Les hele forslaget her. - Vest

Transcription

Økonomiplan 2016-2019
FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG
Vest-Agder fylkeskommune
Dette hefte er inndelt slik
DEL I: ØKONOMIPLAN 2016-2019
1
DEL II: ÅRSBUDSJETT 2016
38
DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2016
50
DEL I: ØKONOMIPLAN 2016-2019
Fylkesrådmannens forord
Feil! Bokmerke er ikke definert.
Sammendrag
3
Strategisaken 2015 (FT 23/15)
4
HOVEDOVERSIKTER ................................................................................... 6
6
Investeringer 2016-2019
7
UTVIKLINGSTREKK I VEST-AGDER ............................................................ 8
Klima: Høye mål – lave utslipp
8
Det gode livet: Agder for alle
8
Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap
12
Kommunikasjon: De viktige veivalgene
14
Kultur: Opplevelser for livet
16
RAMMEOMRÅDENE ................................................................................... 17
Utdanning
17
Tannhelsetjenesten
24
Regionale tjenester
26
Fellesfunksjoner
37
38
50
Vest-Agder – en drivkraft for utvikling
Fylkesrådmannens forord
Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan som skal danne grunnlag for
fylkeskommunens prioriteringer for årene 2016–19. Forslaget danner også grunnlaget for
fylkesutvalgets budsjettinnstilling til fylkestinget. Økonomiplanen vedtas årlig av fylkestinget, jfr.
kommuneloven § 44. Den er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at de budsjettrammer
som vedtas i forbindelse med økonomiplanen blir bindende for fylkeskommunens drift så fremt
andre vedtak ikke fattes gjennom året.
Dette forslaget legges frem i en tid med økende usikkerhet for utviklingen i norsk økonomi. Det er
særlig to forhold som preger bildet nå: Nedgangen i oljeprisen og de følgene det har fått for
eksportindustrien på Sørlandet og den sterke tilstrømningen av flyktninger. Foreløpig er det ikke
mulig fullt ut å beregne konsekvensene av dette. Det er imidlertid verdt å merke seg at dette skjer
på et tidspunkt der Vest-Agder fylkeskommune for første gang på flere år opplever en
realnedgang i de frie inntekter. Dette skyldes i hovedsak at årskullet 16 – 18 åringer i Vest-Agder
er redusert, samt at man har færre elver i dyre yrkesfaglige programområder. Fylkeskommunen
har imidlertid ikke tilsvarende reduksjon i elevtallet i våre skoler, som følge av større andel av
ungdommene våre nå er i videregående opplæring enn tidligere. Utover dette blir også VestAgders ramme i 2016 nedjustert med om lag 10 mill. kr i 2016 som følge av innfasing av nytt
inntektssystem for fylkeskommunene.
Det er grunn til å anta at demografiske endringer, begrensede ressurser og økonomiske
nedgangstider vil utfordre velferdsstaten og tjenesteutviklingen på ulike måter. Det vil blant annet
bety at det er mer sentralt enn noensinne å prioritere innenfor de økonomiske rammene som
eksisterer. Det er viktig å utfordre organisasjonen vår til å tenke nytt, for å sikre at flest mulig av
våre ressurser brukes til å gi innbyggere, næringsliv og organisasjoner i Vest-Agder et best mulig
tilbud. Derfor ønsker Vest-Agder fylkeskommune å være aktive med organisasjonsutvikling ved å
satse på de ansatte og på ny teknologi samt digitalisering av tjenester. Et godt samarbeid med
kommunene i Vest-Agder, næringsliv og frivillige organisasjoner må vektlegges i enda større grad
og Vest-Agder fylkeskommune ønsker å spille en sentral rolle som regional utviklingsaktør.
Økonomiplanen legger opp til en svært høy satsing på investeringer og vedlikehold av
fylkesveier. Lånegjelden vil derfor øke som følge av et svært ekspansivt investeringsprogram. I
slutten av perioden vil gjeldsgraden dermed ligge på et nivå over gjennomsnittet for landets
fylkeskommuner. Oppgaven med å få flest mulig av våre elever gjennom videregående skole har
fortsatt et sterkt fokus og utviklingen i antall læreplasser i fylket har vist at det er behov for en
omfattende offentlig og privat satsing.
Vi er i oppstarten av en ny valgperiode og planstrategien skal rulleres og vedtas på nytt. Derfor er
det nå naturlig å gjennomgå Regionplan 2020 og de satsingsområdene som har stått fast siden
planen ble vedtatt i 2010.
Kristin Tofte Andresen
fylkesrådmann
03. november 2015
2
Sammendrag
Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar
utgangspunkt i vedtatt økonomiplan
2015-2018 (FT 65/14), strategisaken 2015
(FT 23/15) og statsbudsjettet for 2016.

I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen
vektlagt følgende:
 Videreføring av arbeidet med Regionplan
Agder 2020.
 Budsjettet er meget stramt, og i 2016
opplever fylkeskommunen for første gang
på flere år en realnedgang i frie inntekter
på ca. 6 mill. kr.
 Sikring av veikapitalen og satsing på
vedlikehold og investering i fylkesveier
videreføres på samme høye nivå som
tidligere. Dette ses i sammenheng med
hele samferdselsfeltet, og driftsrammen til
samferdsel er totalt sett styrket med hele
4,6 pst., dvs. betydelig mer enn
statsbudsjettets deflator på 2,7 pst..
 Investeringsbudsjettet for samferdsel er
økt også i 2016. Nivået øker ytterligere i
2017. Det har vært nødvendig å øke
investeringsnivået ut over det som var
anbefalt i forrige økonomiplan, for å få på
plass investeringen i nytt bussanlegg i
Kristiansand.
 Tilskuddet til kollektivtrafikken er økt med
deflator, og i tillegg er det lagt inn midler
til kompensasjon for økningen i moms på
persontransporttjenester.
 Innenfor videregående opplæring holdes
det sterke fokuset på økt gjennomføring.
Antall 16-18 åringer i Vest-Agder er
redusert, og fylkeskommunens ramme
har fått et budsjettkutt i forhold til dette.
Det ser ikke ut til at elevtallet reduseres,
fordi en større andel av ungdommene nå
er i videregående opplæring.
 Det legges vekt på å opprettholde et høyt
antall læreplasser, samtidig som det
opprettes tilbud om fagopplæring i skole
for de som ikke får læreplass.
 Innenfor investeringer i skolebygg
prioriteres skolebruksplanen og planlagte
HMS-tiltak i kristiansandsregionen
 Videreføring av driftsnivået i
tannhelsetjenesten.
 Det fokuseres stadig på forbedringer i
intern drift. Vest-Agder fylkeskommune

