Grønn kremlesnylter etterlyses!
Transcription
Grønn kremlesnylter etterlyses!
Begge foto: Per Marstad Grønn kremlesnylter etterlyses! Av Anna-Elise Torkelsen ([email protected]) og Katriina Bendiksen ([email protected]) Ofte finner sopplukkere merkelige sopper – skivesopper som mangler skiver, skivesopper med «grønne årer» på undersiden av hatten eller sjampinjonger med rosa hatter - og tar kontakt med Soppherbariet på Botanisk museum for å finne ut hva dette kan være. Det er sopper i slekten soppsnyltere Hypomyces som er årsaken til at kjente sopper forandrer utseende. I Norge er det kjent 8-10 soppsnyltere og syv har norske navn. Artene snylter på ulike soppgrupper: kjuker, rørsopper og skivesopper og mange er lett synlige på grunn av sine fargesterke fruktlegemer – grønt, oransje, gul og rosa. Dr.Kadri Põldmaa, estisk mykolog og tilknyttet universitetet i Tartu, arbeider med slekten Hypomyces og nærstående slekter. Kadri har revidert innsamlet materiale som tilhører Botanisk museum og har ombestemt en del av vårt materiale. Hennes revisjoner viser at norske innsamlinger bestemt til blek riskesnylter H. lateritius, er to arter, en som snylter på skjeggriske og blek skjeggriske og en annen art på matriskene. Det er blek riskesnylter som snylter på matriskene og danner et kremfarget overtrekk på skivene, mens arten 12 på skjeggriske og blek skjeggriske er H. lithuanicus (=H. spadiceus). Den sees som et grågrønnbrunt overtrekk og har ikke norsk navn. Det er gjort flest innsamlinger av arten som snylter på skjeggriskene. Så til grønn kremlesnylter H. luteovirens. Denne irrgrønne, noen ganger nesten svarte snylteren på kremler er lett kjennelig, med ca 100 innsamlinger i herbariet. Men hvilke kremler snylter den på? Det er spørsmålet Kadri ønsker å besvare, for det er sjelden verten er oppgitt og umulig å se av materialet slik snylteren forandrer kremlen. For å finne hvilken/hvilke verter grønn kremlesnylter har, må vertskremlen DNA–undersøkes, og derfor ønsker hun materiale av snylteren. Finner du den i høst, så send materialet (helst tørket) til Naturhistorisk museum, Soppherbariet v/ Katriina Bendiksen, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo med opplysninger om funnsted (med koordinater), voksested, innsamler og innsamlingsdato. Materiale som kommer inn i løpet av høsten sendes samlet videre til Kadri Põldmaa. Alle lenker, kilder og tips til videre lesning finner du på bladets nettsider bladet.soppognyttevekster.no. Hvis du skanner QR-koden, kommer du dit direkte. SN - 3/2014