Bliss symbolspråk

FAGFELLEVURDERT
Torhild Kausrud
Bliss symbolspråk
- et hjelpemiddel i utvikling av språkforståelse
Barn som har store og omfattende forståelsesvansker ser ikke ut til å profittere på vanlig brukte spesialpedagogiske metoder. Ikke bare representerer disse barna en stor pedagogisk utfordring, men også krav til kunnskap en pr. i dag ikke har i skolen.
Bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) kan være et viktig metodisk hjelpemiddel for å fasilitere språk- og kommunikasjonsutvikling. Manuelle tegn og gester eller
visuelle framstillinger av begreper i form av
bilder og symboler kan brukes for å støtte talespråket, enten reseptivt eller ekspressivt, som et
uttrykksmiddel, eller som en erstatning av talespråket (Tetzchner & Martinsen, 1991). Valg av
symbolsystem må gjøres ut fra barnets forutsetninger, kommunikasjonsbehov (hva skal barnet
si/forstå overfor hvem, når, og på hvilken
måte), språklig og kommunikativ fungering,
samt egenskaper og muligheter i miljøet.
nyttes som hjelpemiddel for barn med store
språkvansker (Jaroma, 1992). Etter hvert har
vi fått noe erfaring med bruken av det i
undervisning av barn med store vansker med
begrepsinnlæring og med å forstå språklige
strukturer (Kausrud og Bangstad 2010)
(Kausrud og Ottem 2000).
HVA ER BLISS?
Bliss (Bliss, 1953) er et grafisk system der
ord og begreper representeres av semantiske
enheter i stedet for bokstaver. Ved hjelp av
ca. 100 basissymboler, konstruert ut fra et
Gjennom faglitteratur har vi ved senteret lite antall enkle, geometriske former, kan
fordypet oss i de muligheter det grafiske brukeren i teorien utvikle et symbolforråd av
symbolspråket bliss har, og hvordan det kan ubegrenset størrelse. Blissymbolene viser
Torhild Kausrud,cand.ed.,logoped.. Seniorrådgiver ved Bredtvet kompetansesenter, leder for blissgruppen i Norge. Særlige faglige interesser er spesifikkespråkvansker og alternativ kommunikasjon. Medansvarlig for blissordboken på norsk.
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
5
Torhild Kausrud
begrepers enkelte sentrale trekk og språkets Dermed kan setninger uttrykkes grammatisyntaktiske og morfologiske struktur. kalsk korrekt:
Systemet inneholder symboler som beskriver så vel konkrete som abstrakte begrep:
Fiskene
hus
stol
beskyttelse følelse tanke
=
hus
følelse
fort.
vann
Når blisstegnene settes sammen, kan de
danne nye ord og begreper:
+
svømmer
hjem
På denne måten kan f.eks. grunnelementet
hjerte finnes i ulike ord der følelse uttrykkes:
Gutten
gikk
til
skolen.
Ordklassene har hver sine farger, f.eks. har verb
rød farge, substantiv gul og adjektiv grønn
farge. Den utviklede grammatikken gjør at bliss
skiller seg fra andre tegnsystemer i ASK-gruppen. Det blir stadig utviklet nye internasjonale
blissord, i alt finnes i dag ca 4500.
BESKRIVELSE AV ET PROSJEKT MED BRUK
AV BLISS
glede,
lykke
tristhet
opprørthet
velkommen
Analyse av de ulike blissordene anskueliggjør på en helt annen måte enn et ordbilde
innholdet i det enkelte ord. Såkalte indikatorer plassert over blissordet etter bestemte
regler, viser om det er et substantiv, verb
eller adjektiv, f.eks.
følelse
hjerte
føle
følsom
Bliss har en godt utbygd grammatikk. Også
her benyttes indikatorer, feks:
begynne
6
begynner
skal begynne
Med utgangspunkt i et barn med omfattende
behov for tilrettelagt undervisning,
gjennomførte Bredtvet kompetansesenter et
prosjekt der bruk av bliss sto sentralt i opplæringen. Prosjektet var et fagutviklingsprosjekt som omhandlet prinsipper og metoder
for undervisning av barn med store og spesielt kompliserte språkforståelsesvansker og
ble gjennomført i nært samarbeid med
Autismeenheten, tidligere tilknyttet Institutt
for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo,
og med økonomiske midler derfra.
Det som ble tilført målpersonen gjennom prosjektet, kom i tillegg til og ble integrert i tiltaket kommunen hadde ansvaret for gjennom
individuell opplæringsplan. Målet for prosjektet var todelt. På den ene siden skulle det
lages et opplæringstilbud som var spesielt tilpasset et barns styrke- og vanskeområder, på
den andre siden skulle det bidra til økt kompetanse både i det lokale hjelpeapparatet og
ved kompetansesenteret. Delmålene ble utarbeidet i samarbeid mellom lokale fagfolk og
Bredtvet kompetansesenter. Veiledning var et
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
Bliss symbolspråk – et hjelpemiddel i utvikling av språkforståelse
sentralt virkemiddel i prosjektet: Kompetansesenterets saksansvarlige veiledet lokale fagfolk i planlegging og gjennomføring av prosjektet og i praktisk-pedagogiske problemstillinger. Autisme-enhetens prosjektansvarlige
veiledet kompetansesenterets saksansvarlige.
På lokalt plan veiledet PPT for kommunen
ved dennes saksansvarlige skolens ansatte og
målpersonens foresatte.
PROBLEMSTILLING
Gutten syntes å ha sin styrke på det visuelle
området, og han var interessert i data. Han
trengte en tilrettelegging for språktilegnelse
og læring som var knyttet opp mot dette for
å kunne omgå vanskene han hadde på det
auditive området, som resultatene på ITPA
hadde vist. Språkforståelsesvanskene hindret
ham både ved innlæring av fagstoff, i å motta beskjeder og i å forstå hva som var forventet av ham. Han trengte hjelp til å forstå det
som ble sagt, og han trengte hjelp til å forstå
BESKRIVELSE AV MÅLPERSONEN
strukturer, både i språklige forhold og i tid
Målpersonen i prosjektet var en 11-årig gutt og sekvens. Tidligere hadde han hatt god
med språklige ferdigheter langt under hva nytte av manuelle tegn, men det var ikke
man kunne forvente på hans alder, men lengre brukt i opplæringen. Problem-stilmed normale ikke-verbale ferdigheter. Han lingen ble todelt:
hadde vært til utredning ved Bredtvet kompetansesenter i 4-årsalder og var blitt søkt • Kunne et grafisk symbolsystem visualisere
språk for gutten og gi ham oversikt både
inn for ny utredning da han gikk i 4 kl. Det
over tid, aktivitet og språklige forhold?
var ikke påvist nevropsykologiske vansker
hos ham, men problemene var store, både • Kunne et grafisk symbolsystem fungere
som et lese- og skrivesystem for gutten før
med språk, kommunikasjon, skolefag og
han mestret det alfabetiske prinsipp?
