docOSA-sporet 201501
download 
Report Transcription
OSA-sporet 201501
OSA-Sporet Medlemsblad for Oslo Sporveiers Arbeiderforening Nr 1 - mars 2015 OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 OSA-Sporet OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING Avdeling 029 av Fagforbundet ● www.osa-sporveien.no 2245 medlemmer OSA-SPORET Informasjonsorgan for Oslo Sporveiers Arbeiderforening. ANSVARLIG UTGIVER Rune Aasen Leder, OSA REDAKTØR Andreas Lauvstad [email protected] Tlf: 917 091 02 LAYOUT Bente Hals Lauvstad Tore Andreas Elton REDAKSJONENS ADRESSE Oslo Sporveiers Arbeiderforening Økernveien 9, 0653 Oslo [email protected] EKSPEDISJONSTID Mandag-fredag 08.00-15.00 Usignerte artikler står for redaksjonens regning. Vil du ha OSA-Sporet tilsendt på e-post? send en mail til: [email protected] Redaksjonen avsluttet: 17. mars 2015 Trykkeri: Borgerne Forsidebilde: Andreas Lauvstad Leder: Rune Aasen, tlf: 970 32 495 ● [email protected] Nestleder 1: Ola Floberg, tlf: 414 69 255 ● [email protected] Nestleder 2: Per Arne Nicolaysen, tlf: 979 72 077 ● [email protected] Sekretær: Linda Sunde, tlf: 926 18 788 ● [email protected] Kasserer: Ole Jonny Sivertsen, tlf 913 93 270 ● [email protected] Organisasjonssekretær: Øystein Wiik ● [email protected] KLUBBKONTORER Sporvognsklubben Tore Andreas Elton, tlf: 920 80 981 ● [email protected] Baneklubben Kjell Leirflaten, tlf: 974 93 848 ● [email protected] Personalklubben Per Arne Nicolaysen, tlf: 979 72 077 ● [email protected] Bussarbeiderklubben Marit Sauge, tlf: 458 10 034 ● [email protected] Verkstedklubben Per Martinsen, tlf: 415 18 780 ● [email protected] Helgedagsbetjeningen Stian Haldsrud, tlf: 995 74 987 ● [email protected] UTVALGET FOR TILLITSVALGTE Leder Per Arne Nicolaysen, tlf: 979 72 077 ● [email protected] HOVEDVERNEOMBUD HVO - Konsern og Sporvogn Geirr Delphin Cranner, tlf: 905 62 991 ● [email protected] HVO - Verkstedene Morten Waglen, tlf: 951 79 955 ● [email protected] HVO - T-bane Arild Johansen, tlf: 464 49 388 ● [email protected] REDAKSJONEN Andreas Lauvstad, tlf: 917 09 102 ● [email protected] Tore Andreas Elton, tlf: 920 80 981 ● [email protected] Bente Hals Lauvstad, tlf: 918 78 461 ● [email protected] OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Redaktørens hjørne Når dette skrives har vi nettopp lagt bak oss en lang og konfliktfylt streik i flyselskapet Norwegian. Beskyldningene og ordkrigen mellom partene har pågått i mediene, og det kan i perioder ha vært vanskelig å forstå hva konflikten egentlig dreide seg om. Arbeidsgiverne i Norwegian, med sjef Bjørn Kjos i spissen, brukte mye energi på å framstille sine egne piloter som bortskjemte og overbetalte folk som ikke forsto seg på realitetene i flybransjen. Men til tross for slike forsøk på tåkelegging, som ikke akkurat kan sies å være konfliktdempende, kom det etterhvert ganske klart frem hva som egentlig var konfliktens kjerne: Pilotene ønsket en tariffavtale med «morselskapet» i konsernet, Norwegian Air Shuttle, som i realiteten er pilotenes arbeidsgiver. Sporveien er også et konsern, med datterselskaper som står for drift av trikk, T-bane, buss, samt vedlikehold av vogner og infrastruktur. Hvis det samme skulle skje hos oss, ville det innebære at vår felles tariffavtale (som er knyttet opp mot «morselskapet») ikke hadde blitt videreført, og at førere, verkstedansatte osv. fikk beskjed om å forhandle nye tariffavtaler med hvert sitt datterselskap. Dette ville nok ha medført en arbeidskonflikt av Sporveishistoriske dimensjoner, men det er grovt sett dette som var situasjonen for pilotene i Norwegian. Det de krevde var i hovedsak videreføring av allerede eksisterende avtaler. Når vi så vet at Bjørn Kjos de siste årene har etablert stadig nye baser i utlandet, med piloter ansatt på kortsiktige kontrakter uten tariffavtale, burde det være lett å forstå at de norske pilotene (som ble ansatt før Norwegian begynte sin internasjonale ekspansjon og fant ut at de ikke vil forholde seg til fagforeninger) føler seg som en «utrydningstruet art». Men det er også større spørsmål som står på spill: Om Bjørn Kjos får lov til å knuse pilotenes eksisterende avtaler og splitte dem på denne måten, er det all grunn til å tro at flere arbeidsgivere vil følge etter. Dette er fagforeningsknusing på høyt nivå, og det er viktig at arbeidstakerorganisasjonene (med LO i spissen) skjønner alvoret og tar i bruk nødvendige virkemidler for å hindre en slik utvikling. Ellers er vi på vei tilbake til 1800-tallets løsarbeidersamfunn, og det er det få som er tjent med! INNHOLD Ledern/Fritt ords pris 4 Aktuelle saker 5 Hus under hver sommerlige busk 7 Massiv motstand mot endringer i Arbeidsmiljøloven 8 Pensjon i Norge og Sporveien 10 Portrettet: Per Martinsen 12 Klubbsidene 16 Manifet årskonferanse 2015 22 Konkurranse på jernbanen 23 Om produktivitetskommisjonen fra Fagforbundet 24 Skiftarbeid påvirker 25 Refleksjoner fra et førerrom 26 OSA på politisk pub 27 Påske-quiz 28 Fra historien 29 Se meg, hør meg, forstå meg… 30 OSA-Sporet RUNE AASEN ▪︎ Leder - OSA Gratulerer Jan Erik Skog (se bilde under) med Fritt Ord Prisen 2015. Det er så fortjent og en skikkelig oppreisning for alt du har vært igjennom. Grådige direktører får snart sin rettmessige straff. Gutteklubben grei ble tatt med buksene nede takket være ditt mot og din rettferdighet! Tidligere styreleder i Sporveien gadd ikke en gang å ta signalene fra de ansatte alvorlig. Det gjorde heller ikke daværende samferdselsbyråd. Kommunerapporten (11/09) om mulige kritikkverdige forhold i bussbransjen ble lagt i skuffen. Alle sov. LEDERN Nr 1 - mars 2015 Fritt Ord prisen! Det er svært betenkelig at det måtte en gedigen korrupsjonssak i MAN i Tyskland til før rapporten fra 2009 igjen ble dratt fram. Det var enda verre enn vi trodde. Gutta fikk utbetalt millioner i cash fra MAN. Ledere som sto i bresjen for anbud og snakket om kostnadskutt for at Unibuss skulle overleve klarte ikke å motstå fristelsen. Regning på terrasse, boliger og Gud vet hva, ble sendt Unibuss. Jeg fulgte rettsaken fra tilhørerbenken sammen med Jan Erik, og det var rart å se de tiltalte igjen. De hadde en litt annen framtoning en tidligere er vel rett å si. OSA takker også Rødts Ingrid Baltzersen og Erling Folkvord for all støtte i saken. Den var uvurderlig! Nåværende Sporveissjef Cato Hellesjø har bedt Jan Erik om unnskyldning og det har også Samferdselbyråd Guri Melby gjort, men det er to sentrale stortingspolitikere som vi ikke har hørt et pip i fra. For sin egen skam skyld bør det vel komme noe derfra også? Gratulerer igjen Jan Erik. Hele Sporveien har blitt en bedre bedrift takket være deg. 7. mai er overrekkelsen i operaen. Vi gleder oss! OSA ønsker alle en fin vår! Fritt Ords pris til Jan Erik Skog I begynnelsen av mars ble det kjent at Fritt Ords pris for 2015 går til Robin Schaefer og Jan Erik Skog. I forrige nummer av OSA-Sporet omtalte vi Skogs utrettelige kamp gjennom mer enn 10 år for å varsle om kritikkverdige forhold i Unibuss. Vi gratulerer hjertelig med prisen, og siterer fra Fritt Ords begrunnelse: Fritt Ords formålsparagraf: «Stiftelsen Fritt Ords Pris 2015 tildeles varslerne Robin Schaefer og Jan Erik Skog for deres modige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv. Stiftelsen Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord. Schaefer og Skog har varslet om alvorlige mangler i etterforskning av en drapssak og om korrupsjon i offentlig sektor. De har hatt enkelte støttespillere i sitt varslingsarbeid, men har fremfor alt møtt kraftig motstand over lengre tid internt på sine arbeidsplasser. For begge har det derfor krevd mot og vært en stor personlig belastning å bruke ytringsfriheten. Fritt Ord kan også støtte andre sider ved norsk kultur, i første rekke den del av kulturen som gjør bruk av ordet. Mye tyder på at det ikke er blitt lettere å være varsler i Norge de siste årene. Takhøyden for kritikk og ytringer er lav mange steder i samfunnslivet, og varslere møter oftere motstand og utfrysing enn konstruktiv samarbeidsvilje. I særlige tilfelle kan Fritt Ord bidra til å fremme ytringsfriheten i andre land. -Fritt Ords håp er at Robin Schaefer og Jan Erik Skogs innsats vil bidra til å løfte frem varslernes viktige rolle i samfunnet, og til at fremtidige varslere blir møtt på en profesjonell måte. Derfor får de Fritt Ords Pris 2015, sier styreleder Georg Fr. Rieber-Mohn. Fritt Ords bidrag skal være utdelingen av Fritt Ords Pris og Fritt Ords Honnør, og direkte støtte til særskilte prosjekter – etter søknad eller av eget tiltak. 