docSentralposten nr. 2 2015
download 
Report Transcription
Sentralposten nr. 2 2015
Nr. 2 - juni 2015 SENTRALPOSTEN I redaksjonen: Kari Solaas Paulsen [email protected] Marius Helgå [email protected] Trond Arild Ydersbond [email protected] Tarald Rike [email protected] Marianne Moltke-Hansen [email protected] Hans Arild Holmestrand [email protected] Tegner: Bjarne Træen [email protected] Sentralposten som pdf: www.ntl.no/sf Facebook: Søk gruppen «NTL Sentralforvaltningen» Forsidefoto: Osvaldmonumentet. Foto: Marius Helgå Layout og trykk: LO Media Opplag: 7 200 NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Telefon: 22 20 82 45 Faks: 22 11 46 26 E-post: [email protected] Leder: Bjørn Halvorsen [email protected], Sekretær: Åsne Skjelbred Refsdal [email protected] Nettredaktør: Marius Helgå [email protected] Til ungdommen – Jeg ønsker at flere unge skal organisere seg i NTL fordi NTL er for kollektive lønnsforhandlinger, sentral lønnsdannelse og mot midlertidige ansettelser. Vi som er unge i arbeidslivet bør kjempe med LO og NTL for at vi på sikt skal beholde et organisert arbeidsliv. De som ønsker et solidarisk og organisert arbeidsliv, må melde seg inn i et LO-forbund, og ikke et forbund som er tilsluttet Akademikerne, sier Ingvild Reymert (31), delegat på NTL Ung-konferansen og forsker på Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Sitatet over tyder på at unge folk er opptatt av det samme som andre fagforeningsmedlemmer, nemlig lønn, pensjon og arbeidsvilkår. Selv om mange av våre tillitsvalgte samarbeider godt med tillitsvalgte i ulike akademikerforbund på den enkelte arbeidsplass, og ikke minst i samarbeidet om et nytt regjeringskvartal, så er det store ideologiske forskjeller på Akademikerne på den ene side og UNIO, YS og LO på den andre. NTL Ung ble opprettet 28.-30. april og er et etterlengtet friskt pust for organisasjonen. Leder av organisasjonsleddet som skal favne alle medlemmer under 35, er Sahar Azari. Hun kommer fra NTLs studentfagutvalg, LNU- Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og NTL Sentralforvaltningen som nå har over 850 medlemmer under 35. Flere skal vi skal bli. Tallet på medlemmer i landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner utgjør rundt 1 780 000 personer ved utgangen av 2014. Et formidabelt tall og dette er 33 200 flere enn året før, men den prosentvise økningen i LO er ikke like stor som hos Akademikerne. Hovedorganisasjonen Akademikerne har den største framgangen med fem prosent, og har nå 187 000 medlemmer. Oppslutningen øker mest blant de yngste. Vi må få unge arbeidstakere og ikke minst studenter inn i LO-forbund hvor de blir del av den største, mektigste og mest ansvarlige hovedorganisasjonen i landet. Det vil være best for den enkelte arbeidstaker og student som deler vår oppfatning om hvordan et demokratisk arbeidsliv skal være, og det vil gi LO og NTL mere styrke. LO har nå 909 552 medlemmer, noe som er rundt 12 000 flere enn i fjor. Vi tillitsvalgte skal vise ungdommen at det er hos oss de hører hjemme. Vi skal hjelpe medlemmer som kommer i trøbbel på jobben, vi skal forhandle lønn for dem, forhandle fram en forutsigbar pensjon og vi skal bidra til at medbestemmelsen på arbeidsplassen blir reell. Nestleder i NTL Ung, Stian Juell Sandvik, er også medlem i NTL NAV. 17. mars 2015 vedtok styret i NTL Sentralforvaltninga å opprette eit ungdomsutval. Utvalet skal arbeide for å fremme unge medlemmer sine interesser i NTL Sentralforvaltninga. Utvalet har 10 medlemmer, Øystein Fjæra frå NTL Ruter, Håvard Bøhm frå NTL Helsedirektoratet, Morten Edvardsen frå NTL LNU, Morten Johansen frå NTL Frivillighet Norge, Synnøve Haldorsen frå NTL Tollvesenet, Anni Fretheim – NTL SSB, Daniel Storholthe Kristiansen – NTL Kulturdepartementet, Jørgen Bjørn Halvorsen, sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5 Vellukka NTL Ung konferanse 28.-30. april vart den første NTL Ung konferansen arrangert. Med over 80 deltakarar vart det ein pangstart for satsinga på NTL Ung. NTL Sentralforvaltninga var godt representert med fjorten deltakarar. Av desse var det sju med stemmerett. Viktige tema som vart diskutert i gruppa var mellom anna midlertidig tilsettingar, pensjon, klimakampen og standpunkt til alternativ til EØS. Sahar Azari fra NTL Sentralforvaltningen vart vald som leiar av NTL Ung. Ho kjem frå LNU- Norges barne- og ungdomsorganisasjonar. Sahar har vore leiar av NTL sitt studentfagutval og har også vore med i Sentralforvaltninga sitt ungdomsutval. Ung-arbeid framover i NTL Sentralforvaltninga Tekst: Åsne Skjelbred Refsdal leder NTL Sentralforvaltningen 2 Nytt ungdomsutval Foto: Marius Helgå Redaktør: Jo Sigurd Aurvoll [email protected] lederen har ordet 0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en Thorkelsen – NTL Forsvarsdepartementet og Åsne Skjelbred Refsdal som er ungdomskontakt i styret i NTL Sentralforvaltninga. I tillegg er Sahar Azari frå NTL LNU i utvalet, men ho er på veg ut etter å ha blitt vald som leiar av NTLUng. Utvalet har alt hatt fleire møter og i juni startar arbeidet med å planlegge NTL Sentralforvaltninga si eigen ungdomskonferanse. Ein kan allereie sette av datoen, 12.-13. november på Sørmarka. Alle medlem og tillitsvalde som er 35 år eller yngre i NTL Sentralforvaltninga er hjarteleg velkomne. Om nokon har innspel eller tilbakemeldingar til NTL Ung sitt arbeid i Sentralforvaltninga er det berre å ta kontakt med Åsne, aasne@ntl-sf. no som er ungdomskontakt i NTL Sentralforvaltninga 1. vers av Per Sivles dikt «Arbeideren» Trykket første gang 17. mai 1888 i Kristianiaposten: Fra Haanden til Munden, idag som igaar, se, slig var jo gjerne Arbeiderens Kaar. For Evner og Yrke Tilværelsen bød ham mangengang neppe det daglige Brød. Og sæl vil han prises, om ei han gik træt, før han uden Bekymring fik spise sig mæt. 3 1. mai i Oslo alle Foto: Marius Helgå Bjølsen ungdomskorps. Torstein Brechan med NTL fanen. Fagforbundet kommer. Blitz sier ja til flyktninger. NTL Ung. Youngstorget lytter. Sosialistisk kor med sekretær Åsne Skjelbred Refsdal ytterst til høyre. To typiske arbeidssteder for NTLere. Rødt oppfordrer til å støtte havnearbeiderne. Folkets hus. Besteforeldreaksjonen og de røde faner. Sentralforvaltningens parole. Styremedlem Johannes Groseth til høyre. ja til faste ansettelser, nei til sosial dumping. Marius Helgå med selfie. 