atferd. Han var testet lokalt med WISC-R og
funnet aldersadekvat på alle utføringstestene unntatt en. På verbale tester skåret han
langt under aldersnivå. Språklige utred- VALG AV TILTAK
ninger ved kompetansesenteret viste et dår- Ut fra tidligere erfaringer kunne bruk av
lig vokabular hos gutten, og at han ikke bliss symbolspråk være et hjelpemiddel for
fikk med seg språklig nyanser. Han misfor- målpersonen vår til å forstå ords meningsstod ofte beskjeder og annen språklig infor- innhold og språkets struktur. Det kunne også
masjon. Dette hadde store konsekvenser være et lese- og skrivesystem. Gjennom
både for guttens kunnskapservervelse, sko- PreBliss (Jennische og Kihlgren 1980), en
lefaglige ferdigheter og sosial fungering. uformell prøve på evne til å oppfatte blisUttalen hans var ikke påfallende, men symboler, fattet gutten umiddelbart interesse
måten han uttrykte seg på ved ordvalg, bruk for symbolene og viste stor oppmerksomhet
av grammatiske former og setningskon- og aktivitet i arbeidet med dem. Foreldre,
struksjon gjorde ham vanskelig å forstå. skole og PPT ble orientert om symbolsysteNår det gjaldt leseopplæringen, hadde han met og mulighetene i det, men også om de
lært noen bokstaver, men hadde ikke knek- krav som ville bli stilt i det daglige arbeidet
ket lesekoden. Gutten framstod med store med bruken av det. Lite undervisningsmateatferdsmessige vansker, med raseriutbrudd, riell med bliss er laget, så opplegg og mategråt og fysiske angrep på voksne og barn i riell måtte utformes av læreren.
ulike situasjoner på skolen. På bakgrunn av
guttens omfattende vansker med både Hjem, skole og PPT gikk inn for at dette
impressivt og ekspressivt språk, prosodi og skulle prøves, og både foreldre og aktuelle
pragmatiske ferdigheter, ble det naturlig å fagpersoner gjennomgikk et to-dagers
tenke ham inn i termen fellesproblematikk, grunnkurs i bliss, gitt av Bredtvet kompetASD (se artikkel i forrige nummer av tids- ansesenter. Grunnene til at valget falt på
bliss var:
skriftet, Kausrud, 2011).
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
7
Torhild Kausrud
• Bliss syntes å møte guttens behov for
tydeliggjøring av språklige forhold
• Bliss passet hans perseptuelle styrke
• Innlæring av begreper gjennom bliss gav
gode muligheter for generalisering av
begrepene
• Gutten fattet umiddelbart stor interesse for
symbolene da han ble eksponert for dem
• Bliss kunne være en bro over til alfabetisk
lesning (McNaughton, 1993; McNaughton, 2000)
• Bliss kunne fungere som et midlertidig
lese- og skrivesystem og gi muligheter for
tilegnelse av faglig kunnskap og skriftlig
uttrykk for opplevelser og tanker.
• Nærpersonene hadde interesse for symbolsystemet og var villig til å lære det
• Det var mulighet for datateknisk støtte på
skolen
PRAKTISK TILRETTELEGGING
Gutten var klar over sin egen tilkortkomming og sin annerledeshet, men usikker på
hva denne annerledesheten hans gikk ut på.
Han viste frykt for å oppleve nederlag og for
å komme til kort i forhold til andre og hva
han følte de forventet av ham. At han ikke
mestret klassens lærestoff, brukte han så
mange strategier og mye energi på å skjule,
at han ofte falt i søvn på skolen. Derfor ble
intensjonen at han skulle få tilrettelagt mye
av klassens fagstoff på et grupperom sammen med egen lærer, for så å komme inn i
klassen og følge den ordinære klasseundervisningen, men tilpasset. Men frustrasjonsterskelen når han følte at ting/oppgaver ble
uforståelig, var lav, og fortvilelsen ble
uttrykt med sinne, gråt og uønsket atferd.
Derfor ble undervisningen i stadig større
grad ble lagt til grupperommet. Han fikk
eget undervisningsrom til disposisjon,
OMFANG
utstyrt ut fra det behov han hadde. Gutten
Prosjektet hadde fokus på denne ene gutten
hadde fortsatt tilhørighet i klassen i gym/gjennom tre år i den tidsperioden gutten var
på skolen, i de enetimene han hadde fått til- svømming, heimkunnskap, musikk, data og
delt. Første året i prosjektperioden var 8 spe- kunst og håndverk.
sialpedagogiske timer pr uke knyttet opp til
prosjektet, de to neste årene 17 timer.
Undervisningsopplegget ble gjennomført av
spesiallærer og omfattet ulike fag. Bliss ble STRUKTUR
brukt der dette var naturlig. Spesiallæreren Barn som strever med språket, trenger tydehadde ved prosjektets start ett års spesialpe- lighet og struktur. Hver dag startet derfor
dagogisk utdanning og flere års praktisk- med en gjennomgang av hva som skulle
pedagogisk erfaring. Foreldrene deltok skje. Planen viste klokkeslett, fag, spesielle
gjennom naturlig samarbeid med gutten om prosjekter, når det var pauser og hvilke
lekser og som deltakere i prosjektmøtene. lærere gutten skulle ha i de timene hvor speNy IOP ble utarbeidet. I den praktiske utprø- siallæreren ikke var til stede. Dette var med
vingen av bliss i undervisningen, ble de på å gjøre skolehverdagen oversiktlig og forplanlagte tiltakene fulgt opp med evaluering utsigbar for gutten. Nye bliss-ord han skulog justeringer gjennom skoleåret. Prosjekt- le arbeide med, ble satt inn i dagsplanen.
gruppen hadde møter ca 1 gang/mnd, dels Som regel var det ord eller begreper som
fysiske møter, dels videokonferanser.
læreren visste han ikke hadde kunnskap om.
Etter hvert ble det også ord som han tidligere
hadde lest i en lettlestbok, og ikke forstått.
PEDAGOGISK INTERVENSJON
Dagsplanen for neste dag ble vist i siste time
En arbeidsplan med delmål, læringstema og før han skulle hjem for å forberede og trygarbeidsmåter ble satt opp og evaluert og jus- ge ham. Han fikk også utdelt periodeplaner
tert på hvert prosjektgruppemøte: (Se tabell og lekseskjema som viste hva han skulle
neste side)
gjøre hjemme.
8
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
Bliss symbolspråk – et hjelpemiddel i utvikling av språkforståelse
MÅL
DELMÅL
ARBEIDSMÅTE
Økt spr åkfor ståelse
Gjennom bruk av bliss lære
grunnleggende begreper, verb,
spørreordene hva, hvem, hvor,
tidsbegreper.
