Fagbladet 2015 05 HEL

Transcription

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL
www.fagbladet.no
Forsidefoto: Werner Juvik
Fotoreportasjen:
fag155hels1.indd 1
LÆRING
LIVSGLEDE
VENNSKAP
SIDE 44
Nr. 5 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet
TEMA:
DET
GRØNNE
VALGET
SIDE 10
15.05.15 09.40
INNHOLD
30
20
FASTE SPALTER
6 Aktuelt
6 Mette mener
24 Bare spør
28 Seksjonsaktuelt
40 FOKUS: Medisin frå døde til levande
42 Seksjonslederen
53 Debatt
56 GJESTESKRIBENT: Historien om Rudolf
62 Oss
64 Kryssord
66 ETTER JOBB: Burger-Bjørn
Foto: Sissel M. Rasmussen
Foto: Marit Bendz
4 Det nytter å kjempe
10 TEMA: Det grønne valget
16 Kraftig kritikk mot Attendo
20 PORTRETTET: Oddny Miljeteig
27–42 HELSE OG SOSIAL
44 FOTOREPORTASJEN: Livsglede
50 Rydder Laos trygt
52 Ber om kraftigere lut mot uførereformen
Makelause Miljeteig
60-åringen frå Sunnhordaland starta
som aktivist i målrørsla i gymnastida.
No representerer Oddny Miljeteig
grasrota som nestleiar i SV.
Satser mye på lærlinger
Bremanger kommune har uvanlig mange
lærlinger. Tommelfingerregelen sier én
lærling per 1000 innbygger. Bremanger har
fire per 1000. Tonje Storøy er en av dem.
32
JAKTEN PÅ
GRØNNE
STEMMER
Pleiernes kompetanse er den
viktigste medisinen de har på Lunden
senter for demensomsorg i Sandefjord.
Gir omsorg og trygghet
Miljøsaken er helt
avgjørende når Silje og
Eivind skal stemme ved
høstens kommunevalg.
Det blir en hard kamp
for de politiske partiene
om de grønne velgerne.
36
40
ISSN 0809-9251
Listene over pasientar som ventar
på nytt organ vert stadig lengre,
skriv fokusforfattar Magne Stendal.
Foto: Tri Nguyen Dinh
Drammensprosjektet har som mål
at ungdommer som har kommet til
Norge som enslige flyktninger, skal være
i stand til å stå på egne bein etter ett år
i bofellesskap.
Vi treng fleire donorar
Foto: Anita Arntzen
Beste medisin
10
Tema
Råkjør mot ansatte
16
Arbeidsforholdene ved Attendo Hjemmetjeneste i Oslo skal granskes etter påstånder om
uholdbare arbeidsforhold. Sessa Sidselrud er en
av brukerne som så hvor slitne de ansatte var.
2 < Fagbladet 5/2015
fag155hels2.indd 2
15.05.15 09.33
Se opp for alle forkortelsene
Etter at Mexico innførte en ny brusavgift
i 2004, måtte de betale en erstatning på
90,7 millioner dollar til det amerikanske
konsernet Cargill. I 2010 ble Tampa Electric Company tilkjent 25 millioner dollar fra
Guatemala etter
at landet innførte
en lov om
maksimalpris
på strøm.
Det fins 3000
slike avtaler i
verden. Snart
kan noen av dem komme til et sted
nær deg.
Mange har fått øynene opp for
TISA-avtalen, men frihandelsavtalen
TTIP som nå forhandles mellom USA
og EU, er kanskje mer ukjent. Den
kan også komme til å inneholde en
bestemmelse lik den som lar tobakkselskapet Phillip Morris saksøke
Uruguay fordi landet har vedtatt
strengere regler om røyking.
Etter at Mexico innførte en
ny brusavgift i 2004, måtte
de betale en erstatning på
90,7 millioner dollar.
Slike saker behandles i såkalte handelsdomstoler – merk deg forkortelsen ISDS.
For ekspertene, dommerne og advokatene
innbringer hver tvistesak i snitt nærmere
seks millioner euro. Filippinene har betalt
58 millioner dollar for å forsvare seg mot
den tyske flyplassoperatøren Fraport; for
den summen kunne de ha lønnet 12.500
lærere.
Nærings- og fiskeridepartementet har i et
notat foreslått å ta i bruk ISDS på norske
bilaterale investeringsavtaler (BITs).
Nå er det viktig at mange flere
kaster seg inn i debatten, alle
kronglete forkortelser til
tross.
Ansvarlig redaktør
Tegning: Vidar Eriksen
En gang iblant dukker det opp noe i avisa
som åpner øynene dine og setter hjernevindingene i bevegelse. Noe som får deg
til å tenke: «Jøss, hvorfor visste jeg ikke
dette?»
Den franske avisa
Le Monde diplomatique publiserte i fjor
artikkelen Urettens
industri, om hvordan investerings- og
frihandelsavtaler
beskytter utenlandske
selskaper mot offentlige beslutninger
og tillater dem å gå til sak mot stater
dersom framtidig profitt er truet.
Da egyptiske arbeidere under den arabiske våren 2011 klarte å få hevet minstelønna fra 328 til 576 kroner i måneden,
trakk det franske selskapet Veolia Egypt inn
for Verdensbankens voldgiftsdomstol. Det
mente dette var i strid med vilkårene for det
offentlig-private samarbeidet om avfallshåndtering i Alexandria.
Medlemsblad for Fagforbundet
Postboks 7003, St. Olavs plass
0130 OSLO
Telefon 23 06 40 00
BESØKSADRESSE
Keysers gt.15
Inngang Munchs gate
0165 Oslo
www.fagbladet.no
Send tips til [email protected]
ADRESSEENDRING
Gå til Fagforbundets medlemsportal
http://medlem.fagforbundet.no eller
send e-post til [email protected]
Fagbladet redigeres etter
Redaktørplakaten og Vær
Varsom-plakatens regler for
god presseskikk. Den som likevel føler seg
urettmessig rammet, oppfordres til å ta
kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige
Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46
Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40
KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963
REDAKSJONEN AVSLUTTET: 18. mai 2015
Fagbladet 5/2015 < 3
fag155fels3.indd 3
18.05.15 10.44
KJEMPE
Foto: Nils Henning Vespestad, Østlendingen
Det nytter å
De ansatte på sykehjemmene i Elverum samlet inn over 3000 underskrifter
mot å konkurranseutsette to av dem. 29. april vedtok kommunestyret at
sykehjemmene forblir kommunale.
Tekst: KARIN E. SVENDSEN
H
øyre og Frp var alene om å stemme for forslaget
om å konkurranseutsette to av kommunens fire
sykehjem. Forut for avstemningen hadde de
ansatte, sammen med Fagforbundet og en av
de tillitsvalgte for Sykepleierforbundet, samlet inn over
3000 underskrifter mot forslaget.
Mens forkjemperne for privatisering mener tjenestene
blir bedre og lønningene høyere, hevder Fagforbundet det
motsatte.
– Vi har samlet mange rapporter som viser at konkurranseutsetting fører til mer bruk av ufaglært arbeidskraft,
nedbemanning og kortere vakter, sier Tove Paulsen,
plasstillitsvalgt på Lyngholtet sykehjem – ett av de to som
skulle konkurranseutsettes.
Inger Johanne Norr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet
viser til avtaleverket.
– Det er bare å se på tariffavtalene. De viser store forskjeller på inntekten til dem som arbeider på kommunale sykehjem sammenliknet med dem som er ansatt på
private, sier hun.
Stor glede blant de ansatte
Sykehjemmene Lyngholtet og Jotunhaugen har til sammen
109 ansatte fordelt på 58 årsverk.
Gleden var stor blant de ansatte etter at det ble klart at
private selskaper ikke får legge inn anbud på driften. Bortsett fra representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet,
var det ingen som trodde det er mulig å spare én million
kroner i året uten at det går ut over kvaliteten.
Inger Johanne Norr, som også er Ap-representant i kom-
munestyret, trakk fram erfaringer fra andre kommuner
som viser at konkurranseutsetting faktisk kan bli dyrere
enn kommunal drift – uten at det gir bedre kvalitet.
Tove Paulsen tror grunnen til at så mange i kommunestyret stemte imot konkurranseutsetting, var et avisinnlegg
noen dager i forveien som viste at saken var dårlig utredet;
det var uklart hvorfor konkurranseutsetting skulle lønne
seg.
Men Paulsen mener også at Fagforbundets aktive medlemmer på sykehjemmet, sammen med Sykepleierforbundets tillitsvalgte, skal ha sin del av æren for at sykehjemmene i Elverum fortsatt skal driftes av kommunen.
– Bra for kommunen
Underskriftslistene har ligget ute på kommunens fire sykehjem, i butikker, og både Fagforbundet og Sykepleierforbundet har stått på stand i sentrum for å samle underskrifter.
Tove Paulsen er overbevist om at kommunen gjorde et
klokt vedtak i denne saken. Hun arbeider som helsefagarbeider på en forsterket skjermet enhet hvor mange ansatte har videreutdanning i geriatri og psykiatri.
– Kommunen har betalt mye av videreutdanningen vår.
Hvis sykehjemmene hadde blitt konkurranseutsatt, tror
jeg mange av de yngre ville sluttet, og da ville ikke kommunen lenger hatt noen nytte av den kompetansen de
har betalt for, sier hun.
Helsefagarbeideren syns det er vanskelig å ta politikere
som snakker om pasientenes valgfrihet på alvor.
– Vi har bare én forsterket skjermet enhet i kommunen,
«Vi velger
verdier,
arbeidsgiver
og hva slags
samfunn vi
vil ha.»
Inger Johanne Norr,
hovedtillitsvalgt
i Fagforbundet
fag155fels4-5.indd 4
15.05.15 11.34
Foto: Randi Undseth
VANT FRAM: De ansatte og Fagforbundets tillitsvalgte kjempet en hard kamp for å beholde kommunal drift på alle sykehjemmene i Elverum. Fra v: Tove
Paulsen, Berit Bekkelund, Tove Unneberg, Iren
Forårsveen og Ann-Kristin Halvorsen. Helt til høyre
Inger Johanne Norr.
så det er ikke noen å velge mellom. Dessuten er mange
av pasientene våre tvangsinnlagt, sier hun.
Valg av arbeidsgiver
Inger Johanne Norr tror mange ikke tenkte hva de borgerlige politikerne kunne gjøre med arbeidsplassene deres
da de stemte ved forrige kommunevalg.
– I kommunevalg er det mange som stemmer på
personer og ikke på partier, sier hun.
Til høsten blir det en ny mulighet til å påvirke lokalpolitikken, og Norr oppfordrer folk til å lese partiprogrammene nøye.
– Vi velger verdier, arbeidsgiver og hva slags samfunn
vi vil ha, sier hun.
FLERTALL FOR KOMMUNAL DRIFT: Høyre og Frp stemte for konkurranseutsetting,
men kom i mindretall. Ansatte på Jotunhaugen og Lyngholtet fulgte nøye med.
15.05.15 11.34
AKTUELT
– Heltid gir
gevinst til
alle parter
Noen helseforetak og
kommuner har lykkes
med å bevege seg fra
en ond sirkel med
mye deltid til en god
sirkel med stadig
større andel heltid,
viser Fafo-rapporten
som evaluerer
programmet Ufrivillig
deltid.
KS-direktør Lasse
Hansen sier at heltid
gir minst tre gevinster; bedre arbeidsmiljø, bedre kvalitet
og mer effektivitet. KES
– Neppe endring av rettspraksis
Høyesterett har avvist å
behandle anken etter at
et av Fagforbundets medlemmer gikk til sak da
Rissa kommune sa opp
ti ansatte.
KS-advokat Tor Allstrin mener
lagmannsrettsdommen og
avgjørelsen i Høyesteretts ankeutvalg har stor prinsipiell betydning.
– Det viktigste er at oppsigelser
kan benyttes av kommunen selv om
den økonomiske situasjonen ikke er
kritisk, og at oppsigelser kan
benyttes som alternativ til eiendomsskatt, skolesammenslåinger
eller andre strukturelle grep, sier
han til Kommunal Rapport.
Fagforbundets advokat Børge
LITEN BETYDNING: Forbundsadvokat Børge Benum mener dommen ikke
får noen stor betydning for framtidig rettspraksis.
Benum mener dette ikke vil få stor
prinsipiell betydning: – Det er bare
avgjørelser i Høyesterett som har
prejudikatsvirkning, det vil si at
prinsipielle spørsmål bli avgjort på
en måte som danner rettspraksis.
– En velbegrunnet lagmannsrettsdom kan nok ha argumentasjonsverdi, men Rissa-dommen er
avsagt under dissens, og kan ikke
tillegges en slik verdi, sier han.
Tekst og foto: PER FLAKSTAD
Medlemmene tror på rødgrønt arbeidsliv
Nylig gjennomførte Fagforbundet en
medlemsundersøkelse der vi blant annet
spurte om hvilke politiske saker det er
viktig at forbundet jobber med.
Medlemmene mener at å sikre gode
pensjoner i framtida er det aller viktigste.
Deretter kommer kamp mot fattigdom.
Som det tredje viktigste: Alle skal ha
mulighet til hel stilling.
Vi spurte medlemmene om hvilke
partier de mener er best egnet til å
sikre et godt arbeidsliv. Her svarer
hele 78 prosent ett av de
rødgrønne partiene. I tillegg
svarte 80 prosent at de ville
stemt på et rødgrønt parti
dersom det var stortingsvalg.
Med dette grunnlaget er jeg
trygg på at vedtaket om
valgkampstøtte til de
rødgrønne er en
prioritering som de
fleste medlemmene
våre støtter.
Like viktig er politikken de blå partiene
fører og som rammer medlemmene. Ett
eksempel kom med stortingsmeldinga
Framtidas primærhelsetjeneste – nærhet
og helhet. Da helseminister Bent Høie
presenterte meldinga, nevnte han ikke
med ett ord 125.000 helsefagarbeidere,
hjelpepleiere og assistenter. Andre
yrkesgrupper som er viktige i framtidas
Helse-Norge – fagarbeidere i oppvekst og
i tekniske og administrative
funksjoner – ble heller ikke
nevnt. Siden helseministeren
syns det er greit å neglisjere
minst sytti prosent av dem
som jobber i pleie og omsorg
og deres verdifulle
kompetanse, bør han ikke bli
Mette Nord, forbundsleder
overrasket over at de ikke syns det er
verdt å bruke stemmen sin på hans parti.
Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp)
ser heller ikke behovet for å spille på lag
med arbeidsfolk. Mot råd fra en samlet
fagbevegelse gjør han endringer i
arbeidsmiljøloven som åpner opp for
flere midlertidige stillinger, mer overtid
og søndagsarbeid. Heller ikke Eriksson
bør bli overrasket over at Fagforbundet
råder medlemmene sine til å stemme på
andre partier.
I Oslo kommune er Høyre-byrådet,
sammen med Venstre og KrF, i ferd med å
privatisere hovedstadens sykehjem.
Privatiseringen medfører at ansatte i
sykehjemmene – Fagforbundets
medlemmer – får dårligere lønn og
pensjon. Ganske mange mister også
retten til å gå av med AFP når private
overtar sykehjemmene. Hvorfor i all
verden skal Fagforbundet gi valgkampstøtte til partier som fratar medlemmene
våre rettighetene deres?
fag155fels6-7_ny.indd 6
18.05.15 12.27
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Støtter Nepal
Styret i Fagforbundet Nordland
fylkeskommunale forening har
bevilget 5000 kroner til hjelpearbeidet
i Nepal etter jordskjelvene. De
oppfordrer andre foreninger til
å gjøre det samme.
Bosettingspris
til Drammen
UTELATT: Fagforbundet
reagerte kraftig da
helseministeren ikke
hadde inkludert 125.000
helsearbeidere i
stortingsmeldingen om
primærhelsetjenesten.
Beklaget at helsearbeidere ble oversett
Statssekretær Lisbeth Normann
i Helse- og omsorgsdepartementet
har beklaget at helsearbeidere ble
oversett i meldingen om primærhelsetjenesten.
Foto: Jan Erik Østlie
Fagforbundet og leder Mette Nord reagerte
kraftig på at helsefagarbeidere og assistenter
ikke ble nevnt med et ord da helseminister Bent
Høie i mai la fram stortingsmeldingen om
primærhelsetjenesten.
125.000 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og
assistenter utgjør ca. 70 prosent av dem som
jobber med pleie og omsorg i kommunene.
Forbundslederen var også svært misfornøyd
med at organisasjonen til så mange helsearbeidere ikke var inkludert i prosessen med den nye
stortingsmeldingen.
Beklaget
Uka etter hadde Nord et møte med departementet for å diskutere meldingen, og der beklaget
statssekretær Lisbeth Normann at de ikke hadde
inkludert Fagforbundet i prosessen.
– Jeg tror regjeringen er i ferd med å innse
at den ikke kan utelukke helsefagarbeidere,
hjelpepleiere, helsesekretærer og assistenter som
et satsingsområde. Disse gruppene er sentrale
i primærhelsetjenesten og må satses på like mye
som andre i helsevesenet, sier Nord.
Synliggjøre alle ansatte
– Vi forventer at regjeringen bidrar til å synliggjøre alle ansatte i stortingsmeldingen om
primærhelsetjenesten, og det viktigste blir å
styrke kvaliteten i tilbudet gjennom rett til
kompetanseheving, sier Nord.
Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD
Miljøfyrtårnpris til Sørmarka
Sørmarka konferansehotell er blitt
tildelt Miljøfyrtårnprisen som er
Norges mest brukte sertifikat for
virksomheter som vil dokumentere
sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.
Å være Miljøfyrtårn innebærer
systematisk arbeid med miljøtiltak i
hverdagen. Virksomhetene
oppfyller krav og gjennomfører
tiltak for en mer miljøvennlig drift
og godt arbeidsmiljø.
– Vi kaller det å ta miljøansvar i
praksis, sier Elisabeth Vaardal som
er salgs- og markedsansvarlig ved
Sørmarka.
Drammen har
forpliktet seg til å
bosette 130
flyktninger per år,
og de skal integreres.
Det lykkes byen
så godt med at de
har fått Bosettingsprisen av Barne-,
likestillings- og inkluderings-departementet.
– 1,1 milliarder redder
ikke kommunene
Regjeringens forslag om å styrke
kommunesektorens frie inntekter
med 1,1 milliarder kroner i revidert
nasjonalbudsjett er ikke godt nok,
ifølge forbundsleder, Mette Nord.
Hun frykter at pengene allerede er
spist opp av sviktende skatteinntekter og økende utgifter.
Kommunene har fått betydelig
mindre vekst i penger de to siste
årene, ifølge LO-økonom Knut
Thonstad.
344.159
lemmer
var med
. mai.
undet 4
rb
fo
g
a
F
i
enn på
127 flere
7
r
e
t
e
D
r.
tid i fjo
samme
18.05.15 12.27
Foto: Kari-Sofie Jenssen
AKTUELT
KrF-topp tror
på Ap-allianser
MINIMUMSTILBUD: – Den
bemanningen som nå
foreslås vil bare dekke
brukernes aller mest
nødvendige behov,
mener Hilde Torgersen i
Fagforbundet Moss og
Våler.
Geirmund Lykke, lokalpolitiker og
medlem i Kristelig Folkepartis
sentralstyre, samarbeider med
Ap-ordfører Rita Ottervik i Trondheim. Han spår at KrF og Ap kommer
til å samarbeide i langt flere kommuner etter høstens stortingsvalg.
– Vi deler synet på at man skal bry
seg om og løfte de svake i samfunnet,
sier han til Klassekampen.
Vil garantere
pensjonen
SV-representant Kirsti Bergstø har
Moss forbereder oppsigelser
155 ansatte som arbeider med
tjenester til funksjonshemmede er
innkalt til kartleggingssamtaler i
Moss. Tillitsvalgte er dypt bekymret og har sendt brev til politikerne i kommunen.
– Vi mener dette vil gå ut over tjenestetilbudet
på en måte som rammer de funksjonshemmede
på en svært uheldig måte. Når rådmannen ikke
ser konsekvensene og mener kuttene ikke er
dramatiske, mener vi det er vår plikt å si ifra, sier
lederen i Fagforbundet Moss og Våler, Hilde
Torgersen.
– Den bemanningen som nå foreslås vil bare
dekke brukernes aller mest nødvendige behov,
som mat, bleieskift/toalettbesøk og muligheten
til å stå opp hver dag. Brukernes mulighet for
selvbestemmelse og aktiviteter utenfor hjemmet
vil bli sterkt redusert, mener Torgersen.
Derfor har Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene i et felles brev utfordret
politikerne til å justere budsjettrammene slik at
kutt og oppsigelser kan unngås. Bystyret skal
behandle saken 15. juni.
Ifølge rådmann Bente Hedum bruker Moss
vesentlig mer penger enn andre sammenlignbare
kommuner på dette området, og at det gjør
omstilling nødvendig.
Hun er overrasket over utspillet fra arbeidstakerorganisasjonene:
– Vi er inne i en prosess som etter administrasjonens syn nærmer seg en avslutning. Det har
vært en grundig og langvarig behandling, sier
Tekst: PER FLAKSTAD
hun til Moss Avis.
SITATER FRA NETT
«KrF og Venstre må vise
vilje til finne inndekning
for fleire syriske kvoteflyktningar i forhandlingane om revidert budsjett med Høgre og Frp.»
Finanspolitisk talsmann
Snorre Valen (SV) til Klassekampen
«Det norske folk
bør ta imot syriske
flyktninger i sine
egne hjem. Det er
på tide med en
folkelig dugnad.»
KrFs andre nestleder
Bjørg Tysdal Moe til P4
«Finansminister
Siv Jensen (Frp)
tror ledigheten
har nådd toppen.
Hun må trolig tro
om igjen.»
Kommentator Arne Strand
i Dagsavisen
sendt et forslag til Stortinget der hun
ber regjeringen foreslå en lovendring
