er misjonsappellens tid vi behandler i dette bind. Den fal er i tre tydeli e avsnitt. I tiden f r 182 er forbindelsen med utlandet ennå nokså sparsom, særlig fØr 1814 da krigen isolerte landet. Det er derfor bare spredte innslag av den nye misjonsbevegelse som når vårt land i denne tid. Men fra 1814 begynner bibelselskaps bevegelsen å få inngang, og den betyr meget for misjonen. Det neste klart avgrenste tidsrom er den første halvdel av 1820 årene. I denne t:d m er man en begynnen e norsk misjonsakti vitet. Biskop Bugge utgir det første misjonsblad i landet, den danske prest B. P. Rønne Øver atskillig innf yte se i Norge og får særlig inngang for misjonstank~~ hos Hauge og hans venner, sosie tetsforstander Holm kommer til Christiania og tar opp sitt årelange arbeid for misjonen, og en ung norsk student, J. W. Cappelen, drar, grepet av misjonskafl~~ til misjonsskolen i Basel for b utdannet — — 13 v Ved Cappelens tilbakekomst til Norge i 1826 som Baselermisjonens utsending begynner et nytt avsnitt av vår misjonshistorie, tiden fra 1826 til omkring 1830. Dette tidsrom karakteriseres ved den landsomfattende misionsappell gjennom Cappelens store reise i 1826, Bülows rbeid r- o Vestlandet med opprett I en av Stavan r Mi nsforenin Holms arbei or misjonen og hans utgivelse av Norsk Missions-Blad, og det arbeid for Baselermisjonen som ble utfØrt av de komiteer Cappelen hadde opprettet. På denne tid merker man også et tydelig oms ag i avisenes holdning overfor misjonen, et vitnesbyrd om at dens stilling også utad er blitt en annen enn tidligere. Som det fremgår av dette er særlig det tredje decennium av lSOO-tallet en avgjørende tid for misjonstankens gjennombr~d~ i vårt land. Den følgende tid karakteriseres sterkest ved den for— eningsbevegelse som nå vokser seg sterk og som fører fram til stiftelsen av et landsomfattende misjonsselskap. Dette tidsrom vil bli behandlet i det følgende bind. . il’ — ~~ø~e4’— Z2Lc~ ~ — I. .Arven fra eldre tid. Side 15—45. • 1. Hans Egede og Gronlandamisjonen. Side 17—37. Fra Egede til den nye misjonstid. — Misjonssituasjonen omkr. år 1700, Trankebarmisjonen og Misjonskollegiet. — Egedes kali og første memorial 1710. — Påvirkning fra Spener og Scriver. — Fra li. MiLlIer. — Fra Chr. Gerber. — Egedes annet memorial 1711. — Apologien 1715. — Reise til Bergen, memorial og opprop 1718. — Re’se til KjØben havn og nytt forslag 1719. -.-- Bergensoppholdet, tidligere m~sjonsimpuls i Bergen ved Ziegenbalgs besØk i 1715. — Egedes avreise. — Skrifter efter hjemkomsten, Kort Beretning 1737. — Omstændelig Relation 1738. — Forholdet til Herruhuterne. — Grønlandsmisjonens frrtsette~se. — Misjonsprester som blev prester i Norg . — Trekk av misjonsinteresse blant lekfolk, misjonsgudscjeneste i Va se 1740. — Chr. 5. I-Iieltnes’ legat 1780. — Interesse blandt handelsfo k på GrØnla d. GrØnlands misjonens fremtidssikt. — Norske ,nisjo ærer på Grønland 1721—1816. 2. Thomas von Westen og finnemisjonen. Side 38—43. Finnemisjonens forhistoricj. — Misjonskollegiets opprop angående Finnmarken. — Syvstjcrnens forslag og v. Westens beskikkelse til å lede arbeidet. — v. Westens personlighet og arbeidsmåte. — v. Wcstens .‘Leges og Monita. 1723. — v. Westens misjonsreiser til Finnmarken og Nordland. — v. Westens dØd 1727. — M’sjonens fortsettelse, biskopenes stilling. — Seminarium lapponicum og sproglige arbeicler. — Leem understreker arbeidets misjonsart. — Misjonsarbeidets stilling utover i århundret. — MØte med den nye misjonstid. — Betydning for denne. 3. Den eldre misjonsbevegelses litterære innslag i Norge. Side 44—61. Misjonslitteraturen som bindeledd mellom forskjellige misjonsgene rasjoner — og mellom. Inisjonsmark og hjemmemenighet. — Utenlandsk misjonslitteratur når Norge meget tidlig. — Bokkataloger som kildemateriale. 399 Misjo,~slitteratUr fra 1600-tallet: Grotius — Hoornbeek — Baldæus — v. Leibniz — Arnold — Arnkiel. Misjonslitteratur fra 1700-tallet, Trankebarmisione)t Årlige beret nm ger — la Croze — Niekamp — Liiderwaldt — Baade. GrønlandsmisiOflen Egedes håndskrevfle relationer — Hans Egedes, Paul Egedes og Niels Egedes skrifter — Glahn, Lund, Dalager — litte ratur på grønlandsk — GrØnlandslitteratV~r fra før misjonens tid. BrødremisjOnefl Brev og dagbøker — tidsskrifter — fl. Cranz — Oldendorp — 50-årsskrift, Loskiel — Spangenberg. Fmnnemis5onen: Friis, HØgstrØm — Jessen — Leem — Haramoncl — bØker på lappisk etc. Almen misjonslitteratur Bock — v. Mosheim / Michaelis — andre bØker — bØker om rnuhammedaflerr1ision. Mis~onsteori: Brasen — Lüderwaldt — Ruge, Nannestad, Munthe, StrØm. — Mis~onsrontan: Pontoppidans Menoza. Katolsk misjonslitteratur Nouveaux Méinoires, Lettres édifiantes, du Halde — Alberoni, Labat, Guyon — Tiefentaller — litteratur om Para guay — resultat av undersøkelsen. 4. HerznhutiSke misjonsinnsiag i Norge. Side 62—73. Grev Zmnzendorf og menigheten i Herrullut. — I-Ierrnhutiske menir heter og sosieteter. — Grev Zmnzendorfs besØk i KjØbenhavn 1731, BrØ dreinisjonen begynner. — KjØbenhavnersOsietetets ,nisjonspreg. — Nordmenn i sosietetet i KjØbenhIaVn. — iconvcntikelplakatefl og byene mot hcrrnhtuterfle. — BrØdresosicteter dennes i Norge. — SosieteteneS struktur. — Nedgang. — Misjonens plass i sosietetene. — Forbindelse med utenlandske sosieteter. — Besøk av herrn1Lutermi5ion(Cre1~ i Norge (18 utreisende, fl. Nitschmann). — Oldendorps besØk hos 5. BugrJC. — P. 0. Bugges oppvekst. — Hans postille av 1791. — F. T. Knudsen ønsker å bli misjoncer. — Misjonslittcratur blant herrnhuterne i Norge (Ger ner, Hesselberg). — Norske i herrnhutcrmenigheter i Amerika, forbin delse ,ned mndianermisionen. — En nordmann på misjonsskipet «Irene.. — Norske herrnhuterlnisjonærer, Johanne 1-Ieyd Schmick. — Peter Paulsen. — Johannes Hasbop. — BrØdremenighetens inisjonstroskap en mntpuls. 9. Misjonstankens plass i gudstjeneste og salmebok. Side 74—85. Eldre misjonsvirksomhet sØker forbindelse med lekfolket — Misjo nens plass i kirkebønnen, Kirkeordmnansen av 1537, kirkerituaZet 1685, N. L. 1687, MisjonsbØnnefl av 1115 — den forklares fra. prekestolen. — Biskop Smed forteller ,nisjonærefl Ziegenbalg om det. — Sønnen får 400 ny ordlyd etter at fmnnemisjonen er begynt. — Også grØnlellderne tas med i bØnnen. — Ny form 1731. — Forordning om kirkebønnen 1736 — SØnnen står i alterbok og salmebøker i 150 ar, men formeit foreldes — Misjonstekster. — Salmeboke’ns betydning for misjonen. — Misjons tanker i salmer fra 1600-tallet — i Kingos salmebok — i Guldbergs salmebok — i Evangelisk-ChriStelig salmebok — Misjonens plass i pre kenen ved århundreskiftet. — J. N. Brun. — H. Strøm — Misjonens plass i gudstjenesten gir en viss misjonskunnskap. IL En ny misjonstid i enining. Side 87—116. 1. Nye strømnirtger i utenlandsk misjonsliv. Bibel- og misjonsselskapsbevegelsen. Side 89—99. Revolusjon og humanitetsicjealer, oppdagelser, oppfinnelser. — ReU giØs nedgang. — Vekkelse, methodisrgen, Evangelical Revival. — Kam pen om slavehandelen — kampen om misjonsfrihet i India. — Vekkel sen skaper ansvarsbevissthct og misjonstrang. — William Carey. — Careys Enquiry. — Baptistmisjonsselskapet stiftes. — Carey og Tran kebarmisjonen. — De eldre selskaper SPCK og SPG. — Eclectic Sa eiety. ~L. Evangelical Magazine, Bogue og Haweis. — LIVIS stiftes. — CMS stiftes. — Missionary Register. — Selskaper stiftes i Skottland. — Det britiske Bibelselskap stiftes. — Bibelselskaper på kontinentet. — Henderson og Paterson i Danmark. — Den dansk-halleslce misjon og Brødremisjonen fortsetter. — Deutsche Christentftumsgesellschaft — Jdnickes misjonsskole. — Baselernisjonen. — Baselermagasinet. — Andre tyske selskaper, Berlin I, Rhinske, Nordtyske, Leipzig, Herr mannsburg. — Sverige, Pro Fide et Christianisimo, Evangeliska 51111skapet. — tJnderrijttelser om Evangelii Framgång, Uriel. — C. Rahmn, Swenska Missions-Sällskapet i Gøtheborg, i Stockholm. Misjonsselska pene og kirken, før og nå — den enkeltes misjonsfor pliktelse skaper private tiltak — selskapene blir frie arbeidsmicfler for kirken — Misjonsvekkelsen bæres fram av både prester og lekfolk — misjonærinnvielse og ordinasjon — misjonsvennene bærer misjonen — det konfesjonelle trer tilbake — misjonærutdannelsen — misjonsskolene — Delte meninger om organisasjonsspØrsmålet, lekmannsbevegelsen og det konfesjonelle preger kampen om misjonen. 2. Politisk og kristelig nyorientering i Norge. Side 100—106. Den religiØse tilstand i Norge ved århundreskiftet 1800. — Opplys ningen brer seg. — En del av prestene holder fast på den gamle tro. — J. N. Brun, Cammerineyer, StrØm, Hertzberg, Sverdrup. — Opplysnin gens misjonstanker, Abei, Le ganger. — Kristendoraskunnskap og eldre vekkelser, opplysningsteinkene brer seg, men seireT ikke. — Haugian 402 ismen, Hauges og vekkelsens kristendomspreg. — Vekkelsen i Hauges fengslingstid, dens utbredelse, sosial oppdrift i den haugianske venne flokk. — Selvstendiggjørelsen i 1814, Økonomisk krise, utvikling i ret ning av det moderne de?nokrati — Flere aviser. — Universitetet opp rettes — Teologien ved Universitetet bryter med rasjonalismen. — Grundtvig leder opposisjonen mot rasjonalismen — hans «kirkelige Anskuelse.. — Grundtvigs venner i Norge nØler med å anta hans «An skuelse,. — Weæels blir Grundtvigs disipel og fører for grundtvigian ismen i Norge. — Wexels’ betydning for studentene. — Arbeidet med kirkelige forfatningsspørsmål, — Den politiske, sosiale, Økonomiske og kulturelle nyorientering skaper nye muligheter for kirkens arbeid, for vekkelsen og for misjonen. 3. Misjonstanker hos vekkelsens fører Hans Nielsen Hauge. Side 107—116. Hauges misjonstanker før og etter møtet med den nye misjonstid: Før fengselstiden: Betragtning over Verdens Daarlighed, ForsØg til en Afhandling om Guds Viisdom. — Den christelige Lære 1800. — Sam men!atning. — BØn for den ehristen Kirke 1804. Sau ges fengselstid: Påvirkning fra opplysningen — misjonstanker i len gselsskriftene — mulig kjennskap til det nye misjonsarbeid. — Reli gieuse Sange 1815. — Betydningen av Hauges misjonstanker for van nene. 0 m. Misjonsvekkelsens første innslag i Norge 1800—1820. Side 117—141. 1. Spredte misjonsimpulser før 1820. Side 119—129. Kampen om slavehandelen innleder den nye inisjonstid: Slavespørsmålet i de danske kolonier, MCller, Tillemann, Rask, RØ mer, Pontoppidan — Isert — Kraft — Bastholm. Den nye misjonslitteratur når vårt land: Urlsperger, Pro Fide, Wil son etc. — la Trobe, Campbell, Martyn etc. — Sir Thomas Aciand og familien Collett. — MØllers Theologisk Bibliothek. — Baseler Samm lungen. Det danske Selskab: Evangelisk Magazin. — Christeligt Maaneds skrift. — Forbindelse med Norge — ,ned P. Nielsen i Drammen — med Seebergianerne — senere medlemmer i Norge, Holm, G. Kielland, 8. D. SchiØtz. Seebergianerne i Østfold: oppkovtst og særpreg — misjonsinnslag. — Cl. Tolvsen. — Tolvsens brev til Hauge 1817. — Simen Jensen Op stad — Sammenfatning. 2. Bibelselskapsbevegelsen og misjonen. Side 130—141. Bibelselskapets betydning for misjonen, dets rapporter. — N. l-Iertz berg, brev til Bibelselskapet — hans opprop om Bibelsaken — han leser engelsk misjonslitteratur. Det norske Bibeiselskap: Grev Rosenblad — første komité — inn bydelsc — selskapet stiftes — professor Hersleb den bærende kraft — misjonen omtales i Innbydelsen — den leses opp i kirkene — Bibelsel skapets beretninger, Kort Fremstilling. — Peter Treschows besØk. — Deinboll peker på oppgaven blant lappene — selskapet stØtter 5. Kildal og Stockfleth — Stockfleths ordinasjon. Misjonsbetonte prelcener ved reformasjonsjubileet i 1817. Garmann — Pavels — Schultz. — Bibelselskapets ledende menn, Brun, Bugge, Bech. Pavels og misjonen — han står fadder ved proselyttdåp i Bergen — svar til Deinboll i Morgenbladet. N. 5. Schultz’ prekener — p’rekensarszlingen 1823 — ny samling. Selskab til kristelig Oplysnings Fremme iblandt Norges Finner 1825. IV. Begynnende norsk niisjonsalctivitet. 1820—1825. Side 143—188. 1. Biskop Bugge og Norges første misjonsblad. Side 145—154. Bugge vender tilbake til sin barndoms tro — Forbindelse med grei’ Rosenblad. — P. Treschows besøk — misjonslitteratur i Bugges biblio tek. — Efterretninger om Evangelii Fremgang: Det oversettes fra svensk — Avhengighet og selvstendighet i forhold til det svenske blad — Bibelselskaps- og misjonsstoff — Bidrag fra Bugge selv, og fra andre kilder — Om arbeidet for misjonen i hjemlanclene, misjonsbØsser, Baselermisjonen. — Betydningen av Efterretninger — Utgi’velse, opp lag og utbredelse. — Bugges bibellesninger. — Holms besØk i Trondhjem 1822, forsøk på å danne sosietet strander. — Bugges forbindelse med RØnne, han formidler misjonsbidrag. — Fl. M. Sand — Misjons møter nyttårskveld — Betydningen av Bugges virksomhet for misjonen. 2. B. F. Rømte. Misjonsinteresse blaiü haugianere. Side 155—164. RØnnes utvikling — hans bibelhistorie 1820. — Traktatselskapet i Lyngby — dets traktater — norske kommisjonærer for traktatene, Beretninger om Guds Riges Fremgang og Dansk Religionsblad. I Drammen: 1’. Nielsen. I Stavanger: 5. E. Svendsen — 5. D. SchiØtz. I Christiania: Hartraann — GrØndahl. — Misjonstraktaten: Den om vendte Negerslave 1825. I Bergen: F. A. Pütter — 0. T. SvanØe om misjonsbøsser i Bergen 1823 — Helland sender kirkeklokke til Grønland fra Pütter, vil tømme bØssene når Cappelen kommer. I Christiansand: 0. P. Moe — opprop fra RØnne i Christansands Adressecontoirs Efterretninger. — Moes misjons-.Skilderier.. II. N. Elauge og misjonen: Forbindelse med Bülou, og Holm. — Flauge stØter på RØnnes traktater — han gripes av hedningenes nØd. — Haugianerne i Trondhjem samler misjonsbidrag. — Iver Iversen Mo holt. — Hauge anbefaler de misjonsbØsser vennene i Bergen bruker. — Haugianerne i Østfold arbeidet for misjonen. — Hauges kirkehistorie 1822 — dens omtale av misjonen — påvirkning fra RØnne? — betyd ning. — Holm misfornøyd — forskjell i kirkesyn deler misjonsvennene. 404 405 0 RØnnes videre forbindelse med Norge. — 14. A. GjØr og den fØrste kjente kirkekollekt til misjonen. — Bugge, SehiØtz, Haugvalstad. — RØnnes betydning for norsk misjonsliv. V. Landsomfattende misjonsappell. 1826—1830. Side 189—265. 3. Sosietetsforstander N. J. Holm og hans første år i Christiania. Side 165—1 75. De norske brødresosieteter ved århundreskiftet 1800. — N. J. Hol,n — oppvekst og opptagelse i BrØdremenighteten — utelukkelse — lærerarbeid — ny opptagelse — virksomhet i England — Opphold i Chri stiania: sosietetets tilstand og rrtedlemstall. — Holms konflikt med det — hans innsats for sosietetet og utenfor — hans Økonomiske kår — sosietetets faste orden — Forbindelser utad: forhold til Hauge og haugianerne — forhold til Weæels — vennskap og motsetningsforliold — studentenes forhold til Fiolin og Wexels — Holm får tillatelse til å holde åpne møter søndags ettermiddag — nye medlemmer i sosietetet — studenter på møtene. — Otto Tank — Gabriel Kielland. — Holms taler på sØndagsmøtene: han taler misjonens sak og samler bidrag innen sosietetet — Oversetter Nachrichten til sirkulasjon blant vennene utenbys — tenker på å utgi dem. — Hauge abonnerer, men anbefaler det ikke. .— Hoim og Weæels samarbeider med GrØndahl om •Beret ninger om Ordets TJdbredelse og Virkning i vore Tider. — subskrip tionsplanen — foreta gendet strander .2— Sammenfatning. 4. En norsk misjonselev i Basel — J. W. Cappelen. Side 176—188. Cappelens korte, men betydningsfulle virke. — Cappelen stØter på RØnnes traktater. — Cappelens oppvekst, han leser til artium hos pre sten Arup i Ullensaker — tar opp traktatspredninq sammen med Wright — slår til lyd for misjonsbØssene — utgir skrifter — får mi sjonskall og skriver til RØnne — omtaler Wrights misjonskall — skriver til familien om sine planer — opptas i Basel — tar artium og slår til lyd for misjonen blant sine kamerater — forbindelser i Christiania — Reiser til Basel over Gøteborg og Kjøbenhavn — opptas i 2nen klasse —beskriver livet på skolen — religiØs krise — Lcnrernes bedømmelse av ham — studie planen — Litterccrt arbeid: traktater og oppbygge lige skrifter — misjonsskrifter. — Blumhardts misjonshistorie. — Leon hardts misjonshistorie — Forbindelse med Norge — overveielser an gå ende et norsk misjonsselskap. — Wrights fortsettelse av Cappelens m.isjonsarbeid i Ullensaker. — Wrights interesse for lappene — hans arbeid med misjonsbØsser og med småskrif ter. — Tanks arbeid for misjonen i Fredrikshald. — Oversikt over Cappelens forbindelser i Sverige og Norge på denne tid. 406 1. Cappelens misjonsreise i Norge 1826. Side 191—210. Guineamisjonen blir aktuell. — Cappelen danner bindeledd mellom Basel og Danmark. — Baselerkomiteens planer om misjon på Guinea kysten, forsøk på forbindelse me~ Nlisjonskollegiet — planene kjennes i Norge, rykter om at G. Kielland vil bli misjonær. — Cappelen melder seg til misjonstjeneste hvor som helst — bestemmes for Gullkysten — mulig forbindelse med den danske prestestilling i kolonien — men også mulig at det blir i engelsk koloni. — Cappelen ønsker å besøke Norge fØr utreisen. — Major Richelieu stØtter mnisjons planene. — Cap pelen tilbyr seg å lede forhandlinger i KjØbenhavn — hans tilbud antas — instruks for forhandlingene og for arbeidet for å stifte misjonsfor eninger i Holstein, Danmark og Norge. — Cappelen i KjØbenhavn: kronprinsen tilbyr ham prestestilling på Gulikysten, Baselerkomiteen ikke uvillig — hjelpekomité dannes i Kjøbenhavn, regjeringen gir til latelse til misjonen. — Cappelen søker opplysninger om akraspåket — utgir en oversettelse av Bluinhardts misjonshistorie: Det evangeliske Missionsværks Fremgang — bokens verdi som innføring i misjonsar beidet — den deles ut til giverne. Cappelen til Norge: vil stifte et norsk misjonsselskap. — Han besøker Tanks på RØd og bestiller tømmer til en kirke til Grønland — kommer til Christiania og begynner straks stt arbeid for misjonen — danner den første mnisjonskomité med Wexels, GrØndahl og Nielsen som medlemmer — den stiftes i Holms have. — Holm beklager senere at han ikke ble med i komiteen — komiteen dannet etter mønster fra Basel, og allsidig sammensatt. — Wexels den ledende mann — hans prekener 1820 og andaktsbok 1826. — Cappelens misjonsopprop. — Christianiakomniteens anbefaling — omtalen av Gui nea-mnisjonen i oppropet — det kvitteres for gavene — oppropet står i avisene. — Cappelen til Trondhjem, det dannes komitå — oppropet står i avisen i Trondhjem. — Cappelens opphold i Trondhjem og forbindel ser der — hans bedømmelse av forholdene. — En kvinneforening stiftes i Trondhjem. — ICvinneforeninger for Eugeniastiftelsen. — Cappelen bestiller Det evangeliske Missionsværks Fremgang til utdeling blant giverne — han reiser til Christiansund, danner komitå der — videre gjennom Gudbrandsdalen — besØker haugianerne i Christiania og Dram men — videre til Skien — ordner innsamlingen i Skien, Gjerpen, Pors grunn og Langesund. — Til Christiansand, komité der — biskop Munch 407 ___________________________________ - .