Kunne lese og skrive blisstekst
med og uten bokstavtegn.
Lære nøkkelsymbolene i bliss
gjennom matching og spill
Lære bruken av Klikker 4
Skrive om egne opplevelser og
historier
Økte kommunikative
ferdigheter
Språksette følelser.
Språksette tanker og idéer.
Økt språklige initiativ.
Mer varierte samtaletema.
Bruk av bildestoff fra ”Steg for
steg”.
Samtale.
Lærer som språklig modell.
Stimulere til og benytte elevens
egen undring.
Utgangspunkt i elevens egne
initiativ til samtale og aktivitet.
Økt innsikt i sosiale
nor mer og regler
Oftere initiativ til språklig kontakt med jevnaldringer.
Høynet frustrasjonsterskel.
Mer lek sammen med jevnaldringer i friminutt.
Økt lek og spill i liten gruppe.
Bruk av sosiale fraser, f.eks.
hilsen.
Lærer hjelper eleven inn i
gruppelek i friminutter.
”Omvendt integrering”.
Lærer bruker bevisst hilsen og
fraser i samme situasjon hver
dag.
Økte kunnskaper om
verden r undt seg
Kunne klokka.
Kunne dag- og månedsnavn.
Kunne tidsbegrepene i går, i
dag, i morgen.
Gjennom bruk av blissymboler
som hjelpemiddel forstå begreper i ulike skolefag, faktakunnskaper.
Lære engelske gloser gjennom
bruk av blissymboler som hjelpemiddel.
Foto av egne aktiviteter.
Bruk av ulike spill og puslespill.
Bruk av kalender og stoppeklokke.
Små ekskursjoner i nærmiljøet.
Utgangspunkt i elevens egne
interesser.
Utgangspunkt i aktuelt kunnskapsstoff det arbeides med i
klassen.
Forenkling av lesetekst.
INNLÆRING AV BLISSORD OG
BEGREPER
Opplæringen tok til med innføring av de
100 nøkkelsymboler i bliss symbolspråk.
Bliss-ordboken, konkreter og bilder ble
benyttet for å matche bliss-symbolene.
Gutten skjønte raskt den logiske oppbygningen av bliss-systemet. Til å begynne
med ble det arbeidet med ett til to nye symboler hver dag, etter hvert med fire eller
fem ettersom kapasiteten hans økte, og når
dagsformen tilsa det. Kapasiteten hans
syntes å være knyttet til mestring og forståelse av sammenhenger.
Etter som gutten mestret nøkkelsymbolene,
ble de benyttet skriftlig i programvaren
Klikker 4. Det er et verktøyprogram hvor man
kan skrive både med bokstaver og bliss-ord
med talestøtte, og gutten behersket dette
raskt. Verre var det å skulle forfatte egne tekster. Både de språklige vanskene og den
mangelfulle skriveferdigheten begrenset ham.
Løsningen var å ta i bruk digitale foto. Turer
og hendelser på skolen ble fotografert og bildene satt inn i Klikker 4. Det opplevdes litt
enklere å lage tekster om egne opplevelser.
Bøkene han skrev i Klikker 4 ble etter hvert
også et verktøy i lesetreningen, for etter å ha
skrevet bøkene var det jo naturlig å lese dem.
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
9
Torhild Kausrud
Gutten manglet tidsbegreper som i går, i dag
og i morgen. For å tydeliggjøre disse begrepene, ble det også benyttet foto. Læreren tok
bilder av gutten i ulike aktiviteter og presenterte dem for ham dagen etter, både med
blissord og med spørsmål knyttet til tidsbegrepene: Er dette i dag, er dette i morgen
eller var dette i går? Sammen fant lærer og
elev betydningen av blissordene i bliss-ordboka og hengte symbolene opp på veggen:
i dag
(dag + nå)
i morgen
(dag + framtid)
i går
(dag + fortid)
Neste steg var å jobbe med ukedager. I konkretiseringen ble det brukt kalender og blissord, og alt ble hengt opp på veggen.
Arbeidet med begrepene uke, helg, måneder
og år fulgte samme prosedyre. Så skulle gutten lære klokka. Han hadde liten eller ingen
forståelse av den. Første steg var å forholde
seg til en ordinær klokke som brukes i småskolen, samtidig som det ble benyttet klokketreningsprogram på data og blissord som
uttrykte tid. For ytterligere å utvikle guttens
opplevelse av egen plassering i tid og rom,
ble det arbeidet med kart, globus og atlas.
Enhver interessant hendelse ute i verden ble
plassert på kartet.
LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
Gutten var lite motivert for tradisjonelle
lese- og skriveøvinger, for dette var vanskelig for ham. Digitalt kamera ble benyttet i
utstrakt grad for å gjøre undervisningen mer
relatert til eget liv og interesser. Han var
dessuten glad i å arbeide ved datamaskinen.
Skriving ble mer lystbetont gjennom bruken
av digitalt kamera og innsettingen i Klikker
4. Temaene fikk mer mening for gutten og
skriveferdighetene økte, og beskrivelsene av
opplevelsene ble til flere små bøker. Hver
morgen lette også lærer og elev etter spesielle nyheter på Internett, og aktuelle områder
ble funnet på verdenskartet og globusen.
Dette ble det lesetrening av. Lesing og skriving ble på denne måten satt i en naturlig
sammenheng, og gutten fikk i tillegg en økt
forståelse av verden rundt seg.
Litt etter litt ble han dyktigere til å lese og
kunne benytte lettlesbøker. Han oppnådde
etter hvert en brukbar teknisk leseferdighet,
men språkvanskene viste seg ved møte med
de mange ord og uttrykk han ikke forstod,
han mistet sammenhengen i teksten. Læreren noterte ned ordene, og sammen fant de
noen av dem igjen i blissordboka. De arbeidet videre med de nye og vanskelige ordene
ved å lage plakater med dem, snakke om
dem og lage små diktater. Denne arbeidsmetoden med aktuelle hjelpemidler, konkreter,
egenopplevde hendelser, nyheter, kart, blissordbok, plakater og stadige gjentagelser ble
på mange måter en mal for all ny læring. Det
gutten skulle lære, ble lært gjennom ulike
innfallsvinkler. Dette var et viktig prinsipp i
undervisningen.
INNLÆRING AV SPRÅKLIGE
STRUKTURER
Bliss i arbeid med tidsbegreper
10
Etter hvert kunne arbeidet med de språklige
strukturer ta til. I første omgang ble det
fokusert på ordklassene. Med det språklige
utgangspunktet gutten hadde, kunne det
synes som om en la lista for høyt. Men igjen
så man nødvendigheten av å konkretisere.
