docLast ned - Røde Kors
download 
Report Transcription
Last ned - Røde Kors
Hjelpekorps FAGBLAD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS Årgang 19 | Nummer 3 | Desember 2015 EIT HUMANITÆRT KRAFTTAK av utanriksminister Børge Brende ASOR: DEI SOLIDE AKSJONSLEIARANE HEILE RØDE KORS I INNSATS FOR FLYKTNINGANE VOLDA RKH: EIT AKTIVT VINTERKORPS BEREDSKAPSAVTALER = FORUTSIGBART SAMARBEID INNHOLD HJELPEKORPS Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps AKTIVITET Ungdommene som leder an................................24 Beredskapsavtaler = forutsigbart samarbeid................................................8 ANSVARLIG REDAKTØR Landsrådsleder Ole Gladsø E-post: [email protected] Telefon: 909 87 036 HJELPEKORPSET REDAKTØR Sara Myhren Kornberg E-post: [email protected] Telefon: 22 05 41 79 På leit i havgapet...........................................................30 GRAFISK FORMGIVNING Involve Xpress Havas FORSIDEBILDE Marius Nyheim Kristoffersen. Fra samvirkeøvelse i Nedre Eiker januar 2015. OPPLAG 14 300 Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps. Redaksjonen ble avsluttet 16. november 2015. BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMERET Børge Brende, utenriksminister Beredskapsrådgiverne i sekretariatet KURS OG KOMPETANSE Dokumentasjon og oppbevaring av pasientsensitive opplysningar..............................10 Bruk de blå mappene................................................11 Dei solide aksjonsleiarane.......................................14 LEDELSE Trygghet der du bor......................................................7 Et humanitært krafttak..............................................28 Hele Røde Kors i innsats for flyktningene......29 Mot felles mål: Hjelpekorpsenes fire fokusområder i 2016...................................................34 INFORMASJON FRA SEKRETARIATET ID-kort og forsikringer...............................................38 Henning Hellebust, Sogn og Fjordane Røde Kors Ina C. Sandberg, seniorrådgiver i sekretariatet Ny leder for Nasjonal beredskap og hjelpekorps...............................................................39 Jonas Stourup, ungdomsdelegat To nye rådgivere i Hjelpekorpsseksjonen......39 Åsne Havnelid, generalsekretær 8 4 Norges beste hjelpere...............................................18 Hans Alvin Wahl, rådgiver i sekretariatet Tormod Eldholm, korpsleder i Volda Røde Kors Hjelpekorps 24 14 18 KONTAKTINFO Hjelpekorpsseksjonen og – kontakter.............40 Landsråd.............................................................................41 D-råd og ressursgrupper..........................................42 PÅ DEN ANDRE SIDA Alltid klar til innsats 2015 er snart historie. Jubileumsaktivitetar, første runde med Mot felles mål og nærmare tusen oppdrag ligg bak oss. Lokalforeiningane som har hatt den flyttbare møteplassen på besøk, har gjort ein formidabel innsats med å vise fram våre aktivitetar og vår humanitære rolle. Gjennom planprosessen har vi rusta oss for neste år og definert fire felles fokusområde i handlingsplanen for 2016 (sjå side 34). Vi skal være best på søk og redning frå fjord til fjell, gjennom å identifisere behov, styrke og tilpasse kapasiteten vår og sikre internt samarbeid og felles forståing; 2 HJELPEKORPS | 3 | 2015 Volda Røde Kors Hjelpekorps: Et aktivt vinterkorps.......................................................4 Elin Seim, leder for Ressursgruppe Førstehjelp Marius Sunde Tvinnereim, Sør-Trøndelag Røde Kors LEDER´NE les Send inn r eller nyheter. de t e k s t, b i l T: ELLFRIS I R E T A M ar 2016 25. janu BEREDSKAP sterkare – betre – saman. Vi legg bak oss eit år kor Røde Kors har mobilisert eit rekordhøgt tal med frivillige. Forsvinningar, ulukker, ras, skred, flom og flyktningsituasjonen har krevd meir respons no enn tidlegare. Selv om vi har opplevd sommeren og høsten som krevende, er ikke 2015 et år med spesielt mange aksjoner, når jeg tar en titt på statistikken. Men flere har opplevd sam tidige aksjoner og at aksjoner har kommet på løpende bånd. Ved mange og hyppige aksjoner, kan det naturlig nok være utfordrende å stille med nok mannskaper. En av grunnene kan være at arbeidsgiver ikke alltid kan gi fri til frivillig innsats – noen ikke i det hele tatt. Derfor var det ikke unaturlig at dette ble et tema under årets gjennomføringsmøte i planprosessen mot felles mål. Tiltak for å møte denne utfordringen må settes på dagsorden på alle nivå i vår organisasjon. Foto: Sven Bruun. UTGIVER Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Telefon: 22 05 40 00 E-post: [email protected] LEDER IL B I D R A T R P S »? KO «HJELPE erinnlegg, For det veit vi sikkert – at hjelpekorpset alltid stiller opp. Uansett om det er for å ta imot flyktningar, hjelpe folk ned frå fjellet, leite etter sakna personar eller bistå ved ekstremvêr. Vi er ein viktig støtteaktør - og det må vi også bli flinkare til å vise, mellom anna gjennom samarbeidsavtalar med kommunane (sjå side 8). Kva 2016 har å by på av hendingar, veit vi ikkje sikkert. Men nokre ting veit vi. ForskarTusen takk for alt de har bidrege ane seier tydeleg at klimaendringane vil gi endå fleire ras og skred, meir flom og storm med i 2015. Det er det mange i Norge. Kamphandlingene i Syria vil halde somtakkar dykk for. Inkludert meg. fram. Det vil kome fleire flyktningar som skal busettast i norske kommunar i åra som kjem. Beste helsing redaktøren Sara Myhren Kornberg Når flyktningane etter kvart blir busett i ein [email protected] kommune, skal vi vere der som frivillige hjelparar og medmenneske. Planprosessen har vært et viktig og godt verktøy for å synliggjøre de områdene som skal få fokus i arbeidet med handlingsplaner og tiltak – nå for 2016. Alle d-rådene har vært med i arbeidet, og gjennom deres bidrag har vi fått et godt felles grunnlag for dette arbeidet som du kan lese mer om på side 34. Slikt arbeid må gjennomføres strukturert – og over tid i tråd med og lojalt etter den metodikk som er besluttet. Her har vi alle som er valgt til ledere et ansvar for å gjøre de riktige prioriteringene. Utenriksminister, og tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors Børge Brende, har i sin artikkel her i bladet vektlagt både samhandling, riktig prioritering og ikke minst tydelig og initiativvillig ledelse. Røde Kors som organisasjon og verdensomspennende bevegelse har iverksatt omfattende tiltak i forbindelse med flyktningkrisen som berører både Europa og Norge. Da det eskalerte, kunne det oppleves som at det var en akutt tidsbegrenset hendelse, men som jeg omtaler i en egen liten artikkel på side 29, vil dette påvirke oss i lang tid. Det er et løft vi alle må gjøre sammen. Mitt juleønske til alle hjelpekorps er derfor at dere fortsetter det gode arbeidet som gjøres for flyktningene som har kommet til Norge. Avdelingen Nasjonal beredskap og hjelpekorps på hovedkontoret har fått ny avdelingsleder. Jeg har invitert han til å dele lederspalten i dette bladet med meg. Med sin bakgrunn fra mange beredskapsfunksjoner vil Rolf Søtorp være en viktig støttespiller for oss frivillige. Allerede har vi opplevd hans evne til å sette fokus på kjernen i alle oppgaver vi står overfor, og derfra finne en konstruktiv løsning. Velkommen, Rolf! Tusen takk for invitasjonen til å skrive i Hjelpekorps. Benytter også anledningen til å hilse til alle jeg har møtt så langt og fremholde at jeg gleder meg til fortsettelsen. Møtene med frivilligheten gjennom NM for hjelpekorps, landsrådet, d-rådslederne, ressursgrup pene og ASOR-utdanningen nå sist på Merket, har gitt meg mye positivt påfyll og satt i gang noen tankeprosesser. Også de daglige lederne i distriktene har jeg hatt gleden av å møte og ikke minst har flyktningsituasjonen preget min opplevelse av hvordan frivilligheten og de ansatte utfordres. Foto: Sara Myhren Kornberg. HJELPEKORPS Sammen med ny leder for Røde Kors Ungdom og Røde Kors Omsorg, har jeg nettopp vært på besøk i Østfold og blitt imponert over handlekraften og mulighetene som ligger i grensesnittet mellom de frivillige og sekretariatene. At NBH, RKU og RKO fra sekretariatet ønsker å besøke alle distriktene sammen, markerer at vi ønsker å bidra til å forsterke samvirket oss imellom på alle nivå til beste for den utøvende frivillige innsatsen. Flyktningsituasjonen viser oss svært tydelig at alle hendene i organisasjonen må samvirke, uansett hvilken del av fagområdene som utfordres og uavhengig av hvor man har sin tilhørighet. Vi registrerer at trykket på offentlige myndigheter i forbindelse med flyktningsituasjonen har vært så stort at deres håndteringsevne har vært overskredet. Det har resultert i at både frivillige og ansatte har dekket opp for store mangler i det offentlige håndteringssystemet, langt utover det som normalt burde være vår kontinuerlige humanitære innsats. Dette er gjennomført og gjennomføres på en imponerende måte. Jeg er også glad for alt arbeidet som har vært lagt ned i kartleggingen av prioriterte områder innenfor Mot felles mål. Det systematiske arbeidet som mange har vært med på for å kartlegge behov og nødvendig kapasitet, har gitt oss et tydelig oppdrag konkretisert av landsrådet. Jeg ønsker å være med å utgjøre en forskjell, gjennom å bidra til helhetlig beredskap, styrke lokal operativ evne og dekke humanitære behov lokalt, regionalt og nasjonalt. Sammen med dere vil vi strekke oss langt for å gi trygghet i hverdagen for alle. Vennlig hilsen Vennlig hilsen Ole Gladsø Landsrådsleder Rolf Søtorp Avdelingsleder Nasjonal beredskap og hjelpekorps HJELPEKORPS | 3 | 2015 3 HJELPEKORPSET Volda Røde Kors Hjelpekorps: ET AKTIVT VINTERKORPS Hjelpekorpset i Volda holder til mellom langstrakte fjorder og de mektige Sunnmørsalpene. Mange av aktivitetene dreier seg derfor naturlig nok om fjell, og ikke minst vinterfjellet. Fra en samvirkeøvelse med Avinor, politi, AMK og brannvesen på ØrstaVolda Lufthamn, Hovden i desember i fjor. Hjelpekorpset stilte med et varmetelt som de brukte få minutter på å sette og varme opp. V olda RKH er i dag det hjelpe- korpset med flest godkjente medlemmer mellom Bergen og Trondheim. Volda ligger på Sunnmøre omkranset av fjorder og Sunnmørsalpene. I kommunen er det cirka 9000 innbyggere. Totalt er det rundt 60 godkjente medlemmer i hjelpekorpset, som i disse dager fyller 71 år. Allerede i oppstarten ble det bruk for hjelpekorpset i forbindelse med skader etter bombing under krigen. Fortsatt er det medlemmer fra den tiden, selv om de ikke er aktive i dag. Størst aktivitet om vinteren Hjelpekorpset er inne i en aktiv fase, og det er høy kompetanse på medlemmene. Hvert år blir hjelpekorpset kalt ut på mellom 15-20 oppdrag, fordelt på søk og henteoppdrag. Disse oppdragene er på hele Sunnmøre. Selv om det er mange hjelpekorps på Sunnmøre, kan det være en utfordring å mobilisere nok folk i en startfase under aksjoner. Det er derfor vanlig å kalle ut flere korps også i en tidlig fase. Gjennom vintersesongen har hjelpekorpset sanitetsvakter på Volda skisenter og det er her medlemmene får praktisert mest førstehjelp i løpet av året. Mange som bor i området bruker naturen mye og spesielt fjellene. Dette gjenspeiler også aktiviteten til hjelpekorpset. Mange av aktivitetene dreier seg om fjell, og ikke minst vinterfjellet. Aktiviteten er størst om vinteren