~ —~ ——.-—-.— .-- . G interessert. — Sirkulære til prestene. — 0. P. Moe den bærende kraft i Christiansand — oppropet i avisen der. — Til Stavanger, komité der — resultat av innsamlingen der — forbindelse mellom Stavanger misjons forening og innsamlingen til Baselermisjonen — gavelisten til Basel fra 1839 peker tilbake. — Haugvalstad blir grepet av raisjonen. — Cappelen reiser tilbake over Egersund, Flekkefjord, Farsund, Mandal. — Over sikt over bidrag inntil 5. oktbr. 1826. — Til Skien og tilbake til Chri stiansand, reise planer — besøker forstander Ran på Vanse — Vestlandstur. — Cappelen foreslår å fortsette arbeidet i Norge og Sve rige — komiteen innvilger det, men forhandlingene i KjØbenhavn er hovedsaken. — Cappelen får ordre om å reise til KjØbenhavn — komi teen behandler atter Guineaplanene, Cappelen skal formidle forbin delsen mellom Europa og Afrika. — Cappelen atter i KjØbenhavn, nytt opplag av Det evang. Missionsværks Fremgang, oversettelse av Arnds Sande Christendom. — Tilbake til Basel — det som kom inn til Rasel i 1826 — betydningen av Cappelens reise. 2. Cari von Bülow og Stavanger Missionsforening. Side 211—220. BiUows oppvekst. — Hauge om samtalen med Bülow — han støtter Bülows planer om et traktatselskap. — Biilow kommer i forbindelse med The Continental Society — reiser atter til Norge som utsending fra Continental Society — hans virksomhet vekker oppsikt — hans kritikk av norske forhold — konflikt mdd norsk lovgivning — forhold til prestene — forhold til han gianerne — haugianeran Grendahls be dØmmelse at’ BiLlow. — BUlov, besøker SvanØe og Helland. — Bülow og 0. P. Moe — forhold til de sterkttroende og til brØdrevennene. — Holms kritikk av Bülow. — Dans omtale av hans besØk. — Bülow og brødrevennene i Stavanger. — Bülows arbeid for å stifte hjelpeforenin ger for Continental Society. — Han gianeren Seglem skriver til 0. P. Moc om Bülows planer. — Cappelen stØtter hans arbeid med å stifte hjelpeforening. — Bülow begynner med månedlige misjonsmØter i Sta vanger — han stif ter Stavanger Missionsforening. — Haugianere og brØdrevenner stiller seg forskjellig overfor Bülow. — Stavanger Mf.s lover — dens første styre. — Bülow reiser til England, vender tilbake til Norge — konflikt med Øvrigheten, utvisning. — Kielland og Svend sen bryter med Bülow. — Bülov., trer tilbake fra styret, foreningen innstilles — den kommer i gang igjen i 1828. — Sammenfatning. 3. Norsk Missions-Blad. Holms arbeid for ndsjonen i slutten av 1820-årene. Side 221—232. Norsk Missions-Blad begynner — dets opplag — dets preg og innhold i de første år. — Holm Ønsker å understreke vanskelighetene i misjons arbeidet — han viser forsiktighet overfor prester og haugianere — 408 bladet er avhengig av deres støtte — hvordan det kom i stand — for handlinger med Wexels — dets Økonomiske grunnlag. — Wexels og hans venner stØtter det. — GrØndahl avertere* det — han unngar å nevne brØdremisjonen, som bidrag gjennom bladet går til — kvittanser. i bladet — forholdet til Baselerkomiteen, hvis bidrag øker. — Hohn an moder Baselerkomiten om å overlate noe av bidra gene til brødremisjo nen. — Wexels er imot det. — det går igjennom i komiteen. — Baseler komiteen bekjentgjør det. — Holms forhold til Baselinnsamlingen. — Holms bidrag til Herrnhut — bidrag fra biskop Bugges møter nyttårs kveld. — Studentene og Holm. — Holms forfatterskap, Retzius’ postille — støtte fra han gianerne — misjonstankens plass i postillen. — Salme boken Harpen — dens avsnitt for misjonssaliner — misjonssalmer av Holm. — betydningen av dem — Harpens utbredelse. — Sammenfatning. 4. Cappelens arbeid for Baselermisjonen i 1827—28. Side 233—242. Cappelen er atter i Basel. — Han innkalleg i komiteen og innvies til misjonær. — Instruks for Cappelens arbeid i Norden — mulighetene for å gjennomføre planene — anbefalingsskrivelser til Christiania og Sta vanger, samt misjonsvenner langs reiseruten — forhandlinger med tyske misjonsvenner om handeisselskap for misjonen. — Cappelert i Kjøbenhavn. — Han kommer til Norge — hans første arbeid — han preker i Langesund — kommer i forbindelse med haugianerne i Chri stiania — med Weæels og Hol,n, Eugeniastiftelsen — tar anneneksamen og begynner på teologien — arbeider for misjonen, besØker prestene Vogt og Ottesen. — Reiser til Bergen — godt mottatt av Helland, Iversen og Mohn — det dan.nes komitå — opprop i avisen — haugianerne i Bergen slutter opp om misjonen. — Cappelens hjemreise fra Bergen — han opptrer som forlegger av Weæels’ bok mot Treschow. — Det åndelige liv i Basel og i Christiania. — Cappelen kjenner seg ensom, er syk og taper frimodigheten, oppgir misjonsplanene. — Cappelens forretningssans, bokhandel-planene dukker opp — han skriver til Basel om dem — får avslag — svarer komiteen at han ikke har misjonskall — bryter med Basel og begynner bokhandel — slukes av forretnings livet — det vekker kritikk — hans innsats for misjonen likevel av stor betydning. 5. Arbeidet for Baselerniisjonen i slutten av 1820-årene. Side 243—258. Bascl misjonsselskaps forhåpninger om et norsk misjonsselskap til stØtte for dets arbeid. Komiteer over hele landet fører Cappel ens ar beid videre. — Christianiakomiteen: Avertissement om de to bøsser hos Wexels — det er antagelig forfattet av Wexels — de to bØsser vitner om ansvarsbevissthet både for hedninger og for nØdlidende hjemme — barn innbys å være med — det som kom inn på bØssene — opp409 fordringen vekker innsigelse — komiteen averterer •En liden Gave for BØrn, — den hilses velkommen i Intelligentssedlerne — den utbres av Wexels’ og Holms venner. — Forholdet mellom HoIm og Wexels. — Wexels trer i forbindelse med Grundtvig. — Han besøker Danmark i 1827 — treffer Grundtvig og påvirkes av hans syn på herrnhuterne. — Wexels’ syn på herrnhutgrne på denne tid. — Treschows bok: Chri stendorrimens Aand kommer ut. — Wexels tar til gjenmcele med støtte av Holm og Cappelen — striden fikk indirekte betydning for misjonen. — Tresehows misjonssyn. — Christianiakomiteen og Missions-Bjadet — komiteen offentlig gjør gavelister, i 1827, i 1828, i 1829 — en del av gavene går nå til brødremisjonen — gavelisten i 1832 — trekk av komi teens videre arbeid. — Trondhjernskonzjteen. den nedlegger arbeidet i 1832. — Bergenskomiteen. hva den fikk inn — givere i Hardanger — givere i Bergen og deres senere arbeid for misjonen — antall hau gianere, og medlemmer av Bergens religiøse Tractatselskab — senere forbindelse med Det danske Missionssclskab — Christiansandskomiteen: det som kom inn — givere blant embetsstanden — haugianernes inter esse for saken — bidrag fra Sørlandet — arbeidet videre framover. — Stavangerkomi~e~n• det som kom inn. — Pen geforhold og misjonsinn tekter gjennom Baselerkomiteene: regnskapsoversikt. — Hva gavelistene forteller om giverne. — Mange av dem var senere med i misjonsarbei det — feratedelen er prester eller teologer — en stor del av dem finnes igjen i det senere misjonsarbeid — forholdet mellom den eldre og den yngie prestegenerasjoiz. — Andre embetsmenn blant giverne — lekfolket blant giverne, over fjerdedelen. haugianere — halvdelen av dem er med i det senere misjonsarbeid — enkelte framtredende brØdrevenner blant giverne — en del kvinner blant giverae — misjonsvennene i 1820-årene danner begynnelsen til det senere cmisjonsfolk.. 6. Omslag i avisenes stilling til misjonen. Side 259—365. Avisenes preg i 1&20-årene: atskillig misjonsstoff i avisene i be gynnelsen av 1820-årene — det er underholdningsstoff — et par eksem pler: .Menneskeæderie, — om søstrene Schultz’ ridderdukke. — Omslag i avisenes holdning etter angrepet på Wexels for de to bØsser — kritikk i Magazin for Politik, Historie og Literatur — en innsen der i Morgen bladet advarer mot .cindkomne evangeliske Missionairers Underviis ning. etc. — Angrep i Morgenbladet 1828 opptatt fra Icjøbenhavns Skil derie etter tyske tidsskrifter. — I Danmark svarer flØnne i Dansk Religionsblad. — Viator svarer i Morgenbladet. — Viator er muligens Wexels. — Det velviiliqe lnisjonsstoff blir borte fra avisene, skarpt angrep i Drammens Tidende i 1830. — Omsiaget i avisenes holdning vitner om en forandring i misjonens stilling i landet. 410 . . 4. Herrnhutiske misjonsinnsiag i Norge. I Orev HanZinzendorf’ er den dype (1700—60) fromhets mann. er enHan hØvding er deni ildnende misjonshistori begei t n. rings mann. Han er de vidtfavnende planers mann. Helt fra sin tidligste barndom var han preget av inderlig fromhet. Allerede i gutteårene la han de store planer og ildnet sine kamerater til dåd. Det var i Halle han mØtte misjonen fØrst og fremst gjennom tran kebarmisjonæren Plütsehaus besØk i 1713.2 Sammen med vennen Friedrich von Wattewifle besluttet han i 1715 å arbeide for å bringe evangeliet til hedningene, særlig dem som ingen andre ville gå til.~ Til virkelighet ble grev Zinzendorfs planer gjennom den forbin delse han fikk med flyktninger fra Mfthren som slo seg ned på hans gods og anla kolonien Fl er r n h ut i 1722. Det var en broket blanding av forviste som her fant sitt tilholdssted, og det så ut som det hele skulle ende i kaos. Men gjennom sin sterke personlighets innsats oppnådde grev Zinzendorf i 172V å smelte de uensartede elementer sammen til en menighet, Brødre menighet en. Og da den fra 1732 begynte sitt verdensomspennende misjonsarbeid, ble det framfor alt dette som kom til å gi BrØdremenigheten dens preg og holde den sammen i en aldri sviktende kjærlighet til de 1avests~ående folkeslag, som bare kunne I reises ved ordet om Frel serens dØd på korsets tre. Det stod blest om grev Zinzendorfs navn i årene framover. Han ville skape en overkirkelig menighet som omfattet alle konfesjoner. Det fØrte til forviklinger på alle kanter. Hans fØlelsesbetonte for kynnelse vakte atskillige betenkeligheter. Særlig i begynnelsen av 1740-årene den tid som siden av brpdrene selv fikk navnet «Sigtningstiden’ stod BrØdremenigheten i fare for å utarte. Det kom i sving et usmakelig religiØst fçileri hvis utslag lå nær opp til det blasfemiske,5 med uttrykk som «Jesu sØte lille sidehull. og lignende.6 Men da Zinzendorf så faren, tok han opp kampen mo den, og menigheten overvant krisen.7 Ut fra Herrnhut dannet det seg etter hvert en rekke dattermenigheter rundt i Europa. De viktigste er Barby og Niesky, Gna — — 62 . denfrei, Herrenhaag, Marienborn osv, i Tyskland, Zeist i Hofland og menigheten i London. I Nord-Amerika ble herrnhuterbyen Bethlehem anlagt i l742.~. Danmark fikk sin brødremenighetsby i Christianfeld i 1772Y I disse byer var alt ordnet så nær opp til mønstret i Herrnhut som mulig. I «brødrehuset. bodde de «ledige BrUder», de ugifte menn, sammen og dannet en «Bande» eller et «Kor». De arbeidet sammen i de forskjellige verksteder og hadde felles møter med undervisning, oppbyggelsestaler og sang. Le ‘ledige søstre» hadde et lignende «Sdsterhus» og enkene et «enkehus», som var organisert på samme vis. Der var internatskoler og andre institusjoner. Til stadighet holdtes gudstjenester og møter innen de forskjellige grupper. Det ble lest beretninger fra de andre menigheter i Europa og fra misjonsmarkene. AvdØde brØdres og sØstres levnetslØp ble lest opp. De var formet etter et fast skjena og inneholdt mer om deres åndelige livsfØrsel og forbindelse med menigheten enn om deres ytre livsskjebne. Også utenfor de organiserte menigheter var det kretser som sluttet seg sammen og søkte sin oppbyggelse etter herrnhutisk mØn ster. De hadde forbindelse med Herrnhut og fikk sin åndelige næring derfra. Men de tradte ikke ut av sin kirke for å danne egne menigheter. De npyde seg med å sØke sin oppbyg0else i den lille krets, mens de gikk til alters i den sognekirke de tilhØrte. Slike småkretser kaltes sosieteter,’° og var oftest ledet av en arbeider som var utsendt fra Herrnhut, en «diasporaarbeider.. Ofte var sosietetene dannet i forståelse med prester som stod brødrene nær. Ved grev Zinzendo,’fs besøk i Kjdbenhavn til Christian VI.s kroning i 1731 nådde herrnhutismen Danmark.1’ Det ble atskil’ig rpre omkring den nye bevegelsen, men den slo snart rot, og ~et dannet seg et sosietet KjØbenhavn.’2 Under oppholdet i KjØbenhavn mØtte Zinzendorf kammerneger Anton fra St. Thonlas. Det ga støtet til brødremisjonens begyn nelse.’3 Anton ble med til Herrnhut for å fortelle menigheten om negerslavenes kår, og beretningen om at Egedes misjon på GrØnland skulle oppgis, la grønlendernes sak inn på hjertene.14 Allerede noen år tidligere, i 1727, skal Zinzendorf ha tilbudt kong Christian VI hjelp fra brødrene til misjonen pa Grønland, og han talte nå med kongen om saken.’5 Ut fra herrnhutisk histoiie skrivning har man derfor i alminnelighet gått ut fra at det var Zinzendorfs innflytelse som ble bestemmende for kongen,16 men d~’t er mer sannsynlig at det er Egedes energiske henstillinger til kongen samme år, som har vært avgjØrende for ham.lOb I Herrnhut var misjonsinteressen for alvor vakt. De første 63 t a1LS”~~ 1,0 misjonærer Leonhard Dober og David Nitschmanfl drog til St. Thomas i 1732.’~ Året etter drog tre mann til Grønland, fetrene Mathæus og Christian Stach og Christian David)3 Utsendingene både til Vestindia og Grønland måtte reise over Kjøbenhavn. Senere måtte også misjonærene til Trankebar og Nikobarene’° og til Gullkystefl2° reise samme vei. Dette gjorde kjøbenhavflersosietetet til et særlig misjonssosietet.2’ Lederen for brødrenes kor kaltes også misjonsagent.22 Med den livlige forbin delse Kjøbenhavn, som hovedstad, hadde med vårt land, tør dette være av ikke liten interesse. Eiere nordmenn spilte en fremtredende rolle i sosietetet i KjØbenhavn. SMedes var Michael Grøger (f. 1714) leder av de ugifte brødres kor fra 1745 til 1762. Deretter var han leder av hele sosietetet (1762_84).23 Fra 1778 til 1783 var Ole Bacher24 (1725—91), tidligere forstander i Bergen og Christiania. .Agent for Missionen og leder for de Vakte. i Kjøbenhavfl. Den 13. januar 1741 utstedtes KonventikkeiPlakaten. Den var ikke ment som et forbud mot de friere samlinger, men ville verne om dem og sette dem under prestens tilsyn.25 For herrnhuterne ble den derfor ikke så farlig som den siden ble for haugianerne. Men det kom i 1740-årene en rekke andre lover som var direkte rettet mot herrnhuterne. Ved forordning av 20. november 174420 ble prester som hadde besøkt ~ utelukket fra geistlige embeter. Forordning av 29. januar 174527 bestemte at folk som utvandret til herrnhutiske menigheter skulle miste arveretten og deres eiendom inndras. Et reskript av 9. desem ber 174623 forbød å ansette herrnhutiske huslærere. Først i 1771 ble disse bestemmelser opphevet.20 og det ble tillatt å anlegge menighetsbYen Chri stiansfeld. Men til tross for de strenge bestemmelser var det mange som sluttet seg til ~rØdremenigheten både i Danmark og i Norge. Allerede i slutten av 1730-årene begynte herrnhuterfle å gjøre 5~g.gjeldendeiNor~e. Denav Cathrine Freymann3° (1708 —91) innkalte G e r t H a n s en, vakte ikke liten bevegelse i Christiania og Vestfold i l737—38.~’ Det første sosietet som er organisert er vel det i Bergen som fikk egen forstander fra Herrnhut i 1740.32 Det hadde sin fremste støtte i prestene Jens Rennord (1702—70), Lyder Fasting (1714—63) og Joswa Schaffner (1716— 73). Sosietetet i Drammen var dannet av folk som var vakt særlig ved presten Hans Stud (d. 1729), stiftsprost Anders Hoff i Christi ania, Chr. Leth i Sandeherred, Gerner og Thumann i Våle og Tidemand i Larvik.33 Gert Hansens besøk i Drammen og omegn vinteren 1737—38 betØd meget. Egen forstander fikk sosietetet fØrst i 1746 da Erieh Brau, en parykkmaker fra Christiania, ble sendt dit fra Herrnhut.34 64 • • • i Christiania var det på denne tid neppe noe ordnet sosietet.35 De som var påvirket av Brødremenigheten samlet seg om presten Johan nes Green,”° som fra 1742 var res, kap. til Aker der han ble til sin død i 1771, den siste tid som sogneprest. Han holdt samlinger i sitt hus foruten i kirken. FØrst etter hans død fikk brødrene i Christiania egen forstander i Ole Backer, som ledet sosietetet fra 1771 til 1776. I siste halvdel av århundret fikk herrnhutismen også inngang på Vanse gjennom presten Søren Bugge38 (1721—94), og her fikk den sin største utbredelse. Men i den første tid iallfall syns Dram mens-sosietetet å ha vært det sterkeste med flere av byens fremste familier som Arbo, Treschow, Krum og Cappelen blant sine med lemmer3° og med stØtte av prester som brødrene Peder Nyeborg Hesselberg1° (1725—1804) og Hans Iver Hesseiberg4’ (1733—1800). Drammens-sosietetet hadde også forbindelse med venner i Larvik og Holmestrand. Mot slutten av århundret spores også herrnhutisk påvirkede kretser i Østfold.42 Brødresositetene i Norge var tett sluttede småkretser av vakte som kjente Herrnhut som sitt åndelige hjem. Sosietetsmedlemmene var ikke medlemmer av Brødremenigheten, men de kjente seg like vel som en menighet i skarp motsetning til den kirkemenighet som omga dem. Prekenen var sterkt følelesesbetont med hovedvekten på Jesu blodige død, og mindre til dels for liten vekt på livets rettferdighet. I de små forhold ble sosietetene ofte preget av en viss smålig kritikk både av egne medlemmer og av utenforstående. Enhver som ikke hørte sosietetet til og underkastet seg dets strenge tukt, ble ansett som et «naturlig menneske».’3 Mecilemmenes svak heter som til dels var lett synlige, ga anledning til atskillig kritikk fra omgivelsene.~~ Men det var også kristelig kraft i de herrnhutiske kretser fordi evangeliet var klart grepet som et fritt nådetilbud i Kristus. Det virket lØsende for mange i en tid da loven hadde lett for å skygge for nåden. Mot slutten av århundret kom rasjonalismen mer og mer til makten. Den fikk også inngang i Brødremenigheten som kom inn i en nedgangstid.43 Her i landet var nedgangen sterkt merkbar. Bergens-sosietetet ble opphevet allerede i 1784,10 Dram mens-sosietetet i 1810.47 I Christiania var det så vidt det hang sammen over århundreskiftet, men sosietetet fikk sin fornyelse ved N. J. Holm i 1820-årene. På Vanse var det prestene Spren og P. 0. Bugge som var de bærende krefter i brødrekretsen til fram mot århundreskiftet. Sositetetet fikk ikke egen forstander før H. P. Bau kom dit i 1805,48 og det holdt seg til han forlot landet i 1830 da det ble opphevet.48 — 5 — 65 G . Det indre liv i brødresosietetene her i landet på 1700-tallet kjenner man lite til. Vi vet derfor ikke så meget om misjonens plass i disse sosieteter. Men det hØrte alle sosieteter til at det ble lest beretninger fra Herrnhut, «Nachrichten aus der Brüderge meine. som også ga meddelelser fra Brødremenighetens misjons marker.5° Det er også skjedd her i landet. Allerede ved oppret telsen av sosietetet i Drammen i 1746 begynte forstander Brau å lese opp «Efterretninger fra Menigheder..