2.2 Forelesning om observasjon
Transcription
2.2 Forelesning om observasjon
1 Observasjon av samspill Øyvind Kvello, NTNU 2 ØYVIND KVELLO 3 Forelesningsoversikt • Dimensjonene • Grunnleggende avklaringer om observasjon – i hvilken grad er metoden nyttig? • Forutsetninger for god observasjon • Spesifikke observasjonsmetoder 4 • • • • • Fysisk tilgjengelighet: Foreldre er tilstede Involvering: Foreldre lar seg engasjere og bruker tid på barnet sitt Ansvarlighet: Foreldre dekker barnets gr.leggende behov Beskyttelse :Foreldre sørger for at barnet ikke utsettes for fare eller skades Mentalisering: a) Innstilling til barnet b) Realisme i oppfatningen av barnet c) Empati og sympati d) Sensitivitet: – Emosjonelt tilgjengelig – Felles fokus – Kvalitet på turtaking – Affektinntoning – Trøstefunksjon 5 • Regulering: a) Rutiner b) Grensesetting c) Tilsyn • Stimulering: I forhold til neste utviklingssone • Barnets kompetanse: – – – – – – – – – Utfra alder, kjønn og etnisitet Språk Kognitivt Sosialt Interpersonlig Moralsk Påvirker barnets videre Motorisk utvikling Atferd Kreativitet 6 • Barnets reaksjon på den voksne: Barn skal føle seg trygge på at foreldrene bryr seg om dem • Barnets involvering av de voksne: – Barnet involverer de voksne til: • Emosjonell bekreftelse • Praktisk bistand • Problem løsing • Evaluering av egne meninger og atferd • Selvrapportering: Grad av tilfredshet og utilfredshet 7 Mål • Bevisstgjøring omkring en sentral metode som man har lært om i grunnutdanningen, men som kanskje brukes for lite • Målet er å ”ta tilbake” observasjon som metode 8 • Observasjon anbefales som metode når man skal undersøke kompleks sosial interaksjon • Ref.: Kerig & Lindahl 2001 • Slik som vurderinger av barns utvikling, jevnaldringsgrupper, barnehage/skole og familiesamspill 9 Hva er observasjon? • Observasjon er verbale eller skriftlige uttrykk for den atferd som utfolder seg i en kontekst • Ref.: Pellegrini 1996 • Mer konkret handler observasjoner om å beskrive fenomener man betrakter 10 Hvor verdifull? • Studier på observasjoner av foreldre og barn viser at de karakteristika som avdekkes på ett tidspunkt viser seg å holde over år • Ref.: Weinfield et al. 2002 • Forklaringen er at gode observasjoner fanger grunnleggende mønstre framfor det mer flyktige, overfladiske og utpreget situasjonsspesifikke ved ekstremsituasjoner som forekommer sjelden 11 Stort spenn • Observasjon kan formes som fyldige beskrivelser, eksempelvis i form av historier, eller dokumentasjon av hva man har observert via avkryssinger på ferdiglagede skjema som en annen ytterlighet • Ref.: Rossman & Rallis 1998 12 • Styrken ved observasjoner hvor man beskriver fyldig hva man har observert, er at man får fram fyldige beskrivelser og derved komplekse dimensjoner framfor kategorier som innebærer et «enten-eller» 13 • Observasjoner skal være beskrivende, tolkninger gjøres i etterkant. Fyldige beskrivelser og eksemplifiseringer øker troverdigheten av observasjonene. • Gode observasjoner skal kunne vurderes/evalueres av andre og til en viss grad la seg etterprøve 14 • Observasjon blir som regel også for snevert som eneste metode for informasjons-innhenting ved vurderinger av barn/sak. Observasjon blir derved én viktig metode i utredninger, men ikke den eneste 15 Etterrettelighet – riktig utført • Troverdigheten av observasjoner er at de er riktig utførte og godt dokumenterte – Ref.: Goldberg 2000, Streiner & Norman 1999 • Strukturerte observasjoner rangeres oftest som mer troverdige enn de ustrukturerte 16 Begrensninger/ forutsetninger • Noen forhold knyttet til observatøren: – Sansedefekter – hel eller delvis svikt – Fysisk tilstede – å være der det skjer, når det skjer – Psykisk tilstand – oppmerksomhetsfokus og – grad 17 Begrensninger/ forutsetninger – Førsteinntrykket – preger observasjonsperioden – Sisteinntrykket – ”fargelegger” observasjonen – ”Halo”-effekt – et generelt positivt inntrykk/holdning gjøres om til å gjelde alle områder 18 Begrensninger/ forutsetninger – Oppvurderingstendensen – et allment positivt menneskesyn