Millioner av mennesker drives på flukt av

Transcription

03/2015 KR. 79
ISSN 1891-2230
R ETU R
U KE 50
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
TID FOR
HANDLING
Millioner av mennesker
drives på flukt av
naturkatastrofer og
klimaendringer.
0
1
PERSPEKTIV NR. 03.2015
Kluge og Flyktninghjelpen har inngått et samarbeid for å hjelpe mennesker
på flukt med nødvendig juridisk veiledning og gode råd. Det vi vanligvis tar
for gitt, er ofte en kaotisk virkelighet for en flyktning. Hva skjer med tap av
papirer, identitet, forlatt eiendom, sivile rettigheter, økonomi og sosiale
rettigheter når du er fordrevet på grunn av krig eller naturkatastrofer?
Disse viktige spørsmålene er en del av Flyktninghjelpens dagsorden,
i tillegg til å gi folk utdannelse og mat.
PERSPEKTIV – ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
28
TURKANAFOLKET
34
PROFILEN
46
VIETNAMKRIGEN
52
FREDSOPERASJONER
58
VERDENS FLYKTNINGER
Flyktninghjelpens juridiske virksomhet er omfattende. Kluge kan bidra med
å styrke den juridiske kompetansen ved å være en aktiv bidragsyter og
samarbeidspartner.
Felles innsats
For Kluge betyr det ny innsikt og utvikling innenfor områder som menneskerettigheter og humanitært arbeid. For Flyktninghjelpen betyr det at
organisasjonen får tilført ny ekspertise og bredere juridisk kunnskap.
Samarbeidet er med andre ord en vinn-vinn-situasjon der medarbeidere i
begge leire ivrer etter å bidra.
Vi i Kluge ønsker å ta vårt samfunnsansvar på alvor, og det er viktig for oss
å gjøre noe mer. Vi vil bruke faget vårt i det godes tjeneste. Flyktninghjelpen
er slik sett en gave å få samarbeide med.
Kluge er et av Norges ledende og mest fremgangsrike advokatfirmaer og har kontorer i Stavanger, Oslo og Bergen. Våre
mer enn 100 advokater har tung faglig kompetanse innenfor de sentrale forretningsområdene i næringslivet. Kluges klienter
er i første rekke store og mellomstore private næringslivsbedrifter. I tillegg bistår vi offentlige etater på en rekke oppdrag.
Klimaendringer gjør det stadig
vanskeligere for turkanafolket
i Kenya å opprettholde det tradisjonelle nomadelivet. Mange
har slått seg ned ved flyktningleiren i Kakuma, som huser
over 180 000 mennesker.
Flere generasjoner afghanske
jenter vokser opp i eksil, uten
tilgang til skole og med mørke
framtidsutsikter. Dette ønsket
Aqeela Asifi å gjøre noe med.
I år ble hun tildelt Nansenprisen for sitt arbeid.
I år er det 40 år siden nordvietnamesiske styrker og FNLavdelinger rykket inn i Saigon
og gjorde slutt på Vietnamkrigen.
FNs egne eksperter, inkludert Hilde Frafjord Johnson,
slakter i fersk rapport FNs
fredsoperasjoner og hevder
de er preget av ressursmangel, byråkrati, toppstyring og
mangelfulle analyser. Det haster med å foreta gjennomgripende reformer.
Rekordmange 59,5 millioner
mennesker er på flukt fra krig
og konflikt. De færreste tar
veien til de rikeste landene. Ni
av ti fordrives i eller til et utviklingsland.
Foto: NTB/Scanpix
På flukt
Innhold 0315
10 KLIMA OG FLUKT
Millioner av mennesker drives på flukt av
naturkatastrofer og klimaendringer.
Stavanger: 51 82 29 00 [email protected] Oslo: 23 11 00 00 [email protected] Bergen: 55 21 98 00 [email protected]
0
2
NR. 03.2015 PERSPEKTIV
0
3
Leder
OG NÅ...UTENRIKS
Vi vil gjøre en forskjell
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,-
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere
i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres
globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.
Krigen mot
Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår
virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet
er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot
hva samfunnet trenger.
taliban
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn
På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer
tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —
Krigen
både på kort og lang sikt.
i afghanistan har satt
siKKerheten i PaKistan På sPill.
nå traPPes KonfliKten oPP.
03/2009 kr. 79
04/2009 kr. 79
Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget
på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder
og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no
n Nå viser det seg at beskrivelsen var riktig,
og at advarselen var høyst berettiget. De åtte
første månedene i år har 351 000 flyktninger
og migranter risikert livet ved å ta sjøveien til
Europa. Minst 2643 båtflyktninger har mistet
livet på den farlige ferden over Middelhavet.
Det reelle tallet er trolig langt høyere.
n 2. september skyllet liket av tre år gamle
Aylan Kurdi opp på en strand i den tyrkiske
badebyen Bodrum. Aylan og familien hadde
forsøkt å ta seg over til Hellas, da gummibåten de satt i kantret. Kun faren hans, Abdullah, overlevde. Moren Rihanna og broren
Galip (5) led samme skjebne som Aylan.
n Aylan og familien var på flukt fra krigen i
Syria. De siste tre årene hadde de levd på eksistensminimum i Tyrkia, som har tatt imot
mer enn 1,8 millioner syriske flyktninger.
Fattigdommen og håpløsheten tvang familien til å sette kursen mot Europa.
Bildet av den døde treåringen på strandet
har gått verden over, og sammen med bil-
n Faren til Aylan har uttalt at han håper familiens offer ikke har vært forgjeves; at tragedien åpner våre øyne og hjerter for den
desperate og håpløse situasjonen de syriske
krigsflyktningenen befinner seg i, slik at de
får hjelp og beskyttelse. La oss håpe han får
rett.
SIVERT HØYEM
Om livet, engasjementet og sangen
MIDTØSTENS
DET NYE
KINA
NYE
ANSIKT
RETUR
UKE 50
I Syria har det kun vært død og ødeleggelse å høste
etter at håpet om frihet og demokrati ble sådd under
Den arabiske våren for snart to år siden.
Annonsesalg
Tove Gundersen
Tlf. 908 30 395
65 år
siden 2013
VERDENS
KVINNER
delingen av
India
100 ÅRS KAMP
FOR KVINNERS
RETTIGHETER
Opplag
20 000
Forsideillustrasjon:
Gustavo Montanez
Perspektiv er trykket på
miljøvennlig papir hos et
svanemerket trykkeri.
Europas
utstøtte
100 år etter at norske kvinner
fikk stemmerett kjemper fortsatt
verdens kvinner for likestilling.
Rike land har tatt et kvantesprang,
mens fattig lands kvinner henger
etter – til tross for noen lyspunkter.
DEN ARABISKE VÅREN TO ÅR ETTER
OSLOAVTALEN
20 ÅR
SOM GIKK GALT?
Under Den arabiske våren stod kvinnene samlet.
Nå risikerer revolusjonens døtre splittelse
og å bli satt på sidelinjen.
1
02/2014 KR. 79
SYRIA
FOR LIVET
I FRIHETENS LÆRE
Skolegang redder liv
SKYGGE
HVA VAR DET
20 år etter Oslo-avtalen er de grunnleggende
stridstemaene fortsatt uløste mellom Israel og
det palestinske folket.
ABONNER I DAG
Send en e-post til [email protected]
Hvert minutt drives en ny
familie på flukt.
RUSSISK
MYANMAR
Fra generaler
til glamour
TEMA:
FRANCESCA BORRI
HOMOFOBI
Rapport fra Aleppo
SUDAN
Den usynlige
krigen
TRUER DEMOKRATI,
SLÅR
ALARM
RWANDA
20 år etter
folkemordet
PROFILEN
Jens Stoltenberg
I ÅRET
Siste oppdatert 8. september 2015
l j øme r ket
ROMFOLKET
299,-
Trykk
PRINTALL
01/2014 KR. 79
JUBILEUM
KUN
Design
Teft Design as
441
04/2013 KR. 79
Distribusjonsansvarlig:
Naweed Ahmed
[email protected]
Mi
03/2013 KR. 79
Redaksjon
Richard Skretteberg
Harriet Rudd
Linda Jeanette Gresslien
n n Vi kan ikke lenger
skyve byrden over
på Syrias naboland,
som har tatt imot
over fire millioner
krigsflyktninger.
02/2013 KR. 79
02
Journalist
Thale S. Jenssen
ARABISk VInTeR
291007
President
kandidaten
Eva Joly
090023
PROFILEN
«Vi skyter
for å drepe»
7
REPORTASJEN
R ETU R
U KE 39
NANSEN 150 ÅR
Var også en
humanitær
konge
R ETU R
U KE 24
R ETU R
U KE 24
Til tross for krig og tørke er Somalia i
ferd med å reise seg. Geværene SYRIA-kRISen
byttes ut med hammer og murerskje.
ISSN 1891-2230
ISSN 1891-2230
01/2013 KR. 79
I STØPESKJEEN
R ETU R
U KE 04
SOMALIA
HVA NÅ
MYANMAR?
ISSN 1891-2230
GULL
BESTE OPPSLAG
PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010
Velutdannet ungdom i den
arabiske verden nekter å la seg
kue av udemokratiske regimer.
Flere diktaturer står for fall.
R ETU R
U KE 39
BESTE COVER
291007
ISSN 1891-2230
090023
På tide med
nye asylregler?
02
GULL
7
04/2012 kr. 79
GRENSEKONTROLL
Myanmar er på god
vei mot demokrati.
Kan det bidra til at
minoritetene legger
ned våpnene?
R ETU R
U KE 39
04
Rømmer til
Libanon fra
voldsinfernoet.
291007
R ETU R
U KE 11
03/2012 kr. 79
SYRIA
090023
Kina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk
stormakt og utfordrer nå resten av verden.
ISSN 1891-2230
ISSN 1891-2230
Skjebneår
for Irak
R ETU R
U KE 24
AKTUELT
Afghanistans
ansikt i Norge
R ETU R
U KE 50
PROFILEN
ISSN 1891-2230
KLIMA
ISSN 1891-2230
Norge liker å framstå som en
fredsnasjon og best på bistand.
Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke
skygger, og vårt gode selvbilde
er i ferd med å rakne.
Hva skjer etter
København?
01/2011 KR. 79
KAI EIDE
Avslører aktørene i
spillet om Afghanistan
SKYGGESIDE
Dette er konfliktene verdens
ledere vil stri med de neste årene.
02/2012 KR. 79
Aviser kritikken mot
Nobelkomiteen
NORGES
ISSN 1891-2230
ISSN 1891-2230
04/2010 kr. 79
ET UTENRIKSMAGASIN
FRA FLYKTNINGHJELPEN
THORBJØRN
JAGLAND
3
02
PERSPEKTIV
NR. 03.2009
RETUR
UKE 39
Øst-Timor
– muligheter
og håp
291007
fotorePortasjen
Johan Galtung
– fredsrabulist
i 50 år
090023
Illustrasjon: Arild Sæther
Profilen
ISSN 1891-2230
Oljefondet
kritiseres
i Vest-Sahara
ISSN 1891-2230
n Men bølgen av medfølelse må følges opp
av resolutt og massiv handling: Vi kan ikke
lenger skyve byrden over på Syrias naboland, som har tatt imot over fire millioner
krigsflyktninger. Vi kan heller ikke fortsette
med å overlate flyktningene til Europas randstater. Og vi kan ikke lenger gjemme oss bak
gjerder og paragrafer.
nYHet
fotorePortasje
Hellas
– et tøft møte
med Europa
7
dene av desperate flyktninger til fots gjennom Europa har de bidratt til et stemningsskifte. Det kan se ut som Europa endelig har
våknet.
FReD
Thorvald
Stoltenberg
– fredskrigeren
ISSN 1891-2230
01/2010 KR. 79
MOT
Profilen
ISSN 1891-2230
n Tidlig i vår (Perspektiv nr. 1, 2015) kritiserte vi på lederplass Europas flyktningpolitikk, som vi beskrev som «strutsepolitikk».
I en kronikk i samme utgave advarte også
generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, mot det han beskrev som en «dødelig
båtsesong». Han skrev: «Vi nærmer oss høysesong for båtflyktninger i Middelhavet. Da
vil en flåte av små skrøpelige fartøyer, lastet med desperate mennesker på flukt fra
krig og forfølgelse, sette kursen mot Europa.
Noen vil klare å nå en nødhavn, men tusenvis av menn, kvinner og barn vil ende opp
som flytende lik. Vi frykter at vi går en ny
dødelig båtsesong i møte».
Redaktør
Roald Høvring
[email protected]
VeIen
land
Nord-Korea
– mer enn
raketter
Illustrasjon: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features)
EN VARSLET KATASTROFE
Ansvarlig redaktør
Harriet K. Rudd
ISSN 1891-2230
Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as
Artikler i Perspektiv uttrykker ikke
nødvendigvis Flyktninghjelpens
synspunkter.
7
Utgiver
Flyktninghjelpen
Postboks 148, Sentrum
0102 Oslo
www.flyktninghjelpen.no
0
1
MENNESKERETTIGHETER
Flyktningkrise
i nabolandene
OG OL I SOTSJI.
LIVSFARLIG FLUKT
Risikerer livet på vei til Europa
BARNA RAMMES
Syria er verdens verste land for barn på flukt
Perspektiv er et rendyrket utenriksmagasin som kommer
ut fire ganger i året. Her kan du lese mer om politiske og
humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet.
For kun 299,- i året får du det rett hjem i postkassen.
820
Trykksak
Flyktninghjelpen har over 4000 egne ansatte i 20 land, i noen av
verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik
posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv
forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av.
Kronikk
JAN EGELAND
er generalsekretær i
Flyktninghjelpen
Millioner på flukt fra naturkatastrofer
INGEN TID Å MISTE
illioner av mennesker drives
på flukt av naturkatastrofer
– vi står overfor en enorm
og akutt global krise. Siden
2008 har over 26 millioner
mennesker i året blitt fordrevet fra hjemmene sine av naturkatastrofer som flom,
tyfoner og jordskjelv. Det er ett menneske
per sekund. Antallet øker stadig, og det
kommer til å bli enda verre i de kommende
tiårene.
M
62 000 FORDRIVES HVER DAG
Det er ikke naturkatastrofen selv som bestemmer omfanget av ødeleggelsene den
forårsaker og hvor mange mennesker
som tvinges på flukt. Menneskeskapte
faktorer er i stor grad med på å avgjøre
dette; nettopp hvor utsatte og sårbare
mennesker er. Sårbarhet og utsatthet er
resultat av rask og dårlig planlagt urbanisering, fattigdom, svakt styresett, befolkningsøkning i fareutsatte områder og
stadig økte virkninger av klimaendringer.
De fleste naturkatastroferelaterte fluktsituasjonene i dag, er allerede knyttet til
farer som kommer fra klima eller vær –
hele 62 000 mennesker tvinges på flukt
hver dag.
Klimaendringer vil spille en stadig sterkere rolle i fremtiden. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) kommer den globale temperaturøkningen på 2 grader celsius til å være
et minimum innen 2050, uavhengig om vi
får en god og sterk ny klimaendringsavtale
i Paris i desember i år.
KNUSENDE FREMTIDSUTSIKTER
I løpet av de neste tiårene vil vi se at klimaendringer bidrar til å øke hyppigheten og
0
6
intensiteten til naturkatastrofer og påføl- kelig. Flyktninghjelpen etterlyser ikke en
gende fluktsituasjoner.
ny konvensjon om såkalte «klimaflyktninFremtiden i våre hender har tatt ut- ger», men prosessen rundt Nansen-initiagangspunkt i +2 grader celsius-scenariet, tivet, som jobber for beskyttelse av menog viser gjennom forskning at det er en nesker på flukt fra naturkatastrofer og klimulighet for at én til to milliarder men- maendringer, har vist at det er mulig, ved
nesker må forlate hjemmene
å jobbe direkte mot stater og
sine innen 2050, som en kon- n n I løpet
drive påvirkningsarbeid, å
sekvens av klimaendringer. Det av de tre mi
oppnå aksept for at beskytvil tilsvare opp til 25 prosent av nuttene du
telsesbehovet for disse flyktningene blir møtt.
den globale befolkningen. Der- har brukt på
for er det viktig at vi allerede i
Klimaendringer og relatert
å lese dette,
flukt vil få følger for store omdag prioriterer tiltak som er tilhar sannsyn
passet klimaendringer og reduråder innen global politikk og
serer risikoen for katastrofer, ligvis 180 nye
tiltak som nå er under diskufor å hindre fremtidig flukt og mennesker
sjon. Tiltakenes suksess vil
redusere antallet fremtidige blitt drevet på
avhenge av i hvilken grad de
fordrevne. I tillegg må vi få på flukt av natur
gir et helhetlig rammeverk
plass beskyttelsesmekanismer katastrofer.
for omfattende, integrerte og
som sikrer rettighetene til menlangsiktige tiltak for de mest
nesker som er drevet på flukt
sårbare. Utfallene vil også avav naturkatastrofer.
henge av regjeringers evne til å måle og
Gjennom våre program i felt, politisk demonstrere konkrete fremskritt mot å nå
påvirkningsarbeid og ekspertutsendelser, sine mål.
engasjerer Flyktninghjelpen seg i arbeidet
for å respondere på klimaendringer og INGEN TID Å MISTE
hjelpe mennesker på flukt. Arbeidet vårt Flyktninghjelpen ber innstendig om at klidreier seg ikke bare om å hjelpe de som mamøtet i Paris resulterer i en juridisk biner fordrevet eller står i fare for å bli det, vi dende avtale som omfatter befolkningsbejobber også for å styrke motstandsdyktig- vegelser. Paris-avtalen bør oppfordre land
heten til dem som er mest utsatt, slik at de til å redusere risikoen for at folk bli fordrevet, tilrettelegge respons når det skjer og
får muligheten til å bli der de bor.
sikre varige løsninger for mennesker på
TID FOR HANDLING
flukt, slik at de kommer ut av risikosyklusen.
Antallet mennesker på flukt fra naturkaI løpet av de tre minuttene du har brukt
tastrofer er allerede mellom to og syv gan- på å lese dette, har sannsynligvis 180 nye
ger så mange hvert år som antallet men- mennesker blitt drevet på flukt av naturkanesker som flykter fra krig og konflikt. tastrofer. Vår melding til Paris og relevante
Behovet er akutt, men nasjonal, regional aktører er: Det er tid for handling og vi har
og internasjonal hjelp er langt fra tilstrek- ingen tid å miste. n
ILLUSTRASJON: ADAM ZYGLIS er fast tegner for avisen Buffalo News, leverer tegninger og illustrasjoner for flere større amerikanske aviser. I år ble han
tildelt Pulitzer-prisen for sitt redaksjonelle arbeid. Zyglis har vært fast tegner for engelske Perspective siden 2011.
0
7
Brennpunkt
1
3
EUROPA: Strøm av flyktninger
JEMEN: Humanitær krise
UKRAINA: Voldelige protester
EL SALVADOR: Voldsbølge
1
2
3
4
4
2
CUBA
EGYPT
I juli gjenopprettet Cuba og USA
de diplomatiske forbindelsene etter over 50 års brudd, men fortsatt gjenstår mange hindringer. De
økonomiske sanksjonene er det
bare Kongressen som kan oppheve, og der har republikanerne
flertall.
Dommen i Egypt mot tre journalister
fra TV-kanalen Al Jazeera i slutten
av august utløste sterke reaksjoner
internasjonalt. Flere lands regjeringer har bedt Egypts myndigheter
omgjøre dommen, som de mener undergraver ytringsfriheten og hindrer
stabilitet og utvikling.
UKRAINA
Voldelige
protester
Foto: NTB/Scanpix
Tilhengere og paramilitære
fra de høyreekstreme og nasjonalistiske partiene i landet
har vært involvert i en rekke
voldelige sammenstøt med
politiet de siste månedene.
Opposisjonen anklager president Petro Porosjenko for
å være for ettergivende overfor de russiskstøttede opprørerne.
31. august ble to medlemmer av nasjonalgarden drept
og over 140 mennesker såret
i en voldelig demonstrasjon
utenfor nasjonalforsamlingen
i Ukrainas hovedstad Kiev.
Demonstrantene forsøkte å
hindre at parlamentet vedtok
endringer i grunnloven som
vil kunne gi visse autonome
rettigheter til de pro-russiske
separatistene øst i landet.
JEMEN
Strøm av flyktninger
Foto: NTB/Scanpix
En syrisk flyktningfamilie krysser et grensegjerde mellom Serbia og Ungarn. Antallet
flyktninger og migranter til EU har eksplodert. I løpet av årets første åtte måneder ankom 351 000 flyktninger og migranter EUs
yttergrenser sjøveien.
Asylsystemet i EU er i ferd med å bryte
sammen: registreringen av asylsøkere er
mangelfull, flere land svarer med å sette opp
grensegjerder og det har vært flere voldelige
angrep på asylsøkere og asylmottak er stukket i brann.
0
8
EL SALVADOR
Voldsbølge
Soldater fra landets spesialstyrker står vakt ved en av de få bussene
som trafikkerer gatene i San Salvador 30. juli. Dette er den fjerde
dagen byens bussjåfører streiker mot den manglende sikkerhetssituasjonen i det voldsherjede landet.
Væpnede gjenger drepte i løpet av august i år 907 mennesker.
Vold er i ferd med å nå nivået under borgerkrigen på 1980-tallet.
De høye tallene skyldes en økning i sammenstøt mellom gategjenger og sikkerhetsstyrker, og rivaliserende gjenger som slåss
mot hverandre. El Salvador antas å ha mer enn 70 000 gjengmedlemmer.
Foto: NTB/Scanpix
EUROPA
En mann betrakter ødeleggelsene etter at fly fra den saudiarabiske koalisjonen bombet
deler av hovedstaden Sanaa 31.
august.
Kampene i Jemen ble kraftig trappet opp i mars da Saudi-Arabia og allierte land startet
en massiv luftkrig mot de lokale
Houthi-opprørerne som hadde
erobret store deler av det lutfattige landet. Krigen har kostet over 4 300 menneskeliv,
mange av dem sivile. Over 1,3
millioner mennesker er drevet
på flukt siden mars i år. FN har
satt Jemen-krisen i sin høyeste
kategori for humanitære kriser,
på samme nivå som krisene i
Sør-Sudan, Syria og Irak.
Foto: NTB/Scanpix
Humanitær
krise
0
9
PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER
Tid for
handling
Hvert år flykter gjennomsnittlig 26
millioner mennesker fra naturkatastrofer
som storm og flom. I 2014 flyktet
gjennomsnittlig ett menneske hvert
sekund. Og det vil bare bli verre –
klimaendringer gjør katastrofene
hyppigere og kraftigere, mens
befolkningen øker i utsatte områder.
Det er på tide at vi endrer måten vi tenker
på. Naturkatastrofer er ikke noe som
plutselig rammer, utenfor menneskelig
kontroll. Det er noe vi kan påvirke,
forebygge og forberede oss på. Det
internasjonale samfunnet må få hodet opp
av sanden. Det er tid for handling.
TEKST: Marianne Alfsen/Felix Media
ILLUSTRASJON: Gustavo Montanez
1
0
1 1
D et er 25 år siden FNs klimapanel (IPCC) ga ut sin første hovedrapport, og konstaterte at
en av de alvorligste følgene av
klimaendringene vil bli at mennesker blir fordrevet. Nå vet vi at de hadde
rett.
Hvert år fordrives gjennomsnittlig 26
millioner mennesker av naturkatastrofer.
Trenden er oppadgående.
Risikoen for å måtte forlate hjemmet sitt
i kjølvannet av en naturkatastrofe er i dag
dobbelt så stor som i 1970 ( justert for befolkningsvekst). Asia er mest utsatt, med
det høyeste antallet innbyggere i områder
som er sårbare for en rekke naturfenomener og ekstremvær.
I tillegg vil et ukjent antall mennesker bli
tvunget til å finne seg et nytt sted å leve,
fordi klimaendringene forringer miljøet
gradvis over tid. I deler av Kenya, Etiopia
og Somalia står mange av dem som lever
av husdyrhold i fare for å bli permanent
fordrevet av hyppig tørke, som rammer
stadig hardere.
– Vi må snu denne trenden mens vi fortsatt har sjansen, sier Nina M. Birkeland,
seniorrådgiver for naturkatastrofer og klimaendringer i Flyktninghjelpen.
