Innkalling 20.06.14

Transcription

Innkalling 20.06.14

Kontrollutvalget i Tjeldsund kommune
Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 20. juni 2014, kl. 12.00 ved rådhuset i Hol.
Sakskart
Sak 05/14
Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 14. mars 2014.
Sak 06/14
Regnskap 2013 for Tjeldsund kommune
Sak 07/14
Eventuelt/orienteringssaker
Spørsmål og melding om forfall kan rettes til sekretariatet på mail [email protected]
eller telefon 76 96 55 51/99 61 68 81.
Tjeldsund, 17. juni 2014
Jostein Lunde
Kontrollutvalgets leder
Narvik, 17. juni 2014
Hålogaland Revisjon AS
Espen Lund
Kontrollutvalgssekretariatet
Tjeldsund Kommune
Kontrollutvalget
Saksnr.: 05/14
Sakstittel: Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 14. mars 2014.
Saksopplysninger:
Gjennomgang av protokoll fra forrige kontrollutvalgsmøte.
Vedlegg: Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 14. mars 2014.
Saksframlegg
Protokoll
FRA:
KONTROLLUTVALGET
Fra sak:
Til sak:
01/2014
04/2014
MØTESTED:
Tjeldsund rådhus,
Formannskapssalen
Fra kl.:
09.00
Til kl.:
12.00
MØTEDATO:
14.03.2014
Følgende medlemmer møtte:
Jostein Lunde (leder)
Ann Karin Hoff
IKKE MØTT /IKKE MELDT FORFALL: Anders Kristensen
MELDT FORFALL: Ingen
FRA ADMINISTRASJONEN MØTTE:
Fra Administrasjonen møtte:
Bjørn Alling
Hugo Heimgård
Fra sekretariatet møtte:
Espen Lund
ANDRE:
Elsa Saghaug og Annita Hakvåg fra KomRev NORD IKS
2 av 3 medlemmer møtte. Kontrollutvalget var beslutningsdyktig.
Saksliste og innkalling enstemmig godkjent.
Sak 01/14
Protokoll fra kontrollutvalgsmøtene 20. desember 2013.
Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 20. desember 2013 ble gjennomgått og det
ble fattet slikt
VEDTAK:
Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 20. desember 2013 godkjennes.
Enstemmig vedtak.
Sak 02/14 –
Plan for forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget gjennomgikk siste endringer i utkast til Plan for
forvaltningsrevisjon for Tjeldsund kommune 2012-2015 og diskuterte
prioriteringen av prosjekter. Etter gjennomgangen fattet kontrollutvalget slikt
Kontrollutvalget i Tjeldsund 2011 - 2014
VEDTAK:
Plan for forvaltningsrevisjon for Tjeldsund kommune oversendes
kommunestyret for behandling.
Sak 03/14 –
Oppfølging regnskap 2012 – kontrollutvalgets uttalelse og status
regnskap 2013
I forbindelse med gjennomgang av regnskapet til Tjeldsund kommune for
2012 i kontrollutvalgets møte den 20. desember 2013, var ett av forholdene
som var diskutert revisjonens forespørsel om vedtaket fra boligstiftelsen
knyttet til stiftelsen. Dette ble lovet levert fra rådmannen. Det fremkom
videre at det forelå uklarheter om dokumentasjon og hva som ligger i de
opprinnelige forutsetningene for kostnadsfordeling mellom kommunen og
stiftelsen.
Kontrollutvalget ba i møtet rådmannen om tilbakemelding om hvor en er
kommet i prosessen for å underbygge dokumentasjon for kostnader i
regnskapet samt hvor en er i prosessen med avvikling av stiftelsen.
Rådmann orienterte om at en fremdeles ikke har full oversikt over situasjonen
knyttet til den omtalte stiftelsen.
Rådmannen orienterte videre om status for regnskapet for 2013 og var
optimistisk i forhold til å kunne avlegge regnskapet for 2013 før sommeren.
Etter samtalene med rådmann fattet kontrollutvalget slikt
VEDTAK:
Kontrollutvalget tar informasjonen fra rådmannen til orientering.
Sak 04/14 –
Ingen saker under eventuelt
Tjeldsund, 14. mars 2014.
Jostein Lunde
Leder kontrollutvalget i Tjeldsund
Protokoll Kontrollutvalgsmøte Tjeldsund 14. mars 2014.docx, sak 01/14 – 04/14
Side 2 av 2
Tjeldsund Kommune
Kontrollutvalget
Saksframlegg
Saksnr.: 06/14
Sakstittel:
Regnskap 2013 for Tjeldsund kommune.
Saksopplysninger
Regnskapet for Tjeldsund kommune 2013 er ferdig og skal behandles av kontrollutvalget.
Vedlegg:
•
•
•
Rådmannens årsmelding for 2013
Regnskap 2013
Revisjonsberetning 2013
Tjeldsund kommune
Årsberetning 2013
Side 1 av 56
Innhold
1.
Rådmannens kommentar ............................................................................................................ 3
2.
Befolkningsutvikling .................................................................................................................... 5
3.
Organisering ................................................................................................................................ 8
Kommunens ansatte........................................................................................................................ 9
3.1
4.
Styringssystemet og organisasjonsutvikling ...................................................................... 10
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ................................................................................................ 12
Sykefravær ..................................................................................................................................... 12
5.
Økonomi .................................................................................................................................... 13
5.1
Kommuneregnskapet ........................................................................................................ 13
5.2
Regnskap Tjeldsund kommune 2013 ................................................................................ 14
Nøkkeltall....................................................................................................................................... 31
6.
Politisk styring ........................................................................................................................... 34
7.
Sentraladministrasjonen ........................................................................................................... 35
8.
Oppvekstavdelingen .................................................................................................................. 37
8.1
Barne- og ungdomsarbeid ................................................................................................. 38
8.2
Folkehelse .......................................................................................................................... 38
8.3
Voksenopplæring............................................................................................................... 39
8.4
Barnehager ........................................................................................................................ 40
8.5
Skoler ................................................................................................................................. 41
8.6
Kultur ................................................................................................................................. 43
8.7
Bibliotek ............................................................................................................................. 44
8.8
Tjeldsundhallen og Fjelldal samfunnshus .......................................................................... 44
8.9
Prosjekter .......................................................................................................................... 44
9.
Helse og omsorgsavdelingen ..................................................................................................... 45
9.1
NAV .................................................................................................................................... 46
9.2
Tjeldsund omsorgssenter .................................................................................................. 48
9.3
Åpen omsorg ..................................................................................................................... 49
9.4
Barneverntjenesten ........................................................................................................... 50
9.5
Legetjenesten .................................................................................................................... 52
10
Plan og utvikling .................................................................................................................... 53
11
Tidspunkt for regnskapsbehandling ...................................................................................... 56
Side 2 av 56
1. Rådmannens kommentar
Innledning
Rådmannen legger med dette fram årsmelding og resultatvurdering for 2013.
Årsbudsjett og økonomiplan er kommunestyrets styringsverktøy. Regnskap og årsmelding skal være
det sentrale evalueringsverktøyet.
Regnskapet presenteres på hovedoversiktsnivå, med de rapporter som i henhold til
regnskapsforskriftene er obligatoriske.
Hovedoversiktene gir nødvendig oversikt over og sammenhenger mellom utviklingstrekkene i drift og
investeringer.
Regnskapsdokumentet inneholder i tillegg detaljregnskap for driftsåret.
Gjennom årsmeldingen skal rådmannen gi tilbakemelding om i hvilken grad politiske målsettinger
gjennom budsjettet og enkeltvedtak er oppnådd og om tiltakene er iverksatt innenfor de rammer
kommunestyret har trukket opp.
Gjennom avviksoversikt og vurdering av utviklingstrekk de seneste år, gir rådmannen en analyse over
kommunens utfordringer og utviklingsmuligheter.
Kommunestyret har det overordnede og endelige ansvar for utviklingen i kommunen. Rådmannen
som leder av kommunens administrasjon, har som sin hovedoppgave å framskaffe de opplysninger
og data som er nødvendig og relevant, og å presentere disse på en måte som setter politiske
beslutningsnivåer best mulig i stand til å fatte vedtak i tråd med politiske planer og prioriteringer.
Når vedtak er fattet, tilligger det rådmannen å iverksette vedtakene innenfor de rammer og
retningslinjer som politisk myndighet har fastsatt.
Driftsregnskapet for 2013 ble gjort opp med et regnskapsmessig overforbruk (underskudd) på 5,1
millioner kroner.
Økonomien i Tjeldsund er presset, og vil fortsette å være det de nærmeste årene. Det er derfor
nødvendig å tilpasse tjenestetilbudet til kommunens økonomiske inntektsnivå. Både i 2014 og
fremover vil en del økende behov måtte løses uten at det i samme grad kan forventes økte rammer.
Det gjør det viktig å være fremtidsrettet, fordi alternativet til å drifte enda bedre vil kunne gå ut over
tjenestekvalitet og gi færre og dårligere tilbud. Kommunen må derfor ha en ambisjon om å fortsette
utviklingen av kommunens tjenestetilbud, både for å øke kvaliteten og organisere
tjenesteproduksjonen bedre. Med et negativt regnskapsresultat, er vi innstilt på tøffe utfordringer
framover.
Den økonomiske situasjonen i 2013 har vært utfordrende, med overskridelser på flere områder. Det
ble gjort analyser før 2014-budsjettet ble lagt for å finne årsaker til dette, og for å oppnå et mest
mulig korrekt budsjett for de enkelte avdelingene. Det har ikke vært til å unngå at rammene måtte
økes på noen områder i 2014-budsjettet. Det gjelder i stor grad områder hvor kommunen har ingen
eller begrenset mulighet til å påvirke aktivitetsnivået. Dette gjelder for eksempel økt omfang av
barnevernstiltak og økt aktivitet i helse og omsorgsavdelingen – hvor kommunen gjennom
samhandlingsreformen har et medfinansieringsansvar.
Kommunens handlingsrom de kommende årene vil være lite. Negativ befolkningsutvikling, høye
kostnader og forventninger om økt rentenivå medfører at det ikke forventes å være rom for å øke
driftsrammene de neste årene. Erfaringsmessig vil utgiftene komme til å øke på enkelte områder
også de neste årene, og kommunen vil samtidig måtte møte økende behov innen blant annet
Side 3 av 56
eldreomsorg. Det er derfor viktig å arbeide for ulike tiltak som kan bidra til å redusere
kostnadsveksten og utnytte tilgjengelige ressurser best mulig.
Utfordringer
Kommunestyret har utarbeidet kommunens visjon og fastsatt hovedmål.
Hovedutfordringen for arbeidet i kommunen må fortsett ligge i å legge til rette for en positiv
befolkningsutvikling.
Sentralt i dette arbeidet må stå:
Arbeide for økt bolyst i kommunen for å rekruttere og beholde innbyggere og iverksette tiltak som
skaper trygghet og trivsel for innbyggerne og ansatte samtidig som det snarest bringes balanse
mellom kommunens inntekter og utgifter.
Fra kommunens visjon og hovedmålsettinger refereres:
“Kommunens utvikling skal sikres gjennom bredt politisk engasjement, sunn kommuneøkonomi og
en målstyrt og motivert medarbeiderstab.”
Tillit og respekt i samarbeidet mellom administrasjonen og politisk myndighet vil være avgjørende
viktig i våre felles bestrebelser for å nå målet om en bedre kommune å bo og virke i for alle
kommunens innbyggere.
Ryddig og framtidsrettet økonomi og en aktiv personalpolitikk vil være viktige nøkler for slik
måloppnåelse.
Side 4 av 56
2. Befolkningsutvikling
Befolkning per 31.12.2013
Tjeldsund kommune har ved inngangen til 2014, 1.256 innbyggere. Det er 22 færre enn ved sist
årsskifte. Tallene bekrefter den negative trenden vi er inne i. Det er fjerde året på rad med nedgang i
folketallet.
Hovedårsaken til nedgang i folketallet er utflyttinger. Fødselsoverskuddet var også negativt, og bidro
til å redusere antall Tjeldsundinger med 6. Folketallsveksten i 2013 var for Tjeldsund på -1,7 %.
Folketallet i landet vokste til sammenligning med 1,1 %.
Folketall per. 1.januar
Aldersgrupper
2010
0 år
15
1-5 år
59
6-12 år
108
13-15 år
54
16-19 år
57
20-44 år
355
45-66 år
421
67-79 år
163
80-89 år
92
90 år og eldre
21
Total
1345
2011
17
56
106
46
59
335
419
169
92
26
1325
2012
16
58
102
36
60
313
412
178
84
25
1284
2013
11
59
94
34
59
317
415
183
86
20
1278
2014
11
59
88
36
56
294
411
197
84
20
1256
Endringer i 2013
FolkeFødselsNetto
Folkemengde
overInnflytt- Utflytt- innFolke- mengde
Kommune 01.01.2013 Fødte Døde skudd
inger
inger
flytting tilvekst 01.01.2014
Tysfjord
1978
16
26
-10
111
75
36
22
2000
Lødingen
2220
20
33
-13
216
174
42
28
2248
Tjeldsund
1278
9
15
-6
82
98
-16
-22
1256
Evenes
1376
17
19
-2
78
61
17
15
1391
Ballangen
2599
24
31
-7
118
119
-1
-8
2591
Harstad
24291
280
168
112
1215
1177
38
150
24441
Kvæfjord
3082
26
25
1
244
221
23
25
3107
Skånland
2940
29
28
1
190
180
10
11
2951
Tjeldsund kommune er en av få kommuner i området som hadde nedgang i folketallet i 2013. En av
årsakene til dette er at Tjeldsund er en av få kommuner som ikke har tatt i mot flykninger, og derfor
ikke kan nyte godt av en folketallsøkning som dette gir.
Side 5 av 56
Befolkningsutvikling 2000-2013
Befolkningsutvikling
1600
1500
1400
1300
1200
1100
1000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Folketallet i Tjeldsund kommune har blitt redusert med 205 innbyggere siden år 2000. Dette har stor
betydning for kommunens inntekter.
Folketallsutviklingen speiler normalt usikkerhet knyttet til arbeidsmarkedet i vårt
sysselsettingsområde.
Årsaken til redusert bolyst kan blant annet knyttes til manglende nærliggende videregående
skoletilbud.
Utviklingen knyttet til Forsvaret, Norges Brannskole og Sigma Nord har vært positiv med tanke på
sysselsetting og investering. Som landets mest forsvars-avhengige kommune der forsvarets
virksomhet fremdeles representeres ca. 40 % av skattegrunnlaget, er det avgjørende viktig at
forsvarets posisjon i sysselsettings- og bosettingsbildet bevares og utvikles. Kommunens arbeid med
å framstå og oppfattes som en god vertskommune må aktivt videreføres.
Samarbeidet mellom kommunen, fylkeskommunen og arbeidsplasslokomotivene i kommunen er
viktig for å kunne utvikle “Tjeldsundsamfunnet”.
Det må ryddes nødvendig økonomisk handlingsrom til framtidsrettet satsing for å kunne nyttiggjøre
utviklingsmuligheter som skapes gjennom aktivitetene knyttet til blant annet Brannskolen, Forsvaret
og Sigma Nord, herunder i nødvendig grad å kunne kompensere/forskuttere for manglende
infrastruktur det tilligger andre samfunnsnivåer å etablere og drive.
Økt bosetting i kommunen er et overordnet mål for å trygge kommunens framtid og utvikling. At hele
kommuneorganisasjonen tar et samlet ansvar for tilrettelegging for å øke bolysten i kommunen vil
være avgjørende for kommunens framtid både som en trygg og god arbeidsplass og som produsent
av riktige og etterspurte tjenester til befolkningen.
Side 6 av 56
Arbeidsledighet 2009 – 2013
3,5 %
3,0 %
2,5 %
Tjeldsund
2,0 %
Nordland
1,5 %
Hele landet
1,0 %
0,5 %
0,0 %
2009
2010
2011
2012
2013
Tjeldsund kommune har tidligere år hatt en lavere arbeidsledighet enn både Nordland fylke og resten
av landet. Arbeidsledigheten har det siste året økt, og vi har nå en arbeidsledighet på 2,6 %.
Side 7 av 56
3. Organisering
Organisasjonskart
Side 8 av 56
Kommunens ansatte
Ansatte i Tjeldsund kommune
250
200
150
100
50
0
2005
2006
2007
2008
Avtalte årsverk
2009
2010
2011
2012
2013
Antall sysselsatte
I 2013 var det i ifølge KOSTRA 189 ansatte fordelt på 138,5 årsverk. Dette tallet har vært relativt
stabilt siden 2005. KOSTRA-tallene baserer seg på hvor mange som til enhver tid er innmeldt i
arbeidstakerregisteret, og innbefatter også vikarer.
Antall ansatte
Andel kvinner
Andel menn
Antall
146
72,6 %
27,4 %
En rapport fra kommunens systemer viser at kommunen har 146 ansatte med faste stillingshjemler
fordelt på 124,4 årsverk per 31.12.2013.
Likestilling
I henhold til kommunelovens § 48 skal det i årsmeldingen redegjøres for den faktiske tilstanden
gjeldende likestilling i kommunen. Redegjøringen skal omhandle iverksatte eller planlagte tiltak for å
fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling.
Tjeldsund kommune har som andre kommuner, skeiv fordeling av kvinner og menn innen flere
yrkesgrupper. Innen helse/omsorg, barnehage og skole har vi overvekt av kvinner og i teknisk er det
overvekt av menn. I mellomlederstillinger er det flere kvinner enn menn, og det samme gjelder den
administrative toppledelsen.
Det ble i 2013 ikke iverksatt tiltak med spesielt sikte på å fremme likestilling i kommunen.
Seniorpolitisk plan
Tjeldsund kommune har i 2013 innført en livsfasepolitikk som har til oppgave å forebygge tidlig
avgang blant eldre arbeidstakere. Det er da spesielt lagt til grunn at Tjeldsund kommune skal ha
ordninger som motiverer arbeidstakere til å fortsette i arbeidet sitt i kommunen fram til
pensjonsalder. Dette fordi seniorer ofte besitter lang erfaringskompetanse.
Side 9 av 56
Folkehelse
Tjeldsund kommune har inngått samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om
folkehelsearbeid i kommunen. Det er fattet politisk vedtak om at folkehelseperspektivet skal ligge til
grunn for all kommunal virksomhet. Alle ansatte skal ha grunnleggende kunnskap om forebyggende
folkehelsearbeid og tiltak.
For 2012 mottok Tjeldsund kommune folkehelseprisen fra Nordland fylkeskommune på bakgrunn av
den innsatsen som gjøres i hele kommunen med tanke på engasjement og planmessig og systematisk
implementering av folkehelseperspektivet i alt og for alle politisk og administrativt.
Etikk
Tjeldsund kommune etterstreber å holde en høy etisk standard i all sin virksomhet. Tjeldsund
kommune har i 2013 ikke fått på plass oppdaterte etiske retningslinjer for kommunen, men
planlegger å få dette på plass i løpet av 2014.
Diskriminering
Tjeldsund kommune arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre
diskriminering gjennom satsing på integrering. Mangfold handler om å kombinere forskjellighet, slik
at bredden i erfaringer og tenkemåter kan bidra til utvikling og nyskapning.
3.1 Styringssystemet og organisasjonsutvikling
KOSTRA-nøkkeltall
Tjeldsund kommune er i KOSTRA sammenligningsgruppe 5 fra SSB. Gruppe 5 består av 39 små
kommuner over hele landet. I årsberetningen sammenlignes derfor Tjeldsund med gruppe 5
angående KOSTRA-nøkkeltall for å kunne vurdere prioritering av tjenesteområder, produktivitet og
dekningsgrader. De kommunene fra Nord-Norge som er med i gruppe 5 er, Vevelstad, Steigen,
Tjeldsund, Evenes, Værøy, Flakstad, Bø, Tranøy og Lyngen.
Internkontroll
I henhold til kommunelovens § 48 skal kommunen redegjøre for internkontrollen i kommunen.