4 Fritt Ords Pris er stiftelsens høyeste utmerkelse. Prisbeløpet er på 400 000 kroner, som deles mellom årets to mottagere. Med prisen følger Fritt Ord-statuetten, signert Nils Aas. Prisutdelingen finner sted torsdag 7. mai 2015 kl. 19 i Den norske Opera & Ballett i Oslo.» MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING OSA-Sporet AKTUELLE SAKER Nr 1 - mars 2015 Ny rettsrunde i Unibussaken Det blir en ny rettsrunde for alle de seks hovedtiltalte i korrupsjonssaken i Unibuss, som vi omtalte i forrige nummer av OSA-Sporet. Fem av de dømte har anket, mens påtalemyndigheten har anket den sjette dommen fordi den mener dommen ble for mild. De fleste anker fordi de mener straffen er for streng eller fordi de mener seg dømt for forhold de ikke har utført. Unibussaken regnes som en av landets største korrupsjonssaker. Politietterforskningen startet i 2011, etter at en rekke ledere hos bussprodusenten MAN i Tyskland ble dømt for korrupsjon. Da hadde busselektriker Jan Erik Skog forsøkt å varsle om kritikkverdige forhold i Unibuss i over 10 år, uten å bli hørt. I begynnelsen av mars ble det kjent at Skog ble tildelt Fritt Ords pris for 2015 sammen med Robin Schaefer, varsleren i Monika-saken, for deres modige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv. Nye trikker Forprosjektet for anskaffelse av nye trikker, samt oppgradering av infrastruktur og baser, skal være ferdig og levere sin rapport til bystyret 1. mai. Etter en ekstern kvalitetssikring skal bystyret så fatte vedtak om anskaffelse på bakgrunn av denne rapporten. Dette skal etter planen finne sted i tidsrommet august - oktober, og deretter starter prosessen med å innhente tilbud fra aktuelle vognprodusenter. Man tar sikte på å ha den første vintertesten av to nye vogner vinteren 2019/2020. OSA hadde spørsmålet om kjøp av nye trikker med vedlikeholdsavtale oppe til behandling på medlemsmøte 23. februar. Kjøp med vedlikeholdsavtale innebærer privatisering av verkstedsdriften, noe som er problematisk på mange måter og vil ha dramatiske konsekvenser for Sporveiens egne verkstedansatte. OSAs representanter i Trikkeprogrammet har sagt klart ifra fra første stund at vår forening aldri kan være med på dette. Medlemsmøtet fattet følgende enstemmige vedtak: «OSAs representanter i de forskjellige gruppene trekker seg ut av programmet hvis programstyret anbefaler en løsning som innebærer kjøp med vedlikeholdsavtale.» Her skal trikkene kjøre, Bjørvika-panorama. Foto: Andreas Lauvstad MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING 5 OSA-Sporet AKTUELLE SAKER Salg av Flytoget utsattkun en midlertidig seier Pressemelding: Regjeringa har bedt Stortinget om fullmakt til å helt eller delvis selge Flytoget. Det har den i første omgang ikke fått. Norsk Lokomotivmanns-forbund og Norsk Jernbaneforbund anser dette kun som kortvarig utsettelse av saken fram til Jernbane-reformen skal behandles. Storsamfunnet har lagt ned store ressurser for å etablere Flytoget. Nå som selskapet går med overskudd vil regjeringa selge det og overføre verdiene til private, i verste fall til store utenlandske investeringsfond, uten annen interesse for norsk jernbanedrift enn å hente ut størst mulig overskudd. Staten har ikke behov for kapital. Inntektene vil bli satt inn på Oljefondet og bli plassert i andre selskaper på verdens børser, ikke usannsynlig i selskaper med lavere avkastning enn Flytoget. Flytoget er allerede en langsiktig investering og en trygg inntektskilde for den norske stat. Selskapet skaper verdier for fellesskapet som kan brukes til å utvikle både Flytoget og annen norsk jernbanedrift. Flytoget er ikke underlagt offentlige kjøp, og mottar ikke én krone i subsidier. Men har en trafikkavtale med staten som gir dem en monopol- situasjon på trafikken fram til 2028. Flytoget er definert som et kategori 1 selskap, et selskap staten eier kun for å tjene penger. I kategori 3 er selskaper som i tillegg til forretningsmessige mål, også har spesifikt definerte samfunnsoppgaver, slik som NSB. Det naturlige ville vært å plassere Flytoget i kategori 3, av samme grunner som NSB. Flytoget har et langt større samfunnsoppdrag enn som statlig inntektskilde. Flytoget har samme samfunnsoppgaver som NSB når det gjelder miljø, transport og arealdisponering til transportårer. Flytoget er et viktig virkemiddel for miljøvennlig transport til Oslo Lufthavn. Selskapet er veldrevet, punktlig og fyller i dag sin samfunnsfunksjon på en utmerket måte. Flytoget har også vært på topp når det gjelder kundetilfredshet i tre år på rad. Ved spørsmål, kontakt: Norsk Lokomotivmannsforbund: • Forbundsleder Rolf Jørgensen, [email protected] - T: 91 67 99 98 • Leder i Lokomotivpersonalets Forening Oslo, Avd Flytoget: Jan Gundersen [email protected] - T: 91600916 Nr 1 - mars 2015 Folketallet rundt Oslo forventes økt med 30 prosent de neste 10 årene, samtidig som kapasiteten på jernbanenettet i praksis allerede er fullt utnyttet. Det blir derfor viktig med samordning og en helhetlig løsning for alle transportmidler inn og ut av Osloregionen, slik at kapasiteten kan utnyttes mest mulig effektivt. Her er Flytoget et viktig instrument. På grunn av trafikkavtalen kan et salg av Flytoget til private føre til høyere billettpriser. Flytoget koster i dag 170 kroner for reisen OsloGardermoen, mens private Arlanda Airport Express i Stockholm koster 260 svenske kroner for en tilsvarende strekning. Ved å beholde Flytoget oppnår samfunnet: • Et veldrevet kommersielt togselskap og effektiv transport til Oslo Lufthavn • En avkastning som kan pløyes tilbake til videreutvikling av jernbane i Norge • Beholde den opparbeidede kompetansen i Norge • Beholde et politisk instrument for miljøvennlig reise • Billettpriser som er akseptable for publikum Ditt og mitt Flytog er ikke til salgs. Flytoget har et viktig samfunnsoppdrag, tilhører felleskapet og bør eies av det offentlige. Bakgrunnsbilde av flytoget, brukt under CC-lisens. Foto: Cornelius Poppe Norsk Jernbaneforbund: • Nestleder Jane B Sæthre [email protected] T: 908 78 583 • Leder i Flytogforeningen i Norsk Jernbaneforbund, Lars Petter Holm, [email protected] - T: 40496555 6 MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Hus under hver sommerlige busk Jeg husker den sommeren jeg gikk ut av videregående, jeg hadde jobbet i helgene i et internasjonalt renholdsbyrå, jeg hadde vasket gulv på sykehus. Jeg hadde sett hvordan de gamle liksom visner bort, jeg hadde sett en vakker svarthåret kvinne ligge med glødende øyne, en dag jeg sto inne på rommet bak all den gule tapen var senga plutselig tom. Ingen hadde fortalt meg at det hadde betydd akutt smittefare, og at det var adgang forbudt. Plutselig smalt det over hodet mitt. Jeg kikka opp, og forsto at stålkonstruksjonen hadde rast sammen, og kun bommet på mine lange lokker med noen centimeter. Jeg snudde meg mot sjefen, men han hadde prestert kunststykket å fordufte som dugg for solen, i den sludden som nå formørket himmelen. Jeg gikk rett inn på kontoret hans. Han så opp fra skrivebordet, og spurte: Gikk det bra? Jeg ble målløs, jeg gikk. kunne man møte en venninne og bomme seg penger til en konsert, med Donovan som oppvarmer. En gang ba en jente som heller ikke hadde fått jobb meg med hjem, til en gedigen vestkantvilla de fikk leie billig av en kjent kunstmesen, Stenersen tror jeg, hun viste meg de surrealistiske bildene hun malte på. Jeg hadde vært effektiv, skulle jeg få fullt betalt måtte jeg jobbe resten av dagen på det indre reisverket, med de andre, og bære mere kaldt stål. Da fortalte de at sjefen hadde vært oppe i fylla på lørdagskvelden og begynt å ta ned stillaset, nedenfra, de hadde nekta å ta den jobben. Det var derfor jeg var der. Underveis hadde hun gitt meg tips om hvordan man klarte seg en regnværsdag, hun gikk inn på nærmeste restaurant og etterlyste sin gjenglemte svarte paraply. Det var verdifull læring, regnværsdagene ble uvegerlig stadig flere. Da arbeidsdagen var over og lønna utbetalt, i cash selvsagt, spurte sjefen om jeg ville komme tilbake dagen etter. Hverken han eller gutta skjønte hvorfor jeg takket nei. Jeg gikk gjennom et stadig hvitere landskap til nærmeste butikk, jeg kjøpte meg noen Export, jeg trengte en liten oppstiver, jeg trengte å tenke litt over livet, over store eksistensielle spørsmål. STEIN APELAND ▪︎ Livsfilosof Nå ønsket jeg frihet og ungdom og grønne enger under høy sol. Jeg hadde lest beatpoetene, jeg hadde hørt sangene, jeg hadde klare bilder av hva jeg ville. Jeg ville ta strøjobber når det trengtes og klare meg med lite, jeg ville jobbe som Factotum, gjøre litt av hvert og lære verden å kjenne. Verden var først og fremst et sted langt bortafor arbeidslivet. Heldigvis fantes det en grei løsning rundt det, Dagsen lå nede i krysset mellom Storgata og Hausmanngata, i gamle og slitne bygninger. Om man gikk inn i det innerste rommet så man at de hadde et fast klientell som også var ganske gammelt og slitent, med enkelte litt tateraktige flottenfeiere som unntak. De med mest initiativ pleide å stikke bort til Schous når utsalget åpna, de lempa poser med Export inn gjennom vinduet. Vi unge sto i det ytterste rommet, klare for å kaste oss over alle gode jobbtilbud. En sterk kar som hjelpemann på bil? Armene fekta vilt i været. Rydding på en industritomt? Greit for meg. Av og til var det ikke jobb, da bar det bare ut i byen. Der En dag takket jeg ja til å ta ned et stillas på en toetasjers under konstruksjon oppe ved Lambertseter. Jeg skjønte jo fort logikken, og skrudde liksom motsatt av de som hadde satt det opp. Eksempelvis begynte jeg ovenfra, i silregnet. Under et lite overheng på en fristilt brakke sto stadig vekk en mann i hatt og frakk og så på meg, sjefen, det forsto jeg lite av. De andre arbeiderne deltok ikke, de var knapt å se. Stålrørene var ganske tunge i kulda, armer og fingre verka, jeg jobba jo i mine private klær, så jeg frøs litt. Men jeg arbeidet meg jevnt og trutt nedover. MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING Jeg hadde i et glimt ant en mening i det å ha fast fast ansettelse. Over jul begynte jeg i Sporveien, men det er en annen historie. Den handler om det velregulerte arbeidsliv, der man har gode tariffavtaler, der man følger lover og regler. Der en stadig bedre Arbeidsmiljølov sikret visse grunnleggende rettigheter, ikke minst for oss som kunne velge å prioritere litt fri tid - og grønne enger man kunne gå barbeint gjennom, selv når ungdommen stadig ble et fjernere minne og jobbe i helga. 7 OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Massiv motstand mot endringer i Arbeidsmiljøloven Den politiske streiken mot endringer i arbeidsmiljøloven (AML) medførte en massiv mobilisering på forskjellige markeringer over hele landet. I Oslo møtte ca 15.000 opp foran Stortinget for å vise sin motstand, til tross for skikkelig surt, kaldt og vått vintervær. Stemningen var god, men da arbeidsminister Robert Eriksson entret scenen for å forsvare endringene svarte mange i mengden med buing og med å vende ham ryggen. Trøndelag. LO varsler at kampen på langt nær er over. Få dager etter streiken gikk LO-leder Gerd Kristiansen på talerstolen under Trondheimskonferansen og gjorde det klart at dette kom til å få konsekvenser også under neste års hovedtariffoppgjør. Vi er tydelige på at det som blir tatt ifra oss gjennom lovveien, kommer tilbake i tariffoppgjørene, sa Gerd Kristiansen til Klassekampen. Dessverre ser det ikke ut til at politikerne har lært noe av det som skjedde i 2005, da Bondevik IIregjeringens forslag om endringer i AML førte til stor mobilisering på venstresiden og var en viktig grunn til at vi fikk den rødgrønne regjeringa. Få dager etter streiken gikk arbeidsministeren ut i media og sa at han mente at flertallet av de streikende ikke hadde skjønt hva de streiket mot, og at han håpet på å få endringene vedtatt i Stortinget før påske. