St. Georg nr 3 - 2015 - St. Georgs Gildene i Norge

Transcription

ST. GEORG
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE • NR 3 - 2015
SAMMEN STØTTER
VI SPEIDERSAKEN
LEDER
PÅ VEI
Jeg hadde sendt ut innkallingen og
veibeskrivelse – vi er på vei til
første møte.
Noen kjente jeg – andre hadde jeg
bare hilst på før. Alle hadde reist
litt, men noen hadde reist langt –
og hvordan skulle vi få det. Jeg
kjente jeg gledet meg, og hadde
gått gjennom kjøreplanen for
helgen og for møtet som skulle
avholdes.
Reidar og jeg hadde kjørt opp i
forveien, og nå var jeg
forventningsfull og spent. Vi
hadde valgt å dra på patruljetur på
første møte – litt for å komme helt
bort og for å bli bedre kjent med
hverandre.
Fredagen kom og den ene etter
den andre kom, noen kjente og
mange nye ansikter – og så var vi i
gang. Vi ble kjent og vi fant
kanskje vår måte å jobbe på, men
aller viktigst var å forstå hvilke
saker vi hadde å jobbe med
fremover. Vi la planer og tenkte på
hvordan vi kunne tenke oss å
hente hjelp fra medlemmene rundt
oss.
Da jeg takket ja til å stille som
landsgildemester, så var ikke det
lett. Jeg gikk mange runder fordi
jeg var usikker på om dette var noe
jeg kom til å klare. Men så gikk det
opp for meg at dette var jo ikke
noe jeg skulle klare alene – men
sammen med resten av dere som
ble valgt inn i styret. Og sammen
med oss på veien har vi flere i
gildene rundt om i Norge som
2
ST. GEORG NR. 3 - 2015
Foto: Ivan Chetwynd
«Men så gikk det opp for meg at dette var jo ikke noe
jeg skulle klare alene ...
også stiller opp i utvalg og
komiteer – som sier JA til å være
med å trekke lasset – TUSEN
TAKK
Vi har flere fellesarrangementer
som står for tur – i september er
det tur til Svalbard, og neste år står
flere arrangementer for tur. Vi er
heldige som er med i en
organisasjon hvor mange vil være
med å dra lasset til felles glede og
opplevelser for medlemmene våre.
I august var jeg på fjelltur med 11
andre gildemedlemmer – vi gikk i
området rundt Finse, og vi ble
skikkelig slitne, trøtte og fantastisk
godt kjent. Så har du lyst til å bli
kjent med noen utenom eget gilde
eller eget distrikt så meld deg på en
av fellesturene. TUSEN TAKK til
deg og dere som påtar dere å
arrangere turer som dette – det gir
oss minner og nye venner.
Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til
å jobbe sammen med dere – og
håper at blir dere spurt om å gjøre
en jobb, og dere har litt lyst så takk
JA, det er mange der som ønsker at
du skal lykkes.
Jeg gleder meg nå til å ta fatt på de
to neste årene og det er fordi jeg
ikke er alene, men har med dere på
ferden.
Inger Elisabeth Merli
Landsgildemester
Omslagsfoto I en pause i møtet følger Landsgildeledelsen med i verten Reidar Merlis
arbeid på hytta. Foto: Ivan Chetwynd
Forhåndsinformasjon
Tenk om også DU kan få tråkke i
BPs fotspor på Brownsea Island
28.juli – 2.august 2016
Vi ønsker med dette å invitere
medlemmer i SGGN til en
opplevelsesrik tur til Brownsea Island
der B-P prøvde ut sin speideridé for
første gang ved å ta med seg 22 unge
gutter i leirliv.
Vi vil få overnatte ett døgn i telt på
leirområdet med morgensamling og
det på samme stedet som den første
flaggstangen sto i 1907. Med dette får
man muligheten til å oppleve
stillheten senke seg over Brownsea
Island når siste fergen går til land. En
samling i St. Mary`s Church for de
som ønsker det og turvandring rundt
på øya.
Vil du være med å oppleve
stemningen på denne vakre øya i
Poole Harbour der det hele startet?
Turen vil ellers inneholde besøk i
Gilwell Park og andre steder som ikke
er helt avklart ennå.
Det er 25 plasser til disposisjon for
medlemmer av SGGN og deltagelse
vil bli foretatt ved loddtrekning
dersom flere enn dette melder seg på.
Utfyllende informasjon og mulighet
for påmelding vil komme i blad nr. 1 2016.
Turansvarlige er: Trond Olsen, Øystein Gonsholt og Vibeke Salicath Gordner
3
LANDSGILDELEDELSEN
SAMLET PÅ FJELLET
Tekst: Ivan Chetwynd
Bilder: Ivan Chetwynd og Reidar Merli
Fra venstre: Landsgildemester Inger E. Merli, Vivi Heine-Hansen, Viselandsgildemester Knut Jorde, Kasserer Astrid Heen Lillebostad, Linda
Amundsen, Line Gullerud Solvik (NSF), Landsgildesekretær Ivan Chetwynd, Dag Espolin Johnson og Bjarne Lohmann Madsen (KFUK/KFUM).
Helgen 21.-23. august ønsket den nye
landsgildmester Inger Elisabeth Merli
den nye landsgildeledelsen (LGL)
velkommen til Fleinstølen,
familiehytta som hun og mannen
Reidar eier på en øy i Fleinsendin i
Valdres. Det var flere nye ansikter i
tillegg til kasserer Astrid Heen
Lillebostad, Vivi Heine-Hansen og
sekretær Ivan Chetwynd. Dag Espolin
Johnson var et kjent ansikt men i en
ny rolle, som valgt medlem i stedet for
som representant for KFUK-KFUMspeiderne. De nye LGL-medlemmer –
viselandsgildemester Knut Jorde og
Linda Amundsen – ble presentert for
bladets lesere i forbindelse med valget
på Landsgildetinget. I tillegg møtte det
to nye representanter for forbundene
(se egne saker). Disse bidro med mye
mer enn brillepuss og kake, og vil
være viktige i gildenes satsing på å
utvikle det gode forholdet til
speiderforbundene.
Formålet med samlingen var først og
fremst å bli kjent med hverandre, og
4
fredag kveld ble «egenmeldinger» som
deltakerne hadde sendt inn på
forhånd, presentert. Vi fikk for
eksempel vite at den ene hadde hatt
en hunnkatt som het Benjamin
Franklin, mens en annen hadde hatt
en gås som het Ole og en tredje hadde
hilst på Winston Churchill.
