Årsmelding 2014 - Stokka menighet

Transcription

Årsmelding 2014 - Stokka menighet
Stokka 03.03.2015
INNHOLDSFORTEGNELSE
Side
Tema
4
1.
6
13
Biskopens visitasforedrag.
Utfordringer til Stokka menighet.
14
2.
14
14
15
17
Menighetsrådet
Menighetens ansatte
Utvalg oppnevnt av menighetsrådet
Menighetens strategiplan
18
3.
18
18
19
Statistikk fra kirkebøkene
Gudstjenestene
Konfirmantundervisningen
19
19
4.
4 A.
20
20
20
20
Trosopplæringens breddetiltak:
Babysang
Utdeling av barnebibel til 4-åringer.
Dåpsskolen for 6- åringer
Lys-Våken for 5. og 6. klassinger
21
21
21
22
22
22
23
23
Trosopplæringens kontinuerlige tiltak:
Søndagsskolen
Byggeklossen
Barneklubben XYZ
Ungdomsklubben ZALO
KITT
Juleverksted
Barnefestival
Barnekoret KlingKlang
24
4 B.
24
Søndagsskole for voksne
Innledning til Årsmelding 2014
Ansatte, råd og utvalg 2014
Gudstjenestelivet
Trosopplæring for barn og voksne
Trosopplæring for barn
Trosopplæring for voksne
2
24
5.
Kontakt med skoler og barnehager
24
25
25
Andakter for barn
Påskevandringer for barnehager
Julegudstjenester for skoler og barnehager
25
6.
25
25
26
26
Bibelgrupper/Husfellesskap
Formiddagstreffet
Fasteaksjonen
Miljøfyrtårn
26
7.
26
26
Menighetens misjonsengasjement.
Misjonsforeningen for NMS
27
8.
27
27
Etterklang
Annet korarbeid
27
9.
27
28
28
29
29
29
29
29
Trosopplæringsutvalget
Barne- og ungdomsutvalget
Menighetskvelder
Diakoniutvalget
Gudstjenesteutvalget
Menighetsbladet
Husstyret
Utsmykkingskomiteen
30
10.
30
30
30
Stokkadagene
Konserter
Andre kulturarrangementer
31
11.
31
32
34
Noter/kommentar til regnskapet.
Driftsregnskap
Balanseregnskap
Diakoni
Misjon
Menighetens korarbeid for voksne
Utvalgenes arbeid
Kultur i kirken
Menighetens økonomi
3
1. INNLEDNING TIL ÅRSMELDINGEN
Arbeidet i menighetsrådet har vært inspirerende og vi har hatt et godt samarbeid i rådet.
Selv om enkelte av rådets opprinnelige medlemmer av ulike årsaker har søkt seg fritatt, har
vi hatt et stabilt og arbeidsvillig menighetsråd. Strategiplanen for Stokka menighet ligger
som et fundament for arbeidet i menigheten.
Gudstjenestebesøket er stabilt bra. Vi har gode dåpstall og en høy andel av konfirmantkullet
velger konfirmasjon i Stokka kirke.
Vi har hatt deltakelse av husorkesteret på enkelte gudstjenester, noe som har fått flere unge
familier til å delta.
Familiegudstjenester med barnekoret Kling Klang, er godt besøkt.
Kantor Lena Wegemo har sammen med frivillige arrangert to salmekvelder som har vært
godt besøkt. Da har vi hatt anledning til å bli kjent med den nye salmeboka. I tillegg har
menighetsrådet hatt ansvar for to menighetskvelder.
Jostein Ådna fortsatte med ”søndagsskole for voksne” i vår- og høstsemesteret.
I mai arrangerte vi 40-årsjubileumsfest med god deltakelse og god stemning.
Trosopplæringsplanen er ferdig og sendt til godkjennelse. I desember ansatte vi en
trosopplærer i 40 % stilling. Det er Solveig Harestad som begynner i august 2015. I oktober
reiste stab og leder av MR til Lillestrøm på Trosopplæringskonferanse. Det ga både åndelig
og praktisk inspirasjon.
Vi hadde bestilt og mottok ny messehakel og stola i grønn farge. Siri Gjesdal leverte et
nydelig produkt. Like før jul mottok vi den hvite messehakelen. Den ble tatt i bruk på
høytidsdagene i julen. De liturgiske klærne er betalt av testamentarisk gave, mottatt i 2013.
Lån til Stavanger kommune ble nedbetalt med siste avdrag i 2014.
Givertjenesten har gitt noe mer inntekter til menigheten enn året før, og vi håper at det er
en trend som fortsetter.
I november hadde vi bispevisitas sammen med Kampen menighet. Da ble det satt søkelys på
det vi får godt til i Stokka og på de utfordringer vi har. Her er det å få frivillige til å engasjere
seg et stadig tilbakevendende tema. Det ble arrangert festgudstjeneste i Stokka kirke i den
anledning. Biskopens visitasforedrag er vedlagt menighetsrådets årsmelding.
Stavanger kommune er i gang med å bygge en ny barnehage på Stokka kirkes nabotomt.
Menigheten mottok kr. 50.000 fra kommunen som kompensasjon for ulempene
4
byggeprosessen medfører. «Stokkatunet barnehage» skal dekke et stort behov i Stavanger
for barn med særskilte tilpasningsbehov og vil stå ferdig i midten av 2015.
Veien videre: «Den norske kirke i Stavanger by mot 2020» er et prosjekt som en
ledergruppe bestående av Stavanger biskop, prostene i Domprostiet og Stavanger ytre
prosti, fellesrådets leder, kirkevergen og stiftsdirektøren i Stavanger bispedømme har satt i
gang. Menighetsrådet skal involveres i dette arbeidet som skal ha fokus på muligheter og
utfordringer for Den norske kirke i Stavanger i årene som kommer.
Sandal 10. februar 2015
Leder av menighetsrådet
Arnhild Aano Høyen
5
Biskop Erling J. Pettersen
Visitasforedrag ved visitas i Stokka og Kampen
Stavanger domprosti
18. – 23. november 2014
Innledning
Det har vært lærerike og inspirerende visitasdager i Kampen og Stokka menigheter. Jeg har
møtt to menigheter som ønsker å ha lave terskler inn til troens store rom. En varm takk til
råd, frivillige og ansatte for den inspirasjonen dere har gitt oss disse dagene.
Møtene med Stokka sykehjem tirsdag og med Bydelssenteret på Byhaugen onsdag viste også
gode kvaliteter ved nærmiljøet. Takk til senterleder og til representant for Bydelsutvalget for
en god samtale om et samarbeid som kan bygges ytterligere ut. På Byhaugen deltok
Kampen-konfirmantene med bønn for menighetene og bydelen, og Stokkakonfirmantenes
time med biskopen i Stokka kirke viste et engasjement som lover godt for fremtiden!
Møte med menigheten
Jeg har denne uken møtt staber, tillitsvalgte og frivillige som er opptatt av å formidle
evangeliet i sine lokalmiljø. Evangeliet formidles gjennom ulike hverdagsaktiviteter og på en
særlig måte når menigheten samles til gudstjenester. Begge menighetene har sterke
gudstjeneste-fellesskap med jevnt høye besøkstall. Vi hører også at barn og unge åpner nye
innfallsvinkler til evangeliet når de deltar med liv og lyst i bønnevandringer (Kampen) og med
korsang (Stokka) i gudstjenestene. Trosopplæringsplanene utformes med klokskap og på en
måte som ivaretar lokale hensyn.
Stokka menighet er ledet av en visjon om å være et møtested for tro, undring og fellesskap.
Dette gir gode muligheter for alle til å vokse i troen, både målgruppen 0-18 år og alle voksne.
Søndagsskole for voksne i Stokka kirke med professor Jostein Ådna er et spennende nytt tiltak
som kan være modell for andre menigheter.
Kampen menighet driver sin virksomhet med det mål å være et åpent fellesskap, med
levende Kristustro og glad tjeneste. Her ligger det godt til rette for gode møter med alle
generasjoner. Menigheten og kirkebygget er base for et aktivt speiderarbeid, som vi fikk
møte i fri dressur under kulturkvelden torsdag. Det er lett å forstå at et slikt kvalitetsarbeid
fører til topps i NM i speiding!
Jeg har denne uken besøkt to menigheter som på flere måter er forskjellige, samtidig som de
har klare likhetstrekk, noe jeg vil utdype senere i foredraget.
For det første har jeg møtt to menigheter som begge har et strategisk fokus på
gudstjenesten. Begge menigheter kan derfor i ordets beste forstand kalles
gudstjenestemenigheter.
For det andre har jeg møtt to menigheter som beskriver en situasjon der det er vanskelig å
rekruttere frivillige medarbeidere, en utfordring de deler med svært mange av bispedømmets
menigheter.
6
For det tredje har jeg møtt to menigheter som begge har et uttalt ønske om å kunne
samarbeide med nabomenigheten, ikke minst når det gjelder ungdomsarbeid.
Sist, men ikke minst, har jeg møtt to menigheter med staber av dyktige og motiverte
medarbeidere som trekker lasset sammen. I en travel hverdag der hver enkelt har mange
arbeidsoppgaver å ivareta, støtter og hjelper man hverandre og samarbeider der dette er
naturlig.
Det er også et åpent og godt samarbeid mellom stab og menighetsråd. Dette fikk jeg
bekreftet i samtalene med de to menighetsrådene på tirsdag og onsdag. Jeg møtte
menighetsråd med høy kompetanse som er seg bevisst sitt strategiske lederansvar. Det gjør
inntrykk å møte menighetsråd som så sterkt bekrefter og verdsetter menighetens ansatte.
Her trekker man helt klart i samme retning.
Trosopplæring
Kampen og Stokka menigheter har et godt trosopplæringstilbud for barn og unge. Arbeidet
er etablert og utviklet gjennom mange år, og har en kjerne av solide breddetiltak. I tillegg har
menighetene et godt kontinuerlig arbeid, der særlig barnekoret Klingklang i Stokka er
populært, og hvor Speiderarbeidet i Kampen har markert seg med sitt gode arbeid gjennom
mange år. I begge menighetene er Babysang et populært lavterskel-tilbud.