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sa i sin tale foran Stortinget under demonstrasjonen at de vil reversere endringene når de kommer til makten. På spørsmål om dette kun gjaldt punktet om midlertidige ansettelser svarte Ap-representant Anette Trettebergstuen (i arbeids- og sosialkomitéen) følgende i Dagbladet 12. februar: ANDREAS LAUVSTAD ▪︎ Redaktør OSA-Sporet Oppmøtet var også stort andre steder i landet. Hele 3.000 møtte opp i Erikssons hjemby, Verdal. Totalt er det anslått at ca 50.000 personer deltok på markeringer rundt omkring i landet. Dette er et uttrykk for massiv folkelig motstand mot midlertidige ansettelser og andre svekkelser av AML. Flere store byer og kommuner har varslet at de fortsatt kommer til å følge de nåværende reglene om midlertidige ansettelser, uansett om Stortinget vedtar Erikssons forslag. Dette er blant annet vedtatt i fylkestinget i Troms, i Tr o n d h e i m kommune og i fylkestinget i Sør- - Når vi får sjansen, skal vi endre loven slik at det igjen blir en sterk vernelov som både ivaretar folks behov for fleksibilitet og sikkerhet. Vi skal snakke med partene og lytte til arbeidstakerorganisasjonene om hvor de mener loven bør styrkes og endres, slik vi gjorde i 2005 da vi reverserte Bondevik-regjeringens endringer. 12. mars ble det kjent at regjeringspartiene Høyre og FRP hadde kommet til enighet med støttepartiene Venstre og KrF, som dermed sikrer flertall i Stortinget. I enigheten er det kun beskjedne endringer i forhold til Erikssons opprinnelige forslag. OSAs Erik Gudmundstuen passer på fanen foran Stortinget. Foto: Andreas Lauvstad 8 MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Her er fagbevegelsens viktigste ankepunkt mot de foreslåtte endringene i AML: Faste ansettelser Forslag om økt adgang til midlertidige ansettelser og økt innleie av arbeidskraft gir flere løsarbeidere og utrygge arbeidsplasser, gjør det lettere å kvitte seg med folk og unngå faste ansettelser og gjør det vanskelig for enda flere å få boliglån. Permitteringsloven er allerede endret og dette har ført til flere oppsigelser. Regulert og normal arbeidstid H/Frp-regjeringa foreslår økt adgang til lengre arbeidsdager, forverring av hjemmevaktordningen og mer daglig og ukentlig overtid. I tillegg skal forbundenes godkjenningsordning for ekstreme og helseskadelige arbeidstidsordninger fjernes. Resultatet blir økt fare for å gjøre feil på jobben, økt risiko for arbeidsulykker og ulykkeshendelser som rammer tredjeperson, økte helseplager og flere uføre. Seriøst arbeidsliv Innleid arbeidskraft er nesten aldri fast ansatt med lønn mellom oppdrag. Arbeids- og sosialdepartementet foreslår å fjerne fagforeningers søksmålsrett ved ulovlig innleie og vil svekke likebehandling av faste ansatte og innleid arbeidskraft. Resultatet blir økt bruk av leiefirma. Bygg- og anleggsbransjen viser at desto flere useriøse bedrifter, desto lavere produktivitet, mer sosial dumping og flere arbeidsulykker. Søndagsfri H/Frp-regjeringa vil ha mer søndagsåpent. Der rammer i første omgang varehandelsansatte, dernest renholdere, vektere og ansatte innen transport og lager. Arbeidsgivere, varehandelansatte og flertallet av brukerne er imot mer søndagsåpent som vil gi økte kostnader, dyrere varer og økte miljøutslipp. Kalenderen kan ikke bare ha hverdager. Søndag må beholdes som en kollektiv fridag for flest mulig. Rettferdig pensjonsalder H/Frp-regjeringa vil fjerne dagens ordning der de som fyller 70 år kan avslutte arbeidslivet på en verdig måte. Grensen foreslås endret til 72 eller 75 år. Det åpnes opp for å begrense adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser der arbeidsforholdet opphører ved fylte 67 år. Resultatet gir økt alder for opphør av arbeidsforholdet for noen og økning i sykefravær, uførhet og arbeidsløshet for andre. Et stort folkehav utenfor Stortinget demonstrerer mot endringer i Arbeidsmiljøloven. Foto: Andreas Lauvstad MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING 9 OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Pensjon i Norge og Sporveien Hva er en pensjonist? På spansk er ordet for pensjonist «jubilados» og på engelsk er ordet som blir brukt «retired» Pensjon er tema i mange sektorer denne våren, så også i Sporveien. Vi prøver her å gi ett enkelt sammendrag av de viktigste endringene som er gjort fra 2005 til i dag. Pensjon er komplisert! Og individuelt. OLA FLOBERG ▪︎ 1. Nestleder OSA Den norske pensjonsreformen er i full gang, og det hele starta i 2001 da Stoltenberg I regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen (https:// no.m.wikipedia.org/wiki/ Pensjonskommisjonen). Kommisjonen ble leda av Sigbjørn Johnsen (AP) og bestod av både stortingspolitikere og uavhengige eksperter. Reformen er beregna ferdig sluttført og implementert i 2025 når det aller første årskullet blir fullt ut berørt av nytt regelverk. Hovedprinsippene for en pensjonsreform blei fatta i 2005 av Stortinget (vedtak nr. 254), med krav til regjeringen om å komme med forslag og vurderinger til enkelte endringer. Dette var tida når Bjarne Håkon Hanssen (AP) var arbeidsminister (2005-2008) og sto knallhardt på arbeidslinja. Vedtaket omfatta at besteårsregelen (20 beste år) skulle erstattes med alleårsregel. Dette betyr at alle får pensjon fra første krone de tjener. Ingen tvil om at lavtlønnsgruppene taper på dette (?). I pensjonsforliket i 2005 ble det bestemt at også offentlig tjenestepensjon skal levealderjusteres og omfattes av nye regler for regulering av pensjon. I lønnsoppgjøret 2009 i offentlig sektor blei resultatet at dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor skulle videreføres. I 2011 kom vedtaket om «fleksibelt uttak» av pensjon. Dette betyr at alle kan begynne å ta ut folketrygd (alderspensjon) fra de er 62 år. Og eventuelt jobbe for fullt ved siden av! Levealdersjusteringen ble vedtatt å gjelde for pensjoner som tas ut fra og med 2011. 10 SPK har denne ordlyden om pensjon: «Pensjon er pengane du skal leve av som pensjonist, ei form for lønn.» Fri fra arbeid, med penger nok til å leve ett greit liv, kanskje? Levealderjustering er et viktig prinsipp i pensjonsreformen. Levealderjustering betyr at den enkelte må arbeide lenger for samme pensjon når b e f o l k n i n g a s l e v e a l d e r ø k e r. Alternativt kan du ta ut lavere pensjon tidligere (spre over flere år). Levealderjustering av uføres pensjoner er det bråk om fordi uføre ikke kan velge å stå lenger i jobb. Samtidig er over 40 prosent av befolkningen uføre ved pensjonsalder. Full skjerming betyr at uførepensjonistene får bedre pensjon enn andre alderspensjonister. Indeksering er en årlig justering av pensjonene og omfatter absolutt alle pensjonister, helt uavhengig av når de blei det eller blir det. Dette er en årlig løpende justering av pensjonene for å ta hensyn til pris- og lønnsveksten i samfunnet. Justeringen skal skje ved at den årlige pensjonen oppjusteres med lønnsveksten minus 0,75 prosentenheter. Hvis lønnsveksten fra 2015 til 2016 ventes å bli 3,25 prosent, vil alle pensjoner i 2012 bli oppjustert med 2,5 prosent (3,25 - 0,75 = 2,5). Hvis prisveksten blir 1,5 prosent i samsvar med Norges Banks mål vil kjøpekraften på alle pensjoner i dette eksemplet stige med 1 prosent. Justeringa skal derfor sikre at alle MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING OSA-Sporet pensjonistene får en andel av velstandsveksten som skjer fra år til år. Motsatt: hvis lønnsveksten er lavere og kanskje prisstigninga høyere blir pensjonen underregulert. 0,75 poengs reduksjon av utbetalingene fra folketrygden pr. år, betyr at dersom en skulle oppebære el. leve i 10 år, blir kjøpekrafta redusert med nærmere 10 % det 10 året (pensjon 300.000 - 10 % = 270.000). Alt dette betyr at den offentlige tjenestepensjonen vi har er utvanna. Hittil har Sporveien (under gitte forutsetninger) garantert 70 % av sluttlønn til deg som pensjonist - livet ut. Temaet pensjon har det vært kontinuerlig bråk om, blant annet i styret i Sporveien. Byrådet sendte for ei stønn tilbake brev til alle aksjeselskapene i kommunen. Det blei bedt om overgang til innskuddsbasert pensjon. Nr 1 - mars 2015 Enkelt forklart om innskuddspensjon er at Sporveien setter inn en avtalt prosent av lønna til pensjon. Det blir da bygd opp en sum du kan ta ut som pensjon fra du er 62 år. Varighet på de åra du tar ut penga kan være forskjellig, men er minimum 10 år. Du kan jobbe ved siden av (og fortsatt tjene opp pensjon). avtalen før 1. april 2015. For de gruppene i Sporveien som har særaldergrense, blir denne borte i en innskuddsbasert ordning. Følg med på mer info etter hvert. Vi ser nå at både folketrygda og offentlig tjenestepensjon vil gi en dårligere pensjon for en del av våre grupper. Vi skal fortsatt stå opp for best mulig vilkår for de som blir pensjonister. Det krever politisk vilje! Nåværende regjering har foreslått ny aldersgrense for pensjon til 70 og seinere 72. Det lover ikke godt for de i Sporveien som har tøffe turnuser og slitsomme jobber. Vi er i forhandlinger med Sporveien om ny pensjonsordning. De vil lande Vedtaket fra medlemsmøtet 23. februar er grunnlaget vårt: • Beholde (låse) nåværende kasse (vilkår) for alle dagens ansatte • Endring av pensjonsordningen forutsetter enighet mellom partene. For å sjekke ut din pensjonsopptjening i folketrygda, gå til nav.no. Denne siden har oversikt over alle opptjeningsåra dine og estimerer framtidig pensjon når du tar ut på 62 og 67. For å sjekke ut tjenestepensjonen i Sporveien