Kommunaldepartementet har foreslått tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene. “Tilrådning
25: Administrasjonssjefen bør årlig rapportere arbeidet med internkontrollen til kommunestyret.”
Kommunen forvalter en rekke lover med krav om internkontroll. Den mest kjent er Arbeidsmiljøloven
med Internkontrollforskriften som skal sikre ansatte et godt arbeidsmiljø.
Kommunens kvalitetssystem skal ivareta internkontrollkrav i ulike lover og forskrifter. Kravene
varierer i ulike lovverk, men omfatter i hovedsak følgende:
1. Sørge for at de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt
over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten.
2. Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter.
3. Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.
4. Fastsette mål for aktiviteter/tjenester som omfattes av lov og forskrift.
5. Ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og
myndighet for arbeidet er fordelt.
Side 10 av 56
6. Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide
tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene skriftlig.
7. Utarbeide og iverksette rutiner/prosedyrer for å avdekke, rette opp og forebygge
overtredelser av krav fastsett i eller i medhold av lovgivningen.
8. Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av interkontrollen for å sikre at den
fungerer som forutsatt.
Det er et mål at internkontrollen skal være så god at ulike tilsynsmuligheter finner få avvik i
systemrevisjoner.
Tjeldsund kommune har i 2013 ikke satt i verk spesielle tiltak for å bedre internkontrollen i
kommunen. Det planlegges en gjennomgang og oppdatering av rutiner/prosedyrer i 2014 for å sikre
en betryggende kontroll.
Side 11 av 56
4. Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Bedriftshelsetjenesten
Tjeldsund kommune benytter Harstad Bedriftshelsetjeneste AS.
Inkluderende arbeidsliv
Tjeldsund kommune er IA-bedrift som innebærer stort fokus på riktig oppfølging og tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Tjeldsund kommune har også i dette arbeidet vært nøye
med ikke å redusere eller dele opp stillinger som et permanent tiltak. Dette for å sikre at man oppnår
mest mulig hele stillinger, som igjen gir bedre forutsetning for gode arbeidsforhold og god
rekrutteringspolitikk.
Sykefravær
Sykefravær Tjeldsund kommune 2010 – 2010
12
10
8
6
4
2
0
2010
2011
2012
2013
Figuren viser sykefraværet i Tjeldsund kommune i perioden 2010 -2013. Gjennomsnittlig sykefravær
for kommunen var i 2013 på 11,2 %, med en økning på 1,1 % fra 2012. Trenden er stigende, og det
jobbes hardt i samarbeid med bedriftshelsetjenesten for å få snudd trenden til det positive.
Lengde på fravær
1-8 dager
9-16 dager
>17 dager
Sum
2010
1,3
0,8
5,9
8
2011
1,6
0,6
6,7
8,9
2012
1,4
0,5
8,1
10,1
2013
1,5
0,6
9,2
11,2
Tabellen viser fordeling langtids og korttids sykefravær i Tjeldsund kommune i periode 2010 – 2013.
Som en kan se ut fra tabellen, er det langtidsfravær som utgjør størstedelen av sykefraværet i
kommunen.
I oversikten er det ikke inkludert fravær som skyldes barns sykdom, foreldrepermisjon,
velferdspermisjon og annet fravær.
Side 12 av 56
5. Økonomi
5.1 Kommuneregnskapet
Innledning
Det kommunale regnskapet føres etter et finansielt orientert system og følger anordningsprinsippet.
Det vil si at regnskapet skal belastes og godskrives med de faktiske utgifter og inntekter det året de
oppstår. En utgift er enhver transaksjon som medfører betalingsforpliktelse.
Kommunens økonomiske fundament baserer seg på følgende inntekter:
Frie inntekter:
Sum statlige rammeoverføringer
Skatt
Momskompensasjon fra investeringer
Egeninntekter:
Egenandeler
Avgifter
Husleier
Sykepenger
Etc.
Mer enn 80 % av sysselsettingen i kommunen finner en innenfor offentlig virksomhet – statlig,
fylkeskommunal og kommunal tjenesteproduksjon.
Statlige rammeoverføringer fastsettes av Stortinget og kan ikke påvirkes av kommunen annet enn
ved tiltak som endrer folketallet, og/eller alderssammensetningen i befolkningen.
Befolkningsutviklingen er det styrende kriterium for statlige rammeoverføringer.
Folketallsutvikling 2007 til 2014
År
2007
2008
2009
1352
1338
1333
2010
1345
2011
1325
2012
1284
2013
1278
2014
1256
Kommunens regnskap består av 3 hoveddeler:
Driftsregnskapet
Investeringsregnskapet
Balansen
I driftsregnskapet føres løpende inntekter og utgifter i løpet av året. Driftsregnskapet belastes med
låneavdrag for investeringene og ikke avskrivninger. Avskrivningene føres i regnskapet for å
synliggjøre kapitalslitasjen men påvirker kun brutto driftsresultat. Denne kostnaden blir nullet ut slik
at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Avskrivningene vises blant annet for å kunne
sammenligne forbruk av driftsmidler/kapitalslitasjen opp mot avdragene og driftsresultatet.
I investeringsregnskapet føres anskaffelser over 100.000 kr og med en levetid over 3 år, samt
engangsinntekter/-utgifter av spesiell karakter. Videre føres utlån/avdrag på startlån, finansiering av
investeringer og ekstraordinære avdrag på lån i investeringsregnskapet.
Side 13 av 56
Balansen viser eiendelene som likvider, fordringer, anleggsmidler (investeringer) og hvordan disse er
finansiert – i form av gjeld og egenkapital.
Etter oppsummeringen presenteres de 3 hoveddelene samt en presentasjon av driftsresultatet på
avdelingsnivå med avviksforklaring.
Interkommunale samarbeid etter kommunelovens §§ 27-28, hvor Tjeldsund kommune er
vertskommune (NAV Evenes og Tjeldsund og Plan- og utviklingsavdelingen for Evenes og Tjeldsund),
er med som en del av Tjeldsund kommunes regnskap. Det vises til årsregnskapet og noter når det
gjelder den regnskapsmessige betydningen av dette.
5.2 Regnskap Tjeldsund kommune 2013
Tjeldsund kommunes regnskap er gjort opp med et underskudd på 5,1 millioner kroner.
Selvkostområdene er gjort opp mot fond.
I resultatet ligger det et positivt premieavvik på 1,9 millioner kroner. I tillegg til oppgitt beløp
er det utgiftsført korrigering av amortisering av arbeidsgiveravgift fra tidligere år med
140.554 kr. Dette medfører at det positive premieavviket ender på 1,8 millioner kr.
Til sammen er det nå et akkumulert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på kr 18,8 millioner
kroner som skal utgiftsføres over til sammen 12 år.
Rådmannen er bekymret over den stigende gjeldsbelastningen for Tjeldsund kommune som
dette systemet akkumulerer over tid. Dette er også et systemproblem for andre kommuner.
Et viktig nøkkeltall er netto driftsresultat. Netto driftsresultat skal vise om kommunelovens
krav er oppfylt: Driftsresultatet skal være tilstrekkelig til at det dekker renter, avdrag på lån
og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat (etter renter og avdrag på lån) ble -3,38
millioner kroner og kommunelovens krav er derfor ikke oppfylt. Anbefaling fra KRD/KS til
netto driftsresultat i % av driftsinntektene er på minimum 3 %. For 2013 var det opprinnelig
budsjettert med et resultat på 0,08 %, og etter budsjettjustering 0,58 %. Netto driftsresultat i
% av driftsinntektene ble for 2013 på -2,54 % noe som er vesentlig under anbefaling fra
KRD/KS.
Side 14 av 56
Økonomisk oversikt drift
Tall i hele kroner
Driftsinntekter
Bruker betalinger
Andre salgs og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.prod.
Kjøp av varer og tj. erstatter egenprod.
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Finansinntekter
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Mottatte avdrag på utlån
Sum Eksterne finansinntekter
Finansutgifter
Renteutgifter, provisjoner og a. fin.utg.
Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdragsutgifter
Utlån
Sum Eksterne finansutgifter
Resultat eksterne. finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Bruk av likviditetsreserve
Sum bruk av avsetninger
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidl. års regnsk. merforbruk
Avsetninger til disposisjonsfond
Avsetninger til bundne fond
Avsetninger til likviditetsreserven
Sum avsetninger
Resultat etter int. finanstransaksjoner
Regnskap
2013
Reg. budsj. Oppr. budsj.
2013
2013
Regnskap
2012
5 084 426
4 340 000
4 340 000
4 602 148
10 678 639
10 746 200 10 746 200 10 801 805
22 006 706
15 347 796 15 997 796 20 426 248
67 743 363
67 510 000 67 510 000 67 430 344
3 918 667
2 845 000
2 175 000
1 874 449
0
0
0
0
22 703 938
23 116 000 23 116 000 21 971 641
700 770
700 000
700 000
700 770
0
0
0
0
132 836 508 124 604 996 124 584 996 127 807 405
74 403 167
66 120 323 65 259 623 68 016 699
14 018 626
13 591 817 13 591 817 12 037 067
20 493 871
21 555 391 21 509 600 19 218 159
11 518 512
9 663 000
9 393 000
11 334 708
10 124 666
7 662 209
9 433 000
9 918 378
6 149 679
5 499 500
5 499 500
5 659 843
1 400
-23 000
-23 000
0
136 709 921 124 069 240 124 663 540 126 184 854
-3 873 412
535 756
-78 544
1 622 550
0
0
0
0
752 273
2 325 000
2 325 000
3 303 562
0
0
0
0
47 576
0
0
61 118
799 849
2 325 000
2 325 000
3 364 680
0
0
0
0
2 507 418
3 889 121
3 889 121
2 750 440
0
0
0
0
3 900 574
3 623 965
3 623 965
6 356 481
50 399
100 000
100 000
97 575
6 458 390
7 613 086
7 613 086
9 204 496
-5 658 541
-5 288 086
-5 288 086
-5 839 816
6 149 679
5 475 500
5 475 500
5 659 843
-3 382 274
723 170
108 870
1 442 577
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
880 038
990 505
990 505
335 416
0
0
0
0
880 038
990 505
990 505
335 416
512 675
696 000
696 000
481 100
0
0
0
0
0
622 446
55 146
10 385
2 118 095
348 229
348 229
1 286 509
0
0
0
0
2 630 770
1 666 675
1 099 375
1 777 993
-5 133 007
47 000
0
0
Side 15 av 56
Avvik regnskap/
budsjett
744 426
-67 561
6 658 910
233 363
1 073 667
0
-412 062
770
0
8 231 512
0
8 282 844
426 809
-1 061 520
1 855 512
2 462 457
650 179
24 400
12 640 681
-4 409 168
0
-1 572 727
0
47 576
-1 525 151
0
-1 381 703
0
276 609
-49 601
-1 154 696
-370 455
674 179
-4 105 444
0
0
0
-110 467
0
-110 467
-183 325
0
-622 446
1 769 866
0
964 095
-5 180 007
Hovedtrekkene i Tjeldsund kommunes økonomiske utvikling i 2013
Regnskapet for 2013 viser et merforbruk (underskudd) på 5,1 millioner kroner.
I 2013 økte driftsinntektene med 3,9 %, mens driftsutgiftene økte med 8,3 %.
Skatteinngangen var 412.000 kr under budsjett for 2013, og 730.000 kr høyere enn 2012.
Eiendomsskatt på verker og bruk ga en nettoinntekt på 700.770 kr, samme som for 2012.
Statlige overføringer økte i 2013. Rammetilskuddet økte med 313.000 kr, og andre statlige
overføringer økte med 2 millioner kroner fra 2012, ca. 1 million kroner over budsjett for
2013.
Sum finansutgifter er 1,15 million kroner lavere enn budsjettert. I forhold til 2012 er sum
finansutgifter redusert med 2,7 millioner kroner.
Lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter har fra 2012 til 2013 økt med 10,4 % eller 8,3 millioner
kroner.
Driftsinntekter
Driftsinntektene endte på 132,8 millioner kroner. Dette er 8 millioner mer enn budsjettert.
Merinntektene har i hovedsak motpost på utgiftssiden og avviket fremkommer da det ikke er foretatt
tilsvarende balanserte budsjettendringer. I dette avsnittet vil bare hovedavvikene bli kommentert.
Resultatenhetene styrer etter brutto driftsrammer og kan i hovedsak omdisponere midler etter
behov. Hovedårsaken til avviket er merinntekt på “overføringer med krav til motytelse” med 6,6
millioner kroner, som i hovedsak dreier seg om sykelønnsrefusjon og momskompensasjon.
Rammetilskudd og skatteinntekter ligger i underkant av 200.000 kr under budsjett.
Brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter har en merinntekt på i underkant av 700.000 kr.
Andre statlige overføringer har en merinntekt på 1 million kroner som i hovedsak skyldes tilskudd til
kommunalt næringsfond.
For en stor del av kommunens egeninntekter er det klare begrensninger.
Det er lovbestemt at alle kommunens samlede utgifter til renovasjon skal være selvfinansiert, og
dekkes inn over renovasjonsavgiften.
Tjeldsund kommune har selv fastsatt at utgifter til vann og avløpsanlegg, samt feiing også skal være
selvfinansiert, og dekkes inn av gebyr for disse tjenestene.
Staten fastsetter også øvre grenser for egenbetalingssatser for helse og omsorgstjenester.
Samtidig setter Staten krav om økning i kommunens egeninntekter ved hvert statsbudsjett. De siste
årene er kravet enn inntektsvekst på 3 % – 4 % - det vil si at kommunale avgifter og egenbetalinger
forutsettes å øke i gjennomsnitt med netto 3,5 %. Den beregnede inntektsøkningen for kommunen
er allerede fratrukket i den økonomiske rammen som tildeles kommunene.
Prisreguleres kommunale tjenester lavere enn Statens forutsetning, så anses det å være et
lokalpolitisk valg som i sin helhet må finansieres utenfor statlige overføringer. Statens overordnede
styring av kommuneøkonomien medfører at kommunestyret reelle påvirkning på kommunens
inntekter i realiteten begrenses til å innføre prisøkninger på kommunale egenbetalingsordninger som
ligger over den generelle prisstigning og/eller å innføre generell eiendomsskatt.
MVA kompensasjon generert i investeringsregnskapet skal fra og med 2014 i sin helhet anvendes til
finansiering i investeringsbudsjettet. Dette medfører at MVA refusjon generert i kapitalbudsjettet
ikke kan nyttes i drift. Nedtrappingen har vart noen år og avsluttes i 2014. Regnskapsforskriftene sin
legalisering av at lånemidler på denne måten kan nyttes i drift, vil derved opphøre.
I 2013 har ca. kr 128.000 kr av MVA kompensasjonen fra investeringer blitt nyttet i kommunens drift.
Side 16 av 56
MVA kompensasjonsordningen avkrever rettidig og korrekt regnskapsføring og rapportering. MVA
kompensasjonen er inntektsført med i alt 3.993.983 kr, fordelt med 3.353.140 kr på drift og 640.843
kr på investering.
Systemendringer som påvirker kommunens drift
Endringer i kommunale inntekter kan ikke korrigeres for gjennom budsjettdebatten knyttet til neste
års budsjett, men må skje fortløpende gjennom budsjettåret.
Dette kombinert med endringer i MVA kompensasjonsordningen, krever at alle regnskapsdata,
KOSTRA-data og folketallsdata foreligger korrekt og rettidig slik at de fremstår som gode styringsdata
for nødvendige politiske beslutninger.
Løpende endringer i rammeoverføringssystemet reduserer ikke dette forhold, snarere tvert i mot.
Det er viktig at administrasjonsoppbyggingen i kommunen speiler disse forhold og at alle nivåer i
kommunen tar ansvar for å få dette til.
Brukerbetalinger
kr 5 200 000
kr 5 100 000
kr 5 000 000
kr 4 900 000
kr 4 800 000
kr 4 700 000
kr 4 600 000
kr 4 500 000
kr 4 400 000
kr 4 300 000
kr 4 200 000
kr 4 100 000
2009
2010
2011
2012
2013
Tjeldsund kommune hadde i 2013 en økning i brukerbetalingene på nesten 500.000 kr i forhold til
2012, og en økning på nærmere 750.000 kr i forhold til budsjett. Årsaker til dette er høyere inntekt
på vederlagstrekk for opphold i institusjon, samt at vi har fått mer i betaling for både barnehage og
SFO enn budsjettert.
Skatt
I 2007 ble det opprettet felles skatteoppkreverkontor for Evenes og Tjeldsund. De to kommunene ble
samordnet i 2012, og kontoret skiftet samtidig navn til Evenes og Tjeldsund Kemnerkontor. Totale
ressurser på skatteoppkreverkontoret var i 2013 1,2 stillinger, fordelt på 0,6 stillinger på hver av
kommunene. Leder for kontoret er skatteoppkrever Anita Aarsund.
Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven § 2-8 som utfylles av
“Instruks for skatteoppkrevere” av 8.april 2014.
Skatteoppkreveren avlegger eget årsregnskap og årsmelding til skattekontoret innen 20.januar hvert
år. Skatteregnskapet for 2013 ble avlagt av kommunens skatteoppkrever 17.januar 2014. Det
Side 17 av 56
avlegges også månedlige regnskapsoppgjør. I tillegg til de oppgaver som følger av skatteregnskapet,
ivaretar skatteoppkreveren arbeidsgiverkontrollen i kommunene. Skatteoppkreveren er dessuten
forberedende organ til skattekontoret i lempningssaker og i saker som omhandler skatteetatens
stilling til frivillig eller tvungen gjeldsordning. Skatteoppkreveren har likeså særnamskompetanse, og
kan i kraft av denne blant annet nedlegge utleggstrekk, holde utleggsforretninger samt sende
begjæringer om konkurs til Tingretten og begjæring om tvangssalg av eiendeler til namsmannen.
kr 24 000 000
kr 23 000 000
kr 22 000 000
kr 21 000 000
kr 20 000 000
kr 19 000 000
kr 18 000 000
kr 17 000 000
2004
År
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Skatt
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
% vis endring
20 350 000
20 920 000
20 834 000
19 266 000
18 858 350
21 735 895
23 202 215
21 460 960
21 971 640
22 703 938
2,80 %
-0,41 %
-7,53 %
-21,12 %
15,26 %
6,75 %
-7,50 %
2,38 %
3,33 %
Staten fastsetter skattenivået hos skatteyterne og bestemmer hvilken andel som skal tilfalle
kommunen. Skatteinntektenes samordnes med inntektssystemet og påvirker rammetilskuddet slik at
skattenedgang delvis kompenseres gjennom kommunens frie inntekter.
Side 18 av 56
Innkrevingsresultatene for Tjeldsund kommune var per 31.12.2013 som følger:
Totalt
Innbetalt Resultatkrav Innbetalt av Innbet. av
innbet. i
av sum
(i %)
sum krav (i
sum krav (i
MNOK
krav (i %)
%) forrige år %) regionen
Restskatt personlig skatteytere
2,07
96,4
93,1
97,1
95
2011
Arbeidsgiveravgift 2012
5,83
100
99,9
100
99,7
Forskuddsskatt personlig
3,49
99,4
99
97,8
99,2
skatteytere 2012
Forskuddstrekk 2012
28,6
100
100
100
100
Forskuddsskatt upersonlige
3,21
99,8
99,9
100
99,9
skatteytere 2012
Restskatt upersonlige
0,28
84,5
99
100
98,8
skatteytere 2011
Skatt på verker og bruk
kr 800 000
kr 700 000
kr 600 000
kr 500 000
kr 400 000
kr 300 000
kr 200 000
kr 100 000
kr 2009
2010
2011
2012
2013
Skatt på verker og bruk er utlignet etter 7 promille (maks sats) og utgjør kr 700 770 i 2013.
