Nytenkning om robåter

Robåter gir muligheter til trening, friluftsliv og folkehelse. Vi har hatt en del prosjekter
om roing og robåtbruk i de siste årene, men mange av dem har lidd en stille drukningsdød. Nå starter Forbundet KYSTEN et nytt treårig prosjekt, der robåten vil være
selvskreven. Samtidig er det mange sentrale og lokale satsninger i Friluftslivets år 2015.
Jeg tar sjansen på å komme med noen ideer for økt bruk av robåten.
•
Nytenkning om robåter
Tekst og foto av Halvard Toften
Både Norges Roforbund og Forbundet KYSTEN ønsker mer
satsing på bruk av robåter. Så langt har forbundene ikke
snakket sammen, men begge burde ha interesse av felles
satsing. Fundamentet i en framtidig nødvendig kampanje
for å få opp interessen for den folkelige rosporten, er både
roklubber med sterk satsning overfor allmennheten, og avdelinger av kystlag. Vi må tenke mange tanker samtidig. Og jeg
begynner med redskapet, robåten. Her må vi tenke bredt.
TRADISJONSBÅTEN er bygget av det treslag man hadde
på stedet. Roeren sitter på ei tofte og bruker årer, tollepinner
eller keip med hamleband. Fra egen oppvekst nord i Vesterålen erfarte jeg at færingen ikke bare var robåt med to par årer.
Det var «farbåten», 1950-tallets sykkel, som vi lærte å bli glad
i. Det er lett å spole tilbake til store opplevelser med båten som
korrekt blir beskrevet som fiskerbondens viktigste redskap.
Da våren kom, kunne vår nabo og hedersmann Helmer sette ut en tjærebredd nordlandsbåt, malt i de korrekte farger.
Tobakkspipa smakte fortreffelig da han beundret sin vakre
«skulptur» der den duvet i vårsola og speilte seg i sjøen.
Men tradisjonsbåten i sin opprinnelige form kan være
50
KYSTEN 2'15
sørgelig upraktisk for mange «moderne» mennesker. Den er
veldig sårbar, må passes med omtanke av en som «kan» trebåt, og skal helst ha et naust å kunne settes i.
Som kun robåt trenger den ikke ha like tykke bord som det
som krevdes for vinterfiske på yttersida eller frakt av sauer og
kanskje til og med ei ku – som oldefedrene hadde behov for.
Båten ble formet etter stedets kultur og behov i si tid. Men
behovene endret seg gradvis etter krigen. Det er da ulogisk at
«tradisjonen» ikke endret båten, at den er som den var i
1930?
Jeg mener at vi selvfølgelig må kunne ha eksemplarer av
vakre tradisjonsbåter fra oldefars tid, og samfunnet må ha råd
til båtbyggere som bygger dem. Men vi må også, uten å
tukle med tradisjonsbåtens form, kunne bygge båter som er
lettere og som er tilpasset vårt behov. Bruk av båten hviler ofte
på om en person klarer å sette den opp alene. Helst skal vi kunne ha båten på biltaket, og lagringsplassen er slett ikke naust
eller «båthus», men en hardt tilkjempet hylle i garasjen. Da
trenger vi lettere og mindre plasskrevende robåter. Alternativet blir da kajakk, som det selges mange tusen av.
Tradisjonsbåtens årer kan også forbedres for kombina-
reportasjekommentarartikkel
Dette er Det Internasjonale Roforbundets standardbåt til kystroing, konkurranse. Vekta er 35 kg.
Pioner Marny Tønnesen fra Indre Sogn kystlag ror her en sognebåt inn
til Bakka i Nærøyfjorden. Jeg kaller det for «verdens vakreste rotur». Marny er pioner i forhold til oppretting av kystleder, og utrettelig pådriver for
bruk av sognebåten.
