For å LASTE NED HELE - Stavanger Symfoniorkester

Transcription

STAVANGER SYMFONIORKESTERS HØYE BESKYTTER
H.K.H KRONPRINS HAAKON
Innhold
6
7
8
10
12
16
17
19
20
24
31
37
37
41
45
Direktørens hilsen
Programrådets leder
Sjefdirigent Christian Vasquez
Kunstnerisk leder Fabio Biondi
Konsertoversikten 2015–2016
Inn i musikken
Endelig Helg og Kammermusikk med utsikt
Konsertomtaler:
August – sesongåpning
September
Oktober
November
Desember
Januar
Februar
Mars
Ansvarlig utgiver:
Stavanger Symfoniorkester
Programråd:
Hjalmar Kvam (leder)
Stacey Dixon
Paul Farr
Bjarte Mo
Francesco Ugolini
Kristiane Norvoll, sekretær
Redaksjon:
Elisabeth Krey Jenssen, Erik Landmark
og Gaute Aadnesen
46
51
53
54
56
64
67
68
69
70
84
85
86
87
88
89
Konsertomtaler: Olaf Eggestad
(Hovedserien) og Terje Wiedswang
(Klassikerserien), Elisabeth Krey
Jenssen og Erik Landmark (øvrige)
Engelsk oversettelse: Helen Farr
Coverdesign: Martin Kvamme
SSO SESONGPROGRAM 2015/16
Trykk: Spesialtrykk
Redaksjonen avsluttet 5. mai 2015
Takk til orkesterets programråd og
musikere for innspill
Med forbehold om endringer i
programmet!
Tegninger: Hilde Thomsen
Foto: Tom Haga (side 4 og 8),
Emile Ashley (side 6,7,11 + SSOs
ansatte)
Grafisk formgivning:
Across/Petter Jacobsen
4
April
Mai
Vennekonserter
Biografier dirigenter
Biografier solister
Musikere i SSO
Administrasjon og styre
Symfonikoret
Talentjakten
CD-utgivelser
Praktisk informasjon
English summary
Abonnement og priser
Salkart
SSO TAKKER
Konsertoversikt (Napp ut!)
Stavanger Symfoniorkester
Bjergsted, 4007 Stavanger
Tlf: 977 56 080
www.sso.no
Følg oss på Facebook
og Instagram!
5
GRENSER som TEMA
Et privilegium
Det er en stor glede å ønske dere hjertelig velkommen til
en ny sesong med Stavanger Symfoniorkester.
SSO er kjent for å være nyskapende.
Musikk fra Afghanistan og Venezuela,
fra Madagaskar, Iran, Kurdistan og
Sverige, fra Kina, Polen og flere andre
land ble samlet inn blant innvandrere
i Stavanger i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014.
Dette materialet dannet utgangspunktet for et nytt fantastisk orkesterverk av komponisten Gisle Kverndokk.
Dette verket har Stavanger all grunn
til å være stolt av, og vi kan love dere
en uforglemmelig opplevelse når SSO
og vår sjefdirigent, Christian Vasquez,
fremfører Kverndokks Symfoniske
danser under sesongåpningen i
slutten av august.
Denne sesongen byr vi på flere kjente
verk, som for eksempel Stravinskijs
Vårofferet, Dvoraks symfoni nr. 9,
Fra den nye verden, og Beethovens
symfoni nr 7 i tillegg til Prokofjevs
ballettmusikk Romeo og Julie og
6
Ravels Bolero. Vi markerer også at
det er 150 år siden den store finske
komponisten Jean Sibelius ble født,
og har dedikert en egen konsert med
Sibeliusprogram.
I sesongen 15/16 får dere også flotte
kor- og orkesterproduksjoner. SSO
presenterer Bellinioperaen
I Capuleti e i Montecchi med et
stjernelag av sangere, vi fremfører
Sinfonia Antartica av Vaughan
Williams, og så skal vi løftes opp til
himmelske høyder når vi under Fabio
Biondis kyndige ledelse fremfører
Gloria av Vivaldi. Vi kan også skryte av
mange gode norske solister, inkludert
lokale solister, som det er en stor
glede å ønske velkommen.
Musikk er universelt. Det er sjelens og
følelsenes språk. For regimer og
kulturer der menneskeverdet har
trange kår, blir derfor musikkens kraft
truende. Under kulturrevolusjonen
i Kina var det stort sett bare lov til
å lytte til militærmusikk. Taliban har
systematisk forfulgt musikere og
sangere fordi de anser musikk for å
være haram (forbudt av Allah).
I mange land der kvinner er undertrykte er musikk og musikkutøvelse
forbeholdt menn.
I Norge tar de fleste av oss det som
en selvfølge å lytte til symfoniske
klanger. Kanskje skal vi huske litt
ekstra på alle dem som ikke fritt kan
utforske musikkens verden når vi
privilegert kan gi oss i kast med en
ny sesong.
Velkommen!
Vennlig hilsen
Trude Marit Risnes
Administrerende direktør, SSO
Kjære publikum. Velkommen til en
ny sesong med SSO! Allerede den
fjerde i vårt fortsatt nye konserthus.