og hjelpekorpset kan nok kalles et vinterhjelpekorps. Mange har spesialisert seg på snøskred. Vi har en felles skredgruppe med nabokorpset i Ørsta. Gruppen har rundt 30 aktive medlemmer som hver vinter er ute på skredaksjoner. Skredgruppen har til nå dekket området fra Sognefjorden til Trøndelag. Men nå er det også andre skredgrupper som starter opp i deler av dette området. I tillegg til skredaksjoner er det mye fokus på opplæring og fagkurs skred blir jevnlig kjørt på Sunnmøre med skredgruppen som teknisk arrangør. Aktive på rekruttering Tekst: Tormod Eldholm Foto: Olav S. Tangen 4 HJELPEKORPS | 3 | 2015 Aktiviteten i hjelpekorpsene går ofte i bølgedaler, også i Volda. For noen år siden var oppmøtet på korpskveldene dårlig, kanskje var det bare to til fem som møtte. Likevel ble det bestemt at møtene skulle kjøres slik at de få som møtte fikk sin aktivitet. For å få med flere aktive, prøvde vi HJELPEKORPS | 3 | 2015 5 LEDELSE Korpsleder Tormod Eldholm som aksjonsleder under samvirkeøvelsen. med ulike tiltak, blant annet å starte opp med beredskapsvakter. Dette har vi ikke fått helt til ennå, slik intensjonen var. Hovedgrunnen er kanskje at det ikke har vært større langvarige aksjoner i Volda de siste årene. Det mest positive med beredskapsvaktene, er nok at flere etter hvert har blitt aktive i hjelpekorpset. Det ble også en fast vervedag i sentrum for å få med flere fastboende og for å markedsføre hjelpekorpset. Dette ga resultat. Vervedager på skolene ble også arrangert. Verving på den videregående skolen ga lite resultat, mens det på høgskolen i Volda ga gode resultat. Vi har også hatt et godt samarbeid med lærere som anbefaler hjelpekorpset til studentene. De siste årene har det årlig vært omtrent 20 studenter innom hjelpekorpset. I høst møtte det 35 nye på første korpsmøte. De fleste kommer fra friluftslivstudier. Dette er folk som er vant til å ferdes ute, de kan kle seg, bruke kart og kompass og så videre. Da er det bare for hjelpekorpset å lære dem førstehjelp, samband og søk, før de er klare for mer aktiv tjeneste. Ulempen med studentene er at de forlater oss etter 1-3 år, samtidig gir de mye tilbake når de er med. Vi satser også på at en del av disse blir hjelpekorpsere i mange år andre steder i landet. Godt utstyrt Hjelpekorpset har de siste 6-7 årene oppdatert mye utstyr. I dag er Volda RKH svært godt utstyrt for alt som skjer på land. Vi har blant annet investert i bil, beredskapshenger, KO-henger, beredskapstelt, scootere, lys, oppvarmet garasje/depo og mye annet. Dette er blitt mulig gjennom et veldig godt samarbeid med bedrifter, banker og stiftelser. Markedsføring av TRYGGHET hjelpekorpset i media og mot aktuelle støttespillere er derfor en viktig del av arbeidet som blir drevet. Når vi kjøper inn utstyr, er vi bevisste på hva andre korps og aktører innen redningstjenesten har av utstyr i området. Det er ikke nødvendig at alle har alt, eller har kompetanse på alle områder. Bratt lende har Volda RKH bevisst ikke satset på, utover helt enkel sikring og klartring/rappellering som en sosial aktivitet. Redning i bratt terreng dekkes av den alpine redningsgruppa i området. Istedenfor kan hjelpekorpserne bli gode på andre felt. I årene fremover vil det være fokus på å bygge opp en enda større kjerne med personer med lokal tilhørighet og god alderspredning. Det er viktig å få med mange personer som kan ta ansvar for møter, kurs og aksjoner, slik at en ikke er avhengig av noen få nøkkelpersoner. Deltakelse på sentrale kurs og samlinger er noe av det som blir brukt for å nå målet. Dette arbeidet er godt i gang og vi ser at kompetansen hos medlemmene øker fort. Samtidig vet vi at det kreves mye arbeid for å klare å holde aktiviteten og medlemsmassen på det nivået som hjelpekorpset har i dag. Felles øvinger med andre korps er en viktig del av opplæringen. Her blir en hjulbåre testet på distriktsøving. DER DU BOR Ingen liv gikk tapt i den dramatiske brannen i Gudvangatunnelen. Takket være god beredskap. Tekst: Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors Det samme var tilfellet da flommen raste i Flåmsdalen og da storbrannen herjet en hel natt i Lærdal. God beredskap eller flaks? Begge deler. Flaks at krisene rammet her, i kommuner hvor beredskapen er god. Røyken lå tett i den 11 km lange tunnelen. Stein og ledninger ramlet fra taket. Heldigvis kom de 40 livredde menneskene seg ut i tide. De ble umiddelbart tatt hånd om av Røde Kors som ga dem helsesjekk, oksygentilførsel og trøst - før de ble sendt til sykehus. I Flåm ble hus - i løpet av få sekunder - revet bort av vannmassene. 143 ble evakuert til Røde Kors-huset. Andre satt isolert, uten strøm og vann. Situasjonen var kaotisk, særlig om natten. Frivillige fra Røde Kors reddet folk fra vannmassene, men registrerte og ga også omsorg til alle de evakuerte. I Lærdal ble flere hundre innbyggere vekket og evakuert ut i nattemørket. Frivillige fra Røde Kors brøt opp dører, fikk unge og gamle ut, trampet ned småbranner, deltok i heroisk brannslukking, sto vakt på sykehjemmet og trøstet redde beboere på vandring i gatene. Den sterke og turbulente vinden førte til at gnister og glør regnet over hele Lærdal allerede etter en halvtime. 42 hus ble totalskadet. Men nok lokalt hjelpemannskap gjorde at alle menneskeliv ble spart. Som innbyggere i et lokalsamfunn, tar vi for gitt at kommunen tar ansvar når krisen inntreffer; sørger for å redde liv, gi beskyttelse, redusere skade og påse at viktige samfunnsfunksjoner opprettholdes. Vi forventer husly og mat, men også omsorg og informasjon. Vi forventer at telefonen virker og at veiene er fremkommelige – for å nå våre kjære og hjelpe dem rundt oss. Men alt dette skjer ikke av seg selv. Det lokale beredskapsarbeidet må planlegges, koordineres og avtalefestes. Og det må øves med alle involverte parter, være seg nødetater og de frivillige beredskapsorganisasjonene – for å sikre at det finnes tilstrekkelig med lokale ressurser og for å sikre at ressursene finner hverandre. «Skjer ikke her»- holdning Vår nye rapport «Felles beredskap – Felles ansvar II» dokumenterer det vi har visst lenge: Mange kommuner har en utpreget «det 6 HJELPEKORPS | 3 | 2015 skjer ikke her holdning», til tross for at de har overordnet ansvar for beredskap og sikkerheten til sine innbyggere. De prioriterer ikke beredskap – blant annet grunnet lave budsjetter og fravær av sanksjoner. De øver for lite. De har ikke samarbeidsavtaler eller tett dialog med de frivillige beredskapsorganisasjonene. Det betyr at flaks eller tilfeldigheter kan avgjøre den dagen krisen rammer bygda. Og det må vi ta høyde for at kan skje. Ifølge Meteorologisk institutt vil vi på grunn av klimaendringene og mer ekstremvær få flere naturkatastrofer: hyppigere og kraftigere nedbør, mer flom, sterkere vind, flere ras og skred. Samtidig varsler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om at store ulykker, terrorisme, sikkerhetspolitiske kriser, smittsomme sykdommer, skogbranner, gassutslipp, tunnelbranner og skipsulykker kan ramme Norge. Vi må styrke den lokale beredskapen, særlig i de minste og mest avsidesliggende bygdene: For det første må prioriteringen i kommunene bli bedre. For det andre må samarbeidet med de frivillige beredskapsorganisasjonene bli tettere. Vi oppfordrer alle kommuner til å tegne samarbeidsavtaler med sitt lokale Røde Kors for å få oversikt over hva vi kan bidra med av personell og utstyr. Vi kan mobilisere et stort frivillighetsapparat, ikke bare til søk, redning, fysisk og psykososial førstehjelp, men også til oppgaver innen logistikk, informasjon og forpleining. For det tredje må det kjøres jevnlige felles øvelser og dette må prioriteres av kommunene. Da bussbrannen skapte panikk i Gudvangatunnelen, samarbeidet nødetatene og Røde Kors om håndteringen. Røde Kors var til stede i begge tunnelåpningene, og tok seg av de evakuerte. Da flommen raste i Flåmsdalen i oktober 2014 og brannen herjet i Lærdal i januar samme år, bidro samvirket mellom redningsetatene og de lokale Røde Kors-foreningene til å redde liv og minimere skade. Kommunene i eksemplene over fulgte sine oppdaterte beredskapsplaner. Dette er kommuner som er gode på beredskap. De har planer og de øver. Og de trekker veksler på lokale Røde Kors-frivillige. Godt at krisene inntraff akkurat her. HJELPEKORPS | 3 | 2015 7 BEREDSKAP BEREDSKAPSAVTALER = FORUTSIGBART SAMARBEID Kartleggingen har gitt Norges Røde Kors god oversikt. Vi teller i dag 77 samarbeidsavtaler fordelt på våre 382 lokalforeninger. Fra høsten 2014 har det vært stort fokus i organisasjonen vår på samarbeidsavtaler om beredskap. Det fokuset skal vi fortsette med. Tekst: beredskapsrådgiverne i Norges Røde Kors Foto: Olav A. Saltbones. Støtteaktør for norske myndigheter Så, hvorfor er samarbeidsavtaler så viktig for beredskapsorganisasjonen Norges Røde Kors? Gjennom to to kongelige resolusjoner er vi fastsatt som støtteaktør for norske myndigheter ved fredstid og som frivillig hjelpeforening i tilfeller av krig. Helt siden 1907 har vi vært til hjelp for den militære sanitet dersom krig i Norge skulle oppstå. Fra 2009 har vi også vært støtteaktør for norske myndigheter i tilfeller av krise, katastrofer og ulykker – uønskede hendelser som vil kunne oppstå i fredstid. Norges øverste myndigheter og Røde Kors’ landsmøte har altså vedtatt forpliktelser ovenfor hverandre ved både krig, krise, katastrofe og ved ulykker, men hva hjelper det – dersom verken regjering eller landsmøtet er på plass, til stede i ditt lokalsamfunn, når bombene faller, stormen herjer eller togene kolliderer? Lite. Generalsekretær og president i Norges Røde Kors, Åsne Havnelid og Sven Mollekleiv, sammen med statsminister Erna Solberg under landsmøtet i 2014. L anseringen av rapporten «Felles beredskap – felles ansvar» under Arendalsuka i august 2014, var på sett og vis et kick off for Røde Kors’ målrettede innsats for bedre samarbeid med norske kommuner. Kick offet må imidlertid sies å ha nådd sitt toppunkt da statsminister Erna Solberg tok vår president Sven Mollekleiv i hånda under landsmøtet i Trondheim og avga et løfte om å få samtlige norske kommuner til å inngå samarbeidsavtaler med Røde Kors. Våren 2015 vedtok landsstyret et «beredskapsløft» for Norges Røde Kors. Med vedtaket fulgte midler som har gitt beredskapsseksjonen ved sekretariatet en egen ansatt til å arbeide på fulltid 8 HJELPEKORPS | 3 | 2015 med samarbeidsavtaler. Det er gjennomført en omfattende kartlegging av status vedrørende samarbeidsavtaler om beredskap i samtlige av våre 19 distrikter. Kartleggingen har gitt Norges Røde Kors god oversikt, og vi teller i dag 77 samarbeidsavtaler fordelt på våre 382 lokalforeninger. Kartleggingen har også gitt oss verdifull kunnskap som kan brukes til å vurdere kvaliteten på innholdet i avtalene. Vi opplever også i dag at flere av de ansatte kontaktene på beredskapsfeltet ved distriktskontorene har økt fokus på, og kompetanse om, samarbeidsavtaler. Beredskapskontaktene er ansatt for å bistå frivilligapparatet med best mulig service, slik at dere kan komme i mål med det lokale beredskapsarbeidet. Norske kommuner er etter lov om helsemessig og sosial beredskap forpliktet til å gi alle personer som oppholder seg innenfor kommunegrensene, nødvendig helse og sosialhjelp. Også i tilfeller