Nr: 1 – 76. årg. desember 2012

Transcription

Vilde Svortevik Ny norsk
juniorrekord og
6. plass i VMjr.
LAGSBLAD FOR IDROTTSLAGET GULAR
-
BYGDEUNGDOMEN I BERGEN
H AV G U L A
N r : 1 - 76. årg.
D e se m b e r 2012
Frida Berge - Nesten finale i
Barcelona
O-gruppa: Rekrutt-treningar for
første gong sidan 80-talet
Per Felde 75 år
2
Havgula nr. 1 - 2012
A
D
R
E
S
S
E
L
I
S
T
E
Idrottslaget Gular
Kong Oscars gate 15
5017 Bergen
Gularportalen:
www.gular.no
Havgula
Redaktør: Bård Hekland
Mobil 48 15 08 02
E-post: [email protected]
Hovedlaget
Leiar: Eirik Myrmel
Mobil: 48 12 29 80
Orienteringsgruppa
Leiar: Tom Eirik Eikanger
Mobil: 959 99 629
Friidrettsgruppa
Leiar: Morten Straume
Mobil: 90 12 01 56
Veteranlaget
Leiar: Arne Nymark
Tlf. 55 28 04 87
INNHALD
Adresseliste................................................................2
Gular 2012 .................................................................3
Veivalgets kvaler .....................................................4
Veterangruppa i 2012-sesongen.......................5
Stafett + Gular = Sant ............................................6-7
Junior VM...................................................................8
57,34 ............................................................................9
Det er aldri for sent.................................................10-11
NM gull til Vilde og Frida ......................................12
På vei mot Rio ..........................................................13
EM Helsingfors 14-15.............................................14-15
Gular i Holmenkollstafetten................................16-17
Årsstatistikk 2012....................................................18-20
Raske damer ............................................................21
Gular Friidrett registrert som
Rent Idrettslag .....................................................21
Stor aktivitet på Gularhuset ...............................21
Sommerorientering i Kroatia .............................22
Klipp frå O-sesongen ............................................23
Veterantur til Austevoll ........................................24
Veteranresultat 2012 .............................................25
Ottar Fjellestad 80 år.............................................25
Produksjon:
Borge Grafisk as
Per Felde 75 år.........................................................25
Takk til alle som har bidrege til bladet.
Ein særleg takk til Walther Olsen,
som har skaffa annonsene og til Lars
Røttingen for god redaksjonsinnsats.
Rekruttering i O-gruppen ....................................29
3
Gular i 2012
Året 2012 har på mange
måter vært en god sesong
for Idrottslaget med
både gode sportslige
resultater, gjennomførte
arrangementer og
ikke minst en ny
samarbeidsklubb.
I årets første måned kunne
friidrettsgruppen bekrefte
at de hadde inngått en
samarbeidsavtale med IL
Laksevåg. Fra tidligere av har Gular samarbeidsavtale med
Hovding, Bergens Turnforening, Strandebarm og KorlevollOdda, så fremtiden ser lys ut med tanke på rekruttering
av utøvere til Gular. I tillegg arbeider orienteringsgruppen
med å rekruttere yngre utøvere og har klart å få en base
med unge talenter. Med tid og stunder vil forhåpentligvis
orienteringsgruppen få en ny vår.
Av sportslige prestasjoner i løpet av året bør det nevnes
at Idrottslaget på ny viste seg som en av Norges beste
stafettklubber. I Holmenkollstafetten ble det sølv i menn
elite, sølv i kvinner elite og sølv i miks. Klubben hadde nok
høyere ambisjoner på forhånd, men stafett er stafett og
noen ganger må man dessverre se seg slått av et annet
lag. Foruten gode prestasjoner i stafetter har Gular og
samarbeidsklubbene også hatt utøvere kvalifisert for både
OL, EM og junior-VM.
Idrottslaget Gular består imidlertid ikke bare av utøvere
som kommer til internasjonale mesterskap. Mange av
våre medlemmer er trofaste slitere som driver med
idretten fordi dette gir dem en oppriktig glede, og et unikt
samhold som klubben er kjent for. Når disse personene
lykkes og når sine individuelle mål er det desto mer
gledelig, og samtlige oppfordres til å lese Hallvard Nilsen
sitt innlegg i bladet om hans lange og kronglete vei til NMfinalen.
Det er imidlertid ikke bare friidrettsgruppen som
har gjort seg bemerket i år. I slutten av juni arrangerte
o-gruppen, Varegg og Voss IL Fjord-O på Voss. Svein
Linga fra o-gruppen var leder av dette arrangementet,
og o-gruppen bidro bl.a. med oppdatering av to kart,
var hovedarrangør ved to løp og fikk positiv omtale for
innsatsen.
Av andre ting som bør nevnes, så registrerte
friidrettsgruppen seg som et rent idrettslag tidligere i år. Å
være et rent idrettslag innebærer bl.a. at klubben forplikter
seg til å sette fokus på verdiarbeid og antidoping, være
en tydelig verdiformidler for Ren idrett, og skape et trygt
miljø for utøvere. Idrottslaget har vært i fokus i media i den
siste tiden og har fremstått som en klubb med et tydelig
standpunkt når det gjelder doping, og følger med dette
opp sine forpliktelser som Rent Idrettslag. Friidrettsstyret
fortjener honnør for hvordan de har håndtert denne
saken.
Når det gjelder hovedlaget så er det ikke så mye nytt å
fortelle. Gularhuset har stort sett hatt fullt belegg de siste
årene, og hovedlaget forsøker å forvalte midlene på en
forsvarlig og nøktern måte. Med jevnlig vedlikehold utført
av lagets eldre medlemmer under ledelse av Harry Tvedt
og Arne Nymark unngår Gularhuset større reparasjoner og
holder god stand.
Eirik Myrmel
Leder hovedlaget
Drømmen om sub 3 timer på Oslo Maraton.26-28
Heider og ære på årsfesten..................................30-31
Gode Gular-tider i Knarvikmila
Den første helgen i september ble det dobbeltseier til Idrottslaget Gular i
Knarvikmila sin kortløype. Erik Hovlandsdal dro hjem seieren på 5-kilometeren med
den flotte tiden 14.53. Han vant tre sekunder foran Marius Vedvik. Erik Hovlandsdal
har i løpet av høsten meldt seg ut av Gular, men tiden hans i Knarvik er fremdeles
årsbeste i Norge på 5 kilometer gateløp.
Lars
Tre sentrale personar i Gular
dei siste tredve åra, her
frå Fjord-O 2012: Kristian
Falch, Svein Linga og Jan
Petter Hansen. Foto: Jørgen
Jørgensen.
4
Veivalgets kvaler
Den gamle orienterings-kjempen
Sigurd Dæhli sa engang om det å
gjøre veivalg i o-løypen at «rett på er
alltid bra». Jeg er ikke helt sikker på
at dette også gjelder for o-gruppens
utvikling i årene fremover. Kanskje
bør vi tenke oss litt om i stedet for
å fortsette videre, rett på, i samme
spor som de seneste årene?
Jeg deltok nylig på en rekrutterings workshop i regi av
orienteringsforbundet (NOF). NOF har sett på trenden for
medlemsmassen i landets orienteringsklubber, og det er
dessverre ikke så lystig lesning. Vi har mistet 3-4 % hvert
eneste år de siste 30 årene! NOF tar nå grep for å prøve
å snu dette. Et hårete mål er blitt lansert, 1% av landets
befolkning skal være medlem i en orienteringsklubb i
2020. Det høres kanskje ikke så voldsomt ut, men det
innebærer faktisk mer enn en fordobling i forhold til
situasjonen i dag.
Hvorfor er utviklingen nedadgående i orienteringsidretten? Er det slik at folk ikke ønsker å komme seg ut
i naturen? Liker ikke folk lenger å slite seg ut i lange og
tunge kondisjonsidretter? Svaret er åpenbart. Jo, folk
liker dette! Det er jo faktisk i skuddet som aldri før. Se
bare på hva som skjer innen landeveissykling, turrenn,
motbakkeløp, maraton osv. Her peker kurven rett opp. Så
hvorfor får ikke vi glede av denne trenden?
Det slo meg under samlingen at jeg faktisk selv er en av
dem som har blitt «rekruttert» til «nye» kondisjonsidretter
de siste årene. Jeg deltar jevnlig i både langrenn og
motbakkeløp, og presset øker stadig fra venner og
kolleger om å bli med på sykling/triatlon. Når jeg deltar på
disse arrangementene registrerer jeg at det faktisk er min
egen aldersgruppe som dominerer, altså menn og kvinner
i sin beste alder (les: midt i livet). Jeg våger påstanden om
at den eksplosive økningen de andre idrettene opplever
ikke skjer gjennom rekruttering av barn og unge. Den skjer
gjennom rekruttering av voksne mennesker som ønsker å
komme seg opp av sofaen, ut i naturen og opp i trærne.
Jeg tror derfor tiden er moden for å tenke nytt også
når det gjelder rekruttering til orienteringssporten. I
alle år vi primært tenkt på barn og unge når det gjelder
rekruttering. Mange tiltak har vært forsøkt, f.eks inn
mot skolene. Stort sett med relativt begrensede varige
resultater. Jeg tror faktisk ikke vi kan konkurrere med
fotballen når det gjelder barn i aldersgruppen 10-15 år.
Her er vi sjanseløse.
Vi bør heller fokusere rekrutteringen mot
foreldregenerasjonen. Her har vi mye å tilby. O-gruppen
preges i dag av en god gjeng veteraner, hvorav noen
fortsatt holder godt sportslig nivå. Men først og fremst
er dette en gjeng kjekke folk som setter klubbmiljø
og opplevelser foran sportslige resultater. Får vi tak på
foreldregenerasjonen er det også mye større muligheter
for at deres barn blir dratt med.
5
Veterangruppa i 2012-sesongen
Jeg vil i 2013 ta initiativ i styret til en diskusjon om
hvilke tiltak vi kan sette inn. Og jeg ønsker gjerne innspill
eller forslag fra dere alle. Men i første omgang vil jeg
komme med en oppfordring. Prøv å få med deg noen
venner eller kolleger til Gular. Med eller uten barn. Forklar
de hvilket miljø vi kan tilby. Forklar de at terskelen er lav,
at løyper finnes for alle ferdighetsnivåer. Vis frem bilder fra
Skottland eller Kroatia-turene. Vis frem vår unike idrett og
miljøet vi har.
Det er veldig gledelig å registrere at klubben nå
begynner å få en fin og entusiastisk gjeng med barn. Jeg
tror vi bør forsterke fokuset på denne gruppen i tiden
fremover. Vi har i høst fått i gang fast ukentlig trening
på Storetveit skole. Dette tilbudet må vi prøve å holde
på og utvikle videre. Først og fremst er det viktig at dere
foreldre «presser» litt på og får barna deres til å komme på
treningen. Det viktigste er å skape sosiale relasjoner blant
den nye generasjon, De må få venner i Gular! Dette tror jeg
er viktigste suksesskriterium. Vi prøver også å få på plass
en rekrutt-trener i klubben.
Vi må altså prøve å holde på to tanker samtidig. Det å
skape et godt miljø både for våre veteraner og rekrutter.
Jeg tror faktisk dette ikke er så vanskelig. Og er vi heldig
kan vi om noen år igjen også rette fokus mot eliteløpere.
Når jeg reflekterer litt over sesongen som har vært
er det mye gledelig å registrere. I juni mobiliserte vi
nok en gang for et stort arrangement. Fjord-O 2012 ble
gjennomført i god stil på Voss i juni, i samarbeid med Voss
IL og Varegg. Vi høstet mange lovord for dette. Takk til alle
som stilte opp. Sportslig klarer vi fremdeles å hente hjem
medaljer i KM, så alderen tynger tydeligvis ikke for mye.
Det har vært flere turer til løp både i inn- og utland og
planer er allerede lagt for nye sprell i 2013.
Alt i alt veldig mye positivt
å se tilbake på i 2012. Kanskje
har vi allerede gjort det gode
veivalget? Da er det jo bare å
gi full gass!
Tom Eirik Eikanger
Leder o-gruppen
Neste år har vi mange medlemer som rykker opp i
80-klassa, det har gjeve oss inspirasjon til å satse ekstra
på den sesongen, vi trur det kan verta eit svært sterkt
stafettlag i den gruppa. Treningsprogrammet er klart.
Trening er vel og bra, men vi gløymer heller ikkje å
halda oppe vår sosiale aktivitet og vårt sosiale nettverk,
det er og viktig. Også dette året var vi på sumartur til
Vollom der vi og avvikla vårt årlege klubbmeisterskap i
hesteskokast. Vi har no i haust hatt tur til Haakonsvern
der vi fekk omvising på idrottsanlegget der ute og vi har
delteke på veteranturen til Austevoll og veterantreffet på
Hordaheimen før jul.
Vi har også dette året avvikla vår svært populære og
sjølvkomponerte idrottsøving, hesteskokastarløpet, som
går heile vinteren gjennom. Her vert det stilt store krav
både til presisjon i kastøvingane og til fart i løypa, om du
vil hevda deg i tevlinga.
Ja, det er sant som det vert sagt, vi har det utruleg kjekt i
Veterangruppa. Vi er elles så oppegåande at vi kan nyttast
til funksjonærar under stemner eller til dugnadsarbeid
når det trengs, vi har såleis vore med både under Fløyen
Opp og på Bergensleikane, og vi har gjort dugnad i
Waltherhallen og på Gularhuset.
Er du i «veteranalder» (65+) og synest dette høyres
kjekt ut, då må du ikkje venta med å ta kontakt med oss i
veterangruppa, vi har plass til fleire glade trimmarar.
Gull og sølv på 200m i NM
På årsmøtet 1. mars vart styret attvald: Leiar: Arne
Nymark, nestleiar/skrivar Kjell Sælensminde, kasserar Leif
Bjordal og oppmann Per Einar Sønnesyn.
Kjell Sælensminde
Treningsdagane er som tidlegare
kvar tysdag og torsdag frå kl. 1030
til ca 1200. Vanlegvis på Fana
stadion om sumaren og så skifter vi
gjerne litt om vinteren då vi nyttar
Waltherhallen om tysdagane.
Vanligvis er vi ti-tolv mann på
treningsøktene. Dette året har vi
delteke i NM innandørs i Åsane, NM i
Stavanger og på KM på Osterøy. Ein
del av oss har og vore deltakarar på
Stoltzekleiven Opp og Knarvikmila.
På NM innandørs vart det ein gull,
to sølv og to bronse til dei tre
deltakarane frå gruppa og i NM i
Stavanger tok dei åtte deltakarane frå
Veterangruppa heile tre gull, ni sølv
og to bronse. Trygve, Per Einar og Leif
var gullgutane på høvesvis høgde,
200 m og spyd.
Glade veteranar på NM i Stavanger
6
7
Stafett + Gular = Sant
Lagfølelse og stafetter har alltid hatt en spesiell plass i hjertet til majoriteten av gularmedlemmene, og 2012 ble intet unntak i så måte. Årets stafettsesong har inneholdt
mengder av dramatikk, og klubben har fått smake på både uforglemmelige høydepunkter
og gedigne skuffelser.
Lars Røttingen
Vi starter lokalt, og stafettsesongen ble innledet
med Sjøkrigsskolestafetten som ble arrangert onsdag
18. april i Gravdal på Laksevåg. Denne stafetten var en
institusjon i Bergensfriidretten i lang tid, men på slutten
av 1990-tallet forsvant den helt fra kartet. Stafetten fikk
imidlertid et etterlengtet comeback i 2011, men den gang
uten den store suksessen for Idrottslaget da våre beste
menn ble satt kraftig på plass av to BFG-lag. Dermed
var det en ekstremt revansjelysten Gular-gjeng som
stilte på startstreken i lett vårregn. Lagledelsen hadde
disponert to jevne lag, og siden det var juniorer mot
seniorer stod både intern og ekstern prestisje på spill.
Gular-lagene tok teten fra start, og øvrige konkurrenter
ble raskt distansert. Etter et solid løp av Vidar Dahle på
3. etappe hadde seniorene en knapp ledelse, men på 4.
etappe viste formløperen Marius Vedvik at ungdommelig
pågangsmot er mer pålitelig enn gammel storhet.
Han knuste Lars Røttingen på den lengste etappen, og
juniorene fikk en luke som skulle vise seg å være umulig
å tette. Dermed kunne Anders Huun Monsen løpe i
ensom majestet opp den siste bakken mot paroleplassen
med god margin ned til seniorlaget. I dameklassen
stilte Gular med et lag. Her var det ekstra gledelig å
se at vår nye samarbeidsklubb Laksevåg la beslag på
de fleste etappene. ”På hjemmebane” leverte jentene
solide prestasjoner fra start til mål, og dette resulterte i
en overlegen seier til Gular. Dermed måtte kommandør
Erik Bøe dele ut gullmedaljer til samtlige Gularlag under
medaljeseremonien, og Idrottslaget hadde fått en
drømmestart på stafettsesongen.
