Dyrkbar jord forsvinner verden over på grunn av dårlig

Dyrkbar jord forsvinner verden over på grunn av dårlig

JORDÅRET 2015
iStock
Dyrkbar jord forsvinner verden over på grunn av
dårlig jordstruktur og jordpakking. Nedbygging av
matjord til fordel for andre formål har nå globalt en
hastighet på rundt 10 millioner hektar per år. Dette
tilsvarer 30 fotballbaner, hvert minutt.
I Norge er kun tre prosent av landets areal brukt
til å produsere mat. Likevel går over 20 000 mål jord
tapt hvert år, blant annet på grunn av utbygging av
boliger, industri og samferdsel.
Professor John Crawford ved Universitetet i ­Sydney
har uttalt at hvis vi ikke forandrer måten vi behandler
matjorden på, vil den bare kunne gi oss mat slik den
gjør i dag i 60 år til.
På Grüne Woche i Berlin tidligere i år uttalte
FAOs direktør, José Graziano da Silva, at mat­
produsentene ikke kan tillate seg å tenke “business
as usual”. Det intensive og tunge jordbruket er ikke
lengre bærekraftig. Matproduksjonen står overfor et
paradigme­skifte, uttalte han.
For å øke folks bevissthet om hvilken betydning
en god forvaltning av jord har for produksjon av
mat, energi og fiber, har FN utnevnt 2015 til det
inter­nasjonale jordåret.
44
Jord
nært
JORDÅRET 2015
JORDÅRET 2015
Jordas
surdeigskultur
Primstaven forsikrer at det er vår, men denne aprildagen i Ås er heller sur og grå.
Det siver en lei lukt fra jordene, men på sin side av gjerdet greipvender Berit Swensen
komposthaugen slik at mikrolivet får en dose oksygen. Denne komposten er luktfri.
Tekst OG FOTO ERIK RØED
Vi har tidligere skrevet om AKKU her i Ren Mat, fordi dette
Vi snakker om verdens største arbeids­plass. – Til sammen­
er viktig. Aerob kompostkultur handler om å dyrke fram en
balansert blanding av det mikrolivet som matjorden trenger
for å holde seg sunn. Nesten som en slags surdeigskultur for
jordsmonnet. Symbiotiske mek­anismer av bakterier, sopp og andre m
­ ikroorganismer som finnes i humus, og danner ny humus,
trenger oksygen for å kunne bearbeide organisk materiale.
– Det samme prinsippet gjelder i hagen som på bondens
åker, det må være rikelig med liv i jordsmonnet, sier Berit. – Vi
snakker ikke så mye om nedbryting, det er mer presist å kalle
det for omdanning; organisk materiale blir omdannet fra karbonforbindelser til næringsstoffer for nye planter. Et spekter av
organismer i et komplekst samarbeid bryter ned og bygger opp
på nytt igjen, forklarer hun.
ligning vet vi jo at kroppene våre har en beholdning av
­mikrober som langt overgår antallet ­celler. Som for mennesker,
så også for matjorden. Mikrolivet er av den aller største betydning, forklarer Berit. – Det er viktig å kunne analysere matjord­
ens evne til å foreta omdanningen av plante­rester og annen
biomasse. I tillegg må vi også ha konkrete tiltak å sette inn der
mikrolivet mangler eller er i ubalanse.
VitalAnalyse har mange samarbeids­partnere; avfalls- og
gjenvinningsbedriften Lindum i Drammen, Kongsgården på
Bygdøy, Buskerud fylkeskommunes prosjekt “Levende matjord”, forskere, bønder og til og med golfklubber.
Berit har dr. scient-grad innen jordkultur og jordpros-
Berit Swensen vedlikeholder
komposten sin. Den trenger
luft. Hennes kompost er luktfri,
i motsetning til det bonden like
ved sprer utover jordet sitt. Det
lukter rett og slett død og pine.
46
esser fra Universitetet på Ås, hovedfag i plantefysiologi fra
Universitetet i Oslo og kjemiingeniørutdannelse fra Oslo
ingeniørhøyskole. Iført strikkejakke og møkkagreip er hun ikke
akkurat slik vi ser for oss en forskende laboratoriedoktor. – Jeg
bruker ikke hvit frakk, det er jo stort sett bare meg, og laboratoriet er i kjelleren her, sier Berit og smiler.
