“En investering i kunnskap gir alltid den beste avkastningen”

Transcription

Theme | Yara financial report 2014
“En investering i kunnskap gir
alltid den beste avkastningen”
– Benjamin Franklin
Finansrapport 2014
A
“En investering i kunnskap gir alltid best rente”
Benjamin Franklin (1706–90) var en mann med mange interesser og mangfoldig kunnskap.
Han var lærd på mange områder, og kunnskapstørsten var drevet av nysgjerrighet og
kreativitet. Han samlet, dyrket og spredte kunnskap gjennom sitt livslange arbeid som
forfatter og aktivist, forlegger og politiker, vitenskapsmann og oppfinner. Som en av
grunnlovsfedrene i USA og som diplomat, grep Franklin mulighetene til å tilegne seg
kunnskap og dele ideer - et menneske av opplysningstiden.
Vekst gjennom kunnskap
Knowledge grows
Yara er grunnlagt på kunnskap,
og kunnskap får oss til å
blomstre. Vi har investert i å
utvikle og spre viktig kunnskap
i mer enn hundre år, og vår
forretningsmodell som er
bygget på industrierfaring og
landbruksekspertise har skaffet
oss en unik global posisjon.
Kunnskap er en ressurs.
Vi tilbyr løsninger tuftet på
institusjonell kunnskap og de
ansattes dyktighet. Kunnskap
er en av våre viktigste ressurser
og en hjørnesten i vårt
markedsfortrinn. Kunnskap
gjør oss forberedt på å
møte utfordringer i en
omskiftelig verden.
Kunnskap utvikler virksomheten.
Vi styrker vår konkurransekraft
gjennom smidighet og innovasjon.
Vi høster, benytter og sprer
kunnskap i hele konsernet, og
vi deler kunnskap med partnere
og kunder. Kunnskap utvikler
virksomheten gjennom samarbeid
og relasjoner.
Kunnskap skaper verdier.
Vi har en kunnskapsdrevet
selskapsstrategi. Den støtter
en bærekraftig, lønnsom og
ansvarlig vekst. Vi lar oss
inspirere av kunnskap i jakten
på nye muligheter og god
praksis, og vi deler vår
kunnskap for å skape verdier
for kundene – og for samfunnet.
Knowledge grows
Vår historie
Yaras kunnskap, produkter og løsninger gir lønnsom og ansvarlig vekst for
bønder og industrielle kunder, samtidig som jordens ressurser, mat og miljø gis
næring og ivaretas.
Vår mineralgjødsel, programmer for plantenæring og teknologi øker avlinger,
forbedrer produktkvalitet og reduserer miljøpåvirkningen fra landbruket. Våre
industri- og miljøløsninger gir bedre luftkvalitet ved å redusere utslippene fra
industri og transport, og de utgjør nøkkelingredienser i produksjonen av en lang
rekke varer.
Vi fremmer en kultur som promoterer sikkerhet for våre ansatte, kontraktører
og samfunnet. Yara ble grunnlagt i 1905 for å løse den økende sulten i Europa
og er i dag tilstede over hele verden med mer enn 12.000 ansatte og salg til
150 land.
Hva gjør vi?
Yara dyrker kunnskap for å understøtte liv ved å levere
løsninger for et bærekraftig landbruk og bedre miljø. Våre
gjødsel- og plantenæringsprodukter bidrar til å produsere
mat til en stadig voksende verdensbefolkning. Våre industrielle produkter og løsninger reduserer utslipp, forbedrer
luftkvaliteten og muliggjør en sikker og effektiv drift.
Yaras operasjoner baserer seg på en effektiv konvertering
av energi, naturlige mineraler og nitrogen fra luften
til produkter som er helt nødvendige i landbruket og i
industrien. Som en ledende global leverandør av nitrogengjødsel og industriprodukter, skreddersyr vi lokalt tilpassede
løsninger ved hjelp av vår erfaring og kunnskap.
Vi er en global leverandør av kvalitet og pålitelighet gjennom en omfattende serie av nettverk. Foruten vårt sterke
produksjons- og markedsføringsplattform i Europa, har vi
ekspandert virksomheten i Nord-Amerika, Latin-Amerika
og Australia betydelig, og også i Afrika og Asia har vi økt
vår tilstedeværelse.
Vår historie
Pioner fra Skandinavia
Yara International ASA ble stiftet i 2004 da den tidligere
landbruksdivisjonen i Norsk Hydro ble fisjonert. Historien
vår begynner da Norsk Hydro, verdens første produsent av
nitrogengjødsel i industriell målestokk, ble grunnlagt i 1905.
Ordinær produksjon tok til på Notodden i 1907, og en rekke
produksjonsanlegg så dagens lys de neste førti årene. Med
utgangspunkt i gjødselproduksjonen utviklet vi våre første
industriprodukter i 1930-årene, herunder tungtvann og CO2.
Første gang vi ekspanderte utenlands, holdt vi oss innenfor
Skandinavia, der vi åpnet salgskontorer i København i 1919
og i Stockholm i 1945.
Posisjon i Europa
Oppkjøpet av NSM i Nederland i 1979 markerte vårt første
store skritt ut i Europa utenfor Skandinavia. Ekspansjonen i
Europa skjøt fart i 1980-årene, da vi etablerte en sterk produksjons- og markedsføringsplattform gjennom nye oppkjøp
i Sverige, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike.
Veksten fortsatte de påfølgende tjue årene med etablering
i Italia, oppkjøp av den store finske produsenten Kemira
GrowHow og interesser i Russland. Samtidig kjøpte vi opp
CO2-anlegg i Norge, Sverige og Danmark i 1970-årene og
åpnet et anlegg i Tyskland i 2004.
Global tilstedeværelse
Vår globale tilstedeværelse vokste med markedsføringsvirksomhet i USA fra 1949, åpningen av et salgskontor i Brasil
i 1977, et salgssamarbeid i Thailand i 1982 og et kontor i
Zimbabwe i 1985. Etter å ha startet med samarbeidsprosjektet Qafco i Qatar i 1969 har vi fortsatt å utvide den
globale produksjonsplattformen vår gjennom oppkjøp og
samarbeidsprosjekter i Australia, Canada, Libya, Trinidad og
Brazil, så vel som andre land i Latin-Amerika. I de senere
årene er ledende teknologi for vannbehandling, og ikke minst
utslippsreduksjon kommet til, og med denne teknologien
betjener vi et globalt marked.
Nøkkeltall 2014
Antall ansatte
Totalt salg
Globalt
Millioner tonn
Omsetning
12,073 35.0
95.3
NOK milliarder
Ansatte etter region
Salg etter produkt
Omsetning etter region
Andel av ansatte
Andel av salgsvolum (tusen tonn)
Andel av omsetning (NOK millioner)
Europa
Latin-Amerika
Nord-Amerika
Asia & Oseania
Afrika
5.655
4.905
561
562
390
47
41
5
5
3
%
%
%
%
%
Gjødsel
26.317
industriprodukter
6.593
ammoniakkhandel 2.041
75 %
19 %
6%
Hvor er vi?
Europa
Latin-Amerika
Nord-Amerika
Asia & Oseania
Afrika
37.191
30.049
11.944
10.674
5.189
39
32
13
11
5
Global
map
Som den eneste globale aktøren i bransjen har vi produksjonsanlegg på seks kontinenter,
egen virksomhet i mer enn 50 land – og salg til drøyt 150 land.
Countries with sales
Land
medsites
salg
Sales offices and
R&D
Salgskontorer og
Yara Plants produktutviklingsanlegg
Small sites
Yara-anlegg
Mindre anlegg
Phosphate mines
Fosfatgruver
Joint venturesDeleide selskaper
Hovedkontor
Head office
%
%
%
%
%
Resultatoversikt | Yara finansrapport 2014
Finansrapport 2014
Innledning
0
2 Resultatoversikt
06 Konsernsjefen
08 Segment for segment
09 Nedsstrømssegmentet
10 Industrisegmentet
11 Oppstrømssegmentet
12 Forsyning & Handel
Kapittel 01
13 Styrets årsberetning
Kapittel 02
23 Selskapsledelse og risikostyring
Kapittel 03
43 Finansgjennomgang
Regnskap
56 Konsernregnskap
137Regnskap for
Yara International ASA
1
2
Yara finansiell rapport 2014 | Resultatoversikt
Vi drar nytte av stordrift og kunnskap
– fra vi høster til vi sår
Hydrokarboner
Hydrokarboner, hovedsakelig
utvunnet fra naturgass, er den
viktigste råvaren i produksjonen av nitrogen (N). Vi er den
største industrielle kjøperen
av naturgass i Europa, og
vi utnytter gassen godt.
Mineraler
Vi sikrer leveranser av
viktige råvarer til plantevekst
gjennom gruvevirksomhet
og innkjøp av store kvanta
fosfat (P) og kalium (K).
Gjødselproduksjon
Høyverdigjødselen vår er skreddersydd
for en rekke plante- eller jordsmonnbetingelser ved at den kombinerer
nitrater med essensielle mineraler.
Ammoniakkproduksjon
Ammoniakk, sammen med urea og
salpetersyre, er utgangspunktet for vår
omfattende portefølje av mineralgjødsel,
miljøløsninger og industriprodukter.
Markedsføring,
transport
og lagring
Gjennom vårt
globale markedsførings- og distribusjonsnettverk
sikrer vi pålitelig
produktlevering og
kunnskapsoverføring over
hele verden.
Industriekspertise
Forretningsmodell
Vi sto i spissen for produksjonen av nitrogengjødsel
for over hundre år siden. Siden den gang har vi fortløpende perfeksjonert industriprosessene våre og satt
standarder for klimagassutslipp og energieffektivitet.
Vi er verdens største produsent av nitrogengjødsel,
og vi har en unik forretningsmodell: Gjennom
fleksibel drift, understøttet av en global ammoniakkhandel, forsøker vi å oppnå konkurransefortrinn
gjennom optimaliserings- og stordriftsfordeler.
Kunnskap er grunnlaget for virksomheten vår
Kunnskap er en viktig strategisk ressurs
Yara har vokst – og vokser fremdeles – gjennom en
kombinasjon av kommersiell dristighet, vitenskapelig
forskning og markedskunnskap. Vi dyrker en kultur
som verdsetter ekspertise og oppmuntrer til å lete
etter forbedrede metoder og nye løsninger.
Yara gjennomfører konsekvent en strategi for bærekraftig, lønnsom vekst. Vi har et solid konkurransefortrinn der vår kunnskapsmargin spiller en viktig
rolle. Dette gir oss mulighet til å betjene kundene våre
enda bedre gjennom konkurransekraft og dyktighet.
Resultatoversikt | Yara finansrapport 2014
3
Plantenæring
Produksjon av mat, fiber og drivstoff
Miljøløsninger
Forbedret luft- og vannkvalitet
Industriprodukter
Effektiv og sikker industriproduksjon
Vi tilbyr bransjens mest omfattende produktportefølje. Den spenner fra standard nitrogengjødsel til komplette plantenæringsløsninger.
Vi tilbyr komplette løsninger for å redusere
NOx og SOx-utslipps, luktkontroll, rensing
av vann og forhindring av rustdannelse i vår
voksende portefølje av miljøløsninger.
Vi tilbyr et bredt spekter av nitrogenprodukter
og spesialkjemikalier i tillegg til CO2,
tørris og eksplosiver til sivil bruk.
Våre plantenæringsløsninger brukes på
omtrent 50 millioner hektar jord og forbedrer
produktiviteten for bønder over hele verden
ved å øke avlingene og få bukt med den
globale matsikkerhetsutfordringen.
Våre løsninger for utslippsreduksjon
bidro til å rense mer enn 1,1 millioner
tonn NOx-utslipp for kunder i 2014. Vi
bidrar også til å holde lukt under kontroll
i byene og forbedre vannkvaliteten.
Våre industriløsninger og kjemikalier er
avgjørende for å produsere en lang rekke
dagligvarer, bl.a. såpe, lim, maling,
plast, elektronikk, mat og drikke.
Landbruksekspertise
Globale ringvirkninger
Vi har utviklet plantespesifikke næringskonsepter som er
tilpasset lokale forhold, og som optimaliserer avlingene
samtidig som innsatsfaktorene minimeres. Ved å bruke
vår fagspesifikke ekspertise overfører vi kunnskap for å
forbedre produktiviteten og lønnsomheten i landbruket
og understøtter sikker og effektiv industriproduksjon.
Vi investerer i å utvikle løsninger for globale
utfordringer som klimaendringer, ressursknapphet
og matsikkerhet. Ved å delta i partnerskap
bruker vi vår kunnskap, våre produkter og
våre løsninger til å skape felles verdier.
Kunnskapen deles med kundene våre
Virkningsfull kunnskapsutnyttelse
Yara investerer i produktutvikling som gir bedre prosessteknologi, plantenæringsstrategier og miljøløsninger.
I samarbeid med partnere og kunder gjør vi kunnskap
gjeldende på felter og i bransjer over hele verden.
Yara utvikler kunnskap og forretninger
ved å dele meningsfulle ideer og ekspertise.
Strategien vår bygger bro mellom næringsliv
og globale utfordringer, slik at vi kan skape
verdier for aksjonærer, kunder og samfunnet.
4
Yara finansrapport 2014 | Resultatoversikt
Våre resultater i 2014
2014
2013
85.092
Økonomiske resultater
Omsetning og annen inntekt
NOK millioner
95.343
Driftsresultat
NOK millioner
10.305
8.074
EBITDA
NOK millioner
16.407
13.399
1)
Nettoresultat etter minoritetsinteresser
NOK millioner
7.625
5.759
Investeringer
NOK millioner
13.411
7.984
Gjeldsgrad
2)
%
3)
Kontantstrøm fra driften
NOK millioner
CROGI
%
ROCE
4)
%
5)
Resultat per aksje
0,06
8.607
12.300
13,3
12,6
13,3
12,6
27,59
20,67
67.962
55.773
333,8
261
12.073
9.759
3,9
4,3
Millioner tonn CO2-ekv
11,6
12,6
Petajoule
258
275
NOK
6)
0,17
Sum egenkapital
NOK millioner
Aksjekurs på OSE
NOK ved årets utgang
Mennesker
Antall ansatte
Skadefrekvens
Ved årets utgang
Per millioner arbeidstimer
7)
Miljø
Utslipp av klimagasser
Energiforbruk
8)
8)
Noter
1) EBITDA: Resultat før rente, skatt, avskrivinger og amortisering.
2) Investeringer i varige driftsmidler, langsiktige verdipapirer, immaterielle eiendeler, langsiktige forskudd og investeringer i tilknyttede selskaper
3) Netto rentebærende gjeld delt på egenkapital og minoritetsinteresser
4) CROGI: Kontantavkastning på brutto investering (gjennomsnitt over 12 måneder).
5) ROCE: Avkastning på anvendt kapital (gjennomsnitt over 12 måneder).
6) Yara har for øyeblikket ingen aksjeopsjonsprogrammer med utvanningseffekt på resultat per aksje.
7) Skadefrekvens: Antall registrerbare skader per million arbeidstimer, inkludert leverandører.
8) Medregnet JV Pilbara og JV Lifeco.
Høydepunkter
Nystad, Finland
Vekst i Latin-Amerika
Vi fullførte oppkjøpet av OFD Holding Inc.
med selskapets gjødselproduksjonsanlegg i
Cartagena i Colombia og regionale distribusjonsnettverk. Vi kjøpte også en 60 prosent andel i
det uavhengige brasilianske gjødselselskapet
Galvani Indústria, Comércio e Serviços S/A for å
sikre oss fosfatgjødselkapasitet nordøst i landet.
Til slutt ligger integreringen av Bunges gjødselavdeling foran skjema, med realiserte synergier
på USD 55 millioner.
Kapasitetsbygging i Europa
Vi besluttet å investere i våre produksjonsanlegg
i Köping i Sverige, Porsgrunn i Norge og Nystad
i Finland – og utvidet TAN-, NPK- og kalsiumnitratkapasiteten i Norden. I Frankrike skaffet vi
oss full kontroll over ureaanlegget i Le Havre.
Framgang med samarbeidsprosjekt
Vi hadde god fremgang med planen å bygge
et ammoniakkanlegg i verdensmålestokk i
Freeport i USA sammen med BASF. Ved hjelp
av en hydrogensynteseprosess skal anlegget ha
en årlig kapasitet på 750.000 tonn.
Vekst i virksomheten for utslippsreduksjon
Oppkjøpet av en majoritetsandel i Yara Marine
Technologies i Norge, utvidet vår portefølje av
utslippsreduksjonsløsninger for det maritime
Renseapparat, NCL-Escape
segmentet med renseteknologi for SOx-utslipp.
NOx-delen av porteføljen ble vesentlig styrket
etter oppkjøpet av H+H Umwelt- und Industrietechnik GmbH i Tyskland. Til slutt kjøpte vi opp
avdelingen for avgassrensing i STRABAG SE i
Østerrike og styrket posisjonen som et ledende
globalt selskap som leverer komplette tjenester
for utslippskontroll.
Utvikling av vannteknologi
Vi kjøpte opp ZIM Plant Technology GmbH
i Tyskland og begynte integreringen av selskapets vannsensorteknologi for anlegg med
våre eksisterende beslutningsstøtteverktøy for
presisjonslandbruk.
5
Selskapsoversikt 2014
06 Konsernsjefen
08 Segment for segment
09 Nedstrømssegmentet
10 Industrisegmentet
11 Oppstrømssegmentet
12 Forsyning & Handel
“Sikkerheten kommer først. Arbeidet
vårt med produktsikkerhet reduserer
risikoene for kunder og myndigheter.”
Nina Hammer, seniorforsker,
Porsgrunn
“Yaras produktutviklingsavdeling
i Norge undersøker hvordan
prosesser kan forbedres for å sikre
trygg drift, og utvikler produkter
som er trygge å håndtere. I 2014
testet vi den termiske stabiliteten i
gjødsel belagt med mikronærings-
stoffer, en verdifull teknologi.
Ved å overføre dokumentert
kunnskap hjelper vi nasjonale
myndigheter med klassifisering
og utarbeidelse av sikkerhets
datablader – og med
posisjonering av selskapet.
Yara investerer i kunnskap – og overfører kunnskap.
Nina Hammer begynte i Yara i 2012 og arbeider som seniorforsker i Yara Process R&D
and Manufacturing i Porsgrunn. Hun har en doktorgrad i kjemi.
6
Yara financial report 2014 | Theme
“Selskapets største ressurs
er våre egne ansatte.
Medarbeidere, produkter,
løsninger og kompetanse gir
Yara et konkurransefortrinn
og en kunnskapsmargin.”
Torgeir Kvidal
Konsernsjef (konstituert)
Sterk vekst i et spennende år
2014 var et år preget av vekst og nye inntektsstrømmer til Yara fra økt produksjonskapasitet og
tilstedeværelse i markedene, så vel som kyndig kunnskap om miljøteknologi. Takket være
lavere gasspriser og en sterkere amerikansk dollar, økte Yaras marginer i løpet av året.
Veksttiltak
Vi styrket vårt globale produksjonsgrunnlag både gjennom oppkjøp og
utbygging av gamle anlegg. I Europa
fullførte vi et prosjekt der vi utvidet
produksjonskapasiteten med 300.000
tonn i Porsgrunn, og vi tok fullt
eierskap over et ureaanlegg i Le Havre
i Frankrike. Vi kunngjorde dessuten
ytterligere investeringer i flere
av anleggene våre i Norden.
Utenfor Europa innledet Yara prosessen
med å integrere OFD Holding, som
inkluderer et NPK-anlegg i Colombia
og nedstrømsposisjoner i seks latinamerikanske land. Vi kunngjorde også
byggingen av et ammoniakkanlegg
i verdensmålestokk i Texas i USA,
i et samarbeidsprosjekt med BASF.
Anlegget vil bruke hydrogen som
råvare og redusere både investeringsutgifter og klimagassutslipp. I Brasil
skaffet vi oss en majoritetsposisjon
i fosfatselskapet Galvani og utvidet
oppstrømskapasiteten for å supplere
den nylig utvidete nedstrømskapasiteten. Integreringen av Bunge
ligger foran skjema, med realiserte
synergier på USD 55 millioner, og
viser hvordan Yaras globale markedskunnskap bidrar til å trekke maksimal
verdi ut av vekstmulighetene.
I den andre enden av verdikjeden
kjøpte vi opp tre industriteknologiselskaper og ble en ledende leverandør
av totalløsninger for rensing av
skadelige utslipp. Yara er godt posisjonert i et attraktivt marked og har
som mål å tjene NOK 10 milliarder
på miljøløsninger innen 2020.
Våre medarbeidere
Selskapets største ressurs er våre egne
ansatte. Medarbeidere, produkter,
løsninger og kompetanse gir Yara
et konkurransefortrinn og en
kunnskapsmargin.
Sikkerhet er en forutsetning for all vår
virksomhet. Systematisk arbeid har
forbedret Yaras sikkerhetsresultater
betydelig de tjue siste årene. Vi rapporterte positive resultater fra innsatsen
for å forbedre sikkerhetsresultatene
ytterligere. Skadefrekvensen falt fra 4,3
Resultat per aksje
7
Gjødselsalg
EBITDA
27.59 +11% +22%
NOK
Gjødselsalget økte til 26,3
millioner tonn i 2014
EBITDA økte til NOK
16.407 millioner i 2014
“I Yara lar vi markedet ta del i
vår kunnskap med sikte på å
skape felles verdier”
til 3,9 for ansatte og underleverandører
til sammen.
Men vi må holde fokus på å ytterligere
forbedre oss, også for å sikre høy
standard i vekstprosjektene våre. Vi
mener alle ulykker kan unngås, og
vårt endelige mål er null skader.
Ettersom vi innfridde med hensyn
til vekststrategien vår, økte antall
ansatte også, og ved utgangen av 2014
arbeidet til sammen 12.073 medarbeidere i selskapet. Våre medarbeidere
teller mer enn 60 nasjonaliteter og
representerer et stort mangfold
av ferdigheter og kompetanse.
Nestlé og andre interessenter for å
forbedre resultatene for småskala
kaffebønder. På demonstrasjonsgårder
og under feltforsøk benytter vi vår
kunnskap til å vise hvordan mindre
bruk av gjødsel – med riktig kvalitet –
kan forbedre avlingene og bøndenes
inntekt, samtidig som de reduserer sitt
karbonavtrykk med mer enn 50 %.
I hele 2014 har Yara videreført
erfaringene fra Vietnam til en
rekke store kaffeproduserende
markeder og styrket Yaras posisjon
i kaffesegmentet – et marked i
størrelsesordenen USD 100 milliarder.
Framtidsutsikter
Markedsutvikling
I Yara lar vi markedet ta del i vår
kunnskap med sikte på å skape felles
verdier. Ved å optimalisere bøndenes
bruk av plantenæring, skaper vi
maksimal verdi for aksjonærer, kunder,
bønder og for samfunnet som helhet.
Som et eksempel har Yara samarbeidet
med vietnamesiske myndigheter,
Kostholdsendringer og befolkningsvekst driver opp etterspørselen etter
mat, derfor er bærekraftig utvikling i
globale landbrukssystemer avgjørende:
Det må produseres mer mat, med
færre ressurser og med mindre
belastning på miljøet. I 2015 vil
FN definere nye globale mål for
bærekraftig utvikling (SDG). Under
FNs generalforsamling 2014 var
Yara blant dem som undertegnet et
næringslivsmanifest for privat sektor
med støtte til SDG-prosessen. Både
store næringsmiddelselskaper, FNs
Global Compact og FAOs komité for
matsikkerhet utreder hvordan de kan
forbedre den bærekraftige utviklingen
i matverdikjeden. Yara har undertegnet
FNs Global Compact og vært med
på å grunnlegge Global Alliance on
Climate-Smart Agriculture. Vi støtter
aktivt prinsipper for bærekraftig
utvikling og ansvarlig næringslivsvirksomhet. Vi bruker vår kunnskap til å
fremme plantenæring, miljøløsninger
og partnerskap der lønnsom vekst går
hånd i hånd med pleie, beskyttelse
og opprettholdelse av liv.
I en verden som har behov for
flere bærekraftige løsninger for
å dyrke mat, er Yara svært godt
posisjonert til å levere løsninger.
8
Yara finansrapport 2014 | Segmentintroduksjon
Segment for segment
Yaras langsiktige strategi baserer seg på en unik forretningsmodell og global tilstedeværelse, noe
som gir oss et kraftfullt utgangspunkt for lønnsom vekst. Forretningsmodellen gir stordriftsfordeler, omfattende fleksibilitet og global optimalisering som skaper en plattform for utvidelse av virksomheten og forbedring av marginene gjennom tre hovedkategorier: råvareprodukter, høyverdigjødsel og industrielle produkter. Tre operasjonelle segmenter støttet av en global funksjon dekker
verdikjeden fra råvarer til det komplette tilbudet av produkter, løsninger, teknologier og kunnskap:
Nedstrømssegmentet sikrer verdensomspennende salg, markedsføring og
distribusjon av et komplett utvalg av
gjødsel- og plantenæringsprodukter.
Nedstrøm
Oppstrøm
Industrisegmentet utvikler og
markedsfører miljøløsninger
og produkter som er helt
nødvendige i industrien.
Oppstrømssegmentet driver med
storskalaproduksjon av nitrogenbaserte produkter, utgangspunktet
for våre gjødselløsninger og
industrielle løsninger.
Industri
Forsyning & Handel er en global
funksjon med ansvar for å optimalisere
energi, råvarer og innkjøp fra
tredjeparter, ammoniakkhandel,
frakt og logistikk.
Forsyning & Handel
Segmentintroduksjon | Yara finansrapport 2014
9
Nedstrøm
Nedstrømssegmentet tilbyr bransjens mest komplette produktsortiment og har en sterk posisjon
innenfor høyverdigjødsel. Segmentet tilbyr kunnskap og verktøy for å sikre bruk av riktige
næringsstoffer, og optimalisere anvendelsen og avkastningen med minimal miljøpåvirkning.
Konserndirektør for Nedstrømssegmentet: Egil Hogna
Q: Hva var de viktigste
en rekke nye teknologier blir avgjærende
investeringene i 2014?
for landbruket i fremtiden. Løsningene
A: Foruten sluttføringen av OFD/
vi utvikler, er alt fra nye slags gjødsel-
Abocol-oppkjøpet i seks land i nordlige
produkter og sensorer til anvendte
delene av Latin-Amerika, bygget og utvi-
teknologier og styringssystemer.
det vi en rekke nye terminaler og blande-
“Vi bidrar til forbedret
produktivitet i landbruket,
samtidig som vi minimaliserer
arealbruk, utslipp og avfall.”
anlegg i Norden, Tanzania og Brasil. Det
Q: Hvor vil resultatene merkes best?
største anlegget ligger i Sumaré i Brasil
A: Ved å forbedre produktiviteten i land-
og har kapasitet på 750.000 tonn. Det
bruket bidrar Yaras Nedstrømssegment til
har for eksempel helautomatisert lasting
at vi produserer nok mat til en befolkning
og storsekker.
i rask vekst, samtidig som vi minimerer
Egil Hogna
arealbruken for å bevare skoger og andre
Q: Hvilke innovasjonsområder
naturhabitater. Ved å dele vår kunnskap
prioriteres?
med kundene øker vi potensialet og lønn-
A: De to viktigste innovasjonsområdene
somheten i landbruket for bønder over hele
for Nedstrømssegmentet er presisjons-
verden. Bedre gjødselprodukter, kunnskap
landbruk og vannknapphet. For å opti-
om landbruket og anvendte teknologier gir
malisere produktiviteten i landbruket og
dessuten mer rasjonell bruk av nærings-
minimere bruken av ressurser som vann
stoffer, slik at ingen ressurser går til spille
og næringsstoffer mener Yara at
og utslipp fra landbruket minimeres.
Høydepunkter fra segmentet
Gjødselvolum per region
Tusen tonn, 2010–2014
Europa
Latin-Amerika
Asia
Afrika
Nord-Amerika
30000
• Det totale gjødselsalget beløp seg
leverandør av plantenærings- og
til 26,3 millioner tonn i 2014, en
gjødselvanningsløsninger
• Vår tilstedeværelse på det latiname-
25000
rikanske markedet vokste ytterligere
med oppkjøpet av OFD Holding Inc.
20000
• Vi bygget og utvidet en rekke
15000
5000
2011
2012
2013
2014
med 3 %
• Salget av NPK-blandinger økte
med 44 %
• EBITDA: NOK 5.991 millioner
største i Sumaré i Brasil
• Investeringer: NOK 3.143 millioner
• Salgskontorer i 50 land
løsninger for presisjonslandbruk
• Salg til mer enn 150 land
og vannknapphet
• Ansatte: 4147
• Oppkjøpet av ZIM Plant Technology
2010
økning på 11 % fra 2013
• Salget av NPK-forbindelser økte
terminaler og blandeanlegg, det
• Vi fortsatte investeringene i
10000
0
• Vi styrket vår posisjon som ledende
GmbH utvidet porteføljen vår med
vannsensorteknologi
10
Industri
Industrisegmentet har en markedsledende posisjon innenfor nitrogenprodukter og er blitt en totalløsningsleverandør i markedet for løsninger som kontrollerer utslipp. Industrisegmentet utvikler
og tilbyr innovative produkter og løsninger basert på vår erfaring med nitrogenkjemikalier.
Konserndirektør for Industrisegmentet: Yves Bonte
prioriteres?
A: Yara utvidet virksomheten for ut-
A: Innovasjonsplattformen for luftut-
slippskontroll gjennom tre fusjons- og
slipp, E2A, har hatt svært god framgang
oppkjøpstransaksjoner: oppkjøpet av en
takket være oppkjøp de senere årene
avdeling for avgassrensing i STRABAG
som har utvidet teknologitilbudet vårt
“Vår innovasjonsplattform
for luftutslipp har hatt en
svært god framgang”
SE, et ledende selskap for NOx-kontroll-
for NOx- og SOx-reduksjonsteknologi til
systemer, oppkjøpet av H+H Umwelt-
forskjellige industrisegmenter og til den
und Industrietechnik GmbH, et ledende
maritime sektor. Vi utvikler dessuten
selskap innenfor maritim SCR-teknologi
innovative løsninger med kalsiumnitrat
Yves Bonte
og oppkjøpet av en majoritetsandel i
til betongblandinger.
Green Tech Marine, nå kalt Yara Marine
Technologies, en ledende leverandør
av SOx-rensesystemer til maritim
A: Yaras teknologisystemer for utslipps-
virksomhet. I 2014 hadde vi også god
reduksjon og globale reagenssalg for
framgang med byggingen av et nytt
miljøløsninger gjorde det mulig for
TAN-anlegg i verdensmålestokk i
kundene våre å redusere skadelige
Pilbara i Australia.
NOx-utslipp per år med 1,1 millioner
tonn. Dette tilsvarer mer enn de totale
NOx-utslippene per år for et land som
Frankrike.
Industrisegmentets salg
TAN
Andre*
Miljøprodukter
N kjemikaljer
• Vi styrket vår posisjon som ledende
leverandør av industrielle nitrogen-
8000
produkter og løsninger for å redusere
7000
luftforurensning
6000
verket i Nord-Amerika til å betjene
DEF-markedet bedre og mer effektivt
• Totalomsetningen økte med 5 %
• Vi utvidet vår NOx-utslippskontroll-
fra 2013 til 2014 og endte på 6,6
virksomhet gjennom oppkjøpene av
millioner tonn, medregnet CO2 og
5000
H+H Umwelt- und Industrietechnik
4000
GmbH og avdelingen for avgassrensing i Strabag SE
3000
• Vi utvidet terminal- og logistikknett-
• Oppkjøpet av en majoritetsandel i
fosfater som fôrtilsetning
• Salget av produkter for reduksjon av
luftforurensning økte med 31 %
• Leveransene av kjemikalier til
2000
Green Tech Marine, nå kalt Yara
1000
Marine Technologies, utvidet vår
portefølje med SOx-renserteknologi
• Salg til mer enn 120 land
0
2010
2011
2012
*CO2 og fosfat som fôrtilsetning
2013
2014
prosessindustrien steg med 8 %
• Ansatte: 532
Segmentintroduksjon | Yara finansrapport 2014
11
Oppstrøm
Oppstrømssegmentet er verdens største produsent av ammoniakk, nitrater og NPK og danner
grunnlaget for Yaras gjødsel- og industriløsninger. Oppstrømssegmentet sikrer konkurransekraft
gjennom sikker og pålitelig produksjon med effektiv drift, industriell ekspertise og ren teknologi.
Konserndirektør for Oppstrømssegmentet: Gerd Löbbert
miljøteknologi. Vi har med hell installert
katalysatorteknologi for å redusere
A: De viktigste investeringsbeslutningene
klimagassutslipp ved alle våre salpeter-
i 2014 har vært å utvide produksjons-
syrefabrikker. Vi har også med hell
kapasiteten ved våre nordiske anlegg
redusert klimagassutslippene fra
de 1–3 neste årene for å understøtte økt
produksjonen vår med 51 %, sammen-
“Vi arbeider fortløpende for
å sikre en trygg arbeidsplass
og levere produkter som
belaster miljøet minst mulig”
etterspørsel i markedet for høyverdi-
lignet med referansenivået i 2004.
Gerd Löbbert
gjødsel og inngå et samarbeidsprosjekt
med BASF om å bygge et ammoniakk-
anlegg i verdensmålestokk i Texas.
A: Vi arbeider fortløpende med å sikre
Byggingen av TAN-anlegget i Pilbara
at alle våre ansatte og underleveran-
i Australia gjør framskritt, og vi har
dører har en sikker arbeidsplass. Etter
fortsatt å investere i driftssikkerhet.
et solid arbeid de siste årene har vi sett
store forbedringer i sikkerheten, særlig
på underleverandørsiden. Vi arbeider
prioriteres?
fortløpende for å levere produkter som
A: Vår innovasjonsinnsats fokuserer på
belaster miljøet minst mulig, og vi har
råvarefleksibilitet, prosessutvikling og
som mål å redusere utslippene.
Produksjonsvolum 1)
SSP
UAN
CN
Nitrat
Urea
Ammoniakk
NPK
• Oppkjøpet av OFD Holding Inc. utvidet
porteføljen vår med et produksjons-
30000
anlegg i Cartagena i Colombia.
• I Brasil ga oppkjøpet av en majoritets-
25000
andel i Galvani Indústria, Comércio e
20000
10000
0
2012
2013
2014
1) Inkludert Yaras andel av produksjon i tilknyttede
selskaper og felleskontrollert virksomhet
• Investeringer: NOK 9.326 millioner
anleggene våre i Norden for å utvide
• Produksjon i 16 land
NPK-, CN- og TAN-kapasiteten
• Ansatte 5.168
anlegg i verdensmålestokk i Freeport
2011
4%
• NPK-produksjonen økte med 2 %
med BASF om å bygge et ammoniakk2010
produksjonen i 2013
• Ammoniakkproduksjonen sank med
anlegg og en fosfatgruve
• Tidlig i 2015 undertegnet vi en avtale
5000
millioner tonn i 2014, på linje med
Serviços S/A oss to nye produksjons• Vi kunngjorde investeringer i flere av
15000
• Totalproduksjonen endte på 25,9
i USA
12
Forsyning & Handel
Forsyning & Handel spiller en viktig rolle i arbeidet med å høste stordriftsfordeler for Yara og
forsyner driftssegmentene med rimelige råvarer gjennom balanserte innkjøp fra tredjeparter.
Forsyning & Handel håndterer ammoniakkhandelen og logistikken over hele verden og styrer
Yaras gruvevirksomhet.
Konserndirektør for Forsyning & Handel: Alvin Rosvoll
Q: Hva er det viktigste som
og kundevennlige arbeidsmetoder vil bli
ble oppnådd i 2014?
definert og klargjort til implementering.
A: Synergimålene fra integreringen av
Forbedringsmål, hovedsakelig innenfor
Bunges gjødselvirksomhet i Brasil ble
logistiske innkjøp, vil bli nådd gjennom
nådd. I Europa sank gasskostnadene
en mer sentralisert, standardisert og
for Yaras produksjonsanlegg betydelig
systematisk prosess.
“Vi forbereder Yara på å
takle stadig større volumer
og innfri stadig større
forventninger fra kundene”
takket være vår strategi med å fastholde
Alvin Rosvoll
eksponeringen mot spotpriser. En egen
organisasjon ble opprettet med klart
A: Forsyning & Handel benytter Yaras
definerte mål om å forenkle og standar-
størrelse, kompetanse, fleksibilitet og
disere forsyningskjedeprosessene i alle
globale tilstedeværelse til å skaffe kon-
funksjonssegmentene.
kurransedyktige leverandøravtaler for de
viktigste råvarene. Gjennom kostnads-
Q: Hva er det viktigste som vil
besparende innkjøpskontrakter bidrar vi
bli oppnådd i 2015?
til å sikre at Yara befinner seg i en solid
A: Det viktigste vi vil oppnå – gjennom
posisjon for å skape verdier for bønder og
den nyopprettede forsyningskjedeorgani-
aksjonærer. Ved å drive fram de ambi-
sasjonen – vil være å utvikle og litt etter
siøse forbedringene av forsyningskjede-
litt implementere, ambisiøse prosess-
prosessene forbereder vi dessuten Yara
forbedringer. Grunnlaget for endringer
på å takle stadig større volumer og innfri
i IT-systemer for å sikre mer effektive
stadig større forventninger fra kundene.
Hovedtall fra driften
Forsyning & Handel
USD/MMBtu, 2010–2014
• Kjøp av energi* 291 millioner MMBtu
Europeisk gass (Zeebrugge)
Yaras globale gass- og oljekostnader 1)
Yaras europeiske gass- og oljekostnader
• Kjøp av kalium: 3.218 kilotonn (MOP-ekvivalenter)
1)
• Kjøp av fosforsten: 1.040 kilotonn (70 BPL-ekvivalenter)
Amerikansk gass (Henry Hub)
• Kjøp og omsetning av ferdiggjødsel: 2.730 kilotonn
12
• Kjøp og omsetning av ammoniakk: 4.084 kilotonn
• Antall ansatte: 646
10
*) Råvarer, Yara og fellesforetak
8
6
4
1)Vektet gjennomsnitt,
Yara og felleseide selskap
2
2010
2011
2012
2013
2014
13
Styrets årsberetning
14 Resultatoversikt
15 Strategioversikt
18 Styringsoversikt
21 Framtidsutsikter
“Yara er en kunnskapsleder. Vi tror på å
dele denne kunnskapen, for med dette
å gi bøndene de beste løsningene.”
Manas Tewari, områdesjef,
Nashik, India
“I India samarbeider Yara med
bøndene på flere måter, blant annet
gjennom Knowledge Grows-klubber og via sosiale medier, og
bygger opp et omdømme som en
organisasjon som deler kunnskap
og som skaper kundelojalitet.
I 2014 begynte vi å tilby lokale
bønder jordprøveanalyser fra Yara
gjort i Storbritannia. Vi bruker disse
rapportene som et utgangspunkt
for å utarbeide skreddersydde
anbefalinger for plantenæring.”
Manas Tewari begynte i Yara i 2011 og arbeider som områdesjef hos Yara Fertilizers India
Pvt Ltd, i Nashik-regionen i India. Han har spesialisert seg på internasjonal handel og markedsføring.
14
Yara finansrapport 2014 | Styrets årsberetning
Sterke resultater og vekst
I 2014 leverte Yara fortløpende sterke resultater drevet av høyere marginer og økte leveranser
sammenlignet med 2013. Yaras resultater innenfor sikkerhet ble også forbedret i 2014, selv om
det kreves kontinuerlig satsing og ytterligere forbedringer for å nå ambisjonen om null ulykker.
Yaras mål på kapitalavkastning etter
skatt, CROGI, var på 13,3 % for 2014,
opp fra 12,6 % i 2013 og over målet på
minst 10 % i gjennomsnitt gjennom
konjunkturforløpet. Yaras marginer
økte betraktelig sammenlignet med
2013, noe som hovedsakelig gjenspeiles i lavere energipriser i Europa.
Leveransene av både gjødsel- og
industriprodukter økte, noe som kan
tilskrives både organisk vekst og oppkjøpene av Bunges gjødselvirksomhet
i august 2013 og OFD Holding Inc.
(OFD) i Colombia i oktober 2014.
Gjennom 2014 var det stor framgang i
arbeidet med å levere i henhold til Yaras
strategiske mål, inkludert lønnsom
og bærekraftig vekst med oppstart
av flere nye kapasitetsutvidelser ved
eksisterende anlegg, og sluttføringen
av to oppkjøp i Latin-Amerika.
Resultatoversikt
Driftsresultater
Yaras Safe by Choice-initiativ
som ble lansert i 2013 har ført
til et forbedret sikkerhetsresultat
i 2014, med et samlet antall
registrerte skader på 3,9 per million
arbeidstimer, ned fra 4,3 i 2013.
Produksjonen av Ammoniakksank
med 4 % sammenlignet med 2013,
noe som skyldes en brann i Tertre-anlegget som satte anlegget ut av
drift i tre måneder, lavere produksjon
i Lifeco og flere planlagte større
driftspauser. Til tross for reduksjonen
i ammoniakkproduksjonen økte
produksjonen av ferdiggjødsel med
1 % sammenlignet med 2013, og flere
anlegg satte nye produksjonsrekorder.
Innlemmelsen av det oppkjøpte
Cartagena-anlegget (OFD) i oktober
2014 var også et positivt bidrag.
hadde en negativ utvikling i 2014
som følge av redusert gruveaktivitet.
Gjødselleveransene økte med 11 %
sammenlignet med 2013, inkludert
effekten av et helt års drift av Bunge
i Brasil og OFD-volumene fra 1.
oktober 2014. NPK-kompleksgjødsel
økte med 3 %, mens nitrater sank
med 3 % og urea med 4 %. Med unntak av Brasil og OFD var volumene
på linje med 2013. Leveransene av
industriprodukter økte med 5 %
sammenlignet med 2013, og den
sterkeste veksten kom fra Air1 NOxreduserende produkter til bruk i bilindustrien, med en økning på 31 %.
Industrisegmentet hadde en økning på
5 % i salgsvolum med høyere marginer.
Drevet av et fall på 2,5 USD/MMBtu
i de europeiske spotprisene på gass,
endte Yaras globale gjennomsnittlige
olje- og gasspris 14 % lavere enn
i 2013. Yaras gjennomsnittlige
realiserte ureapriser var 5 % lavere,
realiserte nitratpriser var 2 % lavere
og prisene på NPK-kompleksgjødsel
sank med 4 %. NPK-premier over
blandingsgjødsel var på linje med
2013, mens marginene på mekanisk
blandet NPK i Brasil ble noe høyere i
2014. Marginene til Industrisegmentet
økte for alle hovedproduktgrupper
unntatt teknisk ammoniumnitrat til
sivilt sprengstoff, der den globale
balansen mellom tilbud og etterspørsel
Driftssegmenter
Nedstrømssegmentet hadde en
økning på 11 % i gjødselsalget
og høyere NPK-premier.
Oppstrømssegmentet hadde en
reduksjon på 4 % i produksjonen
av ammoniakk og en økning på 1 %
i produksjonen av ferdiggjødsel.
» Detaljert økonomisk informasjon per
segment finnes i note 5 / side 80
Markedsforhold
Etterspørselen etter gjødsel og
industrielle nitrogenprodukter holdt
seg samlet sett sterk i 2014, noe som
hang sammen med fortsatt sunne
CROGI
Prosent, gjennomsnitt over 12 måneder
25
20
15
10
5
0
2010
2011
2012
2013
2014
Styrets årsberetning | Yara finansrapport 2014
marginer for gårdsbrukene. Fortsatte
innskrenkninger i mange nøkkelregioner for eksport av urea økte behovet
for kinesisk ureaeksport, som nådde
et rekordvolum på 14 millioner tonn.
Ureaprisene holdt seg for det meste
stabile gjennom året, noe som
gjenspeiler tilbudsdrevne markedsforhold der produksjonskostnaden
for antrasittkullbaserte produsenter i
Kina lå lavest med USD 300 per tonn
FOB fra Kina. Urea er det største
omsatte nitrogengjødselproduktet
og setter den globale råvareprisen på
nitrogen, men Yara selger mesteparten
av sin produksjon som mer differensiert nitrat- og NPK-gjødsel og som
industriprodukter. Nitrat-premier og
premier for NPK-kompleksgjødsel
over blandingsgjødsel holdt seg
sterke og på høyere nivåer enn
det historiske gjennomsnittet.
Konsernresultater
Yara oppnådde sterke økonomiske
resultater i 2014, med et nettoresultat
etter minoritetsinteresser på NOK
7.625 millioner. Dette er en økning på
mer enn 30 % sammenlignet med 2013
og gjenspeiler lavere energikostnader
i Europa og en sterkere amerikansk
dollar. Resultatet per aksje var NOK
27,59 i 2014, sammenlignet med
NOK 20,67 i 2013. Driftsresultatet
var NOK 10.305 millioner, opp fra
NOK 8.074 millioner i 2013, mens
EBITDA var NOK 16.407 millioner
sammenlignet med NOK 13.399
millioner i 2013. Driftsinntekter og
annen inntekt var NOK 95,3 milliarder
i 2014, opp fra 85,1 milliarder i 2013.
Kontantstrøm og økonomisk stilling
Netto kontantstrøm fra driften var
NOK 8.607 millioner, noe som
gjenspeiler sterke resultater takket være
en fortsatt sterk markedssituasjon for
Yaras produkter, og delvis oppveid
av en økning i arbeidskapitalen som
primært skyldtes større beholdninger
ved årets slutt. Netto kontantstrøm fra
15
driften i 2013 var NOK 12.300 millioner. Netto kontantstrøm benyttet til
investeringsaktiviteter i 2014 var NOK
9.700 millioner, noe som gjenspeiler
oppkjøpet av OFD i Colombia og en
eierandel på 60 % i den brasilianske
fosfatprodusenten Galvani Indústria,
Comércio e Serviços S.A. (Galvani)
foruten investeringer i planlagt vedlikehold, kontinuitet og organisasjonsvekst.
Yaras økonomiske stilling holdt seg
sterk i 2014, selv om gjeldsgraden
økte fra 0,06 til 0,17 som følge av
investeringer i vekst og en akkumulert
arbeidskapital som primært gjenspeiler
større beholdninger. Netto rentebærende gjeld ved årets utgang var NOK
11.808 millioner, mens summen av
eiendeler var NOK 111.632 millioner.
Egenkapitalen knyttet til morselskapets
aksjeeiere per 31. desember 2014
var NOK 63.765 millioner. Ved
utgangen av 2014 hadde Yara NOK
3.591 millioner i kontanter og likvide
midler og NOK 16.235 millioner i
ubenyttede trekkfasiliteter. Vi anser
selskapets likviditet og økonomiske
stilling for å være svært tilfredsstillende.
Styret er av den oppfatning at konsernregnskapet gir et rett og rimelig bilde
av konsernets økonomiske resultat i
2014 og økonomiske stilling per 31.
desember 2014. I henhold til paragraf
3-3 i regnskapsloven bekrefter vi at
konsernregnskapet og morselskapets
regnskap er utarbeidet i samsvar med
forutsetningen om fortsatt drift.
og en CROGI på 16,9 % i 2014,
sammenlignet med henholdsvis NOK
1.144 millioner og 15,4 % i 2013.
Både leveranser og marginer økte.
Oppstrømssegmentet hadde en
EBITDA på NOK 9.871 millioner
og en CROGI på 11,5 % i 2014,
sammenlignet med henholdsvis NOK
8.004 millioner og 10,8 % i 2013.
Resultatet for Oppstrømssegmentet
ble påvirket av en betydelig reduksjon
i europeiske energikostnader i
forhold til foregående år.
Morselskapet, Yara International
ASA, er et holdingselskap med
finansielle aktiviteter og kun ubetydelig
driftsvirksomhet. Yara International
ASA hadde et nettoresultat på NOK
5.875 millioner i 2014, opp fra et
negativt resultat på NOK 391 millioner
i 2013, etter utbetaling av utbytte og
konsernbidrag fra datterselskaper på
NOK 7.016 millioner (NOK 731
millioner i 2013). Netto agiotap var
NOK 1.350 millioner, sammenlignet
med NOK 1.826 millioner i 2013.
Strategioversikt
Yara er et konsern med hovedfokus
på produksjon, distribusjon og salg
Nettoresultat etter
minoritetsinteresser
NOK millioner
Driftssegmenter
Nedstrømssegmentet hadde en
EBITDA på NOK 5.991 millioner og
en CROGI på 18,1 % i 2014, sammenlignet med henholdsvis NOK 4.013
millioner og 14,5 % i 2013. Forbedringen gjenspeiler både høyere marginer
for NPK-kompleksgjødsel og blandingsgjødsel og økte gjødselleveranser.
15000
12000
9000
6000
3000
Industrisegmentet hadde en
EBITDA på NOK 1.385 millioner
0
2010
2011
2012
2013
2014
16
av nitrogenbaserte kjemikalier. Yaras
hovedkontor ligger i Oslo, og selskapet
er notert på Oslo Børs. Yara bruker
kunnskap til å skape seg konkurransefortrinn og leverer produkter,
verktøy og løsninger for optimaliserte
gjødsel- og industriprodukter.
Yara videreførte strategien for
lønnsom vekst i 2014 med større
oppkjøp i Colombia og Brasil, og
kunngjorde flere kapasitetsutvidelser
for å øke kapasiteten for NPK
og kalsiumnitrat betydelig.
Forretningsmodell
I Yara tror vi at ved å gi kundene
et positivt verdiforslag over tid kan
gi aksjonærene god avkastning og
samtidig skape verdier for samfunnet
– skape felles verdier. Gjennom
kunnskap, produkter og løsninger er
Yara i en god posisjon for å møte noen
av vår tids største globale utfordringer,
spesielt når det gjelder mat, miljø
og ressurser. Dette innebærer også
forretningsmuligheter. Vi har kalt
denne strategiske ambisjonen ‘Creating
Impact’ – å utgjøre en forskjell – og
vi tar sikte på å utvikle virksomheten
med utgangspunkt i disse prinsippene. I
2014 videreutviklet Yara sine strategiske
prosesser ytterligere for å styrke organisasjonens evne til å fange opp fremtidige forretningsmuligheter som ligger
i analyser av langsiktige scenarioer.
Resultat per aksje
NOK
50
40
30
20
10
0
2010
2011
2012
2013
2014
Ved å utnytte vår industrielle ekspertise
har vi utviklet nye teknologier og
oppgradert produksjonsprosessene,
og på den måten oppnådd betydelig
reduserte utslipp av klimagasser og
andre utslipp. Ved å ta i bruk erfaringene
vi har fra landbruket, har vi utviklet
omfattende plantenæringsløsninger
som øker landbrukets produktivitet og
dermed også produksjonen. Det gir
større matsikkerhet samtidig som det
reduserer presset for å konvertere skog
og våtmarksområder til dyrkbar mark –
en av hovedkildene til klimagassutslipp.
Samtidig har vi utviklet løsninger som
gir en mer effektiv ressursbruk, spesielt
ved å redusere mengden av gjødsel og
vann som kreves for å opprettholde
produktiviteten og lønnsomheten. Gjennom å skape verdier fra eksisterende
drift og framvoksende muligheter kan
Yara påvirke globale problemstillinger
og samtidig styrke konkurranseevnen.
Yaras bærekraftsmål vil bli videreutviklet
for å bedre konkurranseevnen, tilpasset
strategiske behov og formelle krav.
Konkurransefortrinn
Yaras strategi bygger på forretningsmodellens sterkeste sider og har som
formål å gjøre oss enda mer konkurransedyktige på følgende områder:
• Global optimalisering og
stordriftsfordeler
Vår betydelige produksjonskapasitet
innenfor både råvare- og verdiøkende
nitrogenprodukter gir oss den nødvendige størrelsen og infrastrukturen
for å opprettholde et globalt distribusjons- og markedsføringsnettverk,
som omfatter over 200 terminaler,
lagre og blandings- og pakkingsanlegg fordelt på over 50 land. Yara har
også verdens største lagringskapasitet
for gjødsel, noe som gjør det mulig
å bygge opp varebeholdningen
før høysesonger, optimalisere
produktstrømmen, håndtere ujevne
leveringsmønstre og dra nytte av
geografiske arbitrasjemuligheter.
•Kompetansemargin
Gjennom våre medarbeidere,
innovasjon, overlegen agronomisk
kompetanse, førsteklasses gjødsel
og kunnskaper om lokale markeder,
tilbyr Yara bonden optimal plantenæring som vil øke avkastningen
og sikre bærekraftig gjødsling av
jordsmonnet. Industriporteføljen
omfatter teknologi og tjenestekonsepter innenfor miljøløsninger
som er under kontinuerlig utvikling
som svar på globale utfordringer,
for eksempel for å redusere
utslippene av NOx og SOx.
• Konkurransedyktige råvarepriser
Yara er Europas største industrielle
naturgasskjøper, verdens nest største
kjøper av kalium og tredje største
kjøper av fosfat. Økt eksponering
for rimelig gass er fortsatt en
hovedprioritet. I tillegg ønsker
vi å øke vår vertikale integrasjon
innenfor knappe råvarer som
fosfatstein – apatitt og kaliumsulfat.
• Førsteklasses drift
Yaras produksjonssystem omfatter
mer enn 20 produksjonsanlegg
og over 200 terminaler, noe som
støtter Yaras mål om å være en
pålitelig leverandør for sine kunder.
Ved hjelp av benchmarking og
deling av gode rutiner arbeider
Yara kontinuerlig for å forbedre
utnyttelsen av råvarer, implementere
hensiktsmessige leverandørkjeder
og samtidig opprettholde en sterk
disiplin for faste kostnader.
Lønnsom vekst
Stordriftsfordelene er et av Yaras
viktigste konkurransefortrinn, og
derfor har vekst i produksjonen av
både merverdi- og råvareprodukter
og i distribusjonen vært et vesentlig
element i Yaras strategi. Siden 2004
har Yara konsekvent håndhevet denne
vekststrategien for å styrke posisjonen
som en verdensledende produsent og
leverandør av plantenæringsløsninger.
For veien framover har Yara definert
strategiske prioriteringer og følger en
strukturert tilnærming for å administrere en balansert vekstportefølje
som består av nøkkelklare-oppkjøp,
utvidelser og restruktureringer ved
eksisterende anlegg samt potensielle
nye prosjekter der forholdene ligger til
rette for det. Tidsfaktoren er imidlertid
avgjørende for å skape verdier fra
oppkjøp, og Yara kombinerer søk etter
prosjekter med tålmodighet og disiplin
i gjennomføringsfasen. I den pågående
prosessen med fusjoner og oppkjøp
samt flere prosjekter for utbygging av
eksisterende anlegg som ble kunngjort
i 2014, vil vellykket integrering
og realisering av synergier være et
hovedsatsingsområde i tiden framover.
Yaras styre opererer med et nominelt
minstekrav for avkastning på 9 %
etter skatt i sin vurdering av nye
investeringsprosjekter. I tillegg økes det
prosjektspesifikke kravet til avkastning
der beliggenhet og/eller prosjektspesifikke faktorer utgjør en ekstra risiko.
Veksttiltak
I 2014 fortsatte Yara å øke både
salgs- og produksjonskapasiteten, en
naturlig følge blant annet av oppkjøpet
av Bunges gjødselvirksomhet i Brasil
som ble gjennomført i august 2013,
oppkjøpet av OFD i Colombia og
kjøpet av en eierandel på 60 %
EBITDA
NOK millioner
20000
15000
10000
5000
0
2010
2011
2012
2013
2014
17
i Galvani i Brasil. Flere mindre
oppkjøp av teknologiselskaper ble også
gjennomført i 2014 for å styrke Yara
Industrials plattform for luftutslipp.
I oktober 2014 sluttførte Yara
oppkjøpet av OFD i Colombia, med
1,4 millioner tonn gjødselleveranser
og 0,4 millioner tonn produksjon av
NPK-kompleksgjødsel og nitratgjødsel.
Oppkjøpet gir økt produksjonskapasitet
for høyverdiprodukter, styrker Yaras
stilling og omfang i nedstrømssegmentet i Latin-Amerika og har som
mål å skape årlige synergieffekter
til en verdi av USD 20 millioner.
I desember 2014 sluttførte Yara
oppkjøpet av en eierandel på 60
% i Galvani Indústria, Comércio e
Serviços S/A, en frittstående privateid
fosfatprodusent i Brasil. Galvani
produserer om lag 0,5 millioner tonn
fosfatstein, som oppgraderes til cirka
1 million tonn med enkel superfosfat
(SSP, Single Super Phosphate), og
selges sentralt og nordøst i Brasil.
Galvani eier også lisenser for to nye
fosfatgruveprosjekter i Brasil. Oppkjøpet sikrer Yara fosfatgjødselkapasitet
sentralt i Brasil. Galvani inkluderer
dessuten bransjekompetanse med kostnadseffektive løsninger for utvinning,
produksjon, blanding og lagringsanlegg.
I løpet av 2014 kunngjorde Yara
også flere prosjekter for utbygging
av eksisterende anlegg. I Porsgrunn,
Glomfjord (Norge) og Nystad
(Finland). Utvidelser vil til sammen
øke kapasiteten med 0,5 millioner
tonn NPK per år og 0,2 millioner tonn
kalsiumnitrat innen utgangen av 2017. I
tillegg kunngjorde Yara en utvidelse på
90 kilotonn av Köping TAN-anlegget i
Sverige. Tilleggskapasiteten vil primært
betjene et lokalt gruvemarked i vekst.
Yara gjorde store framskritt i 2014 når
det gjaldt samarbeidet med BASF om
byggingen av en ammoniakkfabrikk
i verdensformat med kapasitet på
750.000 tonn i USA. Prosjektet ble
avsluttet i februar 2015 og vil bli
endelig sluttført innen utgangen
av 2017. Dette prosjektet vil styrke
Yaras allerede sterke stilling i det
globale markedet for ammoniakk,
og samtidig øke Yaras eksponering
for det amerikanske gassmarkedet.
I september 2014 innledet Yara
forhandlinger med CF Industries om
en mulig fusjon mellom likeverdige
parter. Det ble senere klart at partene
ikke var i stand til å nå fram til vilkår
som ville være akseptable for alle interessenter, og i oktober 2014 kunngjorde
Yara at forhandlingene var brutt.
Innovasjonstiltak
Yaras innovasjonsarbeid bygger på
et omfattende kunnskapsgrunnlag
og styrker selskapets evne til å finne
forretningsmuligheter som bidrar til
å gjøre noe med store globale utfordringer i tilknytning til matproduksjon,
ressursknapphet og miljøspørsmål.
Innovative løsninger er nødvendige
for å korte inn den stadig økende
avstanden mellom matetterspørsel
og -forsyning gjennom en vesentlig
forbedret jordbruksproduktivitet og
matproduksjon. Industrisektoren innfører stadig flere nye forskrifter, ikke bare
med sikte på å generere nye produkter,
men også for å forbedre den generelle
kvaliteten og miljøpåvirkningen.
Yara har etablert flere innovasjonsplattformer for å fremme
næringsutvikling og lansere løsninger
og tjenester: plattformene for utslipp
til luft, vannknapphet og ressurseffektivitet samt kaffe og kakao. Tallrike nye
løsninger for bedre jordbrukspraksis
har blitt lansert i de senere år.
Yaras forsknings- og utviklingsvirksomhet har skapt nyskapende plantenæringsog miljøløsninger som sikrer selskapet
en gunstig posisjon i markeder som
i stadig større grad etterspør disse
tilbudene. I 2014 utvidet Yara sin
FoU-organisasjon rundt tre kjerneområder: produkt- og bruksutvikling,
18
prosessforskning og katalysatorsystemer.
To pilotanlegg ble startet opp for
å utforske viktige løsninger ved
forskningssenteret i Porsgrunn, og et
nytt drivhus i verdensklasse har blitt
åpnet ved senteret for plantenæring
i Hanninghof i Dülmen. I 2014
nådde Yaras FoU-kostnader opp i
NOK 154 millioner, sammenlignet
med NOK 128 millioner i 2013.
Medarbeiderutvikling
Yaras medarbeiderstrategi legger vekt
på å utvikle dyktige medarbeidere,
skaffe dyktige medarbeidere og skape
en prestasjonskultur gjennom god
personalpolitikk. Strategien berører
fire områder som er avgjørende for
å oppnå resultater: prestasjoner,
engasjement, evnen til å beholde
dyktige medarbeidere og evnen til å
tiltrekke seg dyktige medarbeidere.
Å beholde og tiltrekke seg dyktige
medarbeidere i et konkurransepreget
marked har en sterk, positiv betydning
for virksomheten. Yara arbeider derfor
aktivt for å synliggjøre karrieremuligheter for medarbeiderne og samtidig
utvikle verktøy som i større grad synliggjør dyktige medarbeidere i selskapet,
for å sette Yara i stand til å forberede
seg på framtidige forretningsbehov.
I 2014 ble det lansert en ny undersøkelse av medarbeidernes engasjement,
Yara Voice. Resultatene viste et godt
engasjement, og spesielt på sentrale
områder der Yara har brukt betydelige
ressurser de seneste årene, for eksempel
sikkerhet, etikk og juridisk arbeid. På
andre områder indikerer undersøkelsen
at det er rom for forbedringer i
sammenligning med ekstern benchmarking. Yara Voice hjelper lederne
med å prioritere tiltak for å engasjere
medarbeidere og være pådrivere for
forbedringer i organisasjonen.
Yara har forpliktet seg til å fremme
mangfold, inkludert kjønnsfordeling.
Den kjemiske industrien og
gjødselindustrien er historisk sett
mannsdominerte, og andelen kvinner
i Yara har vært rundt 20 % i de senere
år. I 2013 satte Yara seg kort- og
mellomlangsiktige mål om å øke
andelen kvinner i sentrale lederstillinger.
Siktemålet er å øke den totale andelen
kvinner i Yara fra 20 % i 2013 til 23 %
i 2017. Ved utgangen av 2014 var den
totale prosentandelen kvinner 22 %.
Ved utgangen av 2014 hadde Yara
12.073 fast ansatte på verdensbasis, en
økning på 2.314 (23,7%) sammenlignet
med året før. Den største økningen
skjedde i Latin-Amerika som følge
av oppkjøpet av OFD, som innebar
å overta 1.000 medarbeidere fordelt
på seks latinamerikanske land. Satsing
på integrering av nylig oppkjøpte
selskaper har derfor vært prioritert i
2014 og vil fortsatt bli prioritert i 2015.
Styringsoversikt
Proaktiv, transparent eierstyring og
selskapsledelse er avgjørende for å
forene interessene til aksjonærene,
ledelsen, de ansatte og selskapets øvrige
interessenter. Styrets oppfatning er
at god eierstyring og selskapsledelse
danner grunnlaget for bærekraftig
forretningsdrift og langsiktig verdiskapning. Yaras styre er forpliktet til å
opprettholde høye standarder for etisk
atferd gjennom hele organisasjonen,
og har nulltoleranse for uetisk atferd
og brudd på Yaras etiske regler.
Eierstyring og selskapsledelse
Prinsipper og praksis
Styret og ledelsen i Yara International
ASA gjennomgår årlig prinsippene
for eierstyring og selskapsledelse
og legger frem årsberetning i
henhold til regnskapslovens § 3–3b
og Norsk anbefaling for eierstyring
og selskapsledelse, sist oppdatert 30.
oktober 2014. Denne anbefalingen
inneholder strengere krav enn det
som er nødvendig etter norsk lov.
» Se Styring og selskapsledelse / side 28
Fem styremedlemmer er valgt av
aksjonærene, og tre representerer de
ansatte. De fem aksjonærvalgte medlemmene har omfattende ledererfaring
fra internasjonale selskaper. Tre av
åtte styremedlemmer er kvinner.
Yara har besluttet ikke å etablere en
bedriftsforsamling. Styret er følgelig
direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen og aksjonærene. Det ble nedsatt
et kompensasjonsutvalg i april 2004 og
et revisjonsutvalg i desember 2006.
Sammensetningen av Yaras konsernledelse var uforandret fra foregående
år. Torgeir Kvidal avløste Jørgen Ole
Haslestad som konsernsjef i oktober
2014, mens Thor Giæver gikk inn som
finansdirektør etter Kvidal. Både Kvidal
og Giæver sitter i konstituerte stillinger
mens styret vurderer en langsiktig
løsning for stillingen som konsernsjef.
En ny konsernsjef ble rekruttert i
midten av 2014, men trakk seg før han
tiltrådte i stillingen. Kaija Korolainen
ble ansatt som øverste personalsjef
med virkning fra 1. juni 2014.
Risikostyring
Forretningsrisikoer
Yaras styre og ledelse utfører
risikoanalyser i forbindelse med
forskjellige dimensjoner og
aspekter ved virksomheten for å
påse at tilstrekkelige systemer for
Gjeldsrate
Prosent
0.30
0.25
0.20
0.15
0.10
0.05
Styret og ledelsen
Yaras styre avholdt 14 møter i 2014.
0.00
2010
2011
2012
2013
2014
risikostyring er på plass. Yaras globale
tilstedeværelse og virksomhetens
art gir et sammensatt risikobilde.
Strategiske og driftsmessige risikoer
omfatter blant annet politisk utvikling,
økonomiske vilkår og lovgivningsmessige spørsmål, deriblant en risiko
for ikke å overholde alle gjeldende
internasjonale standarder og lokal
lovgivning om menneskerettigheter,
arbeidstakerrettigheter og korrupsjon.
Risikoer i tilknytning til lovverket
styres gjennom opplæring og
utdanning av medarbeidere, en sentral
og regional etikk- og compliance-avdeling og en rekke kanaler for
dialog om dilemmaer, som anonym
varsling som finnes på 50 språk.
Yara har utarbeidet etiske regler
for forretningspartnere, som tar
hensyn til internasjonalt anerkjente
og aksepterte standarder på sentrale
områder som menneskerettigheter,
forretningsetikk og arbeidsforhold. En
annen ordning som også er bygget inn
i Yaras styringssystem, er prosessen
for kontroll av forretningspartneres
integritet. Denne prosessen bidrar
til å kartlegge potensielle problemer
i tilknytning til miljø, menneskerettigheter eller korrupsjon.
Internasjonalt og regionalt kan en
rekke verdensomspennende tendenser, ikke minst befolkningsvekst,
ressursknapphet og klimaendringer,
forventes å påvirke Yaras virksomhet.
Samtidig byr disse utfordringene på
en rekke forretningsmuligheter der
Yara har et godt utgangspunkt for å
tilby løsninger som dekker behov i nye
markeder. Utvikling av gjødselprodukter og bruksmetoder med beskjedent
klimaavtrykk og løsninger for landbruk i områder med vannknapphet
er viktige eksempler på hvordan Yara
møter slike globale utfordringer.
Yaras mest betydelige markedsrisiko
ligger i marginen mellom prisene
på nitrogengjødsel og naturgass.
19
Selv om det på lang sikt er en
positiv sammenheng mellom disse
prisene, påvirkes marginene av
balansen mellom tilbud og etterspørsel
etter mat i forhold til energi.
Yaras samlede risikoeksponering
analyseres, vurderes og oppsummeres
på konsernnivå minst en gang hvert
kvartal. Risikovurderinger integreres
i all forretningsvirksomhet, både
på konsernnivå og i de enkelte
forretningsenhetene, noe som øker
Yaras evne til å dempe risikoer og
gripe forretningsmuligheter.
Styret fører tilsyn med risikostyringsprosessen og gjennomfører
evalueringer av selskapets viktigste
eksponeringsområder og interne
kontrollordninger hvert annet år.
En mer omfattende beskrivelse
av Yaras risikostyring finnes på
side 36-42 i denne rapporten.
Granskning og selskapsstraff
I januar 2014 innrømmet Yara skyld
og aksepterte en selskapsbot på NOK
270 millioner og inndragelse av NOK
25 millioner ilagt av Økokrim. Boten
er knyttet til tidligere uregelmessigheter
i sammenheng med etableringen av
Lifeco i Libya, et urealisert prosjekt
i India og kontrakter med en russisk
leverandør. Inndragelsen har forbindelse
med tidligere fosfatleveranser.
