Lensmannsbladet nr 4 2015

Transcription

Lensmannsbladet nr 4 2015
POLITILEDEREN
NR. 4 • 2015 • ÅRGANG 118
Lensmannsbladet
Politimester Terje Nybøe:
Liker å skape orden
Stiftet 1893
Besøksadresse: Lakkegata 23, 0187 Oslo • Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo
Telefon: 23 16 31 50 • Mail: [email protected] • Hjemmeside: www.politilederen.no
Forbundssekretær
Geir Krogh
915 14 818
[email protected]
Jonny Nauste
977 35 460 [email protected]
Sør-Vestlandet/nestleder Tore Salvesen
957 32 080
[email protected]
Vara Anne Margrethe Ruud
959 77 705
[email protected]
Østlandet
Frank Gran
975 52 494
[email protected]
Vara
Jørn Arild Flatha
901 23 010
[email protected]
Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen 480 11 510
[email protected]
Vara
Marit Fostervold Johansen 480 11 599
[email protected]
Nord-Norge
Karl Jonny Nilsen 924 44 997 [email protected]
Vara Asbjørn Sjølie 976 76 929 [email protected]
Landsstyret
Leder
Lokallagene i Norges Politilederlag
2
Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen
67 91 38 38
[email protected]
Oslo
Knut Kværner
911 78 836
[email protected]
Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha 62 53 90 00 [email protected]
Buskerud Sjur Tandberg
900 25 205
[email protected] Vestfold Petter Aronsen
975 524 46 [email protected]
Agder Asbjørn Skåland
452 366 69
[email protected]
Rogaland
Marit Ellingsen 916 71 720 [email protected]
Hordaland Tore Salvesen
957 32 080 [email protected]
Sogn og fjordane Webjørn Moa
57 86 34 80
[email protected]
Sunnmøre
Hans-Eirik Pettersen
916 31 802
[email protected]
Nordmøre og Romsdal Hallvard Vermøy
971 99 130 [email protected]
Sør-Trøndelag Rune Halvorsen
480 10 772 [email protected]
Midt-Norge
Walter Pedersen
952 88 233
[email protected]
Hålogaland Asbjørn Sjølie
976 76 929 [email protected]
Finnmark Tarjei Mathiesen
488 87 600 [email protected]
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
PORTRETTET
Redaktørens hjørne nr 4-2015
innhold
PORTRETTET
• Terje Nybøe, politimester i Asker og Bærum
LEDELSE OG UTVIKLING
• De usynlige ekspertene
• «Bedriftsbesøk» på seksjon for volds- og
seksualforbrytelser
• Kinderegget på Hadeland
• Flott ungdom med høy tillit
• Fremtidens politibetjenter
FORSKNING
• Etterforskning – på Forskningskonferansen
2015
• Endringsstrategier – da 13 driftsenheter ble til
to i Follo politidistrikt
• En studie av politiets mellomledere
• Ett politi - rustet til å møte fremtidens
utfordringer?
SIVILE GJØREMÅL
• Vi brukte rekordmye av feriepengene til å
betale inkassogjeld
• Underleverandører i oljebransjen sliter
• Sterk vekst i forbrukslån: Utvannet
gjeldsregister på trappene
• Bokomtale: Brækhus` Omsetning og kredit 1
• Bokomtale: Ny utgave av kommentarutgaven
til Alkoholloven
POLITIREFORMEN
• Debatt: Fremtidens lensmann
• For snever rekruttering av politimestere
• Dette mener medlemmene om politireformen
4
13
16
20
24
ORGANISASJON
• Reduserte budsjetter gir dårligere tjenester
• Medlemsmøte i NPL Buskerud
36
POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET
UTGIVER: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo
Tlf. 23 16 31 50 • E-post: [email protected] • www.politilederen.no
FORBUNDSLEDER: Jonny Nauste • E-post: [email protected] • tlf 977 35 460
JOURNALIST/FREELANCE: Anne L Buvik – Ordkløveriet • E-post [email protected]
• tlf 959 66 151
ANSVARLIG REDAKTØR: Forbundssekretær Geir Krogh
• E-post: [email protected] • tlf 915 14 818
PRODUKSJONSANSVARLIG: Grøset Trykk AS • E-post: [email protected] • tlf 994 56 500
ANNONSEANSVARLIG: Ekås Grafiske • E-post: [email protected] • tlf 67 07 99 42
FORSIDEFOTO: Anne L. Buvik
Er politiet en
lærende
organisasjon?
I dette nummer av bladet
har forskning og kunnskap
om politiet fått stor plass.
Vi har publisert sammendrag fra flere
forskningsprosjekt i forbindelse med
doktor- og mastergradavhandlinger og
en prosjektoppgave fra LOU2 på Politihøgskolen. Felles for alle er at det er
forsket på ledelse i politiet på ulike nivå
og funnene i undersøkelsene gir derfor
nyttig kunnskap for politiledere.
Samtidig er det nå endelig laget en egen
akademisk bok om politiledelse. Rune
Glomseth fra Politihøgskolen og Stig
O. Johannnessen fra Høgskolen i Bodø
har samlet et omfattende materiale med
politispesifikk lederteori og praksis i den
hensikt å beskrive og forklare politiledelse og politiets organisasjon. Boken vil
åpenbart bli pensum på de kommende
lederutdanningene ved Politihøgskolen.
Flere av bidragene i boken Politiledelse
beskriver, som nevnt, politiets praksis
i et forsøk på å beskrive beste praksis. For mange er imidlertid den beste
praksisen slik vi gjør det hos oss. Den
lokale kulturen er sterk og mange mener
at andre har mye å lære av hvordan de
har organisert og løser oppgavene. For
at ny kunnskap skal få verdi for en organisasjon som politiet må vi ha ledere
som tør å utfordre eksisterende praksiser
og teste ut nye måter å utføre og organisere oppgavene. Et eksempel på dette
er samlokaliseringen av nødetatene på
Hadeland, som er beskrevet i denne utgaven av bladet.
Det å søke ny kunnskap og utfordre eksisterende praksis er viktige egenskaper
for en lærende organisasjon. Ikke bare
bør vi lære av egne og andres feil, men
også utnytte hvordan andre løser hverdagens utfordringer. Skal politi- og lensmannsetaten bli en lærende organisasjon
må vi ha et system for deling kunnskap
og beste praksis, og en kultur hvor det
er lov å prøve og feile.
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
3
PORTRETTET
Terje Nybøe har fått til sammen 16
måneder i denne stolen. Ved nyttår er
han førstestatsadvokat igjen.
Sommerferien er over for de fleste av oss og hverdagen er tilbake. En trøst er
det at store deler av landet har hatt gode temperaturer i august måned. En fin
forlengelse av sommeren.
POLITIDISTRIKT – NAVNEVALG
Nærpolitireformen ble vedtatt med bred politisk oppslutning på Stortinget 10.juni.
Vedtaket og debatten på Stortinget viser at Stortinget har høye ambisjoner på
vegne av norsk politi. Jeg gjentar det som politidirektøren har sagt. «Vi har nå en
unik mulighet til å forme fremtidens politi».
Det er viktig å skynde seg langsomt og ha gode prosesser både sentralt og lokalt.
Dere som er politileder er de viktigste endringsagentene i den kommende endringsprosessen.
Veldig mye er bra med politireformen, men navnene på politidistriktene ble ikke
gode. Dette ble en blanding av himmelretning, fylkesnavn, region og bynavn. En
bagatell kan noen mene, men jeg tror det kan bety en del for prosessene som skal
føre til sammenslåing av to eller flere politidistrikt til et nytt politidistrikt. Nybøe
sier i bladet at navn skaper identifikasjon og nærhet. Det kan være en utfordring
for ansatte i Asker og Bærum pd som blir en del av Oslo pd. Navnevalg har også
vært tema i media i det siste i forbindelse med at ekteskap inngås. Det er følelser og identitet som blir berørt. Når Politidirektoratet senere skal velge sete for
politimestrene vil tilhørigheten til det nye politidistriktet svekkes eller styrkes.
Avhengig av hvor en har tilhørighet i politidistriktet.
Jeg oppfordrer derfor Politidirektoratet til å rette opp navnene på politidistriktene
slik at de blir likelydende og slik at alle ansatte kan identifisere seg med sitt nye
politidistrikt.
FORSKING OG UTVIKLING AV POLITIET
Politi- og lensmannsetaten er flinke på analyser og rapportering. Her har New
Public Management gjort oss til gode administratorer og byråkrater. Men har vi
nok fokus på å forskning og utvikling i politiet?
Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og
øke kunnskapen, fikk vi vite på årets forskningskonferanse på Politihøgskolen.
Viktige forutsetninger for å forstå etaten i dag og kunne gjøre lederer og ansatte
i stand til å møte dagens og fremtidens behov er endring og utvikling.
Blir det forsket nok innen våre fagfelt? Bruker vi den kunnskapen som er tilgjengelig? Er vi åpne for å lære og ta innover oss de funnene som forskningen gir oss?
Jeg har ikke svarene på disse spørsmålene, men i dette nummer at Politilederen
Lensmannsbladet er det gjengitt mange publikasjoner som kan være til nytte for
å oss alle i arbeidet med å utvikle norsk politi.
Forskningskonferansen på Politihøgskolen er et knutepunkt for utvikling og
kunnskapsdeling. I år ble den arrangert for 19. gang, med etterforskning som
tema. Konferansen hadde et godt faglig innhold og har blitt en arena for nettverksbygging. Vi må få flere slike arenaer, både sentralt og lokalt og innen alle
fagfelt i politi- og lensmannsetaten.
Jonny Nauste
LIKER
Politimesteren i Asker og
Bærum, Terje Nybøe, går mot
slutten av sin karriere som
politimester. Når han går av
ved årsskiftet, har han sittet
siden 11. august i fjor.
Mannen som liker å skape
orden, har hatt en flott tid,
og har samtidig fått oppfylt
en drøm.
T E K S T O G F OTO : ANNE L. BUVIK
4
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
Å SKAPE ORDEN
VI MØTER TERJE NYBØE på politistasjonen i
Sandvika en regnvåt julidag. Norge er sommerstille, men her er det business as usual.
Terje Nybøe gir spontant inntrykk av å
være en mann på hugget, energisk, våken
og snakkesalig, som man gjerne venter av en
bergenser. Mange år borte fra byen mellom
de sju fjell har ikke ødelagt dialekten, opphavet skinner klart og tydelig igjennom. Og
som bergensere flest har han mye på hjertet
og mange meninger. Samt en uvanlig allsidig bakgrunn fra politiet og påtalemyndigheten, fra Beredskapstroppen til jobb som
førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet.
Til politimesterkontoret i fjerde etasje i
Sandvika kom førstestatsadvokaten i fjor
sommer, etter at Ingrid Wirum sluttet i
politidistriktet. Det lå i kortene at Nybøes
karriere som politimester skulle være kort,
stillingen var kun lyst ut til utgangen av 2015.
Han har permisjon fra Riksadvokatembetet i
samme periode. Og nei, av ulike grunner har
han har ikke søkt noen av de utlyste stillingene, selv om han synes politimesterjobben
er strålende.
STERK TILHØRIGHET
- Så hvordan startet din yrkeskarriere i politiet?
- Jeg valgte politiyrket litt tilfeldig, medgir
Terje Nybøe. - Jeg avtjente verneplikten ved
Brigaden i Nord-Norge, og min mor hadde
lest en annonse i avisen om opptak til politiskolen. Hun ringte meg og sa: «Terje, dette
må være noe for deg». Jeg tenkte på det og
fant ut at hun hadde rett. Det var noe for
meg, og det har det vært siden. Det er jo slik
at man er litt søkende når man skal finne ut
hva slags utdannelse man skal velge, men jeg
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
5
››
PORTRETTET
Mer Bærum enn Sandvika blir det ikke! Terje Nybøe på kaia ved Kalvøya.
fant snart ut at jeg kunne identifisere meg
sterkt både med politiet og senere også med
påtalemyndigheten.
- Jeg var ferdig utdannet i 1987, og jobbet
ved Oslo politidistrikt på ulike avdelinger
frem til 1996, blant annet fem år i Beredskapstroppen. Våren 1995 tok jeg juridisk
embetseksamen, og fra 1996 begynte jeg å
jobbe i påtalemyndigheten i Oslo politidistrikt. Jeg jobbet også i sekretariatet for daværende politimester Ingelin Killengreen frem
til jeg ble dommerfullmektig ved Ringerike
Sorenskriverembete i 1998. Det ble to flotte
år og deretter retur til påtalemyndigheten, og
som statsadvokat i Oslo fra 2002. Fra 2007
til 2008 var jeg i Afghanistan, og etterpå
begynte jeg å jobbe ved Riksadvokatembetet
Fra 11. august i fjor tiltrådte jeg som
politimester i Oslo og Bærum, og er altså
konstituert ut 2015, redegjør Nybøe for en
karriere som spenner over mye, fra skarpe
oppdrag til skrivebordsarbeid. Og han liker
alt sammen:
- Jeg liker det operative politiarbeidet,
påtalearbeidet, ja faktisk liker jeg hele spekteret. Politiets samfunnsoppdrag tiltaler meg.
Det handler om våre felles verdier. Vi bidrar
til den sosiale ro i samfunnet, det er først og
fremst politiet og påtalemyndigheten som
6
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
gjør den jobben, ingen andre Jeg liker å ta
ansvar, liker å ordne opp, liker å skape orden.
SUPER JOBB
- Jobben som politimester i Asker og Bærum
handlet kanskje også om å skape orden?
- Stillingen som politimester i distriktet
ble ledig etter at Wirum sluttet. Hun jobber forresten hos riksadvokaten nå, slik at
vi nesten byttet jobber. Jeg har alltid hatt
hjertet mitt i politiet, og har opprettholdt god
kontakt med de som jeg jobbet med i politiet,
spesielt de fra tiden ved Beredskapstroppen.
Det er rart med det, blant de som har jobbet
der etableres det sterke bånd. Jeg har alltid
hatt lyst til å være politimester! Og Asker
og Bærum var faktisk et drømmedistrikt,
som jeg kjente godt fra min tid som operativ,
men også gjennom flere saker som statsadvokat. Dessuten var det nært til Oslo. Det
er passe stort med to stasjoner, og er sånn
sett enkelt å administrere. Man kan faktisk
kjøre utrykning gjennom hele distriktet på
knappe 15 minutter. Samtidig er det et krevende publikum som venter mye av politiet.
- Så hvordan har det vært å være politimester?
Terje Nybøe riktig lyser opp ved spørsmålet. Ingen tvil om at forventningene har
blitt innfridd.
- Supert! Helt perfekt! Jeg ble tatt godt
imot, og håper at jeg har fått god kontakt
med de ansatte. Jeg har vært på alle enheter,
har vært ute i ulike patruljer og har også
prøvd å gjøre meg kjent med våre to kommuner. Dette er et veldrevet politidistrikt, med
mange flinke ansatte som har vært her lenge.
DET ER ORDEN I SYSAKENE
Men det var mye å sette seg inn i for en som
ikke har så mye administrativ ledererfaring.
Mitt tidligere lederskap har vært mer av
praktisk art, men jeg har også vært leder
av statsadvokatenes forening. Det ble mye
nytt, ja! Derfor er det godt å ha en dyktig
administrasjon rundt seg, et team som kan
bidra til å ta korrekte strategiske avgjørelser.
En politimester må heller ikke kunne alle detaljer om alt. Samtidig er det en jobb med et
utrolig stort spenn, fra små bagatellmessige
avgjørelser til store saker, konstaterer han.
Det er et stort ansvar.
UTFORDRINGER
- Hvilke utfordringer møtte du?
- Det viktigste er jo å få til en velfungerende ledergruppe. Å jobbe med en ledergruppe var jo nokså nytt for meg, så det har
jeg brukt tid på. Vi har blant annet gjennomført et ledertreningsprogram, og det var
lærerikt. Det er også ganske tøft å komme
inn i en ny jobb og måtte ta avgjørelser fra
dag én, uten å kjenne folkene du jobber med
eller historiene bak. Det var også en overgang
å komme fra en jobb hos riksadvokaten hvor
du på mange måter var «din egen herre», og
så skulle bli en del av en ledergruppe hvor det
var ditt ansvar å få den til å fungere godt. Det
er ikke bare å være «sjef» og fatte beslutninger. Beslutningene må forankres på en måte
som gjør at alle føler eierskap.