Jeg vet ikke hvordan det oppleves
for dere, men jeg har det enda slik at
jeg må klype meg i armen hver gang
jeg kommer inn i Fartein Valen; nei,
det var ikke en drøm. Fremdeles gir
det enormt med energi å ha fått et
slikt fantastisk instrument. Det å ta
dette rommet i bruk, og utnytte det
maksimalt til kunstnerisk vekst og nye
kreative prosjekter, vil alltid forbli en
utfordring for oss.
kreativt nødvendig å sprenge dem
og noen ganger viktig å overskride
både egne og andres. I én forstand
er all stor musikk, og all stor kunst for
den del, grenseoverskridende i seg
selv. Vi har valgt noen mer konkrete
betydninger av begrepet. 10–12 av
sesongens produksjoner har kommet
til i relasjon til temaet, og vi har
valgt å bruke grenser i disse
betydningene: Geografiske og fysiske
grenser, sinnets grenser, sosiale
grenser og musikalske milepæler og
grenseoverskridelser.
I Kuppelhallen var begrensningene
store, her i Fartein Valen har vi fått
vide rammer og store muligheter til
å gi musikken klang og rom. Til å gi
den mulighet til å påvirke oss i en helt
annen grad, til å bevege og løfte oss.
Det er det det handler om.
Når vi har programmert konserter
med geografiske og fysiske grenser
som tema, har vi blant annet
tenkt på musikk som har krysset
mange grenser. For eksempel
åpningskonserten hvor Christian
Vasquez dirigerer Gisle Kverndokks
Symfoniske danser som er basert på
våre nye landsmenns toner i møte
med en norsk komponist og SSO.
Vi spør senere hva som skjedde på
samme tid i barokken, i byer avgrenset
av avstand og lite kommunikasjon,
når Fabio Biondi leder et program
med musikk av Geminiani, Telemann
og Rameau. Vi skal også spille
musikk som er skrevet i eksil; Cristian
Macelaru dirigerer musikk av Ligeti og
Enescu, samt Bartoks klaverkonsert nr
3, mens Christian Vasquez dirigerer
Dvoraks 9. symfoni.
Sesongens tema er Grenser. Kanskje
noe merkelig nå som mulighetene
akustisk er legio, men heng med:
Vi har latt oss utfordre av ordet,
av begrepet, i ulike betydninger
og sammenhenger, for å se hva
det kunne tvinge fram av verker,
sammenstillinger og ideer.
Grenser, avgrensning, rammer,
geografiske grenser, grenser for
det normale og det sinnssyke, det
grenseoverskridende, grensesetting,
trygghetens grenser, nasjonens
grenser. Begrepet har mange
betydninger, og brukes i utallige
sammenhenger. Sikkert er det, at det
trengs rammer om våre liv, vi setter
grenser for barnet, og behøver å
skille mellom innenfor og utenfor.
Like sikkert er det, at det kan være
livsnødvendig å krysse grenser iblant,
Når Jurowski dirigerer Sofia
Gubaidulinas Offertorium, skrevet i
Sovjetrussland, handler det om musikk
bak grensen, mens fremførelsen av
Vaughan Williams’ Sinfonia Antartica
omhandler utforskertrang og
heltemot, kappløp og tragedie på vei
mot Sydpolen.
Musikk skapt av, og i et sykt sinn; er
det følsomme kunstnersinn en myte?
Vi fremfører Schumanns andre
symfoni og vannviddscener fra
operalitteraturen når vi fokuserer på
galskapen beskrevet i musikk. Richard
Fagerlunds verk Isola, de gales
øy, retter også oppmerksomheten
mot samfunnets behandling av de
sinnsyke.
Som eksempler på musikalske
milepæler fremfører vi Beethovens
Eroica og Stravinskijs Vårofferet,
som begge dirigeres av sjefdirigent
Christian Vasquez. Han dirigerer
også Prokofjevs udødelige
ballettmusikk Romeo og Julie som
er den arketypiske fortellingen om
kjærligheten som trosser de sosiale
grensene. I tillegg dirigerer han
Bernsteins Symfoniske danser fra West
Side Story, mens Fabio Biondi leder
framføringen av Bellinis opera
I Capuleti e i Montecchi.
Vi gleder oss veldig til å ta fatt på, og
til å møte dere i salen, til hver eneste
konsert. Det er i møte mellom dere,
publikum, musikken og oss at de
magiske øyeblikkene oppstår.
Hjertelig velkommen!
Mvh Hjalmar Kvam
Leder i SSO’s programråd
7
Vikingen
Vasquez
Sjefdirigent Christian Vasquez SIER han må ha vært en viking i sitt forrige liv.
- Norge er et helt spesielt land
for meg. Det var her jeg fikk mitt
første orkester, og det er her jeg
fikk dirigere min første opera. Jeg
føler meg så hjemme i Stavanger, i
orkesteret, og alt føles så bra her i
dette landet, at jeg tror jeg må ha
vært en viking i mitt forrige liv,
sier Christian Vasquez, klar for sin
tredje sesong som sjefdirigent for
Stavanger Symfoniorkester.
Vasquez var bare 26 år første gang
han dirigerte SSO (Nyttårskonserten
2011). Han kunne lite engelsk og
det var vanskelig å kommunisere
med de få ordene han kunne.
