sots_aftenbladet_170615_print 2
Transcription
sots_aftenbladet_170615_print 2
30 ONSDAG 17. JUNI 2015 · STAVANGER AFTENBLAD JOBB&UTDANNING Skole H øyere utdanning Helge Abrahamsen, Pedro Alexander Rosseland, Bjarte Huse Olsen og Steinar Haaland har kommet seg på nettet, strømnettet. Her snakker vi om solcelleteknologi på et langt høyere nivå enn det du har hatt på hytta. BEGGE FOTO: JON INGEMUNDSEN Knytter spenning til videreu hHelge h Abrahamsen, Pedro Alexander Rosseland, Bjarte Huse Olsen og Steinar Haaland er akkurat ferdig med prosjektoppgaven innen sol- og vindenergi. De har satset på teoretisk kunnskap på toppen av fagbrevene. KALHAMMAREN Men foreløpig har ikke det slakkere arbeidsmarkedet gitt flere søkere til fagskolen på Stavanger offshore tekniske skole.– Enten vet ikke de som har mistet jobbene sine at vi eksisterer, eller så ser de seg om etter en helt ny karriere, sier Geir Tuftedal, avdelingsleder for bygg/anlegg og elektro på den tekniske fagskolen ved Kalhammaren på Tasta. – Eller kanskje er det slik at vi ikke har fått flere søkere ennå fordi folk rett og slett tviholder på jobbene de har og ikke våger å søke permisjon for å videreutdanne seg, legger lektor Svend Øvrebekk til. Han spør seg også om søknadsfristen var noe tidlig for mange av dem som i løpet av våren har fått tommelen ned av arbeidsgiveren. I så fall kan både han og Tuftedal trøste med at det fortsatt er ledige plasser på flere linjer og at det tas inn studenter inntil det er fullt. Fagskolens år De har selvsagt fått med seg at det snakkes om omstilling og videreutdanning i kjølvannet av krisen i oljebransjen, seinest på krisemøtet Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø tok initiativ til nylig. De ser også at krisen sprer seg som ringer i vann, vel å merke ikke som dønninger, til andre bransjer, så som byggebransjen. – Men når det snakkes om omstilling, snakkes det bare om universiteter og høyskoler, lite om fagskoler, til tross for at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har kalt 2015 for Fagskolens år. Vi er en skole som tilbyr høyere utdanning på linje med universiteter og høyskolen, men til folk med fag- brev eller minst fem års relevant arbeidspraksis. Vi gir våre studenter teorien på det de kan – og litt til, sier Tuftedal og nevner ledelse, økonomi og markedsføring. Koblet til nettet Fagskolen er en del av Stavanger offshore tekniske skole. Her tar 150 elever videregående skole. Langt flere, opptil 600, er studenter ved den tekniske fagskolen, som er en av landets største. Enten som fulltidsstudent over to år, eller som deltidsstudent over tre. Det siste halve året på fulltidsstudiet står en prosjektoppgave sentralt, og for Steinar Haaland, Helge Abrahamsen, Pedro Alexander Rosseland og Bjarte Huse Olsen ble fornybar energi tema. – Vi har fått gode tilbakemeldinger på gruppearbeidet så langt. Bare eksamen gjenstår, sier Haaland som er utdannet elektriker, men som nå har sørget for påfyll. Utenfor laboratoriet henger det to store solcellepanel og en vindmølle. Disse gir spenning nok til at anlegget kan kobles til Lyses nett. – Det finnes solcelleutstyr som ligger langt over kompetansen til en gjennomsnittlig norsk installatør, men det blir nok ikke vanlig på norske hustak før strømprisene blir høyere, sier Helge Abrahamsen. Han har permisjon fra jobben som serviceelektriker offshore. Haaland tror heller ikke at solceller er det han kommer til å jobbe mest med når han skal søke seg ny jobb. – Nei, det er nok ikke lønnsomt nok ennå. Vi får vente til gründertypene har gjort sitt, men etter som utstyret blir mer og mer effektivt, tror jeg solceller kommer til å spille en stadig større energirolle i framtiden, sier Haaland. Både Tuftedal og Øvrebekk er imponert over prosjektarbeidet og trygge på at den nye kompetansen uansett vil gjøre studentene attraktive. – Kombinasjonen fagbrev og teori er noe som blir etterspurt, ikke minst av ledere som har samme bakgrunn selv, sier Tuftedal. Majestetisk bygning Stavanger offshore tekniske skole kneiser majestetisk på neset ved innløpet til Stavanger havn. Bygget ble oppført i 1956 som Stavanger maritime videregående skole og byr antakelig på fylkets aller beste skoleutsikt. Men ikke bare utsikten er spesiell. Fagskolen har et utstrakt 31 STAVANGER AFTENBLAD · ONSDAG 17. JUNI 2015 JOBB&UTDANNING StatoilArbeidsrettssak Fagskolen Rogaland hh Teknisk fagskole er en videreføring av utdanning for den som har et fagbrev og kan gi 60 studiepoeng i en bachelorgrad. hh Fagskolen Rogaland har tre avdelinger. hh Stavanger offshore tekniske skole: hh Bygg og anlegg: Bygg, Anlegg og KEM (bygg- og anleggsområdet). hh Elektro: Automatisering og elkraft. hh Petroleumsteknologi: Boring, Brønnservice, Petroleumsproduksjon og Havbunnsinstallasjoner. hh Teknisk industriell produsjon: Maskinteknikk. hh Bergeland