HINDRE OG TILPASSE
Før vi kommer dit, har vi en lang vei å gå.
Siden 1990 har det globale samfunnet sakte
men sikkert tatt inn over seg hva klimaendringene innebærer, men det tok lang
tid før fordrivelse i det hele tatt kom med
i diskusjonen.
I starten lå alt fokuset på å hindre ytterligere klimaendringer, gjennom å kutte
utslipp. Etter hvert ble det klart at klimaendringene allerede var i full gang, og
bare ville bli verre for hvert år – selv om
vi var aldri så flinke til å kutte utslipp. Nå
snakker vi om at verden må tilpasse seg,
slik at vi bedre kan takle de uunngåelige
endringene.
Tilpasning kom for alvor på agendaen i
2007, da partene til FNs klimakonvensjon
(UNFCCC) møttes på Bali, for sin årlige forhandlingsrunde.
MOTVILLIGHET
Det er befolkningen i utviklingslandene
som kjenner klimaendringene hardest på
kroppen, mens industrilandene har bidratt
mest til de klimaødeleggende utslippene.
1 2
Enkelt sagt har kampen derfor stått om
hvor mye de rike landene skal betale de
fattige landene, så de kan bøte på skadene.
– Motvilligheten mot å inkludere nok et
tema i tilpasningsdebatten, som gjør industrilandenes regning enda større, har bidratt til at det tok så lang tid å få fordrivelse
med i diskusjonene, mener Birkeland.
Det var først under klimaforhandlingene
i Cancun i 2010 at fordrivelse for alvor kom
på tilpasningsagendaen. Klimaavtalepartnerne ble enige om å evaluere i hvor stor
grad klimaendringer og naturkatastrofer
fører til at mennesker forflytter seg, og lovet å planlegge i tråd med funnene.
ET SOSIALT PROBLEM
I dag, fem år senere, er flukt i kjølvannet
av klimaendringer og naturkatastrofer
blitt noe langt mer enn en et spørsmål
om tilpasning. For naturkatastrofer og klimaendringer forårsaker ikke fordrivelse
alene.
– Vi må begynne å se på naturkatastrofer
som primært et sosialt og politisk problem, snarere enn et «naturlig» fenomen,
sier Alexandra Bilak, som leder avdelingen
for policy og forsking ved Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring
Centre (IDMC) i Genève.
Siden 2008 har IDMC kartlagt fordrivelse etter naturkatastrofer som flom, tyfoner og jordskjelv. Dataene presenteres
i den årlige rapporten; Global Estimates –
People Displaced by Disasters.
IDMC har identifisert fire faktorer
som bidrar til fordrivelse etter naturkatastrofer: befolkningsvekst i utsatte områder, rask og dårlig planlagt urbanisering,
svakt styresett og fattigdom.
– Disse faktorene gjør at flere mennesker står i fare for å bli fordrevet enn noen
gang tidligere, forklarer Bilak, og legger til
at vi både kan forhindre og forberede oss
på at det skjer.
– Vi har aldri hatt en bedre mulighet til å
sørge for at verdens land lager nasjonale,
regionale og globale planer for å ta tak i
de viktigste årsakene til flukt som følge av
naturkatastrofer, supplerer Nina M. Birkeland.
Det gir oss et enestående mulighetsvindu.
I mars ble 187 land enige om et nytt
rammeverk for hvordan vi skal identifisere risiko og sette i verk tiltak for å redusere belastningen på mennesker og miljø
i kjølvannet av naturkatastrofer – The Sendai Framework for Disaster Risk Reduction
2015-2030.
I september skal FN vedta nye utviklingsmål frem mot 2030 – «Sustainable Development Goals». De erstatter FNs tusenårsmål,
som har vært verdens rettesnor siden
2000.
I desember er det duket for nye klimaforhandlinger i Paris – COP21. Igjen skal
verden gjøre et forsøk på å enes om en bindende klimaavtale, som også inkluderer
tilpasningstiltak.
I mai neste år arrangeres for første gang
et globalt humanitært toppmøte – World
Humanitarian Summit – i Istanbul. Her skal
den humanitære sektoren legge grunnlaget for fremtidens innsats.
NOE KAN OG MÅ GJØRES
10 UTFORDRINGER
Vi må endre måten vi tenker på, og slutte å se på naturkatastrofer som «naturlige» hendelser – at naturen slår
seg vrang utenfor menneskets kontroll. Konsekvensene av naturkatastrofer er nemlig noe vi kan påvirke,
forberede oss på og forebygge. På engelsk kaller man
det «natural disasters» – naturlige katastrofer. Mange
organisasjoner har nå sluttet å bruke ordet «natural»,
og snakker bare om «disasters» – et semantisk grep som
skal forsterke ideen om at konsekvensene av naturkatastrofer kan begrenses gjennom aktiv innsats.
Flyktninghjelpen har identifisert 10 utfordringer
verdenssamfunnet må ta stilling til. Les mer om disse
på de påfølgende sidene.
ET AVGJØRENDE TIÅR
Vi står ovenfor store utfordringer når det
gjelder fordrivelse i kjølvannet av naturkatastrofer og klimaendringer. Én avtale, én
policy alene kan ikke løse alt.
– Vi må sørge for at alle disse globale prosessene trekker i samme retning, og bidrar
med tiltak rettet mot de viktigste årsakene
til naturkatastroferelatert fordrivelse, påpeker Alexandra Bilak.
Internasjonale avtaler er avgjørende,
ifølge Bilak, men hun er klar på én ting:
– Det vil bety fint lite dersom det verdenssamfunnet blir enige om, ikke omsettes til realpolitikk på nasjonalt og lokalt
nivå. De neste 10 til 15 årene blir avgjørende for om vi klarer å reversere denne
fordrivelsestrenden. n
n n Hvert sekund.
fordrives ett menneske
av naturkatastrofer.
IDMC, Global Estimates 2015
TID FOR HANDLING
I 2015 vil en rekke sentrale internasjonale
prosesser, som skal stake ut kursen for de
neste tiårene, gå inn i en avsluttende fase.
1 3
PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #1
VI MÅ ANERKJENNE FAKTA
VI MÅ ANERKJENNE
AT DET SJELDEN BARE
ER ÉN ÅRSAK TIL AT
FOLK FLYKTER
Den humanitære sektoren må anerkjenne
fakta: Klimaendringer og naturkatastrofer
fordriver allerede i dag millioner av mennesker, og trenden er oppadgående.
Vi må slutte å se på denne gruppen fordrevne som noe annet enn de «tradisjonelle», som flykter fra bomber og overgrep.
I bunn og grunn har de samme behov og
rettigheter.
Faktisk er det i dag flere som fordrives
av naturkatastrofer enn av krig og konflikt
hvert år. Utviklingslandene er hardest
rammet, men også i den industrialiserte
verden må mennesker forlate hjemmene
sine etter naturkatastrofer.
Den humanitære sektoren må også anerkjenne at ikke alle katastrofer skjer plutselig. Stadig flere mennesker vil måtte bryte
opp fra hjemmet sitt på grunn av snikende
klimaendringer, som for eksempel gir hyppigere tørke eller flom. Til slutt blir jorden så
utarmet, at det blir umulig å brødfø familien.
Sist men ikke minst må vi slutte å tenke
at fordrivelse etter naturkatastrofer er
midlertidig. I sin rapport, Global Estimates 2015, har Flyktninghjelpens Internal
Displacement Monitoring Center (IDMC)
i Genève for første gang analysert fordrivelse over tid, fremfor å kun gi tall på nye
fordrevne i et gitt år. Rapporten dokumenterer at mange er på flukt lenge.
Den humanitære sektoren må tilpasse
seg denne virkeligheten, og inkludere fordrivelse i kjølvannet av naturkatastrofer i
sine policyer og programmer – på lik linje
med dem som fordrives av krig og konflikt.
n n Det er ikke bare konflikter som tvinger mennesker på flukt i en moderne
verden. Globale trender – som befolkningsvekst, urbanisering, fattigdom,
matusikkerhet og vannmangel – bidrar til at hundretusener av mennesker må
flykte. Klimaendringer forsterker effekten av alle disse trendene.
ANTÓNIO GUTERRES, FNs høykommisær for flyktninger
1 4
Vårt kollektive syn på flukt var tidligere klart og
definert: Folk flykter fra kuler, bomber og overgrep i kjølvannet av krig og voldelige konflikter.
Enkelt og greit.
Men dagens verden er langt mer komplisert
enn som så. Det er et bredt spekter av – ofte
sammenfallende – årsaker til at mennesker
ser seg nødt til å forlate hjemmene sine. Klimaendringer og naturkatastrofer er en stadig
økende årsak, som ofte sammenfaller med eller
blir forsterket av for eksempel krig og konflikt.
Nok en brikke i dette uryddige bildet er frivillig migrasjon, søken etter et bedre liv for seg og
sine – som til alle tider har preget menneskelig
mobilitet.
Vi snakker med andre ord ikke bare om en
”mixed flow” – en blanding av mennesker som
flykter av økonomiske årsaker eller av grunner
som gir dem rett til internasjonal beskyttelse
– men at hvert individ fordrives av en rekke
sammenfallende årsaker. Det er sjelden bare
én grunn.
Derfor må vi grave dypere når vi skal avgjøre beskyttelsesbehovet. For eksempel kan
et menneske oppgi som hovedårsak en faktor
som ikke utløser rett til beskyttelse i tråd med
eksisterende internasjonalt lovverk og nasjonale mekanismer. Men kanskje kan noen av de
sammenfallende årsakene gi slike rettigheter.
1 5
VI MÅ FINNE UT HVEM DE FORDREVNE ER
Etter en naturkatastrofe teller vi tradisjonelt bare hvor mange som er rammet. Nasjonale myndigheter, humanitære organisasjoner og FN-organisasjoner registrerer
sjelden hvor mange av de rammede som
har måttet flykte fra sine hjem.
Det er avgjørende å identifisere de fordrevne. De har nemlig særegne behov i forhold til andre rammede – særlig dersom
fordrivelsen er langvarig eller det er umulig å returnere.
Fordrevne trenger for eksempel ofte
hjelp til å skaffe personlig dokumentasjon
– som identitetspapirer, skjøter til familiens eiendom og vitnemål. De kan også ha
behov for helsehjelp eller å få tilgang til
utdanning mens de er på flukt.
Vi må også identifisere sårbare grupper
– barn, eldre, bevegelseshemmede etc. Det
er først når vi vet hvem de fordrevne er, at
vi kan skreddersy målrettet hjelp.
Det totale antallet mennesker som flykter fra naturens, til dels menneskedrevne,
luner er faktisk ukjent. The Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) har
siden 2008 kartlagt fordrivelse etter naturkatastrofer som rammer plutselig. Men,
vi vet lite om hvor mange mennesker som
må finne seg et nytt sted å leve, fordi klimaendringene utarmer naturen gradvis over
tid, til et punkt der det blir umulig å brødfø
familien eller opprettholde en tradisjonell
livsstil.
95%
95 prosent av alle
som ble fordrevet
av naturkatastrofer
mellom 2008
og 2014 bodde i
utviklingsland.
VI MÅ FORHINDRE AT FOLK DRIVES PÅ FLUKT
Tradisjonelt har fokuset vært rettet mot
å hjelpe etter at katastrofen er et faktum.
I det flom og storm, jordras og vulkanutbrudd har sveipet med seg liv og levebrød,
har den humanitære sektoren og verdenssamfunnet for øvrig kommet til unnsetning.
Men, når det gjelder fordrivelse, er den
beste hjelpen vi kan gi å hindre at folk må
flykte i utgangspunktet.
Vi snakker ikke bare om den store, overgripende utfordringen det er å hindre videre klimaendringer. Vi må gjennomføre
en rekke tiltak som reduserer konsekvensene av en naturkatastrofe, og som gjør det
6
The Sendai Framework for Disaster Risk
Reduction 2015-2030, som ble vedtatt i
mars, er en god start. Forgjengeren, The
Hygo Framework for Action, nevnte bare
så vidt fordrivelse. I det nye rammeverket
– som i følge FNs generalsekretær Ban Kimoon representerer «det første skrittet på
vår vei mot en ny fremtid» – har fordrivelse
fått en mer sentral plass.
Et stort spørsmål forblir ubesvart: finansiering. Myndigheter og donorer må tenke
nytt når det gjelder humanitær hjelp, og
legge penger i forebygging – ikke bare i lindring.
HOVEDDRIVERE
Befolkningsvekst i
utsatte områder
1
mulig for folk å tilpasse seg en fremtid med
en stadig mer lunefull natur.
«Disaster Risk Reduction» – eller DRR –
er den tekniske betegnelsen. Konseptet er
ikke nytt, men fokus har tradisjonelt vært
på å redusere tap av liv og verdier. Nå må vi
eksplisitt inkludere også fordrivelse i dette
arbeidet.
Mulige tiltak spenner fra å utvikle matvekster som er mer motstandsdyktige mot
flom, til å bygge hus som tåler en storm.
Andre tiltak kan være planlagt flytting eller
frivillig migrasjon, for å hindre at mennesker må flykte hals over hodet på et senere
tidspunkt.
Hurtig og
dårlig planlagt
urbanisering
Skjev fordeling
av rikdom
Svakt styresett
og statskollaps
Klimaendringer
1 7
VI MÅ HINDRE AT FOLK BLIR FATTIGERE
– Katastrofer, klimaendringer og utvikling
er uløselig bundet sammen. Katastrofer
rammer ikke bare skjevt, ved at de fattigste
og mest marginaliserte tar hovedstøyten,
men de forsterker sårbarhet og hindrer
økonomisk vekst. Naturkatastrofer kan reversere år med utvikling og true kampen
for å utrydde fattigdom innen 2030, skriver
Overseas Development Institute (ODI) i sin
rapport om hvordan verden kan redusere
konsekvensene av naturkatastrofer.
Et faktum som bare forsterkes når katastrofen også leder til fordrivelse. Vi må sikre
at fordrivelse ikke gjør at folk faller tilbake
i fattigdom, slik at år med utvikling reverseres.
Vi kan heller ikke være fornøyde med
at mennesker og samfunn kommer opp
på samme nivå de var før katastrofen
rammet. Vi må sikre at folk drar nytte av
utviklingsgevinsten også mens de er på
flukt. Derfor må vi bygge bro mellom det
langsiktige utviklingsarbeidet og humanitær hjelp, og sikre at gapet mellom de to
sektorene tettes.
Dette er særlig viktig når mennesker forblir fordrevet over lang tid. Prognosene
tilsier at stadig flere som flykter fra naturkatastrofer og klimaendringer vil være
fordrevet i stadig lenger tid, da gjentatt ekstremvær vil gjøre det stadig vanskeligere
å returnere og gjenoppta levebrødet i de
rammede områdene.
VI MÅ SKAFFE BEDRE DATA OG ANALYSERE RISIKO
Moderne meteorologiske modeller kan
forutsi været stadig mer nøyaktig, mens
historiske data forteller oss hvilke områder som er mest utsatt for naturens krefter.
Skal vi sikre effektiv varsling og rask respons, må vi ta tilgjengelige data i bruk
og analysere hvor den neste katastrofen
mest sannsynlig kommer til å ramme, og
hvor stor risiko det er for at mennesker
må flykte. Da vil vi kunne forberede både
finansiering, målrettet respons og prioritering av ressurser allerede før katastrofen
er et faktum – istedenfor å mobilisere hals
over hode i etterkant.
1 8
For å forberede oss, trenger vi mer
kunnskap om de fordrevne.
– Vi trenger en revolusjon når det gjelder
katastrofedata, skriver Overseas Development Institute (ODI) i en rapport om hvordan verden kan redusere konsekvensene
av naturkatastrofer.
– Tilgang til informasjon er kritisk om vi
skal lykkes med å redusere konsekvensene
av katastrofer, har Margareta Wahlström
sagt ved flere anledninger. Wahlström
leder FNs kontor for naturkatastrofer
(UNISDR).
Det finnes for eksempel intet system for
å overvåke katastrofefordrivelse over tid.
De eneste tallene vi har, er antallet nye fordrevne i et gitt år. Vi vet med andre ord fint
lite om langvarig fordrivelse.
Det internasjonale samfunnet må gå
sammen om et felles rammeverk for datainnhenting etter naturkatastrofer, og
nasjonale myndigheter og deres partnere
må gå systematisk til verks for å samle og
rapportere inn relevant informasjon.
Det er viktig at dataene vi innhenter brytes ned på kjønn, alder, sårbarhet og sted, og
at vi overvåker situasjonen for mennesker
som forblir fordrevet over lang tid.
1
9
VI MÅ SIKRE FORMELL BESKYTTELSE
Mange av dem som fordrives av naturkatastrofer må krysse en internasjonal
grense for å komme i sikkerhet. Gjør de
det, må de klare seg selv. Per i dag har de
ingen rettigheter til beskyttelse eller hjelp,
for ikke å snakke om varige løsninger.
Dette må det gjøres noe med, men ikke
ved å utvide FNs flyktningkonvensjon fra
1951 – som ble opprettet for å gi beskyttelse
til mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. Her er forfølgelse et sentralt begrep,
noe som ikke er overførbart til naturkatastrofer.
Mange mener dessuten det er best å ikke
tukle med Flyktningkonvensjonen, som allerede er under press. Frykten er at det
bare vil resultere i at eksisterende rettigheter forringes. Dermed har tilpasning av
Flyktningkonvensjonen til en potensielt
stor, ny gruppe aldri vært en farbar vei.
Manglende internasjonal vilje kompenseres imidlertid av en langt mer velvillig
innstilling på regionalt nivå – hvor situasjonen er mer presserende og det råder
en viss nabosolidaritet. Den mest lovende
prosessen så langt er Nanseninitiativet,
som den norske og sveitsiske regjeringen
tok initiativ til i fellesskap i 2012.
Gjennom en rekke konsultasjoner i de
hardest rammede regionene, har Nansen
initiativet forsøkt å legge grunnlaget for
en felles forståelse av hva hver region står
overfor, samt identifisere mulige løsninger. Istedenfor å finne opp hjulet på ny, har
Nanseninitiativet forsøkt å bygge videre på
og styrke eksisterende lover og mekanis-
mer, og tatt varierende lokale prioriteringer og behov med i betraktningen.
Resultatet er en nyttig ”verktøykasse”
med mulige tiltak – som bilaterale og regionale avtaler om fri flyt av mennesker,
midlertidig humanitært visum og arbeidstillatelser. Nanseninitiativet går nå
mot slutten i sin nåværende form. Fokus
fremover må være på å sikre at «verktøykassen» faktisk blir integrert i lovverk og
praksis lokalt.
Den regionale prosessen har så langt
foregått utenfor FN. Walter Kaelin, som
leder Nanseninitiativet, har uttalt at den
videre prosessen må på et eller annet tidspunkt løftes innenfor rammen av FN. (Mer
om dette i kronikken til Walter Kaelin på
side 26).
VI MÅ SIKRE REELL
BESKYTTELSE
Vi må sikre at folk virkelig får nytte av beskyttelsesmekanismene man enes om, at det hele ikke
blir med fine ord på et papir – noe som jo er ekstra
utfordrende når vi trolig kun vil ha frivillige, ikke
juridisk bindende avtaler å forholde oss til.
En vei å gå er å spesifikt inkludere fordrevne
i nasjonale tilpasningsplaner – «National Adaptation Plans» – i berørte land. Dette er blant de
mest sentrale dokumentene man skal bli enige
om i de forestående klimaforhandlingene i Paris
i desember (COP21). Hvert enkelt land definerer
sine egne planer, men de vil bli holdt ansvarlige
for å følge dem opp.
Vi må også sikre at stater tar i bruk alle eksisterende regionale og nasjonale juridiske mekanismer og praksis, som Nanseninitiativet har
bidratt til å indentifisere.
Dagens samtaler om beskyttelsesmekanismer er sentrert rundt berørte land i det globale
sør. Noen vil imidlertid måtte reise lengre enn
til sitt umiddelbare naboland. Derfor må også
den vestlige verden gå sine asylprosedyrer etter i
sømmene, og finne måter å bidra til beskyttelsen
av mennesker som må flykte fra klimaendringer
og naturkatastrofer – innenfor rammen av eksisterende lover og regler.
Den humanitære sektoren må på sin side anerkjenne beskyttelsesbehovet og evne å dekke det
i praksis, gjennom å inkludere beskyttelse i all
planlegging, programutvikling og kapasitetsbygging i relasjon til naturkatastrofer.
n n Tiden er inne for å gjøre teori om til praksis. Nå må vi
ta tak for alvor, blant annet ved å integrere fordrivelse
i kjølvannet av katastrofer i nasjonale kriseplaner og
klimatilpasningsstrategier. Vi må også gjøre samfunn i stand til
å stå imot effekten av katastrofer og klimaendringer, slik at de
trygt kan forbli i sine hjem.
WALTER KAELIN, leder av Nanseninitiativet.
2
0
2
1
VI MÅ FORPLIKTE OSS
VI MÅ SAMARBEIDE MER
Internasjonale avtaler er rettesnoren for
vår felles innsats for en bedre verden. 2015
er i så måte et mulighetenes år. Flere viktige prosesser, som skal stake ut kursen for
de neste par tiårene, kulminerer i løpet av
året.
Det internasjonale samfunnet må forplikte seg – helst juridisk – til å ta affære.
Og disse forpliktelsene må inkludere mennesker som har flyktet fra naturkatastrofer
og klimaendringer.
Den første prosessen kom i mål i mars i
år, da 187 land ble enige om et nytt rammeverk for hvordan vi skal identifisere risiko
og sette i verk tiltak for redusere konsekvensene av naturkatastrofer – The Sendai Framework for Disaster Risk Reduction
2015-2030. For første gang er hensynet til
fordrevne godt integrert.
I september skal FN vedta nye utviklings-
mål frem mot 2030 – «Sustainable Development Goals». De vil overta for FNs tusenårsmål, som har vært verdens rettesnor for
utviklingsarbeidet siden 2000. Skuffende
nok inkluderer ikke det foreløpige utkastet
en spesifikk indikator om fordrivelse. Det
er indikatorene land skal måles mot. Men,
det er referanser til fordrivelse i enkelte
seksjoner.
I desember skal partene til FNs klimakonvensjon møtes til forhandlinger i Paris
(COP21). Målet er en bindende klimaavtale. Den største utfordringen med det
foreløpige utkastet, er at det kun tar for
seg fordrivelse som et spørsmål om skade
og erstatning. Utkastet sier ingenting om at
det er mange måter vi kan redusere konsekvensene av en katastrofe på, gjennom
tiltak som forhindrer at mennesker må
flykte.
87%
87 prosent av alle
som ble fordrevet
av naturkatastrofer
i 2014 bor i ASIA.
– Alt henger sammen med alt, sa tidligere
statsminister Gro Harlem Brundtland, da
hun ledet verdens første «klimatoppmøte»
i Rio i 1992. Dette er bare blitt mer sant med
årene.
Fordrivelse i kjølvannet av naturkatastrofer og klimaendringer er nært knyttet
til en rekke miljø- og utviklingsfaktorer, noe
som gjør at samarbeid på tvers av sektorer,
fagfelt og landegrenser er avgjørende.
Først og fremst må klimaekspertene og
den humanitære sektoren snakke sammen,
anerkjenne at de har overlappende agendaer og finne ut hvor de kan gjøre en felles
innsats. Gjennom å kombinere krefter, og
skape en arena der to ulike tenkemåter kan
møtes, kan vi gi grobunn for nye og innovative løsninger. Dette er like viktig innen den
humanitære sektoren i seg selv. Ekspertene
på katastrofehjelp må snakke med flyktningekspertene. Det er ingen grunn til å finne
opp hjulet på nytt – vi må rett og slett integrere klassisk flyktningkunnskap med klassisk katastrofekunnskap.
26 000 000
26 000 000 fordrives i gjennomsnitt
hvert år av naturkatastrofer.
2
2
2
3
disse utfordringene ved
å ta for seg fem områder
innen katastrofeforebygging. Flyktninghjelpen
er en av GFCS sine ferskeste samarbeidspartnere, og bidrar gjennom
Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP.
klarer å utvikle koordinerte rammeverk
for klimatjenester i disse landene, og gi
bøndene tilgang til skreddersydde informasjonstjenester for klima, slik at de blir
mer motstandsdyktige mot ekstremvær,
sier Arame Tall, en NORCAP-ekspert som
bistår FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri (FAO) i Dakar i
Senegal.
