Førebuing/ Forberedelse

Transcription

Førebuing/
Forberedelse
SAM3002 Historie og filosofi 2
Nynorsk/Bokmål
20.05.2015
Nynorsk
Informasjon til førebuingsdelen
Førebuingstid
Førebuingstida varer éin dag.
Hjelpemiddel
På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett.
På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som
kan brukast til kommunikasjon.
Bruk av kjelder
Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at
lesaren kan finne fram til dei.
Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur.
Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig
nettadresse og nedlastingsdato.
1. Likegyldighet av Martin Niemöller, 1946
Vedlegg
2. Autentisk av Torbjørn Olseth, artikkel i Store Norske Leksikon
3. Det gode liv – den gode død (utdrag) av Lisbeth Thoresen, Høgskolen i Vestfold,
2001, Rapport 5/2001
4. Norge er blitt et feigt land av Per Fugelli, professor i samfunnsmedisin,
Aftenposten, 5. feb. 2014
5. Sitat
– av Finn Skårderud frå Kroppen er den nye sjelen, Aftenposten, 28. des. 2013
– av Dante Alighieri
6. Konformitet (utdrag) av Kjell Totland, lasta ned 20. nov. 2014,
http://home.online.no/~kjtotlan/oppvekst/konform.htm
7. Dømt til friheten av Espen Hammer, Aftenposten, 30. mai 2010
Mot er smittsomt av Peter Kofod mfl., Aftenposten 17. des. 2013
Andre
opplysningar
Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du samarbeide med
andre, finne informasjon og få rettleiing.
Informasjon om
vurderinga
Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg
eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på www.utdanningsdirektoratet.no.
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 2 av 16
Tema:
Fridom, handling og ansvar
Set deg inn i eksistensfilosofisk tenking. Sjå særleg på omgrepa «val», «fridom», «ansvar»
og «autentisitet». Finn minst to ulike historiske hendingar der du meiner menneske har
handla sjølvstendig og i tråd med eigne verdiar trass i at dei har utsett seg sjølve for fare.
Du skal førebu deg på å belyse, kommentere og drøfte ulike problemstillingar som temaet
reiser, slik at du på eksamensdagen får vist den historie- og filosofifaglege kompetansen
du har tileigna deg i arbeidet med faget.
Les dei vedlagde tekstane
Tekstane er meinte som eksempel på aktualisering av temaet og skal på ulike måtar gi
deg høve til å trekkje inn historie- og filosofifagleg kompetanse.
3. Det gode liv - den gode død (utdrag) av Lisbeth Thoresen, Høgskolen i Vestfold, 2001,
Rapport 5/2001
4. Norge er blitt et feigt land av Per Fugelli, professor i samfunnsmedisin, Aftenposten,
5. feb. 2014
5. Sitat
– av Finn Skårderud fra Kroppen er den nye sjelen, Aftenposten, 28. des. 2013
6. Konformitet (utdrag) av Kjell Totland, lastet ned 20. nov. 2014
8. Mot er smittsomt av Peter Kofod mfl., Aftenposten 17. des. 2013
Andre aktuelle tekstar og lenkjer:
1. http://www.youtube.com/watch?v=P9o-a6jZh3U Bli sint av Stéphane Hessel
2. Forræderen Snowden av Edward Lucas
3. Kruttrøyk av Torborg Nedreaas
Dersom du treng meir stoff, kan du sjølv finne andre kjellder.
Side 3 av 16
Bokmål
Informasjon til forberedelsesdelen
Forberedelsestid
Forberedelsestiden varer én dag.
Hjelpemidler
På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett.
På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som
kan brukes til kommunikasjon.
Bruk av kilder
Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at
leseren kan finne fram til dem.
Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur.
Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse
og nedlastingsdato.
Vedlegg
3. Det gode liv – den gode død (utdrag) av Lisbeth Thoresen, Høgskolen i
Vestfold, 2001, Rapport 5/2001
4. Norge er blitt et feigt land av Per Fugelli, professor i samfunnsmedisin,
Aftenposten, 5. feb. 2014
5. Sitater
– av Finn Skårderud fra Kroppen er den nye sjelen, Aftenposten,
28. des. 2013
6. Konformitet (utdrag) av Kjell Totland, lastet ned 20. nov. 2014,
Andre
opplysninger
Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du
samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning.
Informasjon om
vurderingen
Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt
skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på
www.utdanningsdirektoratet.no.
Side 4 av 16
Tema:
Frihet, handling og ansvar
Sett deg inn i eksistensfilosofisk tenkning. Se særlig på begrepene «valg», «frihet»,
«ansvar» og «autentisitet». Finn minst to ulike historiske hendelser der du mener
mennesker har handlet selvstendig og i tråd med egne verdier til tross for at de har utsatt
seg selv for fare.