- Men vi har vokst mye sammen.
Nå føler jeg vi har funnet et felles
uttrykk og en god måte å vise oss
frem på. Jeg er takknemlig overfor
orkesteret som har styrket troen
på meg selv, sier Vasquez som nå
snakker godt engelsk, og stadig
plukker opp flere norske ord og
setninger.
Christian Vasquez , sjefdirigent
Hovedserien 27/8, 15/10, 28/1, 3/3, 4/2, 7/4 og
Klassikerserien 27/11, 8/4 og Vennekonsertene
8
Strålende kritikker
Høsten 2014 ble en stor opplevelse
for sjefdirigenten. Både publikums
respons og gode anmeldelser fra
musikkritikere i Gøteborg og
Oslo betydde mye for Christian
Vasquez. Dagbladets anmelder Ståle
Wikshåland skrev: «Jeg har fulgt
SSO til og fra gjennom mange år,
men kan aldri huske å ha hørt dem
bedre. Tyngden i klangen, nyansene
i frasering, alt var på plass. Det sier
mye om hvor gode SSO faktisk er,
men det sier også veldig mye om
hvor god dirigent de har sikret seg i
Christian Vasquez».
- Vi har jobbet hardt for å bli
bedre. Nå må vi bare fortsette å
jobbe hardere og hardere for å bli
enda bedre, sier ambisiøse Vasquez
og viser til konkrete tiltak som
musikerne jobber bevisst med for å
forbedre samspillkvalitetene.
Orkesteret fokuserer for eksempel
mye på å forbedre intonasjon,
samspill, rytmisk disiplin, balanse
og samspill. Det er en lærerik
prosess for alle.
Opera-ambisjoner
I mars 2015 gjorde Vasquez suksess
som dirigent på Den Norske
Operas’ forestilling Carmen. Det
var også første gang han dirigerte en
opera. Nå håper han på mulighetene
for å gjøre mer opera i Stavanger.
- La Boheme er min favorittopera.
Den har en fantastisk historie og
utrolig vakker musikk. Opera er
så gøy å jobbe med, fordi det er
utfordringer hele tiden med mange
elementer å forholde seg til. Jeg
var assistentdirigent for Gustavo
Dudamel under fremførelsen av
La Boheme i Milano i 2008. Det er
gode minner!
Vasquez dirigerte Mahlers 2.
symfoni i sin første konsert som
sjefdirigent for SSO. Forrige sesong
dirigerte han Mahlers 5. symfoni
med orkesteret, men selv om han
ikke har Mahler på programmet
med SSO denne sesongen, så
håper han å formidle en av
favorittkomponistene flere ganger
med SSO.
Blant de beste
- Jeg drømmer om at vi kan gjøre
Mahlers 3. symfoni med SSO. Det
er et stort og utfordrende verk som
krever stort orkester, flere solister
og ikke minst stort kor og barnekor.
Det er naturligvis utfordrende også
av økonomiske grunner, men jeg
håper at jeg kan få oppfylle denne
drømmen med SSO, sier Vasquez
som selv har spilt Mahlers 3.
som fiolinist med Simon Bolivar
ungdomsorkester i hjemlandet
Venezuela.
Sjefdirigenten uttalte i fjorårets
sesongprogram at SSO hadde
potensial til å bli blant verdens beste
orkestre. Det står han fast på.
- SSO er heldig fordi orkesteret har
mange veteraner, musikere som
har spilt i orkesteret i mange år.
Samtidig har vi mange talentfulle
unge musikere med stort potensial,
og de har de beste lærerne ved siden
av seg. Også for meg som dirigent
betyr det mye at det er så mange
erfarne musikere i orkesteret. Jeg er
jo bare 31 år, og for hver uke lærer
jeg mer og mer og får ny kunnskap,
sier Vasquez og omtaler fortsatt
orkesteret som sin andre familie.
- Mine følelser for SSO blir bare
sterkere og sterkere. Dette er
virkelig en god familie å være en
del av.
9
MULTIKUNSTNEREN
BIONDI
Dirigent Fabio Biondi ER MEGET stolt av sitt
tiårige samarbeid med SSO.
SSO har siden 1990 valgt å ha en delt kunstnerisk ledelse.
I dag er denne ledelsen delt mellom sjefdirigent Christian
Vasquez og kunstnerisk leder Fabio Biondi som har ansvar
for tidligrepertoaret. Orkesteret har vært særlig opptatt
av historisk fremføringspraksis av det eldste orkesterrepertoaret, først med Frans Brüggen, senere Philippe
Herreweghe og fra 2006 med Fabio Biondi. Dette samarbeidet har gitt orkesteret stor anerkjennelse fra både
kritikere og publikum, både nasjonalt og internasjonalt.
Musikkarkeologen
Med Biondi har SSO gitt ut flere prisbelønte album.
Biondi/Ann Hallenberg/SSO fikk Diapason dÓr 2012,
mens Scarlattis Carlo Re dÁlemagna fikk Diapason
découverte og L’Orphées dÓr - Prix Special i 2014.
