Plansjer - Østre Porsgrunn kirke

“FORTSETTELSE” | NYE ØSTRE PORSGRUNN KIRKE
PERSPEKTIV | KIRKEN FRA VEST
“FORTSETTELSE”
Selv om forslaget innebærer et helt nytt og ”moderne” arkitektonisk uttrykk, knytter utformingen samtidig an til enkelte helt sentrale karaktertrekk ved den tidligere, tradisjonelle
kirken som stod på stedet: Den høyreiste, lyse/hvite silhuetten bestående av hovedskipet
med retning øst-vest og tårnet som den tydelige vertikalmarkeringen i enden av ankomstaksen fra vest. Den nye kirkens langside mot nord er plassert nøyaktig oppå det tidligere
hovedskipets grunnmur (både mht retning, posisjon og lengde/hjørnepunkter).
Det er prosjektets intensjon å på denne måten skape en opplevelsesmessig kontinuitet ift
kirkens tidligere identitet og tilstedeværelse. Det er her ikke snakk om noen form for
kopiering av spesifikke elementer fra den gamle kirken, men snarere en transformasjon og
nyskapning av grunnleggende, generelle karaktertrekk ved den tidligere kirken; en fortsettelse av kirkens lange historie og spesielle betydning på stedet for (minst) like lang tid
fremover.
Volumet tegnes primært av den prosjektets omsluttende, knukne vegg- og takflate. På
vestsiden knytter nybygget med sitt jevnhøye kirketorg-parti naturlig an til den eksisterende
kirkestuens posisjon og gesimshøyde i det søndre hjørnet. I overgangen mellom kirketorg og
kirkerom bretter den omsluttende takflaten seg opp over kirkerommets større høyde, for å så
stige videre opp i selve klokketårnet i det nordvestre hjørnet.
Ved at fasadelivet mot øst også i plan knekker i overgangen mellom kirkerom og kirketorg,
dannes det en åpnende ”favn” som en naturlig forplass (kirkebakke) til hele anlegget; et lunt
uterom med fin utsikt og henvendelse mot kirkegården og landskapsrommet i vest, og med
meget gode solforhold.
På østsiden av kirkebygget samler (det ellers asymmetriske) volumet seg i en tydelig og rolig
trekant-gavl som klart tegner kirkens alter-/korparti sett fra ankomsten fra sentrum. Mellom
dette gavlpartiet og den eksisterende kirkestuen danner det nye, inntrukne mellomvolumet
en naturlig ankomstsone for kirkeanleggets ”bruksinngang”.
HOVEDDISPOSISJON
Kirkerommet et utformet som et svakt vifteformet areal plassert helt ut mot tomtens nordre
avgrensning (mot den eldste delen av kirkegården), med tilhørende rom og funksjoner plassert i hovedsak langs motsatt side, mellom selve kirkerommet og kirketorget.
Kirketorget utgjør bruksmessige selve sentralrommet i planløsningen; den sosiale møtesonen
som både er et forrom (våpenhus) til selve kirkerommet, og som forbinder de nye arealene
med de funksjonene i den eksisterende Kirkestuen. Dette arealet nås direkte både fra den
naturlige ”bruksinngangen” i øst og fra kirkebakke og ”prosesjonsinngang” i vest.
Kirketorget ligger rundt en mindre, sentral lysgård som både bringer dagslys inn i den indre
del av planen, og som gir visuell og fysisk kontakt mellom byggets to etasjer. I dette knutepunktet er det opplevelsesmessig og fysisk korte avstander mellom alle viktige bruksfunksjoner i anlegget. Den sentrale lysgården vil danne et vakkert fokuspunkt for de ulike kommunikasjonslinjene i bygget; et stille ”opplevelsesrom” som all aktivitet i bygget har kontakt
med og orienterer seg i forhold til.
Underetasjen rommer i hovedsak de programmerte funksjonene i avdelingene for møte- og
birom.