MULIGHET TIL Å PLANLEGGE
NORCAP- eksper ter
innen felt som meteorologi, matsikkerhet og
vann hjelper nasjonale
myndigheter og regionale institusjoner med å
forbedre de systemene de
har for å samle inn og spre
informasjon om ekstremvær og klimaendringer.
De jobber også med å få
en bedre kommunikasjon, slik at informasjoBEDRE KLIMAINFORMASJON n n Det utgjør en
nen når fram til bønder
Hun understreker at det
og lokalsamfunn som er
er nødvendig med mer vesentlig forskjell
spesielt sårbare overfor
og bedre forskningsba- for mennesker at
klimaendringer.
sert klimainformasjon de har mulighet
– Det utgjør en vesentlig forskjell for mennesi Afrika, i tillegg til økt
ker at de har mulighet til
kapasitet og kunnskap til å planlegge og
å planlegge og forberede
om hvordan man kan forberede seg på
tilpasse informasjonen, mulige ekstreme
seg på mulige ekstreme
produktene og tjenesklimasituasjoner. På lang
klimasituasjoner. sikt kan dette minske
tene til de mange som
matsikkerheten og reduer sårbare for klima- BENEDICTE GIÆVER, endringer sektorene i direktør i NORCAP
sere fattigdommen og
disse landene. Gjennom
antallet mennesker på
gode kanaler og komflukt. Det er en prioritet
munikasjonstiltak kan informasjonen nå for NORCAP å bidra til å styrke slike klienkeltpersoner og samfunn, som igjen matjenester, både for beslutningstakere og
får muligheten til å planlegge bedre, og for sårbare befolkningsgrupper i Afrika,
dermed unngå de ødeleggende effektene sier Giæver.
av ekstreme værforhold. Slik kan lokalsamfunn og utsatte befolkningsgrupper PILOTPROSJEKT I SAHEL
Gjennom et nystartet pilotprosjekt i Saunngå enorme katastrofer.
– Derfor er det gledelig å se at flere sam- hel-beltet nord for Sahara, som er støttet av
arbeider om dette og at vi er i ferd med å norske myndigheter, hjelper NORCAP-ekfå på plass nye metoder som kan gi riktig sperter GFCS med å samle ulike sektorer
med mål om å utvikle og bli enige om nainformasjon til riktig tid, sier Giæver.
Det globale rammeverket for klimatje- sjonale rammeverk for klimatjenester i fem
nester (GFCS) er et FN-initiativ som le- land; Mali, Niger, Burkina Faso, Senegal og
des av Verdens meteorologiorganisasjon Tsjad.
(WMO), og som jobber for å kunne møte
– Det er av avgjørende betydning at vi
LANGSIKTIG HJELP
I tillegg til at det er viktig å etablere rammeverk for nasjonale klimatjenester, er det
avgjørende at disse landene får støtte fra
regionale sentre for klimatjenester. Siden
juni har WMO og Flyktninghjelpen foretatt en felles behovsvurdering av slike regionale klimasentre både i Øst-Afrika og i
Sahel-beltet.
– Resultatene fra disse vurderingene vil
være grunnlaget for fremtidig rekruttering
til og utsendelse av eksperter fra NORCAP,
når det gjelder forbedring av klimatjenester gjennom GFCS og dets samarbeidspartnere i Afrika. De foreløpige resultatene tyder på at det er store behov på en rekke
områder. Nøkkelen er å tilby langsiktig og
bærekraftig hjelp til GFCS sitt arbeid på
bakken, sier Giæver. n
UTSATTE FOR EKSTREMVÆR
Selv om mange afrikanske land er spesielt utsatte for ekstremvær, når
ikke informasjon om vær
og klima de menneskene
det gjelder.
– De mest utsatte har
sjelden eller aldri tilgang
til god informasjon, og er
dermed ikke i stand til å
forberede seg – for eksempel ved å slakte buskapen før tørken starter
eller høste avlingene før
de blir ødelagt av stormen. Om vi klarer å nå
fram med informasjon
og klimatjenester til flere,
kan vi redusere katastrofeomfanget – og antallet
mennesker på flukt, forklarer Giæver.
KHARTOUM: En gigantisk sandstorm, med det lokale navnet «Haboob», på vei inn over Sudans hovedstad Khartoum. Disse sesongvise monsunene kan
gjøre stor skade på både avlinger og buskap.
Foto: NTB Scanpix.
AFRIKA
Livsviktige
værmeldinger
Bedre varslinger om ekstremvær til de som trenger
det mest kan redde liv og hindre at mennesker mister
hjemmene sine og drives på flukt.
TEKST: Ida Sem Fossvik
2
4
Moderne meteorologiske metoder
gjør at vi kan forutsi været med økt
nøyaktighet. Dette er livsviktig informasjon for samfunn og mennesker
som har et levebrød som avhenger
av været.
– Millioner av mennesker i Sahel og
på Afrikas horn er spesielt utsatte for
tørke, flom og ekstremvær som kan
føre til mislykkede avlinger og dårlige
beiteforhold. Matusikkerhet er ofte
årsaken til at folk tvinges til å forlate
hjemmene sine. Dette øker risikoen for
fattigdom og humanitær krise, sier Benedicte Giæver, direktør for Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP.
Fakta
GFCS
The Global Framework for Climate
Services (GFCS) er et FN-initiativ
ledet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som arbeider med å
skreddersy klimainformasjon og produkter og tjenester til fem klimasensitive sektorer i Afrika:
■■
■■
■■
■■
■■
Landbruk
Matsikkerhet
Vannforvaltning
Helse
Energi
lere tall og fakta om naturkaF
tastrofer og flukt i rapporten Global
Estimates 2015 fra IDMC:
www. internal-displacement.org
2
5
Kronikk
PROFESSOR WALTER KAELIN
er spesialutsending for
formannskapet i
Nansen-initiativet
Vi vet hva som skal til for å beskytte mennesker
som drives på flukt av naturkatastrofer.
DEN HARDE VIRKELIGHETEN
S
ENORMT OMFANG
Omfanget av mennesker som drives på
flukt som følge av naturkatastrofer er
enormt, og katastrofene fører til ødelagte
samfunn, økte beskyttelsesbehov og tap
av hardt tilkjempede utviklingsgevinster.
Mange flykter innenfor egne landegrenser,
og noen får kanskje muligheten til å vende
hjem igjen, mens andre er nødt til å krysse
grensene. Alle trenger beskyttelse og hjelp
til å finne varige løsninger, slik at de kan
2
6
avslutte den lange og usikre reisen.
Klimaendringer vil sannsynligvis føre
til at antallet mennesker på flukt fra naturkatastrofer øker. Større grad av frivillig
migrasjon vil også bli en viktig tilpasningsstrategi for ekstremvær og langvarige klimavariasjoner.
Verden preges av ulike migrasjonskriser,
fra Middelhavet til Andamanhavet, fra Italia til Hellas, Frankrike eller Amerika, men
hva kan enkeltstater og det internasjonale
samfunnet gjøre i dag for å respondere på
at stadig flere mennesker flykter over landegrenser som følge av naturkatastrofer?
NANSENINITIATIVET
Under et ministermøte for FNs medlemsland, ledet av FNs høykommissær for
flyktninger (UNHCR) i 2011, lovet Norge
og Sveits å «samarbeide med interesserte
stater, UNHCR og andre relevante aktører
om å øke kunnskapen om slik flukt over
landegrenser på regionale og sub-regionale nivåer, identifisere de beste tiltakene
og utvikle enighet for hvordan man best
kan hjelpe og beskytte dem som rammes.»
Basert på dette løftet ble Nanseninitiativet lansert i 2012, for å etablere enighet om
nøkkelprinsipper og elementer for å møte
behovene for hjelp og beskyttelse til mennesker som blir drevet på flukt over landegrenser som følge av naturkatastrofer,
inkludert som følge av klimaendringer.
Nanseninitiativet har i over tre år konsultert på regionalt nivå med myndigheter
og sivilsamfunn i Stillehavsregionen, Mel-
Å gjøre teori til handling – ikke
la bøkene bli stående i bokhylla.
I Japan i mars 2015, etter lange måneder og
timer med iherdige forhandlinger, vedtok
187 av FNs medlemsland The Sendai Framework for Disaster Risk Reduction 20152030, en ny global plan med tiltak for å
redusere naturkatastrofers innvirkning på
folks liv. Det er første gang man tar for seg
behovene og rettighetene til mennesker på
flukt fra naturkatastrofer i denne typen internasjonale rammeverk. Nå er det på tide
å gjøre teori til handling. Det er på tide å begynne med det virkelige arbeidet, som å integrere de som flykter fra naturkatastrofer
i nasjonale risikoreduserende strategier og
klimaendringsplaner og styrke lokalsamfunnene, slik at de kan tåle konsekvensene
av katastrofer og klimaendringer, og folk
trygt kan forbli hjemme.
2
MILLIONER PÅ FLUKT FRA NATURKATASTROFER
pol tilbake til 2010. Husker
du mediebildene fra jordskjelvet i Haiti? Over 1,5 millioner mennesker ble hjemløse – det tilsvarer mer enn
dobbelt så mange som Oslos innbyggere.
Husker du ringvirkningene av tsunamien i
det Indiske hav i 2004? Rundt 2,2 millioner
mennesker mistet hjemmene sine og ble
tvunget til å leve i leirer eller bo hos familier
som åpnet hjemmene sine. I 2013 fordrev
den tropiske syklonen Haiyan fire millioner
mennesker på Filippinene. I Nepal måtte
nylig en halv million mennesker flykte etter
det forferdelige jordskjelvet.
Noen naturkatastrofer utvikler seg over
tid, slik som tørke. Vi kjenner ikke til det
totale antallet mennesker som blir rammet
av disse «langsomme» naturkatastrofene,
men i 2011 vet vi at rundt 1,3 millioner somaliere ble internt fordrevet, og 290 000
mennesker drevet på flukt fra landet, som
følge av en tørkekatastrofe på Afrikas horn
og uroligheter i Somalia.
naturkatastrofer, spesielt når mennesker
flykter over landegrenser. En familie som
flykter fra landet sitt fordi huset deres, eller til og med hele landsbyen de bodde i,
ble ødelagt av et jordskjelv eller en flom,
vil vanligvis ikke bli anerkjent og registrert
under eksisterende innvandringskategorier ved grensekontrollen. Derfor må man
utvikle verktøy som med nøyaktighet kan
måle flukt og befolkningsbevegelser mer
generelt i slike situasjoner. Da vil vi kunne
bidra med informasjon når den offentlige
politikken skal formes og når det skal iverksettes tiltak for mennesker på flukt fra naturkatastrofer.
lom-Amerika, Sør-Amerika, Afrikas horn,
Det sørlige Afrika, Sørøst-Asia og Sør-Asia
for å bygge opp et grundig kunnskapsgrunnlag om flukt fra naturkatastrofer.
HANDLINGSPLAN
Resultatene har blitt samlet i en Beskyttelsesagenda (Protecion Agenda), som er en
handlingsplan for mennesker på flukt fra
naturkatastrofer. Denne tilbyr en verktøykasse som kan hjelpe stater å forebygge eller forberede seg på fluktsituasjon før katastrofen inntreffer. I tillegg skal handlingsplanen bidra til å styrke håndteringen av en
situasjon hvor barn, kvinner, menn og noen
ganger hele samfunn blir tvunget til å flykte
fra hjemmene sine og krysse landegrenser.
Handlingsplanen har ikke som formål
å finne opp hjulet på nytt, men å sette søkelys på allerede eksisterende og effektive
tiltak og den praksis som brukes av stater
og aktører i ulike regioner i verden, og som
kan systematiseres og implementeres av
stater, internasjonale og regionale organisasjoner, frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet.
Handlingsplanen identifiserer fem områder hvor man bør handle umiddelbart:
Økt kunnskap – kan det ikke måles, kan det ikke forbedres. Vi
mangler forståelig og systematisk datainnsamling på hvorfor, hvor, når og hvordan
mennesker flytter på seg som følge av
1
Migrasjon med verdighet – en positiv måte å håndtere følgene av
naturkatastrofer og klimaendringer.
Når levekårene forverres, velger mange individer og familier å flytte for å finne alternative muligheter, enten i eller utenfor eget
land, heller enn å vente til krisen kommer
og banker på døra. Gjetere på Afrikas horn
har lenge brukt migrasjon som en tradisjonell metode for å få tilgang til vann og beitemarker i vanskelige tider. Samfunn som
lever på lavtliggende atolløyer vet det er en
realitet at havnivået stiger, og mange foretrekker å migrere frivillig til utlandet før de
tvinges til å dra. Dersom det forvaltes på
en skikkelig måte, har migrasjon potensiale til å bli et positivt tilpasningsstiltak som
kan skape nye levekårsmuligheter, støtte
økonomisk utvikling og bygge motstandsdyktige samfunn ved at migranter sender
hjem penger og kommer tilbake med ny
kunnskap og nye ferdigheter.
3
Bedre måten vi hjelper samfunn
med å flytte til tryggere områder, både før og etter katastrofen. For
urfolkssamfunn i Alaska, hvor den arktiske
isen smelter, eller for mennesker som lever i lavtliggende Kiribati og står overfor katastrofeflom, vil det kanskje snart
være på tide å flytte. Risikoen for naturkatastrofer, klimaendringer og miljømessig forringelse har ført til at myndigheter
rundt omkring i verden har hjulpet mennesker som lever i utsatte områder med
å flytte til tryggere steder. Når det er sagt,
blir planlagt flytting som regel sett på som
siste utvei, på grunn av de mange negative
erfaringene knyttet til tidligere flytteprosesser. Planlagt flytting burde gjennomføres på en måte som involverer de berørte
samfunnene direkte i beslutningstakingen,
respekterer deres menneskerettigheter og
bygger på tidligere erfaringer.
4
Beskytte mennesker på flukt over
landegrenser. Mennesker flytter på
seg. Og når det er eneste utvei, vil de krysse
grenser, og forlate familie, venner, nabolag
og hjem. De krysser en grense til et nytt land,
en ny kultur, et nytt språk, ser etter et nytt
hjem, mat til barna og noen ganger etter
medisinsk hjelp. De har begrenset tilgang
til beskyttelse. Sannsynligheten er liten for
at de får flyktningstatus etter internasjonal
flyktninglovgivning. Menneskerettighetslovgivningen dekker normalt heller ikke
avgjørende spørsmål slik som adgang til
andre land eller rettigheter under oppholdet. I stedet for å foreslå en ny, bindende
internasjonal konvensjon for de som flyk-
5
ter fra naturkatastrofer over landegrenser,
oppfordrer handlingsplanen til at stater og
regionale organisasjoner skal ta i bruk eksisterende og effektiv praksis, og inkludere
den inn i sine egne rammeverk, tilpasset
egne situasjoner og utfordringer. Etter jordskjelvet i Haiti, fikk for eksempel 200 000
mennesker adgang til Den dominikanske
republikk og andre karibiske naboland. Andre fikk adgang i Argentina, Brasil, Peru, Venezuela, USA og Canada. På samme måte ga
Kenya, Etiopia og Djibouti i 2011/12 adgang
i sine flyktningleirer til 290 000 flyktninger
på flukt fra sult i Somalia. Tidligere i år åpnet Malawi grensene sine for mennesker på
flukt fra flom i Mosambik. Siden nepalske
borgere fritt kan flytte til India og jobbe der,
hadde overlevende etter jordskjelvet i Nepal
i 2015 mulighet til å finne levebrød i utlandet
etter å ha mistet alt. Kunnskap og erfaring
eksisterer. La oss bygge videre på dette og
koordinere og styrke innsatsen.
TIDEN ER INNE
12. og 13. oktober 2015 vil land fra hele verden møtes i Genève i Sveits under Nansen
Initiative Global Consultation for å gi sin
støtte til handlingsplanen og gi grønt lys
til å gå fra teori til praksis ved å iverksette
anbefalingene.
Hvis alle gjør sin del, kan vi sammen
sikre at barn, kvinner og menn som blir
tvunget på flukt av naturkatastrofer og klimaendringer kan flykte med så stor trygghet og verdighet som mulig. Og vi kan gi
dem den fremtiden de fortjener.
Tiden er inne. La oss ikke kaste den bort.
NEPAL: En mann hviler under en presenning i Sankhu i utkanten av Kathmandu den 15. August 2015.
Etter det forferdelige jordskjelvet den 25. April, har mange nepalesere blitt hjemløse og er nødt til å
bo i midlertidige telt laget av presenninger. Foto: NTB Scanpix
2
7
Turkanafolket
Trues av
klimaendringer
KENYA/Turkana: Klimaendringer gjør det stadig vanskeligere for turkanafolket
å opprettholde det tradisjonelle nomadelivet. Feilslåtte bistandsprosjekter, som
spredningen av en tornefull vekst kalt «NORADs negler», forverrer situasjonen.
TEKST: Lisbet Jære FOTO: Alfredo Durante
Så kommer regnet, etter nok en lang tørkeperiode over regionen Turkana nordvest i Kenya. Ikke slik det gjorde før, da det
stort sett kom i passelige mengder over en
lengre tidsperiode. Det faller så mye vann
fra himmelen at det virker som det kommer fra en høytrykksspyler der oppe. Der
det for noen timer siden var tørt land og
støv, har regnet samlet seg i brune elver,
som graver seg ned i jordsmonnet og river
med seg hele trær. Andre steder renner det
bekker over veien som lager veisperringer.
Landskapet er totalt forandret på kort tid.
Noen er blitt øyboere, med vann på alle
kanter er de isolerte fra omverdenen.
Turkana er en region som ligger nordvest i Kenya med nærmere én million innbyggere. Befolkningen tilhører en folkeFLYKTNINGLEIR: Turkanafolket bor i nærheten av
flyktningleiren Kakuma, som blant annet huser
flyktninger fra Sør-Sudan og Somalia.
2
8
gruppe som kalles turkanafolket, et nomadisk gjetefolk.
NOMADELIVET TRUES
– Vi har bodd her i utkanten av flyktningleiren Kakuma i sju år nå. Livet vårt
er forandret, før levde vi som nomader i
grenseområdet til Uganda. Buskapen er
død, mest på grunn av tørke, sier Veronika Ekori.
Den høye kvinnen som har halsen dekket av de tradisjonelle smykkene i sterke
farger, står mellom familiens sporadiske
hytter, flere av dem dekket med plast merket «UNHCR». I dette ugjestmilde, tørre
landskapet ligger flyktningleiren Kakuma,
som blant annet huser store mengder
flyktninger fra Sør-Sudan og Somalia.
– Vi har bare ni geiter i dag, men kan
ikke leve av det, og må lete etter alternative levemåter, fortsetter Ekori. På armen
holder hun den minste av de åtte barna.
Noen geiter beiter mellom de sporadiske
hyttene. Det voldsomme regnværet gikk
over på mindre enn et døgn. Og den sedvanlige varme solen steker igjen over Turkanaland.
Ekori er en av de få jeg snakker med
fra turkanafolket som har hørt om klimaforandringer. Hun mener det er klimaendringene som har skylden for at de har
måttet legge det nomadiske livet bak seg.
– I dag er det knapt med mat. Før hadde
vi kameler, esler og kuer, og vi hadde nok
av melk, kjøtt og blod. Jeg foretrekker den
nomadiske livsstilen, det å bo fast på et
sted er veldig forskjellig. Og tradisjonene
våre går hånd i hånd med nomadelivet,
uten buskap mister vi tradisjonene, sier
hun.
ET FATTIG HJØRNE
Turkana er Kenyas fattigste område, med
en fattigdom på 94,3 prosent. Mindre enn
en tredel av mennene og under 10 prosent av kvinnene som bor i rurale områder, er i stand til å lese og skrive, ifølge
statistikk fra det nasjonale statistikkbyrået
fra 2005/2006. 1 av 3 barn har aldri gått
på skole. Statistikken bekreftes av leirsjefen for Kakuma flyktningleir, Bernard
Chamoux fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
– Jeg har jobbet i Afrika i over 20 år,
men har aldri sett en så sjokkerende fattigdom som den blant turkanafolket, sier
Chamoux.
Han innrømmer mangelen på kompetanse og ekspertise for å best kunne ta vare
på det sårbare området, og kritiserer sin
egen organisasjon for å ikke ha mer ekspertise.
– Erosjonen er som en tsuanami her, og
vi må grave stadig dypere for å finne vann.
Vi har vært her i 20 år, men har ingen eksperter på miljø og klima. Det er pinlig, vi
er ikke gode på utvikling, sier Chamoux.
Det bor i dag 180 000 flyktninger i leiren.
MYE VANN: Når regnet omsider kommer til Turkana etter en lang tørkeperiode, kommer det så mye vann at landskapet forandres totalt på kort tid.
n n Erosjonen er som
en tsuanami her, og vi
må grave stadig dypere
for å finne vann.
BERNARD CHAMOUX, fra FNs høykommissær for
flyktninger (UNHCR)
– Problemet med klimaendringer diskuteres i Nairobi, men kunnskapen kommer
ikke hit. Her i Turkana bruker vi å si at regjeringen har glemt oss, som om vi ikke
tilhører Kenya, sier Eric Mativo. Fram til
januar i år ledet han Flyktninghjelpens miljøprogram i Kakuma flyktningleir.
KONFLIKTER I KØ
Turkanafolket presses fra flere hold, og
konfliktene står i kø: Planen om å demme
opp Omo-elven, som kommer fra Etiopia
og står for 90 prosent av vanntilførselen til
Lake Turkana, er en kilde til konflikt.
I tillegg går diskusjonen om oljeutvinning. For noen år tilbake ble det funnet
oljereserver i området. Svært mange av
turkanaene er imot utvinning, først og
fremst fordi den vil legge beslag på beitemark. Tilliten til myndighetene og til at
de skal få en del av rikdommen, er på lavmål. Det finnes eksempler på korrupsjon
der landområder i Turkana ulovlig er blitt
solgt som oljeblokker.
En annen bitter konflikt er striden om
landrettigheter i Ilemi-triangelet, som omfatter deler av Turkana, Sør-Sudan og Etiopia. Delvis stammer striden fra en upresis
2
9
Fakta
Turkanafolket
KAKUMA-LEIREN
■■ Turkanafolket tvinges i stigende antall til å gi opp nomadelivet på
grunn av klimaendringer. Mange har
slått seg ned utenfor flyktningleiren i Kakuma, som huser over 180
000 flyktninger, hovedsakelig fra
Sør-Sudan og Somalia.
■■ Turkanafolket er en nilotisk folkegruppe og teller i dag nærmere
én million individer, men tallene er
usikre og kontroversielle. Tradisjonelt er de et halvnomadisk gjeterfolk, og har holdt til i det nordvest
Kenya og deler av Uganda. De taler
et nilotisk språk og har tamdyrhold
som sin tradisjonelle næringsvei.
De gruppene som holder til langs
Turkanasjøen, har også drevet noe
fiske.
■■ Særlig internasjonalt kjente turkana er Paul Ereng, som vant 800
meter under OL 1988 i Seoul, langdistanseløperen Joseph Ebuya og
supermodellen Ajuma Nasenyana.
■■ Fra 1969 var norsk utviklingsbistand engasjert i utviklingen av
fisket i Turkanasjøen. Prosjektet var
sterkt omstridt, og etter store investeringer og mange års prosjektarbeid, ble tiltaket avviklet. Norge har
også gitt bistand til veiprosjekter og
bredere anlagte distriktsutviklingsprosjekter i Turkana.
n n Min far var
rik, han hadde
mange kameler,
kuer, geiter og
esler.
ATUKO EKERU EBUUM, turkaner.
3
0
formulering i en traktat fra 1914, som ville
sikre fri bevegelse over grensene for nomadiske gjetere fra turkanafolket.
Klimaendringer og miljøødeleggelser
er også med på å øke konfliktnivået i regionen. En forskningsstudie utført av University of Colorado viser at det er en sammenheng mellom klimaendringer og risikoen for væpnede konflikter i det såkalte
Sahel-beltet sør for Sahara.