Albumet ble også BBC Music Magazines «Opera
Choice» i april 2014. Våren 2015 lanserte SSO og
Biondi et nytt album med musikk av Antonio Caldara
(1671-1736), musikk som ikke har vært fremført på
300 år, før det ble spilt i SSOs hovedserie i januar 2014.
Morte e sepoltura di Christo er et oratorio i to deler, med
fem solister, og SSOs strykere spiller med barokkbuer i fremførelsen. Caldara blir karakterisert som en
viktig komponist på 1600-tallet. Han laget 80 operaer,
43 messer og oratorier og til sammen 3-4000 ulike verk.
- Jeg har vært interessert i komponisten Antonio
Caldara i mange år, og jeg hadde lyst til å fremføre hans
musikk. Men først måtte jeg undersøke hva som fantes av
tilgjengelige noter. Jeg brukte mye tid på biblioteket for
å finne frem alt av Caldaras noter for å finne den beste
10 SSO SESONGPROGRAM 2015/16
musikken og det rette verket for orkesteret, sier ”musikkarkeologen” Fabio Biondi.
Operasjefen
Fra høsten 2015 tar Biondi over som musikalsk leder
og spesialist på barokkmusikk ved Palau de les Arts i
Valencia.
- Jeg elsker opera, så jeg er veldig glad for å få jobbe
mye med opera i Valencia. Men dette forandrer ikke mitt
forhold til SSO, absolutt ikke! Det kan kanskje heller gi
positive muligheter for samarbeid mellom Stavanger og
Valencia. Jeg håper jeg kan være med å bygge broer for
SSO, og samarbeid er helt avgjørende om man ønsker å
realisere internasjonale prosjekter i dag, sier Biondi.
Sesongen 2015-2016 har Biondi blant annet valgt ut
Bellinis opera I Capuleti e i Montecchi med SSO i
Stavanger konserthus, i tillegg til konsertprogram med
Vivaldi og Beethoven, og en spennende presentasjon av
ulike stilarter i barokken. Publikum får også bli kjent med
den visuelle kunstneren Fabio Biondi.
Han har laget filmen sammen med Davide Livermore som hadde regien til 3Danimasjonen som akkompagnerte sangere, kor og orkester i Tryllefløyten under
konserthusåpningen i 2012. Filmen til Geminianis La Foresta Incantata hadde
premiere i 2013, og har vært remført med Europa Galante i flere europeiske byer.
Lederen
Konsertmester Francesco Ugolini er takknemlig for det mangeårige
samarbeidet med Biondi. - Det er positivt å ha hatt en kunstnerisk leder
over så mange år. Vi har en felles historie, og orkesteret har utviklet seg
veldig mye under hans ledelse. Dessuten er han en meget karismatisk
person som er flink til å skape god arbeidsatmosfære, sier Ugolini.
Stavanger Symfoniorkester har de siste årene jobbet målbevisst
med å styrke orkesterets internasjonale posisjon, noe som er godt
forankret i SSO´s strategiplan. Det å skape suksess på hjemmebane
har vært et viktig fundament parallelt med den internasjonale
satsingen. Alle piler peker oppover for SSO, noe som blir lagt
merke til, også utenfor Norges grenser.
Medspilleren
I mars 2011 var SSO og Fabio Biondi i New York på turné, og i
april 2015 var orkesteret på sin hittil største prestisjeturné.
SSO med Biondi var invitert til festival i Cuenca og konsertserier i Valencia og Madrid. Med sitt 25 år gamle ensemble
Europa Galante har Biondi spilt konserter i
Spania en rekke ganger tidligere.
Men Biondi sier det føltes like
naturlig å opptre med sitt norske
orkester i Spania.
- SSO har en høy kunstnerisk
kvalitet, og endelig fikk vi
en god anledning til å vise
frem vårt arbeid gjennom
de siste ti årene.
Det handler ikke om
«meg», men om «oss».
- Jeg er veldig, veldig
stolt av Stavanger
Symfoniorkester,
smiler Fabio Biondi.
Filmskaperen
- I september spiller vi barokkmusikk fra ulike nasjoner,
og et av verkene som fremføres er Geminianis La Foresta
Incantata. Denne musikken høres litt merkelig ut uten
bilder, derfor bestemte vi oss for å lage en film til dette
verket. Men vi har endret den originale historien som var
en religionskonflikt, til å bli en konflikt mellom mennesket
og miljøet. Dette er en blanding av tegnefilm og levende
bilder, forteller Biondi.
11
KONSERTOVERSIKT
Hovedserien
Klassikerserien
Torsdag 13. august kl 19.00
Kammermusikkfestivalen
Dirigent og solist: Martin Fröst
Mer info: www.icmf.no
Lørdag 26. september kl 14.00 og 17.00
Barnefilmkonsert
Walt Disney
Dirigent: Nick Davies
Bernstein: West Side Story, Symfoniske danser
Dorman: Frozen in Time
Kverndokk: Symfoniske danser
Ravel: Bolero
Dirigent: Christian Vasquez
Solist: Martin Grubinger, slagverk
Onsdag 30. september
Torsdag 1. oktober
Fredag 2. oktober
Regionskonserter, annonseres
Haydn: Symfoni nr 61
Mozart: Hornkonsert nr 4
Schubert: Symfoni nr 5
Dirigent: Kai Grinde Myrann
Solist: Andrea Wensberg, horn
Torsdag 3. september kl 19.30
Biondi (red.): Les Nations
Geminiani: La Foresta Incantata
Rameau: Les Boreades, suite
Dirigent: Fabio Biondi
Film: Davide Livermore og Fabio Biondi
Fredag 4. september kl 16.30
Endelig Helg!