TERRENGBEHANDLING OG UNDERETASJE
KIRKEROMMET
Den nye kirkens hovedplan knytter naturlig an til (den litt høyere liggende) kirkestuen i syd
og (den litt lavere liggende) gamle kirkegården i nord; omtrent på samme nivå som (bare
litt høyere enn) den gamle kirkens gulvplan. Men ved at byggetomten utgjør et høydedrag i
omgivelsene, er det et potensial for å utnytte terrengfallet til å etablere en underetasje med
naturlig lysinnslipp.
Kirkerommet er utformet som et samlende og sakralt rom; et rom som på samme tid er
både intimt / ”omsluttende” og høyreist / ”himmelstrebende”. Kirkerommet skal være godt
for menneskene som bruker det (menigheten), men er også laget for møtet med det hellige;
for Gud.
For å skape en best mulig helhetsløsning har vi vist muligheten for å senke noe av terrenget
i et begrenset parti knyttet til gangveien inn fra nordvest (på nedsiden av den eldste delen av
kirkegården). En slik begrenset senkning (mindre enn en meter på det meste) har to fordeler:
For det første vil det gi en mer behagelig og ”vennlig” (ikke så ”avvisende”) terrengstigning
opp mot kirkeanlegget sett fra sydvest. Og for det andre vil det kunne gi bedre
dagslysinnslipp til, og utsyn fra den nye underetasjen. (Imidlertid er ikke den foreslåtte
underetasjen avhengig av den viste terrengjusteringen, dersom det, mot formodning, skulle
fremkomme vesentlige motforestillinger mot et slikt terrenginngrep.) Underetasjen får også
dagslys via en liten lysgård midt i anlegget.
Ved å plassere en vesentlig del av romprogrammet i underetasjen oppnår man både en
kompakt funksjonsløsning og en begrenset volumstørrelse over bakkenivå. Ved at det ikke
trengs å etableres en andre etasje (over terrengnivå) for kirkens bi-/støttefunksjoner, er det
mulig å beholde en dempet volumdannelse for de generelle funksjonene, slik at selve kirkerommet kan fremstå tydelig og høyreist.
Kirkerommet er i plan utformet med en svak vifteform, hvilket gir et naturlig fokus og gode
siktlinjer frem mot alter- og korparti fra alle steder i kirkerommet. I og med at rommet har
mindre bredde nærmest korpartiet, innebærer denne løsningen at kirkerommet oppleves
som intimt også de ganger det er relativt få besøkende. (De fremre, kortere stolradene fylles
lettere opp.)
Som volum er kirkerommet asymmetrisk i bakkant, med sitt høyeste punkt ”dradd” mot
klokketårnet i nord. På denne måten er den innvendige mønelinjen tilnærmet parallell med
byggets nordre langside, hvilket aksentuerer den historiske øst-vest orienteringen på tomten.
Takformen stiger frem mot korpartiets karakteristiske trekant-gavl. Dette innebærer at kirkerommets volum transformeres i byggets lengderetning fra den asymmetriske geometrien i
bakkant til det helt avklarete og symmetriske korpartiet. Det høyreiste trekant-motivet er på
samme tid både himmelstrebende og rolig, og representerer en tydelig identitet ift kristen
symbolikk (Den hellige treenighet).
Trekantgavlen utgjør fra innsiden en rolig, hvitpusset flate bak alteret. Det vil dermed være
mulig å projisere bildefremvisning/ film direkte på veggen, på hver side av veggens vertikale
senterlinje., uten forstyrrende lerret/ installasjoner. Projektor(er) kan plasseres på / integreres i
galleriet på motsatt side, og styres fra AV-rommet bak/ ved siden av orgelet.
“FORTSETTELSE” | NYE ØSTRE PORSGRUNN KIRKE
PERSPEKTIV | KIRKEROMMET FRA ALTERET
SITUASJONSPLAN | 1:500
PERSPEKTIV | OVERSIKT FRA VEST
SITUASJONSFASADE MOT VEST | 1:500
FORHOLDET TIL DEN EKSISTERENDE KIRKESTUEN
Rundt den tette delen av trekant-gavlen er det en glass-spalte mellom gavlveggen og den
omsluttende takskiven. Denne spalten, som er tenkt utført med farget glassmosaikk
(kunstnerisk utsmykning), vil gi et kontrollert slepelys inn på hver side av korpartiet, uten
problematiske blendingseffekter.
