s. 99 - 193 (pdf - 8,7Mb)

Transcription

98 | INTERNASJONAL DOKUMENTAR
INTERNASJONAL DOKUMENTAR
Internasjonal
dokumentar
Oslo Dokumentarkino velger helaftens dokumentarfilmer ut fra to
hovedegenskaper: filmatisk kvalitet og evnen til å formidle et budskap
ved å berøre tilskueren intellektuelt og emosjonelt. Disse filmene gjør
mer enn å informere og lære tilskueren om et tema; de når dypere
og forsøker å bevisstgjøre og etterlate oss med et varig emosjonelt
inntrykk. Hver film trenger ikke å ha en balansert argumentasjon –
ofte ligger det i sjangerens natur at subjektive synspunkter dominerer; en velfundert argumentasjon for de viktigste synspunktene er
imidlertid essensiell hvis tilskueren skal bli overbevist og rørt.
BLI BERØRT OG UTFORDRET,
– OG TA STILLING
Vi mener at årets internasjonale dokumentarprogram i Grimstad er et
utvalg av de aller beste filmene som er kreative, filmatiske, følelsesmessig og intellektuelt stimulerende og i den absolutte toppklasse
hva angår ikke-fiksjonsfilmer produsert i det siste året. Noen formidler
et entydig og viktig budskap, andre er ganske enkelt fremragende i
sin evne til å fange subtile og nære temaer på film, og noen – de
beste – gjør begge deler.
International
Documentaries
De sparsomme nyhetene vi får fra Russland og dets naboer i sørøst,
er ofte simpelthen opprørende. Nyhetsreportasjer er direkte og konsise, men hjelper oss ikke i særlig grad til å forstå sammenhengen
og viktigheten av de historiske og sosiale påvirk-ningskreftene i det
moderne Russland. Vi er svært glade over å presentere to filmer som
forsøker å fylle dette gapet i vår dypere forståelse av landet, filmer
som på en gripende og fengende måte etterlater oss uten noen som
helst tvil om at dette er temaer vi burde finne ut mer om og være mer
oppmerksom på.
BE MOVED, GET CHALLENGED,
WAKE UP
Støttet av:
Begge filmene er laget av vår gjesteregissør Andrej Nekrasov, som
vil tilbringe weekenden i Grimstad sammen med produsent Olga
Konskaja. På søndag kveld får vi et av festivalens høydepunkter: en
samtale mellom Andrej Nekrasov og Åsne Seierstad (forfatteren av
De krenkede: Historier fra Tsjetsjenia.) Dette vil simpelthen bli en
| 99
Oslo Dokumentarkino chooses feature length documentaries
based on two main facets: cinematic excellence and the ability
to convey a message through moving the viewer intellectually
and emotionally. These films do more than inform and teach
the viewers about a subject, they reach deeper and try to
affect our consciousness to leave a lasting emotional impression. Balanced argumentation may not be included in every
film, often it is in the nature of the genre that subjective views
dominate; a well-argued case for the main points of view will,
however, be essential if the viewer is to be convinced and
moved.
We believe that the international documentary programme in
Grimstad this year is a selection of the very best films that are
creative, cinematic, emotionally and intellectually stimulating
and in the very top class of the non-fiction films produced this
past year. Some excel in delivering unequivocally important
messages, others are simply outstanding in their ability to
capture subtle and intimate issues on film, and some – the
best – do both.
The little news we receive from Russia and its neighbours to
the South East can be frankly disturbing. News reports are
blunt and to the point, but do little to help us understand the
context and the importance of the historical and social influences in modern Russia. We are excited to present two films
that address this gap in our deeper understanding, two films
that in a gripping and urgent manner leave us with no doubt
that this is a subject we should enquire more about and be
more aware of.
Both films are by our guest director Andrei Nekrasov, who will
spend the weekend in Grimstad, together with producer Olga
Konskaya. On Sunday evening a highlight of the festival will be
100 | INTERNASJONAL DOKUMENTAR
fantastisk sjanse til å høre og lære av to av de beste formidlerne
hva tilstanden i det moderne Russland angår, der de vil samtale om
dette fundamentalt viktige og bekymringsfulle temaet i vårt nærvær.
Møt opp!
Nekrasovs nyeste film, Rebellion: The Litvinenko Case (2007),
spenner over hele spekteret fra det personlige mot som kreves for
å komme med kritikk, til et bredt bilde av det maktmisbruk og den
korrupsjon som har blitt normen i dagens Russland. Budskapene
blir formidlet gjennom en blanding av personlige intervjuer og historiske tilbakeblikk, noe som resulterer i en kompleks og altomfattende
historie om hvem som virkelig styrer Russland. Modige anklager blir
fremsatt igjen og igjen inntil vi sitter tilbake dypt foruroliget.
Den andre filmen av Andrej Nekrasov, Disbelief (2004), fokuserer
på den offisielle linjen som den russiske regjeringen anvender som
svar på undersøkende reportasjer utenfra. Effekten av å få vite hva
som kan være en alternativ forklaring på bombingen av leilighetene
i Moskva, kan være knusende for dem det angår, og viser oss
tilskuere hvor langt de russiske myndighetene er forberedt på å gå
for å sikre at Putin forblir ved makten; alt dette er formidlet på en
måte få andre typer av journalistisk reportasje kunne oppnå.
Flere av filmene i programmet kjenntegnes av en nærhet og refleksjoner i en grad som man aldri kunne ha oppnådd i en journalistisk
reportasje. Tre dokumentarer i det internasjonale programmet
the conversation between Andrei Nekrasov and Åsne Seierstad
(author of The Angel of Grozny: Inside Chechnya). This will
quite simply be a fantastic chance to hear and learn from two of
the best communicators on the state of modern Russia as they
talk about this fundamentally important and worrying subject
for us all. Be there.
Nekrasov’s most recent film, Rebellion: The Litvinenko Case
(2007), spans the spectrum from the personal bravery required
to speak out to the larger scale picture of misuse of power
and corruption that have become the norm in Russia today.
The messages are delivered through a mixture of personal
interviews and historical flashbacks, resulting in a complex
and all-encompassing story of who really runs Russia. Bold
accusations come again and again, until we are left thoroughly
disturbed.
The other film by Andrei Nekrasov, Disbelief (2004), focuses
on the official line presented by the Russian government vs the
results of external investigative reports. The effect of learning
what may be an alternative explanation to the bombing of the
Moscow apartments, is devastating for those affected, and
illustrates to us as viewers the lengths that the Russian authorities are prepared to go to ensure Putin remains in power; all
this is conveyed in a way few other types of journalistic reportages could achieve.
Intimacy is a concept that leads to images and reflections
by the people on film that cannot ever result from short term
journalistic reporting. Three documentaries in the international
programme illustrate the fantastic films that can result from
getting close to the subjects. It is certainly true in To See If
I’m Smiling, where Tamar Yarom uses her own experience of
INTERNASJONAL DOKUMENTAR
| 101
illustrerer hvor fantastiske filmer kan bli når man kommer nært inn på
mennesker. Dette er definitivt tilfellet i To See If I’m Smiling, hvor Tamar
Yarom bruker sine egne opplevelser av å ha vært israelsk soldat når hun
snakker med seks andre unge kvinnelige soldater om tiden som vernepliktige i de okkuperte områdene. Denne forbløffende filmen avslører på
subtilt vis mye av den uforståelige prosessen som får rasjonelle mennesker til å bli del av krigsforbrytelser og illustrerer bare så altfor klart at
krig korrumperer og ødelegger alle den rører ved. To See If I’m Smiling
når tilskueren dypt følelsesmessig og viser svært klart de psykiske effektene av å være soldat, effekter som vil være en del av disse kvinnene
resten av livet.
being a drafted Israeli soldier to talk to six other young
female soldiers about how they were affected by their time
stationed in the occupied territories. This amazing film
subtly reveals much of the incomprehensible process that
makes rational human beings complicit in war crimes, and
illustrates all too clearly that war corrupts and destroys
everyone it touches. To See If I’m Smiling reaches the
viewer on a deeply emotional level and leaves us all too
aware of the psychological effects of being a soldier,
effects that will stay with these women for the rest of their
lives
Kim Longinotto har en fabelaktig evne til å skape nære portretter av fascinerende og inspirerende personer, som i Divorce Iranian Style (1998)
og Sisters in Law (2005) (som hun hadde med til Grimstad i 2005).
Hennes nyeste film, Hold Me Tight, Let Me Go, har en ganske annen
setting, nemlig en engelsk skole for følelsesmessig traumatiserte barn.
Longinotto har sagt at “hele filmen handler om (…) voksne som gjør
tingene helt feil og ødelegger barn, og hvordan dette stedet prøver å få
barna på rett kjøl igjen. Barn blir ikke så traumatisert uten at voksne har
gjort dem noe, og litt etter litt finner du ut hva som har hendt dem”.
Kim Longinotto is supreme in her ability to film intimate
portraits of fascinating and often inspirational characters,
such as in Divorce Iranian Style (1998) and Sisters
in Law (2005) (which she accompanied to Grimstad
in 2005). Her newest film, Hold Me Tight, Let Me
Go, takes a somewhat different setting, in an English
school for emotionally traumatised children. Longinotto
commented that “the whole film’s about… adults getting
it wrong and destroying kids, and how this place has to
put them back again. Kids don’t get to be that disturbed
without adults having done something to them, and you’re
gradually finding out what’s happened to them”.
All White in Barking og The Tailor er to nærbilder av menneskeheten
i dens mangfold og foranderlighet. Filmene er henholdsvis fra ØstLondon og Barcelona og bruker subtil humor og nærgående filming for
å dokumentere hvordan mennesker lever sammen, og hvordan de takler
den internasjonale miljøet de befinner seg i. Begge er vidunderlige
filmer som angår oss alle, der de fokuserer på moderne holdninger til
de multietniske miljøer som omgir oss.
Alle disse filmene bør bli sett, trenger å bli sett, må bli sett. Det moderne
samfunnet er simpelthen for komplekst til at det kan dokumenteres med
det skrevne og talte ord alene. Kreative, filmatiske dokumentarer er den
ultimate måten å få oss til å forstå og kanskje forandre ting på.
Sarah Prosser
All White in Barking and The Tailor are two close-up films of
humanity in its broad and changing forms. From East London
and Barcelona respectively, these films use subtle humour and
intimate shooting to record how people live together, and
how they cope with international settings in which they find
themselves. They are both wonderful films that relate to us
all, focussing as they do on modern attitudes to the multiethnic communities we find ourselves in.
All these films should be seen, need to be seen, must
be seen. The modern world is simply too complex to be
recorded in the written or spoken word alone. Creative,
cinematic documen-taries are the ultimate way of getting
us to understand and maybe change.
Sarah Prosser
102 | INTERNASJONAL DOKUMENTAR 1
INTERNASJONAL DOKUMENTAR 2
VESLE HALLVARD FREDAG KL. 12.00 | PAN SØNDAG KL. 16.00
VESLE HALLVARD FREDAG KL. 10.00 | VESLE HALLVARD LØRDAG KL. 10.00
Nedoverie
Bunt. Delo
Litvinenko
Disbelief
Rebellion: The Litvinenko case
Andrej Nekrasov vil samtale med
Åsne Seierstad om filmen etter visningen i
Andrej Nekrasov vil samtale med
Åsne Seierstad om filmen etter visningen av
Rebellion: The Litvinenko case Pan søndag 15 juni
kl 16:00. Se side 158 for mer informasjon.
Pan søndag 15 juni kl 16:00. Se side 158 for mer
informasjon.
35mm | 105 min
Russland/Russia | 2004
35mm | 105 min
Regi/Direction
Manus/Screenplay
Klipp/Editing
Regi/Direction
Manus/Screenplay
Musikk/Music
Lyd/Sound
Med/With
Prod/Prod
Andrei Nekrasov
Andrei Nekrasov
Andrei Nekrasov
Olga Konskaya
Valeri Zhukov
Natalia Osterkorn
Boheme music (BMR)
Thorsten Ottersberg
Jeff Kinney
Alyona Morozova
Tatyana Morozova
Abraham White
Akhmed Zakayev
Olga Konskaya
Andrei Nekrasov
Dreamscanner Productions
Andrej Nekrasov er født i St. Petersburg. Han
studerte ved St. Petersburg State Theatre Art
Academy, LÚniversité Paris og Bristol University.
Han regisserte flere dokumentarfilmer og Tvprogrammer før han lagde sin første dramatiserte
kortfilm, Springing Lenin (1993). Blant hans
langfilmer finner vi fiksjonsfilmen Love is as strong
as Death (1997) og dokumentarfilmene Lubov and
Other Nightmares (2000), Disbelief (2004) og
Rebellion: The Litvinenko Case (2007).
Andrei Nekrasov was born in St. Petersburg.
He studied at the St. Petersburg State Theatre Art
Academy, LÚniversité Paris and Bristol University.
He directed several documentaries and television
programmes before making his first dramatic short,
Springing Lenin (1993). His feature-length films
include the fictional Love Is as Strong as Death
(1997) and the documentaries Lubov and Other
Nightmares (2000), Disbelief (2004) and Rebellion:
The Litvinenko Case (2007).
Da Tatjana Morozova, en førskolelærer i Milwaukee, fikk vite at hennes
mor hadde blitt drept, og at hennes gamle leilighetsblokk ble ødelagt av
en eksplosjon hjemme i Moskva, trodde hun på den ofisielle versjonen: at
angrepet var tsjetsjenske terroristers verk. Men det var før en amerikansk
forsker publiserte en bok der han argumenterer for at bombingen var iscenesatt av FSB, Russlands hemmelige tjeneste, for å hjelpe Vladimir Putin
med å vinne valget. Knust av sorg og mistro begir Tatjana og hennes søster
Aljona seg på en reise i tid og rom for å lete etter sannheten. Deres reise
blir fulgt av kameraet til den russiske filmskaperen Andrej Nekrasov. Filmet
i Milwaukee, Moskva, Denver, Washington, London og Ural-fjellene forteller
Disbelief om smerten til en ødelagt familie som blir feiet inn i storpolitikken
i den globale terrorismens tid.
When Tatyana Morozova, a pre-school teacher in Milwaukee, learned that
her mother had been killed and her old apartment block destroyed by an
explosion back in Moscow, she believed the official version: that the attack
was the work of Chechen terrorists. Then an American scholar published
a book arguing that the bombing was engineered by the FSB, the Russian
secret service, to help Vladimir Putin win the elections. Torn by grief and
disbelief, Tatyana and her sister Alyona embark on a journey in space and
time to seek the truth – followed by the camera of Russian filmmaker Andrei
Nekrasov. Filmed in Milwaukee, Moscow, Denver, Washington, London and
the Ural Mountains, Disbelief chronicles the agony of a devastated family
swept up in the high-stake politics of the age of global terrorism.
Foto/Camera
Klipp/Editing
Musikk/Music
Lyd/Sound
Med/With
Prod/Prod
Kopi fra/Print source
Andrej Nekrasov
Andrej Nekrasov
Olga Konskaya
Markus Winterbauer
Sergey Tsikhanovich
Olga Konskaya
Andrej Nekrasov
Vadim Kulitskiy
Eino Topinnen
Matthias Schwab
Lars Ginzel
† Aleksandr Litvinenko
Andrej Nekrasov
Marina Litvinenko
† Anna Politkovaskaya
Mikhail Trepashkin
Andrej Lugovoi
Vladimir Putin
Olga Konskaya
c/o Rezo Films
Nicholas Kaiser
29 Rue du Faubourg
Poissonniere
75009 Paris
France
[email protected]
T: +33142464630
Aleksandr Litvinenko ble verdenskjent da han ble forgiftet og døde i London
i fjor. Han var en tidligere KGB-agent under Putin, men forlot Russland etter
å ha gitt en pressekonferanse hvor han beskyldte de russiske hemmelige
tjenestene for feilgrep av ulik karakter. Filmen tar opp disse beskyldninger og
går enda lenger. Intervjuene med Litvinenko utgjør grunnlaget for mange av
argumentene i filmen, fulgt av blant annet et intervju men Anna Politkovskaja
og et hemmelig videoopptak av politiet. Putin beskyldes for å ha beordret
drapene på opposisjonelle, vasking av penger og for generelt å skape en atmosfære av frykt og undertrykkelse med den hensikt å knuse opposisjonen.
Denne filmen gir seg ikke ut for å være objektiv, og den går hardt ut for å
legge fram bevis mot Putins Russland.
Alexander Litvinenko became worldknown when he was fatally poisoned in
London last year. He was a former KGB agent under Putin, but left Russia shortly after holding a press conference accusing the Russian Secret
Service of various wrongdoings. The films picks up on these accusations
and takes them a lot, lot further. Interviews with Litvinenko are the basis for
many of the film´s arguments, accompanied by for example an interview with
Anna Politkovskaya, and clandestine video footage of the police. Putin is accused of ordering the murders of opposition figures, laundering money, and
generally creating an atmosphere of fear and oppression designed to crush
opposition. This film pretends no objectivity, it goes out hard and urgently to
present evidence against Putin´s Russia.
| 103
Hold me tight
let me go
El Sastre
The Tailor
DigiBeta | 100 min
Storbritannia/UK | 2007
BetaCam SP | 30 min
Spania/Spain | 2007
Regi/Direction
Foto/Camera
Klipp/Editing
Lyd/Sound
Prod/Prod
Regi/Direction
Foto/Camera
Klipp/Editing
Kim Longinotto
Kim Longinotto
Ollie Huddleston
Mary Milton
Kim Longinotto
Films of Record
Folkets Bio
Marie Booberg
Stora Nygaten 21 Box 2068
SE 103 12
Sweden
[email protected]
T: 08 545 275 26
Kim Longinotto (f. 1952) er en av de mest frem-
gangsrike dokumentarfilmskaperne som jobber i dag.
Hun er kjent for sine engasjerende portretter og for
evnen til å takle både vanskelige og kontroversielle
temaer med følsomhet og empati. Som regissør har
hun en nøktern, usensasjonell stil, og filmene hennes
etterlater alltid publikum med håp. Longinotto har
studert foto og regi og har vunnet priser på festivaler
over hele verden. Kortfilmfestivalen i Grimstad har
vært så heldig å ha henne som jurymedlem, og har
også vist mange av filmene hennes, bl.a. Dream Girls
(1993), Divorce Iranian Style (1998), The Day I Will
Never Forget (2002) and Sisters in Law (2005).
Kim Longinotto (b. 1952) is an internationally
acclaimed director and one of the pre-eminent
documentary filmmakers working today, renowned
for creating extraordinary human portraits and
tackling controversial topics with sensitivity and
compassion. She studied camera and directing at the
National Film School. Longinotto´s films have won
international acclaim and dozens of premiere awards
at festivals worldwide. Films (selected): Eat the
Kimono (1989), Dream Girls (1993), Divorce Iranian
Style (1998), The Day I Will Never Forget (2002) and
Sisters in Law (2005).
Lyd/Sound
Prod/Prod
Mulberry Bush er en treårig kostskole i Oxford, rettet mot vanskeligstilte
barn. Etter år med traumatiske opplevelser i hjemmet og utestenging fra
andre skoler får de førti elevene her en siste sjanse til komme på rett kjøl
igjen. Den kritikerroste regissøren Kim Longinotto har nok en gang rettet
sin medfølende kameralinse mot mennesker som lever under ekstreme
forhold. De unge guttene, som utgjør filmens kjerne, er ekstremt utagerende og bearbeider sin ødelagte barndom ved å slå, spytte og banne seg
gjennom livet. Det uendelig tålmodige og målrettede personalet ved skolen
prøver å snakke elevene til fornuft, samtidig som de ofte er nødt til å holde
dem fysisk fast for å unngå slagene. Hold me tight let me go er en både
hjerteskjærende og engasjerende studie i dysfunksjonalitet. Den er også et
vitnesbyrd om hvor stor innvirkning voksnes oppførsel har på deres barns
liv. På godt og vondt.
For the forty children who call it home, Mulberry Bush is their last chance.
Excluded from school for extreme behaviour, and often having suffered severe emotional trauma, they are given three years at the Oxford boarding
school to try to turn their lives around. Acclaimed documentary maker Kim
Longinotto has once again turned her compassionate lens onto people living in extraordinary circumstances. The fragile young boys at the heart of
her film lash out in shockingly extreme ways – hitting, swearing and spitting
their way through the misery of their blighted childhoods. Endlessly patient
and determined staff members verbally reason with the boys, whilst often
having to restrain them physically. Hold Me Tight is ultimately a heartbreaking, engrossing study of dysfunction – of what happens when families
break down. It also pays witness to the tremendous influence that adults
hold – for bad and for good – upon growing children.
Óscar Pérez
Óscar Pérez
Mia de Ribot
Óscar Pérez
Óscar Pérez
Mia de Ribot
Óscar Pérez
Óscar Pérez and Mia de
Ribot
Óscar Pérez
Av/Proncipe de Asturias 55
Pral 1a
08012 Barcelona
Spain
[email protected]
T: +34605590845
Óscar Pérez (f. 1973) kommer fra Girona i Spania.
Han studerte i England på The London College of
Communiction, der han tok bachelorgrad i film. Han
underviser i et kurs på Master of Creative Documentary ved Universidad Autonoma de Barcelona. Perez
har skrevet og regissert en rekke dokumentarfilmer
som har vært vist på spansk riksdekkende fjernsyn.
Xavó Xavi (2002) og Can Tunis (2002) er de mest
suksessrike. Mr. Easter er hans første lengre
dokumentarfilm.
Óscar Pérez (b. 1973) comes from Girona in
Spain. He studied in England at the The London
College of Communication, where he obtained a
Bachelor´s Degree in Film. He lectures on the Masters on Creative Documentary course at Universidad
Autónoma de Barcelona. Perez has written and
directed numerous documentaries that have been
broadcast on Spanish National TV. Xavó-Xaví (2002)
and Can Tunis (2002, 22 min.) are the most successful. Mr. Easter was his first 50 minute documentary.
Mohamed, en pakistansk skredder, og Singh, hans indiske ansatte, jobber
i en 8 kvadratmeter stor butikk i Raval, en av Barcelonas fattigste bydeler.
Mohamed er svært gretten, og det eneste han bryr seg om, er forretningen
og sin religiøse tro. Singh jobber illegalt for luselønn. Denne tragikomedien
viser hvordan ensomhet og isolasjon i et så innskrenket område ser ut til å
være eneste skjebne. “The Tailor er en minimalistisk film som forvandler en
konkret virkelighet til en nesten abstrakt hendelse. Den er et portrett som
klarer å skape et helt univers ved bare å bruke et svært redusert rom og dets
spesielle karakter. The Tailor sier mye mer om innvandringsspørsmål enn
mange av de svært didaktiske dokumentarfilmene og reportsjene vi er vant
til.” Angel Quintana, filmkritiker.
Mohamed, a Pakistani tailor, and Singh, his Indian employee, work in an 8
m2 store in Barcelona´s Raval district, one of the city´s poorest neighbourhood. Mohamed is very bad-tempered, and the only things he cares for, are
his business and his religious belief. Singh works illegally for a miserable
amount of money. This tragicomedy shows how, in such a reduced space,
loneliness and isolation seem to be the only destiny. “The Tailor is a minimalist film that turns a concrete reality into an almost abstract event. It is a portrait that manages to create a whole universe just by using a very reduced
space and its peculiar character. The Tailor tells much more about immigration issues than some of the very didactic documentaries and reportages
that we are used to”. Angel Quintana, film critic.
| 105
All White
in Barking
Lirót Im Ani
Mehayechet
To See if I´m Smiling
BetaCam SP | 73 min
BetaCam SP | 59 min
Israel | 2007
Regi/Direction
Foto/Camera
Klipp/Editing
Musikk/Music
Prod/Prod
Regi/Direction
Manus/Screenplay
Foto/Camera
Marc Isaacs
Marc Isaacs
David Charap
Michael Duvoisin
Rachel Wexler
Bungalow Town Production
Bungalow Town Productions
Rachel Wexler
Southmore Cottage
Long Green
Wortham
IP22 1PU Suffolk
UK
[email protected]
T: +44 (0) 1379 898 797
Marc Isaacs ble født i nærheten av hvor hans
første film, (Lift (2001), utspiller seg, på Londons
østkant. Han har regissert to dokumentarfilmer for
BBC om butikknasking som subkulturelt fenomen.
Begge var nominert til BAFTA Craft-pris i Storbritannia. Etter Travellers (2002), kom Calais: The Last
Border (2003) og Philip and His Seven Wives
(2006) som oppnådde svært høye seertall på NRK
samme år.
Marc Isaacs was born very near the location of
his first film, Lift (2001), in London’s East End. He
directed two further documentaries for the BBC
about the sub-culture of shoplifting, both nominated
for a BAFTA Craft Award in the UK. Travellers (2002)
was followed by Calais: The Last Border (2003) and
Philip and His Seven Wives (2006), which achieved
very high viewing figures on NRK that same year.
Klipp/Editing
Musikk/Music
Lyd/Sound
Filmskaperen Marc Isaacs utforsker med sjarm og humor moderne holdninger til rase i Barking, en hvit arbeiderklasseby øst for London. Ved å
følge fem nøkkelpersoner med ulik etnisk bakgrunn setter Isaacs med sin
prominente, men usynlige tilstedeværelse, spørsmålstegn ved fordommer
og forutfattede meninger med utmerket resultat. Filmen utspiller seg til tider
som en Mike Leigh-komedie, spesielt når filmskaperen oppfordrer en hvit
beboer til å hilse på sine nigerianske naboer. Dette er en sjarmerende og
ofte morsom undersøkelse av moderne holdninger i et stadig mer multietnisk Storbritannia. Budskapet er imidlertid allmenngyldig og berører måtene
menneskeheten utrykker seg på når lokalsamfunn ikke lenger kan unngå at
globalisering banker på døren.
Filmmaker Marc Isaacs examines with charm and humour modern attitudes
towards race in Barking, a white working class town to the East of London.
Through the lives of five key characters from different ethnic backgrounds,
Isaacs, a prominent but unseen presence, questions prejudices, and pries
into preconceptions with remarkable results. The film at times plays like a
Mike Leigh comedy, particularly when the filmmaker urges a white resident
to meet up with her Nigerian neighbours. This is a charming and often funny
examination of modern attitudes in an increasingly multiethnic Britain. The
messages are, however, universal, touching on how humanity expresses
itself when local communities can no longer avoid the effects of globalisation reaching their doorsteps.
Prod/Prod
Tamar Yarom
Tamar Yarom
Shiri Bar-On
Daniel Gal
Itamar Mandes-Flor
Eyal Or
Jonathan Bar-Giora
Oni Elbar
Amit Sheman
Tamar Yarom
Tamar Yarom Films
Tamar Yarom
Tamar Yarom
8/8 Muzir St. 62963,
62963 Tel Aviv
Israel
[email protected]
T: +972-507 345006
Tamar Yarom (f. 1971) er fra Jaffa. Hun har en
bachelorgrad i psykologi fra Jerusalem Hebraiske
Universitet. I 1999 tok hun eksamen med utmerkelse
ved London Film School. Hun fikk Fujifilms stipendium for filmen The Woman Who Wanted to Fly.
Hennes film Sob Skirt, som er basert på personlige
erfaringer som soldat i den første intifadaen, vant
prisen for beste TV-drama ved Haifa Internasjonale
Film-Festival i 2002.
Tamar Yarom (b. 1971) comes from Jaffa. In
1995 she earned her Bachelor’s Degree in Psychology from The Jerusalem Hebrew University. She has
graduated from the London Film School in 1999 with
distinction. She won the Fujifilm Scholarship Award
for her film The Woman Who Wanted To Fly. Her
film Sob Skirt, based on her personal experiences
as a soldier in the first intifada, won the Best Drama
Award at The Haifa International Film Festival in
2002.
De seks israelske kvinnene vi møter i filmen To See If I´m Smiling, sliter med
minner etter avtjent verneplikt og med en varig skyldfølelse for det de har opplevd. De har forsøkt å begrave fortiden i årevis, men snakker nå ut. Filmen
ser på hvordan en generasjonslang konflikt påvirker unge menn og kvinner.
Regissør Tamar Yarom avtjente sin verneplikt i Israels forsvar i 1988, og hun
sier om filmen: “Vi forventer at kvinner er mer følsomme og har større medfølelse med motstanderen. Filmens styrke er imidlertid at den viser hva som
skjer med mennesker under unormale forhold, og at kvinner også påvirkes.”
– Hvordan kunne jeg tro at jeg kunne glemme... spør en av de unge kvinnene
i filmen. Alle som ser denne filmen, vil også finne det vanskelig å glemme.
The six Israeli women featured in To See If I’m Smiling wrestle with memories
of their compulsory military service and with the residual moral guilt about
what they experienced. After years of trying to bury the past, they have spoken out in a film that explores the impact of conflict on a generation of young
men and women. Director Tamar Yarom served in the Israeli Defence Force
in 1988. She comments: “You expect women to be more sensitive to suffering and more empathetic to the other side. But the strength of the film is
how it shows what happens to human beings in such a warped situation,
and how women are not immune.” – How could I ever think I’d forget... is
what one of the young women asks herself in the film. Anyone who sees this
film, will also find it hard to forget.
| 107
VESLE HALLVARD SØNDAG KL. 10.00 | VESLE HALLVARD MANDAG KL. 14.00
Kesän Lapsi
Summerchild
5 cities
film festival
BetaCam SP | 59 min
Finland | 2007
Regi/Direction
Manus/Screenplay
Foto/Camera
Klipp/Editing
Musikk/Music
Lyd/Sound
Prod/Prod
Iris Olsson
Iris Olsson
Anssi Leino
Annu Lilja
Samuli Kosminen
Pietu Korhonen
Kai Kuikkaniemi
University of Art and
Design Helsinki
University of Art and
Design/ Film festival
Office
Saara Toivanen
Hämeentie 135 c
00560 Helsinki
Finland
[email protected]
T: +358 50 331 7754
nordisk
panorama
&.
19th nordic short &
documentary film festival
26.9–1.10.2008
malmö sweden
Svetlana er ei 11 år gammel jente som bor på barnehjem i Russland. Hun har fadderforeldre i
Finland, men selv om hun bor bare 60 km fra grensen til Finland, har hun aldri besøkt sitt naboland. Etter å ha ventet lenge får Svetlana endelig en invitasjon til å oppleve livet på andre siden av
grensen. Summerchild er en dokumentarfilm om et russisk foreldreløst barn, hennes sommerferie
i Vesten og møtet med en ny familie. Summerchild, har vært vist internasjonalt og vunnet Tromsøpalmen på Tromsø Internasjonale Filmfestival 2008.
Svetlana, an 11-year-old girl from a children’s home in Russia, is the sponsored child of a couple
from Finland. Living only 60km form the border to Finland, Svetlana has never visited her neighbouring country. After a long wait Svetlana finally gets an invitation to have a look at life on the
other side of the border. Summerchild is a documentary film about a Russian orphan and her
summer vacation in the West, and her meeting with a new family. Summerchild, has been shown
internationally, and it won theTromsø Palmaward in Norway at Tromsø Film Festival 2008.
Iris Olsson (f. 1981) har en bachelorgrad i
dokumentarfilmregi fra University of Art and Design
i Helsinki, og nå holder hun på med en mastergrad.
Hun har jobbet som frilanser innen tv og film i
Finland og har undervist i film for barn i Senegal.
Iris Olsson (b. 1981) in Helsinki, Finland. She
holds a BA in Documentary directing from the
University of Art and Design Helsinki, and at the
moment she is finishing her Master’s Degree. She
has worked as a freelancer in Finland in the field
of television and film and taught film making to
children in Senegal.
taking the pulse on
the nordic short film &
documentary scene!
www.nordiskpanorama.com
SIDEPROGRAM
| 111
Film til
Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket er vår fremste kilde til kunnskap om Norge
og norske forhold. Pliktavleveringsloven sikrer at alt som
produseres for offentlig framvisning, uavhengig av materialtype,
blir bevart for ettertiden i Nasjonalbiblioteket.
Fra og med 2008 skal også film og video som produseres her
i landet avleveres til Nasjonalbiblioteket i to eksemplarer.
Sammen med annet filmrelatert materiale, som for eksempel
plakater, stillbilder, filmprogram, presseomtale, vaskesedler
og kataloger, utgjør dette den norske filmarven.
Nasjonalbibliotekets oppgave er å sikre kulturarven for ettertiden
og samtidig gjøre materialet tilgjengelig og interessant for
forskning og dokumentasjon i samtiden. Gjennom avlevering
av film og dokumenter knyttet til filmproduksjon er du med
på å gjøre norsk filmhistorie interessant i dag, og sikre den
for kommende generasjoner.
Mer informasjon om pliktavlevering finner du på
www.pliktavlevering.no
Besøksadresse: Filmens Hus | Dronningens gate 16, 0152 OSLO | Tlf: 23 27 63 88 | Faks : 23 27 63 90
Postadresse: Filmbiblioteket | Nasjonalbiblioteket | Postboks 2674 Solli, 0203 OSLO
[email protected]
SIDEPROGRAM
112 | FILMFORM A PRIORI 2008
FILMFORM 1
FILMFORM 2
|
|
PAN FREDAG KL. 10.00
|
|
PAN LØRDAG KL. 10.00
