SPOR nr 1-2015_48s.indd - Møre og Romsdal fylkeskommune

Transcription

Midler med mål og mening
INFORMASJON
ELLE mELLE
G U LLKO R N
FYLKESMAGASINET FOR MØRE OG ROMSDAL NR. 1 • 2015
O ppri nne l i g st a r t e t spa re ba nk e ne
s o m k o r n l a g e r. D i s s e b l e o p p ret t et for å g i såkorn i dårlig e år.
Senere ble kornlag rene solg t , og
bet aling en ble brukt t il eg enkapit al i
sparebankene . Det er avkast ning en
fra denne eg enkapit alen vi deler ut
t il allmenny t t ige formål i Møre og
Romsdal .
Kornl a g re ne e r nå hi st ori e , m e n
S pa re ba nk e n M øre l e t e r f or t sa t t
et t er g ullkorn i form av g ode ideer
og prosjekt er. Vi t ror at dersom de
får st øt t e , vokser de seg st erke og
er med på å g jøre hjemf ylket vår t t il
et at t rakt iv t st ed å bo og arbeide –
og så i fremt iden .
Det leg g es særlig vekt på å st øt t e
t ilt ak som er med på å sikre g ode
oppvekst vilkår for barn og ung e ,
samt skape kreat ivit et og lag følelse .
Vi e r oppt a t t a v å f a v ne m a ng foldet i hele reg ionen , t ilg odese
ulike aldersg rupper og g i rom for
ulike kult ur y t ring er - fra de klassiske
og t radisjonelle t il det nyskapende
og eksperiment elle .
Har du en g od sak ? Et GU LLKOR N
som fortjener støtte – søk via sbm.no .
Søknadsfrist 1. mai 2015.
Torill Ytreberg:
– IKKE VÆR REDD
FOR REFORMER!
s. 14
Strukturendringer i kø:
Politikar Else-May Botten:
–Eg trur det blir
13 kommunar
s. 22-27
Oversikt over reformene
s. 4-5
«Fingrane av fatet»
– Nødvendig
politireform
SPOR
Fylkesmagasin for
s. 8-9
Møre og Romsdal
Nr 1–2015
Ansvarleg utgivar:
Møre og Romsdal fylkeskommune
Ansvarleg redaktør:
Fylkesrådmann
Sjukeheimsreformen
blant de mest
vellykkede
Suksessfulle
reformer
for denne utgåva:
s. 18-21
s. 12-13
Terje Heggem, Ingrid Kvande,
Vi liker best
det trygge
og kjente
modell av private selskap og konsern. Dette
oss at vi ikkje har store nok fag- og
lege reformer og omstillingar. Overskrifta
gjer det vanskelegare for regionale og lokale
kompetansemiljø, mens vi på den andre sida
kan tolkast både som at vi ute i distrikta
interesser å få innsyn i og påverke prosessane,
opplever at nabofylke både i sør og øst vinn
ber staten halde fingrane av fatet når det
samstundes som ingen har ansvar for
når distriktskortet vert trekt fram.
gjeld «våre» statlege arbeidsplassar, eller at
summen av endringane som skjer. Dette
omstillingsprosessane i staten er blitt flytta
trass i at staten har vedtatt eigne retnings-
meiner det er nokså lett å flytte/lokalisere
frå det offentlege politiske rom til lukka
liner for lokalisering av statlege arbeids-
statlege arbeidsplassar utanfor Oslo dersom
styrerom.
plassar, både ved nyetablering og omorgani-
det politisk vilje i regjeringa og ein er villig
sering. Desse vert dessverre stadig mindre
til å bli skjelt ut. Om det er det eine eller
prosessar som er viktige for vårt fylket som
relevant gjennom unntak og ved at ein
den andre som manglar vil eg ikkje meine
går samstundes:
gjennomfører omorganiseringar «innanfrå»
noko om, men vi konstaterer at Møre og
• Politi
ved å gje ein sektor «ordre» om sjølv å
Romsdal ikkje er mellom vinnarane i
• Bioforsk
omorganisere ut frå mål og retningsliner
kampen om statlege arbeidsplassar. Den
• Fiskeridirektoratet
sett av fagdepartement som t.d. for
same Norman skal ikkje ha mangla vilje,
Universitets- og Høgskulesektoren.
og han skal ha honnør for det arbeidet han
Når eg skriv dette er det i alle fall tre
Ottar Brage Guttelvik
Redaksjonsgruppe
Denne utgåva av SPOR handlar om stat-
– Ikke vær redd
for reformer
s. 14
Når det gjeld omorganiseringa av politiet
vil politidirektoratet ha ein avgjerande
Tidligare statsråd Victor Norman
Staten er eit stort og mangehoda «troll».
gjorde som statsråd på dette feltet.
rolle i å bestemme strukturen, utan at det
Siste teljing viste at staten har organisert
Elin J. Lyngstad, Ingvild D. Sæter,
er invitert til brei politisk debatt. Styret i
verksemda si etter over 30 ulike regionsinn-
regjeringsapparatet. Vi har eit ansvar også
og Ole Helge Haugen
Bioforsk innstiller på det som i realiteten
delingar. Kanskje ikkje vanskeleg å forstå at
sjølv, både regionalt og lokalt. Det vi må
betyr nedlegging i Tingvoll, med nesten 40
ein då misser oversikta over heilskapen?
kunne be om er at prosessar kring etable-
Inger Moene, Trygve Grydeland,
Grafisk utforming:
TIBE Reklamebyrå AS
Illustrasjon framside:
s. 34-48
Betre med
færre
høgskolar?
Kva betyr
reformene
for oss?
s. 30-31
s. 22-27
Benjamin Westerfjell
Trykk:
Mediatrykk
kompetasearbeidsplassar, utan nokon reell
Staten er og ein stor arbeidsgjevar med
ring, lokalisering og omorganisering av
politisk prosess på førehand. Nokon offent-
over 280 000 tilsette. Møre og Romsdal har
statleg verksemd skjer ope og på ein slik
leg debatt kring flytting av Fiskeridirektora-
få statlege arbeidsplassar, berre for å kome
måte at ein både politisk og fagleg får vere
tets regionkontor frå Ålesund til Trondheim
på landsgjennomsnittet treng vi ei auke
med å påverke før alle premissane er lagt.
før innstillinga frå Fiskeridirektøren har vi
på om lag 50%, men vi opplever at vi stadig
Det er vel heller ikkje mykje å be om at
heller ikkje hatt. Å flytte regionskontoret
sakkar meir akterut. Ein auke opp til
staten tar eigne retningslinjer på alvor, og
frå det største fiskerifylket i landet, uan-
gjennomsnitt svarar til nesten 5 000
ser på summen av alle endringsprosessar
sett korleis ein måler, til ein by nesten utan
arbeidsplassar eller alle sysselsette i
som skjer.
fiskerihistorie og næringsaktørar, bør ikkje
Sunndal og Nesset kommune til saman.
gjerast med eit administrativt grep.
Opplag:
Vi ser ei utvikling der statleg verksemd
120.000 eks
Ansvaret kviler sjølvsagt ikkje berre på
i stadig større omfang blir organisert etter
Vi opplever ofte å falle mellom to stolar
i kampen om statlege kompetansearbeidsplassar. Det vert på den eine sida brukt mot
Ottar Brage Guttelvik,
Fylkesrådmann
Kontakt:
[email protected]
SPOR på nett:
www.mrfylke.no/spor
Annonsar:
Møre og Romsdal Media
tlf. 71210560
Vår verden av reformer ..........................
– Statlege reformer
skaper sentralisering .............................
– Nødvendig politireform ......................
ISSN 0809–9340
Lensmann dag og natt ...........................
4-5
Kva betyr reformene for oss? ..................
22-27
Ærlig talt: Petter Ingeberg .....................
29
Betre med færre høgskolar? ...................
30-31
Norman for heile landet .........................
32-33
7
8-9
10
Vi liker best det trygge og kjente ........... 34-38
ØMERKE
ILJ
T
M
Sjukeheimsreformen .............................
12-13
Kort sagt ................................................ 40-41
Ikke vær redd for reformer .....................
24
59
1
Trykksak
14
9
Kort sagt ................................................
Suksessfulle reformer ............................
16-17
18-21
– Den som har skal få ............................. 42-43
Statistisk sett ........................................ 44-45
Visste du at
Møre og Romsdal fylkeskommune
...tilbyr utdanning på fagskolenivå? Fagskoleut-
I mellomkrigstida var det kinoen folk først og
danning er ei toårig tertiærutdanning som bygger på
fremst besøkte, dersom dei skulle ha seg ein kveld
fagbrev frå vidaregåande skole eller realkompetanse.
ute på byen. Molde fekk den første kinoen i 1908
Vi har to fagskolar, den eine ligg i Ålesund den andre
og Kristiansund hadde tre frå 1909. I 1912 fekk
i Kristiansund.
Ålesund sin første faste kinematograf. Alle kinoane
var private føretak. Etterkvart vart tanken om
...sender direkte frå alle fylkestinga? Du kan følgje
sendingane på mrfylke.no/politikk/Web-TV
offentleg kontroll og ansvar gjeldande over heile
landet, og i 1913 kom det ei lov som gav kommunane
konsesjonsrett til all offentleg filmframvisning.
...har ansvaret for Kultursekken? Kultursekken
er Møre og Romsdal fylke sitt svar på Den kulturelle
skolesekken (DKS) - eit nasjonalt tiltak for å satse på
kultur i barnehage, grunnskolen og den videregåande
skolen.
2
For 100 år sidan:
I Ålesund tok kommunen over all kinodrift i 1918, i
Molde i 1921 og i Kristiansund 1924.
Kjelde: Løseth, Arnljot: Fylkeshistorie for Møre og
Romsdal, bind 3.
3
Vår verden av
reformer
Stadig oftere blir vår hverdag endret av reformer
eller omorganiseringer innen offentlig sektor.
Tekst: Terje Heggem
Toll og
Skatteetaten
omorganiseres
Omorganisering av
Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektøren foreslår å flytte regionkontoret fra Ålesund til
Trondheim som en del av omorganiseringen av Fiskeridirektoratet.
Reform
av oppdrettsforvaltningen
Fiskeridirektøren anbefaler en løsning med tre regionkontor i
Norge, mot syv i dag. I denne modellen vil Møre og Romsdal
ligge under region Midt sammen med Trøndelagsfylkene.
Regjeringen går inn for å omorga-
Avdelinga i Ålesund kan bli gjort om til et distriktskontor,
nisere Toll- og Skatteetaten. Skat-
mens avdelingen i Kristiansund skal beholdes. Kontoret
teetaten får et helhetlig ansvar for
i Fosnavåg er foreslått lagt ned.
Stortingsmeldingen om havbruks-
skatter og avgifter, mens den nye
næringen kan også inneholde en
tolletaten skal styrkes og rendyr-
reform av oppdrettsforvaltningen.
kes til å drive grensekontroll og
Oppdrettsforvaltningen i dag består av
vareførseladministrasjon. Målet
en rekke instanser som skal behandle
med omorgansieringen er en mer
søknader etter flere sektorlover. Disse
effektiv og bedre skatte- og avgifts-
er kommunen (Plan- og bygningsloven),
Samhandlingsreformen
Mange har ikke noe forhold til endringene før de griper konkret inn i deres
forvaltning. Ansvaret for særavgif-
liv; andre deltar i de til dels lange prosessene som ligger forut for de konkrete
ter, blant annet bilavgifter, flyttes
endringene. Mange av reformene har sitt utgangspunkt i et utvalgsarbeid
fra Toll- og avgiftsetaten til Skat-
med påfølgende politisk behandling i departement og regjering. Men til slutt
teetaten. Det samme gjør ansvaret
Målet med samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester.
vannsloven). Fylkeskommunen har
er det regioner, kommuner, lokalsamfunn og du som innbygger som skal for-
for merverdiavgift ved innførsel av
Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og bruke-
rollen som koordinator og skal fatte
holde seg til konsekvensene av reformene.
varer. Overføringen skal være gjen-
re skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Det er viktig med god samhandling
vedtak etter akvakulturloven. Dersom
nomført senest 1. januar 2016.
Her er noen av de reformene som setter sitt preg på dagens samfunn-
Mattilsynet (Matloven og dyrevelferdsloven), fylkesmannen (Forurensingsloven) og Kystverket (Havne- og far-
når ansvaret for pasienten flyttes mellom sjukehus og kommuner, og mellom avdelinger og
det blir gitt avslag etter en eller flere
debatt – og som du også helt sikkert vil få oppleve konsekvensen av – aller helst
enheter innen sjukehus og kommuner. Reformen ble igangsatt i 2012 , og for flere av tilta-
av sektorlovene så skal det også fattes
på en positiv måte.
kene er det frist for gjennomføring i 2015; det gjelder blant annet kommunenes plikt til å
avslag etter akvakulturloven.
etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for akutt
hjelp eller observasjon.
Reformen innebærer også overføringer av midler, blant annet 5 milliarder kroner fra staten til kommunene, og 4,2 milliarder fra sjukehusene til kommunene – for at de skal betale
sin del av sjukehusregningen. Kommunene overtar ansvaret for utskrivingsklare pasienter
Strukturendring innenfor
universitet – og høgskolesektoren
I januar 2014 satte regjeringen i gang arbeidet med en stortingsmelding om
hvilken struktur vi skal ha i norsk høyere utdanning. Alle de statlige universitetene og høyskolene er bedt om å vurdere hvordan den enkelte institusjon
skal finne sin posisjon i et landskap med færre institusjoner og tydelige
på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sjukehusene for å
etablere tilbud for disse pasientene.
Kommunereformen
forventninger til akademisk standard. Kunnskapsminister Torbjørn Røe
Endring av
Innovasjon Norge
Nærpolitireformen
Isaksen har hatt dialogmøter med universiteter og høyskoler om deres
Regjeringen ønsker å flytte makt og
foreløpige innspill. Av de tre høgskolene i vårt fylke, har Ålesund
ansvar til større og mer robuste kommu-
valgt å slutte seg til NTNU. Volda og Molde ser på alternative løs-
ner. Målet er et lokaldemokrati som kan
Formålet er å bidra til å videreutvikle
lyseutvalgets utredning ”Ett politi – rustet til å
ninger til en Fylkeshøgskole.
ivareta velferd og sikre verdiskapning
Innovasjon Norge til en mer effektiv virke-
møte fremtidens utfordringer”, påviste behov for
og trivsel- kommunene må ha kraft til å
middelaktør som er enklere å forholde seg
endringer i Politi- og lensmannsetaten i Norge.
møte de utfordringene som venter. Det
til for kundene. I høringen foreslås det å
Reformen vil innebære en ny struktur - og færre
er utfordringer knyttet til demografi,
øke styrets handlingsrom når det gjelder
politidistrikter: fra 27 til 12 – der Møre og Roms-
velferd og kompetanse og evne til å ut-
innretningen av virksomheten. Samtidig
dal blir ett av dem. Færre distrikt skal gi bedre
Både 22. juli-kommisjonens rapport og Politiana-
gode og attraktive
lokalsamfunn.
forutsetninger for å utvikle spesialistfunksjoner og kapasitet til å
Reform; Fra Wikipedia, den frie encyklopedi; En reform vikle
(eller
reformasjon,
fra fransk reformer, legges det opp til at selskapet i større grad
Det er 50 år siden forrige kommunereblir ansvarlig for egne forpliktelser. Man
håndtere større og alvorlige saker og hendelser. Antall tjenestestefra latinsk reformare, «forme på ny»)[1][2] er i politikken
en betegnelse
form og kommunene
har fått betydeligpå forandring til det bedre.
ønsker også en vurdering av alternativ
der skal også reduseres. Man skal ikke opprettholde lensmannsstørre
ansvar
for
velferdsoppgaver
siden
eierstruktur
med
delt
eierskap
mellom
stakontorer, men få flere operative og synlige politifolk.
Dette skjer lovlig, planlagt og fredelig, i motsetning til en revolusjon, som skjer raskt og ofte
den gang. I Kommuneproposisjon 2015
ten og to fylkeskommuner og en eierskapsmed hjelp av makt, og som er en mer fundamental eller
radikal
form
for endring. Reform 94, struktur hvor departementet forvalter
presenterte
regjeringen den
helhetlige
planen for kommunereformen.
som var en rekke endringer gjort i det norskeskoleverket,
er et eksempel på en reform. eierskapet alene.
Deformasjon; Fra Wikipedia, den frie encyklopedi; Deformasjon eller deformering er endring i form forårsaket av en
tilført kraft. Deformasjon kan være elastisk eller plastisk, eller en kombinasjon av begge. En tilstrekkelig stor
deformasjon fører til brudd. For sprø materialer (f.eks. glass) vil denne skje nokså momentant. Ofte vil en deformasjon
5
4
være en kombinasjon, men slik at den ene typen er så dominerende at man kun betrakter den dominerende typen.
Fylkesordførar Jon Aasen ikkje i tvil:
Molde - gdansk
ny direkterute!
STARTER 30. MARS
AVGANG MANDAG OG FREDAG
– Statlege reformer
skaper sentralisering
– Eit strålande eksempel på sentraliserte reformer er Skatteetaten,
som skal flytte heilt til Lillestrøm. Fyrste stopp på Flytoget er langt
nok ut på landet. Finansdepartementet tenkjer sånn; vi skal flytta
dei ut, men ikkje lenger ut enn at vi kan besøke dei i lunsjen!
Ein lett ironisk fylkesordførar Jon Aasen i Møre
er dette kompetansearbeidsplassar som verkar
og Romsdal fylkeskommune er ikkje imponert
supplerande på arbeidslivet, og er med det
over korleis ulike delar av landet får nytte av
veldig verdifulle arbeidsplassar. Det er merkeleg
ulike statlege reformer, og som politisk leiar
at Staten ikkje ser på seg sjølv som ein kompe-
likar han ikkje alt han ser av potensielle
tansefordelar, men blir veldig nærsynt.
endringar. Det blir eit slag om samfunns-
VI HAR IKKE BARE LANDETS BESTE
LOGISTIKKUTDANNINGER
Vi har også bachelor- og masterstudier innen sykepleie, vernepleie, økonomi,
idrett, juss og samfunnsfag. Høsten 2015 tilbyr vi følgende studier:
retning framover. Møre og Romsdal er
bur i dei største byane, presset blir svakare og
verdiskapingsfylke nummer ein i Norge pr.
svakare.
innbyggar, men toler ikkje ei statleg tapping.