Hva et verb er, konkretiserte læreren ved å
klyve opp på pulten og hoppe ned. Så spurte
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
Bliss symbolspråk – et hjelpemiddel i utvikling av språkforståelse
han gutten hva han hadde gjort, og gutten
svarte ”du hoppet”. Verbene ble i første
omgang kalt for ”gjøreord”. I bliss har verbene rød fargekode. Gutten fikk enkle tekster der han skulle merke alle verbene han
kunne finne med rød farge. Substantivene
ble bearbeidet på tilsvarende måte.
Substantivene har gul fargekategori i bliss,
og oppgaven ble nå å merke alle substantiv
med gult i en enkel tekst. Adjektiv ble forklart og bearbeidet på tilsvarende måte med
sin grønne farge.
Da gutten hadde en grunnleggende forståelse av hva verb, substantiv og adjektiv er,
gikk man grundigere inn i hvordan de kunne
bøyes. Dette ble skjematisert. Ved for
eksempel å få konkretisert begrepene med
bliss-symbolene for nåtid, i går og i morgen
skjønte gutten systemet. Det første arbeidet
med forståelse av tidsbegreper kom nå til
nytte. Gutten fikk forståelse for at verbet forandrer seg fra grunnform til nåtid, fortid og
framtid. Han mestret ikke bøyningsformene
fullt ut, men han oppnådde forståelsen av at
verbene forandret seg alt etter hva man ville
uttrykke.
Infinitiv
Nåtid
For tid
Fremtid
)(
)
(
uortodoks. For eksempel kunne han si:
”Masse minutter til timen begynner slutt.”
Han mente med det å spørre om det var
lenge til friminutt. Det ble nødvendig å gi
gutten det verktøyet det er å stille spørsmål
ved hjelp av spørreordene. Blissordene tydeliggjorde innholdet i for eksempel hva,
hvem, hvordan, hvilken:
hvem?
hvor?
hva?
hvilken?
Læreren utarbeidet et opplegg med utgangspunkt i kjente kunstverk. Han tok for seg ett
og ett maleri og snakket med gutten om bildets motiv, farger, budskap, personer, hendelser og hvilken tid maleriet var fra (gammel tid, ny tid). Han lærte gutten å ”analysere” bildet ved å vise ham hva han kunne se
etter, når han sto overfor et bilde. Gutten
fikk så presentert andre bilder som han skulle lage spørsmål til og bruke spørreordene
han hadde lært. Han ble trygg på arbeidsformen og strukturen i spørresetninger og i
stand til å formulere et skriftlig spørsmål.
Men å formulere spørsmålssetninger i dagligtalen var et lengre lerret å bleke.
EMOSJONER OG SOSIAL LÆRING
v
Både bildeanalysen tilknyttet læringen av det
å stille spørsmål og undervisningsopplegget
gå
går
gikk
skal gå
”Steg for steg” ble benyttet til læring av ulike
følelsesuttrykk og knyttet til blissord. Gutten
Skjema for substantiv og adjektiv ble også greide i stor grad å ”lese bildene” og gjenutformet.
kjenne sinnsstemninger som sinne, redsel,
sjalusi, kjærlighet, urettferdighet, glede, lykke
osv., men han var lite villig til å relatere temaSTRATEGIER FOR LÆRING
ene til eget liv. Lærer og elev snakket mye
Læreren oppdaget at gutten ikke stilte spørs- sammen om hva den og den følelsen innebar
mål når han stod fast med en oppgave. Han og hvordan den virker på oss mennesker.
satt heller passiv enn å spørre om råd. I sitt Fordi gutten helst holdt seg for seg selv eller
spontane talespråk stilte han dessuten sjel- stod sammen med en lærer i friminuttene,
den spørsmål, og ikke med bruk av spørre- gikk læreren inn for å hjelpe gutten inn i
ord. Han formulerte seg ofte slik at læreren gruppelek. Det ble arbeidet med sosiale hismåtte streve for å forstå hva han mente. torier og med å lære gutten fraser han kunne
Setningsoppbyggingen kunne være svært bruke for å komme inn i leken, og etter hvert
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
11
Torhild Kausrud
lyktes han noe bedre i sosialt samvær med
andre elever. Læreren laget også ”sosiale
historier” for ulike situasjoner dagliglivet.
Begreper læreren visste var mangelfulle hos
gutten, satte han inn som blissord. Etter sammen å ha lest den sosiale historien fant de
betydningen av blissordene i teksten, snakket om dem, og omsatte de sosiale historiene
til praksis.
EVALUERING
Observasjoner
Med tilpasset opplegg og ro, fast struktur,
forutsigbarhet, hjelpemidler og mye voksenkontakt, fikk gutten ”senket skuldrene” og
ble mer mottakelig for faglig innspill. Han
ble mer selvstendig i sitt arbeid og kunne
jobbe konsentrert over stadig lengre perioder. Arbeidskapasiteten og iveren etter å lære
økte betraktelig i løpet av prosjektperioden.
Men tilretteleggingen krevde mye av læreren, fordi det skulle lite til før gutten reagerte med fortvilelse eller sinne. At han trengte
ro når han arbeidet, kunne han sette ord på
selv ”Du er en irriterende mann, du snakker
for mye!”
Økt språkforståelse og økte kommunikative
ferdigheter
Han går greit inn i testsituasjonen, har
svært gode forklaringer på de begreper
han behersker, og viser god evne til å
reflektere på egen hånd underveis, når han
lurer på hva som er riktig svar ved presentasjon av flere mulige løsninger. Gutten
viser god fremgang i hvordan han i det hele
behersker testsituasjonen. Etter avslutning
av testing fortalte gutten fra et videospill/film: Han viste at han hadde overblikk
over handling og sekvenser, han fortalte
veldig detaljert og beskrivende, hadde med
navn på figurer (vanskelig å uttale, men
han mestret det). Han ble ofte avbrutt
underveis i fortellingen med spørsmål (fra
deltakerne i prosjektgruppen). Gutten viste
ingen irritasjon over å bli avbrutt, men
svarte på spørsmålene for å avklare innholdet og undring rundt dette. Her så vi en
klar utvikling av kommunikativ ferdighet.
En ble også klar over at han har tilegnet
seg mye viten i et bredt spekter.
Ved prosjektets avslutning ble det foretatt
retesting med Wisc lll, denne gang ved en
testleder som gutten ikke kjente fra før. I
rapporten sies om testsituasjonen:
Gjennomføringen av testen gikk meget
fint. I møte med meg virket gutten utadvent og interessert i hva som skulle skje.
(…) Gutten snakker med iver, og han
snakker mye hvis han får utbrodere en
tankerekke. Dette gjør han gjennom å gi
mange eksempler, inntil han blir avbrutt
av testleder.
Til vanlig var ikke gutten muntlig aktiv i
klassen, men da han hadde lært en del blissord, ville han gjerne lære medelevene noen.
Han tok regi og underviste klassen fra tavla.