4 sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5 0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en 5 anmeldelser KULTUR Back in Klækk Byråkratikritikk frå innsida At Salongorkesteret elsker ungdommen mer enn ungdommen elsker Salongorkesteret er en godt kjent hemmelighet. Når vi fikk tilbud om å spille for noe som heter NTL-ung, var det ikke nei i våre munner. Tekst: HMS-ansvarlig, Salongörkesteret Det vil si – det var litt nei munnen til Peder, men gruppepresset gjorde at det ble mulig tross logistiske utfordringer. At det skulle foregå på Klækken, eller Klekken om man vil, fikk så være. Logistikk Logistikken denne gangen var spennende. Først tenkte vi at vi måtte leie bil. Så fant vi ut at både Christian og Peder hadde disponible biler, som løste alt sammen. Okai – så langt, kanskje ikke veldig spennende. Men hold deg fast: Christian måtte først hente bilen. Det er jo i seg selv et spenningsmoment for de som benytter seg av gateparkering. Så måtte han hente Bjørn på Bjølsen, Rune i dumpa og Bjørnar og Bjarne i horestrøket. I beste Olsenbandenstil var alt timet og tilrettelagt. Tidsplanen ble også fulgt ned til minste detalj. Hvis vi bare spilte like stramt ville dette gå aldeles strålende. Det var imidlertid mye som skulle inn i bilen. Fem karer, en banjo, to ukuleler, en gitar, to ryggsekker, en fane, gardiner, en mandolin og et trommesett. Det ble akkurat så trangt som det høres ut som. De tre minste havnet i baksetet, mens de to lange satt foran. De foran hadde det best. Bjørnar hadde skrevet ut hele fire kart med rutebeskrivelser Oslo – Klekken. Vi brukte ingen av dem ettersom det var godt skiltet, og vi egentlig kunne veien fra før av. Skiltingen til Klekken er for øvrig morsom. Det står Klekken og Klækken annenhver gang, til du plutselig skjønner at du har kjørt forbi og må snu. Nuvel. Vi kom fram. Der traff vi lydmann Martin fra Hønefoss 6 Lest en bra bok eller sett en god film? Send e-post til [email protected] Tittel: Departementet – opptegnelser fra et byråkratkontor Forfatter: Eivind Tesaker Forlag: Dreyer Salongörkesteret: Her live fra EL & IT Forbundets landsmøte tidligere i år. lyd. Et firma vi mente burda ha slagordet «lyden av Hønefoss». Så ble det rigging og lydsjekk. Øl fikk vi også. Til slutt låt det bra. Om det var lyden eller ølen som virket, er usikkert. Matspalten Bjørn hadde forhåndsbestilt mat til seg selv. Vi andre fikk kranglet oss til en forrett. Hovedretten var svin i saus. Forretten var ørret med saus og gulrot. Helt greit. Christian ville også smake desserten. Det var mye om og men med den, men til slutt kom den også. Vi døpte den straks til snerk med gult ejakulat. Men ikke så Christian hørte det. Plutselig dukket også Peder opp og vi kunne spille. Settingen var ganske kul. Vi spilte i en salong. Og de dannede ungdommene satt lett danderte og henslengte og nippet i drinkene sine. Vakkert! Skjønt ungdom?! Han vi vel prata mest med var i femtiåra. Og aldersgrensen for å være ungdom i LO-systemet er 35. Det kaller jeg skikkelig bra politikk. Hvem vil ikke være medlem av ungdomsgruppa, lissom?! Spillinga, ja. Man bør vel nevne den. Vi klinte til og leverte egne og andres hits i rask rekkefølge, om enn tidvis i variabelt tempo. Det faktum at vi hadde tilbragt fem dager i studio gjorde at vi ikke var i fullstendig-samspilt-modus absolutt hele tiden. Ut over det, gikk det bra. Responsen var upåklagelig i hvert fall. Med unntak av etter låta om den sosiale antenne. Den må ha manet til vel mye ettertanke. Dansing opplevde vi også. Gærningene! Etter at vi var ferdige følte vi at ekstranummer var på sin plass. Det gikk også bra. Vi bukket, nikket og neiet. Men før vi fikk snudd oss i ring fant noen ut at vi måtte dra noe Guthrie. Og slik ble det. Det gikk underkategorien «stunting», får vi legge til. Leave’em hungry er det noe som heter. Der var ikke vi. Vi var mer på leave’em stappmett! Deretter var det bare å pakke seg hjem. Hjemturen gikk problemfritt. Bil om kvelden er egentlig ganske kult. Spesielt når man er band. NTL ung var også strålende fornøyde, særlig med at vi ikke ble hengende igjen som tafsende middelaldrende menn etter spilling. sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5 Eivind Tesaker vekte oppsikt da han i 2012 skreiv ein kronikk i Aftenposten med kritikk av det norske byråkratiet. No har han gitt ut bok, med utdjuping av resonnementa. Tesaker hevdar at byråkratiet har esa ut, medan produksjonen har gått ned. Han meiner statens vekst i stor grad skuldast tekniske og administrative reformer. Merksemda i det daglege arbeidet er i for stor grad retta mot det indre liv i organisasjonen og ein har mista fokus på samfunnsoppgåvene. Stemmer påstanden om lågare produktivitet i staten? Tesaker viser til at Kulturdepartementet frå 2003 til 2008 sendte ut 23 stortingsmeldingar og 28 lovforslag til Stortinget, medan tala frå 2009 til 2013 var 10 meldingar og 20 lovforslag. Om vi ser på dokumentproduksjonen til heile regjeringsapparatet, viser det ein nedgang på 10 prosent frå den første til den siste perioden for begge dokumenttypene. Produksjonen av dokument til Stortinget er imidlertid eit dårleg mål på produktivitet – både lovforslag og meldingar kan vera alt frå korte dokument på 3-4 sider til mursteiner på fleire hundre sider. Variasjonen i talet på dokument kan også ha samanheng med den parlamentariske situasjonen og regjeringsskifter. Eivind Tesaker viser også til at talet på saker i arkivet i Kulturdepartementet var lågare i 2012 enn i 2001. Sidan storleiken på arkivsakene kan variere mykje er dette også eit mål på produktivitet. Produktivitetskommisjonen har vist at det er vanskeleg å måle produktivitet i offentleg sektor. Eg blir ikkje overtydd av Eivind Tesakers forsøk. 