– Men det er no slaget står om å ta heile
– På ei kort veke kan eg nemne oppslag
landet i bruk, det vil seie om vi skal sentralisere
rundt Skatteetaten. Politietaten, beredskapen
Norge eller framleis ha eit land som har tilbod
for sokkelen, Kystdirektoratet, og ikkje å
utanom dei store byane. Akademia tilpassar
gløyme Bioforsk. Dette gjer noko med oss.
seg. Flytter du arbeidsplassen, flytter du også
Vi skal bruke tida på å utvikle det vi har, ikkje
søkarmassen. Så for ein som er kvalifisert er
all uroa. Det blir feil fokus.
ikkje dette vanskeleg. Men for det samfunnet
Ser konsekvensane raskt
Han meiner fylkeskommunen bør ha ei sterkare
rolle før nye statlege reformer vert iverksett.
som misser desse arbeidsplassane, er det eit
kjempeproblem.
Stille før stormen
For fylkeskommunen har kompetanse til å sjå
– Kva er den viktigaste statlege reforma for inn-
konsekvensane.
byggarane i fylket?
– Vi har eit godt rusta mannskap med lang
– Det er kommunereformen, som engasjerer
erfaring og sterke politiske organ, så vi ser
folk i den grad at røter og ryggmargsrefleks
ganske fort konsekvensane av statlege reformer
lett overstyrer rasjonelle tankar. Eg trur
for vår del, og då er det ikkje alltid vi blir glade,
kommunikasjonsutviklinga gjer at ein må
korkje for vinkling eller effekt. Dei fleste stat-
akseptere at det vert reguleringar av og til.
Bachelor / årsstudier
Master / videreutdanning
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Logistikk
•
Engineering logistics
•
Petroleums logistics (Ny)
•
Økonomi og administrasjon (Siviløkonom)
•
Samfunnsendring, org. og ledelse
Fiskeridirektøren i Ålesund, ein by som har
har uttalt seg, og ein del formannskap som har
•
Tverrprofesjonelt samarbeid
landets største fiskerihamn, vil dei flytte til
vore på besøk her og der. Det er som giftarmål i
•
Motiverende intervju og kognitiv terapi i atferdsendring
Trondheim, kjent for E6, tog og fly, ikkje for fisk.
gamle dagar, ein er blid og hyggeleg og ein
•
Kunnskapsbasert praksis
Men det er lett kontrollerbart. Sånn er det berre.
akseptabel friar. Statsråd Jan Tore Sanner er
•
Behovsdrevet innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor
Vernepleie
Sykepleie , Molde og Kristiansund
IT
Logistikk og SCM
Petroleumslogistikk, Kristiansund
Sport management
Idrett
Juss og administrasjon
Juridiske fag (Juss)
Statsvitenskap
Bedriftsøkonomi
Revisjon og regnskap
Økonomi og administrasjon
leg initierte reformer har ein sentraliserande
effekt, det ligg i saken sin natur.
– Vi ser tendensen også andre plassar.
t 15. april
Søknadsfris
Slaget står no
– Kva tenkjer fylkeskommunen om ei slik utvikling?
– Kvifor øydelegge statstilbod som har høg
kompetanse, som er i kontakt med næringa og
det miljøet det gjeld og som har fagfolk. Dei har
www.himolde.no
heller ikkje problem med rekruttering. Ein slik
arbeidsplass er mykje meir verdifull i til dømes
Kristiansund enn to mil utanfor Oslo. Her oppe
6
Aasen peikar på at stadig meir av befolkninga
– Er det bra aksept for kommunereformen?
– Vi er berre i innleiinga enno, det er stille
før stormen. Det er stort sett ordførarar som
nok ikkje veldig nøgd med responsen, han vil
heller ha storkommunar for seinare å leggje
ned fylkeskommunane. Men utan nye oppgåver
vil ikkje store kommunar sjå dagens lys. Trur
ikkje at det kjem store regionar heller. Sanner
har dessutan fått negativ hjelp av NHO, med
forslag om storkommunar, som Sunnmøre
kommune frå Vanylven til Sandøy. Då er ein
ikkje oppteken av kommune-Noreg, men av å
hente økonomisk gevinst ved å sentralisere.
7
Endring i 2002
Reform 2000 førte til at det ble 27 politidistrikter i Norge, mot 54 tidligere.
Endringen skjedde fra 1.1.2002. Politimester
Arnstein Nilssen er en av de få politimestere
ble utnevnt som politimester den gang som
fortsatt sitter. Det skulle også skje en
strukturendring med lensmannskontor
-Nødvendig
politireform
og politistasjoner, men det ble politisk
besluttet at denne prosessen skulle stoppe.
Det ble derfor etablert driftsenheter, med
flere lensmannskontor eller politistasjoner
samlet i en enhet.
I midten av 90-tallet ble det administrative ansvaret for lensmennene, som til da
hadde ligget til fylkesmennene, overført til
politimestrene, slik at lensmannen fikk én
overordnet instans å forholde seg til.
Lensmannen har imidlertid fortsatt en rekke
oppgaver utover det rent politimessige, som
å bistå skifteretten, være namsmann og
Jonny Nauste fra Tornes i Fræna opplevde hverdagen på
lensmannskontoret på Tornes i «gamle dager». Den gang
hjalp man befolkningen i kommunen med det aller meste,
smått og stort, nærmest som bygdas «advokat».
notarius publicus i distriktet. Innenfor disse
såkalte sivile gjøremålene har lensmannen
fortsatt et selvstendig ansvar i forhold til
politimestrene.
NØDVENIG POLITIREFORM Jonny Nauste fra Fræna leder Norges Politilederlag i en spennende periode med nye reformer.
Selv fikk han en flott start hos lensmann Odd Meek ved lensmannskontoret i Fræna i 1979. (Foto: Liv Hilde Hansen - YS)
12 nye foreslåtte politidistrikt
1. Østfinnmark: Østfinnmark politidistrikt
2. Nord: Troms fylke og Vestfinnmark
politidistrikt
3. Nordland fylke
4. Trøndelag: Nord- og Sør-Trøndelag fylke
5. Møre og Romsdal fylke
6. Vest: Hordaland politidistrikt og Sogn og
Tekst : Ove Rødal
Fjordane fylke
I dag, 35 år senere, styrer romsdalingen Norge med
beidstiden, og ingen oppgaver. Et eksempel var å
flere medlemmer på Sunnmøre enn i Romsdal
stødige hender i en helt annen tid
hjelpe publikum gjennom «jungelen» av lover og
og Nordmøre, ønsker den nye politireformen med
– med nye, omfattende reformer på trappene.
regler. Ikke minst var mange etterlatte glade for
færre distrikter velkommen, og spesielt avtalens
hjelpen de fikk i samband med arveoppgjør.
økte fokus på ledelse- og ledelsesutvikling.
Han minnes mange spesielle oppgaver fra
Fræna-tiden, som bidragsfogd, utbetaling av
– I dag er det en annen virkelighet vi møter
– Ledelse er et fag som i dag ikke blir tatt
på å implementere nærpolitireformen.
Slagkraftige enheter
er et effektivt forebyggende tiltak.
– Dette er viktig, for, i fellesskap å
kunne forebygge kriminalitet, at vi er
I dag er det ifølge 56-åringen for mange
der folk flest bor og at tas hensyn til ulik
lensmannskontor hvor det ikke er nok
hetene i landet. Det er stor forskjell på Øst-
8. Agder: Vest-Agder unntatt Sirdal kommune
og Aust-Agder fylke
i Norge. Kriminalitetsbildet har endret seg mye,
nok på alvor. Vi er også enige i at færre politi-
meterstand for dieselkjøretøy og innfordring av
med utfordrende oppgaver; data- og økonomisk
distrikter er nødvendig for at politidistriktene
Flere lensmannskontor og politistasjoner
90 prosent av befolkningen skal nå fram til
Tono-avgift. I tillegg var lensmannen manntalls-
kriminalitet, grov vold, vold i nære relasjoner,
skal kunne levere likeverdige tjenester,
må derfor slås sammen for å bli mer
nærmeste politienhet innen 45 minutter,
10. Oslo politidistrikt
fører ved kommune- og stortingsvalg.
flere drap og mobile vinningskriminelle som kom-
sier Nauste.
robuste, med blant annet sterkere
sikrer et godt forankret nærpolitii i gris-
11. Øst: Follo, Romerike og Østfold politidistrikt
fagmiljøer.
grendte strøk, legger han til. Som leder for
12. Innlandet: Oppland og Hedmark fylke
– Jeg er glad for starten i Fræna i 1979. Der hadde
lensmann Odd Meeks stab en rekke oppgaver å
ta seg av i tillegg til kriminalitetsbekjempelse.
Vi fikk en enorm kontaktflate, minnes Nauste.
De sivile oppgavene utgjorde en stor andel av ar8
landet og Finnmark. Kravet om at minst
kommune og Sunnhordland/Haugaland
politidistrikt
rovdyrpremie for rev og kråke, avlesing av kilo-
God start
tjenestemenn og -kvinner tilstede.
7. Rogaland: Rogaland fylke pluss Sirdal
9. Sør-Øst: Telemark, Vestfold, Buskerud fylke
og Asker og Bærum politidistrikt
mer fra europeiske land. Han påpeker at norsk
– Vi er glad for at regjeringspartiene og
politi har mange kompetente og flinke ansatte.
Venstre endelig har inngått en avtale om nær-
– Ved sammenslåinger vil vi få slag-
Norges Politilederlag er han glad for at po-
politireformen. Et helt nødvendig grunnlag for
kraftige enheter som kan etterforske saker,
litiet beholder et sivilt preg ved at de fleste
Det er i dag 27 politidistrikt. Det blir også en
at regjeringen kan legge fram en proposisjon om
forebygge og skape trygghet for innbygger-
forvaltningsoppgaver Den sivile rettspleie
dramatisk nedgang i antallet politistasjoner og
dette for Stortinget, sier Jonny Nauste.
ne, slår han fast. Samtidig er han en sterk
blir i etaten. Dette er oppgaver som er med å
lensmannskontorer fra dagens 354.
forkjemper for best mulig samhandling
styrke grunnlaget for det enkelte
mellom kommune, skole og politi fordi dette
lensmannskontor.
– Men det er viktig at vi for framtiden sikrer oss
kompetanse innen de nye kriminalitetsområdene.
Ønsker ny politireform
Norges Politilederlag, som foreløpig har langt
Han har vært leder siden 2008, og har lyst på
to nye år ved valget i mai for å kunne være med
9
Lensmann
dag og natt
Lensmann Alf Sollid i Tingvoll er ikke i tvil om hva som har vært
hans største oppgave som lensmann i 30 år; orkanen i 1992!
Tekst : Ove Rødal
Lensmann Alf Sollid i Tingvoll hadde vaktordninger som dekket
hele døgnet med utrykning til både små og store oppgaver lokalt.
Foto: Yngve Lie, Aura Avis.
Sollid, som blir pensjonist 1. april, måtte ta seg
jobbet i 41 år i lensmannsetaten når han går av
– Jeg har alltid hatt som innstilling at det er
av 340 naturskader, som medførte like mange befa-
1. april. Han har jobbet flere steder rundt i lan-
vår oppgave å stille opp når det er behov for det.
ringer og takster. Resultatet var jobb dag, kveld og
det. Men i 1984 ble han tilsatt som lensmann i
Det er viktig og gir oss stor tillit i befolkningen.
ofte natt, og tre års ekstra arbeid for lensmannen!
Tingvoll, og der han han vært en trofast støtte-
Sollid legger ikke skjul på at han var stolt da
hans arbeid sammen med takstmenn ble en
spiller i over 30 år.
I samband med Nærpolitireformen og inn-
Lensmannen legger ikke skjul på at han alltid
har hatt en sunt og godt konkurranse-instinkt,
og det har medført at lensmannen med sitt
mal for hele landet for denne type oppgaver.
gangen til pensjonisttilværelsen har han et
påmonterte politiskilt på privatbilen har vært
Lensmannens innsats ble spesielt nevnt da
sterkt ønske om at lensmannskontorene beholder
før brannvesenet på skadestedet. Både Sollid og
Naturskadefondet hadde sitt 50-årsjubileum, og
mange av de sivile oppgavene de har. Det vil gjøre
betjentene brukte egne biler, med fullt utstyr i
han var invitert som gjest.
det mulig å opprettholde kontorer som ellers vil
bilen.
Ikke en klage
bli nedlagt. En godt fungerende lensmannskontor
er en stor trygghet for befolkningen.
I 1994 kom lensmannsetaten under politimesterne i forbindelse med en ny reform, og det
– Jeg husker jeg var spent på om mine tellinger av
Sollid og hans kolleger har hatt likestilte
hvert tre stemte overens med det som ble levert av
vaktordninger gjennom hele uka som har sikret
Nesset, med mindre vaktbelastninger, men
tømmer. Og det gjorde det. Jeg fikk ikke en eneste
rask respons når noe har skjedd. Selv kunne det
lenger responstid.
klage, sier Sollid med en smil. Skadene var store,
bli opptil 73 utrykninger på lensmannen i løpet
først og fremst på skog og skogsveger. Mens Sollid
av ett år, i tillegg til alle oppgavene på kontoret!
jobbet lange dager med skader etter orkanen, tok
Folk kunne alltid være sikker på at de fikk den
Lensmannen ønsker seg likevel ikke tilbake til
de to andre betjentene seg av de andre sivile og
hjelpen de trengte - alle årets dager!
gamletida, selv om det var en tid han ser tilbake
politimessige oppgavene ved lensmannskontoret.
– En fordel hadde orkanen. Det er bygd et stort
Godt miljø
medførte vaktsamarbeid med Sunndal og senere
Alt til sin tid
endres og at etaten tilpasses nye oppgaver.
– Men inngående kjennskap til lokalmiljøet har
lettere å ta seg fram. sier Sollid og legger til at fra
også sakene vært lettere å håndtere. Og trengte
kunne skape politimessige problemer i vårt
2017 er det ikke lenger Naturskadefondet som tar
vakthavende ekstra hjelp, stilte alltid kollegene
distrikt, det var nesten alltid lokale folk. Slik er
seg av slike skader, men forsikringsselskapene.
opp, sier Sollid. Han synes aldri det var en be-
det ikke lenger. Kriminalitetsbildet har endret
lastning å ha mange vakter, og han kjente hver
seg totalt og det krever andre virkemiddel enn for
kollega så godt at de fikk brukt sine sterke sider i
30 år siden. Det er som med det meste, alt til sin
arbeidet. Miljøet var tett og godt.
tid, sier Sollid.
Alf Sollid er lokalleder i politilederlaget og har
10
FLERE KOMMER...
på med gode følelser. Utvikling krever at ting
nett av skogsveger etterpå, som gjør det mye
Trygghet
DEE DEE BRIDGEWATER &
THE NEW ORLEANS JAZZ ORCHESTRA
ROBERT PLANT & THE SENSATIONAL SPACE SHIFTERS
GREGORY PORTER / D’ANGELO / VERONICA MAGGIO
SKRUK & OAKLAND INTERFAITH GOSPEL CHOIR
THE BAD PLUS JOSHUA REDMAN / DANIEL HERSKEDAL
SLY & ROBBIE MEET MOLVÆR / VIJAY IYER TRIO / MØSTER!
KURT ELLING / KRIS DAVIS / TIGRAN HAMASYAN
JACK DEJOHNETTE – MADE IN CHICAGO / EMILIE NICOLAS
DRIVING MILES / MARIUS NESET / KROKOFANT
ESPEN REINERTSEN & TRONDHEIM JAZZORKESTER
BJØRN ALTERHAUG – TIDEN LEKER OG LER
– Før hadde vi full oversikt over hvem som
www.moldejazz.no
11
Ole Eimund Øverland
Bosatt i Søvika i Gjemnes.
Fyller snart 80 år, og jobber med
Gjemnes kommunes 50-årshistorie.
Tidligere lokal- og fylkespolitiker
i Gjemnes for Senterpartiet.
Sluttet som politiker i 2003.
Lokal ordfører i 18 år, fylkesordfører i 8 år.
Viktig nærings- og samferdselspolitiker i regionen i flere tiår.
Ole Øverland var en svært sentral i
arbeidet for å få Ormen Lange-anlegget
til Nyhamna.
POLITISK SUPERVETERAN Ole Eimund Øverland heime i Søvika. Han jobber for øyeblikket med
Gjemnes kommunes 50 år lange historie i bokform. Sjukeheimsreformen der kommunen tok over
ansvaret, er en av de han husker som mest vellykket.
Men han er ikke fornøyd med statens penge-
ved at kommunene kan ta over fylkeskommunale
overføringer for å finansiere dem, og omtaler
oppgaver og legge grunnlaget for 4-5 store regioner.
spesielt vegreformen som et skrekkens eksempel.
Selv er jeg ikke for store regioner. Jeg mener tida
over noe som var godt drevet og funksjonsdyktig,
Et godt unntak nevner han likevel, sjukeheim-
er overmoden for å legge ned fylkesmannsembetet,
og det er ikke vanlig når kommunene får seg
reformen på slutten av 80-tallet!
etter 40 år med utredninger av spørsmålet. En sterk
pålagt nye oppgaver. Normalen er at det ikke
Få kan mer om kommunestruktur og Møre
folkestyrt fylkeskommune er det som best kan
følger med nok penger, men slik var det ikke her.
videreutvikle Møre og Romsdal og legge til rette
Reformen ble gjennomført veldig bra.
Senterparti-nestoren ble innvalgt i det nye Gjem-
for gode bo- og arbeidsregioner!
etablert for 50 år siden. Nå er den ungdommelige
- Sjukeheimsreformen
blant de mest vellykkede
Ole Eimund Øverland mener reform-farten i Norge jevnt
over har vært god og tilpasset samfunnets behov.
Tekst : Ove Rødal Foto: Espen A. Istad
12
– Det var en grei overgang for oss, fordi vi tok
og Romsdal fylke sin historie enn Ole Øverland.
nes kommunestyre og formannskap da dette ble
Kommune- og fylkeskommunenestor Ole Eimund Øverland:
er påtrengende.
Sjukeheimen
pensjonisten på snart 80 år i gang med å lage jubi-
Ole Øverland var 29 år da han kom aktivt inn i
leumsbok for Gjemnes kommune.
politisk arbeid.
– Jeg ga meg som politiker da jeg var 68 år, sier
– I samband med etableringen av den nye
I dag har Gjemnes kommune også et eldresenter samme sted, der beboerne har sine egne
leiligheter og i stor grad greier seg selv, men blir
tilbydd nødvendige kommunale tjenester.
Psykisk utviklingshemmede
Øverland, som de siste månedene blant annet har
kommunestrukturen i 1964 var det ekstraordinært
HVPU er en annen stor reform som Øverland husker
bladd i protokoller og gamle aviser fra Romsdal og
valg høsten samme år, og fra 1. januar 1965 var
veldig godt, også fordi han den gang var leder for
Nordmøre i samband med jubileumsboken.
