docBrussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet
download 
Report Transcription
Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet
NUMMER 2 – 2015 Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet [ SIDE 9 ] Det viktige hjemmemarkedet [ SIDE 26 ] Permaskjørt [ SIDE 28 ] Egenskaper Stalam tineteknologi: · Tineprosess på kun få minutter · Uniformt resultat · Ingen avrenning · Null bakterievekst · Kontinuerlig prosess ·Kostnadseffektiv Ta kontakt med oss for en nærmere presentasjon av teknologien. Tlf : 67 53 29 70 | e-post: [email protected] Hjemmeside: www.navestad.no | Kirkeveien 59, 1363 Høvik INNHOLD Brussel er mer enn bare Grand Place 6 Miljøfondet 9 NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Røyking på timeplanen 10 Skyhøy laksevekst i Tyrkia 12 Brødrene Vega kurerer ikke lakenskrekk 14 Eivind Austad – eier av ms Bjørnvåg & kokk på Bjørnvåg 16 NM I SJØMAT 2015 – meld deg på! 19 Lakseoppdrett i et 100-årsperspektiv 20 Sjømat på barnas premisser 22 Visningsanlegg i Havbruk: Engesund Visningssenter 24 Det viktige hjemmemarkedet 26 Ny teknologi og nye metoder: Permaskjørt 28 Norges fiskeri- og kysthistorie: Høg, låg og midt i mellom i Fiskar-Norge 30 SG Finans AS 34 Hva er Metalicerapporten, og hva er Tumasrapporten? 37 Advokatens Hjørne: Hvilke områder bør avsettes til akvakultur? 38 Fremtiden ligger i havet, velg marin næring! 41 Rett fra rogna: Advarer mot kutt i markedsføring av laks og ørret 43 Henter ut «gull» fra fiske- og planterester 44 Kjøkkenbenken: Reker med kokos 47 Samarbeidspartner med ambisjoner for havbruksnæringen 48 Grafisk design: Britt-Inger Håpnes FIASNYTT 50 Trykk: Trykkpartner AS SJØMATNYTT 52 ISSN 0807-1551 Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 916 33 222 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 [email protected] Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Frode Reppe Stian Lernes Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 550,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: © horstgerlach | istockphoto.com Bladet er trykket på miljøpapir. 4 NORSK SJØMAT 2-2015 LEDER Sjømatrådet for hugg Etter press fra et fåtall store aktører fremmer Nærings- og fiskeridepartementet fredag 13. februar et forslag om at det skal kuttes i eksportavgiften på fisk. Kuttene er omfattende og vil nærmest halvere inntektene til Sjømatrådet. Dette synes vi i NSL er et lite gjennomtenkt og dårlig forslag, og bærer i sterk grad preg av å være et bestillingsverk. Vi i NSL mener inntektsreduksjonene i stor grad vil påvirke aktivitetsnivået, ikke bare på den generiske markedsføringen, men også på de øvrige aktivitetene Sjømatrådet bedriver, og som i mange tilfeller er vel så viktige. Konsekvensene av kutt i inntektsgrunnlaget vil i første omgang dreie seg om en kraftig reduksjon i aktiviteter som har til hensikt å øke etterspørselen etter norsk fisk. På lengre sikt vil en stor reduksjon av markedsaktiviteten kraftig bidra til å svekke posisjonen til norsk sjømat som helhet. Fordi denne posisjonen er avhengig av markedsinvesteringer av et visst nivå, vil reduksjonen som høringsforslaget legger opp til, kunne medføre at en del av investeringene for norsk sjømat som er gjort over tid være tapt dersom de ikke følges opp på et tilstrekkelig nivå i årene som kommer. Både i høringsforslaget og i den etterfølgende debatten ser det ut til å herske en oppfatning om at det foregår en merkevarebygging av norsk sjømat utenfor Norge ved siden av det arbeidet som Norges sjømatråd driver på vegne av fellesskapet, og som har potensial til å fylle det vakuumet som nødvendigvis må oppstå når Sjømatrådet må redusere sin virksomhet. Fra et markedsføringsperspektiv er det viktig og ikke forveksle helhetlig merkevarebygging med den blotte tilstedeværelse av varemerker og produktnavn. Sannheten er at de foregår lite eller ingen merkevarebygging av norsk sjømat internasjonalt, det være seg i form av TV- NSL reklame, PR-aktiviteter, annonsering i aviser og tidsskrifter og kampanjer i butikk. For sjømatens omdømme er det en sterk sammenheng mellom markedsføring og beredskap. Den sterke posisjonen som norsk sjømat har fått internasjonalt er et resultat av at sjømatnæringen gjennom Sjømatrådet har tenkt helhetlig om omdømme. Det vil si at næringen har sett verdien av å bygge og sikre et godt omdømme, like sterkt som å reparere når noen har angrepet. Jeg advarer mot å forrykke denne balansen, og svekke det viktige arbeidet som bygger omdømmekapitalen til norsk sjømat. Konkret erfares hver uke at det er helt essensielt med lokal tilstedeværelse i utlandet for å kunne ha en god beredskap for norsk sjømat. Vi opplever betydelig økonomisk vekst i mange land i Asia, Afrika og Amerika. Disse landene har tidligere ikke hatt kjøpekraft og tradisjon for å konsumere norsk sjømat. Etter hvert som kjøpekraft og distribusjon bedrer seg ligger det et betydelig potensiale i utvikling av mange av disse nye markedene for norsk sjømat. I en startfase er volumene begrenset og gjerne mest interessant for mindre norske leverandører. Men over tid ligger det et betydelig potensiale i disse markedene. Det er noen ytterst få, store aktører som har mulighet til å kapitalisere på det arbeidet som fellesskapet har finansiert over mange år, og trekke stigen opp etter seg. Konkret betyr dette at de små og mellomstore aktørene vil miste inngangen til sentrale markedsaktører. Fiskeriministeren uttaler under Stortingets spørretime 4. mars at hun har notert seg at det er «litt ulike syn mellom mindre og større aktører». Hvis hun med dette mener at de store er for og de små i mot, er hun i beste fall ført bak lyset, i verste fall mistolker hun signalene fra næringa. Det siste burde ikke være mulig, men vår uro er der. Fellesskapstankegangen står heldigvis ennå sterkt i Norge, noe den store oppslutningen for NSLs’ standpunkt i saken viser. Så la oss håpe at engasjementet viser seg å være nok til å snu et departement som gjentatte ganger på kort tid har vært på kollisjonskurs med den norske sjømatnæringa. NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT 2-2015 5 Foto: © Luc Viatour Som jula er mat og familie, påsken er sol og ski, så er Brussels Fiskerimesse en norsk helaften på Grand Place i Brussel. Her dyrker norske eksportører sin flokkmentalitet og deler vellykketheten med noen av sine fineste kunder. Ikke noe feil med dette, det er jo norsk å være best, og alle bør være enige i at relasjonsbygging etter en lang dag på messa er viktig. Men noen har kanskje anledning og behov til rekreasjon, løfte blikket og bruke litt tid til å ble kjent med Brussel og Belgia og det hva området ellers har å by på. Rådhuset på Grand-Place (Stortorget) i Brussel Brussel er mer enn bare Grand Place Brussels byvåpen Litt tørr info Brussel er Belgias hovedstad og har en befolkning på rundt 150,000 personer. Men, hvis man også regner med de som bor i regionen som hører til Brussel øker befolkningen til cirka 1 million mennesker. 6 NORSK SJØMAT 2-2015 De to hovedspråkene i byen er Flamsk og Fransk. Opprinnelig var Brussel nederlandsktalende, og ved Belgias løsrivelse fra Nederland i 1830 talte majoriteten av befolkningen nederlandsk. I våre dager har størstedelen av innbyggerne fransk som morsmål, mens en liten del (10-15 %) snakker flamsk-nederlandsk. I tillegg utgjør immigranter fra blant annet Marokko og Algerie en stor gruppe, som utad bruker fransk. Også de fleste av de ansatte i EU, internasjonale myndigheter og bedrifter velger fransk hvis de må lære seg et lokalt språk. Og litt, om ikke enda tørrere, info I 1830 brøt det ut spontane opptøyer i byen etter operaforestillingen Le Muette de Portici ved De Munt-teateret (fransk: La Monnaie). Opptøyene var starten på den belgiske revolusjonen som førte til det sørlige Nederlands løsrivelse under navnet Belgia 21. juli 1831. Brussel ble landets hovedstad og sete for landets første konge, den tyske Leopold I av Belgia. Under Leopold IIs regjeringstid gikk byen igjennom mange forandringer. Elven Zenne ble overbygd, hele kvarter ble sløyfet, det enorme Justispalasset ble bygd, jernbanen ble utbygd og store gater, blant annet Tervuren-avenyen, ble anlagt. Pengene som ble brukt til å finansiere dette kom dels fra landets voksende kull- og stålindustri, men ikke minst fra grov utnyttelse av kolonien Kongo som var kongens © TEKST: JURGEN MEINERT personlige eiendom. I 1908 overtok staten landet som Belgisk Kongo. Kolonien ble styrt med ytterste brutalitet fra Belgia, der Kongostaten var basert på slaveri, tortur og terror. Et engelsk-hollandsk-margarin- og såpekokeri, for den norske fiskeindustrien bedre kjent som UNILEVER-konsernet, og senere sammen med WWF grunnlegger av sertifiseringsorgan MSC, (Marine Stewardship Council), fikk i 1911 konsesjon over et kjempeområde for produksjon av palmeolje. Helt i Leopolds ånd baserte UNILEVER like godt virksomheten sin på slaveri som ekstra gunstig arbeidskraft. Belgisk Kongo var forresten en av de siste landene der slaveri ble avskaffet i 50årene. Kolonien løsrev seg fra Belgisk styre i 1960. Frem til på slutten av 1970-årene var samtlige dokumenter om Leopold og massemordet på millioner av mennesker hemmeligstemplet og trygt forvart bak solide murer i belgiske arkiver. Belgias naboer i øst og vest var ikke uten videre imponert av den nye staten som oppstod i 1831. Etter å ha blitt invadert to ganger i løpet av 1900-tallet og under første og andre verdenskrig, forlot Belgia sin langvarige og muligens ikke helt vellykkede nøytralitetspolitikk. Nasjonen sluttet seg til NATO og ble et av de grunnleggende medlemslandene i EU. I dag er Belgias hovedstad Brussel hovedsete for mange viktige EU institusjonene: Området ved Grand-Place etter at Ludvig XIV har beskutt byen Og hva av de mer håndfaste ting man bør vite? Belgia er jo rene sjokoladelandet, og de fleste har smakt på den kjente hvite sjokoladen, ofte i skjellform. Men, belgisk sjokolade er langt mer. Ved et besøk til Brussel vil man møte på sjokoladebutikker overalt, noen av disse er steder der man kjøper bokser med Belgisk konfekt til mellom 10 og 15 Euro, mens andre steder kjøper man eksklusive godbiter i løsvekt. •Europakommisjonen •EU-rådet •Europaparlamentet •Regionrådet • Økonomisk og sosial komité EFTA-sekretariatet og EFTAs overvåkingsorgans kontorer er også lokalisert i Brussel, sammen med 120 internasjonale institusjoner. Medregnet 159 ambassader har byen totalt flere enn 2500 diplomater, som gjør at Brussel er verdens nest største senter for diplomatisk virksomhet. En slik fortetning av folk med stort parlamentarisk iver farger selvsagt også Belgias innenrikspolitikk. Så er det ingen overraskelse at verdensrekord i regjeringsforhandlinger ble satt i Brussel i 2011 etter 540 tøffe forhandlingsdager. Hvis man ønsker å kjøpe tradisjonelle sjokoladeplater er Corte D¨Or kanskje det mest kjente merke. Går man derimot løs på løsvekts sjokolade er de mest kjente merkene Leonidas, Godiva og Neuhaus. Det er ikke spesielt billig, men noe av grunnen til det er også at de bruker mye og svært god kvalitet på kakaobønnene som gir grunnlaget for sjokoladen. De er også eksperter på å produsere fylte sjokolader i stor kvantitet, så sjokoladeelskere har noe å se fram i mot. For nordmenn flest, og særlig dem som jobber med fisk, er selvsagt Dahls og Mack øl selve inkarnasjonen av godt øl. Men i Belgia har man faktisk en øl-kultur som overgår det meste i europeisk målestokk. Bryggerier i og rundt Brussel produserer eksempelvis Kriek, et øl som man tilsetter sure kirsebær. Grunnstammen er Lambic, et surt og tørt spontangjæret belgisk øl, gjæret på luftbåren gjær. Lambic modnes mellom tre til åtte måneder på trefat før saften av kirsebærene eller hele bær blir tilsatt. Gjennomsnittlig tilsettes det 200 gram kirsebær per liter øl. Kirsebærene blir så liggende og modne sammen med ølet i ni måneder før de blir silt av. Dette gjør at det tilsatte sukkeret gjærer. Vanligvis vil det ikke være igjen noe sukker, noe som gir ølet en fruktsmak uten sødme. Etter at bærene er fjernet fortsetter modningen på flasker. Flaskene må derfor tåle trykk. I følge tradisjonen blir Kriek derfor tappet på 75 cl champagneflasker. NORSK SJØMAT 2-2015 7 Nå finnes det også mer kommersielle varianter på 25 cl flasker med metallkork på markedet. For å imøtekomme smaken til et større publikum, har enkelte Lambic-bryggerier nylig tilsatt sukker til sin Kriek for å gjøre den mindre bitter. De bruker også kirsebærjuice istedenfor hele kirsebær og kortere modningsperioder. En annen høy verdsatt øl-tradisjon er Trappistøl. Dette er øl brygget av trappistmunker i Belgia og Nederland. Trappistøl er ikke en egen kategori av øl, men betyr bare at de er brygget i et kloster av munker som tilhører trappistordenen. Av totalt 171 trappistklostera i verden er det bare 7 (6 i Belgia og 1 i Nederland), som brygger øl. Alt trappistøl brygges og selges for å finansiere klosterets drift, veldedig arbeid og gode, kristne formål i regionen. Det er vel noe som er verdt å se på også? Det er en selvfølge at en hovedstad med respekt for seg selv har utallige museer og attraksjoner som er verdt et besøk. Lista har ingen krav til fullstendighet men tar heller utgangspunkt i messebesøkernes begrensete tid og orienteringssans: Cinquantenaire Park (Jubelpark), Museum Centre 1985 i forbindelse med finalen i Serievinnercupen i fotball mellom engelske Liverpool FC og italienske Juventus FC. En time før kampstart rev Liverpool-tilhengere ned gjerdet som skilte de to supporter gruppene. Juventus-tilhengerne ble presset tilbake mot en falleferdig vegg som kollapset over dem. 39 mennesker ble drept, hovedsakelig Juventus-tilhengere. Allikevel ble kampen blåst i gang og Liverpool tapte. Foto: © Luc Viatour De Munt (Muntschouwburg/La Monnaie) Teateret spilte en rolle i opprøret i 1830 og er vuggen til staten Belgia. De Munt-teateret (fransk: La Monnaie) Atomium ble laget til verdensutstillingen i Brussel i 1958 og forestiller enhetscellen i en jernkrystall, forstørret 165 milliarder ganger. Monumentet er 103 meter høyt. Heysel stadion er den tradisjonsrike arenaen for belgisk fotball. Mest kjent er tragedien som skjedde på stadion i 29. mai 8 NORSK SJØMAT 2-2015 Mikael- og Gudula-katedralen er en gotisk domkirke oppkalt etter byens skytsengel, Erkeengelen Mikael. Det tok forresten 300 år å ferdigstille denne flotte bygningen. Grand-Place/Grote Markt er byens stortorg, som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1998. Inneholder bl.a. rådhuset, en rekke gamle laugsbygninger og nyere skjenkesteder. Det var forresten den franske solkongens soldater som helsa- nerte område grundig ved å skyte i stykker den bestående bebyggelse under i beleiring i 1694. Koekelbergbasilika skal være verdens femte største kirke. Den er bygget i art deco-stil og er 89 meter høy og 167 meter lang. Triumfbuen i Jubelpark er et enorm pompøst monument bygd under Leopold II. Og hvis man nå først står med veldig god tid under buen er det vel også mulighet for å ta turen innom Museum Centre, Brussels opprinnelige messeområde i Jubelparken (Cinquantenaire Park). Allerede i 1880 åpnet det første museum på område, the Royal Museum of Art and History. Senere ble bygningen utvidet til å huse the Royal Army Museum (1922) og the Air and Space Section i 1965. Autoworld, en fantastisk samling av biler og motorsykler, kom i 1986. Artikkelen er på ingen måte ment for å utsette norske fiskehandlere for kultursjokk og aller minst til å gi grobunn til ukontrollert atspredelse og unnasluntring. Fiskeri-Norge vil nok også i år stå samlet på Grand Place. Men kanskje vil noen ta seg en dukkert i Brussels mange bidrag til europeisk kultur og historie. Og hvis noen lurer på hvorfor det er så lite med belgiske kjendiser til steder i denne vakre byen, vel, Van Damme bor i Hollywood og Dr. Evel, Poirot, Tintin og Lucky Luke finnes jo ikke engang. Foto: © gpeet/shutterstock.com © TEKST: FRODE REPPE Miljøfondet Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) stiller seg bak forskriften som har til hensikt å redusere nivåene av oppdrettslaks i elvene. NSL har i høringsprosessen vært opptatt av at næringa skulle ansvarliggjøres iht prinsippet om at «Forurenser betaler». I denne forbindelse ser vi frem til et godt samarbeide med premissleverandørene, ikke bare når det gjelder handlingsreglene, men også når det gjelder å utvikle faktagrunnlaget. Dette mener NSL om Departementes tilnærming til utfordringene NSL er meget godt fornøyd med at Departementet har