Last ned - Frisport

1
8
GODE RÅD.
Bardunering. Teltet er utstyrt med to barduner i hvert hjørne og to barduner på hver
langside. BRUK DEM! Du bør ikke samle flere barduner i en plugg, men bruke en plugg pr.
bardun. Dette sikrer best mulig feste og sikkerhet.
Barduner. Bardunene kan rulles opp og festes med borrelås i bardunfestet. Gjør det hver
gang du tar ned teltet.! Lar du alle bardunene henge løst vil du kunne se frem til en herlig
spagetti av tauverk som det kan være problematisk å finne ut av.
Levetid. Telt skal ikke stå oppslått over lengere tid hvis det ikke brukes. Materialene som
teltet er laget av er petrokjemiske produkter som brytes ned av UV lys. Spesielt vil
ytterduken svekkes, vanntettheten reduseres og fargen blekes. UV beskyttelsen av duken
forlenger levetiden og reduserer denne påvirkningen, men fjerner den ikke. 100% UV
beskyttelse er ikke mulig.
SPESIFIKASJONER
Produkt:
Type:
Egenskaper / Kvalitet:
2
Yttertelt
Ripstopp nylon Ca. 50gr./m .
Silikonbelagt på begge sider.
Vanntett. UV Beskyttet. Farge:
Olivengrønn.
Innertelt
Polyester. Ca. 60gr./m2
Vannavisende, ventilerende.
Flammesikker. Farge: Gyldengul.
Bunn
Polyuretan / Silikonbelagt nylon.
Ca. 85gr./m2
Vanntett. Farge: Mørk Grønn.
Stenger
Easton Expedition Series 7075T9 Aero Space Aluminium.
Eloksert. Hovedtelt Ø12,45mm.
Fortelt Ø8,74mm. Lengde
sammenlagt 50cm.
Glidelås
YKK kunststoffspiral.
10mm i yttertelt og 8mm i
innertelt.
R
T E L T D U K A N B O I
Holmeslet Norway. www.holmeslet.no
Frisport A.S, Dyrskuevegen 11, 2041 Kløfta, Tlf. +47 32 15 00 80
TAIGA
BRUKSANVISNING
Denne bruksanvisningen er en nyttig veiledning som bør leses i sin helhet før teltet
monteres første gang.
Det anbefales også at teltet settes opp hjemme under kontrollerte forhold før det bringes
med på tur. Dette både for at du skal bli kjent med måten teltet settes opp på, og for å
kontrollere at alle delene er til stede og at teltet er i perfekt stand.
OPPSETTING AV YTTERTELT.
Legg teltduken på bakken og strekk ut de åtte hjørnene slik at stangkanalene er tilgjengelig.
Disse er merket med refleksbånd i fire forskjellige farger.
Sett stengene sammen ved å montere en seksjon av gangen. Samtlige stenger har samme
lengde.
OBS; Hvis du ”rister” stangelementene utover slik at bare strikken drar seksjonene
sammen, så kontroller at seksjonene er helt sammenføyd når de tres inn i kanalene på
teltet. Hvis ikke, kan de brekke i skjøten selv ved minimal belastning.
På toppen av teltet er det et lite yttertak over røykåpningen. Dette er festet med åtte reimer
ned langs siden og mellom stangkanalene. Flytt dette taket til siden slik at endene på
stangkanalene er tilgjengelig, og påse at ingen av disse reimene kommer inn mellom
stengene der de krysser hverandre.
Skyv den første stangen inn i en av kanalene. Stengene skal gå lett gjennom kanalene.
Hvis stangen butter mot en fold i duken, skal denne rettes ut. Ikke press stangen gjennom
med makt. Det beste er å trekke lett i stangkanalen samtidig som stangen skyves inn.
Hver enkelt stang skal skyves gjennom den første kanalen og ut gjennom neste kanal med
samme farge.
Samtlige stenger til hovedteltet har samme lengde, og stangkanalene samme dimensjon.
Rekkefølgen vedrørende hvilken stang som skal gjennom den enkelte kanal er likegyldig.
Tilslutt trees fortelt stangen gjennom kanalen og spennes opp. Denne vil nå ligge flatt over
teltet på bakken.
Teltet skal nå ligge flatt på bakken med alle stengene gjennom kanalene.
Sett den ene enden av samtlige stenger i stangfestet på båndet som kommer ut i
pluggfestet under den respektive stangkanalen.
Oppspenning av stengene kan virke litt problematisk første gangen, men med litt
tålmodighet går det bra.