Gjemnes ny kommune. Jeg satt der helt fram til 1992,
Kommunene Sentralforbund i Møre og Romsdal.
–Veldig arbeidskrevende, men spennende. Det
i 18 av årene som ordfører og 16 av dem sammen-
– Gjennomføringen av reformen gikk svært
blir på mange måter som å gjenoppdage sitt eget
hengende over fire perioder, sier Øverland, som bor
bra på grunn av innsatsen fra KS og engasjerte
politiske liv!
i barndomsheimen i Søvika, bare et par steinkast fra
rådmenn og ordførere i kommunene. Jeg var
grensa til Eide kommune og med storslått utsikt mot
ordfører den gangen, og reformen krevde en tett
Averøy fra skrivestua si. Like kjent er han som fylkes-
oppfølging i samband med at de som bodde på
Øverland vet at Gjemnes som en liten kommune
politiker. Karrieren er startet i 1987 og varte til 2003,
Hellandheimen skulle flytte til egne, spesialtilpas-
mellom to byer har flere beilere. En ny kommune-
de to siste periodene som fylkesordfører.
sede boliger i hjemkommunen, minnes Øverland.
Kommunereform
reform vil medføre større kommuner i framtida.
– Det er 50 år siden forrige regulering av
Øverland har opplevd utallige reformer som po-
Han legger til at det var en stor omstilling også
litiker og samfunnsaktør, og han er ikke i tvil om at
for de psykisk utviklingshemmende, som ikke er
kommunegrenser. Det kan i seg selv være grunn
den av de han husker med størst glede er kommu-
noen ensartet gruppe, men er på mange ulike nivå
nok til å drøfte og foreta endringer. Min spådom
nenes overtagelse av sjukeheimene i 1988, etter at
funksjonsmessig.
er at dersom en skal basere seg på frivillighet så
fylkeskommunene hadde hatt ansvaret siden 1977.
blir det ikke noen stor reform. Skal det bli store
– Det var en stor reform for kommunene.
– Generelt var det betydelige utfordringer
knyttet til reformen. Ikke alle taklet endringene
kommuner, må det tvang til. I den forbindelse må
Fylkeskommunen hadde gjort en god jobb, sier
like godt. Jeg synes likevel Gjemnes kommunen
en også se på inntektssystemet. Enkeltkommuner
Øverland. Med modernisering og påbygging i form
greide seg ganske bra, blant annet takket være
med uforholdsmessig store inntekter på grunn av
av helse- og omsorgssenter, har sjukeheimen i
godt samarbeid med fylkeslaget for funksjons-
spesielle skatteregler bør kunne dele med den
Gjemnes gjort god tjeneste i mange år, men med
hemmede som jobbet for å ivareta det enkelt
region de er en del av.
samme press som i andre kommuner: Flere eldre
menneske. Reformen har gått seg til med årene, og
– Jeg ønsker heller ikke for store kommuner,
og med det også økt antall som har behov for sju-
20 år etterpå er det lite debatt. Jeg tar stillheten som
fordi dette vil svekke fylkeskommunene på sikt
keheimsplass som gjør at behovet for fornying nå
tegn på at den fungerer rundt om i kommunene.
13
Lyst å starte
bedrift?
hoppid.no i din kommune tilbyr kurs,
råd og rettleiing.
En nasjonal reklamekanal
Gjennom samarbeidsavtaler med
selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1
og Norled kan Reklameservice tilby
annonsering på visningssteder med totalt
over 50 millioner besøkende pr. år.
) 71 20 19 00
REGIONDIREKTØR : NHO Møre og Romsdal, Torill Ytreberg.
Ikke vær redd for reformer
– Reformer er ofte helt nødvendig i det norske samfunn. Det er behov for
forenkling, sier regiondirektør i NHO Møre og Romsdal, Torill Ytreberg.
Hun advarer mot at vi sloss mer internt enn mot omgivelsene utenfor regionen.
Kurs våren 2015
8 www.reklameservice.no
«Skal-skal ikkje?»
For deg som vil starte bedrift
SKILT OG DEKOR | SKJERMLØSNINGER
FOTO | MONTERING | PROSJEKTERING | UTFORMING
ARENAREKLAME | FERGEREKLAME | FLYPLASSREKLAME | P-HUSREKLAME | TERMINALREKLAME
13. mai
–
Kristiansund
Forretningsplanlegging
-utvikling av forretningsmodell
22. april
–
Vestnes
4. juni
–
Kristiansund
Styrekompetanse
Tekst: Terje Heggem Foto: Espen A. Istad
– NHO i vårt fylke er blitt hørt i flere av de reformprosessene som vi har hatt den siste tiden. Blant
sterke sterkere; altså en sentralisering av makt?
– Det er viktig at reformene forholder seg
arbeidet egentlig starter. Vi er som regel
til hva som er både effektivt, forenklende og
holde oss orientert langt tidligere. Vi har
i Politidistrikt og samordning AMK og 110-sentraler.
samtidig naturlig. Omorganiseringen av
snakket med våre politikere på Mørebenken at
Her jobbet NHO sterkt for 12 distrikt og at Møre
Innovasjon Norge må eksempelvis ta hensyn
i fremtiden må vi bli delaktig tidligst mulig i
og Romsdal skulle bli ett av dem. Her fikk vi fullt
til hvilket næringsliv vi har i fylket vårt; det
arbeidet.
gjennomslag med argumenter som at det var una-
er her de har det største distriktskontoret og
turlig å legge vårt fylke under Trøndelag. Den videre
største utlåns-portefølje! Derfor er det viktig
og viktigst; hva forventer du deg av dette
lokalisering av funksjoner vil ikke NHO engasjere
at vi fortsatt må ha en tung og faglig represen-
arbeidet?
seg i, understreker Ytreberg.
tasjon i vårt område – med avgjørende nærhet
– Ideen med å legge Fiskeridirektøren til Trøndelag,
mener vi er en dårlig ide. Det er både uakseptabelt og
til våre næringsklynger.
– I diskusjonen rundt ny høgskole-struktur
endret NHO syn?
– Styret i NHO Møre og Romsdal har
– Kommunereformen er kanskje størst
preg av denne endringen. Dette vil gi oss en
Molde ikke var synlig interessert i å gå sammen
unik mulighet til å bli det kraftsenteret vi
speiler en tendens vi har sett sterkere i de siste
med Ålesund, og den siste orienterte seg mot
ønsker å være mellom Bergen og Trondheim.
årene der Møre og Romsdal enten i stadig flere
NTNU og Trondheim, støttet også vi en sam-
Det er vi ikke i dag – nå har vi muligheten.
saker oppfordres til å orientere seg nordover mot
ordning mellom Ålesund og et utvidet NTNU.
– Ligger det i disse reformenes natur at de gjør de
14
– For næringslivet eksisterer ikke grensene.
Og husk at vi i folketall ikke er større enn en
bydel i Oslo. Skal vi løse de oppgavene vi har,
– Kommer de lokale synspunktene godt nok
må vi for all del unngå å forbli en utkant. For jo
frem i reformarbeidet?
større enheter vi etablerer – jo større ansvar blir
– Det blir et spørsmål om når reform-
Fleire kurs og påmelding:
www. hoppid.no
www. hoppid.no - etablerarhjelp
Høgskulen i Volda
Volda er kjent for eit godt studentmiljø og eit mangfald av lag og student
organisasjonar. Aktive og kreative studentar gir deg høgdepunt som VEKA,
Dokfilm, Animation Volda og ekstremsportfestivalen X2.
Høgskulen i Volda tilbyr studium innan:
plass og vi vil samarbeide på en helt annen
i Møre og Romsdal. Da høgskolene i Volda og
Sentralisering av makt?
Kristiansund
i tid, da er de store samferdselsprosjektene på
lokalisering av kompetanse, mener NHO-direktøren.
Tidligere inn i prosessen
–
kanskje fire-fem. Vi må evne å se 10-15 år frem
måte. Vårt bosettingsmønster vil selvsagt bære
på sikt en svekkelse av Møre og Romsdal.
2. juni
ambisjoner om tre storkommuner – eller
gjennom flere år arbeidet for en felles høgskole
Trøndelag eller sørover mot Bergen. Dette er selvsagt
Ulstein
– Vi mener at Møre og Romsdal må ha
unaturlig utifra næringens tyngdepunkt og nåværende
– Forslaget om å legge dette til Trøndelag, gjen-
–
høringsinstans, men mye tyder på at vi må
annet i den såkalte Politireformen med oppdeling
Fiskeridirektoratet
5. mai
• Administrasjon, planlegging og leiing
• Drama/teater, musikk, kunst/handverk
• Idrett og friluftsliv
• Lærarutdanningar
SØKNADS
FRIST:
15. APRIL
• Mediefag
hoppid.no | eit samarbeid mellom Møre og Romsdal
fylkeskommune, Innovasjon Norge, kommunane
og Fylkesmannen i Møre og Romsdal
• Samfunnsfag og historie
• Sosialt arbeid
Les meir på www.hivolda.no
/ hivolda
vi tildelt, sier Torill Ytreberg.
15
Kort sagt
Regional delplan
for klima og energi
Det ligg no ute forslag til Regional
delplan for klima og energi, med
høyringsfrist 10. april 2015. Nye tilrådde hovudmål for Møre og Romsdal
er at Klimagassutsleppa i Møre og
Framleis god planaktivitet i kommunane
Trass signal om nedgang i den industrielle aktiviteten, har
fylkeskommunen hatt like mange reguleringssaker til høyring
som i 2013; omlag 470. Dette gjeld planar i ulike stadier av planprosessen. Av samla tal var 189 saker varsel om oppstart i 2014, mot
234 i 2013. Dette stadfestar ein litt lågare aktivitet i 2014.
Øvrige saker gjaldt planar som kan ha vore starta opp tidlegare år
og som i 2014 var til offentleg ettersyn. Vi har i 2014 hatt til
høyring 597 søknader om dispensasjon frå plan. Dette gjaldt i stor
grad nye bustad- eller fritidshus eller utvidingar av slike.
Grøne nærområde
Stadig fleire som bur i tettstad i fylket har trygg tilgang til grøne
nærområde. Tal frå SSB syner at 52 prosent av busette i tettstad
har tilgang til rekreasjonsareal og 63 prosent har tilgang til
nærturterreng. Leike- og rekreasjonsareal nært der folk bor er
viktig når det gjeld å legge til rette for fysisk aktivitet i kvardagen. For meir statistikk om situasjonen i den einskilde kommune, sjå www.mrfylke.no/folkehelsestatistikk
Er du mellom 17-20 år og er interessert i romfart?
i sommar. Her kjem det ungdommar frå heile Europa som får
prøve eksperiment og arbeide som verkelege romforskarar. Du kan
lese meir om kriteria for å søkje på Ungweb.no
Nye folkehelseprofilar for kommunane er
no publisert. Profilane kan nyttast som ein
av fleire kjelder når kommunane søkjer
svara på:
- Korleis er helsetilstanden hos innbyggarane i kommunen?
- Kva bør kommunen gjere for å forbetre
denne? Årets folkehelseprofilar set eit
særleg søkjelys på psykisk helse. Les meir
Er du lærar i realfag og
interessert i romfart?
10 % innan 2020. Gjennom ny fornybar
Som ein del av fylkeskommunen sine satsningsområder i
Korleis er helsetilstanden i din kommune?
Da kan du søkje om å få delta på European Youth Camp på Andøya
Romsdal skal reduserast med meir enn
Globale lærlingar i praksis på Gran Canaria
energi, energieffektivisering og energi-
handlingsprogram for kompetanse, arrangerer Utdannings-
omlegging skal det frigjerast minst
avdelinga for andre året, hospitering for lærlingar på Gran
2 TWh elektrisitet. I tillegg skal det
Canaria. Utdanningsavdelinga har søkt og fått økonomisk
støtte til prosjektet via Erasmus+, eit program for samarbeid
innafor blant anna fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser i Europa. Målet er å gi ungdom moglegheit til å delta
i internasjonale program og utvekslingsordningar.
Karriere Møre og Romsdal
Det nye tilbodet med gratis karriererettleiing til vaksne blei
etablert i november 2014. Mange har teke kontakt for å få
rettleiing, vi ynskjer fleire velkomne til å nytte tenestene.
Karriere Møre og Romsdal tilbyr individuell karriererettleiing, tips og råd til skriving av CV og jobbsøknad, interessekartlegging og rettleiing om utdanning og arbeid. Vi har
òg starta med planlegging av kurs. Det første kurset blir eit
karriereverktøykurs i mars, dette er eit kompetansehevande
innan 2020 vere gjennomført minst
fem konkrete tiltak i kvar kommune i fylket, for å betre miljøet og
redusere klimagassutslepp. Framlegg til delplan finner du her:
mrfylke.no/medverknad
Bussbilletten i
Kristiansund og Molde
kan du betale med app
No kan du bruke mobiltelefonen til
å kjøpe bussbilletten i Kristiansund
og Molde. Du kan kjøpe éin eller
fleire billettar for vaksne, barn og
honnør. Appen FRAM Billett finn
du gratis gjennom Google Play og
Apple App Store.
kurs for rettleiarar.
på www.mrfylke.no/folkehelsestatistikk
Da kan du søkje om å få delta på Nordic
Teachers` Space Camp i august. Du får høyre
aktuelle foredrag og gjere praktiske øvingar
Nattbussane i Molde er tilbake
knytt til realfaga og romfart. Les meir om
kriteria for å søkje på mrfylke.no
Nattbussane køyrer rute 701 frå Djupdalen via sentrum til
Årø og 702 frå Hatlelia til sentrum og Nordbyen, og har ni
Skal styrke leselysta
God Helse gjennom heile livet
Målet med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god
helse for den einskilde, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Folkehelsearbeidet er vidt, går på
tvers av sektorar og vert utført i lag med mange ulike
aktørar. Det vert årleg utarbeidd eit handlingsprogram
Temasekken er eit 3-årig prosjekt med midlar frå Nasjonalbiblioteket, som blir leia av Fylkesbiblioteket og Skodje
bibliotek. Målet med prosjektet er å styrke leselyst og leseglede i grunnskolen, og sekkane skal tilpassast barn frå 1. til 4.
avgangar natt til søndag. No har nattbussene fått tre fleire
avgangar, siste avgang på begge rutene køyrer seinare enn
før. Nattbussen køyrer også til Årølia. Alle bussane har fått
betalingsterminaler om bord, som betyr at dei reisande
kan betale med kort. Rutetider for nattbussene finn ein på
frammr.no eller ved å ringe 177 til FRAM Kundesenter.
trinn. Det blir sett saman sekkar med tre ulike tema: samane,
småkryp og steinalder. Sekkane inneheld skjønn- og faglitteratur, lydbøker, musikk cd, pc-spel og konkretiseringsmateriell.
for folkehelsearbeidet i fylket.
16
17
Suksessfulle reformer:
Offshore, jazz og fjell
Vestbase
Allerede i 1970 ble det oppnevnt et oljeutvalg,
med Otto Dyb, William Dall, Kr. Sylthe og flere,
som sentrale personer i arbeidet med å sette
Kristiansund på kartet i oljesammenheng. Etter
forslag fra regjeringen ble Kristiansund i 1975
Reformer gir mange utslag. For noen betyr de svært mye for etablering
og utvikling. Vestbase har blitt en hjørnesteinsbedrift for Kristiansundsregionen. Moldejazz er en del av Knutepunkt-ordningen og fjellskredprosjektet Åknes/Tafjord er sikret et videre statlig liv.
Uten statlig støtte hadde skjebnen til både Vestbase,
Moldejazz og Åknes/Tafjord tatt helt andre
retninger. Trioen er et gode eksempler på hvordan
reformer kan gi grunnlag for langvarig industrielt
utpekt av Stortinget som hovedservicebase for
oljeletingen nord for 62° utenfor Møre og Trøndelag. Dette ga også Møre og Romsdal Fylkesting
og Midt Norsk Oljeråd sin tilslutning til.
For å legge forholdende best mulig til rette for
Vestbase
– en vekstmotor
denne virksomheten, kjøpte kommunen et område på 180.000 m2 i Vikan. I 1978 ble det inngått
en samarbeidsavtale mellom Kristiansund kommune og Den norske stats oljeselskap a.s, (nåStatoil ASA ), om bygging av forsyningsbasen.
liv, vekstkraftig kultur i verdensklasse og overvåkning som kan redde tusenvis av menneskeliv.
Tekst: Ove Rødal
den norske leverandørindustrien, inkludert
bærebjelke i regionens næringsliv, og vil bety
Vestbase, over tid har evnet å utvikle sterke miljø
Dahl trekker også fram at en videre vekst for
svært mye også i framtida. På lang sikt er ut-
rettet inn mot den norske petroleumsvirksom-
Vestbase vil forutsette et samfunn og lokalmiljø
siktene for olje- og gassektoren utenfor Midt-
heten. Av den grunn framstår mange norske
med nødvendige og viktige offentlige tjenester
Norge fortsatt meget gode.
virksomheter i dag som internasjonalt ledende
innenfor blant annet helse, beredskap og ikke
innenfor sitt segment, med løsninger opprinnelig
minst godt utbygd offentlig kommunikasjon og
sene på den norske sokkelen, men er også et resultat
utviklet for å takle utfordringer og utnytte mulig-
gode samferdselsløsninger.
av den modellen norske myndigheter har valgt for
hetene på hjemmebane.
– Vår virksomhet er tuftet på de unike ressur-
utvinning og forvaltning av disse naturressursene,
sier administrerende direktør Alf Dahl i Vestbase AS.
Politisk besluttet
Utdanningstilbud
– Dette er sentrale bærebjelker i den norske
velferdsmodellen som i tiden framover vil ha
stor betydning for hvordan relativt små, regio-
– Hvilke forutsetninger mener du må være til stede
nale og sårbare kystsamfunn vil utvikle seg,
for at Vestbase skal kunne fortsette sin positive
understreker Vestbase-sjefen.
Han påpeker at etableringen av forsyningsbaser,
utvikling og være en regional vekstmotor og utvi-
som Vestbase, på strategiske steder langs kysten i
klingsaktør også i årene som kommer?
Vanskeligere å låne
sin tid var basert på politiske beslutningsproses-
– Utdanningstilbud lokalt og regionalt med fo-
ser. Etableringen av Vestbase ga Kristiansund en
kus på næringslivets behov i årene framover er en
finansmarkedet, med vanskelig tilgang til låne-
mulighet til en ønsket og nødvendig omstilling og
viktig premiss for rekruttering til stadig nye opp-
kapital og høyere kostnader knyttet til fremmed-
videreutvikling bygget på petroleumsressursene i
gaver og tjenester som skal utøves i vårt nedslags-
finansiering, er en økende utfordring.