av krig, krise eller katastrofe. I denne forpliktelsen ligger det også forventninger til kommunen om å stille opp med det nødvendige antallet personer for å kunne utføre oppgavene som ligger innunder helse og sosialhjelp. Opprettelse og drift av senter for evakuerte i tilfelle flom, opprettelse og drift av mottak for ankomne flyktninger eller tilbud om psykososial støtte til pårørende i tilfelle alvorlige ulykker, er eksempler på slike oppgaver. Kommunen har altså en rekke plikter, men ikke nødvendigvis ressursene som skal til for å ivareta disse oppgavene dersom omfanget og konsekvensene blir for store i en krisesituasjon. Noe vi også har fått belyst ytterligere etter lansering av årets beredskapsrapport «Felles beredskap – felles ansvar II» under den beskrivende tittelen «Det skjer ikke her». En relevant beredskapsorganisasjon Så, hvordan kan kommunene, som er forpliktet til å utføre en rekke oppgaver i krisesituasjoner, sørge for å få tilgang på tilstrekkelig, kompetent innsatspersonell? Og hvordan kan lokalforeningen sørge for at kommunen ringer nettopp Røde Kors og ber om hjelp? Jo, nettopp ved hjelp av samarbeidsavtaler om beredskap. Avtalene gir kommunene oversikt over hvilke ressurser Røde Kors kan stille opp med, og gir et godt utgangspunkt for lokalforeningen til å diskutere med kommunen hvilke oppgaver de frivillige egner seg til, og har kompetanse til å utføre. Klimaendringene skaper flere ras, skred og kraftig nedbør. Flyktningsituasjonen krever rask respons flere steder i Norge. Dette betyr at samarbeidsavtaler lokalt om beredskap, er et viktig og forpliktende virkemiddel for å styrke beredskapen i Norge. Regjeringen skal innen kort tid avlevere forslag til en annen fordeling av overskuddet til Norsk Tipping. Disse midlene setter oss i dag i stand til å bygge en nasjonal rigg, en grunnmur, for kursing av frivillige, rekruttering og nødvendige støttefunksjoner. Et kutt i disse faste og frie midlene vil ramme vår evne til å mobilisere. En betydelig andel av midlene overføres lokalt, eller utgjør sentrale støttefunksjoner for det lokale arbeidet. Vi må derfor – sammen – vise norske myndigheter at Røde Kors er en av landets mest relevante beredskapsorganisasjoner. Dette kan vi gjøre ved å inngå enda flere lokale samarbeidsavtaler om beredskap med norske kommuner. Beredskapsrådgiverne i sekretariatet Camilla Fensbekk [email protected] 22 05 40 99 Simen Bakke [email protected] 22 05 42 05 Thor-Bjarne Iversen [email protected] 22 05 42 99 HJELPEKORPS | 3 | 2015 9 KURS OG KOMPETANSE KURS OG KOMPETANSE Dokumentasjon og oppbevaring av PASIENTSENSITIVE OPPLYSNINGAR Ressursgruppe Førstehjelp (RGF) har gjennomført ei nasjonal kartlegging for å få oversikt over dagens praksis rundt dokumentasjon av pasientopplysningar og oppbevaring av desse. E D K BRU Å L B MA ! E N PPE t ansat Wahl, lig for in lv A r Hans ansva Tekst: ariatet og smodulen t rp i sekre hjelpeko Tekst: Elin Seim, leiar for Ressursgruppe Førstehjelp Foto: Marius N. Kristoffersen Vi har registrert at flere bruker søkemotoren på Korsveien for å finne kursdokumentene de er på jakt etter. Ikke gjør det! Bruk heller de blå mappene på kurssiden i hjelpekorpsmodulen når du skal finne dokumentene til et bestemt kurs. dokumenter å lete i, noe som gjør det vanskelig å finne fram til rett dokument. Midlertidige arbeidsdokumenter som ikke blir slettet, kommer også fram. Du kan derfor risikere at du bruker et kursdokument som ikke lenger er «gyldig». Når du bruker søkemotoren, får du fram alle dokumenter som tilfredsstiller søkekriteriene – dokumenter produsert av alle ledd i organisasjonen, både gamle og nye. Dette fører til at det blir mange Ved å klikke på de blå mappene kommer du alltid til siste gjeldende dokument som til enhver tid er revidert og oppdatert for gjeldende kurs, og bare det. Du finner «de blå mappene» ved å velge Hjelpekorpsportalen i menyen til venstre på forsiden av Korsveien. Velg deretter linken Opplæring for RKH (nede på høyre side under OPPLÆRING). Da får du fram mange blå mapper som inneholder mye spennende stoff innen opplæring. Utforsk de blå mappene! Lykke til! Biletet er frå ei øving som hjelpekorpset i Tjøme og Hvasser arrangerte. Gjennom kartlegginga vart det klart at det er ulike rutinar for dette, internt i distrikt og mellom distrikt. Me tolkar det som at det er behov for å sjå på felles rutinar innad i eigen organisasjon, samt tydeleggjøre kva lov- og forskriftskrav som gjeld. I prosessen har me nemleg også vorte merksame på at fleire hjelpekorps i dag har rutinar som strir mot fleire føreskrifter og lover. RGF har teke saka opp med landsrådet og delteke i møte med Helsedirektoratet angåande dette. Etter samtalar med Norsk Folkehjelp Sanitet, får me òg bekrefta at denne problemstillinga 10 HJELPEKORPS | 3 | 2015 på ingen måte er unik for Røde Kors Hjelpekorps. RGF jobbar vidare med saka, og avventar endeleg svar frå Helsedirektoratet og Datatilsynet. Spørsmåla me ynskjer å få tydelege svar på er: • • • Kven har anledning til å/skal dokumentera? Kva skal/bør dokumenterast? Kva skal gjerast med journal eller anna papirmateriale etter bruk og kven er ansvarleg for dette? RGF vil kommunisera ut resultatet av arbeidet så snart det føreligg. HJELPEKORPS | 3 | 2015 11 SIDEN SIST PRESIDENTEN MANGE AKSJONER PÅ BESØKTE ØSTFOLD TROLLTUNGA President i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv, gjestet i oktober Østfold Røde Kors for å få et overblikk over det enorme engasjementet i forbindelse med flyktningkrisen. I skrivende stund (oktober 2015) har det vært 22 aksjoner med turgåere på vei til eller fra Trolltunga for Røde Kors Hjelpekorps. Foto: Glenn Thomas Nilsen. – Tilbakemeldingene fra blant annet politiet er at «hadde det ikke vært for Østfold Røde Kors, så hadde vi ikke klart det». Alt Østfold Røde Kors gjør er profesjonelt utført, solid, de fyller en fantastisk rolle. De tar initiativ og er hyggelige. Jeg er utrolig stolt over jobben de har gjort, sa Mollekleiv i etterkant av besøket. På bildet holder han rundt hjelpekorpser og fungerende tolk, Adham Alhouary. Hjelpekorpset har vært en sterk bidragsyter i flyktningene sitt første møte med Norge, og sørget for et godt samspill mellom lokalforeninger, d-råd og på tvers i organisasjonen. Foto: Erlend Nondal. Han besøkte blant annet Kurlandkirken i Sarpsborg for å se hvordan frivillige den siste tiden har stått på dag og natt for å hjelpe de mange flyktningene som kommer til grensen. I tillegg var han innom Ørmen i Fredrikstad for å møte flyktninger, ledelsen ved mottaket og frivillige. Andreas Lien (på bildet) fra Odda Røde Kors Hjelpekorps var med på letingen etter to amerikanere og en franskmann ved Trolltunga i september. Det ble en strabasiøs natt for hjelpekorpsene i Kinsarvik, Tyssedal og Odda. De tre ble til slutt funnet i en hytte ved 06:30-tiden. 13.–18. OKTOBER deltok representanter fra redningstjenesten i hele verden på møte i IKAR (Den internasjonale fjellredningskommisjonen) i Killarney, Irland. EKSTREMVÆRET Foto: Gvarv Røde Kors. I september høynet vi beredskapen på Sørog Østlandet for ekstremværet Petra. Bildet er fra Gvarv i Telemark, som var et av stedene hvor det kom enorme vannmasser. 12 Foto: Robert Kamben. PETRA Norges Røde kors stilte med til sammen 11 personer i kommisjonene for luft, skred og bakkeredning. Tema for årets IKAR var menneskelige faktorer. Bildene er fra praktisk arbeidsdag med forskjellige øvelser og demonstrasjoner i bakkeredning. HJELPEKORPS | 3 | 2015 HJELPEKORPS | 3 | 2015 13 KURS OG KOMPETANSE V i er på Merket i Valdres. Ein frivillig stab og 18 deltakarar har teke ei veke fri frå jobben og meldt seg på ASOR kurset denne hausten, for å øve på å redde andre. Ein av dei er Jørgen Emerslund frå Oslo Røde Kors Hjelpekorps. – Grunnen til at du må øve, er at du aldri blir god nok. Du må trene for å få rutinar på kva du skal gjere, og halde styr på arbeidsoppgåvene dine. Særleg på eit kurs som dette, kor vi trenar på ei rolle som har veldig høgt trykk når vi jobbar. Mest mogleg realistisk Dei siste dagane har deltakarane sete på «skulebenken» og gått gjennom relevant teori. Men no er det alvor. Fire lag blir sendt ut for å leite. Fire kursdeltakarar får den krevjande oppgåva med å vere aksjonsleiarar og koordinere søkearbeidet. Ein stor del av jobben er samhandling med andre. Kontakten med politi og andre naudetatar er viktig. Øvingsleiinga Øvingsleiar Kenneth Gulbrandsøy gir deltakarane dei siste instruksane før øvinga brakar laus. sit i KO, og bytter på å spele roller som politi, redningssentralar og pårørande. Øvinga skal vere mest mogleg realistisk, slik at deltakarane ved endt kurs er budde på kva det dei møter i det verkelege liv. Til saman har Røde Kors Hjelpekorps rundt 1000 oppdrag i året. Det krev at vi har mange frivillige som kan hjelpe til, og som kan bruke litt av tida si på kurs og øvingar. Som for eksempel Elisabeth Soma frå Tromsø. – Det var berre å hoppe i det. Eg har ofte delteke på søk i slike scenario, og ser fram til å kunne bidra som aksjonsleiar i KO når høvet byr seg, seier ho. Den sakna kjem til slutt til rette på hytta han forsvann frå. Aksjonen blir avslutta. Men like etterpå kjem meldinga om at ein campingturist utan mobil har forsvunne frå ein campingplass i nærleiken. Kursdeltakarane må omstille seg, hive seg i bilane og starte på scratch. Totalt seks leiaroppgåver gjennom fire parallelle løp skal kvar av kursdeltakarane gjennom i løpet av dei Samvirke er viktig. Her viser aksjonsleiar Elisabeth Soma politiet kvar det blir søkt etter sykkelhjulmodellen. neste 33 timane. Men det veit dei ikkje enno. Hovudvekt på sykkelhjulmodellen Aksjonsleiing søk og redning (ASOR) er det øvste kurset i hjelpekorpset på operativt nivå. Det passar for erfarne lagsleiarar og medlemmar med interesse for operativ leiing. I år består den avsluttande øvinga av totalt åtte ulike øvingar på litt over eit døgn (33 timar). Utan denne utdanninga, ville hjelpekorpset vore i dårlegare stand til å yte hjelp ved hendingar som 22. juli og brannen i Lærdal i 2014. – Den avsluttande øvinga har fokus på mengdetrening, og består av fleire små aksjonar med fokus på søk etter sakna og henteoppdrag. Dette fordi deltakarane skal få øve seg på å gå raskt frå ein setting til den neste. Det seier Kenneth Gulbrandsøy, som er øvingsleiar på kurset. Han er ansvarleg for at øvingsplanen gir deltakarane Med sykkelhjulmodellen er det lettare å starte ein aksjon med lite informasjon og søke i interessante område hurtig i ein tidleg fase, meiner deltakarane. DEI SOLIDE AKSJONSLEIARANE Tekst og foto: Sara Myhren Kornberg Ein 30 år gamal autist er sakna frå familiehytta i Valdres. Han vart sist sett på rommet sitt for to timar sidan, og meldt sakna ein halvtime seinare. Hjelpekorpset blir kalt ut – denne gongen for å øve på å trå til når det verkeleg gjeld. 