«MIN FAR VAR RIK»
– Min far var rik, han hadde mange kameler, kuer, geiter og esler. Nå har vi ikke noen
dyr lenger, sier en eldre mann som presenterer seg ved å holde fram et identitetskort
med navnet Atuko Ekeru Ebuum. Han er en
slags talsmann for et lite samfunn som bor
i noen hytter like utenfor flyktningleiren. I
dag er den viktigste inntekten til turkanafolket som bor i nærheten av flyktningleiren, å selge drivved eller bytte den med
flyktningenes matrasjoner.
Ebuum har aldri hørt om klimaendringer, men som alle andre snakker
han om problemet med tørke og lite regn.
- Livet var godt på den tiden, vi hadde
rikelig med mat. Nå er det vanskelig. Vi
hadde heller ingen kirke, men vår tradisjonelle måte å be på, forteller han. Opprinnelig er turkanafolket animister, det vil
si at de tror alt har en sjel, både det som er
levende og dødt.
Ebuum forteller gjerne om de gode gamle
dager, og setter seg ned på den karakteristiske lille trekrakken gjeterne alltid bærer
med seg. Han forteller om da regntiden var
forutsigbar, og det var nok beite til dyrene
og frukt på trærne. Om ritualer ledet av vismenn, der de ofret geiter. Bryllup der en
mann måtte betale flere hundre dyr for å
kunne gifte seg.
- Et annet problem er at geitenes tenner
blir ødelagte av å spise denne planten. Han
peker på et buskaktig tre med kvasse torner, prosopisplanten. Denne levedyktige
planten oppfører seg som en slags predator som brer seg utover området.
På folkemunne kalles den fremmede arten «Msumari wa norad» på turkanaspråket, det vil si NORADs negler.
NORADS NEGLER
For å bokstavelig talt finne de virkelige røttene til det omdiskuterte prosopisproblemet, må en gå tilbake til 80-tallet. NORAD
var sterkt inne i Turkana, og i følge boka
«Norsk utviklingshjelps historie» (2003) finansierte Norad på et tidspunkt 80 prosent
FATTIGDOM: Turkana er Kenyas fattigste område, med en fattigdom på 94,3 prosent. Tradisjonelt sett er turkanafolket nomader,
men klimaendringer har tvunget dem til å legge det nomadiske livet bak seg.
av all virksomhet i regionen, blant annet
treplanting. Det ble brukt 133 millioner bistandskroner på treplanting. Selv om det
ble plantet noen lokale treslag, var det
først og fremst prosopis som ble plantet,
fordi den tåler tørke, ifølge organisasjonen
Framtiden i våre hender. Med sitt dype
rotsystem finner prosopis vann der ingen
andre gjør det, og utkonkurrerer dermed
tradisjonelle arter. Hadde naturen fått lov
til å bestemme, skulle planten aldri vært
i Turkana.
Den kenyanske avisen Daily Nation skrev
i en artikkel for noen år tilbake at «Den giftige sevjen får tennene til å råtne i geitenes
munn, og de giftige tornene har lemlestet
mange landsbyboere». De mener den har
gjort livet på landsbygda til et mareritt.
- Ingen har villet ta ansvar for plantingen
av prosopis. En gang tok en gjeter med ei
geit til rettssalen for å vise hvordan prosopis ødelegger tennene til geita. Plantebelgene inneholder mye sukker, sier Mativo.
Det forsøkes nå å plante lokale treslag i
området rundt flyktningleiren der avskogingen er spesielt stor.
Mativo forteller at plantingen av prosopis ikke er det eneste mislykkede bistandsprosjektet i Turkana. Et annet skrekkeksempel på bistand, er NORADs finansiering av det som skulle bli et stort fryselager for fisk ved Turkanasjøen fra slutten
av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.
Ingen hadde spurt turkanafolket om det
var fryselager og fisk de trengte, selv om
de tradisjonelt lever av kjøtt. Fryselageret
skulle fort vise seg å være for dyrt og energikrevende å drive, og ble stående tomt.
VANNMANGEL: Barna samler sølete regnvann. Vannmangel er
et stort problem for Turkanafolket.
«NÅR SKAL DERE OPPDAGE VANN?»
Lista over problemer forårsaket av klimaendringer og miljøforringelser er lang. Paal
Lokone, jordbruksminister i Turkana West
District, forteller om sykdommer på buskapen, erosjon og om store gresshoppesvermer som nå kommer etter regntiden, og
langt hyppigere enn før.
– Vi har store problemer med matforsyningen i Turkana. I de siste ti årene har vi ikke
kunnet dyrke mais, og det er dyrt å importere. Vi oppfordrer folk til å dyrke vekster
som tåler mer tørke, som durra, sier Lokone.
Det må stadig graves dypere for å finne
ferskvann, ikke uvanlig borres det 200 meter ned i grunnen.
Over en gjørmete slette sprer det seg noen
fargeklatter, som er i stadig bevegelse. Ved
nærmere ettersyn ser en at det er barn som
leker i gjørma etter at vannstanden har sunket. De graver hendene dypt ned, lager brønner og små elver, springer rundt. Men det er
ikke bare lek, de har også med seg vannkanner for å samle opp det brune vannet.
Synet av barna som samler vannet med
en så stor entusiasme at en aldri skulle
kunne tro det bare var skittent vann de
fant, skaper assosiasjoner til en karikaturtegning i African Geographical Review
signert tegneren Gado: Tegningen viser et
område hvor det er hodeskaller og rester
etter mennesker døde av sult, og et skilt
der det står «Turkana». Fete menn i dress
og med brede glis overbringer denne beskjeden til magre, halvnakne turkanafolk:
«Gled dere, vi har oppdaget olje», hvorpå
turkanafolket svarer: «Når skal dere oppdage vann?» n
3
1
Foto: Flickr
Verden i dag
n n Jeg beklager å måtte informere om at vi har et underskudd på 1,2 millioner
euro, som trengs bare for å dekke kostnadene til de fremtidige møtene dere har
satt opp i deres egen kalender.
FNs klimasjef CHRISTIANA FIGUERES måtte oppfordre delegatene på det innledende klimamøtet i Bonn 31. august om å
donere penger til de oppsatte møtene utover høsten og vinteren, inludert årets klimatoppmøte i Paris i november.
HELLAS: En syrisk flyktningfamilie ankommer den greske ferieøya Kos 30. august i år. Den korte
overfarten fra Tyrkia har gjort de greske strendene til popullære destinasjoner for flere enn
solhungrige nordmenn. Foto: NTB Scanpix.
351 000
BÅTFLYKTNINGER
TIL EUROPA
3
2
De åtte første
månedene i år har
351 000 flyktninger og
migranter risikert livet ved å
ta sjøveien til europa.
Kilde: alle tall fra IOM, per 31. august 2015.
180 000
ANTALL DR E PTE
I VE R DE NS
KON FLI KTE R: Fjorårets
konflikter kostet 180 000
mennesker livet. Dette var en
dramatisk økning fra 2008, da
56 000 ble drept.
Kilde: The International Institute for Strategic Studies (IISS) i London
EUROPA
MATSIKKERHET
Flere flyktninger –
nye flyktruter
Færre sulter
I årets åtte første måneder har 351 000
flyktninger og migranter risikert livet ved
å ta sjøveien til Europa, viser tall fra International Organization for Migration (IOM).
Dette er en kraftig økning. I hele fjor kom
det 219 000 båtflyktninger til Europa.
Dødstallene er også høye. Minst 2 643
båtflyktninger har mistet livet på den farlige ferden over Middelhavet fra januar til
september.
I tillegg til en markant økning i antall,
har også bruken av fluktruter endret seg.
Antallet flyktninger og migranter som benytter den østlige ruten er mer enn firedoblet. I fjor var det i overkant av 50 000
som kom til Europa denne veien. Dette
gjelder i all hovedsak kortere sjøstrekninger mellom Tyrkia til Hellas. I årets åtte
første måneder har Hellas tatt imot 234 778
båtflyktninger. Nesten halvparten er fra Syria og Afghanistan. Hovedårsaken skyldes
mangel på alternativer for syriske flyktninger, og de velger gjerne tryggeste, billigste
og korteste rute til Europa.
De fleste flyktningene ønsker ikke å søke
asyl i Hellas eller Italia. De fleste forsøker å
ta seg videre til nordeuropeiske land, hvor
mange har slektninger eller hvor framtidsutsiktene er bedre.
Minst 2643
båtflyktninger har
MISTET LIVET på
den farlige ferden over
Middelhavet. Det reelle
tallet er trolig langt
høyere.
SYRIA: En mann bærer en skadd baby gjennom gatene i en opprørskontrollert bydel av Damaskus,
like etter et flyangrep. Foto: NTB Scanpix.
KONFLIKTBILDET
Færre kriger, flere ofre
Det blir stadig færre kriger og væpnede
konflikter i verden, men tallet på ofre øker.
I fjor pågikk det 42 væpnede konflikter
i verden, og dette var hele 21 færre enn i
toppåret 2008, viser en rapport fra den
anerkjente tankesmia The International
Institute for Strategic Studies (IISS) i London. Fjorårets konflikter kostet imidlertid
180 000 mennesker livet, og dette var en
dramatisk økning fra 2008 da 56 000 ble
drept.
234 778
HELLAS har tatt imot
234 778. Nesten
halvparten er fra Syria
og Afghanistan.
Det store flertallet av fjorårets krigsofre
var å finne i Syria, der anslagsvis 70 000
mennesker ble drept.
Borgerkrigen i Syria har de siste fire
årene kostet 200 000 mennesker livet,
konkluderer IISS, men andre kilder anslår at over 220 000 mennesker er drept.
18 000 mennesker ble også drept i Irak,
der opprørsgruppen Den islamske staten
(IS) det siste året har tatt kontroll over
store områder.
114 276
ITALIA har tatt imot
114 276. Flest fra Eritrea
og Nigeria.
2166
Antallet mennesker som sulter har gått ned
fra rundt en milliard for 25 år siden til rundt
800 millioner i dag, viser rapporten The
State of Food Insecurity in the World 2015 fra
FN organisasjon for ernæring og landbruk
(FAO).
Reduksjonen i antallet mennesker som
har for lite mat har skjedd i samme periode
som jordas befolkning har økt med om lag
1, 9 milliarder mennesker.
I verdens utviklingsland alene har tallet
på mennesker som har for lite mat sunket
fra 991 millioner i 1990 til 780 millioner i
dag. I 1990 hadde 23,3 prosent av befolkningen i verdens utviklingsland for lite
mat, i dag er det 12, 9 prosent som har for
lite.
Til tross for at 800 millioner mennesker fremdeles lever med for lite mat hver
dag, fremhever FN-rapporten at det har
vært stor framgang i løpet av de siste 25
årene.
Kontrasten til Afrika sør for Sahara er
dramatisk: Der var hver tredje person underernært i 1990, og fortsatt går hver fjerde
afrikaner sulten. På grunn av den sterke folkeveksten i regionen – der familier velger
å få store barnekull også fordi småbarnsdødeligheten er så høy – går 220 millioner
mennesker sultne. Det er 50 millioner flere
enn for 25 år siden.
SPANIA har tatt imot
2166.
94
MALTA har tatt imot
94.
3
3
PROFILEN
Flere generasjoner afghanske jenter vokser opp i eksil, uten tilgang til skole
og med mørke fremtidsutsikter. Dette ønsket Aqeela Asifi å gjøre noe med.
I år ble hun tildelt Nansenprisen for sitt arbeid.
TEKST: Codi Trigger og Linda Jeanette Gresslien FOTO: Sebastian Rich
Fremtidsbyggeren
S olen
steker i den støvete skolegården. En lang kø av
jenter mellom seks og 13 år kommer inn på plassen.
De stiller seg pent opp i rekker foran en brun murbygning. Skoleuniformene matcher den klare blå himmelen. 50 par øyne følger Aqeela Asifi som beveger seg
frem og tilbake mellom dem, mens hun oppmuntrer jentene til å
studere flittig.
– Hvor du enn befinner deg bør du ha ett mål, nemlig å studere
og tilegne deg kunnskap; uten den er vi ingenting, sier hun med
klar og tydelig stemme. På hennes signal kommer noen få elever
frem fra rekkene sine for å lede morgensamlingen. De synger og
leser dikt.
– La meg være lyset som skinner på alt, synger de i kor før Aqeela
klapper i hendene. Det er på tide å gå inn og finne plassene sine.
Jenteskolen i nabolaget Camp No. 6 i flyktningleiren Kot Chandana ligger i utkanten av den avsidesliggende byen Mianwali i Punjab-provinsen i Pakistan. Elevene er andre- og tredjegenerasjons
flyktninger fra Afghanistan. De er født og oppvokst i et strengt
tradisjonelt samfunn hvor konservative verdier er dyptgående og
fattigdommen ekstrem. Utdanning er ingen selvfølge for disse jentene. Takket være deres dedikerte afghanske lærer, Aqeela Asifi,
årets vinner av Nansenprisen, som deles ut av FNs høykommissær
for flyktninger, har et håp blitt tent hos disse jentene og hundrevis
av flyktningbarn som dem.
TVUNGET PÅ FLUKT
Aqeela kom til Pakistan som flyktning tidlig på 1990-tallet. Hun flyktet fra Afghanistan sammen med mannen og deres to små sønner,
da en gruppe fra motstandsaliansen Mujahedin tok over Kabul.
– Først trodde jeg vi kom til å bli i denne flyktningleiren i to måneder, men situasjonen i Afghanistan ble verre for hver dag som
gikk, minnes Aqeela.
Hun våkner kloken 04.30 for å be morgenbønn, deretter lager
hun frokost til familien, går til skolen for å undervise, kommer
3
4
hjem og forbereder neste dags undervisning – dette har vært Aqeelas daglige rutine de siste 23 årene. For noen, inkludert henne
selv, høres det kanskje kjedelig ut, men rutinene har vist lokalsamfunnet og elevene hennes at det er
fullt mulig for en kvinne å ha en
jobb og samtidig være en respekFakta
tert mor og mentor.
– Jeg husker jeg lurte på hvordan
jeg ville kunne undervise i et sam■■ BAKGRUNN: Aqeela er
funn som var så bundet av kultur
afghansk flyktning og lever
og tradisjoner, sier Aqeela. Hun
sammen med mann og fem
sitter med beina i kryss på gulvet
barn i en flyktningleir i landsbyved siden av mannen og tre av deen Mianwali i Punjab-provinsen
i Pakistan. Her har hun underres fem barn inne i det enkle huset.
vist afghanske flyktningbarn
Aqeela er kledd i sort fra topp til
de siste 23 årene.
tå, kun ansiktet er synlig. Hun ret■■ AKTUELT: Hun er årets
ter stadig nervøst på hodesjalet for
vinner av Nansenprisen, som
å forsikre seg om at stoffet ikke har
deles ut av FNs høykommisær
sklidd ned. Over 20 år i et av Afghafor flyktninger (UNHCR). Prinistan mest konservative samfunn
sen anerkjenner ekstraordinært humanitært arbeid for
har tydeligvis påvirket henne.
Aqeela Asifi
flyktninger, internt fordrevne
eller statsløse personer. Prisen består av en medalje og
en pengepremie verdt over
800 000 kroner. I samråd med
UNHCR bruker prisvinneren
pengepremien til å finansiere
et prosjekt som utfyller vinnerens arbeid.
KULTURELLE UTFORDRINGER
Langt vekk fra sitt kjære klasserom
i Kabul, ble Aqeela raskt konfrontert med hverdagens harde virkelighet i en tradisjonsbunden flyktningbosetting, hvor utdanning –
om ikke helt tabu – var langt nede
på listen over lokalsamfunnets prioriteringer. På grunn av fattigdom og den kulturelle sensitiviteten
knyttet til utdanning, valgte foreldrene heller å la barna arbeide
enn å sende dem på skolen.
Selv vokste hun opp i en utdannet, liberal middelklassefamilie,
3
5
PÅ SKOLEN: Aqeela oppmuntrer jentene på skolen i Camp No.6 til å arbeide med studiene og skaffe seg en utdanning.
HJEMME: Aqeela baker brød sammen med datteren Sawera. Store mønstrede puter og tykke røde afghanske tepper utgjør omrisset av gulvet i huset, som kun ligger et steinkast fra skolen hennes.
MANN: Aqeelas mann, Sher Mohammed, forstår at han har en viktig rolle i
hennes liv.
og Aqeela ble spesielt overrasket over at muligheten til skolegang
For å oppmuntre flere til å oppsøke skolen, satte Aqeela i gang
for jenter var fullstendig fraværende i leiren.
en egen lobbykampanje, og hun gikk fra dør til dør for å overbe– Det var ingen som tenkte at jenter kunne bli noe annet enn vise de mest konservative foreldrene om fordelene med å sende
hustruer. Denne typen mentalitet ble videreført fra èn generasjon døtrene på skolen. Hun begynte også å lære elevene personlig hygiene og husarbeid, slik som matlaging og hvordan man serverer
til den neste. Ingen tenkte på at ei jente burde ha ei skrivebok.
– Jeg ønsket ikke å utfordre tradisjonene, men jeg følte at jentene gjester. Denne nye tilnærmingen og Aqeelas grenseløse beslutthadde en rett til å lære, sier Aqeela og ser bort på sin mann, Sher somhet betalte seg; ryktene om hennes relevante undervisning
Mohammed. Man forstår umiddelbart at han har en viktig rolle i spredde seg i lokalsamfunnet. I løpet av noen få måneder sendte
hennes historie. Han holder seg hele tiden tålmodig i bakgrunnen stadig flere foreldre jentene sine til teltet hennes.
og er tydelig en lojal støtte for Aqeela, i tillegg til å være budbringer
og kampfelle. De kulturelle normene gjorde
BEGYNTE FRA SCRATCH
at Aqeela selv ikke kunne ta direkte kontakt
Jentene hadde verken kladdebøker eller blyanter, så Aqeela satte til side en liten sum
med landsbyens eldre. Sher Mohammed gir
n n Jeg vil fortsette
likevel Aqeela all æren for å ha overbevist de
av sine egne penger for å handle inn. Hun
til jeg kommer til det
20 stammelederne om at det var en god idé å
måtte starte helt fra scratch; elevene hennes
punktet hvor jeg føler
starte opp med utdanning av jenter.
kunne ikke en gang ordet for lærer. Hun satt
oppe mange netter og lagde egne skolehefat hvert enkelt individ
ENDRER LIV
ter og kopierte for hånd.
kan bidra til samfun
De ga henne tillatelse til å starte landsbyens
– Jeg hadde ikke noe annet valg, sier hun.
net.
første skole for jenter i et telt. I begynnelAqeela gav elevene grunnleggende undersen var det hindringer hvor hun enn snudde
visning i lese- og skriveferdigheter, afghansk
seg. Først var det kun et fåtall jenter som
kultur og religiøse tradisjoner, fremmede
kom til teltet hennes; landsbyens familier var fremdeles veldig språk og matte. Hun bragte barna til teltskolen og fylte fritiden
skeptiske. Stammelederne sendte sine døtre for å teste undervis- deres med meningsfulle aktiviteter, samtidig som hun respekterte
ningsmetodene hennes. Aqeela begynte å undervise i islamstu- lokalsamfunnets vaner og kulturelle normer. Stadig flere jenter
dier, og både elevene og stammelederne oppdaget at de aldri helt kom, og snart hadde ett telt blitt til seks.
hadde forstått ordene de repeterte under bønnen. Ved å koble
Tjue år senere er teltene for lengst blitt erstattet med klasserom,
utdanning til religion på denne måten klarte hun å vinne tilliten tavler og pulter. Landsbyen er støttende, og hjelper henne med
deres.
å bygge klasserom og ansette lærere. Flere skoler for både jenter
og gutter har åpnet i landsbyen, inspirert av Aqeelas suksess. Til
dags dato har over tusen elever fullført skolegangen sin hos Aqeela. I dag går 1500 gutter og jenter på skole i Katchandana – men
fremdeles er det et stykke igjen. Rundt 3000 barn i alderen seks
til 15 år går fremdeles ikke på skole; 70 prosent av dem er jenter.
fører igjen ofte til tidlig graviditet, og jentenes håp om å fortsette
på skolen svinner.
– Når en smart elev slutter på skolen, prøver jeg å gjøre mitt beste
for å finne ut av den faktiske årsaken. Hvis familien ikke har råd til
bøker eller uniform, kjøper jeg det for dem, og dersom situasjonen
ikke kan løses ved å snakke med moren, ber jeg mannen min om å
snakke med hennes mann eller til og med stammelederne, sier hun.
3
6
EN VEDVARENDE KAMP
At sosiokulturelle normer hindrer utdanning for jenter og kvinner
er ikke uvanlig i afghanske flyktningsamfunn. Mange familier snakker overbevisende om hvilke fordeler utdanningen gir sønnene
deres, men de fleste ser ikke de samme fordelene ved å sende
døtrene sine på skole. I starten syntes Aqeela det var bekymringsverdig at så mange jenter ikke gikk på skole, og da hun spurte dem
direkte, svarte de henne: – Vi går ikke på skole, vi er jenter, skolen
er ikke for oss.
Tilgangen til utdanning og opplæring for afghanske flyktningjenter har vært dårlig de siste 35 årene, og dette har ikke bare ført til
at det er for få kvinnelige lærere, det er også mangel på kvinnelige
leger, spesielt i distriktene. Å hindre flyktningjenters mulighet til
utdanning har ikke bare innvirkning på fremtidige generasjoners
utdanningsmuligheter og tar fra jentene viktige rollemodeller, det
har også en negativ effekt på kvinner og jenters helse.
Selv i tilfeller hvor familier er villige til å sende de yngste døtrene
sine på skolen, tar de dem ofte ut av skolen før de har fått mulighet til å fullføre. Rundt 80 prosent av dem som skriver seg inn på
skolen slutter før de når tredje klasse. Da blir de regnet som gamle
nok til å gjøre husarbeid og ta seg av yngre søsken. I Kot Chandana forbyr strenge tradisjoner kvinner å gå alene i gatene, noe
som fører til at de fleste jenter blir giftet bort før de er 12 år. Dette
HINDRINGENE TIL TROSS
Hindringene til tross, Aqeela nøler ikke et sekund med å forsikre
om at oppdraget hennes om å utdanne og styrke unge jenter er
noe hun vil bære med seg livet ut.
– Ønsket mitt om en positiv endring eksisterer fremdeles, sier
hun. – Jeg vil fortsette til jeg kommer til det punktet hvor jeg føler
at hvert enkelt individ kan bidra til samfunnet.
Hun innrømmer at hver dag bringer med seg nye utfordringer,
men legger til at de samme dagene også bringer med seg nye seire.
– Utdanning er rikdom, du får mer av å gi gjennom utdanning –
om man deler kunnskap vil den spre seg, sier hun.
Flere av hennes tidligere studenter har allerede vendt tilbake til
Afghanistan og selv blitt lærere.
AQEELA VIL IKKE TA ALL ÆREN FOR NANSENPRISEN
– Prisen er ikke bare min. Den er til hver eneste jente som har
studert på denne skolen og hvis liv har blitt endret gjennom utdanning. Den største belønningen jeg får, er å se en elev lære å
lese og skrive, så for meg bringer hver eneste dag en belønning,
sier Aqeela før hun tar noen skritt til bakerste rad i klasserommet hvor en av elevene ivrig krever hennes oppmerksomhet. n
3
7
Utdanning gir nytt håp
To generasjoner afghanske flyktningjenter
drømmer om utdanning og en dag å kunne vende
hjem. En sterk kvinnelig lærer kan bli redningen.
TEKST: Linda Jeanette Gresslien og Codi Trigger FOTO: Sebastian Rich
3
8
3
9
PAKISTAN/Mianwali: Vi har reist til flyktningleiren Kot Chandana, seks timers kjøretur sørvest for hovedstaden Islamabad.
Nå vil vi med egne øyne se hva Aqeela Asifi,
vinneren av Nansenprisen 2015, har utrettet. Vi er forberedt på å møte et strengt
religiøst samfunn med dype tradisjonelle
rollemønstre, der kvinner har en klar underordnet posisjon i forhold til mennene.
Likevel blir vi overrasket over at så mange
kvinner er livredde for å snakke med oss.
Alle kvinner og jenter eldre enn 13 år nekter å la seg filme, fotografere eller gi lydopptak.