må du kontakte Oslo pensjonsforsikring (opf.no). Det er de som forvalter pensjonen vår. Ring ned eller besøk dem og be om en serviceberegning. PS. OPF har også billige lån! Skjermbilde fra www.opf.no. MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING 11 OSA-Sporet PORTRETTET Nr 1 - mars 2015 Portrettet: 4052 - Per Martinsen Per Martinsen (66) er et kjent navn for mange i Sporveien. Han har siden 2004 vært leder av Verkstedklubben i OSA, en stor klubb med egne plasstillitsvalgte på Majorstua, Grefsen og Holtet, i tillegg til Ryen, hvor Per jobber og har kontor. Hans daglige arbeid er som mekaniker, hvor han blant annet skrur på motorer til SL95-trikkene, men han bruker like mye tid på klubbkontoret siden han er frikjøpt ca. 50% som tillitsvalgt. ANDREAS LAUVSTAD ▪︎ Redaktør OSA-Sporet Jeg kjenner Per som en engasjert person med et klart politisk standpunkt og godt humør - en ypperlig representant for de verkstedansatte. I tillegg til å være klubbleder er han også engasjert i partiet Rødt, han har vært styremedlem i Østkanten Bluesklubb og er aktiv i kampen for å bevare de offentlige pensjonene - for bare å nevne noe. Nå skal han snart gå av med pensjon, og vi møtte Per på OSA-kontoret på Ryen en solfylt marsdag for en prat om politikk, fortid, nåtid og fremtid. - Jeg er oppvokst på Tøyen, med Einar Gerhardsen i bakgården og diverse statsråder som nærmeste nabo, sier Per. - Jeg var leikekamerat med ungene til enkelte statsråder, og gikk på skole sammen med noen av dem. Først på Tøyen, og deretter på Vahl skole. - Min første jobb fikk jeg som 14åring, med å levere telegram for Telegrafverket. Etter realskolen slutta jeg på skolen, og hadde flere jobber før jeg dro i militæret. Videregående 12 tok jeg deretter som privatist på Oslo Språkskole. Jeg tok engelsklinja på ett år, og det var veldig intensivt! Planen var egentlig å begynne å studere igjen, men det ble aldri noe av - jeg ville heller jobbe og tjene penger. Så da begynte jeg å jobbe på en bensin- stasjon, hvor jeg etter hvert ble bestyrer, inntil jeg kom i krangel med sjefen. Etter et år hjemme med sønnen min, begynte jeg på NEBB (Norsk Elektrisk & Brown Boveri) hvor de produserte generatorer og trafoer til vannkraft-, skips- og oljeindustrien. - Jeg begynte på NEBB i 78, forteller Per. Dette var i en tid hvor mange AKP’ere jobba i industrien og søkte posisjoner i klubber og foreninger. Dette skjedde ikke uten sverdslag, og Lund-kommisjonen har seinere i tillegg avdekket omfattende overvåkning både på arbeidsplasser og privat. - Jeg jobbet som mekaniker, og tok fagbrevet på jobben, samtidig som jeg var i fullt arbeid. Der var jeg i 10 år. Da ville bedriften legge ned virksomheten i Oslo og slå seg sammen med Nasjonal Industri, som var en konkurrerende bedrift i Drammen. Nedleggelsen skjedde etter store kamper. - Rett før nedleggelsen fikk jeg en ryggproplaps, og ble sjukmeldt et helt år. Da ble det yrkesretta attføring som det kaltes den gangen, og jeg tok forberedende gjennom informatikkstudiet på Blindern. Jeg liker ikke å lese faglitteratur, og sleit fælt. Etter to år med sjukmelding og arbeidsavklaringspenger måtte jeg velge om jeg ville tilbake til den gamle jobben min. Jeg hadde da blitt bra i ryggen, og bunnen hadde ramla ut av jobbmarkedet i IT-bransjen. Da gikk jeg tilbake til arbeidsgiver, som hadde flytta til Drammen. Alt i alt har jeg 25 år som mekaniker i vannkraftbransjen. Det var en flott tid, det var her jeg hørte hjemme. MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING OSA-Sporet PORTRETTET Nr 1 - mars 2015 - Men etterhvert ble store deler av produksjonen flytta utenlands, som det meste annen industri. Det ble etterhvert slutt på produksjonen av generatorer i Norge, Alstom hadde kjøpt opp bedriften, og nytt materiell skulle produseres på Alstoms fabrikk i Spania. Vi som jobbet i Norge skulle fortsatt være fast ansatte, med fast lønn, men uten noe fast arbeidssted. Vi skulle sitte hjemme og vente på en telefon om hvilke oppdrag vi skulle reise ut på. Da begynte jeg å se meg om etter en annen jobb, og søkte hos Sporveien og vurderte også jernbanen. Det ble Sporveien. - Jeg begynte i Sporveien i oktober 2003, og etter bare to måneder ble jeg valgt inn som sekretær i Verkstedklubben. Da tidligere klubbformann Jan Nesberg trakk seg fra vervet sitt og gikk av med pensjon ble jeg klubbleder, og har vært det siden. - Selv om jeg var klubbformann i en kort periode i den forrige jobben min i Drammen, så har det å være klubbleder i Sporveien vært utrolig lærerikt. Jeg innså etter hvert at jeg tross alt var ganske fersk i gamet. Det jeg var god på var å være uredd i møte med ledelsen, men jeg hadde aldri tidligere holdt store møter - medlemsmøter og slikt. Det har jeg lært meg her, og det har vært veldig ålreit. - Å være klubbleder her handler om å behandle de individuelle sakene. De store sakene, lønnsforhandlinger o.l., behandles jo sentralt i OSA. Her tar vi de lokale sakene. Personalsaker, saker mot NAV, osv. Klubben har omlag 30 tillitsvalgte, inkludert verneombud, spredt rundt på de forskjellige plassene - Ryen, Grefsen, Majorstua og Holtet. Vi forsøker å delegere slik at lokale saker behandles av de lokale tillitsvalgte, mens klubbledelsen tar de større sakene. Men mange saker kommer uansett hit til meg. Du er politisk engasjert som medlem av Rødt. Hvorfor mener du dette partiet representerer interessene til folk flest? - Jeg ønsker meg et annet samfunn, som ikke er drevet av kapitalismen. Det eneste partiet eller bevegelsen som har en politikk som går i den r etn in g e n o g s o m f a k t i s k h a r representasjon og en viss makt og innflytelse, er Rødt. Erling Folkvord har vært inne på Stortinget, og Rødt er representert i mange kommuner rundt omkring i landet. Selv om rødfargen har blitt litt for utvanna med årene Rødt har blitt litt for rosa! - Rødt er også gode til å ta tak i saker som angår «mannen i gata». Saker som de andre partiene ikke er interessert i. Jeg tror folk flest har veldig stor tillit til de aller fleste Rødtpolitikere, i kommuner og nærmiljøer. De forholder seg til vanlige folk, og når de tar tak i en sak så står de på. FRP bruker slagordet «for folk flest», men jeg mener det er Rødt som er partiet for folk flest. FRP har vist sine sanne farger etter at de kom i MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING regjering, og mange grupper som har vært med på å stemme dem inn har selv blitt angrepet av partiet etter at de kom i posisjon. For eksempel uføre. - Jeg har stått på stand for Rødt i hver valgkamp de senere åra. Jeg oppfordrer alle som stemmer rødgrønt til å prøve å stå på stand for det partiet de støtter. Du får snakka med veldig mye folk, og det er en veldig morsom oppgave. Det er hyggelig å stå på stand nede i byen og dundre løs mot det blå regimet vi har i Oslo. I gamle dager ble vi nesten spytta etter når vi sto og solgte Klassekampen - slik er det ikke lenger! - Vi ser at angrepene på arbeidsfolks rettigheter blir stadig hardere, både her til lands og i land nær oss. Vi ser det i Hellas og Spania, hvor en hel generasjon har falt utenfor arbeidslivet. I Portugal har kun 6 % av den 13 OSA-Sporet arbeidende befolkning tariffavtale! Det hele er uttrykk for en langvarig krise i kapitalismen. Her hjemme ser vi hvordan Norwegian-ledelsen holder på overfor sine ansatte - det er en veldig skummel sak! Om de får lov til dette, kan man jo tenke seg at det samme systemet fort kan innføres i Sporveien. Førerne kan ende opp i en pool i et datterselskap, uten tilknytning til konsernet - så kan de sitte der og vente på telefon om de får lov til å jobbe. Hvordan ser du på framtida for Sporveien? - Jeg er redd for at Sporveien blir privatisert. Vi ser på overgang til innskuddspensjon for nyansatte, vi er med på Best 2015 - og dermed blir vi også stadig mer egna for salg. Samtidig må jeg berømme OSAledelsen som har håndtert spørsmålet Per arbeider med en motor fra en SL-95. Den ser ut som en skatt fra havet ifølge hovedpersonen selv. Alle foto: Andreas Lauvstad 14 PORTRETTET om konkurranseutsetting av Sporveien på en kløktig måte. Det lå jo an til dette både i 2006 (konkurranseutsetting av MX-vedlikeholdet, red.anm.) og i 2011. I 2011 kom tidligere samferdselsbyråd Kallmyr (FRP) med beskjed om at deler av Sporveien skulle privatiseres. Dette var nok et valgkamputspill, men det foreligger fortsatt et bystyrevedtak om at trikk og T-banedriften skal konkurranseutsettes. Så har man klart å få til en avtale med Venstre, som har hatt samferdselsbyråden etter 2011, om å gå inn på Best 2015programmet, som også har medført en skjerming mot privatisering fram til nå. - OSA-ledelsen fortjener hyllest for at de har klart å manøvrere i dette vanskelige politiske landskapet. De har klart å samarbeide med Venstre, som faktisk sitter ved makta, og har fått gjennomslag, sammen med Nr 1 - mars 2015 ledelsen i Sporveien. Det har vært et vellykket samarbeid, og jeg tror dette er ganske unikt. Venstre er i bunn og grunn et fagforeningsfiendtlig parti, hvor liberalismen ligger til grunn for deres holdning til fagbevegelsen. Her har man likevel klart å få til et samarbeid som fungerer svært bra - og ledelsen i OSA skal ha honnør for det! - Så skal det også nevnes at Venstrepolitikerne i Oslo har hatt et pragmatisk forhold til Sporveiens framtid og gjentatte ganger har sagt at de ikke ønsker privatisering for enhver pris, og det virker som de mener det. - Men jeg er bekymret for framtida. Nå kan det se ut som nyansatte må over på innskuddspensjon. Men man skal huske på at det foreligger vedtak i bystyret om at alle AS'er i kommunen skal ha innskuddsbasert pensjon. Så har man klart å tøye denne strikken veldig langt før det nå blir gjennomført. Jeg er helt imot det, jeg skulle gjerne tatt den kampen men det var helt umulig å få gehør for dette på medlemsmøtet i februar som b e h a n d l e t p e n s j o n s spørsmålet. Forslaget til vedtak gikk jo ut MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING OSA-Sporet PORTRETTET Nr 1 - mars 2015 på at OSA kan gå med på en ordning som ivaretar ordningen for dagens ansatte, men som innebærer at nyansatte går over på innskuddspensjon. - Jeg mener det er rom i offentlig sektor å forhandle fram løsninger innafor de offentlige tjenestepensjonsordningene som kompenserer for tapene man får gjennom pensjonsreformen. Men Per er ikke bare opptatt av politikk og fagforeningsarbeid. Han er også glad i musikk, og er kjent for sitt engasjement i Østkanten Bluesklubb. - Jeg falt for den klubben, fordi det er den eneste bluesklubben i hele verden som har vedtekstfesta at de skal feire 1. mai og 8. mars som festdager. Da arrangerer de spesielle konserter, blant annet med folk fra Operaen som synger Internasjonalen. Det har vært en nyttig erfaring å være med på å arrangere slike konserter. - Jeg var en periode styremedlem i bluesklubben, jeg sjekka billetter i døra på Herr Nilsen (utested ved Tinghuset, red.anm.) når det var konserter, var av og til sekretær, osv. Men det ble litt mye i lengden, så jeg trakk meg. Men det var moro! - Mange vet ikke at OSA er medlem av Østkanten Bluesklubb. Alle ansatte i Sporveien får rabatt på konserter hos Herr Nilsen eller andre steder som er tilsluttet Norsk Bluesunion. Du begynner å nærme deg pensjonsalder - hvordan ser framtida ut for Per Martinsen? - Jeg skal gå av 1. april neste år, men i praksis går jeg av i februar fordi jeg må avvikle ferien i oppsigelsestida. Da er jeg 67 og et halvt, og har oppfylt pensjonsreformens krav om å stå lenger på grunn av levealderjusteringa. For mitt årskull (1948) innebærer dette at jeg må jobbe 6 måneder ekstra for at utbetalinga fra Folketrygden ikke skal bli redusert. Jeg har ikke full opptjening i Sporveiens tjenestepensjonsordning. Dette halve året ekstra vil bety en ekstra tusenlapp i måneden som pensjonist. - Hva skal jeg finne på når jeg går av? Jeg vil fortsatt være politisk engasjert i Rødt, gjennom partilaget som er et felles lag mellom jernbanen og Sporveien. Jeg er den eneste representanten fra Sporveien der, jeg skulle ønske det var flere. Senest i går hadde vi lagsmøte, hvor jeg orienterte om historien rundt oppsplittinga og forsøkene på konkuranseutsetting av Sporveien. Dette er jo svært aktuelt for jernbaneansatte for tida, med regjeringens trusler om konkurranseutsetting og oppsplitting av dem. MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING - Jeg sitter også i faglig utvalg i Palestina-komitéen. Jeg har ikke vært veldig aktiv der, men jeg vil gjerne bli det - men har ikke funnet tid hittil. I 2011 var jeg med på en tur i regi av Fagforbundet som gjorde sterkt inntrykk. Det er så jævlig å se disse tingene «live» - alle har jo sett dette på TV, men virkeligheten er noe annet. Dette ønsker jeg å engasjere meg mer i. Det er kjempebra at Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse (tidligere OSA-leder, red.anm.) er engasjert i dette. - Ellers har jeg noen herlige barnebarn som jeg ønsker å være mye sammen med. Båt og motorsykkel jeg vil holde på med om sommeren, og jeg er veldig glad i å gå på ski om vinteren. Og så skal jeg lage middag til samboeren min når hun kommer hjem fra skift i helsevesenet! Jeg tror ikke jeg kommer til å kjede meg! 15 OSA-Sporet NYTT FRA KLUBBENE Nr 1 - mars 2015 Lederskifte i klubben Helgedagsbetjeningens klubb STIAN HALDSRUD ▪︎ Leder H-betjeningens klubb For lesere av OSA-Sporet som ikke tilhører «trafikken» er kanskje helgedagsbetjeningen en litt sær gruppe mennesker som man kanskje ikke vet så veldig mye om. Kort fortalt arbeider vi fortrinnsvis lørdag og søndag to av tre helger med den tredje fri. Vår historikk som trafikkbetjening i egen forening strekker seg langt tilbake, mens vår organiserte hverdag som egen forening fant sted i 1946. Vi har altså eksistert svært lenge. Begrunnelsen bak vår kategori er å sikre den fulltidsansatte vognbetjeningen fri de fleste helger. Vi finnes på trikk, buss og bane. Videre har vi våre egne særbestemmelser i overenskomsten (gjelder ikke Unibuss) som er fremforhandlet og forsvart gjennom flere tiår. Dette gjør at vi skiller oss ut fra andre deltidsansatte andre steder som ikke har de samme rammene rundt sitt arbeidsforhold. Vår gamle forening (Helgedagsbetjeningens Forening) og nå klubb vektlegger informasjon til våre medlemmer. Vi holder oss derfor med eget blad (HBF-Nytt) som utkommer med noen nummer årlig, samt at vi hvert år oppdaterer og utgir en ny utgave av «H-boken» (Håndbok for helgedagsbetjeningen) hvor vi informerer om våre plikter og rettigheter. Her kan man lese om lønn, utregning av denne, våre arbeidstider og mye mer – rett og slett det helgedagsbetjeningen trenger å vite helt grunnleggende om sitt ansettelsesforhold i Sporveien. Håndboken er blitt en liten klassiker, og utkommer i femte utgave sommeren 2015. Vi er også aktive på sosiale medier. Alt dette, sammen med 16 at vi tillitsvalgte hver helg er ute i trafikken, gjør at vi opprettholder en god kontakt med våre medlemmer. Helgedagsbetjeningens klubb avholdt torsdag 18. desember sitt årsmøte med påfølgende julebord i Sangerhallen på Majorstuen. Det varmet et hjerte å se at over 50 medlemmer fant veien dit i førjulsmaset. Dette er ny rekord for vår del – vi har dog tradisjonelt ligget høyt på fremmøte. I prosent er dette altså knallsterkt. Årsmøtet markerte også at en epoke var slutt med Stein som leder. Etter 17 år som leder av Helgedagsbetjeningens Forening, og nå klubb, var det duket for et bytte. Undertegnede tok over stafettpinnen, og samtidig fikk vi inn tre nye medlemmer i styret. Det er dermed kontinuitet hvor nye og gamle krefter fortsetter jobben for å sikre helgedagsbetjeningens kår. Styret i vår klubb består etter dette av følgende: Leder: 7157 Stian Haldsrud - T-bane/Sporvogn Nestleder: 946 Thomas Stave - Sporvogn Sekretær: 7364 Mads Eriksen - T-bane Styremedlem: 4294 Steve Morkenstubbe - Sporvogn Styremedlem: 826 Marianne Egeberg - Sporvogn Styremedlem: 7783 Stian Skaalbones - T-bane Styremedlem: 952 Hussain Butt - Sporvogn Vi har de siste årene hatt en liten overvekt av banefolk i styret, men nå er flertallet i favør av sporvogn. Dette har allikevel ikke så mye å si, for ingen kan minnes sist det ble votert i et styremøte… Helgedagsbetjeningens klubb har nå i ett års tid fungert som en del av Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA). I året som er gått har vi forsøkt å finne vår plass og justert vår arbeidsform. De helt store endringene er det ikke, og i hvert fall ikke for medlemmene. Klubben har alt ansvaret for personalsaker og kontakten med medlemmer. Vi har ikke egen økonomi, men får de ressurser som er nødvendige fra OSA. Det er business as usual. En utfordring vi dog har i dette nye landskapet er at vi med sammenslåingen med OSA mistet noe av oversikten med vår medlemsmasse. Vi fører ikke lenger vårt eget medlemsregister - dette ajourføres nå av OSA sentralt. Dette bøter heller ikke særlig på det reelle problemet, siden «Fane2», Fagforbundets medlemsdatabase, ikke skiller mellom ansattkategori og klubbtilhørighet. Men det er langt fra noen krise. Vi har god oversikt over hvem medlemmene er uansett, men det hører med til dagens orden at folk slutter, konverterer til fulltid osv. uten at dette fanges opp umiddelbart. Det tas nå grep rundt dette, og vi håper at det innen kort tid vil være mulig å systematisere medlemmene i OSA etter klubbtilhørighet. Tilbud til lesere av OSA-Sporet: Stian Haldsrud har så langt utgitt tre av fire bøker om T-banens historie. Bøkene «Banen og byen», «Østvognene» og «Vestvognene» kan nå kjøpes med «sporveisrabatt» av forfatteren. Det er penger å spare i stedet for å kjøpe i butikk. De tre første kan kjøpes samlet for 750 kroner ved kontakt på [email protected] MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING OSA-Sporet NYTT FRA KLUBBENE Nr 1 - mars 2015 Luftslottbyggerne er løs! Baneklubben Gjennom mange år har jeg hatt forskjellige roller i tjenesteplanbyggingen innen T-banen. Som leder av plankomiteen på HKB, som leder av HKB-gruppe av OSBF, som HVO og som leder av T-baneklubben. Mye rart har jeg sett og mye rart har jeg vært med på å godta. Mye rart har jeg sikkert også gjort. KJELL LEIRFLATEN ▪︎ Klubbleder Baneklubben Bedriften har hatt mange forskjellige ledere for denne prosessen gjennom disse årene, og mange ganger har jeg revet meg i håret over elendige tjenesteplaner. Nå har dette endret seg! Nå river vi oss i håret over manglende tjenesteplaner, over elendige tjenesteplaner, over ulovlige tjenesteplaner og over prosessene for å lage tjenesteplanene. Denne endringen har skjedd i løpet av kort tid. Det siste året har plankontoret gjentatte ganger dokumentert at de ikke er seg sitt ansvar bevisst, og Plansjefen er mer opptatt av å finne syndebukker enn å ta inn over seg at at produktet ikke holder mål. Da er det ikke forunderlig at man sliter med å komme videre. Samme Plansjef har kommet med utspill på kjøretidene våre. Sammen med Analysesjefen har man kommet med utspill på hvordan vi skal regne ut kjøretidene våre. Måten de gjør dette på er at de tar utgangspunkt i en måneds registreringer i ATP-systemet vårt, altså signalskjøtene ved endene av plattformene, ser på raskeste framføring mellom disse punktene i løpet av måneden, legger til gjennomsnittlig stasjonsopphold, og mener at dette er gir svaret på hvordan kjøretiden bør være! Bakgrunnen deres er at de mener våre tarifferte tidsstudier i sitt vesen forlenger kjøretidene! (Hadde denne teorien vært riktig, ville jeg trolig befunnet meg på min første runde på Grorudbanen enda.) Dette, mener de, bekreftes ved å sammenligne kjøretidene fra begynnelsen av 2000-tallet MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING med dagens. Historieløst! Det viser at de ikke har peiling på hvordan kjøretidene var bygget opp på den tiden. Et (morsomt?) poeng er at Analysesjefen var «prosesseier» da dagens kjøretider ble lagt. Det var han som