3
skal fortsatt ha fokus på internkontroll og
kvalitetsutvikling i organisasjonen.
Den restriktive holdningen til erstatning av
vakante stillinger i sentraladministrasjonen videreføres, og sykepengerefusjoner kan kun disponeres av
seksjonene etter avtale.
Videreføring av et relativt høyt nivå på
driftsfinansiering av investeringer.
Store deler av det fylkeskommunale
budsjettet skal finansiere lønn til egne
ansatte. Alle områder er styrket for å dekke
reelle lønnskostnader. I 2016 er det et
hovedoppgjør for lønn. I forslaget til
statsbudsjett forventes en lønnsvekst på 2,7
pst. og denne forutsetningen er lagt til grunn i
budsjettet for 2016.
Økningen i fylkeskommunens lånegjeld tiltar
med et svært ekspansivt investeringsprogram
i økonomiplanperioden. En relativt høy grad
av driftsfinansiering er nødvendig for å kunne
opprettholde det høye investeringsnivået. Det
har imidlertid ikke vært mulig å øke driftsfinansieringen opp til et nivå som sikrer
konstant gjeldsgrad. Mot slutten av perioden
vil Vest-Agder fylkeskommunes gjeldsgrad
ligge godt over snittet for landet.
Økende gjeld fører til kostnadsøkning på
driftsbudsjettet i forbindelse med årlig økning
av rente- og avdragskostnader. Dette bidrar
til å redusere fylkeskommunens handlefrihet
og sikkerhet for videreføring av dagens
aktivitetsnivå. Fylkesrådmannen vil arbeide
videre med tiltak som kan stabilisere, og om
mulig redusere gjelden i løpet av
økonomiplanperioden, for å gjøre økonomien
mer robust og skape handlingsrom ved
fremtidige renteøkninger.
Organisering av arbeidet med
økonomiplanen
Økonomiplanarbeidet i fylkeskommunen
starter med at driftsenheter, seksjoner og
enheter får anledning til å komme med
innspill til strategisaken. Fellestillitsvalgte
inviteres også til å komme med innspill til
strategisaken. Etter vedtak i strategisaken
starter fylkeskommunens utarbeidelse av
årsbudsjett for 2016 og økonomiplan for
2016-2019.
utdanning og kommunikasjon. Veieierrollen
tilsier at arbeidet med å redusere etterslepet
på vedlikehold av fylkesveier videreføres.
Budsjettarbeidet i 2016
Vest-Agder fylkeskommunes visjon er:
- en drivkraft for utvikling
Fylkeskommunens virksomhet skal bygge på
tre kjerneverdier:
Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog
og medbestemmelse
Kompetanse - som preges av kunnskap og
kvalitet
Samarbeid - som preges av mangfold,
handlekraft og resultater
Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet,
inngår som en del av fylkeskommunens
plansystem. Sammen med Regionplan Agder
2020, virksomhetsplaner og andre vedtatte
planer, gir økonomiplan og årsbudsjett
føringer for arbeidet i fylkeskommunen.
Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og
strategier som fylkeskommunen jobber mot i
perioden 2016-2019, samt overordnede
utviklingstrekk og rammebetingelser for
fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av
fylkestinget.
Årsbudsjettet er en detaljert plan over første
år i økonomiplanperioden, og inneholder
tilpasning til budsjettrammen for 2016.
Årsbudsjettet vedtas av fylkestinget.
Fordelt årsbudsjett er en beskrivelse av
driftsområdene og planlagt aktivitet i 2016.
Fordelt årsbudsjett vedtas av fylkesutvalget,
hovedutvalgene og administrasjonsutvalget, i
henhold til reglementet for delegering av
myndighet i budsjettsaker.
C.
Vest-Agder fylkeskommune skal jobbe for
regional utvikling, og vil skape rom for
satsinger som gjør Vest-Agder
fylkeskommune til en attraktiv
samarbeidspartner for gode regionale
prosjekter. Landsdelens levekårsutfordringer
skal vies spesiell oppmerksomhet.
D.
Kunnskapsoverføring til nye fylkestingsrepresentanter vektlegges, spesielt kunnskap
om Regionplan Agder 2020.
E.
Fylkeskommunen som arbeidsgiver bør
medvirke til kunnskapsbasert omstilling og
innovasjon.
F.
Skolens arbeid med det psykososiale miljø
må styrkes.
G
Økt satsing på Fagskolen gir behov for nye
lokaliteter.
Strategisaken 2015 (FT 23/15)
H.
Det er et mål å etablere flere forskerlinjer og
TAF-klasser i våre videregående skoler.
I strategisaken ble det gjort følgende vedtak:
1.
Strategisaken er retningsgivende for arbeidet
med årsbudsjett 2016 og økonomiplan for
2016-2019. Strategien for kommende
budsjettperiode innebærer følgende
hovedprioriteringer:
A.
Vest-Agder Fylkeskommune fortsetter å følge
opp hovedsatsingsområdene innenfor
B.
Fylkeskommunen skal være en pådriver for
gode klima- og energitiltak og oppbygging av
kompetanse i regionen og nasjonalt. Det
oppnås blant annet ved å ha fokus på gode
kollektivløsninger, bidrag til utvikling av ny
teknologi, tiltak i egne bygg, tilrettelegging av
ladestasjoner og bruk av alternativt drivstoff.
Påvirkningsarbeid ved utlegging av
fiberkabler må ha høy prioritet.
4
I.
Styrke arbeidet med å sikre lærlingeplasser i
samsvar med målsetting i samfunnskontrakten. Det er ønskelig at antall lærlingeplasser i
fylkeskommunen økes ytterligere. Arbeidet
med å formidle læreplasser for elever i
yrkesfaglig studieretning må gis høy prioritet,
i nært samarbeid med næringsliv,
opplæringskontorer, karrieresentre,
kommuner og videregående skoler i VestAgder. Tilbudet til voksne med og uten rett
må styrkes i økonomiplanperioden.
behandling i fylkestinget helst innen utgangen
av 2015.
J.
Stadig flere voksne har rett på
opplæringstilbud. Voksenopplæringen bør
derfor styrkes. Arbeidet for å nå målet om økt
gjennomføring i videregående skole skal
prioriteres høyt. Flere lærere bør få mulighet
for hospitering i næringslivet. Skolene skal
arbeide med skolebasert vurdering for å
identifisere forbedringsområder i
undervisningen. Det er viktig å styrke
elevenes egenvurdering i videregående skole
2.
Innenfor økonomiske prioriteringer er
følgende vektlagt:
K.
Det er et mål å styrke rammen for frivillig
sektor utover deflatorregulering.
L.
Aktiviteten for øvrig må tilpasses
utfordringene i kommuneøkonomien, og dette
kan medføre behov for endringer og
omprioritering av midler.
M.
Tidligere vedtak om kartlegging og tiltak rundt
deltid/heltid i Vest-Agder fylkeskommune må
følges opp. Målene i LIM-planens
handlingsprogram for økonomiplanperioden
må innarbeides i budsjettarbeidet og følges
opp. Saken om sosial dumping må komme til
5
A.
Det budsjetteres med netto driftsresultat på
minst 4 pst. i hele økonomiplanperioden.
B.
Fylkeskommunen fortsetter sin strategi med
høyt nivå på driftsfinansiering av
investeringer for å sikre en sunn økonomi, og
fortsatt høy prioritering av
investeringsporteføljen.
C.
Det er en målsetting å sikre en moderat
gjeldsøkning.
Fylkeskommunen har allerede gjenopptatt
arbeidet med å oppdatere opprinnelig Hidra
Landfast-prosjekt, og jobber i tråd med
fylkestingets vedtak 50/13 med tanke på ny
vurdering innen utgangen av 2015.
Fylkestinget ser betydelig forbedrede
muligheter for en realistisk finansiering ut fra
Stortingets vedtak om ferjeavløsningsmidler i
40 år. Fylkestinget legger til grunn ny
behandling av saken snarest mulig og senest
innen utgangen av 2015.
Hovedoversikter
2015 *)
2016
2017
2018
2019
-2 140,7
-2 200,7
-2 204,6
-2 208,5
-2 212,3
-25,0
-25,0
-25,0
-23,0
-23,0
-9,4
-10,4
-11,2
-12,6
-12,1
-2 175,1
-2 236,1
-2 240,8
-2 244,0
-2 247,4
20,5
19,9
20,4
19,9
21,3
Utdanning
1 147,8
1 164,5
1 163,4
1 164,0
1 169,6
Tannhelse
94,5
97,5
99,2
99,2
99,3
Regionale tjenester
685,3
716,2
716,4
718,6
722,2
Stabsenheter og fellestjenester
141,0
152,3
152,2
152,1
152,1
2 089,1
2 150,4
2 151,5
2 153,8
2 164,7
-101,0
-105,4
-106,0
-107,9
-118,3
-187,0
-191,1
-195,2
-198,2
-201,0
86,8
91,2
91,8
93,7
104,1
-100,2
-100,0
-103,4
-104,4
-96,9
Driftsresultat i pst. av frie inntekter
4,68
4,54
4,69
4,73
4,38
Overføres til investeringsbudsjettet
100,2
100,0
103,4
104,4
96,9
0
0
0
0
0
Mill. kr
Felles inntekter
Frie inntekter
Konsesjonskraft
Rentekompensasjon skolebygg og
transporttiltak
Sum fellesinntekter
Utgifter
Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan
Sum driftsutgifter
Fordelte kapitalkostnader
Brutto driftsresultat
Finansutgifter/-inntekter
Netto driftsresultat
Avsetning disp. fond
*) Opprinnelig budsjett 2015
6
Investeringer 2016-2019
Renteforutsetning
2015 1)
2016
2017
2018
2019
2,8
2,5
2,2
1,8
2,0
Mill. kr
Utdanning
Miljø- og klimatiltak i skolebygg
Mandal videregående skole – prosjekt
Skolebruksplanen
Sum utdanning
Tannhelse
Opprusting/nye tannklinikker
Sum tannhelse
21,9
19,7
50,0
10,0
35,0
10,0
10,0
60,0
100,0
100,0
100,0
91,6
70,0
135,0
110,0
110,0
2,0
11,0
3,0
1,0
2,0
2,0
11,0
3,0
1,0
2,0
27,0
52,0
54,0
Regional
Listerpakken 2)
Samferdselspakke 1
kristiansandsregionen 2)
Samferdselspakke 2
kristiansandsregionen 2)
Hidra landfast
Fv 45 i Sirdal
Øvrige veiinvesteringer
Bussanlegg Kristiansand
Sum regional
40,0
10,0
10,0
2,1
2,2
94,0
50,0
215,3
3,0
16,0
132,0
30,0
243,0
8,0
50,0
16,0
50,0
16,0
125,0
80,0
277,0
100,0
40,0
206,0
100,0
Sum fylkeskommunen
308,9
324,0
415,0
317,0
278,0
Finansiering:
Mva.komp.
Bompenger mv. 3)
Driftsmidler
Lån i lånefondet
45,6
29,5
100,2
133,6
48,0
78,0
100,0
98,0
74,0
64,0
103,4
173,6
53,0
10,0
104,4
149,6
47,0
10,0
96,9
124,1
308,9
64,9
1 406,6
324,0
69,3
1 435,3
Sum finansiering
Avdrag
Total gjeld 4)
1)
2)
3)
4)
166,0
415,0
317,0
278,0
72,9
78,8
84,4
1 535,9 1 606,7 1 646,4
Budsjett 2015 er justert i forhold til overførte midler fra 2014.
Samlet økonomisk ramme er prisjustert til 2016-kroner, også fylkeskommunens andel
Omfatter også tilskudd fra stat, kommuner og private utbyggere
Prognose lånegjeld per 31.12.15, med utgangspunkt i lånegjeld per 31.12.14.
7
SSB økt med 0,4 pst. fra 2013-14.
Strømforbruket hos husholdninger og
tjenesteytende næringer gikk ned med
5 pst., mens forbruket av ved og
fyringsoljer gikk ned med henholdsvis
10 og 14 pst. fra året før.
Utviklingstrekk i VestAgder
I det følgende beskrives noen generelle
utviklingstrekk som gir bakgrunn for
fylkeskommunens virksomhet og innsats
på ulike samfunnsområder. Avsnittet er
organisert etter målene i Regionplan Agder
2020, som legges til grunn for regionale
organers virksomhet og for kommunal og
statlig planlegging og virksomhet i
regionen.
Forbruk av bensin har hatt en
nedadgående trend de siste årene, og
nedgangen fortsatte i 2014, samtidig som
forbruket av diesel fortsatte å vokse. Salget
av el-biler mer enn fordoblet seg fra 20122014, fra 18.000-39.000 biler, som nå
utgjør 1,5 pst. av personbilparken i landet.
Det totale energiforbruket i Norge endte i
2014 på 211TWh.
Klima: Høye mål – lave utslipp
Økning i klimagassutslippene i VestAgder de siste årene
Klimagassutslippene i Norge var omtrent
uendret fra 2013 til 2014. Olje- og
gassutvinning var den største kilden til
utslipp av klimagasser, mens
fyringsutslippene gikk ned med 14 pst. fra
2013-14, noe som kan skyldes høyere
temperaturer enn vanlig, ifølge foreløpige
tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt
ble det sluppet ut 53,8 mill. tonn
klimagasser fra norsk territorium i 2014.
Det tilsvarer en nedgang på 0,1 pst. fra
året før. Fra 1990-2014 har utslippene økt
med 3,5 pst.
Det gode livet: Agder for alle
To tredjedeler av befolkningsveksten
kommer fra innvandring
Ved inngangen til 2015 var Vest-Agders
befolkning på 180 877 personer.
Befolkningen har økt med 2399
innbyggere fra 2014, noe som tilsvarer en
økning på 1,3 pst. Dette er noe høyere
enn for landsgjennomsnittet, som lå på
1,1 pst. i samme periode. Gjennomsnittsveksten over de siste ti år har vært
omtrent lik i Vest-Agder som på
landsbasis.
Agder har i perioden 2008-12 hatt en
negativ innenlands nettoinnflytting. I 2013
gikk den så vidt over til å bli positiv med 52
personer, mens den i 2014 var positiv med
212 personer. At nettoflyttingen i alt for
Vest-Agder i lang tid har vært positiv,
skyldes innvandring fra utlandet, som
fortsatt er på et høyt nivå.
I september publiserte Statistisk
sentralbyrå fylkesfordelte tall for utslipp av
klimagasser til luft. De nyeste tallene
gjelder 2013. I Vest-Agder har det vært en
reduksjon i klimagassutslippene mellom
2011 og 2012 på 78 000 tonn. Fra 201213 viser de samme tallene en økning på
19.000 tonn – noe som gir en oppgang
totalt i perioden 2009-2013 på 84 000
tonn.
Nettoinnvandring til Vest-Agder i 2014
var på 1430 personer. Innvandring fra
utlandet er den viktigste drivkraften bak
befolkningsutviklingen og utgjør nesten
to tredjedeler av befolkningsveksten i
fylket. De fleste innvandrere er i
aldersgruppen 20-39 år. Per 1. januar
2015 bodde det 24.715 innvandrere og
norskfødte med innvandrerforeldre i
Vest-Agder, noe som tilsvarer en andel
på 14 pst. av befolkningen. De fleste har
bakgrunn fra Asia eller Øst-Europa.
Sterk vekst for el-biler
Det totale energiforbruket i Norge i
2014 sank med 3 pst. fra 2013-2014.
Om lag halvparten av all
energiforbruk i Norge er strøm, når
råstoff- og energiproduserende
næring ikke regnes med.
Innenfor industri og transport har
energiforbruket ifølge foreløpige tall fra
8
Flere og flere eldre
Vest-Agder har en noe yngre befolkning
enn landsgjennomsnittet, med en høyere
andel i aldersgruppene under 19 år og en
lavere andel eldre over 66 år. Figuren
nedenfor viser forventet utvikling i
befolkningen i ulike aldersgrupper frem til
2025, målt med en indeks som setter
folketallet i 2014 lik 100. Det er gruppen
67 år og eldre som vil vokse sterkest
frem mot 2025 (+ 40 pst.). Det er spesielt
veksten i denne aldersgruppen som
trekker opp gjennomsnittsveksten for
hele befolkningen. Aldersgruppene 0-15
år og 20-66 år vil ha en økning som ligger
under denne gjennomsnittsveksten.
Antall 16-19 åringer vil synke frem til
tiårsskiftet, og så stige igjen fra 2022.
Befolkningsprognose 2015-2025
150
140
Indeks
130
0-15 år
120
16-19 år
20-66 år
110
67 og eldre
100
Sum alle aldersgrupper
90
Kilde: SSB, Panda, egne
beregninger
80
Fortsatt nedgang i yrkesdeltakelsen
Andelen sysselsatte i Vest-Agder av alle i
aldersgruppen 15-74 år, var på 67,2 pst. i
2014. Etter flere år med nedgang har
denne andelen økt for første gang siden
2008, men yrkesdeltakelsen i Vest-Agder
er fortsatt 1,3 prosentpoeng lavere enn
landsgjennomsnittet.
Arbeidsledigheten i Vest-Agder var ved
utgangen av juli 2015 på 3,6 pst. og
dermed 0,5 prosentpoeng over
landsgjennomsnittet (3,1 pst.).
Arbeidsledigheten er høyest i Kristiansand
kommune med 4 prosent og lavest i Sirdal
kommune med 1,2 pst. Det var ved slutten
av juli 3300 helt arbeidsledige i VestAgder, mot 2886 ved slutten av juli i 2014
Nedgangen i andel sysselsatte i 2014
på landsbasis er på 0,1 prosentpoeng
fra 2013 og ligger i 2014 på 68,5 pst.
.
9
Andel sysselsatte av alle i aldersgruppen 15-74 år (pst.)
71
70
69
68
67
66
65
64
63
62
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Kilde: SSB, PANDA, egne beregninger
Vest-Agder har tradisjonelt en betydelig
høyere andel sysselsatte innen industri
enn landsgjennomsnittet. Også i bygg og
anlegg er andelen sysselsatte høyere.
Denne sektoren har opplevd den sterkeste
sysselsettingsveksten siden 2002. På den
annen side er det relativt få som jobber i
forretningsmessig tjenesteyting.
og høy inntekt har den beste utvikling i
levekår og helse.
For Vest- Agder spesielt viser
folkehelseinstituttets folkehelseprofil for
2015 at forskjellen i forventet levealder
mellom de som har grunnskole som
høyeste utdanning og de som har
videregående eller høyere utdanning i
Vest-Agder er ikke entydig forskjellig fra
landsnivået. Forskjellen i forventet
levealder er en indikator på sosiale
helseforskjeller i fylket.
Levekår og folkehelse: Generelt god
helse i befolkningen…
I et globalt perspektiv har befolkningen i
Norge, inkludert Vest-Agder, god helse og
gode levekår. Levealderen er høy og vil
øke framover. Norge rangeres fremst i
internasjonale sammenlikninger av trivsel
og velferd. De sosiale forskjellene i helse
er fortsatt betydelige, psykiske plager og
lidelser er en stor folkehelseutfordring, og
sykdommer som delvis henger sammen
med livsstil og levevaner, er blant de
viktigste årsakene til tapte leveår.
Andelen som mottar uføreytelser (varig
uførepensjon og arbeidsavklaringspenger)
i aldersgruppen 18-24 år er høyere enn
landsnivået. Men andelen har gått tilbake
tre år på rad fra 5,2 pst. til 4,2 pst., og
Vest-Agder nærmer seg
landsgjennomsnittet for 2015 på 3,9 pst.
… men psykiske lidelser er en
utfordring
Andelen med psykiske symptomer og
lidelser i alderen 15-29 år er høyere enn i
landet som helhet. Tall fra kommunenes
Ungdataundersøkelser for 2013-14 viser
også at flere unge i Vest-Agder er plaget
av ensomhet og plager med depresjoner
enn landet for øvrig.
Parallelt med utviklingen i helse og
levealder, har det skjedd gjennomgripende
endringer i det norske samfunnet som
påvirker livsbetingelsene. Vi lever i dag i et
samfunn med større kulturelt, religiøst og
etnisk mangfold. Andelen i befolkningen
som tar høyere utdanning øker,
arbeidslivet er mer kompetansebasert, og
bosettingsmønsteret er i endring. Selv om
alle grupper i befolkningen har fått bedre
helse, er sosiale helseforskjeller fremdeles
en utfordring. Grupper med lang utdanning
Andel daglig røykende har gått ned de
siste årene. I midlertid viser
folkehelseprofilen flere nye tilfeller av
lungekreft i Vest-Agder. Et etterslep for
10
perioden fra 1995 frem til i dag, hvor VestAgder hadde en betydelig større andel
dagligrøykere, kan forklare noe av det
negative utslaget.
samhandling skal Agder bli et likestilt
samfunn med gode levekår som inkluderer
alle sørlendinger i det gode liv. Mangfold
skal være en styrke for landsdelen." Økt
yrkesdeltakelse for kvinner og bedre
inkludering i arbeidslivet er prioriterte
områder innen likestillingsarbeidet.
Regional plan for likestilling, inkludering og
mangfold på Agder 2015-2027 (LIMplanen) er et nytt styringsdokument og
verktøy for bred og langsiktig innsats.
Forbedring av tannhelsen
Den offentlige tannhelsetjenesten
rapporterer årsstatistikk på 5-, 12- og 18åringer, og tannhelsedata for de siste år
viser en jevn forbedring av tannhelsen i
Vest-Agder.
Antall tenner uten skade (karies) VestAgder
100%
80%
60%
40%
20%
0%
SSBs Nøkkeltall for likestilling 2013 (de
siste tilgjengelige) viser at det regionale
mønsteret holder seg relativt stabilt, og at
Vest-Agder har utfordringer på flere
områder. Vi er fortsatt det fylket i landet
med høyest andel deltidsarbeidende
kvinner (44,5 pst. mot 34,7 pst. i hele
landet). Dette har konsekvenser for
kvinners gjennomsnittlige inntekt, der
Vest-Agder ligger nest lavest blant fylkene.
Fra 2010 til 2013 ser vi en svak tendens til
at andelen deltidsarbeidende kvinner
synker. Andelen er redusert fra 46,2 til
44,5 prosent, og det kan se ut som
tendensen er tydeligst i kommuner som
arbeider systematisk med å utvikle
heltidskultur.
5 år
12 år
2014
2013
2012
2011
2010
2009
18 år
Figuren over viser andelen av barn og
ungdom i Vest-Agder som ikke har noen
tenner som er skadet pga hull i tennene.
Ca. 1/5 av ungdom som var 18 år i 2014
hadde helt feilfrie tenner, og som en ser
har andelen som har feilfrie tenner økt
jevnt de siste årene. Andelen av 5- og 12
åringer som har feilfrie tenner viser også
en økende tendens.
Fylket har ligget på nest siste plass når det
gjelder kvinneandel blant
kommunestyrerepresentanter og
ordførere. Både andelen kvinnelige
ordførere og representanter økte ved
valget i 2015, men offisielle tall er ennå
ikke tilgjengelige.
Antall skadde tenner pga. tannsykdom
(karies)
6,0
4,0
5 år
2,0
12 år
0,0
18 år
Storbyene skårer generelt høyere på
likestillingsindikatorene, og i Vest-Agder er
Kristiansand kommune mer likestilt enn
andre kommuner i fylket. Likevel ligger
Kristiansand (sammen med Stavanger)
lavt på indikatorene deltidsarbeid og
inntekt, sammenlignet med andre storbyer
i landet.
Figuren over viser at omfanget av skadde
tenner reduseres. I 2014 hadde 18åringene i snitt 4.4 tenner som var skadde
pga. hull i tennene (18-åringer har 28
tenner). For 5- og 12-åringer ligger VestAgder noe bedre enn landssnittet.
NOU 2012:15 Politikk for likestilling drøfter
regionale forskjeller på bakgrunn av SSBs
indikatorer. Utredningen behandler Agder
og Rogaland under ett fordi det er tydelige
fellestrekk. I tillegg til større
kjønnsforskjeller i arbeidstid, inntekt og
politisk deltakelse, sammenliknet med
Likestilling: Bred og langsiktig innsats
Regionplan Agder 2020 har som mål at:
"Gjennom systematisk og langsiktig
11
andre regioner og hele landet, vises det til
større segregering i arbeidsmarkedet,
lavere kvinneandel blant ledere og noe
lavere andel barn i barnehage på Agder
og i Rogaland.
Utdanning: Verdiskaping bygd
på kunnskap
Utdanningsnivået øker, men ligger
under landsgjennomsnittet
Tabellen nedenfor viser en oversikt over
høyeste fullførte utdanning i Vest-Agders
befolkning over 16 år. Vi ser en økning i
andelen av befolkningen som har
universitets- og høgskoleutdanning som
høyeste fullført utdanning. Likevel ligger
Vest-Agder under landsgjennomsnittet, og
avstanden har historisk sett vært økende
særlig innenfor lang universitets- og
høyskolenivå (fire år eller mer), fordi
utdanningsnivået i landet som helhet øker
raskere enn i Vest-Agder.
Hvis målene i LIM-planen skal nås, må
arbeidet være kunnskaps- og erfaringsbasert. Oxford Research følgeevaluerer
LIM-arbeidet, og utrednings- og
forskningsbehov på likestillingsfeltet
vurderes fortløpende. Forskning på feltene
kjønnslikestilling og levekår på Agder må
oppdateres og ny kunnskap frembringes.
Det er behov for å vite mer om
innvandreres levekår og stilling i
arbeidslivet på Agder, og det er lite
forskning om hvordan lesbiske, homofile,
bifile og transpersoner opplever livet på
Sørlandet. Det samme gjelder for
mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Konjunkturskifte og høyere arbeidsledighet
vil øke behovet for fokus på likestilling,
inkludering og mangfold i arbeidslivet.
74,1 prosent fullfører videregående
skole
Vest-Agder ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder gjennomføring av
videregående opplæring, og utviklingen
viser en positiv tendens. 74,1 pst. av
elevene fullførte og besto videregående
opplæring i løpet av fem år (2009-14),
mens landsgjennomsnittet er på 70,8 pst.
Utdanningsnivå (tall i prosent av personer over 16 år)
Vest-Agder
2012
2013
Norge
2014
2012
2013
2014
Grunnskolenivå
27,4
27,1
26,6
28,2
27,9
27,3
Videregåendeskole-nivå
45,9
45,6
45,3
42,0
41,7
41,3
Universitets- og høgskolenivå kort
21,2
21,6
21,9
22,1
22,4
22,7
Universitets- og høgskolenivå lang
5,4
5,7
6,2
7,7
8,0
8,7
Kilde: SSB
*Lang universitets- og høgskolenivå tilsvarer mer enn fire års utdanning
Svak utvikling i antall lærlinger
Ifølge tall fra SSB har Vest-Agder i 2014
hatt 1739 lærlinger. Antallet har gått ned
med 2 pst. i forhold til 2013. Fra 2005 til
2014 har utviklingen i antall lærlinger vært
positivt med en vekst på 12 pst. Dette var
imidlertid den nest svakeste veksten av
alle fylker i landet.
er ett av tolv regionale forskningsinstitutter i Norge) og Sørlandet sykehus
HF og Teknova.
Ifølge offisiell statistikk kjennetegnes
Agder som landsdel med relativt lav FoUaktivitet. Bare 2,4 pst. av landets FoUaktivitet foregår i de to Agder-fylkene. For
næringslivet er denne andelen noe
høyere, mens den er lavere for
universitets- og høyskolesektoren (U&H)
og instituttsektoren. Det er bare FoUregionen Innlandet (Hedmark og Oppland)
som har enda lavere FoU-aktivitet.
Liten som forskningsregion…
Sentrale forsknings- og utviklingsaktører
(FoU) i Vest-Agder er Universitetet i
Agder (som i 2014 har etablert en egen
Handelshøyskole), Agderforskning (som
12
I perioden 2001-12 har det vært en
realnedgang på omlag ni prosent i den
samlede FoU-aktiviteten i Agder, og
Agder er blant fylkene som har hatt den
største tilbakegangen i perioden.
Tilbakegangen skyldes at det har vært en
betydelig nedtrapping av FoU-aktiviteten i
næringslivet, blant annet innenfor IKTsektoren tidlig på 2000-tallet. På den
annen side har det vært en meget sterk
vekst i universitets- og høyskolesektoren
med godt over dobling i realvekst, mens
det i instituttsektoren har skjedd nesten en
firedobling. Siden disse to sektorene i
utgangspunktet har vesentlig mindre FoUaktivitet enn næringslivet, har denne
veksten ikke vært tilstrekkelig til å
kompensere for nedgangen.
det Agder som innvilges mest i hele landet
fra Innovasjon Norge. Agder står på første
plass nasjonalt når det gjelder tilsagn på
de tre mest innovative virkemidlene (120
mill. kr), særlig på grunn av tilsagn fra
miljøteknologiordningen. Agderfylkene står
for en tredjedel av samlet bevilgning til
denne ordningen, noe som henger
sammen med at prosessindustrien har
betydelige satsinger på renseteknologi. I
tillegg utgjør bevilgninger fra Regionalt
forskningsfond Agder en betydelig styrking
av forskningsinnsatsen. Når det gjelder
tildeling av midler fra EUs syvende
rammeprogram (FP7), har Agderfylkene
hentet hjem lite. Flere av fagmiljøene ved
Universitetet i Agder og NODE- og EYDEklyngene jobber nå målrettet mot de nye
mulighetene som ligger i Horisont 2020,
EUs forsknings- og innovasjonsprogram.
Agder hører, sammen med Oslofjordregionen og Innlandet, til de landsdelene
der næringslivet har den høyeste andelen
av FoU-utgiftene. I Agder er denne
andelen på ca. 60 pst. Det meste av FoUaktiviteten i næringslivet på Agder skjer i
kristiansandsområdet. Totalt ligger FoUaktiviteten i næringslivet betydelig under
det en skulle forvente ut fra
næringsstruktur. Her er det imidlertid viktig
å huske at FoU-aktivitetene til bedrifter i
Agder som er del av et nasjonalt eller
internasjonalt konsern rapporteres, inn der
hovedkontoret ligger, og ikke der
forskningen faktisk utføres. Potensialet for
mer forskning i næringslivet i Agder er
stort, med tanke på den relativt store
andelen FoU-personale med doktorgrad i
denne sektoren. Det meste av FoUaktiviteten i næringslivet foregår innenfor
metallvare- og maskinindustrien.
Universitetet i Agder hatt en jevn økning i
antall studenter de siste årene og var i
2014 det femte største universitet i landet,
målt i antall studenter. Mellom 2008 og
2014 økte antall studenter på UiA fra
8.000 til 11.000. UiA scorer svært høyt på
effektivitet, målt i studentpoengproduksjon
og publiseringspoeng per vitenskapelig
ansatt. Det siste er ekstra
bemerkelsesverdig, tatt i betraktning at de
fire store og tradisjonelle universitetene i
landet har en helt annen og bedre
finansiering.
Suksess med klyngesamarbeid
Agder er, når man ser på næringsklynger
under GCE, NCE og Arenaprogrammet,
en av landets beste regioner på
klyngesamarbeid. Den største suksessen
er offshore- og teknologiklyngen NODE
som har fått status som Global Centre of
Expertise (GCE), som bare to klynger i
Norge har fått. I tillegg har Eydenettverket (prosessindustri) fått status
som Norwegian Centre of Expertise
(NCE). Kultur og reiselivsklyngen Arena
Usus har hatt en formidabel
medlemsvekst og har nå over 100
medlemmer. IKT-nettverket Arena Digin
har 60 medlemmer. De to sistnevnte
klyngene løper ut som Arena-prosjekter
ved årsskiftet.
… men ledende på miljøteknologi
Agder har tradisjonelt ligget lavt når det
gjelder tildeling fra Norges forskningsråd.
Av alle bevilgninger fra NFR i 2013 gikk én
prosent (75 mill. kr) til Agder-fylkene.
Utviklingen har vært positiv de siste årene
ved at flere søknader er sendt fra
regionen, og flere av søknadene vinner
fram i den nasjonale konkurransen om
forskningsmidler. Agderfylkene er nå en av
de landsdelene som klarer å hente mest
penger fra SkatteFUNN-ordningen og fra
Innovasjon Norge. Ut fra nettotilsagn er
13
God på nyetableringer, men svak på
lønnsomhet og vekst
I den aktuelle utgaven av den såkalte
Nærings-NM, utarbeidet av
Telemarksforskning, viser det seg at VestAgder, som tidligere har vært blant de
beste fylkene, havnet i 2014 kun på 14.
plass av alle fylker i landet. I en annen
måling der det justeres for variasjoner
med hensyn til bransjestruktur, bedriftens
størrelse (omsetning) og alder havner
Vest-Agder på bunnplass. Det er spesielt
indikatorene for lønnsomhet og vekst i
bedriftene som trekker ned, men også når
det gjelder nyetableringer er Vest-Agder
ikke blant de beste fylkene lenger. Når en
ser på resultatene på regionnivå, er Lister
en av de svakeste i hele landet.
Kristiansands- og Mandalsregionen er
derimot blant de ti beste i landet når det
gjelder nyetableringer.
Grimstad og Arendal i Aust-Agder. I tillegg
har Mandal stor, og sterkt økende,
pendling mot Kristiansand. Dette viser
betydningen av gode veier langs kysten.
Åpningen av den nye firefeltsveien mellom
Kristiansand og Grimstad i september
2009 har bidratt til økt pendling mellom
Vest- og Aust-Agder. I 2014 pendler to pst.
av de sysselsatte i Vest-Agder til AustAgder, mens 11 pst. av sysselsatte i AustAgder pendlet til Vest-Agder.
Færre drepte, men flere hardt skadde i
veitrafikkulykker i Vest-Agder
År
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Sum
Kommunikasjon: De viktige
veivalgene
Flere pendler
I 2014 pendlet ti pst. av den totale andelen
sysselsatte inn i fylket. Fra 2004-14 har
den totale innpendlingen til fylket økt med
50 pst., og bruttopendlingen mellom
Agder-fylkene har økt med 33 pst. fra
2004 til 2014. I løpet av samme
tidsperioden har innpendlingen til
Kristiansand fra begge Agderfylkene økt
med 21 pst. Per 2014 har Kristiansand
størst innpendling fra kommunene
Vennesla, Søgne, Lillesand og Songdalen.
Innpendling
per 2014
Vennesla
Søgne
Lillesand
Songdalen
Grimstad
Mandal
Arendal
2979
2197
1481
1468
1008
942
874
Etter 2010 har det vært en halvering i
antall drepte personer i veitrafikken i VestAgder. Antallet hardt skadde personer i
veitrafikken i fylket har vist en positiv
nedgang etter år 2000. I 2012 var antall
hardt skadde personer halvert fra 2004.
Dessverre har det vært en økning i både
2013 og 2014, sammenlignet med 2012.
Utviklingen viser at trafikksikkerhetsarbeid
er viktig og at arbeidet fortsatt må
prioriteres i samsvar med nullvisjonen.
Forbedret jernbanetilbud
Sørlandsbanen fikk økt frekvens med ny
rutemodell fra desember 2014 hvor det ble
åtte gjennomgående avganger i hver
retning Oslo – Stavanger. Dette var et
viktig skritt i riktig retning for å styrke
togtilbudet. Til tross for uendret rutetilbud
over mange år har Sørlandsbanen kunnet
vise til trafikkvekst. Antall togreiser som
starter og/eller slutter i Vest-Agder var i
2014 omlag 515.000. Av disse var ca. 17
pst. reiser internt i Vest-Agder.
Kilde: SSB, PANDA
De største pendlerstrømmene finner vi
mellom Kristiansand og
omegnskommunene, samt fra Lillesand,
Antall hardt
skadde personer
44
35
32
24
38
30
21
18
20
25
33
320
Kilde: SSB
Innpendling til Kristiansand per 2014
Kommune
Antall drepte
personer
13
5
13
13
13
13
12
6
7
6
6
107
14
På NSB Regiontog på Sørlandsbanen
mellom Oslo og Stavanger var det 9,6 pst.
flere kunder de fire første månedene i
2015 sammenlignet med samme periode i
2014. Totalt er det registrert 314.000
passasjerer mellom Oslo og Stavanger i
perioden.
containere) på 1,2 pst. fra 2013 til 2014. I
løpet av perioden 2012-14, har veksten
vært på 5,1 pst. Antall passasjerer (voksne
og barn) i 2014 er uendret fra 2013.
I 2014 lå Farsund havn med 349.345 tonn
gods over kai, hvorav råstoff til produksjon
av aluminium utgjør den største andelen.
Utover dette er det tørrbulk, fisk og
offshoreutstyr som utgjør resten av
lastevolumet. Farsund havn hadde 540
kaibesøk i 2014 hvorav 201 anløp var i
utenriksfart, mens 97 anløp var på private
kaier. Resten anløp kommunale kaier.
Tallene for 2014 visen vekst i trafikk og
gods over offentlige kaier.
I Vest-Agder fordeler trafikken seg nokså
jevnt på stasjonene mellom Kristiansand
og Sira, med Marnardal, Snartemo og
Storekvina som de viktigste stasjonene.
Færre flypassasjerer
Tall fra Avinor viser at 1.072.025
passasjerer reiste til, fra eller via Kjevik i
2014. Det differensieres ikke mellom
ruteflygning og chartertrafikk. Av disse er
723.111 passasjerer knyttet til
innenlandsreise, mens 348.565
passasjerer er knyttet til utenlandsreiser.
Det totale antallet passasjerer har økt med
0,5 pst. fra 2013 til 2014. Hittil i år er det
registrert 605.553 passasjerer som har
reist til og fra Kjevik med flyrutene. Dette
er en nedgang på 1,7 pst. sammenlignet
med samme periode (januar til juli) i fjor.
Mandal havn betjener i hovedsak skip som
losser eller laster varer i bulk, men havnen
har også noe stykkgods. Havnen hadde
205 anløp i 2014 og håndterte 337.377
tonn gods. De viktigste godstypene er
sand, grus, tømmer, byggevarer,
valsetråd, veisalt, skjellsand og brakker. I
tillegg skiper Mandal havn 130.000 kubikk
tømmer ut fra Gismerøya årlig og er
dermed den største havna for eksport av
tømmer i Agder og Telemark.
Det største av havneanleggene i
Kvinesdal, Eramet, hadde 278 anløp og
håndterte 839.200 tonn i løpet av 2014.
Kaiområdet som tilhører Eramet er et
lukket fabrikkområde og Eramet håndterer
i hovedsak jernmalm som kommer fra
Afrika. Det kommunale havneanlegget,
Kleven brygge, hadde i 2014 totalt 57
anløp og håndterte 56.800 tonn med
asfalt, grus, sand og stykkgods. Kleven
brygge sendte i tillegg ut 7700 kubikk
tømmer over havneanlegget. Anlegget på
Angholmen håndterte 26.343 tonn gods og
hadde 24 anløp i 2014.
Vekst i kollektivtrafikken
Agder kollektivtrafikk oppgir 12.031.000
passasjerer med buss i Vest-Agder i 2014,
noe som utgjør en økning på 2,5 pst. fra
2013. Bussmetroen i Kristiansand har hatt
en økning på 3,7 pst. i løpet av det siste
året, fra 2013-14. Det er en økning i antall
passasjerer både i kristiansandsregionen
og i resten av fylket. 78 pst. av alle
passasjerreisene finner sted i
kristiansandsregionen.
Havner
Kristiansand havn er landets nest største
ferjehavn innen passasjersegmentet og
tredje største havn for containergods som
kommer via ferje eller containerskip. Det
ble håndtert 48.543 TEUs over
containerterminalen. En TEU (Twenty-foot
Eqiuivalent Unit) er basert på volumet til
en 20 fots container. 2014 skriver seg inn i
historiebøkene som nok et rekordår for
Kristiansand Havn, både hva gjelder antall
TEUs , total mengde gods (432.548 MT)
og total vareinntekt. Kristiansand Havn har
hatt en økning i godsmengde (i TEU-
Bredbånd: Sirdal på toppen
69 pst. av husholdningene i Vest-Agder
har bredbåndsabonnement. Andelen var
høyest i Sirdal (99 pst.), fulgt av Søgne,
Vennesla og Kristiansand. Andre
kommuner ligger derimot et godt stykke
under gjennomsnittet for hele fylket. I
Marnardal er det kun 58 pst. av
husholdningene som har
bredbåndsabonnement
15
Kommune
Kristiansand
Vennesla
Åseral
Hægebostad
Mandal
Songdalen
Audnedal
Kvinesdal
Farsund
Søgne
Lindesnes
Sirdal
Flekkefjord
Marnardal
Lyngdal
Totalt Vest-Agder
cruiseanløp for 2015. Det positive er at
skipene som ankommer byen er større
enn tidligere, så nedgangen i antall
passasjerer vil ikke slå like kraftig ut. Det
er i 2015 ventet totalt 42 cruiseanløp (77 i
2014).
Bredbåndsabonnement
i pst. av husholdninger
74 pst.
75 pst.
66 pst.
64 pst.
65 pst.
61 pst.
62 pst.
66 pst.
66 pst.
84 pst.
62 pst.
99 pst.
69 pst.
58 pst.
60 pst.
69 pst. gjennomsnitt
Det er flere grunner til at Kristiansand
velges som anløpshavn for
cruisenæringen, men den strategiske
beliggenheten mellom Oslo og Stavanger
har stor betydning.
Besøksrekord for Vest-Agder-museet
Regionens største museum Vest-Agdermuseet IKS hadde i 2014 besøksrekord
med over 87.000 besøkende på museets
ni besøksmål. Lindesnes Fyrmuseum
som er et av regionens største besøksmål,
Hadde i 2014 ca. 50.000 besøkende (på
nivå med tidligere år).
Kilde: www.nyttbredband.no
Kultur: Opplevelser for livet
Svært positive tall for bibliotekbruken i
Vest-Agder
Vi ser en positiv utvikling i bruken av
folkebibliotekene i fylket fra 2013 til 2014.
Utlåns- og besøkstallene har økt, og
bibliotekene avvikler stadig flere
arrangementer. 1.130.530 mennesker var
innom og hele 470 arrangementer ble
holdt i folkebibliotekene i Vest-Agder.
Besøksveksten er på 3,2 pst. og er høyere
enn landsgjennomsnittet som er på 2,5
pst. Målt per innbygger er Vest-Agder det
fylket i landet som har flest besøkende på
folkebibliotekene.
Reiseliv: færre overnattinger
I 2014 ble det registrert 1.050.049
kommersielle gjestedøgn (camping,
hyttegrend og hotell) i Vest-Agder en
nedgang på 2,8 pst. fra 2013. For landet
som helhet var det fra 2013 til 2014
registrert en økning på 3,7 pst. Vest-Agder
har fortsatt en lavere vekst i antall
kommersielle gjestedøgn enn det som er
tilfelle for Norge totalt sett. Nordmenn
utgjør den viktigste gjestestrømmen til vår
landsdel (83 pst.). Sol, sommer,
skjærgård, natur og besøk i Dyreparken
utpeker seg som viktigste motiv for å reise
til Agder (gjenkjøpsundersøkelse
Agderforskning, 2012).
Det er fortsatt papirbøker som lånes mest
på biblioteket. I Vest-Agder utgjorde dette
over 75 pst. av det som ble lånt ut i 2014.
Utlånstallene for e-bøker utgjorde 0,6 pst.,
og lydbøker, film og musikk utgjorde til
sammen i underkant av 25 pst. av det
totale utlånet. Utlån av lydbøker, film og
musikk har gått ned fra 2013 til 2014,
mens utlån av e-bøker og papirbøker har
økt.
Den internasjonale trafikken, selv om den
er relativt beskjeden i tall, er viktig fordi
den gjerne gir sesongforlengelse.
Landsdelen, med Kristiansand som første
treffpunkt, er en sentral innfallsport for
utlendinger som kommer til Norge med
egen bil.
4625 personer er sysselsatt i ulike
overnattings- og serveringsvirksomheter i
Agder i 2014.
Utlån per innbygger er på 5,68. Dette er
nest høyest i landet, kun forbigått av
Vestfold. Det er også kun Agderfylkene
som kan vise til positiv trend i totalutlånet.
Fjorårets cruisesesong slo alle tidligere
rekorder, mens det er en nedgang i antall
16
RAMMEOMRÅDENE
Utdanning
Vest-Agder fylkeskommune skal gi elever og lærlinger et opplæringstilbud som holder høy
kvalitet og som utvikler de menneskelige kvalitetene samfunnet trenger.
Verdiene vi bygger vårt arbeid på er:
 hver enkelt elev og lærling er verdifull
 elever og lærlinger vil lære hvis de kan
 elever og lærlinger som finner mening,
deltar
 elever og lærlinger som får delta i egne
læringsprosesser, samarbeider om
måloppnåelse
oppfylt. Et velfungerende kvalitetssystem
vil også kunne bidra til bedre resultater på
styringsområdene.
Årshjul for styring og oppfølging, beskrevet
i Overordnet kvalitetssystem for
videregående opplæring i Agder, er godt
innarbeidet. Overordnet kvalitetssystem
suppleres med kvalitetsdokumenter og
faste styringssamtaler med skolene og
opplæringskontorene.
Ansvarsområder
Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for
opplæring innen følgende områder:
 11 videregående skoler med ca. 7200
elevplasser
 alle utdanningsprogram, og tilbud om
internasjonalt baccalaureat (IB)
 fagopplæring i arbeidslivet
 voksenopplæring
 tre regionale karrieresentre for voksne
 opplæringsansvar ved sosiale og
medisinske institusjoner
 fagskoleutdanning innen tekniske og
maritime fag, og innen helse- og
oppvekstfag
 oppfølgingstjenesten (OT) for elever,
lærlinger og lærekandidater som ikke
får eller avslår skole- eller læreplass
 fengselsundervisning
 pedagogisk-psykologisk tjeneste
Fylkeskommunen bruker et elektronisk
system for vurdering og utvikling av
kvalitet. Utvikling av gjennomføringsportal,
som gir mulighet for å følge hvert årskull
systematisk, utredes og vurderes innført.
Tilstandsrapporten som årlig vurderer
kvaliteten på opplæringen, suppleres i
kommende planperiode med et
internkontrollkapittel som beskriver tilstand
og peker på forbedringsområder.
Regionplan Agder 2020
Det er i 2015 større samhandling om felles
utdanningsmål på Agder.
Grunnskolepoengene fra 10. klasse har
bedret seg og flere fullfører videregående
opplæring. Dette er positive resultater,
men fremdeles er det behov for å vie
landsdelens levekårsutfordringer spesiell
oppmerksomhet.
Prioriterte oppgaver i 2015-16
 flere gjennomfører i skole og bedrift
 profesjonell undervisning og ledelse
 økt antall læreplasser
 opplæring for minoritetsspråklige
 arbeid i henhold til vedtatt
skolebruksplan
 etablere formidlingskoordinator ved
skolene
 etablere psykososialt ressursteam
De siste to årene har det vært stor mangel
på læreplasser. Forsetter denne trenden
vil mangel på læreplasser være en
hovedårsak til redusert gjennomføring.
Agder står overfor nye og store
utfordringer knyttet til økt arbeidsledighet
og økt mottak av flyktninger. Nasjonal
statistikk viser at personer som har
grunnskole som høyeste utdanningsnivå,
er mest sårbare for å falle utenfor
arbeidsmarkedet. I disse nedgangstidene
er det er derfor ekstra viktig at regionen
Kvalitetsarbeid
Formålet med fylkeskommunens
kvalitetssystem er å sikre at rettigheter
etter opplæringsloven og forskrift blir
17
Gjennomføring
Alle elever og lærlinger som er i stand til
det, skal gjennomføre videregående
opplæring med kompetansebevis som
anerkjennes for videre studier eller
arbeidsliv.
øker innsatsen for å tilby videregående
opplæring til utsatte grupper.
Det er utarbeidet felles mål og
styringsområder innenfor utdanningsfeltet
for hele Agder. Styringsområdene skal
sikre kvaliteten, være gjennomgående for
alle nivåer og ha betydning for
opplæringen ved den enkelte skole og for
den enkelte elev. Alle skoler og skoleeiere
skal sette konkrete mål innenfor
områdene:
Resultatindikatorer:
 minst 77 pst. av elevene har fullført og
bestått fem år etter oppstart i vgs.
o status 2015: 74 pst.
 minst 83 pst. av elevene fullfører og
består skoleåret
o status 2014-15: 81,2 pst.
 minst 80 pst. av lærlingene fullfører
opplæringen og får fag-/svennebrev
o status 2015: 74,9 pst.
 læringsmiljø
 læringsutbytte
 gjennomføring
Satsinger og tiltak som gjennomføres, må
bygge på profesjonalitet og en omforent
forståelse av oppdraget fra eiernivå til
skolenivå.
Vest-Agder fylkeskommunes overordnede
mål, i et livslangt læringsperspektiv, er at
alle skal fullføre videregående opplæring i
samsvar med egne mål og forutsetninger.
Anbefalte satsinger som skal legge
føringer for hver kommune/fylkeskommune er:
 fokus på tidlig innsats og tettere
oppfølging i hele opplæringsløpet
 det utvikles et felles rammeverk for
fremragende undervisning og ledelse
 det etableres et regionalt samarbeid for
skoleforskning og kompetanseheving
Fullført og bestått fem år etter oppstart i
videregående opplæring er en nasjonal
indikator som viser om fylkeskommunen
som helhet er på rett vei. Fullført og
bestått skoleår brukes på skolenivå, og
omfatter bare elever som planlegger for
full kompetanse. Fullført læretid og bestått
fag-/svenneprøve måles tre år etter
påbegynt læretid.
Det vil være fortsatt trykk på at felles mål
og styringsområder følges opp i
planperioden.
I nasjonale målinger blir elever som
fullfører etter individuell opplæringsplan
(IOP) registrert som "ikke fullført og
bestått". Disse elevene har imidlertid
fullført og bestått i forhold til sine
individuelle planer, og fylkeskommunen vil
i planperioden etablere statistikkgrunnlag
som viser andel elever som lykkes med
sine individuelle løp.
Mål og styringsområder
Gjennomføring i årskullet 2009-14
Elever med planlagt grunnkompetanse
omfatter elever på arbeids- og
hverdagslivstrening som får opplæringen i
skole, og elever som tar sikte på
opplæring i bedrift som lærekandidat.
Fylkeskommunen arbeider for at
grunnkompetanse skal anerkjennes for
videre arbeidsliv.
Fullført og bestått 74 %
I skole 6. året 5 %
Fullført ikke bestått 6 %
Sluttet i vgo 15 %
18
o reduksjon fra 2013 til 2014: for
elever fra 126 til 102, for lærlinger fra
24 til 21
Læringsutbytte
Alle elever og lærlinger som går ut av
videregående opplæring skal ha
kunnskaper, ferdigheter og holdninger
som gjør dem i stand til å mestre videre
utdanning og arbeidsliv.
 eksamensresultater i norsk, engelsk og
matematikk ligger på landssnittet
o status 2014-15: Like under snittet.
 minst 35 pst. av de som tar fag/svenneprøve får "Bestått meget godt".
o status 2015: 32 pst.
Læringsutbytte måles primært gjennom
karakterer, og for mange elever er en god
karakter en forutsetning for å kunne
realisere drømmen om et fremtidig yrke.
Elevenes og lærlingenes læringsutbytte
må imidlertid også ses i forhold til
opplæringens formål, slik det uttrykkes i
opplæringslovens § 1-1. Der står det at
opplæringen i skole og bedrift skal åpne
dører mot verden og fremtiden og gi
elevene og lærlingene historisk og kulturell
innsikt og forankring.
Et godt læringsmiljø har verdi både i seg
selv, og som en forutsetning for læring.
Læringsmiljøet måles primært gjennom
Elevundersøkelsen for elever og
Lærlingeundersøkelsen for lærlinger.
Undersøkelsene gjennomføres hvert år.
Tiltak i planperioden
Det innebærer at opplæringen skal gi
elever og lærlinger faglige, sosiale og
kulturelle kunnskaper og ferdigheter, samt
evne og vilje til å ta dette i bruk, til beste
for samfunnet og for den enkelte.
Tett oppfølging
Lokal inntaks- og formidlingsforskrift
Arbeidet for å redusere andelen elever
som tas inn utenom det ordinære
poengbaserte inntaket videreføres. Det er
samtidig viktig at alle søkere med behov
for tilrettelegging ivaretas. Inntakskontoret
vil i planperioden ha fokus på å styrke
saksbehandlingsrutiner for søkere med
tilpasningsbehov. Den lokale
inntaksforskriften revideres i samsvar med
de nye rutinene.
Læringsmiljø
Alle elever og lærlinger skal inkluderes,
trives, oppleve mestring og få faglige
utfordringer. Fylkeskommunen har
nulltoleranse for alle former for mobbing
og diskriminering.
Skolen skal aktivt og systematisk arbeide
for å fremje eit godt psykososialt miljø,
der den enkelte eleven kan oppleve
tryggleik og sosialt tilhør. (Oppl.loven §
9A-3, 1. ledd)
Tilpasset opplæring
Fylkeskommunen arbeider for å redusere
bruk av spesialundervisning. Dette
forutsetter økt tilpassing i den ordinære
undervisningen. Dagens ordning med
tilrettelagte grupper som en del av
tilbudsstrukturen skal vurderes, og det skal
foreslås tiltak som bidrar til at elevene får
bedre opplæring innenfor fellesskapet.
 minst 50 pst. av elevene oppgir i
Elevundersøkelsen at de både trives på
skolen og er motiverte for læring
o status 2015: 45,39 pst.
 antall elever og lærlinger som blir
mobbet reduseres årlig
19
Oppfølgingstjenesten
Ungdom mellom 16 og 21 år, som ikke er i
opplæring eller arbeid, og som ikke har
brukt opp retten til tre års videregående
opplæring, skal følges opp gjennom
fylkeskommunens oppfølgingstjeneste
(OT). Formålet med OT er å sørge for at
all ungdom som tilhører målgruppen, får
tilbud om opplæring, arbeid eller andre
kompetansfremmende tiltak. Økt fokus på
gjennomføring har synliggjort et behov for
tiltak rettet mot denne gruppen.
retningslinjer for forebygging, varsling og
håndtering av mobbing og krenkende
atferd.
I forbindelse med fokuset på elevenes
psykiske helse er det fattet vedtak om to
nye psykologstillinger ved PPT. Disse vil
inngå i et psykososialt ressursteam i PPT.
Arbeidsområdene vil være forebyggende
arbeid, kompetanseheving av
skoler/lærere, kursing, lavterskeltilbud,
samt forbedring av samhandling mellom
førstelinje- og andrelinjetjenesten
Minoritetsspråklige
Minoritetsspråklige elever utgjør en svært
sammensatt gruppe, fra godt skolerte til
elever med svært mangelfull
skolebakgrunn. Noen har hatt en krevende
oppvekst og trenger mye hjelp til å
bearbeide det de har opplevd. De
videregående skolene skal møte disse
med tilpasset opplæring de kan ha nytte
av, slik at de kan få gode liv i Norge.
Gjennomføringskurs
Hvert år fullfører ca. 200 elever Vg2
yrkesfag uten å bestå alle fag, og 300-400
elever fullfører Vg3 med stryk eller
manglende vurdering i ett eller flere fag.
Vest-Agder fylkeskommune viderefører
tilbudet om eksamensforberedende kurs
og privatisteksamen i manglende fag.
I løpet av 2016 skal et stabilt kurstilbud for
våren, sommeren og høsten være på
plass. Hver skole har ansvar for å følge
opp egne elever som ikke har bestått, og
motivere ungdommene til å tette hull i sin
planlagte progresjon. Dette skal gi bedre
kvalitet i oppfølgingen av den enkelte elev.
En økt andel voksne innvandrere, mange
med svake norskferdigheter, krever ekstra
innsats for å unngå frafall og stryk. I
voksenopplæringens komprimerte
opplæringsløp har det til nå ikke vært rom
for å gi den ekstra oppfølgingen mange
minoritetsspråklige har behov for.
I planperioden skal skolenes og
voksenopplæringens arbeid med
minoritetsspråklige elever kartlegges, og
fylkeskommunens tiltak systematiseres.
Fraværsforebygging
Fra høsten 2016 kommer det en ny
bestemmelse i opplæringsloven om
fraværsgrenser. Elever som har mer enn ti
pst. fravær i et fag, vil normalt ikke få
karakter i faget. Skolene vil sette i verk
systematiske fraværsforebyggende tiltak
for å unngå at bestemmelsen fører til
økning i andel elever som ikke består.
Regionalt vil det være behov for en
koordinert innsats sammen med
kommunene for å imøtekomme behovet
for norskopplæring og utdanning på grunnog videregående nivå.
Profesjonell undervisning og ledelse
Psykososialt miljø
Alle elever har rett til et godt fysisk og
psykososialt miljø som fremmer helse,
trivsel og læring. Elev- og
lærlingundersøkelsene viser at elever og
lærlinger i Vest-Agder generelt trives
svært godt. Imidlertid oppleves fortsatt noe
mobbing. Hver høst arrangeres en
temasamling om elevenes psykososiale
miljø, der elevråd, skoleledere, politikere
og andre aktører inviteres. Det er
utarbeidet en plan for skolenes arbeid med
elevenes psykososiale miljø. Planen gir
Klasseledelse
Klasseledelse handler om å skape et
positivt læringsmiljø hvor elevene kan
konsentrere seg og bli motivert for læring.
Læreren må være en tydelig
voksenperson som leder undervisningen
og ser hver enkelt elev, slik at
undervisningen tilpasses eleven.
For å styrke klasseledelse utvikler skolene
ulike former for kollegaveiledning, f.eks.
gjensidig observasjon og veiledning.
20
Deling av undervisningsopplegg og
erfaringer og felles vurdering vil bli en del
av skolenes rutiner.
forbedring i en dialog mellom lærer og
elever. Undervisningsevaluering
videreføres.
Grunnleggende ferdigheter i lesing
Unge mennesker skal møte og mestre de
utfordringene som samfunnet gir dem. De
skal delta i demokratiet, tenke og handle
selvstendig og i samhandling med andre.
Dette forutsetter at elevene har utviklet
grunnleggende ferdigheter i blant annet
lesing. De må kunne forstå, bruke og
produsere tekster i ulike sammenhenger.
Alle lærere har et ansvar her. Det må
utvikles gode lesestrategier slik at lærerne
kan bruke strategiene i sine fag.
Elev- og lærlingeombudet arbeider
systemisk med elevrådene i form av felles
kurs ved semesterstart og forumsamlinger
et par ganger i semesteret.
Fylkeskommunen fortsetter samarbeidet
med Elevorganisasjonen og gir økonomisk
støtte til deres arbeid i Vest-Agder.
Ekstern veiledning
Det er etablert tre veilederteam som skal
veilede skoler i forhold til praksis på et
valgt område. Veiledningen bygger på
resultatdata, intervjuer og observasjon.
Formålet er å skape utvikling og forbedring
på området.
Vurdering
Arbeidet med vurdering for læring
videreføres. God vurderingspraksis skal
sikre at elevene og lærlingene vet hva de
skal lære, får beskjed om hvor de står og
råd om hva de skal gjøre for å bli bedre.
De skal delta aktivt i vurdering av eget
arbeid og egen faglig utvikling. Endringer i
bestemmelsene om underveisvurdering i
forskrift til opplæringsloven følges opp.
Nasjonal digital læringsarena - NDLA
NDLA eies og drives av 18
fylkeskommuner. Nettstedet tilbyr digitale
læringsressurser for videregående skole.
Ressurser for 40 fag er utviklet med
utgangspunkt i læreplanmål, og er
tilgjengelig for alle.
En ekstra utfordring
Fylkeskommunen tilbyr opplæring i
matematikk for elever i 10. klasse som
trenger og ønsker en ekstra utfordring.
Dette tilbys som klasseundervisning og
som nettundervisning. 33 elever fra fire
kommuner har tatt imot nettilbudet.
Tilbudet bør utvides.
Lederkompetanse
Skoleledelse er en kompleks og
utfordrende oppgave som krever høy
kompetanse. Alle skoleledere i
fylkeskommunen skal ha lederutdanning
på minimum 30 studiepoeng. Den
nasjonale rektorutdanningen er et tilbud til
ledere som mangler formell
lederutdanning. I tillegg arbeider
fylkeskommunen med et lederprogram
som skal tilbys alle ledere.
Yrkesretting
Yrkesretting av fellesfag (FYR) er et
nasjonalt satsingsområde som skal bidra
til økt gjennomføring og bedre
læringsutbytte. Yrkes- og fellesfaglærere
fra alle yrkesfaglige utdanningsprogram og
alle skoler med yrkesfag deltar på et
nasjonalt kursprogram. Den nasjonale
satsingen avsluttes i 2016, men arbeidet i
Vest-Agder videreføres i planperioden.
Rektorer og avdelingsledere inviteres to
ganger i året til temasamlinger der aktuell
kunnskap formidles og erfaringer deles.
Rektormøtene er arena for informasjon og
drøfting av aktuelle saker. Rektorene
deltar i tillegg på fylkesrådmannens
utvidede ledersamlinger. Et større seminar
for rektorene planlegges høsten 2016.
Elev- og lærlingmedvirkning
Elever og lærlinger har rett til å delta i
planlegging, gjennomføring og vurdering
av eget læringsarbeid, og til å delta i råd
og utvalg. Fylkeskommunens elever
evaluerer årlig lærernes undervisning, og
resultatene brukes som grunnlag for
Etter- og videreutdanning for lærere
Den statlige ordningen med
videreutdanning, der lærere som studerer
enten får redusert arbeidstid eller stipend,
videreføres i planperioden. Interessen for
tilbudet er stor blant lærerne. Nytt fra 2015
21
er at yrkesfaglærere kan søke på et statlig
stipend for å gjennomføre praktiskpedagogisk utdanning. Fortsatt satsing på
videreutdanning prioriteres.
Fagopplæringen får årlig tildelt statlige
midler for å stimulere arbeids- og
næringsliv til å ta inn flere lærlinger. I
samarbeid med Yrkesopplæringsnemnda
fremmes tiltak for å skaffe flere unge
søkere en læreplass, enten som lærling
eller lærekandidat.
Det er i planperioden behov for en større
satsing på etterutdanning. Satsingen bør
inkludere kompetansehevingskurs innen
blant annet klasseledelse og fagdidaktikk.
Dette tar vi sikte på å få på plass i
økonomiplanperioden.
En ny lokal samfunnskontrakt og
bransjevise intensjonsavtaler utarbeides i
planperioden. Formålet er å få flere
læreplasser, større forutsigbarhet og
bedre oversikt over tilgjengelige
læreplasser.
Hospitering
Vest-Agder fylkeskommune deltar i et
nasjonalt hospiteringsprogram. Yrkesfagog fellesfaglærere hospiterer i bedrift, og
instruktører i bedrift hospiterer i skole.
Formålet er bl.a. å styrke
formidlingsprosessen og overgangen
mellom Vg2 i skole og Vg3 i bedrift, samt å
utvikle samarbeidet mellom skoler og
lærebedrifter. Ordningen videreføres i
2016 og det er søkt nasjonale midler til
faglig oppdatering av yrkesfaglærere.
Hospitering inngår i plan for
kompetansehevning av lærere.
Rask avklaring på læreplass
Lang ventetid fra elevene søker læreplass
til dette avklares svekker elevenes
motivasjon for å fullføre. Det reflekterer en
struktur for formidling som er utformet mer
på bedriftenes enn på ungdommenes
premisser. I planperioden vil skolene få et
større ansvar for elever som ikke er blitt
formidlet eller er ukvalifiserte.
Alle kvalifiserte ungdommer som ikke får
læreplass, vil få et tilbud om fagopplæring
i skole.
Fagforum
Fylkeskommunens 23 fagforum arrangerer
årlig minimum én kursdag for faglærere.
Realfagslærere får i tillegg tilbud om
bedriftsbesøk med faglig tema i regi av
Forum for matematikk, naturfag og
teknologifag.
Formidlingskoordinator
Høsten 2015 ble formidlingskoordinatorer
tilsatt ved skoler som tilbyr yrkesfaglige
utdanningsprogram. Koordinatorene skal
arbeide for tidlig og økt formidling av
elever til læreplass. Samarbeid med
bedrifter og opplæringskontor er sentralt
for å skaffe flere læreplasser. Faget
prosjekt til fordypning (PTF) gir elever på
yrkesfaglige utdanningsprogram
karriereveiledning og mulighet til å prøve
ut ulike lærefag. Relasjoner som etableres
mellom elev og bedrift, er ofte grunnlaget
for tidlig avklaring av læreplass. Satsingen
på formidlingskoordinatorer evalueres og
avsluttes våren 2017.
Rådgivere
Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for
kompetanseutvikling for rådgivere i hele
det trettenårige opplæringsløpet. Møter og
temasamlinger arrangeres i henhold til et
vedtatt årshjul, i samarbeid med
Partnerskap for karriereveiledning.
Læreplasser
Flere læreplasser
Det er stor mangel på læreplasser i VestAgder. Til tross for god søkning og en
nasjonal samfunnskontrakt, har tallet på
nytegnede lærekontrakter gått ned de
siste årene. Reduksjonen i antall søkere
som er formidlet til læreplass er større i
Vest-Agder enn i de fleste andre
fylkeskommuner. Mye av nedgangen kan
forklares med konjunktursvingninger.
Fleksibel fagopplæring
Fylkeskommunen vil i 2016 iverksette tiltak
i samarbeid med opplæringskontorene.
Formålet er å skape fleksible
opplæringsløp for lærlinger og
lærekandidater med ulike behov.
Muligheter for ulike opplæringsmodeller,
og et økt samarbeid mellom skole og
næringsliv er viktige tiltak her.
22
Læreplasskurs
Fylkeskommunens oppfølgingstjeneste
(OT) arrangerer læreplasskurs for ungdom
som ikke er kvalifisert for fagopplæring i
skole. Gjennom kurset vil elevene få
veiledning og hjelp til å tette hull fra
tidligere skolegang, samt råd og støtte til å
møte bedrifter med tanke på en fremtidig
læreplass.
Prioritering og fremdrift av aktuelle
ombygginger og nybygg i
Skolebruksplanen, vil påvirke hvordan
man skal prioritere forslag til
avsetningene i 2018 og 2019.
Investeringer
Mill. kr
2016
2017
2018
2019
Miljø- og klimatiltak
10,0
35,0
10,0
10,0
Skolebruksplanen
60,0
100,0
100,0
100,0
Sum
70,0
135,0
110,0
110,0
Miljø- og klimatiltak i skolebygg
Oppgradering av tekniske anlegg i
fylkeskommunens skolebygg gjøres for
å tilfredsstille dagens krav til inneklima,
jf. § 9 a i Opplæringsloven, § 13 i Planog bygningsloven og § 19 i Forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager og
skoler. I tillegg inngår energiomleggingstiltak, som bidrar til å redusere
fylkeskommunens klimagassutslipp.
I Kristiansandsregionen får vi derimot en
sterk vekst etter 2022. Det forventes en
vekst i elevtallet på omlag 900 elever fram
mot 2030. I tillegg kommer økt behov for
opplæring for voksne innvandrere.
Det planlegges en ny skole i Søgne
kommune på Tangvall, som kan endelig
ferdigstilles i 2025. Skolen planlegges
realisert gjennom to byggetrinn. Den vil gi
450 nye elevplasser og i tillegg romme
elevene på dagens Søgne vgs.
Dette betyr at øvrige skoler i kristiansandsregionen må øke sin kapasitet enten ved
ombygging eller nybygg. Dagens kapasitet
er fullt utnyttet, og man har i inneværende
skoleår også økt innleid areal fra eksterne.
I perioden 2016-18 er det avsatt om lag 60
mill. kr til utskiftning av ventilasjonsanlegg
og tekniske anlegg i de eldste
undervisningsarealene fra midten av 70tallet ved Kvadraturen skolesenter.
Arbeidstilsynet har fremsatt pålegg krav om
utbedring innen rimelig tid.
I Lister er det vedtatt å etablere to
selvstendige skoler med oppstart fra
august 2016. Nybygg ved Eilert Sundt
videgående skole prioriteres slik at
studiested Lista kan fraflyttes når nye
lokaler er tilgjengelige.
Tidligere kalkyler er oppjustert, men før
iverksetting av tiltak bør det foretas areal/funksjonsgjennomgang av skolen som
helhet, hvor også fagskolens fremtidige
plassering blir vurdert.
I lindesnesregionen er det innmeldt behov
for utvidelse ved Byremo vgs., med
bakgrunn i at dagens elevtall er betydelig
større enn hva skolen opprinnelig ble
dimensjonert for på slutten av 90-tallet.
Det er behov for teorirom, arbeidsplasser
for lærere og attraktive fellesarealer.
I NOU 2015:14 foreslår nasjonalt
fagskoleutvalg tiltak knyttet til eierskap og
etablering av større fagskoler. Det har
parallelt vært et lokalt arbeid der en har
vurdert sammenslåing av fagskolene på
Agder.
Det er så langt i prosessen avdekket store
behov for å realisere nybygg og
ombygging av eksisterende skoler dersom
man skal lykkes med målsetningene i
Forslag til en grov tiltaksplan for
Kvadraturen skolesenter fremmes for
politisk behandling i april 2016.
Skolebruksplan
Skolebruksplanen for Vest-Agderskolen
fram mot 2030, legger til grunn at elevtallet
vil holdes relativt stabilt i alle regioner frem
til 2022. Fra 2022 synker elevtallet noe i
Listerregionen mens det øker svakt i
Lindesnesregionen. Økt innvandring vil
medføre økning ut over det prognosene
tidligere har tatt høyde for.
23
planen. Det foreslås å avsette 360 mill. kr i
planperioden.
I forbindelse med etablering av to skoler i
Lister, er det i fylkesrådmannens forslag til
tilbudsstruktur for 2016-17 foreslått å flytte
enkelte utdanningsprogram mellom
studiestedene. Dersom dette blir vedtatt,
viser en grov kalkulering at nødvendige
bygningsmessige tilpasninger vil koste til
sammen 9 mill. kr.
Aktiviteter/milepæler i 2016
Rom- og funksjonsprogram for Lister,
Søgne og Byremo, samt en grov
funksjonsgjennomgang av Kvadraturen
skolesenter, vil bli fremlagt samlet for
politisk behandling i fylkestinget i april
2016. Det er videre nødvendig å klargjøre
en tiltakspakke for dagens praksisarealer
ved Søgnetunet, på grunnlag av vedtak
om fremtidens innhold i
utdanningsprogram naturbruk.
Mandal videregående skole
Utomhusanleggene, avfallssentralen og
den kunstneriske utformingen ble
avsluttet i 2015.
Det gjenstår noen tiltak knyttet til gangog sykkelvei i Kalhammarveien og
enkelte justeringer på luft/varme i
enkelte overganger mellom gamle og
nye undervisningsarealer. Sluttrapport
vil bli utarbeidet og fremmet for politisk
behandling høsten 2016.
Plan- og byggekomiteen vil ved
fremlegging av rom- og funksjonsprogram
komme med forslag til videre fremdrift og
prioritering på aktuelle prosjekter.
og økonomi på klinikken. Utvikling av
ledere er en kontinuerlig prosess. Flere av
lederne har siste året deltatt på ulike
lederutviklingskurs.
Tannhelsetjenesten
Tannhelsetjenesten skal levere tjenester
med god kvalitet i en virksomhet som er
preget av prestasjonskultur. Befolkningen i
fylket skal ha et tannsett som fungerer
godt, og er sosialt tilfredsstillende hele
livet. Sosiale ulikheter i tannhelse skal
utjevnes.
Ansatte
Tannhelsetjenesten har ca. 130 ansatte,
mange med fremmedkulturell bakgrunn.
Integrering av fremmedkulturelle kan være
en utfordring, men i tannhelsetjenesten
går dette stort sett bra, og mangfoldet er
med på å utvikle tjenesten faglig og
sosialt.
Klinikkstruktur
Tannhelsetjenesten driver 13 klinikker i
fylket. Tre av klinikkene er lokalisert i
Kristiansand. Vest-Agder fylkeskommune,
på linje med andre fylkeskommuner,
vurderer klinikkstrukturen kontinuerlig.
Dette kan føre til ytterlige endringer i
dagens antall klinikker og bygg.
Spesialtjenester
Tannhelsetjenesten har egen
spesialisttannklinikk, lokalisert i Vågsbygd,
der det er tilsatt oralkirurg, kjeveortoped
og tannlege med spesialkompetanse i
implantatprotetikk. Lavterskeltilbudet til
ruspasienter som drives sammen med
Kristiansand kommune, er lokalisert her.
Tannhelsetjenesten står stadig overfor
organisatoriske og strukturelle endringer.
Det arbeides fortsatt med å sikre effektiv
drift og god inntjening fra betalende
pasienter.
Pasienter med rusproblematikk
Pasienter som på grunn av rus har rett til
gratis tannbehandling, fikk fra 2015
behandling på nærmeste offentlige
tannklinikk. Tidligere har disse gått til
eget rusteam ved Vågsbygd
Klinikkledelse
Tannklinikkene ledes av klinikkledere, som
er underlagt tannhelsesjefen. Klinikklederen har ansvar for fag, drift, personale
24
spesialisttannklinikk, eller til private
tannleger i vestfylket. Ved å tilby
behandling på nærmeste offentlige
tannklinikk, er målet at terskelen for å ta
i mot tilbudet skal bli lavere og at flere
kan få tannbehandlingen de har rett på.
Andre pasienter som har rett på gratis
tannbehandling, f.eks. psykiatripasienter,
mottakere av hjemmetjenester fra
kommunen og rusmisbrukere, øker. Disse
pasientene er en sammensatt gruppe
som aldersmessig speiler den voksne
befolkningen, og tilbudet som gis er både
tids- og ressurskrevende.
Narkosebehandling
Tannbehandling av pasienter i narkose
utføres ved Sørlandet sykehus
Kristiansand, av tannlege tilsatt i VestAgder fylkeskommune, opptil to dager i
uken 40 uker i året. Det er et økende
behov f r a pasienter som trenger dette
tilbudet.
Økonomi
Tannhelsetjenesten står overfor økende
driftskostnader i årene fremover på grunn
av dyrere drift av tannlegevakt og krav om
betaling for sykehusansatte som assisterer
ved narkosebehandling.
Investeringer
Tall i mill. kr
Fylkeskommunen må betale sykehuset
for bruk av sykehuspersonell og
operasjonssal. Ordningen trådte i kraft i
2015 og medfører økte årlige
driftskostnader på omlag 1,2 mill. kr.
Oppdatere
dentalutstyr
Flytting, opprustning
Sentraltannklinikken
Flekkefjord
tannklinikk
Tannlegevakt
Fylkeskommunen driver tannlegevakt i
Kristiansand. Tannlegevakten er åpen kl.
11-13 lørdager og søndager, samt alle
helligdager. Det settes opp en rullerende
vaktplan, der både private og offentlig
ansatte bidrar.
2017
2018
2019
2,5
1,0
1,0
2,0
1,0
2,0
6,0
2,5
Øvrige klinikker
Sum
2,0
11,0
3,0
Tannhelsetjenesten har mye gammelt
utstyr. Det foreslås å avsette samlet
6,5 mill. kr i økonomiplanperioden til å
oppdatere dentalutstyret på aktuelle
klinikker.
Kompetanseutvikling
Etter- og videreutdanning er viktig for all
fagutvikling. Tannhelsetjenesten tilbyr
årlig to-dagers personalmøte med faglig
innhold for ansatte. Sammen med VestAgder tannlegeforening utarbeides en
årlig kurspakke som ledd i
kompetanseheving.
Sentraltannklinikken i Kristiansand
flytter inn i nye lokaler i begynnelsen av
2016. Det meste av utstyret kan ikke
gjenbrukes. Nye beregninger viser et
investeringsbehov på 6 mill. kr.
Folkehelsearbeid
Tannhelsetjenesten bidrar i tverrfaglig
folkehelsearbeid, i samarbeid med øvrige
enheter i fylkeskommunen.
Folkehelsearbeidet vil få økt fokus i
årene fremover.
Leieavtalen i Flekkefjord går ut i løpet
av 2016. Ny leieavtale vil innebære
opprusting av medisinsk utstyr i
størrelsesorden 2,5 mill. kr.
Ved de øvrige klinikkene bli behov for
en generell opprusting og vurdering av
alle klinikkene. Det foreslås avsatt 2
mill. kr til dette formål i 2017. Det vil
også være et generelt behov for
modernisering av klinikkene og
utskifting av utstyr i hele
Tannhelsen i fylket
Tannhelsetjenesten er ansvarlig for å gi et
oppsøkende tannhelsetilbud til blant annet
barn fra 3 til 18 år. Årlig rapporteres tall til
SSB som viser utviklingen i tannhelsen for
henholdsvis 5-, 12- og 18-åringer. 5åringene har tannhelse lik landsnivå,
mens det for 18-åringer er noe dårligere.
2016
25
tverrgående internasjonalt team med
medarbeidere fra ulike seksjoner i
fylkeskommunen. Det er også ønskelig å
styrke informasjon og veiledning overfor
politisk nivå på dette området.
Regionale tjenester
Innenfor regional utvikling skal det jobbes
med å følge opp alle sider ved Regionplan
Agder 2020. Alle faglige og økonomiske
ressurser som anvendes i fylkeskommunens regionale utviklingsarbeid ses
i sammenheng. Eksempler på dette er
deltakelse i strategisk planarbeid,
regionale utviklingsprosjekter og ulike
partnerskapssamarbeid i fylket og
landsdelen.
Folkehelse
Det regionale folkehelsearbeidet er en
lovpålagt oppgave. Ifølge folkehelseloven
skal fylkeskommunen være pådriver for,
samordne og understøtte folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunen skal ha
nødvendig oversikt over helsetilstanden i
befolkningen og de positive og negative
faktorene som kan virke inn på denne.
I tabellen nedenfor er en oppsummering
av de utviklingsmidler som følges opp av
seksjon for samfunns- og næringsutvikling.
Omlag 39 mill. kr er midler som er hentet
fra Vest-Agder fylkeskommunes frie
inntekter. I tillegg budsjetteres det med
midler innen de øvrige driftsområdene til
regionale tiltak.
Utviklingsmidler
Folkehelsearbeidet berører de fleste
virksomhetsområder i fylkeskommunen. Å
sørge for at folkehelseperspektivet
vektlegges i planarbeid, næring,
utdanning, kultur, friluftsliv, idrett/fysisk
aktivitet, samferdsel og tannhelse utgjør
fylkeskommunens viktigste bidrag i
folkehelsearbeidet.
Bevilgning
Tall i mill.kr
Regionalutviklingsmidler
Utviklingsprosjekter i kommunene
Prosjektmidler
Næringsutviklingsmidler
Regionalutviklingsmidler KRD (551.60)
Komp. for arbeidsg.avg. KRD (551.61)
SUM
16,5
16,0
2,7
3,5
23,7
2,1
64,5
Vest- Agder fylkeskommune understøtter
kommunenes folkehelsearbeid gjennom
innspill og tiltak i samarbeidsavtale med
kommunene og innspill til
kommuneplanarbeid.
Likestilling, inkludering og mangfold
Likestilling i bred betydning er et
gjennomgående perspektiv i Regionplan
Agder 2020 og er et prioritert strategisk
utviklingsfelt for Vest-Agder
fylkeskommune. Likestillingsarbeidet
omfatter kjønn, etnisitet, alder,
funksjonsevne, seksuell orientering og
sosial bakgrunn. Regional plan for
likestilling, inkludering og mangfold (LIMplanen) er et viktig nybrottsarbeid.
Midlene som anvendes utløser betydelig
tilleggsfinansiering fra andre, som for
eksempel Norges forskningsråd,
Sørlandets kompetansefond, Innovasjon
Norge, kommunene i Vest-Agder og AustAgder fylkeskommune.
Internasjonalt samarbeid
Internasjonalisering er et viktig perspektiv i
regionalutvikling, og et gjennomgående
tema i Regionplan Agder 2020. I april
2012 vedtok fylkestinget en felles
internasjonal strategi for Agder.
Fylkestinget i Aust-Agder fattet et parallelt
vedtak. Den internasjonale strategien
følges opp gjennom et internasjonalt
fagråd under fylkeskommunenes ledelse
med deltakelse fra regionrådene,
Kristiansand og Arendal kommuner,
Sørlandets Europakontor, UiA, Innovasjon
Norge, Forskningsrådet med flere. For å
styrke den interne forankringen av det
internasjonale arbeidet, er det etablert et
Fylkeskommunen prioriterer også å
fokusere på likestilling i
kommuneplanenes samfunnsdel og
samarbeidsavtaler med kommunene.
Tiårssatsingen for likestilling som startet i
2008 og prosjektet Likestilling som
regional kraft, er et viktig felles løft for
landsdelen.
26
De viktigste delprosjektene er:

utvikling av en nasjonal standard for
likestilte arbeidsplasser

etablering av en likestillingsallianse
som bidrar til likestillingsintegrering i
kommuner og offentlige og private
virksomheter

videreføring av Fritt valg-prosjektet
gjennom formidling av og opplæring i
likestillingsverktøy for barnehage og
skole.