Side 19 av 56
Rammetilskudd
kr 80 000 000
kr 70 000 000
kr 60 000 000
kr 50 000 000
kr 40 000 000
kr 30 000 000
kr 20 000 000
kr 10 000 000
kr 2009
2010
2011
2012
2013
Rammetilskuddet for 2013 ligger i overkant av 200 000 kr over budsjett. Dette skyldes en nedgang i
skatt på inntekt og formue, som delvis kompenseres gjennom rammetilskuddet.
Fordeling driftsinntekter i % av totale
driftsinntekter
0,5%
3%
17 %
4%
Brukerbetalinger
8%
Overføringer
17 %
Rammetilskudd
Inntektsskatt
51 %
Eiendomsskatt
Rammetilskuddet er kommunens viktigste inntektskilde på 51 %. Denne er redusert med 1,75 % fra
2012. Øvrige poster ligger på samme nivå som 2012.
Side 20 av 56
Frie inntekter per innbygger
kr 80 000
kr 70 000
kr 60 000
kr 50 000
Tjeldsund
kr 40 000
KOSTRA gruppe 5
kr 30 000
kr 20 000
kr 10 000
kr 2010
2011
2012
2013
Som det går frem av tabellen ligger Tjeldsund høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen.
Hovedårsaken til at Tjeldsund ligger høyere, er blant annet Nord-Norge tilskuddet som utgjorde
nærmere 2 millioner kroner og småkommunetilskudd på 5,1 millioner kroner.
Driftsutgifter
Driftsutgiftene endte på 136,7 millioner kroner. Dette er 12,6 millioner mer enn budsjettert. Det
største avviket på 8,7 millioner kroner skyldes lønnsutgifter og sosiale utgifter. I tillegg har vi et
overforbruk på 1,8 millioner kroner på kjøp av varer og tjenester som erstatter egen
tjenesteproduksjon. Dette skyldes i hovedsak en rekke interkommunale samarbeid som har blitt
dyrere enn budsjettert.
Vi har også et merforbruk på 2,4 millioner kroner på overføringer. Her finner en blant annet
samhandlingsreformen med et overforbruk på nærmere 400.000 kr, og moms på 1 million kr mer
enn budsjettert. Øvrig overforbruk fordeler seg over en rekke mindre poster.
Kommunen har betalt nærmere 900.000 kr i husleie til Tjeldsund boligstiftelse for 2013. Budsjettert
beløp var 1.450.000 kr.
Side 21 av 56
Fordeling driftsutgifter i % av totale
driftsutgifter
5%
7%
Lønn og sosiale kostnader
Kjøp av varer og tjenester
23 %
Overføringer
65 %
Avskrivninger
Diagrammet viser hvordan de ulike utgiftene fordeler seg etter totale driftsutgifter. Størsteparten av
kommunens utgifter er lønns- og pensjonsutgifter (65 %). Dette er ca. 1,2 % høyere enn i 2012.
Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter
kr 140 000 000
kr 135 000 000
kr 130 000 000
kr 125 000 000
Driftsinntekter
kr 120 000 000
Driftsutgifter
kr 115 000 000
kr 110 000 000
kr 105 000 000
2010
2011
2012
2013
Figuren viser utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter de siste fire årene. I 2011 og 2012 var
driftsinntektene høyere enn driftsutgiftene, mens i 2013 har driftsutgiftene vært betydelig høyere
enn inntekten.
Lønn
Lønnsutgiftene utgjør en betydelig del av utgiftene til Tjeldsund kommune. Lønnsutgiftene inkl.
sosiale kostnader steg med 10,4 % eller 8,3 millioner kroner fra 2012 til 2013. Hovedårsaken til dette
er et høyt sykefravær som har resultert i mye vikarbruk og overtid, spesielt i helsesektoren.
Side 22 av 56
Utvikling lønn
kr 100 000 000
kr 90 000 000
kr 80 000 000
kr 70 000 000
kr 60 000 000
kr 50 000 000
kr 40 000 000
kr 30 000 000
kr 20 000 000
kr 10 000 000
kr 2009
2010
2011
2012
2011
2012
2013
Refusjon sykepenger
kr 7 000 000
kr 6 000 000
kr 5 000 000
kr 4 000 000
kr 3 000 000
kr 2 000 000
kr 1 000 000
kr 2009
2010
Sykevikar
2013
Sykelønnsrefusjon
Som det fremgår av tabellen over, har det i 2013 vært betydelig høyere kostnader knyttet til
sykevikar inkl. sosiale kostnader enn hva vi har fått i refusjon fra NAV. Differansen utgjør i overkant
av 1 million kroner. Dette er en betydelig økning fra tidligere år, og det er i 2014 satt inn tiltak for å
snu denne trenden.
Pensjon
Når det gjelder pensjonspremien er kommunen direkte påvirket av de priser våre
pensjonsleverandører krever. Den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden er direkte avhengig av de
økonomiske forutsetninger som er bestemt av sentrale myndigheter.
Side 23 av 56
Den betalte pensjonspremie blir utgiftsført, men det skal i tillegg beregnes en korreksjonspost til
utgiftsføringen (premieavvik). Premieavviket er forskjellen mellom den betalte pensjonspremie og en
aktuarielt beregnet pensjonskostnad. Dersom den betalte pensjonspremien er større enn den
aktuarielt beregnede pensjonskostnaden, vil det medvirke til at årets utgift blir redusert og overført
til kommende år. Pensjonsregnskapet er gjort opp i henhold til de forutsetninger som er bekjentgjort
av Kommunal- og regionaldepartementet og en generell konsensus blant pensjonsleverandørene.
Premieavviket
Totalt innbetalt premie ble i 2013 nesten 13 millioner kroner, som er en økning på 17 % fra 2012. Den
estimert påløpte pensjonsforpliktelsen er pr 31.12. på 178 millioner kroner. DNB er den desidert
største pensjonsleverandøren med en pensjonsforpliktelse på 137 millioner kroner.
Premieavviket for 2013 utgjorde nærmere 3,4 millioner kroner. Til sammen er det nå et akkumulert
amortisert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på nærmere 19 millioner kroner som skal
utgiftsføres over 12 år.
Det er to ting som påvirker aktuarberegningene; avkastning og utviklingen i lønn og grunnbeløpet.
Lav avkastning kombinert med høy lønn og prisutvikling medfører at endringen i
pensjonsforpliktelsen påvirkes mye. Fortsatt er lønns- og grunnbeløpsveksten høyere og
avkastningen noe lavere enn det som er forutsatt i KRD sine beregninger. Dette bidrar til
premieavviket.
Side 24 av 56
Investeringsregnskapet
Regnskap Reg. budsj. Oppr.budsj. Regnskap Avvik
2013
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Statlige overføringer
Andre overføringer
Sum inntekter
Utgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj. i komm. egenprod
Kjøp av tjenester som erstatter egenprod.
Overføringer
Renteutg. provisjoner og a. fin.utg.
Fordelte utgifter
Sum utgifter
Finanstransaksjoner
Avdragsutgifter
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års udekket
Avs. til ubundne investeringsfond
Avs. til bundne fond
Avs. til likviditetsreserven
Sum finansieringstransaksjoner
Finansieringsbehov
Dekket slik:
Bruk av lån
Salg av aksjer og andeler
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av tidl. års udisponert
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne investeringsfond
Sum finansiering
Udekket/Udisponert
89 051
0
0
0
0
0
89 051
0
0
0
3 365 617
0
640 844
0
0
4 006 461
0
901 315
1 967 000
44 781
0
0
0
0
2 913 096
6 830 506
0
4 842 736
0
1 095 095
512 675
0
0
0
380 000
0
0
6 830 506
0
2013
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
4 129 000
0
608 000
0
0
4 737 000
0
800 000
3 000 000
30 000
0
0
0
0
3 830 000
8 567 000
0
6 994 000
0
450 000
696 000
0
0
0
380 000
0
0
8 520 000
-47 000
2013
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
9 005 000
0
870 000
0
0
9 875 000
0
800 000
3 000 000
30 000
0
0
0
0
3 830 000
13 705 000
0
12 179 000
0
450 000
696 000
0
0
0
380 000
0
0
13 705 000
0
2012
regnskap/budsjett
1 356 799
0
1 021 269
0
0
0
2 378 068
0
18 788
0
4 283 070
0
801 834
0
0
5 103 691
0
979 181
1 936 010
34 531
0
0
607 553
0
3 557 275
6 282 898
0
4 592 250
0
1 209 548
481 100
0
0
0
0
0
0
6 282 898
0
89 051
0
0
0
0
0
89 051
0
0
0
-763 383
0
32 844
0
0
-730 539
0
101 315
-1 033 000
14 781
0
0
0
0
-916 904
-1 736 494
0
-2 151 264
0
645 095
-183 325
0
0
0
0
0
0
-1 689 494
47 000
Investeringsregnskapet er avlagt i balanse.
Investeringsregnskapet viser utgiftene ved kommunens investeringer og utlån i løpet av året, og
hvordan disse er finansiert. I 2013 ble det brukt 4 millioner kroner til ulike investeringer i kommunen.
Det ble betalt 900.000 kr i avdrag på kommunens innlån for videre utlån (startlån), og det ble lånt ut
nærmere 2 millioner kroner i 2013.
Tjeldsund kommune tok ikke opp nye lån for investeringer i 2013, men har brukt ubrukte lånemidler
fra tidligere år. Dette har ført til svekket likviditet for kommunen.
Side 25 av 56
Balanseregnskapet
Balanseregnskapet
Regnskap
2013
EIENDELER
Anleggsmidler
Kap. 2.2
Herav:
Faste eiendommer og anlegg
Utstyr, maskiner og transportmidler
Utlån
Aksjer og andeler
Pensjonsmidler
Omløpsmidler
Kap. 2.1
Herav:
Kortsiktige fordringer
Konserninterne kortsiktige fordringer
Premieavvik
Aksjer og andeler
Sertifikater
Obligasjoner
Kasse, postgiro, bankinnskudd
SUM EIENDELER
EGENKAPITAL OG GJELD
Kap. 2.5
Egenkapital
Herav:
Disposisjonsfond
Bundne Driftsfond
Ubundne investeringsfond
Bundne investeringsfond
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest
Regnskapsmessig mindreforbruk
Regnskapsmessig merforbruk
Udisponert i investeringsregnskapet
Udekket i investeringsregnskapet
Likviditetsreserve
Kapitalkonto
Kap. 2.4
Langsiktig gjeld
Herav:
Pensjonsforpliktelse
Ihendehaverobligasjoner
Sertifikatlån
Andre lån
Konsernintern langsiktig gjeld
Kap. 2.3
Kortsiktig gjeld
Herav:
Kassekredittlån
Annen kortsiktig gjeld
Konsernintern kortsiktig gjeld
Premieavvik
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
MEMORIAKONTI
Memoriakonto
Kap. 2.9
Herav:
Ubrukte lånemidler
Andre memoriakonti
Motkonto for memoriakontiene
Side 26 av 56
Regnskap
2012
321 348 296
312 286 783
143 351 387
4 798 803
22 062 443
656 686
150 478 976
33 714 508
144 809 387
5 018 732
21 187 715
611 905
140 659 044
41 650 667
14 195 653
0
18 858 786
0
0
0
660 069
355 062 804
15 142 224
0
17 056 953
0
0
0
9 451 491
353 937 451
55 696 308
64 477 968
6 566 357
6 020 369
2 793 635
826 905
-1 950 082
-65 334
0
-5 133 007
0
0
0
46 637 464
276 575 487
6 566 357
4 782 311
3 173 635
826 905
-1 950 082
-65 334
0
0
0
0
0
51 144 176
267 849 999
179 485 549
0
0
97 089 938
0
22 791 009
165 958 172
0
0
101 891 827
0
21 609 484
0
18 059 963
4 731 046
0
355 062 804
0
19 186 421
2 423 062
0
353 937 451
1 864 656
6 707 392
1 864 656
0
-1 864 656
6 707 392
0
-6 707 392
Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital per 31.desember.
Eiendeler
Verdien på anleggsmidlene har økt med 9 millioner kroner. Av dette skriver 1,65 millioner kroner seg
fra en nedgang i verdi på fast eiendom og utstyr, maskiner og transportmidler. Dette betyr at
kommunen har investert mindre enn avskrivningene. Det er videre en økning i pensjonsmidlene på
10 millioner kroner. Pensjonsmidlene, som er aktuarberegnet, består av pensjonsmidler per
01.01.2013 korrigert for årets pensjonspremie, forventet avkastning, pensjonsutbetalingene samt
estimatavvik.
Omløpsmidlene er redusert med nærmere 8 millioner kroner, noe som skriver seg fra en reduksjon i
de mest likvide omløpsmidlene (kasse og bank) med 8,8 millioner kroner. Premieavviket har økt med
rundt 1,8 millioner kroner og en nedgang i kortsiktige fordringer med 1 million kroner.
Sum endring anleggsmidler og omløpsmidler gir en total økning i eiendeler med 1,1 millioner kroner.
Egenkapital og gjeld
Egenkapitalen er redusert med 8,8 millioner kroner fra 2012 til 2013. Hovedårsaken til dette er en
reduksjon av kapitalkontoen med 4,5 millioner kroner samt et regnskapsmessig merforbruk på 5,1
millioner kroner. Det er satt av nærmere 1,2 millioner kroner til bundne driftsfond. Dette er i all
hovedsak økte inntekter på vann og avløp, som skal være selvfinansierende.
Kommunen har ved utgangen av 2013 6,5 millioner kroner i disposisjonsfond. Dette er kommunens
buffer til å håndtere svingninger i driften i årene fremover. Med et regnskapsmessig underskudd på
5,1 millioner kroner, vil mye av denne bufferen gå til å dekke dette, hvis det ikke blir dekket inn på
annen måte.
Den langsiktige gjelden har økt med 8,7 millioner kroner, hvorav 13,5 millioner kroner skyldes økning
i pensjonsforpliktelser. Den øvrige differansen skyldes nedgang i kommunens låneportefølje.
Sum endring egenkapital og gjeld gir en økning på 1,1 millioner kroner.
Netto lånegjeld per innbygger
kr160 000,00
kr140 000,00
kr120 000,00
kr100 000,00
kr80 000,00
kr60 000,00
kr40 000,00
kr20 000,00
krTjeldsund 2010
Tjeldsund 2011
Tjeldsund 2012
Netto lånegjeld eks. pensjonsforpliktelse
Side 27 av 56
Tjeldsund 2013
Kommunens netto lånegjeld per innbygger eks. pensjonsforpliktelse er for 2013 på 58.250 kr.
Tjeldsund kommune har en lånegjeld på nivå med øvrige kommuner i KOSTRA-gruppe 5.
Det betyr at Tjeldsund kommune har 47 millioner kroner mer i lånegjeld enn vi ville hatt dersom vi lå
på gjennomsnittet i gruppe 5. Dette betyr at den økonomiske handlefriheten til kommunen er
redusert som følge at en større andel av rammen vil gå med til å dekke renter og avdrag enn andre
kommuner i gruppe 5. Tjeldsund kommunes lånegjeld er på rundt 97 millioner kroner (ekskl.
pensjonsforpliktelse), noe som er en reduksjon på nærmere 5 millioner fra 2012.
Pensjonsforpliktelsen er nåverdien av kommunens forventede utbetalinger av pensjoner og det er
tatt hensyn til lønnsutvikling, pensjonsreguleringer, uførhet, dødelighet og det faktum at noen
ansatte vil fratre sine stillinger. I nåverdiberegningen er den bestemte diskonteringssats svært
avgjørende for pensjonsforpliktelsens størrelse.
Pensjonsforpliktelsen er pr 31.12.2013 bokført til 179 millioner kroner, noe som tilsvarer en økning
på 13,5 millioner kroner fra 2012.
Side 28 av 56
Driftsregnskapet
Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet
Regnskap
Regulert
Opprinnelig Regnskap
2013
budsjett 2013 budsjett 2013
2012
Regulert
budsjett/regnskap
2013
Avvik Avvik i %
23 116 000 21 971 641 412 062
1,8
1 Skatt på inntekt/ formue
22 703 938
23 116 000
2
3
4
5
67 743 363
700 770
0
3 918 667
67 510 000
700 000
0
2 845 000
95 066 738
94 171 000
752 273
2 325 000
2 325 000
3 303 562 1 572 727
67,6
0
2 507 418
0
3 900 574
-5 655 718
0
3 889 121
0
3 623 965
-5 188 086
0
3 889 121
0
3 623 965
-5 188 086
0
0
2 750 440 1 381 703
0
0
6 356 481 -276 609
-5 803 359 467 632
0,0
35,5
0,0
-7,6
-9,0
0
0
0
0
0
0,0
0
2 118 095
622 446
348 229
55 146
348 229
10 385
1 286 509
100,0
-508,2
16 Bruk av tidligere års mindreforbruk
17 Bruk av ubundne avsetninger
18 Bruk av bundne avsetninger
19 Netto Avsetning
0
0
880 038
-1 238 057
0
0
990 505
19 830
0
0
990 505
587 130
0
0
335 416
-961 477
622 446
-1 769
866
0
0
110 467
1 257 887
0,0
0,0
11,2
6 343,4
20 Overført til investeringsregnskapet
21 Til Fordeling Drift
512 675
87 660 288
696 000
88 306 744
696 000
481 100
88 204 044 84 731 268
183 325
646 456
26,3
0,7
22 Sum fordelt til drift
92 793 295
88 259 744
88 204 044 84 731 268
-5,1
23 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
-5 133 007
47 000
-4 533
551
0 5 180 007
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
6 Sum frie disponible inntekter
7 Renteinntekter og utbytte
8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
9 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter
10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
11 Avdrag på lån
12 Netto finansinntekter/utgifter
13 Til dekning av tidligere års merforbruk
14 Til ubundne avsetninger
15 Til bundne avsetninger
67 510 000 67 430 344 -233 363
700 000
700 770
-770
0
0
0
2 175 000 1 874 449
-1 073
667
93 501 000 91 977 204 -895 738
0
Regnskapsskjema 1B viser den faktiske fordelingen av beløpet “sum fordelt til drift“ i
regnskapsskjema 1A, spesifisert på samme detaljeringsnivå som kommunestyrets vedtak av
driftsbudsjettet. Skjema 1B vil ikke vise totale inntekter og utgifter for det enkelte budsjettområde,
men kun de utgifter som ikke er spesifisert i skjema 1A. Eksempelvis vil ikke bruk av og avsetning til
fond være med i denne oversikten.
Side 29 av 56
-0,3
-0,1
0,0
-37,7
-1,0
11 021,3
Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet
Regnskap Buds(end)
2013
2013
Sum fordelt til drift (fra regnskapsskjema
1A):
Fordelt slik:
Budsjett
2013
Regnskap
2012
Budsjett/regnskap
Avvik Avvik i %
92 793 295 88 259 744 88 204 044 84 731 268 -4 533 551
-5,1 %
Område:
Politisk styring
3 074 183
3 033 980
2 960 189
3 088 680
-40 203
-1,3 %
0
79 209
1 850 000
0
79 209
100,0 %
6 675 969
7 552 539
7 494 139
7 205 828
876 570
11,6 %
Oppvekst og kultur
27 276 234 28 052 666 27 663 966 27 137 630
776 432
2,8 %
Helse og omsorg
44 702 619 37 922 007 37 731 107 41 077 288 -6 780 612
-17,9 %
Reserverte tilleggsbevilgninger
Sentraladministrasjonen
Kirken
1 229 385
1 246 530
1 246 530
1 626 424
17 145
1,4 %
475 663
660 000
660 000
390 879
184 337
27,9 %
Plan- og utvikling
5 280 857
6 223 733
5 331 533
3 770 392
942 876
15,1 %
Drift/vedlikehold
5 902 221
6 559 080
6 336 580
3 890 493
656 859
10,0 %
Skatt/rammetilskudd/intern finansiering
-1 823 835 -3 070 000 -3 070 000 -3 456 347 -1 246 165
40,6 %
TOTALT
92 793 295 88 259 744 88 204 044 84 731 268 -4 533 551
-5,1 %
Næringsarbeid
Politisk styring har et merforbruk på 40.000 kr i henhold til budsjett. Reserverte tilleggsbevilgninger
er en “mellompostering” for blant annet lønnsoppgjør, og denne posten skal vise 0 kr ved avslutning
av regnskapet. Kirken ligger 17.000 kr under budsjett og næringsarbeid 184.000 kr under budsjett.