Etter en stund, i lukkede rom uten
menns tilstedeværelse, endrer de tause
skikkelsene seg til livlige og veltalende
kvinner. Ganske snart forstår vi hvilken
enorm effekt én lærers dedikerte innsats har hatt for kvinnene som lever i en
mannsdominert hverdag – en hverdag
hvor tradisjonsbundne regler endelig utfordres til å gi kvinner en plass utenfor
hjemmet. Aqeela, læreren fra Kabul, har
utstyrt disse kvinnene, og nå også deres
døtre, med et av de viktigste verktøy de
kan besitte – kunnskap.
LÆRERENS DATTER
Sawera ser opp og hilser oss med et stort
smil, når vi kommer for å møte henne. I
løpet av den siste uken har vi sett hvordan
hun har gått fra å betrakte oss sjenert på
avstand til å bli en livlig deltakende samtalepartner. Sawera er 11 år gammel og yngste
datter av Aqeela Asifi.
Klokken er åtte om morgenen, Sawera
sitter på gårdsplassen utenfor huset. Konsentrert prøver hun å få ferdig leksene før
morgendisen går over i en intens hete som
hun vet vil distrahere tankene hennes. Fuglekvitter høres fra trekronene over oss og
sikadene summer jevnt i gresset. Aqeela
kommer ut fra kjøkkenet for å se hvordan
det går med leksene. Hun skummer over
den ene siden i kladdeboka, varsomt gjør
hun datteren oppmerksom på en skrivefeil. Sawera retter opp før hun skynder seg
inn i huset for å skifte til skoleuniform.
Vi slår følge med med Sawera og moren
til skolen. Ikke mer enn 20 skritt skiller
skolegården fra porten til familiens hus.
Det slår oss at uansett om Sawera liker skolen eller ikke er den en fast del av hverdagen hennes som hun ikke kan unnslippe,
men hun ser ut til å like den.
TRADISJONELLE ROLLER
Og hun er heldig. I Kot Chandane går min4
0
dre enn halvparten av barna på skole, det sker hun å fortsette studiene og utdanne
er særlig jentene som holdes utenfor. De seg til lege. Vi lurer på hva slags lege det er
skal helst være hjemme og ta seg av fami- hun ønsker å bli.
lien, deres plass er i huset. Ofte giftes de
– Jeg vil bli øyespesialist, slik at jeg kan gi
bort allerede i tolvårsalderen og frarøves lys til de som ikke kan se, svarer hun etter
dermed alle muligheter til å få seg en ut- å ha tenkt seg grunndig om.
danning.
Vi ser på hverandre. Hvis fremtiden til
I skolegården står rekker av pent opp- Afghanistan ligger i hendene til slike som
stilte jenter. Så snart morgensamlingen er Sawera, ser den jammen lovende ut. Vi
ferdig, løser radene seg opp og jentene for- spør videre om hva hun ønsker å si til forsvinner inn i klasserommene. Vi følger et- eldrene som er motvillige til å sende døter Sawera som settrene sine på skoter seg på andre rad
len. Denne gangen
nær veggen. Hun
hun ikke et
n n Jeg har alltid ønsket nøler
øyeblikk.
blir så oppslukt av
– Utdanning er
undervisningen at å bli lærer – som Aqeela.
hun nesten ikke kla- Jeg ønskr det samme for like viktig for dine
rer å sitte stille på
sønner, døtre, søsmine døtre.
stolen, med blyantre, barn, ja for alle,
ten i hånden lener SALMA (30), tidligere student av Aqeela Asifi og
svarer hun. – Ved å
hun seg frem over mor til seks
gi barna utdanning,
pulten. Litt sjenert
vil de lære seg å
svarer hun på hvert
skille mellom hva
eneste spørsmål Aqeela stiller klassen, og som er rett og galt. Utdanning gir kunnselv om stemmen hennes ikke overdøver skap og forståelse, fortsetter hun engade andre elevene, hører vi at den er stødig. sjert. Vi er imponert over at en jente på
Hun svarer som oftest riktig.
kun elleve år er i stand til å se slike sammenhenger.
ET LIV I EKSIL
Etter at skolen er ferdig for dagen og elev- INGEN FORSKJELLSBEHANDLING
ene har gått hjem sitter vi ned med Sawera. Vi vender tilbake til dagens hverdag i Kot
Generasjoner av afghanere er født og opp- Chandana og spør om hvordan det opplevokst i eksil, ofte uten særlige framtids- ves å ha sin egen mor som lærer. Sawera
utsikter. Vi vil gjerne vite hvordan det er smiler før hun forteller at hun på skolen blir
å vokse opp som ung jente i flyktninglei- behandlet på lik linje med de andre barna.
ren Kot Chandana, hvor det nå bor rundt
- Hvis jeg ikke har gjort leksene, får jeg
14 000 flyktninger fra Afghanistan, og vi skjenn, sier hun.
ønsker å finne ut om hun har gjort seg noen
Men fra det øyeblikket de kommer hjem
tanker rundt det å gå på skole.
etter endt skoledag vender Aqeela tilbake
- Jeg holder meg mest sammen med de til kun å være moren hennes. Når vi beandre elvene på skolen. Jeg har ingen ven- trakter dem sammen i klasserommet er det
ner som ikke går på skolen, forteller hun. umulig å se med det blotte øyet at de er
Sawera ønsker å være med likesinnede, mor og datter. Vi tenker tilbake på stunden
de som deler hennes nysgjerrige, åpne fra i morges, da Aqeela hjalp Sawera med
sinn og som har de samme verdiene som leksene, da var det ingen profesjonalisme
henne selv. Hun må tenke seg litt om når vi å spore.
spør hvordan hun tror det er å gå på skole
I sterk kontrast til den mørke og litt slitte
skolebygningen, fremstår klasserommet
i Afghanistan.
- Jeg vet virkelig ikke, men jeg tror det er lyst og luftig, veggene er dekorert med farbra og at de kanskje har bedre undervis- gerike bilder og tegninger.
ning der, sier hun og gleder seg over tanken om at hun en dag skal få muligheten til TO GENERASJONER
å flytte tilbake til landet hun aldri har sett. Nadia og Haseena på 12 og ni år går i samme
- Jeg liker alt i Afghanistan, fordi det er klasse som Sawera. Selv om det er tre år
som skiller dem, er de nesten helt identiske
hjemlandet mitt, sier hun stolt.
der de sitter i like skoleuniformer; himmelUTDANNING GIR DRØMMER
blå kjole og hodeskjerf hvitt som snø.
Etter å ha tilbragt hele livet i eksil drømmer
De følger intenst med på hvert eneste
Sawera om å slå rot i Afghanistan. Her øn- ord når Aqeela starter timen. Øyenbry-
ALLE ER VELKOMNE: Aqeela gjør ingen forskjell på de afghanske flyktningjentene og landsbyens egne pakistanske jenter (bildet). Nå har hun også startet
med egne klasser for gutter.
4 1
RÅD AV ELDRE: Aqeela måtte be landsbyens eldre om tillatelse til å undervise jentene.
TÅLMODIGHET: Aqeela matte utvise bade kløkt og tålmodighet for å vinne de eldre
mennenes gunst.
nene rynker seg i konsentrasjon når de
begynner å skrive i kladdebøkene. Aqeela
har bedt klassen om å fortsette på en oppgave de fikk før sommeren. Hun beveger
seg langsomt mellom radene av jenter, omsorgsfullt gjør hun små rettelser her og der,
og hjelper de som trenger det. Alle ser ut
til å jobbe flittig, det er en fin og avslappet
stemning i rommet – håpet sitter i veggene.
En strofe fra en av sangene som ble fremført under morgensamlingen kommer til
oss; «jeg ønsker at livet mitt skal være et
lys som kan gi et skinn til alt.»
4
2
KJÆRLIG OG LIVSLANG MENTOR: Aqeela ser det som et privilegium å kunne
Nadia og Haseena er ikke like snakkesalige som sin venninne Sawerea. Beskjedent
titter de ned i bøkene sine når vi gjør forsøk på å få til en samtale.
MØTET MED SALMA
Aqeela arrangerer derfor et møte med moren deres, Salma, som var en av de aller
første elevene til Aqeela. Aqeela blir med
oss hjem til Salma, de to kvinnene hilser
hverandre med gjensidig glede – det er tydelig at Aqeela er en husvarm gjest.
Viften som henger fra taket spinner
raskt rundt og gir en etterlengtet bris i den
47 grader varme luften. Tre generasjoner
kvinner fra Salma sin familie følger etter
oss inn i et koselig gjesterom i det lille huset, som er bygget av stein, strå og leire.
Vi setter oss på gulvet, de yngste jentene
serverer te.
Salma sitter med bena i kors på en pute
i det ene hjørnet. Hennes mørke, mandelformede øyne er kvikke, det rykker støtt
i munnvikene og vi kan se konturen av et
lurt smil. På tross av den ekstreme heten
har hun på seg en lang turkisblå fløyel-
undervise jentene. – Jeg blir veldig stolt, når jeg ser elevene blomstre og utvikle seg i ulike retninger, sier Aqeela, som ser på seg selv som en livslang mentor.
skjole, rosa stjerner og måner i sølv er brodert langs kantene. Hun fikler med et smaragdgrønt hodeskjerf med små gullperler
sydd inn i stoffet. En nesering i matt gull
og en falmet hennatatovering på haken gir
henne en stolt og samtidig litt utfordrende
fremtoning. Hun har alles blikk rettet mot
seg, stemmen hennes fyller hvert hjørne
av rommet. Det helt tydelig at hun er et naturlig midtpunkt i forsamlingen – en rolle
hun trives godt med. Når hun snakker gestikulerer hun med raske bevegelser som
får de tynne armbåndene rundt håndled-
det til å klirre, de minner oss om bjellene
som i kjent stil dekorerer afghanske og pakistanske lastebiler.
NEI TIL LYDOPPTAKER
Til tross for sin muntre væremåte, latter
og ertete tone blir Salma taus når vi spør
henne om hun anonymt kan fortelle sin
historie på en lydopptaker. Aldri har vi
sett noen være i så åpenbar konflikt med
seg selv. Det er trist å se. Hun nøler, tydelig plaget. Taust betrakter hun ansiktene
i rommet, som om hun uten ord ber om
råd. Hun møter blikket til sin mor, sin
søster, sin svigerinne. De forsøker alle å
få henne til å snakke. De prøver en rekke
tilnærminger, alt fra mild oppmuntring,
til humor, til løfter om beskyttelse. Salma
vugger frem og tilbake, sakte, som om ordene er i ferd med å bryte ut av henne,
øynene fylles med tårer. Etter ett minutts
stillhet rister hun på hodet og sukker.
Frykten for uante konsekvenser blir for
stor. Etter at beslutningen er tatt gjenvinner hun raskt fatningen. Heldigvis er hun
i det minste villig til å snakke med oss,
4
3
dersom vi kun tar notater. Opptakeren og
kameraene pakkes vekk, penn og papir
trekkes frem fra sekken.
SALMAS HISTORIE
Salmas familie var nomadiske gjetere som
på slutten av 1980-tallet flyktet fra Kunduz
i Afghanistan. Salma var kun to måneder
gammel da familien ble tvunget til å forlate hjemmet sitt, hun ble fortsatt ammet
av moren. Flukten mot grensen til Pakistan var lang og smertefull. Etterhvert som
karavanen sakte, men sikkert beveget seg
gjennom landet, støtte de på stadig nye
hindre; farlig terreng, ekstremvær, ran og
en gang ble de ofre for et brutalt angrep
som kostet tolv av familiemedlemmene
livet. De forlot dem der, gravlagt i grunne
graver.
Utslitte, traumatiserte og uten penger
eller eiendeler ankom Salma og familien
hennes Pakistan. Morens føtter var dekket av blemmer etter å ha båret Salma den
lange veien. Huden deres var blitt alvorlig
brent under den nådeløse solen.
Familien beveget seg lenger inn i vertslandet frem til de til slutt søkte tilflukt
midt i landet; i Kot Chandana flyktningleir
i Mianwali. Her har Salma vokst opp, hun
er nå tretti år og har aldri vært utenfor Mianwali.
de huslige pliktene. Motvillig ga hun likevel
til slutt datteren lov til å begynne.
PÅ BAR BAKKE
Til tross for at mer enn 20 år har gått siden
Salma for første gang deltok i undervisningen, kan hun tydelig erindre den første
tiden i teltet. De hadde ikke drikkevann,
ingen tepper eller puter de kunne sitte på,
ingen vifte og heller ingen bøker. Hun forteller hvordan Aqeela brukte kvelder og
netter til møysommelig å skrive notater til
elevene for hånd, som hun morgenen etter
delte ut til hver og en av dem.
Det oppstår en pause i beretningen før
Aqeela forsiktig dulter borti armen til
Salma og hvisker noe i øret hennes; Salma
fniser og himler med øynene, lekent klasker hun Aqeela på skulderen. Med munter
stemme sier Aqeela at hun har en liten historie hun ønsker å dele med oss. En dag,
sier hun, hadde hun klart å skaffe blyanter
og viskelær til elevene. Hun gikk mellom
radene og delte ut skrivesakene til jentene. Bak ryggen hørte hun plutselig en
hes hvisking, «ikke still spørsmål – det er
gratis, bare spis det!». Lurt av den søtlige
lukten hadde Salma tatt en bit av viskelæret. Aqeela snudde seg rundt, akkurat
i tide til å se det forvirrede uttrykket som
langsomt gikk over
i besluttsomhet der
hun satt og tvang
seg til å svelge.
AQEELAS ELEV
Hennes artikulering, valg av ord og
evnen til levende,
SPISTE VISKELÆR
Salma bryter inn for
detaljert og engaKun ett av to
sjerende å fremføre
å ta over historien.
historier, forteller
Hun kan fortsatt
flyktningbarn går på
oss at Salma er en
huske lukten og
skole.
kvinne født med
smaken av viskelæret forteller hun
en god dose intelligens. Men hun
oss.
tilskriver all sin
– Det minnet meg
kunnskap og evner til kvinnen som sit- om tyggegummi. Da jeg var halvveis ferter ved hennes høyre side; Aqeela. Tidlig dig med å spise opp innså jeg at det ikke
på 1990-tallet startet hun den aller første smakte særlig godt, men jeg svelget unna
skolen for jenter i leiren som på den tiden hele viskelæret likevel. Kroppen hennes
huset mer enn 200 000 afghanske flykt- rister av latter, og dype smilehull kommer
ninger. I begynnelsen var det ikke mange til syne i kinnene hennes. Vi ler vi også,
men er samtidig litt rystet over historien
jenter som kom til den lille teltskolen.
Salma husker godt da Aqeela banket som viser at barna virkelig begynte på bar
på døren hjemme hos dem for aller før- bakke. De hadde ikke en gang dratt kjensel
ste gang. Aqeela brukte mange uker på å på helt ordinære skrivesaker.
overtale foreldrene til å la henne undervise Salma. Faren ga til slutt sin tillatelse, TOLV ÅR GAMMEL BRUD
mens moren fortsatt holdt igjen. Hun Salma ble forlovet som åtteåring, allerede
trengte Salma som hjelp i hjemmet, hun som tolvåring var hun gift, og da hun nylig
fryktet at skolen skulle komme i veien for hadde fylt tretten år ble hun gravid med sitt
4
4
første barn. Til tross for sin nye rolle som
kone og de medfølgende pliktene klarte
hun å fullføre skolen. Hun stod ekstra tidlig opp om morgenen for å lage og servere
frokost til familien. I lunsjpausen kom
hun hjem for å få unna de huslige syslene
som var ventet av henne. Sent om kvelden
gjorde hun leksene til neste dag. Salma elsket skolen, men poengterer at hun aldri
har sett på seg selv som særlig skoleflink.
Hun likte å lære, men aller mest satte hun
pris på det sosiale, det å komme seg ut av
huset og møte de andre jentene. Hun forklarer at innen hun virkelig forstod viktigheten av utdanning, var hun allerede gift.
I dag har Salma syv barn – fem jenter
og to gutter. Hennes tre eldste jenter går
på Aqeelas skole. Skolen som startet i et
telt har nå vokst til flere bygninger. I dag
er det totalt ni skoler i Kot Chandana – fire
for gutter og fem for jenter.
SATSER PÅ DØTRENE
Salma sier hun gjerne skulle ha fortsatt studiene, men i stedet fokuserer hun nå på
døtrenes utdanning. Hun håper at de en
dag skal bli leger, lærere eller hva enn de
måtte ønske seg, slik at de kan tjene egne
penger og være frie – noe hun selv alltid
har lengtet etter. Og derfor, sier hun med et
hardt blikk, vil hun gjøre alt hun kan for at
ikke jentene skal bli giftet bort i ung alder.
Moren til Salma sitter helt stille og lytter
mens Salma snakker. Hun benekter ingenting, ei heller ser hun ut til å angre noe,
men hun nikker likevel samtykkende til
det datteren sier. Salma forklarer hvordan
moren, i frykt for at Salma skulle rømme,
lenge holdt skjult for datteren at hun var
lovet bort til en svært konservativ mann.
Salma forteller videre hvordan skolegangen forandret livet hennes. - Fortsatt
bruker jeg det jeg lærte av Aqeela hver
eneste dag.
LESEKYNDIG
Så langt er Salma den eneste i sin familie
som kan lese. Ektemannen, som verken
kan lese eller skrive, har vært helt avhengig av hennes hjelp når han for eksempel
har måttet dra til legen. Når barna blir syke,
tar hun dem med til sykehuset og fyller ut
de nødvendige skjemaene. Siden hun kan
lese utløpsdatoer forhindrer hun at barna
får vaksiner som er gått ut på dato, og hun
sørger for at de får riktig dose medisiner.
– Om kveldene hjelper jeg barna med
lekser, sier Salma stolt. Hun har også lært
seg gode manerer og viktigheten av ver-
n n Jeg ønsker å bli øyespesialist slik at jeg kan gi
lys til mennesker som ikke kan se.
SAWERA (11), yngste datter av Aqeela Asifi
dighet og gjestfrihet. Dette har gitt henne
en helt ny posisjon i familien, noe hun mener igjen har bidratt til å gjøre henne til
en bedre mor, kone og datter. – Aqeela
forandret virkelig livet mitt, medgir hun.
GJENSIDIG RESPEKT
Hennes urokkelige beundring for Aqeela
er tydelig, og respekten mellom de to kvinnene er gjensidig. Gjennom flere samtaler
med Salma og jevnaldrende kvinner i nabolaget har vi forstått at fra det øyeblikket
Aqeela tar til seg en ny student, trer hun
samtidig inn i rollen som en livslang mentor. Selv forteller Aqeela at hun blir veldig
stolt når hun ser elevene blomstre og utvikle seg i ulike retninger.
– Det er et sjeldent privilegium å ha fått
muligheten til å undervise disse flotte kvinnene, og nå senere deres barn. Ikke bare
er jeg læreren deres, jeg får samtidig muligheten til å ivareta nære relasjoner med
dem alle, sier hun.
Avslutningsvis spør vi Salma om hun
har noen håp og drømmer for fremtiden.
Den ene munnviken drar seg oppover i et
skjevt smil.
- Jeg hadde drømmer, sier hun mykt.
Stemmen øker i styrke når hun gjentar sin
gamle ambisjon om å studere videre for å
bli lærer. - Jeg ønsket alltid å bli som Aqeela. Å få dele visdommen. Nå ønsker jeg
det samme for mine døtre. n
(Navnet til Salma har blitt endret av private
årsaker)
4
5
Tilbakeblikk
RICHARD SKRETTEBERG
er seniorrådgiver i Flyktninghjelpen
Vietnamkrigen
30. april var det 40 år siden nordvietnamesiske styrker og FNL-avdelinger rykket inn i
Saigon og gjorde slutt på Vietnamkrigen.
Vietnamkrigen, eller rettere sagt Den andre
Indokina-krigen, var over. Tilbake stod et
traumatisert og ydmyket USA og et fattig,
utbombet og ødelagt Vietnam.
Det er skrevet mye om hvordan ulike politiske grupperinger i Vesten forsøkte å slå
politisk mynt på krigen, og hvordan den
vitaliserte det politiske engasjementet i
store ungdomsgrupper. Men hva skjedde
i Vietnam, Laos og Kambodsja? Hvordan
kunne David slå Goliat, og hvorfor slo Det
røde brorskapet sprekker?
Det vi kaller Vietnamkrigen var egentlig Den andre Indokina-krigen. Franskmennene slo det kulturelt og nasjonalt
motsetningsfylte området som omfattet
Vietnam, Laos og Kambodsja sammen
til en politisk enhet, kalt Indokina-føderasjonen. Bortsett fra det franske kolonistyret hadde områdene lite felles, og
det var bare i Vietnam at kolonitiden førte
til store endringer. Disse skulle vise seg
å bli avgjørende for den videre politiske
utviklingen.
4
6
# 1: DEN FØRSTE INDOKINA-KRIGEN
Allerede 2. september 1945 erklærte Ho
Chi Minh, lederen av motstandsbevegelsen Viet Minh og det indokinesiske
kommunistpartiet (som det het frem
til 1950-tallet), Vietnam som uavhengig
stat. Japanerne var slått, men Frankrike
kom tilbake og Den første Indokina-krigen var i gang.
Nettopp fordi virkningene av kolonialismen var sterkest i Vietnam, var det
også her at de politisk alternative idéene
fikk raskest fotfeste. Den moderne nasjonalismen, som vokste frem i ulike varianter, preget etterkrigstiden og selvstendighetsbevegelser rundt om i verden. I
Vietnam var det den «røde» nasjonalismen som vant frem.
KOLONIVELDE
Vietnam var viktig for Frankrike. Deres
koloniadministrasjon bestod av flere titalls tusener personer, mens den i Laos
var på omlag 100 tjenestemenn. Laos
og Kambodsja var viktige av strategiske
grunner, men lite skjedde av økonomisk
utvikling. I Vietnam derimot, fikk man et
vestlig inspirert utdanningssystem som
konkurrerte med de tradisjonelle konfusianske verdiene. Man fikk også store
plantasjer, gruvedrift og en viss kommersialisering av jordbruket. En relativt stor
middelklasse vokste frem i byene, men
den overveiende delen av befolkningen
var likevel fortsatt bønder.
Landeierne og middelklassen i byene
utviklet tidlig en viss nasjonalisme, men
den forble et byfenomen, og manglet en
enhetlig ideologi og organisasjonsdisiplin. Kommunistpartiet og Viet Minh
derimot, stod for en klar ideologi og
vektla organisering av bøndene. Dessuten fremstod deres parole om frigjøring, både fra Japan og Frankrike etter
andre verdenskrig, som prinsippfast. Da
Foto: NTB/Scanpix
4
7
franskmennene kom tilbake, ble de borgerlige nasjonalistene mer og mer tvunget
til å støtte franskmennene for å hindre en
kommunistisk maktovertakelse. På denne
måten diskrediterte de seg selv og la veien
åpen for den radikale fløyen av nasjonalismen, ledet av kommunistpartiet.
FRANSK NEDERLAG
Franskmennenes nederlag i slaget ved Dien
Bien Phu (Vietnam) i mai 1954 kom som et
sjokk i Frankrike. Det var starten på slutten
som kolonimakt, en forløper til Algerie og
fallet til Den fjerde republikk.
Kort etter ble det inngått en fredsavtale
på en stormaktskonferanse i Genève. Vietnam ble midlertidig delt ved den 17. breddegraden, og det ble avtalt å holde valg
med sikte på gjenforening innen juli 1956.
Valg ble aldri avholdt på grunn av amerikanernes frykt for en kommunistisk valgseier. Den kalde krigen var på sitt kaldeste
og amerikanerne tok på seg oppgaven å
demme opp for det de så på som kommunistisk ekspansjon. Frøene til Den andre
Indo-kinakrigen, eller den vi kaller Vietnamkrigen, var sådd. Laos ble raskt dratt
inn i konflikten, mens Kambodsja desperat
forsøkte å unngå dette. De lyktes ikke.
LAOS OG KAMBODSJA
Også i Laos var det det japanske herredømmet som gav næring til nasjonalismen. Landet fikk delvis uavhengighet i 1949, men de
revolusjonære kreftene hentet inspirasjon
fra Viet Minh i Vietnam og krevde full uavhengighet. Etter avtalen i Genève i 1954, ble
verdens øyne rettet mot dette bortgjemte,
men strategisk viktige fjellandet. Laos skulle
bli en slagmark under den kalde krigen.