I 2013 ble Kampen og Stokka sammen med resten av menighetene i Domprostiet en del av
Trosopplæringsreformen. Reformen skal sikre at alle døpte barn og unge får et visst omfang
av trosopplæring i alderen 0-18 år.
Begge menighetene har kommet godt i gang med sin lokale plan for trosopplæring.
Utvalgene som jobber med planene har godt kvalifiserte medlemmer, og utvalgene gjør et
meget godt arbeid. Planen skal sendes inn til biskopen for godkjenning innen 1.juni 2015.
Plan for trosopplæring skal hjelpe menighetene til å arbeide systematisk med
trosopplæringen. Det betyr at barn og unge skal kunne delta på varierte tiltak som har en
bredde i bibelfortellinger, og som følger barnets utvikling.
Det er viktig at hele menigheten eier trosopplæringen. Det er hele menighetens ansvar at
barn og unge får tilbud om opplæring i kristen tro, både gjennom breddetiltak og
kontinuerlige tiltak.
Det blir særlig viktig for menighetene å jobbe strategisk med frivillig medarbeiderskap i tiden
fremover. Dersom trosopplæringsarbeidet skal kunne trappes opp og utvides, trenger en flere
medarbeidere som kan være med å hjelpe til med ulike oppgaver. Dette er krevende i
travle bymenigheter, men det er likevel viktig at en arbeider kontinuerlig med dette.
Ungdomsarbeid
Jeg har, som jeg nevnte innledningsvis, møtt to menigheter som har et uttalt ønske om å
kunne samarbeide med nabomenighetene, ikke minst når det gjelder ungdomsarbeid.
Et konkret samarbeidstiltak som flere menigheter i byen, deriblant Kampen og Stokka står
7
sammen om, er KITT, Konfirmant Ittepå.
Dette er et helt nytt ledertreningsprosjekt initiert av Ynglingen. KITT er, som navnet viser, et
tilbud for ungdom etter konfirmasjonsalder. Felles for de fleste menigheter, ikke minst i
bynære strøk, er at man sliter med å skape tilbud for aldersgruppen 15- 18 år.
Under besøk i Ynglingen på torsdag fikk vi høre at godt over 30 fjorårskonfirmanter hadde
vært med i KITT det siste året og at man nå ønsker å utvide tilbudet til å strekke seg over et
helt skoleår, med både breddearrangement og fordypning. Menighetene i Stavanger har
gjennom KITT en god plattform for samarbeid om ungdomsarbeid, et samarbeid som er helt
nødvendig og som jeg vil oppfordre menighetene til å gå helhjertet inn i.
Et konkret forslag som kom opp i samtalen med Ynglingen, var å arrangere felles
konfirmantleir på tvers av menighetsgrenser. Min utfordring til begge menigheter er å
fortsette samtalen med Ynglingen om en mulig felles konfirmantleir. Det er også et uttalt
ønske i begge menighetene å kunne gå sammen med nabomenigheter og Ynglingen om å
tilby et mer variert opplegg for konfirmanter. Jeg støtter dette.
Gudstjenesteliv
Jeg har denne uken møtt to menigheter som begge legger mye arbeid i gudstjenesten. Begge
menigheter kan i ordets beste forstand kalles gudstjenestemenigheter. Det systematiske
arbeidet med gudstjenesten gir synlig resultat i form av god deltakelse, ikke minst på
familiegudstjenester. Både Kampen og Stokka har mange trofaste gudstjenestedeltagere
som har vært aktivt med i menighetene i mange år og som opplever gudstjenestefelleskapet
som varmt og vennlig. Dette skal vi selvfølgelig glede oss over!
Samtidig peker begge menigheter på at det er utfordrende å samle mellomgenerasjonen til
gudstjeneste. Mitt klare inntrykk er at dette henger sammen med folks fritidsmønster, der
man i økende grad tilbringer helger og ferier på hytta og på utenlandsreiser. Dette gjelder
også de nye kull av yngre pensjonister. Når det er sagt, vil jeg berømme dere for et variert og
mangfoldig gudstjenesteliv der det legges til rette for involvering av medliturger og
deltagelse. Dette gjelder både ordinære gudstjenester, men særlig gudstjenester knyttet til
trosopplæringen. Kanskje er det nettopp trosopplæringen som bærer i seg kimen til økt
deltakelse i gudstjenesten.
Kirke – skole samarbeid
En viktig side ved menighetens tilstedeværelse i lokalmiljøet, er samarbeidet med skolene.
Historisk sett har det alltid vært et tett samarbeid mellom skole og kirke. Den største
forskjellen på samarbeidet mellom kirke og skole før og nå er at samarbeidet nå ikke skal
kalles trosopplæring. Tidligere kunne man si at kirken nådde hele bredden av de døpte
gjennom samarbeidet med skolen, samtidig som skolen ivaretok store deler av
dåpsopplæringen gjennom sin kristendomsundervisning. I dag er premissene for dette
endret. I skolen skal elevene lære om religion og livssyn, de skal ikke læres opp til tro. Dette
gjelder også kirke-skolesamarbeidet, noe som åpner opp for nye muligheter for å
videreutvikle samarbeidet, og finne nye former og innhold.
Jeg satte stor pris på å møte ledelsen fra Lassa og Kampen skoler til et drøftingsmøte om
8
samarbeidet. Jeg erfarte at vi står sammen når det gjelder betydningen av at barn og unge
får kjennskap til og trygghet i forhold til den kristne kulturarven. Den er en bærebjelke for å
kunne navigere i det nye samfunnet, trygg i egen identitet og åpen i den dialog vi trenger for
å motvirke rasisme og fremmedfrykt. Også her er det nødvendig med en dialog for å forstå
den andre ut fra dennes tro og overbevisning. Her står kirken sammen med skolen i møte
med det økende mangfoldet som preger lokalsamfunnet, og særlig preger skolehverdagen i
Kampen.
Vi vet at religion har vært og er kilde til konflikt mange steder i verden. Men vi har også sett
at religionene må være en del av løsningen, dersom vi skal få et samfunn preget av dialog,
respekt og inkludering. I samtalen om våre felles utfordringer trakk jeg fram Hadia Tajiks
refleksjon, som er klargjørende i det livssynsåpne samfunnet vi ønsker å være. Hun
reflekterer over forskjellen mellom begrepene livssynsnøytralitet og verdinøytralitet.
Hun skriver:
Begrepene brukes som synonymer. Det er de ikke. Kristendom er et livssyn, samtidig som
kristen kulturarv er en del av verdigrunnlaget i landets historie og samtid. Landet vårt kan bli
livssynsnøytralt etter hvert som stat og kirke skilles, men verdinøytralt bør det aldri være et
mål at landet blir.
For meg er det selvsagt, sier Hadia Tajik, at staten har en viktig religionpolitisk rolle. Først og
fremst for å sikre at de verdiene som gjennom mange års kamp er blitt fellesnorske:
Demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, likestilling og likeverd, er en realitet for alle
borgere – uansett tro, tvil eller ikke-tro. Ikke for å beskytte Gud. Han eller hun klarer seg selv.
Men for å beskytte menneskene fra diskriminering, intoleranse eller overgrep, når de vil
utøve, uttrykke eller frafalle sin tro. Samt for å sikre at ikke-troende, sekulære, ateister,
agnostikere og humanetikere også er frie til å gjøre det samme.
Det var nettopp disse tankene som lå bak arbeidet med NOU’en som la grunnlaget for det
nye faget. NOU’ens navn gir retning til samarbeidet om felles utfordringer: Identitet og
dialog.
Den engasjerte samtalen med skoleledelsen viste at det er ønskelig å bygge videre på det
gode samarbeidet kirke-skole. I dette samarbeidet er det viktig å holde fast på to
hovedpunkter:
1) Dialog er nødvendig for å sikre en dypt forankret sameksistens i en kultur som blir stadig
mer pluralistisk.
2) En trygg forankring i egen kultur og religion er en forutsetning for en åpen og ekte
dialog.
Det er viktig at alle barn og unge får utvikle en egen trygg identitet. Skolen er den eneste
institusjon som kan gi alle kunnskap om religioner og livssyn og derved fremme forståelse,
innlevelse og gjensidig respekt. Jeg ønsker på vegne av kirken å støtte skolen i dette viktige
arbeidet. Skolen er stedet der alle barn og unge møtes. Det er derfor viktig at den
oppvoksende slekt her får hjelp til å bygge den nødvendige indre ballast som skal til for å leve
i et samfunn som stadig er i endring.
9
Jeg vil anbefale at dere etablerer faste treffpunkt der representanter for kirke og skole kan
møtes for å sikre kvaliteten på samarbeidet og drøfte de konkrete planene.
Diakoni
Diakonien er kirkens omsorgstjeneste som skal prege alt liv i menigheten. Diakoni er
evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om
skaperverket og kamp for rettferdighet.
Diakoni handler om å vise Guds kjærlighet i handling, konkret og håndfast. Mye av
menighetens diakoni er ikke organisert, men skjer i hverdagen, i møtet mellom
enkeltmennesker. Vi er kirke ikke bare de timene vi tilbringer i menighetssammenheng, men i
den hverdagen hver av oss lever i til daglig. Her blir nestekjærlighet vist, fellesskap bygget,
skaperverket vernet om og rettferdighet kjempet for på mange ulike måter.
Begge menighetene har prioritert «Vern om skaperverket». Stokka menighet har i mange år
vært sertifisert som Miljøfyrtårn og har i hvert nummer av menighetsbladet en liten rubrikk
som heter «miljøtipset». Dette er forbilledlig.
I vår rike del av verden har menighetene et spesielt ansvar for å løfte frem det som denne
søndagens prekentekst om disse mine minste utfordrer oss til: en solidarisk støtte, ikke minst
gjennom Kirkens Nødhjelps årlige Fasteaksjon. Jeg vil utfordre både konfirmantforeldre og
andre av menighetens voksne til å gå sammen med konfirmantene i neste års Fasteaksjon.