Filmform
A Priori 2008
What has happened with
the animated short film?
Av Gunnel Pettersson, medlem i stiftelsen
Filmforms styrelse, konstnär och lektor
i filmisk gestaltning vid Malmö högskola.
Gunvor Nelson (til høyre) regisserer.
Priori kommer från latin och betyder från den förra, det som
föregår eller det som kommer innan. Här syftar det på Stiftelsen
Filmforms långa historia med experimentell filmoch videokonst.
På all den kunskap som arkivet består av och som nya filmoch
konstverk bygger vidare på. Ca 1800 titlar av ca 1300 filmare
och konstnärer.
Kortfilm skapar möten mellan människor över generations- och
landsgränser. Filmens förmåga att röra sig internationellt ökar vår
förståelse för andra människors situation. Att med historieberättelser, undersökningar, betraktelser, koncept i filmform utbyta
uppfattningar gagnar vår utveckling. Som konstart utgör filmen en
bildningskraft och för kunskap vidare i generationer.
Under 50-talet slog experimentell film igenom i Sverige som ett
medium i vilket man kunde kommunicera med omvärlden och hitta
vägen ut ur det provinsiella. Som en del av detta intresse och
önskan att röra sig över gränser, startades Filmform i Stockholm
1950 i syfte att producera och visa experimentell film. Peter
Weiss experimentfilmare konstnär, författare och dramatiker,
vars familj tvingades fly undan nazisterna 1935, var en av dessa
pionjärer som tillförde Sverige ett internationellt konstnärskap
och en plats i filmhistorien. I sitt författarskap eftersträvade Weiss
en syntes mellan konst och politik, vilket också syns i hans filmer
som spänner mellan poetiskt uttryck och det dokumentära. Tiden
präglas av tron på filmkonsten som barriärbrytare och förmedlare
av angelägna frågor och existentiella värden.
Stiftelsen Filmform utvecklades till ett arkiv med syfte att främja
och sprida svensk filmoch videokonst i Sverige och i utlandet.
Det omfattande arkivet fungerar för research och distribution
och man arbetar även med restaurering av film och video. Idag
har Filmform totalt 207 filmare och konstnärer och ca 600 titlar i
distribution till festivaler, konstinstitutioner och utbildning. I referensarkivet som även innefattar internationella verk finns det idag
totalt ca 1800 titlar av ca 1300 filmare och konstnärer.
Priori comes from Latin and means from the previous one,
what goes on or what comes before. Here it refers to the
Foundation Film Form’s long history of experimental film and
videoart. Furthermore it refers to all the knowledge found in our
archive, which in turn new works of film and art build upon. The
archive consists of about 1,800 titles by approximately 1,300
directors and artists. Short films make possible a meeting of
minds between people across the borders of generations and
countries. The ability of cinema to travel internationally increases
our understanding of other people’s situation. With storytelling,
investigations, reflections and concepts of film form, opinions are
exchanged, furthering our development. As an art form, cinema is
a powerful educational tool with which knowledge is passed on
to future generations.
During the 1950s experimental films broke through in Sweden as
an art in which one could communicate with the rest of the world
and find a way out of a provincial state. As a part of this interest
and a desire to cross borders, Filmform was started in Stockholm
in 1950 in order to produce and screen experimental cinema.
Peter Weiss, experimental filmmaker, artist, writer and playwright,
whose family was forced to flee the Nazis in 1935, was one of
those pioneers who provided Sweden with an international body
of art and a place in film history. In his writings Weiss strived for
a synthesis between art and politics, something that is apparent
in his films, which span both a poetic mode and a documentary
approach. His age was characterised by a belief that film art
could break down barriers and convey topical issues and existential values.
The Foundation Filmform developed into an archive in order to
further and spread Swedish film and video art in Sweden and
abroad. Its extensive archive is used for research and distribution
and restoration of film and video also takes place there. Today
Film Form has a total of 207 directors and artists, and about 600
titles in distribution to festivals, art institutions and for educational
FILMFORM A PRIORI 2008
FILMFORM 1
FILMFORM 2
|
|
Experimentell filmoch videokonst karaktäriseras ofta av frånvaron
av ett linjärt berättande. Därtill användes abstraherande tekniker
ibland i syfte att få en mer aktiv och reflekterande publik. Till
exempel när video kom i konstnärers händer på 60- och 70-talet,
då skulpturbegreppet var i en fas att utvidgas, var utgångspunkten kanske inte alls en berättelse. Eventuellt var det en
undersökning av ett fenomen i tid och rum, med publiken som en
del av verket. Det är inte så att det per automatik finns ett uttalat
motstånd till berättande. Ingenting går att ta för givet när vi går
in i biosalongen eller utställningslokalen, som kan vara som att
träda in i ett gränslöst och fiktivt rum. Det fanns också ett behov
av att markera TV-mediet som en demokratisk rättighet gentemot mot medieindustrin.
Allt detta växte och växer
parallellt med rent formella undersökningar eller
djupt personliga uttryck.
Kraven ökar på filmoch
konstpubliken att skärpa
läsningen och välja lämpliga glasögon och referenser. Film och video
byter kontexter från galleri till kortfilmsfestival och
motsatt. Att prata genre
skapar förvirring. Trots
det behöver vi kunna sortera för att ha ett språk
att dela våra erfarenheter
med varandra. I dag är
den rörliga bilden en del
av så många samanhang.
På så sätt är det kanske lättare för publiken att förhålla sig öppen
och inte nödvändigtvis vilseledas och associera till traditionell
film- eller TV-dramaturgi.
I programmet Filmform A Priori 2008, Del I och Del II syns denna
rörelse mellan genre och kontext som filmare och konstnärer
kommer ifrån eller påverkas av. Urvalet är baserat på Filmforms
arkiv och ger också ett tidsperspektiv som beskriver A Priori- det
som föregår det nya. Kjartan Slettemark, född Norge, är en sådan
konstnär central i det multidisciplinära samanhanget, som arbetar
med en mängd olika uttrycksmedel. Han är en mästare på att se
mediets inneboende uttryck och rör sig mellan uttryckssätt efter
idé baserat på hans samhällsengagemang, experimentlusta och
humor. Med Nixon Visions 1974 ansökte Kjartan Slettemark om
ett nytt pass med ett passfotografi gjort som ett montage av president Nixons ansikte och hans eget hår och skägg. Passet utfärdades och han reste runt i Europa och USA innan förfalskningen
uppdagades och väckte stor uppståndelse.
En filmare med ett starkt personligt och poetiskt uttryck och som
fört Sverige närmre den internationella kartan är Gunvor Nelson.
Hon reste till USA på 50-talet för att studera måleri. Som lite av
en lycklig slump hamnade hon i filmsammanhang, tog mediet i
sina händer, och etablerade sig inom New American Cinema. I
|
|
| 113
purposes. In the reference archive, which also contains international works, there is today about 1,800 titles by approximately
1,300 directors and artists.
Experimental film and video art is often characterised by an
absence of linear storytelling. Furthermore, distancing devices
are sometimes used to get a more active and reflective audience.
For example, when video fell into the hands of artists during the
1960s and 70s, a time when the concept of sculptural art was
in a state of expansion, the starting point might not even be a
story at all. Rather, there was an exploration of a phenomenon
in time and space, with the audience being part of the work. But
there was not really any
automatic and conscious
opposition to storytelling.
Nothing can be taken for
granted when we enter the
movie theatre or exhibition
space, it can be likened
to entering an infinite and
fictional space. There was
also a desire to claim the
TV medium as a democratic right in opposition to
the media industry. All this
grew and are still growing
in parallel to strictly formal explorations or deeply
personal statements. There
was a growing demand on
film and art audiences to
sharpen their readings and
select suitable glasses and references. Film and video are swapping their context from the gallery to the short film festival and
vice versa. To speak about genres will create confusion. Despite
this, we need to be able to make distinctions in order to have a
language with which to share our experiences with each other.
Today the moving image is part of a high number of contexts.
Seen this way, it may be easier for audiences to keep an open
mind and not necessarily be led astray and make associations to
traditional film or TV dramaturgy.
In the programme Film Form A Priori 2008, Part I and Part II
this movement between genre and context which directors and
artists come from, or are influenced by, becomes apparent. The
selection is based on the Film Form archive and also gives us a
temporal perspective that describes A Priori – that which comes
before the new. The Norwegian-born Kjartan Slettemark is an
artist who is central in this multidisciplinary context and who
works within a vast number of different expressive modes. He
has a masterful eye for the inherent expression of the medium and
moves between ways of expressions using ideas springing from
his social engagement, urge to experiment or humour. With Nixon
Visions in 1974, Kjartan Slettemark applied for a new passport
with a photography that was a montage of President Nixon’s face
and his own hair and beard. The passport was made out to him
and he then travelled across Europe and the US until the forgery
114 | FILMFORM A PRIORI 2008
FILMFORM 1
FILMFORM 2
|
|
|
|
filmerna undersökte hon medievärldens stereotypa kvinnobilder
med humor och en starkt kritisk blick, generationsväxlingar, tid
och åldrande. Gunvor Nelson kom tillbaka till Sverige på 90-talet
och lämnade 16 mm-filmen för att arbeta med digital video och
sitt måleri, och fick först då sitt erkännande på den svenska filmoch konstscenen.
Ytterligare en multidisciplinär konstnär, men med främst anknytning till musiken, är Jan W. Morthenson. I hans icke-figurativa
musikfilosofi är så gott som samtliga musikaliska dimensioner
föremål för omvärdering. Genom musikredaktionen på Sveriges
Television och TV-bolag i
Tyskland, fick Morthenson
möjlighet att göra väldigt
tidiga experiment med
datorgenererade bilder.
Till och med tigare än det
fanns skärmar med grafik. Detta i en strävan att
skapa en skarvlös övergång mellan ljud och bild.
Ett nära förhållande mellan
den samtida konstmusiken
och videomediet har funnits sedan 70-talet och är
lite speciell för utvecklingen i Sverige. Flertalet av
filmskaparna och konstnärerna, även de yngre,
i programmet har mötts
i Elektronmusikstudion
EMS och på Fylkingen, scen för ny musik och intermediakonst
i Stockholm.
Efter 50-60-talets höjdpunkt inom experimentell film i Sverige,
växte istället drivkraften att undersöka den rörliga bilden mer
tydligt inom konstscenen. Man sökte sig till videoteknikens tillgänglighet och direkthet. Förutom Slettemark så representerar
Virgil Dejarv och Antonie Frank, Ann-Sofie Sidén de konstnärer,
som i slutet av 80-talet utifrån sitt måleri och ett utvidgat skulpturbegrepp prövade videomediet. Ann-Sofie Sidén har i en
internationell karriär vidareutvecklat sitt konstnärskap kring frågor
runt sårbarhet, kontroll, våld och övervakning. Oftast arbetar hon
i rumsskapande videoverk där man som betraktare blir indragen
ett slags politiskt, ekonomiskt eller socialt system.
Med animationens möjligheter undersöker Mette Hansen och
Cecilia Lundqvist människans roller och identitet. I Virgil Dejarvs
video Peel me a Grape från 80- talet är det tydligt att intresset
för media, attityd, förförelse och kön var lika intressant då som
nu, men att tempot tycks ha förändrats. Den analoga sönderfrätta
was discovered and created a big stir.
Gunvor Nelson is a director with a powerful personal and poetic
expression who led Sweden closer to the international scene.
She left for the US in the 1950s to study painting. By lucky coincidence she ended up on the film scene, took the medium in her
own hands and established herself within New American Cinema.
Her films explored the stereotyped image of women found in the
media with humour and a powerful critical gaze, and others of her
themes were the passing of generations, time and aging. Gunvor
Nelson returned to Sweden in the 1990s and left 16mm film to
work with digital video and painting, and it was not before then
that she gained recognition in the Swedish film
and art scene.
Another
multidisciplinary artist, but primarily
in connection to music,
is Jan W. Morthenson. In
his non-figurative philosophy of music as good
as every musical dimension is the object of reevaluation. Through the
music department of the
Swedish Television and
TV channels in Germany,
Morthenson got an opportunity to perform very early
experiments with computer-generated graphics
– even before there were
screens with graphical properties. What he was striving for was a
seamless blending of sound and image. There has been a close
relationship between contemporary art music and video since
the 1970s and is a somewhat special feature of developments in
Sweden. Most directors and artists, especially the younger ones,
in this programme met each other in the electronic music studio
EMS and at Fylkingen, a scene for new music and intermedia art
in Stockholm.
After Swedish experimental cinema peaked during the 1950s
and 60s, the urge to explore the moving image grew instead
more pronounced in the art scene. Artists gravitated towards
video technology’s accessibility and directness. In addition to
Slettemark, Virgil Dejarv, Antonie Frank and Ann-Sofie Sidén
represented the artists who in the late 1980s tried out the video
medium from the point of view of their paintings and expanded
concept of sculptural art. In an international career Ann-Sofie
Sidén has further developed her work, exploring issues like vulnerability, control, violence and surveillance. Most often she works
with spatial video works where the viewer is drawn into some kind
FILMFORM 1
FILMFORM 2
|
|
videosignalen ger ett måleriskt ljus och förförisk färg som får
oss att ana filmskaparens bakgrund inom bildkonsten.
Mårten Nilsson är filmare som främst gör kortfilmer, men
han arbetar även som filmoch videofotograf med långfilm,
kortfilm och dokumentärer. Både Mårten Nilsson och Saskia
Holmkvist reflekterar och undersöker konstnärsrollen. Mitt i
Moderna Museets foajé har Saskia Holmkvist byggt upp en
intervjusituation där vi förväntar oss höra ett uttalande från
konstnären om hennes verk. Den inhyrda experten i media
relationer förflyttar oss utanför själva intervjun med ett språk
skapat av media för sammanhang som Reality TV.
Allt händer inte inom den
traditionella institutionen,
som tidigare varit synonymt med konstbegreppet, menade man redan
på 60-talet. I projektet
Modus Mobile fortsätter
detta prövande och man
lämnar bokstavligen institutionen för att knacka
dörr hemma hos folk.
SU-EN är en förgrundsgestalt inom den japanska dansformen butoh i
Sverige, och har studerat konstformen för Yoko
Ashikawa i Tokyo. Amit
Sen är konstnär och musiker tränad inom improvisationsmusiken i att konfrontera och konfronteras. Den som vågar
släppa in Modus Mobile får en upplevelse med total närvaro
direkt i hemmet. Här finns ingen ambition om något mer
förfinat filmisk språk. Det är en rak dokumentation av mötet
som redovisas. Mer reality kan det inte bli.
Denna rörelse över gränser, ifrågasättande och oviljan att
placeras i genre gäller även dokumentären Odlingen Filmen
kommunicerar en liten del av ett större konstprojekt. Med
den kan jag, som flera andra i detta program, bara säga att
jag kanske sysslar med film, trots att jag producerat och
distribuerat rörlig bild i filmoch konstsammanhang mycket
länge.
|
|
| 115
of political, economical or social system.
Using the possibilities of animation, Mette Hansen and Cecilia
Lundqvist explore human roles and identity. In Virgil Dejarv’s 1980s
video Peel Me a Grape it is obvious that the fascination for media,
attitudes, seduction and gender was equally interesting then as now,
but the pace seems to have changed. The analogue, torn-apart video
signal yields a painterly light and a seductive colour that make us sense
the filmmaker’s background in the pictorial arts.
Mårten Nilsson is a director who primarily makes shorts but he even
works as a cinematographer and video photographer on feature films,
short films and documentaries. Both Mårten Nilsson
and Saskia Holmkvist
reflect and explore the role
of the artist. In the middle
of the foyer of Moderna
Museet Saskia Holmkvist
has built up an interview
situation where we expect
to hear a statement by the
artist about her work. The
hired media relations expert
moves us outside of the
interview itself, however,
using a language created
by media for contexts like
Reality TV.
Already during the 1960s
there was a belief that not
everything happened within the traditional institutions. The project
Modus Mobile continues this experimentation, leaving the institution
literally behind to knock on the doors of people’s homes. SU-EN is
Sweden’s leading exponent of the Japanese dance form of butoh and
studied this art under Yoko Ashikawa in Tokyo. Amit Sen is an artist
and musician trained within improvisational music to confront and
be confronted. The people who dear let Modus Mobile in will get an
experience with a total sense of presence directly inside their homes.
Here there is no ambition of a more refined filmic language but strictly
a documentation of these encounters. More reality you cannot get.
This travelling across borders, the questioning of and the reluctance
to be placed within a genre are also apparent in the documentary
called The Cultivation. This film communicates a small part of a larger art project. With this work, I can just say, like many others in this
programme, that perhaps I occupy myself with film, despite my having
produced and distributed moving images in a film and art context for
a very long time.
116 | FILMFORM A PRIORI 2008 - DEL 1
|
Studie II/
Hallusinasjoner
Study II/Hallucinations
16 mm | 5 min | 1952
Regi/Direction: Peter Weiss
Supersonics
DVCAM | 17 min | 1968
Regi/Direction: Jan W. Morthenson
Film nummer to i en serie på fem. Filmen er
bygget opp rundt tolv tablåer, som gestalter
separate aspekter av tid og rom. Motsetninger
som besettelse og tristesse, lyst og ulyst, fremkaller indre bilder av kropper i hvile og i bevegelse,
like før søvnens mørke.
16 mm | 10 min | 1969
Regi/Direction: Gunvor Nelson
Nixon Vison
16 mm | 4 min | 1971
Regi/Direction: Kjartan Slettemark
& Hans Esselius
Study II /Hallucinations is constructed around
twelve separate dimensions of time and space in
succession. Opposites such as obsession and
sadness, eroticism and aversion call up inner
images of human bodies at rest and in motion
before the darkness of sleep..
Filmen tar oss ut i rommet med en hastighet høyere
enn lyden. Datamaskinens tekstfragmenter risses
opp og antyder at grenser sprenges. Komponisten
og regissørens radikale musikkestetikk og ideer
om det nonfigurative synliggjøres. Supersonics
ble produsert da det fantes rom for eksperimentering på TV; noen sekvenser er i samarbeid med
Göran Sundqvist, Data-Saab Linköping.
The film takes us into space with a velocity faster
than sound. The computer’s text fragments are
laid out, suggesting the exploding of limits. The
composer’s and the director’s radical musical
aesthetics and ideas about the non-figurative
become visible. Supersonics was produced when
there was room for experiments on TV; some
sequences were made in co-operation with Göran
Sundqvist of Data-Saab Linköping.
My name
is Oona
FILMFORM A PRIORI 2008 - DEL 1
My Name is Oona er et av de beste eksemplene
på poetisk film. En film om et menneskes vei til
selvinnsikt. Filmen er inspirert av musikeren Steve
Reich og tar utgangspunkt i en repetitiv lydsløyfe
der Nelsons datter Oona uttaler sitt navn. I scener som rytmisk bytter plass beveger barnet –
vekslende mellom mørke og lys – seg fram mot
meningen med å slippe løs, respektive tøyle, livets
iboende kraft.
My Name is Oona is one of the most perfect
examples of poetic cinema. A film about a human
path to self-awareness, inspired by the musician
Steve Reich. The film develops from a repeated
sound loop in which Nelson’s daughter Oona
is pronouncing her name. The child moves - in
darkness or light - through rhythmically changing
scenes, on to the meaning of respectively freeing
and harnessing the inherent power of life.
|
| 117
En film som bygger på den norske multimediakunstneren Kjartan Slettemarks Nixon Visions
som også er den kollektive tittelen på hans kjente
bildserie av president Nixon, laget i 1971-74.
”Opposisjon må lønne seg” – den nye, kaffeelskende Nixon markedsføres i et satirisk vågestykke mellom humor og alvor. Slettemarks annonsekampanje formuleres med ordene ”En studie av
Nixons mentale helse der ansiktet speiler sjelen”.
A film about the Norwegian multi-media artist
Kjartan Slettemark’s Nixon Visions, the collective title of his famous visual artwork of President
Nixon, made 1971-74. “Opposition Must Pay
Off” - the new, coffee-loving Nixon is marketed
in a satirical balancing act between humour and
seriousness. Slettemark’s advertising campaign
is “ a study of Nixon’s mental health in which the
face is the mirror of the soul”.
Rodney King
DVCAM | 4 min | 1994-95
Regi/Direction: Erik Pauser
& Johan Söderberg
En sekvens av Information Is Free som består
av åtte kortfilmer/musikkvideoer som undersøker
og dekonstruerer politiske, religiøse og private
hendelser fra et medieperspektiv. Eget materiale
blandes med funnet materiale. Rodney King var
den svarte mannen som ble mishandlet av Los
Angeles-politiet, filmet av et vitne og sendt i lokalTV. Politimennene ble frifunnet av en helhvit jury,
noe som ble gnisten som tente opptøyene i Los
Angeles i 1993. Musikk Lucky People Center.
One sequence of Information Is Free which consists of eight shorts/music videos that investigate
and deconstruct political, religious and private
incidents from a media perspective. Own material
is mixed with found images. Rodney King was the
black man that was abused by the Los Angeles
Police, filmed by an eye witness and broadcast
on local TV. The policemen were acquitted by an
all-white jury, which became the spark that set
off the 1993 Los Angeles riots. Music by Lucky
People Center.
QM, I think
I call her QM
35 mm | 28 min | 1997
Regi/Direction: Ann-Sofi Siden
Ann-Sofié Sidén og Tony Gerbers film begynner
med at Ruth Fielding, en pensjonert psykiater,
våkner opp fra et mareritt. Om morgenen finner
hun et kvinnelig vesen under sin seng, dekket av
leire fra topp til tå, som går på alle fire og ikke kan
snakke. Hun kaller henne QM.
Ann-Sofi Sidén’s and Tony Gerber’s film begins
with Ruth Fielding, a retired New York psychiatrist,
who wakes up from a nightmare. In the morning
she finds a female creature under her bed, covered in clay from head to toe, who moves on all
fours and does not speak. She calls her QM.
|
FILMFORM A PRIORI 2008 - del 2
Peel me
a grape
DVCAM | 9 min | 1988
Regi/Direction: Virgil Dejarv
Body
DVCAM | 3 min | 1998-99
Regi/Direction: Antonie Frank
Det är mitt
yrke att
vara känslig
It is my profession
to be sensitive
Regi/Direction: Mårten Nilsson
Begynner som en sjokoladereklame for syndefulle
laster og brustne hjerter. Slutter som en rosaskimrende narcissisk transdans i en tidstypisk
identitetsoverskridende lek. I samarbeid med Lena
Mattsson.
c
Regi/Direction: Cecilia Lundqvist
Begins like a chocolate commercial for sinful vices
and broken hearts. Ends like a pink-shimmering
narcissistic trancedance in an identity-transgressing game typical of the times. In co-operation with
Lena Mattsson.
| 119
C er en animasjon som består av fem scener som
speiler en langsom forandring fra godt til ondt.
Lundqvist påviser hva som kan hende mellom
lekende barn i det fatale øyeblikk da tilgangen,
muligheten og impulsen til å ville skade noen opptrer på samme tid. Dette onde, som oftest ligger
dypt skjult i et bilde av uskyld, viser sitt ansikt og
setter oss i en sjokktilstand av ubegripelighet.
C is an animation that consists of five separate
scenes that reflect a slow change from good to
evil. Lundqvist wants to show a possible outcome
of children’s play, when access, opportunity and
an impulse of wanting to hurt somebody appear
at the same time. This evil, most often deeply
hidden by an image of innocence, shows its face,
putting us into a state of shock due to its incomprehensibility.
Hunden i videoen Body drives repetitivt framover av Paulina Sundins intense elektroakustiske
musikk. Antonie Frank har bak seg en kontinuerlig
produksjon av kortfilm/videoarbeider som hovedsaklig har blitt vist i utlandet.
Intervju med
Saskia Holmkvist
The dog in the video work Body is repetitively
propelled forward by Paulina Sundin’s intense
electro-acoustic music. Antonie Frank has a continuous production of short films/video works
behind her, which are mainly exhibited abroad.
Regi/Direction: Saskia Holmkvist
Jeg fikk en bok i presang, en av Björn Ranelid.
Den var så fantastisk dårlig at jeg ble tvunget til
å lage denne filmen. Noen filmforståsegpåere
kritiserte den (forstod jeg senere) ikke bare fordi
bildene var dårlige, men også fordi det var så FÅ
bilder. Veldig bra.
Odlingen
I got a book as a gift, one by Björn Ranelid. It was
so terribly bad that I was forced to make this film.
Some people supposedly knowledgeable about
film criticised it (I learnt later) because the images
were not only bad, but also because there were so
FEW images. Very good.
|
DVCAM | 10 min | 2005
Filmen fokuserer på hva som oppleves som ekte
og autentisk og det som stadig kan finslipes og
forbedres. Filmen er gjort som en reportasje om
en kunstner og handler om representasjon og rettede budskap. Den behandler også behovet for en
strategi for å få framgang, der en måte kan være å
forbedre sin sosiale kompetanse.
The film focuses on what is experienced as real
and authentic and what can still be refined and
improved. It is made as a report about an artist
and is about representation and targeted messages. It also explores the need for a strategy to
become successful, where one of the methods
can be improving one’s social skills.
The Cultivation
miniDV | 4 min | 2008
Regi/Direction: Gunnel Pettersson
En dokumentarisk skildring av et dyrkingseksperiment som et forsøk på å påvirke kulturlandskapet.
Filmen beskriver prosessen med å lære seg å
dyrke og strevet med å få dyrkingen av bokhvete
til å fungere. Bokhvete har vært borte fra det svenske landbruket siden 1930-tallet.
A documentary depiction of an experiment in
cultivation in an attempt to make an impact on the
cultural landscape. The film describes the process of learning to farm and the tribulations to get
the cultivation of buckwheat to work. Buckwheat
has been absent from Swedish farming since the
1930s.
|
CATILINA FREDAG KL. 20.00
twosome
Regi/Direction: Mette Hansen
To personer møtes og skaper en relasjon som
blir stadig mer problematisk. Skillelinjen mellom å
være en og å være to blir utydelig. Videoen handler mest av alt om kommunikasjon. Men andre
aspekter ved denne beretningen er avhengighet,
tillit og integritet. Til slutt kan det kjennes veldig
ensomt selv om man er to.
Two people meet and develop a relationship
that gradually becomes problematic. The dividing
line between being one person and being two
becomes blurred. The video is mainly about communication. But dependence, trust and integrity
also play an important part in the story. Finally, it
can be very lonely to be a twosome.
Modus Mobile
Uppsala
miniDV | 22 min | 2007
Regi/Direction: Amit Sen & SU-EN
I sitt prosjekt Modus Mobile banker musikeren
Amit Sen og koreografen SU-EN på døren hjemme hos folk i Uppsala-området. Dokumentasjonen
viser en del av disse totalt 147 situasjonene: totalt
åpnes 70 dører, totalt 54 åpnes ikke og totalt
16 improvisasjoner ble utført. Vi får dele denne
opplevelsen av improvisert musikk og dans med
bl.a. Fathia Alkhatib og en bryllupsfest, Jan-Erik
Wahlund og Michiko Morooka pluss en nabo og
hestene i Uppsala Akademistall.
kabelfond_kortfilmkatalog_08_1.pPage 1 28.04.2008 11:35:12
In a project called Modus Mobile, the musician
Amit Sen and choreographer SU-EN are knocking
on the doors of people’s homes in the Uppsala
area. The documentation shows some of these in
all 147 situations: a total of 70 doors are opened,
54 not, and a total of 16 improvisations performed. We’ll share this experience of improvised
music and dance, with, among others, Fathia
Alkhatib and a wedding party, Jan-Erik Wahlund
and Michiko Morooka plus a neighbour and the
horses of the Uppsala Academy Stable.
Stipend fra Kabelfondet?
NORSK FILMFORBUNDS KABELFOND
C
M
Som medlem i Norwacos videresendingssektor får Norsk filmforbund hvert år
overført vederlagsmidler for kabelselskapenes videreformidling av fjernsynsprogrammer fra NRK, TV2 og Sveriges Televisjon. Årsmøtet i Norsk Filmforbund har
bestemt at 60% av midlene skal gå til fordeling av stipend til rettighetshaverne.
Y
CM
MY
CY
CMY
K
KRITERIER FOR TILDELING
Maksimum størrelse på enkeltstipendet fastsettes årlig av fondsstyret.
Enkeltpersoner og grupper av filmarbeidere (ikke organisasjoner) kan søke
om stipend. Stipend forbeholdes de faggrupper som representerer det
rettighetshaverområdet vederlaget dekker: regi, produsent, animatør, manus,
foto, lyd, klipp, kostymedesign og scenografi. Tildeling skjer på grunnlag av
dokumentert visning i NRK, TV2 eller SVT.
SØKNADSFRIST 15. oktober
All titles in distribution by Filmform
thanks to Folkets Bio for the 35 mm print of
QM, I think I call her QM
Søknad skrives på eget skjema, som kan lastes ned fra www.filmforbundet.no
eller fåes ved henvendelse til Norsk filmforbund.
Søknad sendes til
NORSK FILMFORBUNDS
KABELFOND
Dronningensgate 16
0152 Oslo
Tlf. 22 47 46 40
Fax 22 47 46 89
[email protected]
www. filmforbundet.no
| 121
122 | OBERHAUSEN GOES NORTH
OBERHAUSEN CLASSICS |
OBERHAUSEN GOES NORTH
PAN FREDAG KL. 16.00 |
| PAN FREDAG KL. 18.00
PAN SØNDAG KL. 20.00
| PAN SØNDAG KL. 14.00
OBERHAUSEN classics
Home Stories
Tyskland/Germany | 1990
16mm | 6 min
Regi/Direction: Matthias Müller
OBERHAUSEN
GOES
NORTH
I løpet av mer enn fem tiår har kortfilmfestivalen i Oberhausen blitt
en av verdens mest respekterte filmbegivenheter – et sted hvor
filmskapere og kunstnere som Martin Scorsese, István Szabó,
Roman Polanski og Werner Herzog og i nyere tid Eija-Liisa Ahtila,
Romuald Karmakar, Pipilotti Rist, Jean-Pierre Jeunet og François
Ozon har presentert sine filmer.
Kortfilm er fortsatt hovedkilden til nyskapning innen filmkunsten,
og er det eksperimentelle feltet hvor det fremtidige filmvokabularet først utkrystalliseres. I dag er mangfoldet av former, temaer
og tilnærminger, over hele kloden, større enn noen gang: video
eller film, korte fiksjonsfilmer eller essay, installasjon, filmskolefilmen eller videokunst, animasjon, dokumentar og alle tenkelige
hybrider.
Oberhausen festivalen har vært en del av dette høyt skattede feltet,
som en katalysator og et utstillingssted for samtidens utvikling, et
forum for det som ofte er opphetede diskusjoner, og en oppdager
av nye trender og talenter. På tross av sitt ukonvensjonelle syn på
kortfilm, har festivalen alltid lyktes med å motstå å bli fastlåst til et
særskilt image. Uansett har den klart å oppmuntre til forskjellige
politiske og estetiske utviklinger. Gjennom varsom programmering
og et banebrytende valg av temaer har Oberhausen klart å bygge
opp en eksklusiv posisjon i et stadig mindre forutsigbart marked.
I de to programmene Hilke Döring har satt sammen for
Kortfilmfestivalen, vil Oberhausens forskjellige tendensene bli
reflektert. Mens det første programmet, Oberhausen Classics,
vil fokusere på filmer av godt kjente regissører som har startet
karrieren i Oberhausen, vil Oberhausen Goes North vise arbeider
som reflekterer festivalprofilen de senere år.
In the course of more than five decades, the International Short
Film Festival Oberhausen has become one of the world’s most