•
www.holmeslet.no www.frisport.no
Begynn fortrinnsvis med den stangen som krysser øverste på midten. Trekk teltet
mot enden av stangen så langt det går. Stangen kan bøye seg litt. Teltet vil ikke
reise seg noe foreløpig.
4
VENTILASJON. FYRING MED BÅL.
5
redusert oppdrift som resultat. Vi er dermed inne i en ond sirkel der røykutviklingen bare
øker – og røyken forblir inne i teltet!
Inngang
Glidelås
ventil
De fleste som har fyrt i telt tidligere har erfaring fra enstangslavvuer/spisstelt uten gulv eller
stormmatter utvendig. Her løses oftest problemet med at man løfter litt på teltduken ved
bakken for å få et luftinntak og en smule ventilasjon, men ulempen er oftest at det oppstår
turbulens – spesielt i vind - som driver røyken rundt inne i teltet. Det samme er oftest tilfellet
hvis inngangen er helt åpen.
Taiga er utstyrt med gulv og stormmatter. Ikke for å gjøre det vanskelig å slippe inn luft,
men derimot for å kunne kontrollere ventilasjonen og lufttilførselen til bålet. (I tillegg til å
stabilisere teltet i dårlig vær og å gjøre tilværelsen litt behageligere for beboerne).
Best resultat oppnåes derfor ved å gjøre følgende:
•
Bygg opp bålet. Legg større steiner i en ring, og fyll opp inne i ringen med
småstein og sand. Bruk dette som fundament for bålet. Det er markert forskjell i
trekken på et bål som bare ligger på bakken sammenlignet med et som er bygget
10– 15cm. opp. Legg en ny ring med steiner som grue oppå fundamentet, men la
det være litt luftåpning mellom steinene.
Når det fyres med bål skal alle ventilene være åpne for å sikre tilstrekkelig tilgang av
oksygen til varmen, og for å kompensere for den luften som går ut røykåpningen.
Luft tilføres gjennom de fire sideventilene og/eller gjennom døråpningene, der glidelåsene
åpnes nederst. Disse brukes i kombinasjon med å lette litt på duken på ytterteltet. I kraftig
vind kan man redusere luftinntaket på vindsiden for å unngå turbulens innvendig, noe som
vanligvis sender røyken på vandring rundt i teltet.
For å oppnå et godt resultat med bruk av bål i telt, er det ikke tilstrekkelig å bare raske
sammen noe brennbart, legge dette i en haug i midten av teltet og så sette til en fyrstikk. En
del forberedelser er nødvendig, og disse er basert på en del faktiske forhold som man ikke
kommer utenom.
Det vesentligste er følgende:
1. Røyken fra et bål stiger ikke fordi den er lettere enn luften rundt, men den føres
opp og ut gjennom røykåpningen av den oppvarmede luften fra flammene.
2. Et bål som brenner med høye og klar flamme fra tørr ved avgir minimalt med røyk,
samtidig som luftstrømmen oppover er maksimal.
3. For å oppnå maksimal luftstrøm opp og ut, og dermed bli kvitt røyken, er det av
vesentlig betydning at det tilføres minst like mye luft inn til teltet, som det føres ut
gjennom røykåpningen.
Når det fyres i en ovn, er det kjent at hvis man stenger for trekken vil flammen reduseres, og
veden brenner (ulmer) lengere og avgir varme i en lengere periode som for eksempel over
natten. (Dette kritiseres ofte fra faglig hold ettersom det reduserer hastigheten på røyken,
noe som fører til at det avgies mer sot som fester seg inne i skorsteinen, og at det øker
faren for pipebrann.)
Det siste er ikke problemet i et telt der skorsteinen mangler, men som prinsipp er fyring i telt
identisk, der teltet må sees på som selve ovnen. Er ventilasjonen utilstrekkelig vil ikke luften
(og røyken) stige, men sirkulere i den øvre delen av teltet der bare en mindre del slipper ut.
Manglende trekk til bålet fører også til at flammene reduseres, med økt røykutvikling og
•
Sørg for tilgang av luft under gulvet, eller langs gulvet gjennom inngangene. De
øvrige fire ventilene er normalt ikke tilstrekkelige til å kompensere for all varmluften
fra et bål som som skal ut gjennom røykåpningen, men de er tilstrekkelig når det
fyres med vedovn. Begge takventilene skal være åpen når det fyres med bål eller
vedovn!