Dette var noe helt nytt ved ham. Han syntes Testing med ITPA ble foretatt av saksbeå ”vokse” ved å vise andre at dette var noe handler v/PPT, første gang ved prosjektets
begynnelse. Retestingen ble foretatt nøyhan var alene om å beherske.
aktig tre år senere av samme saksbehandler:
Guttens muntlige uttrykksevne vanskeligDenne testen ble utført til normal tid over
gjorde kommunikasjon med andre, men han
ett
oppmøte, til tross for at gutten brukte
ble stadig mer villig og interessert i å prøve
lang
tid på deltesten Visual memory – der
å formidle egne tanker. Han imøtekom i stahan nådde nesten til topps. Inntrykket en
dig større grad språklige initiativ fra andre i
satt igjen med var at gutten ved siste tesstedet for ”å gå i lås” i forsøk på dialog, også
tingen hadde en helt annen og tryggere
med mennesker han ikke møtte så ofte. Dette
væremåte,
og at det til og med var overble tydelig også i testsituasjoner. I referatet
skudd
til
spøk
og moro underveis. Han
fra et møte i prosjektgruppen et stykke ut i
oppførte seg høflig både verbalt og i sin
prosjektet heter det:
12
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
Bliss symbolspråk – et hjelpemiddel i utvikling av språkforståelse
fremferd. Gutten var verbalt aktiv i testsituasjonen. Han fikk gjort god greie for sine
refleksjoner underveis. Ikke alt han sa var
feilfritt når det gjaldt syntaks og grammatikk, men dette var likevel ikke til hinder for
den mening han ønsket å uttrykke. Det var
merkbart at han i langt mindre grad enn
før lette etter ord og begreper han ønsket å
bruke. Og ikke minst, han torde forsøke å
uttrykke seg verbalt.
Arbeidet med de språklige strukturene syntes å gi lite uttelling for den muntlige
uttrykksformen til gutten. De ubestemte
artiklene ble brukt som før – i hytt og pine.
Bare bruken av spørrepronomen syntes å ha
økt. Når det gjaldt guttens samtaleemner,
var de stort sett de samme, men gutten var
blitt bedre til å beskrive. Han nyttiggjorde
seg språket bare i liten grad kommunikativt
i sosial sammenheng, og han var lite villig
til å sette ord på følelser og tanker han
hadde. Men i en vanskelig situasjon, der
læreren kom han til unnsetning, uttrykte
gutten spontant: ”Du er læreren min og min
beste venn!”
Gutten synes å ha frigjort seg fra bliss som
lærehjelpemiddel, men gjør seg nytte av
kunnskapen om bliss i arbeid med ord. For
eksempel kan han, når han møter på nye ord
når han leser, splitte dem opp på samme
måte som han analyserte nye blissord for å få
tak i meningen. Her tar han virkelig språket
i bruk. Også i resonnering generelt bruker
han nå språk.
Økt innsikt i sosiale normer og regler
Deltesten i Celf 4, Pragmatic Profile, ble
oversatt til bruk i prosjektet. Både hjem og
skole/PPT fylte det ut, fordi en ville se hvordan vanskene gav seg uttrykk på ulike arenaer. Informasjonen skjemaene gav, ble til konkrete mål i den pedagogiske intervensjonen
og grunnlag for å skape sosiale historier om
hvordan man oppfører seg i ulike situasjoner. Da gutten var svært vár på det ikke å
mestre og å oppfatte tema som kritikk mot
seg, ble det gjort i begrenset omfang og på
en mer indirekte måte. Likevel så vi at det
skjedde en radikal endring i guttens væremåte i løpet av prosjektperioden. Fra å være en
gutt som stadig var i konflikt med andre elever, har han blitt en rolig og høflig elev. Han
har fått mer selvtillit og mestrer det faglige
langt bedre. Når han føler seg trygg, kan han
delta i felles aktiviteter på en annen måte enn
før. For eksempel deltok han i og viste glede
ved leken ”kyss-klapp-og-klem” med barn
han kjente på en ukes leirskoleopplegg i
løpet av prosjektperioden. Dette hadde han
aldri vært med på før.
Økte kunnskaper om verden rundt seg
I arbeidet med både begreper, lesing og skriving, var innfallsvinkelen oftest nærmiljøet
eller land/verdensdeler som det var knyttet
nyheter til. Mange ulike temaer ble berørt.
For eksempel førte gutten statistikk over uteog innetemperatur for hver dag. Ekskursjoner sammen med læreren til ulike steder
utvidet guttens kunnskaper og erfaringer,
både om hjemstedet, om tid og sted og om
aktuelt kunnskapsstoff som det også ble
arbeidet med i klassen. Han viste stor iver og
interesse for kunnskapstilegnelse.
TESTRESULTATER
WISC III
Til tross for at retesten ble foretatt med WISC
III i stedet for WISC R, og at førstnevnte sies
å være ”strengere”, synes resultatene å vise at
gutten ”er enig med seg selv”. Det vil si at
resultatene hovedsakelig viser de samme
trekk ved guttens kognitive ferdigheter, selv
om profilen viser større variasjon enn ved
første gangs testing. Han har øket ferdighet i
oppgaven Likheter, muligens grunnet mer
trening i å ordlegge seg og i utvikling av verbal abstraksjonsevne. Han har imidlertid vansker med oppgaver som krever hurtig bearbeiding av abstrakte visuelle stimuli. Likevel
har han sin styrke innenfor bearbeiding og
organisering av visualiserte arbeidsoppgaver,
og han mestrer godt oppgaver som krever
forståelse for årsak-virkningsforhold (konsekvensforståelse), visuospatiale ferdigheter,
orienteringsevne og letestrategier.
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
13
Torhild Kausrud
ITPA
Ved retesten var gutten 14:2. ITPår. ITPA er
normert opp til 10 år. Skåring av testresultatene blir derfor ikke reliabelt i utgangspunktet. Likevel valgte vi å gjøre det på denne
måten i den hensikt å få ut en profil,
gjennomsnitt SS, for å få et bilde av språkferdighetene hans, selv om dette ikke yter
ham ”full rettferdighet”. Skåringen av testen
etter de tilpasninger som er gjort, gir en profil med gjennomsnitt SS40, median 44. Sum
råskårer er 332. Samlet PLA regnes ut fra
disse. Testens øvre grense i tabellen er på
298-299 sum råskårer.
dårligere i å etterligne modellsetningene enn
ved nivå A. Han forenklet og fikk derved
relativt bra resultat på den grammatikalske
utformingen. Resultatene stemmer med
utførelsen av Frogstory, der han viste større
ferdighet i dannelse av enkle setninger.
WPSSI III - Word Reasoning
Her mestret han bedre den treleddete oppgaven, som han ikke klarte første gang. To av
fem oppgaver blir helt riktige, to LITT på
siden, en mestret han ikke umiddelbart, men
assosierte seg fram til riktig løsning.