Lørdag var en (meget effektiv!)
arbeidsdag. Rutiner for arbeidet på
kontoret og i LGL ble drøftet,
regnskapsoversikter ble godkjent, og
et praktisk vedtak ble gjort: I
fremtiden vil gildenåler til nye
medlemmer bli gratis; nålene vil
sendes ut sammen med gildebrevene.
(Ekstra nåler vil måtte kjøpes fra
Speider Sport.) Arbeidet i komiteer og
utvalg ble drøftet, og det planlegges
en helg med LGL pluss komiteer
allerede i høst. Protokollen fra møtet
vil kanskje allerede ligge ute på
sggn.no når du leser dette bladet.
Hovedfokus på møtet var fremtiden.
Viktige deler av langtidsplanen for
2015-2019 ble drøftet, først i små
grupper på tre personer. Gruppene
gikk rundt øya og stanset ved seks
poster med spørsmål om SGGNs
visjon, mål og strategi. Svarene ble
drøftet i plenum, og flere forslag ble
lagt frem. Disse vil være spennende
utgangspunkter for arbeidet fremover.
Det ble tid til å nyte de vakre
omgivelser, blant annet ved en
vandring på fastlandet til noen
jettegryter – med mulighet for å
plukke molter underveis. Lørdagen
endte som seg bør og hør, med leirbål
under stjernehimmelen, omringet av
vann og fjell, bundet sammen av den
sterke speiderånden.
< Fleinsendin. En liten
prikk på sjøen er båten
med Inger på vei for å
hente LGL-medlemmer
til hytta der møtet ble
holdt.
VERDENSSPEIDER I
HAUGESUND
Den nye representant for KFUKKFUM-speiderne tilbød
Landsgildeledelsens medlemmer gratis
brillepuss hver morgen.
Bjarne Lohmann Madsen er en dansk
optiker bosatt i Haugesund – etter
hvert. Han begynte sitt speiderliv i
FDF (Frivilligt Drenge- og PigeForbund) i Danmark. Under studier i
Sydney var han medlem av en gruppe
i Scouts of Australia, tok Gilwell med
NSF på Sverveli og var medlem av
seks norske grupper før han til sist ble
med i 13. Haugesund KFUK-KFUM.
Han er direkte valgt medlem av
Speidernes fellesorganisasjon.
Han får valgets kvaler i 2017.
Gildetroppen på NSFs landsleir i
Bodø blir en ny leirmulighet, i tillegg
til Spejdernes lejr i Dammark,
landsleir i Sverige, rovermoot på
Island og Boy Scouts of America’s
landsleir i West Virginia (der neste
verdensjamboree holdes i 2019) som
han har invitasjoner til.
«SPEIDING ER LIVET»
NSFs nye representant i LGL hadde
med seg en sjokoladekake med
peanøtter og krem, pyntet med
gildelogoen. Den ble ivrig fortært til
ettermiddagskaffe lørdag.
«Speiding er livet», sier Line Gullerud
Solvik. Hun ble speider da hun var tre
år gammel, og vokste opp i en aktiv
speiderfamilie. I dag er hun
troppsassistent i Fagerstrand gruppe i
NSF og medlem av Tjernsbråten St.
Georgs Gilde.
I tillegg er Line mor til to tenåringer
som nettopp har vært på jamboree i
Japan, og er daglig leder i Rygge og
Ekholt menigheter i Den norske kirke.
5
NY LANDSGILDELEDELSE
VALGT I HAMAR
Tekst/foto: Ivan Chetwynd
som representant for Norges
speiderforbund i Landsgildeledelsen,
mens KFUK/KFUM-speiderne nå
har utnevnt Bjarne Lohmann Madsen.
Mange viktige saker ble drøftet under
forhandlingene på First Hotel
Victoria. Protokollen fra Tinget blir
senere lagt ut på www.sggn.no og
sendt i en e-post.
Avtroppende Landsgildemester Karin R.
Thompson overrekker
landsgildemesterkjeden til Inger E. Merli.
Den nye Landsgildemester er Inger
Elisabeth Merli, Kolbotn, som har
sittet i Landsgildeledelsen i 6 år.
Ny Viselandsgildemester er Knut
Jorde, tidligere distriktsgildemester i
Oslo, og «hoteltdirektør» på de to siste
landsleirer.
Astrid Heen Lillebostad, Molde, ble
gjenvalgt som Landsgildekasserer.
Øvrige medlemmer av
Landsgildeledelsen er Vivi HeineHansen, Moss (gjenvalgt), Dag
Espolin Johnson, Oslo, til nå KFUKKFUM-speidernes representant i
Landsgildeledelsen og leder for «Blå
på leir» på landsleiren i Asker 2014
(ny) og Linda Amundsen, gildemester
i 3. Bergen(ny).
Gildenes visjon, mål og strategi for de
kommende år ble vedtatt, med noen
redaksjonelle endringer og én
tilføyelse til målet: Gildene vil «ta
aktivt ansvar over for flyktninger til
Norge med hjelp til inkludering og
integrering i lokalsamfunnet».
Landsgildeledelsen hadde flere forslag
til vedtektsendringer, men av disse ble
bare to vedtatt: At det åpnes for å
opprette gilder for speiderkorps (noe
som allerede har skjedd); og at
vedtektene ikke lenger spesifiserer at
fristen for innsending av forslag til
Landsgildetinget er 15. februar. Denne
endringen åpner for muligheten for å
holde Tinget til andre tider på året enn
juni, og det ble vedtatt å holde
Landsgildeting 2017 på høsten som en
prøveordning.
Forslaget om en ny reisefordeling ble
forkastet, og et forslag om at Gildene
skulle slutte seg til Klimavalgalliansen
ble trukket.
Line Gullerud Solvik er ny-utnevnt
1. Hamar fikk ros for et velorganisert og vellykket Landsgildeting.
6
Det var oppvarming til Tinget (rundt et leirbål
på speidervis!) fredag kveld med en hyggelig
grillfest på Speidersenteret.
Frimerkebanken var på plass med eget
frimerke og stempel. Mange leverte også
frimerker inn til banken.
Budsjettet for 2016 og 2017
ble vedtatt med én endring,
og kontingenten for de to
årene ble fastsatt til
kr 400,-.
Ordningen med halv
kontingent for aktive
speiderledere ble gjort
permanent.