Den første nøytrale regjeringen ble raskt
etterfulgt av en proamerikansk høyreregjering, og det utviklet seg raskt en konflikt mellom tradisjonelle royalister og
kommunistiske nasjonalister, ledet av Pathet Lao (Laos svar på Viet Minh). I spissen
for de revolusjonære stod et medlem av
den kongelige laotiske familie, prins Souphanouvong.
Pathet Lao samarbeidet tett med
Nord-Vietnam på 1960-tallet. De hadde
behov for våpen og opplæring av kadre,
mens Nord-Vietnam hadde behov for å
sikre seg fritt leide på den livsviktige Ho
Chi Minh- veien til Sør-Vietnam. Deler av
denne ble kontrollert av Pathet Lao.
«GUNS IN, DRUGS OUT»
Laos ble en viktig brikke da den avgjørende
4
8
kampen om Indokina tilspisset seg utover
på 1960-tallet. CIA innledet et vsamarbeid
med Hmongene, et fjellstammefolk kjent
som de største opiumsdyrkerne i Sørøst-Asia. CIA brukte flyselskapet Air America, på papiret et kommersielt foretak,
til sine GIDO-operasjoner (guns in, drugs
out).
Ledelsen i Pathet Lao var dominert av
lavlandslaotere, men flertallet av soldatene var rekruttert fra minoritetsgrupper,
blant annet fra fjellstammen Kha. Disse var
tradisjonelt blitt behandlet som slaver av
laotere og var tiltrukket av kommunistenes
egalitære ideologi.
I Kambodsja var det nære forbindelser
mellom monarkiet og franskmennene, og
da Norodom Sihanouk i 1953 proklamerte
seg som lederen for «Crusade for independence», gav franskmennene rakt etter og
Sihanouk-regjeringen ble anerkjent på Genèvekonferansen. Gjennom dyktig diplomati skaffet han seg en nasjonal glorie, noe
lederne i Sør-Vietnam fullstendig manglet.
Sihanouks tilnærmet opplyste enevelde
bygget på tradisjonelle thervada-buddhistiske verdier, og selv om han gikk av
tronen, beholdt han sin unike status. Men
det han huskes best for var hans manøvrer
for å holde Kambodsja utenfor Den andre
Indokina-krigen. Han lyktes helt frem til
det proamerikanske militærkuppet i 1970,
som trakk Kambodsja inn i krigen og som
var en fødselshjelper for Røde Khmer, det
kambodsjanske kommunistpartis væpnede styrker.
KAMP OM KOLONIER: En soldat fra den franske Fremmedlegionen under en troppeforflyttning mellom
Haiphong og Hanoi. I bakgrunnen følger en tank, som USA har forsynt franskmenne med. Året er trolig 1954. Foto: Wikipedia.
SIVILE RAMMES: En amerikansk soldat anholder en sivilist mistenkt for å stå i leddtog med «fienden».
Foto: Wikimedia Commons/ US Marine Corps /PFC G. Durbin.
# 2: DEN ANDRE INDOKINA-KRIGEN
I Vietnam forsøkte USA å holde liv i de
borgerlige nasjonalistene ved å erstatte
den tidligere keiseren Bao Dai, som var
innsatt av japanerne, med statsminister
Diem. Han hadde en viss status i den katolske middelklassen i byene, men stod
fjernt fra den overveiende buddhistiske
bondebefolkningen. Etter hvert som den
amerikanske militære opptrappingen økte
på begynnelsen av 1960-tallet, følte også
mange vietnamesere at det amerikanske
nærværet truet deres tradisjonelle verdier
gjennom prostitusjon, korrupsjon og organisert kriminalitet. Diem så faresignalene
og forsøkte å markere enn viss avstand til
amerikanerne gjennom indirekte å ta kontakt med nordvietnameserne. Dermed var
hans dager talte.
President Kennedy var direkte ansvarlig
da CIA styrtet og drepte Diem i 1963. Det
siste ferniss av nasjonalisme var fjernet, og
de kommende generalene som tok over i
Sør-Vietnam, klarte aldri å fylle maktvakuumet Diem etterlot seg. Politisk hadde USA
allerede tapt. Men krigshandlingene skulle
fremdeles pågå i 12 år og kom til å koste
mellom to og tre millioner vietnamesere
og 59 000 amerikanere livet.
SIVILE RAMMES
Napalm, kjemikalier, massakrer og innesperring av folk på flukt i såkalte strategiske landsbyer hjalp ikke. Riktignok klarte
USA langt på vei å knekke ryggen på FNL,
den sørvietnamesiske frigjøringsfronten,
gjennom systematiske likvideringer i såkalte «search and destroy» operasjoner i
etterkant av Tet-offensiven i 1968. Men
frigjøringsfrontens lokale ledere ble raskt
erstattet med nordvietnamesiske kadre.
Nordvietnameserne og FNL svarte med å
likvidere de som sympatiserte med USA.
Sivilbefolkningen befant seg fullstendig
4
9
mellom barken og veden, det var umulig
å ikke bli tatt til inntekt for en av partene.
«Bomb Hanoi» skrev høyreorientert
ungdom på husveggene i Oslo og andre
europeiske byer. USA og fredsprisvinneren Henry Kissinger fulgte oppfordringen
julen 1972. Siste rest av moralsk ferniss forsvant. Verden raste. Året etter trakk USA
sine kampstyrker tilbake. 30. april 1975 falt
de sørvietnamesiske generalenes regime.
DET RØDE BRORSKAP RAKNER
Men noen uker før hadde Røde Khmer inntatt Phnom Penh, hovedstaden i Kambod-
sja. Under ledelse av Pol Pot forsøkte Røde
Khmer å gjennomføre en av de mest drastiske revolusjonene verden har sett. Målet
var et egalitært bondesamfunn, fritt for
enhver vestlig påvirkning. Hele bybefolkningen ble samlet i arbeidskollektiver på
landsbygda. Tvangsarbeid og lite mat førte
til massedød. Personer med tilknytning til
det gamle regimet og intellektuelle ble systematisk likvidert. Trolig døde mellom 1,5
og 2 millioner i løpet av Røde Khmers 44
måneder lange styre.
Lederne tilhørte en yngre generasjon
enn de vietnamesiske og laotiske kommu-
LAOS: Unge geriljakrigere tilhørende Pathet Lao poserer for en fransk fotograf nær hovedkvarteret i
Luang Prabang, 1973. Foto: NTB Scanpix.
nistlederne, og var mer påvirket av kulturrevolusjonen enn Komintern-tradisjonen.
Gamle historiske og kulturelle motsetninger gjorde at Ho Chi Minhs versjon av kommunismen aldri fikk fotfeste i Kambodsja.
Det ble raskt klart at forestillingen om at
det røde brorskap (Laos, Vietnam og Kambodsja) hadde felles mål, var en illusjon.
Det var en ekstrem form for nasjonalisme og ikke kommunismen som var
den ideologiske ledetråden til Røde Khmer. Flagget til demokratiske Kampuchea
(Røde Khmer) var rødt, men uten stjerner,
hammer, sigd eller andre internasjonale
kommunistiske symboler. Derimot kunne
man se deres nasjonale stolthet: tempelruinene i Ankor Wat. Det var åpenbart at en
vestlig inspirert ideologi som marxismen
nedfelt i asiatiske bondesamfunn nødvendigvis ikke utvikler seg som forventet i
Vesten. I 1978 gav Pol Pot-regimet ut boka
« Black Paper» som beskriver konflikten
med Vietnam som en kulminasjon av fem
århundrer med kamp mot vietnamesisk
ekspansjon. At man i 1975 hadde blitt kvitt
en felles fiende betydde ikke at freden stod
for døra.
KINA TREKKES INN
De historiske motsetningene mellom Vietnam og Kina kom også tydeligere frem. I
siste fase av Den andre Indokinakrigen gikk
kinesiske styrker til aksjon på de omstridte
Parcel-øyene og drev ut de sørvietnamesiske styrkene. Slik som kambodsjanerne
hadde manet frem det vietnamesiske spøkelset, snakket vietnameserne stadig oftere
om sin to tusen års lange kamp mot kinesisk
aggresjon. Da nordvietnamesiske styrker våren 1975 rykket inn i Cholon ved Saigon, ble
de møtt av Mao-portretter. Den hovedsakelig kinesiske befolkningen der visste ikke at
Det røde brorskap ikke lenger eksisterte.
Da Phnom Penh og Saigon falt, brøt det
ut panikk på høyresiden i Laos. Den ydmykende amerikanske tilbaketrekkingen
fra Vietnam varslet om at deres dager var
talte. Hæren gikk i oppløsning, og i desember 1975, abdiserte kong Savang Vatthana
og Pathet Lao tok i praksis over. Landet
kom raskt under press fra Kina på grunn av
sin provietnamesiske politikk og naboen i
vest, det proamerikanske Thailand satte i
verk handelsrestriksjoner. Ut fra den rådende konspirasjonsteorien i Vesten, ville
Thailand være neste mål for kommunistisk
ekspansjon, selv om det nå var åpenbart at
det ikke fantes en enhetlig kommunistisk
blokk.
5
0
Fakta
Indokina-krigene
DEN FØRSTE INDOKINA-KRIGEN, i perioden 1946–1954, ble utkjempet
mellom den vietnamesiske motstandsbevegelsen Viet Minh, ledet
av Ho Chi Minh, og Frankrike. Krigen sluttet med at Frankrike forlot
Fransk Indokina, de franske koloniområdene i dagens Vietnam, Laos
og Kambodsja. Krigen førte til en
deling av Vietnam og fortsatte noen
år senere i Vietnamkrigen.
KINESERE PÅ FLUKT: Kinesere, mange hadde levd hele livet i Vietnam, ble behandlet som annenrangs
borgere av vietnamesere under Den tredje Indokina-krigen og tusenvis flyktet over grensen til Kina.
Foto: NTB Scanpix.
# 3: DEN TREDJE INDOKINA-KRIGEN
Vietnam stod overfor enorme utfordringer. Hvordan skulle man klare å samle
landet til en sterk nasjonal, politisk og
økonomisk enhet? Landet var utsatt for
sterkt politisk press og økonomiske sanksjoner fra Vesten. Dominoteorien, Vestens
tro på at land etter land ville falle under
kommunistisk innflytelse, stod fremdeles
sterkt, spesielt i militære kretser. Politisk
var teorien allerede plassert på historiens
skraphaug.
Det var maktkampen mellom Kina, Vesten og Sovjet som utløste Den tredje Indokinakrigen i 1978, da vietnamesiske styrker
gikk inn i Kambodsja og fjernet Pol Pot-regimet. Det var åpenbart realpolitiske grunner, mer enn å redde befolkningen fra Pol
Pot-styret som utløste denne innmarsjen.
Vietnam ønsket ikke et uberegnelig prokinesisk styre som nærmeste nabo.
Dette var mer enn det Kina kunne tåle.
I februar 1979 gikk 200 000 kinesiske sol-
dater inn i det nordlige Vietnam som en
straff mot Vietnams innmarsj i Kambodsja.
Kineserne trakk seg ut en måned senere.
I ettertid fremhever mange vietnamesere at de urettmessig ble utsatt for vestlige sanksjoner og dobbeltmoral mens de
utkjempet en krig mot Kina og samtidig
bekjempet Pol Pot-styrkene. På samme
tid beskrev vestlige medier Røde Khmer
som eksempel på kommunisme i praksis,
til tross for at det var det kommunistiske
Vietnam som fjernet dem. I tillegg stemte
Vesten for at Røde Khmer beholdt sin plass
i FN gjennom hele 1980-tallet.
Dominoteorien kunne begraves etter
Den tredje Indokina-krigen og det samme
kunne begrepet Det røde brorskap. Dobbelmoral har alltid vært og vil alltid være
en del av internasjonal politikk. I historien
om Indokina kan det synes som maktpolitikernes oppgave kun var å gjøre den så
lite synlig som mulig.
DEN ANDRE INDOKINA-KRIGEN, eller
den som går under navnet Vietnamkrigen, var den væpnede konflikten
mellom Nord-Vietnam (med FNL
fra 1960) og Sør-Vietnam fra midten av 1950-årene til 1975; særlig i
tiden 1963–73 da USA deltok aktivt i krigen på Sør-Vietnams side.
ietnamkrigen begynte som et oppV
rør mot Ngo Dinh Diem i Sør-Vietnam, utviklet seg til en borgerkrig
mellom Nord- og Sør-Vietnam og
ble dernest en amerikansk intervensjonskrig. Grenseområdene i
Laos og Kambodsja ble tidlig trukket inn. Kina og Sovjetunionen engasjerte seg med omfattende hjelp
til Nord-Vietnam.
DEN TREDJE INDOKINA-KRIGEN, også
kalt Den sino-vietnamesiske krig,
var en krig mellom Folkerepublikken Kina og Vietnam i 1979. Foranledningen var at Vietnam tidligere
hadde invadert Kambodsja og styrtet Røde Khmer fra makten. Kina
invaderte Vietnam og truet med å
erobre hovedstaden Hanoi. De ble
møtt av hard motstand fra vietnamesiske styrker og kineserne slo
retrett etter noen ukers kamphandlinger. Kinas offisielle forklaring er
at man hadde ment å «gi Vietnam
en lærepenge». Sovjetunionen og
de fleste andre Warszawapaktslandene uttrykte sin støtte til Vietnam,
men uten å gripe inn.
5 1
Ekspertpanel:
SLAKTER FNS
FREDSOPERASJONER
FNs fredsoperasjoner er preget av ressursmangel, byråkrati, toppstyring og mangelfulle
analyser. Det haster med å foreta gjennomgripende reformer.
TEKST: Thale S. Jenssen
Det er konklusjonen til et ekspertpanel
som siden oktober i fjor har evaluert
FNs fredsoperasjoner, etter oppdrag fra
generalsekretær Ban Ki-Moon. Panelets
rapport, som ble lansert i sommer, kritiserer i sterke ordelag FN for manglende
evne til å holde tritt med dagens konfliktlandskap.
– FNs fredsoperasjoner igangsettes uten
tilstrekkelig analyse av lokale forhold, konfliktdynamikk og hvilke politiske prosesser som kan bidra til fred på kort og lang
sikt. I tillegg er operasjonene i for stor grad
styrt fra New York. Hvis en ikke skreddersyr
operasjonene fra starten av blir det svært
vanskelig å rette opp feil i ettertid. Det er
dette Panelet fremhever, sier Hilde Frafjord
Johnson, som har deltatt i panelets arbeid.
SØR-SUDAN
Frafjord Johnson ledet selv en av FNs
fredsbevarende operasjoner, da hun var
FNs spesialutsending til Sør-Sudan fra juni
2011 til juli 2014. Hun mener det viktigste
ankepunktet i rapporten er at de politiske
fredsprosessene må styre utformingen av
mandatet, FN-operasjonen og prioriteringene fra begynnelse til slutt.
– Andre sentrale ankepunkt er at fredsoperasjonene ikke får nok ressurser til å gjennomføre mandatet sitt, og at FN-regelverk
og byråkrati hindrer feltoperasjonene i å få
rekruttert den staben de trenger til å gjøre
jobben, sier Frafjord Johnson til Perspektiv.
Nesten 70 år etter at den første av FNs
fredsoperasjoner ble etablert i 1948, tjenestegjør over 128 000 kvinner og menn
i nesten 40 fredsbevarende operasjoner
på fire kontinenter. Det er ingen enkel
Fakta
FNs
fredsoperasjoner
■■ Siden 1948 har rundt 130 nasjoner bidratt med militære styrker og sivile politistyrker til de ulike
fredsoperasjonene.
■■ Mer enn én million har tjenestegjort under FN-flagget.
■■ Mer enn 2600 personer har
mistet livet i FNs tjeneste.
■■ FN-styrkens totale budsjett er
i dag på 7,3 milliarder dollar - noe
som er mindre enn en halv prosent
av verdens samlede militære budsjetter.
■■ I dag tjenestegjør over 128 000
kvinner og menn i nesten 40 fredsbevarende operasjoner på fire kontinenter.
Kilde: FN-sambandet
5
2
INTERNT FORDREVNE: En FN-soldat står vakt
og passer på internt fordrevne mennesker
har søkt tilflukt i området utenfor FN-operasjonen UNAMID sitt tilholdssted i Kor Abeche sør i Darfur i januar 2011.
Foto: NTB Scanpix
BEGRAVELSE: Daværende spesialutsending for FN til Sør-Sudan, Hilde Frafjord Johnson, deltok i en begravelse
i Juba den 10. april 2013 for fem indiske fredssoldater som ble drept i et bakholdsangrep dagen før i regionen
Jonglei øst i Sør-Sudan. Foto: NTB Scanpix
oppgave de har fått, når de skal «hindre
konflikt, bidra med fredsmekling, beskytte sivile og holde skjøre fredsforhandlinger gående», som det står i rapporten
Uniting our Strengths for Peace – Politics
Partnership and People. Panelets rapport
inneholder en rekke anbefalinger om hvordan FN kan forbedre fredsarbeidet sitt, og
den legger vekt på nødvendigheten av å
gjennomføre endringer innad i FN, dersom organisasjonen skal klare å tilpasse
seg en verden i endring.
200 ANBEFALINGER
Rapporten kommer med bortimot 200
konkrete anbefalinger til endringer. I følge
Frafjord Johnson vil ikke disse anbefalingene kunne gjennomføres uten tre grunnleggende reformer:
– For det første må utformingen av mandatene i FNs sikkerhetsråd endres slik at
de skreddersys lokale forhold og den politiske prosessen. For det andre må det
være sammenheng mellom ressurser og
mandat, og er det ikke vilje til å bidra med
de nødvendige ressursene til den enkelte
FN-operasjon, må mandatet endres tilsvarende. For det tredje er det behov for en
restrukturering av FNs hovedkvarter, slik
at det er resultater i felt som styrer og ikke
hovedkvarterets ulike interesser. Regelverket må endres slik at det blir mer orienter
mot operasjonene i felt.
brukt sterke ord og krever endring både i regelverk og prosedyrer.
Rapporten vektlegger behovet for mer realistiske politiske
strategier som tar hensyn til
kompleksiteten i de ulike situasjonene. Bare slik er det mulig å
bekjempe de underliggende årsakene til konflikter, og ikke bare
symptomene. I kjernen av hver
enkelt av FNs fredsoperasjoner
bør det være en grundig politisk
prosess med mål om å oppnå
levedyktige politiske løsninger.
Dette innebærer både å ta opp
de underliggende årsakene til
konflikter og at man engasjerer
seg på et tidlig tidspunkt, når kriser er i emning. I følge rapporten
har FN og Sikkerhetsrådet ofte
mislyktes i begge deler.
FRA ORD TIL HANDLING
Ekspertpanelets gjennomgående kritikk og anbefalinger
I følge rapporten blir for mange avgjø- legger føringer for omfattende strukturelle
relser tatt i FNs hovedkvarter og ikke av forandringer og holdningsenderinger i det
menneskene som er fysisk på
store FN-maskineriet.
bakken og tjenestegjør i oppHar de tro på at anbefalingene blir tatt til følge?
draget. En alvorlig konsekvens
Frafjord Johnson mener det
av dette, er at det hindrer opeer store spørsmål panelet har
rasjonen i å være fleksibel og
tatt fatt i og at det vil ta tid å
tilpasningsdyktig når forholgjennomføre anbefalingene.
dene på bakken endrer seg
kvinner og
– Så langt er rapporten mottatt
raskt. En tilleggsutfordring er
at FNs fredsbevarende styrker menn deltar ganske positivt blant mange av
i stor grad opererer i områder
i FNs freds FNs medlemsland, og generalsekretæren har gitt uforpliktende
hvor det ikke finnes noen fred
operasjoner åpne uttalelser som viser vilje til
å bevare.
endring. Men dette må omsettes
i handling. Det er et åpent spørsSTORE AVSTANDER
mål hvordan FN’s generalsekreEt overordnet problem er avstanden mellom forventingene knyttet tær vil tilrå den videre prosessen, og det vil
til hva de fredsbevarende operasjonene vi først få vite når rapporten om gjennomskal oppnå og det de har evne til å gjen- føring av panelets anbefalinger kommer, annomføre. I dag tjenestegjør mange «blå- takelig i september, sier Frafjord Johnson.
Hun mener det er sannsynlig at noen
hjelmer» i områder hvor det ikke finnes
noen fred å bevare, og hvor urealistiske endringer vil kunne gjennomføres av den
mandater, mangel på ressurser og konflik- nåværende generalsekretæren, men at
tenes kompleksitet hindrer dem i å utføre andre spørsmål vil måtte overlates til FNs
oppdraget sitt.
neste generalsekretær fra 1. januar 2017.
– Mange FN-operasjoner har altfor lite
– Jeg håper at de største grepene kan tas
ressurser og kapasitet, noe jeg opplevde av den neste generalsekretæren og at det
i Sør-Sudan. Ikke minst er mangelen på et velges en person som har evne og vilje til
beredskapsopplegg som gjør at mer mi- å gjennomføre tøffe reformer. Det trengs
litære ressurser kan settes inn i krisesi- dersom FNs flaggskip, fredsoperasjonene,
tuasjoner, et stort problem, sier Frafjord skal møte framtidens utfordringer, sier
Johnson. Hun understreker at panelet har Frafjord Johnson. n
128 000
5
3
Kronikk
MICHAEL DIEDRING
er generalsekretær i The
European Council on Refugees
and Exiles (ECRE)
Mens europeiske ledere nøler, må vi sørge for at flyktninger og asylsøkere
behandles med respekt og verdighet, i tråd med våre europeiske idealer og lover.
ET ROP OM SOLIDARITET OG ANSVAR
august stod jeg i den varme
sola i den midlertidige flyktningleiren Kara Tepe på den
greske øya Lesvos. Jeg møtte
en ung familie som hadde
fått tåteflasken ødelagt på reisen og som
tryglet om en ny – de hadde ingen annen
måte å mate det gråtende barnet sitt på.
Jeg så unge mennesker som lå i klynger i
skyggen, utslitte etter den farlige reisen
som endte med en 13 timers spassertur
fra nordenden av Lesvos til Kara Tepe. Jeg
møtte eldre som ble hjulpet av andre reisende, og jeg snakket med tenåringer som
reiste alene, uten tilsyn fra voksne. Jeg så
en gruppe menn som engstelig samlet seg
rundt den eneste strømkilden som kunne
lade mobiltelefonene deres – den eneste
måten de kunne informere sin kjære om
at de fremdeles var i live, og et uhyre viktig kommunikasjonsmiddel om de skulle
overleve resten av reisen. De var alle, uten
unntak, fra Syria eller Afghanistan.
I
HJELP FRA «VANLIGE» FOLK
Jeg møtte Emily, en dedikert hjelpearbeider som jobbet for International Rescue
Comitte, og hennes syriskfødte kollega
Ahmad. De hjalp til med å dekke de mest
akutte humanitære behovene, som å skaffe
nødvendig medisin til en mann som var ekstremt sensitiv for sola, og hjelpe en syrer
som hadde gitt transittpapirene sine til en
annen person han mente hadde et mer
akutt behov for dem, og som dermed selv
stod uten tillatelse til å reise. Jeg møtte medisinsk personell fra Leger Uten Grenser
(MSF) som gav medisinsk hjelp og første5
4
hjelp. Jeg besøkte flyktningleiren PIKPA vist gjennom organisasjonene, innbyggerne
som lå på en annen del av øya og ble drevet og turistenes engasjement på Lesvos og
av greske hjelpeorganisasjoner og lokale rundt i Europa, må europeiske myndigheter
frivillige. Her bodde en liten gruppe av de anerkjenne ansvaret de har og handle i tråd
mest sårbare fyktningene. Hver eneste dag med den solidariteten Europa er bygget på,
så jeg lokale organisasjoner, innbyggere og og raskt respondere på det økende antalturister som delte ut mat, bleier, klær og let mennesker som ankommer våre havandre nødvendigheter. Det har dukket opp ner og strender. Som den tyske innenriksmange historier på sosiale medier om frivil- ministeren Thomas de Maizière uttrykte det
lige som staker opp tette toaletter i leirene, på en pressekonfreanse i august: – Det er
ettersom det ikke er mange nok til alle de en utfordring for oss alle, både på statlig,
som bruker dem. Det var inspirerende å se føderalt og lokalt nivå. Vi kan klare denne
hjelpen som kom fra sivilsamfunnet og fra utfordringen. Jeg tror ikke dette kommer
«vanlige» folk, i tillegg til at det var absolutt til å overvelde Tyskland. Vi kan takle dette.
nødvendig å sikre at flyktningenes helse og
Vi må begynne å se Europa som en del
av det internasjonale samfunnet, og vise
velvære ble tatt hånd om.
