Hvor ble det av dem?

Transcription

Hvor ble det av dem?
VIKINGMYSTERIET PÅ GRØNLAND
VIKINGMYSTERIET PÅ GRØNLAND
Hvor ble det
av dem?
De første vikingene kom til Grønland
for over 1000 år siden. Etter nesten 500 år
forsvant de sporløst. Hva førte til det
norrøne samfunnets undergang?
Og hvor ble de egentlig av?
Av MARI VALEN
HØIHJELLE
Journalist
Teoriene omkring vikingenes sporløse forsvinning har vært mange. Sultet de ihjel, eller
døde alle av en epidemi? Ble de drept og
utryddet av inuittene? Returnerte de til sine
hjemland på grunn av den lille istid? Søkte
de lykken videre vestover mot Amerika? Eller
ble de overmannet av sjørøvere som herjet
på den tiden?
Ifølge sagatradisjonen var det den norske
vikingen Eirik Raude som oppdaget Grønland
i 982, da han som fredløs rømte fra Island. I
985-86 og årene som fulgte, koloniserte flere
hundre vikinger den store øya vest i Atlanterhavet. Vikingene bodde på Grønland i nesten
500 år, før de plutselig forduftet. Den siste
skriftlige kilden fra det norrøne samfunnet
er fra 1408, da to personer ble viet i kirken på
Hvalsey på sørkysten. Her slutter alle spor.
Fjordene frøs til
Nyere forskning er i ferd med å lette på litt av
det gåtefulle sløret. De fleste forskere er nå
8
Nr. 7 • 2015
Vikingen Eirik Raude regnes som Grønlands
oppdager. Etter å ha blitt lyst fredløs på
Island, seilte han vestover i 982 – for å lete
etter landet han hadde hørt om i gamle beretninger. Siden grunnla han den første norrøne
bosetningen på Grønland.
Illustrasjon: Look and Learn
enige om at det var et kaldere klima, kombinert med andre faktorer, som tvang vikingene vekk fra Grønland. En fersk studie fra De
Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) i samarbeid med
Aarhus Universitet underbygger denne teorien.
– Vår konklusjon er at et kaldere klima
gjorde livsvilkårene vanskelig for vikingenes
etterkommere. I årene mellom 1200 og 1450
frøs fjordene på Grønland mer og mer til, noe
som til slutt tvang nordboerne vekk fra
boplassene deres, forteller seniorforsker og
maringeolog Antoon Kuijpers ved GEUS i
København.
Kaldere rundt år 1200
Ved å analysere sedimentkjerner fra fjorder
på Sør- og Nordvest-Grønland, hvor de norrøne bygdene Austerbygd og Vesterbygd lå,
har forskerne kunnet avdekke de lokale variasjonene i is- og vindforhold i tiden før vikingene forsvant.
Studien viser at klimaet endret seg rundt
år 1200. Vintrene ble kaldere, det ble mer
havis, og spesielt på sommerstid ble kysten
rammet av kraftige vinder. Alt dette gjorde
det vanskelig å seile inn og ut av fjordene med
skip. For de norrøne bosetterne fikk dette
dramatiske konsekvenser, siden de drev med
fangst, fiske og utstrakt handel. Blant annet
eksporterte de selskinn og støttenner fra hvalross og narhval. I tillegg var de avhengige av
import av jern, tømmer og korn.
Nr. 7 • 2015
9
U
VIKINGMYSTERIET PÅ GRØNLAND
VIKINGMYSTERIET PÅ GRØNLAND
– Varetransporten, handelen og kontakten
med Europa ble dermed etter hvert umulig å
opprettholde, så man kan forstå hvorfor nordboerne til slutt forsvant. Men det er fortsatt
et mysterium hvor de tok veien, sier Kuijpers.