0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en Tesakers bok er best der han står opp for dei klassiske byråkratiske verdiane – demokrati, rettstryggleik, faglegheit og effektivitet. Han skriv poengtert og underhaldande om motsetninga mellom desse verdiane og organisasjonsteoriar henta frå privat sektor. Her er det kritikk mot utslaga av New Public Management som mange NTLarar vil nikke gjenkjennande til. Eitt av hovudpoenga i boka er at leiarar i staten er for opptekne av endringar og reformar knytt til organisering og teknologi, og mistar fokus på kjerneverksemda. Argumentasjonen her blir skjemma av omtrenteleg omgang med fakta. Tesaker gjer eit poeng av at staten har utstyrt seg med eigne ekspertorgan for organsiering og endring. Han viser til kor mange tilsette det er i Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi), Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Her reknar han altså med rekneskaps¬medarbeidarar, reinhaldarar og sikkerheitsvaktar for å underbyggje poenget sitt. Omtalen av internregelverk blir direkte usakleg: ”Av og til vil administrasjonsavdelingen ha litt flere prosjekt på prosjektlista si, og lager derfor et nytt internt regelverksprosjekt. Eller man har fått en medarbeider med så lang erfaring i å utarbeide interne veiledere at han godt kan få sette ned en arbeidsgruppe og lage noen flere”. Dette er vanskeleg å ta seriøst. Tesaker er kritisk til alle dei nye IKT-systema som blir innført i staten. Det manglar jo ikkje på IKTskandalar i staten, og dei får god omtale her. Eg tykkjer imidlertid framstillinga blir for einsidig negativ. Tesaker påstår at papirforbruket har gått opp etter overgangen til elektronisk saksbehandlingsystem i departementa, fordi alle lagar sin eigen papirsak. Dette er sitatvenleg, men neppe sant – som departementstilsett kjenner eg meg i alle fall ikkje igjen. Og personleg tykkjer eg digitalisering av arkiv og saksbehandling har auka produktiviteten, ikkje det motsette. Det er bra at vi får ein diskusjon om korleis det norske byråkratiet fungerer. I ein slik diskusjon er ytringar også frå dei som er tilsette viktig, fordi det er vi som kjenner systemet frå innsida. Boka som Eivind Tesaker har skrive, er på sitt beste eit interessant bidrag til debatten, men kvaliteten er variabel og boka blir til dels skjemma av einsidig framstilling og dårleg underbygd argumentasjon. Leif Kjetil Tviberg [email protected]] 7 meninger Foto: Marius Helgå Det vi ikke vet - har vi vondt av Skal vi senere kunne ta tilbake all utsalg, kommersialisering og frislipp innen arbeidsmarkedslovgivingen som den blåblå regjeringen holder på med, krever det bredt engasjement om de hemmelige internasjonale forhandlingene som for tiden pågår om å kommersialisere og avregulere våre samfunn på varig basis. Tekst: Helene Bank, For velferdsstaten Den politiske debatten om to frihandelsavtaler, Tjenesteavtalen (TISA) som nå forhandles mellom 51 land, og Handels- og investeringsavtalen mellom EU og USA (TTIP), har tatt seg opp. Målet for begge avtalene er å sikre markedsrettigheter for utenlandske selskaper og å lage globale standarder på vegne av oss alle og på vegne av framtida. Grunnen for at forhandlingene er igangsatt, er at de må sikre storselskapenes rettigheter enda mer enn eksisterende avtaler (EØS og WTO (Verdens Handelsorganisasjon)) gjør i dag. Konsekvensen vil være drastiske inngrep i demokratiske strukturer og rettigheter for oss og for framtidige generasjoner, dersom disse aktørene skal bli fornøyde. Det kan bli så alt for sant som Linda H. Helleland (H) sa om privatisering av togstrekninger ”Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at AP ikke får puttet det tilbake”. Derfor er det viktigere enn noen gang å kreve innsyn og lage barrierer mot effekten av de internasjonale avtaler som holder på å bli forhandlet fram. Omgjøring av den blåblåe markedsrettingen av det norske samfunnet, innen helse, skole, arbeidsformidling, post med mye mer, vil kunne koste dyrt. Den kampen vi står overfor er først og fremst politisk. En maktkamp på samme måte som vi kjenner fra arbeidslivet. Og som i arbeidslivskampene må vi vite om noen konkrete begrep, for ikke å bli spilt ut over sidelinja. Her er seks ting som du bør vite: 8 6) Gjelder det én avtale, så gjelder det alle (paraplyklausul) En paraplyklausul betyr at regler i en avtale også gjelder i andre avtaler, for eksempel at investor/stat-tvisteløsningen i TTIP også kan brukes inn mot TISA. Ifølge den interdepartementale rapporten om konsekvenser av EU/USA-avtalen (TTIP), som regjeringen har utarbeidet, virker det som om både TISA og TTIP kan ha en slik klausul. Dermed kan Norges deltakelse i TISA, kombinert med at Norge eventuelt aksepterer TTIP-standarder som EØS-relevante, medføre at vi får investor/stat-tvisteløsningen med på kjøpet i TISA. 1. Forhandlingene foregår i hemmelighet Det første du bør vite om disse avtalene er at forhandlingene foregår i hemmelighet. Derfor er det fortsatt mye som er usikkert rundt innholdet. Det er et demokratisk problem i seg selv. Likevel er det noe vi vet, og noe som er svært sannsynlig. Vi kan slutte oss til en del dersom vi setter sammen de biter av informasjon som er sagt offentlig og som er lekkes fra forhandlingene. Investorers rett til å saksøke stater for politiske endringer som er demokratisk vedtatt, offentlig eierskap og offentlige tjenester, rett til å regulere arbeidsliv, forbrukertrygghet og miljø, er spørsmål som står sentralt. Det som er lekket til nå tyder på at det vil gis store fullmakter til utenlandske næringsinteresser på bekostning av folk, arbeidere, kommuner – demokratiet vårt. Grunnen til hemmeligholdet er at det som det blir offentlig, vil avtalene aldri kunne bli vedtatt – ingen befolkning vil akseptere slik avdemokratisering, intet parti vil kunne gå til valg på et slikt program. 2) TISA bygger på WTOs tjenesteavtale GATS Det andre du bør vite, er at TISA bygger på GATS (General Agreement on Trade in Services), som er tjenesteavtalen i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det har mye å si for en av de viktigste debattene om TISA, nemlig hvorvidt offentlige tjenester er unntatt i TISA. Det hevdes nemlig av Regjeringen at offentlige tjenester er unntatt i TISA. Det vises da til et unntak i GATS som er formulert slik: GATS dekker ikke «tjenester som inne- Det er et privatisert domstolsystem, der forhandlinger, vedtak og forlik skjer i hemmelighet. I et land som er bundet til en avtale med investor/stat-tvisteløsning, vil regjeringen kunne bli saksøkt og måtte betale erstatning til et selskap hvis den eksempelvis innfører reguleringer på områder som miljø, arbeidsmiljø, helse eller utdanningsområdet. Sol på troll bærer å utøve offentlig myndighet». Men unntaket er avgrenset slik at en offentlig tjenester – offentlig myndighet er «enhver tjeneste som