valgt en tilnærming der de ber næringen om å redusere innslaget av oppdrettslaks i elvene. Dette åpner opp for at andre metoder enn utfisking kan benyttes, og dermed gis også fondet større fleksibilitet og perspektiv når det gjelder utførelsen av oppdraget. At fondet nå som et eksempel kan gå inn i elvene, i den hensikt å øke en laksestamme for slik å redusere innslaget av oppdrettslaks, åpner opp for perspektiver som i første omgang handler om at det nå kan skapes en felles plattform hvor næringa, forskningsmiljøene og lokale elveeier- og sportsfiskerorganisasjoner kan samarbeide fra. Regelverket for det frivillige Miljøfondet var vesentlig mer rigid enn dette, og forhindret etter NSLs syn synergiene og merverdien som dette regelverket nå åpner for. Miljøfondet kan nå bli en faktaleverandør når det gjelder rømt oppdrettslaks NSL har hele tiden vært opptatt av den dårlige kvaliteten på faktagrunnlaget når det gjelder villaksen, også på generelt grunnlag, og vi er dermed svært godt fornøyd med at næringa nå får en ikke ubetydelig rolle i arbeidet med dette fremover. Da snakker vi ikke bare om rømt oppdrettslaks, men også om bestandsutvikling og lusas påvirkning i denne sammenhengen. Bevisst bruk av ordet reduksjon i stedet for utfisking? Vårt forslag om endring i ordbruken bar også med seg konsekvensene. Dermed kan ikke dette bety annet enn at Departementet også ønsker en bedring av forholdene mellom oppdrettsnæringa og de lokale elveinteressene. Utgifter Med et slikt ambisjonsnivå for fondet må vi påregne større utgifter i en oppstartsfase enn det vi ellers ville ha fått. Imidlertid har vi stor tro på at disse utgiftene vil falle etter hvert som vi får kontroll i elvene. Totalt sett i en tiårsperiode vil utgiftene bli lavere, rett og slett fordi vi slipper å springe etter løse påstander i pressen om store innslag av oppdrettslaks i elvene. Vi slipper også uberettigede påstander om at vi har ødelagt en laksestamme, rett og slett fordi vi vil kunne presentere et alternativt faktagrunnlag. Størrelsen på avgiften kjenner vi ikke ennå, men fondet bør ha mellom 15 og 20 millioner årlig de første årene om vi skal lykkes med å etablere ønsket kontroll vha kameraer i elvene. NORSK SJØMAT 2-2015 9 10 NORSK SJØMAT 2-2015 © TEKST: MAGNUS THORVIK/GEITMYRA MATKULTURSENTER FOR BARN. FOTO: MAGNUS THORVIK/KAARINA BORUD Røyking på timeplanen Vi er på Geitmyra matkultursenter, midt i Oslo, en torsdag i mars. 30 sjetteklassinger fra Haugen skole sitter rundt to store bord på et fargerikt og moderne kjøkken inne i et laftet tømmerbygg fra 1700-tallet. Elevene har vært her og laget mat hver dag hele uken, og nå nyter de fruktene av arbeidet: Fat på fat med økologisk mat de har laget selv. Pent danderte oppskårne grønnsaker, hardkokte egg fra hønsegården, hjemmelaget kaviar, nykinnet smør, hjemmebakt grov focaccia med urter, grønnkålpesto av grønnkål fra dyrkekassene på tunet, hjemmelaget prim og nypisket majones. Og showets stjerne – en hel side nyrøkt økologisk røykelaks. Elevene har ventet lenge på røykelaksen. På tirsdag dro de forsiktig ut alle de små sidebena fra fisken med pinsett. De dekket laksesiden med en blanding av salt og sukker og satte den kaldt. Onsdag tok de en titt på fisken, helte av den overflødige laken og snudde fileten. Torsdag morgen, før de gikk inn på kjøkkenet og satte i gang med dagens matlaging, samlet de seg rundt røykovnen ved stabburet. May Britt holdt opp den gyllenrøde laksesiden: ”Her er laksen vår. Jeg kjenner at den har blitt fastere i fisken. Saltet og sukkeret har trukket ut mye av vannet. Fisk, akkurat som oss mennesker, er jo mest vann! Vi har jo snakket om osmose. Litt av saltet har også gått inn i fiskekjøttet. Det virker konserverende, det gjør at maten ikke blir dårlig så fort. Dette var ikke noe man gjorde for smakens skyld. Mye av fisket i Norge er sesongbasert. Torskefisket var best på vinteren, laksefisket på sommeren. For å ha nok mat hele året uten kjøleskap og frysere lærte vi oss måter å konservere maten; tørking, salting, røyking, graving og speking. Alle gir sin spesielle smak.” på bordet, men snart er de tomme. Det er ikke en eneste skive røykelaks igjen. ”Røyking av mat er noe mennesker har drevet med siden steinalderen. De hengte maten opp i taket på hulen eller teltet og fyrte opp bålet sitt. Røyken holdt mugg og insekter unna, og drepte bakterier, så de fant nok ganske fort ut at maten holdt mye lenger.” May Britt åpner røykskapet og viser hvordan det fungerer. I røykkammeret nederst legger hun et lag med spon. Hun fester en glødegaffel slik at den varmer sponet og lager røyk. ”Blir det varmt i skapet?” spør en elev. ”Nei, det var bra du spurte om. Vi skal kaldrøyke fisken, da bør det være under 29 grader. Blir det varmt kaller vi det varmrøyking. Da blir fisken stekt samtidig.” May Britt peker ut to elever. ”Nå skal dere to få et ekstra ansvar. Dere skal passe på at det er røyk her hele dagen. Dere må ut og sjekke en gang i timen. Men pass på – ikke ta på glødegaffelen! Det gjorde jeg en gang, da satt den fast i huden min.” Abima (11) og Bishmad (12) tar oppgaven alvorlig. De får instruksjon i å tenne på sponene med gasspistolen, og i å slukke flammene ved å kaste på mer spon. Og noen timer senere er fisken klar. Kristian (11), Yasin (12) og Assad (12) får i oppdrag å ta med fisken inn på kjøkkenet. De bærer laksesiden over tunet på gullstol før May Britt skjærer den i pene tynne skiver. Alle samarbeider om å dekke bordet. Elevene er rutinerte nå, de har vært her hele uken. De finner frem stearinlys og bretter servietter, dekker pent på. Fatene kommer bugnende Røykelaks Den enkleste måten å røyke fisk på er å henge den over ilden, men tenner du på litt spon i en blikkboks før du slukker flammene vil det gløde og lage røyk en god stund. På Geitmyra har vi et eget røykskap, men det går også an å røyke laks i et telt, og vi har tidligere brukt et gammelt kjøleskap. På Geitmyra bruker vi økologisk laks. Ingredienser (til én side røykelaks) 1 laksefilet med skinn, ca. 2 kg 4 dl salt 1 dl sukker Framgangsmåte 1.Spre litt av salt- og sukkerblandingen utover i et stort fat. Legg fisken oppå og dekk med resten av blandingen. 2.La fisken ligge i 2-3 dager. Snu den én gang om dagen. 3.Ta laksen ut av salt- og sukkerblandingen og skyll og tørk den godt. Best blir fisken om du nå lar den henge på et kaldt sted eller ligge utildekket i kjøleskapet et døgn for å tørke. 4.Røyk laksen i 3-4 timer. Nå er den klar til å spises, men den blir enda bedre om den får henge kaldt et døgn. NORSK SJØMAT 2-2015 11 Norsk laks er populær i Tyrkia først og fremst på grunn av sin smak, men tilgjengeligheten, helseeffektene og tilpasningsdyktigheten betyr også svært mye for veksten. Skyhøy laksevekst i Tyrkia Norsk laks har aldri før vært så populær i Tyrkia som den er nå. Vi kan ganske enkelt kalle veksten skyhøy, så hva er det med norsk laks, Tyrkia – og med kombinasjonen? I januar og februar 2013 eksporterte Norge 767 tonn laks til en verdi av 27 millioner norske kroner til Tyrkia. I januar og februar 2015 har tallene steget til 1645 tonn, verdt 67 millioner norske kroner. Av de markedene som Norges sjømatråd investerer i, har Tyrkia den største prosentvise veksten. Tyrkia er totalt det 11 største vekstmarkedet målt i tonn. Dette er mer enn en fordobling i volumet, og en ganske ekstrem vekst. Økende interesse fra næringen Tyrkia er et relativt nytt marked som næringen har vist økt interesse for. De siste to årene har Sjømatrådet økt investeringene 12 NORSK SJØMAT 2-2015 på laks i markedet og jobber mye med PR og promotering av den norske laksen. Bare Sjømatrådets PR-prosjekter det siste året har generert en pressedekningsverdi på rundt 60 millioner norske kroner. I tillegg ble den første mediekampanjen på norsk laks lansert høsten 2014, omtrent på den tiden den kraftige økningen begynte. Norsk laks tilgjengelig, sunt og godt Norge har eksportert laks til Tyrkia i mange tiår. Tidligere gikk det mest i røykt laks, men de siste årene har også Tyrkia fått opp øynene for at laks kan brukes som mer enn pålegg. Tre trekk har vært med på å styrke markedsarbeidet for norsk laks i Tyrkia, og har vært med på å løfte den i den grad tallene over viser. Disse tre trekkene er tilgjengelighet, de positive helseeffektene og at laksen tilpasser seg det lokale kjøkkenet. For det første spiser stadig flere tyrkere norsk laks fordi det i økende grad har blitt mer tilgjengelig på markedet. Et annet trekk er at helsetrenden er sterk i Tyrkia, tyrkere blir mer og mer opptatt av helse og ernæring. Spesielt gjelder dette de unge. Laks blir sett på som symbolet for sunn og god mat for et stadig større publikum i Tyrkia. Det siste trekket handler om laksens tilpasningsdyktighet over hele verden, © TEKST: MARIA KIVIJÄRVI HEGGEN, NORGES SJØMATRÅDS FISKERIUTSENDING TIL TYRKIA OG SENTRAL-EUROPA også i Tyrkia. Laksen er så klart populær på grunn av sin gode smak, men det er også en fisk som lett kan tilpasses tyrkiske smakspreferanser og lokale smaker. Da er det enklere for tyrkiske husholdninger og kjøkken å ta i bruk mer laks når de lager mat. Matkultur er nemlig viktig i Tyrkia. Her har maten og det du setter på bordet, en sterk posisjon blant folk. Tyrkerne har lange tradisjoner på å la seg inspirere av andre kulturers kjøkken, men det er viktig å tilpasse den norske laksen til tyrkiske ganer. Et av tiltakene for slik tilpasning er samarbeid med kokkene. På slutten av 2014 ble det arrangert en konkurranse for tyrkiske kokker i regi av Norges sjømatråd, der premien var en tur til Norge. Kokkene skulle lage tyrkiske retter basert på norske råvarer, som torsk, laks, sild eller makrell. Å engasjere kokkene på den måten er sentralt i promoteringen av den norske sjømaten. Det er viktig å utvikle oppskrifter som passer den tyrkiske konsumenten. Gjennom slike samarbeid med lokale kokker får vi en unik forståelse av deres matkultur. Kokkene er viktige ambassadører og døråpnere for norsk laks i Tyrkia. Kan vokse mer Tross den store veksten er Tyrkia fortsatt et lite marked målt i volum. I en av verdens raskest voksende økonomier, med 17 millioner innbyggere bare i Istanbul, er det fortsatt stort potensial for vekst. For ytterligere å vokse i det tyrkiske markedet er det viktig å ha kompetanse i og om markedet. Markedet bygges lag på lag sammen med den norske sjømatbransjen, og Sjømatrådet har tro på at den norske laksen kan vokse enda mer i Tyrkia. Norges sjømatråd arrangerte i fjor høst konkurranse for tyrkiske kokker, som laget tyrkiske retter basert på norsk sjømat. NORSK SJØMAT 2-2015 13 © TEKST: FRODE REPPE Brødrene Vega kurerer ikke lakenskrekk Det finnes mange årsaker til at noen vil skrive en roman. Noen har rik fantasi, mens andre har en enkeltstående historie, gjerne selvopplevd, som de vil at andre skal ta del i. Lars Lenth har ingen selvopplevd historie, men fantasi har han i så stort monn at det til tider går over grensen til det vanvittige, for ikke å si det burleske. Historien i «Brødrene Vega» er enkel. Brødrene er oppdrettere, og de ødelegger nordlandsnaturen og villaksen. Som om dette ikke er nok bedriver de også genmanipulering. De må stoppes, koste hva det koste vil. Jeg husker Vegabrødrene fra Reservoir Dogs og Pulp Fiction, og kanskje er det Vincent og Victor som har inspirert forfatteren til å skape karakterene Gunnar og Torvald Vega. Bland i tillegg inn noen økofascister og russere som samler på selvskutte utstoppede mennesker, og de fleste skjønner hvor galt dette bærer av sted. Figurene i boka fremstår som irrasjonelle, på tross av at forfatteren bruker svært lang tid på å forklare hvem de er, og hvilken livssituasjon de befinner seg i. Det er rett og slett ikke mulig, uansett hva barndommen har bydd noen, å bli 14 NORSK SJØMAT 2-2015 så ravende gale som disse karakterene. Hensikten med dette kan ha vært å tilføre humor, og som sådan fungerer det sånn noenlunde. Imidlertid lider troverdigheten i historien under dette. Romaner må gjerne ha et politisk budskap, men da må forfatteren passe seg vel for ikke å snakke seg inhabil. Lars Lenth må, for å forsvare brutaliteten i boka, la persongalleriet fremføre så mange absurde usannheter om oppdrettsnæringa, at en nærmest får et inntrykk av at den er et superhemmelig komplott mot menneskeheten, som om en fremmed makt var i ferd med å montere et anlegg for utskyting av ballistiske atommissiler gjennom hullet i Torghatten. Slik ofret forfatteren boka som et innspill i den politiske debatten til fordel for det brutale og irrasjonelle. Selv om historien er lagt til et av de flotteste områdene i Norge, så klarer ikke Lenth å beskrive landskapet annet enn som forblåst, kaldt og mørkt. Jeg fikk med en gang mistanke om at han aldri hadde vært i Velfjorden, langt mindre besøkt et oppdrettsanlegg. Etter min mening gikk han her glipp av en fin mulighet til å gi leserne enda en dimensjon, nemlig spenningen mellom det han mener er stygt, og den fantastisk vakre Nordlandsnaturen. Jeg er en storforbruker av bøker, og de beste av dem kurerer en langt fremskreden lakenskrekk ved at de får meg til å koble av, og sovne. De beste kan ha et bra plott, de kan være spennende, eller jeg kan bare fryde meg over måten de er skrevet på. «Brødrene Vega» har dessverre ingen av disse kvalitetene. NORSK SJØMAT 2-2015 15 Eivind Austad – eier av ms Bjørnvåg & kokk på Bjørnvåg Hele ideen med å ha en gammel ferge liggende i kanalen i Trondheim og drive restaurant om bord er å ta vare på kystkultur. Matfatet er mye rikere enn de fleste er klar over – det meste kan brukes og er av ypperste kvalitet. Bakgrunn: Jeg er født inn i en matglad familie i Tromsø. Jeg vokste opp med hjemmebakt brød, ekte smør, og mat laget fra bunnen – og med en historie og sjel; med en mormor på Vestlandet som var kjent for sin kokkelering – og kystbønder med landbruk, kystfiske og fangst på farssiden. Jeg var fra tidlig alder glad i å lage mat og hadde min faste dag i uken med ansvar for middag. Nåde den som kom for seint når middagen skulle serveres. Man skal vente på maten, ikke omvendt! 16 NORSK SJØMAT 2-2015 Jeg tenkte aldri på kokk som et yrke, men jeg endte opp med å begynne kokkelinja etter 3 år på allmennfag. Samtidig som jeg gikk på skolen, hadde jeg seks jobber, alle matrelatert og hos de beste i byen. Lærlingtiden min var i Oslo under Stephen Hamilton. Jeg var ett år på Baltazar (italiensk fin bevertning), så ett år på Madserud Gaard. Stephen byttet jobb, og jeg flytt et med. Dette var en tøff, men meget lærerik tid. Etter læretiden kom noen år med jobbing i ulike stillinger på forskjellige restauranter og steder her til lands. Jeg sparte penger for å dra til Japan. Før avmarsj til Japan, lagde jeg en smaksopplevelse i fjellet på baksiden av Sanna, Træna. Dette var smaker av det som vokste på og ble fangstet nært Træna. Et rikt matfat. Første tur til Japan ble en unik opplevelse på alle områder. Jeg ville dra til Japan fordi det landet har den mest sofistikerte © AV EIVIND AUSTAD Eivind sammen med sin læremester Fujiita Osamu fra restaurant Mutsukari i Tokyo. natt-hylster til fingeren slik at den var rett under søvn. Etter to uker, 150 japanske ord, mye god kulturutveksling, ble jeg innkalt til samtale med Enokizonosan, excecutive chef. Han hadde ikke trodd at han ville jobbe for å få meg, en europeer, til Japan på hans restaurant, men etter de to ukene og fordi at jeg brakk fingeren, skulle han nå gjøre sitt beste. Det er godt å vite at man kan knekke en finger for å få jobbe. Tror også at stå-på-viljen hjalp meg. Det ble 2 år med 6 dager i uken på jobb på Mutsukari, 2 av nettene i uken på jobb hos fiskehandleren på Tsukijii (fiskemarked med mange forhandlere, vegg i vegg med grønnsakmarkedet), te-seremoni annen hver søndag (jeg har studert urasenke chado). Jeg brukte en måned på slutten av oppholdet til å reise rundt i Japan for å besøke Foto: © Trondheim Havn og lengste historie med mat og drikke for alle sanser. I Japan har man tatt til seg ulike tilberedningsmetoder og perfeksjonert dem. Før jeg dro, fikk jeg kontakt med Stig Drageide som jobbet i Japan på verdens største matmesse for grønt, ris, kjøtt, salta og tørka fisk. Han satte meg i kontakt med Fujiita Osamu som jobbet på Mutsukari, i Ginza, Tokyo. Etter en del mailer hadde vi avtalt at jeg kunne få være på restauranten i to dager. Det ble til fem. Mutsukari er Kaiseki ryori. Det er det ypperste av japansk matlaging. Jeg mangler ord for min erfaring og lærdom derifra. Hva er det viktigste steget i en rett? Er det når den settes på bordet foran gjesten? Alle steg er viktigst. Bonden som sår og høster, overrekkelse av råvare til restaurant, videreforedling og tilberedning på kjøkkenet, fat, utsmykningen i restaurant, sesonger; kunsten å ta vare på gjesten. Dit ville jeg tilbake å jobbe som lærling! Dette ble et langdistanseløp. Jeg fikk beskjed om at det var veldig vanskelig, men at det var mulig å komme på prøvejobbing følgende januar i to uker. Sannsynligvis ville jeg ikke få jobben – altså bortkastet tid og penger. Dagen før avmarsj, datt jeg på hålka og ødela fingeren. Legen sa den måtte gipses, men siden jeg hadde fått denne Japanmuligheten, ville jeg dra. Jeg fikk med et MS Bjørnvåg fortøyd i kanalen, Trondheim. NORSK SJØMAT 2-2015 17 små-produsenter av unike produkter, bokhvete-bonde, grønnsaksbønder og markeder, en sildeby, produsenter av te, soyasaus, nihonshu (sake risvin). Etter Japan oppholdet jobbet jeg på Vulkana, en hvalskøyte omgjort til et spa, et nordnordsk onsen, Der etablerte jeg kontakt med, og jobbet direkte med, bønder, kystfiskere, fangstfolk, urte-dyrkere og sankere. I denne perioden ble Espen Kaspersen’s unike ide, Fishy export, skapt. Kystfisker med salgsbevilling skal ha direkte kontakt til restaurant. Jeg som kokk kan prate med fiskeren og bestille fisk. Helt avgjørende for kvaliteten på fisken. Jeg flyttet til Trondheim, begynte å jobbe på Rica Nidelven under Lars Vesterdal. Ble sous-chef. Jeg jobbet med mange lokale produkter og fikk etablert kontakt med produsentene. Vi kjøpte M/S Bjørnvåg i mars 2012. 