14 HJELPEKORPS | 3 | 2015 HJELPEKORPS | 3 | 2015 15 Annonse moglegheit til å trene på dei ferdigheitene aksjonsleiarane må kunne. blå vest, er Rolf Søtorp, ny avdelingsleiar for Nasjonal beredskap og hjelpekors. – Som øvingsleiar er det viktig å tenke at dei ferdigheitene dei ferske aksjonsleiarane sit igjen med i etterkant, er det organisasjonen treng av kompetanse. No treng vi fleire aksjonsleiarar som er sjølvstendige og viser ansvar både for mannskap, den sakna og beredskapsarbeid generelt, seier han. – Det er flott å følgje deltakarane som trenar i mange timar på oppdraga dei skal gjere ute. Det gir også ein god følelse å sjå korleis arrangørane jobbar for å få godt kompetanseinnhald inn i kurset, dei tek jobben sin seriøst og er profesjonelle, det kjennest veldig trygt, smiler han. ASOR-kurset har hovudvekt på «hurtigsøk fase 1», også kjent som sykkelhjulmodellen. Kort fortalt går den ut på at ein får ressursane hurtig ut i søk til dei stadane det er størst sannsyn for funn. – Det vil alltid vere utfordrande å ha oppgåva som aksjonsleiar, ein blir pressa på tid, nøyaktigheit og sikkerheit, seier Elisabeth. – Difor er sykkelhjulmodellen eit godt verktøy. Med sykkelhjulmodellen er det lettare å starte ein aksjon med lite informasjon og søke i interessante område hurtig i ein tidleg fase, meiner ho. Klare når dei store hendingane kjem Det har blitt kveld. Aksjonsleiarane får melding om ein skadd joggar i ukjent posisjon. Igjen må dei ut og søke. Det er viktig å øve på søk i mørket også. Fleire observatørar følgjer kurset, og no hiv vi oss i bilen og køyrer etter dei fire laga som allereie er på veg ut i teig. Ein av dei med – Omlegginga av kurset frå fjoråret av for å effektivisere utdanninga er særs positiv. Eg er glad og stolt over at Røde Kors er blant dei fremste innanfor sitt felt på dette området, og at andre kjem til oss for å kurse seg. Det er noko vi kan vere stolte av og bør verne om, samtidig som vi skal sørgje for at den positive utviklinga held fram. – Når dei store hendingane kjem, er eg viss på at vi har solide aksjonsleiarar å støtte oss på. Den sakna joggaren blir lokalisert av det eine laget, som får hjelp av Luftambulansen til å hente han ut. Klokka er rundt midnatt, og hjelpekorpsarane kan ta ein velfortent pause. Men ingen av dei veit heilt kor lenge. – Samvirke kan ikkje vedtakast – det må øvast på Under siste del av den avsluttande øvinga, gjestar Rigmor Aasrud (Ap) Merket. Då har hjelpekorpsarane allereie vore i gong sidan tidleg om morgonen, etter berre fem timar kvile om natta. Ho let seg imponere av det ho meiner er eit realistisk og profesjonelt kurs med mykje samhandling med andre nødetatar. – Samvirke kan ikkje vedtakast – det må øvast på, seier ho og meiner kommunane må bli flinkare til å inkludere frivillige i sitt planverk. – Vi er heilt avhengige av at det er eit stort frivillig innslag i norsk beredskap, og det er godt å vite at det er eit godt drilla system som trår til når det trengst. Vi er heldige som har så mange frivillige som stiller opp i beredskapssamanheng. Rigmor reiser heim, og øvinga er over. Siste pasient er henta ut med helikopter, og Elisabeth og resten av kursdeltakarane kan puste ut. – Den avsluttande øvinga var spanande og utfordrande. Ein går på høggir heile tida, i over 30 timar, og vi som deltakarar veit ikkje kva som kjem til å skje – heller ikkje kor mykje søvn vi kjem til å få, legg ho til med eit smil, men blir brått alvorleg igjen: – Det gjeld å ta dei rette avgjerslene for å finne den sakna. Difor er det bra at vi fekk mange moglegheiter til å øve, feile og lære i løpet av kurset. Og følgande veit ho: Neste gong er det ikkje ei øving. Neste gong ho skal vere aksjonsleiarar, handlar det om liv og død. Gi litt av deg selv til andre - bli blodgiver - Ingen dør av blodmangel i Norge, men blodbankene sliter med å få nok blodgivere, særlig i forbindelse med ferier og høytider. Skulle det skje et terroranslag eller bryte ut en pandemi, så er blodbankene alt for dårlig rustet. Derfor trenger vi flere givere, sier Tor Ole Bergan som er daglig leder for Røde Kors Blodprogram. I dag gir færre enn 2 prosent av befolkningen blod. Mange har nok lange avstander til nærmeste blodbank, men potensialet for å skaffe flere givere til de 72 stedene som tar imot blod i Norge i dag, er stort. Siden blod har begrenset holdbarhet er det et konstant behov for nye forsyninger. - I tillegg til blodbankene har vi også to blodbusser, som kjører rundt i Bergens- og Oslo-området, forteller Bergan. Hvordan blir jeg blodgiver? Som blodgiver gjør du en viktig samfunnsinnsats, og det er enkelt å registrere seg som blodgiver: - På nettsiden GiBlod.no finner du masse nyttig informasjon og alt du trenger å vite for eksempel om hvem som kan bli blodgiver og hvem som ikke egner seg. Der kan du også enkelt melde deg som giver ved å fylle ut registreringsskjemaet, sier Bergan. Etter at skjemaet er fylt ut, vil du bli kontaktet av blodbanken du meldte deg til, de kaller deg inn til en registreringstime. Her fyller du ut et skjema om din helse og blir intervjuet av en bioingeniør, sykepleier eller lege. Er alt ok, tar de en blodprøve som blir typet ut. Er alt fortsatt bra, blir du kalt inn til første blodgiving etter et par uker. Hvem kan bli giver? De aller fleste mellom 18 og 65 år kan bli blodgiver, men det er en del unntak, for eksempel hvis du har vært lenge i spesielle land, har spesielle sykdommer eller er gravid. Generelt gjelder at giver skal være frisk ved hver tapping. Det er også viktig at giver ikke har sykdom eller har vært utsatt for risiko for sykdom som kan overføres gjennom blodet. Pasienten som skal motta blodet har kanskje ikke immunforsvar og en liten infeksjon hos blodgiveren kan bli fatal for pasienten. En viktig oppgave - Det er en liten oppgave å gi blod og man gir blod bare fire ganger i året. Selve tappingen tar bare 5 til 10 minutter, men man er på blodbanken i totalt cirka en halv time. Den innsatsen kan bety hele verden for den som mottar blodet. I motsetning til mange andre livsviktige legemidler, kan blod verken kjøpes eller fremstilles kunstig. Det må gis. Vi er avhengig av at folk stiller opp frivillig og gir blod for at andre skal få gjennomført en operasjon eller kreftbehandling, derfor håper vi at nettopp du vil bli blodgiver, avslutter Bergan. Tor Ole Bergan, Røde Kors Blodprogram. EN HALV LITER BLOD Rolf Søtorp (avdelingsleiar for Nasjonal beredskap og hjelpekorps) og Egil Torpe (Vara Region Sør) let seg imponere av kursdeltakarane. 16 HJELPEKORPS | 3 | 2015 Rigmor Aasrud (Ap) gjestar Merket under den avsluttande øvinga. Her saman med fagleiar Kenneth Pettersen Kvanaas. KAN REDDE TRE LIV BLI BLODGIVER! GiBlod.no HJELPEKORPS | 3 | 2015 17 KURS OG KOMPETANSE NORGES BESTE HJELPERE Tekst: Marius Sunde Tvinnereim, Sør-Trøndelag Røde Kors De frivillige i Norges Røde Kors Hjelpekorps bruker sin fritid på å redde andre, men i 25 år har de brukt én helg i året til å konkurrere mot hverandre. – Hjelp! Hjelp meg, jeg drukner! Det er en solrik og tilsynelatende stille lørdag helt øverst i Trondheimsfjorden, nærmere bestemt i Levanger i NordTrøndelag. Tyve meter fra land ligger en mann i vannet og roper for livet, på samme måte som han har ropt for livet flere ganger den dagen. Og flere skal det bli. – Hjelp, jeg drukner! repeterer mannen i vannet. – Jeg kommer! Hører du meg? Jeg kommer! roper en hjelpekorpser fra Sør-Trøndelag Røde Kors i det han løper ned mot vannkanten, kaster ut en livline til mannen i fjorden, og får dratt ham i land. Andre hjelpekorpsere kommer til for å bistå med et varmende pledd og førstehjelp. Rundt mannen er det andre markører som trenger hjelp, og lagleder må også igangsette søk etter en savnet person langs fjorden. Vi befinner oss på årets Norgesmesterskap for hjelpekorps i Levanger, og dette er et typisk hjelpekorps-scenario, kan Terje Aunøien, leder for NM-komiteen 2015, fortelle. 1991 1996 2000 NM i Kristiansand. Foto: Olav Etnedal/Norges Røde Kors. Tidenes første NM bød på øvelser med mye industriskader og pasienter med avrivninger. Deltakerne måtte ta på seg gassmasker og oppholde seg i et telt med det som skulle forestille gass. På bildet er laget fra Nord-Trøndelag, og mesterskapet ble avholdt i Lierskogen. Foto: Jon Eeg/Norges Røde Kors. NM i Trondheim. På bildet er Bergen Røde Kors Hjelpekorps. Foto: Jan-Martin Vågen/Norges Røde Kors. 1994 18 HJELPEKORPS | 3 | 2015 NM i Os. Foto: Bjørn Erik Larsen. NM i Inderøy. Foto: Erik Burås/Norges Røde Kors. 1999 HJELPEKORPS | 3 | 2015 19 1991 veldig viktig rekrutteringsarena, hvor hjelpekorpset får promotert sitt arbeid, fortsetter han. De første norgesmestrene «Tidenes første Norgesmesterskap i førstehjelp går av stabelen på Lierskogen utenfor Drammen 17. og 18. august. Foreløpig er ti lag fra hele landet påmeldt, og det er Drammen Røde Kors Hjelpekorps som er teknisk arrangør. Oppgavene spenner vidt fra bilulykker til akutte sykdomstilfeller. Arrangementet er lagt til rette for at publikum skal kunne følge mesteskapet på nært hold», kunne Norsk Telegrambyrå (NTB) melde i 1991. Fra venstre: Siv Ringlund, Ragnhild Flunes, Henning Ringlund og Alexander Flunes. Det hvite rundt halsen er fatler, som de pleide å bære med seg på den måten. Øker ferdighetene – På alle postene er det grunnleggende ferdigheter og kunnskap som skal drilles. Med hjelpekorpsets grunnopplæring skal hjelpekorpsere være kapable til å gjennomføre postene på riktig måte, sier Aunøien. Ifølge NM-statuttene til Norges Røde Kors Hjelpekorps har mesterskapet som mål å «bidra til heving av ferdighets- og kunnskapsnivået innen hjelpekorpsdisipliner inkludert førstehjelp». I løpet av en 6-årsperiode skal NM ha vært innom alle landets regioner. Det er siste utgave av førstehjelpsboken, samt opplæringsplanen, som til enhver tid er gjeldende oppslagsverk. Selv var Aunøien med på NM for første gang i 2003. Da ble det avholdt på Gol i regi av Buskerud Røde Kors og Region Øst. – Det var artig å være med, og det var godt at det ikke var så stor forskjell fra distriktsmesterskapet. Da ble det litt mindre farlig å delta, forteller Aunøien. I 2003 representerte han og laget fra Oppdal Røde Kors sitt distrikt, SørTrøndelag, etter at de hadde gått av med seieren på distriktsmesterskapet i Singsås samme år. – NM er først og fremst en konkurranse, men det er også noen av de beste treningsdagene du får gjennom et helt år som hjelpekorpser. Samtidig er det en – Den gang het det NM i førstehjelp, ikke for hjelpekorps, men dette ble endret året etter. Jeg husker at ringløypen var nokså lang, og at vi måtte kjøres med bil mellom noen av postene, forteller Alexander Flunes, lagleder for vinnerlaget i 1991, over telefon i bilen på vei til hytta. På det første norgesmesterskapet var det 13 lag med tilsammen 250 hjelpekorpsere som deltok. Oslo Røde Kors Hjelpekorps gikk av med seieren, og ble med det de første norgesmesterne i førstehjelp. Troms tok andreplassen, tett fulgt av Akershus og Buskerud. I baksetet sitter kona Ragnhild Flunes, som også var på vinnerlaget fra 1991. De er begge fortsatt aktive hjelpekorpsere i Oslo, og husker den gode følelsen av å vinne NM. – Du får på en måte bekreftet det du har lært i praksis. Den mestringsfølelsen du – I tillegg til oss ble lagmedlemmene Henning Ringlund og Siv Ringlund også gift etter NM. Sistemann på laget var Eivind Spiten og reserve var Per Frode Bråthen. Det at akkurat vi vant skyldes nok at vi var et sammensveiset lag som kjente hverandre utenfor hjelpekorpset. Det er viktig å stole på hverandre og vite hva alle er gode på, forteller Flunes. – Det var noen spesielle scener. Jeg husker at vi på én post måtte ta på oss gassmasker og oppholde oss i et telt med det som