Mjøsbyen utgjorde en fin ramme om
Tinget, med blant annet
midnattsgudstjeneste i Hamar
domkirke. Ledsagere fikk besøke både
Domkirkeodden (der det var
Middelalderfestival) og Prøysenhuset
på Ringsaker.
TANKER I TIDEN
MEDISIN MOT KATASTROFEN
Tekst: Ivan Chetwynd
Noen venner var på vei ut av
supermarkedet, da de oppdaget at
minstejenta på 4-5 år ikke var med.
De fant henne ved fiskedisken, der en
hel torsk var utstilt. Hun stirret fisken
i øynene og sa: «Stakkars deg! Jeg vil
aldri spise fisk igjen!»
Fisk har et følelsesliv og fortjener vår
empati i like høy grad som kattene og
hundene som de sosiale mediene
flommer over med.1 Vi vet i dag at
momenter som tidligere ble betraktet
som noe som bare gjaldt for
mennekser, gjelder for flere andre
dyrearter: kognitiv tenkning, bruk
av redskap, språk. Ja, også planter
har egenskaper som man tidligere
trodde utelukkende tilhørte
mennesker.2
Antall ville dyr i verden er halvert
de siste 40 år, og det er ikke bare
individer som dør. Et stort og
voksende antall dyrearter blir
utryddet. Og noen mener at
klimaendringer og menneskets
aggressive tendenser kan føre til at
homo sapiens også kan forsvinne fra
jordkloden.
Klimaendringer, flom, tørke,
ekstremvær og mangel på vann og
matjord er de største utfordringer som
menneskeheten står over for i dag. De
fører til artenes utryddelse og er blant
årsakene til en folkevandring som vi
kanskje bare har sett begynnelsen av.
Hvordan kan vi finne drivkraften som
trengs for å møte utfordringene?
Ifølge den danske religionsprofessor
og skribent Jens-André Herbener er
dette et religiøst spørsmål.3 Våre
holdninger og handlinger har sin
dypeste kilde i vår religiøse
overbevisning. Det nytter ikke å
forsøke å utrydde religion, selv om de
store monoteistiske religionene – ikke
minst kristendom og islam – gjør
problemene større. De ser på
mennesket som en hersker som er
skapt til å dominere alle andre levende
vesener og utnytte alt annet i naturen.
Det er dette som ligger bak
menneskets ville ferd mot katastrofe.
Løsningen, mener Herbener, er å
vende seg til en form for
naturreligion, som betrakter
mennesket som en del av naturen,
ikke som et vesen hevet over alle
andre dyrearter.
Baden-Powell mente at naturen var
veien inn til en positiv religiøs tro.
Han skrev dette i 1921: «Hvis
Naturens enkle, grunnleggende
religion ble brukt til å åpne barnets
sinn for religion, heller enn teologi
som barnet verken finner attraktiv
eller forstår, ville resultatet bli
annerledes.»
«Stakkars deg.»
I sine yngre dager var Baden-Powell
veldig glad i villsvinjakt, men senere
oppfordret han speidere til å jakte på
dyr med et kamera, ikke gevær. Å
være snill mot dyr var en av
paragrafene i den første speiderloven.
I 1925 skrev Baden-Powell noen ord
som fortsatt er aktuelle i dag:
«En utbredt sykdom i dag – som de
fleste av oss opplever et snev av – er
det oppblåste hodets sykdom. Vi tror
ofte at vår egen form for politikk eller
samfunn, eller hva vi ellers er
interessert i, er den ene virkelig viktige
ting i verden.
I dagens verden er
samfunnsstrukturene innstilt slik at
forbruk og økonomisk vekst er «den
ene virkelig viktige ting i verden». Og
medisinen er som Baden-Powell
antyder og Jens-André Herbener sier,
å se på naturen som hellig og oss selv
som en del av naturen.
En annen ny bok foreskriver en
lignende medisin: pave Frans’
rundbrev «om å ta vare på vårt felles
hjem».5
Paven skriver: «Naturen kan ikke
betraktes som noe separat fra oss
eller bare som omgivelsene for
vårt liv. Vi er en del av naturen,
inkludert i den og derfor stadig i
en vekselvirkning med den.» Og:
«… vi er ikke adskilt fra de andre
skapninger, men er bundet
sammen i et flott universelt
fellesskap. Som troende ser vi ikke
på verden utefra, men innenfra,
klare over de båndene som
Faderen bruker til å binde oss
sammen med alt levende.»
Pavens brev favner vidt og omfatter
klimakrisen, urettferdigheten i
fordelingen av jordens ressurser og
flere andre sider av menneskelivet.
Det er «kjærlighetens sivilisasjon» og
en «omsorgskultur» som vi trenger for
å komme ut av uføret som vi er i i
dag. «Det enkelte menneske vokser
mer, blir mer moden og mer hellig i
den grad han eller hun blir med i
relasjoner, går ut av seg selv for å leve
i fellesskap med Gud, med andre
mennesker og med alle skapninger.»
Ekko i nrk P2 26.08.15 samt red. Andreas
Føllesdal. Dyreetikk (Fagbokforlaget 2000).
1
Stefano Mancuso og Alessandre Viola. Brilliant
Green: the surprising history and science of plant
intelligence. (Island press 2015).
2
Den beste medisin mot denne sykdom
er å titte inn i universets storhet eller
inn i urhistorien og utviklingen av vår
egen jordklode og dens dyreliv.
Da vil hodet vårt gjenfinne sin rette
størrelse, og i all ydmykhet vil vi bli
klar over at vi bare er små brikker i
Naturens store spill. Vi er her på
jorden en kort stund for å være med
våre medskapninger i å utføre vår
Skapers store planer (som er alt for
store for oss å forstå).»4
Jens-André P Herbener. Naturen er hellig.
Klimakatastrofen og religion. (Informationsforlaget
2015).
3
Sitater fra Mario Sica. Footsteps of the Founder.
The Baden-Powell quotation book (WOSM
1981/2006). Mine oversettelser.
4
Pave Frans. Laudate si. Encyclical Letter of the
Holy Father Francis on care for our common home,
2015. Kan lastes ned fra laudatosi.com/watch.
(Mine oversettelser.)
5
7
1. SKIEN ST. GEORGS GILDE:
BLÅ PÅ KRETSLEIR
Tekst og foto: Terje H.
1. Skien St. Georgs Gilde
stilte i sommer opp på
kretsleiren til Grenland
krets med «lederomsorg»
som hovedoppgave.