Kirkerommet får primært dagslys ”bakfra”, dvs gjennom glassveggen mot vest. Det er vist et
visuelt ”filter” bestående av skråstilte, vertikale trelameller på innsiden av denne veggflaten.
Disse lamellprofilene vil danne et semitransparent sjikt som gir kontakt til kirkebakken utenfor
og de flotte trekronene mot vest, samtidig som direkte sollys skjermes/ dempes innenfor det
mest vanlige tidsrommet for gudstjeneste. Solstrålene vil primært reflekteres via lamellenes
varme treflater og skape et mykt og behagelig lys inn i bakkant av kirkerommet.
I bunn av kirkerommets langside mot nord (dvs i posisjonen for det gamle langskipet) er
veggflaten (”skallet”) avsluttet i nivå med det opphevete korpartiet, slik at det dannes en
langsgående, smal glass-spalte nederst langs rommets primære gulvnivå. Denne spalten
gir både dagslys til kirkerommet inn langs gulvflaten og visuell (”historisk”) kontakt med den
gamle kirkegården utenfor. (For å oppnå den tilsiktede åpenheten i spaltemotivet, bør det
overliggende tak-veggskallet her utføres som en selvbærende skive fra bønne-vigselkapellet i
bakkant til korpartiet i fremkant.)
Kirkerommet har et mindre galleri i bakkant med sitteplasser som har meget fin oversikt
og kontakt frem mot alter-/korparti. Galleriet m/ tilhørende trapp danner på hovedplanet
en forrom-sone innenfor vestgavlen og dens prosesjonsinngang. Denne romsonen knytter
også ”sideveis” direkte an til inngangen fra kirketorget i syd. På denne måten samles de to
ankomstretningene inn til kirkerommet, hhv rett inn fra vest (prosesjonsinngangen) og fra
siden (fra kirketorget), naturlig frem mot rommets sentrale altergang.
Orgelet er plassert i den høyere delen mot nord, under det utvendige klokketårnet, i forkant
av galleriet. Orgelet står fritt fra byggets yttervegger, som et høyreist ”møbel” i bakkant av
kirkerommet. Mellom orgelet og gavlveggen mot vest (i forlengelsen av kirkerommets forrom-sone under galleriet) ligger bønne-/vigselskapellet. Dette viktige, sakrale rommet har på
denne både direkte nærhet til både selve kirkerommet og dets innganger fra hhv utvendig
kirkebakke og innvendig kirketorg.
Den eksisterende Kirkestuen ønskes bevart, primært fordi det stadig er behov for de
funksjonene som denne bygningen rommer. I og med at det tilgjengelige tomtearealet er
svært begrenset, fremstår det som en ”opplagt” løsning å knytte den nye kirken direkte til
Kirkestuen, hvilket også har den store fordelen at alle rom og funksjoner knyttes nært
sammen i et nytt, integrert kirkeanlegg.
Ved å bygge seg inntil hele langsiden (nordsiden) av Kirkestuen oppnår man direkte sambruk
av flere ulike funksjoner, hvilket utgjør et betydelig potensial for arealbesparelse:
Det er vist 60 plasser på galleriet og 440 plasser nede på hovedplanet, men det er fullt mulig
å addere 10-15 ekstra plasser på hovedplanet hvis ønskelig/ ved spesielle anledninger.
For konsertsammenhenger (eller ved eventuelle andre tilstelninger) muliggjør kirkerommets
vifteform en alternativ møblering der alle stolradene ”rettes opp” i overensstemmelse med
den ene (den søndre) halvdelen av normaloppstillingen (som også er lik galleriets stolrader). På denne måten vil det være mulig å etablere en konsertscene på den ene (den nordre)
siden av korpartiet som hele salen ved slike anledninger naturlig rettes mot, uten å komme i
konflikt med selve alterpartiet.