skulle forestille gass, for deretter å utføre hjerte- og lungeredning, forteller han. Må øve sammen Under årets NM var det 12 distrikter som stilte med lag. I løpet av NMs 25 år lange fartstid har det aldri stilt lag fra alle Røde Kors’ 19 distrikter. Landsrådsleder Ole Gladsø sier en av utfordringene med NM er å øke deltakelsen fra korpsene i Norge. Dette er en utfordring de har for alle fellesøvelser. Landsrådet diskuterer derfor tiltak som kan være med på å øke aktiviteten i norgesmesterskapet. – NM har forandret seg i takt med hjelpekorpset generelt. I dag utøver vi like mye redningsfag som førstehjelp, og dette er også gjenspeilet i NM. Alle offentlige utredninger legger vekt på at felles øvelser mellom samvirkeaktører er viktig for den norske beredskapen. Dette gjelder også for lokalforeningene og distriktene innad i Røde Kors. Vi er nødt til å øve sammen for å arbeide godt sammen, sier Gladsø. I fjor var det 15 lag som stilte fra hele Norge. Under NM på Røros i 2010 stilte 18 lag, inkludert gjestelag fra Irland og Italia. Det er bare under NM i Trondheim i 1994 at så mange som 18 norske lag stilte til konkurransen. Da var det laget fra Kristiansand som gikk av med seieren. – Som øvingsarena er NM i en særklasse, med stor variasjon i scenarier, og en evaluering i etterkant. Både norgesmesterskap og distriktsmesterskap har økt kompetanseheving som mål, forteller Gladsø, men understreker at NM har en solid bonus til vinneren: – Blir du norgesmester får du også muligheten til å konkurrere med de beste førstehjelperne i europa. Oslo-laget under NM i 2014, , hvor de da ble norgesmestere for fjerde året på rad. Vannredning under NM i Tromsø i 2009. Foto: Sven Bruun. 2004 får etter å ha vunnet en slik konkurranse er veldig stor, både for deg som individ og dere som lag, sier den tidligere NMlaglederen. Han husker laget sitt som jevnt over dyktige, og at de som unngikk de store blunderne på postene. 2014 2009 NM i Åndalsnes. Foto: Olav A. Saltbones. «Drukningsulykker, barn som ble nedkjørt, blind vold mot sakesløse forbipasserende, motorsagsnauing av armer, behandling av hjerteattakk og leteaksjoner. Dette og mer til måtte lagene hanskes med. Til tider gikk det skikkelig blodig for seg. Så realistisk var det at en forbipasserende amerikansk lege løp til for å hjelpe en «skadet». Det skulle jo tyde på godt spill og utmerket sminke», skrev Bergens Tidende i sin omtale av mesterskapet i august 1994. NM for hjelpekorps 2013 ble avholdt i Frognerparken i Oslo. Foto: Martin Alex Nilsen. 2013 Årets NM i Levanger. Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps i aksjon, med Per Næsheim (t.v) og Sigve Hoel fra Trondheim Røde Kors Hjelpekorps. Foto: Marius S. Tvinnereim. 2015 20 HJELPEKORPS | 3 | 2015 HJELPEKORPS | 3 | 2015 21 RØDE KORS HJELPEKORPS HAR FOKUS PÅ KOMPETANSE NAPP UT OG HENG OPP Vi styrker og vedlikeholder kompetansen gjennom kurs, øvelser og erfaringslæring på aksjoner. Ferdige kurs og kurs under arbeid og planlegging per 01.11.2015 VIDEREGÅENDE KURS OG SPESIELLE FAGKURS OPERATIV LEDELSE SØK OG REDNING Lagledelse SOR Kvalifisert SOR Aksjonsledelse SOR Fagleder SOR Operativ veiledning SAMBAND VIKTIGE DATOER I 2016 TRANSPORT FØRSTEHJELP ANDRE KURS Snøskuter klasse S Kart-kompass-GPS SOR i krevende lende Kvalifisert ATV Idrettsskadekurs Kvalifisert vannredning Kvalifisert snøskute Ambulansepersonellkurs PLANMØTER Videregående SOR Videregående snøskuter Kvalifisert elv Grunnleggende sminke- og markørkurs 5.–7. februar 30. september–2. oktober Videregående vann FINSEKURSET Videregående elv Uke 10 Videregående samband Videregående førstehjelp Grunnleggende friluftsliv HJELPEKORPSKONFERANSEN GRUNNOPPLÆRING HJELPEKORPS Dette er Røde Kors Hjelpekorps Kvalifisert førstehjelp med DHLR Grunnleggende samband 3.–5. juni Grunnleggende søk og redning FELLESSAMLING FOR RESSURSGRUPPENE: 2.–4. september INTRODUKSJON TIL RØDE KORS Ferdige kurs 22 HJELPEKORPS | 3 | 2015 Kurs under arbeid Kurs som planlegges, men ikke påbegynt Se årshjul på Hjelpekorpsportalen for detaljert oversikt over kurs og samlinger. Kurs under revidering HJELPEKORPS | 3 | 2015 23 E N E M M O N D A G UN LEDER M O S AKTIVITET s g n i n d e ir k o t l e d e s n r e o K m e m d o ø R gd l n a u p e N m a e d e fr s v t a t m a o o s t d n t g a ø n u 00 .M r e 3 r å e g v g o i i l t e d e i g i m ill et v m g i a r g f r e t 0 b e 0 , v l 5 n 1 rja skje a d h r a o j M a i t d a arbeidet r Shrestha og Ar a Ramkum r. e t a g e l e d rup, Stou Jonas Tekst: rivat Foto: p amlet Barn s d rs- ung øde Ko for le at sdeleg gdom re un tidlige m a iteter s ktiv ndre a k og a ed R men m ne. omme Lørdag 25. februar 2015: Ram har akkurat dratt i kirken med familien sin. Det er en helt alminnelig lørdag for nepaleseren. Plutselig begynner jorden å riste. Folk i kirken får panikk. Alle rives ut av bønn og inn i en verden hvor folk griner, skriker og prøver at finne ut hva som skjer. Ram kan se at hjembyen hans Dhading, er dekket av en støvsky. Hans første tanke: Er hans familie og venner ok? 700 sambygdinger mistet livet Ram er 24 år gammel og frivillig i en av ungdomsgruppene til nepalesisk Røde Kors. Det samme er hans venninne Arati (23). De har flere års erfaring og har tidligere vært i Norge som en del av ungdomsdelegatprogrammet til Røde Kors Ungdom. De bor begge i distrikter av landet som ble hardt rammet av jordskjelvet og de mange etterskjelvene, Arati 20 minutter fra hovedstaden i Lalitpur, Ram fem timer unna i Dhading. Arati må komme seg hjem gjennom en by i kaos. I hjembyen har folk samlet seg i åpne områder. To kraftige etterskjelv følger i løpet av en time. Det virker som om bakken ikke vil stoppe å riste. Dette skal bli den første av mange netter hvor millioner av nepalesere sover ute. Da solen stiger over Nepal dagen etter, vet ingen det fulle omfanget av katastrofen. Men over 7000 mennesker er døde og mer enn 14 000 er skadet. 350 000 hus er ødelagt eller alvorlig skadd. Til sammen er nærmere 700 av sambygdingene til Arati og Ram døde. Psykososial førstehjelp viktig Arati (til venstre) og to andre frivillige foran et sammenraset hus. 24 HJELPEKORPS | 3 | 2015 Dagen etter begynner Arati, hennes søster og de andre frivillige i deres lokale Røde Kors å hjelpe til med førstehjelp hvor de kan. De har ikke mye utstyr, men noen har trening og de improviserer seg frem til løsninger. De viser folk hvordan de skal vaske hendene og koke vann før de drikker det for å unngå sykdommer. De samler I Hjelpekorps nummer 1/2015 skrev Jonas Stourup om hvordan nepalesiske Røde Kors-ere øvde på beredskap for krisen som kunne ramme. I denne teksten kan du lese om hvordan de jobbet, da det verst tenkelige plutselig skjedde. inn mat og andre nødvendigheter fra de som har og deler det ut til de som trenger. Og viktigst av alt; de tar seg tid til å prate med folk. Psykososial førstehjelp er like viktig etter en katastrofe som å ta vare på de som har fysiske skader. Samtidig henter Ram skadde ut i fra ruinene og bringer de i sikkerhet. Ikke helt ufarlig med mange kraftige etterskjelv. I ukene som følger fortsetter han og Arati utrettelig med å hjelpe. Ram står opp tidlig og kommer hjem sent. Dagene går med til å redde de som kan reddes, lokalisere de som ikke kan og å gi førstehjelp der det trengs. Hele tiden bekymrer han seg for sin egen familie. Noen dager vil de ikke at han skal dra. Det er for farlig, synes de. Men Ram ser at det trengs og at han kan gjøre en innsats sammen med andre unge som bruker sin kunnskap til å redde liv. Frykter for fremtiden Dette blir hverdagen deres i ukene som følger. Sammen med hundretusener av andre nepalesere gjør de den viktige førsteinnsatsen. Ungdommene går fremst mange steder. De handler og de forsetter å handle. Også når ting ikke går som planlagt. I uke etter uke arbeider de fra før solen står opp til etter den går ned for å hjelpe de som er hardere rammet enn dem selv. De sover tett sammen med familiene sine for å holde varmen, ute under presenninger. Det blir fortsatt kaldt ute om natten, og tiltakende regnbyer varsler at den årlige monsunen bare er uker unna. En dag hjelper Ram en liten jente med et brukket ben som skal videre til sykehuset. Hun har mistet alt, foreldrene sine, huset, hele livet som hun kjenner det borte. Hun spør han «hva skal jeg gjøre når benet mitt er bra igjen?» Han merker på sin egen frykt for fremtiden, hva gjør vi nå? Ram fortsetter med å hjelpe. HJELPEKORPS | 3 | 2015 25 FAKTA OM JORDSKJELVET I NEPAL: • Skjelvet hadde en styrke på 7,8 og er det kraftigste i Nepal på 80 år. • Flere kraftige etterskjelv fulgte. Røde Kors-frivillige gir førstehjelp i Lalitpur. Lokale krefter redder flest liv Jordskjelvkatastrofen i Nepal er ofte en historie om folk i nød som trenger hjelp. Og det trengs fortsatt hjelp. 40 prosent av de midlene FN har bedt om til hjelpearbeidet er fortsatt ikke kommet inn, og som i Norge blir det kaldt om vinteren i Nepal. Mange har ikke hus enda. Men det er også en historie om de som hjelper. Etter katastrofer er det lokale krefter som redder flest liv. Og i Nepal, som mange andre steder, er det ungdommene som leder an. De er nytenkende og mindre bundet av systemer og sosiale normer. De prøver og feiler og prøver igjen - og igjen og igjen ... De kjemper for å hjelpe fra et sted hvor mange skulle tro de trengte hjelp bare for å klare seg selv. Men selv om de mangler strøm, telefoner, tak over hodet og handler med risiko for eget liv, fortsetter de å handle. Når dere i fremtiden tenker på mennesker som blir rammet av katastrofer, så tenk på Arati og Ram – og alle de andre som stiller opp. Vi som en del av Røde Kors er til stede i 189 land og frivillige over hele verden er de første som stiller opp når flommen rammer, krigen bryter ut eller bakken plutselig begynner å riste. • 1500 frivillige og 300 ansatte fra Nepal Røde Kors deltok umiddelbart i redningsarbeidet. • Dagen etter beslutter Norges Røde Kors å sende et feltsykehus og 35 hjelpearbeidere. • Over 12 600 pasienter fikk behandling ved det norske feltsykehuset. • Røde Kors har samlet inn 39 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet. • Du kan fremdeles støtte Nepal ved å for eksempel sende SMS NEPAL til 2272 og gi 250 kr. GI EN GAVE SOM METTER Bidra med mat til to barn i Syria i en måned. SEND MAT TIL 2272 (120 KR) G Et delvis kollapset hus i Lalitpurdistriktet hvor Arati kommer fra. • Totalt omkom over 8500 personer i skjelvene, titusenvis ble skadet og millioner rammet i 30 ulike distrikter i Nepal. AT TIL M 2 I send sms mat Til 2272 (120 kr) 26 HJELPEKORPS | 3 | 2015 HJELPEKORPS | 3 | 2015 27 LEDELSE LEDELSE ET HUMANITÆRT HELE RØDE KORS I INNSATS FOR FLYKTNINGENE KRAFTTAK Av Ole Gladsø, landsrådsleder Foto: Ådne Sinnes/Politforum. Av utenriksminister Børge Brende F N og Røde Kors har i 2015 lansert sine største humanitære appeller noen sinne. Konflikt og kriser har økt behovene voldsomt. Den globale responsen har ikke vært tilstrekkelig. I takt med dramatisk og negativ utvikling i verdens konfliktområder er det blitt enda viktigere at vi stiller opp med humanitær bistand. Som utenriksminister møter jeg noen av de samme utfordringene jeg hadde som generalsekretær i Røde Kors. Det handler om å mobilisere ressurser og innsats for å hindre og lindre nød. Norge bidrar mye, men vi må få andre til å gjøre det samme. Vår innsats er ikke nok, vi må jobbe sammen med andre land, FN, organisasjoner, og sivilt samfunn. Knapt noe har gjort større inntrykk på meg enn de enorme lidelsene og ødeleggelsene etter jordskjelvet i Haiti. Der kunne jeg med egne øyne se hvor komplekst og komplisert arbeidet med nødhjelp og gjenoppbygging er. Det er ikke nok å skaffe penger og folk til å bistå. Arbeid skal koordineres og prioriteres. For å håndtere de mange og langvarige krisene må vi tenke nytt omkring finansiering og hvordan vi bruker ressursene. Blant annet må vi styrke samspillet mellom humanitær og langsiktig utviklingsinnsats. Utviklingsaktører må dessuten tidligere inn i kriser for å sikre utvikling, bærekraft og en fremtid for folk ut over det livreddende arbeidet. En kraftig styrking av innsatsen for utdanning i krise og konflikt er viktig i så måte. Til tross for de store behovene, 58 millioner barn mangler skolegang, har utdanning sakket akterut de siste årene. For å snu denne trenden, har Norge påtatt seg en rolle som pådriver. Derfor samlet vi ledere fra 25 land, næringslivet, og en rekke internasjonale og norske organisasjoner i Oslo i sommer. Med god hjelp fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon fikk vi satt fokus på behovet for større satsing, og særlig for jenter og barn med nedsatt funksjonsevne. Vi fikk vist at satsing på utdanning ikke er en utgift, men en investering i fremtiden, i bedre økonomi og bedre helse. 