~’ At det også er misjonsetterretninger det gjelder, fremgår av Nils Justen Hieh manns seivbiografi fra hans tid som medlem av sosietetet i Dram men i 1740-årene.~2 Han forteller her: «Jeg havde fri Adgang til deres Samlinger, Selskaber, Liebes—Mahler (Kjærlighetsmåltider), Syngestunder og forelæsninger af Breve og Relationer fra adskil lige Steder: Herrnhut, Hernhag, Herndyk, Klein velke, Rusland, GrØnland, Pensylvanien, Enge land, Danmark, Sverige ete.r~ Grønland ogPennsylvania var viktige misjonsmarker og Rusland var mål for herrnhutiske misjonsbestrebelser i 1730—40—årone.~~ I 1806 var det strid mellom sosietetene i Christiania og Drammen om hvem som skulle betale etterretningene fra Herrnhut, og enden ble at de skulle dele utgiftene, mens Vanse skulle slippe å betale noe.55 Derav ser man at meddelelsene fra Herrnhut har vært lest i sosietetene også på denne tid. Misjonen hadde også en bred plass i de herrnhutiske salmebØker, og i kirkeiltaniet som grev Zinzendorf hadde innført. Her er Luthers «Es wollt uns Gott genödig seyn’ tatt opp som ledd i misjonsbØn— nen.5° Det var naturlig for Brødremenigheten å gi misjonen en plass i liturgien. Denne spilte nemlig en stor rolle i Herrnhut, hvor egne liturgiske sammenkomster hØrte til den faste orden.5’ Man må ut fra dette kunne regne med at de norske sosieteter har . med herrnhutermenighetene i Tyskland. Denne forbindelse ga også kontakt med det misjonsliv som preget brødremenighetene I i Flere ganger besøker misjonærer fra Brødrernenigheten vårt land.°~ Det første misjonærbesøk har nærmest kuriositetsinteresse skjønt det vel var det tallrjkeste. Et selskap på hele 18 .misjonssøsken. på vei til VestIndia overvintret nemlig fra desember 1733 til mars 1734 i en havn nær Lindesnes .Tremmesund. Men det er uvisst om de har fått noen forbindelse med stedets folk. Det var en broket flokk som ikke får noe særlig godt skussinål i misjonshistorien6a I 1746 besøkte biskop David Nitschniann (1694—1772) sosietetene i NorgeoG Han hadde vært Leonhard Dobers ledsager da denne i 1732 drog til St. Thomas som Brødremenighetens første misjonær,67 Senere hadde han som biskop visitert misjonen i Vestindia og besøkt indianermenigheter i Nord-Amerika 68 Når en misjonspion~~ som Nitschmann besøkte de norske sosieteter, må det ha betydd noe også for kjennskapet til brødrenes misjons arbeid, Varig betydning syns et misjonsbesØk en del år senere å ha fått. Da C. G. A. Oldendorp i 1766 drog til Vestindia for å skrive brØdre misjonens historie på St. Thomas, St. Croix og St. Jan,°9 ble han liggende over flere måneder i Norge antagelig fordi skipet han reiste med måtte gå i vinterhavn på Sørlandet. Han oppholdt seg da, visstnok fra desember 1766 til februar eller mars l767,~° hos presten Søren Bugge som på denne tid var personalkapeflan i Holt, der han bodde på sin gård Solberg. Her fikk Oldendorp og hans reisefelle Auerbach en «broderlig. mottagelse. De fikk anledning til å avlegge et vitnesbyrd om sin tro her og der i Holt, og de skriver til Crøger i KjØbenhav~ at broder Bugge så en styrelse i at de var kommet til ham, og mente både hans egen familie og andre ville få velsignelse av det.’1 i Tyskland, Holland og England, bekrefter det. Det var mange norske horrnhuter som drog til utlandet,58 og det var hyppige besøk fra utlandet både av utvandrede norske og andre. SØren Bugge flyttet 11767 til Vanse som han hadde hatt vente— brev på i en del år.’2 Gjennom ham ble «halve Listerland. herrn— hutisk.’~ Selv om Bugge allerede tidligere hørte til i brødrenes krets, syns Oldendorps besØk å ha betydd meget for ham. En kan vel også regne med at det har lagt ham misjonen nær. I Bugges hjem på Vanse var det den senere biskop Peder Olivarius Bugge74 (1764—1849) vokste opp. Allerede i 1740 besøkte Bergens-legen dr. TUrck fierrnhut.6° Året etter utvandret Cathrine Freymann dit.60 Hun besøkte siden Norge l760~~62.~i Prost Gerner som i 7 år hadde oppholdt seg i Brgdremenigheten i Tyskland bodde siden i 30 år i TØnsberg, fra 1754 til sin dØd I 1786.62 En mann som Hans Wilhelm Bugge hadde vært I Herrnhut og andre brØdremenigheter I mange år — fra 1756—72 — før han ble forstander i Bergen.O3 Slik kunne en regne opp det ene eksempel etter det andre på den livlige forbindelse Oldendorps besøk har han ikke kunnet ha noen erindring om, han var bare to år den gang. Men da han i 1775 kom til Bergen for å gå på skole der og bo hos onkelen, sosietetsforstander fl. W. Bugge, stod denne nettopp på reisefot for å besøke Herrnhut, og Peder Olivarius ble med.75 For en gutt på 12 år måtte det være en opplevelse å komme ut på en slik reise. Man vet ikke meget om hans opplevelser ut over det at han ble forestilt for Zinzendo~js etterfølger August Gottlieb Spangenberg (1704—92), som fulgt brØdremisjonens arbeid i Vestindia og på GrØnland, blant Nord-Amerikas indianere og Surinames siaver. Den livlige forbin delse der var mellom de norske sosieteter og brØdremenighetene 66 67 ga ham sin velsignelse.TO Men et mØte med Herrnhut var også et mØte med misjonen. Det var fØrst langt senere fra 1820-årene at P. 0. Bugge trer fram som en varm misjonsforkjemper. Men inntrykkene fra barndomshjemmet har nok ikke derfor vært uten betydning for ham. Vi møter misjonstanker hos ham også før den nye misjonstid begynte, i den prekensamling han utga i 1791.~~ Den var skrevet i herrnhutisk ånd for den menighet på Vanse han nettopp var utnevnt til. Direkte omtale av misjonsarbeidet finnes vel bare en gang i postillen, i prekenen på 10. søndag etter trefoldighet om Jesu gråt over Jerusalem, Luk. 19,41—48. Bugge minner her om hvordan de steder der de fØrste kristne menigheter vokste opp, har tapt evangeliet .da derimod Evangelii Lys er forplantet til vore og andre Lande, og nu igjen paa nogle Aar begynde at tændes og udbrede sit klare Skin iblandt de vildeste hedenske Folkeslag»Y8 Dette er skrevet flere år før den nye misjonstid begynte. Bugge sikter altså til det eldre misjonsarbeid. Det er vel brØdremisjonen han — — tenker på. Også ellers i postillen går tanken utover til hedningene. SØndag Septua gesima taler Bugge om dem som «arbeide paa Jesu Riges Udbredelse i Ver den..~~ På sØndag mellom nyttår og helligtrekongérs dag heter det som Jesu flukt til Egypt: «I Særdeleshed kan de Jesu Vidner, der ofte maae forlade Huus og Hjem, Forældre og BØrn, for at forkynde Naaden i Christo, have den saligste Vederqvægelse deraf, naar de erindre, at Frelseren og var landflygtig for deres skyld..80 I prekenen over Johs. 16, 10—23 på tredje søndag etter påske sier Bugge om disiplene at «de saae nu ikke allene deres Synders Forladelse og Salighed i hans dyre Forsoning, men de kiendte ham, som alle Menneskers Frelsere, og bleve derfor ved denne Overbeviisning forunderlig styrkede og opmuntrede til at gaae ud i Ver den. for at forkynde hans overvættes Naades Rigdom for alle Folk og md byde alle til at komme for at tage Naade for Naade i Jesu Fylde..8i Et annet sted, i prekenen på 13. sØndag etter trefoldighet. taler Bugge om de meget store fortrin vi har «fremfor saa mange tusinde at vore Med-Forløste, der endnu leve i et vildt Hedenskabs Morke. .82 Postillen var fra Bugges side ikke så lite av en ir.nrömmelse over for det herrnhutiske lekfolk han stod overfor. På samme tid som han utga annen utgave av den med ubetydelige forandringer i j795,83 tok han den teologiske doktorgrad i Göttingen på en sterkt rasionalistisk avhandling.84 Det var to sider av hans personlighet som her kom til uttrykk. I hjertet var han herrnhuter, i sin teo— logiske tenkning rasjonalist. Denne spaltning i personligheten overvant han ikke før over tyve år senere, da han nådde fram til å fange hele sin personlighet inn under troens lydighet.65 68 Men var postillen litt av en innrømmelse overfor tilhØrerne, da forteller den ikke bare at misjonen hadde en plass både i Bugges sinn og i hans forkynnelse i Vanse-tiden, den forteller også hvor nær det lå overfor herrnhutisk pregede tilhØrere å ta misjonen med. Hvor nær misjonen lå tilhØrernes hjerter, det ser man hos en mannsom Fredrik Tobias Knudsen86 (1785—1870), som allerede på denne tid, i slutten av 1790-årene, gikk med et sterkt ønske om å bli misjonær.87 Det ble det ikke noe av. Men sønnen, Hans Christian Knudsen, tok misjonskjærligheten i arv og ble en av Norges første misjonærer i den nye misjonstid. Vi har allerede sett at den herrnhutiske misjonslitteratur vant ikke så liten utbredelse i Norge. At den først og fremst fant vei til brødrekretsene, tØr være selvsagt. Og det er forbausende hvor raskt nye misjonsbØker nådde hit opp. Prost Gerner i TØnsberg kunne således allerede i 1772, da han skrev sin selvbiografi,58 benytte ikke bare Cranz’s -Historie von Grönland..89 som var utkommet sju år tidligere (i 1765), men også hans ‘Alte und neue BrUder-Historie.00 som var utkommet året før (i 1771). I en note som må være skrevet like før boken kom ut i 1777, kan Gerner berette om anlegget av stasjonen Lichtenau på Grønland i 1774,01 så han ma ha fulgt misjonsarbeidet fra år til år. Også en menneskealder senere er det vitnesbyrd om at herrnhutisk misjonslitteratur ble lest av norske brØdrevenner. Presten P. N. Hesselberg i Drammen, som Thrap sier var .maaske den dygtigste at alle de herrn huttiske Prester i Norge i det lBde Aarhundrede.92 skrev i 1802 et brev til venner i Østfold, der han henviser til «den Bog jeg laante Eder om Ne gerne i Vestindien og benytter den som tilknytningspunkt for sine for maninger.°~ Den bok det gjelder, må vel være den danske oversettelse av Oldendorps .Geschichte der Mission der evang. Brüder auf den caraibischen Inseln’. Som vi senere skal se. hadde den krets Hesseiberg her henvender seg til — Seebergianerne i Østfold — også forbindelse med Det danske Selskab som formidlet impulser fra det nyvakte misjonsliv i England. Da BrØdremenigheten hadde fått en utlØper i Nord-Amerika ved anlegget av Bethlehem i 1742, var det mange som fant veien over havet for å slå seg ned i den nye menighet. Bethlehem i Pennsyl vania lå den gang midt i indianernes land. Den ble derfor i særlig grad en misjonsmenighet,94 der indianerne under de urolige for hold søkte tilflukt. Blant de utvandrere som slo seg ned i Bethlehem, var det også en del norske. Der kom de i nær berØring med indianermisjonen. Det gjelder særlig de to som var med å anlegge kolonien Wachau eller Betbabara. Denne koloni ble nemlig anlagt for å få inngang blant Cherokeserne.05 Det var i 1753 12 ledige brØdre ble sendt av sted for å bryte land i Wachau.00 En av lederne var den norske tømmermann Erik IngebretsenOT (f. 1722). Som lege var nordmannen Hans Martin Kalber1ahn~5 (f. 1722) med til Wachau. Han var en dyktig lege som betød meget for den nye koloni. Både han og Ingebretsen døde i en tyfusepidemi i 1759. For å lette forbindelsen med niisjonsmarkene i Nord-Amerika og fl 69 Grønland bygde Brødremenigheten et misjonsskip •Irene..0° Besetningen på ni mann bestod av bare ‘brødre.. En av dem var nordmannen Peter Petersen (f. 1728), som dØde i Bethlehem i 1750.100 Av de norske som utvandret til Amerika på denne tid, var det en som ble misjonærhustru blant indianerne. Det var J o h an n e Ing er H e y d, født i Larvik 1721.101 Det må vel være gjennom sosietetet i Drammen hun er dradd inn i brødresamfunnet og har funnet veien til en brødremenighet i utlandet. I 1752 kom hun til Bethlehem med et utvandrerfølge.i°C Hun ble gift med indianer— misjonæren Johann Jacob Schmick som var teologisk kandidat fra Königsberg.’°~ Schmick var kommet til Amerika i 1751104 og var en meget dyktig misjonær som gjorde en stor innsats i indianer misjonen. Han var en av de få misjonærer som lærte et indianer språk (mohikansk), slik at han kunne preke på det, og han oversatte skriftstykker og diktet salmer påmohikansk.lO5 Fru Schmjck nevnes nesten alltid sammen med sin mann. Gjennom et langt misjonærliv var de gang på gang i livsfara på grunn av indianer krigene som raste i årevis og la den ene stasjon etter den annen Øde. Først arbeidet de i Gnadenhtjtten, men den måtte oppgis i 1755.106 Så var de i Bethlehemlo7 og arbeidet blant indianerne som måtte være der under krigen. Siden var de i den nye indianerby Nain til den også måtte oppgis i 1763.108 Hele indianermenigheten måtte nå dra til nærheten av Phila delphia der den var anvist plass av regjeringen. Under de vanskeligste forhold betjente Schmicksloo den med evangeliet i denne prøvsomme tid, sammen med David Zeisberger. Da de slapp derfra i 1765 og Friedens hUtten ble anlagt, fulgte Sehmicks også med dit,110 og arbeidet der til også denne by måtte rømmes i 1772.111 Nå søkte de avskjed og slo seg ned i Bethlehem.112 Men misjonærbehovet var stort, og de gjenopptok derfor arbeidet i det nye Gnadenhütten året etterlfl og ble der til de måtte for late det på grunn av krigen i 1777,”’ like før også denne by ble oppgitt. Nâ slo de seg ned i Bethlehem. Schmick døde i 1778 og fruen i 1795.115 Under de stadige kriger og overfall fra hedenske indianere krevde mi— sjonen den ytterste innsats av personlig mot og daglig offervilje, ikke bare av de mannlige misjonærer, men også av misjonærfruene. Det tør vi derfor også regne med for fru Schmieks vedkommende, selv om det er lite vi ellers vet om henne. Den misjonsimpuls som utgikk fra Herrnhut skulle også komme til å drive to andre nordmenn ut som misjonærer i to andre var densdeler, Peter Paulsen og Johannes Haslop. Begge fikk sitt kall mens de var i brØdremenigheter i utlandet, så de er ikke gått ut direkte fra vårt land. Men de var norske og hadde forbindelser med hjemlandet. Deres familier og vel også venner innen sosiete tene der de kom fra, har fulgt deres arbeid på misjonsmarken. P et er P a u isen 116 er født i Christiania 8. august 1739117 og dØpt den 12. august.’18 Han var sønn av Povel Pedersen og Magdalena Hansdatter. Faren hadde i 1738 tatt borgerskap som Øltapper og hØker, fra 1703 70 var han kjøpmann i Vaterland,119 Hvor tidlig han sluttet seg til brødrene er uvisst.120 Peter fikk en streng oppdragelse. Han arbeidet i farens for retning og lærte dessuten urmakeri. I 1760121 drog han til London for å utdanne seg videre som urmaker. Her ble han kjent med herrnhuterne og opptatt i Brødremenigheten,122 Han oppholdt seg så i brØdremenig hetene i Ebersdorfl2a og Zeistl24 til han i 1772 vendte tilbake til London igjen.125 Nå må han ha ineldt seg til misjonstjeneste, for i 1777 behandler misjonsstyret (Unitäts Aeltesten Conferenz — U.A.C.) spørsmålet om hans utsendelse.126 Det fører til at han i 1779 kalles til .Gehülfenschaft. i Cairo.127 Han mottar kallet med glede og reiser til Niesky der han setter sønnen Peter i internatskolen for gutter.128 Faren Paul Pedersen i Christi ania har lovt å underholde ham der.129 På tilbakereisen blir Paulsen ordinert til diakonuslao i Barby 21. august 1779.”S Og så drar de av sted, tre mann i følge, med Paulsen som leder for reisefØlget.132 BrØdremenigheten hadde fra 1750-årene gjort flere forgjeves forsøk på å sende misjonærer til Etiopia. Det var legen Hoeker som var utsett til dette, og han ga seg ikke så lett. Han drog ut for tredje gang i 1768.133 Det var nå meningen å slå seg ned i Cairo og få inngang der først, for derfra å dra videre til Etiopia som hadde forbindelse med den koptiske kirke. Man kunne ikke tenke på å vinne proselytter, men bare på å virke vekkende på den koptiske kirke. Arbeidet var fullt av vanskeligheter, pesten herjet, det var ikke alltid lett å tjene tilstrekkelig til underhold, og man risikerte når som helst overfall og utpresning. Men den lille misjonærfiokk holdt ut med troskap. Da Paulsen kom til Egypt, ble de i alt seks misjonærerl34 som bodde sammen og førte en spartansk ungkarshusholdning. De drev hver sitt hånd verk, og Paulsen arbeidet som urmaker. Ved siden av håndverket søkte de å Øve kristelig påvirkning på dem de kom i forbindelse med. Men det ble mer og mer klart at det intet kunne utsettes slik som forholdene lå an, og en synode i Berthelsdorf i 1782 besluttet å kalle misjonærene hjem.’15 Paulsen slo seg nå ned i Herrnhut som urmaker.laa Men helsen hadde han satt til på misjonsmarken. Synet ble så svekket at han ikke kunne drive sitt hândverk. Han led også av gallefeber. I 1795, den 15. november, dØde han i Herrnhut.1~7 Paulsen var gift to ganger, første gang i Zeist i 1771 med Susanna Catharine Gebhard, som døde i London i 1776. De hadde tre barn hvorav bare den eldste, Peter, overlevde faren. Han ble gift påny i Herrnhut i november 1786 med enken Maria Sophie Elisabeth Werwing f. Cunov, som skjenket ham to barn, en gutt og en pike.138 Johannes Haslop er fØdt i Bergen den 3. mars 175l1~0 og døpt i Nykirken 9. mars.140 Han var sønn av skipsklarerer Diderie Haslop (1703—73) og Helene f. Weinwich. Faren hadde allerede i 1739 sluttet seg til den lille krets av brØdrevenner i Bergen.141 Under et besøk i Herrn haag i 1743 ble han opptatt i BrØdremenigheten der.142 Hjemme i Bergen trakk han seg snart tilbake fra sosietetets møter på grunn av strid og kiv han ville være utenfor, han ble «Anachoret..143 Når folk kritiserte brØdrene i Bergen, unntok de alltid Haslop, for alle anså ham som en rettskaffen mann, sier levnetslØpet i Herrnhut. Barna fulgte i farens fotspor. Den eldste sØnnen Henrik slo seg ned i England der han var medlem av BrØdremenigheten. Han var baker i forskjellige menigheter, og så leder av brØdrenes bokhandel i London. Han døde i Bedford I 1820.144 Diderikl4l (1743—1800) ble prest, først res, kap. 71 . til Overhalden siden sogneprest til Veg~. Han var gift med en niese av Grønlandsmisjonæren A. v. W. Sylow. Johannes 1-laslop ble tidlig sendt til Amsterdam for å lære kiøpmannskap Han var også en tid England li’; i 1771 var han nettopp hjemme på besøk hos foreldrene da farens hus brant i den store brannen på Strandsiden 147 I 1776 meldte Haslop seg til U.A,c. til «Herrens Tjeneste. i$S Brødre. menighe~~~ gjorde man ikke forskjell på Herrens tjeneste hjemme og ute. For Haslop ble det derfor ikke bare spørsmål om tjeneste på misjons.. marken U.A.c. foreslo ham ført til Neuwied 149 så til Sarepta.;zo Men loddet svarte nei, Så ble det foreslått å sende ham til Ostindia men man fikk to ganger tomt lodd.Isi 20. oktober 1778 var samme spørsmål oppe igjen, og denne gang svarte loddet ja.15~ Mens Haslop ventet på utreisen, arbeidet han i bokhandelen i Barbyjsa Det var i 1779, nettopp da Paulsen ble ordinert der, U,A,C, tenkte også på å ordinere flaslop, men loddet svarte nei,I5.l Men han fikk i oppdrag å lede reisefølget på fire mann,I5a De reiste over Kjøbenhavn der de bodde hos forstander Backer,iso som hadde bodd i ti år i Diderie Haslops hus i Bergen, da han var forstander der.157 Den 30. november 1779 seilte de fra KjØbenha~~ Julaften drev de inn til en uthavn 6 mil fra Bergen under en voldsom storm. Men de søkte ikke inn til byen. De kom til Trankebar 25. augdst l78Q.