En uke senere var det ”på’an igjen”, og Fristafetten stod
for tur. Historisk sett har Gular gjort det meget skarpt i
denne tradisjonsrike stafetten, og i 2011 vant klubben
både dame- og herreklassen. Med denne ballasten var
hele troppen stinne av selvtillitt før start, og det skulle
etter hvert vise seg at alle våre fem lag kom til å hevde seg
meget godt. I dameklassen fikk Idrottslaget etter hvert full
kontroll, og til slutt skilte det 18 sekunder ned til BFG Fana
som knep andreplassen foran Osterøy. Gular sitt andrelag
i denne klassen ble til slutt nummer fem. I herreklassen
ble det satt fart fra start, og Ådne Svahn Dæhlin leverte
en åpningsetappe som det luktet svidd av. Han fikk følge
av AKS-77 med Gular sitt juniorlag ikke langt bak dette.
Denne stillingen skulle vise seg å holde helt til mål, og
Gular sitt seniorlag kunne løpe først i mål 13 sekunder
foran ”våre venner” fra Nordhordland. Juniorlaget ble
Erik Hovlandsdal overleverer pinnen til Kjetil Måkestad på
Ask-stafetten. Foto: Helge Langen, kondis.no.
nummer 3 i mål – 15 sekunder bak seniorlaget – og de
vant sin klasse med solid margin. Gular sitt siste herrelag
tok den siste pallplassen i seniorklassen.
Denne våren kom de lokale stafettene tett som hagl, og
bare seks dager senere var det duket for 1. mai-stafett på
Askøy. ASK-stafetten har ”i alle tider” invitert et gjestelag
til startstreken i herreklassen, og dette har resultert i at
stafetten har fått et ekstra prestisjepreg knyttet til seg.
Årets gjestelag var i utgangspunktet Tjalve og Gularguttene hadde i lang tid gledet seg til denne duellen. Da
kunne man få en liten indikasjon på styreforholdet mellom
lagene før Holmenkollstafetten. Uvisst av hvilken grunn
måtte dessverre Tjalve melde avbud i siste liten. RindalsTroll stilte sporty opp som gjestelag på kort varsel, men
det skulle etter hvert vise seg at gjengen fra Nordmøre
ikke kunne by noe særlig motstand mot våre beste menn.
Med friidrettspresident Svein Arne Hansen som tilskuer
havnet Gular litt bakpå etter de første etappene, men
etter forrykende løping av Erik Hovlandsdal og Kjetil
Måkestad på 4. og 5. etappe kunne vår ankermann Ådne
Svahn Dæhlin cruise inn til seier 40 sekund foran AKS-77.
Spesielt lillebror til klubbens største stjerne imponerte,
og den godeste Kjetil Måkestad tangerte Øyvind
Fretheim sin mosegrodde etapperekord. ”Som vanlig”
ble det klasseseier til de øvrige Gular-lagene også, og
vårt juniorlag og B-lag kunne innkassere gullmedaljer fra
friidrettspresidenten for seier i henholdsvis juniorklassen
og B-klassen. Jentene ville ikke være noe dårligere enn
guttene, og også her ble det løpt meget solid. Stafetten
finnes nå både over fire og seks etapper for jentene. I
den korte versjonen hadde Gular-jentene et lag som ble
nummer fire i seniorklassen, og i den lange versjonen
endte Gular sitt damelag først i seniorklassen med en
Ådne Svahn Dæhlin vekslar med Ivar Stefansen (13. til 14.
etappe). Foto: Lasse Wilhelmsen, kondis.no.
Sterke etappar både av Ingvill Måkestad Bovim og Karoline
Finne. Foto: Lasse Wilhelmsen, kondis.no
avstand på over minuttet ned til nærmeste konkurrent.
Lørdag 12. mai var det ENDELIG duket for årets
stafetthøydepunkt – Holmenkollstafetten i Oslo! Gular
sine herrer ønsket å revansjere de siste års nederlag mot
Tjalve, mens damene ønsket å forbedre fjorårets bronse
med (minst) ett nivå. I tillegg hadde vi et mix-lag, hvor
den gamle ringreven Tord Indredavik hadde håp om
klasseseier.
Først ut var jentene, og Solveig Lie Onstad gjorde
en solid åpningsetappe inne på Bislett som la et godt
grunnlag for resten av stafetten. Etter Heidi Ann Bruknapp
sin fantastiske løping på stafettens tredje etappe var jente
oppe på sølvplass, og denne posisjonen tok Frida Berge
vel vare på på berg-og-dal. På stafettens høyeste punkt
på Besserud var Gular falt ned til fjerdeplassen, men beste
etappetid av både Karoline Nilsson og Ingeborg Lind
gjorde at avstanden til lagene foran ble stadig redusert.
Da lagets store stjerne – Ingvill Måkestad – fikk pinnen
før 13. etappe hadde hun øyekontakt med to av lagene
foran. Og for en etappe Ingvill leverte! Litt døgnvill etter
å ha løpt Golden League i Qatar kvelden før gjorde
ernæringsfysiologen et meget godt løp, og hun kunne
sende Karoline Finne ut på den nest siste etappen som
nummer to. Både Karoline og ankerkvinne Vilde Svortevik
vant sine etapper, men dessverre var det litt for langt
fram til SK Vidar til at de trengte å føle seg truet. Sølv var
uansett en plass opp sammenlignet med fjoråret, og med
samme fremgang til 2013 kan det bli virkelig gøy!
Også i herreklassen fikk Gular en god start inne på
Bislett, og Bjørnar Lillefosse vekslet ikke langt bak teten.
Det skulle imidlertid etter kort tid vise seg at det ikke helt
skulle bli Gular sin dag. Trass i etappeseire av Thomas
Solberg Eide og Vidar Dahle på fjerde og femte etappe så
hadde Idrottslaget noen ”feilskjær” på vei mot toppen, og
på toppen av Besserud var Gular hele 15 sekunder bak vår
argeste konkurrent, Tjalve. Siste halvdel bestod i jaging
for å komme i kontakt med hovedstadslaget igjen. Etter
forrykende etapper av Kjetil Måkestad og Torbjørn Lysne
var det bare ti sekunder frem til Tjalve da tre etapper
gjensto. Gularhåpet var tent igjen, men dessverre ville
det seg ikke for våre helter i år heller. Lagets yngstemann,
Sondre Skogen, måtte slukøret løpe inn til sølvplass 19
sekunder bak Tjalve sine triumfherrer.
Hva så med laget i mix-klassen? Innpisker og inspirator
Tord Indredavik hadde store ambisjoner på vegne av
laget, og den gamle helten hadde selv plukket seg
ut Norabakken og andre etappe som sin. Han krevde
imidlertid en ledelse før han skulle i ilden, så startmann
Eirik Myrmel ble så å si ”truet” til å løpe sitt livs løp.
Ubekreftede rykter vil ha det til at ”Tassen” sin fart var så
imponerende at den så absolutt hadde forsvart en plass
på elitelaget! Tord fikk pinnen i front, og han gjorde heller
ikke skam på egen form. Mix-laget beholdt ledelsen sin til
toppen og litt til, men etter hvert ble Team Xtra Personell
for sterke, og det ble til slutt dagens tredje sølvmedalje til
Idrottlaget Gular.
Tre sølv skal man selvsagt ikke være misfornøyd med,
men Gular som liker å se på seg selv som landets beste
stafettklubb bør ha større ambisjoner enn dette. Dette
gjelder både herre- og damelaget. Det er ikke mange
justeringer som trengs før det er realistisk å snakke om
en dobbeltseier, og tenk hvilken fantastisk opplevelse det
ville bli for Idrottslaget! Med bakgrunn i årets resultat i
Holmenkollstafetten må det også være rom for å komme
med noen kritiske spørsmål i etterkant. For at Gular skal
lykkes trenger vi å samle alle gode krefter, og her er det
viktig at den aktive kjenner sin besøkelsestid, samt at
ledelsen vet å sette tydelige krav overfor de aktive. Den
andre helgen i mai er det Oslo og Holmenkollstafetten
som gjelder! Dessuten virker det også å være en trend
at enkelte utøvere i større grad enn hva som er sunt
setter krav om hvilken etappe de skal løpe (og ikke skal
løpe) som en forutsetning for å løpe selve stafetten.
Dette er holdninger som ikke bør få utvikle seg videre i
stafettklubben og lagmaskineriet Gular. Denne ene helgen
i året skal LAGET være i førersetet og ikke den enkelte
utøver. Det skal oppfattes som en ære å representere et av
Gular sine elitelag, og har man først kvalifisert seg så stiller
man opp der den sportslige ledelsen mener det er best for
laget at man løper.
Idrottslaget Gular har så visst mye å bygge videre på
for atter en gang å seire i vårens vakreste eventyr, men
dersom den enkeltes utøver ønsker og vilje skal bli satt
foran lagmaskineriet Gular er forfatteren redd for at det
kan gå en stund til Gular igjen står øverst på pallen i
Holmenkollstafetten…
Lars Røttingen
8
9
Fredag den 13. på Estadi Olympic Barcelona
57,34
Vilde Svortevik og Frida Berge representerte Gular i junior-VM. For Vilde blei det finaleplass,
for Frida berre nesten:
Frida i leiinga. Foto: Kristi Berge.
Før klokka 06.00 fredag 13. juli 2012: Finn Kollstad
(hovudleiaren) og eg joggar gjennom gatene i Barcelona i
grålysninga. Eg tenkjer tilbake på ungdoms-VM i Lille for
eit år sidan, då eg brutalt vart fråsprungen i forsøksheatet
og var heilt sjanselaus på finaleplass. Men i år… Eg
visualiserer det store sesongmålet: Finaleplass i junior-VM!
Kroppen kjennest perfekt. Fredag 13. juli kjennest bra.
Avsluttar med nokre lette drag. Finn er med, utruleg rask
på stigningsløp til å vera maratonløpar, tenkjer eg, og legg
inn nokre maks-steg for å halda han bak meg.
Eg og pappa sit i skuggen under eit tre og slappar litt
av før oppvarming. Litt lenger borte sit dei etiopiske
1500m-jentene. Finn har nettopp vist meg ein fin stad
å varma opp og fortel: «Eg har ein kamerat som på
oppvarminga til sitt livs løp fekk draumen sin knust av ein
aggressiv hund som tok seg ein bit av hamstringen hans».
Filip og Gjert Ingebrigtsen kjem forbi. Me gratulerer Filip
med finaleplass på 1500m og eg seier: «Du greidde det, då
kan eg og!»
På oppvarmingsrunden min er eg heilt åleine,
før han kjem joggande mot meg; Den svære, lause
schæferhunden. Oi, kva no? tenkjer eg. Men heldigvis,
han ignorerer meg. Eg pustar letta ut og spring vidare.
Det er varmt. Oppvarminga verkar unødvendig. Plenane
er brune. Mange vatningsanlegg står spreidde utover. Eg
passar på å springa gjennom sprutane nokre gonger for å
kjøla meg ned.
Etter ferdig oppvarmingsprosedyre, er det tid for call
room. 37 minutt til
start. Pappa er stressa:
«Kom no! Må du alltid
vera ute i siste liten?»
Eg kjem meg inn i tide
og får vera med vidare
til call room 2. Me kjem
inn på den gigantiske
olympiastadionen. No
er det ingen veg tilbake.
Varmen slår mot meg,
men eg prøver å ikkje
tenkja på det. Fokuserer
heller på å slappa av, for
det må eg dersom eg skal
nå målet mitt.
Eg går rett i tet. Tenkjer
ikkje kvifor, berre gjer
det. På sida, i andre
bane, ligg den kenyanske
4.09-jenta. Eg prøver å
visa at ho kan få lov til å
dra, men ho vil ikkje forbi.
Jaja, ligg der då, tenkjer
eg, viss du absolutt vil
springa lenger enn meg. Passering 800 meter – 2.17 – det
går leikande lett, og eg dreg framleis. Ved 1100 meter
byrjar afrikanarane å bli litt utolmodige. Kenyanaren, og
deretter etioparen, spring forbi og dreg sakte, men sikkert
opp tempoet. Eg prøver å hengja meg på, men det byrjar
å bli tungt. Eg er framleis nummer tre og har finaleplassen
inne. Ut av siste sving, og britiske Jenny Walsh kjem. Eg
prøver å svara, men ho er for sterk. Kreftene mine held
på å ta slutt. Det blir ein fjerdeplass, eller…? Der kjem
det jammen meg ein liten japanar òg. Skulle ho ta frå
meg finaleplassen? Ja, det skulle ho – med 36 fattige
hundredelars margin – og dermed var eg akkurat like
utslått som i Lille. 4.18,66 og ny pers med to sekund er ei
mager trøyst når ein blir nummer 13 på fredag den 13. I
ettertid har eg blitt fortalt at «det er tosken som dreg».
No seinhaustes heime i Ølve er alt som ein god draum.
Junior-VM og Barcelona vil for alltid leva i minnet mitt.
Fine dagar saman med romvenninna Karoline Skatteboe
og dei andre på laget. Og ja, me bada i Middelhavet og
i bassenget på hotelltaket. Me kasta oss ut i vatnet og
lo hovmodig av plakaten i resepsjonen: «None from the
team of Great Britain and Northern Ireland are to use the
swimming pool». Til sommaren er det junior-EM i Italia.
Og no har eg lært av deg, Jenny Walsh: Serious runners
should stay away from the swimming pool.
Frida Berge
Laksevåg T&I er ny samarbeidsklubb frå
2012. Klubben har mange gode utøvarar,
særleg på jentesida. Aller fremst står Vilde
Svortevik, som med 6. plass i junior-VM
sto for ein av årets største Gularprestasjonar.
Korleis er det blitt så mange gode jenter i Laksevåg?
- Me var ein gjeng som byrja om lag samstundes
i 11-12-årsalderen og har trena mykje saman på
Nygårdsmyren heile tida. Etter kvart blei det litt
meir spesialisering, men eigentleg følgde me
veldig mykje det same opplegget. Det blei eit
godt miljø, og me pressa kvarandre på trening.
Etter 93-95-generasjonen er det kanskje meir
snakk om einskildutøvarar, men det er også ei god
rekruttgruppe no.
Sånn bortsett frå andre fargar på drakta, har noko
endra seg etter at du kom med i Gular?
- Eigentleg er det ganske stor skilnad. No har
eg Erlend [Sæterstøl] som trenar, både på
toppidrettsgymnaset og utanom. I Laksevåg trente
me mykje bakkeløp og harde turar. Med Erlend
er det blitt mykje 400-intervall, og meir variert
grunntrening. Og så har me meir individuelt tilpassa
opplegg, sjølv om me er ei gruppe som trenar
saman.
Junior-VM blei jo ein fantastisk suksess. 57,34 i semi’en
og sjetteplass til slutt. Fortel!
- Målet i framkant av sesongen var å kome ned på
58 på 400 hekk. Kanskje også finale i VM, men då
måtte ein ned på 57. Rett før meisterskapen fekk eg
58,80 i eit stemne i Tyskland. Det gav god sjølvtillit,
og eg fekk førebudd meg godt. Men då eg kom ned
til Barcelona, blei eg ganske stressa. Og før kvalik’en
var eg veldig nervøs. Men det gjekk veldig bra, pers
med 58,56, og før semi’en var eg mykje meir roleg.
Eg kjente eg var i veldig god form, og visste at det
var mogleg. Løpet var perfekt teknisk, og når ein
treffer godt på hekk, kan ein ta ein del. 57,34 - pers
med over eitt sekund, eg har nok aldri vore så glad.
Før finalen merka eg nok at ikkje kroppen var fullt så
god, men finaleløpet var også godt - det nest beste
eg har gjort. Så eg er veldig nøgd med alt!
Kva med resten av sesongen?
- Junior-NM var bra, sette nesten pers på 200 og fekk
tre gull med stafetten. Etter VM tok eg gull i seniorNM, men det var berre på 61. Etter det blei eg skada
og sjuk, har hatt problem med hamstringen og blitt
operert i hælen, så det blir ikkje så mykje løping. Eg
er veldig nøgd med at eg fekk ut det eg var god for i
VM, då gjer det ikkje så mykje om resten av sesongen
ikkje var heilt topp.
Korleis blir satsinga mot neste år?
- Eg legg opp til om lag same treningsopplegg til
vinteren, men på grunn av skaden blir det ikkje
innandørssesong i år. Eg kan jogge no, men piggsko
er problematisk. Satsar på å få trent ein del styrke
i vinter. Målet til neste år er kanskje å kome ned
på 56, eller i alle fall å stabilisere meg på 57. Eg går
tredjeåret på gymnaset no, det blir mykje lesing
og styr. Til hausten har eg tenkt å ta nokre fag eg
manglar, roe litt ned og konsentrere meg litt meir om
treninga. Ikkje vits å gå rett i gang med utdanning
før eg veit kva eg vil.