3000 nordboere
Hvorfor søkte vikingene til Grønland i
utgangspunktet? På 1000-tallet var klimaet
på Grønland gunstig for innvandring. Landet
var grønt og fruktbart nok til å drive enkelt
jordbruk. Mange av vikingene ble lokket av
eventyrlig fangst, spesielt gjaldt dette hvalross fra farvannet rundt Diskobukten i nordvest. Dessuten kunne Grønland skilte med
store områder ledig jord.
Vikingene bygde kirker, klostre og flere
hundre gårder på stedene de grunnla, som
hovedsakelig var Austerbygd i sør og Vesterbygd i nordvest. På det meste tror man at
dette velutviklede og ressurssterke samfunnet nådde 3000 mennesker.
Forlot Vesterbygd først
Men så ble det kaldere for nordboerne, og
livet enda hardere. Skrevne og arkeologiske
kilder viser at Vesterbygd ble forlatt en gang
mot slutten av 1300-tallet, mens norrøne
bosettere forsvant fra Austerbygd omkring
100 år senere.
– Tidligere har man ikke kunnet forklare
hvorfor Vesterbygd ble forlatt 100 år før Aus­
ter­bygd, men våre undersøkelser viser at
Vesterbygd ble rammet av kaldere vær og mer
is i fjordene og langs kysten først. Rundt år
1400 ble situasjonen også i Austerbygd alvorlig, med flere somre der isen ikke forsvant.
Dermed er det nærliggende å tro at nordboerne ble tvunget til å forlate sine boplasser,
sier Kuijpers.
Fra melk til sel
Nordboerne videreførte den norrøne bondekulturen mens de bodde på Grønland. De
drev med fedrift og dyrket gress til dyrene.
Da klimaet ble kaldere, ble et allerede marginalisert landbruk enda mer presset, blant
annet ble vegetasjonen utpint. For vikingene
fikk dette naturligvis store konsekvenser, noe
også kostholdet vitner om:
– Klimaskiftet endret nordboernes kostsammensetning fra mest melke- og kjøttprodukter, supplert med fisk, sel og hval, til
hovedsakelig å bestå av marin kost, forteller
arkeolog og seniorforsker Jette Arneborg ved
Nationalmuseet i København.
Hun har i en årrekke forsket på den norrøne kulturen på Grønland, og har foretatt
isotopundersøkelser av nordboskjeletter, som
avslører hvordan vikingenes matvaner endret
seg i løpet av de nesten 500 årene på Grønland.
– På 1400-tallet kom minst halvparten av
nordboernes mat fra havet, og noen spiste så
10
Nr. 7 • 2015
Den dramatiske Klosterdalen ved Tasermiutfjorden er ett av mange steder langs kysten på
Sør-Grønland hvor det finnes spor etter norrøne bosetninger. Lenger nordvest, på Brattalid,
finnes en rekonstruksjon av Tjodhilds kirke, som dateres til begynnelsen av 1000-tallet.
Tjodhild var Eirik Raudes kone. Foto: Mari Valen Høihjelle
U
Nr. 7 • 2015
11
VIKINGMYSTERIET PÅ GRØNLAND
VIKINGMYSTERIET PÅ GRØNLAND
Eirik Raude
På Brattalid, som i dag heter Qassiarsuk, er det reist en statue til ære for vikingen Eirik Raude.
Her finnes flere ruiner fra norrøne bosettere, samt en rekonstruksjon av Eirik Raudes gård.
mye som 80 prosent marin kost. Jo kaldere
klimaet ble, desto mer måtte de til havs for å
drive fangst og fiske. Det ble vanskelig å fortsette med den norrøne bondekulturen, så det
er naturlig å tro at de reiste sin vei, sier Arneborg.
En del av Norgesveldet
I 1261 ble Grønland formelt knyttet til Norgesveldet, og hadde gjennom den norske
kongen en handelsavtale. Den sosiale og kulturelle kontakten var sterk. Kristendommen
ble innført også på Grønland, og de første
kirkene ble bygget. Den første ble trolig reist
på Brattalid, angivelig etter ønske fra Eirik
Raudes kone, Tjodhild, tidlig på 1000-tallet. I
1124 fikk Grønland bispedømmet Gardar, som
etter hvert ble liggende under Nidaros.