respected film events – a place where filmmakers and artists such
as Martin Scorsese, István Szabó, Roman Polanski and Werner
Herzog and more recently Eija-Liisa Ahtila, Romuald Karmakar,
Pipilotti Rist, Jean-Pierre Jeunet and François Ozon have presented their first films.
Short film is still the prime source of innovation within the art of
film, the experimental field in which future cinematic vocabularies first crystallize. Today, the diversity of forms, themes and
approaches across the globe is greater than ever: video or film,
short fiction film or essay, installation, graduation film or video art,
animation, documentary, and all the imaginable hybrids thereof.
The International Oberhausen Short Film Festival has been part
of this highly charged field, as a catalyst and a showcase for
contemporary developments, a forum for what are often heated
discussions, a discoverer of new trends and talent. Despite its
unconventional view of short film, the Festival has always managed to resist being pinned down to a certain image. It has
nevertheless managed to instigate various political and aesthetic
developments. Through careful programming and a pioneering
choice of themes, Oberhausen has managed to build up an exclusive position in an increasingly unpredictable market.
The two programmes Hilke Döring has put together for the
Norwegian Short Film Festival, will reflect the different trends
of the Oberhausen International Short Film Festival. While the
first programme, Oberhausen Classics, will focus on the films
of well-known directors who began their careers at Oberhausen,
Oberhausen Goes North will feature some of the works that
reflect the Festival’s profile in recent years.
Oh dem
Watermelons
USA | 1956
16mm | 11 min
|
| 123
Hovedpersonene i Hollywood-melodramaene på
1950- og 60-tallet kommer hjem, en koreografi
av blikk og gester. ”Oh, Lana Turner, we love you,
get up.”
The protagonists of the Hollywood melodramas of
the fifties and sixties are coming home, a choreography of glances and gestures. “Oh, Lana Turner,
we love you, get up.”
Filmen utfordrer rasismen gjennom framstillingen
av absurd overdrevne stereotyper. De hjelpeløse
fruktene blir knust før de vender seg mot den
angripende part.
Regi/Direction: Robert Nelson
The film challenges racism through the representation of absurdly exaggerated stereotypes. The
helpless fruits are mindlessly pulped before turning on their aggressors.
Water Pulu
1869–1896
En internasjonal vannpolokamp der ballen er
verdens metaforiske sentrum; alle bevegelser er
underordnets dens “stillstand” i midten av bildet.
Jugoslavia/Yugoslavia | 1987
35mm | 9 min
An international water-polo match in which the ball
is the metaphorical centre of the world; all movements are subordinated to its “standstill” in the
middle of the picture.
Regi/Direction: Ladislav Galeta
Hilke Doering har vært tilknyttet Oberhausen
siden 1995 i stillingen som sjef for den internasjonale konkurransen, barne- og ungdomskino
program og markedet. I tillegg leder hun strategier for internasjonale festivaler. I denne sammenhengen har hun vært styremedlem i European
Coordination of Film Festivals fra 1996 til 2000
og har vært formann i International Short Film
Conference fra 1998 til 2003.
Hilke Doering has been with the International
Short Film Festival Oberhausen since 1995 in the
capacity of head of the International Competition,
the Children’s and Youth Cinema and the Market.
Additionally she is in charge of international festival
policies. In this context she has been a member of
the board of the European Coordination of Film
Festivals from 1996 to 2000 and has been president of the International Short Film Conference
from 1998 to 2003.
124 | OBERHAUSEN classics
|
Oberhausen Goes North
Koncert
Ungarn /Hungary | 1962
35mm | 16 min
Regi/Direction: István Szabó
Et speil, et piano, regnet og Budapests innbyggere som soler seg langs breddene av Donau.
A mirror, a piano, the rain and the inhabitants of
Budapest sunbathing on the banks of the river
Danube.
Scarlet Sails
Beta SP | 12 min
Regi/Direction: The Factory of Found
Clothes / Gluklya &
Zaplya
|
| 125
Filmen ble laget i Kronstadt i en tidligere seilfabrikk. Kronstadt var stedet der sjømannsopprøret
i 1921 fant sted. Det ble brutalt slått ned av
bolsjevikene.
The film was made in Kronstadt in a former sail
factory. Kronstadt was the location of the sailors’
rebellion in 1921, which was cruelly suppressed
by the Bolsheviks.
István Szabó i Oberhausen i 1963.
Foutaises
All I Like
Frankrike/France | 1989
35mm | 7 min
Det en person liker og misliker vises ved bruk av
ironi og filmfotografi.
A person’s likes and dislikes are shown through
the use of irony and cinematography.
Outwardly
from the
Earth’s Center
Tyskland/Sverige/Germany/Sweden
2006 | Beta SP | 22 min
Regi/Direction: Jean-Pierre Jeunet
Regi/Direction: Rosa Barba
Zdravi Ljudi
za Razonodu
The Litany of
Happy People
Jugoslavia/Yugoslavia | 1971
35mm | 15 min
Regi/Direction: Karpo Godina
Skrajojimai
melynam lauke
Flying Over
Blue Fields
Litauen/Lithuania | 1996
35mm | 20 min
Regi/Direction: Audrius Stonys
Vojvodina er en flat region i Serbia hvor folk av forskjellige nasjonaliteter lever side om side. Fargen
på husene i hver bygd indikerer innvånernes nasjonalitet ... Innbyggernes står foran sine fargede hus,
og vi hører sanger om det evige kjærlighetsbånd
mellom de forskjellige nasjonene.
Vojvodina is a flat region in Serbia where different
nationalities live side by side. The colour of the
houses in each settlement indicates the nationality of their inhabitants ... The inhabitants stand
in front of their coloured houses, and we hear
songs about the perpetual bond of love that exists
between the different nations.
To gamle menn, middag på landet, et fugleperspektiv av veier, åkre og skoger …
Two old men, dinner in the country, a bird’s-eye
view of roads, fields and forests ...
Magnetic
North
Beta SP | 9 min
Regi/Direction: Miranda Pennell
En fortelling om et fiktivt samfunn bygd på et ustabilt stykke land i fare for å forsvinne. Situasjonen
krever et kollektivt initiativ fra befolkningen for å
sikre overlevelsen av samfunnet og dets medlemmer, samt øyas identitet. Konseptet er basert på
et virkelig fenomen: Øya Sandön beveger seg ca.
en meter i året.
A narrative about a fictitious society on an unstable piece of land in danger of disappearing. The
situation requires the population’s collective initiative to secure the survival of the community and its
members as well as the island’s identity. The concept is based on a real phenomenon: the island of
Sandön moves approximately one metre a year.
Ungdommens ritualer utspiller seg i de vinterlige
landskapene i Nord-Finland. En tenåringsjente
skøyter på en igjenfrossen sjø, mens en tenåringsgutt poserer med en gitar på rommet sitt. Dette
magnetiske nordlige landskapet vekker tanker om
en gåtefull verden av ungdomstidens fantasier og
lengsel.
Adolescent rituals are played out across the
wintry landscapes of Northern Finland. A teenage
girl skates on a frozen lake, while a teenage boy
poses with a guitar in his room. This magnetic
northern landscape evokes an enigmatic world of
adolescent fantasy and yearning.
Tänään
En film om far/datter-forhold. En sommerkveld dør
bestefaren i et uhell. Hendelsen blir sett gjennom
øynene på forskjellige karakterer ...
Finland | 1997
35mm | 10 min
A film about father-daughter relationships. One
summer night the grandfather dies in an accident.
The event is viewed through the eyes of different
characters ...
Today
Regi/Direction: Eija-Liisa Ahtila
126 | Oberhausen Goes North
|
Oberhausen Goes North
Hello
Ingmar
Kanada/Canada | 2000
Beta SP | 8 min
Regi/Direction: Gunilla Josephson
| 127
”Ingmar Bergman er min far. Han tok meg med i filmene sine. Jeg vet jeg er her inne et sted. Hvor i all
verden gjemmer jeg meg?” Jeg bor i Stockholm.
Ingmar og jeg laget en film her, og min bestefar
kastet kameraene ut av vinduet. Vi hadde egentlig
ikke tillatelse til å uttrykke oss rundt ham; faktisk
var det en dårlig idé i det hele tatt å puste, og å
spise var utelukket.
“Ingmar Bergman is my father. He put me in his
films. I know I’m in here somewhere. Where the
hell am I hiding?” I live in Stockholm. Ingmar and
I made a film here, and my grandfather threw the
cameras out the window. We weren’t really supposed to express ourselves around him; in fact it
wasn’t even a good idea to breathe, and eating
was out of the question.
TYSK | LÆRE
Men
Beta SP | 20 min
Regi/Direction: Margaret Williams
KULTUR | OPPLEVE
En original dansefilm skutt i den kanadiske delen
av Rocky Mountains. Den handler om syv menn i
syttiårsalderen. Filmen kontrasterer menneskenes
korte liv med naturens uendelighet.
HIGHLIGHTS
An original dance film filmed in the Canadian
Rockies. It comprises seven men in their seventies. The film contrasts the brevity of human life
with the infinity of nature.
rge
oe
.g
www
Sleep With
the Fishes
Beta SP | 5 min
INFORMASJON | UBEGRENSET
e/no
d
.
e
h
t
En absurd tragedie som akkompagnement til en
melankolsk sang av Tiger Lillies.
Oberhausen classics / Oberhausen goes North
Hilke Döring, Internationale Kurzfilmtage Oberhausen
12.06. - 17.06. Kortfilmfestivalen Grimstad
Åpent hus i Grønland 16 – Tatort Hamburg
Film, musikk, litteratur
30.08. Goethe-Institut Oslo
Bildets makt – Myten Leni Riefenstahl
03.09. – 08.10. filmserie Cinemateket
12.09. – 26.10. utstilling HL-senteret
An absurd tragedy to accompany a melancholic
song by the Tiger Lillies.
Regi/Direction: Belle Mellor
Mandagskino siste mandag i måneden
29.09. / 27.10. / 24.11.
GOETHE-INSTITUT
Grønland 16
0188 OSLO
Tlf. +47 22057880
GOETHE-INSTITUT
OSLO
128 | Z 25 år
DEL 1
DEL 2
|
|
z 25 år
DEL 1
DEL 2
Filmtidsskriftet
Z 25 år 25 Years of Z
1984 var for øvrig det siste året man tillot seg å vise samtlige av de
innsendte norske filmene i festivalens hovedprogram. Allerede året
etter hevder filmprodusenten Aage Aaberge i Z at ”all inclusive”
for fremtiden bør være et begrep forbeholdt reiselivsbransjen.
Antall påmeldte filmer hadde på ett år økt med hele 130 prosent
fra 44 til 101. Antall 16mm filmer hadde økt med 47 prosent og
de nye, lette videokameraene, som kom akkurat på denne tiden,
hadde fått antall påmeldte filmer på video til å ryke i været med
formidable 480 prosent mens amatørformatet, den gode gamle
8mm filmen, slo tilbake med en økning på 400 prosent. - Her må
vi sette kvalitetskrav, mente Aaberge Heretter ble nåløyet trangere
for de som ville ha filmen sin vist på kortfilmfestivalen.
Kortfilmfestivalen har ikke vært bare norske filmer, selv om Z
kanskje har bidratt til å forsterke et slikt inntrykk. Bladets skribenter
har alltid hevdet at norske filmskapere også trenger inspirasjon
|
|
| 129
1984 was also the last year all the Norwegian films submitted
could be included in the Festival’s main programme. Just one year
later, film producer Aage Aaberge claimed in Z that the term “all
inclusive” should, in the future, be reserved for the tourism industry. The number of films submitted had increased by 130 percent
- from 44 to 101 - in just one year. The number of 16 mm films
increased by 47 percent, and the new, light-weight video cameras
that became available at the time sent the number of video submissions skyrocketing by a formidable 480 percent, while the amateur
format, the good old 8mm film, countered with an increase of 400
percent. “We have to set some standards here” said Aaberge.
From here on, getting your film screened at the short film festival
just got a lot harder.
The Short Film Festival has not just dealt with in Norwegian film,
although Z has perhaps contributed to reinforcing the opposite
Jon iversen er daglig leder
i Norsk filmklubbforbund, filmkritiker
og tidligere redaktør i Z filmtidsskrift.
Jon Iversen is Managing Director
of the Norwegian Federation of Film
Societies, a film critic and former
editor of Z film magazine.
Z feirer 25-årsjubileum og har satt sammen et retrospektivt
program med kortfilm som er anmeldt i bladets årlige
kortfilmnumre gjennom 24 år.
Z is celebrating its 25th anniversary and has put together a retrospective of all the short films that have been reviewed in the
magazine’s annual short film edition over the last 24 years.
utenfra. I 1986 gjestet den nederlandske filmskaperen Bert
Haanstra festivalen og mannen bak klassikeren Zoo ble behørig
intervjuet av bladet.
Filmtidsskriftet ble startet i 1983 og feirer altså 25-årsjubileum i år.
Bladet hadde sitt utspring i miljøet rundt Norsk filmklubbforbund.
Ambisjonen var å fortsette den filmdebatten som på 60- og 70tallet fant sted i tidsskriftene Fant og Filmavisa, men samtidig
utvikle den videre inn i en tid som skulle bringe enorme endringer
i forhold til produksjon, visning og bruk av levende bilder.
The magazine was launched in 1983, so this year sees its
25th anniversary. It has its origins in the milieu surrounding the
Norwegian Federation of Film Societies (NFK). The objective was
to carry on the film debate which was taking place in the magazines
Fant and Filmavisa in the sixties and seventies, but also to develop
it further, during a period which heralded major changes in terms of
the production, viewing and use of moving images.
Siden har det blitt kilovis med intervjuer av både norske
og utenlandske filmskapere, debutanter og veteraner i 21
kortfilmutgaver av Z. Over 1.000 norske kortfilmer er anmeldt.
Z planlegger å komme med et jubileumsnummer til høsten der
leserne får gjenoppleve highlights fra 25 års skriving av tid. Går
det som redaktøren vil, følges heftet av en jubileums-DVD med
noen av de beste kortfilmene fra perioden.
The first Norwegian Short Film Festival, which was held in Røros in
1978, also had its roots in the NFK environment. It was therefore
a natural progression for Z to quickly direct its focus towards on
short film. This was where the new talent was; this was where you
could see the first budding innovations in the art of film. You could
take chances with short film - for good or for bad - without it costing a fortune.
Z har i år satt sammen et program bestående av film fra de fleste av
de årene bladet har anmeldt kortfilm. Programmet blir presentert
på årets kortfilmfestival. Det er et variert utvalg, men mange er
laget av regissører som har fortsatt sin filmkarriere og satt nye
spor etter seg i den norske filmkulturen. Eksperimentell videokunst
har eksistert side om side med dokumentar-, animasjons- og
novellefilm. Men har den norske kortfilmen egentlig utviklet seg
noe særlig på disse drøye tjue årene? Teknikken har utviklet seg,
antall filmer har økt, men filmene? Ja, se film, les deg gjennom 24
kortfilmnumre av Z og døm selv.
Den første norske kortfilmfestivalen som ble avviklet på Røros i
1978 hadde også sitt utspring i filmklubbmiljøet. Det falt derfor
naturlig at Z ganske raskt begynte å orientere seg i retning av
kortfilmen. Det var her de nye talentene dukket opp. Det var her
man kunne se de første spirer til nyskaping i filmkunsten. Med
kortfilm kunne man ta sjanser, lykkes eller feile, uten at det kostet
skjorta.
Under kortfilmfestivalen i Trondheim i 1984 foreslo filmmannen René
Bjerke, som i en årrekke ledet regissørtreffene under festivalen,
at Z skulle lage et eget kortfilmnummer med utgangspunkt i
festivalen. Som sagt så gjort. Siden 1985 har Z hvert år utgitt
et kortfilmnummer der store deler av årets kortfilmproduksjon
anmeldes, kortfilmskapere intervjues og trender analyseres.
During the Short Film Festival in Trondheim in 1984, film director
René Bjerke, who for several years chaired directors’ conventions
during the festival, suggested Z produce its own short film edition
based on the festival. And so it was. Every year since 1985, Z has
produced a short film edition in which most of the year’s short film
productions are reviewed, short film-makers are interviewed and
trends analysed.
Jon Iversen
impression. The magazine’s writers have always maintained that
Norwegian filmmakers need external sources of inspiration too.
In 1986, the Dutch filmmaker Bert Haanstra was a guest at the
Festival; the man behind the classic Zoo was duly interviewed by
the magazine.
Since then, throughout 21 short film editions of Z, there has been
a wealth of interviews with both Norwegian and foreign filmmakers,
debutants and veterans. Over 1000 Norwegian short films have
been reviewed. Z is planning to put out an anniversary edition in
the autumn, giving readers the chance to relive the highlights from
25 years worth of writing. If everything goes according to the editor’s plan, the edition will include an anniversary DVD of some of
the best short films from that period.
This year, Z has compiled a programme of films from the majority of the years the magazine has been reviewing short films. The
programme will be presented at the Short Film Festival. It is a varied selection, but many of the films are the creations of directors
whose careers in film are ongoing, and who have left their mark on
Norwegian film culture. Experimental video art has existed parallel to the documentary, animation and novella film forms. But has
Norwegian short film really developed significantly over the last
20 years? Techniques have developed, the number of films have
increased, but what about the films? See the films, read through
the 24 short film editions and draw your own conclusions.
Jon Iversen
130 | Z 25 år – del 1
z 25 år – del 1
| 131
Z 25 år - Del 1
Remote
Control
16mm | 1 min | 1984
Regi
The remote control takes over the world.
– This is so damn well done; at a basic
level, it is fundamentally symbolic of our
‘media-centred eighties.’
(Jon Rognlien Z9 1/85).
Odd Syse
Kald
Verden
Monolog
35mm | 2 min | 1987
Regi og manus: Trygve Hagen
Foto: Eric Arguillère
Knut Erik Jensen
og Birger Amundsen
Knut Erik Jensen
Knut Erik Jensen
og Birger Amundsen
Birger Amundsen
stil
35mm | 6 min | 1986
Regi og manus: Martin Asphaug
Foto: Philip Øgaard
What makes the film unique is the way
extreme close-ups of the walruses and
the landscape are edited together.
(Magnhild Otnes Z19 1/87).
Snømann
35mm | 20 min | 1988
Regi/manus/klipp: Andrew Szepessy
Foto:
Harald Paalgård
En søt og morsom film om en gutts
skolestil fra en dårlig dag, skriver
Sissel Sundby i sin anmeldelse av
filmen. Hun berømmer klipperytmen,
men er litt misfornøyd med bruken av
svart/hvitt.
(Z19 1/87).
A sweet, funny film about a boy’s essay
and a bad day, writes Sissel Sundby in
her review of the film. She commends
the editing, but is a little dissatisfied
with the use of black and white.
(Z19 1/87).
Hagen og Arguillère vil noe mer med
filmmediet og kaster seg her ut i et
forsøk på å utforske virkeligheten gjennom filmens virkemidler, bilde og lyd.
Filmen er ikke nødvendigvis helt
vellykket, kanskje fordi den har et umulig
prosjekt, men den er ikke til å komme
utenom for den som er nysgjerrig på
mediet.
(Ingrid Wiese Z23 1/88).
Hagen and Arguillère want more from
the film medium and throw themselves
into an attempt to investigate reality
through cinematic devices, image and
sound. The film does not necessarily succeed, perhaps because it has
an impossible objective, but should
nonetheless not be missed by those
with a curiosity about the medium.
(Ingrid Wiese Z23 1/88).
Det som gjør filmen unik er måten
ekstreme nærbilder av hvalross og natur
er klippet sammen på.
(Magnhild Otnes Z19 1/87).
15mm | 14 min | 1986
Regi: Foto og klipp: Manus: Lyd: Fjernkontrollen tar over verden. – Dette
er så fordømt bra gjort. Og har på sitt
enkle vis en fundamental symbolikk i
våre ”media-åttitall”.
(Jon Rognlien Z9 1/85).
Denne filmen kom som en befrielse
innimellom alle programmene og
videoene. En film han beskriver som en
fabel med røtter i østeuropeisk tradisjon.
– En Tom og Jerry med levende vesener,
sier regissøren selv. (
Gunnar Iversen, Z25 3/88).
This film is a breath of fresh air after
all the programmes and videos. A film
he himself describes as a fable with
its roots in eastern European tradition.
“A Tom and Jerry with living creatures,”
says the director himself.
(Gunnar Iversen, Z25 3/88).
Når natten er
som dypest,
kommer
gryningen
35mm | 12 min | 1989
Regi og manus:
Foto: Klipp: Maria Fuglevaag
Warsinski
Aleta Pierce
Barbara Snarska
En poetisk dokumentar om blinde og utviklingshemmede barn i et nonnekloster
i Polen – festivalens uten tvil mest interessante film
(Sissel Sundby Z29 3/89).
A poetic documentary about blind and
disabled children in a nunnery in Poland
– without doubt, the most interesting
film at the Festival.
(Sissel Sundby Z29 3/89).
132 | Z 25 år – del 1
z 25 år – del 2
| 133
Dolce Vita
16mm | 9 min | 1990
Regi/manus/klipp: Eva Dahr
Foto: Hallgrim Ødegård
Med.: Juni Dahr
Happy Hour
35mm | 4 min | 1991
Regi/manus/klipp: Bent Hamer
og Jørgen Bergmark
Foto: Kjell Dike
Med: Rolf Skoglund,
Leif Andrée,
Leif Malmberg m.fl.
Prod.: Tomtefilm
En såkalt åpen historie med mange
tolkningsmuligheter. – Det er ikke noe
”søtt liv” vi blir vitne til her…
(Ingrid Dokka, Z33 3/90).
Eating Out
A so-called open story with several
possible interpretations. There is
nothing “sweet” about the life we witness here …
(Ingrid Dokka, Z33 3/90).
Regi: Foto: Klipp: Med: En liten, humoristisk film om kommunikasjon og mangel på språklig kontakt.
35mm | 6 min | 1993
Pål Sletaune
Peder Norlund
Pål Gengenbach
Bjørn Sundquist
Anneke von der Lippe
Robert Skjærstad
Bjørn Jenseg
A funny little film about communication
and the absence of linguistic contact.
Alt som
ingenting
Regi/manus/foto: Torbjørn Skårild
Med:
Kim Hiorthøy
Prod.:
Torbjørn Skårild
I really would
like to do it,
you know
Et miniportrett av en livsfølelse – en
undertone av mangel på følelser, av
livstretthet og kjedsomhet, uttaler Trond
Olav Svendsen.
(Z41 3/92).
U-matic HB | 1 min | 1991
A mini-portrait of a view on life –
undertones of an absence of feeling, of
weariness with life and boredom, says
Trond Olav Svendsen.
(Z41 3/92).
Anne Karin Rynander
Anne Karin Rynander
One will rarely see a more foul and grimy
hamburger bar than the one in which the
entire plot of Eating Outtakes place…
but since the film’s characters also go
beyond what we think possible, the
result is actually incredibly entertaining.
(Øivind Hanche Z45 3/93).
Z 25 år - Del 2
U-matic LB | 2 min | 1993
Regi/manus/
foto/klipp/lyd:
Med: Sjelden ser man en mer råtten og
grisete hamburgerbar enn den hvor hele
handlingen i Eating Out utspiller seg…
men når også personene i filmen er over
kanten av hva en tror er mulig, blir det
faktisk utrolig underholdende.
(Øivind Hanche Z45 3/93).
pussig
35mm | 1 min | 1994
Regi etc.:
Med:
Prod.:
Kajsa Næss,
Benedicte Orvung,
Lise Fearnley
Knut R. Andresen,
Oslo Film og
TV akademi
Denne eksperimentvideoen vant Terje
Vigen-prisen i Grimstad, til overraskelse
for mange. Å kalle den minimalistisk er
ikke å overdrive. Den handler om en fyr
som løper.
(Fredrik Eriksen, Z49 3/94).
This experimental video won the Terje
Vigen Award in Grimstad, much to the
surprise of many. To call it minimalist
is no exaggeration. It’s all about a man
who’s running.
(Fredrik Eriksen, Z49 3/94).
Det er jo hyggelig at norske animatører
tar opp tråden fra Caprinos Karius og
Baktus og viser oss den andre parten,
tannbørsten, sitt syn på saken.
(Jo Jürgens, Z49 3/94)
It is of course a good thing that Norwegian animators carry on the tradition of
Caprino’s Karius og Baktusand show
us the toothbrush’s perspective on
things.
(Jo Jürgens, Z49 3/94).
134 | Z 25 år – del 2
z 25 år – del 2
| 135
Bare lyden
av en gåte
35mm | 1 min | 1998
Regi: Manus:
Foto:
Prod.:
Trygve Hagen
Tor Ulven
Svein Kojan og
Victor Boullet
Statens studiesenter
for film
Benny
35mm | 12 min | 1998
Regi/manus/musikk: Pål Jackman
Foto:
Knut Aas
Med:
Vegar Hoel,
Silje Salomonsen,
Signy Sandberg,
Randy Naylor
Med Bare lyden av en gåte har Hagen
skapt et underlig og assosiativt lite filmdikt som både legger noe eget til (Tor)
Ulvens dikt, og samtidig er i overensstemmelse med Ulvens særegne fiksjonsunivers.
(Z65 3/98).
With Bare lyden av en gate
Hagen has created an unusual and
associative, short film poem that both
adds something extra to (Tor) Ulven’s
poem, and is simultaneously faithful to
Ulven’s distinctive fictional universe.
(Z65 3/98).
Baby Face
Assassin
Beta SP | 7 min | 1999
Regi/manus/
foto/med: Lotte Konow Lund
From a visual perspective, Konow
Lund’s films are relatively minimalist.
They are actually quite simply composed of a talking head frame of herself …an unhappy little story about a
lost green badge bearing a picture of
the footballer Ole Gunnar Solskjær –
for the uninitiated, popularly called “the
baby-face assassin”…
(Ole Petter Bakken, Z72 2/00).
Jackmans store styrke er både evnen
til å skrive gode replikker og samtidig å
instruere sine skuespillere til å
gjøre disse sannsynlige og levende.
Gullstolvinner.
Jackman’s great strength lies in his
ability to write good lines while at the
same time teaching his actors how to
breathe life into them and make them
believable. Won the Gullstolen Award.
De beste
går først
35mm | 9 min | 2002
Regi: Manus: Med: Prod: sniler
35mm | 6 min | 1999
Regi:
Manus:
Pjotr Sapegin
Toril Kove
Hans Petter Moland
Erlend Loe
Ole Jørgen Nilsen,
Trond Høvik,
Elin Sogn
Ørjan Karlsen, Motlys
Det hele er så profesjonelt utført at det
er lett å glemme at hovedpersonene
ikke er levende, men leirklumper med
animatørenes fingeravtrykk over hele
seg.
(Bjørn Gabrielsen, Z69 3/99).
The whole film is so professionally done
that it is easy to forget that the lead characters are not living beings, but lumps
of mud with the animators’ fingerprints
all over them.
(Bjørn Gabrielsen, Z69 3/99).
Visuelt sett er Konow Lunds filmer rimelig minimalistiske. Faktisk består de enkelt og greit av et talking heads-utsnitt
av henne selv. …en liten, ulykkelig historie om en mistet grønn button med
bilde av (fotballspilleren) Ole Gunnar
Solskjær – for de uinnvidde populært
kalt ”the baby-face assassin”…
(Ole Petter Bakken, Z72 2/00).
Peel Off
35mm | 3 min | 2002
Regi: Prod:
Therese Jacobsen
Therese Jacobsen
og Erik Vang,
Apecosmonautene
Erlend Loes historie er en underfundig opptur om en gjeng gamlekarer
på skogstur som treffer en ung dame
som sitter fast i myra … Hans Petter
Moland loser det hele i land ved hjelp av
en suveren regi.
(Rune Tellefsen, Z81, 4/02).
Erlend Loe’s shrewd tale of a group of
old men on a forest hike who encounter
a young woman trapped in a marsh…
Hans Petter Moland keeps everything
on track with marvellous directing.
(Rune Tellefsen, Z81, 4/02).
… litt som det var et kapittel i nightmare
on Elm Street serien jeg så på. Apecosmonautene lykkes der mange andre feiler, de lager gode eksperimentelle filmer
som er fengslende og interessante å se
på.
(Torbjørn Grav, Z81, 4/02).
… a bit like watching one of the Nightmare on Elm Street films. The Apecosmonauts succeed where many fail; they
make good experimental films that are
captivating and interesting to watch.”
(Torbjørn Grav, Z81, 4/02).
136 | Z 25 år – DEL 2
z 25 år – DEL 2 | 137
Animal Chin
DV | 4 min | 2002
Regi/manus/foto: Christian Mona
Leif Henning Broch Johansen
adrift
35mm | 9 min | 2004
Regi/manus/prod: Inger Lise Hansen
Det er vel nærmest en slags musikkvideo. En til tider ganske stilig sak hvor
animasjonen og musikken glir sammen
på en utmerket måte.
(Torbjørn Grav, Z81 3/02).
This is virtually a kind of music video. An
often stylish creation with animation and
music that flow seamlessly together.
(Torbjørn Grav, Z81 3/02).
Naturen endrer seg. Også på Svalbard der denne filmen for det meste
er tatt opp. Kanskje kan Adrift tolkes som en metafor for det moderne
menneskets livsstil …
(Kari Skjerve Bjerkan, Z88 3/04).
The landscape is changing. Also on
Svalbard where the majority of this film
was filmed. Adrift may be interpreted as
a metaphor for the lifestyle of contemporary man z …
(Kari Skjerve Bjerkan, Z88 3/04).
En søndag i
Schweigaardsgate
(Charlotte Blom) har klart det kunststykke å lage en morsom og underholdende,
oppfinnsom og teknisk bra film uten engang å gjøre seg ferdig med frokosten.
(Jon Iversen, Z88, 3/04)
DV | 6 min | 2004
(Charlotte Blom) has seemingly effortlessly mastered the art of making a
funny, entertaining, inventive and technically good film.
(Jon Iversen, Z88, 3/04).
Regi: Manus: Med: Prod.: Charlotte Blom
Tone Mostraum,
Andreas Toft
Kyrre Hellum,
Charlotte Blom
Charlotte Blom
Bawke
35mm | 15 min | 2005
Regi/manus: Med: Prod.: Hisham Zaman
Broa Rasol,
Sedar Ahmad Saleh
Gudny Hummelvold
for 4 ½
Mennesker på flukt. En ung gutt og pappaen hans. I Grimstad skilte den seg ut
blant filmene i år og var nærmest i en
klasse for seg selv. Gullstolen for beste
film, publikumsprisen, Dramatikerprisen.
(Ingrid Rommetveit Z92 3/05).
A young boy and his father on the run.
This film stood out from the others at
Grimstad this year and was almost in
a league of its own. Winner of a Gullstolen Award for Best Film, Audience
Award winner, Dramatist Award winner.
(Ingrid Rommetveit Z92 3/05).
138 | Animerte MusikkVideoer
Animerte MusikkVideoer
Animerte Animated
Music Videos
– A Retrospective
MusikkVideoer The Best Animated
– en retrospektiv Music Videos…Ever
av/by Gunnar Strøm
His Name Is Alive or Stille Nacht II – Are We Still Married
Til Zagrebfestivalen i 2006 satte jeg sammen et fire timer langt
program som jeg kalte ’The Best Animated Music Videos…Ever’. Jeg
skrev også en lengre artikkel til festivalprogrammet. Kortfilmfestivalen
har bedt meg om å presentere essensen fra programmet i Zagreb i
Grimstad.
Helt fra begynnelsen av har musikk vært en nær følgesvenn og en integrert
del av animasjonskunsten. Tidlige høydepunkt inkluderer Reynauds
Theatre Optique, den visuelle musikken til Eggeling, Richter, Ruttmann
og Fischinger, de klassiske amerikanske tegnefilmseriene Silly
Symphonies, Happy Harmonies/Looney Tunes, Merrie Melodies/
Color Rhapsodies og Norman MacLarens audiovisuelle poesi. Nesten
alle animerte helaftens filmer har populærmusikk integrert i den
animerte handlingen. George Dunnings Yellow Submarine (1968)
ble en kjempesuksess mye takket være musikken til The Beatles.
| 139
For the Zagreb animation festival in 2006 I programmed 4
hours of animated music videos under the title ‘The Best
Animated Music Videos…Ever.’ I also wrote a long article for
the festival catalogue. The Norwegian Short Film Festival has
asked me to present the essence of the Zagreb programme
in Grimstad. Here is a revised and abridged edition of the
Zagreb article.
Since the very beginning of the animation history, music
has been a close companion and an integrated part of the
art of animation. Early highlights include Reynaud’s Theatre
Optique, the visual music of Eggeling, Richter, Ruttmann and
Fischinger, the classic American Silly Symphonies/Happy
Harmonies/Looney Tunes/Merrie Melodies/Color Rhapsodies
and McLaren’s audiovisual poetry. Almost all animated features have pop music integrated in the storytelling. George
Dunning’s Yellow Submarine (1968) became a huge success
partly because of the Beatles music.
De første musikkvideoene kom samtidig med Yellow Submarine.
Merkelig nok ble ikke animasjon viktig i musikkvideoer før i midten
av 80-årene. I denne artikkelen vil jeg presentere den animerte
musikkvideoens historie, de viktigste musikkvideoene og filmskaperne
som står bak. Utvalget av videoer og fokus for denne artikkelen er helt
og holdent mitt eget valg.
The first music videos came at the same time as Yellow
Submarine. Strangely enough, animation did not become an
important part of music videos until the mid-1980s. In this article I will present the history of the animated music video and
present the most important videos and the filmmakers behind
them. To name this article The Best…Ever is of course to ask
for trouble. The choice of videos is completely mine.
MusikkVideo Er Reklame
Flere kriterier har påvirket valget av videoer. For det første måtte de
utvalgte eksempler være rene musikkvideoer, altså filmer laget for
å selge musikken som formgir videoens lydspor. Dette utestenger
alle kortfilmer som ikke ment for markedsføring. Det kan hevdes at
noen av Oskar Fischingers studier
fra 1930-årene var reklame for
musikkversjonen av deres lydspor,
og at flere Hollywood-tegnefilmer
fra samme periode i virkeligheten
markedsførte sangene de var basert
på (Minnie the Moocher, Three
Little Pigs). Etter min mening er
disse likevel mer film enn reklame,
og er derfor ikke med i programmet.
Det samme kriterium diskvalifiserer