Prosessen ble igangsatt i 2011, da
Yara proaktivt informerte Økokrim
om mulige uregelmessige betalinger,
samtidig som selskapet selv satte i
gang en ekstern etterforskning.
andre avdelinger i Yara, som strategi- og
forretningsutviklingsteamet. Medarbeideropplæring, risikovurderinger og kontroll av forretningspartneres integritet er
fortsatt de viktigste satsingsområdene
for det juridiske arbeidet i 2015.
Konsernets samfunnsansvar
Helse og sikkerhet
Driftssikkerhet, som er avgjørende for å
beskytte de ansatte og underleverandører samt opprettholde produktiviteten
og resultatene, prioriteres svært høyt
i Yara. Yaras oppfatning er at enhver
ulykke kan forebygges hvis ledelsen
forplikter seg og medarbeiderne bidrar
aktivt til å kartlegge og styre prosesser
og handlinger som kan volde skade.
I 2013 lanserte Yara et nytt tiltak, ‘Safe
by Choice’, som skal sørge for betydelig
økt sikkerhet i konsernet. Gjennom
2014 opplevde Yara en positiv utvikling
i sikkerhetsresultatene, særlig blant
underleverandører. Skadefrekvensen
(samlet antall registrerte skader per
million arbeidstimer) endte på 3,9 for
medarbeidere og underleverandører
sett under ett, en forbedring fra 4,3 i
2013, men likevel under 2014-målet om
en skadefrekvens under 3,0 – på veien
mot det endelige målet om null ulykker.
Skadefrekvensen omfatter skadefravær,
skader som tillater omplassering til
alternativt arbeid, og tilfeller som
krever medisinsk behandling. Yara
Skadefrekvens
Totalt antall registrerte skader per million arbeidstimer,
5
Compliance-avdelingen i Yara har
blitt vesentlig styrket siden 2009. De
juridiske ressursene sentralt har økt, et
opplæringsprogram i hele konsernet er
satt i gang, og viktige handelsavtaler er
gjennomgått. I 2014 var det juridiske
arbeidet innrettet mot en ytterligere
økning av sentrale og regionale juridiske
ressurser, innføring av et omfattende
system for kontroll av forretningspartneres integritet og et tett samarbeid med
4
3
2
1
0
2010
2011
2012
2013
2014
20
opplevde ingen dødsulykker i 2014,
men søkelyset rettes stadig mot
alvorlige nestenulykker og ulykker som
kunne ha fått et svært alvorlig utfall.
14001 (miljøstyring) og OHSAS
18001 (helse- og sikkerhetsstyring).
Ved utgangen av 2014 var 16 av
22 anlegg sertifisert fullt ut.
Yara har ledet an i utviklingen og
tilpasningen av Fertilizers Europes
produktansvarlighetsprogram. I januar
2014 ble det i en uavhengig kontroll
bekreftet at virksomheten vår i Europa
samsvarer helt med programmet, noe
som sikrer høyeste standard for sikkerhet og miljø i hele verdikjeden. Vårt
mål er at all virksomhet utenfor Europa
skal sertifiseres i henhold til IFAs
(International Fertilizer Industry Association) ‘Protect & Sustain’-initiativ.
Yaras HMSK-retningslinjer, som
beskriver selskapets standpunkter
vedrørende en rekke emner, er
tilgjengelige på Yaras nettsted.
etter hvert som de melder seg, og
gjennomfører utbedring eller skadebegrensning i samråd med vedkommende
myndigheter. For 2015 og framover har
konsernet satt av NOK 165 millioner
til rydde- og rensetiltak etter avsluttet
virksomhet på flere anleggssteder.
Dette beløpet ligger tett opptil summen
på NOK 169 millioner fra året før.
Miljøet
Commitments
Yara arbeider systematisk med å
redusere driftens miljøpåvirkninger. Yara
bidrar til miljøframskritt i landbruket,
transportsektoren og industrien. Selskapet har tatt i bruk en livssyklusstrategi
for produkter og prosesser. Gjennom
målrettede FoU-aktiviteter utvikler
Yara fortløpende kunnskap, verktøy
og løsninger for å forbedre bruken av
gjødsel på gårdsbrukene og begrense
miljøbelastningen samtidig som at bøndenes inntekter og produktivitet økes.
Ved å følge opp sin strategi har Yara
både en indirekte og en direkte innvirkning på menneskers grunnleggende
behov, og særlig på matsikkerheten
innenfor en kontekst med klimaendringer. Yaras strategi- og innovasjonsarbeid skaper ikke bare arbeidsplasser for de ansatte, skatteinntekter
for staten og nyttige produkter for
bøndene; det skal også bidra til utvikling og inkluderende, bærekraftig vekst.
I 2014 ble Yara Brunsbüttel i
Tyskland tilkjent prisen 2015 IFA
Green Leaf Award for fremragende
sikkerhets- og miljøstandarder.
Gjødselproduksjon kan utgjøre en
risiko for lokalsamfunn og naturlige
habitater hvis styringen er svak. Sikkerheten kommer først i Yara, og vi har i
tidens løp gjort betydelige investeringer
for å forbedre oss på dette området.
Yaras HMSK-retningslinjer regulerer
hvordan selskapet håndterer spørsmål i
forbindelse med helse, miljø, sikkerhet
og kvalitet. I driften har Yara besluttet
at alle større produksjonsanlegg skal
sertifiseres i henhold til standardene
ISO 9001 (kvalitetsstyring), ISO \
Utbytte
NOK per aksje
Selskapet har på imponerende vis
forbedret reduksjonen av N2O-utslipp
(N2O er en klimagass) med mer enn 90
% fra salpetersyreanleggene gjennom
utnyttelse av fordelene ved Yaras
egenutviklede N2O-katalysatorteknologi.
De samlede klimagassutslippene fra
hele produksjonen er redusert med
mer enn 51 % siden 2004. Yara ligger
godt an til å oppfylle de nye kravene
for salpetersyreanlegg i henhold til EUs
system for handel med utslippsrettigheter (EU ETS). Konsernet vil fortsette
investeringene i ammoniakkanleggene,
med bedre energi- og kostnadseffektivitet og lavere utslipp. Sure utslipp
fra driften reduseres fortløpende.
15
I 2014 var Yaras samlede energiforbruk
i produksjonen 258 Petajoule (PJ).
Nesten 90 % av energien brukes
i ammoniakkproduksjonen.
12
9
6
3
0
2010
2011
2012
2013
2014
Yara har en rekke anlegg som har vært
i drift i en årrekke, eller som har vært
stengt. Disse anleggene kan kreve utbedring eller medføre forpliktelser etter
lokal rett i de områdene der de ligger.
Yara undersøker slike konsekvenser
Deling av kunnskap og råd for
å fremme god landbrukspraksis
går hånd i hånd med nyskapende
forretningsmodeller, ikke minst i
sammenheng med Yaras partnerskap
gjennom New Vision for Agriculture-initiativet til Verdens økonomiske
forum (WEF). Her har Yara og mer
enn 30 andre internasjonale selskaper
gått sammen om å utløse 20 %
forbedringer per tiår med hensyn til
jordbruksproduktivitet, fattigdom
på landsbygda og klimagassutslipp.
Eksempler på Yaras deltakelse i
partnerskap omfatter Ghana Grains
Partnership, Southern Agricultural
Growth Corridor of Tanzania og
deltakelsen i det Afrika-ledede Grow
Africa Partnership. Yaras engasjement
i østersjøregionen bidrar til forbedrede
lokale og regionale miljøforhold og er
et godt eksempel på hvordan lønnsomt
landbruk og miljøvern kan kombineres.
Yara har undertegnet FNs Global
Compact (UNGC) og støtter og følger
UNGCs prinsipper om menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, miljø og
korrupsjonsbekjempelse. Yara har også
blitt tatt inn som medlem av Global
Compact LEAD, som ble lansert i
2011 for å gi kunnskap og inspirasjon
i forbindelse med avanserte aspekter
ved bærekraftig utvikling i bedrifter
og fungere som plattform for globale
problemstillinger. I 2014 har Yara også
besluttet å undertegne UNGC CEO
Water Mandate og Call to Action om
korrupsjon, og blitt medlem av Global
Alliance on Climate Smart Agriculture.
Selskapet merket seg det positive
samsvaret mellom Yaras strategiske
posisjonering og FNs mål for bærekraftig utvikling, og selskapet var derfor
medsignatar på Business Manifesto i
september 2014. Dette dokumentet
ble lansert på FNs generalforsamling
og tok til orde for støtte fra privat
sektor representert ved 21 globale
selskaper til prosessen for bærekraftig
utvikling, som et redskap for å
bekjempe fattigdom og en overgang til
bærekraftige, inkluderende markeder.
Yara er videre medlem av UNGC
Caring for Climate-initiativet og
har forpliktet seg til å overholde
FTSE4Good-kriteriene. For Yara har
menneskerettigheter ikke vært identifisert som et høyrisikoområde innenfor
selskapets nåværende driftsform.
Compliance-risiko inkluderer
menneskerettigheter er og en integrert
del av kapitalvurderingsprosessen,
som omfatter betydelige investeringer
og transaksjoner. Yaras forpliktelse til
å overholde menneske- og arbeidstakerrettigheter er integrert i Yaras
etiske regler og videreført i konsernets
etikkhåndbok og styringssystemer
som prosessen for kontroll med
forretningspartneres integritet og Yaras
etiske regler for forretningspartnere.
Støtte til UNGC-prinsippene er
forankret gjennom konsernsjefen.
I 2014 har ingen av våre datterselskaper
meldt at retten til forsamlingsfrihet
og kollektive forhandlinger er
vesentlig truet. Åpenhet omkring
21
ledelsens strategi, tiltak og resultater
i forbindelse med HMSK, etikk,
juridiske arbeid og relaterte saker er
sikret gjennom GRI-rapportering
(Global Reporting Initiative) på nettet.
Yara overholder de nye rapporteringskravene som trådte i kraft fra
regnskapsåret 2014 for utvinningsindustrien (inkludert gruvedrift),
med basis i EU-direktiv 2013/34 og
beskrevet i den norske regnskapsloven.
Den fullstendige rapporteringen
for hvert enkelt land kan ses på
yara.com / Sustainability / Reporting.
Framtidsutsikter
Markedsutsikter
Utviklingstrekk på markedet
Styret mener at det langsiktige
grunnlaget for gjødseletterspørselen
vil holde seg sterkt, idet en økende
og stadig rikere befolkning i verden
fortsetter å drive opp etterspørselen og
det blir større knapphet på arealer som
kan brukes til landbruk. Mer effektiv
og balansert bruk av gjødsel globalt er
avgjørende for å oppnå bærekraftig forbedring av produktiviteten i jordbruket.
Det er imidlertid et betydelig potensial
for prissvingninger i markedene for
jordbruksråvarer, der tilbudet er
begrenset og kundene er lite følsomme
for prisendringer. Klimarelaterte reduksjoner i landbruksproduksjonen kan
videre øke etterspørselen etter gjødsel,
samtidig som et betydelig fall i landbruksprisene, for eksempel på grunn
av utsikter til bedre avlinger, kan føre
til en midlertidig reduksjon i gjødselleveransene. Men det trengs en vesentlig
økning i avlingene bare for å unngå at
beholdningene synker i framtiden.
Utvikling av markedene
Mer rasjonell og balansert bruk av
gjødsel på verdensbasis vil forutsette
en endring i gjødselprodukt- og
brukspraksis på mange markeder, noe
som innebærer en ytterligere økning
i differensieringen og tilpasningen av
gjødselteknologi og relaterte løsninger.
Men i hvilken grad de enkelte
markedene vil satse på og oppnå
disse forbedringene, vil sannsynligvis
variere sterkt og avhenge av hvor
liberalisert og konkurransepreget
jordbruket i de aktuelle markedene er.
Driftsutsikter
Utviklingstrekk i bransjen
Den globale etterspørselen etter
nitrogen holdt seg sterk i 2014. Da en
betydelig andel av nitrogenkapasiteten
i Ukraina og andre viktige eksportland
ble innskrenket, nådde kinesisk ureaeksport en rekord på 14 millioner tonn
i 2014. Det er usannsynlig at planlagte
kapasitetsutvidelser utenfor Kina i
de nærmeste årene vil erstatte den
kinesiske eksporten av urea. I lys av de
betydelige kinesiske innskrenkningene
som finnes i dag, ventes gjeldende
eksportpriser for prillet urea FOB
fra Kina (USD 285–290 per tonn)
å gi en fortjeneste på rundt null for
svingprodusenter.
I tiden framover vil det laveste nivået
for globale råvarepriser for nitrogen
derfor sannsynligvis bestemmes av
prisen på antrasittkull av høy kvalitet
i Kina, eksporttoll og vekslingskursen
RMB–USD. Prisøkninger drevet av
midlertidig etterspørsel kan imidlertid
forekomme. Prisen på antrasittkull
har ikke blitt negativt påvirket av
fallet i globale olje- og gasspriser,
og den kinesiske valutaen er styrket
parallelt med amerikanske dollar.
En svakere euro og lavere gasspriser
har styrket den relative konkurranseevnen til europeisk gjødselkapasitet.
Utvikling av selskapet
Med sin globale tilstedeværelse i
nedstrømssegmentet, differensierte
produktsortiment og økende
innovasjonsinnsats akter Yara både
å fremme og skape lønnsomme
forretningsmuligheter på grunnlag
av den økte vektleggingen på
rasjonell bruk av gjødsel. Yara tar
sikte på å oppnå dette gjennom vekst,
22
teknologi og kompetanseutvikling i
nedstrøms- og oppstrømssegmentet.
• NOK 1,3 milliarder er
planlagt investert i utvidelse
av eksisterende NPK-anlegg
i Norge og Finland og Yaras
TAN-anlegg i Köping i Sverige.
Økonomiske utsikter
Kapitalstyring
Yaras mål er å opprettholde en
langsiktig kredittvurdering som en solid
investering, dvs.BBB ifølge Standard
& Poors metode og Baa2 ifølge
Moodys metode. Dette innebærer
at selskapet normalt bør ha en
nettogjeld under to ganger EBITDA,
og at større oppkjøp normalt ville
medføre utstedelse av nye aksjer.
Investeringsintensjoner
Yaras vekstambisjoner innebærer
vesentlige investeringer, gjennom
utbygging av eksisterende virksomhet,
nye anlegg og oppkjøp. Styret understreker at fokuset på vekstmuligheter
kombineres med omhyggelig evaluering
og streng kapitaldisiplin, idet Yara
søker muligheter der de beste relative
synergieffektene kan oppnås på rett
tidspunkt i konjunkturforløpet.
Yara forventer å investere i alt cirka
NOK 11,6 milliarder i 2015, basert
på kunngjorte investeringer i vekst og
planlagt vedlikehold. Den investeringsgraden som trengs for å opprettholde
Yaras nåværende produksjonskapasitet
og produktivitet, anslås til ca. NOK
5 milliarder per år. Mesteparten av de
øvrige NOK 6,6 milliardene er knyttet
til volum- og/eller marginvekst:
• Yaras anlegg for teknisk ammoniumnitrat i Pilbara skal etter planen
stå ferdig i 2015, med en samlet
investering på USD 800 millioner,
hvorav Yaras andel på 45 % i
2015 er ca. NOK 600 millioner.
• Byggingen av en ammoniakkfabrikk
i verdensformat i Freeport,
Texas sammen med BASF skal
startes i 2015. Yaras andel av
investeringer i 2015 beløper
seg til NOK 1,2 milliarder.
• En ramme på NOK 1,7 milliarder
er øremerket prosjekter for produktivitets- og effektivitetsforbedring
ved Yaras produksjonsanlegg,
i tillegg til mindre oppkjøp i
nedstrøms- og industrisegmentene,
ammoniakkskip, nedstrømsterminaler og blandingsenheter.
• Ytterligere NOK 1,5 milliarder
er planlagt investert i 2015 for å
forbedre produksjonsregulariteten
og grunnet et høyere enn normalt
antall planlagte revisjonsstanser
ved produksjonsanleggene.
Utbytte og tilbakekjøp av aksjer
Yaras mål er å betale gjennomsnittlig
40-45% av nettoresultatet i form
av utbytte og tilbakekjøp av aksjer.
Innenfor denne målsetningen
skal minst 30 % av nettoresultatet
betales i form av utbytte, mens
tilbakekjøp av aksjer utgjør resten
og gjennomføres mer fleksibelt.
Yaras styre vil foreslå for den årlige
generalforsamlingen et utbytte på
NOK 13 per aksje for 2014, dvs. 47
% av nettoresultatet etter minoritetsinteresser, og en samlet utbetaling
på NOK 3.581 millioner basert på
utestående aksjer på datoen for avleggelse av dette regnskapet. Utbyttet over
målsetningen foreslås for å forbedre
Yaras kapitaleffektivitet. Sammen med
2014-resultatet for Yara International
ASA og andre effekter gir det foreslåtte
utbyttet en netto økning av egenkapitalen på NOK 1.836 millioner.
Yara betalte totalt NOK 3 212
millioner i utbytte og tilbakekjøp
av aksjer i 2014, tilsvarende 56
% av nettoinntekten i 2013.
Yara iverksetter tilbakekjøpsprogrammer som en integrert del av
aksjonærpolitikken. I 2014 kjøpte Yara
tilbake og innløste aksjer for i alt NOK
441 millioner. Styret akter å foreslå for
den årlige generalforsamlingen et nytt
tilbakekjøpsprogram som ligger tett
opptil det eksisterende programmet.
Styret i Yara International ASA
Oslo, 19. mars 2015
Leif Teksum
Hilde Merete Aasheim
John Thuestad
Hilde Bakken
Styrets leder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Geir Olav Sundbø
Geir Isaksen
Rune Asle Bratteberg
Guro Mauset
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Torgeir Kvidal
23
Selskapsledelse og risikostyring
24 Styret 2014
26 Ledelsen 2014
28 Styring og selskapsledelse
36 Risikostyring
37 Risikoappetitt
38 Risikofaktorer “Vi følger strenge prosedyrer. Vi setter
høye standarder for drift og regeletterlevelse
for å minimere risikoer for virksomheten.”
Scheila Oliveira, HMSK-leder for Yara Oppstrøm i
Rio Grande og Ponta Grossa i Brasil
I Brasil arbeider Yara målrettet
med å forbedre sikkerhets- og
miljøaspektene i sine prosesser og
produkter. Teamene våre får opplæring i samsvar med Yaras egne
standarder, så vel som nasjonale og
internasjonale standarder. I 2014
la vi særlig vekt på å utvikle en
sikkerhetskultur blant ledere, ansatte
og leverandører i forbindelse med
selskapets Safe by Choice-program.
Scheila Oliveira begynte i Yara i 2007 og arbeider som HMSK-leder for Yara Oppstrøm
i Rio Grande i Brasil. Hun er utdannet ved Bellevue University i Nebraska i USA med en
mastergrad i ledelse.
24
Yara finansrapport 2014 | Styring og risikostyring
Styret 2014
Stilling
Valgt av / år
LEIF TEKSUM (1952)
HILDE MERETE AASHEIM (1958)
Styreleder siden 2014
Leder for kompensasjonsutvalget
Nestleder
Leder av revisjonsutvalget
Aksjonærer, 2014
Aksjonærer, 2010
Stilling
Profesjonelt styremedlem og uavhengig rådgiver
Konserndirektør for primærmetall, Hydro ASA
Utdanning
Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH)
Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH);
statsautorisert revisor
Teksum sluttet i DnB Bank ASA i august 2014. Fra 1991 til han
sluttet, hadde han forskjellige lederstillinger i DNB-konsernet.
I perioden 2003–2013 var han konserndirektør med ansvar
for storkunder og all internasjonal bankvirksomhet i DNB/DnB
NOR. Fra 2013 var han direktør for relasjoner med ansvar for
en portefølje av kunder i Norge og Sverige. Teksum også hatt
ansvar for relasjoner med investeringsbanker, kapitalforvaltning,
IT og innkjøp. I perioden 1987–1989 var han leder for Bergen
Banks London-filial.
Hilde Merete Aasheim begynte i Hydro i oktober 2005
som konserndirektør for ledelse og kultur (HR, HMS og
samfunnsansvar). Aasheim ledet integrasjonsprosessen da
Hydros olje- og gassvirksomhet fusjonerte med Statoil i 2007.
Hun ble deretter direktør for aluminiummetall i Hydro. Mellom
1986 og 2005 hadde hun en rekke lederstillinger i Elkem.
Erfaring
Andre verv
Deltakelse på styremøter
Styremedlem i Norsk Industri
8/14 (begynte i mai)
14/14
2/3 (begynte i mai)
-
-
6/6
1000
0
GEIR ISAKSEN (1954)
GEIR O. SUNDBØ (1963)
Styremedlem
Medlem av kompensasjonsutvalget
Styremedlem
Valgt av / år
Aksjonærer, 2013
Ansatte, 2010
Stilling
Konsernsjef i NSB
Deltakelse i kompensasjonsutvalget
Deltakelse i revisjonsutvalget
Aksjer eid ved utgangen av 2014
Stilling
Utdanning
Erfaring
Doktorgrad i landbruksøkonomi
Certified TQM supervisor
Fra 1996 til 2011 var Geir Isaksen administrerende
direktør for Cermaq ASA (Statkorn Holding ASA før 2002).
I denne perioden ledet han en omfattende restrukturering
og børsintroduksjon, og bidro til betydelig vekst i Norge og i
utlandet. Fra 1995 til 1996 var Geir Isaksen administrerende
direktør for Statkorn AS, og før det hadde han lederstillinger
ved Norges Bondelags kontor i Brüssel og i Gartnerhallen, et
matgrossist- og distribusjonsselskap.
Sundbø har vært ansatt i Yara (Hydro) siden 1987. Han har
hatt en rekke tillitsverv i Porsgrunn siden 1989. Han er
nestleder og kasserer i Herøya Arbeiderforening i Porsgrunn og
hovedtillitsvalgt for Yara Porsgrunn. Sundbø er leder i European
Works Council (EWC) i Yara.
Andre verv
Deltakelse på styremøter
Deltakelse i kompensasjonsutvalget
Deltakelse i revisjonsutvalget
Aksjer eid ved utgangen av 2014
Siden 2013 har han vært leder i kontrollkomiteen for
LO-forbundet Industri Energi. Han er også medlem av
arbeidsutvalget i IndustriCluster Grenland (ICG).
13/14
13/14
3/3
-
-
-
84
96
Styring og risikostyring | Yara finansrapport 2014
25
HILDE BAKKEN (1966)
JOHN THUESTAD (1960)
Styremedlem
Medlem av kompensasjonsutvalget
Styremedlem
Medlem av revisjonsutvalget
Aksjonærer, 2014
Aksjonærer, 2014
Konserndirektør for produksjon, Statkraft
Konserndirektør i Sapa Extrusion Europe
Sivilingeniør i petroleumsfag fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU)
Metallurg fra Norges Tekniske Høgskole (i dag NTNU);
MBA fra Carnegie Mellon University, Pittsburgh, USA.
Hilde Bakken har siden 2000 hatt flere lederstillinger i
Statkraft innenfor forretningsområdene marked og produksjon.
Siden 2010 har Bakken vært del av ledergruppen i Statkraft,
fra 2010 til 2013 som stabssjef og siden 2013 som ansvarlig
for Statkrafts produksjon i sju land. Hun er også ansvarlig
for videreutvikling av Statkrafts vannkraftkonsesjoner i
Nordvest-Europa. Før hun kom til Statkraft, var hun ansatt
i Norsk Hydro og Conoco der hun hadde flere leder- og
ingeniørstillinger innenfor drifts- og feltutvikling på den norske
kontinentalsokkelen.
Thuestad har ledet Sapa Extrusions Europe siden 2013. Fra
2012 til 2013 ledet han Sapa Profiles med produksjonsanlegg
i Europa, Nord-Amerika og Kina. Fra 2009 til 2012 ledet han
Alcoa Global Primary Products med 40 avdelinger i Australia,
Latin-Amerika, Europa og Nord-Amerika. Thuestad har tidligere
vært administrerende direktør for Elkem AS og Elkem Aluminium
AS. Før det var Thuestad daglig leder i Norzink AS og Fundo
AS. Thuestad har vært styremedlem/styreleder i Tyssefaldene
AS (1997–2000), styremedlem i Borregaard AS (2005–2007),
Statkraft/Groener AS 2000–2003 og direktør i Alcoa Inc.
(2010–2011).
Leder i European Aluminium Association, Extrusion Division og
Overseas Trustee i American Scandinavian Foundation.
2/3 (begynte i mai)
-
-
3/6 (begynte i mai)
0
0
RUNE BRATTEBERG (1960)
GURO MAUSET (1968)
Styremedlem
Medlem av revisjonsutvalget
Styremedlem
Ansatte, 2012
Ansatte, 2012
Head of Chemical Compliance
Koordinator for prosessmodellerings- og kontrollavdelingen ved
Process R&D and Manufacturing Support i Porsgrunn
Grad i informasjonsteknologi fra Universitetet i Bergen
Kjemiingeniør fra Norges Tekniske Høgskole (i dag NTNU)
Koordinator for prosessmodellerings- og kontrollavdelingen
ved Process R&D and Manufacturing Support i Porsgrunn
Kjemiingeniør fra Norges Tekniske Høgskole (i dag NTNU)
Bratteberg har vært ansatt i Yara (Hydro) siden 1986. Han har
hatt forskjellige lederstillinger innenfor IT og HMSK i Hydro
og Yara og var CIO i perioden 2001–2009. Bratteberg har
vært medlem av Chemical Industry Advisory Board ved SAP
AG (2004–2009) og styreleder ved Scandinavian School of
Brussels (2009–2011).
Mauset har vært ansatt i Yara siden 2009. Guro Mauset har vært
styremedlem i Norwegian Society of Chartered Scientific and
Academic Professionals (Tekna) i Yara i 2011-2014.
14/14
14/14
-
-
6/6
-
124
148
26
Ledelsen 2014
TORGEIR KVIDAL (1965)
THOR GIÆVER (1972)
Konserndirektør for finans (konstituert)
Utnevnelsestidspunkt:
Oktober 2014
Oktober 2014
Ansettelsestidspunkt:
1991
2004
Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH).
Siviløkonom fra School of Management, University of
Bath, Storbritannia.
Torgeir Kvidal har hatt en rekke stillinger i
selskapet: konserndirektør for finans (2012–14),
leder for Forsyning & Handel (2011–12), sjef for
investorrelasjoner (2006–11), økonomisjef (CFO) for
Industrisegmentet (2005–06), forretningsenhetsleder
for CO2/Industrisegmentet Sentral-Europa (2000–05),
økonomidirektør for Hydrogas (1997–99) og
Corporate Controller for Hydro Agri (1993–97). Han
ble ansatt i Hydro i 1991 som praktikant.
Giæver har tidligere vært sjef for investorrelasjoner
og styresekretær, leder for controlling og økonomisjef
(CFO) for Forsyning & Handel. Før Giæver kom til
Yara, hadde han flere controllerstillinger i Ford Motor
Company.
6 168
2 478
EGIL HOGNA (1971)
GERD LÖBBERT (1957)
Stilling:
Utdanning:
Erfaring:
Aksjer eid ved utgangen av 2014:
Konserndirektør for Nedstrømssegmentet
Konserndirektør for Oppstrømssegmentet
Utnevnelsestidspunkt:
Stilling:
August 2009
Desember 2012
Ansettelsestidspunkt:
1999
2012
Industriledelse fra Norges Tekniske Høgskole (i dag
NTNU); MBA fra INSEAD og AMP-programmet ved
Harvard Business School.
Doktorgrad i kjemi fra Universitetet i Bochum i
Tyskland.
Egil Hogna har tidligere hatt en rekke stillinger
i selskapet. Han har vært finansdirektør
(2008–09), forretningsenhetsleder for SørEuropa/Middelhavsregionen (2007–08);
næringsinformasjonsdirektør (2006), direktør
for investorrelasjoner (2004–06), direktør for
Hydro Aluminum Metal Products (ansvarlig for
forsyningskjede og resultatstyring) (2001–03) og
økonomisjef for Hydro Agri (1999–2001). Før Hogna
begynte i Norsk Hydro, var han konsulent i McKinsey
(1994–99).
Gerd Löbbert har vært konserndirektør for polyolefiner
i Wien-baserte Borealis Group (2010–2011). Han
har også hatt flere lederstillinger i BASF Group, blant
annet som Group Vice President (2002–2009). Gerd
Löbbert har en doktorgrad i kjemi fra Universitetet i
Bochum i Tyskland.
14 318
4 992
Utdanning:
Erfaring:
Aksjer eid ved utgangen av 2014:
27
YVES BONTE (1961)
ALVIN ROSVOLL (1957)
BENTE G. H. SLAATTEN (1958)
Konserndirektør for Industrisegmentet
Konserndirektør for Forsyning & Handel
Konserndirektør for kommunikasjon og merkevare
Januar 2010
Juni 2012
Oktober 2009
2010
1981
2008
Mastergrad i bygg- og anleggsteknikk fra
Universitetet i Leuven i Belgia samt en høyere grad i
bedriftsledelse.
Kjemiingeniør fra Norges Tekniske Høgskole
(i dag NTNU).
Mastergrad i bedriftsledelse fra Norges
Handelshøyskole (NHH); bachelor i sykepleie, en grad
i Business Administration fra Handelshøyskolen BI
samt organisasjon og prosjektledelse fra Universitetet
i Oslo.
Yves Bonte jobbet 17 år for kjemiselskapet
LyondellBasell og dette selskapets forløpere,
i en stilling som senior visepresident (SVP) for
polypropylenvirksomheten i Tyskland og Nederland
(2007–09), han var SVP for salg og markedsføring for
Asia, Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika, stasjonert
i Hong Kong (2002–06), leder for strategisk
markedsføring (2000–01) og hadde forskjellige
stillinger innen markedsføringen, forsyningskjeden og
produksjonen (1992–99). Før dette jobbet han i fem
år for Exxon Chemical i Brüssel.
Alvin Rosvoll har jobbet som forretningsenhetsleder
for Nord- og Øst-Europa siden 2007. Tidligere har
han vært markedsdirektør ved Nedstrømssegmentet
og visepresident ved Yara Industrial Gases. Før det
igjen har han hatt en rekke stillinger innen økonomi og
ledelse etter at han startet i selskapet i 1981.
Slaatten har jobbet som senior visepresident,
kommunikasjonsdirektør og Branding Officer siden
oktober 2009. Fra januar 2008 og frem til da var
hun visepresident for kommunikasjonsavdelingen.
Før hun startet i Yara, var Slaatten president for
Norsk Sykepleierforbund (1998–2007) samt
forhandlingsleder og direktør for forhandlingsenheten
(1995–98). I perioden 1984–95 hadde hun
forskjellige stillinger ved Kommunenes sentralforbund.
Bente Slaatten har sittet i en rekke forskjellige styrer
og innehatt forskjellige tillitsverv.
8 441
4 946
4 433
KAIJA-LEENA KOROLAINEN (1964)
TRYGVE FAKSVAAG (1966)
Konserndirektør for HR
Juridisk direktør
Juni 2014
Mai 2008
2014
1996
Mastergrad i jus og økonomi fra Åbo Akademi i
Finland; Fullbright Scholar ved University of Louisville,
Kentucky, USA.
Juridisk grad fra Universitetet i Oslo.
Før Korolainen kom til Yara, Korolainen hadde
operasjonelle og strategiske HR-lederstillinger
hos den globale produsenten av landbruksutstyr
AGCO (2012-2014) ved konsernets europeiske
hovedkontor i Sveits og ledet forsyningskjede- og
logistikkleverandør DB Schenker (2003-2011).
Faksvaag har jobbet som senior VP / juridisk direktør
siden mai 2008. Tidligere har han hatt følgende
stillinger i selskapet: Administrerende direktør ved
Yara Switzerland Ltd. (2006–08), visepresident
(VP) og juridisk rådgiver for Yara North America, Inc.
(2004–06), juridisk rådgiver og VP for Norsk Hydro
Americas, Inc. (2001–03). Trygve Faksvaag kom til
Hydro/Yara i 1996 fra advokatfirmaet Wikborg, Rein
& Co.
946
7 258
28
Eierstyring og selskapsledelse
Proaktiv, transparent eierstyring og selskapsledelse er avgjørende for å forene interessene til
aksjonærene, ledelsen, de ansatte og selskapets øvrige interessenter. Det er styrets oppfatning
at god eierstyring og selskapsledelse danner grunnlaget for bærekraftig forretningsdrift og
langsiktig verdiskaping.
Styret fremmer og støtter åpen og klar
kommunikasjon av selskapets sentrale
styrings- og beslutningsprosesser. Yara
har vedtatt å følge Norsk anbefaling for
eierstyring og selskapsledelse, som sist
ble oppdatert 30. oktober 2014. Denne
anbefalingen inneholder strengere krav
enn det som er nødvendig etter norsk lov.
ansvarlighet, og vil følge internasjonale
avtaler og nasjonal lovgivning overalt
der selskapet driver virksomhet.
» yara.com / Vision and strategy
» yara.com / Corporate governance
» yara.com / Sustainability
commitment and policy
man skal skape verdier av oppkjøp, og
Yara kombinerer et kontinuerlig søk etter
prosjekter med tålmodighet og disiplin i
utførelsesfasen. Aktuelle M&A-aktiviteter
og en rekke eksisterende utbyggingsprosjekter kunngjort i 2014, samt vellykket
integrering og realisering av synergier vil
være et hovedfokus i tiden fremover.
2. Virksomhet
Yaras overholdelse av denne anbefalingen
beskrives i denne rapporten, og avsnittsnumrene viser til anbefalingens artikler.
Etter styrets oppfatning oppfyller
Yara alle bortsett fra ett av de
femten avsnittene i anbefalingen.
Yara avviker på avsnitt 6 (Generalforsamlinger) som bestemmer at alle styre- og
valgkomitémedlemmer skal være til stede
ved generalforsamlingen, mens etablert
praksis i Yara er at styreformann og leder
for valgkomiteen er til stede. Dette anses
som tilstrekkelig gitt det som normalt
står på dagsordenen. Andre styre- og
valgkomitémedlemmer vil bli bedt om
å være til stede hvis det trengs, og i
praksis er de fleste normalt til stede.
1. Implementering og rapportering
for eierstyring og selskapsledelse
Yara overholder anbefalingene i
norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse. Yara mener at god
eierstyring og selskapsledelse fremmer
verdiskaping og en bærekraftig forretningsførsel. Yara jobber for åpenhet og
Yara er et konsern med hovedfokus
på produksjon, distribusjon og salg av
nitrogenbaserte kjemikalier. Yara benytter
kunnskap til å skape konkurransefortrinn
og leverer førsteklasses produkter,
verktøy og løsninger for optimalisert
gjødselbruk og miljøløsninger – noe
som skaper verdi for aksjonærer, ansatte,
kunder, bønder og samfunnet i sin helhet.
Omfanget av Yaras forretningsvirksomhet er beskrevet i selskapets
vedtekter, som er publisert i sin helhet på
konsernets nettsider. Mer informasjon
om Yaras målsettinger og strategier
er presentert i styrets årsberetning.
» yara.com / Articles of association
» Styrets årsberetning / side 13
3. Egenkapital og utbytte
Stordriftsfordeler er et av Yaras viktigste
konkurransefortrinn, så vekst både i
produksjonen av merverdi- og råvareprodukter og i distribusjonen har vært den
viktigste bestanddelen i Yaras strategi.
Siden 2004 har Yara konsekvent gjennomført sin vekststrategi og styrket sin
stilling som verdens ledende produsent
og leverandør av plantenæringsløsninger.
I tiden fremover har Yara definert
strategiske prioriteringer og følger
en strukturert strategi med å styre en
balansert vekstportefølje bestående av
oppkjøp, utbygginger og rekonfigurasjoner ved eksisterende anlegg og potensielle
nye prosjekter der fordelaktige vilkår er til
stede. Tidsfaktoren er imidlertid viktig når
Yara har som mål å oppnå kredittvurderingen BBB fra Standard & Poor’s.
På grunnlag av Yaras skalerbare
forretningsmodell og gode erfaring med
verdiskapende oppkjøp, mener styret at
mer enn halvparten av Yaras overskudd
bør reinvesteres i selskapet. Yaras mål
er derfor å betale gjennomsnittlig 40–45
% av nettoinntekten til aksjonærer i
form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer.
Innenfor denne målsetningen skal minst
30 % av nettoresultatet betales i form av
utbytte, mens tilbakekjøp av aksjer utgjør
resten, og gjennomføres mer fleksibelt.
Hvis selskapet over tid ikke identifiserer tilstrekkelige lønnsomme
investeringsmuligheter, vil styret
vurdere å betale mer enn 40–45 %
av nettoinntekten til aksjonærene.
Ny egenkapital vil kun utstedes i forbindelse med konkrete vekstmuligheter.
Styret har ingen generell fullmakt
til å øke konsernets aksjekapital.
Yara iverksetter tilbakekjøpsprogrammer som en integrert del av
aksjonærpolitikken. Hvert år siden
børsintroduksjonen har Yaras styre fått
fullmakt fra generalforsamlingen til å
kjøpe tilbake opptil 5 % av alle aksjer
i konsernet det påfølgende året, for
senere annullering. En forutsetning for
dette årlige programmet er at det blir
inngått en avtale med den norske stat
der staten forplikter seg til å selge en
tilsvarende andel av sin beholdning, slik
at statens eierandel (36,21 prosent) forblir uendret. Styrets fullmakt til å kjøpe
egne aksjer er tidsbegrenset til datoen
for neste årlige generalforsamling.
» Styrets årsberetning / side 13
» Yara-aksjen / side 51
4. Lik behandling av
aksjonærer og transaksjoner
med nærstående parter
Alle aksjonærer i Yara har like
rettigheter, og konsernet har én
aksjeklasse. Handel med selskapets
egne aksjer, som tilbakekjøpsprogrammet, gjøres vanligvis på børsen
eller til gjeldende børskurs hvis det
utføres på annen måte. Aksjer som
kjøpes tilbake fra den norske stat,
blir også priset til markedsverdi.
I 2014 fant det ikke sted betydelige
transaksjoner mellom selskapet
29
og nærstående parter, bortsett fra
vanlige handelstransaksjoner med
datterselskaper og tilknyttede selskaper.
I tillegg til de obligatoriske
bestemmelsene i allmennaksjeloven
(§§ 3–8 og 3–9) anvender Yara
IFRS-bestemmelsene for å definere
nærstående parter. Medlemmer av
styret og ledelsen må informere om
alle enheter som vil bli vurdert som
”nærstående parter” etter gjeldende
lover og forskrifter. Transaksjoner med
slike enheter er underlagt særskilte krav
til opplysningsplikt og godkjenning.
» Note 34 til konsernregnskapet
“Nærstående parter” / side 128
Aksjonærenes årlige generalforsamling
oppnevner valgkomiteen og aksjonærenes
representanter i styret og godkjenner
årsregnskapet, styrets årsberetning
og eventuelt forslag om utbetaling av
utbytte. I henhold til norsk lov skal
aksjonærene vurdere og velge ekstern
revisor etter forslag fra styret og
godkjenne vedkommendes godtgjørelse.
Styrelederen, konsernsjefen og
finansdirektøren skal være til stede på
den årlige generalforsamlingen, normalt
sammen med lederen for valgkomiteen
og konsernets revisor. En uavhengig,
kvalifisert person skal lede møtet.
Referatet fra den årlige generalforsamlingen legges ut på Yaras nettsider.
5. Fritt omsettelige aksjer
Konsernet setter ingen begrensninger
på aksjeoverføringer. Det er ingen
restriksjoner på kjøp eller salg av aksjer
som foretas av styremedlemmer og
personer i selskapets ledelse, så lenge
reglene om innsidehandel følges. Enkelte
godtgjøringsordninger for ledelsen, herunder den langsiktige insentivordningen,
påbyr at en del av godtgjørelsen ledelsen
mottar, blir brukt på kjøp av Yara-aksjer,
og begrenser salg av slike aksjer i ulike
perioder etter slike kjøp.
6. Generalforsamlinger
I henhold til Yaras vedtekter og norsk
lov om aksjeselskaper regnes Yaras
generalforsamling som øverste organ
i konsernets styringsstruktur. Yaras
vedtekter krever at det avholdes generalforsamling hvert år før utgangen av juni.
Alle aksjonærer har rett til å legge frem
saker til generalforsamlingens dagsorden,
møte opp, ta ordet og stemme. I
henhold til norsk lov om aksjeselskaper
kan aksjonærer som er registrert i
Verdipapirsentralen, avgi stemme på
generalforsamlingen på hvert enkelt sakspunkt og hver enkelt kandidat, enten ved
personlig fremmøte eller ved fullmakt.
Aksjonærene eller deres autoriserte representanter må være til stede for å kunne
stemme, og stemmene kan bare avgis for
aksjer som er registrert i eierens navn.
Innkalling til generalforsamlingen
og relevante dokumenter, herunder
valgkomiteens forslag, legges ut på Yaras
nettsider senest tre uker før generalforsamlingen skal avholdes. Innkalling til
generalforsamlingen sendes til alle aksjonærer personlig eller til deres depotbank
minst tre uker før generalforsamlingen.
30
Innkallingen skal omfatte informasjon
om aksjonærenes rettigheter og
retningslinjer for registrering og
stemmeavgiving på møtet.
»yara.com / Corporate governance / General meetings
» Yara-aksjen / side 51
» Styring og risikostyring Yaras
finansrapport 2014
7. Valgkomité
I henhold til Yaras vedtekter skal selskapet ha en valgkomité som består av
fire medlemmer, som velges av generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal
godkjenne instruks for valgkomiteen.
Valgkomiteen foreslår aksjonærenes
representanter i styret, gir relevant
informasjon om kandidatene og en
vurdering av deres uavhengighet, og
foreslår godtgjørelse til styret overfor
generalforsamlingen. Valgkomiteen gir
også styret anbefaling om hvem styret
bør velge som styreleder og nestleder.
Medlemmene i komiteen velges for
to år om gangen. Valgkomiteen i Yara
International ASA består av følgende
medlemmer, som alle er uavhengige av
styret og ledelsen:
• Tom Knoff, leder
(uavhengig rådgiver)
• Thorunn Kathrine Bakke
(avdelingsdirektør, Nærings- og
fiskeridepartementet)
• Anne Carine Tanum
(styreleder i DNB ASA og
DNB Bank ASA)
• Ann Kristin Brautaset
(porteføljeforvalter, Folketrygdfondet)
Ifølge valgkomiteens instruks skal det
være en rotasjon blant komitémedlemmene. Kontaktopplysningene til
valgkomiteens leder er tilgjengelige på
Yaras nettsted, og aksjonærer som har
forslag til nye styremedlemmer, bes sende
disse til komiteens leder senest 1. januar.
Valgkomiteen avholdt 19 møter i 2014.
Valgkomiteens medlemmer mottok i
2014 en godtgjørelse på NOK 5.300 for
hvert møte som ble avholdt før den årlige
generalforsamlingen, og NOK 5.500 for
hvert møte som ble avholdt etter dette.
»yara.com / Nomination
Committee procedure
8. Bedriftsforsamling og styre:
sammensetning og uavhengighet
Etter avtale mellom Yara og de
ansattes representanter har Yara
valgt ikke å ha bedriftsforsamling.
Etter Yaras oppfatning bidrar dette
til en mer direkte kommunikasjon
mellom aksjonærer og ledelse, gir klarere
ansvarsforhold og bidrar til raskere og
bedre beslutningsprosesser i selskapet.
Yaras styre består av åtte medlemmer, hvorav fem aksjonærvalgte
styremedlemmer inklusive styreleder,
som velges for to år om gangen av
generalforsamlingen. De gjenværende tre
styremedlemmene velges av selskapets
ansatte, som regel for to år om gangen.
Styret velger både styreleder og nestleder
etter anbefaling fra valgkomiteen.
De aksjonærvalgte styremedlemmene
er uavhengige av konsernets ledelse,
hovedaksjonærer og vesentlige forretningskontrakter. Dette gjelder også de
styremedlemmene som er valgt av medarbeiderne, med forbehold for bestemmelsene i deres ansettelseskontrakter.
Tre av styremedlemmene er kvinner.
Styret avholdt 14 møter i 2014. Tre
styremedlemmer uteble fra ett møte,
mens de øvrige styremedlemmene
deltok ved alle styremøtene i 2014.
Alle styremedlemmer oppfordres til å
eie aksjer i selskapet. De aksjonærvalgte
styremedlemmene Leif Teksum og
Geir Isaksen eide henholdsvis 1.000
og 84 aksjer ved årets utgang. De
tre ansattevalgte styremedlemmene
Geir Sundbø, Rune Bratteberg og
Guro Mauset eide henholdsvis 96,
124 og 148 aksjer ved årets slutt.
» yara.com / Corporate governance /
» Styret / side 24
9. Styrets arbeid
Styrets arbeid følger en årsplan som
normalt drøftes og godkjennes i desember for det påfølgende kalenderåret.
Styret utfører en årlig egenevaluering
av resultater og kompetanse, som
legges frem for valgkomiteen.
Styret har opprettet skriftlige instrukser
for sitt eget, revisjonsutvalgets, kompensasjonsutvalgets og ledelsens arbeid.
Styret velger en styreleder og nestleder
etter anbefaling fra valgkomiteen. I
tilfelle styrelederen ikke er til stede, vil
nestlederen lede møtene. Hvis styreleder
er, eller har vært personlig involvert i en
sak som er svært viktig for selskapet,
vil styrets behandling av denne saken
bli ledet av et annet styremedlem.
Styret avholdt 14 møter i 2014. Geir
Isaksen, John Thuestad og Geir
Sundbø uteble fra ett møte hver,
mens de øvrige styremedlemmene
deltok ved alle styremøtene i 2014.
Alle aksjonærvalgte styremedlemmer
er uavhengige av ledelsen og de største
aksjonærene. Verken konsernsjefen
eller andre medlemmer av konsernledelsen er medlemmer av styret.
31
Yara-konsernets styringsstruktur
Aksjonærer
Valgkomité
Kompensasjonsutvalg
Årlig generalforsamling
Ekstern revisor
Styret
Yaras interne risiko- og
revisjonsenhet
Konsernsjef
Compliance-enheten
Revisjonsutvalg
Rapportering
Valg/oppnevning
Ledelse
Yaras kompensasjonsutvalg vurderer
konsernsjefens resultatoppnåelse
og legger frem forslag for styret om
konsernsjefens betingelser og
kompensasjon. Utvalget gransker og
foreslår retningslinjer for godtgjørelse til
ledelsen og vesentlige ansettelsesforhold.
Utvalget består av tre medlemmer som
er valgt av styret, blant styrets egne
medlemmer. Kompensasjonsutvalget
avholdt seks møter i 2014. Geir Isaksen
var til stede ved alle tre møter, mens
Leif Teksum og Hilde Bakken deltok
på begge møtene som ble holdt etter
at de kom med i styret i mai 2014.
foretar en årlig egenvurdering i henhold
til sitt mandat. Yaras revisjonsutvalg
består av tre medlemmer av styret,
hvorav to er uavhengige av selskapet
og én er ansatterepresentant. Utvalgets
leder er ikke styrets leder. Utvalget
avholdt seks møter i 2014. Hilde
Merete Aasheim og Rune Bratteberg
var til stede på alle 6 møter, mens John
Thuestad deltok på alle tre møter som
fant sted etter at han kom med i styret
i mai 2014. Yaras interne risiko- og
revisjonsenhet støtter Yaras ledelse og
styre med en systematisk og disiplinert
tilnærming for å evaluere selskapsledelse,
risikostyring og internkontroll.
Yaras styre og ledelse evaluerer og
definerer årlig risikovillighet over sentrale
driftsmessige og strategiske dimensjoner.
Hovedmålet for en mer systematisk og
komplett vurdering av risikovillighet er
å samkjøre risikogrensene, noe som vil
føre til mer rasjonell ressursfordeling.
Å definere risikovillighet er også en
forutsetning for å fastsette optimal risikotoleranse med understøttende kontroller.
Revisjonsutvalg
10. Risikostyring
Yaras revisjonsutvalg bistår styret med å
evaluere konsernregnskapet, selskapets
finansielle rapporteringsprosesser og
internkontroll, risikostyring og den
eksterne revisors arbeid. Utvalget
evaluerer planer og interne revisjoner
utført av Yaras interne risiko- og
revisjonsenhet innenfor finansiell
rapportering og kontroll. Utvalget
Yara har integrert risikostyring og internkontroll i konsernets strategi- og forretningsplanprosesser, basert på prinsippet
om at risikovurderinger utgjør et vesentlig
element i alle forretningsaktiviteter.
Risikostyring er en sentralt styrt prosess,
mens ansvaret for den daglige, operative
risikostyringen ligger hos forretningssegmentene og ekspertorganisasjonene.
Styret evaluerer hvert år konsernets
viktigste risikoeksponeringer og
interne kontrollsystemer.
Kompensasjonsutvalg
Styret mener at hvis Yaras risikovillighet på viktige forretningsområder
uttrykkes, får investorer, kunder og
samfunnet som en helhet et innblikk
i hvordan Yara vurderer risiko.
Revisjonsutvalget foretar løpende
vurderinger av risiko og kontrollsystemer knyttet til finansiell rapportering. Yaras interne risiko- og revisjonsenhet bistår konsernledelsen og styret ved
å evaluere effektiviteten av konsernets
32
internkontroll, og legger fram uavhengige vurderinger av risikostyringen.
dekker eksisterende forretningspartnere
så vel som fremtidig forretningsutvikling.
Yaras interne risiko- og revisjonsenhet
utfører uavhengige revisjoner både
på konsernnivå og av datterselskaper.
Videre utfører den revisjoner og
evalueringer av ekspertfunksjoner
knyttet til forretningsdriften, finansiell
rapportering og risikostyring. Lederen
for den interne risiko og revisjonsenheten rapporterer funksjonelt til
styret og administrativt til konsernets
finansdirektør. Yaras interne risiko- og
revisjonsenhet har ikke direkte
driftsansvar for eller myndighet over
enhetene den evaluerer. Den har
ubegrenset adgang til alle funksjoner,
systemer, fysiske eiendeler og personell
som er relevante for at enheten skal
kunne utføre oppgavene sine. Den har
også full og ubegrenset adgang til Yaras
konsernledelse, styre og revisjonsutvalg.
Yaras styringssystem er en av pilarene
i konsernets internkontrollsystem.
Styringssystemet har til formål å sikre
at alle ansatte opptrer på en konsekvent
måte og i tråd med kvalitetsstandarder
og forretningsmessige behov. Alle
ansatte i Yara oppmuntres til å ta
opp relevante problemstillinger med
linjeledelsen eller gjennom andre
kanaler, herunder Yaras varslersystem.
Ekstern revisor skal gi revisjonsutvalget
en beskrivelse av hovedelementene i
revisjonen, herunder sin oppfatning
av Yaras internkontroll knyttet til den
finansielle rapporteringsprosessen.
Yaras rammeverk for internkontroll
er basert på rammeverket for internkontroll fra Committee of Sponsoring
Organizations of the Treadway
Commission (COSO). Dette rammeverket har fem komponenter: kontrollmiljø,
risikovurdering, kontrollaktiviteter,
informasjon og kommunikasjon
samt overvåking. Innholdet i disse
komponentene er beskrevet nedenfor.
Kontrollmiljø
Yaras politikk for samfunnsansvar og
etiske regler er integrert i systemene for
risikostyring og internkontroll gjennom
globale opplæringsprogrammer for de
ansatte, og en integritetskontroll som
Risikovurdering
Yaras enhet for risikostyring har
hovedansvaret for det interne risikostyringssystemet. Enheten skal bistå
konsernledelsen med å iverksette og
opprettholde et egnet rammeverk for å
identifisere, analysere, styre og rapportere
alle former for risiko. Enheten koordinerer videre risikostyringen i konsernet
og konsoliderer risikorapporteringen.
Kontrollaktiviteter
Konsernets regnskapsavdeling er
ansvarlig for å utarbeide konsernets
regnskap og for at dette innrapporteres i henhold til gjeldende lover og
regler, og i overensstemmelse med
gjeldende regnskapsprinsipper.
Konsernets controller-funksjon driver
prosessen for rapporteringen til styret
og konsernledelsen, og planlegger og
koordinerer forretningsplanprosessen.
Konsernets internkontroll-funksjon regulerer styringsstrukturen for internkontroll
av den finansielle rapporteringen (ICFR),
og skal samtidig håndtere og begrense
risiko knyttet til finansiell rapportering.
Revisjonsutvalget evaluerer kvartals- og
årsregnskapene, med spesielt fokus på
transaksjonstyper, som omfatter verdi-
vurderinger, estimater eller forhold med
stor betydning for regnskapet. Intern og
ekstern revisor deltar på disse møtene.
I tillegg til den kvartalsvise og årlige
rapporteringen, får styret resultatrapporter i forkant av kvartalsrapporteringen.
Informasjon og kommunikasjon
Yaras styringssystem gir alle ansatte
oversikt over gjeldende regler og
prosedyrer i konsernet. Yaras regnskapshåndbok beskriver konsernets
regnskapsregler, og oppdateres og
revideres kontinuerlig med endringer i
IFRS og Yaras egne regnskapsprinsipper.
Overvåking
Alle organer og funksjoner beskrevet
ovenfor overvåker og vurderer
behovet for eventuelle korrigerende
tiltak knyttet til finansielle og operasjonelle risikofaktorer innenfor sine
respektive ansvarsområder.
» Risikostyring / side 36
»yara.com / Corporate Social Responsibility policy and Code of Conduct
»yara.com / Ethics handbook
11. Styrets godtgjørelse
Styrets godtgjørelse foreslås av
valgkomiteen og godkjennes av
generalforsamlingen, og er ikke knyttet til
selskapets resultater. Styremedlemmer gis
ikke aksjeopsjoner, og aksjonærvalgte styremedlemmer har ikke særskilte oppgaver
for selskapet i tillegg til sine styreverv.
Styregodtgjørelsen gjenspeiler
styrets ansvar, ekspertise, tidsbruk og
konsernvirksomhetens kompleksitet.
I 2014 mottok styreleder en fast
kompensasjon på NOK 482.000 per
år frem til generalforsamlingen, hvorpå
kompensasjonen økte til NOK 500.000
per år. Nestlederen, som ble valgt for
første gang etter generalforsamlingen
for 2014, mottok 330.000 per år
etter generalforsamlingen. De øvrige
styremedlemmene mottok NOK 277.000
per år frem til generalforsamlingen,
og deretter NOK 288.000 per år.
Styremedlemmer som var bosatt
utenfor Skandinavia, mottok i tillegg en
godtgjørelse på NOK 10.400 per møte.
I 2014 mottok leder av revisjonsutvalget
en fast kompensasjon på NOK 123.500
per år frem til generalforsamlingen,
hvorpå kompensasjonen økte til
NOK 148.000 per år. De øvrige
medlemmene av revisjonsutvalget
mottok NOK 83.000 per år frem til
generalforsamlingen, og deretter NOK
86.000 per år. Medlemmene av kompensasjonsutvalget mottok NOK 6.400
per møte frem til generalforsamlingen,
og deretter NOK 6.600 per møte.
Den faktiske kompensasjonen til
styremedlemmene i 2014 er oppgitt
i note 34 til konsernregnskapet.
12. Godtgjørelse til ledelsen
Styret fastsetter godtgjørelse til
konsernsjefen etter forslag fra kompensasjonsutvalget og godkjenner de generelle
vilkårene i selskapets insentivprogrammer
for ledere og annet nøkkelpersonell.
Konsernsjefen fastsetter kompensasjonen
til andre medlemmer av konsernledelsen.
Styret utarbeider retningslinjer for
godtgjørelse til ledelsen, som gjøres kjent
på den årlige generalforsamlingen. Retningslinjene som skal legges frem på den
årlige generalforsamlingen 11. mai 2015,
vil bli tilgjengelige som et eget dokument
i vedleggene til innkallelsen i tillegg til å
bli angitt i note 34 til konsernregnskapet.
33
I overensstemmelse med lov om
allmennaksjeselskaper § 16–6a leverer
styret en egen erklæring vedrørende
fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse
til selskapets konsernledelse. Denne
erklæringen skal presenteres for generalforsamlingen for votering. For 2014 har
ledelsesgodtgjørelsen vært i samsvar med
de statlige retningslinjene for godtgjørelse
av ledere i statseide foretak fra 1. april
2011. Nærings- og fiskeridepartementet
har endret retningslinjene med virkning
fra 13. februar 2015. Yara vil følgelig
evaluere godtgjøringsprinsippene som
gjelder for nye medlemmer av ledergruppen. Godtgjøringsoppstillingen
for 2015 til vurdering under generalforsamlingen for 2016 vil ta hensyn til
konklusjonene fra denne evalueringen.
Yaras retningslinjer for godtgjørelse til
konsernsjef og de øvrige medlemmer
av Yaras ledergruppe er å tilby
muligheter for godtgjørelse som:
• er konkurransedyktige når det gjelder
å rekruttere og beholde ledere
• belønner ledernes prestasjoner,
definert som deres bidrag til
Yaras samlede resultater
• bidrar til å skape varige
verdier for aksjonærene
Yaras godtgjørelse til medlemmer
av konsernets ledergruppe består av
følgende elementer: grunnlønn, en årlig
insentivlønn, en langsiktig insentivplan,
pensjonsordning, livs- og uføreforsikring
samt andre elementer som bil, telefonutgifter etc. I tillegg får ledere som arbeider
på utenlandskontrakt, også dekket andre
utgifter. Lønnsoppgjøret for øvrige ansatte
i Yara International ASA og norske
datterselskaper legges til grunn for lønnsutviklingen i ledelsen. Medlemmer av konsernledelsen mottar ikke egen godtgjørelse
for styreverv i selskaper i Yara-konsernet.
Medlemmer av konsernets ledergruppe
som er ansatt i Norge, kan ta del i det
årlige tilbudet til alle faste ansatte i
Norge hvor de kan kjøpe Yara-aksjer
til en verdi av NOK 7.500, alternativt
NOK 13.500, med en skattefri rabatt
på NOK 1.500 i begge tilfeller.
Den årlige insentivlønnen representerer
prestasjonsdrevne variable komponenter
for kompensasjon basert på finansielle og
ikke-finansielle resultater som lønnsomhet
og HMS-resultater (helse, miljø og sikkerhet) på konsern- og/eller segmentnivå.
De prestasjonsdrevne komponentene
varierer med enhet og stilling og fastsettes
individuelt på årlig basis. Den årlige
insentivlønnen er ikke knyttet til Yaras
aksjepris, men avhenger av Yaras CROGI
(cash return on gross investment) som
nådde 7 %, med økende utbetalingsnivå
opp til høyeste nivå når CROGI overskrider 14 % (16 % for bonuser opptjent
fra 2015). Maksimal utbetaling skal ikke
overskride 50 % av årlig grunnlønn.
For å øke tilpasningen mellom ledelsens
og aksjeeiernes interesser og for å sikre
kontinuitet av nøkkelpersoner i selskapet
har en langsiktig insentivplan blitt godkjent
av styret. Denne planen gir et fast
kontantbeløp til berettigede ledere, som
må investere nettobeløpet etter skatt i
Yara-aksjer innen en måned. De kjøpte
aksjene låses for en treårsperiode etter
kjøpet. Etter denne perioden kan lederen
beholde eller selge aksjen etter eget ønske.
Det årlige beløpet som gis i henhold til
den langsiktige insentivplanen, er ikke
knyttet til Yaras økonomiske resultat og
skal ikke overskride 30 % av årlig grunnlønn. Tildelingen er knyttet til den enkeltes
stilling og fastsettes årlig av konsernsjefen.
Alle nye pensjonsplaner i Yara
skal være innskuddsbaserte.
34
Alle ledere på norske ansettelsesavtaler
er med i den innskuddsbaserte pensjonsordningen, deriblant en innskuddsbasert
pensjonsplan som dekker lønn over
12G. For nye medlemmer av ledelsen
fra 2015 vil Yara vurdere å foreta
endringer med hensyn til pensjonsplanen
for lønn over 12G. Dette skyldes de
endrede statlige retningslinjene for
godtgjøring av ledere i statseide foretak
som gjelder fra 13. februar 2015.
For ledere med norsk ansettelseskontrakt
har Yara en øvre pensjonsgrense fastsatt
av selskapet på 67 år med mulighet for
førtidspensjonering fra fylte 62 i de
selskapsfinansierte innskuddsbaserte
ordningene. I tillegg er lederne medlemmer av en ytelsesbasert pensjonsordning
som dekker perioden fra 65 til 67 år,
med en ytelsesbasert ordning lik 65
% av sluttlønnen begrenset til 12G.
Se note 34 til konsernregnskapet for
informasjon om lønn og andre ytelser
opptjent i 2014. Se note 23 til konsernregnskapet for ytterligere informasjon
om eksisterende pensjonsplaner.
13. Informasjon og kommunikasjon
Kommunikasjon med finansmarkedene
bygger på prinsippene om åpenhet
og likebehandling av alle aksjonærer.
For å sikre at samme informasjon er
tilgjengelig for alle samtidig, er Yaras
viktigste kommunikasjonskanal Yaras
nettsted (www.yara.com). Selv om Yara
holder regelmessige møter for analytikere,
investorer, journalister og ansatte, sendes
vesentlig ny informasjon til børsen og
offentliggjøres på våre nettsider først.
Yara vil fremlegge informasjon på en
konsekvent måte uavhengig av om
nyhetene er positive eller negative.
Yara er blitt tildelt flere utmerkelser for
sin kommunikasjon med investorer
og sin finansielle rapportering.
» yara.com / Investor relations
Yaras nettsider (www.yara.com)
inneholder en oppdatert finanskalender,
finansielle rapporter og annen
informasjon for investorer. Yaras styre
mottar regelmessige oppdateringer
fra ledelsen om hvordan selskapet
oppfattes i finansmarkedet.
14. Overtakelser
Yara gir ikke veiledning i økonomiske
resultater, noe som betyr at Yara ikke
vil fremlegge sine egne spesifikke tallestimater for fremtidige priser, volumer
eller resultater. Yara vil imidlertid strebe
etter å fremlegge nøyaktige tall som
kan brukes til å beregne de økonomiske
effektene av endringer i markedspriser
og valutakurser. Når det er mulig, vil
Yara også anføre kilder med relevant
offentlig tilgjengelig informasjon. Anførte
kilder representerer imidlertid ikke
nødvendigvis Yaras egen oppfatning.
Før kvartalsresultater kunngjøres, har
Yara en såkalt “lukket periode”, der
kontakt med eksterne analytikere, investorer og journalister er begrenset. Yara
vil ikke kommentere egen virksomhet,
markedsutvikling osv. i denne perioden.
Dette skjer for å begrense risikoen for
informasjonslekkasjer og potensielt ulik
informasjon i markedet. De lukkede
periodene varer fra 16. januar til fjerdjekvartalsresultatene offentliggjøres, fra 1.
april til førstekvartalsresultatene offentliggjøres, fra 1. juli til andrekvartalsresultatene offentliggjøres, og fra 1. oktober til
tredjekvartalsresultatene offentliggjøres.
Styret vil ikke forsøke å hindre eller
stoppe bud om overtakelser. I tilfelle
det foreligger et bud om overtakelse
av selskapet, vil Yaras styre forsøke
å overholde NUES-anbefalingene,
herunder innhenting av en vurdering
fra en uavhengig ekspert og fremlegg
av en anbefaling for Yaras aksjonærer
vedrørende aksept av budet. Styret skal
sørge for at aksjonærene får tilstrekkelig
informasjon og tid til å gjøre seg opp
en mening om et eventuelt tilbud.
Den norske loven om verdipapirhandel regulerer overtakelsesforsøk.
Aksjonærene på generalforsamlingen
vil i henhold til loven ta stilling til
et eventuelt overtakelsestilbud.
15. Ekstern revisjon
Ekstern revisor skal gi revisjonsutvalget
en beskrivelse av hovedelementene i
revisjonen fra det forrige regnskapsåret,
herunder eventuelle betydelige
svakheter avdekket i internkontrollen
knyttet til den finansielle rapporteringen. Ekstern revisor skal også:
• bekrefte sin uavhengighet hvert år
• gjøre rede for eventuelle tjenester
han/hun har utført for konsernet
i regnskapsåret utenom de vedtektsbestemte revisjonstjenestene
• legge frem eventuelle trusler mot
hans/hennes uavhengighet og
dokumentere tiltakene som er
truffet for å motvirke slike trusler
Bruken av den eksterne konsernrevisoren
til rådgivningstjenester, skattetjenester
og andre tjenesten utenfor det
ordinære revisjonsomfanget skal
forhåndsgodkjennes av regnskapssjefen
hvis det totale honoraret for lov- eller
rapporteringsenheten overskrider NOK
100.000. Den eksterne konsernrevisoren
35
er ansvarlig for å rapportere slike tjenester
til revisjonskomiteen og utføre en
fortløpende uavhengighetsvurdering.
Ekstern revisor deltar på revisjonsutvalgets møter og på det styremøtet der
regnskapet godkjennes. I tillegg skal
ekstern revisor møte styret minst én gang
i året uten at Yaras ledelse er til stede.
Norske lover og forskrifter definerer
hvilke typer ikke-revisjonsrelaterte tjenester ekstern revisor kan utføre for Yara.
Godtgjørelsen til Yaras eksterne revisor
framgår av note 35 til konsernregnskapet.
Oslo, 19. mars 2015
Leif Teksum
John Thuestad
Hilde Bakken
Styrets leder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Geir Olav Sundbø
Geir Isaksen
Guro Mauset
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Torgeir Kvidal
36
Risikostyring
Yara har forpliktet seg til proaktiv og formålstjenlig risikostyring for å redusere uønskede
virkninger på virksomheten, og for å identifisere og utnytte forretningsmuligheter. Risikostyringen
bidrar i siste instans til å oppnå våre langsiktige strategier og kortsiktige mål.
Risikostyringen hos Yara har som mål å
identifisere, vurdere og styre risikofaktorer som kan påvirke virksomhetens
ytelse. For dette formålet har vi innført
en kontinuerlig og systematisk prosess
for å redusere potensielle skader og tap,
og for å utnytte forretningsmuligheter.
etablerte prosedyrer for å identifisere,
vurdere og styre risikoene som påvirker
virksomheten, og analysere hvordan disse
risikoene virker inn på selskapets ytelse.
Konsernets risikostyringsfunksjon
ligger i Yaras kontrollenhet, som
rapporterer til finansdirektøren.
Ansvar for risiko
Det er Yaras styre som har ansvaret
for å definere risikoappetitten for
alle hovedkategorier av risiko som er
relevante for selskapet. Styret fører
tilsyn med risikostyringsprosessen og
gjennomfører annethvert år evalueringer
av selskapets viktigste risikokategorier
og interne kontrollordninger.
Rammeverk og prosedyrer
Ansvaret for å operasjonalisere den
definerte risikoappetitten gjennom et
risikostyringssystem for hele konsernet,
ligger hos Yaras ledelse. Konsernledelsen
gjennomfører risikovurderinger,
overvåker aktivt utviklingen av de største
risikoene og iverksetter relevante tiltak.
Risikovurderinger som gjennomføres av
driftssegmentene og ekspertorganisasjonene, blir gjennomgått hvert kvartal
i et nedsatt ledelsesrisikoutvalg i Yara.
Yara har innført ERM-rammeverket
fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission
(COSO) og standarden NS-ISO
31000:2009 Risikostyring – Prinsipper
og retningslinjer, og bruker disse referansepunktene som målestokk for beste
praksis i vurderingen av egnetheten og
effektiviteten til selskapets risikostyring.
Mens risikostyring er en sentralstyrt
prosess, er risikovurdering en integrert
del av alle våre forretningsaktiviteter.
Driftssegmentene og ekspertorganisasjonene er risikoeierne og gjennomfører
jevnlige risikovurderinger i henhold til
Yara har innført et rammeverk med
klare retningslinjer og prosedyrer for
å tilrettelegge for risikostyring i hele
organisasjonen. Det skaper et stabilt
miljø der vi kan nå våre strategiske og
driftsmessige mål og systematisk identifisere og gripe forretningsmuligheter.
Betydningen til de ulike risikofaktorene
avgjøres ved å utarbeide individuelle risikoprofiler som vurderer sannsynligheten
for, og konsekvensene av, hver enkelt
risiko. I denne vurderingen benyttes en
kombinasjon av kvalitative og kvantitative
teknikker for risikovurdering. Hver
enkelt risiko evalueres for å avgjøre
hvorvidt nivået er akseptabelt eller ikke,
og for å prioritere de risikoene som har
den største potensielle innvirkningen
på selskapets ytelse. Vi overvåker også
den totale risikoeksponeringen innenfor
hver enkelt hovedkategori av risiko.