som ivaretar de ansattes pensjonsrettigheter ved konkurranseutsetting av
offentlige tjenester. Leder Mette Nord
i Fagforbundet mener forslaget er
viktig og relevant.
Rødgrønne
LO-medlemmer
61,7 prosent av de LO-organiserte vil
stemme Ap, ifølge en meningsmåling. Det er en framgang på 15
prosent siden stortingsvalget for to år
siden. SV og Sp får støtte fra henholdsvis
4,7 og 6,5 prosent av LOs medlemmer,
mens Rødt må nøye seg med 2,1 prosent
og Miljøpartiet 1,9.
Høyre og Frp får henholdsvis
10,7 og 5,4 prosent av LO-stemmene
ifølge målingen, mens 4 prosent
støtter Venstre og 2,8 KrF.
18.05.15 11.24
MELLOMOPPGJØRET 2015
Foto: Ola Tømmerås
Oslo-oppgjøret
I Oslo kommune får
Fagforbundets medlemmer
en lønnsøkning på 1,7
prosent, eller minimum
6500 kroner.
– Det var viktig for oss å
få sentrale tillegg, og unngå
lokale forhandlinger. Dette
fikk vi til, sier Mari Sanden,
leder av Fagforbundet i
Oslo.
– Vi skulle gjerne hatt alt
som kronebeløp, men det er
mange parter med i
forhandlingene, og vi er
fornøyd med at de med
lavest lønn får en prosentvis
høyere lønnsøkning, sier
SAG
Sanden.
ENIGE: Partene i kommuneoppgjøret. Fra
venstre forhandlingsleder Per Kristian
Sundnes i KS, forhandlingsleder Mette Nord
fra LO Kommune og Unni Rasmussen, leder
i Fagforbundets forhandlingsenhet.
Kommuneoppgjøret
Det ble ikke gitt lønnstillegg i dette mellomoppgjøret
ut over de tilleggene som ble avtalt i fjorårets
hovedoppgjør. Da ble partene enige om sentrale
lønnstillegg og garantilønn som skal gjelde fra
1. mai i år.
Omlegging til nytt lønnssystem som ble avtalt i
fjor, medfører faktisk en noe bedre lønnsutvikling for
KS-området når tariffperioden 2014–2015 ses samlet.
16.000 mer
– Profilen på oppgjøret fremmer likelønn og motvirker lavlønn. Siden andelen kvinnelige arbeidstakere
er på over 75 prosent i kommunesektoren, er dette
et skritt i riktig retning, mener Mette Nord.
Eksempelvis vil en fagarbeider med åtte års
ansiennitet få en lønnsøkning på 16.000 kroner.
Laveste grunnlønn ved 20 års ansiennitet blir fra
1. mai 377.400 kroner for en ansatt i full stilling.
I tillegg til det sentrale resultatet, skal det også
gjennomføres lokale lønnsforhandlinger for ansattgrupper med lokal lønnsdannelse, det vil si rådgivere
og akademikergrupper.
Grunnlag å bygge videre på
– Vi har lagt et solid grunnlag som vi skal bygge
videre på i hovedoppgjøret 2016, sier forhandlingsleder i LO Kommune, Mette Nord.
Også forhandlingsleder i kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, Per Kristian Sundnes, er fornøyd:
– Dette gir et godt resultat for kommunene og de
ansatte. Ser vi tariffperioden 2014 og 2015 under
ett, er lønnsveksten på linje med dem vi sammenlikTekst: PER FLAKSTAD
ner oss med, sier Sundnes.
Spekter-oppgjøret
Spekter og LO-forbundene er
enige om et forhandlingsresultat
for de sykehusansatte som gir et
generelt kronetillegg til alle
medlemmer. Oppgjøret gjelder for
ansatte i helseforetakene og ved
Lovisenberg sykehus.
Det endte med et generelt
tillegg på 2000 kroner til alle i
lønnsgruppe 1 til 4, og et generelt
KS Bedrift
Også oppgjøret for ansatte i
de konkurranseutsatte
bedriftene i KS-området er
ferdig med sitt mellomoppgjør. Resultatet ble tilsvarende oppgjøret for de
øvrige kommuneansatte.
tillegg på 4000 kroner for alle i
lønnsgruppe 5. Alle tilleggene
gjelder fra 1. august i år.
Alle minstelønnssatser blir økt
med samme beløp som det
generelle tillegget.
Partene er også enige om at det
ikke skal gjennomføres lokale
forhandlinger i år.
– Med utgangspunkt i resulta-
tene fra de andre
oppgjørene, var
det lite penger å
forhandle om.
Sissel M.
Med den trange
Skoghaug
rammen vi
hadde, har vi oppnådd et
akseptabelt resultat, sier nestleder
Sissel M. Skoghaug i FagforbunPF
det.
Statsoppgjøret
Foto: Vibeke Liane
– De kommuneansatte er sikret
samme lønnsvekst som i industrien,
sier forhandlingsleder for LO Kommune, Mette Nord.
Partene i statsoppgjøret er
enige om et anbefalt
resultat med en ramme på
2,7 prosent.
– Med dette resultatet
viser vi ansvarlighet og
holder oss til frontfagsrammen. Innenfor en ramme
med lite friske midler har vi
dessuten tatt hensyn til
lavlønte og har en akseptabel likelønnsprofil, mener
LO Stats forhandlingsleder
Tone Rønoldtangen
Resultatet er et prosentvis
tillegg til alle ansatte i
staten på 0,19 prosent,
men ikke under 700 kroner
PF
for noen.
18.05.15 11.24
KOMMUNEVALG
2015
Silje og Eivind har bytta
ut kafeer og storbyliv
med grønsakbed og
hønsehus på landet.
De mener politikerne
burde gjøre mer for
å skape bærekraftige
lokalsamfunn.
Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og SIDSEL HJELME
Foto: ANITA ARNTZEN
– Jeg vil at Selma skal lære at maten kommer fra jorda og
ikke fra butikken, sier Silje Krey Nitter (28). Vi sitter i
solveggen utenfor huset i Hurdal der hun flyttet inn for
et snaut år siden sammen med mannen Eivind (35) og
datteren Selma på to og et halvt.
– Jeg vil ha jordbær, forkynner Selma, som stabber rundt
i hagen der vinteren så vidt har sluppet taket. Om noen
uker vil det definitivt se annerledes ut her. Nybyggerne
fra Grünerløkka i Oslo satser på stor grad av selvforsyning
fra egen hage og drivhus, supplert med kortgått mat fra
gårdsbruket som er en del av Hurdal økolandsby (se egen
faktaboks). De har skaffet seg to alpakkaer, og nå er også
ti kyllinger i bestilling.
Langsiktig plan
For Silje og Eivind var valget om å flytte ut av byen noe
som vokste fram over flere år.
– Jeg ville gjerne bo tettere innpå naturen enn vi gjorde
tidligere, og også ha mulighet til å ha dyr og en egen hage.
Hagearbeid er bra for kropp og sjel. I tillegg har dette også
en kulinarisk side – tilgang til egendyrkede og gode grønnsaker. Vi er lidenskapelig interessert i mat og matlaging,
sier Eivind.
De er nå i oppstarten av sin første fulle vekstsesong, og
er spent på hvor mye avling de vil få på fjorårets utplanting
som blant annet besto av sju epletrær, tre plommetrær,
rips- og solbærbusker, urter og hvitløk.
<
Økolandsbyen i Hurdal
Bygger på en visjon om at det er mulig å leve bærekraftig og
samtidig øke livskvaliteten.
Drives økologisk og satser på høy grad av selvforsyning av bær,
frukt og grønnsaker.
Boligene er bygget som aktivhus, det vil si at de er godt isolert,
pustende og baserer seg på utstrakt bruk av naturlige materialer.
Husene er i stor grad selvforsynt med energi via solfangere på
taket.
Økolandsbyer er også under prosjektering i Trondheim og Bergen.
15.05.15 11.36
– MILJØ VIKTIGST: For
Silje og Eivind er miljø
den aller viktigste saken
når de skal stemme ved
høstens kommunevalg.
15.05.15 11.36
ØKOLOGISK IDYLL: Silje og
Eivind Krey Nitter tok med
seg datteren Selma og
flyttet på landet. Nå skal
de dyrke maten sin selv.
«Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig, så
De første grønne spirene titter så vidt opp av den brune jorda.
– Jeg føler en barnlig glede ved å spise noe jeg har dyrket selv,
sier han.
Mer miljøbevisste
Det er et grønt drag i lufta – om ikke en vind – om dagen. Antallet
andelslandbruk øker, og i byene melder arrangørene om fulle kurs
for balkonggartnere. I fjor økte omsetningen av økologiske varer
i norske butikker med 30 prosent.
– Folk er blitt mer miljøbevisste. Vi er flinkere til å sortere avfall,
og stadig flere etterspør økologisk mat og er opptatt av om det er
giftstoffer i ting vi omgås daglig, sier Lars Haltbrekken, leder av
Naturvernforbundet.
Dette bekreftes også i en undersøkelse fra Norsk institutt for
landbruksforskning (NILF), der folk ble spurt om sine holdninger
til landbrukspolitikk.
– Forbrukerne mener norsk landbrukspolitikk bør dreie seg mer
om trygg mat og god dyrevelferd enn pris på maten, sier forsker
Klaus Mittenzwei på NILF.
Viktig valgsak
Valg av en grønn livsstil går for mange hånd i hånd med å velge
grønt i partipolitikken. Silje og Eivind er to av miljøvelgerne partiene må kjempe om.
Valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo mener det
rundt om i landet vil dukke opp lokale saker som setter miljø på
dagsorden. Regjeringens avgjørelse om å tillate dumping av gruveavfall i Førdefjorden er ett eksempel.
15.05.15 11.36
Kjemper om miljøvelgerne
Til høsten stiller Miljøpartiet De Grønne (MDG)
lister i over 200 kommuner. Vi spurte de andre
partiene om hva de gjør for å fange miljøvelgerne. Dette er svarene vi fikk:
Høyre vil satse på kollektivtrafikk, sykkelog gangveier, strenge miljøkrav ved innkjøp av
busser, biler, bygg og ferger, satse sterkere på
miljøledelse og miljøsertifisering, fase ut fossil
energi av alle offentlige bygg, og gjøre det
enklere å velge miljøvennlig.
Kristelig Folkepartis miljøpolitikk skal
være gjenkjennelig. Vi vil forvalte jorden til beste
for kommende generasjoner. Vi vil sørge for en
bærekraftig utvikling ved å ta ansvar for
biologisk mangfold, lokal luftkvalitet og det
globale klimaet.
Senterpartiet legger vekt på langsiktig
forvaltning og praktiske miljøløsninger. Vi
mener at alle må ha mulighet til å velge
klimavennlig, at vi skal satse på økt
CO2-opptak i skog, bygge mer industri basert
på fornybar kraft og et krafttak for miljøvennlig matproduksjon.
Arbeiderpartiet
Vi har et godt samarbeid med Miljøpartiet De
Grønne i mange kommuner, og syns det er
positivt at disse stiller flere lister enn tidligere.
Samtidig er vi opptatt av å få fram vår politikk.
Klima er et av Arbeiderpartiets viktigste
områder. Vårt utgangspunkt er at klima ikke kan
forstås som én sak; klima er en ramme rundt alle
saker. Siden vi nå står foran et lokalvalg, vil vi de
neste månedene ha særlig fokus på lokal
klimapolitikk – som kollektivsatsing, krav til
offentlige bygg, grønn næringspolitikk etc.
Sosialistisk Venstreparti
Resultatet av kommunevalget denne høsten
vil avgjøre om Norge når klimamålene, og
derfor trenger vi SVere inn i flest mulig
kommunestyrer. Det er lokalt de viktigste
miljøsakene avgjøres. Derfor vil SV ta kampen
for renere luft i byene og bevare verdifull natur.
dig, så er det jo ikke noe problem.»
Eivind Krey Nitter
– Men miljø har ikke alene vært avgjørende for hvordan folk
stemmer. Blant Miljøpartiet De Grønnes (MDG) velgere er det
imidlertid åpenbart at det er den viktigste saken.
I Oslo har MDG gjort det godt på meningsmålingene. I en måling
publisert i Klassekampen i april, hadde partiet en oppslutning på
sju prosent, og snuser på plassen som hovedstadens tredje største
parti.
– Velgerprofilen fra valget i 2013 viser at MDGs velgere er mer
rødgrønne enn blå, selv om partiet ikke vil plassere seg på høyreeller venstresiden, sier Bernt Aardal.
– Hvis partiet havner på vippen i Oslo, er de nødt til å velge side.
Det blir spennende, mener han.
Stein Guldbrandsen, medlem av arbeidsutvalget i Fagforbundet,
er ikke entydig positiv til at et parti som MDG fronter miljøsaken.
Rødt
Skal vi endre Norge i en miljøvennlig retning,
trenger vi klimaarbeid i alle sektorer. Rødt mener
at dette arbeidet ikke kun skal overlates til
konsulenter, men at de ansatte best vet hvordan
arbeidsplassen kan bli bedre for folk og miljø.
Derfor vil Rødt gi verneombud ansvar også for
ytre miljø. Det miljøtiltaket som kanskje har
størst potensial, er seks timers arbeidsdag.
Kloden tåler ikke at vi tar ut økt produktivitetsvekst i stadig høyere privat forbruk.
<
Frp og Venstre
Fremskrittspartiet og Venstre har ikke svart på
Fagbladets spørsmål om hvordan de vil fange
kllimavelgerne.
15.05.15 11.36
FORBEREDELSER: Silje Krey Nitter har
vært noen turer på hagesenteret for å
kjøpe planter og utstyr. Familien er nå
i oppstarten av sin første fulle
vekstsesong i økolandsbyen.
– Det er bra at de prioriterer klima og miljø så høyt, men det er
problematisk at de ikke tar stilling til hvordan arbeidslivet organiseres, sier Guldbrandsen.
Han mener derimot det er for lite miljøengasjement i de tradisjonelle partiene. Fagforbundet lanserte, med en rekke andre
organisasjoner, en kampanje for 100.000 klimajobber i Norge for
to år siden.
– Jeg er skuffet over responsen fra politikerne. De fleste partiene tar i praksis ikke klimautfordringene på alvor, mener han.
Naturvernforbundet håper på grønt Ap
– MDG har fått stor oppslutning og gjennomslag i mediene. Det
setter miljø høyere på dagsorden, og viser at mange er opptatt av
temaet, mener Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet,
som ikke vil si noe om partiet burde tatt standpunkt i andre saker.
Han har forhåpninger om at de andre partiene også vil diskutere miljøsaker i forkant av valget.
– Jeg har forventninger om at Arbeiderpartiet, med ny ledelse,
10
70
1
1
7
9
9
43
19
Slik ville Stortinget sett ut hvis det var valg i dag. Tallene er hentet fra en måling
Respons gjorde for Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen i april.
15.05.15 11.36
MDG: – De andre
partiene følger
etter oss
Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønnes
første og eneste stortingsrepresentant, er
ikke i tvil når vi spør ham om MDGs framgang har medvirket til å sette miljøspørsmål
høyere på dagsorden også i de andre
partiene:
– Ja, i høyeste grad, sier Hansson.
– Debatten om «det grønne skiftet»,
nødvendigheten av å investere i morgendagens bærekraftige næringsliv og å
planlegge for avslutningen av oljevirksomheten, ble tatt opp av MDG. I utgangspunktet ville ingen andre partier og knapt
nok mediene ta i debatten. Nå hevder
statsministeren at hun leder an i «det grønne
skiftet», og alle partier tar debatten.
– Vi mener det er dekning for å hevde at
MDGs inntog på Stortinget har flyttet hele
den politiske debatten betydelig i grønn
retning, og at andre partier nå forplikter seg
på miljø, sier Rasmus Hansson.
Mange vil dyrke selv
finner fram til sin stolte miljøtradisjon, som da Gro Harlem Brundtland
vernet Hardangervidda, eller da Torbjørn Berntsen fikk fart på gjenvinningen.
Bærekraft
For Silje og Eivind i økolandsbyen vil miljø være den aller viktigste saken
når de skal stemme ved høstens fylkes- og kommunevalg, og helt avgjørende for hvem som får stemmene til nybyggerne ved Hurdalssjøen.
– Syns dere politikerne støtter godt nok opp og legger til rette for
bærekraftige samfunn?
– På generelt grunnlag syns jeg ikke det. Men Hurdal er et unntak.
Ikke bare fordi vi har økolandsbyen her, men kommunen har som mål
å være i front av den bærekraftige utviklingen, og det skjer mye. I juni
arrangeres Bærekraftfestivalen, og det jobbes aktivt med sentrumsutvikling der bærekraft og grønne løsninger vil være sentralt, sier Eivind og
legger til:
– Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig,
så er det jo ikke noe problem.
ANDELSBRUK: Et partnerskap mellom bonde
og forbruker. Avling og overskudd, men også risiko,
fordeles på alle. Interessen øker kraftig, og i dag er
det 30 andelsbruk i Norge med over 2500 personer
som andelseiere.
KOLONIHAGER: I Oslo står flere tusen på
venteliste for minihytte med hageparsell.
PARSELLER: Leid jordstykke til dyrking av egne
vekster. Fins i byer og tettsteder over hele landet.
Oslo har ca. 1000 parseller,
og 1000 personer på
venteliste. I andre byer kan
det være kort eller ingen
ventetid.
15.05.15 11.37
Kraftig kritikk
mot Attendo
– De stakkars hjemmehjelpene kom til meg heseblesende, alltid langt etter
skjema, forteller en tidligere bruker av Attendo Hjemmetjeneste i Oslo,
Sessa Sidselrud. Hun sa opp avtalen med bedriften. Ansatte kommer også
med sterk kritikk av arbeidsforholdene.
Tekst: STIG H. CHRISTENSEN og YNGVIL MORTENSEN, FriFagbevegelse
D
et var ikke fordi de jobbet sakte, men fordi oppgavene var altfor omfattende på den tilmålte
tiden. Tidligere skuespiller Sessa Sidselrud så
hvor slitne de var.
En annen bruker, Kirsten Meyn Grieg, forteller at
Attendo satte opp arbeidslister med oppdrag hjemmehjelpene umulig kunne få gjort i tide til å rekke å komme
fram til neste bruker eller pasient.
– De var så slitne at de bare «datt sammen». Det tragiske var at ingen av dem turte å legge seg ut med sin
leder, sier Sessa Sidselrud.
Hun ringte selv hovedkontoret i Oslo og klagde, men
opplevde at hun møtte «den vanlige ansvarsfraskrivelsen»,
med «leit å høre». Ingenting skjedde, ifølge Sidselrud.
Planlagte forsinkelser
FriFagbevegelse har fått tilgang til flere arbeidslister fra i
år. I en av dem har ledelsen rett og slett lagt inn planlagte forsinkelser.
Attendo Hjemmetjeneste satte av 25 minutter i arbeidslista til den ufaglærte hjemmehjelpen. Tida skulle rekke
til både 27 minutter sykepleie hjemme hos brukeren og
til å kjøre til neste pasient på den andre siden av Oslo by.
Gule siders karttjeneste beregner kjøretida til 18 minutter.
Det betyr at Attendo ga hjemmehjelpen 25 minutter til
noe som egentlig tar minst 45 minutter.
Det hører med til historien at hjemmehjelpen hadde en
ny bruker etterpå. Mye lå til rette for at hjemmehjelpen
skulle komme for sent.
Mange av de ansatte er sterkt kritisk til forholdene.
Laura Bakke Lillegård, Elisabeth Skjellegård, Pille
Viirsalu og Cathrine Hoaas er blant dem som tar bladet
fra munnen. De kan fortelle om: arbeidsdager på opptil
14 timer. Sjelden tid til pauser, ekstremt arbeidspress og
ufaglærte som blir satt til å gjøre sykepleieroppgaver.
Uforutsigbart
– Jeg kan ikke gjøre en avtale klokka 17, for jeg vet aldri
hvor lenge arbeidsdagen vil vare, sier tillitsvalgt Laura
Bakke Lillegård.
Hun viser til helgevakter på inntil 14 timer, samt arbeid
hver dag i påfølgende uke. Når hun har spurt om kompensasjon i form av en fridag, har hun fått til svar at det
ikke går på grunn av lav bemanning.
Lønnsslipper LO-Aktuelt har fått tilgang til, viser at
hun enkelte måneder har hatt mer enn 50 timer overtid,
noe som ligger høyt over hva som er tillatt etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Ifølge ansatte har de måttet stelle kreftsår og leggsår,
gjøre blæreskylling og dele ut medisiner til pasienter i
starten av behandlingen, uten at de har fått opplæring
først.
Dette er ulovlig, ifølge Aslak Syse, som er professor i
rettsvitenskap med blant annet helserett som spesialfelt.
STRESS: Sessa
Sidselrud er tidligere
bruker av Attendo
Hjemmetjeneste,
men sa opp avtalen
fordi Attendo ikke
ga hjemmehjelperne
nok tid til å gjøre
jobben sin og
komme seg fra sted
til sted.
Blir gransket
Kritikken har fått både Oslo kommune og Arbeidstilsynet
til å granske Attendo Hjemmetjeneste. I tillegg vurderer
Fylkeslegen i Oslo og Akershus om de skal følge opp
saken.
15.05.15 08.58
– ALVORLIGE BRUDD
PÅ ARBEIDSMILJØLOVEN
Fagforbundet Oslo ser
alvorlig på brudd på arbeidsmiljøloven. Vi ønsker et
ryddig arbeidsliv og gode
lønns- og arbeidsforhold for
alle våre medlemmer. Det
har nå blitt avdekket alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven i Attendo som krever
gransking og oppfølging.
Granskingene som nå er
iverksatt av Helseetaten og
Attendo selv, understreker
alvoret i saken, men også
en vilje til å rydde opp.
Arbeidstilsynet skal føre tilsyn av blant annet arbeidstid og opplæring ved Attendo