Sammen med en annen nestor innen økologi, Kristian Ormset, har hun drevet VitalAnalyse siden 2001. Berit er faglig leder.
VitalAnalyse er en ideell, selveiende og frittstående stiftelse
med formål om å utvikle og tilby analyseverktøy og rådgiving
om matjord og kompostering. Menneskehetens eksistens er
knyttet til mulighetene for å produsere mat, så dette er viktig
forskning. Jordas evne til å gi oss mat henger sammen med at
jordsmonnets flittige arbeidere, bakterier og annet mikroliv, er
friske, varierte og mange. Det er disse som produserer humuslaget, selve matjorden vår.
– Ingen er så opptatt av at jorda er sunn og gresset grønt
som de som driver golfbaner! Med nordmørsk underfundighet
sier Kristian Ormset at den vanlige bonden derimot ofte har
mer enn nok med andre praktiske gjøremål, og at jordas mikroliv kanskje drukner litt i alt det andre han har å tenke på.
Vi forstår på ham at det ikke er enkelt å utfordre tradisjonelle tenkemåter, selv om de fleste vet at tunge landbruksmaskiner gjør jorden kompakt. Det går utover jordsmonnets
evne til å absorbere og holde på vann, og vi får avrenning av
viktige mineraler og næringsstoffer. Selve humuslaget er tynt,
det kan lett skades eller forsvinne helt. I et globalt perspektiv er
det avgjørende at vi får kontroll på denne situasjonen.
– Et trekk ved bondestanden kan synes å være at de ikke
gjerne endrer de vante måtene å gjøre ting på, særlig ikke hvis
de tror deres måte er den beste. Dette gjelder økologiske bønder
så vel som de andre. De gjødsler med bløt, stinkende gjødsel. Men nå viser det seg at anaerob bløtgjødsling med store
mengder dyremøkk ikke nødvendigvis gagner matjorden. Bare
se på skyen av måker som følger møkkasprederen på jordet,
47
JORDÅRET 2015
sier Kristian. – De jakter meitemarken som rømmer unna det
tøffe miljøet som bløtgjødslingen skaper. Kristian tror det er
på tide å utfordre de gamle metodene. – Det er helt unødvendig at det skal lukte så ille.
Vi har besøkt en annen gård litt nord for Skien. – Det
finnes løsninger, mener Knut Vassdal, bonde og samarbeidspartner med VitalAnalyse. – Jeg har to hobbyer, forteller
han, – den ene er å omdanne møkk til gjødsel, og den andre
er speking av kjøtt. Det er faktisk ikke så stor avstand mellom
de to temaene; begge handler om å spille på lag med mikroorganismene for å komme fram til et resultat som ikke lukter
vondt og er helseskadelig.
Knut driver forsøk med møkk som gjødsel for å bedre
jorden. – Jeg kaller det foredling, rett og slett. I tidligere tider
brukte de tørrmøkk, og det fungerte bra. Men når kumøkk
får et halvt år uten oksygen i en kum eller tank blir det fæle
greier.
Han forteller om “tretrinnsmetoden” i produksjonen
som gjør de kjemiske forbindelsene i gjødselen stabile. Han
presiserer at det ennå må betegnes som testing i mindre
skala, – men dette kan godt være den største revolusjonen i
landbruket siden Sam Eyde kom opp med kunstgjødselen,
sier Knut. – Den store forskjellen er at vår prosess bruker
biologien i stedet for kjemien, og at energibehovet til denne
prosessen er mye, mye lavere, sier han.
– Det har blant annet med oksygentilgangen å gjøre,
forklarer Berit Swensen.
– Både møkk og urin fra dyra skyfles ned i kummer og lagres
på tanker uten luft. Dette kan skape et variert og tallrikt
mikroliv, men det er bare de mest hardføre, gjerne patogene,
bakteriene som overlever, og de vil også gå løs på det natur­
lige mikrolivet når de slippes løs på jordet. Møkk som har
ligget uten lufttilgang gjærer ikke, men vil snarere råtne.
