Kristin Furuholmen - Borgestadklinikken

BARNDOMMEN STARTER I
MAMMAS MAGE
Fast grep om en skjør start
Når intuitivt foreldreskap ikke er nok
Behandlingsomsorg til rus- og alkohol-eksponerte sped- og småbarn
Kristin G. Furuholmen
Psykologspesialist
Aline poliklinikk - BFE - Oslo kommune
BORGESTADKLINIKKENS KURS
Sandefjord 6 mai 2015
Barndommen starter i mammas mage?
Eller enda tidligere, kanskje
snarere i mammas sinn, med
utgangspunkt i hennes
erfaringer med selv å bli holdt,
regulert,
møtt, sett
og
forstått
Når det er sagt….
kommer mange barn til verden
med et strevsomt fosterliv bak seg
De er ikke ”ubeskrevne blad”
og det er bemerkelsesverdig hvordan de
vanskene de ofte har som følge av et belastende
fosterliv
-blir oversett , misforstått og ikke handlet ut i
fra….
-der ”ute i verden”
KGF mai 2015
3
Hva er traumatisk for de minste?
«En hendelse som overgår personens kapasitet til å
integrere»
•Jo yngre et barn er, jo dårligere er kapasiteten til å
integrerer
•De minste er helt avhengig av trygghetsskapende og
regulerende omsorgspersoner
•Små barn som har vært utsatt for stress og rus i
fosterlivet som følge av eksponering for lovlig eller
ulovlig bruk av rusmidler eller medikamenter, har
dårligere kapasitet til å integrere enn ”vanlige” barn
KGF mai 2015
4
Du kan ikke se om det har gått bra, eller vite
hvordan det vil gå på sikt
Du må tåle usikkerhet og hardt arbeid
•Å ikke ha fått symptomer ved utskriving fra
nyfødtavdeling betyr ikke at ”alt har gått bra”
•Effekter av ruseksponering kan komme senere i
oppveksten og utkomme er avhengig av god
reguleringsstøtte og hjelp på livsarenaer for å hindre /
minske forekomst av sekundærvansker
•Særlig viktig å huske ved blandingsmisbruk og
alkoholeksponering
KGF mai 2015
5
Et dilemma i oppfølgingen av
ekstra sårbare barn
Barn har rett til helsehjelp
MEN
Tilbud om oppfølging av ruseksponerte barn er
gitt som retningslinjer, ikke en rettighet for
barnet
Barnevernloven er heller ingen rettighetslov
Gir dette nok vern til de aller mest sårbare?
KGF mai 2015
6
La oss bli kjent med Henrik
Jeg vil at du skal leve deg inn i hvordan Henrik har det
•Hvordan har han det inne i den lille kroppen sin?
•Hva trenger han fra omsorgspersonene sine?
•Hvordan føles det for de som skal gi omsorg til Henrik?
KGF mai 2015
7
Hvordan
hjelpe
den
lille?
KGF mai 2015
8
Behandlingsomsorg
KGF mai 2015
9
Foreldre med store belastninger i livet får særlig
krevende barn
Barnet
Foreldre
• Utydelige signaler, kan være
vanskelig å forstå, få kontakt med
• Vanskelig å få i seg mat
• Mer enn vanlig problemer med
regulering – søvn, våkenhet
• Skriker mye
• Vanskelig å roe
ELLER:
• Utydelige
• Usynlige
• Døsige og slappe
• ”Snille”
•
•
•
•
•
•
•
Rehabilitering fra rusmisbruk
Fysiske problemer (hiv, hepatitt, dårlig
helse generelt)
Psykiske problemer (angst, depresjon,
skyldfølelse, egen omsorgssvikt)
Lite nettverk utenfor rusmiljø
Dårlig samvittighet, benektning
ELLER: Et skjult rusproblem, kanskje gjemt
bak god økonomi og ressurser. Skyld og
skam og behov for å skjule mulige årsaker
til barnets vansker
ELLER: LAR pasient med et forståelig
behov for å leve et vanlig liv uten
stigmatisering, men like fullt med ansvar
for et sårbart barn
10
Store krav til
omsorgspersonene, kanskje med
•
•
•
•
•
Medisinering
Skjerming
Reiving (pakke tett)
Rutiner
Barnets uro påvirker
de voksne / og motsatt
• Bekymring. Omsorgspersoner er
”skjebnens gisse”
KGF mai 2015
11
Barnet trenger
• behandlingsomsorg
uansett hvem de bor
hos
• at hjelpeapparatet
samarbeider
• at fagfolk tilføres kunnskap
• at det finns et differensiert
tiltaksapparat fra
helsestasjon, BUP og til
familiesenter for de som
trenger tettest oppfølging
• at det tilrettelegges på
• at barnets behov
alle arenaer der det
er styrende
trengs, eks. hjemme og
i barnehage
KGF mai 2015
12
Behandlingsomsorg
Behandlingsomsorg handler om
å tilby utviklingsstøttende
relasjonserfaringer i
kombinasjon med tilpasset
reguleringsstøtte over tid
(Sjøvold & Furuholmen 2015)
KGF mai 2015
13
Rusutsatte barn er….