Hjemmetjeneste. Fra venstre Elisabeth Skjellegård, tillitsvalgt Laura Bakke Lillegård
og Cathrine Hoaas står skulder ved skulder mot uholdbare arbeidsforhold.
Fagforbundet Oslo avventer
granskingene og konklusjonen av disse. De forventer
at Attendo rydder opp slik
de har uttrykt.
– Av det som er avdekket
av brudd så langt er Fagforbundet og Attendo enige om
at dette er brudd som må
rettes opp i. Dette er et godt
utgangspunkt for oss til å ta
vare på medlemmene våre,
og kvaliteten på tjenestene,
skriver Fagforbundet Oslo
på sin hjemmeside.
Attendo har også startet en intern gransking av forholdene som blir omtalt som kritikkverdige.
Arbeidstilsynet varslet tilsyn i bedriften 11. mai. I brevet fra tilsynet heter det at de ønsker informasjon om
hvordan virksomheten er organisert, hvem som arbeider
der, former for arbeidstilknytning som brukes, hva virksomheten ser som de største arbeidsmiljøutfordringene
og eksempler på hvordan de jobber med disse. I tillegg
vil sentrale temaer være. Arbeidsavtaler og arbeidstid,
verneombudsordning, medvirkning og drøfting, opplæring i arbeidet, arbeidsmiljøarbeidet, spesielt rettet inn
mot forebygging av vold, trusler og konflikter.
Det er ventet at tilsynsrapporten vil foreligge i månedsskiftet mai/juni.
Oslo kommune gjennomgår kontrakten
Kommunen skal gjennomgå alle sider ved kontrakten.
Spesialkonsulent Vidar Pedersen i Helseetaten sier de
allerede har innhentet en del dokumentasjon, men at mer
gjenstår.
<
15.05.15 08.58
Uenig i kritikken
Daglig leder Rune Iversen i
Attendo Hjemmetjeneste i Oslo
mener beskrivelsen av de
ansattes lange arbeidsdager
ikke stemmer.
<
– Foreløpig har vi hatt ett møte med Attendo, sier
Pedersen.
Flere vil følge, samt samtaler med enkeltpersoner.
Arbeidstid, helgevakter og turnuslister vil bli vurdert,
og om Fagforbundet har gitt tilslutning til ordninger i
den forbindelse, slik ledelsen i Attendo Hjemmetjeneste
sier.
Vidar Pedersen, som selv er utdannet sykepleier, kan
ikke si noe om når de vil konkludere, men legger til at
de vil vurdere alle sider, også ansattes uttalelser om at de
har utført sykepleieroppgaver uten å ha fått opplæring.
– Misliker organisering
I Attendo Hjemmetjeneste i Oslo, med kontor i kjelleren
på Rødtvet sykehjem som også drives av det private
omsorgsselskapet, er det fem organiserte av tolv. Laura
Bakke Lillegård sitter med et bestemt inntrykk av at
sjefen ikke liker at ansatte fagorganiserer seg, men ønsker seg lojale medarbeidere med høyt tempo, som ikke
stiller for mange spørsmål.
Hovedtillitsvalgt Khuram Shazad i Attendo i Oslo,
mener situasjonen ved hjemmetjenesten til Attendo er
svært ugrei.
– Jeg tar denne situasjonen veldig alvorlig, sier han.
Shazad en innstilt på å bidra til å rydde opp i de
kritikkverdige forholdene som er kommet fram.
Les mer om saken og følg den på fagbladet.no
Dette mener han er helt feil. Til kritikken om at han skal være mot at ansatte organsierer seg, sier han selv at
han er veldig positiv til det, at rundt
halvparten nå er organisert og at de
også har valgt en lokal tillitsvalgt.
– Flere ansatte gir uttrykk for at de
opplever et utidig press og at de ikke
rekker å spise lunsj?
Iversen er ikke enig i denne beskrivelsen heller. Han mener frifagbevegelse.no burde snakke med flere av de
ansatte, men erkjenner at det har
vært uro på arbeidsplassen i det siste.
– Flere hjemmehjelpere står inne
for påstanden om at ansatte uten
kompetanse har vært nødt til å gjennomføre sykepleieroppgaver som å
stelle sår, blæreskylling og dele ut medisiner. Kommentar?
– Vi bruker multidose som kommer
ferdig kontrollert og godkjent fra
apoteket som bruker normalt skal administrere selv. Det skal gi full sikkerhet og trygghet. Der trenger man ikke
sykepleier.
– Hva med blæreskylling?
– Vi hadde ett tilfelle på en kritisk
fredagsvakt, der dette ble utført av en
ufaglært.
Men her hevder Rune Iversen at det
ble gitt opplæring på forhånd, altså
påstand mot påstand.
Når frifagbevegelse.no konfronterer Attendo med timelister som viser
mer enn 50 timer overtid på én måned, og turnusplaner med planlagte
helgevakter fra kl. 08 om morgenen
til 22.00 på kvelden, er det kommunikasjonsansvarlig Geir Hansen som
svarer.
«I januar ble det oppdaget høy bruk
av overtid på enkeltpersoner i perioden oktober til januar, med en topp i
desember. Dette er et brudd på arbeidsmiljøloven, og tiltak ble iverksatt. De enkelte delte ansvarsvaktene
i helgene, som påstås å være av 14
timers varighet, er betalt minimum
i 10 timer, men faktisk arbeidet tid er
i snitt 6,5–8 timer. Dette er fremforhandlet og protokollført med Fagforbundet,» skriver han i en epost til
frifagbevegelse.no.
Laura Bakke Lillegård sier dette er
tøv.
– Det stemmer overhodet ikke. Geir
Hansen har aldri vært hos oss og vet
ikke hvordan vi jobber. Jeg har selv
jobbet 14-timers helgevakter hver
tredje helg.
VARSLER INTERN GRANSKING
Kommunikasjonsansvarlig Geir Hansen i Attendo
Norge varsler intern gransking av forholdene.
– Disse påstandene er så alvorlige at vi selvsagt
har satt i gang full intern gransking. Vi syns det
er beklagelig at Fagforbundet har sittet så lenge
på disse påstandene uten å legge det fram for
oss. Samarbeidet mellom Attendo, Fagforbundet
og vernetjenesten må også samtidig evalueres.
På alle våre andre virksomheter i Norge har vi
et godt samarbeid med Fagforbundet, og
vernetjenesten fungerer godt. Vi har også høy
organisasjonsgrad, noe vi oppmuntrer til, sier
Geir Hansen, kommunikasjonsansvarlig
i Attendo Norge.
15.05.15 08.58
Miks som du vil og spar opp til 27%
På våre allerede lave priser på populære modeller til arbeid og fritid
- uten å gå på kompromis med kvaliteten og komforten!
...gjør dagen din behagelig
Modell 25310 - Trento
Damesandal med spenne og
korkbunn
Kvalitet: Imitert skinn
Farge: Sort
Størrelse: 36 - 42
Ordinærpris 249,-
Modell 25280 – Firenze
Moteriktig damesandal med
hælrem og spenne.
Farge: Sort - Hvit
Størrelse: 36 - 42
Ordinærpris 399,-
Modell 25180 Monaco
Dame-/herresandal med
borrelåslukking
Farge: Sort og hvit
Størrelse: 36 - 46
Ordinærpris 349,-
Praxis topp modeller
- med ekstra myke såler
Modell 25270 Torino
Damesandal med borrelåslukking.
Kvalitet: Skinn med innersåle av
ruskinn.
Farge: Hvit - Blå
Størrelse 36 - 42
Ordinærpris 549,-
Modell 25300 - Venezia
Damesandal med tåstropp
og spenne
Farge: Sølv
Størrelse: 36 - 42
Ordinærpris 249,-
Modell 25250 Rimini
Kun kr.
319,-
Ballerinasko med borrelåslukking
over vristen og liten hæl
Farge: Hvit
Størrelse 36 - 42
Ordinærpris 349,-
pr. par*
Kun kr.
399,pr. par*
Modell 25290 - Parma
Kun kr.
199,pr. par*
Damesandal med hælrem og
borrelåslukking.
Kvalitet: Imiteret skinn med
innersåle av ruskinn.
Farge: Hvit - Sort - Blå - Rød
Størrelse: 36 - 42
Ordinærpris 399,-
Kun kr.
279,pr. par*
Modell 25230 - Pisa
Damesandal med borrelåslukking.
Farge: Sort/grå - Grå/blå
Størrelse: 36 - 42
Ordinærpris 249,-
Modell 25240 Genova
Dame sportssko med elastisk
snøring med stopper
Farge: Sort - Hvit
Størrelse: 36 - 42
Ordinærpris 349,-
*Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - ved bestilling av minimum 2 par
Tilbudet gjelder til 30.06.15 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.
Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no
fag155fels19.indd 19
Modell 25090 - Paris
Damesandal med mulighet for
regulering av hælrem og over vristen.
Kvalitet: Skinn med innersåle av
ekte skinn
Farge: Sort - Hvit - Blå/grå
Størrelse: 36 - 42
Ordinærpris 499,“Da denne modellen er liten i størrelsen,
anbefaler vi at du bestiller ett
nummer større enn du normalt bruker“.
Praxis
Arbeids- og Fritidsklær AS
Sjøtun Næringspark
6899 Balestrand
15.05.15 11.45
Portrettet
Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL Foto: SISSEL M. RASMUSSEN
– All politikk må sjåast frå
brusteinen, seier Oddny Miljeteig,
den nye nestleiaren i SV.
Kjerringa ingen
kunne målbinde
Namn: Oddny Miljeteig
Alder: 60 år
Aktuell som: Ny nestleiar i SV.
Oddny Miljeteig er opprørt. Det er ho
ofte. Regjeringas forslag om eit nasjonalt
tiggarforbod fått SV-hjartet til å banke endå
hardare. Ikkje berre ville dei forby menneske å be om hjelp, dei ville og kriminalisere
dei som hjelper tiggarane. Då måtte dei nok
ha fengsle Oddny fyrst.
Det er rommeleg både i lommene og i hjartet til Oddny Miljeteig. Då Strax-huset, eit
lågterskeltilbod for rusavhengige i Bergen,
skulle flyttast, føreslo SV-politikaren at dei
skulle få dei lågaste etasjane i rådhuset. Ryktet vil ha det til at Oddny har vore med på å
skjule asylsøkjarar. På det punktet er ho ordknapp. Men kampen for dei utstøtte og dei
svakaste har alltid vore Oddny sitt varemerke.
– Det er derfor me sosialistar trengs.
rota. Ustrigla, dønn ærleg og ikkje så reint
lite uregjerleg. Som då ho i 2011 bad SV gå
ut av regjering frå framsida av Bergensavisen. Eller då ho same år fronta eit opprop
mot høgredreiing i partiet og hevda at «SV
er inne i ei djup krise».
– Kjem du til å møte deg sjølv i døra?
– Eg har ingen skjelett i skapa. Mine bravadar er godt kjende.
Nokre har forsøkt å gje Oddny ein medierådgjevar. Det har ikkje lukkast. «Oddny er
ingen taktikar,» seier kollegaer frå politikken. Ho reknar ikkje på kor mange veljarar
det er å vinne, eller korleis saka vil framstå i
media. Ho møter opp på Torgallmenningen
med megafon anten det kjem 20 eller 2000.
Oddny seier det ho meiner, og ho let hjartet
styre. Hjartet og Jesus.
Ho er «heile Bergens sosialistiske mor»,
skal vi tru SU-leiar Nicholas Wilkinson. Sidan 2003 har Oddny Miljeteig vore gruppeleiar for SV si bystyregruppe. I partiet er ho
høgt respektert og elska for sin veremåte og
sitt brennande engasjement. Då Inga Marte
Thorkildsen gjekk av som nestleiar på landsmøtet i mars, vart ho med i parti-leiinga.
Oddny kallar seg eit opposisjonsmenneske. Og det er vel og som «opposisjon» at ho
vart hanka inn i SV-leiinga. Mens partiet dei
siste åra har vore leia av småbarnsforeldre
fødde på 70-talet, med bakgrunn frå SU og
erfaring frå tinget, er Miljeteig 60 år gamal
med forankring i lokalpolitikken og i gras-
For Oddny si tru er fast. Ho vaks opp på
garden Tøsse i Åkrafjorden i Sunnhordaland. I fjorden og den veglause grenda sto
bedehustradisjonen sterkt. Oddny minnast
møter i skulestova der ein og annan emissær
ikkje la fingrane imellom i skildringane av
den evige pine. I fleire år kjende ho seg framand frå den kristne arven, men som vaksen har ho funne tilbake til barnetrua. Eller
kan hende den alltid har vore der.
– Trua minner meg på kva det er viktig å
være oppteken av, og kven si side ein skal ta.
Ho er sjeldan i kyrkja, og det vert ikkje
mykje tid til å lese i Bibelen. Men på Kafé
Magdalena, Kirkens bymisjon sin kafé i
15.05.15 11.45
15.05.15 11.45
Portrettet
«Trua minner
meg på kva det
er viktig å være
oppteken av,
og kven si side
ein skal ta.»
Bergen sentrum, kjenner ho seg heime. Her
kjøper ho kaffi og smørbrød, og treff ein og
annan ven som ikkje har hatt det så lett her i
livet.
– All politikk må sjåast frå brusteinen. Eg
er heilt sikker på at Jesus ikkje hadde følt seg
bekvem i Justisdepartementet, seier Oddny
og fnys av både tiggarforbod og «renovasjonspolitikk».
Endå ho berre var 13 år gamal då ho flytta
heimafrå, er dialekta frå Åkrafjorden like
klingande som før. Noregs Mållag har neppe
hatt ein meir iherdig vervar. Men framleis
manglar det 35 stykk på å nå målet om å ha
verva 500 medlemmer.
– Heile SV si bystyregruppe i Bergen er
medlemmer av Mållaget. Og eg har verva
LO-leiaren. Og Arve Bakke, smiler ho.
SV-politkaren sin far var gardbrukar, arbeiderpartimann og, ifølgje Oddny sjølv, den
mest radikale i heile fjorden. Han hadde ei
meining om det meste, og i potetåkeren
gjekk debatten friskt mellom Ola og den einaste dottera hans. Men om faren var radikal, var Oddny det endå meir. 14 år gamal
skreiv ho til Sosialistisk Folkeparti etter
informasjonsmateriell. Tru mot partiet har
ho vore sidan.
– Det kjennest som eg vart fødd sosialist,
seier 60-åringen.
Men det var målsaka som fyrst gjorde
Oddny til aktivist. I gymnastida i Odda var
ho med på dei fyrste læremiddelaksjonane,
for jamstilling av læremidlar på nynorsk, og
sidan kasta ho seg inn i Målungdommen og
Noregs Mållag. Det var her, i målrørsla, ho
møtte mannen sin, Terje.
Då ho i 20-åra skulle velje kva utdanning
ho skulle ta, var ho oppteken av å finne eit
yrke der ho kunne vere sikker på at ho ville
halde fram med å vere radikal. Valet fall på
sosionomutdanninga. Og via studentorganisasjonen til Sosionomforbundet kom ho inn
i fagrørsla. Ho har mellom anna vore nestleiar og fylkesleiar i FO Hordaland. Men då
valkomiteen spurde om ho ville bli FO-leiar,
takka Oddny nei.
– Eg har fagrørsla i mitt hjarte, men eg er
ingen pendlar. Og så hadde eg ungar som
budde heime, veit du.
Det vart SV, og ikkje LO, som trakk det
lengste strået. Men Oddny har ikkje gløymt
kvar ho kjem frå. «Eg trur vi kan få eit SV
som søkjer meir mot fagrørsla,» seier ein
gamal kollega.
Nokon «quick fix» for partiet har ho ikkje
tru på. Oddny trur på godt, ærleg arbeid, og
kjenner seg trygg på at SV sine kjernesaker
– kampen for velferdsstaten, sosial rettferd,
omfordeling, klima og miljø – er det som må
gje partiet gjennomslag og oppslutnad.
– Du har bede SV gå ut av regjering meir
enn ein gong. Vil du støtte eit nytt raudgrønt regjeringssamarbeid?
– Eit parti som kavar på sperregrensa kan
ikkje ha den luksusen å fabulere om den
slags. No må me komme oss over kneika
som parti. Å snakke om regjeringsmakt no,
verkar litt råflott, synest eg.
Nokon veljarmagnet er ho ikkje, skal vi
tru henne sjølv. Men Oddny Miljeteig er eit
kjært namn i mange leirar. Målrørsla, fagrørsla, kvinnerørsla, fredsrørsla og bonderørsla kan alle takke Oddny for lang og tru
teneste. Så har ho òg hatt mange år på seg,
mumlar 60-åringen.
«Oddny finn enorme mengder energi for
saker andre ikkje trur det er mogeleg å vinne,» seier ein ven og kollega. Men når energien ein dag tek slutt, har ho gravskrifta klar.
Der skal det stå: «Seks timars arbeidsdag.
Ho var med!»
15.05.15 11.45
ROBERT PLANT
ters
and the Sensational Space Shif
George thorogood
30. juli - 2. august 2015
& the destroyers
Shemekia
Copeland
BETH
HART
JJ Grey & Mofro★Dana
Fuchs★Mike Zito &
Samantha Fish with the
Wheel★Mud Morganfield
★Amund Maarud★Daniel
Eriksen★Magnus Berg
med flere …
www.bluesfest.no
Som medlem i et LO forbund får du 150,- i rabatt på festivalplass og 100,- i rabatt på dagspass.
Bli med på årets Bluesfestival og få med deg artister som
Led Zeppelin- legenden Robert Plant & The Sensational Spaceshifters, George Thorogood & The Destroyers,
Beth Hart, Shemekia Copeland, Amund Maarud, Vidar Busk, m.f.
For 5. gang arrangerer fagbevegelsen solidaritetskonserten
“Somliga går med trasiga skor…”
– En vakker historie om blues og fagforeningsarbeid
I år er det ingen ringere enn den folkekjære artisten Odd Nordstoga og de norske bluespionerene Notodden Blues Band
som entrer scenene 2. august.
Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival!
■
En folkefest av og for folket!
■
■
Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeiderklassens historie.
Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå
er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur.
■
■
Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer.
Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg
kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis!
■
Det er i fagbevegelsen som i bluesen – det er i møter mellom mennesker
skaper den gode stemningen og opplevelsen.
■
«Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet – derfor foretar vi innsamlinger
til Norsk Folkehjelp hvert år».
NB! tilbudet varer frem til 01.07.2015 og må bestilles via lofavør.no/ferie og opplevelser,
eller via LOfavør-appen.
Appen er gratis og du finner den i App Store og Google Play.
Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi
deg en nedlastningslink på SMS.
15.05.15 11.44
BARE SPØR
Fagbladets
ekspertpanel
Fagbladet videreformidler
spørsmål av allmenn interesse
om blant annet tariffavtaler,
juridiske arbeidslivssaker og
-lover, videreutdanning og
spørsmål angående LOfavør og
Sparebank 1 til et ekspertpanel.
Eksperter i dette nummeret:
Steinar Fuglevåg
Pensjon
Aktuelle pensjonspørsmål,
inkludert tjenestepensjon
og aldersgrenser.
Arne Bernhardsen
Arbeidsmiljø
Spørsmål om helse, miljø og
sikkerhet på arbeidsplassen.
Magne Gundersen
Forsikring
Spørsmål angående LOfavør
og Sparebank1.
Brev som ikke kommer på
trykk, blir ikke returnert. Vi har
dessverre ikke anledning til å
svare på henvendelser som vi
ikke finner plass til i bladet.
Hvis du får problemer på
arbeidsplassen, ta først kontakt
med din lokale tillitsvalgte. Det
er derfor hun eller han er der.
Ulik pensjonsavlønning
SPØRSMÅL: Jeg gikk av med
pensjon i 2013 – da jeg var 63,5
år. Jeg har jobbet i kommunen
i 17 år og fikk pensjon utregnet
etter folketrygdens regler.
Tidligere har jeg hatt arbeid
i det private.
Jeg har vært tilkallingsvikar
i den gamle jobben, men har nå
måttet si nei fordi grensa for
inntekt er 15.000 kroner.
Dersom jeg overstiger dette
beløpet, blir alt trukket fra
pensjonen.
Hvorfor kan ikke jeg også gå
på pensjonsavlønning på 180
kroner pr. time og tjene så mye
jeg vil ved siden av
pensjonen, mens de som
har offentlig pensjon,
regnet ut på full opptjening (30 år), har mulighet
til det?
Jeg syns det er rart at ikke
begge måter å regne ut dette på
får lik behandling?
Hva innebærer det å gå på
pensjonistvilkår? Får man
pensjonspoeng?
E.R.
omregnet til 66 prosent av
sluttlønn, etter tjenestepensjonsordningens regler. Dette
gir ofte en høyere pensjon for
dem som har lang eller full
opptjeningstid.
Grensen på 15.000 kroner,
som kalles «toleransebeløp»,
gjelder den første typen pensjon. Reglene for inntekt ved
siden av denne pensjonen er
SVAR: Det er to forskjellige typer
AFP i offentlig sektor. AFP før
65 år regnes ut med utgangspunkt i folketrygdopptjeningen
din. Fra 65 år kan pensjonen bli
fastsatt i egne regler, blant annet
forskrifter som gjelder både for
statlig og kommunal sektor.
Fra 65 år er det tjenestepensjonsordningens regler som
gjelder. Når du får AFP etter
disse reglene, har vi avtalt
mulighet for pensjonistlønn. Jeg
gjør oppmerksom på at dette
bare gjelder dem som går fra
såkalt folketrygdberegnet AFP
til tjenestepensjonsberegnet
AFP ved 65 år.
Fagforbundet har i de senere
tariffoppgjørene også krevd å
øke grensa på 15.000 kroner
for dem som mottar
folketrygdberegnet AFP,
men har så langt ikke
fått gjennomslag for
dette hos arbeidsgiverne.
Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på at det kan være et
alternativ for andre som er i en
lignende situasjon som deg,
men som ikke har sluttet ennå,
å ta ut delvis AFP. En reduksjon
i stillingsprosenten fra 62 år,
sammen med en delvis AFP, gir
for mange god økonomisk uttelling. Ta kontakt med pensjonskassa dersom du ønsker