I alt 11 av gildets medlemmer stilte
opp for kortere eller lengre perioder
for å steke vafler og servere kaffe, te
og hjemmebakte kaker.
Vi hadde 2 åpningstider:
19.00 – 20.30 og 22.00 – 24.00
Den største pågangen hadde vi fra
23.00 til 24.00 / 00.30. Da hadde
lederne behov for litt sosialt samvær
og slappe av etter dagens aktiviteter.
Leiren lå ved Lunde sluser ved
Telemarkskanalen og hadde rundt 500
deltagere. Leiren hadde også gjester
både fra andre steder i Norge samt
Danmark og Tyskland.
Området ved Lunde sluser er et
fantastisk idyllisk område der både
barn og voksne kunne hygge seg og
beundre vakker natur.
Noen av «de Blå» foran Ledermessa.
leirområdet som vi kunne disponere,
hygge oss og overnatte i.
Vi fra 1. Skien St. Georgs Gilde
oppfordrer andre gilder til å bli med
på kretsens leir ved neste anledning.
Det blir svært godt mottatt av
kretsens speiderledere og sveiser egne
medlemmer sammen på utrolig fin
måte.
Vaffelrøra klar for «pressa» og hjemmebakte
kaker skal skjæres opp.
Tirsdag kveld inviterte kretsen til
kretssamling der alle kretsens ledere
var invitert.
Arrangementet trakk 90 deltagere til et
flott arrangement med bl. a. to
eksterne foredragsholdere. Gildes
oppgave i forkant var å lage eggerøre
av 180 egg og legge spekemat på fater,
pynte border og klargjøre te, kaffe og
mineralvann.
90 ledere til spekemataften.
Det var lagt opp til mange fine
aktiviteter og noen utfordret til fantasi
og oppfinnsomhet. Ett innslag som
må nevnes var «Ta Sjansen». Teknisk
stab hadde rigget til en høy rutsjebane
ved siden av slusa og her skulle det
konkurreres i den raskeste og mest
fantasifulle farkost (som i
Holmenkollen).
Kretsen sørget godt for oss «godt
voksne» med å leie et eldhus like ved
8
De Blå tar seg en velfortjent pause ved slusa
Lunde sluser og slusepasseringer var
spennende både for små og store.
UT I DET BLÅ —
med høye mål
Tekst: Inger E. Merli
Foto: Einar Haugland, Gry Waldermar
UT I DET BLÅ lød det i invitasjonen
– og vi som deltok på årets fjelltur har
mentalt beveget oss fra den dypeste
grunnfjell opp i atmosfæren hvor vi
underveis lekte med gneis,
forkastninger, fyllitt, tid og solflekker.
Vi som var deltakere på denne turen
regnet med at Gry og Jan Petter gledet
seg til å se oss da vi steg av på Finse
stasjon. At det dukket opp to flere
enn de hadde forventet, tror jeg både
gledet dem og overrasket dem litt. Vi
hadde fått beskjed om å møte på 1222
og her var vi. Turledelsen hadde tatt
på seg flotte gule hatter – slik at vi
skulle se dem - eller kanskje var det
fordi det på den lille turen tilbake til
Små utfordringer underveis.
Mange gode minner sitter igjen:
Gleden over været, vi hadde ikke regn
på turene våre og så solen opp til flere
ganger. Gleden over å komme frem
og få «verdens beste grønnsakssuppe».
Flere av pausene hvor Knut fortalte
om hvordan Finse ble dannet og
hvorfor vi finner gneis og grunnfjell så
høyt oppe – når alle teorier forteller at
det burde være langt nede. Jan Erik
fortale om hvorfor vi 1. juli måtte
stille klokka ett sekund frem, og hva
er det som påvirker tiden. Han lærte
oss å leke med solflekker og jeg og
flere var takknemlige for at de delte
sin kunnskap.
Finsehytta regnet mye slik at vi alle
var kliss våte. Den kvelden fikk vi
virkelig prøvd ut kapasiteten på
tørkerommet.
«Hva får deg til å møte opp for å gå
sammen folk du ikke kjenner, i flere
dager, når du og Reidar kan gjøre
dette alene?» spurte en kollega dagen
jeg skulle dra. Da jeg satt på toget
oppover tenkte jeg litt på dette
spørsmålet, og det minnet meg om
når noen før spurte om hvorfor jeg
var speider, og jeg følte jeg ikke fikk
forklart det godt nok.
Vi var 12 deltakere og alderen varierte
fra 49 til 76 år. Vi kom fra sju
forskjellige gilder og fra fem
forskjellige distrikter. Turene
vi gikk var av varierende
lengde og vi lærte at med «ut
i det blå» så blir turen til
mens man går. Tilbudet
varierte mellom topptur til
Sankt Pål, hvor vi like gjerne
kunne hatt på ski. Langtur til
Krækkja, hvor vi fikk bli litt
slitne og hvor vi ble utfordret litt. En kortere tur til
Halne – hvor vi fikk tid til
mye kos og tilslutt avsluttet
vi med Rallarveien fra
Haugastøl til Finse.
Utrolig hvor mye man kan le sammen
med mennesker man nettopp har
møtt – jeg har sjeldent ledd så mye,
enten av pussigheter på tur, eller
tørrvittige kommentarer fra
«Vestlandet.» Turen blir til mens man
går – og jeg tror meningen var at vi
skulle bli slitne, hjelpe hverandre og
mestre - for det skaper utrolig godt
fellesskap og vennskap, det er det det
hele dreier seg om – derfor drar vi på
tur med 12 andre som vi ikke kjenner
så godt.
Takk for en fantastisk tur – hvor vi på
tirsdagen fant hestehov i veikanten, og
på søndagen da vi skulle dra, lå det
nylagt is på Finsevannet… tror vi var
der når det var sommer.
Vakre byggverk langs Rallarvegen.
9
3. Nesodden best på Kvernmoen
Selv ikke overskyet vær
og kraftig vind la
hindringer i veien for
gjennomføringen av årets
Kvernmoendag, som
samlet i alt 52 deltagere.
2. Moss var teknisk
arrangør.
FINN SAUGESTAD (tekst og foto)
Gildemester Arild
Urdal i 2. Moss
var primus motor
i arrangementet
og foresto både
velkomst,
speiderandakt og
avslutning. >
I anledning 70-årsdagen for kong Haakon VII’s
hjemkomst etter frigjøringen ga Leif Guren et
historisk tilbakeblikk på årene fra 1905 til 1945. >
Etter velkomsthilsen fra gildemester
Arild Urdal, som også sto for en kort
andakt basert på en av paragrafene i
Speiderloven, ble flagget heist og
flaggsangen sunget, og Leif Guren ga
et historisk tilbakeblikk med
hovedvekt på gledesscenene ved kong
Haakon VIIs hjemkomst etter
krigsårene i England, på dagen for 70
år siden.