Du skal forberede deg på å belyse, kommentere og drøfte ulike problemstillinger som
temaet reiser, slik at du på eksamensdagen får vist den historie- og filosofifaglige
kompetansen du har tilegnet deg i arbeidet med faget.
Les de vedlagte tekstene
Tekstene er ment som eksempler på aktualisering av temaet og skal gi ulike muligheter
til å trekke inn historie- og filosofifaglig kompetanse.
3. Det gode liv - den gode død (utdrag) av Lisbeth Thoresen, Høgskolen i Vestfold, 2001,
Rapport 5/2001
4. Norge er blitt et feigt land av Per Fugelli, professor i samfunnsmedisin, Aftenposten,
5. feb. 2014
5. Sitater
– av Finn Skårderud fra Kroppen er den nye sjelen, Aftenposten, 28. des. 2013
6. Konformitet (utdrag) av Kjell Totland, lastet ned 20. nov. 2014
Andre aktuelle tekster og lenker:
1. http://www.youtube.com/watch?v=P9o-a6jZh3U Bli sint av Stéphane Hessel
2. Forræderen Snowden av Edward Lucas
3. Kruttrøyk av Torborg Nedreaas
Trenger du mer stoff, kan du selv finne andre kilder.
Side 5 av 16
Likegyldighet
SAM3002-V15 VEDLEGG 1
av Martin Niemöller, 1946
Først tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.
Deretter tok de fagforeningsfolkene
for jeg var ikke fagforeningsmann.
Så tok de jødene
for jeg var ikke jøde.
Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.
Autentisk
av Torbjørn Olseth
Autentisk, betegner i dagligtale noe som er ekte, opprinnelig, originalt eller som har egenart, for
eksempel et autentisk Munch-verk eller autentisk bluesmusiker.
I filosofien viser termen vanligvis til den eksistensfilosofiske tanken om å leve i overensstemmelse
med friheten, og dette stilles som regel opp som en kontrast til den inautentiske eksistens. Ifølge
eksistensfilosofene vil nemlig livet alltid bringe med seg et potensiale for en konfrontasjon med
eksistensielle vilkår som kan gi blant annet angst og uro. Det ubehagelige ved denne konfrontasjonen
kan i sin tur bidra til at man søker å dekke over friheten.
For eksempel kan en børsmegler som handler egoistisk forsøke å legge skylden på menneskets (eller
sitt eget) egoistiske vesen eller «markedets logikk» heller enn å ta ansvaret for å ha bidratt til å
frembringe negative konsekvenser i verden. Man kan også tenke seg en person som i så stor grad
som mulig forsøker å unnlate å velge ved å overlate ansvaret for sine valg til «tilfeldighetene,» for
eksempel ved å kaste mynt heller enn å vurdere mulighetene opp mot hverandre.
De fleste eksistensfilosofene beskriver også en mindre eksplisitt inautentisitet som man i større grad
er sosialisert inn i. Her går man opp i en slags anonym masseværen og handler slik «Man» gjør uten å
reflektere eller foreta genuine valg: Man skal ha godt og nyttig arbeid, god helse og de nyeste
teknologiske duppedittene. Ifølge mange av eksistensfilosofene vil dette være den mest vanlige
formen for inautentisk væren.
I motsetning til dette innebærer det å være autentisk i eksistensfilosofisk forstand en mer reflektert
og oppriktig holdning til seg selv og sine valg. Den som vil leve et autentisk liv må være forberedt på å
gjøre det i møte med frihet, ansvar, endelighet og de andre vilkårene for menneskenes eksistens.
Side 6 av 16
Dette er imidlertid ikke bare en intellektuell øvelse, som om det å «ha reflektert over det» er
tilstrekkelig for å leve et autentisk liv: Det autentiske livet innebærer også at man innser viktigheten
av å handle, å handle med utgangspunkt i den situasjonen man befinner seg i, og å handle i
erkjennelsen av at man er fri og dermed fullstendig ansvarlig for det man gjør.
Ordet autentisk brukes også i andre områder av filosofien, blant annet av Kant for å betegne at en
bibelutlegning er filologisk teksttro, i kontrast til doktrinær bibelutlegning, hvor fortolkeren innrømmes
frihet til å gi tekststedet den filosofiske mening det har ut fra lærlingens praktisk-moralske
oppbyggelse.