28 HJELPEKORPS | 3 | 2015 For å skape resultater, må vi jobbe sammen med andre. Hva vi selv gjør må bidra til å bygge troverdighet og integritet. Når Norge går foran, utvikler kunnskap og kompetanse og sørger for innsats som gir konkrete resultater, blir vi også lyttet til av andre. Gjennom nettverk og allianser får vi andre med oss mot felles mål. Slik kan vi være gode ledere, enten vi er engasjert i Røde Kors eller utenrikstjenesten. Som utenriksminister møter jeg noen av de samme utfordringene jeg hadde som generalsekretær i Røde Kors. Det handler om å mobilisere ressurser og innsats for å hindre og lindre nød. Petter Due fra Sarpsborg Røde Kors holder et av flyktningbarna som har kommet til Østfold. Her sammen med Tom Erik Guttulsrød fra politiet. R øde Kors sitt mandat er å hjelpe de mest sårbare. Akkurat nå er flyktninger en slik sårbar gruppe. Når Røde Kors i Norge, nasjonalt, på distriktsnivå og lokalt, iverksetter tiltak for å gjøre hverdagen lettere for denne gruppen, alene eller i samarbeid med andre, betyr det at alle ledd i organisasjonen bidrar. Presidenten ga tidlig en marsjordre til hele Røde Kors i Norge. Og mange tiltak ble iverksatt. Det vi trodde var en akutt tidsbegrenset hendelse da det eskalerte, vil påvirke oss i lang tid. Oppgavene vil være der når flyktningene kommer til din kommune, og det vil bety at alle må bidra. Både nåværende medlemmer og nye frivillige må ledes. Landsrådslederne i Ung, Omsorg og Hjelpekorps følger opp i egne linjer med å presisere at også våre avdelinger er en del av Røde Kors. Hjelpekorpsene må bidra med det vi har kompetanse på: ledelse og logistikkstøtte, tiltak bygget på våre ordinære aktiviteter som førstehjelpsopplæring, RØFF-aktiviteter, psykososial støtte og omsorg. Røde Kors har hittil hatt «akutte» oppgaver, hvor vi har bidratt med registrering og støtte ved akuttovernattingstiltak. Etter hvert som flyktningene defineres som asylsøkere, og plasseres i asylmottak i kommunene, vil våre oppgaver måtte tilpasses det behovet som avdekkes lokalt. Men som den beredskapsorganisasjonen vi er, med stor evne til å improvisere med kvalitet, er dette noe vi hjelpekorpsere kan. HJELPEKORPS | 3 | 2015 29 HJELPEKORPSET PÅ LEIT I HAVGAPET Tre gutar er sakna etter ein båttur i øyane utanfor Florø. Røde Kors Hjelpekorps dreg for å finne dei. Arnt Hellevang og Kjetil Høidal leiar aksjonen frå sambandsrommet (KO). Geir Thomas Øren gjer redningsbåten klar til sjøsetting. Tekst og foto: Henning Hellebust, Sogn og Fjordane Røde Kors Det er laurdag morgon klokka 09:09. Det kvin i telefonen til alle hjelpekorpsarane i Flora. – Øving, øving, øving, seier stemma frå Røde Kors sin varslingstelefon, og held fram: kontakte andre. Eller så har dei fått problem med båten og blitt ført nordover av den sørlige kulingen. Ei tredje hypotese er at dei har reist til eit anna område enn det dei avtalte, seier han. – Det pågår leiteaksjon i Florø. Oppmøte Røde Kors-huset. Tast «1» for «kommer». Røde Kors sin 115 hesters rib skal ta lag 1 ut på eit hurtigsøk rundt Vassøya. Raskt få oversikt i det området det er mest truleg at dei sakna er. Snart legg også den utlånte båten frå Florø Froskemannsklubb frå land i retning Langøya, sju sjømil vestover, med lag 2 og 3. Ved roret står sjefen sjølv, korpsleiar Espen Rysjedal. Han er ansvarleg for øvinga, så her spelar han rolla som lokal båteigar som «berre køyrer båt». Alle veit kva dette betyr. Sjølv om det er ei øving, gjer alle som har anledning seg klare for innsats. Dei smører matpakke for å klare seg sjølv i åtte timar i felt, sjekkar at alt som skal vere med, ligg i beredskapssekken. Så hastar dei til Røde Kors-huset for instruks. 12 frivillige på leit Arnt Hellevang og Kjetil Høidal skal leie aksjonen frå sambandsrommet til Røde Kors. Dei er i gang med å registrere kven som er på veg inn. Skjermar med kart, mannskapslister og ordreskjema hjelper dei å halde oversikt. Dei testar sambandet, klargjer kva kanal dei skal snakke på. Snart skal dei leie 12 frivillige ungdomar ut på søk i eit 20 kvadratkilometer stort område. Titals øyar, hundretals skjær og holmar. Ein eller anna stad der ute mot vest, skal dei finne ein åttefots, grå gummibåt og tre gutar på 14, 16 og 16 år som var ute for å fridykke. – Vi har tre hypoteser, seier operativ leiar Høidal. Klokka er ti og han orienterer dei frammøtte om kva som skal skje. Flora Røde Kors øver på å finne sakna til sjøss. 30 HJELPEKORPS | 3 | 2015 Anten kan det ha skjedd noko slik at dei har blitt sittande fast og ute av stand til å Kartmapper og kompass følgjer med den enkelte. Kikkert for å sjå under vatn, og kikertar for å sjå over vatn, vert lessa om bord i båtane. Lagleiarane får utdelt ein sambandsradio til det nye nødnettet, dessutan ein tracker som syner på eit kart kvar dei til ei kvar tid er. Timane går Det har gått fire timar sidan gutane drog ut for å dykke. Det er inga tid å miste. Benedicte Svardal deler ut utstyr til sjøredning, her ei kasteline. Førebuing reddar liv Leiarane samlar all tilgjengeleg informasjon og lagar ein søkeplan. To båtlag skal gjere hurtigsøk i området Vassøya, Tjærøya, Langesundet og eitt lag går i land og tek strandsøk på Langøya. I denne bransjen er gode førebuingar med å redde liv. På kaia får alle utdelt redningsvest. Dei som skal drive strandsøk, får tau og sikringsutstyr mot fall i sjø og fjæresteinar. – Lag 1 går rundt Vassøya, vi tek Tjærøya, Langøya og Langesundet, ropar Synnøve Giil Folkedal til Benedicte V. Svardal på lag 2. Dei ligg på dørken og prøver å diskutere detaljane på søket sitt. Motoren brølar, sørausten kvin. Bølgjene ut Årebrotsfjorden ristar båt og passasjerar. Dynkar dei jamnleg med friskt saltvatn. Lagleiar for strandsøkelaget, Kai Thomas Frislid frå Eid røde Kors, peikar ut kvar dei skal stige i land for å søke på Langøya. Inni det trange Langesundet slepp naturelementa det verste taket. Skipper Rysjedal siktar mot ein stein som stikk ut i bølgjene. HJELPEKORPS | 3 | 2015 31 1 2 Her blir landgangen. Baggane med utstyr vert løfta i land. Søkelag 3 gjer seg klar. Også mentalt. På eit søk etter sakna kan alt skje. – 2.1, det er 9.1, over! Frislid får opprop på radioen. – 2.1 svarar, over! – Oppgåva dykkar no vert å søke langs stranda. Eg ber om at de søker sørenden av øya først, seier aksjonsleiar Høidal på radioen. Hjelm og klatresele 3 4 Namir Al-Rubaie tek på seg spesialredningsvesten for strandsøk. Den er forma slik at den skal komme minst mogeleg i vegen uansett kva som skjer. Han får også på seg hjelm, dessutan klatresele som tausikringa skal festast i. Eigentryggleik er kjernen i redningsarbeidet. Magne Hunnes, som har tatt turen frå Stryn, skal sikre Al-Rubaie. Medan sistnemnde går i vasskanten for å leite etter menneske eller gjenstandar, skal Hunnes gå på trygt underlag ovanfor i terrenget og halde lina passe stram. Dersom den nedste dett, skal den øvste sikre. – Greitt, då er vi klare. Før vi søker langs stranda sørover, vil eg at de raskt undersøker kva det gule er rett der oppe, seier Frislid. Medan Frislid og sambandsstøtte Malin Tanita Kolseth frå Hafslo følgjer etter på avstand, tek Hunnes og Al-Rubaie seg ned mot den mistenkelege gjenstanden i fjæresteinane. Kva kan det vere? Dei finn ein gamal sko og ein industrihjelm. Funn! Funn! Så får alle inn ei melding frå Kommandosentralen, KO. Eit båtsøkelag har funne gummibåten på ei strand på naboøya. Strandsøkelaget vert kommandert dit for å søke på øya. Då dei kjem dit, hoppar dei i land og byrjar ved båten. Finn dei nokon spor? – Sjekk båten for innhald, seier Frislid. – Eg finn ei dykkerbøye og ei maske med snorkel, ropar Al-Rubaie. Bukta dei skal søke i, er omkransa av høge berg og lyngheier. Enkelte stader er det så høgt og bratt at dei ikkje får sikt heilt ned i strandkanten. – 9.1, detter er 2.1 over. Lagleiar kallar opp KO. – Vi treng eit båtsøkelag til å hjelpe oss med å søke under hamrane, seier han. Det er seks timar sidan ungdomane vart sakna. Søkelaga prøver å halde oppe intensiteten. Dei veit dei har dårleg tid. Dei krabbar opp og ned klipper og berg, gjennom lyng og buskas. Ein sverm av knott, mygg og klegg virrar ivrig rundt kvar hjelm. Sveitten dryp. Endeleg kjem meldinga Båten som er kalla til for å hjelpe lag 3, legg seg nokre meter frå land. Går i krabbefart. Dei tre om bord konsentrerer seg om å sjå langs berget og under vatn. Undervasskikkerten, som liknar på ein kjemperopert, blir brukt der vatnet er djupt. Dei finn ingen ting Snart har dei kome til endes i bukta. Så fresar det i radioen. – Politiet melder at to av ungdomane er funne i god behald. – Ein er framleis sakna, melder Høidal frå KO. Sett straks i verk nytt hurtigsøk i sjø ved Langeråa og Risholmane. Alt mannskap og utstyr vert raskt fyllt i dei to båtane, farten aukar. Kvar hjelpekorpsar får tildelt sin søkesektor, nokre med kikkert, andre utan. Dei myser mot land, dei myser i sjøen. Er det ein stein eller kva er det som stikk opp? Er det ein stake? På leit etter folk kan ingen ting ignorerast. Etter sju timar kjem meldinga over radio. Alle dei sakna er no komne til rette og er i god behald. Aksjonen, og øvinga, kan avblåsast. 6 5 1.Synnøve Giil Folkedal, Benedicte Svardal og Geir Thomas Øren skaffar seg oversikt over området. 2.Søkelag 3 går i land for å søke langs stranda der dei sakna mest truleg kan vere. 3.Namir Al-Rubaie og Magne Hunnes treng hjelp av båt til å få undersøkt strandsona skikkeleg. 4.Søk i sjøkanten. 5.Framleis er det ein sakna. Alle speidar utover sjøen og langs øyene. 6.Jostein Lange Bergset, Geir Tomas Øren og Maja Paulsen, alle frå Florø, utgjer Lag 1. Dei går langs land og ser om dei finn noko i flomålet. For å få kjapp oversikt aukar dei farten og går lenger frå land, hurtigsøk. 