- Dessuten har budsjettsituasjonen vært
meget utfordrende. Det er krevende å gjøre
omfattende kutt i gode tiltak for å få budsjettet i balanse. Vi har imidlertid hatt fokus på
sikkerhet og drift, og brukt mye penger på
å sikre politivaktene med glass for å hindre
at noen kan hoppe over skrankene, sier han
med tanke på sommerens skyte-episode i
Stavanger, som er i nyhetene den dagen
intervjuet finner sted. Disse tiltakene er
kostbare.
EN ROLLEMODELL
Men å være politimester handler ikke bare
om beslutninger og økonomi. Det er først og
fremst viktig å kunne håndtere mennesker.
- Alle har behov for å bli sett. Det kan høres ut som en floskel, men jeg erfarer at det
er viktig. Det slår meg at behovet er mye
større enn man tror, og det skal ikke undervurderes. Som flere andre politimestere
gjør, prøver jeg også å sende ut e-poster til
alle ansatte direkte fra meg. Det synes jeg
har vært nyttig, og jeg når alle direkte med
informasjon, noen egne betraktninger og
synspunkter. Det er også en måte å være
synlig på. Jeg har en sterk oppfatning om at
en politimester skal være en god rollemodell. Da må han også være til stede. Dessuten må man legge litt arbeid i taler i ulike
sammenhenger. Talen er et godt virkemiddel
for å formidle verdier, understreker han.
- Jeg har lagt vekt på å prøve å treffe alle,
og oppsøke dem der de er. Alle er sikkert
ikke fornøyde, men jeg prøver å snakke med
etterforskere, juristene, de sivile, innsatsledere, operasjonsleder og arrestforvarerne.
Jeg må understreke at arrestforvarere har
en meget viktig funksjon. Spesialenhetens
erfaring er at der det ofte går galt i politiet,
har tilknytning til arresten, med blant annet
oversitting eller dødsfall. Derfor er det viktig
med gode folk som har et menneskelig og
rettssikkehetsperspektiv på jobben de skal
gjøre. De blir på mange måter den innsattes
«nærmeste». Det finnes ellers mange ansatte
i en politiorganisasjon som har en anonym
Arrestforvarerne er særdeles viktige personer på en politistasjon, hevder Terje Nybøe. Her sammen
med arrestforvarer Dag Ronny Tresland.
Terje Nybøe har tvilt seg frem til et nytt syn på bevæpning. Politioverbetjent og innsatsleder
Tomm Berger har våpenet med.
rolle, men som gjør en uhyre viktig jobb.
De må man ikke overse, og de må få anerkjennelse for den jobben de gjør, sier han
med ettertrykk.
Respekt for ulik kunnskap, rolle og erfaring er avgjørende. Det gjelder i samspillet
mellom politi og påtalemyndighet, og i hele
organisasjonen.
POLITIREFORMEN
- Og etter 1. januar er din tid som politimester over? Eller har du søkt på de ledige
stillingene?
- Nei, jeg har ikke søkt. Jeg har fast jobb
hos riksadvokaten, en jobb som jeg
også er svært glad i. Men hva som skjer
i fremtiden, vet ingen. Fremtiden er
usikker for meg som for alle andre, sier
Nybøe med et skuldertrekk.
Med utlyste PM-stillinger som samtaleemne, er det naturlig at samtalen glir over
på politireformen. Terje Nybøe tar en tenkepause. Hvor skal han starte? Eller skal han
starte i det hele tatt?
- Hva skal jeg egentlig si om dette? Mange
tog er gått, og nå er strukturreformen vedPolitilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
7
PORTRETTET
tatt. Jeg ser ikke noen stor hensikt å dra i
gang debatter om gårsdagens vedtak. Det er
ikke noen hemmelighet at jeg synes det ble
få distrikter, men 12 er i hvert fall bedre enn
seks. Personlig synes jeg det er synd at mange
politimesterstillinger forsvinner. Jeg mener
politimesteren er en viktig samfunnsfigur, og
at politimesteren bør være synlig og kjenne
sitt distrikt. Og i debatten om reformen er
«robust» blitt et forslitt uttrykk. Jo, størrelse
og robusthet er bra, men det fines sannelig
mange eksempler på at også små enheter kan
fungere utmerket og gjøre en glimrende jobb.
Dedikasjon til jobben er kanskje den viktigste
faktoren med tanke på om det blir suksess
eller ikke. Men som sagt, det er en avsluttet
diskusjon. Når det gjelder reformens innhold
for øvrig, synes jeg det er mye bra, påpeker
Nybøe. Han har likevel et viktig innspill å
komme med:
- Jeg håper vi kan få gjort noe med navnevalgene på de nye distriktene. Nå er det likt
og ulikt; noen distrikter har fått fylkesnavn,
noen har fått navn etter himmelretninger og
ett har fått regionnavn (Innlandet). Navn
skaper identifikasjon og nærhet, og jeg synes
det må gå an å få til likelydende navn. De
klarte det bra i Danmark. Man skal ikke
undervurdere navnevalget i slike prosesser,
det har faktisk betydning. Når Oslo og Asker
og Bærum nå ble slått sammen, kunne man
for eksempel kalle distriktet Oslo, Asker og
Bærum politidistrikt, ikke bare Oslo, sier
Nybøe, som har skrevet et brev til POD og
bedt om at man tar navnevalgene opp til
ny vurdering.
BEKYMRET OVER NEDSNAKKING
Politireformen kommer i etterkant av flere
år med nedsnakking av politiet i den offentlige debatten. Det bekymrer politimesteren:
- Det har vært veldig uheldig, og jeg kan
ikke fri meg fra tanken om at de har blitt vel
mye svartmaling. Politiet selv har også bidratt
til en negativ vinkling, og mange blir slitne
og lei av jevnlig å høre hvor dårlig det angivelig står til. Det virker demotiverende. Jeg
mener at kritikken etter 22/7 ble for bastant
og massiv. Vi må prøve å snu på dette, selv
om det er vanskelig. Jeg synes vi må tørre å
erkjenne at det i alle operasjoner vil være et
element av flaks og uflaks som kan utgjøre
forskjellen på fiasko og suksess. Selvfølgelig
skal vi anstrenge oss for at dette elementet
skal være så lite som mulig, men det vil alltid være der. I forhold til 22/7 er dette en
vanskelig debatt å ta.
- Politiet gjør veldig mye riktig og bra. Det
blir viktig å sette fokus på dette, og jobbe for
å nyansere bildet av et «ubrukelig» politi,
8
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
Mange lurer på veien videre for politimester Terje Nybøe. Fremtiden er like usikker for meg som
for alle andre, sier han med et skuldertrekk.
understreker Nybøe, og fortsetter:
- Vi må ikke bli for selvkritiske, eller drive
intern selvpisking hele tiden. Å bruke uttrykk
som at «etterforskningsfaget er sykmeldt»
er uheldig og bygger opp under dårlig selvfølelse. Vi har mange utrolig flinke etterforskere. Vi må ta vare på og løfte frem det som
er bra, og etter mitt syn er dette en viktig
jobb som først og fremst er et lederansvar. Vi
har mye god kultur og mange fine tradisjoner
i politiet. Det er viktig å ta vare på dette og
løfte det frem. Det er for øvrig også en av
grunnene til at jeg synes det er fint å være
med i Norges Politilederlag. Foreningen er
en sterk tradisjonsbærer for mye av det beste
i politiet, påpeker Nybøe.
MONIKA-SAKEN
22/7 og Gjørv-kommisjonenes rapport er
en ting. Men det har vært nok av andre ting
også. Ferskest er Monika-saken i Bergen.
- Denne saken har preget politiet i hele
landet. Ofte er det slik at når en spesiell
hendelse skjer i et enkelt distrikt, er det i
hovedsak dette distriktet som får belastningen. Men denne saken har skapt mye engasjement på landsbasis. Det er lett å merke;
folk har blitt redde for å gjøre feil, sier han.
I etterkant har flere tiltak blitt foreslått.
Terje Nybøe vet ikke helt om at han synes
at forslaget om å innføre en ekstern «kontrollør» i etterforskninger har så mye for seg:
- Jeg tror det er viktigere at man setter
sammen etterforskningsgrupper på en måte
som gjør at man får kritiske innspill underveis, en intern «djevelens advokat». Det tror
jeg er mer virkningsfullt enn at det kommer
en ekstern vurdering inn fra sidelinjen. Det
er underveis man har mest bruk for korreksjoner og innspill, hevder han. - Etterforskingen må være preget av en kultur for å si fra,
og det må ikke være slik at man unnlater å
komme med innspill fordi etterforskingslederen for eksempel regnes som erfaren eller
er en politifaglig autoritet, tilføyer han.
Men Monika-saken handler ikke bare om
feil begått i etterforskningen, men like mye
om varsler-rollen.
- I politiet har nok ikke varsler-regelverket
vært godt nok kjent, og det tror jeg vi må ta
inn over oss. Alle bør sette seg inn i dette
litt utilgjengelige regelverket. Så på dette
området har saken vært en vekker for oss.
Som politimester må jeg selv si at dette har
jeg vært nokså blank på. Vi har ikke vært
vant til å tenke slik, jeg mener, om en etterforsker kommer inn på kontoret og ber om
en samtale, og der uttrykker betenkeligheter
i forbindelse med en sak, har vel de færreste
av oss tenkt på vedkomne som en «varsler». Selv om sammenlikningen er for enkel
i forhold til faktum i saken fra Bergen, er
det likevel tankevekkende, sier Terje Nybøe,
som selv har lest Robin Schaefers bok om
saken som kom ut i vår. Han understreker
imidlertid at saken ikke har fått sin endelige
avslutning, blant annet skal Spesialenheten
etterforske eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven.
SEKSUALISERT VOLD
Vårens serie om seksualisert vold i Aftenposten har også satt fokus på politiets rolle.
- Hvordan opplever du bildet som er tegnet
av et politi som ikke prioriterer etterforskning
av seksualisert vold?
PORTRETTET
Terje Nybøe rister på hodet: - Jeg kjenner
meg ikke igjen i det heller. La oss slå fast med
én gang: Dette er vanskelige saker å etterforske, men det er stor forskjell på overfallsvoldtekter og relasjonsvoldtekter. Å bevise relasjonsvoldtekter er ofte vanskeligere, og det
ligger i sakens natur at noen av disse sakene
vil ende i frifinnelser. Men det faktum at de
blir etterforsket og det blir reist tiltale, selv
om mange ender i frifinnelse, mener jeg tyder
på at vi ikke har en for høy terskel for å ta ut
tiltale, og slett ikke for å etterforske! Det er
vanskelig når det kun står ord mot ord. Men
selv i slike saker skjer det likevel at det tas ut
tiltale som ender med fellende dom. «The
golden hour» er avgjørende i disse sakene,
jo raskere politiet får kunnskap om saken,
jo bedre er det i forhold til bevissikring og
innhenting av forklaringer, sier han.
Terje Nybøe avviser også bestemt at etterforskning av voldtekt har lav prioritet eller
er noe bare kvinnelige etterforskere prioriterer: - Slett ikke! Det er en forbrytelse som
alle i politiet tar på største alvor, hevder han
bestemt. Og etterlater ingen tvil om at han
mener det.
BEVÆPNING
- Vi skal vel snakke om bevæpning? Spør
Nybøe forventningsfullt et stykke ut i samtalen. Han lener seg fremover på stolen,
nesten litt på spranget. Man trenger ikke
være etterforsker for å skjønne at dette har
han lyst til å snakke om. Veldig lyst.
- OK, da. Fyr løs.
- Et ubevæpnet politi har stor verdi i seg
selv. Jeg har alltid vært tilhenger av et ubevæpnet politi ut fra to hovedgrunner. Jeg har
ment at et bevæpnet politi ville påvirke vår
rolle og vår måte å opptre på, og at det ville
endre publikums oppfatning av oss, og dermed høyne terskelen for å ta kontakt. Men
nå har vi vært bevæpnet en stund, og jeg
observerer at ting er som tidligere. Politifolk
opptrer som de har gjort før, mentalt er det
som om de fortsatt er ubevæpnet. De truer
ikke mer med våpen, og det har ikke blitt
avfyrt flere skudd i perioden. Og publikum
leer knapt på et øyelokk over bevæpningen.
Mentaliteten og holdningen er dermed nokså
uendret. Så kanskje jeg tok feil. Om vi klarer å opprettholde restriktive og defensive
holdninger til våpenbruk, kan vi kanskje leve
med permanent bevæpning. Jeg har tvilt meg
frem til den konklusjonen, understreker Terje
Nybøe.
I hvert fall er det hans konklusjon så
lenge trusselsituasjonen er som den er, og
han synes at det er ganske tungvint stadig å
måtte forholde seg til tidsavgrensede perio-
10
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
der og nye forlengelser. Han mener at tiden
nå er kommet for å ta en mer permanent
avgjørelse, men er fullt på det rene med at det
politiske flertall ikke tilsier et væpnet politi.
- Det har også vært fremmet politiske forslag om at politiet bare skal være bevæpnet i
spesielle situasjoner eller i spesielle områder.
Det ville blitt fryktelig vanskelig å etterleve;
om politiet er bevæpnet i Oslo sentrum,
men kanskje ikke i skal være det i Asker og
Bærum, det er ikke mulig å gjennomføre i
praksis, sier han bestemt. Den foreliggende
trusselvurdering gir heller ikke støtte for slik
ulik vurdering.
Han er imidlertid klart på at vi ikke skal
komme dit at en uniformert person, enten
fra politi eller forsvar, MÅ være bevæpnet
med en gang de viser seg på offentlige steder. At det skal være mulig å bære uniform
på offentlig sted uten bevæpning er derfor
understreket i distriktets lokale instruks om
bevæpning.
- Jeg synes primært det er innsatspersonell
som skal bære våpen fast. Andre må kunne
vurdere tid og sted, og differensiere ulike
oppdrag. Det gjør vi allerede i dag. Da jeg
var med tjenestemenn fra ungdomspatruljen
vår ute for å arbeide med russen i vår, ønsket
de å gå ubevæpnet. Slike tilfeller har vi flere
av, der tjenestemennene vurderer at våpenet
skal av. Slik bør det være. Vi skal ikke endre
totalt på hvordan vi jobber og skal ikke la
fryktens logikk råde!
PLATONS FIRE DYDER
Terje Nybøe sitter i styret på PHS. Han har
tanker om utdannelsen:
- Yrkesstolthet må inn fra begynnelsen.
Vi må ha stolte politifolk med gode idealer
og normer. Jeg er glad i filosofen Platons fire
dyder, og referer ofte til dem: Rettferdighet,
visdom, måtehold og styrke. Det er veldig
mye god politifilosofi her! Sammen med
Medarbeiderplattformen til politiet utgjør
de et storartet verdigrunnlag. Jeg setter veldig
stor pris på de studentene vi har i praksis
her i distriktet. Jeg prioriterer å treffe dem,
og har lagt opp til tre møter i løpet av den
tiden de er her. Det er mye flotte folk med
høyt refleksjonsnivå, sier han entusiastisk.
- Det snakkes mye om etterforsking? Etterforsking på stedet, straksetterforsking, noe som
nå er kommet inn i utdanningen på PHS?
- Vi må slutte å dele opp etterforskingsbegrepet i straksetterforsking og det som skjer
senere. Etterforsking er etterforsking, den
starter umiddelbart etter en hendelse og skal
videreføres i etterkant, ikke påbegynnes på
nytt. Vi skal alltid tenke etterforsking, og jeg
ser det som en stor fordel at tjenestemenn på
orden også har etterforskingserfaring. Kanskje burde vi hatt mer fokus på dette også
i rekrutteringen? Det blir kanskje vel mye
fokus på det fysiske, slik at kravene til 3000
meteren gjør at vi går glipp av folk som har
andre evner som er vel så viktige, undrer
Nybøe.
- Ikke det, jeg mener absolutt at en som
er politi, også skal være i stand til å gjøre en
fysisk inngripen. Men kanskje differensiere
litt? Eventuelt opprette to linjer på PHS, en
egen etterforskerlinje? Kanskje tre? Kanskje
noe for analytikere og uten fysiske krav? Vi
har jo tross alt heller ikke fysiske krav som
skal opprettholdes etter man er uteksaminert. Jeg skal innrømme at tanken på å
slakke på fysiske krav sitter langt inne hos
meg, men av og til må man tørre å tenke
nytt, understreker Nybøe.