~sa Det var et prinsipp hos Zinzendorf at han ikke ville begynne misjon der hvor annet arbeid allerede var i gang. Men to ganger fulgte han ikke denne regel, og det ledet til strid. Det var i arbeidet på Grønland og i Trankebar I Trank~i,~ var det riktignok ikke meningen at brødrene skulle drive misjon. Anlegget der skulle bare danne støttepunktinn for et arbeid på de Nikobariske øyer nord for Sumatra Her hadde danskene prøvd å anlegge en koloni i 1756, men uten helLiso Da den første flokk herrnhuter kom til Trankebar 1760,101 var kolonien på Nikobarene oppgitt og ingen av dem nådde over til de øyer de skulle begynne arbeid på før i 1768.102 Den første flokk misjon~r~~ brødrene sendte til Trankebar var på 14 mann.lca Året etter kom 13 personer tiLlo4 De anla .Brtidergarten, like utenfor Trankebar dannet sin egen menighet der med ordning etter herrnhutisk mønster, og drev sin hage og sitt håndverk for å oppholde livet. Men det var ikke anledning til å drive noe misjonsarbeid I løpet av 30 år ble 73 misjonær~~ sendt ut til BrUdergarten 165 Arbeidet på Nikobare;1e kom i gang i 1768, og varte i knappe 20 år til 1787. Det ble en vanskelig misjonsma~~ som krevde mange offer,100 13 mann falt som offer for klimaetior Men det var enkelte som holdt ut i lengre tid, Blasehke var der i 8 år, Armedinger i 9 og Liebiseb i 12 år,I6S Likevel fikk de intet utrattet. De savnet forutsetninger for å lære språket og var så opptatt av strevet med å oppholde livet at de ikke rakk mer. Derfor fikk de ikke noen misjonære~~~ kontakt med befolkningenj.19 Haslops arbeid i BrUdergarten var ved siden av ~ å utruste en brigg ‘Sehnau Nicobar, som brødrene hadde kjøpt til farten på Nilcobarene til dens første reisen; Året etter gikk den en ny tur. Men denne gang kom den ikke inn til Nikobarene, og ble oppbrakt av en fransk kaper.172 I Trankebar var det vanskelige tider. Det var krig i landet. Fyrsten av Tanjore, Hyder Ali, truet byen. I 1781 ble Brüdergarten plyndret av hans bander, mens brødrene søkte ly i Trankebar 173 Da Haslops følge kom ut, var det 17 misjonærer i BrUdergaten, nå ble de altså 21.171 De drev hver med sitt håndverk, for de skulle jo underholde 72 0 seg selv. Alle tjente ikke like meget, men de hadde felles kasse og felles hushold;~ing, For å bevare helsen i tropene mente de tglig alkoho1nyt~j~~ var nødvendin 175 Alt dette skapte ~ og rivninger, I 1731 ble lederen av kolenien avsatt for drikk.no Nå ble Haslop sammen med Staal leder av den forretningsm~55~g~ drift av kolonien.177 Han ble også medlem av eldstekonferansen da man ikke visste noen mer fortreffelig å foreslå, sies det i U.A.C.s protokofl 178 I 1782 ble Brudergarten rammet av en alvorlig omgangssy~~ «der Mala barisehe Lauf.. Tre misjon~r~~ og en innfødt døde etter et døgns sykdorn, den 6.—?. september 170 De ble begravd dagen etter. Samme kveld ble Haslop syk. Han døde neste dag 9. september 1782, etter en rekke krampe. anfalj.lso Det var et håpjøst ~ Raslop satte livet inn for. Men han var trofast i sin misjonsgjer~i~g Han var en rett misjonær selv om det arbeid han fikk å utføre ikke var direkte misjonsforkynflelse Og han har fått et vakkert ettermæle som er ganske eiendommelig. Nesten 3 måneder etter hans død, den 17. desember 1782, behandlet U.A.c. i Barby spørsmålet om hans ordinasjo~jsi Budskapet om hans død var ennå ikke nådd hjem.182 Året før hadde loddet svart nei på ~ men denne gang svarte det ja, og skriftlig ordinasjon til diakonus ble utferdiget og sendt. Ved samme anledning behandlet man også spørsmålet om Haslops gifterm~~ — det ble jo også i ~ avgjort ved lodd — men her svarte loddet nei. De nordmenn som drog ut i brødremjsjonens tjeneste på 1700tallet, er ikke betydelige misjonærer hvis navn det står glans av i misjonshjsto~j~~ Men de er arbeidere soni gjorde sin gjerning med troskap på den post der de var satt, De viser at misjons_ impulsen fra Herrnhut også blant nordmenn skapte villighet til å sette livet inn for Herrens sak. I ~ var misjonen en kirkesak. Menighetslj~~t var gjennomsyr~~ av misjonskjær~ig~~~ Og misjonsgjerni~g~~ var båret av menigheten hjemm~~ Tross alle vanskeligheter og feilgrep tross det tykkest~ hedenskap og det mest krevende klima tross det umulige krav om misjonære~~5 selvunderhold som gjorde en stor del av dem til kolonister mer enn til misjonærer tross svikt i misjonærflo~~0~ tross slaveriets grusom~~~ og slaveeiernes umenneskelighet tross all den motgang som hopet seg opp og truet med å knuse ~ holdt menigheten hjemme ut i troskap. Og selv om enkelte ~ ikke førte fram, vant arbeidet i det hele fremgang. Brødremenighetens misjons_ arbeid kom derfor til å virke inspirerende også utenfor brødrenes krets. Derved forberedtes den nye misjonsti~ ute i Europa. Også her i landet har misjonsimp~]5~~ fra Herrnhut allerede tidlig inspirert til ~ og vært med ~ forberede den nye misjons~~~ Og da den nye tid for alvor begynte i 1820-årene, korn impulsen fra Herrnhut til å bety meget, — — — — — 73 130 Pontoppidan 1765, Nordahl 1790, Speilberg 1793, Mohrmann 1803 og Cramer 1804. 151 Cath. Ene. XII s. 699, Smi. Kalkar: Den christelige Mission blandt Hedningerne I s. 208 n. 4. Herrnhutiske misjonsinnsiag i Norge. Side 62. 1 Hirzel. St.: ‘Der Graf und die BrUder. 1937. Bergmann, L.: .Zinzendorfs Indsats i Missionens Historie. 1935. H. Rørner: Grcfve Nilc. Ludvig v. Zin zendorf, Stockh. 1913. 2 MUller, K.: .200 Jahre Ertidermission. I s. 7. 3 Ibidem. Schulze, A.: .Abriss einer Gesehichte der BrUdermission. s. 2 t. 4 Müller s. 10. 5 (Lundbye: Herrnhutismcn i Danmark s. 13.87. Bergmann s. 99 fl. 6 Lundbye siterer flg. sats fra kjøbenhavnersositetets diarier for 1748: ‘Vi have fundet det allerkæreste lille Sidehul, vort lille Favoritstykke at Lammets lille Lig. riktig vidt oplukket og som Syndere og BØrn trøstelig spist og drukket deraf af al vor Hjærtenslyst,. s. 85. 7 Etter Bettermann: .Theologie ti. Spraehe het Zinzendorf. ville Z. selv gjennom disse uttrykk flytte frelsens grunn over fra den subjektive følelse til Kristi forsoningsdød og dermed redde den lutherske rettferdiggjØrelses lære. SmI. Holdt: Menighed og Gudstjeneste i herrnhutisk Belysning, særl. s. 37 If. Men for de alm. rnenighetslemmer var det nok vanskelig â behandle disse farlige symboler, som så lett kunne misforståes. Side 63. 8 Schulze: Abr. s. 25. 9 F. C. Høy: Christiansfeld 1773—1923, s. 53. 10 Mdhne: Kort Beretning om den cv. BrØdremenighed og dens lndgang i Norge. NKT 1856 sp. 344. 11 Heiberg: Fra den relig. Brydningstid i Aarene 1725—50. KhSaml. 5r, 3b. s. 435—67, særl. s. 455 fl. Mtiller 200 J. Er. m. I s. 11 f. Lundbye s. 28 fl. Bergmann s. 25 ff. 12 Lundbye s. 70 fl. $ml. Heiberg: Kirkelige Brydninger i Aaret 1733, KhSaml. Sr. Sb. 5. 509—75. s. 544. 13 Holdt: Menigh. og Gudstj. i herrnh. Belysn. hevder at .Missionsgernin gen nok saa meget har sin Oprindelse hos Mæhrerne som hos Zinzendorf personlig., s. 42. 14 Müller s. 12. Schulze s. 4. Her nevnes også to grønlendere som Z. skal ha mdtt i Kbh., men de var etter Bobé: Hans Egede Grønlands Missionær og Kolonisator (MoG 129.1 s. 204) avgått ved døden i 1729. 15 Penger: Bidrag til Hans Egedes Historie s. 111. 10 Ibidem. MUller s. 12. Sehulze s. 4. 16b Bobé: H. Egede s. 184. 204. Side 64. 17 Müller: s. 19, Sehulze s. 5 fl. 18 MUller 5. 116, Schulze s. 5, Fenger s. 111. 310 10 H. RØmer: .Geschichte der Brüdermission auf den Nikobaren und des ‘BrUdergartens. l3ei Trankebar,. passim. 20 Ileiberg: Fra det københavnske Brødre-Societets Daghogsoptegnelser 1746—69 i KhSaml. 4 R 5 b. s. 655 fl. MUller: 200 J. I 5. 168. 21 Lundbye s. 83. 22 Ibidem. 23 Heiberg: Kbh. Br.-Soe. Dagb. s. 586 I. Lundbye s. 189. 24 Thrap: Brødremenigh. i Norge s. 37.54. 23 A. Seierstad: Kyrkjelegt Reformarbeid i Norig 5. 10 fl. 20 Lundbye 5. 140, Seierstad s. 155, Bang: Hans Nielsen Hauge og hans Samtid s. 78. 27 J. Schmidt: Forordninger etc. l648—l8l3 s. 506. Bang og Seierstad ibi— dem. (Lundbye s. 141 har 25. januar.> 26 Bang s. 78 Lundbye s. 143. 20 Lundbye s. 150 f. Seierstad 5. 155 n. 22. J. Holdt: Niels Johs. Holm s. 19. 30 C. Freymanns levnetslØp i JUF. 1838 s. 425 fl. 31 Jlang: li. N. Hauge 5. 75, Seierstad s. 153, sml. Thrap Erm. s. 9 I., 5. A. Sørensen: Bidrag til Herrnhutismens Historie i Norge i N’fl’ 1904 5. 242 og NSacra 1928 5. 3. ~‘2 Thrap: Brm. 5. 34. ti Sørensen op.cit. NTT 1904 5. 241 I., NSacra 1928, s. 3. 34 Sørensen op.cit. NTT 1904 s. 242 og 255—65, NSacra 1928 s. 4. Side 65. Thrap: Erm. s. 53. 30 Ibidem. Bang fl. N. Hauge s. 81 fl., Seierstad s. 154. Thrap: Brm. s. 53 I. 38 Ibidem s. 42, Thrap: Bidrag II s. 2 fl, Bang: H. N. Hauge s. 152. 39 Thrap: Brm. s. 10. 40 P. N. Hesselberg: Efterretninger angaaende StrØmsØe Bye, s. 127, Thrap: Brm. passim. 41 Thrap: Brm. s. 15. 42 Seebergianerne. UB Ms. 4to 768 og fol 847. Bang: fl. N. H. s. 14 fl. Heggtveit: Den norske Kirke i det I9de Aarh. I s. 107 fl. 43 Thrap: Brm. s. 18. Både Egede og Giertrud Rask var ‘naturlige Men nesker., MUller 200 J. I. 5. 123, Penger: Bidr. GrØni. 11. Hist. s. 325. 44 Thrap: Erm s. 34, Diderie Haslops Ievnetsløp i MAH (se nedenfor side 71. Sml. Holm-Hh n. 65. 1. septbr. 1826 og n. 67 15. februar—6. mars 1827. MAH. ‘5 Smi. Pr. Wedel: Herrahutismen. ThTdF. XIV 1899 s. 262 I. 40 Thrap: Brm. s. 42. 47 Ibidem 5. 29. 48 Ibidem s. 43. 49 Ibidem s. 52, Side 66. 50 Schulze: Abr. s. 144. De ble utgitt i trykken fra 1819. 51 Sdrensen: Bidrag i NTI’ 1904 s. 242 og NSacra 1928 5. 4. 52 5. A. Sørensen: Bidrag til Herrnhutismens Historie i Norge (Uddrag af Nils Justen Hichmanns Selvbiografi) NTT 1902 s. 238—SI og 314—45. 53 .Ibidem s. 323, smi. 5. 246. ~4 Schulze: Abr. s. 22, 35 fl. 311 0 Thrap: Brm. s. 27, 54, Holm-flh n. 67 15. februar—6. mars 1827 sier P. Nielsen i Drammen har bedradd med Nachrichten helt siden 1801. MAI!. 50 MUller: 200 5. I s. 350 f. 37 Lundbye s. 132, EGG I SP. 1263. Smi. Gemein-Naohr. 1783 b 4 s. 207 il om Trankebar, hvor liturgien var forsømt 58 Lundbye s. 141. 50 Thrap: Erm. s. 34. 60 Levnetsløp SUF 1838 s. 425 fl. 61 Ibidem. 62 Gerner: Nogle Mærkværdigheder s. 278. Sang: fl. N. I!. s. 01. °3 ‘Thrap: Bidrag II s. 6 f. Side 67. 84 I 1740-årene besøkte Ellas Østergreen Norge. Han var utsendt for å begynne misjon blant lappene. men etter 2 års opphold i Finnmarken fant han det overflødig, og drog sørover til Leksvik og siden til Christiania og Drammen hvor han skapte atskillig røre blant sosietetsmedlemmene. I herrnhutisk misjonshistorie ansees han som misjonær. Man får ikke inn trykk av at hans opphold i Norge har vært båret av misjonstanker. (Schuize s. 23, Millier 200 J. I s. 162, SØrensen N’IT 1904 s. 243 fL) C3 MUller 200 5. I 5. 26 f. 60 Thrap: Erm. s. 34, SØrensen NTT 1904 s. 242 f, og NSacra 1928 s. 4. 67 Schulze Abr. s. 5.7, MWlcr 200 5. I s. 1822 f. OS Schulze Abr. s. 24 f. 49, MUller 200 .1 I passim. 09 Schulze Abr. s. 77,146. 7° Heiberg: Fra det kbh. BrØdresoc. Dagb. l746—69 i Kh.Saml. 4 fl. 5 b. s. 648,650 f. 71 Ibidem s. 651. 72 Thrap: Bidr. fl s. 4. 73 ‘Biskop Claus Pavels Autobiographi. s. ‘71, Thrap, Bra s. 42. 74 Thrap: Bidrag fl s. 1—212. 75 Ibidem s. 7. Side 68. 76 Ibklem. 77 .Betragtninger over de aarlige Søn-og Helligdags Evangeller udgivrie til Opbyggelse for de Eenfoldige., 1. utg. 1791, 2. utg. 1795. 3. utg. 1808. SmI. Thrap: Bidr. fl s. 38 ff. 78 Iste utg. s. 548. 7° ibidem s. 167. SO Ibidem s. 108. Denne passus er utelatt i 2. og 3. utg. 81 Ibidem s. 339. 82 Ibidem s. 574. S~ Thrap: Bidr. II s. 39 f. I prekenen på 25 i e. Tre!. er det i 2. og 3. utg. s. 761 et karakteristisk innskudd (sml. 1. utg. s. 719), hvor nødvendigheten ~ å bruke fornuften I trossaker understrekes sterkere enn før. 84 Thrap: Bidr. fl s. 42 fl. ~5 Ibidem s. 176 f. Side 69. 80 F. T. Knudsen: .F . . . T . . . K Christian Knudsens Levnedsbeskrlvelse 87 Ibidem s. 9. 312 . . . . . og hans SØn Missionær Hans 88 I!. Gerner: Nogle Merkværdigheder som angaaer Henne Gerner hans Vita og Fata . . . s. 281. 80 Ibidem s. 135. 00 Ibidem s. 272. 01 fl~idem s. 187 fl (her står feilaktig 1775). 92 Thrap: Brm. 5. 22. 93 Brev til Ole Halvorsen i Rakkestad 31. juli 1602. US Ms. 4to 768 og Fot. 847 s. 180 f. 04 Loskiel mGeschichte der Mission der cv. Bråder unter den Indianern in Nordamerika 1789 s. 228, Sehuize Abr. s. 25, MUller 200 5. I s. 210 f. 95 Müller s. 240. 96 Ibidem. 97 P. 5. Vig: Danske og norske i Brødrekirken i Nord-Amerika fra 1742. i KhSaml. 5 R. 2 1,. g. 567. 08 Ibidem s. 570. Side 70. °0 MUller: 200 5. I s. 322. 100 Vig op.eit. s. 580. lot Ibidem s. 569. 102 Ibidem. 103 Ibidem. Vig sier videre at S. døde i 1778. Han kaller ham Job. Sak. Schmldt. Loskiels utfØrlige fremstilling av indiaaermisjonen fra 1739 (783s.) som behandler dens historie årstall for årstall, nevner ikke noen nisJo—ær av dette navn. Mens derimot Job. Jak. Schmick, som kalles studicsus da han kom over i 1751, omtales hyppig. Fra 1755 nevnes hans hustru stadig sammen med ham til de trådte tilbake i 1777, og bosatte seg i Bethlehem. Dette tyder på at Sehmidt i KhSarnl. er en lett forståelig trykkfeil for Schmick. De har begge samme fornavn, er begge indianermisjonærer i samme tidsrom, begge studenter, begge ugifte da de kom over, og syns begge å være gifte i 1750-årene, begge dØde omtrent på samme tid. Og det er ikke plass til mer enn en, for i 1760 var det bare 4 misjonærer. (MOller 200 5. I s. 354,). Etter Loskiel s. 451 mä det foruten Zelsberger ha vært Schmick, Maek og Grube. ‘°~ trkiel s. 367. 105 Ibidem s. 400. 106 Ibidem s 411,417. 107 Ibidem s. 428,433. 108 Ibidem 5. 451,452,471 f. 100 Ibidem 5. 474—94. 110 Ibidem s. 494, MUller 200 5. I 5. 230, Senft: Les missions Moraves s. 121. 111 Loskiel 5. 505. 112 Ibidem. 113 Ibidem 5. 611 f. i14 Ibidem s. 656. 115 Vig op.cit. s. 569. 110 E. Danbolt: En av Norges første misjonærer, Peter Paulsen, rnisjonær i Egypt fra 1779 til 1733, i Helg og HØitid, Dagens søndagstill. n. 4, 24. januar 1940 opptatt i Kristenfolket, n. 22—25, 1943. 117 Etter velvillig opplysning av hr. 1k. K. Müller, Klelnwelka, I brev av 7. april 1934. P. P.s levnetsiØp i MAI!, (lit 22. No 44,57). 118 ‘Kirkebok for Chr.a xi. 3, 1731—43. St. Ark. 0. 313 Side 71. 119 Christiania Borgerbog 1698—1799 s. 81. I Paulsens levnetsiøp i MAM sies at han drev ‘Schiffsbau-Materjaljen-Handel.. 120 Han kalles •broder. i 1779, Beehier: Die Herrnh. in Ag. s. 59, smi. Thrap: Brm. 5. 30. 121 LevnetslØp i MAR. 121 Ibidem. 123 Fra 1768-70, ibidem. 124 Ibidem. 125 Ibidem. 126 Bechler 5. 59. 127 LevnetslØp. 128 Ibidem. 129 Bechler s. 59. 130 BrØdremenigh. har tre grader innen presteskapet, diakonus, presbyter og biskop (som ikke leder noe bispedØmme, men har ordinasjonsmyndighet). RØmer: Biografier over skand. Miss. I, Hans Wied i NMT 2. årg. 1892 s. 207 f. 131 Levnctsløp. SmI. Bechler s. 59. 132 Bechier s. 59 f. 1”3 Ibidem s. 26 fl. I;’’ Ibidem s. 88. nr, Ibidem s. 69. i:~6 LevnetsiØp. i:,; Jbidem. 135 Ibidem. 130 LevnetsiØp i Gemeinnachrichtcn XII 1784, I 4d. i MAH. 140 Kirkebok for Nykirken St. Ark. B. 141 Dideric Haslops levnetsiØp i Gemeinnaehr. 1773, Beilage XI, 1,20 i MAH. Il Ibidem. 143 Ibidem. 1-I~q Henry Haslop, levnetsiØp, Diaria von Bedford oktbr. 1820, R 13 D No 5d i MAH. 1-In Kirkebog for Nykirken 1743 St. Ark. B. Erlandsen: Biogr. Efterr. om Geisti. i Tromsø St. s. 76. Side 72. 140 LevnetsiØp. ‘47 D. H.s. og J. H.s levnetsløp. Bergens Adr.c. Efterr. april 1771. 158 Protokoll for UAC Barby 1776 Januar—Mars s. 438 24. februar. MAH. 119 Ibidem s. 520, 5; mars. 150 Ibidem 1777 april—juni s. 501 4. juni og 1778 januar—mars s. 156 23. januar. 151 Ibidem 1778 s. 124. 152 Ibidem s. 128, smi. s. 154, 317, 1779 s. 7. 151 Ibidem s. 64 13. januar 1779. Levnets1~p. ~“ UAC Baity 1779 s. 89 21. oktbr., s. 1W, 23. oktbr. ‘5~ Ibidem. 156 Extract aus dem Reise-Diario der Brr. Joh. Haslop, 3. G. Raabs, J. C. Steinmann u. J. H. Kunz von Barby naeb Tranquebar vom 26. Okt. 1779 bis 25. Aug. 1780 i Gemeinnachr. 1781 B I 5. 537—555 MAH. 314 1~7 D. Haslops IevnetslØp, smi. 3. H.s levnetslØp. MAH. Thrap: BrM. s. 14.37 etc. 158 Reisedjarium. Smi. brev fra Haslop dat. Tranguebar 16. oktbr. 1780 i Gemeinnachr, 1781 B I 5. 537 l’vIAJ{. 1~0 li. RØmer: Geseb. der BrUderm. auf den Nikobaren ... s. 7. 100 PraM: De Nicobariske Øers Nærvær. Tilst. s. 66. MØhI: Breve fra Indien s. 202. Misj. Poltzenhagen fra Trankebar (Dausk-Halleske misj.) deltok i denne ekspedisjon og døde på Nikobarene. Fenger: Den Trankeb. Mis.s Hist. s. 279. 161 Rømer s. 10, Elin SiIén. Christian Friedrich Schwartz, Konungaprästen i Tanjore, s. 96 ff. 162 RØmer s. 27 ff. I03 RØmer s. 9 f, sml. s. 74 f. 164 Ibidem s. 10 f., sml. s. 74 f. 163 Ibidem s. 74—76. 166 Ibidem s. 42 fl, smi. s. 76. 167 Ibidem s. 44, sml. s. 76. 168 Ihidem, 160 Ibidem s. 44 Li, 71 fL RØmer (s. 47.51) gjør oppmerksom på at de spen nende beretninger en av ~ utga i 1812: Letters on the Nicobar Islands, ikke stemmer overens med diariene. H.s fremstilling går igjen bi. a. i fl. Florey; Dræt med Missionsgarnet, Drammen 1867. Et nytt dansk kolonisasjonsforsøk i 1791 strandet også og kostet 11 mann livet. deriblant nordmannen Henning Muneb Engelhardt, prest ved Zionskirken i Trankebar, f. i Rendalen 1756. dØd på hjemreise fra Nikob. 9. april 1791. Rømer s. 59, KLN. I s. 767, UØdsf. i Bergen 5. 64. 10 UAC Barby 1779 s. 119 23. oktbr. LevnetsiØp. 171 LevnetslØp. Rømer s. 40. 172 RØmer s. 40. 173 Gemeinnachr. Beylagen 1783 b. 4. s. 207 fL IV Von Ostindien, Tranq. Diarien oktbr. 1780—januar 1782 MAH. RØmer s. 66. 174 RØmer s. 74 1. S~de 73. ‘73 Ibidem s. 68. 176 Gemeinnachr. Beylagen 1783 b 4 5. 207 Li. SmI. RØmer s. 69. 177 Ibidem. 17~ Ibidem og UAC prot. Barby 1780 s. 217 18. oktbr. 170 Rømer s. 65. 180 Gem,Nachr. Beylage 1783.5. s. 182 If, Diarium Tranq. februar—oktbr. 1782. Smi. Rømer s. 65. I E. Danbolt: Misjon-evangeliets frie Idp, 17K 1935 s. 36 og Lutherdom og ytre misjon, i Vår Lutherske Arv, v. S. Normann 1937 s. 360 står feilaktig 9. oktober. ISi UAC Barby 1782 oktbr.—desbr. s. 281 fl 17. desbr. 182 Det nådde Barby først 27. juni 1783. UAC Barby 1783 april—juni s. 832. ‘~~UAC Barby 1781 oktbr.—cjesbr. s. 22a . Utrykte kilder. 1. 1UISJONSARKIVET I HERRNHUT. (Archiv der Brüder-Unitüt) (MAH). N. .1. flalms brev fra Christiania 1820—34 fl 19 F b 16 a Nr. 38—98). 