også Bill Plymptons Your Face
(1986) og Zbigniew Rybzyndskis
Imagine, basert på sangen til John
Lennon.
Jeg har imidlertid gjort et unntak
fra denne regelen: John Halas
Autobahn (1979), basert på Kraftwerks sang. Denne filmen vil bli vist A-ha - Take on me
som prolog i filmprogrammet. Den
ble laget flere år etter at musikkvideoen hadde sitt gjennombrudd
med Queens kjempehit Bohemian Rhapsody (1975). Den ble regnet
som en kortfilm, mer enn en musikkvideo og illustrerer at animasjon
ikke var noen sentral del av musikkvideospråket i slutten av 1970årene. Oscar Grillos Seaside Woman (1980), en vanlig musikkvideo
for Linda McCartney og Wings, vant Gullpalmen for beste kortfilm i
Cannes. Dette illustrerer også det faktum at animerte audiovisuelle
filmer basert på populære poplåter ikke ble betraktet som rene
musikkvideoer i 1980-årene.
På den annen side er Autobahn et fremragende eksempel på kreativ
og nyskapende bruk av animasjon sammen med populærmusikk.
Autobahn er et tidlig eksempel på data-animasjon, en teknikk som
passer utmerket for en film som illustrerer musikken til elektronikapionerene Kraftwerk. Filmen, som ble laget da direktør John Halas var
67 år gammel, viser hans cutting edge-holdning og interesse for de
nye tekniske muligheter i datagenererte bilder.
Begynnelsen
Det andre kriteriet for valget av videoer er å inkludere de viktigste
eksemplene, de som nådde et stort publikum samtidig som de
var pionerer i å bruke animasjon som en viktig del av musikkvideospråket. De første musikkvideoene, eller ”promos” som de da ble kalt,
ble skapt i 1960-årene for veletablerte popmusikkartister som The
Musicvideo is advertising
Several criteria have influenced the final result. Firstly it
should be a proper music video, which means it should be a
film made to sell the music that makes up the soundtrack of
the video. This excludes all
short films based on popular music not meant as a
marketing device. It is possible to claim that some of
Oskar Fischinger’s Studies
from the 1930s were advertisements for the sheet
music of their soundtrack,
and that several Hollywood
cartoons from the same
period actually were marketing the songs they were
made around (Minnie the
Moocher, Three Little Pigs).
In my opinion they are still
more films than commercials and will not be included in the programme. This
criterion also disqualifies
Bill Plympton’s Your Face
(1986) and Zbigniew Rybczynsky’s Imagine based on John
Lennon’s song.
I have made one exception to this rule: John Halas’s Autobahn
(1979) based on the song by Kraftwerk. This film will be shown
as a prologue in the programme. It was made years after the
music video got its breakthrough with the Queen mega-hit
Bohemian Rhapsody (1975). It was classified as a short
film, however, rather than a music video. The fact that Oscar
Grillo’s Seaside Woman (1980), which is a regular music
video for Linda McCartney and Wings, got the Golden Palm in
Cannes as best short film, underlines the fact that an animated
audiovisual film based on a pop music song aiming for Top 40
was not considered a music video proper in 1980.
On the other hand, Autobahn is an outstanding example of
creative and groundbreaking use of animated images and
popular music. Autobahn is an early example of computer
animation, a technique most adequate for a film illustrating the
music of electronica pioneers Kraftwerk. The film was made
by John Halas, who was 67 at the time. This is an illustrating
example of Halas’s cutting edge attitude and interest in the
new technical possibilities of computer-generated images.
Beatles, The Rolling Stones, The Kinks, The Who and Bob Dylan.
Hit-programmer som Storbritannias Top of the Pops var ikke ivrige
etter å bruke promoer for sine show; de foretrakk at artisten kom til
studio og mimet sangen sin med play-back. Bruce Gowers’ video
var hovedgrunnen til at den utypiske sangen Bohemian Rhapsody
av Queen ble en virkelig hit. Og det var først da de fremste TVkanalene i Storbritannia og USA oppdaget musikkvideoens store
markedspotensial. Ved midten av 1970-årene hadde musikkvideoene
blitt et vanlig innslag på TV-kanalene i resten av Europa, Australia og
andre steder.
Musikkvideoen som sjanger ble definert i Storbritannia sent i 1970årene. Arbeidene til den australske filmskaperen Russel Mulcahy var
viktig for utviklingen. Mulcahy, som hadde gjort flere musikkvideoer
i Australia, begynte å arbeide i London med velkjente artister som
Elton John. Å lage filmreklame for fjernsyn var selvfølgelig ikke
ønskelig for den opprørske punkbevegelsen som da dominerte
den nye musikkscenen. Likevel,
da punk-rock ble New Wave og
New Romantics, så grupper som
Duran Duran potensialet i å bruke
musikkvideoer for å selge sin lyd
og sitt bilde til et større publikum.
Videoene som ble laget for å
promotere musikken deres brukte
imidlertid knapt nok animasjon i
det hele tatt. Amerikanske pionerer
som Devo og The Residents
integrerte animasjon i sine videoer,
likevel kan vi knapt nok kalle
dem animerte musikkvideoer, da
animasjonen hovedsaklig ble brukt
som en spesialeffekt for å krydre
det visuelle.
De virkelige pionerene for de
animerte
musikkvideoene
var Les Fils De Teuhpu – Bricoleur
Annabelle Jankel og Rocky Morton.
Deres film, Accidents Will Happen (1979), for Elvis Costello blir
ofte nevnt som den første animerte musikkvideo. Med nye videoer
for blant andre Tom Tom Club og Donald Fagen etablerte Jankel og
Morton omkring 1980 den animerte musikkvideoen som en sjanger.
De drev mediet enda lenger framover i 1983 da de introduserte den
datagenererte VJ (video jockey) Max Headroom for Channel 4.
Gjennombruddet
Gjennombruddet for animerte videoer kom i midten av 1980-årene,
og hadde sammenheng med de epokegjørende videoene til Dire
Straits, a-ha og Peter Gabriel. Den allerede etablerte videoregissøren
Steven Barron var sentral. Sammen med Julien Temple var Barron den
ledende kreative kraft hos Limelight, et selskap som sammen med
MGM Productions (Russel Mulcahy, Lexi Godfrey og David Mallet),
dominerte musikkvideo-scenen i London tidlig på åttitallet.
Både Money for Nothing og Brothers in Arms ble laget for sanger
fra Dire Straits’ 1985-album Brothers in Arms. I Money for Nothing
brukte Barron og hans animatører datidens mest avanserte dataanimasjonsteknikker som en ironisk kommentar til MTVs suksess. Fra
debuten i 1981 hadde den amerikanske musikkvideokanalen svært
raskt blitt den ledende markedsfører av populærmusikk. Rundt 1985
var tiden allerede inne for et mer kritisk syn på MTVs muligheter for
salg av plater og produksjon av hits. Money for Nothing betraktes
fremdeles som pioneren for data-animert musikkvideo, selv om den
| 141
The beginning
A second criterion for my choice of videos has been the
importance of including the essential animated videos that
succeeded in using animation to reach a wide audience for the
artists, the videos that established animation as an important
part of the music video language, the videos where animation has been important for making a popular song a hit. The
first music videos, or promos as they were called at the time,
were made for well-established pop music artists like Beatles,
Rolling Stones, Kinks, Who and Bob Dylan in the mid-1960s.
Hit programs like Top of the Pops in the UK were not eager
to show promos in their shows, they preferred the artist to
come to the studio and mime the song to a playback soundtrack. Not until Bruce Gowers’s video for Queen’s Bohemian
Rhapsody were accepted as the main reason why this untypical hit song became a real hit, did the leading TV channels
in the UK and the US realise the potential of the marketing
powers of music videos. In
the mid-1970s music videos
had been a regular feature
on TV channels in the rest
of Europe and Australia and
elsewhere.
The music video as a genre
was defined in the UK in the
late 1970s. The Australian
experimental
filmmaker
Russel Mulcahy was essential in the development of
the music video. He had
made several music videos
in Australia. In London he
started to work with wellestablished artists like Elton
John. To make advertising
films to be shown on television was no option for the
punk movement dominating the young music scene at the
time. But when punk rock turned into New Wave and New
Romantics, groups like Duran Duran saw the potential in using
music videos to sell their music and image to a wide audience.
But the videos made to promote their music did hardly use animation at all. American pioneers like DEVO and the Residents
integrated animated images in their videos, but we can hardly
call them animated music videos because the animation is
mainly used as special effects to spice up the visuals.
The real pioneers of the animated music video are Annabelle
Jankel and Rocky Morton. Their Accidents Will Happen (1979)
for Elvis Costello is often cited as the first animated music
video. With more videos for Tom Tom Club and Donald Fagen,
among others, Jankel and Morton established the animated
music video as a genre around 1980. They pushed the medium
further in 1983 when they introduced the computer-generated
video jockey Max Headroom for Channel 4.
The breakthrough
The breakthrough for animated videos happened in the mid1980s and can be related to some groundbreaking videos by
Dire Straits, A-ha and Peter Gabriel. The already established
video director Steve Barron made three of these. Barron was,
together with Julien Temple, the leading creative forces of the
utkom først seks år etter Autobahn. Barron brukte rotoskop for å
skape realistiske bilder og landskap for Brothers in Arms. Dette er en
ganske elegant video, men likevel ble den overskygget av en annen
som benyttet en lignende rotoskopteknikk.
Take on Me av norske a-ha ble en stor internasjonal hit i 1985. Dette
var gruppens debutsingel, og før videoen kom på MTV var gruppen
totalt ukjent. Suksessen er i hovedsak forklart av en usedvanlig dyktig
bruk av musikkvideo i lanseringen av ny populærmusikk overfor et
stort internasjonalt publikum. For det første er videoen laget til en
usedvanlig god og fengende popmelodi. For det andre forteller
den en fascinerende kjærlighetshistorie som er spennende å følge.
Den virkelige suksessfaktoren er likevel bruken av realistiske scener
med rotoskop-animasjon som er dyktig integrert i den levende
handlingen. Resultatet var forbløffende, og videoen klatret til topps
på MTVs lister. Plata var fortsatt ikke utgitt. Warner Brothers’ leder
Jeff Ayeroffs plan var å bruke videoens potensial og MTVs salgskraft
til å skape et marked for Take on
Me og a-ha allerede før platen
nådde butikkhyllene. Da platen til
slutt ble sluppet gikk den rett til
topps. Videoen var animert av Cal
Arts-studenten Michael Patterson.
Senere i 1985 laget han, også for
a-ha, den hel-animerte og sjeldent
viste eksperimentelle videoen Train
of Thoughts.
Den fjerde av de epokegjørende
animasjonsvideoene fra midten
av 1980-årene er en klassiker
i
animasjonsverdenen:
Peter
Gabriels Sledgehammer (1986),
regissert av Stephen R. Johnson
og animert av Aardman Animations.
Videoen er en slags samling av
forskjellige stop-motion-teknikker. Peter Gabriel – Sledgehammer
De fleste av Storbritannias ledende
dukkeanimatører arbeidet på filmen: Peter Lord, David Sproxton og
Nick Park fra Aardman, brødrene Quay og David Andersen.
Den Nye Videoscenen
Mange av de klassiske musikkvideoene ble laget i midten av 1980årene. De fleste av dem er tydelig basert på et sterkt visuelt konsept og
en klar visuell idé. Flere var animerte. Dette var den første gullalderen for
det nye mediet. I slutten av 1980-årene begynte imidlertid interessen
for musikkvideoer å avta. Både artister, regissører og plateselskap
tenkte mer på videoer som et nødvendig redskap for å markedsføre
ny musikk enn et medium for audiovisuelle uttrykk. Med bortfallet av
seriøs interesse for musikkvideoer sank også budsjettene. I de neste
ti årene holdt musikkvideo-mediet en lav kunstnerisk profil. Fra slutten
av 1990-årene har imidlertid musikkvideoen fått ny oppmerksomhet.
Konseptvideoer og animasjonsvideoer har fått et comeback. En
hovedgrunn til dette er den stadig økende sammensmelting som
finner sted i den audiovisuelle kunsten og i media, takket være
utviklingen av digital datateknologi. Lyd og musikk er nå en integrert
del av kreativt artistisk arbeid. Grafisk design, lyddesign, reklamefilm,
musikkvideoer og film/videokunst er alle audiovisuelle uttrykksmåter
som er vanskelige å skille fra hverandre. Mange moderne kunstnere
arbeider på tvers av slike tradisjonelle grenser, og animasjon er
sentralt i denne sammensmeltningen av medier.
company Limelight, which together with MGM Productions
(Russel Mulcahy, Lexi Godfrey and David Mallet) dominated
the music video scene in London in the early 1980s.
Both Money for Nothing and Brothers in Arms were made
for songs from the album Brothers in Arms by Dire Straits in
1985. In Money for Nothing Barron and his animators used
at that time advanced computer animation to comment ironically on the success of MTV. The American music channel had
since its introduction in September 1981 very quickly become
the leading channel for marketing popular music. In 1985 it
was already time for using ironic comments about the power
of MTV for selling records and to produce a hit. Made six
years after Autobahn, Money for Nothing is still considered
the pioneering computer-animated music video. For Brothers
in Arms Barron used rotoscope to create realistic images and
sceneries. It is still a very elegant video but has been overshadowed by another video
using a similar rotoscope
technique.
Take on Me
by the
Norwegian group a-ha
became a major international
hit in 1985. It was the debut
single from the group; they
were absolutely unknown
before the video started to
run on MTV. And their success is mainly explained by
the unusually clever use of
the music video medium to
launch new popular music
to a large international audience. Firstly, the video is
made to a good and catching pop tune. Secondly,
it tells an interesting love
story that is fascinating to follow. But the real success criterion is the use of rotoscoped realistic animated scenes that is
cleverly integrated in the live action. The result was stunning
and the video was climbing the MTV charts. But the record
was still not on the market. The plan of Warner Brother’s Jeff
Ayeroff was to use the potential of the video and the marketing power of MTV to create a market for the song Take on Me
and a-ha, even before the record was sent to the shops. When
the record was finally released it went to No.1. The video was
animated by Cal-Arts graduate Michael Patterson. He later, in
1985, made the fully-animated and rarely seen experimental
video Train of Thoughts, also for a-ha.
The fourth of the animated breakthrough videos of the mid1980s is a classic in the animation world: Peter Gabriel’s
Sledgehammer (1986), directed by Stephen R. Johnson and
animated by Aardman Animations. The video is a kind of catalogue of different stop motion animation techniques and it is
presented in the collage aesthetics that had been dominating
the music video medium since the late 1970s. Most of the
leading stop motion animators in the UK worked on the clip.
Peter Lord, David Sproxton and Nick Park of Aardman were
joined by the Quay Brothers and David Andersen.
En rekke nye videoregissører dominerer nå scenen. De lager
videoer for visuelt orienterte artister som Bjørk, Radiohead,
Beck og Chemical Brothers. Deres arbeider blir seriøst
diskutert i fagpressen, og videoene deres blir distribuert og
solgt på DVD. Blant de største navnene er Michel Gondry, Chris
Cunningham, Mark Romanek, Spike Jonze, Jonas Åkerlund,
Anton Corbijn og produksjonsduoen Dayton og Valerie Faris.
Når det gjelder animasjon produserer studioer som Shynola
i London, H5 i Paris og Filmtecknarna i Stockholm stadig
mesterverk av animerte musikkvideoer. Disse videokunstnerne
er hovedbidragsytere til det jeg kaller den andre gullalderen for
musikkvideo. Mange av dem bruker animasjon i sine verker, og
alt dette skjer i dag! Kanskje presenterer jeg for mange av disse
nye animerte videoene i dette programmet, men jeg mener de
fortjener det.
Krokodiller og Gorillaz
Jeg venter sterk kritikk for å
ha inkludert en av de mest
usannsynlige
og
irriterende
pop-suksessene i de senere år:
Schnappi Das Kleine Krokodil
(2004). Dette er en barnesang
akkompagnert av en tradisjonell,
tegnet video. En hel markedsog handelsindustri er sprunget
ut av denne sangsuksessen.
Etter min mening illustrerer dette
animasjonsmediets kraft til å selge
lisensierte produkter, idet det er et
moderne eksempel på hva som har
vært regelen i den kommersielle
animasjonsindustrien helt siden
Felix the Cat og Mickey Mouse.
Denne kombinasjonen av populær Kraftwerk – Autobahn
tegnefilmkultur og popmusikk er
imidlertid ikke noe nytt. I 1960-årene gikk en animert tegnefilm
basert på The Beatles verden rundt som TV-serie og var en
stor suksess. The Archies eksisterte ikke i virkeligheten, utenfor
TV-seriens tegnefilmverden, likevel ble sangen deres, Sugar,
Sugar (1969) en internasjonal hit. En moderne parallell til The
Archies er Gorillaz, en popgruppe som eksisterer hovedsakelig
på tegnefilm, men som likevel lager plater og spiller
konserter. Gorillaz er skapt av Blur-vokalisten David Albarn
og animatøren Jamie Hewlett. Eminems animerte alter ego,
Slim Shady, er et annet eksempel på slike moderne animerte
popkulturfenomener.
Berømte Popstjerner
Det tredje kriteriet jeg brukte da jeg valgte videoer for disse
programmene var å inkludere berømte videoer av celebre
rockestjerner. Alle rockestjerner lager videoer i dag, og mange
har brukt dem som et viktig middel for å oppnå suksess. Typiske
eksempler her er David Bowie, Queen, Madonna og Michael
Jackson. David Bowie var, sammen med Queen, en av de
virkelige pionerene i bruk av musikkvideo i 1970-årene. Både
Bowie og Queen brukte spesielle effekter i sine videoer, men
ingen av dem brukte animasjon som sitt varemerke.
Situasjonen er annerledes med stjerner som Paul McCartney,
Kraftwerk og Peter Gabriel, som jeg allerede har nevnt.
| 143
The New Video Scene
Many of the music video classics were made in the mid-1980s.
Most of them are clearly based on a strong visual concept. Several
of them were animated. This was the first golden age of the medium.
In the late 1980s the interest for music videos was falling. The artists, most directors and the record companies considered videos
mainly as a necessary tool to promote new music rather than as a
medium for audiovisual expressions. And with the loss of serious
interest, also the budgets went down. For ten years, the music video
medium had a low artistic profile. Since the late 1990s, however,
a new attention has been given to the music video. The concept
videos are back, as are animated videos. A major reason for this is
the ongoing media convergence that happens in the audiovisual arts
and media because of the development of digital computer technology. Sound and music are now an integrated part of creative artists’
work. Graphic design, soundscapes, advertising films, music videos
and film/video art are audiovisual expressions that are hard to separate from each other. Many
modern artists work across
such traditional borders.
And animation is central in
this media convergence.
A long list of new music
video directors are now
dominating the scene. They
make videos for visuallythinking artists like Björk,
Radiohead, Beck and
Chemical Brothers. Their
work is appreciated in the
press and their videos are
sold on DVD. Among the
leading names are Michel
Gondry, Chris Cunningham,
Mark Romanek, Spike
Jonze, Jonas Åkerlund,
Anton Corbijn and the production couple of Jonathan Dayton and Valarie Faris. On the
animation scene, studios like Shynola in London, H5 in Paris and
Filmtecknarna in Stockholm are constantly making animated music
video masterpieces. These video artists are the main contributors
to what I will call the second golden age of music video. Many of
them use animation in their work. And it is happening now! Maybe
too many of these new animated videos are presented in the programmes, but I think they deserve it.
Crocodiles and Gorillaz
I am expecting hard criticism for the inclusion of one of the most
unlikely and irritating pop successes of the last few years: Schnappi
and Das Kleine Krokodil (2005). It is a children’s song accompanied by a traditional cartoon video. From the song’s success a whole
marketing and merchandising industry has risen. In my opinion
this illustrates the power of the animation medium to sell licensing
products and is a modern example of what has been the rule in the
commercial animation industry since the days of Felix and Mickey
Mouse.
And this combination of popular cartoon culture and pop music is
not new at all. In the 1960s the animated cartoon TV series based
on the Beatles was a huge success around the world. The TV
animated group the Archies never existed for real outside their animated cartoon world. But Sugar, Sugar (1969) became a hit all over
McCartney og hans avdøde kone, Linda, hadde en sann
lidenskap for animasjon, og brukte det regelmessig i sitt artistiske
arbeid. Dyktig bruk av animasjon er også typisk for mange av
Peter Gabriels videoer. Data-animasjon har vært en vesentlig
del av Kraftwerks visuelle verden helt fra begynnelsen av. Dataanimasjon spiller en sentral rolle i deres konserter så vel som i
deres videoer.
Valget av videoene med Bjørk, Radiohead, Coldplay, The White
Stripes og Franz Ferdinand er gjort både ut fra artistenes og
filmskapernes betydning – i tillegg til at de selvfølgelig er flotte
animerte videoer.
Berømte Animatører
Harlem Shuffle av The Rolling Stones ble regissert av Ralph
Bakshi, skaperen av Fritz the Cat (1972) og mange andre
animerte langfilmer. Blue Monday
(1988) av New Order ble laget av
den legendariske eksperimentelle
animatøren Robert Breer, og
Bjørks Miss You (1997) er laget av
John Kricfalusi, skaperen av Ren
& Stimpy. Det er en vidunderlig
hyllest til de gamle tegnefilmene,
men dessverre en video som ikke
er mye vist.
Aardman Studio er godt representert i programmet Sledgehammer er et obligatorisk valg
i enhver oversikt over animerte
musikkvideoer.
Peter
Lords
imponerende video i forbindelse
med relanseringen av Nina Simones
My Baby Just Cares for Me (1987)
er også med. Jeg skulle også gjerne Talking Heads – And She Was
vist den morsomme duetten mellom
Tina Turner og Barry White, Never in Your Wildest Dreams, i regi
av Bill Mather hvor Gromit er med som gjestestjerne. Men Barry
White har lagt ned forbud mot å vise denne videoen offentlig.
The Quay Brothers, som animerte togsekvensen i Aardmans
Sledgehammer, har også selv laget et par musikkvideoer for His
Name Is Alive. Den som er tatt med her er Are We Still Married
(1992), også kjent som Stille Nacht II.
Jonas Odell i Stockholms Filmtecknarna har laget flere
prisbelønte kortfilmer. Revolver (1993) er etter min mening
et glemt mesterstykke. Odell har laget en lang liste med
fremragende videoer, bl.a. Take Me Out for Franz Ferdinand.
Odell og Filmtecknarna var også involvert i Paranoid Androidvideoen for Radiohead (1997). Videoen var regissert av Magnus
Carlsson og animert ved Filmtecknarnas studio i Stockholm. Den
er basert på Carlssons populære TV-serie Robin og er et godt
eksempel på moderne ’young adult’ TV-animasjon. Sjangeren ble
introdusert av The Simpsons og fulgt opp av Beavis & Butthead
South Park og selvfølgelig av Robin. Tyske Andreas Hykade er
en av animasjonsfilmens nye stjerner. Han er representert med
en video for punkbandet Die Toten Hosen.
Blant nyere musikkvideo-regissører fremstår franske Michel
Gondry som den ledende kreative kraft når det gjelder
animasjonsvideoer. Han har laget mange videoer for artister
the world. A modern parallel to the Archies is the Gorillaz – a pop
group that mainly exists in the media as a cartoon group, but still
making records and playing concerts. Gorillaz is the creation of Blur
vocalist Damon Albarn and the animator Jamie Hewlett. Eminem’s
animated alter ego Slim Shady is another example of such modern
animated pop culture character constructions.
Famous pop stars
The third criterion I have used in my selection of videos for this programme is related to my wish to include famous videos by famous
rock stars. All rock stars of today make videos. And many of them
have used the music video as an essential tool to achieve their success. Typical examples here are David Bowie, Queen, Madonna and
Michael Jackson. David Bowie was one of the real pioneers in the
use of music videos in the 1970s, together with Queen. Both used
special effects in their videos, but none of them has used animation
as their signature.
The situation is different with stars like Paul
McCartney, Kraftwerk and
Peter Gabriel. McCartney
and his late wife Linda had
a true passion for animation and used it regularly
in their artistic work. Clever
use of animation is typical of many Peter Gabriel
videos. Computer animation has been an essential
part of the visual world of
Kraftwerk since the very
beginning. It plays a central
part of their live concerts as
it does in their videos. The
videos by Björk, Radiohead,
Coldplay, White Stripes and
Franz Ferdinand are chosen
because of the popularity of both the artists and the filmmakers.
Famous animators
Harlem Shuffle by the Rolling Stones is directed by Ralph Bakshi,
the director of Fritz the Cat (1972) and a long list of other animated
features. Blue Monday (1988) by New Order is animated by legendary experimental animator Robert Breer. And Björk’s I Miss You
(1997) is the product of Ren & Stimpy creator John Cricfalusi. It is a
wonderful homage to old animated cartoons but unfortunately not a
very often screened video.
The Aardman studio is well represented in the programmes.
Sledgehammer is a compulsory choice for any animated music
video programme. Also included here is Peter Lord’s impressing
video for a re-release of Nina Simone’s My Baby Just Cares for Me
(1987). The hilarious duet between Tina Turner and Barry White,
Never in Your Wildest Dreams, is animated in typical Aardman style
under the direction of Bill Mather. Even Gromit appears as a guest
star in the video. But Barry White does not allow this video to be
shown in public. The Quay brothers animated the train sequence in
Sledgehammer, but they have also made a couple of music videos
themselves for His Name Is Alive. Included here is Are We Still
Married (1992), a film also known as Stille Nacht II.
som Bjørk, Chemical Brothers og White Stripes. Selv om
ikke alle videoene hans er animerte, er de fleste basert
på et utpreget visuelt konsept. Et typisk eksempel er
den eventyrlig koreograferte ”one-take” gateballetten
som er filmet fra taket på en skyskraper, i ”Mad World”
av Michael Andrews og Gary Jules (2004). Gondry har
laget noen av de flotteste animerte musikkvideoene i de
senere år. I The White Stripes’ Fell in Love with a Girl
(2002) animerte han Lego-leker, og i The Hardest Button
to Button (2003), også for The White Stripes, animerte
han gruppemedlemmene og deres instrumenter, spesielt
trommesettet, i en fabelaktig tour de force. Hans Walkie
Talkie Man (2005) for Stereogram er en fantastisk
forestilling hvor alle karakterene og kulissene er strikket!
| 145
Jonas Odell of Filmtecknarna in Stockholm has made several pricewinning shorts. Revolver (1993) is in my opinion a forgotten masterpiece.
Odell has made a long list of outstanding videos, for example Take Me
Out for Franz Ferdinand. Odell and Filmtecknarna were also involved in
Paranoid Android (1997) for Radiohead. This video, directed by Magnus
Carlsson, was animated at the Filmtecknarna studios in Stockholm. The
video is based on Carlsson’s popular TV series Robin, and is a good
example of the ‘young adult audience’ style of TV animation introduced
by The Simpsons and followed up by Beavis & Butthead, South Park
and … Robin. German multi-award winner Andreas Hykade is one of the
new stars of international animation. His video for German punk band Die
Toten Hosen is included.
Among new music video directors the French Michel Gondry stands out
as the leading creative force when it comes to animated music videos.
Michel Gondrys generasjon omfatter svært mange He has made a long list of videos for artists like Björk, The Chemical
unge, oppfinnsomme musikkvideokunstnere som lager Brothers and The White Stripes. Not all his videos are animated but
oppsiktsvekkende audiovisuell kunst for å uttrykke most of them are based on a distinct visual concept. A typical example
dagens spennende estetiske ideer.
could be the fantastic oneMange av disse videoene er laget
take choreographed street
av produksjonskollektiver som
ballet shot from the roof
Shynola, Passion Pictures, H5 og
of a skyscraper for Michael
Tractor.
Andrews and Gary Jules’
Mad World (2004). Gondry
Fremragende Videoer fra
has made some of the
hele Verden
most outstanding animated
Over hele verden lager i dag
music videos of the last few
unge
kunstnere
spennende
years. In Fell in Love with
musikkvideoer, men jeg må
a Girl (2002) for the White
innrømme at mitt ønske om å gjøre
Stripes he animated Lego
programmet fullt ut internasjonalt
toys. In The Hardest Button
ikke har lykkes. Jeg er sikker på
to Button (2003), also for
at mange videoer som skulle ha
White Stripes, he animated
vært med fremdeles er fullstendig
the group members, their
ukjente for meg. Det fleste av
instruments and especially
de videoene jeg har tatt med er
the drum kit in a fabulous
laget i Storbritannia og USA, med
tour de force. Walkie Talkie
Frankrike som en god nummer
Man (2005) for Stereogram
tre. En av mine franske favoritter Radiohead – Paranoid Android
is a fantastic performance
er Bricouleur (2005), laget for
video where the characters gruppen Les Fils de Teupy av Oliver Gondry, Michels bror. and the locations are knitted!
Denne videoen, som er basert på stills-fotografier, er stopmotion-artisteri.
In the same generation as Michel Gondry we find a long list of new innovative young music video artists who make stunning audiovisual artwork
Noen få tyske videoer er også med, så vel som svenske, expressing exciting artistic ideas of today. Many of these videos are made
og til og med et par fra Norge. Selv om a-ha er en norsk by production collectives like Shynola, Passion Pictures, H5 and Traktor.
gruppe, har videoen deres ikke noe med Norge å gjøre.
Den norske elektronikagruppa Røyksopp har de siste Outstanding videos from around the world
årene nådd ut til et stort internasjonalt publikum, og deres All over the world young artists are making exciting music videos. I have
nyskapende animerte musikkvideoer har vært avgjørende. to say that my intention to make these programmes really international
Eple (2002) er laget av det norske selskapet Toxic, og den has not succeeded. I’m sure many videos that should have been included
fransk-produserte Remind Me (2002), som vant MTV- in the programmes are completely unknown to me. Still most of the vidprisen for beste europeiske musikkvideo, er laget av H5. eos are made in the UK and the US, with France coming up as a good
På programmet er også en video for den norske gruppa number three.
Motorpsycho, Manmover (1997). Denne videoen ble
regissert av den estiske animatøren Andres Mänd, som One of my favourites is the French Bricoleur (2005), made for the group
Les Fils de Teupy by Olivier Gondry, the brother of Michel. This video
leder animasjonsavdelingen ved Høgskolen i Volda.
based on still photography is a fantastic performance of animation stop
Den japanske electronica-artisten Cornelius har flere motion artistry.
spennende konseptvideoer. Daisuke Kitayama har
regissert Smoke fra videoalbumet Five Point One (2004). A few German videos are included, as well as some from Sweden and
Men hvor er de animerte videoene fra Italia og Spania? Fra even a couple of Norwegian ones. Even though a-ha was a Norwegian
Latin-Amerika? Fra Russland, Kina, Afrika og Australia? band, the video has nothing to do with Norway. Norwegian electronica
Jeg skulle gjerne hatt med Pervuy Otriad av den
russiske rapperen Ligalaiz. Denne videoen er en hyllest
til Yurij Norsteins Tale of Tales kombinert med japansk
animé. Men når dette skrives har vi ennå ikke klart
å skaffe videoen. I Zagreb presenterte jeg fire timer