Øvrige poster kommenteres i egne avsnitt.
Side 30 av 56
Nøkkeltall
Arbeidskapital og likviditet
Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk
for kommunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de
forfaller.
Arbeidskapital
Omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
Arbeidskapital
Bokført premieavvik
AK korrigert for premieavvik
Endring i AK fra foregående år
Årets bokføring av premieavvik
Endring i AK korrigert for
premieavvik
Kr
kr
kr
kr
Kr
Kr
Kr
2010
37 342 843 kr
20 478 309 kr
16 864 534 kr
12 910 788 Kr
3 953 746 Kr
-2 927 524 kr
2 716 415 kr
2011
40 764 309 kr
22 699 906 Kr
18 064 403 Kr
15 315 367 Kr
2 749 036 kr
1 199 870 kr
2 404 579 kr
2012
41 650 667 kr
21 609 484 kr
20 041 183 kr
16 916 398 Kr
3 124 785 K
1 976 780 Kr
1 564 845 kr
Kr -5 643 939 kr -1 204 709 kr
411 935
2013
33 714 508
22 791 009
10 923 499
18 858 785
-7 935 286
-9 117 685
1 942 387
kr -11 060 072
Arbeidskapital i % av driftsinntektene
18,0
16,0
14,0
12,0
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
2010
2011
2012
2013
Et ønskelig nivå er at arbeidskapitalen utgjør 10-15 % av driftsinntektene.
Som det fremgår av tabellen er kommunen inne i en negativ økonomisk utvikling. Spesielt pekes det
på at arbeidskapitalen svekkes. For 2013 er arbeidskapital i % av driftsinntektene 8,3 %.
Likviditetsgrad
Likviditetsgraden er et annet interessant nøkkeltall som gir uttrykk for forholdet mellom de mest
likvide midlene (kasse, bank) og den kortsiktige gjelden, og viser i hvor stor grad kommunen er i
stand til å innfri den kortsiktige gjelden. Dersom de mest likvide midlene er lik kortsiktig gjeld, er
likviditetsgraden 1. Likviditetsgraden bør være større enn 1 for å sikre seg en forsvarlig drift.
Side 31 av 56
Premieavviket er holdt utenfor da dette er et omløpsmiddel som ikke kan omsettes på kort sikt.
Avdrag på utlån for neste år er tatt med, da disse midlene vil være å regne som omløpsmidler i løpet
av året. I tillegg er avdrag på gjeld for neste år tatt med, da dette er regnet som kortsiktig gjeld.
Mest likvide omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
Likviditetsgrad
2011
2012
2013
kr 30 198 942
Kr 29 534 269
kr 22 355 722
kr 29 771 906
kr 25 161 449
kr 26 342 974
1,01
1,17
0,85
Likviditetsgraden for 2013 er på 0,85 og bekrefter at den likvide situasjonen i kommunen er
alarmerende. Inntektsføring av premieavvik og manglende avsetning til fond er en medvirkende
årsak til denne situasjonen.
Bankinnskuddene består blant annet av ubrukte lånemidler til investeringer. Hvis vi korrigerer for
disse, får vi følgende forverrede situasjon:
Mest likvide omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
Likviditetsgrad
2011
2012
2013
Kr 23 899 301
Kr 22 826 877
Kr 20 491 066
Kr 29 771 906
Kr 25 161 449
Kr 26 342 974
0,80
0,91
0,78
Likviditetssituasjonen allerede høsten 2011 medførte behov for opptak av kassakredittlån med
ramme på 4 millioner kroner. Utviklingen i 2013 har medført at kommunen har hatt behov for å øke
kassakredittrammen til 7 millioner kroner. Kommunestyret er tidligere gjort kjent med at
økonomiutviklingen kunne gå i slik retning og at opptak av kassakreditt er signal om en ikke
bærekraftig økonomisk utvikling.
Egenkapitalprosent
Egenkapitalprosenten forteller om styrken kommunen har til å oppta langsiktig gjeld. Normalt skulle
en ønske at virksomheten har en egenkapitalprosent på mellom 20 - 30 % men mange virksomheter
har i normale tider mye lavere egenkapitalprosent enn det ønskede kravet.
Egenkapital
Sum egenkapital og gjeld
Egenkapitalprosent
2011
2012
2013
Kr 58 404 700
Kr 64 477 968
Kr 55 696 308
Kr 339 701 313
Kr 353 937 451
Kr 355 062 804
17,2 %
18,2 %
15,7 %
Tjeldsund kommune har i 2013 en egenkapitalprosent på 15,7 %. Denne er redusert fra 18,2 % i
2012.
Gjeldsgraden
Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld og er et uttrykk for i hvilken grad en virksomhet
er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til långiverne.
Gjeld
Egenkapital
2011
2012
2013
Kr 281 296 613
Kr 289 459 483
Kr 299 366 496
Kr 58 404 700
Kr 64 477 968
Kr 55 696 308
Side 32 av 56
Gjeldsgrad
4,8
4,5
5,4
Tjeldsund kommune har i 2013 økt sin gjeldsgrad med 0,9 % mot 2012. En økende gjeldsgrad svekker
kommunens evne til å tåle tap.
Veien videre
Tjeldsund kommunes økonomiske situasjon har blitt gradvis forverret over tid. Kommunen har ikke
maktet å redusere driftsutgiftene eller øke inntektene for å kunne skape et driftsresultat som kunne
gitt handlingsrom for utvikling og fornying. I stedet har vi tæret på oppsparte midler. For 2014 er det
derfor tatt grep med omfattende kostnadsreduksjoner som berører alle sektorer. Driftsresultatet for
2013 viser at dette er helt nødvendige tiltak for på kort sikt å få balanse mellom inntektene og
utgiftene, og på lengre sikt få en sunnere kommuneøkonomi som kan gi nødvendig handlingsrom og
utvikling.
Sluttkommentar regnskap
I regnskapsanalysen har vi gitt en beskrivelse av hvordan kommunens økonomi har utviklet seg de
senere år.
Tjeldsund kommune har i 2013 lagt frem et regnskap i ubalanse. Dersom kommunen ikke klarer i
dekke inn årets merforbruk i den takt som kreves, vil Tjeldsund kommune havne på Robek-listen.
Tjeldsund kommune har i flere år brukt mer penger enn vi burde, og ikke tatt høyde for “dårligere
tider”. Dette har ført til at kommunens reserver snart er brukt opp, og vi har ikke mer å tære på når
det kommer til fremtidige år.
Vi kan oppsummere kommunens økonomiske utvikling slik:
Tjeldsund kommune makter ikke fullt ut å erkjenne og tilpasse kommunens tilbud til demografisk
utvikling og har minimalisert driftsressursene i forhold til oppgaver. I tillegg øker gjelden i form av lån
og premieavvik.
Det har tidligere vært foreslått tiltak for å redusere kommunens utgifter og øke inntektene, men
tiltakene har ikke blitt gjennomført. Dette ser vi resultatet av nå. Å tilpasse kommunens utgifter til de
inntekter vi har, vil være en kontinuerlig prosess.
Nye tilbud og tjenester som gir driftsmessige varige konsekvenser må vurderes svært nøye, på
samme tid som dagens tjenestetilbud må vurderes svært fordomsfritt.
Side 33 av 56
6. Politisk styring
Økonomi
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Netto driftsutgifter
Avvik fra budsjett
Regnskap 2011
Kr 2 785 765
Kr 68 361
Kr 2 717 404
Kr 481 706
Regnskap 2012
Kr 3 183 865
Kr 95 184
Kr 3 088 681
Kr 377 355
Regnskap 2013
Kr 3 156 646
Kr 81 078
Kr 3 075 568
Kr 40 203
Politisk styring har et overforbruk på 1,3 % eller 40 000 kr som skyldes blant annet gaver,
representasjon og velferdstiltak. Det er også et overforbruk på reiseutgifter til ordfører og
folkevalgte. Overformynderi lå også under politisk styring i 2013 og medførte et overforbruk på
juridisk bistand. Fra 2014 er overformynderi-oppgaven overført til Fylkesmannen.
Reserverte tilleggsbevilgninger brukes blant annet til avsetning til lønnsoppgjør, og skal vise kr 0 i
regnskapet.
Antall saker behandlet
Kommunestyre
Formannskap
Næringsstyret
Valgstyre
Viltfaglig utvalg
Arbeidsmiljøutvalg
Ansettelsesutvalg
Administrasjonsutvalg
2011
63
100
3
4
12
0
12
0
Side 34 av 56
2012
75
110
7
0
11
11
13
0
2013
56
142
11
8
11
7
12
7
7. Sentraladministrasjonen
Sentraladministrasjonen er det sentrale bindeleddet i kommuneadministrasjonen mellom
kommunens innbyggere, folkevalgte og ansatte.
Kommunens øverste administrative leder er rådmann Bjørn Alling.
Sentraladministrasjonen yter service til de andre tjenesteområdene i kommunen slik at disse kan
utføre sine primære oppgaver, samtidig som man utfører en rekke oppgaver rettet mot kommunens
innbyggere. Enheten – som omfatter de administrative og politiske tjenestene i kommunen,
herunder rådmannens stab, servicekontor og økonomiavdeling – har ansvaret for budsjettarbeid,
publikumsservice, beredskapsarbeid, HMS, regnskapsføring, innkreving av skatter og avgifter samt
personal.
Kommunene Evenes og Tjeldsund har samarbeid innenfor økonomiforvaltningen basert på
vertskommunemodellen. Evenes kommune er vertskommune for økonomiforvaltningen og
arbeidsoppgavene er økonomi, fakturering, lønn og skatt.
Økonomi
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Avvik fra budsjett (1B)
Regnskap 2011
Regnskap 2012
Regnskap 2013
Kr 5 690 943
Kr 8 173 010
Kr 7 749 123
Kr 931 979
Kr 948 088
Kr 806 517
Kr 4 758 964
Kr 7 224 922
Kr 6 942 606
Kr 615 784
Kr -342 777
Kr -609 933
Sentraladministrasjonen har et mindreforbruk på 8 % eller 610.000 kr. Dette skyldes at diverse
årsavslutningsposteringer, som blant annet premieavviket, ligger under sentraladministrasjonen.
Årets premieavvik endte på 1,2 millioner kroner mer enn budsjettert, mens amortisering av tidligere
års premieavvik ble 100.000 kr mer enn budsjettert. Dette betyr at vi har et overforbruk på andre
poster. Den største overskridelse her er på nærmere 400.000 kr, og skyldes økte kostnader på
serviceavtaler.
Bemanning og sykefravær
Sentraladministrasjonen består av 6,1 årsverk fordelt på 7 ansatte.
Side 35 av 56
Sykefravær
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
2010
2011
2012
2013
Sykefraværet i sentraladministrasjonen har de siste årene hatt en liten økning. For 2013 var
sykefraværet 5,2 %, noe en må si er akseptabelt.
Side 36 av 56
8. Oppvekstavdelingen
Oppvekstsjef er Rigmor Wangen. Oppvekstsjef er også folkehelsekoordinator i kommunen.
Det er til sammen 54 personer ansatt i avdelingen.
Tjenester og oppgaver
Folkehelse
Voksenopplæring
Barne- og ungdomsarbeid
Barnehager
Skoler
Kultur (bl.a. allment kulturarbeid, ETS-kulturskole, Tjeldsund museum)
Bibliotek
Tjeldsundhallen
Fjelldal samfunnshus
Avdeling jobber tverrfaglig med øvrige avdelinger og i nært samarbeid med frivillige organisasjoner.
Det har gjennom året vært gjennomført ledermøter med styrerne i barnehagene og rektorene i
grunnskolen. Møtene avvikles hver for seg og i fellesskap. Det fokuseres fortsatt på å etablere et
aktivt praksisfellesskap på tvers av enhetene og nedover i organisasjonen. Dette for å bli kjent med
hverandres arbeidsområde og trygg på hverandres sterke og svake sider slik at vi i fellesskap kan gi
en god tjeneste til innbyggerne i kommunen.
Oppvekstsjef har deltatt i styret for RKK Ofoten og RKK Ofoten regionalt faglig samarbeidsutvalg for
barnehage, skole og videregående skole, og vært medlem av styringsgruppe for prosjektet “Ungdom
er framtidens ressurs i Ofoten”. Et prosjekt eid av de 6 Ofoten-kommunene og ledet av VINN.
Tjeldsund har felles PPT-kontor med de øvrige Ofoten-kommunene.
Oppvekstavdelingens hovedmål:
Oppvekstavdelingen skal arbeide for et godt barnehage- og skoletilbud på alle nivå samt søke å legge
til rette for en meningsfull fritid for ung og gammel. Avdelingen skal bidra til økt livskvalitet,
tilhørighet og identitetsbygging for innbyggerne gjennom samarbeid om kunst- og kulturtilbud.
Avdelingen har som mål å legge til rette oppvekstmiljøet for barn og unge slik at hver enkelt skal ha
mulighet til å utnytte sitt potensiale til et maksimum.
Økonomi
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Avvik fra budsjett(1B)
Regnskap 2011
Kr 33 400 123
Kr 7 474 409
Kr 25 925 714
Kr 662 343
Regnskap 2012
Kr 35 173 760
Kr 7 983 044
Kr 27 190 716
Kr 589 767
Regnskap 2013
Kr 35 025 509
Kr 7 563 689
Kr 27 461 820
Kr -776 432
Merforbruket i 2012 skyldes i sin helhet at lønnskostnader knyttet til folkehelsearbeidet for
avdelingene ble utgiftsført under oppvekstavdelingen. Dette ble rettet opp i regnskap for 2013 og
resultatet gir dermed et mer korrekt bilde av driftsresultatet for avdelingen. Mindreforbruket i 2013
Side 37 av 56
henger i all vesentlig grad sammen med større tilskudd til voksenopplæring, samt at kulturkontoret
ikke var bemannet i forhold til behov og budsjetterte utgifter det siste halve året.
Sykefravær
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
2010
2011
2012
2013
Sykefraværet er i all vesentlig grad langtidssykemeldte. Kommunen er IA-bedrift, og det arbeides
kontinuerlig med å redusere sykefraværet.
8.1 Barne- og ungdomsarbeid
Barne- og ungdomslederstillingen ble igjen en del av oppvekstavdelingen. Fra og med
1.september 2013 var det tilsatt barne- og ungdomsleder i full stilling.
Viktige hendelser og resultater i 2013
Oppgaven med å få valgt nytt ungdomsråd og få vitalisert arbeidet med ungdomsrådet hadde første
prioritet.
Øvrige oppgaver som barne- og ungdomslederen innehar:
Hovedansvar for UKM
Arbeider aktivt med ungdomsrådet for å planlegge og gjennomføre “Framtidskonferansen
2029”
Er en naturlig samarbeidspartner i prosjekter som f.eks. “Vårres unga – vårres framtid” og
ICDP-inspirerte barnehager.
Framtidige utfordringer
Etablere og videreutvikle et godt tverrfaglig samarbeid med barneverntjenesten i ETS og de
øvrige enhetene i Tjeldsund for å sikre et godt oppvekstmiljø for barn og unge i Tjeldsund.
Avstander og mangel på kommunikasjon på tvers av bygdene i Tjeldsund.
8.2 Folkehelse
Oppvekstsjefen ivaretar også folkehelsekoordinatorfunksjonen. Tilskuddet kommunen får fra
Nordland fylkeskommune i forbindelse med samarbeidsavtalen og som skal dekke deler av
Side 38 av 56
lønn til ansatte, 150.000 kr har de siste årene vært brukt til å dekke deler av
helsesøsterstillingen. Det arbeides særdeles aktivt innen området i barnehager og skoler. Det
er laget egen tiltaksplan og egen rapport for folkehelsearbeidet i kommunen. Det vises til
disse for nærmere informasjon.
Gjennomført prosjektet “Helsa må dyrkes”. Et prosjekt rettet mot frisknærvær for alle ansatte i
kommunen.
Nordland fylkeskommune sa opp eksisterende samarbeidsavtale med kommunene i Nordland. Det
har vært gjennomført et arbeid i forhold til forberedelse av ny samarbeidsavtale.
Arbeidet med å legge til rette for/etablere arenaer for fysisk aktivitet har vært prioritert i
oppvekstavdelingen. Dette i nært samarbeid med frivillige lag og foreninger. Dette har gitt god
uttelling i forbindelse med tildeling av spillemidler.
Tjeldsund har etablert samarbeid med Ofoten Friluftsråd for å få laget turstiplan for hele kommunen.
Her er målet å få laget plan, ryddet og skiltet stier, veier og løyper som både er lavterskel og
utfordrende.
Følge opp folkehelseprofil for kommunen utarbeidet av Folkehelseinstituttet og få laget plan
for oppfølging av denne.
Planarbeid generelt.
Opprettholde engasjementet og få alle til å se sitt ansvar innen folkehelsearbeidet i
kommunen.
8.3 Voksenopplæring
Samarbeidet med Folkeuniversitetet ETS for å ivareta norskopplæring for fremmedspråklige
voksne opphørte i 2013. Skånland sa opp sin del av avtalen, og det var da ikke lenger
grunnlag for videre samarbeid. Tjeldsund viderefører eksisterende tilbud for denne
opplæringen i Ramsund. Det er en del innvandrere i Tjeldsund som ikke har rett til gratis
norskopplæring. Tjeldsund har valgt å gi disse tilbud om å delta på eksisterende
norskopplæring gratis under forutsetning av at de er ført i folkeregisteret som innbyggere i
Tjeldsund.
Å gi et desentralisert tilbud til hele kommunen.
Få deltakere kan gjøre det vanskelig å gjennomført en variert og engasjerende undervisning.
Side 39 av 56
8.4 Barnehager
Tjeldsund kommune har 3 barnehager:
Ramsund barnehage, 2 avdelinger
Kanutten barnehage, 1 avdeling
Kongsvik barnehage, 2 avdelinger
Barnehagene drives i samsvar med Barnehageloven, forskrifter og retningslinjer fastsatt av
Kunnskapsdepartementet, rammeplan for barnehager, kommunale vedtak og planer for den enkelte
barnehage.
Per 15.12.2013 hadde 55 barn et tilbud i barnehage. Alle med rett til barnehageplass som søkte om
plass ved hovedopptak og i løpet av året har fått tilbud om plass.
Gjennom virksomhets- og aktivitetsplaner søker barnehagene å følge opp rammeplan for
barnehagene. Barnehagene har en god dialog med foreldrene. Utemiljøet bærer preg av at
dugnadsånden er til stede i fullt monn. Gjennom ulike lokale arrangementer markedsfører
barnehagene seg og framstår slik også som kulturspredere i lokalmiljøet.
Økonomi
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Avvik fra budsjett
Regnskap 2011
Regnskap 2012
Regnskap 2013
Kr 9 133 742
Kr 9 108 733
Kr 9 441 225
Kr 2 388 651
Kr 2 192 409
Kr 1 956 854
Kr 6 745 091
Kr 6 916 345
Kr 7 487 252
Kr 117 747
Kr -194 883
Kr -45 658
Nøkkeltall – KOSTRA
Andel barn 1-5 år med
barnehageplass
Leke- og oppholdsareal per
barn i barnehage (m2)
Tjeldsund
96,6 %
9,2
2011
Gruppe 5
89,2 %
6,9
Tjeldsund
86,4 %
10,1
2012
Gruppe 5
89,1 %
7,1
Tjeldsund
93 %
9
2013
Gruppe 5
88,8 %
7,1
Pedagogisk ledelse/samarbeid på tvers av barnehage og skole i forhold til språkutvikling og
sosial kompetanse samt helsefremmende barnehager og skoler.