Arrangementet i år var kjemisk fritt
for dugnad og andre forpliktelser, og
deltagerne brukte all sin energi i et
patruljeløp med allsidige oppgaver
som satte ferdigheter og kunnskaper
på store prøver. Jamboreehistorie og
kunnskaper om Japan gikk som en
rød tråd gjennom oppgavene, forfattet
av far og sønn Peik og Kristoffer
Næsje fra 1. Jeløy. Blant annet skulle
man flytte pastaskruer ved hjelp av
spisepinner, som viste seg å være
uhyre besværlig særlig for aldrende
gildemedlemmer med revmatiske
fingre.
3. Nesodden vant suverent og ble
overrakt «Kvernmoenpokalen» til
oppbevaring for det kommende året.
Laget besto av Karin og Per Arne
Myklebust, Laila og Steinar Gullerud,
Karin og Magne Iversheim, samt
Doris Bjerke. En utlodning under
lunsjen i Kvernkroa innbrakte snaue
4000 kroner som skal brukes til
innkjøp av nytt kjøleskap.
10
Vinnerlaget fra 3. Nesodden mottar vandrepokalen, fra venstre Per Arne Myklebust, Doris Bjerke,
Karin Myklebust, Magne Iverslien, Laila Gullerud, Steinar Gullerud, Arild Urdal og Karin Iverslien.
<
En av oppgavene gikk på
jamboree-historikk. De
kunne sine saker, f.v. Laila
og Steinar Gullerud, Karin
Myklebust, Karin Iversheim
og Doris Bjerke.
Helt fra 2. Ålesund SGG kom Hilde Bøhn. Hun
vant en flott gevinst i lotteriet til inntekt for
Kvernmoen. >
NITTEDAL ST. GEORGS GILDE
FRA ØGLER OG DINOSAURER
TIL DUGNAD FOR KRAKOS
Tekst/foto: Haldis Østby
TEMA: ØGLER OG DINOSAURER >
Nittedal St.Georgs Gilde har hatt besøk av Jørn Hurum.
Han viste bilder, film og fortalte fra sine mange turer til
Svalbard og om utgravingene han har ledet der. Det var
spennende å høre om hvordan de arbeider og at de fant
dinosaurknokler der. Det var et godt besøkt møte, 33
stykker fra Romerike og Oslo pluss noen aktive
speiderledere.
< BESØK AV GILDEVENNER FRA GØTEBORG.
I mai fikk Nittedal St. Georgs Gilde koselig besøk fra
Gøteborg. Et av våre medlemmer er også med i Gøteborg
gildet. En gang i året kommer de til Norge. De var i
Holmenkollen, Speidermuseet og Hakadal kirke. De spiste
lunsj sammen med oss på Kraosseter speiderhytte i
Nittedal.
MANGLERUD GIR DUGNADSPINNEN OVER TIL
NITTEDAL >
I over 30 år har 25. Manglerud St. Georgs Gilde hatt
ansvaret for ei av speiderhyttene på Krakos i Nittedal.
Vaske og veddugnad ble unnagjort og så kunne vi spise
grillmat sammen med fem fra Manglerud.
Margrethe Jacobsen, Nittedals gildemester, fikk overrakt
hyttenøklene. Og hun takket Frank Sandvold og de andre
for den lange og trofaste innsatsen for hytta Skauen på
Krakos.
Kvernmoen komiteen
satser med friskt mot de neste toårene og har allerede mange
spennende ideer å jobbe med. Jon Gunnar Olsen (Smaalenene SGG) er
nytt medlem og vi håper å få med en til fra Østfold.
Vi takker for gaver kr 19.681 i 2014 og kr 13.494 innkommet i 2015, til
sammen kr 33.075.
To nye søknader sendes inn nå i september og vi krysser fingrene.
11
1. Kristiansand St. Georgs Gilde
SOMMERAVSLUTNING PÅ
FIDJETUN
Sommeravslutning for
1. Kristiansand
Søndag 31 mai hadde vi tur til
Fidjetun med 27 deltagere.
Dagen startet med flaggheis og
påfølgende frokost. Tradisjonen tro
ble det så tid for grilling. Etter et godt
måltid mat var det klart for sporløype
med varierte oppgaver.
Alle koste seg i sola i påvente av
gildemøte. Dagen ble avsluttet med
kaffe, kake og utlodning der alle vant.
Helt til slutt ble flagget firt. Vi ønsket
så alle hverandre en riktig god
sommer og vel møtt i august.
Det finnes ikke dårlig vær …
Tekst/foto: Vidar
Østby
Med dette velslitte motto i tankene, var vi spent på
hvor mange av våre gildemedlemmer som møtte
opp til maimøtet som var lagt til Fugleleiken i Råde
kommune.
For å si det mildt, var værmeldingen dårlig, men 11
glade medlemmer møtte opp i fullt regnutstyr.
Fugleleiken i Råde er et mye brukt utfartssted hvor
DNT Vansjø har bygget et utsiktstårn.
Utsikt var det heller dårlig med, da skydekket hang
omtrent i knehøyde, og regnet sprutet ned.
Vi fant oss en passende rasteplass hvor vi hadde
det veldig hyggelig under presenning.
Et tradisjonelt gildemøte ble gjennomført, og vi fant
noen trær vi «klatret» opp i for å følge
oppfordringen til gildeledelsen.
Vi feirer fortsatt friluftslivets år med å avholde alle
våre gildemøter i det fri.
12
FELLESSKAP OG
FRIMERKER I 50 ÅR
Spørsmålet meldte seg: Finnes det noe vi
medlemmer kan gjøre uten penger og uten
noe stort orgnisasjonsapparat?»
Gildefelleskapet har jo eksistert i mye
mer enn 50 år. Og vi feirer
fellesskapet hver gang vi holder
gildemøte. Men det var for 50 år siden
at ISGF bestemte at 24. og 25.
oktober skulle markeres hvert år som
Fellowship Day, Fellowshipdagen.