SPENNENDE PIZZA
Men selv prøver han å opprettholde fysisk
aktivitet. Trening er fortsatt en høyt skattet
aktivitet, han løfter vekter, løper, sykler og
klatrer. Om vinteren er det ski, og de siste
årene mer og mer toppturer. Men ambisjonene om å sykle til Sandvika fra hjemmet i
Ullevaal Hageby hver dag, har ikke helt blitt
innfridd.
- Det var tanken, men jeg må innrømme
at det er blitt flere turer på motorsykkel enn
på tråsykkel. Jeg skammer meg litt over det,
medgir han.
Så mange hobbyer utenom dette har ikke
den avtroppende politimesteren. Han hadde i
mange år en gammel trebåt, en Risør-skøyte,
liggende i Bergen, et veritabelt penge- og
tidssluk.
- Moro, men… I fjor solgte jeg den. De
sier at trebåteiere har to lykkelige dager i sitt
liv, den dagen de kjøper båten, og den dagen
de selger den. Det kan jeg skrive under på,
flirer han.
Ikke så mange hobbyer, altså, men Terje
Nybøe setter pris på gode venner og samværet med dem.
– Det er viktig for meg, fastslår han. Dessuten liker han å lage mat. – Jeg har ekstra
en sving på ulike former for pizza, avslører
han. Så ikke vær redd for å få servert nye,
spennende ingredienser av Terje Nybøe.
Også på pizzaen.
ADVOKAT TOR ERIK HEGGØY:
Jeg har kjent Terje i mange år. Vi har samme bakgrunn, først politiskolen og deretter en
spesialavdeling i Oslo politidistrikt og jusstudier ved siden av, før ferden gikk videre til
påtalemyndigheten. Jeg fikk Terje som fadder da jeg begynte som politiadvokat, han var
da politiinspektør på Sentrum politistasjon. Jeg oppdaget raskt at han var «hel ved» og
en mann med svært høy personlig og faglig integritet. Han sier det han mener og står for
det, selv når det kanskje er mest behagelig å snu kappen etter vinden. Jeg er imponert over
hva han har fått til i Asker og Bærum politidistrikt. At han har lykkes så godt mener jeg
henger sammen med at han vet hva som skal til i den daglige tjenesten, er tydelig, har et
sterkt driv og høy evne til å få ting til å skje, samtidig som hans bakgrunn gir ham særskilt
troverdighet i ethvert politidistrikt. I Terje vet både jurister og tjenestemenn at de har en
sjef som kjenner deres arbeidshverdag og som vet hva de trenger for å få jobben gjort. Terje
er brennende engasjert i politiet og oppriktig glad i etaten. Jeg synes det er synd at han
ikke søker en av de ledige politimesterstillingene. Politiet trenger toppledere som kan faget
og som samtidig våger å være synlige og tydelige, også utad. Derfor trenger politiet Terje.
Riksadvokat Tor-Aksel
Busch
Advokat Tor Erik Heggøy
(foto: privat)
RIKSADVOKAT TOR-AKSEL BUSCH:
Terje er en meget avholdt medarbeider ved Riksadvokatembetet, og hvor han har «basecamp». Hans unike erfaringsbakgrunn kombinerer betydelige operative kunnskaper og et
solid juridisk skjønn. Dette har vært til stor nytte ved en rekke vanskelige og kompliserte
avgjørelser her ved kontoret. Han er uredd, meget rettskaffen, med høy integritet og en
sikker verdibasert forankring, en person du kan stole på og som alltid svarer til forventningene. Terje er opptatt av mennesker, et godt utgangspunkt for å lede. Sitt betydelige
kontaktnett i norsk politi bruker han med vett og forstand og han har kunnskaper om etaten
som få andre. Etter min vurdering kombinerer han ledelse og fag på en utmerket måte.
PER CHR. OTTESEN, STASJONSSJEF BÆRUM POLITISTASJON OG STABSSJEF:
Jeg kjente ikke Terje Nybøe før han begynte som politimester i fjor sommer. Jeg er med i
ledergruppa, og vi jobber tett sammen daglig. Det har vært et veldig spennende og flott
bekjentskap. Han kom inn her som et friskt pust, med sterkt engasjement og interesse.
Vi samarbeider godt, han er enkel å forholde seg til, og jeg er veldig fornøyd med hans
inntreden. Han har mye kunnskap og en allsidig bakgrunn, noe som gjør ham verd å lytte
til, om alt fra beredskap til juss. Han involverer seg med tyngde på alle områder.
Politistasjonssjef i Bærum
Per Chr. Ottesen (foto:
budsktikka.no)
POLITIINSPEKTØR OLAV VALLAND, STASJONSSJEF BERGEN SENTRUM POLITISTASJON:
Jeg ble kjent med Terje da vi jobbet sammen i Politidirektoratet for noen år siden, og vi
har holdt kontakten senere. Han er en solid og uredd fyr, som tør å ha egne, selvstendige
meninger om ting, også når det går på tvers av gjengs oppfatning. Han evner å se på ting
med ny vikling, og har egne tanker han gjerne deler. Det er en veldig ryddig fyr, som er
usedvanlig faglig kompetent med sin allsidige bakgrunn. Han har masse humor, troverdighet
og integritet. Han er også utrolig flink til å følge opp dem han har forpliktelser overfor, ikke
minst egen familie, men også venner.
Politistasjonssjef i Bergen
Sentrum Olav Valland
(foto: politiet)
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
11
LEDELSE OG UTVIKLING
Torsdag 18. juni var forbundslederne fra NPL, PF og Juristforbundet invitert til seksjon for voldsog seksualforbrytelser. Fra venstre: Avsnittsleder Stein Olav Bredli, Karianne Lid, Beate Brinch
Sand og seksjonsleder Grete Lien Metlid.
Seksjonslederen er ofte å se i ulike medie­
kanaler. Her jubler hun over stillingsøkningen
i juni i et intervju på Østlandssendingen.
«Bedriftsbesøk» på seksjon for
volds- og seksualforbrytelser
Torsdag 18. juni inviterte
seksjonsleder Grete Lien Metlid
ledere for fagorganisasjonene
til et bedriftsbesøk.
Sammen med sine avsnittsledere, Karianne
Lid (avsnitt for seksualforbrytelser) og Stein
Olav Bredli (voldsavsnittet) og påtaleleder
Beate Brinch Sand, orienterte hun om aktiviteten på landets mest hektiske og profilerte etterforskningsseksjon.
18 NYE ANSATTE
Forbundslederne Jonny Nauste (NPL), Sigve
Bolstad (PF) og Curt A. Lier, leder for juristforbundet fikk høre en fornøyd seksjonsleder som nettopp hadde fått styrket
bemanningen med 18 nye ansatte (9 ny og
9 vakanser som blir fylt opp). – Det har vært
en lang mars for å få til dette og vi er svært
glade for styrkingen, fortalte Metlid, Hun
la til at det er nok av saker å ta tak i, med
årlig 8-10 drap, ca 400 dødsfall med ukjent
dødsårsak i året, ca 200 voldtekter/forsøk og
ca 150 seksuelle overgrep mot barn.
REKRUTTERING OG KOMPETANSE
Med 95 medarbeidere fra før blir seksjon for
vold- og seksualforbrytelser nå større enn de
12
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
fleste andre etterforskningsseksjoner i landet, med totalt 113 ansatte. - Utfordringen
er å rekruttere de rette og utvikle dem til
gode etterforskere, fortsatte Metlid.
- Det er vanskelig å få gode søkere, både etterforskere og påtaleadvokater. – Det er en
hard konkurranse om de beste fagfolkene i
Osloregionen innrømmer Metlid. Hun fikk
støtte fra påtaleledere for seksjonen, Beate
Brinch Sand, som viste til at det ble verre
etter at statsadvokatene fikk et betydelig løft
i fjorårets lønnsoppgjør.
Grete Metlid brøt inn og skrøt av påtalegruppa som er tilknyttet seksjonen. – Beate
har de mest kompetente påtalejuristene
innen fagfeltene, hevdet hun. Det er derfor
de rekrutteres til statsadvokatembetene.
VANSKELIG Å BEHOLDE DE GODE
ETTERFORSKERNE
Avsnittsleder Karianne Lid var også bekymret for kompetansen. Her på Østlandet er
det nærmest en intern kannibalisme om
de gode etterforskerne. - Det hender ofte
at nyutdannede betjenter blir hentet direkte
til andre særorgan før vi får rekruttert dem
hit, sa hun.
I tillegg fører systemet i Oslo, med at alle
begynner på almen etterforskning før de kan
komme på ordensseksjonen, til at det er få
som søker pb1 stilling på spesialseksjonene.
I tillegg har lønnsgapet mellom turnusarbeidere og etterforskere økt.
Avsnittsleder Stein Olav Bredli la til at
noe av problemet er å beholde folk som
begynner å opparbeide seg kompetanse.
Han har nettopp begynt på seksjonene og
har erfaring fra å lede både etterforskning
og ordensseksjoner i Drammen og har i flere
år opplevd konkurransen mellom politidistrikter og særorgan.
Vi må være konkurransedyktige fortsatte
Metlid, men spesielt gjelder dette i forhold
til de andre fagområdene i politiet. Kanskje
vi det burde være egne stillingskoder for
etterforskere?
- I så fall må dette inn på A-tabellen, sa
Bredli, det vil bli mest ryddig. Dette vil også
heve statusen for etterforskningsfag.
Samtidige er dagens arbeidstidsbestemmelser både for etterforskere og leder for
snever, la Metlid til. Det må også gjøres noe
med lønns- og arbeidsvilkår for lederne
innen etterforskning.
Avslutningsvis takket de tre forbundslederne for orienteringen og innspillene. De
var enige i at besøket gav stor nytteverdi for
de kommende prosessene med politireform
og ikke minst de politiske ønskene om økt
satsning på etterforskning.
LEDELSE OG UTVIKLING
DE USYNLIGE EKSPERTENE
Vi hører ofte om eksperter i politiet, enten
det er beredskapstroppen eller avhørs- og
fingeravtrykkseksperter på Kripos. Ikke alle
ekspertene er like synlige. Nasjonalt ID-senter er et av de nye ekspertorganene i politiet
som mange kjenner lite til. Vi avla dem derfor et besøk mandag 24. august.
Nasjonalt ID-senter holder til i Møllergata
i Oslo. Vi ble møtt av kommunikasjonssjef
Wenche Bjørngaard og leder Arne Isak
Tveitan. De kunne stolt presentere sitt nye
strategidokument for perioden 2015 – 2018
– kalt; «Veien til helhetlig ID-forvaltning».
HELHETLIG ID-ARBEID
- Egentlig er det en revitalisering av strategien vår. – Målet har vært det samme siden
oppstarten 15. november 2010, nemlig å
styrke arbeidet med å avklare i identiteten
til utlendinger som kommer til eller oppholder seg i Norge, sa Wenche Bjørngaard. Det
handler om å sikre et helhetlig ID-arbeid,
styrke kvalitet og øke kompetansen, informasjonsutvekslingen og metodeutviklingen
innen fagfeltet.
- Vi jobber for å bli Norges kompetansesenter for alle som jobber med ID, fortsatte
Bjørngaard. Vi opplever å ha bidratt til økt
kompetanse og interesse for ID-arbeid blant
politiet og andre etater. - Nå er det 2470
registrerte brukere på portalen vår, men
bare halvparten er fra politiet, røper hun.
Siden 2013 har 2335 personer gjennomført
ID-opplæring i regi av Nasjonalt ID-senter,
og i fjor bisto vi i 1560 saker. FOR LITE SAMORDNING
- ID arbeidet er fortsatt ikke godt nok samordnet, forklarte sjefen for Nasjonalt ID-senter, Arne Isak Tveitan. Det er dessverre lav
grad av samhandling og lav integrasjon og
lite helhetlig ID-arbeid. Men samtidig ser
vi etter hvert resultater av kartleggingen
og rådgivningen vår, og ID-arbeidet er bl.a.
omtalt i St.prp. Nr. 1 2014/15, sier Tveitan.
Siden oppstarten i 2010 med fem ansatte,
har våre 38 medarbeidere blitt en betydelig
ressurs i politiet. – Det har derfor vært viktig for oss å øke bevissthet om ID-arbeidet
i politiet, men vi opplever like stor interesse
fra andre offentlige etater, fortsatte Tveitan.
Denne uken har vi bl.a. kontrollører fra Vegvesenet på kurs. - Vi har en litt artig historie fra i fjor hvor vi var på opplæring av
vegvesenet i Mo i Rana, forklarte Tveitan
med begeistring. Like etterpå dukket det opp
Kommunikasjonssjef i Nasjonalt ID-senter Wenche Bjørngaard informerte om den nye strategien.
mange oppslag i media i Nordland med falske
førerkort. - Kunnskapen ble satt direkte ut i
praksis, slo han fast.
FIRE SATSNINGSOMRÅDER
Wenche Bjørngaard forklarer videre at de
nå konsentrer seg om fire satsningsområder, nemlig ID-skolen, ID-bistand, ID-metoder og ID-nettverket. ID-skolen skal
øke ID-kunnskapen i offentlig forvaltning
(www.nidsenter.no) og de håper å få det
inn som eget fag på grunnutdanningen ved
Politihøgskolen. – Det er viktig å stille opp
med råd og bistand når vi blir forespurt,
fortsetter Bjørngaard. Derfor er ID-bistand
et satsningsområde. Vi er et ekspertorgan,
enten det er å vitne i rettsaker eller kartlegge
ID-utfordringene for å bistå myndighetene
i regler og politikkutforming.
»Imposter» problematikken, dvs å bruke
ekte dokumenter til personer som ligner, er et
av problemene Nasjonalt ID-senter er opptatt
av. Området, ID-metoder, består både av å
avdekke ulike metoder utlendinger bruker for
å forfalske identiteten og ikke minst hvordan
man kan avdekke det. – Her jobber vi mye
internasjonalt, forklarte hun.
- Det er mange aktører i Norge som
arbeider med ID, fortsetter Bjørngaard.
ID-nettverket består i dag av 15 etater og
fungerer som en møteplass som bidrar til
økt koordinering og samhandling.
Nasjonalt ID-senter har bygd opp et
omfattende materiale på sine hjemmesider
www.nidsenter.no. – For eksempel kan du
få svar på om et aktuelt dokument er ekte,
forklarte Bjørngaard.
Informasjonen speiles mot KODE i politiet.
ID-SKOLEN VIRKER
Prosjektleder Camilla E. Dahlin har ansvaret
for ID-skolen og kan fortelle at opplæringen
blir svært godt tatt imot i politiet. – Blant
annet stoppet en UP patrulje mange førere
etter at de hadde vært på kurs hos Nasjonalt
ID-senter, fortalte hun. Med en enkel lupe og
ny kunnskap sjekket de førerkortene og resultat ble over 20 beslaglagte førerkort. - De
visste hva de skulle se etter, sa Dahlin. Man
trenger ikke et laboratorium i førstelinjen
hvis mannskapene er trygge nok til å stille
de kritiske spørsmålene, hevder hun. Dahlin forklarer videre at de nå jobber
aktivt for å bygge opp en 2. linje tjeneste i
politidistriktene. - I dag er vi helt avhengig
av ildsjelene, og når han eller hun slutter forsvinner kompetansen, forklarte hun. Det bør
være noen i politidistriktene som ivaretar
og koordinerer kompetansen, og som kan
foreta intern opplæring i ID-arbeid. Vi bistår
allerede noen politidistrikt med å bygge opp
en andrelinje, slik som Nord- og Sør Trøndelag, Rogaland, Hordaland og Oslo.
HIGH TECH
Besøket ble avsluttet med en omvisning
på laben hos Nasjonalt ID-senter. Dokumentgransker Yoran Sandanger orienterte
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
13
FORSKNING
om utstyret og hvilke muligheter som lå i
teknologien. Alt fra mikroskop, skannere og
røntgenapparater stod klare for dokumentgranskerne. En av funksjonalitetene var bla
et system hvor de kunne kommunisere med
operatører ute i felt. Via et USB mikroskop
og internett kunne Yoran se det samme som
avsenderen, og analysere dokumentet. Laben blir «flyttet» ut i felten.
- Dette er en topp moderne lab for dokumentgransking, forklarte Tveitan. Forbundsleder Jonny Nauste var tydelig imponert,
og takket for et interessant besøk og gode
orienteringer.