18 NORSK SJØMAT 2-2015 Dette skulle bli et serveringssted som videreformidler kystkultur, tar var på gammelt håndverk både når det gjelder råvarer, produsentene, veien til bordet og vedlikehold på båt. "Den skal tidlig krøkes...." Lettmatros Emma (datter) har spist blåskjell med største fornøyelse fra 7 måneders-alder. Kona mi, Tonje og jeg har jobbet direkte med produsenter, vært på selfangst, plukket sopp og bær. Vi jobber direkte med økologiske småbønder. Nå sist var vi på Berg gård på Inderøya for å velge ut dyrene vi skulle ha til pinnekjøtt, ta vare på innvoller, blod – og se og oppleve gårdsslaktingen. Daniel Weiss er en øko-bonde som driver med grønnsaker. Jeg kunne ønske å leie en del av hans åker hvor han dyrker mine grønnsaker, de jeg vi ha. Lagring av grønnsakene på gammelt vis, slik at gulrota i sesong har en smak og på vinteren er det et annet produkt. Lagring i jordkjeller med sand. Verdens beste råvarer til lands og til vanns finnes like utenfor stuedøren når man er så heldig å bo her. Det tar tid å innarbeide et nytt restaurantkonsept. Man kan egentlig jobbe hele døgnet, hele uka gjennom hele året. Jeg begynte på et langdistanseløp og fremdeles midt i løpet. NM I SJØMAT 2015 – meld deg på! NM i Sjømat er klar for nye deltakere og nye utfordringer. Konkurransen er en flott arena for å vise frem entusiasmen og kunnskapen for sjømathandlerfaget. I fjor ble finalen gjennomført under Matstreif i Oslo. Her fikk vi vist frem dyktige finalister og flott sjømat til svært mange tilskuere, dette ønsker vi å fortsette med, så finalen blir i Oslo på Matstreif også i år. Målet for NM i Sjømat er å bidra til kompetanseheving og entusiasme til faget blant de som arbeider bak fiskedisken. Mediefokus rundt konkurransen og god økning i deltakelse viser at konkurransen oppnår disse målene. Årets konkurranse består av uttakskonkurranser og finale. Antall uttakskonkurranser settes opp ut i fra antall påmeldte. Mer informasjon om tid og sted for uttakskonkurransene kommer i etterkant av påmeldingen. PÅMELDING – Frist for påmelding er 30. april 2015 Navn: ______________________________________________________________________________________________________________________________ Adresse: ____________________________________________________________________________________________________________________________ Postnr.: ________________ Poststed: ___________________________________________________________________________________________________ Telefon: ________________ Mobil: ________________ E-mail: _____________________________________________________________________________ Arbeidssted: _________________________________________________________________________________________________________________________ Postadresse: _________________________________________________________________________________________________________________________ Telefon: ____________________ Faks: ____________________ Påmelding sendes til Britt Kristiansen: (kontaktperson Mobil: 95207531) • E-mail:[email protected] NORSK SJØMAT 2-2015 19 Lakseoppdrett i et 100-årsperspektiv Må vi slakte en laks eller en gris om 100 år for å få mat? Svaret er nødvendigvis ikke ja når vi ser tilbake på utviklingen de siste 100 årene. Fiskeren i 1915 hadde nok mer til felles med sine kolleger på Jesu tid enn med sine kolleger i 2015. Det er en spennende tanke hva sjømatnæringen i dag vil ha til felles med sjømatnæringen i 2115. Vil ”vi” kjenne igjen dagens næring om 100 år? Vil det stå laks i ventemerder ved et lakseslakteri, eller høster vi genmodifisert tang og tare som smaker og inneholder det samme som laks og kanskje ser ut som et laksemåltid? Eller er det noe helt annet og i dag utenkelig som er maten vår i 2015? Flere fiskeriministrer har sagt at hvis vi forvalter den blå åkeren rett, ja da er den en evigvarende ressurs. Hvis vi dveler litt ved noen milepæler de siste 10-årene: 20 NORSK SJØMAT 2-2015 På 50-tallet fant forskerne James Watson, Francis Crick og Maurice Wilkins DNA-molekylets struktur. I 1962 delte de tre Nobels pris i medisin for DNA-oppdagelsen. få år siden å gå forbi den konvensjonelle fiskerinæringen i eksportverdi. Forståelse og bruk av genteknologi har blant annet ført til en enorm medisinsk utvikling og en ny måte å produsere mat på. Det blir mange munner å mette her på jorda. I dag er vi litt over syv milliarder. I 2050 tror FN at vi er rundt ni milliarder. FN tror også at mye av maten må komme fra den blå åkeren. Det er ikke mye mer å hente fra konvensjonell fiskeri. Derfor er det havbruk veksten må komme fra. 20. juli 1969 satte det første mennesket føttene på månen. DNA-oppdagelsen og månelandingen var i 1915 utenfor et hvert menneske sin fantasi. Men i 2015 er de to begivenhetene en del av vår historie. Laks vil ikke bli den store bidragsyteren. Det er det nok litt mindre edle arter som må stå for. Med det er all grunn til å tro at lakseoppdrett fortsatt vil vokse. Havbruksnæringen i Norge har også sett en kraftig utvikling. Lakse- og ørretoppdrett har siden begynnelsen av 70-tallet utviklet seg fra nesten ingen ting til for Spørsmålet er om lakseopprett vil ”reise” fra oss her i Norge lenge før ny teknologi langt inn i framtida gir oss muligheter til å produsere mat på en i dag utenkelig måte? © AV JOURNALIST AGNAR BERG Norskekysten er som skapt for lakseoppdrett. Det er 45 år siden brødrene Sivert og Ove Grøntvedt på Hitra satte ut den første laksesmolten. Merdene i dag er av plast og stål og ikke av tre slik som på 70-tallet. Men prinsippet er det samme, åpne merder i sjø. landanleggene like godt kan ligge i Kina, nær markeder med enorme vekstpotensial? Miljøorganisasjonene har lenge jobbet for å få slutt på oppdrett i åpne merder i sjø. De mener det ikke er bærerkraftig. Oppdrettslaks rømmer og merdene fungerer som fabrikker for lakselusproduksjon. I tillegg går fôrspill og avføring rett i sjøen. Det som taler imot landanlegg er naturinngrep med store industrihaller. Det vil blant annet føre til at oppdrettsnæringen får ”nye” fiender. Lukkede merder i sjøen vil et stykke på veg løse disse problemene fordi en har kontroll med vann inn og vann ut og de skal i teorien være rømmingssikre. For få år siden ble lukkede merder avvist som en teit og dyr måte å oppdrette laks på. I dag drives det forsøk med lukkede merder i Norge, tvunget fram av «bærekraftkreftene». I dag snakkes det også om å flytte lakseoppdrett fra den blå åker til store industrihaller på land. I Danmark og Kina er det allerede kommersiell lakseoppdrett på land. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) satte i oktober i fjor ned en ekspertgruppe som skulle vurdere om regelverket for sjøbasert oppdrett kunne brukes eller tilpasses landbasert oppdrett. I ekspertgruppen satt også representanter fra FHL og Norske Sjømatbedrifters Landsforening. 15. januar i år kom ekspertgruppen med sin enstemmige rapport. Ekspertgruppen går inn for at konsesjonene for landbasert lakseoppdrett skal være gratis og at det ikke skal være noe øvre tak for dem. Ekspertgruppen mener også at landbasert oppdrett gir store muligheter for norsk leverandørindustri i utvikling av ny oppdrettsteknologi. I stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen, som ble lagt fram 20. mars, gir Aspaker grønt lys for ekspertgruppens konklusjoner. Vegen fra havet til landjorda blir dermed kortere. Hva skjer med norsk lakseoppdrett når Rørledninger kan strekkes ut i havet for å hente ”optimalt” vann for lakseoppdrett. Resirkulasjonsteknologi utviklet i Norge reduserer behovet for stadig nytt vann. Det er et paradoks om vi skal forske oss vekk fra vårt komparative fortrinn. Kanskje går utviklingen den vegen uansett. For selv om Norge er langt framme når det gjelder oppdretteteknologi, så er det andre land i verden som også kan utvikle denne typen teknologi. Vi får nok utviklerrollen, i hvert fall til å begynne med. Det spørs imidlertid om sveisehallene på kysten fylles opp med resirkuleringsanlegg, eller om ikke det vil skje i andre land slik det gjøres med bygging av fôrflåter, oljeplattformer, skip, og så videre. Kreftene er store for å dra oppdrett vekk fra den skjermede kysten. De som ikke trekker mot land, trekker mot storhavet. Langt der ute, utenfor vår 200 mils økonomiske sone, ligger det et eventyr og venter som ikke rammes av akvakulturloven og vårt konsesjonsregime. Der ute må en ikke ha konsesjon for å drive med lakseoppdrett. I internasjonalt farvann er det heller ingen særnorske regler for hvor mye fisk det kan stå i merdene. Salmar er allerede på veg ut fra den skjermede kysten med sitt Ocean Farming prosjekt. Men ser en på kartet hvor Salmar har noen av sine lakselokaliteter i dag, er de mest utsatte nærmest å regne som off shore anlegg allerede. Det er ikke mange holmer og skjær som skiller dem fra storhavet. På Salmars hjemmeside står det dette om mulighetene utaskjærs: ”Havbasert Fiskeoppdrett – En ny æra!” Agnar Berg, journalist i Fiskeribladet Fiskaren. Det er bare store selskaper som kan lykkes med å flytte ut fordi det er stort steg videre i industrialisering av næringen. Og det krever kapital. Off shore-lokalitetene til Salmar er langt innenfor 200 milsgrensen. Men slike prosjekter baner veg for oppdrett langt ute i havet. Riktig nok kan norske myndigheter regulere virksomheten til norske aktører på verdenshavene. Men hvem har sagt at off shore selskapene trenger å være norske. Så hvilken veg tar næringen, fortsetter den med åpne merder på kysten, eller lukkede merder på kysten? Kanskje opp på land, eller ut til havs? ”Om hundrede år er alting glemt”, skrev Knut Hamsun i diktsamlingen Det vilde kor fra 1904. Er derfor dagsens mange muligheter for oppdrett bare midlertidige løsninger som er relevante noen tiår til. For i 2115 og der omkring har kanskje noe utenkelig skjedd med måten mat produseres. Like utenkelig som at noen kunne forstille seg i 1915 at genteknologi i dag gjør det mulig at vi kan leke Gud ved for eksempel at genforskere kan flytte gener fra en laks til en tomat. Hva blir det neste? Vel kanskje er det litt sidrumpa å si at hvis vi forvalter den blå åkeren riktig, så er den en evigvarende ressurs. Svar meg på hva som er evig inn i framtida! NORSK SJØMAT 2-2015 21 Foto: © Ørjan Bertelsen Sjømat på barnas premisser Foto: © Studio Dreyer-Hensley At barn ikke liker fisk, er bare noe vi voksne tror. Barn liker mat som de får lage selv, og de liker å gjøre egne valg. Til tross for at vi er en av verdens fremste sjømatnasjoner, spiser mange av oss for lite sjømat. Og det er de yngste som spiser minst. Barn, unge og foreldrene deres, er de aldersgruppene som bidrar minst til statistikken. Gode vaner etableres tidlig Trender påvirker matvanene våre. De eldre generasjonene har med seg gode sjømatvaner fra sin barndom, mens de som er foreldre i dag har andre vaner med seg fra sin barndom. Hverdagsmiddagen består ikke lengere like selvfølgelig av fisk 3 ganger i uka. Det betyr igjen at dagens barn ikke etablerer de samme gode vanene når det kommer til den helsebringende fisken som 22 NORSK SJØMAT 2-2015 © TEKST: KARI-ANNE JOHANSEN, PROSJEKTLEDER FISKESPRELL - Å la barn og unge tilberede egen sjømat og gjøre selvstendige valg, skaper ofte en positiv preferanse til maten som lages. Når de får velge selv, øker preferansene mot det alternativet som velges, sier forsker og stipendiat Siril Alm ved Nofima. Hun har i flere studier sett på hva som skal til for at barn og unge skal bli glade i sjømat. I sin forskning har hun sett at barn som fikk velge mellom ulike typer sjømat, likte det valgte produktet bedre enn de som ikke fikk velge. Mye smak og spennende tilbehør øker også gleden over å spise mat fra havet. Gjennom Fiskesprell legger vi til rette for at barna skal få gode opplevelser med sjømat i barnehage og skole, slik at de kan ta med seg kunnskap og opplevelser hjem, og lære de voksne der hvor enkelt det er å lage god sjømat. Det handler egentlig bare Tverrsektoriell satsning Målet med alle aktivitetene i Fiskesprell er å legge til rette for at barn og unge skal spise mer sjømat. Vi henvender oss til de voksne som har ansvar for å tilberede mat for og sammen med barn, fordi det er de som skaper preferanser og repertoar hos barna. Og det gjør de ofte basert på egne holdninger til kosthold og sjømat. Vi jobber derfor for å øke kunnskapen og kompetansen rundt sjømaten, og ikke minst for å gi flest mulig gode erfaringer med å tilberede og spise sjømat som vi vet at barn og unge liker. Fiskesprell startet opp i 2007, og erfaringene med tiltaket har vært svært gode. Fiskesprell er et eksempel på et vellykket tverrsektorielt samarbeid, der Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Norges sjømatråd og fiskesalgslagene sammen står for finansiereringen, og tiltakene er utformet i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Deler av programmet organiseres gjennom partnerskap for folkehelse i fylkeskommuner og kommuner. Målgrupper og tiltak Våre hovedmålgrupper er ansatte i barnehage og SFO, samt lærere i mat og helse. 