overlot til Ruter å tolke de tidsstudiene vi hadde foretatt, og når «tolkeren» ikke har tilstrekkelig kunnskap om forholdene på strekningene kan det fort gi noen uheldige utslag. Slik ble det også her. Det er ingen tvil om at kjøretidene bør justeres på visse strekninger, men når disse sjefene tar utgangspunkt i et luftslott skapt ved skrivebordet, vanskeliggjør dette arbeidet med å optimalisere kjøretidene. Mens man skryter av å ha spart utrolig mye på førereffektiviteten ved T-banen sitter noen sjefer ved skrivebordene sine og tror de har funnet opp hjulet. Dere er for sent ute! Hjulet er her allerede! Ta en sveip nedom Tøyen stasjon og ta en titt på T-banen når den ruller forbi. Den runde greia som ligger an mot skinnene kaller vi hjul! Er det noe mer dere lurer på så bare spør! 17 NYTT FRA KLUBBENE OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Utfordrende drift men også lyspunkter Sporvognsklubben Det pågår store arbeider for tiden som påvirker driften vår, og nye prosjekter starter opp i nær fremtid. Det opprettes enkeltspor mellom Ekebergparken og Jomfrubråten helgen før påske, med en forventet varighet på syv måneder. Sporet mellom Sandaker og Storo er planlagt oppgradert, noe som kan bety at sporet blir helt stengt i anleggsperioden. Strandgata blir åpnet for trafikk fra 7. april, og det vil medføre at vi slutter å kjøre i Kirkegata. Det vurderes også å starte opp full kjøring til Bekkestua fra 7. april, men det er foreløpig ikke avklart. FRODE JENSSEN ▪︎ Plasstillitsvalgt Grefsen Vi har hatt en tid preget av store driftsavvik, noe som vil fortsette i tiden fremover. De gledelige nyhetene er dog at vogntilgjengeligheten har ligget stabilt på et høyere nivå i den senere tiden, noe som har medført at vi har leid inn minimalt med buss for trikk. Verkstedet har gjort en glitrende jobb og fortjener all mulig honnør for arbeidet de har lagt ned. Enkeltsporet mellom Ekebergparken og Jomfrubråten er forventet opprettet lørdag 28. mars, mot tidligere oppstartsdato 7. april. Dette er på grunn av at entreprenøren vil gjennomføre en del arbeid i påsken, da vi har et redusert rutetilbud. Enkeltsporet vil driftes i ca. syv måneder hvis alt går som planlagt. Det er lagt inn to minutter ekstra kjøretid i hver retning, samt et ekstra minutt regulering på Ljabru. Det er også lagt inn langt mer hopping på Holtet i perioden. En linje 18 venter på avgangstid på Holtet. Foto: Andreas Lauvstad 18 Det er planlagt full oppgradering av sporet mellom Sandaker og Storo, noe som var planlagt igangsatt medio juni i år. Saken ligger foreløpig hos Planog Bygningsetaten som har innvendinger mot planlagt ferdig løsning. Vi vet derfor ikke om arbeidet blir igangsatt innenfor oppsatt tidsplan. Sporet er planlagt stengt i seks måneder, og at det opprettes en vendesløyfe ved Nordpolen. Klubben kommer tilbake med mer informasjon i saken når vi får det. Strandgata blir åpnet for trafikk 7. april, noe som betyr at vi vil kjøre som normalt østover fra denne datoen. Kirkegata blir da stengt for trikk fra samme dato. Vi hadde flere eksempler på at ATP slo seg på i sporvei uten at man fant en konkret feilkilde til dette. Det medførte at ATP på alle vogner ble koblet ut så lenge vi ikke kjører til Bekkestua. Det jobbes med å starte opp kjøring til Bekkestua hele driftsdøgnet fra 7. april, men som nevnt ovenfor er dette foreløpig ikke avklart. ATP-displayet er forøvrig flyttet til A-stolpen på en testvogn, noe det har vært mange positive tilbakemeldinger på. I begynnelsen av mai startes det opp et pilotprosjekt med nytt billettsystem. Pilotperioden skal vare i tre uker, og det nye systemet installeres på to vogner henholdsvis én SL 79 og én SL 95. Full implementering av billettsystemet starter opp når sommerferieplanen trer i kraft. Det vil altså være en periode hvor vi kjører med to billettsystemer, men vi håper at det blir så kortvarig som mulig. Det er altså mange prosjekter som påvirker vår hverdag på vei, men det er ikke uvant for oss. Det er uansett godt å se at det bevilges store beløp for å oppgradere vår infrastruktur. Vogntilgjengeligheten er også meget bra for tiden, så får vi håpe det fortsetter slik. Buss for trikk er det ingen som vil ha. MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING NYTT FRA KLUBBENE OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Grønne kontorer er mer effektive Personalklubben PER ARNE NIKOLAYSEN ▪︎ Leder Personalklubben I sporveien i dag har administrasjonsbygget på Tøyen og andre steder innført åpne arbeidslandskaper inne. Man har forlatt cellekontorer til fordel for mer felles åpne kontorarbeidsmiljø. For noen på både godt og vondt. I «Arbetet» nr. 6, 2014 kan man lese følgende: Medarbeidere som arbeider i «grønne» kontor, omgitt av vekster, ja, blomster, er lykkeligere og mer produktive enn mennesker i såkalt Lean-baserte kontorer viser en ny studie. Tanken med Lean-kontor er at produksjonen blir mer effektiv og de ansatte mindre distraherte om man har så «rene» arbeidsflater og «rene» vegger som mulig. Men en studie gjort i Storbritannia og Nederland viser at de som arbeider i kontorer omgitt av vekster - planter trives bedre på jobb, er mer konsentrert og har bedre inneluft, enn de som jobber på Leankontor. Et kontor som har innredet med planter mener man har 15 % høyere produktivitet. Studieutvalget informerer: ANETTE W. MICHELET ▪︎ Studieleder Studieutvalget skal arrangere fase 1 kurset Grunnopplæring for nye tillitsvalgte, og introduksjonskurs om fagforeningen for nye medlemmer. Begge kursene avholdes i mai. Oppslag om innhold, dato, tid og sted blir hengt opp på infotavlen til din lokale klubb. Studieutvalgets kalender våren 2015 Mai Introduksjonskurs for nye medlemmer. Mai Fase 1: Grunnkurs for nye tillitsvalgte September Studietur til Lisboa MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING 19 MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING Jernbane 1. 1435 mm 2. Kristiania og Eidsvoll 3. Narvik 4. 7. juni 1962, Bodø 5. Bergen og Trondheim, Bybanen og Gråkallbanen. Personligheter 1. Mark Zuckerberg 2. Steve Jobs, Steve Wozniak og Ronald Wayne 3. Larry Page og Sergey Brin 4. Camilla Collett 5. Frederick (Frank) Abberline Musikk 1. Øya-festivalen 2. Rush 3. Rock am Ring 4. Phantom of the Opera 5. Radio City Music Hall Fotball 1. Russland 2. 4 (2 i EM, 1 i VM og 1 i OL) 3. Bronse, OL i Berlin, 1936 4. Wembley stadium 5. Rungrado May Day Stadium, Nord-Korea 20 Historie 1. 18. juni 1815 2. Gamle Aker kirke (ca. 1180) 3. Kong Olav Tryggvason 4. Heimskringla 5. 1905 Sporveien 1. Rangerer 2. 40 SL79 og 32 SL95 3. 100 4. Stortinget, -9 moh 5. Grefsen og Holtet Svar på Påske-Quiz www.ostkantenbluesklubb.no Vi er kollektivt medlem av Østkanten Bluesklubb. Møt opp på konserter og arrangementer til medlemspris. Konserter (stort sett) på Herr Nilsen. Østkanten Bluesklubb OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 INFO OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 OSAs kalender våren 2015 24. mars Hovedstyremøte 5. april Hovedstyremøte 1. mai 1. mai arrangement 7. mai Hovedstyremøte VIKTIG: Husk å melde ifra om flytting via medlemsportalen til Fagforbundet. Dette for at forsikringer skal være gyldige (https://medlem.fagforbundet.no) Har du appene til LO-Favør? Last ned gratis i App Store eller Google Play. MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING 21 OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Manifest Årskonferanse 2015 ANDREAS LAUVSTAD ▪︎ Sekretær Sporvognsklubben OSA var godt representert på årskonferansen til Manifest senter for samfunnsanalyse, som fant sted 3. mars. Konferansen ønsket å lansere «Folkets produktivitetskommisjon», som en motvekt til den blå regjeringens produktivitetskommisjon. Som det heter i programmet: «Norske arbeidstakere er blant verdens mest produktive på grunn av høyt kunnskapsnivå, bruk av ledende teknologi og gode arbeidsvilkår. Men hvordan sikrer vi produktiviteten i fremtiden?» Med dette som utgangspunkt ble det åpnet opp for innledere og debattanter fra mange ulike aktører fra norsk samfunnsliv. Et av flere viktige tema var konkurranseutsetting av jernbanen. Her ble det vist en egenprodusert film som dokumenterte en del av problemene som konkurranse- 22 utsetting medfører, og temaet ble debattert med blant andre Grethe Thorsen fra Norsk Lokmannsforbund, Arne Fosen (adm. dir. i CargoNet), Marit Arnstad (parlamentarisk leder i Senterpartiet) og JohnRagner Aarseth (statssekretær fra Høyre i Samferdselsdepartementet). Aarseth fikk oppgaven med å forsvare regjeringens politikk på dette området, men argumentene hans virket å være basert kun på teori og med liten forståelse for hvordan jernbanen faktisk fungerer. Han fikk en tung oppgave. Regjeringen legger i disse dager fram sin jernbanepakke, og mediene er fulle av skriverier om at NSB skal splittes opp og ikke lenger eksistere i sin nåværende form. Det er viktig at de problemstillingene som kom opp under debatten hos Manifest også kommer fram under samfunnsdebatten, og at regjeringen er villig til å lytte til alle argumenter før de konkluderer - også de kritiske. Andre viktige temaer på konferansen var industripolitikk (hvor det ble argumentert for at ryktene om norsk industris død er sterkt overdrevne), arbeidsmiljølove n og midlertidige s t i l l i n g e r, o g spørsmålet om hva anbudskonkurranser gjør med velferden vår. Dyktige og faglig tunge innledere og debattanter presenterte et Hva er Manifest? Manifest senter for samfunnsalternativt syn til den blå politikken på analyse (Manifest Analyse) skal sette hvordan samfunnet bør bygges og hva dagsorden i norsk politikk gjennom vi må legge vekt på for å bevare en et kunnskapsbasert, folkelig god velferdsstat. En av dem var opplysningsarbeid. Mariana Mazzucato, en italienskamerikansk professor i innovasjonManifest skal dokumentere søkonomiAnalyse fra universitetet i Sussex, samfunnsproblemer, analysere England. årsaker og lansere løsninger som fremmer