PS. 57,34 er ny norsk juniorrekord. Det er også beste
tida i verda i år blant 18-åringar!
Bård
10
Det er aldri for sent…
Min vei til NM-debut i en alder av 34 år
Den 9. august 2012 løp jeg 10 000m på
31.57.07 på Stockholm Stadion og kvalifiserte
meg til norgesmesterskapet i friidrett for
første gang i karrieren min. Veien frem til
dette har vært lang og kronglete. Jeg har
brukt tolv år med mye trening og mange
skader på å klare dette. Derfor var det mange
følelser som strømmet gjennom meg da jeg
stupte over målstreken i Stockholm nesten 34
år gammel i visshet om at jeg endelig skulle få
NM-drømmen oppfylt i Kristiansand knappe
to uker senere.
Min første friidrettstrening som 22-åring
Jeg startet med friidrett i 2000 ved en ren tilfeldighet mens jeg
studerte fysioterapi. En medstudent hadde sett navnet mitt på
resultatlisten fra et mosjonsløp og lurte på om jeg ville være med på
trening. Jeg hadde nesten ikke vært med på organisert idrett før, men
holdt et høyt aktivitetsnivå som avisbud, med løkkefotball, sykkel-og
fjellturer. Knut Forthun coachet treningen, motbakkeløp i Munkebotn.
Storløpere som Bjarte Bogstad og Helge Andersen var med husker jeg.
Treningen ble en veldig fin opplevelse selv om jeg havnet langt bak.
Etter hvert ble jeg inkludert i gularmiljøet på en veldig fin måte. Min
første trener Per Felde var flink til å følge opp og gjorde absolutt sitt
til at jeg ble bitt av basillen. Det var også i denne perioden at jeg traff
en annen friidrettsdebutant, Lars Røttingen, som er blant mine beste
venner den dag i dag. Jeg husker vi debuterte sammen på 1500m
under Framolekene og kom inn på ca 4.24. Det var gøy! Lars ble straks
veldig god og løp allerede neste sesong på 3.56! Selv holdt jeg koken
så godt jeg kunne og var nede på 4.08 to år senere i 2002. Og da jeg
samme år snek meg under 9 minutter på 3000m for første gang følte
jeg meg som en idrettsmann.
Magre friidrettsår - skader – alternativ trening
I løpet av de første årene på 2000-tallet begynte det å vokse frem
et riktig så bra mellomdistansemiljø i Gular. Flere klarte NM-kravet
eller var like i nærheten. Inspirert av dette fikk også jeg et brennende
ønske om å delta i et NM. Det var jo det mest prestisjefylte stevnet
innenlands, og noe jeg kun hadde hatt et forhold til gjennom tv. Det
måtte være den ultimate opplevelsen! Kunne det være mulig også for
meg?
Jeg gikk til verket med stor glød! Jeg startet nå samtidig opp med
turnustjeneste i fysioterapi ved Nordfjord sykehus. Overgangen fra
en stillesittende studenttilværelse til mye gåing på sykehuset samt
altfor rask progresjon i treningsdosene gjorde at jeg fikk kjempestore
problemer med beina. Den ene skaden skulle avløse den andre i tre
år fremover!
Det var i denne perioden at jeg lærte å trene alternativt. Jeg kom i
kontakt Nils Ove Roset i Gloppen Friidrettslag. Han var på den tiden
trener for Kristin Roset som nettopp hadde debutert i EM og var stor
stjerne. Mottoet var at dersom en var skadet måtte den alternative
treningen ha større volum og intensitet enn hvis en var istand til å
løpe. Jeg trente knallhardt på forskjellige treningsformer. De vanligste
var vannjogg, svømming, sykling, sirkeltrening og rotex. Jeg drev
imidlertid så hardt at jeg etterhvert begynte å bli skadet av den
alternative treningen også. Jeg måtte kutte ut stadig flere alternative
treningsformer fordi det oppstod lokale betennelser som hindret
meg i å fortsette. Til slutt var det eneste jeg kunne gjøre å ligge på
en matte og ta sit-ups. På det verste hadde jeg faktisk nok med å
fungere i dagliglivet! Jeg måtte innse at jeg hadde strukket strikken
altfor langt. Det positive fra denne tiden var at jeg på tross av alle
skadeproblemene bygde opp et sterkt hode. Det skulle jeg få bruk for
senere.
Nytt fokus – Stoltzekleiven
Mot slutten av 2003 kunne jeg fremdeles ikke løpe flatt, men
begynte å tåle løping i bratte fjellsider samt å absorbere den alternative
treningen på en bedre måte. For å holde motivasjonen oppe hadde
jeg i en denne tr eårsperioden Stoltzekleiven som målsetning hvert år.
Og da jeg gjorde unna «kleiven» på 9.09 i 2005 fikk jeg følgende sms
fra Lars: «Konge! Det der unte jeg deg 100%. Dette viser at du har et
enormt potensiale. Og det skal du få ut på bane neste år»!!!
Asgeir Thomassen – comeback- mer alternativ trening
Som sagt så gjort. Neste år tok Asgeir meg under sine vinger. Asgeir
er en person som en blir veldig glad av å være i nærheten av og som er
dyktig til å motivere. Nå begynte det virkelig å gå unna. Etter en meget
bra treningsvinter under regimet til Asgeir og sammen med den fine
treningsgruppen kulminerte 2006-sesongen med 8.44 på 3000m, 4.01
på 1500 og seier i holmenkollstafettens eliteklasse!!! Comebacket var
et faktum!
Nå hadde jeg virkelig blod på tann og følte at NM-kravet på 8.34.99
på 3000m var innenfor rekkevidde. Jeg kjørte på med trening, men
gikk nok engang i den klassiske «to much too soon--fellen.» Ny
langvarig skade.
Nå fikk jeg bruk for den dyrkjøpte erfaringen fra Gloppen. Jeg
måtte trene mye og knallhardt, men samtidig ikke knekke nakken. Jeg
husker godt folk glodde på meg der jeg kom inn på SATS og slengte
bananklasen min over rotex-apparatet og dumpet ned noen liter
drikke ved siden av. Det var ikke uvanlig at økten tok over to timer med
påfølgende spinningtime etterpå. Jeg brukte flere tøyskift og hadde
med matpakke. På de verste øktene hendte det at rotex-apparatet
flyttet seg fysisk noen meter ut i salen til den krasjet i et annet apparat,
og jeg måtte ta et minutt pause for å dytte det tilbake på plass. En
annen gang var jeg så utkjørt at jeg måtte ta drosje hjem igjen til
Gularhuset. Helt ærlig så vet jeg ikke om hadde orket det samme i dag.
Men jeg gjorde det den gangen.
Belønningen for slitet kom under Stoltzekleiven opp i 2007. Jeg gikk
ut 40 sekunder foran landets beste motbakkeløper, Jon Tvedt. Da vi
passerte halvveis var han allerede i ryggen på meg og gikk forbi. Det
var da jeg simpelthen bestemte meg for å henge på! Jon løp jevnt
og fint. Og jeg klarte å tilpasse meg rytmen nokså bra. Da vi kom
til tretrappene forstod jeg at jeg hadde mer krefter igjen enn han.
Og da vi var ferdig med siste trappetrinn fosset jeg forbi og slo han
med ti sekunder på de siste 60 metrene! Jeg fikk tiden 8.51. Jon fikk
knallsterke 8.19. Hvis han hadde hengt med på spurten min ville han
trolig fått en tid under 8.10 og satt en fantastisk rekord. Jeg forstod at
jeg hadde skjøttet den alternative treningen bra og at grunnlaget til
å løpe fort på bane absolutt var tilstede dersom jeg tålte flatløpingen.
Det begynner å gå fort
Etter Stoltzen fikk jeg trent kontinuerlig løping noen år. Og i 2010
var formen såpass bra at jeg selv trodde jeg kunne klare et NM-krav.
Kjetil Foss Angeltvedt stilte villig opp som hare på 3000m i NM-fart
på Fana Stadion. Han gjorde en glimrende harejobb. 1000m før mål
gav han seg. Nå måtte jeg bare kjøre på alt jeg kunne! 300m før mål
skriker Ådne S. Dæhlin til meg: «Det står om tiendeler, Hallvard!!» Jeg
økte stegfrekvensen så godt jeg kunne og var helt sikkert foran NMskjema til det er 30 meter igjen. Da skylte melkesyren inn over meg
og jeg stupte over målstreken på 8.35.08, fattige ni hundredeler fra
å få delta i Sandnes-NM! Kjetil syntes synd på meg og stilte opp som
hare fem dager senere på 5000m. Jeg hadde halve Gular og familien
min på sidelinjen som heiagjeng. Asgeir sekunderte i nordre sving, Arne
Risa sekunderte i søndre sving og Lars sekunderte ved målpassering.
Kjetil løp nok en gang så jevnt som det er mulig å gjøre. Heia-ropene
motiverte så mye at jeg tenkte dette hadde jeg aldri klart uten denne
moralske støtten. Vi løp i NM-fart og passerte 3500. Kjetil løp ut til siden.
Nå var resten opp til meg selv. Jeg var egentlig kjørt ved passering
4000m, men klarte å opprettholde farten takket være sekundantene
og heiaropene fra publikum. Da det gjenstod kun 100 meter var jeg
fremdeles likt med skjema, og alle på Fana Stadion trodde nok at det
skulle gå denne gangen. Istedenfor sa det «PANG» og jeg tapte seks
sekunder på siste oppløpssiden! Nok en gang måtte jeg se NM-debuten
forsvinne på målstreken der jeg kom inn på 15.06, kun seks sekunder
unna kravet.
Fullklaff i Stockholm
Etter de to storløpene i 2010 fikk jeg en begredelig sesong i 2011
med for stor totalbelastning. Sesongen 2012 følte jeg meg bedre enn
på lenge og åpnet med 8.44 på 3000m under Tyrvinglekene og fulgte
opp med 4.04 på 1500m under Veidekkelekene. Selv om formen var
mye bedre enn fjoråret følte jeg meg fremdeles ikke kapabel til å løpe
under kravene på 3000 og 5000. Jeg merket imidlertid at laktatverdiene
på langintervallen aldri hadde vært lavere. Jeg kunne løpe 10*1000m
på 3.18 i snitt med kun et minutt pause og under 3 i laktat. Kunne jeg
klare 10 000-kravet på 31.59.99? Jeg stilte opp på Bislett i midten av
juli til karrierens andre forsøk på denne distansen og fikk tiden 32.17.
Siste km løp jeg på 3.03 med sisterunde på 70. Vindforholdene var
fem sekundmeter. Kunne jeg klare kravet på neste forsøk under bedre
forhold og det at jeg kjente distansen bedre?
Torsdag 9. august skulle det skje på gamle erverdige Stockholm
stadion. Forholdene var bortimot perfekte. Banen var hard og rask.
Feltet var stort. Startskuddet gikk og jeg følte meg sinnsykt pigg!
Passerte første 1000m på 3.07. Oioioi…..håpte jeg ikke hadde ødelagt
for resten av løpet nå. Men den gode følelsen fortsatte og 3000m ble
passert på 9.29, hele sju sekunder foran NM-skjema! Faktisk så følte jeg
nå at jeg løp en vanlig langtur. Da jeg passerte 5000m på 15.55 tenkte
jeg at slik som jeg føler meg nå har jeg krefter til enda en 5000 i samme
hastighet. På 7000m meldte syren sin ankomst! Jeg visste at det nå
kom til å koste blod for å komme seg til mål i samme hastighet. Jeg
ble forbiløpt av noen løpere, blant annet Martin Kjall Olsson fra Vidar.
Passerte 8000m seks sekunder bak skjema. De negative tankene meldte
seg. Jeg måtte jobbe veldig hardt med hodet nå. Det begynte å føles
langt frem til kravet, så jeg sluttet å tenke på det. Prøvde bare å løpe bra
teknisk. Ved 9000m var jeg ni sekunder bak skjema. Da slo det inn i meg
at hvis jeg klarte samme avslutning nå som på Bislett for to uker siden
ville jeg være like i nærheten av 32-blank. Jeg tok meg sammen så godt
11
jeg kunne. Og 500 meter før mål tok jeg igjen de løperne som hadde
passert meg på 7000. Martin så meg komme og løp ut i bane to mens
han skrek «kom an»! Der og da tolket jeg det som at han var sluttkjørt,
men at jeg fremdeles hadde en sjanse. Passerte en runde før mål og var
sju sekunder bak skjema! Med en sisterunde på 69 ville det gå. Instinktivt
gav jeg blanke f…. i alt og sprang til jeg såg stjerner. Jeg kjente at jeg løp
betraktelig fortere enn marsjfarten tidligere i løpet. Men ville det holde?
På siste oppløpsside blir jeg møtt av en vegg med melkesyre! Men aldri i
verden om dette skulle felle meg nå igjen. Heldigvis ble det ikke delt ut
stilkarakterer i Stockholm denne kvelden. For da det gjenstod 20 meter
følte jeg meg som en 90-åring med rullator. Jeg stupte over mål og hørte
speakeren si «Hallvard Nilsen fra Gular, 31.57»!! Hæ? Var det sant? Jeg
ble liggende i stjerneformasjon rett over målstreken, helt ute av stand
til å stå oppreist. Sisterunden hadde gått på 66 sekunder, og jeg var klar
for å debutere i NM nesten 34 år gammel. Kontrasten til tiden da jeg
spiste bananer på rotex-apparatene i Bergen sentrum var eksepsjonelt
stor! Det var altså slik det føltes å klare et NM-krav. Jeg ble liggende med
armene mot himmelen og rope «JA». Folk rundt meg tenkte vel bare at
jeg var glad for at jeg antageligvis hadde perset. Men det var så mye
mer enn det. Dette var en tolv år gammel drøm som nå kunne realiseres
i Kristiansand om kort tid. Livet var fantastisk! Jeg hadde ikke trengt å
booke fly tilbake til Norge. Kunne like godt svevd tilbake på skyen min…
Og da det senere på kvelden tikket inn følgende sms fra Ådne S. Dæhlin
«Gratulerer! Det er jo helt rørende! De kan lage film om din reise frem til
dette. Du er et forbilde.», kom det en liten tåre i øyekroken.
NM-debut i Kristiansand 2012
Så var den store dagen kommet. Jeg skulle debutere i hoved-NM! På
tribunen satt ti familie-medlemmer. Broren min hadde laget et svært
Gularflagg i tykt stoff. På den en siden stod det «Gular» og på den andre
siden stod det «Hallvard». Han hadde også fått trykket opp t-skjorter
med «Hallvard» på. Jeg var nok en av NMs få deltagere med egen
supporterklubb. Flere av utøverne merket seg denne livlige gjengen på
hovedtribunen under innmarsjen like før løpet!
På startstreken ble vi stilt opp på en lang rekke. Jeg stod ved siden av
Tomas Windheim fra Gular som jeg hadde trent flere sesonger sammen
med. Det syntes jeg var fint. Videre bortover stod hele norgeseliten!
Tenk å få stå her sammen med landets beste langdistanseløpere! Jeg
var veldig stolt og prøvde så godt jeg kunne å nyte øyeblikket litt også.
Startskuddet gikk. Jeg visste på forhånd at jeg kom til å utgjøre
baktroppen, men hadde et lite håp om å perse. Da vi passerte 2000m
var jeg for så vidt i skjema til pers, men det kostet så uendelig mye mer
enn i Stockholm to uker tidligere. Jeg kjente at det kom til å bli et sliteløp
av dimensjoner. Det gikk saktere og saktere. Halvveispassering ca
halvminuttet bak Stockholm-passering. Det var litt som jeg hadde fryktet
på forhånd. Den tredje 10 000-meteren på kun en
måned ble for mye for meg. Tiden mellom løpene
hadde stort sett gått med til restitusjon. Batteriet
var flatt. De øktene som skulle til for å løpe fort
hadde blitt skiftet ut med restitusjonsøkter denne
måneden. Nå var overskuddet brukt opp. Ingenting
igjen i banken. Likevel var det ikke i mine tanker å
bryte løpet. Jeg skulle ha et resultat! Og hver gang
jeg løp forbi den fantastiske supportergjengen min
smilte jeg innvendig. Det var også stort å få heiarop
fra blant andre olympialøperen Arne Risa, som for
øvrig hadde banerekorden i Kristiansand fra et NM
på 70-tallet! Jeg låg nå desidert sist i feltet, men løp
likevel med et smil inni meg. Det var de færreste på
stadion som kjente min vei frem til dette, og folk
må ha tenkt at jeg hadde det grusomt. De visste
ikke at jeg var i ferd med å oppfylle drømmen min
om deltagelse i norgesmesterskapet. Jeg kom inn
på 33.58, to minutter bak storløpet i Stockholm. De
fleste ville vel vært skuffet og lei seg over et slikt
resultat. Men selv var jeg var stolt og følte meg som
en vinner! Det er aldri for sent…
Hallvard Nilsen
Tunge runder, men ingen lidelse for Hallvard i NM.