leder til at man feildimensjonerer det positive i forhold til det negative 19 Begrensninger/ forutsetninger – Nivelleringstendensen – en tendens til å utjevne, det vil si å havne sånn ”midt på treet” – Personlige forhold – subjektive motiver styrer observasjonen, eksempelvis få støtte på at barnet er vanskelig, ”ta” foreldrene/hjelpeapparatet, utløse midler 20 Begrensninger/ forutsetninger • Forstyrrelser og tilfeldigheter under observasjonen – forrykker helheten/ oppmerksomheten 21 Naturlige versus kunstige settinger • Å observere i barnehage og skole er å observere i «naturlig miljø», akkurat som hjemmet. Eksempler på «kunstige miljø» er klinikker, terapeuters kontor og leketerapirom 22 Observasjons-situasjoner • Strukturerte situasjoner • Halvstrukturerte situasjoner • Ikke-strukturerte situasjoner 23 Grad av struktur • Observasjoner av personer kan være strukturerte (gjøre bestemte handlinger likt for alle som observeres ut fra en manual), eller ustrukturerte (la den som observeres i høy grad prege situasjonen) 24 • Det anbefales ofte å kombinere disse to i observasjon av barn, og en slik kombinasjonsform benevnes som semistrukturert observasjon • Ref.: Thomas et al. 1997 25 Observasjons-situasjoner • Eksempler på strukturerte situasjoner har man når barn skal utføre oppgaver gitt av voksne • Halvstrukturerte situasjoner er slike som gjentar seg, men hvor de voksne ikke følger opp så tett fordi de baserer seg på at barna har lært seg rutinene. Eksempler er på- og avkledning i barnehage eller skole 26 Observasjons-situasjoner • Ikke-strukturerte situasjoner er barnestyrte situasjoner, for eksempel frilek 27 Observatør rollen • En kan skille mellom tre hovedformer av observasjon i forhold til observatør rollen: – Deltagende observasjon, hvor man blander seg med de man observerer og partene er innforstått med rollene man har 28 – Ikke-deltagende observasjon: – Reaktiv observasjon: hvor det gjerne er kontrollerte settinger og deltakerne vet at de observeres, og kontakt mellom observert og observatør er på sistnevntes initiativ • Ikke-påtrengende observasjon, hvor de som observeres ikke vet om at de blir observert • Ref.: Angrosino 2005 29 Konkrete observasjonsformer • Minuttobservasjon – Innhold: Har ofte en varighet på fem til femten minutter – kan deles inn i sekvenser på fem minutter – Styrke: Systematiserer observatørens iakttagelser 30 • Strukturert observasjon – Innhold: Observasjon av spesifikt definerte aktiviteter innenfor et utviklingsområde. Eksempelvis inngangsatferd i samlek • Gjennomføres innen en gitt tidsramme – Styrke: Er spesifikt rettet mot ett tema 31 • Loggbok – Nedtegner daglig notater. Krever jevnlig gjennomgang av materialet for å trekke ut tema. Dette er en ustrukturert observasjonsmetode – Styrke: Fanger helheter og bevisstgjør. Viser utvikling over tid – også resultater av tiltak. En enkel, rask og detaljrik metode – Svakheter: Styres lett av observatørens egne synspunkter og evne til å fordele sin oppmerksomhet 32 • Løpende protokoll – Løpende notater som samles til å bli en protokoll. Dette er fortellende korttidsobservasjoner som bearbeides og struktureres og sammenlignes med andre observasjoner. Løpende protokoll omhandler avgrensede, bestemte områder. Tidsperioden for hver protokoll er ofte opp til fem minutter 33 – Styrke: Lett å utføre – Svakhet: Kan bli rotete og uoversiktelig hvor det dveles ved uvesentligheter og en holder et for bredt fokus 34 • Intervallobservasjon – Innhold: Observasjon av en viss atferd innenfor visse tidsintervaller. Intervallene kan være ulike tidsperioder innenfor en time eller ulike timer i løpet av ei uke. Målet er å finne det tilbakevendende og unngå å styres av det mindre viktige eller det mer tilfeldige 35 – Styrke: Kan nokså sikkert av-/ bekrefte om en atferdsform er typisk, tilbakevendende – Svakhet: Gir ikke det ”totale” bildet 36 • Rangerings- og vurderingsskalaer – Innhold: En sammenfatning av observasjoner – plassering på skalaer eller i forhold til karakteristika om det normale, typiske for en person 37 – Styrke: Lett å utføre, behøver ikke alltid å ha barnet foran seg – Svakhet: Baseres på et godt trent øye, men kan gi inntrykk av mer presisjon enn det er grunnlag for 38 Skåringsskjema • Fordelene ved skåringsskjema er at de kan fungere som en god strukturering av observasjoner og sikre at man observerer det vesentlige og ikke glemmer av viktige momenter 39 Om avkryssinger på skalaer • Det er ofte tre eller fem svaralternativ i kartleggingsinstrumenter (Likert-skala). Det viser seg at jo flere skårealternativ i tallområdet to til ti, desto mer nøyaktig blir skåringene • Ref.: Streiner & Norman 1998 40 • Utrente skårere vil lett skåre for mye i skalaers midtområde og derved dra lite nytte av valgmulighetene om man har skalaer med omkring ti skårealternativ 41 • Likeså preges skåringer av observatørens preferanser for fokus. Graderinger i form av tall langs en skala vil lett påvirkes av observatørers oppvurderingstendens og nivelleringstendens med påfølgende tvil om hvor godt de avdekker situasjonen • Ref.: Briggs-Gowan et al. 1996, Fergusson 1997, Sawyer et al. 1998 42 Gir ikke totalbildet • Å slavisk følge skåreskjema ved observasjon kan bli en for knapp observasjonsform, siden den avskjærer mye viktig informasjon • Ref.: Roberts 2001 43 Hvor sterkt påvirket av å observeres? • Selv om foreldre og lærere er bevisste at de blir observerte og kan uttrykke spenning eller ubehag knyttet til dette, viser forskning at de i hovedsak ikke blir så preget at deres ferdigheter blir forringet som følge av situasjonen. Konklusjoner av ulike forskningsbidrag viser at voksne synes det er fra lite til moderat stressende å observeres i samspill med barn • Ref.: Aspland & Gardner 2003 44 Hvor mange observasjoner? • Troverdigheten på atferds- og samspillobservasjoner øker tydelig når man har flere observasjoner • Ref.: Seifer et al. 1994 45 Antall timer • Ingen gode studier av hvor mange timer observasjon – hvor mange ganger i hvor mange settinger man bør observere i barnehage eller skole 46 • Hvor dagligdags er det som er observert? – Lettere å være ”bedre” ved observasjon enn dårligere enn det gjengse 47 Oppsummerende om observasjoner • Over lengre tidsrom, flere ganger • Variasjon i situasjoner som observeres – Å gi oppgaver til den som skal observeres • Hvilke egner seg? 48 Hvor skal det observeres? • Observasjonssted preges ofte av hvor vansker er rapportert å vises, på bekostning av observasjoner på arenaer hvor vanskene ikke vises. Man kan derved gå glipp av informasjon om unntak fra vanskene, som er sentral informasjon i en løsningsfokusert tilnærming 49 Korpsene består av ulike faggrupper • Overlapping i vurderingene av det som observeres • Hvor enig eller uenig er korpsdeltakerne 50 GRUPPEOPPGAVE • Skriv ned dine observasjoner • Del observasjonene i korpset • Har de ulike faggruppene ulike observasjoner preget av sine fagfelt? • Hvordan vil de ulike fagfeltene prege korpsenes observasjoner? • Hva er felles utfordringer? 51 GRUPPEOPPGAVE • OBSERVASJONSOPPDRAGET ER: – BARNETS KOMPETANSE: • • • • • • • • SPRÅK KOGNITIVT SOSIALT INTERPERSONLIG MORALSK MOTORISK ATFERD KREATIVITET 52 Vurderinger • Informasjon om barns fungering gitt av barnet selv, fra foreldre og lærere overlapper i snitt på 30 prosent. Dette spriket forklares som at partene gir sitt spesifikke og delvis posisjonsstyrte blikk på barnet • Ref.: Kumpulainen et al. 1999, Youngstrom et al. 2000 53 Vurderinger • En meta - analyse over 119 studier viste at best samsvar i informasjon mellom informanter finner man hvis de har samme rolle overfor barnet – er da på tilnærmet 60 prosent – enn ulike roller. Den er da på omkring 20 prosent • Ref.: Achenbach et al. 1987 54 Vurderinger • I dag synes oppfatningen hos både forskere og klinikere at de ulike informanter har informasjon som er unik. De ulike informanters kunnskap betraktes som komplementær framfor konkurrerende eller overflødig • Ref.: Jensen et al. 1999 • Derfor tenker man snarere at alles oppfatninger er viktige for å forstå barnet eller den unge, framfor en debatt om hvem som kan erstatte hvem