Det gode liv – den gode død (utdrag):
av Lisbeth Thoresen
5.4 “A self only exists among other selves”
Taylors viktige budskap gjennom autentisitetens etikk er at det moralske rom er et felles rom. Det
betyr at å søke etter det gode, etter verdier og normer for livet må skje gjennom dialog og
fellesskap. Hvis det moralske rom er et eneværelse, hvis identiteten utvikles via en indre monolog
oppstår en etisk feilutvikling. Det finnes mulighet for et autentisk liv. Det krever at
selvrealiseringen forankres i en ytre horisont som kan hjelpe personen til å se seg selv som del av
en større sammenheng, erfare " givende, nærende kilder utenfor en selv"
Her er det av betydning hvordan Taylor peker på sammenhengen mellom identitet og det gode.
Hvordan det moderne individet forstår seg selv henger sammen med dets forståelse av hva som
er godt . "Selfhood and morality turn out to be inextricably intertwined themes" Moral er altså ikke
bare uttrykk for hva det er godt å gjøre, men også om hva det er godt å være. Hva det er som gjør
livet meningsfullt og verdt å leve. De svarene individet gir på hva som er det gode å gjøre eller det
gode å være, forteller om "strong evaluations". De sterke vurderingene innebærer i følge Taylor en
inndeling av verdier i to grupper; det som har ubetinget og kategorisk verdi, og det som har
betinget verdi (avspeiles i de såkalte svake vurderinger). Taylor gjør seg med dette til talsmann for
at det finnes standarder, noe som i seg selv er riktig og godt, " a given ontology of the human."
Begrepet "hypergoods" definerer noen verdier eller "goder" som overordnet andre. Disse er goder
fordi de konstituerer det gode liv. "Slike hypergoder er med på å definere rammene for ens liv , og
dermed også artikulerer den handlendes identitet.”
Side 7 av 16
(Side 1 av 3)
Den modige kritikk er mer nødvendig enn noen gang, mener Per Fugelli.
FOTO: OLAV OLSEN
Norge er blitt et feigt land
av Per Fugelli, professor i samfunnsmedisin
Mangelen på modige stemmer er epidemisk på akademiet, i kunsten og mediene.
Høyre og NHO er besatt av penger. Konkurransekraft og lønnsomhet er deres gull. Nå vil de forme
høyere utdanning og forskning etter denne gullstandard.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gir marsjordre i Aftenposten 8. januar i år:
«Universitetene og høyskolene må alltid se til hva arbeidslivet trenger.» 27. januar inviterte den blåblå
regjeringen til toppmøte om ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. «Vi vil begynne med å
spørre om hvilken langtidsplan næringslivet trenger», sier Erna Solberg (H).
I år viet NHO sin store årskonferanse til «Læringslivet» og forlangte på vegne av næringslivet: «bedre
styring av utdanningsstrømmene i høyere utdanning». Hører dere tonen av stim og oppdrett? Hva er en
student i NHOs verden? En flagellat som driver med strømmene?
Universitetene og høyskolene skal hverken danne kloner av NHO-lederen eller av den idealiserte
medarbeider, «stakhanov-arbeideren». De skal kvalifisere til det Albert Camus kaller menneskeyrket.
Det krever vekt på dyder, størst blant dem: mot.
Universitetene og høyskolene skal ikke utdanne forvaltere av virkelighet, eller gamle leksikon. De skal
stimulere til annerledestenkning, oppfinnsomhet og tro på egen hjernekraft.
Universiteter og høyskoler skal oppdra til selvstendighet – det vil si ulydighet.
Side 8 av 16
(Side 2 av 3)
Å finne sin egen sannhet
I 1957 fikk Albert Camus Nobelprisen i litteratur. Han skriver takkebrev til folkeskolelæreren sin, Louis
Germain. Han takker læreren som for første gang fikk ham til å føle seg «verdig til å oppdage verden». I
svarbrevet skriver læreren: «Jeg tror at jeg gjennom hele min karriere har respektert det som er aller
mest hellig hos barnet: Retten til å finne sin egen sannhet.»
«Her skal vi gi dere retten og motet til å finne deres egen sannhet og drømme andre drømmer,» bør
være motto for alle høyskoler og universiteter i Norge.
Mot er den dyd som kan stimulere de milliarder udrømte drømmer, utenkte tanker, ikke-følte følelser,
ikke-skapt kunnskap og ugjorte handlinger som bor inne i hvert eneste menneske. Bare ved å leke og
herje med sannheten, bare ved å tenke fantastisk kan vi åpne for radikal ny erkjennelse.