• Overalt, enten vi vet det eller ei
• Trenger ofte strukturert og gjennomtenkt
tilrettelegging på alle arenaer i livet
• Premature barn trenger for øvrig mye av det
samme
• Vanlige barn har godt av mye av dette også
• Trenger ikke være ”hokus - pokus” å hjelpe. Vi kan
allerede mye vi kan bruke
• MEN ikke alltid, av og til trengs noe som er
kontraintuitivt…
Når det gjelder de ruseksponerte
barna så…
• er for MYE og for LITE stimulering like galt
• og når det er ”passe”, varer det kortere tid enn
for andre barn
• og noen ganger må vi gjøre noe helt
annerledes i starten, enn det som er vanlig
• Det kreves at vi blir kjent med det aktuelle
barnet!
• Utredning, behandling og veiledning bør gå
hånd i hånd
KGF mai 2015
15
Toleransevinduet
(Bildet lånt av RVTS)
KGF mai 2015
16
Daglig omsorgsgiver som behandler
med veiledning
• I den daglige omsorgen ligger tusenvis av
muligheter for korrigerende emosjonelle
erfaringer. Relasjonelle feil repareres, det
viktigste er å ikke gi opp, men heller å
søke veiledning hos de som kan mer når
det trengs
• Kompetente veiledere må utdannes!
KGF mai 2015
17
Skjermingsomsorg og
kontraintuitiv omsorg er en
del av behandlingsomsorgen
•Skjermings-omsorg handler
om å skåne for inntrykk og
stimulering som barnet ikke
tåler
KGF mai 2015
18
• Kontraintuitiv omsorg
handler om å gi en annen
type omsorg enn det som
umiddelbart føles naturlig
ut fra et lite barns behov.
Det kan f.eks. være å gi
melk til et lite spedbarn i et
nesten mørkt rom samtidig
som en unngår blikkkontakt.
KGF mai 2015
19
Kontraintuitiv omsorg forts….
På den måten kan barnet ta til seg næring
uten forstyrrelser. Dette kan oppleves som
lite omsorgsfullt, samtidig som det kan være
nødvendig i en periode for at barnet etter
hvert skal kunne tåle sosial kontakt og
oppleve det som behagelig. Målet er å hjelpe
barnet til å bli sosialt via en nødvendig
omvei.
KGF mai 2015
20
”Arbeid der barnet er”
(Kartlegging av nåværende funksjon)
• Fysiologiske tilstander og motorikk (Bayley og NBO)
• Følelser og relasjon (Samspillsanalyse, videobasert)
• Kommunikasjon (språk/selvforståelse/ leke-evne/
mentalisering) (alle tre metoder, og andre tilgjengelige)
• (Kompleks tenkning med alt det innebærer)
utvide
Med de minste må vi
toleransevinduet,
steg for steg…
”Kjenn utviklingsalderen og følg med på tilstanden”
(Fritt oversatt fra Perry 14)
KGF mai 2015
21
Stress- signaler hos spedbarn,
vansker med regulering
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hurtig pust
Gulping
Hikking
Nys
Gjesp
Sitringer i muskulaturen – sees gjerne i hake, armer eller ben
Stivhet i armer og ben
Glassaktig, stirrende blikk
Visuell unngåelse
Hudfargen er marmorert (blodårene i huden utvider seg og blir synlige slik
at huden ser ut som marmor)
(Nugent, Keefer, Minear, Johnson & Blanchard, 2007)
KGF mai 2015
22
Jobbe med tilstandene i
spedbarnsalderen
1. I dyp søvn
2. I lettere søvn
3. I en døs (ved oppvåkning eller på vei inn i
søvn)
4. Våken og oppmerksom, klar for kontakt
5. Urolig irritabel, utilpass
6. Gråtende til skrikende
KGF mai 2015
23
Våken oppmerksom, ”de gylne
øyeblikks sjanse”….