Det er vårt felles ansvar!
Et av flere høydepunkt denne uken var besøket ved Stokka sykehjem der vi, etter en grundig
orientering om sykehjemmets visjon og virksomhet, besøkte avdelingen for eldre
rusmisbrukere.
Dette er et lavterskeltilbud der målet er at den enkelte skal få ivaretatt sine grunnleggende
behov og slippe stigmatisering. Målet er at hver enkelt skal oppleve en verdig, trygg og
meningsfull hverdag og bli møtt med respekt for det enkelte menneskets
selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.
I samtalen med sykehjemsledelsen drøftet vi samarbeidet med menigheten ut fra det som et
samlet Storting står bak, nemlig at den som mottar helse- og omsorgstjenester også har rett
til å utøve sin tro eller sitt livssyn.
Det er i denne sammenheng naturlig å peke på Samhandlingsreformen, som trådte i kraft i
2012. Kirken er her en helt naturlig og nødvendig medspiller for kommunen.
Kirken har mye å bidra med på flere områder som blir berørt av samhandlingsreformen:
.
.
.
.
.
Menneskers rett til et åndelig liv. Vi kan bidra med hjelp i møte med eksistensielle og
åndelige behov
Omsorg ved livets slutt (palliasjon)
Barns og unges oppvekstmiljø, forebyggende arbeid
Sorggrupper
Kirkens rolle i kriser og ved ulykker, beredskapsarbeidet i kommunen
10
Gjennom visitasen har jeg ved flere anledninger pekt på betydningen av kirkens
forebyggende arbeid for å styrke barns og unges oppvekstvilkår. Barne- og ungdomsarbeidet
er et viktig diakonalt arbeid.
Stokka menighet har ikke utarbeidet noen konkret plan for diakoniarbeidet i menigheten,
men det har vært jobbet med saken. Jeg vil utfordre menighetsrådet til å fullføre dette
planarbeidet med å lage en lokal plan for diakoni. Vår rådgiver i diakoni Asbjørn Finnbakk vil
gjerne bidra inn i denne prosessen.
Misjonale menigheter
Menighetene i Stokka og Kampen lever i god forstand opp til det å være en misjonal kirke,
både lokalt og globalt. Jeg har møtt to menigheter som gjennom sin kontaktflate er opptatt
både av å dele evangeliet i hverdagen og ha et troverdig nærvær i lokalsamfunnet. Men den
misjonale identitet, som er selve nerven i det å være kirke, stopper ikke der. Alle mennesker
har rett til å høre evangeliet om Jesus Kristus som verdens Frelser.
Både Stokka og Kampen har misjonsprosjekter knyttet til Det Norske Misjonsselskap (NMS).
Stokka menighet inngikk høsten 2011 en ny samarbeidsavtale med NMS om støtte til
prosjektet «Menighetsutvikling i Estland». Avtalen forplikter menigheten til blant annet å be
for prosjektet, støtte prosjektet økonomisk og informere om arbeidet.
En viktig begrunnelse for valg av misjonsprosjekt, var å skape nærhet til menneskene som bor
og arbeider der. Våren 2013 arrangerte derfor menigheten tur til Tallinn.
Kampen menighet har to misjonsprosjekt: Presteskolen i Kobe, Japan, og Qi Yin
rehabiliteringssenter for høresvake barn i Changsha, Kina.
Ved visitas i to menigheter med tradisjon for et sterkt misjonsengasjement knyttet til NMS
var det naturlig å legge inn et besøk ved NMS sitt hovedkontor. I samtalen med ledelsen i
NMS kom vi inn på flere tema som også direkte berører Stokka og Kampen menigheter, blant
annet behovet for samarbeid om ungdomsarbeid i Stavanger by og satsing på målrettet
menighetsutvikling.
Avslutning
Jeg har denne uken møtt to menigheter der de ansatte er rause mot hverandre, og der
menighetsråd og frivillige strekker seg langt fordi man vil hverandre vel.
Jeg har møtt menigheter som møter folket i de største gleder og i de svarteste sorger. Slik
Ole Paus sier: Kirken er et sted hvor vi kan komme med våre største gleder og svarteste
sorger. Dette sitter i rommet som et ekko og er den usynlige utsmykningen av kirkerommet.
Menigheter som åpner dørene til troens store rom gjennom dåpssamtaler, sørgesamtaler,
gjennom de hellige handlingene dåp og nattverd, gjennom et levende barnekor- og
speiderarbeid, og lav terskel inn til formiddagstreff for eldre. Jeg har møtt ansatte og frivillige
medarbeidere med et misjonalt engasjement og med en misjonal identitet.
Sammen med administrasjonen i bispedømmet ønsker jeg å støtte dere i å være et
inkluderende fellesskap, åpent for undring, med en levende Kristustro. Vi vil være
11
medvandrere gjennom dialog, deling og nærvær slik at evangeliet om Jesus Kristus kan skape
tro, livsmot og glede.
Strategidokumentet for Stavanger bispedømme speiler den visjonen som ligger lokalt og den
tankegangen vi har delt gjennom visitasen, nemlig denne:
Vi er sendt
. av den treenige Gud
. for å dele evangeliet om Jesus Kristus i ord og handling
Her ligger det som bærer min bispetjeneste. I dette arbeidet tenker jeg det er en rikdom at vi
er forskjellige. Det er ikke det å være enige om mange ting som blir krevd av oss. Det er
enheten i Kristus som bærer oss. Vi tilhører Kristus, vi er døpt inn i samme kropp. Skal vi
lykkes i å skape åpne og inkluderende menigheter med nedslipte terskler inn til troens store
rom, må vi bekrefte hverandre med en ydmyk og åpen holdning, også der vi er uenige. Det er
dialogens vei.
Guds gode velsignelse over arbeidet!
12
Utfordringer til Stokka menighet:

Trosopplæring
Det er viktig at hele menigheten eier trosopplæringen. Det er hele menighetens
ansvar at barn og unge får tilbud om opplæring i kristen tro, både gjennom
breddetiltak og kontinuerlige tiltak.
Det blir særlig viktig for menigheten å jobbe strategisk med frivillig medarbeiderskap i
tiden fremover. Dersom trosopplæringsarbeidet skal kunne trappes opp og utvides,
trenger en flere medarbeidere som kan være med å hjelpe til med ulike oppgaver

Samarbeid om ungdomsarbeid
Menighetene i Stavanger har gjennom KITT en god plattform for samarbeid om
ungdomsarbeid, et samarbeid som er helt nødvendig og som jeg vil oppfordre
menigheten til å gå helhjertet inn i.
Et konkret forslag som kom opp i samtalen med Ynglingen, var å arrangere felles
konfirmantleir på tvers av menighetsgrenser. Min utfordring er å fortsette samtalen
med Ynglingen om en mulig felles konfirmantleir.

Kirke-skole samarbeid
Jeg anbefaler at dere etablerer faste treffpunkt der representanter for kirke og skole
kan møtes for å sikre kvaliteten på samarbeidet og drøfte de konkrete planene.

Gudstjenestearbeid
Jeg vil utfordre menigheten til å har et kontinuerlig fokus på hvordan man kan skape
et variert gudstjenestetilbud også for mellomgenerasjonen.

Diakoni
Jeg vil utfordre menighetsrådet til å utarbeide lokale planer for diakoni i nært
samarbeid med rådgiver for diakoni, Asbjørn Finnbakk.
13
2.
RÅD, ANSATTE OG UTVALG 2014
MENIGHETSRÅDET 2014
Menighetsrådet har bestått av følgende personer:
Arnhild Aano Høyen (leder)
Oddbjørn Søreide (nestleder)
Anne Wehrmeister (i permisjon fra mai)
Reagan Wallace James
Ragne Marie Døble
Øivind K. Holtedahl (gikk ut av rådet i september)
Gunnvor Molaug
Jostein Ådna
Ivar Langen
Torbjørn Hestnes (sokneprest)
Aud Perdy Nagell (1. vara fra mai, deretter fast medlem fra september)
Vara:
1. Aud Reidun Horjen (2. vara fra mai og 1. vara fra september)
MENIGHETENS ANSATTE
Sokneprest:
Torbjørn Hestnes (100 %)
Daglig leder:
Anne Synnøve Evja Eikill (100 %)
Barne- og ungdomsprest:
Oddvar Nessa (100 %).
Stillingen lønnes gjennom menighetens givertjeneste, tilskudd
fra Stavanger kommune og ved offer til menigheten.
Kantor:
Lena Wegemo (100 % stilling)
Menighetsarbeider:
Unni Hodne (20 %). Hodne ivaretar det overordnede ansvaret
som dirigent for barnekoret Kling Klang.
Vaktmester:
Nemir Haify (40 %)
Kirketjener / renhold:
Bann Semhairy (15 %)
Trosopplærer:
Solveig Harestad bIe i desember tilsatt som trosopplærer i 40 %
stilling. Stillingen lønnes av tildelte trosopplæringsmidler. Hun
begynner i jobben den 3. august 2015.
14
UTVALG OPPNEVNT AV MENIGHETSRÅDET GUDSTJENESTEUTVALGET.
GUDSTJENESTEUTVALGET
Utvalget har bestått av:
Torbjørn Hestnes (leder), Oddvar Nessa, Lena Wegemo, Terje Torkelsen og Einar O. Iversen.
BARNE- OG UNGDOMSUTVALGET (BUU)
Utvalget har bestått av:
Thor Pundsnes (leder), Solveig Hodne Riska, Torbjørg Ristesund, Anne Wehrmeister og
Oddvar Nessa (sekretær).
TROSOPPLÆRINGSUTVALGET
Har bestått av:
Øivind Holtedahl, leder (Gikk ut av utvalget i sept. 2014)
Arnhild Aano Høyen, MR-leder
Unni Hodne, menighetsarbeider og dirigent i KlingKlang
Lena Wegemo, kantor
Torbjørn Hestnes, sokneprest
Anne Synnøve Evja Eikill, daglig leder
Oddvar Nessa, barne- og ungdomsprest (sekretær).