Det er verdt å minne om at fullgjødsling med NPK-gjødsel
som hovedsakelig er nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K),
tilbyr en fattig erstatning for de over 90 forskjellige typer
mineraler og naturlige komponenter som god matjord bør
inneholde. Mye kunstgjødsling, sammen med avrenning og
erosjon fra komprimert jord, vil over tid bety en opphopning
av salter. Bruk av AKKU tilbyr en langt mer skånsom behand­
ling av jorden vi dyrker, mener de som forsker på dette.
– Vi må forsøke å forstå hva sunn jord er, sier Berit. – I mye
jord er strukturen som holder på vann og næringsstoffer
skadet, det hjelper ikke med tilskudd av næringsstoffer hvis
de bare blir vasket ut i bekker og elver!
funksjoner, de både prosesserer organisk materiale gjennom
seg, og de lager drenerende ganger i matjorden.
– I jord som er kompakt og har lite mikroliv er det som
regel langt mellom meitemarkene. Meitemarken er ofte en
markør for om jordsmonn er ved god helse, forklarer Berit.
Pløying av åkerland har lenge vært svært omdiskutert.
Det finnes gode grunner til å pløye jorden, men pløying må
utføres med skjønn.
– Vi var nylig på et jorde hvor vi fant halmstubber 15-20
centimeter nede i jorda, vendt ned med plog for flere år siden.
Siden det ikke fantes mikroliv av betydning, og fordi jorden
var så kompakt at oksygen ikke trenger ned, bar halmen lite
preg av omdanning. Mikrolivet er “husdyr” som må stelles
godt, sier Berit mens hun lufter komposthaugen foran veksthuset sitt. – Er komposteringen god skal det ikke lukte vondt.
Får du vond lukt i bingen er det gjerne et symptom på at noe
er galt. Prøv å skape luftighet i komposten, for eksempel ved
å legge i kompostmark, bruke kompoststrø eller ved å stikke
hull med en kompostlufter med mothaker slik at oksygen
slipper til. Komposten bør heller ikke bli for varm. Mellom 40
og 55 grader er fint.
Det lukter rett og slett død og pine når møkkasprederen
dras rundt på jordene her i Ås, sukker Berit. – Tar jeg en prøve
ned i laboratoriet og analyserer den, vil jeg blant annet finne
likgiften kadaverin.
Slik luktet det ikke før det industrielle landbruket tok over.
Kanskje på sikt vil våren bli mindre stinkende for oss som
befinner oss på overflaten og sunnere for alle de små krypene
nedover i lagene?
Ute i felten gjør VitalAnalyse enkle spadediagnoser når de
er på et jorde. Slik ser de om jorda har fin grynstruktur – eller
ikke. Mikroliv og sopp skaper forbindelsene som holder på
denne strukturen i jorda, og et rikt liv av mikroorganismer er
en forutsetning for at også meitemarken skal kunne gjøre sin
jobb med å forbedre den. Kompostmarken, den lille rosa, livlige meitemarken er viktig. Den beveger seg nemlig mest i det
horisontale planet og er med på å distribuere næringsstoffer
og mikroliv utover i jordet eller i hagen. Andre typer meite­
marker beveger seg gjerne mest i det vertikale planet, og da
skjer ikke slik distribusjon i samme grad. Markene har viktige
48
VitalAnalyse analyserer prøver fra jord og kompost.
Se vitalanalyse.no for mer informasjon. Se også
soillearningcenter.com. Dette er hjemmesiden til
Dr. Elaine Ingham, en merittert forsker på temaet
jordkvalitet. Denne siden tar opp det meste om jord
og mikrokultur, både for hageeiere og bønder.
49
JORDÅRET 2015
JORDÅRET 2015
Markens føde
Meitemarken er hageeieren og bondes beste venn,
men faller ikke i like god jord hos alle. Ikke med det første…
Charles Darwin stilte i sin tid spørsmål
om det er noen dyr som har spilt en så viktig
rolle i verdenshistorien som meitemarken.