Norskehavet, etter mange tiår med primærindustri
felt. Her er etableringen av et ingeniørstudium for
– Næringslivet har investeringsbehov og
som bl.a. fiskeforedling og fiskeri, i tillegg til kon-
subsea i Kristiansund et meget godt eksempel på et
vekstambisjoner, og endringer i internasjonale
feksjon og betydelig skipsbygging. Den muligheten
Dahl mener også de strukturelle endringer i
positivt, konkret tiltak, sier Dahl.
regelverk og norske bankers tilpasning til dette
til omstilling har kommunen, i godt samarbeid
Han peker også på at det må utvikles et enda
med Vestbase og næringslivet, tatt godt vare på.
større og mer attraktivt bo- og arbeidsmarked på
investeringer er satt «på vent». Egenkapital-
Nordmøre, med en mer effektiv og «kundefoku-
kravene er blitt vesentlig strengere til nye
gjenspeiles blant annet i den teknologiske utvik-
sert» tilnærming både politisk og administrativt.
investeringer, kravene til sikkerhet har økt og
ling som har skjedd i olje- og gassindustrien, med
Dette kan ifølge Dahl skje gjennom sammenslå-
bankene har fokus på økte marginer, sier Dahl.
stadig nye løsninger for å finne og hente ut ytterli-
ing av kommuner til større og robuste enheter,
Tross noen skjær i sjøen, er Vestbase-sjefen
gere ressurser på sokkelen, en sterk vekst i verdens
fokus på raskere beslutningsprosesser og et enklere
optimist og vil møte nye utfordringer for
energietterspørsel og Norges rolle som en stabil og
byråkrati i arbeidet for videre vekst og utvikling i
kommunens industrilokomotiv med positivitet
viktig energieksportør, sier Dahl. Han legger til at
næringslivet.
og pågangsmot.
– Vår egen positive utvikling de siste årene
18
Viktige tjenester
Vestbase i Kristiansund har i flere tiår vært en
har medført at flere viktige prosjekter og aktuelle
19
Moldejazz
Molde International Jazz Festival (MIJF) eller
Moldejazz er en festival som blir avholdt årlig i
juli. Den er en av verdens eldste jazzfestivaler, et
norsk jazz-fyrtårn og har siden 1999 hatt status
som knutepunktfestival (en statlig rolle som gir
ekstra pengestøtte). Den ble etablert av Storyville Jazz Club i 1961 og ble i 1968 så omfattende
at den ble skilt ut som egen organisasjon. Mange
Staten tok ansvaret
for overvaking av fjell
verdensberømte stjerner har gjestet festivalen.
Festivalssjef i 2015 er Hans-Olav Solli.
– Heilt frå byrjinga av 2003 var det rimeleg klart
Vi meinte heile tida at dette arbeidet burde ligge
at fjellskred-problematikken i Åkneset og seinare
under statleg styring, i eit departement og eit
Heggurdaksla i Norddal og Mannen i Rauma, var
direktorat.
ei alt for stor oppgåve for kommunane, og staten
burde ta over dette ansvaret.
Det seier styreleiar Frank Sve i Åknes/Tafjord
DAGLIG LEDER Hans-Olav Solli i Moldejazz er stolt over festivalens sterke nasjonale og internasjonale status og har fått
godord fra kulturministeren for satsing og profil. (Foto: Espen A. Istad)
ansvarsområder innan fjellskred skulle samlast
skjedd dei siste åra og at staten no har ansvaret
under Olje- og Energidepartementet. NVE fekk
for kartlegging og overvaking av farlege fjell i
ansvaret for kartlegging og overvaking av farlege
Norge. Fjellskredsenteret i Stranda vert framleis
fjell i Noreg, samt finansieringa av dette. Men
hjørnesteinen i arbeidet, med fagfolk som har
kommunane hadde fortsatt ansvaret for
den høgaste kompetanse på området.
overvåkinga og beredskapen.
Tafjord Beredskap IKS og kommunane kjempa
1. januar 2015 fekk Norges vassdrags- og energi-
vidare for å få dette på plass, seier Sve.
direktorat (NVE) ansvar for fjellskredovervaking
jobba for statleg overtaking av fjellskredovervå-
redskap IKS har bygd opp for tusenvis av inn-
kinga eit samrøystes vedtak i Stortinget, som
byggarar her i fylket, seier Sve.
innebar at NVE tok over fjellskredovervåkinga i
Åkneset
på plass igjen etter en pause, med ham selv,
er flaggskipet innen norsk jazz og blant de eldste
kontinuitetsbærer Petter Pettersson og andre sterke
nasjonalt fyrtårn som Norge kan være stolt av. Jeg
jazzfestivaler i verden. Optimismen er stor tross
navn som Arne Torvik, Hedvig Mollestad Thomassen
tror og håper at det kan fortsette slik også i årene
en viss usikkerhet om Knutepunkt-ordningens
og Chris Monsen. Til sammen fanger gruppen opp
som kommer. Mange andre festivalarrangører
let i Åkneset i Stranda, Per Åkernes oppdaga
framtid.
det meste som skjer på jazzfronten over hele verden!
besøker oss for å lære, forteller Solli. Han sier at
fjellsprekken i tida han budde på Åknesegarden.
Knutepunkt-statusen også betyr mange krav,
Då han kom attende mange år etter at dei flytta
detaljert beskrevet i egen stortingsmelding. Dette
derifrå, hadde sprekkene utvida seg svært mykje.
er krav som Moldejazz følger nøye opp.
Han varsla kommunen og Fylkesmannen, og
En tredjedel i støtte
logen som tok fatt i utfordringane i Åkneset i
Stranda og Heggurdaksla i Norddal kommune.
Det var i mange år registrert sprekker i fjel-
andre festivaler drar nytte av - og ha full fokus på
Evalueringen av Knutepunkt-ordningen, som om-
god kvalitet på konsertertene. Det er de klare ord
fatter 16 festivaler og festspill, har foregått siden
fra daglig leder Hans-Olav Solli i Moldejazz.
2010. Moldejazz ble knutepunkt-festival i 2000, fem
offensivt til 2015-festivalen, og mange sterke
år etter at ordningen startet. I dag får festivalen
navn er allerede klare for de ulike scener i byen.
som fekk dette problemet i fanget. Eg vart styre-
Skryt fra statsråden
Tross underskudd i fjor, satser festivalen
Solli lover flere godbiter fram mot påske, da han
formann i det interkommunale selskapet Åknes/
mens fylkeskommunen og kommunen bidrar med
regner med at programmet i sin helhet er klart.
Tafjord Beredskap IKS, eigd av Stranda, Norddal,
nalt, nasjonalt og internasjonalt! Dette budska-
2,2 millioner hver. Totalbudsjettet er på ca. 30 mill.
– Jazzpublikummet imponerer meg. De møter
pet formidlet Hans-Olav Solli da han nylig møtte
Tilskuddene utgjør dermed en tredjedel av dette, re-
opp i tusentall på museet selv om været er dårlig.
kulturminister Thorhild Widvey på en samling
sten fra sponsorer, billettsalg og restaurantdrift.
Og det er artig å merke gløden ute i byen i år,
med masse godord. Billettsalget er bedre enn
på mange år. Det virker som om folk hegner om
ut. Departementet skal vurdere om ordningen
jazzfestivalen. For oss er det flott at de kjøper
fortsetter i dagens form eller om det skjer
billetter nå og ikke venter fram mot uke 28 og 29,
fjellskredproblematikken. Nokre år seinare vart
fremtredende som om Molde Fotballklubb var
endringer. I tilfelle iverksettes det først fra
sier Solli. Han er Led Zeppelin-fan, og ser på Robert
det sett ned eit interdepartementalt utval, der
i SLUTTspillet i Champions League hvert år.
budsjettåret 2016.
Plant som et stort trekkplaster til årets festival, i
representantar frå Åknes/Tafjord Beredskap var
tillegg til Dee Dee Bridgewater som kommer med
med, for å utgreie ei framtidig statleg organ-
det 18 manns store New Orleans Jazz Orchestra.
siering av fjellskredproblematikken, opplyser Sve.
Nasjonalt fyrtårn
Nordnes i Troms.
Tilsette og utstyr vert overført frå de to interkommunale selskapa Åknes/Tafjord Beredskap.
– Ingen ville heilt ta på seg hovudansvaret for
Solli sier han vil kjempe nebb og klør for at jazz-
Organisation, og jeg møter representanter fra andre
festivalen skal beholde sin status som Knute-
Norges vakreste naturarena, og andre arenaer
ne, Fylkesmannen og fylkeskommunen kjempa
store jazzfestivaler fire ganger i året, sier han.
punkt-festival. Uten støtten derfra vil Moldejazz
er allerede veldig bra. Det gleder hans sterke
heilt frå 2003 kjempa for at staten skulle ta over
bli en helt annen festival.
musikkhjerte!
hovudansvaret for fjellskredovervåkinga.
20
Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal og
I 2003 var ansvaret delt på mange departement.
verden. Vi er med i IJFO, International Jazzfestival
Solli er glad for at programkomiteen er
Billettsalget til konserten på Romsdalsmuseet,
fjellparti som vert overvaka i dag: Åkneset,
Uklart ansvar
i ordningen evaluert. Moldejazz kom meget godt
jazzartister har oppnådd en sterk posisjon ute i
Kåfjord samla til eit sterkt fagmiljø. Det er fire
og Møre og Romsdal fylkeskommune.
lens betydelige bidrag og gode profil.
Festivalen har blant annet mye av æren for at norske
innbyggarane, fortel Sve med eit stort smil.
Norge vert kompetansen frå NVE, Stranda og
Stordal, Ørskog, Ålesund, Ørsta, Sykkylven, Rauma
den satte ifølge Solli stor pris på å høre om festiva– Moldejazz sin posisjon i jazzverden er like
– Ein lang kamp var vunne til det beste for
Når NVE no tek over fjellskredovervakinga i
– Det var eg, som ordførar i Stranda den gongen,
årlig nesten 7 millioner kroner i støtte fra staten,
Nå er alle de de 16 festivalene og festspillene
landet frå 1. januar 2015.
i Norge.
Åknes/Tafjord-prosjektet vart etablert.
– Moldejazz gjør en fantastisk jobb både regio-
i Trondheim om Knutepunkt-ordningen. Statsrå-
I 2014 opplevde senteret og eigarane som
opprettheld sikkerheita som Åknes/Tafjord Be-
Moldejazz arrangerer i sommer sin 55. festival,
– Statusen som Knutepunkt-festival gjør at vi
Åknes
stor takk. For dette er ei svært viktig sak, kanskje
I starten var det Fylkesmannen og Fylkesgeo-
kan tenke langsiktig, bygge konstellasjoner som
– Staten tok ikkje over dette då, så Åknes/
Dagens regjering, departement og NVE skal ha
landet si største og viktigaste på dette feltet – og
– Vi er ikke bare et regionalt fyrtårn, men et
I 2009 kom den første gladmeldinga om at
Beredskap. Han er glad for reformene som har
– Det tok heile 11 år før dette kom på plass.
Knutepunkt siden 2000
Rette vegen
– Både Åknes/Tafjord Beredskap, kommuna-
STATEN har no ansvaret for kartlegging og overvaking av farlege fjell i Norge, her frå Åkneset. Foto: Åknes/Tafjord Beredskap.
21
Kva betyr refor mene for oss?
Er reformer større einingar og meir sentralisering? Er det besparande? Gir det betre kvalitet?
Og kva skjer eigentleg i Møre og Romsdal
Politikarane på Mørebenken er fordelt på ulike komitear,
og er opptekne av å gjere ein god jobb for sine parti og for
heimfylket. Så sant det går, møtes dei ein gong i månaden
for å diskutere relevante saker. No kjem det store reformer
på rad og rekkje, med kommunereform og politireform som
Tekst: Ingrid Kvande
dei aller største. Kva forhold har våre stortingspolitikarar til
reformene, og kva konsekvensar har dei for Møre og Romsdal?
Vi tok ein prat med Helge Orten, Else-May Botten, Harald-Tom
Nesvik, Pål Farstad, Jenny Klinge og Rigmor Andersen Eide.
22
23
2: Kor tett er du på reformene?
ferdsel. Mykje av det vi gjennomfører no starta der.
– Mange trur at reformer
er større einingar og
sentralisering. Men det
er eigentleg det motsette:
har vi gode nok fagmiljø,
kan vi desentralisere
fleire oppgåver og makt.
Når det gjeld kommunereforma, leia eg eit
Eg sitt i justiskomiteen og er tett på politire-
underutval som ga innspel til programkomiteen.
forma. Senterpartiet er også tett på kommunere-
Jo meir eg jobba med dette, jo tydelegare blei
forma ettersom vi er svært opptekne av saka. Her
det at det var viktig med endringar. Det dreier
driv vi målretta arbeid og gjer det vi kan for å få
seg om å flytte makt frå Staten til kommunar.
fram meininga vår.
Maktspreiing, lokaldemokrati og sterke fagmiljø
vil gi ein meir bærekraftig kommunal sektor.
3: Er du bevisst reformene/
strukturendringane i eige fylke?
Vi hadde nyleg fylkesårsmøte, og då var kommunereforma hovudtema. Vi er svært klar over og opp-
– Eg trur kanskje det blir
13 kommunar, men det
er ikkje viktig. Resultatet
er viktig.
Når det gjeld politireforma er det spenning
knytta til lokalisering av politimeisteren og hans
stab på ca. 40 tilsette. Vi treng betre beredskap,
og Gjørvkommisjonen peika på at haldningar,
Else-May Botten (Ap)
Medlem av næringskomiteen.
leiing og kultur er viktig for å få godt politi. Ein
må difor ta tak i organisasjonen, sjå på oppgåvene
og ressursbruken og få system, slik at det er klare
liner og tydeleg kven som skal gjere kva. Folk skal
oppleve tryggleik til nærpolitiet.
4: Fylkeskommunen si rolle:
1: Kva er dei viktigaste reformene
slik du ser det?
Fylkeskommunen har oppgåver innanfor næring,
Vi er jo valt for Møre og Romsdal, så det fokuserer
tekne av konsekvensane. Vi meiner at endringane
vi på. Kommunereforma er ikkje spesiell for
i form av større kommunar mange stader vil vere
Helge Orten (H)
Møre og Romsdal, men kommunane har grepe
til det verre. Vi trur at lokaldemokratiet blir svekka
Politireforma er viktig for tryggleiken til folk
heile tida. Fylket og fylkestinget gjer politiske
Medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen.
utfordringane konstruktivt og viser vilje til å
med færre lokalpolitikarar. Eg trur også at målet
anten ein bur i distrikt eller by. Kommunereforma
avgjerder, og at ein her finn løysningar og klarer
omstille seg.
er innsparingar, sjølv om det ikkje lenger blir sagt
er den mest omfattande. Alle ser dette frå sin
å lande på ei prioritering er viktig. Det gjer at det
høgt.
eigen sofa. Engasjerer vi oss i det det eigentleg
blir meir ro rundt saker.
Samferdsel vil ha generell effekt, med virkemiddel vi kan bruke i heile landet.
Enkelte reformer utfordrar oss litt på lokalisering. Når to distrikt blir eitt, blir spørsmålet
om kor administrasjonssenteret skal ligge. Vi er
nøgd med at vi klarte å behalde Møre og Romsdal
som eitt politidistrikt, men det er politidirektoratet
slik du ser det?
som skal bestemme lokaliseringa.
Kommunereforma er viktigast no. Den vi har
Fylkeskommunen er ein viktig høyringsinstans i
er 50 år gamal, og både lokalsamfunn og
desse samanhengane.
regionar har endra seg t.d. når det gjeld
– Eg er ikkje i mot
kommunesamanslåingar,
men eg er i mot tvang.
Vi vil at det skal vere
frivillig, og er for folkerøystingar.
Jenny Klinge (Sp)
Fylkesmannen har fått i oppgåve av regjeringa
å sette i gong prosessar i kommunane, og eg
Fylkeskommunen kjenner næringslivet bra,
snakke om dei tenestetilboda vi har og vil få.
og i kombinasjon med Innovasjon Norge har dei
På økonomi er det ingenting å hente.
god kjennskap. Det er no sendt ut ei høyring ift.
Rammene rundt blir viktig, og det må vere
Innovasjon Norge med forslag om at fylkes-
meiner den har gått for langt og vore opp-
klare retningsliner for korleis ein gjer det. Kvar
kommunen ikkje lenger skal vere eigar, at Inno-
siktsvekkjande ivrig i tenesta for å leggje til
enkelt kommune må føle at dei byggjer kompe-
vasjon Norge skal vere meir landsdekkjande og
rette for samanslåingar. Eg håpar at fylkes-
anse på eit område. Talet på rådhus er ikkje viktig
ha mindre bransjefokus. Møre og Romsdal mista
kommunen ikkje sett i gong med noko liknande.
her. Eg trur kanskje det blir 13 kommunar, men
39 millionar i regionale utviklingsmidlar i fjor,
Eg meiner fylkeskommunen sitt bidrag er å
det er ikkje viktig. Resultatet er viktig.
så no er det 84 millionar igjen. I verste fall kan
synleggjere det Møre og Romsdal er god på, og
Vi har erfaring med kommunesamanslåing
alt innan næring smuldre vekk, slik at det blir
å få fram det gode samspelet mellom kommune
med Frei/Kristiansund og Aure/Tustna. Vi
berre tre tenesteområde att – ei gradvis forvitring
og fylkeskommune.
kjenner litt til det. No kan ikkje folk få ei bru
av fylkeskommunen. Det er min konklusjon.
teknologi og infrastruktur. Det er difor utenkje-
5: Er prosessane blitt avpolitisert?
leg at dagens struktur er egna til å møte dagens
Nei, tvert imot. Alle reformer er politisk styrt og
eller morgondagens utfordringar. Ein ny
har klare politiske føringar. Vi har opne forhand-
struktur er på tide og nødvendig, og kjem som
lingar med andre parti, og det er politisk fleirtal
eiga stortingsmelding i 2017.
Medlem av justiskomiteen
handlar om? Kva ligg eigentleg i reforma? Vi må
kultur, samferdsel og utdanning, og gir innspel
kvar gong, men det kjem kanskje nokre gulrøter.
I alle fall slik som fylkesmannen har handla.
Det vil eg ikkje seie, eller kanskje både ja og nei.