Fritenkeren taper terreng
I stedet for Høyre og NHO som vil bestille mer, må vi spørre: Er det for mye bestilt tenkning på
bekostning av fri tenkning i samfunnet vårt? Hvis bestillingstenkeren vinner over fritenkeren, kan vi
miste mye, det kan gå med oss som i Peer Gynt: "Vi er tanker, du skulle tenkt oss. "
Universitetene og høyskolene bør være døve for pengevekslernes rop om nytte NÅ! Hvis vi hører på
dem vil Norge NÅ bli et stoppested. Nytte NÅ betyr innkjøring forbudt til fremtiden. Det er tvil og
fortvilelse over NÅ, som dikter eventyr som blir til fremtid.
Universiteter og høyskoler har bare begrenset makt til å danne. Den store dannelsen skjer der ute i
jungelen – hos mor og far, i barnehagen, i moskeen, på catwalken, i mediene, på arbeidsplassen, i
Stortinget. Derfor bør universitetene og høyskolene marsjere ut av seg selv og inn i virkeligheten for å
påvirke det menneskesyn og det samfunnshåp som rår i landet.
Her er en skummel stemning av komfort, konsensus, søt intethet og behagelig likegyldighet i Norge.
Mangel på gjennomføringsmot
Gjørv-kommisjonen har stilt en samfunnsdiagnose uten tvil og nåde: Det myndige mennesket blir
mindre, myndighetene større. Men myndighetene er i forvirring og preget av Kafka-ånd. Her er få med
gjennomføringsmot, mot til å være et handlende ett-tall når det kreves. Ansvar er klippet opp og
drysset ned som konfetti i kontor og tåke. Det er tryggere å overføre ansvaret til et anonymt apparat.
Den svenske lyrikeren Tomas Tranströmer sier: «En hjälm som bärs av ingen har tagit makten.»
Den modige kritikk er mer nødvendig enn noen gang, fordi makten sminker seg med
kommunikasjonsrådgivere og designerord. Thomas Kingo skriver i en salme:
Hva er det vel alt
som verden så listig har sminket og malt?
Det er bare skygger og drivende sky.
Det er bare bobler som brister på ny.
Det er bare gynge-is, svik og fortred
forfengelighet, forfengelighet.
Den modige, kritiske tenkningen ser bak sminken og lytter bak forfengelighetens fyrverkeri. Den
forfølger kalde spor bak forførelsen, speider etter nakne keisere i livet og samfunnet. Makthaverne
maler og sminker virkeligheten i himmelgrått og kongeblått. De pakker landet inn i bomull og verden
inn i sukkerspinn. Bare med dristige tanker kan vi kle av makten pynt og masker og skape ny
virkelighet.
Side 9 av 16
(Side 3 av 3)
Mangelen på modige stemmer er epidemisk på akademiet, i kunsten og mediene. Ikke det at vi
mangler ord. Her er gigabytes og megatonn nok. Ord i munnen, ord på papiret, ord i elektronskyen –
likevel lever vi i «Det stumme landet». Fordi flommen av ord er av fløyel, forsiktige ord for å skjule
makt, kamuflere konflikt, fremme kommers, pynte på undertrykkelse.
Går ikke i oss selv
Norge er blitt et feigt land. Mest avslørende er at vi mangler mot til å ta et oppgjør med vår egen
rasisme. [...] selv etter 16. oktober 2013 da Fremskrittspartiet, som har sådd fremmedfrykt i 40 år
entret statsrådssalen, våger ikke den norske folkesjelen å gå i seg selv. Når høyt renommerte
internasjonale publikasjoner som The Economist og The Observer sender bekymringsmelding om
Fremmedfryktpartiets innvandring i den norske regjering, da kaller Norge det et omdømmeproblem og
setter kommunikasjonsrådgivere, verbale smykkedesignere på saken, i stedet for å rope: Rød alarm!
Astrid Lindgren ber oss vandre med freidig mot i Brødrene Løvehjerte. Dere husker Karl og Jonathan
som i Nangijala leder kampen mot den onde Tengil og dragen Katlas ild. De kommer i stor fare. Motet
er i ferd med å svikte. Jonathan ildner til videre kamp for det gode: «For ellers er jeg ikke noe
menneske, men bare en liten lort, sa Jonathan».
Sitat/Sitater:
“Det er et annet av kulturens paradokser at det er særdeles viktig å skulle være unik i dag,
og at man søker dette ved å skulle være mest mulig lik andre. Jeg forsøker å bli meg selv
ved å bli akkurat som deg. Underlig.”
Finn Skårderud
fra http://www.aftenposten.no/meninger/Kroppen-er-den-nye-sjelen-7418582.html
“Det varmeste sted i helvete er reservert dem som under de store moralske kriser
opprettholder sin nøytralitet.”