Prosjektleder for ID-skolen, Camilla E. Dahlin orienterte om arbeidet med å lære opp ansatte i
det offentlige i ID-arbeid. Leder for Nasjonalt ID-senter Arne Isak Tveitan og Jonny Nauste fulgte
interessert med.
ETTERFORSKNING – på Forskningskonferansen 2015
Dette er den 19. forskningskonferansen i
rekken, sa rektor Nina Skarpenes ved åpningen 13. august.
Hun var glad for at etterforskning var
årets tema og kunne samtidig opplyse om
at Politihøgskolen nå venter på godkjenning
av et masterprogram innen etterforskning.
Programmet besto av mange forelesere fra
Politihøgskolen, men også flere andre, både
nasjonale og internasjonale bidragsytere.
Statssekretær Gøran Kallmyr (Frp) innledet med hilsninger fra Justis- og beredskaps-
departementet. - Verden utvikler seg og kriminalitetsutfordringene er mer komplisert og
det handler om «the battle og knowledge»,
sa han blant annet.
Han håpet det ville bli litt tøffere å være
kriminell etter at konferansen var gjennomført.
Politidirektør Odd Reidar Humlegård
ønsket deltageren velkommen tilbake fra
ferie. Han mente vi har nok rapporter og
kunnskap om hva som mangler på etterforskningsområde og har derfor opprettet et
Politidirektøren var opplagt og ønsket deltagerne velkommen tilbake fra ferie og til årets
Forskningskonferanse. Han mente vi har nok rapporter og kunnskap om hva som mangler på
etterforskningsområde og har derfor opprettet et eget prosjekt i Politidirektoratet for å styrke
etterforskningsområdet.
14
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
eget prosjekt i Politidirektoratet for å styrke
etterforskningsområdet. – Det skal være
attraktivt å være etterforsker, sa Humlegård.
Det var mange gode forelesninger med
forskning innen etterforskningsfaget og
metodeutvikling. Vi nevner spesielt foredraget til høgskolelektor Ivar Fahsing med
temaet: Jakten på den fødte etterforsker.
Fahsing arbeider med en doktoravhandling
i psykologi ved Universitet i Gøteborg og
dette er en del av hans studie.
Fahsing forsøker å finne ut om det er
noe spesielle kjennetegn ved gode etterforskere og hvordan man kan bli god. I fjor høst
publiserte han en artikkel som blant annet
fikk presseoppslag. VG hadde et oppslag
17. oktober med overskriften: «Forskning:
Drapsetterforskere dårligere jo lenger de har
vært i jobben»
Fahsing fant ut at nyutdannede i Norge
gjorde det bedre enn etablerte drapsetterforskere. Sammenlignet med England var
det imidlertid stikk motsatt. - Forskjellen
ligger antagelig at norsk politiutdanning er
meget god, mente han.
I løpet av konferansen delte Politihøgskolen ut sin utdanningspris. Ass. rektor
Tor Tanke Holm utdelte «Formidlingsprisen 2015» til professor Tor-Geir Myhrer.
Han har formidlet fagkunnskap til politiet
og samfunnet for øvrig og han deltar i den
offentlige debatten i tide -men ikke i u-tide,
sa Holm ved overrekkelsen.
Forskningskonferansen var fulltegnet
og holdt et høyt faglig nivå, samtidig er det
også en møteplass for politiledere og fagpersoner både innenfor og utenfor politiet.
Politihøgskolen skal ha honnør for initiativet
og gjennomføringen.
FORSKNING
Ny forskning:
En studie av politiets mellomledere
etat var påtakelig. «Vakt & beredskap» er
et minimum som ligger under det som er
ønsket profesjonell standard for polititjenesten. At personalomsorg og sikkerhet
vektlegges, spesielt med hensyn til profesjonell risikohåndtering og kontroll, er en av
flere innganger til å forstå hva profesjonell
standard betyr i praksis. Undertematisert
i denne sammenhengen er frykten for feil.
Tatanya Ducran Valland har skrevet en doktoravhandling om mellomledere i politiet.
(Foto: Twitter.com)
Tatanya Ducran Valland disputerte 18. juni
ved Høgskolen i Oslo og Akershus med en
avhandling kalt «Lojalitet og profesjonell
standard. En studie av politiets mellomledere.” Oppgaven omhandler hvordan mellomledere i politiet oppfatter og håndterer
de ofte motstridende forventningene om
lojalitet, og hvordan forholder disse forventningene seg til mellomledernes forståelse av
profesjonell standard?
HER ER ET SAMMENDRAG
Ledelse, beslutningsprosesser og medarbeidernes status er i liten grad behandlet i
politisosiologien. Ved bruk av politisosiologi, normativ teori om lojalitetens status,
teori om forholdet mellom profesjoner og
organisasjoner undersøker jeg mellomledernes operasjonalisering av lederrollen,
håndtering av rolleforventninger og refleksjon rundt praksisavveininger knyttet til å
opprettholde en god tjeneste. Denne etnografiske studien består av feltarbeid ved et
politidistrikt i fem måneder, ledelsesstudie
ved Politihøgskolen over åtte måneder, samt
dybdeintervjuer og en survey-undersøkelse.
FRUSTRASJON OVER BARE REAKTIVE
OPPGAVER
Hvordan mellomledere i politiet håndterer
forventninger om lojalitet med hensyn til
profesjonell standard, har jeg satt i sammenheng med virksomhetens arbeidsoppgaver
og struktur. En av deres hovedoppgaver var
å tilrettelegge for «det gode politiarbeidet».
Frustrasjon over å reduseres til en reaktiv
16
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
MINIMUMSLOJALITET
Lojalitet er ikke bare en uuttalt sosial forventning, men er også formalisert gjennom
et regelverk som skal være styrende for
virksomheten. Det jeg vil betegne som en
minimumslojalitet – å holde seg innenfor
instruks og regelverk (lydighet) - kan ses i
kontrast til en aktiv innsats ved å jobbe for
de felles mål og det man oppfatter som forventninger. Skillet er betydelig, ikke minst
for hvor aktive roller mellomledere har i
beslutningsprosessen.
OMKAMPER OG SKYVING
En del av ledernes rolle er å sørge for at eget
fagområde prioriteres fordi det interne arbeidet i politiorganisasjonen tidvis er preget
av sektortenkning, noe som spesielt synliggjøres under omkamper og skyving. Ved
skyving, hvor saksbehandlingen av straffesaker forflyttes fra én driftsenhet eller seksjon
til en annen uten gode faglige begrunnelser,
blir aktørenes motiv trukket i tvil. Fenomenet er ikke i samsvar med samhandlingens
ideal, men et utslag av sektorisering hvor det
lille fellesskapet prioriteres av ledere over
det store fellesskapet.
”JEG VIL, DU SKAL” VS AUTONOMI OG
MEDVIRKNING
Det ligger en spenning mellom respekten
for den suverene lederen, forpliktelsen til
ledelsesfellesskapet og inkludering i beslutningsprosessen. Lojalitetsforventningene
signaliseres, både under ordinære situasjoner som ansettelsesintervju, og under særskilte hendelser som Politikonflikten. Politikonflikten tjener som illustrasjon av hva
som skjer når lojaliteten settes på prøve og
fagforeningen utfordrer ledelsens lydighetsideal: Parallelle lojalitetssystemer er i konflikt
med hverandre. Der «jeg vil, du skal»-ledelsen forutsetter absolutt etterfølgelse,
preges hverdagen ellers av den autonome
profesjonsutøveren som selv gis makt til å
definere sine profesjonelle arbeidsoppgaver.
Disiplinen som forutsettes for å gjennomføre koordinert samhandling i forbindelse
med aksjoner som razzia eller i forbindelser
med trafikkulykker og ran, fungerer ikke i
en sammenheng hvor det er diskusjoner om
utviklingen av organisasjonen over tid. Det
er et avvik mellom idealene og realitetene:
Kunnskapsmedarbeideren har en institusjonalisert rolle gjennom medvirkning,
som skal innlemmes i prosesser og utvikle
«eierskap», men blir brysom når det stilles
spørsmål ved grunnlag for endringer.
PROSESS- ELLER BESLUTNINGSLOJALITET
Ledernes forventning om det jeg beskriver
som «prosesslojalitet», erstattes delvis med
ønske om «beslutningslojalitet», selv om det
går på bekostning av eierskapet til prosessene. Lojalitet er deltakelse i prosesser, også
når det er uenighet om hva som er best for
organisasjonen. Deltakelse i prosesser kan
innebære redefinering av spilleregler, også i
form av omkamper utført av ulydige ledere.
Spørsmålet er hvem som skal avgjøre hva
som har verdi i tjenesteutførelsen, og hvilke
midler som er de beste for å nå målene.
Kunnskap om idealer er ikke det samme
som å omsette det i praksis, men lederne
gjenkjenner det når det spiller seg ut: Den
fremste honnørbetegnelse, hel ved, er forbeholdt de få lederne som personifiserer den
profesjonelle standarden.
PROFESJONSBYRÅKRATI ELLER
MASKINBYRÅKRATI
Mellomlederen i et politibyråkrati settes i
politisosiologien i liten grad i sammenheng
med de organisasjonsinterne betingelsene
for profesjonsutøving. Lojalitetsforventninger og politifaglige diskusjoner handler om
en internpolitisk kamp, et spørsmål om både
jurisdiksjon og ressurskamp. Idealet er at
de ulike aktørene, spesialisert etter funksjon
og fagområde, skal forenes til felles innsats.
Systemet forutsettes å fungere som et profesjonsbyråkrati, men politiets styringsverktøy (PSV) og målene som trafikktall og kort
saksbehandlingstid peker mer i retning av
et maskinbyråkrati.
FORSKNING
ETT POLITI - rustet til å møte fremtidens utfordringer?
en benytter ny kunnskap som oppstår til å
forme og skape fremtidene. Organisasjonsfremsyn kan med andre ord bidra til bedre
og mer hensiktsmessige tilpasninger i nåtiden, og det kan dermed være en verdifull
bidragsyter i organisasjoners strategiske
arbeid (Karlsen og Øverland 2010).
Anita Stokkeland og Ann Sigrund Eikrem har
­forsket på politiets evne til å møte endringer.
ANITA STOKKELAND - Seksjonssjef forvaltning ved
Sandnes Politistasjon. Tidligere relevant erfaring:
5 år som lensmann i Randaberg.
ANN SIGRUN EIKREM VIGNES - Lærer ved Skeiene
ungdomsskole, etter at masteren nå er ferdig blir
hun lektor samme sted.
Mastergradsstudentene Ann Sigrund Eikrem
Vignes og Anita Stokkeland ved Universitet
i Stavanger har foretatt et fremsynstudie av
politiet. Det har resultert i en interessant
mastergradsavhandling med problemstillingen: ”Hva kjennetegner politiet i 2050?”
HER ER KLIPP FRA SAMMENDRAG OG
OPPSUMMERING:
Tema for denne avhandlingen er organisasjonsfremsyn. Besvarelsen er en case-studie
hvor vi har intervjuet respondenter fra 3 politidistrikt: Hordaland og Sunnhordaland,
Agder og Rogaland.
Politiet i Norge står overfor store utfordringer med tanke på at de skal gjennom
et omfattende reformarbeid de kommende
årene (Prop. 61 LS (2014-2015)). For at et
slikt endringsarbeid skal kunne bidra til at
politiet står bedre rustet til å møte fremtidens
utfordringer, er det avgjørende at en evner å
gjøre hensiktsmessige tilpasninger som fører
til at en beveger seg i ønsket retning.
ORGANISASJONSFREMSYN ER VERDIFULLT
FOR DET STRATEGISKE ARBEIDET
Vårt ønske i denne sammenhengen var å
kunne bidra til ny kunnskap og meningsskaping knyttet til kjennetegn ved politiet
sett i et langsiktig perspektiv. I et slikt arbeid blir blant annet viktig at en er i stand
til å forestille seg ulike fremtider, diskutere
dem og identifisere drivere og faktorer som
kan bli betydningsfulle for organisasjonen
i fremtiden. Videre vil det er være viktig å
omsette denne kunnskapen til strategiske
beslutninger, planer og tiltak som hjelpe
virksomheten til å bevege seg mot en ønsket
fremtid. Her kan organisasjonsfremsynet
være et nyttig verktøy. Denne metodikken
innebærer at en tenker ut alternative fremtider, en diskuterer og evaluerer disse, og
18
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
KJENNETEGN I 2050
Vi har valgt å undersøke nærmere problemstillingen «Hva kan kjennetegne politiet i
2050?». Dette er et vidt spørsmål, så her ble
det viktig å skape gode og hensiktsmessige
rammer for diskusjonen og fremtidsarbeidet. Målet var at fremsynsarbeidet skulle
omhandle både politiets fortid knyttet til
reformarbeid, det nåtidige perspektivet
knyttet til arbeidet med nærpolitireformen
og byggingen av scenariene som skulle hjelpe
oss med å forestille oss fremtiden. Vi tok
utgangspunkt i disse tre forskningsspørsmålene:
•Hvilke muligheter/begrensninger ligger i
den forestående reformen med tanke på
å skape en mer robust politiberedskap i
fremtiden?
•Hvordan kan ledere på strategisk nivå i
politietaten håndtere de nært forestående
endringer? Hvilket handlingsrom har de?
•Hvordan vil en robust politiberedskap
kunne se ut i fremtiden, og hvilke tilpasninger bør gjøres nå for å bevege seg mot
et «idealpoliti» i 2050?
NI RESPONDENTER
Studien vår et er en kvalitativ casestudie.
Metoden vi har benyttet oss av er åpne intervjuer med lav struktureringsgrad. Vi har
intervjuet ni respondenter fra tre ulike politidistrikt.
Respondentene våre ga innspill til hva som
skal til for å skape en robust beredskap og hva
som kan bidra til at en lykkes med nærpolitireformens målsetting. I tillegg bidro de til
byggingen av idealbildet av politiet i 2050, de
ga innspill til alternative fremtidsbilder. De ga
også uttrykk for hvilke trender og drivkrefter
de mener påvirker politiet og som dermed
kan få betydning for fremtidens politi.
BEVEGELSE MOT ET IDEALBILDE
Selv om vi har tenkt og diskutert fremtiden,
kan vi selvsagt ikke forutsi hva som kommer til å skje. Ulike fremtider kan oppstå, og
fremtiden er usikker, kompleks og tvetydig.
Likevel har vi sett for oss en ønsket fremtid
ved å skape idealbildet, og respondentene
kom med innspill til strategiske tilpasninger
som kan gjøres for at politiet skal bevege seg
i riktig retning.
”ADEKVATE TEKNOLOGISKE LØSNINGER”
Respondentene var samstemte i at det var
viktig for etaten å få adekvate teknologiske
løsninger på plass i arbeidet med nærpolitireformen. Dette aspektet ble fremhevet
som avgjørende for å klare å dekke spenningen mellom å være et desentralisert
politi med lokalkunnskap og et politi med
sentraliserte spesialistfunksjoner. Det å ha
tett kontakt med publikum ble fremhevet
som avgjørende for å skape tillit til politiet
også i fremtiden, og de teknologiske løsningene ble sett på som en nøkkelfaktor også
her. Det å løse disse utfordringene og sørge
for å ivareta disse aspektene, vil i følge respondentene være avgjørende for å skape en
robust politiberedskap i fremtiden.
”LEDERKOMPETANSE OG
HANDLINGSROM”
Viktigheten av å utvikle og styrke lederne
i politiet ble også sett på som sentralt i arbeidet med å utvikle politi-etaten i ønsket
retning. Respondentene pekte på viktige
elementer knyttet til bevisst og kompetent
endringsledelse i møte med reformarbeidet
som ligger foran. Det ble hevdet at politiledere har handlingsrom som de her kan benytte for å påvirke utfallet av endringsprosessene. Her ble også utfordringen knyttet til
det å jobbe med kulturen trukket fram, og
vi ser at sammen med de aspektene respondentene har vært inne på, støtter dette opp
om at et bevisst arbeid på de ulike strategiske
arenaene vil være viktig her.