videregående skole: hh Helse- og sosial: Psykisk helsearbeid, Eldreomsorg og Kreftsomsorg og lindrenede pleie. hh Karmsund videregående skole: hh Helse- og sosialfag: Psykisk helsearbeid, eldreomsorg og kreftomsorg og lindrende pleie. hh Maritime fag: Nautikk og skipsteknisk drift. Statoil avviser alle krav hAdvokat h Nils Kristian Bjørke Sveaas forklarte detaljert hvorfor oljeselskapet avviser alle krav fra den brystkreftrammede kvinnen som har saksøkt dem, men sms-en som startet konflikten ble ikke nevnt med ett ord. STAVANGER I går var det Statoils tur til å holde sitt innledningsforedrag etter at kvinnens advokat hadde brukt hele mandagen til å legge frem den ene siden av saken. Aftenbladet har tidligere beskrevet hvordan kvinnen mottok beskjeden om at stillingen og arbeidsforholdet hennes var blitt overført fra Statoil til Zalaris i en sms etter arbeidstid, mens hun lå i narkoserus etter en operasjon på sykehuset. I retten mener Statoil at overgangen til Zalaris er det beste for alle parter. Mer uro i Statoil? utdannelsen Avdelingsleder Geir Tuftedal og lektor Svend Øvrebekk mener Fagskolen Rogaland har mye å by på i et arbeidsmarked som preges av omstilling. samarbeid med næringslivet, nettopp for å tilfredsstille næringslivets ønsker og behov, og har spesialisert seg på nettbasert undervisning i sanntid for deltidsstudentene. – Jeg mener vi er alene om at ha tatt det så langt som vi gjør. Her kjører vi videokonferanseundersvisning hvor alle kan se og høre hverandre. Det blir omtrent som å sitte i samme klasserom. Studentene kan stille spørsmål og få svar på direkten. I motsetning til andre nettbaserte undervisningsformer, har vi nesten ikke frafall, forteller Tuftedal. FRODE S. LINDBOE [email protected] Her er en oppsummering av hva Statoils advokat sa i retten: Kvinnens advokater mener overføringen til Zalaris ikke oppfyller krav til virksomhetsoverdragelse. – Statoil mener at dette er en skoleeksempel på virksomhetsoverdragelse. Kvinnen vil ha samme arbeidsoppgaver, samme lønn, flere av de samme kollegene og samme leder. Kvinnen har valgrett fordi en overføring til Zalaris i hennes helsemessige tilstand vil få utilbørlige negative konsekvenser. – Ut i fra det Statoil vet, vil ikke overgangen få disse konsekvensene. For eksempel står det i legeerklæringene til kvinnen at hun trenger trygge og faste rammer. Hva er tryggest, å jobbe med sine tidligere kolleger i sikre rammer hos Zalaris, eller være i Statoil midt i en omstillingsfase med mye uro og stress, spurte advokat Sveaas. Statoil ikke ville se legejournalen til kvinnen i et omstillingsmøte i juni i fjor. Legejournalen som skulle brukes som argument for at kvinnen var syk nok til å påberope seg valgrett. – Det er ikke snakk om at Statoil nektet å se legejournalene, men man ville bare ikke se de i akkurat dette møtet. Statoil fikk legejournalene i oktober, vurderte om disse hadde betydning for valgretten, og konkluderte med at de ikke hadde det. Kvinnen vil miste flere ordninger, blant annet velferdspakke, forsikring og pensjon. Zalaris har heller ingen bedriftshelsetjeneste. Aktivitet mot kreft – Zalaris er med i et tilbud som heter «Aktiv mot kreft». Det går ut på at alle i bedrifter kan være med på loggføre sin aktivitet. Alle fordelsordningene kvinnen sikter til her er underlagt Statoils ensidige styringsrett. Forsikrings- og pensjonsordninger kan endres nærmest på dagen i Statoil også. Statoil har ikke involvert kvinnen eller hennes tillitsvalgte i forkant. Heller ikke råd fra leger og fagpersoner er vektlagt. – De tillitsvalgte har vært involvert og fått innsyn i langt mer enn det loven krever. Kvinnen har også fått nok informasjon. I etterkant av offentliggjøringen av outsourcingen har det vært masse artikler og til og med nettmøte om saken. Når det gjelder dette med leger og fagpersoner blir det feil å legge for stor vekt på det fastlegen og overlegen skriver, fordi de kun har tilgang til ensidig informasjon fra kvinnen. Hva vet de om det som skjer i Statoil? Hvordan kan de vurdere at arbeidssituasjonen hennes vil være tryggere der, spurte Sveaas. Han avviste også kvinnens krav om oppreisning og erstatning. Slik reagerte en av kvinnens advokater, Karianne Rettedal, på det som kom frem. – At Statoil sammenligner jobbtrygghet hos dem og Zalaris, og deres velferdsordning med «Aktiv mot Kreft» er en hån. Kvinnen selv var til tider sterkt preget under Statoils innledning. SYED ALI SHAHBAZ AKHTAR [email protected] For frisk – Etter det Statoil kjenner til er kvinnen ikke syk i dag. Hun mottar hormonbehandling, som går ut på at hun tar noen piller til dagen. Dette vil hun fortsette med i fem år. Hun er helt fri for kreft nå. Kvinnens advokater har lagt frem eposter som viser at Advokat Karianne Rettedal er advokat for 30-åringen som har saksøkt Statoil. FOTO: KRISTIAN JACOBSEN