32 HJELPEKORPS | 3 | 2015 HJELPEKORPS | 3 | 2015 33 LEDELSE Mot felles mål: Hjelpekorpsenes fire fokusområder i 2016 I oktober var landsrådet, distriktsrådene og ansatte samlet på Gardermoen for å bli enige om hvordan vi skal nå målene i handlingsplanen for 2016. Hovedmålet er å styrke den lokale operative evnen – hovedfokuset er det enkelte medlem og lokale korps. Tekst: Ina C. Sandberg og Sara Myhren Kornberg Foto: Sara Myhren Kornberg Målene vi har satt oss, er en direkte konsekvens av tingenes tilstand beskrevet gjennom distriktenes behov og kapasitet. Vi ser at: • Det fins for få instruktører i Røde Kors Hjelpekorps i dag. Vi må sette inn tiltak for å øke instruktørantallet. Samtidig har vi mange i hjelpekorpsene med nødvendig kompetanse, som ikke har formell godkjenning. • Avholdte kurs og utdannede mannskaper og instruktører innenfor vannredning er ikke i tråd med målene våre. Vi har imidlertid god oversikt over kompetanse og utstyr, og sterke fagmiljøer som vil bidra til å bygge kompetanse over hele landet. Mange gode forslag til tiltak Alle regionene fikk komme med sine innspill på hvordan de skal bidra til å nå målene som er satt for de fire fokusområdene. Det var stort fokus på punkt én om instruktører, og det kom mange gode forslag til tiltak, blant annet å headhunte instruktører for å gi rollen litt mer status og dermed gjøre instruktør-poolen til en eksklusiv gruppe man ønsker å være med i. Det kom også mange gode innspill til punkt fire om friluftskompetanse – blant annet under slagordet «Fra stol til stubbe» som går ut på å flytte alt fra korpskvelder til kurs og samlinger nærmere naturen. Mange ønsker også å styrke Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp (RØFF). • Kunnskaper og ferdigheter i det å være ute under ulike værforhold er svakere enn for bare 15 år siden. Slike ferdigheter er meget viktige for å være en troverdig redningsorganisasjon, og det forventes at operative hjelpekorpsere har nødvendig friluftskompetanse. Mange ledd i organisasjonen kan bidra på ulike måter for å øke den generelle friluftskompetansen. Sammen med de vanlige driftsaktivitetene for hjelpekorpsene, utgjør disse fire fokusområdene grunnlaget for Handlingsplan 2016. Samtidig markerte planmøtet startskuddet for prosessen som gjennom 2016 skal ta oss frem til nye prioriteringer og fokusområder i 2017. Hovedmålet er fremdeles å styrke den lokale operative evnen – hovedfokuset er det enkelte medlem og lokale korps. • Vi er en av de viktigste aktørene innen pasienttransport utenfor vei, og utfører også mye suppleringskjøring for helseforetakene. Kompetanse og prosedyrer rundt transporten mangler imidlertid ofte. Det er behov for enhetlige, godkjente løsninger. Slik skal vi lykkes med å oppfylle Hovedprogrammet vedtatt på Landsmøtet, som slår fast at vi skal videreutvikle Røde Kors Hjelpekorps ved å bygge kapasitet og kompetanse som sentral aktør i redningstjenesten, beredskapsarbeidet og helsetjenesten. Sven Bruun (nestleder) og Ole Gladsø (leder) i landsrådet foran det såkalte «sjefsbordet» med d-rådslederne. «Sjefsbordet» er innført fordi tiltakene man velger for å møte behovene og nå målsetningene, skal være fundert i grundige vurderinger fra de som kjenner problemstillingene og kapasiteten best. P å planmøtet blir d-rådslederne plassert rundt «sjefsbordet» - her er det de som har ansvar og myndighet. I målstyringen er det nemlig helt sentralt at tiltakene man velger for å møte behovene og nå målsetningene, er fundert i grundige vurderinger fra de som kjenner problemstillingene og kapasiteten best. – Planprosessen kan oppleves som utfordrende i starten, men en suksessfaktor er at det gjøres på en enkel måte. Tenk behov og kapasitet, og bruk de verktøyene som finnes, sier landsrådsleder Ole Gladsø. – Det er også viktig å huske at dette er starten på en prosess som skal pågå i mange år framover. Selv om noen lokalforeninger og hjelpekorps har kommet lengre enn andre, så er vi godt i gang! 34 HJELPEKORPS | 3 | 2015 Region Øst diskuterer ulike tiltak rundt bordet. Fire felles fokusområder Landsråd Røde Kors Hjelpekorps vedtok allerede i 2014 å etablere en planprosess fra og med 2015. Prosessen skulle organisere og styre aktiviteter og prioriteringer i Røde Kors Hjelpekorps i tråd med Mot felles mål. Gjennom året har planprosessen tatt oss: • fra de 19 distriktenes behov og kapasitet • via de 6 regionenes prioriteringer basert på underlaget fra distriktene • via viktighetsvurderinger til deltakerne på Hjelpekorpskonferansen De overordnede målene for Røde Kors Hjelpekorps i Mot felles mål er å forhindre tap av menneskeliv og å gi trygghet for mennesker uten tilstrekkelig beskyttelse. Vi skal være best på søk og redning fra fjord til fjell, gjennom å identifisere behov, styrke og tilpasse kapasiteten vår og sikre internt samarbeid og felles forståelse; sterkere – bedre – sammen. NB! På Hjelpekorpsportalen finner du informasjon om planprosessen og Mot felles mål, samt ulike verktøy for å gjennomføre prosessen. • til en sammenstilling av 4 felles fokusområder for Norges Røde Kors Hjelpekorps HJELPEKORPS | 3 | 2015 35 Endelig har det kommet en revidert utgave av boken «Førstehjelp» på markedet. Dette er fagboken som brukes grunnlaget for kvalifisert nivå for hjelpekorps. I boken, som er utgitt av Norsk Førstehjelpsråd, finner du det du trenger å vite om førstehjelp enten det oppstår en situasjon hjemme, på idrettsplassen, i skogen, på fjellet, ved sjøen eller på reise. NY «FØRST HJELP»E- BLI UNGDOMS- DELEGAT Boka har gjennom lang tid satt standarden for god førstehjelp i Norge. Denne fullstendig omarbeidede utgaven er basert på medisinsk forskning og vurderinger fra fageksperter, men også på tradisjoner og sunn fornuft. Boka passer i alle utdanninger der man ønsker fordypning i faget førstehjelp, for eksempel på høgskoler, i videregående skole, i frivillige organisasjoner og i nødetater. Bestill boken i Røde Kors-butikken. • Ungdomsdelegatprogrammet er Røde Kors Ungdom sitt internasjonale, gjensidige utviklingsprogram for frivillige mellom 21 og 28 år. • For å bli ungdomsdelegat må man ha jobbet frivillig i Røde Kors i minst et år. TA BEDRE BESLUTNINGER MED INTELLIGENTE KART! /geodataAS /company/geodata-as geodata.no • Frivillige fra Røde Kors Ungdom i Norge arbeider ni måneder i en Røde Kors-forening i utlandet, mens frivillige fra denne foreningen arbeider i like lang tid i Norge. • To og to frivillige drar sammen på utveksling. • Arbeidsoppgavene varierer fra land til land, basert på de lokale behovene. Det varierer i alt fra hjelpekorpsaktiviteter, ungdomsaktiviteter, omsorgsaktiviteter, informasjonsarbeid og rekruttering. • Felles for alle ungdomsdelegatene er at de jobber med å styrke ungdomsstrukturen og kapasiteten til ungdomsorganisasjonen, øke de frivilliges deltakelse i beslutningsprosesser og å dele kulturelle og mellommenneskelige erfaringer om aktivitet. • Søknadsfristen i 2016 er 1. mars. 36 HJELPEKORPS | 3 | 2015 HJELPEKORPS | 3 | 2015 37 INFORMASJON FRA SEKRETARIATET Ny leder for Nasjonal beredskap og hjelpekorps Antall godkjente medlemmer i hjelpekorpset: bekymringsverdig statistikk Forsikringer Ifølge regelverket for hjelpekorpset, er man et godkjent medlem først når følgende kriterier er oppfylt: Yrkesskadeforsikring gjennom Justisdepartementet For det enkelte medlem: Et medlem i hjelpekorpset dekkes av en veldig god forsikringsordning fra Justisdepartementet, i tillegg til den interne forsikringen Røde Kors har for frivillige. Forsikringen fra departementet sikrer medlemmet i langt større grad dersom uhellet er ute. For å dekkes av denne forsikringsordningen, må man være betalende medlem – det vil si at man har betalt kontingent. Derfor oppfordrer vi på det sterkeste at man betaler kontingent. (Les mer om forsikringer til høyre på siden.) For organisasjonen: At medlemmer ikke er godkjente iht. regelverket, gjør at vi må bruke veldig lave medlemstall utad, siden det er de tallene vi kan stå inne for og kan dokumentere. Vi har mange flere aktive enn det disse tallene viser, men de er i praksis ikke godkjent. Dette kan føre til at samfunnet og redningstjenesten oppfatter Røde Kors som en mindre beredskapsressurs enn det vi er, og dermed kan bevilgninger og annen støtte reduseres. Vi så et bra oppsving i bestilling av ID-kort i forbindelse med fordeling av Nødnett-terminalene. Etter dette peker trenden sterkt nedover da færre bestiller og kortene utløper. Det vil si at mange ikke er godkjente. Når funksjonene for ID-kortbestilling var nye, hadde vi en del utfordringer. Disse ble rettet opp for noen år siden og systemet har lenge fungert som det skal. Instruks for bestilling finnes på Hjelpekorpsportalen. SPØRSMÅL? Ta kontakt med Emilia Kongbäck i Hjelpekorpsseksjonen, se kontaktinfo på side 40. Forsikringen gjennom Justisdepartementet omfatter mannskaper som er registrert som medlem i en organisasjon. For medlemmer av Røde Kors Hjelpekorps, vil dette si godkjente operative medlemmer som har betalt medlemskontingent og fått tildelt godkjente ID-kort. Forsikringen gjelder når man er engasjert av HRS eller LRS for å delta i en konkret redningsaksjon, når man deltar i øvelser i regi av HRS eller LRS, eller når et registrert medlem deltar i øvelse eller trening organisert av egen organisasjon relatert til redningstjeneste. Utover dette har det kommet spørsmål rundt noen forhold som vi altså ønsker at departementet (via SPK) presiserer. Når vi har fått avklart våre spørsmål av SPK, vil vi komme tilbake med en full oversikt over forsikringsordningene. HJELPEKORPS | 3 | 2015 Rolf Søtorp er ansatt som avdelingsdirektør for Nasjonal beredskap og hjelpekorps i Norges Røde Kors. Rolf kommer fra stillingen som daglig leder for Salten Brann IKS, hvor han har vært leder siden 2006. Han har i tillegg en bred og relevant bakgrunn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som rådmann i Flakstad kommune, konsulent i næringslivet og mange år som leder i Luftforsvaret. – Den frivillige innsatsen er avgjørende for å sikre en helhetlig nasjonal beredskap. Derfor er det viktig at vi hele tiden utvikler og styrker vår beredskapsevne i Røde Kors. Rolf vil ha en sentral rolle i den strategiske tilretteleggingen for den utviklingen og jeg ser fram til å jobbe sammen med han, sier generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid. – Jeg er svært glad for at Rolf har takket ja til stillingen. Han har med seg et bredt nettverk innen politikk, beredskap og næringsliv. På beredskapsområdet har han jobbet tett opp mot det politiske nivået og på nødetatsområdet har han godt nettverk både på utøvende nivå I tillegg til yrkesskadeforsikringen gjennom Justisdepartementet, har Norges Røde Kors inngått en egen ulykkes- og ansvarsforsikring med forsikringsselskapet Protector. Dette er en kollektiv frivillighetsforsikring som gjelder for alle aktive frivillige i regi av Røde Kors. Denne finnes på Hjelpekorpsportalen under Administrativt for hjelpekorps. Protector har nå gått ut med melding om rutineendring for innmelding av skader. De ønsker at fremtidige skader skal meldes via deres nettsider protectorforsikring.no og ikke per e-post eller brev som tidligere. Skjemaet som skal benyttes heter Fritidsulykke. Rolf tar også med seg inn sin lange erfaring som leder og han har i sitt lederskap stort fokus på gode og involverende