12
13
NM-gull til Vilde og Frida - åtte medaljar totalt
årets sprintkomet Naomi Van den Broeck.
16-åringen frå Hovding tok ein flott bronse
på 12.27 i lett motvind, og fekk dessutan
gleda av å ha bana ved sidan av sjølvaste
Ezinne Okparaebo i finalen. Sist Gular tok
medalje på 100m for kvinner var i 1993 ved
Mona Karin Riisnes.
Nesten alle medaljevinnarane har for øvrig
bakgrunn i ein av samarbeidsklubbane våre
(Hovding 3 medaljar, Laksevåg 2, Bergens
Turn og Strandebarm 1 kvar), unntaket er Erik
som er oppvaksen i Gneist.
I kast vart det fjerdeplass til Inge Tansø
på årsbeste 63.39, og dessutan femteplass
til Katrine Haarklau i spyd med 45.91 og
sjetteplass i slegge til Beatrice Llano med
54.86. Marius Vedvik gjorde ein fin innsats
med sjetteplass på 10000m (31:06.66) og
sjuandeplass på 5000m (14:41.36), sjølv om
Skåla Opp sist helg nok sat litt i beina. På
Torbjørn Lysne tek sølv på 100m, med Alexander Karlsson på fjerde.
1500m var Thomas Solberg Eide tidelen frå
bronsen med 3:46.19, medan Vidar Dahle
Foto: Thore Erik Thoresen, friidrett.no
endeleg braut 3:50-grensa med pers 3:49.88
og 8.plass. Vi må heilt tilbake til 1997 for å
Gular må seie seg godt nøgde med innsatsen i årets seniorfinne
førre
NM-finale
med
8 mann under 3.50. Vidar fekk for øvrig
NM i Kristiansand. To gull, fire sølv og to bronse er den beste
same plassering i eit lureløp på 800m (1:53.95 på Vidar) der han vart
medaljehausten sidan 2006, og vi vart beste klubb utanfor Oslo.
knuffa. På denne distansen vart Ådne Svahn Dæhlin så vidt slått ut i
Når vi legg til sju fjerdeplassar, to femteplassar og to sjetteplassar,
forsøket. Stafettlaget vårt med Thorleif Evanger, Alexander, Torbjørn
viser det at våre totalt 23 deltakarar markerte seg sterkt i Sørlandets
og Ådne vart nr. 4 på 1:57.38.
hovudstad.
For nokre av våre utøvarar vart det plasseringar litt lenger nede
Vilde Svortevik var klar favoritt på 400m hekk sjølv om ho var
på listene, dei får ta det som ei utfordring og kome sterkare tilbake
småskada, og tittelforsvararen innfridde med ein klar siger på 61.62.
i Tønsberg neste år. Dette gjeld både NM-debutantane Bjørnar
Solveig Onstad tok bronse på tangering av årsbeste 63.13, ein fin
Lillefosse og Hallvard Nilsen, og meir erfarne NM-deltakarar som
revansj etter at ho snubla i siste hekk på junior-NM. Frida Berge sin
Tomas Windheim, Heidi Ann Bruknapp, Thorleif Evanger og Helene
siger sat litt lenger inne. Etter ei travel veke med juniorlandskamp i
Hofstad. Kanskje klubbrekorden på 10 NM-medaljar (3-3-4) frå Moss
Sverige i helga og løp i juniorheat under Diamond League stemnet
1990 kan bli slått då? Gullrekorden frå Stjørdal 1989 med heile 6
i Lausanne torsdag var det ei sliten Frida som kom til Kristiansand
norske meistrar på ei helg er nok verre å gjere noko med.
fredagen. Men rikeleg søvn og massasje gjorde tydelegvis godt.
Ingvill Måkestad Bovim kunne dessverre ikkje delta på grunn av
Kristine Eikrem Engeset drog frå start, og Frida tok over etter to
skade, men ho vart tildelt Friidrettsforbundets gullmedalje for aktiv
rundar. Saman klarte dei såleis riste av seg spurtsterke Ingeborg
idrett, ei utmerking som heng høgt. Frå før har fem Gularutøvarar
Løvnes. Kristine var i tet igjen på delar av sisterunden, men på
fått utdelt denne: Arne Hamarsland, Arne Risa, Håkon Fimland, Knut
oppløpssida var fjorårsvinnaren Frida sterkast og vann på 4:25.39.
Hjeltnes og Quincy Douglas.
Ingeborg Lind hang godt med heile vegen, men måtte nøye seg med
4.plass på 4:29.95.
Torbjørn Lysne hadde ’stang inn’ på sprinten og tok sølv både
på 100m (10.85) og 200m (21.95), begge gonger på same tid som
bronsevinnaren! Det var motvind i begge løpa, med gunstige
vindforhold hadde det nok blitt pers i alle fall på 100m for Torbjørn
som tok sine første individuelle NM medaljar for senior. Alexander
Karlsson tok fjerdeplass på 100m med 10.94 og femteplass på 200m
med 22.08 På 100m verka Alexander svært sterk i semifinalen, men
fekk ikkje klaff i finalen. Vi ventar framleis på den første norske
meisteren frå Hordaland på kortsprint for menn, i NM si over 100
år lange historie har det aldri lukkast nokon her frå fylket å ta gull
verken på 100m eller 200m. Kanskje neste år….
Katrine Haarklau tok sølv i stav på 4.05 i regnveret laurdag og
tok dermed sin tredje sølvmedalje i denne øvinga, dei to første
kom i 2008 og 2009. Med 4.05 klarte ho same høgde som vinnaren
Cathrine Larsåsen, men hadde fleire riv. Her vart Paula Llano nr. 4 på
3.60. Den fjerde sølvmedaljen gjekk til Erik Hovlandsdal på 3000m
hinder på ny pers 9:08.36, her vart Jonas Lurås Hammer nr. 4 på
9:12.72. Dette var Eriks første individuelle NM-medalje for senior,
og han tok Gular-medalje nr. 30 (!) på denne distansen gjennom
tidene. Hinder for menn er den øvinga Gular har flest medaljar i
gjennom tidene, og det var og her Gular tok sin første NM-medalje
ved Endre Gåsemyr i 1952 – altså ein hinder-medalje annankvart
år i gjennomsnitt for dei siste 60 åra! Den siste medaljen gjekk til
På veg mot Rio
Marius Vedvik er nykomar i Gular-drakta denne
sesongen. Ungguten frå Førde, som først starta
løpskarrieren i 2010, kan syne til oppsiktsvekkande
framgang. Det er ikkje mange som debuterer på
bane med 8.20 og 30.25. Havgula tok ein prat med
langdistanse-kometen.
Korleis blei du langdistanseløpar? - Då eg vaks opp, var
det suksess på fotballbana det viktigaste. Om vinteren
gjekk det i handball, langrenn og badminton. Men i 2009
slengde eg meg med i to motbakkeløp med sånn passe
resultat. I 2010 var det litt meir seriøst, eg sprang 5-6 mil
i veka. Det store spranget kom i 2011, då satsa eg hardt,
sprang bra på 10 km gateløp og blei teken ut til nordisk og
europeisk meisterskap i terrengløp, der det blei 17. og 68.
plass i juniorklassa, fortel Marius Vedvik.
Hausten 2011 kom Marius til Håkonsvern for å avtene
verneplikta. Det tok ikkje lang tid før nokon i Gular tok
kontakt, og frå januar blei det overgang. Sjølv utan eit
einaste baneløp bak seg, var nettopp gode tider på bane
hovudmålet for 2012-sesongen: - Eg ville under 30.40 på
10 000 og 8.30 på 3000, i tillegg til å gjere det bra i nordisk
og EM terrengløp. Baneløp er det viktigaste, det er det som
er mest målbart, slår Marius fast.
Første toppen kom i mai, med 8.20 på Bislett og 30.25
i København. Båe tider var debutar på bane. Då blei
20-åringen overivrig. – Eg trente meir enn eg burde og blei
sjuk i to veker. Eg blei nok litt for riven med. Tidleg i april
sprang eg ti kilometer på 32 minutt, i slutten av månaden
på 31 og så var eg plutseleg nede på 30. Med sjukdommen
gjekk juni i vasken. I juli fekk eg ei god tid på 5000, 14.34,
sjølv om løpet var ujamnt. Det er nok distansen eg har
størst potensiale på sikt, 10 000 er litt langt på bane og for
3000 har eg ikkje heilt farta, konstaterer Marius. - Men pr.
no er eg nok sterkast på 10 000.
Marius i nordisk terrengløp 2011. Foto: Kondis.no.
I Nordisk terreng blei han nr. 17. – same som i fjor, men
denne gongen i seniorklassa: - Eg er berre mellomnøgd,
men det gjekk fort. Øystein Sylta, som er tidlegare nordisk
meister, meinte han aldri hadde opplevd høgre nivå i
nordisk. No blir det kvalifiseringsløp i Nederland til helga
[25. november] og, om eg kvalifiserer meg, EM 9. desember
i Ungarn.
Marius fortel at han trenar mest åleine, med opplegg
frå Arne Risa. Grunnen er enkel: Fram til juni heldt han til
på Håkonsvern og på grunn av terrengsatsinga har han
halde fram konkurransetreninga medan andre har starta
opptreninga mot neste sesong. Ein lang sesong er det
blitt, frå mars til desember. Stort sett er det løping det går
i, 120 til 150 kilometer i veka, åtte-ti rolege økter og tre-fire
harde, i tillegg til nokre raske drag til avslutting. Mot neste
sesong er planen å køyre langturane fortare, leggje inn
fleire terskeløkter og trene noko meir styrke. Innimellom
treninga, får Førde-guten med hybel på Gularhuset tid til å
studere psykologi ved Universitetet i Bergen.
Målet for 2013 er å slette dei mosegrodde krinsrekordane
i Sogn og Fjordane: 8.13 på 3000, 14.23 på 5000 og sterke
29.46 på 10000. For å gjere det, er planen å melde overgang
til Førde nokre veker på sommaren og prøve seg på
rekordane. Elles vil Vedvik gjerne til U23-EM, då er kravet
30.15 på 10000. I NM er planen å prøve seg på 3000 hinder,
ein distanse han enno aldri har sprunge.
Bjarte Bogstad
Den som les bloggen til Marius, ser at me har å gjere med
ein utøvar med ambisjonar. – Eg skjønte tidleg at eg hadde
talent og var ikkje redd for å setje høge mål. I 2010 var
målet å bli Noregs beste motbakkeløpar, frå 2011 å bli beste
langdistanseløpar, fortel han. Og det store målet no: 5000
meter i OL i Brasil 2016. Men tru ikkje at han har gjeve opp
motbakkeambisjonane: - Det får berre vente til eg rundar
30, konstaterer den ambisiøse førsteårssenioren.
Bård
Mot mål i Jølstermila 2012 og ny løyperekord: 30.53.
Gull på 400 hekk for Vilde Svortevik, men tida var ho ikkje
nøgd med. Foto: Thore Erik Thoresen, friidrett.no
14
EM i Helsingfors 2012 – hyvä!
Søndagen ble en uforglemmelig dag både for Team
Ingebrigtsen og for oss andre. Havgulas utsendte var
posisjonert i utgangen av siste sving, og husker å ha
registrert Henrik løpe et nydelig taktisk løp inntil listen,
uten knuffing og unødvendig energibruk. Da løperne
jobbet seg gjennom siste sving var den norske leiren for
alvor begynt å våkne, og undertegnede erindrer at han selv
stod hoppende og ropende av full hals oppå trebenkene
med hendene over hodet i det løperne kom forbi. Nedover
oppløpet gjorde Henrik det utenkelige (for andre enn den
godeste Hansen), og gikk hen og vant! Norja euroopan
mestari – hyvä! Vi omfavnet hverandre heftig på tribunen,
og forsøkte å forstå hva vi nettopp hadde vært vitner
til. Selv den til vanlig så prateglade Frank Brissach, stod
og gjentok halvveis for seg selv at dette kunne han ikke
begripe.
IL Gular var godt representert under sommerens europamesterskap i friidrett. Mesterskapet fant sted i
Finnlands vakre hovedstad Helsingfors i løpet av noen innholdsrike dager fra 27. juni til 1. juli.
Idrottslaget i våre hjerter hadde ikke mindre enn
tre utøvere kvalifisert. Disse var klubbens VM-finalist,
norgesrekordholder på 800m og 1000m og frontfigur
på kvinnesiden Ingvill Måkestad Bovim (1500 m), Oddas
store lille sønn med klubbens fineste lårmuskulatur
Thomas Solberg Eide (1500 m) og ”ringreven” (som han
har blitt omtalt) Ådne Svahn Dæhlin (800m). Klubbens
statistikkansvarlige kunne dermed ved uttak opplyse om
at vi ikke har stilt med en større tropp til et EM siden det
Herrens år 1971, da mesterskapet også ble arrangert i byen
Gustav Vasa grunnla i 1550. Den gang var det for de fleste
ikke ukjente Arne Risa, Sverre Sørnes og Håkon Fimland
som representerte de friske og framtøkne.
For Ingvill var dette andre EM, og fjerde internasjonale
seniormesterskap. Man hadde store forventninger til henne
etter den uvanlig sterke 6.-plassen i VM i sør-koreanske
Daegu i 2011.
Den gode Thomas stilte i sitt første internasjonale
seniormesterskap, og det var en stor prestasjon av ham
bare å klare kravet, da han etter en operasjon i hælen i fjor
høst måtte bruke mesteparten av vinteren til å gå på ski.
Denne mannen har mye inne! Som kjent var han Norges
første medaljør på 1500m i et internasjonalt mesterskap
noen sinne (verdt å merke seg), da han tok sølv under
Junior-EM i Tallin i 2011.
Ådne, som har hakket løs på et og annet
mesterskapskrav også tidligere, klarte omsider å rote seg
på riktig side av en kvalifiseringsgrense, og debuterte i
mesterskapssammenheng som rykende fersk 30-åring. Den
Godt med etter en runde, men det holdt ikke helt inn.
Foto: Rolf Bøhn, kondis.no
store dagen – altså bursdagen – ble forøvrig markert på en
for ham svært hyggelig måte, med bursdagssang fra hele
troppen, fruktkurv komponert av landets beste kvinnelige
sprintere og et bursdagskort med bilde av en mannlig
stripper. Upåklagelig oppladning med andre ord!
Ute etter forsøk
Mesterskapet fant sted på ikke lite ærverdige
Helsingin olympiastadion, med et friidrettselskende
finsk publikum på plass på de gamle saunainspirerte
trebenkene. Førstemann ut av våre var nykommeren i
mesterskapssammenheng, Ådne. Han kunne fortelle at
det var en spesiell og etterlengtet følelse å kunne ikle
seg landslagsdrakten denne onsdagen i juni. Den var
behagelig å ha på, mente han. Han stilte forøvrig som én
av to nordmenn på distansen, hvor den andre var tidligere
alpinist og nåværende regjerende norgesmester på 400m
og 800m Thomas Roth. Denne Thomas og vår egen Thomas
delte forøvrig rom under mesterskapet, og fikk med dette
utløp for litt av sitt behov for såkalt ”gaming” (dataspill). For
i hvert fall den ene Thomas må dette ha slått heldig ut, som
vi snart skal lese.
800m for menn gikk første mesterskapsdag, og Ådne løp
i andre heat. Han hadde gitt klar beskjed før mesterskapet
at uansett hvem han kom i felt med, så skulle han ligge
som nummer to etter 200m. Dette gjorde han også, og
løp etter trener Bruviks vurdering en taktisk god 800m.
Imidlertid manglet det noe krutt siste 200m, og Ådne
endte på en 6.-plass i sitt heat. De fire beste i hvert heat,
samt fire beste tider gikk videre, og Ådne var dermed ute
av dansen (to-runders tango). Han var noe mellomfornøyd,
og følte andre løp i løpet av sommeren hadde vært bedre.
Det ble imidlertid ikke gjort skam på de norske fargene på
øvelsen, for Thomas Roth stod her for en kjempeprestasjon
og avanserte til semifinalen med en sterk avslutning.
Senere overgikk han også dette med å ta seg til finalen
med samme taktikk. En av flere særdeles inspirerende
prestasjoner under dette mesterskapet!
Litt skuffende for Ingvill
1500m for kvinner hadde sine forsøksheat på lørdagen.