Profilen viste et stort sprik med negativt auditivt
og positivt visuelt utfall utover egen profil. Dette
gjør seg gjeldende i deltestene Association, CELF 3
Closure og Sequential Memory. På Auditory Da guttens språkferdigheter ved prosjektets
oppstart syntes å være så dårlige og várheten
Memory er han under grensen på 4 år.
Resultatene viste økning i grammatiske fer- på ikke å lykkes var så stor, vurderte vi at
digheter, et gledelig resultat på bakgrunn av testing med Celf 3 (prøveoversettelse) ble
det fokus som dette hadde fått underveis i for krevende for ham. Vi tok derfor de reseptive deltestene og en ekspressiv på Celfprosjektet
Preschool (prøveoversettelse). Testen er normert opp til 7 år, så han var altfor gammel
for den, men vi mente likevel den kunne gi
Frogstory
et bilde av hva han mestret. Hans SS på de
Fra å bruke korte ufullstendige setninger reseptive testene var 3-4 og den ene ekspresmed dårlig syntaks, benyttet han 3 år senere sive på 7. Med utgangspunkt i at han da var
lengre setninger som uttrykte gangen i histo- 11 år, viste det tydelig de store vanskene hans
rien med delvis fullstendige setninger. på det tidspunkt. På Celf 3 tre år etter oppnådSetningsdannelsen var enkel og hadde til de skåret han 3 på alle deltestene, både de
tider et litt hjelpeløst preg, men budskapet reseptive og de ekspressive. Selv om testen er
var klart. Han hadde økte grammatiske fer- standardisert for engelske forhold og skårene
digheter, som også ITPA viste. For eksempel ble lave, synes likevel resultatene å fortelle en
hadde han mer riktig bruk av ubestemt artik- del om den språklige utviklingen gutten
kel, men han kunne gjerne bruke ulike verb- hadde hatt. På den supplerende testen,
bøyninger innen samme setning: ”Gutten og Ordassosiasjoner, oppnådde han en stanhunden er våken og gutten så frosken ha dardskåre på hele 14. Selv om en ikke har noe
rømt.” Han trengte ikke innledende spørs- å sammenligne den med, viste den likevel et
mål nå som første gangen.
overraskende stort vokabular hos gutten.
Ringstedmaterialet
Guttens syn på egne ferdigheter
Her viste han en liten økning i evnen til å få
fram budskapet, bruke modellsetning og
bruk av rett grammatikk, noe som er i tråd
med resultatene både på ITPA og Frogstory.
Ved prøving av nivå C skåret han markant
Underveis i prosjektet ble det stilt spørsmål
om hvordan gutten ser på seg selv og sin
egen vanske: Hvilke tanker han gjør seg i
forhold til egen fungering i skolesituasjonen
– og egen opplevelse av sin situasjon som et
14
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
Bliss symbolspråk – et hjelpemiddel i utvikling av språkforståelse
hele? I samråd med foreldrene gjennomførte
saksbehandler ved PPT en samtale med gutten rundt dette temaet. Som utgangspunkt og
hjelpemiddel ble brukt MI-sirkelen, som er
laget ut fra teorien om de mange intelligenser (Gardner, 1999).
Gutten var i utgangspunktet ikke villig til
noen samtale i det hele tatt. Med fokus på
egen mestring, ble han straks mer imøtekommende. Han gikk med på å få disse
temaene presentert og undre seg rundt disse.
Han var gjennomgående svært klar på hva
han behersket og hva han ikke behersket, og
han brukte tid på å nyansere ting ut fra egen
vurdering. Gjennomgangen viste ikke en
gutt med lav selvfølelse i forhold til egen
fungering eller til det han mente å kunne.
Han var fornøyd og i godt humør underveis.
Nye forsiktige forsøk på å komme inn på
hans språklige/kommunikative vansker og
hva han tenkte rundt dette, ble kontant
tilbakevist. Det inntrykk en likevel satt igjen
med i etterkant, var en gutt som visste eget
verd, at han hadde et mer positivt selvbilde
enn hva en på forhånd hadde fått inntrykk av.
Det gledet ham å få satt søkelyset på hva han
kunne, og han gikk nøye til verks med å analysere i hvilken grad han var veldig god til en
ting – eller kanskje bare litt god til det.
Mestringsgleden kom tydelig frem her.
OPPSUMMERING
Symbolsystemet bliss ble brukt for å vise
gutten språkets begrepsinnhold og struktur.
En tenkte at læring av blissord skulle lette
begrepsinnlæringen, idet de beskriver viktige trekk ved begrepene de framstiller.
Symbolsystemet skulle gi ham et større ordforråd og med det større forståelse av verden
rundt seg. Ved at bliss også tydeliggjør hvilke begreper som naturlig hører sammen,
tenkte en at det kunne ”rydde” i vokabularet
hans og gjøre det lettere for ham å gjenfinne
de riktige ordene når han skulle uttrykke seg.
Blissystemets farger skulle hjelpe ham til å
forstå forskjellen mellom ordklassene, og
indikatorene skulle vise hvordan de ulike
ordene kan bøyes i form eller tid. Alfabetisk
lesning og skriving falt i utgangspunktet
såpass vanskelig for ham, at det ikke var en
naturlig hjelp i grammatisk tydeliggjøring
og innlæring. Blant andre har Light et al
(1998) vist at bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) som støtte til
utvikling av reseptiv og ekspressiv kommunikasjon hos mennesker med autisme, kan gi
store fordeler, men det krever nøye kartlegging både av målpersonens og de viktigste
nærpersonenes ferdigheter og behov på ulike
områder i løpet av intervensjonsprosessen.
Dette er også erfaringer gjort ved Bredtvet
kompetansesenter med bruk av bliss for
språklig utvikling hos barn med spesifikke
språkvansker (Kausrud og Ottem, 2000). Vi
ser i tillegg at slike opplegg er svært ressurskrevende.
Bliss var også tenkt som støtte i leseinnlæring. Shirley McNaughton (2000) viser i sin
”AAC Literacy Ramp” hvordan bliss kan
være en overgang til alfabetisk lesning. Man
mente at lesing av blissord kunne øke forståelsen for at grafiske symboler kan gi
mening, noe å hente informasjon fra og selv
kunne gi informasjon med. Sammensetting
av blissord kunne gi gutten opplevelse av at
sekvenser av ord danner mening, og en forståelse for at ord må stå i en bestemt rekkefølge for at den meningen skal bli tydelig.
Ved prosjektets avslutning framstår gutten
med mestringsglede og tro på eget verd. Han
har ervervet seg kunnskaper i langt større
grad enn man tidligere trodde han skulle
klare. Spørsmålet er om det skyldes bruken
av bliss alene. Det var mange positive
endringer i guttens læringssituasjon, men det
er grunn til å tro at bliss har vært en viktig
innfallsvinkel til læring av nye ord og begreper og bidratt til å skape struktur og tydelighet for ham. Gutten fattet med en gang
logikken i symbolsystemet, og med sin klare
visuelle styrke grep han umiddelbart innholdet i de første ord og begreper han ble presentert for. En tenker seg at ord ble noe mer
konkret for ham enn de lydsammensetningene som blir borte så fort de er sagt, at det
ble lettere å forholde seg til dem når de
kunne betraktes og slik vise betydningen.