I tillegg til flyktningene møtte jeg i lei- medfølelse og lederskap når vi står overrene kun såkalte
for en situasjon der
«vanlige folk» eller re- n n Europeiske
60 millioner mennespresentanter fra sivili- myndigheter må
ker er på flukt. Det
samfunnet. Bortsett
noen myndigheter
anerkjenne det
fra politiet, som regisikke klarer å akseptrerte flyktningene på ansvaret de har og
tere, er at dette er et
havnen og ved mot- handle i tråd med
globalt fenomen som i
takssenteret Moria, så
stor grad påvirker Euden solidariteten
jeg ingen representanropa. Behovene til det
ter for greske myndig- Europa er bygget på.
høye antallet mennesheter eller EU under
ker som er på flukt fra
oppholdet. Disse midlertidige leirene blir krig, vold og forfølgelse kommer ikke til å
kun drevet av frivillige organisasjoner og løse seg på egen hånd. Strømmen av menlokalbefolkningen. På Lesvos har de lokale nesker vil fortsette å komme i årevis, helt
myndighetene vært svært behjelpelige og til disse konfliktene er løst og forfølgelsene
støttende, men dette er ikke tilfellet på alle har stanset. Tyrkia, Libanon og Jordan har
de greske øyene.
for eksempel tatt i mot fire millioner flyktninger fra Syria, mens et mye lavere antall
EUROPEISKE VERDIER
mennesker har funnet veien til Europa,
Med andre ord; selv om Europa virkelig kan enten for å gjenforenes med familien eller
være et verdibasert samfunn, som vi får be- for å skape stabilitet og håp i livene sine. Vi
ET ROP OM HJELP: Syriske og afghanske flyktninger utenfor togstasjonen i Budapest ber om fritt leide til europeiske land, og at de blir behandlet med
verdighet og respekt. Foto: NTB Scanpix
må få på plass flere ressurser i stor skala, i
tillegg til langsiktige planer og krisehjelp.
ANSVAR OG SOLIDARITET
Hvordan kan Europa ta mer ansvar og utvise mer solidaritet?
For det første, må greske myndigheter
ta ansvar for mennesker som kommer til
greske havner, og Europa må hjelpe Hellas,
det greske folket og flyktningene gjennom
en betydelig økning i humanitær hjelp og
informasjon og rådgivning til flyktninger
og asylsøkere.
For det andre må man se på muligheten
for å finne nye mottaksland til de som allerede er i Hellas og Italia. I lys av den dramatiske økningen i antall flyktninger i Hellas
alene, holder ikke avgjørelsen om å flytte
32 256 flyktninger til andre europeiske
land. Et første steg burde være p avlaste
Hellas med minst 70 000 innen et år, og intensifisere tiltak for å flytte flere fra Italia.
For at dette skal være vellykket, må prose-
dyren være rask og lite byråkratisk, samtidig som den tar hensyn til asylsøkernes
behov og interesser. I mottakerlandene må
man, med støtte fra sivilsamfunnet, sette i
gang grundige integreringsprogrammer og
tiltak som gjør det lettere for asylsøkerne
å komme ut i arbeid.
TRYGGE OG LOVLIGE KANALER
For det tredje må EU, i et langsiktig perspektiv, åpne for trygge og lovlige måter å
komme til Europa på, uten at man er nødt
til å risikere livet sitt eller søke hjelp fra
skruppelløse smuglere til ulovlige reiser.
Trygge og lovlige kanaler vil tillate Europa
å organisere mottak av mennesker på en
planlagt, human og verdig måte. Gjenbosettingen av sårbare mennesker fra land
utenfor Europa må øke dramatisk for å
svare på behovene. Familiegjenforening
må utnyttes til det fulle, samtidig som man
vedtar en mer fleksibel tilnærming til de
mange praktiske hindringene i å oppfylle
administrative krav som flyktninger står
overfor. Muligheten for å endre humanitære visumbestemmelser, også under EU
Visa Code, må undersøkes bedre. Vi må
ikke glemme at det er menneskers faktiske
behov vi skal imøtekomme.
POLITISK UVERDIGHET
Vi ønsker ikke en enda sterkere europeisk
festning, en aggressiv respons lik den vi har
sett i Makedonia og Ungarn eller en europeisk liste over «trygge» land – som utgjør
toppen av politisk uverdighet.
Det er sivilsamfunn og frivillige som går
i bresjen for å ønske flyktninger og asylsøkere velkommen til Europa. Mens europeiske ledere nøler, må vi sørge for at
flyktninger og asylsøkere behandles med
respekt og verdighet, i tråd med våre europeiske idealer og lover. Hvis europeiske
ledere tar utgangspunt i ansvar og solidaritet når de handler, vil det åpne for at vi
kan gjøre enda mer. n
5
5
n n Jeg søkte om asyl I 21 land.
Over alt var det stille, også i Norge.
EDWARD SNOWDEN på videolink fra Moskva under tildelingen av Bjørnsonprisen 2015. Snowden var
forhindret fra å komme til Norge for å motta prisen, ettersom norske myndigheter ikke kunne garantere for hans
sikkerhet og avstå fra å utlevere han til USA.
FOTO: NTB/Scanpix
Norge i verden
«SIEM PILOT»
REDDET 6500
Det norske skipet Siem Pilot hadde i september reddet over 6500 liv siden skipet
ble satt inn i grenseovervåking i Middelhavet i begynnelsen av juni i år.
I løpet av et døgn i slutten av august berget Siem Pilot 963 flyktninger og migranter. Det norske supplyskipet, som eies av
rederiet Siem Meling Offshore DA, brukes
vanligvis i offshorevirksomhet.
Den norske regjeringen vedtok i april
å sende et sivilt skip til Middelhavet for å
bistå EU. Det er EUs grensekontrollorgan
Frontex som bestemmer hvor det norske
skipet skal patruljere. Skipet skal også
kunne settes inn i redningsoperasjoner. I
tillegg til skipets eget mannskap finnes om
lag ti personer fra norsk politi og ni fra Kystvakten. De som plukkes opp av skipet skal
fraktes inn til italienske havner.
Fra januar til slutten av august hadde
mere enn 350 000 tatt seg sjøveien til Europa. For samme periode er mer enn 2600
migranter bekreftet omkommet i forsøket
på å komme seg til Europa over Middelhavet, men mørketallene er trolig mye større.
Siem Pilot har plukket opp flere titals lik
fra sjøen.
REDDET: Det norske fartøyet «Siem Pilot» har siden begynnelsen av juni brakt i land over 6500
mennesker i Middelhavet. FOTO: NTB Scanpix.
PRIVATE GIVERE
1,7 MRD.
5
6
■ Norske faddere og fastgivere
ga 1,7 milliarder kroner til 57
ulike norske organisasjoner i
2013. Kartleggingen ble utført av
Deloitte og omfatter 57 av 135
forespurte organisasjoner.
63 %
63 % av norske velgere stiller
seg positive til at Norge skal ta
imot til sammen 8000 syriske
flyktninger i perioden 20152017. 25 % er negative og 12 %
er usikre.
KILDE: Meningsmåling omfatter 1000 nordmenn og ble utført av
Respons analyse i slutten av august.
SIKKERHET: Afghansk politi inspiserer stedet der en kvinnelig tysk hjelpearbeider ble kidnappet av
væpnede menn i Kabul 17. august i år. Angrep på internasjonale hjelpearbeidere er en økende trend.
Foto: NTB Scanpix.
11 %
■ Gaver fra faddere
og fastgivere økte
med 11 prosent fra
2012-2013.
2308 14%
■ Hver giver ga i
gjennomsnitt 2 308
kroner i 2013.
■ Inntekter fra faddere og fastgivere
utgjorde 14 prosent
av totalt anskaffede
midler i 2013.
NY STORTINGSMELDING
FARLIGERE
HJELPEARBEID
Flere hjelpeorganisasjoner er kritiske til
regjeringens nye stortingsmelding om globale sikkerhetsutfordringer.
– Det er en svært uheldig og farlig trend
at giverland knytter humanitær hjelp og
bistand tett til kampen mot terror, sier leder av Flyktninghjelpens policyavdeling,
Arvinn Gadgil, til Bistandsaktuelt.
I juni la regjeringen frem en ny stortingsmelding om «Globale sikkerhetsutfordringer
i utenrikspolitikken». Her går det klart frem
at fra neste år av skal også norsk bistand brukes som et verktøy i kampen mot terror og
organisert kriminalitet. Regjeringens nye
satsing inneholder et eget bistandsprogram
for forebygging av radikalisering, ekstremisme og terrorisme i land og områder preget av konflikt samt et bistandsprogram mot
organisert kriminalitet og ulovlig handel.
– Internasjonalt ser vi to trender: at givere knytter stadig flere krav og betingelser
til humanitær hjelp og bistand fordi de ser
på dette som et middel i innsatsen mot
terror og retorikken til giverne blir stadig
tøffere. Denne meldingen ser ut til å føye
seg inn i det bildet, sier Gadgil.
380 MILL. 325 MILL.
■ Inntekter fra aksjoner omfattet
blant annet TV-aksjoner, artistgallaer og utgjorde 380 millioner
kroner i 2013, som tilsvarer 16
prosent økning.
■ Testamentariske gaver utgjorde
325 millioner kroner i 2013, som
utgjorde en økning på 12 prosent.
5
7
TEKST: Tiril Skarstein og Hanne Eide Andersen
– Altfor mange av de rikeste og fredeligste
landene fraskriver seg sitt globale ansvar
for å gi hjelp og beskyttelse. De murer seg
inne bak lukkede grenser. Vi er nødt til å
sørge for en bedre internasjonal ansvarsdeling, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.
Årets flyktningregnskap fra Flyktning-
n n Altfor mange av de
rikeste og fredeligste
landene fraskriver seg
sitt globale ansvar for å
gi hjelp og beskyttelse.
hjelpen viser at 12 ganger Norges befolkning er drevet på flukt fra krig, vold og undertrykkelse. Ikke siden etterdønningene
etter andre verdenskrig har tallet vært
høyere. Antallet flyktninger og internt fordrevne har vist en stigende kurve siden
2012, men det er spesielt i 2013 og 2014 at
vi ser dramatiske byks.
For å sette utviklingen i perspektiv; I
2008 var 41,2 millioner mennesker på flukt
verden over. I 2014, bare seks år senere,
var mer enn 18 millioner flere på flukt. I
gjennomsnitt ble over 30 000 mennesker
internt fordrevet hver dag i 2014 – i tillegg
kommer alle som flyktet over en internasjonal grense. Den dramatiske økningen
skyldes først og fremst konfliktene i Syria,
Irak og Sør-Sudan.
– Vi er nå vitne til så mange humanitære
katastrofer samtidig at strakstiltak fra det
internasjonale samfunnets side er helt
5
8
nødvendig. Mangel på politisk vilje til å løse
konflikter har dramatiske humanitære konsekvenser, sier Egeland.
DE FÆRRESTE KOMMER TIL EUROPA
Krigen i Syria er den enkeltkonflikten som
har drevet flest mennesker på flukt. Nærmere 12 millioner syrere har flyktet fra hjemmene sine, de fleste internt i hjemlandet.
Bare seks prosent av de syriske flyktningene har søkt asyl i Europa.
– Den store flyktningkrisen finner vi ikke i Europa. De store folkevandringene og belastningene finner
vi i verdens fattige land. Vi nordmenn
lever i den innerste og mest beskyttede delen av den europeiske festningen. Vi kan og må gjøre mer for
å hjelpe dem som er drevet på flukt
– både ved å bidra med støtte til kriseområdene og ved å gi beskyttelse i vårt
eget land til spesielt utsatte individer,
sier Egeland.
Mange mennesker står i dag
uten muligheter til å søke
asyl og beskyttelse,
slik flyktningkon-
utviklingen. Gjennom
fredsmegling og diplomatisk innsats kan flere
konflikter forebygges
og bilegges. Med økonomiske bidrag kan vi
hjelpe flere hjem. Er det
politisk vilje, kan flere
integreres i et nytt land.
Nå svikter vi på alle felt.
Millioner av ungdommer
frarøves ethvert håp om
en bedre framtid.
2015
ALT OM MENNESKER PÅ FLUKT
VERDEN OVER
86%
86 % av flyktningene
er i utviklingsland.
For internt fordrevne
er andelen enda
høyere.
Foto
Rekordmange 59,5 millioner mennesker er på flukt i verden i dag. De
færreste tar veien til de rikeste landene. Ni av ti fordrives i eller til et
utviklingsland.
FLYKTNINGREGNSKAPET
FULLT MULIG Å SNU TRENDEN
– Når mennesker risikerer
livet på overfylte båter over
Middelhavet eller i Det indiske hav, er det et tydelig
signal på at det internasjonale systemet ikke fungerer,
sier Egeland.
FLYKTNINGREGNSKAPET: Les
I tillegg til Syria-krisen, er
mer om flyktningregnskapet
det en stor økning i antall
på flyktninghjelpen.no
mennesker som er drevet
PÅ FLUKT I ÅREVIS
I 2014 ble det kartlagt at i de
på flukt i Sør-Sudan, Irak
og Ukraina. I alle landene
60 landene og områdene
fortsetter folk å bli fordrevet også i 2015 på som Flyktninghjelpens senter for internt
grunn av vedvarende konflikt.
fordrevne (IDMC) overvåker, har nærmere
Egeland etterlyser større innsats: –
90 prosent av de fordrevne vært på flukt i
Det er fullt mulig å snu den negative
ti år eller mer. Uten politisk vilje til å ta tak
pix
Scan
OVERLATES TIL
VERDENS FATTIGE
vensjonen foreskriver,
uten å ty til menneskesmuglere.
B/
: NT
60 MILLIONER PÅ FLUKT:
i de underliggende årsakene til konfliktene
vil de bare fortsette.
Mange internt fordrevne må legge på flukt
flere ganger, før de til slutt ender opp som
flyktninger i andre land. Det betyr at det ikke
alltid er nok å hjelpe flyktningene der de er.
30 MILLIONER BARN PÅ FLUKT
I følge Flyktningregnskapet og FNs nye
årsrapport over verdens fluktkriser, utgjør
barn 52 prosent av de 59,5 millioner menneskene på flukt fra krig i dag.
– Vi må øke innsatsen for å beskytte,
hjelpe og gi nye muligheter og håp til de
yngste og mest sårbare ofrene for verdens kriger. Når barn mister troen på en
bedre fremtid, blir vi alle mer sårbare.
Konsekvensene av å etterlate millioner
av unge mennesker i håpløshet og fortvilelse vil hjemsøke oss i flere generasjoner, sier Jan Egeland. n
42 500 126 800
I snitt ble 42 500
nye mennesker
drevet på flukt hver
dag i 2014 – én
annethvert sekund.
Bare 126 800
flyktninger kunne
returnere til sine hjem
i 2014 – det laveste
tallet på 31 år.
LAND SOM HAR TATT IMOT FLEST FLYKTNINGER:
Jordan
2,7 mill
Palestina
2 mill
Tyrkia
1,7 mill
Libanon
1,6 mill
Pakistan
1,6 mill
LAND FLEST HAR FLYKTET FRA:
Palestina
5,2 mill
Syria
4 mill
Afghanistan
2,7 mill
Somalia
1,2 mill
Sudan
1,6 mill
5
9
DE GLEMTE
FLYKTNINGENE
– Rohingyaene er en neglisjert og utsatt gruppe: De får ikke beskyttelse,
de har ingen juridisk status og de mangler internasjonale talspersoner.
TEKST: Thale S. Jenssen
Det forteller seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg, han var nylig i
Bangladesh, hvor han besøkte et av verdens mest forfulgte folk, den muslimske
folkegruppen rohingya.
Hvert år lanserer Flyktninghjelpen en
liste over verdens mest neglisjerte fluktkriser.
– Det ligger en tragisk logikk i at jo verre
de største humanitære krisene er, desto
mer havner de neglisjerte fluktkrisene
i skyggen, sier Skretteberg. Han er også
redaktør for Flyktninghjelpens årlige rapport om verdens flyktninger, Flyktning
regnskapet.
– Paradokset føles enda større når media
på den ene siden forteller oss at tilstanden
til verdens befolkning stadig forbedres –
at flere kommer ut av fattigdom, barnedødeligheten synker og levealderen øker,
samtidig som vi får høre at vi står overfor
den største humanitære krisen siden andre verdenskrig, sier han.
Det som kjennetegner de neglisjerte
fluktkrisene er liten synlighet i media,
manglende finansiering, liten humanitær
tilstedeværelse og vanskelig tilgang til konfliktens ofre, enten på grunn av sikkerhets-
n n Jo verre de
største humanitære
krisene er, desto mer
havner de neglisjerte
flyktningkrisene i skyggen
RICHARD SKRETTEBERG, Flyktninghjelpen
6
0
situasjonen eller fordi aktører, som nasjonale myndigheter eller stormakter, bevisst
ignorerer situasjonen.
ET FORFULGT FOLK
Folkegruppen som står øverst på lista, rohingyaene, er et talende eksempel på en
neglisjert krise. De befinner seg i en ekstremt vanskelig situasjon, både i Myanmar og i nabolandet Bangladesh, der flere
hundre tusen har søkt beskyttelse. I desperasjon har tusenvis lagt ut på havet i retning
Thailand, Malaysia eller Indonesia.
Statsløshet, flukt og tiår med neglisjering
er bakgrunnen for at FN omtaler rohingyaene som et av verdens mest forfulgte folk.
Våren 2015 dukket imidlertid rohingyaene
stadig oftere opp i internasjonale medier,
da land etter land i Sørøst-Asia lenge vegret
seg mot å ta imot tusenvis av rohingyaer
på flukt i skrøpelige fartøy. I løpet av årets
første tre måneder flyktet 25 000 rohingyaer sjøveien, og hundrevis har mistet livet
til havs.
– Det dreier seg om ekstremt sårbare
mennesker som er fullstendig uten beskyttelse, sier Richard Skretteberg. Han mener
tragedien våren 2015 må være slutten på
krisen og ikke markere begynnelsen på en ny.
BUDDHISTER OG MUSLIMER
Rohingyaene er en minoritetsgruppe som praktiserer islam.
Mange bor i Rakhine State i Myanmar nær grensen til Bangladesh,
der 140 000 ble fordrevet etter
sammenstøt mellom buddhister
og muslimer i 2012.
– Det er viktig for Myanmar å vi-
dereføre den demokratiske reformprosessen og gjennomføre et fritt og fredelig valg
i november 2015. For å hindre overgrep og
diskriminering er det nødvendig at eksisterende lovverk ikke brukes til å diskriminere rohingyaene. Elementer i samfunnet
som oppfordrer til og formidler hatefulle
ytringer må tas hånd om, situasjonen for
de 140 000 internt fordrevne i Rakhine
State må forbedres, og man må finne akseptable løsninger i tråd med internasjonale standarder, sier Skretteberg.
HAR VENTET LENGE
Mellom 200 000 og 500 000 rohingyaer
(tallene er usikre) befinner seg i Bangladesh. Rundt 33 000 er registrerte flyktninger som bor i to leirer drevet av FNs
høykommissær for flyktninger (UNHCR).
Det finnes også to uoffisielle leirer med
45 000 – 50 000 rohingyaer. Disse mottar
noe støtte av hjelpeorganisasjoner. Resten
bor i lokalsamfunnene nær grensen til Myanmar og må klare seg uten assistanse. Regjeringen i Bangladesh har lagt frem en nasjonal strategi som tar sikte på å registrere
alle rohingyaene, noe som betyr at myndighetene i hvert fall anerkjenner deres
tilstedeværelse. Dessuten legges det opp
til at både de registrerte og uregistrerte
flyktningenes grunnleggende behov skal
dekkes.
– Dette er positivt, men det gjenstår å se
hvordan dette gjennomføres, sier Skretteberg.
Selv har han vært i nesten samtlige av
landene som står på årets liste over neglisjerte fluktsituasjoner. Tidligere i sommer
var han i Bangladesh, hvor han besøkte
flere flyktningeleirer.
PÅ FLUKT: En gruppe rohingyakvinner fra Myanmar har søkt tilflukt i en flyktningleir i Indonesia. Foto: NTB Scanpix.
– I henhold til bangladeshisk utlendingslov er rohingyaene kriminelle fordi
de oppholder seg ulovlig i landet, og kan
straffes inntil fem år. De får ikke flyktningstatus og rettslig beskyttelse. Uten papirer og tilgang på offentlige tjenester blir
mange utnyttet som billig arbeidskraft,
blir ofre for overgrep, ran, menneskehandel, prostitusjon og kriminelle nettverk,
forteller han.
FASTLÅST SITUASJON
Skretteberg besøkte Kutupalongleiren,
en offisiell leir med 13 200 flyktninger. Av
dem er halvparten født i leiren. Han mener frustrasjonen blant flyktningene stadig
øker fordi de lever i en fastlåst situasjon
uten utsikter til forbedring. Leirene er i
dårlig stand og vanntilgangen er knapp.
Utdanningsmulighetene for barna er svært
begrensede.
Skretteberg var også i en uoffisiell leir
som lå vegg i vegg med den offisielle, og
som drives av flere internasjonale og lokale organisasjoner.
– Her er besyttelsesbehovene enorme,
og det forekommer mye vold, voldtekter
og menneskehandel. Det har blitt satt opp
vannpumper og latriner i leiren, men det
finnes ikke mat eller helsehjelp, ikke skikkelig husly og ingen utdanningsmuligheter.
En hovedutfordring er, i følge Skretteberg, at Bangladesh og Myanmar har helt
ulik tilnærming til problematikken. Mens
man i Myanmar ser på rohingyaene som
ulovlige innvandrere fra Bangladesh eller
etterkommere av innvandrere, har holdningen hos myndighetene i Bangladesh
vært at alle uten formell oppholdstillatelse
skal returneres til Myanmar.
– Det internasjonale samfunnet, og spesielt nabolandene i regionen og medlemmene av ASEAN (Association of Southeast
Asian Nations), må gi drahjelp hvis partene
skal komme videre. Rohingyaene har ventet lenge nok, sier han. n
Fakta
10 mest
neglisjerte
flyktningkriser:
1. ROHINGYANE
(Myanmar og Bangladesh)
2. DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK
3. IRAK
4. SUDAN
5. JEMEN
6. ERITREA
7.LIBYA
8. VEST-SAHARA
9. NORD-KOREA
10.I NDONESIA (VEST-PAPUA)
Kilde: Flyktningregnskapet
6
1
Foto: Forleggerforeningen
Kultur og media
n n Når ytringsfrihetsspørsmål skal veies opp mot melk, brød
og «vennskap» med stormaktene, ser vi at de siste hensyn vinner
hos dem som har ansvaret for den praktiske politikken.
KRISTENN EINARSSON styremedlem i Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet kommenterer norske politikeres feighet og uvilje mot å garantere Edvard
Snowden, vinneren av årets Bjørnsonpris, fritt leide, slik at han kunne komme til Norge for å motta prisen uten å bli utlevert til USA.
20 000 000 000
HANDEL MED ANTIKVITETER FRA KRIGSOMRÅDER ALENE ER
ANSLÅTT TIL RUNDT 20 MILLIARDER KRONER I ÅRET.
Kilde: UNESCO
BOK
«Veien til
Mandalay»
HVILKET FLAGG ER DETTE?
VERDEN I DAG 1. Burundi 2. 19,2 millioner 3. Syria, Afghanistan og Eritrea.
4. 7,8 % 5. Ja (gjenåpnet i år)
GEOGRAFI 6. Skopje. 7. USA, Kina, Russland og Brasil. 8. Polen, Litauen,
Latvia, Russland og Ukraina. 9. Vatikanstaten. 10. Monarki
HISTORIE 11. 40 år. 12. 70 år. 13. Portugal. 14. 10 000 år siden. 15. Ja.
NORGE I VERDEN 16. Nærmere 6000 (juni – september 2015) 17. Ja. 18. 7.
19. Siem Pilot 20. 4. plass.
Fredsprisvinner og polfarer
Fridtjof Nansens sønn ble arkitekt og – som sin far – en glødende forkjemper for menneskerettighetene. Antropologen
Anne Ellingsen har skrevet boka
om det dramatiske livet hans.
