Isjias Anne Julsrud Haugen

Transcription

Isjias Anne Julsrud Haugen
Isjias
EMNEKURS REVMATOLOGI 2015
Anne Julsrud Haugen
Sykehistorie
 Mann 40 år
 Tidligere frisk, trener regelmessig
 Våknet på morgenen med smerter glutealt og
utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.
Isende, klemmende smerte
 Hastetime til legen
 Mye smerter
 Umulig å sove
 Engstelig for hva dette er
Anamnese
 Start og utvikling
 Lokalisering
 Utstrålende smerte
 Endret sensibilitet
 Parese
 Endring av gange/balansen
 Hyppig vannlatning
 Kontroll på knipeevne for avføring og
vannlatning
ISJIAS – radikulær smerte
Utstrålende smerte i
isjiasnervens
distribusjonsområde
Isjias
epidemiologi
Skiverelatert isjias,
Tunis
 prevalens 2,6%
 Alder 36 ±17 år
 69% menn
Isjias siste år,
Frankrike
Sykmeldt pga
ryggsmerter,
Norge
 30% har også
utstrålende
smerte i ben
 15-20%
Younes 2005, Tubach 2004, Hagen 1998
Årsaker isjias
 De aller fleste, ca 90% nukleusprolaps
 Andre
 Spinal stenose, tumor, infeksjon, blødning
Mellomvirvelskivene
 Degenerasjon starter i
20-åralderen
 Prolaps i skiven L4/L5 påvirker L5
 Prolaps i skiven L5/S1påvirker S1
 Egne data (n = 466)
 Prolaps L4/L5: 37%
 Prolaps L5/S1: 51%
Den diagnostiske triade
 Symptomer og funn bygger på
 Sykehistorie
 Klinisk undersøkelse
 -og hvis nødvendig, billeddiagnostikk
Klinisk undersøkelse
 Inspeksjon av rygg
 Kraft
 Reflekser
 Sensibilitet
 Nervestrekktest
 Rektaleksplorasjon
 Ev blærescan for resturin
 Puls aa femoralis, tibialis
posterior, dorsalis pedis
Rotdiagnostikk
Smerte- Muskelfunksjon
utstråling
Ekstensjon kne
L4
Refleks
Patellarrefleks
Sensibilitet
Rotdiagnostikk
Smerte- Muskelfunksjon
utstråling
Ekstensjon kne
L4
Refleks
Patellarrefleks
Sensibilitet
Rotdiagnostikk
Smerte- Muskelfunksjon
utstråling
Ankel- og
stortåekstensjon
Trendelenburg
L5
Refleks
Sensibilitet
Rotdiagnostikk
Smerte- Muskelfunksjon
utstråling
Plantarfleksjon
ankel
S1
Refleks
Akillesrefleks
Sensibilitet
Nervestrekktester
 Straight-leg raising (SLR) test
 Lasegue
 Krysset Lasegue
 Omvendt Lasegue
 Vanskelig å identifisere lumbal
skiveprolaps ved isolert bruk av fysiske
tester
60 grader
Billeddiagnostikk
 MR foretrekkes
 CT f eks ved
pacemaker eller
klaustrofobi
Deyo, N Engl J Med 2001
Alvorlige manifestasjoner
 Cauda equina syndrom




Lekkasje urin, avføring
Ridebukseanestesi
Henv spesialist som ø hj
Alltid informasjon om
tilstanden til pasienten
 Parese
 Alvorlig akutt parese: Henv
spesialist som ø hj
 Moderate pareser: Ingen
konsensus
Medikamentell behandling isjias
 Smertestillende
 Paracetamol
 NSAID
 Tramadol eller kodein
 Nozinan
 Sterke opiater
Systematic review and meta-analysis:
“-does not clearly show favourable effects of
NSAIDs, corticosteroids, antidepressants,
muscle relaxants, and opioid analgesics in the
immediate term
and provides limited support for the use of
NSAIDs, corticosteroids, and anticonvulsants
in the short term for patients with sciatica in
primary care”.
Pinto, BMJ 2011
Ikke-operativ behandling isjias
 Systematic review 30 RCT
 Kan ikke anbefale corticosteroidinjeksjon eller
traksjon. Kan ha kortvarig effekt
 Fant ikke effekt av akupunktur
 Kan ikke konkludere vedr fysikalsk behandling,
sengeleie, manipulasjon eller medikamentell
behandling
Lokale steroider isjias
 Norsk RCT 2011
Iversen, BMJ 2011
 116 pas, lumbal radikulopati > 12
uker
 Randomisert til
 S.c. saltvann
 Caudal epidur inj saltvann
 Caudal epidur inj
corticosteroider
 1 år:
 Alle ble bedre, ingen forskjell
Kirurgi ved lumbale skiveprolaps
 Henvise vurdering kirurgi hvis ikke tegn til bedring
etter 6-8 uker
 Kirurgi til utvalgte pasienter vil sannsynligvis gi
raskere bedring
William Jason Mixter
1880-1958
Forløp isjias
 Nederland: Primærhelsetj. 183 pasienter med
isjias. 73% bra etter 3 mnd
 466 pasienter henvist til spesialist, halve
kohorten fra Østfold:
 Gjennomsnittsalder 44 år
 58% menn
 45% isjias for første gang
 41% symptomer < 3mnd
 1/3 operert
 1 år: 56% god funksjon
 2 år: 61% god funksjon
Oppsummering
 Isjias skyldes oftest nukleusprolaps
 Diagnostiske tester
 Billeddiagnostikk
 Behandling
 Forløp