Konserthusfoajeen
Tommy Fredvang med SSO-ensemble
Lørdag 5. september kl 14.00
Kammermusikk med utsikt
VIP-lounge, konserthuset 5. etg
Fabio Biondi og SSO musikere
Sibelius: Finlandia
Sibelius: Luonnotar
Sibelius: Lemminkäinen og jomfruene på Saari
Sibelius: Symfoni nr 5
Dirigent: Vassily Sinaisky
Solist: Inger Dam-Jensen, sopran
Gubaidulina: Offertorium, konsert for fiolin og orkester
Brahms: Symfoni nr 2
Dirigent: Michail Jurowski
Solist: Vadim Gluzman, fiolin
2015//2016
Torsdag 15. oktober kl 19.30
Strauss: Blåseserenade i Ess-dur
Strauss: Concertino for fagott, klarinett og strykere
Schumann: Symfoni nr 2
Solister: Ole Kristian Dahl, fagott og Thorsten Johanns,
klarinett
Lørdag 17. oktober kl 14.00
Sibelius: Karelia suite
Mahler: Rückert-Lieder
Nielsen: Symfoni nr 3
Dirigent: Michael Schønwandt
Solister: Sopran og baryton annonseres
Lørdag 24. oktober kl 13.00-15.00
Åpen dag med aktiviteter for hele familien
Fredag 30. oktober kl 16.30
Endelig Helg!
Konserthusfoajeen
Svein Tang Wa med SSO-ensemble
Gjestespill Freiburg Barokkorkester
Mozart: Symfoni nr 36
Mozart: Concertone for to fioliner og orkester
Mozart: Klarinettkonsert
Mozart: Symfoni nr 31
Dirigent: Gottfried von der Goltz
Solister: Gottfried von der Goltz, fiolin og Lorenzo Coppola,
clarinet d’amour
Torsdag 5. november kl 19.30
Bellini: I Capuleti e i Montecchi
Solister: Vivica Genaux (Romeo), Valentina Farcas (Giulietta),
Davide Giusti (Teobaldo), Fabrizio Beggi (Lorenzo), Ugo
Guagliardo (Capellio)
Medvirkende: Stavanger Symfonikor
Fredag 13. november kl 19.30
Filmkonsert
Lørdag 14. November kl 14.00
Nielsen: Helios, ouverture
Rautavaara: Towards the Horizon
Vaughan Williams: Symfoni nr 7 (Sinfonia Antartica)
Dirigent: Richard Farnes
Solister: Marko Ylönen, cello og Paula Sides, sopran
Medvirkende: Damestemmer fra Stavanger Symfonikor
Lørdag 21. november kl 20.00
Bjørn Eidsvåg og SSO
Dirigent: Torodd Wigum
DNB Arena
TORSdag 26. november kl 19.00
Tysværtunet Kulturhus
FREdag 27. november kl 19.30
Beethoven: Klaverkonsert nr 1
Dvorak: Symfoni nr 9 (Fra den nye verden)
Solist: Christian Ihle Hadland, klaver
ONSdag 2. desember kl 19.30
Händel: Messias
Dirigent: Bjarte Eike
Fire sangsolister annonseres
OBS: I Fartein Valen
Onsdag 6. januar kl 19.30
Fredag 8. januar kl 19.30
Lørdag 9. januar kl 18.00
Nyttårskonserter
Torsdag 14. januar kl 19.30
Fagerlund: Isola
Musorgskij: Dødens sanger og danser
Bruckner: Symfoni nr 6
Dirigent: Peter Szilvay
Solist: Magne Fremmerlid, bass
Medvirkende: Musikkstudenter fra UIS
Hakola: Klarinettkonsert
Beethoven: Symfoni nr 3 (Eroica)
Solist: Kari Kriikku, klarinett
Endelig Helg!
Konserthusfoajéen
Artist med SSO-ensemble
VIP-lounge, konserthuset 5. Etg
Torsdag 4. februar kl 19.30
Fauré: Élégie
Saint-Saëns: Cellokonsert nr 1
Prokofjev: Romeo & Julie, utdrag
Solist: Sol Gabetta, cello
Lørdag 6. februar kl 13.00 og 15.00
Prokofjev: Peter og Ulven
NB! Sted annonseres senere
Der sted ikke er oppgitt, er konserten i Fartein Valen, Stavanger konserthus. Det tas forbehold om endringer.
13
Fredag 12. februar kl 19.30
Operaprogram med musikk av Verdi, Bellini, Donizetti,
Tsjaikovskij, Rimskij-Korsakov og Musorgskij
Dirigent: Giancarlo Andretta
Solist: Albina Shagimuratova, sopran
Ligeti: Concerto Rumânesc
Bartok: Klaverkonsert nr 3
Enescu: Symfoni nr 1
Dirigent: Cristian Macelaru
Solist: Gunilla Süssmann, klaver
Lørdag 27. Februar kl 14.00
Torsdag 3. mars kl 19.30
Tsjaikovskij: Hamlet
Arutjunjan: Trompetkonsert
Solist: Tine Thing Helseth, trompet
Fredag 11. mars kl 16.30
Endelig Helg!