Denne båten fra Row Scandinavia er rimelig lett, stabil, samtidig robust,
har plass til nok utstyr – og er godkjent for rufsete vær. Vagabond er trygg
og praktisk.
sjonen lettere vekt og følelsen av det gode åretaket.
PLASTUTGAVER. Fra Finland blir det importert en mengde
robåter i glassfiberarmert plast fra flere fabrikanter. Dette
skal være kopier av utprøvde trebåter, der man har laget
«speil» for å kunne sette en liten påhengsmotor. «Finlenderne» er mellom 4,20 m og 5,75 m, der vekta varierer mellom
75 kg og 165 kg. Som utlånsbåter i fjellvann eller til fjordfiske,
er de meget populære. Som robuste opplæringsbåter kan
flere av modellene være hensiktsmessige. Men når man
reklamerer med at disse farkostene fra Finland er meget gode
robåter, holder nok ikke reklamen hva den lover. Jeg har
både eid og lånt flere av disse modellene, og må konkludere
med at det er langt opp fra disse finske plastbåtene til en korrekt trimmet nordlandsbåt, både når det gjelder det ro-tekniske
og «følelse av god robåt».
RULLESETE. De siste årene har mange rodd Norge på
langs, ofte to eller tre personer sammen. Mange av disse har
fått bygget eller fått lånt heimstedets tradisjonsbåt, som ofte
har vært 160 cm bred. Bredden er ikke tilfeldig, da dette er ca.
standardbredde mellom boltene på ro-vingen til en moderne
sculler eller annen båt med rullesete.
Da er det kort vei til å få montert bolter, svivler og rullesete i tradisjonsbåten. Dermed kan roerne både ro lettere og
raskere med sine sterkeste muskler, lårmusklene. Samtidig
gjør man nytte av tradisjonsbåtens gode sjødyktighet og lasteevne. De samme roerne bytter også ut de «korrekte», ofte
over tre kilo tunge årene med karbonårer som veier 1,25 kg
hver.
Fra Mellom-Europa og USA har det bredt seg en bølge av
interesse for kystroing med lettere båter. Dette er i realiteten
en mulighet for alle de som ønsker å ro, men som ikke har tilgang til naust og stø. Den moderne robåten for trim og trening
er så lett at en person løfter den opp på biltaket. Samtidig er
den så lite plasskrevende at den får plass på kajakkens hylle
i garasjen.
De fleste har nå forstått at man her har flyttet romaskinen
fra treningssentrene om bord i en lett robåt, som i tillegg kan
være meget sjøsikker. Man kan nå trene både langkjøring og
intervall med innlagt styrketrening, der alle de store muskelgruppene får sin treningsdose. Dette er et svært godt treningsredskap både for langrennsløpere og for oss som bare
vil nyte naturen, trene utholdenhet og styrke - og samtidig holde vekta nede.
Valg av robåt er ikke helt enkelt. Mange ønsker at båten
skal være rask, god å ro, stabil og sikker, sjødyktig, «tørr», kreve lite vedlikehold, ta liten plass, være lett, sterk og billig. I
tillegg ønsker man vanntette rom til tilstrekkelig med utstyr.
Dette går ikke helt i hop, og man må prioritere.
2'15 KYSTEN
51
Nordlandsbåten er et godt eksempel på at forfedrene kunne lage gode robåter. Denne båten, «Lausungen», er bygd av Dag Rønnebu, Kvarv i Sørfold
som «god robåt». Båten bestod testen ved at Dag sammen med makker Jostein Stige vant «Nordlandsbåtfemmila» tre år på rad. Med ærverdige Røsvik hovedgård i bakgrunnen instruerer båtbyggeren her skolebarn som prøver å ta ro-knappen.
En finsk Suvi på 4,20 m og 75 kg er trygg og OK til opplæring og som båt på hytta.