verken tilbys på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenestetilbydere». På så godt som alle velferdsområder i Norge, finnes det private tilbydere som konkurrerer med de offentlige. Da kan de altså komme inn under GATS sitt regelverk i alle fall. Foreløpig vet vi ikke helt nøyaktig hvor grensene vil bli trukket. Ingen kan med andre ord gi noen klare garantier, men det er god grunn til å være føre var. Regjeringen har også sagt at reglene i TISA ikke vil bli mer omfattende (verre) enn det vi har forpliktet oss til under EØS og WTO. Men de nye avtalene inneholder fire viktige prinsipper som går lengre enn dagens internasjonale regelverk. Disse nye klausulene er designet for å sikre økt avregulering av markedene og økt markedsadgang for storselskapene. Altså er poenget å gå lengre enn dagens regelverk. I forhold til tidligere avtaler innfører TISA tre nye prinsipper: Frys, skralle og negativ listing. De utgjør en alvorlig trussel mot demokratiet og fremtidige folkevalgtes mulighet til å utvikle og utforme offentlige tjenester. TTIP bringer inn et fjerde prinsipp. sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5 Utgangspunktet er at mellomstatlige forhold er en sak mellom regjeringer, men nå foreslås det at investorer skal få rett til å saksøke stater direkte. Dette har antidemokratiske konsekvenser. Videre tyder mye på at det også foreslås en klausul i begge avtaler, kalt paraplyklausul, som gjør at de to avtalene juridisk vil kunne brukes samlet av storselskapene. 3) Enveiskjøring for markedsretting (skralle- og frys-klausulene) De såkalte skralle- og frys-klausulene er nye i TISA, og binder land til masten med det regelverket som til enhver tid gir best markedsadgang. «Frys» betyr at vi ikke kan endre dagens regler i retning mindre kommersialisering. «Skralle» betyr at vi kan godt endre dagens regler til mer markedsretting, men vi kan ikke endre regler i retning av mindre markedsretting. For eksempel kan en blåblå regjering enkelt gjennomføre et privatskolefrislipp, men det vil ikke være mulig for en senere regjering å stramme inn regelverket for privatskoler. Avregulering kan altså skje gjennom nasjonale lover, men regjeringen trenger ikke lenger aktivt å binde en slik markedsretting i de internasjonale avtalene. Dette kan også komme til å gjelde selv om regjeringen i utgangspunktet 0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en eksempelvis har unntatt grunnskoler fra liberalisering under forhandlingene. 4) Det som ikke er unntatt, er avregulert (negativ listing). Såkalt «negativ listing» er også en nyskapning i TISA. GATS baserer seg på «positiv listing», det vil si at regjeringer bare lister opp hvilke sektorer de ønsker underlagt regelverket. I TISA er det omvendt. Der lister regjeringer opp hvilke regler de vil beholde for å regulere markedet. Alt annet slippes løst. Det som er glemt er tapt. Den blåblå regjeringen har lagt Norges tilbud om avregulering i TISA ut på hjemmesida. Men det er ikke det som er viktig. Det som er viktig er unntakene. For alt som ikke er unntatt, vil automatisk falle inn under TISA-avtalen, og dermed kunne bli underlagt internasjonal markedskonkurranse og fri etableringsrett for investorer. 5) Storselskapene får rett til erstatning for politikk som hindrer profitt (investor/stat-tvisteløsning) Investor/stat-tvisteløsning (ISDS) er en ordning som antakelig ikke finnes i TISA, men som er en del av forhandlingene i TTIP. Denne mekanismen kan bare brukes av utenlandske investorer mot regjeringer. I 1997 ble forslag til avtaletekst for en multilateral investeringsavtale (MAI), framforhandlet i dypeste hemmelighet i OECD-regi. En forhandler må ha skjønt alvoret i denne avtale, og lekket teksten til organisasjoner som skjønte alvoret. Responsen sendte sjokkbølger gjennom politiske partier, regjeringer og Storting. I løpet av noen få måneder ble denne avtalen lagt på is. Regjeringen hevder riktig nok at alt er åpent. Den har lagt sitt TISA-tilbud ut på regjeringens hjemmeside. Samtidig hevder regjeringen at man ikke kan regjeringens argument at man ikke kan offentliggjøre tekster som det forhandles om. Det er selvsagt tull. Tekstene er jo selve rammeverket som de har tenkt seg å regulerer de fleste tjenester i vårt samfunn etter. Hvis ikke folk og folkevalgte kjenner rammene er de umulig å vite om det er forsvarlig å være med på avtalen. Derfor må rammen og sektorene (bindingslistene) håndteres separat. Spørsmålet om TISA vil være grunnlovsstridig har blitt reist av Fagforbundets leder Mette Nord, og Senterpartiets Liv Signe Narvarsete. Debatten har endelig begynt i det politiske miljøet. Nå er oppgaven å ikke gi våre folkevalgte fred. Vi må sørge for debatt og svare alle påstander med spørsmål. Det handler om å bevare demokratiet. 9 Edinburgh 2015 Foto: Ingjerd Johansen Foto: Hanne Warloe Parlamentssalen. Nesten alle samla framfor parlamentet. Turen går til Edinburgh NTL i KMD har, som dei tidlegare foreiningane i KRD og FAD, som mål å arrangere ein utanlandstur for medlemmene annankvart år. I år gjekk turen til Edinburgh 13.-14. april. To dagar fylt med innhald for 30 medlemmer og vår medreisande innleiar Bjørn Halvorsen. 10 Tekst: Anny Skarstein Bakgrunnen for at vi valde Skottland og Edinburgh, var den politiske situasjonen etter folkerøystinga om sjølvstende og med eit sterkt SNP (Scottish Nationalist Party) framfor det britiske parlamentsvalet. Kindereggprogram Turen skulle fylle fleire funksjonar: Bjørn skulle kurse oss i lover og regelverk, vil skulle lære om fagforeiningsarbeid i Skottland og om skotsk forvaltning og politikk på våre område. Ikkje minst skulle medlemmene i dette nye departementet ha høve til å bli betre kjende med kvarandre på tvers av avdelingar. Dette skulle vi rekke frå søndag kveld til tysdag ettermiddag. Difor valde om lag halvparten å bruke helga før til sosialt samvere i Edinburgh. Men kvifor kombinere departementsfag og fagforeiningsprogram? Frå ulike arbeidsplassar har studieutvalet erfaring med at det er vanskeleg å rekruttere dersom det er ”berre” fagforeiningsprogram. Det er kanskje lettare å vere borte nokre dagar dersom ein også får fagleg påfyll. På eit slikt kombinert kurs får vi påfyll på tvers av avdelingar og saman med fleire enn dei vi møter i dagleg arbeid. Evalueringane tyda også på at medlemmene