Agder for alle, et nettverk som
arbeider for å ta i bruk flerkulturelle
ressurser i landsdelen
vil være knyttet til oppfølging av Regional
plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
2014-2020 og til Strategisk handlingsplan
for folkebibliotek i Vest-Agder og
Strategisk plan for bibliotek i videregående
skole i Vest-Agder.
Hovedsatsinger er også de store
institusjonene og regionale kompetansesentrene, samt mer utadrettet
formidlingsarbeid som Den kulturelle
skolesekken, Ungdommens
kulturmønstring, innholdsproduksjon og
utvikling av regionale kulturbygg og andre
kulturelle møteplasser, samt samarbeid og
nettverksbygging mellom kulturaktørene.
Samspill med andre
Siden 2007 har Aust-Agder
fylkeskommune og Vest-Agder
fylkeskommune samarbeidet om et felles
Regionalt utviklingsprogram for Agder
(RUP Agder). I 2016 blir dette arbeidet
videreført, og representerer en viktig del
av oppfølging av Regionplan Agder 2020.
En faggruppe med representanter fra
begge fylkene, har i 2015 gjennomgått
kulturfeltet med utgangspunkt i kulturdelen
av Regionplan 2020. Det er vedtatt
anbefalinger til konkrete tiltak på ni ulike
temaområder; møteplasser og
kunnskapsutvikling, talentutvikling,
økonomi, samarbeid og nettverksbygging
mellom kulturaktørene, felles satsing på
idrett i Agder, arrangement i landsdelen,
internasjonalt samarbeid, uthavnene i
Agder og etterog videreutdanning innen
kunst- og kulturformidling.
Strategiske planer
Regional plan for likestilling,
inkludering og mangfold (LIM-planen)
Agder går opp en ny vei ved å utarbeide
en likestillingsplan etter prosesskravene i
planog bygningsloven. Det tas sikte på å
få til gode medvirkningsprosesser i
oppfølging av planen.
Plan og miljø
Fylkeskommunen vil i økonomiplanperioden spesielt fokusere på å utnytte
potensialet knyttet til de historiske byene
Flekkefjord, Farsund, Mandal og
Kristiansand. Vedtatt strategi for historiske
byer sier hvordan byene kan utvikles og
det kan skapes ny aktivitet uten at
særpreget reduseres. Fylkeskommunen vil
sammen med bykommunene bidra med
økonomiske og faglige ressurser til ulike
faglige samlinger, kulturhistoriske
stedsanalyser, mulighetsstudier,
arkitektkonkurranser og seminarer/workshops. Vi vil også samarbeide med
Aust-Agder fylkeskommune og
Riksantikvaren og ha tett samarbeid
mellom fagmiljøer i fylkeskommunen.
Regional plan for innovasjon og
bærekraftig verdiskaping Agder 20152030 (VINN Agder)
Arbeidet med denne planen startet opp
høsten 2013 og ble vedtatt i fylkestinget i
juni 2015. Planen er felles for begge
Agder-fylkene. En oppdatert FoU-strategi
for Agder og en felles reiselivsstrategi for
Agder inngår i planen. Det vil kreve bred
involvering fra det regionale partnerskapet
for å nå målene som er satt. Økt
innovasjon og verdiskaping innen
bærekraftige løsninger i offentlig og privat
sektor er de viktigste fokusområdene.
Kultur
Fylkeskonservatoren
Vest-Agder har et rikt og mangfoldig kulturog idrettsliv, både innenfor frivillig sektor
og de profesjonelle miljøene og
institusjonene. Noen av hovedsatsingene
Fylkeskonservatoren arbeider med
forvaltning og formidling av kulturminner.
27
Arkeologi
Fylkeskommunene har et delegert ansvar
fra Riksantikvaren til å forvalte og formidle
de arkeologiske kulturminnene. En av
hovedoppgavene er å undersøke og
dokumentere om ulike offentlige og private
arealplaner er i konflikt med
kulturminneloven. De senere år har det
vært en økning i antall og størrelse på
saker. Store prosjekter knyttet til kraftog
veiutbygging gir behov for flere arkeologer
og det er derfor ansatt to faste arkeologer
knyttet til arkeologiske registreringer.
Kostnadene forbundet med dette blir betalt
av oppdragsgiverne med hjemmel i
kulturminnelovens § 10. I 2016 er det satt
av midler innenfor historisk arkeologi og
formidling for å følge opp den økende
saksmengden knyttet til bl.a. E 39.
Nordberg/Lista som et krigens
kulturminne, videreutvikle Nordberg som
besøksmål og å utvikle og styrke Lista
museum. Det er vedtatt en ramme på 2
mill. kr fordelt med 0,5 mill. kr per år i
perioden 2015-18. Arbeidet understøttes
samtidig av deltakelse i og eventuell årlig
finansiering fra verdiskapingsprosjektet
Festung Lista. Posten har en ramme på
0,5 mill. kr i 2016, og det er satt av 1,5
mill. kr i økonomiplanperioden.
Museumsutvikling i Kristiansand
Museumsutviklingen i Kristiansand tar
utgangspunkt i oppbyggingen og
videreutvikling av Vest-Agdermuseet,
Bredalsholmen dokk- og fartøyvernsenter
samt DS Hestmanden. Kristiansand
kommune og Vest-Agder fylkeskommune
har bevilget midler til nytt aktivitetsbygg for
Vest-Agdermuseet i Nodeviga.
Fylkeskommunens andel er 7,5 mill. kr,
som skal utbetales i perioden 2015-18.
Posten har en ramme på 2,5 mill. kr i
2016, og det er satt av 6,8 mill. kr i
Uthavner i verdensklasse
Fylkeskommunen samarbeider med AustAgder fylkeskommune for sammen å
styrke vernet og kunnskapen om
uthavnene på Agder. Agders historiske
uthavner er unike og stedvis godt bevarte
kulturmiljøer av internasjonal klasse.
Arbeidet er forankret i Regionplan Agders
satsing på gode opplevelser og økt
attraktivitet, samt et av satsingsområdene i
Kulturarv 2020 – Strategi for
kulturminnefeltet i Vest-Agder og Et godt
varp - strategisk plan for kulturminner og
kulturmiljøer i Aust-Agder 2014-2018.
Sammen ønsker regionen å arbeide for at
de historiske uthavnene på Agder får
status som verdensarv (UNESCO).
Setesdalsbanen i Vennesla kommune
Setesdalsbanen er et av VestAgdermuseets største besøksmål. Som
resultat av museets utarbeidelse av en
tiårsplan for vedlikehold har man fått økt
tilskuddet til vedlikehold av bygninger og
fast infrastruktur fra Jernbaneverket med
1,15 mill. kr. Tilskuddet forutsetter at det
bevilges en tilsvarende lokal egenandel.
På den bakgrunnen har Vennesla
kommune og Vest-Agder fylkeskommune
vedtatt å øke det årlige tilskuddet til
museet med 0,25 mill. kr hver. Vest-Agder
fylkeskommunes andel utbetales som
ekstraordinært tilskudd i perioden 201519. Det forutsettes at Vest-Agdermuseet
sikrer den resterende lokale egenandelen
for å matche tilskuddet fra Jernbaneverket.
2016 og 0,5 mill. kr i
Vedtatte prosjekter og prosjekter som vil
bli vurdert i løpet av økonomiplanperioden:
Nordberg fort i Farsund kommune
Nordberg fort er etablert som en kulturell
møteplass for kultur-, kunst-, natur- og
friluftslivsopplevelser. I 2015 vil
besøkstallet ligge på rundt 15 000.
Videreutvikling av Nordberg fort som
besøksmål, og en styrket satsning på
arbeid med krigsminner i Vest-Agder, er
nedfelt i Kulturarv 2020
Sirdal kulturhus
Sirdal kulturhus feirer 30 år i 2017, og i
den forbindelse ønsker Sirdal kommune å
oppgradere kulturhuset teknisk og
interiørmessig, slik at det fortsatt kan være
Videre satsing innbefatter at en parallelt
og integrert arbeider med å styrke
28
en aktiv og levende kulturell møteplass i
kommunen. Prosjektet er en del av
samarbeidet med fylkeskommunen
gjennom samarbeidsavtalen. Prosjektet
har foreløpig en kostnadsramme på 5 mill.
kr. Fylkeskommunens andel i prosjektet er
skissert til ca. 1 mill. kr, og er innarbeidet i
økonomiplanperioden. Det vil bli fremlagt
en politisk sak når prosjektet og
finansieringen er endelig klarlagt.
samarbeidsavtalen med kommunen. Det
vil bli fremlagt en sak når prosjektet og
Gangbro Fagermoen-Rismyr i
Songdalen
Fylkeskommunen har bevilget 2,5 mill. kr
til ny gangbro fra Fagermoen til Rismyr.
Prosjektet har en kostnadsramme på 9,8
mill. kr og kommunen dekker selv
resterende beløp. Gangbroa er en del av
oppfølgingen av samarbeidsavtalen med
Songdalen kommune, og blir realisert i
siste periode av gjeldende samarbeidsavtale. Beløpet er innarbeidet i økonomiplanperioden, med utbetaling i 2017.
Flekkefjord kulturhus
Fylkestinget har bevilget et tilskudd til
prosjektet på 15 mill. kr. I tillegg er
prosjektet innvilget 15 mill. kr i tilskudd fra
spillemidler til kulturformål. Byggeprosjektet ble startet opp i august 2014.
2016, mens det er satt av 9,5 mill. kr i
Søgne bibliotek
Søgne kommune bygde nytt bibliotek på
Tangvall i forbindelse med rehabiliteringen
av rådhuset, som åpnet i 2013. Prosjektet
er en del av samarbeidsavtalen med
kommunen. Posten har en ramme på 3
mill. kr i 2016, og er siste utbetaling til
prosjektet som hadde en samlet bevilgning
fra fylkeskommunen på 8,0 mill. kr.
Nybygg Stiftelsen Arkivet Kristiansand
Det er bevilget 8 mill. kr til renovering av
eksisterende bygg og nybygg ved
Stiftelsen Arkivet. Prosjektet har en
kostnadsramme på 40 mill. kr.
Bevilgningen skal dekke halvdelen av en
regional andel på 15 mill. kr. Kristiansand
kommune har bevilget 5 mill. kr og AustAgder fylkeskommune har bevilget 2 mill.
kr til prosjektet.
Farsund flerbrukshus
Farsund flerbrukshus er en oppfølging av
samarbeidsavtalen med Farsund
kommune. Fylkestinget har bevilget 3,5
mill. kr til prosjektet. Beløpet er planlagt
utbetalt i økonomiplanperioden 2016-19,
med 1 mill. kr i 2017 og 2,5 mill. kr i 2018.
Høgtun kultursenter i Marnardal
Stedet er en viktig del av samarbeidsavtalen med Marnardal kommune.
Kommunen og fylkeskommunen har
igangsatt et treårig utviklingsprosjekt med
formål å utrede fremtidig
investeringsbehov og driftsmodell. I
forbindelse med investering i anlegget, vil
det bli lagt fram en sak når prosjektet og
Ladestasjoner for el-bil
Det er avsatt 0,5 mill. kr per år i
økonomiplanperioden til etablering av
ladestasjoner for el-bil. Etablering av
ladestasjoner er et viktig punkt i
samarbeidsavtalene med kommunene.
Det finnes i dag, etter støtte fra bl.a. VestAgder fylkeskommune, hurtigladere i
Kristiansand, Mandal, Lyngdal og
Flekkefjord. En videre utbygging av
ladeinfrastrukturen er neste mål. Midlene
gis som tilskudd til delfinansiering av nye
ladestasjoner i samarbeid med
kommunene.
Byremo bibliotek i Audnedal
Prosjektet er et samarbeid mellom det
kommunale biblioteket og Byremo
videregående skoles bibliotek. Prosjektet
vil bidra til at brukerne får et bedre tilbud.
Det er avsatt tilskudd til anlegget på 4 mill.
kr, som tilsvarer en tredel av
kostnadsestimatet. Prosjektet er en del av
29
Prosjekt
Tall i mill. kr
Nordberg fort - Farsund
Setesdalsbanen - Vennesla
Sirdal kulturhus - Sirdal
Nybygg Stiftelsen Arkivet - Kristiansand
Gangbro Fagermoen – Rismyr – Songdale
Høgtun kultursenter - Marnardal
Byremo bibliotek - Audnedal
Søgne bibliotek
Farsund flerbrukshus
Ladestasjoner el-bil
Oppfølging - samarbeidsavtaler med
kommunene
Ufordelt
Totalt
Rest å
bevilge
1,5
6,8
1,0
9,5
1,0
8,0
2,22
2,0
4,0
3,0
3,5
2,0
2016
0,5
2,5
0,25
5,0
1,0
2017
0,5
1,5
0,25
4,5
2018
2019
0,5
2,8
0,25
0,25
4,0
4,0
1,0
3,0
1,0
1,0
2,22
3,0
1,0
0,5
2,0
2,5
0,5
2,0
0,5
2,0
0,5
2,0
0,25
16,0
2,03
16,0
1,95
16,0
7,25
16,0
Samferdsel
De viktige veivalgene – samferdsel og
infrastruktur
Økonomiplanen legger opp til at
fylkeskommunen fortsetter sin innsats med
å øke standarden på fylkesveinettet med
fokus på trafikksikkerhet, fremkommelighet
og ivaretakelse av veikapitalen.
Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP)
Gjeldende NTP legger opp til en politikk
der avstandskostnadene mellom byene og
landsdelene skal reduseres. Det satses på
tiltak som bidrar til regionforstørrelse og
mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. I de ni største byområdene skal
veksten i persontransporten tas med økt
kollektivsatsing, sykkel eller gange.
Veiselskapet Nye veier AS har fått
utbygging av E18/E39 fra Telemark til
Rogaland som en del av sin portefølje.
Regionen hadde en ambisjon om å ha klar
en vedtatt korridor fra Vige, Kristiansand til
Lindelia, Lindesnes innen sommeren
2015. Strekningen E18/E39Vige, Ytre Ring
til Volleberg (Søgne øst)gjenstår, men
mekling er avtalt i løpet av høsten 2015. I
perioden vil E18/E39 korridor fra Vige til
Sandnes være vedtatt.
Gjennom Samferdselspakken og
belønningsavtalen med staten, er det i
kristiansandsregionen satset sterkt på å
legge forholdene til rette for gående,
syklende og de som tar buss.
Belønningsordningen har gitt gode
resultater, og det er viktig at arbeidet
fortsetter.
Fra september 2013 ble det innført
tidsdifferensierte bompenger i
Kristiansand. Dette er et virkemiddel i
arbeidet med å begrense veksten i
biltrafikken. Samtidig skal bompengene
sikre sluttfinansieringen av Samferdselspakke fase1, som avsluttes mot slutten av
2017.
Konseptvalgutredningen (KVU) for
sammenkobling av Sørlands- og
Vestfoldbanen er startet opp, og
utredningen og konklusjonene kan spilles
inn i neste rullering av NTP (2017-2029).
Bompengereformen er vedtatt og VestAgder tilhører bompengeregion sør/vest
sammen med Aust-Agder, Rogaland,
Hordaland og Sogn og Fjordane.
Fylkesrådmannen vil fremme en egen sak
om dette.
En direkte følge av dette er behov for økt
kapasitet i kollektivsystemet. Det forventes
økte kollektivkostnader på ca. 10 mill. kr
30
per år. Satsingen på kollektivtransport
fortsetter i den nye belønningsavtalen.
de fremtidige bymiljøavtalene skal løse er
store. Arbeidet har tatt utgangspunkt i
vedtatt konseptvalgutredning (KVU) og de
nye føringer gitt i NTP 2014-2023, samt
klimaforliket. Alle elementene i
bymiljøavtalene er ennå ikke klare, og
regjeringen jobber nå med avtaleverket i
forbindelse med de fire største byene;
Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Det faglige arbeidet med en Bymiljøavtale
for kristiansandsregionen er godt i gang og
det tas sikte på at en har klar rammene for
en bymiljøavtale med staten i løpet av
2016/17. En vil her vise hvordan
kristiansandsregionen skal nå målet om at
all vekst i den lokale persontrafikken skal
tas av kollektiv, sykkel og gange.
Regional transportplan (RTP)
Planen, som ble vedtatt i 2015, er en
direkte oppfølging av Regionplan Agder
2020 og er utarbeidet i samarbeid med
Aust-Agder fylkeskommune, Kristiansand
og Arendal kommuner, samt andre
offentlige og private aktører. RTP følger
opp planog strategiarbeid knyttet til
statens konseptvalgutredning for E39
Søgne-Ålgård og for kristiansandsregionen og vil være regionens innspill til
neste NTP-periode. Hovedtemaene er vei,
jernbane, Kjevik flyplass og Kristiansand
havn som regionens havn og som en av
flere intermodale knutepunkt. I tillegg er
utenlandskorridor mot Hirtshals blitt
beskrevet og vurdert.
For å opprettholde antall kollektivreisende
på dagens nivå, må det finnes en løsning
som sikrer opprettholdelse av driftsnivået i
2017 fram til en bymiljøavtale (BMA) er på
plass. Kollektivtilbudet må økes betydelig i
årene 2018 og framover, hvis målet om
nullvekst i personbiltrafikken skal nås. Vi
jobber derfor med å få til en ettårig eller
eventuelt flerårig belønningsavtale, med
oppstart 2017.
Regional plan for samferdsel
Arbeidet med Regional plan for samferdsel
fortsetter, og vil bli vedtatt i begynnelsen
av 2016. Hovedformålet er å samordne
fylkeskommunens ansvarsområder innen
de forskjellige områdene. Regional plan
for samferdsel Vest-Agder 2015-2020 ble
lagt ut på høring høsten 2015.
For kollektivtransporten er det utarbeidet
egen temaplan: Plan for
kollektivtransporten i Vest-Agder 20152020. Planen ble lagt ut på høring høsten
2015.
Transporttjenesten for
funksjonshemmede
Nivået på transporttjenesten for
funksjonshemmede ses i sammenheng
med målsettinger i strategisaken om å
opprettholde og styrke kollektivtilbudet i
fylkeskommunen. I tillegg ses TT-tilbudet i
sammenheng med målsettinger om
inkludering, likestilling og universell
utforming.
Bymiljøavtale for
kristiansandsregionen
I juni 2012 vedtok Stortinget klimaforliket
(Meld. St. 21 (2011-12)). Her gir Stortinget
føringer for norsk klimapolitikk,
avgiftspolitikken for el-biler fram til 2017 og
for økt satsing på kollektivtrafikken i de
største byområdene (belønningsordning).
NTP 2014-2023 (Meld. St. 26 (20122013)) fulgte opp klimaforliket. Det varsles
her at staten ønsker å inngå bymiljøavtaler med de ni største byområdene i
landet. Målsettingen er nullvekst i
personbiltrafikken og at veksten i
persontrafikken skal tas av kollektiv,
sykkel og gange.
Som en naturlig følge av tilrettelegging av
kollektivtrafikken og omleggingen av TTordningen, er antall brukere og antall
reiser redusert. Videreføring av omlegging,
inkludert bestillingsruter, vil være en
forutsetning for å opprettholde denne
effekten.
Det har over tid vært en betydelig økning i
drosjeutgiftene til TT-transporten til tross
for redusert reiseaktivitet. Dagens
prisavtaler utløper i 2015 og det arbeides
med nye.
Bypakkearbeidet i Kristiansandsregionen
er omdefinert og kalles nå Bymiljøavtale
for Kristiansandsregionen. Utfordringene
31
Fylkestinget vedtok å øke reisetilbudet for
prioriterte brukere med virkning fra 2015,
og rammene ble i den forbindelse økt. Ut
fra tall for første halvår 2015, er totalt
antall turer på nivå med tilsvarende
periode 2015, men utviklingen varierer for
ulike brukergrupper. Prioriterte brukere har
økt reiseaktiviteten med 28 pst.

Fylkesveiferjer
AS Flekkefjords DS (FDS) drifter
fylkesveiferjesambandene i Vest-Agder
Driftskontrakten gjelder for følgende
perioder:
 Fs 919 Abelnes-Andabeløy for en
periode på seks år (til 31.8.2020) med
opsjon på ytterligere ett år
Budsjett
Fs 469 Launes-Kvellandstrand for en
periode på tre år (til 31.8.2017) med en
opsjonsmulighet på ytterligere inntil fire
år
I tabellen under fremgår tilskuddsbehovet
for økonomiplanperioden, regnet i 2015kroner:
Tall i 1000 kr
2015
26 793
2016(*) 2017
26 793 26 400
2018
27 350
2019
27 325
(*) Inkl.prisjustering
Veiinvesteringer og infrastruktur
Tall i mill. kr
Annet = Bompenger/tilskudd
Bompengepakker
Listerpakken
Samferdselspakke 1
Kristiansandsregionen
Samferdselspakke 2
Hidra landfast
FV 45 i Sirdal
Øvrige
veiinvesteringer
Sum veiinvesteringer
Bussanlegg –
Kristiansand
Sum vei/infrastruktur
2016
VAF
2017
Annet
VAF
2018
Annet
VAF
2019
Annet
VAF
Annet
Sum
Sum
VAF
Annet
52
56
106
10
10
20
40
3
8
10
16
40
10
16
80
43
16
132
135
30
165
16
125
78
100
133
64
80
78
156
100
10
156
457
10
40
213
64
Nytt bussanlegg i Kristiansand
Fylkestinget vedtok i FT-sak 16/15 å
overta Dalaneveien 51 (tidligere
Jernstøperiet), for å tilrettelegge for et
offentlig eid bussanlegg. Det ble bevilget
50 mill. kr til anskaffelse, samt riving av
eksisterende bygninger og øvrig
klargjøring av eiendommen. Fylkestinget
vil få en sak i desember 2015 knyttet til
eierskap og prosjektplan med milepæler.
196
580
10
156
10
730
Bussanlegget er en viktig brikke i
effektivisering av kollektivsystemet og er
en direkte oppfølging av statlige
styringssignaler om at veksten i
persontrafikken skal tas av kollektiv,
sykkel og gange. Anlegget er derfor også
en viktig brikke i en bymiljøavtale med
staten.
32
162
150
funksjonsprogram. Det foreslås å avsette
ytterligere 150 mill. kr til realisering av
anlegget innen oppstart av ny
avtaleperiode – 1. juli 2018.
Fylkestinget vil i april 2016 få et forslag til
arealdisponering av tomten og et rom- og
20
162
Veiinvesteringer
Investeringsramme for fylkesveier foreslås
til totalt 742 mill. kr i perioden. Av den
samlede investeringen er 580 mill. kr
finansiert av fylkeskommunale midler.
kostbart, blant annet som følge av store
kostnader til midlertidig omkjøring. Ny bru
er nå fullfinansiert i økonomiplanen.
Det er stort behov for utbedringer av bruer
og tunneler på fylkesveinettet. Mange tiltak
i tunnel må gjennomføres før 2019 for å
opprettholde sikkerhetsgodkjenningen.
Den største gjenstående tunneljobben
knytter seg til Fv 42 Gåsehellertunnelen i
Sirdal. Utbedringer her kan ikke
gjennomføres før Fv 42 Bjørkåstunnelen
er ferdigstilt.
Fylkeskommunen har de siste årene betalt
ut alle forpliktede tilskudd til
Samferdselspakke fase 1 for
Kristiansandsregionen, Listerpakken og Fv
45 Sirdal-Gjesdal. I løpet av perioden vil
det bli oppstart av Samferdselspakke 2 for
Kristiansandsregionen, samt en mulig
realisering av Hidra landfast. Begge disse
prosjektene vil binde opp mye
fylkeskommunale investeringsmidler i
perioden.
Arbeidet på Fv 42 Bjørkåstunnelen er godt
i gang og forventes ferdigstilt i løpet av
2016. Prosjektet ser foreløpig ut til å holde
seg innenfor rammen.
Økonomiplanen legger opp til at man
gjennomfører de vedtatte prosjektene i
Handlingsprogram for fylkesvei 2014-17,
samt enkelte prosjekter som sto på
marginallisten da handlingsprogrammet
ble vedtatt. I etterkant av vedtak på
handlingsprogrammet har
fylkeskommunen inngått sykkelbyavtaler
med Farsund og Mandal. Det arbeides
med å utrede muligheter for fysiske tiltak
som oppfølging av disse avtalene.
Store investeringsprosjekter
Listerpakken
Investeringer på fylkesveinettet i
Listerpakken baserer seg på St.prp. 60
(2001-2002) Om delvis bompengefinansiering av Listerpakka inkl. E39
Lyngdal-Flekkefjord som OPSprøveprosjekt. Listerpakken består av en
rekke veiprosjekter i listerregionen, der
mange store prosjekter er ferdigstilt.
For å videreutvikle fylkesveinettet best
mulig, er en av strategiene å se på lengre
strekninger og planlegge utbedring og
oppgradering av disse, slik at hvert enkelt
tiltak ses i sammenheng med det totale
behovet på strekningen. Det er utarbeidet
behovsanalyser som foreslår tiltak for å
bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet
for personbiltrafikk i tillegg til å forenkle
vedlikeholdet. Det pågår eller planlegges
slik utbedring for delstrekninger på
følgende veier:
Det største enkeltprosjektet som gjenstår
er Fv 43 Farsund sentrum. Dette
prosjektet innebærer en betydelig
oppgradering av hovedveien gjennom
sentrum. Prosjektet er under planlegging,
og bygging vil bli igangsatt i perioden.
Samtidig gjenstår flere mindre prosjekter
og utbedringer på fylkesveiene i området.
Fylkeskommunens bidrag til Listerpakken
er ferdig utbetalt og midlene til
gjenstående prosjekter dekkes nå av
bompenger, samt enkelte kommunale
bidrag.
 Fv 42 Aust-Agder grense til Tveitosen i
Hægebostad
 Fv 351 Røynelid bru til Bortelid i Åseral
 Fv 452 Justvik-Ålefjær
 Fv 303/352/353 Nodeland-Ryen
Samferdselspakke fase 1 for
Investeringer på fylkesveinettet i
Kristiansandsregionen baserer seg på
St.prp. 98 (2008-09) Om utbygging og
finansiering av Samferdselspakke for
kristiansandsregionen fase 1.
Noen prosjekter er fremskyndet etter nye
totalrammer i 2014 og 2015.
Aktuelle utfordringer
Arbeidet med planlegging av ny bybru på
Fv44 i Flekkefjord er i gang. Prosjektet blir
33
Fv 456 Vågsbygdveien er det største
enkeltprosjektet i samferdselspakken.
Prosjektet ble offisielt åpnet 26.juni 2014.
gjennom arbeidet med Handlingsprogram
for fylkesvei 2014-17 gjort en grundig
vurdering av tiltakene som prioriteres.
Det pågår fremdeles arbeid på flere
mindre prosjekter knyttet til Myk pakke.
Samtidig arbeides det med å få på plass
en ny bompengepakke som skal ta hånd
om en rekke prioriterte utfordringer i
regionen.
Det er et stort forfall på veikapitalen, og
Fornying av veifundament og utstyr er
derfor etablert som eget programområde.
Bevilgninger vil blant annet være rettet
mot utskifting av spesielt utsatte
veifundamenter, masseutskifting på
dårlige veistrekninger, skiltfornying,
oppgradering av veilys, utskifting av
støyskjermer, rydding av sikkerhetssoner,
oppsetting av sikringsgjerder og andre
tiltak som vil kunne redusere det årlige
vedlikeholdsbehovet vesentlig.
Det er i økonomiplanen foreløpig lagt opp
til at en ny samferdselspakke for
Kristiansandsregionen vil ha oppstart
tidligst 2018. Det vil da være behov for
årlige fylkeskommunale bevilgninger som
lokalt bidrag inn i denne
bompengepakken.
Andre investeringsprosjekter
Fv 42 Aust-Agder grense-Tveiten
Prosjektet omfatter utbedring av
fylkesveien mellom Aust-Agder grense og
Tveitosen i Hægebostad. Smale partier og
kurvatur utbedres, det grøftes og utføres
generell opprusting. Det arbeides nå blant
annet med tiltak i området mellom
Nerstølkrysset og Stulien.
Fv 45 Sirdal
Prosjektet baserer seg på St.prp. 127 S
(2009-10) Fv45 – utvida opplegg for
utbygging og finansiering av Fv45 i
Gjesdal kommune i Rogaland og Sirdal
kommune i Vest-Agder. (FT-sak 69/09).
Vest-Agder fylkeskommune er forpliktet til
å bidra med 5 mill. kr i perioden 2014-19. I
tillegg kommer 16 mill. kr i bompenger.
Fylkeskommunens kostnader i prosjektet
gjelder tiltak på Fv 45 og Fv 468 i og rundt
Sinnes i Sirdal. Dette er allerede utbetalt til
prosjektering. Det arbeides med å
klargjøre midler fra bompengepakken for å
få byggestart i løpet av 2016-17.
Fv 351 Røynlid bru-Bortelid
Prosjektet omhandler utbedring av
fylkesveien mellom Røynelid bru og
Bortelid i Åseral kommune. Smale partier
og dårlig kurvatur er planlagt utbedret,
samt grøfting og generell opprusting.
Rammen er styrket med 1,5 mill. kr i 2016
for å bygge en etterlengtet snuplass for
buss ved brua. Prosjektet planlegges
avsluttet i løpet av 2016.
Hidra fastlandsforbindelse
Et eventuelt vedtak om realisering av
prosjektet må ta høyde for potensielt
omfattende endringer i standardkrav,
omfang og kostnader. Den foreslåtte
finansieringen, viser til den antatt raskest
mulige realiseringen av prosjektet slik det
foreligger per i dag.
Fv 455 Øyslebø- Heddeland
Dette er et kombinert gang-, sykkelvei- og
skredsikringsprosjekt i Marnardal
kommune. Det gjenstår hovedsakelig
mindre arbeider før ferdigstillelse i 2016.
Programområdene
Investeringsbudsjettet for fylkesveier har ni
programområder; Planlegging,
Grunnerverv, Rekkverk og TS-tiltak,
Kollektivtiltak, Fast dekke på grusveier,
Skredsikring, Miljø og støytiltak, samt
Tunneloppgradering og Fornying av
veifundamenter og utstyr.
Fv 44 bru Flekkefjord sentrum
Planlegging av ny bybru er i full gang.
Dette er en omfattende prosess både
knyttet til trafikkavvikling, rettigheter til
ferdsel og til fremkommelighet og
trafikksikkerhet. Brua detaljplanlegges i
2015 og 2016, med planlagt byggestart i
løpet av 2016 og ferdigstillelse i 2018.
Innenfor alle programområdene er det
store behov for investeringer, og det er
34
Fv 452 Justvik-Ålefjær
Strekningen har høy trafikk og mange
trafikksikkerhetsutfordringer. Det
planlegges å bruke 21 mill. kr til tiltak på
strekningen i perioden 2016-17.
på en delstrekning. Prosjektet er flyttet
frem i tid og er nå foreslått finansiert i 2016
og 2017. Det utarbeides reguleringsplan
for området.
Fv 471 Dronningens gate
Dronningens gate i Kristiansand er nedslitt
og har behov for standardheving, både for
å gjøre området penere og for å forenkle
drift og vedlikehold. Prosjektet vil bli
kostbart, men kan gjøres over noe tid. På
grunn av stor byggeaktivitet i Kristiansand
sentrum er det usikkert når tiltak kan
realiseres, og prosjektet er foreløpig satt
på vent. Dronningensgate er omkjøringsvei for E18/E39, og vil få økt belastning i
forbindelse med oppgradering av
tunnelene som starter høsten 2017 og
som vil være sluttført i 2018.
Fv 230 Skjernøysund bru
Dette er en énfelts bru bygget i 1964. Det
er behov for et større vedlikeholdsarbeid,
samt å bytte ut rekkverkene over brua. Det
legges opp til å bruke totalt 5 mill. kr til
oppgradering i 2016 og 2017.
Fv 461 Vatneli-Kilen
Dette gangog sykkelveiprosjektet var
opprinnelig tenkt gjennomført i Myk pakke.
Det er etablert midlertidige tiltak for trafikksikkerhet som medfører dispensasjon fra
rekkefølgekrav om GS-vei. Prosjektet
planlegges bygget i 2016 og 2017.
Fv 460 Rødberg-Snik
GS-vei mellom Rødberg og Snik er et
etterlengtet tiltak for myke trafikanter, og
binder sammen to grender syd for
Vigeland i Lindesnes kommune. Prosjektet
planlegges nå med oppstart i 2016 og
ferdigstillelse i 2017.
Fv 202 Bankebrua
Bankebrua er bindeleddet mellom Mandal
sentrum og Sånum. Brua er smal og har
ingen tilrettelegging for myke trafikanter.
Det var planlagt å bygge gangog
sykkelvei på eksisterende bru i 2016, men
det er søkt om statlige sykkelbymidler for å
utvide prosjektet til bygging av separat
gangbru på stedet. Omfanget av prosjektet
avklares når søknad er behandlet.
Fv 456 Stokkeland bru
Dagens bru er en énfelts bru med relativt
høy trafikk, og det er stort behov for å
gjøre tiltak i området. Det planlegges for
ny, tofelts bru samt en bedre kryssløsning
mot Gamle Årosvei. Planlegging og
prosjektering vil skje i 2016-17, med
bygging og ferdigstillelse i 2018-19.
Fv 469 utbedring ferjeleier
Ferjeleiene til Hidra må på sikt utbedres
for å være operative. Omfanget av
utbedringene er delvis avhengig av om
Hidra landfast realiseres. Det legges opp
til en oppstartbevilgning i 2019.
Fv 303/352/353 Nodeland-Ryen
Strekningen ses på som en fremtidig
fylkesveiring rundt Kristiansand sentrum.
Det er utarbeidet en utredning av tiltak for
økt trafikksikkerhet og fremkommelighet
for personbiler. Det planlegges noen
mindre tiltak som er flyttet fremover i
økonomiplanperioden. Mer omfattende
tiltak vurderes som fylkeskommunens
bidrag inn i en ny bompengepakke.
Fv 42 Bjørkåstunnelen
Skredsikringsprosjekt som etablerer ny Fv
42 Bjørkåstunnel langs Sirdalsvannet.
Kostnadsoverslaget for prosjektet er på
224 mill. kr. Prosjektet er hovedsakelig
finansiert av statlige skredsikringsmidler,
med et totalt tilskudd på 190 mill. kr. I
tillegg bidrar Vest-Agder fylkeskommune til
finansieringen ved hjelp av
momskompensasjon. Prosjektet er i rute
og prognosene tilsier at det ikke er behov
for øvrige fylkeskommunale bevilgninger.
Fv 456 Hølleveien
Det er ønskelig å bidra til bedre
tilrettelegging for myke trafikanter på den
sterkt trafikkerte strekningen mellom
Tangvall og Høllen. I dag mangler GS-vei
Fv 405 Samkom
Prosjektet er prioritert opp som følge av at
det skal bygges GS-vei for ATP-midler.
Eksisterende bru kan ikke tilrettelegges for
GS-veg, og må derfor byttes ut.
35
Prosjektoversikt fylkesveiinvesteringer 2016-19 – fylkeskommunal andel
Tall i mill. kr
Program
Nr.
Beskrivelse av tiltak
M
2016
2017
2018
2019
Bompengeprosjekter
1
BOM
Listerpakken
1)
2
BOM
Samferdselspakke 1 Krs. regionen
1)
3
BOM
Samferdselspakke 2 Krs. regionen
1)
4
BOM
Fv 54 Sirdal
1)
5
BOM
Hidra landfast
1)
Delsum bompengeprosjekter
40,0
40,0
3,0
8,0
16,0
16,0
3,0
8,0
56,0
56,0
6
Pl.Gr.
Diverse planlegging
3,0
4,0
4,0
4,0
7
Pl.Gr.
Diverse grunnerverv
0,5
0,5
0,5
0,5
8
TS
Rekkverk og TS-tiltak
10,0
10,0
10,0
10,0
9
Koll.
Kollektivtiltak inkl. BRA-prosj.
4,0
4,0
4,0
4,0
10
Utb.
Fast dekke på grusveier
7,0
7,0
10,0
10,0
11
Ras
Skredsikring
6,0
6,0
6,0
6,0
12
Utb.
Fornying av vegfundament og utstyr
2,0
2,0
6,0
6,0
13
Miljø
Div. miljø- og støytiltak
14
Utb.
Oppgradering av tunneler
2,0
2,0
2,0
2,0
15
Utb.
Fv 42 AA grense-Tveiten
16
Utb./Bru
17
Utb.
Fv 351 Røynelid bru-Borteli
18
Utb.
Fv 455 Øyslebø-Heddeland
19
Utb.
Fv 44 bru Flekkefjord sentrum
27,5
40,5
19,0
20
G/S
Fv 452 Justvik-Ålefjær
15,0
6,0
21
Pl.Gr.
Fv 203 Skjernøysund bru
4,0
1,0
22
Utb.
Fv 461 Vatneli-Kilen
11,5
12,0
23
Bru
Fv 202 Bankebrua
24
G/S
Fv 469 Utbedring ferjeleier
25
G/S
Fv 303/352/353 Nodeland-Ryen
2,0
3,0
26
Bru
Fv 456 Hølleveien
2,0
2,0
27
Utb.
Fv Dronningsgate
28
G/S
Fv 460 Rødberg - Snik
2,0
16,0
29
Bru
Fv 457 Stokkeland bru
4,0
7,0
30
Tunnel
Fv 42 Haugomfjellene
1)
31
Bru
Fv 405 Samkom
1)
1,0
2,0
32
Div.
Ufordelt (til nytt HP 2018-2021)
1)
1)
5,0
Fv 359 Lognavatn og Nordgården
3,5
1)
16,0
4,0
2,0
9,0
20,0
34,0
9,5
3,5
Delsum øvrige veiinvesteringer
132,0
125,0
100,0
100,0
Sum
135,0
133,0
156,0
156,0
Merknad 1): Ekstern finansiering med bompenger, statlige og kommunale tilskudd
36
En ser en klar endring mot mye strammere
arbeidsmarked i Agder. Dette vil påvirke
rekrutteringen av nye medarbeidere. Den
demografiske aldersfordelingen i
organisasjonen er fremdeles slik at vi snart
må erstatte mange kompetente
medarbeidere i flere deler av
organisasjonen. Strategisk
kompetanseutvikling og dedikert
rekruttering, er noe av det som må til for å
sikre organisasjonens kompetansebeholdning.
Fellesfunksjoner
Vest-Agder fylkeskommune skal være en
drivkraft for utvikling. I dette ligger at hele
organisasjonen må tilby attraktiv
kompetanse og gode tjenester for
innbyggere, næringsliv og øvrige
samarbeidspartnere.
Det er derfor viktig å bidra med
kompetanse i alle ledd i organisasjonen for
å få dette til. De organisasjonspolitiske
verdiene må ligge til grunn i kommende
planperiode og må bearbeides ytterligere,
slik at organisasjonskulturen fremstår slik
at vi ER en drivkraft for utvikling.
Vest- Agder fylkeskommunes
kommunikasjonsstrategi skal blant annet
bidra til økt markedsføring og
omdømmebygging. Det vil være
avgjørende for om en vil klare å trekke til
seg de rette menneskene og fremstå som
en attraktiv og solid arbeidsplass og
samarbeidspartner.
Mangfoldig organisasjonskultur
Regional plan for Likestilling, Integrering
og Mangfold (LIM-planen) ble vedtatt i
fylkestinget i desember 2014 og har
perspektiv frem mot 2027.
Fylkeskommunen skal være en pådriver
for å få til endringer i regionen, men det
må også være intern fokus på dette
perspektivet. For eksempel må det
fokuseres på dette i rekrutteringsprosessene. LIM-planens målsetting må
innarbeides i egen organisasjonskultur og
være et naturlig uttrykk for hvordan en
tenker og handler.
Utfordringer
Noe av arbeidsgiverutfordringen i den
kommende økonomiplanperioden vil være:


evne til utvikling og nyskaping
utvikling av egen arbeidskraft
Vest-Agder fylkeskommune samarbeider
med eksterne aktører for å sette likestilling
på dagsordenen. Endring av
organisasjonskultur og landsdelskultur er
et langsiktig arbeid som krever fokus over
lang tid.
For å få til en fortsatt utvikling og
nyskaping, må det legges til rette for
ytterligere innovasjon i organisasjonen. En
faktor er strategisk og systematisk
kompetanseutvikling av ledere og
medarbeidere. En annen faktor er at
organisasjonen må fokusere på
gjennomføring og fullføring av prosjekter
som fremmer innovasjon og endring.
Digitaliseringsprosjektet Digi-VAF er ett av
flere prosjekter som kan bidra til økt
kvalitet, økt tilgjengelighet og mer effektiv
saksbehandling.
Arbeidsmiljø
Vest-Agder fylkeskommune har inngått en
forpliktende IA-avtale, og arbeider med å
fremme et inkluderende arbeidsliv (IA).
Det satses bevisst på mange ulike tiltak for
å fremme trivsel og nærvær i
organisasjonen. Det må arbeides
langsiktig, strategisk og systematisk i alle
ledd av organisasjonen for å beholde et
sunt og inkluderende arbeidsmiljø.
37
Årsbudsjett 2016
Innhold
HOVEDPUNKTER I REGJERINGENS FORSLAG TIL
STATSBUDSJETT FOR 2016
39
FINANS
43
GENERELLE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETTET
44
Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet
47
Budsjettskjema 1B – Driftsbudsjettet
47
Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjett
48
Budsjettskjema 2B – Investeringsbudsjettet
48
Vedlegg 3 – årsbudsjett 2016
49
49
38
Årsbudsjett 2016
Regjeringen har i budsjettet for 2016
prioritert tiltak som fremmer arbeid,
aktivitet og omstilling. Regjeringens
hovedprioriteringer er:
- Økt velferd i kommunene
- Helseområdet styrkes betydelig
- Landet bygges med et kraftig løft for
samferdsel
- En stor satsing på kunnskap for å gi
muligheter for alle og styrke
konkurransekraften
- Trygghet i hverdagen og styrket
beredskap ved økt satsing på
justissektoren
- Tiltakspakke for økt sysselsetting
Hovedpunkter i
regjeringens forslag til
statsbudsjett for 2016
Om statsbudsjettet for 2016, uttaler
regjeringen at den særlig vil prioritere tiltak
som styrker arbeidslinjen og bidrar til å
skape et omstillingsdyktig, vekstkraftig og
mangfoldig næringsliv. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi
i tiår fremover, men den vil ikke fortsette å
trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien, snarere tvert imot. Det er
behov for omstilling for å legge til rette for
nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. Det uttales at dette
budsjettet fremmer omstilling på bred front
gjennom lavere skattenivå og et bedre
skattesystem, økt satsing på infrastruktur
og kunnskap. Norsk økonomi er inne i en
lavkonjunktur.
Kommunesektorens inntekter i 2015
Det økonomiske opplegget i revidert
nasjonalbudsjett 2015, anslo en reduksjon
i kommunesektorens skatteinntekter i
2015 på 1,6 mrd. kr. Ny informasjon om
skatteinngangen innebærer at anslaget for
kommunesektorens skatteinntekter som
ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2015
opprettholdes. Pris- og kostnadsveksten i
kommunesektoren i 2015 (deflatoren) er
uendret i forhold til revidert
nasjonalbudsjett 2015 (2,9 pst.).
For 2016 ventes en moderat vekst i
fastlandsøkonomien på 1,75 pst. Dette er
litt opp fra en anslått vekst på 1,25 pst. i
år. Anslagene er usikre. Fallet i oljeprisen
siden i fjor sommer viser at utsiktene for
norsk økonomi raskt kan endre seg. Selv
om sysselsettingen fortsetter å vokse, blir
arbeidsmarkedet gradvis vanskeligere.
Kommunesektorens inntekter i 2016
Regjeringens budsjettforslag for 2016
viderefører de signaler som ble gitt i
kommuneproposisjonen. I forslaget til
statsbudsjett legges det opp til en
realvekst i kommunesektorens samlede
inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kr. Av veksten
er 4,7 mrd. kr frie inntekter. Veksten er
regnet fra anslått inntektsnivå i 2015 i
revidert nasjonalbudsjett 2015. Veksten i
samlede inntekter er høyere enn øvre
grense i det varslede vekstintervallet i
Kommuneproposisjonen 2016. Innenfor
veksten i frie inntekter er enkelte formål
særskilt ivaretatt. Veksten i frie inntekter
foreslås fordelt med 4,2 mrd. kr til
kommunene og 0,5 mrd. kr til
fylkeskommunene. Av veksten i
fylkeskommunenes frie inntekter
begrunnes 0,2 mrd. kroner med opprusting
og fornying av fylkesveiene. Veksten i frie
inntekter anses høyere enn det som er
nødvendig for å dekke formålene ovenfor
Den offentlige pengebruken skal tilpasses
situasjonen i økonomien innenfor
handlingsregelens rammer. Regjeringen
foreslår å bruke 194 mrd. kr av
oljeinntektene i 2016. Dette innebærer en
økt bruk av oljeinntekter som svarer til 0,7
pst. av trend-BNP for fastlands-Norge. Det
tilsvarer 2,8 pst. av Statens pensjonsfond
utland ved inngangen til året. Stortinget
har understreket at økningen i bruken av
petroleumsinntekter bør rettes inn mot
tiltak som kan øke produktiviteten, og
dermed vekstevnene i økonomien.
Regjeringen vil forvalte skattebetalernes
penger med respekt og motarbeide
sløsing med offentlige midler. En vil derfor
videreføre avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreformen. Kravet om
mindre byråkrati og mer igjen for pengene
frigjør ressurser til prioriterte formål.
39
Årsbudsjett 2016
og anslåtte demografi- og
pensjonskostnader.
I Kommuneproposisjonen 2016 ble
veksten i kommunesektorens samlede
pensjonskostnader anslått til om lag 900
mill. kr i 2016, ut over det som dekkes av
den kommunale deflatoren. Kommuner og
fylkeskommuner er rammestyrt, og har et
selvstendig ansvar for pensjon som en del
av lønns- og avtalevilkårene i
kommunesektoren.
innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen
legges befolkningstall per 1. juli 2015 til
grunn. Skatteutjevningen blir gjort
fortløpende gjennom budsjettåret, etter
hvert som skatteinntektene er kjent. I
skatteutjevningen benyttes innbyggertall
per 1. januar 2016. Endelig skatteutjevning
og endelig rammetilskudd er ikke klart før i
februar 2017.
Fylkesrådmannens budsjettforslag er
basert på nivået i statsbudsjettet. I
økonomiplanperioden er det ikke lagt inn
noen forutsetning om realvekst.
Ut over realveksten i frie inntekter foreslår
regjeringen økt rammetilskudd til en ekstra
time naturfag i grunnskolen, økt
lærlingtilskudd og likeverdig behandling av
kommunale og private barnehager. Det
foreslås å bevilge 100 mill. kr til kommuner
som det fattes nasjonale vedtak om
sammenslåing i 2016.
Endring i inntektssystemet for
fylkeskommunene
Inntektssystemet for fylkeskommunene ble
endret i 2015. Endringene i systemet
medfører omfordeling av inntekter mellom
fylkeskommunene, som fases inn gjennom
en overgangsordning på fem år. Som
følge av denne ordningen, blir Vest-Agder
fylkeskommunes ramme nedjustert med
om lag 10 mill. kr i 2016.
I Regjeringens tiltakspakke for økt
sysselsetting foreslås det et engangstilskudd på 500 mill. kr til vedlikehold og
rehabilitering av skoler og omsorgsbygg,
som kommer i tillegg til veksten i
kommunenes inntekter. Denne
tiltakspakken vil ikke omfatte
fylkeskommunene.
Konsesjonskraftinntekter
Fylkeskommunen har rettigheter til å ta ut
konsesjonskraft for salg i kraftmarkedet fra
ulike vassdrag i Vest-Agder, og dette
volumet er fordelt på kommunene
Kvinesdal, Sirdal og Åseral.
Skattens andel av samlede inntekter
anslås til om lag 40 pst. Den
fylkeskommunale skattøre foreslås satt
opp med 0,05 prosentpoeng til 2,65 pst.
Lønnsvekst
Varepriser
Deflator
Vekst
2,7 pst.
2,7 pst.
2,7 pst.
Konsesjonskraft IKS (KIKS) ivaretar alle
Vest-Agder fylkeskommunes rettigheter og
verdier knyttet til konsesjonskraft. AustAgder fylkeskommune og de øvrige 20
kommunene med konsesjonskraft på
Agder, inngår også i selskapet.
Vekt
2/3
1/3
1
Avtale om levering av konsesjonskraft fra
Sirdal kommune og fylkeskommunen til
Eramet Norway AS i Kvinesdal ble
iverksatt fra 1. juli 2014, og denne vil løpe
frem til 1. juli 2024. Dette kraftvolumet
håndteres direkte mellom partene, men fra
1. juli 2024 vil også dette volumet inngå i
KIKS.
Budsjettering av inntekter,
Fylkeskommunen har to hovedinntekter;
rammetilskudd og skatteinntekter.
Inntektssystemet for fylkeskommunene
har som formål å jevne ut
fylkeskommunenes forutsetninger for å gi
et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne.
Ved fordeling av rammetilskuddet tas det
hensyn til strukturelle ulikheter i
fylkeskommunenes kostnader
(utgiftsutjevning) og forskjeller i
skatteinntektene (inntektsutjevning).
Rammetilskuddet er primært et
innbyggertilskudd. Ved beregning av
Prisene i kraftmarkedet viser fortsatt en
synkende tendens i de kommende årene,
samtidig som kjøpspris og
overføringskostnader er stigende. Kraftog nettselskapene fortsetter å oppgradere
dammer og linjer, noe som vil påvirke
40
Årsbudsjett 2016
fylkeskommunens nettoinntekter. I
økonomiplanperioden antas det at
inntektene vil være avtakende.
Forslaget til statsbudsjett innebærer
følgende nivå på frie inntekter for
fylkeskommunen:
Rentekompensasjon for skole- og
svømmeanlegg og transporttiltak
I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen
med rentekompensasjon for rehabilitering
av og investering i skole- og
svømmeanlegg utvidet med sikte på å
innfase en investeringsramme på 15 mrd.
kr over en åtteårsperiode. For 2016, som
er det siste året i åtteårsperioden, foreslår
regjeringen en investeringsramme på 1,5
mrd. kr. Vest-Agder fylkeskommune har
allerede benyttet seg av total investeringsramme ifm. byggeprosjektene på
Kvadraturen skolesenter og Tangen
videregående skole. Det er ikke åpnet for
å søke om nye låneopptak.
Tall i mill. kr
Innbyggertilskudd inkl.
utgiftsutjevning
Skjønnstilskudd
Rammetilskudd
Skatteinntekter, inkl.
inntektsutjevning
Sum frie inntekter
2015
Endring
1 144,2
8,6
1 152,8
1 133,9
8,6
1 142,5
10,3
10,3
1 047,9
2 200,7
998,2
2 140,7
49,7
60,0
Øvrige endringer i budsjettet er
kommentert under. Etter korrigeringer for
endringer av enkeltområder i
budsjettopplegget, har budsjettet fått en
realnedgang på 6 mill. kr. Differansen i
forhold til inneværende års budsjett er
nesten 16 mill. kr, da vi hadde en vekst på
9,7 mill. kr.
Regjeringen foreslår at
rentekompensasjonsordningen for
transporttiltak i fylkene videreføres i 2016,
med en ny investeringsramme på 3 mrd.
kr. Dette vil gi en rentekompensasjon på
1,3 mill. kr for Vest-Agder fylkeskommune
i 2016.
Tilskudd med særskilt fordeling
Innenfor inntektssystemet ligger det midler
som ikke fordeles etter de øvrige kriterier,
men som er gitt etter særskilt fordeling.
Etter at inntektssystemet nå er lagt om,
har langt færre områder særskilt fordeling.
Det som gjenstår i budsjettet for 2016, er
opprusting og fornying av fylkesveinettet
(NTP-midlene), kompensasjon i forhold til
forskrift om tunnelsikkerhet og fagskole.
Det gjøres også en omfordeling mellom
fylkene i forhold til hvor mange elever som
går i private og statlige skoler.
Utvikling i frie inntekter fra 2015 til 2016
Anslag på nominell vekst i de frie
inntektene til Vest-Agder fylkeskommune
for 2016, er 2,4 pst. Dette er 1,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på
3,5 pst. Anslag for lønns- og prisvekst er
2,7 pst. Veksten i de frie inntektene skal
dekke anslåtte merutgifter knyttet til den
demografiske utviklingen samt til økte
lønns- og pensjonskostnader. I 2016 har
Vest-Agder fylkeskommune fått lavere
bevilgning som følge av færre 16-18
åringer, færre søkere til høykostnads
utdanningsprogrammer og lavere uttelling
på Vegdirektoratets MOTIV-beregninger.
Fagskolene
Ansvaret for fagskolene ble ved
forvaltningsreformen overført til
fylkeskommunene fra 2010. Midlene til
disse skolene ble innlemmet i
fylkeskommunenes rammetilskudd, med
en særskilt fordeling. For Vest-Agder er
beløpet til fagskoler i 2016 20,8 mill. kr,
dvs. en realnedgang på 0,1 mill. kr.
Kommunal- og regionaldepartementets
foreløpige beregninger gir en økning i frie
inntekter på 60 mill. kr i forhold til
opprinnelig budsjett for 2015. Av dette
utgjør lønns- og prisvekst 57,8 mill. kr, når
vi tar utgangspunkt i statsbudsjettets
deflator på 2,7 pst.
2016
Korreksjonsordningen for elever i
statlige og private skoler
Private skoler blir finansiert gjennom
statlige tilskudd og egenbetaling fra
elevene, mens fylkeskommunale skoler
blir finansiert gjennom fylkeskommunenes
frie inntekter. Hvert år blir samlet
rammetilskudd til fylkeskommunene
41
Årsbudsjett 2016
korrigert for endringen i tallet på elever i
private og statlige skoler på landsbasis.
Deretter blir midlene omfordelt mellom
fylkeskommunene etter antall elever i
statlige og private skoler.
fylkeskommunes andel av NTP-midlene
for 2016 er 8,5 mill. kr.
Belønningsordningen for bedre
kollektivtransport og mindre bilbruk i
byområdene
Regjeringen har som mål at veksten i
persontransporten i storbyene skal tas
med kollektivtransport, sykkel og gange.
Staten har inngått avtale med Vest-Agder
fylkeskommune og Kristiansand
kommune, med en økonomisk ramme på
320 mill. kr. I tråd med den fireårige
avtalen er det satt av 80 mill. kr i
belønningsmidler i 2016.
Når tallet på elever i frittstående og statlige
skoler øker, blir rammetilskuddet til
fylkeskommunene redusert. I 2016 er
rammetilskuddet til Vest-Agder
fylkeskommune redusert med 9,2 mill. kr
på grunn av dette - en reduksjon på 2,1
mill. kr i forhold til budsjettet for 2015.
Økt lærlingtilskudd
Lærlingtilskuddet foreslås økt med
ytterligere 50 mill. kr i statsbudsjettet.
Dette medfører en økning på 1,9 mill. kr
for Vest-Agder fylkeskommune.
Tabellarisk oppsummering
Tall i mill. kr
Frie inntekter 2015
Lønns- og prisvekst
Redusert studenttall fagskole
Reduksjon flere elever på friskoler
Økt tilskudd til lærebedrifter
Økning ifm. NTP (vei)
Realnedgang
Ramme 2016
I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget
20 mill. kr over rammetilskuddet til
fylkeskommunene for å stimulere nye
bedrifter til å ta inn lærlinger.
Fylkeskommunene skal i 2016 gis
anledning til å benytte midlene friere for å
motvirke økt ungdomsledighet.
Økonomiplanen er fremlagt i 2016-priser.
Budsjettet er gjort opp med et driftsresultat
i perioden i balanse. 405 mill. kr av
driftsmidlene overføres i perioden til
investeringsbudsjettet for finansiering av
investeringer. Fylkeskommunen har ingen
akkumulerte underskudd fra tidligere år.
Den kulturelle spaserstokken
Ordningen, som skal styrke kulturtilbudet
for omsorgstjenestens brukere, foreslås
videreført i 2016. Midlene bevilges som en
del av rammetilskuddet, og fylkeskommunen står fritt til selv å vurdere
hvordan de administrerer ordningen uten
krav om rapportering til departementet.
Regional- og distriktspolitikk,
programkategori 13.50, kap. 551,
post 60
Fylkeskommunene prioriterer bruken av
disse midlene innenfor rammen av
nasjonale føringer og gjeldende
retningslinjer i samråd med regionale
partnerskap. Fylkeskommunene kan
forvalte midlene selv, eller delegere
forvaltningsansvaret til andre aktører, som
kommuner, regionråd, Innovasjon Norge,
SIVA og Forskningsrådet.
Kompensasjon for forskrift om
tunnelsikkerhet
Midlene til kompensasjon for forskrift om
tunnelsikkerhet, er i statsbudsjettet for
2016 videreført på samme nivå som 2015.
Fornying og opprusting av fylkesveiene
I Nasjonal transportplan 2014-2023 ble det
foreslått å styrke rammetilskuddet til
fylkeskommunene for å bidra til at
fylkeskommunene kan fornye og ruste opp
fylkesveinettet. I forslag til statsbudsjett for
2016 er det satt av ca. 200 mill. kr til
formålet. Midlene fordeles forholdsmessig
mellom fylkene på grunnlag av en
kartlegging av forfallet på fylkesveinettet
fra Statens vegvesen. Vest-Agder
2 140,7
57,8
-0,1
-2,1
1,9
8,5
-6,0
2 200,7
For 2016 får Vest-Agder fylkeskommune
en ramme på 23,7 mill. kr (26,9 mill. kr i
2014) til regional utvikling på kapittel 551,
post 60
42
Årsbudsjett 2016
Gjeldsbelastningen er definert som andel
langsiktig gjeld målt mot brutto inntekter.
Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens
belastning på fylkeskommunens drift. For
tidligere år er gjeldsbelastningen beregnet
ut fra faktiske regnskapstall.
Finans
Fylkeskommunens innlån vil i tidsrommet
2015 til 2016 øke med rundt 2 pst., fra ca.
1407 mill. kr til 1435 mill. kr.
Låneopptaket er i 2016 beregnet til å
utgjøre om lag 98 mill. kr.
Gjeldsbelastningen har i de siste årene
vært stabil, men det forventes en økning
frem mot 2019.
Innlån, renter og avdrag i mill. kr.
Langsiktig gjeld
Renter og avdrag
1800
1600
1400 1314 1306 1306
Fylkeskommunen holder seg godt innenfor
kommunelovens bestemmelser om
maksimal avdragstid. Langsiktig gjeld
bortsett fra formidlingslån, utgjør i
begynnelsen av økonomiplanperioden
1345 mill. kr. Andelen av lån som er
bundet opp i fastrenteavtale er på 48 pst.,
og har en gjennomsnittlig bindingstid på
ca. 3,2 år. Sammensetningen av
gjeldsporteføljen er innenfor
retningslinjene i fylkeskommunens
finansreglement. Rentenivået har i 2015
vært lavt og finansmarkedet forventer
samme lave rentenivå fremover. Vi
opplevde nye utfordringer ved siste
låneopptak, da færre finansinstitusjoner
kom med tilbud, og tilbudte lån hadde
langt høyere kredittpåslag enn tidligere
(bankenes marginpåslag med tillegg av
Nibor).
1407 1435
1539
1614 1651
1200
mill. kr.
1000
800
600
400
200
106 113 104 104 105 106 108 118
0
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
År
Figuren over viser utviklingen av lånegjeld
sammen med rente- og avdragsutgifter i
perioden 2012-19. Det er forutsatt et
rentenivå på 2,5 pst. i 2016 og i
etterfølgende år ytterligere redusert rente.
Budsjettert rente ligger noe over
nåværende markedsrente for offentlige
virksomheter. Dette skyldes at en del av
lånegjelden er bundet til eldre
fastrenteavtaler. Rente- og
avdragsutgiftene vil med foreslått
investerings- og rentenivå, øke fra 105
mill. kr i 2016 til 118 mill. kr i 2019.
Likviditetsutvikling
Fylkeskommunens likviditetsbeholdning
består av konsernkonto i bank og andre
kortsiktige plasseringer i rentemarkedet.
Fylkeskommunen har ingen langsiktige
plasseringer.
Konsernkontoen ligger i utgangen av
september 2015 på 507 mill. kr. Dette
beløpet inkluderer ubrukte statstilskudd,
som tippemidler og belønningsmidler. I
henhold til tildelingskriteriene for enkelte
av disse tilskuddene, skal ordningene
godskrives renter av ubenyttede beløp.
Overskuddslikviditeten i bank har gjennom
året gitt en gjennomsnittlig avkastning på
om lag 2,47 pst.
Gjeldsbelastning
Pst.
Gjeldsbelastning i pst
70
60
50
40
30
20
10
0
57
53
51
54
53
57
60
62
I tillegg er det plassert 150 mill. kr av
overskuddslikviditeten på egen
kapitalkonto. Renteavkastningen på
kapitalkonto er til og med august måned
på 2,47 pst. (omregnet til årsrente).
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
År
43
Årsbudsjett 2016
Likviditeten i 2015 har vært
tilfredsstillende. Frem til årsskiftet vil
likviditeten reduseres betydelig og i slutten
av januar 2016 vil foliokonto være på det
laveste. Grafen under viser likviditeten fra
begynnelsen av 2010 til okt. 2015
Den mer langsiktige likviditeten hos
forvalter har siste 12 måneder gitt en
renteavkastning på -1,2 pst. Den svake
avkastningen slo for fullt ut høsten 2015,
og skyldes et meget turbulent
pengemarked. Renteavkastningen i fondet
fra første halvår, har dermed forsvunnet
på grunn av fallende markedskurser.
Pengemarkedet forventes i følge forvalter
å stabilisere seg, og det forventes en
høyere avkastning fremover.
Beholdningen av finansielle omløpsmidler
er plassert hos fylkeskommunens
finansforvalter og ligger på om lag 67 mill.
kr. Den består av obligasjoner i norske
banker, i pengemarkedsfond og i
verdipapirer i større norske solide selskap.
Likviditetsutvikling 2010 -2015
Beholdning bank + Pareto + kapitalkonto
Bank
Sum Likviditet
800,0
700,0
mill.kr
600,0
500,0
400,0
300,0
200,0
100,0
0,0
brukerbetalinger, øremerkede statlige
tilskudd samt mva. Bruttobudsjettene
spesifiseres i fordelt årsbudsjett.
Generelle forutsetninger
for årsbudsjettet
Det har vært fokusert på å budsjettere
med kostnader som er bundet på kort sikt.
Alle budsjetter er justert for å dekke faktisk
lønnsvekst og fokus har vært på
opprettholdelse av dagens aktivitet
innenfor områdene. På grunn av meget
stramme rammer, er det også i 2016
nødvendig å videreføre prinsippet om at
stillinger i sentraladministrasjonen i størst
mulig grad holdes vakante ved fratreden
og sykefravær.
Investeringsutgiftene finansieres gjennom
låneopptak, momskompensasjon, tilskudd,
bompenger og overføringer fra
driftsbudsjettet.
Kalkylene i investeringsbudsjettet viser
beregning av totalrammen for det enkelte
prosjekt basert på faktisk påløpt
prisstigning, samt prognose for prisvekst
frem til prosjektets avslutning.
Momskompensasjon på investeringer
budsjetteres i investeringsbudsjettet, og
brukes som en del av finansieringen.
I fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett,
er driftsbudsjettet til avdelinger og
driftsenheter nettobudsjettert, dvs. at
budsjettbeløpene er redusert for
44
Årsbudsjett 2016
I budsjettet for 2016 er det tatt
utgangspunkt i lønns- og prisvekst etter
statsbudsjettets deflator på 2,7 pst. Det er
lagt til grunn reelt lønnsnivå per 1.1.2016.
I tillegg er det foretatt enkelte nødvendige
justeringer av områdene for å opprettholde
aktivitetsnivået. Det er lagt til grunn en
gjennomsnittlig rentesats på 2,5 pst. i
2016 for samtlige innlån.