NØDVENDIG MED TRENING PÅ
FREMTIDSTENKNING
I denne avhandlingen spiller tidsperspektivet en tydelig rolle. Dette er nemlig med
på å gi retning og mening til de beslutningene som tas i nåtiden. Det vil være viktig
å fortsette med å ha fokus på tidsaspektet
i fremtiden. Politiet opererer i omskiftelige
omgivelser som vil tvinge Side 113 av 121
frem endringer på kort, mellomlang og lang
sikt. Skal en kunne være et fremtidsrettet og
proaktivt politi, må en skaffe seg kunnskap
om slike drivere og faktorer. For å trene seg
opp til å bli fremtidsvare og kunne ta slike
signaler og tegn på alvor, er det viktig med et
bevisst og målrettet arbeid knyttet til fremtidsperspektivet.
Last ned mastergradsavhandlingen på
politilederen.no.
SIVILE GJØREMÅL
Vi brukte rekordmye av feriepengene
til å betale inkassogjeld
Klipp fra Hegnar.no: Nordmenn brukte rekordmye av årets
feriepenger til å betalte ned inkassogjeld, viser tall fra Lindorff.
A R T IK K E L AV: STEIN OVE HAUGEN (HEGNAR.NO - PUBLISERT - 30.7.15)
I løpet av juni kvittet nordmenn seg med
hele 586 millioner kroner i inkassogjeld.
Det var 108 millioner kroner mer enn i
gjennomsnittsmåneden tidligere i år og er
en økning på 23 prosent.
Til sammen var det over 91 000 personer som betalte inkassosaker i juni. Størst
økning var det i Aust-Agder og Oppland,
som betalte inn hhv 62 prosent og 42 prosent
mer enn i fjor.
PUSTEROM
- Feriepenger er et etterlengtet pusterom for
mange med anstrengt økonomi, og det er
heldigvis mange som benytter denne muligheten til å kvitte seg med inkassogjeld, sier
kommunikasjonsdirektør Stig Inge Eikemo
i Lindorff Norge, i en pressemelding.
Innbyggerne i Akershus kvittet seg med
mest inkassogjeld.
I Akershus ble det betalt inkassosaker for
bortimot 65 millioner kroner i juni. Akershus inntar dermed topplasseringen i Norge,
etterfulgt av Oslo og Hordaland.
Ser man på innbetaling per person med
inkassosak, er det også innbyggere i Akershus som topper innbetalings-statistikken.
På de neste plassene kommer Oppland og
Finnmark, mens innbetalingene er minst i
Telemark og Sør Trøndelag, fremgår det av
pressemeldingen.
HOLDNINGSENDRING BLANT YNGRE
De yngre (18-30 år) har hatt en økning i
inkassoinnbetalingene på hele 190 prosent
sammenlignet med juni for fem år siden.
Totalt betalte gruppen inn 78 millioner
kroner i juni.
- Vi har sett en klar holdningsendring
blant de yngre aldersgruppene, når det
gjelder å betale regningene i tide. Denne
utviklingen ser man også for bruken av feriepenger, der de unge utmerker seg positivt,
forteller Eikemo.
Underleverandører i oljebransjen sliter
Misligholdet stiger blant underleverandørene til
oljebransjen, og høytlønte sliter mer med regningene enn
tidligere. Andre utgave av Lindorffanalysen i 2015 er klar.
Last ned analysen, og les om inkasso- og misligholdsutviklingen på lindroff.no.
Klipp fra
lindorff.no –
publisert 3.7.15
AV: ANETTE WILLUMSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR LINDORFF AS
På overflaten ser misligholdstallene bekymringsfrie ut, men rett under overflaten
blir oljeeffekten blir stadig tydeligere. Misligholdet har ikke først og fremst vist seg
på Sør-Vestlandet, men i støttebransjene til
oljeindustrien. Når oljelokomotivene drar i
bremsene, så merkes det godt for leverandørene. Vi så tidlig at misligholdet steg for
tekniskvitenskapelig næring, det vil blant
annet si ingeniører og konsulenter. Siden
har i tillegg bemannings- og IT-selskaper
fulgt opp med stor økning i både mislighold
og konkurser.
Selskapene som går konkurs er som
regel de mindre aktørene som er avhengig
av noen få og gjerne store leverandører,
men vi ser også at de store selskapene i
disse bransjene sliter mer. Tall fra NHO
20
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
viser at ingeniør-, konsulent-, IT- og
bemanningsselskapene er blant de
som har sagt opp flest medarbeidere det
siste året. Totalt viser dette at disse bransjene har møtt langt tøffere tider, og lite
tyder på at dette vil snu med det første.
Geografisk har misligholdet ikke slått ut
i Rogaland ennå, og mye av grunnen er at
underleverandørene til oljeindustrien ligger
over hele landet. Samtidig er Rogalandsregionen mer direkte avhengig av oljeindustrien
enn resten av landet, og vi ser at arbeidsledigheten stiger mest i Rogaland, tett fulgt
av fylkene langs kysten fra Hordaland til
Telemark.
Med økt arbeidsledighet følger ofte høyere mislighold. Det er derfor trolig at fylkene
fra Telemark til Hordaland vil oppleve en
økning i inkassosaker for privatpersoner om arbeidsledigheten fortsetter
å stige fremover. Andre områder som også
opplever økt lokal arbeidsledighet, vil trolig
få større mislighold av betalingene. Så lenge
ledigheten ikke når et veldig høyt nivå eller
vi får en markant renteøkning, vil vi trolig
ikke se noen sterk inkassoøkning for norske
konsumenter totalt.
En del av bransjene som sliter tyngre og
derfor reduserer arbeidsstokken, er typiske
høytlønnsbransjer. Høy lønn og mye kreditt
henger ofte sammen, og dette gjør at disse
gruppene kan være utsatt for mislighold
ved langvarig arbeidsledighet. Vi har over
tid sett en økning i misligholdet blant de
høytlønte, noe som trolig vil fortsette.
SIVILE GJØREMÅL
Sterk vekst i forbrukslån:
Utvannet gjeldsregister på trappene
Nytt gjeldsregister kan bli en vekker for flere av bankene som spesialiserer seg på forbrukslån.
Samtidig vokser det svært lukrative lånemarkedet mot nye høyder.
Klippet fra Dagens Perspektiv, Publisert 20.08.2015
AV: JOAKIM BIRKELI JACOBSEN
Bransjen for forbrukslån vokser heftig for
tiden. Og nordmenns appetitt på gjeld ser ikke
ut til å avta – selv ikke med økende arbeidsledighet. Nå starter snart enda en ny bank
for smålån opp virksomhet her i landet. Og i
september møter finansbransjen regjeringen
for å diskutere opprettelsen av det nye private
gjeldsregisteret.
Selv i noen svært gode år for bankbransjen, som har levd godt på forskjellen mellom sentralbankens lave innskuddsrente
og utlånsrentene i markedet, er det banker
som Komplett Bank, Bank Norwegian, Ya
Bank, Opp Finans og Nordax Finans som
har levert de beste resultatene.
BANK NORWEGIAN
Tidligere i år meldte Bank Norwegian om et
resultat på 113,6 millioner kroner for første
kvartal. Det var nesten en dobling fra samme
kvartal 2014. Slike resultater får man enkelt
når man låner inn penger for 2,2 prosent og
låner dem ut igjen til 11 prosent. Bare siden
oppstarten i 2007 har banken skapt eierne 1
milliard i overskudd, og investorene tror det
vil bli mer, mye mer. Siden nyttår er Bank
Norwegian-aksjen steget med 75 prosent.
Og det er ikke hvem som helst som har parkert pengene sine i norske forbrukslån. Etter
Norwegian Air Shuttle selv er den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs
største eier med 8,66 prosent av aksjene.
GJELDSHUNGRIGE NORDMENN
Og bransjen tror på videre vekst. Lars Gulbrandsen, forsker ved NOVA, utførte i fjor
en rapport hvor han så på husholdningenes
formue og gjeld. Tallene hans viste at det i
2012 var 89 prosent av norske husholdninger som disponerte minst ett kredittkort. Ti
prosent hadde mer enn fem ulike kort. Noen
hadde sågar flere enn ti.
Ifølge Finanstilsynet har nordmenn i
overkant av 75 milliarder i usikrede forbrukslån. Og det tallet har vokst jevnt og
trutt de siste ti årene. Selv om utlånsveksten
riktignok sank kraftig i kriseårene 2009 og
2010 fra boblenårene 2007 og 2008, har det
aldri vært snakk om nedgang (se figur). I
2015 ligger utlånsveksten an til å nå nye
høyder, til tross for økende arbeidsledighet.
FORTSATT LITE
Likevel er ikke den norske forbruksgjelden
dominerende i det store gjeldsbildet. I dag
utgjør forbrukslån omlag 3 prosent av husholdningenes totale gjeld, som hovedsakelig
består av boliggjeld.
Men selv om forbruksgjelden er liten
sammenlignet med boliggjeld, dominerer
den totalt i gjeldsordninger. 93 prosent av
personer i Oslo med gjeldsordning har
minst ett forbrukslånskrav mot seg. I 2011
var snittet på slike krav på 283 000 kroner blant de 400 - 500 som den gang søkte
gjeldsordning.
Christian Poppe, forsker ved Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) er
bekymret for den videre utviklingen.
- Vi tror forbruksgjeld finansierer fattigdom og holder folk med dårlig gjeld
flytende mye lengre før de ender opp hos
Namsmannen. Vi ser at problemet vokser,
fordi forbruket er gjeldsdrevet, sier han.
Og nå etableres enda en bank som skal
spesialisere seg på forbrukslån.
Tidligere direktør i Skandiabanken, Bent
Gjendem, har samlet et team som nå prøver
å få investorer til å spleise på 200 millioner
i kapital til enda en forbruksbank.
- Slik vi vurderer det, er forbruksfinansiering et bra område for en bank i dag.
Mange tror det er mange aktører i dette
markedet, men det er det ikke. Det er store
muligheter. Markedet er stort og økende,
uttalte Gjendem til Finansavisen i mai.
GJELDSREGISTER, ENDELIG
Som en del av regjeringens såkalte boligstrategi, en pakke med tiltak som har til hensikt
å bremse prisveksten i boligmarkedet, ble
det like før sommeren åpnet for privat etablering av gjeldsregister i Norge.
Det var ikke en ny idé. Et gjeldsregister
har vært under utredning i mange år. Den
rødgrønne regjeringen hadde faktisk klare
planer for et offentlig gjeldsregister som Solveig Horne stoppet da hun tok over depar-
tementet i 2013. Horne mente den gang at
det ikke var godt nok utredet. Da revidert
nasjonalbudsjett ble lagt frem tidligere i år,
lå det inne en skisse for et gjeldsregister,
men som VG meldte ble registeret et tema i
forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene. Arbeiderpartiet var skuffet over
at registeret ikke ble offentlig. De fryktet
for at sensitive personopplysninger skulle
komme på avveie.
Nå skal finansforetakene kunne få adgang
til å gi informasjon om kunders gjeldsforhold videre til kredittopplysnings-selskapene. Disse opplysningene skal kunne inngå
i kredittvurderingen av den enkelte kunde.
Det er i første omgang gitt tillatelse til å
registrere forbrukskreditter som kredittkortgjeld og usikrede forbrukslån. Men på
sikt kan ordningen utvides med andre typer
gjeld, er tanken.
Finans Norge har mottatt en invitasjon til
å være med på et møte med statsråd Solveig
Horne 3. september for å diskutere veien
videre. Etter det Ukeavisen kjenner til, har
også en rekke av aktørene i inkassobransjen
mottatt invitasjonen.
FACEBOOK VIL KREDITTVURDERE
Facebook kommer antagelig ikke til å dele
sine data med det nye gjeldsregisteret. Nylig patenterte nettgiganten en teknologi
som skal sette det i stand til å vurdere betalingsvilligheten din basert på vennene dine
på Facebook. Nå er det trolig lite aktuelt at
Facebook vil kunne gjøre dette i Norge, det
vil uansett kreve konsesjon hos det norske
Datatilsynet som ikke er overbegeistret for
den typen datainnsamling som det her er
snakk om. Likevel indikerer Facebooks
patent tydelig hvilken vei det går. De som
betaler for det, vil få vite stadig mer om oss.
SVAKT REGISTER
Tanken er at registeret skal stoppe gjeldsslaver for å grave seg enda lengre ned. Men
det registeret som man i dag seg for seg vil
nok ikke være komplett med alle skyldnere,
og det skal være frivillig for kreditorene å
rapportere til registeret.
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
21
››
SIVILE GJØREMÅL
I dag er det mulig at noen av bankene
har lånt ut mer penger til gjeldsslaver enn
de egentlig ønsker. Med et register vil det
plutselig kunne bli tydelig at deler av utlånsporteføljen har mye lavere sannsynlighet
for å bli betalt tilbake enn hva man antar
i dag.
- Svakheten med det norske lånemarkedet er at bankene ikke har tilgang på all
tilgjengelig informasjon. Nå blir dette bedre.
Kanskje noen av bankene vil få seg en og
annen overraskelse? sier forsker Christian
Poppe ved SIFO.
Han har studert markedet for forbrukslån i mange år og har merket seg det voksende markedet.
Poppe er positiv til at det nå opprettes et
gjeldsregister, men er avventende til hva et
eventuelt frivillig gjeldsregister kan oppnå.
- Det gjenstår å se hvordan dette vil bli.
Ideelt sett skulle registeret vært offentlig,
da hadde myndighetene fått mer direkte
styring. Frivilligheten kan også skape noen
hull som ellers ikke ville være der. Det er
viktig at registeret blir mest mulig komplett,
sier han.
YA TAKK
Administrerende direktør i Ya Bank, Robert
Berg, ønsker gjeldsregisteret velkommen.
– Helt generelt er vi positive til et gjeldsregister. Vi ser det som positivt både for oss
som aktører og mener også det er positivt
for enkeltindivider, så vi ønsker det velkommen, sier han.
Berg avviser heller ikke at mer informasjon kan gi noe lavere rente for kundene.
- Helt teoretisk kan risikoen gå noe ned,
det er ikke utenkelig. Det kan få innvirkning
på rentesettingen i markedet. Da vil jeg tro
at det også vil kunne komme kundene til
gode, sier han.
UPPLYSNINGSCENTRALEN
Regjeringen har antagelig sett til Sverige da
de valgte å få for en privat løsning. I Sverige
har man den private Upplysningscentralen,
som i tillegg til å holde styr på kredittverdigheten til bedrifter, også overser privatpersoners gjeldsbelastning.
Upplysningscentralen eies av de største
bankene og samarbeider med flere kredittopplysnings-leverandører i Europa, blant
annet Experian i Norge.
Informasjonen kommer fra en rekke
private og offentlige kilder, blant annet
Skatteverket, Folkhälsoinstitutet, Tullverket, Tingsrätten og bankene selv, i tillegg til
flere andre. I sum dannes et svært detaljert
bilde av personene i registeret.
Her får bankene umiddelbart innsyn
i hva en bankkunde har søkt om i andre
banker.
UC bidrar også til å senke lånekostnadene for de kundene som har god kredittverdighet. Noe informasjon deles også
med allmennheten. Mens om lag 80 prosent
av velorganiserte svensker i Bankeryd ved
Vätterns bredder har utmerket kredittverdiget, har hele 57 prosent av innbyggerne i
Stockholmsforstaden Hägersten svak evne
til å betjene lån.
FORSKNING – UTVIKLING
BOKLANSERING 18. AUGUST:
Politiledelse
- Dette er den første akademiske boken om
politiledelse i Norge og derfor en merkedag
for politi- og lensmannsetaten sa redaktørene Stig O Johannessen og Rune Glomseth
under lanseringen 18. august.
De har selv bidratt med flere kapitler i
boken, men også utfordret ledere og fagpersoner som «har skoene på», både i og utenfor politiet. Hele 21 forfattere bidrar i boken,
erfarne og kjente politiledere, forskere, journalister og en tidligere høyesterettsdommer.
Arbeidet har tatt om lag ett år.
Boken gir en god innsikt i ledelsespraksiser
i politiet og i politiets organisasjon. Videre gir
den et godt innblikk i politiets rolle og samfunnsoppdrag. Hovedtyngden i boken er
naturlig nok ledelse, både strategisk og opeSom en av to redaktører av boken Politiledelse
kunne Rune Glomseth stolt fortelle om arbeidet med boken Politiledelse
22
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
rativ ledelse.