Etterarbeid tilsyn. Arbeidet med nye vedtekter for barnehagene i Tjeldsund samt
godkjenning av barnehagene.
ICDP-inspirerte barnehager, fellesprosjekt barnehagene i Ofoten og PPT-Ofoten.
Gjennomført skolering og sertifisering av de tre styrerne og barne- og ungdomsleder som
ICDP-veiledere.
Kanutten barnehage fikk gjerde rundt hele utelekeplassen og port inn til barnehagen
sommeren 2013. Dette har gjort utelekeplassen til et trygt sted å være for barna og forenklet
arbeidsdagen for de ansatte.
Alle tre barnehagene er aktive deltakere i prosjektet “Helsefremmende barnehager – fysisk
aktivitet, friluftsliv, fysisk tilrettelegging og sunn kost”.
Side 40 av 56
Kanutten barnehage har sammen med Fjelldal skole og Sigma Nord fått økonomisk støtte fra
Nordland fylkeskommune til oppføring av gapahuk på Hundevollen. Gapahuken ble offisielt
åpnet høsten 2013.
Uforutsigbart med hensyn til barnetall i forhold til budsjettering i og med at barnehageåret
er fra august til august, og budsjettet legges fra januar til desember.
Uforutsigbart i forhold til sykefravær.
Uforutsigbart i forhold til plutselige mangler ved bygg/bygningsmasse.
Å rekruttere og beholde førskolelærere og fagarbeidere. Fra sentralt hold er kravet om
pedagogisk bemanning økt.
Flere små barn i alderen 1 – 3 år.
Å ivareta IKT i barnehagen på en fullgod måte. Mangler IKT-ansvarlig/utstyr, programvare og
opplæring.
Foresattes ønske om/krav til plass i den barnehagen som passer dem best.
8.5 Skoler
Tjeldsund kommune har 3 skoler:
Fjelldal skole, 1. – 5. klasse
Ramsund skole/Tjeldsund ungdomsskole, 6. – 10.klasse
Kongsvik skole, 1. – 10.klasse
Nasjonalt styringsdokument: Opplæringsloven m/forskrifter og Kunnskapsløftet.
Per 01.10.2013 hadde vi 124 grunnskoleelever i kommunen. Personellsituasjonen har, med tanke på
faglært personale, vært god gjennom året. Det er imidlertid fortsatt vanskelig å få dekket kortvarige
permisjoner med fagutdannede vikarer.
Tjeldsund kommunes “Kvalitetsvurderingssystem av virksomhet etter Opplæringsloven” er
utgangspunkt for evaluering og videreutvikling av den enkelte skoles virksomhet.
Utdanningsdirektoratet presenterer resultater fra sentralt gitte prøver, kartlegginger og
brukerundersøkelse på “Skoleporten”. Skolene bruker data som framkommer her i sitt arbeid med
videreutvikling for den enkelte elev og for skolen. Resultatene er brukt som basis i tilstandsrapport
for skolene. Tilstandsrapport for 2013/2014 er under utarbeidelse og vil bli offentliggjort på
kommunens hjemmeside når den er politisk behandlet.
Hver skole utarbeider årlig en virksomhetsplan der prioriterte satsingsområder med påfølgende tiltak
presenteres.
Økonomi
Regnskap 2011
Regnskap 2012
Regnskap 2013
Driftsutgifter
Kr 17 503 107
Kr 18 266 943
Kr 18 291 483
Driftsinntekter
Kr 2 318 974
Kr 2 608 119
Kr 2 337 050
Kr 15 184 133
Kr 15 658 824
Kr 15 954 433
Avvik fra budsjett
Kr 382 028
Kr 943 204
Kr -111 026
Side 41 av 56
Nøkkeltall
Antall elever i skolen
2010/2011
151
2011/2012
140
22012/013
124
Nøkkeltall - KOSTRA
Andel barn 6-9 som har SFO
Elev pr skole
Andel elever i grunnskolen
som får spesialundervisning
Andel spesialundervisning
av antall lærertimer totalt
Gjennomsnittlig
gruppestørrelse 1.-10. trinn
Tjeldsund
30,9 %
47
19,3 %
2011
Gruppe 5
39,5 %
87
10,8 %
Tjeldsund
34 %
41
16,9 %
2012
Gruppe 5
39,4 %
89
10,6 %
Tjeldsund
41,9 %
40
17,4 %
2013
Gruppe 5
40,4 %
91
10,1 %
17,5 %
17,4 %
19,1 %
17,5 %
16 %
16,7 %
9,3
10
7,2
10,2
8,3
10,3
Oppfølging av Fylkesmannens tilsyn/Arbeid med sosial kompetanse og tiltaksplaner mot
mobbing.
LP-modellen (Læringsmiljø- og pedagogisk analyse) er nå aktivt i bruk i skolene. En modell
som fokuserer på systemrettet arbeid og klasseledelse.
Departementet har i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene iverksatt et system
for videreutdanning av lærere. Tjeldsund kommune hadde skoleåret 2012/2013 én lærer
med i denne ordningen.
Kommunene i Ofoten deltar i et prosjekt med skolebasert vudering. Tjeldsund har utdannet
to vurderere og skolene vurderes av eksterne vurderere. Fjelldal skole og Kongsvik skole har
gjennomført slik vurdering. Den enkelte rektor gjennomfører medarbeidersamtaler med sitt
personale. Elevsamtaler gjennomføres av kontaktlærer og er et viktig verktøy for å realisere
tilpasset opplæring.
For å realisere målene i Kunnskapsløftet er det etablert en lærebokbase i kommunen. Det er
kjøpt inn nye lærebøker i alle fag. Skolene administrerer basen.
Tilbudet om skolefritidsordninger har vært videreført i Kongsvik og på Fjelldal. Morgentilbud
ivaretas til dels i samarbeid med barnehagene.
Med hensyn til skolene bygningsmasse vides det til rapport fra vernerunder. Her framgår det
at vi har store utfordringer med hensyn til blant annet ventilasjon og stabil temperatur i
undervisningsrom.
Det har i løpet av 2013 vært arbeidet aktiv med framtidig skolestruktur på fastlandssiden av
Tjeldsund. Vedtak vil bli gjort i første del av 2014.
Alle tre skolene deltar i prosjektet “Helsefremmende skoler – fysisk aktivitet, friluftsliv, fysisk
tilrettelegging, sunn kost”.
“Numicon” – matematikkprosjekt på Fjelldal skole.
“Ungdom er fremtidens ressurs i Ofoten”, Ramsund skole.
“Den naturlige skolesekken”/Blå omsorg, Kongsvik skole.
Tjeldsund sykkelskole, som ble etablert i Kongsvik i 2010, fungerer nå som et ressurssenter
for hele regionen. Elever fra omkringliggende kommuner kommer dit og får trafikkopplæring
i trygge omgivelser.
Side 42 av 56
Alle tre skolene deltar aktivt i “Ungt Entreprenørskap”. Eksempel på aktivitet er
gründercamp. Kongsvik skole har i tillegg elevbedriftene “Solsikka” og “Livets vann”
(selvlaget krøkebærsaft).
Mangel på IKT – utstyr og kompetanse i forhold til system og programvare er et akutt
problem for skolene.
Synkende elevtall
Små fagmiljøer (sårbare)
Små grupper gir varierende resultater fra år til år på sentrale prøveresultater
Fysisk læringsmiljø Ramsund og Fjelldal
Varme- og ventilasjon i skolebygningene
8.6 Kultur
Satsing på barn og unge er viktig for å styrke tilhørighet og identitetsbygging og den enkelte.
Arbeid med kulturelle aktiviteter i og utenfor skolen er viktig i den sammenheng.
Den kulturelle skolesekken gir skolene mulighet til et spennende og tverrsektorielt
samarbeid. Det er en nasjonal satsing som gir elevene mulighet til å møte profesjonelle
kunstnere. Rikskonsertene er blant annet en del av dette tilbudet. Kommunen mottar årlig
midler for bruk lokalt. Det er også mulig å søke om midler til gjennomføring av
kulturverksteder.
Forsvaret og kommunen har også i 2013 samarbeidet om tilbud fra Bygdekinoen. Dette er
lokalisert til Ramsund med filmvisninger annenhver onsdag.
ETS musikk- og kulturskole gir tilbud til både ung og gammel. Den drives nå etter
vertskommunemodellen med Evenes kommune som vertskommune, og har en desentralisert
undervisningsstruktur.
Politisk vedtak i desember 2013 der kulturkoordinatorstillingen ble lagt ned legger føringer for hvilke
arbeidsoppgaver politikerne ønsker å velge bort. Dette rimer dårlig med kommunens
målformuleringer om bolyst, folkehelse og entreprenørskap, og vanskeliggjør arbeidet i
oppvekstavdelingen.
Arctic Race of Norway ble et spennende og opplevelsesrikt arrangement. I samarbeid med frivillige
lag og foreninger på Hinnøysiden av Tjeldsund, markerte kommunen at en av etappene gikk gjennom
Hinnøysiden av Tjeldsund og hadde spurtetappe med målgang i Kongsvik. Tjeldsund kommune lovet
gratis hyttetomt i kommunen til vinner av spurtetappen. Arrangementet ble en suksess med mange
frammøtte og høyt engasjement i bygde både i forkant av dagen og under racet.
ETS-kulturskole skiftet i 2013 lokalitet. Skolen er nå å finne i tidligere Boltås skole.
Side 43 av 56
Kommunen har tatt initiativ for å avklare hvor prosjektet angående felles gårds- og slektshistorie for
kommunene Lødingen, Tjeldsund og Tysfjord står. Oppvekstsjef har muntlig fått bekreftet at 2013 er
det siste året dette prosjektet vil generere utgifter for Tjeldsund.
Oppvekstavdelingen arbeider aktivt for å bistå frivillige lag og foreninger, skoler og barnehager i
arbeidet med å søke midler til forbedring av ute- og innemiljøet slik at det motiverer til fysisk
aktivitet, friluftsliv og kulturaktiviteter. I 2013 fikk Tjeldsund kommune uttelling på
spillemiddelsøknader på ca. 1,5 millioner kroner.
Ingen ansatte på kulturkontoret
Tjeldsund museum – driftsform og kompetanse
Turstier – rydding og merking
Mange små bygder – mange lag og foreninger
8.7 Bibliotek
Tjeldsund kommune har hovedbibliotek i Ramsund med filial i Kongsvik. Tjeldsund
folkebibliotek har samarbeidsavtale med Forsvaret med tanke på innkjøp av bøker,
tidsskrifter og annet.
Hinnøy filial er et kombinert skole- og folkebibliotek.
Kommunen har over år hatt utfordringer i forhold til faglært kompetanse på biblioteket.
Høsten 2013 ble det imidlertid ansatt faglært biblioteksjef i 50 % stilling.
Biblioteket trenger oppdatert IKT-utstyr og programvare.
8.8 Tjeldsundhallen og Fjelldal samfunnshus
Tjeldsundhallen eies av Tjeldsund kommune og driftes i samarbeid med Forsvaret.
Fjelldal samfunnshus er kommunalt eid. Det er vedtatt at taket på huset skal repareres. Dette
på grunn av store lekkasjer.
8.9 Prosjekter
Oppvekstavdelingen har i tillegg til å ha ansvar for den løpende driften på overnevnte
ansvarsområder også hatt prosjektlederansvaret på følgende prosjekter:
Vårres unga – vårre framtid
Gode skoleeiere
Trygg i Nordland – pilot Ofoten
Liten og stor – folkehelse der vi bor
Det foreligger egne prosjektplaner for hvert av disse prosjektene. Det vises til disse.
Side 44 av 56
9. Helse og omsorgsavdelingen
Helse og omsorgsavdelingen ledes av helse- og omsorgssjef Elisabeth Horn
Helse og omsorgsavdelingen har ansvar for det som gjelder helse i kommunen. Herunder har
kommunen følgende tjenester:
Sykehjem
Hjemmesykepleie
Hjemmehjelp (trygghetsalarm, middagsombringing, praktisk bistand)
Ergoterapeut
Miljøhelsetjeneste
Kreftkoordinator
Psykiatrisk sykepleier
Helsesøster
Lege
Økonomi
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Regnskap 2011
Regnskap 2012
Regnskap 2013
Kr 47 709 245
Kr 52 509 981
Kr 57 405 720
Kr 11 257 583
Kr 11 432 257
Kr 12 742 954
Kr 36 451 662
Kr 41 077 724
Kr 44 662 766
Kr 1 449 155
Kr 3 433 829
Kr 6 780 612
Helse og omsorgsavdelingen har i 2013 et overforbruk på 6,8 millioner kroner i forhold til budsjett.
Sosialtjenesten ligger 100.000 kr under budsjett. Fysioterapitjenesten ligger 100.000 kr over budsjett.
Dette skyldes økte kostnader til felles ETS fysioterapi. Samhandlingsreformen ligger nærmere
400.000 kr over budsjett.
Øvrige poster kommenteres under hvert avsnitt.
Sykefravær
14
12
10
8
6
4
2
0
2010
2011
2012
Side 45 av 56
2013
Sykefraværet i enheten har i 2013 vært relativt høyt, men lavere enn i 2012.
Det ble i 2013 startet opp elektronisk meldingsutveksling mellom sykehusene og omsorg.
Hovedmålsettingen med elektronisk meldingsutveksling er å sikre at meldinger med korrekt innhold
kommer frem til riktig mottaker til riktig tid. Dette har sammenheng med samhandlingsreformen.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen ble innført 1.januar 2012 og gir kommunene ansvaret for å sørge for sine
borgeres behov for helsetjenester uavhengig av om tjenestene skal leveres av kommunal
omsorgstjeneste eller av statlige sykehus. Tanken er at dette ansvaret skal gi kommunene et motiv til
å satse på forebyggende helsevern, og dermed spare kostnader ved sykehusinnleggelse. Ved å
samordne ansvaret for helsetjenester, sosialomsorg og eldreomsorg i kommunene, er det et mål å få
realisert synergier og en helhetlig tenkning hvor tilbudet overfor borgerne settes inn på et tidligst
mulig tidspunkt – gjerne forebyggende.
Etter at samhandlingsreformen ble innført, må kommunene ta imot utskrivningsklare pasienter fra
dag 1, mot 10 dager tidligere. Dersom vi ikke kan ta imot pasientene til rett tid, får kommunen
døgnmulkt. I 2013 måtte Tjeldsund kommune betale døgnmulkt for 3 døgn.
Fagutvikling og kvalitetsarbeid
En ser viktigheten av faglig utvikling i avdelingen og har derfor pålagte og frivillige kurs. Blant annet
medisinfaglige kurs og oppdateringer, demenskurs og diverse kurs i regi av RKK Ofoten og andre.
Eksempelvis sårkurs, trusler og vold, forflytningsteknikk og journalskriving.
Et overforbruk fra tidligere år har medført at vi er nødt til å spare inn mye penger
fremover. Dette gir utfordringer både i forhold til pasienter og ansatte.
Redusere et høyt sykefravær.
Mange prosjekter og samarbeidsfelt som krever oppfølging/rapportering og godt
samarbeid.
9.1 NAV
Enheten ledes av Eli Tyldum
NAV Evenes og Tjeldsund ble åpnet i 2008 og er felles NAV kontor for Evenes og Tjeldsund. Tjeldsund
kommune er vertskommune. Kontoret har 6 ansatte. Leder av kontoret er kommunalt ansatt. Lov om
sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen regulerer de kommunale, sosiale tjenestene som
obligatorisk inngår i NAV-kontoret. Dette gjelder i hovedsak tjenester av økonomisk og arbeidsrettet
karakter. Andre lover som styrer saksbehandlingen i NAV er blant annet:
Folketrygdloven
Forvaltningsloven
Offentleglova
Side 46 av 56
Arbeidsmarkedsloven
Følgende sosiale tjenester inngår i NAV-kontoret:
Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning
Økonomisk stønad
Midlertidig botilbud
Individuell plan
Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad
Hvert år utarbeides mål- og disponeringsbrevet som fastsetter mål (delmål, styringsparametere og
aktivitetskrav), budsjettrammer, fullmakter og krav om rapportering til enhetene i Arbeids- og
velferdsetaten.
Videre styres NAV kontorets arbeid av kommunens vedtatte mål og budsjett.
Økonomi
Regnskap 2011
Regnskap 2012
Regnskap 2013
Driftsutgifter
Kr 1 695 747
Kr 2 510 376
Kr 2 477 848
Driftsinntekter
Kr 855 612
Kr 1 454 202
Kr 1 312 578
Kr 840 133
Kr 1 056 174
Kr 1 165 270
Avvik fra budsjett
Kr -289 867
Kr -73 529
Kr -57 750
Utgifter og inntekter hos NAV fordeles mellom Evenes, Tjeldsund og NAV Nordland. Dette gjelder
felles utgifter til drift og husleie, samt lederlønn. Videre fordeles utgifter til lønn og drift av
sosialtjenesten og kommunalt ansatte likt mellom Evenes og Tjeldsund. Økonomisk sosialhjelp
dekkes direkte av den kommunen hvor brukeren bor. Det resultatet som fremkommer i regnskapet
(netto driftsutgifter) er etter at fordeling er gjort.
Nøkkeltall
2012
Antall brukere av NAV-kommune (økonomisk sosialhjelp)
Gjennomsnittlig antall mottakere av økonomisk sosialhjelp per mnd.
Antall brukere av kvalifiseringsordningen
Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde
Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere
Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere
Årsverk i sosialtjenesten
22
6,5
0
1
1,7 %
0,58
0,75
KOSTRA-nøkkeltall
Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år
Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere
Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år, av innbyggere 1824 år
Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år
Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde
Side 47 av 56
2012
1,6
2,1 %
-
2013
1,7
2,2 %
9,2 %
2,3
37
2,3
35,7
2013
24
6,6
0,41
1
1,8 %
0,59
0,75
NAV skal ha fokus på arbeid – flest mulig ut i arbeid ut fra de forutsetninger den enkelte har. I denne
prosessen er NAV avhengig av at man får til godt samarbeid med bedrifter som kan ta imot personer
som har behov for utprøving og praksisplasser. NAV møter stor velvilje fra mange av bedriftene i vårt
nedslagsfelt. Det er prisverdig at så mange, til dels små bedrifter, ønsker å bidra i stor grad til å øke
velferden til befolkningen fordi de påtar seg å samarbeide med NAV. Samtidig kan dette være med å
skaffe bedriftene nødvendig arbeidskraft.
Tjeldsund kommune har flere på uførepensjon og arbeidsavklaringspenger enn gjennomsnittet i
Nordland. Dette er bekymringsfullt ut fra at folketallet går ned og de som er i arbeid blir etter hvert
for få til at innbyggerne kan få levert de tjenester som er forventet.
Vi har hatt lav arbeidsledighet i kommunen i mange år, dette er i ferd med å endre seg og vi har en
økning i ledigheten nå. Dette og økning i behov for tilrettelegging av arbeidsplasser krever at vi kan
framskaffe fleksible ordninger slik at vi kan sysselsette flest mulig i ordinært arbeid.
9.2 Tjeldsund omsorgssenter
Tjeldsund omsorgssenter ligger på Fjelldal og er beregnet på dem som har et døgnkontinuerlig
pleie/tilsynsbehov og som har vanskeligheter med å få dekket sitt daglige behov for pleie gjennom de
hjemmebaserte tjenestene, men som heller ikke har behov for opphold i sykehus. Målsettingen er at
brukerne skal få praktisk hjelp som er tilpasset aktuelt behov.