Vi iverksetter risikostrategier og operative
kontroller for å sikre at den enkelte
risiko håndteres optimalt. Planer for å
redusere risiko baseres på evalueringer
av kostnadene for kontroll og potensiell
innvirkning i forhold til fordelene ved å
redusere risikoen. Våre driftssegmenter
og ekspertorganisasjoner er ansvarlige
for å gjøre planlegging av forretningskontinuitet til en del av sine viktigste
risikostyringsaktiviteter og forberede
beredskapsplaner for risikoer med stor
innvirkning, men som er lite sannsynlig.
Når de viktigste risikoene er håndtert,
overvåker vi kontinuerlig de gjenværende
risikoene for å sikre at de blir værende
på et akseptabelt nivå, og at hendelser
blir fanget opp og håndtert på en riktig
måte. Yara gjennomgår risikoprofilen og
oppdaterer denne minst én gang hvert
år, men hyppigere hvis nye muligheter
eller risikoer blir identifisert. Planen
for å redusere risiko blir evaluert og
oppdatert hvert kvartal, slik at den
gjenspeiler den gjeldende statusen for
risikoer og handlingsplaner, og blir
presentert for konsernledelsen under
de kvartalsvise evalueringsmøtene.
37
Risikoappetitt
Risikoappetitt kan defineres som graden av risiko en virksomhet anser som akseptabel for å nå
overordnede mål. Ansvaret for å definere Yaras risikoappetitt ligger hos Yaras styre. Styret og
konsernledelsen har gjennomført en felles evaluering og definerte risikoappetitten på tvers av de
viktigste operasjonelle og strategiske dimensjonene. Resultatet ble en praktisk veiviser for
sentrale risikoer. Denne veiviseren for risikoappetitt fastsetter grensene for strategiske initiativer,
fungerer som en veiledning for tildeling av ressurser og hjelper selskapet i dets interne
beslutningsprosesser. Veiviseren forteller dessuten investorer, kunder og samfunnet som helhet
hvordan vi forholder oss til, og vurderer risiko.
Helse og sikkerhet
Vi har som mål at ansatte og underleverandører i minst mulig grad skal
utsettes for forhold som kan ha negative
konsekvenser for deres helse og sikkerhet. Vi har trygge og helsefremmende
arbeidsforhold som høyeste prioritet.
Etikk og overholdelse
Vi forplikter oss til å opprettholde
høye standarder for etisk atferd
gjennom hele organisasjonen
overfor forretningspartnere, investorer,
myndigheter og samfunnet som helhet.
Vi har nulltoleranse for uetisk atferd
og brudd på våre etiske regler.
Strategisk styring
Vi er opptatt av å opprettholde en
formålstjenlig og effektiv styringsstruktur
med god kontroll på de viktigste risikoene
og har en lav risikoappetitt for å gå inn i
deleide selskaper uten tilstrekkelig styring.
Vekst
Vi tror på et lønnsomt risikonivå når
det gjelder investeringer og operasjoner
innenfor utvalgte vekstmarkeder, såfremt
vi har en god forståelse av, og kan
redusere den kontrollerbare risikoen.
Markedsdynamikk
Vi optimaliserer forretningsmodell
vår ved å akseptere at vi utsettes for
svingninger i internasjonale energi- og
markedspriser for egenproduserte produkter. Vi har mindre risikoappetitt for
åpne posisjoner på tredjepartsprodukter.
Innkjøp av energi
Sikker og stabil tilgang til prisgunstig
naturgass er avgjørende for vår drift
og konkurransekraft. I regioner med et
konkurransepreget gassmarked vil vi ha
høyere risikovillighet for spotkontrakter
for gass, selv om vi generelt søker å
sikre gassforsyning gjennom langtidskontrakter i regioner der gassmarkedet
er mindre drevet av konkurranse.
Innkjøp av råvarer
Å sikre sentrale råvarer til gjødselproduksjonen vår er avgjørende for
virksomheten vår. Etterspørselen
etter råvarer dekkes av vår egen
produksjon og innkjøp fra tredjeparter.
Yara har lav risikovillighet og søker
muligheter til å øke produksjonen av
spesialisert fosfat (P) og kalium (K).
Når det gjelder råvarer som anses
som råvare P og K, søker vi å ha
langtidsavtaler med hovedleverandører.
Operasjonell
produksjonspålitelighet
Yara har lav risikovillighet for
produksjonsstans og har som mål å
produsere optimalt til enhver tid.
Finansiell kapitaldispilin
Vi mener et solid finansielt fundament er
grunnlaget for å etterstrebe sunne vekstmuligheter, og å ha lav risikovillighet for
finansiell eksponering som ikke er avledet
av den bakenforliggende virksomheten.
Vi har liten risikoappetitt når det gjelder
muligheten for en nedgradering til under
investeringsgrad BBB. Vi aksepterer
den bakenforliggende eksponeringen
for amerikanske dollar som er bygget
inn i Yaras forretningsmodell, men
holder en størstedel av selskapets gjeld i
amerikanske dollar som delvis sikring.
38
Risikofaktorer
Yara eksponeres for en rekke strategiske, operasjonelle, finansielle, sikkerhets- og kvalitetsrelaterte risikoer så vel som compliance-risikoer som kan få store, negative konsekvenser for
selskapets virksomhet, omdømme, driftsresultater eller finansielle stilling. Flere potensielle
risikoer representerer også forretningsmuligheter, noe som understreker behovet for systematisk
risikostyring knyttet til drift og økonomi.
Konsernledelsen anser for tiden følgende risikoområder og risikofaktorer som mest relevante for
Yaras virksomhet.
Strategiske risikoer
Yaras virksomhet er nær knyttet til de store globale utfordringene ressursknapphet, matsikkerhet og global oppvarming.
Gjennomføringen av vår strategi for bærekraftig og lønnsom vekst, avhenger av i hvilken grad vi evner å håndtere
strategisk viktige risikoer og muligheter som er relevante for bransjen, og som springer ut fra vårt forretningsmiljø.
MARKEDSDYNAMIKK – GJØDSELPRISER
FAKTOR
Vår virksomhet omfatter i stor grad salg av gjødselprodukter til
landbruket. Mens den totale etterspørselen etter mat og gjødsel
styres av verdens befolkningsvekst, den økonomiske veksten og
endringer i kostholdet, kan vår lønnsomhet i betydelig grad påvirkes
av svingninger i prisene på landbruksprodukter sammen med
endringer i produksjonen av gjødsel globalt og regionalt.
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Yaras forretningsmodell består av en blanding av egenproduserte
produkter og tredjepartsprodukter som vår globale
nedstrømorganisasjon markedsfører, noe som gir oss fleksibilitet
til å tilpasse oss svingninger i tilbud og etterspørsel. Vi satser i
økende grad på å styrke salget av differensierte produkter der
pris og etterspørsel vil være mer stabilt. Yara foretar også en
global optimalisering med risikoreduksjon i tankene, for eksempel
ved å prioritere en global tilstedeværelse, motsatte sesonger og
markedsfleksibilitet i tillegg til kortsiktig lønnsomhet.
MARKEDSDYNAMIKK – GASSPRISER
FAKTOR
Naturgass er en svært viktig råvare i produksjonen av nitrogenbaserte
kjemikalier og gjødselprodukter. Det betyr at pris og tilgjengelighet
på naturgass på tvers av regioner en strategisk faktor for Yara. Sikker
og stabil tilgang til prisgunstig naturgass er avgjørende for Yaras
virksomhet og konkurransekraft.
Yaras risikoeksponering for kjøp av energi blir minimert ved
hjelp av globale innkjøpsaktiviteter som er basert på selskapets
energistrategi. Denne strategien innebærer at vi kontinuerlig
overvåker muligheter for ytterligere og alternative kilder til naturgass
til gunstige priser, i eksisterende og nye produksjonsområder.. De
siste årene har selskapet endret en betydelig andel av gassinnkjøpet
i Europa fra kontrakter knyttet til olje til kontrakter basert på
spotmarkedet for gass. Yara har valgt å hovedsakelig benytte
spotpriser på eksponeringen for og å begrense terminkjøp. Yara er
godt rustet til å dekke risikoen for spoteksponeringen. Selskapet har
den operasjonelle fleksibiliteten til å redusere innkjøpet av gass og
importere ammoniakk for gjødselproduksjon hvis gassprisene stiger.
Yara drar også fordel av en naturlig sikring i den sterke korrelasjonen
mellom prisene på nitrogengjødsel og de globale energiprisene.
RÅVARER
FAKTOR
Yara er avhengig av tredjepartsleverandører av en rekke råvarer til
produksjonen av gjødsel, ikke minst fosfat og kalium. Avviklinger,
vesentlige endringer eller leveringssvikt innenfor disse ordningene
kan ha en negativ innvirkning på Yaras virksomhet.
Som en av verdens største kjøpere av fosfat og kalium nyter vi godt
av stordriftsfordeler ved innkjøp av råvarer. For å redusere risikoen
for at vi ikke klarer å kjøpe inn disse viktige råvarene, satser Yara
på langsiktige relasjoner med et bredt nettverk av leverandører som
kontinuerlig forsøker å optimalisere selskapets fosfatbalanse. Yara
evaluerer for tiden en rekke alternativer for å øke selskapets grad av
selvforsyning av spesiell P og K gjennom vertikal integrering.
39
STRATEGISKE RISIKOER FORTSATT »
KLIMAENDRINGER
FAKTOR
Klimaendringer påvirker bønder i flere deler av verden og utgjør
en trussel mot produktiviteten og lønnsomheten i landbruket.
Dette kan igjen lede til svingninger i etterspørselen og få negative
konsekvenser for Yaras virksomhet. Samtidig byr utfordringene
knyttet til klimaendringer på forretningsmuligheter for selskaper som
evner å omstille seg i takt med nye krav.
Yara utvikler løsninger for å redusere utslipp av klimagasser fra
landbruket. Disse kan omfatte nitratgjødsel med klimagaranti og
løsninger for å øke produktiviteten på eksisterende jordbruksarealer,
noe som dermed reduserer behovet for arealbruksendringer. Vi
investerer i løsninger for landbruk der det er vannknapphet og
løsninger for mer effektiv bruk av næringsstoffer. Vårt globale
nettverk av agronomer hjelper bønder med å løse lokale utfordringer.
Vi deltar i multilaterale prosesser hvor vi bidrar til å utforme den
globale dagsorden, spesielt når det gjelder skjæringspunktet mellom
mat, klima, vann og energi
INVESTERINGER OG INTEGRERING
FAKTOR
Yara har lønnsom vekst som ambisjon, både organisk og
gjennom trinnvise vekstinitiativer. Lønnsomheten i de fremtidige
vekstinitiativene avhenger av langsiktige prisforutsetninger og
fremtidige driftsresultater. Integrering av nye selskaper innebærer en
risiko for at selskapet ikke er i stand til å fange opp operasjonelle og
finansielle synergier.
Yara har en veldefinert kapitalvurderingsprosess for
prosjektidentifisering, vurdering av gjennomførbarhet og
kontroll ved bestemte beslutningsporter. En omfattende,
årlig strategiutviklingsprosess har blitt utviklet for å
håndtere Yaras strategiske risikoer. Den inkluderer viktige
kunnskapsoppdateringer, slik som prissetting av energi og global
prissetting, samt strategiske vurderinger av bestemte muligheter
eller problemstillinger. Integrering av nye selskaper styres og
overvåkes på bakgrunn av lærdom fra flere store, vellykkede
virksomhetssammenslutninger som er gjennomført i de senere år.
POLITISK RISIKO
FAKTOR
Våre investeringer og operasjoner kan påvirkes av endringer i politisk
ledelse, endringer i lover og forskrifter og av politisk og sosial uro i
et land eller en region. Slike endringer kan innebære både trusler og
muligheter for Yara.
Kredittgrenser for land og valutaer er fastsatt for å sikre at
selskapets eksponering er under kontroll. Disse tiltakene brukes
også til å vurdere risikoprofilen for nye prosjekter, som en del av
godkjenningsprosessen for investeringsutgifter.
PRISRISIKO PÅ VAREBEHOLDNING
FAKTOR
Vår bransje er preget av sykliske priser på ferdige produkter og
råvarer. Med økende volumer kan dette virke negativt inn på
kostnadene, og spesielt i perioder med høye og ustabile priser.
Risikoen reduseres først og fremst gjennom fleksibilitet ved
innkjøp av tredjepartsprodukter og proaktiv global optimalisering
ved å følge opp og utfordre markeder med store beholdninger.
Eksponeringsgrenser og oppfølging av tredjepartsprodukter er blitt
etablert for landene med den største andelen tredjepartsprodukter.
Operasjonelle risikoer
Vi bruker betydelige ressurser for å redusere muligheten for tap som følger av utilstrekkelige eller sviktende interne
prosesser, mennesker eller systemer, eller som følger av eksterne hendelser. Det gjøres gjennom forebyggende
kontroller og indikatorer. Vi arbeider for å håndtere årsaker og redusere potensielle konsekvenser gjennom
avdekkende kontroller og tiltak.
PRODUKSJONSPÅLITELIGHET
FAKTOR
Usikkerhet og uregelmessigheter i produksjonen kan føre til tap av
volumer og inntjening. Økt sikkerhet ved anleggene er imidlertid en
nøkkelfaktor for organisk vekst i vårt produksjonssystem.
Vi arbeider aktivt for å øke sikkerheten ved anleggene og
redusere uregelmessighetene til et minimum ved å utvikle og
innføre tekniske og operasjonelle standarder i hele selskapet
i tillegg til de beste rutinene for vedlikehold og ettersyn, og
gjennom kontinuerlige investeringer i prosessikkerhet. Vi legger
spesielt vekt på utformingen av utstyr og gjennomføringen av
operasjoner som er av avgjørende betydning. Våre medarbeidere
gjennomgår omfattende opplæring og programmer som omhandler
risikobevissthet, mens prosessikkerhet og effektivitet gjøres til
gjenstand for hyppige og regelmessige revisjoner.
40
OPERASJONELLE RISIKOER FORTSATT »
MENNESKELIG KAPITAL
FAKTOR
Yaras evne til å konkurrere effektivt og møte markedsbehovene
avhenger i stor grad av de ansattes kompetanse, erfaring og innsats.
Kvalifiserte, fleksible og kompetente medarbeidere har avgjørende
betydning for at Yara skal lykkes.
Personalledelsen i Yara har som formål å optimalisere de ansattes
prestasjoner, å tiltrekke seg og utvikle talent, og å bygge en verdifull
arbeidskultur der de ansatte har mulighet til å utvikle sitt potensial. Vi
prøver å dyrke frem en innovasjonskultur der medarbeidere oppmuntres
til å lete etter fremtidige vekstmuligheter for å drive utviklingen av
virksomheten videre. Stilt overfor stadig økende konkurranse om
talentene på arbeidsmarkedet, og spesielt for ansettelser på anlegg
som ligger isolert til, har vi styrket ‘Employee Value Proposition’ overfor
de ansatte for ytterligere å forbedre vår merkevare som arbeidsgiver.
FORSYNINGSKJEDEN
FAKTOR
Forsyningskjeden inneholder både interne og eksterne risikoer, som
omfatter både oppstrøms- og nedstrømssegmentet. Flaskehalser og
manglende effektivitet i planlegging, innkjøp, transport, håndtering
eller levering av produkter kan påvirke vår evne til å overholde
kontraktsforpliktelser og kan innvirke negativt på selskapets ytelse.
Interne risikoer i forsyningskjeden er innenfor vår direkte kontroll
og er enklere å redusere enn eksterne risikoer. Det er utarbeidet
beredskapsplaner for å kunne møte uventede hendelser. I 2014
videreførte vi ‘Supply Chain’ prosjektet i konsernet med en ny
forsyningskjedemodell som effektiviserer prosesser og systemer for
å styrke vårt konkurransefortrinn.
Finansielle risikoer
På grunn av den globale virksomheten er Yara eksponert for flere former for finansiell risiko. Yara har utarbeidet, og
videreutvikler stadig, omfattende retningslinjer, prosedyrer og verktøy for å styre disse risikoene. I noen tilfeller kan
Yara ta i bruk derivatinstrumenter, slik som terminkontrakter, opsjoner og swap-avtaler for å redusere den finansielle
risikoeksponeringen.
FINANSIERINGSRISIKO
FAKTOR
Refinansiering av utløpende lån, eller etablering av ny finansiering,
kan være vanskelig eller kostbart å gjennomføre. Vanskelige
finansielle markedsforhold kan føre til høyere finansieringskostnader
og til utsettelse av prosjekter.
Yaras strategi for minimering av risiko ved refinansiering/
oppkjøpsfinansiering er å opprettholde en solid finansiell posisjon
og sterk kredittverdighet. Dette oppnås ved hjelp av fleksibilitet
i kapitalutgifter og faste kostnadsnivåer. Yara reduserer
refinansieringsrisikoen ved å basere den langsiktige finansieringen på
mange ulike kilder, og dermed unngå å være avhengig av individuelle
markeder, og ved å planlegge utløpsdatoene til store lånefasiliteter
slik at de ikke forfaller samtidig. Kommitterte likviditetsreserver blir
opprettholdt for å møte uforutsette kostnader. Yara har tilgang til
tilstrekkelig finansierings- og lånefasiliteter, slik at selskapet kan
møte krav som kan forutses for øyeblikket, kombinert med en sterk
kontantposisjon som dekker kortsiktige behov.
KREDITTRISIKO
FAKTOR
Kredittrisiko representerer eksponering for potensielle tap som
skyldes at motparter ikke betaler.
Kredittrisikoen blir overvåket og håndtert av forretningsenhetene
og ekspertorganisasjonene basert på Yaras standardiserte
retningslinjer og prosedyrer, og regelmessig rapportering. Yara
har et veletablert system for kredittstyring, med definerte
eksponeringsgrenser på kunde-, finansinstitusjons- og landsnivå.
En rekke instrumenter, slik som kredittforsikring, remburs og
bankgarantier, brukes for å minimere kredittrisikoen. Yaras
geografisk differensierte portefølje reduserer den generelle
kredittrisikoen for gruppen. På grunn av selskapets brede
geografiske spredning og store antall kunder, finnes det
ingen vesentlig konsentrasjon av kundekredittrisiko.
41
FINANSIELLE RISIKOER FORTSATT »
VALUTARISIKO
FAKTOR
Siden gjødselbransjen hovedsakelig blir prissatt i, eller er relatert til,
amerikanske dollar, er prisene på Yaras viktigste produkter og råvarer
enten direkte utstedt i eller fastsatt i amerikanske dollar. I markeder
utenfor USA vil de lokale prisene generelt tilpasses til variasjoner i
valutakursen for amerikanske dollar, med en viss tidsforskjell.
Yara har en stor del av gjelden i amerikanske dollar, slik at den
generelle økonomiske valutaeksponeringen reduseres. Yara bruker
også derivatinstrumenter til å styre valutarisiko.
Det finnes et veletablert system for risikostyring for valuta,
med definerte eksponeringsgrenser for valuta. Yaras geografisk
diversifiserte portefølje reduserer selskapets generelle valutarisiko.
RENTERISIKO
FAKTOR
Renter for ulike valutaer varierer avhengig av økonomien og politiske
handlinger, noe som vil påvirke Yaras finansieringskostnader
over tid. Men gjødselvirksomhetens generelle eksponering for
rentevariasjoner regnes som lav.
Renterisikoen styres på grunnlag av en vurdering av de finansielle
markedene og den makroøkonomiske utviklingen i forhold til den
forventede påvirkningen en renteendring vil ha på Yaras finansielle
resultater. Som et tiltak for risikominimering, har Yara deler av den
langsiktige gjeldsporteføljen i faste renteavtaler. Yara bruker også
derivatinstrumenter til å styre renterisiko.
HMSK-risikoer
Sikkerheten kommer alltid først hos oss, og vi mener at alle skader kan forhindres. Vi streber etter optimale
HMSK-resultater, noe som er avgjørende for å beskytte de ansatte og opprettholde produktivitet og ytelse. Vi har
en systematisk metode for å overvåke og granske kvaliteten og håndteringen av alle våre produkter. Vi sørger
dermed for at man viser nødvendig aktsomhet langs hele verdikjeden.
HELSE OG SIKKERHET
FAKTOR
Alle ledd i verdikjeden, fra innkjøp av produkter og råvarer, via
produksjon, til lagring og transport, innebærer risikoer som kan ha
negative konsekvenser for ansattes og underleverandørers helse og
sikkerhet. Vi har sikkerhet som øverste prioritet i Yara, men til tross
for dette er virksomheten og produksjonsanleggene våre utsatt for
uønskede hendelser.
Yara er ledende i bransjen innen sikkerhet, hvor vi reduserer risikoer
i driften og beskytter ansatte, underleverandører og tredjeparter mot
skade gjennom en rekke ulike programmer og aktiviteter. Initiativet
‘Safe by Choice’ omfatter alle sikkerhetsaktiviteter med sikte på å
lære opp medarbeidere i alltid å opptre og reagere i samsvar med
våre sikkerhetsstandarder. Hvis hver ansatt er disiplinert og god til å
følge sikkerhetsstandardene våre, fremmes bevissthet rundt risiko på
jobb og i privatlivet.
SIKKERHETSRISIKO FOR PERSONELL
FAKTOR
kan vanskeliggjøre operasjoner og utgjøre en trussel mot
personellets sikkerhet.
Vi vurderer kontinuerlig regionale og lokale trusler mot vårt personell.
I 2013 opprettet vi den nye stillingen ‘Personnel Security Officer’,
med ansvar for tilsyn med sikkerhetstiltak rettet mot personell,
opprettholde konsernets retningslinjer og iverksette egnede tiltak
som respons på potensielle trusler.
NATURKATASTROFER
FAKTOR
Våre produksjons- og logistikkoperasjoner kan bli direkte eller
indirekte rammet av naturkatastrofer.
Vi har tatt spesielle forholdsregler for operasjoner som finner sted
i områder hvor det er større sannsynlighet for å bli rammet av
ekstreme værforhold og naturkatastrofer. Det satses også i betydelig
grad på opplæring i krisehåndtering og scenarioplanlegging for å
redusere potensielle trusler mot sikkerhet, helse og operasjonelle
eiendeler.
42
Risikoer i forbindelse med compliance
Vi forplikter oss til å opprettholde høye standarder for etisk atferd gjennom hele organisasjonen overfor
forretningspartnere, investorer, myndigheter og samfunnet som helhet. Vi har nulltoleranse for uetisk atferd og
brudd på våre etiske regler.
KORRUPSJONSRISIKO
FAKTOR
Vi har nulltoleranse for korrupsjon og uetisk atferd som gjelder
alle ansatte, leverandører, underleverandører, agenter og andre
mellomledd, men uakseptable hendelser kan likevel ikke helt sikkert
utelukkes.
Nulltoleransen for korrupsjon har blitt systematisk innført
og formidlet gjennom hele organisasjonen og overfor våre
forretningspartnere. Yaras avdeling for etikk og Complianceavdeling koordinerer og overvåker selskapets arbeid innenfor etikk
og compliance, herunder utarbeidelse av retningslinjer, opplæring,
rådgivningstjenester, intern etterforskning og rapportering.
Prosessen for integritetskontroll er definert til å kartlegge risikoer
relatert til forretningspartnere for ulike temaer, inkludert korrupsjon,
menneskerettigheter og arbeidslivsstandarder. Våre eksterne
varslingskanaler gjør det mulig for ansatte, konsulenter og
tredjeparter å varsle om problematiske hendelser anonymt.
ETISK RISIKO
FAKTOR
Hvis selskapet ikke lykkes med å etterleve egne etiske
prinsipper og overholde internasjonale standarder, for eksempel
arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og miljøvern, kan
det skade Yaras merkevare og omdømme. Det kan også innvirke
negativt på forholdet til nåværende og fremtidige forretningspartnere
og medføre både juridiske sanksjoner og økonomiske tap. På den
annen side viser det at selskapet har forpliktet seg til god etisk
atferd og er seg bevisst sitt miljømessige og sosiale ansvar. Dette
kan utnyttes som et konkurransefortrinn for å skape verdier for
forretningspartnere, medarbeidere og samfunnet som helhet.
Forretningsskikk og rapportering følger høye standarder og
gjenspeiler Yaras forpliktelser. Rapporteringen er basert på
Global Reporting Initiative (GRI) G3.1-rammeverket for rapporter,
og vi sender årlig inn en framdriftsrapport (Communication on
Progress COP) til FN-initiativet Global Compact. Utredninger
av sosiale konsekvenser er obligatoriske elementer i større
utvidelser og nye prosjekter. Yara har utarbeidet etiske regler for
forretningspartnere som tar hensyn til internasjonalt anerkjente
og aksepterte standarder på sentrale områder så som universelle
menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og forretningsetikk.
JURIDISK COMPLIANCE-RISKO
FAKTOR
Yaras globale virksomhet innebærer en viss risiko for feil og
manglende overholdelse av aktuelle nasjonale og internasjonale lover
som selskapet er underlagt.
Våre retningslinjer, prosedyrer og internasjonale avtaler
overvåkes, formidles, etterfølges og integreres i måten vi driver
virksomheten på. Vi etterstreber kontinuerlig å forbedre de interne
forretningssystemene våre ved å formalisere og dokumentere
retningslinjene, prosedyrene og styringssystemene. Omfattende
opplæring er blitt gitt i hele organisasjonen for å sikre at selskapet
utvikler seg og sørger for å overholde aktuelle lover og forskrifter.
Vi har en lav risikoappetitt for å gå inn i deleide selskaper uten å ha
en kontrollerende eierandel og tilstrekkelig kontroll på de viktigste
risikoene.
43
Finansgjennomgang
44 Økonomiske resultater
48 Definisjoner og avviksanalyse
51 Yara-aksjen
54 Utsikter, risikoer og muligheter
“Yara baner vei for bruk av kalsiumnitrat
i varmelagring. Vårt nye bruksområde er
til beste for både samfunn og selskaper.”
Emilio Iglesias, salgssjef i
Madrid, Spaina
“I Spania bruker Yara sin ekspertise
og investerer i innovasjon for å
utvide bruken av produkter som
kalsiumnitrat (CN) i merverdiprodukter. Et eksempel er plantenæringskonseptet, der vi bruker
CN i avløpssystemer for å forhindre
utslipp av giftig hydrogensulfid
(H2S) og dermed forebygge vond
lukt. I 2014 investerte vi i bruken av
CN for å forbedre varmelagringen
i konsentrerte solenergisystemer.”
Emilio Iglesias begynte i Yara i 2003 og arbeider som salgssjef for prosesskjemikalier
og nitrater for Yara Industrial i Madrid i Spania. Han er landbruksingeniør med en MBA
fra IE Business School i Madrid.
44
Yara finansrapport 2014 | Finansgjennomgang
I 2014 var Yaras nettoresultat etter minoritetsinteresser NOK 7.625 millioner, en økning på 32 %
fra 2013. Resultat per aksje ble NOK 27,59, sammenlignet med NOK 20,67 i 2013. EBITDA
justert for spesielle poster endte på NOK 16.544 millioner, opp 20 % fra NOK 13.834 millioner
i 2013, hovedsakelig på grunn av lavere gasskostnader i Europa.
Finansielle hovedtall
NOK millioner, unntatt hvor annet er indikert
2014
2013
2012
2011
2010
Driftsinntekter og annen inntekt
95,343
85,092
84,509
80,352
65,374
Driftsresultat
10,305
8,074
11,159
13,240
7,467
786
1,076
1,964
1,889
1,515
EBITDA
16,407
13,399
16,970
18,163
15,315
EBITDA ekskl. spesielle poster
16,544
13,834
16,850
16,010
10,748
Nettoresultat etter minoritetsinteresser
7,625
5,759
10,552
12,066
8,729
Resultat per aksje
27.59
20.67
37.31
41.99
30.24
29.33
23.20
35.85
42.51
31.85
30.66
24.95
35.34
34.94
20.69
276.4
278.6
282.8
287.3
288.7
CROGI (gjennomsnitt siste 12 måneder)
13.3 %
12.6 %
17.3 %
20.9 %
17.4 %
ROCE (gjennomsnitt siste 12 måneder)
13.3 %
12.6 %
19.3 %
25.8 %
20.6 %
2014
2013
2012
2011
2010
Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
1)
Resultat per aksje ekskl. netto valutagevinst/-tap
1)
Resultat per aksje ekskl. netto valutagevinst/-tap og spesielle poster
1)
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (i millioner)
1) NOK per aksje. Yara har for tiden ingen aksjeopsjonsprogrammer med utvanningseffekt på resultat per aksje.
Nøkkeltall
Gjennomsnittspriser
Urea, prillet (FOB Svartehavet)
USD per tonn
318
341
407
423
289
CAN (CIF Tyskland)
USD per tonn
329
315
337
379
265
Ammoniakk (FOB Svartehavet)
USD per tonn
496
477
545
518
357
DAP (FOB US Gulf)
USD per tonn
473
443
536
620
500
Fosfatstein (FOB Marokko)
USD per tonn
118
143
182
185
124
Europeisk gass (Zeebrugge)
USD per MMBtu
8.1
10.6
9.4
9.2
6.6
Amerikansk gass (Henry Hub)
USD per MMBtu
4.4
3.7
2.8
4.0
4.4
USD per MMBtu
6.9
8.0
8.0
8.2
5.7
USD per MMBtu
9.1
11.4
11.0
10.7
7.6
6.30
5.87
5.81
5.60
6.04
Yaras gass- og oljekostnader (vektet gjennomsnitt)
1)
Yaras europeiske gass- og oljekostnader (vektet gjennomsnitt) 1)
USD/NOK valutakurs
Produksjon (i tusen tonn)
1)
Ammoniakk
7,096
7,360
7,035
6,655
7,335
Ferdiggjødsel og industriprodukter, ekskl. bulkblandinger
18,828
18,649
17,521
17,307
17,195
Totalt
25,924
26,009
24,555
23,962
24,531
Salg (i tusen tonn)
Ammoniakkhandel
Gjødsel
Industriprodukter
2)
Totalt
1) Inkludert Yaras andel av produksjon i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
2) Inkludert fosfat som fôrtilsetning og CO2 som rapportert i 2014. Tallene for 2010–2013 er justert tilsvarende.
2,041
2,203
2,566
2,856
2,639
26,317
23,668
20,748
19,522
20,276
6,593
6,255
6,008
5,784
5,536
34,951
32,127
29,322
28,163
28,450
Finansgjennomgang | Yara finansrapport 2014
45
Avviksanalyse
Marginutvikling
NOK millioner
2014
EBITDA 2014
16,407
EBITDA 2013
13,399
Avvik EBITDA
3,009
Volum og miks
399
Pris/margin
560
Olje- og gasskostnader i Europa
2,314
Spesielle poster
299
Annet
Omregning NOK vs. USD
(1,499)
936
1)
Totalt avvik forklart
3,009
1) Basert på gjennomsnittlig NOK/USD-kurs beskrevet i Yaras kvartalsrapporter for 2014.
Volumutvikling
Yaras globale gjødselleveranser var på
26,3 millioner tonn, opp 11 % sammenlignet med 2013. Dette omfatter de
nye volumene fra Bunge etter 8. august
2013, som er hovedårsaken til økningen i
NPK-blandinger på 44 % og andre typer
gjødsler på 60 % (hovedsakelig fosfater
og kaliumgjødsel). NPK-kompleksgjødsel
økte med 3 %, mens nitrater sank med 3
% og urea med 4 %. Verdien av økningen
i NPK-volum veide opp for de reduserte
leveransene av både nitrater og urea. Med
unntak av Brasil og OFD sank volumene
med 1 %, med 11 % lavere urealeveranser
og 2 % lavere nitratleveranser, mens leveransene av NPK-kompleksgjødsel var på
linje med 2013. Selskapet har i 2014 solgt
hele produksjonen av gjødsel, og de reduserte leveransene henger hovedsakelig
sammen med redusert tilgang på urea fra
deleide selskaper. Dette er delvis oppveid
ved økt salg av tredjepartsprodukter.
Industrielle salgsvolumer var 5 % høyere
sammenlignet med 2013, med en økning
av Air1-salget på 31 %, og salget av
teknisk urea, salpetersyre og ammoniakk
til prosessindustrien opp 8 %. Leveransene av fosfat som fôrtilsetning og
nitrater økte med 2 %, mens salget av
stasjonære NOx-reduksjonsprodukter
og CO2 var rett under volumet i 2013.
Salget av teknisk ammoniumnitrat
(TAN) sank med 10 % som følge
av ugunstige markedsforhold.
Yaras produksjon av ammoniakk sank
med 4 % sammenlignet med 2013,
hovedsakelig av tre årsaker: En brann i
Yaras gjennomsnittlige gass- og
oljekostnader i Europa var 2,25 USD/
MMBtu lavere enn i 2013 på grunn av
lavere spotpriser på gass. Reduksjonen på
14 % av Yaras gjennomsnittlige gass- og
oljekostnader globalt gjenspeiler en
reduksjon både i europeiske spotpriser
på gass, og på ammoniakkrelaterte gasskostnader utenfor Europa, delvis oppveid
av økte gasspriser i Nord-Amerika.
Tertre-anlegget i midten av januar satte
anlegget ut av drift i tre måneder, mens
Lifeco-anlegget i Libya også hadde en
produksjonsstans i midten av januar,
som følge av en blokade fra en lokal
militsgruppe. Lifeco-produksjonen
ble gradvis gjenopptatt i andre kvartal,
men anlegget hadde mindre enn 50 %
produksjonskapasitet i andre halvdel av
2014. Større driftsavbrudd med lengre
varighet enn planlagt som følge av
uforutsette reparasjoner, hadde også
en negativ innvirkning på produksjonsvolumene. Produksjonstapene ble delvis
oppveid av økt produksjon ved andre
anlegg.
Produksjonen av ferdiggjødsel økte med
1 % sammenlignet med 2013. CN- og
NPK-produksjonen økte med henholdsvis 7 % og 2 %, hovedsakelig på grunn av
økt produksjon ved de norske anleggene,
men også på grunn av det oppkjøpte
Cartagena-anlegget (OFD) som var
inkludert fra og med fjerde kvartal.
SSP-produksjonen økte med 23 % takket
være de forhenværende Bunge-anleggene
i Brasil. Til tross for produksjonstapene
i Tertre var nitratproduksjonen på linje
med 2013, mens produksjonen av urea
var 3 % lavere, hovedsakelig på grunn
av lavere produksjon i Lifeco. UANproduksjonen sank med 14 %, først og
fremst for å gi rom for større produksjon
av urea og nitrat. Sett under ett gikk
produksjonen av ferdiggjødsel på skinner
ved de fleste anleggene i 2014, og flere av
anleggene satte nye produksjonsrekorder.
Markedsprisene på ammoniakk var
4 % lavere enn i 2013, mens Yaras
gjennomsnittlige realiserte ureapriser
var 5 % lavere. Realiserte nitratpriser
var 2 % lavere, og prisene på NPKkompleksgjødsel sank med 4 %.
NPK-premier over blandingsgjødsel
var på linje med 2013. Marginene
på blandingsgjødsel i Brasil var
noe høyere enn i 2013.
Industrimarginene ble generelt styrket
av økt etterspørsel og lavere priser ved
innkjøp av råvarer sammenlignet med
2013. Marginene på prosesskjemikalier
økte sammenlignet med året før, som
følge av økt salg til eksportbaserte
industrier i Europa. Air1-marginene
økte ettersom salget av nye tunge
lastebiler tok seg opp i år i Europa
og i USA forbundet med lavere logistikkostnader. Marginene på stasjonære
NOx-reduksjonsprodukter ble forbedret,
ettersom salget av teknologi utfylte
salget av reagenser og økt salg av Yaras
teknologi for rensing av svoveldioksid.
TAN-marginene var lavere enn i 2013 på
grunn av lavere etterspørsel i markedet.
Andre poster
Spesielle poster for 2014 hadde et
negativt nettoresultat på NOK 137
millioner, primært relatert til integreringsog transaksjonskostnader i forbindelse
med oppkjøpet av OFD i Latin-Amerika,
skroting av produksjonsutstyr etter
driftsavbrudd og produksjonsstansen
i Libya første kvartal. Spesielle
poster for 2013 hadde et negativt
nettoresultat på NOK 435 millioner.
» Mer informasjon om spesielle
poster / side 49
46
Størsteparten av avviket under
Annet er knyttet til økte faste
kostnader, først og fremst som følge
av oppkjøpet av Bunge og OFD og
andre vekstrelaterte aktiviteter.
Amerikanske dollar var i snitt
cirka 7 % sterkere i forhold til
norske kroner sammenlignet med
hele 2013, noe som ga en positiv
omregningseffekt i Yaras resultater.
Volum, margin og andre varianser
i Yaras avviksanalyse inkluderer
effekter av resultatene fra tilknyttede
selskaper og felleskontrollert virksomhet.
Nettoresultatet i tilknyttede selskaper
og felleskontrollert virksomhet er
angitt i nedenstående tabell.
Nettoresultat i tilknyttede selskaper
og felleskontrollert virksomhet
Nettoresultatet i tilknyttede selskaper
og felleskontrollert virksomhet sank
med NOK 290 millioner sammenlignet
med 2013, noe som hovedsakelig
skyldtes svakere resultater i Lifeco og
Qafco. Qafco-resultatet gjenspeiler
reduserte salgsvolumer, lavere priser
og høyere gasskostnader. De reduserte
volumene skyldtes rekordsalg i
første kvartal 2013, tilpasning av salget
mellom desember 2013 og januar
2014 samt lavere produksjon som
følge av driftsavbrudd. GrowHow UK
dro nytte av lavere gasskostnader og
mindre omfattende driftsavbrudd, noe
som mer enn kompenserte for lavere
salgspriser. Lifeco-resultatet gjenspeiler
begrensede produksjonsvolumer,
ettersom driften ble stoppet i midten
av januar da en lokal militsgruppe
blokkerte anlegget frem til begynnelsen
av april. Fra midten av april og ut
desember kjørte Lifeco på redusert
kapasitet på grunn av gasskutt. Resultatet i andre tilknyttede selskaper og
felleskontrollerte virksomheter ble i
2014 negativt påvirket av en nedskrivning på NOK 85 millioner i forbindelse
med verdien av våre aksjer i IC Potash.
Finansposter
Yara baserer sin langsiktige finansiering
på flere ulike kapitalkilder for å unngå
avhengighet av enkeltmarkeder.
Siden gjødselindustriens inntekter og
råmaterialkostnader stort sett er oppgitt
eller fastsatt i dollar, er størstedelen
av Yaras gjeld tatt opp i amerikanske
dollar for å redusere den samlede
valutaeksponeringen. Ved utgangen av
2014 var 82 % av Yaras langsiktige gjeld
i amerikanske dollar eller eksponert for
amerikanske dollar gjennom valutaderivater. USD 500 millioner av Yaras
langsiktige gjeld var fastrentebasert med
en gjennomsnittlig rente på 8,3 %.
Netto finanskostnader i 2014 var NOK
1.056 millioner, mot NOK 1.439
millioner i 2013. Differansen gjenspeiler
i hovedsak et netto valutatap på NOK
698 millioner i 2014, mot NOK 949
millioner i 2013. Valutaeffekten i 2014
omfatter et tap på NOK 1.221 millioner
på Yaras gjeldsposisjoner i amerikanske
Nettoresultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
NOK millioner
2014
2013
2012
2011
2010
677
960
1,368
1,018
729
-
-
250
243
227
Rossosh
-
-
-
112
137
Burrup
-
-
-
169
(156)
Qafco
Tringen
1)
GrowHow UK Ltd
232
143
437
334
221
Lifeco
(189)
(58)
(196)
(131)
179
Annet
65
31
104
144
178
Totalt
786
1,076
1,964
1,889
1,515
1) Tringen er fra 2014 klassifisert som “felleskontrollert drift” i tråd med IFRS 11, og regnes ikke lenger som tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet. Tallene for 2013 er justert tilsvarende.
Finansposter
NOK millioner
2014
2013
2012
2011
2010
Renteinntekter på kundekreditter
314
182
124
118
112
Renteinntekter, annet
170
225
266
201
130
66
7
14
(9)
3,580
Renteinntekter og andre finansinntekter
550
414
404
309
3,822
Rentekostnader
(756)
(724)
(762)
(650)
(667)
(69)
(87)
(64)
(6)
(67)
(698)
(949)
596
(215)
(676)
Utbytte og nettogevinst/(-tap) på verdipapirer
Netto rentekostnader på netto pensjonsforpliktelser
Netto valutagevinst/(-tap)
Annet
(84)
(92)
(115)
(162)
(214)
Rentekostnader og valutagevinst/(-tap)
(1,606)
(1,852)
(344)
(1,033)
(1,625)
Netto finansinntekter/(-kostnader)
(1,056)
(1,439)
60
(724)
2,197
47
Netto rentebærende gjeld
NOK millioner
2014
Netto rentebærende gjeld ved begynnelsen av perioden
Kontantinntjening
(3,333)
12,382
1)
Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
1,322
Endringer i netto driftskapital
(3,774)
OFD Holding
(2,909)
Galvani
(1,595)
Investeringer (netto)
(7,796)
Tilbakekjøp/innløsing av aksjer
(441)
Yaras utbytte
(2,771)
Valutagevinst/(-tap)
(698)
Annet
herunder valutajusteringer
(2,196)
(1,071)
2)
Netto rentebærende gjeld ved slutten av perioden
(11,808)
1)Driftsresultat pluss avskrivning og amortisering, minus betalt skatt, nettogevinst/(-tap) på avhendelse av virksomhet, netto rentekostnader
og bankgebyrer.
2)Valutaeffekten som er inkludert i Annet, er en justering av valutagevinst/-tap i resultatregnskapet etter valutaeffekten på netto rentebærende gjeld. Justeringen kan forklares hovedsakelig ved at den anvendte sikringen tilsvarer nettoinvesteringer i USD, omregningseffekten når netto rentebærende gjeld konsolideres med presentasjonsvalutaen NOK, og interne valutaposisjoner som ikke er tilknyttet
netto rentebærende gjeld.
dollar, ettersom den amerikanske
dollaren styrket seg overfor Yaras
hovedvalutaer, og en gevinst på NOK
523 millioner i tilknytning til interne
valutaposisjoner der kompenserende
omregningseffekter har blitt bokført
direkte mot egenkapitalen. I 2013
var tapet på Yaras gjeldsposisjoner i
amerikanske dollar NOK 394 millioner,
mens tapet i tilknytning til interne
posisjoner var NOK 556 millioner.
Yaras valutaeksponering som følge av
gjeld i amerikanske dollar holdt seg
rundt USD 1.000 millioner de tre første
kvartalene av 2014, hovedsakelig med
eksponering mot euro og brasilianske
real. I fjerde kvartal økte gjelden til rundt
USD 1.300–1.400 millioner, hovedsakelig
med eksponering mot brasilianske real og
valutaer i andre fremvoksende markeder.
Rentekostnadene var NOK 32 millioner
høyere enn i 2013, noe som gjenspeiler
et gjennomsnittlig brutto gjeldsnivå
som er rundt NOK 500 millioner
høyere, og økt finansiering i valutaer
med høy rente, for eksempel BRL.
Renteinntektene fra kunder økte med
NOK 132 millioner sammenlignet med
2013, noe som hovedsakelig gjenspeiler
økt salg i Brasil. Øvrige renteinntekter
var NOK 55 millioner lavere enn i 2013,
ettersom Yaras kontantbeholdning
ble redusert i løpet av året.
Finansinntektene i 2014 omfatter også
NOK 66 millioner fra aksjegevinst fra
baltiske distribusjons- og handelsselskaper og aksjeutbytte fra tilknyttede
Skatt
Skattekostnad for 2014 var på NOK
2.092 millioner, noe som utgjør cirka
21 % av resultatet før skatt (23 % ekskl.
nettoinntekter fra tilknyttede selskaper
og felleskontrollert virksomhet).
Yara har tidligere uttalt at et normalt
skattenivå for selskapet ventes å ligge
på 25 % ekskl. resultat i tilknyttede
Netto rentebærende gjeld
Som et supplement til konsolidert
oppstilling av kontantstrømmer (side 62)
viser denne tabellen hovedfaktorene bak
utviklingen i netto rentebærende gjeld.
Ved utgangen av 2014 var netto rentebærende gjeld NOK 11.808 millioner.
Netto rentebærende gjeld økte med
NOK 8.475 millioner fra utgangen
av 2013, da solid kontantinntjening
finansierte vesentlige vedlikeholds- og
vekstinvesteringer, deriblant oppkjøpet
av OFD i Colombia og Galvani i
Brasil. I tillegg ble 56 % av resultatet
etter minoritetsinteresser for 2013
returnert til Yaras aksjonærer i form
av utbytte og tilbakekjøp av aksjer.
Investeringsnivået i 2014 var høyt, først
og fremst på grunn av investeringer i
planlagt vedlikehold og produktivitet,
samt vekstprosjekter. Oppkjøpet
av OFD og Galvani økte den netto
rentebærende gjelden med henholdsvis
NOK 2.909 millioner og 1.595 millioner.
Yara stilte i tillegg til rådighet NOK
859 millioner i 2014 for å finansiere
byggingen av det felleskontrollerte
TAN-anlegget Yara Pilbara Nitrates.
Netto driftskapital ved utgangen av
2014 var NOK 19.266 millioner,
en økning på NOK 3.774 millioner
(ekskl. valutaeffekter) fra 31. desember
2012. Økningen var i hovedsak på
grunn av høyere lagerverdier.
Utbytte og tilbakebetaling av kapital fra
tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet var på NOK 1.322 millioner,
ned fra NOK 1.862 millioner i 2013.
Valutaeffektene inkluderer en betydelig
valutaeffekt som følge av en sterkere
amerikansk dollar mot norske kroner.
Yaras generalforsamling vedtok et
utbytte på NOK 10,00 per aksje for
2013, noe som gav en total utbetaling
av utbytte på NOK 2.771 millioner i
2014. Tilbakekjøp og innløsing av aksjer
utgjorde NOK 441 millioner i 2014.
Ved utgangen av 2014 var forholdet mellom gjeld og egenkapital, som beregnes
som netto rentebærende gjeld dividert
med aksjonærenes egenkapital, pluss
minoritetsinteresser, 0,17 sammenlignet
med 0,06 ved utgangen av 2013.
48
Definisjoner og avviksanalyse
Gjødselsesongen i Vest-Europa
som det henvises til her, begynner
1. juli og slutter 30. juni.
“Tonn” i denne sammenhengen
refererer til metriske tonn, som
er lik 1.000 kilogram.
Flere av Yaras kontrakter for kjøp og salg
av råvarer er derivater, eller inneholder
vilkår som i henhold til IFRS er regnet
som derivater. Derivatelementene i disse
kontraktene blir ført som “Råvarebaserte
derivater gevinst/(tap)” i resultatregnskapet og refereres til som “Spesielle
poster” i avviksanalysen (se nedenfor).
“Annet og elimineringer” består hovedsakelig av elimineringer mellom segmentene
i tillegg til kostnader for Yaras hovedkontor. Gevinst på salg fra oppstrøms- til
nedstrøms- og industrisegmentet blir
ikke tatt med i Yaras konsoliderte resultatregnskap før produktene er solgt til
eksterne kunder. Disse interne gevinstene
er eliminert i “Annet og elimineringer”.
Endringer i “Annet og elimineringer”
EBITDA skyldes derfor normalt
endringer i lager (volumer) av oppstrømsproduserte varer i nedstrøms- og
industrisegmentet, men kan også
påvirkes av endringer i oppstrømssegmentets marginer på varer solgt
til nedstrøms- og industrisegmentet,
ettersom internprisene beveger seg i tråd
med eksterne markedspriser. Hvis alle
andre variabler er konstante, vil høyere
lagervolumer resultere i høyere (negativ)
elimineringseffekt i Yaras resultater, og
høyere marginer for oppstrømssegmentet
vil ha samme effekt. Over tid vil disse
effektene normalt jevnes ut, i den grad
lagervolumer og marginer normaliseres.
I drøftelsen av Yaras driftsresultat
refereres det til enkelte finansielle måltall
som ikke omfattes av GAAP, herunder
EBITDA og CROGI. Yaras ledelse
bruker disse begrepene regelmessig for
å evaluere resultatene, både i absolutt
forstand og komparativt fra periode til
periode. Disse måltallene bidrar etter
ledelsens syn til en bedre forståelse, både
for ledelsen og investorene, av de underliggende driftsresultatene til forretningssegmentene i perioden som evalueres.
Yara styrer langsiktig gjeld og skatt på
konsernnivå. Derfor omtales resultat etter
skatt kun for konsernet som helhet.
Yaras styringsmodell, som betegnes som
verdibasert ledelse, gjenspeiler ledelsens
fokus på kontantstrømbaserte resultatindikatorer. EBITDA, som Yara definerer
som resultat før skatt, rentekostnader,
valutagevinster/-tap, avskrivninger,
amortisering og nedskrivninger, er en
tilnærming til kontantstrøm fra drift før
skatt og endringer i netto driftskapital.
EBITDA er et resultatmål som i tillegg
til driftsresultat inkluderer renteinntekter,
andre finansinntekter og resultater fra
tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet. EBITDA inkluderer ikke
avskrivninger, nedskrivninger, amortisering, nedskrivning eller amortisering
av merverdi i tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet. Yaras
definisjon av EBITDA kan variere fra
den som brukes av andre selskaper.
EBITDA bør ikke betraktes som en
erstatning for driftsresultat og resultat
før skatt som indikator på resultatet for
Yaras virksomhet i samsvar med god
regnskapsskikk. EBITDA er heller ikke
en erstatning for kontantstrøm fra driften
i samsvar med god regnskapsskikk.
Yaras ledelse bruker CROGI (Cash
Return On Gross Investment –kontant
avkastning på brutto investert kapital) til
å måle resultater. CROGI er definert som
brutto kontantstrøm delt på gjennomsnittlig brutto investert kapital beregnet
på 12 måneders rullerende basis. “Brutto
kontantstrøm” er definert som EBITDA
minus total skattekostnad justert for skatt
på netto valutagevinst/-tap. På Yara-nivå
brukes faktisk skattekostnad i beregningen, mens et standardisert skattenivå på
25 % brukes på segmentnivå. “Brutto
investert kapital” er definert som totale
eiendeler (minus utsatt skattefordel,
kontanter og bankinnskudd, andre
betalingsmidler og virkelig verdiendringer
innregnet i egenkapitalen), pluss
akkumulert avskrivning og amortisering,
minus all kortsiktig rentefri gjeld, med
unntak av utsatt skatt. På segmentnivå
er ikke kontanter og betalingsmidler
unntatt fra “Brutto investering”.
ROCE (Return On Capital Employed
– avkastning på anvendt kapital) er
inkludert som resultatmål i tillegg til
CROGI for å gjøre sammenligning
med andre selskaper enklere. ROCE er
definert som EBIT minus skatt dividert
med gjennomsnittlig anvendt kapital
beregnet på 12-måneders rullerende
basis. Anvendt kapital er definert som
totale eiendeler minus utsatt skattefordel
minus annen kortsiktig gjeld.
For å følge opp den underliggende
utviklingen i driften fra periode til
periode, bruker Yaras ledelse også en
internt utviklet metode for avviksanalyse,
som omfatter uthenting av finansinformasjon fra regnskapssystemet i tillegg til
statistiske og andre typer data fra interne
ledelsesbaserte informasjonssystemer.
Ledelsen betrakter estimatene som
produseres av avviksanalysen, og
identifiseringen av trender basert på en
slik analyse, som tilstrekkelig nøyaktige
til at de gir meningsfull informasjon for
å følge opp Yaras virksomhet. Disse
estimatene må likevel ikke anses som
en nøyaktig kvantifisering av endringer
og trender indikert i analysene.
Avviksanalysene som presenteres i Yaras
kvartalsvise og årlige finansrapporter,
er utarbeidet på grunnlag av Yaras
EBITDA, inkludert Yaras andel av
resultat i tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet. Volum,
margin og andre varianser som
presenteres, inkluderer derfor effekter
av resultatene i tilknyttede selskaper
og felleskontrollert virksomhet.
Yara definerer “spesielle poster” som
viktige poster i resultatene som ikke
49
betraktes som del av underliggende
forretningsresultater i perioden.
Disse deles inn i to kategorier, nemlig
“engangsposter” og “kontraktderivater”.
“Engangsposter” omfatter poster
med tilknytning til restrukturering
og andre gevinster eller tap som ikke
hovedsakelig har tilknytning til perioden
de ble bokført, og som har en minimumsverdi på NOK 20 millioner per
post innenfor en 12-måneders periode.
“Kontraktderivater” er gevinster eller
tap i råvarederivater (se ovenfor) som
ikke er et resultat av aktiv eksponering
-eller posisjonsstyring fra Yaras side.
Fordi det ikke er praktisk mulig å
innhente finansrapporter på samme
rapporteringsdato som Yara bruker, er
resultatene til noen av Yaras tilknyttede
selskaper og felleskontrollerte
virksomhet inkludert i Yaras resultater
med én måneds tidsforskyvning.
Spesielle poster
EBITDA-effekt
NOK millioner
Effekt av driftsresultat
2014
2013
2014
2013
Bunge-integreringskostnader
(26)
(180)
(26)
(180)
Avsetning partners oppgjør
(46)
-
(46)
-
Salg av minoritetsaksjer Baltic
56
-
-
-
(133)
-
(133)
-
Nedskrivning/skroting Brasil
-
(19)
(102)
(38)
Nedskrivning Australia
-
-
(58)
-
Omsetningsavgift 2005–2007
-
(95)
-
(95)
(149)
(294)
(365)
(313)
OFD-integreringskostnader
Totalt for nedstrøm
Nedskrivning Pardies-anlegget
-
-
(62)
-
Industrisegmentet-kontraktsoppgjør
(62)
-
(62)
-
Totalt Industrisegmentet
(62)
-
(123)
-
Lifeco-resultater under stengning
(90)
-
-
-
-
-
(38)
-
58
30
58
30
Skroting av produksjonsutstyr
(111)
-
(111)
-
Konvensjonalbot for gasskontrakt i Pilbara
151
-
151
-
Nedskrivning av ammoniakkunderelasjoner
-
-
(50)
-
Virkninger av Pilbara-transaksjon
-
(32)
-
(32)
Nedskrivning utbyggingsprosjekt
-
-
-
(36)
Påklagde leverandørkostnader i Lifeco
-
(138)
-
-
Kontraktderivater
68
294
68
294
Totalt for Oppstrøm
74
154
77
256
Foretaksbot og inndragning
-
(295)
-
(295)
Totalt Annet og elimineringer
-
(295)
-
(295)
(137)
(435)
(412)
(351)
Nedskrivning Harjavalta
Endringer i pensjonsordning
Totalt Yara
50
Produksjonsvolumer 1)
Tusen tonn
2014
Ammoniakk
7,096
hvorav tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
1,410
Urea
1,440
Nitrat
389
NPK
216
CN
4,841
7,035
6,224
4,121
4,646
6,655
6,217
3,577
4,490
7,335
3,802
1,180
6,320
487
257
2010
1,895
862
375
181
2011
1,305
1,142
361
4,755
2012
1,278
1,616
6,252
7,360
1,488
4,790
2013
6,155
620
4,612
447
4,631
566
1,287
1,199
1,253
1,193
1,183
UAN
934
1,081
953
1,049
813
SSP-basert gjødsel
810
659
486
556
612
25,924
26,009
24,555
23,962
24,531
Samlet produksjon
1)
1) Inkludert Yaras andel av produksjon i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Tringen er fra 2014 klassifisert som «felleskontrollert drift» i tråd med IFRS 11, og regnes ikke lenger som et
tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet. Tallene for 2010–2013 er justert tilsvarende.
Salgsvolumer
Tusen tonn
2014
Ammoniakk
hvorav industriprodukter
2,859
715
1)
Urea
hvorav Yara-produsert gjødsel
hvorav Yara-produserte industriprodukter
2)
3,050
669
6,908
hvorav gjødsel
2013
5,494
3,398
683
6,741
5,298
2012
2011
3,731
749
5,994
2010
3,567
725
5,424
5,611
4,699
4,236
4,588
1,656
1,997
1,923
2,070
1,686
1,241
1,123
1,046
864
841
2,471
3,100
1,975
1,527
2,169
Nitrat
6,249
6,489
6,383
5,921
6,286
hvorav gjødsel
5,542
5,699
5,543
5,122
5,486
5,100
5,243
5,144
4,701
4,982
570
649
710
684
648
NPK
9,925
8,183
6,605
6,565
6,619
hvorav Yara-produsert kompleksgjødsel
4,386
4,391
4,233
3,849
4,090
hvorav Yara-produsert mekanisk blandet
5,139
3,546
2,004
1,937
1,922
CN
1,380
hvorav gjødsel
1,323
1,271
1,286
1,181
1,002
987
898
919
846
975
971
862
884
800
349
309
344
340
312
UAN
1,332
1,200
1,290
1,196
1,222
1,165
1,158
1,052
965
886
DAP/MAP
777
377
483
249
MOP/SOP
989
596
309
269
326
4,533
4,079
3,656
3,561
3,623
Andre produkter
hvorav industriprodukter
Totalt salg
3)
3,184
3,214
2,817
2,682
273
2,653
34,951
32,127
29,322
28,163
28,450
2014
2013
2012
2011
2010
Europa
9,755
10,199
9,706
9,367
10,294
Latin-Amerika
9,864
6,900
4,720
3,798
3,565
Nord-Amerika
3,320
3,265
3,038
2,887
2,711
Asia
2,011
2,279
2,124
2,284
2,271
3)
1) 82 % ammoniakk-ekvivalenter.
2) 46 % urea-ekvivalenter.
3) Inkludert fosfat som fôrtilsetning og CO2 som rapportert i 2014. Tallene for 2010–2013 er justert tilsvarende.
Gjødselvolumer per region
Tusen tonn
Afrika
1,368
1,026
1,160
1,188
1,435
Totalt
26,317
23,668
20,748
19,522
20,276
2014
2013
2012
2011
2010
Fosfatstein (i 70 BPL-ekvivalenter)
1,040
1,059
972
916
1,067
Kalium (i MOP-ekvivalenter)
3,218
2,039
1,801
1,649
1,472
Kjøp av råvarer
Tusen tonn
Beskrivelser av de viktigste gjødselproduktene globalt finnes i Yara Fertilizer Industry Handbook:
http://www.yara.com/investor relations/report presentations/index.aspx
51
Yara-aksjen
Yara ønsker å levere konkurransedyktige resultater og være en attraktiv investering for aksjonærer
sammenlignet med andre investeringsalternativer. Yara-aksjen skal være en likvid og attraktiv
investeringsmulighet.
Vi er opptatt av å levere konsekvent,
åpen og hurtig informasjon om
relevante forhold til alle aksjonærer og
potensielle investorer. Selskapets policy
er lik behandling av alle interessenter,
deriblant analytikere, banker, institusjonelle
investorer og private aksjonærer. Det
gis tilgang til all informasjon som kan
være viktig og relevant for det norske
og internasjonale markedet gjennom
børsmeldinger til Oslo Børs (OSE)
og pressemeldinger. Yara presenterer
kvartalsrapporter ved hovedkontoret i
Drammensveien 131 i Oslo, med direkteoverføring av presentasjonen. I tillegg har
Yara regelmessige møter med investorer
både i Europa og i Nord-Amerika.
Ved årets slutt 2014 hadde Yara 31.887
aksjonærer. Ikke-norske investorer eide
om lag 44,7 % av aksjene. 16,8 % av
aksjene var eid av investorer fra USA
og 7,7 % av investorer fra Storbritannia.
Den norske stat ved Nærings- og
handelsdepartementet er den største
enkeltaksjonæren med 36,21 % av
aksjene. Norske private aksjonærer eide
om lag 19,1% ved utgangen av 2014.
Resultater og eierfordeling
I 2014 ble i alt 653 millioner Yara-aksjer
kjøpt og solgt, 235 millioner av disse
ved Oslo Børs, med en total omsetning
på NOK 67,2 milliarder. Dette
gjør Yara til det nest mest omsatte
selskapet på Oslo Børs. Gjennomsnittlig
daglig volum for handel i Yara-aksjer
på Oslo Børs i 2014 var 938.168.
Høyeste aksjekurs ved børsslutt i 2013
var NOK 340, og den laveste var NOK
239,20. Aksjekursen ved årets slutt var
NOK 333,80, noe som utgjør en stigning
på 28 % fra 2013. Yaras markedsverdi
31. desember 2014 var NOK 92,2
milliarder, noe som gjør Yara til det
fjerde største selskapet på Oslo Børs.
Yara-aksjen og OBX-indeksen
NOK 2014
150
125
100
75
50
30.12.12
30.01.13
28.02.13
31.03.13
30.04.13
31.05.13
30.06.13
31.07.13
31.08.13
OBX-indeksert, utgangen av 2013 = Yaras aksjepris ved utgangen av 2013
30.09.13
31.10.13
30.11.13
Yara
Vanlige aksjedata
Q1
Yara-aksjen, Basisresultat per aksje
Q2
Q3
Q4
2014
2013
6.4
8.26
9.3
6.74
27.59
20.63
277,050,910
276,544,365
276,176,905
275,784,079
276,385,013
278,647,345
277,050,910
276,227,775
276,107,775
275,497,775
275,497,775
277,050,910
1,013,131
1,004,454
818,153
919,701
936,372
921,586
Gjennomsnittlig aksjekurs ved børsslutt
255
280
303
311
288
261.8
Aksjekurs ved børsslutt (periodeslutt)
265
307
323
334
334
261
Høyeste aksjekurs ved børsslutt
270
309
325
340
340
298
73.3
84.9
89.1
92.2
92.2
72.7
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer
1)
Antall utestående aksjer ved periodeslutt
Gjennomsnittlig volum for daglig handel
Børsverdi (periodeslutt NOK milliarder)
Utbytte per aksje
1) Unntatt egne aksjer.
2) Omsettes bare på Oslo Børs.
3) Forslag.
1)
2)
13.00
3)
10.00
52
ADR-resultater og stemmerett
Utbyttepolitikk
Yara har et sponset American Depository Receipt (ADR)-program på nivå 1
i USA. Andeler eid gjennom ADR er
ikke børsnotert, men kjøpes og selges
gjennom meklere som har lisens til å
handle i amerikanske verdipapirer. Én
ADR representerer én vanlig Yara-aksje.
Yaras mål er å betale gjennomsnittlig
40–45% av nettoresultatet i form av
utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Innenfor
denne målsetningen skal minst 30 % av
nettoresultatet betales i form av utbytte,
mens tilbakekjøp av aksjer utgjør resten
og gjennomføres mer fleksibelt. Utbyttet
for et regnskapsår kunngjøres på Yaras
generalforsamling det påfølgende året.
31. desember 2013 ble en ADR
notert til USD 44,06, en økning på 3
% gjennom året. Løpende oppdatert
pris for Yaras ADR er angitt på www.
adr.com, under betegnelsen YARIY.
Yara betalte totalt NOK 3.212 millioner
i utbytte og tilbakekjøp av aksjer i 2014,
tilsvarende 54 % av nettoinntekten i
2013. Utbyttet utgjorde NOK 2.771
millioner, eller 48 % av nettoinntekten
for 2013, mens tilbakekjøp av aksjer
utgjorde NOK 441 millioner, eller
6 % av nettoinntekten for 2013.
Aksjer må registreres i Verdipapirsentralen i den reelle eierens navn
dersom eieren ønsker å stemme for sin
eierandel under generalforsamlingen.
Eiere av Yaras ADR bør sjekke sine
stemmerettigheter med JP Morgan,
som er depotbank for Yaras ADR.
13 per aksje for 2014, dvs. 47 % av
nettoresultatet etter minoritetsinteresser,
og en samlet utbetaling på NOK 3.581
millioner basert på utestående aksjer på
datoen for avleggelse av dette regnskapet.
Generalforsamlingen 5. mai 2014 ga
styret fullmakt til tilbakekjøp av inntil 5 %
av totalt antall aksjer (13.811.388 aksjer)
innen generalforsamlingen 2014, til en
aksjepris på mellom NOK 10 og NOK
1.000. En forutsetning for programmet
var at Yara og den norske stat inngikk en
avtale der staten forpliktet seg til å selge
en tilsvarende forholdsmessig andel av
sine aksjer for å beholde en konstant
eierandel i selskapet på 36,21 %.
Per 31. desember 2014 hadde Yara
kjøpt 730.000 aksjer etter gitt fullmakt.
Yaras styre vil foreslå for den årlige
generalforsamlingen et utbytte på NOK
Fordeling av aksjonærer
Fordeling av aksjonærer 1)
Per 31. desember 2014
Eierskapsstruktur
Eierskapsstruktur
Ant. aksjer
Ant. aksjonærer
% av aksjekapital
1-100
18,832
0.24
Nærings-, handels- og fiskeridepartementet
101-1,000
10,483
1.25
Statens pensjonsfond Norge
6.24
1,861
2.06
Fidelity Management & Research
2.33
10,001-100,000
480
5.67
People's Bank of China
100,001-1,000,000
197
22.28
34
68.5
1,001-10,000
over 1,000,000
Fordeling av aksjonærer
r
he
Ot
18.4%
Den norske stat
36.2%
7.7%
Norske private aksjonærer
Andre
18.6%
19.1%
US
Storbritannia
UK
USA
private
gian
we
or
N
Norwegian
Sta
te
Navn
Beholdning (%)
36.21
1.9
BlackRock
1.68
Deutsche Asset & Wealth Management
1.21
LSV Asset Management
1.21
KLP
1.15
Storebrand Investments
1.14
Epoch Investment Partners
1.13
Danske Capital
1.05
Invesco Perpetual
1.04
Banque Delen, Brussels (PB)
1.01
Sprucegrove Investment Management
Legal & General Investment Management
0.9
0.88
1) Denne listen over aksjonærer leveres av RD:IR og VPS via tjenesten Nominee ID.
Listen opprettes ved å analysere informasjon som er gitt av registrerte aksjonærer ved
forespørsel fra Yara International. Verken RD:IR eller VPS garanterer at informasjonen er
fullstendig. En oversikt over de 20 største registrerte aksjonærene per 31. desember 2014
er å finne i note 14 på side 154 i denne årsrapporten.
53
Generalforsamlingen 2015
Analytikerdekning
Adresseendring
Yaras generalforsamling finner sted klokken 17.00 (CEST) mandag 11. mai 2015
ved Yaras hovedkontor i Drammensveien
131, Oslo. Aksjonærer som ønsker å delta
på generalforsamlingen, bes informere
Yaras kontofører innen klokken
12.00 (CEST) fredag 7. mai 2015.
35 finansanalytikere leverer markedsoppdateringer og beregninger av Yaras
økonomiske resultater. Dette inkluderer
24 analytikere utenfor Norge.
Aksjonærer som er registrert ved
Verdipapirsentralen, skal sende
informasjon om adresseendringer til sin
kontofører og ikke direkte til selskapet.
Rating
Informasjon om kontofører
Ratingbyråene Moody’s og Standard
& Poor’s har gradert Yara som en
solid investering. Ratingen “Baa2”
på Moodys verdivurderingsskala
og “BBB” på Standard & Poor’s
gjenspeiler selskapets sterke markedsposisjon og konkurransekraft.
Registrerte aksjonærer kan kontakte
selskapets kontofører i Norge
angående aksjeoverføringer,
adresseendringer og andre spørsmål
knyttet til eierskapet av Yara-aksjer.
Kontaktinformasjon er angitt nedenfor.
Yaras depotbank for ADR
JPMorgan er depotbank
for ADR i Yara:
JPMorgan Chase Bank N.A.
1 Chase Manhattan Plaza, Floor 21.
New York.
NY 10005
USA
Telefon (USA): 800-990-1135
Telefon (utenfor USA): +1 651-453-2128
E-post: [email protected]
www.adr.com
Utbyttekalender for 2014
Ex-dividendedato 12. mai 2015
Utbetalingsdato 21. mai 2015
Aksjonærer kan også registrere
seg elektronisk på www.yara.com/
register eller ved Verdipapirsentralens
investorservice på www.vps.no.