Konserthusfoajéen
Aina Schøld med SSO-ensemble
Torsdag 7. april kl 19.30
Fredag 8. april kl 19.30
Beethoven: Fiolinkonsert
Stravinskij: Vårofferet
Solist: Veronika Eberle, fiolin
Hallgrimsson: Narratives from the Deep North
Ginastera: Concierto Argentino
Rakhmaninov: Symfoni nr 3
Dirigent: John Storgårds
Solist: Alexandra Dariescu, klaver
Lørdag 16. april kl 15.00
Familiekonsert, Pizzicato
Medvirkende: Christian Eriksen
Elgar: In the South
Britten: Les Illuminations
Vaughan Williams: Symfoni nr 4
Dirigent: Yan Pascal Tortelier
Solist: Steve Davislim, tenor
Lørdag 30. April kl 14.00
TORSDAG 12. MAI
FREDAG 13. MAI
Bodensee Festival, Tyskland
Grieg: Klaverkonsert
Solister: Tine Thing Helseth, trompet
og Herbert Schuch
Fredag 20. mai kl 19.30
Humperdinck: Hans & Grete, ouverture
Rakhmaninov: Rapsodi over et tema av Paganini
Dirigent: Andrew Gourlay
Solist: Alexander Romanovsky, klaver
Torsdag 26. mai kl 19.30
Vivaldi: Gloria
Beethoven: Symfoni nr 7
Solister: Berit Solset, sopran og
Marianne Beate Kielland, mezzo
FREDAG 3. jUNI kl 20.00
Popkonsert
VENNEKONSERTER
Torsdag 9. jUNI kl 19.30
Fredag 10. jUNI kl 19.30
Rakhmaninov: Klaverkonsert nr 3
Tsjaijkovskij: Symfoni nr 5
Solist: Sergio Tiempo, klaver
HOVEDserien
Hovedserien utgjør ryggraden i Stavanger Symfoniorkesters konsertvirksomhet. Her presenteres hele
bredden av klassisk symfonisk musikk, fra 1600-tallet
og tidlig barokk, frem til musikken som skrives i dag.
Hovedserien utgjør 16 konserter, som alle er på
torsdager.
Musikkopplevelsen blir enda sterkere for de som får
med seg foredragene som orkesteret tilbyr før hver
konsert i denne serien. Musikere, dirigenter og andre
musikkjennere orienterer i ca en halv time om kveldens
program fra kl 18.30. ”Inn i musikken” foregår vanligvis
i VIP-loungen på plan 5 i konserthuset og er gratis for
alle interesserte.
Klassikerserien
Gjenkjennelse er et stikkord for Klassikerserien. På de
seks fredagskonsertene i denne serien får du høre noen
av de absolutte høydepunkter innen den symfoniske
musikken, musikk som åpner seg mot alle, som har
bevist langvarig popularitet og som garantert mange
vil kjenne igjen. Klassikerserien inneholder 6
fredagskonserter.
Sammen med Klassikerseriens faste og populære
konferansier, cellisten Anders Moberg, vil
orkesteret på disse konsertene gi deg mange flotte
musikkopplevelser i en noe mer uformell atmosfære.
Abonnentene får i tillegg en eksklusiv vennekonsert
som bonus, med mulighet for å invitere med venner på
konsert. Abonnement gir gode rabatter og fordeler.
Les mer om abonnement på side 86.
www.sso.no
15
Velkommen «inn i musikken»
I dagens travle hverdag er det viktig å kunne hengi
seg inn i en atmosfære hvor aktiv lytting er i fokus.
Den klassiske musikken lar tankene dine fly i mange
og uventede retninger, enten du prøver å analysere
musikken eller du lar seg sveve dit tankene fører
deg hen, ved hjelp av musikken.
vi et gratis «vorspiel», om du vil, der en musiker,
musikkviter eller kanskje kveldens dirigent, gir deg
noen ekstra innspill om kveldens program.
Denne halvtimen gir publikum en flott anledning til å
få en ekstra dimensjon til konsertopplevelsen i salen.
Disse verkorienteringene er åpne og gratis for alle interesserte. De holdes normalt i VIP-loungen på plan 5.