Her handler det mye om «hydrodynamikk», om hvordan
den delen av båten som er i vannet oppfører seg. Lang vannlinje er nødvendig for å holde brukbar fart. Men de fleste som
prøver båt med rullesete første gangen, ønsker seg en båt med
bra begynnerstabilitet og bra sluttstabilitet. Jamfør kanoen som
kjennes stabil når vi heller oss til ene sida. Men så lyder det
plutselig «plask», fordi sluttstabiliteten er dårlig når den
krenger for mye og går rundt.
LANGTURBÅTER. De mest stabile og trygge båtene med
rullesete beregnet til kystroing på det norske markedet er
trolig Vagabond fra Row Scandinavia ved Stockholm og
modellene Yole fra franske Virus, som føres av firmaet
Høcom ved Bergen. Begge disse har vært brukt på krevende,
52
KYSTEN 2'15
lange ekspedisjoner og klart seg godt i dårlig vær. Systemer
med «selvlensing» gjør at de kvitter seg med sjø som måtte
komme om bord. Hvilken av disse som er best, vil komme an
på hva slags egenskaper man etterspør. Både Row Scandinavia og Virus har flere modeller på tilnærmet samme skrogformen, utviklet av eget firma. Vekta på disse ca. 4,70 m lange
båtene er fra 39 til 55 kg, fullt rigget ifølge nettsidene. Ro-teknisk er dette båter der alt stemmer etter individuelle justeringer
av utstyret. Med min modell Vagabond holder jeg omtrent
samme fart som jeg klarer alene i en toroms nordlandsbåt.
MOSJONSBÅTER. Det finnes enda lettere båter der man
har prioritert lett vekt og minimalt plassbehov for farkosten.
Dette har man kombinert i en båt som er god å ro og samti-
reportasjekommentarartikkel
dig har god sjødyktighet. En modell av franske LiteBoat, tatt
inn til Norge av Funksjonell Sport, Nesoddtangen veier under
25 kg, fullt rigget. Høcom ved Bergen har også modeller i
samme kategori fra franske Virus som veier ca. 30 kg. Olym
Sculler fra Arentz & Amundsen i Oslo veier 28 kilo.
Det store utbudet av denne type robåter finner man på en
mengde av amerikanske og mellom-europeiske nettsider.
Dette er robåter som krever liten tilvenning. De er beregnet
som folkebåter, men er enda lite kjent hos oss. Jeg tenker da
på båter fra Echo, Peinert, Alden eller Little River Marine.
KONKURRANSEBÅTER. Det internasjonale ro-forbundet
har sett utviklingen komme, og har laget et regelverk for
standardbåter og for konkurranse i kystroing, såkalt Coastal
Rowing. Hvert år blir det arrangert VM i denne grenen, der
det sitter én, to eller fire roere i de forskjellige båtklasser.
Etter ca. 60 turer med den minste av disse, Cx1, har jeg funnet ut at jeg klarer å holde ca. 5,7 knop på en times roing i
maks fart med denne båten. Det kan to svært gode roere i kystens raskeste nordlandsbåt se langt etter, bokstavelig talt.
Disse båtene er bygd slik at roeren må tåle å bli våt av motgående bølger, men det meste av vannet renner ut. Disse
båtene har relativt liten begynnerstabilitet, og fordrer derfor
litt tilvenning av den uerfarne. Med innøvd ro-teknikk blir man
imponert over hvor godt man klarer seg i en slik konkurransebåt selv om det blåser opp. I sommer ble Skagerrak krysset i en slik båt. Skulle man gå rundt, er det bare å snu båten,
kare seg opp i farkosten og ro videre. Det selvlensende dekket sørger for at det meste av sjøen renner ut. Men roeren kan
bli noe våt om man ror i skarpe bølger. Det kan være upraktisk for oss i nord.
Spørsmål om bekledning i forhold til vann- og lufttemperatur, vil fordre en egen artikkel.
SELVBYGG. Her tenker jeg lett båt av spesialfiner og epoksy, eller bygget etter metoden trestrimler og epoksy. Her
viser jeg til West System sine nettsider, der komplett oppskrift
er lett å finne ut av. Det er egentlig enklere enn man tror å bygge seg egen robåt, til og med en som er god å ro.