Arbeidsgiveravgift er beregnet med
14,1 pst. med basis i fast lønn,
pensjonsinnskudd, variabel lønn og
opptjente feriepenger. Feriepenger er
budsjettert med 12 pst. for arbeidstakere
under 60 år, og 14,3 pst. for arbeidstakere
over 60 år.
Regionale tjenester
 Total rammestyrking er på 30,8 mill. kr.
Teknisk lønns- og prisvekst (2,7 pst.)
på fjorårets ramme er 18,5 mill. kr.
Renter og avdrag øker med 4,5, mill. kr
til tross for redusert lånerente i 2016.
 Totalrammen er styrket med 8,5 mill. kr
som er økningen i forhold til NTP.
 Rammen er i tillegg økt med 3,8 mill. kr
utover lønns- og prisvekst for å dekke
det økte kostnadsnivået.
 Innenfor den totale rammen er
følgende justert:
 Rammen er justert med 0,3 mill. kr
som tilsvarer fylkeskommunens andel
av økningen i statsbudsjettet til
institusjonene i Kilden.
 Tilskuddsbudsjettet i forbindelse med
frivillige organisasjoner,
kulturinstitusjoner med
fellesfinansiering og institusjoner
fylkeskommunen har avtaler med, er
deflatorjustert med 0,8 mill. kr.
 Det er funnet dekning for økte tilskudd
på i alt 2,3 mill. kr til Fullriggeren
Sørlandet, Agder Naturmuseum og
Olympiatoppen Sør.
 Budsjettet til drift og vedlikehold
fylkesvei, skoleskyss, TT-transport og
tilskuddet til AKT AS, er økt med 2,7
pst. Dette utgjør 13 mill. kr.
 I tillegg er tilskuddet til AKT AS økt
med 3 mill. kr til dekning av økt moms
på persontransporttjenester.
Arbeidsgivers andel av pensjon er
budsjettert med 15,98 pst. i KLP
(Kommunal landspensjonskasse) og
13,0 pst. i SPK (Statens pensjonskasse).
Det er forventet ytterligere økning av
pensjonspremiene i 2016. Avsetningene til
premieavvik er holdt på samme nivå som
2015. Det er forventninger om en
innsparing på budsjettposten i 2015, som
vil gi mulighet til overføring av midler til
2016 og budsjettering på rett nivå.
Driftsrammen for 2016 er vesentlig
strammere enn fjoråret, og Vest-Agder
fylkeskommune opplever for første gang
på mange år en realnedgang i budsjetterte
inntekter fra staten. Det er derfor behov for
å redusere aktiviteten og fokusere på
kjerneområder. Drifts-budsjettet for 2016
innebærer følgende endringer i forhold til
nivået i 2015:
Utdanningssektoren
 Total økning i driftsramme er 16,8 mill.
kr. Av dette utgjør rammeøkning ved
de videregående skolene 7,8 mill. kr
 Rammen er økt med 1,9 mill. kr til økt
lærlingtilskudd
 Rammen til fagskole er redusert med
0,1 mill. kr tilsvarende nivået i
statsbudsjettet.
 Det er foretatt trekk i rammen på 2,1
mill. kr som følge av flere elever i
friskoler.
 Rammen er redusert med 4,2 mill. kr
som følge av overføring av
ansvarsområder til IT-seksjonen,
vesentlig i forbindelse med prosjektet
Visma Flyt Skole og til Bygg- og
innkjøpsseksjonen i forbindelse med
økning av vedlikeholdsbudsjettet for
skolebygg.
For de videregående skolene er
forutsetningen om effektivisering på 1
pst. videreført, og i 2016 vil dette
utgjøre 7,6 mill. kr, dvs. ingen økning
fra 2015.
Lønns- og prisvekst på fjorårets
ramme utgjør 30,3 mill. kr (2,7 pst.).
Faktisk lønnsvekst i sektoren er
vesentlig lavere.
Tannhelsetjenesten
 Total styrking er på 3 mill. kr i forhold til
2015. I tillegg til dekning av lønns- og
prisvekst på 2,6 mill. kr (2,7 pst.), er
45
Årsbudsjett 2016
rammen økt med 0,4 mill. kr. Reell
lønnsvekst er lavere enn deflator i
2016, og det har derfor vært rom for å
styrke budsjettet til narkosebehandling
og tannlegevakt.
Investeringer
 I forbindelse med skolebruksplanene,
vil rom- og funksjonsprogram for Lister,
Søgne og Byremo, samt en grov
funksjonsgjennomgang av Kvadraturen
skolesenter vil bli fremlagt samlet for
politisk behandling i fylkestinget i april
2016. Det er videre nødvendig å
klargjøre en tiltakspakke for dagens
praksisarealer ved Søgnetunet på
grunnlag av vedtak om fremtidens
innhold i utdanningsprogram
naturbruk.
 Ved iverksetting av miljø- og klimatiltak
ved Kvadraturen skolesenter, anbefaler
man at det i forkant foretas areal/funksjonsgjennomgang av skolen som
helhet, hvor også fagskolen fremtidige
organisering/plassering blir vurdert.
 I forbindelse med etablering av to
skoler i Lister er det i
fylkesrådmannens forslag til
tilbudsstruktur for 2016/17 foreslått å
flytte enkelte utdanningsprogram
mellom studiestedene. Dersom
endringene vedtas, er det anslått
behov for bygningsmessige
tilpasninger på til sammen 9 mill. kr.
 Investeringer i fylkesvei holdes på et
meget høyt nivå også i 2016. Det er
satt av betydelige beløp bl.a. til
prosjektene Fv 44 Flekkefjord bybro,
Fv 455 Øyslebø – Heddeland, Fv 452
Justvik – Ålefjær og Fv 461 Vatneli –
Kilen.
 I 2016 avsettes det 32 mill. kr til
etablering av sentralt bussanlegg i
Kristiansand. Anlegget er en viktig
brikke i effektivisering av
kollektivsystemet og er en direkte
oppfølging av statlige styringssignaler
om at veksten i persontrafikken skal
tas av kollektivtransport, sykkel og
gange.
Stabsenheter og fellesfunksjoner
 Området er økt med 11,2 mill. kr i
forhold til 2015. Lønns- og prisvekst
(2,7 pst.) på 2015-rammen utgjør 3,8
mill. kr.
 Lærlingbudsjettet er økt med 1 mill. kr,
slik at kostnadsdekning for 45 lærlinger
er ivaretatt.
 Det er overført 4,2 mill. kr fra
utdanningsbudsjettet til styrking av
vedlikehold av skolebygg og i
forbindelse med prosjektet Visma Flyt
Skole.
 I tillegg er det lagt inn midler til to nye
stillinger (innkjøp og controller),
miljøfyrtårnsertifisering og økt husleie i
fylkeshuset.
 For å nå målet innenfor
effektiviseringsprosjektet, er det behov
for en ytterligere reduksjon på 2,1 mill.
kr i sentraladministrasjonen i 2015.
Dette gjøres ved fortsatt å holde
stillinger vakante ved fratreden og
sykefravær.
Politisk område
 Politisk område er totalt sett redusert
med 0,6 mill. kr i 2015.
 Budsjettet er redusert med
engangskostnader på 1,5 mill. kr, som
var avsatt i 2015 til gjennomføring av
valg, konstituerende fylkesting,
lesebrett og valgmateriell.
 Fylkesrevisjonen og kontrollutvalget
har en netto økning på 0,14 mill. kr, i
henhold til vedtak i kontrollutvalget.
 Deflator utgjør 0,5 mill. kr.
46
Årsbudsjett 2016
Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet
Tall i hele 1000 kr
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Konsesjonskraft
Andre generelle statstilskudd 1)
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle omløpsmidler
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
Avdrag på lån
Netto finansinntekter/-utgifter
Til dekning av tidligere års regnskapsmessige
merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
Overført til investeringsbudsjettet 2)
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Merforbruk/mindreforbruk
Budsjett
2016
-1 047 888
-1 152 798
-25 000
-10 423
-2 236 109
-14 200
Budsjett
2015
-998 184
-1 142 516
-25 000
-9 389
-2 175 089
-14 200
36 035
69 334
91 169
37 353
63 677
86 830
Regnskap
2014
-952 910
-1 083 790
-23 567
-12 114
-2 072 381
-13 482
-2 717
43 512
62 853
90 166
21 738
-50 221
0
99 954
-2 044 986
2 044 986
0
0
100 180
-1 988 079
1 988 079
0
-28 483
75 095
-1 935 603
1 874 059
-61 545
Noter til tabellen:
1) Dette beløpet gjelder rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak
2) Dette beløpet er for 2015 basert på opprinnelig budsjett
Budsjettskjema 1B –
Driftsbudsjettet
Til fordeling drift, jf. linje 20 i budsjettskjema 1A
Tall i hele 1000 kr
Budsjett
2016
Folkevalgte, styrings- og kontrollorganer
Budsjett
2015
Regnskap
2014
19 891
20 526
18 318
Utdanning
1 164 524
1 147 766
1 091 633
Tannhelse
97 514
94 530
91 256
Regionale tjenester
716 161
685 314
659 356
Stabsenheter og fellestjenester
152 264
140 973
117 548
-105 369
2 044 986
-101 030
1 988 079
-104 052
1 874 059
Justering for interne og eksterne finansposter
Sum fordelt til drift
47
Årsbudsjett 2016
Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjett
Budsjett
2016
Tall i hele 1000 kr
Investeringer i anleggsmidler
324 000
Budsjett
2015
Regnskap
2014
310 200
352 416
Utlån og forskutteringer
45 000
Avdrag på lån
10 001
Avsetninger
13 176
Årets finansieringsbehov
324 000
310 200
420 593
98 046
87 020
94 758
78 000
72 000
112 500
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på lån og refusjoner
52 204
Andre inntekter (mva. komp.)
Sum ekstern overføring
Overført fra driftsbudsjettet
48 000
51 000
58 770
224 046
210 020
318 232
99 954
100 180
92 251
Bruk av avsetninger
10 110
Sum finansiering
Udekket/udisponert
324 000
0
310 200
0
420 593
0
Budsjett
2016
70 000
Budsjett
2015
88 000
Regnskap
2014
77 085
1 082
60 000
50 000
Miljø- og klimatiltak skolebygg
Øvrige investeringer innen utdanningssektoren
10 000
18 000
20 000
64 362
645
10 996
Tannhelse
11 000
2 000
7 129
243 000
52 000
10 000
16 000
3 000
220 200
52 000
65 000
4 000
1 000
273 745
13 346
124 555
2 976
132 000
30 000
0
98 200
10 703
122 165
0
4 460
324 000
310 200
362 418
Budsjettskjema 2B – Investeringsbudsjettet
Tall i hele 1000 kr
Utdanning
Kristiansand katedralskole Gimle
Skolebruksplanen
Regionalavdelingen
Listerpakken
Samferdselspakken 1 – kristiansandsregionen
Fv45 i Sirdal
Hidra landfast
ATP-prosjekter, og prosj. med andre/priv. Utbyggere
Bussanlegg Kristiansand
Fellesinvesteringer
Finansutgifter/finanskostnader
Sum investeringer i anleggsmidler
* Budsjett 2015 er opprinnelig budsjett inkl. tilleggsproposisjon
48
Årsbudsjett 2016
ØKONOMISK OVERSIKT – DRIFT
2016
ØKONOMISK OVERSIKT – INVESTERING
Tall i 1000 kr
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Rammetilskudd fra staten
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår
i egenproduksjon
Kjøp av varer og tjenester som
erstatter egenproduksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
Renteutgifter, provisjon og andre
finansutg.
Avdragsutgifter
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne
finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
Bruk av tidligere års
regnskapsmessige mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Bruk av likviditetsreserve
Sum bruk av avsetninger
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidligere års
regnskapsmessige merforbruk
Avsetninger til disposisjonsfond
Avsetninger til bundne fond
Avsetninger til likviditetsreserve
Sum avsetninger
Regnskapsmessig
merforbruk/mindreforbruk
2016
Tall i 1000 kr
Salg av driftsmidler og fast eiendom
-25 000
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
-1 152 798
-10 423
Merverdiavgiftskompensasjon
-48 000
Andre overføringer
-78 000
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
-1 047 888
Sum inntekter
-2 236 109
724 653
246 382
-126 000
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i
egenproduksjon
Kjøp av varer og tjenester som erstatter
egenproduksjon
334 026
668 308
324 000
Overføringer
Renteutgifter, provisjoner og andre
finansutgifter
71 617
2 044 986
-191 123
-14 200
Fordelte utgifter
Sum utgifter
324 000
Avdragsutgifter
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
-14 200
Dekning av tidligere års udekket
36 035
69 334
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsatt til bundne fond
Avsetninger til likviditetsreserve
105 369
Sum finansieringstransaksjoner
91 169
Finansieringsbehov:
Bruk av lån
-99 954
0
-98 046
Mottatte avdrag på utlån
Salg av aksjer og andeler
Bruk av tidligere års udisponert
Overføringer fra driftsregnskapet
-99 954
Bruk av disposisjonsfond
0
99 954
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne fond
Bruk av likviditetsreserve
0
Sum finansiering
Udekket/udisponert
99 954
0
49
-198 000
0
Fordelt årsbudsjett 2016
FORDELT ÅRSBUDSJETT 2016 – DE GRÅ SIDER
51
FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN
53
UTDANNING
54
Plan og utvikling
54
Inntak og gjennomføring
56
Fagopplæring
57
PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste)
59
De videregående skolene
59
SMI-skolen
66
TANNHELSE
67
REGIONALE TJENESTER
68
Samferdsel
69
Kollektivtrafikk
Fylkesveier
Fylkesveiferjer
70
73
76
Plan og miljø
77
Fylkeskonservatoren
80
Kultur
84
Samfunns- og næringsutvikling
88
REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTERRUP AGDER 2016
91
0. ØKT SAMHANDLING
91
1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp
92
2. DET GODE LIVET: Agder for alle
93
3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap
93
4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene
97
5. KULTUR: Opplevelser for livet
98
FYLKESRÅDMANNENS STAB
100
50
FORDELT ÅRSBUDSJETT 2016 – DE GRÅ SIDER
Forslag budsjett
Vedtatt budsjett
FELLESINNTEKTER
Org
9110
Fylkesskatt (inkl. inntektsutjevning)
9111
Rammetilskudd (inkl. utgiftsutjevning)
9112
Konsesjonskraft
9130
Rentekompensasjon skolebygg/veianlegg
-1 047 888 000
-1 152 798 000
-25 000 000
-10 423 000
-998 184 000
-1 142 516 000
-25 000 000
-9 389 000
-49 704 000
-10 282 000
SUM FELLESINNTEKTER
-2 236 109 000
-2 175 089 000
-61 020 000
FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN
Org
1
Fylkesordføreren
101
Fylkestinget
102
Fylkesutvalget og administrasjonsutvalget
104
Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø
105
Hovedutvalg for kultur og utdanning
106
Fylkeseldrerådet
107
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
108
Ungdommens fylkesting
101
Lønns- og prisvekst (felles)
145 000
8 143 000
2 425 000
2 380 000
2 210 000
245 000
245 000
300 000
375 000
145 000
9 145 000
2 625 000
2 355 000
2 183 000
245 000
245 000
300 000
0
0
-1 002 000
-200 000
25 000
27 000
0
0
0
0
2
201
980 000
2 443 000
885 000
2 398 000
95 000
45 000
19 891 000
20 526 000
-635 000
162 257 000
48 675 000
21 508 000
141 449 000
17 858 000
11 534 000
64 225 000
59 673 000
127 339 000
98 877 000
130 480 000
26 723 000
88 976 000
19 698 000
9 369 000
135 884 000
168 736 000
48 285 000
23 825 000
125 766 000
18 015 000
9 676 000
59 699 000
58 947 000
125 177 000
99 710 000
125 232 000
27 504 000
89 612 000
17 941 000
9 122 000
140 519 000
-6 479 000
390 000
-2 317 000
15 683 000
-157 000
1 858 000
4 526 000
726 000
2 162 000
-833 000
5 248 000
-781 000
-636 000
1 757 000
247 000
-4 635 000
2016 drift
Kontrollutvalget
Fylkesrevisjonen
SUM FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN
UTDANNING
Org
32
3211
3212
3213
3215
3219
3221
3223
3224
3227
3228
3229
3230
3233
3251
3260
Felleskostnader utdanningsavdelingen
Seksjon for plan og utvikling
Seksjon for inntak og gjennomføring
Seksjon for fagopplæring
SMI-skolen
PP-tjenesten
Vågsbygd videregående skole
Vennesla videregående skole
Kvadraturen skolesenter
Tangen videregående skole
Søgne videregående skole
Byremo videregående skole
Sirdal videregående skole
Lister videregående skole
51
2015 drift
Endring
2015-2016
-1 034 000
SUM UTDANNING
1 164 525 000
Forslag budsjett
2016 drift
1 147 766 000
Vedtatt budsjett
16 759 000
Endring
2015 drift
2015-2016
TANNHELSETJENESTEN
Org
33
Tannhelsetjenesten
33
Felleskostnader bygg, renter og avdrag
88 607 000
8 907 000
86 155 000
8 375 000
2 452 000
532 000
SUM TANNHELSETJENESTEN
97 514 000
94 530 000
2 984 000
REGIONALE TJENESTER
Org
34
Regionalavdelingen
3410
Seksjon for samfunns- og næringsutvikling
3420
Samferdselsseksjonen
3430
Plan og miljøseksjonen
3435
Fylkeskonservatoren
3445
Kulturseksjonen
28 705 000
50 384 000
545 061 000
10 388 000
36 029 000
45 594 000
24 818 000
50 683 000
521 225 000
10 902 000
33 310 000
44 376 000
3 887 000
-299 000
23 836 000
-514 000
2 719 000
1 218 000
SUM REGIONALE TJENESTER
716 161 000
685 314 000
30 847 000
FYLKESRÅDMANNENS STAB
Org
36
Fylkesrådmannens stab
3620*
Organisasjonsseksjonen
3625
Økonomiseksjonen
3635
IT-seksjonen
3645
Bygg- og innkjøpsseksjonen *)
SUM FYLKESRÅDMANNENS STAB
18 606 000
46 745 000
42 887 000
35 026 000
9 000 000
152 264 000
18 087 000
48 808 000
41 571 000
28 007 000
4 500 000
140 973 000
519 000
-2 063 000
1 316 000
7 019 000
4 500 000
11 291 000
SUM DRIFTSUTGIFTER FYLKESKOMMUNEN
2 150 355 000
2 089 109 000
61 246 000
-105 369 000
-101 030 000
-4 339 000
-191 123 000
-187 010 000
-4 113 000
FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER
9216
Renteinntekter
9212
Renteutgifter
9213
Avdrag på lån
-14 200 000
36 035 000
69 334 000
-14 200 000
37 353 000
63 677 000
0
-1 318 000
5 657 000
SUM FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER
91 169 000
86 830 000
4 339 000
NETTO DRIFTSRESULTAT
Netto driftsresultat i prosent av frie inntekter
-99 954 000
4,54 %
-100 180 000
4,68 %
226 000
Overføring til investeringsbudsjettet
99 954 000
100 180 000
-226 000
0
0
0
Korreksjon for fordelte kapitalkostnader
BRUTTO DRIFTSRESULTAT
-
herav avsetning til disposisjonsfond
*) Leie og FVD fordelt ut til sektor/seksjoner er sum leie av lokaler, forsikring og alarmer samt felles byggforvaltning
52
Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan
Forslag
budsjett
2016
Org. 1* og 2*
Tall i 1000 kr
Fylkesordføreren
Vedtatt
budsjett
2015
Endring
145
145
0
3 403
3 255
148
50
1 500
-1 450
Felleskostnader politisk virksomhet
2 840
2 540
300
Støtte politiske partier
1 850
1 850
0
Fylkesutvalget, administrasjonsutvalget
2 000
1 800
200
Fylkesutvalgets disposisjonskonto
425
425
0
Administrasjonsutvalget og HAMU
0
400
-400
Hovedutvalget for næring, samferdsel og miljø
2 380
2 355
25
Hovedutvalget for kultur og utdanning
2 210
2 183
27
Eldrerådet
245
245
0
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
245
245
0
Ungdommens fylkesting
300
300
0
Felles lønns- og prisvekst
375
0
375
Kontrollutvalget
980
885
95
2 443
2 398
45
19 891
20 526
-635
Fylkestinget
Fylkestings-/stortingsvalg
Fylkesrevisjonen
Sum folkevalgte, styrings- og kontrollorgan
Fylkesutvalget har fordelingsfullmakt for
dette budsjettet .
Ramme 2015 (org 1* og 2*)
20 526
Tall i 1000 kr
Reduksjon kommune- og fylkestingsvalg
-1 450
515
Streaming av fylkestingsmøtene
300
Netto ramme 2016
19 891
Rammene for politisk aktivitet videreføres
på tilnærmet samme nivå som foregående
år for utvalgene og rådene, med noen
justeringer. Administrasjonsutvalgets
budsjett innarbeides i fylkesutvalget på
bakgrunn av vedtatt endring i
utvalgsstrukturen. Det legges opp til økt
aktivitet i fylkesutvalget i 2016 på
bakgrunn av at fylkesutvalget vil være
53
administrasjonsutvalg, samtidig som det
generelt har vært økende saksmengde til
utvalget de siste årene. For øvrig vises det
til sak om evaluering av politisk virksomhet
i 2015, hvor de vedtatte endringene ikke
skulle gi økning av rammene for politisk
område.
Formidling av fylkestingets forhandlinger
på web (streaming) starter opp fra april
2016. Utgifter til innkjøp av utstyr og drift
er innarbeidet i administrativt budsjett.
Anskaffelse av nytt utstyr til nytt fylkesting,
som lesebrett, pc-vesker og pc til frikjøpte
politikere er håndtert i forbindelse med
fylkestingsvalget 2015 og det er dermed
ikke behov for ytterligere innkjøp til nye
politikere i 2016.
Utdanning
Tall i 1000 kr
Forslag
Budsjett
2016
Org
32
32
32
32
32
32
32
3211
3211
3211
3211
3211
3212
3212
3212
3213
3215
3219
3221-60
SUM
1 625 000
15 340 000
20 344 000
29 049 000
19 682 000
24 982 000
51 235 000
6 703 000
3 000 000
14 448 000
20 751 000
3 773 000
12 093 000
-12 000 000
21 415 000
141 449 000
17 858 000
11 534000
761 244 000
1 164 525 000
Felles utdanningsavdelingen
Gratis læremidler/digitale verktøy
Lønns- og prisreserve videregående opplæring
FDV-kostnader
Husleie
Renter
Avdrag
Plan og utvikling
Gjennomføringsklasser
Voksenopplæring
Fagskole
Eksamensavvikling
Kjøp og salg av elevplasser
Spesialundervisning
Fagopplæring
SMI-skolen
PP-tjenesten
Hovedutvalget for kultur og utdanning har
fordelingsfullmakt.
1 685 000
-60 000
14 766 000
574 000
30 701 000 -10 357 000
26 869 000 2 180 000
18 196 000 1 486 000
27 471 000 -2 489 000
49 048 000 2 187 000
3 470 000 3 233 000
3 000 000
0
14 081 000
367 000
20 803 000
-52 000
6 931 000 -3 158 000
14 760 000 -1 950 000
-10 050 000 -1 900 000
19 115 000 2 300 000
125 766 000 15 683 000
18 015 000
-157 000
9 676 000 1 848 000
753 463 000 7 781 000
1 147 766 000 16 759 000
Plan og utvikling
(org 3211)
Tall i 1000 kr
1 147 766
-2 176
Tall i 1000 kr
-1 000
-1 000
31 102
-100
-2 100
1 900
-9 867
1 164 525
Administrasjon*)
Kompetanse- og
utviklingstiltak
Voksenopplæring
Fagskole
Eksamensavvikling **)
Netto ramme
Ramme Ramme Endring
2016
3 203
2015
0
3 203
3 500
3470
30
3 000
14 448
20 751
3 773
3 000
14 081
20 803
6 931
0
367
-52
-3 158
48 675
48 285
390
*) To stillinger er overført fra seksjon for
inntak og gjennomføring og to stillinger fra
seksjon for fagopplæring.
**) Eksamensavvikling har redusert
budsjett pga. høyere egenandeler ved
privatisteksamen.
De langsiktige utviklingsplanene for
sektoren er beskrevet i Økonomiplan
2016-19 og Strategiplan for
utdanningssektoren 2014-25.
Endring
Plan og utvikling
Utdanning (org 32*)
Ramme 2015
Overføring IT (1 stilling, IKT-lisenser mv.)
Overført innspart energi –
Energiklima 2020
Overført - Bygg (Utskiftninger)
Fagskole
Elever i Friskoler
Økt lærlingetilskudd
Redusert utgiftsbehov (nedgang i 16-18
åringer og færre på yrkesfag )
Netto ramme 2016
Vedtatt
budsjett
2015
54
Plan og utvikling, spesifisert
Tall i 1000 kr
2016
Administrasjon
3 203
Lønn og kontorhold
3 203
Kompetanse- og utviklingstiltak
3 500
Kurs og kompetansetiltak
2 405
Pedagogiske utviklingsoppgaver
1 095
3 000
3 000
Voksenopplæring
Lønn
Voksenopplæring
Karrieresentre
VOX-midler, statlig tilskudd
Fagskole
9 233
6 530
-1 800
20 751
275
20 476
Eksamensavvikling
Lønn
3 773
2 463
Eksamensavvikling og vurderingsarbeid
7 910
Egenandeler privatisteksamen
-6 600
Sum ramme Plan og utvikling
Minoritetsspråklige elever
Vest-Agder fylkeskommune har
opplæringsansvar for et økende antall
minoritetsspråklige elever med kort botid i
Norge. Skolene tilrettelegger i dag for
disse elevene gjennom flere ulike tiltak.
Fylkeskommunen ser behov for en
systematisk gjennomgang av tilbudene.
For skoleåret 2016-17 vil det i
tilbudsstrukturen være innarbeidet fire
ulike tilbud til minoritetsspråklige elever.
KKG, Kvadraturen skolesenter, Mandal
vgs. og Eilert Sundt vgs. vil gi tilbud
spesielt rettet mot denne gruppen elever.
Tilbudene som foreslås opprettet,
forutsetter et samarbeid med kommunene.
Regionalt vil det være behov for en
koordinert innsats sammen med
kommunene for å imøtekomme behovet
for norskopplæring, og utdanning på
grunnog videregående nivå.
14 448
485
Lønn og administrasjon
Fagskole
veilederteam i hver inntaksregion, og disse
veileder en skole fra en annen region i
forhold til praksis på et valgt område.
Kostnadene dekkes av midler avsatt til
etterutdanning.
Ramme
48 675
De viktigste kvalitetsfremmende tiltakene i
2016 vil være:
 Videreføre og utvikle videreutdanning
innenfor statlig ordning
 Videreføre dagens tilbud om
etterutdanning innen profesjonell
undervisning og ledelse
 Få på plass en inntaksordning for
minoritetsspråklige elever
 Arbeid i henhold til skolebruksplan, i
forbindelse med planlagt
omorganisering, ombygging og nybygg
Fagskolen
I NOU 2015:14 foreslår nasjonalt
fagskoleutvalg flere tiltak knyttet til
finansiering, eierskap og etablering av
større fagskoler. Det har parallelt vært et
lokalt arbeid der en har vurdert
sammenslåing av fagskolene på Agder.
Resultatet av dette arbeidet vil ikke legges
frem før stortingsmeldingen kommer i
andre halvår av 2016. Samtidig vil behov
for nye lokaler vurderes.
Kompetansetiltak
Det er stor søknad til den nasjonale
ordningen med videreutdanning, som gir
lærerne studiepermisjon med lønn i 75 pst.
av normert studietid. Kostnaden deles
mellom staten og skoleeier.
Innsøking og studenttall til Fagskolen i
Kristiansand har økt noe de siste årene. I
2015 har fagskolen 357 studenter, hvorav
50 pst. på tekniske og helsefaglige
deltidsstudier.
Profesjonell undervisning og ledelse
forutsetter lærere og ledere med høy og
relevant kompetanse. Etablerte tiltak for
etterutdanning gjennom fagforum og
ledersamlinger videreføres.
I statsbudsjettet for 2016 er beløpet til
fagskoler i Vest-Agder 20,7mill. kr. Dette
er en liten nedgang fra 2015.
Karrieresentrene/Voksenopplæringen
Voksenopplæringen tilbyr opplæring til
voksne over 25 år som har rett til
videregående opplæring. Etterspørselen
etter karriereveiledningssamtaler og
Vest-Agder fylkeskommune vil skoleåret
2015-16 gjennomføre første runde med
ekstern veiledning. Det er etablert et
55
voksenopplæring har vært økende de siste
årene. Karrieresentrene har dokumentert
at mange voksne, både med og uten
opplæringsrett, har behov for mer
opplæring for å kunne delta i arbeidslivet.
Spesielt gjelder dette minoritetsspråklige.
Fylkeskommunens tre karrieresentre
utarbeider tiltaksplaner for å øke
kapasiteten og bredden i
opplæringstilbudet til utsatte grupper. Det
er et økende behov for regional innsats på
dette feltet.
2016 vil være:
 Videreføre den nasjonale satsingen
Program for bedre gjennomføring
(PBG) med økt fokus på
forskningsprosjekter
 Utvikle og implementere nytt
skoleadministrativ program Visma Flyt
Skole
 Utvikle og etablere tilbud for unge
utenfor opplæring i samarbeid med
kommunene og NAV
Eksamenskontoret
Eksamenskontoret har ansvar for
utarbeiding, gjennomføring og sensur av
lokalt gitt eksamen for elever og privatister
i hele fylket, og for sentralt gitt eksamen
for privatister. I planperioden vil kontoret
utarbeide rutiner og retningslinjer for å
kvalitetssikre eksamensgjennomføringen,
særlig for praktisk eksamen på
yrkesfaglige utdanningsprogram.
Inntak og gjennomføring, spesifisert
Tall i 1000 kr
Administrasjon
Lønn og kontorhold
Felleskostnader, IKT og lisenser
Kataloger, annonser
Privatisteksamen utgjør den største delen
av arbeidet, og omfanget har økt med
omlag 15 pst. de siste årene. I 2016
forventer en at antall kandidater har
stabilisert seg.
Tall i 1000 kr
2016
Oppfølgingstjenesten/tiltakspakke
Oppfølgingstjenesten/Lindesneslosen
Frigjort ressurs ved nedlagte
grunnkompetanseklasser
Overføring til Kristiansand kommune
Overføring til fylkeskommunale skoler
Overføring til friskoler
5 203
7 620
-2 417
IKT, lisenser, adm.
Kjøp og salg av
elevplasser
Spesialundervisn. **)
6 890
7140
-250
-12 000
-10 050
-1 950
21 415
19 115
2 300
Netto ramme
21 508
23 825
-2 317
-600
-12 000
12 000
-24 000
21 415
430
500
800
8 000
500
7 703
3 482
Program for bedre gjennomføring, tiltaksmidler
3 000
Program for bedre gjennomføring, statlig tilskudd
-3 000
Sum ramme Inntak og gjennomføring
21 508
Tilbudsstruktur og elevoppfølging
Elever og foresatte skal få god informasjon
og veiledning for å kunne foreta riktige
valg. Alle ungdommer med opplæringsrett
som søker om skoleplass, skal få et tilbud
innen skolestart. For å imøtekomme
regionens behov for spisskompetanse er
det nødvendig å videreføre økt innsats
innen fordypning av språk- og realfag. For
å styrke den faglige bredden innen
studiespesialisering på skoler med få
paralleller bør det vurderes å tilby flere
*)To stillinger er overført til seksjon for
plan og utvikling og en stilling til ITseksjonen.
**) Spesialundervisning har økning ved at
frigjort ressurs i forbindelse med nedlagte
grunnkompetanseklasser nå har full effekt.
3 400
600
Spesialundervisning,
Team for tilrettelagt oppfølging
Administrasjon*)
6 890
415
Nytt skoleadministativt system
Mva drift
Salg av elevplasser
2015
5 203
225
2 850
Mva ref drift
Inntak og gjennomRamme Ramme Endring
føring (org 3212)
2016
5 203
Opplæring, kurs
Lisens- og IKT-kostnader
Kjøp og salg av elevplasser
Kjøp av elevplasser
Ramme
56
programfag. Vurderingene vil bli fulgt opp i
arbeidet med tilbudsstrukturen.
Visma Flyt Skole
Et felles nasjonalt skoleadministrativt
datasystem er under utvikling, og
planlegges ferdigstilt i 2017. Systemet skal
finansieres av fylkeskommunene, og er
ment å gi enklere og mer effektiv dataflyt.
Budsjettet for 2016 er styrket med
1,7 mill. kr.
Fylkeskommunen arbeider for å redusere
bruk av spesialundervisning gjennom økt
tilpassing i den ordinære undervisningen.
Dagens ordning med tilrettelagte grupper
som en del av tilbudsstrukturen skal
vurderes, og det vil bli foreslått tiltak som
bidrar til at elevene får bedre opplæring
innenfor fellesskapet. Dette arbeidet kan
resultere i behov for omlegginger i
budsjettmodell og tilbudsstruktur.
Fagopplæring
Fagopplæring
(org 3213)
Tall i 1000 kr
Kjøp og salg
Den største budsjettposten for seksjon
Inntak og gjennomføring er kjøp og salg av
opplæringsplasser. Fylkeskommunen
inngår avtaler om kjøp og salg av
elevplasser for elever med behov for tilbud
som ikke finnes i egen fylkeskommune.
Det avtales også kjøp og salg av
elevplasser for elever i
barnevernsinstitusjoner.
Administrasjon*)
Lærlinger
Vg3 fagopplæring
i skole **)
Prøvenemnder
Kvalitetsutvikling
Kjøp og salg av
lærlingplasser
Netto ramme
Nasjonale signaler tyder på at det kommer
nye bestemmelser som vil forenkle
rutinene knyttet til kjøp og salg av
elevplasser. Dette kan føre til
uforutsigbare endringer i antallet kjøpte og
solgte elevplasser i årene framover.
2016
7 468
2015
8 432
-964
113 530 107 997
5 533
10 800
0
10 800
10 651
10 337
314
500
500
0
-1 500
-1 500
0
141 449 125 766
15 683
*)To stillinger er overført til seksjon for
plan og utvikling.
**) Vg3 fagopplæring i skole er overført fra
lønns- og prisreserven.
2016 vil være:
Program for bedre gjennomføring
Gjennomføring vil være hovedfokus i
kommende planperiode. Fylkeskommunen
har stor fokus på den nasjonale satsingen
Program for bedre gjennomføring.
 Arbeidet med flere læreplasser
intensiveres
 Etablere formidlingskoordinator ved
skolene
 Videreutvikle tilbud innen Vg3
fagopplæring i skole
Et viktig arbeidsområde i 2016 gjelder
kvalifisering for forskningsprosjekter i regi
av Kunnskapsdepartementet.
Gjennomføringskurs for elever som ikke
har bestått, og jobbskoletilbud for ungdom
i oppfølgingstjenesten er sentrale tiltak
her. Jobbskolen er et samarbeid mellom
fylkeskommunen, kommunene og NAV.
Den største budsjettposten innen
fagopplæringen er tilskudd til
lærebedrifter.
Nasjonalt fastsatte tilskuddssatser for
lærlinger med opplæringsrett:
2+2-modellen = kr 5 429 per måned
For voksne lærlinger utbetales kr 3 705
pr. måned. En økning på satsene i 2016 er
lagt inn i budsjettet.
I flere år har nasjonale midler vært
benyttet til tettere oppfølging av elever og
lærlinger, og til tilpassede tiltak for
ungdom utenfor opplæring. Flere av disse
midlene er varslet stoppet fra 2016. I 2016
budsjettet er det avsatt 0,5 mill. kr til en
begrenset videreføring av tiltaket.
Ramme Ramme Endring
57
Tallene er usikre, ettersom det ikke er
mulig å ha full kontroll på hvor mange
lærekontrakter som inngås i de ulike
kategoriene.
Fagopplæring, spesifisert
Tall i 1000 kr
dekning for en økning i
opplæringsbudsjettet
Ramme
2016
Administrasjon
7 468
Lønn og kontorhold
Lærlinger
Lærlingtilskudd
7 468
113 530
104 900
Stimuleringsmidler til lærebedrifter
5 230
2 200
Restteori lærlinger
Vg3 fagopplæring i skole
Vg3 fagopplæring i skole - tilbudsstrukturen
Prøvenmender
1 200
10 800
10 651
11 951
-300
Refusjon fra andre fylkeskommuner
-1 000
Kvalitetsutvikling
Salg av lærlingplasser
Sum ramme Fagopplæring
Etterutdanning
Det er behov for å øke pedagogisk
kompetanse og veiledningskompetanse
hos instruktørene i bedriftene. Det
arbeides i planperioden med å finne rom
for midler til etterutdanning.
10 800
Prøvenemnder
Egenandeler
Kjøp og salg av lærlingplasser
Kjøp av lærlingplasser
HKU vedtok i mai 2014 å starte en
forsøksordning med formidlingskoordinatorer på alle skoler med
yrkesfaglige utdanningsprogram.
Koordinatorene skal ha et særskilt ansvar
for tidlig og økt formidling av elever til
læreplass. Satsingen startet høsten 2015
og varer i to år. Budsjettmidler til dette
formålet er derfor fordelt over 3 budsjettår
og beløper seg til kr 2,2 mill. kr. i 2016.
500
Flere læreplasser
Andelen elever som får læreplass minsker
i Vest-Agder, og det er særlig behov for
flere læreplasser i offentlig sektor. Dette
gjelder ikke minst egne lærlinger i
fylkeskommunen. Arbeidet med å
fremskaffe læreplasser intensiveres i 2016
i samarbeid med partene i arbeidslivet,
samt gjennom ulike tiltak i skole og
fagopplæringen.
-1 500
6 000
-7 500
141 449
Fylkeskommunen godkjenner
lærekontrakter for kandidater med og uten
opplæringsrett. Det forventes at flere
ungdommer vil velge alternative
opplæringsmodeller, der mer av
opplæringen foregår i bedrift.
Utbetalingene for disse kontraktene er
høyere enn for normalmodellen (2+2).
Dette betyr at tilskuddsutbetalingene vil
øke selv om antall lærekontrakter er
uendret.
Vg3 fagopplæring i skole er et tilbud til
søkere som ikke har fått læreplass.
Omfanget av tilbudet blir presentert i en
årlig politisk sak om dimensjonering av
skoletilbudet i Vest-Agder. I skoleåret
2015-16 vil tilbudet bli evaluert og
forbedringstiltak implementert fra
skolestart 2016.
Det forutsettes at all opplæring for
lærlinger som følger hovedmodellen, gis
innenfor rammen av basistilskuddet.
Beløpet som er avsatt til restteori, dvs.
teorifag lærlingen må bestå for å kunne gå
opp til fag-/svenneprøve, gjelder tilbud i
fellesfag, 1+3-modell i betong, samt til
lærlinger som følger avviksmodeller.
Nye prøvenemnder
Om lag 350 nye
prøvenemndsmedlemmer, fordelt på ca.
70 fag, ble utnevnt i 2015 for kommende
4-årsperiode. Det arbeides med å finne
58
arbeid, kompetanseheving av
skoler/lærere, kursing, lavterskeltilbud,
samt forbedring av samhandling mellom
førstelinje- og andrelinjetjenesten.
Budsjettmidler er avsatt til ressursteamet.
PP-tjenesten (pedagogiskpsykologisk tjeneste)
PP-tjenesten
(org 3219)
Tall i 1000 kr
Ramme
Ramme
2016
2015
Endring
Administrasjon
11 534
9 676
1 858
Netto ramme
11 534
9 676
1 858
I forbindelse med arbeidet for mer tilpasset
opplæring og mindre bruk av
spesialundervisning trenger skolene
kompetanseheving. PPT bidrar med kurs
og veiledning, og det vil bli gjennomført en
samling for alle TO-team med fokus på
utprøving av tiltak for elever med behov for
spesiell tilrettelegging.
Kommentarer til tabellen:
Budsjettet er styrket med to stillinger.
PP-tjenesten, spesifisert
Tall i 1000 kr
Administrasjon
Lønn og kontorhold
Øvrige kontorholdskostnader
Sum ramme PP-tjenesten
Ramme
2016
11 534
11 336
198
11 534
PPT har som mål at skoler og elever skal
oppleve god kvalitet på de tjenester de har
krav på. Elever som får sakkyndige
vurderinger vil bli fulgt opp systematisk
over tid slik at det blir mulig å vurdere
effekten av de tiltak som står beskrevet i
den sakkyndige vurderingen. Skolene skal
også jevnlig vurdere tjenestene PPT yter,
slik at det er mulig å justere
tjenesteytelsen til beste for brukerne. PPT
har i dette arbeidet utarbeidet en
kvalitetshåndbok, hvor prosesser og
prosedyrer i forhold til
kvalitetsstyringssystemet er beskrevet.
Denne kvalitetshåndboka vil bli å finne på
PP-tjenestens hjemmeside.
2016 vil være:
 Etablering av psykososialt ressursteam
 Kvalitetssikring av tilpasset opplæring
for elever med ulike behov
 Videreutvikle arbeidet med team for
tilrettelagt opplæring (TO-team) på den
enkelte skole
 Utvikle kurskonsepter som et ledd i
kompetanseutvikling av skolene
Budsjettet til de videregående skolene er
økt med 7,8 mill. kr. Endring i
pensjonssatsene utgjør en reduksjon på
3,8 mill. kr. Økningen i budsjettet skyldes
årets lønnsoppgjør og tilpasninger ut fra
tilbudsstrukturen 2015-16. Seks klasser
Vg3 fagopplæring i skole og to
gjennomføringsklasser er inkludert i
tilbudsstrukturen og er budsjettert under
seksjon for fagopplæring og seksjon for
plan og utvikling.
PPT har ansvar for å yte tjenester til alle
fylkets videregående skoler, private
videregående skoler med statsstøtte, samt
grunnskoleelever som er bosatt i
institusjoner. Tjenesten utreder
elevens/lærlingens lærevansker, og
utarbeider sakkyndige vurderinger som
legges til grunn for skolenes og
lærebedriftenes arbeid med tilrettelegging
for den enkelte elev og lærling. PPT bistår
elever, foresatte, lærere og bedrifter med
råd og veiledning i forhold til tilpasset
opplæring. Tjenesten bidrar også på
systemnivå, slik at skolene kan ivareta de
ulike behovene til elevene på en best
mulig måte.
Etter befolkningsprognosen er det
forventet en økning i elevtallet tilsvarende
en til to ekstra klasser skoleåret 2016-17.
Det er imidlertid usikkerhet knyttet til
flykningesituasjonen og behov for
opplæringstilbud til denne gruppen.
Inkludert i forslaget til neste års
tilbudsstruktur er tre innføringsklasser for
minoritetsspråklige elever med kort botid i
Norge.
I forbindelse med fokuset på elevenes
psykiske helse er det fattet vedtak om to
nye psykologstillinger ved PPT. Disse vil
inngå i et psykososialt ressursteam i PPT.
Arbeidsområdene vil være forebyggende
59
Lønns- og prisreserve
Lønnsoppgjøret er et hovedoppgjør. I
statsbudsjettet er det forventet en
lønnsvekst på 2,7 pst. Denne veksten er
det tatt høyde for i lønns- og prisreserven.
tillegg er det som tidligere lagt inn et beløp
til fleksibelt inntak og dekning av
utstyrsbehov i forbindelse med
tilbudsstrukturen. Det har ikke vært rom for
videreføring av tilskudd til Sørlandets
Maritime videregående skole i 2016.
Styrking av tilbudsstrukturen ved
fordypning fremmedspråk på Vg3 og
toppidrettstilbud ved KKG er lagt inn. I
Samlet er det avsatt 20,3 mill. kr.
Videregående skoler
Driftsrammer
Tall i 1000 kr
3221
3223
3224
3227
3228
3229
3230
3233
3251
3260
Vågsbygd videregående skole
Vennesla videregående skole
Tangen videregående skole
Søgne videregående skole
Byremo videregående skole
Sirdal videregående skole
Lister videregående skole
Sum videregående skoler
Budsjett
2016
64 225
59 673
127 339
98 877
130 480
26 723
88 976
19 698
9 369
135 884
761 244
Budsjett
2015
59 699
58 947
125 177
99 710
125 232
27 504
89 612
17 941
9 122
140 519
753 463
Endring
4 526
726
2 162
-833
5 248
-781
-636
1 757
247
-4 635
7 781
Klasser
2015/16
23,0
30,0
64,0
51,5
60,0
12,0
45,0
10,0
3,0
65,0
363,5
Klasser
2014/15
22,0
30,0
63,5
53,5
58,0
13,0
44,5
9,0
3,0
68,0
364,5
Endring
1,0
0,0
0,5
-2,0
2,0
-1,0
0,5
1,0
0,0
-3,0
-1,0
Gjennomføringsklasser og Vg3 fagopplæring i skole er ikke medregnet i tabellen over. Tilbudene er finansiert over budsjettene til seksjon
for plan og utvikling og seksjon for fagopplæring.
60
Byremo vgs.
Fakta
Elevresultater
Visjon og verdier
126 elever og 26 lærere
Andel fullført og bestått skoleår: 2014-15 85 pst., mål 90 pst.
Vi skal skape begeistring ved å yte og mestre. Aktivitetene ved skolen vår skal
legge vekt på å være elevorienterte, inkluderende, holdningsskapende og
nytenkende.
Tiltak 2016
Ønsket kvalitet/mål for tiltaket
Tungefoss undervisningskraftverk
Gode og praksisrelaterte undervisningsopplegg som
Tre turbiner skal installeres. Bygging av
treffer elevene. Utvikle realfagsområder som kan
høyspent/ lavspentanlegg og klatremast vil gi utnyttes på tvers av programområdene vi tilbyr.
elevene mulighet til å fordype seg i
Bærekraftig samarbeid med næringen i regionen.
energimontørfaget.
Arbeid med skolens psykososiale miljø
En skole der elevene har høy grad av trivsel, føler
gjennom trivselsplan, klassens time og fokus seg trygge og ikke opplever mobbing. Grønt resultat
på kjennetegn for god orden og atferd.
på elevundersøkelsen på alle indikatorene under
arbeidsmiljø.
Videreutvikle lærernes vurderingspraksis
En vurderingskultur med fokus på læring, tydelig og
gjennom kompetanseheving på vurdering
uttalt både i praksis og på papiret, slik at også nye
som redskap for læring.
lærere vet hva skolen forventer av dem. Grønt
resultat på indekser som inngår i vurdering for læring
i elevundersøkelsen.
Kristiansand katedralskole Gimle (KKG)
Fakta
Elevresultater
Visjon og verdier
KKG – kunnskap, kultur og glede. Der du vokser som menneske.
Tiltak
Økt gjennomføring dreier seg ofte mer om
Alle elever, og særlig elever med ulike individuelle
oppfølging av enkeltelever enn utvikling av behov, følges planmessig gjennom tre år og får
fag på generell basis. En avdelingsleder og
nødvendig støtte til utvikling mot videre studier eller
en rådgiver får ansvar for ett elevtrinn som
yrkespraksis.
de følger over tre år. Dette skal gjøre det
enklere for foresatte og elever å forholde seg
til skoleledelsen og gi skoleledelsen bedre
oversikt og utdanningsløpet og den enkelte
elev.
Opprette et "spesialpedagogisk team" som KKG har adekvate tiltak knyttet til de ulike elevenes
skal bidra til å utvikle skolens
behov.
tiltaksrepertoar, og spre dette internt ved
kompetanseheving i kollegiet. Hvordan
møter vi elever med behov for
tilrettelegging?
Utvikling av effektive modeller for
Pedagogisk personale har felles språk og god trening
kollegaveiledning. KKG ønsker å utvikle det i å kunne diskutere og finne tiltak/ løsninger på ulike
kollegiale felleskapet slik at ulike utfordringer utfordringer knyttet til undervisning, klasseledelse og
i skolehverdagen i større grad blir oppfattet
vurdering.
som felles utfordringer, enn noe den enkelte
lærer må håndtere.
61
Mandal vgs.
Fakta
Elevresultater
Visjon og verdier
Vi bryr oss! Vi bryr oss om: å lære, andre og hverandre.
Tiltak 2016
Analyse av tilgjengelig informasjon med
De ansatte reflekterer sammen over elevenes
hensikt på å forbedre praksis.
resultater. Refleksjon bidrar til forbedring av praksis.
Skolevandring og
Bedre undervisningskvalitet gjennom systematisk
undervisningsevaluering.
oppfølging av læringsarbeidet.
Vurdering. Skolen vil utvikle bedre
Likere vurderingspraksis mellom lærere på en
vurderingsrutiner, for å sikre mer enhetlig
avdeling.
praksis mellom avdelinger og lærere.
Sirdal vgs.
Fakta
Elevresultater
Visjon og verdier
Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning.
• Alle elever skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse.
• Elevene skal ha en karakterutvikling som er minst på høyde med
sammenlignbare skoler.
• Skolen skal i samarbeid med bl.a. Sirdal ski og Tonstad IL gi elevene et
sportslig opplegg som gir dem muligheten til å nå sine idrettslige mål.
Elevene skal oppleve sportslig utvikling, samhold og glede slik at de etter
videregående fortsetter i idretten som aktiv, trener eller leder.
Tiltak 2016
Pedagogisk utviklingsarbeid på følgende
Forbedre resultatene på de områdene
områder:
elevundersøkelsen måler. Mål om ingen røde
1. Motivasjon for skolefagene
indikatorer.
2. Psykososialt læringsmiljø
"Standard for undervisning ved Sirdal vgs."
3. Elevmedvirkning
gjennomføres av lærerne.
Lesing i alle fag. Knytte til oss
Forbedre leseferdighetene hos elevene og
fagkompetanse som kan veilede lærerne og
derigjennom oppnå bedre resultater i teorifagene og
gi råd om hvordan man hjelper elever i
høyere gjennomføringsgrad.
videregående skole som har svake
leseferdigheter.
Psykososialt læringsmiljø. Samarbeid med Bruke MOTs verktøy og visjon om varmere og
organisasjonen MOT, bl.a. ved temadager
tryggere miljø. Måles bl.a. via utvikling på score for
gjennom året.
"Trygt miljø" i elevundersøkelsen.
62
Søgne vgs.
Fakta
Elevresultater
Visjon og verdier
Et naturlig førstevalg. Vi legger vekt på læringsmiljø med faglige utfordringer og
motivasjon for læring som gir elevene et godt læringsutbytte.
Tiltak 2016
Tilpasset opplæring
• Elevene setter egne mål, og er med på å vurdere
Alle elever skal i arbeidet med fagene møte
hvor godt de lykkes, både med ulik målsetting og
realistiske utfordringer og krav de kan
ulik grad av måloppnåelse.
strekke seg mot, og som de kan mestre på
• Elevene arbeider med "praktiske situasjoner".
egen hånd eller sammen med andre.
Elevene har ulike utgangspunkt og ulike
behov i læringsarbeidet. Skolen har behov
for en systematisk videreutvikling på dette
området.
Vurdering for læring med vekt på
• Faglærere og pedagogiske fagarbeidere deltar
fremovermelding og egenvurdering.
aktivt i fagsamarbeid for å dele erfaringer og
kunnskaper som kan gi en bedre opplæring.
• Egenvurdering ligger inne i alle planer for
undervisning.
• Elevene kan nyttiggjøre seg fremovermeldinger.
Tangen vgs.
Fakta
Elevresultater
Visjon og verdier
MANGFOLD OG MULIGHETER
Tiltak 2016
Satsing på høy undervisningskvalitet:
Elevene viser større motivasjon og arbeidsinnsats.
Tangen-standard
Samtlige lærere samarbeider om studieplaner,
• Kompetanse. Ekstern og intern skolering
vurdering og undervisningsopplegg. Fellesfaglærerne
på undervisningsmetoder.
bruker yrkesretting som en av flere metoder på
• Tettere faglig samarbeid mellom lærere, i yrkesfaglige programområder.
seksjoner og avdelinger, og særlig
fellesfag- og yrkesfagslærere.
Satsing på elevoppfølging:
• Kartlegging og oppfølging av risikoelever. Skolen
Økt gjennomføring
har høy kvalitet på oppfølgingsarbeidet i alle ledd
• Kartlegging og oppfølging av
og i alle fag.
risikoelever. Gjennom kartleggings• Periodisering og tilrettelegging. Flere elever får
verktøy og elevinformasjon skal
bestått karakter i fellesfagene på yrkesfag. I
risikoelever få særskilt oppfølging.
kroppsøving er målsettingen at samtlige elever
• Periodisering og tilrettelegging. Flere
deltar aktivt og får vurdering i faget.
• Formidlingskoordinator. Samtlige elever som er
timer i faget over kortere tid for å bygge
gode lærer-elevrelasjoner og sikre best
kvalifisert for det, og som ønsker læreplass, har
mulig tilrettelegging i fellesfag.
et tilbud om læreplass før de går ut av Vg2.
• Formidlingskoordinator. Ansvarlig for
rutiner og intern oppfølging for læreplass.
63
Vennesla vgs
Fakta
Elevresultater
Visjon og verdier
Vennesla videregående skole ønsker å være en aktiv, synlig og aktuell skole,
som jobber med å bli bedre. Dette skal skje ved å fokusere på det som skjer i
klasserommet. I tillegg skal vi ha fokus på, bry oss om, og delta i det som skjer
også utenfor skolens og landets grenser.
Tiltak 2016
Egenvurdering er et svært viktig element for Eleven vurderer jevnlig sitt arbeid, og reflekterer over
å fremme læring. Elevene skal øves til
om han/hun har forstått en oppgave og hvordan
reflektere over sine prestasjoner og komme
oppgaven er utført. Elevene ser nytten av og vet
med forslag på hva han/hun bør arbeide mer hvordan man vurderer sitt eget arbeid, og at dette
med.
bidrar til læringsutbytte.
Skolen ønsker en sterkere kobling mellom
Samarbeid om yrkesretting på tvers av fagseksjonene
fellesfagene og programfagene. Hensikten er er blitt vanlig praksis. Fagstoff, læringsmetoder og
å yrkesrette undervisningen ved å
vokabular i fellesfagene er tilpasset programområdet,
utarbeide undervisningsopplegg og dele
så langt det er hensiktsmessig. Det er valgt ut minst
disse i kollegiet.
to yrkesrettede og relevante undervisningsopplegg i
hvert av fellesfagene for alle utdanningsprogram.
Kompetansespredning skal øke den
enkelte lærers kompetanse og forståelse for
fagområder som vedkommende i
utgangspunktet har liten eller ingen
kompetanse i.
Skolen fungerer som en lærende organisasjon. De
ulike faglige møteplassene mellom ansatte preges av
strukturer som har som siktemål at de skal fungere
optimalt som lærende møter med klart avtalt for- og
etterarbeid.
Vågsbygd vgs.
Fakta
Elevresultater
Visjon og verdier
Kunnskap gir glede.
Tiltak 2016
Økt gjennomføring ved å styrke arbeidet
Matematikk:
med;
Tydelig rådgivning når det gjelder valg av matematikk
• Rådgivning i valg av matematikk på Vg2.
i overgangen fra Vg1 til Vg2. Små grupper i
• Individuell oppfølging av elevene.
matematikk 2P.
Individuell oppfølging av elever
• Lesing i alle fag.
• Samarbeid i seksjonene
Plan for hvordan elevene skal fullføre og bestå i de
fagene de mangler gjennomføres tidlig i skoleåret.
Lesing i alle fag
Alle lærerne tar ansvar i sine fag for økt leseferdighet.
Det er utviklet en tydelig felles praksis for dette
tilpasset de enkelte fagene.
Skolen har vurdert sin praktisering av
Undervisningsevalueringen videreføres etter ny mal,
undervisningsevaluering. Den skal utvikles som fanger opp innspillene fra elev- og
i tråd med tilbakemeldingene
lærerevaluering.
Seksjonssamarbeid
Hver seksjon har utarbeidet områder/ emner de
samarbeider om. Lærerne gjennomfører det
seksjonene blir enige om.
64
Fakta
Elevresultater
Visjon og verdier
Her er og blir du noe.
Tiltak 2016
Å legge til rette for tilpasset opplæring slik
Alle elever får i størst mulig grad læringsutfordringer
at elevene opplever mestring og læring.
tilpasset sitt nivå og sine forutsetninger. Gjennom
gode relasjoner og et trygt læringsmiljø skaper vi
arbeidsro og legger til rette for effektiv læring.
Fagsamarbeid: Kollegialt samarbeid
Øke refleksjonen i lærerkollegiet og samarbeidet om
videreutvikles for å utvikle en delingskultur
kring god undervisningspraksis gjennom systematisk
på tvers av team og avdelinger.
bruk av kollegabesøk.
Elevmedvirkning: Metodisk veiledning av
Elevene tar eierskap til egen opplæring ved å delta i
elevene.
planlegging, gjennomføring og vurdering av sitt eget
læringsarbeid i de ulike fagene.
Lister vgs.
Fakta
Elevresultater
Visjon og verdier
"Kloke unge mennesker" - som elev ved Lister vgs. blir du smartere.
Moderne og mangfoldig er verdiene som er grunnlaget for visjonen vår.
Tiltak 2016
Tett oppfølging av det kloke unge
 Tettere samarbeid mellom skole og næringsliv
mennesket: Opprette et tverrfaglig
 Gode rutiner for informasjonsutveksling om elever
støtteapparat hvor hver enkelt elev får tett og
med spesielle behov.
god oppfølging. Avviker en elev fra forventet
 Tett oppfølging av elever med fare for å få
progresjon aktiveres støtteapparatet. Ledere
karakteren 1 eller ikke vurdering.
som er tett på lærerne.
 Systematisk elevoppfølging med fokus på
- "Den profesjonelle læreren"
- Fraværsoppfølging
- Kroppsøving
- Norskkurs for minoritetsspråklige
 Den profesjonelle leder er jevnlig til stede i
klasserommene, tett på de profesjonelle lærerne.
Undervisning og profesjonell ledelse.
 Tilpasset opplæring i stedet for spesialundervisning
 God undervisningspraksis, herunder
implementering av vedtatte kjennetegn på god
undervisning.
 Gode analyser av egne resultater med henblikk på
å forbedre praksis.
65
SMI-skolen
SMI-skolen
Tall i 1000 kr
Administrasjon
Barnevern
Netto ramme
Ramme
Ramme
Endring
2016
16 740
2015
16 928
-188
1 118
1 087
31
17 858
18 015
-157
SMI-skolen spesifisert
Ramme
Tall i 1000 kr
2 016
Administrasjon
Lønn og kontorhold
16 740
20 075
Refusjoner fra kommuner og fylkeskommuner
Barnevern
Lønn
-3 335
1 118
3 654
Kjøp undervisningstjenester
1 656
Refusjoner fra kommuner og fylkeskommuner
-4 192
Sum ramme SMI-skolen
17 858
Fakta
Skolen har til en hver tid drøye 90 elever, på årsbasis ca. 500. 92 lærere.
Elevresultater
Visjon og verdier
Fellesskap med blikk fo den enkelte. Respekt engasjement og kvalitet.
Tiltak 2016
Styrke elevenes sosiale kompetanse.
Elevene når sine individuelle mål, og er i stand til å
fungere optimalt i samfunnet til tross for sine
utfordringer. Skolen har ingen mobbing.
Etablere og bruke alternative
Alternative læringsarenaer er implementert hos alle
læringsarenaer.
lærerne. Tiltaket inngår som en naturlig del av
skolens virksomhet.
Faglig og sosial kartlegging for å måle
Alle lærere gjennomfører kartlegging og har
utviklingen hos den enkelte elev, finne nivået nødvendig kompetanse for å tolke resultatene.
og sette realistiske mål, og tilrettelegge
Resultatene gjenspeiles i elevenes planer, og
undervisningen.
elevene realiserer sitt læringspotensial.
Økt fremmøte ved å:
Elevene har økt tilstedeværelse.
• Følge elever tett opp med jevnlige samtaler
• Ringe innen 15 min dersom eleven ikke
møter som avtalt
• Gjøre konkrete avtaler med elever/
samarbeidspartnere når elever har stort
fravær.
66
Tannhelse
Tall i 1000 kr
Org
Forslag budsjett
Vedtatt budsjett
Endring
2016 drift
2015 drift
2015-2016
33*
Lønn og kontorhold
79 684 000
78 832 000
852 000
Driftsutgifter
5 311 000
5 511 000
-200 000
Tjenester
3 612 000
1 812 000
1 800 000
749 000
689 000
60 000
6 336 000
6 023 000
313 000
Renter
261 000
179 000
82 000
Avdrag
1 561 000
1 484 000
77 000
97 514 000
94 530 000
2 984 000
Forvaltning, drift og vedlikehold
Leie
SUM TANNHELSETJENESTEN
Tannhelsetjenesten har utarbeidet en
rapport om tannpleier-funksjonen. På sikt
skal forholdstallet være 2 tannleger : 1
tannpleier. Tannpleier skal foreta
undersøkelser av alle pasienter. Tannleger
skal utføre konserverende og mer
komplisert/irreversibel behandling, og dette
arbeidet fortsetter i 2016.
Tannhelse (org 33* )
Tall i 1000 kr
Ramme 2015
94 530
2 452
Endring FDV, leie, renter og avdrag
Netto ramme 2016
532
97 514
Pasienter i gruppe C2 øker. Dette er en
sammensatt gruppe som speiler hele
befolkningen aldersmessig, og består av
pasienter knyttet til hjemmesykepleie og
psykiatri. Tilbudet tannhelsetjenesten er
pålagt å gi, er både tids- og
ressurskrevende.
Tannhelsetjenesten er inne i
organisatoriske og strukturelle endringer.
Det arbeides med å utvikle en god
organisasjon med tydelig ledelse, samt å
tilby faglige utfordringer, faglig
stimulerende miljø og øvrig
kompetanseutvikling. Det arbeides for økt
nærvær og mer stabil bemanning,
videreutvikling av selvstyrte klinikker, økt
folkehelsearbeid og mer enhetlige
prosedyrer på klinikkene.
Tannhelsetjenesten har innkallingsintervall på 24 måneder for pasientgruppen 3-18 år, som er i henhold til
nasjonale retningslinjer. Økt
innkallingsintervall har frigitt tid til
behandling av betalende pasienter.
Det skjer endringer i lokasjonene til
tannhelsetjenesten. I Kristiansand skal
Sentraltannklinikken flytte inn i nye lokaler i
Slottskvartalet. Hægebostad, Åseral og
Byremo skal slås sammen til en ny klinikk i
Byremo sentrum. Leieavtalen i Flekkefjord
går ut i løpet av 2016. Dette innebærer ny
leieavtale og opprusting av klinikk og
medisinsk utstyr i den forbindelse.
Det viser seg å være vanskelig å få flere
betalende pasienter på sikt. Det er satt i
gang en rekke tiltak for å øke inntektene.
Et vedtak i EFTA Surveillance Authority i
2014 krever at det skal føres eget
regnskap for betalende pasienter for å
unngå ulovlig kryss-subsidiering
innenfor den fylkeskommunale
tannhelsetjenesten. Det er påløpt
merutgifter til narkosebehandling i
2015 og tannhelse har fått økt ramme
fra 2016 for å dekke dette.
Det har de siste årene vært noe utskiftning
av ansatte på tannklinikkene. Dette har
hovedsakelig skyldtes naturlig avgang. Det
er blitt lettere å rekruttere, og i slutten av
2015 er det flere aktuelle kandidater som
søker på ledige stillinger.
67
Regionale tjenester
Forslag
budsjett
2016
Tall i 1000 kr
Org
34
34
34
3410
3410
3410
3420
3420
3420
3420
3420
3430
3435
3445
SUM
Felleskostnader regionalavdelingen
Renter
Avdrag
Regionalutviklingsmidler
Samferdsel
TT-transport
Kollektivtrafikk (AKT)
Vedlikehold fylkesveier *)
Drift fylkesveiferjer
Plan og miljø
Fylkeskonservatoren
Kultur
1 503 000
10 788 000
16 414 000
17 884 000
16 000 000
16 500 000
13 332 000
20 386 000
242 398 000
242 152 000
26 793 000
10 388 000
36 029 000
45 594 000
716 161 000
Vedtatt
budsjett
2015
2 088 000
9 698 000
13 032 000
18 183 000
17 000 000
15 500 000
13 219 000
19 850 000
233 854 000
227 509 000
26 793 000
10 902 000
33 310 000
44 376 000
685 314 000
Endring
-585 000
1 090 000
3 382 000
-299 000
-1 000 000
1 000 000
113 000
536 000
8 544 000
14 643 000
0
-514 000
2 719 000
1 218 000
30 847 000
*) inkl. ekstra midler på kr 8 500 000 til opprusting og fornying av fylkesveinettet
Regionale tjenester (org 34*)
Tall i 1000 kr
Ramme 2015 vedtatt
Ekstra midler til opprusting og
fornying av fylkesveinettet
Styrkning til renter/avdrag
Netto ramme 2016
Hovedutvalget for samferdsel, areal og
miljø har fordelingsfullmakt innenfor
regionalavdelingen generelt; samferdsel,
kollektivtrafikk, fylkesvei, plan og miljø.
Hovedutvalget for kultur og utdanning har
fordelingsfordelingsfullmakt innenfor
fylkeskonservatoren, arkiv, bibliotek,
museum og kultur, mens fylkesutvalget
har fordelingsfullmakt innenfor
utviklingsprosjekter i kommunene, samt
seksjon for samfunns- og næringsutvikling.
685 314 000
18 503 000
8 500 000
3 844 000
716 161 000
68
som kommer, med fokus på
sammenkobling av Vestfold- og
Sørlandsbanen. Fylkeskommunen deltar
i arbeidet med konseptutvalgutredning av
Grenlandsbanen (sammenkoblingen). I
tillegg er fylkeskommunen engasjert i
Nordisk transportpolitisk nettverk,
nærskipsfartsstrategien (få mer gods
over fra veg til bane og sjø) og diverse
samarbeidsprosjekter.
Samferdsel
Samferdsel (org 3420)
Tall i 1000 kr
Administrasjon*
Forvaltning, utvikling og
samarbeid
Trafikksikkerhetsarbeid
Bestillings- og
spesialtransport (TT)
Elevtilbud skoleskyss
videregående skole
Kollektivtrafikk – AKT
Skoleskyss AKT
Fylkesveier
Ferjedrift
Netto ramme
Ramme
Ramme
2016
2015
Endring
7 677
7 814
-137
855
605
250
4 000
4 000
0
20 386
19 850
536
800
800
0
192 702
185 465
7 237
49 696
48 389
1 307
242 152
227 509
14 643
26 793
26 793
0
545 061
521 225
23 836
Areal og transportplan-samarbeidet
Vest-Agder fylkeskommune er en sentral
deltaker i ATP-samarbeidet, som består av
de seks kommunene som omkranser
Kristiansand, samt Kristiansand og de to
fylkeskommunene. Sekretariatet for ATPsamarbeidet er et partnerskap mellom
Kristiansand kommune og Vest-Agder
fylkeskommune. Samarbeidet reguleres i
egen samarbeidsavtale godkjent av alle
partene.
*Nedgang bl.a. pga. refusjon Bymiljøavtalen
Samferdselsområdet i Vest-Agder er delt
inn i fem hovedområder
 Samferdselsseksjonen i
fylkeskommunen, som har et
overordnet planleggings- og
forvaltningsansvar. I tillegg ligger
ansvaret for ferjetrafikken her.
 Oppfølging av kollektivtrafikken er
skilt ut, og blir driftet av Agder
kollektivtrafikk AS (AKT).
Samarbeidet reguleres ved egen
budsjett- og ytelsesavtale.
 Fylkesveiene med drift, vedlikehold
og investeringer. Vest-Agder
fylkeskommune har inngått
budsjett- og ytelsesavtaler som
regulerer samarbeidet med Statens
vegvesen region sør.
 Areal- og transportplansamarbeidet
i Kristiansandsregionen (ATP).
Arbeidet har fokus på bærekraftige
areal- og transportløsninger i
regionen, med spesielt fokus på
kollektivtransport, sykkel og
gående.
 Bymiljøpakke for
Kristiansandsregionen skal avløse
samferdselspakke 1. I pakken skal
store og tunge transportutfordringer
i Kristiansandsregionen løses.
Økonomien i samarbeidet består av årlig
tilskudd fra medlemmene samt
belønningsmidler fra staten.
Oppfølgingen av belønningsavtalen er en
hovedsak for ATP-samarbeidet.
Belønningsmidlene kanaliseres fra VestAgder fylkeskommune (som er mottaker
av midlene) til de som er ansvarlige for å
utføre deloppgavene.
Regjeringen har som mål at veksten i
persontransporten i storbyene skal tas
med kollektivtransport, sykkel og gange.
Belønningsordningen for kollektivtrafikk og
mindre bilbruk i storbyområdene er et
viktig redskap for å få gjennomført en
offensiv statlig kollektivpolitikk i de største
byene. Belønningsavtalen vil etter planen
bli avløst av en bymiljøavtale for
Kristiansandsregionen i 2018.
Kristiansand kommune og Vest-Agder
fylkeskommune inngikk ny
belønningsavtale med staten på vegne av
Kristiansandsregionen, for perioden 201316, mao. fram til en bymiljøavtale kommer
på plass. Regjeringen har nå bevilget 285
mill. kr i nye belønningsmidler til
kristiansandsregionen for 2013-16.
Målsettingen i avtalen er null vekst i
personbiltrafikken i perioden.
Samarbeidsprosjekter
Fylkeskommunen har et stort
engasjement i Jernbaneforum sør.
Denne aktiviteten opprettholdes i årene
69
Samferdselsoppgaver, spesifisert
Tall i 1 000 kr
Administrasjon
Lønn og kontorhold
Forvaltning, utvikling og samarbeid
Ramme
7 677
7 677
285
ATP-samarbeidet
550
Løyveweb, NTN og TØI
70
Inntekt av løyvegebyrer
-50
4 000
0-visjonsprosjektet, Lister
725
0-visjonsprosjektet, indre Agder
400
0-visjonsprosj. Søgne/Songdalen
500
TRAFO
18+-prosjektet
Trygg trafikk
825
900
650
Kollektivtrafikk
Tilskudd AKT AS
Skoleskyss utbetalt av VAF
Skysstilskudd elever vgs
Bestillings- og spesialtransport (TT-transport)
Mva. drift
Mva. komp.
263 584
192 702
49 696
800
20 386
1 400
-1 400
Fylkesveier
Drift og vedlikehold vei
Fergedrift
Mva. drift- og vedlikehold fylkesvei
268 945
242 152
26 793
57 398
Mva. komp. Drift- og vedklikehold fylkesvei
Netto ramme Samferdsel
Det brukes i dag 43 mill. kr til ulike driftsog kampanjetiltak fra belønningsmidlene.
Dette er tiltak som kommer de reisende til
gode. Ved et bortfall vil dette få relativt
store konsekvenser for kollektivtilbudet,
med mulig redusert antall reisende som
resultat. Gitt at en ønsker å opprettholde
antall kollektivreisende på dagens nivå,
må det finnes løsninger som sikrer
opprettholdelse av driftsnivået i 2017 fram
til en bymiljøavtale (BMA) er på plass.
855
Jernbaneforum sør
brukt i kollektivdriften ville opphøre, med
de konsekvensene dette ville få for
kollektivtilbudet.
2016
Som arbeidet i bymiljøavtalen viser, må en
øke kollektivtilbudet betydelig i årene 2018
og framover om målet om nullvekst i
personbiltrafikken skal nås. Det settes
derfor i gang et nytt arbeid inn mot staten
med formål om å inngå en ettårig,
eventuelt flerårig belønningsavtale, med
oppstart 2017.
Kollektivtrafikk
Bussdrift – Agder kollektivtrafikk AS
(AKT)
Administrasjonsselskapet Agder
kollektivtrafikk (AKT) AS drifter
kollektivtrafikken på vegne av eierne.
Styret i AKT vedtar endelig budsjett for
selskapet basert på de bevilgninger
selskapet får fra sine eiere, Vest-Agder
fylkeskommune, Kristiansand kommune,
Aust-Agder fylkeskommune, samt fra ATPsamarbeidet. Vest-Agders bevilgning til
selskapet nedfelles i en avtale som skrives
på bakgrunn av fylkestingets
budsjettvedtak.
-57 398
545 061
Belønningsavtalen fram til og med 2016 er
viktig med tanke på å sikre opprettholdelse
av kollektivtrafikktilbudet i
kristiansandsregionen til en bymiljøavtale
startes opp.
I tillegg ble det, etter egen søknad, tildelt
35 mill. kr i ekstra belønningsmidler for
2015. Disse midlene skal benyttes til å
gjennomføre tiltak fra søknaden om
ekstramidler. Tiltakene skal gjennomføres
i 2015 og 2016.
Mulige konsekvenser som følge av
flyktningesituasjonen/asylsøkere
Bosetningen i kommunene har enkelte
steder i Agder medført
kapasitetsutfordringer på ordinære ruter
og ruter tilknyttet skoleskyss. I flere
kommuner er skoleskyssen en vesentlig
del av kollektivtilbudet, og aktuelle ruter
benyttes også for skyss til bl.a.
voksenopplæring. Det må nevnes at
regelverket omkring skyssrett i noen
tilfeller kan være noe uklart med hensyn til
om det er fylkeskommunen/AKT eller
kommunen som har ansvaret for
Dagens belønningsavtale går fram til og
med 2016 og en bymiljøavtale er tenkt
startet opp først i 2018.
kristiansandsregionen vil i 2017 komme
opp i samme situasjon som i 2011-12.
Belønningsavtalen 2009-12 gikk mot
opphør i 2012 uten å visshet om ny avtale
for 2013. Bakgrunnen for uroen var da,
som i dag, at belønningsmidlene som ble
70
tilrettelegging av skyss for enkelte elever.
Siden kommunene i hovedsak vil velge det
kollektivtilbudet som er tilgjengelig, kan det
bli kapasitetsutfordringer, da særlig i rushtiden som følge av at voksenopplæring
mv. starter omtrent samtidig som andre
skoler.
siden billettinntektene bare dekker deler
av de reelle transportkostnadene.
Ved utgangen av 2015 er 43 mill. kr av
kollektivtilbudet i Kristiansandsregionen
finansiert av belønningsmidler. Økt bruk av
belønningsmidler de siste årene har
sammenheng med innføring av
tidsdifferensiert bompengeordning og 0vekstmålet i belønningsavtalen.
Beregninger viser at økt
kollektivetterspørsel etter innføring av
tidsdifferensierte bompenger medførte en
kostnadsøkning på 10 mill. kr. Dette er en
kapasitetsøkning som passasjerene vil
oppleve som en ren videreføring av
tidligere tilbud. For 2016 økes bruken av
belønningsmidler til 47 mill. kr.
AKT vil sende et eget notat til Vest-Agder
fylkeskommune om konsekvenser av
endringer i opplæringsloven. Friere
skolevalg på tvers av fylkesgrensen for
vgs-elever kan medføre
kapasitetsutfordringer ved økt antall
gjesteelever til Vest-Agder på enkelte
ruter. Utover dette må det påregnes noe
økt administrasjon knyttet til gjesteelever i
eget fylke og Vest-Agder-elever som har
krav på fri skyss i andre fylker. Det bør
klargjøres hvilke kostnader til skyss
fylkene blir belastet som følge av
gjesteelever. Et eksempel er om
periodekorttakst legges til grunn per
måned per elev eller om det i enkelte
tilfeller skal dekkes faktiske kostnader
knyttet til spesialskyss.
Innenfor rammene av Samferdselspakke
for Kristiansandsregionen fase 1, vil
bompengeinntekter ikke kunne brukes til
drift av kollektivtrafikken. Først med en
bymiljøpakke i 2017, vil det kunne bli
aktuelt å avsette deler av bompengene til
kollektivdrift.
Tildelingen til AKT i 2015 var på 233,854
mill. kr inkl. skoleskyss og 0,75 mill. kr i
engangsbeløp til setebelter.
Fylkesrådmannen foreslår at rammen for
2015 fratrukket engangsbeløp til setebelter
deflatorjusteres med 2,7 pst til 239,40 mill.
samt at det gis kompensasjon for økt
moms på kr 3 mill. noe som gir en ramme
for 2016 på kr 242,40 mill.
KVU (konseptutvalgutredning) for
Kristiansandsregionen og pågående
utredningsarbeider i forbindelse med
bymiljøavtale for regionen viser store
trafikk- og fremkommelighetsutfordringer
fremover. Kollektivtransporten skal ta
veksten i persontransporten. Flere
busspassasjerer krever økte bevilgninger,
Finansiering av kollektivtrafikken
Tall i mill. kr
Årstall
Vest-Agder
fk
Kr.sand
kommune
ATP
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
151,1
169,5
179,0
186,0
192,0
200,1
215,7
233,9
5,0
5,2
5,4
5,5
5,6
4,8
3,9
4,0
14,1
28,0
25,0
24,0
25,0
36,5
37,0
43,0
100,4