beregninger av dette.
Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i
Fagforbundets samfunnsavdeling
Bytte av fastrenteavtale
SPØRSMÅL: Jeg har et fastrentelån til 4,05 prosent,
men kan bytte til 2,85. Vil det ikke være lønnsomt over tid å bytte nå?
U. B.
SVAR: Å gå ut av en fastrenteavtale vil koste deg
noe, hvis renta har sunket. Da må du ut med en
såkalt overkurs, der beløpet du må betale
avhenger av renteforskjellen, lånebeløp og
gjenstående avtaleperiode.
Du vil i utgangspunktet verken tjene eller tape
på å gå ut av en avtale for så å inngå en ny. Det
du sparer på en ny fastrenteavtale til en lav rente,
er omtrent det samme du må betale i overkurs for
å bryte avtalen som du har i dag.
Jeg anbefaler som hovedregel å holde seg til
flytende rente. Over tid tror jeg det gir lavest
renteutgift. Binding passer best for dem som ikke
tåler høyere rente eller som føler utrygghet ved en
flytende rente. For dem vil rentebinding være en
god forsikring mot renteøkning.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1
15.05.15 11.44
Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]
Innflytelse på utvikling
av internkontrollsystemer
SPØRSMÅL: Vi blir revidert av
eksterne konsulenter på våre
interne kontrollsystemer, og de
finner stadig mangler. Jeg syns
at vi tillitsvalgte er lite involvert
i dette. Men hva er egentlig
vitsen? Hva har vi å vinne på å
involvere oss mer i internkontrollen?
L.F.
SVAR: Det er mange kontrollforskrifter: internkontroll (IK),
HMS, mat, IK helsetjenester
med flere. Siden jeg stort sett
har mest kunnskap og erfaring
med HMS-spørsmål, skal jeg
være forsiktig med å mene så
mye om de andre. Så dette blir
overordnet.
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU) har i hovedsak
med alt som har med de ansattes arbeidsmiljø å gjøre, også
innføring og vedlikehold av
internkontrollsystemer,
jf. § 6-2 i arbeidsmiljøloven.
De tillitsvalgte skal ha ho-
vedoppmerksomhet på sine
medlemmers behov, men som
ordentlig fagforening er de også
opptatt av solidaritet, politikk
og samfunnsengasjement m.m.
Det gjør at IK-systemer for å
sikre brukernes rettigheter og
kvaliteten på tjenestene også
blir et anliggende for de ansattes
representanter.
Et godt IK-system sikrer
arbeidstakermedvirkning i
inn—føring, omfang og aktiviteter. Det gir alle mulighet for
innflytelse og til å se ledelsen i
kortene. Poenget med IK er at
det er forutsigbare og systematiske aktiviteter og klare
melderutiner for feil og mangler
(avvik). Revisjon av systemet
sikrer at organisasjonen kan
lære av feilene og ha kontinuerlig forbedring.
Minussida handler om disiplinering av arbeidsstokken; bestemte måter å utføre jobben på,
lite slingringsmonn, mye skrift-
lighet og byråkrati. Og ikke
minst en forflytning av makt til
ledelsen når den har definert
systemets hensikt og mål. Fra
et fagforeningssynspunkt må vi
arbeide for at det er fokus på
lærende organisasjoner framfor
kontroll. Dette henger sammen
med varslingsrutiner og ytringsfrihet. Er vi livredd for konsekvensene ved en avviksmelding,
holder vi inne med det vi vet.
Får folk følelsen av at mannen
blir tatt og ikke ballen, vil også
avvikssystemet fort sprekke.
Internkontroll er i utgangspunktet ledelsens ansvar. Mens
kvalitetssystemer vil være et
toppstyrt opplegg, hvor
kunden stiller krav og
arbeidsgiver utvikler
standarden for kvalitet, vil mange av
IK-forskriftene kreve
bred medvirkning fra
dem som
skal utføre aktivitetene i praksis. Tenkningen ligger likevel
nært opptil standardiserte kvalitetssystemer. I hovedavtalene
fins klare forpliktelser på at
arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal trekkes med i prosessen med å innføre og utvikle
denne typen styringssystemer.
Det skal nedsettes arbeidsgrupper med utvalgte representanter
fra arbeidstakerne, og kanskje
til og med ha grupper med
brukermedvirkning.
Hvis arbeidsdagen blir forandret som følge av nye rutiner,
eller hvis arbeidstakere påføres
nye oppgaver eller ansvar, er
dette hjemlet som arbeidsmiljøsituasjon i § 4-2 i arbeidsmiljøloven.
Arne Bernhardsen,
redaktør i Gyldendal Arbeidsliv
Må vi bruke forsikring
på bestemte steder
SPØRSMÅL: Stemmer det at hvis for
eksempel huset vårt brenner, må vi
handle innbo i visse kjeder og butikker?
Eller får vi penger som vi kan bruke
hvor vi vil?
L. S.
SVAR: Ved skade dekkes enten reparasjon eller kjøp av likt eller tilsvarende
produkt. Forsikringsselskapet kan
bestemme hvilken reparatør eller
leverandør som skal benyttes, men det
er ganske uvanlig.
Etter for eksempel en brann vil vi som
regel ha to muligheter: Enten handle
produkter i kjeder og butikker
der forsikringsselskapet har
avtaler om gode rabatter. Eller
å få et kontantbeløp tilsvarende
den pris selskapet ville måtte
betale for produktene.
Erstatningssummen som tilbys er
altså ikke lik nypris på produktene
du må betale i en hvilken som helst
butikk, men den prisen forsikringsselskapet ville måtte betale når
rabatten er trukket fra.
Magne Gundersen,
forbrukerøkonom i Sparebank 1
15.05.15 11.44
I over 25 år har Albatros arrangert spennende rundreiser med dyktige
reiseledere til destinasjoner over hele verden – i dag er vi spesialister.
albatros-travel.no | 21 98 45 45
Cruise i Kroatias
skjærgård
Enestående cruise i Adriaterhavet ved kysten av Dalmatia:
vakre øyer, sjarmerende middelalderbyer og herlige strender
– med Albatros-reiseleder
Split–Trogi–Zlarin–Hvar–Korcula–Brac–Omis–Split
Bli med på et herlig cruise i Kroatias vakre skjærgård! Vi skal ombord på det lille, hyggelige M/S Seagull, som har 16 lugarer, alle utvendige og med eget bad/toalett. Halvpensjon er inkludert i reisens
pris, og de andre måltidene kan du spise på de små lokale tavernaene og restaurantene. Oppdag denne Adriaterhavsperlen med
bølgeskvulp langs nydelige sandstrender. Se de hyggelige øyene
og middelalderbyene til fots og fra sjøsiden. Arkitekturen er vakker,
temperaturen er behagelig og landskapet er ren postkortidyll. Ta en
dukkert i det klare vannet og kjenn freden senke seg når du sitter på
dekk under stjernene: Livet er uimotståelig på Dalmatia-kysten.
Om skipet M/S Seagull
M/S Seagull er et privateid skip med plass til bare 32 gjester i utvendige, dobbeltlugarer. Skipet har en liten restaurant som serverer
klassisk kroatisk mat, og en loungeavdeling med sofaer. Om bord
er det også et soldekk med solstoler der man kan koble av og få en
god drink etter maten mens man nyter de vakre omgivelsene.
Med halvpensjon på skipet og Captain’s Dinner
Dagsprogram 8 dager
Dag 1 Fly fra Oslo til Split og byrundtur i Split
Dag 2 Opplevelser i den UNESCO-fredede middelalderbyen
Trogir
Dag 3 Krka-elva – Krka Nasjonalpark – Zlarin
Dag 4 Den frodige øya Hvar og den fasjonable ferieperlen
Hvar by
Dag 5 Øya Korcula og den vakre byen Korcula med venetiansk
renessansearktitektur
Dag 6 Øya Brac og byen Bol med Zlatnit Rat-stranden
Dag 7 Omis. Tid til strandliv og kultur, Captain’s Dinner
Dag 8 Fly Split – Oslo
Cruise i 8 dager
Avreise:
9/7, 13/8, 20/8
og 10/9 2015
Pris 13/8
11 498,-
Se flere datoer på
hjemmesiden
Alt dette inkluderer vi i prisen: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Split t/r, byrundtur i Split, utflukt i Krka nasjonalpark, informasjonsmøter og foredrag ved reiselederen, 8 dagers cruise med M/S Seagull i delt dobbeltlugar med koøye på Lower-dekk, halvpensjon på
skipet, Captain’s Dinner på skipet, skatter og avgifter.
Man – fre kl. 8:30–17:00 | Annonsekode: PENMAI | Medl. Rejsegarantifonden Danmark | Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.
15.05.15 11.43
De frivillig skal bidra med det lille
ekstra – som å arrangere hyggekvelder og ta med seg beboere ut på
oppdagelsestur i marka. Side 42
Seksjonsleder Raymond Turøy
Foto: Erik M Sundt
Helse
og sosial
Alle lærlinger får ja
Bremanger kommune er så
opptatt av å få flere lærlinger at
de sier ja til alle som ønsker det,
og de tar ekstra godt vare på
dem. Lærlinglønna er økt med ti
prosent. Side 30
Snart ekte
drammenser
I Drammen ønsker de å gi enslige,
mindreårige flyktninger omsorg,
trygghet og selvstendighet nok til
å klare seg selv. Flere hybler og
besøkshjem står på ønskelista.
Side 36
Viktig å vere
organdonor
FOKUS: Korleis kan det ha seg at
vi alle håpar på å bli tilgodesett
med gjenbruk av andres friske
organ når vi treng det, medan vi
blir i tvil om organa våre kan
tilfalle andre når vi er på veg ut av
livet, spør sjukehusprest Magne
Stendal. Side 40
Trygge ansatte gir god omsorg
De stoler på hverandre og er åpne om egen sårbarhet. Hilde Jansen, Monica
Reistad og Katrine Taraldsen mener det er nødvendig for å gi god omsorg til
pasienter med demens. Side 32
fag155hels27.indd 27
13.05.15 13.40
HELSE OG SOSIAL
colourbox.com
Halden har fått 26
nye etikkveiledere
Sonja Syverstad er en av 26 ansatte
i Halden kommune som har deltatt
på Etikkskolen. Hun sier det har blitt
veldig positivt mottatt på hennes
avdeling.
– Vi har startet opp med samling
hver annen uke hvor vi tar opp konkrete etiske spørsmål de ansatte på
avdelingen har, sier hun til kommunens hjemmeside.
– Resultatet av diskusjonene har
vært gode løsninger og bevisstgjøring, forklarer hun.
I regi av Klinisk etikk-komité (KES),
et tverrfaglig sammensatt faglig
forum for drøfting av faglig-etiske
utfordringer, går veilederne på Etikkskolen som gir 30 timer tellende for
klinisk fagstige hos Norsk sykepleierforbund og Fagforbundet.
Halden kommune har til nå utdannet 50 etikkveiledere.
– Språkkafeen er
viktig for språket
Barnevernet må
gi kjærlighet
Biblioteket hjalp
Shelli Lake til å forstå det norske språket. Nå arbeider hun
selv på bibliotekets
språkkafé.
Kjærlighet tilhører ikke bare privatlivet, men fins også i det profesjonelle
forholdet mellom sosialarbeider og
barn og ungdom, sier Hilde Marie
Thrana ved Høgskolen i Lillehammer
til høgskolens hjemmeside.
Thrana har nylig levert doktorgradsavhandlingen Kjærlighet og sosialt arbeid – en studie i kjærlighetens
betydning i barnevernets praksis.
Forskeren mener kjærlighet er en
grunnkompetanse for de ansatte i
barnevernet. Gjennom intervjuer med
ungdom, ansatte og foreldre har hun
undersøkt hva kjærligheten betyr for
ungdommenes utvikling og vekst. KES
På Fagforbundets integreringskonferanse i slutten
av april fortalte Shelli Lake
hvordan biblioteket ble hennes andre hjem da hun kom
til Norge. Bøkene hjalp henne
til å lære norsk og forstå det
norske språket.
colourbox.com
Ikke plass til alle
Deichmanske bibliotek i Oslo
har språkkafé på flere filialer.
Shelli Lake jobber nå på filialen på Stovner hvor hun har
ansvar for den flerkulturelle
språkkafeen.
– Dessverre må vi hver uke
avvise noen fordi det er fullt.
Det forteller hvor mye det be-
En gruppe som har blitt
avvist fordi det har vært fullt
på biblioteket, har dannet
sin egen lille gruppe og en
«geriljaspråkkafé».
– Det viser at behovet for
slike møtesteder er stort,
og at vi trenger enda flere
språkkafeer enn vi har i dag,
mener hun.
FELLESSKAP: Biblioteket er en
viktig arena for å lære norsk,
mener Shelli Lake.
tyr å komme på en slik kafé.
Her blir besøkende kjent med
andre, de tilhører et fellesskap – og ikke minst: De får
hjelp til å forstå det norske
språket.
For Shelli Lake er hensikten
at brukerne skal kunne øve
norsk i trygge omgivelser,
de skal ha et sted der de kan
gjøre feil uten at noen ler av
dem eller kommer med nedsettende kommentarer.
Morsmål i bånn
Ifølge Shelli Lake trenger
mennesker med fremmedspråklig bakgrunn også å
styrke morsmålet sitt.
– Morsmålet er grunnlaget
for språkforståelsen. Jo bedre
du kan morsmålet ditt, desto
større er muligheten for å
lære et nytt språk, mener
hun.
– Derfor er det viktig at bibliotekene har bøker for ulike
språkgrupper.
Tekst og foto: PER FLAKSTAD
fag155hels28-29.indd 28
13.05.15 13.40
Vold og aggresjon
Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten meldte i fjor om 385 tilfeller
av vold og aggresjon. Dette kommer
fram i et læringsnotat fra Kunnskapssenteret Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten – et
pasientsikkerhetsperspektiv.
– Vi er opptatt av hvordan systemet kan forbedres for å hindre at
pasienter og personale blir utsatt for
vold eller trusler, sier seksjonsleder i
Kunnskapssenteret, Øystein Flesland
til Kunnskapssenterets nettside.
I læringsnotatet blir det pekt på
mangee tiltak som muligens kan redusere omfanget av vold og aggresjon:
Les mer på kunnskapssenteret.no KES
Ansatte tar fagbrev
Nannestad kommune i Akershus og
Nannestad videregående skole deltar
i et pilotprosjekt med KS der målet
er å utdanne 18 helsefagarbeidere
i løpet av 2015. De to første deltakerne har allerede bestått med glans,
melder kommunens hjemmeside.
For å bestå fagprøven skal deltakerne ha fullført den teoretiske delen av
utdanningen samt to dagers praktisk
eksamen ved Myrstad bokollektiv.
Arbeidsgiver ser på pilotprosjektet
Kvalifisering av medarbeidere til
fagbrev i helsearbeiderfaget som en
god mulighet til å få godt kvalifiserte
arbeidstakere i en sektor med mange
ansatte uten formell, relevant utdanKES
ning.
ØVELSER: Her guider Sandra Persson Kreativ omsorg-deltakerne, med pekefingeren, til god omsorg.
Klovner på Kreativ omsorg
På Kreativ omsorg i
Bodø møtte deltakerne fire klokkeklovner.
Klokkeklovnene er ikke klovner
i tradisjonell forstand, men et
middel for å påkalle oppmerksomhet og vekke dem som
er rundt, til å ta del i det som
skjer på fellesrommet og ved
sykesenga. – Våre klovnerier
skal inspirere beboerne, pårørende og ansatte. Vi vil
gjøre de ansatte stolte. Det
skal være attraktivt å jobbe i
eldreomsorgen, sier van den
Boom, kunstnerisk leder for
KlokkeKlovnene i Norge.
– Vi lærer bort noen grep
og metoder som de ansatte
kan bruke etter vi har vært der,
fortsetter han.
Van den Boom understreker
at dette ikke er vanlig underholdning. Det er et møte med
mennesker basert på lang
erfaring i å kommunisere
med personer med demens.
Mange syke gamle opplever
uro og angst. KlokkeKlovnene
kommer med varme, humor og
respekt. De overrasker, gleder
og trygger.
– Ansatte forteller at de
merker en bemerkelsesverdig
roligere stemning på sykehjemmet – og at den varer lenge,
sier Sandra Persson, klokkeklovn i Bodø.
Tekst og foto: JAN TORE SKJELBRED
– Sentralisering av høgskoler og
universiteter bekymrer oss i Fagforbundet, sier nestleder Sissel M.
Skoghaug.
I stortingsmeldinga Konsentrasjon for kvalitet tar regjeringen
til orde for at økt sentralisering
skal styrke forsknings- og undervisningskvaliteten i universitetsog høgskolesektoren.
Under den åpne høringen i
Stortinget i slutten av april var
Skoghaug og rådgiver Thomas
Tallaksen i Fagforbundet bekymret
for at økt sentralisering, sammen
med endret finansiering, kan føre
til nedlegginger og dårligere tilbud
i distriktene.
– Det vil blant annet redusere
voksnes mulighet til å ta høyere
utdanning fordi mange av dem
ikke har mulighet til å pendle eller
flytte hvis utdanningsstedet blir
liggende for langt unna, mente de.
Samtidig viser statistikken at
seks av ti studenter får sin første
jobb i nærheten av studiestedet,
og et godt utbygd tilbud over hele
landet kan med andre ord bidra
til å sikre kvalifisert arbeidskraft i
distriktene, mener Skoghaug og
PF
Tallaksen.
Foto: Werner Juvik
Bekymret over sentralisering av høgskoler
Fagforbundets nestleder
Sissel M. Skoghaug
13.05.15 13.40
VELVILLIGE: – Vi sier ja til alle som søker om
å bli lærling for å klare å rekruttere nok ansatte,
sier Liv Marit Bøen (t.v) og Ann Kristin Førde.
Sier JA TAKK til alle l
Bremanger har uvanlig mange lærlinger
Tommelfingerregelen sier én lærling per 1000 innbyggere.
Kommunen i Sogn og Fjordane har firedoblet tallet.
Tekst: VEGARD VELLE Foto: MARIT BENDZ
K
ommunestyret er svært opptatt av at
kommunen satser på lærlinger, og
spesielt på ungdommer som er fra
kommunen. 16 lærlinger er på
plass, selv om Bremanger bare har rundt 4000
innbyggere.
– Vi er blitt stadig mer bevisst på behovet
for læringer og ser en stor gevinst i disse. Ikke
minst fordi det er generelt høy alderssammensetning i Bremanger kommune, forteller personalsjef Liv Marit Bøen.
– Vi prøver å si ja til alle som søker om å bli
lærling, også fra andre kommuner. Vi har ikke
noe valg, skal vi klare å rekruttere nok ansatte,
sier Liv Marit Bøen.
Øker lærlinglønna med ti prosent
Som et rekrutteringstiltak har kommunen
vedtatt å øke lærlinglønna med ti prosent i
forhold til det normale. Og det på tross av at
kommunen er satt under administrasjon av
Kommunaldepartementet, og står på den såkalte Robek-lista.
Lærlingbudsjettet er blitt doblet siden i fjor
og ligger nå på 1,5 millioner kroner. Midlene
kommer blant annet fra søknader om stipen-
der og tilskudd til kompetanseheving fra
fylkeskommunen, Fylkesmannen og KS.
Kommunen jobber metodisk med rekrutteringen. Hvert andre år rulleres Kompetanseog rekrutteringsplanen. Her synliggjør de hva
som trengs av arbeidskraft. Og politikerne
kan vurdere hva slags kompetanse som trengs
og hva som må gjøres for å rekruttere nyansatte. Målet er at kompetanseog rekrutteringsplanen skal være et levende dokument.
Etterspør helsefagarbeidere
Helsefag er kanskje den kompetansen Bremanger trenger størst påfyll fra i årene som
kommer. Kommunene har fått flere helsefagoppgaver med samhandlingsreformen. I
tillegg er det mange ansatte som vil gå av med
pensjon i årene som kommer. Likevel er det
ikke noen overflod av søkere til dette faget.
13.05.15 13.41
Liker å jobbe
med slagpasienter
Robin Wilson (25) er ferdig som lærling
i helsefagarbeid i august 2016.
Han gikk på videregående skole i to
år i Førde. Deretter tok han en påbygging som gjorde at han fikk studiekompetanse. Nå tjenestegjør han på
Svelgen bu- og servicesenter, senere
skal han i hjemmesykepleien og til slutt
jobbe med psykisk utviklingshemmede.
– Det begynte med at jeg tok
sommerjobber på ulike sykehjem. Da
fant jeg ut at jeg likte jobben. Jeg satte
pris på responsen fra kolleger og
brukere, sier han.
– Underveis fikk jeg mye støtte fra
mamma, som støttet meg i valget mitt.
Helsefaget trenger absolutt flere menn.
Det er ikke et rumpe- og vaskeyrke,
men er tøft, både fysisk og psykisk, og
jeg tror et større mangfold av ansatte
på sykehjemmene kan være veldig bra.
Spesielt liker Wilson å jobbe med
slagpasienter; hjelpe pasienten til å
fungere igjen, med opptrening av
funksjoner som å gå, spise, bøye seg,
holde balansen og vaske seg.
– Jeg syns det er interessant og liker
den raske progresjonen hos slagpasientene. Da føler du at du mestrer noe.
Men vi kunne godt brukt mer tid på å
snakke med dem. Det er jo en viktig
livsfunksjon det også.
Han syns han har blitt godt ivaretatt
av veilederne underveis, og har fått råd
og tips om hvordan han kan bli en
bedre pleier.
– Jeg koser meg på jobb. Jeg liker å
være sammen med pasientene og spør
hva de trenger, sørger for at de har mat
og drikke og at de får nødvendig