Etter Fridtjof Nansens død i 1930
manglet det en ildsjel med autoritet som kunne hjelpe Europas
flyktninger. Sønnen Odd tok på
seg denne rollen. Han hjalp jøder Hitler-Tyskland hadde jaget
fra sine hjem, og talte åpent Quisling midt imot, ble arrestert og
sendt til Grini - og senere til Sa-
Nyheten gikk over
hele verden, men
Hvorfor?
så ble alt stille.
ISBN 978-82-9
1385-56-3
9 788291 385563
med norsk folkeh
jelp
i Sør-Sudan
2
«Odd Nansen»
«Vi skjønte at noe
forferdelig hadde
fortalte skrekksl
hendt. Folkene
agne at flere fly
slapp bomber.
denne gangen
Men
eksploderte de
på en annen måte,
dempet smell,
et
og deretter en
merkelig lukt. Mennes
og dyr ble syke.
ker
En mann døde.
Kvinner
aborterte. Fugler
falt døde fra trærne, spontan
etter kort tid. Gresset
mindre dyr døde
ble vissent og dødt.
dette måtte være
Jeg forsto at
gass og instruer
te umiddelbart
personale om straks
kyndig
å dra ut og ta prøver
blod, urin, gress
av
døde dyr,
og jord.».
AKTUELL HALLE JØRN HANSSEN
ODD
N A NS E N
A RV TAGER
BOKTIPSET
Halle Jørn Hanssen
PÅ
LIVET
LØS
Med forord av
med norsk folkehje
lp
i Sør-Sudan
Thorvald Stolte
nberg
og Pa’gan Amum
«På livet løs»
FORLAG: Dreyers, 2015
A NNE ELLI
NGSEN
BOK
DET SOM GJØR
BOKA SÆRLIG
SPENNENDE er
hvordan krigens
dramatikk settes
inn i en bredere
politisk samme
nheng. Man komme
r tett inn på flere
av de mest sentral
e aktørene og spillet
gjennom person
bak kulissene
lige samtaler og
portretter.
Enkelte fortellin
ger er nesten utrolig
e. En av dem
handler om gassan
grepet i 1999 i
et område et par
mil fra Folkehjelpens
sykehus Yei. Doktor
forteller:
Gribani
en reise fra rismarkene i sør til
gullet og de grønne skogene
nord i Myanmar. Underveis får
vi et innblikk i landets stolte historie, dets fantastiske natur og
den sjarmerende, fortsatt eksotiske kulturen.
PÅ LIVET LØS
6
n
VERDEN I DAG
1. Hvilket lands flagg er dette?
2. Hvor mange ble fordrevet av naturkatastrofer i 2014:
omlag 9, 19 eller 90 millioner?
3. Hvilke tre land utgjør de største flyktninggruppene til Europa?
4. Hvor stor prosentandel av syriske flyktninger har søkt asyl i Europa?
5. Har USA egen ambassade i Cuba?
GEOGRAFI
6. Hva heter hovedstaden i Makedonia?
7. Hvilke 4 land har flest fanger?
8. Hvilke land grenser Hviterussland til?
9. Hva heter verdens minste stat?
10. Hvilket styresett har Thailand?
HISTORIE
11. Hvor mange år siden er det Vietnamkrigen sluttet?
12. Hvor mange år er det siden Indonesia erklærte uavhengighet fra
Nederland?
13. I hvilket europeisk land startet «Nellikrevolusjonen» i 1974?
14. Når oppstod jordbruket: 10 000, 100 000 eller 1 million år siden?
15. Var Norge nøytral i Den første verdenskrig?
NORGE I VERDEN
16. Hvor mange liv har det norske skipet Siem Pilot reddet i
Middelhavet: over 2000, 3000 eller 6000?
17. Er Norge underlagt Dublin-avtalen?
18. Hvor mange land tar imot flere asylsøkere enn Norge ift
innbyggertallet?
19. Hva heter det norske søke- og redningsskipet i Middelhavet?
20.Sveitsere topper listen over verdens lykkeligste folk. Hvilken plass
innehar Norge?
Da Norsk Folkeh
jelp i 1987 beslut
tet å støtte
frigjøringskampen
i Sudan, var det
en omstridt
beslutning. Halle
Jørn Hanssen var
generalsekretær
mens frigjøringskr
igen raste og rykten
smugling florert
e om våpen
e. I denne boka
får man innsyn
i hvor dramatisk
hverdagen kunne
være i arbeidet
med å redde liv.
Halle Jørn Hansse
20 SPØRSMÅL
Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg har reist rundt i
Myanmar på en rekke turer de
siste fem årene. Han har sett
hvordan landet har beveget seg
fra en slags kollektiv depresjon
til en gryende optimisme. Myanmars snuoperasjon er ikke uten
tilbakeslag. Vil de demokratiske
kreftene klare å seire? Vil landet
lykkes i å ta imot millioner av
turister i året uten å falle i den
samme fellen som nabolandet
Thailand? Vil myndighetene
evne å ta vare på sine enorme
naturressurser uten å bli utnyttet av stormaktene? Og: Hvorfor
valgte generalene å snu?
Rønneberg tar leseren med på
EN
chsenhausen. Med sitt livslange pionerarbeid i internasjonale hjelpeorganisasjoner ruver
Odd Nansen som en betydelig
aktør i vår nære historie.
FORLAG: Historie & kultur, 2015
Da Norsk Folkehjelp i 1987 besluttet å
støtte frigjøringskampen i Sudan, var
det en omstridt beslutning. Halle Jørn
Hanssen var generalsekretær mens frigjøringskrigen raste og ryktene om våpensmugling florerte. I boka «På livet
løs» forteller han den spennende historien om Norsk Folkehjelp i Sør-Sudan.
Halle Jørn Hanssen er lei av at det fokuseres på våpensmugling og ikke den
humanitære innsatsen Norsk Folkehjelp
har gjort gjennom flere tiår. Hanssen
skriver:
«Den ensides opptattheten av våpensmugling har vært en kilde til frustrasjon
og inspirasjon. Den har irritert, fordi enøydheten har sperret for det store bildet
av hva Folkehjelpen egentlig gjorde.»
Det som gjør boka særlig spennende
er hvordan krigens dramatikk settes inn i
en bredere politisk sammenheng og man
kommer tett inn på flere av de mest sentrale aktørene og spillet bak kulissene gjennom personlige samtaler og portretter.
I boka beskriver Hanssen blant annet
hvordan han godkjente at mellom 5-8
millioner kroner av Norsk Folkehjelps
bistandspenger ble brukt på å dekke den
nå avdøde opprørslederen John Garangs
satellitt-telefon. Uten at ledergruppen i
Oslo var informert.
Norsk Folkehjelp var den eneste internasjonale hjelpeorganisasjonen som
klart og åpent støttet den sørsudanske
John Garang og opprørsgeriljaen SPLM/A
i kampen mot myndighetene i nord, og i
boken sin forteller Hanssen blant annet
om hvordan han følte seg bondefanget av
Utenriksdepartementet etter at fredsforhandlingene strandet i 1995/96.
FORLAG: Skyline, 2015
Rainy Season
Forfatter: José Eduardo Agualusa
Forlag: Arcadia Books, 2009
I desse dagar kjem
regnet att til Angola
etter månadar med
tørke. Harde skurer har tidlegare
vaska bort brødrar,
søstrer, naboar og
venner, og det er
Johan N. Hermstad
det José Eduardo
er dagleg leiar i
Fellesrådet for Afrika.
Agualusa skriv om
i boka Rainy Season (Estação das
Chuvas). I ein intens, poetisk og sjølvbiografisk roman prega av både fiktive
og reelle personar fortel Agualusa om ei
radikal frigjeringsrørsle som midt i borgarkrigen blei delt i eit internt oppgjer.
MPLA blei aldri det same etter 27. mai
1977, og datoen og massakrane som følgde
har blitt både eit kollektivt sår i Angolas
minne og eit symbol for unge regimekritikarar i dag. Agualusa, som snappa den
verdsette Independent Foreign Fiction
Prize i 2007 føre Dag Solstad for boka The
Book of Chameleons (O Vendedor de Passados), har framleis til gode å bli omsett
til norsk. Det er på tide.
6
3
Skråblikk
Urix for dummies
MED KOMIKER DAG SØRÅS
– SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM
APATI OG ISOLASJONISME
FLYKTNING er en person som har flyktet fra sitt hjemland på grunn
Rapporter om at flyktningkrisen i Middelhavet er «den verste
siden Den andre verdenskrig» florerer i media, og hjerteskjærende historier om ufattelig menneskelig lidelse er blitt en del
av vårt daglige nyhetsbilde. Men la oss stoppe opp litt og se på
tallene: 20 millioner flyktninger totalt i verden og 340 000 av
disse har kommet til Europa i løpet av årets syv første måneder.
Fire millioner syriske flyktninger, men knappe åtte prosent av
disse har tatt veien til Europa.
Tanken på at vi her til lands har et parti i regjering som mener
at 8000 krigsflyktninger fra Syria er et uoverkommelig stort
antall, og som aktivt oppfordrer til kommunal motstand mot
en demokratisk avgjørelse, viser hvor fatale konsekvenser ideologiske skylapper faktisk kan få i den virkelige verden.
I et forsøk på å dekke sin menneskeforakt til i et humanistisk
slør, så sier regjeringspartiet til Siv Jensen at de heller vil hjelpe
menneskene «i nærområdene», da dette skal være mer økonomisk effektivt. Med tanke på katastrofens omfang er det vel
heller ikke slik at det ene burde utelukke det andre - vi har da vel
både økonomisk og moralsk kapasitet til å hjelpe både i nærområdene og på hjemmefronten? I mellomtiden sier Fremskrittspartiets Per Sandberg at han sover dårlig om natten fordi han
tenker på at én million mennesker ikke hjelpes der de er, og
som tilfeldigvis også er langt unna han. Mannen er ikke hevet
over å ta offerrollen i selv de mest perverse situasjoner. Dessuten vet han at Fremskrittspartiets regnestykke angående hjelp
i nærområdene kontra hjelp i Norge er så grundig motbevist,
så det er faktisk mer sannsynlig at Sandberg sover dårlig fordi
han frykter at en dråpe av flyktninghavet faktisk skal ende opp
i hans kjære hjemland.
Er det noe vi har nok av i Norge så er det penger og plass. Den
småligheten som får dominere den politiske debatten er både
flau og umoralsk, og en menneskelig fallitterklæring som vi
alle burde skamme oss dypt over. Akkurat nå
er ikke Sverige bare vår «söta bror», men
også et land som setter vår kollektive apati
i perspektiv. Vi burde alle sove dårlig om
natten.
KOMIKER DAG SØRÅS har skråblikk på verden og bidrar til nye perspektiver.
6
4
av en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet,
avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en
spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning. En
flyktning er en person som fyller kravene til å få beskyttelse
(asyl).
Stemmen utenfra
VI ER HER FREMDELES
dingsmyndighetene bruker for det mer kjente ordet «kvoteflyktning». En overføringsflyktning er en person som vanligvis
er registrert som flyktning hos UNHCR, men som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet han eller hun befinner seg i,
og som derfor presenteres for overføring til et tredje land. Det
er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som fremmer
søknadene for overføringsflyktningene overfor et mottakerland. Stortinget bestemmer hvor mange overføringsflyktninger
Norge skal ta imot i året. Justis- og beredskapsdepartementet
( JD) bestemmer hvilke hovedgrupper av flyktninger vi skal ta
imot. I Norge er det UDI som bestemmer hvem som får komme
til Norge.
eg våkner ofte og tenker at det ikke kan
være sant – overlevde vi det virkelig?
Hvordan klarte vi oss i fjor, gjennom 51
dager med israelsk bombing av Gaza?
Deretter ønsker jeg at tankene mine
er en del av et mareritt, og ikke av en lang, varm og
virkelig sommer i Gaza, da F16-fly brølte og dronene
summet over hodene våre, og granater krasjet inn i
nabolaget.
For de 1,8 millioner overlevende i et blokaderammet
Gaza, er drømmer om frihet og fredelige liv fremdeles
fraværende. Palestinere er fanget, både av Israels militære okkupasjon og av de smertefulle minnene om
dem de elsket og som ble drept i fjor.
ASYLSØKER er en person kalles asylsøker når han eller hun har
TIDLIGERE I SOMMER, på årsdagen for Israels krig, reflek-
søkt om beskyttelse (asyl) i et land, og ikke har fått søknaden
sin endelig avgjort. En person er bare asylsøker fra han eller
hun har meldt seg for politiet i mottakerlandet og søkt om beskyttelse (asyl), fram til utlendingsmyndighetene har behandlet
søknaden og fattet et endelig vedtak. Når asylsøkere har fått endelig svar på søknadene sine, kalles de ikke lenger asylsøkere.
Hvis asylsøkeren får positivt svar på søknaden, får han eller hun
oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag.
Hvis asylsøkeren får endelig avslag på søknaden fra UDI eller
UNE, må vedkommende reise ut av Norge.
terte mine landsmenn i Gaza over det som skjedde for
14 måneder siden. Det var ikke et jordskjelv eller en
tsunami som rammet kystenklaven – selv om jeg noen
ganger ønsker at det var nettopp det, slik at vi kunne
bygge opp igjen, assistert av medfølende internasjonal
hjelp, slik de gjør i andre katastrofeområder.
Men det var ingen naturkatastrofe. Det var Israel,
nok en gang, som påførte et beleiret folk ødeleggelser på omlag 50 milliarder kroner. Over ett år senere
står vi overfor en dyster virkelighet: hjemmene er ikke
bygget opp, folk er sultne, helse og sanitære forhold
er fraværende og arbeidsledigheten blant unge (halve
Gaza) forventes å nå 60 prosent ved utgangen av 2015.
De hjemløse er fremdeles avhengige av venner og
familie, de leier leiligheter hvis de har tilgang til penger, eller lever i overfylte hytter etter å ha søkt husly
i FN-skoler i over ett år. I Khuzaa blir folk stadig påminnet om krigen av det utvendige kloakksystemet
som lekker inn i husene, gjennom rør som ble sprengt
under de israelske angrepene.
Blant Gazas internt fordrevne er mange tidligere
bønder. De drev med dyreoppdrett, innhøsting av avlinger og levde i hus med velstelte hager på jord de selv
eide; de hadde det bedre enn de fleste her. Nå er det de
som selv pleide å gi til veldedighet som er de mest trengende. De har lite annet igjen enn sin egen verdighet.
KVOTEFLYKTNING eller «Overføringsflyktning» er begrepet utlen-
MIGRANT Det eksisterer ingen universelt akseptert definisjon av
ordet migrant, men FN definerer en migrant som en person
som har bodd i et fremmed land mer enn et år, uavhengig av
årsak. Men begrepet brukes om mange av dem som nå forflytter
seg fra et land til et annet. Ofte brukes begrepet «økonomisk
migrant». Det er en person som forlater hjemlandet for å forbedre sin livskvalitet. Det vil ofte være personer som ikke har
krav på beskyttelse, og som derfor ikke har rett på asyl, selv
om mange av dem søker om asyl og derfor går under terminologien asylsøker.
J
FOR DE SOM ER PÅ UTSIDEN er krigen historie. For Gazas
KILDE: Flykningkonvensjonen, UDI, International Organization of Migration
MOHAMMED OMER
er palestinsk journalist
med base i Gaza.
innbyggere fortsetter opplevelsene av den, et traume
som vil vare i mange år og som vil videreføres til våre
barns barn.
Et syv år gammelt barn i Gaza i dag har opplevd tre
kriger og har aldri levd et «normalt» sunt liv. Vold og
traumer er normen.
De overlevende i det østlige Gaza som ligger ved den
inngjerede militærsonen nær Israel er spesielt utsatte,
og forsøker fremdeles å lappe livene sine sammen.
Sannheten er at det ikke finnes noen eller noe sted
som er helt trygt i Gaza. Israel har våpen som kan skyte
ned alt de sikter på: sykehus, skoler, boligblokker, kirker, moskeer og vanntanker.
Ett år senere undrer jeg fremdeles på hvorfor det er
så umulig for Israel å bli venner med palestinerne og
virkeliggjøre en gjensidig trygg og fredelig fremtid for
våre barn. Før 1947 levde muslimer, kristne og jøder
side om side, de jobbet sammen, drakk te sammen og
delte familiehistorier.
Jeg rapporterte fra krigen i Gaza i fjor og intervjuet
ofre som fremdeles stiller de samme spørsmålene:
hvorfor ignorerer verden våre rop om hjelp? Vil verdensmaktene ansvarliggjøre de som er skyldige i krigsforbrytelser i Gaza? Vil menneskene som drepte mine
søskenbarn, venner og naboer bli straffet?
n n Kom
og bo hos
oss, du er
velkommen.
EN TING VET JEG med sikkerhet, og det er at sosiale me-
dier bidrar til endring. Mennesker over hele verden
vet mer om avstraffelsen av Gaza. Selv om de fleste
store mediene fremdeles sensurerer sannheten og i
sin stillhet er delaktige, vokser stemmene på sosiale
medier seg stadig sterkere og blir enda vanskeligere
å ignorere.
Raketter kan ødelegge hjemmene våre, knuse drømmene våre og suge livet ut av lungene våre, men palestinerne kommer ikke til å viskes ut. Vi har standhaftighet, en identitet og vi har kjærliget til livet.
Et folk som kan transformere brukte tåregassbeholdere til blomsterpotter, er et folk som sender en
beskjed om liv og død – på tross av helvetet som utfolder seg rundt dem. Vi er her fremdeles, bygger opp
igjen så bra vi kan, sover så godt som vi klarer, fordi
intensjonen vår er å bli, uansett hvor mye andre ønsker at vi drar.
Dette er vårt elskede barndomshjem og her er vi
fremdeles. Kom og bo hos oss, du er velkommen. n
6
5
Jobber du i risikoutsatte områder?
Slugger’n
JON MAGNUS
r pensjonert
e
utenriksjournalist i VG
– Hvordan reagerer du
når farer truer?
EN VANDRING I FORTIDEN
tter 40 år som utenriksjournalist i VG, har jeg for lengst
takket for meg i Akersgata.
Men har jeg lagt inn årene
av den grunn? Langt ifra; en
gang i felt, alltid i felt.
Bare med den forskjell at jeg nå selv kan
bestemme hva jeg ønsker å bruke tiden til.
Og, selvfølgelig, at jeg fra nå av må betale
for morroa av egen lomme.
Photo: NRC/Hanne Eide Andersen
E
H EAT gir deg treningen og verktøyene du
trenger for å takle stress i kritiske situasjoner.
Det kan utgjøre en forskjell!
KOM M E N DE K U R S:
M ELD
D E G PÅ
I D A G!
Oslo, Norge
5. – 9. oktober
HEA T
Swellendam, Sør-Afrika
25. – 30. oktober
For mer informasjon og påmelding:
www.nrc.no/HEAT
HEAT (Hostile Environment Awareness Training) er flyktninghjelpens kurs som gir økt
personlig trygghet og sikkerhet i farlige situasjoner. HEAT-kurset er rettet mot de som
jobber i, eller som jevnlig reiser til, risikoutsatte land eller områder med mye kriminalitet.
www.nrc.no | www.flyktninghjelpen.no
DET BLE OVER 11 000 SAKER på trykk i VG de fire
tiårene, fortellinger fra nesten 150 land og
territorier; fra krig og konflikt, fra jordskjelv og tsunamier, fra vulkankatastrofer
og utenrikspolitiske sirkusmanesjer. Det
har vært et fantastisk liv, og jeg føler evig
takknemlighet overfor en arbeidsgiver som
har gitt meg frie hender og en unik mulighet til å oppleve verdenshistorie på nært
hold.
Det ligger på sett og vis i journalistikkens natur å vente: På neste valg, på neste
jordskjelv, på neste konflikt og neste krise.
Eller på neste overgrep mot samfunnets
svake. Så sender vi journalister av gårde,
dekker begivenheten en stakket stund,
formidler, kommenterer, forklarer eller
snakker med ofre og eksperter som kanskje kan sette begivenhetene i perspektiv.
Eller kanskje ikke.
Men vi blir aldri på stedet. Vi reiser hjem
– og venter på neste drama …
OFTE HAR JEG OGSÅ SAVNET muligheten til å
vende tilbake til åstedet, til å finne ut hva
som egentlig skjedde, hva resultatet var på
sikt. Hvordan gikk det med de som mistet
sine nærmeste, eller med de som av en
eller annen grunn måtte flykte fra hus og
hjem?
Eller hva skjedde egentlig med de mange
som var små og ubetydelige brikker i det
store politiske maktspillet? Og hvordan
gikk det med enkeltmennesker jeg møtte
på min vei gjennom det journalistiske livet?
Akkurat det – vandringen i fortiden og
letingen etter svar – har vært mitt prosjekt
det siste halvannet året. På egen risiko og
regning. Jeg har vendt tilbake – og sett. Og
møtt.
Kvittet meg med noen småtraumer, møtt
igjen mennesker som hjalp meg i en periode som egentlig var vanskelig for dem selv, men jeg
har også lett forgjeves etter
sjeler på vandring i en journalistisk fortid.
Prosjektet mitt har dreid
seg om mennesker jeg har
møtt, i hyggelige omgivelser
eller i vonde øyeblikk. Og
nå, i disse dager, kommer
de langsomme vandringene
mine gjennom et dusin land
ut mellom to permer på Aschehoug forlag.
«Sommerfuglene i Armero» er bokas tittel. Noen
av dere husker kanskje fortsatt den novemberdagen i
1985, da vulkanen Nevado del Ruiz i Colombia eksploderte, og byen Armero ble
begravet i en ufattelig flodbølge av gjørme,
som drepte 25 000 av byens 28 000 innbyggere.
landskapet som i noen måneder var et helvete på jord.
Og de få overlevende, de som var heldige nok til å flykte fra den gulbrune Døden
som kom fossende og buldrende ned fra
fjellet, har funnet roen. Mange av dem sliter fortsatt med sorg over det som skjedde,
men de aller fleste har forsonet seg med
skjebnen som rammet dem.
Jeg har vært tilbake i Kroatia og Bosnia,
som på 90-tallet også var helvete på jord.
I dag lever folk igjen side om side, men
ofte bare i en slags ufrivillig «borgfred».
Hat, uvennskap og
bitterhet sitter fortsatt dypt igjen hos
mange, men sårene
i landskapet fra den
gang er langt på vei
leget.
n n Ofte har
jeg også savnet
muligheten til
å vende tilbake
til åstedet, til
å finne ut hva
som egentlig
skjedde, hva
resultatet var
på sikt.
JEG HAR ALDRI VÆRT TILBAKE i Armero – før
nå. Og nå, 30 år senere, har naturen gjort
botsgang og drysset meterhøyt, frodig
gress og store, skyggefulle trær utover det
MIN SERBISKE VENN
Vuk, han som alltid
hjalp meg når jeg beveget meg på serbisk
side i konflikten, var
myrdet av en kroatisk snikskytter. Og
glemt av sin samtid.
Hans elskelige kroatiske kone var voldtatt og drept av serbere.
Og på en husvegg i Mostar leser jeg ordene «War is NOT over» i ferske, blodrøde
bokstaver.
Av jordskjelvruinene i Mexico City, akkurat der jeg holdt unge Ana i hånden helt til
hun døde, har det vokst opp nye skyskrapere i glass og børstet stål, og byens millioner haster til og fra på nytt.
Livet fortsetter … n
6
7
Vinner du, vinner
er naboen
– og vi “vinner” hver gang!
Norsk Tipping lanserer Nabolaget, et spill der naboen vinner om du gjør det, og du vinner om naboen
gjør det. Førstepremievinneren trekkes tilfeldig blant spillerne og vinner 1 million kroner, mens resten av
premiene går til nabospillerne. Overskuddet går til humanitære organisasjoner og samfunnsnyttige formål.
Spill nå og følg trekningen på TV 2 fredag!
6
8
Foto: Andreas Kleiberg
Nå kan du støtte oss
på en morsom måte!

Millioner av mennesker drives på flukt av

Transcription

Similar documents

Vannforvaltning i et klima i endring-

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

KlIMATIlPASnIng. HVA BeTYR deT FOR Meg

Fulltekst - Cicero - Universitetet i Oslo

NVEs Klimatilpasningsstrategi 2015–2019

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Naturskade i kommunene