Skysstilskudd til elever i videregående
skoler
Fylkeskommunen kan godkjenne at
skyssberettigede elever bruker privat
skyssmiddel på hele eller deler av
skoleveien dersom:
Aust-Agder
fk

71
Sum
Endring %
170,3
202,7
209,4
215,5
222,6
241,3
256,5
381,2
19
3
3
3
8
6
49
det ikke er grunnlag for å sette opp
skolerute, og det heller ikke finnes
ordinære ruter som kan benyttes
strekningen mellom hjemmet og
eksisterende rute er fire km eller mer

én vei og hele strekningen mellom
hjem og skole er minst seks km én vei
ventetiden ved bruk av kollektive
transportmidler blir urimelig lang
19,85 mill. kr i 2015. TT-tjenesten ble lagt
om i 2011. Det har i samsvar med
målsettingen for omleggingen vært en
reduksjon i inntaket av nye brukere av TTordningen, noe som over tid har hatt stor
økonomisk effekt. Store økninger i
drosjeprisene har likevel ført til sterk
utgiftsvekst. De nye brukerne som tas inn i
ordningen har dessuten tyngre
funksjonsnedsettelser og koster derfor mer
per tur og klipp å transportere.
Hvert skoleår er det omlag 130 elever som
får innvilget tilskudd til privat skyss. I de
tilfellene hvor foreldre kjører barna til
busstopp, togstasjon eller skolen og selv
returnerer hjem, dekkes det for tomkjøring.
Privat skyss godtgjøres tilsvarende
satsene for dekning av utgifter ved reise
for medisinsk undersøkelse og
behandling, og for skoleåret 2015-16
godtgjøres det 2,50 kr per kilometer.
Prisavtalene for TT-transporten utløper i
2015 og det arbeides med å inngå nye
prisavtaler. Dette er spesielt problematisk i
områder der det ikke er konkurranse.
Dette gjelder Elitedrosjens område, som
omfatter kommunene Mandal, Lindesnes,
Åseral, Audnedal, Farsund, Lyngdal,
Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal.
Utviklingen må derfor følges nøye i 2016.
Transporttjenesten for
funksjonshemmede (TT)
TT-tilbudet er en del av
kollektivtransporten og er et tilbud til
personer som på grunn av varige
funksjonsnedsettelser ikke kan benytte
kollektivtilbudet der de bor.
Budsjettrammen for TT-kjøring i 2015 er
deflatorjustert med 2,7 pst., til 20,39 mill.
kr for 2016.
Utgiftene til dette transporttilbudet har økt
betydelig over tid, fra 8,5 mill. kr i 2007 til
Passasjerutvikling
Tall i 1 000 kr
Kristiansandsområdet
Vest-Agder uten Kr.sandsområdet
Sum Vest-Agder
Skolereiser
Ordinære passasjerer
Skolereiser
Totalt
Skolereiser
Totalt
Skolereiser
Totalt
Grunnskoler
Videregående skoler
Universell utforming
Fylkesstrategi for universell utforming ble
fulgt opp gjennom en egen strategi- og
handlingsplan for universell utforming på
samferdselsområdet i 2010-13. Ved
utløpet av perioden ble det besluttet at
temaet skulle innarbeides i Regional plan
for samferdsel Vest-Agder og dens
temaplaner. Temaet er innarbeidet i
Handlingsprogram for fylkesveier 20142017. Strategier for helhetlig tilrettelegging
av kollektivtransporten er innarbeidet i
høringsutkastet til Plan for
kollektivtransporten i Vest-Agder 2015 -
2012
7 735
962
8 697
749
1 792
2 541
8 484
2 754
11 238
2 157
598
2013
8 122
1 065
9 186
793
1 749
2 542
8 915
2 814
11 728
2 195
619
2014
8 427
994
9 421
826
1 784
2 610
9 253
2 779
12 031
2 215
564
2020, som legges ut på høring i oktober
2015. Det legges opp til endelig
behandling av planen i fylkestinget i
februar 2016.
Staten hadde i perioden 2006-14 en egen
tilskuddsordning hvor kommunesektoren
kunne søke midler til tilrettelegging av
kollektivtransporten (BRA-ordningen).
Fylkeskommunen og
Kristiansand kommune har i mange år
samarbeidet om helhetlig tilrettelegging av
by-linjene i Kristiansand og har fått
betydelige midler fra denne ordningen.
72
Begge parter har prioritert lokal egenandel
til slike prosjekter høyt.
Lindesnesregionen og Nullvisjonen i
Kristiansandsregionen. Som
samlebetegnelse vil alle tre tiltakene
omtales som Nullvisjonen i Agder.
Omorganiseringen av nullvisjonen vil
medføre noe økte kostnader for
fylkeskommunen. Hovedårsaken til dette
er at det økonomiske tilskuddet fra
kommunene gjøres om til 10 eller 20 pst.
ressursstillinger i den enkelte kommune
for å sikre en bedre integrering av
trafikksikkerhet i den kommunale driften.
Den statlige ordningen ble nedlagt fra
2015. Fylkeskommunen tok i den
forbindelse initiativ til å videreføre en lokal
BRA-ordning for kristiansandsområdet
etter samme modell som den statlige
ordningen. Dette innebærer at
fylkeskommunen og Kristiansand
kommune har oppretthold nivået på
egenandelene, mens ATP har bevilget
penger til tilretteleggingsprosjekter fra
belønningsordningen. ATP bevilget i 2015
9,6 mill. kr til kommunen til tilrettelegging
av 21 kommunale holdeplasser og enkelte
andre tiltak. Fylkeskommunen fikk tildelt
4,4 mill. kr. Sammen med egenandel blir
det tilrettelagt totalt 10 fylkeskommunale
holdeplasser og foretatt planlegging av
resterende fylkeskommunale
holdeplasser.
Andre prosjekter og samarbeid
Trafoen og 18pluss er to av Vest-Agder
fylkeskommunes trafikantrettede
permanente trafikksikkerhetstiltak. Begge
har eksistert siden 2006. Trafoen er en
bygning med filmer knyttet til et
pedagogisk opplegg, mens 18pluss er et
modulbasert kurs, der Trafoen er den ene
av tre moduler, i tillegg til
skadestedsbehandling og banekjøring.
Begge tiltakene har fokus på trafikantenes
risikoforståelse. I samfunnets forståelse av
trafikksikkerhet snakket man tidligere noe
ensidig om holdningsskapende eller
holdningsendrende tiltak. I den senere tid
har risikoforståelse kommet mer i fokus.
Holdning er bare en del av risikofaktorene
hos trafikanten. Adferden påvirkes også av
den fysiske, mentale og
kunnskapsmessige tilstanden, samt av
forholdet mellom trafikanten, kjøretøyet og
omgivelsene.
Egenandel til BRA-tiltak forutsettes som
tidligere å dekkes av fylkesveibudsjettet,
programområdet kollektivtiltak.
Trafikksikkerhetsprosjektene fokuserer i
særlig grad på holdningsskapende arbeid,
og inngår som en integrert del av
handlingsprogrammet for fylkesveier.
Nullvisjonsprosjektene
Nullvisjonsprosjektene er pionerprosjekt
for lokalt trafikksikkerhetsarbeid i Norge.
Hovedfokus i nullvisjonsprosjektene er
informasjon og holdningsskapende arbeid.
Nullvisjonen er nå godt kjent, og
trafikksikkerhet er satt på dagsorden i
kommunene. Det vil bli fokusert særlig på
å integrere nullvisjonen og trafikksikkerhet
i den kommunale driften.
Trygg trafikk
Samarbeidet med Trygg trafikk i VestAgder er et viktig element i det samlede
trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Det
inngås årlig budsjett- og ytelsesavtale med
Trygg trafikk Vest-Agder.
Fylkesveier
I Vest-Agder er det totalt 2070 km
fylkesvei; av dette er 436 km grusvei. I
tillegg er det 113 km gangog sykkelvei.
Riksvei 420 ved dyreparken mot AustAgder grense er skrevet ned til fylkesvei
420 i 2015.
I handlingsprogrammet for fylkesveiene i
perioden 2014-17 foreslås
nullvisjonsprosjektene videreført som
permanente trafikksikkerhetstiltak i VestAgder. SAM-utvalget vedtok i 2015 at
nullvisjonen skal videreføres på
permanent basis i Vest-Agder. Ordningen
gjøres gjeldende fra 2016 og omfatter alle
tre regioner i fylket. Tiltakene vil fra 2016
ikke lenger være prosjekter, men hete
Nullvisjonen i Listerregionen, Nullvisjonen i
I Nasjonal transportplan 2014-23 (St.
meld.26: 2012-13) legges det opp til at
fylkeskommunene skal få 10 mrd. kr mer
de neste ti årene. Midlene fordeles med
73
2,75 mrd. kr i første fireårsperiode og 7,25
mrd. kr i siste seksårsperiode, som del av
det fylkeskommunale rammetilskuddet.
Dette utgjør 23,1 millioner kroner årlig i
2016 I tillegg er det en styrking i
Statsbudsjettet for 2016 på grunn av
behovet for opprustning og fornying av
fylkesveiene på 8,5 mill.kr. Drifts- og
vedlikeholdsbudsjettet for fylkesvei er
deflatorjustert.
Vest-Agder fylkeskommune avsetter inntil
0,4 mill. kroner til dette arbeidet.
Budsjettramme for 2016
Drift og vedlikehold fordelt på ansvar
Tall i 1000 kr
Driftskontrakt fast
Driftskontrakt mengde
Driftskontrakt vedlikehold
Elektro og strøm
Asfalt og dekkelegging
Oppmerking
Bruvedlikehold
Forsikring/Trafikkskader
Leie av fylkeskommunal gategrunn
Tunnelvedlikehold
Diverse utgifter
Sum ordinære tiltak
Vedlikeholdstiltak i Sirdal
Netto ramme fylkesveimidler
+ Anleggsbidrag fra Sirdal kommune
Netto ramme inklusiv anleggsbidrag
Det er vedtatt at Vest-Agder
fylkeskommune skal kreve leie av
fylkeskommunal grunn. Det gjelder for
eksempel utbygging av arealer og/eller
graving og hvis det er behov for å benytte
fylkesvei eller gangareal for å legge opp
ny eller fornye eksisterende infrastruktur.
Leieinntekter posteres på budsjett for
driftsog vedlikehold og vil bli benyttet til
standardheving.
2016
74 000
45 000
26 700
9 500
57 852
7 500
10 000
200
400
232 152
10 000
242 152
10 000
252 152
MOTIV-beregning – hvor store årlige
bevilgninger må til for ikke å øke
etterslepet på fylkesveiene
Motiv-beregning er en indikator på hvor
stor økonomisk innsats som må til for at
forfallet på riks- og fylkesveiene ikke skal
øke. Alle data om veinettet er registret i
denne indikatoren, f.eks. faktisk bredde,
trafikk og utstyr mv. Det beregnes kostnad
per vei og per oppgave. Resultatet
summeres opp til ønsket nivå; i dette
tilfellet alle fylkesveier i Vest-Agder. Dette
beløpet er det Vest-Agder fylkeskommune
bør ha for at etterslepet ikke skal øke. I
Vest-Agder er det behov for 354 millioner
kroner netto årlig for ikke å øke etterslepet
på fylkesveiene.
Det blir behov for en større
asfalteringsjobb i Sirdal. Store deler at
dette veinettet ble asfaltert i 1999-2000.
Administrasjonen har fått fullmakt til å
arbeide fram et forslag om toårig
asfaltkontrakt for Sirdalsområdet fra 2017.
En slik kontrakt vil innebære at det
reasfalteres om lag 100 kilometer med
fylkesvei i Sirdal de neste årene. Det er
politisk enighet mellom Vest-Agder
fylkeskommune og Sirdal kommune om en
avtale om hvilke forsterkede
vedlikeholdstiltak som skal gjøres,
forutsatt at det er budsjettmessig dekning
for det. Sirdal kommune gir et
anleggsbidrag på 10 millioner kroner,
forutsatt tilsvarende prioritering fra
fylkeskommunen, altså totalt 20 millioner
kroner til vedlikeholdstiltak. I tabellen vises
en ekstra inntekt på fylkesveibudsjettet på
10 millioner kroner. Denne prioriteringen
innebærer at aktiviteten på Driftskontrakt
mengde og Asfalt og dekkelegging må
nedprioriteres tilsvarende.
Kostnadsutvikling
Aktiviteten på ordinære driftsog
vedlikeholdstiltak tilsvarer en ramme på
232, 2 mil. kr, mens den i fjor var på 227,5
mill. kr, noe som betyr en økning i
rammene på 4,7 millioner kroner. Det
betyr at aktiviteten på ordinære tiltak kan
videreføres fra 2016.
Vedlikeholdsprioriteringer
De senere årene er mer av vedlikeholdet
konsentrert mot strekningsvise tiltak, og da
spesielt relatert til asfaltering. Lengre
strekninger blir vurdert i stedet for enkelte
punkt. Denne måten å jobbe på
videreføres i 2016 fordi det gir en mer
effektiv utnyttelse av både byggherre- og
entreprenør-ressurser.
Vest-Agder fylkeskommune vurderer også
å inngå en avtale med Åseral kommune
vedrørende fjellrensk og sikringsarbeid
74
Omtale av de enkelte ordinære driftsog vedlikeholdstiltak i budsjettet
Nedenfor følger en oversikt over de
viktigste driftsog vedlikeholdstiltakene
i 2016:
Tunneler
Posten omfatter i hovedsak arbeider i
forbindelse med inspeksjoner av hvelv,
brannøvelser i tunnel, og mindre
driftstiltak. Utbedringer i tunneler er
budsjettert som investering, mens daglig
drift inngår i driftskontraktene. Tunnelhvelv
og fjellsikring inspiseres årlig av
driftsentreprenørene, og hvert femte år av
geolog.
Driftskontrakter
Hoveddelen av driftsog vedlikehold er
satt bort til entreprenører gjennom
flerårige driftsog vedlikeholdskontrakter
med funksjonsansvar. Vest-Agder er delt i
fire driftskontrakter; Kristiansands-,
Mandals-, Sirdals- og
Flekkefjordskontrakten.
Det er 18 tunneler på fylkesveier. Av disse
er åtte over 500 meter. I henhold til
gjeldende regelverk skal slike tunneler
sikkerhetsgodkjennes og tilfredsstille
brannlovgivningen. Det er behov for
mindre tiltak i de fleste tunnelene for å
oppnå godkjenning i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften. Ny Bjørkåstunnel vil
settes i drift fra 2016; da er det kun
Gåsehellertunnelen på Fv. 42 som har
behov for omfattende tiltak.
Alle kontraktene har en varighet på fem år
med unntak av Sirdalskontrakten.
Eksisterende Sirdalskontrakt har hatt en
varighet på tre år, med mulighet for
forlengelse på tre år. Det ble inngått en
slik opsjon, og ny Sirdalskontrakt skal
fornyes september 2016. Arbeidet med
utlysning av denne kontrakten er vedtatt
av SAM-utvalget i sak 42/15.
Asfalt
I langtidsplanen 2014-2017 legges det opp
til en betydelig asfaltering i Sirdal i 2016
og 2017. På grunn av omfattende tiltak på
Fv 468 Tonstad -Svartevatn, vil
asfalteringen måtte usettes til 2017 og
2018.
Elektro og strøm
Elektro og strøm er en post som har økt
vesentlig de siste årene. Det har vært en
stor økning i antall installasjoner, og dette
er utstyr som står i et meget tøft miljø,
derfor er levetiden ofte relativt kort.
Drift av utstyr i tunnel, som vifter, lys og
sikkerhetsutstyr er mest
kostnadskrevende. Annet utstyr er veilys,
lyskryss, tellepunkter, værstasjoner mm.
Det medfører at programmet for 2016 må
endres en del i forhold til langtidsplanen.
Budsjettet for 2015 ble redusert med 3
mill. kr, noe som medførte at enkelte
parseller måtte utsettes fra 2015 til 2016. I
tillegg kommer Fv 751 Ro–Hobbesland,
som opprinnelig var planlagt utført i 2014.
Et strengt regelverk krever hyppig tilsyn,
og raske utbedringer ved feil. I Vest-Agder
er det ca. 3200 lyspunkt som er
fylkeskommunale. Statens vegvesen har
gjennomført et grundig arbeid for å
kartlegge eierskap til de enkelte veilys og
fordelingsskap. En rekke fordelingsskap er
felles med kommunene, og i 2016 vil en
fortsette arbeidet å skille og fornye skap
der det er hensiktsmessig. I 2016 er det
budsjettert med strømpris på samme nivå
som 2015.
I 2016 vil det også være behov for
asfaltering i øvre del av Åseral på blant
annet Fv. 353 Røynelid bru – Håvestøl, og
deler av Fv 351 fra Røynelid bru mot
Bortelid. I tillegg vil de høytrafikkerte
veiene bli prioritert med tanke på
spordybde og konsekvens for
trafikksikkerheten.
Oppmerking
Oppmerking blir utført gjennom seks
kontrakter for ulike typer maling og fresing.
For å få større volum i kontraktene og for å
få en effektiv gjennomføring, er dette
kontrakter som dekker flere fylker i region
sør.
Budsjett til drift av elektrotekniske anlegg
økes fra 2015 nivå fordi det forventes
høyere priser for ny elektro- og
veilyskontrakt i 2016. Ny Bjørkåstunnel
åpner i slutten av 2016 og feilretting har
økt vesentlig de siste årene.
75
Nedfreste midtlinjer og kantlinjer er lagt på
noen fylkesveier i 2015, og vil bli videreført
i 2016. Disse har vesentlig lengre levetid,
samt at de gir økt trafikksikkerhet.
mer utsatt for erosjon og undergraving av
fundamenter. Erosjonssikring av bruer er
noe som vil bli jobbet med i 2016, og som
ganske sikkert vil kreve mer ressurser i
årene framover.
Bruer
Samarbeidet med Aust-Agder fortsetter i
2016, ved at det lyses ut felles kontrakter,
enten som samlekontrakter på mange små
jobber på mange bruer, eller som en
samling av noen få bruer der litt større
jobber skal gjennomføres. Dette
samarbeidet gjør prosjekteringsarbeidet,
arbeid med konkurransegrunnlaget og
gjennomføringen av kontraktene mer
effektivt. Dette gjør også kontraktene mer
attraktive for entreprenørene, og
forhåpentligvis en bedre pris for veieier.
Trafikksikkerhet på veinettet
Drift av veinettet som ivaretar
trafikksikkerheten har høy prioritet. Innen
vedlikehold prioriteres tiltak knyttet til å
forebygge og rette opp skader som kan
føre til akutt fare, eller vesentlig redusert
fremkommelighet. Mulig at noen av
tiltakene burde vurderes, om de skal tas
inn i handlingsprogrammet for fylkesvei
når dette rulleres.
Fylkesveiferjer
Vest-Agder fylkeskommune har
driftsansvaret for begge
fylkesveiferjesambandene i fylket;
Fs 919 Abelnes-Andabeløy og
Fs 469 Launes-Kvellandstrand i
Flekkefjord.
Disse ferjesambandene er en viktig del av
fylkesveinettet.
Ved bruvedlikehold av de 753 bruene vil
det fortsatt prioriteres å bedre
trafikksikkerhet og bestandighet.
Tømmernæringen har stort fokus på å
kunne transportere tyngre last på mange
fylkesveier. Statens vegvesen gjør derfor
en kontrollregning av omlag 70 bruer for å
vurdere om bruksklassen kan økes.
Gjennomregningen blir trolig ferdig i 2016,
og det forventes at en del bruer må
forsterkes for å kunne tåle Bk10/60.
Tilskudd ferjedrift:
Tall i 1000 kr
Hidra
Andabeløy
Sum
Ferjesambandet til Andabeløy trenger noe
oppgradering i 2016. Det er spesielt det
elektriske anlegget og motorhusene på de
to ferjeleiene som trenger fornying.
2015
16 893
16 893
9 900
9 900
26 793
26 793
Den nye avtalen er gjeldende fra 2014.
Det er først fra 2015 det kom
helårsvirkning av de kostnadsdrivende
faktorene nevnt i omtalen av ferjedriften i
økonomiplanen.
Klimaendringer
Konsekvensen av klimaendringer er
vanskelig å tallfeste; dette er også
endringer som skjer over en lang
tidsperiode. Innen drift og vedlikehold er
det store årlige variasjoner. I 2015 var det
skader på veiene for 2-3 millioner som
kunne relateres til flom, skred m.m. pga.
ekstremvær, utover løpende småskader.
SAM-utvalget vedtok i sak 71/13 å
gjennomføre et bedre rutetilbud med ½times frekvens store deler av dagen. Dette
ble igjen stadfestet i sak 48/14, der det ble
foretatt visse justeringer i rutetider som
igjen ble kompensert med bestillingsturer
om natten. Avtalen med ferjeselskapet er
en anbudskontrakt der kostnader og
inntekter skal justeres med avtalte
prisindekser. For 2016 videreføres 2015rammen uendret. Dette har sammenheng
med at i anbudskontrakten reduseres
tilskuddsbehovet i 2016 sammenliknet
med 2015 i faste priser, samtidig som det
er gjort en nødvendig prisjustering.
Perioder med kraftig lokal nedbør er den
største utfordringen. Det jobbes målrettet
for å redusere faren for skader på
strekninger og punkt som er spesielt utsatt
for ras- og flomskader.
Konsekvensen av klimaendringer har
betydning for bruene i fylket. Bruene er
2016
76
Plan og miljø
Org 3430
Tall i 1000 kr
Administrasjon
Planveiledning
Stedsforming/
utviklingsprosjekter *)
Friluftsliv/miljøtiltak
Vannforskriften
Vilt- og
fiskeforvaltning
Netto ramme
Ramme
2016
Ramme
2015
Endring
7 603
7 435
168
99
99
0
875
1 575
-700
1 236
1 188
48
450
480
-30
125
125
0
10 388
10 902
-514
*) Overføring av byggeskikksenteret i Fl.fjord til fylkeskonservatoren
Planveiledning 2016
Fylkeskommunen har ansvar for å veilede
kommune i planog bygningsloven.
Kommunene etterspør veiledning og
opplæring i forbindelse med årlige
samarbeidsmøter og i den daglige
kontakten. Dette følges opp med
samlinger med kommunene på etterspurte
tema. I 2016 vil det også bli gitt
politikeropplæring i kommunene.
Fylkeskommunen vil gjennom planog
miljøseksjonen med grunnlag i Regionplan
Agder 2020 prioritere følgende i
kommende budsjettår::










fortsette det nære samarbeidet med
kommunene gjennom dialog angående
planbehandling og prosjekter
legge hovedvekten på behandling av
kommuneplaner, kommunedelplaner
og større reguleringsplaner
bidra med grunnlag for bedre by- og
tettstedsutvikling i tråd med
samarbeidsavtalene med kommunene
og i henhold til strategisaken
Stedsutvikling og bokvalitet som ble
vedtatt i 2013
følge opp strategi for de historiske
byene i nært samarbeid med
Fylkeskonservator og byene
mer målrettet innsats med hensyn til
planveiledning
videreføre fylkeskommunens rolle
knyttet til friluftsliv og prioritere
prosjekter som inngår i
samarbeidsavtalene og i Regional plan
for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
(RIFF), handlingsprogram for 2016
øke satsingen på oppgaver knyttet til
fisk ved å få utarbeidet fiskekart og
viltforvaltning ved å opprette viltfond
følge opp Vannforskriften
behandle konsesjonssaker knyttet til
kraftutbygging
følge opp Regionplan for Setesdal
vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal
austhei
Planbehandling
Byggevirksomheten i regionen er fortsatt
stor, spesielt i Kristiansandsregionen. Det
vil derfor fortsatt brukes vesentlige
ressurser på behandling av planog
enkeltsaker. Kommuneplaner,
kommunedelplaner og større
reguleringsplaner prioriteres. Det vises i
denne sammenhengen til de eksisterende
og kommende kommunale planstrategiene
der planarbeid for valgperioden er
prioritert.
I tråd med vedtatte strategier for
Fylkeskommunens behandling av planog
enkeltsaker og Stedsutvikling og bokvalitet
prioriteres følgende:





by- og tettstedsutvikling
bokvalitet
landskap
friluftsliv
heiplanen
Av større plansaker som vil komme til
behandling i 2016 kan følgende nevnes:
77

















prosjekt/program i samarbeid med AustAgder fylkeskommune for å løfte frem de
genuine historiske byene i Agder. Her vil
også Riksantikvaren bli en viktig
samarbeidspartner.
nye planstrategier for samtlige
kommuner
ny stamvei (E18/E39)på
strekningen Vige-Rogaland grense
rullering av areal- og transportplan
for Kristiansandsregionen
rullering av kommuneplanens
arealdel for Kristiansand
kommunedelplan for Flekkefjord
sentrum
kommunedelplan for Kvadraturen
og Vestre havn-del 2, Kristiansand
kommunedelplan knyttet til Vige
havneområde, Kristiansand
reguleringsplan for havna knyttet til
fergetrafikken, Kristiansand
områdereguleringsplan for
Nodeland sentrum, Songdalen
reguleringsplan for "Buebyen" i
Marnardal
kommunedelplan for Tangvall
planer for sentrumsutvikling i
Vennesla
kommunedelplan for Farsund-Lista
reguleringsplan for Hunsøya,
Vennesla kommune
reguleringsplan for
datalagringssenter, Stølen
Vennesla kommune
reguleringsplan for
sykkelekspressveien
kommunedelplaner for idrett og
friluftsliv
Arkitekturguiden skal skape interesse og
gi kunnskap om byggeskikk. Guiden
videreutvikles og nye bygg vil legges ut på
fylkeskommunens hjemmeside.
Samarbeid med Kristiansand kommune
vektlegges. Fylkeskommunen vil bidra i
utvikling av byen til et godt
landsdelssenter for hele regionen.
Utvikling av Kvadraturen og Vestre havn
er spesielt viktig i denne sammenheng.
Fylkeskommunen er opptatt av å koble
universitetet og Kvadraturen bedre
sammen og sikre at havna opprettholder
sin status som utpekt havn. En vil bidra til
at det skapes gode møteplasser og at
allmennheten sikres tilgang til sjøen, Otra,
Tovdalselva og marka-områdene. Det
arbeides spesielt med å videreutvikle
elvepromenaden og bystranda fram til
Odderøya. Videre er det viktig at det
legges opp til gode løsninger for
kollektivtrafikken og for de gående og
syklende. Sykkelvei over Otra og planlagt
bro som bidrar til å binde Eg-UiAKvadraturen sammen er gode tiltak i så
måte.
Satsing på innlandskommunene
Framtidsbygda har vært arrangert i 10 år.
Etter evalueringen er det bestemt at
konferansen skal videreføres. Det legges
opp til at arrangementet flyttes rundt til
ulike kommuner og at vertskommunen
involveres i programmet, samt at
eksempler fra vertskommunen benyttes til
å belyse aktuelle problemstillinger. Det
legges her opp til et nært samarbeid med
samfunns- og næringsutviklingsseksjonen.
By– og tettstedsutvikling
Fylkeskommunen vil i 2016 spesielt
fokusere på de historiske byene
Flekkefjord, Farsund, Mandal og
Kristiansand, jf. vedtatt strategi for nevnte
byer. Strategien tar for seg hvordan byene
kan utvikles og at det skapes ny aktivitet
uten at særpreget reduseres.
Fylkeskommunen vil i den sammenheng
gjennom nært samarbeid med
bykommunene bidra med økonomisk og
faglige ressurser til bl.a kulturhistoriske
stedsanalyser, mulighetsstudier,
arkitektkonkurranser og
seminarer/workshops. Det vil her bli lagt
opp til et nært samarbeid med
Fylkeskonservator og andre relevante
fagmiljøer i fylkeskommunen som bl.a.
samferdsel og kultur. Som en naturlig
videreføring arbeides det med et større
Prosjektet Felles planressurs for indre
bygder som ble initiert i forbindelse med
LUK-programmet gjøres permanent fra
2016. Prosjektet ble vurdert som svært
vellykket av alle parter. Satsingen for å
øke kapasitet og kompetanse knyttet til
kommunal planlegging og utviklingsarbeid
for Åseral, Audnedal og Hægebostad blir
derfor videreført. Et eksisterende fagmiljø i
Åseral er styrket med ett årsverk, som
78
Audnedal og Hægebostad kan benytte.
Arbeidsgiveransvaret overføres
vertskommunen Åseral. Dette er et
spleiselag mellom kommunene og
fylkeskommunen, som nå dekker tidligere
LUK-midler.
Friluftsliv
I 2013 vedtok Fylkestinget Regional plan
for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (RIFF)
med handlingsprogram. Planen gir
føringer for den konkrete satsingen
innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet,
samt arealforvaltning.
Oppfølging av regional plan for
Setesdal vesthei, Ryfylkeheiene og
Setesdal austhei, Heiplanen
Handlingsprogram knyttet til Heiplanen er
vedtatt i fem fylkesting 2015 og vil bli fulgt
opp i 2016. GPS 2-prosjektet 2013-17
pågår, som omhandler å få villreinen til å
ta hele heia i bruk.
Viktige prosjekter i 2016:

Setesdal vesthei landskapsvernområde:
Fylkeskommunen vil fortsatt bli involvert i
arbeidet knyttet til videreutvikling av
informasjonssenteret på Kvæven, Sirdal.

Vannforskriften
Vannregion Agder består av Vest-Agder,
Aust-Agder, deler av Telemark og litt av
Rogaland. Vest-Agder fylkeskommune er
vannregionmyndighet, det vil si å ha
ansvar for koordinering og gjennomføring
av arbeidet etter vannforskriften. Det er
utarbeidet og ferdigstilt Regional plan for
vannforvaltning i vannregion Agder 20162021 med tiltaksprogram, og
handlingsprogram, som ble enstemmig
vedtatt av fire fylkesting i 2015. Som
eneste vannregion i landet har en levert en
vannforvaltningsplan innen opprinnelig frist
til endelig godkjenning i Klima- og
miljøverndepartementet, som skal
godkjenne planen innen 2015.

Fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen
har inngått et samarbeid om økonomisk
tilskudd til skilting, merking og gradering
etter vanskelighetsgrad av turstier.
Tilskuddets størrelse fra
Gjensidigestiftelsen avhenger av
størrelsen på fylkeskommunens
egenandel, noe som fremgår av politisk
vedtatt RIFF handlingsprogram.
I henhold målsettinger og strategier i RIFF
skal det avsettes økonomiske ressurser til
investering, drift og vedlikehold av større
frilufts- og idrettsanlegg utenom
spillemidlene. Midlene ønskes prioritert til
prosjekter som er forankret i
samarbeidsavtaler med kommunene,
Vest-Agder idrettskrets, friluftsrådene og
frivillige organisasjoner. I den forbindelse
vil nærmiljø- og lavterskelprosjekter
vektlegges.
I de syv vannområdene i vannregion
Agder har prosjektlederstillingene med
tilhold i vertskommuner blitt avviklet og
erstattet med en fast
vannområdekoordinator/rådgiverstilling i
Vest-Agder fylkeskommune. Målet for
høsten 2015 er å evaluere arbeidet som
har pågått i vannområdene og
vannregionen. Hensikten er å etablere en
organisering som fremdeles sikrer
deltakelse fra kommunene gjennom
vannområdene, sikrer gjennomføring av
vannforvaltningsplanen og
handlingsprogrammet for 2016, samt
forbereder og forbedrer arbeidet med
vannforskriften mot neste planperiode.
ferdigstillelse og gjenåpning av
historisk vandrerute mellom Josdal
i Sirdal og Salmeli i Kvinesdal, et
samarbeid med Flekkefjord og
Oplands turistforening og
Riksantikvaren
ferdigstillelse og åpning av
Regional sykkelrute i Søgne,
Songdalen og Vennesla, et
samarbeidsprosjekt med MidtAgder friluftsråd
mulighetsstudie for friluftsliv i
Marnardal, jf. samarbeidsavtalen
med Marnardal kommune
Kartlegging og verdisetting av
friluftsområder.
I Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk
aktivitet 2014-20 er det et mål at alle
kommuner skal ha kartlagt og verdisatt
sine friluftsområder innen 2018. For å nå
dette målet er det nødvendig med et nært
79
samarbeid mellom kommunene, friluftsråd,
lag, foreninger mv. og fylkeskommunen. I
2016 vil fylkeskommunen starte et 3-årig
prosjekt med kartlegging og verdisetting
av friluftsområder i samarbeid med de
kommunene som ønsker å delta.
Miljødirektoratet vil bli søkt om inntil 50
pst. tilskudd til prosjektet.
Plan og miljø, spesifisert
Tall i 1000 kr
I tillegg vil det bli jobbet for å få etablert et
prosjekt for å få til en planmessig taksering
av elgbeite i fylket.
Fylkeskonservatoren
Org 3435
Ramme
2016
Administrasjon
7 603
Lønn og kontorhold
Planarbeid og planveiledning
99
Utviklingsprosjekter / stedsutvikling
875
By- og tettstedsutv./samarbeidsavtaler kommuner
525
Historiske byer (LUK)
300
Felles planressurs indre bygder
Statligtilskudd, LUK midler
350
-300
Friluftsliv, miljøtiltak
Div. friluftslivsprosjekter
Kontingent friluftsråd
Tiltak i friluftsområder
Tilskudd til friluftstiltak
Statligtilskudd friluftsområder / friluftstiltak
1 236
555
681
2 600
300
-2 900
Vannforskriften
Fylkeskommunale midler
Lønnsutgifter og kontorhold*
Midler fra Miljødirektoratet
10 388
Forvaltning av vilt og innlandsfisk
Som en oppfølging av fylkeskommunens
strategier for arbeidet med fisk og vilt vil
følgende prosjekter prioriteres i 2016:


10 006
687
Historiske spor - arkeologi
20
270
-250
Kulturarv og bygningsvern
1 655
1 250
405
0
250
-250
5 598
4 640
958
Arkivavtaler
449
437
12
850
250
600
Museumsavtaler
Kulturhistoriske
eiendommer
Museumsutvikling
13 642
12 796
846
1 684
1 773
-89
1 438
1 638
-200
Netto ramme
36 029
33 310
2 719
historiske spor – arkeologi
de historiske byene
uthavnene
museumshavn
industriarv
krigens kulturminner
troens kulturminner
kulturhistoriske eiendommer
Historiske spor - arkeologi
Fylkeskommunen har ansvar for
forvaltningen av fornminner i kommunene.
Det dreier seg om over 6 000 enkeltminner
fordelt på i overkant av 3 000 lokaliteter.
En sentral del av virksomheten er å ivareta
hensynet til kjente og ukjente fornminner i
planog byggesaker. Fylkeskommunen
har dessuten et hovedansvar for
formidling, skjøtsel og tilrettelegging av
fornminnene i fylket. Formidlingsinnsatsen
fiskekart for Vest-Agder
hjortemerkingsprosjekt for Agder
og Telemark
taksering av rypebestander i
Agder.
telling og forvaltning av sel langs
Skagerakkysten
10 693