90 % av norske barn går i barnehage, i skolen når vi tilnærmet alle. Hittil har vi gitt mer enn 10.000 kursdeltakere kunnskap om og gode erfaringer med sjømat gjennom kursene våre. Det gir gode sjømatambassadører, og slik når vi ut også til de barna som ikke erfaring med sjømat hjemmefra. I tillegg har nærmere 600.000 elever i barne- og ungdomsskole hittil mottatt undervisningsmateriell og råvarestøtte i faget mat og helse, Kari-Anne Johansen, og på den måten prosjektleder Fiskefått erfaring med sprell å tilberede sjømat. Undersøkelser viser at barnehager som har hatt ansatte på kurs bruker mer sjømat enn barnehager som ikke har deltatt, på samme måte som lærerkurs, råvarestøtte og undervisningsmateriell bidrar sterkt til at sjømat kommer på timeplanen i skolene. På toppen av dette legger vi til rette for at gode vaner fra barnehage og skole skal bli med barna hjem, gjennom vårt tiltak med økonomisk støtte til foreldrearrangement der barna tilbereder og serverer sjømat til foreldrene. Ønske om økt samarbeid med fiskeri- og havbruksnæringen Fiskesprell ønsker å legge til rette for at bedrifter og organisasjoner i fiskeri- og havbruksnæringen kan bidra regionalt og lokalt. Spesielt har vi et ønske om at bedrifter kan invitere barnehager og skoler på besøk, slik at kunnskapen om næringen styrkes. Ikke bare vil dette styrke arbeidet til Fiskesprell direkte, men et slikt samarbeid kan i tillegg knyttes til langsiktig rekrutteringsarbeid og omdømmearbeid der man styrker den lokale stoltheten. Foto: © Studio Dreyer-Hensley Sjømat på barnas premisser om å la barn og unge oppdage hvor godt de liker sjømat! Foto: © Studio Dreyer-Hensley er så viktig for Norge. Enn så lenge flyter vi på en besteforeldregenerasjon som er storspisere, men hva skjer etter hvert som nye generasjoner kommer til? Er det sånn at vi spiser mer sjømat bare vi blir eldre? I Sjømatrådet velger vi å ikke stole på at det er slik det henger sammen. Vi velger å gjøre vårt for at gode sjømatvaner skal etableres tidlig, og vare livet ut. Derfor sørger vi for at sjømaten får en plass på nye arenaer, som festivaler og andre arrangement der vi når ut til mange barn og unge. Vi jobber for å få sjømaten inn i de nye trendene, for eksempel sushi, som vi vet appellerer til de unge. Vi jobber dessuten målrettet mot barnefamilien, og ikke minst mot barna selv gjennom det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell. NORSK SJØMAT 2-2015 23 Foto: © Tom Haga/Norges sjømatråd © TEKST: LISA INSTEFJORD GILJE. FOTO: STEIN ERIK GILJE Engesund Visningssenter «Hvorfor hopper fisken»? Spør østlending som for fyrste gong har satt sin fot på eit oppdrettsanlegg, som er ein av mange innan Noregs nest største eksportnæring. «Jo, du skjønne da» seier eg, «da e ein gla’ laks», og så smiler eg lurt. Østlendingen humrar litt, og skjønar at det mest sannsynleg var ein spøk. Eg forklarar deretter at det nok er fleire teoriar til kvifor laksen hoppar, men sidan laksen ikkje kan snakke, får me aldri spurt den kva som er sanninga. Mest sannsynleg er alle teoriane delvis riktig. Østlending humrar igjen. Etter ei orientering om historie, utviklinga innan oppdrett, røktarens jobb og fiskens livssyklus er det ein østlending med ny kunnskap og godt humør, som gliser strålande idet han tar av 24 NORSK SJØMAT 2-2015 seg flytetøyet, etter ein forfriskande tur i det vakre øylandskapet i Fitjar. Dette er berre eit av mange eksempel på besøk både frå innland og utland, lokalt og nasjonalt, me har hatt her på Engesund Visningssenter i Fitjar Kommune. For å byrje med starten. Engesund Fiskeoppdrett har sine røter i pionertida, nærare bestemt i perioden 1964 – 1972. Då starta Lars Kleppe med oppdrett av regnbogeaure i ei bukt på Engesund. Han var som mange andre oppdrettspionerar oppvaksen med fiske, blant anna storsildfiske. Men å ale opp fisk, akkurat som eit anna husdyr. Det var noko heilt nytt og [©] TEKST: EV utfordringane stod i kø. Men tross slitet var det nok givande likevel, for etter at konsesjonane blei innført søkte han om å få starte opp igjen. I 1987 fekk han innvilga konsesjon, med grunngjevinga at han var jo ein av pionerane. Same året sette han i gong, saman med barn og svigerbarn det som me i dag kjenner som Engesund Fiskeoppdrett. Det var starten på eit eventyr basert på laks og aure. Og som så mange andre eventyr har det vore hinder ein møter på vegen, men ein ender med å vinne stor gevinst. Kanskje inga prinsesse i dette eventyret, men eit lite kongerike er det jo. Januar 2013 hadde me vår offisielle opningsdag for visningssenteret. Men visningar byrja me å ha idet me fekk innvilga konsesjonen i desember 2011. Ein av visjonane våre er at det er eit fantastisk matprodukt me har, og difor ynskte me at dei som kjem på besøk skal få smake den gode laksen. Det blei då bygd ei flåte som var berekna for både oppdrettsdrift og visning for gjester. Kanskje draumane var større enn fornufta tenkte me ei stund, men oppdaga fort at både storkjøkken og 2 lokale med plass til 40 og 60 gjester var absolutt verdt investeringa. Me ser etter to fulle sesongar at folk kjem gjerne igjen for maten sin del, og tar med seg gjester frå både inn og utland. Hos oss får dei jo både ein spennande attraksjon og eit delikat måltid basert på lokale råvarer. Det finnes vel knapt noko meir givande enn å få ein skeptikar på besøk, med samanbitne tenner og stram i maska. Dei vanskeligaste spørsmåla er dei kjekkaste, sjølv om ein ikkje alltid kan svare på alt. For då kan ein få lov å vera ærleg og seie «Det veit eg ikkje», og ærlegdom varer lengst. Ærligdom ser me også er viktig når det gjeld utfordringar i næringa, folk er blant anna svært opptatt av både miljø og fiskevelferd. Når me viser til utfordringane, og viser til kva me gjer, og kva me ikkje får til, og kvifor me ikkje får det til, får folk flest respekt for det me held på med. Ein får jo også vise korleis det faktisk er på eit vaskekte oppdrett, så folk ser med eigne auger. Då er allereie mykje gjort, og dei innser at kanskje media ikkje alltid representerer eit nøytralt syn. Det aller beste med visning; Når ein køyrer skeptikaren tilbake til land, han går ut av båten med eit smil om munnen, og eit noko meir nyansert bilete av oppdrett. Og dersom du heller ikkje veit kvifor laksen hoppar, kom gjerne innom så kan me fortelje deg det. www.engesund.no Forum for Visningsanlegg i Havbruk (ViH) www.akvavisning.no ViH arbeider for å fremme visningsanleggene sine interesser og samtidig sørge for koordinering av materiell, blant annet med informasjon til besøkende. Norsk Sjømats Landsforening (NSL) er forumets sekretariat. I denne og de neste utgavene av Norsk Sjømat vil vi presentere de ulike visningsanleggene som er medlem av ViH. NORSK SJØMAT 2-2015 25 Økt fokus på sjømatens opphav, kombinert med å bygge videre på matglede og smak, vurderes når Sjømatrådet legger en ny treårsstrategi for arbeidet i det norske markedet. Dette var også utgangspunktet for PR-turneen «Fiskenasjonen» langs norske veier i fjor vår, der nordmenn ble kjent med både produktene, historien bak og næringen som produserer dem. Det viktige hjemmemarkedet Norges sjømatråd jobber nå med planene for det viktige hjemmemarkedet, ambassadørmarkedet for norsk sjømat, for de neste tre årene. Vi jobber med en lang horisont fordi vi skal gjøre en jobb for å påvirke holdninger og atferd over tid, og gjennom det øke konsumet av og styrke omdømmet til norsk sjømat også i Norge. Fundamentet for arbeidet er den innsikten vi har gjennom årelange studier av norske forbrukere over år, både handlemønster, spisevaner – og ikke minst hva de sier og tenker om hvorfor de spiser eller ikke spiser sjømat. Vi skal i alt vårt arbeid spre matglede og framheve den gode smaken og de mange og moderne 26 NORSK SJØMAT 2-2015 variasjonsmulighetene sjømaten gir, ettersom dette er de faktorene som fremmer sjømatkonsumet. Basert på de nevnte studiene innretter vi vårt arbeid for å senke hovedsakelig tre sentrale barrierer for å spise mer sjømat i Norge: Oppfatningen om at det er komplisert å lage sjømat, at det tar lang tid – og at det ikke er så populært blant barn. For å senke den sistnevnte barrieren er Sjømatrådet også en av partnerne i kostholdsprogrammet Fiskesprell, et effektfullt spleiselag og fellesløft mellom det offentlige og sjømatnæringen, inkludert salgslagene, for å bygge sunne og gode holdninger og matvaner rundt sjømat blant barn og unge. I tillegg til dette ser vi nå på to mulige nye strategiske retninger i de nye planene for Sjømatrådets arbeid i Norge. Den ene av disse er økt fokus på det norske opphavet også i Norge, mens det andre er omdømmebygging ved et helhetlig perspektiv på verdikjeden. For å ta det første først: Den beste nigirien har norsk laks og ikke importert tunfisk på toppen av risen, enten sushien serveres på restaurant eller hjemme. Og: Det er bedre med norske reker enn scampi inne i makirullen. Ja, det er nok den norske sjømatnæringen enig om, Norges sjømatråd inkludert. Likevel er det ingen selv- © AV MARKEDSDIREKTØR BØRGE GRØNBECH I NORGES SJØMATRÅD følge: Laksen har vokst i Norge, i takt med den internasjonale sushitrenden. Det har imidlertid også de importerte ingrediensene: I 2013 spiste nordmenn 30 prosent mer tunfisk og 260 prosent mer scampi enn ti år tidligere. Når de sunneste, reneste og ferskeste råvarene er tilgjengelig i våre egne farvann, er det ingen grunn til å gå utaskjærs – bokstavelig talt – for å få tak i andre. Derfor vil Sjømatrådet i det fremtidige markedsarbeidet i hjemmemarkedet vurdere nødvendigheten og effekten av å løfte fram det norske opphavet. Norske forbrukere velger ikke norsk sjømat av seg selv. De velger den når de vet hva opphavet i Barentshavet og svømmeturen derfra gjør med skreien, når de kjenner verdiene i den norske laksenæringen, når de vet at den norske laksen er den eneste fisken du kan legge rett på sushi uten å fryse den først og når de vet at den søte, friske smaken på rekene kommer av at de vokser så langsomt i kalde farvann. En tydeligere kommunikasjon av det norske opphavet er derfor en mulig dreining i Sjømatrådets markedsarbeid i Norge de neste årene. En annen viktig strategisk retning er at vårt markedsarbeid skal vise mer enn sjømaten på tallerkenen. Vi skal også vise fram næringen med dens historie, verdier og stolte representanter. Slik vil både produktene og næringen som står bak dem, være med på å øke oppmerksomheten og preferansen for norsk sjømat. Et eksempel på en slik prioritering er Sjømatrådets engasjement i en tredje runde av omdømmekampanjen «Laks er viktig» i Norge. Gjennom denne kampanjen ønsker vi at også konsumenten skal ta del i stoltheten, begeistringen og forståelsen for hva den norske laksenæringen skaper. Dette prioriterer vi fordi sjømatnæringen har signalisert at Sjømatrådet skal prioritere omdømme og beredskap enda sterkere framover, noe som også kom til uttrykk i utviklingen av Sjømatrådets nye strategi. Disse to feltene, markedsføring og beredskap, henger sterkt sammen og bygger på hverandre i omdømmearbeidet. Godt markedsarbeid som framhever den norske sjømatens smak og kvalitet og sjømatnæringens verdier, bygger det vi kaller omdømmekapital og forebygger eller min- ker effekten av negative saker lenger ned i løypa, slik at omdømmesikringen blir lettere. Kjøttbransjen har sitt Matprat, og sjømatnæringen har Godfisk som sin felles plattform for å bringe ut informasjon og inspirasjon om fisk og skalldyr. Det er ingen selvfølge at du finner oppskrifter med norsk laks, torsk og annen sjømat på baksiden av Dagbladet flere ganger i uken. Det er ikke uten grunn at norske matmagasin har reportasjer om klippfisk til påske og sild til jul, eller at journalister og forbrukere har noen å ringe til når de lurer på noe om norsk sjømat. Det henger sammen med at Sjømatrådet også har rollen som det norske opplysningskontoret for sjømat, med kompetanse for å gi oppdatert og inspirerende informasjon om fisk og skalldyr. Gjennom Godfisk viser vi imidlertid først og fremst at det er enkelt, raskt og populært å sette mer sjømat på middagsbordet. Det gjør vi i det som til enhver tid av året er den mest treffsikre miksen mellom det vi kaller eide, betalte og fortjente kanaler. Eide kanaler er de vi har selv, hovedsakelig Godfisk på nett og i sosiale medier. Betalte kanaler er den eksponeringen av norsk sjømat som vi betaler for, det være seg avisannonser, bannerannonser på webaviser, digitale bilag eller TV-reklame. Fortjente kanaler er det andre skriver eller sier om norsk sjømat, for eksempel på blogger eller i media. Dette kommer ofte som en følge av oppmerksomhet i de to første gruppene av kanaler. øke konsumet av norsk sjømat. Det siste store løftet på budsjettene for Sjømatrådets arbeid i Norge kom på plass da markedsavgiften som finansierer vårt arbeid, ble lik for alle bransjer innenfor sjømatsektoren. Dette løftet har blant annet vært synlig i form av TV-reklamer for norsk sjømat. Blant annet fordi gruppen av betalte kanaler også omfatter flere av de digitale, anser vi fortsatt disse markedsføringsflatene som svært effektfulle for å påvirke konsumenten ved å formidle budskapet om rask og anvendelig norsk sjømat. Likevel er det spesielt i de betalte kanalene det vil være utfordrende å holde et like godt trykk ved en eventuell reduksjon av Sjømatrådets budsjetter. Nordmenn spiste litt mer fisk i 2012 og 2013, etter at tendensen over flere år har vært nedadgående. Det viser den siste rapporten fra Helsedirektoratet om trender i det norske kostholdet. I den samme rapporten sier Helsedirektoratet at vi nordmenn spiser mer og mer kjøtt – og at vi bruker tre ganger så mye penger på søtsaker og brus som på fisk. De gode effektene sjømaten har på helsa vår, er kjent blant nordmenn flest og dermed ikke det viktigste budskapet å legge trykket på når vi markedsfører sjømat i Norge. Tallene fra Helsedirektoratet illustrerer imidlertid et viktig poeng for vårt arbeid: Det er en kamp om norske middagstallerkener og fredagskos. Posisjonen for norsk sjømat er verken sterk nok – eller vunnet for alltid. Samhandling er viktig her, på minst to plan. For det første mellom disse kanalene for å få full effekt av dem. Like viktig er det at vi samordner vårt arbeid med de sjømatprodusentene som jobber i vårt hjemmemarked. På den måten sikrer vi en felles plattform for kommunikasjonen og aktivitetene og skaper løft for hverandres arbeid. Skreikampanjene på vinteren og grillkampanjene hver sommer de siste årene er eksempler på godt integrert arbeid. Gjennom Godfisk har den norske sjømatnæringen investert mye i media for å påvirke holdninger og gjennom det NORSK SJØMAT 2-2015 27 © TEKST: ANDREAS MYSKJA LIEN, SINTEF FISKERI OG HAVBRUK AS Permaskjørt – et effektivt ikke-medikamentelt, forebyggende tiltak mot lakselus Figur 1. Merd med påmontert skjørt (illustrasjon: SINTEF). Permaskjørt er et ikke-medikamentelt, forebyggende tiltak mot lakselus på laks i oppdrettsmerder. Konseptet går ut på å skjerme merden mot lakseluslarvene som transporteres med vannstrømmene, og på den måten redusere lusepåslaget på laksen. I det følgende omtales arbeid fra prosjektet "Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks" (Permaskjørt). Alle rapportene fra prosjektet er tilgjengelige på www.sintef. no/permaskjort. Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er i dag den største utfordringen for havbruksnæringen med hensyn til å oppnå miljømessig bærekraft. Lakselus er en vertsspesifikk parasitt som fester seg til laks og spiser av slim, skinn og blod. Dette medfører overflateskader på laksen, innvirker på den osmotiske saltbalansen, reduserer 28 NORSK SJØMAT 2-2015 immunforsvaret mot andre infeksjoner, og kan ende med at laksen dør. I tillegg til den fiskevelferdsmessige og miljømessige påvirkningen fra lakselus, påfører parasitten oppdretterne store kostnader. Kostnadene er i form av behandlingstiltak, som det er pålagt å ta i bruk dersom lusepåslaget i anlegget blir for stort, og i verste fall tap av tilvekst og eventuell dødelighet. Forskning har vist at lakseluslarvene hovedsakelig finnes i de øverste meterne av vannsøylen, og siden lakselusen i liten grad svømmer selv, og den blir transportert med vannstrømmene, kan et skjørt omkring de øverste meterne av en oppdrettsmerd redusere lusepåslaget betraktelig (figur 1). Permaskjørt-prosjektet har pågått i perioden 01.12.2011-31.12.2014, og deltakere har vært Botngaard AS, Xylem Water Solutions Norge AS, Aqualine AS, Storvik Aqua AS, Yara Praxair AS, Sinkaberg-Hansen AS, Ellingsen Seafood AS, SalmoNor AS, Lingalaks AS, SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Veterinærinstituttet, og Havforskningsinstituttet. Andreas Myskja Lien ved SINTEF Fiskeri og havbruk har vært prosjektleder, og prosjektets styringsgruppe har bestått av Kjell Braa, Botngaard AS, Finn Wilhelm Sinkaberg, Sinkaberg-Hansen AS, Noralf Rønningen, Aqualine AS, og Kjell Maroni, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Brit Uglem Blomsø, Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL), og Kristin Sæther/Stian Lernes, Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), har deltatt som observatører. Prosjektet har vært finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF prosjektnummer 900711), og industripartnerne. Med tanke på risiko for skade på utstyr og fisk, og potensiell rømming, er det i prosjektet blitt gjennomført modellforsøk i SINTEF Fiskeri og havbruk sin flumetank i Hirtshals, Danmark, for å studere hvor mye et påmontert skjørt påvirker anleggets fortøyning (figur 2). Ytterligere studier av deformasjon og krefter har blitt gjort ved simuleringer i FhSim, en simuleringskjerne utviklet ved SINTEF Fiskeri og havbruk med tilhørende numeriske modeller for fiskeri og havbruksapplikasjoner. Figur 2. Modell i skala 1:17 av en 157 m merd med sylindrisk not med flat bunn og påmontert skjørt. For å estimere strømningsmønster i og rundt en merd med påmontert luseskjørt, er det blitt gjennomført computational fluid dynamics (CFD) i softwaren OpenFOAM, samt fullskala strømningsforsøk med fargestoff på et kommersielt oppdrettsanlegg med fisk (figur 3). Til vurdering av effekt av Permaskjørt i forhold til luspåslag, ble det samlet inn data fra 17 forskjellige lokaliteter som har brukt Permaskjørt i 2013 og 2014 (figur 4). Lokalitetene var spredt over hele Norge. Til måling av oksygen ble det plassert ut oksy- Figur 3. Fargestoff pumpet ut på