Tekst EMMA GERRITSEN ILLUSTRASJON Ken McCormick
Det er ikke alle forunt å grave i jorda
med en italiensk arie i øret! Akkompagnert av bonden på den biodynamiske
gården der jeg jobbet i hjertet av Italia,
dyttet jeg preparater ned i komposthauger ved olivenlunden. Hensikten var
å forbedre jordkvaliteten. Det var ikke
bare vi som jobbet med dette, meite­
markene hadde kommet ut av dvaletilstanden de går i når det blir for kaldt og
tørt. De ålte seg over hendene mine hver
gang jeg stakk fingrene i jorda, og minnet meg på at jeg egentlig er en byjente.
Mens jeg skvatt unna med et lite hyl hver
gang jeg traff en meitemark, jublet bonden over det yrende livet i komposten.
Charles Darwin stilte i sin tid spørsmål
om det er noen dyr som har spilt en
så viktig rolle i verdenshistorien som
meite­marken. Etter å ha satt meg inn i
den lille markens funksjon skjønner jeg
hvorfor, og min frykt er supplert, dog
ikke helt erstattet, av fascinasjon.
Meitemarken lever i en symbiose
med planterøtter, sopp og milliarder
av mikroorganismer som kan finnes på
en spiseskje med jord. Meitemarken er
verdens eldste plog og pløyer seg systematisk gjennom jorda. Som konsekvens
blir jorda porøs og blandet. Dermed
skapes det en god jordstruktur som er
viktig for å holde på vann og næringsstoffer som planter trenger. I tillegg gir den
lille skapningen jorda ekstra næring ved å
dra med seg dødt plantemateriale under
bakken. Jord med god struktur og mye liv
vil fungere som en svamp når det regner.
Meitemarker er en stor slekt, hvorav
mellom fem og syv arter er vanlige i
norsk matjord og kompost. Kompostmeitemark trenger større samlinger av
planterester og matrester for å trives
og er derfor viktigst i komposthauger,
hvor de omdanner organiske rester til
50
kompostjord, som igjen kan brukes på
matjorda. Gråmeitemark er desidert
mest fremtredende i dyrket mark, og
er de viktigste jordspiserne som pløyer
matjordlaget. De graver ganger i alle
retninger. Stormeitemark lager vertikale,
dype - og mer permanente ganger, hvor
de kan leve opp til 12 år. De drenerer og
lufter jorda, og gangene er ettertraktede
voksesteder for planterøtter.
Også mikroorganismene er avhengige
av oksygentilførsel som meitemarken
bidrar med, og trenger denne til å bearbeide organisk materiale. Meitemark­
bestanden i jorda varierer. I følge Reidun
Pommeresche i Bioforsk er det funnet
opptil 700 meitemarker i én kvadrat­
meter jord.
Det er ikke bare pløying som er funk-
sjonen til meitemarken. Opp mot 25
tonn jord per dekar per år kan passere
fordøyelseskanalen til de ca. 230 000
meitemarkene som lever der. Nøyaktig
hva som blir gjort med jorda avhenger
av antall mark, hvilke arter og ikke
minst tilgang på organisk materiale.
All meitemark bidrar til å omdanne
organisk materiale til næring for plante­
røtter. De bruker bare en liten del av
jorda og planterestene de spiser, til seg
selv, resten skilles ut som næringsrike
ekskrementer. Ikke overraskende fant
Bioforsk Økologisk at meitemarkkast,
jord med ekskrementer fra meitemark,
hadde høyere plantenæringsinnhold enn
annen jord hentet fra samme sted. En
annen rapport viser at omdanningen av
planterester i eng skjer dobbelt så raskt
med meitemark, som uten.
I følge FN kommer rundt 90 prosent
av all mat fra dyrket mark. Vi er med
andre ord helt avhengige av det unike
samspillet mellom livet i jordas dyp, der
meitemarken spiller en helt essensiell
rolle.
Organismenes balanse kan im-
idlertid bli forstyrret av flere faktorer.