FINANSUTVALGET
Utvalget har bestått av:
Jan Høyen (leder), Terje Torkelsen, Kåre Mæland.
Ivar Langen er menighetsrådets representant i utvalget.
DIAKONIUTVALGET
Utvalget har bestått av:
Aud Nagell (leder), Solveig Langen, Ann-Brit Tunset, Gerd-Lise Grindheim Knudsen og Anne
Synnøve Evja Eikill.
HUSSTYRET
Husstyret har bestått av:
Jakob Hodne (leder) Per Ueland, Arne Hodne, Egil Kolnes og Olav Eintveit.
MENIGHETSBLADET
Komiteen har bestått av:
Leif Jon Paulsen, Kåre Mæland og Oddvar Nessa.
Nessa fungerer som redaktør av bladet.
UTSMYKNINGSKOMITEEN
Komiteen har bestått av:
Ingrid Enoksen (leder), Kirsten Hinna og Åsmund Haukelisæter.
15
KJØKKENKOMITE
Kjøkkenkomiteen har bestått av:
Aslaug Hestnes, Ingunn Kolnes, Tone Hammer, Ellen Vestre, Ruth Østrem og Marit Granhøy
Torkelsen.
ØVRIGE VERV
Øivind K. Holtedahl: menighetens representant i Fellesrådet fram til september.
Gunnvor Molaug: tok over som menighetens representant i Fellesrådet etter Holtedahl.
Brit Norheim Larsen: menighetens representant i Kirkens SOS representantskap.
16
Strategiplan for Stokka menighet:
ET MØTESTED FOR TRO, UNDRING OG FELLESSKAP.
Diakoni
Gudstjenesteliv
Vi ønsker å være en tjenende kirke Vi ønsker gudstjenester som
som fremmer medmenneskelighet berører, frigjør og utruster.
og bygger felleskap.
Mål:
Mål:
 Øke deltagelse av barn,
 Videreutvikle eksisterende
unge/konfirmanter og
arbeid for voksne, eldre,
voksne
barn, og familier
 Delta i den pågående
 Bygge små felleskap, der vi
gudstjenesterevisjonen i
blir sett og kan utvikle
Den norske kirke
tilhørighet
 Variere sanger,
 Bli bedre til å se, bekrefte
instrument, form og
og inkludere hverandre
tidspunkt
 Utfordre til forpliktende
 Bruke forsanger
arbeid, for å bygge et
 Bevare og fornye
tjenende felleskap
kirkemusikalske
 Etablere kirkeskyssordning
tradisjoner i
gudstjenestearbeid
 Videreutvikle
besøkstjenesten
 Møte menneskers ønske
om en kirkelig tilhørighet
 Etablere voksenutvalg for
gjennom kirkemusikk
arrangementer
 Skape en voksen arena med
variert program og
kulturtilbud
 Fortsette arbeidet som
miljømenighet /
miljøfyrtårn
 Etablere festkomité
Trosopplæring
Vi ønsker å gi opplæring i den
kristne tro, med særlig vekt på
barn og unge.
Mål:









17
Styrke og videreutvikle
det eksisterende arbeid i
dåpsopplæring,
søndagsskole, barne- og
ungdomsarbeid
Arbeide for å inkludere
konfirmanter i vårt
ungdomsarbeid
Utvikle samarbeidet med
Ynglingen
Arbeide for å skape
inspirerende felleskap,
der tro kan vokse og
modnes
Engasjere hele
menigheten i misjon,
etablere nytt
misjonsprosjekt /
vennskapsmenighet og
engasjement i ulike
grupper i menigheten
Fokusere på
lederopplæring i barneog ungdomsarbeid
Oppmuntre til å etablere
smågrupper
Videreføre arbeidet med
barnekor
Videreføre arbeidet for
gutter og jenter
3.
GUDSTJENESTELIVET
STATISTIKK FRA KIRKEBØKENE:
Gudstjenester på
søndager og helligdager
Derav fam- og
ungd.gudstj.
(ikke julaften)
Gj.snitt på gudstj.
Gj.snitt
nattverddeltakere
Døpte
Konfirmert
Kirkelig gravferd
Vigsler
Innmeldinger
Utmeldinger
2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004
54
53
50
51
56
55
57
52
51
51
51
8
8
6
7
8
8
7
7
9
7
10
141
78
156
82
168
84
163
77
142
71
145
80
149
74
169
79
174
83
148
80
168
97
361
40
45
4
2
14
332
52
42
3
0
5
623
47
53
4
3
4
36
56
46
2
5
7
31
46
49
2
6
7
42
46
50
6
0
6
40
54
64
2
1
3
38
64
66
4
0
6
37
44
37
3
1
8
50
44
18
4
2
7
40
42
44
7
0
2
GUDSTJENESTENE
Gudstjenestelivet var i 2014 preget av gudstjenestereformen. Det var en god prosess i
menighet, menighetsråd og gudstjenesteutvalg og vi kom til et forslag til lokal grunnordning
som fikk sin (midlertidige) godkjennelse fra biskopen. (Endelig godkjennelse blir våren 2015)
Stokka menighet har lagt seg på en forsiktig linje mht. til liturgiske melodier der vi har
beholdt de «gamle» fra den tidligere alterboken. Tre-fire ganger i semesteret har det vært
gudstjenester med husorkester og forsangere med Thore Aas’ liturgiske musikk. Også på
familiegudstjenestene er det ofte brukt nyere musikk i de liturgiskes ledd.
Erfaringene som er gjort med å ha muligheter for dåp på hver høymesse og at det også er
nattverd i hver gudstjeneste, er gode.
Det var 8 familiegudstjenester med til sammen 1521 deltagere.
Økte deltagelse av leke/med-liturger oppleves positivt og menigheten bør fortette å arbeide
med en lokal gudstjenesteordning slik at den oppleves god og inkluderende både for unge
og eldre.
Tallene for gudstjenestedeltagelse er gode, og det er mange barn og unge familier som er
med på familiegudstjenestene. Utfordringen er å få flere yngre med på de øvrige
gudstjenestene og ikke minst å utvikle et gudstjenestetilbud for unge i vår menighet og i
prostiet.
1
Av disse var 20 bosatt i menigheten
Av disse var 23 bosatt i menigheten
3
Av disse var 47 bosatt i menigheten
2
18
Gudstjenestene på Stokka sykehjem har vært hver 3 uke. Sokneprestene i Stokka og Kampen
menighet samt kantorene i begge menigheten er med på disse. Etter visitasen høsten 2014
ble det enighet om å ha andakter annen hver uke fra våren 2015. Det var også
julegudstjeneste om kvelden den 23. desember.
GUDSTJENESTER OG SAMLINGER FOR SKOLE OG BARNEHAGE.
Som tidligere år ble det holdt 3 gudstjenester eller samlinger for barnehagene før jul og én
samling sammen med Lassa skole. Barnehagene kommer også på besøk på påskevandringer i
fastetiden. Det er barne- og ungdomspresten som har ansvar for disse samlingene
Samarbeidet med skolen er godt og vi hadde også en samling hvor rektor på Lassa skole var
med under visitasen i november 2014. To klasser har vært på besøk i kirken og fått
undervisning om symboler og kirkerommet.
Se også side 25:
Påskevandringer for barnehager.
Julegudstjenester for skole og barnehager
KONFIRMANTUNDERVISNING
Siste uke i april ble 40 unge konfirmert. 43 skrev seg inn som nye konfirmanter for 2014-15.
Konfirmantene har blitt undervist i to grupper, tirsdager fra 14:00-15:30. De deltok på
konfirmanttreff i Ynglingehallen i mars og «KONFIRMANTSEMINAR» i Stokka kirke i februar
sammen med konfirmanter fra Kampen, St. Petri og Domkirken. Det var høsten 2014 én
ungdomsgudstjeneste i Stokka kirke for konfirmantene sammen med St. Petri menighet. Én i
Stokka og én i St. Petri kirke.
Sokneprest er ansvarlig for undervisning og administrasjon av konfirmantarbeidet.
Barne- og ungdomsprest deltar også med undervisning.
4.
TROSOPPLÆRING FOR BARN OG VOKSNE
4A.
TROSOPPLÆRING FOR BARN
Stokka kirke ønsker å være en inkluderende menighet med meningsfylt og variert tilbud for
barn og unge i Stokka og Sandal. Vi har tilbud for barn mellom 0 og 18 år. I tillegg til de faste
tilbudene, ønsker vi å arrangere enkeltarrangement som kan være med
på å skape et godt miljø for familier som bor i soknet.
KURSAKTIVITET I TROSOPPLÆRINGEN:
BU-presten representerte menigheten på «Medarbeiderdag for
trosopplæring» i Grødem kirke høsten 2014, og deltok i august på
«Forum for trosopplæring» som ble avholdt på Solborg Folkehøgskole.
Gjennom deltakelse på «Trosopplæringskonferansen» i Lillestrøm fikk vi nyttige impulser i
utviklingen av lokal plan for trosopplæring. 5 personer fra Stokka menighet deltok her.
19
Trosopplæringens breddetiltak.
BABYSANG
Babysang er for barn mellom 0 og 1 år sammen med voksen. Babysang består av en
sangstund på ca. 30 minutter hvor det synges både tradisjonelle og kristne barnesanger, og
der det benyttes regler og rytmeinstrument. Det er også populært med såpebobler. Etter
sangstunden serveres det lunsj.
Oppslutningen om tiltaket er god.
Ca. 90 % av dåpsbarna i Stokka har i 2014 vært innom babysang én eller flere ganger.
Det ble arrangert babysang i både vår- og høstsemesteret.
Antall samlinger i 2014: 10 på våren og 9 på høsten
Antall oppmøtte varierer fra gang til gang, men ligger ofte et sted mellom 7-10.
Leder: Barne- og ungdomsprest Oddvar Nessa. Kantor Lena Wegemo spiller på avslutningen
av hver samling. Da samles vi rundt lysgloben i kirkerommet.