Den har en
god balanse
mellom
ledelse generelt og operativ
faglig ledelse. Samtidig berører forfatterne
både kontekstuelle forhold og styring og ledelsessystemer. Avslutningsvis er det tatt inn flere
artikler om utviklingsarbeid i politiet, hvor
også fagforeningens rolle beskrives.
Dette er ingen «How to do book», sa Rune
Glomseth under lanseringen, men en bok om
å beskrive og begripe praksisen politiledelse
Flere av forfatterne holdt innlegg under
lanseringen med smakebiter fra sine artikler.
Etter er rask gjennomsyn er vi enige med
redaktørene i at dette virkelig er milepæl for
utvikling av ledelse i politiet. Glomseth og
Johannessen har virkelig klart å samle mye
kunnskap og relevant ledelsesteori på de
nesten 500 sidene.
SIVIL RETTSPLEIE
BOKOMTALE:
Brækhus’ Omsetning
og kredit 1
Tvangsfullbyrdelse og konkurs av Vibeke Irene Løvold
Brækhus`Omsetning og Kreditt er en fremstilling av de prosessuelle reglene om gjeldsforhandling om kurs etter konkursloven og
gjeldsordningsloven, og reglene om utlegg
og arrest i tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven. Herunder behandles også vilkårene
for å åpne konkurs og gjeldsforhandling,
tvangsfullbyrdelseslovens regler etter regler om tvangsgrunnlag og virkningene av
at gjeldsforfølging er iverksatt.
Gjennom en mannsalder integrerte Sjur
Brækhus (1918 – 2009) fremstillingen av
den dynamiske tingsretten, panterett og den
materielle konkurs- og eksekusjonsretten i
forelesningsserien: Omsetning og Kreditt».
Denne utgaven er ajourført av lagdommer
Vibeke Løvold. Løvold har tidligere vært
lovrådgiver i Justisdepartementet. Hun ga
ut boken «Utleggstrekk» i 2008.
Vi anbefaler boken som en god og lettfattelig oppslagsverk for namsfullmektig. Boka har ikke namsmannen spesielt
som målgruppe. Den har likevel en slags
«hvem – hva- hvor» løsning som kan
være nyttig for de som jobber med
tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning.
Boken er gitt ut på Universitetsforlaget.
FORVALTNING
BOKOMTALE:
Ny utgave av
kommentarutgaven
til Alkoholloven
Advokat Christian J. Aubert har revidert
kommentarutgaven til Alkoholloven, bl.a.
med bakgrunn i endringer i loven fra 2012.
Boken gir en gjennomgang av alkoholloven og
alkoholforskriften, oppdatert med nyeste lovgivning og rettspraksis og praktiske eksempler.
FRA FORORDET SITERER VI:
«De nye endringene representerer i det vesentlige nye og strengere krav til de aktører som
skjenker eller selger alkohol. På andre områder
representerer endringene en liberalisering som
er et direkte resultat av en nødvendig EU-tilpasning.
Det er bevisst brukt eksempler i kommentarene, slik at stoffet skal være tilgjengelig ikke
bare for jurister os saksbehandlere i offentlige etater, men også for de personer som
utøver salgs- og skjenkebevillinger, og for
dem som skal avlegge kunnskapsprøven.
Alkohollovens tekst er inntatt i sin helhet
og kommentert. Når deg gjelder forskriftene, er det kun alkoholforskriften som
er kommentert i sin helhet.»
Vi anbefaler boken og ikke minst forfatterens egne synspunkter om bl.a. inndragning av bevillinger i innledningen. Boken
er utgitt av Universitetsforlaget.
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
23
LEDELSE OG UTVIKLING
KINDEREGGET
på Hadeland
For to år siden ble Nødetatsbygget på Gran på
Hadeland tatt i bruk. I et unikt samlokaliseringsprosjekt
ble politi, ambulansetjeneste og brannvesen samlet i
ett og samme bygg. Et skikkelig Kinderegg, med andre
ord.
T E K S T O G F OTO : ANNE L. BUVIK
Denne vei – for alle nødetater!
Historien til samlokaliseringsprosjektet går
langt tilbake i tid, nærmere 15 år er det siden tanken ble født. Æren for at den ble til
virkelighet, tilskrives først og fremst «gammellensmannen» på Gran, Harald Leifsen,
og brannsjefen i Lunner og Gran, Arne
Mosknes. Men det er dagens lensmann,
Frank Magne Sletten, som møter oss og
byr på omvisning i det nye Nødetatsbygget.
Bygget ligger plassert sentrumsnært i
Gran, den største av kommunene på Hadeland (Jevnaker tilhører Nordre Buskerud
politidistrikt). Det er lett synlig fra hovedveien, med et spennende ytre og en heldig
arkitektur og materialvalg. Med andre ord,
et tiltalende bygg som vekker interesse, og
som er inndelt på en måte som gjør det lett å
finne veien dit man skal. Bygget inneholder
også legevakt i tillegg til nødetatene.
SPENNENDE PROSESS
- Det har vært en spennende prosess å være
med på, og vi er godt fornøyd med resultatet, sier lensmann Frank Magne Sletten,
når han henter oss i resepsjonen. Inngangspartiet er kundevennlig og minner om en
«ordentlig» politistasjon, med kølapper og
betjening for dem med sivile gjøremål, samt
en luke hvor det alltid sitter en politibetjent.
- Det har tatt lang tid fra prosessen ble
påbegynt for ca. femten år siden, og fram
til i dag, og i mellomtiden har politiet blitt
omorganisert. Det betyr at vi også måtte
gjøre endringer i planleggingen og de ulike
løsninger underveis, sier Sletten.
Blant annet har to lensmannskontorer (Gran og Lunner) blitt til ett, de sivile
gjøremål er skilt ut, og flere avdelinger er
omorganisert. Det betyr blant annet at det
Lensmann Frank Magne Sletten foran det
tiltalende trebygget hvor alle tre nødetatene
nå holder hus sammen.
Samarbeidet går ikke riktig så langt som til å kjøre samme bil på utrykninger, men det er
blitt nærere bånd mellom brannvesenet, her representert ved brannsjef Arne Moksnes (t.v.) og
lensmann Frank Magne Sletten.
24
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
også sitter noen i stedsplasserte stillinger i
bygget. Enheten har ellers 19,5 politistillinger
og fem sivile. I tillegg kommer fem studenter
fra politihøgskolen.
Lensmannskontoret har hatt effektive prosesser de senere år. Oppklaringsprosenten er
høy og antallet kriminalsaker går ned.
- Vi jobber mye forebyggende, blant med
med ukentlige besøk på Hadeland videregående skole, som ligger like ved. Men selvsagt
er ikke alt bare idyll, vi har våre utfordringer,
ikke-planlagte endringer vil alltid være der og
må alltid kunne håndteres. Vi må gjøre det
beste ut av de ressursene vi har tilgjengelig,
understreker Sletten.
Det er med andre ord en ganske stor
og aktiv enhet som befolker politiets del
av Nødetatsbygget på Gran. Frank Magne
Sletten tar oss med på en guidet tur. I første
››
LEDELSE OG UTVIKLING
Assisterende seksjonsleder i ambulansetjenesten, Tormod Beck.
etasje er det flere avhørsrom, hvorav ett med
mulighet for opptak av lyd og bilde. Det er
arrest, og også et treningsrom som man deler
med brannvesenet og ambulansetjenesten.
I andre etasje er det kontorer. Da bygget ble
oppført, fikk man ikke helt det arealet man
ønsket seg. Det har resultert i et område med
kontorlandskap.
- Vi har mange unge ansatte, og de finner
seg bedre til rette med slike løsninger enn
mange av de eldre, sier Sletten.
I andre etasje finnes også et felles lunsjrom. Her er nok en mulighet for et uformelt
møtested mellom ansatte i de ulike etater.
EN GOD IDÉ
Vår guidede tur beveger seg fra politietaten
og inn til den nærmeste naboen, brannvesenet. Brannsjefen i Lunner og Gran, Arne
Moksnes, er selve orakelet på huset når det
gjelder prosessen og selve gjennomføringen.
- Daværende lensmann Harald Leifsen og
jeg luftet tanken om samlokalisering allerede
i 2000, så dette har vært en lang prosess. Det
var en ny tanke, og den tok litt tid på å modnes, men både i stat og kommuner så man
etter hvert fordelene, forteller brannsjefen.
I 2004 var tanken blitt så moden at den
resulterte i et formøte.
- Vi var enige lokalt i fagmiljøet om at
ideen var god. Den ville gi oss anledning
til å utvikle oss tverrfaglig til glede og nytte
for innbyggerne. Vi fikk politisk gehør i de
to kommunene (Gran og Lunner), Gran
kommune har vært en pådriver gjennom
hele prosessen. Harald Leifsen jobbet mot
Vestoppland politidistrikt, som var meget
aktive i prosessen med å finne et nytt og
hensiktsmessig bygg. Motviljen var størst
hos Sykehuset Innlandet, de kunne til å
begynne med ikke se den store gevinsten
ved å ha ambulansetjenesten i samme hus.
26
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
Treningsrommet brukes av alle på huset. Frank Magne Sletten prøver
tredemølla til ære for fotografen.
Men etter hvert kom også de med på laget,
konstaterer Moksnes.
I brannvesenet begynte overgangen fra
deltids mannskap til kasernert heldags tjeneste i 2006. Det synliggjorde ytterligere
behovet for andre lokaliteter. Samtidig konkluderte man med at det var formålstjenlig
med et felles bygg.
DOKUMENTERTE BEHOV
I 2008 ble det satt ned en arbeidsgruppe
med lensmann, brannsjef og representant
for ledelsen i ambulansestjenesten.
Moksnes var med i gruppen:
- Vi skulle dokumentere våre behov, for
rom og totalt areal. Gruppen la frem en
sluttplan, og vi gikk over i neste fase. Verken stat eller kommune var interessert i å stå
som eier av et slikt bygg, så det endte som et
offentlig-privat samarbeid, et OPS-prosjekt,
forteller Moksnes.
Prosjektet ble lagt ut på anbud, og tre
anbydere ble med til siste runde. Valget falt
på Tronrud eiendom, som oppførte og drifter
bygget, med nødetatene som leietakere. Det
gir forutsigbarhet når det gjelder kostnader,
og er en garanti mot uheldige overraskelser
knyttet til drift og vedlikehold av bygget.
Det var enda et stykke vei igjen før prosjektet var fullført:
- Vi opprettet nok en arbeidsgruppe, hvor
lensmann, brannsjef og en representant fra
sykehuset jobbet sammen med Tronrud
eiendom om ulike løsninger. Det ble noen
hinder som måtte forseres underveis, og vi
måtte blant annet redusere det totale arealet
for lensmannskontoret noe. Det var også ting
omkring tomteforhold og veirett som måtte
løses, men vi kom i mål, og sluttresultatet
ble veldig bra for vår del, sier en stolt brannsjef. Han kan også konstatere at bygget har
vakt nasjonal interesse. Politikere fra andre
kommuner har vært på besøk, og selv ble
han invitert inn til Stortinget for å orientere
Justiskomiteens leder, Hadia Tajik.
Det ble byggestart i 2012, og bygget var
ferdig i juni 2013.
HJEMMEKOSELIG
Vår omvisning i bygget avsluttes inne hos
ambulansetjenesten, hvor det er noe mer
hjemmekoselig og komfortabelt innredet,
som seg hør og bør i lokaler hvor folk er
på vakt 24 timer i døgnet. Her møter vi
Tormod Beck, assisterende seksjonsleder i
ambulansetjenesten. Han omtaler prosjektet
i rosende vendinger:
- Å flytte hit var som å gå fra natt til dag.
Vi holdt tidligere til over den gamle brannstasjonen, som var uegnet til kasernerte vakter.
Her har vi fått det veldig bra, funksjonelt
og komfortabelt. Vi har fire personer på
24 timers vakt her, og døgnbilene våre gjør
ca. 1700-1800 turer i året, mens dagbilene
gjør ca. 1000-1200. Vi har også en stasjon på
Hov. Vi har også mange studenter som er i
praksis her, så hos oss er det stor aktivitet,
understreker han.
De ytre rammene fungerer åpenbart til
alles tilfredshet. Men hensikten med samlokaliseringen var mer enn funksjonelle lokaler.
Vel så viktig var det å hente en gevinst i form
av samhandling og erfaringsutveksling, og
bygge et felles fagmiljø.
TVERRFAGLIGE MØTER
Frank Magne Sletten, Arne Moksnes og
Tormod Beck understreker nesten i kor at
denne delen av prosjektet har vært veldig
vellykket, og har vært en styrke for alle etatene.
- Vi hadde tverrfaglige møter allerede
før vi flyttet inn. Nå har vi et lederforum,
med ca. fire møter i året. Videre har vi kurs
og temakvelder for alle ansatte med felles
fagfelter, f. eks. «Mann gjennom isen», som
var tema sist. Ansvaret for å arrangere går på
rundgang mellom etatene. Vi har også holdt
felles kurs i regi av Norsk Luftambulanse,
hvor vi har øvd på korte situasjonsrapporter i forbindelse med bruk av nytt nødnett,
forteller brannsjefen.
Lensmannen supplerer:
- Det uformelle er også viktig. Vi møtes
daglig på uformelle arenaer, som kantine og
treningsrom. Vi blir kjent med hverandre,
med navn og ansikter. Det gjør oss trygge på
hverandre når vi ankommer et skadested, vi
kjenner dem som er der, og terskelen for å ta
kontakt blir lavere. Vi kan også gi hverandre
en hjelpende hånd i akuttfasen, om det skulle
være behov for det. I distriktene har vi små
ressurser, så da er det om å gjøre å utnytte
det vi har maksimalt, sier Sletten.
Tormod Beck slutter seg til:
- Å samle etatene førte mye positivt med
seg. Vi snakker mye og mer uformelt enn
før, impulser utvikler seg og blir til ideer.
Jeg kjøpte meg nylig en el-bil, og i en pause
i solveggen utenfor huset fikk jeg høre at en
av brannmennene også hadde kjøpt el-bil. Vi
begynte å diskutere fordeler og ulemper, og
det gled over til hva man bør vite om el-biler i
en redningssituasjon. Dermed var ikke veien
lang til en temakveld for alle etater! Vi har
også en lettere form for uformell debrifing,
etter episoder som egentlig er å regne som
små og ubetydelige, men som det likevel er
godt å snakke om, f.eks. i forbindelse med
håndtering av psykisk syke etc. Da har vi
gjort det over en kaffe eller en pizza, forteller han.
LEVENDE BYGG
Det er fortsatt potensiale og nye muligheter.
Representanter for alle tre etater er enige om
at det er viktig at bygget blir levende.
- Vi må ikke lene oss tilbake, prosessen
skal og må være levende og kontinuerlig.
Nødetatene kan også jobbe forebyggende
sammen. Mulighetene er mange, understreker Sletten.
- Hvordan oppsummerer du fordelene med
samlokalisering?
- Det er mange. De viktigste er: Felles
øvelser, vi kjenner hverandre når vi kommer
til et skadested, vi har etablert gode rutiner
i samhandling, vi har stort potensiale ved
alvorlige ulykker med mer å gå på, publikum
er forøyde, bygget er godt kjent i kommunen,
og vi hadde stor oppslutning om «Nødetatens dag».
- Så dette er fremtiden?
- Det var i hvert fall en veldig bra løsning
for oss, og jeg tror det er mye å hente på
denne type samarbeid, understreker Frank
Magne Sletten.
Endringsstrategier – DA 13 DRIFTSENHETER
BLE TIL TO i Follo politidistrikt
Prosjektoppgave av: Laila Pedersen Stølen,
Robert Thorsen, Kjell Eivind Rilvaag, Tor
Håvard Bentzen og Rune Solberg Swahn –
Politihøgskolen - LOU2 2014/2015
HER ER SAMMENDRAGET I OPPGAVEN:
Norsk politi har ikke gjennomgått spesielt
store endringer de siste 50 årene, men det er
noen politidistrikt som har en endringshistorie og endringserfaringer å vise til. Follo
politidistrikt gikk 18. desember 2009 formelt
fra å være 13 driftsenheter til to. Vi ønsket
å se på endringserfaringer med dette som
bakteppe og undersøke om det fantes noen
suksess historier å vise til.
Vi valgte følgende problemstilling:
«Hvilke endringsstrategier ble anvendt da
13 driftsenheter ble til to i Follo politidistrikt 18. desember 2009?»