Jordpakking, som tungt kjøretøy fører
til, og jordarbeiding, virker negativt
på det yrende livet. Jo mer omfattende
kultivering som drives, desto flere markganger, kokonger og meitemarker blir
knust eller eksponert for sollys, fugler,
spissmus og grevling. Dersom meite­
mark kommer i direkte kontakt med
bløt­gjødsel eller kunstgjødsel vil mange
dø, på grunn av deres intoleranse mot
ammonium og den forsurende effekten
som noen typer kunstgjødsel har. Sur jord
er heller ikke gunstig, de færreste mark
trives i jord med en pH-verdi under 4.
Siden vi har fått våtere og mer ekstreme værforhold her i Norge, fremhever
Reidun Pommeresche ved Bioforsk at
det å forvalte luftforholdene i jorda blir
veldig viktig i fremtiden. Uten nok luft
og porer i jorda vil hverken planterøtter,
meitemark eller annet jordliv kunne
utnytte næringsstoffene som finnes i
husdyrgjødsel, mineraljord, humus og
planterester. En tung traktor som kjører
på for våt jord kan gjøre uopprettelig
skade i lang tid fremover. Pakket og
fuktig jord øker også faren for utslipp av
metan og nitrogenholdige klimagasser,
og vann vil renne på overflaten og gi økt
erosjon. Økosystemet i jorda fungerer
best i god jordstruktur, jord med runde
og fine jordgryn som lett smuldrer, og
som har plass til mye luft og vann.
Forskning.no kan vise til eksempler
der avlingen i afrikanske land ble doblet
der jorda ikke ble pløyd, men i stedet
ble dekket med organisk materiale og
gjødsel. Jens B. Aune ved Norges miljø- og
biovitenskapelige Universitet, har kalt
denne metoden for et klimasmart jordbruk, og påpeker at langt færre ressurser
går med til denne formen, samtidig som
avlingen øker. En slik form for jordbruk,
sier han, stimulerer meitemarkaktivi­
teten fordi den får mer plantemateriale å
jobbe med. Meitemarken tar med andre
ord over rollen som plog. Metoden er
gammel kunnskap. Det første landbruket ble drevet på denne måten. Nå
når jeg vet dette, er mange hyl og mye
ubehag erstattet med en dyp ærbødighet
for denne lille skapningen. Uten meite­
marken hadde matfatet vårt vært veldig
skrint.
Rundt 5500 meitemarktyper finnes
i verden hvorav rundt 19 er funnet i
Norge. 5 -7 er vanlig i dyrket jord. Alle
har sine funksjoner og lever i ulike
områder og lag av jorda. Det er viktig
å legge forholdene til rette for at
lokale arter skal trives, i stedet for å
prøve å flytte på mark.
Dersom en mark deles i to lever ikke
begge deler videre. Deles meite­
marken langt nok bak vitale organer
som hodet, kro og krås, kan den
fremre delen overleve. Dette ved at
såret tettes eller ved at det vokser ut
en ny hale. Hodet sitter på den delen
av marken som er nærmest beltet.
Begge deler av marken vil imidlertid
reagere likt rett etter deling, krølle
seg sammen og gå i dvalemodus for å
spare krefter.
Meitemarkene puster ved at oksygen
i fuktighet går inn i blodet rett under
huden. De er sårbare for uttørking og
UV-stråling fra sola. Derfor trekkes de
til fuktighet.
Meitemark er tvekjønnet, men parer
seg likevel.
51
JORDÅRET 2015
Kompost
på kjøkkenet
Tekst WANDA WIDERØE FOTO PRIVAT
Hun går i spøla med langt færre grønne poser enn de
Det sorte gullet
Når oljeutvinning blir ulønnsomt kan produksjon av matjord bli big business, mener
Alene Tesfamichael, full av entusiasme for disse små krypene og det de produserer.
Tekst ERIK RØED FOTO ØYSTEIN HAUGERUD
Du har antagelig sett dem i hagen, de
små rosa og sprellende kompostmarkene.
De befinner seg gjerne i et eget lag av
kaldkomposten, og de jobber for harde
livet. For deg!
I miljøbedriften Lindum i Drammen,
hvor resirkulering av matavfall er en
del av virksomheten, finner vi Alene
Tesfamichael. Han er prosjektleder for
noe som på sikt kan bli et nytt industri­
eventyr. De siste årene har han drevet
testing av hvor effektive kompostmark
kan være i omdanning av matavfall. Det
norske fagmiljøet han representerer er
fremst i verden på denne teknikken, som
forholdsvis enkelt kan skaleres opp til
industrielt nivå.