”Tyri” er et begrep om ved som brenner godt. Dette er den nederste delen (roten og litt av
stammen) på gran eller furu som har ”dødd på rot”, der kvaen har sunket og samlet seg i
rotdelen. Fliser fra god tyri brenner som om de var innsatt med olje, og egner seg derfor
godt til opptenning, men vær forsiktig med større kubber ettersom det spruter en del gnister
fra disse. Tyri avgir også sort og feit røyk som legger seg som en hinne rundt røykåpningen,
og den er vanskelig å vaske bort.
Når bålet dør ut er det i praksis vanskelig å unngå røyk inne i et telt. Bålet oser og
oppdriften reduseres når oppvarmingen uteblir. Dette kan være kritisk hvis man sovner med
et sprakende bål, for så å våkne med hosting og harking og rennende øyne en time senere
– hvis du våkner…? Ulykker har forekommet, og det beste er å slukke bålet kort og brutalt
når det begynner å bli utbrendt. Uansett er det påkrevet at de fire ventilene er åpne for å
sikre friskluft ved bakkenivå.
Disse anbefalingene er basert på lang erfaring og flere kubikk oppbrent ved i telt, men det
vil sikkert forekomme tilfeller der det er nødvendig å eksperimentere for å oppnå optimale
resultater. Spesielt i vind.
Under alle omstendigheter må du være oppmerksom på at du tross alt ”sitter inne i en ovn”,
og at røyk hører med som en naturlig del av et bål. Men det er vel en del av sjarmen med
friluftsliv – noe på linje med mygg?
6
3
Yttertaket over røykåpningen skal
naturligvis trekkes over mot vinden slik at
røkåpningen ligger på lèsiden av
vindretningen. Hvis det i tillegg kan
ventileres slik at det oppnåes overtrykk
inne i teltet, der luften naturlig går ut i
toppen, er man normalt sikret problemfri
fyring. Vær bare oppmerksom på at det
under slike tilfeller også kan oppstå
turbulens som fører røyken på vandring
rundt i teltet før den når toppen.
FYRING I TELT.
Konstruksjonen og ventilasjonen er tilpasset innvendig fyring med alle typer kokeapparat,
parafin- eller vedfyrt ovn og båI.
Vær bare oppmerksom på følgende: Bruk av åpen varme, uansett kilde, medfører en viss
risiko for skade på personer og utstyr, og det må utvises den største forsiktighet ved koking
og fyring inne i telt. Størsk risiko er følgende:
UTSTYR: Større gnister fra åpen varme vil brenne hull i soveposer og klær. Enkelte
syntetiske materialer vil også kunne ta fyr.
TELT: Større gnister vil kunne brenne hull i bunnduken. Duken i innerteltet er
flammehemmende (brenner ikke), men både bunnduk og ytterduk vil kunne brenne ved
direkte kontakt med åpen flamme.
PERSONER: Brannsår ved gnister mot bar hud, samt skader på klær. Fare for brann i
syntetiske klær. Fare for surstoffmangel eller kulldioksidforgifting i ekstreme tilfeller. Se
avsnitt om ventilasjon og fyring.
Pass på følgende:
KOKEAPPARAT, enten med gass eller med flytende brennstoff, bør plasseres på en flat
stein midt i teltet. Påse at apparatet står stødig og at det ikke treffer noe brennbart i tilfelle
det tipper over. Sett varme panner på bakken, ikke på bunnduken.
PARAFINOVN. Uproblematisk i bruk. Brenner lampeolje og avgir ubetydelig lukt eller
avgasser. Også denne må stå helt stødig for å unngå at den tipper over.
VEDFYRT OVN / BÅL. Se eget avsnitt for fyring og ventilasjon på neste side.
A.
B
A. Normal ventilasjon. I tilfeller der det ikke fyres med bål eller ovn, men det bare brukes
kokeapparater med gass eller flytende brensel, kan to utvendige og to innvendige ventiler
stenges. Hvis ventilene som stenges ikke sitter på samme veggpanel, unngår man direkte
luftgjennomgang og trekk. Dette er en fordel i kaldt vær og vind.
B. Bruk av vedovn. Det er ikke nødvendig med takgjennomføring av røykrør på ovner som
er frittstående. Trekk taket over røykåpningen mot vinden og avslutt røykrøret min. 1/2m
under åpningen. Husk gnistfanger på toppen av røykrøret.
Ved nedbør trekkes taket så mye over til siden at nedbøren ikke slår inn. Normalt blir
åpningen tilstrekkelig stor til at røyken går ut uten at den slår ned. Dette medfører at teltet
blir veldig sotete innvendig, og anbefales bare som nødløsning.