Vi valgte også følgende underproblemstilling:
«Hvilke ledelses initierte prosesser var de
viktigste for et vellykket endringsresultat
i Follo politidistrikt?»
Oppgaven tar utgangspunkt i John Kotters
8 steg for endring i organisasjoner og i en
normativ modell for ledelse av radikale
endringer, basert på den konseptuelle foretaksmodellen (Busch, Johnsen, Valstad og
Vanebo, 2013). Mens Kotters modell har hovedfokus på interne forhold i organisasjonen
som skal endres, har Busch et al. sin modell
også stort fokus på eksterne forhold. Begge
modellene er en del av teoriunderlaget for
studiet og er etter vår oppfatning godt egnet
for å belyse problemstillingen.
Problemstillingen er forsøkt bevart gjennom kvalitative, semistrukturerte intervjuer
med seks utvalgte personer i Follo politidistrikt samt en sentral politiker.
I endringsprosessen i Follo politidistrikt
ble det ikke benyttet noen spesifikk teoretisk endringsmodell. Denne studiens funn
viser imidlertid at det ble anvendt en rekke
endringsstrategier som treffer svært godt
med både den normative modellen for
ledelse av radikale endringer (Busch 2013)
og Kotters endringsmodell (Kotter 2012).
De tre tydeligste endringsstrategiene som
ble benyttet var følgende:
1.Å skape et moment for endringen gjennom å kunngjøre hvorfor det var nød-
vendig å endre politidistriktet (skape en
tilnærmet kriseforståelse).
2.Å styrke ledelsens endringskompetanse
gjennom å utdanne ca. 60 politiledere i
endringsledelse.
3.Å planlegge for- og å innkassere en rekke
raske gevinster av endringen.
I tillegg ble det nedsatt en prosjektgruppe
og en styringsgruppe som planla og gjennomførte endringsprosessen. Disse gruppene utgjorde en samling av stor formell og
uformell makt i politidistriktet.
Det som for oss fremstår som de viktigste
ledelses initierte prosessene for et vellykket
endringsresultat var foruten de tre nevnte
endringsstrategiene, en meget bred involvering av de ansatte. Dette ble gjort gjennom
hyppige fellesmøter, spørreundersøkelser,
“en til en” samtaler, fokus på Hovedavtalen,
“den åpne dørs politikk”, involvering av fagforeningene og en tilgjengelig og lyttende
endringsledelse.
I tillegg fremstår det som et suksesskriterium at toppledelsen hadde god kompetanse
innen organisasjonsendring og utviste meget
stor utholdenhet i endringsarbeidet.
Last ned oppgaven på politilederen.no.
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
27
LEDLESE OG UTVIKLING
Fremtidens politibetjenter
Fredag 19. juni markerte årets avgangskull
ved Politihøgskolen slutten på tre års politiutdanning. Vi fikk lov til å være med på avslutningsseremoniene både på Majorstua og
i Oslo rådhus. Mitt hjerte banket litt ekstra,
som far til en av de flotte stramme ungdommene, ikledd T1 høytid.
På forhånd hadde vi avtalt et møte med
rektor Nina Skarpenes og fem kvinnelige
avgangsstudenter. Vi ønsket å se nærmere
på hvordan kvinnene opplever utdanningen
og fremtidens politi. Bakteppet var at politiet
er et mannsdominert yrke og ikke minst de
siste månedenes debatt om trakassering av
kvinnelige studenter.
FLERE KVINNER I FREMTIDENS POLITI
Fra 2010 er det hvert år tatt opp 720 studenter ved Politihøgskolen, fordelt på Bodø, Stavern, Kongsvinger og Oslo. I følge Skarpenes
er det ikke alle som fullfører utdanningen i
løpet av denne perioden. Vi har fått tallene
på alle uteksaminert i perioden 2007 og
frem til i dag. Tallene for i år er lavere enn
foregående år fordi studenter som venter på
svar på karakterfastsettingen, eller ikke har
bestått alle eksamener, ikke får vitnemål før
alt er i orden, kan Skarpenes opplyse. Tallene vil derfor stige ut over høsten.
Er du som rektor fornøyd med kvinneandelen på bachelorstudiet eller burde det
vært høyere, spør vi?
- Norsk politi skal speile befolkningen,
forklarer hun. I dag er rundt 40 % av politistudentene kvinner og vi har fortsatt litt
å gå på.
Uansett er det nå flere kvinner som tar
eksamen, fra 91 i 2007 til nærmere 250 nå.
Fra årets opptak rapporteres det om en
rekordstor kvinneandel på hele 44,9 %
Fordelingen er som følger: Bodø: 141,
derav 59 kvinner (41 %), Kongsvinger: 146,
derav 55 kvinner (38 %), Oslo: 268, derav
123 kvinner (46 %), Stavern: 168, derav 82
kvinner (49 %).
BRA MED MANGFOLD
Vi spurte videre om hvordan den økte kvinneandelen har påvirket grunnutdanningen?
Skarpenes forklarer at kvinneandelen har
holdt seg noenlunde stabilt de siste årene
– mellom 35 og 41 prosent. – Mangfold er
positivt for studiemiljøet, både når det gjelder kjønn, etnisitet og erfaringsbakgrunn,
hever Skarpenes. – Studenter med ulike
kvalifikasjoner, styrker, talenter og erfaring
er den beste garantien for at vi utdanner et
28
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
Fredag 19. juni var siste dag for årets bachelor studenter. Her er et lite knippe av fremtidens
politibetjenter sammen med rektor Nina Skarpenes utenfor Politihøgskolen.
Fra venstre: Tonje Stangenes Tellefsen, Ellen Sigrid Holmsen Krogh, Henriette Børge-Ask, Nina
Skarpenes, Tone Solli og Anette Hjelle.
politi som borgerne kan ha tillit til, fortsetter
hun. Kvinner og menn bringer inn ulike
perspektiver og kan utfylle hverandre i studiesituasjonen.
LIKE KARRIEREMULIGHETER?
Har du som rektor noen oppfatning av om
menn og kvinner stiller likt i de ulike karrieremulighetene i politiet, spør vi. Hun henviste til professor 2 ved Politihøgskolen, Silje
Fekjær, som har forsket på dette. I en større
spørreundersøkelse fant hun ut at kvinnelige studenter ser for seg andre karriereløp
enn de mannlige studentene. De mannlige
politistudentene ser oftere for seg en fremtid i en operativ spesialenhet eller på orden,
mens kvinnene oftere oppgir forebygging og
etterforskning som sannsynlige karriereløp
(Fekjær, 2012). Samme undersøkelse viser
at de mannlige og de kvinnelige studentene
har like ambisjoner når det gjelder lederkarriere. - Det lover godt for fremtiden, slår
rektoren fast.
De fem politibetjentene vi snakket med
hadde søkt mange stillinger og tre av dem
hadde allerede fått vikariater. Skal vi tro politidirektøren Humlegård og justisminister
Anundsen vil de fleste av de nyutdannede
politibetjentene være i aktiv tjeneste i løpet
av forholdsvis kort tid.
HVORFOR POLITIHØGSKOLEN?
Vi spurte de fem nyutdannede om hvorfor
de søkte seg til politiutdanningen?
Henriette Børge-Ask er først ut og sier
hun er veldig rastløs og trenger å bli utfordret
hver dag. – Jeg vil ha en jobb der jeg aldri blir
utlært og stadig lærer noe nytt, forklarer hun.
I tillegg liker jeg å jobbe tett på mennesker
man ellers kanskje ikke møter.
Tone Solli synes politi er et spennende
yrke, med store variasjoner i arbeidsoppgaver og ny utfordringer. – En annen grunn er
at jeg er glad i å jobbe med mennesker og
som politi har man muligheter til å gjøre en
forskjell for mange, forklarer hun. Jeg synes
det er givende å kunne hjelpe mennesker
som er i en vanskelig situasjon eller som er
blitt utsatt for kriminalitet.
– Jeg ønsket også å jobbe med mennesker,
skyter Tonje Tellefsen inn, og være der når
det skjer! Det å få innsikt i andre menneskers
liv og skjebne, som er annerledes enn min
egen, er spennende. – De enorme valgmulighetene innenfor politiyrket var også attraktivt
for meg, sier Tonje. Jeg sikter meg inn mot
en etterforskerstilling og særlig innen fagområdet familievold og seksualforbrytelser.
– Jeg vil bli dommeravhører.
I likhet med Tone og Tonje ønsket også jeg
å arbeide med mennesker, sier Ellen Sigrid
››
LEDELSE OG UTVIKLING
Selv om de nye betjentene må konkurrere om jobbene blir man gode venner gjennom tre års politiutdanning, vennskap som ofte varer livet ut.
Holmsen Krogh. – Men samtidig vil jeg ha
en variert arbeidshverdag, legger hun til.
Å VÆRE KVINNE I POLITIET
- Like lite som jeg tenker på at jeg er kvinne
ellers i livet har jeg tenkt på dette i forhold
til politiet, sier Henriette. Jeg mener kvinner
bør stille på lik linje som menn når de søker politihøgskolen. En «middels» god jente
bør ikke få en plass på Politihøgskolen foran
en bedre kvalifisert mann, bare fordi hun
er jente og fordi skolen ønsker flere jenter,
mener hun.
Tone legger til at det er positivt at politietaten, som har vært veldig mannsdominert, nå får flere kvinnelige politibetjenter.
Jeg tror at den økte kvinneandelen er med på
at dempe machokulturen som har eksistert
og fortsatt eksisterer noen steder i politiet.
Samtidig passer politisjargongen meg godt.
– Jeg snakker «rett fra levra» selv og trives
med å ha mannlige kolleger, sier Tone. De er
enkle å forholde seg til og man slipper den
typiske baksnakkingen som kan foregå på
kvinnedominerte arbeidsplasser. – Kvinner
skaper en god balanse i et mannsdominert
yrker, legger Ellen Sigrid til. Jeg tenker at
det kan være konfliktdempende i flere situasjoner.
– Personlig opplever jeg samtidig at jeg
som jente må bevise litt mer enn guttene at
jeg er god operativ, innrømmer Henriette. Jeg har opplevd at menn nesten tar det for
gitt at alle guttene i politiet er «superoperative» og flinke ute, og at de blir positivt
overrasket når en nyutdannet jente er på
samme nivå. – Samtidig har jeg erfart at
mange ofte tror at kvinner er flinkere enn
menn til å kommunisere med publikum og
30
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
at de er mer åpne. Personlig er noen av de
beste samtalene jeg har hatt vært med menn,
sier Henriette.
Tone peker på at enkelte oppdrag krever
fysisk styrke for å løses og da er det godt å
ha noen sterke mannfolk på jobb. – Men
det er et fåtall oppdrag hvor det er eneste
utvei. De fleste arbeidsoppgavene løser man
like godt som kvinne og enkelte arbeidsoppgaver passer faktisk bedre for oss kvinner,
som for eksempel sedelighetssaker, forklarer
Tone. I saker med overgrep mot jenter kan
det være lettere å åpne seg for en kvinnelig
etterforsker.
– I min klasse var 10 av 24 studenter jenter og jeg tenkte ikke mye over at jeg var
kvinne, verken da eller i praksisperioden,
forklarer Tonje. Samtidig er jeg spent på om
jeg i fremtiden vil merke utfordringer knyttet
til det å være kvinne i politiet. – Jeg mener
det er viktig og bra for politiet at kvinneandelen har økt og fortsetter å øke fordi vi skal
gjenspeile samfunnet, sier Tonje. Kvinner og
menn tenker ofte forskjellig i ulike situasjoner og mangfoldet vil kunne være med på å
øke kvaliteten på politiets arbeid.
VALG AV KARRIEREVEI
Spørreundersøkelsen fra 2012 om forskjellene mellom kvinner og menns karrierevalg
kan gi inntrykk av at alle kvinnelige betjenten vil bli etterforskere og forebyggere.
Oppfatning hos våre fem utvalgte kvinnelige
politibetjenter stemmer ganske godt, men
ikke helt med den undersøkelsen.
Henriette sikter seg imot operativ tjeneste,
gjerne UEH og innsatsledelse og forhandlingstjeneste. På forespørsel om hvor hun
er om 3 – 5 år håper hun på fast stilling,
godkjent IP3 og klar for utenlandstjeneste.
Tone sikter seg også inn mot ordenstjeneste, men kan godt tenkte seg å jobbe med
etterforskning av vold- og sedelighetssaker
om noen år. – Men det er så utrolig mye
spennende å drive med i politiet, så kanskje jeg om 3 – 5 år driver med noe jeg ikke
engang har tenkt på i dag, sier hun.
Om 3 – 5 år har jeg tilegnet mye etterforskningserfaring og kunnskap om seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner,
i tillegg er jeg dommeravhører, sier Tonje.
Kanskje jeg har startet på en master innen
etterforskning?
– Jeg er åpen for flere veier i politiet
og ønsker erfaring fra flere fagområder,
sier Ellen Sigrid. Akkurat nå har jeg mest
interesse for forebygging av ungdomskriminalitet. Om 3 – 5 år håper jeg å ha en
jobb ved forebyggende på en sentral plass
på Østlandet og nettopp fullført videreutdanning innenfor fagfeltet.
KJØNN OG KARRIEREVALG
Avslutningsvis spurte vi de fem nyutdannede
politibetjentene om det at de er kvinner har
påvirket karrierevalget i politiet?
– Jeg tror den enkelte persons holdninger,
verdier og egenskaper former oss mennesker og påvirker karrierevalget, sier Henriette.
Karriere for meg er synonymt med erfaring.
Min karriere begynte første dag i jobb etter
skolen, og slutter ikke før lenge etter at jeg er
pensjonist. - De mulighetene jeg eventuelt
møter i yrket vil bidra til å føre meg inn på
den «karrieren» som passer meg. Jeg er veldig
fornøyd med yrket jeg har valgt og har allerede
møtt utrolig mange bra kollegaer, kvinner som
menn, slår hun fast.
- Det at jeg er kvinne kan nok påvirke mine
karrierevalg i politiet, erkjenner Tone. Akkurat
nå har ikke det at jeg er kvinne så mye å si,
fordi jeg ikke har familie å ta hensyn til eller
noe som binder meg til et område. – Men
det er ikke alle jobber i politiet som er like
forenlige med familieliv, forklarer hun.
Tonje er imidlertid klar på at hennes
interessefelt er uavhengig av at hun er kvinne,
på tross av at hun har valgt et fagområde med
høy kvinneandel. Hun får støtte av Ellen Sigrid
som er klar på at hun kommer til å velge det
hun passer best til, uavhengig av kjønn. FREMTIDEN
Det var flott å være med på markeringene
19. juni og møte disse flotte representantene
for fremtidens politi. Det blir spennende å
se hvordan det går med dem. Vi spurte dem
derfor om de ville stille opp for Politilederen – Lensmannsbladet om fem år med en
oppdatering av hvordan det har gått med
karrieren i politiet. Det ville de være med på.
Uteksaminerte fra Polithøgskolen 2007-2015
Menn
Kvinner
Kvinner tatt opp 3 år før
Menn tatt opp 3 år før
Uteksaminerte fra Politihøgskolen sammenlignet med antall opptatt på studiet 3 år før fordelt på
kjønn. Tallene for 2015 vil bli justert opp i løpet av høsten. Kilde: Politihøgskolen.
- Stortinget må ta en ny vurdering
av politiets bevæpning
Forbundsleder i Norges Politilederlag, Jonny
Nauste
- Statsråd Anundsens vedtak om forlengelse
av den midlertidige bevæpningen i dag viser
at vi er i ferd med å gli over til en fast bevæpning av politiet, uten en politisk debatt,
sier Jonny Nauste leder av Norges Politilederlag. Den midlertidige bevæpningen av
politiet ble i dag forlenget til 15. oktober
2015.
- Nå må Stortinget ta debatten om norsk
politi skal være bevæpnet og på hvilken måte
og under hvilken trusselbilde, fortsetter
Nauste. En generell bevæpning av politiet
er et vanskelig verdispørsmål.
Norges Politilederlag mener fortsatt at
politiet bør være ubevæpnet i en normal
- Samtidig etterlyser vi endringene som
trusselsituasjon. Vi støtter imidlertid stats- var forslått i den nye våpeninstruksen med
råden i beslutningen om en midlertidig gene- en delegering av bevæpningskompetansen
relle bevæpning i dagens trusselsituasjon. til operasjonsledere ved akutte hendelser.