Eneste norske deltager her var vår egen Ingvill. Selv om
hun selv sa hun hadde hovedfokus på OL, var det knyttet
forventninger til hva hun kunne få til. Damen hadde 9.
beste tid i Europa i 2011 på såkalt ”rensket liste” (hvor bare
tre fra hvert land er tatt med). Den alltid like sympatiske
sambygdingen til familien Eide, nå bosatt i Oslo, klarte
dessverre ikke denne gangen å helt prestere opp mot det
vi vet hun har inne. Hun kom seg imidlertid til finalen med
knapp margin. Denne gikk på søndagen. Her klarte hun en
15
Ingvill i forsøket. Foto: Bjørn Johannesen, kondis.no
høyst respektabel, men likevel litt skuffende 11.-plass. Det
er få vi unner suksess mer enn Ingvill, og vi tror og håper at
hun kommer sterkere tilbake! Noe av det fine med idretten
er at det imidlertid nesten alltid er noen som er glade, og
på denne øvelsen var stemningen høy i den tyrkiske leiren,
som klarte å innkassere dobbeltseier.
Alt i alt var det veldig fine dager blant våre finsk-ugrisktalende venner i øst. I tillegg til de mange sportslige
inntrykkene, ble det også tid til en del av andre opplevelser.
Vakker arkitektur, friidrettsvenner og andre venner fra hele
Europa, hyggelige finner, unge lokale jenter som drakk
vodka midt på dagen, unge lokale menn som drakk enda
mer vodka midt på dagen, gode joggemuligheter langs
byens små vann og en trivelig avsluttende bankett er noen
av dem. En herlig og lærerik tur!
Ådne
Gull til Ingebrigtsen
1500m for menn hadde også sine forsøksheat på
lørdagen. Unge, lovende Eide stilte med noen hakk mer
mesterskapserfaring enn Ådne, men han hadde dessverre
heller ikke helt dagen under det funksjonalistiske 72
meter høye stadiontårnet fra OL i 1952. Han endte sist i sitt
forsøksheat, men høstet verdifull erfaring. Denne karen
kommer sterkere tilbake!
Heller ikke han var eneste nordmann i sin øvelse,
og hadde med seg den etterhvert ikke ukjente Henrik
Ingebrigtsen. Den unge frittalende Sandnes-gutten, skulle
vise seg å stå for mesterskapets høydepunkt, sett med
norske øyne. I alle fall for dem med en liten inklinasjon
mot de mellomlange distansene. Han brukte lørdagen til
å kvalifisere seg til finalen på en kontrollert måte. Da han
nesten snublet på oppløpssiden, bare akselererte han opp
igjen og kontrollerte inn en fjerdeplass. Dette gav grobunn
for en viss optimisme i leiren. Aller mest optimistisk må
kanskje Ingvills trivelige trener Knut Jæger Hansen sies
å ha vært, som på frokosten dagen etter la fram sine
forventninger til søndagens finale: Han trodde Henrik kom
til å vinne. Uforskammet optimistisk, tenke nok noen, men
i denne sammenhengen viste jegeren at han visste hva han
snakket om.
Ikke helt dagen for Thomas på 1500. Foto Bjørn Johannesen,
kondis.no
16
17
Gular i Holmenkollstafetten
gjennom 60 år
laget med stafettar og stafettprat enkelte
gonger både for aktive og trenarar. Ein
og annan har nok, kanskje med rette,
tykt at stafettløping fekk for stor plass i
treningsopplegget og påpeikt at nokre
aktive forsvann etter stafettsesongen
(som 80-tals trenaren Matt Patterson
sa til ein utøvar som hadde vore borte
frå treningane ei stund i mai: ”I thought
you were one of those @£$%& stafetten
runners”).
Sidan det i 2012 er 60 år sidan Gular først deltok i Holmenkollstafetten i 1952, høver det med litt stafetthistorie i årets julenummer av Havgula. I jubileumsboka som kom i 1996 er Holmenkollstafetten
omtalt i eit eige kapittel. I denne omtalen vil eg difor legge mest vekt på det som har skjedd etter 1996
i denne klassiske stafetten på 15 etappar og rundt 18 000 meter som går andre helga i mai.
Bjarte Bogstad
Med 11 sigrar (1970, 1972, 1974, 1975, 1977, 1987, 1988,
1989, 2005, 2006, 2009) i herreklassen i Holmenkollstafetten
er det berre osloklubbane BUL (19) og Tjalve (18) som ligg
føre Gular på statistikken. Desse tre klubbane er på alle
måtar dei ’tre store’ i Holmenkollstafetten på herresida,
den einaste norske klubben utanom desse som har vunne
i etterkrigstida er Minerva i 1983. I dameklassen har Gular
to andreplassar (2010 og 2012) og to tredjeplassar (2009 og
2011) å vise til. Dessutan har det blitt 6 sigrar i menn junior
og 8 i menn veteran.
Etter triumfane i 1987-1989 gjekk det nedover med
Gular som stafettklubb på 1990-talet. Eit lyspunkt var
tredjeplassen i 1996, elles var vi til dels langt nede på
resultatlista. I 2000 og 2001 fann vi ikkje at det var grunnlag
for å stille seniorlag, men prioriterte i staden å stille
juniorlag. Det vart klar siger i juniorklassen i 2001. Deretter
Heile Gular-delegasjonen i 2011.
starta oppturen i seniorklassen, og i tillegg til sigrane i 2005,
2006 og 2009 var Gular beste norske lag også i 2004, 2007
og 2008. Dei siste tre åra har vi blitt knepent slått av Tjalve.
I 1983 stilte Gular for første gong damelag i
Holmenkollstafetten, og vart då nr. 61 i klassen kvinner
senior (klassen under eliteklassen). Laget klatra fort på
listene, og i 1988 var damene for første gong i eliteklassen,
der dei debuterte med ein 14. plass. I 1989 vart det 12. plass
medan det vart 17. plass og nedrykk i 1990. Opprykket i
1991 vart følgt av nok eit nedrykk i 1992. Etter comebacket
i 2007 med 8. plass i eliteklassen vart det 9. plass i 2008, og
dei fire siste åra har vi som nemnt vore mellom dei tre beste.
Det er fem løparar som har fire sigrar for Gular i
Holmenkollstafetten: Arne Risa, Sverre Sørnes, Håkon
Fimland og Rune Tjore (alle 1970, 1972, 1974, 1976) og
Bjarte Bogstad (1987, 1988, 1989, 2005). Kan Ådne, Lars eller
Eirik ta sin fjerde i 2013?
Yngste vinnar: Torstein Brox 17 år (1977)
Eldste vinnar: Bjarte Bogstad 41 år (2005)
Klaraste siger: 47 sekundar i 1988
Mest knipne siger: 10 sekundar i 1989
Sterkaste lag: 1977 og 1988 (justert for
løypelengde løp begge laga om lag like fort,
men sigeren i 1988 var så suveren at dette laget
nok hadde meir ’inne’ enn 1977-laget)
Kaldaste stafett: 1999 då det snødde
Det er elles mange gode sitat og gode
historier ein kunne trekke fram, vi tek med
nokre få:
Paul Bruvik: ’Det året gjekk Arne Kvalheim
og Arne Risa inn til veksling på Besserud’
(begge opna vel i hardaste laget, og den
siste kneika opp til toppen er nådelaus mot
bein fulle av mjølkesyre, sjølv for løparar på
internasjonalt nivå)
Ove Talsnes: ’Bare ned denne bakken igjen nå’ (då han vart
intervjua av NRK undervegs på langetappen då vi utklassa
alle andre i 1988)
Kva Tord Indredavik sa etter å ha løpt andreetappe to
gonger (senior og junior) med kort pause (og spydd etter
den første) veit vi ikkje, men det eigna seg neppe på trykk!
Som reisemåte til Holmenkollstafetten har både tog, buss
og fly vore brukt. Frå 1980-talet minnest eg at bussen måtte
køyre over Haukeli på grunn av akseltrykkrestriksjonar på
Hardangervidda, og i 1988 stogga vi i Odda og ringte til
ferja Utne-Kvanndal for å få siste ferja til å vente på oss –
ingen nattferjer den gongen og sjåføren oppdaga for seint
at vi hadde dårleg tid. Frå 1987 då eg var i militæret austpå
minnest eg elles at eg tok mot premien til klubben på
Bislett medan dei andre var på veg heim i bussen – då sa
speaker noko om at dei andre måtte ta eit tidleg fly – og eg
streva med å halde meg alvorleg då eg høyrde dette.
Holmenkollstafetten og andre stafettar er ein
viktig del av Gular sin identitet og klubbkultur.
Stafettløping som motivasjon gjennom ein lang
treningsvinter har vore ein stor inspirasjon for
mange aktive, og også mange av våre aktive på
internasjonalt nivå har trekt fram stafettsigrar
som noko av dei største opplevingane dei har
hatt på idrettsbana. Kvar vår blir det lagt ned
mykje tid og krefter på å kome med på laget
og å ta ut laget, og det kan nok bli i meste
Damelaget som tok sølv i 2010. Foto: Per Godvik.
Vinnarlaget frå 2006.
18
Årsstatistikk 2012
60m h (91.4)
Johannes Solberg (96) BT
19
Sondre Dingsør Skogen (96) BT
2,43
10-kamp (juniorreiskap)
Øyvind Kvalheim Madsen (97) BT
2,21
Martin Vikse (93) L
3512
Magnus Steinstø (96) BT
2,18
Andreas Fuglevand (97) L
1,63
100m hekk (91.4)
4x400m stafett
Thorbjørn Vika Tholo (97)
17,12
Gular senior 3:16.96
Sondre Dingsør Skogen (96) BT 1:56.78
Tresteg Bjørnar Lillefosse (92) 1:57.25
13,25
110m hekk (100) Kjetil Lammedal (95) S
4x1500m stafett
Marius Vedvik (92) 1:59.27
Kjetil Lammedal (95) S
13,20
Martin Vikse (93) L
16,15
Jonas Dalland (85) 1:59.47
Kjetil Steinstø (94) BT
12,63
Kristoffer Grindedal Janson (89) 2:01.11
12,10
Teiknforklaring:
200m hekk (76.2) Martin Vikse (93) L
1000m stafett
Kjetil Steinstø (94) BT 2:04.27
Trond Are Mannsåker (97) K-O
11,76
Christian Steen Orbekk (97) L
29,28
H: Hovding,
Marius Gerdes (93) BT 2:06.07
Thorbjørn Vika Tholo (97) BT
11,17
Martin Vikse (93) L
29,47
Gular 70-79 3:24.18
BT: Bergens Turn,
Christian Steen Orbekk (97) L 2:07.59
10,92
Bjarne Martinsen (96) L
34,69
S: Strandebarm,
Bjarte Bogstad (63) 2:10.68
Sondre Strøm (97) L
35,91
Kvinner Mats
Nordanger
(97)
BT
2:11.82
Tresteg u/t
K: Korlevoll-Odda
Magnus Steinstø (96) BT 2:12.78
8,39
300m hekk (76.2) Martin Vikse (93) L
60m
Sondre Strøm (97) L 2:12.86
7,16
42,67
+Naomi Van den Broeck (96) H
7,80
Medvindsresultat berre med dersom utøvaren ikkje har godkjente
Peder Strand (80) 2:13.88
Vilde Svortevik (94) L
7,91
Bjarne Martinsen (96) L 2:14.95
resultat. Innandørsresultat berre dersom betre enn utandørsresultat.
Kule 7.26 kg
400m hekk (91.4)
7,97
Robin Kallekleiv (91)
10,09
Martin Vikse (93) L
58.94
Heidi Ann Bruknapp (91) 8,25
Øyvind Kvalheim Madsen (97) BT 2:22.81
Bjørge Pedersen (64)
8,30
59,91
Asgeir Thomassen (62) 2:35.63
Paula Nedberge Llano (95) L
8,37
Are Flekke (96) H 3:01.11
400m hekk (76.2)
Kule 6.0 kg
Sarah Hovden Øvsthus (94) L
8,48
Martin Vikse (93) L
9,36
74,70
8,59
1500m
7,77
Henrik Madsen (94) H
Solveig Lie Onstad (93) L
8,69
23,10
Menn Jarle Hollund (88)
Kjetil Foss Angeltvedt (85) 3:49.35
1500m hinder Julie Strøm (95)
8,73
Ådne Svahn Dæhlin (82)
23,48
Thomas Solberg Eide (92) 3:41.46
Kule 5.0 kg
8,77
Martin Vikse (93) L
23,84
40m Vidar Dahle (88) 3:46.42
9,03
Joachim Heier (96) L
Cecilie Bakke (97) BT
8,93
24,12
5,91
Erik Hovlandsdal (89) 3:48.61
2000m hinder Alise Jensen (97) BT
9,11
24,31
Ehta Robin (97)
6,10
Kjetil H. Måkestad (85) 3:49.28
Kule
4.0
kg
Marie Hauge (97) S
9,32
25,40
7,03
11,09
Amalie Langøen (97) L
9,51
25,40
Jonas Lurås Hammer (91) 3:58.39
Tor-Andre Fosse (97) S
9,98
3000m hinder Beatrice Nedberge Llano (97) L
9,66
26,51
60m
Bjørnar Lillefosse (92) S 3:58.68
Celina Nesheim (97) L
9,95
26,53
Alexander Karlsson (88) 7,02
Tomas Windheim (87) 3:59.66
Kule 3.0 kg Emilie Bentzon (97) L
9,97
27,03
Jarle Hollund (88)
7,06
Hallvard Nilsen (78) 4:04.56
Trygve Monstad (31)
9,64
Kjersti Dagsland (97) L
11,01
Alexander Dahl Høgheim (97) BT
27,10
Torbjørn Lysne (88)
7,13
9,14
Høgde Trygve Monstad (31)
Asgeir Thomassen (62)
27,22
Ådne Svahn Dæhlin (82) 4:07.09
Magne Limevåg (29)
8,16
Martin Vikse (93) L
1.71
80m Asgeir Thomassen (62)
27,59
7,64
Øystein Wigestrand (94) S 4:19.57
Leif
Bjordal
(30)
7,28
Jørgen Lammedal (97) L
1,56
10,22
27,82
Martin Vikse (93) L
7,76
Lars Røttingen (80) 4.30.38
1,55
Rikke Iversen (H) 97
12,75
28,63
Martin Vikse (93) L
7,83
Diskos 2 kg Johannes Solberg (96) BT
1,55
29,02
7,91
34,32
1,55
100m
Kjell Sælensminde (37)
33,52
7,99
21,46
Etha Robin (97) H
1,36
12,14
Per Einar Sønnesyn (32)
39,65
Brede Kristensen (95) L
8,04
2000m
1,21
12,55
Harry Tvedt (33)
39,81
Øystein Anthun (93) L
8,32
Diskos 1.5 kg Trygve Monstad (31)
1,17
Magne Limevåg (29)
42,73
8,34
26,25
13,54
8,36
3000m
Høgde u/t Solveig Lie Onstad (93) L
13,91
300m
8,39
Diskos 1.0 kg
Martin Vikse (93) L
1,50
15,47
8,47
Leif Bjordal (30)
16,40
1,28
Emilie Bentzon (97) L
15,67
36,36
8,52
Askil Husdal Øye (97) H
12,51
1,25
Rikke Iversen (H) 97
15,83
39,27
8,62
Vidar Dahle (88) 8:20.96
Slegge 7.26 kg Alexander Dahl Høgheim (97) BT
1,25
Sondre Strøm (97)
45,84
8,86
Joachim Heier (96)
41,12
1,20
200m
9,04
Bjørnar Lillefosse (92) 8:30.88
22,92
1,18
24,77
400m
Henrik Madsen (94) H
9,31
Martin Vikse (93) L
22,72
1,07
24,83
Torbjørn Lysne (90) 48,64
10,46
15,62
1,05
49,51
Magne Limevåg (29)
11,53
0,98
27,56
50,58
Terje Aggvin (74) 8:47.23
Stav Slegge 6.0kg
28,08
51,09
80m Thomas Solberg Eide (92)
Anders Staude (80) 9:18.85
Joachim Heier (96)
49,10
Thorleif Evanger (86)
4,33
Julie Strøm (95) L
28,17
Kristoffer Grindedal Janson (89)
52,05
Ehta Robin (97) H
10,86
Thorleif Evanger (86)
4,15
Julie Strøm (95) L
28,33
Martin Vikse (93) L
52,39
Øystein Wigestrand (94) S 9:22.49
Slegge 5.0 kg
3,60
28,37
52,55
100m Christian Steen Orbekk (97) L
Joachim Heier (96)
56,14
Martin Vikse (93) L
2,70
28,44
Ketil Pettersen (90)
53,86
Mia Bjørlykke (97) BT
28,76
54,25
Morten Straume (56) 11:32.27
Lengde Spyd 800g Alise Jensen (97) BT
30,03
Brede Kristensen (95) L
56,70
Jarle Hollund (88)
11,06
Martin Vikse (93) L
Inge Tansø (88)
63,39
6,34
30,27
Marius Gerdes (93) BT
57,50
Martin Vikse (93) L
11,89
5000m
38,30
5,88
Susanne Sandstø (95) L
31,32
Mats Nordanger (97) BT
59,16
Sondre Dingsør Skogen (96)
12,02
Bjørnar Lillefosse (92) S
33,61
5,73