Dette hendte på ISGFs 6.
generalforsamling i Brussel i august
1965. Hvorfor disse to dagene i
oktober? Det var datoen da ISGF ble
stiftet i 1953 – ja, den gang het det
IFOSFAG-AIDSEGA, International
Fellowship of Former Scouts and
Guides – Amitié International des
Scouts et Guides Adultes. Femten
land var representert på
stiftelsesmøtet, som ble holdt i
Luzern, Sveits. Tre land undertegnet
konstitusjonsdokumentet i ettertid.
Blant de 18 land var Danmark, Norge,
Sverige og Island. Et viktig punkt i
konstitusjonen var at WOSM og
WAGGGS bifalte at IFOSFAG ble
dannet, med den forståelse at det nye
Fellesskap ville «gi det bredeste støtte
og oppmuntring til speidingens
grunnleggende prinsipper og
metoder».
I 1965 ble hennes «stamp bank» antatt
som et viktig satsingsområde for hele
ISGF. Ordningen ble beskrevet som
«både enkel og smart». Utbyttet av
frimerkesalget skulle gå til utvikling av
det internasjonale gildearbeidet, men
hovedsakelig til støtte for
internasjonalt speiderarbeid.
Og Frimerkebanken er fortsatt i dag
en viktig inntektskilde i det
internasjonale speiderarbeidet.
Om ideen har hun selv sagt:
«Da vi møttes til den fjerde
generalforsamling i Holland i 1961, var
13 gilder representert. De fleste delegatene
var så sterkt engasjert i oppbuggingen av
gildearbeidet i sitt eget land at de verken
hadde krefter eller penger til å gå helhjertet
inn for utviklingen av Fellowship.
Utenfor speiding var Kathrine
Simonsen skolepsykolog. I 1977 ble
hun tildelt Kongens
fortjenestemedalje i gull for sitt store
samfunnsengasjement, kanskje spesielt
i forhold til barn som ikke ble fanget
opp innen de vanlige rammene i
samfunnet.
Opplysninger og bilde: Speiderhistorisk
leksikon og St. Georgs Gildene gjennom 50 år.
I sin åpningstale sa John S. Wilson, en
av Baden-Powells medarbeidere og
tidligere direktør for WOSM, at «vi
kan vise hvor effektiv speiderløftet og
speiderloven er i vårt hjem, vår
arbeidsplass og vårt land.»
Hvert år lager ISGF et budskap til
Fellowshipdagen, men dette sendes ut
bare noen få dager før selve dagen.
Det kan leses på isgf.org og blir sendt
ut til gildene i en epost.
En annen viktig beslutning på
generalforsamlingen i Brussel i 1965
gjelder frimerker og Norge.
Kathrine Simonsen (1903-1985) var
med å stifte Fredrikstad 1 MS
speidergruppe i KFUK. Hun hadde
flere verv i KFUK-speiderne, ikke
minst som redaktør, og fikk reise mye
rundt i verden.
13
GRYTESKRUBB
Garn og heklenål 4 (4,5)
Legg opp 21 fm. NB - du trenger en lang trådende.
Hekle 2 fm i 2.lm fra nåla. 1 fm i hver lm til 2 gjenstår. Fell
1 m ved å ta nåla ned i begge lm og trekk sammen. = 20 fm.
Vend med 1 lm.
Fell 1 m i begynnelsen og øk 1 m i siste. Stikk bare ned i
nedre kant på raden. Hver rad består av 20 fm.
Hekle 21 rader.
Brett slik at oppleggskant og avslutningskant møtes. Sy
sammen diagonalen med kastesting. Sy tråklesting rundt og
trekk sammen. Stikk tråden gjennom midten og gjør det
samme i andre kanten.
Fest trådene godt.
Facebook-gruppa ønsker nye medlemmer. Vi er
gildefolk som syns det er morsomt å prøve ut våre
kreative sider.
IKKE SÅ LETT FOR GUTTA
TJERNSBRÅTEN BESØKER OSLO REPTILPARK
Tekst: Line Solvik
Tjernsbråtengildet var på besøk i
Oslo Reptilpark i våres. For noen
(mest gutta) var det en stor
utfordring å tørre å ta på, og ikke
minst holde en slage. For andre
(mest jentene) var det helt greit.
Slangene var overraskende gode å
holde i. Tørre, men kjølige. Da jeg
holdt de kunne jeg kjenne hvordan
de spente musklene for å holde seg
fast i armene mine.
14
FLYSLIPP OG KNIVER PÅ
GILDETUR I RAKKESTAD
1.Smaalenenes SGG sto som
arrangør av årets felles
gildetur i Østfold 25. april.
Målet var Rakkestadspeidernes hytte Skrabberud,
hvor til sammen 26
gildesøstre og -brødre fra
gildene i Våler, Indre Østfold,
Halden, Rygge og Moss satte
hverandre stevne i et relativt
fuktig og regnfullt vårvær.
Finn Saugestad (tekst og foto)
Medbrakt mat og drikke gled ned på
høykant, og lokale
kulturpersonligheter ga til beste lokale
glimt fra lokalhistorien. Således
kåserte pensjonert lensmann Atle
Morseth om lokale gårdsbruk og
husmannsplasser i området, og ga
spennende trekk fra krigshistorien,
hvor det mot krigens slutt ble mottatt
i alt fire allierte flyslipp med utstyr til
motstandsbevegelsen. Klokelig nok
lot ikke «gammellensmannen» seg
utfordre til bombastiske konklusjoner
omkring den forestående
politireformen, men det var tydelig at
han var skeptisk til den foreslåtte
nedleggelsen av de mange lokale
lensmannskontorene.
I en helt annen gate kåserte Asbjørn
Solheim, opprinnelig fra Steigen, som
gjennom sine 25 år i Rakkestad har
markert seg som en etter hvert
landskjent knivsmed. Medbringende
eget utstyr viste han smikunsten fra
råjern til herdet knivstål, og senere
hvordan en brukskniv blir forarbeidet
og påsatt skjefte og slire. Uttrykk som
«eksplosjonsdamask» og
«mosaikkdamask» beskriver også
hvordan knivsmeden tryller frem de
flotteste dekorasjoner i knivstålet.
Det ble noen hyggelige
formiddagstimer på Skrabberud, og
neste vår er det mossingene som
inviterer til fellestur. Det er bare å
glede seg.
< Pensjonert lensmann Atle Morseth
kåserte om lokal kulturhistorie.
Fornøyde gildevenner fra Østfold fotografert på Skrabberud. I
forgrunnen, f.v. Line Nilsen og Karl Edvard Thalberg fra Våler,
Turid Simensen fra Moss, og Åse og Tor Erling Olsen fra Våler.