PERSPEKTIV | DEN GAMLE KIRKEN
•
Det innvendige kirketorget kan på denne måten danne en naturlig møteplass/ forareal til både kirkerommet og dagens menighetssal. Ved å erstatte eksisterende vindusfelt mot nord (ut fra Kirkestuens menighetssal) med innvendige dørfelt, kan det etableres en stor grad av åpenhet og fleksibilitet mht sambruk av menighetssal og kirketorg.
Dagens kirketorg i Kirkestuen kan dermed frigjøres til andre funksjoner.
•
Dagens toaletter i Kirkestuen vil i den foreslåtte løsningen være direkte tilgjengelige fra både det nye kirketorget og trappen ned til underetasjen. Det er derfor ikke vurdert som noe behov for å ”doble” denne kapasiteten innenfor de nye arealene.
(I underetasjen er det dermed kun vist ett HWC + ett vanlig WC.)
•
Dagens kjøkken vil likeledes være direkte tilgjengelige fra det nye kirketorget og trapp + heis ned til den nye underetasjen. Det synes dermed klart mer rasjonelt å heller utvide det eksisterende kjøkkenet enn å etablere ett helt nytt kjøkken i tillegg til det eksisterende. (En slik løsning vil både være mer kostnadseffektivt mht investering i utstyr/ innredning og mer funksjonell mht daglige innkjøp og organisering av mat, drikke og diverse kjøkken-forbruksvarer.)
“FORTSETTELSE” | NYE ØSTRE PORSGRUNN KIRKE
PERSPEKTIV | KIRKEROMMET MOT ALTERET
PERSPEKTIV | KIRKEN FRA NORD
AREAL / PROSJEKTØKONOMI
MATERIALITET
UTOMHUS
•
Likeledes fremstår det som mer funksjonelt å ha kun en, romslig garderobe for hele anlegget, lett tilgjengelig fra inngangsparti, kirketorg og trapp/heis. (Den nye gardero-
ben foreslås etablert innenfor det arealet som frigjøres ved fjerningen av dagens
kirketorg.)
Det oppsatte romprogrammet angir en meget lav (urealistisk?) brutto/netto-faktor lik 1,18
(1425/1206). Men ved å utnytte mulighetene for sambruk med (og heller utvidelse av) de
eksisterende funksjonene i dagens Kirkestue mener vi at alle de programmerte funksjonene
er fullverdig ivaretatt innenfor den samlete arealrammen på 1425 kvm BTA.
Den overordnete intensjonen er at anlegget skal ha bestandige materialer og overflater;
materialer som har lite behov for vedlikehold, og som kan eldes med verdighet.
Kirkens to forplasser, hhv kirkebakken (terrasse og trappeanlegg) mot vest og arealet foran bruksinngangen
mot øst er tenkt utført med relativt lys skifer (Oppdal), liksom bunnen av den sentrale lysgården.
Fasadene til dagens kirkestue består av tegl med en ganske sterk gulfarge. For å avstemme
denne materialiteten ift nybygget, foreslås det å sekkeskure disse flatene, slik at de fremstår
med et roligere og mer dempet preg. Det er også vist muligheten for å bygge om, og på
denne måten visuelt forenkle dagens gesimsløsninger (takutstikk og vannrenner), ved å integrere disse innenfor selve bygningsvolumet. Disse mindre justeringene vil bidra til at konstellasjonen av nytt og eksisterende bygg fremstår som tilpasset hverandre og som en samlet
arkitektonisk helhet.
Det samlete, programmerte lagerarealet på 120 kvm (utenom kjøkken-lager) fremstår som
veldig høyt, og dette tallet er derfor i vårt forslag ”trimmet” til 93 kvm. Vi tror at dette vil være
fullt tilstrekkelig for kirkeanlegget, men den endelige prioriteringen av ulike funksjonsareal
vil selvfølgelig være opp til bruker og oppdragsgiver i den videre prosjekteringsprosessen.