Dante Alighieri
Side 10 av 16
SAM3002- V15 VEDLEGG 6
Konformitet
av Kjell Totland
(utdrag)
H. C. Andersen skrev en gang et eventyr om en konge som innbilte seg at han gikk rundt i fine
klær og at alle av den grunn beundret ham. Hva tenkte folket? Noen trodde, i likhet med kongen,
at hans klær var så fine at de var usynlige. Noen var mer i tvil, men valgte likevel å stole på
kongen, som jo var deres ubestridte leder og autoritet. Og resten så at han var naken. men valgte
å ikke kommentere det, av frykt for selv å bli latterliggjort og utstøtt i tilfelle de ikke fikk støtte fra
resten av folket hvis de sa dette. Det var imidlertid liten gutt som selv ikke var opptatt av det å
være ”annerledes” som ble den som stakk hull på ballongenm, hvorpå folket straks "endret
mening". Kongen og hans dårskap ble ofret til fordel for den nye normen som nå var blitt legitim,
og var nå av den innstilling (selv om det ikke står i teksten) at ”ja, selvfølgelig var jeg klar over det
hele tiden, og jeg var i hvert fall ikke blant de som hyllet ham”.
På den lokale ungdomsskolen strever ungdommene med å finne sin identitet i overgangen fra
barn til ungdom. I denne overgangsfasen blir det viktig å ikke skille seg ut. Det blir viktig å fange
opp de normer som gjelder i venneflokken. Og disse normene om hva som er ”in” spenner over
områder som klær, hvilke handlesentre man handler eller ikke handler på, kropp, utseende,
karrieremessige ambisjoner, pengebruk, musikksmak, seksuell debut, alkoholbruk og
fritidsinteresser. "Alle" i klassen sier at "det bare er sånn" at det er ingen som "står bak" disse
normene, og reflekterer lite om i hvorvidt, og i hvilken grad, de selv faktisk kan være ansvarlig for
etablering, opprettholdelse og videre utvikling av disse normene, hvordan de på formelle og
uformelle måter signaliserer sine forventninger om konformitet, og hvilke fordeler det faktisk gir
dem selv at andre følger disse normene.
I slike ungdomskulturer er det også vanlig at "alle følger med på alle", og noen ganger er disse
kreftene så sterke at enhver "avviker" nådeløst blir tvunget inn i det konforme igjen, og da gjerne i
form av mobbing: Hvis noen f.eks. ikke har vært i klassen i en time, eller ikke har vært på skolen,
risikerer man etterpå å bli "nedrendt" av medelever som tilsynelatende bare gir uttrykk for å "bry
seg" ("Harr'u vært sjuk, eller?". "Erre no' gær'nt med deg, eller?"). Og frykten for bli møtt med slike
spørsmål kan i seg selv være nok til at vedkommende elev velger den kortsiktige løsningen å
"holde seg hjemme". For eleven vet at alle slike spørsmål i virkeligheten dreier seg om
nysgjerrighet for å fiske ut opplysninger for at man i neste omgang kan få "få kred" i gruppa når
det med den innledende spørsmålet "har du hørt at NN...." kan fortelle noe som andre ennå ikke
har hørt. For eleven vet kanskje også at vedkommende selv har vært slik mot andre tidligere, men
nå er de eleven selv som får "gjennomgå".
[...]
Side 11 av 16
(Side 1 av 2)
Dømt til friheten
av Espen Hammer
Snarere enn legge seg flate, bør humanister reflektere mer over hvordan skillelinjen mellom
natur- og humanvitenskap skal trekkes.
Se seg selv utenfra. I sitt berømte essay Diskurs om kunst og vitenskap fra 1750 stiller den
franske filosofen Jean-Jacques Rousseau et avgjørende nytt spørsmål. Han spør: Er vi som følge
av vitenskapenes fremskritt blitt bedre eller dårlige mennesker? Rousseaus svar er at
vitenskapen ikke bidrar til å forbedre den menneskelige karakter. Tvert imot virker den
korrumperende. Fra en gang å ha betraktet seg selv som fri, handlende og ansvarlig, slik det
moralske liv krever, begynner det moderne mennesket å se seg selv utenfra. Det sakliggjør seg
selv og blir dermed ikke lenger i stand til å oppfatte seg selv som noe annet enn en passiv
gjenstand.