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
15
Torhild Kausrud
DISKUSJON
Man kan tenke seg tre grunner til at blissordene ble en støtte for ham. Den ene er med
utgangspunkt i Baddley et al (1998) sin skjematisering av arbeidsminnet. Ble blissordene et element for ”visuell skisseblokk”?
De visuelle framstillingene av begrepene
kan ha blitt bilder han kunne betrakte og
”oppbevare”, slik at de kunne kompensere
for den mangelfulle kapasiteten i den ”fonologiske sløyfen” Den andre muligheten knytter seg til diskusjonen om begrepsdannelse,
dvs om kategorisering av begreper skjer ut
fra sentrale trekk, trekkteori, eller ut fra prototypiske egenskaper, prototypeteori. For
enhver kategori finnes det i følge trekkteoriene et sett av felles trekk som er nødvendige
og tilstrekkelige for denne og bare denne
kategorien, og som derfor kan brukes til å
skille eksemplarer som hører inn under dette
begrepet fra eksemplarer som ikke gjør det.
Disse trekkene blir kalt begrepskjennetegn
(Tetzchner, 2001). Er blissordene sammensatt
slik at de viser begrepers sentrale trekk og på
den måten gav gutten informasjon om viktige
trekk ved dem han ikke kjente dybden i?
Eller, som den tredje muligheten, er det slik at
blissordene uttrykker prototypen av begrepene, dvs at noen eksemplarer i kategorien er
mer typiske eller sentrale enn andre, og at
disse blir fortere kjent igjen? Umiddelbart
syntes det som om blissordene ”talte guttens
språk”. Han ”leste” og forklarte blissordene
på den kortfattede, stikkordsmessige måten
de er konstruert på. For eksempel kunne han,
når han skulle forklare blissordet for fargen
blå, si: ”Det er det øyet mottar fra himmelen.”
Dette blissordet viste altså prototypen på fargen blå (som himmelen). Kan det være slik at
blissord viser prototypen på begrepene, kjernen i dem, slik at de øyeblikkelig gir informasjon om innholdet uten at ordet må forklares
med mange flere ord?
Bliss symbolspråk videreutvikles i Bliss
Communication International, organisasjonen som innehar rettighetene til å ivareta og
videreutvikle symbolsystemet. Alle brukerland kan delta i konstrueringen av nye ord,
og en ser at det blir lagt vekt på å finne kate16
gorien, det mest typiske trekk eller ”familielikheten” for begrepene ordene skal uttrykke. Det blir i bliss symbolsystem kalt klassifiserer. Så blir det lagt til såkalt(e) spesifiserer(e) for å vise mer eksakt hvilket begrep
det skal dekke. Trolig uttrykker bliss symbolsystem slik prototypen av det enkelte
begrep. Når det gjelder innlæringen av blissord, viser undersøkelser at korte forklaringer av enkeltelementene i sammensatte symboler, uten nærmere beskrivelser, gir best
resultater (Hooper og Lloyd 1986),
(Schlosser og Lloyd 1993), (Shepherd og
Haaf 1995). Det skulle også kunne tyde på at
symbolene viser prototypen på det enkelte
begrep, de blir lette å fatte. Målpersonen i
prosjektet hadde en innledende fase med
innlæring av de ca 100 nøkkelsymbolene, og
sammensatte blissord ble kort forklart element for element. I størst mulig utstrekning
ble symbolene i tillegg assosiert med konkreter og bilder. Kan blissordenes oppbygning og innlæringsmetodikken som ble
brukt, være i overensstemmelse med guttens
oppfatning av språklige elementer og hans
kortfattede måte å uttrykke seg på? Og kan
vanskene relatert til det begrensede arbeidsminnet hos ham i tillegg, være viktige grunner til at bliss symbolsystem ble et godt hjelpemiddel for gutten?
Parallelt med blissinnlæringen og bruken av
symbolene ble det drevet alfabetisk lese- og
skriveopplæring. Gutten gjorde store framskritt også her, til tross for den dårlige ferdigheten i ITPA-testens oppgave Sound
Blending som er en prøve på ferdighet i lydsammentrekning. Innholdsforståelsen var i
tillegg begrenset av den mangelfulle begrepsforståelsen. Men han hentet informasjon fra
det han leste i stadig større grad. Kanskje var
bliss en ”veiviser” også her? Gutten syntes
selv å foreta generaliseringer. Han overførte
det å analysere blissord til det å analysere
alfabetiske ord, undre seg over hva de var
sammensatt av og finne meningen. Undringen man søkte å lære ham i andre sammenhenger, viste seg også i den språklige bearbeidelsen. Slik generalisering anses for øvrig
ikke som vanlig ferdighet hos mennesker
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
Bliss symbolspråk – et hjelpemiddel i utvikling av språkforståelse
med autisme. Kan bliss også ha vært et mid- lærerens undervisningsopplegg. Gutten takdel til økt forståelse både av alfabetiske, be- ler sin hverdag mye bedre, og det er grunn til
å tro at systematisering på flere plan har gitt
grepsmessige og innholdsmessige forhold?
han en bedre oversikt og gitt ham trygghet,
Bara et al (2001) konkluderer med at den komsom er et viktig grunnlag for læring.
munikative vansken i autisme ligger på det utføringsmessige nivå og at den er av oppmerksom- At guttens økte grammatiske ferdigheter
hetsmessig natur. Prosjektets målperson viser viser seg mer i skriftlig uttrykk enn muntlig,
trekk både fra autisme og store, spesifikke kan ha to forklaringer: I språkutvikling er
språkvansker. Det var nødvendig å skjerme ham det slik at barnet forstår mer enn det kan
i læringssituasjoner, både for å tilrettlegge uttrykke. Det må høre og forstå før det klaundervisningen rent språklig og kommunika- rer å ta de nye momentene i språket i bruk og
sjonsmessig, og ved det også sikre seg hans opp- automatisere dem. Men det kan også tenkes
merksomhet. Mange fysiske endringer ble gjort: at gutten fokuserer så mye på det han vil ha
uttrykt at det blir borte for ham det han har
• Undervisningstilbudet hans ble utvidet i sagt, før han er helt ferdig. Det mangelfulle
svært stor grad. Antall timer gikk opp fra arbeidsminnet kan forårsake at han ikke får
1 enetime og 4 gruppetimer i uken til først bearbeidet utsagnet helt ut. Han har ikke noe
8, så til 17 enetimer i uken.