– Man skal ikke undervurdere betydningen
av at folkene på Grønland var en nordisk kultur som var avhengig av kontakt med hjemlandene. Dette ble naturligvis vanskelig på
grunn av mer havis og dårligere vær, sier
arkeologen.
Hvalrosstenner mindre verd
Selv om et kaldere klima førte til store endringer for menneskene på Grønland, skyldes
trolig vikingenes undergang en kombinasjon
av flere faktorer, tror forskerne.
– Økonomisk var de helt avhengige av handelsforbindelsen med Europa. Nordboernes
forsyninger av hvalrosstenner fra Diskobukten hadde høy kurs ettersom elfenben var
mangelvare. Men etter at elfenben kom tilbake på markedet, falt vikingenes handelsvare i verdi og gjorde livsvilkårene enda
tøffere, sier Arneborg.
Etter at svartedauden kom på midten av
1300-tallet, lot ikke den årlige handelsferden
til Grønland seg gjøre lenger, og kontakten
med Norge og Island ble stadig sjeldnere.
Bryllup og pirater
Det som regnes som det siste sikre sporet fra
de norrøne folkene på Grønland, er fra et bryllup mellom Thorstein Olafsson og Sigrid
Bjørnsdottir i Hvalsey kirke i 1408, nedtegnet
i en islandsk kirkebok. Brevet sier ingenting
om ufred, katastrofe, sykdom eller noe annet
som truet det norrøne samfunnet. Arkeologiske utgravninger i Austerbygd har i ettertid
12
Nr. 7 • 2015
kunnet datere skjeletter fra omkring 1450.
Det finnes beretninger om hendelser fra
Grønland også etter bryllupet på Hvalsey,
men kildene er så usikre at forskere ikke tillegger dem vitenskapelig betydning. Blant
annet om fiskere som en gang på 1500-tallet
skal ha gått i land på Sør-Grønland og funnet
en nylig avdød nordboer med en nedslitt kniv
i hånden. I Vatikanet finnes et brev fra slutten
av 1400-tallet som forteller om pirater som
herjet Grønland.
Emigrerte de til Vinland?
Det finnes også historier og enkelte spor fra
nordøstkysten av Nord-Amerika, som gjør at
man kan spekulere på om vikingenes etterkommere utvandret vestover mot Vinland.
En gammel teori har vært at inuittene slo
ihjel nordboerne, siden de trakk sørover
langs Grønlands vestkyst i tiden etter at vikingene koloniserte landet. Teorien har lenge
stått for fall, men blodig uvennskap kan hverken fullstendig avvises eller bevises. Det var
sannsynligvis kontakt mellom de to folke­
slagene. Blant annet har man funnet norrønt
jern på gamle inuittboplasser. En annen teori
går ut på at de norrøne folkene ble tatt opp i
inuittsamfunnene rundt Davisstredet.
Gåtefull skjebne
Det største spørsmålet i den store vikinge­
gåten står fortsatt ubesvart: Hvor ble det av
nordboerne? Hvordan kan en hel bosetning
forsvinne uten et eneste spor? Hva som til
slutt ble nordboernes skjebne, forblir en gåte.
– Det er mest nærliggende å tro at de reiste
tilbake til sine opprinnelsesland, som Island
og Norge, men det er jo litt merkelig at det
ikke finnes en eneste beretning om folk som
har returnert fra Grønland. Akkurat som da
de kom i 985, kan nordboerne selvsagt ha
utvandret som en stor gruppe. Hele gruppen
kunne således ha forsvunnet i storm eller
blitt fanget i storisen, men dette blir bare
spekulasjoner, sier Antoon Kuijpers.