125
300
125
-300
*Inndekking 100 % stilling


Administrasjon
-1420
Vilt- og fiskeforvaltning
Tilskudd til vilttiltak
Vilt- og fiskeforvaltning
Statligtilskudd vilttiltak
Sum ramme Plan og miljø
2015
Kulturarv 2020 omhandler de
satsingsområder innenfor kulturarv som er
prioritert hos Fylkeskonservatoren.
Strategien skal sikre at Vest-Agders
kulturarv blir tatt vare på, formidlet og
brukt på en effektiv og god måte.
Strategiens åtte prioriterte områder er
forsøkt tydeliggjort i budsjettet. De
prioriterte områdene er:
450
450
650
770
Statligtilskudd Miljødirektoratet
2016
Partnerskapsavtaler
99
Kurs, seminarer, div. kompetansetiltak kommunene
Tall i 1000 kr
Formidling
7 603
Ramme Ramme Endring
80
Arkeologi
Fylkeskommunene har et delegert ansvar
fra Riksantikvaren til å forvalte og formidle
de arkeologiske kulturminnene. En av
hovedoppgavene er å undersøke og
dokumentere om ulike offentlige og private
arealplaner er i konflikt med
kulturminneloven. De senere år har det
vært en økning i antall og størrelse på
saker. Store prosjekter knyttet til kraftog
veiutbygging gir behov for flere arkeologer
og det er derfor ansatt to faste arkeologer
knyttet til arkeologiske registreringer.
Kostnadene forbundet med dette blir betalt
av oppdragsgiverne med hjemmel i
kulturminneloven § 10. I 2016 er det satt
av midler innenfor historisk arkeologi og
formidling for å følge opp den økende
saksmengden knyttet til bl.a E 39.
omfatter tilbud innenfor Den kulturelle
skolesekken og utstillingsvirksomhet.
Fylkeskommunen har forvaltningsansvar
for 170 fredete enkeltbygninger og anlegg
fra nyere tid. Det dreier seg først og fremst
om boligeiendommer, gårdsanlegg,
fyrstasjoner, forsvarsinstallasjoner og
industrianlegg. l samarbeid med
kommunene forvaltes betydelige
kulturminneinteresser i form av
sammenhengende trehusbebyggelser som
er regulert til bevaring. Det gjelder blant
annet større sentrumsområder i byene og
uthavnene. Fylkeskommunen setter
rådgivning og praktisk bygningsvern i
fokus, blant annet kursing av
håndverkere og formidling via Den
kulturelle skolesekken og
Byggeskikksenteret i Flekkefjord.
Kommunale kulturminneplaner
Kommunene har ansvaret for de lokale
kulturminner og kulturmiljøer, og en god
kulturminneplan er et nyttig verktøy som
styrker kunnskapsgrunnlaget for politiske
og administrative beslutninger og skaper
forutsigbarhet for lokal og regional
forvaltning og innbyggerne. Riksantikvaren
bevilger tilskudd til den enkelte kommune
og fylkeskommune til dette arbeidet. For
2016 er det satt av midler til å følge opp
kommunene med veiledning og hjelp til
sikring av kvaliteten i kulturminneplanene.
I 2016 fortsetter arbeidet med å styrke
vern og vedlikehold av fredete og museale
anlegg. Det innebærer et fortsatt økt fokus
på Vest-Agdermuseets store
bygningsmasse, der det er et betydelig
etterslep når det gjelder vedlikehold. I
regionen er det behov for
nettverksbygging, samt opplæring og
kursing av håndverkere innenfor
antikvarisk restaurering. Fylkeskommunen
vil gjennom Byggeskikksenteret og i
samarbeid med Vest-Agder-museet
arbeide for å utvikle kompetansen innenfor
praktisk bygningsvern.
Formidling
Fylkeskonservatoren jobber aktivt med
tilrettelegging og formidling av kulturarv.
Dette arbeidet foregår i samarbeid med
både private, kommuner og museer. I
2016 er det satt av midler til å videreføre
ulike skiltprosjekt, arkeologikafé, seminar
og utstillinger. Arbeidet med å skilte og
tilrettelegge de kulturminner og
severdigheter som har stor kulturhistorisk
verdi for regionen, og derav bør ha brun
skilting, vil bli videreført i 2016.
Fylkeskommunen får tilskuddsmidler fra
Riksantikvaren til fredete bygninger i privat
eie. Midlene varierer fra år til år, og
fordeles etter søknad. Summen i tabellen
er et anslag.
Fylkeskommunen bruker betydelige midler
på kystkultur og fartøyvern. Innenfor
rammen for 2016 ligger blant annet en
videreføring av avtalen med Bragdøya
kystkultursenter om
Båtbyggerkompetanse og med Listeskøyta
kystkultursenter om formidling og utstilling
av Uggerbyskipet. Videre er det avsatt
midler til fylkeskommunens egne
kulturhistoriske fartøyer.
Museumsutvikling
Et av hovedgrepene i Kulturarv 2020 er å
styrke museenes kjernevirksomhet og
sørge for bedre lokal forankring gjennom
samarbeid med kommuner og frivillige
organisasjoner.
Budsjettposten Museumsutvikling har som
formål å spisse satsingen, få til
81
Fylkeskonservatoren, spesifisert
synergieffekter og bedre koordineringen
med aktørenes egne prioriteringer.
Fordelingen av årets post vil være tett
knyttet til vedtatt samarbeidsavtale med
Vest-Agder-museet (FU-sak 53/15). Som i
2015 vil satsingen fortsatt være fokusert
på regionalt museum/museumshavn i
Kristiansand, samt ved konsolidering
mellom Vest-Agder-museet og DS
Hestmanden, et tett samarbeid med
Bredalsholmen dokk og fartøysenter og de
skipene som ligger der. Videre er det satt
av midler til oppfølging av frivillige og
ubemannede museer, videreutvikling av
Odderøya og videreføring av
Verdiskapningsprosjektet Festung Lista.
Tall i 1 000 kr
Administrasjon
Lønn og kontorhold
Kurs, konferanser, GIS/programvare, mv.
Lønnsdekning arkeologioppdrag
Arkeologi - historiske spor - formidling
Feltregistreringer
Historisk arkeologi
Formidling, skilting, DKS m.m.
Skjøtsel
Tilskudd skjøtsel fra Riksantikvaren
Inntekter arkeologioppdrag
Krigens kulturminner
Kulturminneprisen
Uthavner
Materialbank Agder
Bygningsvern (Vest-Agder museet)
Båtbygger (Bragdøya kystlag)
Byggeskikksenteret (overført fra Plan)
Ufordelte midler
Bygningsvern statlige midler
Tilskudd fredede anlegg
Statligtilskudd fredede anlegg, Riksantik.
Partnerskapsavtaler
Stiftelsen Bredalsholmen
Stiftelsen Hestmanden
Stiftelsen fullriggeren Sørlandet
Risøbank IKS
Tingvatn fornminnepark og besøkssenter
Bragdøya Kystlag
Høgtun
Agder Historielag (180), Steinsfoss
tømmerrenne (22), bunker Vestre Hauge
(50), Listeskøyta (50)
Arkivavtaler
Privatarkiv – Statsarkivet i Kristiansand
EØS-prosj. Polen (bygdeborger/bok)
Dendroprosjektet – København
Interreg-prosjekter Uthavner
Museumsavtaler
Vest-Agder-museet IKS
Agder naturmuseum og botaniske hage
Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum
Museumslaget i Vest-Agder
Kulturhist. eiendommer (drift, vedlikehold
Nordberg fort
Maberg fjellhall (50), Lista fyr (100),
Odderøya fyr (50), Romsviga (50),
Emmaus bedehus (70), Tusenårsstedet
(50), kulturhistoriske fartøyer (100),
Sosteli (100), Penne (50)
Tilskudd fra Riksantikvaren til Penne
Leieinnt. Kulturhistoriske eiendommer
Musemusutvikling
Museumsutvikling
Sum ramme Fylkeskonservatoren
EUs programperiode 2014-2 følges opp
med flere samarbeidsprosjekter.
Fylkeskommunen er gjennom
Fylkeskonservatoren partner i to EØSprosjekter i Polen. Et prosjekt ved Statens
arkeologiske museum i Warzsawa; PolishNorwegian Modern Archaeological
Conservation Initiative, Archaeology of
Yatvings. Prosjektet arbeider blant annet
med ikke-destruktive undersøkelser av
kulturminner. I 2016 vil en større
arkeologisk utstilling med gjenstander fra
det polske prosjektet presenteres på
Nordberg fort.
Det andre prosjektet gjennomføres i
samarbeid med Kristiansand katedralskole
Gimle og Vest-Agder-museet. Med
utgangspunkt i erfaringene fra
konservering og utstilling av
Katedralskolens historiske boksamling
skal Vest-Agder bistå i arbeidet med
oppbygging av det historiske biblioteket
ved Fredskirken i Swidnica, som står på
UNESCOs liste over verdensarv.
Uthavner i verdensklasse
Fylkeskommunen samarbeider med AustAgder fylkeskommune for å styrke vernet
og kunnskapen om uthavnene på Agder.
Agders historiske uthavner er unike og
stedvis godt bevarte kulturmiljøer av
internasjonal klasse. Arbeidet er forankret i
Regionplan Agders satsning på gode
opplevelser og økt attraktivitet, samt et av
satsingsområdene i Kulturarv 2020Strategi for kulturminnefeltet i Vest-Agder.
82
Ramme
2016
10 693
11 713
550
-1570
20
1570
100
385
100
-100
-2 035
1 655
100
50
150
250
400
300
205
200
0
1 500
-1 500
5 598
1 164
1 461
1 542
250
249
330
300
302
449
449
850
200
300
350
13 642
8 884
2 932
1 798
28
1 684
1271
620
-50
-157
1 438
1 438
36 029
oppgaver og budsjetter til drift, vedlikehold
og utvikling.
Nordberg fort driftes og utvikles i tett
samarbeid med Lista museum. Farsund
kommune er deleier i formidlingsbygget. I
2015 vil besøkstallet på Nordberg ligge på
rundt 16.000. Videreutvikling av Nordberg
fort som besøksmål, og en styrket
satsning på arbeid med krigsminner i VestAgder, er nedfelt i Kulturarv 2020. Videre
satsing innbefatter at en parallelt og
integrert arbeider med å styrke
Nordberg/Lista som et krigens
kulturminne, videreutvikle Nordberg som
besøksmål og å utvikle og styrke Lista
museum. Dette arbeidet finansieres fra
posten Utviklingsprosjekter i kommunene.
Arbeidet understøttes av deltakelse i
verdiskapingsprosjektet Festung Lista.
Høsten 2015 har en fått på plass en
styrket virksomhetsvisning/skilting til
Nordberg fort, noe som forventes å gi en
oppgang i besøkstallene.
Lista fyr utvikles videre som besøksmål.
Navet i denne utviklingen er
Informasjonssenteret, som driftes av
Farsund 365. Det arbeides med å avklare
en god samarbeidsform mellom VestAgder fylkeskommune og Farsund 365.
I landsverneplan for Klima og
miljødepartementet er Penne gård fredet
som et komplett tradisjonelt gårdsanlegg
på Lista med våningshus og løe
sammenbygd. Fredningen legger ikke opp
til endring av dagens bruk.
Fylkeskommunen har forvaltningsansvaret
for Penne og driftes som vanlig inntil
videre.
og Et godt varp, strategisk plan for
kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder
2014-18. Sammen ønsker regionen å
arbeide for at de historiske uthavnene på
Agder får status som verdensarv
(UNESCO). Fylkeskommunene har i 2015
sendt en prosjektsøknad til InterregEurope om vern og utvikling av
Sørlandske uthavner. Prosjektet
HERICOAST, som vil gi fylkeskommunene
mulighet for å styrke arbeidet med vern og
utvikling av uthavnene i samarbeid med
kommune. Prosjektet vil være et tiltak i
realiseringen av uthavnsstrategien og det
er satt av midler under internasjonale
prosjekter og kulturarv til å følge opp
satsingen på uthavnene.
Arkivsektoren
I Strategisk handlingsplan for
arkivsektoren 2013-20 fremheves at
hovedutfordringen for arkivsektoren i
regionen er mangelfull sikring av
privatarkiv. I 2015 skal fylkeskommunen
følge opp handlingsplanen og
samarbeidsavtalen med Statsarkivet i
Kristiansand om forvaltning av privatarkiv i
regionen.
Partnerskapsavtaler
Fylkeskommunen er involvert i flere
kulturhistoriske steder i regionen. Det
gjelder bl.a. Risøbank IKS, Høgtun
kultursenter og Tingvatn fornminnepark og
besøkssenter IKS. Fylkeskommunen er i
dialog med Vest-Agder-museet for om
mulig å knytte driften av disse stedene
tettere opp til museet. En sak om den
videre utviklingen på Tingvatn
fornminnepark vil bli lagt til politisk
behandling i løpet av 2015.
I samarbeid med Marnardal kommune er
det opprettet en treårig prosjektstilling som
skal utvikle driftsmodell for Høgtun
kultursenter. Arbeidet skal ta sikte på å få
opp aktiviteten på stedet, og
utviklingsarbeidet skal avklare relasjonen
til Vest-Agder-museet.
Kulturhistoriske eiendommer
Fylkeskommunen eier eller leier flere
kulturhistoriske eiendommer og anlegg. Til
anleggene er det knyttet konkrete
83
Kultur
og/eller Telemark fylkeskommune (TF)
Org 3445
Hovedsatsingsområder innenfor kultur er:
 Kilden teater- og konserthus:
Kristiansand symfoniorkester,
Opera sør, Agder teater og
Sørlandets kunstmuseum
 Oppfølging av regionale
kompetansesentre innen litteratur,
folkemusikk, rytmisk musikk, visuell
kunst, film og idrett. Kommende
etablering av kompetansesenter for
scenekunst.
 Regionalpolitisk engasjement, bl.a.
innholdsproduksjon og utvikling av
regionale kulturbygg og andre
kulturelle møteplasser.
 Samarbeid og nettverksbygging
mellom kulturaktørene, inkl.
institusjoner og kulturhus.
 Kulturformidling til barn og unge.
Den kulturelle skolesekken og
Ungdommens kulturmønstring.
 Arbeid med tilrettelegging for idrett
og fysisk aktivitet, oppfølging av
Regional plan for idrett, friluftsliv og
fysisk aktivitet.
 Oppfølging av Strategisk
handlingsplan for folkebibliotek i
Vest-Agder og Strategisk plan for
bibliotek i videregående skole i
Vest-Agder.
Tall i 1000 kr
Administrasjon
Litteratur
Musikk
Kunst
Teater, dans, film
Idrett
Kulturformidling
Barne- og
1 655
1 481
174
ungdomstiltak
Andre tiltak – priser
1 980
2 409
-429
mv.
Regionale
18 084 17 721
363
kulturbygg
Bibliotekavtaler
1 391
1 440
-49
Netto ramme
45 594 44 376
1 218
som ikke omfattes av fordelingsavtale med
staten, er








Landsdelsinstitusjoner
Vest-Agder fylkeskommune følger opp
vedtatt finansieringsmodell for
institusjonene i Kilden teater- og
konserthus; Kristiansand yymfoniorkester,
Opera sør og Agder teater. Staten bidrar
her med 70 pst. Tilskuddet til disse gis
samlet til Kilden teater- og konserthus.
Staten har bidradd med 60 pst. til
Sørlandets kunstmuseum. Fra 2015 har
avtalen om fordelingsnøkkel for
kunstmuseet mellom stat og lokale
tilskuddsparter opphørt, men
finansieringsmodellen fortsetter etter egne
vedtak hos alle lokale parter.


Sørnorsk forfattersentrum (K, AAF,
TF)
Agder folkemusikkarkiv (AAF)
Sørnorsk kompetansenettverk for
rytmisk musikk (AAF,K)
Sørnorsk jazzsenter (AAF, TF, A)
SØRF (K)
Sørlandsutstillingen (AAF, TF)
Agder kunstsenter (K, AAF)
Sørnorsk filmsenter (K, AAF, TF,
A)
Fuzz/filmfond (K,AAF,A, fylker i
vestNorge)
Olympiatoppen sør (AAF)
Organisasjoner
De fire paraplyorganisasjonene for frivillige
lag og foreninger, er
Vest-Agder musikkråd,
Vest-Agder idrettskrets,
Vest-Agder barne- og ungdomsråd
Vest-Agder amatørteaterråd
Litteratur
Fra posten deles det ut tilskudd til
forfatterarrangement og utgivelser. I dette
inngår også Sørlandets litteraturpris.
Sørnorsk forfattersentrum er blitt en viktig
aktør på litteraturformidlingsfeltet.
Kunst- og kulturinstitusjoner, regionale
kompetansesentre
Kulturinstitusjoner med felles finansiering
med Aust-Agder (AAF), Kristiansand
kommune (K), Arendal kommune (A)
Ramme Ramme Endring
2016
2015
8 514
8 363
151
318
309
9
2 929
2 973
-44
3 633
3 552
81
1 041
1 075
-34
3 173
2 177
996
2 876
2 876
0
84
Musikk
Agder folkemusikkarkiv, som drives av
Vest-Agder og Aust-Agder
fylkeskommuner i fellesskap, har stor
aktivitet. Arkivet arbeider med både
bevaring og formidling.
Kulturdepartementet etablerte i 2010
Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk
musikk. Det har omfattet Bø
folkemusikkfestival, Sørnorsk jazzsenter i
Arendal og Kompetansesenter for rytmisk
musikk (SØRF) i Kristiansand. Kulturrådet
bidrar med 60 pst., og det lokale tilskuddet
til nettverket har til nå vært fordelt likt
mellom de tre fylkeskommunene. Fra 2015
har Telemark trukket seg ut og
Kristiansand er kommet inn som
finansieringspart. Agder folkemusikkarkiv
er samarbeidspart på folkemusikkfeltet. I
budsjettsummen ligger også tilskudd til
henholdsvis SØRF og Sørnorsk
jazzsenter.
Teater, dans og film
Fra posten deles ut tilskudd til prosjekter,
forestillinger m.m. innen teater, dans og
film. Det er satt i gang arbeid for å se på
løsninger for talentutvikling innenfor
scenekunst; et felt der behovet er stort.
Musikkfestivaler og -arrangementer øker
stadig i omfang, mengde og utbredelse i
fylket. Disse tildeles midler etter søknad
for hvert år. Dette gir stor grad av
fleksibilitet i ordningen, og til nå også
forutsigbarhet, siden hver enkelt festival
følges opp årlig
Generelt er antallet medlemskap og
antallet aktive i idretten i fylket lavt
sammenlignet med de fleste andre fylker,
men har økt noe de siste par årene. Dette
skyldes flere og mer moderne
idrettsanlegg og gode frivillige
idrettsmiljøer i fylket. Med bygging av nye
moderne idrettsanlegg vil en
forhåpentligvis kunne se en økning i årene
som kommer.
Sørnorsk filmsenter er blitt en viktig aktør
på filmfeltet i Agder. Aktiviteten og
profesjonaliseringen av utøvere på dette
feltet har økt betraktelig etter at senteret
ble etablert.
Idrett
En stor del av midlene til idrett er
spillemidler, som fordeles av
fylkeskommunen til anlegg for idrett og
fysisk aktivitet. Søknadstrykket på
spillemidlene antas å ligge på et høyt nivå
kommende år og størrelsen på mottatte
spillemidler har også økt pga. endringer i
tippenøkkelen.
Rikskonsertenes skolekonsertordning er
utvidet til kombikonserter dag/kveld. Dette
gir flere muligheter for samarbeid med
fylkets kulturelle møteplasser og med
Kristiansand fengsel.
Vest-Agder fylkeskommune samarbeider
også med Rikskonsertene om 20
turnedager med barnehagekonserter pr.
år.
Høsten 2015 ble Olympiatoppen sør
etablert i et samarbeid mellom Vest- og
Aust-Agder fylkeskommuner og Norges
idrettsforbund m.fl. Dette er i første
omgang et treårig prosjekt og må sees på
som ei videreutvikling av KiA.
Kunst
Fra posten deles det ut tilskudd til
utstillinger og kunstprosjekt.
Det pågår løpende arbeid knyttet til
konservering og forvaltning av
Wenneslandsamlingen.
Det arbeides med oppfølging av Regional
plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
2014-20 og det vil fortløpende bli laget
saker knyttet til planen.
Kulturformidling
Posten omfatter primært
fylkeskommunens andel til
totalfinansiering av tilbudene i Den
kulturelle skolesekken (Dks), både i
grunnskole og videregående skole.
Tilbudene omfatter formidling av fagfelt
innenfor kunst og kultur, samt kulturog
naturarv, bygningsvern og forhistorie. I
Agder kunstsenter har i 2015 hatt en
større gjennomgang og evaluering av
egen drift og med det staket ut veien for
arbeidet videre.
85
Kultur , spesifisert
tillegg kommer kompetanseheving for
lærere og kunstnere, nettverkssamlinger,
publisering av trykksaker mv.
Tall i 1000 kr
Administrasjon
Lønn og kontorhold
Litteratur
Prosjekter, arrangementer, utgivelser
Sørnorsk forfattersentrum
Musikk
Agder folkemusikkarkiv
Nettverk, rytmisk musikk
Vest-Agder musikkråd
Barnehagekonserter
Festivaler, turneer, prosjekter
Rikskonserter
Statligtilskudd Rikskonserter
Kunst
Sørlandets kunstmuseum
Sørlandsutstillingen
Agder kunstsenter
Wenneslandsamlingen
Utstillingsprosjekter
Teater, dans, film
Sørnorsk filmsenter
Vest-Agder amatørteaterråd
Scenekunstbruket
Forestillinger, prosjekter, festivaler
Statligtilskudd scenekunstbruket
Idrett
Vest-Agder idrettskrets, Olympiatoppen SØR
Prosjekt, arr.
Spillemidler idrett
Statligtilskudd spillemidler idrett
Kulturformidling
Den kulturelle skolesekken (DKS)
DKS – statligemidler – VGS
DKS – statligemidler – GRS
Den kulturelle spaserstokken
Statligemidler den kulturelle skolesekken (DKS)
Barne- og ungdomstiltak
Vest-Agder barne- og ungdomsråd
Ungdommens kulturmønstring (UKM)
Prosjekter
Andre tiltak – priser mv.
Stiftelsen Arkivet
Norges husflidslag
Magma geopark
Folkeakademiet, VOFO
Priser, stipend
Kult. møtepl., reg.pol. engasjement, kulturrnæring
Flerkulturelt arbeid
Regionale kulturbygg
Kilden teater- og konserthus (orkester, opera, teater)
Kilden-kulturhusdrift, Buen Mandal, Lyngdal
kulturhus, Flekkefjord kulturhus, Vennesla kulturhus
Spillemidler kulturbygg
Statligtilskudd spillemidler kulturbygg
Bibliotekavtaler
Lisenser
Samarbeid med kommunene
Boktransport
Strategisk handlingsplan
Sum ramme Kultur
Den statlige bevilgningen til Dks er om lag
7,8 mill. kr, hvorav 5,6 mill. kr er til tiltak i
grunnskolen. En tredjedel av tilskuddet til
grunnskoler fordeles videre til samme
formål til kommunene etter innleverte og
godkjente planer. Fylkeskommunens egne
tilbud til grunnskolene omfatter fem tilbud
per elev per skoleår, innen visuell kunst,
scenekunst, musikk, kulturog naturarv,
forhistorie og litteratur. For skoleåret 201516 er det også bevilget 2,2 mill. kr til Dks i
videregående skole. Det tilbys ca. 25 ulike
tilbud årlig til alle videregående skoler i
Vest-Agder.
Fylkeskommunene fikk fra høsten 2014
overført ansvar for Den kulturelle
spaserstokken fra Kulturdepartementet.
Dette er nå blitt øremerkede midler
innenfor rammetilskuddet og fordeles til
kommunene etter innleverte og godkjente
planer, som følges opp med rapport og
regnskap.
Barn og unge
Tiltak som Ungdommens kulturmønstring
(UKM) videreføres. I UKM vil en utvikle og
fornye fylkesmønstringen. Det er søkt
delfinansiering fra Cultiva for å nå flere
ungdommer i storbyene.
Det er et mål å styrke frivillige
organisasjoner gjennom de fire
paraplyleddene; musikkrådet, barne- og
ungdomsrådet, amatørteaterrådet og
idrettskretsen.
Andre tiltak
Andre tiltak omfatter bl.a. tilskudd til
Stiftelsen Arkivet, Norges husflidslag og
Magma geopark. Fra 2016 vil Mimeta
(samarbeid mellom Strømmestiftelsen og
Vest-Agder fylkeskommune) bli avviklet.
Folkeakademiet formidler kunst og kultur
til eldre i fylkets institusjoner, og får
tilskudd til dette.
Priser og stipend er en stor
motivasjonsfaktor for profesjonelle og
frivillige på kunst- og kulturfeltet i fylket.
86
Ramme
2016
8 514
8 514
318
206
112
2 929
719
311
886
150
863
1 800
-1 800
3 633
1 856
222
652
514
389
1 041
461
250
10
330
-10
3 173
3 083
90
51 000
-51 000
2 876
1 740
2 240
5 640
1 136
-7 880
1 655
988
400
267
1 980
338
254
101
205
570
300
212
18 084
14 704
3 380
3 900
-3 900
1 391
150
250
700
291
45 594
Fylkesbiblioteket
Hovedsatsingsområder i 2016 blir
oppfølging av Strategisk handlingsplan for
folkebibliotek i Vest-Agder og Strategisk
plan for bibliotek i videregående skole i
Vest-Agder. Dette innebærer aktiviteter
knyttet til kompetansehevende tiltak i form
av kurs og konferanser for fylkets 29
bibliotekenheter. Særskilte satsinger
knyttes til å øke arrangørkompetansen i
bibliotekene og oppfylle kravet i
Bibliotekloven om å gjøre bibliotekene til
uavhengige møteplasser og arenaer for
offentlig samtale og debatt.
Fylkeskommunen har avtale med
Kristiansand folkebibliotek ut 2016 om
videreføring av en fylkesdekkende,
lokalhistorisk samling. Et
kartleggingsarbeid er påbegynt med tanke
på å få digitalisert mest mulig lokalhistorisk
materiale fra Vest-Agder, slik at materialet
er tilgjengelig også etter avtalens utløp.
Digitaliseringsarbeidet utføres av
Nasjonalbiblioteket. Arbeidet har et
bevarings- og formidlingsformål. Som
videreføring av digitaliseringen planlegges
et formidlingsprosjekt som det søkes
nasjonale utviklingsmidler til i 2016.
Bibliotekene på Agder ønsker å tilby
regionens bibliotekbrukere digital tilgang til
informasjon. Det er behov for bistand fra
fylkesbiblioteket i arbeidet med å
fremforhandle digitale fellesavtaler med
leverandører, samt økonomisk støtte i en
avgrenset periode. Tilskudd til A-tekst gis
alle folkebibliotek og bibliotek i
videregående skole i 2015. Tilskuddet
videreføres i 2016. Senere vil kostnadene
fases over til bibliotekene.
Fra 2013 har bibliotekene i Agder tilbudt ebokutlån til befolkningen. Utlånstallene har
steget sakte, men sikkert gjennom hele
2014. Evaluering av ordningen gjøres
høsten 2015.
Ordningen Felles bibliotektransport på
Agder er etablert i samarbeid med AustAgder, UiA og alle folkebibliotekene.
Transporttjenesten gjelder også for
bibliotekene ved de videregående skolene.
Ny transportavtale ble signert høsten
2015.
Fylkesbibliotekets oppgave er å stimulere
til forsøks- og utviklingsarbeid i regionens
bibliotek. Tildeling av prosjektmidler lokalt
har vist seg å være et vellykket tiltak og vil
bli videreført.
Regionale kulturbygg
Tilskuddet til Kristiansand symfoniorkester,
Opera sør og Agder teater er gjennom
føringer fra Kulturdepartementet samlet til
ett tilskudd til Kilden teater- og konserthus.
Budsjettposten inneholder også
bevilgninger til innholdsproduksjon og
utvikling av kulturhus. I dette inngår
konkrete turnétilbud til kulturhus og
kulturelle møteplasser i kommunene. Det
direkte tilskuddet til de regionale
kulturbyggene omfatter Kristiansand
(Kilden kulturhusdrift), Mandal (Buen
kulturhus), Lyngdal, Vennesla og
Flekkefjord. Det er behov for et fast
nettverk mellom kulturhusene i landsdelen,
og for felles kunnskap og
erfaringsutveksling.
87
innsatsen på omstilling og nyskaping i
næringslivet og offentlig sektor. Dette vil
spesielt bli fulgt opp gjennom aktivt og
koordinert samarbeid med det regionale
partnerskapet.
Org 3410
Tall i 1000 kr
Administrasjon*
Ramme
Ramme
2016
2015
Endring
9 316
12 140
-2 824
Felles regionalavdelingen
200
200
0
Folkehelse og levekår
Næringsutvikling,
nyskapning og omstilling**
Regionalutvikling og
internasjonalt samarbeid
Regionale utviklingsmidler
Utviklingsprosjekter i
kommunene***
Netto ramme
2 168
2 153
15
16 500
3 535
12 965
6 200
2 680
3 520
0
12 964
-12 964
16 000
17 000
-1 000
50 384
50 672
-288
Folkehelse, likestilling, levekår
Vest-Agder har levekårsutfordringer som
det satses spesielt på å forbedre.
Fylkestingene i Agder vedtok i 2014
mangfold (LIM). Planen, og det første
handlingsprogrammet for planen, legger
føringer for den videre satsingen på
likestilling i 2016. En viktig del av videre
oppfølging vil skje i samarbeid med
kommuner og andre samarbeidspartnere i
fylket. Det er satt av 0,5 mill. kr til arbeidet.
Ufrivillig deltid er et område som det
satses spesielt på, og det er derfor satt av
0,475 mill. kr til første år i et treårig
prosjekt for heltidskultur, i samarbeid med
Songdalen kommune. I RUP Agder er det
også satt av midler til gjennomføring av
tiltak i handlingsprogrammet for LIMplanen. LIM-perspektivet skal også
vurderes i alle prosjekter hvor det søkes
om regionale utviklingsmidler.
* Reduksjon pga. inndekking fra regionaleutviklingsmidler
**Består av regionale utviklingsmidler og næringsutvikling i 2015
*** Ingen reel endring, 1 mill. av midlene lå innunder
regionalutvikling i 2015
Oppfølging av Regionplan Agder 2020 er
førende for prioriteringene:
-
Regional plan for innovasjon og
bærekraftig verdiskaping Agder
2015-2030 (VINN Agder) samt
FoU-strategi og Besøk Agder 2030
- videre oppfølging av Internasjonal
strategi for Agder
- målene i LIM-planen følges opp
med tiltak vedtatt i
handlingsprogrammet
- landsdelens levekårsutfordringer
skal vies spesiell oppmerksomhet
- Fylkeskommunen skal være en
pådriver for gode klima- og
energitiltak og oppbygging av
kompetanse i regionen og
nasjonalt. Vest-Agder
fylkeskommune skal jobbe for
regional utvikling, og skape rom for
satsinger som gjør
fylkeskommunen til en attraktiv
samarbeidspartner for gode
regionale prosjekter.
Som følge av arbeidsmarkedsutviklingen
det siste året vil fylkeskommunen styrke
satt av 0,5 mill. kr til videre oppfølging og
tiltak for begge undersøkelsene.
Fylkeskommunen skal være en pådriver
for, samordne og understøtte
folkehelsearbeidet i fylket. Et bærekraftig
folkehelsearbeid i fylket må være
fremtidsrettet, kunnskapsbasert, og
synligjort gjennom innovasjon og
kunnskapsutvikling. I 2015 gjennomfører
fylkeskommunene i Agder den første store
folkehelseundersøkelsen i regionen i
samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Resultatene fra undersøkelsen vil foreligge
tidlig i 2016. I tillegg vil
levekårsundersøkelsen Ungdata
gjennomføres i Agders kommuner våren
2016. Fylkeskommunene har
koordineringsansvaret for arbeidet. Det er
helsefremmende og tverrsektorielle
folkehelsearbeid når det gjelder barn og
unge. Både fysiske og psykososiale
miljøfaktorer kan bidra til et godt
læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og
god sosial utvikling. Det satses på
forebyggende arbeid i videregående
opplæring i samarbeid med det
Arbeidet for bedre psykisk helse er en
viktig og likeverdig del av
folkehelsearbeidet. Det er en ambisjon å i
større grad tydeliggjøre/jobbe med et
psykisk helseperspektiv i det
88
nyopprettede ressursteamet i
utdanningssektoren.
I 2016 vil fylkeskommunens internasjonale
strategi bli fulgt opp med særlig fokus på
prosjektutvikling for deltagelse i den nye
generasjonen EU-programmer. Det er
avsatt 0,6 mill. kr i RUP-Agder til
oppfølging av internasjonal strategi. Det er
i tillegg satt av 0,3 mill. kr til
medfinansiering av Interreg-prosjekter,
herunder prosjektet October childrens
month i samarbeid med UiA.
Næringsutvikling, nyskaping og
omstilling
Vest-Agder fylkeskommune bidrar til
nyskaping og kompetanse ved å styrke og
videreutvikle næringsmiljøer, som gir
bedre vilkår for innovasjonsbasert
verdiskaping. Etablerte bedrifter kan øke
innovasjonsevnen, ha fokus på
entreprenørskap, samt øke omfanget av
lønnsomme etableringer. Det er satt av 1,6
mill. kr til de regionale
næringsfondene i Lister og Lindesnes. Det
er også satt av 10,9 mill. kr i tilskudd til
regionale nærings- og innovasjonsselskap,
herunder Innovasjon Norge, EVA-senteret,
Lister nyskaping og Lindesnesregionens
næringshage.
Det er satt av 1,574 mill. kr til Sørlandets
Europakontor AS i RUP Agder. I tillegg er
det satt av 0,12 mill. kr i tilskudd til Nordisk
informasjonskontor i Arendal, som
sammen med Sørlandets Europakontor er
viktige døråpnere og tilretteleggere i det
internasjonale arbeidet.
Som ledd i oppfølgingen av Regionplan
Agder 2020 er det satt av egne
prosjektmidler som skal bidra til å oppnå
planens målsettinger innen alle fem
målområder. De fleste prosjektene inngår i
Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP),
men det er i tillegg avsatt midler til
strategisk viktige
regionalutviklingsprosjekter utenom RUP.
Som følge av omstillingsutfordringene i
regionens næringsliv er det satt av midler i
RUP Agder til en vekstsatsing som kan
bidra til forsterkning, fornying og
nyskaping i regionens næringsliv. Det er
behov for en ekstraordinær innsats på
dette området i tett samarbeid med det
regionale partnerskapet.
Fylkeskommunene i Agder har påtatt seg
en viktig koordineringsrolle i arbeidet, og
har samlet satt av 5 mill. kr til tiltak
gjennom RUP Agder 2016.
Klima er en av fem hovedsatsingsområder
i Regionplan Agder 2020. I Agder arbeides
det spesielt med prosjektet Grønne
datasenter i Agder, hvor Vest-Agder
fylkeskommune har prosjektansvaret.
Arbeidet ellers skjer på ulike områder,
både gjennom RUP Agder, klimagruppa
for Regionplan Agder, samt gjennom egne
satsinger knyttet til ulike
samarbeidspartnere i fylket. Vest-Agder
har nå en utbygd infrastruktur for
hurtiglading. Det finnes i dag, etter støtte
fra bl.a. Vest-Agder fylkeskommune,
hurtigladere i Kristiansand, Mandal,
Lyngdal og Flekkefjord. En videre
utbygging av ladeinfrastrukturen er neste
mål. Det derfor satt av 0,5 mill. kr til
ytterligere utbygging av ladeinfrastruktur i
kommunene.
Regionalutvikling og internasjonalt
samarbeid
l samfunns- og næringsutvikling ligger
ansvar for områdene nyskaping, klima og
energi, likestilling, inkludering og
mangfold, folkehelse, internasjonalt
arbeid, reiseliv, landbruk, kommunikasjon,
infrastruktur, oppfølging av
samarbeidsavtalene med kommunene i
fylket, koordinering av oppfølgingsarbeidet
for Regionplan Agder 2020, samt ansvar
for Statistikkportal for Agder.
Kompetanseheving, livslang læring og
utdannelse er viktige elementer for å få til
god regional utvikling. Det er satt av kr 0,6
mill. kr til Lister kompetanse AS for å
styrke kompetansehevingen i
Listerregionen. Dette er et selskap hvor
fylkeskommunen har aksjemajoriteten.
Fylkeskommunen har i samarbeid med
Alcoa mål om å bygge opp en regional
kompetanseklynge i forbindelse med
oppbyggingen av Alcoas Karbotermisk
Centre of Excellence. Samarbeidspartnere
i det femårige prosjektet er
89
Kompetansefondet, Eyde-nettverket og
Alcoa. Det er satt av 2 mill. kr til dette
arbeidet i 2016.
verdiskaping av en ressurs som har stort
potensiale i et nærings- og
klimaperspektiv.
Fylkeskommunen har fokus på å utvikle
besøksnæringene i Vest-Agder. Det er
avsatt midler i RUP-Agder til Visit
Sørlandet AS, som blant annet profilerer
landsdelen som besøksmål i utvalgte
markeder, og til næringsklyngen for
reiselivsbedrifter Arena USUS. I tillegg gir
fylkeskommunen tilskudd til
reiselivsrelatert forskning,
kompetansehevende tiltak, tiltak som viser
reiselivets betydning for samfunns- og
næringsutvikling og prosjekter som bidrar
til å utvikle nye produkter, opplevelser,
attraksjoner og reisemål i tråd med vedtatt
besøksstrategi for Agder Det er avsatt 0,4
mill. kr til prosjektet Trainee reiseliv og 0,3
mill. kr til prosjektet Bortelid – fjellparadiset
nær deg.
Tall i 1000 kr
Administrasjon
12 050
-2 711
Diverse felles regionalavdelingen
Folkehelse, likestilling, levekår
-23
200
200
2 168
Aquarama frisklivssentral
250
Oversiktsarbeid, helse og påvirkningsfaktorer
Likestilling - oppfølging LIM - plan
Prosjekt - Heltidskultur
Øvrige prosjekter
500
500
475
443
Næringsutvikling, nyskapning og omstilling
Regionale nærings- og innovasjonsselskap
Regionale næringsfond
Prosjekter - oppfølging besøksstrategi
Øvrige prosjekter
Regionale utviklingsprosj. Agder (551.60)
Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (551.61)
Statlige 551.61 midler
Statlige 551.60 midler
16 500
10 900
1 600
700
2 300
24 700
2 100
-2 100
-23 700
Regionalutvikling og internasjonalt samarbeid
Medlemskap, kontigenter
Oppfølging akvakultur
Lister kompetanse
Interreg prosjekter
Karbotermisk - Centre of excellence
Øvrige prosjekter
Nye statlige interreg midler
Statligtilskudd interreg midler
6 200
500
300
600
300
2 000
2 500
2 500
-2 500
Nordberg Fort i Farsund
Setesdalsbanen - Vennesla
Sirdal kulturhus
Søgne bibliotek
Ladestasjoner – El-bil
16 000
500
2 500
250
1 000
5 000
3 000
500
Oppfølging samarbeidsavtaler
3 250
Landbruk
Kompetanse – kunnskapsbygging
Rekruttering - likestilling
Statstilskudd landbruk
Sum ramme Samfunns- og næringsutvikling
.
90
9 316
Overføring RUP midler 3 stillinger
Felles regionalavdelingen
Landbruk
Som regional utviklingsaktør har
fylkeskommunen ansvar for å sette
landbruk på den næringspolitiske
dagsorden, og det gjøres gjennom et
Landbruksforum (bransje møter politikere).
Landbruksforum drøfter og gir innspill til
både lokale, regionale og nasjonale
myndigheter som arbeider med å fremme
landbruk som næringsvei. Gjennom
departementets tilskuddsmidler på
landbruks- og matområdet, har tiltakene
som mål å bidra til rekruttering og
kompetanseheving for å ivareta og styrke
verdiskapingen i landbruket. Disse
tiltakene har positiv effekt på
satsingsområdene i Regionplan Agder
2020. Det settes også av midler til å følge
opp Kystskogbruket, som er et nettverk for
Norges kystkommuner. Målet med
nettverket er økt innovasjon og
2016
Lønn og kontorhold
Inntekter
Fylkeskommunen har i flere år jobbet frem
bilaterale samarbeidsavtaler med de
enkelte kommuner i fylket. En del av de
større samarbeidsprosjektene som er
omtalt i avtalene bevilges over rammen for
Utviklingsprosjekter i kommunene. Det
enkelte prosjekt/tiltak er omtalt i
økonomiplandelen under Regionale
tjenester.
Ramme
0
440
200
-640
50 384
medfinansiering. Administrasjonene i de to
fylkeskommunene samordner nye tiltak og
prosjekter som initieres i løpet av året.
Den finansielle fordelingen mellom de to
fylkeskommunene vurderes fra prosjekt til
prosjekt. Hovedregelen er at
finansieringen fordeles basert på
folketallet i fylkene, med 40 pst. fra AustAgder fylkeskommune og 60 pst. fra VestAgder fylkeskommune.
REGIONALE
UTVIKLINGSPROSJEKTER
RUP AGDER 2016
Innledning
Regionale utviklingsprosjekter Agder (RUP
Agder) er et felles årlig handlingsprogram
som finansieres av Aust-Agder
fylkeskommune og Vest-Agder
fylkeskommune. RUP Agder er et viktig
verktøy for fylkeskommunene i rollen som
regional utviklingsaktør.
Midlene som avsettes gjennom RUP
Agder er i hovedsak utløsende eller
supplerende, slik at det økonomiske
omfanget av tiltak og prosjekter som regel
er større enn det avsatte beløpet tilsier.
RUP Agder bidrar til å realisere
satsingsområdene i Regionplan Agder
2020, og er koblet til
hovedsatsingsområdene i planen.
Regionplan Agder 2020 er en politisk
plattform for utvikling av Agder, forankret i
to fylkeskommuner og 30 kommuner.
Hovedmålet i planen er å utvikle en sterk
landsdel som er attraktiv for bosetting og
næringsutvikling både i kystsonen og i de
indre distriktene. Verdiskaping er et
gjennomgående tema under alle
satsingsområdene i planen.
For 2016 foreslås det avsatt 50,9 mill.
kroner til fellesprosjekter i RUP Agder. I
tillegg kommer fylkeskommunenes egne
regionale utviklingsprosjekter.
RUP Agder 2016 er fylkesrådmennenes
forslag til felles prioriteringer og
disponeringer for 2016.
I forbindelse med forvaltningsreformen ble
Regionalt forskningsfond Agder (RFF)
opprettet i 2010. Aust- og Vest-Agder
utgjør en av syv fondsregioner. AustAgder fylkeskommune er sekretariat for
RFF.
RUP Agder er et viktig virkemiddel til å
følge opp regionplanen for
fylkeskommunene. Sammen med det
regionale partnerskapet (kommuner,
statlige regionale aktører, FoU-miljøer,
næringsliv og organisasjoner), legger
fylkeskommunene gjennom RUP Agder
grunnlaget for sin satsing innen distriktsog regionalpolitikken på tvers av
fagmiljøer, fylkesgrenser og forskjellige
sektorer.
0. ØKT SAMHANDLING
0.1 Innledning
Økt samhandling i landsdelen er
bærebjelken i Regionplan Agder 2020 og i
RUP Agder. I dette kapittelet er det samlet
enkeltprosjekter som ikke er direkte
relatert til et av hovedsatsingsområdene i
regionplanen. Dette er prosjektene som er
av mer overbyggende karakter og som
dekker flere satsingsområder.
Koblingen mellom regionplanen og RUP
Agder følges opp av politisk samordningsgruppe og rådmannsgruppen i forbindelse
med oppfølging av regionplanen.
Fylkeskommunene har løpende dialog
med det regionale partnerskapet bl.a.
gjennom arbeidet med regionale planer.
0.2 Vurderinger og forslag
For å følge opp regionplanen er det ansatt
koordinator i 100 pst. stilling. Avsatt beløp
dekker også ressurser til møtevirksomhet i
etablert struktur for gjennomføring av
Regionplanen. Det foreslås avsatt 1,4 mill.
kroner til dette formålet i 2016.
RUP Agder inneholder mange prosjekter
og satsingsområder med varighet over
flere år. Dette binder opp deler av midlene,
og begrenser mulighetene til å ta inn nye
prosjekter. Flere prosjekter og satsinger
har forventninger til økt fylkeskommunal
91
1. KLIMA: Høye mål – lave
utslipp
Agderkonferansen
Agderkonferansen er en møteplass for
landsdelens politikere, næringsliv og
akademia. I samarbeid med næringslivet
arrangeres konferansen hvert år av KS
Agder, fylkeskommunene, NHO Agder,
LO, Sørlandets kompetansefond,
Innovasjon Norge og Universitetet i Agder.
Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr til
konferansen i 2016.
1.1 Innledning
Klimatiltak og klimatilpasninger bør inngå
som en del av alle kommuneplaner, større
utbyggingsplaner og areal- og
transportplaner i regionen. Som regionale
utviklingsaktører har fylkeskommunene en
viktig rolle for å legge til rette for økt
kompetanse, nettverk og samarbeid innen
klima, miljø, energiutnyttelse og fornybar
energi.
Arendalskonferansen
Arendalskonferansen er etablert som en
årlig nasjonal møtearena for
kommunesektoren. Konferansen er en
læringsarena hvor kunnskap og metoder
for økt innovasjon i offentlig sektor settes
på dagsorden. Konferansen arrangeres av
Arendal kommune i samarbeid med den
nasjonale Innovasjonsalliansen og lokale
og regionale partnere. Det foreslås avsatt
0,25 mill. kr til konferansen i 2016.
Grønne datasentre
Som en del av arbeidet under Regionplan
Agder skal et prosjekt se på mulighetene
for etablering av grønne datasentre i
regionen. Det er økende behov for effektiv,
miljøvennlig og trygg datalagring. Norge
har en rekke fortrinn for å etablere en
betydelig næring innen drift av grønne
datasentre: klimatiske forhold, miljøvennlig
energi, politisk og økonomisk stabilitet og
høy kompetanse. Stortinget har bedt
regjeringen legge frem en nasjonal plan
for elektronisk kommunikasjon. For Agder
er det av vesentlig betydning at det blir
lagt datafibre sammen med
overføringskablene for energi til
kontinentet. Det foreslås avsatt 0,3 mill. kr
til arbeidet med grønne datasentre i 2016.
Arendalsuka
Arendalsuka ble første gang arrangert i
2012, og er etablert som en nasjonal og
internasjonal møteplass for alle med
interesse for politikk og samfunnsutvikling.
Arendalsuka bidrar til å sette landsdelen
på det nasjonale nyhetskartet. Det foreslås
avsatt 0,5 mill. kr til Arendalsuka i 2016.
0.3 Langsiktige tiltak
Klimapartnere
Klimapartnere er et nettverk som ble
etablert i 2008 med mål om å forberede
bedrifter og regionale/lokale myndigheter
på trusselen fra klimaendringer og
mulighetene lavutslippssamfunnet
representerer. Nettverket skal støtte og
stimulere til miljøsatsing hos sentrale og
utviklingsdrivende aktører innen både
privat og offentlig sektor. Partnerne i
nettverket ønsker å ta et samfunnsansvar
og vurderer klimatiltak som en viktig del av
deres satsning. Per i dag består
Klimapartnere Agder av 41 virksomheter,
med godt over 20 000 ansatte.
Klimapartnere som har vært med siden
starten i Agder i 2008 har samlet redusert
sine klimagassutslipp med 38 pst. og en
rekke nye grønne produkter og tjenester er
utviklet. Det er lagt opp til en
Sørlandets Europakontor AS
Sørlandets Europakontor AS skal bidra til
videreutvikling av et internasjonalt
samfunns- og næringsliv på Agder. Videre
skal kontoret være et kunnskapssenter for
EU/EØS-saker, herunder bidra til å øke
deltakelsen i og nytten av europeiske
nettverk, programmer og aktiviteter for
eierne og virksomheter i regionen. Det
foreslås avsatt 2,622 mill. kr til Sørlandets
Europakontor AS i 2016.
Statistikk- og analyseportal for Agder
Det er etablert et samarbeid mellom
fylkeskommunene og fylkesmennene i
Agder om utvikling av en statistikk- og
analyseportal for de to fylkene. For 2016
foreslås midlene flyttet fra RUP Agder til
ordinært budsjett.
92
videreutvikling av Klimapartnere Agder i
2015-2017, og at det innen 31.12.2017
forberedes en ny organisering av
nettverket som ikke er i fylkeskommunal
regi. Det foreslås avsatt 0,6 mill. kr til
internasjonal satsing i Klimapartnere i
2016.
som påvirker levekår er avhengig av
nasjonale rammebetingelser og nasjonal
politikk.
Handlingsprogram for LIM-planen
mangfold (LIM-planen) er en oppfølging av
Regionplan Agder 2020. Likestilling i bred
betydning er et viktig felles arbeidsområde
for de to fylkeskommunene på Agder. Fra
2015 er LIM-planen regionens viktigste
redskap for å styrke likestilling og levekår.
Planen har et langsiktig perspektiv fra
2015-2027. Det er utarbeidet et
handlingsprogram fra 2015-19. Det
foreslås avsatt 0,6 mill. kr til
handlingsprogram for LIM-planen i 2016.
Bioenergiprosjekt Vestfold, Telemark,
Aust-Agder og Vest-Agder
Prosjektet startet i 2014 med formål om å
bidra til økt bruk av bioenergi. Prosjektet
er et samarbeid mellom Innovasjon Norge,
fylkesmennene i de fire fylkene og
fylkeskommunene i Vestfold, Aust-Agder
og Vest-Agder. Prosjektet har flere
målgrupper, men retter seg særlig mot
primærnæringen. Ved gjennomføring av
kurs, møter og oppsøkende virksomhet i
samarbeid med lokale kontakter i hvert av
fylkene, vil prosjektet tilby råd og
veiledning til interesserte aktører.
Prosjektperioden er 2014-16. Det foreslås
avsatt 0,15 mill. kr i 2016.
GPS merkeprosjekt villrein
Et femårig forskningsprosjekt fra 2013-17
tar sikte på å øke villreinens bruk av
Setesdal Ryfylke villreinområde. Det
overordnede målet for prosjektet er å øke
reinens bruk av villreinområdet og da
særlig randsoner som i nyere tid har falt ut
av reinens arealbruk. Det foreslås avsatt
0,1 mill. kr til dette i 2016.
Standardisering for likestilling
Prosjektet gjelder utvikling av en
sertifiseringsordning for likestilling i
arbeidslivet, med vekt på kjønn, etnisitet
og funksjonsevne. Gjennom et toårig
pilotprosjekt ønsker en å teste ut
indikatorer i en standard som
sertifiseringen skal knyttes til. Prosjektet er
forankret i Regional plan for likestilling,
inkludering og mangfold, og er utviklet for
å nå målene i Regionplan Agder 2020.
Satsingen bevilges 1 mill. kroner i forslag
til statsbudsjett 2016. Det foreslås avsatt
0,4 mill. kr til prosjektet i 2016.
1.3 Langsiktig tiltak
2.3 Langsiktig tiltak
Krypsivprosjektet
Krypsivprosjektet skal hindre gjengroing
av vassdrag, gjennom å finne årsaken til
problemvekst av krypsiv i
Sørlandsvassdrag og begrense
problemveksten av krypsiv. Krypsiv er en
vanlig plante i lavlandsvassdrag i SørNorge, og utfordringen er felles for Aust–
og Vest-Agder. Det foreslås avsatt 0,3 mill.
kr til krypsivprosjektet i 2016.
Likestilling som regional kraft
2. DET GODE LIVET: Agder for
alle
3.1 Innledning
Likestilling som regional kraft er
Agderregionens 10-årssatsing for
likestilling på Sørlandet. Midlene har bl.a.
finansiert en stilling som prosjektleder. For
2016 vil denne stillingen finansieres av
fylkeskommunenes ordinære budsjetter.
3. UTDANNING: Verdiskaping
bygd på kunnskap
Økt kompetanse og tiltak for
gjennomføring i den videregående skolen
er et høyt prioritert område i landsdelen.
En har lenge gitt oppmerksomhet til
sammenhengen mellom levekår og
2.1 Innledning
Deler av Agder har utfordringer når det
gjelder levekår. Dette krever både brede
strategier og målrettede tiltak. Forhold
93
Internasjonal strategi
Internasjonal strategi ble vedtatt av
fylkestingene i april 2012. Det er etablert
et internasjonalt fagråd med deltakere fra
kommuner og fylkeskommuner, UiA,
Innovasjon Norge, Agderforskning m.fl..
Fagrådet skal følge opp og konkretisere
den vedtatte strategien. Følgende
satsinger foreslås:
utdanning. Regional plan for innovasjon og
bærekraftig verdiskaping på Agder (VINN
Agder) er et viktig hjelpemiddel som skal
bidra til økt verdiskaping og innovasjon
både i privat og offentlig sektor.
Samarbeidsavtale – Universitetet i
Agder/Senter for regional innovasjon
Rammeavtalen med Universitetet i Agder
ved Senter for regional innovasjon (RIS) er
videreført gjennom en treårig satsing fra
2015-2017, med forbehold om størrelse på
årlige rammer og årlige budsjettprosesser.
Det foreslås avsatt 1,25 mill. kroner til RISsenteret i 2016.
OTC Houston og ONS Stavanger
Agders næringsliv preges av en rekke
internasjonale virksomheter som
konkurrerer i det globale markedet.
Aktivitetsnedgangen i petroleumsnæringen
bidrar til store omstillingsutfordringer i
regionen. Deltakelse og synliggjøring av
Agder på internasjonale arenaer som for
eksempel Offshore Technology
Conference i Houston (OTC), Texas og
ONS i Stavanger skal bidra til å styrke
Agders konkurransekraft. Satsingen bør
særlig legge til rette for at internasjonalt
orienterte mindre bedrifter fra Agder gis
mulighet til deltakelse på internasjonale
arenaer. Det foreslås avsatt inntil 0,175
mill.kr til satsingen i 2016.
Virkemidler for regional FoU og
innovasjon (VRI Agder)
VRI-Agder er Norges Forskningsråds
(NFR) særskilte satsing på forskning og
innovasjon i norske regioner. Målet er økt
verdiskapning ut ifra regionens egne
forutsetninger. VRI Agder består av både
et samhandlingsprosjekt og et
forskningsprosjekt. Dette fordi nye
løsninger og produkter skapes gjennom
forskning, samhandling og
kunnskapsdeling mellom næringsliv og
akademiske miljøer. Nasjonalt har VRI tre
mål:



Interreg KASK MÅLTID
Prosjektet MÅLTID har som hovedmål å
bidra til økt innovasjonskraft gjennom et
kompetanseløft i verdikjedene knyttet til
mat og måltidsturisme. Totalt har
prosjektet 19 partnere fra Agder, Nord
Jylland, Västra Götaland og Halland.
Prosjektet søkes gjennomført under
Interreg ØKS (KASK) programmet, og det
tas sikte på å søke interregmidler i starten
av 2016. Aust-Agder fylkeskommune
deltar som norsk prosjekteier i
interregprosjektet MÅLTID. Prosjektet er
planlagt gjennomført over tre år med
oppstart i 2016. Ved igangsettelse av
prosjektet ansettes det en prosjektleder i
treårig midlertidig stilling. Aust-Agder
fylkeskommune har arbeidsgiveransvaret.
Det foreslås avsatt 0,3 mill. kr til prosjektet
i 2016.
Fremme læring, kommunikasjon og
formidling
Fremme internasjonalisering
Fremme mangfold.
Programmet startet opp i 2007 og
avsluttes 31.12.2016. VRI Agder har
følgende satsingsområder: Teknologi og
energi, kulturnæringer, IKT og e-helse og
fremvoksende næringer. Se www.vriagder.no for ytterligere informasjon. I
statsbudsjettet foreslås en reduksjon i
bevilgningen til de Regionale
programmene i Forskningsrådet. Dette
kan få betydning for bevilgningene til VRI
Agder.
Interreg KASK Entrepreneurship
Hovedformålet for KASK Entrepreneurship
er å starte en tidlig internasjonalisering for
oppstartbedrifter ved å betrakte hele
Skandinavia som et «hjemmemarked».
Hensikten er raskere vekst for
Det foreslås avsatt 6,2 mill. kroner til VRI
Agder i 2016.
94
oppstartbedriftene. Prosjektet bygger på to
tidligere KASK prosjekter hvor både
kompetanse og metodikk er utviklet. Dette
prosjektet skal skape resultater basert på
denne innsatsen. En deltakelse i
prosjektet vil gi regionen tilgang til et stort
Interreg-prosjekt med en totalbudsjett på
ca. 40 mill. kr. Prosjektet ledes av Region
Midt Jylland i Danmark. Kjeller Innovasjon
AS vil være norsk hovedpartner.
Innoventus Sør AS vil gjennom deltakelse
i prosjektet etablere et tett samarbeid med
disse, som er blant de ledende
TTO’ene/inkubatorene i Norge. Dette vil
kunne ha positive ringvirkninger for
kommersialisering av forskningsresultater
også fra Universitetet i Agder. Det foreslås
avsatt 0,25 mill. kr til satsingen i 2016.
av underleverandører som også har
betydning for mange distriktskommuner.
En undersøkelse i Konjunkturbarometer
for Agder i 2013 viste at om lag en tredel
av næringslivet på Agder er direkte
avhengig av den oljerelaterte industrien.
Se www.gcenode.no for ytterligere
informasjon. Det foreslås avsatt 2,4 mill. kr
til GCE NODE i 2016.
NCE Eyde
Industri- og leverandørbedrifter samt FoUmiljøene på Agder er samlet i
klyngeorganisasjonen NCE Eyde. Per
oktober 2015 er det 30 medlemmer i
klyngen. Gjennom sin status som
Norwegian Centre of Expertise (NCE) har
klyngen en nasjonal rolle i å sikre at Norge
er verdensledende innenfor bærekraftig
prosessindustri. Hovedoppgaven er å
1) sikre kjernebedriftenes konkurransekraft
i lavutslippssamfunnet
2) styrke verdikjeden rundt
prosessindustrien – utvikle nye
lønnsomme verdikjeder knyttet til
bærekraftige utviklingsprosjekter og å
3) utvikle og spre verdensledende
teknologi for bærekraftig prosessindustri.
NCE Eyde deler og utvikler kompetanse,
og utvikler forsknings- og
innovasjonsprosjekter som understøtter
ressurseffektiv og bærekraftige løsninger.
Ytterligere informasjon, se www.eydenettverket.no. Det foreslås avsatt 1,5 mill.
kr til Eyde-nettverket i 2016.
Sekretariat for interreg V A KASK
programmet
Østfold fylkeskommune er sekretariat for
interreg V A KASK programmet. Det
foreslås avsatt 0,275 mill. kr til å dekke
overføringen til sekretariatet i 2016.
Det foreslås avsatt til sammen 1 mill. kr til
å følge opp internasjonal strategi i 2016.
Innoventus Sør AS
Innovasjonsselskapene Innoventus og
Coventure ble fusjonert i 2015. Innoventus
Sør er en inkubator som hjelper gründere
med å utvikle forretningsmodeller og lage
bedrift rundt sin forretningsidé. Selskapet
er godkjent som operatør for SIVAs
inkubatorprogram og
industriinkubatorprogram, og den
overordnede målsettingen med fusjonen
er å skape et slagkraftig innovasjonsmiljø
på Agder. SIVA øker sin bevilgning til
inkubatorprogrammet i 2016. Det foreslås
avsatt 4,4 mill. kr til Innoventus Sør AS i
2016.
USUS
Se omtale under avsnitt 3.3.,
VisitSørlandet AS.
Aktiv forvaltning av marine verdier i
kystsonen
Prosjektet Aktiv forvaltning av marine
verdier bygger på prosjektet Biologiske
verdier i sjø i Tvedestrand kommune fra
2003 som Havforskningsinstituttet stod
bak. Begge fylkeskommunene var med i
prosjektet frem til 2013. For å evaluere
effekten av de innførte vernesonene i
Tvedestrand kommune er det foretatt
prøvefiske i 2015. Det ble bevilget 0,3 mill.
kr til dette i 2015 fra RUP Aust-Agder. For
å måle effekten av innførte vernesoner i
begge Agderfylkene foreslås det avsatt 0,5
mill. kr til prosjektet i 2016.
GCE NODE
Næringsklyngen GCE NODE består i dag
av 77 bedrifter innen olje- og
gassleverandør-industrien på Sørlandet. I
2009 ble NODE tildelt status som
Norwegian Centre of Expertise (NCE), og i
2014 fikk NODE status som Global Center
of Expertise (GCE). GCE NODE sine
medlemsbedrifter er helt sentrale aktører i
oljeindustrien på Agder, og har et nettverk
95
Agderprosjektet
Agderprosjektet er et levekårsprosjekt som
vil utvikle og teste et førskoleopplegg med
mål om likere og bedre læringsgrunnlag
ved skolestart. Prosjektets kjerneområder
er stimulering av sosiale ferdigheter,
selvregulering, språk og matematikk.
Opplegget skal utvikles og prøves ut i
samarbeid med barnehager i
Agderfylkene. Prosjektet drives av
forskere ved Universitetet i Stavanger, i
samarbeid med forskere på Universitetet i
Agder og internasjonale eksperter på
området. Agderprosjektet finansieres i
fellesskap av Forskningsrådet, Aust-Agder
fylkeskommune, Vest-Agder
fylkeskommune, Aust-Agder utviklings- og
kompetansefond og Sørlandets
kompetansefond. Prosjektet startet 1.
august 2014, og pågår til barnehageåret
2017-2018. Det foreslås avsatt 2,9 mill. kr
til Agderprosjektet i 2016.
organisere et sør- og vestlandssamarbeid
for omstilling av petroleumsrelaterte
leverandørbedrifter.
I statsbudsjettet foreslås å bevilge 20 mill.
kroner til omstillingsarbeid i kystfylkene fra
Aust-Agder til Møre og Romsdal.
Det foreslås avsatt 5 mill. kr til NY VEKST
i Agder i 2016.
Oppfølging av Regional plan for
innovasjon og bærekraftig verdiskaping
(VINN Agder)
”Smart spesialisering” er EUs grep for å
styrke arbeidet med økonomisk vekst ved
å videreutvikle en region ut fra regionens
komparative fortrinn. Til å følge opp VINN
Agder er det vedtatt å utarbeide en smart
spesialiseringsanalyse for Agder.
Analysen skal gi anbefalinger til hvilke
innsatsområder som bør prioriteres, basert
på regionens næringsmessige styrker og
fortrinn. Det innhentes tilbud fra flere
aktuelle kompetanse- og
forskningsmiljøer. Det avsettes en
økonomisk ramme på inntil 0,5 mill. kr til
formålet i 2016.
NY VEKST i Agder
Agder står ovenfor store
sysselsettingsutfordringer som følge av
aktivitetsnedgangen i olje- og
gassnæringen. Landsdelen har også
mange virksomheter innen blant annet
trevare og mekanisk industri som over
lengre tid har hatt store utfordringer knyttet
til lønnsomhet og sysselsetting. For å
møte disse utfordringene foreslås det å
iverksette et omstillingsprosjekt i
samarbeid med det regionale
partnerskapet for å skape NY VEKST i
Agder. Prosjektets mål er å legge til rette
for omstilling og fremtidig vekst i Agder
gjennom å beholde kompetansen i
regionen uavhengig av bransje.
NY VEKST er basert på følgende
utviklingsstrategier:



3.3 Langsiktige tiltak
Vitensenteret Sørlandet
Aust-Agder og Vest-Agder
fylkeskommuner har bidratt økonomisk til
Vitensenteret Sørlandet i flere år. Fra 2014
ble senteret ett av ni regionale vitensentra
under Norges Forskningsråd sitt nasjonale
program. Det er nedsatt en arbeidsgruppe
fra Arendal kommune og de to
fylkeskommunene som skal komme med
forslag til fylkeskommunenes videre
engasjement i senteret etter at dette fikk
nasjonal status. Det avsettes 2 mill. kr til
Vitensenteret i 2016 i påvente av en mer
varig avklaring av fylkeskommunenes
videre engasjement.
Forsterkning av eksisterende
næringer
Fornyelse og videreutvikling av
eksisterende næringer
Etablering av nye bedrifter og
næringer
Ungt entreprenørskap Agder
Entreprenørskap i utdanning er et viktig
satsingsområde både regionalt og
nasjonalt, og trekkes frem som et viktig
satsingsområde i Regionplan Agder 2020.
Satsingen ivaretas av foreningen Ungt
Entreprenørskap Agder. De siste årene
har Agder vært blant de beste regionene i
landet både når det gjelder aktivitetsnivå
Satsingen sees i sammenheng med
omstillingsprosjektet foreslått i
statsbudsjettet for 2016. Hordaland
fylkeskommune har fått i oppdrag å
96
og antall deltagere i de ulike
bedriftsprogrammene. Se
www.ue.no/Agder for ytterligere
informasjon. Fylkeskommunenes
engasjement i dette arbeidet foreslås
videreført i 2016 med 1,15 mill. kr.
Oppfølging av Regional transportplan
for Agder
Regional transportplan for Agder 20152027 (RTP) ble vedtatt i fylkestingene i
juni 2015. RTP oppsummerer de viktigste
prioriteringene og tiltakene som må gjøres
i Agder for å løse dagens transportbehov
og for å møte morgendagens. Regional
transportplan utgjør også Agders
hovedinnspill til Nasjonal transportplan
2018-27, og gir grunnlag for en fortsatt
samordnet regional politikk for å styrke
landsdelen og å legge til rette for fortsatt
vekst og utvikling.
VisitSørlandet AS
VisitSørlandet AS ble etablert i 2010 med
formål om blant annet å samle
reiselivsbransjen i landsdelen med sikte
på å få en bedre og mer rasjonell
utnyttelse av tilgjengelige ressurser.
Hovedfokus i selskapet har vært på
markedsoperative aktiviteter.
VisitSørlandet AS har også vært
kontraktspartner for næringsklyngen
USUS som ble tatt opp som del av
nasjonale Arena-programmet høsten
2010. Når klyngen etter fem år nå går ut
av Arena-programmet består den av over
100 bedrifter fra Agderfylkene. Klyngen
fremholdes som et forbilde for andre
regioner og som prosjekt har USUS vist
betydelig evne til nyskaping og utvikling.
Agder har fått med de høyest prioriterte
vegprosjektene i statens nye veiselskap
Nye veier AS. Gjenstående parseller både
på E18 og E39 inngår i porteføljen til
selskapet. Målet er å få en raskere
utbygging av hovedvegnettet gjennom mer
helhetlig, sammenhengende og rasjonell
utbygging. Det vil være viktig at Agder
fortsatt har felles prioriteringer og
gjennomfører et samordnet og felles
påvirkningsarbeid i sentrale
beslutningsprosesser.
Det pågår nå et arbeid hvor en tar sikte på
å innarbeide arbeidsformat og –metodikk
fra USUS-klyngen inn i et ”nytt”
landsdelselskap. Dette arbeidet bygger på
eksisterende selskapsstruktur. Det tas
videre sikte på å på nytt søke om NCEstatus i 2016. Det foreslås avsatt 5 mill.
kroner til Visit Sørlandet AS i 2016. Videre
foreslås det avsatt 1 mill. kroner til
arbeidet med å innarbeide arbeidsformat
og –metodikk fra USUS-klyngen inn i
landsdelselskapet og til søknad om NCEstatus i 2016.
Det foreslås avsatt 0,5 mill. kr til
oppfølging av RTP i 2016.
Det Digitale Agder
Det Digitale Agder (DDA) er et
samarbeidsprosjekt mellom begge
fylkeskommunene og alle kommunene i
landsdelen. Formålet er å fremme
utbygging av digital infrastruktur, og skaffe
deltakerne gode avtaler for telefoni og
bredbåndskapasitet. Administrasjonen har
vært finansiert av fylkeskommunene,
mens kommunene sine andeler i
spleiselaget har gått til fysisk infrastrukturbygging.
4. KOMMUNIKASJON: De
viktige veivalgene
4.1 Innledning
Prosjektperioden for utbygging av
mobildekning er forlenget i forhold til
opprinnelig plan, og DDA er sterkt
involvert i en rekke bredbåndsprosjekter i
landsdelen. Det er også startet opp nytt
telefoniprosjekt. I løpet av 2016 vil det bli
lagt fram en politisk sak om videre arbeid i
prosjektet.
Fylkeskommunene arbeider for at
regionen skal prioriteres ved fordeling av
nasjonale midler. Dette krever at en utøver
en samordnet innsats, i kombinasjon med
å styrke samarbeidet om
transportplanlegging og kollektivløftet
gjennom bl.a. RUP Agder.
97
Det foreslås avsatt 1,2 mill. kr til DDA i
2016.
Agder og Vest-Agder fylkeskommuner og
Kristiansand, Arendal og Grimstad
kommuner. I tillegg er det budsjettert med
ordinære spillemidler, ekstra
spillemiddelstøtte til større
interkommunale idrettsanlegg,
programsatsingsmidler fra spillemidlene,
egenkapital fra eierklubb, banklån og
MVA-kompensasjon. Det foreslås avsatt 4
mill. kr til formålet i 2016.
5. KULTUR: Opplevelser for
livet
5.1 Innledning
Det er et svært aktivt samarbeid mellom
de to fylkeskommunene på kulturfeltet. I
dette kapittelet følger en oversikt over de
viktigste samarbeidene.
Prosjekt: Agders uthavner i
verdensklasse
Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner
arbeider sammen for å ta vare på, få
kunnskap om og formidle historier om
uthavnene i Agder. Prosjektet skal følge
opp felles strategi for arbeidet med de
historiske uthavnene i Agder og legge til
rette for en bærekraftig utvikling av
regionens felles kulturarv. Aust- og VestAgder fylkeskommune har et langsiktig
mål om å arbeide for at uthavnene på
Sørlandet får status som verdensarv.
Uthavnene langs Agderkysten er
enestående og godt bevarte kulturmiljøer.
Uthavnene vokste frem i kjølvannet av
seilskutetrafikken gjennom Skagerak på
17- og 1800-tallet. Uthavnene forteller
historier om stor aktivitet og økonomisk
utvikling i tilknytning til Nord-Europas
viktigste handelsrute i perioden forut for
den industrielle revolusjonen. Det foreslås
avsatt 0,5 mill. kr til oppfølging i 2016.
Olympiatoppen Sør
Kompetansesenteret for idrett i Agder ble i
juni 2015 omdannet til Olympiatoppen Sør
(OLT Sør), et regionalt kompetansesenter
under Olympiatoppen. Det ble gjort
politiske vedtak i de to fylkeskommunene
om til sammen å dekke to tredeler av
samlet budsjett på 3,7 mill. kr.
Virksomheten i OLT Sør skal evalueres
etter tre års drift. Det foreslås avsatt 2,467
mill. kr til OLT Sør i 2016.
Flerbrukshall Grimstad
Det planlegges etablert friidrettshall i
Grimstad finansiert med støtte fra Aust-
98
Samlet
innsats
2015
2 150
1 400
250
250
250
1 000
0
600
150
250
0
800
400
0
0
400
20 700
1 000
1 250
6 200
1 000
2 000
2 000
0
2 400
1 500
500
1 000
500
0
750
600
0
0
0
500
500
0
200
200
0
0
25 350
Samlet
innsats
2015
13 936
2 546
200
2 000
1 150
6 000
540
1 500
39 286
Satsingsområder/tiltak
Tall i 1 000 kr
0. ØKT SAMHANDLING
Agderkonferansen
Arendalskonferansen
Arendalsuka
1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp
Grønne datasentre
Klimapartnere
Bioenergi Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder
Oljefri
GPS merkeprosjekt villrein
2. DET GODE LIVET: Agder for alle
Oppfølging av LIM-planen
Handlingsprogram for LIM-planen
Standardisering for likestilling
Unge rollemodeller
3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap
Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon
Samarbeidsavtale - UiA/RIS
Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder)
Internasjonal strategi – prosjekter
Coventure AS
Innoventus AS
Innoventus sør AS
GCE NODE
NCE Eyde
DIGIN
Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Samarbeid om marin forskning i Skagerrak
Aktiv forvaltning av marine ressurser i kystsonen
Regionalt program for leverandørutvikling
AgderKomp 2030
Agderprosjektet
Ny vekst i Agder
Oppfølging av VINN Agder Smart Spesialisering
4. KOMMUNIKASJON: De viktigste veivalgene
Oppfølging regional transportplan for Agder (RTP)
Det Digitale Agder
5. KULTUR: Opplevelser for livet
Agders uthavner
Olympiatoppen Sør
Flerbrukshall Grimstad
Sum RUP Agder 2015
Satsingsområder/tiltak
Tall i 1 000 kr
LANGSIKTIGE SATSINGER RUP AGDER
Sørlandets Europakontor AS
Krypsivprosjektet
Vitensenteret Sørlandet
Ungt entreprenørskap Agder
VisitSørlandet AS/USUS
Statistikk- og analyseportal for Agder
Likestilling som regional kraft
Sum alle satsinger RUP Agder
99
VestAgder
2016
1 340
840
150
150
200
665
180
360
75
0
50
600
0
360
240
0
14 410
0
750
3 720
600
0
0
2 400
1 440
900
0
0
0
300
0
0
1 000
3 000
300
1 020
300
720
2 780
300
1 480
1 000
20 815
VestAgder
2016
6 804
1 574
180
800
650
3 600
0
0
27 619
AustAgder
2016
1 060
560
100
100
300
485
120
240
75
0
50
400
0
240
160
0
11 240
0
500
2 480
400
0
0
2 000
960
600
0
0
0
200
0
0
1 900
2 000
200
680
200
480
4 187
200
987
3 000
18 052
AustAgder
2016
5 269
1 049
120
1 200
500
2 400
0
0
23 321
Samlet
innsats
2016
2 400
1 400
250
250
500
1 150
300
600
150
0
100
1 000
0
600
400
0
25 650
0
1 250
6 200
1 000
0
0
4 400
2 400
1 500
0
0
0
500
0
0
2 900
5 000
500
1 700
500
1 200
6 967
500
2 467
4 000
38 867
Samlet
innsats
2016
12 072
2 622
300
2 000
1 150
6 000
0
0
50 939
Org. 36*
Forslag budsjett
Vedtatt budsjett
2016
2015
Tall i 1000 kr
Endring
18 606
18 087
519
46 745
48 808
-2 063
Økonomiseksjonen
42 887
41 571
1 316
IT-seksjonen
35 026
28 007
7 019
9 000
4 500
4 500
152 264
140 973
11 291
Bygg- og innkjøpsseksjonen
Sum ramme
Fylkesutvalget v/administrasjonsutvalget og fylkesrådmannen har fordelingsfullmakt for
budsjettmidlene.
seksjonene har en gått mer i dybden på
plassering av ansvar, funksjoner og
leveranser. Det gjenstår fremdeles arbeid
for å optimalisere driftsog
utviklingsoppgaver. Dette vil det bli
fokusert på i 2016, for å kunne ta ut
ytterligere potensiale av endringen som er
foretatt. Det settes blant annet fokus på
hvilke gevinster en kan hente ut av å
digitalisere/sentralisere prosesser.
Endringene vil medføre at enkelte av
budsjettpostene i årsbudsjettet forslås
flyttet ift. hvor funksjoner er plassert i
2016.
Org 36*
Tall i 1000 kr
Ramme 2015
140 973
Overføring fra Utdanning til IT-seksjonen
2 176
3 806
Miljøtårnsertifisering
200
Overføring - Energiklima 2020
1 000
Overføring - Bygg (utskiftninger)
1 000
To nye rådgivere: Innkjøp og økonomi
1 694
Styrking lærlingbudsjett
900
Endring FDV, leie, renter og avdrag
515
Netto ramme 2016
Rammeområdet har også fått overført
4,2 mill. kr fra utdanning, som gjelder
prosjektet Visma Flyt Skole, IKT-lisenser
og en stilling til IT, samt midler til styrking
av utskiftninger på skolebygg og
Energiklima 2020.
152 264
Org 36*
Tall i 1000 kr
Ramme
Ramme
2016
2015
Endring
Lønn og kontorhold
1 826
1 822
4
Felleskostnader
1 000
1 000
0
Leie Fylkeshuset
15 652
15 652
505
Renter og avdrag
128
118
10
18 606
18 087
519
Sum ramme
Avsatte midler til lærlinger er økt med
0,9 mill. kr; dette skal ivareta lønnsdekning
for totalt 45 lærlinger.
For å nå målene i
effektiviseringsprosjektet, har det vært
nødvendig å videreføre tidligere praksis
med at det foretas stillingsvurdering ved
vakanser og sykefravær i staben. En har
budsjettert med en effekt av dette tiltaket
på 2,0 mill. kr i 2016.
Stabsenheter
I 2015 har en arbeidet med å ta ut
effektene av endringene i
fylkesrådmannens stab som ble iverksatt
fra januar 2015. Innenfor de ulike
100
Økonomiseksjonen
Org 3625*
Ramme
Ramme
Endring
Tall i 1000 kr
2016
2015
Lønn og kontorhold
13 592
12 276
1 316
Justeringsramme
-2 042
-2 042
0
Premieavvik pensjon,
AFP
31 337
31 337
0
Sum ramme
42 887
41 571
1 316
Økonomiseksjonen ivaretar alle
overordnede oppgaver innen økonomi,
regnskap og lønn. Dette innbefatter
utarbeidelse av økonomiplan og
årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning,
samt kontrolloppgaver innen regnskap og
budsjettoppfølging. I tillegg ivaretar
seksjonen support til øvrige enheter, og
daglige oppgaver, som bokføring,
lønnskjøring, håndtering av
reiseregninger, skanning av inngående
fakturaer, bank ut- og innbetalinger og
daglig drift av økonomisystemet Agresso.
Ramme
Ramme
Tall i 1000 kr
2016
2015
Lønn og kontorhold
Lisenser, kurs og
erkjentlighetsgaver
Driftsutgifter
sentraladministrasjonen
*)
Hovedtillitsvalgte
Personellmessige
tiltak/kompetanseheving
HMS
12 404
11 838
566
557
557
0
2 400
6 230
-3 830
5 752
5 717
35
4 950
4 950
0
1 850
1 600
250
4 300
4 300
0
7 670
7 670
0
6 862
5 946
916
46 745
48 808
-2 063
Personforsikringer
Kontingenter,
annonsering oa.
Fylkeskommunale
lærlinger, trainee
Sum ramme
Endring
*) Det er i 2016 overført 3,30 mill. kr til Bygg- og
innkjøpsseksjonen og 0,53 mill. kr til IT-seksjonen.
Juridisk rådgivning
Hovedformålet med den juridiske
rådgivningen er å yte bistand til alle
avdelinger/enheter i fylkeskommunen.
For å sikre god oppfølging, rapportering og
kontroll av fylkeskommunens
investeringsportefølje og de største
seksjonene, anbefaler fylkesrådmannen å
styrke seksjonen med en controller-stilling
i 2016.
Det er jevnlig nødvendig å engasjere
ekstern juridisk bistand og særskilt
kompetanse. Det er inngått rammeavtale
med advokatfirmaet Kluge og c/o DA.
Dette samarbeidet videreføres i 2016, men
avtaleperioden utgår og det vurderes ny
prosess for å inngå rammeavtale for kjøp
av eksterne juridiske tjenester.
Det er stor usikkerhet knyttet til
premieavvik på pensjon for 2016. Inntil en
får mer informasjon fra pensjonskassene,
har en valgt å videreføre nivået fra 2015
på om lag 31 mill. kr.
Kompetanseutvikling
Det satses på en ytterligere dyktiggjøring
av så vel ledere som medarbeidere. Etterog videreutdanning prioriteres gjennom
flere tiltak, slik som nasjonalt
utdanningsprogram for skoleledere,
etterutdanning for undervisningspersonale
mv. Vest-Agder fylkeskommune har over
hundre ledere på ulike nivåer. Obligatorisk
grunnopplæring for alle nye ledere
videreføres og spesifikke kompetansetiltak
vil bli iverksatt.
Høsten 2015 ble det igangsatt et arbeid
med å se på budsjettmodellen for fordeling
av økonomiske rammer for de
videregående skolene. Dette arbeidet vil
bli videreført i 2016, med målsetning om
iverksetting fra skoleåret 2016-17.
Fremtidig modell må sikre optimalisering
av ressurser rundt den enkelte elev, samt
sikre skolene en god og forutsigbar modell
for ressursplanlegging.
Org 3620*
101
Likestilling, Inkludering og Mangfold
En annen betegnelse på likestilling kan
være mangfold og likeverd. Det jobbes
med handlingsprogrammet for LIM-planen,
og flere aktiviteter vil bli iverksatt i 2016.
ledd i å sette etikk på dagsorden. Arbeid
med etisk refleksjon innad i egen
organisasjon fortsetter i 2016.
Fra fravær til nærvær
Vest- Agder fylkeskommune som
arbeidsplass skal gjennomgående være
god på å følge opp og tilrettelegge for økt
nærvær blant ansatte.
Ordtaket "mange bekker små utgjør en
stor å" kan betegne dette arbeidet. For å
øke nærværet, er det mange tiltak som er
benyttet og som vil bli benyttet også i
2016. Fokus på ytterligere reduksjon av
fraværet fortsetter i 2016.
Ufrivillig deltid er en form for
arbeidsledighet som rammer noen
yrkesgrupper i fylkeskommunen.
Implementeringen av tiltak for å redusere
graden av ufrivillig deltid videreføres og
tiltakene evalueres.
Arbeidsledighet blant ikke-vestlige
innvandrere er stor. Fylkeskommunen vil,
blant annet gjennom en samarbeidsavtale
med organisasjonen Seema, fortsette i
2016 med kompetanseutvikling i
organisasjonen og ikke minst i regionen.
Kvalitetssystem/HMS-system
Arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere
fylkeskommunens enheter fortsetter i
2016. Planen er å sertifisere noen av
skolene i dette året. Fylkesrådmannen
viderefører prioriteringen "orden i eget
hus", gjennom fokus på internkontroll.
Rett kompetanse – rett person
Arbeidsmarkedet rundt oss er i store
endringer, noe som vil påvirke våre
rekrutteringsprosesser. Arbeidet med å
profesjonalisere rekrutteringsprosessene i
Vest-Agder fylkeskommune fortsetter i
2016, gjennom ytterligere sertifiseringer og
kurs.
Organisatoriske endringer – Digi-VAF
Høsten 2015 ble det satt i gang et arbeid
med å se på digitale prosesser i VestAgder fylkeskommune. Målet med dette er
blant annet å se på hvilke
digitaliseringsprosesser som kan
gjennomføres for å få økt kvalitet og
tilgjengelighet, samt gjør oppgaver og
saksbehandling lettere. Gevinster av et
slikt prosjekt vil kunne få betydning for
organisatoriske forhold, som vil bety at
informasjonsteknologiske prosjekt ikke er
frakoblet, men en integrert del av arbeidet
med å utvikle organisasjonen ytterligere.
Livsfaser
Det er ulike utfordringer knyttet til alder og
livsfaser. Arbeidet med en helhetlig
livsfasepolitikk hvor mangfold og likeverd
er til stede for alle ansatte i alle
aldersgrupper vil fortsette. Det skal legges
vekt på viktigheten av å rekruttere, utvikle
og beholde dyktige medarbeidere gjennom
å tilby individuelle løsninger og
tilpasninger til den enkeltes livssituasjon.
Vest-Agder fylkeskommune skal vise
fleksibilitet i forholdet mellom arbeidsliv og
privatliv, hvor de personalpolitiske
tiltakene skal motivere arbeidstakere til en
aktiv og lengre yrkeskarriere.
Belønning
2016 vil være et år med
hovedlønnsoppgjør. Arbeidet med å
forberede dette er satt i gang allerede
høsten 2015. Lønnstrategien som er
vedtatt av fylkestinget opprettholdes og vil
være førende for
lønnsforhandlingsprosessen dette året.
Det jobbes med muligheten for å
digitalisere/automatisere
lønnsforhandlingsprosessen.
Som arbeidsgiver vil en tilrettelegge slik at
hospitanter kan tas imot fra NAV og andre
samarbeidspartnere; dette for at personer
skal kunne prøve seg i arbeidslivet og
derav gjøre seg ytterligere kvalifisert for
ledige stillinger i arbeidsmarkedet.
Etikk
Vest-Agder fylkeskommune er medlem an
Transparency International (TI). Dette er et
102
Skytjenester, mobile løsninger og
personlige preferanser med hensyn til valg
av brukerutstyr er viktige utviklingstrekk.
Fylkeskommunens løsninger tilpasses
denne utviklingen gradvis.
IT-seksjonen
Org 3635*
Tall i 1000 kr
Administrasjon *)
(lønn og kontorhold)
Prosjekter, kjøp og
salg, felles IKT **)
Faggruppe ITservice drift
Faggruppe IT
infrastruktur drift
Faggruppe
digitalisering og
systemforvaltning
drift ***)
Dokumentsenter drift
Sum ramme
Ramme Ramme Endring
2016
2015
18 221
15 582
2 639
6615
4155
2 460
100
100
0
4 680
4 500
180
4 670
2930
1 740
740
740
0
35 026
28 007
7 019
IT-service
Lokal brukerstøtte er etablert på
fylkeshuset og alle videregående skoler.
Det jobbes med å profesjonalisere
service til ansatte og elever bl.a.
gjennom å innarbeide felles rutiner,
prosesser og servicenivå. Opplæring og
oppfølging av IT-lærlinger skal styrkes
og samordnes.
Digitalisering og systemforvaltning
Stortingsmeldingen Digital agenda for
Norge gir tydelige forventninger til
digitalisering av offentlig sektor og
Kommunenes sentralforbund (KS) sin
Digitaliseringsstrategi og KS KommIT sin
visjon, ambisjon og strategi gir tydelige
føringer for digitalisering av
kommunesektoren. Digitalisering
forutsetter brukervennlige IT-løsninger og
gode felles arbeidsprosesser.
*) Inkl. en 3-årig prosjektstilling Visma Flyt Skole
(VFS) og en stilling fra utdanningsavdelingen.
**) Inkl. styrking på 1,7 mill. kr til VFS og 0,53 mill. kr
fra Organisasjonsseksjonen.
***) Inkl. overføring på 1,45 mill. kr fra
utdanningsavdelingen (lisenser, opplæring/kurs mv.)
Etter omorganiseringen av
fylkesrådmannens stab ble seksjonen
organisert i fire faggrupper. Åtte av de ITansatte på skolene fikk 50 pst. av
arbeidstiden knyttet til sentrale oppgaver.
Høsten 2015 er det blitt gjennomført en
omfattende digitaliseringsstrategiprosess
som har kartlagt nåsituasjonen, definert
visjon, ambisjon, målbilde og etablert
rammeverk og veikart for digitalisering i
årene som kommer. For å lykkes med
digitalisering må det etableres god intern
samhandling, anskaffet i gode digitale
løsninger. Ledere på alle nivåer må ha
fokus på å utvikle endringskultur og sørge
for lojalitet til beslutninger, samt bidra til
realisering av gevinster.
IT-infrastruktur
Fylkeskommunen har et stort datanettverk
med rundt 9 000 PC-er som krever solide
server- og nettverksløsninger og effektiv
administrasjon. Det pågående arbeidet
med standardisering og sentralisering av
driftsog utvikling av systemer og
infrastruktur forsterkes og fullføres
gjennom ny organisering. Lokal skoledrift
av servere og nettverk avvikles så snart
felles sentrale løsninger er på plass.
Dokumentsenteret
Dokumentsenterets hovedoppgave er å
registrere, bevare og gjøre tilgjengelig
viktig og nødvendig dokumentasjon i nåtid
og fremtid iht. lovverket.
Det koster å vedlikeholde og utvikle
infrastrukturen i et stort nettverk. Utgifter til
faste felles kostnader til vedlikehold av
lisenser og datakommunikasjonslinjer
utgjør en stor del av seksjonens budsjett. I
tillegg er det nødvendig å oppgradere
infrastruktur for minst 2 mill. kr årlig for å
sørge for en pålitelig og sikker infrastruktur
med kapasitet til håndtere ansattes og
elevers behov.
Det arbeides med digitalisering og
standardisering av prosesser og systemer,
som på sikt skal øke dokumentfangsten og
minske risikoen for feil. Digital
kommunikasjon mellom fylkeskommunen
og innbyggerne har blitt etterlyst, og dette
er noe man ønsker å innføre i 2016.
103
Energi
Forbruket av energi i 2016 for eide og
leide skolebygg er estimert til 15,5 GWh.
Antatt fordelingen av energibruk i vgs.
2016 er 76 pst. strøm, 22 pst. fjernvarme,
1 pst. bioenergi og 1 pst. fyringsolje.
Bygg- og innkjøp
Org 3645*
Tall i 1000 kr
1) Administrasjon
Bygg
1) Administrasjon
Innkjøp
1) Driftsoperatørteam
1) Drift og
vedlikehold *)
Sum 1) Fordelt på
rammeområdene
Drift av fylkeshuset
og fellesfunksjoner**)
Husleie
Fordelt husleie på
rammeområdene
Prosjekter:
Ramme Ramme Endring
2016
4 029
2015
3 836
193
4 111
3 055
1 056
12 050
11 751
299
9 757
8 757
1 000
-29 947 -27 399
-2 548
3 300
0
3 300
41 670
39 366
2 304
-41 670 -39 366
-2 304
Energibudsjettene er fordelt på
virksomhetsområdene, primært på skolene.
Faktisk utvikling på energipris, nettleie,
utetemperatur og eventuelt andre eksterne
forhold på senhøsten 2016 vil danne
grunnlag for gjennomgang av skolenes
energibudsjett. Det kan være behov for
styrking av energibudsjettet på noen skoler
eller omdisponering mellom skoler.
EnergiKlima2020
Fylkeskommunen skal energieffektivisere
med 20 pst. i videregående skolebygg i
perioden 2008-20. Per 2014 er temperaturkorrigert spesifikk energibruk redusert med
14 pst. Prosjektet er styrket med 1 mill. kr
fra reduserte energikostnader på de
videregående skolene, og det er avsatt
ytterligere 0,2 mill. kr til miljøtårnsertifisering i de fylkeskommunale
virksomhetene.
0
Energiklima 2020 ***)
Offentlige krav og
pålegg
3 700
2 500
1 200
2 000
2 000
0
Sum ramme
9 000
4 500
4 500
*) Overført 1,0 mill. kr fra utdanning
**) Overført fra Organisasjonsseksjonen
***) Overført 1,0 mill. kr fra energibudsjettet fra de
videregående skolene
Universell utforming av bygg
Det er avsatt 2 mill. kr til universell
utforming av bygg. Oppgraderingen gjøres
for å imøtekomme Lov om forbud mot
diskriminering på grunn av nedsatt
funksjonsevne. Etter planen vil
fylkeskommunen i 2020 oppfylle
minimumsnivået i Veiledning til teknisk
forskrift.
I 2016 blir det en hovedoppgave å
igangsette arbeidene med oppgradering av
ventilasjonsanleggene ved Kvadraturen
skolesenter, blokk A og B, samt igangsette
arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering av
Vest-Agder fylkeskommunes virksomheter.
Videre satsning på energieffektivisering i
skolebygg og arbeid med overgang til
klimavennlig oppvarming, jf. Regionplan
Agder 2020, vil også være en prioritert
oppgave.
Leie av idrettsarenaer
Utleiere av idrettsarenaer varslet i 2015 at
fri bruk/symbolsk betaling ikke lenger er
ønsket. Kristiansand katedralskole Gimle
har behov for å leie Sandvolleyballhallen,
Apparathallen i Gimlehallen, Krs. stadion
og kunstgressbanen på Prestheia. Disse
arenaer må det nå betales leie for og
representerer en utgift på ca. 0,5 mill.kr.
For å styrke fagteamet på innkjøp
anbefaler fylkesrådmannen å styrke
bemanningen med 1 rådgiverstilling fra
2016. Fagteamet vil da utgjøre 4,25
årsverk. Styrking skal bidra til at etablerte
rutiner/prosedyrer på dette området blir
optimalt ivaretatt i egen organisasjon og i
Offentlig fellesinnkjøp Agder (OFA).
Sirdal vgs. benytter skiskytteranlegget til
Feed skiarena AS på Tonstad; dette må
det nå betales markedsleie for (0,25 mill. kr
per år) for. I tillegg økes skolens budsjett
med 0,2 mill. kr, slik at administrasjonen
kan fordele et tilskudd til Tonstad IL, Sirdal
ski skiskyting og Sirdal ski langrenn etter
en modell som gir størst uttelling for
104
105

Les hele forslaget her. - Vest

Transcription

Similar documents

Tilskudd for veiledning av turnuskiropraktor.pdf

PROGRAM LØRENSKOG VEST ROTARYKLUBB 2.HALVÅR 2014

Disco Mafia - tendenslov.info

Fiskets Gang. Nr. 44-1947. 33. årgang

Undersøkelse av påstander om politisk overvåking - EOS

Statistiske meddelelser 1947 - 7-9

og sikkerhetstjeneste - EOS

Rapport - Nasjonal transportplan

Møteprotokoll 171214.pdf

Hoveddel 4 Økonomireglement

Økonomiplan 2015 - Krødsherad kommune