deltakelse, demokrati og Hun viste hvordan fellesskapsrettferdighet. løsninger er avgjørende for langsiktig www.manifestanalyse.no og innovativ forskning. Nær all banebrytende teknologi i for eksempel Apple sine telefoner, er resultat av offentlige forskningsinstitusjoner verden over sin vilje til langsiktig risiko. Mobilprodusenter har først og fremst lykkes med å putte denne avanserte teknologien inn i et pent og funksjonelt design, og å selge det. Ifølge Mazzucato er en sterk stat en forutsetning, og ikke et hinder, for et innovativt næringsliv. Manifest Analyse har etablert seg som en viktig stemme i den offentlige debatten, som fremmer faglig tunge argumenter og analyser til støtte for et samfunn bygget på fellesskapsløsninger. Årskonferansen må være et viktig bidrag i debatten om hvilket samfunn vi skal ha i framtida - og da ikke bare for folk som allerede hører hjemme på venstresiden. MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Konkurranse på jernbanen Hentet fra programheftet til Manifest Årskonferanse 2015 De landene i Europa som har lykkes i å få en fungerende jernbane, er de hvor alt drives av ett enkelt selskap som har ansvar for «hele pakka» (infrastruktur, rutetilbud, drift). Sveits er et slikt land, hvor det sies at man kan stille klokka etter jernbanen. I følge Benedikt Weibel, som var sjef for det sveitsiske jernbaneselskapet SBB fra 1993 til 2006, er det bare i Europa man er opptatt av å splitte jernbanen ved å ha et skille mellom infrastruktur og togdrift. - Dette er en fiks idé noen EUbyråkrater i Brüssel har kommet på. Ingenting annet. En fiks idé om at konkurranse vil styrke effektiviteten, sier Weibel til Manifest. - Hvis du ser deg rundt i verden, er det ingen andre som driver med dette. Selv om mange av jernbanesystemene i Japan og USA er private, er de likevel integrerte selskaper. Jernbanelinjene der er så lønnsomme at infrastrukturen kan bygges og drives uten subsidier fra staten. I Europa er jernbanen avhengig av offentlige subsidier, og Weibel har ikke tro på at konkurranseutsetting gir økt effektivitet. - Et system der du setter togstrekninger ut på anbud er svært sårbart. Hva skal staten for eksempel gjøre dersom de private selskapene som er satt til å kjøre bestemte strekninger taper penger og legger ned togtilbud? Da er det selvfølgelig staten som blir bedt om å hoppe inn for å redde dem. Uansett hvordan du snur og vender på det, vil denne bransjen alltid være avhengig av subsidier fra det offentlige. For det første har du investeringene i infrastrukturen. Togselskapene betaler bare en brøkdel av det det koster å bygge og drifte infrastrukturen, for å få kjøre på skinnene. For det andre betaler myndighetene togselskapene for å drive persontrafikk på ulike linjer, gjennom såkalt offentlig kjøp. Det er også offentlige subsidier. I en slik struktur tror jeg ikke konkurranseutsetting gir så veldig mye mer effektivitet, sier han. - EU har siden 1991 hatt deling av infrastruktur og togselskap som et hovedmål, men de har aldri undersøkt transaksjonskostnadene. I England, der de var tidlig ute med å splitte opp og privatisere, tjente advokatene enorme summer på denne oppdelingen, sier Weibel. Weibel mener også det legges for lite vekt på kostnadene oppsplitting og konkurranseutsetting fører med seg. Weibel mener også oppsplitting kan svekke jernbanekulturen. - Dersom du deler opp jernbanen, er det åpenbart at du får enorme transaksjonskostnader, sier han. Transaksjonskostnader er utgifter man får ved å benytte seg av markedet, som for eksempel når man innhenter informasjon om priser og tilbud eller skriver en kontrakt og sikrer at den oppfylles. MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING - Å dele opp jernbanen er bra for advokater, men dårlig for systemet. Å dele opp systemet betyr også at man deler opp ansvaret. Dermed må ansvarsforholdene reguleres gjennom uendelig mange og svært komplekse kontrakter, som hver er på over hundre sider. Denne oppdelingen av ansvar er en enorm kilde til uendelig konflikt, sier sveitseren. - Er både infrastruktur og tog samlet i et integrert selskap, med én ledelse med helhetlig ansvar, er det enklere, fastslår han. - SBBs mål er først og fremst å opprettholde påliteligheten, og derfor har selskapet en ekstremt dyktig kriseorganisasjon. Da er en avhengig av en gjennomgående kultur i hele organisasjonen, der alle deler det samme målet: Togene skal gå. Fra det øyeblikket du deler opp organisasjonen, blir det vanskeligere, sier Weibel. 23 OSA-Sporet 24 Nr 1 - mars 2015 MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Skiftarbeid påvirker PER ARNE NICOLAYSEN ▪︎ 2. Nestleder OSA En studie viser at skiftarbeid kan gi dårligere hukommelse. Arbeidstiden du jobber påvirker deg mer enn du aner. Skiftarbeid kan påvirke hjernen negativt. Spesielt personer som jobber skift over flere år er utsatt. Det fremgår av en stor britisk forskningsstudie. Ifølge Sveriges største arbeidsmiljø blad «Arbetsliv» nr. 6 2014, så bør man være oppmerksom på uheldige og farlige konsekvenser ved skiftarbeid. lignet den kognitive evnen hos personer som arbeider skift med personer som har jobbet skift tidligere, men som siden har gått over i arbeidstid som er mer normal, på vanlig dagtid. Overproduksjon av stresshormoner samt D-vitaminmangel hos skiftarbeidere tror man ligger bak deres dårligere kognitive evner, tror forskerne. Dette er noe man trenger å forske mer på, for å få klarere forståelse. Først etter flere års skiftarbeid oppstår de kognitive vanskene i henhold til studien. En god nyhet er dog, at hjernen kan opphente seg om man slutter å utføre skiftarbeid. Og man kan få tilbake sine evner som man hadde tidligere. Men det tar ca. 5 år å komme tilbake omtrent i slik stand man var tidligere. Forskeren ønsker å advare for den sikkerhetsrisiko som kan oppstå ved å utføre viktig arbeid for eksempel ved redusert reaksjonsevne. Risiko som ikke bare gjelder det enkelte individ, men for samfunnet, da vi vet mye farlig og høyrisikofylt arbeid utføres natterstid. At skiftarbeid påvirker og kan gi søvnforstyrrelser samt gi sykdommer som hjerte karlidelser og øke risikoen for diabetes er etter hvert allment kjent, blant folk som er opptatt konsekvenser ved ulike arbeidstidsordninger. Men nå viser en ny britisk studie, som er publisert i MJ-British Medical Jounal, at skiftarbeid kan gi kognitive problemer som hukommelsesvansker og dårligere reaksjonsevner. Studien omfatter 3000 personer fra en rad ulike bransjer. Forskeren har sammen- Det er ikke alltid så enkelt å huske. Illustrasjon: Lex McKee, brukt uendret under CC-lisens. MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING 25 OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Refleksjoner fra et førerrom KENNETH BAREKSTEN ▪︎ T-banefører Snakket med en kamerat for ikke lenge siden. «Jasså du, T-banesjåfør?» «Javisst! Vi får folk på jobb, vi er oljen i samfunnets maskineri», gliste jeg. «At du til stadighet forsover deg kan ikke klandres oss, kompis.» «Hm», sa han, «det høres veldig flott ut, men når jeg ser banen forsvinner ned i tunnelen ved Majorstua tenker egentlig mer på den som et termometer i samfunnets rumpe». Han lo rått av sin egen morsomhet. Av en eller annen grunn, sikkert fordi metaforen var ganske eksplisitt, og litt morsom, så satte utsagnet seg fast i meg. Han har selvsagt rett, om enn i en annen betydning enn den han alluderte til. Vi som er sjåfører får jo nettopp et innblikk temperaturen og pulsen til byen. Vi er der det skjer, når det skjer. I hverdager og i helger banker den stødig videre, kun opphisset av rushtid og brennevin. Den førsokratiske filosofen Heraklit, illustrerte livets bevegelse med en analogi til elven. «Livet er som en elv», sa han, «en kan ikke stige ned til den samme elven to ganger fordi både du og elven ville ha forandret dere i mellomtiden». En kan si det samme om byen, den sover aldri. Ei heller står den stille. En by må ha en viss basis. Tenker da spesielt på et forstandig rettsvesen, et godt helsetilbud, sosial velferd og et kommunikasjons- og transportnettverk som fungerer. Staten, slik den blir beskrevet av Platon, ser samfunnet som en organisk natur, det vil si at alle delene, altså oss individer, er å betrakte som deler av helheten. Slik er det med byen også. Samtidig så er den også nødt til å bestå av alt det uønskede En by som ikke har med skyggesiden er ikke en by, men et prospektkort, et glansbilde uten innhold eller bakside. Den rusavhengige mannen med knekk i knærne på Oslo S, har en like stor rett til å kalle dette byen sin som han som nipper kald Sancerre på Tjuvholmen. Ja, kanskje til og med mer. Han har opplevd byens mangfold, på godt og vondt. Hans oppturer og nedturer befinner seg i bybildet i form av bygninger, parker og minnene om disse da de, for ham, fremsto i en Linje 3 på vei inn i tunellen på Majorstuen. Foto: Andreas Lauvstad 26 annen prakt enn i dag. Er det ikke plausiblelt å tenke seg at han noen ganger passerer domkirkeplassen smilende fordi han tenker på den lykkelige dagen i juni - for et liv siden - da han giftet seg? Eller da han ga den søteste jenta i klassen et kyss på kinnet, nederst i Frognerparken, og at han fortsatt husker at hun luktet jordbær? På Tøyen stasjon her om dagen. I de få sekundene det tok å avløse meg, så utvekslet jeg og avløser noen fraser om tjukk tåke på Frognerseteren før jeg gikk mot matpakke og kaffe. «Jeg husker tåka i treognitti», sier en som slår følge bortover perrongen. «Da hadde dattra mi og jeg campa ei uke innover i marka og var skikkelig slitne, men da vi kom opp til Frognersetra for å ta banen ned, så sprakk det opp helt plutselig, og vi kunne se ned på byen der den lå bada i deilig sol». Han så trist ut når han snakket, men jeg spurte ikke om hvorfor. «Okei», sa jeg bare, og så nærmere på ham. Han hadde utseende til en som har følt livets piskeslag. «Unnskyld», sa han, «vakke meninga å trenge meg på, blei bare så overmanna av minnene om Setra