å støtte seg til. Den faste strukturen som
• Undervisningen ble gitt av én lærer som skriftlig arbeid gir, der han kan betrakte det
gutten fra før av hadde et godt forhold til. budskapet han former, er ikke der.
• Undervisningen ble gitt i eget grupperom
de selv fikk innrede.
• Undervisningen ble gitt etter et systema- AVSLUTNING
tisk opplegg og med en tydelig struktur.
• Utgangspunkt for læringen var guttens Når bliss symbolsystem synes å være et godt
behov og interesser og relatert til konkrete hjelpemiddel for noen barn til å utvikle språket sitt, burde flere få benytte det. Det krever
opplevelser og erfaringer.
imidlertid ressurser både i form av undervisI disse omgivelsene kunne han konsentrere ningstimer, kunnskap og interesse både hos
seg, og tidsrommet for de effektive arbeids- fagpersoner og nærpersoner. I tillegg krever
øktene økte stadig. Det var ofte læreren som det at statlig spesialpedagogisk støttesystem
til slutt måtte sørge for pauser! En annen til- kan bistå i å lage avgrensede opplegg og å
rettelegging for læring var bruk av pc og bil- medvirke lenge nok i det til at man lokalt
der, en mye brukt metode i undervisning av kjenner seg trygg i gjennomføringen. Men
barn som strever med språk og kommunika- ikke minst må det skje noe med tilgjengelig
sjon. Målpersonen var fra før glad i å bruke læringsmateriell. Det er svært begrenset for
pc til spill, så interessen for og ferdighetene blissbrukere. På datafronten arbeides det
i bruken av pc la et naturlig grunnlag for med å få blissordene i ulike bøyningsformer
videre utvikling, spesielt innen tekstbehand- inn i et arkiv som kan brukes på en enklere
ling. Sett under ett må guttens læringsbeting- måte i ulike skriveprogrammer enn hva tilfelle er i dag. Det må fungere som et skriveelser sies å ha vært tilnærmet optimale.
Opplevelse av mestring økte læringsgleden, redskap. Da først kan bliss symbolspråk bli
et godt hjelpemiddel til læring for flere.
og sammen med andre passende arbeidsmåter for gutten, spredte gleden og motet til å
prøve seg til andre læringstema. Verden rundt
REFERANSER
ham med dens ting, hendelser, ord og begreLitteratur
per syntes å bli ble mer forståelig for ham. Baddeley, A., Gathercole, S. E., & Papagno, C.
Læring av bliss viste guttens behov for å få
(1998). The phonological loop as a language
systematisert, visualisert og konkretisert
learning device. Psychological Review, 105,
158-173.
læringsstoffet, noe som ble en ledetråd for
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011
17
Torhild Kausrud
Bara, B. G., Bucciarelli, M. & Colle, L. 2001.
Communicative Abilities in Autism: Evidence
for Attentional Deficits. Brain and Language
77, 216-240.
Bliss, Ch. K. (1965). Semantography; Blissymbolics. 3rd enlarged edition. Sydney: Semantography: Blissymbolics Publications. ISBN
0-9595870-0-4.
Gardner, H. (1999). Den intelligente skole.
Gardener i praksis. Dansk utgave. Gyldendalske Boghandel. Nordisk Forlag A/S,
København.
Hooper, J & Lloyd, L. 1986. An investigation of
the element explanation on the ability of preschool children to learn Blissymbols. Upublisert manuscript, Purue University, West
Lafayette, IN.
Jaroma, Marjatta (1992). Blissymbolics in
Dysphatic Schoolchildren. Kuopio University
Printing Office, Kuopio Finland.
Kausrud, T. (2011). Barn med språkforståelsesvansker- hvem er de? Psykologi i kommunen
nr 1, 2011.
Kausrud, T. og Ottem, E. (2000). Blissymboler
som hjelpemiddel i opplæring av et barn med
utviklingsmessig dysfasi. Tanker etter utprøving. Norsk tidsskrift for logopedi, 2, 9-17.
Light, J. C., Roberts, B., Dimarco, R., Greiner,
N. 1998. Augmentative and Alternative Communication for People with Autism. International Journal of Communication Disorders 31,
153 – 180.
Kausrud, T. og Bangstad, M.L. (2010). Bruk av
bliss i utvikling av språkforståelse. Prosjektrapport utgitt ved Bredtvet kompetansesenter.
McNaughton, S. 1993. Graphic representional
systems and literacy learning. Topics in Language Disorders, 13 (2), 58-75.
McNaughton, S. 2000. AAC Literacy Ramp.
Presentasjon Isaac 2000 Washington.
Schlosser, R.W & Lloyd, L.L. 1993. Effect of
initial element teaching in a story-telling con-
text on Blissymbol acquisition and generalization. Journal of Speech and Hearing Research,
36, 979-995.
Shepherd, T. A. & Haaf, R.G. 1995. Comparison
of two training methods in the learning and
generalization of blissymbolics. Augmentative
and Alternativs Communication, 11, 154-164.
Tetzchner, S.v. og Martinsen, H. (1991): Språk og
funksjonshemning. Gyldendal Norsk Forlag.
Tetzchner, S.v. (2001). Utviklingspsykologi.
Gyldendal. Akademisk.
Kartleggingsmateriell
Ege, B. (1997). Ringstedmaterialet. Norsk utgave. Special-pædagogisk forlag.
Mayer, M. og M. (1971). Frog where are you?
Dial Books for Young Readers, a division of
Penguin Books USA Inc.
Jennische, M og Kihlgren, M. (1980) PreBliss.
Utprøvningsmateriale. Folke Bernadottehemmet I Uppsala. Norsk utgave, oversatt av
Holgersen. A. Falck AS.
Kirk, A. Samuel, McCarthy, James D., Kirk, D.
Winifred, 4.opplag 1993. Illinois Test of
Psycholinguistic Abilities. SkolepsykologiMateriellservice WPSSI III,Word Reasoning.
Semel, E., Wiig, E. H. og Secord, W. A. (2003).
Celf 4 (Clinical Evaluation of Language
Fundamentals) Fourth Edition. Pragmatic
Profile (prøveoversettelse til bruk i prosjektet). The Psychological Corporation. A
Harcourt Assessment Company.
Semel, E., Wiig, E.H. og Secord, W.A. (1995)
Celf 3. Clinical Evaluation of Language
Fundamentals. Third Edition. The Psychological Corporation. A Harcourt Assessment
Company.
Semel, E., Wiig, E. H. og Secord, W. A. (1992)
Celf-Preschool. Clinical Evaluation of Language Fundamentals- reschool. The Psychological Corporation. Harcourt Brace Jovanovich, Inc.
Torhild Kausrud
Bredtvet kompetansesenter
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Postboks 13 Kalbakken, 0901 Oslo
Telefon: 22 90 28 00/82
E-post: [email protected]
18
PSYKOLOGI I KOMMUNEN nr. 2, 2011