Fylkesmennene går rundt som misjonærar
Eg sitt i næringskomiteen og er tett på det som
Politikarane må legge plattforma i botn, med
for det vi foreslår. Men også politikk er best når
og får fram jubelscener. Det er tydeleg at dei
skjer der. Eg får innspel frå regionråd, kommunar
rammer og fordeling av oppgåver. Detaljstyring
det er kunnskapsbasert, så ein må ha med seg
er drivne fram frå regjeringshald. Folk får
og fylkeskommunen samt at vi har dialog med
ligg ikkje alltid hos politikarane, men dei får
det er krevjande. Innanfor jernbane og veg skjer
fagetatane i arbeidet. Men til sjuande og sist er
skjebnetru på grunn av engasjementet frå
dei ulike organisasjonane. Eg er ute i kommuna-
kanskje skulda når ting går gale.
det mykje. Ny jernbaneorganisering blir lagt
det ei politisk avgjerd. Ein må også få med til-
fylkesmannen – dei trur at dette er noko ein
ne og snakkar med dei, og spelar så inn tilbake-
fram til våren. Vi ser også på korleis vi kan bruke
sette og befolkninga på kvifor vi skal gjennom-
MÅ utrede. Eg er ikkje i mot kommunesaman-
meldingane. Det har allereie vore fleire rundar
Når ein sett i gong store ting som NAV- og
OPS (offentlig privat samarbeid) på fleire område.
føre ei reform. Viss ikkje blir det tungt og
slåingar, men eg er i mot tvang. Vi vil at det
på politireforma.
samhandlingsreforma, må ein tore å ta grep
Det er mange reformer som går samtidig, og
Alt innanfor samferdsel er eg tett på gjennom
møte kvar veke. Eg føler sterkt eigarskap til man-
slik du ser det?
vanskeleg. Det er ein hårfin balansegang mellom
Eg er i mot kommunereforma, og har vanskelig
skal vere frivillig, og er for folkerøystingar.
å forankre det politisk og blant dei det gjeld, og å
for å seie at den er viktig å gjennomføre. Men den
Dersom det blir vedtak om kommunesaman-
sikre nok framdrift.
er så stor at den dermed er viktig. Dette handlar
slåingar, vil Senterpartiet stemme for å opp-
om velferdstenestene til innbyggjarane, og for
heve stortingsvedtak der samanslåingar er gjort
Orkide, Romsdal Regionråd, Sunnmøre regionråd
Mange trur at reformer er større einingar og
Endringar må kanskje gjerast i fleire etappar.
dersom det er nødvendig. Jo meir krevjande, jo
meir vanskeleg, og ein må evaluere og justere
kursen undervegs. Dette er levande prosessar.
Vi må også tole at dei andre også får noko, at
ge av desse reformene. Før valet satt eg i
sentralisering. Men det er eigentleg det motsette:
meg er tenester og lokaldemokrati viktige saker.
med tvang. Dette blir lagt fram juni 2017, og
etc. har ulike innfallsvinklar, og vi har tett dialog
ikkje den same kan få alt. Vi må samarbeide og
programkomiteen for Høyre, og der la vi grunn-
har vi gode nok fagmiljø, kan vi desentralisere
Politireforma er ei svært viktig reform som vi
det er nyval i september 2017. Går det som vi vil,
med desse. Det er viktig for oss å formidle alle
konkurrere, og det er vi gode på her, jfr. den
laget for endringar innanfor helse, politi og sam-
fleire oppgåver og makt.
skal behandle i Stortinget første halvdel av 2015.
rekk ikkje kommunane ein gong å endre brevark.
innspela vidare.
maritime næringa.
24
25
– Samanslåing av
Trøndelag og Møre og
Romsdal med politimeisteren til Trondheim
låg i politianalysen.
Det ville ikkje vore ein
god situasjon for Møre
og Romsdal.
Harald Tom Nesvik (FrP)
Medlem av Helse- og omsorgskomiteen.
Parlamentarisk leder.
av regjeringa er eg svært tett på. Eg er binde-
viktigaste er kommunereforma, høgskulereforma
leddet mellom Stortinget og regjeringa.
og politireforma. Vi er ikkje i mot reformene,
men vi er invitert inn av regjeringa.
Eg er veldig bevisst på det, og det er ein av
Når det gjeld kommunereforma har eg dialog
grunnane til at Møre og Romsdal no blir eige
med Møre og Romsdal gjennom Orkide,
politidistrikt. Samanslåing av Trøndelag og Møre
Sunnmøre næringsråd, Ålesundregionens
og Romsdal med politimeisteren til Trondheim
utviklingsselskap etc. Alle innspela vi får frå
låg i politianalysen. Det ville ikkje vore ein god
heimfylket spelar vi vidare. Geir Toskedal er vår
situasjon for Møre og Romsdal. Fordelen med
mann i komiteen, og han er godt informert om
min posisjon er at eg har moglegheit til å ha fø-
det som skjer i vårt fylke.
rehandsdrøftingar i heile prosessen. Eg er ikkje
rådane som styrer med. Sakene skal gjennom i
Stortinget, og mi oppgåve er å få dei gjennom, så
Det er viktig å få brakt vidare informasjon frå
eg sitt svært tett på mange av desse prosessane.
Møre og Romsdal til dei som skal jobbe med
Fylket har sine oppgåver, som fylkesvegar og
vidaregåande skolar. Fylkeskommunen vil alltid
ha den rollen dei skal ha innanfor dei fagfelta
dei opererer i. Det er ein viktig instans i mange
saker, men sjølvsagt ikkje alle saker. Det er
naturlig at dei kjem med høyringsuttalingar i
sakene. Geir Toskedal har vore på årsmøte i lokal-
– Eg trur fylkeskommunen blir høyrt
når den kjem med
innspel til høyringane.
lag og på regionmøte, og han har også informert
ningskomiteen. Venstre har ein god posisjon og
kan påverke næringspolitikken.
Vi vil ha netto tilflytting av offentlege arbeidsplassar til Møre og Romsdal. Enkelte meiner ein
ikkje skal ha fokus på det i seg sjølve, men på å
Pål Farstad (V)
Medlem av Næringskomiteen.
skape verdiar og næringsutvikling. Eg meiner
det heng i hop. Dersom vi skal kome meir på
offensiven må begge kjønn finne det attraktivt
å vere her, og då må vi ha ein kombinasjon
mellom interessante statlege arbeidsplassar og
med internt i departementet, det er det stats-
– Vi må nytte det
handlingsrommet som
reformene gir, ikkje sitte
passive og protestere.
Ein må vere proaktive,
og det vil vi vere.
godt næringsliv.
Enkelte meiner at ”Ut av Oslo” er regionalisering, men det er ikkje nok for meg. Eg vil ha
slik du ser det?
meir til Møre og Romsdal. Ta til dømes saka om
fiskeridirektoratet. Der det er forslag om at regionkontoret skal ut av Ålesund. I møte med fiskeri-
oss om arbeid og prosessar i komiteen. Vi bringer
Politireforma, kommunereforma, fiskeridirekto-
ministeren var eg svært tydeleg på forventninga
informasjon vidare ut til partiorganisasjonen og
ratet, og det som blir gjort knytt til landbruks-
om at Ålesund ikkje må bli kødda med.
skolerer våre politikarar.
forsking med samanslåing av fleire institusjonar.
Dei kommunane som vil ha råd frå fylkes-
Vi må passe på som ein smed heile tida. Det
Her er det forslag om å redusere aktiviteten til
gjeld Bioforsk og fiskeridirektoratet, men også
Bioforsk på Tingvoll, noko som er aldeles uaktuelt.
Innovasjon Norge, som er viktig for Møre og
Vi treng istaden meir aktivitet.
Romsdal som en utviklingsaktør i samarbeid med
nokre saker. Men mange ting er politikk, og den
kommunen når det gjeld kommunereforma,
blir utforma av politiske parti, ikkje politiske
får det. Fylkeskommunen skal ikkje drive prosess,
på at vi ser behov for at kommunar snakkar
men ha ei rådgivande rolle. Eg trur fylkes-
saman utifrå eit behov for å slå seg saman,
kommunen blir høyrt når den kjem med innspel
til dømes når det gjeld næringsutvikling og
inne som høring, og fylkeskommunen er ein vik-
til høyringane. Det spelar også ei stor rolle for
arealdisponering. Då er det fornuftig at det er
Eg tykkjer fylkeskommunen er ganske på og passar
tig instans på dei områda der fylkeskommunen
meg kva fylkeskommunen og heimfylket mitt
større kommunar. I dag blir mykje overlevert til
på. Eg har ofte møte med den fylkeskommunale
har ein rolle.
seier. Men ein kan ikkje få gjennom alt.
interkommunale samarbeid, og det er ei demo-
leiinga. Fylkeskommunen er ein aktiv pådrivar,
kratisk utfordring.
men det må den også vere. Den kan også vere ein
er kommunereforma og politireforma. Kommunereforma er i gong, og den skal ein jobbe med over
Nei, slett ikkje. Då hadde eg slutta med politikk.
Nei, på ingen måte. Ta til dømes kommune-
kommunar. Vi ser at kommunestorleiken må
år. Den første delen kjem no i vår, mest sann-
Ta fiskeridirektoratet. Direktoratet er ein under-
reforma: ho engasjerer kommunar, fylkes-
vere knytt til naturlege bu- og arbeidsmarknader,
synleg i samband med kommuneproposisjon
liggande etat, men relativt sjølvstendig. Fiskeri-
kommunen, regjering og Storting.
men ser ingen grunn til å stikke kjeppar i hjula
Ja, på ein måte. Det ser vi til dømes på sjuke-
der ein skal sjå på kva for oppgåver ein naturleg
direktøren lagar innstilling som seier korleis han
dersom nokon vil ha megakommunar.
hussaka og prosessen der. Vi i Venstre var i mot
kan overføre til kommunane i framtida. Politire-
vil å sjå sin struktur. Men det er ikkje han som
innspel frå politiet og andre - også frå nærings-
forma som det allereie inngått en avtale på, kjem
bestemmer det. Det blir overført til nærings- og
aktørar. Men det er ikkje same trykket som ved
til Stortinget som proposisjon i mars. Så kjem
fiskeridepartemnet slik at det blir ei politisk sak.
kommunereforma. Vi har valt å ikkje vere ein
Ettersom vi er berre ni frå Venstre på Stortinget,
helseministeren har siste ordet. Men i dei aktuelle
det også folkehelsemelding, helse/sjukehusplan,
Politikarane har det øvste ansvaret.
del av samarbeidet når det gjelder politireforma,
er vi tett på alt. Eg forheld meg til tre nærings-
sakene med fiskeridirektoratet, politireforma og
men skal jobbe konstruktivt når vi får saka.
ministrar, med reformer innan fiskeri, landbruk
det som skjer innan landbruksforsking, vil politika-
og næring med mellom anna Innovasjon Norge.
rane ha moglegheit til å vere premissgivar og også
nivå. Innhaldet i nokre av reformene kan det vere
politisk usemje om. Mange ulike instansar er
slik du ser det?
Det to som vil ha rask innverknad på vår region
legemiddelmelding. Det skjer svært mykje utover
her.
Som parlamentarisk leiar for FrP og som medlem
26
Men enkelte ting er det naturlig at ikkje skal
ligge til politikarane. Til dømes skal utpeiking av
Rigmor Andersen Eide (KrF)
Medlem av Energi- og miljøkomiteen.
Når det gjeld politireforma har vi fått masse
slik du ser det?
Stortinget sitt med ansvaret for vedtaka. Det
I kommunereforma har Venstre vore tydeleg
Vi er ikkje nødvendigvis opptekne av mega-
næringslivet. Dette må ikkje bli svekka, snarare
tvert i mot.
god samarbeidspartnar for oss på Mørebenken.
foretaksmodellen fordi ville at politikarane skulle
ha slike saker. Det ligg til andre no, bortsett frå at
der politimeisteren skal vere, ligge til direktoratet.
Vi har dei reformene vi har, og KrF har aldri bedt
blir gjort en grundig jobb og godt politisk arbeid
Her har eg ofte møte og nyttar høvet til å vere
gjere vedtak. At ei innstilling skal bli lagt fram
Vi kan legge føringar, men det er det politifag-
om å få nokre av desse reformene. Det er regjeringa
med reformene. Vi skal lytte til fagkunnskap,
aktiv overfor ministrane, og vi har også tett
av administrasjonen/direktorat betyr ikkje at
lege som skal gjelde
sin reformvilje som kjem til uttrykk. Likevel, dei
men til sjuande og sist er det ei politisk avgjerd.
dialog med vår person i kommunal- og forvalt-
politikarane ikkje har moglegheit til å påverke.
27
S TA RT T U R E N PÅ V I G RA
CHARTER SOMMER 2015
INTERNAJONALE RUTEFLY
Antalya
København
DAGLIG untatt lørdag (SAS)
Amsterdam
2 daglige avganger (KLM)
Kreta
3 avg. pr uke (Detur, Ving,Nazar, Star Tour)
Lørdager (Apollo)
Kroatia
Lørdager (Apollo)
London
Fredag og mandag (Norwegian)
Rhodos
Søndager (Apollo)
Alicante
Lørdag (Norwegian)
Bulgaria
Tirsdager (Apollo)
Gran Canaria
Gdansk
VINTER 2014/2015
Vilnius
Gran Canaria
Riga
2 avg. hver lørdag (Apollo, Ving, Star Tour)
Mandag (Norwegian)
Ærlig talt
Derfor gikk det så bra!
Inntil 5 avganger pr. uke (WIZZ)
Fredag og mandag (WIZZ)
Når vi nå står foran en ny reform i kommunene, er det godt å kunne basere mitt
arbeid som prosjektleder på de erfaringene vi gjorde oss da Kristiansund og Frei ble
Fredag og søndag (airBaltic)
sammensluttet til en kommune i 2008. Kort tid etter at vi hadde klippet over den
røde snora, gratulert hverandre og latt rakettene gå i været, stilte vi spørsmålet:
Hvorfor gikk sammenslåingen tilsynelatende så bra? De svarene vi fikk, summerte
vi opp i 21 punkter som vi har tatt med oss inn i det nye reformarbeidet.
Det viktigste er god innbyggerdialog i forkant av de politiske vedtak, som god
dialog internt, bra takhøyde for innspill, aktivitet i leserspalter, sosiale medier,
folkemøter – samt god redaksjonell dekning i lokale medier. Slik blir folk opplyst –
engasjert og deltagende.
Det tas forbehold om at reisemål og avgangsdager kan endres
Det var også viktig at vi sørget for jevnlig og fortløpende informasjon til
samtlige. Når informasjonen og prosessen er god i forkant av den endelige
beslutningen, blir også resultatet lettere akseptert. Også de som stemte annerledes,
så ut til å respektere vedtaket. Gode prosesser reduserer skepsisen til endring!
SPELEPLAN
Da vi slo sammen Kristiansund og Frei, tilsa folketallet at den største kommunen
MØRE OG ROMSDAL
14. april - 30. april
ØRSKOG
SANDE
VA N Y LV E N
HAREID
ÅLESUND
HARAM
NORDDAL
VESTNES
SKODJE
SANDØY
AUKRA
AVERØY
RAUMA
TINGVOLL
SMØLA
AURE
skulle ha nesten tre ganger så mange representanter i interimskommunestyret.
Vi valgte likevel å la de to kommunene være likt representert - en raus og klok
avgjørelse, som bidro til likeverdighet og et godt sluttresultat. Da vi slo de to
Petter Ingeberg
Prosjektleder for kommunereformen
i Kristiansund kommune
kommunene sammen, ga vi samtidig en stillingsgaranti for kommunalt ansatte.
Også det var et viktig bidrag til ro blant de ansatte og at prosessene ble konstruktive.
At tillitsvalgte var med i hele prosessen var særdeles viktig.
Da den nye kommunereformen ble lansert fra høyt politisk hold, var jeg i første
omgang undrende; hvordan ville en slik nasjonal reform bli mottatt? Jeg er litt
grunnleggende skeptisk til alle reformene og er usikker på om "robust" i alle
sammenhenger vil føre til bedre tjenester. Det har imidlertid vist seg at tiden var
moden, og i dag er de fleste av de 428 kommunene i gang med arbeidet. Det ble
ikke den motstanden og tregheten som jeg først tenkte.
Skal reformer lykkes må det forankres hos fotfolket. Endringene må ikke tres
ovenfra og ned! Sentrale spørsmål for innbyggerne må snart finne sine svar; er
dette riktig – skal vi se nordover, sørover eller innover for å finne partnere? Er det
bærekraftig? Blir det en bedre tjeneste av dette?
Får vi til gode prosesser og valg, vil resultatet kunne bli sterkere og bedre
kommuner blant annet ved et forbedret kompetansemiljø.
I det arbeidet vi nå er i gang med, er det viktig at dette ikke medfører sentralisering, men at det blir kommunale driftsenheter lokalisert i alle de kommunene
som slår seg sammen.
GENERALSPONSOR
28Annonse SPOR Pusterom liggende 230x150
9. mars 2015 10:06:21
Les meir: www.teatretvart.no
29
Betre med
færre høgskolar?
KVALITET: Regjeringa vil ha høgare kvalitet på forsking og utdanning.
Her ved NTNU-forskarane Moser frå Sunnmøre som fekk Nobelpris i fjor.
(Foto: Geir Mogen / NTNU.)
Regjeringa vil ha strukturendring av universitets- og høgskolesektoren. Høgskolane
i Møre og Romsdal er blant dei som er bedt om å finne seg samarbeidspartnarar.
Tekst: Ingrid Kvande
(Foto: Mona Klausen)
SINGELLIV ELLER SAMLIV: Høgskolen i Molde og Høgskolen i Volda ser for seg samarbeid med kvarandre, med
Høyskolen i Sogn og Fjordane og med Høgskolen i Lillehammer. Men dei kan også tenkje seg å halde fram som før.
SAMMENSLÅING: Høgskolen i Ålesund ønsker å slå seg sammen med NTNU i
Trondheim. Går det som partene ønsker, er dette en realitet 1. januar 2016.
SAMANSLÅING: Høgskolen i Ålesund vil slå seg saman med NTNU i
Trondheim. Går det som partane vil, er dette ein realitet 1. januar 2016.
Historikk
1994: 98 høgskolar blei slått saman til 26
strukturendring.
– For det første står vi framfor store utfordringar
VILLE HA SVAR: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
sendte brev til dei statlege
universiteta og høgskolane i
mai i fjor. Han villa ha innspel
til arbeidet med framtidig
struktur i universitets- og
høgskolesektoren.
STYRKE: – Med utfordringane
Norge står overfor, treng vi
meir enn nokosinne sterke
universitet og høgskolar, seier
statssekretær Bjørn Haugstad.
– Ser du nokre ulemper?
