2.2 Forelesning om observasjon

Transcription

2.2 Forelesning om observasjon
1
Observasjon av
samspill
Øyvind Kvello, NTNU
2
ØYVIND KVELLO
3
Forelesningsoversikt
• Dimensjonene
• Grunnleggende avklaringer om
observasjon – i hvilken grad er
metoden nyttig?
• Forutsetninger for god observasjon
• Spesifikke observasjonsmetoder
4
•
•
•
•
•
Fysisk tilgjengelighet: Foreldre er tilstede
Involvering: Foreldre lar seg engasjere og bruker tid på barnet sitt
Ansvarlighet: Foreldre dekker barnets gr.leggende behov
Beskyttelse :Foreldre sørger for at barnet ikke utsettes for fare eller
skades
Mentalisering:
a) Innstilling til barnet
b) Realisme i oppfatningen av barnet
c) Empati og sympati
d) Sensitivitet:
– Emosjonelt tilgjengelig
– Felles fokus
– Kvalitet på turtaking
– Affektinntoning
– Trøstefunksjon
5
•
Regulering: a) Rutiner b) Grensesetting c) Tilsyn
•
Stimulering: I forhold til neste utviklingssone
•
Barnets kompetanse:
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Utfra alder, kjønn og etnisitet
Språk
Kognitivt
Sosialt
Interpersonlig
Moralsk
Påvirker barnets videre
Motorisk
utvikling
Atferd
Kreativitet
6
•
Barnets reaksjon på den voksne: Barn skal føle seg trygge på at
foreldrene bryr seg om dem
•
Barnets involvering av de voksne:
– Barnet involverer de voksne til:
• Emosjonell bekreftelse
• Praktisk bistand
• Problem løsing
• Evaluering av egne meninger og atferd
•
Selvrapportering: Grad av tilfredshet og utilfredshet
7
Mål
• Bevisstgjøring omkring en sentral
metode som man har lært om i
grunnutdanningen, men som kanskje
brukes for lite
• Målet er å ”ta tilbake” observasjon som
metode
8
• Observasjon anbefales som metode når
man skal undersøke kompleks sosial
interaksjon
• Ref.: Kerig & Lindahl 2001
• Slik som vurderinger av barns utvikling,
jevnaldringsgrupper, barnehage/skole
og familiesamspill
9
Hva er observasjon?
• Observasjon er verbale eller skriftlige
uttrykk for den atferd som utfolder seg i
en kontekst
• Ref.: Pellegrini 1996
• Mer konkret handler observasjoner om
å beskrive fenomener man betrakter
10
Hvor verdifull?
• Studier på observasjoner av foreldre og barn
viser at de karakteristika som avdekkes på ett
tidspunkt viser seg å holde over år
• Ref.: Weinfield et al. 2002
• Forklaringen er at gode observasjoner fanger
grunnleggende mønstre framfor det mer
flyktige, overfladiske og utpreget
situasjonsspesifikke ved ekstremsituasjoner
som forekommer sjelden
11
Stort spenn
• Observasjon kan formes som fyldige
beskrivelser, eksempelvis i form av
historier, eller dokumentasjon av hva
man har observert via avkryssinger på
ferdiglagede skjema som en annen
ytterlighet
• Ref.: Rossman & Rallis 1998
12
• Styrken ved observasjoner hvor man
beskriver fyldig hva man har observert,
er at man får fram fyldige beskrivelser
og derved komplekse dimensjoner
framfor kategorier som innebærer et
«enten-eller»
13
• Observasjoner skal være beskrivende,
tolkninger gjøres i etterkant. Fyldige
beskrivelser og eksemplifiseringer øker
troverdigheten av observasjonene.