Økonomi
Regnskap 2011
Regnskap 2012
Regnskap 2013
Driftsutgifter
Kr 19 549 597
Kr 18 968 006
Kr 21 745 636
Driftsinntekter
Kr 4 697 973
Kr 4 378 874
Kr 5 272 992
Kr 14 851 624
Kr 14 589 132
Kr 16 472 644
Avvik fra budsjett
Kr 465 822
Kr 686 832
Kr 2 183 505
kr 17 000 000
kr 16 500 000
kr 16 000 000
kr 15 500 000
kr 15 000 000
kr 14 500 000
Budsjett
kr 14 000 000
Regnskap
kr 13 500 000
kr 13 000 000
kr 12 500 000
kr 12 000 000
2010
2011
2012
Side 48 av 56
2013
Økonomiske data viser at Tjeldsund omsorgssenter i flere år har brukt mer penger enn det som har
vært budsjettert. Dette toppet seg i 2013 med et overforbruk på over 2,1 millioner kroner i forhold til
budsjett. Årsaken til overforbruket er i hovedsak feilbudsjettering på lønn, overtid, ferie, vikar og
helligdager i forhold til turnus, samt et høyt sykefravær. Totalt overforbruk på lønn og sosiale
kostnader inkl. sykelønnsrefusjon utgjør 2,7 millioner kroner. Vi har i tillegg mottatt 500 000 kr mer i
vederlagstrekk for opphold på institusjon enn budsjettert som er med på å bedre det økonomiske
bildet for omsorgssenteret.
Nøkkeltall
Antall plasser
Plasser skjermet enhet
Antall korttidsplasser
2012
22
10
2
2013
22
10
2
Omsorgssenteret har helt siden åpningen hatt et overbelegg på 2-4 pasienter.
Samhandlingsreformen som startet i 2012 har hatt stor betydning. Etter at denne kom, har
kommunen plikt på seg til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra dag 1, i stedet for 10 dager som
det har vært tidligere. Dette gir kommunen økte kostnader.
Samhandlingsreformen gjør at en ikke kan ta høyde for hvor mange som blir innlagt til
enhver tid.
Flere eldre og demente som ikke klarer å bo hjemme.
Komplekse og sammensatte diagnoser som krever god faglig oppfølging.
Rehabilitering og opptrening blant korttidspasienter er utfordrende grunnet manglende
personell døgnet rundt.
Utfordringer også i forhold til antall rom/sengeplasser til alle i perioder.
9.3 Åpen omsorg
Åpen omsorg inkluderer hjemmesykepleie, hjemmehjelp, miljøtjeneste, ergoterapi og psykiatrisk
sykepleie.
Økonomi
Regnskap 2011
Regnskap 2012
Regnskap 2013
Driftsutgifter
Kr 15 344 954
Kr 16 593 745
Kr 16 458 592
Driftsinntekter
Kr 1 801 763
Kr 1 876 021
Kr 2 160 689
Kr 13 543 191
Kr 14 717 724
Kr 14 297 903
Avvik fra budsjett
Kr 378 091
Kr 863 624
Kr 2 059 329
Side 49 av 56
kr 16 000 000
kr 14 000 000
kr 12 000 000
kr 10 000 000
Budsjett
kr 8 000 000
Regnskap
kr 6 000 000
kr 4 000 000
kr 2 000 000
kr 2010
2011
2012
2013
Økonomiske data viser at åpen omsorg har hatt et overforbruk de seneste årene. I 2013 har spriket
mellom budsjett og regnskap vært større enn tidligere, rundt 2,1 millioner kroner. Hovedårsaken er
høyt sykefravær samt feilføring på overtid, vikar og helligdager i forhold til turnuser. Dette utgjør
totalt 1,1 millioner kroner av avviket. Det er i tillegg et overforbruk på drift og vedlikehold av biler på
250.000 kr og en feilbudsjettering på betaling til andre på 970.000 kr.
Nøkkeltall
Antall brukere i hjemmesykepleien
Antall brukere hjemmehjelp
Antall trygghetsalarmer
Antall matombringing (porsjoner mnd.)
Antall psykiatribrukere
2013
45
40
27
257
17
Flere eldre i kommunen, også flere demente. Komplekse situasjoner som er utfordrende i forhold til
å kunne betjene alle hjemme. Store avstander som vanskeliggjør et godt tilbud til alle i forhold til
kostnader/budsjett.
9.4 Barneverntjenesten
Barnevern er en kommunal oppgave, og skal bistå barn og familier slik at barn og unge sikres omsorg,
trygghet, gode levekår og utviklingsmuligheter.
Barneverntjenesten er felles for Evenes, Tjeldsund og Skånland kommune, med Evenes som
vertskommune.
Side 50 av 56
Økonomi
Regnskap 2011
Regnskap 2012
Regnskap 2013
Driftsutgifter
Kr 1 831 075
Kr 3 459 528
Kr 5 462 921
Driftsinntekter
Kr 244 636
Kr 624 932
Kr 569 069
Kr 1 586 439
Kr 2 834 596
Kr 4 893 852
Avvik fra budsjett
Kr -90 261
Kr 614 794
Kr 1 817 416
Kostnader knyttet til barnevern har de seneste årene hatt en kraftig økning. For 2013 er det største
overforbruket på fosterhjemsgodtgjøring, med 1,35 millioner kroner mot 600 000 kr i budsjett. Dette
gir et overforbruk på nærmere 750 000kr. Vi har et overforbruk på 185 000 kr på utgiftsdekning til
fosterhjem og besøkshjem. I tillegg har vi et overforbruk på 386 000 kr på konsulenttjenester og
juridisk bistand.
I og med at Tjeldsund kommune gikk inn i et felles barnevern fra 1.november, har vi også en
overskridelse på betaling til andre kommuner på 285 000 kr. Dette var ikke budsjettert.
Tjeldsund kommune mottok 478 000 kr fra Fylkesmannen i 2013 for å styrke barneverntjenesten i
kommunen.
1.november 2013 ble barnevernet i Tjeldsund en del av ETS barnevern. Dette medførte at de to
ansatte i Tjeldsund gikk inn i et større fellesskap med flere ansatte. Barneverntjenesten bemannes
med 9 årsverk. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende mål:
En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne.
En aktiv forebyggende innsats i alle kommunene.
Bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser.
Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen.
Rask og effektiv saksbehandling.
Nøkkeltall - KOSTRA
Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17
år
Andel barn med barnevernstiltak ift. antall
innbyggere 0-17 år
Andel barn med tiltak per 31.12 med utarbeidet
plan
Netto driftsutgifter per innbygger
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år
2010
6,2
2011
6,4
2012
8,4
2013
2,3
5,8
7,6
7,1
6,5
100
100
82
50
Kr 1 146
Kr 5 884
Kr 1 196
Kr 6 120
Kr 2 177
Kr 12 310
Kr 3 829
Kr 22 656
Barnevern medfører stor kostnadsrisiko, da det er umulig å forutse hvilke kostnader som vil komme
her. Noen år kan en ha stabile kostnader, mens et annet år kan kostnadene skyte i været. Dette er
utfordringer som gjør arbeidet med budsjettarbeidet uforutsigbart.
Barnevern er også krevende for de som jobber med det. Et stort arbeidspress og krevende oppgaver,
der det er familiers fremtid en arbeider med, og en bør være sikker på at de riktige avgjørelser blir
tatt.
Side 51 av 56
9.5 Legetjenesten
Fastlegeordningen gir alle innbyggere rett til å ha en allmennpraktiserende lege som sin faste lege.
Tjeldsund kommune har felles legedistrikt med Evenes kommune. Dette innebærer at kommunene
har felles kommunelege 1 og smittevernlege. Kommunelege 1 er Anders Stormo og kommunelege 2
Marius Christensen.
I tillegg har legetjenesten felles ETS-legevakt, og kommunelege 2 er tilsynslege på sykehjem samt
helsestasjonslege.
Økonomi
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Avvik fra budsjett
Regnskap 2011
Regnskap 2012
Regnskap 2013
Kr 4 018 419
Kr 3 751 218
Kr 3 917 735
Kr 1 203 793
Kr 960 430
Kr 1 153 665
Kr 2 814 626
Kr 2 790 788
Kr 2 764 070
Kr 713 223
Kr 546 690
Kr 411 919
Legetjenesten har et overforbruk på i overkant av 400.000 kr i 2013. Årsaker til dette er økte
kostnader på legevaktsamarbeidet samt nytt journalsystem.
I 2013 ble det vedtatt at Tjeldsund i samarbeid med Evenes og Skånland skal etablere felles
legetjeneste for ETS-kommunene – ETS medisinske senter. Skånland kommune skal være
vertskommune for dette interkommunale samarbeidet. Dette medfører at legekontoret på Fjelldal
legges ned, og legen med sitt personale flytter til Evenskjer hvor de totalt blir 6 leger, 2 turnusleger,
kommuneoverlegen i tillegg til annet helsepersonell. Denne flyttingen skjer i løpet av 2014.
Side 52 av 56
10 Plan og utvikling / drift og vedlikehold
Plan og utviklingsavdelingen drives i et samarbeid mellom Evenes og Tjeldsund kommune etter
vertskommunemodellen, med Tjeldsund som vertskommune. Ole-Øystein Lindebø er leder for
avdelingen.
Plan og utviklingsavdelingen har 31 ansatte fordelt på følgende ansvarsområder:
Bygg- og delingsak
Matrikkel
Kart og planavdeling
Landbruk og skog
Miljø
Viltforvaltning
Vei
Vann og avløp
Renovasjon
Kommunale bygg
Brann og redningsvesen
Kommunalt oljevernberedskap
Havn
I Brann og redningsvesenet er det 16 deltidsansatte brannmannskap i Evenes og 16 mannskap i
Tjeldsund, samt 6 i depotstyrken i Kongsvik. Vi har et samarbeid med Forsvaret om drift av
brannstasjonen. Brannmester på ROS er også varabrannsjef i Evenes og Tjeldsund.
Økonomi
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Regnskap 2011
Regnskap 2012
Regnskap 2013
Kr 32 797 192
Kr 33 360 285
Kr 37 369 512
Kr 23 757 949
Kr 25 957 718
Kr 26 946 067
Kr 9 039 243
Kr 7 402 567
Kr 10 423 445
Kr 204 068
Kr -1 117 036
Kr -1 599 735
Plan og utviklingsavdelingen har et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 1,6 millioner kroner i
forhold til revidert budsjett for 2013. Noe av dette er overskudd på selvkostområdene, og skal derfor
avsettes til bundne fond slik:
Vannforsyning:
kr 15.696,Avløp:
kr 237.689,I tillegg er det et mindreforbruk på feiertjenesten på kr 170.256,- som avsettes til inndekning av deler
av tidligere opparbeidet underskudd på området Vi har per 31.12.2013 et underskudd på
feiertjenesten på kr 207.454,- som må dekkes inn i 2014 og 2015 av feiegebyret. I tillegg har vi et
mindreforbruk på renovasjon på kr 52.949,- som skal brukes til å redusere underskuddet på
renovasjon. Dette underskuddet er per 31.12.13. på kr 99.663,-.
Plan og utvikling har kjørt stram budsjettstyring og det er en god bevissthet hos alle ansatte i
avdelingen for å følge vedtatt budsjett så langt det lar seg gjøre. Likevel merker vi at det er stramt og
det er i mange tilfeller vanskelig å få forståelse for “når pengesekken er tom eller i ferd med å bli
Side 53 av 56
tom”. Vi har merforbruk på flere området. Dette prøver vi så langt det lar seg gjøre å ta inn gjennom
et mindreforbruk på andre poster, og gjennom redusert vikarbruk og overtid.
Redusert vedlikehold av tekniske anlegg som veier, gatelys, kommunale bygg og anlegg fører til
større forfall. Det vil nok dessverre merkes.
Følgende hovedposter kan nevnes:
Arealplanlegging:
kr -127 308,Det har vært nødvendig å avregne bruk av tildelte skjønnsmidler mellom Evenes og Tjeldsund
som i sin helhet ble utbetalt til Tjeldsund i 2012. Mindreforbruk skyldes at vi ikke har brukt
ekstern planbistand slik det var budsjettert.
Bygge- og delingssaker:
kr 67 308,Merforbruk skyldes lavere inntekter enn budsjettert.
Jordbruk:
kr 118 089,Merutgift på veterinæravtalen med Staten enn det som ble refundert. Har søkt om
tilleggsbevilgning.
Brann- og ulykkesvern:
kr 289 160,Merforbruk skyldes etterbetaling for brannavtale ROS for 2012, det vil si dobbelførte utgifter
i 2013, samt ny lønnsavtale for brannmannskaper med etterbetaling fra 01.01.2012.
Veier:
kr -269 414,Mindreforbruk skyldes mindre utgifter til vintervedlikehold enn budsjettert, samt noe større
inntekter på brøyteavtaler.
Kommunale boliger:
kr -552 852,Mindreforbruk skyldes mindre utgifter til innleie av boliger fra Tjeldsund boligstiftelse, samt
økte leieinntekter.
Bygningsvedlikehold
kr 280 000,Merforbruk på vedlikehold bygg og renholdsmidler. Dette er i hovedsak tatt inn som følge av
lavere vikarbruk og reduksjon på andre poster.
Sykefravær
12
10
8
6
4
2
0
2010
2011
2012
2013
Sykefraværet er i hovedsak langtidsfravær som hadde en økning i 2013.
Side 54 av 56
Boligpolitisk plan – oppstart og gjennomføring.
Oppstart kommuneplanens samfunnsdel.
Reguleringsplan for skytefelt Ramsund.
Trafikksikkerhetsplan godkjent.
Tjeldøy vannverk godkjent av Mattilsynet.
Plan for utvidelse Fjelldal kirkegård.
Utbedring VA anlegg.
Gjennomført utredning brannsamarbeid Evenes, Lødingen, Tjeldsund.
Gjennomført grunnkurs deltid.
Saksbehandling innkomne byggesak og delingssaker.
Veiledning i tomte og byggesaker.
Avsluttet prosjekt elgtelling med helikopter i ETS og Harstad-området.
Jordbrukssaker – saksbehandling og tilskudd.
Diverse investeringsprosjekter gjennomført.
Forberedende arbeid med ny skole Fjelldal/Ramsund gjennomført.
Næringsarbeid – saksbehandling og veiledning.
Vi har hatt redusert bemanning deler av året. Blant annet er leder plan og utvikling også brannsjef
etter at brannsjef i 50 % stilling nå er pensjonist. Også redusert bemanning på 50 %
vaktmesterstilling/ENØK konsulent i Kongsvik.
Ellers har driften gått som forventet. Samarbeidsavtalen med Evenes gjør at vi fordeler arbeidet
50/50 i hver av kommunene.
Vi har hatt noen utfordringer på Tjeldøy vannverk som gjorde at vi sent på året besluttet å skifte ut
UV-anlegget som renser vannet. Dette arbeidet sluttføres i 2014.
Side 55 av 56
Tjeldsund
kommune
Regnskap 2013
Regnskap Tjeldsund kommune 2013
Innhold
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Regnskapsskjema 1A - DRIFTSREGNSKAPET
Regnskapsskjema 1B - DRIFTSREGNSKAPET
Regnskapsskjema 2A - INVESTERINGSREGNSKAPET
Regnskapsskjema 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET
Balanseregnskapet
Økonomisk oversikt - Drift
Økonomisk oversikt - Investering
Noter til årsregnskapet
Side
Side
Side
Side
Side
Side
Side
Side
Note 1 Endring i arbeidskapital
Note 2 Pensjon
Note 3 Kommunens garantiansvar
Note 4 Kommunale foretak, bedrifter og samarbeid jf. kommuneloven §§ 11, 27 og 28
Note 5 Aksjer og andeler i varig eie
Note 6 Fond, likv.reserve og "udisponert resultat"
Note 7 Bevegelser på kapitalkontoen
Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler
Note 9 Kommunens samlede låneopptak, gjeldsavdrag og lånegjeld per 31.12.
Note 10 Selvfinansiering VAR-sektoren
Note 11 Investeringsprosjekter
Note 12 Innholdet i regnskapsmessig resultat, korrigering av feil fra tidligere år
4
5
6
6
7
9
10
11
Innledning
Regnskapet for 2013 er avlagt 18. mars 2014
Regnskapet er bokført etter gjeldende lover og regler og god kommunal regnskapsskikk. De pliktige
oversikter og noter i ht. regnskaps- og budsjettforskriftene er tatt med. I tillegg er det utarbeidet noter for
investeringsprosjekter, selvfinansieringen innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing og kommunens
låneopptak og lånegjeld per 31.12.
Driftsregnskapet viser et negativt netto driftsresultat på kr 3 382 274 og et regnskapsmessig merforbruk
på kr 5 133 007
Investeringsregnskapet viser et udekket forbruk (regnskapsmessig underskudd) på kr 0.
Hol i Tjeldsund, 18.3. 2014
Bjørn Alling
Rådmann
Hugo Heimgård
Leder Evenes og Tjeldsund økonomiavd.
Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet
Tekst
1
2
3
4
5
Skatt på inntekt/ formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Regnskap
2013
Reg. budsj.
2013
Oppr. budsj.
2013
Regnskap
2012
22 703 938
67 743 363
700 770
0
3 918 667
23 116 000
67 510 000
700 000
0
2 845 000
23 116 000
67 510 000
700 000
0
2 175 000
21 971 641
67 430 344
700 770
0
1 874 449
95 066 738
94 171 000
93 501 000
91 977 204
752 273
0
2 507 418
0
3 900 574
2 325 000
0
3 889 121
0
3 623 965
2 325 000
0
3 889 121
0
3 623 965
3 303 562
0
2 750 440
0
6 356 481
-5 655 718
-5 188 086
-5 188 086
-5 803 359
0
0
2 118 095
0
0
880 038
0
622 446
348 229
0
0
990 505
0
55 146
348 229
0
0
990 505
0
10 385
1 286 509
0
0
335 416
19 Netto Avsetning
20 Overført til investeringsregnskapet
-1 238 057
512 675
19 830
696 000
587 130
696 000
-961 477
481 100
21 Til Fordeling Drift
87 660 288
88 306 744
88 204 044
84 731 268
22 Sum fordelt til drift
92 793 295
88 259 744
88 204 044
84 731 268
23 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
-5 133 007
47 000
0
0
6 Sum frie disponible inntekter
7 Renteinntekter og utbytte
8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
9 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter
10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
11 Avdrag på lån
12 Netto finansinntekter/utgifter
13 Til dekning av tidligere års merforbruk
14 Til ubundne avsetninger
15 Til bundne avsetninger
16 Bruk av tidligere års mindreforbruk
17 Bruk av ubundne avsetninger
18 Bruk av bundne avsetninger
Side 4 av 19
Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet
Regnskapsskjema 1B er pliktig etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning, vedlegg 1. Regnskapsskjema 1B skal
vise den faktiske fordelingen av beløpet "Sum fordelt til drift" i regnskapsskjema 1A, spesifisert på samme
detaljeringsnivå som kommunestyrets vedtak av driftsbudsjettet.
Skjema 1B vil ikke vise totale inntekter og utgifter for det enkelte budsjettområde, men kun de utgifter som ikke er
spesifisert i skjema 1A. Eksempelvis vil ikke bruk av og avsetning til fond være med i denne oversikten.