Spørsmålet er om dette nå er blitt den nye Kombinert med fortsatt fremskutt lagring
normalsituasjonen?
av våpen i tjenestebilene mener vi dette er
- Mye tyder på at dagens trusselsituasjon et godt alternativ mange steder i landet, selv
er i ferd med å bli den nye normalsituasjonen i dagens trusselbilde.
og derfor må saken vurderes av Stortinget
på nytt, mener Nauste. De folkevalgte må
ta debatten om hva vi gjør med fast bevæpning i dette trusselbildet. Debatten må blant
annet bygge på politifaglige begrunnelser,
trusselbilde fra PST og verdispørsmålet
som ligger i et bevæpnet politi.
- Vi mener det må sees på alternative
måter å bevæpne deler av politiet på, for
eksempel bevæpning av enkelte grupper
eller spesielle trussel utsatte objekter.
Men en generell bevæpning av alle
uniformerte tjenestekvinner og menn
kan ikke være nødvendig, selv i den
trusselsituasjonen vi har nå, slår Nauste 19. august forlenget justism
inisteren den
bevæpningen
midlertidige
frem til midte
fast. Bevæpning av politiet er ikke et
n av oktober.
pressekonferan
Han deltok på
se
n
sa
m
m
ja eller nei spørsmål, men et spørsmål sjefen.
en med politid
irektøren og PS
(Foto: NRK.NO
)
T
om behov.
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
31
POLITIREFORMEN
Under Arendalsuka 2015 arrangerte Norges Politilederlag og lokallaget i Agder en paneldebatt med «Fremtidens lensmann» som tema.
Det var gode debattanter og godt oppmøte på Eurekasenteret i Arendal.
Debatt: Fremtidens lensmann
«Fremtidens lensmann» var temaet for paneldebatten Norges
Politilederlag arrangerte under Arendalsuka mandag 17. august.
Stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (Krf) og Svein
Harberg (H) deltok sammen med to ordførere, Gro Anita
Mykjåland (Sp) i Iveland og Jon-Rolf Næss (Ap) i Bykle. Jan Sverre
Krogstad lensmann i Arendal og forbundsleder Jonny Nauste
deltok fra politiet.
Forbundsleder Jonny Nauste åpnet debatten
med en gjennomgang av status for politireformen og hvilke utfordringer vi vil få der
lensmannskontorene blir borte fra kommunen på grunn av sammenslåinger. Han pekte
på følgende utfordringer for publikum. - Vil
politiet faktisk komme når folk trenger det
også i randsonen av de nye store lensmannsdistriktene? - Vil responstid kravet bli oppfylt eller vil oppdrag langt unna bli avvist
på grunn av «kapasitets problem» og fordi
patruljen må være i beredskap i sentrum?
Videre spurte Nauste om etterforskningen
vil bli gjennomført i straffesaker på samme
måte som for eksempel i byene? - Og vil
befolkning oppleve å møte sitt lokale politi,
som de kjenner og stoler på, når de skal
anmelde et forhold?
- På grunn av at lensmannskontoret ikke
lenger fysisk er lokalisert i kommunen, vil
politiet ha den lokalkunnskapens de bør ha
om ungdommen og til å forebygge på en god
måte i randkommunene? Og hvem vil bli min
lokale politimann, avsluttet Nauste innledningen med og overlot ordet til debattleder
Stein Gauslaa fra Agderposten.
NY PROSESS OGSÅ I AGDER
Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad
fikk ordet først med at politiet nå har fått en
32
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
unik mulighet til å utvikle seg. Han pekte på
at Agder på mange måter var et godt eksempel på en fremtidig organisering. Han mente
imidlertid at Agder også måtte gjøre arbeidet på nytt i henhold til stortingsvedtaket
bl.a. med en god prosess med kommunene,
jf oppslaget i Agderposten.
Begge ordførerne var positive til dagens
samarbeid med politiet og fremhevet bl.a.
det gode arbeidet i politirådene. De var
imidlertid enige i at det var helt nødvendig
at representanten fra politiet hadde god
lokalkunnskap.
AGDER HAR VÆRT EN MODELL
Det kom også frem i debatten at lensmann
Krogstad og Ropstad har hatt mange samtaler i arbeidet med politireformen. - Agder
er brukt som modell for flere av løsningene
i forliket, røpet Ropstad. - Ja, vi har blant
annet allerede innført politikontakter med
kontordager to ganger i uka på kommunehusene, forklarte Krogstad. – Men alt er ikke
helt på stell likevel, fortsatte Ropstad. Nå må
det kjøres prosess med kommunene i tråd
med forliket.
Stortingsrepresentant Harberg (H) var
opptatt av at nå må vi bygge et politi for
fremtiden, med bedre samarbeid både
internt og eksternt.
Faksimile fra Agderposten 18.8.15.
Ordfører i Bykle, Jon-Rolf Næss (Ap) og ordfører
i Iveland, Gro Anita Mykjåland (Sp) var positive
til samarbeidet med politiet – og særlig til politirådsmøtene
NØDVENDIG MED MER RESSURSER I AGDER
Ordførerne var videre opptatt av at det ble
gitt nok ressurser til politiet slik at også
kommunene i utkanten opplevde et tilstedeværende politi. – Politiet må komme til
Iveland når vi trenger det og det krever at de
har nok ressurser, sa Mykjåland. – Ja, hos oss
er det brannvesenet som må ta oppdragene
i påvente av politiet, sa Næss og lurte på om
han kunne sende regningen til deg Krogstad
hvis politiet ikke kom innen 45 minutter?
Jan Sverre Krogstad svarte ikke på dette,
men kunne betrygge ordførerne at patruljesamarbeidet fungerte godt. Han kunne imidlertid tenke seg flere ansatte og håpet Agder
ville få en større del av politiets ressurser.
POLITIREFORMEN
Dette mener medlemmene om politireformen
organisasjonen, samtidig som nøkkelkompetanse forsvinner lokalt.
Samtidig er nok en del skeptiske basert på
tidligere erfaringer. En mente at arbeidsgiver
ikke alltid har ivaretatt de ansatte på en god
måte, og var derfor usikker på om det ville
bli bedre nå.
I forrige nummer omtalte vi en spørreundersøkelse i begynnelsen av juni (fra torsdag
5. – mandag 8. juni). 105 medlemmer svarte
på våre spørsmål og vi har nå analysert svarene grundigere enn ved forrige presentasjon. Vi har sett nærmere på påstanden om
god ivaretagelse av arbeidsgiver i omstillingsprosessen og på spørsmålet om ledelse.
USIKKER PÅ OM DE VIL BLI GODT
IVARETATT
En av overraskelsene i undersøkelsen var
at bare omlag halvparten av medlemmene
var trygge på at de ville bli godt ivaretatt. Vi
kom med følgende påstand: «Alt tyder nå
på at politireformen vil bli gjennomført som
planlagt. Jeg er trygg for at jeg vil bli godt
ivaretatt av arbeidsgiver i den kommende
omstillingsprosessen.» Av de 105 respondentene svarte 53 at de
var enig eller litt enig i påstanden. Vi har
sett litt nærmere på kommentarene for de
som var helt eller litt uenig (32) og de som
verken var enig eller uenig (20).
HELT ELLER LITT UENIG/VERKEN ENIG
ELLER UENIG:
Flere var usikre på om de ville bli fornøyd
med den kommende omstillingen, spesielt
lensmenn med full portefølje. Spørsmål
som stilles er: - Hva skal skje med lensmannen? – Vil vi ende opp som politikontakter
i kommunene? – Må vi godta løsninger vi
ikke synes noe om? – Hva med oss som har
ansvar for oppgaver som ikke er innenfor
kjerneoppgavene?
Andre var redd for at de nye politidistriktene ikke vil få tilstrekkelig handlingsrom til
å kunne gjennomføre en god omstilling. De
utrykte frykt for detaljregulering og kompleksitet fra Politidirektoratet. En beskriver
dette på følgende måte: «Jeg er ikke redd
for å miste jobben, men er redd for at det
ikke blir skapt rom for skikkelige prosesser
og tid til endring i tillegg til produksjonen.»
Noen var redd for at sammenslåing av
tjenestesteder ville ta for lang tid og slite ut
34
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
HELT ENIG ELLER LITT ENIG:
Også blant de som var helt enige eller litt
enige i at de ville bli godt ivaretatt var det
kommentarer som uttrykte usikkerhet.
Noen pekte på at det i dag er store forskjeller i hvordan personalløpet blir håndtert i
dagens distrikter. Andre var spente på hvordan oppfølgingen ville bli i forbindelse med
bortfall av stilling.
En pekte på at omstillingsutvalgene i
distriktene vil bli svært viktige og at personellbehovet må sees under ett i de nye politidistriktene. - Selv om det vil være behov for
ny eller annen kompetanse må ivaretagelse
av dagens ansatte prioriteres, ble det hevdet.
Noen tok til orde for at det må tilføres
omstillingsmidler.
En som var «litt enig» mente at omstillingsavtalen er god og bør sikre den enkelte
medarbeider på en god måte. Mens en som
var «helt enig» mente at på sikt vil også den
enkelte ansatte nyte godt av større fagmiljøer
og økte kompetansemuligheter.
MEDLEMMENE VIL HA MER SPESIFIKKE
KRAV TIL LEDERKOMPETANSE
Vi stilte følgende spørsmål til medlemmene:
«Avtalen inneholder flere tiltak for økt satsning på ledelse. Hva er viktigst for å utvikle
bedre ledelse i etaten? (Du kan krysse av på
flere alternativ)»
Svarene fordelte seg i hovedsak på tre
tiltak. Spesifikke krav til lederkompetanse i
politiet fikk 56 av «stemmene», men mentorordninger for ledere fikk 23 og tilretteleggelse
for lederutdanning for nåværende ledere fikk
19 «stemmer».
En skulle tro at flere ville svart lederutdanning som viktigst og derfor er det overraskende at spesifikke krav til lederkompetanse
scorer høyest. Det er tydelig at dagens ledere
i politiet etterlyser hva som egentlig kreves
i de jobbene de har.
Videre er det interessant at mange mener
mentorordninger for ledere er det viktigste
for å utvikle bedre ledelse. Medlemmene
har tydeligvis større tro på dette enn lederutdanning.
Det kan se ut som om medlemmene har
mindre tro på satsning på lederutvikling av
fremtidige ledere og rekruttering av ledere
som ikke har Politihøgskolen.
Det er også viktig å merke seg at ingen
krysset av på alternativet om en nordisk
mastergrad i ledelse. Men, vi spurte om hva
medlemmene mente var viktigst, – og det
har vi fått svar på.
Vi takker medlemmene som deltok og
undersøkelsen. Dette er viktig kunnskap som
både etaten og vi som fagforening har stor
nytte av i arbeidet med å utvikle politi- og
lensmannsetaten.
Hvordan utvikle bedre ledere?
(N101)
Tilretteleggelse for
lederutvikling/utdannelse
av fremtidige ledere; 1
Tilretteleggelse for
lederutdanning
for nåværende ledere; 19
Rekruttering av ledere
med annen kompetanse
enn Polithøgskolen; 2
Spesifikke krav til
lederkompetanse i politiet; 56
Mentorordninger
for ledere; 23
97 av medlemmene svarte på vår undersøkelse om hva som er viktigst for å utvikle bedre l­edelse
i politiet. Noen valgte flere alternativ.
ORGANISASJON
Reduserte budsjetter gir
Politiledere mener den vanskelige budsjettsituasjonen i politiet fører til dårligere
tjenester. Dette kommer frem av en spørreundersøkelse Norges Politilederlag har
gjennomført blant sine medlemmer i sommer. – Svarene er ikke overraskende selv om
jeg mener vi fortsatt leverer gode tjenester,
sier Tore Salvesen, nesteleder i Norges Politilederlag.
Alle politidistrikter og særorgan har fått
redusert sine budsjetter fra 2014 til 2015.
Over 80 % av de 128 medlemmene som deltok i spørreundersøkelsen mener budsjettsituasjonen er vanskeligere i år, sammenlignet
med tidligere år.
Tore Salvesen er nesteleder i Norges Politilederlag og politistasjonssjef ved Bergens Vest
politistasjon.
MEDLEMSMØTE i NPL Buskerud
Politireformens far tema på medlemsmøte i Drammen 16. juni.
Tirsdag 16. juni arrangerte i NPL Buskerud
medlemsmøte på politihuset i Drammen.
Ni av medlemmene deltok i tillegg til forbundsleder Jonny Nauste og forbundssekretær Geir Krogh.
Temaet var naturlig nok politireformen
med generell informasjon og diskusjon om
36
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
hvordan lokallaget skal organisere seg i omstillingsarbeidet.
Flere var skeptiske til det navnet «SørØst» på det nye politidistriktet, men de fleste
var positive, litt avventende og spente på hva
fremtiden ville bringe. Det nye politidistriktet
vil omfatte 54 kommuner og det vil åpenbart
bli behov for en prosjektorganisering med
styringsgruppe for å gjennomføre omstillingen. Jonny Nauste kunne opplyse at det
ville bli ansatt lokale prosjektledere i hvert
av de nye politidistriktene.
dårligere tjenester
STRENGERE PRIORITERING
- Årets budsjett har gitt oss en del utfordringer i hverdagen, innrømmer Salvesen. Det
er ikke nødvendig en krisestemning, men
med trangere budsjetter må vi prioritere
strengere. Undersøkelsen viser at de fleste
løser ressursutfordringene med å holde stilinger vakant, både politi- og sivile stillinger
og redusere aktiviteten. Dette fører til færre
ansatte til å utføre politiets tjenester og det
derfor ikke overraskede at tjenesteproduksjonen går ned.
Det paradoksale er at dette kommer
samtidig som vi oppbemanner politiet med
nyutdannede betjenter fra Politihøgskolen.
- Mange politidistrikter må holde andre stil-
linger vakante for å kunne ansette de nye,
opplyser Tore Salvesen, som til daglig er
politistasjonssjef ved Bergen Vest.
FLERE RESSURSER GIR BEDRE TJENESTER
Medlemmene er også forholdsvis samstemte i at resultatene ville blitt vesentlig
bedre med et litt bedre budsjett. Det fleste
peker også på at flere ansatte og bedre
driftsbudsjett er den viktigste faktoren for å
bedre tjenesteleveransen. – Det er betenkelig at så få peker på struktur og kompetanse
som den viktigste faktoren for bedre tjenester, bemerker Salvesen. - Dette kan tyde på
at ressursfordringene opptar lederne mest
i hverdagen.
TRANGE BUDSJETTER OG OMSTILLING
- Politiledernes utfordringer i hverdagen er
gapet mellom befolkningens forventinger
ressursene vi har fått for å levere tjenestene,
fortsetter han. Det er varslet en ytterligere
reduksjon i 2016 budsjettet. - Dette bekymrer oss med tanke på gjennomføringen av
nærpolitireformen, bemerker Salvesen. Mellomlederne i er viktige endringsagenter og
vil bli helt sentrale i omstillingen av politiet.
– Da må fokuset snus fra manglende ressurser til struktur, kompetanse og nytenkning,
avslutter han.
GRAFISK FREMSTILLING AV RESULTATENE FRA SPØRREUNDERSØKELSEN:
FAKTA OM SPØRREUNDERSØKELSEN
Landsstyret besluttet 17. juni å gjennomføre en spørreundersøkelse blant
medlemmene i Norges Politilederlag
om budsjettsituasjonen i 2015. Målet
var å finne ut konsekvenser de reduserte driftsbudsjettene i politi- og lensmannsetaten.
Undersøkelsen ble gjennomført via
epost og svar via politilederen.no i perioden mandag 22. – torsdag 23. juli
2015. Det var i alt 128 respondenter.
Respondentene besto av følgende
lederkategorier:
• 9 politimestere eller ledere av særorgan eller POD’s underordnede enheter
• 72 politistasjonssjef/lensmann, A-sjef
eller retts- og påtaleleder
• 39 seksjonsledere, avdelingsledere mv
• 5 gruppeledere, teamleder, koordinatorer
• 3 annet
Respondentene fordelte seg innenfor
følgende fagfelt:
• Strategisk / administrativt: 51
• Orden/beredskap: 16
• Etterforskning/forebyggende: 16
• Sivil rettspleie/forvaltning: 24
•Annet (bl.a. en kombinasjon av de
øvrige): 21
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 4-2015
37