musikkvideo. Her i Grimstad har jeg gjort et utvalg.
Kos dere!
Gunnar Strøm,
[email protected].
group Röyksopp has reached a wide international audience over the last
few years and their inventive animated music videos have been essential.
Eple (2002) made by Norwegian company Toxic and Remind Me (2002),
which won the MTV award for best European music video, was made by H5.
Also in the programmes is a video for Norwegian underground cult group
Motorpsycho, Manmover (1997). This video is directed by Estonian animator Andres Mänd who is the leader of the animation department of Volda
University College.
The Japanese electronica artist Cornelius has made several exciting animated videos. Daisuke Kitayama has directed Smoke from Cornelius’s video
album Five Point One (2004). But where are the animated videos from Italy
and Spain? From Latin America? From Russia, China, Africa, Australia?
And not to mention the Finns? I would be happy to include Pervuy otriad
by the Russian rapper Ligalaiz. This video is an homage to Yurij Norstein’s
Tale of Tales combined with Japanese animé. When this is written, we still
haven’t located a screening print. But I still dare call the programme ‘The
Best Animated Music Videos…Ever.’ Make me learn that I’m wrong. And
enjoy the show!
Gunnar Strøm,
[email protected].
Gunnar Strøm er førsteamanuensis ved
Høgskulen i Volda, hvor han underviser i animasjon og dokumentarfilm. Han har skrevet bøker og
artikler om animasjon, dokumentarfilm og musikkvideoer. Strøm har programmert for og vært jurymedlem ved internasjonale filmfestivaler verden
over, og han er tidligere visepresident og generalsekretær for Den internasjonale animasjonsfilmorganisasjonen. Han har lenge vært en venn av
Kortfilmfestivalen.
Gunnar Strøm is associate professor at Volda
University College, Norway, where he teaches
animation and documentary filmmaking. He has
written books and articles on animation, documentary and music videos. Strøm has programmed
for and been on juries at international film festivals
worldwide, and he is former vice president and
secretary-general of Association Internationale de
Film d’Animation (ASIFA). He is a long-time friend
of Kortfilmfestivalen.
Kraftwerk – Autobahn
Talking Heads – And She Was
UK | 1985
Regi/directed: Produksjon/production:
USA | 1985
Regi/directed: Jim Blashfield
Produksjon/production: Jim Blashfield
Melissa Marsland
John Halas
John Halas
a-ha – Take on me
peter gabriel – Sledgehammer
Björk – I Miss You
Franz Ferdinand – Take Me Out
UK | 1985
Regi/directed:
Spesialeffekter/special effects:
Produksjon/production:
UK | 1986
Regi/directed:
Stephen Johnson
Produksjon/production: Aardman Animations
US | 1997
Regi/directed:
John Kricfalusi
Produksjon/production: Spumco
Sweden | 2003
Regi/directed: Jonas Odell, Filmtecknarna
Nina Simone – My baby Just Cares For Me
Schnappi – Das Kleine Krokodil
Radiohead – Paranoid Android
UK | 1987
Regi/directed: Peter Lord
Germany | 2005
(courtesy of Universal Music Domestic Division
– a division of Universal Music GmbH)
Sweden | 1997
Regi/directed: Magnus Carlsson, Filmtecknarna
Motorpsycho – Manmover
BECK – E-Pro
Alex Gopher – The Child
Nizlopi – JCB Song
Norway | 1997
Regi/directed: Andres Mänd
Produksjon/production: Gunnar Strøm
UK | 2005
Regi/directed: Shynola (Gideon Baws, Chris Harding,
Richard (Kenny) Kenworthy and Jason Groves)
Produksjon/production: Eric Scott/The Directors Bureau
France | 1999
Regi/directed: H5 studio
UK | 2005
Regi/directed: Ali Smith
Steve Barron
Michael Patterson
Limelight
His Name Is Alive or Stille
Nacht II – Are We Still Married
UK | 1992
Regi/directed: Quay Brothers
| 147
Images of Transformers/Optimus Prime used with kind permission of Hasbro
SIDEPROGRAM
Phoenix Foundation – Hitchcock
Steriogram – Walkie Talkie Man
UK | 2005
Regi/directed:
Reuben Sunderland
Produksjon/production: Spencer Friend/Joyrider Films
France | 2005
Regi/directed:
Michel Gondry
Produksjon/production: Julie Fong/Partizan Entertainment
#
-
9
#-
-9
#9
Die Toten Hosen – Walkampf
Röyksopp – Eple
Germany | 2005
Regi/directed: Andreas Hykade
UK | 2001
Regi/directed:
Thomas Hilland
Produksjon/production: Toxic Design Studio AS/Mother London, Norway
Dungen – Festival
Les Fils De Teuhpu – Bricoleur
Germany | 2005
Regi/directed: ZEROH
Produksjon/production: Novamatic
Composer credit to Gustav Ejstes / Sony/ATV Music Publishing,
copyright www.subliminalsounds.se
France | 2005
Regi/directed:
Olivier Gondry
Produksjon/production: Partizan Midi Minuit
#-9
+
| 149
150 | SIDEPROGRAM
NYTT NORSK kort for barn
KOMMENDE TITLER FRA SANDREW METRONOME 2008
NYTT NORSK
KORT FOR
BARN 2008
søstrene Boleyn
PÅ KINO FRA 20.25.
JUNI
NORGESPREMIERE
JULI
NORGESPREMIERE HØSTEN 2008
Maria Larssons
evige øyeblikk
((¬a[XV
Årets kortfilmer for barn er alle helt nye og ferske. Mange av
kortfilmene som ble laget i 2007, var oppveksthistorier – noe som
ikke er ensbetydende med at det er filmer egnet for barn. I år har
jeg funnet frem til et fint knippe kun norske kortfilmer som jeg tror
mange barn kommer til å glede seg over. Ikke alle filmene er like
formfullendte, men de har i seg en sjarm som gjør at selve ideen,
det barnlige blikket og ofte humoren, ligger og bobler under
overflaten.
FILM SOM FYRTÅRN
REGISSERT AV RUNE DENSTAD LANGLO
NORGESPREMIERE HØSTEN 2008
NORGESPREMIERE 12. SEPTEMBER
For trailere og mer informasjon: www.sandrewmetronome.no
Talentutvikling har vært en tilbakevendende diskusjon og debatt i
bransjen. Man må satse på noen fremfor andre. Man må spisse
noen stemmer for å gjøre de enda mer tydelige og synlige. Dette
virker både riktig og relevant. I årets barnefilmprogram har vi med
en film og en regissør som er med i denne talentutviklingen. Det er
filmen Varde – et fyrtårn av en barnefilm. Jeg mener denne filmen
er et lite mesterverk om hvordan barn opplever og takler alvorlige
etiske dilemmaer. Filmen skildrer dette på en intens måte, som
treffer en helt fysisk. Jeg tror at barn som ser filmen, vil identifisere
seg med tema og problemstilling umiddelbart. Den trigger alle
følelsene man går rundt med i 11–12-årsalderen – på spranget
inn i puberteten: Er jeg god nok? Hvor langt er jeg villig til å gå for
å bli oppfattet som – god nok?
| 151
CATILINA TIRSDAG KL. 11.00
NEW NORWEGIAN
SHORTS
FOR CHILDREN 2008
This year’s short films for children are all brand new and fresh.
Many of the short films that were made in 2007 were coming-ofage films, which does not necessarily equate with suitability for
children. This year I have tracked down a good batch of exclusively
Norwegian short films which I believe will charm a lot of children.
Not all of the films are flawless, but they all have an inbuilt charm
that makes the idea itself, the childlike perspective and often the
humour, bubble away just under the surface.
What goes through the mind
of a children’s filmmaker? I
think they believe they are
supposed to make the best
films – present the best stories, in the belief that their
potential audience have a
strong sensory apparatus
through which these stories
will be filtered. I believe that
the films selected here, and
which are discussed below,
may well be examples of
this.
Hva tenker de som lager filmer
for barn? Jeg tror de tenker at
de skal lage de beste filmene
– få frem de beste historiene,
med en tanke om at de som
skal se filmene, har et sterkt
sanseapparat som historiene
siles igjennom. Jeg mener at
disse filmene som er valgt
ut her, kan være eksempler
på dette. Under vil jeg gå litt
nærmere inn på filmene.
Innenfor det statlige støttesystemet finnes det enda
ikke en egen ”kvote” for hvor
mange barnekortfilmer man
skal støtte. Derimot finnes en
svært interessant satsning,
den såkalte talentutviklingen
– ”Nye veier til korte filmer”. Her får rundt seks (unge) talenter
ekstra oppfølging og tilrettelagte arbeidsvilkår på sin vei mot det
store formatet – spillefilmen.
EN NY FILM FRA JAN TROELL
|
The state funding system
still does not have a specific «quota» for the number
of children’s films which will
receive funding. However,
there is an extremely interesting initiative, the so-called talent
development initiative – «New Paths to Short Film». The initiative
provides around six young talents with additional guidance and
specially tailored work environments en route to the big format –
the feature film.
THE FILM AS LIGHTHOUSE
Talent development has also been the subject of recurring discussion and debate within the industry. Some talent, must be
supported at the expense of others. One has to sharpen some
voices to make them even clearer and more audible. This seems
only right and appropriate. This year’s children’s film programme
includes a film made by a director who is taking part in this talent
development. The film Varde is a lighthouse of a children’s film.
This film is a little masterpiece; it deals with how children experience and handle serious, ethical dilemmas. The film depicts this
in an intense fashion that really hits you in the gut. I think the children who see this film will readily identify with the subject matter.
152 | NYTT NORSK kort for barn
|
RAMPETE OG RÅ – FRAMFOR SNILL OG GRÅ?
Man pleier å si at det er i kortfilmen man ser de nye uttrykkene først – når det gjelder både form, virkemidler og innhold. I
barnekortfilmen ser man også dette. Jeg personlig liker de litt rampete og vågale filmhistoriene – som gjerne refererer til en samtid
eller til tematikk som er present i tiden. I dette programmet er det
et godt utvalg av nye animasjonsfilmer som jeg mener er utrykk for
nye talenter med en sterk vilje til å fortelle noe med filmene sine.
Programmet er også et bevis for at animasjonsutdanningen her i
landet er i stadig utvikling. Filmen Adherent er et vakkert uttrykk
for dette. Den visuelle slagkraften i bildene og det poetiske, lett
absurde universet er en glede å betrakte. For øvrig vant filmen
hovedprisen ved Minimalen Kortfilmfestival i fjor.
Den lille filmen Sko og Ei prinsessehistorie er begge filmer med
ulike historier og uttrykk, laget av regissører som har kjennskap og
referanser til animasjonsfilmhistorien og de klassiske fortellingene,
og med en vakker formgiving.
Dette er filmer laget med
utgangspunkt i sterk inspirasjon og ærbødighet overfor
animasjonsfilmfaget. Sko er
inspirert av en historie om en
far som var så fattig at han
laget en dukke av en sko til
barnet sitt. Denne skodukken
finnes på et virkelig museum
– og må ha inspirerte filmskaperen til å gå bak historien
for å se hvordan noen kunne
få ideen til å lage en dukke av
en sko. Filmen har på mange
måter samme grunntone og
stemning som det danske
eventyret av HC Andersen,
Den lille piken med svovelstikkene. Det er en svært
rørende film, som jeg tror mange vil undre seg over.
En prinsessehistorie en veldig søt, naivistisk animasjonsfilm om en
prinsesse og en prins og en drage og en kamp og … selvfølgelig
med en slutt man ikke helt forventer. Filmen er morsom, har ingen
dialog og er kanskje opprinnelig ment for de aller minste. Jeg ble
sjarmert over streken i animasjonen, den har noe klassisk tegnet
over seg og sterke, klare farger. Historien er så arketypisk at
det nesten gjør litt vondt i mitt voksne hjerte – men sånn er det.
En sterk representant for vestlig fortellertradisjon, med et godt
estetisk grep i uttrykket.
Glade jul er en mer stilistisk fiksjonsfilm, med utgangspunkt i et
drama mange barn kan kjenne seg igjen i. Å feire den første julen
sammen med mamma og hennes nye kjæreste er ikke alltid så
enkelt – særlig når man savner pappaen sin. Filmens grunntone
er kjølig, vi synes alle at gutten, filmens hovedperson, er både
utakknemmelig og vanskelig. På julaften skal man oppføre seg.
Så tar historien en ny og overraskende dreining, og dermed er
dramaet i gang. Her kan vi ane en viss inspirasjon fra Alf Prøysens
fortelling om snekker Andersen og julenissen, som skiftet roller
og gikk hjem til den andres familie på julaften. Filmens bilder er
meget elegante og har et særlig bevisst forhold til scenografi og
lyssetting. Dette skaper en stilren stemning og flotthet, som gjør
at filmen er en fryd å se på.
It triggers the types of emotions we all carry around at 11 or 12
years old – on the verge of puberty: am I good enough? How far
am I wiling to go to be regarded as good enough?
CHEEKY AND RAW OR NICE AND DULL?
It is said that it is in short film we first see all new expression –
whether in format, means or content. You see this in children’s
short film too. Personally, I like plots that are a little cheeky and
daring, and which often refers to contemporary times or to themes
that are currently relevant. This programme has a wide selection
of new animation films which I believe convey new talent with a
strong determination to tell a story through film. It also shows that
animation training in this country is in continuous development.
The film Adherent is a beautiful example. The visual effectiveness
of the images and the poetic, semi-absurd universe is a joy to
behold. The film won the main award at the Minimalen Short Film
Festival last year.
The films Sko and Ei
prinsessehistorie are beautifully styled films which tell
different stories in different
ways. Their directors make
reference to and have a
knowledge of animation film
history and the classics.
These are films rooted in
reverence for and inspiration
from the animation film genre.
Sko is inspired by the story
of a father who was so poor
that he made a doll out of a
shoe for his child. This shoedoll can actually be found in
a real museum – and must
have inspired the film’s creator to dig deeper into the
story and find out how someone could be led to make a doll from
a shoe. In many ways, the film has the same tone and mood as HC
Andersen’s Danish fairy-tale – The Little Match Girl. An intensely
moving film that will enchant many a viewer.
Ei prinsessehistorie is a very sweet, naïve animation film about
a princess, a prince, a dragon, a battle and... of course a rather
unexpected ending. It is a funny film without dialogue and is perhaps originally aimed at very young children. I was charmed by
the line of the animation, there is something classical about the
drawing, and the strong, vibrant colours. The story is so archetypal
that it almost wounds my grown-up heart – but that is just how it
is. A strong example of Western storytelling tradition, with a good,
aesthetic hold on its expression.
Glade jul is a more stylised fiction film with a starting point in
a drama many children will identify with. Celebrating your first
Christmas together with mum and her new boyfriend isn’t always
easy – especially when you miss your father. The mood of the
film is chilly; we all thought that the boy, the film’s leading character, was both ungrateful and difficult. You are supposed to
behave yourself on Christmas Eve. Then the story takes a new
and surprising twist and with that the drama gets underway. We
can sense a certain level of inspiration from Alf Prøysen’s tale of
Med filmen Bare et spill (fiksjon) introduseres den yngre publikummet for en tett liten thriller i bamseformat. Her griper regissøren fatt i barns helt spesielle forestillingsevne – en evne de
fleste voksne mister et sted på veien. Alle kan huske leken og
hvordan leken var like virkelig som ”virkelighetens verden”. Dette
er også en film om å satse, og jeg er ikke helt sikker på hvem som
vinner eller taper her – men det er ikke så viktig. Poenget er at
filmens form er spennende, satt i en setting mange barn kjenner
seg igjen i, hvor historien har sin helt egen ”twist” og utgang.
Ilsas anatomitime (animasjon) er laget ved Kabelvåg film- og
kunstskole. Her kan jeg ane et gryende fortellertalent som går sine
helt egne og ville veier for å uttrykke sin historie. Muligens falt jeg
mest for selve tittelen her – men også for plastelinaanimasjonens
skakkjørte forming og smågroteske univers. Noen vil kanskje si om
denne filmen at ”uffameg, denne egner seg slettes ikke for barn”!
Jeg tror barn vil oppfatte den lille galskapen i humoren og riktig
storkose seg over dette hysteriske universet. Jeg hadde gjerne
sett en litt mer strømlinjet
utgave av filmen – med den
fikk være med i programmet
her i år, på en egen sjarmkvote.
Sommerbris er representanten for den mer klassisk
fortellende barnefilmen, med
en enkel, sterk, karakterbasert historie. Særlig forholdet
mellom faren og datteren er
nydelig skildret – også med
tanke på den såre tematikken
mange barn må forholde seg
til – med far og mor spredt
rundt i ulike familiekonstellasjoner. Det er ikke bare barna
som må finne ut av disse kompliserte relasjonene, også de
voksne baler og bakser med å få oppmerksomhet og tillit fra sine
barn. Sommerbris handler på sin enkle og ganske slående måte
om dette – og mer til.
Med dette håper jeg årets samling med ny norske barnekortfilmer
vil både glede, irritere og inspirere kommende og gamle filmelskere. Barn er et umiddelbart publikum og et godt barometer på om
filmene som er tenkt for dem, fungerer eller ikke. Velkommen til
visning sammen med 450 forventningsfulle barn i salen!
Ingrid Kristin Dokka
Rådgiver ved Norsk filminstitutt/
Film adviser at The Norwegian Film Institute
|
| 153
Carpenter Andersen and Father Christmas who swap roles and
go home to the other’s family on Christmas Eve. The images in the
film are extremely elegant and demonstrate an astute awareness
of scenography and lighting. This creates a stylistically consistent
atmosphere and extravagance that makes the film a real pleasure
to watch.
The film Bare et spill (fiction) introduces the young audience to a
compact little thriller in child-friendly form. Here the director gets
to grips with childhood’s truly unique powers of imagination –
powers most adults lose at some point along the way. Everyone
remembers game-play and how the game was just as real as “the
real world”. This is also a film about taking chances, and I’m not
quite sure who wins or loses here – but that is not so important.
The point is that the format is exciting, the setting easily recognisable to many children, and the story has a twist and an ending all
of its own.
Ilsas anatomitime (animation)
was made at Kabelvåg Film
and Art School. Here, I sense
a budding story-telling talent, blazing their own path
to depict their story. Perhaps
it was the title itself that
charmed me the most – but I
was also taken by the plastelina animation’s warped design
and semi-grotesque universe.
Some may say about this film
“this is definitely not suitable for children!” However,
I think children will experience the miniature madness
in the humour and will really
enjoy this hysterical universe.
I would not mind seeing a
more streamlined version of the film – but it has secured a place
in this year’s programme due to its special charm factor.
Sommerbris is representative of a more classically told children’s
film with a simple, strong and character based story. The relationship between father and daughter is especially beautifully depicted – particularly considering the painful subject with which many
children have to deal – where mum and dad are divided between
different families. The children aren’t the only ones who have to
handle these complicated relationships, the adults too strive and
struggle to win their children’s attention and trust. This - and more
- is what Sommerbris, in its simplistic and quite striking way, is
all about.
I hope this year’s selection of new Norwegian children’s films will
gladden, irritate and inspire potential and veteran film lovers alike.
The child audience is a spontaneous one and a good barometer
of whether the films that are designed for them hit the mark or
not. We welcome you – and 450 hopeful children - to the screenings!
154 | NYTT NORSK kort for barn
|
|
| 155
Adherent
Om å høre sammen. Som bacon og egg.
Eller hund og katt. Eller gutt og jente.
sko
Dette er en liten, mørk historie om en far og en
datter, fattigdom, sterke ønsker og et par sko.
Animasjon | 10 min | 2007
All about belonging together. Like bacon and
eggs. Or cat and dog. Or boy and girl.
This is a dark little tale about a father and a
daughter, poverty, and a strong desire for a pair
of shoes.
Det handler om poker. Og det å ha pokerfjes.
Om ”jenta mot gutta”. Om bamser og høyt spill.
Skummelt.
Ilsas
anatomitime
It’s about poker. And having a «poker face». «Girl
versus boy». About bears and dangerous games.
Scary.
En historie om ekte prinsesser – og drager. Og en
prins. Kanskje en frosk?
Sommerbris
A story about real princesses – and dragons. And
a prince. Maybe a frog?
Fiksjon | 12 min | 2008
Regi/Direction: Julian N. Vargas
Bare et spill
Regi/Direction: Mattias Høyem
Ei
prinsessehistorie
Regi/Direction: Qian Shi
Regi/Direction: Anders Moss
Regi/Direction: Thomas Kværner
Ida skal være med pappa på strandtur. Pappa
vil gjerne være Idas superhelt. Det går ikke så
bra. Selv om det bare dreide seg om å redde
badeballen som blåste til sjøs.
Ida is on a beach trip with Dad. Dad really wants
to be Ida’s superhero. Things don’t go so well.
Even though it was just a question of rescuing the
beachball that had been blown out to sea.
Julaften er ikke så veldig hyggelig. Pappa er ikke
der – men en annen mann som mamma liker.
Plutselig kommer nissen på besøk. Da blir det
andre ”boller”.
VARDE
Christmas Eve is not so nice. Dad isn’t there –
another man that Mum likes is. All of a sudden,
Father Christmas drops by. And everything
changes.
Regi/Direction: Hanne Larsen
Fire gutter. To er kule, en vil være kul, og en er dum.
Varde er en spennende film om hvor langt man er
villig til å gå for å bli en av gjengen. Og hva det
koster, både av blod, svette og tårer – og ekstremt
dårlig samvittighet.
Regi/Direction: Sidsel Lindhagen
A really nasty little film about why you shouldn’t
annoy the teacher and misbehave in class.
Regi/Direction: Kenneth Olaf Hjellum
GLADE JUL
En fryktelig slem liten film om hvorfor man ikke skal
plage læreren og bråke i timen.
Four boys. Two of them are cool, one wants to be
cool and one of them is stupid. Varde is an exciting
film about the lengths one will go to be one of the
gang. And the price to be paid – in blood, sweat
156 | LANG NATT MED KORT FILM
SIDEPROGRAM
| 157
NORGE
NR.1 2008 PRIS 64,-
LLB 2007 Hele bransjen samlet i
Oslo Spektrum
Dag Ivarsøy Norges internasjonale
effektmaker
Monitor
utgis av
Forlaget Nye Medier
WESCAM
Stabile filmsekvenser
med helikopter
Alister Chapman
Storm Chaser
Jakter på dårlig vær
Roy Andersson
Filmskaper
Går sin egen vei
Tester
Program & maskinvare
Nye produkter testes
Teknologi omtales
Versjoner verifiseres
Jan Arne Wold
WoldCam
Nytt samarbeid
Monitor
utgis av
Forlaget Nye Medier
NORGE
Jan Arrhénborg eventyr med
Sony FX1 HDV
Magasinet
Bransjens magasin
6 nummer per år
Kritisk & uavhengig
Direkte i postkassen
S K A N D I N A V I A S L E D E N D E B R A N S J E M A G A S I N F O R I N S TA L L A S J O N O G P R O D U K S J O N I A V - B R A N S J E N
Autodesk
Fortsetter å utvikle både
3ds MAX og Maya
NORGE
NR.1 2007 PRIS 64,-
NORGE
NORGE
Line Halvorsen Speiler rettssikkerheten
i USA etter 9/11
nyheter
NR.5 2007 PRIS 64,-
Kodekunstnere Lær hvordan proffene
tenker om videofiler
Jeppe N. Christensen Ghost med nyskapende
spesialeffekter
Monitor
utgis av
Forlaget Nye Medier
Niels Aalbæk Jensen og
MOVIEUROPE
Digitaliserer filmdistribusjonen
Kristin Hellebust
Storm Studios
Digital magi
SD-objektiv på
HDTV-kamera?
Ravn Studio
med spill for Sony og
Playstation 3
Tøff lærdom for filmbransjen - svindlet for
lønn og utstyrsleie
Forlaget Nye Medier
NORGE
Monitor
utgis av
Apple Color
Ray Kay
Fra lokal-TV til suksess
som regissør i USA
Bransjenytt
Nytt om navn
Nye utdanninger
Nye agenturer
Nye lokaler
Avansert
fargekorrigering i
Final Cut Studio
Joel Aron
Effektveteran hos ILM
Nå i Final Cut Pro
Track The Actors
Trøndersk oppfinnelse
i Den Norske Opera
Monitor
utgis av
Forlaget Nye Medier
NORGE
Forlaget Nye Medier
HDTV
John R. Naylor
Infinity kamera leveres
i 2008
Sang på scenen
Digital film med RED
under lupen
Nina Refseth –
ny filmsjef om strategi
Vista 8 fra Studer –
miksebord for proffene
Monitor
utgis av
Forlaget Nye Medier
Produktnyheter
De nyeste produktene
Nyheter fra messer
Oppdateringer
In Ear Monitor
NR.2 2007 PRIS 64,-
NR.6 2007 PRIS 64,-
Skribenter
Skribenter fra bransjen
Fakta fra eksperter
Kronikker fra kolleger
NORGE
Monitor
utgis av
Kjetil Aalerud
Fabelaktiv
Satser på Interplay
Skandinavia
Bransjens magasin i
Norge
Sverige
Danmark
NR.4 2007 PRIS 64,-
NR.2 2008 PRIS 64,-
Lars Borg
Scanpix
Inviterer bransjen
Reportasjer
Evenement overvåkes
Ny teknikk omtales
Personer portretteres
Fakta debatteres
TV-Norge
Annerledes
NORGE
NR.3 2007 PRIS 64,-
Innhold
Tester
Reportasjer
Kronikker
Intervjuer
Vidar Engen Panasonic gir deg
tapeløst HD-opptak
Max Stahl Dokumentarskaper vil
starte timoresisk TV
Norsk fiber
Arild Hellgren Programbanken fildeling i stor skala
Monitor
utgis av
Forlaget Nye Medier
www.monitormagasin.no
Network Electronics
fiberoptikk
besto kuldetest
SEMINARER
OG ARRANGEMENTER
158
| CONVERSATION
CONVERSATION
| 159
REBELLEN THE REBEL
Støttet av:
et møte med a meeting with
AndreJ Nekrasov Andrei Nekrasov
I samarbeid med Oslo Dokumentarkino har vi gleden
av å invitere til et av festivalens høydepunkter: et møte
med Andrej Nekrasov i samtale med Åsne Seierstad om
filmene Rebellion: The Litvinenko case (2007) og Disbelief
(2004).
In cooperation with Oslo Dokumentarkino, we are pleased to invite you to one of the highlights of the festival: a
meeting with Andrei Nekrasov, who will be talking to Åsne
Seierstad about the films Rebellion: The Litvinenko case
(2007) and Disbelief (2004).
Dette er en unik sjanse til å møte to kjennere av det
moderne Russland.
This is a unique opportunity to meet two experts on
contemporary Russia.
I Russland kaller enkelte mennesker meg en forræder på grunn
av mitt “positive” portrett av eks-spionen Litvinenko, som utrolig nok ble utsatt for en tre uker lang henrettelse i London
sist november. Jeg gjorde et poeng ut av ikke å svare på slike
anklager. Andre, deriblant venner og kolleger, lurer på hvorfor
min produsent Olga Konskaya og jeg tok sjansen på og bryet
med å gjøre styresmaktene rasende, siden vi brukte å lage
filmer om kunstnere, komponister og poeter, om kjærlighet og
andre vakre ting, og riktignok kunne ha fortsatt å gjøre det. Den
undringen er ekte og fortjener derfor et svar.
In Russia some people call me a traitor because of my “positive”
portrayal of the ex-spy Litvinenko, who was subjected to an
incredible three-week-long execution in London last November.
I make a point of not replying to such accusations. Others,
among them friends and colleagues, are wondering why my
producer Olga Konskaia and I took the risk and trouble of infuriating our government, since we used to make films about artists,
composers and poets, about love and other beautiful things, and
could have admittedly continued to do so. Their puzzlement is
genuine and therefore deserves an answer.
Da jeg, ved begynnelsen a mitt aktive liv, møtte Andrej Tarkovskij,
som var ved enden av sitt, tenkte jeg at jeg ønsket å være som
han: en kompromissløs kunstner fast bestemt på å uttrykke sin
særdeles personlige visjon uavhengig av den dominerende
kollektivistiske ideologien og gruppen “Det sovjetiske folk”, i
hvis navn han ble anklaget for elitisme og arroganse. Tarkovskij
var ikke arrogant, men det var helt i orden å være elitist hvis
det betydde å være på feil side av den totalitære ideologien.
Tarkovskij døde uten å se de samme massene stemme overveldende for Jeltsin, han som ønsket å bannlyse kommunistpartiet. Nå, etter 15 år med kapitalisme, er Russland enda en
gang de rikes og de fattiges land, bojarene og de “fornedrede og
sårede”, best beskrevet av Dostojevskij og Tsjekhov, før 1917revolusjonen. Også i dette Russland er det ikke i orden å være
elitist, etter mitt syn i hvert fall. Slik jeg ser det er det ikke ok, for
meg i hvert fall, å være en rent apolitisk kunstner, fordi det føles
som å lukke øynene for kriminalitet, å snu seg bort, nettopp det
som har brakt forskjellige former for fascisme til makten igjen
og igjen opp gjennom historien. Og når det gjelder Litvinenkosaken, vil det å lukke øynene bety feighet. For hvis kameraten
din blir drept, hva gjør du? Du finner ut hvem som gjorde det,
og du finner dem.
Når det gjelder Tarkovskij, tar jeg meg den frihet å foreslå at han
ville ha laget anti-fascistiske filmer i dag, et langt stykke fra den
rene kunsten som hans bekvemme epigoner frambringer.
When I, at the beginning of my active life, met Andrei Tarkovsky
who was at the end of his, I thought I wanted to be like him:
an uncompromising artist, determined to express his acutely
personal vision regardless of the dominating collectivist ideology
and the collective of the “Soviet People,” in whose name he was
accused of elitism and arrogance. Tarkovsky was not arrogant,
but it was ok to be elitist, if it meant being on the wrong side
of the totalitarian ideology. Tarkovsky died before those very
masses of Soviet people voted overwhelmingly for Yeltsin, who
wanted to ban the Communist party. Now after fifteen years
of capitalism, Russia is again the country of the rich and the
poor, the boyars and the “degraded and hurt”, best described
by Dostoyevsky and Chekhov before the 1917 Revolution. And
in this Russia, it is not ok to be elitist, in my view at least. It’s
not ok, for me at least, to be a pure, apolitical artist because it
feels like turning a blind eye to crime, that very “Wegschauen”
which has brought various forms of fascism to power time and
time again throughout history. And as far as the Litvinenko affair
goes, turning a blind eye, for me, means cowardice. Because if
your friend is killed, what do you do? You find out who did it,
and go after them.
Andrej Nekrasov, regissøren av Rebellion: the Litvineko Case
Andrei Nekrasov, the director of Rebellion: the Litvineko Case.
As for Tarkovsky, I take the liberty of suggesting that he would
be making anti-fascist films today, something of a far cry from the
pure art his comfy epigones turn out.
Åsne Seierstad (f. 1970) dekket konflikten i
Irak (2003) og Afghanistan (2001) for skandinavisk presse og media. Fra 1998 til 2000 jobbet
hun i NRK Dagsrevyen, og dekket blant annet
krigen i Kosovo i 1999. Hun var korrespondent for
Arbeiderbladet i Kina 1997, og i Russland fra 1993
til 1996. Seierstad har tidligere utgitt bøkene Med
ryggen mot verden (2000), Bokhandleren i Kabul
(2002), Hundre og én dag (2003), Med ryggen mot
verden – fremdeles (2004), De krenkede (2007)
som er historier fra Tsjetsjenia.
Åsne Seierstad (b. 1970) is a Norwegian
journalist and author. She is the author of the
bestselling books The Bookseller of Kabul (2002)
about Afghanistan, 101 Days (2003) from the
war in Iraq, With Their Backs to the World
(2000) from Serbia and Angel of Grozny: Inside
Chechnya (2007). Graduated in Russian and philosophy at Oslo University, and worked as a foreign
correspondent for several Scandinavian newspapers and TV-stations in Russia (1993-96), China
(1997), The Balkans (1999-2001), Afghanistan
(2001-02), Iraq (2003) and the US (2004).
160
| DEBATT
DEBATT
KUNSTEN
Å TENKE POSITIVT
norsk Filmforbund og produsentforeningen
inviterer til DEBATT OM TALENTUTVIKLING,
NYSKAPING OG DRISTIGHET
En rekke av våre fremste filmskapere fikk sitt gjennombrudd på
Kortfilmfestivalen. Hvordan ble disse fanget opp av bransjen og
av ”systemet”? Hva skjedde siden? Hvilke forutsetninger trenger
vi for å utvikle et talent over tid?
Med et nytt Norsk filminstitutt og blankpussede målsetninger
er tiden kommet for å brette oppermene og gå fra festtaler til å
manifestere resultater.
Hovedmålet er et mangfold av film- og tv-produksjoner basert
på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent
for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som
utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt.
(St. melding nr. 22 ”Veiviseren”)
Det er ingenting i veien med ambisjonsnivået. Men hvordan skal
vi faktisk nå disse målene? Eller kanskje vi bør spørre oss selv:
Hvordan VIL vi nå dem? Og hva betyr de? Helt konkret.
Dristig: modig, vågalt, risikofylt, ukonvensjonelt, sterk i strid med det
sedvanlige. (Norsk illustrert ordbok).
Når skal vi bli modigere? På hvilken måte skal vi bli mer vågale?
Hvor ligger utfordringen? Er det mulig å få lage film ”sterkt i strid
med det sedvanlige” i Norge?