Mer informasjon om stemmegiving
finnes på Yaras voteringsskjema
eller selskapets nettsider.
Fakta om aksjen
Symbol: YAR
Børsnotert ved: Oslo Børs (OSE)
Yaras kontofører i Norge
DNB ASA
Verdipapirservice
Dronning Eufemias gate 30
N-0021 Oslo
Telefon: +47 23 26 80 21
Faks: +47 22 48 11 71
www.dnb.no
Publikasjonsdatoer i 2015
Første kvartal
24. april 2015
Andre kvartal
21. juli 2015
Tredje kvartal 21. oktober 2015
Fjerde kvartal 11. februar 2016
54
Utsikter, risikoer og muligheter
I rapporten over globale risikoer fra
Verdens økonomiske forum for 2014, er
fem av de ti store globale risikoene som
ble påvist, knyttet direkte til vår bransje,
deriblant vann- og matkriser, klimaendring og hyppigere forekomster av
ekstreme værforhold. Vi ser forretningsmuligheter som oppstår i kjølvannet av
disse utfordringene, og vi vil fortsette å
tilnærme oss dem gjennom vårt globale
engasjement og utvikling av innovative
løsninger, herunder de som er koblet til
klimasmart landbruk og utslipp til luft.
Markedsutsikter
Yara betjener to store markedssegmenter: landbruksmarkedet, der vi er
ledende leverandør av nitrogenbasert
plantenæring, og industrimarkedet,
der våre viktigste produkter er miljøløsninger, teknisk ammoniumnitrat
og kjemikalier. På grunnlag av vår
forretningsmodell og konkurransedyktighet, ser vi store vekstmuligheter
i begge markedssegmenter.
Landbruksløsninger
Den globale etterspørselen etter
landbruksprodukter drives hovedsakelig
av veksten i verdens befolkning og
den økonomiske veksten. Sterkere
kjøpekraft fører til kostholdsendringer
og høyere forbruk av kjøtt, og
det krever større mengder av
korn til fôr, noe som igjen driver
etterspørselen etter mineralgjødsel.
I rapporten Agricultural Projections
to 2023 fra februar 2014 påpeker det
amerikanske landbruksdepartementet
(USDA) langsiktige økninger i forbruk,
handel og priser for landbruksprodukter.
En forventet internasjonal økonomisk
vekst på gjennomsnittlig 3,2 % i
året de neste ti årene vil underbygge
matetterspørselen i verden. USDA
venter at prisene på viktige vekster skal
holde seg relativt lave på kort sikt, som
følge av globale produksjonsøkninger
i de senere år, for så å stige igjen på
lengre sikt. Matprisindeksen til FNs
organisasjon for ernæring og landbruk
(FAO) for 2014 var i gjennomsnitt 4 %
lavere enn i 2013, med et fall på 13 %
for kornprodukter. I sin felles rapport
Agricultural Outlook 2014–2023 venter
FAO og Organisasjonen for økonomisk
samarbeid og utvikling (OECD)
bedre dekning av etterspørselen etter
kornprodukter, spesielt drevet av
større risbeholdninger i Asia, mens den
generelle veksten i etterspørselen etter
jordbruksprodukter vil holde seg sterk.
Potensialet for utvidelse av dyrkingsområdene er begrenset for kornprodukter,
og produksjonsveksten vil hovedsakelig
drives av økt avkastning. I tillegg til
prisene på såkorn, utgjør ressursbegrensninger som jordforringelse, vannmangel
og miljøhensyn også begrensninger
på produksjonsveksten. Det er risiko
for både fordeler og ulemper for det
globale kornmarkedet, der dårlig vær
er en av de alvorligste risikoene.
I 2014 var det globale markedet for
de tre viktigste plantenæringene
fortsatt tilbudsdrevet, og produksjonsinnskrenkninger måtte til for å
balansere markedet. De kommende
årene forventes det stadige behovet
for økt landbruksproduktivitet å drive
etterspørselsveksten, med gode utsikter
for plantenæringsprogrammer av høy
kvalitet. The International Fertilizer
Industry Association (IFA) ser i sin
vurdering Fertilizer Outlook 2014-2018
fra 2014 en moderat etterspørselsvekst
i det globale gjødselmarkedet fram mot
2018. Den sterkeste veksten finner
vi i Øst-Europa, Asia unntatt Kina,
Latin-Amerika og Afrika – mens etterspørselen etter nitrogen og fosfat i Kina
har flatet ut. Verdens gjødselforbruk forventes å nå 200 millioner tonn plantenæring i 2018 (sammenlignet med anslagsvis 188 millioner tonn i 2014), hvorav
nitrogen utgjør 120 millioner tonn.
Markedet for nitrogen (N) ventes
fortsatt å være tilbudsdrevet på kort og
mellomlang sikt, med kostnadene ved
eksport fra Kina som den viktigste prissetteren i det globale markedet. Kostnadene ved eksport fra Kina avhenger av
prisen på kull, og spesielt på antrasittkull
av høy kvalitet, mengden naturgass som
brukes til ammoniakkproduksjon, transportkostnader og handelspolitiske tiltak.
Strammere markedsforhold i Kina, som
øker prisen på kinesisk nitrogen over
kostnadene, utgjør fortsatt en fordelsrisiko. Kapasitetsinvesteringer utenfor
Kina, og spesielt i Nord-Amerika, kan
til en viss grad redusere avhengigheten
av eksport fra Kina, men det vil
fortsatt kreves betydelige mengder.
I fosfatmarkedet har en skarp økning
i landbruksprisene i India etter 2011
ført til en vesentlig reduksjon i fosfatforbruk. Siden India er verdens største
importør, har denne utviklingen hatt en
betydelig negativ innvirkning på prisene
internasjonalt. På samme måte som i
nitrogenmarkedet er Kina den ledende
leverandøren også for fosfater, og kostnader ved eksport fra Kina er den viktigste faktoren i fastsettelsen av det globale
prisnivået. Men fosfatproduksjon er
mer konsolidert enn for nitrogen, og
volum over prisstrategier fra de største
produsentene kan fra tid til annen ses
i dette markedet. Kaliummarkedet har
sett en lignende utvikling i India, selv
om landets andel av verdenshandelen er
mindre for kalium enn for fosfat. Etter
stigningen i kaliumpriser i 2007/08 har
de fleste eksisterende produsentene
økt kapasiteten på jakt etter volum på
bekostning av pris, noe som har ført til
dramatisk reduserte kaliumpriser i 2014.
Bransjen, og virksomheten vår påvirkes
av så vel globale megatrender som
lokale og regionale utviklingstrekk.
Vi vurderer fortløpende risikoer og
muligheter på grunnlag av vår egen
fagkunnskap, erfaring og ytre hensyn.
Industritilbud
Økonomisk vekst er også den viktigste
drivkraften bak etterspørselen etter
Yaras industriprodukter. Urbanisering
og en voksende middelklasse har
ført til økt etterspørsel etter bygg
og anlegg, biler og elektronikk, noe
som driver etterspørselen etter en
rekke kjemikalier der nitrogen er
et viktig mellomprodukt, sammen
med tekniske nitrater som brukes i
sprengstoff i forbindelse med utvinning
av mineralressurser. Klimaendring og
miljøvern er viktige områder for mye
av Industrisegmentets virksomhet.
De tre byggesteinene i nitrogengjødsel,
ammoniakk, urea og salpetersyre, benyttes på en rekke områder. Usikre økonomiske forhold og volatilitet har påvirket
kundenes tillit de seneste årene, noe som
har satt industrimarkedene under press.
Nitrogenprodusenter står også overfor
en forventet økning i den internasjonale
ammoniakk- og ureakapasiteten. Yaras
stadig større geografiske spredning og
brede kundeportefølje skaper imidlertid
stabilitet gjennom konjunkturene.
Bilbransjen, samt bygg og anlegg, er
sentrale drivere for prosesskjemikalievirksomheten vår. Etterspørselen
etter prosesskjemikalier følger generelt
BNP-utviklingen, så etter hvert som
verdensøkonomien sakte kommer inn
på rett spor igjen fra 2014 og fremover,
forventes det nitrogenbaserte kjemikaliemarkedet å vokse på mellomlang sikt.
Miljøløsninger utgjør en lovgivningsdrevet virksomhet som har blitt et betydelig
marked og forventes å vokse de kommende årene. Industriutslippsdirektivet
(IED) i Europa, MATS og CAIR i
Nord-Amerika og Kinas 12. og 13.
femårsplaner tar sikte på å redusere de
nåværende utslippsgrensene, og kreve at
en rekke nye industrisegmenter overholder NOx-grensene. Med kombinasjon
av NOx-reduksjonsløsninger med
reduksjonsmidler og tilknyttede tjenester
forventer vi å oppnå en unik posisjon i
55
miljømarkedet. Yara har fortsatt en
ledende posisjon innenfor reagenser i
Europa. Importen fra Midtøsten, NordAfrika og Øst-Europa til dette markedet
er imidlertid i vekst. Vår ambisjon er
å bli et globalt selskap for reduksjon
av utslipp til luft ved å utvikle tilbudsporteføljen utover NOx-reduksjon.
Utsikter for gjødselindustrien
Nitrogengjødselindustrien er svært
konkurransepreget, og det finnes mange
produsenter. Prisene påvirkes av flere
faktorer, blant annet tilbudssituasjonen,
som igjen henger tett sammen med
produksjonskapasitet og kostnader.
Utbygging av global kapasitet forventes
å komme hovedsakelig innenfor råvarer.
De største leveranseøkningene har
i den senere tid kommet fra Kina,
Qatar og Nord-Afrika. I Kina øker
kapasiteten for kullbasert urea. Men
Kina er fremdeles en høykostprodusent
og forventes å holde stillingen som
den globale svingprodusenten i
nærmeste framtid. En rekke kunngjorte
nye prosjekter er usikre, og de årlige
nitrogenkapasitetsøkningene utenfor
Kina på kort sikt forventes å holde seg
på linje med trendene for forbruksvekst
de ti siste årene. Selv om veksten i
kapasiteten skulle overstige veksten i
forbruket, vil den sterke avhengigheten
av nitrogeneksport fra Kina vedvare.
I Kina vil utviklingen i energiprisene og
kapitalkostnader være avgjørende for de
internasjonale nitrogenprisene på lengre
sikt. På grunn av lavere naturgasspriser
i Nord-Amerika blir det gjort betydelige
investeringer i nitrogenkapasitet i denne
regionen. Andre regioner der investeringer er planlagt, men der tidsperspektiv
og volum er mer uklart, er hovedsakelig
landene i Afrika sør for Sahara, det
tidligere Sovjetunionen, Latin-Amerika
og Iran. Kapasitetsøkning gjennom
nye investeringer veies til en viss grad
opp av redusert produksjon med
eksisterende kapasitet, noe som enten
skyldes politiske problemer, gassforsyningsproblemer eller gammelt utstyr.
Utsikter for konsernet
Yara leverer både råvaregjødsel og merverdiprodukter. Internasjonal etterspørsel
etter premiumprodukter har økt, og vi
forventer at dette markedssegmentet,
der vår plantenæringskunnskap gir oss
et fortrinn, skal vokse ytterligere. De
seneste årene har premiumprodukter
og -løsninger utgjort en stadig større
andel av Yaras samlede gjødselleveranser.
De står nå for mer enn 50 % av de
samlede leveransene. Yaras ambisjon er
å øke premiumandelen ytterligere av det
samlede salget og skape en portefølje der
produktene er mer differensierte, og der
råvaresvingninger vil få mindre betydning.
Vår satsing på innovasjon, også innenfor
det voksende gjødselvanningssegmentet,
fremmer denne utviklingen.
Yara vil følge opp vekststrategien og er
på god vei til å nå den mellomlangsiktige
målsettingen om å øke de samlede
salgsvolumene for egenprodusert gjødsel
fra 2010-nivået på 24,5 millioner tonn til
32,5 millioner. En rekke prosjekter står på
trappene som vil skape vekst i organisasjonen. Andre er til vurdering. I tillegg til
investeringer på NOK 5–6 milliarder per
år i vedlikehold og oppgradering av selskapets driftssikkerhet vil Yara fortsatt søke
lønnsomme vekstmuligheter, støttet av
en sterk økonomisk posisjon. Sikkerheten
er det viktigste satsingsområdet for hele
konsernet for å beskytte ansatte og anlegg
mot skader samt opprettholde og forbedre
driftssikkerheten og lønnsomheten.
I 2015 konsentrerer vi oss om å oppnå
synergieffekter fra nylige oppkjøp, særlig i
Latin-Amerika, og om å bedre den globale
optimaliseringen. Foruten Latin-Amerika
ser vi lønnsomme vekstmuligheter i
nedstrømssegmentet i en rekke markeder,
særlig i deler av Asia og på lengre sikt
også i Afrika. For miljøløsninger ser
vi betydelige globale muligheter, idet
strengere lovgivning vil drive en rekke
markeder, ikke minst i Asia og Amerika.
Vårt innovasjonsarbeid tar sikte på å styrke
konkurransekraften vår, ikke minst når det
gjelder å utvikle løsninger for nåværende
og framtidige globale utfordringer, blant
annet ressursknapphet og matsikkerhet.
56
Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap
Finansiell rapport
Konsernregnskap
120 Note 30: Finansielle instrumenter
57 Konsolidert resultatregnskap
125 Note 31: Pantstillelser og garantiansvar
58 Konsolidert oppstilling over totalresultat
126 Note 32: Kontraktsforpliktelser og fremtidige investeringer
59 Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital
127 Note 33: Forpliktelser relatert til operasjonelle
og finansielle leieavtaler
60 Konsolidert oppstilling av finansiell stilling
62 Konsolidert oppstilling over kontantstrømmer
63Regnskapsprinsipper
71
Noter til regnskapet
71
Note 1: Hovedområder med usikkerhet i estimater,
vurderinger og forutsetninger
128 Note 34: Nærstående parter
131 Note 35: Honorar til eksterne revisorer
131 Note 36: Omarbeidingseffekter
134 Note 37: Hendelser etter balansedagen
72 Note 2: Konsernets sammensetning
136 Regnskap Yara International ASA
74 Note 3: Forretningsmessige initiativ
159Ledelseserklæring
75 Note 4: Virksomhetssammenslutninger
160 Revisors beretning
80 Note 5: Segmentinformasjon
162 Avstemning av avkastningsmål som
ikke er definert i god regnskapsskikk
85 Note 6: Driftskostnader
85 Note 7: Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger
86 Note 8: Finansinntekter og -kostnader
86 Note 9: Skatter
89 Note 10: Resultat per aksje
90 Note 11: Immaterielle eiendeler
92 Note 12: Varige driftsmidler
94 Note 13: Tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet
97 Note 14: Felles driftsordninger
98 Note 15: Andre langsiktige eiendeler
98 Note 16: Nedskrivning av anleggsmidler
101 Note 17: Varebeholdning
101 Note 18: Kundefordringer
102 Note 19: Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
102 Note 20: Kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler
103 Note 21: Aksjeinformasjon
103 Note 22: Ikke-kontrollerende eierinteresser
105 Note 23: Pensjonsordninger og lignende forpliktelser
111
Note 24: Avsetninger, betingede eiendeler og forpliktelser
112 Note 25: Langsiktige lån
113 Note 26: Leverandørgjeld og annen gjeld
113 Note 27: Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld
114 Note 28: Risikostyring
119 Note 29: Sikringsbokføring
» Som et resultat av avrundingsdifferanser stemmer ikke
alltid tall og prosenter med summen.
Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014
57
Konsolidert resultatregnskap
NOK millioner, unntatt aksjeinformasjon
Driftsinntekter
Noter
2014
2013
omarbeidet 1)
5
95.047
84.668
293
119
Andre inntekter
Gevinst/(tap) fra råvarebaserte derivater
2
305
95.343
85.092
Råmaterialer, energi- og fraktkostnader
(71.581)
(64.772)
Beholdningsendring egen produksjon
1.023
(14)
(5.454)
Lønn og lønnsavhengige kostnader
6
(6.616)
Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger
7
(4.678)
(3.743)
Andre driftskostnader
6
(3.186)
(3.036)
Driftskostnader
(85.037)
(77.018)
Driftsresultat
10.305
8.074
13
786
1.076
8
550
414
11.642
9.563
(949)
Resultat før rentekostnader og skatt (EBIT)
Valutagevinster/(tap)
8
(698)
Rentekostnader og andre finansposter
8
(909)
(904)
10.035
7.711
(2.092)
(1.602)
7.944
6.108
7.625
5.759
Resultat før skatt
Skattekostnad
9
Årets resultat
Henførbart til
Aksjonærer i morselskapet
Ikke-kontrollerende eierinteresser
22
Årets resultat
Resultat per aksje
2)
Veid gjennomsnitt av antall utestående aksjer
3)
319
350
7.944
6.108
10
27.59
20.67
10
276.385.013
278.647.345
1) Se note 36 for mer informasjon.
2) Yara har for tiden ikke aksjebasert avlønning med utvannende effekt på resultat per aksje.
3) Veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer ble redusert i andre, tredje og fjerde kvartal i 2013 og, andre, tredje og fjerde kvartal 2014 på grunn av tilbakekjøp av aksjer.
58
Konsolidert oppstilling over totalresultat
NOK millioner
Noter
Årets resultat
2014
2013
omarbeidet 1)
7.944
6.108
Øvrige resultatelementer som kan bli reklassifisert til resultatregnskapet i senere perioder
omregningsdifferanser på utenlandsk virksomhet
8.057
4.851
Investeringer tilgjengelig for salg - endring i virkelig verdi
30
(12)
26
Kontantstrømsikring
29
(20)
-
Sikring av nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet
29
(682)
(292)
Andel av øvrige resultatelementer fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Netto øvrige resultatelementer som kan bli reklassifisert til resultatregnskapet i senere perioder
52
70
7.395
4.655
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet i senere perioder
Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger
23
(1.026)
399
Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger fra tilknyttede selskaper
13
(160)
(90)
(1.186)
309
Netto øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet i senere perioder
Justeringer knyttet til reklassifisering av
- sikring av fremtidig kontantstrøm
29
13
15
- virkelig verdi justeringer for investeringer tilgjengelig for salg
30
(16)
-
- omregningsdifferanser på avhendet virksomhet
8
-
Netto justeringer knyttet til reklassifiseringer
4
15
6.214
4.979
14.157
11.087
13.325
10.572
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt
Totalresultat
Totalresultat henførbart til
Aksjonærer i morselskapet
Ikke-kontrollerende interesser
Sum
22
832
514
14.157
11.087
59
Konsolidert oppstilling av endringer
i egenkapital
Aksjekapital 2)
NOK millioner
Egenkapital per 31. desember 2012
som rapportert i 2013
Overkursfond
Valutaomregning
utenlands
virksomheter
Tilgjengeligfor-salg
finansielle
eiendeler
Kontantstrømsikringer
Sikringer
av netto
investeringer
Opptjent
egenkapital
Henførbart
til morselskapet
Ikkekontrollerende
interesser
Total
egenkapital
(2.886) 50.538
48.246
1.745
49.991
(652)
(652)
-
(652)
(2.886) 49.886
47.594
1.745
49.339
Sum
andre
reserver
477
117
(2.805)
5
(255)
169
-
-
-
-
-
-
477
117
(2.805)
5
(255)
169
Årets resultat
-
-
-
-
-
-
-
5.759
5.759
349
6.108
-
-
4.686
26
15
(292)
4.435
399
4.834
165
4.999
Andel av øvrige resultatelementer fra tilknyttede
-
-
6
-
63
-
69
(89)
(20)
-
(20)
Sum øvrige resultatelementer, netto etter skatt
-
-
4.692
26
78
(292)
4.504
310
4.814
165
4.979
Langsiktig insentivprogram
-
-
-
-
-
-
-
(5)
(5)
-
(5)
Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser
-
-
-
-
-
-
-
17
17
(6)
11
(2)
-
-
-
-
-
-
(375)
(377)
-
(377)
(4)
-
-
-
-
-
-
(529)
(533)
-
(533)
Implementeringseffekt av revidert IAS 28 og IFRS 11
Egenkapital per 1. januar 2013, omarbeidet
1)
Kjøp av egne aksjer
Innløsning aksjer, Den norske stat
3)
Betalt utbytte
-
-
-
-
-
-
-
-
(3.647)
(3.647)
(100)
(3.748)
471
117
1.887
30
(177)
(122)
1.618
51.415
53.621
2.152
55.773
Årets resultat
-
-
-
-
-
-
-
7.625
7.625
319
7.944
-
-
7.551
(28)
(7)
(682)
6.834
(1.026)
5.808
514
6.322
Andel av øvrige resultatelementer fra tilknyttede
-
-
8
-
39
-
47
(155)
(108)
-
(108)
Sum øvrige resultatelementer, netto etter skatt
-
-
7.558
(28)
32
(682)
6.881
(1.181)
5.700
514
6.214
Langsiktig insentivprogram
-
-
-
-
-
-
-
(2)
(2)
-
(2)
Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser
-
-
-
-
-
-
-
33
33
1.047
1.080
(1)
-
-
-
-
-
-
(229)
(230)
-
(230)
(1)
-
-
-
-
-
-
(210)
(211)
-
(211)
-
-
-
-
-
-
-
-
-
180
180
Egenkapital per 31. desember 2013, omarbeidet 1)
4)
Økning i aksjekapital, ikke-kontrollerende
interesser
Betalt utbytte
Egenkapital per 31. desember 2014
2) Pålydende verdi 1,70.
3) Godkjent ved generalforsamling 13. mai 2013.
4) Godkjent ved generalforsamling 5. mai 2014.
-
-
-
-
-
-
-
(2.771)
(2.771)
(15)
(2.786)
468
117
9.445
3
(145)
(804)
8.499
54.681
63.765
4.196
67.962
60
Konsolidert oppstilling av finansiell stilling
NOK millioner
Noter
31. des 2014
31. des 2013
omarbeidet 1)
1. jan 2013
omarbeidet 1)
1.409
Eiendeler
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel
9
2.804
1.984
Immaterielle eiendeler
11
12.008
8.419
7.512
Varige driftsmidler
12
44.584
34.611
28.594
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
13
10.934
9.361
9.069
Andre langsiktige eiendeler
15
2.729
1.549
1.437
73.059
55.923
48.022
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varebeholdning
17
18.639
13.129
12.003
Kundefordringer
18
12.100
9.339
8.086
Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
19
4.196
3.378
2.635
Kontanter og kontantekvivalenter
20
3.591
6.824
10.015
Anleggsmidler klassifisert som holdt for salg
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
47
8
11
38.573
32.679
32.750
111.632
88.602
80.772
61
Konsolidert oppstilling av finansiell stilling
NOK millioner, unntatt aksjeinformasjon
Noter
31. des 2014
31. des 2013
omarbeidet 1)
1. jan 2013
omarbeidet 1)
21
Egenkapital og forpliktelser
Egenkapital
Aksjekapital redusert for egne aksjer
468
471
477
Overskuddsfond
117
117
117
Sum innskutt egenkapital
586
588
594
Andre reserver
8.499
1.618
(2.886)
Opptjent egenkapital
54.681
51.415
49.886
Sum egenkapital henførbart til morselskapet
63.765
53.621
47.594
22
4.196
2.152
1.745
67.962
55.773
49.339
23
3.897
2.339
2.427
9
5.767
4.423
4.444
989
569
659
Sum egenkapital
Langsiktige forpliktelser
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatteforpliktelser
Andre langsiktige forpliktelser
Langsiktige avsetninger
24
725
398
407
Langsiktig rentebærende gjeld
25
10.609
5.833
9.287
21.987
13.562
17.224
26
14.628
11.961
9.838
9
1.060
1.407
1.932
24
348
458
230
843
1.114
686
Sum langsiktige forpliktelser
Kortsiktige forpliktelser
Leverandørgjeld og annen gjeld
Skattegjeld
Kortsiktige avsetninger
Andre kortsiktige forpliktelser
Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld
27
4.460
500
520
Neste års avdrag på langsiktig gjeld
25
345
3.826
1.004
21.683
19.266
14.209
111.632
88.602
80.772
275.497.775
277.050.910
280.567.264
Sum kortsiktige forpliktelser
Sum egenkapital og forpliktelser
Antall utestående aksjer 2)
2) Veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer ble redusert i andre, tredje og fjerde kvartal 2013, og i andre, tredje og fjerde kvartal 2014 på grunn av tilbakekjøp av aksjer.
Oslo, 19. mars 2015
Leif Teksum
John Thuestad
Hilde Bakken
Styrets leder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Geir Olav Sundbø
Geir Isaksen
Guro Mauset
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Torgeir Kvidal
62
Konsolidert oppstilling
over kontantstrømmer
NOK millioner
Noter
31. des 2014
31. des 2013
omarbeidet 1)
10.305
8.074
4.678
3.743
Operasjonelle aktiviteter
Driftsresultat
Justeringer for å avstemme driftsresultat mot netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
7
Verdifall varebeholdning og kundefordringer
Betalte skatter
2)
Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
13
53
5
(2.378)
(3.881)
1.322
1.862
Mottatte/(betalte) renter og bankgebyrer
(384)
(420)
(Gevinst)/tap ved salg av anleggsmidler
157
22
(113)
(159)
Annet
Endringer i arbeidskapital
Kundefordringer
Varebeholdninger
Leverandørgjeld
Annen rentefri gjeld
Netto kontantstrøm tilført fra operasjonelle aktiviteter
(218)
806
(2.439)
2.506
(662)
919
(1.170)
(1.126)
(544)
(49)
8.607
12.300
Investeringsaktiviteter
Investering i bygninger, maskiner, inventar og lignende
Netto kontantstrøm fra oppkjøp av datterselskap
4
Andre langsiktige investeringer
Netto salg/(kjøp) av kortsiktige investeringer
Salg av bygninger, maskiner, inventar, og lignende
Netto kontantstrøm fra salg av datterselskap
Salg av andre langsiktige investeringer
3
Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter
(7.020)
(5.420)
(2.280)
(4.319)
(524)
(434)
-
(1)
26
38
-
2
98
621
(9.700)
(9.514)
Finansieringsaktiviteter
Opptak av lån
5.165
82
Nedbetaling av lån
(4.503)
(1.367)
(230)
(377)
Innløsninger aksjer, Den Norske Stat
(211)
(533)
(2.771)
(3.647)
Betalt utbytte
Kontantstrøm til/(fra) ikke-kontrollerende eierinteresser
22
Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter
Valutakurseffekter på kontantstrøm
Netto økning/(reduksjon) i kontanter og bankinnskudd
Kontanter og bankinnskudd 1. januar
163
(100)
(2.387)
(5.944)
246
(33)
(3.233)
(3.191)
6.824
10.015
Kontanter og bankinnskudd 31.desember
20
3.591
6.824
Bankinnskudd ikke tilgjengelig for bruk av andre selskaper i konsernet
20
463
383
2) Inntekt som kan henføres til utenlandsk aksjonær (Yara) er gjenstand for beskatning i Qatar. Skatten er betalt av Qafco, men tilbakebetales av Yara. Skatt betalt til Qatar var NOK 349 millioner i 2014 ( 2013: NOK 434 millioner).
63
Regnskapsprinsipper
GENERELT
NYE OG ENDREDE STANDARDER – IMPLEMENTERT
Yara (konsernet) består av Yara International ASA og datterselskaper. Yara
Regnskapsprinsippene som er anvendt er konsistente med forrige
International ASA er et allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge.
regnskapsperiodes anvendte prinsipper, med unntak av følgende nye og
Selskapets hovedkontor er i Drammensveien 131, Oslo, Norge.
endrede IFRS gjeldende fra 1. januar 2014.
Konsernregnskapet består av konsernet og konsernets interesser i til-
Implementering av IFRS 10 Konsernregnskap og revidert IAS 27
knyttede selskaper og fellesordninger. Hovedaktivitetene til konsernet er
Konsernregnskap og separat finansregnskap
beskrevet i note 5 og 13.
Konsernet tok i bruk IFRS 10 inneværende år. IFRS 10 endrer definisjonen
av kontroll og Yara har vurdert hvorvidt konsernet har kontroll over de
BEKREFTELSE FINANSIELT RAMMEVERK
tilknyttede selskapene og felleskontrollerte virksomheter (i henhold til
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial
tidligere IAS 28 og IAS 31). På tidspunktet for førstegangs anvendelse,
Reporting Standards (IFRS) og tolkninger utgitt av International Accoun-
vurderte konsernet at Yara ikke kontrollerer noen av de tilknyttede selska-
ting Standards Board (IASB) som er fastsatt for bruk i EU samt krav om
pene og felleskontrollerte virksomhetene.
tilleggsinformasjon i den norske regnskapsloven.
Implementering av IFRS 11 Fellesordninger
GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE
IFRS 11 erstatter IAS 31 Andeler i Felleskontrollert virksomhet. Ya-
Konsernregnskapet har blitt utarbeidet basert på historisk kost; justert
ras ledelse har vurdert klassifiseringen av konsernets investeringer i
til å inkludere måling til virkelig verdi av finansielle eiendeler tilgjenge-
fellesordninger i henhold til IFRS 11. Ledelsen konkluderte med at to av
lig-for-salg og derivater.
fellesordningene skulle klassifiseres som felles drift og med det endre
innregningen av disse fra egenkapitalmetoden til å innregne konsernets
KONSOLIDERINGSPRINSIPPER
andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Dette gjelder
Konsernregnskapet inkluderer Yara International ASA og enheter kontrol-
Trinidad Nitrogen Company Ltd (Tringen), hvor Yara har en eierandel
lert av Yara International ASA (datterselskaper). Kontroll oppnås når sel-
på 49% og Yara Pilbara Nitrates, hvor Yara konsoliderer 55% (eid 35%
skapet har makt over investeringen, er eksponert for, eller har rettigheter
direkte av Yara og 20% gjennom Yara Pilbara Holding hvor Yara eier
til variabel avkastning fra involveringen i investeringen samt har evne til
51%). Tringen er vurdert som felles drift fordi Yara kjøper alle produktene
å bruke sin makt til å påvirke avkastningen. Når selskapet ikke har majo-
produsert på fabrikken. Yara Pilbara Nitrates er klassifisert som felles
riteten av stemmeberettigede aksjer, har det kontroll over investeringen
drift som følge av at selskapets inntekter stammer kun fra deltakerne i
når stemmeretten er nok til å gi det den praktiske evnen til å påvirke de
felles drift selskapet. Se note 36 for mer informasjon.
relevante aktivitetene til investeringen alene.
Implementering av IFRS 12 Opplysninger om interesser
Inntekter og kostnader fra datterselskaper som er ervervet eller avhendet
i andre foretak
i løpet av året medtas eller unntas fra konsolidert oppstilling over total-
IFRS 12 inneholder mer omfattende opplysningskrav for selskaper med
resultat på det tidspunkt konsernet oppnår eller avgir kontroll. Totalresul-
interesser i datterselskaper, fellesordninger og tilknyttede selskaper.
tat fra datterselskapene henføres til aksjonærer og ikke-kontrollerende
Kravene er inkludert i det konsoliderte regnskapet, se note 13, 14 og 22.
eierinteresser selv om dette medfører en negativ ikke-kontrollerende
eierinteresse.
Implementeringen av revidert IAS 28 Investeringer
i tilknyttede selskap
Alle konserninterne transaksjoner, mellomværende, inntekter og kostna-
Yara solgte i 2011 16% av Yara Praxair Holding AS og mistet dermed
der elimineres i konsolideringen. Transaksjoner med tilknyttede selskap
felles kontroll over selskapet. Transaksjonen førte til en gevinst på den
og felleskontrollert virksomhet elimineres i forhold til konsernets andel
resterende 34% eierandelen på NOK 661 millioner. En slik gevinstbe-
i selskapet. Når et selskap i konsernet har transaksjoner med en felles
regning av gjenværende eierandel er ikke påkrevd i den reviderte IAS
drift investering hvor et selskapet i konsernet er deltaker, som salg eller
28. Effekten av dette har blitt omarbeidet. Omarbeidelsen reduserer
bidrag av eiendeler, antas konsernet å utføre transaksjonen med den
bokført verdi av investeringen og Yaras egenkapital, men har en positiv
andre parten i felles drift selskapet. Gevinster eller tap for transaksjonen
effekt på NOK 8 millioner på resultat før rentekostnader og skatt som
innregnes i konsernets konsernregnskap bare for den eksterne partens
følge av reversering av avskrivninger på merverdier. Se note 36 for mer
andel i felles drift selskapet. Når et selskap i konsernet har transaksjoner
informasjon.
med en felles drift investering hvor et selskapet i konsernet er deltaker,
som kjøp av eiendeler, innregnes ikke gevinster eller tap før man selger
NYE OG ENDREDE STANDARDER – IKKE TRÅDT I KRAFT
disse eiendelene til en tredje part.
Ved regnskapsavleggelse 31. desember 2014 var følgende standarder og
fortolkninger utstedt, men ikke trådt i kraft:
Endringer i konsernets eierinteresser i datterselskaper som medfører at
konsernet ikke mister kontroll over datterselskapet, regnskapsføres som
en egenkapitaltransaksjon. Differansen mellom bokført verdi av den
• IAS 19 Ytelser til ansatte: Ansattes bidrag – endringer til IAS 19. Ikrafttredelse 1. januar 2015.
ikke-kontrollerende eierinteressen og virkelig verdi av vederlaget innreg-
• IAS 1 Note initiativ – endringer i IAS 1. Ikrafttredelse 1. januar 2016.
nes direkte i opptjent egenkapital.
• Endringer til IAS 16 og IAS 41, Landbruk – planter benyttet til høsting.
Ikrafttredelse 1. januar 2016.
64
• IAS 16 og IAS 38 Klargjøring av akseptable metoder for avskrivning og
amortisering – endringer I IAS 16 og 38. Ikrafttredelse 1. januar 2016.
fellesordninger innregnes i resultatregnskapet som en del av gevinst/tap
på det tidspunkt de utenlandske virksomhetene selges eller avvikles.
• IAS 27 Egenkapitalmetode i Separate finansregnskap – endringer i IAS
27. Ikrafttredelse 1. januar 2016.
• IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder (utgitt 2014). Ikrafttredelse
1. januar 2017.
• IFRS 9 Finansielle instrumenter (utgitt 2009). Forventet ikrafttredelse
1. januar 2018.
I selskapenes regnskaper blir transaksjoner i annen valuta enn selskapets
funksjonelle valuta innregnet basert på valutakursen på transaksjonsdatoen. Likvide poster i utenlandsk valuta omregnes basert på balansedagens
kurs. Ikke-likvide poster som måles basert på historisk kost i en fremmed
valuta omregnes ikke på nytt.
• Forbedringer til en rekke standarder, 2010-2012 syklus og 2011-2013
syklus (desember 2013). Ikrafttredelse 1. januar 2015.
• Forbedringer til en rekke standarder, 2012-2014 syklus og 2011-2013
syklus (september 2014). Ikrafttredelse 1. januar 2016.
Kursgevinster og -tap innregnes i resultatet unntatt for gevinster og tap
på lån i utenlandsk valuta som sikrer nettoinvesteringer i utenlandske
virksomheter, eller likvide poster som inkluderes i nettoinvesteringen.
Disse kursgevinstene og -tapene er inkludert i øvrige resultatelementer
EFFEKTER PÅ KONSERNET FOR STANDARDER SOM
innregnet mot egenkapital frem til det tidspunktet hvor virksomheten blir
IKKE ER TRÅDT I KRAFT
avhendet eller de likvide postene er oppgjort. Da blir gevinstene og ta-
IFRS 9 reflekterer første fase av IASBs prosess med å erstatte IAS 39
pene innregnet i resultatet. Skattekostnad og –fradrag som kan tilskrives
og gjelder klassifisering og måling av finansielle eiendeler som definert i
kursgevinster og -tap på disse lånene inkluderes også i øvrige resultatele-
IAS 39. I etterfølgende faser vil IASB adressere klassifisering og måling
menter innregnet mot egenkapitalen.
av finansielle forpliktelser, sikringsbokføring og fraregning. Innføring
av første fase av IFRS 9 vil ha effekt på klassifisering og måling av
Valutasikring
konsernets finansielle eiendeler. I juli 2014 ble en revidert versjon av
For å sikre konsernets valutaeksponering inngår konsernet valutabaserte
IFRS 9 utgitt. Den reviderte versjonen inkluderte nedskrivningskrav for
finansielle derivater. Konsernets regnskapsprinsipper for slike kontrakter
finansielle eiendeler og begrensede endringer til krav om klassifisering og
fremgår under finansielle instrumenter.
måling gjennom introduksjon av en kategori for «virkelig verdi gjennom
totalresultat» for noen enkle gjeldsinstrumenter. Full evaluering av virk-
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER
ningen har ikke blitt utført på nåværende tidspunkt. Denne standarden
Oppkjøp av datterselskaper og virksomheter regnskapsføres etter
har forventet ikrafttredelsesdato for rapporteringsperioder som begynner
oppkjøpsmetoden. Vederlaget overført i en virksomhetssammenslutning
1. januar 2018 eller senere.
måles til virkelig verdi (på dato for overtakelsen) av avgitte eiendeler,
pådratte forpliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av konsernet i
IFRS 15 ble utgitt i mai 2014. Standarden etablerer en fullstendig modell
bytte for kontroll av overtatte selskap. Kostnader som er direkte henfør-
som enheter skal benytte for regnskapsføring av inntekter som følge av
bare til virksomhetssammenslutningen føres i resultatregnskapet etter
kontrakter med kunder. Standarden vil erstatte IAS 18 Driftsinntekter, IAS
hvert som de pådras.
11 Anleggskontrakter, i tillegg til tolkningene i IFRS når den blir effektiv.
Under IFRS 15 innregner en enhet inntekter når man har en leverings-
På oppkjøpstidspunktet regnskapsføres identifiserte eiendeler og pådratte
forpliktelse, det vil si når kontroll over varen eller tjenesten er overført til
forpliktelser til virkelig verdi, bortsett fra utsatte skattefordeler og -forplik-
kunden. Mer detaljer om når kontroll overføres er nå inkludert i den nye
telser, aksjebaserte avlønningsprogrammer samt holdt-for-salg eiendeler.
standarden. I tillegg krever standarden mer omfattende noteopplysnin-
Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og
ger. Evaluering av virkningen er ikke ferdigstilt på dette tidspunkt, men
eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger
ledelsen forventer ikke at standarden vil ha noen vesentlige innvirkning
virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i det oppkjøpte selskapet,
på konsernregnskapet bortsett fra utvidede noteopplysninger.
balanseføres differansen som goodwill.
Ledelsen anser det som sannsynlig at innføring av andre nye og reviderte
Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp
standarder ikke vil påvirke regnskapet betydelig.
verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen.
VALUTA
Omregning til norske kroner (NOK) for utenlandske selskaper
Ved hver sammenslutning foretar oppkjøper en verdimåling av den
Årsregnskapene til det enkelte selskap som inngår i konsernet er utar-
ikke-kontrollerende eierandelen i det oppkjøpte selskapet enten til virkelig
beidet i selskapets funksjonelle valuta, som normalt er valutaen i landet
verdi eller til andel av identifiserbare netto eiendeler i det oppkjøpte
hvor det er lokalisert. Yara International ASA benytter NOK som funksjo-
selskapet.
nell valuta som også er presentasjonsvaluta for konsernregnskapet. Ved
utarbeidelse av konsernregnskapet blir regnskapene til utenlandske enhe-
Endringer i virkelig verdi av betinget vederlag som oppstår som følge
ter omregnet til NOK. Balanseposter blir omregnet til kursen ved årsslutt,
av tilleggsinformasjon innhentet innen et år fra oppkjøpstidspunktet om
mens resultatposter omregnes basert på månedlig gjennomsnittskurs.
fakta og forhold som eksisterte på oppkjøpstidspunktet, blir justert retro-
Valutagevinster og -tap som oppstår som følge av omregning, inkludert
spektivt med tilsvarende endring i goodwill.
effekten av valutakursendringer på transaksjoner utpekt som sikring
av nettoinvesteringer i utenlandsk enhet, er ført som en separat del av
Betinget vederlag betalt av kjøper innregnes til virkelig verdi på opp-
øvrige resultatelementer innregnet i egenkapitalen. Akkumulert valuta-
kjøpstidspunktet. Betinget vederlag er klassifisert som en eiendel eller
omregning fra 1. januar 2004, fra datterselskap, tilknyttede selskaper og
forpliktelse og er målt til virkelig verdi med endringer i virkelig verdi
innregnet i resultatregnskapet eller som en endring i totalresultatet. Be-
65
tinget vederlag som ikke faller inn under IAS 39 er målt i samsvar med
Eiendeler og gjeld ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger er
gjeldende IFRS. Betinget vederlag som er klassifisert som egenkapital
i all hovedsak kategorisert i nivå 3 i virkelig verdi hierarkiet dersom ikke
blir ikke målt på nytt i senere rapporteringsperioder og justeringer blir
annet er nevnt i note 4. Konsernet bruker allment aksepterte verdsettel-
innregnet i egenkapitalen.
sesteknikker for relevante eiendeler og forpliktelser.
Dersom regnskapsføringen for en virksomhetssammenslutning ikke er
For eiendeler og gjeld som innregnes i konsernregnskapet regelmessig
fullstendig ved slutten av rapporteringsperioden, der sammenslutningen
vurderer konsernet om det har vært omklassifisering mellom de ulike
foretas, så rapporterer konsernet foreløpige verdier for eiendeler og gjeld
nivåene i hierarkiet (basert på laveste inputnivå som er vesentlig for
der virkelig verdi er ufullstendig. Disse midlertidige verdiene justeres
målingen av virkelig verdi) på hver balansedato.
løpende innen de neste tolv måneder for å reflektere ny informasjon som
er innhentet om forhold som eksisterte på oppkjøpsdatoen som ville ha
INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER
påvirket verdivurderingen på oppkjøpsdatoen om de var kjent.
Salg av varer
Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i interna-
GOODWILL
sjonale råvaremarkeder, blir innregnet på det tidspunkt når alle følgende
Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og
kriterier er oppfylt:
eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger
virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i det oppkjøpte selskapet,
balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets
• konsernet har overført til kjøper de vesentlige risikoer og rettigheter
knyttet til produktet
netto eiendeler, resultatføres differansen.
• konsernet ikke har involvering på en måte som normalt assosieres med
Etter førstegangs innregning, skal goodwill måles til kost redusert med
• inntektsbeløpet kan måles pålitelig
akkumulerte nedskrivninger. Ved testing for verdifall allokeres goodwill
• det er sannsynlig at de økonomiske fordeler knyttet til transaksjonen vil
eierskap eller effektiv kontroll på solgte produkter
til hver av konsernets kontantgenererende enheter som forventes å dra
tilfalle konsernet
fordel av sammenslutningen.
• kostnader som påløper ved transaksjonen kan måles pålitelig
Kontantgenererende enheter som goodwill har blitt allokert til testes for
Inntekter måles som virkelig verdi av mottatt vederlag, eller som skal
verdifall årlig eller oftere ved indikasjoner på at en enhet kan være utsatt
mottas, og representerer beløpene som skal mottas for produktene
for verdifall. Hvis gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enheten
solgt som en del av den ordinære virksomheten, netto etter rabatter og
er mindre enn balanseført beløp for enheten, allokeres først verdifallet
salgsrelaterte avgifter. Yaras rabattavtaler inkluderer faste rabatter, samt
til goodwill allokert til enheten og deretter forholdsmessig i forhold til
variable rabatter som øker med økt volum. Variable rabatter avsettes
balanseført beløp for hver eiendel til andre eiendeler i enheten. Innregnet
med estimert beløp ved hver inntektsføring og justeres ved slutten av
verdifall for goodwill reverseres ikke i en senere periode. Ved salg av et
hver rabattperiode som normalt er ved slutten av gjødselsesongen.
datterselskap inkluderes goodwillbeløpet ved fastsettelse av gevinst eller
tap ved salget.
I de tilfeller der Yara er agent, for eksempel ved kommisjonssalg, er kun
kommisjonsinntekten regnskapsført som driftsinntekt.
Konsernets regnskapsprinsipp for goodwill som oppstår ved oppkjøp av
tilknyttede selskaper eller fellesordninger er beskrevet under tilknyttede
Offentlige tilskudd
selskaper og fellesordninger.
Offentlige tilskudd regnskapsføres i konsernregnskapet på det tidspunkt
det anses sannsynlig at konsernet vil motta tilskuddet og konsernet vil
MÅLING AV VIRKELIG VERDI
oppfylle eventuelle vilkår knyttet til det. Offentlige tilskudd som kompen-
Konsernet måler finansielle instrumenter, som derivater, og ikke-finan-
serer virksomheten for kostnader inntektsføres etter hvert som kostnade-
sielle eiendeler til virkelig verdi på hver balansedato og alle identifiserte
ne påløper. Offentlige tilskudd som kompenserer konsernet for kostprisen
eiendeler og gjeld ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger til
for en eiendel blir fratrukket eiendelens bokførte verdi og innregnes
virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Alle eiendeler og gjeld som måles
planmessig over levetiden til eiendelen som en reduksjon i avskrivninger.
til virkelig verdi på balansedagen eller som er beskrevet i årsrapporten er
kategorisert innenfor virkelig verdi hierarkiet. Basert på laveste inputnivå
Mottatt utbytte
som er vesentlig for å målingen av virkelig verdi er disse definert som
Utbytte fra investeringer innregnes når konsernet har en ubetinget rett til
følger:
å motta utbyttet.
• Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av ikke-justerte noterte priser fra
aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser
• Nivå 2: Virkelig verdi måles ved bruk av direkte eller indirekte observerbar input annet enn laveste nivå
Renteinntekter
Renteinntekter innregnes i resultatregnskapet når de avsettes i henhold
til den effektive rente metoden.
• Nivå 3: Virkelig verdi måles ved bruk av ikke observerbar input
SKATT
Ved estimering av virkelig verdi av eiendeler og gjeld bruker konsernet
Skattekostnaden representerer summen av periodeskatt og utsatt skatt.
observerbare markedsdata så lang det lar seg gjøre. Hvor input på nivå 1
ikke er tilgjengelig kan konsernet bruke tredjepart kvalifiserte verdsettere
Periodeskatt
for å utføre verdivurderingen. Konsernet har ikke vesentlige ikke-finansiel-
Periodeskatt er betalbar skatt basert på skattemessig resultat for året.
le eiendeler og gjeld som må måles til virkelig verdi på hver balansedag.
66
Utsatt skatt
Balanseførte undersøkelsesutgifter
Utsatt skatt innregnes på differanser mellom balanseført beløp for
Yara har kostnader forbundet med undersøkelse og utvinning av fosfat og
eiendeler og forpliktelser i regnskapet og det tilsvarende skattegrunnla-
kalium forekomster. Utgifter knyttet til å erverve slike mineralinteresser
get benyttet for å beregne skattbar inntekt og regnskapsføres basert på
og til å bore og utstyre gruver balanseføres som balanseførte undersø-
balanseorientert forpliktelsesmetode. Utsatt skatteforpliktelse innregnes
kelsesutgifter og inngår i linjen for immaterielle eiendeler inntil gruven er
generelt for alle skattbare midlertidige forskjeller og utsatt skattefordel
klar og resultatene er evaluert. Hvis evaluering viser at gruven ikke har
innregnes generelt for alle fradragsberettigede midlertidige forskjeller,
påvist sikre reserver, blir de balanseførte kostnadene vurdert for frareg-
ubenyttede fremførbare skattefradrag og fremførbare underskudd i den
ning eller testet for nedskrivning.
grad det er sannsynlig at disse kan utnyttes mot skattbare inntekter. Utsatt
skatt beregnes ikke på midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke
Balanseførte undersøkelsesutgifter knyttet til gruver som påviser sikre
er skattemessig fradragsberettiget. Dersom utsatt skatt oppstår ved første-
reserver, inkludert utgifter til kjøp av andeler i undersøkelseslisenser,
gangs innregning av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en
overføres fra balanseførte undersøkelsesutgifter (under immaterielle
virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken
eiendeler) til anlegg under utførelse (under varige driftsmidler) på tids-
påvirker regnskaps- eller skattepliktig resultat, blir den ikke balanseført.
punktet for når prosjektet når utviklingsfasen.
Utsatte skatteforpliktelser innregnes for midlertidige forskjeller som følge
VARIGE DRIFTSMIDLER
av investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordnin-
Måling
ger, unntatt i de tilfeller hvor konsernet er i stand til å kontrollere rever-
Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige
sering av midlertidige forskjeller og det er sannsynlig at den midlertidige
avskrivninger og verdifall. Ved en legal eller underforstått plikt til å fjerne
forskjell ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel som
driftsmiddelet, økes balanseført verdi av eiendelen med nåverdien av
oppstår fra fradragsberettigede midlertidige forskjeller for slike investerin-
fjerningsforpliktelsen på det tidspunkt den oppstår.
ger innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig
skattbar inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen og de
Reparasjon og vedlikehold
er forventet å reverseres i overskuelig fremtid.
Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på driftsmidler balanseføres og avskrives planmessig frem til neste vedlikehold,
Periodeskatt og utsatt skatt for perioden
dersom kriteriene for balanseføring er tilfredsstilt. Utgifter forbundet med
Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resul-
normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført i resul-
tatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er ført i øvrige
tatregnskapet. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker
resultatelementer, hvor skatten da innregnes direkte i øvrige resultate-
driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres og avskrives planmessig.
lementer eller i de tilfeller hvor de oppstår som følge av regnskapsføring
av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger,
Levetid
tas det hensyn til skatteeffekten ved beregning av goodwill eller for å
Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid. I de
bestemme Yaras andel av netto virkelig verdi i det oppkjøpte selskaps
tilfeller hvor driftsmidler eller betydelige deler av et driftsmiddel har for-
identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser utover
skjellig levetid balanseføres og avskrives de separat. Forventet utnyttbar
anskaffelseskost.
levetid og restverdien, med mindre den er uvesentlig, revurderes årlig. En
eiendels balanseførte beløp nedskrives hvis gjenvinnbart beløp er høyere
IMMATERIELLE EIENDELER
enn balanseført beløp. Gevinst eller tap som følge av salg eller utrange-
Immaterielle eiendeler med en angitt levetid og som anskaffes separat
ring av varige driftsmidler fremkommer som forskjellen mellom salgssum
balanseføres til historisk kost justert for amortiseringer og nedskrivninger.
og regnskapsført beløp og innregnes i resultatregnskapet.
Amortiseringer foretas lineært over den forventede levetiden. Estimert
levetid og amortiseringssmetode gjennomgås i slutten av hver regn-
Lånekostnader
skapsperiode, og estimatendringer tas hensyn til i senere perioder. Im-
Lånekostnader som er direkte henførbare til tilganger eller anlegg under
materielle eiendeler med ikke tidsbegrenset levetid som erverves separat
oppføring blir balanseført som en del av kostprisen.
balanseføres til kost justert for eventuelle nedskrivninger.
Rivning – og opprydningskostnader
Immaterielle eiendeler som anskaffes separat balanseføres til virkelig
Kostnader i forbindelse med demontering, fjerning og restaurering av
verdi på anskaffelsestidspunktet. Ved virksomhetssammenslutninger blir
anleggssted balanseføres som varige driftsmidler når slike forpliktelser
immaterielle eiendeler som er et resultat av kontraktmessige eller legale
oppstår og kriteriene for balanseføring er tilfredsstilt. Dette gjøres når
rettigheter, eller rettigheter som kan separeres fra den oppkjøpte enhet,
eiendelen kjøpes eller dersom forpliktelsen oppstår når eiendelen fremde-
innregnet til virkelig verdi.
les er i bruk.
Forskningsutgifter utgiftsføres etter hvert som de pådras. Kostnader på-
Fjerning av overskuddsmasse
dratt ved utviklingen av enkelte internt utviklede immaterielle eiendeler,
Kostnader forbundet med fjerning av overskuddsmasse i produksjons-
for eksempel programvare, utgiftsføres inntil alle kriterier for balansefø-
fasen av eksisterende gruver kapitaliseres som varige driftsmidler når
ring er oppfylt. Utgifter pådratt etter at alle kriterier for balanseføring er
aktiviteten gir forbedret tilgang til mineralforekomsten og når følgende
oppfylt blir balanseført.
kriterier er oppfylt:
•Det er sannsynlig at fremtidig økonomiske fordeler (forbedret tilgang
til mineralforekomstene) som følge av fjerningsaktiviteten vil tilkomme
enheten.
•Mineralforekomsten, hvor tilgang har blitt forbedret, kan enkelt identifiseres.
•Kostnadene forbundet med forbedret tilgang til mineralforekomstene
67
sammenlignet med Yaras valgte regnskapsprinsipper. Det gjøres derfor
nødvendige justeringer for å presentere konsernregnskapet på samme
grunnlag.
kan måles pålitelig.
Investeringer i felles drift ordninger
TILKNYTTEDE SELSKAP OG FELLESORDNINGER
Når en enhet i konsernet er med i en felles drift ordning, innregnes kon-
Tilknyttede selskap er investeringer i selskap hvor konsernet har betydelig
sernet sin andel av ordningen av:
innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse er makt til å delta i de
•Eiendeler, inkludert sin andel av eiendeler eid sammen
finansielle og operasjonelle beslutningene av investeringene, men er ikke
•Forpliktelser, inkludert sin andel av forpliktelser pådratt i fellesskap
kontroll eller felleskontroll over disse beslutningene. Betydelig innflytelse
•Inntekter fra salg av sin andel av produksjonen til felles drift ordningen
foreligger normalt når konsernet kontrollerer mellom 20% og 50% av
•Inntekter fra salg av sin andel av produksjonen solgt av felles drift
stemmeberettiget kapital. Yara har ved utgangen av året en investering
med en eierandel på under 20% klassifisert som et tilknyttet selskap. Se
ordningen
•Kostnader, inkludert sin andel av kostnader pådratt i fellesskap
note 13 for mer informasjon.
Konsernet innregner sin andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og
En fellesordning er når to eller flere parter har felleskontroll. En fellesord-
kostnader basert på eierandelen i felles drift ordningen i henhold til
ning er enten en felles drift ordning eller en felleskontrollert virksomhet.
aktuelle IFRS standarder for de bestemte eiendelene, forpliktelsene,
Felleskontroll er en kontraktsfestet deling av kontroll av ordningen, som
inntektene og kostnadene.
kun eksisterer når beslutninger om de relevante aktivitetene krever
enstemmighet mellom partene som har felleskontroll. Klassifiseringen av
VAREBEHOLDNINGER
fellesordninger i felles drift eller felleskontrollert virksomhet avhenger av
Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter “først inn
rettigheter og plikter til partene i ordningen.
først ut”-prinsippet (FIFO), og netto salgsverdi. Netto salgsverdi er estimert salgspris redusert for kostnader til ferdigstillelse og salg. Kostpris er
En felles drift ordning er en fellesordning hvor partene som har felleskon-
direkte materialer, direkte lønn, andre direkte kostnader, samt andel av
troll har rett til eiendeler og har forpliktelser for ordningen.
indirekte tilvirkningskostnader for tilvirkede varer og anskaffelseskost for
innkjøpt varebeholdning.
En felleskontrollert virksomhet er når partene som har felleskontroll har
rett til netto eiendeler av ordningen.
VERDIFALL PÅ ANDRE ANLEGGSMIDLER ENN GOODWILL
Konsernet vurderer balanseført beløp for eiendeler og identifiserbare
Investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet
immaterielle eiendeler årlig eller oftere hvis hendelser og endringer i for-
Andel av resultater, eiendeler og forpliktelser i de tilknyttede selskap og
utsetninger indikerer at balanseført beløp ikke er gjenvinnbart. Indikatorer
felleskontrollert virksomhet innregnes i konsernregnskapet etter egen-
som vurderes som vesentlige av konsernet og som kan utløse testing for
kapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden er investeringene medtatt
verdifall inkluderer:
i konsolidert oppstilling av finansiell stilling til kost justert for senere
• vesentlig resultatsvikt i forhold til historisk eller forventede fremtidige
endringer i konsernets andel av netto eiendeler i det tilknyttede selskapet
og felleskontrollerte virksomheten, redusert med eventuelt verdifall på
investeringen.
resultater, eller
• vesentlige endringer i konsernets bruk av eiendelene eller overordnet
strategi for virksomheten, eller
• vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien.
Det konsoliderte resultatregnskapet reflekterer konsernets andel av resultater etter skatt fra tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet.
Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet
Den konsoliderte oppstillingen over totalresultat inkluderer konsernets
er det høyeste av virkelig verdi redusert med salgskostnader eller
andel av inntekter og kostnader innregnet utenom resultatregnskapet i
driftsverdi. Når det er klarlagt at balanseført beløp for eiendeler og
investeringen. Eventuelle merverdier ved oppkjøpet utover konsernets
immaterielle eiendeler ikke er gjenvinnbart basert på at en eller flere
andel av netto virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og
av de ovenstående indikatorer for verdifall foreligger, blir verdifall
betingede forpliktelser i investeringen på oppkjøpstidspunktet, innregnes
beregnet basert på neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer ved
som goodwill. Goodwill er inkludert i balanseført beløp for investeringen
bruk av diskonteringsrente før skatt. Verdifall er innregnet i den grad
og er vurdert for verdifall som en del av investeringen. Yara vurderer
balanseført beløp for en eiendel eller kontantgenererende enhet over-
balanseført beløp for investeringer i tilknyttede selskap og felleskon-
stiger gjenvinnbart beløp.
trollert virksomhet for verdifall når indikatorer for verdifall identifiseres.
Indikatorer for verdifall kan være negative driftsresultater eller negative
Tidligere foretatte verdifall, bortsett fra for goodwill, blir reversert dersom
markedsforhold. Siden få av Yaras tilknyttede selskap og felleskontroller-
forutsetningene for verdifall ikke lenger er tilstede. Verdifall reverseres
te virksomheter er notert på børs eller omsettes regelmessig, kan vur-
kun i den utstrekning at balanseført beløp ikke overstiger det som ville
dering for verdifall bare sjelden baseres på observerbare markedspriser.
vært balanseført beløp etter avskrivninger på tidspunkt for reversering
Virkelig verdi estimeres i slike tilfeller ved hjelp av verdsettelsesmodeller.
om verdifall ikke hadde blitt innregnet.
Hvis det er sannsynlig at virkelig verdi for investeringen er lavere enn
balanseført beløp, blir overskytende innregnet som verdifall.
EGNE AKSJER
I de tilfeller egne aksjer kjøpes tilbake, blir vederlaget inkludert direkte
Ved utarbeidelse av regnskapet for noen av de tilknyttede selskaper og
henførbare kostnader regnskapsført som en endring i egenkapital.
felleskontrollerte virksomheter er det forskjeller i regnskapsprinsippene
Tilbakekjøpte aksjer er klassifisert som egne aksjer og presentert som en
68
reduksjon i egenkapital. Gevinst/tap ved salg av egne aksjer innregnes
Beløpet som innregnes som regnskapsmessig avsetning er beste estimat
som en endring i egenkapital.
for vederlaget som vil kreves for å gjøre opp forpliktelsen på balansedagen, og det tas hensyn til risiko og usikkerhet knyttet til forpliktelsen. Når
BETALT UTBYTTE
en regnskapsmessig avsetning måles ved å benytte kontantstrømmer
Utbytte innregnes som en forpliktelse på det tidspunkt generalforsamlin-
nødvendig for å gjøre opp forpliktelsen, er balanseført beløp nåverdien av
gen vedtar utbytteutdelingen.
disse kontantstrømmene.
YTELSER TIL ANSATTE
Restrukturering
Ytelsesbaserte pensjonsordninger
En avsetning for restrukturering innregnes når konsernet har utarbeidet
Konsernets netto forpliktelse med hensyn på ytelsesbaserte pensjonsord-
en detaljert og formell restruktureringsplan og har skapt forventninger
ninger er beregnet separat for hver plan. Forpliktelsen er et estimat for
hos de den angår om at den vil bli gjennomført ved å implementere pla-
fremtidige ytelser som ansatte har opptjent som følge av deres tjeneste
nen eller offentliggjøre hovedtrekkene i den. Avsetningen til restrukture-
i inneværende og tidligere perioder. Ytelsene neddiskonteres til nåverdi
ring inneholder kun direkte kostnader som følger av restruktureringen og
og reduseres med virkelig verdi av pensjonsmidler og ikke opptjent
er de beløpene som er nødvendige for restruktureringen og som ikke er
pensjonskostnad fra tidligere perioder. Diskonteringsrenten er avkastning
en del av den ordinære virksomheten til enheten.
på høykvalitets foretaksobligasjoner eller hvor slike ikke er tilgjengelige
statsobligasjonsrenten. I de tilfeller obligasjoner ikke har samme løpetid
Tapskontrakter
som forpliktelsen justeres diskonteringsrenten. Beregningene utføres av
Eksisterende forpliktelser som oppstår under tapskontrakter innregnes
kvalifiserte aktuarer.
og måles som en avsetning. En tapskontrakt vurderes å eksistere når
konsernet har en kontrakt hvor de uunngåelige kostnader ved å oppfylle
Når ytelsene i en ordning forbedres, innregnes den andelen av økningen
kontraktsforpliktelsen overstiger de forventede økonomiske fordeler av
i ytelsene som ansatte har opparbeidet rettighet til, som kostnad i resul-
kontrakten.
tatregnskapet umiddelbart. Aktuarmessige gevinster og tap innregnes i
øvrige resultatelementer i den perioden de oppstår og vil ikke bli reklassi-
Rehabilitering av anleggssted
fisert til resultatregnskapet på et senere tidspunkt.
En avsetning for en forpliktelse til rehabilitering av et anleggssted innregnes når det foreligger enten som følge av en underforstått plikt eller en
Innskuddsbaserte pensjonsordninger
rettslig forpliktelse.
Konsernets forpliktelser til å yte innskudd til innskuddsbaserte pensjonsordninger innregnes som kostnader i resultatregnskapet når de ansatte
Garantier
har ytet tjenester som gir dem rett til innskuddet. Forskuddsbetalte inn-
En avsetning for garantier innregnes når de underliggende produkter eller
skudd er balanseført som eiendel i den grad de kan tilbakebetales eller
tjenester selges. Avsetningen baseres på historisk informasjon om faktisk
reduserer fremtidige betalinger.
inntrådte garantier og sannsynlighet for at krav blir fremsatt.
Andre langsiktige ytelser som følge av tjeneste
Miljøinvesteringer
Konsernets forpliktelser vedrørende andre langsiktige ytelser som følge
Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet, sikkerhet eller
av tjeneste, utover pensjonsordninger, beregnes basert på den ansattes
effektivitet blir balanseført. Kostnader som kan relateres til et eksis-
opptjening for inneværende og tidligere perioder. Forpliktelsen neddiskon-
terende forhold som har oppstått grunnet tidligere utførte aktiviteter
teres basert på samme prinsipper som for ytelsesplaner.
kostnadsføres. Når miljøpålegg, opprydding eller restaurering er sannsynlig og forpliktelsen kan estimeres, blir forpliktelsen regnskapsført.
Aksjebasert betaling
I henhold til det langsiktige incentivsystemet til konsernledelsen og
Utslippsrettigheter
andre ledende ansatte skal Yara handle aksjer på vegne av sine ansatte.
Som følge av EUs regelverk vedrørende klimagasser mottar Yara årlige
Kjøpesum innregnes som en reduksjon av egenkapital og kostnaden
utslippsrettigheter. Disse rettighetene kan benyttes til å gjøre opp
innregnes etter hvert som opptjening skjer, se note 34. Dersom lederen
konsernets forpliktelse som oppstår som følge av faktiske utslipp av
ikke tilfredsstiller opptjeningskravene må nettobeløpet returneres til Yara
klimagasser. Tildelte utslippsrettigheter i perioden innregnes første gang
og vil bli innregnet direkte mot egenkapitalen.
til nominell verdi (null verdi). Kjøpte rettigheter innregnes første gang
til kost (kjøpspris) som en immateriell eiendel. En avsetning gjøres når
Konsernet kan også gi andre ansatte mulighet til å kjøpe aksjer i Yara
faktiske utslipp av klimagasser overstiger allokerte utslippsrettigheter.
til redusert pris. Kostnader knyttet til selve kjøpet føres når den ansatte
velger å benytte seg av en slik mulighet.
I den grad Yaras utslipp er mindre enn de utslippsrettigheter selskapet er
tildelt, kan disse selges i markedet. Gevinster som følge av dette innreg-
REGNSKAPSMESSIGE AVSETNINGER
nes i resultatregnskapet når transaksjonen skjer.
En avsetning regnskapsføres når konsernet har en eksisterende forpliktelse (legal eller underforstått) som følge av en tidligere hendelse og det
FINANSIELLE INSTRUMENTER
er sannsynlig at dette vil medføre utbetaling eller overføring av andre
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser innregnes i konsernets
eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen og et pålitelig estimat kan gjøres
konsolidert oppstilling av finansiell stilling når konsernet blir part i de
for forpliktelsen.
kontraktsmessige vilkårene til instrumentet.
69
Rentebærende lån
Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter, bankinnskudd og
Rentebærende lån innregnes ved førstegangs balanseføring til virkelig
andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder
verdi redusert for transaksjonskostnader. Etterfølgende regnskapsføring
fra anskaffelse.
er til amortisert kost, hvor eventuell forskjell mellom kost og innløsningsbeløp innregnes over løpetiden som en del av den effektive renten.
Andre likvide midler
Andre likvide midler omfatter bankinnskudd og alle andre likvide investe-
Derivater
ringer med forfallsdato mellom tre og tolv måneder fra anskaffelse.
Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre eksponering mot valutarisiko, renterisiko og råvarerisiko som oppstår i operasjonelle-, finansiel-
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
le- og investeringsaktiviteter. Derivater innregnes ved førstegangs balan-
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer regnskapsføres ved
seføring til virkelig verdi den dagen kontrakten inngås og måles deretter
førstegangsregistrering til virkelig verdi og deretter til amortisert kost.
til virkelig verdi i etterfølgende perioder. Konsernet inngår regelmessig
Kortsiktige fordringer med løpetid kortere enn tre måneder neddiskonte-
salgs-og kjøpskontrakter for gass, ammoniakk og andre råvarer. Et bety-
res normalt ikke.
delig antall av Yaras kontrakter er inngått og innehas med det formål å
motta eller levere en ikke-finansiell gjenstand i samsvar med konsernets
Finansielle eiendeler tilgjengelig-for-salg
forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov. Disse regnskapsføres ikke
Finansielle eiendeler som er tilgjengelig-for-salg innregnes ved første-
som finansielle instrumenter og er derfor ikke innenfor IAS 39 (unntatt
gangsregistrering til virkelig verdi. Disse vurderes senere til virkelig verdi
eget bruk). Enkelte av kjøps- og salgskontraktene er innenfor IAS 39 som
og endringer i virkelig verdi innregnes i konsolidert oppstilling over total-
følge av at de kan gjøres opp netto eller ikke tilfredsstiller vilkårene for
resultat, frem til eiendelen selges eller er vurdert å være gjenstand for
unntaket for eget bruk. Slike kontrakter er regnskapsmessig behandlet
verdifall, hvorpå akkumulerte gevinster eller tap innregnet i egenkapitalen
som derivater etter IAS 39 og innregnes i oppstilling av finansiell stilling
medtas i resultatregnskapet for perioden.
til virkelig verdi. Gevinster og tap som oppstår ved endringer i virkelig
verdi på derivatene og som ikke kvalifiserer for sikringsføring innregnes i
Verdifall for finansielle eiendeler
resultatregnskapet.
Andre finansielle eiendeler hvor endringer i virkelig verdi ikke resultatføres, vurderes med hensyn på indikatorer på verdifall på hver balansedag.
Virkelig verdi for derivater måles basert på noterte markedspriser når
Finansielle eiendeler er gjenstand for verdifall når det er objektive bevis
disse er tilgjengelige. Når noterte markedspriser ikke er tilgjengelig,
for at estimert fremtidig kontantstrøm fra investeringen har blitt påvirket
estimerer konsernet virkelig verdi ved bruk av verdsettelsesmodeller
som et resultat av en eller flere hendelser som har inntrådt etter første-
hvor observerbar markedsinformasjon benyttes i så stor utstrekning som
gangsregistrering av den finansielle eiendelen. For finansielle eiendeler
mulig. Gevinst eller tap som følge av endringer i virkelig verdi innregnes
balanseført til amortisert kost er verdifallet forskjellen mellom eiendelens
i resultatregnskapet med mindre derivatet er utpekt og effektivt som
balanseførte beløp og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrøm-
sikringsinstrument, hvorpå tidspunktet for innregning i resultatregnskapet
mer neddiskontert med opprinnelig effektiv rente.
vil avhenge av type sikringsrelasjon.