trening. At det er travelt er bare bra, for
da går tida så mye fortere.
Planen er å fortsette som helsefagarbeider til han er pensjonist.
e lærlinger
Bremanger har forsøkt å møte misforholdet
mellom behovet for helsefagarbeidere og
mangelen på søkere med Prosjekt helsefagarbeider.
Ansatte fra kommunen reklamerer allerede
i ungdomsskolen og på førsteåret i videregående skole for helsefagutdanning og sykepleie. Videre satser kommunen på voksne
assistenter som ønsker å videreutdanne seg.
Disse får full assistentlønn under utdannelsen, som inkluderer fem år med teori og realkompetanse. Målet er at de ansatte skal ha
en hundre prosent stilling.
Motiverte instruktører er viktig
Personalsjefen er opptatt av at lærlingene skal
ha gode instruktører og veiledere. Instruktørene blir kurset på forhånd, og får som veiledere frisket opp faget sitt.
Som belønning for innsatsen får veilederen
et funksjonstillegg på 500 kroner i måneden,
på toppen av den ordinære lønna.
– Tillegget viser at vi setter pris på veilederjobben, forteller Ann Kristin Førde, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Bremanger kommune.
Sier gjerne ja til flere
Personalsjefen og Fagforbundets hovedtillitsvalgt syns ikke kommunen er helt i mål med
lærlinger.
– Det er ikke for mange som utdanner seg
i dag. Hadde vi hatt flere søkere, ville vi sagt
ja til flere, forteller de.
Spesielt merker de at lærlinger med tilknytning til kommunen blir boende ved endt utdanning.
BREMANGER
KOMMUNE
• 4000 innbyggere. Ligger
i Sogn og Fjordane.
• To sykehjem, to eldrekollektiver
og to bokollektiver for de med
nedsatt funksjonsevne
• Har i dag sju lærlinger, tre elever i
teknisk, allmennfaglig utdanning og
seks voksne under videreutdanning
• Har et lærlingbudsjett på
1,5 millioner kroner
13.05.15 13.41
Vil
skape
Målet er høyt og tydelig. Og ubeskjedent.
Kanskje er det også sant. I hvert fall er det
ikke mange av oss som hører så mye latter
og får så mange klemmer og skryt i løpet av
en arbeidsdag som personalet på Lunden.
Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT
VERDENS
BESTE
arbeidsplass
I
kke ett menneske passerer Inger Amundsen uten en
raus omfavnelse. Her er ikke rom for tvil: Lederen
på Lunden senter for demensomsorg er virkelig glad
i hver eneste ansatte, pårørende og frivillige. Og takknemlig for innsatsen deres.
– Tjenesten blir aldri bedre enn det som skjer mellom
pleier og pasient. Det er disse fantastiske pleierne som
utfører arbeidet, og jeg kan ikke få takket dem nok, sier
hun.
– Jeg møter dem der de er, og de er jo mange plasser i
livet. Erfaring viser at personalet uansett ikke har det
vanskelig på likt. De fleste kan få hjelp, og løsninger fins.
En av de mange som stikker innom sjefen og henter en
klem og noen oppmuntrende ord en tilfeldig formiddag,
er Tove Franses Ness. Hun hevder det er sjefen sjøl som
skaper det gode arbeidsmiljøet på Lunden.
– Hun har kjærlighet til alle, forteller omsorgsarbeideren.
Tøff gjeng i tøff jobb
Avstanden mellom leder og ansatt er ikke stor. Inger
Amundsen vet godt at arbeidet er tøft ute på avdelingene.
Dag og natt er farget av fortvilelsen til mennesker som er
rammet av demens. Pleierne må hele tida forholde seg til
pasienter som har mistet uutholdelig mye, og som av og
til ikke holder det ut. Ikke uten deres hjelp.
Den innsatsen de ansatte gjør for at dagen og natta skal
bli levelig, gjør sjefen både myk og ydmyk.
Mange historier
Tove Franses Ness er ett av Lunden-lederens mange funn.
Omsorgsarbeideren kom til Lunden etter å ha slitt seg
nesten ut i en annen jobb. Nå skal hun debutere som
veileder.
– Jeg har en sterk tro på at det fins noe flott i alle, sier
Inger Amundsen. Det er første ingrediens i oppskriften
på godt arbeidsmiljø og gode tjenester. Neste er å se hva
hver enkelt er god på og gi dem ansvar deretter.
Amundsen tror noen mennesker trenger Lunden for å
komme videre i livet. Lunden har for tida tre unge uføre
fra Nav. Omsorgssenteret samarbeider også med Kriminalomsorgen og tar imot personer som skal sone samfunnsnyttig.
– Hvis noen er skeptisk til å ta imot for eksempel en
person via Kriminalomsorgen, sier jeg at det kunne vært
min eller din datter, forteller hun, og legger til at personalet tar seg av dem, respekterer dem og gir dem verdifulle verdier med på veien videre i livet.
– Jeg er så stolt av dem, utbryter hun.
Gode medisiner
Lederen på Lunden får det litt vanskelig når hun blir spurt
om hva som er viktigst for pasienter med en demenssykdom.
– Den viktigste medisinen er kunnskapen som ligger i
personalgruppa, slår hun bestemt fast.
– At alle ansatte på avdelingene tar vare på hverandre,
tar ansvar og vil hverandre vel, sier hun like bestemt.
Og så mener hun det er viktig at hun som leder ser hver
enkelt.
13.05.15 13.41
Lederen på Lunden har mange solskinnshistorier,
historier som viser at det ikke er så dumt å tro på folk selv
om de har kommet skjevt ut. Hun forteller om en tidligere
rusmisbruker som hadde lite tro på seg selv da hun kom
til omsorgssenteret.
– Men omgitt av rause og trygge ansatte som gir av seg
sjøl, ble hun den flinkeste av dem alle.
Men historien ender ikke her.
– Jenta satte seg på skolebenken, fullførte og ville ta
fagbrev. Og hun klarte det. Fagprøven besto hun med
glans. Tror du vi grein, eller?
– Vi har alle et liv
Blant alle de 120 ifølge sjefen flotte, trygge og ansvarsfulle ansatte, er pleierne på korttidsavdelingen. Denne
ble opprettet i 2006 etter at kommunen flere ganger
hadde erfart at de ikke hadde et godt tilbud til pasienter
med demens i en akutt krise. Nå er personalet her alltid
klar til å ta imot mennesker i en slik situasjon.
– Av og til har pårørende strukket seg for langt over
lang tid, og plutselig går det ikke lenger. Det kan også
være hjemmeboende eller beboere på sykehjem som får
et akutt tilfelle av delir, ofte i forbindelse med en somatisk
sykdom, forklarer avdelingsleder Monica Reistad.
Hun sier slike situasjoner krever at personalet bruker
andre sider av seg selv enn de fleste kan regne med når
de er på jobb.
– Vi har pasienter som kan være dypt deprimert. Når
en pasient ligger i armene mine og gråter av fortvilelse
fordi alt er kaos, kan jeg ikke jobbe på overflaten. Det
ville vært respektløst.
Kollegene Hilde Jansen og Katrine Taraldsen, begge
helsefagarbeidere, er enige.
– Derfor er det så viktig at vi har et miljø hvor alle kjen-
FAGLIG STERKE:
– Noen pasienter er
så syke at de må hit
til dere for å få den
behandlingen de
trenger, sier Inger
Amundsen henvendt
til Hilde Jansen (f.v.),
Monica Reistad og
Katrine Taraldsen.
<
13.05.15 13.41
VELFORTJENT:
Melquie Epelipcia er
en av mange som har
gjort seg fortjent til
en klem i løpet av
dagen.
ner alle og en kultur for åpenhet. Her er det trygt å si at
noe er vanskelig.
– Alle har et liv, slår avdelingslederen fast, og legger til
at det derfor kan være krevende å ta seg av en pasient
som trigger pleierens egen sårbarhet.
Skapt for jobben
De tre kollegene på korttidsavdelingen er overbevist om
at folk som arbeider på en slik avdeling, må ha en spesiell innstilling. For pasienter som har mistet så mye, mister
også fotfestet på enkelte områder periodevis eller hele
tida. Pleierne er derfor utsatt for tilnærmelser av både
seksuell og voldelig art.
Da kommer det godt med å hige etter utfordringer.
– Jeg liker best å arbeide med pasienter som kan bli litt
sinte, sier Hilde Jansen. Hun liker å bryne seg for å nå et
mål, for eksempel å gjennomføre et stell.
– Får jeg det ikke til første gang, vrir jeg hue for å finne
nye måter å jobbe på, forteller hun.
Vurdering med respekt
En viktig og tidkrevende del av jobben er vurdering av
samtykkekompetanse til hjemmeboende og pasienter
både fra egen og andre avdelinger. Dette er pasienter som
allerede har opplevd mange tap, og Monica Reistad syns
absolutt ikke det skal være enkelt også å frata dem sjølråderetten.
– Vi er opptatt av å gjøre riktige vurderinger om en
pasient er i stand til å ta beslutninger om egen helse, sier
hun. Avdelingslederen forteller at hun aldri gjør en slik
vurdering alene, men at hun henter inn synspunkter fra
flere kolleger som også har kontakt med pasienten.
– Det er veldig alvorlig å beskrive et annet menneske
LUNDEN SENTER FOR
DEMENSOMSORG I SANDEFJORD
Består av fire boenheter med til sammen 39 døgnplasser for
pasienter med demens. I tillegg kommer et dagsenter med
16 plasser, vaskeri, vaktmester og mottakskjøkken.
Kommunens fagteam i demens er også lagt hit. Senteret har
52 årsverk fordelt på om lag 90 fast ansatte og 30 vikarer.
på denne måten. Det jeg skriver, blir oppfattet som en
sannhet selv om det aldri kan være den hele og fulle sannhet. Derfor henter jeg inn kolleger med et annet blikk og
kanskje en annen tolkning før jeg konkluderer.
Lederen på Lunden mener mange har noe å lære av
kortidsavdelingens respektfulle håndtering av pasientenes
samtykkekompetanse.
Mye deltid
Inger Amundsen er storfornøyd med pleierne på omsorgssenteret, og hun syns det er ubehagelig at hun ikke kan
gi, spesielt nyutdannet ungdom, heltidsstillinger. Patric
Hagen, nyutdannet helsefagarbeider, passerer og blir sjeleglad når han hører at han har fått en fast helgestilling
på 4,33 prosent.
– De som har noe fast, jobber mye mer, og stillingen vil
øke, forklarer hun.
Lunden-lederen avbryter seg selv for å omfavne en ung
mann på full fart ut. Melquie Epelipcia er ferdig for dagen.
Nå skal han besøke en tidligere beboer som har flyttet
inn på et annet sykehjem.
– Du fortjener virkelig en klem, slår hun fast.
13.05.15 13.41
FAGBLADETS TEMAHEFTER GIR
DEG UTFORDRINGER,
KUNNSKAP OG INSPIRASJON
tema
LIKEBEHANDLING må være utgangspunktet for den
offentlige satsingen på barnevern.
I temaheftene går Fagbladet
dypere inn i problemstillinger
knyttet til arbeidssituasjonen til
medlemmer i Fagforbundet.
Som sosialarbeider er det hefter
som har kommet tidligere
du også kan ha god nytte av.
MILJØARBEID er ikke en teknisk tjeneste der yrkesutøveren kan slå av og på tjenestene.
Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!
13.05.15 13.42
Tekst: LINN STALSBERG
Foto: WERNER JUVIK
Noen flyktninger kommer
til Norge som barn, helt
alene. De som får opphold
sendes til en av landets
kommuner, som får ansvaret for å gjøre dem til en av
sine. «Drammensmodellen»
gir ungdommene omsorg,
trygghet og selvstendighet
nok til å klare seg selv raskt.
E
nslige mindreårige asylsøkere som kommer til oss
har opplevd situasjoner vi ikke kan sette oss inn
i, sier Gudmund Rype, avdelingsleder i Barnevern
operative døgnenheter i Drammen kommune.
En hvit villa midt i et av Drammens flotte boligstrøk
huser fem unge fra andre land som raskt skal bli godt
integrerte drammensere. For tida bor det tre gutter og to
jenter fra fire nasjoner her, sammen med miljøpersonell
som er til stede døgnet rundt. Etter omtrent ett år skal de
ut av bofellesskapet og skape sitt eget liv.
Selvstendighet er målet
De enslige mindreårige som kommer til kommunen har
vanligvis bodd på asylmottak først, mens noen få kommer
rett fra flyktningleirer i andre land.
– Drammen tilbyr tre bofellesskap, fem fosterhjem for
de yngste og 50 hybler, forklarer Gudmund Rype. Fosterhjemmene og hyblene følges opp av et eget team, noe som
kan vedvare til ungdommene fyller 23 år.
Vanligvis er ungdommene 15–17 år, men Drammen har
en gang tatt imot et søskenpar på seks og åtte som kom
alene. I dag er det ungdommer i bofellesskapene fra blant
annet Afghanistan, Somalia, Eritrea, Syria, Sri Lanka og
Tsjetsjenia.
– Det er absolutt en fordel med blanding av både nasjonaliteter og kjønn i bofellesskapene. Da lærer de seg
norsk fort og integreres raskere, forteller Òttar Hrafn
Ottarson, miljøarbeider og tillitsvalgt.
I ni år har han jobbet i slike bofellesskap. I tillegg er
han tillitsvalgt for Fagforbundet.
Bofellesskap i ett år
Ungdommene kan bo i bofellesskapet i maks ett år. Dette er et bevisst valg Drammen har tatt.
– Vi er opptatt av at ungdommene raskt skal komme
seg videre og ut i samfunnet, etter å ha fått grunnleggende veiledning her, sier Ottarson. Han mener andre
kommuner kan ha en tendens til å la enslige mindreårige
13.05.15 13.42
asylsøkere bo for lenge i omsorgsboliger, i sin iver etter å
gi ungdommene trygghet.
– Vi må hjelpe dem til å løsrive seg fra oss, og vi må
trekke oss tilbake etter hvert, uten at de opplever det som
avvisning, sier Rype.
Drammen kommune har 35 ansatte som jobber med
enslige mindreårige asylsøkere, fordelt på bakgrunner
som miljøarbeidere, sykepleiere, lærere, sosionomer og
jurister. Ofte er det over 100 søkere på utlyste jobber, og
gjennomtrekket er lite.
– Vi har drevet med dette siden 2002, så vi begynner å
få en viss erfaring, og vi driver ofte opplæring i andre
kommuner som skal ta imot slike ungdommer for første
gang, sier Rype.
Traumatiserte ungdommer og mye omsorg
En del av ungdommene er traumatiserte på grunn av opplevelser i hjemlandet, mens de var på flukt eller fra erfaringer på asylmottakene i Norge. De ansatte er satt
sammen i team for å kunne gi ungdommene den tryggheten de trenger.
– Det er viktig at vi kan nok om traumebasert omsorg,
som vi har blitt kurset i. De første tre månedene konsentrerer vi oss om at de skal lande og finne trygghet. Det
gjør vi ved å sette sammen et fast team av ansatte som
ungdommene knytter seg til, sier Ottarson. Han er for
tida misfornøyd med at hans eget forbund ikke har godkjent turnusen som kunne gjøre denne tette oppfølgingen
fra et fast team mulig, og ruster seg til diskusjoner om
dette.
Ungdommene får tilbud om ulike sports- eller fritidsaktiviteter i nærmiljøet, og dette er populært.
Mange lever kompliserte liv
Mange av beboerne lever kompliserte liv på grunn av
bakgrunnen sin, forklarer Rype og Ottarson. På den ene
siden er de helt vanlige ungdommer som trives på skolen
og er aktive i fotballklubben. På den andre siden har de
FELLESSKAP: Praten
går høylydt når alle
samles. Her feirer
tillitsvalgt og
miljøarbeider Òttar
Ottarson bursdagen
til Fatmina (t.h.)
sammen med Atef og
Mehak og med Seble
Kefele (t.v.) som
jobber i bofellesskapet.
<
13.05.15 13.42
BESØKSHJEM: – Vi
trenger alltid flere
hybler og besøkshjem, og håper
drammenserne kan
fortsette å åpne sine
hjem for ungdommene våre, sier
Gudmund Rype og
Òttar Ottarson.
ungdom viser seg å ha ekstra utfordringer og trenofte problemer som de norske vennene ikke har.
– Noen har for eksempel familie i hjemlandet som ger hjelp. Derfor er den største skrekken for dem
forventer penger av dem, eller at de skal gifte seg som jobber med enslige mindreårige at kommumed en kusine. Det kan bety at de ufrivillig blir mer nale innsparinger skal gå utover kvaliteten på slike
opptatt av en kveldsjobb enn lekser, sier Rype.
tjenester.
– I tillegg går det ofte bare timer fra en ungdom
ankommer bofellesskapet vårt, til det står en vok- Hva mener de unge selv?
senperson fra opprinnelseslandet på døra her, klar I 2012 evaluerte Drammen det de kaller «Dramtil å fortelle den unge både om kleskoder de bør mensmodellen» – altså sin måte å integrere enslige
følge, hvilken klan de tilhører fra
mindreårige asylsøkere på. Og
hjemlandet og hva de skal og ikke
hva syntes ungdommene selv?
skal gjøre her i Norge, sier Ottarson.
Undersøkelsen er entydig på ett
Han legger raskt til at dette ikke
felt: De unge stortrivdes i bofellesskap. Noen ville ikke flytte ut,
alltid er negativt, men også noe som
kan bety trygghet. Oftest inviterer
og syntes det ble ensomt å bo
han den voksne inn, og de forsøker
alene i starten. Noen av dem slet
å finne en måte å samarbeide på. Er
med å få etnisk norske venner,
utenom å ha dem som klassedet en fjern slektning, vil dette oftest
Òttar Ottarson
være ressurspersoner i den unges liv.
kamerater eller kolleger.
– Men det blir vanskelig om noen
– Barna i undersøkelsen mener
skal «fjernstyres» for mye fra hjemlandet. Dette bofellesskapet ga dem språkforståelse og kunnskaskaper indre uro og stress hos ungdommene, sier per om matlaging og budsjett som de trengte når
Ottarson.
de skulle bo alene, sier Rype.
Men noen av barna mente de voksne ikke forsto
– Ofte er den sanne historien om fortida verre
enn den offisielle varianten myndighetene har fått. deres behov i starten, da de var triste og lei seg og
Den kommer gjerne en sen kveld når ungdommene savnet familien sin.
De ønsket også mer leksehjelp, flere aktiviteter
sitter på rommet og tenker, eller lager mat sammen
der de kunne få venner og tilgang til besøksfamimed en voksen.
Kommunens helsetjenester benyttes dersom en lier eller mer oppfølging i egen bolig.
«Ofte er den sanne
historien om fortida verre enn den
offisielle varianten
myndighetene har
fått.»
RETTEN TIL EN
REPRESENTANT
Alle enslige, mindreårige
asylsøkere i Norge har rett til
en representant, det man
vanligvis kaller en verge.
Vergene følger opp både
mens den mindreårige søker
om opphold, og i tida etterpå
dersom vedkommende får
opphold og skal etablere seg
i Norge. Det er vergens
oppgave å påse at det
tilbudet som blir gitt er til
ungdommenes beste, og at
de mindreårige får det
tilbudet de har krav på.
Vergen er barnets juridiske
foreldre, og den eneste
personen som har innsynsrett
i alle barnets saker, som for
eksempel ved opprettelse av
bankkonto.
13.05.15 13.42
Shabana Rehman får proffer til å forstå at integrering er umulig om bare
kroppen forflytter seg. Også følelsene må bli med på ferden.
Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN
Hjertets immigrasjon
K
offerten med pakistanske klær
stod ferdig pakket i flere år
hjemme hos familien Rehman.
Men etter enda flere år i Norge,
hadde også hjertet immigrert. Derfor er
faren til Shabana Rehman gravlagt i Oslo.
Da Mette Aas Henriksen, AU-medlem
i Fagforbundet, ønsket velkommen til vel
100 av forbundets medlemmer som arbeider med integrering, sa hun at majoritetsbefolkningen risikerer å lære mye om seg
selv i møtet med mennesker som har røtter et annet sted enn i Norge.
Gjorde som gutta
Akkurat det hadde Rehman noen eksempler på. Da hun begynte som stand upkomiker på 1990-tallet, var scenene
befolket av unge menn fra Oslo vest. De
vitset om helgefyll og one-night-stand. De
moret publikum med hverdagsfenomen.
– Det gjorde jeg også. I min familie spiser vi ikke gris. Men på scenen kom jeg
ut av skapet som grisespiser.
Noen lo av henne. Men mange ble
sinte. Noen ble så sinte at de sa de skulle
få hunden sin til å spytte på henne og
voldta henne.
– Det første som slo meg var hvordan
de hadde klart å lære hunden sin å spytte,
smiler hun.
Samtidig undrer hun seg over at det er
så mye mer provoserende at en pakistansk
kvinne tuller med tabuer enn at norske
menn gjør det. For det er ikke mange
komikere som har mottatt så mange hatmeldinger som henne.
– Da skjønte jeg hva hjertets immigrasjon betyr. Hva er immigrasjon hvis ikke
hjertet også følger med? Norge er hjemlandet vårt nå. Her gikk jeg mine første
