Om de glemte motstandsgrupper under den tyske okkupasjonen av

Side
10
Utgave 10 • Oktober 2015
Kronikk
Om de glemte motstandsgrupper under den tyske
okkupasjonen av Norge
Tedd Urnes
Styremedlem i Nordstrand SV
med militærhistoriske interesser
Et minnesmerke er
avduket og en bok er
skrevet om de motstandsgruppene som
det politiske Norge
valgte å glemme under
innflytelse av den
kalde krigen.
Bydel Nordstrand i 2015:
Lokalhistorikere, lærere,
lokal politikere og de som
har levd noen år, kjenner nok
til de dramatiske historiene
om den illegale virksomheten til Max Manus, Jens
Chr. Hauge, Kjell Staff,
Kolbein Lauring og mange
flere ukjente gutter fra
Nordstrand.
Flere bøker er skrevet om
denne tiden. Filmer er produsert om årene fra 1940 til
1945. Likevel har vi ikke blitt
opplyst om andre grupper
som også arbeidet for fred og
frihet av landet. En gruppe
som har blitt viet mindre
oppmerksomhet, er ”Osvaldgruppen” som ble ledet av
Asbjørn Sunde. For å bedre
informasjonen om denne og
andre motstandsgrupper, er
et minnesmerke satt opp i
2015 foran inngangen til den
gamle Jernbanestasjonen i
Oslo.
Hensikten med minnesmerke er å hedre grupper
som mer eller mindre
tilhørte de ”kommunistiske
motstandsgruppene”. Etter
den annen verdenskrig kom
den kalde krigen også til
Norge. Det var ikke populært
å ha tilhørt motstandsgrupper som var mer aktive enn
Milorg som var ledet av den
norske regjeringen i London.
Passiv motstand var regjeringens budskap til ungdom
i landet. Utålmodig ungdom
fant meldingen meningsløs.
Derfor søkte de til grupper
som gjorde noe aktivt. Om
det var grupper ledet av norske kommunister eller andre,
var av liten interesse.
I 2015 lar noen av de
gjenlevende aktivistene seg
intervjue av pressen. Osvaldveteranen Signe Raassum er
90 år. Få kjenner til det arbeidet hun utførte i krigsårene.
Hun ble hedret sammen med
avdukingen av minnesmerke
i Oslo. Hun klarte å rømme
til Sverige under krigen fordi
hun var ettersøkt av det tyske
Gestapo over hele landet.
Hun var en nær venn av
Asbjørn Sunde, hans kone
og sønn under krigen og
etter krigen. Signe Raassum
er bare en av mange som ble
glemt.
Asbjørn Sunde ble landskjent
etter krigen en kort stund.
Han skrev boken: ” Menn i
mørket ” i 1947. Forfatterne
Morten Conradi og Alf
Skjeseth har skrevet en bok
om Asbjørn Sunde. Tittel:
” OSVALD Storsabotøren
Asbjørn Sunde ”. En dokumentarfilm om mannen
som hadde ansvar for mer
enn 100 aksjoner, er også
produsert og vist på diverse
kinoer.Tittel: ” Offer eller
Spion”. Tiden etter krigen var
ikke lett for medlemmene av
”Osvald-gruppen”. En direkte
årsak var at Asbjørn Sunde
ble dømt for spionasje til
fordel for Sovjetunionen i
1954. En dom mange mener
var meget tvilsom og meget
politisk bestemt ut fra den
spente politiske situasjonen i
verden i 1954.
Bydel Nordstrand i 2015.
Hvorfor er motstandsarbeidet under krigen fortsatt
interessant også for denne
bydelen? Vi vet alle hvor
dyktig ” Oslo- gjengen” var i
Minnesmerket i Oslo over de glemte motstandsgruppene er viktig
fordi historien om krigen ennå ikke er ferdig skrevet.
lokalmiljø. Modig og aktive.
Hvor farlig de egentlig levde
får vi nå en klar beskjed om
ved å lese boken: ” LISTE
NR.1. Over mistenkte for
grovere arter av landssvik”.
Utgitt i 2014. Listen omfatter
mer enn 816 sider. 83 personer er oppført med navn
og adresser. Gatenavnene er
kjent for de fleste i lokalmiljøet.
Sympatisører med okkupantene var pålagt å varsle
politiet om mistenkelige
forhold. ”Oslo-gjengen”
måtte arbeide i dette miljøet.
”Osvald-gruppen” var også
aktiv lokalt. Aker Sparebank
på Holtet ble ranet av
Osvald-gruppen den 15.mars
1944 for å skaffe penger til
drift av gruppen. Veier hvor
angivere bodde: Solveien,
Florabakken, Mosseveien,
Fjordveien(Ulvøya),
Nordstrandsveien og
Lambertseterveien.
”Oslo-gjengen” ble nasjonalhelter etter krigen.
”Osvald-gruppen” ble ikke
anerkjent. Signe Raassum
mottok heder og medalje
først i år 2013.
Roar Stub Andersen deltok i
aksjonen mot Aker Sparebank
på Holtet den 15.mars 1944.
Utbytte: Kr. 12.000,-. Han ble
født 5.august 1921. og døde
30.april 2009. Han var motstandsmann i Osvald-gruppen.
Foredrag om grenselosenes innsats i Nye Nordstrand kirke
Mandag 26. oktober
skal Birgit H. Rimstad,
sosionom og historiker,
holde foredrag om
temaet «Grenselosene
– de glemte heltene».
Rimstad har vært sosialsjef
i flere norske kommuner,
ansatt i høgskolesektoren i
over 20 år, bl.a. som direktør ved Bislet høgskolesenter og avdelingsdirektør
ved Avdeling for helsefag
og ved Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i
Oslo. Som en del av arbeidet med jødenes flukt,
har hun drevet feltarbeid
innsats under den andre
verdenskrig.
Birgit H. Rimstad driver nå sitt
eget firma ut fra spesialfeltet –
Det norske Holocaust, og bruker
nå tiden til forskning omkring
grenselosenes innsats.
i grenseområdene mot
Sverige for å kartlegge
fluktruter og grenselosenes
En grenselos var en person
som under andre verdenskrig loset flyktninger over
grensa til Sverige, i den
såkalte svensketrafikken.
Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av
krigen. De fleste av dem
var ettersøkt for motstandsarbeid, eller sto i
fare for å bli avslørt. Da
deportasjonen av jødene
startet høsten 1942 ble
også omkring tusen jøder
ført over grensa.
I tillegg til at de oftest
fulgte personer som var
i okkupasjonsmaktens
søkelys var det fra 26. september 1941 forbudt å forlate Norge uten tillatelse.
Grenselosene risikerte
dermed tukthus eller dødsstraff dersom de ble tatt.
(Wikipedia)
En grenselos peker ut retningen til friheten i Sverige.