var nøgde med eit variert program. Snittscore på NTL sitt standard evalueringsskjema var 8,9 på ein sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5 skala frå 1 til 10. Kommentarane var også positive, både til det faglege og sosiale. Eit parlament etter skandinavisk modell Vi måtte sjølvsagt få med oss ei omvising i det skotske parlamentet, som kan seiast å vere eit kompromiss som følgje av at engelskmennene var redde for at skottane skulle krevje fullt sjølvstende. Mellom 1707 og 1999 hadde ikkje Skottland eige parlament. Det dei fekk, liknar ikkje på noko anna, men likevel meir på dei nordiske enn det britiske. Bygget er teikna av katalanske og skotske arkitektar. Ideen er at parlamentet skulle være ”… ikkje ein enkelt bygning, men ein orkestrert serie av kon0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en struksjonar”. Det er eit moderne bygg, rikt utsmykka med detaljar som viser skotsk historie, landskap og kultur. Salen er i halvsirkel, utan talarstol. Når medlemmene får ordet, er det frå sin eigen plass. Det var var uvant for oss at det er lagt opp til at veljarane kan møte sine representantar i møterom som ligg mellom dei delar som er opne for publikum og den delen der berre representantar og tilsette har tilgang. Planlegging Departementsfag Bustadpolitikk Vi lurte på mykje og hadde knapt med tid, så her følgjer ein smakebit av det vi fekk med oss. Vi hadde valt tre tema: Lokalt (kommunalt) sjølvstyre, og to område som ”flytta saman” i KMD som følgje av regjeringsskiftet: planlegging og bustadpolitikk. Skottland har ein langt høgare del som leiger bustad enn vi har i Noreg. Dei 600 000 sosiale bustadene er om lag likt fordelt mellom lokale styresmakter og private eigarar. Den private utleigemarknaden i Skottland er aukande, og lite regulert. Regjeringa ser på ulike metodar for å styrke tilgangen på leige frå private, leige frå staten og kjøp ved hjelp av lån frå bank. Dei legg meir vekt på privat leige og lagar nye lover for å styrke leigetakarane sine rettar. Som her er draumen å eige, og regjeringa har sett i gang programmet ”Help to buy”, som gir økonomisk støtte til bustadkjøparar. Lokalt sjølvstyre Sidan KMD har ansvar for kommunereforma, var vi nysgjerrige på det lokale sjølvstyret. Skottland har sjølvstyre når det gjeld finansiering av bustad, utdanning, helse, kultur, lover, miljø, industri og lokalt sjølvstyre. Regionalt har dei 32 lokale sjølvstyreområde. Ansvaret for å levere tenester ligg i hovudsak på lokalt nivå. Inntektsforedlinga skjer etter ein kriteriemodell, kombinert med lokale skattar og avgifter. Skotske styresmakter og COSLA (som tilsvarer KS) meiner modellen er rettferdig, men ikkje uventa meiner enkelte lokalstyre at det fører til skeivfordeling. Skottland har eit nasjonalt planrammeverk, regionale planar og lokale planar. Lokalt nivå konsulterer med regjeringa om utkast til plan. Byområder og tett folkesette område er dekka av regional plan - om lag halve Skottland. For oss som er van med at private aktørar utarbeider kommunedelplan, var det interessant å høyre at lokal plan ikkje kan setjast ut til private i Skottland. Fagforeiningsknusing Det som gjorde mest inntrykk, var likevel møtet med dei skotske fagforeiningsrepresentantane Cheryl Gedling og Ian Pope. Dei kunne fortelje om ein røyndom langt frå vår, med undersysselsetjing, negativ lønsutvikling og langt dårlegare vilkår for samhandling. Vi fekk ei sterk påminning om at 11 anmeldelser Edinburgh 2015 Lest en bra bok eller sett en god film? Send e-post til [email protected] Foto: Hanne Warloe Isfritt – en bokanbefaling Tittel: Isfritt Forfatter: Henrik H. Svensen Forlag: Spartacus, 2014 På sensommeren kontaktet plutselig geologen Henrik Svensen meg på twitter og spurte etter adressa mi, for å sende meg ei ny bok. Litt senere dumpet et eksemplar av«Isfritt - Populærvitenskap som angår deg» hvor Svensen sammen med biologiprofessor Dag O. Hessen, redaktør Nina Kristiansen, fysiker Bjørn H. Samset, journalist og redaktør Kjetil Østli og førsteamanuensis Helga (Kikki) F. Kleiven har vært redaksjonskomité for en svært spennende antologi ned i postkassa mi. På grunn av lite framdrift med ei anna bok tok det dessverre litt for lang tid før jeg fikk tid å lese denne, men når jeg endelig kom i gang gikk det unna! Ian Pope og Cheryl Gedling, Public anc Commercial Servants Union, PCS. 12 dei som faktisk stemmer. Gedling og Pope peika på det paradoksale i at dei som vedtek desse reglane, kan ha så lite som 8% av røysteføre i valkretsen bak seg. Det er ikkje lenger noko som heiter streikebryteri, selskapa kan lovleg leige inn erstatning for dei som er i streik. I det britisk politiske landskapet har høgresida ein sterkare posisjon enn vi vanlegvis tenkjer oss. Gedling og Pope ser eit håp i SNP, som i følgje dei ”har tatt over Labour sine avlagde kle”. I motsetnad til andre nasjonalistparti, har SNP ein klar sosial profil, og har mellom anna gjort høgare utdanning gratis, i motsetnad til lenger sør. Dette kan vere ei forklaring på at dei no gjorde ”reint bord” i Skottland i det britiske valet. NTL-faget Besøket frå PCS ga eit alvorleg bakteppe for Bjørn sin gjennomgang av regleverket som regulerer norsk arbeidsliv. Dei endringane regjeringa vil gjennomføre, vil gje arbeidsgjevarane meir fleksibilitet, ikkje arbeidstakarane. Vi hadde nyttige diskusjonar om det nye arbeidslivet og dei endringane den sitjande regjering ønskjer å gjennomføre. Vi ser at det er viktig å halde orden Boka er som sagt en antologi, altså en samling av tekster av ulike forfattere. De fleste av tekstene har tidligere vært publisert i andre sammenhenger, mens noen av dem er helt ferske. på omgrepsbruken og forstå kva nye ord kan bety for vekslande politiske ståstader. Bjørn er ein god innleiar, og ga rom for fine diskusjonar meir eller mindre relatert til regelverket, som diskusjonen om bruken av nemninga ”byråkrat”, som nokre titulerer seg med hovudet høgt heva, medan andre er meir tynga av dei negative assosiasjonane mange har til omgrepet. Medan vi var i Edinburgh vart modellane med forslag til nytt regjeringskvartal presentert. Sidan KMD er ansvarleg departement var det særleg interessant for oss. Det er også eit prosjekt der det er viktig å bruke retten til medverknad, som vi no har fått friska opp kunnskapen om. I den første