skritt, og her satt jeg i fars kiosk da pappa
smilte til meg og til framtida.
Uansett hva familien reiste fra, er det
i Norge Rehman nå er hjemme.
– Det er her vi skal føle oss trygge. Her
skal jeg aldri mer være en fremmed.
Det er integrering, sa hun.
Inspirert til integrasjonsarbeid
– Shabana utfordrer kulturelle
stereotyper på en morsom og intelligent måte, sier Kristin Skogli,
rådgiver i Fagforbundet Seksjon
helse og sosial.
– Mitt inntrykk er at deltakerne ble inspirert til i enda
større grad å se hvert enkelt
menneske og hver enkelt familiehistorie, sier Skogli.
«Det er her vi skal føle oss
trygge. Her skal jeg aldri
mer være en fremmed.
Det er integrering.»
Hjertets immigrasjon
Far til Shabana Rehman døde da han var
52 år gammel. Han hadde vært så stolt av
Norge, og han ønsket å bli gravlagt i norsk
jord.
13.05.15 13.43
FOKUS
Mange års virke som sjukehusprest ved Ullevål har ført meg inn
i tallause scener som støttespelar for pasientar, pårørande og
personale. Ikkje sjeldan har desse scenene vore farga av dødsfall.
Medisin frå døde til levande
Magne Stendal
Sjukehusprest ved
Oslo universitetssjukehus og medlem
av Fagforbundet.
Dr.philos ved Det
medisinske fakultet
ved Universitetet i
Oslo. Avhandlinga
er utgitt i bokform
under tittelen
Medisin frå død til
liv. Les meir: www.
obduksjon.no
Samstundes er dette eit landskap
der moderne medisin har sin dagsorden, og der det under bestemte
premissar ligg til rette for at nyleg
døde pasientar gjennom medisinske
grep kan fremje livsvilkåra for andre
gjenlevande. Eg siktar her til to
ulike verksemder, men som like fullt
har fleire fellesnemnarar: Obduksjon og nekrodonasjon for transplantasjon.
Obduksjon er namnet på den siste
medisinske undersøkinga, der
hovudsaka er å avdekke årsakene
til dødsfallet og i lys av dette
evaluere den sjukdomsbehandlinga
som pasienten har gjennomgått.
Samstundes er dette det fremste
instrumentet for å overvake
sjukdomsutviklinga i samfunnet.
Nekrodonasjon for transplantasjon er overføring av indre organ,
hornhinner og anna vev frå døde til
levande pasientar, og der mottakarane utan slik overføring anten vil
ha svært begrensa livsutsikter eller
betydeleg redusert livskvalitet. Både
ved obduksjon og nekrodonasjon av
indre organ er det tale om relativt
store inngrep i den døde kroppen,
der poenget er å hente ut og
realisere visse verdiar som elles ville
gå tapt. Vi kan her seie at medisinsk ekspertise gjennom desse
verksemdene dannar eit bruspenn
frå døde til levande pasientar, der
det på ulike vis blir overført livs-
landet vart berre 2200 – det vil seie
under fem prosent – gjenstand for
såkalla klinisk obduksjon. Korleis
kan dette ha seg, all den stund det
I mange tilfelle gjer obdusentane
her dreiar seg om sentrale og til dels
funn som i større eller mindre grad
livsviktige innslag i helsetenesta?
korrigerer og/eller supplerer
Ser vi på det sterke islettet av
klinikaren sitt bilete av dødsårsaka.
naturvitskapleg tenkjemåte og
Likeins finst det mange døme på at
tradisjon med ein hang etter fakta
obduksjonen har vore oppklarande
og dokumentasjon som langt på veg
og frigjerande for pårørande i
har gjennomsyra innretninga av
sorgprosessen. Til samanlikning har
helsetenesta vår, er det ikkje utan
nok nekrodonasjon av organ, celler
vidare lett å forstå kvifor ei dokuog vev for transplantasjon eit
menterbar dødsdiagnose, som er
mindre legitimeringsbehov i møte
obduksjonens
varemerke, ikkje
Er det ei god løysing å skyve
synest å vere meir
spørsmålet om samtykke over til ettertrakta i dagens
spesialisthelsepårørande slik tilfellet er i dag?
teneste. Då er det
kanskje ikkje så
underleg at vi som brukarar av den
med brukarane enn kva tilfellet er
same tenesta på den eine sida nøler
for obduksjon.
med å medverke til den kompeDei fleste av oss forstår betydnintansehevinga av behandlarane som
ga av at kronisk og kritisk sjuke kan
obduksjon opnar for, medan vi på
få nye livskår, i det minste når dette
den andre sida i fullt alvor ventar
behovet får eit ansikt i vår eigen
rådgiving og behandling som er
midte – om ikkje før. Men fleire
underlagt solid medisinsk kompeforhold kallar likevel på undring og
tanse når det gjeld som mest.
spørsmålsteikn midt oppe i det som
Paradokset på dette området er
har karakter av å vere sjølvforklarande. Her skal eg peike på nokre få talande nok.
av dei.
Bodskapen om verdien av
nekrodonasjon er nok noko enklare
Begge desse verksemdene er
å selje. Men også her er det sprik i
nokså beskjedne i omfang. Av dei
biletet. Å vere positiv til donasjon
om lag 46.000 dødsfalla i 2013 her i
fremjande vilkår frå den eine til den
andre kategorien.
13.05.15 13.43
colourbox.com
når meiningsmålingsinstitutta ringjer, er ein
ting. Noko anna er å skulle svare ja når ein
er å finne ved dødsleiet til eit kjært familiemedlem og skal ta avskjed.
I overkant av 100 døde pasientar i året
blir donorar av indre organ, som i neste
omgang gir nytt liv til meir enn 700 personar. Likevel blir listene over pasientar
som ventar på nytt organ lengre. Også talet
på hornhinner som kvart år blir henta frå
døde pasientar her til lands, ligg i overkant
av 100. Det er all grunn til å spørje korleis
det kan ha seg at vi alle håpar på å bli
tilgodesett med gjenbruk av andres friske
organ, celler eller vev, når vi sjølve eller ein
av våre næraste står på vent og treng det,
medan vi blir i tvil om organa våre kan
tilfalle andre når vi er på veg ut av livet og
for eigen del ikkje treng dei lenger? Korleis
kan vi rekne med at andre vil levere
livsviktige varer til vårt bruk,
når vi sjølve ikkje ser det som
opplagt at vi skal levere frå
oss til andre av det som
framleis er brukbart i maskineriet, men som vi for vår del
ikkje lenger har noko glede
av og trong for? Dagens
situasjonsbilete rommar med
andre ord fleire tankekors
og kallar nok på visse
omleggingar på haldningsplanet.
Også styresmaktene har så avgjort
utfordringar på dette området: Korleis kan
dei medverke til å styrkje og vidareutvikle
obduksjon og donasjon, samstundes som
premissane og rammeverket er uklanderlege
og tillitsvekkjande? Korleis kan dei best
kommunisere med oss som
innbyggjarar om denne
tematikken? Kor opne og
direkte kan dei vere på desse
områda i omgang med brukarane? Korleis bør informasjonen om temaet utformast, kven
skal vere adressatane og når?
Er det ei god løysing å skyve
spørsmålet om samtykke over til
pårørande – til og med innanfor
rammene av eit dødsleie – slik
tilfellet er i dag, og utruste dei
med vetorett? Kva med donorkort?
Dette er berre nokre av dei mange
spørsmåla som dei folkevalde i helse- og
omsorgskomiteen må handsame når dei
i denne stortingssesjonen skal ta stilling
til departementet sin proposisjon til ny
lovgiving for desse verksemdene.
13.05.15 13.44
SEKSJONSLEDER
Ung entusiasme
på sykehjemmet
De skaper livsglede og gir dagene til de gamle et ekstra fint
innhold. Tenåringene inntar sykehjemmene som frivillige og får
en smakebit på hvordan det er å jobbe i et omsorgsyrke.
En rekke frivillige aktører er på banen, for eksempel Røde
Kors og stiftelsen Livsglede for eldre. De som får besøk av unge
gjennom Livsglede for eldre, omtaler dem som de gule englene,
siden de kommer med gule t-skjorter – og ikke minst fordi de
tryller fram store smil og livsgnist hos beboere på sykehjemmet.
De frivillige, både unge og voksne, spiller en viktig rolle i
eldreomsorgen. De kommer på toppen av det profesjonelle
omsorgstilbudet. Den daglige virksomheten ivaretas selvsagt
av de ansatte – av
De frivillig skal bidra med det helsefagarbeidere,
lille ekstra – som å arrangere
sykepleiere, vernehyggekvelder og ta med seg bepleiere og en rekke
boere ut på oppdagelsestur i marka. andre yrkesgrupper.
De frivillige skal bidra
med det lille ekstra – som å arrangere hyggekvelder og ta med
seg beboere ut på oppdagelsestur i marka.
Det er en utfordring å få nok tenåringer til å velge seg en
karriere i omsorgsyrker. Prognosene tilsier at vi kommer til å
mangle titusenvis av helsepersonell i årene som kommer. De
gamle blir flere, og det rekrutteres ikke nok elever og studenter
til omsorgsfag. Det er avgjørende å gjøre
disse yrkene attraktive for våre unge. Det
kan selvsagt gjøres med kampanjer og
penger over budsjettene, men den
viktigste reklamen for yrket får de unge i
møte med de gamle, i møte med
omsorgsyrkene.
De fleste helsefagarbeidere
trives godt i jobben. Det er
fantastisk godt å se at unge får
oppleve gleden og stoltheten i
yrket. Det er nødvendig for
rekrutteringen – og det er
avgjørende for at de gamle får
den omsorgen de fortjener.
Raymond Turøy
Fagforbundet Seksjon helse og
sosial (SHS) i Buskerud inviterer
helsepersonell til faglig påfyll
15. juni. Tema er omsorg, ernæring og etiske dilemmaer
ved livets slutt.
Astrid Isene, som er seksjonsleder i Buskerud, håper
fagdagen vil gi ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten økt
kunnskap og trygghet slik at de
føler de står bedre rustet
i krevende situasjoner.
Fagdagen kom i stand etter
en henvendelse til seksjonsstyret med følgende melding:
«Her er det mange av oss i
norsk helsevesen som føler et
etisk dilemma når vi skal forklare hvorfor mor eller far ikke
spiser eller drikker.»
Astrid Isene forteller at
mange pleiere føler de mangler
kompetanse til å stå i tett dialog med pasient og pårørende
i terminal fase.
colourbox.com
Fagdag SHS: Omsorg den siste tida
– Mange trenger å vite mer
om hva som skjer i kroppen i
denne fasen. Derfor er nettopp ernæring tema for denne
dagen, forteller hun.
Fagdagen arrangeres i Drammen i samarbeid med Fagakademiet. Foreleser er kreftkoordinator Ann Karin Johannesen.
– Hun har et stort hjerte for
faget og temaet, og jeg tror
og håper at alle som kommer
vil føle seg mye klokere når de
går enn da de kom, sier Astrid
KES
Isene.
Årets konferanse for vernepleiere
Vernepleierne Unni Molund,
Hilde Rosvold og Kjell Magne
Gåsland utgjør sammen med
Kristin Skogli i SHS programkomiteen for årets vernepleierkonferanse.
Programmet for konferansen
er nå spikret. Forståelse av hva
som forstås med en god fagperson blir belyst av en
vernepleier, et familiemedlem
og en tjenestemottaker. Sølvi
Linde vil slå et slag for insisterende praksis mens Trine Lise
Bakken foreleser om relasjoner
og annet som påvirker vår
psykiske helse.
Konferansen er åpen for alle
yrkesgrupper som arbeider i
sosialfeltet. Den går av
KES
stabelen 1. og 2. oktober.
Tabupris til ressurssenter i Frogn
Ressurssenteret psykisk helse
i Frogn kommune ved leder
Bente Bjarkøy er Fagforbundets
kandidat til Tabuprisen 2015.
Senteret har et dagtilbud med
matservering og mange aktiviteter inne og ute. De arrangerer også informasjonskvelder
for alle om psykiske helseutfordringer. Her står behand-
lere, brukere og pårørende
fram med sine utfordringer.
– Med dette gode tilbudet,
en kjempeflink leder og fornøyde brukere er dette en sterk
kandidat til årets tabupris,
mener Kristin Skogli, rådgiver
i SHS.
Tabuprisen deles hver høst ut
av Rådet for psykisk helse. KES
fag155hels42.indd 2
13.05.15 13.44
Fagforbundets nettbutikk
har fått ny adresse:
16.–25. september 2013
nettbutikk.fagforbundet.no
Fagforbundet i Sør- og Nord-Trøndelag har en aksjon rettet
mot aidsbarn i Russland. Hvert år reiser vi til St. Petersburg
og besøker sykehuset der disse barna bor.
Medlemmer og andre interesserte inviteres med på tur.
Pris pr. person i dobbeltrom/lugar kr 7.900,- (forbehold om justeringer).
Prisen inkluderer buss tur/retur, overnatting i Østersund m/frokost, ferje t/r
m/kveldbuffé og frokost, 5 overnattinger i St. Petersburg m/frokost,
overnatting i Helsinki m/frokost, visumkostnader og en solidaritetsavgift
på 500 kroner til aksjonen.
Det blir utarbeidet et kulturprogram for oppholdet i St. Petersburg, bl.a.
et besøk i Vinterpalasset dersom det er mange nye deltakere.
bergen_sporvei-2_Layout 1 26.04.13 09:44 Side 1
Påmeldingsfrist 12. juni. Påmeldingsskjema og flere opplysninger fås hos
Fagforbundet Sør-Trøndelag, [email protected], tlf. 73874140.
Ferie og overnatting i Bergen
Vi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt på
uke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy,
ca. en halvtime fra Bergen.
11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanlegg
med vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter, fiskemuligheter, grillplass
og store friområder med lekeapparater.
Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser.
Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer.
Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie
Ta kontakt med:
Øistein Jahn
Tlf. 932 39 660
E-post: [email protected]
Se også vår hjemmeside:
www.feriehjemmet.net
Facebook: Bergen
Sporveisfunksjonærers Feriehjem
18.05.15 10.47
FOTOREPORTASJEN
VENNSKAP
LIVSGLEDE
LÆRING
Livsglede avhenger ikke av mental kapasitet
og funksjonsfriske armer og bein. Livsglede dreier
seg om å bli tatt på alvor og sett, om trygghet
og vennskap, om læring og om å bruke de kortene
du har fått utdelt.
Foto og tekst:
WERNER JUVIK
BALLFRELST:
Jonas Borgersen
elsker å spille
ball, og fryder
seg over alt det
andre det nye
uterommet på
Frydenhaug har å
by på. (øverst)
PÅ SNURR:
Jakob Kransberg,
Stian Bergan og
de andre elevene
har stor glede av
karusellen som
er tilpasset rullestolbrukere, ifølge
spesialpedagog
Nina J. Lie. (t.h.)
18.05.15 10.48
FRYDENHAUG SKOLE
i Drammen er en interkommunal grunnskole
og ressurssenter for
elever med nedsatt
funksjonsevne. I fjor
høst flyttet skolen inn i
nye og moderne lokaler,
der alt er lagt til rette for
at elevene skal bli mest
mulig selvstendig og få
et positivt selvbilde.
MORO:
Gjør det mer! Tarik
Tugsuz og pedagogisk
medarbeider June
Furuvald har nær og
god kontakt.
18.05.15 10.48
FOTOREPORTASJEN
18.05.15 10.48
DANSEMORO: Su Su Htike Aung svinger seg i aktivitetssalen
med spesialpedagog Nina Jørgensen Lie, mens idrettspedagog
Therese Eckhoff og Anja Christin Lauritzen ordner musikken.
SANSELIG:
Sanserommet gir spennende
opplevelser. Miljøterapeut
Peter Bredman og Sondre G.
Foss utforsker boblerørene i ett
av skolens tre sanserom.
BADEENGEL: Gamze Erdogan har
gått i vannet med June Furuvald.
Terapibassenget gir elevene sanseopplevelser, fysisk trening og sosiale
erfaringer. (over t.v.)
SVEVER: Chris André Keiserud har
ikke alltid full kontroll over kroppen,
men i det varme terapibassenget flyter
han avslappet og fint sammen med
fysioterapeut Tor Hannevig. (nede t.v.)
TIMEOUT: Friminutt kan også
være å hvile på et kunnskapsrikt fang.
Spesialpedagog Heidi R. Koksvik
med Amalie Rasmussen. (nede t.h.)
LEDETRÅD:
Ledelinjer for synshemmede viser vei over
hele skolen. Gamze
Erdogan finner selv
veien fra bassenget til
klasserommet.
18.05.15 10.48
FOTOREPORTASJEN
ØVELSE GJØR MESTER: Jonas Borgersen
jobber og øver, og blir glad når han når
målene sine sammen med spesialpedagog Marie Grønlie.
BLINDELEGO: Blindeskrift på
legoklosser kan lett settes sammen
til bokstaver, ord og setninger.
GODT NORSK: Ingen ting å si på humøret når Endre Rivelsrud og miljøterapeut Camilla Eriksen jobber med norsken.
18.05.15 10.49
BALANSE: Kamilla Lopez og Camilla
Westergård gir akkurat den lille
støtten som skal til for at Maryam
Malik mestrer balansebommen
i aktivitetsrommet.
EXIT RULLESTOL: Miljøterapeut
Jarle Hollund og Erwin Finstad trener
på å gå i trapp. Kanskje kan Erwin
snart parkere rullestolen.
HARDTRENING:
Mateusz
Sekscinski
trener hardt
og flytter
egne grenser
sammen med
fysioterapeut
Hans Petter
Steinsholt.
DIGITAL LÆRING: Klasse G har gruppeundervisning på digital tavle. Christopher
Lysvik, Nicklas Remme, Jiar L. Amin og Herman Gulliksen følger med på det
spesialpedagog Birgit Lillemoen forklarer.
18.05.15 10.49
MINERYDDING
RYDDER L
Foto: Fagforbundet
E
T
S
E
N
ON
J
S
A
R
E
N
GE
18.05.15 10.52
R LAOS TRYGT
De unge laotene er grundige og engasjerte, og jobben
de gjør gir håp om et bedre liv. De rydder restene etter
bomberegnet besteforeldrene deres ble utsatt for.
– DETTE ER EN KLASEBOMBE:
Jampi Kaewchumphu lærer
unge og gamle i landsbyen
Ban Sawang om ulike typer
miner og eksplosiver..
Tekst og foto: MARIA WATTNE, FAGFORBUNDETS INFORMASJONSAVDELING
Foto: Fagforbundet
Lever med skrekken
I Laos er udetonerte eksplosiver en del av hverdagen. Under Vietnam-krigen ble landet så pepret
med amerikanske klasebomber at de fortsatt er et
alvorlig hinder for utviklingen. Førti år senere skader ueksploderte klasebomber stadig voksne som
vil dyrke jorda, og dreper barn som leker.
Det var en klasebombe som eksploderte den
dramatiske dagen Jampi så venninnen sin dø fordi
det var langt til sykehuset og lite noen kunne
gjøre.
– Det er en opplevelse jeg deler med altfor mange. Jeg vil få vekk bomberestene så de aldri mer
kan ta uskyldige liv. Hvis ikke vi gjør denne jobben,
vil landet mitt aldri ha noe håp om å bli fritt for
eksplosiver, sier hun.
Jobben betyr også fast inntekt, en svært attraktiv
mulighet i et av verdens fattigste land. Som hovedforsørger skaper Jampi seg handlingsrom i storfamilien. Den unge lederen har også blitt mor det
siste året.
Foto: Are Stranden
J
ampi Kaewchumphu (26) har aldri glemt at
hun mistet venninnen det året de skulle
fylle 18, men snakker ikke gjerne om det.
Når vi spør hvorfor hun valgte å bli eksplosivrydder, er svaret hverdagslig:
– Jeg søkte jobben fordi det ikke var arbeid å få.
Jeg kommer fra Taoi, et fattig, utilgjengelig distrikt
her i Sør-Laos. Da Norsk Folkehjelp søkte etter
folk i 2009, virket det som en flott mulighet. Siden
har jeg vært fast ansatt.
Jampi hadde ingen utdanning, og fikk opplæring
på jobben. Eksplosivrydding er et nitid arbeid med
metalldetektor som krever streng sikkerhet og stor
detaljkunnskap. Førstehjelpskurs er ett av punktene i et omfattende innfasingsprogram. Jampi var
eksplosivrydder i over et halvt år før hun gikk
videre til kartlegging. I dag leder hun et av Norsk
Folkehjelps undersøkelsesteam.
BEDRE LIV: – Jobben egner seg godt for en småbarnsmor. Jeg har fast lønn, og får lære opp landsbybefolkningen slik at alle familier kan få et bedre
liv, sier Jampi Kaewchumphu, leder og nybakt mor.
– Jeg sliter mest med at jeg la på meg kraftig
under svangerskapet og merker de ekstra kiloene
godt når jeg flyr rundt i solsteiken ute i felten, ler
hun.
Livsviktig for liten landsby
I Ban Sawang, en liten landsby i Saravan i SørLaos, driver Norsk Folkehjelp systematisk kartlegging og rydding, støttet av Fagforbundets solidaritetsprosjekt. Etter et opplæringsmøte med alle
ungene og en stor del av landsbyens voksne
samlet i skolestua, er landsbyleder Kamlai (56)
fornøyd.
– For oss er dette stort. Det er første gang vi får
opplæring ansikt til ansikt, forteller han. – Vi har
jo tv-kampanjer som informerer om eksplosiver,
og barna lærer om det på skolen. Men det går inn
det ene øret og ut det andre, sier han.
Lederen har selv ingen fullført skolegang og ikke
<
18.05.15 10.52
F E D E R A T I O N