Knivsmed Asbjørn Solheim tryller
frem de flotteste brukskniver. >
15
PENSJONISTENES
HOLMENKOLLDAG
Tekst/foto: Grethe Baustad
Pensjonistenes Holmenkolldag ble
arrangert for første gang 10. mai 2015.
Det var Skiforeningen og
Pensjonistforbundet som var
initiativtakere, og de inviterte med seg
mange andre organisasjoner. Målet var
å lage en innholdsrik aktivitetsdag for
pensjonister, tilrettelegge for turer
uavhengig av funksjonsnivå, og vise
fram forskjellige muligheter
friluftslivet byr på, samt kulturinnslag
og andre overraskelser.
Vårt distriktsutvalg i Oslo fikk en
forespørsel via speiderforbundet. Og
vi stilte selvfølgelig opp! Dette var jo
en flott mulighet for synliggjøring, og
en mulig rekrutteringsarena.
Selv om det var en hustrig dag med
iskald vind, var det mange mennesker
i Holmenkollen denne dagen. På
skistadion var det mange stands fra
ulike organisasjoner, og en scene med
underholdning av ymse slag. Det var
også noen stands på Gratishaugen,
blant annet Skogselskapet som bød på
helgrillet elg!
TRE FUNNET!
Tekst/foto: Steinar Gullerud
Geir, Per, Randi og Grethe rigget en
stand på Gratishaugen. Der hadde vi
med oss gildebladet og andre
brosjyrer, og vi inviterte besøkende til
å prøve natursti, sporløype og
livlinekast.
Det var ca. 60 personer innom vår
stand i løpet av dagen, både gamle
kjente fra SGGN og andre som lurte
på hva SGGN står for. Mange ville
prøve våre aktiviteter. Selvfølgelig har
mange vært speidere i barndommen,
og gledet seg over å få prøve seg på
gamle kunster igjen.
Arrangørene har signalisert at
arrangementet var så vellykket at det
vil bli gjentatt. Vårt distriktsutvalg vil
også gjerne være med flere ganger og
vet hva vi kan gjøre bedre neste gang.
Vi skal i hvert fall ha med oss mer
varme klær!
16
3. Nesodden tok
utfordringen og fant
sitt tre på Hellvik.
Og benyttet samtidig
anledningen til å vise
hvem som vant
Kvernmopokalen
i år !
NATUR
VENDELROT
Valeriana sambucifolia J. C. Mikan ex Pohl .
Tekst og foto: Olav B
Dette er en velluktende(?) skogsplante
på noe fuktig grunn i låglandet. Det er
blomstene som har denne søtaktige
lukten. Kanskje det er de store
mengdene med nektar i blomsten som
gir lukten. Den er i hvert fall et yndet
objekt for alskens insekter på
nektarjakt. Innendørs kan
blomsterlukten virke så sterkt at den
framkaller hodepine.
Vendelrot kalles på tysk baldrian. Og
dette navnet finner vi noen steder i
Norge, gjerne brukt av eldre
mennesker som en gang i tiden gikk
på apoteket og kjøpte
baldrianekstrakt. Nå skal det sies at på
apoteket er det Legevendelrot (V.
officinalis) du kunne få kjøpt. Men i
norsk folkemedisin gikk disse to
plantene om en annen, siden
Legevendelrot er sjelden i Norge,
mens «vanlig» Vendelrot er svært
vanlig. Og begge har jevnt over de
samme egenskapene. Tørket rot i
alkohol gir en væske som for de fleste
minner om lukten av sure sokker, men
som inneholder et stoff som virker
sterkt opphissende på katter, nærmest
som et afrodisiakum. Det samme
stoffet har motsatt effekt på
mennesker: Mildt beroligende. Derfor
kan den brukes mot angst og
angstbasert søvnløshet, nervøse
spenninger, nervesmerter, emosjonelt
stress, hyperaktivitet, spennings- eller
stresshodepine, migrene, høyt
blodtrykk, uregelmessig menstruasjon,
menstruasjons- og underlivssmerter
og premenstruelt syndrom (PMS). Jeg
vil likevel ikke anbefale noen å drive
selvmedisinering med vendelrot; den
slags virksomhet kan føre galt av sted.
Det norske navnet vendelrot har
forundret navneforskerne. Og det har
kommet mange forslag. Kanskje er
det plantens evne til å «vende
sykdommer» til bedring som gav
opphavet. Eller det at bøndene ga
kyrne vendelrot for å få dem til å
vende tilbake til fjøset om kvelden.
Eller sagnet om at planten vender seg
i jorden, slik at den ett år står med
roten nede i jorden, neste år har
stengelen blitt rot?
Botanikkfaglig sett er slekten Valeriana
et salig rot som kan være vanskelig å
finne ut av. Legevendelrot (Østlandet
til Agder) fikk det latinske navnet av
Linné. Og denne arten har stort sett
fått være i fred, selv om den lett
krysser seg med Vendelrot. Vendelrot
er verre. Her anføres det nå tre
underarter, som i sin typiske
utforming er grei, men som selvsagt
har mange overgangsformer. Disse er:
Sørlig vendelrot (Østlandet), Vanlig
vendelrot (hele landet) og
Strandvendelrot (langs kysten fra
Østfold til Rogaland).
Det latinske navnet på Vendelrot er
Valeriana. Opphavet kan
være et
middelalderlatinsk navn
som kan komme fra
valere, som betyr å være
kraftig. Det kommer
kanskje fra det latinske
vales, som betyr «å ha det
godt» eller «å være ved
god helse». Navnet kan
kanskje også vise til en
romersk urtelege ved
navn Valerianus, som
brukte planten som
medisin (Legevendelrot).
Artsnavnet sambucifolia
betyr «med blad av hyll».
Dette går tilbake på de
finnete bladene.
nervesykdommer eller for eksempel at
blåveis med sine leverliknende blad
kan virke mot leversykdommer. Det
er viktig at denne kunnskapen om
planter i folkemedisinen blir holdt
levende. Vi har i denne serien vært
innom flere av disse plantene.
Vendelrot er nok en av disse vekstene.
Mange av våre ville
vekster har en forhistorie
i folkemedisinen. Noen
ganger har dette sin
bakgrunn i reell virkning,
som vendelrot. Andre
ganger er det troen på at
«likt kurerer likt» så som
at planter med lange
utløpere virker mot
17
ER PLANENE KLARE
FOR NYTT HALVÅR?