32,71
60,15
12,14
5,33
Linn-Cecilie Sandanger (96) L
32,91
60,24
Robin Kallekleiv (91) 12,76
Spyd 700g Trond Are Mannsåker (97) K-O
5,25
Alexander Dahl Høgheim (97)
62,20
12,97
28,41
5,22
300m
62,71
Christian Skjelbred (77)
13,19
5,20
23,07
63,68
Etha Robin (97) H
13,36
Thomas Nybø (89) 17:02.33
5,09
49,76
Joachim Heier (96)
20,58
Trond Are Mannsåker (97) K-O
13,55
5,06
52,61
600m 10000m
13,63
4,93
55,26
Spyd 600g Linn-Cecilie Sandanger (96) L
Bjørnar Lillefosse (92) 1:25.19
13,66
Jørgen Lammedal (97) L
4,85
32,08
Sondre Dingsør Skogen (96) BT 1:26.45
13,73
Ehta Robin (97) H
4,41
Tor-Andre Fosse (97) S
30,40
400m
Brede Kristensen (95) L 1:31.78
Øystein Anthun (93) L
13,74
Askil Husdal Øye (97) H
3,70
19,58
56,06
Christian Steen Orbekk (97) L 1:31.79
13,86
Gjermund Groven (87) 32:43.16
Trygve Monstad (31)
2,92
Heidi Ann Bruknapp (91) 57.21
Kjell Sælensminde (37)
16,24
Maraton
Spyd 400g Solveig Lie Onstad (93) L
59,91
Wim Van den Broeck (97) H 1:44.56
Per Einar Sønnesyn (32)
18,58
Gjermund Groven (87) 2:42:03
Lengde u/t Leif Bjordal (30)
23,52
60,33
Jakob Aga (38)
19,08
Lars Røttingen (80) 2:52:00
Alexander Karlsson (88)
3,12
Julie Strøm (95) L
61,96
Magne Limevåg (29)
19,53
Are Opstad Sæbø (83) 2:53.06
2,79
Vekt 11.34 kg
Mia Bjørlykke (97) BT
62,14
Askil Husdal Øye (97) H 1:57.40
Eirik Myrmel (83) 2:57.12
Martin Vikse (93) L
2,72
14,61
64,16
800m
150m
Per Godvik (80) 3:14:13
2,61
7,10
68,26
Ådne Svahn Dæhlin (82) 1:47.59
18,92
Tord Indredavik (84) 3:18:53
Kjetil Andersen (72) BT
2,59
71,87
2,58
Vekt 9.08 kg
79,06
Vidar Dahle (88) 1:50.45
200m 60m hekk (100.0)
Sondre Fjelde (97) BT
2,54
16,65
Kjetil H. Måkestad (85) 1:52.04
Martin Vikse (93) L
9,45
2,51
Gularstatistikk 1.11.2011-31.10.2012
10,50
20
600m 200m hekk (76.2)
30,02
Julie Strøm (95) L 1:41.97
46,22
Mia Bjørlykke (97) BT 1:44.53
Susanne Sandstø (95) L 1:47.92
300m hekk (76.2)
42,41
800m Vilde Jakobsen Svortevik (94)
Julie Strøm (95) L
48,95
Ingvill Måkestad Bovim (81) 2:01.13
400m hekk
Frida Berge (94) S 2:11.21
Vilde Jakobsen Svortevik (94)
57,34
Ingeborg K. Lind (90) 2:14.12
63,13
Solveig Lie Onstad (94) L 2:16.82
70,37
Julie Strøm (95) L
72,48
84,87
Ragnhild Seim (95) L 2:32.09
2000m hinder
Solveig Lie Onstad (93) L 7:40.83
Trine Vevle Westerheim (95) K-O 2:38.48
1000m 1500m kappgang
Beatrice Nedberge Llano (97) 10:54.50
1500m
Høgde
1,40
1,16
Amalie Langøen (97) L
1,06
Julie Strøm (95) 5:05.96
Høgde u/t
0,83
0,68
Linn-Cecilie Sandanger (96) L 5:52.95
Amalie Langøen (97) L 6:34.44
Stav
Katrine Haarklau (91)
4,20
3000m
3,81
Lengde
5,59
Linn-Cecilie Sandanger (96) L 13:42.78
Marie Hauge (97) S
3,90
5000m
Lengde u/t
2,55
2,04
Halvmaraton
2,04
Kjersti Fresvik (92) 1:31:23
1,66
60m hekk (84.0)
Tresteg
9,43
Marie Hauge (97) S
9.29
60m hekk (76.2)
Tresteg u/t
11,45
6.40
6,25
5,66
Kule 4 kg
Katrine Haarklau (91)
12,43
Beatrice Nedberge Llano (97)
10,49
10,32
9,98
Marte Grønhaug Tuft (94) H
8,47
Malin Kallekleiv (93) L
8,14
Kule 3.0 kg
12,05
11,95
9,54
Diskos 1 kg
32,60
20,08
Diskos 0.75 kg
40,17
Slegge 4 kg
57,43
Helene Hofstad (91) 43,51
28,23
Slegge 3 kg/110cm Beatrice Nedberge Llano (97)
58,29
Slegge 3 kg/119.5 cm Beatrice Nedberge Llano (97)
60,37
Spyd 600 g
Katrine Haarklau (91) 47,92
26,78
23,50
Malin Kallekleiv (93) L
21,70
Spyd 400 g
32,34
Vekt 9.08 kg
16,57
1000m stafett
Gular junior 19 2:18.38
21
Raske damer
Foto: Kondis
Med siger i NM, god plassering i VM og siger i Noregscupen, gjorde
May Britt Buer på ny ein god sesong. Høgdepunktet var nok 23-plassen i VM i italienske Tenù - Pote de Legno. Med 51.10 var May Britt
fire og eit halvt minutt bak vinnaren. I fjor blei det 22. plass i EM, VM
er noko ganske anna, så dette er stødig framgang for 35-åringen frå
Odda. Her på heimebane blei det andreplass i Stoltzen, berre slått av
skiløpar Kristin Størmer Steira. Foto: Kondis
Kirsten Maraton Melkevik har fått store delar av sesongen øydelagt
av skader. Då ho først kom til start blei resultata gode: Siger i Førde
opp, sølv i NM terreng lang løype og fjerdeplass i nordisk terrengløp
i København. Her blei det gull i lagkonkurransen! Og enno gjenstår
EM, som går i Ungarn 9. desember.
Hugs Grasrotandelen!
5 % av det du spelar for i Lotto/Norsk Tipping kan no og vidare framover gå til Idrottslaget Gular. Dette reduserer ikkje
tippeinnnsatsen din, godtgjersla vert betalt av Norsk Tipping/Kulturdepartementet via Lotteritilsynet.
Sei frå til tippekommisjonæren kven du vil støtte ved å oppgje navnet på laget/gruppa du vil støtte eller oppgje
organisasjonsnummeret.
Idrottslaget Gular, Friidrett, org.nr. 983 548 121
Idrottslaget Gular, Orientering, org.nr. 879 255 732
Idrottslaget Gular, Hovudlaget, org.nr. 995 485 001
Gjer gjerne ein innsats for saka, ogso ved å orientere familie, venner og kjente om dette.
Medlemskontingent i Idrottslaget Gular
Under årsmøtet i hovudlaget13. mars 2012 vart det vedteke å vidareføre gjeldande satsar for medlemskontingent, som med det er
uendra for året 2012:
Familiemedlemskap
kr. 1000,Aktive medlemmer
kr 750,Støttemedlemmer/Pensjonistar kr. 300,Dei aller fleste registrerte medlemmer har betalt gjeldande kontingent for 2012. Betalt kontingent er ein føresetnad for å kunne stille i
konkurranse for IL Gular.
Inntil vidare vert 75 % av innbetalt kontingent overført frå hovudlaget til gruppene friidrett og orientering. Overføringa er basert på
innbetalingane frå medlemmene i kvar gruppe. Dei resterande 25 % vert bokført som ein del av inntektene i hovudlaget og vert nytta
til drift av hovudlaget sine aktivitetar som fellesarrangement, kontorleige i Fensal, Havgula og administrasjon. Mogeleg overskot vert
tilført eigenkapitalen i Idrottslaget Gular.
Foto: Kondis
Årets store vonbrot var sjølvsagt at Ingvill Måkestad Bovim rauk
akillesen dagen før konkurransestart i OL i London. Ingvill skriv på
bloggen sin at ho er i trening, håpar å kunne jogge att i desember
og er veldig motivert for satsing mot Rio-OL i 2016. Allsidige Ingvill
er også i gang med ny kokebok, som er lova ferdig til julesalet.
Gular Friidrett registrert
som Rent Idrettslag
Friidrettsgruppen i Gular har i løpet av 2012 registrert seg som
«Rent Idrettslag». Denne ordningen er et samarbeid mellom Norges
Idrettsforbund og Antidoping Norge, hvor det fokuseres på at
idrettslagene spiller en viktig rolle i verdi- og antidopingarbeidet.
Idrettslagene som er registrert som «Rent Idrettslag» har utarbeidet
en antidoping-policy og synliggjør sine holdninger mot doping
gjennom bruk av R-symbolet i forskjellige sammenhenger.
Stor aktivitet på
Gularhuset
Like sikkert som at høstmørket senker seg over Bergen i november
og høststormene slår til for fullt, er at Gularhusets beboere starter
oppkjøringen mot ny sesong. Når man ser tilbake på sesongen
2012, er det et år med mange oppturer. Husets utøvere kan skryte
på seg flere sterke resultat på bane, vei og i terreng, medaljer i
mesterskap og gode tider. Mange har innfridd målene de satte seg
før årets sesong, mens andre satser på å komme sterkere tilbake til
neste år.
I år har det vært mye inn- og utflytting fra huset, men utover høsten
har alle de nye løperne funnet seg til rette i Absalon Beyers gate
13a. Nye beboere siden 2011 er Ingeborg Lind, Marius Vedvik,
Kristoffer Janson, Guro Nyland og tilbakevendte Gjermund Groven,
som etter et år i eksil i Stavanger savnet regnet for mye… Alle
beboerne er per dags dato løpere – sprint, mellomdistanse eller
langdistanse. I tillegg kan vi skryte på oss en salig blanding av
studieretninger fra økonomi, juss og realfag til samfunnsvitenskap,
idrett og helse. Gularhusets beboere er med andre ord gode
eksempler på at det er fullt mulig å kombinere idrettssatsing med
studier.
I høst tiltrådte jeg som ny husansvarlig for Gularhuset etter at
Aina Løkkevik ga seg. Så langt trives jeg godt i rollen som ”sjef”,
og beboernes oppførsel har (så langt) vært eksemplarisk. Vi har
ikke hatt de store uoverensstemmelsene, og ingen beboere har
blitt vekket mitt på natten av bråk. Det er for øyeblikket svært få
på ventelisten for å få en hybel, så om du er interessert i en hybel i
Bergens sprekeste kollektiv, det bare å ta kontakt for å bli satt opp.
Hovedinntaket er i august. Stemningen på huset er for øyeblikket
på topp, så om du ønsker å bli en del av fin, sporty gjeng, er det
bare å slå til. Som husansvarlig vil jeg også ønske Anne Dolvik
velkommen som Gular-utøver. Hun har bodd på huset noen år
nå, men vil først fra neste sesong løpe for Gular. I tillegg vil jeg
gratulere Marius Vedvik og Ingeborg Lind for sterke resultat i årets
sesong. Disse to løperne (og beboerne) har uten tvil stått for det
meste av publisiteten blant Gularhusets beboere, og det er noe vi
er stolte av.
Tradisjonen tro har det også i år blitt arrangert
Gularhusfest. Årets fest ble en stor suksess med besøk fra både
fjern og nær, og fungerte som god reklame for samholdet og
stemningen på huset og i klubben generelt. Kollektivet kan nok
ikke skryte på seg å være det kollektivet i Bergen med høyest
partyfaktor gjennom studieåret, men undertegnede kan bekrefte at
årets deltakere i alle fall ikke var noe dårligere enn gjennomsnittet
av bergensstudentene denne kvelden.
Gularhuset og dets beboere går en spennende tid i møte. Beboerne
vender blikket mot en ny sesong og mange treningstimer skal
legges ned i tiden fremover. Vi gleder oss til fortsettelsen!
Jonas Lurås Hammer
22
Sommerorientering i Kroatia
23
Klipp frå o-sesongen
I Jukola, verdas største o-stafett, stilte Gular, med nokre
forsterkingar, to dame- og eitt herrelag. Til slutt blei det
451. og 641. plass i dameklassa, medan herrane kom inn
som nummer 499 av dei 1391 fullførande laga.
O-løperne i Gular har lang tradisjon for å reise utenlands på ferieløp. Eli Fjellbirkeland
Johannesen rapporterer fra Kroatia:
Eli stempler på siste post.
Sammen med 27 o-venner fra Gular og Fana reiste jeg
og familien min i slutten av juli til 5-dagers Open i Kroatia.
Vi bodde et sted som het Klenovica, det er en liten by som
ligger rett ved Adriaterhavet, litt sør for Rijeka. Der hadde
reiseleder Tore Juvik leid et stort, flott hus som vi bodde i
alle sammen, 12 voksne og 15 barn.
De første dagene vi bodde der, blåste det noe helt
forferdelig. Det var nesten helt hvitt ute på havet av alt
vannet som ble blåst opp. Men dagene gikk likevel fort med
innebasseng og boblebad.
Vinden roet seg heldigvis til løpene begynte. Det første
løpet gikk oppe i fjellene ved Golubinjak. Der var det
masse skrenter, klipper, dype groper og hull i bakken - og
masse svart på kartet. De voksne strevde med å lese kartet,
og ødela sine sjanser til en god sammenlagt plassering
allerede første dagen, mens vi unge klarte debuten i de
Kroatiske skoger ganske bra.
Den andre dagen løp vi gateløp i gamlebyen Krk. Der var
Store og små gularløpere vel i mål etter en varm dag i skogen:
Svein Linga, Mai Linga, Mari F. Johannesen og Marie Roll
Tørnqvist (Fana).
det masse turister, mange små, trange gater og lett for å gå
seg bort. Mål var på stranden, og det var deilig å kaste seg i
sjøen etter postjakten i varmen!
Den tredje dagen hadde vi fridag. Eller fridag og fridag:
JP Hansens svømmekonkurranse stod først på programmet.
Svømmelengden varierte med handikap etter alder og
ferdigheter. Men Jan Petter underestimerte oss barna, for vi
kom alle i mål før de voksne. Deretter bare badet vi og koste
oss.
Den fjerde dagen løp vi igjen i fjellene (Crni lug).
Terrenget der hadde store groper og kartet negative
koter, så det var vanskelig å lese av kartet om det gikk
opp eller ned. Jeg mistet kartet mitt, men det gjorde
ikke så mye, for den dagen ble jeg kjent med en jente
fra Belgia som het Lotte, og som også løp i min klasse
D12. Så vi løp etter hennes kart. Vel hjemme igjen
etter løpet og nok et forfriskende sjøbad, hadde vi
plommesteinspyttekonkurranse. Som Oda Hansen vant.
Den femte og sjette dagen løp vi i Sungerski lug.
Terrenget var ganske flatt, ekvidistansen på kartet var bare
Gjengen er klar for JP Hansens store svømmekonkurranse.
2,5 meter. Men det var masse trær som hadde blitt hugget
ned og som lå rundt omkring noen steder, så der var det
litt vanskelig å komme seg frem. Her lærte vi også et nytt
karttegn: bjørnehi! Heldigvis var alle bjørnene jaget ut av
terrenget før vi skulle starte! Jeg og Lotte bommet veldig på
en post den dagen, men vi fant ut at når stemplingspinnene
vi brukte blir stukket ned i en post, så sier det pip. Så da
lyttet vi bare etter pipelyder, for der det var pipelyder var
det en post. Den sjette og siste dagen føltes det litt lettere,
siden vi allerede hadde løpt der dagen før.
Etter alle løpene var ferdig bodde hele Gular-gjengen
på Klimno Autocamp på øya Krk. Der bodde vi i små
campinghytter. De var veldig små, men det gjorde ikke
så mye siden det var varmt ute og vi tilbrakte nesten hele
dagen ute, helst under vann.
En kjempefin ferie med sol og varme, mye bading og
mange kjekke folk. Og ikke minst: jeg lærte mye orientering
i rart terreng!