UTDELING AV BARNEBIBEL TIL 4-ÅRINGER
4-års bibel ble utdelt i rammen av en familiegudstjeneste. 21 barnebibler ble delt ut. 10 av
de 21 fireåringene deltok på lørdagens opplegg: Det ble servert et enkelt måltid etterfulgt av
skattejakt/undretur i kirkerommet, hoppeslott og øving til familiegudstjenesten søndag.
DÅPSSKOLE FOR 6- ÅRINGER
Dåpsskolen for 6- åringer ble gjennomført for 15. gang dette året. I 2014 deltok 17 barn.
(2013: 21; 2012: 27; 2010: 15; 2009: 16; 2008: 15 ).
Dåpsskolen hadde 6 samlinger i løpet av februar og mars, og hver samling varte i litt over én
time. De 5 første samlingene holdt hus i Ynglingens lokaler, rett etter skoletid. Vi hadde én
samling i kirken hvor vi forberedte gudstjenesten barna skulle delta i, og siste samling var
familiegudstjenesten hvor barna deltok og fikk utdelt boka ”Tre i et tre”.
Samlingene består av sang, høytlesning, bibelfortelling, formingsaktivitet, lek, bønn og
måltid. Dåpsskolen avsluttes med utdeling av 6-årsbok.
Ledere for dåpsskolen har vært Unni Hodne, Arnhild Aano Høyen og barne- og
ungdomsprest Oddvar Nessa.
LYS VÅKEN FOR 5. OG 6.-KLASSINGER – ADVENTSNATT I KIRKEN
Kirkeovernatting for 5. klassinger natt til 1. søndag i advent er blitt et
populært tiltak i mange menigheter, og inngår som en del av
trosopplæringens breddetiltak. Det er utarbeidet et opplegg som benyttes
over hele landet.
Programmet bestod av samling i kirkerommet, øvelse til søndagens gudstjeneste, utdeling av
Det nye Testamente, leker, pepperkakebaking, spise pizza, nattkino, foruten selve
overnattingen i kirkerommet.
Årets deltakere fikk også utdelt hver sin salmebok. Lys Våken ble arrangert samme helg da
NRK hadde sin salme-maraton der man fokuserte på salmeskatten i den nye salmeboken.
Barna fikk en smakebit av dette på Lys Våken.
Søndag formiddag deltok Lys Våken gjengen på familiegudstjenesten der de medvirket med
et Lys Våken – kor. Speiderne var medliturger på den samme gudstjenesten.
20
Ledere: Unni Hodne og BU-prest Oddvar Nessa i tillegg til ca. 12 foreldre som bidro med alt
fra å være miljøfaktor, bistå med pepperkakebaking, pizzalaging, være nattevakt og lage
frokost.
17 barn deltok.
Trosopplæringens kontinuerlige tiltak:
SØNDAGSSKOLEN
Søndagsskolen benytter opplegget fra Søndagsskoleforbundet ”Sprell levende” og har iblant
benyttet film med trosopplærende preg på sine samlinger.
Barna er med på første del av gudstjenesten, og går til søndagsskole etter dåp / før
tekstlesing. Søndagsskolen har falt bort når det har vært familiegudstjenester, ferier og
langhelger etc.
Søndagsskolen i 2014 har vært preget av ujevnt oppmøte. Noen ganger har det møtt opp
svært få barn, andre ganger flere. Av den grunn har vi fra høsten 2014 valgt å redusere antall
søndager med søndagsskoletilbud
Antall samlinger på våren: 8
Antall samlinger på høsten: 2 (Den ene av disse søndagene var det tilbud for barnefamilier
om felles tur etter gudstjenesten med grilling etc.)
Ledere i 2014: Astrid Løvås Pundsnes (t.o.m. våren 2014)
Oddvar Nessa, barne- og ungdomsprest
Thor Pundsnes og Øivind Holtedahl tok ansvar for tur-opplegget i høst.
BYGGEKLOSSEN
Byggeklossen møtes stort sett hver uke, med 6-8 barn. De leker, spiser og synger i kirken.
Leder: Borghild Torbjørnsen Wilhelmsen m.fl.
BARNEKLUBBEN XYZ
XYZ er en fritidsklubb for barn i 5.- 7. klasse, og har samlinger annenhver fredag 17.30 til
19.30 i Ny- kjelleren.
Det har vært mange innom XYZ- klubben dette året. Antallet varierer litt, bl.a. grunnet
«kollisjoner» med bursdager/klassefester og øvrige fritidstilbud/-reiser.
Antall deltakende barn i 2014 har ofte vært et sted rundt 30 personer.
I september slo vi ny rekord med 69 besøkende! Da var det fullt med parkerte sykler utenfor
kirka, og lang kø i kiosken!
Det var i 2014 31 betalende medlemmer som har betalt medlemsavgift som utløser rabatt
på pizza og brus i kiosken.
Programmet har vært variert med Playstation, film, singstar, bingo, grilling, quiz, bordtennis,
biljard, brettspill, og andakt (oftest inni det «stille» rommet). ”Gamlisfesten” har blitt en
tradisjon, og er et høydepunkt for mange med utkledning, kaffedrikking og åresalg.
21
En annen samling inneholdt en alternativ Halloween-feiring (med elementer som ligner på
«Hallo Venn» - konseptet.) Servering av pølser, og fokus på nestekjærlighetsbudet / den
gylne regel. Barna fikk hver sin hemmelige venn.
Antall ganger det har vært xyz i vår: 8
Antall ganger det har vært xyz i høst: 7
Det er gledelig at det rundt juletider ble kjøpt inn nye høyttalere til ungdomskjelleren. Dette
gjør at opplevelsen med å spille av musikk og se film er betraktelig hevet kvalitetsmessig.
Ledere i XYZ:
Barne- og ungdomsprest Oddvar Nessa,
Ingrid Nordheim
Solveig Hodne Riska
Torbjørg Ristesund
Thor Pundsnes (t.o.m. 2014)
Ruth Haslerud
Birgitte Rødsæther og
Rikke Kolle
UNGDOMSKLUBBEN ZALO
ZALO ble startet opp igjen høsten 2013 og er et lavterskeltilbud for 8.-10. klasse.
Voksenledere på ZALO har vært Barne- og ungdomsprest Oddvar Nessa, Oddbjørn Søreide
og Magnus Døble (de to sistnevnte i vårsemesteret).
Antall ganger på våren: 8
Antall ganger på høsten: 7
Oppmøtet varierer, men har ligget på rundt 10-15 personer.
7 betalende medlemmer.
KITT (Konfirmanter ittepå)
KITT er et ledertreningskurs ungdom som har gjennomgått konfirmantundervisningen
inviteres til å være med på. Kurset startet opp våren 2014 som et samarbeidstiltak mellom
Ynglingen og flere menigheter i Domprostiet. Stokka menighet inngår i styringsgruppen. Det
er gjennomført flere møter i styringsgruppa for KITT i løpet av året. BU-presten representer
Stokka menighet i denne gruppa, som for øvrig består av 1-2 representanter fra hver av
Domprostiets menigheter i tillegg til Ynglingens representanter.
Ungdommene som deltar kommer i hovedsak fra 6 av menighetene i Stavanger domprosti:
Stokka, Kampen, St. Petri, Domkirken, Tjensvoll og Bekkefaret.
Inger Hodne er ansatt av Ynglingen til å være leder for gjennomføringen av kursprogrammet.
7 personer fra Stokka fikk diplom for fullført lederkurs i fjor.
Totalt 18 personer deltok på kurset i 2014.
JULEVERKSTED
Ble arrangert samme dag som «Lys Våken». Omkring 100 deltakere i alle aldre.
De fleste Lys Våken – deltakerne var også med på juleverkstedet.
22
Juleverkstedet startet med samling i kirkerommet. Adventskransen ble tent og vi sang 3
adventssanger/julesanger.
Deretter gikk alle inn i menighetssalen der det var rigget bord til ulike formingsaktiviteter.
Underveis ble det servert julegrøt og pepperkaker.
Ledere: Torbjørg Ristesund, Lillian-Elin Helgø, Anne Synnøve Evja Eikill og BU-prest Oddvar
Nessa m.fl.
BARNEFESTIVAL
Stokka menighet arrangerte også dette året Barnefestival. Fredag den 14. november hadde
barneskolene i Stavanger planleggingsdag. 29 barn (2012: 21 barn; 2013: 24 barn)) fra 1. – 4.
klasse deltok. Barnefestival ble arrangert i samarbeid med Ynglingen, og i Ynglingens lokaler.
Festivalen varte fra kl. 08.00 – 16.00
Det internasjonale fokuset for årets barnefestival var Madagaskar.
Inger Hodne som nylig har besøkt Madagaskar sammen med tensing-koret Sky Sing fortalte
om landet og folket. Hun viste bilder og lærte barna noen gassiske ord og en sang.
I etterkant fikk barna være med å lage – og etterpå spise – en gassisk-inspirert fruktsalat og
ananas stekt på gassisk vis.
Dagen ble fylt med sang og musikk, dans, formingsaktivitet, ballspill, skating, kor,
forkynnelse og lek. Barna framførte noe av det de hadde øvd inn tidligere på dagen, for
foreldrene. Stemningen var god og arrangementet ble meget vellykket.
Ledere var Inger Hodne, Unni Hodne, Tine Suman Hodne.
Barneevangelist og barnepastor Jarle Waldemar var innleid som «hoved-attraksjon» til å ha
en sekvens med kreativ forkynnelse der han tok barna med i et show. Stor suksess!
Øvrige bidragsytere var Steinar Berg (skating), Telma Eckhoff Dagestad, Maxine Kruse
(danser).
BARNEKORET KLINGKLANG
Barnekoret KlingKlng har også i 2014 hatt et godt år, fint og sikkert ledet av sin dirigent Unni
T. Hodne. Flere foreldre er med og hjelper, både med musikalske og praktiske oppgaver.
Medlemstall:
Våren:
38 betalende medlemmer
Høsten:
35 betalende medlemmer
Koret har medvirket på familiegudstjenester og
andre arrangementer:





8 familiegudstjenester (inkludert julaften)
Gospelfestival i Kristiansand 28.-30. mars.