• Barnet trenger ekstra mye støtte fra sine
foreldre for å unngå over – eller
understimulering.
• I den korte perioden barnet er våken og
oppmerksom kan barnet lett bli overstimulert
og trenge roing og skjerming for enten å
komme tilbake i kontakt eller å roe seg for til
slutt å falle i søvn.
KGF mai 2015
24
Omsorgsmiljøet kan gi hjelp til
1) Regulering (av ytre og indre forhold)
Hjelpe barnet til å tolerere / kjenne
signaler fra egen kropp. Hjelpe det til
å ta inn eller stenge ute ytre stimuli
2) Relasjon( mellom omsorgsperson og barn)
Den vanskelig veien via samregulering til
selvregulering. Regulering av følelser er
spesielt viktig
KGF mai 2015
25
Ruseksponering gir reguleringsvansker som igjen
gir økt risiko for senere utviklingsvansker
• Svak tilstandsregulering i spedbarnsalderen
innebærer risiko for utviklingsvansker i form av
sensoriske vansker, følelses-, atferds- og
oppmerksomhetsvansker, kognitive og motoriske
problemer
(De Gangi et al.-93, -96,2000, Thomas & Whitney -90)
• Risiko for lav samarbeidsevne og lav tilpasningsevne i
småbarnsalderen
(Stifter et al. 1999)
26
Endring av hjelp ut fra
endring i behov
Spedbarnet trenger hjelp med
1) regulering (av ytre og indre forhold, alt som forstyrrer)
2) relasjon( deg og meg)
Smårollingen skal ut i verden og takle alt
og alle
3) Nye arenaer og overganger
Mange nye utfordringer når barnet skal
ut på alle arenaer i livet, eks. barnehage
KGF mai 2015
27
Etter de tre første levemånedene
blir utrykket et annet
Dess mer tilpasset omsorgen er den første
levetiden, dess bedre prognose er det for
barnets evne til selvregulering på sikt.
Det betyr imidlertid ikke at tidligere
reguleringsvansker vil forsvinne. Noen ganger
ser vi at barn med medfødte reguleringsvansker
som får behandlingsomsorg fra starten av, etter
hvert fungerer fint i det daglige.
KGF mai 2015
28
MEN…..
• Endringer i de daglige rutinene derimot, som for eksempel å
begynne i barnehage eller dra på ferie, kan føre til at barnet
stresses og reguleringsproblemer tiltar. Dette kan komme til
uttrykk gjennom økt kroppslig uro, problemer med å sove eller
problemer med regulering av følelser enten ved å bli fort sint eller
ved å bli veldig glad og oppspilt, men med problemer med å
regulere seg ned (mangler ”av- knapp”).
• Overganger, små og store, må forberedes godt og brukes
tid på. Ofte kreves tilrettelegging i barnehagen med stor
grad av rutiner, forutsigbarhet og mulighet for hvile,
hjelp med overganger, samt å få være alene eller i en
mindre gruppe sammen med en voksen tilrettelegger.
KGF mai 2015
29
Småbarnstiden - hvordan kan vi
hjelpe?
KGF mai 2015
30
Når de ruseksponerte babyene
blir småbarn, må vi hjelpe dem med
•
•
•
•
•
•
•
•
Konsentrasjon
Oppmerksomhet
Kontroll av impulser/atferd
Integrering av sanseinntrykk
Å forstå abstraksjoner
Å oppfatte kroppsspråk
Sosial fungering
Overstimulering / aktivering
Oppstår lett problemer som kan vedvare i flere år og melde overgang til skolealder
KGF mai 2015
31
Hva hjelper?
Omsorgsgivers arbeid med de 3 R:
Å Regulere, Relatere og Reflektere i
forhold til barnet
(Inspirert av Perry 2004)
•KVALITETEN PÅ OMSORGSMILJØET ER
VIKTIG. Det gjelder å komme på sporet av
tilpasset omsorg så raskt som mulig for å
forebygge skeivutvikling
KGF mai 2015
32
Hva mer hjelper?
• Utforsk toleransevinduet
• Bruk hyper- og hypo- dimensjonen
• Hva ser ut til å være for lite, for mye eller
passe aktivering for barnet? (Bruk film!)