• Gode observasjoner skal kunne
vurderes/evalueres av andre og til en
viss grad la seg etterprøve
14
• Observasjon blir som regel også for
snevert som eneste metode for
informasjons-innhenting ved vurderinger
av barn/sak. Observasjon blir derved én
viktig metode i utredninger, men ikke
den eneste
15
Etterrettelighet – riktig utført
• Troverdigheten av observasjoner er at
de er riktig utførte og godt dokumenterte
– Ref.: Goldberg 2000, Streiner & Norman 1999
• Strukturerte observasjoner rangeres
oftest som mer troverdige enn de
ustrukturerte
16
Begrensninger/ forutsetninger
• Noen forhold knyttet til observatøren:
– Sansedefekter – hel eller delvis svikt
– Fysisk tilstede – å være der det skjer, når
det skjer
– Psykisk tilstand – oppmerksomhetsfokus
og
– grad
17
Begrensninger/ forutsetninger
– Førsteinntrykket – preger
observasjonsperioden
– Sisteinntrykket – ”fargelegger”
observasjonen
– ”Halo”-effekt – et generelt positivt
inntrykk/holdning gjøres om til å gjelde alle
områder
18
Begrensninger/ forutsetninger
– Oppvurderingstendensen – et allment
positivt menneskesyn leder til at man
feildimensjonerer det positive i forhold til
det negative
19
Begrensninger/ forutsetninger
– Nivelleringstendensen – en tendens til å
utjevne, det vil si å havne sånn ”midt på
treet”
– Personlige forhold – subjektive motiver
styrer observasjonen, eksempelvis få
støtte på at barnet er vanskelig, ”ta”
foreldrene/hjelpeapparatet, utløse midler
20
Begrensninger/ forutsetninger
• Forstyrrelser og tilfeldigheter under
observasjonen – forrykker helheten/
oppmerksomheten
21
Naturlige versus kunstige
settinger
• Å observere i barnehage og skole er å
observere i «naturlig miljø», akkurat som
hjemmet. Eksempler på «kunstige miljø» er
klinikker, terapeuters kontor og leketerapirom
22
Observasjons-situasjoner
• Strukturerte situasjoner
• Halvstrukturerte situasjoner
• Ikke-strukturerte situasjoner
23
Grad av struktur
• Observasjoner av personer kan være
strukturerte (gjøre bestemte handlinger
likt for alle som observeres ut fra en
manual), eller ustrukturerte (la den som
observeres i høy grad prege
situasjonen)
24
• Det anbefales ofte å kombinere disse to
i observasjon av barn, og en slik
kombinasjonsform benevnes som
semistrukturert observasjon
• Ref.: Thomas et al. 1997
25
Observasjons-situasjoner
• Eksempler på strukturerte situasjoner har
man når barn skal utføre oppgaver gitt av
voksne
• Halvstrukturerte situasjoner er slike som
gjentar seg, men hvor de voksne ikke følger
opp så tett fordi de baserer seg på at barna
har lært seg rutinene. Eksempler er på- og
avkledning i barnehage eller skole
26
Observasjons-situasjoner
• Ikke-strukturerte situasjoner er barnestyrte
situasjoner, for eksempel frilek
27
Observatør rollen
• En kan skille mellom tre hovedformer av
observasjon i forhold til observatør
rollen:
– Deltagende observasjon, hvor man blander
seg med de man observerer og partene er
innforstått med rollene man har
28
– Ikke-deltagende observasjon:
– Reaktiv observasjon: hvor det gjerne er
kontrollerte settinger og deltakerne vet at de
observeres, og kontakt mellom observert og
observatør er på sistnevntes initiativ
• Ikke-påtrengende observasjon, hvor de som
observeres ikke vet om at de blir observert
• Ref.: Angrosino 2005
29
Konkrete observasjonsformer
• Minuttobservasjon
– Innhold: Har ofte en varighet på fem til
femten minutter – kan deles inn i
sekvenser på fem minutter
– Styrke: Systematiserer observatørens
iakttagelser
30
• Strukturert observasjon
– Innhold: Observasjon av spesifikt definerte
aktiviteter innenfor et utviklingsområde.
Eksempelvis inngangsatferd i samlek
• Gjennomføres innen en gitt tidsramme
– Styrke: Er spesifikt rettet mot ett tema
31
• Loggbok
– Nedtegner daglig notater. Krever jevnlig
gjennomgang av materialet for å trekke ut
tema. Dette er en ustrukturert
observasjonsmetode
– Styrke: Fanger helheter og bevisstgjør. Viser utvikling over
tid – også resultater av tiltak. En enkel, rask og detaljrik
metode
– Svakheter: Styres lett av observatørens egne synspunkter
og evne til å fordele sin oppmerksomhet
32
• Løpende protokoll
– Løpende notater som samles til å bli en
protokoll. Dette er fortellende
korttidsobservasjoner som bearbeides og
struktureres og sammenlignes med andre
observasjoner. Løpende protokoll omhandler
avgrensede, bestemte områder. Tidsperioden
for hver protokoll er ofte opp til fem minutter
33
– Styrke: Lett å utføre
– Svakhet: Kan bli rotete og uoversiktelig
hvor det dveles ved uvesentligheter og en
holder et for bredt fokus
34
• Intervallobservasjon
– Innhold: Observasjon av en viss atferd
innenfor visse tidsintervaller. Intervallene
kan være ulike tidsperioder innenfor en
time eller ulike timer i løpet av ei uke. Målet
er å finne det tilbakevendende og unngå å
styres av det mindre viktige eller det mer
tilfeldige
35
– Styrke: Kan nokså sikkert av-/ bekrefte om
en atferdsform er typisk, tilbakevendende
– Svakhet: Gir ikke det ”totale” bildet
36
• Rangerings- og vurderingsskalaer
– Innhold: En sammenfatning av
observasjoner – plassering på skalaer eller
i forhold til karakteristika om det normale,
typiske for en person
37
– Styrke: Lett å utføre, behøver ikke alltid å
ha barnet foran seg
– Svakhet: Baseres på et godt trent øye,
men kan gi inntrykk av mer presisjon enn
det er grunnlag for
38
Skåringsskjema
• Fordelene ved skåringsskjema er at de
kan fungere som en god strukturering
av observasjoner og sikre at man
observerer det vesentlige og ikke
glemmer av viktige momenter
39
Om avkryssinger på skalaer
• Det er ofte tre eller fem svaralternativ i
kartleggingsinstrumenter (Likert-skala).