En trussel
Til grunn for Rousseaus kritikk ligger en følelse av at det naturvitenskapelige verdensbildet
representerer en trussel mot det vi oppfatter som vår menneskelighet. Fremfor alt elimineres det
handlende og tenkende jeget. Innenfor den naturvitenskapelige metodologiens sfære er det ikke
lenger plass til subjektet og subjektiviteten, den spesifikt menneskelige erfaringen av ting, våre valg
og våre kvaler, våre følelser, vår tenkning og våre responser. Det er ikke lenger rom for noe jeg som ut
fra en bevissthet om frihet står i et aktivt forhold verden.
Forklaringer
Førstepersonsperspektivet erstattes av et tredjepersonsperspektiv: Det dreier seg ikke lenger om min
opplevelse av hva jeg bør gjøre eller tro, men om hvilke årsaker som forklarer at jeg handler og tenker
som jeg gjør. Rousseau forholdt seg til samtidens franske materialister. I dag er det nevrofysiologer,
genetikere, sosiobiologer osv. som foregir å tilveiebringe disse forklaringene.
Naturvitenskapen er selvfølgelig ekstremt effektiv. Hele vår tekniske sivilisasjon borger for at den
kunnskapen som bringes til torgs, selv om den er feilbar, er reell. Som Harald Eia fikk frem i
Hjernevask, er den kompetente naturvitenskapsmann i stand til å isolere årsaker og koble dem
gjennom etterprøvbare hypoteser om lovmessige forhold til de virkningene vi erfarer. Mot dette kan en
samfunnsviter eller humanist, som på kompliserende vis antar at vi har en bevissthet om oss selv som
tenkende og handlende, virke som den reneste obskurantist.
Mindre kontroll
Ingen kan benekte at mennesket er et biologisk vesen med en naturhistorie der darwinistiske
seleksjonsmekanismer må ha spilt en avgjørende rolle. Det er også rimelig tro at mennesket, slik
«mistankens mestre», Freud, Marx og Nietzsche påsto, ikke helt og holdent er «herre i sitt eget hus».
Antagelig har vi mindre kontroll over vår egen tenkning og våre egne beslutninger enn vi ofte liker å
anta.
Selv innenfor humaniora, som tradisjonelt har rettet seg mot det subjektive registeret, er det i dag
oppfattet som konservativt å operere med begreper som frihet, refleksjon og ansvar. Siste nytt blant
litteraturvitere ved det amerikanske Yale-universitetet er nevrofysiologisk forskning på hva som får oss
til å foretrekke visse romaner fremfor andre. Denne tendensen vil antagelig fortsette å gjøre seg sterkt
gjeldende. Tilsynelatende må humanister enten velge å spille med, gjennom forsøksvis og uten
ekspertise å importere naturvitenskapelige modeller utenfra, eller innse at deres fag nyter lav
prestisje.
Naturvitenskapen forholder seg deskriptivt til virkeligheten. Grunnleggende for et menneske er
imidlertid at det også forholder seg til normative størrelser – til bør og ikke bare er. Blant disse er det
to som er helt vesentlige: «Hva bør jeg gjøre?» og «Hva bør jeg tenke eller tro?». Stilt overfor normative
spørsmål gir det ikke mening å forholde seg rent deskriptivt.
Side 12 av 16
(Side 2 av 2)
Aggresjon
At jeg er mann og angivelig er utstyrt med gener for aggresjon gir meg ikke noen grunn til å burde
være hard mot mine barn når de har gjort noe galt. Når min seksåring kaster snøballer mot
vindusruten, er det jeg som far som må velge hvordan jeg finner det riktig å forholde meg. Det er jeg
som står der, det er jeg som har ansvaret. Det er jeg som må ta byrden ved å bestemme meg for hva
jeg bør gjøre, og jeg kan ikke vente til en eller annen mekanisme i hjernen slår inn.
Jeg kan selvfølgelig gi barnet en ørefik og vise til at menn bør få utfolde sin naturlige aggressivitet,
men da er det nettopp jeg som stiller meg normativt bak et bestemt prinsipp (og min handling vil
nettopp derfor kunne være kritikkverdig, i motsetning til noe som kun er et objektivt hendelsesforløp).
Førstepersonssynspunktet kan aldri reduseres til et tredjepersons-synspunkt.
Sannhetsverdi
Det samme finner sted når jeg står overfor en påstand. Jeg tvinges til å vurdere de grunnene jeg måtte
ha til å akseptere eller forkaste påstanden. Ganske sikkert vil medisinere kunne fortelle meg at det å
forholde seg til påstanders sannhetsverdi er noe som skyldes bestemte egenskaper i hjernen. Et
medikament eller et inngrep vil kanskje kunne få meg til å svare ja hver gang noen spør om det er
riktig at en gitt påstand er sann.