Det snakkes mye om filmens livsløp. Det snakkes lite om
filmskapernes livsløp. Og er det noen som egentlig tror at
et produksjonsselskap som satser dristig har livets rett?
| 161
APOTEKERGÅRDEN LØRDAG KL. 10.00
APOTEKERGÅRDEN LØRDAG KL. 10.00
THE ART OF
POSITIVE THINKING
A debate on talent development,
innovation and daring
Kunsten å tenke negativt (2006). Manus og regi: Bård Breien. Fotograf: Gaute Gunnari. Produsent: Maipo Film & TV-produksjon AS.
As part of this year´s Short Film Festival, the Norwegian
Filmworkers Association and the The Norwegian Film and TV
Producers Association will hold an open debate on quality
standards for talent development.
Many of our most prolific filmmakers first made their name at the
Short Film Festival. How were they discovered by the industry and
the “system”? What has happened in the meantime?
What conditions must be in place in order to develop talent over
time? With a new Norwegian Film Institute and shiny new objectives, the time has come to roll up our sleeves - to go from making
speeches at festivals to making things happen.
The main aim for the sector is [to provide] a diversity of film and
television productions, based on Norwegian language, culture
and communities and recognised for their high quality, artistic
daring and innovation, and that challenge and reach a large audience in Norway and internationally. (Parliamentary White Paper
22 Veiviseren.)
There is nothing wrong with this level of ambition, but how are
we to actually achieve these goals? Or perhaps we should ask
ourselves: how will we achieve them? And what do they really
mean?
Daring: brave, adventurous, risky, unconventional, strongly at odds
with convention. (Norwegian illustrated dictionary).
When are we supposed to become more courageous? How are
we to take more risks? Where does the challenge lie? Is it possible to make a film that is “strongly at odds with convention” in
Skal publikum virkelig se norsk film bare fordi den er norsk?
Spør ikke hva talentene kan gjøre for norsk film, men hva
norsk film gjør for sine talenter.
Både panel og sal oppfordres til å bidra
med gode og konkrete forslag!
Norway? There is much talk about the lifetime of film, much less is
said about the lifetime of the filmmakers. And does anyone really
believe that a production company that takes risks has the right to
exist? Should audiences really see Norwegian films just because
they are Norwegian films?
Ask not what talents can do for Norwegian film but what
Norwegian film can do for its talents!
Both the panel and the audience are encouraged to contribute
good, solid ideas!
I panelet sitter:
The panel consists of:
• Bent Hamer (med forbehold) (manusforfatter, regissør
og produsent),
• Pål Sletaune (regissør)
• Eskil Vogt (regissør og manusforfatter)
• Hanne Myren (produsent og regissør)
• Henning Camre (tidl. direktør DFI, styremedlem NFI)
• Kikki Engelbrektson (prosjektleder UPA NFI/regissør)
• Bent Hamer (to be confirmed) (scriptwriter, director
and producer)
• Pål Sletaune (director)
• Eskil Vogt (director and scriptwriter)
• Jørgen Storm Rosenberg (producer)
• Henning Camre (previously Managing Director of
DFI, NFI Board member)
• Kikki Engelbrektson (Project Manager UPA NFI/director).
Avdelingsdirektør i NFI Ivar Køhn oppsummerer med tanker
om veien videre. Debatten ledes av Elisabeth O. Sjaastad
(regissør/nestleder Norsk filmforbund).
Department Head at NFI Ivar Køhn will conclude the debate.
The debate will be chaired by Elisabeth O. Sjaastad (director/
Vice Chairperson of the Norwegian Filmworkers Association).
162
| LECTURE
FORMFOKUS
Med støtte fra:
FORMFOKUS
A-Z of
storytelling
I foredraget A-Z of Storytelling gir Nik Powell en bred innføring
i kunsten å fortelle en god historie på film. Sett fra produsentens
ståsted, og med humor og teft for gode ideer, bruker Powell
alfabetet som verktøy og lar hver bokstav representere et ledd i
den vanskelige prosessen det er å bringe en historie fra papiret
til lerretet.
Nik Powell er en nøkkelfigur innen britisk filmproduksjon. Tidlig
på 70-tallet etablerte han Virgin Records sammen med Richard
Bronson, og klarte i løpet av en ti-årsperiode å utvikle et lite,
uanselig postordrefirma til å bli et globalt markedskonglomorat
verdt mangfoldige milliarder.
I 1982 solgte han seg ut av Virgin og etablerte Palace Video,
Palace Pictures og Palace Productions sammen med Stephen
Woolley. Disse tre enhetene vokste seg raskt til å bli anerkjente
distribusjons- og produksjonsselskaper, og gjennom dem var
Powell utøvende produsent for en lang rekke minneverdige filmer
fra 80 og 90-tallet, som Neil Jordans Mona Lisa, Company of
Wolfes og The Crying Game, hvorav sistnevnte mottok seks
Oscar-nominasjoner.
På begynnelsen av 90-tallet gikk Powell og Woolley sammen
om å etablere et nytt produksjonsselskap. Det fikk navnet Scala
Productions, og gjennom dette produserte de filmer som Iain
Softleys Backbeat, Terence Davies’ The Neon Bible, og David
Evans Fever Pitch.
De senere årene har Powell også stått bak publikumssuksesser
som Shane Meadows Twenty Four Seven, Fred Schepisis The
Last Order og Nigel Coles The Calender Girls. I 2005 ble han
utnevnt til direktør for The National Film and Televison School,
men har samtidig behold sin plass som styremedlem for Scala
Productions. Han har vært et medlem av styret til European Film
Academy siden 1996.
| 163
VESLE HALLVARD LØRDAG KL. 12.00
Studenter ved linjene for fotografi og produksjonsdesign
ved den Den norsk filmskolen presenterer seg selv og sine
arbeider.
Photography and Production Design students from
Lillehammer University College introduce themselves and
present their work.
I 2007 var det 10 år siden Den norske filmskolen tok i mot de
første studentene, og siden den gang har nesten 150 personer
fullført sine studier. Dette er filmfolk som nå er i ferd med å sette
sitt preg på den norske filmbransjen, og som også blir lagt merke
til internasjonalt. Studiet er delt mellom fellesundervisning og linjerettet undervisning, fordelt på sju linjer: manus, regi, produksjon,
foto, lyd, klipp og produksjonsdesign.
In 2007, it was 10 years since the Norwegian Film School accepted its first students, and since then, just under 150 people have
completed their studies there. These are people who are now in
the process of putting their touch on the Norwegian film industry
and who are also receiving international attention. The course
is divided between general and specialised training, the latter
sub-divided into seven departments: Scriptwriting, Directing,
Production, Photography, Sound, Editing and Production Design.
Kull 5 er det første kullet som har en egen linje for produksjonsdesign, og i løpet av de tre siste årene har det utviklet seg et tett
samarbeidet mellom denne linjen og studentene på fotolinjen.
I dette filmprogrammet presenteres arbeider av studenter på foto
og produksjonsdesignlinjen ved den norske filmskolen.
Nik Powell’s A-Z of Storytelling will cover the art of storytelling
for the screen from the point of view of a producer, in which each
letter of the alphabet represents an important part of the storytelling craft. A-Z of Storytelling is a humorous and entertaining look
at the serious art of the storyteller.
In the early 1970’s Nik Powell set up Virgin Records with Richard
Branson and in the space of ten years the pair turned a small mailorder record operation into a multi-million pound conglomerate.
In 1982 Powell went into partnership with Stephen Woolley, having sold out from Virgin with the sale of his 40% shareholding in
the previous year. Together they formed Palace Video, followed by
Palace Pictures, and then Palace Productions, soon establishing
each as highly regarded entities within the film distribution and
production industry. Powell has acted as Executive Producer on
all of Palace’s productions including Neil Jordans Company of
Wolves, Mona Lisa and The Crying Game, which received six
Academy Awards nominations. Nik and Stephen Woolley’s new
company Scala produced Iain Softleys Backbeat and Terence
Davies’ The Neon Bible.
Other productions include Shane Meadows’ Twenty Four Seven,
Fred Schepisis Last Orders, and Nigel Coles Calendar Girls.
Nik was appointed Director of the National Film and Television
School in 2005, although he remains as non-executive chairman
of Scala Productions. He has been a member of the European
Film Academy Board since 1996.
Visualiseringen av en film er fellesnevneren for produksjonsdesign
og fotografi. Et manus er ikke en film før den er festet på rull, og
vår oppgave er å være med å forvandle et manus til en levende
film, med karakterer som man føler med, og dramaturgi som
engasjerer. Ofte brukes dialog for å beskrive karakteren, mens
noen ganger kan det holde med en stemningsfull lyssetting eller
en dempet fargepalett. Alle aspekter ved en filmopplevelse må i
hvert fall være bevisst fra avsenderen for å ikke forvirre tilskueren,
og det er de visuelle aspektene ved denne opplevelsen produksjonsdesigneren og fotografen ønsker å kontrollere. Verktøyene
kan være konseptskisser og storyboard, plantegninger og locationsfotografier, fargepaletter og lysfiltre.
Begrepet produksjonsdesign er forholdsvis nytt i norsk sammenheng. Enkelt kan man si at produksjonsdesign er scenografi for
film, men det omfatter egentlig hele det visuelle konseptet til en
film. Fargepalett, arkitektur, rom, grafikk, kostyme, sminke, spesialeffekter og visuelle effekter skal samordnes til én helhetlig visuell
idé. Produksjonsdesignerens rolle er å tolke et filmmanuskript og
så gi historien en visuell ramme og et troverdig fysisk miljø, som
både fungerer dramaturgisk og som lar seg avfotografere. Enten
man bearbeider eksisterende locations, bygger i et filmstudio
eller lager verdener ved hjelp av dataprogrammer, skapes det en
visjon. En produksjonsdesigner har et nært samarbeid med regi
og foto, og er arbeidsleder for et team av blant andre rekvisitører,
sminkører, snekkere, dekoratører og assistenter.
FILMPROGRAM
Filmene i programmet er hentet fra filmskolens obligatoriske
produksjoner hvor oppgavene er musikkvideo, reklamefilm og en
fri formøvelse
Intake 5 at the Film School is the first batch of students to be
offered the Production Design department. In this programme the
students’ work within photography and production design. In the
course of three years, a close collaborative relationship has developed between the two departments, something which is new to
the Film School and which has given the School a visual boost.
Production Design and Photography are the common denominators in visualising a film. A script is not a film until it is put on a roll.
One of the most rewarding things the productiondesigners can
do is to take part in transforming a script into a living film, with
characters with whom you empathise, and an engaging dramaturgy. Often, dialogue is used to describe the character, while
other times, atmospheric lighting or a toned-down palette of colours can be enough. At any rate, the creator must be aware of all
the aspects of the film experience to avoid confusing the viewer,
and it is the visual aspects of this experience that the productiondesigner and the photographer want to monitor. Our tools include
concept sketches and storyboards, plan drawings and location
photographs, colour palettes and light filters.
The term “production design” is relatively new to the Norwegian
context. Put simply, one can say that production design is scenography for film, but in fact it includes a film’s entire visual concept.
The colour palette, architecture, space, graphics, costume, makeup, special effects and visual effects must be organised together
into a holistic visual concept. The production designer’s role is to
interpret a film script and provide the story with a visual framework
and a believable physical environment, which works on a dramatic
level and which can be photographed. A vision is created whether
you adapt existing locations, build a set in a film studio or create
worlds using computer programs. A production designer has a
close working relationship with the director and photographer
and leads a team that includes prop-masters, make-up artists,
carpenters, decorators and assistants.
FILM PROGRAMME
Musikkvideoene er øvelser hvor fokus var på effekter; både klas-
siske “i kamera” som miniatyrer og digitale som set-extensions, og
grønn vegg. En del av øvelsen var også å samarbeide og kommunisere med et etterarbeidsselskap. I tillegg til effekter, skulle
The films in this programme are selected from the obligatory
productions where the practical exercises have been music video,
commercial films and a form exercise.
164
| FORMFOKUS
FORMFOKUS
| 165
øvelsen gi oss erfaring med noen av de digitale kamera som har
kommet i det siste. Derfor er alle videoene blandinger av ulike
analoge og digitale formater.
Reklamefilmene er resultat av en workshop mellom alle linjene
på filmskolen, der studentene skulle øve seg i presis historiefortelling og reklamens språk, med fokus på det visuelle.
The music videos are exercises with focus on effects; both
classical “in camera” such as miniatures, and digital, such as setextensions, and green wall. Another part of the exercise involves
collaboration and interaction with a post-production company.
In addition to the effects, the exercise was designed to give us
experience using some of the digital cameras that have come out
recently. For this reason, all the videos are combinations of different analogue and digital formats.
Formøvelsen er den siste filmen studentene gjør på skolen. Den
er helt uten premisser og oppgaver fra professorene. Det eneste
kravet er at den blir ferdig innen eksamen. Filmene har derfor endt
opp med å være ganske så forskjellige og med ganske så forskjellige teknikker. Her er alt fra nedtonet drama, thriller, eventyr, science fiction og animasjon.
The commercial films are the product of a workshop involving
Musikkvideo/ musicvideo
The Story
of Jack
En musikkvideo om krigens minner, gleder, poesi
og grusomheter. Laget for balkanrock bandet
Margfolket.
4 min
A music video about war memories, pleasures,
poetry and atrocities. Made for the Balkan rock
band Margfolket.
Photo:
Ingri Fjestad
Prod design: Jannicke Johansen
all departments at the Film School where they were to practice
accurate storytelling and commercial language with a visual
focus.
The form exercise is the last film the students make at the
School. The lecturers do not set any rules or assignments. The
only requirement is that the film is finished the examination. The
films therefore end up being very different and using very different
techniques. Here, you will find everything from low-key drama, to
thrillers, to fairy tales, to science fiction and animation.
Fotografene/ photographs
Janne Lindgren
[email protected]
T: 98618989
Ingri Fjestad
[email protected]
Morten Forsberg Halfstad
[email protected]
T: 92693849
Magnus Flåto
[email protected]
Marte Vold
[email protected]
T: 97001252
Martin J. Edelsteen
[email protected]
T: 99383425
We Are Your
Friends
En komplisert teknisk øvelse med greenscreen og
modellopptak inspirert av Eschers univers og hans
brudd med perspektiver.
3 min
A complicated, technical exercise in greenscreen
and model filming inspired by Escher’s universe
and his break with perspective.
Photo:
Janne Lindgren
Prod design: Signe Gerda Landfald
Monster
(in the kingdom
of kitch)
Om å bli sitt eget mareritt
About being your own worst nightmare.
3 min
Photo:
Magnus Flåto
Prod design: Astrid Astrup
Produksjonsdesignerene/
productiondesigners
Gunhild Mathea Olaussen.
[email protected]
T: 90843365.
Jannicke Johansen
www.vettadesign.no
[email protected]
T: 95 88 02 97
Astrid Strøm Astrup
www.astridastrup.com
[email protected]
T: 92451103
Signe Gerda Landfald
[email protected]
We share
our mothers
health
3 min
Photo: Marte Vold
En ond mann, to klonede damer, blafrende røde
sjal og en god beat. Hei hvor det går.
An evil man, two cloned women, a flapping red
shawl and a good beat. Hey, we’re really moving!
166
| FORMFOKUS
FORMFOKUS
Silent Shout
4 min
| 167
Ordning & Reda
En astronaut på redningstokt.
An astronaut on a rescue mission.
1 min
Photo: Martin J. Edelsteen
Her trengs det en opprydning!
Some clearing up needs to be done here!
Photo:
Martin Edelsteen
formøvelse/ form events
Raphael
3 min
Et øyeblikks magi i hverdagen
A magical moment in an ordinary day.
Photo:
Morten Forsberg Halfstad
Prod design: Gunhild Mathea Olaussen
Jotunheimen
Jotunheimen fra helikopter med musikk av Ars
Dada.
5 min
Jotunheimen from a helicopter with music by Ars
Dada
Photo: Ingri Fjestad
reklamefilm/ commercial films
Kulturalv
Magien finnes bare så lenge vi tror på den. Et trist
lite eventyr fra de dype norske skogene.
Dans 2
1 min
Magic only exists as long as we believe in it. A
sad little fairytale from deep within the Norwegian
forests.
3 min
8. mars har blitt den offisielle mannsdagen. En
oppfordring til menn om å ta vare på mangfoldet,
og være stolte. Boypower!
Jenta som ikke
ville drømme
The 8th of March is now officially «Man’s day». A
challenge to men to preserve diversity and stand
proud. Boypower!
4 min
Photo:
Magnus Flåto
Mannsdagen
1 min
Photo: Marte Vold
Med fokus på bevegelse
With focus on movement.
Prod design: Gunhils Mathea Olaussen
Photo: Janne Lindgren
En liten fabel om jenta som ikke ville drømme
A little fable about the girl who didn’t want to
dream.
168
| FORMFOKUS
FORMFOKUS
Kanal 9
5 min
En film om å se på TV
A film about watching TV
Jokeren
3 min
RGDEA
En hyllest til bøkenes og bestemødrenes magiske
verden.
Strandvasker
4 min
A tribute to the books and grandmother’s magical
world.
5 min
Kalde Spor
To skiløpere i en snødekket skog. En urnorsk kung
fu film!
5 min
Two skiers in a snow-laden forest. An early
Norwegian Kung Fu film!
Kannibalens
Datter
5 min
Photo:
Magnus Flåto
Etter en novelle av Kjell Askildsen
Based on a novella by Kjell Askildsen.
Photo: Marte Vold
Photo: Morten F. Halfstad
Prod design: Astrid Astrup
| 169
En mørk og burlesk oppveksthistorie i et postapokalyptisk skrekkscenario av fremtidens Norge.
På en gammel oljeplattform midt i det brennende
Nordsjøen bor 10 år gamle Maud sammen med
sin barnslige og groteske far Snorre....
A dark, burlesque coming-of-age tale set in the
post-apocalyptic horror scenario that is Norway in
the future. 10-year-old Maud lives with her
childishly grotesque father Snorre on an old oil
platform in the middle of the burning North Sea.
En mann går til grunne
A man hits rock bottom.
Photo: Martin J. Edelsteen
Til sist viser vi trailerene til våre eksamesfilmer som
har premiere i Haugesund. Det vil vises i ett og bli
ca 6 min til sammen.
To finish off, we would like to show the trailers
from our graduation films which are premiering in
Haugesund. They will be shown in one screening
and will last approximately 6 minutes in total.
170
| FORMTFOKUS
CATILINA LØRDAG KL. 12.00
|
KODAK WORKSHOP
• Final Cut Pro • Pro Tools
• Logic • Color
• DVD Studio Pro
NISS – Nordisk Institutt for Scene og Studio
Christian Krohgs gt. 2, OSLO. Tlf: (+47) 22 05 75 50 • www.niss.no
LEVERANDØR AV FAGFOLK TIL KULTURLIVET SIDEN 1984!
«St
KODAK WORKSHOP
STOP BY. SHOOT FILM
Dato:
Sted:
Svart på Hvitt Reklamebyrå AS
Se oversikt over høstens kurstilbud på
www.niss.no eller ring 22 05 75 50
uksjon»
lmprod
øtte til fi
Emne:
Vi er alene i Norge om å tilby sertifiseringskurs
i Final Cut Pro og er eneste aktør i Norden autorisert av
Digidesign til å gi den internasjonale
sertifisering ”Pro Tools Operator”.
| 171
GRIMSTAD HOTELL
ww
orskf
w. m i d t n
ilm.no
nter AS
k Filmse
entrum
S
Pb. 964
ndheim
ro
T
0
1
N-74
1 55 50
5
3
7
Tlf: + 47
film.no
idtnorsk
post@m
kfilm.no
rs
o
tn
id
www.m
Midtnors
Kom og oppdag hvor lett og morsomt det er å bruke et 16 mm
filmkamera. I løpet av 3 timer får du muligheten til å filme og gå
gjennom din egen scene. Ca. 6 uker senere mottar du en dvd
med alle scenene. Antall deltagere er begrenset. Kurset foregår
på Grimstad Hotell.
Stop by and discover just how fun and easy it is using a 16 mm
camera! You’ll get the chance to film your own scenes during 3
hours. About six weeks later you’ll receive a DVD with all your
scenes. The number of participants are limited. The course will
take place at Grimstad Hotel.
Torsdag 12. juni
Thursday 12 June:
Kl. 14.00
Kl. 14.45 Kl. 17.00 2 pm:
2.45 pm: 5 pm: Samling og gjennomgang av filmens og
filmingens grunnprinsipper; filmtyper,
eksponering, lyssetting mm.
Deltagerne filmer sin egen scene.
Slutt
Meet up for a run-through of the basic principles of
film and filming; types of film, exposure, lighting etc.
Participants film their own scenes.
End
Friday 13 June:
Fredag 13. juni
Kl. 09.30
Kl. 10.15 Kl. 12.30 Samling og gjennomgang av filmens og
Morgenkurset er over.
Kl. 14.00 Kl. 14.45 Kl. 17.00 Samling og gjennomgang av filmens og
Slutt
Lørdag 14 juni
Nordnorsk Filmsenter AS
Postboks 94 N-9751 HONNINGSVÅG
www.nnfs.no / www.filminord.net
Morgenkurset er over.
Slutt
9.30 am: 10.15 am: 12.30 pm: Meet up for a run-through of the basic principles of
End of morning course.
2 pm: 2.45 pm: 5 pm: Meet up for a run-through of the basic principles of
End
Saturday 14 June:
9.30 am:
10.15 am: 12.30 pm: 2 pm: 2.45 pm: 5 pm: Meet up for a run-through of the basic principles of
End of morning course.
Meet up for a run-through of the basic principles of
End
172
| APPLE SEMINAR
APPLE WORKSHOP
| 173
GRIMSTAD HOTELL
apple workshop
apple color
for lyssetting av 16mm filmprosjekter/
for grading of 16mm film projects
Final Cut
Server
og andre verktøy for
kommunikasjon i filmprosjekter
presentert av Media Backbone
and other tools for
communication in film projects
presented by Media Backbone
Apple har nå begynt å levere Final Cut Server, en applikasjon
som åpner opp en ny verden for de fleste av oss. Programmet
tilbyr automatisert arbeidsflyt så vel som full kontroll av alle filer
i et prosjekt eller i et postproduksjonsselskap. Foruten å gi en
inngående presentasjon av Final Cut Server vil denne presentasjonen også ta for seg andre nyttige verktøy for kommunikasjon
mellom de involverte i så vel små som større produksjoner.
The Final Cut Server from Apple is finally shipping, and this opens
up a whole new world to most of us. This software offers workflow
automation as well as complete asset management of media files
in a project or across a post production facility. In addition to
giving a comprehensive demonstration of Final Cut Server, this
presentation also highlights other useful tools for communication
between all involved parties in small and larger productions.
Media Backbone ledes av Tomas Gislason og tilbyr avansert
infrastruktur som gjør det mulig å samarbeide over store avstander under filmprosjekter. Tomas Gislason vil beskrive erfaringer fra
de første prosjekter gjennomført med teknologien.
Media Backbone is a company headed by Tomas Gislason. The
company offers advanced infrastructure technology enabling
cooperation between all involved parties in a film project – across
vast distances. Tomas Gislason will present Media Backbone and
discuss the first projects that have been undertaken using the
products and services from Media Backbone.
Tomas Gislason ble i 1982 uteksaminert som filmklipper fra Den
Danske Filmskole, hvor han klippet kortfilmen Befrielsesbilleder
regissert av Lars von Trier. Han fortsatte å arbeide sammen med
von Trier på Forbrydelsens element (1984) som klipper og senere
som regissørassistent på langfilmen Europa (1991). Han var
medforfatter på fjernsynsserien Riget (1993), også den regissert
av von Trier. I 2001 startet Gislason sitt eget firma kalt Funkfilm.
Funkfilm er et avansert post-production selskap med et kreativt
miljø som sitt hovedfokus. Gislason har beveget seg videre fra
sitt hovedkvarter og leder nå Media Backbone, et firma viet til å
muliggjøre samarbeid om filmproduksjonsprosesser over lengre
avstander.
Fredag 13. juni kl. 14:00
Kulturhuset i Pan
Tomas Gislason graduated as film editor from The National Film
School of Denmark in 1982, where he edited the short film
Befrielsesbilleder (Images of a Relief) directed by Lars von Trier.
He kept on working with von Trier on The Element of Crime
(1984) as editor and later as second unit director on the feature
Europa (1991). He was a co-scriptwriter on the TV-series The
Kingdom (1993), also directed by Lars von Trier. In 2001, Tomas
Gislason started his own company called Funkfilm. Funkfilm is an
advanced post production facility with a creative environment as
its main focus. Moving on from this base, Tomas Gislason now
heads up Media Backbone, a company dedicated to enabling
cooperative filmmaking processes across vast distances.
Fredag 13th June, 2:00 pm
Kulturhuset i Pan
Programmet Color er en del av Final Cut Studio fra Apple. Denne
programvaren kan håndtere DPX- og Cineon-sekvenser med
oppløsning på opptil 2K. På denne workshop-en lærer du hvordan
du bruker Color til lyssetting av 16mm prosjekter som er klippet i
Final Cut Pro. Vi diskuterer også teknikker for håndtering av filer
fra RED-kameraet.
Apple Color for grading of 16mm film projects
The Color software from Apple is part of Final Cut Studio. This
software is capable of handling DPX and Cineon files in resolutions of up to 2K. In this workshop, you will learn how you use
Color to grade footage shot on 16mm film which has been edited
in Final Cut Pro. We also investigate techniques for grading clips
shot on RED.
Grimstad Hotell:
Grimstad Hotel:
Fredag 13. juni kl. 13.00–15.00
Lørdag 14. juni kl. 13.00–15.00
Søndag 15. juni kl. 13.00–15.00
Friday 13th June, 1.00–3.00 pm
Saturday 14th June, 1.00–3.00 pm
Sunday 15th June, 1.00–3.00 pm
Dette skoleåret har tidligere studenter fra Film og TV-utdanningen på NISS, Filmskolen i Oslo,
laget langfilmer til strålende kritikker på kino.
Radiopiratene
BT , Nitimen, Rogalands Avis, Hamar Arbeiderblad
Natural Born Star
Filmweb,
Rovdyr
NRK P3, FHM , Spirit, Filmbyen, Hamar Arbeiderblad, Aftenbladet, Filmfeber, TV2 God morgen Norge
Dagsavisen, Adressa, Side2
Dagbladet, Dagsavisen, Adressa, BT, NRK P3,
Regi Stig Svendsen
Regi Even Benestad
Regi og manus, Patrik Syversen, manus/skuespiller/produksjonsleder Nini Bull Robsahm,
fotograf Håvard Bykjeland, klipper Veslemøy Blokhus Langvik og innspillingsleder Knut Westad
Til høsten befester og styrker NISS sin posisjon som en ledende
film- og tv-utdanning med en ny toårig MANUSUTDANNING.
For katalog, send SMS: ”NISS NAVN/ADR” til 1980
eller se www.niss.no
NISS – Nordisk Institutt for Scene og Studio
Christian Krohgs gt. 2, OSLO. Tlf: (+47) 22 05 75 50 • www.niss.no
LEVERANDØR AV FAGFOLK TIL KULTURLIVET SIDEN 1984!
174
| NOMADIC OFFICE
P3 KORTFILM
Nomadic Office
Welcome to the Nordic VIP
Online Screening Room
Filmkontakt Nord startade för 19 år sedan på initiativ från Nordiska
kort- och dokumentärfilmare som sett ett behov av att samla krafterna för att stärka den nordiska kort- och dokumentärfilmen.
Girls by Hanne Myren, Norway recieved an Honorary
Mention at Nordisk Panorama Film Festival 2007
Under Kortfilmfestivalen i Grimstad kommer Filmkontakt Nords
nye direktör Karin Johansson-Mex att vara på plats med Nomadic
Office där norska dokumentärproducenter kommer att få konstruktiv och engagerad vägledning och tips om hur de bäst kan nå
ut i det nordiska och det internationella dokumentärfilmslandskapet.
Sedan något år tillbaks har Filmkontakt Nord arbetat för att kunna
skapa ett globalt digitalt fönster som kan vara tillgängligt dygnet
runt och där den Nordiska kort- och dokumentärfilmarna effektivare skall kunna nå ut med sina filmer. I år finns denna service
tillgänglig - på Filmkontakt Nords hemsida finns nu möjligheten att
“streama” hela filmer i fullt format. Filmerna kommer dock enbart
att vara tillgängliga för den professionella sektor av TV-uppköpare,
distributörer och festivaler som i vanliga fall brukar besöka de
internationella marknaderna. Denna begränsning finns för att
skydda filmarnas rättigheter och att servicen inte skall missbrukas av användare som inte tillhör den professionella sektorn av
filmuppköpare.
Målet med detta nya digitala fönster är att kunna underlätta
spridningen av nordiska kort- och dokumentärfilm och nå ut med
filmerna till en vidare grupp av marknadsinköpare, speciellt med
fokus på de områden runt om i världen dit den Nordiska filmen
tidigare haft svårt att nå. I oktober, direkt efter Nordisk Panorama
Event, kommer därför Filmkontakt Nord att göra en stor global
lansering av denna digitala marknadsportal för den nordiska
kort- och dokumentärfilmen. Detta år är ambitionen att lägga ut
hela katalogen som registrerats för till Nordisk Market 2008 vilket
kommer innebära att det i oktober kommer att kunna finnas över
300 filmer tillgängliga. För fortsatt registrering av filmer till Nordisk
Panorama Market, gå in på hemsidan för Filmkontakt Nord: www.
filmkontakt.com
Du finner Nomadic Office i restauranten på Grimstad Hotel Rica
på lørdag 14 juni mellan 9-11.30 samt 13:00 till 19:00 genom
inbokning av individuella möten.
NRK P3s
FØRSTE KORTFILM
NRK P3’s FIRST SHORT FILM
Denne våren bestemte NRK P3 og radioprogrammet “Ken eller
Torkil” seg for å gjøre noe de aldri har gjort før: å lage en kortfilm.
Derfor begynte de også i helt feil ende: Først fikk de lov til vise
filmen under Kortfilmfestivalen, deretter fikk de tak i sin favorittskuespiller Trond Espen Seim, så kom regissøren Ole Martin
Hafsmo i boks. Til slutt fikk to lyttere rollen som gissel og gisseltaker. Og nå er filmen endelig klar for visning! Vel møtt til
P3-historiens første og kanskje siste kortfilmpremiere.
Filmkontakt Nords huvudaktivitet är annars Nordisk Panorama
Event som består av tre olika ben; Nordisk Panorama kort- och
dokumentärfilmfestival, Nordisk Forum för samfinansiering av
dokumentärfilm samt Nordisk Panorama Market. Arrangemanget
turnerar runt i Norden till fem fasta värdstäder och detta år sker
nordisk Panorama Event i den charmiga Svenska staden Malmö,
26 september till 1 oktober.
| 175
CATILINA TORSDAG KL. 22.30
GRIMSTAD HOTELL LØRDAG
Nordisk Panorama Event; Nordisk Forum Oulu 2007
The Nordic film organization Filmkontakt Nord is now extending
the horizons for Nordic shorts and docs by providing the international market representatives an open window to the best and the
latest of what’s been produced in the region.
The VIP Online Screening Room of Filmkontakt Nord provides
full-length streaming of Nordic shorts and docs. The service will
be available 24 hours a day, accessible to sales-gents, distributors, festivals and TV-buyers from all over the world.
The aim is to enhance the accessibility and the distribution of
Nordic films and to even broader reach out into the international
market arena with the high-profile shorts and docs created in the
Nordic region.
The service of the VIP Online Screening Room of Filmkontakt
Nord will only be provided to the professional sales and market
representatives registered at Filmkontakt Nord. To register and be
provided with an individual access code to the streaming service
you need to contact Filmkontakt Nord directly: www.filmkontakt.
com
The Nordic VIP Online Screening Room will have an extended
world wide launch the 1st of October, right after the Nordisk
Panorama Event that this year takes place in the charming city
of Malmö, Sweden, from the 26th of September to the 1st of
October.
You will find Nomadic Office in the restaurant at Grimstad Hotel
Rica on Saturday June 14th. between 9 and 11:30 am and
between 1pm and 7pm. Please book individual meetings.
This spring, NRK P3 and the radio programme “Ken eller Torkil”
decided to do something they have never done before: they
decided to make a short film. So of course they started at the
wrong end: first they got permission to show the film at Norwegian
Shortfilm Festival, then they got a hold of their favourite actor
Trond Espen Seim and the director Ole Martin Hafsmo. To top it
off, two listeners were given the roles of hostage and hostagetaker. And finally the film is ready for screening! Welcome to the
first – and quite possibly the last – short film in the history of P3.
COP DJ
Som DJ kan man enkelte ganger ha trøbbel med å finne de
riktige sangene. Vi møter gisselforhandleren som har det samme
problemet, men under langt mer pressede forhold.
Regi og manus er ved Ole Martin Hafsmo (”Switch”, ”Ut i Vår
Hage”, ”Typisk Norsk”). I hovedrollen finner du Trond Espen