På Lindum, forklarer Tesfamichael, har
vi konstruert åpne beholdere som fylles
med biorest, et restproduktet etter at det
er laget biogass av matavfall. I beholderne er det dyrket fram en stamme av
kompostmark som knasker og tygger
på bioresten til denne er omdannet til
52
kompostjord. Og det går fort.
– Et kilo med mark kan i naturen
omdanne et kilo biomasse til jord per
dag. Her har forsøkene med biorest vist
at omdanningsgraden er enda høyere.
En kompostmark kan spise sin egen
vekt per dag, og det som kommer ut i
andre enden er sort gull; et produkt så
rikt på plantenæring at andre komposteringsmåter ikke kan måle seg, sier
Tesfamichael.
20-25 grader og med en fuktighetsgrad
på 60-80 prosent. Markkompost er lite
effektiv om vinteren, med mindre man
passer på å holde stabil temperatur. Det
finnes mange framgangsmåter på internettet, søk på vermicompost system.
Alene Tesfamichael holder stadig
foredrag om dette temaet for hagelag
og foreninger. – En varmkompost kan få
ganske kraftig lukt, mens en markkompost lukter som frisk jord. Jeg synes det
lukter sort gull! ler Alene Tesfamichael.
fleste. Elin Rømo Grande, organisasjonsrådgiver i Oikos,
har hatt kompostmark på kjøkkenbenken i snart et år.
– Nyttigere husdyr, sier hun, – de spiser alt jeg ikke vil
ha, og gir meg den beste jorden som takk. Jeg har spart i
flere måneder nå og gleder meg enormt til å så og plante
i den hjemmelagde jorda.
– Hva må til for å lage en slik kompost­­binge, og må den stå på
kjøkkenet?
– Jeg har laget min av gamle beholdere og bøtter. Du
kan gå på kurs og lære dette, det finnes ferdige opplegg
å få kjøpt også. Søk på nettet. Den må stå et sted med
jevn varme, om sommeren står den i skyggen på bal­
kongen, om vinteren bor den inne. Jeg har hørt om folk
som har dem under sengen, men jeg foretrekker å ha
den på kjøkkenet så det er kort vei for avfallet. Den er
helt luktfri!
– Er det noe organisk avfall du ikke putter i bøtten?
– Kjøtt, fisk, sitrus og løk. Heller ikke så mye korn og
brød. Den elsker grut og eggskall!
– Hvordan lagrer du jorda til den skal brukes?
– Jeg har oppbevart den i en tilsvarende bøtte med
hull, mørkt og litt kjølig.
Det føles så utrolig bra å ta vare på alle de gode
næringsstoffene som er i avfallet på kjøkkenet. For de
fleste er jo en slik liten kompost det som skal til for å få
god jord til krukker og verandakasser. Jeg elsker kompostmarkene mine, de er fantastiske nyttedyr som jeg
passer som en hønemor.
Sjekk majobo.no for kompostkurs. For mer inspirasjon,
kan du også søke etter bilder av “vermicompost bin”.
Et stort pre ved vermikompost, som
det heter på fagspråket, er at struktur­
en og den biologiske og kjemiske
sammensetningen blir veldig gunstig.
I tillegg viser det seg at markkompost
inneholder hormoner som fremmer
plantevekst.
– Det er ingenting i veien for å ha
markkompost hjemme, liten eller stor. I
motsetning til varmkompost, hvor mikroliv gjør omdanningen, så må man passe
på at temperaturen ikke blir for høy for
markene. Idealtemperaturen er mellom
Alene Alemu Tesfamichael
Bachelorgrad i Plant production and dryland
farming fra Etiopia. MSc i Manag­ement of
natural resources and sustainable agricult­
ure, NMBU på Ås. Prosjektleder for Urban
agriculture and composting,
[email protected]
Lindum AS er et avfalls­håndteringsselskap,
eid av Drammen kommune, med flere virksomheter og datterselskaper. lindum.no
53