Regnskap
2013
Sum fordelt til drift (fra regnskapsskjema 1A):
Buds(end)
2013
Budsjett
2013
Regnskap
2012
92 793 295
88 259 744
88 204 044
84 731 268
3 074 183
3 033 980
2 960 189
3 088 680
0
79 209
1 850 000
0
6 675 969
7 552 539
7 494 139
7 205 828
Oppvekst og kultur
27 276 234
28 052 666
27 663 966
27 137 630
Helse og omsorg
44 702 619
37 922 007
37 731 107
41 077 288
1 229 385
1 246 530
1 246 530
1 626 424
475 663
660 000
660 000
390 879
Plan- og utvikling
5 280 857
6 223 733
5 331 533
3 770 392
Drift/vedlikehold
5 902 221
6 559 080
6 336 580
3 890 493
Skatt/rammetilskudd/intern finansiering
-1 823 835
-3 070 000
-3 070 000
-3 456 347
TOTALT
92 793 295
88 259 744
88 204 044
84 731 268
Fordelt slik:
Område:
Politisk styring
Reserverte tilleggsbevilgninger
Kirken
Næringsarbeid
Side 5 av 19
Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet
Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap
2013
2013
2013
2012
Tekst
1
2
3
4
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Avdrag på lån
Avsetninger
4 006 461
2 011 781
901 315
0
4 737 000
3 030 000
800 000
0
9 875 000
3 030 000
800 000
0
5 103 691
1 970 541
979 181
607 553
6 919 557
8 567 000
13 705 000
8 660 966
4 842 736
89 051
0
1 095 095
0
6 994 000
0
0
450 000
0
12 179 000
0
0
450 000
0
4 592 250
1 356 799
0
2 230 817
0
12 Sum Ekstern finansiering
13 Overført fra driftsregnskapet
14 Bruk av avsetninger
6 026 882
512 675
380 000
7 444 000
696 000
380 000
12 629 000
696 000
380 000
8 179 866
481 100
0
15 Sum finansiering
6 919 557
8 520 000
13 705 000
8 660 966
0
-47 000
0
0
5 Årets finansieringsbehov
6
7
8
9
11
12
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
16 Udekket/ udisponert
Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet
Regnskapsskjema 2B er pliktig etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning, vedlegg 2. Regnskapsskjema 2B skal vise den
faktiske fordelingen av investeringsutgifter i regnskapsskjema 2A, spesifisert på samme detaljeringsnivå som kommunestyrets
vedtak av investeringsbudsjettet. For oversikt over de enkelte investeringsprosjekter vises det til note 11.
Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap
2013
2013
2013
2012
Til investeringer i anleggsmidler (fra
regnskapsskjema 2A)
4 006 461
4 737 000
9 875 000
5 103 691
289 413
275 000
275 000
0
65 412
0
0
1 787 390
Kirken
117 224
350 000
100 000
0
Plan- og utvikling
536 021
1 000 000
4 825 000
1 017 270
Drift/vedlikehold
2 998 391
3 112 000
4 675 000
1 979 032
TOTALT
4 006 461
4 737 000
9 875 000
4 783 691
Oppvekst og kultur
Side 6 av 19
Balanseregnskapet
Regnskap
2013
Regnskap
2012
Note
EIENDELER
Anleggsmidler
Kap. 2.2
321 348 296
312 286 783
143 351 387
4 798 803
22 062 443
656 686
150 478 976
144 809 387
5 018 732
21 187 715
611 905
140 659 044
33 714 508
41 650 667
14 195 653
0
18 858 786
0
0
0
660 069
15 142 224
0
17 056 953
0
0
0
9 451 491
355 062 804
353 937 451
55 696 308
64 477 968
6 566 357
6 020 369
2 793 635
826 905
-1 950 082
-65 334
0
-5 133 007
0
0
0
46 637 464
6 566 357
4 782 311
3 173 635
826 905
-1 950 082
-65 334
0
0
0
0
0
51 144 176
276 575 487
267 849 999
179 485 549
0
0
97 089 938
0
165 958 172
0
0
101 891 827
0
22 791 009
21 609 484
0
18 059 963
4 731 046
0
19 186 421
2 423 062
Herav:
Faste eiendommer og anlegg
Utstyr, maskiner og transportmidler
Utlån
Aksjer og andeler
Pensjonsmidler
Omløpsmidler
Kap. 2.1
5
1
Herav:
Kortsiktige fordringer
Konserninterne kortsiktige fordringer
Premieavvik
Aksjer og andeler
Sertifikater
Obligasjoner
Kasse, postgiro, bankinnskudd
SUM EIENDELER
1
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Kap. 2.5
Herav:
Disposisjonsfond
Bundne Driftsfond
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest
Regnskapsmessig mindreforbruk
Regnskapsmessig merforbruk
Udisponert i investeringsregnskapet
Udekket i investeringsregnskapet
Likviditetsreserve
Kapitalkonto
Langsiktig gjeld
Kap. 2.4
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
6
7
Herav:
Ihendehaverobligasjoner
Sertifikatlån
Andre lån
Konsernintern langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Kap. 2.3
Herav:
Kassekredittlån
Annen kortsiktig gjeld
Konsernintern kortsiktig gjeld
Side 7 av 19
1
9
Premieavvik
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
0
0
355 062 804
353 937 451
1 864 656
6 707 392
1 864 656
0
-1 864 656
6 707 392
0
-6 707 392
MEMORIAKONTI
Memoriakonto
Kap. 2.9
Herav:
Ubrukte lånemidler
Andre memoriakonti
Motkonto for memoriakontiene
Side 8 av 19
9
Økonomisk oversikt drift
Regnskap
2013
Reg. budsj.
2013
Oppr. budsj.
2013
Regnskap
2012
Tekst
Driftsinntekter
Bruker betalinger
Rammetilskudd
Andre overføringer
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
5 084 426
10 678 639
22 006 706
67 743 363
3 918 667
0
22 703 938
700 770
0
132 836 508
4 340 000
10 746 200
15 347 796
67 510 000
2 845 000
0
23 116 000
700 000
0
124 604 996
4 340 000
10 746 200
15 997 796
67 510 000
2 175 000
0
23 116 000
700 000
0
124 584 996
4 602 148
10 801 805
20 426 248
67 430 344
1 874 449
0
21 971 641
700 770
0
127 807 405
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.prod.
Kjøp av varer og tj. erstatter egenprod.
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
74 403 167
14 018 626
20 493 871
11 518 512
10 124 666
6 149 679
1 400
136 709 921
66 120 323
13 591 817
21 555 391
9 663 000
7 662 209
5 499 500
-23 000
124 069 240
65 259 623
13 591 817
21 509 600
9 393 000
9 433 000
5 499 500
-23 000
124 663 540
68 016 699
12 037 067
19 218 159
11 334 708
9 918 378
5 659 843
0
126 184 854
-3 873 412
535 756
-78 544
1 622 550
0
752 273
0
47 576
799 849
0
2 325 000
0
0
2 325 000
0
2 325 000
0
0
2 325 000
0
3 303 562
0
61 118
3 364 680
0
2 507 418
0
3 900 574
50 399
6 458 390
0
3 889 121
0
3 623 965
100 000
7 613 086
0
3 889 121
0
3 623 965
100 000
7 613 086
0
2 750 440
0
6 356 481
97 575
9 204 496
Resultat ekst.finanstransaksjoner
-5 658 541
-5 288 086
-5 288 086
-5 839 816
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
6 149 679
-3 382 274
5 475 500
723 170
5 475 500
108 870
5 659 843
1 442 577
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbr.
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
0
0
0
880 038
0
880 038
0
0
0
990 505
0
990 505
0
0
0
990 505
0
990 505
0
0
0
335 416
0
335 416
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidl. års regnsk. merforbr.
Avsetninger til disposisjonsfond
Avsetninger til bundne fond
Avsetninger til likviditetsreserven
Sum avsetninger
512 675
0
0
2 118 095
0
2 630 770
696 000
0
622 446
348 229
0
1 666 675
696 000
0
55 146
348 229
0
1 099 375
481 100
0
10 385
1 286 509
0
1 777 993
Resultat etter int. finanstransaksjoner
-5 133 007
47 000
0
0
Brutto driftsresultat
Finansinntekter
Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Sum Eksterne finansinntekter
Finansutgifter
Renteutgifter,provisjoner og a. fin.utg.
Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler)
Avdragsutgifter
Utlån
Sum Eksterne finansutgifter
Side 9 av 19
Økonomisk oversikt investering
Tekst
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter,utbytte og eieruttak
Sum inntekter
Utgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj. i komm. egenprod
Kjøp av tjenester som erstatter egenprod.
Overføringer
Renteutg. provisjoner og a. fin.utg.
Fordelte utgifter
Sum utgifter
Finanstransaksjoner
Avdragsutgifter
Utlån
Dekning av tidligere års udekket
Avs. til ubundne investeringsfond
Avs. til bundne fond
Avs. til likviditetsreserven
Sum finansieringstransaksjoner
Finansieringsbehov
Dekket slik:
Bruk av lån
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av tidl. års udisponert
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne investeringsfond
Sum finansiering
Udekket/Udisponert
Regnskap
2013
89 051
0
0
0
0
0
89 051
0
0
0
3 365 617
0
640 844
0
0
4 006 461
0
901 315
1 967 000
44 781
0
0
0
0
2 913 096
6 830 506
0
4 842 736
0
1 095 095
512 675
0
0
0
380 000
0
0
6 830 506
0
Side 10 av 19
Reg. budsj.
2013
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
4 129 000
0
608 000
0
0
4 737 000
0
800 000
3 000 000
30 000
0
0
0
0
3 830 000
8 567 000
0
6 994 000
0
450 000
696 000
0
0
0
380 000
0
0
8 520 000
-47 000
Oppr. budsj.
2013
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
9 005 000
0
870 000
0
0
9 875 000
0
800 000
3 000 000
30 000
0
0
0
0
3 830 000
13 705 000
0
12 179 000
0
450 000
696 000
0
0
0
380 000
0
0
13 705 000
0
Regnskap
2012
1 356 799
0
1 021 269
0
0
0
2 378 068
0
18 788
0
4 283 070
0
801 834
0
0
5 103 691
0
979 181
1 936 010
34 531
0
0
607 553
0
3 557 275
6 282 898
0
4 592 250
0
1 209 548
481 100
0
0
0
0
0
0
6 282 898
0
Note 1 Endring i arbeidskapital
2013
Balanseregnskapet per 31.12.
2.1 Omløpsmidler
33 714 508
2012
41 650 667
2011
40 764 309
2.3 Kortsiktig gjeld
22 791 009
21 609 484
22 699 906
Arbeidskapital
10 923 499
-9 117 685
20 041 184
1 976 781
18 064 403
1 199 870
18 858 785
-7 935 286
16 916 398
3 124 786
15 315 367
2 749 037
-132 836 508 -127 807 405
-124 501 763
Endring
Bokført premieavvik og arbeidsgiveravgift av premieavvik
Arbeidskapital korrigert for premieavvik og avgift av premieavvik
Drifts- og investeringsregnskapet
ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT
+ Sum driftsinntekter
- Sum driftsutgifter
+ Eksterne finansinntekter
- Eksterne finansutgifter
+ Motpost avskrivninger (990)
Sum driftsregnskapet
ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING
+ Sum inntekter
- Sum utgifter
136 709 921
126 184 854
123 165 631
-799 849
6 458 390
-3 364 680
9 204 496
-2 998 837
10 636 932
-6 149 679
-5 659 843
-6 281 874
3 382 274
-1 442 577
20 089
-89 051
-2 378 068
-1 543 032
4 006 461
5 103 691
4 278 758
Eksterne finansutgifter
- Avdragsutgifter
901 315
979 181
738 640
1 967 000
1 936 010
3 508 773
44 781
34 531
28 739
+ Bruk av lån
-4 842 736
-4 592 250
-6 431 037
+ Mottatte avdrag på utlån
+ Salg av aksjer og andeler
0
-1 095 095
0
-1 209 548
0
-386 837
- Utlån
- Kjøp av aksjer og andeler
Eksterne finansinntekter
Sum investeringsregnskapet
892 675
-126 453
194 004
Endring arb.kap jf drifts- og inv.regnskap
-4 842 736
0
-9 117 685
407 750
0
1 976 781
1 413 963
0
1 199 870
Sum endring arbeidskapital jf balansen
-9 117 685
1 976 781
1 199 870
1 942 387
-11 060 071
1 564 845
411 935
2 404 579
-1 204 709
Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-)
Endring i konto for prinsippendringer
Årets premieavvik og amortisering av tidl. års avvik inkl. avgift
Endring i arbeidskapital korrigert for årets bokføring av premieavvik
1
Arbeidskapital er omløpsmidler (kontanter/bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapital gir et bilde av kommunens
likviditet, dvs. evnen til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Premieavvik er bokført i balansen som kortsiktig fordring jf. note 2, dette
medfører at arbeidskapitalen gir et feilaktig bilde av kommunens likviditet da premieavvik tilbakeføres over 15 eller 10 år. Det er derfor tatt med arbeidskapital
korrigert for akkumulert premieavvik i noten for å gi et bedre bilde av utviklingen i kommunens likviditet.
Note 2 Pensjon
Kommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Vital, Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK). Ordningen gir ved
full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66% av pensjonsgrunnlaget. Framtidige ytelser innen
pensjon blir utregnet ut fra tallet på opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto utførepensjon på samme nivå som
alderspensjonen, og omfatter i tillegg ektefelle- og barnepensjon.
Regnskapsføring av pensjon skjer iht. forskrift om årsregnskap og årsberetning § 13. Reglene om bokføring av pensjonsutgifter i § 13 i forskriften gjeldende fra
2002 har medført at betalte og forbrukte pensjonsutgifter inkl. arbeidsgiveravgift per 31.12. 2013 på netto kr 18858785 ikke er kommet til utgiftsføring i
driftsregnskapet, men er bokført som fordring.
Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres slik at den regnskapsmessige
kostnad tilsvarer den beregnede pensjonskostnad. Premieavvik oppstått i 2002 til og med 2010 er amortiseres med 1/15-del per år. Premieavvik oppstått fra og
med 2011 amortiseres med 1/10-del per år.
Side 11 av 19
DnB
SUM
KLP
SPK
1 357 135
2012
2011
PENSJONSKOSTNADER §13-1, c og §13-3, a:
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
6 723 345
1 048 886
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse
5 086 165
698 593
830 488
Brutto pensjonskostnad
11 809 510
1 747 479
2 187 623
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
-5 496 027
-728 426
-651 905
Netto pensjonskostnad
6 313 482
1 019 053
1 535 718
Sum amortisert premieavvik
Administrasjonskostnader
1 394 072
553 026
159 374
64 487
-24 608
39 052
Samlet kostnad
PREMIEAVVIK §13-1, d og §13-4, a og b:
8 260 580
1 242 914
10 375 402
-553 026
Premieinnbetaling inkl adm.kostnader (forfalt premie)
Administrasjonskostnader
15 744 612
14 742 740
13 783 935
8 868 253
7 659 550
7 464 803
1 550 162
11 053 656
-
9 534 932
-
8 972 039
1 033 888
1 498 517
12 907 807
11 032 692
11 356 343
-64 487
-39 052
-6 313 482
-1 019 053
-1 535 718
3 508 894
-49 652
-76 253
3 382 989
2 748 879
3 311 896
1
178 954
-2 532
-3 889
172 532
140 193
168 907
2
19 902 652
17 153 773
13 977 550
Avregning for tidligere år
Netto pensjonskostnad
Premieavvik:
Arbeidsgiveravgift av premieavvik
-
AMORTISERING AV PREMIEAVVIK:
Premieavvik tidligere år, uamortisert
18 035 974
2 122 588
-255 910
Amortisering, bokført tidligere år
-3 177 033
-670 360
-11 154
Akkumulert amortisert premieavvik 1.1.
14 858 941
1 452 228
-267 064
16 044 104
14 549 175
12 274 954
Årets premieavvik
Amortisering av premieavvik
3 508 894
-1 394 072
-49 652
-159 374
-76 253
24 608
-1 528 838
-1 253 949
-931 837
4
5
Akkumulert amortisert premieavvik 31.12.
Akkumulert uamortisert premieavvik 31.12.
16 973 762
21 544 868
1 243 202
2 072 936
-318 709
-332 163
Amortisering av arbeidsgiveravgift av premieavvik
Akkumulert amortisert arb.g.avg. av premieavvik 31.12.
17 898 255
23 285 641
16 044 104
19 902 652
14 655 013
17 289 446
-84 296
-70 277
-144 387
6
660 353
7
960 530
VITAL
KLP
SPK
3
872 294
SUM
SUM
2011
164 730 508
153 000 057
130 990 227
8
Spesifisert pensjonsforpliktelse §13-1 nr a og e og §13-2 nr c
Påløpt pensjonsforpliktelse 1.1.
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse
124 817 995
17 239 604
22 672 909
6 723 345
1 048 886
1 357 135
830 488
5 086 165
698 593
-3 534 720
-463 096
4 103 493
-592 107
-1 910 709
Estimert påløpt pensjonsforpliktelse 31.12.
Spesifiserte pensjonsmidler §13-1 nr a og e og §13-2 nr d
137 196 277
17 931 880
22 949 823
178 077 980
164 730 508
153 000 057
8
Verdi av pensjonsmidler 1.1.
109 013 233
15 163 893
16 481 418
140 658 544
126 153 646
125 922 258
9
5 496 027
728 426
651 905
1 459 465
9
Utbetalte pensjoner
Estimatavvik forpliktelse 1.1.
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader
-
9 822 376
969 401
Utbetalte pensjoner
-3 534 720
-463 096
Estimatavvik midler 1.1.
-2 236 513
-848 523
-2 224 817
118 560 403
15 550 101
16 367 971
150 478 475
140 658 544
126 153 646
18 635 874
2 381 779
6 581 852
27 599 505
24 071 964
26 846 411
1 407 575
1 227 670
1 369 167
Estimerte pensjonsmidler 31.12.
Netto pensjonsforpliktelse 31.12. (forpliktelse - midler)
-
Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse 31.12.
Årets estimatavvik pensjonsforpliktelse §13-3 nr c og d
Faktisk forpliktelse
128 921 487
16 647 497
20 762 200
166 331 184
154 376 178
143 471 637
Estimert forpliktelse
124 817 995
17 239 604
22 672 909
164 730 508
153 000 057
138 406 063
4 103 493
-592 107
-1 910 709
1 600 677
1 376 121
5 065 574
Årets estimatavvik pensjonsmidler §13-3 nr c og d
Faktiske pensjonsmidler
106 776 720
14 315 370
14 256 601
135 348 691
127 552 505
113 309 086
Estimerte pensjonsmidler
Estimatavvik pensjonsmidler
109 013 233
-2 236 513
15 163 893
-848 523
16 481 418
-2 224 817
140 658 544
-5 309 853
126 153 646
1 398 858
117 023 812
-3 714 727
Estimatavvik forpliktelse
Side 12 av 19
10
1) Årets premieavvik bokføres som pensjonspremie på art 10906 og ansvar 2015. Postivt beløp i noten betyr reduksjon i utgiftsført pensjon.
2) Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik bokføres på art 10991 og ansvar 2015. Positivt beløp i noten betyr reduksjon i utgiftsført arbeidsgiveravgift.
3) Akkumulert, amortisert premieavvik per 1.1. Bokført som fordring i balansen (konto 21941000).
4) Amortisering av premieavvik er bokført på art 10907 og ansvar 2015. Positivt beløp i noten betyr reduksjon i utgiftsført pensjonspremie.
5) Akkumulert, amortisert premieavvik per 31.12. Bokført som fordring i balansen (konto 21941000)
6) Amortisering av bokført arbeidsgiveravgift av premieavvik fra tidligere år bokføres på art 10992 og ansvar 2015. Det er i tillegg til oppgitt beløp
utgiftsført korrigering av amortisering av arbeidsgiveravgift fra tidligere år med kr 140554.
7) Akkumulert, amortisert arbeidsgiveravgift av premieavvik per 31.12. Bokført som fordring i balansen (konto 21914000)
8) Påløpt pensjonsforpliktelse per 1.1. og 31.12. er bokført på konto 24041001. (Motkonto kapitalkonto, endringer i året bokføres kun i balansen).
9) Opptjente pensjonsmidler per 1.1. og 31.12. er bokført på konto 22041001. (Motkonto kapitalkonto, endringer i året bokføres kun i balansen).
10) Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser er bokført på konto 24014000. (Motkonto kapitalkonto/egenkapital)
Forutsetninger ved årets pensjonsberegninger jf. rundskriv fra Kommunal- og regionaldepartementet:
Forventet avskastning på pensjonsmidler (F § 13-5, F)
Diskonteringsrente (F § 13-5 bokstav E)
Forventet årlig lønnsvekst (F § 13-5 bokstav B)
Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F § 13-5, C og D)
50,00 %
4,00 %
2,87 %
2,87 %
VITAL
Frivillig
avgang:
Fremtidig uttak av AFP:
0% årlig inntil
45 år, 2 % årlig
over dette.