Seim. Programlederne Ken Wasensius-Nilsen og Torkil Risan er
med som politimenn. P3 lytterene Line Brå Johansen og Stein
Ivar Reinsbakken spiller gissel og gisseltageren. Produsent er
Vilde Batzer, NRK P3.
As a DJ, you can sometimes have trouble finding the right songs.
We meet a hostage negotiator who has the same problem, but
under much more pressing circumstances.
The director and scriptwriter is Ole Martin Hafsmo (Switch, Ut i
Vår Hage, Typisk Norsk). Trond Espen Seim plays the main role.
The programme’s presenters, Ken Wasensius-Nilsen and Torkil
Risan played the policemen. The P3 listeners Line Brå Johansen
and Stein Ivar Reinsbakke play the hostage and the hostage
taker. Produced by Vilde Batzer, NRK P3.
NFF_kortfilmkatalog_08.pdf 28.04.2008 09:48:06
UTEKINO
| 177
WENZELS PLASS LØRDAG KL. 23.30
- DET ER DUMT Å STÅ ALENE!
C
M
Y
CM
MY
CY
CMY
K
Dine fordeler som medlem:
- et forbund som jobber for deg og dine interesser
- et forbund som framforhandler overenskomst, faglige rettigheter og honorarsatser
- et forbund som bistår deg dersom du kommer opp i konflikter
- et fagmiljø der det settes fokus på det du jobber med
- medlemsmøter og faglige møter
- abonnement på Rush Print, rabattavtale med Arthaus og humac.no
- fri inngang på Cinematekets filmvisninger
www.filmforbundet.no
Søk medlemskap i dag!
Utekino
SNAKK
MED OSS!
Outdoor Cinema
– vi hjelper bransjen!
Produsentforeningen 150508.indd 1
15-05-08 15:55:41
WENZELS PLASS LØRDAG KL. 23.30
SATURDAY AT 11.30 PM
Kortfilmfestivalen fortsetter den årlige tradisjonen med utekino.
I år er stedet Wenzels plass som ligger mellom Apotekergården
og Ibsenmuseet. Programmet er fortsatt hemmelig, selv maskinisten vet ikke hva han utsetter et intetanende publikum for. Men
vi kan love uteservering, god stemming og at både John Lennon
og Tex Avery vil være tilstede.
The Norwegian Short Film Festival continues the annual tradition
with outdoor cinema, this year is at Wenzel plass between
Apotekergården and The Ibsen Musem. The programme is still
a secret. Even our projectionist will be kept in the dark about
what he will expose to his unsuspecting audience. We promise,
though, that John Lennon and Tex Avery will be there.
Husk varm genser.
Remember warm clothing.
Takk til Nasjonalbiblioteket/Thanks to The National Library of Norway
178
| SEMINAR
ANIMASJONS VERKSTEDETS VISNING
jeh_]
fhWaj_ia
ÓbckjZWdd_d]
|
Eibe8[h][dJhedZ^[_c
L[ZZ[dd[jeh_][ÓbckjZWdd_d][dèXX[hijkZ[dj[d[c[Z
i[blij[dZ_][fheZkaièd[h_dd[di`Wd]h[ieccki_aal_Z[e"
h[abWc["[aif[h_c[dj"aehjÓbce]Zeakc[djWh$?b´f[jWl
kjZWdd_d][dZ[aa[iechZ[d[h[]_"cWdki"ab_ff"\eje"boZ
e]fheZkaièd$KjZWdd_d][d[h\W]iaeb[]eZa`[djWlDEAKJ
DWièdWbjEh]Wd\ehAlWb_j[j_KjZWdd_d][d$
ANIMASJONSVERKSTED
MED VISNING
PAN MANDAG KL 18.00
Kortfilmfestivalen har en lang tradisjon med å arrangere
Animasjonsverksted for barn i Grimstad. Grimstad kunstforening, Grimstad kommunale kulturskole, og Kortfilmfestivalen
arrangerer animasjonsverksted for barn fra 13-16 juni i Grimstad
gamle barneskole. I fire dager får barna lage spennende korte
animasjonsfilmer. Festivalens gjester må gjerne stikke innom
Grimstad gamle barneskole for å ta en titt på barnas animasjonsverksted. Ansvarlige for animasjonsverkstedet er Ragnhild
Näumann, Grimstad Kommunale kulturskole, Jan Ballavoine,
Grimstad Kunstforening, og Bente Åsheim.
H_d].&&ah[Wj_l
mmm$deh][iah[Wj_l[\W]iaeb[$de
Kortfilmf_VF_annonse_0408.pdf 28.04.2008 09:57:20
I forbindelse med animasjonsverkstedet sin visning i Pan, mandag
16. juni kl 18:00, har vi gleden av å vise filmen som fikk Oscar
for beste animerte kortfilm I 2008 – Peter og Ulven av Suzie
Templeton.
NORSK FILMVEDERLAGSFOND
M
Y
CM
MY
CY
CMY
K
Norsk filmvederlagsfond forvalter midler forhandlet fram mellom Norsk filmforbund
og Kulturdepartementet. Fondet dekker på denne måten statens vederlagsfrie bruk
av film. Fondet bevilger også reisestipend for filmer som er tatt ut til festivaler. Søknad
om reisestipend behandles fortløpende. Visning av produksjoner på TV eller kino er i
seg selv ikke kvalifiserende, med unntak av forfilm på kino. Vederlagsfondet deler
ikke ut støtte til filmproduksjon.
Alle med opphavsrett i Norge kan søke fondet om vederlag.
Er du manusforfatter, regissør, fotograf, lydsjef, scenograf, klipper, sminkør/
maskør, kostymedesigner eller kunstnerisk fagansvarlig med opphavsrett i filmen,
kan du søke vederlagsstipend. Blir filmen lånt ut av bibliotek, Norsk filmklubbforbund, vist på skoler eller museer, distribuert/solgt via Norsk filminstitutt, er
forfilm på kino eller gjort tilgjengelig på nett via Norgesfilm - da bruker staten
filmen vederlagsfritt og du kan søke stipend.
VISNING AV ANIMASJONSFILMEN
PETER OG ULVEN
Vil du ha stipend?
C
| 179
PAN MANDAG KL. 18.00
<eje0:[jJh[Z`[¤o[j%J[h`[Bá[d"\ejeijkZ[dj
I utkanten av de enorme russiske skogene, der ulvene ennå uler,
ligger det en liten hytte omgitt av et stort, høyt gjerde. Her bor
Peter i sammen med sin gretne bestefar. Bestefar vil ikke la Peter
gå ut i skogen. ”Hva om det kommer en ulv? Hva vil da skje?”
In relation to the animation workshop´s screening in Pan, Monday
June 16th at 6pm, we do have the pleasure of showing the film
which received Oscar for the best animated short film in 2008 Peter and the Wolf by Suzie Templeton.
On the edge of the vast forests of Russia, where wolves still
roam, lies a little cottage surrounded by a big, high fence. This is
where Peter lives with his grumpy Grandfather. Grandfather will
not let Peter go out into the forest. “What if a wolf comes? What
then?”
Vederlagsstipendet er på kr. 40 000
Norsk filmvederlagsfond
Dronningensgate 16
0152 Oslo
SØKNADSFRIST
1. februar - 1. juni - 1. november
Tlf. 22 47 46 40
www.filmforbundet.no
ANIMATION
WORKSHOP
WITH A SCREENING AT
PAN, MONDAY AT 6 PM
Grimstad Art Association, Grimstad Community School of Culture
and the Norwegian Short Film Festival, arranges a four-day animation workshop for children from the 13th to 16th June. During the
four days the children will create exciting small animationfilms.
Festival guests are welcome to visit the Workshop at Grimstad
Old Childschool. The finished films will be screened in Pan on
Monday, 16th of June at 6 p.m.
180
| FEST OG FROKOST
|
FEST OG FROKOST
APOTEKERGÅRDEN MANDAG KL. 21.00
AVSLUTNINGSFEST/
CLOSING PARTY
APOTEKERGÅRDEN, MANDAG KL. 21.00
Kortfilmfestivalen avsluttes med fest på apotekergården etter
prisutdelingene i Grimstad Kulturhus mandag18. juni.
Vi vil
filmens beste
FILM&KINO ivaretar norske kommuners interesser
innen film, kinodrift og videovirksomhet og fungerer
Festen koster kr. 200 og inkluderer velkomstdrink og en grill– og
salatbuffet og DJ Sunshine vil snurre plater. Billetter selges i
billettluka på Kulturhuset til og med søndag 16. juni klokka 16.00.
Førstemann til mølla.
The Norwegian Short Film Festival will close with a party at
Apotekergården after the awards ceremony at Grimstad Kulturhus
on Monday 16 June. The party costs NOK 200 and includes a
welcomedrink, a grill and salad buffet and DJ Sunshine will play.
Tickets may be purchased at the ticket counter at Kulturhuset until
4 pm on Sunday 8 June. First come first served!
som bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen.
Filmproduksjon betyr risiko.
Filmforsikring har vært
vår spesialitet i
mer enn
50 år
ALL RISK NEGATIV/VIDEO
ALL RISK UTSTYR
PRODUKSJONSAVBRUDD PÅ GRUNN AV SYKDOM
YRKESSKADE-/YRKESSYKDOM OG
ANSVARSFORSIKRING
Forsikringssentret i Vika
Hva gjør FILM&KINO?
›
›
›
›
›
›
FILM&KINO støtter distribusjon, import og lansering av film.
Kvalitetsfilmer og barnefilmer får distribusjonsstøtte som åpner
for at filmene kommer ut til kinoene i flere kopier.
FILM&KINO sørger for norske versjoner av barnefilmer og gir
kopistøtte til spesielt populære filmer slik at også små, lokale
kinoer kan få premiere mens filmen fortsatt er aktuell.
FILM&KINO finansierer filmfestivalene i Norge, og er også eier
av Den norske filmfestivalen i Haugesund samt Videofestivalen.
FILM&KINO er ansvarlig for store bransjetiltak som digitaliseringen av kino-Norge, nasjonale markedskampanjer, landsdekkende undersøkelser m.m.
FILM&KINO gir ut tidsskriftet Film & Kino.
FILM&KINO tilbyr filmvisninger over hele landet gjennom
S-Kino og Bygdekinoen.
APOTEKERGÅRDEN, TIRSDAG KL. 11.00
Grimstad Min By og Kjetil på Apotekergården ønsker festivaldeltakerne velkommen til frokost på Apotekergårdens terrasse.
KJENTFOLK I FORSIKRING
Representanter for If...
Norges eneste filmforsikringssselskap
Ruseløkkvn. 14
0251 Oslo
Tlf. 23 11 34 00
Fax. 23 11 34 01
DAGEN-DERPÅ-FROKOST/
MORNING-AFTER
BREAKFAST
Grimstad Min By and Kjetil at Apotekergården welcome festivalGoers to breakfast on Apotekergården’s terrace.
FILM&KINO, Filmens Hus, Dronningensgate 16, Oslo,
Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo
Tlf: 22 47 45 00, Faks: 22 47 46 99,
E-mail: [email protected], Web: www.kino.no
|
APOTEKERGÅRDEN TIRSDAG KL. 11.00
| 181
I 10 år har vi utdannet
nye kreative filmskapere
innen:
We s t N o r w e g i a n F i l m C e n t r e
Vestnorsk Filmsenter gratulerer alle filmskapere som er kommet
med i konkurranseprogrammet til Kortfilmfestivalen i Grimstad!
Regi
Produsent
Manus
Foto
Klipp
Lyd
Produksjons
Design
Følg med på
FILMSKOLEN.NO
for mer informasjon om
opptaket i August 2009.
Søknadsfrist:
Georgernes Verft 12 • N-5011 Bergen • Tlf: +47 55 56 09 05 • Faks: +47 55 56 03 55 • www.vestnorskfilm.no
www.videoutstyr.no
22 80 40 00
Panasonic AJ-HPX3000G
Sony PDW-700
2/3” XDCAM HD 4:2:2 kamera full HD
-
Progressivt eller interlaced opptak
1080i50/p25, 720p25/50
XDCAM dual layer 50GB plater
Full HD
I sentrum av Panasonics nye flaggskip står 3
x nyutviklet Full-HD 1920x1080 4:2:2 CCD, og
med avansert AVC-Intra codec, muliggjøres
opptak i 1080p HD masterkvalitet- i en og
samme enhet!
-
Tar opptil 5 P2 kort samtidig
VariCam Film-Rec
Multi-Format
4-kanals Digital Audio
Første prioritet i enhver video- eller filmproduksjon
er bildet og dets kvalitet. 35mm film leverer per idag
det beste og mest prisgitte bildet sett fra et estetisk
perspektiv. Med den digitale verdens inntog på kameraog optikkfronten, går noe av denne kvaliteten tapt.
Med P+S Technik’s PRO35 kan man benytte filmoptikk
på digitale kamaera, og dermed oppnå tilnærmet
filmkvalitet på videoopptakene!
Ta kontakt med oss for å få pristilbud på en
skreddersydd løsning som passer deg!
SI-2K Digitalt Filmkamera System
Digitalt filmkamera fra Silicon Imaging og
P+S Technik som gjør tilnærmet tapsfri
CineForm RAW opptak direkte på harddisk,
eller compact flash kort, via 2/3” 16:9 2K
CMOS sensor. Det er mulig å gjøre opptak i
flere 2K- og HD formater, time-lapse og opptil
150 bps for slow-motion filming!
En lang rekke optikkfatninger er tilgjengelig,
noe som muliggjør bl.a. bruk av linser fra
Panavision, Canon, Nikon, samt PL og B4.
I tillegg er kameraet fullt kompatibelt med
Anton Bauer Gold-Mount batterisystem.
15 desember 2008
Velkommen til happy hour i Skomakerhuset. I år blir det kun fredag, men til gjengjeld
blir det to hele timer med mulighet for å møte resten av bransjen for prat og hygge og
selvsagt noe kaldt å drikke. Vi holder åpent mellom 17:00-19:00.
Utvikling- og produksjonsavdelingen arrangerer et lukket møte med Filmreg
på Grimstad Hotell, kl. 14:00-15:30 på lørdag.
Lørdag kl 15.30 inviterer Publikumsavdelingen til åpen lansering av det beste av
norske kortfilmer fra i fjor, dvd-en Norsk Kort 007, også på Grimstad Hotell.
Norsk filminstitutt: Fra utvikling til arkiv
Norsk filminstitutt, Norsk filmfond og Norsk filmutvikling
ble 1. april slått sammen til én ny institusjon:
NORSK FILMINSTITUTT.
1. august blir også Norwegian Film Commission en del
av Norsk filminstitutt. Instituttet har driftsmidler på 100
millioner kroner og gir 300 millioner kroner i tilskudd.
Norsk filminstitutts direktør er Nina Refseth
og instituttet består av følgende avdelinger:
UTVIKLING- OG PRODUKSJONSAVDELINGEN
LANSERINGSAVDELINGEN
PUBLIKUMSAVDELINGEN
INFORMASJONSAVDELINGEN
Norsk filminstitutt er myndighetenes sentrale rådgivende
organ i filmspørsmål. Vi følger norsk film fra
utvikling til arkiv.
Vi gir tilskudd til utvikling- og produksjon av kortfilm,
dokumentar, TV-drama, spill og langfilm og vi fokuserer
på utvikling av nye talenter. Instituttet arbeider også med
formidling av historisk film på dvd og cinematek.
Dessuten er Norsk filminstitutt involvert i utvikling av
nye digitale tjenester, som blant filmarkivet.no og
digitalt cinematek.
ADMINISTRASJONSAVDELINGEN
Kontakt:
Tel: 22 47 45 00
Dronningens gate 16, Oslo
NORSKFILMINSTITUTT | www.nfi.no
O´Horten regi:Bent Hamer
Norsk filminstitutt
er til stede under
kortfilmfestivalen
i Grimstad!
185
INDEKS REGI | INDEX DIRECTORS
NAVNSIDE
Aasdal, Pål Abi Samra, Maher
Akseki, Banu
Amit Sen & SU-EN
Amundsen, Birger
Andreassen, Gard
Arif, Assad
Asphaug, Martin
Athila, Eija-Lisa
Barba, Rosa
Barron, Steve
Beck-Friedman, Tova
Bergmark, Jørgen
Blackheart Gang, The
Blashfield, Jim
Blom, Charlotte
Borgli, Kristoffer
Brobakke, Marie
Bruusgaard, Guro
Bræin, Hallvard
Bråthen, Håvard
Bustnes, Håvard
Caffi, Reto
Carlsson, Magnus
Cook, Luis
Dahr, Eva
Danilovic, Emilia
Dejarv, Virgil
Devold, Leiv Igor
Digranes, Anne Gullbjørg
Edkins, Teboho
Ektvedt, Marius
Eliassen, Sara
Engaas, Julie
Engelsås, Bård Ivar
Engen, Jonas
Enger, Gunhild
Erichsen, Chris
Esselius, Hans
Eyde Jacobsen, Katja
Factory of Found Clothes/
Gluklya&Zaplya, The
Fast Nagell, Bjørn
Fearnley, Lise
Filippova, Svetlana
Folkestad, Mattis
Fossgård, Thomas
Frank, Antonie
Friis Bertheussen, Mona
Fuglevaag Warsinski, Maria
Galeta, Ladislav
Giske, Ingvil
Gjertsen, Lasse
Gjørv, Eirin Go’hjerta, Ragnar
Godina, Karpo
Gondry, Michael
Gondry, Olivier
Grande, Martine
Gretland, Lasse
Grindaker, Karoline
Grorud, Mats
Hafsmo, Ole Martin
h5
Hagen, Trygve
Halas, John
Hamer, Bent
Hansen, Hans Lukas
Hansen, Inger Lise
Hansen, Mette
Hesjevoll, Ada
Heske, Marianne
Hesthagen, Gaute
Hilland, Thomas
Hjellum, Kenneth Olaf
Hofseth,Oddbjørn
Holmqvist, Saskia
Hornsletten, Mads
73
93
79
120
130
72
57
130
125
125
146
77
132
89
145
136
56, 60, 62
28
43
71
61
69
87
147
84
132
28, 57
118
47, 52
66
83
26
58
37
28
42
26
48
117
41
125
24
133
80
34
49
118
70
131
123
68
29
72
23
124
148
148
38
59
68
37
175
147
131,134
145
132
61
136
120
45
22
40
148
155
73
119
61
Hove, Birgit
Howlid, Daniel
Hykade, Andreas
Høyem, Mattias
Håland, Øystein
Isaacs, Marc
Jackman, Pål
Jacobs, Ken
Jacobsen, Therese
Jahre, Petter
Janøy, Lyder
Janøy, Åsmund
Jensen, Knut Erik
Jeunet, Jean-Pierre
Johansen, Henning Broch
Johansen, Jannicke
Johansen, Jørgen
Johnson, Stephen
Joner, Kristoffer Josephson, Gunilla
Kahi, Tearepa
Kazai, Kash Kenn Mortensen, John
Kinsella, David
Kjøs, Hilde
Konow Lund, Lotte
Korjus, Sami
Kott, Alexander
Kricfalusi, John
Kværner, Tomas
Larsen, Hanne
Larssen, Eivind
Lavis, Chris
Ledang, Martin
Leijon, Kaja H.
Liang, Roseanne
Lindfors, Kauko
Lindhagen, Sidsel
Lundqvist, Cecilia
Lisberg, Andreas
Longinotto, Kim
Lord, Peter
Lunde, Thomas
Løken, Thomas
Låker, Jannicke
Magnusson, Eric
Manum, Talleiv Taro
Matray, Mathieu
Melkeraaen, Solveig
Mellor, Belle
Mona, Christian
Moland, Hans Petter
Morthenson, Jan W.
Mortensen, John Kenn
Moss, Andreas N.
Moustafa, Rudi
Musil, Barbara
Mustad Bevreng, Axel
Müller, Matthias
Mänd, Andres
Naserpour, Naser
Nekrasov, Andrei
Nelson, Gunvor
Nelson, Robert
Nillson, Mårten
Nordervald, Sigrun
Nymark, Terje Andre
Næss, Kajsa
Odell, Jonas
Oey, Robert Olaf, Erwin
Olsson, Iris
Ommundsen, Arild Østin Onederra, Izibene
Orvung, Benedicte
Otterstad, Evald
Pakalnina, Laila
Pauser, Erik
Peers, Bobbie
Pennell, Miranda
45
55
148
154
35
106
134
89
135
62
46
46
130
124
136
30
61
146
53
126
93
22
82
67
68
135
79
85
147
34, 154
24, 155
35, 47
92
73
27
95
86
154
119
51
104
146
54
51
44
30
55
92
31, 70, 71
126
136
135
116
82
39, 155
25
82
22
123
146
81
102, 103
116
123
118
72
36
26, 133
147
91
78
108
23
78
133
27
87
117
39
125
Pérez, Óscar
Périot, Jean-Gabriel
Perlenberg, Csaba Bene Pettersson, Gunnel
Provost, Nicolas
Quay Brothers
Rainer, Christoph
Raskin, Josh
Reiersen, Tom Daniel
Reiss-Andersen, David
Rice, Donald
Ryan, Knut Petter
Rynander, Anne Karin Rønning, Andreas
Sanner, Lindsay
Sapegin, Pjotr
Selberg Augustsen, Jonas
Sewitsky, Anne
Shi, Qian
Shynola
Siden, Ann-Sofi Simonsen Balmbra, Thomas
Sitaru, Adrian
Skårild, Torbjørn
Sletaune, Pål
Slettemark, Kjartan
Smith, Ali
Smith, John
Steinsbø, Kjersti
Stonys, Audrius
Stålskjær Osen, Hilde
Sunderland, Reuben
Syse, Odd
Szabó, István Szczerbowski, Maciek
Szepessy, Andrew
Sæter Stordahl, Eirik
Söderberg, Johan
Søderlind, Ingvild
Sørlie, Carsten
Tehrani, Kaveh
Templeton, Suzie
Thiis-Evensen, Charlotte
Torp, Helene
Vaa Greibrokk, Aasne
Varela, Peque
Vargas, Julian N.
Vevle Sirks, Ole Mads
Vinayak Kulkarni, Umesh
Wathne, Anne Siri
Weiss, Peter
Wergeland, Fred Arne
Wiig, Jan Otto
Williams, Margaret
Willis-Jones, Matt
Xun, Sun
Yarom, Tamar
Yong, May Lin Au
Zaman, Hisham
Zeroh
Zheleznikov, Mikhail
Øie, Pål
Øyvåg Andreas
105
88
85
119
95
146
86
94
33
41
80
59
132
54
28
134
90
49
36, 155
146
117
42
90
133
133
117
147
94
32, 44
124
67
148
130
124
92
131
45
117
38
48
60
179
50
35
40
77
32, 144
25
83
52
116
55
31
126
58
88
107
91
137
148
81
43
54
186
INDEKS FILMER | INDEX FILMS
ORGINAL TITTELSIDE
87
85
1977
77
2007
42
1-7=72=0
86
200 000 Phantoms
88
a-ha - Take On Me
146
Adherent
32, 154
Adrift
136
147
All White in Barking
106
Alt Som Ingenting
133
Animal Alpha - Pin You All
62
Animal Chin
136
Assad og Emir – Avor (Baosj sangen)
57
Auf der Strecke
87
Autovern
40
Baby Face Assasin
135
Bare Egil Band – Politmester Egil
59
Bare et spill
154
Bare lyden av en gåte
134
Bawke
137
Beautiful Tragedy, A
67
Beck – E-Pro
146
Before, Ever After
51
Benny
134
147
Blind Archery Club - Off The Deep End
60
Blod & ære
69
Body
118
Bortreist for anledningen
31
Brutte kretser
33
Bullet Proof Vest
91
Bunnyloop
31
Bunt. Delo Litvinenko
103
Bygningsarbeidere
26
C
119
Carl Størmer og hans detektivkamera
27
COP Dj
175
Cortina – In the Rain
58
Dager av kjærlighet
30
Danny’s Magical Potion
40
De beste går først
135
Desert Eagle
50
Det är mitt yrke att vara känslig
118
148
Dirty Pictures (Hotel Diaries 7)
94
Dobbelmono - Someday
54
Dolce Vita
132
Don´t Ask
77
Dungen – Festival
148
Dømt til å bli voldtatt
72
Eating Out
133
Edderkoppen Bakeri
36
Eg ser deg, Eg ser deg
48
Ei prinsessehistorie
154
El Sastre
105
Elsk din skjebne
51
En simplistisk studie av numerologi og Gud og slikt
47
En søndag i Schweigaardsgate
136
Existo
30
Familien Bergs erfaringer
43
Fawn
86
Fengslet i Peru
66
Fishing With Spinoza
82
Fiskebollefabrikken
70
Flax
28
Forlat oss vår skyld
44
Fortærelse
45
Foutaises
124
147
Gatas Gynt
71
Gjør godt eller dø
23
Glade Jul
34, 154
Goyo
28
Gravity
95
Gutten og torsken
24
Happy Hour
132
187
INDEKS FILMER | INDEX FILMS
Harvest Time
79
Hello Ingmar
126
Heroes & Zeros - A Strange Constellation
60
Herreløse – Rundt og Rundt
57
Hezurbeltzak, Una Fosa Comun
78
His Name Is Alive or Stille Nacht II: Are We Still Married
146
Hold Me Tight Let Me Go
104
Homage to Leo the Lion
22
Home Stories
120
I am Bob
80
I met the Walrus
94
I Really Would Like To Do It, You Know
132
Ilsas anatomitime
39, 155
Interlude
41
Intervju med Saskia Holmqvist
119
Jens Carelius - Summer skin
55
Jøje meg for en jul!
34
Kald Verden
130
Katten og bildet
46
Kenneth Ishak - Don’t touch my brother
62
Kesän Lapsi
108
Kinshasa 2.0
83
Kiosk
67
Koncert
124
Kraftwerk – Autobahn
145
Krokketmatchen
39
L’attente
38
Le Dernier Cri
78
Lengsel - The Pale People
56
148
Lir’ot Im Ani Mehayechet
107
Liten knute
32
Lost Picture Found 22
Lukestar – White Shade
61
Lydskygger
37
Lykkens grøde
68
Madame Tutli-Putli
92
Magnetic North
125
Maria Mena - Nevermind Me
56
Market Sentiments
82
Martin Hagfors – Black Ice Magenta
55
Mathieu Meischeid
92
Mein Stampf or The Danceshow of the Last Century
38
Men
126
Min bestemor Beijing
37
Modus Mobile Uppsala
120
Monolog
131
146
Moujarad Raiha
93
My Name Is Oona
116
Nedoverie
102
Nina Simone - My Baby Just Cares For Me
146
Nixon Vision
117
Nizlopi – JCBSong
147
Norsk statistikk
71
Nymph
89
Når natten er som dypest kommer gryningen
131
Odlingen
119
Oh Dem Watermelons
123
Oh, My God!
49
Once Upon a Time in Norway
73
Outwardly From the Earth’s Center 125
Ovum
49
Pasjon
26
Pearce Sisters, The
84
Peel Me A Grape
118
PeelOff
135
Peter Gabriel – Sledgehammer
146
Peter og ulven
179
148
Plis
23
Polyester
48
Pomoc Szymona
52
Processen
90
Pussig
133
QM, I Think I Call Her QM
117
147
Rahban
81
Remote Control
130
Requiem
88
Robin
45
Rodney King
117
Roshambo
29
Ryba
85
Röyksopp – Eple
148
Safety First
91
Salvatore – ABC
58
Scarlet Sails
125
Sko
155
Schnappi: Das Kleine Krokodil
147
Shoes
36
Skrajojimai melynam lauke
124
Sleep With the Fishes
126
Sniler
134
Snømann
131
Sommerbris
155
Songes dúne femme de menage
79
Spigerverket
68
148
Stil
130
Studie II/Halluciantioner
116
Sunday Mornings
44
Supersonics
116
Svanen 25
Søndag
43
Take 3
95
Tale of How, The
89
Talking Heads - And She Was
145
Tanakh Bibelen al-Quran
25
Tango de Yapa
52
Taua
93
Three of us
83
Timewarp
81
Tri istorii lubvi
80
Tro, håp og ærlighet
35
Turning Trick
27
Twosome
120
Tyvstart
47
Tänään
125
Tørt og kjølig
53
Tågråbberi - en enkel simplifisering av en konkret idé om skjebnen ...ja, også om kjærligheten da
35
Uguns
87
Utroskap og overvaakning
42
Valuri
90
Varde
24, 155
Velkommen til Norge
70
Venke Knutson – Holiday
54
Water Pulu 1869-1896
123
XY
41
Yoga Fire- Spiker’n i kista for norsk musikk 59
Yoyoyo Acapulco – F-word
61
Zdravi Ljudi Za Razonodu
124
Ørkenslottet
72
ENGLISH TITLE
PAGE
87
85
1977
77
2007
42
1-7=72=0
86
200 000 Phantoms
88
a-ha - Take On Me
146
Adherent
32
Adrift
136
147
All I Like
124
All White in Barking
106
Alt Som Ingenting
133
62
Animal Chin
136
Assad and Emir – Avor (Baosj sangen)
57
Baby Face Assasin
135
Bare Egil Band – The Police Officer Egil
59
Bare lyden av en gåte
133
Bawke
137
Beautiful Tragedy, A
67
Beck – E-Pro
146
Before, Ever After
51
Benny
134
147
60
Blood & Honour
69
Body
118
Broken Circuits
33
Bullet Proof Vest
91
Bunnyloop
31
C
119
Cairn
24
Carl Størmer and His Detective Camera
27
Cat and The Picture
46
Cleaning Lady´s Dreams
79
Cold and Dry
53
Consumption
45
COP Dj
175
Cortina - In the Rain
58
Crouquet Match, The
39
Cultivation, The
119
40
Days of Love
30
De beste går først
135
Deconstruction Workers
26
Desert Castle, The
72
Desert Eagle
50
148
94
Disbelief
102
Dishonored
72
Do Or Die
23
54
Dolce Vita
132
Don´t Ask
77
Dungen – Festival
148
Eating Out
132
En søndag i Schweigaardsgate
136
Existo
30
False Start
47
Family Berg Experiences, The
43
Father Christmas
34
Fawn
86
Fire
87
Fish Factory, The
70
Fish, The
85
82
Flying Over Blue Fields
124
147
Gardrail
40
Golly What a Christmas
34
Goyo
28
Gravity
95
Great Train Robbery - a Simplified Idea Concerning Fate ...and Love, Of Course, The 35
Happy Hour
132
Harvest Time
79
Harvesting the Wasteland
68
Hello Ingmar
Herreløse – Around and Around
Hezurbeltzak, a Common Grave
His name Is Alive or Stille Nacht II:
Are We Still Married
Hold Me Tight Let Me Go
Home Stories
I am Bob
I Belive in Love
I Met the Walrus
I Really Would Like To Do It, You Know
I See You, I See You
Ilsa’s Anatomy class
Imprisoned in Peru
Infidelity & Surveillance
Interlude
Intervju med Saskia Holmqvist
It Is My Profession To Be Sensitive
Jens Carelius – Summer skin
Kald Verden
Kinshasa 2.0
Kiosk
Knot, The
Koncert
Kraftwerk- Autobahn
Latest Fashion, The
Lengsel - The Pale People
Litany Of Happy People, The
Little Spider French Bakery, The
Lost Picture Found Love Your Destiny
Lukestar – White Shade
Madame Tutli-Putli
Magnetic North
Market Sentiments
Martin Hagfors – Black Ice Magenta
Mathieu Meischeid
Mein Stampf or The Danceshow
of the Last Century
Men
Merely A Smell
Modus Mobile Uppsala
Monolog
Moving Time
My Grandmother Beijing
My Name Is Oona
Nailery, The
Nina Simone – My Baby Just
Cares For Me
Nixon Vision
Nizlopi – JCBSong
Norwegian Statistics
Nymph
Når natten er som dypest kommer
gryningen
Oh dem Watermelons
Oh, My God!
On the Line
Outwardly From the Earth’s Center
Ovum
Passion
Pearce Sisters, The
Peel Me A Grape
Peel Off
Peer Gynt From the Strees
Peter and the Wolf
Peter Gabriel – Sledgehammer
Plis
Polyester
Process, The
Pussig
QM, I Think I Call Her QM
126
60
57
78
146
104
22
123
80
35
94
132
48
39
66
42
41
119
118
55
130
62
83
67
32
124
145
78
56
148
124
36
22
51
61
92
125
56
82
55
92
38
126
93
120
131
146
31
37
116
68
146
117
147
71
89
131
123
49
87
73
125
49
26
84
118
135
71
179
146
148
23
48
90
133
117
147
Railwayman
81
Rebellion: The Litvinenko case
103
Remote Control
130
Requiem
88
Robin
45
Rodney King
117
Roshambo
29
Röyksopp – Eple
148
Safety First
91
Salvatore – ABC
58
Scarlet Sails
125
Schnappi: Das Kleine Krokodil
147
Scratch
28
Shoes
36
Simon’s Help
52
Simplistic Study of Numerology and God
and Stuff Like That, A
47
Sleep With the Fishes
126
Sniler
134
Snømann
131
Sound-Shadows
37
148
Stil
130
StudyII/Hallucinations
116
Summerchild
108
Sunday
43
Sunday Mornings
44
Supersonics
116
Swan, The
25
Tailor, The
105
Take 3
95
Tale of How, The
89
Talking Heads - And She Was
145
Tanakh the Bible al-Quran
25
Taua
93
The Kid & The Cod
24
Three love stories
80
Three of us
83
Thy Kingdome Come
44
Timewarp
81
To See if I´m Smiling
107
Today
125
Turning Trick
27
Twilight Tango
52
Twosome
120
Venke Knutson – Holiday
54
Wait, The
38
Water Pulu 1869-1896
123
Waves
90
Welcome to Norway
70
XY
41
Yoga Fire – Spiker’n i kista for norsk musikk 59
Yoyoyo Acapulco – F-word
61
188 | FILMER I KONKURRANSE DAG FOR DAG
Org. tittelEng. Title
FILMS IN COMPETITION DAY BY DAY |
MinReg/Dir
NK 1 12.06 kl. 19.00 / 15.06 kl 22.00
Gjør godt eller dø
Do or Die
12
Ragnar Go’hjerta
Gutten og Torsken
The Kid & The Cod
5
Bjørn Fast Nagell
1
Marianne Heske
Lost Picture Found Lost Picture Found 9
axel mustad bevreng
Plis
Plis
12
Arild Østin Ommundsen
Svanen Swan, the
9
Rudi Moustafa
Tanakh Bibelen al-Quran
Tanakh the Bible al-Quran
4
Ole Mads Sirks Vevle
Varde
Cairn
15
Hanne Larsen
NK 2 13.06 kl 15.00 / 13.06 kl 22.00
Bygningsarbeidere
Deconstruction Workers
6
Kajsa Næss
Carl Størmer og hans detektivkamera
Carl Størmer and his detective camera
20
Evald Otterstad
Flax
Scratch
11
Bård Ivar Engelsås
Goyo
Goyo
17
Lindsay Sanner, Emila Danilovic, Marie Brobakke
Pasjon
Passion
13
Marius Ektvedt / Gunhild Enger
Roshambo
Roshambo
1
Lasse Gjertsen
Turning Trick
Turning Trick
5
Kaja Haugen Leijon
NK 3 13.06 kl 20.00 / 14.06 kl 20.00
Adherent
Adherent
11
Julian Nazario Vargas
Bortreist for anledningen
Moving Time
30
Solveig Melkeraaen
Brutte Kretser
Broken Circuits
9
Tom Daniel Reiersen
Bunnyloop
Bunnyloop
1
Jan Otto Wiig
Dager av kjærlighet
Days of love
7
Eric Magnusson
Existo
Existo
4
Jannicke Johansen
Liten Knute
The Knot
14
Kjersti Steinsbø
NK 4 14.06 kl12.00 / 14.06 kl 22.00
Edderkoppen Bakeri
The Little Spider Bakery
15
Terje Andre Nymark
Glade Jul
Father Christmas
9
Tomas Kværner
Jøje meg for en jul!
Golly what a christmas
8
Mattis Folkestad
Lydskygger
Shadows of Sound
7
Julie Engaas
Min Bestemor Beijing
My Grandmother Beijing
8
Mats Grorud
Sko
Shoe
4
Qian Shi
Tågråbberi - en enkel simplifisering Train robbery - a simplified idea concerning fate...
1
Eivind Larssen og Øystein Håland
Tro, håp og ærlighet
I Belive in Love
24
Helene Torp
NK 5 14.06 kl 19.30 / 15.06 kl 10.00
2007
2007
3
Thomas Simonsen Balmbra
Autovern
Gardrail
15
Aasne Vaa Greibrokk
1
Gaute Hesthagen
Ilsas anatomitime
Ilsa’s Anatomy Class
4
Andreas Nilssen Moss
Interlude
Interlude
12
Katja Eyde Jacobsen
Krokketmatchen
The Crouquet Match
25
Bobbie Peers
L’attente
The Wait
2
Ingvild Søderlind
4
Martine Grande
Utroskap og Overvaakning
Infidelity & Surveillance
4
Jonas Engen
XY
XY
5
David Reiss-Andersen
Org. tittelEng. Title
MinReg/Dir
Lengsel - the pale people
Lengsel - the pale people
4
4
Politmester Egil
The Police Officer
3
Rundt og Rundt
Around and Around
3
Summer skin
Summer skin
3
Venke Knutson - Holiday
Venke Knutson 3
White Shade
White Shade
3
Yoga Fire
Yoga Fire - spikern i kista for norsk musikk
3
Yoyoyo Acapulco - Yoyoyo Acapulco - 2
Fred Arne Wergeland
Kristoffer Borgli
Knut Petter Ryan
Emilia Danilovic
Daniel Howlid
Andreas Rønning
Jørgen Johansen/ Mads Hornsletten
Lasse Gretland
Håvard Bråthen/Hans Lukas Hansen
ND 1 12.06 kl 21.00 / 13.06 kl 20.00
Fengslet i Peru
Imprisoned in Peru
50
Anne Gullbjørg Digranes
ND 2 13.06 kl 12.00 / 13.06 kl 22.00
Kiosk
Kiosk
28
Hilde Stålkjær Osen
A Beautiful Tragedy
A Beautiful Tragedy
58
David Kinsella
ND 3 13.06 kl 17.00 / 14.06 kl 14.00
Spigerverket
The Nailery
29
Ingvil Giske
Lykkens grøde
Harvesting the Wasteland
55
Karoline Grindaker, Hilde Kjøs
ND 4 14.06 kl 10.00 / 14.06 kl 22.00
Blod og ære
Blood & Honour
86
Håvard Bustnes
ND 5 14.06 kl 21.30 / 15.06 kl 16.00
Fiskebollefabrikken
The Fish Factory
29
Solveig Melkeraaen
Velkommen til Norge
Welcome to Norway
50
Mona Friis Bertheussen
ND 6 15.06 kl12.00 / 15.06 kl 20.00
Norsk statistikk
Norwegian Statistics
29
Solveig Melkeraaen
Gatas Gynt
Peer Gynt From the Streets
58
Hallvard Bræin
ND 7 15.06 kl 21.00 / 16.06 kl 10.00 Dømt til å bli voldtatt
Dishonored
52
Sigrun Nordervald, Gard Andreassen
Ørkenslottet
The Desert Castle
51
Eirin Gjørv
ND 8 16.06 kl 12.00 / 16.06 kl 16.00
60
Oddbjørn Hoffseth, Pål Aasdal, Martin Ledang
IK 1 lør/sat 14.00 & søn/sun 12.00
1977
1977
Don’t Ask
Don’t Ask
Hezurbeltzak, Una Fosa Comun
Hezurbeltzak, A Common Grave
Le Dernier Cri
The Latest Fashion
Songes D’unne Femme De Menage
Cleaning Lady’s Dreams
Harvest Time
Harvest Time
Tri Istorii Lubvi
Three Love Stories
I am Bob
I Am Bob
8
3
5
3
15
15
12
19
Peque Varela
Tova Beck-Friedman
Izibene Oñederra
Erwin Olaf
Banu Akseki
Sami Korjus
Svetlana Filippova
Donald Rice
NK 6 15.06 kl 10.00 / 16.06 kl 22.00
Familien Bergs Erfaringer
The Family Berg Experiences
25
Pål Øie
Forlat oss vår skyld
Thy Kingdome Come
23
Kjersti Steinsbø
Fortærelse
Consumption
1
Hove/Hesjevoll
Katten og bildet
The Cat And The Picture
2
Lyder Janøy / Åsmund Janøy
Robin
Robin
4
Eirik Sæter Stordahl
Søndag
Sunday
7
Guro Bruusgaard
Sunday Mornings
Sunday Mornings
9
Jannicke Låker
IK 2 lør/sat 17.00 & søn/sun 18.00
Rahban
Railwayman
Timewarp
Timewarp
Market Sentiments
Market Sentiments
Kinshasa 2.0
Kinshasa 2.0
Safety First
Safety First
Bullet Proof Vest
Bullet Proof Vest
12
15
4
7
11
15
5
Naser Naserpour
Mikhail Zheleznikov
Barbara Musil
John Kenn Mortensen
Teboho Edkins
Robert Oey
May Lin Au Yong
NK 7 15.06 kl 16.30 / 16.06 kl 12.00
Desert Eagle
Desert Eagle
1
Charlotte Thiis-Evensen
Eg ser deg, Eg ser deg
I See You, I See You
4
Chris Erichsen
En simplistisk studie av numerologi og Gud og slikt
A simplistic study of numerology and God and....
4
Eivind Larssen
Oh, My God!
Oh, My God!
9
Anne Sewitsky
Ovum
Ovum
13
Thomas Fossgård
Polyester
Polyester
11
Carsten Sørlie
Pomoc Szymona
Simon´s Help
27
Leiv Igor Devold
IK 3 søn/sun 14.00 & søn/sun 22.00
Ryba
The Fish
87
87
1-7=72=0
1-7=72=0
Fawn
Fawn
Uguns
Fire
Auf Der Strecke
On The Line
14
15
12
6
12
30
Alexander Kott
Csaba Bene Perlenberg
Kauko Lindfors
Christoph Reiner
Laila Pakalnina
Reto Caffi
IK 4 søn/sun 20.00 & man/mon 12.00
Requiem
200 000 Phantoms
Nymph
The Tale Of How
Valuri
Processen
The Pearce Sisters
Three Of Us
7
10
3
4
16
12
10
15
Sun Xun
Jean-Gabriel Périot
Ken Jacobs
The Blackheart Gang
Adrian Sitaru
Jonas Selberg Augustsen
Luis Cook
Umesh Vinayak Kulkarni
17
3
15
10
14
5
12
6
Chris Lavis, Maciek Szczerbowski
Mathieu Matray
Tearepa Kahi
Maher Abi Samra
John Smith
Josh Raskin
Roseanne Liang
Nicolas Provost
NK 8 16.06 kl 10.00 / 16.06 kl 16.00
Before, ever after
Before, ever after
3
Thomas Løken
Elsk din Skjebne
Love Your Destiny
19
Andreas Lisberg
Tango de Yapa
Twilight Tango
16
Anne Siri Wathne
Tørt og Kjølig
Cold and Dry
12
Kristoffer Joner
Tyvstart
Fals Start
28
Leiv Igor Devold
NK 9 16.06 kl 14.00 / 16.06 kl 18.00
ABC
ABC
6
Matt Willis-Jones
3
Petter Jahre
Avor (Baosj sangen)
Avor (Baosj sangen)
5
Assad Arif
Black Ice Magenta
Black Ice Magenta
6
Talleiv Taro Manum
4
Kristoffer Borgli
Cortina
Cortina - In the Rain
4
Sara Eliassen
3
Thomas Lunde & Andreas Øyvåg
4
Kaveh Tehrani
4
Kristoffer Borgli
Requiem
200 000 Phantoms
Nymph
The Tale Of How
Waves
The Process
The Pearce Sisters
Three Of Us
IK 5 fre/fri 20.00 6 man/mon 16.30 Madame Tutli-Putli
Madame Tutli-Putli
Matieu Meischeid
Matieu Meischeid
Taua
Taua
Moujarad Raiha
Merely A Smell
I Met the Walrus
I Met the Walrus
Take 3
Take 3
Gravity
Gravity
189
HVOR OFTE MØTER MAN DEN RETTE?
once
En film av         
Vinner av      ® for beste sang
Vinner av
publikumsprisen
                    