Balanseført beløp for finansielle eiendeler er redusert med tap som følge
Et derivat blir klassifisert som anleggsmidler eller langsiktig gjeld dersom
av verdifallet med unntak av kundefordringer hvor balanseført beløp er
gjenværende løpetid er mer enn 12 måneder og som omløpsmidler
redusert ved bruk av egen konto for nedskrivningen. Når en kundefordring
eller kortsiktige forpliktelser hvis gjenstående løpetid er mindre enn 12
ikke kan innkreves avskrives den mot kontoen for nedskrivningen. Senere
måneder.
inngang på tidligere nedskrevne beløp føres mot kontoen for nedskrivningen. Endringer i balanseført beløp på kontoen for nedskrivning innregnes
Innebygde derivater
i resultatregnskapet. Med unntak av egenkapitalinstrumenter som er
Derivater innbygd i andre finansielle instrumenter eller i andre ikke-finan-
tilgjengelig-for-salg, skal reduksjoner i verdifall som objektivt kan relate-
sielle vertskontrakter regnskapføres som separate derivater når risikoer
res til en hendelse etter verdifallet ble innregnet reverseres i resultatregn-
og karakteristika til derivatet ikke er nært relatert til vertskontrakten og
skapet i den utstrekning balanseført beløp ikke overstiger amortisert kost
vertskontrakten ikke er målt til virkelig verdi med endringer innregnet i
som ville vært hadde verdifallet ikke blitt innregnet.
resultatregnskapet.
I tillegg til det ovenstående, kan verdifall for egenkapitalinvesteringer
Sikringsbokføring
tilgjengelig-for-salg oppstå dersom fallet i virkelig verdi er vesentlig
Konsernet utpeker enkelte derivater enten som Virkelig-verdi-sikring av
eller vedvarende over en lengre periode. For egenkapitalinstrumenter
balanseførte eiendeler og forpliktelser, kontantstrømsikring av valutarisi-
tilgjengelig-for-salg skal økninger i virkelig verdi etter verdifall innregnes i
ko for balanseførte eiendeler og forpliktelser eller sikring av nettoinveste-
øvrige resultatelementer.
ring i utenlandsk virksomhet.
Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser
Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser måles ved førstegangs
Endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter som benyttes som
balanseføring til virkelig verdi og deretter til amortisert kost. Kortsiktige
kontantstrømsikring innregnes direkte mot egenkapitalen inntil den
forpliktelser som forfaller innen tre måneder neddiskonteres normalt ikke.
underliggende transaksjonen blir regnskapsført. Den ineffektive delen av
sikringen innregnes i resultatregnskapet.
70
Virkelig verdi sikring
res som varige driftsmidler til nåverdien av minimumsleien, eventuelt
Endringer i virkelig verdi på instrumenter benyttet til sikring av virkelig
virkelig verdi hvis denne er lavere. Den tilhørende forpliktelsen inngår
verdi innregnes i resultatregnskapet. Balanseført verdi for sikringsobjektet
i langsiktige rentebærende lån. Driftsmidlene avskrives over forventet
justeres for endringer i virkelig verdi for den sikrede risiko.
brukstid. Forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for effektiv
rentekostnad.
Sikring av nettoinvestering
Endringer i virkelig verdi på finansielle instrumenter som benyttes til
Øvrige leieavtaler behandles som operasjonelle leieavtaler der leiebeta-
sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter innregnes direkte mot
linger er en driftskostnad som fordeles systematisk over leieperioden.
egenkapitalen. Den ineffektive delen av sikringen innregnes i resultatregnskapet.
EU DIREKTIV 83/349
Yara GmbH & Co. KG med forretningsadresse Dülmen/Tyskland og
Sikringsbokføring opphører når sikringsinstrumentet utløper, utøves,
selskapets direkte og indirekte eide datterselskap er inkludert i Yara
selges eller sikringsrelasjonen ikke oppfyller kravene til sikringsbokføring.
International ASAs konsernregnskap (jfr. sec. 291 HGB). Yara GmbH &
Co. KG benytter seg av fritaket til å ikke å lage eget konsernregnskap (jfr.
LEIEAVTALER
Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører
økonomisk risiko og rettigheter til Yara (finansiell leasing), balansefø-
sec 264b HGB).
71
Note
1 Hovedområder med usikkerhet i estimater, vurderinger og forutsetninger
GENERELT
Goodwill og andre immaterielle eiendeler
Utarbeidelsen av konsernregnskapet i samsvar med IFRS og anvendel-
For å avgjøre om det har inntrådt tap ved verdifall for goodwill kreves det
se av de valgte regnskapsprinsipper innebærer at ledelsen må foreta
en estimering av bruksverdien for den kontantgenererende enheten som
vurderinger, utarbeide estimater og anvende forutsetninger som påvirker
goodwill har blitt allokert til. Beregningen av bruksverdi krever at ledelsen
regnskapsført verdi av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader.
estimerer forventede kontantstrømmer fra den kontantgenererende enhe-
Estimater og tilhørende forutsetninger er basert på historisk erfaring og
ten og en passende diskonteringssats for å kalkulere nåverdien. Balanse-
andre faktorer som er vurdert å være forsvarlige basert på de under-
ført beløp av goodwill per 31. desember 2014 utgjør NOK 6.894 millioner.
liggende forholdene. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene.
Yara har nedskrevet goodwill med NOK 108 millioner i 2014.Detaljer
Estimatene og de tilhørende forutsetninger blir gjennomgått regelmessig.
om goodwill er medtatt i note 11 og informasjon om testing av verdifall,
Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden estima-
inkludert sensitivitetsanalyser, er medtatt i note 16. Andre immaterielle
tene endres, hvis endringen bare påvirker denne perioden, eller i perioden
eiendeler er i all hovedsak leverandørkontrakter, balanseførte undersøkel-
estimatene endres og fremtidige perioder hvis endringene påvirker både
sesutgifter, lisenser, kundelister, programvare, patenter og varemerker som
eksisterende og fremtidige perioder. De regnskapsprinsippene som
er identifisert som en del av merverdiallokeringen for virksomhetssammen-
benyttes av Yara hvor vurderinger, estimater og forutsetninger kan avvike
slutninger eller internt utviklet. Yara foretar tester for verdifall hvis og når
vesentlig fra faktiske resultater er omtalt nedenfor.
det er indikasjoner på dette også for immaterielle eiendeler. Balanseført
beløp på immaterielle eiendeler per 31. desember 2014 utgjør NOK 5.114
VERDIFALL PÅ EIENDELER
millioner. Se note 11 og 16 for mer informasjon.
Varige driftsmidler
Yara har balanseført vesentlige beløp knyttet til varige driftsmidler i konso-
VURDERING AV INNFLYTELSE OG KONTROLL OG KLASSIFISE-
lidert oppstilling av finansiell stilling. Verdien ved fortsatt bruk kan for noen
RING AV FELLESORDNINGER
av disse eiendelene bli vesentlig påvirket av endringer i markedsforhold
Yaras ledelse har vurdert hvorvidt konsernet har kontroll over de tilknytte-
i de markeder hvor Yara utøver sin virksomhet. Vesentlige og langvarige
de selskapene og fellesordningene, samt evaluert hvorvidt konsernet har
negative markedsforhold relatert til for eksempel økninger i kostnader
kontroll over datterselskaper i samsvar med IFRS 10. Ledelsen konkluderte
for naturgass og/eller nedgang i markedspriser for produkter solgt, kan
med at konsernet ikke kontrollerer noen av de tilknyttede selskapene eller
medføre midlertidige eller permanente stengninger av produksjonsanlegg.
fellesordningene. Evalueringen endret heller ikke konklusjonen om hvilke
Slike stengninger vil bli vurdert som en indikator på verdifall og tester for
av datterselskapene konsernet kontroller. Yaras 50% investering i Libya,
verdifall vil bli gjennomført. Utfallet av slike tester for verdifall kan være
Libyan Norwegian Fertilizer Company C.V (Lifeco) ble ikke klassifisert som
at vesentlige tap som følge av verdifall innregnes i resultatregnskapet.
felles drift da ledelsen vurderte, basert på rollen til Libyske myndigheter, at
Reduksjon i forventet levetid for eiendelene kan også føre til perioder med
Yara kun har betydelig innflytelse over investeringen.
høyere avskrivningskostnader. Yara har foretatt testing av verdifall for
enkelte produksjonsanlegg i 2014, hovedsakelig grunnet usikkerhet rundt
En fellesordning innebærer at to eller flere deltakere har felles kontroll.
økonomiske forhold i lokale markeder. Ingen av anleggene er midlertidig
Fellesordninger deles inn i felleskontrollert virksomhet og felles drift. Både
eller permanent stengt ved slutten av 2014. Totale innregnede nedskriv-
førstegangs- og påfølgende innregning er forskjellig avhengig av om det
ninger for varige driftsmidler er NOK 222 millioner i 2014. Balanseført
er en felleskontrollert virksomhet eller en felles drift. Investeringer i felles-
verdi av varige driftsmidler per 31. desember 2014 utgjør NOK 44.584
kontrollert virksomhet skal innregnes og regnskapsmessig behandles etter
millioner. Se note 12 og 16 for mer informasjon.
egenkapitalmetoden. For investeringer i felles drift skal hver felles deltaker
innregne dens andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader.
Tilknyttet selskaper og felleskontrollert virksomhet
Ledelsen har vurdert om konsernets fellesordninger er felleskontrollert
Yara har et stort antall av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte
virksomhet eller felles drift. Ledelsen har hensyntatt strukturen, den legale
virksomheter. Disse innregnes etter egenkapitalmetoden. I tillegg til å bli
formen til ordningen, vilkårene inngått for ordningen og andre forhold når
påvirket av endringer i markedsforhold, for eksempel prisøkning på natur-
de har vurdert konsernets rettigheter og forpliktelser. Ledelsen konkluderte
gass eller lavere markedspriser på produkter som lages, vil bokført verdi
med at to fellesordninger skal klassifiseres som felles drift. Dette gjelder
til en viss grad være utsatt for partnerrisiko og politisk risiko i det området
Trinidad Nitrogen Company Ltd (Tringen), hvor Yara har en eierandel på
de opererer. Yara foretar tester for verdifall hvis og når det er indikasjoner
49% og Yara Pilbara Nitrates, hvor Yara konsoliderer 55% (eid 35% direkte
på dette. Totale nedskrivninger for tilknyttede selskaper og felleskontrollert
av Yara og 20% gjennom Yara Pilbara Holding hvor Yara eier 51%). Tringen
virksomhet var NOK 85 millioner som er relatert til IC Potash da det er es-
er vurdert som felles drift fordi Yara kjøper alle produktene produsert på
timert en lavere sannsynlighet for å realisere SOP (kalisulfat) gruveprosjek-
fabrikken. Yara Pilbara Nitrates er klassifisert som felles drift som følge av
tet i New Mexico. Total bokført verdi av investeringer som innregnes etter
at selskapets inntekter vil komme fra deltakerne i fellesordningen.
egenkapitalmetoden er per 31. desember 2014 på NOK 10.934 millioner.
Se note 13 og 16 for mer informasjon.
72
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER
UTSATT SKATT
Yara må allokere kjøpesummen for oppkjøpte selskaper til overtatte
Vurderinger er nødvendig for å bestemme konsernets utsatte skattefordel
eiendeler og forpliktelser basert på deres estimerte virkelige verdi. Dersom
og -forpliktelse. Yara balansefører utsatt skattefordel hvis det er sannsyn-
sammenslutningene skjer stegvis må Yara også beregne virkelig verdi av
lig at tilstrekkelig skattepliktige inntekter vil være tilgjengelig i fremtiden
nåværende eierandel når faktisk kontroll overføres til Yara. Endring i virkelig
hvor de midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd kan utnyttes.
verdi innregnes i resultatregnskapet. For større oppkjøp benytter Yara
Ledelsen har vurdert fremtidig skattepliktig inntekt ved balanseføring av
uavhengige eksterne rådgivere for å bistå med fastsettelse av virkelig verdi
utsatt skattefordel så vel som utfall av skattesaker. Balanseført beløp av
for overtatte eiendeler og forpliktelser. Denne type verdsettelser krever at
utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse utgjør henholdsvis NOK
ledelsen foretar vurderinger for å fastsette verdsettelsesmetode, estimater
2.804 millioner og NOK 5.767 millioner per 31. desember 2014. Se note
og forutsetninger. Ledelsens estimater av virkelig verdi og levetid er basert
9 for mer informasjon.
på forutsetninger som er rimelige, men som det er iboende usikkerhet
knyttet til og som en følge av dette kan faktiske resultater avvike fra
PENSJONSFORPLIKTELSER
estimatene. De største virksomhetssammenslutningene i 2014 var OFD
Virkelig verdi av pensjonsforpliktelser beregnes basert på flere aktuarielle
og Galvani-transaksjonene med totale eiendeler inkludert goodwill på
og økonomiske forutsetninger. Enhver endring i benyttede forutsetninger
henholdsvis NOK 3.897 millioner og NOK 5.008 millioner. For virksom-
påvirker den beregnede forpliktelsen. Endringer i diskonteringsrenten har
hetssammenslutninger i 2014 er allokeringen midlertidig og kan måtte
den mest vesentlige påvirkningen. Diskonteringsrenten og andre forutset-
justeres dersom man får ny informasjon om virkelig verdi på eiendelene
ninger fastsettes lokalt for hver pensjonsordning basert på det økonomiske
etter oppkjøpsdato. Ytterligere detaljer finnes i note 3 og 4.
område planen er etablert i. Forutsetningene gjennomgås normalt årlig,
når den aktuarielle beregningen foretas, med mindre det er vesentlige
VAREBEHOLDNINGER
endringer i løpet av året. Netto balanseført pensjonsforpliktelse utgjør per
Yara har balanseført vesentlige beløp knyttet til varelager i konsolidert opp-
31. desember 2014 NOK 3.471 millioner. Brutto pensjonsforpliktelse har
stilling av finansiell stilling. Ettersom de fleste av Yaras produkter omsettes
en bokført verdi på NOK 16.010 millioner på samme tid. Detaljert informa-
i markeder med begrensede observerbare markedsreferanser har dette
sjon, inkludert sensitivitetsanalyser kan sees i note 23.
medført skjønnsmessig vurdering ved fastsettelse av netto salgsverdi.
Ledelsen har brukt beste estimat for å fastsette netto salgsverdi for varebeholdningene. Balanseført beløp for varebeholdninger per 31. desember
2014 utgjør NOK 18.639 millioner og nedskrivninger ved årsskiftet er NOK
92 millioner. Se note 17 for mer informasjon.
Note
2 Konsernets sammensetning
Yaras konsernregnskap består av 150 juridiske selskaper som er kontrollert av Yara International ASA. De mest betydningsfulle datterselskap er beskrevet i
tabellen nedenfor, inkludert de viktigste morselskap. Listen viser også betydelige holdingselskaper.
Datterselskap
Eierandel Forretningskontor
Morselskap
Yara Argentina S.A.
100,0% Argentina
Yara Holdings Spain S.A.
Yara Australia Pty Ltd.
100,0% Australia
Yara Technology B.V.
Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd.
Yara Nipro Pty Ltd.
51,0% Australia
Yara Pilbara Holdings Ltd. (100%)
100,0% Australia
51,0% Australia
Yara Barbados Inc.
100,0% Barbados
Fertilizer Holdings AS
Yara S.A.
100,0% Belgia
Yara Belgium S.A.
Yara Belgium S.A.
100,0% Belgia
Yara Nederland B.V.
Yara Tertre SA/NV
100,0% Belgia
Yara Belgium S.A.
Yara Trinidad Ltd.
100,0% Bermuda
Yara Caribbean Ltd.
Yara Brasil Fertilizantes S.A.
100,0% Brasil
Fertilizer Holdings AS (50%) and Yara South America Investments B.V. (50%)
Yara Agrofertil S.A. Indústria e Comércio de Fertilizantes
100,0% Brasil
Yara Brasil Fertilizantes S.A.
Yara Pilbara Holdings Ltd.
Galvani Indústria, Comércio e Servicos S.A.
60,0% Brasil
Yara Agrofértil S.A. Indústria e Comércio de Fertilizantes
Yara Belle Plaine Inc.
100,0% Canada
Yara Canada Inc.
Yara Canada Inc.
100,0% Canada
Abonos Colombianos SAS
96,2% Colombia
OFD Holding S. de RL
OFD Comercial SAS
96,2% Colombia
Abonos Colombianos SAS
Yara Colombia SAS
Compania Costarricense del Cafe S.A.
100,0% Colombia
82,8% Costa Rica
Yara Chemicals A/S
100,0% Danmark
Yara Chemical Holding Danmark AS
Yara Danmark Gødning A/S
100,0% Danmark
100,0% Danmark
» TABELL FORTSETTER
73
Datterselskap
Eierandel Forretningskontor
Morselskap
Yara Agri Trade Misr.
51,0% Egypt
Yara Trade Misr.
Yara Fertilizers Philippines Inc.
64,0% Filippinene
Yara Asia Pte Ltd.
Yara Phosphates Oy
100,0% Finland
Yara Suomi Oy
Yara Suomi Oy
100,0% Finland
Yara Nederland B.V.
Yara France SAS
100,0% Frankrike
Yara Nederland B.V.
Yara Hellas S.A.
100,0% Hellas
P.T. Yara Indonesia
100,0% Indonesia
Yara Asia Pte Ltd.
Yara Insurance Ltd.
100,0% Irland
Yara Italia S.p.A.
100,0% Italia
Yara Investment GmbH (72,2%) and Yara Nederland B.V. (27,7%)
Yara Cameroun S.A.
65,0% Kamerun
Yara France SAS
Yara East Africa Ltd.
70,0% Kenya
Yara Overseas Ltd.
Yara Trading (Shanghai) Co. Ltd.
Yara International (Malaysia) Sdn. Bhd.
100,0% Kina
70,0% Malaysia
Yara Asia Pte Ltd.
Yara Asia Pte Ltd.
Omagro Mexico, S. de R.L. de CV
100,0% Mexico
Yara México S.A. de C.V.
100,0% Mexico
Yara Nederland B.V.
Yara Benelux B.V.
100,0% Nederland
Yara Nederland B.V.
66,6% Nederland
Yara Nederland B.V.
Yara Dallol B.V.
Yara Finance Coöperatief W.A.
100,0% Nederland
Yara Nederland B.V.
100,0% Nederland
Yara Holding Netherlands B.V.
Yara Technology B.V.
100,0% Nederland
Yara Nederland B.V.
100,0% Nederland
Yara Finance Netherlands B.V.
100,0% Nederland
Yara Finance Coöperatief W.A.
Yara Vlaardingen B.V.
100,0% Nederland
Yara Nederland B.V.
Yara Sluiskil B.V.
100,0% Nederland
Yara Nederland B.V.
Yara South America Investments B.V.
100,0% Nederland
Yara Nederland B.V.
Yara Gas B.V.
100,0% Nederland
Yara Nederland B.V.
Yara Industrial B.V.
100,0% Nederland
Yara Investments Germany B.V.
100,0% Nederland
Yara Nederland B.V.
100,0% Norge
Green Tech Marine AS
58,9% Norge
Marine Global Norway AS
Marine Global Holding AS
63,3% Norge
Yara AS
100,0% Norge
Yara Gas Ship AS
100,0% Norge
Yara Norge AS
Yara Norge AS
100,0% Norge
100,0% Panama
Corporacion Misti S. A.
100,0% Peru
Yara Poland Sp.z.o.o.
100,0% Polen
Yara Nederland B.V.
Yara Asia Pte Ltd.
100,0% Singapore
KK Animal Nutrition (Pty) Ltd.
100,0% Sør-Afrika
Yara Phosphates Oy
33,3% Sør-Afrika
Yara Nederland B.V.
Yara Africa Fertilizers (Pty) Limited
100,0% Spania
Yara Nederland B.V.
Yara Iberian S.A.
100,0% Spania
Yara Overseas Ltd.
100,0% Storbritannia
Yara UK Ltd.
Yara UK Ltd.
100,0% Storbritannia
Yara Switzerland Ltd.
100,0% Sveits
Yara Nederland B.V.
Balderton Fertilisers S.A.
100,0% Sveits
Yara Nederland B.V.
Yara AB
100,0% Sverige
Yara Holding Sverige AB
Yara Holding Sverige AB
100,0% Sverige
Yara Tanzania Ltd.
100,0% Tanzania
Yara Thailand Ltd.
100,0% Thailand
Yara Asia Pte Ltd.
Yara Caribbean Ltd.
100,0% Trinidad og Tobago
Yara Barbados Inc.
Yara Beteiligungs GmbH
100,0% Tyskland
Yara Nederland B.V.
Yara GmbH & Co. KG
100,0% Tyskland
Yara Investments Germany B.V.
Yara Brunsbüttel GmbH
100,0% Tyskland
Yara GmbH & Co. KG
Yara Besitz GmbH
100,0% Tyskland
Yara GmbH & Co. KG
Yara Environmental Technologies GmbH
100,0% Tyskland
Yara GmbH & Co. KG
Yara Investment GmbH
100,0% Tyskland
Yara GmbH & Co. KG
Yara Industrial GmbH
100,0% Tyskland
Yara GmbH & Co. KG
Yara Hungaria Gyarto es Kereskedelmi KFT
100,0% Ungarn
Yara Suomi Oy
Yara North America Inc.
100,0% USA
74
Note
3 Forretningsmessige initiativ
KJØP
Yara har konsolidert oppkjøpene nevnt over i 2014. Se note 4 for mer
Yara kjøpte den 1. desember 2014 en 60% andel i Galvani Indústria, Co-
informasjon.
mércio e Serviços S/A (Galvani), til en selskapsverdi på USD 318 millioner.
Galvani er et privat uavhengig gjødselsselskap som driver med fosfatgruver,
ANDRE FORRETNIGSMESSIGE INITIATIV
samt produksjon (ca 1 million tonn årlig) og distribusjon av singel super forfat
Den 5. desember 2014 vedtok styret i Yara International ASA en inves-
(SSP) i den sentrale og nordøstlige delen av Brasil. Galvani eier i tillegg
tering på SEK 1.747 millioner (USD 220 millioner) for å ivareta og øke
lisenser for utbygging og drift av to nye fosfatgruver i Brasil. Hovedårsaken
kapasiteten til Köping-fabrikken i Sverige knyttet til teknisk ammoniakkni-
til oppkjøpet av Galvani er å sikre fosfatgjødselkapasiteten i det sentrale Bra-
trat (TAN). Investeringen innebærer bygging av en ny saltpetersyrefabrikk
sil. Videre innehar Galvani industrikompetanse knyttet til kostnadseffektive
som skal erstatte den eksisterende fabrikken som nærmer seg slutten av
løsninger for gruvedrift, produksjon, blending- og lagerfasiliteter. Enheten er
sin operasjonelle levetid. Total TAN-kapasitet vil bli omtrent 450 kt per år
inkludert i oppstrømsegmentet. Se note 4 for mer informasjon.
etter at oppgraderingen er gjennomført. Byggingen skal starte opp i 2015
og forventes ferdigstilt i løpet av andre halvdel av 2017.
Oppkjøpet av OFD Holding Inc (OFD) ble ferdigstilt 1. oktober 2014 til en
transaksjonsverdi på USD 423 millioner. OFD eier og driver en gjødselsfa-
Den 21. oktober 2014 vedtok styret i Yara International en investering på
brikk i Cartagena med en årlig produksjonskapasitet på ca 320 kilotonn (kt)
ca NOK 2.250 millioner for å øke den årlige kapasiteten på anlegget i
NPK, 100 kt kalsiumnitrat (CN) og 70 kt ammoniumnitrat (AN). Anlegget
Porsgrunn for NPK og kalsiumnitrat med hhv 50.000 tonn og 200.000
har også en integrert enhet for produksjon av ammoniakk. OFD kontrollerer
tonn. Prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av første kvartal 2017.
også 12 blendingenheter med en kapasitet på ca 700 kt NPK og 100 kt
flytende gjødsel som en del av distribusjonsnettverket i Colombia, Mexico,
Yara offentliggjorde den 23. september 2014 at de var i tidlige diskusjoner
Peru, Bolivia, Costa Rica og Panama. Hovedårsaken til OFD-oppkjøpet
med CF Industries angående en potensiell fusjon. Det ble senere klart at
er videre utvikling i Latin Amerika, skape merverdi for Yaras aksjonærer
partene ikke ville kunne bli enige om akseptable vilkår for samtlige aksjo-
samt å bidra til vekst i landbruket, industrien og gruvesektoren i regionen.
nærer og Yara annonserte dermed 17. oktober 2014 at samtalene hadde
Enhetene er konsolidert inn i Yaras regnskap i fjerde kvartal og er inkludert
blitt avsluttet.
i nedstrømsegmentet. Se note 4 for mer informasjon.
Den 17. juli 2014, vedtok styret I Yara International ASA en investering på
Yara kjøpte i tredje kvartal 2014 Strabag SE sin avdeling for rensing av
ca EUR 50 millioner for å øke NPK produksjonskapasiteten I Uusikaupunki,
eksosgass etter godkjenning fra relevante tilsynsorganer til en transak-
Finland med 250 kilotonn. Prosjektet forventes ferdigstilt innen utgangen
sjonsverdi på EUR 2 millioner. Eiendelene er inkludert i selskapet Yara
av 2015.
Environmental Technoligies GmbH, Østerrike, som er inkludert i industrisegmentet.
Den 19. februar 2015 annonserte Yara at man var enig med BASF om
å bygge en verdensskala ammoniakkfabrikk i Texas. Se note 37 for mer
Yara kjøpte Borealis sin 52,15% andel i ureafabrikken i Le Havre i andre
informasjon.
kvartal 2014. Yara hadde før dette en andel på 47,85%. Fabrikken produserer 320.000 metriske tonn urea og 400.000 metriske tonn ammo-
SALG
niakk per år. Transaksjonsverdien var EUR 4 millioner. Ureafabrikken i Le
I løpet av andre kvartal 2014 solgte Yara en 10% andel i tre distribusjons-
Havre er inkludert i oppstrømsegmentet.
og salgsselskaper i den baltiske regionen for EUR 10 millioner. Transaksjonen resulterte i en gevinst på NOK 56 millioner som er inkludert i «Ren-
Yara kjøpte i andre kvartal 2014 en majoritetsandel på 63,33% i Green
teinntekter og andre finansinntekter» i nedstrømsegmentet. Før salget,
Tech Marine (GTM) for NOK 47,5 millioner. I tillegg er det inngått en utsatt
var virkelig verdi-justeringer på NOK 16 millioner inkludert i totalresultatet.
vederlagsavtale på minimum NOK 10 millioner. GTM tilbyr svoveloksyd
Nettoeffekt på egenkapitalen ble dermed NOK 40 millioner.
scrubbere til sjøfartsindustrien. Selskapet er inkludert i industrisegmentet.
Forretningsmessige initiativ 2013
Den 1. mars 2014 kjøpte Yara Kynoch-virksomheten i Kappregionen i
Yara kjøpte 8. august Bunges brasilianske gjødselvirksomhet. Det nye
Sør-Afrika. Virksomheten står for salg av 140 kt gjødsel med en differen-
selskapet driver 22 bulkblendingsanlegg i Brasil som i 2013 leverte 4,6
siert produktportefølje av næringsstoffer til avlingene. Transaksjonsverdien
millioner tonn gjødselsprodukter. Eiendelene inkluderer også to SSP fabrik-
var USD 31 millioner og enheten er inkludert i nedstrømsegmentet.
ker med en årlig produksjonskapasitet på rundt 500.000 metriske tonn,
en havnekonsensjon og et prosjekt for utvikling av en terminal. Vederlaget
Yara kjøpte 29. januar 2014 H+H Umwelt- und Industrietechnik GmbH.
for virksomhetssammenslutningen var USD 750 millioner. Transaksjonen
H+H spesialiserer seg på Selective Catalytic Reduction (SCR) systemer
ble gjennomført for å ytterligere styrke Yaras posisjon i Brasil. Brasil er et
for NOx reduksjon på skip og kraftverk. Selskapet leverer SCR systemer
viktig vekstmarked siden det finnes vesentlig utviklingspotensial for vekst
til shipping- og industrimarkeder med over 1.200 installerte SCR-enheter
både i størrelse på dyrket areal og avlinger. Oppkjøpet gir Yara et sterkt
over hele verden. Transaksjonsverdien var EUR 15,4 millioner og enheten
utgangspunkt for ytterligere vekst i Brasils gjødselindustri.
er inkludert i industrisegmentet.
Yara ervervet 49% av aksjene i det meksikanske selskapet Hanka SA De
Yara kjøpte det tyske vannsensorselskapet ZIM Plant Technology GmbH
CV 1. november 2013. Selskapet tilbyr eksplosiver, råmaterialer og service
den 2. januar 2014. Selskapet har utviklet teknologi for å overvåke avlin-
til gruveindustrien og er rapportert i industrisegmentet. Transaksjonsverdi-
genes vannstatus. Transaksjonsverdien var EUR 3,5 millioner og enheten
en var USD 10,7 millioner.
er inkludert i nedstrømsegmentet.
75
Yara inngikk i desember 2013 og januar 2014 en avtale med Hyundai
leide skip. Dette vil dekke deler av selskapets langsiktige transportbehov,
Mipo Dockyard (HMD) om bygging og levering av to mellomstore LPG-
samt møte strengere miljøkrav og bidra til å beholde Yaras fleksibilitet i
skip og tre LPG-skip med delvis kjølekapasitet. Disse har en forventet
produksjonssystemet.
kostnad på USD 51 millioner per skip. Etter en gjennomgang av nåværende nybygg- og leiepriser har Yara valgt å bygge nye skip for å erstatte
Note
4 Virksomhetssammenslutninger
YARA HAR GJENNOMFØRT FØLGENDE VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER I 2014
Virksomhetssammenslutninger presentert individuelt
- Galvani (fjerde kvartal)
- OFD Holding (fjerde kvartal)
Virksomhetssammenslutninger inkludert i ”Andre”
- Strabag SEs divisjon for rensing av eksosgass (tredje kvartal)
- Le Havre urea fabrikk (andre kvartal)
- Green Tech Marine (andre kvartal)
- ZIM Plant Technology GmbH (første kvartal)
- H+H Umwelt- und Industrietechnik GmbH (første kvartal)
- Kynoch South (første kvartal)
Virksomhetssammenslutninger inkludert i ”Andre” er presentert aggregert da de er ansett som individuelt uvesentlige. Mer informasjon om hver transaksjon finnes i note 3.
Vederlag
Galvani
1. des
OFD
1. okt
Andre
2014
Kontanter overført
266
1.153
404
Gjeld som gjøres opp som en del av transaksjonen
172
502
19
1.212
46
35
1.650
1.701
459
NOK millioner
Utsatt og betinget vederlag
1)
Sum vederlag
1) Det utsatte og betingede vederlaget relatert til Galvani kan maksimalt bli USD 186 millioner (nominell verdi).
Det utsatte og betingede vederlaget relatert til Galvani er avhengig av suksessfulle prosjektstudier og oppnåelse av milepæler i tillegg til justeringer av
normalisert arbeidskapital etter transaksjonstidspunktet. Utsatt vederlag relatert til OFD er avhengig av justeringer av arbeidskapital etter transaksjonstidspunktet. Oppkjøps- og integrasjonsrelaterte kostnader på NOK 13 millioner relatert til virksomhetssammenslutningen av Galvani og NOK 133 millioner knyttet til
virksomhetssammenslutningen av OFD har blitt trukket fra vederlaget i oppstillingen og innregnet i linjen ”andre driftskostnader” i det konsoliderte
resultatregnskapet. 76
Identifiserte eiendeler overtatt og forpliktelser innregnet på datoen for virksomhetssammenslutningen (virkelig verdi)
NOK millioner, unntatt prosent
Galvani
1. des
OFD
1. okt
Andre
2014
Eiendeler
Utsatt skattefordel
Balanseførte undersøkelseutgifter, del av immaterielle eiendeler
Merkenavn, del av immaterielle eiendeler
55
54
1
1.010
-
-
44
39
-
-
-
43
115
113
104
12
-
-
1.352
1.181
66
Patenter og teknologi, del av immaterielle eiendeler
Kunderelasjoner, del av immaterielle eiendeler
Annet, del av immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Mineralrettigheter, del av varige driftsmidler
456
-
-
-
42
1
Tilknyttede selskaper
276
12
-
Varebeholdning
527
995
107
Kundefordringer
409
964
44
94
210
26
27
162
28
4.376
3.773
420
Sum eiendeler
Forpliktelser
91
12
14
620
144
39
114
263
-
-
16
-
650
507
86
Skattegjeld
-
2
1
897
1.153
8
-
34
9
Sum forpliktelser
2.372
2.130
157
Sum identifiserte netto eiendeler (virkelig verdi)
2.004
1.643
264
Fordringene (kundefordringer og andre kortsiktige eiendeler) kjøpt som del av virksomhetssammenslutningen av Galvani har en brutto kontraktsverdi på
NOK 718 millioner sammenlignet med en virkelig verdi på NOK 685 millioner. Fordringene kjøpt som en del av virksomhetssammenslutningen av OFD
har en brutto kontraktsverdi på NOK 1.059 millioner sammenlignet med en virkelig verdi på NOK 976 millioner. Virkelig verdi samsvarer med kontantstrømmene som forventes og bli mottatt. For de øvrige virksomhetsammenslutningene samsvarer virkelig verdi med pålydende beløp.
Den initielle regnskapsføringen av virksomhetssammenslutningene er foreløpig per regnskapsårets slutt og vil være gjenstand for endringer inntil endelig
allokering av kjøpesum er gjennomført.
NOK millioner
1)
Ikke-kontrollerende eierinteresser andel av identifiserte eiendeler og forpliktelser
Galvani
1. des
OFD
1. okt
40 %
5,2 %
985
66
Andre
2014
1) Ikke-kontrollerende eierinteresser i ”Andre” er hovedsaklig relatert til den ikke-kontrollerende eierinteressen på 36,67% i Green Tech Marine.
Yara har benyttet muligheten til å velge å presentere ikke-kontrollerende eierinteresser i Galvani og OFD basert på andel av virkelig verdi.
Yaras stemmerettigheter er identisk med andel av egenkapital. 30
77
Goodwill ved virksomhetssammenslutning
NOK millioner
Vederlag betalt, utsatt og betinget vederlag
Galvani
1. des
OFD
1. okt
Andre
2014
1.478
1.200
440
172
502
19
985
66
30
(2.004)
(1.643)
(264)
632
124
225
Virkelig verdi av overtatte identifiserte netto eiendeler
Goodwill ved virksomhetssammenslutningen av Galvani reflekterer planer for økt oppgraderingskapasitet for fosfatgjødsel, gjenanskaffelseskosten av selskapets ansatte og Yara spesifikke synergier fra balansering av oppstrøms- og nedstrømsposisjoner i Brasil. Goodwill ved virksomhetssammenslutningen
av OFD reflekterer synergier gjennom økt tilstedeværelse og vekst i Latin-Amerika. Goodwill ved virksomhetssammenslutningene er ikke skattemessig fradragsberettiget. Netto kontantstrøm fra oppkjøp av datterselskaper
NOK millioner
Vederlag betalt på datoen for virksomhetssammenslutning
Utsatt kontantvederlag, betalt
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter overtatt
Netto kontantstrøm fra oppkjøp av datterselskaper
Galvani
1. des
OFD
1. okt
Andre
2014
266
1.153
380
-
-
25
172
502
-
(27)
(162)
(30)
412
1.493
375
Netto kontantstrømmer er presentert som en del av ”investeringsaktiviteter” i den konsoliderte oppstillingen over kontantstrømmer. Virksomhetssammenslutningens påvirkning på gruppens eiendeler
NOK millioner
Konsoliderte identifiserte eiendeler
Galvani
1. des
OFD
1. okt
Andre
2014
420
4.376
3.773
632
124
225
Vederlag betalt og gjeld som gjøres opp som en del av transaksjonen
(438)
(1.655)
(380)
4.569
2.242
266
Galvani
1. des
OFD
1. okt
Andre
2014
Salgsinntekter
47
1.109
650
Resultat før skatt og ikke-kontrollerende eierinteresser (tap)
(36)
(114)
(60)
Galvani
1. des
OFD
1. okt
Andre
2014
9.822
10.091
10.029
Sum påvirkning på gruppens eiendeler
Virksomhetssammenslutningens påvirkning på gruppens resultat
NOK millioner
Inkludert i konsoliderte tall for 2014
Proforma tall
NOK millioner
Yara har rapportert et konsolidert resultat før skatt på NOK 10.035 millioner.
Dersom virksomhetssammenslutningene individuelt hadde funnet sted ved starten
av året ville Yaras konsoliderte proforma resultat før skatt vært
78
Proforma tallene har blitt beregnet med følgende justeringer: •kalkulerte avskrivninger er gjort på bakgrunn av virkelig verdi ved virksomhetssammenslutningen, ikke med bakgrunn i historisk kostpris som fremkommer i balansen før virksomhetssammenslutningen.
•kalkulert reduserte renteinntekter på kapital benyttet til å finansiere kjøp av aksjer.
•kalkulert redusert rentekostnader knyttet til gjeld som gjøres opp som en del av transaksjonen.
•kalkulert rentekostnader på utsatt vederlag relatert til Galvani.
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER I 2013
Virksomhetssammenslutninger presentert individuelt
- Bunges gjødselvirksomhet i Brasil
Virksomhetssammenslutninger inkludert i ”Andre”
- Yara Environmental Technologies AS (tidligere Yarwil AS)
- Crystalis Oy
Vederlag
NOK millioner
Kontanter
Bunges gjødselvirksomhet
8. aug 2013
Andre
2013
4.408
40
Identifiserte eiendeler overtatt og forpliktelser innregnet på datoen for virksomhetssammenslutningen (virkelig verdi)
8. aug 2013
Andre
2013
Utsatt skattefordel
45
1
Merkenavn, del av immaterielle eiendeler
17
-
246
-
NOK millioner
Eiendeler
Kunderelasjoner, del av immaterielle eiendeler
Annet, del av immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Andre langsiktige fordringer
1
-
1.666
14
111
-
Varebeholdning
2.845
8
Kundefordringer
1.327
5
Forskuddsbetalte kostnader og andre kortsiktige eiendeler
233
3
388
25
6.878
57
Sum eiendeler
Forpliktelser
Leverandørgjeld og annet kortsiktig gjeld
Skattegjeld
Annen kortsiktig rentebærende gjeld
13
2
2.280
5
45
-
286
-
99
-
Sum forpliktelser
2.724
8
Sum identifiserte netto eiendeler (virkelig verdi)
4.154
50
Langsiktige fordringer overtatt gjennom oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet hadde en brutto kontraktsverdi på NOK 264 millioner, tilsvarende beløp for
kundefordringer var NOK 1.349 millioner. Både langsiktige fordringer og kundefordringer har blitt verdsatt til virkelig verdi som presentert over.
Skattemessige verdier av identifiserte netto eiendeler som ervervet som en del av oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet er forventet å bli justert til
virkelig verdi.
NOK millioner
Ikke-kontrollerende eierinteresser andel av identifiserte eiendeler og forpliktelser
8. aug 2013
Andre
2013
12
-
Yara har benyttet adgangen til å velge å presentere ikke-kontrollerende eierinteressers andel av identifiserte netto eiendeler lik proporsjonal eierandel.
79
Ikke-kontrollerende eierinteresser ervervet som en del av oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet er relatert til to mindre datterselskaper.
Yaras stemmerettigheter er identisk med andel av egenkapital. Goodwill ved virksomhetssammenslutning
NOK millioner
8. aug 2013
Andre
2013
Vederlag betalt
4.408
40
Virkelig verdi av opprinnelig eierinteresse
8
9
Utsatt og betinget kontantvederlag
-
2
Virkelig verdi av overtatte identifiserte netto eiendeler
12
-
(4.154)
(50)
275
-
Goodwill reflekterer synergier i forsyningskjeden, stordriftsfordeler relatert til innkjøp av råmaterialer, frakt- og havneoperasjoner, samt andre administrative
og operasjonelle synergier i tillegg til gjenanskaffelsesverdien av selskapets ansatte.
Goodwill er forventet å være skattemessig fradragsberettiget.
NOK millioner
Vederlag betalt på datoen for virksomhetssammenslutning
Utsatt kontantvederlag
8. aug 2013
Andre
2013
4.408
40
-
2
Kortsiktig banklån som gjøres opp som en del av transaksjonen
275
-
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter overtatt
(388)
(25)
4.295
16
80
Note
5 Segmentinformasjon
De operasjonelle segmenter som blir presentert representerer de sentrale
OPPSTRØM
deler av Yaras virksomhet. Disse evalueres på jevnlig basis av Yaras ledelse
Oppstrømsegmentet omfatter ammoniakk- og ureaproduksjon i forskjellige
basert på finansiell og operasjonell informasjon utarbeidet spesifikt for
verdensdeler, fosfatgruver, global handel og frakt av ammoniakk, samt
hvert segment for å vurdere resultatene og allokere ressurser. Informa-
nitrat- og NPK-produksjonen som er samlokalisert med ammoniakk-
sjonen er gitt på samme måte som den presenteres internt og slik den
produksjonen, og betjener både nasjonale og internasjonale markeder.
benyttes av Yaras ledelse for å følge opp konsernets utvikling.
Oppstrømsegmentet omfatter vesentlige eierskapsinteresser i tilknyttede
selskaper og fellesordninger. Investeringer i Trinidad Nitrogen Company
SEGMENTSTRUKTUR
Ltd og Yara Pilbara Nitrates Pty Ltd er klassifisert som felles driftsord-
Nåværende segmentstruktur ble implementert 1. oktober 2003. Yaras
ninger, for disse innregnes det vår andel av eiendeler, gjeld, inntekter
segmenter styres som separate og strategiske forretningsområder. Seg-
og kostnader. Vennligst se note 14 for mer informasjon. Investeringer i
mentinformasjonen er presentert for operasjonelle segmenter. I tillegg gis
felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper er regnskapsført
informasjon om geografisk fordeling.
etter egenkapitalmetoden. På grunn av eierandelen i disse selskapene er
deres driftsresultat ikke inkludert i konsernets driftsresultatet. Yaras andel
NEDSTRØM
av nettoresultatene for disse selskapene er imidlertid inkludert i EBITDA og
Nedstrømsegmentet består av Yaras verdensomspennende markedsfø-
resultat etter skatt. Oppstrømsegmentets driftsresultater er i stor grad ba-
ringsorganisasjon og globale distribusjonsnettverk for mineralgjødselpro-
sert på segmentets produksjonsmarginer som primært påvirkes av prisni-
dukter og agronomiske løsninger. Med et globalt nettverk av salgskontorer,
vået på ammoniakk, urea, nitrater, NPK og fosforsyre, i tillegg til prisnivået
terminaler og lagerbygg, er Nedstrøm tilstede i mer enn 50 land og selger
på energi og råmaterialer som fosfat og kalium. Dessuten kan segmentets
til mer enn 150 land. Segmentet omfatter også mindre produksjonsfasi-
resultater bli sterkt påvirket av bevegelser i valutakurser. Svingningene i
liteter som oppgraderer halvfabrikata til ferdige mineralgjødselprodukter,
oppstrømsegmentets resultater er typisk for tradisjonelle produsenter av
som hovedsakelig markedsføres i de områder der produksjonen finner
mineralgjødselprodukter, og er normalt mindre stabile enn resultatene for
sted. Omlag en tredjedel av segmentets salgsvolum har sitt opphav i
Yaras Nedstrøms- og Industrisegmenter.
produksjon ved egne produksjonsanlegg i nedstrømsegmentet, mens det
resterende salgsvolumet relaterer seg til produkter som er kjøpt på ordinæ-
INFORMASJON OM OPERASJONELLE SEGMENTER re forretningsmessige vilkår fra oppstrømsegmentet eller fra en tredjepart.
Yaras styringsmodell reflekterer ledelsens fokus på kontantstrømbaserte
Nedstrømsegmentet er i hovedsak en marginfokusert virksomhet, som
avkastningsmål, både før og etter skatt. EBITDA er en tilnærming til
over tid tilfører ytterligere og mer stabile marginer og reduserer svingninger
kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før skatt, og anses som en viktig
i resultatene. Med en relativt lavere investering i kjemisk produksjonskapa-
indikator for å måle lønnsomheten i segmentene. Yara definerer EBITDA
sitet, er nedstrømsvirksomheten, spesielt utenfor Europa, mer fokusert på
som driftsresultat pluss renteinntekter, andre finansinntekter og resul-
distribusjonsmarginer og styring av driftskapitalen enn på produksjonsmar-
tat fra investeringer innregnet etter egenkapitalmetoden. Det utelukker
giner. Segmentet karakteriseres av høy omløpshastighet på driftskapital,
avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger, herunder amortisering av
lav andel av varige driftsmidler i forhold til totale eiendeler sammenlignet
merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. I tillegg
med tradisjonell, produksjonsbasert mineralgjødselvirksomhet, og av en
måles segmentene på CROGI (definert som brutto kontantstrøm etter
relativt lav EBITDA-margin i forhold til inntekter.
skatt i forhold til gjennomsnittlig brutto investert kapital). ROCE (avkastning på sysselsatt kapital) er inkludert som et ytterligere nøkkeltall for å
INDUSTRI
gjøre det lettere å sammenligne med andre selskaper. ROCE er definert
Industrisegmentet skaper verdi ved å utvikle og selge kjemiske produkter
som EBIT minus skatt, delt på gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Se også
og industrigasser (mest CO2) til markeder utenfor mineralgjødselsektoren.
side 81-84 for mer informasjon.
Industrisegmentet selger nitrogenkjemikalier, inkludert ammoniakkrelaterte
produkter, dyrefôr, industrielle eksplosiver og miljøapplikasjoner (teknologi
Salg mellom segmentene skjer på forretningsmessige vilkår, som om
og service). Salg av nitrogenkjemikalier til den europeiske prosessindustri-
salget hadde skjedd med eksterne parter. Resultater fra aktiviteter som
en og den globale industrielle eksplosivvirksomheten utgjør segmentets
er ansett at være tilfeldige for Yaras hovedvirksomheter samt inntekter,
hovedmarkeder, mens salg av kjemikalier for miljøapplikasjoner er virksom-
kostnader, eiendeler og gjeld som ikke hører hjemme eller definerte som
hetsområdet med sterkest vekst.
en del av Oppstrøm, Nedstrøm eller Industri, rapporteres under «Annet
og elimineringer». I prinsippet gjelder dette renteinntekter og -kostnader,
realisert og urealisert valutagevinst eller -tap samt netto pensjonskostnader. Eliminering av gevinster og tap knyttet til transaksjoner mellom
segmentene presenteres i «annet og elimineringer». Det samme gjelder
generelle administrasjonskostnader og andre kostnader som ikke er fordelt
til de operasjonelle segmentene.
81
Informasjon om operasjonelle segmenter, konsolidert resultatregnskap
2014
2013
omarbeidet 1)
Nedstrøm
71.494
62.268
Industri
14.928
13.693
8.874
9.008
NOK millioner
Noter
Eksterne driftsinntekter og annen inntekt
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
46
123
95.343
85.092
1.724
1.592
Interne driftsinntekter og annen inntekt
Nedstrøm
Industri
164
170
31.976
30.487
(33.864)
(32.249)
-
-
Nedstrøm
73.219
63.860
Industri
15.092
13.864
Oppstrøm
40.850
39.495
(33.819)
(32.127)
Sum
95.343
85.092
Oppstrøm
Sum
Driftskostnader eksklusive avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger
Nedstrøm
(67.738)
(60.150)
Industri
(13.814)
(12.808)
Oppstrøm
(31.718)
(32.540)
32.910
32.223
(80.359)
(73.275)
Nedstrøm
(993)
(632)
Industri
(306)
(215)
(3.276)
(2.820)
Sum
Oppstrøm
Sum
7
(102)
(76)
(4.678)
(3.743)
4.488
3.078
Driftsresultat
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
973
841
5.856
4.135
(1.011)
20
10.305
8.074
Nedstrøm
53
40
Industri
96
83
638
954
786
1.076
457
259
8
5
Sum
Oppstrøm
Sum
13
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
16
7
69
143
550
414
Nedstrøm
5.991
4.013
Industri
1.385
1.144
Oppstrøm
9.871
8.004
Sum
8
EBITDA
Sum
(840)
238
16.407
13.399
82
Informasjon om operasjonelle segmenter, Annet
NOK millioner
Noter
2014
2013
omarbeidet 1)
Avstemning av EBITDA til Resultat før skatt
EBITDA
16.407
13.399
7
(4.766)
(3.836)
Valutagevinster/(tap)
8
(698)
(949)
Rentekostnader og andre finansielle poster
8
(909)
(904)
10.035
7.711
Nedstrøm
4.998
3.376
Industri
1.076
929
Oppstrøm
6.510
5.096
2)
Resultat før skatt
EBIT
Sum
Investeringer
(942)
162
11.642
9.563
3.143
3.515
3)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
766
321
9.326
3.941
176
206
13.411
7.984
2014
2013
omarbeidet 1)
Nedstrøm
4.755
3.179
Industri
1.140
933
Oppstrøm
8.403
6.968
Sum
2) Inkludert amortisering og nedskrivninger av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
3) Omfatter investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og anskaffelse av aksjer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og øvrige selskaper.
Informasjon om operasjonelle segmenter, andre avkastningsmål
Brutto kontantstrøm etter skatt
Noter
2)
Sum
Brutto investert kapital
(199)
474
14.099
11.554
26.288
21.915
3)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
6.756
6.045
73.257
64.788
(621)
(841)
105.679
91.907
Nedstrøm
18,1 %
14,5 %
Industri
16,9 %
15,4 %
Oppstrøm
11,5 %
10,8 %
Sum
13,3 %
12,6 %
Sum
Kontant avkastning på brutto investering (CROGI)
4)
2) Definert som EBITDA fratrukket sum skattekostnad, foruten skatt på netto valutagevinst/(tap).
3) 12-måneders gjennomsnitt.
4) Kontanter og øvrige likvide midler er inkludert i brutto investering ved beregning av CROGI for segmentene, men er ikke inkludert for konsernet. I tillegg er det benyttet faktisk beregnet skatt ved beregning av
CROGI for konsernet, mens en standardisert skattesats på 25% benyttes for segmentene. Disse to effektene forklarer at CROGI beregnet for konsernet er høyere enn for segmentene. Se side 48 ”Definisjoner og
avvikanalyse” for mer informasjon.
83
Noter
2014
2013
omarbeidet 1)
3.762
2.542
Resultat før rentekostnader, etter skatt
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
Sysselsatt kapital
831
717
5.042
4.061
(301)
399
9.333
7.718
20.284
16.686
2)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
4.108
3.669
46.886
42.034
(1.049)
(1.212)
70.229
61.177
Nedstrøm
18,5 %
15,2 %
Industri
20,2 %
19,5 %
Oppstrøm
10,8 %
9,7 %
Sum
13,3 %
12,6 %
Sum
Avkastning på sysselsatt kapital (ROCE)
3)
2) Sysselsatt kapital er definert som sum eiendeler justert for utsatt skattefordel, fratrukket andre kortsiktige forpliktelser, og er beregnet på basis av 12 måneders rullerende gjennomsnitt.
3) Kontanter og øvrige likvide midler er inkludert i brutto investering ved beregning av ROCE for segmentene, men er ikke inkludert for Sum. I tillegg er det benyttet faktisk beregnet skatt ved beregning av ROCE for
konsernet, mens en standardisert skattesats på 25% (2013: 25%) benyttes for segmentene. Disse to effektene forklarer at ROCE beregnet for konsernet er høyere enn for segmentene. Se side 45 ”Definisjoner
og avvikanalyse” for mer informasjon.
Informasjon om operasjonelle segmenter, konsolidert oppstilling av finansiell stilling
NOK millioner
Eiendeler
Noter
2014
2013
omarbeidet 1)
37.551
26.884
2)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
Omløpsmidler
5.125
64.897
49.479
2.323
7.113
111.632
88.602
25.298
17.780
4.112
3.096
2)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
Anleggsmidler
6.860
10.900
7.511
(1.737)
4.292
38.573
32.679
2)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
12.253
9.104
2.748
2.029
54.013
41.975
4.044
2.815
73.059
55.923
Nedstrøm
453
345
Industri
371
285
10.109
8.730
10.934
9.361
Sum
Oppstrøm
Sum
2) Eiendeler omfatter ikke interne kontantbeholdninger og fordringer knyttet til konsernbidrag.
13
84
INFORMASJON OM PRODUKTER OG VESENTLIGE KUNDER
Driftsinntekter per produktgruppe:
NOK millioner
2014
Ammoniakk
Nitrater
2013
7.387
7.406
11.651
11.387
NPK
27.671
23.953
Urea
13.048
13.362
CN
2.452
2.304
UAN
2.253
2.291
Andre kunstgjødselprodukter
11.085
7.281
Industrielle produkter
14.921
12.234
Fôrfosfater
1.537
1.456
Andre produkter
3.042
2.994
95.047
84.668
Sum
Yara betjener et stort antall kunder. Ingen inntekter fra enkeltstående kunde overstiger ti prosent eller mer av Yaras totale driftsinntekter.
Informasjon om geografisk fordeling
Driftsinntekter
NOK millioner
2014
Belgia
Danmark
Anleggsmidler
1)
Investeringer
2)
2)
2013
2014
2013
2014
2013
1.510
1.473
1.794
1.451
531
400
1.469
1.264
250
231
10
10
Finland
2.017
1.908
5.502
4.566
999
792
Frankrike
6.549
6.657
1.876
1.468
599
315
Tyskland
4.870
4.599
2.098
1.759
473
384
Storbritannia
4.972
4.827
2.247
2.125
95
113
Italia
3.392
3.431
1.049
1.023
206
177
Spania
1.875
1.920
61
50
13
2
Sverige
2.219
1.739
717
680
106
121
Nederland
1.969
1.667
5.176
4.639
806
548
Andre
3.582
3.957
93
68
26
3
34.423
33.443
20.864
18.061
3.863
2.863
1.771
1.582
3.728
2.967
1.084
732
997
931
1.648
1.108
1
3
37.191
35.956
26.239
22.136
4.948
3.598
202
Sum EU
Norge
Øvrige Europa
Sum Europa
Afrika
5.189
4.166
2.599
2.036
340
Asia
9.365
9.833
7.508
6.088
10
6
Australia og New Zealand
1.309
1.299
10.467
7.861
1.538
971
Nord-Amerika
11.944
11.547
11.295
10.547
250
221
Brasil
24.103
17.561
8.587
3.745
4.372
2.709
Øvrig Sør- og Sentral-Amerika
5.946
4.307
2.769
781
1.953
278
Sum utenfor Europa
57.856
48.712
43.225
31.058
8.463
4.386
Sum
95.047
84.668
69.464
53.194
13.411
7.984
1) Driftsinntektene er basert på kundens lokalisering.
2) Spesifikasjonen av anleggsmidler og investeringer er basert på det enkelte konsernselskaps lokalisering. Anleggsmidler inkluderer ikke finansielle instrumenter, utsatt skattefordel, pensjoner og rettigheter fra
forsikringsavtaler. Elimineringer er knyttet til interne transaksjoner mellom geografiske segmenter. Investeringer inkluderer anskaffelseskost av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, og anskaffelse av
aksjer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og øvrige selskaper. Investeringer i Brasil i 2014 omfatter NOK 3.620 millioner knyttet til oppkjøpet av Galvani (2013: NOK 2.196 millioner relatert
til Bunge’s gjødselvirksomhet), og Øvrig Sør- og Sentral-Amerika inkluderer NOK 1.500 millioner relatert til oppkjøp av OFD Holding, se note 4.
Note
6
85
Driftskostnader
NOK millioner
Noter
2014
2013
omarbeidet 1)
(5.219)
(4.278)
(889)
(714)
Lønn
2)
Arbeidsgiveravgift
Andre ytelser
Netto periodisert pensjonskostnad
23
Sum
(65)
(55)
(443)
(406)
(6.616)
(5.454)
Salgs- og administrasjonskostnader
(1.927)
(1.962)
Leie av bygninger o.l.
(226)
(182)
Reisekostnader
(327)
(279)
Tap og endring i nedskrivning for verdifall kundefordringer
Honorarer til revisor, advokater, konsulenter
Andre kostnader
Sum
Forskningskostnader
3)
(71)
(7)
(380)
(456)
(255)
(150)
(3.186)
(3.036)
(154)
(128)
2) Økning i lønnskostnader skyldes hovedsakelig OFD-oppkjøp. I tillegg er Bunge Fertilizer virksomheten som ble kjøpt i august 2013 inkludert for hele året. 3) Yara har i løpet av de siste år lagt stor vekt på å rette forskningsressursene mot kommersiell aktivitet, både når det gjelder forbedring av prosesser og produkter og agronomisk rettede tiltak. Det er ikke praktisk
mulig å vurdere hvilken lønnsomhet disse tiltakene vil ha for framtiden.
Note
7
NOK millioner
Avskrivninger av varige driftsmidler
Noter
2014
2013
12
(3.738)
(3.132)
Nedskrivninger av varige driftsmidler
12,16
(222)
(74)
Reversering av nedskrivninger varige driftsmidler
12,16
12
8
(3.948)
(3.198)
11
(622)
(520)
11,16
(107)
(25)
(729)
(545)
(4.678)
(3.743)
Sum avskrivninger og nedskrivninger av varige driftsmidler
Amortisering av immaterielle eiendeler
Nedskrivninger av immaterielle eiendeler
Sum amortisering og nedskrivning av immaterielle eiendeler
Sum avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger
86
Note
8
Finansinntekter og -kostnader
NOK millioner
Noter
2014
2013
omarbeidet 1)
Renteinntekter på kundekreditter
314
182
Renteinntekter, øvrige
170
224
Utbytte og gevinst/(tap) på verdipapirer
66
7
550
414
(698)
(949)
(739)
(708)
Valutagevinster/(-tap), netto
28
Rentekostnader
Kapitaliserte renter
1
4
418
346
23
(487)
(434)
29,30
(18)
(19)
(84)
(92)
(909)
(904)
(1.056)
(1.440)
2014
2013
omarbeidet 1)
(2.306)
(2.439)
Avkastning på pensjonsmidler
Rentekostnader på pensjonsforpliktelser
Reversering av verdi på kontantstrømsikringer
2)
Andre finanskostnader
Rentekostnader og andre finansposter
Finansinntekter/(-kostnader), netto
2) Rentebytteavtale definert som kontantstrømsikring ført direkte mot egenkapitalen.
Note
9 Skatter
De viktigste komponentene av skattekostnaden for årene som ble avsluttet 31. desember 2014 og 2013 er:
NOK millioner
KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP
Periodeskatt
Årets skatt
Korreksjoner tidligere år
Sum
(58)
(78)
(2.363)
(2.517)
255
870
Utsatt skatt
Utsatt skattekostnad innregnet i inneværende år
Endring i skattesats eller lov
(Nedskrivning)/reversering av tidligere nedskrivning av utsatt skattefordel
Sum
Sum skattekostnad
4
96
12
(52)
272
914
(2.092)
(1.603)
252
113
(69)
185
183
298
ØVRIGE RESULTATELEMENTER
Periodeskatt
Sikring av nettoinvestering
Omregningsdifferanse på konserninternt lån behandlet som del av nettoinvestering
Sum betalbar skatt
Utsatt skatt
Pensjoner
296
(117)
Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg
3
(7)
8
-
307
(124)
(5)
(4)
Sum
(5)
(4)
486
169
(1.606)
(1.434)
Sum
Overføringer til gevinst/tap
Sum skatt innregnet direkte i øvrige resultatelementer
Sum skattekostnad innregnet i oppstilling over totalresultat
87
Skattbart resultat avviker fra regnskapsmessig resultat i resultatregnskapet som en følge av at det ikke medtas inntekts- og kostnadsposter som er skattepliktige eller fradragsberettigede i kommende år (midlertidige forskjeller). Det medtas heller ikke poster som aldri vil bli skattepliktige eller fradragsberettigede (permanente forskjeller). Konsernets forpliktelse for periodeskatt er beregnet basert på skattesatser som er vedtatt eller tilnærmet vedtatt på
balansedagen.
Avstemning av norsk nominell skattesats mot effektiv skattesats
2014
Resultat før skattekostnad
Forventet skattekostnad basert på nominell skattesats
2013
omarbeidet 1)
2014
10.035
7.711
(2.159)
27,0 %
(2.710)
Virkning av endring i skattelovgivning
(0,1 %)
6
89
Skattesatser i utlandet som avviker fra 27 %
(5,5 %)
548
359
(71)
2)
Ubenyttede skattemessige tap som ikke er innregnet som utsatt skattefordel
0,9 %
(90)
(0,5 %)
55
20
1,1 %
(106)
(158)
Beskattet resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
(2,2 %)
224
324
Ikke skattepliktige inntekter - annet
(1,5 %)
153
158
Korreksjoner tidligere år
0,6 %
(58)
(77)
Kildeskatt
0,4 %
(42)
(135)
Annet, netto
0,7 %
Underskudd og andre skattefordeler som ikke tidligere er inntektsført
Ikke fradragberettigede kostnader
(73)
45
Sum skattekostnad
(2.092)
(1.603)
Effektiv skattesats
20,8 %
20,8 %
2) Beregnet som norsk nominell skattesats på 27% applisert på resultat før skatt.
EIENDELER/(FORPLIKTELSER) VED UTSATT SKATT
Balanseført utsatt skattefordel vurderes ved hver balansedag og nedskrives i den grad det ikke lengre er sannsynlig at tilstrekkelig skattbar inntekt vil være
tilgjengelig for å sikre at hele eller deler av eiendelen er gjenvinnbar.
Utsatt skattefordel og -forpliktelse måles basert på forventede skattesatser i den perioden forpliktelse gjøres opp eller eiendelen realiseres, som følge av
vedtatte eller tilnærmet vedtatte skattesatser og -lover på balansedagen. Målingen av utsatt skattefordel og -forpliktelser reflekterer skattekonsekvensene
som følge av den måten konsernet på balansedagen forventer å gjenvinne eller gjøre opp balanseførte beløp for eiendeler og forpliktelser.
2014
NOK millioner
Balanse
1. jan
Innregnet
i resultatregnskapet
Reklassifisert fra
egenkapital
til gevinst
eller tap
Endring i
skattesats
Innregnet
i øvrige
resultatelementer
Kjøp/salg
av
virksomhet
Omregningsdifferanser
Balanse
31. des
Anleggsmidler og langsiktig gjeld
Varige driftsmidler
Pensjoner
Finansielle eiendeler tilgjengelige-for-salg
Sum
(562)
149
-
2
-
(326)
(109)
(846)
(3.311)
(112)
-
(3)
-
(453)
(463)
(4.343)
453
(2)
-
-
296
13
60
820
(11)
-
4
-
3
-
-
(4)
(161)
(809)
-
-
-
(12)
14
(967)
98
302
(5)
-
8
21
47
471
(3.494)
(472)
(1)
(1)
307
(758)
(451)
(4.869)
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld
Varelager
4
157
-
4
-
11
3
178
Periodiserte kostnader, kortsiktig
311
(117)
-
5
-
26
21
247
Sum
316
40
-
8
-
37
24
425
1.229
698
-
1
-
50
56
2.035
11
(10)
-
-
-
-
-
2
(501)
12
-
(5)
-
(14)
(50)
(559)
(2.439)
269
(1)
4
307
(685)
(421)
(2.963)
Fremførbare underskudd
Ubenyttede skattekreditter
Nedvurdering av utsatt skattefordel
Netto utsatt skattefordel/(-forpliktelse)
88
2013 omarbeidet 1)
NOK millioner
Balanse
1. jan
Innregnet
Reklassifisert fra
egenkapital
til gevinst
eller tap
Endring i
skattesats
Innregnet
i øvrige
resultatelementer
Kjøp/salg
av
virksomhet
Balanse
31. des
Varige driftsmidler
Pensjoner
Finansielle eiendeler tilgjengelige-for-salg
Sum
(651)
115
-
3
-
-
(29)
(562)
(3.232)
37
-
70
-
-
(187)
(3.311)
574
(35)
-
7
(117)
1
22
453
(4)
-
-
1
(7)
-
(1)
(11)
66
(209)
-
(33)
-
-
16
(161)
(140)
253
(4)
4
-
1
(16)
98
(3.387)
162
(4)
52
(124)
2
(195)
(3.494)
Varelager
(37)
36
-
7
-
17
(19)
4
Periodiserte kostnader, kortsiktig
377
(90)
-
1
-
29
(6)
311
Sum
340
(54)
-
8
-
46
(25)
316
454
767
-
(1)
-
1
8
1.229
11
(1)
-
-
-
-
1
11
(449)
(52)
-
36
-
-
(36)
(501)
(3.031)
822
(4)
96
(124)
49
(247)
(2.439)
Ubenyttede skattekreditter
Ikke regnskapsførte fradragsberettigede midlertidige forskjeller, fremførbare underskudd og ubenyttede skattekreditter
2014
2013
omarbeidet 1)
230
202
Fradragberettigede midlertidige forskjeller
328
299
Sum
559
501
2014
2013
omarbeidet 1)
NOK millioner
Fradragberettigede midlertidige forskjeller, fremførbare underskudd og ubenyttede skattefradrag hvor utsatt skattefordel
ikke er innregnet, er knyttet til følgende
Netto utsatt skattefordel / (forpliktelse) er presentert i oppstilling av finansiell stilling
NOK millioner
Utsatt skattefordel
2.804
1.984
Utsatt skatteforpliktelse
(5.767)
(4.423)
(2.963)
(2.439)
Ikke utdelt overskudd i utenlandske datterselskap og utenlandske tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter er cirka NOK 78 milliarder som
hovedsakelig kan bli utdelt som skattefritt utbytte. Det er innregnet en utsatt skatteforpliktelse på NOK 70 millioner for den forventede andelen av utbytte
som ikke kan distribueres som skattefri inntekt.
89
Spesifikasjon av utløpstidspunktet for fremførbare underskudd
NOK millioner
2015
83
2016
10
2017
13
2018
51
2019
27
Etter 2019
143
Uten tidsbegrensning
6.772
Sum
7.099
Skatteeffekt av fremførbare underskudd
2.035
Nedvurdering
(230)
Utsatt skattefordel innregnes i oppstillingen av finansiell stilling
1.805
Yara sine fremførbare underskudd vedrører primært virksomheten i Norge og Brasil, hvor underskuddene er uten tidsbegrensning.
Note
10 Resultat per aksje
NOK millioner, unntatt antall aksjer
2014
2013
omarbeidet 1)
7.625
5.759
276.385.013
278.647.345
Resultat
Årsresultat som grunnlag for basisresultat per aksje (årsresultat allokert til eiere av aksjer i Yara International ASA)
Antall aksjer
Veid gjennomsnittlig antall ordinære aksjer som grunnlag for basisresultat per aksje
Grunnlaget for å beregne basisresultat per aksje har blitt justert for tilbakekjøp av aksjer eid av Den Norske Stat på tidspunktet for vedtaket i generalforsamlingen, se note 21.
90
Note
11
2014
Goodwill
Balanseførte
undersøkelsesutgifter 1)
Leverandørkontrakter
Andre immaterielle
eiendeler 2)
Sum
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar, omarbeidet
5.267
927
1.621
2.542
10.357
Tilgang
-
173
-
348
522
Avgang
-
-
-
(13)
981
1.010
-
Tilgang nye selskap
3)
4)
Overføring
Omregningsdifferanse
Balanse 31. desember
472
5)
(13)
2.462
-
-
-
98
98
748
214
356
284
1.602
6.995
2.324
1.977
3.731
15.028
Amortisering og nedskrivning
(34)
-
(649)
(1.255)
(1.938)
Amortisering
-
-
(351)
(272)
(622)
Nedskrivning
(58)
-
-
(50)
(107)
Reversering av nedskrivning
-
-
-
-
-
Avgang
-
-
-
11
11
(9)
-
(201)
(152)
(363)
(101)
-
(1.200)
(1.718)
(3.020)
5.233
927
972
1.286
8.419
6.894
2.324
777
2.014
12.008
3)
Balanseført verdi
3)
Levetid (år)
Amortiseringssats
1) Balanseførte undersøkelsesutgifter er immaterielle eiendeler under utvikling. Amortisering er ikke påbegynt.