Det viser seg at jo flere skårealternativ i
tallområdet to til ti, desto mer nøyaktig
blir skåringene
• Ref.: Streiner & Norman 1998
40
• Utrente skårere vil lett skåre for mye i
skalaers midtområde og derved dra lite
nytte av valgmulighetene om man har
skalaer med omkring ti skårealternativ
41
• Likeså preges skåringer av
observatørens preferanser for fokus.
Graderinger i form av tall langs en skala
vil lett påvirkes av observatørers
oppvurderingstendens og
nivelleringstendens med påfølgende tvil
om hvor godt de avdekker situasjonen
• Ref.: Briggs-Gowan et al. 1996, Fergusson 1997, Sawyer et
al. 1998
42
Gir ikke totalbildet
• Å slavisk følge skåreskjema ved
observasjon kan bli en for knapp
observasjonsform, siden den avskjærer
mye viktig informasjon
• Ref.: Roberts 2001
43
Hvor sterkt påvirket av å
observeres?
• Selv om foreldre og lærere er bevisste at de blir
observerte og kan uttrykke spenning eller ubehag
knyttet til dette, viser forskning at de i hovedsak
ikke blir så preget at deres ferdigheter blir
forringet som følge av situasjonen. Konklusjoner
av ulike forskningsbidrag viser at voksne synes
det er fra lite til moderat stressende å observeres
i samspill med barn
• Ref.: Aspland & Gardner 2003
44
Hvor mange observasjoner?
• Troverdigheten på atferds- og
samspillobservasjoner øker tydelig når
man har flere observasjoner
• Ref.: Seifer et al. 1994
45
Antall timer
• Ingen gode studier av hvor mange timer
observasjon – hvor mange ganger i
hvor mange settinger man bør
observere i barnehage eller skole
46
• Hvor dagligdags er det som er
observert?
– Lettere å være ”bedre” ved observasjon
enn dårligere enn det gjengse
47
Oppsummerende om
observasjoner
• Over lengre tidsrom, flere ganger
• Variasjon i situasjoner som observeres
– Å gi oppgaver til den som skal observeres
• Hvilke egner seg?
48
Hvor skal det observeres?
• Observasjonssted preges ofte av hvor vansker er
rapportert å vises, på bekostning av observasjoner
på arenaer hvor vanskene ikke vises. Man kan
derved gå glipp av informasjon om unntak fra
vanskene, som er sentral informasjon i en
løsningsfokusert tilnærming
49
Korpsene består av ulike
faggrupper
• Overlapping i vurderingene av det som observeres
• Hvor enig eller uenig er korpsdeltakerne
50
GRUPPEOPPGAVE
• Skriv ned dine observasjoner
• Del observasjonene i korpset
• Har de ulike faggruppene ulike observasjoner preget
av sine fagfelt?
• Hvordan vil de ulike fagfeltene prege korpsenes
observasjoner?
• Hva er felles utfordringer?
51
GRUPPEOPPGAVE
• OBSERVASJONSOPPDRAGET ER:
– BARNETS KOMPETANSE:
•
•
•
•
•
•
•
•
SPRÅK
KOGNITIVT
SOSIALT
INTERPERSONLIG
MORALSK
MOTORISK
ATFERD
KREATIVITET
52
Vurderinger
• Informasjon om barns fungering gitt av
barnet selv, fra foreldre og lærere
overlapper i snitt på 30 prosent. Dette
spriket forklares som at partene gir sitt
spesifikke og delvis posisjonsstyrte blikk
på barnet
• Ref.: Kumpulainen et al. 1999, Youngstrom et al. 2000
53
Vurderinger
• En meta - analyse over 119 studier viste
at best samsvar i informasjon mellom
informanter finner man hvis de har
samme rolle overfor barnet – er da på
tilnærmet 60 prosent – enn ulike roller.
Den er da på omkring 20 prosent
• Ref.: Achenbach et al. 1987
54
Vurderinger
• I dag synes oppfatningen hos både forskere og
klinikere at de ulike informanter har informasjon
som er unik. De ulike informanters kunnskap
betraktes som komplementær framfor
konkurrerende eller overflødig
• Ref.: Jensen et al. 1999
• Derfor tenker man snarere at alles oppfatninger
er viktige for å forstå barnet eller den unge,
framfor en debatt om hvem som kan erstatte
hvem