3. Haslop. tevnetsløp (Gemeinnachrichten Xli 1784 I 4 d). Protocolle der Unitüts Àeltestcn Conferenz, Barby 1776—1783. Tranquebar, Diarien (Gemeinnachr. Beylagen 1783 b 4—5). Diederich Haslop. Levnetsløp (Gem.nachr. Beylagen 1773 XI, 42te Woche Stück I 20). fl. P. Bau. Brev av 31. januar 1825 (fl 19 F b no 10). Alfab. Cathal. der in den Diarien befindliehen Lebensläufe. fl. M. Sand. Wöchentllche Nachrichten 1852. Protocol der UAC 3839—40. Arkivavskrifter ved hr. Arkivar Bettermann 3. flaslop. Brev av 16. oktbr. 1780 og Extract aus dem Reise-Diarlo von Enrby nach Tranquebar 1779—1780 (Gem.nachr. 1781 1, 1 s. 537— 5. 6. 555~. Elizabeth og Henry Hasiups levnetsløp (fl 13 D No 5 d apr. 1811 og oct, 1820). P. Pattisen Levnetsløp (fl 22 No 44,57). fl. 1’. Tinn. Inab ret ing for 1826 27 (fl 19 F b No 4). Brev av 19. januar 1026 (fl 19 F b No 10,21). E. M. og A. I. Bau. Korte levnetsiøp utarbeidet av hr. Arkivar Better mann, Herrnhut. Ein Zeugnis Ciber den I d. Br. Andr. Im. Bau. og Zeugnis über Elias M. Bau (fl 15 A No 17 g 3). 2. MISJONSATtIUVET I BASEL (Arehiv der evangelisehen Missionsgesell 7. schatt) (BMArk.). BruderverzeiChniss nr. 1. Protocol der Lehrerconferenz des MissionshauseS 1 a 1824—32. Protoco31~ d...s Cornrnittees der evangelischen Missionsgesellschaft IX 1825. X 1826—27. XI 1827—29, XII 1830—34. Allgemeine Copier BUcher 1826—33. Missionare: J. W. von Cappelen. (Brev fra Cappelen i tiden 27 mai 1827—10. mai 18W etc.) Arkivavskrifter ved hr. sekretær A. Lauschner: Brev til og fra Cappe en (i brevmappe og kopibøker). 3. DET DANSKE MISSIONSSELSKABS ARKIV, Kjpbcnhavn (DMS Ark.). Brev fra 3. W. Cappelen til B. F. RØnne i tiden 26. mars 1824— 20. mars 1829. Forskjellige brev til RØnne fra Norge. Brev fra Blumhnrdt til Cappelen 17. august 1826 (i overs.). 4. NORSK HISTORISK KSELDESKRWf- INSTITUTT (NHKjI) 8. 9. 10. . og PROFESSOR GUlF KOLSRUDS SAMLINGER (0. K. SamI.). Professor 0. Kolsruds samlinger av haugianerbrev (A og B). Avskrif ter av haugianerbrev utført ved NHKjI (Mag. Midtbøe og c. th. ICvamen). Haugianske brevbØker (Kj endsjord, Ridtlarid. 3. Ofstad. Sæbrekke, Herstad etc.). CCSL. Samling vedrørende Claus Tolvscn Lundestadplads etc. ved 5. 3. Opstad i Tune. Professor 0. •Kolsruds avskrifter av brev i BFBS, London (Fra E. M. Flood, N. B. Flood, 3. W. Cappelen og Otto Tank). Stud, theol. Martin GrØndahls dagbok 1831—36. (Utl~nt fra firmaet GrØndahi og SØn.) RIKSARKIVET I OSLO (RA). Daniel Thraps etterlatte papirer pakke 1—4. Personaliapakker: 27 Cappelen. 35 Dybdahl, 40 N. B. Flood. 59a N. 3. Holms levnetsiØp i avskrift fra Herrnhut, 68 Caspar, Gabriel og 3. Th. Kielland, 131 Otto Tank, 144 Wexels. 150 C. Wulff. F. Sehiørn: Den norske Kirkes Embeder og Prester 1700—1900. Ms. in Fol. H. H. Holm: Norsk Embedskalender 1815—86. Ms in Fol. UNIVEItSITETSBIBLIOTEKETS MANUSKRWTSÆ~ILING (UB). Dr. A. Chr. Bangs Dokumenter vedk. den seebergske Vækkelse og Herrn hutismen i Smaalehnene (Ms 768 in qv.). Ditto Avskrift av brev vedk. haugianerne og seebergianerne (Ms 347 Fol.) Haugianske brevbøker. Mathisen, Torgerød etc. (Ms 642—681 in oct.). 3. L. Munthe: Tale ved en Negers Daab 1788 (Ms 16 in oct.). fl. Ruge: Fornuftige Tanker om dydige Hedningers formodentlige Salig gjØrelse . . . (Ms 20 in oct.). fl. N. Hauge: Overbevisning om Vantroe og Overtroe med Oplysning at Det antagne for Rettroe (Ms 1339 in qv.). B. Svendsen: Christiania Stifts Præstehistorie (Ms 568 in qv.). Bog-Catalog for Sdndfjords Læseselskab (Ms 1160 in oct.). Stoelcfleth, N. 3. C. V.: Afsendte Breve, Indstillinger, AnsØgrflnger etc. 1833—39 (Ms 3313 in qv.). M. Tyrholm: Ms. om Th. v. Westen (Ms. 260 in Fol.). STATSARKWET I OSLO (St. Ark. 03. Kirkebok for Chr.a nr. 3 l731—43. Lysningsbok for Chr.a 1732—~~3 Kirkebok for Pr. hald nr. 2 i792—1812. Kirkebok for Fr.hald nr. 13 18l5—34. Kirkebok for Ullensaker nr. 12 1814—SS. Kornmunionsprot. V. Frelser. Chr.a 1767—15, l823—26. STATSARICIVET I BERGEN (St. Ark. B.). Kirkebok for Korskirken 1708. Kirkebok for Nykirken 1743, 45, 51, 52 og 1816. Skifte etter Diderieh Haslop. Skifteprot. nr. 6 1773. STATSARKIVET I TItONDREIM (St. Ark. Ti. Kirkebok for Strinden 1758—1819. Kirkebok for Bakke 1831—50. DET NORSKE MISSONSSELSKAPS AJtKIV, STAVANGER (MA). Forhandlingsprotocol far Det Norske Missionsselskabs Generallorsam unger i 1842 ff. Ankomne Breve 1842—46. 367 366 .... ..__,........_....~41 Trykte kilder og anført litteratur. 11. DET NORSKE MIsJOwSsEL5K~ BERGENS KRETSKONT0~ ProtocOl for Bergens ivlissioflS ~oreniflg 11842 fl. Kvittanse for bidrag til Baselermi5io~wt~ fra 0. T. Svanøe, utstedt av Christianiakomite~ ii. juli 1826. (I Familien Svanøes eie.) 12. KR1ST1AN5A~S fllS3ONSF01~’NG ved~~55~QflS.~Sagen. UR. DOMPR0ST KOBRO ~ ~g ~~v~copibo~ for (Christian sand !vlf.s eldste protokoll. beg. 1841). RegnskabSPr0to~D0l for Chr.safld Mf. 1849 fl.. med ~ 13. DR. EMIL BIRKELI. STAVAN0~ (E. B. SamI.). Brev fra Insp. nlurnhardt til venner i 5tavanger 14. mai 1827, gammel oversettelse. ~eretaing om 5~~vangCr rnf. oplæst I Aarsmødet 7. Dee. 1835. 5. Dec. 1836. (lOde årsberetn. for 5tavanget Mf.) 14. HR. FOItLNGSB0MT »LER J. IV. 0~spELEN, OSLO (.1. W. Ci. Brev til .J. W. Cappelen i avskrif~ 15. FRØKEN TLTTI CAPPEL~. OSLO (Frk. ‘2. C. prot.). Avskrift5PL’0tok0l~ med brev fra 1. W .CapPelea fra 1816 og utover til j8~o-årene. 16. VIKOR PRESTE0~»’ l1ARDANG~ ProtocOl for ~ i Vigøers præstegjeld 1846 fl. Utskrift av kOpibOk for ICva1n prestegjeld ved hr. sogneprest Tafjord og hr. stud, med A. Storaas. 17. VP.ÆJ RNGNIT1LD ANflREA55~. OSLO. Avskrift av fru Hanna i4ærems ~~indringer. 18. fl~. RES. KAP. LJOSflE1T, lsRV~. Larvik ~~5jonsforen1n~s protokoll. 19. B~. DR. THEOL. JENS HOLDT. BREDEBRO. DANMARK. Brev av 14. mars 1944 med utskrift av brev fra N. i. Holm fra j834—35. 20. UR. SOGNEPREST LARS 3. DANBOLT. ROMEDAL. Avskr~t av 0w. 3. MohflS LivShiSt0t~. skrevet at ham selv, i fru Mohn, ~ ~esenb~g~ eie. I. i a. Trykt før 1850. Aviser. Bergens Adressecontoirs Efterretninget 1826—41. Do. Extra-Tillæg 1830—32. Den Bcrgenske Merkur 1833—39. Christiansands Adressecontoirs Efterretninger 1826—43. Drammens Tidende 1826—31. Christiania Intelllgentssedler 1826. Morgenbladet 1819—40. Den norske Rigstidende 1819. 1821—42. Stavanger Adresse Avis 1833—40. Trondhjems Adressecontoirs Efterretninger 1826—32. Nyeste Skilderie at Kjøbenhavn 1828. Tidsskrifter. Det norske Nationalbiad Hf 1—6, 1816. Efterretninger om Evangelii Fremgang i alle Verdens-Dele, Trh. 1821—22. Norsk Missions Blad, Chr.a 1827—51. Maanedsskrift for Missionsvenner, Stavanger 1841—76. Norsk Missions-Tidende. Trh. 1845—49, Stav. 1850—1945. Magazin for Politik, Historie og Litteratur 1826. Tids-Skrift for Kirke.Krønike og christelig Theologie 1—111 1834—39. Religionsblad for Mcnigmand, utg. av 1’. w. Deinboll og A. T. Deinbofl 1846. Underrättelser om Evangelii Framgång i Alla Werldsdelar I—Vil 1318—24. Evangelisk Magazin for danske Sandhedselskere 1—111, Kbh. 1801—03, IV Odense 1806. Christeligt Maanedsskrift I 1807, II 1809. Beretninger om Guds Riges Fremgang i Verdens forskjellige Egne, Udg. at D.M.S. I—II 1824—26. Dansk Religionsblad 1825—31. Nyt dansk Rcligionsblad 1832—33. Dansk Missions-Blad 1834—41. Theologisk Bibliothek 1811—20. Nyt theologisk Bibliotbek 1821—30. Theologisk Maanedsskrift 1825—28. Der Königl. Dänischen Missionarien aus Ost-Indien eingesandte ausftthr liche Berichte, Halle 1710—70. Neuere Geschiehte der Evangelisehen Missions-Anstalten ni Bekehruflg der Heiden in Ostindien, Halle 1770—82. Sammlungen f Ur Liebhaber christlicher Wahrheit und Gottseligkeit, Basel 1786—1825, 1836—59. 24 369 _______— ______ Ivlagazin für die neueste Geschichte der protestantisehen Missions- und Bibelgesellschaften 1816—42. Journal de i’Unité des Frères 1835—1913. Missions-Blatt der Brüdergemeine 1831—50. ~~~s-flerCtfling for Det danske Missions-Selskab 1822—33. Abel, S. G.: ~e1igionS-SpØrgSmaaIe for Gjerestads og Vegaardsheiens Sognes Ungdom, samlede ved disse Steders Sognepræst SØren Georg A. 2det oppl. Kbh. 1807. Arnkiel: AusfQhrliche Eröffnung / I Was es mit der Cimbrischen und Mitternächtischell Völker / als Sachsen I Gotben I Wenden und Frescn ibrem GötzendienSt / Haynen / Oraculen / Zaubereycfl / Eegrübnissefl u. d. gi. von ubraltes her vor dnc BewandniSs gehabt / und was von der selben Antiquitätefl noch hin und wieder zu finden sey. II Eine Erklühning / was es Lik dnc Besehaffenheit mit dem in Ao. 1639 bey Tundern gefundenem seitzahmen Wunder-HOrn / $0 höher als Gold geschüt~et wird / gehabt haben möge. III Was die Cimbrischen und Mitternächtischefl Völcker vor Gräber und Tbpffe I worinnen sie die Asche der verbrandten Cörpcr ver wahret gehabt / und ibre gebrauchte seltzahme Grab~Schrifften. IV End lich auch / wie diese Völcker aus dem I{cydenthunlb mit grosser Muhe zum wahren Christiichen Glauben gebracht und bekehret worden. Worinnen auch des ubralten Grøniands / und deren Einwohner ehemahliger zustand und Bekebrung I angefahret und beschridbefl wird / welches Land sonst anitzo nicht mehr zu finden ist. Dessgleichen / was sie von der Welt Schöpffung und Regierung / von guten und bösen Engein u. d. gi. geglaubet. Ein Werck / wornach von denen Liebhaberfl der Antiguitäten vor viden Jahren sehr ist verlanget wordefl. In vier Theile beschrieben / und mit vielen Kupffer-Sticken ~e1euchtiget. J-lamburg 1103. (Arnold, Gottfrledj: Anderer Theil der Kirchen— und Ketzer_Historie von Anno 1500 bis 1088. U. å. Baldætis, Pli.: ~ahrhaftige AusfUhrliChe BeschreibUflg fler Bet’Uhmten Ost-lndischefl Kusten Malabar und Coromandel Als aud: der Insel Zeylon Samt deren angrbntzefldefl und untergeho igen Reichen / FürstentUhnier / Liindern / Städten / vornehmstefl Naf en I Gebiiudefl I Pagaden I GewäCh— sen I Thieren; der Einwohner Gestalt / Sitten / F.Ieidertraeht / Ilaushalt ung I Ceremonien: So wol auch der ~erkwUrdigstefl Kriegshändei Be iagerungefl / Fcld- und Seeschlachtcfl / sonderlich zwischen den Portugesen und Hollåndern / Handel- und Kautmannschafton Durchgeheflds verzieret mit nenen Landknhrten und ~bbi1dungen der vornehmsten Städte I Fest— ungen I Trachten / Thiere I Friichte / etc. so in India selbst nach dem Leben gezeichnet / und folgends mit Fleiss zu Kupfer gebraeht: Benebst einer Umständhchen und GrUndliehen ~~tjeckuflg der Abgötterey der Ost-Indischen Heydefl, Malabaren, Benjanen, Gentiven, Bramines & c. So ~vai aus ihrem cigenen mit anhet’O gebrachten Vedam oder Gesetzbuch I und urkündliChen Handgeschriften / als Gespriich und Beywohnung ihrer vornehmsten Priester und Sehriftgelehrten / nachgespUret / erforschet / und widerleget; zusamt den ~bbi1dtlngefl ibrer Götzen nach dero eigencn Bildern gezeichnet und furgestellet. Amsterdam 1072. Basthoini, E.: Historiske ~fterretninger til Kundskab om Mennesket I dets vilde og raa Tilstand. Kbh. 1—111 1803, IV 1804. Beretning Offi det norske Bibeiselskab 1—39 1816—55. - Beretning om det Norske Missions Seiskab med opfordring til Deltagelse i samme. Stav. 1843 Lav Gjør. M. A. og Hansen, Al: Bergh, Matbias: Udtog af Kongeriget Sverig~s Historie fra de ældste Tider indtil Kong Gustav den Tredies Død i Aaret 1792. I Commission hos .1. VI. Cappelen. Chr.a 1823. Bericht am zehnten Jahres-Feste der evangelisehen Missions_Ge$ellsChaft ni Basel vorgetragen Mittwoehs den 6 July 1825. Basei 1825. Blumhardt, Gbr. G.: Fortschritte des evangeUschen Missionswerkes in dem ersten Viertel des neunzehnten Jahrhunderts. Basei (1825). — (Særtr. av B—M. lOde årg.) — Det evangeliske Missionsværks Fremgang fornemmelig i de sidste 25 Ann Oversat at det Tydske at JØrgen W. Cappelen. Kbh. 1826. Back, Fr. S.: Kurigefasste ~issionsgeschichte Oder ~erkwQrdige Nach richten von den in neuern Zeiten angewandten Bcmdhungen die Heyden zum Christlichen Qiauben ni bekehren. Aus den eigenen Schriften dieser Lehrer zur Erbauung der Gemeinde Jesu ans Licht gestellet. Köaigsbcrg 1743. Brun, Johan Nordahi: Johan Nordahi Bruns Hellige Taler (1797—98). Andet opi. Chr.a 1836. — Anhang til Biskop Bruns Aargang at hellige Taler. Bergen 1805. [Bugge, P. 01: Betragtninger over de aarlige SØn- og Helligdags Evan gelier udgivne til Qpbyggelse for de Benfoldige. Kbh. 1791. — 2den utg. Kbh. 1795. — 3dje utg. Kbh. 1808. Campbeil, John: Travels in South-Afriea undertaken at the request of the London Ivlissionary Society; being a narrative of a second Journey in Ute Interior of thnt Country. I—II London 1822. ~evnetsberetning om Afrikaner en ~~macqva-HØvding i Syd-Afrika. Det trondhjemske religiøse Tractatselskabs SkrU ter nr. 24. (Trh. 1835.) tCarvalllO E. Mcflo, Marquis de Pomball: Jesuiternes Republikk eller det omstyrtede Paraguay. Hvilket indeholder en rigtig Fortælling om den Krig. som disse Geistlige have vovet sig til å fØre imod Spaniens og Portugals Monarker. Efter begge Kongelige Commissariers og de tvende Kroners Fuldmægtige deres ~ og Paa det portugisiske Hoffes Udtrykkelige Befaling ved Trykken udgivet. Oversat at det Tydske. SorØe 1758. Gratis, David: Historie von Grönland. Barby 1767. — Alte und Neue Bruder-Historie oder kurs gefasste Geschichte der Evangeli$Chen Bruder Unität in den ältern Zeiten und insonderheit in dem gegenwärtigen Jahr hundert. Barby 1771. flalager, Lars: Grønlandske Relationer indeholdende Grønia3ndernes Liv og Levnet, Deres Skikke og Vedtægter Samt Temperament og Superstitio ner, Tillige nogle korte Reflectioner over Missionen; sammenskrevet ved Friderichshaabs Colonie I Grønland, Anna 1752. Kbh. Dannemarks og Norges Kirkeritual. Gitt 1685. Kbh. 1762. — Dannemarks og Norges Kirkeritual. Chr.a 1825. du Ilalde: Johann Baptista: AusführliChe ~~schreibung des Chinesischen Reichs und der grossen TartareY Erster Theil, Aus dem Französischen mit Fleiss übersetzet nebst vielen Kuptern. Mit einer Vorrede Sr. HochwUrden. Herrn Abt Mosheilts, darin die neuesten Chinesischen Kirchengeschichte erzählet werden. Rostock 1747. Egede. Hans: Kort ~eretning om den Grøniandske Missions Beskaffenhed. Kbh. 1737. — ~mstænde1ig og udfØrlig Relation Angaaende Den GrØnlandske 371 370 Missions Begyndelse og Fortsættelse. Samt Hvad ellers mere der ved Landets Recognoscering, dets Beskaftenhed, og Indbyggernes Væsen og Leve-Maude vedkommende, er befunden. Kbh. 1738. Egede, l’aul: Efterretninger om Grønland uddragne at en Journal holden fra 1721 til 1788. Kbh. (1788). Engelstoft, Chr. T.: Lithurgiens eller Alterbogens og Kirkeritualets Historie i Danmark. 1840. Evangelisk Christelig Psalmebog. 1843. Fenger, i Ferd: Den Trankebarske Missions Historie. Kbh. 1843. Forhandlinger paa Det bergenske religiØse Traetatselskabs Stiltelsesdag tilhigemed Regnskabet, fra 17. Septbr. 1832 til 17. Septbr. 1833. Bergen (1833): Garmann, .1. 8.: Taler holdne ved Reformationens Jubelfest 1817 i Vor Frelsers Kirke og SØndagsskolen i Christiania (1817). En ilden Gave for BØrn. Chr.a 1826. Gcrber Christian: M. Christian Gerbers, Pastoris in Lockwitz boy Dreszden, Unerkannte SUnden der Welt, sambt einen Bericht von den Sunden der Mensehen nach ihrem Todle: Aus Gottes heiligen Wort der sicl:ern Welt zu ibrer Bekehrung vor Augen gesteflet. Dresden 3. utg. 1699. 5. utg. 1708. Gerner, henne: Nogle Merkværdigheder som anguaer Henne Gerner, fordum Stifts-Provst i Siellands Stift, Provst i Sokkelunds-Herred, og Sogne-Præst til von Frue-Meenighed i Kiçsbenhavn, hans Vita og Fata, tilligemed nogle Efterretninger som løber md i samme Materie om de Evangeliske Brødre at den Augsborgske Confession, Unitas Fratrum kaldet, blant hvilke han syv Aar har opholdet sig, og om dem meldet, hvad han selv har seet og hØrt, da han om det ene saavelsom det andet undertiden har givet sine Tanker tilkiende, til Beviis for at der er Sandhed og 5aughed i Jesu Christo. Altsammen efter beste Indsigt og Samvittighed, for at bestride Fordomme, gamle Misbruge, og onde Sædvaner, i en høy Alderaom skrevet at ham selv, og til Trykken befordret. Andet forbedrede og formerede Oplag. KiØbenhavn 1777. (Glahn, fl. Ci: Anmærkninger over de tre første Bøger at Hr. David Crantzes Historie om Grønland. Kbh. 1771. Gremlahi, Miehel: Om Hans Nielsen Ilauges Liv, Virksomhed og dennes Følger. Udg. efter Forfatterens Død ut C. L. Simonsen. Trh. 1840. Grot, Ilugo: Om den Christen Troes Sandbed. Alle sine Jefn-Christne / sær dennem som seile til Ost- oc Vest-Indien I til gaffn. Af det Latinske ofversat oe mangestæds Forklaret Aff Th. Bartholin. Kbh. 1678. Grotius, liugo: VI BØger om Den Christen Religions Sandhed: Med Fliid oversatte at det Latinske, i vort Danske Tungemual ved Boy Klingenberg. Kbh. 1747. Guldbergs Psalmebog. Chr.sand 1836. Guyon: Des Abts Guyon Geschichte von Ost-lndien Alter so wohl als neuerer Zeiten. Drey Theile, aus dem Französischen dbersetzt. Frankt. u. Leipz. 1772. flammond, Hans: Den nordiske Missions-Historie i Nordlandene, Finmar ken og Trundhiems Amt, til Lappers og Finners Omvendelse fra første Begyndelse indtil hen udi Aaret 1727, da Lappernes og Finnernes Apostel Hr. Thomas von Westen 5. S. Theologiæ Leetor, Notarius Capituli i Trund hiem og Coilegii Missionis Vicarius, dØde, tihhigemed denne udØdelige Mands 372 Levnedsbeskrivelse, samt Anhang om de første Missionariis og andre Mis sionens Medhielpere, uddragne at offentlige Brevskaber og egenhændige Haandsknif ter. Kbh. 1787. flauge, Hans Nicisen: Betragtning over Verdens Dearlighed forfattet i 5 Capitler. 4de opl. Kbh. 1800. — ForsØg til en Afhandling om Guds Viisdom, forfattet i 7 Capitler, der indeholde om Guds Viisdom, Gjerninger og Villie; hvorledes de onde Mennesker, der har været ulydige imod Gud og ikke omvendt sig, — hvad Straf de faar i den evige Død, samt en Betragtning om de Mennesker, der har rettet sig efter Guds Villie og er at Naade bleven gjenfødte til det evige Liv, og tillige hvordan det kan ske. 3dje opl. Kbh. 1800. — Den chnistelige Lære forklaret over Epistlerne og Evan gelierne, som indeholde korte Grunde over deres Mærkværdighed, — der overbeviser de hykkelske Bekjendere med de Vantro, som falsk trØste sig ved Guds Naade i Chrfsto, — og lære hvorledes den annammes at de oprigtig troende Jesu EfterfØlgere. I—II Kbh. 1800. — Religieuse Sange. Chr.a 1815. — Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hæn delser og Tildragelser tilligemed en Forlælling om de forskjellige Religions Partier han paa sine Reiser er bleven erkyndiget om, samt Et kort Hoved Indhold at hans egne Religions-Begreber eller Troes-Bekjendelse. Beskre von at ham selv. (1816) Ny Opi. Chicago 1378. — Betragtninger over enkelte Fest- og Helligdages Texter. Chr.a 1820. — Betragtninger over nogle bibelske Sprog. Chr.a 1820. — Huus-Postil eller en Samling af forskjellige Forfatteres meest Luthers. Franckes og Pontoppidans Betragtninger over Søn- og Fest-Dagenes, deels HØimesse- deels Aitensangs-Texter, samlede til en Aargang og udgivne i den Hensigt, for derved at bet ordre og vedlige holde christelig Huus-Andagt. I—II Chr.a 1822. — Udtog at Kirke-Historien. Chr.a 1822. hTesselberg, Peder Nyeborg: Efterretninger angaaende Strømsøe Bye, Ju— risdietion. Kirke tilligemed Kirke-Fundaz, og Præster. Chr.a 1780. [HoIm, N. Si: Harpen. en Psalme-Bog. Chr.a 1829. htögström, Peder: Beskrivelse over de under Sverriges Krone liggende Lapmarker indeholdende En kort Underretning saavel Om Landets Situation og Beskaffenhed i Almindelighed, som Indbyggernes Tilstand og Huushold ning, deres Sæder, Skikke og Levemaade. samt Lyder og Overtroe etc. At det svenske oversat. Kbh. 1748. Isert, Faul Erdrnann: Reise nneh Guinea und den Caraibisehen Inseln in Columbien in Briefen an seine Freunie beschnieben. Kbh. 1788. Jessen, Itrich Sohann: Kurtze Naehrieht von der Kanigliehen Dänisehen Mission in dem Norwegischen Lappland, wie auch in Finrnarcken, den Nondlanden und überhaupt an denen Orten im Stifte Druntheim wo sieh Lappen und Finnen aufhalten i: Dänische Bibliothee oder Sammlung Von Alten und Neuen Gelehrten Saehen aus Dännemark. VI Stikk. 