MINERYDDING
Tryggere liv
– Vi ser fram til å få fjernet hvert eneste eksplosiv,
så vi kan føle oss trygge når vi pløyer og sår. Først
får vi vårt eget kart over alle forekomstene. Skissen
skal oppbevares hjemme hos meg, understreker
Kamlai.
Han håper landsbyboerne kan lære å forstå det
viktige dokumentet, der kjente bombeslipp og registrerte funn er avmerket. Nå starter samarbeidet
om å fylle det ut, påvise og registrere alle eksplosiver landsbyboerne vet om. Deretter flytter ryddeteamet inn og går gjennom området meter for meter med metalldetektor. De kommer til å finne
hundrevis av klasebomber liggende rett under
jordoverflaten. Etter mange måneders arbeid vil de
uskadeliggjøre alle eksplosivene og hele området
vil være trygt nok til bruk igjen. De tjue familiene
i Ban Sawang vil kunne dyrke det de trenger og
leke fritt uten frykt.
MONGOLIA
LAOS
• Folketall: 6,9 millioner
• Forventet levealder: 68 år
• 1950–75: borgerkrig, statskupp, maktkamp og
ringvirkninger av Vietnam-krigen. Det nøytrale
Laos ble offer for skjult, kontinuerlig bombing
av USA i ni år (1964–75).
• På FNs liste over «minst utviklede land».
• Verdens høyeste tetthet av klasebomber per
innbygger.
• 80 prosent av befolkingen lever av familieBHUTAN
basert selvberging (jord, skog og fiske).
ir
NEPAL
BANGLADESH
INDIA
KINA
MYANMAR
(BURMA)
LAOS
LEVER MED BOMBER: Landsbyleder Kamlai har samlet store og små i skolestua.
Livreddende undervisning
På landsbygda i Laos er ikke skolegang noen
selvfølge. Uniformen koster penger, og mange må
hjelpe foreldrene i jordbruket eller hjemme.
NORD KOREA
Norsk Folkehjelp har sitt første
informasjonsmøte på skolen i
Ban Sawang. Mot slutten av
orienteringen viser teamet fram
KOREA
bilder avSØR
de ulike
typene
ammunisjon.
Det er to grunner til at de
store fargebildene sendes rundt:
Både voksne og barn må lære å
kjenne igjen mange ulike typer
klasebomber og andre våpenrester slik at ikke de plukker
dem opp for å leke med eller
bruke metallet til noe nyttig.
I tillegg lurer de ansatte på om
noen har funnet bomber i
TAIWAN
området.
Slik begynner den
systematiske kartleggingen.
Farlig leketøy
THAILAND
VIETNAM
SRI LANKA
L A Y S I A
M A
BRUNEI
SINGAPORE
Pilawan Bualaipan (12) rekker
opp hånda:
– Vi fant en rakett da vi
plukket peanøtter på jordene
i Dong To, forteller femteklassingen.
– Hvor stor var den? Kan
du vise meg? spør Phonexai
Silavan, Norsk Folkehjelps
tekniske feltleder, og setter i
FILLIPINENE
KAMBODSJA
Foto: Fagforbundet
noe etternavn. Han bruker enkle kladdebøker til
administrasjonen av Ban Sawang. I likhet med de
fleste her, lever Kamlai av å dyrke ris, peanøtter,
cassava og grønnsaker til eget bruk.
gang prosessen. Herfra vil
kartleggingen bli stadig mer
konkret inntil hvert eneste
eksplosiv er fysisk påvist på
stedet, markert på kartet med
GPS-koordinater, og til slutt kan
tilintetgjøres.
Det er en møysommelig
metode som krever langt mer av
personalet enn førstehjelpskurs
og teknisk kunnskap. Når
sjenerte skolejenter i pen
uniform skal lokkes til å fortelle
om rampestreker, teller
menneskelige evner til dialog
aller mest.
– Det var en slik rakett, like
bred som armen min. Pilawan
peker på et rustent eksplosiv på
plansjen. – Selv om vi visste at
det er farlig, var vi ikke redde. Vi
hadde bare lyst til å finne på
noe med raketten. Men det var
ikke jeg som plukket den opp,
altså, legger hun raskt til. – Vi
har jo lært på skolen at vi ikke
skal røre dem.
Det var lille Tia (10) som
plukket opp den farlige
raketten. Skolebarna forteller i
JAPAN
munnen på hverandre at de
kastet raketten langt vekk fordi
faren til Tia oppdaget dem og sa
den var farlig. En liten gutt blir
dyttet fram.
– Ja, det var jeg som plukket
den opp, sier han og kikker
trassig opp, barbeint. De fillete
klærne står i sterk kontrast til de
hvite skoleskjortene som
omringer ham.
– Det er gøy å leke med
sånne ting. Spennende. Jeg har
lyst til å gå tilbake til peanøttjordet og se etter flere, sier han.
Synger om farene
Tia er godt og vel et hode lavere
enn sine jevnaldrende.
Skolebarna begynner å erte ham
fordi han bare har fornavn. I
praksis betyr det at han ikke er
innskrevet på skolen.
– Kanskje vi heller skal synge
bombesangen?
Tia slipper unna mens barna
samler seg for å synge om
udetonerte eksplosiver: «Farlige
bomber har vi overalt. Ser du
MARSHALL ISLANDS
en, så ikke rør, ikke sleng, ikke
slå.» Det er et enkelt vers, og
nesten alle klapper og synger
med på den livsviktige teksten.
Alle som har gått på skolen.
PALAU
FEDERATED STATES OF MICRONESIA
PAPUA NEW GUINEA
18.05.15 10.52
DEBATT
HELSEARBEIDERE SE HER!
Kjøp utstyr som gjør din jobb enklere!
Vi leverer det meste av utstyr til legekontor, sykehjem,
helsestasjoner og andre helseinstitusjoner.
Besøk www.vaktrommet.no.
STOR KVANTUMSRABATT PÅ PENHYGIENIC
Få så mye som 25% rabatt på PenHygnienic!
Ta kontakt på [email protected]
stin
u
nA
Joh
ER
IOG
RAD
H
RAP
Fø
Face lg oss
p
b
med ook, o å
g bl
spe
i
nne i
n
trek
ning de
er!
HOLDNINGER
Hva er ufaglært?
www.vaktrommet.no
[email protected]
tel: 926 97 497
Untitled-1 1
04/05/15 15:02
Jeg leser og hører stadig at vi som
tillitsvalgte i Fagforbundet definerer våre medlemmer uten formell kompetanse som ufaglærte.
Jeg blir oppgitt!
I de fleste tilfeller er det personer med mange års erfaring og
mye realkompetanse som vi må
verdsette mye mer. Fagforbundet
har en politikk om at vi skal verdsette realkompetansen og sørge
for å jobbe for at ansatte må få
den opplæring og kompetanse de
trenger. Da må vi også vise dette
utad både til medlemmene og arbeidsgivere. Dette opptar meg
som seksjonsleder, og hver gang
noen er i mitt nærvær sier jeg:
«Hvem snakker du om? Du mener dem uten formell kompetanse?»
På de fleste arbeidsplasser i
pleie og omsorg i Hordaland jobber mange dyktige ansatte uten
formell kompetanse. Uten alle
disse flotte og dyktige medarbeiderne uten formell udannelse,
hadde vi aldri fått hjulene til å gå
rundt. De fleste av disse er våre
medlemmer, og da må vi vise at
vi setter pris på deres realkompe-
tanse på en helt annen måte enn
det vi gjør i dag.
Som hjelpepleier og seksjonsleder i Fagforbundet Hordaland
ber jeg om at vi viser våre medlemmer uten formell kompetanse
at vi setter stor pris på den fantastiske jobben de gjør hver eneste dag, rundt om i hele landet. Vi
trenger hver og en av dem i pleie
og omsorg slik at vi får gjort alle
oppgavene som trengs for å gi alle
som trenger oss et godt liv.
Jeg oppfordrer alle tillitsvalgte
til å ta i et tak på sin arbeidsplass,
og sørge for at alle får den kompetanse og opplæring de trenger.
Flere av våre medlemmer ønsker
seg et fagbrev, de samler på timer,
for og blant annet å ta fagbrev
som helsefagarbeider. I Hordaland kreves det fem års praksis i
100 prosent stilling, og i liten stilling sier det seg vel selv hvor
lenge de må holde på før de har
noen sjanse til å få fagbrev.
Vi må slutte å snakke nedsettende, men heller fokusere på at
de har masse kompetanse Definer våre medlemmer som uten
formell kompetanse og ikke som
ufaglærte!
Sigrun Bøe Perez, leder Seksjon helse
og sosial i Fagforbundet Hordaland
18.05.15 10.58
RISSKOV BILFERIE
FERIE
Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme
MER
ENN 700
HOTELLER PÅ
WWW.RISSKOV.NO
Fantastisk
natur
SPAR TIL 1.420,-
849,OPP
Hygge på fjellet
Skinnarbu Høyfjellshotell
«««
•
•
•
•
•
2 x overnattinger
2 x frokostbuffet
2 x 3-retters menu/buffet
Gratis internet
Gratis parkering
Skinnarbu Høyfjellshotell har en fantastisk natur rett utenfor døren.
På hotellet hersker en avslappet og behagelig atmosfære du kan nyte.
Ank.: Inntil 16.10.15 |
Kåret til
Norges
beste SPA
2 år i rad
I det berømte Bad Doberan er
du nær havet, kultur og natur.
Dra på utflukter og nyt den
tyske østersjøkysten har å by
på. Kjent blant prominente
gjester helt tilbake til 1700
|
Østersjøkysten
Historisk badeby
Hotel Friedrich Franz Palais
3 x overnatting m. frokostbuffé
2 x 3-retters meny
1 x candle light dinner
1 glass prosecco
1 fl. sekt + 1 x fruktkurv
SPAR OPP
TIL 718,-
1.449,Miljøtillegg 1-2 EUR / døgn
Ankomst: Inntil 27.04.16 | Sesongtillegg fra kr. 40 / døgn
Kåret til Norges beste SPA 2 år på rad.
Hotellets visuelle identitet bygger på detaljer fra Norefjells natur.
|
Den sjarmerende hansabyen
Lübeck tilbyr fantastiske
opplevelser året rundt, enten
dere vil nyte sommeren i
koselige gater med kafébesøk.
Nyt fine og hyggelige rom.
Hallingdal
SPA - vårtilbud
Quality Spa & Resort Norefjell
Hotellet tilbyr rekreasjon og en fornøyelig spa i en setting du
sannsynligvis aldri har opplevd før. Opplev naturens komfortable
omgivelser med sunnhet og velvære i fokus.
2 x overnattinger
2 x frokostbuffé
2 x middag buffet
Inngang til trening
Inngang til bad
SPAR
OPP
TIL
|
650,-
1.449,-
Kåret til Norges beste SPA 2 år på rad
Østersjøkysten
Besøk Lübeck hele året
BW Nordic Hotel Lübecker Hof
2 x overnattinger
2 x frokostbuffé
1 x velkomstdrink
Tilgang til badstu
5 km fra Lübeck sentrum
3 overnattin
ger 999,4 overnattin
ger 1.339,-
SPAR OPP
TIL 299,-
679,-
Ankomst: Inntil 21.12.15
Oppgi kode: FAGBLADET
�
www.risskov.no � 32 82 90 00
Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.
Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-
Fagbladet_ny_template_V2.indd All Pages
18.05.15 10.59
SOMMERTILBUD!
Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme
Nyt sjøen
En fantastisk
perle i
Bohuslän
Spektakulært
promenade området
SPAR TIL 276,-
929,OPP
I hjertet av Bohuslän
Bohusgården
««««
•
•
•
•
•
2 x overnattinger
2 x frokostbuffet
Gratis entré til SPA avdelingen
Gratis internett
Gratis parkering
Bohusgården er et vakkert og moderne hotell med en stor og eksklusiv
velvære-og spa-avd. Byfjorden har også et spektakulært tur-området.
Bestill innen: 16.06.15 |
Hotell Phønix Brønderslev
ligger sentralt i Brønderslev, og
herifra kommer man enkelt til
mange severdigheter. Topp
moderne & nylig oppusset gir
deg et behagelig opphold !
Bo i rolige omgivelser men rett i
nærheten av alt det finne man
kan oppleve i hyggelige
Göteborg. Ta en tur til
fornøyelsesparken Liseberg.
|
Gøteborg
Göteborg
Quality Hotel Winn
2 x overnatt. med frokostbuffet
1 x dagens rett m. kaffe
1 x shoppinghefte
Innendørspool
Gratis internett og parkering
3 overnattin
ger 1.479,4 overnattin
ger 1.949,-
SPAR OPP
TIL 261,-
999,-
Ankomst: Inntil 30.12.15
|
Jylland
25 km. fra vakre Aalborg
Phønix Hotel Brønderslev
3 x overnattinger
3 x frokostbuffé
3 x 3-retters meny
3 x aperitif
3 x kveldskaffe/-te
Vestlandet
Fantastisk lokasjon
Thon Hotel Sandnes
2 x overnattinger
2 x frokostbuffé
2 x 3-retters middag
Gratis internett
Gratis parkering
Ankomst: 22.06.15 - 11.08.15
Oppgi kode: FAGBLADET
SPAR OPP
TIL 1.593,-
989,Miljøtillegg 55 DKK / døgn
Ankomst: Inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 34 / døgn
I 2001 fikk Sandnes
utmerkelsen «Årets
kulturkommune i Rogaland»
for offensiv satsning innenfor
kulturområdet. Besøk og nyt
dette fantastiske området du
også.
|
4 overnattin
ger 1.289,5 overnattin
ger 1.569,-
Ebeltoft er en av de mest
sjarmerende byene i Danmark
med en hyggelig gammel bydel,
samt en sentral beliggenhet i
forhold til mange attraksjoner
på Djursland.
|
KJEMPETILBUD
1.199,-
Jylland | Bestill innen 31.12
Hverdagsopphold
Ebeltoft Park Hotel
3 x overnattinger
3 x frokostbuffé
3 x 2-retters meny
1 x kaffe & kake
1 x velkomstdrink
SPAR OPP
TIL 817,-
1.219,-
Ankomst:Søndag - onsdag inntil 16.12.15
www.risskov.no � 32 82 90 00 �
Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.
Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG
11/05/15 11:53
18.05.15 10.59
GJESTESKRIBENT
Andreas Pedersen Pseudonym
Historien
om
Rudolf
Historien begynner og slutter med Rudolf. For
dette er hans historie. Her er det han som forteller.
Og det skal han få lov til.
H
an jobber i kommunen. Han har en sekretærstilling. En av de få gjenværende sekretærstillingene i kommunen. De fleste forsvant for 15 år
siden, da fagforeningen fikk dem oppgradert til
konsulentstillinger. Merkantile konsulenter. Med noen få
unntak.
På enkelte skoler er det fremdeles noen få sekretærer.
Og jobben til Rudolf. Der var ikke fagforeningen dyktig
nok, eller ledelsen var for slu. Han vet ikke riktig. Hver
gang han søkte om oppgradering til konsulent, fikk han
avslag fra ledelsen. Den øverste ledelsen i bydelen. Ja,
Rudolf jobber i en bydel.
Rudolf syns jo det er trist ikke å få bli konsulent som
alle de andre. Han føler det litt som i skolen da han aldri
ble valgt til fotballaget, men måtte stå i mål fordi han var
tykk og brukte briller. Han er vel den eneste som ikke er
konsulent i bydelen nå. Han vet at for åtte år siden var
det noen flere. Kanskje to til. Det var en liten trøst.
RUDOLF MÅTTE JOBBE til kl. 15.35. Han var den
eneste som gjorde det. De andre sluttet 15.30. Han hadde
spurt om hvorfor det var sånn. En i fagforeningen hadde
sagt at det var fordi han fikk gå tidligere hjem jul og
nyttår. Og hadde kortere dager i romjula. Fint, hadde
Rudolf sagt.
Det varte vel ett år, så begynte de andre kontorarbeiderne å slutte tidlig før jul og nyttår, og i romjula. Men
dere kan jo ikke slutte nå, hadde han sagt. Dere jobber
jo bare til 15.30! Jo det kan vi, sa de andre, for det er sånn
og sånn, og vi har fleksitid og andre ting og det er urettferdig at du skal slutte før. Sa de.
Det var det jo ikke! Han var den eneste som jobbet inn
denne tida med fem minutter mer hver dag! Han ble veldig sint og lei seg. Kunne ikke han bare slutte halv fire
som de andre? Nei, det var visst umulig. Dette var noe
han ikke forsto. Hvordan kunne de andre få noe gratis
som han måtte betale for? Hvor var rettferdigheten i det?
Men han kom ingen vei. De andre så ikke saken som han
så den.
MEN JOBBER DU til 15.35 da? spurte sjefen. Ja, det gjør
jeg, sa Rudolf. Jeg jobber den tida jeg skal! For Rudolf var
pliktoppfyllende. Han gjorde jobben sin til punkt og
prikke. Hver dag. Det var det han var ansatt til, tenkte
han. Han hadde sin jobb å gjøre.
Men han var ikke lenger like glad og munter som da
han begynte i jobben. Da skulle han få nye oppgaver og
utvikle seg, sa sjefen hans den gangen. Hun hadde tenkt
at det var hans tur nå. Han skulle bli koordinator. Tenk
det. Endelig skulle han få en ansvarsfull stilling! Noe han
kunne vokse på.
Tida gikk, og ingenting skjedde. Sjefen sluttet. Rudolf
var ikke blitt koordinator. Han ville ikke bli det heller.
Den nye sjefen omorganiserte arbeidsplassen hans. Det
ble satt nye krav til koordinatorstillingen. Han fylte ikke
de nye kravene. Han hadde ikke utdannelsen som trengtes. Han fortsatte som sekretær.
SÅ EN DAG ble han uten kontor. Han måtte sitte to
forskjellige steder og jobbe. Det gikk skikkelig dårlig! Han
lå etter på alle felt. Han fikk ikke arkivert. Sekretæren på
sentralbordet mente hun hadde nok å gjøre, så der var
18.05.15 11.00
Illustrasjon: SVEIN JOHAN REISANG
det ingen hjelp å få. Han måtte konsentrere seg om å
kontrollere alle regningene, og få sendt dem videre til
betaling. På den tida kjøpte bedriften inn masse møbler
og andre ting. Det var i en omorganiseringsfase. Nye folk
ble ansatt. De måtte ha alt mulig. Det var nok av regninger som strømmet inn. Og arkiveringen hopet seg opp.
Til slutt spurte han om han kunne sitte over vanlig
arbeidstid for å få bukt med arkivet. Nei, sa sjefen. Det
trenger du ikke. Dette var noe Rudolf skulle klare i vanlig
arbeidstid. Så han slet og slet med de store bunkene på
arkivet og de mange regningene som skulle betales. Og
ingen tok vare på pakksedlene. I desperasjon tok han
fakturakopier og skrev inn bilagsnummer på dem. Dette
var selvfølgelig ikke godt nok for kommunerevisjonen.
Han hadde tatt opp pakkseddelproblematikken med
sjefen mange ganger. Hver gang sa sjefen at han skulle si
det til de nye lederne. Men det dukket ikke opp noen
pakksedler.
HAN FIKK etter mye stress bukt med arkiveringen. Stresset førte til at blodtrykket steg. Legene var bekymret. Sykefraværet hans steg. Han fikk oftere forkjølelse og andre
plager.
Så en dag sa sjefen at han hadde et rom ledig som
Rudolf kunne bruke. Det hadde vært ledig helt siden han
mistet kontoret sitt to år tidligere. Han trodde ikke sine
egne ører. Men bedre sent enn aldri.
Han ble flinkere og flinkere i jobben sin nå. Han bruk-
>
18.05.15 11.00
Illustrasjon: SVEIN JOHAN REISANG
Rudolf har ofte tenkt
på om bydelen egentlig
tjente noe på at han
ble overtallig.
te mindre tid på oppgavene. Men så fikk han mindre å
gjøre. Han spurte sjefen om det var mer han kunne gjøre.
Men sjefen hadde ikke flere oppgaver til ham. Rudolf
satte seg ned og skrev et brev til sjefen, der han satte opp
oppgaver han kunne gjøre. Sjefen leste ikke det brevet.
Det ble aldri kommentert. Tida gikk, og Rudolf gjorde
fortsatt jobben sin. Helt til den dagen bydelen måtte
spare penger. Da ble han overtallig.
NÅ HAR RUDOLF vært overtallig i to år. Han har vært
på mange intervjuer, men ingen har ønsket å ansette ham.
Hva skal jeg gjøre nå? tenker han ofte. Personalkonsulenten i etaten som jobber med overtallige, syntes litt synd
på ham. Han sa at nå måtte bydelen finne en jobb til
Rudolf. En jobb han kan trives i og som han mestrer og
liker, sa han. Nei, det sa han ikke, men Rudolf liker å
tenke at han sa det. Det konsulenten sa var at nå var det
nok. Han sparket ballen over til bydelen. De måtte ta tak
i problemet.
En dag i juni snakket sjefen til ham. Hun sa de skulle
ha et møte med ham i bydelen. En HR-person, vi kan
kalle henne sinnataggen, skulle også være der. Han tenkte at endelig løsner det. Rudolf tenkte ikke at det skulle
bli ubehagelig. Selv om sinnataggen også skulle være med.
Han hadde ikke gjort noe galt. Hadde ikke vært negativ
på intervju. Ikke sagt gale ting. Kort sagt, han var positivt
innstilt.
Men galt gikk det. Sinnataggen var en ordentlig sinnatagg. Rudolf var nærmest udugelig. Dette er oppsigelse,
tenkte han. Han ble utskjelt på bauger og kanter. Han
hadde gjort så godt han kunne, men det var åpenbart ikke
godt nok.
DET ER VEL BEST jeg kontakter fagforeningen, tenkte
Rudolf. Han siterte «samtalen» for dem og de syntes også
den var fæl. Her må vi gjøre noe, sa de. Og de sa at de
skulle gjøre undersøkelser, og stille opp på neste møte.
Og en ting til. Han var på lista for lønnsopprykk. Det
hadde vært fint nå. Etter så mange år med liten lønnsutvikling. Fire lønnstrinn på tolv år. Nå lå han på svimlende lønnstrinn 20. I kroner og øre er det 365.050 kroner.
En kollega hadde sluttet med tittelen konsulent, i lønnstrinn 30. Sjefen likte ja-mennesker. Ikke prøve å forandre.
Slik hadde kollegaen fått det ene lønnstrinnet etter det
andre. Hun var unnværlig for bedriften, mente sjefen.
Men Rudolfs krav ble ignorert av ledelsen, og det hadde
vel noe å si om sjefen støttet kravet eller ikke, tenkte
Rudolf.
Rudolf har ofte tenkt på om bydelen egentlig tjente noe
på at han ble overtallig. Han kunne heller fått et tilbud