utviklingsprosesser og å bygge gode team. – Jeg ser med stor glede frem til å arbeide for Røde Kors. Det frivillige apparatet er en umistelig ressurs i samfunnets grunnberedskap og jeg ser virkelig frem til å kunne bidra til å bevare og utvikle den utøvende virksomheten, sier han. TO NYE RÅDGIVERE I HJELPEKORPSSEKSJONEN Christian André Mortensen begynte som rådgiver i mai. Han kommer fra stillingen som IT-konsulent i Relacom, og skal blant annet jobbe opp mot Landsråd Hjelpekorps. Han vil også sitte som ansattrepresentant i Ressursgruppe Transport. Christian har lang bakgrunn fra hjelpekorpset, og har vært medlem av Sarpsborg Røde Kors Hjelpekorps i mange år. De siste årene har han også sittet som operativ leder i d-rådet i Østfold. Han vil fortsette som aktiv frivillig i hjelpekorpset, blant annet som leder for aksjonsledergruppa i Østfold. – Etter å ha vært aktiv i hjelpekorpset i mange år, er det utrolig spennende å få lov til å kunne jobbe med dette på heltid. Sånn sett må det vel være drømmejobben, sier han. Fra og med 1. november vil skader meldt via nettsidene bli prioritert i skadebehandlingen. Ved å bruke nettsidene får skademelder • • • • og på departementsnivå, sier Havnelid. Rolf begynte i Røde Kors 1. oktober. Rutineendring for innmelding av skader til Protector Forsikring Ina C. Sandberg begynte som rådgiver i august. Hun kommer fra en seniorredaktørstilling i SINTEF mulighet til å registrere skader hele døgnet – hele året umiddelbar respons med skadenummer og evt. egenandel skriftlig oppsummering av innmeldte opplysninger mulighet for å hurtigere sette i gang utbedring/behandling Når skademelder har sendt inn skademelding via nettsidene 38 Tekst og foto: Sara Myhren Kornberg Foto: privat. Disse dataene er mulige å trekke ut fra Ressurssystemet. Der kan vi til enhver tid følge med på utviklingen. Vi ser dessverre en uheldig utvikling der ID-kort går ut på dato og og veldig mange ikke betalt kontingent. Dette er uheldig av flere grunner, både for organisasjonen og for det enkelte medlem. Norges Røde Kors ved sekretariatet og landsrådet har i møte med Justisdepartementet tatt opp yrkesforsikringsordningen vi har gjennom dem, da det er litt uklart hva denne faktisk dekker. Vi har spilt inn flere aktuelle caser som vi ønsker en redegjørelse for. Departementet har bedt om en avklaring fra Statens pensjonskasse (SPK), som er forvalter av ordningen. akademisk forlag. Foto: privat. 1. godkjent grunnopplæring 2. godkjent og gyldig hjelpekorpsprøve 3. medlemskontingenten er betalt Ina har også bakgrunn fra hjelpekorps, blant annet som lokalrådsleder i Hurum, og kommer til å fortsette som aktiv frivillig. Hun skal jobbe opp mot Landsråd Hjelpekorps og ha oppfølgingsansvar for Ressursrguppe Ettersøkning og Ressursgruppe Vann. • starter de skadebehandlingen umiddelbart • kontakter de skademelder innen tre virkedager Ina er opptatt av kunnskapsformidling, og ønsker å bidra til at all den kompetansen som fins rundt om i hjelpekorps-Norge blir formidla på en god måte – både internt i organisasjonen og ut i resten av samfunnet. Spørsmål? Ta kontakt med Morten Grøtvedt i Hjelpekorpsseksjonen, se kontaktinfo på side 40. – Jeg fryder meg over anledningen til å få bruke kompetansen og erfaringen min som et ledd i arbeidet til Røde Kors, sier hun. HJELPEKORPS | 3 | 2015 39 HJELPEKORPSKONTAKTAR LANDSRÅD (Endringar meldast inn til sekretariatet.) E-postTelefon Akershus Røde Kors – Håkon Willumsen – Tor Øyvind Berthussen [email protected] [email protected] 64 84 58 84 908 24 771 Aust-Agder Røde Kors – Kjell Moan [email protected] 402 47 010 Buskerud Røde Kors – Anikken Hjelde [email protected] 32 21 80 57 Finnmark Røde Kors – Knut Esbensen [email protected] 78 95 36 87 Hedmark Røde Kors – Finn Moberg [email protected] 957 89 306 Hordaland Røde Kors – Einar Ananiassen [email protected] 55 38 33 21 Møre og Romsdal Røde Kors – Ragnhild Vatne Bø – Espen Ellefsen [email protected] [email protected] 70 16 08 06 414 62 314 Nordland Røde Kors – Svein Sjøbu [email protected] 75 50 02 23 Nord-Trøndelag Røde Kors – Henry Skevik [email protected] 74 15 08 84 Oppland Røde Kors – Jane Kristiansen – Ole Johan Dyste [email protected] [email protected] 61 14 01 23 61 14 01 25 Oslo Røde Kors – Vickey Bonafede – Anne Margrethe Røren [email protected] [email protected] 22 99 69 41 45 08 97 21 Rogaland Røde Kors – Ragnhild Stadheim [email protected] 51 66 80 28 Sogn og Fjordane Røde Kors – Britt Tjønneland [email protected] 57 72 31 37 Sør-Trøndelag Røde Kors – Svein-Eric Bolland [email protected] 905 39 524 Telemark Røde Kors – Ingrid Eriksrød [email protected] 35 90 55 18 Troms Røde Kors – Hans Karolius [email protected] 917 90 433 Vest-Agder Røde Kors – Torbjørn Nilsen [email protected] 38 12 14 09 Vestfold Røde Kors – Morten Hagen [email protected] 33 41 20 66 Østfold Røde Kors – Arnulf Hansen [email protected] 957 43 332 HJELPEKORPSSEKSJONEN E-postTelefon Seksjonsleiar Kai Roger Vatne [email protected] 22 05 42 94 Fagkonsulent, sentrale kurs og samlingar Heidi Vigerust [email protected] 22 05 41 04 Fagkonsulent, informasjon Sara Myhren Kornberg [email protected] 22 05 41 79 Fagkonsulent, hjelpekorps Emilia Irene Kongbäck [email protected] 22 05 42 57 Landsrådssekretær Christian André Mortensen [email protected] 22 05 44 72 Fagkonsulent, støtteordningar Morten Grøtvedt [email protected] 22 05 41 68 Rådgivar, opplæring og kompetanse Hans Alvin Wahl [email protected] 22 05 41 26 Rådgivar, Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp (RØFF) Esben Eyde [email protected] 22 05 41 34 Seniorrådgivar, hjelpekorps Ina C. Sandberg [email protected] 22 05 40 49 40 HJELPEKORPS | 3 | 2015 FOR RØDE KORS HJELPEKORPS | 2014-2017 E-POSTMOBIL Leder Ole Gladsø [email protected] 909 87 036 Nestleder Sven Bruun [email protected] 908 95 021 Regionleder Nord, (Nordland, Troms, Finnmark) Nan-Hege Leonhardsen [email protected] 980 24 990 Vara Nord, (Nordland, Troms, Finnmark) Trond Walter Svendsen [email protected] 986 40 446 Regionleder Midt, (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal) Kjersti Løvik [email protected] 906 55 522 Vara Midt Cathrine Bang Hellum [email protected] 905 34 963 Regionleder Vest, (Sogn og Fjordane, Hordaland) Oddbjørn Bratthole [email protected] 901 34 959 Vara Region Vest Kåre Morten Strand [email protected] 906 08 761 Regionleder Sør, (Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder) Svein Petter Svendsen [email protected] 907 80 002 Vara Region Sør Egil Torpe [email protected] 481 65 315 Regionleder Øst, (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) Tommy Ødegård [email protected] 917 06 213 Vara Region Øst Cecilie E. Blakkestad [email protected] 928 36 737 Regionleder Mjøs, (Oppland, Hedmark) Lars Molstad [email protected] 970 71 341 Vara Region Mjøs Arve Vangen [email protected] 918 37 351 HJELPEKORPS | 2 | 2014 41 D-RÅD TEST DEG SELV HJELPEKORPS | OPPDATERT JUNI 2015 (Endringer meldes inn til sekretariatet.) E-POSTMOBIL Akershus RKH - Thomas Johannesen [email protected] 488 93 230 Aust-Agder RKH - Andre Hårde [email protected] 450 00 677 Buskerud RKH - Trond Hundstad [email protected] 470 99 033 Finnmark RKH - Kenneth Oinas [email protected] 468 79 602 Hedmark RKH - Lars Sagmo [email protected] 915 59 484 Hordaland RKH - Geir Helleve [email protected] 934 43 350 / 992 288 55 Møre og Romsdal RKH - Trond Inge Larsgård [email protected] 959 15 606 Nordland RKH - Jan Ove Edvardsen jan-ove. [email protected] 915 17 092 Nord-Trøndelag RKH - Aina Haug [email protected] 908 57 807 Oppland RKH - Rune Magnar Bjørkheim [email protected] 970 98 351 Oslo RKH - Stig Andersen [email protected] Rogaland RKH - Heidi Havsø [email protected] 988 05 219 Sogn og Fj. RKH - Stian Antonsen [email protected] 977 87 988 915 89 866 Sør-Trøndelag RKH - Audun Orrestad [email protected] 415 12 020 Telemark RKH - Anja Kristiansen (fungerende) [email protected] 902 08 312 Troms RKH - Kjell-Roger Andersen [email protected] 970 28 308 Vest-Agder RKH - Monica Hattrem-Berge [email protected] 90 25 04 12 Vestfold RKH - Monika Rirud [email protected] 915 52 035 Østfold RKH - Johnny Mortensen [email protected] 971 94 893 1 Du finner en person som ligger på bakken og er tilsynelatende livløs. Hva er det første du gjør? 6 Ved mistanke om hjerneslag, hvor lenge skal a) b) c) Ringer 1-1-3 Legger vedkommende i sideleie Gir frie luftveier og sjekker om vedkommende puster normalt a) 10 minutter, hvis symptomene ikke gir seg b) 30 minutter, hvis symptomene ikke gir seg c) Man skal ikke vente, man skal ringe umiddelbart 2 Hvordan gir man frie luftveier? a) b) c) Ved å bøye hodet forsiktig til siden Ved å løfte på haka og bøye hodet forsiktig bakover Ved å bøye hodet forsiktig framover 3 Det viktigste å passe på hos en bevisstløs person som puster normalt er a) At vedkommende fortsetter å ha frie luftveier b) At vedkommende ligger stille c) At vedkommende ikke fryser LEDERE I RESSURSGRUPPENE | 2015-2017 Ettersøkning - Kenneth Gulbrandsøy - [email protected] Førstehjelp - Elin Seim • [email protected] 932 58 930 970 85 698 Krevende lende - Robert Kamben - [email protected] 458 54 899 Røde Kors Friluftsliv og førstehjelp (RØFF) - Tor-Egil Fredriksen - [email protected] 995 82 189 Samband - Ole Martin Pedersen - [email protected] 913 71 757 Skred - Jan Peder Hoggen - [email protected] 909 62 279 Transport - Ny leder under oppnevning Vann - Thor B. Endrerud - [email protected] 4 Hvis du finner en person som er livløs, og som ikke puster normalt, skal du a) Begynne med hjerte- og lungeredning b) Legge vedkommende i stabilt sideleie c) Ringe politiet 928 13 866 5 Hjerte- og lungeredning består av E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får e-post cirka en gang i uken. Holder mottakerne orientert på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrer. Listen kalt [RKH] sender ut viktig informasjon fra landsrådet rundt driften av hjelpekorpsene samt det månedlige infobrevet for hjelpekorps. Den er organisert per distrikt, og d-råd, korpsledere og andre i ledelsen av alle landets hjelpekorps er medlemmer her. I tillegg er distriktsansatte med. Påmelding skjer til: [email protected]. 42 HJELPEKORPS | 3 | 2015 a) b) c) Først 5 innblåsinger og så 10 hjertekompresjoner Først 2 innblåsinger, så 15 hjertekompresjoner Først 30 hjertekompresjoner, så 2 innblåsinger man vente før man ringer 1-1-3? 7 En kollega har fått noe i halsen, men klarer å hoste. Hva gjør du? a) Ringer 1-1-3 b) Oppfordrer vedkommende til å fortsette å hoste c) Gir 5 harde slag mellom skulderbladene 8 Dersom du tror at en person har brukket noe, skal du a) Gi vedkommende masse kaldt vann å drikke b) Prøve å rette ut bruddet c) Støtte opp rundt skaden så godt som mulig 9 Ved store blødninger skal du a) b) c) Trykke hardt direkte ned i såret, om mulig løfte det blødende området og ringe 1-1-3 Kjøre vedkommende til legevakten Legge på ren bandasje og kjøle ned skaden 10Det verste man kan gjøre som førstehjelper er å a) Kjefte på pasienten b) Ringe 1-1-3 hvis det ikke er helt nødvendig c) Ikke gjøre noe ? Fasit: 1 c), 2 b), 3 a), 4 a), 5 c), 6 c), 7 b), 8 c), 9 a) og 10 c) E-POSTLISTER FOR HJELPEKORPS HJELPEKORPS | 3 | 2015 43 RETURADRESSE: Norges Røde Kors Postboks 450 4896 Grimstad Foto: Siren F. Haaland.