Eli, 12 år
Gular-rekruttar på Voss. Foto: Jørgen Jørgensen.
Det store løftet på arrangementssida i 2012 var
Fjord-O (tidlegare Nordvest-galoppen), som me
arrangerte saman med Voss og Varegg på Voss i
juni. Svein Linga var leiar for hovudkomitéen og
hadde med seg ein stor dugnadsgjeng. Gular hadde
hovudansvaret på to løp, med utgangspunkt i
skiarenaen på Herresåsen. Løpa samla i underkant
av 600 deltakarar, noko som gjer at det økonomiske
overskottet ikkje blei så stort. Men me sit att med
oppdaterte kart og gode sommarminne.
Gular med litt til på Jukola. Foto: Erik Borg, O-boka.
Jentelaget på
DM blei nr.
5 i D13-16.
Emma Juvik,
Hedvig K. Malde
og Martine
Berntssen..
Vestlandsmeisterskapen (DM) på Askøy blei det gull
i seniorklassene både for damer og herrar, ved Helen
Martinsen og Rune Nygaard, og i båe kortklassene ved
Mariann K. Malde og Tormod Skauge. Elles noterer me
bra Gular-deltaking i dei yngste klassene. På stafetten
tok Gular sølv i herrar senior ved Jan Harald Bakkejord,
Tormod Skauge og Rune Nygaard. Her blei det tredjeplass
til damelaget med Mariann K. Malde, Mai Linga og Hege
Fjellbirkeland og same plassering i yngste guteklasse ved
Eyvind K. Malde og Heine Linga.
Gull til Rune
Tore Juvik legg ut på første etappe.
På KM lang på Gymmeland to helger etter blei det
jamnt over betre plasseringar på Gular-løparane,
med klassesigrar til Tom Eirik Eikanger (H40), Johan
Eikanger (H11-12N) og Arne Johannesen (H50).
I stafetten tok me gull i båe veteranklassene ved
Birgitte Torbjørnsen, Hege Fjellbirkeland og Mariann
Malde (D135) og Tore Juvik, Arne Johannesen og
Svein Linga i H135. Senior-herrane blei nummer
to, med Tom Eikanger, Rune Nygaard og Jan H.
Bakkejord på laget. Her stilte me gledelege tre lag i
dei yngre klassene.
Gular-sesongen blei avslutta med klubbmeisterskap
frå Granlien 3. november, der Rune og Helen
oppskriftsmessig sigra i seniorklassane.
24
Veterantur til Austevoll
Avslapping på Bakkasund kai
Ottar Fjellestad 80 år
En av Gular sine mest markante
medlemmer gjennom 55 år, Ottar
Fjellestad, fylte 80 år 15. oktober.
Denne stillferdige og
pliktoppfyllende personen som
Ottar til fulle er kom til Gular i
1957. Som så mange andre på den
tiden kom han fra vårt nabofylke
i nord, nærmere bestemt Sandane
i Gloppen kommune. Men det var
ikke rundt løpebanen slik de fleste
i Gular-drakten feiret sine triumfer
at Ottar triumferte. Det var som
spydkaster at han skreiv sitt navn i gularhistorien i 1958.
Med 65,02 meter hadde han lagsrekorden i spyd i rundt
20 år, et resultat som friidrettsleder Morten Straume ville
gledet seg stort over også i dag.
En skade allerede i 1959 gjorde at idrettskarrieren til
Ottar fort kom på hell, og hans navn seinere i Gular er viet
administrasjonen. Etter mange år i hovedstyret blei han
leder i Gular i to perioder i 1980-årene, der hans arbeid hele
tiden var preget av kvalitet, og ingenting var overlatt til
tilfeldighetene.
Utallige arrangement i lagets regi har Ottar også deltatt
på og utført på beste måte. De siste ti årene er det de to
årlige veteransammenkomstene han har vært med og holdt
sin stødige
25
Per Felde 75 år
Også en annen nordfjording som
har skrevet sitt navn med store
bokstaver i gularhistorien har jubilert
denne høsten. Den 2. september
fylte Per Felde 75 år.
Per har som Ottar over 50 år som
gularmedlem, det var i 1960 han
som ung og lovende løper kom ti
laget. Det blei fine resultat å vise til,
ikkje minst som en solid brikke på
stafettlagene til Gular.
Veien var kort over i
administrasjonen for Per. Allerede i
1972 overtok han som leder i hovedlaget, og på en myndig
og god måte ledet han laget. Det samme må en også si
om tiden hans som leder i friidrettsgruppen i 1980-årene
og som trener og støttespiller for unge i gruppen i mange,
mange år. Som redaktør av Havgula var også hans arbeid av
høy kvalitet.
Både Per og Ottar har fått Gular sitt heidersmerke i
gull. Stor takk og hjertelige gratulasjoner til begge disse
ildsjelene i laget vårt.
Jørgen
Veteranresultat i 2012
Heile delegasjonen samla.
Austevoll var arena for gularveteranene sin tur dette
året. Rundt 40 stk, inkl. ektefelle/venn/venninne gikk
forventningsfulle om bord i fergen på Krokeide denne fine
og varme vårdagen. Ute på Hufthammer stod tidligere
gularmedlem Jostein Blænes og tok imot oss, buss var på
plass og så startet ferden rundt i denne øyrike kommunen.
Første stopp var på Bakkasund, så gikk turen til Storebø,
sentrum i Austevoll kommune og videre over Huftarøy,
Selbjørn og helt vest til Kvalvåg på Stolmen. Der sa vår buss
takk for følget, en skade gjorde at ny buss måtte på plass,
men det skjedde raskt og straks var vi
på Bekkjarvik gjestgiveri.
Der blei en bedre middag servert,
det var laks som stod på menyen, noe
som falt i god smak. Tid blei det også
til å mimre og krydre det hele med
noen historier. Holmenkollstafetten
som nettopp var arrangert og med flott
Gular-innsats blei da nevnt. I år var det
60 år siden Gular deltok der for første
gang og Endre Gaasemyr som var på
laget den gang og med oss på turen
fikk hjertelig applaus.
Jostein Blænes, som hadde lagt alt så
flott til rette for oss den dagen, inviterte
oss så videre til Vestre Vinnesvåg og på lunsjrommet i
bedriften han driver. Her blei servert tebrød og kaffe, vist
lysbilder og fortalt om Austevoll, denne kommunen ute i
havgapet som vi hadde fått så fin oversikt over denne fine
dagen.
Jostein Blænes blei takket hjertelig med velfortjent
gave før vi tok plass i bussen tilbake til Hufthammer og
fergeturen.
Jørgen
Det har vore eit år med jamn aktivitet, men utan store
resultat i konkurransar. Det kjem nok av at fleire av den
eldre garde har ymse hindringar, med kne og hofter som
må vølast på, eller som streikar noko. Eit par er borti kreft,
og ikkje alle hjarte fungerer like godt. Men ingen har lagt
inn årene. Sjå berre ”the come back kid” Walther Olsen som
er so smått i trening att med sine 87 år gamle bein etter
hoftesmellen.
Men no ser me framover, ikkje minst til NM i Byrkjelo, der
me m.a. vonar me kan møta med to 1000m stafettlag i 8090!
Andre veteranresultat
Harry Tvedt og Per Einar Sønnesyn vann kvar sin klasse i
Stoltzekleiven opp, høvesvis i klasse 75-79 og 80-84.
Terje Aggvin (35-39 år) og Bjarte Bogstad (45-49 år) tok
gull på 3000m under NM innandørs i Leikvanghallen, og
Trygve Monstad tok gull i kule i 80-84 års klassen. Det
vart sølv på 200m til Asgeir Thomassen (50-54 år), Kjell
Sælensminde (75-79 år) og Magne Limevåg (80-84 år).
Limevåg tok dessutan bronse på 60m og i kule, medan
Thomassen tok bronse på 800m. Bjarte Bogstad tok gull i
klassen 45-49 år i NM terrengløp kort løype i Strandebarm.
I NM i motbakkeløp i Rosendal vart det sølv til Kirsten
Marathon Melkevik i klassen 40-44 år, og i NM terrengløp
lang løype på Ås vart det bronse til Tom Eirik Eikanger i
klassen 45-49 år.
NM i Stavanger
Øving
Årskl.Deltakar
100 m
50-54 Asgeir Thomassen
70-74 Jakob Aga
75-79 Kjell Sælensminde
80-84 Per Einar Sønnesyn
80-84 Magne Limevåg
200 m
50-54 Asgeir Thomassen
75-79 Kjell Sælensminde
75-79 Harry Tvedt
80-84 Per Einar Sønnesyn
5000 m
45-49 Bjarte Bogstad
Spyd
80-84 Leif Bjordal
Høgde
80-84 Trygve Monstad
Lengde
Kule
80-84 Leif Bjordal
1000 m stafett70-79 Per Einar Sønnesyn,
Kjell Sælensminde,
Arne Hamarsland,
Rolf Mjøs
Per Einar Sønnesyn
Oppmann for veterangruppa i Gular
Tid/ResultatPlassering
13,66
Nr. 6
19,08
Nr. 5
16,29
Nr. 3
18,58
Nr. 2
19,53
Nr. 3
27,67
Nr. 4
33,52
Nr. 2
39,81
Nr. 6
Ikkje reg.
Nr. 1
Ikkje reg.
Nr. 2
16.15,24
Nr.1
23,52
Nr. 1
1,17
Nr. 1
3,07
Nr. 2
9,14
Nr. 2
8,16
Nr. 4
7,13
Nr. 6
3.24.18
Nr. 2
26
Drømmen om sub 3 timer på
Oslo Maraton
Uvisst om sterkeste drivkraft var løpsglede eller 30-årskrise bestemte en gjeng gamle gulargutter seg for å delta på Oslo Maraton med et soleklart mål – hele gjengen under tre timer!
Det ble en nostalgisk reise med både opp- og nedturer, som kulminerte i Oslo 22. september.
Historien om Team NyttBredband.no og drømmen
om sub 3 timer på Oslo Maraton ble unnfanget i Oslo en
gang i begynnelsen av mai. Selskapet Dinabo AS og deres
konsept Nyttbredband.no utførte en jobb for Oslo Maraton
sine nettsider, og som en del av betalingen fikk Dinabo AS
Smilet på plass en time for start
startpass og reklameplass i forbindelse med arrangementet
i september. De ansatte vurderte en kort stund å stille selv,
men denne tanken ble raskt forkastet. Siden de hadde
kontakter i friidrettsmiljøet ville de heller prøve å fronte et
prosjekt hvor man vekket avdankete løpere til live med et
håp om å få disse til å løpe en maraton på under tre timer,
samt at teamet hevdet seg sterkt i lagkonkurransen under
Oslo Maraton.
Deres håp ble den tidligere storløperen Tord Indredavik
fra Gular (1.52,53 på 800 meter og 3.52,53 på 1500 meter),
og han tente på ideen om å samle en gjeng med gamle
bekjente med et mål og en drøm om å fullføre en maraton
på mindre enn 180 minutter. Den godeste Tord, som ble
gitt det ærefulle oppdraget som team Captain, identifiserte
imidlertid et problem. Utfordringen var at alle hans
nærmeste venner innen friidrettsmiljøet hovedsaklig drev
med mellomdistanse i sine tidligere karrierer, og det er som
kjent et stort sprang fra noen runder på tartanen til 42 195
meter på knallhard asfalt. Maraton er jo latterlig langt, en
distanse tilsvarende lengden fra Fana stadion til Vaksdal!
Tord la imidlertid en listig plan, og han skjønte at han
måtte handle kjapt og resolutt. Allerede noen dager etter
at prosjektet Team NyttBredband.no var lansert var det
duket for Holmenkollstafetten i Oslos gater. Her inviterte
lagkapteinen til en heidundrandes fest i etterkant av
stafetten, og i løpet av de sene nattetimer hadde han
rekruttert seks nye løpere til teamet – dog trolig uten at de
aktuelle løperne helt visste hva de takket ja til. Sub 3 timer
skulle gå som en lek, ja hvorfor ikke prøve på 2.48 når vi
først var igang, fire minutter på kilometeren er jo tross alt
bare gangfart! Nuvel.
Laget
Søndag 13. mai var dermed syv løpere på plass og
teamet kunne lanseres med følgende løpere, med modell
fra sykkelverden: Tord Indredavik – kaptein, Lars Røttingen
– sportsdirektør, Eirik Myrmel – hjelperytter, Kim Laitinen
– hjelperytter, Are Sæbø – klatrer, Jon Erlend Kjærland –
spurter, Per Godvik – mentaltrener.
Så å si samtlige løpere hadde sin bakgrunn fra Per Felde
sin treningsgruppe i Idrottslaget Gular fra begynnelsen
av 2000-tallet, men for enkelte var det lenge siden
joggeskoene hadde vært i aktiv bruk. Mens Lars, Eirik og
Kim hadde holdt det gående på konkurranseniva og Are
trente variert og mye, var det knyttet store spørsmål til
Tord og Per. De hadde bokstavelig talt blitt stor-løpere,
men holdt det noenlunde igang med en smaksrik cocktail
av langrenn, roing og kampsport. De skulle nå bevise at
+95kg var ingen hindring for sub-3! Og Finnen, han hadde
emigrert til Brasil.
Bare Per hadde erfaring fra maraton (pers 3.03) men
dette var flere år siden. Hva som var sterkeste drivkraft
for å slenge seg på prosjektet skal være usagt: løpsglede
og tilfredsstillelsen over å være i god fysisk form eller
panikkartet 30-årskrise og frykten for å forfalle. Nå
var vi iallefall klare! Det ble lagt store planer for de
nærmeste månedene. Blogg ble etablert - http://www.
teamnyttbredband.no/ - og gode treningsråd ble utvekslet
på mail før sommerferien. Det skulle imidlertid være
vanskelig å få samlet alle sammen da ingen av teamets
medlemmer bodde i samme by. Bosted var såpass
forskjellig som Oslo, London, Bergen, Stavanger, Rio de
Janeiro, Trondheim og Haugesund, og dette gjorde felles
treningsøkter til en utfordring. Det var imidlertid ingenting
å si på planene for hva som skulle trenes. Det skulle
imidlertid vise seg at de store planene ikke var like lette å
27
gjennomføre for alle i løpet av sommeren. Enkelte (gjett
hvem!) tok prosjektet 110 % på alvor og la ferien til de
franske alper og 1800 meter over havet med håp om å stille
best mulig forberedt, mens andre satset mer på strategien
om å hvile seg i form.
Høydetrening
Da teamet tok en status i midten av august ble det
konkludert med at det trengtes både fysiske og ikke minst
psykiske stimuli dersom målsettingen om sub 3 timer
skulle være realistisk å oppnå. Team Captain Tord tok
ansvar og inviterte hele teamet på samling på familiens
hytte på Ustaoset slik at alle skulle få en trenings- og
motivasjonsboost en måned før det hele braket løs. Hvor
kjekt det var å være på tur sammen igjen! Vi hadde nå
75% av både 4x1500m junior og 4x600m ungdom (norsk
rekord!) fra stafett-NM i Søgne 2000, samt utallige turer
til OE/G-Sport-/Veidekke-lekene på Lillehammer, samlet.
Det eneste som manglet var Jan-Arle og resultatopplesing
på bussen, samt gode råd fra gamletrenerne Knut, Per og
Asgeir. Lørdag morgen ble halvannen time i skog og mark
gjennomført for Eirik disket opp med omelett til lunsj. Så
var det en saftig 4x15 minutter intervalløkt på programmet
før Lars og Are tok ansvar og ordnet lørdagspizzaen. Og
før lyset ble slukket for kvelden hadde vi (blant annet)
løst finanskrisen, lagt en idiotsikker plan for hvordan de
single av oss skulle bli godt gift og ikke minst en gang for
alle knekt koden for hvordan man skal trene for virkelig
å bli god på mellomdistanse. Hadde man bare vært ung
og lettbent igjen.... Søndag var det totimers langtur mot
Hallingskarvet i strålende sol. For å rekke fly til Trondheim
og London var det ikke tid til vaffel på Prestholt (gjett hvem
som ble skuffet!) og avslutningen på turen ble brutalt
progressiv og langt over terskelfart, for å bruke nåtidens
mellomdistanseterminologi. Eller som vi ville sagt det: Vi ble
dyktig slitne og rakk flyet.
Den siste måneden ble mailkontakten hyppigere og
samtlige gjorde sitt ytterste for å forberede seg på best
mulig måte. Det kom stadig rapporter om mer og mer
imponerende treningsøkter og gode råd ble delt. Blant
annet en lengre mailkorrespondanse om fargen på
poweraden som skulle serveres på drikkestasjonene. Her
skulle ingenting overlates til tilfeldighetene! I og med at få
hadde særlig erfaring fra en manndomsprøve som maraton
så opplevde vi at det er mye som må tenkes på i forkant.