(Særlig fremstår det programmerte arealet for kirkerommets stollager vel stort. Med en rasjonell stabling av 8 stoler i høyden er det fullt realistisk å stable 440 stoler på 25 kvm netto,
og det er vel i alle tilfelle svært sjeldent aktuelt med en slik fullstendig ”tømming” av kirkerommet.)
Også de programmerte møteromsarealene fremstår høye i sum, og vi tror derfor det her
finnes et ytterligere potensial for arealbesparelse dersom det skulle vise seg nødvendig med
kostnadsreduksjoner i den videre prosessen. I og med at den foreslåtte løsningen
innebærer en såpass nær integrasjon av nye møteromsarealer og eksisterende forsamlingsrom (menighetssal), synes det realistisk å kunne oppnå en større grad av fleksibel sambruk
mellom ulike møterom av tilsvarende størrelse enn det som er lagt opp til i romprogrammet.
Utsiden av kirkens karakteristiske, omsluttende tak-/vegg-skive er tenkt utført i smale bånd
av natureloksert aluminium. Dette materialet er både høyst bestandig og har det lyse,
nesten hvitaktige utseende som vil kunne oppfylle prosjektets intensjon om en ”nyskapning”
av den hvitmalte kirken i tre. Ved å etablere smale, vertikale striper av aluminium, gjerne med
litt varierende bredder, vil man kunne få en moderne, unik flate som knytter an til
omgivelsenes (og den tidligere kirkens) panelarkitektur. Gjennom å utføre aluminiumspanelene med avstivende, langsgående flenser som er brettet ut ift primærsjiktet (i stedet for
mer konvensjonelt å være brettet inn) vil fasade-/takflatene få en dempet, forfinet
relieffvirkning som gjør at det ellers noe ”industrielle” materialet oppfattes mer taktilt og
mindre abstrakt. Materialet er både kostnadseffektivt og lett å bearbeide.
Som kontrast til det hvitaktige yttersjiktet, er intensjonen at innsiden av det omsluttende
skallet skal oppfattes som en varm treflate. Denne ”foringen”, som også definerer og omslutter selve kirkerommet, er tenkt i cedertre (eller lignende); dvs en svakt rødlig, tilnærmet
kvistfri treflate med preg av møbelfinish (snarere enn av ”grov furu”). Det må vurderes
hvorvidt treet bør svakt hvitpigmenteres for å oppnå et tilstrekkelig lyst interiør.
Under den omtalte spalten er det tenkt at resterende stein fra dagens kirkemur gjenbrukes
til som sokkelstein for det nye kirkebygget. Samme type stein er også tenkt trukket opp på
utsiden av den østre trekantgavlen (innenfor den omsluttende glassmosaikk-spalten).
Innvendig gulv er tenkt i lys, slipt betong.
Trappeanlegget og den tilhørende senkningen av terrenget mot vest utgjør en helhetlig, skulpturell bearbeiding av terrenget. De harde trappeflatene (skifer) går her sideveis over i tilsvarende terrengtrinn med grønt
preg. På denne måten fremstår denne nye delen av omgivelsene som et bevisst utformet, menneskeskapt
terrenganlegg (og ikke en som en tilfeldig/ kunstig del av et ”naturlig” terreng).
BÆREKRAFT
Ved at prosjektet er utformet som en samlet form med relativt lite fasadeflate ift gulvareal, utgjør hovedgrepet et godt utgangspunkt for å oppnå et bærekraftig og energieffektivt bygg.
Ved å bygge inntil den ene langsiden av det dagens kirkestue forbedres det energimessige utgangspunktet
for dette bygget i vesentlig grad. Likeledes innebærer den nye underetasjen et stort areal med lav grad av
klimapåkjenning og gunstige, stabile temperaturforhold.