Imidlertid er det ikke dette vi mener med å gi sin tilslutning til noe. Med dette mener vi at
vedkommende har en idé om hvorfor det er riktig å si ja, hvorfor ja er det korrekte svaret. En tilslutning
kan ikke påtvinges, den må være basert på en viss grad av rasjonell innsikt og forståelse. Igjen er
altså førstepersonssynspunktet avgjørende. Vi er subjekter og som Jean-Paul Sartre hevdet, «dømt til
friheten».
Normativt orientert
Mennesket er normativt orientert. Det grunngir og har evne til autonomi, og kan således ikke studeres
utelukkende fra et naturvitenskapelig perspektiv. Men også den typen beveggrunner som gjør seg
gjeldende i et menneskes liv befinner seg vanligvis i et register som ligger utenfor det
naturvitenskapelige verdensbildets rammer.
Hedda Gablers selvmord skyldes at hun opplever sin egen tilværelse som meningsløs. Hun er et
pasjonert og higende menneske i et samfunn preget av smålige nyttehensyn. Stykket ville bli
ubegripelig om vi ikke la dette til grunn. Fra et naturvitenskapelig ståsted finnes det ikke noe elskende
eller hatende menneske. Det finnes ikke lidenskaper, bare genetiske disposisjoner, ikke følelser, bare
nervebaner, ikke skjønnhet, bare partikkelfysikk. Heller ikke finnes det moralske eller juridiske
forpliktelser. Sist men ikke minst finnes det ikke noen formål: Det går ikke an å si at noe er til eller
skjer for noe annet, at det er noe poeng med ting og dermed mulig å snakke om verdier.
Aktivt menneske
Humanister studerer menneskelige uttrykk i vid forstand. Til syvende og sist kan de aldri omgå det
faktum at mennesket står i et aktivt forhold til sine egne frembringelser. Snarere enn legge seg flate,
slik noen av Eias humanistiske «forskerofre» har gjort, bør de reflektere mer over hvordan skillelinjen
mellom natur- og humanvitenskap skal trekkes.
Side 13 av 16
Mot er smittsomt
(Side 1 av 2)
Amerikanske Edward Snowdens aktiviteter har skapt et skifte i debatten om varsling av overgrep
fra myndighetenes side
Edward Snowden får støtte. Her fra en demonstrasjon i Berlin til støtte for ham. FOTO: MARKUS SCHREIBER/NTB SCANPIX
I kjølvannet av terroraksjonene i USA 11. september 2001 har vestlige myndigheter og
etterretningsorganer anstrengt seg for å utvide omfanget av egen makt. Samtidig har de
undergravd privatliv, borgerrettigheter og offentlighetens kontroll over politikken. Det som
tidligere ble oppfattet som paranoide, orwellske konspirasjonsfantasier, har etter Edvard
Snowdens avsløringer vist seg ikke engang å dekke hele bildet.
Det bemerkelsesverdige er at vi i årevis er blitt advart om at slikt foregår: Vidstrakt overvåking av
hele befolkningsgrupper, militarisering av internett, slutten på privatlivet.
Dette skjer maskert som "hensyn til rikets sikkerhet", noe som er blitt et mantra for å kvele all
debatt og sikre at myndighetene ikke kan holdes ansvarlig – fordi alt foregår i det skjulte:
Hemmelige lover, hemmelige tolkninger av hemmelige lover av hemmelige domsmyndigheter –
alt finner sted uten effektiv parlamentarisk overvåking.
Storebror vil ditt beste!
Mediene har stort sett vært lite opptatt av saken, selv nå som flere og flere modige, prinsippfaste
varslere står frem. Forfølgelsen som administrasjonen til tidligere president George W. Bush jr. satte i
gang mot alle som meldte fra om kritikkverdige forhold, ble kraftig opptrappet av Obamaadministrasjonen, men verden ser ut til å ignorere dette. Og aldri før er så mange velmenende
personer blitt anklaget for grove forbrytelser bare for å informere medborgerne sine om hva som skjer.
En bitter ironi i vår tid er at mens den tidligere CIA-offiseren John Kiriakou sitter i fengsel for å varsle
om tortur utført av USA, går torturistene og beskytterne deres fri.
Tidligere Wikileaks-kilde Chelsea (født Bradley) Manning ble også, blant andre alvorlige forbrytelser,
anklaget for å hjelpe fienden (les: folket). Manning ble idømt en fengselsstraff på 35 år, mens de som
planla den ulovlige og skjebnesvangre krigen mot Irak i 2003, fremdeles behandles som
hederspersoner.