teksten forteller Svensen og Hessen om hva som er målet med denne antologien: Å skape en plattform for å samle de beste populærvitenskapelige tekstene innenfor et gitt tema fra siste år. Med dette første forsøket synes jeg de har lyktes svært godt i å samle svært gode tekster fra en rekke fagfelt, hvor det de har til felles er at de passer inn i tittelen «Isfritt», altså at de på en eller annen måte tøtsjer innom klimaendringer. Foto: Anny Skarstein faglege og sosiale rettar ikkje er noko vi har fått eller som er naturgitt. Fagforeiningane har vanskelege arbeidsvilkår, og medlemstalet er i tilbakegang. Sjølv om arbeidsløysa er ”berre” 5-6 %, er over 25 % deltidstilsette eller har tilkallingsjobbar, såkalla ”zero hour contract” der dei berre får betalt for dei timane dei faktisk jobbar. Kombinert med låg løn gjer dette at mange sysselsette må få sosialhjelp i tillegg, også offentleg tilsette. Inntektsgrunnlaget for ein del statstilsette er også under sterkt press. For fagforeiningane står kampen i dag om å unngå reduksjon i lønns- og pensjonsnivå. Pensjonsalderen er venta å auke, samtidig som dei må betale høgare pensjonsinnskot enn tidlegare. Det Thatcher starta blir vidareført og innskjerpa. Det er vanskelig å gjennomføre ein lovleg streik i Storbritannia. For at ein streik skal vere lovleg, må alle medlemmer få brev og vere registrere med si stemme. Om ikkje alle opplysningar er korrekte, er ikkje streikeuttaket lovleg. Et nytt lovforslag inneber at 50% av alle registrerte medlemmer må stemme ja for å at ein streik skal vere lovleg, langt fleire enn reint fleirtal av Lunsj og evaluering. sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5 Boka inneholder totalt 37 tekster av en rekke ulike vitenskapsskribenter. Noen av tekstene er bare et avsnitt lange mens andre går over flere sider, og stilen varierer fra å grense mot det vitenskapelige til å være svært personlig fortellende, så her bør det være noe for enhver å kose seg med. Selv er to av mine favoritter fra boka Mari Løseths «Hvordan fange en måke» og Inge0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en bjørn Bleidvins «Flisespikkere vs. Magefølelse», som begge hver på sin måte forteller om den nitidigheten som kreves for å drive forskning etter den vitenskapelige metode. Om jeg skal klage på noe med denne samlingen må det være at det ikke foreligger noen presentasjon av artikkelforfatterne. De seks i redaksjonskomitéen har inni omslaget fått en helt kort presentasjon, og noe slikt burde man funnet plass til for de som har skrevet artiklene også, gjerne i tilknytning til den enkelte artikkel. Boka er definitivt en liten supernova på den norske populærvitenskapshimmelen, og jeg håper virkelig at dette har gitt mersmak for forlag og redaksjon og vil bli fulgt opp av tilsvarende utgivelser også om andre temaer, selv om akkurat klimaendringene såklart er det absolutt viktigste å sette søkelys på akkurat nå! Marius Helgå [email protected] 13 Forvaltningspolitikk Hvordan bedre statlig styring og forvaltning? Foto: Marius Helgå Foto: Marius Helgå Til NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte i 2014 forelå det et forslag fra NTL Kunnskapsdepartementet om å opprette et nettverk for NTL-ere som arbeider med statlig styring. Vedtaket ble tygget litt på og endret til at et punkt i handlingsplanen sa at det i perioden skulle holdes et seminar om temaet. Nestleder i NTL Sentralforvaltningen, Kari Solaas Paulsen Foto: Marius Helgå Tekst: Trygve Roll-Hansen og Marius Helgå Tirsdag 14. april i år ble dette seminaret holdt, og NTLs forvaltningspolitiske utvalg hadde invitert Per Lægreid, professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og Torstein Brechan, forbundssekretær i NTL til å innlede om temaet. Før disse fikk ordet hadde to av våre dyktige tillitsvalgte ute i avdelingene hvert sitt forberedte innlegg hvor de pekte på utfordringer for styring av forvaltningen i dag. Geir Senum fra NTL Kunnskapsdepartementet stilte spørsmålet om det finnes andre alternativer til privatisering enn den såkalte mål- og resultatstyringen (MRS). Under den rødgrønne regjeringen ble bruken av MRS i forvaltningen styrket, og Senum mente at nå bør man i samarbeid med andre få initiert faglig troverdige og funksjonelle forsøk med alternativer til MRS. Den andre som presenterte utfordringer i sin virksomhet var Lars Tveiten fra NTL Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk). Tveiten sa at han ønsker seg en virkelighet hvor forvaltningen er gjennomsyret av medbestemmelse, medvirkning og tillit, og uten overstyring og uten profitt til private 14 Noen av deltagerne på seminaret. aktører. Han påpekte også at det å sette bort arbeidsoppgaver ødelegger arbeidsmiljø og samhørighet. Etter disse innledende betraktningene ga professor Lægreid en kort historisk gjennomgang om utviklinga de siste 30 årene, basert på ønsker om bedre styring og forvaltning. Man har hatt reformer som gang på gang har økt prestasjonene, men samtidig har reformene også økt forventningene i enda større grad, slik at gapet mellom forventning og resultat har økt, til tross for at resultatene bare blir bedre. 1980-tallets «New Public Management» (NPM) var et system som supplerte den tradisjonelle Professor Per Lægreid forvaltningen med grep som fristilling og sentralisering av beslutningsmyndighet. Da dette systemet ble diskreditert, spesielt etter 22. juli-rapporten, levde det likevel i stor grad videre under nye navn og med justeringer. Lægreid sa at forskningen viser at de beste reformene er de hvor man gjør gradvise endringer og i tillegg har stor grad av medvirkning fra de involverte. Likevel ser man gjentatte ganger at det kommer store reformer som skal endre svært mye, og hvor de ansatte og brukerne av tjenestene har liten eller ingen innflytelse på gjennomføringen. sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5 Økningen i gapet mellom forventninger og resultat fører også til en mindre tilfredshet med forvaltningen, noe som igjen øker presset på å gjennomføre endringer. Det er derfor viktig å få fram alternativer, sa Lægreid, og presenterte noen alternativer. (Se egen boks) Neste innleder var som nevnt Torstein Brechan fra forbundskontoret. Han støttet Lægreids påstander om at det trengs en langsom revolusjon av statlig styring og forvaltning hvor