– Omstillingskostnader. Dette er krevjande pro-
– Korleis blir denne planlagde strukturendringa forankra politisk?
fleste har teke oppgåva svært seriøst og
konklusjonen.
jobba godt. I nokre tilfelle er vi ikkje samd i
som land. Det er nedgang i økonomien, samtidig
sessar som tek tid – særlig for leiinga og admi-
– Stjernøutvalget kom i 2008 med klar diag-
som den komande eldrebølga gir oss fleire oppgå-
nistrasjonen. Tid som kunne vore brukt på andre
nose som er i tråd med det vi peikar på, så
ver som velferdssamfunn, t.d. når det gjeld helse/
ting. Det er også slik at folk flest ikkje likar
tanken er ikkje ny. Den raudgrøne regjeringa
omsorg. Vi må difor mobilisere breie og sterke fag-
omstilling. Ein veit kva ein har og tek til å lure
sette også i gong tiltak for å stimulere til fri-
miljø for å gjere ein skilnad. Meir enn nokonsinne
på kva som skjer med sin arbeidsplass. Då er det
villig samanslåing, men dette mista etter kvart
treng vi sterke universitet og høgskolar. For det
viktig å hugse at dette ikkje er ei sparereform,
effekt. Vi skriv no på ei stortingsmelding der
– Høgskolen i Ålesund var aktive ganske tidleg.
andre har evalueringar av kvaliteten i forsking
men at vi reknar med å få meir kvalitet ut av dei
vi legg fram diagnosen for å få forankra pro-
Dei forsto kva oppdraget gjekk ut på og det har
og høgare utdanning vist at små og fragmenterte
midlane vi har.
sessen i Stortinget. Dette vil skje like før eller
gitt resultat. Premissa for dette arbeidet er
etter påske, og meldinga vil bli behandla før
kvalitet. Då må vi legge det faglege i botn, og det
sommaren. Deretter er det regjeringa som tek
har Høgskolen i Ålesund og NTNU gjort. Dei ser
avgjerda om når institusjonane skal slå seg
at dei kan tilføre kvarandre noko.
einingar har for låg kvalitet. Vi må difor gjere noe
med strukturen for å få høgare kvalitet. Dette er
ikkje det einaste ein kan gjere, men det å styrke
einingane som er for små og sårbare må takast
først.
– Kva meiner du er fordelane ved
samanslåing?
– Mange studentar blir verande på
studiestaden også etter endt utdanning.
Korleis ser de på denne prosessen med
det i mente?
– Det hadde vore kjedeleg for t.d. Volda dersom
lærarutdanninga skulle forsvinne, då ho betyr
mykje for staden. Det har vi også poengtert i
saman. Eit stort fleirtal, med unntak av Sp, er
– Somme har tenkt partnarskap utifrå
geografi, medan andre har tenkt fagområde. Korleis ser du på det?
To kvar for seg svake fagmiljø kan bli sterkare
positive til at ein har slått seg saman eller at ein
saman, men då må dei vere nokolunde like. Vi må
vil slå seg saman.
tenkje fagmiljø, men kan ikkje ignorere geografi.
– Nokre høgskolar og universitet har
funne seg partnarar i dei innspela dei har
sendt inn. Kva skjer med dei andre - blir
det tvangsgifting eller framleis singelliv?
Det siste var kritikken mot Stjernø-utvalget, som
ville teikne heile kartet på nytt. Når det gjeld
Status
8 stk universitet: Tromsø, Nordland, NTNU,
Bergen, Stavanger, Agder, NMBU, Oslo.
18 høyskoler: Harstad, Narvik, Nesna,
Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag, Molde, Ålesund,
Volda, Sogn og Fjordane, Bergen, Stord/Haugesund,
Telemark, Buskerud/Vestfold, Østfold,
Oslo/Akershus, Hedmark, Gjøvik, Lillehammer.
Innspill til fremtidig struktur.
10 høgskoler har valt partnarar:
Harstad og Narvik vil til U i Tromsø.
Nesna og Nord-Trøndelag vil til U i Nordland.
Sør- Trøndelag, Gjøvik og Ålesund vil til NTNU.
Stord/Haugesund vil til U i Stavanger.
Telemark og Buskerud/Vestfold vil slå seg saman.
Norge, og sjukepleiarutdanning kan ein også
bli femårig, og ikkje alle vil kunne tilby 5-årig
I mai i fjor sendte kunnskapsminister Torbjørn
få mange stader. Dette er små og fragmenterte
utdanning. Men denne strukturendringa
Røe Isaksen brev til universiteta og høgskolane i
miljø, og dersom vi får samla nokre blir fagmiljøa
handlar om samanslåing av institusjonar,
– Der dette er styreforankra er det kome svært
landet der dei blei utfordra på å kome med forslag
større. Ved å trekkje på heile fagmiljø får ein
ikkje studiestader. Studiestadene må vere sterke
langt. Men vi har ikkje landa på kva som skjer
– Når blir dette ein realitet?
til ny organisering av universitets- og høgskole-
direkte effektar. Det ser vi også er erfaringane
nok til å tiltrekkje seg nok søkjarar. Dei som
med dei andre enno.
– Ålesund, NTNU og Gjøvik har planer om å ha
sektoren. Eit konkret spørsmål som blei stilt,
etter at Veterinærhøgskolen og Universitetet på Ås
måtte vere bekymra for framtida for studie-
var kven dei ville å slå seg saman med. Stats-
(Norges miljø- og biovitskaplege universitet) slo
stader må tenkje på korleis ein skal trekkje til
sekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdeparte-
seg saman: når de tilsette møtes, ser dei at de kan
seg kvalifiserte studentar, få dei gjennom og
mentet seier det er to grunnar til at det trengs ei
oppnå meir saman. Ein får eit aktivt samarbeid.
halde på dyktige fagfolk.
30
2015: Regjeringa skriv på ei stortingsmelding om
struktur i universitets- og høgskolesektoren.
Målet er høgare kvalitet i norsk høgare utdanning
og forsking. Denne blir lagt fram for Stortinget
rundt påske, og behandla før sommaren.
stykke igjen, men vi er avventande positiv. Molde
Sogn og Fjordane. No skal lærarutdanninga
– I det store og heile er vi svært nøgd. Dei aller
2008: Stjernø-utvalget foreslo å slå saman alle
statlege høgskolar og universitet til 8–10 landsdelsuniversitet, men dette blei ikke gjennomført.
Molde sin dialog med Lillehammer er det eit
– Lærarutdanning blir tilbudt på 19 plassar i
– Er de tilfreds med svara de har fått frå
utdanningsinstitusjonane?
2003: Høgskolar med fire doktorutdanningar
rett til å kalle seg universitet.
har også felles doktorgrad med Volda.
gjennomført fusjonen innan 1. januar 2016.
Det er eit tøft løp, men vi er samd i at det er
realistisk. Gitt at Stortinget ikkje bestemmer
Desse har gitt meir uklare svar:
Molde, Volda, Sogn og Fjordane, Bergen, Østfold,
Oslo/Akershus, Hedmark, Lillehammer.
noko anna.
31
Norman for
heile landet
Det vart rabalder då tidlegare arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman tvangsflytta over 800 arbeidsplassar
frå Oslo og ut til distrikta. Får Norman det som han vil,
kjem det til å bli meir bråk.
Tekst: Gyri Aure
ØKONOMIPROFESSOR: Victor Norman meiner ein
både kan og bør flytte fleire statlege arbeidsplassar ut
av hovudstaden.
UTFLYTTA: Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik fortel at
Kystdirektoratet har blitt eit betre direktorat etter
flyttinga frå Oslo til Ålesund.
Foto: Kystverket/Norwegian Coastal Administration
og Sola sterke luftfartsmiljø. Vi valte å leggje
behageleg, seier Norman. Med latter i stemma
Luftfartstilsynet til Bodø av omsyn til utviklinga
fortel han at når det storma som verst frå Oslo,
av denne byen, seier økonomiprofessoren.
slo han opp i regionavisene for å få ein opptur.
Ikkje behageleg
Norman sin bakgrunn fortel om ein mann som
er van med å meistre. Han har mellom anna ei
i Bergen våren 2004, då økonomiprofessor
Victor Norman gjekk av som statsråd i
frå prestisjetunge Massachusetts Institute of
reform var den største suksessen på feltet,
Technology (MIT). Ikkje akkurat kvardagskost,
sidan utflytting av statlege arbeidsplassar vart
sjølv for ein som har sete ved Kongen sitt bord.
lansert som eit distriktspolitisk verkemiddel på
Men fagleg tyngde treng ikkje alltid vere nok til
1960-talet.
og Luftfartstilsynet. Dette var ei viktig årsak
til flyttinga, seier Norman.
– Å flytte arbeidsplassar er ikkje noko
vinnarsak for ei regjering. Det blir mykje bråk. Eg
trur alle vil ha fleire statlege arbeidsplassar ut av
Oslo. Men ein vil ikkje at nokon skal bli støytt.
– Men det er vel ikkje muleg å flytte ein
masse arbeidsplassar utan at nokon blir støytt?
– Nemleg, seier Norman.
Nøgd med Ålesund
Kirsti L. Slotsvik leiar Kystdirektoratet, som vart
upopulære avgjersler. Då kan også humor vere
tankekross at den største flyttinga vi har hatt,
ekspedert til Ålesund nokre år før Norman starta
godt å ha.
ikkje var særskilt stor, seier Norman.
si reform. Ho er i hovudsak veldig nøgd med
– Ifølgje ein rapport frå Direktoratet for
flyttinga.
flyttinga var rett og slett at det var politisk
forvaltning og IKT, meinte fleirtalet av dei som
vilje i regjeringa, og eit klart fleirtal for det på
valte å slutte i tilsyna at omstillinga hadde ein
på at vi har kome godt ut av det. Over tid får
Stortinget. Resten var nokså lett, om ein var
sterk negativ verknad på livssituasjon, trivsel
ein ting til å fungere godt. Vi har nærleik til
villig til å bli skjelt ut, ler Norman.
og det sosiale miljø, sjølv om dei fekk seg andre
brukarane. Vi ser sjøen, vi som skal drive med
jobbar. Korleis vurderer du flyttinga i lys av
sjø. Vi forstår vêret, og er tett på dei som brukar
dette?
havet i ein maritimt levande by som Ålesund,
For skjelt ut, det vart han. Men Norman
meiner særskilt tre faktorar var med på å gjere
studentane synes Norman var ein dårleg
ein statleg flyttesjau som var høgst uvanleg
politikar, men fordi dei var så glade for at han
her i landet. Konkurransetilsynet, Post- og
fagrørslene undervegs, samstundes som vi var
år, men dei i staten er mindre vane med dette.
fagkompetansen dei treng, og at dei opplever å
endeleg skulle kome heim til skulen.
teletilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet
I Oslo konkurrerte mange arbeidsgivarar
klare på at dette var eit politisk vedtak som
Mange opplevde nok omstillinga som tøff, men
vere ein attraktiv arbeidsplass.
for arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Statens
om dei beste, og staten hadde eit
skulle gjennomførast. For det andre spurde
nesten alle fekk raskt nye jobbar. Eg synes litt
med å styre landet i nærare to og eit halvt
filmtilsyn og Eigarskapstilsynet vart sendt
rekrutteringsproblem. Andre stader i landet
vi ikkje embetsverket. Å sende saka rundt i
synd på dei, men ikkje så veldig. Dei fekk god tid
litt «utanfor». Jernbaneverket og Statens vegvesen
år. På den tida var det tett mellom oppslaga.
ut av hovudstaden. Dei fekk beskjed om å
var det masse kvalifiserte folk, der vi kunne
departementa, hadde mobilisert ein masse
til omstillinga, meiner økonomiprofessoren.
høyrer inn under Samferdseldepartementet, nett
Avisene skreiv om pianoet han kravde å få i
slå nye røter i Bergen, Lillesand, Haugesund,
støvsuge opp dei dyktigaste.
motsegner. For det tredje hadde vi eit veldig tett
pendlarleilegheita si. Om det runde bordet han
Trondheim, Bodø og Fredrikstad.
– Vi gjorde dette fordi vi ønska å få
stikkord i reforma.
– Vi måtte få tak i betre folk til tilsyna.
For Norman og regjeringa, var det altså
viktig å utvikle betre tilsyn.
og dyre restaurantrekningar. Men det Norman
dei statlege tilsyna vekk frå dei same
truleg blir hugsa best for som statsråd, er
interessegruppene dei var sett til å passe på. Til
i bruk, så flyttinga var også ein politikk for
– Men det var òg viktig å ta heile landet
tvangsflyttinga av 815 statlege arbeidsplassar.
dømes var Sjøfartsdirektoratet og Reiarlaget
regional utvikling. Til dømes hadde både Bodø
prosessen muleg å gjennomføre.
– For det fyrste orienterte vi godt dei sentrale
samarbeid med dei byane vi skulle flytte tilsyna
til. Det var avgjerande for å lukkast.
Han synes altså ikkje det var vanskeleg å
gjennomføre reforma.
– Nei. Ikkje vanskeleg. Men heller ikkje
– Å skifte jobb er ingen tragedie. Nesten 15
– Undersøkingar som har vore gjort, tyder
For under Norman si leiing vart det sett i gong
ville ha på kontoret. Om brot på røykeforbod
I tillegg var rekruttering eit sentralt
– Det var klart ein suksess. Men det er eit
Kor aktuelt det er å gjennomføre liknande
reformer på nytt, er ei anna sak.
Bondevik si andre regjering. Ikkje fordi
Den høgt akta økonomiprofessoren var
32
Avstand og rekruttering
nære kvarandre i Oslo, det same var flyselskapa
Litt synd på dei
Bergens Tidende har skrive at Norman si
– Dei viktigaste faktorane for å lukkast med
Også det skapte mykje støy.
enn i hovudstaden.
bachelorgrad frå Yale University og doktorgrad
å takle all kritikken som kan kome, når ein tek
Jubelen stod i taket på Norges Handelshøyskole
Der var stemninga naturleg nok ei heilt anna
resten av landet, meiner Norman.
prosent av arbeidsstokken skiftar jobb kvart
Han synes fleire kunne ha vore flytta ut av
Oslo.
– Mange fleire både kan og bør flyttast ut.
seier Slotsvik.
Ho fortel at Kystdirektoratet har fått tak i den
– Ulempa med å ikkje vere i Oslo, er at ein blir
som oss. Men dei held til i Oslo, og er langt oftare
i kontakt med sakshandsamarar og politikarar
enn vi er. Så det å bli hugsa, er ei utfordring. Men
Oslo har ei enorm tiltrekkingskraft, men òg eit
vi får også arbeidsro, og dei aller fleste dagane
stort press på seg, samt konkurranse om gode
er det ein fordel å vere her bakom fjella, meiner
folk. Å lette litt på presset er bra både for Oslo og
Kystdirektøren.
33
HVERDAGSLIVET: Forsker Marit Ekne Ruud ved
Norsk institutt for by- og regionforskning, sier
responsen på en reform er avhengig av hvordan den
påvirker hverdagslivet vårt. (Foto: NIBR)
Vi liker best
det trygge
og kjente
Vi foretrekker det kjente og trygge framfor forandringer,
mener forsker Marit Ekne Ruud.
Tekst: Gyri Aure
– Når ting står i fare for å bli forandret, skjer det
kjente. Det som gjør at vi har knytt bånd til
noe i et lokalsamfunn. Vi får en mobilisering
stedet der vi bor, sier Ekne Ruud.
knyttet til identiteten vår, sier Marit Ekne Ruud.
Hun er forsker ved Norsk institutt for by- og
om man får en opera eller et teater dit man bor,
regionforskning (NIBR), og har nettopp bomiljø
så lenge hverdagslivet altså ikke påvirkes.
og endringsprosesser som sitt fordypningsfelt.
Ekne Ruud forteller at det fins tre ulike
former for identitetsbærere i et lokalsamfunn.
– For det første kan det være fysiske objekt,
for eksempel jugendstilhusene i Ålesund. For det
andre kan det være hendelser som skjer jevnlig,
Forskeren kjenner til at noen steder er nyvinninger introdusert i et lokalsamfunn, nettopp for
å bygge identitet.
– På Stovner slet de med omdømmet, og satte
opp verdens største stålampe i uteområdet for
personer med spesielle roller, som Øivind «Elg»
å øke stoltheten over å bo der. De har noe som
Elgenes eller Frode Alnæs i Kristiansund. Alle
ingen andre har. Reformer som bringer med seg
disse er med å skape identitet, og setter
noe nytt som folk kan være stolte av, kan også
byene sine på kartet, sier Ekne Ruud.
bidra til å bygge identitet. Men det må skje over
tid, og ikke bare være et forbigående blaff.
– Men hva om en reform fører til at en
Når det gjelder reformer, ligger forandring i
identitetsbærer blir fjernet fra et lokal-
deres natur. Hvilken mottakelse disse for-
samfunn?
andringene får, er ifølge Ekne Ruud avhengig av
hvem man spør.
– Som sagt skjer det en mobilisering knyttet
34
Ulik respons
som Moldejazzen. For det tredje kan det være
Forandringer
IDENTITETSBÆRERE: Både fysiske objekt, som her ved jugendstilshus i Ålesund, hendelser som skjer jevnlig og personer med spesielle roller kan være identitetsbærere.
Hun forteller at folk vil synes det er supert
– Hvis vi bruker en festival som eksempel,
og en reform fører til at denne forsvinner, så vil
responsen på dette være avhengig av hvem man
til identiteten vår ved forandringer. Hvis det nye
snakker med. De som har vært med på festivalen
ikke angår meg personlig, kan det sees på som
i generasjoner, vil synes dette er ille, og de vil
en berikelse for lokalsamfunnet. Men hvis
komme med sterke protester. Men for en ny-
reformen betyr at jeg må skifte jobb eller at
innflyttet, er det ikke sikkert festivalen hadde
barna må reise lenger for å gå på skole, oppleves
noe betydning for valget om å flytte dit. Så det
det ikke som berikende. Slike forandringer
er rett og slett avhengig av hvem man spør, sier
ønsker vi ikke. Vi vil ha det trygge, gode og
Ekne Ruud.
35
Kristiansund
Molde
Med hjerte
for teater
REGIONTEATER: Landets andre regionteater ble lagt til Molde.
I dag er teateret lokalisert på der nybygde jazz- og teaterhuset.
(Foto: Espen A. Istad)
En livsnerve
for byen
Da Stortinget i 1968 endelig sa ja til flyplass på Kvernberget,
hadde lokale krefter stått på lenge for å få til en slik løsning.
– Flyplassen er med å bekrefte vår status som nordmørsbyen,
sier ordfører i Kristiansund, Per Kristian Øyen.