Taiga er utstyrt med gjennomføring for røykrør i yttertaket over takventilen. Juster yttertaket
slik at røyrøret ikke kommer i kontakt med de båndene som krysser i taket, eller duk.
Ved bruk av ovn skal samtlige av de fire gulvventilene og takventilene være åpne for å sikre
tilstrekkelig surstoff til forbrenningen og for å kompensere for den luften som går ut røykåpningen. Dette gjelder også ved bruk av ovner som bruker flytende brennstoff.
Generelt anbefales det å ventilere mest mulig for å unngå kondens innvendig på ytterteltet.
Dette gir også best mulig inneklima og bedrer komforten for dere som bor i teltet.
OBS: Det anbefales ikke at man legger seg til å sove med åpen flamme fra bål eller
kokeapparat. Når varmen dør ut reduseres oppdriften, og røyke/kulldioksid samles langs
bakken. Dette fortrenger og reduserer oksygennivået langs bakken. Hvis det er så kaldt at
fyring er nødvendig anbefales fyringsvakt eller en bedre sovepose.
Ventilasjon. Ventilasjonen er logisk og basert på at frisk luft taes inn nede gjennom fire
ventiler på bakkenivå, med sirkulasjon opp og ut gjennom røykåpningen i midten.
Ventilene på bakkenivå kan lukkes både utvendig og innvendig, men minimum to ventiler
må være åpne hele tiden hvis det brukes kokeapparat eller parafinovn, og alle fire i tillegg til
takventilene hvis det fyres med vedovn eller bål.
HUSK: Varmluften som føres ut gjennom røykåpningen, og det oksygenet som varmen
forbruker, må erstattes med tilsvarende mengder gjennom ventilene og evt. Døråpningen.
I motsatt fall kan det oppstå oksygenmangel samtidig som røyken vil slå ned. Skal teltet stå
oppslått på samme sted en stund anbefales en luftekanal under bunnduken mot bålet.
Taket over røykåpningen kan forskyves i alle retninger, avhengig av vindretningen. Best
ventilasjon oppnås ved at taket trekkes over mot vindretningen så langt som mulig uten at
det regner inn ved nedbør. I vind bør døren holdes lukket, ettersom åpen dør endrer
ventilasjonen og luftgjennomstrømningen. Det kan da oppstå nedslag fra røykåpningen, og
røyken går derfor ut gjennom døråpningen, ikke gjennom toppen.
I vindstille vær trekkes også taket helt over til en av sidene for å få best mulig avtrekk.
Overstående anbefalinger er basert på grundig utprøving og erfaring gjennom alle årstider,
men den enkelte bruker er i siste instans ansvarlig for sin egen sikkerhet.
Som produsent tar vi derfor ikke ansvar for skader som måtte oppstå på personer eller
utstyr ved bruk av varmekilder og/eller kokeapparater i teltet.
2
7
Gå over til neste stang og dra duken mot enden av stanga, også her drar du så
langt det går uten å bruke for mye kraft.
•
Fortsett til den tredje stangen. Her bør teltet med litt hjelp reise seg litt. Dra så langt
det går, og med litt bue på stanga kan enden settes i bakken.
•
Stram den siste stangen. Løft i den for å reise teltet litt og sett enden i bakken.
Gå tilbake til den første kanalen og dra duken mot enden av stanga samtidig som du løfter
den for å reise teltet. Sett enden i bakken og fortsett med de andre stengene etter tur til
teltet står. Sett enden av stengene i stangfestet på båndet under stangkanalen.
VEDLIKEHOLD
Teltet består kùn av syntetiske materialer, og vil ikke absorbere vann eller råtne. Derimot
kan råte og mugg sette seg i jordflekker på duken eller i barduner og bånd. Der er derfor å
anbefale at inner- og ytterteltet skilles og tørkes helt etter bruk.
Etter sesongen bør det vaskes, skylles og tørke helt før det pakkes bort.
Denne prosedyren er langt enklere med to personer, og med èn på hver stang vil teltet reise
seg på få sekunder. Det anbefales derfor ikke å gjøre det alene, hvertfall ikke første gangen.
Innerteltet kan vaskes i maskin. Åpne alle innganger og gulvluken. Bruk syntetisk / finvask
o
program på max. 40 . Høyeste vannstand i maskinen. Kort sentrifugering. Tørkes på snor
eller oppspent i yttertelt. Ikke bruk trommel!
Vær nøye med bunnduken i innerteltet, som naturligvis samler mest skitt og jord.