«It’s a magical wonder – a gift of a movie that is absolutely
worth seeing more than once»          

          
©

... ..®
SOUNDTRACK TILGJENGELIG FRA SONY BMG
PÅ KINO FRA 18. JULI
www.arthaus.no
192
| NOTATER
NOTATER
| 193
FREDAG 13. JUNI
NORSK KORTFILM NK
NORSK DOKUMENTAR
ND
INTERNASJONAL KORTFILM IK
INTERNASJONAL DOKUMENTAR ID
SIDEPROGRAM SP
SEMINAR OG ARRANGEMENT SA
10 00
15
30
45
11 00
15
30
13 00
Catilina
Pan
12 00
30
Vesle Hallvard Apotekergården Annet
45
13 00
Lukket
juryvisning:
NK8
30
45
14 00
Lukket
juryvisning:
ND8
SP
ID1
SA
Ny norsk
barnefilm
(skoleforestilling)
Gunnel
Pettersson:
Filmform
I
Disbelief
Grimstad hotell:
Kl. 09.30
s. 151
45
15
30
45
SA
Grimstad
hotell:
30
SP
ID2
Kiosk
A Beautiful
Tragedy
Gunnel
Pettersson:
Filmform
II
Rebellion:
The Litvinenko
case
45
16 00
15
15
SA
30
Båttur
30
Forhåndspåmelding
45
30
s. 26
45
17 00
17 00
15
15
ND3
30
30
Spigerverket
45 Lykkens grøde
18 00
45
18 00
15
15
30
30
45
45
19 00
15
30
19 00
Åpning
NK1
45
20 00
15
s. 22
45
21 00
21 00
ND1
15
30 Fengslet i Peru
45
22 00
15
30
45
23 00
15
30
45
00 00
ID4
Hilke Doering:
Oberhausen
Classics
The
Tailor
NK3
30
Møt regissøren
KODAK
Stop by.
Shoot film.
16 mm
filmkurs
Forhåndspåmelding
All white in
Barking
SA
Skomakerhuset:
s. 105
SP
ID5
Hilke Doering:
Oberhausen
goes North
To See if I’m
Smiling
IK5
NFI
Happy Hours
s. 107
Møt regissørene
NK2
ND1
Fengslet i Peru
30
45
15
SP
s. 125
30
45
30
s. 68
15
20 00
15
Møt regissørene
Forhånds- Grimstad
påmelding hotell:
s. 104
s. 123
s. 66
s. 92
s. 30
45
22 00
s. 66
15
30
NRK P3-film:
Ken eller Torkil
45
SA
23 00
Åpning av
festivalkro
30
15
45
00 00
15
15
30
30
45
45
SP
Gunnar Strøm:
Animert
musikkvideo
Retrospektiv
s. 138
NK2 ND2
s. 26
Forhåndspåmelding
SA
ID3
APPLE og
Hold me tight,
Tomas Gislasson:
let me go
Final Cut Server
NK2
NK1
APPLE
Workshop
s. 103
SP
Møt regissørene
SA
s. 118
s. 67
45
16 00
15
s. 116
ND2
15
15 00
KODAK
15
Stop by.
Shoot film.
30
16 mm
45
filmkurs
15 00
KODAK
Stop by.
Shoot film.
16 mm
filmkurs
s. 102
30 Møt regissørene
14 00
Vesle Hallvard ApotekergårdenAnnet
SP
15
15
Pan
45
15
TORSDAG 12. JUNI
Catilina
Kiosk
A Beautiful
Tragedy
s. 67
Møt regissørene
NK3

s. 99 - 193 (pdf - 8,7Mb)

Transcription

Similar documents

INF5722 Eksperimentell design av IT/Deltagende design Musikk

N O R W A Y - Spiritus Mundi

ein film von thomas vinterberg nach einem buch von lars

_ts=1396cc25bff;Filmkonferanse om ekspedisjonsfilmer på Nasjonalbiblioteket

Fullstendig program - Universitetet i Bergen

pan european guarantee - Panasonic Power Tools

Music for a Queen

VELKOMSTORD – WORDS OF WELCOME –

Her finner du liste over påmeldte til Brak Fagdag 2014