Mange av oss som vokste opp i Møre og Romsdal,
fikk første teateropplevelse i møte med Teatret Vårt.
Slikt kan sette spor.
En sommerdag i 1970 ble Kristiansund
lufthavn, Kvernberget åpnet. På luftfarts-
kunne bli en realitet, sier Engdahl.
Han tror lokalt engasjement var avgjørende
Det er ikke så rart at mange av oss har kjenn-
var «Tvillingene» av William Shakespeare. Det
historie.no fortelles følgende historie; «Tusen-
skap til Teatret Vårt. De er nemlig et region-
ble en enorm suksess, og fikk oppmerksom-
vis var møtt opp i finværet for å se kronprins
teater med turneansvar i Møre og Romsdal.
het over hele landet. I starten drev de nesten
Harald foreta den høytidelige åpningen. Da
Siden tidlig på 70-talet har de reist rundt med
bare turnevirksomhet, men de trengte et sted å
kronprinsen på den etterfølgende festmidda-
Lufthavnsjef Ole Kristian Pettersen forteller om
forestillinger både i bygd og by, og lagt igjen et
holde til, og det gamle kulturhuset i Molde ble
gen fikk overrakt en ti tusen år gammel øks fra
store utbygginger ved flyplassen de siste årene.
hav av inntrykk og opplevelser i kjølvannet sitt.
valgt som en provisorisk løsning. Etter dette
fosnakulturen, kvitterte han med å si at etter-
Basen deres er imidlertid i Molde, med egen
holdt de til i Forum-bygget i 20 år, før de flyttet
som det hadde bodd folk i området så lenge var
har klargjort areal for framtidige utbygginger.
scene i kulturbygget Plassen. Men hvordan
til Plassen, forteller Amundsen.
det sannelig på tide at det ble flyplass!».
Avinor har nytt driftsbygg, det står klar en ny
ble teatret en realitet, og hvorfor ble det
plassert i Molde?
Fra 2000 og ut 2011 var teatret styrt av
Kulturell arv
Dagens ordfører i Molde, Torgeir Dahl, mener
Carl Morten Amundsen. Han fattet stor
Teatret Vårt har stor betydning for Molde som
interesse for teatrets historie og bakgrunn.
identitetsbærer.
Amundsen forteller at det hele startet med det
Mange mente nok at det var på tide. En av
– Teatret Vårt fikk base her i byen på grunn
KJEMPER: Ålesundsordfører Bjørn Tømmerdal, Moldeordfører
Torgeir Dahl og Kristiansundsordfører Per Kristian Øyen i diskusjon.
Både tidligere og nåværende ordførere kjemper for sine byer.
(Foto: Erik Hattrem).
samme området, sier Pettersen. Han
flyplassens historie.
forteller at det er all grunn til å ha tro på fly-
– I 1959 satte Kristiansund ned sin egen fly-
sund er hovedflyplass for aktiviteten i havet
med seks – syv andre lette de etter et egnet sted
utenfor midtnorsk sone.
å plassere en flyplass, og fant frem til Kvern-
nelt teatermiljø i byen, som er med på å utvikle
berget. Da regjeringen skulle avgjøre saken,
Hålogaland Teater, ble opprettet i Tromsø i
vi Teatrets Venner, en støtteforening som står
1971. Så var spørsmålet; Hvor skal det andre
for flere arrangement i tett samarbeid med tea-
teatret ligge? Molde var på dette tidspunktet
tret, sier Dahl.
det spillestedet i landet som hadde mest publikum når Riksteatret var på besøk. Nettopp
Han kaller Teatret Vårt en viktig del av
Moldes kulturelle arv.
plassenes fremtid, ikke minst siden Kristian-
plasskomite, ledet av William Dall. Sammen
Og teatret betyr veldig mye. Vi har et profesjo-
LANDET: Kvernberget, flyplassen i Kristiansund,
ble åpnet i 1970 etter lang lokaliseringkamp. (Foto: Avinor)
energisentral, Shell har investert i fuel-anlegg
i perioden 1981 til 1983. Han kjenner godt til
av en lang tradisjon med stor teaterinteresse.
teaterinteressen veldig bredt. Blant annet har
– Rullebanen stod ferdig utvidet i 2012, og vi
og Blueway har bygd ny helikopterhangar i
skulle se på organiseringen av norske teater.
regionteater. Det første regionteatret,
Satser
dem var Knut Engdahl, ordfører i Kristiansund
regjeringsutnevnte Hellesen-utvalget, som
– Utvalget gikk inn for Riksteatrets ide om
for at flyplassen står deri dag.
stod det til slutt mellom Årø i Molde, Henda på
Averøy og Kvernberget i Kristiansund. Det var
– Det neste som står på planen er ny helikopterhangar og ny terminal, sier lufthavnsjefen.
Stolte
knytt stor interesse til plasseringen, og det ble
Ordfører i Kristiansund, Per Kristian Øyen, me-
selvsagt en lokaliseringskamp der alle ville gjø-
ner flyplassen er en del av livsnerven og livs-
re sine hoser grønne. Men regjeringen gikk for
grunnlaget for byen.
Kvernberget, med samferdselsminister Håkon
– Flyplassen betyr mye med tanke på person-
– Her snakker vi om et teater som produse-
Kyllingmark fra Høyre i spissen. Molde fikk
trafikken, men er særlig viktig ut fra nærheten
regionteatrene, og det stod mellom Molde
rer gode, sterke og relevante forestillinger som
senere sin flyplass på Årø, som åpnet i 1972,
til Norskehavet og virksomheten der. Derfor må
og Kristiansand, sier Amundsen.
er med på å bringe Molde-regionen ut i landet,
forteller Engdahl.
Kristiansund lufthavn, Kvernberget styrkes. Avi-
Riksteatret hadde ansvaret for plasseringen av
Ga seg ikke
Flere fra Molde kjempet for å få teatret til byen
sier Dahl. Han tror likevel ikke at folk identifiserer Teatret Vårt med Molde på linje med
roser, fotball og jazz.
Stor innsats
Før det endelige politiske vedtaket kom, hadde
forutsetter blir realisert, sier Øyen.
Han har ikke tenkt på flyplassen som en
sin. Amundsen trekker spesielt frem daværen-
– Men for de som er opptatt av teater, er
de ordfører Petter Pettersson, Bjørnson-kjenner
Teatret Vårt kjent gjennom gode forestillinger
og lektor ved Molde gymnas, Per Amdam, samt
og profilerte teatersjefer. Og nå som de er
daværende rådmann i Molde, Hall Guttelvik.
sam-lokaliserte med Moldejazz,
riket var ikke spesielt god. Vi hadde ikke jern-
som nordmørsbyen. Det er en av flere identitets-
Bjørnsonfestivalen og Møre og Romsdal kunst-
bane, og veiene var dårlige. Reisetiden til Oslo
bærere vi har, sier Øyen, som også nevner byen i
Kristiansand. I oktober 1972 kom et ensemble
senter, oppstår det nytenking i grenselandet
var lang. Derfor startet både kommunen og
seg selv, havnen, kulturbygget Festiviteten, bronse-
kalt Teatret Vårt med ferga fra Vestnes til
mellom teater, litteratur, musikk og bildende
næringslivet å jobbe for en flyplass med en
statuen Klippfiskkjerringa og mange mange flere.
Molde for å spille sin første forestilling, som
kunst. Det er spennende, sier ordføreren.
gang flytrafikken utviklet seg slik at dette
– Vi har mye å være stolte av, sier ordføreren.
– De stod veldig på, og Molde danket ut
36
lokale krefter stått på lenge for å få en flyplass
nor har planer om dette, og det er planer som jeg
til Kristiansund.
– Kommunikasjonen til resten av konge-
identitetsbærer før.
– Men flyplassen viser at vi har kontakt med
omverdenen, og er med på å bekrefte vår status
37
TIBE SAMFUNN AS
- STRATEGISK OG KREATIV SAMFUNNSUTVIKLING -
- GJØR LOKALSAMFUNNET DITT MER ATTRAKTIVT Ålesund
lNår
. mange aktører i lokalsamfunnet drar lasset sammen er sannsynligheten for å lykkes med
lokalt utviklingsarbeid stor. Ikke minst er dette avgjørende for gode resultater i den pågående
kommunereformen.
10-punktsmodellen er en metodikk som kan brukes i prosessen fra analyse, strategi til
handlingsplan i arbeidet med å skape konkrete resultater.
Kjært barn kan
få enda et navn
10-punktsmodellen bevisstgjør betydningen av identitet og unike fortrinn. Den tar
utgangspunkt i at lokalsamfunnet selv setter mål for egen utvikling. Dette danner basis for
prioritering av konkrete utviklingstiltak.
Boka om 10 punktsmodellen er her.
Boka beskriver en erfaringsbasert tilnærming til arbeidet med lokal og regional utvikling. Den har
teoretiske betraktninger og viser case fra virkeligheten.
I forordet skriver Halvor Holmli følgende:
Ålesund er blant annet kjent som den vakre jugendbyen.
Snart kan den trolig smykke seg med tittelen universitetsby også.
– Det er «bærre lækkert», syns ordfører Bjørn Tømmerdal.
Reformer innen høyere utdanning er bakgrunnen for at Ålesund trolig blir en
universitetsby. For Kunnskapsdepartementet
har lagt frem en rapport der de mener Norge
– Men må ikke en fusjon vedtas av politikerne?
– Det foreligger ikke noe formelt vedtak,
men vi har fått klarsignal fra Kunnskapsde-
holder god nok kvalitet. Regjeringen har der-
partementet om å planlegge for den tekniske
for utfordret utdanningsinstitusjonene til å
fusjonen fra 2016, sier Synnes.
slåinger.
Tidligere i år kom så nyheten om at styret i
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet i
Kvantesprang
Ordfører i Ålesund, Bjørn Tømmerdal, synes det
høres svært spennende ut med en fusjon.
Trondheim, NTNU, vil fusjonere med høy-
– Hvis Ålesund kan få status som universi-
skolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag.
tetsby, så vil det på mange måter representere et
Sterkere sammen
Rektor ved Høgskolen i Ålesund, Marianne
Synnes, ønsker en sammenslåing velkommen.
Hun forteller at man allerede har startet sam-
kvantesprang fra å ha vært en mindre høyskoleby
i mange år.
– Hva vil dette kunne komme til å bety for
Ålesund?
– Ja, hva betydde det da AaFK rykket opp i elite-
ordningen mellom utdanningsinstitusjonene,
serien? At Ålesund var på forsiden av National
og at en teknisk fusjon skal være på plass 1.
Geographic? At vi hadde 135 cruiseanløp i fjor?
januar 2016.
Det at Ålesund kan få status som universitetsby,
– Blir Ålesund nå en universitetsby?
betyr en kjempemulighet. Spørsmålet er om
– Ja, i praksis blir vi det. Vi blir NTNU
byen benytter seg muligheten, sier Tømmerdal.
avdeling Ålesund, og målet er høyere kvalitet
både innen forskning og utdanning, sier
Synnes. Hun forteller at det ennå ikke er klart
– Men kan det å være en universitetsby kom– Ja, på sikt, hvis vi bruker sjansen godt.
Men dette kommer ikke av seg selv over natten.
fusjonen.
Vi må i så fall jobbe fram en identitet knytt til
en slik status. Da tror jeg dette blant annet kan
programmene vi har i dag, samt vinne flere
være med å løfte fram det unike maritime mil-
forskningsprosjekter. Dette betyr mye både for
jøet som høyskolen er en del av. I tillegg kan det
skolen og ikke minst for næringslivet, siden vi
være positivt for sykepleierutdanningen, som
blir en sterkere forskningspartner, mener
høyskolen har satset tungt på, sier Tømmerdal.
38
Bestil
l boke
n på
10pun
ktsmo
dellen
.no
me til å bli en identitetsbærer for byen?
om Ålesund får noen nye linjer som følge av
– Men vi kan styrke de utdannings-
Halvor Holmli
Direktør, Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) og medlem av ekspertutvalget
for kummunereformen.
rektoren.
har for mange små institusjoner som ikke
vurdere blant annet samarbeid og sammen-
Samfunnsutvikling er en av kommunenes grunnleggende oppgaver. De neste årene vil kommunereformen
ha mye oppmerksomhet. De kommunene som klarer å se kommunereformen som en mulighet for helhetlig
lokal samfunnsutvikling, vil komme godt ut.
IDENTITETSBÆRER: Nå kan ”NTNU avdeling Ålesund”
bli en ny identitetsbærere i Ålesund.
www.tibesamfunn.no
39
Kort sagt
Færre unge bønder i Møre og Romsdal
Gjennomsnittsalderen for bønder i fylket vårt er 52
år, og den stig med 1 prosent pr femte kalenderår.
Kristiansund, Ålesund og Molde
samarbeider om byutvikling
Strategidokumentet « Tre byar – ei kraft», utarbeidd av PwC og Gehl
Architects på vegne av fylkeskommunen, er no snart ferdig til bruk.
Dette er ein del av arbeidet i fase 1 i fylkeskommunen si 5-årige bysatsing « Byen som regional motor» ( BRM). Strategidokumentet skal vere
ei støtte for Kristiansund, Ålesund og Molde i realiseringa av lokale
prosjekt som gjer byane meir attraktive og skaper vekst. Fylkestinget
løyvd 5 millionar kroner til tiltak i BRM i 2015. Prioriterte lokale tiltak
no er: Sjøsida og Idrettsparken i Molde, Rådhusplassen i Kristiansund
og Sørsida i Ålesund.
I dag er tjue prosent av bøndene over 62 år. For å nå
Ungdomspanelet besøkte
Kommunal- og moderniseringsministeren
målsettinga om auka landbruksproduksjon, er det
avgjerande å ha sterk fokus på rekruttering.
morgondagens vaksne blir høyrt. – Det er veldig viktig at ungdommen
si stemme kjem fram i denne debatten, det er tross alt vi som skal
kome tilbake til kommunane for å jobbe og bu, seier dei.
plukka ut til å representere fylket under landsmønstringa, var Terje Måseidvåg frå Fosnavåg. UKM si fylkes-
og Romsdal og på nasjonalt nivå. UKM har vore Kultur-
vi i ei eventuell samanslåing må unngå kommunal kannibalisme,
i presentasjonen sin. Ungdomspanelet la vekt kor viktig det er at
mønstring for ungdom arrangert. Ein av dei som vart
vil det bli gjort stas på at UKM feirar 30 år, både i Møre
reforma. - Det viktigaste vi har å seie om kommunereforma er at
små kommunar skal kome ut som likeverdige, sa Ungdomspanelet
5.oktober 1985 vart Møre og Romsdal si første kultur-
mønstring i år blir arrangert nettopp i Fosnavåg. Der
Ungdommane var invitert av statsråden for å diskutere kommune-
der dei store kommunane sluker dei små. Vi ønskjer at både store og
Ungdommens kulturmønstring (UKM) 30 år
rådet si største satsing på feltet barne- og ungdomskul-
TIMEkspressen fyller ti år
1. mai er det ti år sidan TIMEkspressen begynte å
køyre på vegane i Møre og Romsdal. Sida då har
tur. I løpet av 30 år har prosjektet utvikla seg til å bli ein
av dei tre viktigaste offentlege satsingane på barne- og
ungdomskultur til Regjeringa.
ekspressbussane hatt ei oppgang på 6,77 prosent
og 40.000 reisande. I 2016 vil TIMEkspress-rutene
gå over på bruttokontrakt, og fylkeskommunen får
heile ansvaret for tilbodet.
Færre barn og unge har
hol i tennene
Fylkeskommunen har ansvar for den offentlege tannhelsetenesta, som skal gje eit
Kreativitet og skaparglede på Fylkesmessa
11. mars vart Fylkesmessa for Ungdomsbedrifter arrangert i
Braatthallen i Kristiansund. Messa var open for publikum, og
Ønsker du å starte bedrift, men er usikker på om
forretningsidéen din er god nok?
Då kan du ta kontakt med hoppid.no i din kommune og søke
regelmessig og oppsøkande tilbod til mel-
Nær 70 prosent bur i tettbygd strok
elevane fekk vise fram bedriftene sine, selje produkt og tenester.
I 2013 budde 69,2 prosent av Møre og Romsdal sine innbyggjarar i
Etter ein lang dag med mange konkurransar, vart dei fire beste
ein tettstad. Talet for resten av landet er 79,3 prosent. Ein tettstad
bedriftene trekt ut til å representere Møre og Romsdal under
NM for Ungdomsbedrifter 2015. Dette blei Trashlock UB,
Spjelkavik vgs, Hygienic Entry UB, Romsdal vgs, Vike Rideskole
UB Gjermundnes vgs og Glutenfri UB, Stranda vgs.
om avklaringsmidlar. Gründerar kan søke om inntil 30.000
har SSB definert som ei samling hus der det bur minst 200 personar
og avstanden mellom husa ikkje er lengre enn 50 meter. Den kommunen som har den høgaste folketettleiken i sine tettstadsområde,
lom anna barn og ungdom i aldersgruppa
0-18 år. Delen barn og unge med karieserfaring i Møre og Romsdal er om lag som i landet elles.
Utviklingstrenden den siste tiårsperioden er jamt positiv. 85
prosent av 5-åringane i fylket er utan karieserfaring i 2013.
Dette er noko betre enn landsgjennomsnittet.
er Kristiansund. Her budde det i 2013 2 084 innbyggjarar pr. km².
89,6 prosent av innbyggjarane i kommunen bur i tettbygde strok.
kr for å finne ut om forretningsideen er berekraftig. Du får
også tilbod om rettleiing og kurs og hjelp til å kartlegge kva
du treng for å realisere draumen din. hoppid.no er Møre og
Romsdal fylkeskommune si etablerarhjelp, og vi skal gjere det
Over 5300 bøker lånt ut på Epos
lettare å bli gründer. Les meir på www.hoppid.no, eller stikk
På årets vintertur har Epos hatt 70 stop-
Klart for
Reiselivskonferansen 2015
pestader på ruta i Møre og Romsdal. Trass i
Her vil deltakarane mellom anna
innom næraste hoppid.no-kontor!
at fem av stoppa vart kansellert pga. veret,
har det vore eit utlån på 5307. Epos har hatt
Møre og Romsdal musikkråd feirar 35 år
Møre og Romsdal musikkråd er ein del av eit landsomfattande nettverk,
og er fylkesleddet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund.