2) Andre immaterielle eiendeler er hovedsakelig knyttet til kunderelasjoner, patent/varemerker og programvare.
5) Tilgangen består i hovedsak av kunderelasjoner i Galvani på NOK 115 millioner og i OFD-gruppen på NOK 113 millioner.
5
3 - 15
20 %
5 - 35 %
91
2013
Goodwill
Balanseførte
undersøkelsesutgifter 1)
Leverandørkontrakter
Andre immaterielle
eiendeler 2)
Sum
Anskaffelseskost
4.720
702
1.486
1.918
8.826
Tilgang
-
138
-
224
362
Avgang
-
-
-
(14)
(14)
275
-
-
264
539
Tilgang nye selskap
3)
4)
Overføring
Balanse 31. desember, omarbeidet
3)
-
-
-
28
28
272
87
135
121
616
5.267
927
1.621
2.542
10.357
Amortisering og nedskrivning
(41)
-
(284)
(988)
(1.314)
Amortisering
-
-
(329)
(191)
(520)
Nedskrivning
-
-
-
(25)
(25)
Avgang
-
-
-
14
14
Overføring
-
-
-
-
-
7
-
(35)
(64)
(93)
(34)
-
(649)
(1.255)
(1.938)
4.678
702
1.202
930
7.512
5.233
927
972
1.286
8.419
3)
3)
Balanseført verdi
3)
3)
Levetid (år)
Amortiseringssats
5
3 - 15
20 %
5 - 35 %
1) Balanseførte undersøkelsesutgifter er immaterielle eiendeler under utvikling. Amortisering er ikke påbegynt.
2) Andre immaterielle eiendeler er hovedsakelig knyttet til kunderelasjoner, patent/varemerker og programvare.
EIENDELER STILT SOM SIKKERHET
Immaterielle eiendeler pantsatt som sikkerhet var NOK 46 millioner i 2014 (2013: NOK 38 millioner). Se note 31 for mer informasjon.
92
Note
12 Varige driftsmidler
2014
Tomter
Maskiner og
utstyr
Bygninger
Anlegg under
oppføring
Annet
Sum
65.672
Anskaffelseskost
1.059
51.389
9.358
3.305
561
Tilgang
57
2.684
917
3.597
1
7.256
Avgang
(1)
(1.250)
(163)
-
(5)
(1.419)
Tilgang nye selskap
1)
2)
Overføring
623
942
775
255
33
2.051
556
(2.782)
460
-
(141)
124
4.577
940
773
37
6.451
1.895
60.393
12.383
5.149
1.054
80.874
3)
3.055
Avskrivning
(27)
(27.335)
(3.477)
(36)
(186)
(31.062)
Avskrivning
-
(3.284)
(421)
-
(34)
(3.738)
Nedskrivning
-
(78)
(133)
(10)
-
(222)
Reversert nedskrivning
-
5
4
3
-
12
Avgang
-
1.047
139
7
3
1.196
1)
Overføring
-
-
3
-
-
3
(4)
(2.205)
(255)
(4)
(12)
(2.479)
(31)
(31.851)
(4.138)
(40)
(230)
(36.290)
3.269
375
34.611
825
44.584
Balanseført verdi
Levetid (år)
Avskrivningssats
1)
1.032
1.864
24.054
28.542
4)
5.881
8.244
5)
5.109
6)
4 - 20
20 - 50
5 - 10
5 - 25 %
2-5%
10 - 20 %
3) Den største anskaffelsen i kategorien ”annet” er mineralrettigheter til en verdi av NOK 456 millioner i forbindelse med oppkjøpet av Galvani. I åpningsbalansen ligger mineralrettigheter fra Kemira-oppkjøpet
til en bokført verdi av NOK 187 millioner.
4) Inkluderer netto bokført verdi knyttet til finansiell leie på NOK 219 millioner i 2014.
6) Pilbara TAN anlegget står for NOK 2.662 millioner av bokførte verdier på anlegg under oppføring.
93
2013
Tomter
Maskiner og
utstyr
Bygninger
Anlegg under
oppføring
Annet
Sum
54.940
Anskaffelseskost
668
41.852
10.053
1.958
409
Tilgang
31
2.060
356
2.870
40
5.357
Avgang
(1)
(875)
(58)
(1)
(67)
(1.001)
1.680
Tilgang nye selskap
1)
295
351
851
183
-
Overføring
(10)
4.490
(2.718)
(1.938)
143
(34)
75
3.512
873
233
37
4.730
1.059
51.389
9.358
3.305
561
65.672
(23)
(23.070)
(3.043)
-
(210)
(26.346)
-
(2.635)
(470)
-
(27)
(3.132)
Nedskrivning
(9)
(22)
(7)
(36)
-
(74)
Reversert nedskrivning
8
-
-
-
-
8
Avgang
-
808
49
-
64
920
2)
1)
Avskrivning og nedskrivning
1)
Avskrivning
Overføring
1)
-
(243)
243
-
-
-
(3)
(2.173)
(249)
-
(13)
(2.438)
(27)
(27.335)
(3.477)
(36)
(186)
(31.062)
1.958
198
28.594
3.269
375
34.611
Balanseført verdi
646
1)
1)
1.032
18.782
24.054
Levetid (år)
Avskrivningssats
3)
7.010
5.881
4)
4 - 20
20 - 50
5 - 10
5 - 25 %
2-5%
10 - 20 %
EIENDELER STILT SOM SIKKERHET
Varige driftsmidler pantsatt som sikkerhet var NOK 5.938 millioner i 2014 (2013: NOK 5.154 millioner). Se note 31 for mer informasjon.
OFFENTLIGE TILSKUDD
Offentlige tilskudd knyttet til eiendeler har blitt regnskapsført som fradrag i balanseført verdi ved å redusere tilgang til kostpris med NOK 20 millioner i
2014 (2013: NOK 9 millioner).
KAPITALISERTE LÅNEKOSTNADER
Kapitaliserte lånekostnader beløp seg til NOK 1,3 millioner i 2014 (2013: NOK 4 millioner). Den gjennomsnittlige renten ved kapitalisering var 3,6% i 2014.
KOMPENSASJONER
Kompensasjoner fra forsikringsselskap innregnet i resultatregnskapet, utgjorde NOK 49 millioner i 2014 (2013: NOK 18 millioner).
94
Note
13 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
2014
NOK millioner
Balanseført
verdi
1. jan
Investeringer/
(salg), netto
og langsiktig
lån
349
Overføring
til/fra datterselskap
Yaras
andel
av årets
resultat
Av- og
nedskrivninger
Sum andel av
netto resultat i
tilknyttede- og
felleskontrollert
virksomhet
Utbytte
mottatt
Føringer
direkte i
egenkapitalen
Omregnings
-differanser
og annet
Balanseført
verdi
31. des
Qafco
6.006
1)
-
677
-
677
(981)
39
1.346
7.436
GrowHow UK
1.546
-
-
232
-
232
(285)
(157)
248
1.583
Lifeco
1.017
-
-
(189)
-
(189)
-
-
189
1.017
Yara Praxair Holding
127
-
-
42
-
42
-
(3)
6
172
IC Potash Corp
128
-
-
(6)
(91)
-
5
6
47
Andre
538
32
-
119
(3)
116
(64)
8
49
679
9.361
381
-
874
(88)
786
(1.330)
(108)
1.844
10.934
Føringer
direkte i
egenkapitalen
Omregnings
-differanser
og annet
Balanseført
verdi
31. des
Sum
(85)
2)
1) Inntekt som kan henføres til utenlandsk aksjonær (Yara) er gjenstand for beskatning i Qatar. Skatten betales av Qafco, men tilbakebetales av Yara.
2) Yara tok en nedskrivning på aksjene i IC Potash Corp på NOK 85 millioner i 2014. Se omtale lenger ned i noten for mer informasjon.
2013 omarbeidet 1)
NOK millioner
Balanseført
verdi
1. jan
Investeringer/
(salg), netto
og langsiktig
lån
Yaras
andel
av årets
resultat
Av- og
nedskrivninger
Sum andel av
netto resultat i
tilknyttede- og
felleskontrollert
virksomhet
Utbytte
mottatt
Qafco
5.837
2)
-
960
-
960
(1.798)
63
509
6.006
GrowHow UK
1.328
-
-
143
-
143
-
(87)
162
1.546
Lifeco
1.150
-
-
(58)
-
(58)
(187)
-
112
1.017
84
-
-
40
-
40
-
3
-
127
IC Potash Corp
209
-
-
(6)
(88)
(94)
-
1
11
128
Andre
461
154
(18)
90
(5)
85
(64)
(1)
(81)
538
9.069
588
(18)
1.169
(92)
1.076
(2.049)
(20)
712
9.361
3)
Sum
434
Overføring
til/fra datterselskap
4)
2) Inntekt som kan henføres til utenlandsk aksjonær (Yara) er gjenstand for beskatning i Qatar. Skatten betales av Qafco, men tilbakebetales av Yara.
3) Yara mottok tilbakebetaling av kapital fra Lifeco i 2013. Tilbakebetalingen har blitt rapportert som del av ”finansieringsaktiviteter” i konsolidert oppstilling av over kontantstrømmer.
4) Yara kjøpte 19,9% av aksjene i IC Potash Corp i 2012. Etter en emisjon i 2013 hvor Yara ikke deltok ble eierandelen redusert til 17,46%. Yara tok en nedskrivning av aksjene på NOK 87 millioner i 2013.
Som følge av praktiske problemer med å innhente finansiell rapportering på samme rapporteringsdato som Yara benytter, er det for noen tilknyttede
selskaper og felleskontrollert virksomhet et etterslep på 1-3 måneder for tallene som er inkludert.
Eierandel, salg og fordringer / gjeld
NOK millioner,
unntatt prosent
Qafco
3)
GrowHow UK Ltd
Lifeco
IC Potash Corp
Andre
Sum
Forretningskontor
(land)
Yaras eierandel i
2014 1)
Salg fra tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet til Yara
Yaras kortsiktige fordringer / (gjeld)
netto mot tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet
2)
2014
2013
2014
2013
Qatar
25,0 %
-
(1.596)
-
(3)
Storbritannia
50,0 %
(972)
(1.031)
(116)
(90)
Libya
50,0 %
(910)
(1.297)
(112)
(114)
Norge
34,0 %
(4)
(4)
6
-
Canada
17,5 %
-
-
-
-
(36)
(192)
(98)
(157)
(1.921)
(4.120)
(319)
(364)
1) Stemmeandel er lik eierandel.
2) Inkludert i råvarer, energi og frakt.
3) I 2014 ble det ikke solgt varer direkte fra Qafco til Yara. Selskapet Muntajat i Qatar kjøper produktene som produseres av Qafco og selger de videre til Yara.
95
VIRKSOMHET I TILKNYTTEDE SELSKAPER OG
milits-blokkade. Produksjonen tok seg gradvis opp i andre kvartal, men
FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
anlegget produserte på mindre enn 50% av kapasitet i andre halvår 2014
Qafcopå grunn av ujevn tilgang på gass.
Yara eier 25% av Qatar Fertiliser Company (S.A.Q), (“Qafco”), som eier og
drifter et gjødselanlegg i Mesaieed i Qatar. De resterende 75% av Qafco
eies av Industries Qatar, et selskap notert på Doha-børsen, eiet 51% av
Yara eier 34% i Yara Praxair, et av de ledende industrigassselskapene i
Qatar Petroleum, 19% av The General Retirement and Social Insurance
Skandinavia. Selskapet er leverandør av atmosfæriske, prosess- og spesi-
Authority mens 30% er fritt omsatt. Qafco har seks ammoniakkfabrikker
algasser til et vidt spekter av bransjer: Mat og drikke, helse, fiskeoppdrett,
og seks ureafabrikker. Qafco 5 og Qafco 6, de to nyeste ammoniakk- og
kjemikalier, foredling, metallproduksjon og andre deler av industrien. Den
ureafabrikkene startet produksjon i 2012. Total produksjons kapasitet er
felleskontrollerte virksomheten består av Yaras tidligere industrigassvirk-
omtrent 3,5 og 5,6 millioner tonn for henholdsvis ammoniakk og urea.
somhet lokalisert i Norge, Sverige og Danmark.
Yara samarbeider med det Qatariske selskapet Muntajat, som koordinerer
salg og markedsføring av kjemiske produkter produsert i Qatar. Betydelige
IC Potash Corp
volumer Urea produsert av Qafco markedsføres og selges gjennom dette
Yara ervervet 30.129.870 ordinære aksjer i IC Potash Corp (ICP) i
samarbeidet. Qafco har en eierandel på 70% i Gulf Formaldehyde Compa-
april 2012. IC Potash har til hensikt å bli den primære produsenten av
ny, som produserer og selger urea formaldehyd-konsentrat, hovedsakelig
kaliumsulfat (SOP) gjennom sitt heleide gruveprosjekt, Ochoa, en svært
brukt i produksjon av urea. I tillegg eier også Qafco 60% av Qatar Melami-
avansert polyhalite mineralforekomst sør-øst i New Mexico. Etter en
ne Company som eier en melaminfabrikk lokalisert på Qafco produksjons-
emisjon i 2013, hvor Yara valgte å ikke delta, ble Yaras eierandel redusert
område, med en kapasitet på 60.000 tonn per år. Qafco drifter og yter
til 17,46% på en ikke-utvannet basis. Kombinasjonen av en stemmeandel
markedsføringstjenester for dette anlegget.
på 17,46% og Yaras representasjon i selskapets styre resulterer i at Yara
har vesentlig innflytelse i selskapet. Yara har også en avtale om å kjøpe
GrowHow UK
30% av alle produkter produsert av ICPs Ochoa prosjekt over en periode på
Yara eier 50% av GrowHow UK Group Limited, en felleskontrollert virk-
15 år. Yara gjorde en nedskrivning av investeringen i tredje kvartal 2014 på
somhet eid sammen med CF Industries Inc. med en omsetning i overkant
NOK 85 millioner, presentert som en del av “andel resultat fra tilknyttede
av GBP 400 millioner. Selskapets hovedkontor er i Ince, og selskapet er
selskaper og felleskontrollert virksomhet” i det konsoliderte resultatregn-
Storbritannias ledende produsent av ammoniumnitrat og NPK gjødsel. I
skapet. Aksjene ble skrevet ned til markedsverdi. Yaras bokførte verdi etter
tillegg er de en stor leverandør av prossesskjemikalier. GrowHow UK Group
nedskrivningen er NOK 47 millioner. Markedsverdien av Yaras eierandel
Ltd har produksjonsanlegg i Billingham og Ince. Selskapet er ansvarlig for
er NOK 48 millioner (CAD 0,25 cent per aksje), i henhold til sluttkurs 31.
salget av egen produsert gjødsel og tilhørende prosesskjemiske produkter
desember 2014.
i Storbritannia.
Balanseførte verdier og andel av netto inntekt per segment for tilknyttede
Lifeco
selskaper og felleskontrollert virksomhet er beskrevet i note 4.
Yara eier 50% av Libyan Norwegian Fertiliser Company (Lifeco), sammen
med Oil Corporation of Libya (NOC) og Libyan Investment Authority (LIA),
FINANSIELL INFORMASJON
som hver eier 25% av selskapet. Lifeco har to ammoniakk- og ureafabrik-
Følgende tabell fremstiller oppsummert, ikke revidert finansiell informasjon
ker med produksjonskapasitet på ca. 900.000 tonn urea og 150.000
av Yaras tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet på 100%
ton ammoniakk per år. Mer enn 90% av ammoniakk og urea produsert
basis. Yaras andel av disse investeringene, som også er angitt ovenfor, er
av Lifeco blir eksportert, og Yara er Lifecos eneste distributør globalt.
regnskapsført etter egenkapitalmetoden.
Lifeco stoppet produksjonen i midten av januar 2014 på grunn av en lokal
96
Finansiell stilling
31. des 2014
NOK millioner (ikke revidert, på 100% basis)
Qafco
Lifeco
31. des 2013
GrowHow
UK
Andre
Qafco
Lifeco
GrowHow
UK
Andre
3.955
679
141
212
2.846
429
223
282
Omløpsmidler (foruten kontanter og kontantekvivalenter)
3.851
1.074
1.352
2.386
2.934
910
1.224
1.816
Anleggsmidler
32.719
2.012
3.531
2.324
28.221
1.637
3.051
2.003
(2.545)
(1.737)
(513)
(1.928)
(2.347)
(946)
(470)
(1.652)
(5.857)
-
(1.777)
(769)
(5.391)
-
(1.328)
(707)
(979)
-
-
(21)
(811)
-
-
(14)
31.144
2.028
2.734
2.204
25.452
2.030
2.700
1.728
Netto eiendeler
Yaras prosentandel
Yaras andel av egenkapital (iht. eierandel)
Skatteeffekt Qafco
50 %
50 %
25 %
50 %
50 %
1.017
1.367
6.363
1.017
1.349
1.017
1.367
1.017
1.349
739
(350)
1)
Yaras andel av egenkapital (bokført verdi)
25 %
7.786
7.436
2)
(358)
927
6.006
1) Skatteeffekten er skatt på overskudd henført til Yara fra Qafco. Skatten betales av Qafco, men blir refundert av Yara.
2) Yaras goodwill og merverdier knyttet til investeringer i Grow How UK og ”andre” er ikke inkludert i netto eiendeler i tabellen.
Resultatregnskap
2014
NOK millioner (ikke revidert, på 100% basis)
Renteinntekter
Driftsresultat
Rentekostnader
Skattekostnad
Årets resultat
Yaras prosentandel
2013
Qafco
Lifeco
GrowHow
UK
Andre
Qafco
Lifeco
GrowHow
UK
Andre
12.594
847
4.535
7.149
13.249
1.339
4.284
112
1
121
11
174
3
100
6.685
4
(29)
(150)
(352)
(165)
(17)
(110)
(268)
(146)
4.141
(386)
629
560
5.389
(107)
367
454
(270)
(1)
(164)
(41)
(342)
(1)
(135)
(46)
-
-
(125)
(139)
-
-
(48)
(101)
4
-
-
(10)
(7)
-
-
(9)
3.992
(375)
460
382
5.218
(98)
285
311
25 %
50 %
50 %
25 %
50 %
50 %
Yaras andel av årets resultat (iht. eierandel)
998
(188)
230
1.304
(49)
142
Skatteeffekt Qafco
(299)
1)
Valutaomregningseffekt av årlig frekvens på rapportering
(341)
(22)
(1)
2
(3)
(9)
1
Yaras andel av årets resultat (bokført)
677
(189)
232
960
(58)
143
Øvrige resultatelementer som kan bli reklassifisert til
resultatregnskapet i senere perioder
175
-
-
23
252
-
-
-
-
(296)
24
-
-
(174)
175
-
(296)
47
252
-
(174)
14
4.167
(375)
164
430
5.470
(98)
110
325
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til
resultatregnskapet i senere perioder
Øvrige resultatelementer netto etter skatt
Totalresultat
2)
14
1) Skatteeffekten er skatt på overskudd henført til Yara fra Qafco. Skatten betales av Qafco, men blir refundert av Yara.
2) Fullstendig finansiell informasjon fra enheter innregnet etter egenkapitalmetoden hentes kun inn ved årsslutt og omregnes til gjennomsnittskursen for året. Avvik mot tall som hentes inn og omregnes på
månedlig basis kan dermed forekomme.
Note
97
14 Felles driftsordninger
Yara har to investeringer klassifisert som felles driftsordninger:
Yara Pilbara Nitrates
Byggingen av TAN anlegget (direkte og indirekte eid 45% av Yara, 45% av Orica og 10% av Apache) går fremover og anlegget er mer enn 90% ferdigstilt
ved utgangen av 2014. Selskapet er kontrollert 50/50 av Yara og Orica, og anlegget forventes å være i drift i løpet av andre halvår 2015.
Tringen
Tringen eier et produksjonskompleks som består av to separate ammoniakkanlegg som styres og driftes av Yara i henhold til en management-avtale. I
tillegg yter Yara markedsføringstjenester gjennom en salgsavtale. Yara har 49% eierandel i Tringen, og de resterende 51% eies av National Enterprises
Limited, der staten Trinidad og Tobago har majoriteten av aksjeporteføljen.
Tabellen under viser effekten på Yaras finansielle rapport av å konsolidere inn felles driftsordninger i henhold til IFRS 11. Pilbara Nitrates konsolideres til
55% og Tringen til 49% (tilsvarende Yaras eierskapsprosent). Tabellen under er basert på ikke revidert, finansiell informasjon fra Yaras felles driftsordninger
iht. IFRS.
Finansiell stilling
31. des 2014
NOK millioner (ikke revidert)
Yara Pilbara
Nitrates
Tringen
31. des 2013
Yaras
konsoliderte
andel av felles
driftsordninger
Yara Pilbara
Nitrates
Tringen
Yaras
konsoliderte
andel av felles
driftsordninger
Eiendeler
Utsatt skattefordel
23
47
70
8
36
45
Varige driftsmidler
2.976
685
3.662
1.438
306
1.744
6
-
6
-
-
-
3.005
733
3.738
1.446
343
1.789
Varebeholdning
-
76
76
-
106
106
Kundefordringer
-
54
54
43
68
111
7
144
151
-
72
72
20
16
36
5
39
45
Sum omløpsmidler
28
289
317
48
285
334
3.033
1.022
4.055
1.494
628
2.122
799
409
1.208
660
351
1.011
-
120
120
-
98
98
Utsatt skatteforpliktelse
3
92
94
2
19
21
145
-
145
-
-
-
1.960
-
1.960
757
-
757
2.107
212
2.319
759
117
876
126
247
373
74
152
225
-
2
2
2
8
10
-
153
153
-
-
-
126
401
528
75
160
235
3.033
1.022
4.055
1.494
628
2.122
Sum anleggsmidler
Sum eiendeler
Sum egenkapital
Forpliktelser
Resultatregnskap
2014
NOK millioner (ikke revidert)
2013
Yara Pilbara
Nitrates
Tringen
Yaras
konsoliderte
andel av felles
driftsordninger
Yara Pilbara
Nitrates
Tringen
Yaras
konsoliderte
andel av felles
driftsordninger
-
1.116
1.116
-
1.089
1.089
Driftskostnader
(14)
(838)
(852)
(18)
(786)
(804)
Driftsresultat
(14)
278
264
(18)
303
285
Resultat før rentekostnader og skatt (EBIT)
(14)
278
264
(18)
303
285
Resultat før skatt
(13)
87
74
(18)
301
283
11
(84)
(73)
7
(100)
(94)
(3)
3
1
(12)
201
189
Skattekostnad
Årets resultat
98
Note
15 Andre langsiktige eiendeler
2014
2013
Omarbeidet 1)
Forskuddsbetalt for andre langsiktige ytelser til ansatte
426
342
Egenkapitalinvesteringer tilgjengelig-for-salg
176
227
81
135
NOK millioner
Rentebytteavtale definert som sikringsinstrument
Forskuddsbetalt for varige driftsmidler
Langsiktige utlån og fordringer
2)
3)
Sum
498
94
1.548
751
2.729
1.549
2) Relatert til ammoniakkskip.
3) I hovedsak relatert til skatte- og merverdiavgiftskreditter.
Note
16 Nedskrivning av anleggsmidler
Regnskapsførte nedskrivninger
NOK millioner
2014
2013
Etter eiendelsklasse:
Goodwill
58
-
Andre immaterielle eiendeler
50
25
222
74
Varige driftsmidler
1)
Sum nedskrivning av anleggsmidler
Reversering av nedskrivning av anleggsmidler
85
88
415
187
(12)
(8)
403
179
2014
2013
Oppstrøm
169
138
Nedstrøm
167
13
62
21
Netto nedskrivninger av anleggsmidler
1) Presentert som en del av andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
NOK millioner
Fordeling på segmenter:
Industri
Annet
Netto nedskrivninger av anleggsmidler
5
7
403
179
Nedskrivningen av goodwill i 2014 er knyttet til nedstrømvirksomheten i
TESTING FOR VERDIFALL
Australia og reflekterer lavere enn forventet avkastning fra produktgrup-
Den årlige obligatoriske testingen for verdifall for kontantgenererende
pen flytende mineralgjødsel. Nedskrivning av kunderelasjoner, presentert
enheter med allokert goodwill eller med eiendeler med uendelig levetid
som en del av ”andre immaterielle eiendeler” i tabellen over, er knyttet
blir utført i fjerde kvartal. Yara har benyttet “bruksverdi” til å bestemme
til aktiviteten ammoniakkhandel som inngår i oppstrømsegmentet.
gjenvinnbart beløp for de kontantgenererende enhetene med unntak for
Nedskrivningen av varige driftsmidler utgjorde NOK 222 millioner i 2014,
investeringen i det børsnoterte selskapet IC Potash (tilknyttet selskap) der
hvorav NOK 102 millioner er relatert til blandingsanlegg i Brasil som
markedsverdien for aksjene har blitt anvendt. Yara foretar også testing av
inngår i segmentet Nedstrøm og NOK 62 millioner er knyttet til Industri
andre kontantgenererende enheter i de tilfeller der det foreligger forskjel-
segmentets fabrikk i Pardies (Frankrike). Nedskrivningen i Brasil kom som
lige indikatorer for verdifall. Sentrale forutsetninger brukt i beregningen av
et resultat av beslutninger om å optimalisere volumer mot mer effektive
bruksverdi er:
anlegg, mens nedskrivningen av Pardies reflekterer lavere TAN lønnsom-
- EBITDA
het. Yara revurderte sitt eget anslag på det underliggende gruveprosjektet
- Vekstrater
i det tilknyttede selskapet IC Potash og regnskapsførte en nedskrivning på
- Investeringskostnader
NOK 85 millioner i 2014.
- Diskonteringsrente
99
EBITDA
forventninger. Den stabile vekstperioden starter senest etter år fem. Yara
EBITDA representerer driftsmargin før avskrivninger og er estimert basert
utarbeider også kontantstrømestimater for fabrikkene i oppstrømsegmen-
på forventet fremtidig utvikling i markedet. Det er tatt hensyn til forplikte-
tet etter år fem, basert på langsiktige råvare- og energipriser, og dette
de effektivitetsprogrammer i kontantstrømmene. Endringer i utfallet av dis-
benyttes som underlag for terminalleddet . Yara mener de anvendte ratene
se initiativene kan påvirke fremtidig estimert EBITDA-margin. EBITDA for
ikke overstiger forventet vekst for produktene, bransjen eller landene hvor
det første året er basert på siste godkjente forretningsplan for den kontant-
enhetene driver sin virksomhet.
genererende enheten. De to viktigste forutsetningene som ligger til grunn
for de sentrale premissene for konsernets forretningsplan er de forventede
Investeringskostnader
råvareprisene innenfor landbruksprodukter og den globale tilbuds- og
Ledelsen er av den oppfatning at investeringer som forbedrer eiendelenes
etterspørselsbalansen for urea. Yara benytter tilgjengelig intern og ekstern
ytelse ikke er tatt med, i likhet med de relaterte positive kontantstrømme-
informasjon for å fastsette disse forutsetningene. De påfølgende fire årene
ne fra slike forbedringsprosjekter.
er i hovedsak bygget på ledelsens prognoser, basert på tilgjengelige anslag
for volum, salgspriser, energi og andre kostnadskomponenter. For enkelte
Diskonteringsrente
nedstrømsenheter har det blitt benyttet en stabil vekstrate.
Diskonteringsrenten reflekterer markedets vurdering av risiko knyttet til
hver enkelt av de kontantgenererende enhetene. Diskonteringsrenten har
Vekstrater
blitt fastsatt basert på snitt vektet kapitalavkastningskrav for bransjen.
Yara benytter en stabil vekstrate som normalt ikke overstiger 2,5%
Denne satsen har blitt ytterligere justert for å reflektere spesifikke risikofor-
(inkludert inflasjon) etter perioder som ikke er basert på ledelsesprognoser.
hold knyttet til enheten som ikke er reflektert i kontantstrømmene.
For Latin-Amerika er det blitt brukt høyere vekstrater grunnet markeds-
KONTANTGENERERENDE ENHETER MED ALLOKERT GOODWILL
Goodwill regnskapsført ved virksomhetssammenslutninger har blitt allokert til følgende kontantgenererende enheter for testing av nedskrivningsbehov,
presentert sammen med gjeldende diskonteringssatser anvendt i testingen.
Diskonteringsrente
før skatt
Goodwill
2014
2013
2014
2013
Oppstrøm:
Belle Plaine (Canada)
2.248
2.012
8,6 %
8,5 %
Yara Pilbara Fertilizer (Australia)
819
673
9,5 %
8,7 %
Finland
713
664
8,4 %
7,8 %
Galvani (Brasil)
647
-
13,5 %
Ammoniakkhandel (Sveits)
409
336
8,5 %
9,0 %
Yara Dallol (Etiopia)
124
102
15,3 %
12,8 %
Annen Oppstrøm
53
49
5.013
3.836
Mineralgjødselhandel (Sveits)
613
504
8,6 %
9,0 %
Brasil
388
359
12,4 %
10,4 %
Belle Plaine (Canada)
126
113
9,4 %
8,2 %
OFD (Latin-Amerika)
124
-
11,4 %
1)
Sum Oppstrøm
Nedstrøm:
Annen Nedstrøm
313
266
1.564
1.242
Miljøløsninger Industri og Maritim
217
61
Annen Industri
100
93
317
154
6.894
5.233
1)
Sum Nedstrøm
Industri:
1)
Sum Industri
Sum
8,1 %
1) Goodwill som er presentert innenfor ”Annen” for hvert segment er allokert til forskjellige kontantgenererende enheter men presentert sammen grunnet vesentlighet. YTTERLIGERE INFORMASJON OM KONTANTGENERERENDE
tersyrefabrikk og en ureafabrikk for granulering. Den produserer i snitt
ENHETER MED ALLOKERT GOODWILL:
3.000 tonn urea, 700 tonn UAN og 1.900 tonn ammoniakk per dag.
Oppstrøm og Nedstrøm Belle Plaine
Størstedelen av produsert ammoniakk anvendes til produksjon av UAN
Goodwill som følge av oppkjøpet av Saskferco i 2008 er allokert til
og granulert urea men noe volum selges for landbruksformål når det
to kontantgenererende enheter; Oppstrøm Belle Plaine og Nedstrøm
er høysesong. Endring i bokførte verdi av goodwill skyldes utelukkende
Canada. Oppstrømsanlegget består av en ammoniakkfabrikk, en salpe-
valutaomregning (CAD/NOK).
100
Oppstrøm Yara Pilbara Fertilizer
Miljøløsninger Industri og Maritim
Yara økte sin eierandel i Yara Pilbara Holdings (tidligere Burrup Holdings) til
Goodwill knyttet til denne enheten innenfor Industrisegmentet består av
51% i 2012. Dette selskapet eier 100% av Yara Pilbara Fertilisers som eier
oppkjøpene av H+H Umwelt- und Industrietechnik, Green Tech Marine and
og drifter en ammoniakkfabrikk i Vest-Australia med en årlig produksjons-
avgassrensevirksomheten til Strabag, i tillegg til goodwill som oppsto ved
kapasitet på rundt 850.000 tonn. Endring i bokført verdi av goodwill
oppkjøpet av Yara Miljø (tidligere Petromiljø) i 2011. Denne kontantgene-
skyldes utelukkende valutaomregning (USD/NOK).
rerende enheten markedsfører renseanlegg basert på urea og ammoniakk,
i tillegg til en bred portofolio av teknologi for reduksjon av luftforurensning
Oppstrøm Finland
fra industrianlegg og skipsfartøy.
Goodwill som følge av oppkjøpet av Kemira GrowHow i 2007 er allokert til
fem kontantgenererende enheter, hvorav Oppstrøm Finland er den største
SENSITIVITET OVERFOR ENDRINGER I FORUTSETNINGENE
(resterende enheter er inkludert i ”Annen Nedstrøm” og ”Annen Industri”).
Det foretas sensitivitetsberegninger for samtlige kontantgenererende
Oppstrøm Finland består av flere produksjonsanlegg. Anlegget i Siilinjärvi
enheter som er testet for verdifall. Som grunnlag for sensitivitetsvurderin-
produserer hovedsakelig mineralgjødsel og fosforsyre men også andre
gene benytter Yara følgende endrede forutsetninger:
kjemikalier for industrisegmentet. Det består av flere fabrikker og en gruve.
• En økning av diskonteringsrenten med 1,0% poeng (etter skatt)
Uusikaupunki har tre salpetersyrefabrikker i tillegg til to mineralgjødsel-
• En reduksjon av ledelsens estimater for EBITDA med 10% hvert år i den
fabrikker som produserer varer for det finske markedet og for eksport.
Kokkola produserer hovedsakelig kaliumsulfat og fôrfosfater og Harjvalta
første femårsperioden.
• En reduksjon av nominell vekst etter år fem med 1,0% poeng
produserer spesialgjødsel, begge anleggene for markeder over hele verden.
Endring av bokført verdi av goodwill skyldes utelukkende valutaomregning
En kombinert endring av alle tre forutsetningene ville medført en total
(EUR/NOK).
nedskrivning på rundt NOK 3,5 milliarder, hovedsakelig relatert til enkelte
gjødselfabrikker i Europa. En isolert endring av diskonteringsrenten,
Oppstrøm Galvani
EBITDA og nominell vekstrate ville gitt nedskrivninger på henholdsvis NOK
Yara kjøpte 60% av Galvani i 2014. Selskapet driver virksomhet innenfor
200 millioner, NOK 700 millioner og NOK 150 millioner. Total bokført
gruveutvinning av fosfat, produksjon av singel super fosfat (SSP) og distri-
verdi av kontantgenererende enheter som er sensitive for verdifall utgjør
busjon av mineralgjødsel i Brasil. Total SSP produksjon er rundt 1 million
rundt NOK 22 milliarder og disse har et gjenvinnbart beløp som er totalt
tonn per år. Ytterligere informasjon om virksomhetssammenslutningen er
NOK 9 milliarder høyere. Total bokført verdi inkluderer nødvendig arbeids-
inkludert i notene 3 og 4.
kapital i tillegg til anleggsmidlene. I tillegg til sensitivitetsinformasjonen
som er angitt over anser Yara investeringene i gruveutviklingsprosjektene
Oppstrøm Ammoniakkhandel og Nedstrøm Mineralgjødselhandel
og Lifeco (tilknyttet selskap) som svært sensitive for verdifall knyttet
Goodwill som følge av oppkjøpet av Balderton i 2010 er allokert til to kon-
grunnet enkelte andre usikkerhetsfaktorer. Disse usikkerhetsfaktorene er
tantgenererende enheter og er fullt ut integrert i Yaras globale forsynings- og
nærmere angitt nedenfor.
handelsvirksomhet innenfor ammoniakk og mineralgjødsel. Endring i bokførte verdi av goodwill skyldes utelukkende valutaomregning (USD/NOK).
Gruveutviklingsprosjekter
Bokført verdi av gruveutviklingsprosjektene i Yara utgjør NOK 2.324
Oppstrøm Yara Dallol
millioner ved årsslutt i 2014, hvorav NOK 1.044 millioner er knyttet til de
Yara økte sin eierandel i Yara Dallol (tidligere Ethiopotash) til en kontrol-
nye utviklingsprosjektene i Galvani og NOK 1.032 millioner er relatert til
lerende eierandel på 51% i 2012. Yara har gjort etterfølgende kapitalinn-
Yara Dallol prosjektet i Etiopia. Kombinert med goodwill balanseført ved
skudd og har nå en eierandel på 66,6%. Selskapet utvikler en kalikilde
oppkjøpene utgjør total bokført verdi av immaterielle eiendeler knyttet til
i Dallol som ligger i Danakildistriktet i Etiopia. Yara annonserte i februar
gruveutviklingsprosjektene NOK 3.095 millioner. Den positive kontant-
2015 at en uavhengig studie identifiserte årlig produksjonsvolum på
strømmen for disse prosjektene ligger flere år inn i fremtiden og det er
600.000 tonn kaliumsulfat (SOP) i 23 år fra disse reservene. Selskapet
flere usikkerhetsfaktorer knyttet til prosjektenes lønnsomhet, muligheter
planlegger å starte utvinning fra gruven i tredje kvartal 2018 og holder
for en vellykket utvikling av reservene, finansiering, nødvendig infrastruktur
nå på med å skaffe egenkapitalinvestorer for å utvikle prosjektet. Endring
og nødvendige myndighetsgodkjenninger. Enhver negativ utvikling i forut-
i bokført verdi av goodwill skyldes utelukkende valutaomregning (USD/
setningene kan utløse en beslutning om å stoppe ett eller flere prosjekter
NOK).
og resultere i en nedskrivningskostnad.
Nedstrøm Brazil
Investeringen i Lifeco
Goodwill allokert til Nedstrøm Brasil er hovedsakelig knyttet til oppkjøpet
De viktigste usikkerhetsfaktorene ved verdifallstestingen av det tilknyttede
av Bunge Fertilizers i 2013. Enheten driver virksomhet innen produksjon
selskapet Lifeco er den politiske situasjonen i Libya og tilgangen på gass
av singel super fosfat (SSP), blanding av mineralgjødsel og distribusjon
og andre innsatsfaktorer. Fabrikken produserer for tiden under 50% av
gjennom 20 lokasjoner. I 2014 leverte enheten rundt 8 millioner tonn mi-
kapasitet grunnet manglende tilgang på gass. Den totale bokførte verdien
neralgjødsel noe som utgjør rundt en fjerdedel av markedsetterspørselen
av investeringen er NOK 1.017 millioner. Yara har benyttet sannsynlig-
i Brasil. Endring i bokført verdi av goodwill skyldes utelukkende valutaom-
hetsvektede utfall ved nedskrivningstestingen, hvor hovedscenarioet er at
regning (BRL/NOK).
fabrikken produserer på dagens nivå for ytterligere tre år etterfulgt av en
gradvis forbedring. Testingen viser lav margin og enhver negativ endring av
Nedstrøm OFD (Latin-Amerika)
de forutsetninger som fabrikken opererer under kan utløse et umiddelbart
Yara kjøpte OFD i fjerde kvartal 2014 og virksomheten omfatter produk-
nedskrivningsbehov. I tillegg til å følge den lokale sikkerhetssituasjonen
sjonsanlegg i Cartagena, Colombia, samt distribusjonsselskaper i flere land
nøye pågår det for tiden initiativer fra Yara og samarbeidspartene i Lifeco
i Latin-Amerika. Ytterligere informasjon om enheten er inkludert i notene
for å møte utfordringene som Lifeco har med tilgang på gass og andre
3 og 4.
innsatsfaktorer.
Note
17
101
Varebeholdning
NOK millioner
Ferdigvarer
2014
2013
omarbeidet 1)
10.085
7.164
Varer i arbeid
707
633
Råmaterialer
7.847
5.332
18.639
13.129
Sum
Nedskrivning
Balanse 1. januar
(103)
(96)
Nye nedskrivninger innregnet gjennom året
(46)
(160)
Nedskrivninger reversert grunnet solgt vare
52
157
Nedskrivninger reversert, andre årsaker
11
5
(7)
(9)
(92)
(103)
Varebeholdning pantsatt som sikkerhet var NOK 592 millioner i 2014 (2013: NOK 141 millioner). Se note 31 for mer informasjon. Note
18 Kundefordringer
NOK millioner
Noter
Kundefordringer
Nedskrivning
Sum
30
2014
2013
omarbeidet 1)
12.614
9.760
(514)
(421)
12.100
9.339
1) Omarbeidet, se note 36 for mer informasjon.
Bevegelse i nedskrivning for verdifall
NOK millioner
Balanse 1. januar
2014
2013
omarbeidet 1)
(421)
(432)
Nedskrivning innregnet i året
(80)
(30)
Kundefordringer skrevet av som endelig tapt
20
22
Nedskrivning reversert
20
34
(52)
(15)
(514)
(421)
ALDERSFORDELING FOR KUNDEFORDRINGER PR 31. DESEMBER
Brutto kundefordringer
NOK millioner
Sum
2014
2013 omarbeidet
1)
Ikke forfalte brutto
kundefordringer
Forfalte brutto kundefordringer
< 30 dager
30 - 90 dager
91 - 180 dager
> 180 dager
12.614
10.472
869
311
286
676
9.760
8.062
805
264
101
529
102
Netto kundefordringer
NOK millioner
2014
2013 omarbeidet
1)
Forfalt, men ikke gjenstand for verdifall
Sum
Hverken forfalt
eller nedskrevet
< 30 dager
30 - 90 dager
91 - 180 dager
> 180 dager
12.100
10.466
865
297
281
191
9.339
8.062
799
253
94
131
Sum
Nedskrivning på
ikke forfalte
kundefordringer
< 30 dager
30 - 90 dager
91 - 180 dager
> 180 dager
(514)
(6)
(4)
(14)
(5)
(485)
(421)
-
(5)
(11)
(7)
(398)
Nedskrivning på kundefordringer
NOK millioner
2014
2013 omarbeidet
1)
Nedskrivning på forfalte kundefordringer
Note
19 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
NOK millioner
2014
2013
omarbeidet 1)
Merverdiavgift og salgsrelaterte avgifter
1.322
758
Finansielle derivater
86
35
Råvarederivater og innebygde derivater
21
83
565
1.096
Forskuddsbetalte kostnader
1.128
1.079
Andre kortsiktige eiendeler
1.074
327
Sum
4.196
3.378
Noter
2014
2013
omarbeidet 1)
Kontanter og bankinnskudd
30
3.591
6.824
30
15
-
Forskuddsbetalt skatt
Note
20 Kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler
NOK millioner
Eksterne bankinnskudd som ikke fritt kan disponeres av konsernet utgjør per 31. desember 2014 NOK 463 millioner (2013: NOK 383 millioner), og dette
er hovedsakelig relatert til sikkerhet for forsikringstekniske avsetninger i Yara Insurance som er pålagt av myndighetene. Informasjon om bankinnskudd og
forhold rundt utbyttebeslutninger i datterselskaper med vesentlige ikke kontrollerende eierinteresser er medtatt i note 22.
Andre likvide midler består av bankinnskudd med bindingstid mellom tre måneder og ett år.
Gjennomsnittlig rente for kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler utgjør cirka 1,8% per 31. desember 2014 (2013: 1,7%).
Yara begrenser motpartsrisiko ved å fordele bankinnskudd mellom ulike nordiske og internasjonale banker med etablerte rammer for eksponering mot
enkeltbanker.
Note
103
21 Aksjeinformasjon
5. mai 2014 vedtok Yaras generalforsamling et tilbakekjøpsprogram, og
I løpet av 2014 kjøpte Yara 730.000 aksjer for et samlet vederlag på
ga styret fullmakt for en periode på 12 måneder å kjøpe inntil 5% av totalt
NOK 229,8 millioner under tilbakekjøpsprogrammet for 2014. Aksjene vil
antall aksjer i det åpne markedet og fra Den norske stat. Pris per aksje
bli slettet.
skal ikke være mindre enn 10 kroner og ikke mer enn 1.000 kroner. De
kjøpte aksjene kan enten brukes til sletting, eller, i henhold til beslutning
I løpet av 2013 kjøpte Yara 1.450.000 aksjer for et samlet vederlag på
fra styret, som vederlag i forretningsmessige transaksjoner. Tilbakekjøps-
NOK 377,2 millioner under tilbakekjøpsprogrammet for 2013. Aksjene
programmet for 2014 er lik tidligere års program.
har blitt slettet.
Yaras største eier, Den Norske Stat, har forpliktet seg til å selge en for-
Det er foreslått utbytte med kr 13,00 per aksje for 2014, totalt NOK
holdsmessig andel av sine aksjer, slik at statens eierandel forblir uendret
3.581 millioner. Godkjent utbytte for 2013 som ble utbetalt i 2014 var
på 36,21%. Statens kompensasjon vil være lik den gjennomsnittlige
NOK 2.771 millioner.
prisen i markedet for tilbakekjøp av aksjer, pluss et tillegg på NIBOR + 1%
rente, beregnet fra datoen for kjøpet av de korresponderende aksjene.
Yara har én aksjeklasse hvor hver aksje gir lik stemmerett og lik rett
til utbytte.
Sum 31. desember 2012
Innløste aksjer, Den Norske Stat
Sletting av aksjer
Sletting av aksjer
2)
2)
Egne aksjer - Tilbakekjøpsprogram
284.207.264
(3.640.000)
(3.640.000)
3.640.000
-
(1.450.000)
278.500.910
(1.450.000)
1)
Egne aksjer
(2.066.354)
1)
1)
Egne aksjer - Tilbakekjøpsprogram
Ordinære aksjer
(823.135)
-
(1.450.000)
1.450.000
-
(730.000)
276.227.775
(730.000)
2)
1) Godkjent av Generalforsamling 13. mai 2013
2) Godkjent av Generalforsamling 5. mai 2014
Note
22
Tabellen under gir oppsummert finansiell informasjon om hvert av konsernets datterselskaper som har vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser. 2014
Sum
1. jan
Andel
av årets
resultat
Utbetalt
dividende
Avganger
1.845
291
-
-
-
(10)
-
-
Yara Dallol B.V.
161
23
-
(47)
Andre
146
15
(15)
2.152
319
Sum
1. jan
NOK millioner
Yara Pilbara Holdings Ltd
1)
Galvani Industria, Comercio e Servicos S.A.
Sum
Kapital
forhøyelse
Ervervede
selskaper
Omregnings
differanse
Sum
31. des
-
-
434
2.570
180
1.001
10
1.181
-
-
30
166
13
-
98
23
279
(15)
(35)
180
1.099
497
4.196
Andel
av årets
resultat
Utbetalt
dividende
Avganger
Kapital
forhøyelse
Ervervede
selskaper
Omregnings
differanse
Sum
31. des
1) Inkludert Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd.
2013
NOK millioner
1.436
354
(85)
-
-
-
141
1.845
Yara Dallol B.V.
176
(12)
-
(18)
-
-
15
161
Andre
133
7
(16)
-
-
12
10
146
1.745
350
(100)
(18)
-
12
165
2.152
1)
Sum
104
Hovedkontor og prosentandel av ikke-kontrollerende eierinteresser
Foretaksnavn
Hovedkontor
Ikke-kontrollerende
eierinteresser 1) 2014
Ikke-kontrollerende
eierinteresser 1) 2013
Australia
49,0 %
49,0 %
Brasil
40,0 %
-
Nederland
33,4 %
44,0 %
2)
Galvani Industria, Comercio e Servicos S.A.
Yara Dallol B.V.3)
1) Prosentandel er lik stemmerett.
3) Landet der virksomhet drives er Etiopia. I januar 2014 økte Yara sin eierandel i Yara Dallol B.V. fra 51% til 56,05%. I juli 2014 ervervet Yara ytterlige 10,55% av aksjene og eier ved årets slutt 66,6%.
Vedtak om utbytte i Yaras 51% eide datterselskap Yara Pilbara Holdings kre-
rettigheter så lenge den holder mer enn 33% av aksjene, blant annet krav
ver enstemmig styregodkjenning og gir den ikke-kontrollerende eierinteres-
om deres samtykke til å konstruere gruven og fabrikken.
sen beskyttelserettigheter. Ved utgangen av 2014 holdt Yara Pilbara Holding
og dets datterselskap NOK 530 millioner i kontanter og kontantekvivalenter.
Et vedtak om utbytte fra Galvani krever godkjenning av 75% av stemme-
Yara håndterer anleggets dag-til-dag aktiviteter, men den ikke-kontrollerende
berettigede aksjer, og gir således den ikke-kontrollerende eierinteresse
eier er sikret med en rekke beskyttelsesretter, som blant annet godkjenning
beskyttende rettigheter. Ved utgangen av 2014 holdt Galvani NOK 146
av budsjett og forretningsplan.
millioner i kontanter og kontantekvivalenter. Budsjett og forretningsplan for
gruveutviklingsprosjektet krever samtykke fra minst ett styremedlem som
Aksjonærene i Yara Dallol er enige om at det ikke utdeles utbytte fra selska-
representerer den ikke-kontrollerende eierinteressen, mens godkjenning av
pet før produksjonsstart. Etter det skal selskapet betale ut så mye som er
budsjett og forretningsplan for den pågående virksomheten er kontrollert av
tillatt etter gjeldende lov og mulig restriksjoner i fremtidige finansieringsav-
Yara. Den ikke-kontrollerende eierinteresse er også sikret gjennom andre
taler. Ved utgangen av 2014 holdt Yara Dallol NOK 24 millioner i kontanter
beskyttende rettigheter.
og kontantekvivalenter. Mens Yara har overordnet styring og kontroll av pro-
sjektutviklingen, innehar den ikke-kontrollerende eierinteressen beskyttende
2014
NOK millioner
Yara Pilbara
1)
2013
Yara Dallol
Galvani
Yara Pilbara
Yara Dallol
1)
Omløpsmidler
1.598
24
1.161
770
13
Anleggsmidler
8.461
1.175
4.045
7.059
825
(1.224)
(62)
(1.440)
(886)
(46)
(2.723)
(268)
(813)
(2.463)
(221)
Egenkapital henførbart til morselskapet
(3.542)
(702)
(1.772)
(2.635)
(411)
(2.570)
(166)
(1.181)
(1.845)
(161)
2014
NOK millioner
Yara Pilbara
Driftsinntekter
1)
2013
Yara Dallol
Galvani
Yara Pilbara
1)
Yara Dallol
2.183
-
47
2.494
-
(1.594)
(10)
(71)
(1.931)
(8)
Årets resultat
589
(10)
(24)
563
(8)
Årets resultat henførbart til morselskapet
311
(33)
(14)
252
4
Årets resultat henførbart til ikke-kontrollerende eierinteresser
278
23
(10)
311
(12)
Årets resultat
589
(10)
(24)
563
(8)
Øvrige resultatelementer henførbart til morselskapet
600
118
15
(35)
3
Øvrige resultatelementer henførbart til ikke-kontrollerende eierinteresser
434
30
10
141
15
1.034
148
25
106
18
Totalresultat henførbart til morselskapet
911
85
1
217
7
Totalresultat henførbart til ikke-kontrollerende eierinteresser
712
53
-
452
3
1.623
138
1
669
10
29
Driftskostnader og andre kostnader
Sum øvrige resultatelementer
Totalresultat
Netto kontantstrøm henførbart til operasjonelle aktiviteter
962
7
(88)
965
Netto kontantstrøm henførbart til investeringsaktiviteter
(750)
(157)
(15)
(396)
62
(4)
158
(55)
(265)
(115)
208
8
(158)
304
(24)
Netto kontantstrøm henførbart til finansieringsaktiviteter
Netto kontantstrøm
2)
2) Nettokontantstrøm henførbart til investeringsaktiviteter i Yara Pilbara inkluderer finansiering av felleskontrollert virksomhet i Yara Pilbara Nitrates, der Yara Pilbara Holdings eierinteresser er 20,4%.
Note
105
23 Pensjonsordninger og lignende forpliktelser
Konsernets selskaper tilbyr ulike pensjonsordninger i samsvar med lokale
Innskuddsbaserte pensjonsordninger forplikter selskapene til å gjøre avtalte
regelverk og praksis i de landene de opererer.
innskudd til et separat fond når de ansatte har utført tjenester som gir dem
rett til ytelser. Selskapene har ingen juridisk eller underforstått plikt til å
Ytelsesbaserte pensjonsordninger er som regel basert på antall opptje-
gjøre innskudd ut over dette.
ningsår og lønnsnivå ved pensjonsalder, og tilbyr pensjonsytelser utover
det som tilbys av statlige pensjonsordninger. De fleste av de ytelsesbaser-
Noen selskaper gjør innskudd til flerforetaksordninger som inngår i en
te ordningenes forpliktelser er dekket av eksterne forsikringsselskaper eller
felles ordning sammen med andre arbeidsgivere. Alle flerforetaksplaner er
av pensjonskasser som er juridisk adskilt fra selskapene. Per definisjon har
regnskapsført som innskuddsbaserte ordninger.
konsernets selskaper både investeringsrisiko og aktuarmessig risiko (dvs.
det faktiske nivået av ytelser som skal betales i fremtiden).
Enkelte selskaper har regnskapsført avsetninger for jubileumsgratiale, som
er klassifisert som andre langsiktige ytelser til ansatte.
Langsiktige forpliktelser for ytelser til ansatte presentert i konsolidert oppstilling over finansiell stilling
NOK millioner
Noter
Pensjonsforpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
Forskuddsbetalt pensjon for ytelsesbaserte pensjonsordninger
Netto forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
Førtidspensjonsordninger
Forskuddsbetalt for andre langsiktige ytelser til ansatte
Andre langsiktige ytelser til ansatte
Sum pensjonsordninger presentert i konsolidert oppstilling av finansiell stilling
Av dette er følgende klassifisert som forskuddsbetaling for langsiktige ytelser til ansatte
15
2014
2013
omarbeidet 1)
(3.736)
(2.230)
425
336
(3.312)
(1.894)
(46)
(34)
1
5
(115)
(76)
(3.471)
(1.998)
426
342
(3.897)
(2.339)
2014
2013
omarbeidet 1)
(189)
(267)
(148)
(129)
Flerforetaksordninger
(56)
(48)
Førtidspensjonsordninger
(29)
(8)
Andre langsiktige ytelser til ansatte
(91)
(42)
(513)
(494)
Av dette er følgende klassifisert som pensjonsforpliktelser
Kostnader ved langsiktige forpliktelser for ytelser til ansatte presentert i resultatregnskapet
NOK millioner
Noter
Netto kostnader presentert i resultatregnskapet
Av dette er følgende klassifisert som lønn og lønnsavhengige kostnader
6
(443)
(406)
Av dette er følgende klassifisert som rentekostnader og andre finansielle poster
8
(69)
(88)
106
YTELSESBASERTE PENSJONSORDNINGER
mer. Begge ordningene er dekket av pensjonskasser. TyEL pensjonsordnin-
Yara International ASA og norske datterselskaper har pådratt seg forpliktel-
gen gir en fleksibel pensjonsalder fra 63 til 68 år, basert på den ansattes
ser under en fondert ytelsesbasert pensjonsordning. Pensjonsordningen ble
lønn hvert år og med akselerert opptjening av pensjonsytelser utover fylte
lukket for nye deltakere i 2006 og ansatte under 55 år på det tidspunkt
63 år. Det er også en mulighet for førtidspensjon ved fylte 62 år med en
mottok fripoliser på tidligere opptjente rettigheter. Den ytelsesbaserte
permanent reduksjon av ytelser.
pensjonsordningen ble erstattet av en innskuddsbasert pensjonsordning fra
samme dato. Øvrige pensjonsforpliktelser inkluderer visse ikke-fondsbaser-
Datterselskaper av Yara er også ansvarlig for pensjonsytelser i Frankrike,
te pensjonsordninger samt en førtidspensjonsordning. Normal pensjonsal-
Tyskland, Belgia og Italia innen eurosonen.
der er 67 år med mulighet for førtidspensjon fra fylte 62 år.
Pensjonsordningen i Storbritannia er fondsbasert og gir pensjonsytelser
Største delen av Yaras forpliktelser ved ytelsesbaserte pensjonsordninger
basert på lønn ved pensjonsalder. Normal pensjonsalder er 62 år, med
er knyttet til datterselskaper innenfor eurosonen.
unntak av noen kontrakter med pensjonsalder på 65 år.
Ansatte i Yaras nederlandske datterselskaper som var ansatt før 1. august
Andre ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser omfatter ansatte i datterselska-
2014 er medlemmer av en ytelsesbasert pensjonsordning. Ansatte født
per i Sverige, Trinidad og Sør-Afrika.
før 1950 og som var i tjeneste før 2006 har rett til en pensjonsordning
basert på lønnsnivå ved pensjonsalder. Øvrige ansatte er medlemmer av
De fleste ytelsesbaserte pensjonsordninger omfatter ytelser ved uførhet,
en ordning basert på gjennomsnittslønn. Normal pensjonsalder er 67 år.
dødsfall i tjeneste og død etter pensjonsalder, som inngår i verdsettelsen
Den ytelsesbaserte pensjonsordningen ble lukket for nye deltakere fra 1.
av forpliktelser.
august 2014. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen ble erstattet av en
innskuddsbasert pensjonsordning fra samme dato.
Avsetningen for ytelsesbaserte pensjonsordninger inkluderer også forpliktelser ved helseforsikringsordninger i Storbritannia, Trinidad og Sør-Afrika
Forpliktelser i Finland omfatter den lovfestede TyEL pensjonsordningen
med til sammen NOK 46 millioner (2013: NOK 41 millioner).
samt ytterligere en ytelsesbasert ordning som er lukket for nye medlem-
Ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser etter opprinnelse
2014
NOK millioner
Forpliktelser
2013 omarbeidet
1)
Eiendeler
Forpliktelser
Eiendeler
Finland
(2.795)
2.713
(2.293)
2.617
Nederland
(4.730)
4.170
(3.655)
3.556
Øvrig EU
(1.696)
446
(1.325)
367
Storbritannia
(3.677)
3.114
(2.897)
2.479
Norge
(2.134)
1.699
(2.006)
1.627
Andre
(818)
395
(669)
306
(15.849)
12.538
(12.846)
10.953
Sum
VERDSETTELSE AV YTELSESBASERTE PENSJONSFORPLIKTELSER
Ytelsesplanene er verdsatt per 31. desember ved hjelp av oppdaterte økonomiske og demografiske forutsetninger og tar hensyn til relevante økonomiske
miljøfaktorer for hver pensjonsordning.
Diskonteringsrenten er et veid gjennomsnitt av avkastningen på balansedagen på høykvalitets foretaksobligasjoner, eller statsobligasjoner i de tilfeller hvor
det ikke er et dypt marked for høykvalitets foretaksobligasjoner. I den grad obligasjonen ikke har samme forfallstid som forpliktelsen, justeres diskonteringsrenten ved ekstrapolering.
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved verdsettelse av forpliktelsene
Diskonteringsrente (i %)
2014
2013
Finland
1,9
3,3
Nederland
2,1
3,8
Storbritannia
3,4
4,4
Norge
2,4
3,9
Sum
2,5
3,8
1)
1) Veid gjennomsnitt.
Forventet lønnsvekst (i %)
107
2014
2013
Finland
2,3
3,0
Nederland
2,8
3,0
Storbritannia
3,7
4,0
Norge
2,8
3,6
Sum
3,0
3,4
2014
2013
1)
Forventet pensjonsregulering (i %)
Finland
1,9
2,1
Nederland
1,4
2,0
Storbritannia
3,0
3,2
Norge
0,3
1,5
Sum
1,8
2,2
1)
Følgende tabell indikerer levetidsforventning fra dødelighetstabellene som er anvendt for verdsettelse av forpliktelsene og hvordan levetid forventes å øke,
ved å vise forventet levetid for en nåværende ansatt som er 45 år fra datoen han eller hun når 65 år, og forventet levetid for en som har nådd pensjonsalder på 65 år.
Forventet levetid (i år)
Forventet levetid
for nåværende
ansatt
Forventet levetid
for pensjonist
Finland
23,5
21,9
Nederland
24,5
22,3
Storbritannia
25,9
23,4
Norge
24,4
22,9
2014
2013
omarbeidet 1)
(13.921)
(11.200)
Aktuarberegninger ga følgende resultat
NOK millioner
Nåverdi av forpliktelse i sikrede ytelsesordninger
Nåverdi av forpliktelse i usikrede ytelsesordninger
(1.873)
(1.598)
Sum nåverdi av forpliktelser for ytelsesordninger
(15.794)
(12.798)
Virkelig verdi av pensjonsmidler
12.538
10.953
Arbeidsgiveravgift
(55)
(48)
(3.312)
(1.894)
Forpliktelsenes durasjon ved slutten av året
Forpliktelsenes durasjon (i år)
2014
Finland
14
Nederland
19
Storbritannia
16
Norge
14
Sum
16
1)
PENSJONSKOSTNAD INNREGNET I RESULTATREGNSKAPET
Forutsetningene som ble benyttet ved verdsettelse av de ytelsesbaserte forpliktelsene per 31. desember er benyttet i det påfølgende året for å fastsette
netto pensjonskostnad. Diskonteringsrenten er benyttet for å kalkulere renteinntekten fra pensjonsmidlene.
108
Følgende kostnadselementer er innregnet i resultatregnskapet
NOK millioner
Årets pensjonsopptjening
Bidrag fra ansatte
Effekt av planendring
2)
2014
2013
omarbeidet 1)
(240)
(228)
26
23
99
30
Oppgjør
2
2
Arbeidsgiveravgift
(8)
(7)
(120)
(180)
Rentekostnad for pensjonsforpliktelsen
(487)
(433)
Renteinntekt fra pensjonsmidlene
418
346
(69)
(87)
(189)
(267)
Netto pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet
2) I 2014 ble det innregnet en gevinst på NOK 94 millioner i resultatregnskapet som følge av endringer i den nederlandske pensjonsordningen. En kompensasjon på NOK 37 millioner ble balanseført som
andre langsiktige ytelser til ansatte.
NOK millioner
2014
2013
Finland
(37)
(33)
Nederland
25
(43)
Storbritannia
(21)
(18)
Norge
(49)
(50)
Finansinntekter / (-kostnader) netto
Finland
10
1
(3)
(17)
Storbritannia
(17)
(18)
Norge
(12)
(11)
Nederland
SENSITIVITET I FORUTSETNINGER
Måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader krever bruk av en rekke forutsetninger og estimater. Tabellen nedenfor viser følsomheten for de vesentligste finansielle forutsetningene til den ytelsesbaserte forpliktelsen, ved å vise resultatet som ville følge av en rimelig økning
eller reduksjon i en av de benyttede forutsetningene. Det å holde øvrige forutsetninger konstant representerer en begrensning på analysen, idet noen av
forventningene kan være korrelert. Metodene som er benyttet for å utarbeide analysen er konsistent med tidligere år.
NOK millioner
2014
2013
Faktisk beregnede verdier
(15.794)
(12.798)
Diskonteringsrente +0,5%
(14.570)
(11.885)
Diskonteringsrente -0,5%
(17.100)
(13.774)
Forventet lønnsregulering +0,5%
(15.954)
(12.950)
Forventet lønnsregulering -0,5%
(15.640)
(12.650)
Forventet pensjonsregulering +0,5%
(16.513)
(13.582)
Forventet pensjonsregulering -0,5%
(15.098)
(12.078)
Forventet levetid +1 år
(16.340)
(13.192)
Forventet levetid -1 år
(15.252)
(12.408)
109
Endring i forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
NOK millioner
Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger per 1. januar
2014
2013
omarbeidet 1)
(12.798)
(11.409)
(228)
(225)
(487)
(433)
Estimatavvik
171
(63)
(1.996)
177
Virkning av endringer i demografiske forutsetninger
15
(105)
Effekt av planendring
99
30
Virkning av endringer i finansielle forutsetninger
Oppgjør
2
2
559
495
Overføring av forpliktelse (inn) / ut
(6)
(5)
Annet
1
2
(1.127)
(1.265)
(15.794)
(12.798)
2014
2013
omarbeidet 1)
2)
Utbetalte ytelser
Valutaeffekt på utenlandske pensjonsordninger
Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger per 31. desember
2) Oppgjør er relatert til terminering av enkelte pensjonsforpliktelser i Frankrike.
Endring i virkelig verdi av pensjonsmidler for ytelsesbaserte pensjonsordninger
NOK millioner
Virkelig verdi av pensjonsmidler per 1. januar
10.953
9.217
406
344
Avkastning på pensjonsmidlene (eksklusiv beregnet renteinntekt)
469
520
Bidrag fra arbeidsgiver
194
215
Bidrag fra ansatte
Utbetalte ytelser
Overføring av pensjonsmidler inn / (ut)
Valutaeffekt på pensjonsmidler i utenlandske pensjonsordninger
Virkelig verdi av pensjonsmidler per 31. desember
26
23
(477)
(404)
5
5
961
1.033
12.538
10.953
Faktisk avkastning på pensjonsmidler i 2014 var positiv med NOK 875
Pensjonskassene er innrettet som stiftelser eller tilsvarende, med et
millioner (2013: positiv med NOK 864 millioner).
uavhengig styre. Det er styrets ansvar å beslutte investeringsstrategien, og
overvåke administrasjonen av pensjonsmidlene og finansieringsgraden for
Avhengig av lokale lovkrav og avtaleforhold, kan Yara være pålagt å sikre
pensjonskassene.
en viss finansieringsgrad for pensjonsordningene. I Storbritannia betaler
Yara et årlig bidrag frem til 2018 for å reparere en underfinansiering som
Yaras ytelsesordninger er i sin natur eksponert mot inflasjonsrisiko, renteri-
ble identifisert i 2014. I Nederland har man en avtale der Yara skal sikre
siko og levetidsrisiko. Investeringsstrategien for pensjonsmidlene skal sikre
en viss finansieringsgrad hvert år, ved å eventuelt betale tilleggsbidrag
diversifisering av investeringene for å holde markedsrisikoen på et ønsket
til pensjonskassen. På den annen side vil Yara kunne få tilbakebetalt noe
nivå. Pensjonskassen i Finland har investert cirka 1/3 av pensjonsmidlene i
av sine tidligere bidrag til pensjonskassen dersom finansieringsgraden
aksjer i unoterte Pohjolan Voima Oy, et selskap som produserer elektrisitet
overstiger et visst nivå. I Norge kan Yara bli pålagt å øke kapitalbufferen i
og varme. De direkte fordelene av den genererte elektrisiteten tilfaller
pensjonskassen.
Yara i Finland, mens pensjonskassen kompenseres av Yara gjennom en
kombinasjon av faste og variable honorar. Pensjonskassenes styre søker å
oppnå et tilfredsstillende nivå på risiko og avkastning som er tilpasset de
forventede fremtidige pensjonsutbetalingene.
110
Ved årets slutt var pensjonsmidlene investert som følger
2014
Aksjer
Andre egenkapitalinstrumenter
2014
2013
omarbeidet 1)
2013
omarbeidet 1)
255
2%
380
3%
3.625
29 %
3.252
30 %
1%
51
-
88
347
4%
457
4%
5.963
46 %
4.603
42 %
275
2%
243
2%
3
-
3
-
960
8%
853
8%
11.479
92 %
9.880
90 %
Aksjer og andre egenkapitalinstrumenter
890
7%
896
8%
Øvrige pensjonsmidler
169
1%
177
2%
1.059
8%
1.073
10 %
High yield obligasjoner
Investment grade obligasjoner
Eiendom
Renteswapderivater
Øvrige pensjonsmidler
2)
Sum investeringer som er notert i aktive markeder
3)
Sum investeringer som ikke er notert i aktive markeder
Sum pensjonsmidler
12.538
10.953
2) Øvrige pensjonsmidler inkluderer livforsikringspoliser, kombinasjonsfond og andre fondsinvesteringer.
3) Øvrige unoterte pensjonsmidler er hovedsakelig et lån til Yara Suomi Oy.
Det er forventet å betale NOK 336 millioner i bidrag til de ytelsesbaserte ordningene i 2015 (inkludert ytelser som betales for usikrede ordninger). Betalte
bidrag i 2014 var NOK 276 millioner. Økningen skyldes i hovedsak et ekstraordinært bidrag som var påkrevet for å tilfredsstille krav til finansieringsgrad for
pensjonsordningen i Nederland.
Aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet i øvrige resultatelementer
NOK millioner
2014
Aktuarmessig gevinst / (tap) på forpliktelse for ytelsesbaserte ordninger
Aktuarmessig gevinst / (tap) på pensjonsmidler for ytelsesbaserte ordninger
(Økning) / reduksjon i arbeidsgiveravgift på ytelsesbaserte ordninger (kun Norge)
Netto endring i aktuarmessig gevinst / (tap) for ytelsesbaserte ordninger
Endring i utsatt skatt knyttet til aktuarmessig gevinst / (tap) for ytelsesbaserte ordninger
2)
Aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet fra tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet
Sum aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet i øvrige resultatelementer
2013
omarbeidet 1)
(1.810)
9
469
520
(4)
(4)
(1.345)
526
319
(127)
(160)
(90)
(1.186)
309
2) 2013 Inkluderer effekt av redusert skatteprosent i Finland, Storbritannia og Norge samt økning av skatteprosent i Frankrike og Tyskland.