En rekke tidligere ansatte i den amerikanske sikkerhetsetaten NSA har stått frem i løpet av det siste
tiåret og fortalt om grovt bedrageri, alvorlige lovbrudd og maktmisbruk i organisasjonen. Det gjelder
blant annet Thomas Drake, William Binney og Kirk Wiebe. Responsen besto i 100 prosent forfølgelse
av varslerne og 0 prosent ansvarsfølelse hverken fra NSA eller fra regjeringens side.
Side 14 av 16
(Side 2 av 2)
Varsling siste utvei
Det er langt fra morsomt å varsle om mektige fraksjoner, men på tross av vestlige mediers svake
merittliste, er varsling siste utvei for at vi skal oppnå sannhet, en balansert debatt og et fortsatt
demokrati; denne skjøre konstruksjonen som Winston Churchill skal ha kalt "den verste
styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd gjennom tidene”.
Men nå tyder mye på at vinden er i ferd med å snu. Siden sommeren 2013 har vi sett et skifte i
debatten rundt disse forholdene. Årsaken er at én modig person, Edward Snowden, ikke bare varslet
om et vell av overgrep som myndighetene har begått, men også kunne legge frem utfyllende
dokumentasjon som støttet påstandene hans.
Ringvirkningene merkes fremdeles rundt om i verden – og mange flere avsløringer er under
oppseiling. Nå trenger folket deg. For hver profilerte varsler finnes det tusenvis av offentlige ansatte
som daglig spionerer på befolkningen og formidler forfalsket eller sogar oppdiktet informasjon til
offentligheten og myndighetene. Dermed ødelegger de alt vi som samfunn hevder å bry oss om.
Samvittighetens røst
Noen av dem er kanskje positive til det de driver med, men mange hører sin indre samvittighets røst
bryte inn over stemmen til ledere og korrupte politikere – og stemmene fra den private
kommunikasjonen til menneskene de avlytter.
Skjult et sted i kontorene til diverse offentlige etater, etterretningstjenester, politistyrker og militære
myndigheter finner du dusin på dusin av mennesker som har problemer med det våre samfunn er på
vei mot, i sin mildeste utgave: overvåkingstyrannier.
Et av disse menneskene er deg. Du tenker:
Det står ingenting i stillingsbeskrivelsen din om at du skal undergrave demokratiet og svekke
borgerrettighetene. Du vokste opp i et demokratisk samfunn og ønsker at det skal fortsette å være
slik. Du ble oppdratt til å respektere alminnelige folks rett til å ha et privatliv. Du ønsker ikke et system
med institusjonalisert strategisk overvåking som kan gjøre det fryktinngytende Stasi grønne av
misunnelse – eller gjør du?
Snowden bør ikke stå alene
Men hvorfor skal man bry seg? Hva kan ett enkelt menneske gjøre? Edward Snowden har akkurat vist
oss hva ett enkelt menneske kan få til.
Han markerer seg som varsler både på grunn av de alvorlige forbrytelsene og overgrepene han har
meddelt offentligheten om – og på grunn av den store mengden bevis han har lagt frem hittil. Og mer
er på vei. Men det skulle ikke være nødvendig for Snowden å stå alene, og hans avsløringer burde
ikke være de eneste.
Du kan være en del av løsningen: Gi pålitelige journalister – enten fra gamle medier (som denne
avisen*) eller fra nye medier (som Wikileaks) dokumenter som viser at ulovlig, umoralsk og
ødeleggende aktivitet pågår der du jobber. Samhold gir styrke. Du blir ikke den første – eller den siste
– som lytter til samvittigheten din og forteller oss hva som foregår i vårt navn.
Sannheten skal frem – den kan ikke stanses. Korrupte politiker skal holdes ansvarlig. Du kan velge å
være på riktig side av historien og fremskynde prosessen. Mot er smittsomt.
Peter Kofod, musiker/tidligere levende skjold i Irak (Danmark)
Thomas Andrew Drake, varsler, tidligere toppleder hos NSA (den nasjonale sikkerhetsetaten) (USA)
Daniel Ellsberg, varsler, tidligere amerikansk militæranalytiker (USA)
Katharina Gun, varsler, tidligere ansatt i GCHQ (det britiske etterretningsorganet) (Storbritannia)
Jesselyn Raddack, varsler, tidligere ansatt i DOJ (det amerikanske justisdepartementet) (USA)
Ray McGovern, tidligere senioranalytiker hos CIA (USA)
Coleen Rowley, varsler, tidligere FBI-agent (USA)
Side 15 av 16
Schweigaards gate 15
Postboks 9359 Grønland
0135 OSLO
Telefon 23 30 12 00
www.utdanningsdirektoratet.no

Førebuing/ Forberedelse

Transcription

Similar documents