oppstrøms side av en merd med skjørt, der fargestoff treffer skjørt og bøyer av. genmålere flere steder inne i, og utenfor, merder med skjørt på flere av lokalitetene. Strømforhold og temperatur ble også målt. Ekkolodd ble brukt til å overvåke fiskens vertikale posisjon på fire av lokalitetene. Resultatene fra prosjektet indikerer at: • Permaskjørt kan redusere luspåslag med et gjennomsnitt på 18 % (med variasjon fra 6 til 28 %) i enkeltmerder dersom skjørt blir satt på før luspåslag. I tillegg kan en få en lokalitetseffekt på gjennomsnittlig 54 % (med variasjon fra 0 til 80 %) dersom skjørt blir brukt på alle merdene på lokaliteten. •Permaskjørt reduserer vannutskifting i merden. Oksygennivåene er lavere innenfor det avskjermede volumet, men fisken står ofte dypere dersom den har tilgjengelig plass under skjørtet. •Montering av Permaskjørt på oppdrettsmerder er teknisk mulig, både håndteringsmessig og med tanke på belastninger. Skjørtet medfører økte fortøyningskrefter som det er viktig å ta hensyn til. Resultatene viser at oppdrettere opplever ulik effekt av Permaskjørt. For å kunne gi en anbefaling til hvilke lokaliteter som egner seg for å bruke denne innretningen til å redusere luspåslag, er det nødvendig med videre arbeid for å undersøke under hvilke forhold skjørt kan fungere, og under hvilke forhold det ikke fungerer. Dette omfatter kunnskap om anleggets omgivelser og oseanografiske forhold, spesielt vannstrøm og hydrografi, og topografi påvirker effekten av skjørtet med hensyn til å skjerme mot lakselus. Videre vil det være hensiktsmessig å beskrive en beste praksis for bruk av Permaskjørt. For å kunne gjøre dette, må man kunne svare på hva som er det beste tidspunktet for montering i forhold til fiskeutsett, tid på året og miljøparametere, hvordan ulike parametere ved lokaliteten påvirker hvordan lusa "oppfører seg" på vei mot merdene i anlegget, og om skjørtet kan tas opp i perioder for såkalt "behovsbasert bruk". Figur 4. Lokaliteter som har brukt Permaskjørt og bidratt med informasjon til prosjektet. NORSK SJØMAT 2-2015 29 © AV ARNLJOT LØSETH Lurøy, ein av storgardane i Nordland. Norges fiskeri- og kysthistorie Høg, låg og midt i mellom i Fiskar-Norge Utdrag fra bind 2, Ekspansjon i eksportfiskeria 1720-1880 Norsk havbruksnærings historie Les nytt utdrag fra verket i neste utgave av Norsk sjømat Bøkene fås i din nærmeste bokhandel og på www.haugenbok.no Då engelskmannen, litteraten og sjømannen William Hurton var med jekta «Bergethe Marie» frå Bergen til Tromsø i juni 1850, fortel han at ho hadde med seg et dusin familier om bord, på vei til Nordland. De hørte alle til de lavere samfunnslag. […] Disse nordlendingene, så åpenbart fattige de enn var, så hadde de ikke ved seg denne skitne, knugende elendighet som man ser hos tilsvarende samfunnslag i Storbritannia.1 Samuel Laing (1780–1868), som kom frå ein velståande jordeigarfamilie på Orknøyane, og som mellom anna hadde erfaring med å organisere sildefiske der, budde Hurton 1851/1982:65–66. Snekkvik 1997:6; Laing 1837/1997:142, 215. 3 Laing 1837/1997:142, 195; Fjågesund og Symes 2003:181. 1 2 30 NORSK SJØMAT 2-2015 nokre år i Trøndelag i 1830-åra. Han meinte der var ei likeverdig haldning blant folk: «Å late som ein er betre enn andre er fullstendig ukjent for den norske folkekarakteren».2 Slik kunne det sjå ut for ein som var godt kjent med meir klassepolariserte britiske og orknøyske samfunnsforhold. Han hevda også at «[g]ode manerar går lenger ned i dei sosiale lag enn i andre land», og samanlikna med Skottland var «ekstrem naud like sjeldan som stor rikdom». På denne tida var det ikkje uvanleg blant britiske og andre europeiske overklasseturistar og reiseskribentar å peike på den «flate» klassestrukturen i Norge,3 og då vart den sett i forhold til andre europeiske land. Fiskarsamfunn i Nord-Europa og Nord-Atlanteren Samanlikna med mange andre fiskerisamfunn i Europa var store delar av Fiskar-Norge prega av egalitære samfunnsforhold. Norge var ein del av det som gjerne blir kalla «det demokratiske skandinaviske systemet». I dei gamle båtlaga eigde fiskaren ofte part i båten og fekk lott etter det. Sjølve motbildet er dei britiske trålarane der fiskaren fekk fast lønn, same kor store fangstane var.4 I dei industrialiserte delane av Storbritannia vart det frå midten av 1800-talet skapt eit moderne og industrialisert fiske, som ikkje hadde utspring i fiskerisamfunna, men i dei nye industrimiljøa i byane og tettstadane. Trålfisket utvikla seg raskt og det baserte seg på heilårs havfiske etter torsk og annan kvitfisk. Parallelt med ei gruppe proletariserte heilårsfiskarar vaks ei gruppe fiskebåtreiarar fram (kapittel 11). Det var vanskeleg å hyre kystfiskarar, som såg på sjølvstende som viktig ved fiskaryrket. Fiskarane ved til dømes dei skotske sildehamnene heldt på båtane sine. Dei ville ikkje arbeide som lønnsarbeidarar på dampbåtar eigde av reiarar og bli degraderte til ufrie eigedomslause fiskarar.5 Der var altså klare kontrastar også i Storbritannia. Både den engelske og den skotske sildeflåten på fastlandet, som også vart meir kapitalintensiv, var i hendene på fiskarane sjølve, etter kvart ofte skipperen. Til dømes var Buckie i Nordaust-Skottland ein landsby med familieeigde båtar tidleg på 1800-talet og vart etter kvart ein landsby med skippereigarar. Til forskjell frå damptrålarane greidde fiskarane på sildedampdrivarane å halde på det som tradisjonelt hadde vore vanleg i britisk kystfiske: å få lott som del av fangsten.6 Også i Nord-Russland var lottdeling utbreitt. Rett nok kunne kloster eige fiskeristasjonar, båtar og reiskap. Fiskarane kunne få ein del av fangsten, men mest vanleg var det at dei fekk fast betalt (som ved Solovetsky kloster i Kvitsjøen). Men vi må skilje dette frå pomorfiskestasjonane, der det ikkje berre var vanleg med lottdeling, men også med omfordeling av fiskeplassane, slik at ingen fekk varig kontroll over dei beste.7 I New England i USA var fiskarane uavhengige næringsdrivande som ikkje arbeidde for fast lønn, men for lott i fangsten. Adam Smith (1723–90) valde ut fiskeria i New England og lovprisa dei i The Wealth of Nations (1776). For han var fisket eit spanande døme på korleis økonomien kan blomstre viss individa får eit miljø utan restriksjonar. Fiskarane på nordaustkysten av USA ville helst ha lott («shares») framfor fast lønn på 1800-talet. Mange båteigarar og arbeidsgivarar ville det same fordi dei meinte at lottsystemet motiverte folk til å arbeide hardare.8 I mange av øysamfunna i «gamlelandet» var fiskarane gjerne bundne til å fiske for jordeigaren, som fekk mesteparten av fangsten. Lewis i Ytre Hebridene og Shetland var halv-føydale samfunn fram til 1880-åra. «Laird»ane hadde kontrollen over både jorda og fiskeria. Rett nok var der fiskar- bønder på Shetland som eigde båtar, men mesteparten av dei «haaf»-gåande båtane var eigde av jordeigarane. Var båten i partseige, vart fangsten delt i lottar, og var båten eigd av jordeigaren, gjekk halve fangsten til han. Den andre halvdelen skulle delast mellom mannskapet på seks, men jordleiga til godseigaren – fastsett i fisk – skulle først trekkast frå. Etter at «laird»ane mista mykje av makta si i 1880-åra, vart fiskareigde båtar det vanlege på Shetland og også etter kvart på Lewis.9 I mange av dei baltiske kystområda i Austersjøen hadde grunneigarane rett til fisken sjølv langt ut på sjøen. Noko liknande kan vi finne i mange kystsamfunn i NordAtlanteren. På Island hadde mange bønder kjøpt det meste av jorda frå kyrkje og stat rundt 1800 og kom til å kontrollere robåtflåten ut gjennom 1800-talet, fordi dei eigde hamnene og jorda som låg i tilknyting til dei beste fiskeplassane. Dei sende arbeidsfolka sine til sesongfiskeria og fekk mesteparten av fangsten. Mange leiglendingar kom også langvegsfrå til fiskeværa for å vere mannskap på båtane (kapittel 11). Etter at handelen på Island vart frigjeven i 1855, utvikla Orknøyane, Whitehall, var sentrum for fiskebåtar for heile øygruppa. Johansen 1996:301; Holm 1991:224ff. Thompson 1983:10–36, 361–362; Wicken 1995:5–6. 6 Thompson 1983:30ff., 228, 237, 321. 7 Lajus, Kraikovski og Yurchenko 2009:45, 50. Fiskeplassane vart klassifiserte som enten gode, dårlege eller gjennomsnittlege. Dette kan minne om det russiske mir-systemet, karakterisert ved at jorda vart disponert i fellesskap av familiane i ein landsby, men omfordelt av landsbyfellesskapet (miren) med jamne mellomrom alt etter korleis dei skiftande behova for jord var i familiane. Mir var den russiske nemninga for landsby. Den vart leia av ein «eldste» som var omgitt av alle familiefedrane. 8 Kurlansky 2000:80; Candow 2009:387–389, 410–411. 9 Thompson 1983:265–269, 314, 322. 4 5 NORSK SJØMAT 2-2015 31 Scalloway med ruinar etter slottet til jarl Patrick Stewart. ei middelklasse seg, og den tok etter kvart over bøndene si rolle. Kjøpmenn investerte i fartøy, og bygde også opp ein fiskeindustri. Det vart etter kvart slutt med det gamle systemet der dei fleste fiskarane var bundne til ein sjølveigande bonde.10 Slik var utviklinga også på Færøyane. Dei rikaste bøndene utrusta tradisjonelt båtane, mens andre i landsbyen vart bundne til å vere mannskap («båtsband»). Då folketalet auka utover 1800-talet, vart det press på ressursane. Fleire vart meir avhengige av sjøen og ville eige sine eigne båtar. Det førte til sosiale konfliktar i øysamfunnet. I 1868 vart det hata «båtsbandet» oppheva, og konsekvensen vart fleire familieeigde båtar, men etter kvart – som på Island – fekk handelsmenn hand om store delar av fiskeflåten.11 I fjernfisket ved Newfoundland hadde portugisarane store moderskip med ei besetning på 60–70 mann. Fisket vart drive frå doryar, ein mann i kvar, og fiskarane fiska med handsnøre og fekk oppgjer etter talet på torsk. Klasseforholda var rigide på dei portugisiske fartøya, og autoritært kunne det også vere ved det portugisiske kystfisket: Skipperen hadde absolutt kontroll over mannskapet. Ved delinga av fangsten fekk eigaren av båten ein viss del, og resten vart delt mellom skipper og mannskap etter lokale skikkar.12 Ved kystfisket i Baskarland var fiskarane organiserte i laug frå slutten av seinmellomalderen og fram til 1867, då lauga vart avskaffa. Laug eksisterte også i Galicia, og dei hadde jurisdiksjon over nokre fiskeri. I Galicia vart sardinfisket utført med enorme garn som ein trong dusinvis av fiskarar for å handtere. Fiskebankane og kva slags dagar fisket kunne gå føre seg, vart strengt regulert, og å ettersjå dette var ei av lauga Holm 1989:54; Jónasdóttír 2000:24–29; Thór 2009:331–332. Joensen 1987:35–38, 88; Joensen 2009:314–315. 12 Amorim 2009:285. 13 Badía 2000:21; Badía, Rivero og Abeledo 2000:68, 71; Carmona og Losa 2009:260. 14 Badía 2000:21; Pavé 2009:217–218. 10 11 32 NORSK SJØMAT 2-2015 sine viktigaste oppgåver. Lottdeling var vanleg i Galicia. Fiske med billeg reiskap vart ofte drive av individuelle familiar, men var reiskapen dyr, slo gjerne familiar seg saman – dei dreiv «kollektivt» fiske. I delar av Galicia hadde likevel jordherrar, kyrkjelege institusjonar eller borgarar kontrollen over fisket og over tilverkinga.13 Ved franskmennene sitt fiske ved Newfoundland og Island følgde betalingssystemet den nederlandske modellen, det vil seie faste daglege lønningar. I kystfisket, som var det viktigaste i Frankrike, vart fangsten delt. Delinga gjekk føre seg enten mellom fiskarane og eigarane av fartøy og fiskeutstyr, som i Galicia og på Island, eller mellom medlemmane i det enkelte båtlaget, som i Norge. I Vest-Frankrike fekk til vanleg båteigaren frå halvparten til to tredelar av fangsten, resten delte mannskapet.14 NORSK SJØMAT 2-2015 33 Foto: © Norstec AS SG Finans AS SG Finans AS SG Finans AS er Norges ledende finansieringsselskap innen equipment leasing og factoring. Selskapets produkter markedsføres under varemerkene Societe Generale Equipment Finance og Societe Generale Factoring. Selskapet inngår i franske Societe Generale Group, som er et av Europas største finanskonsern. SG Finans har inngått et bredt samarbeide med Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS på produkter innen leasing og factoring-tjenester. SG-gruppen har mange gode produkter og tjenester for ulike behov aksjonærene trenger i den daglige driften. SG Finans har en sterk lokal forankring med over 50 års historie og 22 kontorer i Norge, Sverige og Danmark. Hovedkontoret for virksomheten i Skandinavia er på Lysaker. Selskapet har en forvaltningskapital på rundt 32 milliarder NOK og 360 dyktige medarbeidere, som alle arbeider for å gi våre kunder og samarbeidspartnere gode løsninger for deres virksomhet. Felles for sjømatnæringen er nettopp at vi forholder oss til mat, og alle involverte må da ivareta ekstra krav til sikkerhet, sporbarhet og riktig transport. SG kan følge opp dette gode arbeidet og se til at kunden får god og riktig behandling helt frem til fakturaen er betalt. Tilpasset oppfølgning av kundemassen, også mot kunder i utlandet, er gjennom mange år utviklet sammen med bedrifter innen sjømatnæringen. Factoring – Hvilke fordeler har det for våre bedrifter? I tillegg til en tilpasset administrativ løsning, står som regel tilstrekkelig finansi- 34 NORSK SJØMAT 2-2015 ering sentralt for å imøtekomme bedriftens målsetning om vekst og ekspansjon. Flere av våre kunder innen sjømatnæringen ser merverdien av å bruke factoring, istedenfor tradisjonell bankfinansiering, for å lykkes med å nå fremtidige vekstambisjoner. Kontroll på risiko, reduksjon av faste kostnader og bedret likviditet er som kjent sentrale behov for mange virksomheter. En factoringavtale bidrar til å nå alle disse målene – en god hjelp når skjerpet konkurranse og press på marginer er en del av hverdagen. © TEKST: FRODE KVAMSTAD Løsninger og produktområder Ordinær factoring Factoring gir inntil 90 % finansieringsgrad på kundefordringene, samtidig som at vi tar oss av fordringsadministrasjonen. I praksis betyr dette at bedriften oppnår samme likviditetseffekt som om 90 % av omsetningen var kontantsalg. Ved økende omsetning eller kundefordringer øker automatisk disponibel driftskreditt. Eksportfactoring Eksportfactoring fungerer som ordinær factoring, og er aktuelt for bedrifter med kunder og kundefordringer i utlandet. En slik løsning muliggjør salg i åpen regning, utløser ikke krav om remburs eller garantier, og resulterer i en meget begrenset tapsrisiko. Eksportfactoring kobles ofte opp mot en kredittforsikringsavtale. Valutafactoring Valutafactoring gjør det mulig å finansiere bedriftens kundefordringer i fremmed valuta. En virksomhet som har leverandørgjeld i én valuta og inntekter i en annen, er alltid utsatt for en viss valutarisiko. Risikoen kan utlignes ved å fakturere i den samme valuta som leverandørgjelden er i. Blockfactoring Blockfactoring gir inntil 80 % finansier-ingsgrad på kundefordringene, og bedriften fører selv kundereskontro og ivaretar innkrevingsfunksjonene mot kundene. Produktet passer til virksomheter med et finansieringsbehov som overstiger NOK 10 millioner. Varelagerfinansiering Varelagerfinansering gir virksomheten god utnyttelse av varelagerpantet med inntil 50 % finansieringsgrad på bokført verdi på varelageret. Denne finansieringsløsningen forutsetter at selskapet benytter factoring eller blockfactoring. Hvilke type bedrifter arbeider dere med og hvilken erfaring har dere fra sjømatnæringen vedrørende Factoring? SG Finans har flere kunder innen sjømatnæringen som benytter våre tjenester i forbindelse med håndtering og finansiering av kundefordringer. Vi har løsninger tilpasset de fleste aktørene innen næringen; både produsenter, tradere, eksportører og engros-selskaper. FIAS har i denne forbindelse snakket med Fiskcentralen AS, en av våre gode kunder innen næringen, og her følger et utdrag av samtalen med Økonomisjef Steinar Moskvil: - Forventingene til en factoringavtale med SG Finans AS var økt likviditet og bedre oppfølgning av kundene. Det har blitt innfridd. Konkret har det medført at vi er blitt bedre rustet til å gjennomføre kampanjer der likviditeten ved nye bestillinger naturlig nok blir presset. Han sier videre: - på innfordringssiden har SG tilført oss kompetanse på et felt vi ikke alltid har vært like gode. For vår del betyr det at vi bruker mindre tid på de "vanskelige" telefonsamtalene og at vi kan være mer "fremoversynt" i vårt daglige virke sier Moskvil. Når vi spør om hva som er viktig i en relasjon til SG gir han uttrykk for at proaktivitet fra SG's side og en god kommunikasjon er viktig. De setter også