Sommeravslutning 15. mai.
CD-innspilling 25. oktober. CD´en var klar
for salg i desember.
Medvirkning på «Storkonsert» i
Konserthuset med Team Sulebakk og flere
23



andre kjente artister i november.
Den eldste gruppen «Klang» medvirket på visitasgudstjenesten i november.
«Vi synger julen inn» i desember.
Medvirkning på konsert med Maria Arredondo i St. Johannes kirke 19. desember.
Korets styre:
Unni T. Hodne
Solveig Hodne Riska
Anne Hodne Buer
Anne Lise Vandli
Astrid Løvås Pundsnes
Ingvild Mikalsen
Lena Wegemo
4B.
Dirigent og musikalsk ansvarlig
Sekretær, sanglærer og medhjelper i koret
Sanglærer og medhjelper i koret
Korgensere, kjøkken og annet praktisk, styremedlem
Medhjelper i Kling
Styremedlem
Kantor og pianist
TROSOPPLÆRING FOR VOKSNE.
SØNDAGSSKOLEN FOR VOKSNE
Professor i Det nye testamente, Jostein Ådna har våren og høsten stilt sin kompetanse til
rådighet for menighetens på Stokka. (Tiltaket startet opp høsten 2013).
Vårens tema: Evangeliet etter Markus.
5. fortsettelsessamlinger om Markusevangeliet. (Disse startet opp høsten.
2013).
Høstens tema: Paulus´brev til galaterne. 6. samlinger.
Søndagsskolen for voksne er for alle og enhver som har nysgjerrighet og lyst til å lære noe
nytt og mer om Bibelens innhold. Det er ingen krav til forberedelser eller «hjemmelekse»
eller om å komme hver gang. Målet er at deltakerne skal styrkes og modnes i troen. I
etterkant av foredragene er det mulighet for samtale og spørsmål i plenum.
5.
KONTAKT MED BARNEHAGER OG SKOLER
BU-PRESTENS ANDAKTER I HAKKEBAKKESKOGEN BARNEHAGE
OG I BARNEKORET KLING KLANG
Våren 2014: 1 andakt i Hakkebakkeskogen. Praksisstudent Geir Loftesnes hadde en andakt i
KlingKlang.
Høsten 2014: 2 andakter i Hakkebakkeskogen og 2 andakter i KlingKlang
På grunn av et omfattende og tidskrevende arbeid med utarbeidelsen av lokal plan for
trosopplæring, har BU-presten redusert hyppigheten av barnehage- og korandakter i 2014.
24
PÅSKEVANDRINGER FOR BARNEHAGER
Grupper fra Lassa barnehage, Lasseliten misjonsbarnehage, Lassamyra barnehage,
Huskestua barnehage, Hakkebakkeskogen barnehage, Stokka barnehage og Muldvarpen
barnehage var med på en vandring gjennom forskjellige stasjoner i kirka (palmesøndag,
skjærtorsdag, langfredag, påskedag.) Bibelhistoriene ble formidlet gjennom fortelling,
musikk, drama/rollespill med kostymer/påkledning.
Ledere: Barne- og ungdomsprest Oddvar Nessa, Gerd Lise Grindheim Knudsen og kantor
Lena Wegemo.
JULEGUDSTJENESTER FOR SKOLE OG BARNEHAGER
Lassa skole, Lassa barnehage, Lasseliten misjonsbarnehage, Lassamyra barnehage,
Huskestua barnehage, Hakkebakkeskogen barnehage, Stokka barnehage og Muldvarpen
barnehage deltok. Noen av barnehagene deltok med egne opptrinn (Lucia-tog og
korsang/drama). Lassa skole bidro bl.a. med et flott korsanginnslag der to julesanger ble
nydelig fremført.
Ansvarlige: Barne- og ungdomsprest Oddvar Nessa og kantor Lena Wegemo.
6. DIAKONI
”Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom
nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.”
BIBELGRUPPER / HUSFELLESSKAP
Tallet på husfellesskap, bibelgrupper og samtalegrupper med tilhørighet til menigheten har
vi ikke en fullstendig oversikt over. Det er registrert 6 bibelgrupper.
FORMIDDAGSTREFFET
Målsettingen er å tilby et innholdsrikt sosialt samvær én formiddag i måneden for dem som
har anledning. Det er et variert program med taler, kåserier, andakt og utlodning, samt god
bevertning. Det er stadig tilbakemeldinger om at folk trives og setter stor pris på tiltaket.
Formiddagstreffet samler ca. 40 deltakere hver gang. I år ser vi en økende deltakelse av
menn. Det var 5 formiddagstreff i vårhalvåret og 4 i høsthalvåret.
Formiddagstreffene ble fram til sommeren ledet av Margrethe Bringsjord. Hun trådte da av
etter lang og tro tjeneste gjennom mange år. Daglig leder Anne Synnøve Evja Eikill ledet
treffene høsten 2014. Kantor Lena Wegemo medvirker som akkompagnatør til
fellessangene, men fremfører også pianostykker til stor glede for deltakerne.
Formiddagstreffet arrangerte også en fin dagstur med Finnøy buss til Gjesdal. Turen gikk til
Dirdal og Frafjord. Vi spiste middag på Byrkjedalstunet og returnerte til Stavanger via
Gloppedalsura og Vikeså. Odd Dubland som er kjent i området, var med som guide på deler
av turen.
Økonomi: Formiddagstreffene har hver gang et overskudd som skal brukes til forskjellig
utstyr på kjøkkenet og i kirkerommet.
Diakoniutvalget har ansvar for tilrettelegging og den praktiske gjennomføring for treffene.
25
FASTEAKSJONEN – KIRKENS NØDHJELP
Det ble ikke arrangert noen bøsseinnsamlingsaksjon ifm Fasteaksjonen i 2014, men
menigheten har samlet inn et betydelig beløp til Kirkens nødhjelps arbeid:
Ved innledningen til fastetiden ble det delt ut fastebøsser og aktivitetshefter til barn.
Fastebøsser ble også delt ut til voksne. Bøssene ble samlet inn igjen på gudstjenesten før
dagen for innsamlingsaksjonen. Det ble da tatt opp et offer til Kirkens nødhjelps fasteaksjon.
Til sammen innbragte dette et beløp på kr. 9.757,Kirkens nødhjelp mottok også et offer ifm TV-aksjonen: kr. 11.766,Ofringene på julaften innbragte kr. 46.547,Til sammen har menigheten gjennom året samlet inn kr. 68.070,- til Kirkens nødhjelps
arbeid.
MILJØFYRTÅRN
Stokka menighet er sertifisert som Miljøfyrtårn. Med det har vi forpliktet oss til en
miljøvennlig drift og et godt arbeidsmiljø. Vi arbeider stadig for å videreføre og ytterligere
forbedre miljøarbeidet.
7. MISJON
MENIGHETENS MISJONSENGASJEMENT
Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke
og er et redskap til å realisere kirkens misjonsoppdrag. Stokka menighet støtter ett av
misjonsprosjektene som NMS har ansvar for: «Menighetsplanting i Estland». Prosjektet gir
økonomisk støtte til arbeidet som drives i to av Tallinns forsteder, Mustamäe og Saku.
Avtalen ble inngått i september 2012 og varer fram til september 2015 med mulighet for
forlengelse. I samarbeidsavtalen heter det at menigheten skal sikte mot et bidrag på kr.
30 000 pr. år i givertjeneste.
Til sammen har menigheten samlet inn kr. 32.094 til NMS misjonsprosjekt (Offer).
I tillegg har det blitt samlet inn gaver til misjonsprosjektet ifm andre arrangementer.
Årsoppgaven 2014 fra NMS viser at organisasjonen har mottatt til sammen kr. 45 066 fra
menigheten.
Menigheten samlet i 2014 også inn offer og gaver til andre misjonsorganisasjoner:
Israelsmisjonen, Sjømannskirken (Norsk kirke i utlandet), Normisjon x 2 og Stefanusalliansen
(tidl. Norsk misjon i Øst).
MISJONSFORENING FOR NMS
Målsettingen for foreningen er å fremme misjonsinteresse og støtte NMS´ arbeid. Vi legger
vekt på omsorg og bønnetjeneste blant medlemmene.
I 2014 hadde vi 16 medlemmer.
Det har vært 7 møter i kirkestuen i 2014. I tillegg til andakt, bønn, misjonsinformasjon, kaffe
og kollekt har vi lest fra studieheftet ”Skapt til å dele”. Ut fra spørsmålene i heftet får vi en
fin samtale. Vi har fått kr 1200,- i støtte fra K-stud til misjonen.
26
Det har vært ett styremøte og medlemmer har deltatt på NMS områdemøte på Hinna og
Regionstevne på Nærbø, samt GF i Oslo. 9 av medlemmene deltok på ”foreningsdagen” på
”Himmel og hav”, og lederen deltok på ”inspirasjonssamling” på samme sted.
Også i år har foreningen bidratt sterkt til NMS misjonsmesse, med loddsalg på Helgø/Meny
og med gevinster til messen og salg på messedagene.
Foreningen hadde en fin dagstur i september til ”Bakerens paradis” og til Solveig Langens
sommerhus på Ims.
I år har Tora Marie Osnes gått bort. Hun har gjennom mange år gjort et stort arbeid for
misjonen.
Det er overført kr. 10 140,- til NMS.
Leder Ann-Brit Tunset, nestleder Åse Hjelle, kasserer Kari Lunde.
8.
MENIGHETENS KORARBEID FOR VOKSNE
ETTERKLANG
Menighetens damekor for voksne ble nedlagt i januar 2014.
Før det medvirket koret på én gudstjeneste og to konserter i januar 2014.
«Trettondagsmusik» av Anders Öhrwall.
Konserten var et samarbeidsprosjekt mellom «Etterklang», «Telluskoret», Ålgård kirkekor og
Jæren kammerkor og innleide musikere. Konserten ble fremført i Stokka kirke den 4. januar
og i Sandnes kirke den 5. januar. Flere innleide musikere medvirket også.