om utdanning, slik at han kunne ha søkt andre jobber.
Det hadde vært smart. Både for ham og for jobben. Han
hadde nevnt det i et møte en gang, men fikk ikke gehør
for det den gangen.
Nå jobber Rudolf som sekretær på et lager i kommunen.
Han fikk egentlig ikke noen stilling. Bare en jobb. En
samling arbeidsoppgaver tilfeldig satt sammen. Han har
ingen utsikter til opprykk. Han blir nok aldri konsulent.
18.05.15 11.00
Viktig melding
Feil i LOfavør Kollektiv Hjem vilkår fra 1.1.2015
Enkelte henvisningspunkter har falt ut. Dette blir rettet i nye vilkår gjeldende fra 1.5.2015,
vilkårene legges ut på www.lofavør.no. Vi beklager eventuelle ulemper dette måtte medføre!
Følgende feil har oppstått og blir rettet:
I punkt 5.3 er følgende tekst lagt inn:
Gjenstander eierne har overtatt brukt, enten ved arv, gave eller kjøp, erstattes med markedspris.
I punkt 11.1 er henvisningspunktene 4.7, 4.8, 4.9 og 4.10 lagt til.
I punkt 11.2 har det vært henvist til feil punkter i vilkårene og disse er nå rettet til riktige punkter.
Nye vilkårstekster:
11.1 Forhøyede forsikringssummer
Den forhøyede dekningen gjelder for punktene 3.1, 3.2, 4.4, 4.5, 4.7, 4.8, 4.9, 4.10 og 4.11.
11.2 Egenandel
I de tilfeller flere personer i samme husstand/bokollektiv har LOfavør Kollektiv hjemforsikring,
fratrekkes ikke egenandel ved skader, bortsett fra ved rettshjelp og naturskade se punkt 6.2.
Imidlertid vil det ved skade i henhold til punkt 4.10 kun erstattes skader som er større enn kr. 1 000.
18.05.15 11.00
Kjetil Nygaard er ufør. Han taper
900 kroner måneden på den nye
uførereformen, og spør: – Hadde
yrkesaktive eller deres forbund
godtatt en slik nedgang i inntekt?
Ber om
kraftigere lut
Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK
D
mot uførereformen
en nye uførereformen har skapt 127.000 tapere.
De får mindre penger å leve for. Til gjengjeld
forenkles reglene for å jobbe ved siden av trygda. Stortingsflertallets forutsetning for å si ja
til reformen i 2011 – at omleggingen ikke skulle medføre
tapere – er brutt.
– Fagforbundet forventer at regjeringen rydder opp, og
sørger for å demme opp for disse konsekvensene av reformen, sier leder av Fagforbundet, Mette Nord. Hun
beskriver inntektstapet som påføres 127.000 uførepensjonister som å sparke dem som allerede ligger nede.
Etterlyser solidaritet
18.000 medlemmer i Fagforbundet er uføre. Kjetil Nygaard
er en av dem. Han er blant dem som får svi for reformen,
med et inntektstap på nær en tusenlapp i måneden.
Han ble ufør i 2008, etter et langt yrkesliv i Oslo sporveier som konduktør, trikkefører, instruktør og rekrutteringskonsulent. Fagbladet møter ham i leiligheten der
han tilbringer mye tid etter at sykdom sendte ham ut av
arbeidslivet.
Nygaard utfordrer de yrkesaktive medlemmene i LO:
– Uføre kan ikke streike, men hvor er de yrkesaktive
medlemmene? Ville noen LO-forbund godtatt en slik
inntektsnedgang for andre medlemmer, spør Nygaard.
Taper 12.000 i året
Nygaard forteller at han personlig overlever økonomisk.
– Takket være en god tjenestepensjon, arv fra foreldre
og en kone som er i full jobb, så går det rundt. Like fullt
må det være lov å reagere på urettferdigheten, mener han.
Han er oppgitt over tankegangen bak reformen, som
han påpeker ble videreført gjennom både Bondevik- og
Stoltenberg-regjeringene før vedtaket i Stortinget i desember 2011 som ble iverksatt av sittende regjering, og spør:
– Tror virkelig politikerne at vi hadde vært uføre dersom
vi hadde kropp til å jobbe? Eller at vi blir friskere om vi
mister inntekt?
– Reform for snylterne?
– Og hvem er reformen egentlig til for? Det fins nok dem
som snylter, som kanskje kunne vært i jobb selv om de
mottar uføretrygd. Men de eneste som tjener på denne
reformen er jo nettopp de som er i stand til å jobbe mye
ved siden av uføretrygd, poengterer Nygaard.
Han har også følelsen av at så vel politikere som folk
flest ikke helt skjønner alvoret med inntektsnedgang.
– Jeg tenker med gru på uføre som sitter med
gjeld og forsørgeransvar. Å miste flere hundre
kroner i måneden er ikke en bagatell for dem.
00
9
R
E
P
TA
I
R
E
N
O
KR
EN
D
E
N
Å
M
Nettoen krympet
For Nygaard framsto realitetene i reformen
med første trygdeutbetaling 20. januar. Da
kom fasit etter lang tids tåkeprat om ubetydelige inntektsendringer.
– Nye skatteregler gir meg 500 kroner mindre
utbetalt i tjenestepensjon og 400 mindre i trygd
fra Nav, forteller Nygaard. Han klarer å ta et styreverv i borettslaget ved siden av trygda, som gir 23.000
kroner i året. Også denne rammes av de nye skattereglene og gir ham 1300 kroner mindre.
– En viktig sak
Fagforbundets leder Mette Nord tar imot utfordringen:
– Konsekvensene av uførereformen er en helt klart viktig sak for oss framover, lover hun.
– Tidligere har Fremskrittspartiet nektet å bli med på
pensjonsforlik, fordi de mente det var for dårlig. Nå sitter
de i regjering selv og vi ser en inntekstnedgang som er
dramatisk for mange. Da forventer vi at de tar tak i utfordringene i kjølvannet av reformen, sier Nord.
18.05.15 11.01
MISTER INNTEKT: Kjetil
Nygaard skulle gjerne
hatt en kropp som
gjorde det mulig å
jobbe. Uførereformen
straffer ham med et
tap på 900 kroner
i måneden.
NY UFØRETRYGD
Arbeidsminister Robert Eriksson uttalte at fem hundre
kroner inntektsnedgang i måneden ikke er noe stort problem. Det er en bagatelliseringen Nord reagerer på.
– For dem som allerede har en lav uførepensjon, kan
månedlige tap på noen hundre kroner være virkelig dramatisk, påpeker hun.
– Vi blir ikke hørt
Leder av Pensjonistutvalget i Fagforbundet, Bjørg Hageløkken, er opprørt på vegne av uføretaperne i kjølvannet av
reformen.
– Det er generelt vanskelig i få gjennomslag for saker som
angår pensjonister. Utviklingen i vår inntekt får ikke samme oppmerksomhet i samfunnet, bekrefter hun.
– Uføre utgjør nesten en femdel av Fagforbundets 100.000
pensjonister, og vi kommer til å stå på og bruke de politiske kanalene vi har, sier hun.
• Uførereformen trådte i kraft 1. januar
i år. Den ble vedtatt i desember
2011, med den forutsetning om at
ingen skulle tape på omleggingen.
• Uføretrygd skattelegges nå som
vanlig arbeidsinntekt. Samtidig er
reglene for å jobbe ved siden av
uførepensjon blitt forenklet.
DISSE FÅR MINDRE TRYGD
• Beregninger fra Skattedirektoratet viser
at fire av ti (127.000) av landets
uførepensjonister taper på endringene.
• Andelen uføre i landet er på 9,3 prosent,
etter en nedgang i første kvartal i år.
• 18.000 av Fagforbundets medlemmer
er uførepensjonister.
49.462 uføre vil få inntil 2000
14.468 uføre får mellom 4000 og
6000 kroner mindre i året.
18.932 uføre får mellom 2000 og
44.342 taper fra 6000 til 24.000 kroner
i året. Nesten 30.000 av disse blir delvis
kompensert ved en overgangsordning.
kroner mindre i året etter skatt.
4000 kroner mindre i året.
Kilde: Skattedirektoratet
18.05.15 11.01
OSS
Stor stas på Vestlandet
Fagforbundet Austrheim og Fedje hadde medlemsmøte etter
årsmøtet der femten som skulle få 25-årsmerket og to som
skulle få 40-årsmerket var inviterte. Av desse møtte seks opp.
Desse fekk 25-årsmerket: Evelyn Daae (t.v.), Laila Larsen, Liv
Ulvøy, Reidun Steindal, Edgard Grindheim og Sigfrid Øksnes.
40-ÅRSJUBILANTER: Ella Marie Jensen, Knut Berg, Bjørg K. Jacobsen, Olga
Olafsen, Kay Vidar Johansen, Astrid Jacobsen, Ragnhild Såheim, Marit
Andersen, Jan Erik Karlsen, Torill Åsum, Sissel Lie og Marit Andersen.
Tekst: Britt Rebnord
25-ÅRSJUBILANTER: Lisbeth L. Olsen, Erna Johansen, Aina Lie, Birgithe
Becken, Anne May Pedersen, Lisbeth Adelsten-Johansen, Henriette Dahl,
Ritha Martinsen, Nina Kalmoe Langvik, Wenche Pedersen, Evy Amundsen,
Grete Kristiansen, Turid Skinstad, Astrid Westeng Jacobsen, Evy Marie
Lyngfoss, Maria Visco Jørgensen, Ragnhild Stenlund.
Hedersgjester i Flatanger
Fagforbundet Flatanger inviterte sine medlemmer med 25 års
medlemskap i forbundet og 40 år i LO til årsmøtet. Der ble de
gjort stor stas på med utdeling av nåler og diplom.
Fra venstre: Ragnhild Strøm, Jorunn Steffensen, Tove Bue,
Ola-Jørgen Sivertsen og leder i fagforeningen, Sissel Skorstad.
Tekst: Sissel Skorstad
Merkedryss i Fredrikstad
Fagforbundet Fredrikstad hadde erkjentlighetsfest for sine jubilanter i
midten av februar. Av våre 132 jubilanter, var 29 til stede. Tolv av dem har
vært 40 år i LO og sytten har vært 25 år i forbundet. De ble feiret med festTekst: Anita G. Erlandsen
middag, blomster, nåler og diplomer.
Merkeng
utdeli al
i Saltd
Fagforbundet Saltdal
hadde merkeutdeling til
medlemmer med 25 års
og 40 års medlemskap.
Det kom 14 av 19 jubilanter, noe vi satte stor pris
på. Merkeutdeling foregikk på
Nordnes kro 10. desember. De to som fikk
LOs 40-årsnål er Sandy Ekornes og Haldis
Tekst: Lindis Pettersen
Pettersen.
18.05.15 11.07
Kontakt Oss!
[email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo
Heder og ære i Grimstad
Jubileum og merkeutdeling
Fagforbundet Fritid, kultur og oppvekst
002 feiret 115-årsjubileum. Her ble det
også utdelt nåler og diplomer til medlemmer som har 25 og 40 års medlemskap.
Følgende har vært 40 år i LO: Kjell R
Aase, Solveig Fedje, Henning Fjeld, Lillian
Hjortland, Irene Lian Holsen, Edith Johnsen, John Arne Langhelle, Sigurd Larsen,
Randi Lien, Svein Arne, Terje Fredheim,
Herman Jelstad, Eli Kristianssen, Anfin
Mjåtveit, Marta Nesse, Olaf Netland,
Gudny C. Rindedal, Vibecke Svendsen,
Else Tveitnes og Sylvia Våge.
Følgende har vært 25 år i forbundet:
Bård Tore Alfstad, Birger Andreassen,
Inger Marie Birkeland, Trine Furnes,
Merethe Karina Gjertsen, Anne Hagebø,
Solveig Haukeland, Astrid Helland, Marit
Helen Holgersen, Mona Irene Klett, Elin
Knutsen, Aslaug Lund, Arne B. Martinussen, Grethe Jeanette Mikaelsen, Ingrid
Monstad, Stein Nepstad, Anna Karin
Olsen, Aslaug B. Reistad, Trygve Thornqvist, Terje Vågenes, Jorunn Damm, Jan
Gunnar de Lange, Asbjørn Ellingsen,
Hilde Tolleshaug Hansen, Petter Midttun Jensen, Lisbeth Lemicka, Ingeborg
Skurtveit, Mette Karina Søreide og Else
Vatnelid.
Til stede var også fylkesleder Haldis
Revheim i Fagforbundet Hordaland.
Ikke alle var til stede på jubileumsfesten, men de har fått tilsendt sine
Tekst: Ole Steen
nåler og diplomer.
Fagforbundet avd. 267 Grimstad hedret medlemmer som har vært medlem i Fagforbundet i 25
år og de som har vært i LO i 40 år på årsmøtet
Tekst: Ingerlise Svendsen
tidligere i vår.
Lang og tro
tjeneste
Sissel Skorstad er leder
og hovedtillitsvalgt i
Fagforbundet Flatanger.
Hun var forutseende og
organiserte seg i ung
alder. På foreningens
årsmøte mottok hun
nål og diplom for 40 års
medlemskap i LO
Tekst: Brit Gulli Rones
40-årsjubilanter
25-årsjubilanter
Fagforbundet Vennesla hadde sitt årsmøte i januar,
med over sytti medlemmer
til stede. På årsmøtet gjør vi ekstra
stas på våre jubilanter som har vært
Jubileumsfest
i Vennesla
25 år i Fagforbundet og 40 år i LO.
Jubilantene som var til stede: Tove
Marit Bårdsen, Else Marit Eikeland,
Jan Hoel, Margot Betsy Thomassen,
Reidun Lund, Kari Løkketangen,
Ingrid Reber, Anne Marie Wehus,
Tove Kittelsen, Turid Gunstveit,
Sonja Pedersen, Wenche Skuterud,
Marit Jeppestøl og Siw Getz
Tekst: Randi Sofie Hagen
Langevold.
18.05.15 11.07
KRYSSORD
Hermod
© 499
12-2014
Armslag
Borte
Organi-
Fugl
Bildel
Kapsel
sasjon
Invali-
Bevegelse
ditet
Gud
Hardfør
Opera
Adelsmann
Artikkel
Eiend.
pron.
Skjells
Iderik
-ord
Språk
Gjennom
Rede
Greie
Opplyse
Fortelle
Mørk
Innfall
Legning Oppkvikker
Månefase
Erklær-
Bestå
ing
Tomset
Tidspunkt
Om-
svermet
Foræring
Pike
navn
Sot
Donerte
Part
-ord
Bøyle
Rygg
Saldo
Skjells
Tall
Flir
Tall
Bearbeide
Mester-
skap
Spetakkel
Legems-
del
Stjele
Ekspert
Utover
Okkupere
Korn
Tall
fork.
Vesen
Måleenhet
Nynorsk
Instru-
Forsik-
pron.
ment
ring
Mynt
fork.
Tegntyder
Tirre
Avsperr
Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni!
Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til:
Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
skap
POSTNR./STED
NÅR MOTTOK DU BLADET?
Tone
Vinnere av kryssord nr. 2
OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.
ADRESSE
Hyl
Mester-
-ing
NAVN
Lummer
Innbrudd
Kna
Blåse
Retning
Irritert
Nynorsk
pron.
Øve
Bare
Nytte
K U
T
E
K
S K
E
L
B I
G
N S T M
R A V E
K S I L
S K
I T T
L V E O
M
S T Å
I
L E
L
A
F
A
R
G
E
L
E
G
G
E
B
U
R
E
I
S
E
R
G
E
L
E
N
D
E
R
O
O
G
M
S
S
P Å
O B O
R O T E
G G E
I T
S
L
F A
A L
M
L
D E
I
R
S N
V E G
I
F F E R
E A R
L
T
B U D
E N O R
T
G Å
E M
K
A
K U L L E
R T
A
I
U R O
B
N M
L
D E L
E V E R
R E N
M V
O
Y T R E
T E
E N
O R K I L
M
S U
M
G E N
E N
D
L I N G E
Vi har trukket tre vinnere
som hver får 10 flaxlodd:
Jenny Kvalheim
6415 Molde
Inger M. Frøvik Sinnes
4443 Tjørhom
Anne Ottesen
1475 Finstadjordet
fag155fels64.indd 2
18.05.15 11.10
NYBERG
ANSVARLIG REDAKTØR
Kirsti Knudsen
[email protected]
Telefon 23 06 44 49
REDAKSJONSSJEF
Åslaug Rygg
[email protected]
Telefon 23 06 44 72
JOURNALISTER
Titti Brun
[email protected]
Telefon 23 06 44 29
Per Flakstad
[email protected]
Telefon 23 06 44 28
Simen Aker Grimsrud
[email protected]
Telefon 23 06 44 37
Sidsel Hjelme
[email protected]
Telefon 23 06 44 48
Nina Monsen
[email protected]
Telefon 23 06 44 33
Ingeborg Vigerust Rangul
Permisjon
Karin E. Svendsen
[email protected]
Telefon 23 06 44 43
Ola Tømmerås
[email protected]
Telefon 23 06 44 50
Vegard Velle
[email protected]
Telefon 23 06 44 53
TYPOGRAFER
Vidar Eriksen
[email protected]
Telefon 23 06 44 69
Knut Erik Hermansen
[email protected]
Telefon 23 06 44 70
ANNONSER
Salgsfabrikken v/Britt Fossum
Telefon 900 52 210
Materiell sendes
[email protected]
REPRO/TRYKK
Aktietrykkeriet AS
Krig og kunst og sånn
Vi husker alle Krigen.
Det vil si; de fleste av oss var
ikke født, så vi opplevde den
ikke og husker ikke noe selv.
Men vi leser om den og blir
stadig minnet om den av folk
som fortsatt husker.
Sånn sett er vi alle en del av
en felles hukommelse.
Riktignok er det vanskelig å
huske alt. Eller mer presist:
Alle. Mange krigsseilere fikk for
eksempel svært lite eller ingen
oppmerksomhet og heder for
innsatsen sin. Enda mindre
husker vi Asbjørn Sunde og
Osvald-gruppa, selv om de
kanskje sto bak noen av de
dristigste og viktigste aksjonene
mot nazistene. Ingen andre
grupper led heller så store tap.
35 ble enten skutt av tyskerne
eller døde etter tortur.
De var overbeviste kommunister, og i stedet for heder og
ære for innsatsen, ble de møtt
med fornektelse og forfølgelse.
Men nå har de fått sin
velfortjente oppreisning
gjennom monumentet «Knus
nazismen» utenfor Oslo
sentralstasjon – en jernbaneslegge som knuser et hakekors
mot norsk grunnfjell.
Slagkraftig symbolikk som
har fått det til å klikke for
minst en redaktør, kunstkritikere og den høyreorienterte
tenketanken Sivisvas, eller hva
den nå heter.
De kunne ikke blitt mer
provosert om kunstsamleren
Christian Ringnes hadde kledd
seg naken og omfavnet statuen
av en skrevende Kate Moss
som han har skjenket Oslo, en
vulgær sak som overlater svært
lite til unge pubertetgutters
våte fantasier.
Hva de ønsker å oppnå – annet enn å sverte krigshelter som
burde fått sin velfortjente heder
for flere tiår siden, vites ikke.
Vi husker alle krigen. Noen
burde gå i seg selv og huske
enkeltes krigsinnsats enda litt
bedre.
Per Flakstad
18.05.15 11.10
Etter jobb
Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK
Den pensjonerte brannmannen Bjørn er
på full utrykning i Oslo sentrum. Uten
brannbil og sirener, men med sykkeltralla
full av hamburgere.
Burger-Bjørn
Bjørn Thorsrud
Alder: 60 år
Familie: Gift, en voksen datter.
Jobb: Pensjonert brannmann, jobber som
mekaniker på Smestad brannstasjon.
Hobby: Kjøper og lager varm mat som
han deler ut til folk på gata i Oslo
sentrum.
Det store smilet er det første du legger
merke til.
– Jeg er egoist, til fordel for og ikke på
bekostning av andre. Dette gjør jeg for min
egen del. Det gir meg så mye når jeg ser hvor
fornøyd de blir, sier Bjørn.
Bjørn har delt ut mat til folk på gata i over
20 år.
Han kan ikke peke på én enkelt hendelse
som har gjort at han vil bruke egne penger
på mat til folk som ikke kan huske sist de
fikk et varmt måltid.
Men en ting angrer han på. Da han drev
småbruk på Kløfta, skulle Evangeliesenteret
starte rehabiliteringssenter i nærheten.
Ingen ville ha narkomane i nabolaget.
Heller ikke Bjørn. Han hadde utsikt til senteret rett over jordet. Da naboene lagde underskriftskampanje mot de nye naboene,
skrev han under.
– Jeg har angra som en hund på at jeg
gjorde det, sier Bjørn.
Så da senteret var på plass, og jula kom,
tok han like gjerne turen over jordet for å gi
beboerne kalkun fra egen gård.
Bjørn liker å dele. Han betaler skatt med
glede, har vært aktiv i Brannkorpsforeningen i nesten 20 år og syns at alle som kan,
bør stå litt lenger i jobb før de går av med
pensjon. Bjørn jobbet som mekaniker i 26 år
før han begynte som brannmann. Han besto
den fysiske testen på 60-årsdagen, men etter
at han gikk av med pensjon, har han holdt
seg til å skru på brannbiler på brannstasjonen på Smestad. Og de søndagene han kan,
står han i Brugata og deler ut varm mat.
– Har du betalt for dette fra egen lomme?
spør en fyr, mens han skryter av hvor god
burgeren er. Det har Bjørn.
– Er du frelst, eller?
– Hadde du blitt mett av at jeg leste fra
Bibelen for deg, repliserer Bjørn, smiler
bredt og trekker en lapp opp fra lomma. Det
er ikke bibelsitater, men tørre tall på papiret.
– Femti år blir 18.250 dager. Hvis 18.250
personer stiller opp én gang i løpet av livet,
har rusmisbrukerne varm mat hver dag. I
Oslo bor det rundt 600.000 folk, leser han
høyt fra lappen. For ham er det uforståelig at
ikke flere vil være med og dele.
Bjørn er stor og kraftig, men framstår mest
som kosebamse med alle klemmene han får
fra takknemlige mennesker.
Men han kan brumme også. Særlig hvis
noen kaller folka han bryr seg om for søppel.
– Ikke alle klarer å bestå livets eksamen.
Men de er ålreite folk likevel, sier han.
18.05.15 11.11
15.05.15 09.54
B-Postabonnement
Fagforbundet har over
330.000 medlemmer.
Foto: Werner Juvik
Returadresse:
Fagforbundet
Postboks 7003 St. Olavs plass
0130 Oslo
De representerer mer
enn 100 yrker, som
alle trengs for å holde
hjulene i gang i store
og små virksomheter
over hele landet.
Allsidig
øyarbeider
Den ene dagen vedlikeholder han
båter, den neste bygger han ny
brygge. Om vinteren feller han
trær på øya. – Her har jeg gode
arbeidskompiser og varierte
dager, sier Alfons Solbakken (63),
fagarbeider i Bymiljøetaten
i Oslo, stasjonert på Hovedøya.
Han er en av 6353 yrkesaktive
håndverkere/fagarbeidere
i Fagforbundet.
64 <Fagbladet 5/2015
15.05.15 09.55

Fagbladet 2015 05 HEL

Transcription

Similar documents

Sterkere med – enn uten

TA KONTAKT! MESTRE HVER DAGEN!

Last ned - Fagforbundet

Hva er legitim kunnskap?

Konflikthåndtering - Vold og trusler. Kurs med teori og praksis.

*Den høyere totalvekten krever spesialbestilling fra fabrikk, med

Fagbladet 2015 03 KON

Vinterprøve 1A 2 4 5 10

Arbeidsmiljøkonferansen 2015

ADVENT!