Aktuarmessige gevinster og tap omfatter estimatavvik, som reflekterer forskjellen mellom forventede og faktiske endringer i forpliktelse og pensjonsmidler
gjennom året, samt virkningen av endrede forutsetninger som oppstår ved verdsettelse av pensjonsforpliktelsen ved årsslutt med oppdaterte forutsetninger.
Aktuarmessige gevinster og tap innregnes permanent direkte i opptjent kapital i perioden de oppstår. Det akkumulerte beløpet av aktuarmessige tap som
er innregnet i øvrige resultatelementer er NOK 3.288 millioner (2013: NOK 2.102 millioner)
Note
24
111
Avsetninger, betingede eiendeler og forpliktelser
2014
Miljøforpliktelser
Restrukturering
Legale
forpliktelser
Rivningsforpliktelser
Annet
Sum
169
14
135
297
240
856
33
17
33
189
96
368
1
-
3
11
-
15
Ikke anvendt avsetning
(37)
(2)
(26)
(12)
(41)
(118)
Anvendt avsetning
NOK millioner
Balanse 1. januar
Avsetninger i løpet av året
Rentekostnader på forpliktelsen
(18)
(10)
(23)
(30)
(160)
(242)
Kjøp/salg av selskaper
-
-
47
45
12
104
17
-
9
48
16
90
165
19
178
548
162
1.072
Miljøforpliktelser
Restrukturering
Legale
forpliktelser
Rivningsforpliktelser
Annet
Sum
164
23
76
302
72
637
326
2013
NOK millioner
Balanse 1. januar
Avsetninger i løpet av året
25
6
87
2
206
Rentekostnader på forpliktelsen
-
-
7
9
-
16
Ikke anvendt avsetning
-
(5)
(16)
-
(6)
(28)
(164)
Anvendt avsetning
(39)
(12)
(28)
(46)
(39)
Kjøp/salg av selskaper
-
-
11
(3)
-
8
19
2
(1)
34
7
61
169
14
135
297
240
856
2014
2013
348
458
725
398
1.072
856
Avsetninger og betingende forpliktelser presentert i konsolidert oppstilling av finansiell stilling
NOK millioner
Sum
MILJØFORPLIKTELSER
RIVNINGSFORPLIKTELSER
Yaras fremtidige miljøkostnader blir påvirket av en rekke usikre faktorer,
Det er gjort avsetninger for rivningsforpliktelser der hvor Yara har forplik-
blant annet omfanget av og type oppryddingstiltak. På grunn av de iboen-
telser som et resultat av tidligere hendelser. I 2014 avsatte Yara NOK 143
de usikkerhetsfaktorene i estimeringsprosessen er det mulig at avset-
millioner knyttet til den nye TAN-fabrikken vest i Australia.
ningen vil måtte endres i nær fremtid. I tillegg kan det være forhold som
eksisterer som kan kreve at ytterligere miljøkostnader pådras ved Yaras
ANNET
produksjonsanlegg og lager. På grunn av ukjent tidshorisont og omfang av
Annet består av tapskontrakter og avsetninger som følge av andre under-
nødvendige tiltak som kan være påkrevd, er det ikke mulig å beregne slike
forståtte plikter som et resultat av tidligere hendelser.
eventuelle kostnader.
BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER
Yaras forretningsvirksomhet er omfattet av miljølover og regler. Disse love-
Yara er involvert i en rekke søksmål gjennom sin ordinære virksomhet.
ne er gjenstand for endringer og slike endringer kan medføre at konsernet
Samtidig som man erkjenner usikkerhet knyttet til søksmålene, mener
gjør investeringer eller pådrar kostnader for å møte strengere utslippskrav
Yara, basert på den tilgjengelige informasjonen, at disse sakene vil bli løst
eller utføre nødvendige tiltak f.eks. ved forurensninger i grunnen.
uten noen vesentlig negativ effekt på Yaras konsoliderte driftsresultat,
likviditet eller finansielle stilling.
RESTRUKTURERING
Restrukturering relaterer seg i hovedsak til nedleggelse eller betydelig
Flere datterselskaper er engasjert i rettslig og administrativ saksbehandling
reorganisering av virksomhet i land eller regioner. Avsetningen er beste
knyttet til ulike skattesaker. Flertallet av disse sakene er knyttet til indirekte
estimat basert på formelle detaljerte planer for virksomheten det angår.
skatter i Brasil og beløper seg til om lag NOK 900 millioner, inkludert
tilfeller der sannsynligheten for utbetalinger anses som lite sannsynlig. Slike
LEGALE FORPLIKTELSER
saker har varierende risiko for tap, og de endelige avgjørelsene er normalt
Yara er part i juridiske, skattemessige og miljømessige saker som et resul-
flere år frem i tiden. Yara følger utviklingen på sak-til-sak basis, og avsetter
tat av den ordinære forretningsdrift. Yara mener at eventuelle forpliktelser
for eventuelle forpliktelser når utbetalinger vurderes til å være sannsynlig.
i denne sammenheng ikke vil være vesentlige i forhold til konsernets
resultat, likviditet eller finansielle stilling.
112
Ikke-balanseførte betingede eiendeler knyttet til eksterne forsikringskrav har
i 2013 og 2014. Beløpet kan endre seg, og Yara vil ikke bokføre noen av
økt, hovedsakelig som følge av brannen i Tertre Ammonia i 2014. Yara har
fordringene før kravene er så godt som sikre. Yara forventer å innregne
fått utbetalt 42 millioner kroner som er ført i resultatregnskapet i 2014. Yara
utbetalingene hovedsakelig i resultatregnskapet dersom disse blir bekreftet.
anslår ytterligere utbetalinger på rundt 200 millioner kroner for hendelser
Note
25 Langsiktige lån
NOK millioner, unntatt prosent og beløp i valuta
NOK (kupongrente 8,80%)
1)
NOK (kupongrente NIBOR + 0,70%)
2)
Veiet gjennomsnittsrente
Beløp i valuta
2014
2014
2013
8,9 %
1.000
1.033
1.039
2,2 %
2.200
2.196
-
3)
2,6 %
700
696
4)
3,0 %
600
596
-
8,3 %
500
3.676
3.013
NOK (kupongrente NIBOR + 3,75%)
-
-
-
300
-
-
-
326
USD (kupongrente 5,25%)
-
-
-
3.066
8.198
7.744
USD (kupongrente 7,8%)
5)
Sum usikrede obligasjonslån
USD
1,0 %
141
1.045
947
COP (Colombia)
7,9 %
77.361
241
2
MYR (Malaysia)
2,5 %
-
1
-
1.286
950
300
164
1.146
777
Sum usikrede banklån
2)
Leasingforpliktelser
Pantelån
Andre langsiktige lån
Sum
Brutto langsiktig gjeld
Fradrag for første års avdrag
Sum langsiktige lån
24
24
1.470
964
10.954
9.659
(345)
(3.826)
10.609
5.833
1) Fast rente til 2016. Blir sikret gjennom virkelig verdi-sikring, se note 29.
2) Reprising innen ett år.
5) Fast rente til 2019.
Balanseførte verdier inkluderer underkurs, aktiverte transaksjonskostnader
Yaras øvrige langsiktige finansiering er basert på banklån. Yaras serielån
og justeringer relatert til virkelig verdi-sikring som indikert ovenfor (se også
fra Den nordiske investeringsbank (NIB) er redusert til USD 135 millioner
note 30 for mer informasjon om virkelig verdi for finansielle instrumenter).
i tråd med avdragsprofilen og vil bli nedbetalt lineært frem til desember
2023. I tillegg utgjør lokale banklån i vekstmarkeder en mindre andel av
Per 31. desember 2014 var virkelig verdi på langsiktige lån, inkludert første
den langsiktige gjelden.
års avdrag, NOK 11.729 millioner mens balanseført verdi var NOK 10.954
millioner.
Yara hadde ved årsskiftet en ubenyttet langsiktig bankfasilitet på USD
1.250 millioner, hvorav USD 1.210 millioner forfaller i 2019 og USD 40
Yaras finansiering er basert på prinsippet om negativ pant hvor den
millioner forfaller i 2018. I tillegg hadde Yara en ubenyttet bankfasilitet på
vesentligste delen av gjelden rangerer pari passu. De usikrede obligasjons-
USD 300 millioner og en delvis benyttet bankfasilitet på USD 480 milli-
lånene og de fleste banklånene inneholder derfor klausuler som begrenser
oner, begge med forfall i 2015, som er inkludert i den kortsiktige rammen
selskapets muligheter til å gi pant ved fremtidige låneopptak.
rapportert i note 27.
Av selskapets langsiktige gjeld ved utgangen av 2014 stammer USD 500
Yara Pilbaras banklån med forfall i 2016 utgjorde USD 100 millioner ved
millioner fra Yaras internasjonale obligasjonsutstedelser i juni 2009 i hen-
årsslutt og er inkludert under pantelån. Dette selskapet har i tillegg en
hold til 144A/Regulation S-bestemmelsene i USA. Videre stammer NOK
ubenyttet trekkrettighet på USD 60 millioner med forfall i 2015 som er
1.033 millioner fra Yaras norske obligasjonsutstedelse i mars 2009 og
inkludert i den kortsiktige rammen rapportert i note 27. For begge fasilite-
NOK 3.500 millioner fra Yaras norske obligasjonsutstedelser i desember
tene er 49% av det til enhver til utestående beløp garantert overfor banken
2014. Obligasjonsgjelden fra 2014 er konvertert til USD gjennom flervalu-
av minoritetsinteressenten.
ta rentebytteavtaler.
Av fastrenteobligasjonene er NOK 2.300 millioner eksponert for flytende
rente gjennom rentebytteavtaler.
113
Kontraktsmessige avdrag på langsiktige lån
NOK millioner
Leasingforpliktelser og øvrige
langsiktige lån
Obligasjonslån
Banklån
2015
-
264
81
345
2016
1.033
244
786
2.063
2017
-
38
219
257
2018
-
154
44
198
2019
3.676
127
41
3.844
Deretter
3.489
Sum
1)
460
299
4.248
1.286
1.471
10.954
NOK millioner
2014
2013
omarbeidet 1)
Leverandørgjeld
9.504
7.810
Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift
1.778
1.335
Forskuddsbetalinger fra kunder
1.970
2.361
Andre
1.377
456
14.628
11.961
Sum
8.198
2)
1) Inkludert første års avdrag.
2) Yara International ASA er ansvarlig for hele beløpet.
Note
26 Leverandørgjeld og annen gjeld
Sum
VILKÅR OG BETINGELSER FOR OVENNEVNTE GJELD:
Leverandørgjeld er ikke rentebærende og har en gjennomsnittlig løpetid på 50 dager. Lønn og merverdiavgift gjøres hovedsakelig opp på basis av termin
eller kvartal. Annen kortsiktig gjeld er ikke rentebærende og gjøres normalt sett opp innenfor 12 måneder.
Note
27 Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld
Noter
2014
2013
4.336
351
124
149
4.460
500
Banklån og kassekreditter
4,9 %
11,9 %
Andre
5,1 %
2,8 %
Banklån og kassekreditter
Andre
Sum
30
1)
1) Reprising minimum årlig
Pr. 31. desember 2014 hadde Yara ubenyttede kortsiktige lånerammer med forskjellige banker på til sammen om lag NOK 7 milliarder. Dette beløpet
inkluderer ubenyttede deler av langsiktige bankfasiliteter som utløper i 2015 (se note 25 for mer informasjon om de langsiktige fasilitetene).
114
Note
28
Risikostyring
RETNINGSLINJER FOR RISIKOSTYRING
Yaras finansielle struktur skal gi nødvendig fleksibilitet til å gripe de gode
Risikostyring i Yara er basert på prinsippet om at risikovurdering er en
industrielle mulighetene når de dukker opp. Siden slike muligheter ofte viser
integrert del av all forretningsaktivitet. Yara har etablert prosedyrer for å
seg i tider med lavere marginer og inntjening, vil Yara søke å opprettholde
fastsette passende risikonivåer eller grenseverdier for vesentlige risiki og
finansiell kapasitet gjennom hele forretningssyklusen. Yaras mål er en kredit-
for å overvåke denne eksponeringen. Basert på en samlet vurdering av
trating som investeringsobjekt, dvs. minimum BBB etter Standard & Poor’s
risiko kan Yara benytte forsikringspoliser, handelsfinansiering, garantier
metode og Baa2 etter Moody’s metode.
eller derivater som terminkontrakter, opsjoner og bytteavtaler (swaps) for å
redusere eksponering.
Yaras finansfunksjon yter tjenester til virksomheten, koordinerer tilgang til
lokale og internasjonale finansmarkeder samt overvåker og styrer finansielle
Yaras forretningsmodell og posisjoner gir naturlige sikringer som reduserer
risiki relatert til konsernets virksomhet gjennom intern risikorapportering som
iboende forretningsrisiko i markedene. Den viktigste er kvaliteten og effek-
analyserer graden av eksponering og størrelsen på risiki. Disse risiki inklude-
tiviteten på Yaras produksjonsanlegg som sikrer konsernet en konkurranse-
rer markedsrisiki som valuta- og renterisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.
dyktig posisjon. I tillegg bidrar Yaras geografiske spredning til en diversifi-
Finansfunksjonen rapporter regelmessig til konsernledelsen.
sert tilgang på gass, reduksjon i eksponering mot regionale prisendringer
og redusert eksponering mot gjødselbransjens naturlige sesongvariasjoner.
Konsernet kan søke å redusere eksponeringen mot slike risiki ved å bruke
Et betydelig salg av differensierte produkter, blant annet spesialgjødsel
derivater som sikring av iboende eksponering. Bruk av finansielle deriva-
og industriprodukter, bidrar til mer stabile marginer for hele virksomheten
ter styres ut fra konsernets styregodkjente retningslinjer som gir skriftlige
sett under ett. I tillegg bidrar en viss korrelasjon mellom energipriser og
retningslinjer for valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle deri-
gjødselpriser til å redusere volatiliteten i Yaras resultater.
vater og ikke-finansielle derivater samt investering av overskuddslikviditet.
Det var ingen prinsipielle endringer i konsernets kapitalforvaltning i løpet
VALUTARISIKO
av årene som ble avsluttet 31. desember 2014 og 31. desember 2013.
Risikofaktor
En sterk kontantstrøm har ført til at konsernet gjennom årene har samlet
Prisene på Yaras viktigste produkter måles eller fastsettes i US-dollar. I
opp et likvidetsoverskudd som har stått som bankinnskudd. I løpet av
markeder utenfor USA vil lokale priser i hovedsak endre seg i samsvar
2014 har balansen av bankinnskudd gradvis blitt redusert som følge av
med endringer i dollarkursen, dog med en viss tidsforskyvning. Yaras
virksomhetskjøp, investeringer og utbetaling av dividende.
råvarekostnader, som for eksempel naturgass benyttet i produksjonen
av ammoniakk, blir enten fastsatt i US-dollar eller er nært korrelert med
FINANSIELL STRUKTUR
endringer i US-dollar. Yara har det meste av sin gjeld i US-dollar for å
Yara prioriterer å opprettholde en sunn finansieringsstruktur. Et hovedele-
redusere langtidsvirkningen av svingninger i dollarkursen. Gjennom året
ment i finansieringsstrategien er å basere finansieringen av Yara på lang-
har den delen av Yaras gjeld som er holdt i US-dollar for å sikre fremtidige
siktige låneavtaler med forskjellige kapitalkilder for på den måten å unngå
inntekter, ligget rundt USD 830-900 millioner (2013: USD 800-830
avhengighet av enkeltmarkeder.
millioner). En viss andel av den totale gjelden holdes imidlertid i forskjellig
valuta for å finansiere forretningsposisjoner eksponert mot lokal valuta.
Forholdet gjeld/egenkapital ved slutten av 2014, kalkulert som netto rente-
bærende gjeld dividert med egenkapital og ikke-kontrollerende eierinteres-
Risikoreduserende tiltak
ser, var 0,17 sammenlignet med 0,06 ved slutten av 2013. Yara er ikke
Yara styrer valutaeksponeringen ved å enten tilpasse sammensetningen
underlagt noen eksternt pålagte kapitalkrav.
av gjeld eller likviditetsporteføljen til endringer i Yaras totale risikoeksponering. Finansielle derivater kan også benyttes for å håndtere valutarisiko
Yara opprettholdt Baa2 rating fra Moody’s og BBB fra Standard & Poor’s
relatert til forventede kjøp og salg eller for å balansere kortsiktig likviditets-
gjennom hele 2014.
behov i en valuta mot likviditetsoverskudd i en annen valuta. Regnskapsmessig blir slike instrumenter ikke klassifisert som sikringsinstrumenter.
Endringer i virkelig verdi innregnes derfor i resultatregnskapet.
Valutagevinst/(tap) innregnet i resultatoppstillingen
NOK millioner
2014
Valutagevinst (-tap)
hvorav relatert til interne posisjoner
2013
omarbeidet 1)
(698)
523
(949)
(556)
115
Valutagevinst/(tap) innregnet i øvrige resultatelementer
2014
2013
omarbeidet 1)
Omregningsdifferanser knyttet til utenlandsk virksomhet
8.057
4.851
US-dollar
27 %
23 %
Canadiske dollar
16 %
16 %
Euro
19 %
27 %
Eksponeringen skriver seg hovedsakelig fra datterselskaper med funksjonell valuta i US-dollar, kanadiske dollar og euro
Sensitivitet - resultatoppstilling
En 10% svekkelse av US-dollar eller euro mot norske kroner og øvrige funksjonelle valutaer 31. desember ville ha økt / (redusert) resultatet med beløpene
vist nedenfor.
2014
2013
omarbeidet 1)
USD - 10% gevinst/(tap)
659
365
EUR - 10% gevinst/(tap)
(391)
362
NOK millioner
Denne analysen er kun gitt for opplysningsformål og tar kun hensyn til effekten på verdien av finansielle instrumenter i konsolidert oppstilling av finansiell
stilling ved årets slutt. Siden alle andre variabler holdes konstant, vises ikke påfølgende effekter på driftsresultat, EBITDA eller egenkapital i analysen.
Analysen ble utført på samme grunnlag i 2013.
En 10% svekkelse av norske kroner per 31. desember mot valutaene ovenfor ville ha tilsvarende, men motsatt effekt i forhold til beløpene ovenfor.
Sensitivitet - øvrige resultatelementer
En 10% svekkelse av US-dollar, canadiske dollar eller euro mot norske kroner og øvrige funksjonelle valutaer 31. desember ville ha økt / (redusert) øvrige
resultatelementer med beløpene vist nedenfor.
2014
2013
omarbeidet 1)
USD -10% økning/(reduksjon) i øvrige resultatelementer
(1.266)
(1.524)
CAD -10% økning/(reduksjon) i øvrige resultatelementer
(1.072)
(900)
EUR -10% økning/(reduksjon) i øvrige resultatelementer
(1.849)
(1.246)
NOK millioner
Denne analysen er kun gitt for opplysningsformål og tar kun hensyn til effekten av egenkapital i utenlandske virksomheter ved årets slutt. Siden alle andre
variabler holdes konstant, vises ikke påfølgende effekter på egenkapital i analysen. Analysen er gjort på samme grunnlag i 2013. En 10% svekkelse av norske
kroner per 31. desember mot valutaene ovenfor ville ha tilsvarende, men motsatt effekt i forhold til beløpene ovenfor.
RENTERISIKO
Risikofaktor
Yara er eksponert for risiko knyttet til endringer i virkelig verdi og kontantstrømmer fra gjeldsporteføljen som fremgår av note 25. Yara har valgt å beholde
en signifikant del av gjelden til faste renter.
Yara har holdt USD 400 millioner av obligasjonsutstedelsen på USD 500 millioner i 2004 til fast rente frem til forfall av obligasjonene i desember 2014.
Videre har Yara holdt hele fastrenteobligasjonen på USD 500 millioner utstedt i 2009 til fast rente gjennom 2014. Informasjon om finansielle instrumenter utpekt til å være sikringsinstrumenter er presentert i derivatavsnittet i note 29.
116
På rapporteringsdato var renteprofilen på konsernets rentebærende finansielle instrumenter:
NOK millioner
Netto rentebærende gjeld 31. desember:
2014
2013
omarbeidet 1)
11.808
3.378
Del av obligasjonslån med fast rente
3.676
5.445
Netto rentebærende gjeld/(bankinnskudd) fratrukket del av obligasjonslån med fast rente
8.132
(2.067)
2014
2013
omarbeidet 1)
En økning i USD-rentesatsen på 100 basispunkter ved utgangen av året ville forbedret/(redusert) resultatet med
(59)
(12)
En økning i NOK-rentesatsen på 100 basispunkter ved utgangen av året ville forbedret/(redusert) resultatet med
(8)
19
NOK millioner
Alle andre variabler er holdt konstante. Denne analysen er kun gitt for
opplysningsformål og tar kun hensyn til effekten av finansielle instrumenter
Yaras policy er å inngå kontrakter med forskjellige internasjonale finansin-
i konsolidert oppstilling av finansiell stilling ved årets slutt. Analysen er
stitusjoner innenfor fastlagte beløpsgrenser for den enkelte finansinstitu-
utført på samme grunnlag for 2013. En nedgang i nevnte rentesatser på
sjon. Yara har et veletablert system for kredittstyring med etablerte grenser
100 basispunkter ved utgangen av året ville økt/redusert resultatet med
både på kunde- og landnivå. Som følge av Yaras geografiske utbredelse og
samme beløp.
betydelige antall kunder er det ingen vesentlige konsentrasjoner av kredittrisiko. Selskapet forventer derfor ikke vesentlige tap relatert til kredittrisiko
RÅVARERISIKO
hverken på kundeporteføljen eller på finansielle instrumenter.
Risikofaktor
En stor andel av Yaras driftsinntekter kommer fra salg av ammoniakk,
Yara kan bruke ulike metoder for å redusere kredittrisiko for utvalgte
urea og andre gjødselprodukter som generelt kan klassifiseres som råvarer.
fordringer. Disse metodene inkluderer bruk av remburser, bankgarantier og
Yara kjøper også naturgass, elektrisitet og andre råvarer. Prisen på disse
forsikringsavtaler. Effekten av reduksjon i kredittrisiko anses ikke for å være
råvarene kan svinge og dermed føre til variasjoner i Yaras inntjening.
vesentlig for konsernet.
FINANSIERING- OG LIKVIDITETSRISIKO
For å håndtere disse risikiene prioriterer Yara finansiell styrke gjennom en
Risikofaktor
lav gjeldsgrad og god likviditet. Yara benytter derivater for å sikre enkelte
Kapitalstrukturen i konsernet består av gjeld fra låneopptak som vist i
eksponeringer mot prisrisiko. I tillegg benyttes råvarederivater i begrenset
notene 25 og 27, kontanter og kontantekvivalenter samt egenkapital
grad for posisjonstakning innenfor rammer etablert i henhold til Yaras
tilhørende aksjeeiere i morselskapet, bestående av innskutt egenkapital og
retningslinjer for riskostyring. Et begrenset antall ordinære salgs- og kjøps-
opptjent egenkapital som vist i notene 20, 21 og oppstilling av endringer i
kontrakter inneholder koblinger til priser på andre produkter som blir ansett
egenkapital.
å være innebygde derivater som innregnes til virkelig verdi. Årsaken til at
slike priskoblinger inkluderes i kontraktene er normalt å sikre en margin
for Yara. Nærmere informasjon om råvarederivater er gitt i avsnittet om
Et hovedelement i finansieringsstrategien er at finansieringen av Yara skal
derivater nedenfor. Utover dette er det ingen andre finansielle instrumenter
bestå av langsiktige låneavtaler basert på forskjellige kilder i kapitalmarke-
som er eksponert for råvarerisiko.
dene for å unngå avhengighet av enkeltinstitusjoner eller enkeltmarkeder.
Yara styrer likviditetsrisiko ved å ha tilstrekkelige reserver og kommit-
KREDITTRISIKO
terte banklån samt ved løpende overvåkning av fremtidige og faktiske
Risikofaktor
kontantstrømmer. Yara vil søke å oppnå en jevn avdragsprofil og har sikret
Eksponering for kredittrisiko tilsvarer bokført verdi for hver gruppe av
kommiterte, ubenyttede kredittfasiliteter som gir finansiell fleksibilitet.
finansielle eiendeler, inkludert derivater, som er innregnet i konsolidert
oppstilling av finansiell stilling.
Inkludert i notene 25 og 27 er oversikt over utrukne fasiliteter som konsernet har for å redusere likviditetsrisiko.
Kredittrisiko relatert til motpartens manglende evne til å oppfylle betingelsene i Yaras kontrakter knyttet til finansielle instrumenter er normalt be-
grenset til det beløpet som motpartens forpliktelser eventuelt overskrider
Yaras forpliktelser med.
117
Forfall i henhold til kontrakter for finansielle forpliktelser, inkludert rentebetalinger og uten effekten av avregningsordninger:
31. desember 2014
Kontraktsmessige
kontantstrømmer
Ved påkrav
6 måneder
eller mindre
(4.460)
(4.461)
(7)
(3.866)
(569)
(11)
(8)
-
(10.954)
(13.063)
-
(333)
(323)
(1.907)
(8.179)
(2.322)
Bokført
verdi
NOK millioner
6-12
måneder
1-2 år
2-5 år
Mer enn
5 år
Ikke-derivative finansielle forpliktelser
Kortsiktig rentebærende gjeld
1)
Påløpte rentekostnader
(92)
(92)
-
(92)
-
-
-
-
Leverandørgjeld
(9.504)
(9.483)
(50)
(9.210)
(224)
-
-
-
(1.778)
(1.787)
(38)
(1.644)
(105)
(1)
-
-
(1.261)
(1.260)
-
(1.086)
(175)
-
-
-
(431)
(487)
-
(1)
(1)
(267)
(201)
(18)
Utgående strøm
(5.856)
-
(1.838)
(36)
(58)
(2.483)
(1.441)
Inngående strøm
5.922
-
1.923
39
65
2.445
1.451
(446)
-
(22)
(32)
(111)
(282)
-
21
-
21
-
-
-
-
Utgående strøm
(494)
-
(76)
(46)
(58)
(100)
(214)
Inngående strøm
481
-
88
36
124
107
126
(31.005)
(95)
(16.136)
(1.436)
(2.224)
(8.701)
(2.418)
Kontraktsmessige
kontantstrømmer
Ved påkrav
6 måneder
eller mindre
6-12
måneder
1-2 år
2-5 år
Mer enn
5 år
(500)
(500)
(96)
(365)
(39)
-
-
-
(9.659)
(11.329)
-
(1.057)
(3.302)
(546)
(2.853)
(3.571)
Derivative finansielle instrumenter
Frittstående finansielle derivater
Råvarederivater
113
(425)
Utgående strøm
Inngående strøm
Derivater utpekt som sikringsinstrument
Sum
49
(28.744)
1) Inkludert første års avdrag av langsiktig gjelds som beløper seg til NOK 345 millioner.
31. desember 2013 omarbeidet 1)
Bokført
verdi
NOK millioner
Ikke-derivative finansielle forpliktelser
Kortsiktig rentebærende gjeld
2)
Påløpte rentekostnader
(106)
(106)
-
(106)
-
-
-
-
Leverandørgjeld
(7.810)
(7.809)
(48)
(7.734)
(27)
-
-
-
(1.334)
(1.336)
(31)
(1.218)
(85)
-
-
-
(366)
(366)
(2)
(193)
(171)
-
-
-
(47)
(47)
-
(1)
(1)
(4)
(28)
(13)
Utgående strøm
(1.904)
-
(1.904)
-
-
-
-
Inngående strøm
1.928
-
1.928
-
-
-
-
(416)
-
(63)
(16)
(64)
(151)
(123)
-
-
-
-
-
-
-
Derivative finansielle instrumenter
Frittstående finansielle derivater
Råvarederivater
24
(334)
Utgående strøm
Inngående strøm
Derivater utpekt som sikringsinstrument
135
Utgående strøm
Inngående strøm
Sum
(19.997)
(67)
-
-
(34)
(34)
-
-
204
-
84
12
54
54
-
(21.749)
(177)
(10.629)
(3.663)
(594)
(2.978)
(3.707)
2) Inkludert første års avdrag av langsiktig gjelds som beløper seg til NOK 3.826 millioner.
118
Derivater NOK millioner
2014
2013
omarbeidet 1)
Virkelig verdi derivater
Valutaterminkontrakter
19
24
Rentebytteavtaler utpekt som sikringsinstrument
81
135
Rentebytteavtaler
Innebygde derivater i kjøps- og salgskontrakter
Råvarederivater
62
-
(423)
(336)
(2)
2
(264)
(176)
Anleggsmidler
144
135
Omløpsmidler
107
117
(399)
(338)
(115)
(90)
(264)
(176)
NOK millioner
2014
2013
Valutaterminkontrakter, nominelt beløp
3.763
2.862
Derivater presentert i oppstilling av finansiell stilling
Yara er kommitert på følgende åpne valutaterminkontrakter:
Alle åpne valutaterminkontrakter per 31. desember 2014 har forfall i 2015. Kjøpsposisjoner er hovedsakelig i US dollar mot norske kroner. Salgsposisjoner
er hovedsakelig i euro og andre operasjonelle valutaer mot norske kroner. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014
Note
119
29 Sikringsbokføring
VIRKELIG-VERDI-SIKRING
I desember 2014 utpekte Yara en ny portefølje av langsiktig NOK rente-
NOK obligasjonsgjeld
bytteavtaler som sikringsinstrumenter. Den sikrede risikoen er endringen i
To langsiktige NOK rentebytteavtaler har vært utpekt som sikringinstru-
virkelig verdi grunnet endring i risikofri rente (NIBOR) på NOK 1.300 milli-
ment siden 2011. Den sikrede risikoen er endringen i virkelig verdi grunnet
oner obligasjonsutstedelsen fra 2014. Rentebytteavtalene har forskjellige
endring i risikofri rente (NIBOR) på NOK 1.000 millioner obligasjonsutste-
rentebetalingsdatoer (kvartalsvis kontra årlig), men identisk rentegrunnlag
delsen fra 2009. Rentebytteavtalene har forskjellige rentebetalingsdatoer
og forfall og forventes å være svært effektive.
(halvårlig kontra årlig), men identisk rentegrunnlag og forfall i forhold
til sikret gjeld og forventes å være svært effektive. To andre langsiktige
USD obligasjonsgjeld
NOK rentebytteavtaler utpekt som sikringsinstrument forfalt i mars 2014
Den langsiktige USD rentebytteavtalen utpekt som sikringsinstrument forfalt
sammen med den sikrede gjelden. Sikringen var svært effektiv i perioden
i desember 2014 sammen med den sikrede gjelden. Sikringen var svært ef-
den var aktiv.
fektiv i perioden den var aktiv. Per 31. desember 2014 er det ingen virkelig
verdi-sikringsinstrumenter knyttet til utestående USD gjeld.
NOK millioner
2014
2013
Virkelig verdi sikring av USD obligasjonsgjeld
Endring i virkelig verdi av rentebytteavtaler
(1)
5
Endring i virkelig verdi av obligasjoner
1
(5)
Ineffektivitet
-
-
Tap på virkelig verdi sikring inkludert i bokført verdi av fastrente-gjeld
-
(27)
Virkelig verdi sikring av NOK obligasjonsgjeld
13
13
(10)
(18)
3
(4)
(34)
(41)
Ineffektivitet
KONTANTSTRØMSIKRING
I 2004 og 2009 benyttet Yara rentebytteavtaler til å sikre fremtidige kontantstrømmer på inntil USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i desember
2004 og en fremtidig treasuryrenteavtale til å sikre fremtidige kontantstrømmer på inntil USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i juni 2009. Tap
på disse kontraktene ble innregnet direkte mot egenkapitalen og vil bli reklassifisert som rentekostnad og utsatt skattefordel over obligasjonens varighet
(utløper i 2014 og 2019).
Yara benyttet i 2014 en fremtidig treasuryrenteavtale til å sikre en fremtidig kontantstrøm på USD 350 millioner fra en planlagt obligasjonsustedelse.
Tapet på disse kontraktene er innregnet direkte egenkapitalen og vil bli reklassifisert til rentekostnader og utsatt skattefordel frem til obligasjonen forfaller. NOK millioner
2014
2013
(13)
(13)
4
4
Beløp reklassifisert som rentekostnad
(5)
(7)
Relatert utsatt skattefordel
1
1
Kontantstrømsikring av 2004-obligasjon
SIKRING AV NETTOINVESTERING
Den 31. desember 2014 hadde konsernet totalt USD 780 millioner (2013: USD 780 millioner) i gjeld klassifisert som sikring av nettoinvesteringer i
utenlandske foretak. Sikringene anses for å være svært effektive. Pr. 31. desember 2014 hadde sikringene en positiv virkelig verdi på NOK 560 millioner
innregnet i øvrige resultatelementer (2013: negative NOK 122 millioner). Det er ikke påvist noen ineffektiviteter i 2014 eller 2013.
120
Note
30
Finansielle instrumenter
Nedenfor er en oversikt over gevinster og tap fra finansielle instrumenter regnskapsført i konsolidert resultatregnskap og konsolidert oppstilling over totalresultat, herunder beløp som er innregnet ved avhending av finansielle instrumenter:
NOK millioner
Noter
Derivater målt
til virkelig
verdi i resultatregnskap
Derivater
klassifisert
som sikringsinstrument
Utlån og
fordringer 2)
Finansielle
eiendeler
tilgjengelige
for salg
Finansielle
forpliktelser
målt til
amortisert kost
Sum
2014
28
2
-
-
-
-
2
Renteinntekter/(-tap) og andre finansinntekter/(-tap)
28
-
17
-
56
-
73
28
23
-
-
-
-
23
2)
Sikring av netto investeringer i utenlandsk virksomhet
-
-
-
(16)
-
(16)
29
-
-
-
-
(934)
(934)
29
-
18
-
-
-
18
-
-
-
(20)
-
(20)
26
35
-
21
(934)
(853)
305
Justeringer knyttet til reklassifisering av:
- investeringer som har vært tilgjengelige for salg og
er avhendet i løpet av året 1)
Sum
2013 Omarbeidet
3)
28
305
-
-
-
-
Renteinntekter/(-tap) og andre finansinntekter/(-tap)
28
-
(1)
-
7
-
6
28
56
-
-
-
-
56
2)
Sikring av netto investeringer i utenlandsk virksomhet
-
-
-
32
-
32
29
-
-
-
-
(405)
(405)
29
-
20
-
-
-
20
-
-
-
-
-
-
361
18
-
39
(405)
13
Justeringer knyttet til reklassifisering av:
- investeringer som har vært tilgjengelige for salg og
er avhendet i løpet av året 1)
Sum
1) Effekten av valutaveksling for andre finansielle instrumenter enn derivater er ikke inkludert i oversikten.
2) Verdier er rapportert før skatt.
121
BOKFØRTE VERDIER I OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING, PRESENTERT MED VIRKELIG VERDI PER KATEGORI
NOK millioner
Noter
Derivater målt
til virkelig
Derivater
klassifisert
Utlån og
fordringer
Finansielle
eiendeler
tilgjengelige
for salg
62
81
1.984
176
-
-
8
Finansielle
forpliktelser
målt til
amortisert kost
Ikke finansielle
eiendeler og
gjeld
Sum
Driftsmidler
15
Langsiktig lån til felleskontrollert virksomhet
426
2.729
8
Omløpsmidler
Kundefordringer
18
-
-
12.100
-
-
12.100
Forskuddsbetalte kostnader og andre
omløpsmidler
19
107
-
2.381
-
1.693
4.181
20
-
-
15
-
-
15
20
-
-
3.591
-
-
3.591
(393)
-
-
-
(431)
(165)
(989)
25
-
-
-
-
(10.609)
-
(10.609)
26
(88)
-
-
-
(12.542)
(1.998)
(14.628)
-
-
-
-
(92)
(750)
(843)
-
-
-
-
(4.460)
-
(4.460)
Banklån og annen rentebærende gjeld
27
Første års avdrag på langsiktig lån
25
Sum
Virkelig verdi
1)
Ikke resultatført gevinst/tap
-
-
-
-
(345)
-
(345)
(311)
81
20.079
176
(28.480)
(795)
(9.250)
(311)
81
20.079
176
(29.599)
-
-
-
-
(1.119)
1) Ikke resultatført tap på finansielle eiendeler målt til amortisert kost skyldes hovedsakelig langsiktig rentebærende gjeld med fastrente. Se note 25.
31. desember 2013 Omarbeidet 1)
NOK millioner
Noter
Derivater målt
til virkelig
Derivater
klassifisert
Utlån og
fordringer
Finansielle
eiendeler
tilgjengelige
for salg
Finansielle
forpliktelser
målt til
amortisert kost
-
135
839
227
-
342
1.541
-
-
7
-
-
-
7
Ikke finansielle
eiendeler og
gjeld
Sum
Driftsmidler
15
Langsiktig lån til felleskontrollert virksomhet
Omløpsmidler
Kundefordringer
18
-
-
9.339
-
-
-
9.339
Forskuddsbetalte kostnader og andre
omløpsmidler
19
117
-
1.084
-
-
2.175
3.377
20
-
-
1
-
-
-
1
20
-
-
6.824
-
-
-
6.824
(338)
-
-
-
(47)
(185)
(569)
25
-
-
-
-
(5.833)
-
(5.833)
26
(90)
-
-
-
(9.511)
(2.361)
(11.961)
-
-
-
-
(106)
(1.008)
(1.114)
Banklån og annen rentebærende gjeld
27
-
-
-
-
(500)
-
(500)
Første års avdrag på langsiktig lån
25
-
-
-
-
(3.826)
-
(3.826)
(310)
135
18.095
227
(19.822)
(1.037)
(2.713)
(310)
135
18.097
227
(18.984)
-
-
2
-
(838)
Sum
Virkelig verdi
2)
Ikke resultatført gevinst/tap
2) Ikke resultatført tap på finansielle eiendeler målt til amortisert kost skyldes hovedsakelig langsiktig rentebærende gjeld med fastrente. Se note 25.
122
PRINSIPPER FOR BEREGNING AV VIRKELIG VERDI
Nedenstående oppsummerer metoder og forutsetninger benyttet ved
Enkelte av konsernets kjøps- og salgskontrakter er derivater eller inne-
beregning av virkelig verdi for finansielle instrumenter.
holder innebygde derivater som er innenfor IAS 39. Derivater er etter
IAS 39 innregnet i oppstilling av finansiell stilling til virkelig verdi med
Egenkapitalinstrumenter tilgjengelig-for-salg
verdiendringer innregnet i det konsoliderte resultatregnskapet. Kategorien
Virkelig verdi på investeringer i børsnoterte selskaper er basert på sist no-
råvarederivater omfatter derivater med en rekke forskjellige karakteristikker
terte markedspriser ved årsskiftet. Tilgjengelig-for-salg instrumenter som
og omfatter både råvarebaserte finansielle kontrakter og ikke-finansielle
ikke er handlet i aktive markeder er målt til nylige markedstransaksjoner og
kjøps og salgskontrakter med løpetid hovedsakelig fra 3 måneder til 8 år.
verdsettelsesteknikker. Det er brukt en tilnærming med mest mulig bruk
av markedspriser og minst mulig bruk av enhetsspesifikke forutsetninger
Virkelig verdi av råvarekontrakter er urealiserte gevinster og tap represen-
når målingen er basert på verdsettelsesteknikker.
tert ved nåverdi av fremtidige gevinster og tap hvor prisen er fastsatt før
levering. Virkelig verdi av innebygde derivater er beregnet som nåverdi av
Kundefordringer og andre fordringer
differansen mellom pris av en ikke nært relatert råvare (innebygd derivat)
Rentefrie kortsiktige fordringer neddiskonteres hvis det har vesentlig
og en prismodell som på beste måte reflekterer markedspris av råvare i
betydning for virkelig verdi. Balanseført beløp er redusert for verdifall på
kontrakten. Alle råvarekontrakter er bilaterale kontrakter eller innebygde
fordringer og reflekterer et rimelig anslag for virkelig verdi.
derivater i bilaterale kontrakter som det ikke eksisterer et aktivt marked
for. Virkelig verdi for alle poster i denne kategorien er derfor beregnet ved
bruk av verdsettelsesteknikker, hvor det i så stor utstrekning som mulig
Virkelig verdi er antatt å tilsvare balanseført verdi.
benyttes markedsinformasjon og forutsetninger som reflekterer de faktorer
en markedsaktør ville vurdert for å fastsette en pris og foretakspesifikk
Langsiktig rentebærende gjeld og andre langsiktige forpliktelser
informasjon i så liten grad som mulig. Virkelig verdi av råvarekontrakter er
Virkelig verdi, som er fastsatt for noteopplysningsformål, er beregnet ba-
spesielt sensitiv for endringer i fremtidige råvarepriser. Ingen av derivatene
sert på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fra hovedstol og renter.
i denne kategorien er utpekt i sikringsrelasjoner.
Siden det ikke er noe aktivt marked med kursnoteringer, har Yara brukt
verdsettelsesmetoder for å estimere virkelig verdi. Den er estimert ved å
VERDSETTELSESHIERARKIET
bruke LIBOR med forskjellige forfall som en referanserente og legge til en
Tabellen nedenfor analyserer finansielle instrumenter balanseført til virkelig
kredittmargin utledet fra nylige gjennomførte transaksjoner eller annen
verdi etter verdsettelsesmetode per 31. desember 2014. De forskjellige
informasjon tilgjengelig.
nivåene har blitt definert som følger:
Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser
Nivå 1:
Virkelig verdi måles ved bruk av kvoterte priser fra aktive
Rentefrie kortsiktige forpliktelser neddiskonteres hvis dette har vesentlig
markeder for identiske finansielle instrumenter. Ingen justering
betydning for virkelig verdi. Virkelig verdi er vurdert å tilsvare balanseført
foretas med hensyn til disse prisene.
beløp.
Nivå 2:
Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn
Valutakontrakter og rentebytteavtaler
den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte
Virkelig verdi av valutakontrakter og rentebytteavtaler er basert på noterte
(utledet fra priser).
markedspriser, hvis tilgjengelig. Hvis noterte markedspriser ikke er
tilgjengelig estimeres virkelig verdi som differansen mellom kontraktuell
Nivå 3:
Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på
forwardpris og dagens forwardpris for kontraktens gjenværende løpetid
observerbare markedsdata (ikke-observerbar input).
neddiskontert med risikofri rente (basert på statsobligasjoner).
123
2014
NOK millioner
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Egenkapitalinstrumenter tilgjengelig-for-salg
-
-
176
176
Valutakontrakter
-
86
-
86
Rentederivat
-
62
-
62
Rentebytteavtale klassifisert som sikringsinstrument
-
81
-
81
-
2
18
21
Sum eiendeler til virkelig verdi
-
232
194
426
Valutakontrakter holdt for omsetning
-
(34)
(2)
(36)
-
-
(446)
(446)
Sum forpliktelser til virkelig verdi
-
(34)
(448)
(482)
I perioden har det ikke vært noen overføringer mellom nivåer.
Tabellen nedenfor viser en avstemning mellom inngående balanse til utgående balanse per 31. desember 2014 for virkelig verdi vurderinger i nivå 3
i verdsettelseshierarkiet:
Egenkapitalinstrumenter
tilgjengelig-for-salg
Derivater
- eiendeler
Derivater
- forpliktelser
Sum
227
80
(416)
(110)
56
(60)
24
20
I øvrige resultatelementer
(35)
-
-
(35)
Salg
(82)
-
-
(82)
10
(2)
(57)
(48)
176
18
(448)
(255)
NOK millioner
Balanse 1. januar
Sum gevinster og tap:
Tabellen nedenfor viser en avstemning mellom inngående balanse til utgående balanse per 31. desember 2013 omarbeidet for virkelig verdi vurderinger i Nivå 3 i verdsettelseshierarkiet:
2013 Omarbeidet 1)
NOK millioner
Balanse 1. januar
Egenkapitalinstrumenter
tilgjengelig-for-salg
Derivater
- eiendeler
Derivater
- forpliktelser
Sum
170
71
(657)
(416)
Sum gevinster og tap:
-
9
254
263
I øvrige resultatelementer
32
-
-
32
25
-
(13)
12
227
80
(416)
(110)
Selv om Yara mener at estimatene på virkelig verdi er riktige, kan bruk av forskjellige forutsetninger medføre måling av en annen virkelig verdi. For måling
av virkelig verdi på nivå 3 av verdsettelseshierarkiet ville en endring av en eller flere av de brukte forutsetningene til alternative forutsetninger innenfor et
rimelig mulighetsområde gitt følgende effekter:
124
Sensitivitetseffekter ved måling av virkelig verdi for nivå 3 Finansielle Instrumenter:
Effekt på gevinst eller tap
NOK millioner
Effekt på andre resultatelementer
Gunstig
(Ugunstig)
Innebygd derivat i energikontrakt (20% reduksjon/økning i pris
for ammoniakk)
226
(347)
Innebygd derivat i energikontrakt (20% økning/reduksjon i pris
for oljeprodukt)
28
(28)
-
-
Ikke-børsnotert egenkapitalinstrument (20% økning/reduksjon
i elektrisitetspris)
-
(24)
40
(16)
254
(399)
40
(16)
Sum
Gunstig
(Ugunstig)
De gunstige og ugunstige effektene på innebygd derivat i energikontrakt er kalkulert ved å øke / redusere forward-priser for ammoniakk eller relevant oljeprodukt med 20% for hele kontraktens løpetid, også for langsiktige kontrakter. Alle andre variabler er holdt konstant.
De gunstige og ugunstige effektene på virkelig verdi av de ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumentene er kalkulert ved å bruke samme modell, men øke /
redusere forward elektrisitetsprisene i modellen med 20%. Alle andre variabler er holdt konstant.
Note
125
31 Pantstillelser og garantiansvar
NOK millioner
2014
2013
Balanseført gjeld som er sikret ved pant o.l.
2.163
781
Maskiner og utstyr
3.806
3.510
Bygninger og fabrikker
1.988
1.561
592
141
Balanseført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet
Varelagre
1)
Andre eiendeler (inkludert tomter og aksjer)
1)
Sum
1.029
121
7.415
5.334
1
3
Garantier o.l. i konsernet (ikke balanseført)
Ansvar for diskonterte veksler
Garantier for gjeld i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
11
-
Ikke-finansielle morselskapsgarantier
8.490
6.200
Ikke-finansielle bankgarantier
1.019
801
Sum
9.521
7.003
1) Økningen i varelagre og andre eiendeler skyldes hovedsakelig eiendeler stilt som sikkerhet for arbeidskapitalslån i Galvani.
Balanseført gjeld som er sikret ved pant har økt med NOK 1.382 millioner
Garantier utstedt til offentlige myndigheter for å dekke skyldig merver-
fra 2013 som en effekt av oppkjøpene i Latin-Amerika. Verdien av eiende-
diavgift og skattegjeld er ikke inkludert siden disse beløpene er inkludert i
ler stilt som sikkerhet har økt tilsvarende.
Yaras konsoliderte oppstilling av finansiell stilling.
Lånegarantier som står i navnet til tilknyttede selskaper og felleskontroller-
Volumet av ikke-finansielle garantier økte med NOK 2.518 millioner sam-
te virksomheter er morselskapsgarantier som dekker eksterne trekkfasili-
menlignet med 2013. Økningen er hovedsakelig relatert til gjødselsdistri-
teter som er utstedt til disse enhetene. Dersom den garanterte enheten
busjon, energileveranser og skipsbyggingskontrakter. Økningen reflekterer
misligholder forpliktelsen, kan Yara bli bedt om å dekke tapet begrenset til
også svakere norsk krone mot de fleste av Yaras valutaer.
garantisummen. Lånegarantier utstedt på vegne av konsoliderte selskaper
er ikke inkludert siden denne gjelden vil være inkludert i Yaras konsoliderte
BETINGET ANSVAR FOR FORPLIKTELSER OPPSTÅTT FØR UTFI-
oppstilling av finansiell stilling. Garantiforpliktelsene knyttet til denne type
SJONERINGEN FRA NORSK HYDRO ASA
garantier vil til enhver tid være begrenset til lånesaldo.
Etter bestemmelsene i Allmennaksjeloven kan Yara ha et betinget ansvar for
forpliktelser etablert av Norsk Hydro ASA (Hydro) før fisjonen, med mindre
Ikke-finansielle garantier består av kommersielle garantier relatert til
rettighetshaverne spesifikt har gitt avkall på sin rett til å kreve betaling (eller
kontraktsforpliktelser (anbudsgarantier, leveringsgarantier og betalings-
andre rettigheter) i medhold av loven. Som følge av utskillelsen av Hydros
garantier) som ikke er inkludert som gjeld i Yaras konsoliderte oppstilling
olje- og gassdivisjon i 2007 kan det nå være enten Hydro eller Statoil ASA
av finansiell stilling, samt garantier stilt overfor offentlige myndigheter
som hefter for disse forpliktelsene. Alle slike garantier er utløpt eller gitt
(hovedsakelig i forbindelse med toll og refusjon av merverdiavgift). Disse
avkall på ved utgangen av 2014.
garantiene er utstedt på vegne av morselskapet, datterselskaper og tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Ved eventuelt mislighold
Hydro har også udekkede pensjonsforpliktelser. I henhold til norsk lov vil
av forpliktelsene i henhold til en kontrakt eller offentlig påbud, kan Yara bli
Yara være solidarisk ansvarlig for disse forpliktelsene i den utstrekning de
bedt om å dekke tapet begrenset til garantisummen.
har oppstått før fisjonstidspunktet. Hydros udekkede pensjonsforpliktelser,
beregnet etter Hydros regnskapsprinsipper, utgjorde omlag NOK 2 milliarder
Garantier utstedt for å dekke pensjonsforpliktelser er inkludert i den
på fisjonstidspunktet 24. mars 2004 og er redusert med utbetalinger gjort
utstrekning garantibeløpet overskrider forpliktelsen inkludert i Yaras konso-
etter dette tidspunkt.
liderte oppstilling av finansiell stilling.
126
Note
32
Kontraktsforpliktelser og fremtidige investeringer
NOK millioner
Investeringer
2015
Investeringer
deretter
Sum
investeringer
2.325
1.753
4.078
157
-
157
13
-
13
2.495
1.753
4.248
Kontraktsforpliktelser for investeringer i varige driftsmiddel
Kontraktsforpliktelser for andre fremtidige investeringer
Kontraktsforpliktelser for investeringer i eller egenutvikling av immaterielle eiendeler
Sum
Yara har kommunisert utad vekstinvesteringer på NOK 4,7 milliarder i tidsrommet 2015-2017 for prosjekter ved anleggene i Porsgrunn, Köping, Uusikaupunki og Pilbara Nitrates. Av denne summen er NOK 998 millioner inkludert i tabellen over som kontraktsmessige forpliktelser.
Kontraktsforpliktelser i selskaper innregnet etter egenkapitalmetoden
Investeringer
2015
Investeringer
deretter
Sum
investeringer
Kontraktsforpliktelser for investeringer i varige driftsmidler
710
-
710
Sum
710
-
710
NOK millioner
Tallene i tabellen over er presentert på 100% basis. Yaras andel av kontraktsforpliktelser i selskaper innregnet etter egenkapitalmetoden er i 2015 NOK
205 millioner. Forpliktelsene er i hovedsak relatert til vedlikeholdsinvesteringer i Qafco.
”TAKE-OR-PAY” OG ANDRE LANGSIKTIGE KONTRAKTER
Yara har inngått langsiktige kontrakter med faste betalingsforpliktelser for å sikre transportkapasitet, råvarer og tilgang på energi. Yara har markedsføringsog ”off-take”- avtaler med flere av datterselskapene, se note 13.
Ikke kansellerbare forpliktelser per 31. desember 2014
NOK millioner
Sum
2015
6.044
2016
2.883
2017
3.199
2018
2.664
2019
2.429
Deretter
2.283
Sum
19.501
Ikke kansellerbare forpliktelser er i hovedsak relatert til gass- og råvarekontrakter. Beløpene er beregnet basert på minimum kontraktsfestet volum og
markedspriser per 31. desember 2014. Yara betalte ikke vesentlige beløp for å tilfredsstille ”take-or-pay”-klausuler i 2014.
NOK millioner
Salgsforpliktelser
1)
2015
2016
2017
2018
2019
Sum
2.041
227
177
156
156
2.757
1) Salgsforpliktelser er i hovedsak relatert til industrisegmentet.
For mer informasjon angående fremtidige forpliktelser, se note 23 for fremtidige forpliktelser relatert til pensjoner, note 24 for avsetninger og betingede
forpliktelser og note 33 for fremtidige forpliktelser knyttet til leieavtaler. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014
Note
127
33 Forpliktelser relatert til operasjonelle og finansielle leieavtaler
OPERASJONELLE LEIEAVTALER
Leasing av driftsmidler som bygninger, kontorer, utstyr og fartøy. Totale fremtidige leieavtaler som er ikke-kansellerbare er:
NOK millioner
2014
2013
omarbeidet 1)
Innen år 1
1.388
1.047
Innen år 2
850
775
Innen år 3
505
460
Innen år 4
350
283
Innen år 5
261
205
Etter 5 år
1.049
572
Sum
4.403
3.343
Yara har inngått en rekke operasjonelle leieavtaler på skip på grunn av den strategiske betydningen som fraktkapasitet av ammoniakk har for Yaras virksomhet. Forpliktelsene vedrørende disse utgjør hoveddelen av de samlede fremtidige leieforpliktelsene med NOK 1.434 millioner. Forpliktelsene under
de forskjellige avtalene varierer basert på kontraktslengde for hver skip. Ingen kjøpsopsjoner eksisterer for skipene. Det er ingen restriksjoner som følge av
leieavtalene vedrørende utbytte eller økning av gjeld. For noen av skipene er det i leieavtalen fornyelsesopsjoner som Yara kan utøve.
Operasjonelle leiekostnader inkludert i driftskostnader utgjør:
NOK millioner
Operasjonelle leiekostnader
2014
2013
omarbeidet 1)
(1.493)
(1.342)
Av de operasjonelle leiekostnadene er NOK 1.267 millioner (2013: NOK 1.160 millioner) inkludert i råmaterialer, energi- og fraktkostnader i det konsoliderte
resultatregnskapet. Resterende beløp er presentert som en del av andre driftskostnader. FINANSIELLE LEIEAVTALER
Leasing av driftsmidler som bygninger, kontorer, maskiner og utstyr. Totale fremtidige leieavtaler som er ikke-kansellerbare er:
2014
NOK millioner
2013 omarbeidet
1)
Nominell verdi
Virkelig verdi
Nominell verdi
Virkelig verdi
Innen år 1
55
51
37
33
Innen år 2
43
39
30
26
Innen år 3
55
48
28
22
Innen år 4
52
44
27
20
Innen år 5
50
39
27
18
Etter 5 år
164
69
76
40
Sum
419
290
226
159
Det er ingen restriksjoner knytte til leieavtaler, hverken relatert til dividende eller andre forpliktelser. Forlengelse- eller kjøpsopsjoner er vanlig blant Yaras
finansielle leieavtaler.
Se note 12 for informasjon knyttet til bokført verdi av eiendeler som inngår i finansielle leieavtaler.
128
Note
34 Nærstående parter
DEN NORSKE STAT
YARA PENSJONSKASSE
Per 31. desember 2014 eide Den Norske Stat 100.026.133 aksjer i Yara
En av Yara International ASAs pensjonsordninger inngår i Yaras Pensjons-
International, tilsvarende en eierandel på 36,21% av det samlede antall
kasse. Denne ordningen er stengt for nye medlemmer fra juli 2006. I
utstedte aksjer. På samme dato eide Folketrygdfondet 14.491.421 aksjer,
løpet av 2014 har Yara bidratt til pensjonskassen gjennom bruk av midler
tilsvarende en eierandel på 5,25% av det samlede utstedte aksjer. fra premiefondet i pensjonskassen. TILKNYTTEDE SELSKAPER OG FELLESKONTROLLERT
STYRET
VIRKSOMHET
Styrets medlemmer velges for to år av gangen. Deres rettigheter og
Transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er
forpliktelser som styremedlemmer fremgår av selskapets vedtekter og
beskrevet i note 13.norsk lov. Selskapet har ingen vesentlige avtaler hvor et styremedlem har
betydelig interesse. Styremedlemmers godtgjørelse 2014 og aksjeinnehav 31. desember 2014
NOK tusen, unntatt antall aksjer
Godtgjørelse
Antall aksjer
Leif Teksum, Styreformann (fra 5. mai 2014)
1)
341
1.000
Bernt Reitan, Styreformann (til 5. mai 2014)
1)
180
-
225
-
140
-
Elisabeth Harstad (til 5. mai 2014)
Juha Rantanen (til 5. mai 2014)
Geir Isaksen
2)
1)
2)
1)
Hilde Bakken (fra 5. mai 2014)
1)
John Gabriel Thuestad (fra 5. mai 2014)
Guro Mauset
2)
2) 3)
3)
Geir O. Sundbø
3)
424
-
304
84
202
-
318
-
369
124
284
148
284
96
1) Medlemmer av kompensasjonsutvalget i 2014.
2) Medlemmer av revisjonsutvalget i 2014.
3) Rentefritt lån på NOK 11.993 gitt gjennom en stiftelse i forbindelse med aksjekjøpsprogrammet.
Godtgjørelse til styremedlemmer var NOK 2.640 tusen i 2013 sammenlignet med NOK 3.072 tusen i 2014.
Det foreligger ingen avtale for styreleder eller styremedlemmer om ytterligere godtgjørelse ved et eventuelt opphør av eller endring i stilling.
Varamedlemmers godtgjørelse 2014 og aksjeinnhav 31. desember 2014
Per Rosenberg
1)
Kari Marie Nøstberg
Inge Stabæk
2)
1)
Karl Edvard Juul
Vigleik Heimdal
1)
Godtgjørelse
Antall aksjer
-
243
-
260
-
281
-
101
-
425
129
Konsernledelsen: Godtgjørelse og antall aksjer 31. desember 2014
Resultatavhengig
lønn 3)
Antall
aksjer
Påløpt
ikke utbetalt
kompensasjon 5)
906
6.168
1.561
1.386
25.413
1.552
649
4.992
2.380
266
984
14.318
1.895
1.178
95
593
8.441
2.633
-
-
51
53
2.478
528
2.363
757
469
280
658
7.258
1.016
Langsiktig
insentivplan 1)
Andre
ytelser
Lønn
Torgeir Kvidal (Konsernsjef fra 7. oktober 2014)
3.228
1.074
697
234
Jørgen Ole Haslestad (til 7. oktober 2014)
4.570
1.633
1.739
190
Gerd Löbbert
5.104
2.338
1.278
274
Egil Hogna
3.393
1.363
846
Yves Bonte
4.705
2.140
467
Thor Giæver (fra 13. oktober 2014)
Trygve Faksvaag
Elin Tvedt (til 31. mai 2014)
4)
2)
Pensjonsytelser
643
209
-
76
113
1.627
213
1.458
-
500
375
336
946
902
Bente Slaatten
2.194
698
437
282
599
4.433
946
Alvin Rosvoll
2.620
1.020
653
324
1.179
4.946
1.413
4)
Kaija Korolainen (fra 1. juni 2014)
4)
1) Fast kontantbeløp som en del av langsiktig insentivplan (se beskrivelse av ordningen på side 130).
2) Grunnlønnen til konsernledelsen for de norske ansatte økte i snitt med 3%. For medlemmer av konsernledelsen i Belgia, økte lønnen med kun 2% på grunn av lønnsmoderasjon i Belgia. Lønnen til medlemmer av konsernledelsen i Belgia er påvirket av valutaeffekter med 7%. Utviklingen i grunnlønn og faktisk utbetalt lønn kan variere fra et år til et annet på grunn av ordningen med utbetaling av norske feriepenger. En endring i benyttede antall feriedager og/eller årlig feriekvote påvirker utbetalt lønn.
3) Bonus opptjent i 2013, utbetalt i 2014.
4) Elin Tvedt var konstituert personaldirektør fra 1. januar til 1. juni 2014 da Kaija Korolainen startet som permanent personaldirektør. Torgeir Kvidal er konstituert konsernsjef fra 7. oktober 2014 og Thor S.
Giæver er konstituert økonomidirektør fra 13. oktober 2014.
5) Estimert bonus (inkludert feriepenger) opptjent i 2014, til utbetaling i 2015.
Konsernledelsen: Godtgjørelse og antall aksjer 31.desember 2013
Resultatavhengig
lønn 3)
Langsiktig
insentivplan 1)
Andre
ytelser
Pensjonsytelser
Antall
aksjer
Lønn
Torgeir Kvidal
2.682
1.250
647
220
759
4.933
Jørgen Ole Haslestad
5.778
2.689
1.689
264
2.085
22.773
2)
Gerd Löbbert
4.403
178
1.171
690
637
2.535
Egil Hogna
3.298
1.743
821
247
912
12.937
Yves Bonte
4.320
2.160
1.080
611
585
6.796
Trygve Faksvaag
2.316
966
456
269
566
6.432
Håkan Hallén
2.624
1.106
-
260
808
3.706
Bente Slaatten
2.134
835
424
222
551
3.662
Alvin Rosvoll
2.619
958
634
268
904
3.890
1) Fast kontantbeløp som en del av langsiktig insentivplan (se beskrivelse av ordningen på side 130).
2) Grunnlønnen for konsernledelsen økte i snitt med 3,5% sammenlignet med 2012. Medlemmer av konsernledelsen ansatt i Belgia fikk ingen lønnsøkningen på grunn av lønnsmoderasjon i Belgia. Konsernsjefens grunnlønn økte med 3,5%. Utviklingen i grunnlønn og faktisk utbetalt lønn kan variere fra et år til et annet på grunn av ordningen med utbetaling av norske
feriepenger. En endring i benyttede antall feriedager og/eller årlig feriekvote påvirker utbetalt lønn.
3) Bonus opptjent i 2012, utbetalt i 2013. Resultatavhengig lønn for Gerd Löbbert gjenspeiler at han ble ansatt 1. desember 2012. Dette vil også reflekteres i feriepenger rapportert
under lønn når man sammenligner tall for 2013 og 2014.
Torgeir Kvidal ble konstituert som konsernsjef fra 7. oktober 2014 inntil en
(som beskrevet i note 23). Han har også rett til en tidlig pensjon fra 62 til
permanent konsernsjef er på plass. Han har midlertidig trukket seg fra stil-
65 år tilsvarende 70% av pensjonsgrunnlaget beregnet med basis i 10 år
lingen som økonomidirektør i Yara. Under perioden han er konstituert som
opptjeningstid. Det gjøres fradrag pro rata i tilfelle av at opptjeningstiden
konsernsjef, har han rett til en månedlig kompensasjon på NOK 175.000 i
er mindre enn 10 år.
tillegg til kompensasjon og fordeler som følger hans ansettelsesavtale som
økonomidirektør.Yves Bonte og Gerd Löbbert deltar i Yaras belgiske pensjonsplan. Denne
planen er en innskuddsbasert ordning og gir medlemmene en engangsPENSJONSYTELSER OG AVTALER VEDRØRENDE AVSLUTNING
utbetaling ved 65 år. Arbeidsgivers tilskudd blir beregnet årlig basert på
AV ARBEIDSFORHOLDET
grunnlønn og beløper seg til 4,79% opp til en fastsatt grense og 15% av
Jørgen Ole Haslestad fratrådte stillingen som konsernsjef i Yara 7. oktober
beløp over dette.
2014, og er fra dette tidspunktet ikke medlem av Yaras ledelse. Inntil 1.
juli 2015 står han til disposisjon for Yaras styre og konsernsjef. Ifølge Has-
De andre medlemmene av konsernledelsen er inkludert i Yara Interna-
lestads avtale med Yara, vil han fratre fra selskapet 30. juni 2015. Han
tional ASAs ordinære pensjonsordninger for norske ansatte. Det er en
vil da ha rett til en 6 måneders oppsigelsestid som utløper 31. desember
innskuddsbasert pensjonsordning med en innbetaling på 5% av pen-
2015, og deretter tre måneders etterlønn fra 1. januar 2016. For perioden
sjonsgivende lønn mellom 1G (folketrygdens grunnbeløp) og 6G, og 8%
etter at han fratrådte stillingen som konsernsjef, er han ikke berettiget
av pensjonsgivende lønn mellom 6G og 12G. Alle norske Yara-ansatte
til bonus og deltar heller ikke i selskapets langsiktige insentivplan. For
inkludert konsernledelsen er medlemmer av en ufondert innskuddsord-
perioden fra 7. oktober 2014 til Haslestad fratrer fra selskapet 1. juli 2015,
ning for pensjonsgivende lønn over 12G med innskudd tilsvarende 25%
vil hans samlede kompensasjonen være NOK 5,2 millioner. Total kom-
av pensjonsgivende lønn over 12G. Med unntak av Ole Jørgen Haslestad
pensasjon for oppsigelsestid og etterlønn utgjør NOK 4,9 millioner. Jørgen
er alle ansatte i Norge, med en stilling som tilsvarer avdelingsleder eller
Ole Haslestad deltar i den ordinære pensjonsordningen for ansatte i Norge
over, medlemmer av en ufondert førtidspensjonsplan. Ordningen dekker
130
perioden fra 65 til 67 år med en pensjonsytelse lik 65% av sluttlønn. Fra
Den årlige insentivlønnen representerer prestasjonsdrevne variable
2006 har pensjonsopptjeningen i denne planen vært begrenset til en lønn
komponenter for kompensasjon basert på finansielle og ikke-finansielle
på 12G.
resultater som lønnsomhet og HMS-resultater (helse, miljø og sikkerhet)
på konsern- og/eller segmentnivå. De prestasjonsdrevne komponentene
RETNINGSLINJER FOR GODTGJØRELSE TIL MEDLEMMER AV
varierer med enhet og stilling og fastsettes individuelt på årlig basis. Den
YARAS KONSERNLEDELSE
årlige insentivlønnen er ikke knyttet til Yaras aksjepris, men avhenger av
I overensstemmelse med lov om allmennaksjeselskaper § 16–6a leverer
Yaras CROGI (cash return on gross investment) som nådde 7 %, med øken-
styret en egen erklæring vedrørende fastsettelse av lønn og annen godt-
de utbetalingsnivå opp til høyeste nivå når CROGI overskrider 14 % (16 %
gjørelse til selskapets konsernledelse. Denne erklæringen skal presenteres
for bonuser opptjent fra 2015). Maksimal utbetaling skal ikke overskride
for generalforsamlingen for votering. For 2014 har ledelsesgodtgjørelsen
50 % av årlig grunnlønn.
vært i samsvar med de statlige retningslinjene for godtgjørelse av ledere
i statseide foretak fra 1. april 2011. Nærings- og fiskeridepartementet har
For å øke tilpasningen mellom ledelsens og aksjeeiernes interesser og for å
endret retningslinjene med virkning fra 13. februar 2015. Yara vil følgelig
sikre kontinuitet av nøkkelpersoner i selskapet har en langsiktig insen-
evaluere godtgjøringsprinsippene som gjelder for nye medlemmer av
tivplan blitt godkjent av styret. Denne planen gir et fast kontantbeløp til
ledergruppen. Godtgjøringsoppstillingen for 2015 til vurdering under
berettigede ledere, som må investere nettobeløpet etter skatt i Yara-aksjer
generalforsamlingen for 2016 vil ta hensyn til konklusjonene fra denne
innen en måned. De kjøpte aksjene låses for en treårsperiode etter kjøpet.
evalueringen.
Etter denne perioden kan lederen beholde eller selge aksjen etter eget
ønske. Det årlige beløpet som gis i henhold til den langsiktige insentivpla-
Yaras retningslinjer for godtgjørelse til konsernsjef og de øvrige medlem-
nen, er ikke knyttet til Yaras økonomiske resultat og skal ikke overskride
mer av Yaras ledergruppe er å tilby muligheter for godtgjørelse som:
30 % av årlig grunnlønn. Tildelingen er knyttet til den enkeltes stilling og
• er konkurransedyktige når det gjelder å rekruttere og beholde ledere
fastsettes årlig av konsernsjefen.