ANNET KORARBEID.
Etter at «Etterklang» ble lagt ned, har kantor Lena Wegemo ved flere anledninger hatt
prosjektkor med 6-9 medlemmer. Disse korene har fungert både som kor og forsangere.
Prosjektkorene har sunget ved:
 Salmekveld 8. april
 Salmekveld 14. oktober
 Visitasgudstjeneste 23. november

Vi har også hatt ca. 2-4 forsangere på flere høymesser, familiegudstjenester og
husorkestergudstjenester. Ledere har vært kantor Lena Wegemo og/eller Tore Ulleberg.
9.
UTVALGENES ARBEID
DE UTVALGENE MENIGHETSRÅDET VIL SATSE PÅ, MÅ SEES I SAMMENHENG MED RÅDETS
STRATEGIPLAN.
TROSOPPLÆRINGSUTVALGET
Året 2014 har vært året da lokal plan for trosopplæring er ført i pennen. Hyppige møter i
trosopplæringsutvalget har sørget for en jevn og god progresjon i planskrivingen. Planen har
med jevne mellomrom blitt drøftet i menighetsrådet, og skriveprosessen har vært veiledet
av vår mentor, prost i Sunnhordaland prosti i Bjørgvin bispedømme, Svein Arne Theodorsen.
27
Første tilbakemelding på planen fikk vi under årets bispevisitas. Det ble uttrykt at det er gjort
et godt arbeid med planen og at mye er på plass. Fram mot endelig innlevering i juni 2015
må planen videreutvikles på visse punkter.
Utvalget har hatt 5 møter på våren.
BARNE- OG UNGDOMSUTVALGET (BUU)
Aktuelle saker i år har vært å realisere en leke-/lesekrok i menighetssalen. Denne er nå på
plass og er et viktig supplement de søndagene det ikke er søndagsskole.
Utvalget har vært tungt representert som voksenledere i barneklubben XYZ, og vært med
som tilretteleggere og medarrangører av det årlige juleverkstedet.
Utvalget hadde 2 møter på våren og 1 på høsten.
MENIGHETSKVELDER
Det har blitt arrangert både vår og høst. Menighetsrådet setter opp programmet for disse
kveldene.
Vårsemester:
11. mars:
8. april:
13. mai:
Misjonskveld med Trond Bø. Tema: Kristen i møte med shia islam.
Salmedykk.
Jubileumsfest - Stokka kirke 40 år.
Program:
Festtale ved Leif Jon Paulsen
Sang og musikk ved Amund Buer, Lena Wegemo med flere.
«Jubileumskor».
Underholdning ved «Else-Marie og Ruth» (Margrethe Hjardeng
og Nina Næsheim).
Middag, utlodning.
Høstsemester:
23. september:
14. oktober:
5. desember:
Misjonskveld med Sigurd Haus. Tema: «Use your talents – programmet i
Den lutherske kirken på Madagaskar».
Salmekveld. Tema: «Salmer om tro og tillit».
Adventsfest (i regi av diakoniutvalget).
I forbindelse med Sjømannskirkens 150 års jubileum fikk festen følgende
tema: «Fest på kjerka». Festen ble ledet av Atle s. Johansen. Sang og
musikk ved Ragne M. Døble, Anne Synnøve Evja Eikill og Lena Wegemo.
Middag og utlodning. Overskuddet gikk til Sjømannskirken: kr. 5.010,-
28
DIAKONIUTVALGET
DE TILTAKENE DIAKONIUTVALGET SATSER PÅ, MÅ SEES I SAMMENHENG MED RÅDETS
STRATEGIPLAN.
Kirkeskyss brukes av noen brukere. Besøkstjenesten blir sporadisk brukt.
Formiddagstreffet. Diakoniutvalget har ansvar for tilrettelegging og den praktiske
gjennomføring for treffene.
Se egen årsmelding for Formiddagstreffet under «Diakoni» side 25.
Adventsfesten hadde ca. 45-50 deltakere.
Se omtale under «Menighetskvelder» side 28.
Bønnegruppen har nå 3 deltakere som møtes jevnlig hver torsdag formiddag. Vi ønsker flere
med i bønnesamlingene.
Utvalget har hatt 6 møter i løpet av året.
GUDSTJENESTEUTVALGET.
Utvalget har arbeidet med den lokale gudstjenesteordning og diskutert og samtalt om
erfaringer vi har gjort oss underveis.
MENIGHETSBLADET
Menighetsbladet har kommet ut med 5 nummer: 3 om våren og 2 om høsten.
HUSSTYRET
 Kirkestuen og vestibylen har fått et nytt lydanlegg (forsterkere, høyttalere og trådløs
mikrofon) bekostet av Fellesrådet.
 Veggene i menighetssalen har blitt malt.
 En del av det elektriske anlegget, ovner m.m. er blitt vedlikeholdt.
 Det er planlagt gravearbeider for å sette ned nye spylekummer for å gjøre det lettere
å komme til for å spyle drensledningen langs kirkens sørvegg. Denne har lett for å
tettes og det fører til at vann trenger inn i kjelleren. Arbeidet bekostes av Fellesrådet.
Bygging av barnehage på nabotomten har medført reduksjon av overvannet som
tidvis fører til oversvømmelser i kjeller/underetasje.
UTSMYKNINGSKOMITEEN
Et rolig, men samtidig viktig år for
utsmykningskomiteen. Siri Gjesdal leverte grønn stola med
fine symboler i vår. Til tross for sykdom fikk hun ferdig en
praktfull hvit messehakel i desember. Imponerende
kunsthåndverk som vi håper vil bli til stor glede for
menigheten. Det var en opplevelse å se den i bruk 1.
juledag.
Siri har tilbudt seg å komme til en kirkekaffe for å forklare
symbolene hun har brukt.
Til våren har hun lovet hvit stola, og intensjonsavtale er
skrevet om lilla messehakel og stola på et senere tidspunkt.
For komiteen er det en stor glede å samarbeide med en så
29
dyktig tekstilkunstner som Siri Gjesdal.
Igjen håper komiteen at menigheten skal bli inspirert over å se hvordan farger i glassmaleriet
og elementer fra kirkerommet ellers knytter messehakler og stolaer spesielt til Stokka kirke.
Kappene i silke viser også til at hver gudstjeneste skal være en fest, og de klare sterke
fargene gir en flott opplevelse av harmoni.
10.
KULTUR I KIRKEN
STOKKADAGENE
Stokkadagene ble ikke arrangert i 2014.
KONSERTER
04. januar:
Korkonsert. «Trettondagsmusik» av Anders Öhrwall.
Medvirkende var Etterklang, Telluskoret, Ålgård kirkekor, Jæren kammerkor, musikere og
dirigenter.
15. juni:
Matinékonsert med kammermusikk av Ernest Bloch, Gustav Holst og Olivier Messiaen
Medvirkende på konserten var:
Ellen-Martine Gismervik, cello,
Marit Lund Bjørnsen, trombone
Lena Wegemo, piano og orgel.
30. november:
Adventskonsert med « Fiin gammel aargang».
Dirigent Tore Ulleberg.
Gjestesolist: Astrid Kallenbach-Gustavson.
Musikere.
14. desember: (regnes også som gudstjeneste)
«Vi synger julen inn».
Medvirkende:
Barnekoret KlingKlang
Messingblåsere
Husorkesteret
Solist: Astrid Kallenbach-Gustavson
ANDRE KULTURARRANGEMENTER:
Stokka Y´s mens club og Storeholmes Y´s mens club inviterte til samlinger med kulturelt
innhold.
Stokka kultur- og historielag inviterte til kulturelle samlinger.
30
11.
MENIGHETENS ØKONOMI 2014
Menighetens drift.
Menigheten fikk et overskudd på kr 102.725 i 2014. Tilsvarende beløp i 2013 var kr 49.829.
Begge beløpene er korrigert for felleskirkelig konfirmanttreff som har vært inkludert i Stokka
kirkes årsregnskap, både i 2013 og 2014. (Konfirmanttreffets fond er på kr 53.800, av dette
ble kr 14.091 innbetalt menighetens konto i 2014 og kr 39.709 i 2013).
Menighetens utgifter var litt lavere enn prognosert i 2014 og inntektene noe høyere.
Ca. 25 % av barne- og ungdomspreststillingen han blitt lønnet av tilførte
trosopplæringsmidler via Fellesrådet (”Refusjon trosopplæringsmidler til lønn”) og er den
viktigste årsak til økte inntekter i 2014.
For 2015 har menigheten ansatt egen trosopplærer i 40 % stilling. Trosopplærerstillingen vil
i kommende år lønnes av tilførte trosopplærlingsmidler.
INNTEKTER
Menighetens inntekter 2014 var på kr. 1 606 617 (1 637 405 i 2013). De fordeler seg på
følgende hovedposter:




Sum inntekter fra aktiviteter og salg:
kr. 260.000 (352.459)
Inntekt offer, gaver, husleie osv.:
kr. 700.000 (700.000)
Tilskudd kommune, fellesråd
kr. 400.000 (310.000)
Sum ”Inn /Ut”- inntekter /utgifter:
kr. 260.000 (290.000).
Dette er beløp hvor inntekter = utgifter, de største postene her er ”Ofringer til andre” og
”Mva. kostnader/kompensasjon”.
Offer til egen virksomhet ble i 2014 nesten kr. 25.000 lavere enn i 2013: kr 141436 (164.638).
Offer til andre resulterte i en økning på vel kr. 10.000: totalt kr 201.414 i 2014 (190. 927).
Givertjenesten som bl.a. er viktig for å kunne lønne barne- og ungdomsprest i full stilling, ble
i 2014 nesten kr. 10.000 høyere enn i 2013: kr. 310. 700 (291.190).
Vi håper mange vil støtte arbeidet blant barn og unge ved bidrag til givertjenesten også i
2015.
Utgifter
Menighetens utgifter 2014 var på kr. 1 503 892 (1 604 748 i 2013). De fordeler seg på
følgende hovedposter:





Sum lønn, ordinære honorarer og relaterte sosiale utgifter: kr 576.482 (577.429).