Møre og Romsdal musikkråd er fellesorganet for organisert og uorganisert musikkverksemd i fylket. Dei har servicekontor for musikklivet og
gjennomfører ei rekkje prosjekt og aktivitetar. Gjennom ulike tiltak har
besøk av 2112 barn og 688 vaksne, som har
kosa seg med både boklån og morosam underhaldning ombord.
møte polfarar Børge Ousland,
NRK-profil Linda Eide og Per Arne
Tuftin. Reiselivskonferansen i
Møre og Romsdal er årets hap-
6,5 millionar kroner til
kulturbygg i Møre og Romsdal
Frå 2010 til 2014 har tildelte spelemidlar til den desentraliserte
ordninga for lokale kulturbygg i Møre og Romsdal vore på om
lag 5,2 prosent av landet totalt . Summen har variert dei siste
åra, men i 2014 svara 5,2 prosent til nærare 6,5 millionar kroner. Ordninga sikrar at kvart fylke får om lag same del tilskot
kvart år.
pening for reiselivsnæringa. Det
blir to dagar med både fagleg og
sosialt påfyll. Konferansen går av
stabelen i Molde 9.-10.april.
Møre og Romsdal musikkråd vore ein viktig bidragsytar til at musikklivet i fylket har vakse og utvikla seg gjennom dei siste 35 åra.
40
41
Folkevalgte mister makt
Olaug Haugen mener fag overstyrer helheten i
kommer i situasjoner hvor vi jobber fra sak til
forhold til de mange endringene og reformene
sak, og det mangler helhetlig og langsiktig plan-
og spør hvem som tar ansvar for summen av
legging i forholdet mellom staten og regionen
endringene i offentlig sektor.
eller kommunene.
– I dag er vi i ferd med å få en situasjon der
faginteresser holder på å overstyre helhetlig samfunnsstyring, hvor makt er flyttet fra folkevalgte
til styrerom eller direktorat. Styrene ivaretar kun
Tingvollrådmann om reformer:
– Den som
har skal få
kan ha et handlingsrom. Men vi ser at en lett
Sentraliserings-reformer
– Bidrar reformer flest til sentralisering?
– Ja. En flytter kunnskapsmiljø, arbeidsplasser,
interessene til de selskapene eller institusjonene
noen tjenester og strategisk ledelse. Det vil
de representerer. Selv på statsrådsnivå har vi hørt
kunne påvirke fordelingspolitikken og dermed
at ministeren kun ivaretar interessene i sektoren.
bosettingsmønsteret. På Nordmøre jobber vi
Men hvem ivaretar helheten i regionen eller
nå aktivt med regional arbeidsdeling mellom
virkningen det har for lokalsamfunna? Hvem tar
kommuner for å bidra til regional balanse også i
ansvar for totalvirkningen av alle endringene
fremtiden. Vi vil bygge på de ulike kommunene
som nå skjer i offentlig sektor?
sine fortrinn og kompetansemiljø og la disse
Er Norge også for lite da?
– Trenger vi alle reformene?
– Vi trenger reformer og endringer i den
ta oppgaver for hele eller deler av regionen, sier
Olaug Haugen.
Olaug viser til at Møre og Romsdal har
sterke kompetansemiljø både i kommuner og i
forstand at vi hele tiden må tenke nytt for å være
næringslivet utenfor byene. Samspillet mellom
mest mulig kostnadseffektive og gi best mulig
byer og omland, regionbygging, vil derfor være
tjenester. Men jeg spør meg selv om det nå er en
helt sentralt, mener hun.
«overkill» i reformiveren. Mange av endrin-
– Etter min mening er ikke bysatsing svaret
gene og reformene skjer uten at det er
på den nasjonale sentraliseringen. Men
noen dekning for det i forskningen.
På det ene området etter det andre reformeres vi.
Uten at vi egentlig vet summen av hvilke virkninger det
har for lokalsamfunna og regionene, mener rådmannen
i distriktskommunen Tingvoll, Olaug Haugen.
kommuner. Vi kan utrette enda mer
tankerekken så er jo også Oslo
sammen.
kanskje Norge også er litt for lite?
42
– Jeg er usikker på hvor mektige de er. Vi
ser uansett at det er få fra vårt fylke med i ulike
nasjonale utvalg. Jeg tror det er mye mer makt i
lokalsamfunn?
institusjonene som er løftet ut av den politiske
styringslinja – detraksjon. Fremveksten av fore-
stort sett styrt ovenfra, i hver sin sektor. Re-
tak, direktorat og en del offentlig eide selskap,
formene blir i en viss grad forankret lokalt ved
sier Haugen.
Hun tror også at tempo i seg selv er en
uttalelser og er med på informasjonsmøter. Noen
styrende faktor. Den norske modellen er egentlig
saker vekker stor mobilisering som sykehus og
at reformer har tatt tid, av og til for lang tid og at
politireform. Andre reformer blir for «spesielt
sakene er overmodne.
interesserte» som kirkereformen. I saker som vil
– Men ved at de tar tid kan en også ha tid og
prege oss sterkt fremover vil kommunene aktivt
rom for justering og tilpasning slik at man får
engasjere seg for å ta definisjonsmakt, for
en gradvis endring og ikke en radikal endring,
eksempel kommunereform og reformer i
mener Olaug Hagen.
Hun etterlyser en mer helhetlig og overordnet
som fakta. Men da må man spørre seg om hva som
mellom privat sektor og det offentlige, for
helsevesen. Men vi arbeider innenfor rammen
tekning i forhold til reformer og endringer. Hun
er målet for de institusjonene vi har; kommuner,
kunnskapsproduksjonen, for kompetanse, attrak-
av det som er vedtatt nasjonalt. Kommunen er i
reiser spørsmålet om vi er inne i en form for «over-
sykehus, lensmenn, høgskoler. Er ikke disse bygd
tive jobber osv.
prinsippet avledet statsmakt.
kill» av reformer.
ut fordi de skal dekke behovene til befolkningen
– I tillegg er ikke samfunnsinstitusjonene
bak reformarbeidet?
– Blir reformene godt nok forankret i regioner og
at vi deltar i referansegrupper, sender hørings-
effekten – den som har, den skal få. Det som er
– Hvor mektige er utvalgene som står
Så hvor er metningspunktet?
– I den fragmenterte staten skjer reformene
– Dette er det statsvitenskapen kaller Matteus-
Makt utenfor politikken
tivitet og konkurransekraft, og
Styrt ovenfra
endringene?
medspiller for både byer og distrikts-
større er sterkere. Forfølger man
for liten for internasjonal attrak-
Tekst: Freddy Kongsberg Foto: Magnar Fjørtoft
– Er det de sterke som blir sterkere av alle
fylket skal ha ros for å være en offensiv
Det skjer mer som en ide om at
Mangler planlegging
Gi kraft til endring
– Er det et behov for store endringer i samfunnet
vårt?
i lokalsamfunnene eller regionen? Og gjør de det
våre bare en måte å løse oppgaver på, det er en
like bra uansett hvor de eller hvor de blir ledet fra?
måte å fordele eller distribuere makt og inn-
– Har en lokal stemme noe å si eller blir vi over-
oljesmurt økonomi fremover. Men da bør vi bruke
flytelse på i et samfunn. Og Norge har en lang
kjørt?
den kunnskapen og kraften som ligger i det
Uklare konsekvenser
tradisjon med en sterk periferi fordi folk bor
– Til en viss grad har vi innvirkning. I et
– Vi bør endre og tilpasse også for en mindre
verdiskapende Norge til å utvikle nye næringer,
spesielt nå er at vi ser den samme utviklings-
Haugen mener det er grunn til å reise spørsmålet
her, fordi verdiskapning i næringslivet skjer her,
visst omfang kan vi prøve å påvirke lokale eller
bygge på eksisterende kompetansemiljø og en
retningen i alle samfunnssektorer samtidig. Vi er
hvilke samfunnsmessige konsekvenser det har at
fordi velferdstjenestene er nært folk og fordi vi
regionale løsninger. Men beslutningen ligger
enda bedre forvaltning. Vi bør bruke dagens
alle i en konstant fare for å være for små på alle
institusjoner blir lagt ned eller flyttet bort for
har politisk representasjonsprinsipp som styrker
sjelden hos oss. Vi vet at kommuner eller andre
strukturer til å gi forandringen kraft og bygge på
tjenesteområder – kanskje mer som en ide enn
befolkningens tilgang til tjenester, for samspillet
periferien.
institusjoner som høgskoler er offensive og
fortrinna våre.
43
Ole Helge Haugen, fylkesplansjef, plan -og analyseavdelinga
Statistisk sett
Troms 18,2%
Statlege
arbeidsplassar
Finnmark
12,2%
Statlege arbeidsplassar og statlege tenesteyting
opptek mange, og med god grunn.
Nordland
12,5%
Desse arbeidsplassane er med på å skape kunn-
semd eller nye einingar skal vurderinga inne-
forma) har talet på sysselsette i statsforvaltninga
skapsmiljø, sprei kompetanse og bidreg til ein
halde alternative stader til lokalisering. Minst
auka med om lag 44 000, der omlag 1 000 (2,2
variert arbeidsmarknad med ekstra breidde og
tre alternativ bør vurderast, unntak frå dette
prosent) av desse har kome i Møre og Romsdal.
djupne. Dei kan motverke sentraliseringa mot
skal grunngjevast. Som grunnlag for val av og
Veksten har kome hovudsakleg i form av vekst i
hovudstadsregionen, og dei er ikkje konjunktur-
vurdering av alternative stader for lokalise-
eksisterande føretak og institusjonar.
følsame. I eit fylke som Møre og Romsdal, kor
ring, skal vilkår for lokalisering, formålet med
næringslivet er langt over landsgjennomsnittet
lokaliserings¬politikken, kostnadseffektivitet og
beidsplassane 3,6 prosent, medan vi utgjorde
retta mot petroleum og eksport er sistnemnte et
effektiv oppgåveløysing leggjast til grunn. Dei
omtrentleg 5,3 prosent av folketalet. Dei klare
særleg viktig poeng. Dei statlege arbeidsplassa-
ulike omsyna skal vegast mot kvarandre, og det
vinnerane er Oslo/Akershus, samt storbyfylka Ro-
ne let seg nemlig ikkje påverke av variasjonar i
skal gå fram av vurderinga korleis dei ulike om-
galand, Hordaland og Sør-Trøndelag. Dei stikk av
kronkekurs og oljepris, og er såleis eit kjærkomen
syna påverkar kvarandre og på kva måte motstri-
med litt over halvparten av dei statlege arbeids-
tilskot til arbeidsmarknaden i fylket vårt.
dande omsyn er teke hand om.
plassane. Ser vi lokaliseringa av statlege arbeids-
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
har eigne retningslinjer for lokalisering av stat-
MØRE OG ROMSDAL 7,7%
Nord-Trøndelag 9,4%
Sogn og Fjordane
8,9%
Sør-Trøndelag 14,6%
Hedmark 12,2%
Oppland 9,5%
Hordaland 11,1%
Akershus 8,3%
Buskerud
8,1%
Oslo 15,4%
Rogaland 6,8%
Vest-Agder
8,8%
44
Vestfold 9,4%
Aust-Agder
9,1%
Telemark
9,1%
litt. Dei statlege arbeidsplassane utgjorde i Møre
Krava som dei ulike lokalitetane må tilfredstille
og Romsdal 3,9 prosent av folketalet, ikkje mykje
ringspolitikken skal medverke til ei fordeling av
er nærleik til tenesta, kompetansekrav til dei
høgre enn i Rogaland kor dei utgjorde lågast del
statlege arbeidsplassar som bidreg til å utvikle
som skal utføre arbeidsoppgåvene, krav til infra-
med 3,7 prosent. Ser vi på lokaliseringa av stat-
robuste arbeidsmarknader i alle delar av landet.
struktur, nærleik til andre typar fagmiljø, offent-
lege arbeidsplassar i prosent av alle sysselsette
At lokalisering av statleg tenesteproduksjon i
lege styresmakter m.m. Desse krava skal kunne
kjem Møre og Romsdal saman med Rogaland ut
størst mogleg grad sikrar befolkninga i alle delar
avdekke om verksemda er stadavhengig eller sta-
heilt i botn. Statlege sysselsetta utgjorde berre 7,7
av landet god tilgang til statlege tenester. At nye
duavhengig (i kva grad er nærleik til brukarane
prosent av dei sysselsette i Møre og Romsdal. Om
og omlokaliserte statlege verksemder i hovudsak
viktig). Vil staden kunne rekruttere og ta vare på
ein skal forsøkje å felle ein dom ser det ut som
blir lokaliserte utanfor Oslo, og at kostnadseffek-
kvalifisert arbeidskraft? Vert det stilt særskilde
Møre og Romsdal slett ikkje er noko vinnarfylke i
tivitet og effektiv oppgåveløysing vert inkludert i
krav til fysisk eller digital infrastruktur som
denne samanhengen. Skulle dei statlege arbeids-
vurderinga av lokaliseringsalternativ
flyplass, jernbane eller anna kommunikasjon?
plassane vore likt fordelt mellom fylka skulle vi
Ved oppretting av nye eller ved omlokalisering
hatt 5,3 prosent, vi har 3,6. Skulle dei vore fordelt
av statlege verksemder, skal det leggjast vekt på
etter folketal skulle vi hatt 5,6 prosent, vi har
Retningslinjene gjeld for statsforvaltinga, det
lokalisering i regionale sentra der verksemda har
3,9. Skulle dei vore fordelt i forhold til talet på
vil seie ordinære forvaltingsorgan, forvaltings-
størst potensial for å bidra til det lokale tilbodet
sysselsette skulle vi dei ha utgjort 11 prosent, dei
organ med særskilde fullmakter og forvaltings-
av arbeidsplassar, både med omsyn til omfang og
utgjor 7,7. Jaha, tenkjer du kanskje, nokre prosent
verksemder. Departementas eigen organisasjon
breidde. I tillegg ligg kostnadseffektivitet og ef-
her og nokre prosent der. Skilnaden mellom Møre
er unnateke og retningslinjene gjeld heller ikkje
fektiv oppgåveløysing som eit overordna mål for
og Romsdal og landsgjennomsnittet på desse pa-
for statlege stiftingar, statsføretak (som til
statleg forvaltning, og følgjeleg må kostnadene
rametrane i tal arbeidsplassar er mellom 4300 og
dømes Helseforetaka), særlovsselskap, stats-
ved dei ulike lokaliserings¬alternativa dokumen-
nærare 5000 arbeidsplassar.
selskap eller andre føretak som staten eig,
terast i vurderinga.
Kven gjeld retningslinjene for?
heller ikkje for Forsvaret si operative verksemd.
Kriteria sei og at ved forslag om å endre
Konkurranse lokalt, kamp mot sentralt?
lokalisering av eksisterande statleg verksemd
I konkurransefylket Møre og Romsdal er vi ofte
verksemder, inkludert nye statlege verksemder
skal det gjerast greie for konsekvensane for
opptekne av å konkurrere med kvarandre. Kom-
som blir etablerte på grunnlag av personale frå
arbeidsmarknaden(e) som mister statlege ar-
munane vil gjerne gjere det betre enn nabokom-
eksisterande verksemder. Ved omlokalisering av
beidsplassar. Ved større strukturendringar har
munane, og bykommunane samanliknar seg
verksemder og oppgåver som følgje av bl.a. struk-
fagdepartementet ansvar for å vurdere behov for
med kvarandre. Ein kan fort miste vidsynet av
turendringar og rasjonalisering. Ved etablering
avbøtande tiltak.
slikt, og i denne samanhengen ser det ikkje ut til
av nye einingar eller utviding som følgje av nye
oppgåver, under eksisterande verksemder.
Så korleis ligg vi an?
å ha gitt noko godt resultat, sjølv om ein kan argumentere for det på andre områder. Skal Møre
Statsforvaltninga i Noreg sysselset i alt om lag
og Romsdal vinne kampen mot dei andre fylka og
280 000 personar, av desse finn du om lag 10 000
ikkje minst hovudstadsregionen om lokalisering
Ved prosessar som er omfatta av retningslinjene,
i Møre og Romsdal. Desse arbeider hovudsakleg
av statlege arbeidsplassar bør skipa på fylkesvåp-
skal ei skriftleg vurdering liggje til grunn for
innan undervisning, helse- og omsorg samt of-
net sette kurset mot Oslo, og ikkje svirre rundt i
val av lokalisering. Ved oppretting av ny verk-
fentleg administrasjon. Sidan 2002 (etter helsere-
fjordane i eiget fylke.
Minst tre alternativ bør vurderast
Andel statlege arbeidsplassar i forhold
til all sysselsetting fordelt på fylke.
Landsgjennomsnittet er 11 prosent.
plassar i prosent av folketalet utjamnar bilete seg
lege arbeidsplassar, der formålet er at lokalise-
Retningslinjene gjeld ved oppretting av nye
Østfold 8,9%
Krav til lokalisering
I prosent utgjorde vår del av dei statlege ar-
45
MODERNE OG
EFFEKTIV
KOMMUNIKASJON
VERDENSARTISTER
PÅ ROMSDALSMUSEET
rranse
Fiskekonku
Konserter
ate
Martnadsg
ROBERT PLANT &
THE SENSATIONAL
SPACE SHIFTERS
Tivoli
GREGORY PORTER
Torsdag 16. juli kl 17.00 (16.00)
VERONICA MAGGIO
D´ANGELO
D.D.E | Rednex | Surnadals hyllest til Bruce Springsteen
Fredag 17. juli kl 16.00 (15.00)
Surnadal 18.-21. juni
Scan QR-koden og kjøp
rabattert 2-dagerspass
til utekonsertene på
Romsdalsmuseet 16. og 17. juli
re!
ed
da b
En
vind
e
m
det
rre
Utvi s og stø
hu sestue
spi
– for små grupper med store oppgaver
15 dobbeltrom
Treffer kundene hele døgnet.
Spisestuer med plass til 50 personer
Spa-avdeling
Vinhus i portugisisk utførelse
Konferanseavdeling/auditorium/
kino for 30 personer
Totalt 1100 m²
Les mer på: www.tibe.no/molde
46
Firmatur til Bjorli Låve? Ta kontakt for tilbud
BJORLI LÅVE, 2669 BJORLI
Telefon: 977 68 158
E-post: [email protected]
www.bjorlilaave.no
47

SPOR nr 1-2015_48s.indd - Møre og Romsdal fylkeskommune

Transcription

Similar documents

Notat Sprenge ned Åknes - Åknes/Tafjord Beredskap IKS

SIDSEL ENDRESEN

SIDSEL ENDRESEN

keNdRick LAMAR / MANU kAtcHé LARS vAULAR/kJetiL MøSteR

Meirinntekt DOKUMENT

Det norske eventyr

Styredagen deltakerliste 2014.pdf

JASON MORAN – ARtiSt iN ReSideNce BRYAN FeRRY

Orientering om Statsbudsjettet for 2016