stor pris på å ha en fast kontaktperson som kjenner vår bedrift" avslutter Moskvil. Fiskcentralen AS er leverandør og produsent av fiskeprodukter til dagligvare og storhusholdning og holder til i Oslo. Fiskcentralen AS driver også Fiskeriet på Youngstorget i Oslo og Sandvika). De ble etablert i 1934, har ca 30 ansatte og hadde i 2014 en omsetning 194 mill. Foto: © Olivier Le Moal/shutterstock.com Få bedrifter gjør alt likt, og bare gjennom å kartlegge den enkelte bedrifts behov kan vi finne frem til de riktige produktene og tjenestene. Ofte vil en kombinasjon av løsninger være rett for å optimalisere oppfølging og finansiering av utestående fordringer. Her er en kort oversikt over forskjellige løsninger innen produktområdet: Leasing På generelt grunnlag bør alle som skal foreta investeringer gjøre vurderinger av finansieringsform i forhold til den konkrete investeringen; –Hvordan er likviditetsbehovet fremover? Har bedriften tilstrekkelige reserver? –Hvilken krav til sikkerhet kreves ifm konkret finansiering? –Hva er kostnadene til forskjellige finansieringsformene etter skatt? –Hvordan er finansieringen totalt sett i dag? Bør bedriften spre seg finansielt? Leasing som produkt har egenskaper som langt på vei gir svar på disse spørsmålene: •Det belaster ikke bedriftens likviditetsreserver – vi kan finansiere inntil 100% av investeringen •Ingen forskuttering av merverdiavgift da dette er på leasingselskapets hånd •Normalt tjener investeringsobjektet som eneste sikkerhet slik at det skal ikke belaste pantereserver •Oppnår en hurtigere skattemessig utgiftsføring av investeringen, som dermed gir en skattekreditt •Banken er viktig til andre finansielle formål, som krever ledig pante sikkerhet NORSK SJØMAT 2-2015 35 Investeringen skal nedbetales over en avtalt periode. Varigheten på avtalen bestemmes etter investeringens art og kundens eget ønske om nedbetalingstid. Hva er teknisk-/økonomisk levetid på utstyret? Ønskes skattefordeler tilsier det en kortere avtale. Er det fokus på likviditet, strekkes det utover en lengre periode. Dette bestemmes i dialogen med kunde hvor man gjør en vurdering av totaliteten. Selve leasingleien består av en rente- og avdragsdel og beregnes som en annuitet. I utgangspunktet er det dermed et leiebeløp som er likt i perioden, forutsatt at det ikke er renteendringer. Rentedelen er fallende – og avdragsdelen stigende utover i leas- 36 NORSK SJØMAT 2-2015 ingforløpet. Dette kan sammenlignes med et annuitetslån og rentebetingelsene er da også relativt like. Skattemessig utgiftsføres dog leiebeløpet på leasing i sin helhet, mens et låneforhold forutsetter aktivering (balanseføring og avskrivning) på kundens hånd hvor avskrivinger (skattemessig saldoavskrivning) og rentekostnad utgjør den skattemessige utgiftsføringen. Selv om en leasingavtale avsluttes med et utkjøp, som ikke kan avtales på forhånd, vil man i de fleste tilfeller se at den skattefordelen leasingavtalen gir, dekker mer enn denne isolerte kostnaden. I prinsippet kan alt utstyr som er avskrivbart leasingfinansieres, en fleksibel finansieringsform hvor nedskrivningen skjer i takt med utstyrets verdiforringelse og medfører en raskere skattemessig utgiftsføring. Blom Fiskeoppdrett benytter leasing på tunge investeringer, som for eksempel arbeids båter og for flåter. "Leasing har vært viktig på de investeringer vi har gjort hos Blom Fiskeoppdrett. Det er likviditetsvennlig og har god fleksibilitet mht nedbetalingsprofil. Vi er også opptatt av å kunne spre finansieringen og utnytte de muligheter som leasing gir," sier Øyvind Blom. Foto: © Strahil Dimitrov/shutterstock.com © TEKST: FRODE REPPE Hva er Metalicerapporten, og hva er Tumasrapporten? De fleste har vel fått med seg diskusjonen rundt Metalicerapporten og Tumasrapporten, men vårt inntrykk er at langt færre har fått med seg hva de egentlig betyr. Metalicerapporten Kort fortalt angir Metalice rapporten at man på grunnlag av 101 vitenskapelige undersøkelser av betydningen av lakselus på utvandrende laks, ikke har funnet noen statistisk sammenheng mellom lakselus i oppdrett og påvirkning på laksens tilbakevandring. Lakselus som sådan påvirker tilbakevandringen, men funnene indikerer at påvirkningen kan skyldes den ville lakselus-populasjonen nærmest uavhengig av oppdrettsnæringa. Dette betyr at man ikke har påvist at det er sammenheng mellom lakselusforekomsten i oppdrettsanleggene og dødelighet på utvandrende smolt. Det er imidlertid ingen tvil om at lakselus påvirker omfanget av tilbakevandring av laks. I denne rapporten er størrelsen på denne økte sannsynligheten for at smolten ikke overlever pga lakselus i gjennomsnitt angitt til å være 1,18 sammenliknet med sannsynligheten dersom lakselus ikke fantes. Sannsynligheten for at en smolt kommer tilbake ligger i størrelsesorden 0,05. Det betyr at pr 1.000 utvandrende smolt vil bare 50 returnere. Dersom lakselus ikke fantes, ville antallet øke til 50/(1/1.18)= 50 / 0,85 = 59 pr 1.000 utvandrende smolt, dvs 18% mer. Dette betyr at å telle lakselus på villaks og sjøørret ikke kan brukes som indikator på miljøpåvirkningen av lus fra oppdrettsanlegg. I klartekst betyr dette det ikke er noe faglig grunnlag for å bruke modellen som HI mener å kunne utvikle til å måle en eventuell miljøpåvirkning av lakselus i oppdrett. Det som da også er klart er at det som departementet bruker som premiss for sine forslag, om at det er en sterk sammenheng mellom mengden oppdrettsfisk i sjøen og lakseluspåvirkningen på ville laksebestander, særlig sjøørret, ikke er korrekt. Metalicerapporten sier videre at dødeligheten grunnet lus ikke forklarer den relativt store tilbakegangen i laksestammene, og at denne dødeligheten må skyldes noe annet. Tumasrapporten Tumasrapporten er også en metastudie, dvs den tar utgangspunkt i allerede gjennomført forskning på området. Den viser det følgende: 1)Andel oppdrettslaks i norske elver har hvert år i perioden 1989 til 2014 blitt registrert gjennom et utvalgsfiske i mellom 20 og 40 vassdrag. Siden antall laks en har sjekket opphavet til (oppdretts- eller villaks) har vært relativt lavt i hver elv, har tallene fra overvåkingen av andel rømt laks hatt en høy unøyaktighet. Dette er også tidligere påpekt i andre forskningsrapporter (Skillbrei m.fl. 2011). Når det blir rapportert for eksempel 10 % oppdrettslaks fra en elv så kan det reelle ligge mellom ca. 2 % og 18 % med den utvalgsstørrelsen en har hatt til nå. Er det 2 % er det en god nyhet, er det 18 % er det en svært dårlig nyhet. Det viktige med dette første funnet, er at en ikke vet hvor det reelle tallet ligger og at vi må finne mer nøyaktige målemetoder. 2)Det neste viktige funnet i Tumasrapporten er at oppdrettslaks er mer «bitevillig» under høstfisket enn det villaksen er. Det samme gjelder under sportsfisket. Konsekvensen av dette er at andel oppdrettslaks blir registrert for høyt dersom en baserer målingen på stangfiske. I de tre vassdragene forskerne hadde data for, var fangbarheten ca. 7 ganger høyere for oppdrettslaks i overvåkingsfisket om høsten. Det betyr at andel oppdrettslaks i disse elvene ble registrert ca. 7 ganger for høyt. 3)Funnene i punkt 1) og 2) viser at andel oppdrettslaks i elvene er rapportert unøyaktig de siste 25 årene, og at andelene oppdrettslaks som er rapportert i denne perioden, i de fleste tilfellene har vært for høye. Dette viser at tallene som har vært rapportert når det gjelder trusselen fra rømt oppdrettslaks i elvene i realiteten har vært en oversikt over de laksene som har vært tatt ut. NORSK SJØMAT 2-2015 37 Kystsoneplaner og kommunenes arealforvaltning: Hvilke områder bør avsettes til akvakultur? En rekke kommuner har igangsatt prosesser for å lage nye kystsoneplaner der akvakultur avveies mot andre arealformål. Noen kommuner gjør dette alene, andre som ledd i interkommunalt samarbeid. En kystsoneplan er i planrettslig forstand en kommuneplan. Det er reglene om hvordan en kommuneplan blir til, og hvilke rettsvirkninger den har, som danner det rettslige utgangspunkt. Mange har tatt til orde for at man i større grad må få til en kunnskapsbasert forvaltning av havsonen. Alf Håkon Hoel og Jan Atle Knutsen ved Havforskningsinstituttet har levert fortjenestefulle bidrag i debatten. I en kronikk publisert i Fiskaren har Hoel og Knutsen understreket behovet for et solid kunnskapsgrunnlag for å få en vellykket forvaltning av kystsonen der man på en god måte balanserer det politiske ønsket om økt sjømatproduksjon med de andre hensyn som gjør seg gjeldende når det gjelder bruk av kystsonen. Jeg er ikke uenig i synspunktene Hoel og Knutsen gir uttrykk for, men jeg vil samtidig peke på at kystsoneforvaltning er et særdeles praktisk arbeid, hvor det er en like stor utfordring å få til en vellykket juridisk regulering av de de konkrete beslutninger som skal tas – som å etablere et godt kunnskapsgrunnlag. Plan og bygningsloven er et komplisert regelverk, men når det gjelder kystsoneforvaltningen koker regelverket ned til noen helt enkle regler om arealbruk. Kommunen kan i kommuneplanens arealdel gi regler som tillater eller forbyr bestemt bruk av kystsonen. I praksis lager 38 NORSK SJØMAT 2-2015 kommunen et kart der de med stor frihet kan velge om de vil reservere områder til bestemt bruk, forby bestemt virksomhet i et område eller la bruken av områder være fri. Når det gjelder akvakultur kan kommunen altså velge at enkelte områder skal reserveres for akvakulturbruk, at akvakultur skal forbys i enkelte områder og de kan velge at områder skal være åpne både for akvakultur og annen virksomhet. For å gjøre bildet komplett skal det legges til at man selvsagt ikke kan starte oppdrett i alle områder der akvakultur ikke er forbudt. Den som vil bruke et areal til oppdrett må ha en konkret lokalitetstillatelse, og selv om kommuneplanen godtar virksomheten kan det hende at man får avslag av andre grunner. Både Kysteverket, Fylkesmannen, Mattilsynet og fylkeskommunen har sitt å si. Men kommunen har stor frihet både når det gjelder hvilket arbeid man skal legge i kommuneplanen og hvilken konkrete begrunnelse man har for å nekte akvakultur i et bestemt område. Uansett hvor gode faglige kunnskaper man har om kystsoneforvaltningen er situasjonen i dag at kommunene ikke vil ha noen plikt til å tilegne seg denne kunnskapen i forbindelse med planlegging i kystsonen. Og om de har kunnskap er det heller ikke noen plikt til å legge denne kunnskapen til grunn for de konkrete valgene som foretas ved utformingen av arealplanen. Riktignok sier naturmangfoldslovens § 7 at prinsippene om kunnskapsbasert forvaltning og føre-var skal gjelde som retningslinjer for all offentlig myndig- Advokat Lars S. Alsaker, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange. hetsutøvelse. Prinsippene har betydning både ved fastsetting av generelle forskrifter og ved individuelle avgjørelser. Ordet retningslinje innebærer bl.a at prinsippene ikke trenger å være utslagsgivende for resultatet i enhver sak. Andre hensyn kan komme inn, f.eks. den frie skjønnsutøvelse en kommune har etter plan- og bygningsloven når kommuneplaner vedtas. Vedtaket om arealplan er en politisk beslutning som tas av kommunestyret, og en konkret beslutning om å forby akvakultur i et område er lovlig uansett begrunnelse. Rettslig sett er vedtaket like lovlig om det bygger på en avansert analyse for å få til optimal bruk av kystsonen som om det bygger på at kommunestyret har gitt etter for et politisk press fra aktive naboer som egentlig ikke har en saklig grunn for å ønske forbud mot akvakultur i det aktuelle området. Det er ikke min oppfatning at man nødvendigvis skal endre dagens ordning der vedtaket om arealplaner er et politisk vedtak i kommunestyret. Mitt poeng i denne artikkelen er at jeg ofte savner en realistisk oppfatning av den rettslige reguleringen i beskrivelsene av arealforvaltningen i forhold til oppdrettsnæringen. Dagens regulering innebærer et bevisst politisk valg som medfører at man nød- vendigvis ikke oppnår den optimale bruk av kystsonen ut fra faglige målsetninger. Og hvis målet faktisk er å optimalisere bruken av kystsonen slik at de beste oppdrettslokalitetene sikres til akvakulturvirksomhet er det antakelig nødvendig å vurdere lovendringer som gir en overprøving av om kommunens politiske arealdisposisjoner er faglig optimale – med de konsekvenser det har for hensynet til lokaldemokratiet. Men selv om en kommune neppe har plikt til å basere sine vedtak om kystsoneplan på en grundig utredet og kunnskapsbasert vurdering, så er det selvsagt ingenting i veien for at kommunene bruker ressurser på å kartlegge kystsonen best mulig. Det er selvsagt en fordel og noe kommunene bør oppmuntres til. Men for de kommuner som ønsker å vedta sine kystsoneplaner mer på alminnelig lokalkunnskap og lokalt skjønn, og ikke grundige og profesjonelle utredninger, så har de friheten til å gjøre dette. Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand. Les mer på fiskejuss.no – Steenstrup Stordranges blogg for fiskeri- og havbruksjuss NORSK SJØMAT 2-2015 39 40 NORSK SJØMAT 2-2015 © TEKST: JANITA ARHAUG, LEDER I SETT SJØBEIN Søknadsfristene for videregående skole er 1. mars og for høyere utdanning 15. april. I forkant av søknadsfristene har Sett Sjøbein sendt ut følgende pressemelding med en kort oppsummering av mulighetene som ligger i å velge utdanning rettet mot marin næring. -Fremtiden ligger i havet, velg marin næring! Søknadsfristene til videregående skole og høyere utdanning er nært forestående og mange elever er usikre på hva de skal velge. Mange foresatte er nok også usikre på hvilke råd de skal gi barna sine. «Sett Sjøbein», som er et rekrutterings og kompetansesamarbeid for marin næring, ønsker at foresatte trygt skal kunne anbefale sine barn å utdanne seg til et yrke i tilknytning til vår næring. Marin næring er for mange en ganske ukjent næring. Visste du for eksempel at vi i marin næring i tillegg til flinke fiskere og røktere også trenger flinke fagarbeidere i produksjonen, marinbiologer, biologer, miljørådgivere, salgssjefer, fiskerirådgivere, organisasjonsmedarbeidere, forskere, fagsjefer for miljø og helse, konsument-analytikere, matroser, styrmenn, skippere, maskinister, maskinsjefer, elektrikere, stuerter/kokk, driftsledere, jurister, advokater, eksportsjefer, fiskehelsebiologer, markedsrådgivere, matfaglige konsulenter, veterinærer, sjømathandlere, baser, nettmenn, fabrikksjefer, formenn, personalansvarlige, mannskapsansvarlige, sikkerhetsansvarlige, kommunikasjonsansvarlige, produktutviklere, næringsmiddelteknologer, produksjonsteknikere, kvalitetsansvarlige, HMS-ansvarlige, It-sjefer, finansdirektører, regnskapsmedarbeidere, skipsdesignere, merkevarebyggere, Fiskeriog kystminister og mange flere typer arbeidsområder? Norsk sjømatnæring er enestående. Vi har det kalde, rene havet som gjør at store deler av verden stoler på at vi tilbyr sjømat av førsteklasses kvalitet. Vi har stolte tradisjoner og bedriftseiere som har satset alt de har på å skape merverdi av ressursene i havet og å skape arbeidsplasser for dyktige og hardtarbeidende mennesker både på sjø og land. Ny teknologi og nye produkter. Nye markeder. Fokus på miljø. Kanskje verdens strengeste regelverk å håndtere. Et balansert uttak av ressursene i havet for at de marine ressursene skal bestå for evig. En raskt voksende befolkningsvekst i verden og dertil økende matbehov. Behovet for ny kompetanse. Marin næring er en fremtidsnæring som har en stolt historie å se tilbake på. Fremover åpnes stadig nye muligheter, og nye suksesser skal skapes. Dette er noen av grunnen til at et utdanningsvalg som leder deg inn i marin næring vil være et godt valg. Sett Sjøbein anbefaler ungdom til bli med på det fantastiske eventyret som marin næring har å tilby nå og i fremtiden. Besøk Sett Sjøbein på Facebook og vår nettside www.settsjobein.no for mer informasjon om yrkes- og utdanningsmuligheter. NORSK SJØMAT 2-2015 41 42 NORSK SJØMAT 2-2015 Advarer mot kutt i markedsføring av laks og ørret Regjeringen har foreslått en kraftig nedbygging av Sjømatrådets markedsaktiviteter, noe en rekke sjømateksportører er stert imot, blant andre Sekkingstad AS. Sjømatrådet driver generisk markedsføring av laks og ørret nasjonalt og internasjonalt. Vi er på lik linje med en rekke andre eksportører svært bekymret over forslaget. Sjømatrådet er et svært viktig og godt redskap for markedsføring av norsk sjømat og vi frykter at norsk laks og ørret vil bli skadelidende om avgiften som finansierer Sjømatrådets virksomhet reduseres. Sekkingstad AS eksporterer laks som i hovedsak leveres av små og mellomstore oppdrettere fra Hardangerfjorden i sør og opp til Sognefjorden i nord. Sjømatrådet har frontet sjømatnæringen i handelspolitiske saker. De har ofte vært flinkere enn bedriftenes egne organisasjoner til å samle næringen i viktige saker. Sjømatrådet har mulighet til å åpne dører i ulike land på en måte som enkelteksportører ikke har. Eksporten av ørret er hardt rammet etter at Russland, det viktigste markedet, ble lukket for norsk fisk. Ørret produseres i hovedsak på Vestlandet. Med unntak Lerøy er det i stor grad mindre og mellomstore bedrifter som eksporterer ørret. Disse trenger den viktige drahjelpen som Sjømatrådet gir. Redusert generisk markedsføring vil forverre situasjonen for ørretoppdretterne. Fiskeriminister Aspaker bør legge merke til at svært mange eksportører, oppdrettere og organisasjoner ønsker å beholde avgiften på dagens nivå. Det blir feil å redusere en avgift som er ønsket. Reduseres den viktige virksomheten i Sjømatrådet vil det i første rekke ramme små og mellomstore bedrifter, og ikke minst de som driver med produksjon av høyforedlede produkter. Konsekvensene kan bli alvorlige for norsk laks og ørret, og spesielt kan foredlede produkter fra Norge bli rammet. Norsk laks er en sterk global merkevare, ikke minst takket være innsatsen fra Sjømatrådet. Norsk oppdrettsnæring skal vokse i fremtiden. Generisk markedsføring av norsk laks er viktig når nye markeder skal bygges. Politisk ønske om vekst i oppdrettsnæringen harmonerer ikke med redusert satsing på generisk markedsføring. Sjømatrådet skaper gjennom sitt arbeid et svært viktig fundament som vi og andre eksportører kan bygge videre på i markedsføring av våre produkter. Effekten av forslaget fra fiskeriministeren vil bety at mindre penger vil bli brukt på markedsføring av laks og ørret. Bedriftene vil i ulik grad benytte spart eksportavgift til markedsføring. Bård Sekkingstad Adm. dir. Sekkingstad AS Om Sekkingstad AS Sekkingstad AS er en norsk familiebedrift etablert på Sotra. Sekkingstad har over 90 års tradisjon fra norsk sjømatnæring. Laksen som eksporteres er i hovedsak oppdrettet av lokale små og mellomstore oppdrettere i Hordaland og Sogn. I fjor omsatte bedriften for 1,8 milliarder kroner. Bedriften betalte inn nærmere 10 millioner kroner i eksportavgift. Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] NORSK SJØMAT 2-2015 43 © TEKST: ÅSE DRAGLAND, SINTEF. FOTO: THOR NIELSEN/SINTEF Nye foredlingsmetoder i industrien sørger for å hente ut verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer fra lakse-avskjær og rapsrester. Komponentene skal brukes i helsekost-, hud- og ernæringsprodukter. Bildet viser produktene fra totrinns-hydrolysen: Olje og proteiner. Henter ut «gull» fra fiske- og planterester EU-prosjektet APROPOS har ønsket å vise hvilke verdier det ligger i matressurser som i dag for det meste går til dyrefôr. Forskere og industripartnere fra hele verden har utviklet nye, industrielle utviklingsløp. Med raps og fisk som utgangspunkt har man greid å produsere helt rene fraksjoner, uten organiske løsemidler og tilsetningsstoffer. Dette vil sørge for at verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer i restråstoff fra fisk og raps ikke går tapt. Verdifull råstoff blir ikke utnyttet Norge produserer laks for flere milliarder i året. I produksjonen går mye av råstoffet til spille. Når avskjær som hode og ryggfinner – samt innvoller er fjernet, gjenstår ofte bare 50 prosent av fisken. Kulturplanten raps danner store, gule åkrer. Men det er bare de svarte frøene på blomsten som brukes til olje. Store mengder med kjemikalier går med i prosessen der rapsoljen trekkes ut. Resten av frøene brukes til fôr og energiproduksjon. SINTEF har vært ansvarlig for én av sju arbeidspakker der målet har vært å utvikle “miljøvennlig prosessteknologi for å utnytte restråstoffet etter fiskefiletering til 44 NORSK SJØMAT 2-2015 human ernæring og sårbehandling.” – Vi har kjørt to løp med fiskeartene laks og Nilabbor, og analysert både olje og proteiner av restråstoffet fra fisk samt frøartene raps og sennep, sier Rasa Slizyte ved SINTEF Fiskeri og Havbruk. Forskerne har tatt i bruk avansert NMR (nuclear magnetic resonance) som metode i arbeidet. Her greier de å følge endringer i ferskhet på det lagrede fiskeråstoffet, og samarbeidspartnere i Spania har utviklet metodikk for å inkorporere og stabilisere fiskeproteinene i kosmetisk krem. Utviklet totrinns hydrolyse I tillegg har de norske forskerne jobbet med å finne bedre metoder for å utvinne kvalitetsoljer. I dag er det vanlig å benytte høye temperaturer for å ta ut olje i fisken. Men gjennom varmeprosessen taper man da proteiner fordi disse koagulerer. SINTEF-forskerne har koblet sammen to kjente teknologier, og separerer først oljen med svak temperatur. Deretter kjøres det hydrolyse og man får ut proteiner. – Vi sitter igjen med fin kvalitet på begge produktene – og god lønnsomhet i prosessen, forteller Slizyte. Industrien vil ta resultatene i bruk Ti industripartnere har vært med i APROPOS-prosjektet. Norske Nutrimar AS, som arbeider med å utnytte restråstoffet fra laks fra storprodusenten SalMar i Midt Norge, har deltatt som industri- og samarbeidspartner for SINTEF. Salgssjef Tore Remman sier erfaringene fra APROPOS har vært til stor nytte for dem: – Vi har fått større innsikt i produksjonsprosessen, blant annet hvordan råstoffet behandles i varmeprosessen. Den konkrete kunnskapen fra prosjektet vil bli brukt i den nye fabrikken vår som er under bygging og skal stå ferdig på Frøya neste år, forteller Remman. Han tror de nye erfaringene vil gi selskapet olje-, protein- og beinfraksjoner som både har bedre kvalitet og høyere ernæringsverdi enn tidligere. – Ut fra dette kan vi tilby en rekke nye produkter med større verdi for selskapet og for kundene våre, sier han. Hudkremer med fisk- og rapsekstrakter Det polytekniske universitetet ved Catalonia i Spania, arbeider med å utvikle hudpleiesubstanser med uttrekk fra fiske- og raps- restråstoffer. Ekstraktene kobles til stabile nanopartikler. Disse kan fjerne både fiskelukt fra fiskeråstoffet og gulbrun farge fra rapsekstraktet – noe som er viktige detaljer i et kommersielt kosmetikkmarked. Universitetet har vurdert både betennelsesdempende og antimikrobielle muligheter – samt forekomst av antioksidanter. Neste steg er at fiske- og rapsekstraktene blandes inn i kosmetiske produkter. Det spanske selskapet TrueCosmetics vil benytte ekstraktene som base for en av sine kremer. Fiskeproteiner må ikke smake fisk SINTEF-forsker Rasa Slizyte forteller at det det internasjonale samarbeidet både har gitt nye innfallsvinkler og nyttige nettverk. – Når det gjelder mat, har nasjoner så forskjellig smak at man ikke kan operere med samme teknologi. For eksempel smaker fiskeproteiner fisk. Dette liker ikke europeere, så smaken må reduseres eller fjernes. Våre afrikanske partnere skjønner derimot ikke problematikken. De liker at fisk smaker fisk, sier Slizyte. Det er viktig for afrikanere å bruke alle naturlige resurser til mat siden en stor del av befolkningen ikke får nok ernæring. SINTEF har hjulpet med teknologioverføring for hvordan rester av fiskeråstoff kan brukes til produksjon av proteiner og olje for menneskelig føde. På pilotanlegget i Norge ble det produsert fiskeproteiner fra Nilabbor som ble sendt til Uganda for å testes til ulikt menneskelig konsum. APROPOS Konsortier bak APROPOS (2012-2014) har bestått av 8 forskningspartnere og 10 industripartnere fra hele verden. Prosjektet har hatt fokus på å utvikle nye bærekraftige prosesseringsløp som skal løfte kvalitet og verdi på restråstoff fra fiskeri og jordbruk. Webside: www.apropos.eu Arbeidet har vært delt inn i 7 arbeidspakker som skulle finne optimale løsninger for lagring, transportering, finne riktig teknologi for produksjon og ekstraksjon av verdifulle komponenter, oppskalere teknologien, samt se på muligheter for benyttelse i kosmetikk- og helseprodukter. APROPOS har ønsket å støtte utviklingsland rettet mot ernæring av spedbarn. India, Kenya og Uganda har deltatt i prosjektet, og bedriften Lasting Solution i Uganda hadde som oppgave å oppgradere god kvalitet på uutnyttet fiskeråstoff. NORSK SJØMAT 2-2015 45 46 NORSK SJØMAT 2-2015 Reker med kokos Foto: © Studio Dreyer-Hensley Reker passer godt i eksotiske retter. Denne oppskriften inneholder blant annet hvitløk, vårløk, chili og kokosmelk, en herlig blanding av smaker. 4 porsjoner: 200 g reker, uten skall 2 stk løk 3 fedd hvitløk 2 stk vårløk 0,5 stk chili, rød 2 ss margarin, flytende 2 ts curry paste, rød 4 dl kokosmelk 0,5 ts salt 0,5 stk lime 0,25 ts pepper 2 ss koriander, frisk Tilbehør eggnudler Framgangsmåte: •Vask, rens og finhakk løk og hvitløk. •Vask, rens og skjær vårløk og chili i tynne ringer. •Surr løk i flytende margarin til den blir blank. •Ha i curry paste og bland godt. •Tilsett hvitløk, vårløk, chili og kokosmelk, og la det koke i 2–3 minutter. •Smak til med salt, saft av lime og pepper. •Tilsett rekene rett for servering og dryss over frisk koriander. Server retten sammen med eggnudler. NORSK SJØMAT 2-2015 47 Hvilke fordeler er det å ha en bemanningsspesialist som sin sparrings-/samarbeidspartner? I flere bransjer, blant annet bygg og anlegg, har innleie av ekstern arbeidskraft lenge vært regelen i istedenfor unntaket. Dette skyldes ofte prosjektbasert arbeid og svingninger i behov. Innenfor havbruksnæringen er sesongsvingninger og råvaretilførsel et kjent begrep og derfor bør det ligge helt opp i dagen at ekstern innleie er et godt alternativ til fast ansettelse. Samarbeidspartner med ambisjoner for havbruksnæringen Spesialisering innen havbruk Jon Botn Jørgensen start sin karriere innenfor bemanning- og rekruttering allerede i 1994 og var med på etableringen av sin egen bedrift Din BemanningsPartner as i 2004. Etter noen år med ordinær bemanningsdrift innenfor bygg/anlegg og kantinedrift, økte aktiviteten og spesialiseringen innenfor næringsmiddelindustrien, og da i hovedsak innen havbruksnæringen. Derfor ble havbruksatsningen intensivert og er i dag hovedaktiviteten i bedriften. I alle år har bemanningsutleie vært hovedaktiviteten, hvor produksjonsmedarbeidere og spesialarbeidere innenfor slak- 48 NORSK SJØMAT 2-2015 terivirksomhet har vært mest etterspurt. Mer og mer av etterspørselen er nå vinklet inn på fagutdannet personell. Dette medfører at personell innenfor f.eks røkter, elektriker, automatiker, driftsmekaniker m. fl er blitt en viktig del av personellbasen. Hvor rekrutterer DB-Partner as havbruk Hoveddelen av bedriftens ansatte er rekruttert fra Polen, Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Romania, Sverige, Danmark, Island og Norge. Andre nasjoner er også representert. Flytende engelsk er minimumskravet språkmessig, dog er kravet til norsk/ skandinavisk språkforståelse økende og det legges ned store resurrser i norsk språkopplæring og krav til norsk opplæring er nedfelt i HMS arbeidet. Se www.nydbp.no Alle vikarene er fast ansatt i Din BemanningsPartner as. Lavt sykefravær Høyt sykefravær er en utfordring i bransjen. På tross av at mange innen bedriftens vikarpooler er arbeidsinnvandrere, eller kanskje nettopp derfor, hadde vikarutleiedelen i 2014 av en sykefraværsandel på ca 1 %. Dette indikerer at bedriftens ansatte i tillegg til lite sykdom har en unik dedikasjon, moral, arbeidsinnstilling og generell holdning til sin arbeidsplass. © TEKST: FRODE KVAMSTAD Rekruttering Ambisjon nummer 1 innen rekruttering til faste stilllinger i havbruksnæringen. I tillegg til innleie/bemanning tilbyr de sine kunder rekruttering til faste stillinger. Deres rådgivere på rekruttering har lang erfaring med å rekruttere ledere og spesialister til faste stillinger. (Se nærmere presentasjon av disse på deres hjemmeside.) Å få riktig kompetanse til nøkkelstillingene i bedriften er helt avgjørende. Det krever kontinuerlig kontakt med kompetansemarkedene. Denne kontakten ser de på som en av deres avgjørende styrker. De har full fokus på næringsmiddelindustrien og sjømatindustrien spesielt. Det er en ambisjon og et mål for bedriften å være den aktør i denne bransjen som kommer opp med de beste løsningene for sjømatnæringen. Arne J. Halvorsen For å lykkes med dette ble Arne J. Halvorsen hentet inn som styremedlem og faglig ansvarlig for deres rekrutteringsfunksjoner. Arne J. Halvorsen har meget lang og allsidig erfaring fra search og rekrutteringsarbeid til næringslivet. Arne arbeider i bedriften som rådgiver med spesielt ansvar for å utvikle selskapets rekrutteringsfunksjon og kvaliteten av deres tjenester innenfor rekruttering, i tillegg til å gjennomføre rekrutteringsoppdrag. Arne J. har også omfattende erfaring innen search og rekruttering av styremedlemmer, bedriftsledere og andre ledere til bedriftens ledergruppe, mellomledere og spesialister, i det vesentligste til privat sektor. Særlig fokus har vært på bygge- bransjen, handelsnæringen, næringsmiddelindustrien og kompetansebedrifter. Han har betydelig erfaring som rådgiver for ledere, samt team-, leder-, og organisasjonsutvikling. Han har bred erfaring fra styrearbeid. Best blir løsningene når de kommer inn på et tidlig tidspunkt og får ta del i virksomhetens strategi. Gjennom å finne de rette personene, bidrar de til at deres samarbeidspartnere når sine mål og strategier. Ved rekruttering til faste stillinger hentes kandidatene i hovedsak fra Norden. Det rekrutteres bl. annet driftsledere, daglig ledere, produksjonssjefer m.fl. Flere alternativer innen bemanning – rekruttering Det finnes flere alternative måter å løse en samarbeidspartners bemanningsbehov på. De bidrar selvfølgelig med innleie av personell, både permanent og ved sesongsvingninger eller sykdom. Innleid personell kan overtas av bedriften etter en periode med innleie etter en avtalt modell. Når det gjelder rekruttering kan oppgaven løses ved annonsering. De kan ta seg av alt, fra utforming av annonse til sluttvurdering av søknadene, og selvfølgelig all tilhørende administrasjon. Ofte rekker ikke det for å få tak i de beste kandidatene. Ca. 60% av de som kunne tenke seg å bytte jobb responderer ikke på annonser. Da er search, eller med andre ord direkte søk i markedet og deres egne kandidatlister som gjelder. Dette er nok den måten som sikrest skaffer de beste kandidatene til nøkkelstillinger. Bedriften bistår også med sluttvurdering av kandidater i prosesser deres Din BemanningsPartner as (DB-Partner) Etablert 2004 14 ansatt i adm. 250 personer i utleie til enhver tid Omsetning 2014: 112,5 mill. DB-Partner as var Gaselle bedrift i 2011 og 2013. Oppstart i Trondheim i 2004. I dag landsdekkende med hovedkontor på Kolbotn i Akershus. Lokalkontorer: Stavanger, Fosnavåg, Hitra, Sandnessjøen, Harstad, Alta og Lervik på Shetland. For mer info: www.db-partner.no oppdragsgivere har kjørt internt gjennom intervju og personprofilanalyser. Samme jobb gjør de også når en intern kandidat vurderes for nye utfordringer internt. Hovedsamarbeidspartnere har vært og er Marine Harvest, Grieg Seafood, Lofoten m.fl. Nye utfordringer Havbruksnæringen er i stadig utvikling og behovet for spisskompetanse og mer fagspesialisering er sterkt økende. DBPartner er innovative i så henseende og bygger opp sine baser med kompetanse personell fortløpende. Denne intern oppbyggingen krever et sterkt fokus på MHS og HR arbeid se www.nydbp.no FISKERINÆRINGENS INNKJØPSSELSKAP AS SAMARBEID – gir større volum og lavere priser www.fhias.no | tlf.: 73841400 NORSK SJØMAT 2-2015 49 Din Bemanningspartner og FIAS har inngått samarbeide på bemanningsløsninger Din BemanningsPartner og FIAS har inngått en samarbeidsavtale på bemanning og rekruttering av faglige dyktige medarbeidere til sjømatnæringen. Din BemanningsPartner leverer trygge, kvalitetsorienterte og bransjespesialiserte rekrutterings- og bemanningsløsninger. Gjennom en unik bransjekompetanse skal de bli den foretrukne leverandøren til våre bedrifter. De leverer i dag løsninger til kjøttindustri, fiskeindustri, bakerier, HoReCa. Både innleie fag-/ufaglært og rekrutteringsoppdrag opp til driftsledernivå. Hovedkontoret ligger på Kolbotn utenfor Oslo, men har også avdelinger i Stavanger, Fosnavåg, Hitra, Sandnessjøen og Harstad. Din Bemanningspartner har lang erfaring med å skaffe personell til vår næring og har hatt en god vekst de siste årene og ble gasellebedrift både i 2011 og 2013. Deres oppdrag er å skape muligheter for enkeltmennesker og næringsliv. For deg