• belønner ledernes prestasjoner, definert som deres bidrag til Yaras samlede resultater
• bidrar til å skape varige verdier for aksjonærene
Alle nye pensjonsplaner i Yara skal være innskuddsbaserte. Alle ledere
på norske ansettelsesavtaler er med i den innskuddsbaserte pensjonsordningen, deriblant en innskuddsbasert pensjonsplan som dekker lønn over
Yaras godtgjørelse til medlemmer av konsernets ledergruppe består av
12G. For nye medlemmer av ledelsen fra 2015 vil Yara vurdere å foreta
følgende elementer: grunnlønn, en årlig insentivlønn, en langsiktig insen-
endringer med hensyn til pensjonsplanen for lønn over 12G. Dette skyldes
tivplan, pensjonsordning, livs- og uføreforsikring samt andre elementer
de endrede statlige retningslinjene for godtgjøring av ledere i statseide
som bil, telefonutgifter etc. I tillegg får ledere som arbeider på utenlands-
foretak som gjelder fra 13. februar 2015.
kontrakt, også dekket andre utgifter. Lønnsoppgjøret for øvrige ansatte i
Yara International ASA og norske datterselskaper legges til grunn for lønns-
For ledere med norsk ansettelseskontrakt har Yara en øvre pensjonsgrense
utviklingen i ledelsen. Medlemmer av konsernledelsen mottar ikke egen
fastsatt av selskapet på 67 år med mulighet for førtidspensjonering fra
godtgjørelse for styreverv i selskaper i Yara-konsernet.
fylte 62 i de selskapsfinansierte innskuddsbaserte ordningene. I tillegg er
lederne medlemmer av en ytelsesbasert pensjonsordning som dekker peri-
Medlemmer av konsernets ledergruppe som er ansatt i Norge, kan ta del i
oden fra 65 til 67 år, med en ytelsesbasert ordning lik 65 % av sluttlønnen
det årlige tilbudet til alle faste ansatte i Norge hvor de kan kjøpe Yara-ak-
begrenset til 12G.
sjer til en verdi av NOK 7.500, alternativt NOK 13.500, med en skattefri
rabatt på NOK 1.500 i begge tilfeller.
Se note 23 til konsernregnskapet for ytterligere informasjon om eksisterende pensjonsplaner.
Note
131
35 Honorar til eksterne revisorer
Deloitte AS (Deloitte) er Yaras revisor. Enkelte av Yara International ASAs datterselskaper har oppnevnt annen revisor. Tabellene nedenfor viser totalt
honorar for revisjon og andre revisjonstjenester utført av oppnevnt revisor.
NOK tusen
Attestasjonstjenester
Revisjonshonorarer
Skattemessige
tjenester
Andre
revisjonstjenester
Sum
2014
Deloitte i Norge
5.015
911
346
91
6.363
Deloitte utenfor Norge
25.550
868
2.507
174
29.098
Sum Deloitte
30.565
1.779
2.853
265
35.461
3.633
275
1.629
369
5.906
34.198
2.054
4.482
634
41.367
Andre
Sum
2013
Deloitte i Norge
5.260
265
252
30
5.808
Deloitte utenfor Norge
23.823
1.002
1.991
319
27.135
Sum Deloitte
29.084
1.267
2.244
349
32.944
Andre
Sum
Note
36
990
-
145
-
1.135
30.074
1.267
2.389
349
34.079
Omarbeidingseffekter
Med virkning fra 1. januar 2014 tok Yara i bruk de nye standardene IFRS
55% (eid 35% direkte av Yara og 20% gjennom Yara Pilbara Holding hvor
10, 11, 12 og revidert IAS 27 og 28 med tilbakevirkende anvendelse.
Yara eier 51%). Tringen er vurdert som en felles drift fordi Yara kjøper alle
produktene produsert på fabrikken. Yara Pilbara Nitrates er klassifisert som
IMPLEMENTERING AV IFRS 10 KONSERNREGNSKAP OG
felleskontrollert aktivitet som følge av at selskapets inntekter stammer kun
REVIDERT IAS 27 KONSERNREGNSKAP OG SEPARAT
fra deltakerne i den felles driften.
FINANSREGNSKAP
Konsernet tok i bruk IFRS 10 inneværende år. IFRS 10 endrer definisjonen
IMPLEMENTERING AV IFRS 12 OPPLYSNINGER OM INTERESSER
av kontroll og Yara har vurdert hvorvidt konsernet har kontroll over de til-
I ANDRE FORETAK
knyttede selskapene og felleskontrollerte virksomheter (i henhold til tidlige-
IFRS 12 inneholder mer omfattende opplysningskrav for selskaper med in-
re IAS 28 og IAS 31). På tidspunktet for førstegangs anvendelse, vurderte
teresser i datterselskaper, fellesordninger og tilknyttede selskaper. Kravene
konsernet at Yara ikke kontrollerer noen av de tilknyttede selskapene og
er inkludert i det konsoliderte regnskapet, se note 13 Tilknyttede selskaper
felleskontrollerte virksomhetene.
og felleskontrollert virksomhet, note 14 Fellesordninger, note 2 Konsernets
sammensetning og note 22 Ikke-kontrollerende eierinteresser.
IMPLEMENTERING AV IFRS 11 FELLESORDNINGER
IFRS 11 erstatter IAS 31 Andeler i Felleskontrollert virksomhet. IFRS 11
omhandler hvordan man skal klassifisere og innregne en fellesordning
IMPLEMENTERINGEN AV REVIDERT IAS 28 INVESTERINGER
hvor to eller flere deltakere deler felles kontroll. Disse skal klassifiseres
I TILKNYTTEDE SELSKAP
enten som felles drift eller som felleskontrollert virksomhet. Investeringer i
Yara solgte i 2011 16% av Yara Praxair Holding AS og mistet dermed
felleskontrollert virksomhet skal innregnes og regnskapsmessig behandles
felles kontroll over selskapet. Transaksjonen førte til en gevinst på den
etter egenkapitalmetoden. For investeringer i felles drift skal hver deltaker
resterende 34% eierandelen på NOK 661 millioner. En slik gevinstbereg-
innregne dens andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader.
ning av gjenværende eierandel er ikke påkrevd i den reviderte IAS 28.
Yaras ledelse har vurdert klassifiseringen av konsernets investeringer i
Effekten av dette har blitt omarbeidet. Omarbeidelsen reduserer bokført
fellesordninger i henhold til IFRS 11. Ledelsen konkluderte med at to av
verdi av investeringen og Yaras egenkapital, men har en positiv effekt
fellesordningene skulle klassifiseres som felles drift i samsvar med IFRS
på NOK 8 millioner på resultat før rentekostnader og skatt som følge av
11 og med det endre innregningen av disse fra egenkapitalmetoden til å
reversering av avskrivninger på merverdier.
innregne konsernets andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Dette gjelder Trinidad Nitrogen Company Ltd (Tringen), hvor Yara
har en eierandel på 49% og Yara Pilbara Nitrates, hvor Yara konsoliderer
132
1. jan 2013
IFRS 11
IAS 28
1. jan 2013
Innregnet
Endring
Omarbeidet
-
37
(4)
1.409
-
-
-
7.512
27.893
-
701
-
28.594
10.501
(784)
-
(648)
9.069
1.437
-
-
-
1.437
48.719
(784)
738
(652)
48.022
Varebeholdning
11.927
-
76
-
12.003
Kundefordringer
8.045
-
41
-
8.086
2.607
-
28
-
2.635
9.941
-
74
-
10.015
Tidligere
rapportert
Fraregnet
Utsatt skattefordel
1.376
7.512
Varige driftsmidler
Eiendeler
Anleggsmidler
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Anleggsmidler klassifisert som holdt-for-salg
11
-
-
-
11
Sum omløpsmidler
32.530
-
220
-
32.750
Sum eiendeler
81.249
(784)
957
(652)
80.772
IAS 28
1. jan 2013
1. jan 2013
IFRS 11
Tidligere
rapportert
Fraregnet
Innregnet
Endring
Omarbeidet
477
-
-
-
477
Overskuddsfond
117
-
-
-
117
594
-
-
-
594
Egenkapital og forpliktelser
Egenkapital
Andre reserver
(2.886)
-
-
-
(2.886)
50.538
(784)
784
(652)
49.886
Sum egenkapital henførbart til aksjonærer i morselskapet
48.246
(784)
784
(652)
47.594
1.745
-
-
-
1.745
49.991
(784)
784
(652)
49.339
2.350
-
78
-
2.427
4.442
-
1
-
4.444
658
-
-
-
659
407
-
-
-
407
9.287
-
-
-
9.287
17.144
-
80
-
17.224
9.665
-
172
-
9.838
Skattegjeld
1.932
-
-
-
1.932
Kortsiktige avsetninger
230
-
-
-
230
680
-
6
-
686
604
-
(84)
-
520
1.004
-
-
-
1.004
14.115
-
94
-
14.209
81.249
(784)
957
(652)
80.772
Sum egenkapital
133
2013
NOK millioner, unntatt prosent og aksjeinformasjon
Tidligere
rapportert
Omarbeidelseseffekter
Omarbeidet
YARA
Sammentrukket konsolidert resultatregnskap
Driftsinntekter og andre inntekter
85.052
40
85.092
Driftsresultat
7.791
283
8.074
1.250
(174)
1.076
Skattekostnad
(1.506)
(97)
(1.602)
Årets resultat
(6.097)
11
6.108
Resultat per aksje
20,63
0,04
20,67
4.856
(5)
4.851
409
(10)
399
Sammentrukket konsolidert oppstilling over totalresultat
Omregningsdifferanser på utenlandsk virksomhet
Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger
Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger fra tilknyttede selskaper
(101)
10
(90)
4.984
(5)
4.979
Totalresultat
11.081
6
11.087
Totalresultat henførbart til aksjonærer i morselskapet
10.567
6
10.572
Sum anleggsmidler
56.459
(536)
55.923
Sum omløpsmidler
32.521
158
32.679
Sum egenkapital
56.419
(646)
55.773
13.444
119
13.562
19.118
149
19.266
Sammentrukket konsolidert oppstilling av finansiell stilling
Sammentrukket konsolidert oppstilling av kontantstrømmer
Netto kontantstrøm tilført fra operasjonelle aktiviteter
12.174
126
12.300
Netto kontantstrøm fra/(benyttet i) investeringsaktiviteter
(9.259)
(254)
(9.514)
Netto kontaktstrøm fra/(benyttet i) finansieringsaktiviteter
(5.989)
45
(5.944)
(48)
14
(33)
Valutakurseffekter på kontantstrøm
(3.122)
(69)
(3.191)
Kontanter og bankinnskudd ved begynnelsen av perioden
9.941
75
10.015
Kontanter og bankinnskudd ved slutten av perioden
6.819
5
6.824
EBITDA
13.266
133
13.399
CROGI
12,6%
12,6%
ROCE
12,4%
12,6%
Andre nøkkeltall
2013 - SEGMENT OMARBEIDELSER
Omarbeidelsen som følge av nye og reviderte standarder presentert over påvirket både oppstrøm- og industrisegmentet. I tillegg, gjorde Yara endringer i
segmentstrukturen med virkning fra 1. januar 2014. Sammenligningstall for 2013 er omarbeidet. Endringene i rapporteringsstrukturen gjelder:
- overføring av enheten Feed Phosphates fra oppstrøm til industrisegmentet.
- overføring av enheten Yara Pilbara Nitrates, som i dag bygger en TAN fabrikk i Australia, fra industri til oppstrømsegmentet.
134
Tabellen under viser på segmentnivå effektene av både endringer i rapporteringsstandardene og endringer i segmentstrukturen
2013
Tidligere
rapportert
Effekt av nye
og reviderte
standarder
Effekt av endring
i segmentstruktur
Omarbeidet
39.495
Oppstrømsegmentet
40.267
40
(812)
Driftsresultat
3.886
283
(34)
4.135
EBITDA
7.919
133
(48)
8.004
48.246
262
971
49.479
Sum eiendeler
1)
CROGI
ROCE
11,0%
10.8%
9.8%
9,7%
Industrisegmentet
Driftsresultat
EBITDA
Sum eiendeler
1)
12.397
-
1.466
807
-
34
13.864
841
1.096
-
48
1.144
6.692
(640)
(926)
5.125
CROGI
12,2%
15,4%
ROCE
13,7%
19,5%
Andre og elimineringer
Sum eiendeler
1)
(31.472)
-
(655)
(32.127)
7.159
-
(45)
7.113
1) Bankkonti og kundefordringer knyttet til konsernbidrag er ikke inkludert i Sum eiendeler
Note
37 Hendelser etter balansedagen
Styret forslår for den årlige generalforsamlingen en utbyttebetaling på NOK 13 per aksje for 2014. Utbyttebetalingen vil være NOK 3.581 millioner basert
på nåværende utestående aksjer.
19. februar ble det annonsert at Yara har inngått avtale med BASF om å bygge en verdensskala ammoniakkfabrikk i Texas. Yaras eierandel i ammoniakkfabrikken vil være 68% mens BASF vil eie 32%. Fabrikken vil ha en produksjonskapasitet på ca 750.000 metriske tonn per år. Hver av partene vil kjøpe
ammoniakk fra fabrikken tilsvarende sin eierandel. Total investering for fabrikken er estimert til USD 600 millioner. Råvarekontrakten har ”take or pay”
klausuler som er delvis dekket av garantier fra Yara og BASF. Yaras andel av ”take or pay” forpliktelser er USD 488 millioner (udiskontert). I tillegg skal
Yara bygge en ammoniakktank på BASF-terminalen som vil øke Yaras totale investering til USD 490 millioner. BASF skal oppgradere den nåværende
terminalen og rørsystemene. KBR Inc, Houston, Texas har fått oppdraget med å levere et nøkkelferdig anlegg til en fastpris, inkludert planlegging, byggeledelse, innkjøp og konstruksjon. Fabrikken forventes ferdigstilt innen utgangen av 2017. Yara er ansvarlig for byggingen av fabrikken, mens BASF vil være
ansvarlig for å drifte fabrikken og eksportterminalen etter ferdigstillelse. Enheten vil bli klassifisert som en felles driftsordning og Yara innregner eiendeler,
forpliktelser, inntekter og kostnader i henhold til sin 68% eierandel.
135
136
Regnskap Yara International ASA
Regnskap Yara International ASA
137 Yara International ASA Resultatregnskap
138 Yara International ASA Balanse
140 Yara International ASA Kontantstrømoppstilling
141 Noter til regnskapet
141 Note 1: Regnskapsprinsipper
142 Note 2: Pensjonsforpliktelser og andre langsiktige
ytelser til ansatte
146 Note 3: Opplysninger godtgjørelser, m.v.
147 Note 4: Varige driftsmidler
148 Note 5: Immaterielle eiendeler
149 Note 6: Spesifikasjon av poster i resultatregnskapet
149 Note 7: Finansinntekter- og kostnader
150 Note 8: Resultatskatt
151 Note 9: Eierinteresser i datterselskap
151 Note 10: Aksjer i tilknyttede selskaper
152 Note 11: Spesifikasjoner av balanseposter
152 Note 12: Garantiansvar
152 Note 13: Risikostyring og sikringsbokføring
154 Note 14: Antall aksjer, aksjeeiere,
egenkapitalavstemning m.v.
155 Note 15: Langsiktig gjeld
156 Note 16: Transaksjoner med nærstående parter
159Ledelseserklæring
160 Revisors beretning
162 Avstemning av avkastningsmål som
» Som et resultat av avrundingsdifferanser stemmer ikke
alltid tall og prosenter med summen.
Regnskap Yara International ASA | Yara finansiell rapport 2014
137
YARA INTERNATIONAL ASA
Resultatregnskap
NOK millioner
Noter
2014
2013
Driftsinntekter
6,16
1.134
981
Råmaterialer, energi- og fraktkostnad
(8)
(27)
Beholdningsendring egen produksjon
(12)
(10)
(574)
(505)
2,3
Avskrivninger og amortisering
4,5
(23)
(27)
6
(1.004)
(1.018)
(1.623)
(1.588)
(488)
(607)
Driftskostnader
Driftsresultat
Finansinntekter / (-kostnader) netto
7,16
Resultat før skatt
Skattekostnad
8
Årets resultat
5.989
(90)
5.501
(698)
374
307
5.875
(391)
Disponeringer
Avsatt utbytte
3.581
2.771
Annen egenkapital
2.294
(3.162)
5.875
(391)
Sum disponeringer
14
138
Yara finansiell rapport 2014 | Regnskap Yara International ASA
Balanse
NOK millioner
Noter
31. des 2014
31. des 2013
Utsatt skattefordel
8
929
508
5
204
42
Varige driftsmidler
4
105
55
Aksjer i datterselskaper
9
19.424
13.430
Konserninterne fordringer
16
14.560
18.321
Aksjer i tilknyttede selskaper
10
18
18
11,13
542
529
35.782
32.903
19
32
EIENDELER
Anleggsmidler
Andre anleggsmidler
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varebeholdning
11
Kundefordringer
16
13
18
5
20.477
8.581
503
187
1.141
5.056
Sum omløpsmidler
22.158
13.862
Sum eiendeler
57.940
46.765
139
Balanse
NOK millioner
Noter
31. des 2014
31. des 2013
468
471
Overkursfond
117
117
586
588
5.216
3.524
GJELD OG EGENKAPITAL
Egenkapital
- Egne aksjer
Sum egenkapital
14
(229)
(375)
5.573
3.737
2
723
681
15
8.198
4.052
6
-
8.927
4.733
11,16
2.207
86
15
-
3.692
Avsatt utbytte
14
3.581
2.771
Konsernintern gjeld
16
37.088
31.011
Skattegjeld
8
20
39
13
543
696
43.440
38.295
Sum gjeld og egenkapital
57.940
46.765
Oslo, 19. mars 2015
Leif Teksum
John Thuestad
Hilde Bakken
Styrets leder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Geir Olav Sundbø
Geir Isaksen
Guro Mauset
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Torgeir Kvidal
140
Kontantstrømoppstilling
NOK millioner
Noter
31. des 2014
31. des 2013
(488)
(607)
Operasjonelle aktiviteter
Driftsresultat
Justeringer for å avstemme driftsresultat mot netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Avskrivninger og amortiseringer
Mottatte/ (betalte) skatter
4,5
23
27
8
(55)
(279)
Utbytte fra datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Mottatte konsernbidrag
Mottatte/(betalte) renter og bankgebyrer
Annet
27
737
-
4.000
354
980
23
(10)
Endringer i arbeidskapital
Kundefordringer
(13)
12
(6.625)
(3.751)
(144)
150
Leverandørgjeld
105
26
Annen kortsiktig gjeld
(360)
23
(7.153)
1.311
(84)
(47)
Kortsiktige konsernmellomværende
Netto kontantstrøm (benyttet til)/tilført fra operasjonelle aktiviteter
Investeringsaktiviteter
Investering i bygninger, maskiner, inventar og lignende
4
Andre langsiktige investeringer
Utbetaling av konsernbidrag
Netto kontantstrøm fra/(til) langsiktige lån til konsernselskaper
16
Salg av andre langsiktige investeringer
Netto kontantstrøm (benyttet til)/ tilført fra investeringsaktiviteter
(141)
(4)
-
(200)
5.604
2
2
26
5.381
(223)
Finansieringsaktiviteter
Opptak av lån
3.500
-
Nedbetaling av lån
(2.431)
(199)
14
(230)
(377)
14
(211)
(533)
Betalt utbytte
14
(2.771)
(3.647)
Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter
(2.142)
(4.757)
(3.915)
(3.669)
Kontanter og bankinnskudd 1. januar
5.056
8.724
Kontanter og bankinnskudd 31. desember
1.141
5.056
141
Note
1 Regnskapsprinsipper
FORDRINGER
GENERELT
Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag
Årsregnskapet for Yara International ASA er utarbeidet i henhold til Regn-
for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en
skapsloven og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Ved utarbeidelsen
individuell vurdering av de enkelte fordringene.
av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og estimater som vil
påvirke regnskapsført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader,
KOSTNADER
samt noteopplysninger vedrørende betingede forpliktelser. Faktiske tall kan
Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhøren-
avvike fra opprinnelige estimater.
de inntekt. I de tilfeller der ikke er en klar sammenheng mellom utgifter
og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige
Yara International ASA ble stiftet 10. november 2003, for å gjennomføre
unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt.
utfisjoneringen av Hydro Agri fra Norsk Hydro ASA. Inntil ikrafttredelsestidspunktet for fisjonen var det ingen datterselskaper eller virksomhet i
RESULTATSKATT
Yara International ASA.
Utsatt skatt er beregnet basert på gjeldsmetoden i henhold til Norsk Regnskapsstandard (NRS). Ifølge gjeldsmetoden beregnes utsatt skatt/utsatt
For informasjon om risikostyring henvises det til note 13 i regnskapet til
skattefordel på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmes-
Yara International ASA og note 28 til konsernregnskapet.
sige og skattemessige balanseverdier av eiendeler og gjeld. Årets resultateffekt fremkommer som årets endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel
Yara International ASA yter finansiering til de fleste datterselskaper både i
i balansen med unntak av utsatt skatt knyttet til poster som føres direkte
Norge og i utlandet, se note 15. Opplysninger gitt i note 25 i konsernregn-
mot egenkapitalen. Effekten av endring i skatteregler og skattesatser
skapet vedrørende langsiktig gjeld gjelder også for Yara International ASA.
resultatføres når endringen er vedtatt.
De tilhørende noter er en integrert del av årsregnskapet.
IMMATERIELLE EIENDELER
Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som gruppe balanse-
VALUTA
føres til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet. Immaterielle eiendeler
Realiserte og urealiserte kursgevinster og -tap som oppstår på trans-
avskrives lineært over antatt økonomisk levetid.
aksjoner, eiendeler og gjeld i annen valuta enn funksjonell valuta i Yara
International ASA er inkludert i årets resultat, med unntak av kursgevinster
Forskningsutgifter utgiftsføres etter hvert som de pådras. Kostnader
og -tap som oppstår på transaksjoner som anses som valutasikring.
pådratt ved utviklingen av enkelte internt utviklede immaterielle eiendeler,
for eksempel programvare, utgiftsføres inntil alle kriterier for balanseføring
INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER
er oppfylt. Utgifter pådratt etter at alle kriterier for balanseføring er oppfylt
Salg av varer
blir balanseført.
Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i internasjonale råvaremarkeder, blir regnskapsført på det tidspunktet produktene blir
VARIGE DRIFTSMIDLER
levert til kunden, forutsatt at kunden har overtatt risiko og eiendomsrett til
Bygninger, maskiner, inventar o.l. vurderes til historisk kost etter fradrag
produktet.
for planmessige avskrivninger. Anleggsmidler vurderes med hensyn på
verdifall som følge av hendelser eller endringer i forhold som indikerer at
Salg av tjenester
balanseført beløp ikke er gjenvinnbart. Avskrivninger foretas på lineær
Inntekter fra salg av konserninterne tjenester resultatføres når tjenestene
basis.
er levert.
AKSJER I DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAPER
Mottatt utbytte og konsernbidrag
Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper er i Yara International
Utbytte og konsernbidrag fra datterselskapet innregnes når datterselskap
ASAs regnskap behandlet etter kostmetoden. Mottatt konsernbidrag er
har avsatt dette.
inkludert i utbytte fra datterselskaper. Yara vurderer eierandeler i datterselskaper og tilknyttede selskaper for nedskrivning dersom det finnes indika-
Renteinntekter
sjoner på verdifall. Indikasjoner på verdifall kan være negativt driftsresultat
Renteinntekter innregnes ettersom de opptjenes basert på effektiv rentes
eller svekkede markedsforhold. Virkelig verdi estimeres i slike tilfeller ved
metode.
hjelp av verdsettelsesmodeller. Dersom estimert virkelig verdi er lavere
enn Yaras balanseførte verdi for eierandelen skrives andelen ned.
142
VAREBEHOLDNINGER
VALUTATERMINKONTRAKTER
Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter “først inn-
Valutaterminkontrakter verdsettes til markedsverdien på balansedagen.
først ut” (FIFO)-prinsippet og netto salgsverdi. Kostpris inkluderer direkte
Urealiserte valutagevinster eller valutatap inngår i posten valutagevinster/
materialer, direkte lønn, andre direkte kostnader samt en andel av indirekte
(-tap) i resultatregnskapet.
tilvirkningskostnader for tilvirkede varer og anskaffelseskost for innkjøpte
varer.
RENTEBYTTEAVTALER OG VALUTABYTTEAVTALER
Netto resultateffekt av renteinntekter og rentekostnader som er knyttet
KONTANTER OG BANKINNSKUDD
til bytteavtaler hvor sikringsbokføring ikke blir anvendt, periodiseres over
Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre
kontraktenes løpetid. Valutabytteavtaler er omregnet til NOK til balanse-
betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra
dagens kurs. Urealiserte gevinster eller tap som oppstår, inngår i posten
anskaffelse.
rentekostnader og valutagevinst/(-tap).
Størrelsen på kontantbeholdningen hos Yara International ASA reflekte-
AKSJEBASERT BETALING
rer at de fleste eksterne bankkonti er tilknyttet morselskapet som videre
Gjennom det langsiktige insentivprogrammet mottar konsernledelsen og
fordeler kontanter til selskapene som inngår i konsernet, og bør derfor sees
andre ledere et fast beløp hvor de er pålagt å investere dette beløpet i Yara
i sammenheng med mellomværende fordringer og gjeld.
aksjer innen en måned etter tildelingen. De kjøpte aksjene er sperret for
en periode på 3 år etter kjøpet. Etter denne perioden står lederen fritt til å
LEIEAVTALER
beholde eller selge aksjene. Dersom ikke en leder møter opptjeningskriteri-
Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de
ene må nettobeløpet returneres til Yara.
økonomiske rettigheter og forpliktelser til Yara (finansiell leasing) balanseføres som varige driftsmidler til nåverdien av minimumsleien, eventuelt
Selskapet gir også de ansatte mulighet til å kjøpe aksjer i Yara til en rabat-
virkelig verdi hvis denne er lavere. Forpliktelsen inngår i langsiktige ren-
tert pris. Kostnaden knyttet til denne ordningen innregnes etter hvert som
tebærende lån. Driftsmidlene avskrives i henhold til plan, og forpliktelsen
den ansatte utøver tilbudet.
reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. For øvrige leieavtaler er leiebetalingen en driftskostnad som fordeles systematisk
PENSJONSPLANER
over leieperioden.
Pensjonsforpliktelser måles i samsvar med IAS 19, slik det er tillatt av
NRS 6. Virkning av planendringer innregnes umiddelbart i resultatregnska-
FINANSIELLE EIENDELER OG GJELD
pet, tilsvarende som for gevinst eller tap som måtte oppstå ved avkorting
Finansielle eiendeler, foruten derivater, innregnes ved førstegangsregistre-
eller oppgjør av en pensjonsordning. Aktuarielle gevinster og tap innregnes
ring til virkelig verdi (kost) og senere til laveste verdis prinsipp. Finansiell
direkte i annen egenkapital.
gjeld innregnes ved førstegangsregistrering til virkelig verdi (kost) og
senere til amortisert kost.
Note
2 Pensjonsforpliktelser og andre langsiktige ytelser til ansatte
Yara International ASA har forpliktelser knyttet til en sikret ytelsesbasert
Denne nye ordningen gjelder den fremtidige pensjonsopptjeningen for
pensjonsordning. Pensjonsordningen ble lukket for nye deltakere i 2006
ansatte under 55 år i 2006 og alle nyansatte.
og alle ansatte under 55 år på det tidspunktet mottok fripoliser for tidligere
opptjente rettigheter. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen ble erstattet
Andre langsiktige ytelser til ansatte inkluderer en avsetning for jubileums-
av en innskuddsbasert pensjonsordning fra samme dato, som forplikter
gratiale.
Yara International ASA til å gjøre avtalte innskudd etter hvert som ansatte
utfører tjenester som gir rett til innskudd. Yara International ASA har ingen
Yara International ASA er forpliktet til, og tilfredsstiller kravene i Lov om
legal eller underforstått plikt til å gjøre avtalte innskudd utover dette.
obligatorisk tjenestepensjon.
Langsiktige forpliktelser for ytelser til ansatte innregnet i oppstilling over finansiell stilling
NOK millioner
Forpliktelser for ytelsesplaner
Sluttvederlagsytelser og andre langsiktige ytelser til ansatte
2014
2013
(716)
(674)
(8)
(7)
Overfinansiering av ytelsesplaner
342
334
Netto forpliktelse for langsiktige ytelser til ansatte
(381)
(347)
143
Kostnader ved langsiktige forpliktelser for ytelser til ansatte innregnet i resultatregnskapet
NOK millioner
2014
2013
(49)
(49)
(17)
(15)
Sluttvederlagsytelser og andre langsiktige ytelser til ansatte
Netto kostnad innregnet i resultatregnskapet
(5)
(4)
(71)
(68)
YTELSESBASERTE PENSJONSORDNINGER
beholder investeringsrisiko og ordningen er derfor en del av pensjonsfor-
Yara International ASA er sponsor av Yara Pensjonskasse , en sikret pen-
pliktelsen for ytelsesplaner.
sjonsordning som også dekker ansatte i datterselskapene Yara Norge AS
og Yaraship Service AS. Ytelsene er avhengig av antall års tjeneste og den
Norske ansatte på avdelingsleder nivå eller høyre er medlemmer av en
ansattes sluttlønn. Fastsettelse av årlig bidrag til pensjonsfondet fra hver
usikret førtidspensjonsordning. Ordningen dekker perioden fra fylte 65 år til
av de tre deltagende selskapene er definert i pensjonsfondets vedtekter,
67 år med en ytelse tilsvarende 65% av sluttlønn. Fra 2006 er opptjening
og er basert på aktuarielle beregninger. Fordelingen av pensjonskostnader
av pensjon i denne ordningen har vært begrenset til en lønn på 12G .
til de deltagende selskapene følger av de samme beregningene. Per 31.
desember 2014 var det 14 aktive medlemmer og 142 pensjonister i den
VERDSETTELSE AV YTELSESBASERTE PENSJONSFORPLIKTELSER
sikrede ordningen. I tillegg har 312 nåværende og tidligere ansatte i Yara
Ytelsesplanene er verdsatt per 31. desember ved hjelp av oppdaterte
International ASA mottatt fripoliser.
økonomiske og demografiske forutsetninger og tar hensyn til relevante
økonomiske faktorer i Norge.
Yara International ASA deltar i en flerforetaksordning (AFP - Avtalefestet pensjon) som gir de fleste ansatte mulighet til å gå av med pensjon
Ledelsen for Yara International ASA har konkludert med at det foreligger
fra 62 år. Deltagende selskap må bidra med en årlig premie for hver
et tilstrekkelig dypt marked for høykvalitets foretaksobligasjoner i Norge,
av sine aktive medlemmer. Siden nødvendig informasjon for å beregne
hvilket har den virkning at en høyere diskonteringsrente er benyttet for å
og innregne denne ordningen som en ytelsesordning ikke foreligger, er
beregne pensjonsforpliktelser i Norge. Normale forutsetninger for demo-
ordningen isteden innregnet som om den var en innskuddsordning. Inn-
grafiske faktorer og avgang er benyttet av aktuaren ved verdsettelse av for-
regnet forpliktelse for ytelsesordninger omfatter imidlertid den beregnede
pliktelsen. Forventet fremtidig dødelighet er basert på tilgjengelig statistikk
forpliktelse for de medlemmer som har valgt å gå av med førtidspensjon
og dødelighetstabeller. Aktuaren har benyttet den nye dødelighetstabellen
under denne ordningen. I tillegg er det innregnet en tilleggsforpliktelse for
K2013. I henhold til K2013 vil en 45 år gammel kvinnelig ansatt forventes
den gavepensjon som Yara International ASA yter til de medlemmer som
å leve 25,8 år etter nådd pensjonsalder ved 65 år, mens en kvinnelig
velger å gå av med AFP.
ansatt som går av med pensjon ved 65 år idag vil forventes å leve 23,9
år. Tilsvarende forventninger for en nåværende mannlig ansatt er 22,6 og
Alle norske ansatte med lønn over 12G (dvs. 12 ganger norsk grunnbeløp,
20,7 år dersom han går av med pensjon ved 65 år idag.
som fra 1. mai 2014 var kr 88 370 ) er medlemmer av en usikret plan som
krever Yara International ASA til å bidra med et beløp tilsvarende 25%
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved verdsettelse av
av pensjonsgivende inntekt over 12G for hvert år i tjeneste, med tillegg
forpliktelsene (i %) .
av årlig avkastning på den akkumulerte balanse. Yara International ASA
Diskonteringsrente
Prosent
2014
2013
Diskonteringsrente
2,4
3,9
Forventet lønnsvekst
2,8
3,6
Forventet fremtidig pensjonsregulering
0,3
1,5
2014
2013
Aktuarberegning ga følgende resultat
NOK millioner
Nåverdi av forpliktelse i usikrede ytelsesordninger
(627)
(590)
Nåverdi av forpliktelse i sikrede ytelsesordninger
(648)
(623)
Sum nåverdi av forpliktelser for ytelsesordninger
(1.275)
(1.213)
948
915
Virkelig verdi av pensjonsmidler
Arbeidsgiveravgift
(46)
(42)
(374)
(340)
144
Forpliktelsenes durasjon ved årsslutt
Durasjon (i år)
2014
Sikret ordning
15
Usikrede ordninger
13
AFP gavepensjon
6
PENSJONSKOSTNAD INNREGNET I RESULTATREGNSKAPET
Forutsetningene som ble benyttet ved verdsettelse av de ytelsesbaserte forpliktelsene per 31. desember er benyttet i det påfølgende året for å fastsette
netto pensjonskostnad. Diskonteringsrenten er benyttet for å beregne renteinntekt fra pensjonsmidlene.
Følgende kostnadselementer er innregnet i resultatregnskapet
NOK millioner
2014
2013
(31)
(32)
Administrasjonskostnader
(1)
(1)
Arbeidsgiveravgift
(6)
(6)
(38)
(39)
(46)
(40)
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
35
30
(11)
(10)
Netto pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet
(49)
(49)
SENSITIVITET I FORUTSETNINGER
Måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader krever bruk av en rekke forutsetninger og estimater. Tabellen nedenfor viser følsomheten av de vesentligste finansielle forutsetningene til den ytelsesbaserte forpliktelsen og pensjonskostnadselementer, ved å vise resultatet som ville følge
av en økning eller reduksjon i en av de benyttede forutsetningene (alle andre forutsetninger holdes konstant).
NOK millioner
2014
2013
Faktisk beregnede verdier
(1.275)
(1.213)
Diskonteringsrente +0,5%
(1.203)
(1.143)
Diskonteringsrente -0,5%
(1.356)
(1.290)
Forventet lønnsregulering +0,5%
(1.281)
(1.234)
Forventet lønnsregulering -0,5%
(1.270)
(1.192)
Forventet pensjonsregulering +0,5%
(1.353)
(1.269)
Forventet pensjonsregulering -0,5%
(1.204)
(1.161)
Forventet levetid + 1 år
(1.322)
(1.259)
Forventet levetid - 1 år
(1.229)
(1.167)
2014
2013
Endring i forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
NOK millioner
Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger per 1. januar
(1.213)
(1.099)
(31)
(32)
(46)
(40)
Estimatavvik
20
5
Virkning av endring i finansielle forutsetninger
(46)
(1)
-
(84)
Virkning av endring i demografiske forutsetninger
Utbetalte ytelser
Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger per 31. desember
41
38
(1.275)
(1.213)
145
Endring i virkelig verdi av pensjonsmidler for ytelsesbaserte pensjonsordninger
NOK millioner
Virkelig verdi av pensjonsmidler per 1. januar
Administrasjonskostnader
Avkastning på pensjonsmidlene (eksklusiv beregnet renteinntekt)
Bidrag fra arbeidsgiver
Utbetalte ytelser
Virkelig verdi av pensjonsmidler per 31. desember
2014
2013
915
821
35
30
(1)
(1)
15
62
-
16
(17)
(14)
948
915
Faktisk avkastning på pensjonsmidler i 2014 var positiv med NOK 50 millioner (2013: positiv med NOK 92 millioner).
Yara Pensjonskasse er et selvstendig juridisk subjekt med eget styre. Det er styrets ansvar å beslutte investeringsstrategi, samt å kontrollere hvordan
pensjonsmidlene blir administrert og overvåke pensjonskassens finansieringsgrad. Ved behov kan Yara International ASA beslutte å øke kapitalbufferen for
å kunne opprettholde investeringsstrategien.
Yara International ASAs ytelsesbaserte pensjonsordninger er i sin natur eksponert mot inflasjonsrisiko, renterisiko og levetidsrisiko. Investeringsstrategien
for pensjonsmidlene skal sikre diversifisering av investeringene for å holde markedsrisikoen på et ønsket nivå. Pensjonskassens styre søker å oppnå et
tilfredsstillende nivå på risiko og avkastning som er tilpasset de forventede fremtidige pensjonsutbetalingene.
Ved slutten av året var pensjonsmidlene investert slik
Aksjer
2014
2014
2013
2013
3
-
21
2%
390
41 %
370
40 %
3%
Andre egenkapitalinstrumenter
28
3%
27
High yield obligasjoner
98
10 %
79
9%
405
43 %
396
43 %
Investment grade obligasjoner
Eiendom
21
2%
22
2%
Renteswapderivater
2
-
2
-
Sum pensjonsmidler
948
915
Yara Pensjonskasse har ingen investeringer som ikke har en notert markedspris i et aktivt marked. Den besitter heller ingen finansielle instrumenter
utstedt av andre konsernselskap.
Det er forventet å betale NOK 23 millioner i bidrag til de ytelsesbaserte ordningene i 2015 (inkludert ytelser som betales for usikrede ordninger).
Endring i aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet direkte i opptjent kapital
NOK millioner
2014
2013
Akkumulert beløp før skatt innregnet direkte i opptjent kapital per 1. januar
(14)
6
Aktuarmessig gevinst / (tap) på ytelsespensjonsforpliktelsene
(26)
(79)
Aktuarmessig gevinst / (tap) på pensjonsmidlene
15
62
Arbeidsgiveravgift på aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet direkte i opptjent egenkapital
Akkumulert beløp før skatt innregnet direkte i opptjent kapital per 31. desember
Utsatt skattefordel knyttet til aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet direkte i opptjent kapital
Akkumulert beløp etter skatt innregnet direkte i opptjent kapital per 31. desember
(2)
(2)
(27)
(14)
7
4
(19)
(10)
146
Note
3 Opplysninger godtgjørelser, m.v.
Godtgjørelse til styrets leder og styret, samt styremedlemmers aksjeinne-
AS (Norge) for ordinær revisjon utgjorde for morselskapet Yara International
hav fremgår av note 34 i konsernregnskapet.
ASA, NOK 3.965 tusen (2013: 4.311 tusen). For Yara International ASA ut-
gjorde honorarer for attestasjonstjenester NOK 565 tusen (2013: 45 tusen),
Godtgjørelse til konsernsjef og ledelsen i Yara, samt aksjeinnehav og lang-
honorarer for skatterelaterte tjenester NOK 335 tusen (2013: 252 tusen) og
siktig insentivprogram fremgår av note 34 i konsernregnskapet.
for andre tjenester NOK 90 tusen (2013: 30 tusen). Konsernets honorarer til
eksterne revisorer fremgår av note 35 til konsernregnskapet.
Partnere og medarbeidere i Deloitte AS, Yaras valgte revisor, eier ingen
aksjer i Yara International ASA eller datterselskaper. Godtgjørelse til Deloitte
Det var 361 ansatte i Yara International ASA ved årsskiftet (2013: 331)
NOK millioner
2014
2013
Lønninger
(495)
(430)
Arbeidsgiveravgift
(62)
(56)
Netto periodiserte pensjonskostnader
(60)
(58)
Internt belastet av lønnsrelaterte kostnader
43
39
(574)
(505)
Sum
Eksterne banker tilbyr Yara ansatte i Norge en rekke banktjenester, deri-
Yara har videreført tilbudet til alle ansatte om å delta i et aksjekjøpspro-
blant forbrukslån uten sikkerhet med gunstige rentebetingelser. Yara yter
gram for året 2014. Alle fast ansatte i Norge tilbys å kjøpe aksjer med
ingen økonomisk kompensasjon til bankene for disse tjenestene. Yara gir
rabatt, og det tilbys et rentefritt lån med 12 månedlige avdrag. For å hånd-
en garanti for de lån som ansatte hadde i Norsk Hydro ASA før fisjonen
tere denne tilbudsordningen på en optimal måte har Yara etablert en egen
og som nå er blitt erstattet med nye lån i eksterne banker, samt for nye
stiftelse for ansattes aksjer i Yara. Stiftelsen har kjøpt 27.515 aksjer i løpet
forbrukslån uten sikkerhet som blir tatt opp. For de fleste ansatte vil mak-
av 2014. Totalt 28.243 aksjer har blitt solgt i 2014 til 786 personer. I år
simumsbeløpet det garanteres for være NOK 100.000. Per 31. desember
kunne ansatte velge mellom å kjøpe 23 eller 42 aksjer, 251 personer kjøp-
2014 var totalt utestående saldo for lån som Yara garanterer for cirka NOK
te 23 aksjer hver og 535 personer kjøpte 42 aksjer hver. Per 31. desember
1.4 millioner, og antall lån var 21.
2014 eier stiftelsen 168 aksjer i Yara.
Note
147
4 Varige driftsmidler
2014
NOK millioner, unntatt prosent og år
Varige driftsmidler
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Avgang
Overføring
104
94
(5)
(37)
155
Avskrivning
Balanse 1. januar
Avskrivning
Avgang
(49)
(6)
5
(50)
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
Forventet levetid (år)
Avskrivningssats
55
105
4 - 50
2 - 25%
2013
Varige driftsmidler
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
57
47
104
Avskrivning
Balanse 1. januar
Avskrivning
(43)
(6)
(49)
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
14
55
Forventet levetid (år)
Avskrivningssats
4 - 50
2 - 25%
Varige driftsmidler består i hovedsak av maskiner og utstyr. Tilgangen i 2014 består i hovedsak av pilotanlegg tilknyttet Yaras forskningssenter og kontorutstyr ved det nye hovedkvarteret i Drammensveien 131, Oslo, Norge.
Ingen driftsmidler var pantsatt som sikkerhet per 31. desember 2014 og 2013.
148
Note
5 Immaterielle eiendeler
2014
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
218
Tilgang
141
Transfer
37
397
Avskrivning
Balanse 1. januar
Amortisering
(176)
(17)
(193)
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
Levetid (år)
Amortiseringssats
42
204
3-5
20 - 35 %
2013
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
214
4
218
Avskrivning
Balanse 1. januar
Amortisering
(154)
(22)
(176)
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
60
42
Levetid (år)
Amortiseringssats
Immaterielle eiendeler består hovedsakelig av programvare og kapitalisert teknologi.
Tilgangene i 2014 var hovedsakelig pilotanlegg ved Yaras forskningssenter og kjøp av anleggsteknologi.
3-5
20 - 35 %
Note
149
6 Spesifikasjon av poster i resultatregnskapet
DRIFTSINNTEKTER
Informasjon om salg fordelt på geografiske områder
2014
NOK millioner
Ekstern
Norge
2013
Intern
Sum
Ekstern
Intern
Sum
7
49
56
8
27
35
17
1.025
1.042
47
872
919
Europa utenom EU
-
-
-
-
1
1
Asia
1
-
1
1
1
2
Nord-Amerika
-
-
-
24
-
24
18
-
18
-
-
-
-
16
16
-
-
-
43
1.091
1.134
80
901
981
2014
2013
(792)
(841)
(60)
(44)
EU
Sør-Amerika
Australia og New Zealand
Sum
ANDRE DRIFTSKOSTNADER
NOK millioner
Salgs- og administrasjonskostnader
Leie- og leasingkostnader
1)
2)
Reisekostnader
Andre kostnader
Sum
Hvorav forskningskostnader
3)
(52)
(50)
(100)
(83)
(1.004)
(1.018)
(140)
(115)
1) Yara aksepterte en selskapsbot på NOK 295 millioner som er inkludert i resultatregnskap i 2013.
2) Kostnader relaterer seg hovedsaklig til leie av eiendom og leasingavtaler for firmabiler.
3) Yara har i løpet av de siste år lagt stor vekt på å rette forskningsressursene mot kommersiell aktivitet, både når det gjelder forbedring av prosesser og produkter og agronomisk rettede tiltak. Det er ikke
praktisk mulig å vurdere hvilken lønnsomhet disse tiltakene vil ha for framtiden.
Note
7 Finansinntekter- og kostnader
NOK millioner
2014
2013
Utbytte på aksjer i datterselskaper inkludert konsernbidrag
7.016
731
Utbytte fra tilknyttede selskaper
21
6
Renteinntekter konsernselskaper
982
1.544
Andre renteinntekter
59
129
Rentekostnader konsernselskaper
(150)
(202)
Andre rentekostnader
(529)
(479)
Rentekostnader på pensjonsforpliktelser
(47)
(40)
Avkastning på pensjonsmidler
35
30
(1.350)
(1.826)
Andre finansinntekter/(-kostnader)
(50)
15
Finansinntekter/(-kostnader), netto
5.989
(90)
150
Note
8 Resultatskatt
Spesifikasjon av skattekostnad
NOK millioner
Periodeskatt
2014
2013
(36)
9
Endring utsatt skatt
410
298
Sum skattekostnad
374
307
2014
2013
Resultat før skatt
5.501
(698)
Forventet skattekostnad basert på nominell skattesats, 27%
(1.485)
195
Avstemning av norsk nominell skattesats mot effektiv skattestats
NOK millioner
Ikke fradragsberettigede kostnader
(3)
(84)
4
204
Endring i nedvurdering utsatt skattefordel
3
1
Av- og nedskrivning på aksjer, ikke fradragsberettiget
(5)
-
Utbytteeffekt
Mottatt konsernbidrag fra datterselskap, ingen skatteeffekt
Virkninger av endring i skattelovgivning
Andre permanente forskjeller
1.890
-
-
(18)
(29)
9
374
307
2014
2013
Balanse 1. januar
(39)
(327)
Innbetalinger
53
288
Periodeskatt
(34)
(1)
(20)
(39)
2014
2013
148
139
Sum skattekostnad
Avstemning av betalbar skattegjeld
NOK millioner
Spesifikasjon av utsatt skattefordel / (forpliktelse)
NOK millioner
Varige driftsmidler
(3)
-
(559)
(61)
173
(11)
Sum
(240)
66
Varelager
2
2
Periodiserte kostnader
14
72
Sum
16
74
1.155
372
Netto utsatt skattefordel
(2)
(4)
929
508
508
215
Endring i utsatt skatt
Balanse 1. januar
Innregnet direkte mot egenkapitalen
11
(5)
Innregnet i resultatregnskapet
410
298
929
508
Note
151
9 Eierinteresser i datterselskap
Selskapets
årsresultat
i 2014 i
lokal valuta
millioner
Balanseført verdi
2014 NOK
millioner
62
7
24
29.109
4.315
17
22
-
21
NOK
19
-
1
Hellas
EUR
28
6
21
-
Norge
NOK
3.124
500
1.303
-
Norge
NOK
22.689
8.317
16.453
100 %
-
Russland
RUB
(69)
(25)
-
100 %
-
USA
USD
222
33
468
Yara Asia Pte. Ltd.
100 %
-
Singapore
USD
720
124
1.114
Yara International Employment Co. AG
100 %
-
Sveits
EUR
1
-
1
10 %
90 %
Mexico
MXN
(8)
-
Eierandel 1)
Eierandel
eid av annet
konsernselskap
Forretningskontor
Yara Guatemala S.A.
100 %
-
Guatemala
GTQ
Yara Colombia Ltda.
100 %
-
Colombia
COP
Hydro Agri Russland AS
100 %
-
Norge
NOK
Yaraship Services AS
100 %
-
Norge
Yara Hellas S.A.
100 %
-
Yara Norge AS
100 %
100 %
Yara Rus Ltd.
Yara North America Inc.
Foretaksnavn
Lokal
valuta
Selskapets
totale egenkapital 2014
i lokal valuta
millioner
Datterselskaper eid av Yara International ASA
Yara México Profesionales / Operativos S. de R.L. de C.V.
Sum
19.424
1) Eierandel er lik stemmeandel. Flere av selskapene nevnt ovenfor eier aksjer i andre selskaper som er beskrevet i deres respektive årsrapporter. Mer informasjon om konsernets sammensetning finnes i note 2
i konsernregnskapet.
Note
10
Aksjer i tilknyttede selskaper
NOK millioner, unntatt eierskap
Eierandel
1)
Forretningskontor
Sum egenkapital
i selskapet 2)
Årsresultat
i selskapet 2)
Balanseført
verdi 2014
Balanseført
verdi 2013
Costa Rica/Panama
296
50
18
18
18
18
Foretaksnavn
Abonos del Pacifico
3)
34 %
Sum
1) Tilsvarer stemmeandel.
2) I følge siste avlagte årsrapport.
3) Omfatter tre selskaper: Abonos del Pacifico Costa Rica og Panama og Kabek Investment Corp. (Panama).
Salg fra Yara selskaper til Abonos del Pacifico S.A. var NOK 198 millioner i 2014 (2013: NOK 148 millioner).
152
Note
11 Spesifikasjoner av balanseposter
NOK millioner
2014
2013
342
334
Andre anleggsmidler:
Overskudd på sikrede ytelsesbaserte pensjonsordninger
Langsiktige utlån, pantobligasjoner og unoterte aksjer 0-20%
Rentebytteavtale øremerket som sikringsinstrument
Andre
23
23
144
135
33
38
542
529
Råvarer
1
2
Varer i arbeid
4
6
Ferdigvarer
15
25
Sum
19
32
2.121
79
Sum
Varebeholdninger
Eksterne banklån
Kassekreditt
Sum
Note
86
6
2.207
86
2014
2013
12 Garantiansvar
NOK millioner
Garantier og lignende (ikke balanseført)
Garantier for gjeld i tilknyttede selskaper
Garantier for gjeld i datterselskaper
11
-
1.762
1.162
Kommersielle garantier
10.552
7.508
Sum
12.326
8.671
Som ledd i den løpende drift av selskapet har Yara International ASA gitt forskjellige former for garantier, herunder kontraktsgarantier, lånegarantier og
andre betalingsgarantier. Se note 31 til konsernregnskapet for ytterligere omtale av garantier.
Note
13
Risikostyring og sikringsbokføring
Risikostyring i Yara og bruk av derivater er omtalt i note 28 til konsernregnskapet. Yara International ASA har følgende åpne derivater 31. desember
NOK millioner
2014
2013
Virkelig verdi derivatkontrakter
Valutaterminkontrakter (eksterne)
(21)
3
Valutaterminkontrakter (internt i konsernet)
39
(198)
Rentebytteavtaler utpekt som sikringsinstrument (eksterne)
144
135
161
(60)
Anleggsmidler
144
135
Omløpsmidler
42
10
(25)
(205)
161
(60)
Derivater presentert i balansen
153
VALUTATERMINKONTRAKTER
Yara har forpliktelser på åpne valutaterminkontrakter som følger
NOK millioner
2014
2013
Valutaterminkontrakter (eksterne), nominelt beløp
1.838
1.902
Valutaterminkontrakter (internt i Yara konsernet), nominelt beløp
6.987
13.198
Alle åpne kontrakter per 31. desember 2014 har forfall i 2015. Eksterne kjøpsposisjoner er hovedsakelig i US dollar mot norske kroner. Eksterne salgsposisjoner er hovedsakelig i euro og andre operasjonelle valutaer mot norske kroner.
SIKRINGSBOKFØRING
I desember 2014 utpekte Yara en ny portefølje av langsiktig NOK rente-
Virkelig-verdi-sikring
bytteavtaler som sikringsinstrumenter. Den sikrede risikoen er endringen i
NOK obligasjonsgjeld
virkelig verdi grunnet endring i risikofri rente (NIBOR) på NOK 1.300 milli-
To langsiktige NOK rentebytteavtaler har vært utpekt som sikringinstru-
oner obligasjonsutstedelsen fra 2014. Rentebytteavtalene har forskjellige
ment siden 2011. Den sikrede risikoen er endringen i virkelig verdi grunnet
rentebetalingsdatoer (kvartalsvis kontra årlig), men identisk rentegrunnlag
endring i risikofri rente (NIBOR) på NOK 1.000 millioner og NOK 325 mil-
og forfall og forventes å være svært effektive.
lioner obligasjonsutstedelsene fra 2009. Rentebytteavtalene har forskjellige rentebetalingsdatoer (halvårlig kontra årlig), men identisk rentegrunnlag
USD obligasjonsgjeld
og forfall i forhold til sikret gjeld og forventes å være svært effektive. To
Den langsiktige USD rentebytteavtalen utpekt som sikringsinstrument forfalt
andre langsiktige NOK rentebytteavtaler utpekt som sikringsinstrument
i desember 2014 sammen med den sikrede gjelden. Sikringen var svært ef-
forfalt i mars 2014 sammen med den sikrede gjelden. Sikringen var svært
fektiv i perioden den var aktiv. Per 31. desember 2014 er det ingen virkelig
effektiv i perioden den var aktiv.
verdi-sikringsinstrumenter knyttet til utestående USD gjeld.
NOK millioner
2014
2013
Virkelig verdi sikring av USD obligasjonsgjeld
(1)
5
1
(5)
Ineffektivitet
-
-
-
(27)
Virkelig verdi sikring av NOK obligasjonsgjeld
13
13
(10)
(18)
3
(4)
(34)
(41)
Ineffektivitet
Yara benyttet i 2014 en fremtidig treasuryrenteavtale til å sikre en frem-
I 2004 og 2009 benyttet Yara rentebytteavtaler til å sikre fremtidige
tidig kontantstrøm på USD 350 millioner fra en planlagt obligasjonsuste-
kontantstrømmer på inntil USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i de-
delse. Tapet på disse kontraktene er innregnet direkte egenkapitalen og vil
sember 2004 og USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i juni 2009.
bli reklassifisert til rentekostnader og skattekostnad frem til obligasjonen
Tap på disse kontraktene ble innregnet direkte mot egenkapitalen og vil
forfaller. bli reklassifisert som rentekostnad og inntektsskatt over obligasjonens
varighet (utløper i 2014 og 2019).
NOK millioner
2014
2013
(13)
(13)
4
4
(5)
(7)
1
1
154
Note
14 Antall aksjer, aksjeeiere, egenkapitalavstemning m.v.
Yara International ASA, ble stiftet 10. november 2003. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på 108.610.470 kroner fordelt på 63.888.512 ordinære
aksjer pålydende kr 1,70. Pr 31. desember 2014 hadde selskapet en aksjekapital på 469.587.218 fordelt på 276.227.775 ordinære aksjer pålydende kr 1,70.
Yara eier 730.000 egne aksjer pr 31. desember 2014. Forøvrig vises til note 21 i noter til konsernregnskapet.
Følgende aksjonærer har 1% eller mer av selskapets totalt 276.227.775 utestående aksjer per 31. desember 2014 i henhold til verdipapirsentralens opplysninger
Foretaksnavn
Antall aksjer
Nærings- og fiskeridepartementet
Folketrygdfondet
Andel (%)
100.026.133
36,2%
14.491.421
5,2%
Clearstream Banking (nominee)
8.665.001
3,1%
State Street Bank (nominee)
7.181.069
2,6%
FLPS - PRINC ALL SEC
4.383.600
1,6%
3.992.051
1,4%
Bank of New York (nominee)
3.468.569
1,3%
3.346.936
1,2%
J.P.Morgan Chase Bank (nominee)
3.035.645
1,1%
2.865.321
1,0%
2.667.559
1,0%
Innskutt
egenkapital
Opptjent
egenkapital
Sum
egenkapital
594
7.214
7.808
Aksjeeieres egenkapital
NOK millioner
Balanse 31. desember 2012
Årets resultat
-
(391)
(391)
Avsatt utbytte
-
(2.771)
(2.771)
Sikring av fremtidige kontantstrømmer
-
15
15
Aktuarmessig gevinst /(tap)
-
(14)
(14)
(533)
1)
(4)
(529)
(2)
(375)
(377)
588
3.149
3.737
2)
4)
Årets resultat
-
5.875
5.875
Avsatt utbytte
-
(3.581)
(3.581)
(7)
Sikring av fremtidige kontantstrømmer
-
(7)
Aktuarmessig gevinst /(tap)
-
(9)
(9)
(1)
(210)
(211)
1)
3)
(1)
(229)
(230)
586
4.987
5.573
4)
1) Yara International ASA har besluttet å bruke muligheten i NRS 6A til å implementere IAS19. For mer informasjon, se regnskapsprinsipper note 1.
2) Godkjent av Generalforsamling 13. mai 2013.
3) Godkjent av Generalforsamling 5. mai 2014.
4) Se note 21 i noter til konsernregnskapet for mer informasjon.
Note
155
15 Langsiktig gjeld
NOK millioner, unntatt prosent og beløp i valuta
Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente 8,80%)
Beløp i
valuta 2014
2014
2013
1)
Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente NIBOR + 0,70%)
2)
8,9 %
1.000
1.033
1.039
2,2 %
2.200
2.196
-
3)
2,6 %
700
696
4)
3,0 %
600
596
-
8,3 %
500
3.676
3.013
Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente NIBOR + 3,75%)
-
-
300
-
-
326
Usikrede obligasjonslån i USD (kupongrente 5,25%)
-
-
3.066
8.198
7.744
-
(3.692)
8.198
4.052
Usikrede obligasjonslån i USD (kupongrente 7,88%)
5)
Utestående langsiktig gjeld
Fradrag for første års avdrag
Sum langsiktige lån
1) Fast rente til 2016. Blir sikret gjennom virkelig verdi-sikring, se note 29 til konsernregnskapet.
2) Reprising innen ett år.
5) Fast rente til 2019.
Per 31. desember 2014 var virkelig verdi på langsiktige lån, inkludert første års avdrag, NOK 9.019 millioner mens balanseført verdi var NOK 8.198
millioner. Se note 25 i noter til konsernregnskapet for ytterligere omtale av langsiktige lån.
Kontraktsmessige avdrag på langsiktige lån
Obligasjonslån
Banklån
Annen
langsiktig gjeld
2015
-
-
-
-
2016
1.033
-
-
1.033
2017
-
-
-
-
2018
-
-
-
-
2019
3.676
-
-
3.676
Deretter
3.489
-
-
3.489
Sum
8.198
-
-
8.198
NOK millioner
1) Inkludert første års avdrag.
Sum
1)
156
Note
16 Transaksjoner med nærstående parter
Transaksjoner med nærstående parter er i hovedsak relatert til finansavdelingen og levering av konserninterne tjenester fra ansatte i Yara International ASA.
NOK millioner
Noter
2014
2013
Resultatregnskap
Yara Belgium S.A.
896
790
Yara Norge AS
48
27
Yara Sluiskil B.V.
32
20
Yara GmbH & Co. KG
19
10
Yara Suomi Oy
17
10
Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd
16
-
Yara France SAS
16
8
Andre
47
35
1.091
901
Yara Nederland B.V.
393
373
194
179
150
644
Yara AS
98
103
Yara UK Ltd
49
41
Yara Norge AS
23
133
Interne driftsinntekter
6
Andre
75
71
982
1.544
Yara AS
(58)
(55)
(54)
(16)
Yara Nederland B.V.
(5)
(48)
Yara Belgium S.A.
(5)
(28)
Yara S.A.
(5)
(10)
Renteinntekter konsernselskaper
7
Andre
Rentekostnader konsernselskaper
7
(22)
(44)
(150)
(202)
Anleggsmidler
Yara Nederland B.V.
7.978
7.043
3.698
3.041
Yara UK Limited
1.647
1.440
Yara AB
Andre
483
453
-
6.082
754
262
14.560
18.321
Omløpsmidler
7.000
-
Yara Suomi Oy
3.512
2.469
Yara Norge AS
3.338
2.881
914
607
1.223
472
Yara Tertre S.A.
768
349
Yara Italia S.p.A.
625
464
408
-
Yara Tanzania Ltd
394
343
Yara Switzerland Ltd
Yara Australia Pty Ltd
Andre
Trinidad Nitrogen Company Ltd.
Andre
Kortsiktig rentebærende lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
TABELL FORTSETTER »
2.294
995
20.477
8.581
312
-
7
-
319
-
157
NOK millioner
Noter
2014
2013
(7.909)
(1.076)
Yara Suomi Oy
(3.359)
(2.133)
Yara Nederland B.V.
(3.307)
(4.432)
Yara S.A.
(3.208)
(3.833)
Yara Norge AS
(2.994)
(2.373)
Yara Asia Pte Ltd
(2.750)
(1.506)
Yara Caribbean Ltd
(1.727)
(1.242)
Yara GmbH & Co. KG
(1.197)
(1.828)
Yara Italia S.p.A.
(1.121)
(932)
Yara Switzerland Ltd
(1.011)
(1.329)
Balterton Fertilisers S.A.
(979)
(815)
Yara Belgium S.A.
(643)
(4.774)
Yara AS
(462)
(808)
(6.421)
(3.930)
(37.088)
(31.011)
Trinidad Nitrogen Company Ltd.
-
(75)
Qatar Fertiliser Company S.A.Q.
-
(4)
Kortsiktig rentebærende lån fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
-
(79)
Andre
Konsernintern gjeld
Godtgjørelse til styret og ledelsen i Yara er opplyst i note 34 til konsernregnskapet. Yara International ASA har transaksjoner med Yara Pensjonskasse
(pensjonsfond). Se note 2 for mer informasjon.
158
Ledelseserklæring | Yara finansiell rapport2014
159
Ledelseserklæring
2014
VI BEKREFTER ETTER BESTE OVERBEVISNING AT:
• konsernregnskapet for 2014 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av
regnskapsloven, samt at
• årsregnskapet for morselskapet for 2014 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge, samt at
• regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at
• årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest
sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.
Oslo, 19. mars 2015
Leif Teksum
John Thuestad
Hilde Bakken
Styrets leder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Geir Olav Sundbø
Geir Isaksen
Guro Mauset
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Torgeir Kvidal
160
Yara finansiell rapport 2014 | Revisors beretning
Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK Limited company, and
its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please
see www.deloitte.com/no/omoss for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche
Tohmatsu and its member firms.
org.nr: 980 211 282
Revisors beretning | Yara finansiell rapport 2014
161
162
Yara finansiell rapport 2014 | Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert i god regnskapsskikk
Avstemning av avkastningsmål som
2014
Avstemning av driftsresultat til brutto kontantstrøm
NOK millioner
Driftsresultat
2014
2013
omarbeidet 1)
10.305
8.074
Andel resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
786
1.076
Renteinntekter
484
407
Gevinst/(tap) på verdipapirer, netto
56
7
Utbytte fra 0-20% selskaper
11
-
11.642
9.563
4.678
3.743
Resultat før rentekostnader og skatter (EBIT)
Amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Resultat før rentekostnader, skatter og avskrivninger (EBITDA)
Skattekostnad minus skatt på netto valutagevinst/(tap)
88
92
16.407
13.399
(2.308)
(1.845)
14.099
11.554
NOK millioner
2014
2013
omarbeidet 1)
Årets resultat henførbart til aksjonærer i morselskapet
7.625
5.759
Avstemning av årets resultat til brutto kontantstrøm etter skatt
319
350
Rentekostnader og valutagevinst/(tap)
1.606
1.852
4.678
3.743
Amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
88
92
(217)
(242)
14.099
11.554
NOK millioner
2014
2013
omarbeidet 1)
Sum eiendeler
93.708
85.388
(5.668)
(9.135)
Skatteeffekt på netto valutagevinst/(tap)
Avstemning av sum eiendeler til brutto investert kapital
12 måneders gjennomsnitt
Utsatt skattefordel
Virkelig verdi justering innregnet i egenkapital
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger
Brutto investert kapital 12 måneders gjennomsnitt
Kontantavkastning på brutto investering, CROGI
(3)
(1)
(2.155)
(1.322)
-
-
(15.654)
(13.752)
35.409
30.730
105.638
91.907
13,3%
12,6%
2014
2013
omarbeidet 1)
Avstemning av EBIT to EBIT etter skatt
NOK millioner
11.642
9.563
Skattekostnad minus skatt på netto valutagevinst/(tap)
Resultat før rentekostnader og skatter (EBIT)
(2.308)
(1.845)
EBIT etter skatt (EBITAT)
9.333
7.718
Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert i god regnskapsskikk | Yara finansiell rapport 2014
163
Avstemning av sum eiendeler til anvendt kapital
12 måneders gjennomsnitt
NOK millioner
2014
2013
omarbeidet 1)
Sum eiendeler
93.708
85.388
(5.668)
(9.135)
(3)
(1)
(2.155)
(1.322)
(15.654)
(13.752)
Anvendt kapital 12 måneders gjennomsnitt
70.229
61.177
13,3%
12,6%
2014
2013
omarbeidet 1)
EBITDA Nedstrøm
5.991
4.013
EBITDA Industri
1.385
1.144
EBITDA Oppstrøm
9.871
8.004
Utsatt skattefordel
Avkastning på anvendt kapital, ROCE
Avstemning av EBITDA til resultat før skatt og ikke-kontrollerende eierinteresser
NOK millioner
EBITDA Annet og elimineringer
EBITDA Yara
Rentekostnad
Kapitaliserte renter
Valutagevinst/(tap), netto
Andre finansielle inntekter/(kostnader), netto
Resultat før skatt og ikke-kontrollerende eierinteresser
(840)
238
16.407
13.399
(4.678)
(3.743)
(88)
(92)
(1.244)
(1.161)
1
4
(698)
(949)
334
254
10.035
7.711
2014
2013
omarbeidet 1)
Avstemning av driftsresultat til EBITDA
NOK millioner
Driftsresultat
10.305
8.074
786
1.076
Renteinntekter
484
407
Utbytte og netto gevinst/(tap) på verdipapirer
EBIT
2)
EBITDA
2) Inkluderer amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
66
7
11.642
9.563
4.766
3.836
16.407
13.399
164
Yara har undertegnet FNs Global Compact (UNGC), og
sluttet seg til dens prinsipper. UNGC er et strategisk
policy-initiativ for selskaper som forplikter seg til
å tilpasse sin virksomhet og sine strategier til de ti
universelt aksepterte prinsipper innenfor områdene
menneskerettigheter, arbeidsliv, miljø og antikorrupsjon.
Global Compact
LEAD
Yara har fått medlemskap i FNs Global Compact
LEAD. Denne gruppen av selskaper utgjør spydspissen
som spiller en viktig rolle i å utforme forventninger
om selskapers resultater innen bærekraft så vel som
engasjement i bredere mål og utfordringer definert
av FN. LEAD ble lansert i 2011 for å gi kunnskap og
inspirasjon knyttet til avanserte aspekter av selskapers
engasjement for bærekraft, og for å ta lederskap
innenfor plattformer knyttet til globale utfordringer.
FTSE Group bekrefter at Yara International ASA har blitt
uavhengig vurdert i henhold til FTSE4Good-kriteriene
og har oppfylt kravene for å bli en del av FTSE4Good
Index Series. FTSE4Good ble opprettet av det globale
indeksselskapet FTSE Group og er en aksjeindeksserie
som er utformet for å legge til rette for investeringer i
selskaper som oppfyller globalt anerkjente standarder
for bedriftsansvar. Selskapene i FTSE4Good Index
Series har oppfylt strenge krav innen miljø, sosialt
ansvar og ledelse og kan dra fordel av en ansvarlig
forretningspraksis.
Tekst:Styrkr
Foto:
Ole Walter Jacobsen, Getty Images/Thomas Barwick
Konsept: Styrkr, Creuna
Design:Creuna
Prepress:Artbox
Trykk:
RK Grafisk
N-Sensor®, Megalab®, Plantmaster®, Air1® and YaraMila®
er registrerte varemerker som tilhører Yara International ASA
N-Tester™, CheckIT™, ImageIT™, DiscoverIT™, TankmixIT™, YaraMila®
WINNER™ and ZIM probe™ er Yara International ASAs varemerker
Drammensveien 131
NO–0277 Oslo
Norway
Tel: +47 24 15 70 00
Fax: +47 24 15 70 01
www.yara.com

“En investering i kunnskap gir alltid den beste avkastningen”

Transcription

Similar documents

L-236 Bruk av verktøy_ver2.pdf

Produktdatablad Yara N

Bedre overvintring i høsthvete

og teknologiløsninger til fiskeoppdrett

Gjødselaktuelt høst 2015