man får mer styring og medvirkning nedenfra. Brechan påpekte betydningen av at NTL-ere er med på utviklingen av styrings- og forvaltningssystemer 0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en for å sikre at våre verdier bakes inn i systemene. Det ble også slått fast at forbundskontoret er klare over mange av problemene som fins på området, og man ønsker å få disse enda mer konkretiserte. Totalt deltok det nesten 20 tillitsvalgte fra en rekke organisasjonsledd på seminaret. Landsforeningens nestleder og leder av forvaltningspolitisk utvalg, Kari Solaas Paulsen, konkluderte etter at alle innlederne hadde sagt sitt, og det hadde vært en del debatt med at dette var et nyttig første skritt fra NTL Sentralforvaltningen i arbeidet med å bedre statlig styring av forvaltningen, og at arbeidet nå må fortsette. Professor Per Lægreids forslag til endringer av forvaltningen: JJ JJ JJ JJ JJ Tillitsbaserte systemer Mer støtte til utøvere og mindre kontroll Indre motivasjon, medbestemmelsen styrkes Uformell styring (Dialog erstatter MRS) Repolitisering (Makten må tilbake til politikerne) 15 MAGI Magien er like gammel som menneskeheten, eldre, dersom du tror på religionens mysterier. Ordet «magi» er hva grekerne kalte de persiske/babylonske vismennene som fulgte stien til den religiøse reformatoren, Zarathustra, eller Zoroaster, født i det syvende århundre f. Kr. Nå er ikke magi og religion ett og samme. Dypest sett er religion forklaring, kontroll og trøst, mens magi er påvirkning. Den eldste dokumenterte menneskelige tenkning, pyramidehieroglyfer på faraograver fra 5. og 6. dynasti (ca 2 625 – 2 475 f.Kr.) i Sakkara er en samling trylleformler. I en magisk forståelse av verden er det utenkelig at noe skjer uten grunn. Død, sykdom, uår må ha en årsak og den søkes i andre menneskers onde vilje. Magi representerer menneskers forsøk på å manipulere årsakskjedene i verden. Det blir opprettet sammenhenger Foto: Heldfond Book Gallery Ltd 16 Foto: wikicommons Utbryterkongen Harry Houdini i et bilde fra 1899 Tekst: Jo Sigurd Aurvoll Lynn Thorndikes livsverk: The History of Magic and Experimental Science (1923 - 1958) Foto: wikicommons «I begynnelsen var ordet», slik starter evangeliet etter Johannes og peker tilbake på skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Der skapes allting ved at Gud ytrer det. Dette er en gjenkjennelig skapelsesprosess for de fleste av NTLs medlemmer: Ministeren ytrer noe, og tjenestemennene bringer det til å eksistere. Et departement eller direktorat er som Aladdins lampe, den som har lampen kan kommandere ånden inne i den. som for et moderne vitenskapelig hode virker ulogisk, men magi forklarer mer enn vitenskapen kan. La oss ta et eksempel fra dagliglivet: Hvorfor rakk ikke Arne halv åtte-bussen? En som er opptatt av vitenskapelig metode vil si det var fordi Arne forsov seg, han burde ikke drukket whisky og sett på krim etter midnatt på en tirsdag. En som er preget av magisk forståelse av verden vil avfeie dette som sludder: Arne tar seg en pinne og ser på Lewis hele tiden, men rekker alltid bussen til jobben! Nei, det var nok en ondsinnet sjel som misunte ham det fingerbølet med Lagavulin i går! De tre Avestakyndige vismennene som besøkte det lille basusjernet for å gi sin anerkjennelse til dét de regnet med ville bli Zarathustras arvtager, kalles «magi» i nytestamentets koine-gresk. Det gjør de også på, for eksempel, engelsk. I Avestaen (ca 1 000 – 600 f.Kr.) kan vi lese om hvordan Zarathustra oppdaget djevelen, Paradiset, dommens dag og de dødes oppstandelse. Jødene ville ikke hatt noen Satan og kristne ikke noe Paradis uten Zarathustra/Zoroaster. Quiz: Hvilken religiøs leder ble, i følge skriftene, født av en jomfru, reddet fra en mektig fiende da han var bare et spedbarn, overbeviste de fremste vismennene da han var bare ungdommen, begynte å preke da han var 30 år gammel, ble fristet av Djevelen i ødemarken, jaget ut demoner, kurerte sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5 blinde, utførte en rekke andre mirakler og lærte bort at det bare finnes én sannhetens, lysets og godhetens gud? Svaret er såre enkelt for en hver parser: «Zoroaster, for dette står å lese i Zend Avesta». Likevel – det er ikke læren om lyset og godheten vi tenker på i dag når vi hører ordet «magi». Religiøse tvilere vil kanskje trekke fram den brennende busken som taler til Moses, hvordan samme mann overtaler farao ved å forvandle en kjepp til en slange, eller kanskje hvordan Jesus forvandler vann til vin som eksempler på magi. Andre vil kanskje trekke fram Merlin, eller alkymister eller voodooprestinner. Magi er det uforklarlige. Det vi ikke egentlig vil tro på, men som våre egne sanser overbeviser oss om. Eller bedre: hjernen vår tolker sanseinntrykkene slik at vi tror sansene har overbevist oss. Noe av det mest rotfestede magiske er besvergelser, eller ordmagi. «Sesam, sesam, lukk deg opp!» i Ali Baba og de 40 røverne, kvasilatin i Harry Potter-bøkene og i tv serier. Eller regjeringens påkallelse av «Markedet!». En annen tradisjon i magien er læren om sympatier, at ting som ligner hverandre kan påvirke hverandre. For eksempel har man trodd at ungentum armae, våpensalve, kunne kurere blodforgiftning etter sverdhugg. Ikke ved å påføres såret, men ved å 0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en Mentalisme på scenen. smøre det på våpenet som forårsaket skaden. Dette er fremdeles god latin. Det er (i Norge) bred enighet om at det er viktigere å behandle voldsmannen enn voldsofferet, for eksempel. Opp igjennom historien har vi hatt klokketro på astrologien, og har høstet fruktene innenfor astronomi. Vi har talløse eksempler på avhandlinger om mineralers og planters magiske egenskaper, og har latt dette lære oss kjemi og biologi. Alkymistenes jakt etter de vises sten, etter et universelt løsemiddel og etter livseliksiren, har ikke bare utgjort en viktig del av vår intellektuelle historie, det er fremdeles populære tema i forskning. I drøyt 150 år har magi kanskje hatt sin største innflytelse som underholdning. Tankelesning, utbryterartister, kortkunster og damer som sages i to... Men, i god postmo- derne ånd har underholdningen påvirket lærdommen – særlig den anvendte typen. Det er ikke tilfeldig at det banebrytende verket innen nevrolingvistisk programmering (NLP) ble kalt «The Structure of Magic». Richard Bandler og John Grinder var/er dypt påvirket av mentalismetradisjonen innenfor magikerfaget, noe de i god magikerånd aldri snakker om. På reklamefeltet og i medierådgiverbransjen og i andre såkalte «anvendte vitenskaper» ser vi det samme. Kunnskaper om avledning og mental manipulering er uunnværlig for alle myndighetspersoner i dag. NLP knyttes gjerne opp mot ledelse, konsulentbransjen og diverse former for selvhjelp, men de samme tankene finner vi i mye annen terapi og det vi kan kalle personlig endringsledelse, men det får vi komme tilbake til en annen gang. 17 encephalon skudd fra hofta Marsj i mai Foto: yayimages.com Har du en gang spilt i korps, er du muligens ikke helt overbevis om sannhetsinnholdet i frasen «kom mai, du skjønne milde». 