I tre år skal Eirik Raude og hans følge ha
utforsket sør- og vestkysten av Grønland, før
de returnerte til Island. Her reklamerte de
stort for det grønne landet i vest.
Illustrasjon: Look and Learn
ɁɁ Ifølge sagatradisjonen ble Eirik Raude,
opprinnelig fra Jæren, dømt
fredløs for drap på Island. Året
var 982, og vikingen bestemte
seg for å flykte sjøveien vestover, hvor han etter hvert kom
til Grønland.
ɁɁ I tre år skal Raude og hans følge
ha utforsket sør- og vestkysten
av Grønland, før de i 985 returnerte til Island, da hans fredløshet var over.
ɁɁ Tilbake på Island reklamerte
han stort for Grønland, og
mange vikinger ble fristet til å
utvandre vestover.
ɁɁ Ifølge Islendingabok la 25 skip
ut fra Island med kurs for Grønland i 985 eller 986. Om bord
var flere hundre eventyrlystne
menn og kvinner, barn, hester,
sauer, kyr, geiter og svin. Bare
15 skip kom frem.
ɁɁ Eirik Raude ble vikingenes
høvding på Grønland. Han og
kona Tjodhild bodde i Brattalid
(Austerbygd), dagens Qassiarsuk.
ɁɁ Leiv Eiriksson, Eirik Raudes
sønn, oppdaget Amerika rundt
år 1000. Han gikk i land i området som i dag heter Newfoundland.
De norrøne
på Grønland
Illustrasjon: Knut Høihjelle
ɁɁ Vikingene bosatte seg i to områder: Austerbygd på sørkysten (i nærheten av det som i dag er
Qaqortoq, Narsaq og Nanortalik) og Vesterbygd på nordvestkysten (området rundt Nuuk).
ɁɁ Man regner med at så mange som 3000 nordboere bodde i de norrøne bygdene. Hustuftene
etter nær 300 gårder er funnet, fordelt på 220 i Austerbygd og 70-75 i Vesterbygd.
ɁɁ Bosetterne levde av fangst, jakt, fiske, fedrift og handel med Norden og Europa forøvrig.
ɁɁ Hvalrosstenner, huder, skinn, pelsverk og vadmel var noen av nordboernes viktigste eksportvarer. De var avhengig av å importere varer som jern, trevirke og korn.
ɁɁ I 1261 ble Grønland formelt knyttet til Norgesveldet, ifølge en avtale med den norske kongen
Håkon Håkonsson.
ɁɁ Omkring 1347 blir Vesterbygd påstått fraflyttet i en beretning fra Ivar Bårdsson, den norskfødte
presten som på midten av 1300-tallet var biskopens vikar i Garðar på Grønland.
ɁɁ Spesielt etter svartedauden ble kontakten mellom Grønland og Island/Norge sjeldnere.
Den årlige handelsferden med grønlandsknarren lot seg ikke opprettholde.
ɁɁ Den siste skriftlige kilden fra de norrøne på Grønland forteller om et bryllup på Hvalsey i 1408.
ɁɁ I 1721 dro Hans Egede til Grønland for å frelse etterkommerne av de norrøne bosetterne, men
fant ingen gjenlevende.
Arktiske sivilisasjoner på Grønland
ɁɁ Flere ulike arktiske sivilisasjoner har bodd på Grønland gjennom tidene.
ɁɁ Saqqaq-kulturen er den eldste man har funnet spor etter. Man tror den eksisterte mellom
omkring 2500 og 800-500 f.Kr.
ɁɁ Videre fulgte den såkalte Dorset-kulturen. Sporene tyder på at de forsvant rundt 100 år før
vikingene kom, på 800-tallet.
ɁɁ Fra 1300-tallet antar man at området nord for vikingenes Vesterbygd ble befolket av Thulekulturen, som kom over fra Canada.
Nr. 7 • 2015
13