5. 601 ff. Copenh. 1745. Sohnsen. Jens: Chnistelig Psalmebog, en Samling at gamle opbyggelige Sange. til Brug ved Husandagt. Drammen 1846. fKingo, ti.]: Den forordnede Nye Kirke-Psalme-Bog. Kbh. 17S8. Knudsen, fl. 0.: Missionær H. C. Knudsens Hilsen fra Afrika til sine Ven ner i Norge 1842 samt hans senere Skrivelse fra Store Namagra I!) i Sydafrika 1843. Chr.a 1843. 373 fl - -- Knudsen, V. Ta Hofraad og Professor Joh. Henr. Jungs BesØg i Herrenhut Ugen før og efter Paaske 1803. Uddrag af hans Skrift: .den graa Mand., l4de Hæfte, Pag. 74 ff. Ovcrsættclse Og Missionær H. G. Knudsens Farvel til Norge, sit elskede Fædreneland. Udgivet at V. T. K. Chr.a 1843. Kong Christian den Femtis Norske Lov. Kbh. 1687. Kort Efterretning om Nærværende Anstalt i Dannemark til Hedningernes Omvendelse / at 11KM. till Dannemark / Norge / etc. Fridericus IV. Til den Ende Et særdeles Collegium de cursu Evangelii Promovendo Den 10 Decembr. 1714 Allernaadigst har opretted I Hvilket Dem till almindelig Opmuntring / som gierne 50cr }Iedningernes Salighed befordret / her mcd af samme Vellmeent kundgjøres. Kbh. (1715). Kort Fremstilling af det brittiske og flere udenlandske Eibelselskabers Stiftelse og Fremgang. Anhang til det n. Bibolselsk.s Beretn. f. 1818. Chr.a (1818). Kraft, Jens: Fortælning af de Vilde Folks fornemmeste Indretninger, Skikke og Meninger til Oplysning at det menneskeliges Oprindelse og Fremgang i Almindelighed. SorØe 1760. la Croze, M. V.: Histoirc du Christianisme des Indes. la Haye 1758. Leem, Knud: Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelsc, oplyst ved mange Keabberstykker: med J. E. Gunneri Biskop over Trondhiems Stift, og S. 8. Theologiæ Doetor, Anmærkninger; og E. J. Jessen-s, .Tustitz-Raad. General-Kirke-Inspector og Canceuie-Sceretaire, Afhandling om de Norske Finners og Lappers He denske Religion. Kbh. 1767. Leganger, G. 141.: Lærebog i Jesu Religion lagt til Grund ved de Unges Underviisning til Confirmation I Eidsvolds Menighed. Chr.a 1810. Lelbniz, G. IV.: Novissima Sinica Histori.am nostri Temporis illustratura in quibus Dc Christianismo publica nunc primum, autoriate propagato missa in Europam relatio exhibetur, deque favore scientiarum Europæarum ae moribus gentis & ipsius præsertim Monarehæ, tum & de bello Sinensium cum Moscis ac pace constituta, multa haetenus ignota explieantur. Edente G. G. L. Anno MDCXCVII. Leonhardt: De evangeliske Missioner i vore Dage, et herlig og guddom meligt Værk. I Udtog efter L. Traetat nr. 10 utg. av Stavanger religiØse Traetat-Selsicab. Stiv. 1835. Loskiel. Geor; fleinrieh: Geschichte der Mission der evangelischen ErUder unter den Indianern in Nordamerika. Barby 1789. — For hjertet paa Vejen til Evigheden. En oversættelse at JØrgen Thisted. Kbh. 1828. Lüderwaldt, Joh. Balth.: Ausführliche Untersuehung von der Berufung und Seligkeit der Heyden. I—II Wolfenbüttel 1754. Michaelis, To. flenr.: Sonderbarer Lebens-Lauff Herrn Peter Heylings, Aus LObec, Und dessen Reise nach Ethiopien Nebst zulängllehem Beriehte Von der in selbigem Reiche zu Anfange des nächst-verwichenen Sæculi entstandenen Religions-Unruhe. Aus des Sel.Hn.Geh.Rath Ludolfs Edirten Sebriften und andern noch nieht gedruekten Documenten. zur gemeinen Nachrieht herausgegeben. lialle 1724. Monrad, fl. C.: Bidrag til en Skildring at Guinea-Kysten og dens Indbyg gere, og til en Beskrivelse over de danske Colonier paa denne Kyst, sam lede under mit Ophold i Afrika i Aarene 1805 til 1809. Kbh. 1822. 374 ,- —. —,~ -~ —fl—-- - ru. Muneb, Edvard: Prædikener holdne paa Reformations-Fesjen i Gjerpen Kirke den 3lte Oktober og den 2den November 1817. Chr.a 1818. Miiller, Ileixrio: Evangelisehe Sehluss-Kette / und Krafft-Kern / Oder Grundliche Ausslegung der gewöhnlichen Sonntags-Evàngeljen / worinnen nieht allein der Buchstab / naeh dem Si~ des Geists / erkiäret / sondern auch die Glaubens-Stärckung und Lebens-Besserung / aus den Krafft Wörtern der Grund-Sprachen heraus gezogen / vorgetragen wird: In dffent lichen Predigten vorgestellet / numehr aber auff sehr vieler Gott-liebenden Herzen flehentliehes Anhalten zum Druek befördert / und mit einem drey fachen Register versehen. Frankfurt 1672. — Fest-Evangelische Schluss Kette / und Krafft-Kem / Oder Grundliehe Auslegung . . . 1673. Miiller, IVilheim .Johann: Die africanisehe auf der Guineischen Gold-Cust gelegcne Landsehaft PErU Warhafftig und fleissig / aus eigener acht jhhriger Erfahrung / genauer Besiehtigung I und unablSssiger Erforsehung beschrieben / aueh mit dienliehen Kupffern / und einem Fetuisehen Wörter Buche geziert / Dureb W. 3. M. / von Hamburg bSrtig / Acht Jahr lang gewesenen Prediger / der Ghristliehen Dennemärkjschen Afrieanischen Gemeine. Nürnberg 1675. Nannestad, Nieolai: Afhandjing om dydige Hedningers Salighed, I Anled ning af det 15 Capitel af Belisarius. Sorøe 1708. Den omvendte Negerslave. En sandfærdig Fortælling meddeelt at en engelsk Præst 1803. Oversat fra Engelsk. Andet Oplag Chr.a 1827. Niekamp, 3. I.,.: Kort forfattet Missions-Historie eller Historisk Udtog af de fra Ost-Indien indkomne Evangeliske Missions-Beretninger fra Aar 1705 til 1736 Aars Udgang. Overs, av Paul Pletz. Kbh. 1755. Oldendoep: C. G. A. Oldendorps Gesehiehte der Mission der evangelischen Brüdcr auf den earaibischen Inseln S. Thomas. 5. Croix und 8. Jan. Barby 1777. — Fuldstændig Udtog af C. G. A. Oldendorps Missions-Historie om de evangeliske BrØdres Mission paa de earaibiske Øer St. Thomas. St. Croix og St. Jan, udgivet paa Tydsk i to Dele. Kbh. 1784. Pavels. Glaus: Prædiken holden i Bergens Domkirke paa Jubelfesten den 31 October 1817. Chr.a (1817). Pontoppidan, Erik: Den nye Psalmebog. Kbh. 1740. — Menoza, En Asi atisk Printz, Som drog Verden omkring og søgte Christne, Særdeeles i Indien, Spanien, Italien, Frankrig, Engelland, Holland, Tydskland og Dannemark, Men fandt lidet at det han søgte. Et Skrift, som indeholder den Naturlige, saavel som den aabenbarede Religions uryggelige Grunde, og advarer mod de fleeste Christnes kiendelige afveye, i Lærdom og Levnet. 1—Jil. Kbh. 1742—43. — Collegium Pastorale Practicum. Kr.a 1850. Prabi, B.: De nieobariske Øers nærværende Tilstand samt Nytten for den danske Handel at befolke samme. K~h. 1804. Rask, 3,: En kort og sandfærdig Reise-Beskrivelse til og fra Guinca, Sammcnskreven ved Hr. Johannes Rask, Fordun’t Præst paa Christiansborg i Guinea, og siden i Rørstad i Nordland. Udgiven med Fortale at Friderie Nannestad S:Th: og Prof: samt Biskop i Trondhjem, Trh. 1754. Report et the British and Foreign Bible Society 1816—40.. [Retzlus, Lj: Livets sande Vei, aabnet for alle alvorligt Søgende i Jesu Obristo som er Veien, Sandheden og Livet. Eenfoldige Betragtninger over 375 ,aHe SØn— og Fest-Dages Evangelier, for største Delen udarbeidere efter en i Sverrig under ovenstående Titel udgiven Postille. Chr.a 1828. Rosen, D.: ~rindringCr fra mit Ophold paa de Nikobariske Øer, med en kort Skildring af Øernes naturlige Beliggenhed, og deres Indbyggeres Eien dommelighed. Kbh. 1839. Rudelbach, .4. G.: Hans Egede <Christelig Biographie I s. 284 if). Kbh. 1848. Rømer, L. F.: ~~lforIade1ig ~fterretning om Kysten Guinea uned forord av E. pontoppidan). Kbh. 1760. Rønne, 13. V.: flibelsk Historie med tilføiet ~fterretning om Guds Kirke paa de Tider, om hvilke den hellige Skrivt ophører at fortælle. I—II. Kbh. 1820. — Samling at evangeliske fortællinger, Afhandlinger, Missions-Efter retninger Osv. (Traktater.) Kbh. 1821—1830. Sandberg, Chr. 3.: Meddelelser angående sværmeriske og seeteriske Vild farelser i vort Fædreland. TfICJ( III 1839 s. 1 fL — yderligere Oplysninger angaaende TraetatselSkabet og ~i~sioflsforeniflgen i Stavanger. TfKK III s. 209 iL Sehultz, Niels Stockf!eth: Prædikener av Niels Stockfleth Schultz resi derende Capellan ved vor Frue Kirke i Trondhiem. (1823.) AndeL Oplag Chr.a 1835. — Prædikener til hver SØndag og Helligdag i Aaret av Præsten Niels Stonkfleth Sehulta udgivne med en Fortale som indeholder Udsigt over Forfatterens Levnet. af Peter Chr. T. Holtermann, Provst i Nordmøre. I Trh. 1838. II Trh. 1840. Seriver, Christian: Siæle-Skatt Deelt udi fem Deele, 1. Om Menneskenes Siæls hcsye Værdighed, 2. dybe og beklagelige Syndefald. 3. Omvendelse og fornyede Opreisning ved Christum, 4. gudelig helliget Levaet, 5. mangfol digt slags Kors og Trøst udi Korset, 6. den salige iJdgang og Afslceed fra Legemet, 7. dens Seierrige og Fryde-fulde Indgang til Himmelen, og 8. om dens evigvarende fryd og Salighed derudi. Hvilket han allerførst sin anbe troede Christelige Meenighed udi ordentlige Uge~PrædikenCr haver torestillet, men dernæst efter mange gudfrygtige Siæles .4nmodning til Trylckefl tydeligere udført, og siden med en opbyggelig Fortale formeeret at 0. Joh. Georg Pritio. Endelig tilsidst at det Tydske i det Danske Sprog oversat fàr alle Gud-elskende Siæles almindelige Brug og Nytte. (Kbh. 1741) ~Y Udg. v. ViIh. Beeh. Kbh. 1808. [Sivertson, Syivesterl Haugianismen. dens Historie og Væsen, samt For hold til Herrnhuttismen. fremstillet at En Sandhedsven. Chr.a 1833. spangenberg, .4. G.: Om de evangeliske Brødres Arbeide iblandt Ned ningerne. Oversat at det Tydske ved fl. Lassen. Odense 1784. Stenersen, St. 3.: Den christne Kirkes Historie i Udtog. i—II. Chr.a 1823. Stockfleth, Nils Vibe: Bidrag til Kundskab om Finnerne i Kongeriget Norge I. Chr.a 1848. Strdm, Hans: Tilskueren paa Landet. I—II. Kbh. 1775. — Praedikener over alle SØn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelse for Almuen. til ligemed en Tilskrift til Eger Menighed i Norge samt en tilføiet Anviisning for Almuen til at kjende Gud at hans Gjerninger i Naturen. 3dje utg. I—II. Chr.a 1839. Tilleman, Ene: En liden og enfoldig 3eretning om Det Landskab Guinea og dets Beskatfenhed. Kbh. 1691. Timme, Er.: Kongelige f~~ordningC1’, aabne Breve og andre trykte An- 376 ordninger for Norge. Udkomne i Tidsrummet 1648—1814. I—TI. Chr.a 1841 —42. Tractater utg. av Det religiøse Traetatselskab i Bergejl 1832 ff. Traetater utg. av Det Christiansandske religiøse Traetatselskab 1832 ti. Traetater utg. av Det Stavangerske rel. Tr.selsk. 1833 .ff~ Tractater utg. av Det trondbjemske reI. Traet.selsk. 1832 ff. TresckoW, 14.: Christendommens Aand eller den evangeliske Lære Frimo digen og upartisk beslcreven. Chr.a 1828. de Valenti: HaandbOg til Brug i Aftenfritimerne eller f~~~~aften-Haafldb0g for alle dem, som længes efter den sande Hvile, at Dr. de Valenti i Stadt Sulza i 5~0~_HertugdØmmet Weimar. Andet forbedrede Oplag. Oversat fra det Tydske. Kbh. 1825. Vogt, Feter: Love, Anordninger, Kundgjørelser. aabne Breve, Resolutioner mm. 1814 i f. I. Chr.a 1817. ~Vessel-Bcrg, Er. Aug.: Kongelige Reseripter, Resolutioner og Collegial breve for Norge i Tidsrummet 1660—1813. I—II. Chr.a 1811—42. Wexels, W. .4.: Prædikener ved Vilhelm Andreas Wexels ordineret Cate chet ved vor Frelsers Menighed. Chr.a 1822. — AndagtsbOg for Menigmand. Chrst 1826. — Tanker over og i Anledning af Hr. Statsraad Tresehows Bog om: .Christendorflmens Aand eller den evangeliske Lære’, udgivne i Breve. som et Gjenmæle mot bemeidte Bog. Chr.a 1828. — ~~mærkniflgCr om Anhanget til Bogen om Christendommens Aand eller den evangeliske Lære’. Chr.a 1829. — Udsigt over Pastor N. J. 0. V. Stoekfleths Virksomhed i og for Finmarken. TfKK III 1839 5. 437 ff. — Det danske Missions_Selskab. Ti KK III 1839 s. 536 ti. — ~hristelige Psalmer. Chr.a 1840. Wiggcrs, ,Julins: Geschiehte der Evangelisehen Mission. I—II. Golha, Ham burg l845—46. Zigeurer, G.: Hvad er Aarsag til Christenhedens nærværende Fordær~ velse, baade i Lærdom og Levnet? Efter det Tydske (overs, av J. W. Cap pelen). Chr sand 1826. b. Trykt etter 1850. Aligemeine Missions_ZeitScllFift. Monatshefte fOr geschichtliche und theo retische Missionskunde. Utg. av G. Warneek (b. 1—38), J. Riehter og J. Var neck (b. 39—50), 1874—1923. Gütersloh 1874—95 og Berlin 1896—1923. Andersen, 3. Oskar: Fra Trankebarmissionens Begyndelsestid. Lidt Streji lys over Forholdene i Moderlandet (Særtr. av NMT 1006). Aarhus 1906. — Festskrift i Anledning af Det danske Missionsselskabs HundredeAars Jubilteurn, I, RØnnes Liv. Kbh. 1821. Anker, Ella: Sagatun. Hermann Ankers liv og virke. Oslo 1936. Anshelm, Cari: Peter fjellstedt. I. Hans barndoms- och ungdomstid samt utländska missionsverksamlet. Sth. 1930. Aurenes, Ola: Josephines Stiftelse i 100 år. Stav. 1934. Bader, Finn: Hans Nielsen Hauge og herrnhuternt inntil 1804. NTT 1945, 5. 226—40. Bang, A. Gbr.: Hans Nielsen Hauge og hans samtid. Sdje opi. Kr.a 1910. 377 0 ~,. ,\ Barfod: Henrik Christoffer Glahns avtobiografiske Optegnelser. Kh. SamI. IV r 1 b, s. 758 ff. (1889—91). Bcchler,Theodor: Bischof Spangenberg und die Anfänge einCr Missions lehre. AMZ XXXII 1905, s. 109—26. — Die Herrnhuter in Ågypten. Evange lisation und Mission der Herrnhuter BrUder in Agypten bil 18. Jahrhundert und ihr Vorstoss nach Abessinien. Hefte zur Missionskunde nr. 32, Herrn hut 1936. Begtrnp. Holger: N. i’. 5. Grundtvigs Udvalgte Skrifter. 1—10 Kbh. 1904—09. Belsheim, J.: Oversigt over Kirkens Salmesang. 2den utg. Kr.a 1889. Berg, Adolph: Gamle Bergensbilleder fra 1850—70 aarene. Kr.a 1924. Bergens Borgerbok 1752—1865. Utg. av A. M. Wiesener. Bergen 1917—23. Bergrnann, Lorenz: Zinzendorfs Indsats i Missionens Historie. Kbh. 1935. — Kirke og Mission i Abessinien. NMT 1938. Bettermann, Wilhelm: Theologie und Spraehe bei Zinzendorf. Gotha 1935. Bibliotbeca Bergensis. Utgitt av Bergens Offentlige Bibliotek.. I, Bergenstrykk før 1900. Bergen 1926. Eie, ISt: Geistlig Stat og Kalender for Kongeriget Norge, 2. utg. Kr.a 1885. Biographiskt Lexicon öfver narnnkunnige svenske män. I—XXIIL Upp sala m. fl. s. 1835—57. Birkeli, Emil: En Ørkenvandrer. Norges første Afrika-missionær H. C. Knudsen. Oslo 1925. — Misjonshistorie I. Oslo 1935. II. Oslo 1937. Birkct-Smith, 5.: KjØbenhavns IJniversitets Matrikel 1—III. Kbh. 1894. Bobé, Louis: Diplomatarium Groenlandicum 1492—1814. Aktstykker og Breve til Oplysning om GrØnlands Besejling, Kolonisation og Missionering. MeG 55,3. Kbh. 1936.— Slægten Egede. PhT IV b 3 hf. 34. årg. 1913. s. 268 ff. — Hans Egede, Grønlands missionær og kolonisator. MoG 129,1. Kbh. 1944. Branclrtd. A.: Missionstankernes gjennernbrud.i de evangeliske kirker. NTT b. III 1902. s. 25 ti. — Hersleb og Stenersen i deres forhold til Grundt vig, på grunnlag av deres brevveksling. N’I’T 3 r. Il 1921, 5. 135 fl., nr 1922, s. 82 ff., VII 1926, 5. 69 fL. IX 1928, 5. 147 fl. Der Brüderbotschafter, årg. 1923. Bethlehem, USA. ~Bugge, V. itt]: Charakteristiske Træk at Biskop de. P. 0. Bugges Liv og Virksomhed. Trh. 1851. Bundgaard, Niels: Det danske Missionsselskabs Historie. I. Missionsmenig heden i Danmark. Kbh. 1935. Bückmann, IL: Die Stellung der lutherischen Kirehe des 16 und 17 Jahr hunderts zur Heidenmission und die gemeinsamen Bestrebungen von Leib nitz und A. H. Francke zu ihrer Belebung. Zeitchr. f. kirchl. Wissenschaft u. k. Lehen. utg. av Chr. E. Luthardt. II. Arg. 1881. s. 362 fL Bøgh, Johan: Bergens Hanndværkere i 300 aar. Fortegnelse in. in. over Bergens Haandværkere fra ca. 1550 til Laugenes Ophævelse 1869. Vestland ske Kunstinclustrimusæums aarbog for Aaret 1909. Bergen 1910. Böttcher, Cari Julius: Germania Saera. Ein topographischer FUhrcr durch die Kirchen- und Schulgeschichte deutscher Lande. Zugleieh ein Hilfsbuch für Kirchengeschichtliche Ortskundc. I—II. Leipzig 1874. Cantot, IViltiam: A History of the the British and Foreign Bible Society. I—V. London 1904—lO. Carey, 5. Pearce: William Carey. London B ed. 1934. Carey, Willlam: An enquiry into the obligation et christians to use means 378 for the eonvcrsion of the heathen. A facsimile of the original edition issued in 1792. (London) 1934. Coneheron, 1’.: Syv trondhjemskc Præsters Bønskrif ter til Kirkestyrelsen om Skjærpelse at Kirketugten og Oprettelse at en Kirkeret. Th.T. ev. luth. K. III 1860 s. 385—445, IV 1861 s. 32—125. Christiania Borgerbog 1698—1799. Utg. av Finne-GrØnn. Kr.a 1921. Dable, Lars: Madagascar og dets Beboere. Kr.a I—II 1876—77. Dahie, L. og Sørgensen 8. E.: Fesiskrift til Det Norske Missionsselskabs Jubilæum i 1892. Tilbageblik paa et halvt Aarhundredes Hedningemission. Stav. 1892. DaMe, L. og Sverdrup, E.: Hauge och Haugianismen. Jönköping 1825. Dalhoff, N.: Det britiske og udenlandske Bibelselskabs Virksomhed i Dan mark. TItT d. F. Ny R 5 b 1902—03. 5. 177 fl. Daliand, Olav: Veier og mål i nutidens misjonsvirksomhet. Oslo 1928. Danbolt, Erling: Misjon-evangeliets frie løp. TTK 1934. 5. 242 ti., 1935, s. 23 fl. — Lutherdom og ytre misjon. Vår lutherske arv. Et Festskrift til 400-års-jubileet for reformasjonens innfØrelse i Norge. Oslo 1937, 5. 348 If. — En av Norges første misjonærer, Peter Paulsen, misjonær i Ægypten fra 1779 til 1783. Helg og HØitid, Dagens søndagstillegg nr. 4, 24. januar 1910. — Et liundreårsminne i norsk misjonshistorie. Hans Martin Sand — misjonær i Syd-Amerika 1840—52. LK 1940. s. 247 ti. — Når ble kvinneforeningen i Lyngdal stiftet? LK 1940, 5. 