OM ST. GEORGS GILDENE
Vi er en bevegelse for voksne
både med og uten
speiderbakgrunn. Sammen er
vi en del av et internasjonalt
felleskap som bygger på de
samme verdier som
speiderbevegelsen. Vårt mål er
å arbeide for speidersaken
både lokalt, nasjonalt og
internasjonalt.
Vi er også et tilbud til aktive
speiderledere. For i tillegg til
hyggelig samvær, får du støtten
Både tradisjonelle og litt mer
Nå kan jula bare komme.
1.Våler St. Georgs Gilde har alt utradisjonelle julekaker ser
dagens lys denne kvelden.
på stell !!
Vi er så heldige at en av våre
medlemmer har tilgang til
skolekjøkken, og når deltagerne
på den tradisjonelle bakedagen
før jul stiller med hver sin deig,
og fire komfyrer står klare til
steking, går julebaksten i en fei.
Utrolig sosialt, og
kjempepraktisk å komme
sammen å gjøre en
kakedugnad til jul.
Nå har de klart å få med 1. Moss
på ideen. Følg med i neste
nummer.
du trenger i din daglige
ledergjerning hos oss. Sammen
har vi lang erfaring fra det
meste, og om du trenger hjelp
til tiltak i din speidergruppe
stiller vi opp.
Betegnelsen «gilde» stammer
fra middelalderen og ble brukt
om sammenslutninger til
gjensidig hjelp og beskyttelse,
dannet av mennesker med
felles interesse.
Lokale Gildegrupper finnes
NYE MEDLEMMER
over hele landet. Ta kontakt
med oss så hjelper vi deg med
3. Molde
Gjermund Austvik
mer informasjon, samt hjelper
deg med å finne din nærmeste
Gildegruppe. Besøk også
nettsiden vår www.SGGN.no.
18
Aud Ødegaard
2. Drammen
Kjell Sønsteby
29. Oslo Lillomarka
Erling Martinsen
5. Fredrikstad
Olav Kirkhus
Jarlsberg
Simon E Madsen
1. Sandnes
SAMMEN STØTTER
VI SPEIDERSAKEN
AKTIVITETER
2015
17.-18. oktober
JOTA/JOTI
25. oktober
Fellowshipdagen
18. november
Formiddagstreff for Oslogildene,
Centralkirken kl. 12.00
23. november
Fredslyssamling i Oslo
24. november
Fredslysgudstjeneste i Hamardomen
4.-5. desember
Landsgildeledelsen
2016
22. februar
Tenkedagen
23. april
St. Georgsdagen
Dugnad på Kvernmoen
BROWNSEA ISLAND
5. juni
Kvernmoendagen
uke 24.
Tur til Svalbard, se neste nummer av bladet
28. juli — 2. august
SGGN tur til Brownsea Island
11.–15. september
9. Europakonferanse, Tours, Frankrike
29. — 30. september
Gildemestermøte, Sanner hotell.
2017
1. — 8. juli
Blå på NSFs Landsleir, Bodø
ST. GEORG NR. 3- 2015 (63. årgang) er medlemsbladet til
ST. GEORGS GILDENE I NORGE
Kontoret
er åpent torsdager kl. 10.00–15.00 ellers etter avtale.
Landsgildemester:
Besøksadresse: SGGN, Norges speiderforbund,
St. Olavs gate 25 i Oslo
Inger E. Merli
[email protected] • 419 04 653
22 20 16 95 • [email protected]
Viselandsgildemester:
Postadresse: Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
Knut Jorde
Bankkonto 8200 06 04980
Kasserer:
Bankkonto St. Georgsfondet 8200 06 04999
Bankkonto Kvernmoen 8200 06 05014
Astrid Heen Lillebostad
[email protected]•482 49 627
Øvrige styremedlemmer:
Vivi Heine-Hansen
Dag Espolin Johnson
Linda Amundsen
Speiderforbundenes representanter i styret:
KFUK‑KFUM‑speiderne
Bjarne Lohmann Madsen
Norges speiderforbund
Line Gullerud Solvik
IBAN NO58 8200 0604 980 SWIFT DNBANOKK
Sekretær Ivan Chetwynd, mobil 415 72 729
Mer informasjon på nettsiden vår SGGN.no.
St. Georg
[email protected]
Redaktør: Arve Urlin
Ansvarlig redaktør:
Inger E. Merli
Redaksjonen:
Finn Saugestad, Ivan Chetwynd
Frister for innsending av stoff:
Nr. 4—15. oktober
Nettredaktør:
Toril S. Nicolaysen
[email protected]
Omslagsfoto I en pause i møtet
følger Landsgildeledelsen med i
verten Reidar Merlis arbeid på
hytta. Foto: Ivan Chetwynd
Sats: Brødteksten i Garamond.
Overskrifter og støttetekster
sitter i FF DIN (Open Type)
Trykkeri: UnitedPress Trykkeri,
Latvia
Papir: Multiart Silk
Opplag: 1200
19
Returadresse:
St. Georgs Gildene i Norge
Postboks 6840 St. Olavs plass
0130 OSLO
HVORDAN SENDE INN
STOFF TIL
MEDLEMSBLADET?
Vi vil gjerne ha innslag om det
som rører seg rundt om i
gildene og andre ting som
dere måtte være opptatt av.
Helst vil vi ha teksten inn som
e-post til [email protected] —
men du kan også sende det i
posten til kontoret.
Ikke forsøk å sette opp
innholdet som en side. Den
må endres på for å bli levert
til trykkeriet.
BILDER
Skal bildene bli bra må
oppløsningen være minst
150 dpi. De fleste kamera/
telefoner klarer det med
glans. Det avgjørende er hva
du gjør med bildet etterpå.
Send det bestandig som eget
vedlegg i e-posten. Ikke lim
det inn i noe dokument. Da
forsvinner kvaliteten som
dugg for solen og skaper
masse arbeid for oss.
Takk til alle som sender inn
bidrag til St. Georg og sikrer
at vi får et godt medlemsblad.
Hilsen fra redaktøren.
Alle medlemmer av St. Georgs Gildene i Norge er også med i International Scout and Guide Fellowship. (ISGF)
For mer informasjon, se www.isgf.org

St. Georg nr 3 - 2015 - St. Georgs Gildene i Norge

Transcription

Similar documents

PROTOKOLL - St. Georgs Gildene i Norge

Gilder er belagt over hele det vestlige Europa i middelalderen. I