Klokken 18.30 før hver konsert i Hovedserien, kan
musikkopplevelsen din få et lite forsprang. Da tilbyr
Disse forteller om programmene i Hovedseriekonsertene
Torsdag 27. august
Torill Lura
Torsdag 3. september Fabio Biondi
Torsdag 17. september Michail Jurowskij
Torsdag 15. oktoberAnnonseres
Torsdag 22. oktober
Lise Meling
Torsdag 5. november Per Dahl
Torsdag 19. november Ilmari Hopkins
Torsdag 14. januar
Rasmus Reed
Torsdag 28. januar
Håkon Vestly
Torsdag 4. februar
Elisabet Skaar Sijpkens
Torsdag 25. februar
Per Dahl
Torsdag 3. mars
Åge Østrem
Torsdag 7. april
Sveinung Sand
Torsdag 14. april
Ida Mo
Torsdag 28. aprilAnnonseres
Torsdag 26. mai
Kari Olene Oma Rønnes
Lyttekurs i Bjergsted
Lyttekurset arrangeres i Norsk Lydinstitutts
lokaler (Bjergsted terrasse 5A) følgende torsdager
kl 19.30 til 21.30:
10.september Gubaidulina: Offertorium,
konsert for fiolin og orkester
8. oktober Strauss: Blåseserenade og Concertino for fagott, klarinett og strykere
12. november Vaughan Williams: Symfoni nr. 7 Sinfonia Antartica
7. januar
Fagerlund: Isola
21.januar Beethoven: Symfoni nr. 3 - Eroica
18. februar Bartok: Klaverkonsert nr. 3
31.mars Beethoven: Fiolinkonsert
Er du interessert i å forsterke musikkopplevelsen enda
mer, er det mulig å melde seg på lyttekurs med Per
Dahl. Kurset går over 7 kvelder gjennom sesongen og
er lagt til rette for alle musikkinteresserte, også
de uten musikkfaglig bakgrunn. Hver kurskveld vil det
bli tatt utgangspunkt i ett av verkene som Stavanger
Symfoniorkester fremfører den etterfølgende
torsdagen.
Kurset er et resultat av samarbeid mellom Rogaland
musikkråd, Universitetet i Stavanger, Norsk Lydinstitutt og Stavanger Symfoniorkester. I tilknytning til
kurset arrangerer Rogaland musikkråd konsertreiser
til europeiske musikkbyer høsten 2015 og våren 2016.
For mer info kontakt Rogaland musikkråd på
telefon 51 84 66 55 eller [email protected]
Kurset koster kr 1100,-.
Fredagstreff & lørdagskos
«Endelig Helg!» byr på flotte musikkopplevelser hvor SSOs musikere samspiller med lokale artister fra ulike
sjangere, mens «Kammermusikk med utsikt» er en uformell og spennende konsertserie med et variert program
musikerne selv har satt sammen.
Endelig Helg! arrangeres fire fredager kl 16.30 i konserthusfoajéens 2. etasje. Konsertene arrangeres
i samarbeid med Spiseriet som holder åpen bar i forbindelse med disse arrangementene.
Fredag 4. september: Tommy Fredvang med SSO-ensemble
Fredag 30. oktober: Svein Tang Wa med SSO-ensemble
Fredag 29. jannuar: Artist med SSO-ensemble
Fredag 11. mars: Aina Schøld med SSO-ensemble
Kammermusikk med utsikt arrangeres med musikere fra SSO i VIP-lounge, konserthusets 5. etg
seks lørdager kl 14.00
Lørdag 5. september (Med Fabio Biondi)
Lørdag 17. oktober
Lørdag 14. november
Lørdag 30. januar
Lørdag 27. februar
Lørdag 30. april
Følg med på www.sso.no for oppdatert informasjon om arrangementene
17
SESONGÅPNING
Bernstein: West Side Story,
Symfoniske danser
Dorman: Frozen in Time
Kverndokk: Symfoniske danser
Ravel: Bolero
Mambo!!!
Vi starter sesongen med å slå hull i den klassiske måteholdsveggen.
For det får da være grenser – for grenser. West Side Story svinger rått.
Larger than life-personligheten Leonard Bernstein brøt her ned barrierer
ved å frakte latinske rytmer og en urban street-kultur inn i et klassisk
lydmiljø. På den annen side dreier det seg om sosiokulturer og revirer i
storbyen og hvordan man med rette og urette innkretser seg selv, av
hensyn til identitet, særpreg – og beskyttelse.
Frozen in Time er et yndet tema innen musikk – som innen arkeologi
og polarhistorie. Israelske Avner Dormans slagverkkonsert både fanger,
fastholder og manipulerer tiden idet den viser øyeblikksbilder fra jordens
geologiske utvikling. Vi krysser tid og rom, overstiger historiens hindre og
levendegjør hva den vanligvis utsletter av spor. Hver sats forestiller seg
lyden og klangene fra ulike stor-kontinenter fra urtiden og frem til i dag:
Indoafrika, Eurasia – og Amerika.
Gisle Kverndokks orkesterverk Symfoniske danser ble bestilt av
SSO til Grunnlovsjubileet i 2014. Gjennom fem satser blander
komponisten fritt innsamlet musikalsk stoff fra tilsammen 12 ulike
innvandrermiljøer i Stavanger-regionen. Stykket blir slik en forfriskende
og grenseoverskridende kommentar til kunstmusikk som ofte tar sitt
utgangspunkt i folkemusikken, men tradisjonelt i et litt navlebeskuende
perspektiv. Tittelen henspiller både på forbilder hos Rakhmaninov og
Grieg, og på det faktum at mye av materialet har dansekarakter.
Her er musikk til alt fra bryllup til begravelser.