358 ff. — Tradisjon og historie. Litt mer om Lyngdal kvinneforening. LK 1940. s. 507 ff. — Det norske misjonsselskaps 100-års-jubilæum — et dobbeltjubilæum. LK 1942 s. 146 Et., 158 Et. — Fra misjonstanlcens gjennombrudd i Norge. NMT 1942, s. 165 ti. — Det norske misjonsselskaps forhistorie. NTT 1943, s. 22 ff. — Historieskrivning og histo riediktning. NTT 1943, s. 239 tI. — Misjonæren Hans Egede. .Misjonens Herre kaller., s. 78—95. Oslo 1946. — Otto Tank. En misjonær for 100 år siden. NoMT 1947 hf. 2. Dansk Biografisk Leksikon, Grunnlagt av Bricka, utg. av P. Engelstoft og Sv. Dahl. Kbh. 1933—44. Departementstidende 1855. Dunkcr, Conradine: Gamle Dage. Erindringer og Tidsbilleder. Kr.a 1909. DØdsald i Bergen 1765—1850. Utg. av A. M. Wiesener. Bergen 1925. Egede, Hans: Relationer fra Grønland 1721—1736 og Det gamle GrØnlands nye Perlustration 1741. ucig. at Louis Bobé. MoG 54, Kbh. 1925. Egede, Poni og Niels: Continuation af Hans Egedes Relationer fra Grøn land samt Niels Egede: Beskrivelse over Grønland, ved H. Ostermann. MeG 120 Kbh. 1939. Ehreneron-Mhlicr: Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814. I—IX 1924.—32. Ekman, E. 3.: fllustreret Missionshistorie. I—II Bergen 1894—1895. Erlandsen, A.: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift. Chr.a 1844—55. — Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr.a 1857. Faber, Harald: Danske og norske i London og deres Kirker. Kbh. 1915. FausbØli, Th. fiauch: Slægthaandbogen, Tiflæg, til Personalhistoriske Sam Unger. Kbh. 1900. Penger, H. 1W.: Bidrag til Hans Egedes og den grØnlandske Missions Histo rie 1721—1760. Kbh. 1879. 379 i .4 -a - Fiskaa. flaakon: Den norske presse fØr 1850. «Norsk Bladeierforening. 1910—1033. Festskrift Oslo 1935, s. 62 fL Fleiseher, G. 3.: Rathsherr Phil]ipp Fleischer, den agnatiske descendents gjennom 336 år 1600—1935, 200 år i Norge 1736—1936. Oslo 1937. flood, Joks.: Grønland. Misjonshistorie i Fortælllnger. Chr.a 1873. — Kort Skildring ni Sognepræst Boye Joachim Floods Liv og salige Død. Særtr. av Maanedstid. i. d. indre Mission. Chr.a 1874. Florey, R.: Dræt med Missionsgarflet. Drammen 1857. Forfang, il..: Norsk Finnemissions historie. Trh. 2. opl. 1920. Friis, Jakob: Prost Niels FrU? Dagbok og opptegnelser 1773—1814. Oslo 1911. Gareis, R.: Geschichte der evangelischen Heidenmission mit besonderer Ber~cksiehtigUng der deutschen, Constanz [1901J. Gedde, V.: ~ fra Tyveaarene og Livet paa Akershus. Hamar 1902. Germann, W.: Ziegenbalg und Plütsehau. Die ~rflndungsjahre der Tran kebarsehen Mission. Ein Beitrag zur Gesehichte des Pietismus nach hand— sehriftlichen Quollen und bltesten Drueken. I. Erlangon 1868. II Urkunden. Erlangen 1808. — Die Bedeutung A. fl. Franckes und des Hallesehen Wai senhauses fOr die evang. Heklenrnission. AMZ 1898, 5. 241 fl. Gidunes, 0. L.: Misjonsliv i Trondheim og Trøndelag gjennem 100 År. [Trh.] 1936. Glalin, 11. G.: Missionær i Grønland Henric Christopher Glahns Dagbøger for Anrene 1763—64, 1766—67 og 1767—68 ved fl. Ostermann. Det grl. Sel— sk.s 5kr. IV Kbh. 1921. Grøssel, Wolfgang: ~issionsgedankefl in der lutherischen Kirehe Deutseh lands im 17. jahrhundert. AMZ 1894, s. 335 fl. — Die Mission und die evan gelische Kirehe im 17 Jahrhundert. Gotha 1897. Gulbrandsen, Birger: llaugianerfle og Nattverden. TTK 1941, s. 131 fl. Gundert, iL: Die Evangelisehe Mission, ihre Liinder, Völker und Arbeiten. 3te Aufi. Calw. 1894. flalévy, Lik: A history of the englisch people in 1815. III Religion and eulture. Pelican Baoks London 1938. Halvorsen, 3. fl.: Norsk Forfatter-LexikOn. 1814—1880. I—VI. Kr.a 1885— 1903. liandeland, Osear: Kongens Eudhærere I—VI. Bergen 1937—43. — Norsk Hedninge.misjOn. Misjonskurset pr. brev. Kurs VII. u. å. iTauge, Andr.: 100 Missions-Psalmer med et Tillæg indeholdende endeel Psalmevers til Brug ved Bibellæsninger og andre ~~dagts-Forsamlinger. Stav. 1852. — Psalmebog til Kirke- og fl~us-Andagt, et Udkast. 1863. — Psalmebog for Kirke og Huus. ilauge, fl. N.: Hans Nielsen Hauges udvalgte Skrifter. Uforandrede saale des som han selv nedskrev dem. 2det Opi. Kr.a 1900. flaugsted, Ejier: Katalog over Vahis Missionsbibliotek i Statsbibuioteket i Aarhus. Kbh. 1942. Heggtveit, fl. G.: Den norske Kirke i det nittende Aarhufldredo. I—II. Chr.a 1905—20. Heiberg, Knud: Fra det københavnske Brødre-Societets Dagbogsopteg nelser 1746—69. KhSamI. 3 r 5 b, s. 584 fl., 628 fl. — Brødresocietetets For hold til Grundtvigs Kamp mod Rationalismen oplyst ved Breve. KhSaml. 380 4 r 6 b, s. 209 ff., 424 fl. — Om Herrnhutismen paa Fyen. KhSaml. 5 r 3 b, s. 234 fl. — Fra den religiØse Brydningstid i Aarene o. 1725—50. KhSaml. 5 r 3 li, s. 435 fL (1906). — Kirkelige Brydninger i Aaret 1733. (Ål Kr. H.s Samlinger ved IL F. RØrdam). KhSaml. 5 r 5 b (1910); ~. 509 fl. flenriksen, G.: Stavanger i svundne Dage. Stav. 1908. Ilirzel, Stephan: Der Gra! und die Brtider. Die Geschichte einer Gemein schaft. Leipz. 1937. Historiske Skrifter tilegnede Ludv. Daae. Kr.a 1904. fiolch, Oluf: Norsk salmediktning i annen halvdel av det 17. aarhundre (ca. 1650—ca. 1715). N. Saera 1925, s. 46 fl. Holdt, Jens: Niels Johannes Holm 1778—1845. Et Blad af Brødremenig hedens Historie. Bibl. N. Sacræ XIV 1937. — Menighed og Gudstjeneste i herrnhutisk Belysning. Publikationer fra Pastoralseminariet IX. Kbh. 1942. Uorne, G. Silvester: The story of the L.M.S. 1795—1895. London 1894. fløy, Frederik Christian: Christiansfeld 1773—1923. Chr.feld u. å. Saeobsson, Nils: Svenskar och Indianer. Studier i svenskarnas insats i den Udigare protestantisica missionens historia. Sth. 1922. .TØrgensen, 5. IL: Missionslære, Et Udkast. Chr.a 1899. ICalkar, Glir. fl.: Den ehristelige Mission blnndt Hedningerne. I—II. Kbh. 1879. Kcilhau, Wilhclm: Det norske folks liv og historie VIII: Tidsrummet 1814 til omkring 1840. Oslo 1929. Kent, Georg: 1-ivorvidt kan man tiUægge Hans Nielsen Hauge kirkehisto risk Betydning? Chr.a [1884]. Kidiland, Å. Glir.: Stamtavle over Familien Kielland. Kr.a 1878. Kielland, Gustava: Erindringer fra mit Liv. Kr.a 1902. Kidlland, fijalinar Glir.: En gammel prests efterladte papirer. Breve fra og til Gabriel Kirsebom Kielland sogneprest til Lyngdal. Kr.a 1922. ICiklal, Arne: Slekten Kildal fra Otradalen. Oslo 1942. Die lateinisehe Kirehenordnung König Christians III von 1537 nebst ande— ren ljrkunden zur Schlcswig-Holsteinisehen Reformationsgesehichte. — Schriften des Vereins f. Schleswig-flolsteinisehe Kirchengesch. 1 R. 18 Hi. Kiel 1934. Kirkehistoriske Samlinger, udgivne ni Selskabet for Danmarks Kirkehistorie, ved H. F. RØrdam, J. 0. Andersen og BjØrn Kornerup. I—VI Rekke. Kbh. Kirke-Leksikon for Norden utg. av Fr. Nielsen og J. Oskar Andersen. 1—1V Aarhus—København 1900—1929. Kjeistrup, Frits flaakon: Nils flertzberg. Prest, Sogn og Srmfund. Bergen 1946. Kleinert, V.: Zur Geschichte des evangelischen Missionsliedes in Deutsch land. AMZ. IX 1882, s. 529—47. Kleiven, Ivar: Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, Lom og Skjaak. Kr.a 1915. — Fronsbygdin. Kr.a 1930. KlØvstad, G. 0. og MØrdh, Å.: Sandeboka. Bygdebok for Sande i Vest fold. Drammen 1930. Knudsen, I’. T.: Fredrik Tobias Knudsen og hans SØn Missionær Hans Christian Knudsens Levnedsbeskrivelse tilligemed endel historiske Frem stillinger. Nedskrevet og udgivet ni F. T. Knudsen i hans 81. Aar. Chr.a 1867. Koeb, L.: Den danske Teologi i Oplysningstiden og i Aarene 1801—1825. 381 Th.T. d. F. Ny R 7 b 1905—06, s. 97 fL, 449 fl. — Den danske mission i Grøn land i slutningen af det lBde og begyndelsen at det lOde aarhundrede. KhSamI. 5 r 5 b 1910, s. 454 fl. Koch, L. J.: Salmedigteren Brorson. Kbh. 1931. Kolsrud, Oluf: Smaating um Hans Hauge fraa arkivet i Herrnhut. lITT 1913, s. 245 ff. — Det norske Eibelselskab 1816—1916. 1 h. Chr.a 1916. — Reformationsjubilæet i Norge 1817. Beretning og aktstykker. Norsk Teologi til Reformations-jubilæet 1917. Tilli. til lITT 1917. — Hans Egede og Grøn land. NSacra 1921, s. 76 fl. — Grundtvig og Noreg. Innlegg ved A. Skron dals disputas 10. mai 1930. NTT 1930, s. 216 fl. Kolsrud, 0. og Tunold, S.: Bispevisitasene i Trondhjems Stilt 1805—1841. Optegnelser av Biskop dr. Peter Olivarius Bugge. NSacra 1936, g. 1 fl. Kraft, Kathinka: Et og andet fra min Tid. Erindringer. Oslo 1938. Krag-Itpnne, Cato: IEttegransking. Oslo 1943. Krasner, G.: D. Konrad Mel, ein Missionsschriftsteller aus dem Anfang des IS Jahrhunderts. AMZ IX 1882, g. 481—93. Laberg, Jon: Luster. Bygd og Ætter. Bergen 1926. Lainpe, i. II’.: Fortegnelse over de Kandidater, der ere dimitterede fra Bergens harde Skole i Tidsrummet fra 1781—1825 med biografiske Oplys— ninger. Bergen 1869. — Bergens Stifts Biskoper og Praaster efter Reforma tionen. Biografiske Efterretninger. Efter hans dØd udg. at D. Thrap. I—II. Kr.a 1895. Lr,ncistad, M. fl.: Kirkesalmebog, efter offentlig Foranstaltning samlet og udarbeidet. (1869). — M. B. Landstads Kirkesalrnebok revidert og forØket av stiL tsprost Gustav Jensen med bistand av en komité (1924). Oslo 1926. Landmark, lI.: Det Norske Missionssejskab, dets Oprindelse og historiske Udvikling, dets Arbeidsmarker og dets Arbeidere. Kr.a 1889. Lange, II. P.: Gå ut i all verden! Mørke og lys i misjonens historie. Oslo 1948. Lassen, 1’. TI.: Beretning om Stiftsstaden Christiansand, dens Fortid og Nutid. Chr.sand 1833. Latourette, Eenneth Seott: A. History of The Expansion of Christianity I—Vil. lI. York og London 1937—1945. Lcdderhose, K. V.: Die Mission unter den freien Buschnegern in Surinam. Ein BlId aus der Missionsgeschichte der Brfldergemeine fOr Jung und Alt. Heidelberg 1854. Lietzmann, Hans: Zeitrechnung. Samml. Göschen 1085. Leipzig 1934. Lindeberg, G.: Den evangeliska missionen. Religionsvetenskapliga Skrif ter n. 7, 4de utg. Stockholm 1945. Lindhardt, P. G.: Trankebarmissionens Trængselsaar 1719—1722. Th. T. d. 1’. 5 r b 8 1937, 5. 1 fl. — H. W. Ludolf, S.P.C.K. og Trankebarmissionen. DTT 19+0. s. 1 ff. — Tranquebarmissionens Økumeniske Indsats. NMT 1941, s. 4 fl. Lindstol, T.: Stortinget og Statsraadet 1814—1914. 1—1V. Kr.a 1914—iS. Lose, E. V.: Kort Udsigt over den dansk-lutherske Missions Historie paa St. Croix, St. Thomas og St. Jan. NIVIT lste årg. 1891, 5. I fl. Ludwigs, Chr.: Det grundtvigianske Kirkefolk og hedningemissionen. NMT 1915, s. 3 fl. — 1721—1921. Udgivet i Anledning av Tohundredaars dagen for den grØnlandske Missions Begyndelse. Kbh. 1921. Lundbye, JØrgen: Herrnhutismen i Danmark. Det attende Hundredaars Indre Mission. Kbh. 1903. 382 LØgstrup, T.: Nordisk Missionshaandbog. Kbh. 1839. onsselskabs Historie. Ny Udgave. Kbh. 1907. — Det danske Missi Marthinussen, K., Ring, J. og Lorentzen, B.: Johan Nordahl Brun, presten poeten, politikeren. Bergen 1945. lflerkel, V. IL: G. W. v. Leibnitz und die Chinamission. Missionswissenseh. Forsch. utg. av G. Mirbt nr. i. Leipz. 1920. Meyer, Ola fl.: Fra norsk misjonslivs opståen. Foredrag. Oslo u. å. Morgenbladet 1819—1894. Særattryk at Morgenbladets Jubilæumsnummer. Nr. 1. Den Iste Januar 1894. Chr.a [18941. Munch, A.: Barndoms og Ungdoms-Minder. Chr.a 1874. Müller, K.: 200 Jahre Brfjdermissjon. I. Das erste Missionsjahrh, von K. M. Herrnh. 1931. Myhrebøe, Harkel Johnsen: Oplevelser og Erindringer mest fra en femti aarig Lægmandsvirksomhed for Guds Rige. K.r.a 1882. Myklebust, Olav Guttorm: Schreuders misjonsopprop i kirkehistorisk sikt. NTT 1942, s. 193 If. MØline, 3. IL: Kort Beretning om den evangeliske Brødremenighed og dens Tndgang I Norge. lIKT. 1856 nr. 29—30. Nachriehten aus der BrOdergemeine 1855. Neijudam, Miehael: il. W. Ludolff, de engelske Societies og Danmark. Th. T. d. V. 4 v 10 1929, s .97 Li. — Erik Pontoppidan. Studier og Bidrag til Pietismens Historie. I—II. Kbh. 1930—1933. Nesten, TI.: Ullensaker, en bygdebok utg. av en komité. Oslo 1927. Nilsen, Halkild: Salmediktning og salinesamling i Norge i tiden fra 1814 til 1869. (Bortsett fra Landstads og A. Hauges salmeboksarbeide,) En kirkehistorisk og hymnologisk undersØkelse og vurdering. NSacra 1928, s. 43 fl. Nilosen, Svein WislØff: Norges svar på Jesu erobringsordre. Kortfattet norsk misjonshistorie. Oslo 1935. Nissen, Kristian: Bidrag til Finmarkens kirkehistorie. I. Biskop Peder Krogs beretning til kongen 26. mars 1709 om visitasreisen i Finmarken 1708. NSacra 1922, g. 113 If. Nome, John: Demringstid i Norge. Fra misjonsinteresse til misjonssel skap. Stav. 1942. — Det norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv. I. Fra stiftelsestiden til Schreuders Brudd. II. Fra syttiårene til nåtiden. Stav. 1943. Norendal, Ilermann: Salmediktning og salmesamling i Norge i tiden fra 1814 til 1869. (Bortsett fra Landstads og A. Hauges salmeboksarbeide,) En kirkehistorisk og hymnologisk undersøkelse og vurdering. NSacra 1929, s. 1 If. Norman, G.: Mine Erindringer fra Norge. Meddelt af T. H. Aschehoug. NHist. Tidsskr. IV R 5 b 1899, s. 181 fl. Norske IJniversitets og Skole-Annaler. Udgivne at G. A. Holmboe. Chr.a 1834 fl. Norskt Høgskuleblad 1899—l900. Nygaard, Pr.: Kristenliv i Danmark gennem hundrede Aar. (1741—1840). En gudelig Forsamlings Historie. Den fynske Opvækkelse. Kbh. 1897. Oftedahi, Lars: BasunrØst og Harpetoner, samlet og udgit at . . . 12 udg. Stav. 1877. Olafsen, 0.: En norsk landsprests bogsarnling i den sidste halvdel at det tide aarh. NTT 1904, s. 370 fl. — InteriØr fra en vestlandsk prestegaard I 383 0 7 1680-aarene. NSacra 1922. s. 108 ff. — Ulvik i Fortid og Nutid. En bygdebok. Utgitt av en dertil nedsat komité. I—II Norheimsund 1925. Orci!ng, Hans N. fl.: Et skrift av Hans Nielsen Hauge fra hans fengselstid. Oslo 1942. Ostermann, Jioltiser: NordgrØnlands ældste kirkes historie. IChSumI. 5 r 5 b 1910, s. 236 ff. — Missionærer og Præster i Diskobugten. Bidrag til GrØnlands præste- og kirkehistorie efter trykte og utrykte kilder. KhSaml. 5 r 6 b 1911. 5. 1 fl. — Den grØnlandske Missions og Kirkes Historie. Kbh. 1921. — Den norske grØnlandsprest provst JØrgen Sverdrup. Et arktisk livsog tidsbillede fra det l8de aarhundrede. Kr.a u. ~. — En norsk GrØnlands rriissionær. JØrgen Sverdrup 1732—1810. NSacra 1931, s. 31ff. — Nordmænd paa Grønland 1721—1814 I—lI. Oslo 1940. Pascoe, G. F.: Two Hundred Ycars at the S.P.G.: An historical Account of the Society for the Propagation at the Gospel in Foreign Parta, 1701—1900. London 1901. Pavels, G.: Biskop Claus Pavels Autobiographi, udgivet at C. P. Riis. Chr.a 1866. — DagbØger for aarene 1812—13. Udg. I. den norske hist. Foren. af Dr. L. Dane. Kr.a 1889. — Daghogs-Optegnelser. Udg. af C. P. Riis. II. 1815—16. Chr.a 1867. — DagbØger for Aarone 1817—22 udg. av n. hist. Foren. v. Dr. L. Daae. I—II. Chr.a 1899, 1904. Pedersen, Jobs.: Fra Brydningen mellom Orthodoksi og Pietisme. KØben havns Kirkeliv 1704—1712. — Teologiske Studier nr. 7. ICbh. 1945. Plitt-Hardeland: Gosehichte der lutherischen Mission nach den Vorträgen des Prof. D. Plitt neu herausgegebcn und bis auf die Gegenwart fortgefUhrt von Otto Hardeland. I—lI. Leipzig 1394—95. Psahner til Brug ved Missionsmøder. 1873. Rabary: Ny daty malaza na ny dian’i Jesosy teto Madagaskara. 1—111. Tananarive 1930—31. Die Religion in Geschichte und Gegenwart. 2te Aufi. Utg. av H. Gunkel og L. Zscharnack TObingen 1927—32. Richter, Julius: Ailgemeine Evangelische Missionsgeschiehte. I Jndische Missionsgeschichte. GUt rsloh 1906. — III Afrika. Gütersloh 1922. — V Die evangelisehe Mission in Nied rlndisch-lndien, Fem- und Südost-Asien, Australien, Amerika. Gu -rsloh 1932. Richter, Martin: Der Missionsgedanke ku evangelisehen Deutsehland des 18 Jahrhundert&, Missionswissensch. Forschungen herausgeg. v. d. Deutschen Gesellsch. f. Miss. wissensch. durch Cari Mirbt. Leipzig 1928. Rogaland historielags årshefter 1914—37. Itothe, Wilhelm: Det danske Kirkeaar. Kbh. 1858. Rynning, P. E.: Misjonssalmar i Noreg fyre 1842. NTT 1943 s. 218 fl. Romer: Eiografier af skandinaviske missiomerer. I. Hans Wied. NMT 1892 s. 193 ff. Rømer, flermann: Grefve Nik. Ludvig v. Zinzcndorf. Hans Lit och verk samhet. Bemyndigad öfvershttning frSn tyske originalets andra upplaga. Stockh. 1913. — Geschichte der Brildermission auf den Nikobaren und des .BrUdergartens. bei Trankebar, aut Grunde des handschriftliehen Materials ku tjnität-Archiv zu Herrnhut dargcstellt. Herrnhut 1921. ittirdam, fl. F.: Dansk Mission paa Guldkysten. KhSaml. 3 r 5 b (1884— 86) s. 528. — De tidligste Spor nI Missionsbestræbelser hos os efter Refor mationen. KhSaml. 4 r 1 b s. 157 fl. — Thomas von Westen. KhSaml. 4 r 6 b s. 153 If. 384 Sclzlatter, Wilhelrn: Gesehichte der Basler Mission 1815—1915 Mit beson derer I3crQcksichtigung der ungedruekten Quellen. I—II!. Basel 1916. Seblunk, M.: Die Weumission des Christentums. Ein Gang durch neun zehn Jahrhunderte. Hamburg 1925. Sehmitllin, 3.: Katholische Missionsgeschiehte, Steyl (1925).— Einführung in die Missionswissenschaft, Missionswissenschaftliche Abhandlungen und Texte. I. MUnster 1925. Selimidt, 3. Aug. 5.: Forordninger, aabne Breve, Placater min, for Konge riget Norge i Tidsrummet fra 1648—1813. Chr.a 1851. Selinitler, Gari IV.: Slegten fra 1814. Kr.a 1911. Schnlze, Adolf: Abriss einer Gesehichte der BrUdermission. Mit einem Anhang, enthaltend eine ausfUhrliche Bibliographie zur Geschichte der BrUderxnission, Herrnhut 1901. — 200 Jahre BrOdermission II Das zweite Missions-Jahrhundert. Herrnhut 1932. Seiersad. Andreas: Kyrkjelegt reformarbeid i Norig i nittande hundre aaret, I. Bibl. N. Sacræ II 1923. — To uprenta skrifter av H. N. flauge. TTK. 1940 5. 41 fl. Seinier, Ludvig: Oplysningsmenn i den Norske Kirke. Et bidrag til for staaelsen av oplysningsbevegejsens utvikling i Norge. Bibl. N. Sacræ III 1923. Semmiugsen, Ingrid: Veien mot vest. Utvandringen fra Norge til Amerika 1825—1865. Oslo 1941. Senft, E. A.: Les Missions Moraves actuollement existantes chez les peuples païens. leur origine & leur développement. Neuchåtel 1890. Silén, Elin: Christian Friedrich Schwartz, konungaprästen i Tanjore. Sth. 1924. — Kristendomens väg tiil folken. Missionshistoria, 2dra utg. Sth. 1933. Simon, G.’. ~ zur Mohammedanermission ku Reformations—Zeitalter. AMZ XXXXIV 1917 s. 129—46. Sivertsen, Nils: Hans Nielsen Hauge og venesamfunnet. Oslo 1946. Skaar, Johs. N.: Norsk Salmehistorie. I—II. Bergen 1879—80. Skronclal, Anders: Grundtvig og Noreg. Kyrkje og Skule 1812—1872. BibI. N. Sacræ VII 1929. Slaattelid, R.: Wexels’s forhold til skrift og bekjendelse indtil 1834. NTT Ny R G b 1915 s. 27 ff.. 193 I. Solberg, 0.: Det bergenske handelskompani av 1721 og Grønlands Kolo nisation. Nogen kildeundersdkelser. 5kr. utg. av Bergens hist. foren. nr. 23, /S s. 5 If. Bergen 1917. Sollied, Olaf: Artiumsbrev til Trondhjems Kathedralskoles Mesterlektie 1819—37. N. Slektsh. Tidsskr. VII 5. 131 ff. Sollied, V. R. og Solberg, 0.: Bergenserne på Grønland i det 18. århundre. I, Haabets koloni. Anlegg og beseiling 1721—1726. Oslo 1932. Sommerfelt, Halfdan E.: Den norske Zulumission. Et Tilbageblik paa do første 20 Aar at det Norske Missionsseiskabs Virksomhed. Chr.a 1865. Stampe, L.: Friedrjch Böhniseh og den herrnhutiske Mission paa GrØn land paa hans Tid. NMT 1945 s. 207—19. — Collegium de eursu Evangelio promovendo. DTT 1946 s. 65—88. Stavanger Borger-bojc ved A. Kielland. Stav. 1935. Stecn, Sverre: Det norske folks liv og historie. B. VII: Tidsrummet 1770 til omkring 1814. Oslo 1933. — Hans Nielsen Rauge og bondereisingen. NTT 1945 5. 