• Målet er at barnet skal orke å være i kontakt
og relasjon, oppleve det sosiale som gledesfylt
KGF mai 2015
33
Hva annet hjelper?
Å hjelpe barnet med regulering av de 4 A
• Arousal – aktivering / tilstandsmodulering
• Attention - oppmerksomhet
• Affect - følelser
• Action – motorikk, handling
(Lester & Tronick, 1994.)
For å forebygge negativ effekt på samspill med
andre, for å få venner!
34
MÅ BEGYNNE I NYFØDTPERIODEN,
INGEN TID Å MISTE.
•Ved å hjelpe barnet med mestring av sitt
fysiologisk system, ved å prioritere for dem, vil
de etterhvert få overskudd til å relatere seg
•Lar vi det gå noen år, er barnet allerede
skeivutviklet når det blir oppdages
•Når andre oppfatter barnet som vanskelig, har
barnet hatt det vanskelig lenge
KGF mai 2015
35
Barnet må økonomisere med sine
krefter med vår hjelp
Vi voksne må observere,
prioritere, informere, delegere,
rapportere, eksekvere* og …
og...så må vi ikke glemme at vi bare er
mennesker vi omsorgspersoner og hjelpere
også….Vi må søke støtte og få påfyll og ha
omsorg for oss selv og hverandre!
*Betyr: ”utføre, fullbyrde, gjennomføre”
KGF mai 2015
36
Behov for helhetlig utredning og
helhetlig omsorgstanke
 Kognitivt, emosjonelt, sosialt, sansemotorisk,
somatisk
Ingen faggrupper eier sannheten
• Foreldreveiledning
• Jobbe m. foreldre- barn- interaksjonen, øke
mentaliseringsevnen
• Også fosterforeldre / adoptivforeldre
vil trenge langvarig hjelp
i samspillet med barnet
KGF mai 2015
37
De ruseksponerte barna trenger utredere /
oppfølgere som ”oversetter” barnas vansker og
”overlapper” til de arenaer barnet er på
•
•
•
•
•
•
•
•
Foreldre/fosterforeldre/adoptivforeldre
Barnehage
Skole
Fritidsaktiviteter
Lokalt hjelpeapparat
Spesialisthelsetjeneste
Barnevern
Rettsapparatet
KGF mai 2015
38
Tverrfaglighet nødvendig
(Unngå tverr faglighet)
Aktuelle samarbeidspartnere er:
• Lege/ habiliteringstjeneste
• Ernæringsfysiolog
• Helsesøster
• Barnevern
• Barnefysioterapeut
• Ergoterapeut
• Barnehagepersonell / PPT
• BUP
• Personell med ulik bakgrunn på rusinstituasjoner med
familieplasser
KGF mai 2015
39
Bruk fantasien
• Forsøk å se for deg ”bombardementet” innenfra og
utenfra som mange av disse barna opplever, eller
vanskene med å vekkes til- live…
• Alle kilder til uro, manglende konsentrasjon og fokus.
• Tenk hva du må gjøre for å rydde vekk unødige
stimuli, oppnå det du vil, og så stoppe i tide
• Tenk hva du kan gjøre for å gi følelsesmessig hjelp til
barnet i situasjonene. ”Du og jeg, her og nå”,- er aller
viktigst!
KGF mai 2015
40
Hurtigveilederen
Momenter for observasjon og tilrettelegging
•
•
•
•
•
Bruk det individuelle symptombildet
Se for deg toleransevinduet
Bruk hyper/hypo dimensjonen
Bruk de 3R og de 4A
Bruk utviklingsstøttende dialogforståelse eller annen kompetanse du
besitter, COS, Trygg base, det du har i verktøykassen din. Det verste er å
ikke gjøre noe!
• Bruk utviklingsutfordringene på det aktuelle alderstrinnet og mental alder
hos barnet
• Se alltid på overganger, små og store. Alle nye arenaer trenger som regel
tilpasning, det samme gjelder veien til dem
Søk støtte og veilednig. ”Newer Walk Alone”
KGF mai 2015
41
Det er en kunst å formidle uten å
ekskludere…..
• Å passe på at vi formidler et barn med utfordringer i
form av rusrelaterte vansker,- som er et helt
menneske, også med ressurser
• Et barn er alltid noe mer
enn de vansker det har
Henrik er ikke et
”rusbarn,” han
er seg selv…
KGF mai 2015
42