•
OBS: Det kan forekomme at en stang glir tilbake inn i stangkanalen på motsatt side før den
strammes opp. Bruk derfor ikke makt for å spenne stangen opp, men påse at enden står i
stangfestet hvis det butter imot.
Trekk til båndet med stangfestet på stangkanalen til det er passe stramt. Dette strammer
stang og duk sammen, noe som forbedrer vindstabiliteten og reduserer blafringen i vind til et
minimum.
Fest markpluggene i hjørnene først. Deretter hjørnebardunene. Disse bør strammes like
mye på hver side slik at buen på teltet blir symmetrisk. Avslutt med bardunene mellom
hjørnene. Utvendige ventiler spennes også ut og holdes åpen med egne barduner.
På høyfjellet kan været skifte fort, og sterk vind kommer oftest på kort (eller uten) varsel.
Står teltet utsatt til, anbefales bruk av samtlige barduner.
OPPSETTING I VIND.
Hvis teltet skal settes opp i sterk vind, må det sikres med barduner før stengene strammes
opp.
Fest min. fem barduner (tre hjørner og de to som er mellom) i bakken mot vindretningen, og
helst med en stein over pluggene for å forhindre at bardunen vrir seg ut av pluggfestet.
Stram opp stengene med vinden i ryggen. Oppspenning mot vinden er ikke å anbefale
ettersom vinden vil presse stangen innover og nedover mot sentrum av teltet. Dette kan i
verste fall resultere i overbelastning og stangbrudd.
Hold nedre kant av teltet mot bakken hele tiden, og sikre det med markplugger straks
stengene er oppspent. Ikke gjør dette alene. Her må man være flere for å sikre teltet.
MONTERING AV INNERTELT
Innerteltet festes til ytterteltet med 5 klips i hvert hjørne. Den nederste klipsen i det første
hjørne til høyre for inngangen (sett utenfra) er merket med rødt refleksbånd. Her festes den
tilsvarende rødmerkede klipsen på innerteltet. Fortsett oppover mot toppen. Gå mot klokken
og fortsett rundt til inngangen. Her festes først de to øverste klipsene på hver side før du
fortsetter nedover til bunnen.
Innereltet kan forbli montert når teltet taes ned og settes opp hvis det er ønskelig.
Avstanden mellom inner- og ytterteltet kan justeres. Påse at innerteltet ikke ’holder igjen’ slik
at det hindrer full oppspenning av ytterteltet.
Vask både inner- og ytterteltet i lunkent vann med flytende vaskemiddel uten blekemidler
eller andre tilsetningsstoffer. Vask med en myk svamp i et badekar eller dusjkabinett.
Ytterteltet bør spennes opp, vaskes med en svamp og spyles lett med en haveslange.
Ingen deler må vaskes eller tørres av med noen form for løsemidler. Disse kan angripe og
ødelegge plastmaterialene eller silikonbelegget på ytterteltet.
Duken i ytterteltet er belagt med silikon på begge sider og skal ikke impregneres.
Innerteltet er spesialbehandlet, vannavisende og ventilerende. Impregnering vil ødelegge de
ventilerende egenskapene og kan skape kondens innvendig.
I tilfelle skader i duken anbefales det at den sendes inn for reparasjon. Silikonbelegget på
ytterduken aksepterer ikke klebestoffer, og det nytter ikke å tape eller lime en flenge.
NYTTIGE TIPS
•
Ikke ”riv” glidelåser opp eller igjen. Spesielt hvis de går tregt grunnet stram duk
eller rusk i låsen. Bruk begge hendene og hold den sammen. Børst bort støv og
skitt fra spiralen.
•
Ikke stram opp duken til det knaker i sømmene. Teltet skal være stramt, ikke spent
til bristepunktet
•
Ikke heng tre våte vadmels dresser til tørk samtidig. Festene til snora er sterke,
men alt har en grense…!
•
Ikke legg steiner med skarpe kanter på stormmattene slik at de gnager mot duken i
vind.
•
Ikke trekk stengene ut av stangkanalene når teltet demonteres. Dette kan føre til at
stengene deler seg, og du kan få problemer med å skyve dem videre. Stengene
skal skyves både inn og ut!
Teltene er beregnet på helårsbruk. Snø vil normalt skli av det glatte silikonbelegget før det
bygger seg opp noe vekt. Unntaket er våt snø som kan fryse fast til duken. Teltet bør derfor
ikke forlates uten tilsyn over lengre tid hvis været tilsier at dette kan forekomme.