For å oppnå et godt resultat mht miljø/ bærekraft er det avgjørende at dette hensyntas og vektlegges i den
videre prosjekterings- og gjennomføringsfasen.
FORHOLDET TIL GJELDENDE REGULERINGSPLAN
For at kirkerommet og dets østgavl skal få det nødvendige ”løft” og vertikalitet, er det høyeste punktet mot
øst trukket ca 1,5 m over regulert maks. høyde. Dette lille avviket er vurdert som helt uproblematisk i og
med at kirkeanlegget ellers (først og fremst pga løsningen med underetasje) har en lav profil, godt innenfor
reguleringsplanens høydebegrensninger.
Ved at overskridelsen kun inntreffer i en spiss (- det er ikke her snakk om noe bredt tak- eller veggparti -), er
forslaget vurdert å være i tråd med reguleringsplanens egentlige intensjoner vedr. høyde- og volumvirkning.
“FORTSETTELSE” | NYE ØSTRE PORSGRUNN KIRKE
PERSPEKTIV | KIRKEROMMET MOT ALTERET
SNITT C - C | 1:200
PLAN GALLERIETASJE | 1:200
SNITT A - A | 1:200
“FORTSETTELSE” | NYE ØSTRE PORSGRUNN KIRKE
PLAN 1. ETASJE | 1:200
PLAN 1. ETASJE “KONSERT” | 1:200
FASADE VEST | 1:200
SNITT B - B | 1:200
PLAN UNDERETASJE | 1:200
“FORTSETTELSE” | NYE ØSTRE PORSGRUNN KIRKE
FUNKSJON
PROGRAM
NYTT
KIRKEROM MED BIROM
Kirkerom med alle funksjoner
Kirketorg
Stol-/Instrumentlager
Sakristi
Toalett
Dåpsrom
Vigsels- og bønnekapell
Kantor-lager
IKT-rom / AV-rom
HC-toalett
KIRKESTUA
(Ombygging)
580 m2
50 m2
15 m2
3 m2
20 m2
20 m2
8 m2
4 m2
532,1 m2
108,1 m2
35,3 m2
14,8 m2
5 m2
19 m2
21,9 m2
17,7 m2
7,5 m2
4,8 m2
-
Til sammen
700 m2
747 m2
-
60 m2
50 m2
30 m2
25 m2
45 m2
10 m2
20 m2
8 m2
25 m2
20 m2
30 m2
60 m2
46,6 m2
29,9 m2
28,2 m2
41,3 m2
9,1 m2
7,1 m2
13,6 m2
33,9 m2
8,5 m2
29,1 m2
-
323 m2
235,8 m2
71,5 m2
90 m2
15 m2
20 m2
3 m2
15 m2
40 m2
89,4 m2
14,9 m2
20 m2
6 m2
13,7 m2
26,1 m2
-
183 m2
168,2 m2
MØTEROM
Ungdomsrom
Møterom 1
Møterom 2
Øvelsesrom / lydmixrom
Kontor frivillige
Kopirom
Kjøkken
Lager kjøkken
Garderobe
Toaletter
Lager
Til sammen
BIROM
Teknisk rom
Kirketjener / verksted / utstyr
Teknisk sentral
Beredskapsrom
Rengjøringssentral
Lager
Til sammen
SUM NETTOAREALER
1206 m2
1170,2 m2
71,5 m2
1241,7 m2
KOMMENTAR
Inkludert galleri
Inkludert i B/N-faktor i program
På galleri i kirkerom
På galleri i kirkerom
Utvidet eksisterende kjøkken
I tidligere kirketorg i Kirkestua
I tidligere kirketorg i Kirkestua
På galleri i kirkerom
I vindfang
Sum nettoareal nytt + ombygget
BRUTTOAREALER
504,4 m2
825,8 m2
94,3 m2
Underetasje
1. etasje
Galleri
SUM BTA
AREALTABELL
FASADE ØST | 1:200
1425 m2
1424,5 m2
PERSPEKTIV | MOT KIRKETORGET
FASADE NORD | 1:200