1. mai fryser musikantene fingrene av seg, bare for at de dømrade arbeiderne (og en håndfull NTLere) skal få gå i tog. Mitt korps hadde dessuten florlette hvitgjennomsiktige bukser – man følte seg som pigen med svovelstikkerne der man kjempet seg gjennom bygene av underkjølt slagregn. «Ikke gå mot lyset, bror - omfavn smerten, ellers er det ute med oss!» Bli millionær med Sentralposten! Drømmer du om å bli rentenist og klassefiende? Send inn løsningsordet på kryssordet til: [email protected] innen 1. august og du kan vinne disse: Vi pleide å marsjere hver eneste uke i mai. Åttende mai feira vi at tyskerten fikk en tupp i rævva. Det gjorde vi ved å la ungane gå i tog fra skoorn til kjerka – unnskyld! Nå ble det i overkant med gatespråk fra Larvik her. Deretter var det ut å gå på Kristi himmelfart, på syttende mai og til pinse. Vinneren fra forrige nummer ble Birgith Østby, Rastastubben 10, 1476 Rasta. Vi gratulerer! KAKURO 8 30 19 7 35 16 24 35 31 29 8 8 3 1 22 10 Selv syttende mai er det tydeligvis for lite marsjering, det er stadig van- 32 13 4 19 11 15 30 6 24 36 3 15 20 16 9 5 6 17 6 21 Så da er kanskje fagbevegelsen på krigsstien i vårmånedene? Arbeidsmiljøloven ble angrepet og mange er redde for at tjenestemannsloven skal angripes. Det går hele tiden ut meldinger om at vi må forsvare dem. Jo, vi har gått i gatene og viftet med fanene, men jeg minnes et gammelt irsk ordspråk: «Just nodding your head won't row the boat.» Det hjelper ikke å være enig, man må gjøre noe også. Med hensyn til det å gjøre noe, så heter det at samhold gjør sterk, men det forutsetter altså samhold. God sommer! Foto: colourbox.com 7 14 ligere å gå i tog to ganger den dagen, i barnetoget og i borgertoget. Hvor kommer denne marsjtrangen fra? Personlig tror jeg det er våre gamle krigergener som viser seg. Krig var i årtusener et vår- og sommersyssel. Vinteren var alle enige om var uegnet, og om høsten hadde man viktigere ting fore. Dessuten, er ikke Mars krigsguden? 2 3 Kakuro_E_0014 © Bulls © Bulls 21 3 1 3 8 7 9 1 6 3 3 1 2 5 1 2 3 9 8 3 2 2 4 5 2 1 0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en Kakuro_E_0014 4 8 3 5 7 2 1 6 sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5 6 9 8 7 5 2 1 4 2 5 7 9 6 7 4 1 8 9 5 8 6 9 2 3 1 1 7 3 5 1 3 2 18 1 2 3 1 2 3 2 2 1 7 3 1 2 4 5 4 5 1 3 2 6 2 1 9 7 8 1 2 4 LØSNING Plassér to eller flere av sifrene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 6 9 8 7 5 8 7 9 8, eller 9 slik at de sammenlagt 2 1gir 4 summen 2 4 1 (tal6 3 9 6 8 for3 en 1 let) som står oppgitt over eller5 til7 venstre 7 4 1 3 2 5 tallrekke. Et siffer kan ikke9brukes mer enn én 7 8 9 5 5 1 2 3 gang i hver sum. 8 8 6 9 7 9 8 19 Utgiver: NTL Sentralforvaltningen Returadresse: NTL sentralforvaltningen Youngsgate 11 0181 OSLO miniportrettet Tillitsmann, tusenkunstner og friskytter Foto: Jo Sigurd Aurvoll Tekst: Jo Sigurd Aurvoll Når og hvordan ble fagforening viktig for deg? Jeg hadde et anstrengt forhold til fagforening fra ungdommen av, etter et ublidt møte med sjømannsforbundet på 70-tallet. Etter behov for bistand fra forbundet for å få utbetalt sykepenger, fikk jeg beskjed om å vente til jeg ble tørr bak ørene før jeg plaget fagforeningen. Etter 31 år tenkte jeg at jeg muligens var blitt tørr nok, og meldte meg inn i NTL i 2008. For meg er det ikke noe alternativ å være et passivt medlem. Og hvem synes du bør lytte mer? Jeg selv, kanskje? Hva er solidaritet for deg? Solidaritet er for meg et stort ord. I Sjømannsforbundet lærte jeg at det var et ord du finner mellom «skitt» og «syfilis» i ordboka. Livet har lært meg at solidaritet er mer: Våren 1989 så jeg på tv en student stoppe stridsvognene på Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) i Beijing. Da begynte jeg å ane konturene av begrepet. Hva kan du ikke greie deg uten? Min kone, mine venner og hobbyene mine (de som kjenner meg vet hvilke, og at de ikke bør kombineres). Hva gir deg krefter? Å få lov til å være en positiv bidragsyter. Og hva er mest utmattende for deg? Når uenighet i sak går over til å bli noe personlig. Hva er det beste ved Norge? Alle tror Norge er så likt, men jeg vil heller trekke fram forskjelligheten. Vi er et langstrakt land, som fra Gibraltar til Hamburg, men også et land som strekker seg langs vest – øst aksen som fra Brüssel til Istanbul. Og det verste? Janteloven! Hvem opplever du lytter til deg? Min kone (heldigvis!) Og jeg opplever at jeg blir lyttet til både i jobb og i organisasjonslivet – noe jeg er utrolig takknemlig for. Jeg treffer vanvittig mye folk! Hva ville du snakka med Siv Jensen om? Hvem: Sturla Roger Valderaune (53) Hva: Åfjording med mange jern i ilden. Sturla er tillitsvalgt for NTL UDI. Sturla er også medlem i tilsetningsrådet i UDI. Han er glødende opptatt av korsang, skyting, jakt og ølbrygging og har, eller har hatt verv i alle disse områdene. Sturla har mange talenter, ikke minst av praktisk art. Fra tidligere år har han arbeidserfaring fra yrker som sjømann, fisker, bonde, mekaniker, elektriker, bygg og anlegg, sosialkontor og barnevern (da har vi kuttet ut småjobbene). Jeg har ingen ambisjoner om å snakke med finansministeren og politikeren, men mennesket Siv Jensen kunne det sikkert vært interessant og hyggelig å bli kjent med. Ellers? Snøgrensa i Narvik er nå oppe i 100 meter over havet og kryper stadig oppover. Etter et par døgn uten minusgrader på natta, vurderer vi å parkere snøfreseren for sesongen, men gammel erfaring har lært oss å vente. Ellers håper jeg å få båten på havet til helga.