som trenger å leie inn arbeidskraft betyr dette at du får tilpassede ressurser ut ifra dagens behov og for den tidsperioden du trenger. Mangel på personell, planlagt eller ikke, er en del av hverdagen for de fleste virksomheter i sjømatindustrien. De tilbyr raske og effektive løsninger for å avhjelpe dette. Deres personell har den erfaringen du trenger, det sørger de for. Din bemanningspartner er et selskap som er preget av engasjement, har kunnskap om den bransjen de jobber innenfor og arbeider aktivt og målrettet for å finne den beste kandidaten til nettopp ditt oppdrag. Kontaktpersoner: Daglig leder: Jon Jørgensen Mob: 45000901 E-post: [email protected] Storkundeansvarlig havbruk: Roger Hem Mob: 92845876 [email protected] Storkundeansvarlig havbruk og næringsmiddelindustri: Jan Peter Aursnes Mob: 46932027 E-post: [email protected] 50 NORSK SJØMAT 2-2015 Fra venstre daglig leder og eier Jon Jørgensen og Frode Kvamstad. NSL SG Finans AS Fiskerinæringens innkjøpsselskap AS har inngått et samarbeide med SG Finans AS. SG Finans AS har produkter og tjenester som mange av våre aksjonærer benytter og mange har et behov for slike tjenester i den daglige driften. SG Finans AS er Norges ledende finansieringsselskap innen equipment leasing og factoring. Selskapets produkter markedsføres under varemerkene Societe Generale Equipment Finance og Societe Generale Factoring. Selskapet inngår i franske Societe Generale Group, som er et av Europas største finanskonsern. SG Finans har en sterk lokal forankring med over 50 års historie og 22 kontorer i Norge, Sverige og Danmark. Hovedkontoret for virksomheten i Skandinavia er på Lysaker. Selskapet har en forvaltningskapital på rundt 32 milliarder NOK og 360 dyktige medarbeidere, som alle arbeider for å gi våre kunder og samarbeidspartnere gode løsninger for deres virksomhet. I Norge har de kontorer på følgende steder: •Bergen •Bodø •Drammen •Fredrikstad •Hamar •Harstad •Haugesund •Kristiansand • Oslo (hovedkontor) •Oslo/Akershus •Sandefjord •Skien •Stavanger •Tromsø •Trondheim •Ålesund FIAS viderefører samarbeidet med Food Innovation AS og Permakem AS Arcon AS fikk nye eiere for en tid tilbake og næringsmiddelavdelingen i Arcon AS ble overført til den nye eieren – Food Innovation AS. Food Innovation er fra samme bransje og det vil innebefatte positive endringer for deg som kunde. Endringen vil medføre utvidet produktsortiment og en styrket organisasjon når det gjelder kvalitet, produktutvikling og teknisk oppfølging. Arcon AS vil fortsatt bestå, men næringsmiddelavdelingen med kunder og produkter blir overført til selskapet Food Innovation AS. Thorbjørn Johansen vil fortsatt være vår kontaktperson og beholder sitt mobil- nummer 911 49 173, men får ny e-postadresse. All e-post fra eksisterende adresse blir videresendt til ny epostadresse i en overgangsperiode. Epost: [email protected]/ [email protected] Permakem AS har de samme eierne som Food Innovation og FIAS utvider samarbeidet med en avtale på det produktspekteret som er i Permakem. Bedriften ble etablert i 1992 og har 10 ansatte med bred erfaring fra ulike industrier. Permakem er privateid av entreprenører innenfor råvarehandel og logistikk fra eget lager/ industriområde på Lørenskog. Deres forretningside er å kunne levere råvare og hjelpestoffer raskt og effektivt til en konkurransedyktig pris. De har en produktliste som omfatter 350 produkter og over 1200 kvaliteter. Hoveddelen av disse lagerføres for omgående levering. Varespekteret deres er i stadig endring og fornyes i takt med markedets skiftende behov og myndighetenes retningslinjer. Ny adresse: Food Innovation AS Adresse: Haraldsvei 12, 1470 Lørenskog Telefon: 6791 18 15 Web. www.food-innovation.no FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle sjømatbedriftene i Norge kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det ca 560 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no NORSK SJØMAT 2-2015 51 NY DOKTORGRAD: FØDT MED FISK I BLODET n Maria Wik Markhus disputerte 18. mars 2015 for Ph.D.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Seafood consumption, mental health and infant development». Et høyt innhold av marine omega3-fettsyrer i blodet i siste del av svangerskapet kan redusere risikoen for fødselsdepresjon hos mor. I tillegg kan det være gunstig for spedbarnets utvikling. Gravide og ammende anbefales å spise sjømat til middag 2-3 ganger i uken blant annet fordi sjømat inneholder mange næringsstoffer vi finner lite av i andre matvarer. Fosteret trenger spesielt mye av den marine omega-3-fettsyren DHA siste delen av svangerskapet og en periode etter fødselen da hjernen er i rask utvikling. Hvis mor har et tilstrekkelig innhold av marine omega-3-fettsyrer i blodet, vil også barnet få nok DHA. Hvis mor spiser for lite sjømat, vil tilgangen på DHA være lav. Dette kan være uheldig for barnets utvikling, og det kan gi symptomer på fødselsdepresjon hos mor. Markhus har i avhandlingen fulgt ca 100 mødre og deres barn fra svangerskapet til barnets ett-årsdag. Avhandlingen viste at et lavt innhold av DHA i blodet hos mødrene under svangerskapet hang sammen med et høyere nivå av depressive plager etter fødselen. Ingen av deltagerne i studien var klinisk deprimerte, men noen var i fare for å utvikle fødselsdepresjon. Avhandlingen viste også at tilstrekkelig DHA i mors blod i svangerskapet og i barnets blod etter fødsel er gunstig 52 NORSK SJØMAT 2-2015 for barnets utvikling målt ved ett-års alder. DHA i blodet hos mødrene i graviditeten hang sammen hvor mye sjømat de spiste og inntak av tran. Deltakerne i studien spiste i gjennomsnitt ett måltid med sjømat til middag i uken, i tillegg til ett måltid som pålegg. Variasjonen i inntaket var imidlertid stor. Flere av deltakerne spiste svært lite sjømat, mens andre spiste det flere ganger i uken. Avhandlingen viser at gravide også bør følge de norske anbefalingene om sjømat til middag 2-3 ganger i uken, både med tanke på seg selv, og med tanke på barnet. VEILEDER FOR ØKT KONTROLL MED LISTERIA n Et FHF-prosjekt som har gått over fire år er nå avsluttet, og er et viktig bidrag i arbeidet for bedret kontroll med Listeria. Prosjektet "Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen" har vært et prosjekt der næringsaktører har vært tett involvert, og prosjektet har derved gitt betydelig direkte konkret nytte for aktører i arbeidet med kontroll med Listeria i egen virksomhet. På bakgrunn av kunnskapen samlet gjennom prosjektet har det blitt laget en veileder: Veiledning for forebygging, overvåking og fjerning av Listeria i laksenæringen. Veilederen beskriver viktige tiltak og løsninger for å oppnå økt kontroll med Listeria i laksenæringen innenfor områdene forebygging, overvåking og fjerning av Listeria i prosesseringsanlegg for laks. Veilederen vil være et hjelpemiddel for å utøve målrettet arbeid og prioritere tiltak mot Listeria i produksjonsanlegg. NY NYTTIG LEVERANSE FRA TORSKEPROGRAMMET n Torskepogrammet har vært og er en betydelig innsats fra FHF og næringen på villfisk-sektoren, en satsing som ble startet i 2011. Det har vært et stort omfang av leveranser fra dette programmet gjennom hele perioden. Programmet har levert betydelige bidrag til diskusjoner som preger hele næringen, og der ikke minst å bringe frem forskningsbasert dokumentasjon er viktig. I diskusjonene som pågår nå om struktur og fremtidig regimer for sektoren blir torskeprogrammet enda viktigere. Nå foreligger en ny leveranse som har verdi og er svært nyttig, sluttrapport fra arbeidspakke 1 om politiske og institusjonelle samfunnsbindinger. Du finner info om torskeprorammet og de viktigste leveransene her: http://www.fhf.no/prosjektdetaljer/?pr ojectNumber=900543 BAKTERIAR FRÅ KVEIS KAN BETRE HALDBARHEITA TIL FISK n Fiskefarse med bakteriar frå kveis har betre haldbarheit enn farsen utan bakteriane. Årsaka kan vere at auka konkurranse mellom fleire bakteriar bremsar utviklinga deira, ifølge ein ny doktorgrad. I arbeidet med doktorgrada si har Cecilie Smith Svanevik undersøkt mikroorganismar knytt til pelagisk fisk, og korleis dei kan betre haldbarheita til fisken. Bakteppet er å bidra til auka ressursutnytting av fisk og minska svinn. Svanevik har blant anna sett på korleis kveisparasitten påverkar haldbarheita til fiskekjøtt. Kveis er ein parasitt som fisken får i seg gjennom maten den et. Vidare kan kveis ta seg frå tarmen til fisken og ut i fileten. Svanevik undersøkte om kveisen hadde med seg bakteriar frå tarmen, og korleis det kunne påverka fileten. Ho laga farse av filetar utan kveis, og tilsette så bakteriar frå kveis i ulike dosar. Hypotesen var at fiskefarse utan kveis ville ha lengst haldbarheit. Slik var det likevel ikkje. Farsane med SJØMATNYTT • NR 2 kveis hadde monaleg betre haldbarheit enn farsane utan kveis. Resultatet overraska Svanevik, som trur grunnen er at fleire bakteriar i farsen fører til auka konkurranse mellom bakteriane, og at dei dermed utvikla seg saktare. BURGER AV BIPRODUKT n Fram til i dag har biprodukter av krabbe vært et problem. Nå forsøker Rørvik Fisk å lage burger av det. For å utnytte biproduktene testes det stadig ut nye produkter Nå står kjøtt fra de små krabbebeina og fra krabbehuset samt rogn og lever på dagsordenen, skriver Ny Teknikk. - Vi har veldig god tro på disse produktene, sier Ragnvald Pettersen ved Rørvik Fisk til avisa. Han understreker likevel at de per dags dato ikke har konkrete eksportplaner, og at det ennå gjenstår mye markedsføring i det norske markedet. Rørvik Fisk har fått produktene inn hos Coop og REMA regionalt og skal fremover prøve å få produktene inn på høyere nivå. landegrenser, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Norge har tatt initiativ til et nytt internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet og i dag stiftes Nordatlantisk fiskerietterretning. Norge, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Irland, Danmark og Island deltar i samarbeidet, som skal jobbe for å avdekke økonomisk kriminalitet i fiskerinæringen. - Ulovlig fangst og omsetning er ikke bare en trussel mot fiskebestandene, det gir også grunnlag for en enorm svart økonomi. Fiskerisektoren er internasjonal, og kjenner ingen grenser. Vi skal ha nulltoleranse for ulovlig fiske, uansett hvor det skjer, sier fiskeriministeren. I et styrket internasjonalt samarbeid skal fiskerimyndigheter, tollmyndigheter og skattemyndigheter jobbe for å styrke informasjonsutvekslingen om alt fra ulovlig kapitalflyt til sosial dumping innen fiskerinæringen. ÅRETS FORSKNINGSRAPPORT KLAR n Havforskingsrapporten 2015 er klar for distribusjon, den er på 215 sider, og viser eit breitt spekter av aktiviteten som skjer på Havforskingsinstituttet. I havdelen er det blant anna to seriar; ein som drøftar ulike sider ved økosystembasert fiskeriforvaltning, og kor langt vi er kome med denne type forvaltning i våre farvatn. Den andre viser kva følgjer dei varsla klimaendringane kan få i kyst- og havområda utanfor Noreg. VIL TA BAKMENNENE n Globalt ulovlig fiske har en verdi på over 160 milliarder kroner. I dag starter et nytt internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet. Dette melder fiskeriministeren: - For å bekjempe fiskerikriminalitet må man se på hele næringskjeden. Målet er å ta bakmennene - ikke bare båtene deres. For å bli mer slagkraftige må vi jobbe på tvers av etater og Akvakulturdelen er delt opp i faste bolkar, og presenterer mellom anna nye kunnskap om rømt fisk; effektar og tiltak og fiskevelferd. Ressursdelen gjer opp status for meir enn 50 artar som vert kommersielt utnytta i norske fiskeri, og inneheld i tillegg nøkkeltal og utbreiingskart. Det er også med nokre artar som ikkje vert hausta. Lyr og havmus er nye i årets ressursdel. Rapporten kan bestilles hos IMR.NO NY AVTALE SKAL STYRKE KAMPEN MOT RØMMING AV OPPDRETTSFISK n Fiskeriministeren, Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) undertegnet i dag en avtale som skal styrke kampen mot rømming av oppdrettsfisk. Målet med avtalen er å styrke samarbeidet mellom næring og myndigheter i arbeidet med å forhindre rømming og håndtere konsekvensene av rømt fisk, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med at avtalen ble signert under FHLs årskonferanse i Bodø i dag. Fiskeriministeren påla nylig næringen å finansiere utfisking av rømt oppdrettsfisk. Det vil etableres en sammenslutning bestående av representanter fra næring og myndigheter som skal planlegge og dekke utgifter for gjennomføring av tiltak for å redusere forekomst av rømt oppdrettsfisk i naturen. – Forurenser betaler-prinsippet gjelder for norsk havbruksnæring. Der prinsippet ikke kan gjennomføres, er partene enige om at det er havbruksnæringen som i felleskap bør bekoste utgiftene til fjerning av rømt fisk der det er nødvendig, sier Aspaker. NORSK SJØMAT 2-2015 53 BRANSJEREGISTER tilsetningsstoffer laboratorietjenester totalleverandør Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgivning, kurs og kompetansestøtte. Mobil: 41 61 45 55 Fax: 776 31711 - E-post: [email protected] Totalleverandør av fisk og skalldyr. Eurofins Food & Agro Testing Norway Møllebakken 50 Tel 09450 1538 MOSS [email protected] | www.eurofins.no VI KAN MATVARETRYGGHET! 28 laboratorier over hele landet www.salt.no | [email protected] | Tlf. 55 33 24 00 Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 www.worldpac.no Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien. Gode råvarer fortjener ABC-produkter. Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99 TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN LABFORUM.NO matvann miljø ANALYSE AV kjøl, frys og lagring Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet . Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:[email protected] www.permanor.no Gjendemsjø Fisk AS P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no annet Kvalitetsleverandør av hvitfisk, pelagisk og prisbelønnet fiskemat www.rff.no • Tlf.: 74 39 24 90 • Fjordgata 9, 7900 Rørvik Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no utdanning kunnskap og opplevelse NORSK SJØMATSKOLE Sjømatnæringens kompetansepartner NSL sin samarbeidspartner • Grunnkurs for ansatte i fiskedisken • Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken NSL Se www.nsl.no 54 NORSK SJØMAT 2-2015 Våre advokatkontorer: Oslo | Tønsberg | Ålesund | Bergen Trondheim | Tromsø www.steenstrup.no BRANSJEREGISTER totalleverandør laks og ørret reker, skalldyr og skjell Produsent og leverandør av alt innen fisk og skalldyr. Skaganeset, 5382 Skogsvåg Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506 Url.: www.sekkingstad.no E-mail: [email protected] Daglig innkomst av fisk og skalldyr Brygga – 3210 Sandefjord Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53 e-post: [email protected] Quality and tradition in seafood HVITFISK & SKALLDYR 7900 Rørvik • Tlf. 74 36 09 00 www.williksen.com 7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418 www.seashell.no • [email protected] fiskemat Alt i fisk og skalldyr Sjømat og landmat Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: [email protected] Kvalitetsprodukt av laks og ørret Grønnegt. 24 – 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 [email protected] Tlf.: 73 83 77 50 Fax: 73 83 77 51 www.isfjordnorway.no Alt i sjømat, vilt og spesialiteter Tlf. 02028 Fax 38 12 24 42 www.fiskeeksperten.no FERDIGMAT AS • Holmen 6, 4842 ARENDAL Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: [email protected] sildeprodukter H.J. KYVIK A/S TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER Postboks 134 NO-5501 Haugesund Tel. 52 73 34 00 www.kyviksild.no Eksportør av laks og ørret Tlf: + 47 75 54 18 30 • P.b. 401, 8001 Bodø www.polarquality.no fersk hvitfisk Skalldyr i lake Røkt og gravet laks Filet og loins av hvit fisk og laks Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS 6035 Fiskarstrand Telefon: 70 19 89 70 www.goldfish.no Specializing in fresh airborne salmon Aalesund - Norway OMSETNING AV ALLE TYPER HVITFISK TELEFON: 70114545 MAIL: [email protected] NORSK SJØMAT 2-2015 55 Avsender: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum 7406 Trondheim Et av Norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks Norway Royal Salmon ASA Telefon: +47 7392 4300 | E-post: [email protected] www.norwayroyalsalmon.com
![Er forvaltningen på ville veier? [ sidE 6 ] Laksen og det](http://s1.doczz.net/store/data/006910550_1-c6a6cf5ca5d2a058eb51700b7ec38e8b-70x70.png "Er forvaltningen på ville veier? [ sidE 6 ] Laksen og det")