241—54. Steinberg, II, G.: Ons Suriname. De zending der evangelische Broeder gemeente in nederlandsch Guyana. Gravenhage (1933). 25 385 Stoek, Lugene: The History of the Church Missionary Society its Environ ment, its men and its Work. I—tIL London 1899. Stockfleth, N. V.: tiagbog over mine Missionsreiser i Finmarken. Chr.a 1860. StrUmpfel, 1’.: Johannes Jänieke. Eine Säkularerinnerung an die BegrUndig der ersten Missionssehule. AMZ 1900 s, 305 fl. Sundkler, Bengt: Svenska Misionssäflskapet 1835—1876. Sth. 1937. Sundt, Eilert: Egedes Dagbog i Udtog. Chr.a 1860. Syendsen, fl. Blom: Norsk salmesang. I. Arven fra gammel tid. Bibi. N. Sacræ Vifi 1935. Sørensen, 5. A.: Bidrag til Herrnhutismens historie i Norge. (Uddrag af Nils Justen Hichmans seivbiografi.) NTT b 3 1902 s. 238 ti, 311 fL — Bidrag til Herrnhutismens historie i Norge. N’fl’ b 5 1904 s. 240 If. — At Nils Justen Hichmans selvbiograti. NTT 1 7 1906 s. 120 If. — Bidrag til Herrnhutismens historie i Norge. NSacra 1928 s. 1 ff. Sprensen, ViIh.: Missionens Motiv, Maal og Midler, Grundtræk at Mis sionslæren. København 1911. Telletsen, 3. 0.: Fortegnelse over de akademiske Borgere ved Norges Universitet 1813—1880, alfabetisk ordnet med tilfØlet Alder, Dimission, Examenskaralcterer og nuværende Stillinw Chr,a 1881. Tereentenary Handlist of English and Welsh Newspapers, Magazines & Reviews. London 1920. Thaulow, Chr.: Pnsonalhistorie for Trondhjem og Omegn. Trh. 1919. Tho:nle, E. A.: Nogle Christiansnndske Præste-autobiografier, Meddelte og ledsagede med Anmærkninger. 2. Hr. Niels Bloeb. PhT. b. 4 1883 s. 1 If. Thorhallesen, Egil: Beskrivelse over missionerne i Grønlands søndre di strikt. Hvilke han som vice-provst visiterede i aarene 1774—1775. Udg. v. Louis Bobå. Det grl. Selsk.s 5kr. I. Kbh. 1914. Thrap, Daniel: Thomas von vesten og Finne-Missjonen. Th.T. cv. luth. K. Ny R VIII 1882, 5. 372 If. — Finnemissjonen efter Thomas v. Vesten. Bidrag II. 5. 235 If. — Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende aarhun— drede. Kr.a I 1884, II 1890. — Knud SpØdervold og de Stærktroende. Kr.a 1892. — Eugenias Stiftelse. Beretning i Anledning af 75-aarsfesten 8. Novbr. 1902. Kr.a 1903. — Wilhelm Andreas Wexels, Livs- og Tidsbillede. Chr.a Vidsk.-Selsk. Forh. 1905. Kr.a 1905. — Fra norske menigheder i 1820-aarene. FK. og K. ICII 1906, s. 545 ff. — Brødremenigheden i Norge. Chr.a Vidsk. Selsk. Forh. 1908. Kr.a 1908. — Seeberg og Hauge. NTT Ny fl. I, lite årg. 1910 s. 193—206. — BrØdresocietets Forstander paa Reise 1826. FK. og K. XIX 1912, s. 405 fL Tscbaekert: Leibniz’ Stellung zur Heidenmission. AMZ XXXII 1905, 5. 257—73. Tveteraas, fl. L: Norske Tidsskrifter. Oslo 1940. Tveteraas, IL: Hauges venner i Rogaland. Rogaland H1st. 1. årsh. 1924, s. 72 If. Vig, P. 5.: Danske og Norske i Brødrekirken i Nord-Amerika fra 1742. KhSaml. 5 r 2 b, s. 560 fl. Kbh. (1903—OS). — Prinds Jørgen af Danmark. Ibidem, s. 744 fl. — Ziegenbalgs TJdsendelse til Hedningerne og Betydningen deraf i den nyere Tids Kirkehistorie, KhSam1. 5 v 3 b, s. 78 If (1905—O’fl. Vikøy Kyrkja 1838—1938. Festskrift. Norheimsund 1938. Vogt, Johanne, I. Collett: Statsraad Colletts Hus og hans Samtid. Kr.a 1903. Warneck, Gustav: Abriss einer Gesehichte der protestantisehen Missionen von der Reformation bis auf die Gegenwart. Ein Beitrag zur neueren Kirchengeschichte, Gte Aufi. Berlin 1900. — Evangelisehe Missionslehre. Ein missionstheoretischer Versuch. Gotha 1892—1903. [Watnebrymi, G. 5.3: En 88 Aar gammel Bondes Selvbiografi samt Rede gjørelse for sit kirkelige og politiske Standpunkt. Kr.a 1893. Wcdel, Pr.: Herrnhutismen. ThTdF. XIV, 1899, s. 218 fl, 383 fl. Wefring, 1%!, 3.: Minder fra mit Reiseliv. LK 5 R. 20—21 b. (Annet halvår 1896—første halvår 1897). Wiegancl, Friedrich: Mathurin Ve;ssiàre La Croze als Verfasser der ersten deutschen Missionsgeschichte. Beiträge zur Förd. Chr. Theologie utg. av A, Sehlatter og H. Cremer. VI. årg. 1902,3 s. 267 fl. Winsnes, A. IL: Johan Nordahi Brun, en monograf i. Kr.a 1919. — Niels Tresehow, En Opdrager til menneskelighed. Oslo 1927. Wolf, Niels Giessing: Optegneiser av N. G. W., Missionær i Grønland, ved Sol ie Brun. KhSaml. 5 r 3 b 1906, s. 468 If. Wurm, P.: Die Londoner Missionsgeseflschaft. AMZ 1900, 5. 399 ff. Ylan Tsouan lÅn: Essai sur le I’. Du Halde et sa Description de la China Thése. Fribourg 1937. Øverbad, 0. A.: Fra Hans Egedes Ungdom. Historisk Skisse. Kr.a 1897. Ullmann, Vilhelmine, f. Dunker: Fra Tyveaarene og lidt mere. Chr.a 1903. Det kongelige Fredriks Universitet 1811—1911. Festskritt. I—II. Kr.a 1911. Ussing, Henry: Evangeliets Sejrsgang ud over Jorden. En historisk over sigt over den evangeliske Missions Udvikling. 3die Udg. Kbh. 1924. Vahi, 3.: Lapperne og den lapske Mission. Kbh. 1866. 386 387 Å - 0 Bokfortegnelser, a. Tiden før 1850. Bibliotlieca Herslehiana sive mdcx librorum Bibliothecæ vin Penillustris ac Summe Venerabjljs Domini Petri Jierslebil etc. [1689—1757). Ilafniæ 1758. Bibliotbeca Schønfeldiana sive Libni qvos, dum vixit, collegit Maxime Reverencius D:nus Davides Nicolaus Selipufeldt [1715—1731) ad Ecclesiam Teutonicam, qvæ Bergis est, Compastor, l3ergis 1782. Bibliotheca vin clarissimj, Magister Johannis Winther [1711—91?) 1788. Chr.a. Bog-Catalog for Søndfjords Læseselskab, UB lVIs 1160 oct. (1834?). Caneellierand Cari Deiclirnanns Samlinger af BØger, Naturalier, Mynter med mere, Skjænket til offentlig Brug i Christiania. Chr.a 1790. Catalog over Sacob staNs [1773—1844] Bibliothek. Chr.a 1845. Catalog over afg. Assessor Ångels Bøger etc. Chr.a 1829. Catalog over afg. Provst, Ridder P. fl. Baades [1737—1823) Bibliothek etc. Chr.a 1824. Catalog over Bøger efter afgangne Amtmand Bendeke etc. Chr.a 1829. Catalog over afdøde Cateehet Bergs 11807—47) Bogsamling etc. Chr.a 1848. Catalog over afdøde Overlærer G. Ilohrs [t 1832] efterladte B~ger etc. Bergen 1832. Catalog over afdøde Provst, Ridder 1’. 3. Brandts [1754—1836] efterladte Bøgcr etc. Trh. 1838. Catalog over afgangne Pastor Christiansens [1773—1830) Bogsamling etc. Bergen 1830. Catalog over afdøde Professor Herslebs [1784—18361 Bogsamling etc. Chr.a 1837. Catalog over afd. Statsraadjnde Kroglis Boes BØger etc. Trh. 1842. Catalog over afd. Høiesterets-Assessor O,nsens 11761—1329] BØger etc Chr.a 1829. Catalog over Bøgerne i Madame sal. Petersens Leiebibliothejc. Chr.a 1841. Catalog over afg. Statssecretajr Platous 1 1788—1833) Bogsamling. (Chr.a 1834?). Catalog over BØger m. m. tilhørende 0. Tanks [1766—1832) & Co. Boe etc. Chr.a 1831. Catalog over afg. Capitain Terehelsens Bibliothek etc. Chr.a 1830. Catalog over afg. Oberst Tidemands Bøger etc. Chr.a 1828. Catalog over afd. Generalchirurg Thulstrups Bogsamling etc. Chr.a 1845. Catalog over en Bogsamling tilhørende Provst (Nic.) Wergeland, Høieste retsassessor Motzfeldts, Stiftsprovst Munchs in. fl. DØdsboer etc. Chr.a 1848. Catalogus over Sal. Hr. Christopher BlIdspes [1715—49) efterladte Bpger. Trh. 1750. Catalogus Librorum b: in: Om: Petri Blichfcldt qvondam 5: Reg: Maj; Dan: & Norv: in Tribunaji superiori aulico Norvegiæ Assessoris, & In Satrapia Oplandensi Provincialis Judicii Præsidis ... (Chr.a) 1713. Catalogus over aN. Hr. Christopher Brinchmans [1741—993 Bøger Trh. 1800. Catalogus over Afd. Sal. .Tohann Plate Brauns [1728—72] forhen værende Sognc-præst . . . hans efterladte Bpger ... Bergen 1772. Catalogus supeflectiljs librariæ qvam religvit Perillustris Quondam et slimme venerabilis S. S. Theol. doct. et professor Sohannes Ernestus Gurnierus [1718—73) . . . Nidrosja~ 1774. Catalogus over aN. Sal. Hr. Hans Hammond [1733—92], songnepræst (» til Rnchestad, Hans cftcrladte Bøgcr ... Chr.a 1794. Catalogus over Velærværdige nu Salige Hr. Launidta Kie!strups (Kje strup) [1704—63] forrige Sogne~præst j :~p~J Bøger. Trh..1~i63. Catalogus Librorum Beati Domini Chnistophorj Nyrop [1630—1733], Epi— seopi Qvondarn Christiansandens;s vigilantissimi . . . Chr.a 1733. Catalogus over en Dccl gode Bpger og MSS i adskillige Sprog og Viden skaber . . . som . . . blive bortsolgte i den af Hr. Erieh Pontoppidan [1693— 1764) hidindtil beboede . . . Gaard. Kbh. 1747. Catalogus Librorurn qvos reliqvit Ericus Pontoppidan . . . Hafniæ 1705. Catalogus over afgangne Provst i Nedenæs Provstie og Sogne-Præst i Holts Præstegje)d i Christiansands Stift Hr. Hans Speilbergs [1713—92] efter— Jadte Bogsamling . . . Chr.sand 1703. Catalogus over . . . Geheimraad og Stiftsbefalingsmand Caspar Herman von Storins Bibljothek ... Chr.a 1772. Catalogus over Endeel Bøger af adskillige Videnskaber, men mest Theoto giske. forrige Præst til Strindens Menigheder, Mag. Simon Woffes fl) (Wolff) [1710—78), Stervboe tilhørende . . . Trh. 1778. Catalogijs ~iben die BUeher die sieh suf der Bibliothek der hiesigcn fleutsclien Kirchc bey ihrer Eröffnung befinden. Bergen 1783. Fortegnelse over endeel Tegninger . . . samt Bøger . . . Hr. Statsraad, Commandeur af Nordstjerne-or~en~~ Carsten Ankers [1747—1824) Boe til hørende etc. Chr.a 1823. Fontegnelse over afgangne Professor og Ridder Frid. G. Arentz’ [1736— 1825) Bogsamling etc. Bergen 1826. Fortcgnelse over afdøde 0. Auberts [1809—38) Bogsamling etc. Chr.a 1839. Fortegnelse over afdøde Kjøbmand Paul Bahusens eftenladte Bpger etc. Tnh. 1793. Fortegnelse over Bgger Justitsnaad og Sorenskriver Balles [1758—1821) Stervboe tilhørende etc. Trh. 1821. Fortegnelse over afdøde General-Major og Ridder Bangs Bpger etc. Trh. 1826. Fortegnelse over afdøde Assessor Andreas Bangs efterladte Bpger etc. Trh. 1630. Fortegnelse over Grosserer Otto Bejers Bogsamling etc. Trh. 1827. Fortegnelse over afdçide Justitsraad, Præsident og Ridder Bendekes [1763 —1828?) efterladte Bøger etc. 1830. Fortegnelse over afgangne Sognepræst til Ibbestads Præstegjeld i Senjens 388 389 Provstie i Finmarken, Provst G. Bergs [l764—18271 Bøger etc. Chr.a 1828. Fortegnelse over BØger som Capitain Bli ch lader bortsælge etc. Chr.a 1817. Fortegnelse over afd. Rector li. Boyes [1754—1839) Bogsamling etc. Trh. (1839). Fortegnelse over afdØde Hans Grpn Bulis (1758—1833) efterladte Bogsam ung. Trh. 1834. Fortegnelse ovér Præsten Hr. Owe Bulis [1785—90) etterladte BØger etc. Trh. 1791. Fortegnelse over afdØde Cantor Fridr. Bøschens [1771—1825) Samling at BØger og Musikalier etc. Bergen 1825. Fortegnelse over BØger afgangne Frue Cancellieraadinde Obristies Sterv boe tilhørende etc. (Bergen) 1029. Fortegnelse over afd. Privatlrerer J. 1V. Colbans BØger etc. (Trh.) 1834. Fortognelse over afd. Herr General Auditeur Collins [1740—1802) efter— ladte Bøger etc. Trh. 1802. Fortegnelse over afd. Cancellieraad Cramers efterl. Bøger etc. Trh. 1804. Fortegnelse over Johann Dahis Leiebibliothek etc. Chr.a 1845. Fortegnelse over atd. Toldprocureur Ewensens (1728—90) efterl. Bøger etc. Trh. 1790. Fortegnelse over afgl. Raadmand Claus I’. Fastings efterladte og at ham til offentlig Brug testamenterede Bogsamling. Bergen 1792. Fortegnelse over afgangne Cance]lleraad, Doctor Frimans Bøger etc. Trh. 1826. Fortcgnelse over Provst Frimanus [l746—1829] og Pastor .1. Angeils (1780— 1824] efterladte Bøger med Flere etc. (Trh. 1825.) Fortcgnelse over afdØde Dcctor theologiæ og Stiftsprovst (C. F.) Hagerups efterladte BØger etc. Trh. 1798. Fortegnelse over BØgene i 1W. Hartmanns Leiebibliothek. Chr.a 1825. Fortegnelse over afdçide Conferensraad V. E. fleltzens [1745—1825) Efter ladenskaber etc. (Trh.? 1823.) Fortegnelse over den afd. General-Krigs-Commissair flolms og Frues Boe tilhørende Bogsarnling etc. Chr.sand 1834. Fortegnelse over Generalmajor hans v. Horneinanns efter!. BØger etc. Trh. 1816. Fortcgnelse over afd. Provst Hvedings [1731—18021 efterl. Bogsamling etc. Trh. 1802. Fortegnelse over endel juridiske o. a. Bøgcr afdøde BankdirectØr og Stiftsoverretsprocurator hversens Boe tilhørende etc. Trh. u. å. (1824?.) Fortegnelse over afd. Bogholder Heinrich Klitzings Bøger etc. Trh. 1805. Fortognelse over afd. Sorenskriver Knudssøns Boes BØgcr etc. Trh. 1828. Fortegnelse over Hans Excellence General v. Kroghs [1732—1818] Sterboes BØger etc. Trh. 1818. Fortegn..bc over afdØde Oberste von Kroghs BØger etc. Trh. 1827. Fortegnelse over afd. Pastor Lunds [1758—1820) Bogsamling etc. Trh. 1822. Fortegne]se over endeel Bøger efter Hr. Laurits Lund [1717—45] etc. Trh. 1765. Fortegnelse ovcr Grosserer, Ridder Johan 1W. Lysholms Bogsamling etc. Trh. 1826. Fortegnelse over de BØger som Læseselskabet for Udenlandsk Literatur har anskaffet i Aarene 1796—1800. Bergen 1800. Fortegnelse over BØgerne i fl. Mennes Leie-Blbliothek. Trh. 1823. Fortegnelse over Hr. Major v. Mlchaelsens BØger. Trh. 1810. 390 Fortegnelse over Otto U. Michelsens norske og danske Leiebibliothek i Marts 1843. Bergen. Fortegnelse over preussisk Consul V. F. Müllers Fallitboes Bogsamling etc. Trh. 1818. Fortegnelse over BØger, Musikalier og Korter tilhørende afdØde Overlærer G. A. MØllers [1785—1837) Boe med Flere etc. Trh. 1837. Fortegnelse over endeel Bçsger efter afg. Herr Lars Glir. Nannestad [1740— 92). (Chr.a) 1793. Fortegnelse over afdØde Biskop over Bergens Stift Dr. Jacob Nenmanns [1772—1848) efterladte Bogsamling etc. Bergen 1848. Fortegnelse over afg. Justiceraad og Præsident Nordahis [l727----88) efterl. BØger etc. Trh. 1790. Fortegnelse over afdØde KjØbrnand flybert Olseas Bogsamling m. m. Trh. 1834. Fortegnelse over en atdØde Provst Jacob von der Lippe Parelius [1744— 18271 forhen tilhØrende Bogsamling etc. Trh. 1832. Fortegnelse over at døde Etatsraad Rogarts BØger etc. Trh. 1833. Fortegnelse over Pastor Schnabels [1751—1818) efterladte Bøger etc. Trh. 1830. rortegnclse over endeel afclØde Fuldmægtig i Generalstabens Bureau 3. G. SchrØders Boe tilhØrende BØger etc. Chr.a 1824. Fortegnelse over afdØde Pastor Schultz’ (1780—1832) Bogsamling. (Trh. 1832.) Fortegnelse over Sal. Biskop Schønheyders [1742—1803] efterl. BØger etc. Trh. 1803. Fortegnelse over afdØde Pastor Sommerschulds [1790—1823) Bogsamling etc. Trh. 1823. Fortegnelse over afg. Provst Steenbuchs [1722—1800] efterl. Bogsamling. Trh. 1800. Fortegnelse over afd. Regimentschirurg Stüwens Bogsamling etc. u. å. og sted. Fortegnelse over endeel BØger, afd. Hospitals-Forstander Jens Henrich Svaboes Sterboe tilh. etc. Trh. 1784. Fortegnelse over afg. Biskop Sørenssens (1765—1845] Boes Bøger etc. Chr.a 1846. Fortegnelse over endeel BØger efter atg. Hr. Stifts-Provst Mag. Jacob Thode [1692—1771) etc. Trh. 1772. Fortegnelse over afd. Bergamtassessor Hans Tislefs efterl. BØger etc. Trh. 1789. Fortegnelse over afd. Stiftsamtmand Grev Trampes Boes BØger etc. (Trh.) 1833. Fortegnelse over afg. Statsraad Treschows (1751—18331 BØger etc. (Chr.a 1834). Fortegnelse over endeel BØger etter afg. Provst Hr. Ebbe Carsten Tønder [1726—85]. Trh. 1786. Fortegnelse over endeel Bøger efter Sal. Hr. Niels Tønder [1700—65] etc. Trh. 1766. Fortegnelse over endeel veiconditionerede BØger i forskjellige Videnska ber afgangne Klokker G. B. Vahls [1762—1832) DØdsboe tilhørende etc. Bergen 1832. Fortegnelse over afg. Kammerraad retter Andreas Wahls BØger etc. Trh. 1809. 39’ —_w___~.~ ~. ~. -c 0 Fortegnelse over afdØde Peter Wcstrums Bogsamling etc. Trh. 1845. Fortegnelse over atg. Pastor Peder Nordal Wibcs [1795—1827J Boes BØger etc. Trh. 1829. Fortegnelse over Sal. Stiftsprovst (fl. J.) Willes [1756—18081 BØger etc Trh. 1811. Fortegnelse over atg. Byefoged og Sorenskriver Peder Leth Øwres BØger etc. Trh. 1803. Fortegnelsc over endeel BØger, sælges torsd. 25. Novbr. (tilh. Kjøbm. Carl Berntsen). Trh. 1824. Fortegnelse over endeel gode BØger som ved Anetion bortsælges i Hans Nissens Huus Mand. 17. April kl. 12. Uten år og sted. Fortegnelse over Bøger som hos Commissair BØyesen bortsælges 18. Juli kl. 2. Uten år og sted. Fortegnelse over endeel BØger som sælges i juni Mnd. Uten år og sted. Fortegnelse over endeel gode BØger sælges Mandag 17. Septbr. Trh. 1821. Fortegnelse over BØger, sælges i Hans Nissens Gaard Mand. 24. Marts. Uten år og sted. Fortegnelse over endeel gode BØger som sælges i Andr. Holms Gaard Ste April. (Trh. c. 1823.) Fortegnelse over nogle BØger og Musicalier som ved Auction afhændiges (m. blekk tilf: Organist Joh. TØflØvsen). Trh. 1822. Fortegnelse over BØger i forskjellige Sprog og Videnskaber, samt Kaarter og Skilderier . . . som . . . blive bortsolgte i Bergen i Januar Maaned 1836. Bergen 1835. Index Librorum qvos reliqvit Amplissimus & summe venerabilis Marcus Fridericus Bang [1711—891 etc. Nidrosiæ 1790. Katalog over atg. Hr. BØrre Henrich RachlØws [1733—461 BØger. Trh. 1786. Love for det Bergenske Præsteselskab (oprettet i Aaret 1825) og Forteg nelse over Selskabets Bogsamling. Bergen 1835. b. Tiden etter 1850. Catalog over Atlienæums BØger den Iste Marts 1860. (Chr.a.) Catalog over endeel BØger tilhØrende atdØde Lærer P. Benthlen etc. Chr.a (1354). Catalog over de at afgangne Sens Christian Berg [1775—18521, forhen Justitiarius i Agershuus Stifts Overret. Commandeur at St. Olats Orden og Ridder at Nordstjerne-Ordenen, efterladte BØger, Manuskripter etc. Chr.a 1852. Catalog over en betydelig og værdifuid Bogsamling, tilhØrende Proprie ta$r Ridder Bicrmanns DØdsbo etc. Chr.a 1852. Catalog over afdØde KjØbmand Steen flruuns efterladte Bogsamling etc. Chr.a 1854. Catalog over afd. Eiskob Dr. 1’. 0. flugges [1764—18491 Bogsamling etc. (Med 2 supplementer.) Trh. 1850. Catalog over det Beichmannske ]3ibliothek. Chr.a 1850. Catalog over flere betydelige og værdifulde Bogsamllnger, tilh. Dødsboene efter Major Hagemann, Bcrnt Mot, Bergraad Pctersen, Slotsintendant Lisa- 392 stow, Pastor Soheen samt fl. jurid., theol, og medic. Embedsmænd etc. Chr.a 1851. Catalog over Boghandler Hartmanns Boes betydelige Bogsamling etc, og Fortsettelse. Chr.a 1855 og 1856. Catalog over afdØde HØiesteretsadvocat Iljeims Bogsamling. Chr.a 1852. Catalog over Stil tsprovst Lieunghs [1782—1853] efterladte Bogsamllng etc. Chr.a 1853. Catalog over BØger, efter atd. c. j. 3. Moss [1776—1851]. Drammen 1851. Catalog over de at Professor 3. Rathke [1769—18551 efterladte BØger etc. Chr.a 1855. Catalog over GenoralauditØr Stenersens efterladte Bogsamling. Chr.a 1854. Fortegnelse over Bergens Athenæums Bogsamling 31. December 1857 med tillæg. Bergen (1858 If.). Fortegnelse over det Bergcnske Præsteselslcabs Bogsamling. Bergen 1851. Katalog over Mariakirkens Atdeling i Bergens offentlige Eibliothek. Ber gen 1891. Katalog over en aldØde ToldinspektØr Lassens Boe tilhørende Bogsamling etc. Chr.a 1857.