Komponenter som kreves for å ro med rullesete får man
kjøpe hos spesialfirmaet Thøger Boats i Sarpsborg. Men båtbygging tar lang tid, i alle fall første gangen. Og alle komponentene koster en del. Det er også vanskelig for en nybegynner å lage et båtskrog som har de «rette» egenskaper. Da
er det sikrere å ty til velprøvde byggesett av kjente båter, fra
for eksempel skotske, finske, amerikanske eller kanadiske firma som selger halvfabrikata.
tungvint å leie båt hos mange av oss. Og så klarer vi bare i liten
grad å nå barn og unge med vår aktivitet.
De fleste barn er i dag vant til stor grad av tilrettelegging.
Om «treneren» ikke kommer, står alle rådville og ser på
hverandre før det ringes etter skyss hjem. Det er også krevende å vise vei til robåten på en slik måte, og så ofte, at den
unge virkelig «blir glad» i aktiviteten. Her må «ro-knappen»
igjen løftes fram, og med godt tilpasset utstyr.
Det er her jeg tror mangfoldet, bruk av forskjellige typer
robåter, er veien å gå. Dermed kan aktiviteten appellere både
til frilufts-elskeren med sans for gamle tradisjoner, så vel
som for mosjonister, de som søker variert trening til for
eksempel langrenn. De fleste av disse har behov for en lett,
rask og trygg farkost som enkelt kan fraktes på biltaket, og som
enkelt kan lagres etter bruk. Dermed kan vi endre på det
misforhold at det selges tusener av kajakker, men veldig få
robåter. Og da bør det være kort vei fram til en «guide for roeren». Vi behøver samlet informasjon om valg av robåter,
som også viser vei til alle kystleder og andre områder der vi
både kan ro og overnatte i hytte eller slå opp telt.
ROBUSTE MILJØER. Vi har i Norge mange små og atskilte miljø for bruk av forskjellige robåter, enten båt med rullesete under Norges Roforbund, eller tradisjonsbåter under
Forbundet KYSTEN. Hvorfor ikke danne roklubber som
rommer alle typer robåter og brukergrupper? Alle er tjent med
samarbeid der man tenker bredt, båter for enhver smak,
behov og ferdighet. Noen få steder er utlån av robåter en del
av satsingen på turisme. I flere land har man senter for roing.
Ikke langt nede på svenskekysten finner man Greppestad
Roddsenter. Nå har man i Brønnøysund dannet en sjøsportsklubb, et eksempel til etterfølgelse. Det vil styrke miljøet at
vi samarbeider med alle som brenner for trening og naturopplevelser på sjøen ved hjelp av muskelkraft.
Jeg har tidligere reklamert for Nærøyfjorden. Men hele
Norge er egentlig et mekka for bruk av robåter, både langs norskekysten og på de mange vann og innsjøer. Her venter det
friluftsliv og naturopplevelser av høy klasse for den som
setter seg ved årene. God tur!
Halvard Toften var rektor på Røsvik skole i 29 år, har undervist
i flere år i friluftsliv valgfag, og har vært svært interessert i kystroing hele sitt liv. Sju ganger har han vunnet Nordlandsbåtfemmila med tre forskjellige makkere. Han er nå pensjonist som
brenner for å bruke robåt til trening og friluftsliv.
KYSTLEDENE. De siste årene har vi langs kysten fått opprettet en rekke kystleder der man også kan leie robåter. Dette ble mange steder gjort med stor entusiasme, og mange gikk
inn for saken. Her er jo Indre Sogn kystlag et flott eksempel.
Så viser det seg at det ofte er langt mellom velvilje og faktisk
bruk, etter at kystledene er opprettet. Det er i praksis enklest
å ty til større, motoriserte farkoster. Sannsynligvis er det for
2'15 KYSTEN
53