Kosthold ble lagt om, blå powerade ble drukket til den
store gullmedaljen, kompresjonsstrømper og vaselin ble
handlet inn og tilvenning til å få i seg næring mens man
løp ble satt i gang. Are og Lars kunne rapportere om noen
overbevisende 10x3 km økter, hadde teamet medlemmer
som kunne løpe ned mot 2.30?
Den store dagen
Den siste perioden stod hvile og restitusjon på
programmet, og det var en tent og løpskåt gjeng som
var samlet i Oslo fredag 21. september. Den siste natten
var det imidlertid ikke mange som sov særlig godt og så
å si samtlige lurte fælt på hva vi hadde begitt oss ut på.
Lørdagen var det tidlig opp og alle stilte topp motivert
til pep-talk i forkant av løpet. Sponsor og støtteapparat
hadde fikset drakter i freshe farger i tillegg til at de hadde
28
28
Havgula nr.
nr. 11 -- 2011
2012
organisert langing på strategiske plasser rundt om i løypen.
Godepost
minne
Siste
på programmet var en fotosession utenfor
Svein
har
mange minne
frå dei
uttallege
me harseg
Nasjonalteateret,
og deretter
var
det bareløpa
å bevege
arrangert
gjennom
åra.
Eg
hugsar
kanskje
særleg
ned mot startområdet på Rådhusplassen. Lett oppvarming
pinseløpa
Håvikmarka
tidleg
på nittitalet,
ikkje minst
og
nervøseidobesok,
dette
var som
i gode gamle
fordi me var så heldige med veret. Me hadde ingen
konkurransedager!
infrastruktur, alt blei lasta på Tore Juvik sin lastebil. Dette
Målsettingen om sub 3 timer på alle teamets medlemmer
var før me fekk kasse-do på løp, så ei av oppgåvene
var blitt noe revidert i siste fase, og oppdatert og realistisk
var å å grave do. For å spare arbeid, blei det berre sett
målsetting var et gjennomsnitt på under tre timer for hele
opp presenning mot samlingsplass. Diverre hadde ikkje
teamet. Lars, Kim og Are ville prøve å løpe så langt under tre
do-gravarane koordinert seg med dei ansvarlege for
timer som overhodet mulig, mens Eirik, Tord og Per skulle
småtroll-løypa, så løypa for dei minste gjekk rett bak
klistre seg til fartsholder for tre timer. Jon Erlend hadde
do-stokken. Då fekk me velfortent kjeft frå noverande
slitt nye med skader den siste tiden inn mot løpet, så hans
orienteringspresident, smiler Svein.
fremste mål var å komme til helskinnet til mål.
Orientering er ein familieidrett, og også i LingaEtter at startskuddet smalt la Kim seg først av teamets
familien har det vore mykje orientering. Kona Mai møtte
medlemmer med Lars noe lenger bak og Are i tredje
Svein på o-løp tidleg på nittitalet, og etter nokre år med
posisjon. Eirik, Tord og Per lå i tretimers gruppen mens Jon
mindre aktivitet er no Mai ein av våre mest aktive løparar.
Erlend fant seg en fin gruppe lenger bak i feltet. Etter en
Sønene Odin og Heine var ikkje gamle før dei blei tekne
runde passerte Lars Rådhusplassen på 1:22.30, cirka ett
med på løp, men i dag er det først og fremst skiskyting og
minutt foran Kim og to minutter foran Are. Eirik passerte
fotball som gjeld. Odin går skiskytarlinja på idrettsgymas
med tretimersgruppen, mens både Tord og Per passerte
på Voss og Heine brukar storparten av fritida si på
akkurat under 1:30. På dette tidspunkt levde drømmen om
fotballen. - Me tenkjer at orientering er ein tidkrevjande
sub 3 timer i snitt i beste velgående, selv om Jon Erlend lå
idrett, men skiskyting er faktisk enda meir utfordrande ,
litt lenger bak i feltet. Bortsett fra Eirik som løp et tilnærmet
ler Svein og fortel om lange reiser, stemne som tek heile
jevnt løp skulle det vise seg at mange på teamet skulle få en
dagen og gevær til 30 000 kroner. På trass av dette, står
lang sisterunde i Oslos gater. Sisterunden på en 1500m gjør
ungane i kø for å gå langrenn og skiskyting, så her har me
vondt, sisterunden på Oslo Maraton gjør enda vondere og
orienteringsløparar noko å lære.
er 30 ganger så lang. Nå var det psykologisk krigføring mot
beina og potensiell selvmedlidenhet av en annen verden.
Om man ikke vokser som menneske av å komme seg
Framtida
gjennom noe sant, er det ingenting som fungerer. Alt som
Når det gjeld framtida til o-idretten i Gular, synest
kunne frembringes av positive tanker ble nå manet frem:
veteranen det er vanskeleg å spå. - Eg er litt bekymra for
”Om to kilometer står Radio 1 og spiller eurotrance –hurra!”,
heile sporten. Ikkje det at han døyr ut, men orienteringa
”om tre kilometer får jeg en halv banan – jippi”, ”jeg kan
utviklar seg i ei litt anna retning enn det eg set pris på. Det
skryte av dette i selskapslivet om jeg fullfører – tjohei!”. Alle
som har stor deltaking i dag, er sprintcup, bedriftsløp og
overbetalte
burde
en maraton!
pokalkamp,motivasjonscoacher
lokale løp midt i veka,
menløpt
for meg
personleg
Kim
fikk
problemer
med
krampe
og
matte
roe kraftig
ned,
har desse arrangementa mindre sportsleg verdi.
Det som
og
Lars
møtte
den
fryktede
og
mye
omtalte
veggen
etter
er orientering for meg, er å kome seg ut i skikkeleg skog, i
35
Are så imidlertid
uforskammet
sprek
mens
fintkilometer.
løpbart terreng,
som på Voss,
i Samnanger
ellerut,
i Odda.
Eirik
lå
og
cruiset
i
tretimersgruppen.
Lenger
bak
i
feltet
For å kome seg til desse fine plassane, må det nesten
utspilte
deg
segfolk
etterhvert
litt av på
et drama.
Tord
hadde etter
vere helg,
men
deltek knapt
helgeløp
lenger.
30
kilometer
los
på
Per
i
den
prestisjetunge
interne
duellen
Men sjølvsagt er det bra at såpass mange unge deltek
i
og
seier
i
klasse
”menn
+95
kg”.
Kilometertidene
hadde
midtvekeløpa og at mosjonistane møtest på bedriftsløp.nå
eksplodert og krøp opp mot seks minutter. Som Tord
29
Etter 25 års pause:
Rekruttrening i o-gruppen
En heltent gjeng finpusser formen under helgesamling
på Ustaoset.
oppsummerte: ”Det vi to drev med på andrerunden har
Svein på tidleg nittital.
ingenting med løping å gjøre”. Og Finnen, han gjorde som
på 800m på G-Sportlekene i 2002: Brøt etter en drøy runde.
No
har også
einetgod
del
born
i klubben,
men
me bur
Målgang
varme
ikke
pent
syn.
Lars
hoppet inn
med
spreidd,
og
det
er
vanskeleg
å
skape
eit
treningsmiljø
samlede bein grunnet krampe, Eirik kollapset over
som kan måle
segslepte
t.d. med
detfot
fotballen
kan
tilby,Flicksjølv
målstreken
og Per
høyre
etter seg
i Herr
om
fellesturane
til
nokre
større
løp
har
vore
ein
suksess,
stil. Kim hadde som sagt fatt problemer, men kom seg
reflektereri mål.
han. Tord ble passert av 3.15-gruppen, og
helskinnet
Å
leggje
innaldri
årene,
i alle
fallså
Svein
om.
uttalte ”jeg har
setthar
noen
løpe
fort!”.ikkje
Og planar
det kom
fra
Dei
siste
åra
har
det
heile
tida
vore
eit
eller
anna
som
en 1.51-løper! Lars, Eirik og Are kom seg under tre timer,har
hindra
meg
trene,
annan
stortDet
sett
mens
Kim,
Peri åog
Tord ein
var eller
på feil
side, skade.
denneMen
gangen.
går
det
greitt
med
tre
gongar
i
veka.
Enklast
er
det
om
føltes herlig å synke ned på varme taxiseter, men ble et
vinteren når ein
gå på ski, da
detvierskulle
mindre
belastning
sirkusnummer
av kan
dimensjoner
komme
oss utfor
kroppen.
Men
eg
held
no
fram
i
mange
år
enno!
av taxien igjen. Og vi matte gå baklengs ned trappene hele
neste uke.
Så Bård
var det bankett, i riktig sponsorteam-stil. Stilig var det,
og tid for å feire at vi hadde klart et gjennomsnitt på 3.04.
Ikke verst! For videre detaljer fra banketten henviser vi til
muntlig
forespørsel.
Fakta
Oppsummert
vi si at det absolutt ga mersmak å møte
Svein Linga,kan
H55
gamleGift
treningsvenner
overOdin
et par(16)
joggesko.
Og(10)
til neste
med Mai, sønene
og Heine
år skalBur
samtlige
sub-3
timer.
Tar
andre
gamle
gularhelter
på Neshaugen i Fana
utfordringen?
Leiar for oppmålingsavdelinga i Bergen kommune
Sentral i o-gruppa gjennom tre tiår
Per Godvik
I høst gikk o-gruppen inn i en ny fase med
oppstart av trening for våre unge håpefulle i
alderen 9-13 år. Ikke siden 1980-tallet har det
vært trening for gutte- og jenteløpere i Gular. Tradisjonelt har o-gruppen rekruttert løpere blant tilflyttere
til byen, men dette tilsiget har mer eller mindre stoppet
opp. Uten påfyll nedenfra må vi erkjenne at gjennomsnittsalderen i o-gruppen når stadig nye høyder, selv
om løperne fremdeles holder et stabilt høyt nivå. Og
om o-gruppen er liten er den heldigvis fremdeles veldig aktiv, både i løypen og på arrangementsfronten.
Men som sagt, vi skulle gjerne hatt litt påfyll nedenfra, og det ser det ut som vi nå får. Forutseende
gularmedlemmer med langsiktig perspektiv la seg for
noen år siden sammen og satset på egen rekruttering,
- resultatet: flere unge håpefulle i gulardrakt! Disse er
det vi nå må ta vare på.
Kampen om dagene er tøffe, det skal spilles fotball,
trenes langrenn og dans, kulturen skal og ha påfyll. Så
vi endte opp med fredagstrening på Storetveit skole.
Siden våre venner i Fana IL også sliter med sin rekruttering, inviterte vi disse til et samarbeid. Det gjør at
vi alltid blir en fin liten gjeng på treningene (det er jo
alltid noen bursdagsbesøk eller hytteturer som forstyrrer på fredagene).
Utfordringen vår er å ha en
kjekk og utfordrende trening for unge
utøvere med ulike alder og ferdighetsnivå. Vi skulle og
hatt en litt yngre trener, nå går treningen på rundgang
blant noen av oss fedre, trolig ikke de mest spennende
trenerne. Men det viktigste er at vi er kommet i gang
og stemningen og innsatsviljen er veldig god blant de
fremmøtte. Klarer vi å gjøre dette bra kan Gular igjen
bli en klubb å regne med i de yngre klassene. Utøverne
og talentene er der, vi må ta vare på dem!
Vi har i høst trent litt o-teknisk ute fra 17.30, før vi
avslutter inne i gymsalen frem til 19.00. Nå kommer
mørket, men det stopper oss ikke, første nattøkten er
gjennomført. Mange små lykter på leit etter postene
på Storetveitmarken ga oss litt eldre gode minner om
Tio-Mila.
Det er enda god plass til flere på treningene. Informasjon blir lagt ut på Gular-siden/sladder-siden,
eventuelt ta kontakt med Tom Eikanger eller Arne
Johannesen for mer info.
Arne Johannesen
30
Heider og ære på årsfesten
Meir enn førti medlemer i frå atten til nærare nitti var med då o-gruppa baud inn til årsfest
24. november. Etter mange år i Dansesalen i Fensal, var staden denne gongen Tranehuset på
Slettebakken.
Velkomstdrink og herleg tapasbord blei etterfølgt av talar
der først Walther Olsen overrekte sølvsmykke til VM-finalist
Vilde Svortevik. Lars Røttingen greip ordet fullt og heilt
og delte ut vandrepokal til beste herre- og dameløpar frå
dagens terrengløp på Storetveit, Erik Hovlandsdal og Kjersti
Fresvik. Vinnarane var ikkje til stades. Svært fortent miljøpris i
friidrettsgruppa delte Lars ut til trenar Asgeir Thomassen. Lars
hadde ei personleg historie frå 2004 då han var så trøtt og
lei av friidrett at han tenkte å leggja opp etter mange år med
stagnasjon. Men etter berre ein samtale med Asgeir, var han
topp motivert for ny sesong, og det blei den beste i karrieren
hans!
Etterpå delte Tom Eikanger ut premie (o-boka) til
vinnarane av dame- og herreklassen i o-klubbmeisterskapen
i Munkebotn, Helen Martinsen og Rune Nygaard. Deretter
delte han ut nystifta miljøpris til ei eldsjel som alltid seier JA
og tek på seg utruleg mykje ansvar med eit smil om munnen,
kveldens festleiar Tore Juvik.
Hovudlaget delte ut presang til leiarane av underlaga,
Morten og Tom, og til festorganisatorane Birgitte
Walther premierer Vilde
Miljøprisen 2012: Asgeir.
Velfortent heider til Tore.
Arne Risa testar strikkekunnskapane.
31
Torbjørnsen, Helen og Tore. Harry Tvedt informerte også om
all oppgraderinga som er gjort med Gularhuset med m.a
brannsikring og branntau i alle rom og brannvarslingssystem.
Huset er no totalrenovert frå topp til tå.
Kaker og kaffi og Birgitte og Helen starta lagkonkurranse
med mange deloppgåver. Strikking, musikk-quiz, bygda-quiz,
namn på øyar, sport, gular-quiz.Vinnar var laget til Morten
Straume, etter at arrangørane først feilaktig utropte laget til
Arne Johannesen som vinnar etter ein reknefeil. Straume sitt
lag endte på 41 poeng mot Arne J sine 39.
Svært spanande kulturelt innslag var scenedebuten til
duoen Tom Eggum og Rune på gitar. Myrsnipa og En natt
forbi fekk mykje applaus etter sterk innleving og fintfølande
song. ”Jon M les Jon H”, tre dikt av Hjørnevik avslutta den
høgkulturelle delen av festen.
Etterpå rydda me golvet og Birgitte fekk ein gjeng frege og
framtøkne menn og kvinner på golvet for delta i danseleik.
Når Cotton Eye Joe stansa skulle menn og kvinner fanga
kvarandre og dansa den dansen som kom, swing, vals, slow.
Men før merenguen, polkaen og tangoen kom, var kondisen
til deltakarane oppbrukt, og det vart svært god plass på
dansegolvet. Då var klokka langt over midnatt, det vart
glisnare og glisnare i lokalet og festen slokna hen...
Glade vinnarar.
Trivsel også på dansegolvet.
Jon Magne
32
OLAV MØRNER AS RØRLEGGERFIRMA
DIN RØRLEGGER I STOR-BERGEN
AUTORISERT RØRLEGGERFIRMA ETABL. 1918
Håsteinsgaten 10 - 5163 Laksevåg tlf. 55 34 09 33 faks. 55 34 61 00 mob. 93 23 29 42
Hordaland fylkeskommune skaper rom for eit rikt og mangfaldig
kulturliv i Hordaland. Vi medverkar til at alle kan oppleve tradisjonell
og nyskapande kunst og kultur og delta i idrett og fysisk aktivitet.
Informasjon om fylkeskommunen og Hordaland finn du på www.hordaland.no
33
34
2012
35
35
WWW.SPV.NO | TLF. 05555
KJELL HANSEN ELEKTRO a/s
Autorisert elektroentreprenør
Leirvikflaten 5
5179 GODVIK
Kverneland Bil
www.kvernelandbil.no
Vi tar ansvar!
B - postabonnement
ha
Opplev fordelene med åReturadresse:
kropp og sjel i balanse Kong Oscars gt. 15
5017 Bergen
Sissels
Trening
Oasen - Fyllingsdalen - www.sissels.no
FYLLINGSDALEN
tlf: 55 15 43 00
Borge Grafisk AS
Sissels Trening og
Trivsel

Nr: 1 – 76. årg. desember 2012

Transcription

Similar documents

Høgrelista 2015 – vedteken liste

Karmsund Brygge Selveierleilighet Solrikt og flott utsikt!

Månen landa i natt : dikt

Norges ledende designer av BARNEKLÆR

Tenk å bo på en øy, midt i byen, helt nede i sjøkanten

FORHANDLERAVTALE FOR MEMINI & KRISTINE