og tåka og datra mi og greier». Vi fortsatte praten, og tok følge opp og ut. «Hadet’a, jævla kult å prate me’ræ.» Fire brødskiver senere så slo det meg. Han ønsket jo bare å være en deltaker i bylivet. Delta i en normal samtale i og om byen hans. En by der en, på tvers av kulturelle og sosiale posisjoner, kan nikke bekreftende til hverandre over smarttelefoner eller aviser om dritvær eller sol i livet eller det utenfor kupévinduet. Om minnene om Frognerseteren var gode eller dårlig for han jeg snakket med, aner jeg ikke - håper de var gode. MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 OSA på politisk pub Torsdag 12. mars ble det arrangert politisk pub i Kulturhuset på Youngstorget om klimakampen i Oslo, og OSA var representert i panelet ved nestleder Ola Floberg. «Tenke globalt, handle lokalt» er et kjent utsagn. Hva bør vi gjøre i Oslo? ANDREAS LAUVSTAD ▪︎ Redaktør OSA-Sporet Det er bred enighet om at vi må flytte godstransport fra vei til bane, både av klima- og sikkerhetshensyn. Samtidig selges sentrale tomter som er en forutsetning for denne ideen. I omleggingen til et klima- og ressursvennlig samfunn må vi bygge ut et solid kollektivtilbud og infrastruktur for transport av gods på sjø og bane. I en by med høye tomtepriser og sterke private interesser, står det en kamp om byplanlegging og samfunnsbygging. Noen av stridspunktene er kollektivtrafikk i offentlig eie og regi, politisk styring over Alnabruterminalen og Oslo Havn. Foruten Floberg besto panelet av Erik Hagen, leder i næringspolitisk avdeling i LO Oslo, Grethe Thorsen fra Norsk Lokomotivmannsforbund og Wiggo Vinje, tidligere klubbleder i Tollpost Globe (Norsk Transportarbeiderforbund). Ordstyrer var Asbjørn Wahl fra organisasjonen For Velferdsstaten. representert i publikum, og det ble en interessant debatt hvor flere viktige problemstillinger ble løftet frem. Flere var opptatt av viktigheten av å tenke helhetlig i planleggingsarbeidet, for eksempel i forbindelse med planlegging av jernbane og terminalløsninger. Det sies mye fint fra politisk hold om viktigheten av å flytte godstransport fra vei til jernbane, men politikere blir ikke populære av å for eksempel prioritere utbygging av krysningsspor ute på vidda framfor bedre veier. Men slike grep må til - det ble nevnt at Dovrebanen sto 50 dager i 2013, så mye må gjøres med infrastrukturen! Alt i alt en interessant debatt, og de politiske representantene blant tilhørerne fikk en del gode saker å jobbe videre med. De politiske partiene på venstresiden, fra Rødt til Arbeiderpartiet, var POLITISK PUB i Oslo er et månedlig møtested hvor tillitsvalgte og andre interesserte møtes for å diskutere arbeidsliv og politikk. Tema og tidspunkt annonseres via nyhetsbrev og Facebook. Vi tar gjerne imot innspill til folk og tema. Arrangører er LO i Oslo, For Velferdsstaten, Manifest og De Facto. F.v: Asbjørn Wahl, Erik Hagen, Ola Floberg, Grethe Torsen og Wiggo Vinje. Foto: Andreas Lauvstad MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING 27 OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Påske-quiz Fasit finner du et annet sted i bladet Jernbane 1. Hvilken sporbredde kjører trikk, T-bane og jernbane på i Norge? 2. Mellom hvilke steder gikk den første norske jernbanestreknig med passasjerer? 3. Hvor ligger Norges nordligste jernbanestasjon? 4. Når åpnet Nordlandsbanen, og hvor ligger endestasjonen i nord? Personligheter 1. Hvem grunnla Facebook? 2. Hvem grunnla Apple? Musikk 1. Hvilken festival ble i fjor for første gang arrangert på Tøyen? 4. Hva heter forfatteren av «Amtmandens døtre»? 2. Hva er navnet på bandet som regnes som et av de beste progrock-bandene, og som de siste årene har hatt blant annet vaskemaskiner på scenen? 5. Han var den som ledet etterforskningen rundt Jack the Ripper? 3. Hva er navnet på musikkfestivalen som blir arrangert hvert år på Nürburgring? 3. Hvem grunnla Google? 5. I tilegg til Oslo har 2 andre byer i Norge trikk. Hvilke byer er dette, og hva kalles trikken der? 4. Navnet på en kjent musikal som foregår i et operahus i Paris? 5. Navnet på en verdenskjent scene i New York, åpnet i 1932 og ligger i Rockefeller center? Fotball 1. Hvor skal VM for herrer arrangeres i 2018? 2. Hvor mange EM- og VM- og OL-gull har de norske damene? 3. Hva er herrelandlagets beste resultat i EM-, VM- og OLsammeheng? 4. Stadion der England spiller sine hjemmkaper? 5. Hva heter verdens største fotballstadion, og hvor ligger den? 28 Historie 1. Når var slaget ved Waterloo? 2. Hva heter Oslos eldste kirke som fremdeles er i bruk? 3. Hvem falt ved slaget ved Svolder? 4. Hva heter boken som inneholder Norges kongesagaer? 5. Hvilket år ble Norge selvstendig? Sporveien 1. Hva kalles de som flytter vognene rundt på vognhallsområdene? 2. Hvor mange SL79 og SL95 har trikken? 3. Hvor mange stasjoner er i bruk på T-banen i dag? 4. Hva er den lavest beliggende Tbanestasjonen? 5. Hvor har trikken vognhaller? MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING OSA-Sporet FRA HISTORIEN Nr 1 - mars 2015 Historiske tilbakeblikk Vi fortsetter vårt dypdykk i historien, og presenterer her et par artikler fra Aftenpostens arkiv. Den øverste er fra 17. oktober 1974, og den nederste er fra 27. februar 1975. MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING 29 OSA-Sporet Nr 1 - mars 2015 Se meg, hør meg, forstå meg... Trivsel og god atmosfære genererer trygghet, åpenhet og arbeidsglede. Det bringer deg videre og skaper håp, forventning og gode resultat. Slutt aldri å smile! Ditt smil skaper kontakt og gode relasjoner, på alle nivå. Dette er selvsagte grunnsteiner for god kollegial omgangsform og godt samarbeid. Finner du de samme elementene i kontakt og samarbeid med dine overordnede eller ledere? NORBERT ZIEGELER & KRISTIN LUNDIN LARSEN Arbeidsdagen består av utallige utfordrende momenter og innøvde rutiner. Utfordringer til personlig glede, noen til skuffelser, eller rett og slett til ergrelse og sinne. Det kan være frustrerende opplevelser hvor du overlates til deg selv, der og da, for å finne løsninger. En fortrolig samtale med en leder i etterkant savnes. En dialog «på øyenivå». Dersom en leder respektfullt lytter og får forklart, og forstår selve kjernen i hendelsen, vil de sammen kunne finne gode forslag og gode løsninger. Alle vet vi at kritikk og manglende forståelse mennesker i mellom, fører til misnøye og utrygghet, noe som igjen fører til dårlig arbeidsforhold og unødvendige sykemeldinger. Et sitat av den sveitsiske forfatteren Franz X Buehler: «For verden er du kanskje ingen, - men du kan være sikker på at for noen er du verden». Relatert til vår bedrift: Et lite tannhjul i det store maskineriet, - men svikter det lille tannhjulet, så svikter hele fremkommeligheten... Et smil er en kort vei til kontakt mellom mennesker, mer effektfullt enn enhver sms eller rapport. Rapportskriving - til, eller for hvem? Hvor blir tilbakemeldinger eller problemløsninger av? Bevare meg, nye skuffelser. Gi oss gode tilbakemeldinger eller gode problemløsninger! Belønningen blir en åpen og velvillig arbeidsgjeng. Om du savner den gode dialogen og har behov for en enkel liten konkret handling, finnes faktisk en god inspirasjonskilde for alle trikkeførere i forbifarten. Den finner du på John Collets plass, (Abels hage) på linje 17 og 18, omkranset av frodige planter om sommeren og snø om vinteren. Uansett årstid anbefales en tur til den lille paviljongen. Det er god anledning for ledere også å hente inspirasjon der. - Et godt mål og et fint sted å møtes til en god dialog, noe våre kollegaer Marianne, Alia og Sindre her, er hjertens enige om. Alia, Sindre og Marianne i Abels hage. Foto: Norbert Ziegeler 30 MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING OSA-Sporet www.osaferie.no Nr 1 - mars 2015 På osaferie.no er det nå klart for bestilling for 2015. For å få medlemspris bruker du samme bookingkode som i fjor - 100. Styret har beslutta å kun bruke ukesvis booking i juli - søndag til søndag alle stedene. På Kjeholmen er det nå dusj/toalett i alle bestyrer-enhetene, Annekset og i 2. etasje på Hovedhuset. Vi venter fortsatt på tillatelse til å bygge toaletthus, og satser på at dette er på plass før sommeren. Nytt i år er at båtgjester betaler døgnleie. På Sagakollen bygges toaletthus/servicebygg før sommersesongen starter. Gå inn på osaferie.no og bestill eller sjekk info. MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING 31 Støtt Fagforbundets barneby i Angola! SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som arbeider for å gi barn et trygt hjem. SOS-barnebyer støtter familier slik at de kan skape et godt oppvekstmiljø for barna sine, og gir barn som trenger en ny familie, et nytt hjem i en SOS-barneby. barnehager, skoler og yrkesopplæringssentre. Over 300 000 barn og voksne fpår hjelp gjennom SOS-barnebyers familieprogram. SOS-barnebyer sørger for utdanning og helsetilbud, enten gjennom egne programmer eller i samarbeid med ansvarsfulle partnere. Målet er at barna skal bli selvstendige voksne og en ressurs for samfunnet sitt. Fagforbundets barneby vil gi 120 barn et trygt hjem og en god oppvekst. I tillegg støtter SOS-barnebyer flere hundre barn og deres familier i lokalsamfunnet gjennom familieprogram, skole og barnehage. SOS-barnebyer har over 60 års erfaring innen bar neomsorg og arbeider uavhengig av nasjonalitet, kultur og religion. SOS-barnebyer har i dag 508 SOS-barnebyer og totalt over 2000 programmer i 132 land over hele verden. 76 000 barn og unge har sitt hjem i en barneby eller et ungdomshus, og 155 000 barn, unge og voksne går i SOS- Fullt utbygd skal familieprogrammet gi tilbud til 1200 personer. Målet er å gi hjelp til selvhjelp slik at familiene etter hvert kan greie seg selv. ✂ Klipp ut og lever til fagforeningsleder Fagforbundets barneby er ferdigstilt og ble åpnet høsten 2010. Fylkene, OSA og administrasjonen har tatt finansieringsansvar for drift av familiehus, barnehage og skole. Nå trenger vi deg med på laget.