Sum driftsutgifter 2014;
ca. kr. 230.000 (280.000)
Utgifter knyttet til aktiviteter;
ca. kr. 320.000 (290.000)
Nedbetaling lån og bunden avsetning;
ca. kr. 114.000 (140.000)
Sum ”Inn/ut”
ca. kr. 260.000 (290.000)
Under posten «Honorar (selvst. nær.driv.)» på kr 81.500, utgjør kjøp av liturgiske klær kr.
56.500. Beløpet er belastet fondet: «Bundet fond testamentarisk gave liturgiske klær» som
dermed ble redusert fra kr 100.986 til kr 44.486 i 2014. Gjenstående beløp vil bli benyttet i
2015 til dette formålet.
31
Egenkapital (Balanse)
Menighetens disposisjonsfond er stort nok til å dekke løpende utgifter og eventuelle mindre
ekstraordinære utgifter. Da en stor del av inntektene kommer i slutten av året, mens
utgiftene er høyest i første halvdel av året, er det viktig at menigheten har et solid
disposisjonsfond. Rentefritt lån på 1 million knyttet til kjellerlokalene, ble nedbetalt i 2014.
32
Stokka drift 2014 (11.02.15)
1010 Lønn fast ansatte
1020 Lønn vikar
1058 Oppgjør arbeidsgiveravgift
1059 Enkle honorar (ikke selvst. nær.dr.)
1091 Arb.giv.avg. folketrygd
1092 Andel av pensjonsutgifter
1097 Fordel grp.livsforsikr. ansatte
1098 Fordel ulykkesforsikr. ansatte
1099 Motkto. fordel grp.livs-/ulykkesforsikr. ansatte
1103 Annet inventar
1115 Edb-maskiner,PC,programvare
1120 Annet utstyr
1201 Kontorrekvisita
1202 Kopi-/trykkeutgifter
1205 Annonser,reklame
1206 Porto
1207 Leie kontormaskiner
1209 Bankgebyrer
1211 Honorar (selvst. nær.driv.)
1221 Strøm (oppvarming,lys)
1223 Renhold
1232 Bilgodtgjørelse
1233 Opplæring/kurs ansatte
1237 Velferdspenger/tiltak ansatte
1240 Matvarer
1241 Litteratur,noter o.l.
1243 Forbruksvarer,hobbyartikler
1245 Kurs (folkevalgte/frivillige)
1246 Blomster,lys
1247 Representasjon,gaver o.l.
1249 Andre/div. forbruksvarer
1250 Kontingenter
1251 Abonnementer
1259 Leie -/tur kostnader o.l.
1260 Arrangementsutgifter
1261 Gevinster
1262 Transport
1263 Kioskvarer
1299 Diverse driftsutgifter (kun nødsfall)
1340 Refusjon til fellesråd, diverse
1380 Ovf. til intern avd., diverse
1429 Mva. komp.ordning
1465 Ovf. ofringer til andre
1466 Ovf. innsamlede midler til andre
1470 Ovf. til organisasjoner o.l.
33
Regnskap
Buds(end) Regnskap Budsjett
kr
2 014
2 014
2 013
2 015
kr 488 879
500 000 479 199
500 000
kr
762
0
0
0
kr
0
-2 250
0
kr
12 500
20 000
15 000
15 000
kr
70 926
73 320
70 223
72 853
kr
3 415
9 700
3 008
3 508
kr
629
1 000
624
1 000
kr
252
0
274
0
kr
-881
0
-898
0
kr
3 304
15 000
42 009
9 000
kr
2 712
1 000
0
8 000
kr
19 421
15 000
0
20 000
kr
5 059
7 000
8 239
7 000
kr
52 295
50 000
85 480
54 000
kr
692
10 000
7 092
4 000
kr
346
1 000
36
1 000
kr
24 400
22 000
22 321
25 000
kr
6 018
7 000
6 272
6 000
kr
81 500
65 000
65 000
80 000
kr
28 670
34 000
33 156
34 000
kr
42
1 000
119
1 000
kr
1 000
0
1 000
kr
2 100
10 000
7 701
8 000
kr
1 450
2 000
500
2 000
kr
70 275
50 000
74 043
70 000
kr
17 615
20 000
18 944
20 000
kr
33 163
20 000
20 140
30 000
kr
4 000
2 100
4 000
kr
14 130
8 000
8 827
14 000
kr
12 370
14 000
13 940
13 000
kr
12 693
2 000
792
10 000
kr
8 575
7 000
7 435
7 000
kr
13 453
16 000
14 059
16 000
kr
41 636
45 000
58 176
45 000
kr
55 943
44 000
47 079
55 000
kr
950
1 000
512
1 000
kr
2 000
1 300
2 000
kr
23 167
20 000
17 478
24 000
kr
702
1 000
2
1 000
kr
478
0
0
0
kr
18 750
0
7 500
0
kr
47 999
50 000
52 683
45 000
kr 201 414
180 000 190 927
200 000
kr
5 058
50 000
41 680
5 000
kr
6 941
7 500
44 318
7 500
1510 Avdrag på lån
1530 Dekning av tidligere års underskudd
1540 Avsetning til ubundne fond (disp.fond)
1550 Avsetning til bundne fond (driftsfond)
1580 Regnskapsmessig overskudd
Sum utgifter
kr 100 000
100 000 100 000
kr
23 098
0 130 280
kr 110 812
0
23 834
kr
34 619
0
40 209
kr
0 112 928
kr 1 658 331 1 486 520 1 872 290
1610 Billettinntekter
1611 Loddsalg
1612 Salgsinnt. div. akt. (julemesse/loppemarked)
1613 Innbetalt fra deltakere i aktiviteter
1614 Medl.kont. (kor,klubb,forening)
1617 Arrangementinntekter
1619 Diverse salg/leieinntekter
1620 Salg av materiell (avg.fritt)
1621 Salgsinntekter kiosk (avg.fritt)
1638 Andre leieinntekter
1729 Komp. påløpt mva. driftsregnskap
1780 Ovf. fra intern avdeling, diverse
1802 Tilskudd diakoni
1805 Tilskudd fra Bispedømmerådet
1830 Tilskudd fra kommune
1832 Tilskudd fra kommunen BU-arb.
1840 Tilskudd fra fellesråd, diverse
1841 Tilskudd fra fellesråd, lønn
1860 Offer til egen virksomhet
1861 Innsamlede midler egen virksomhet
1862 Givertjeneste
1863 Mottatte gaver
1865 Offer til andre
1866 Innsamlede midler til andre
1870 Tilskudd/gave fra andre
1871 Reklameinntekter
1872 Sponsorinntekter
1900 Renteinntekter
1930 Disponering av tidligere års overskudd
1940 Bruk av ubunde fond (disp.fond)
1950 Bruk av bundne fond (driftsfond mv.)
1980 Regnskapsmessig underskudd
Sum inntekter
Sum utgifter
TOTALT
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
34
0
0
0
0
0
1 421 861
-7 000
-7 031
-1 000
-6 129
-4 000
-3 705
-6 000
-1 000
-32 659
-1 000
-126 870
-60 000 -174 880
-100 000
-28 900
-28 500
-32 400
-28 500
-60 272
-49 200
-56 382
-60 000
-1 000
0
-1 000
-8 096
-26 000
-26 780
-8 000
-26 363
-20 000
-18 623
-26 000
-50 800
-60 000
-63 502
-60 000
-47 999
-50 000
-52 683
-45 000
-18 750
0
-7 500
0
-4 000
0
-1 000
-6 000
0
-1 000
-2 000
-8 000
-5 000
-1 000
-97 300 -110 000 -107 190
-100 000
-87 804
-50 000
-72 067
-60 000
-190 000 -110 000 -113 550
-90 000
-141 436 -170 000 -164 638
-160 000
-1 000
-2 513
-1 000
-310 700 -320 000 -291 190
-310 000
-35 350
-40 000
-35 519
-35 000
-201 414 -180 000 -190 927
-200 000
-5 058
-50 000
-41 680
-5 000
-127 196
-70 000
-92 289
-70 000
0
-15 700
-18 900
-18 000
-13 200
-18 900
-15 280
-15 000
-15 798
-15 400
-112 928
0
-23 834
0
-23 098
0 -130 280
0
-77 029
-50 000
-57 673
-44 486
0
-23 098
0
-1 819 672 -1 508 700 -1 872 290 -1 449 286
1 421 861
kr -161 341
-22 180
0
-27 425
BALANSE STOKKA 2014
Regnskap
210000
210200
210202
210203
210205
210980
213750
213760
232140
232751
232756
232758
232759
236763
245500
251002
251003
256500
256501
256504
259500
259901
Kasse
Drift 3201.13.58240
Postgiro
Bank 3201.27.98767
Bank form. treff konto 3201.3221153
Skattetrekk xxxx.xx.xxxxx
Kortsiktige fordringer (manuelle)
Tilgode mva fylkesskattesjefen
Skyldig skattetrekk
Leverandørgjeld (reskontro)
Skyldig arb.giv.avg. (folketrygd)
Skyldig feriepenger
Skyldig arb.giv.avg. av feriepenger
OU-trekk KA
Lån Stavanger kommune
Bundet fond testamentarisk gave liturgiske klær
Bundet fond Konf. samlet div. menigheter
Disp.fond MR
Disp.fond Barnekor
Disp. fond, form. treff
Udisponert driftsresultat
Lån Stavanger kommune
TOTALT
35
Regnskap
2014
6
445753,27
473,61
613191,98
47961,56
16967
30400
47998,59
-16938
-111026,06
0
-52461,35
-7396,81
-180
0
-44486
-53800,07
-636958,56
-58750,56
-59413,69
0
0
2013
6
352519,54
472,9
471447,98
47889,56
18722
149250
52682,61
-18693
-106024,29
-11598
-51342,59
-7239,03
-160
-100000
-100986
-39709,39
-565254,59
-46843,74
-55310,56
-89829,4
100000
161340,91
0