KLP
1-20 %,
avhengig av
alder
SPK
3% årlig inntil 50
år, 0 % årlig over
dette.
35 %
20-60 %
50 %
Garantiens
størrelse
Utløper
dato
Långiver
Note 3 Kommunens garantiansvar per 31.12.
Gitt overfor - navn
Opprinnelig Garantibeløp Restlån per
lån
per 31.12:
31.12:
Person, firma, organisasjon
Tjeldsund eiendoms- og utbyggingsselskap AS
Privatperson, spesielle vilkår
1 500 000
1 500 000
337 500
100 %
1.2.2018
200 000
200 000
45 000
100 %
1.10.2017
Tjeldsund boligstiftelse
3 440 000
3 440 000
1 919 520
100 %
1.1.2024
1 326 000
1 326 000
716 040
100 %
1.1.2024
2 250 000
1 125 000
1 307 390
50 %
1.4.2019
2 250 000
1 125 000
621 705
50 %
1.12.2020
870 000
435 000
108 750
50 %
Hålogaland ressursselskap IKS
3 248 466
60 908
60 908
4,76 %
15.1.2015
5 523 260
199 451
199 451
4,76 %
15.2.2020
8 254 284
326 731
326 731
4,76 %
25.2.2023
Sum garantiansvar
9 738 090
1) Restlån tilsvarer kommunens andel av garanti
Side 13 av 19
Kommunalbanken
Husbanken
1
Kommunekreditt
1
1
Note 4 Kommunale foretak, bedrifter og samarbeid jf. kommuneloven §§ 11, 27 og 28
Tjeldsund kommune har per 31.12. kortsiktig gjeld og fordringer overfor følgende interkommunale selskap og samarbeid:
Kortsiktig
gjeld
1 840 524
Evenes kommune, økonomiavd. ET og skatteavd. ET
Evenes kommune, ETS kulturskole
270 707
Evenes kommune, ETS barneverntjeneste
Evenes kommune, ET legetjeneste
278 500
344 108
Evenes kommune, felles kjøkken
852 900
Skånland kommune, legevakt, fysioterapi, jordmortjeneste ETS
90 800
Lødingen kommune, bygdeboksamarbeid
52 371
Tjeldsund kommune er vertskommune for følgende interkommunale samarbeid:
NAV Evenes og Tjeldsund
Samarbeidet har hatt følgende inntekter og utgifter:
1 380 551
Lønnsutgifter
351 053
Andre driftsutgifter
1 731 604
Sum utgifter
0
Driftsinntekter
Refusjon fra NAV (staten)
-470 741
Refusjon fra deltakerkommuner
-377 152
-290 122
Annen refusjon
-1 138 015
Sum inntekter
593 589
Netto driftsutgift, vertskommunens egenandel
Plan- og utviklingsavdelingen for Evenes og Tjeldsund
Samarbeidet har hatt følgende inntekter og utgifter:
Lønnsutgifter
7 902 435
Andre driftsutgifter
1 160 445
9 062 880
Sum utgifter
-1 054 541
Driftsinntekter
-424 990
Refusjon fra staten
-4 715 979
Refusjon fra deltakerkommuner
-71 198
Andre refusjonsinntekter
-6 266 708
Sum inntekter
2 796 172
Netto driftsutgift, vertskommunens egenandel
Note 5 Aksjer og andeler i varig eie
Selskapets navn
Eierandel i
selskapet
Egenkapitalinnskudd KLP
Balanseført verdi
Markedsverdi
2013
0,00 %
KomRev Nord IKS
321 511
276 730
45 000
45 000
60 000
60 000
Hålogaland Kraft AS
8,57 %
Inko AS
0,06 %
500
500
Hålogaland Ressursselskap DA
4,76 %
100 000
100 000
Vardobaiki Samisk Senter
74 426 637
2012
10,00 %
10 000
10 000
Harstad-Sør Senja Fergesamband
0,02 %
275
275
Sagat Samisk Avis AS
0,08 %
Tjeldsund Eiendom og Utbygging AS
1 132
100,00 %
Destination Harstad AS
0,12 %
Bjarkøyforbindelsene AS
0,75 %
Nord-Norsk reiseliv
0
14 434
Sum
200
200
100 000
100 000
1 000
1 000
5 000
5 000
13 200
13 200
656 686
611 905
Balanseført verdi tilsvarer for aksjeselskap eller andelslag aksjenes/andelenes pålydende. Andre selskaper er balanseført i henhold til innskutt
kapital. Oppgitt markedsverdi tilsvarer ligningsverdi. Markedsverdi er ukjent for øvrige selskap.
Side 14 av 19
Note 6 Fond, likviditetsreserve og udisponert resultat
2013
2012
2011
Disposisjonsfond
Beholdning 01.01.
Bruk av fondet i driftsregnskapet
Bruk av fondet i investeringsregnskapet
Avsetninger til fondene
Beholdning 31.12.
6 566 358
0
0
0
6 566 358
6 555 972
0
0
10 385
6 566 357
6 783 784
260 000
0
32 189
6 555 973
Bundne driftsfond
Beholdning 01.01.
Bruk av fondene i driftsregnskapet
Bruk av fondene i investeringsregnskapet
Beholdning 31.12. *
*) Herav næringsfond:
4 782 313
880 038
0
2 118 095
6 020 370
1 336 202
3 831 218
335 416
0
1 286 509
4 782 311
250 208
3 817 501
1 102 006
0
1 115 724
3 831 219
514 121
Beholdning 01.01.
Bruk av fondene
Beholdning 31.12.
3 173 635
380 000
0
2 793 635
3 173 635
0
0
3 173 635
3 524 261
350 625
0
3 173 636
826 905
0
0
826 905
219 352
0
607 553
826 905
219 352
0
0
219 352
Egenkapitalkonto for prinsippendringer
Beholdning 01.01.
Bokført mot prinsippendringer i året i driftsregnskapet
Bokført mot prinsippendringer i året i investeringsregnskapet
Beholdning 31.12.
-1 950 082
0
0
-1 950 082
-2 015 416
0
0
-2 015 416
-2 015 416
0
0
-2 015 416
Mer- og mindreforbruk driftsregnskapet (under-/overskudd)
Beholdning 01.01.
Årets udisponerte resultat (mer- eller mindreforbruk)
Dekning av tidligere års merforbruk
Bruk av tidligere års mindreforbruk
Beholdning 31.12.
0
-5 133 007
0
0
-5 133 007
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-350 625
0
350 625
0
0
Beholdning 01.01.
Bruk av fondene
Beholdning 31.12.
Udekket/udisponert resultat investeringsregnskapet (under-/overskudd)
Beholdning 01.01.
Årets udekte forbruk/ udisponerte resultat (mer- eller mindreforbruk)
Dekning av tidligere års udekket forbruk
Bruk av tidligere års udisponert mindreforbruk
Beholdning 31.12.
Side 15 av 19
Note 7 Bevegelser på kapitalkontoen
Debet
Kredit
Inngående balanse
51 144 176
Bevegelser mot konti for anleggsmidler:
Salg av varige driftsmidler
0
Av- og nedskrivning av driftsmidler
5 687 258
Aktivering av driftsmidler
4 009 330
0
Nedskrivning av aksjer og andeler
0
Oppskrivning av aksjer og andeler
0
44 781
Avdrag på utlån (mottatte avdrag)
1 142 671
Nedskrivning på utlån
Utlån
0
2 017 399
Pensjonsmidler (endring)
9 819 932
Sum
9 061 513
Bevegelser mot konti for langsiktig gjeld:
Bruk av midler fra eksterne lån
1
4 842 736
Avdrag på eksterne lån
Ekstraordinære avdrag på eksterne lån
4 801 889
0
Pensjonsforpliktelser (endring)
13 347 472
Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser (endring)
-179 905
Sum
13 568 224
Utgående balanse
Sum
46 637 465
60 205 689
60 205 689
1) For å få korrekt beløp for bevegelser i langsiktig gjeld må det også tas hensyn til endring i ubrukte lånemidler, da man ikke inntektsfører langsiktig gjeld i takt med låneopptak,
men etter bruk av lån til finansiering av investeringer.
Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler
Det har ikke vært salg av finansielle anleggsmidler (aksjer og andeler) i regnskapsåret.
Side 16 av 19
Note 9 Kommunens samlede låneopptak, gjeldsavdrag og lånegjeld per 31.12.
Lånnr.
Lån
opptatt
Opprinnelig Nom.
størrelse
rente
Løpetid, år Avdrag i år
Ekstraord.
avdrag
Restgjeld
per 31.12.
Renter i år
Bruk av
lån i år
Ubrukte
lånemidler
Etablerings-/startlån:
Husbanken
15303160 4 01.05.1995
150 000
0,99
25
9 000
469
31 500
0
0
15318027 8 12.05.2004
800 000
1,99
15
51 876
7 184
301 250
0
0
15319449 3 07.03.2007
1 300 000
1,99
15
86 668
16 525
736 658
0
0
15320046 4 24.09.2009
2 500 000
1,99
22
113 640
43 830
2 022 712
0
0
15320704 8 10.01.2011
1 000 000
1,99
22
45 456
19 155
874 996
0
0
15320911 9 12.07.2011
3 000 000
1,99
22
136 368
59 155
2 715 900
0
0
15321008 3 01.03.2012
5 000 000
1,99
22
227 274
102 202
4 659 089
1 967 000
959 736
2 917 283
3,45
231 033
2 903
Kommunekreditt:
8317.51.69205 03.02.2004
Sum
901 315
0
0
0
11 342 105
1 967 000
959 736
1 034 033
0
0
Lån til ordinære investeringer:
Husbanken
11506204 4 01.04.2008
1 302 620
3,20
24
53 716
22 524
4658.84.00107 31.12.2000
309 574
3,90
11
43 300
4 617
91 245
0
0
4658.81.01290 01.02.2003
1 444 342
3,90
20
72 218
28 152
685 947
0
0
2003.0019 10.10.1997
7 850 000
2,25
18
413 160
35 528
1 446 020
0
0
2003.0018 17.01.2003
4 665 000
2,25
18
259 160
45 612
1 943 820
0
0
2003.0751 15.09.2003 12 841 210
2,25
19
694 120
133 620
5 552 950
0
0
2008.0608 05.12.2008
4 500 000
2,25
25
180 000
83 754
3 600 000
0
0
2009.0266 03.04.2009 32 042 418
2,25
26
1 209 148
615 253
26 601 280
0
0
2009.0460
10 000 000
2,25
40
250 000
204 118
9 000 000
0
0
2009.0788 15.12.2009
2010.0885 13.12.2010
5 870 000
4 800 000
2,25
2,25
20
20
293 500
240 000
110 398
95 580
4 696 000
4 080 000
0
0
0
0
2011.0910 27.12.2011
3 485 000
2,25
20
192 260
81 054
3 460 480
2 875 736
904 920
25 446 058
3,48
10
0
784 352
23 556 058
Ofoten sparebank
Kommunalbanken
KLP Kommunekreditt:
8317.52.50444
Sum
3 900 582
85 747 833
2 875 736
904 920
Sum alle lån
4 801 897
97 089 938
4 842 736
1 864 656
Veid levetid anleggsmidler, år:
Langsiktig gjeld eks. forvaltningslån 1.1.
Minsteavdrag:
langsiktig gjeld
veid levetid anleggsmidler
Betalte avdrag (eks. forvaltningslån)
31,4
89 648 415
2 859 599
3 900 582
I ht. kommuneloven § 50, 7 skal gjenstående løpetid for kommunens eller
fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde ikke overstige den veide levetiden for
kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte.
Når avdragsbetalingen er mindre enn minsteavdrag i ht. kommuneloven må
differansen derfor innbetales som avdrag på lån påfølgende år.
Side 17 av 19
Note 10 Selvfinansiering VAR-sektoren
2013
Vannverk
2012
Avløpsanlegg
2013
2012
2011
2011
Direkte driftsutgifter
959 919
739 271
902 393
282 188
218 456
322 563
Indirekte driftsutgifter (internkjøp)
531 494
583 603
458 878
384 374
450 800
347 214
Avskrivninger
492 595
492 595
485 625
311 426
311 426
306 638
Kalkulatoriske renter
Andre inntekter
267 234
0
255 770
-30 978
372 066
-30 300
195 187
0
176 294
-11 158
237 546
Gebyrgrunnlag
2 251 242
2 040 261
2 188 662
1 173 175
1 145 818
1 213 961
Gebyrinntekter
-2 266 938
-2 596 862
-2 520 466
-1 410 864
-1 381 569
-1 359 186
Årets finansielle resultat
Saldo selvkostfond 1.1.
Avsetning til fond (-) / bruk av fond (+)
Kalkulatoriske renter vedr. tidligere års overskudd
Selvfinansieringsgrad
-15 696
-556 601
-331 804
-237 689
-235 752
-145 225
1 221 952
649 503
295 269
629 692
384 558
229 260
15 696
556 601
331 804
237 689
235 752
145 225
-32 137
-15 848
-22 430
-16 561
-9 383
-10 073
1 269 784
1 221 952
649 503
883 942
629 692
384 558
101 %
127 %
115 %
120 %
121 %
112 %
Slamtømming
2013
Indirekte driftsutgifter (internkjøp)
Renovasjon
2012
2011
2013
2012
2011
472 817
315 512
209 452
2 040 691
1 910 901
1 919 160
93 960
113 300
87 432
232 979
262 500
196 999
0
0
0
0
0
0
0
Avskrivninger
0
0
0
0
0
Andre inntekter
-65 996
-28 677
0
0
0
0
Gebyrgrunnlag
500 781
400 135
296 884
2 273 670
2 173 401
2 116 159
Gebyrinntekter
-376 666
-352 456
-292 090
-2 326 619
-2 067 041
-1 963 031
124 114
47 679
4 794
-52 949
106 360
153 127
-91 792
-45 216
-39 099
-156 734
-51 634
101 709
-124 114
-47 679
-4 794
52 949
-106 360
-153 127
Avsetning til fond (-) / fremføring av underskudd
-2 414
-1 103
1 323
-4 122
-1 260
216
-213 492
-91 792
-45 216
-99 663
-156 734
-51 634
75 %
88 %
98 %
102 %
95 %
93 %
Feiing
2013
2012
2011
146 295
317 288
183 041
32 000
57 100
57 214
Avskrivninger
0
0
0
0
0
0
Inirekte driftsutgifter (internkjøp)
Andre inntekter
0
0
0
Gebyrgrunnlag
178 295
374 388
240 255
Gebyrinntekter
-348 551
-190 702
-179 340
-170 256
183 686
60 915
-387 912
-209 334
-142 800
Avsetning til fond (-) / fremføring av underskudd
170 256
-183 686
-60 915
-10 202
-5 108
5 619
-207 454
-387 912
-209 334
195 %
51 %
75 %
1
1) Opparbeidet underskudd kan ikke registreres som negativt fond. Det er per 31.12. opparbeidet underskudd for slamtømming, renovasjon og feiing.
Side 18 av 19
1
Note 11 Investeringsprosjekter
Prosjekt
2001
2031
3461
3462
5002
6401
6402
6404
6501
6502
6503
6901
6904
7001
7002
7101
7202
7211
7231
7232
7233
7301
7311
7321
7412
7421
7431
7433
7502
7513
7514
7631
7701
Sum
Data nyanskaffelser
Telefonsystem 2013
Fjelldal samfunnshus vinduer kjeller
Fjelldal samfunnshus, rehabilitering tak
Utvidelse Fjelldal kirkegård
Forlengelse vannledning Kongsvik
Utskifting vannkummer Fjelldal - Ramsund
Behandlingsanlegg Tjeldnes vannverk
Forlengelse avløpsledning Kongsvik
Pumpestasjon ved TOS
Ombygging Skaret ren og skitten sone
Asfaltering veier
Sykkelskole, adkomst vei
Ombygging kontorer rådhuset, PLU
Renovering toaletter rådhuset
Ombygging kontorer helsesenteret
Utredning skolestruktur
Fjelldal skole, snøfangere
Ombygging, rømningsvei Kongsvik skole
Kloranlegg og bunnsuger basseng Kongsvik skole
Kongsvik skole, leskur og utelager
Uteområde Ramsund barnehage
Sikkerhetstiltak/gjerde Kanutten barnehage
Varmepumper, vinduer Kongsvik barnehage
Ombygging Kløverheimen
Omsorgsboliger, investering
Kjølerom TOS
TOS, skyvedører og heis
Nytt tak, kommunale boliger Kongsvikdalv. 46-52
ENØK-tiltak komm. bygg
Fjelldalskaret, tilleggsareal
Tjeldsund museum, renovering bygning
Klatrevegg Tjeldsundhallen
Oppstartsår
2013
2013
2012
2013
2013
2012
2013
2013
2014
2010
2013
2013
2012
2012
2013
2012
2013
2012
2012
2013
2012
2012
2012
2012
2012
2013
2012
2013
2013
2013
2013
2013
Antatt ferdigstillelse
2013
2013
2013
2014
2014
2014
2014
2014
2014
2013
2014
2014
2014
2013
2013
2013
2013
2013
2013
2013
2013
2013
2013
2013
2014
2013
2014
2013
2014
2014
2014
2013
Bevilget
totalt
400 000
175 000
150 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
250 000
400 000
1 000 000
300 000
700 000
350 000
200 000
125 000
130 000
60 000
480 000
50 000
200 000
125 000
200 000
100 000
125 000
100 000
900 000
120 000
200 000
160 000
1 850 000
950 000
100 000
50 000
Bevilget
2013
100 000
175 000
70 000
200 000
350 000
0
100 000
50 000
0
0
500 000
250 000
100 000
0
130 000
60 000
480 000
50 000
0
125 000
200 000
100 000
70 000
100 000
100 000
120 000
200 000
160 000
450 000
300 000
100 000
50 000
47 000
4 737 000
Regnskap
2013
0
289 413
65 412
160 578
117 224
5 892
160 415
0
8 642
40 668
453 607
318 404
2 000
147 020
0
0
426 375
30 113
178 420
22 206
87 438
52 952
77 225
0
31 250
154 582
337 437
0
375 000
302 362
0
0
157 406
4 002 041
Note 12 Innholdet i regnskapsmessig resultat, korrigering av feil fra tidligere år
Korrigering av feil fra tidligere år:
Korrigering amortisering av arbeidsgiveravgift av premieavvik fra tidligere år, inntektsføring. Skjema 1B, sentraladministrasjonen.
Sum (- = forbedret resultat)
Opplysninger om vesentlige posteringer som påvirker resultatet:
Premieavvik, jf. note 2, årets premieavvik samt amortisering av tidligere års premieavvik. Skjema 1B, sentraladministrasjonen.
140 554
140 554
-1 942 387
Postering av premieavvik medfører en redusert pensjonsutgift i regnskapet, faktisk betalt pensjon er tilsvarende høyere.
Strykninger etter regnskapsforskriften § 9
Det har i regnskapsåret vært foretatt følgende strykninger i driftsregnskapet:
Overføring til investeringsregnskapet (pålagt minstebeløp tilsvarende 40 % av momkompensasjon fra investeringer er overført)
Avsetning til disposisjonsfond
Sum
1)
183 325
622 446
805 771
I følge regnskapsforskriften §9 skal det hvis driftsregnskapet viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk foretas strykninger av overføringer til investeringsregnskapet,
avsetning til (ubundne) fond og inndekning av tidligere års regnskapsmessige forbruk. Strykningene i årets regnskap medfører at regnskapsmessig resultat blir kr 0.
Side 19 av 19
Tjeldsund Kommune
Kontrollutvalget
Saksnr.: 07/14
Sakstittel:
Vedlegg: Ingen
Saksframlegg

Innkalling 20.06.14

Transcription

Similar documents

Norwegian Fire Academy

Ny sal til jul?

Evenes 2013-2015 - Indre Evenes Grunneierlag

STATISTIKK A-LAGET – Seriekamper 1978-2012

Sak 38.14 Hjertekvarteret - Selv om det ikke møter