Kommer det aldri videre? spurte sjokkerte publikummere seg selv ved
førsteoppførelsen av det skjellsettende verket Bolero. Gjentagelsen er
et stort tema innen såvel musikk som filosofi, og man må si at Maurice
Ravel her gir oss rikelig anledning til å fundere på det – og virkningen
av den. Skånselløst leker han med ubehaget ved forutsigbarhetens
uforutsigelighet. Stykkets fremstår med en oppsiktsvekkende blanding av
statisk og sensuelt, inntil det plutselig rakner – som om sekken med ett er
full.
Fremdeles er det slik at over alle
barrierer; geografiske, etniske,
språklige, religiøse,
så er det fortsatt kun én eneste ting
som øyeblikkelig
blir forstått og aldri misforstått
oss mennesker imellom,
nemlig et åpent, vennlig smil.
Arthur Arntzen
19
BIONDI (red.): Les Nations
Sibelius: Finlandia
GEMINIANI: La Foresta Incantata
Sibelius: Luonnotar
RAMEAU: Les Boreades, suite
Sibelius: Lemminkäinen og
jomfruene på Saari
Dramaturgi/regi: Davide Livermore
Animasjon: Marco Fantozzi
Solist: Inger-Dam Jensen, sopran
Konferansier: Anders Moberg
REISER
FINSK FEIRING
Dette spennende 1700-tallsprogrammet handler mye om å reise – i både
sinn og geografi. Med andre ord om å forsere grenser innover i psyken og
utover i den fysiske virkelighet. Det starter veldig konkret med et musikalsk
reisebrev signert Fabio Biondi, der han setter sammen ulike komponister
som etter tur karakteriserer ulike nasjonale temperamenter og folkeslags
særegenheter – en både populær og forkjælet tanke utover på det
systematiseringskåte 1700-tallet. Her vil både dansker, franskmenn,
englendere og andre få sine pass påskrevet.
Denne kvelden markerer vi at det er 150 år siden den store,
finske komponisten Jean Sibelius ble født.
Ballettsuiten Den forheksede skogen av Francesco Geminiani er
opprinnelig en pantomime, en kunstform som var svært populær i noen år
ved italienske teatre da musikken ble komponert. Musikken har derfor et
libretto som er inspirert av Tassos litterære hovedverk Det befridde
Jerusalem (1581) som omhandler det første korstoget 1095–1099. Pantomimen som kunstform benytter visuelle elementer som formidler historien
i tillegg til musikken, men uten ord. Det visuelle elementet består denne
kvelden av en nylaget animasjonsfilm av Fabio Biondi og Davide Livermore,
regissøren bak Tryllefløyten under åpningen av Konserthuset.
Jean-Philippe Rameaus Les Boreades-suite fra 1764 utgjør et tablå av
datidens orkestereffekter – og gleden over å eksellere i dem.
De spektakulære operaforestillingene søkte hele tiden å overgå hverandre
og ropte på stadig mer slående virkemidler. Orkestersuitene representerer
pausemusikken mellom aktene, som skulle illustrere voldsomme begivenheter som foregikk utenfor eller ikke lot seg fange inn på scenen. Det
er i disse programmatiske pièces d’action Rameau fremstår på sitt mest
virkningsfulle. Abaris ou les Boréades var komponistens siste tragédielyrique tiltenkt Ludvig den 15.s hoff, men etter et år med prøver døde
Rameau, og verket ble aldri oppført.
I 1808 ble Finland okkupert av Russland. På den tiden hadde Finland
allerede vært underlagt Sverige i over 600 år, og finnene begynte å få nok
av denslags. Dermed feide en sterk, nasjonalistisk ånd over landet, ikke ulik
den som samtidig herjet i Norge og førte til vår egen frigjøring i 1905.
Jean Sibelius (1865–1957) ble raskt en samlende kraft i denne folke
bevegelsen. Han fant mye inspirasjon i det nyskrevne nasjonaleposet
Kalevala, en frodig samling legender, sagn og heltedikt, samlet og ført
i pennen av filologen Elias Lönnrot. De eventyrlige fortellingene passet
perfekt til Sibelius sitt poetiske og kraftfulle tonespråk, slik vi møter det i
tonediktene om den blonde helten Lemminkäinen og natur-gudinnen
Luonnotar. Det aller mest sentrale verket i denne prosessen skulle også bli
hans mest feirede gjennom alle tider: Tonediktet Finlandia er en utilslørt
hyllest av finsk natur og selvstendighet.
Sibelius’ symfonier er i stor grad preget av det tonespråket han tonesatte
Kalevala-versene med; de er store tonediktdikt satt inn i en symfonisk
ramme. Åpenbart inspirert av romantikere som Grieg, Bruckner og
Tsjaikovskij forble han relativt upåvirket av de høyromantiske og etter hvert
atonale strømningene på kontinentet. Han beveget seg riktignok relativt
langt inn i modernismen da han skrev sin symfoni nr. 4.
Men symfoni nr. 5 (1915–1919) representerte et besluttsomt steg tilbake
mot ånden som ligger over hans tidligere symfonier, med sin usedvanlige
melodirikdom, frodige instrumentasjon og denne eventyrlige, Sibeliustypiske melankolien som ligger som et orgelpunkt gjennom hele hans
kunstnerskap.
Sibelius found his own
extremely different
but personal route
into the new century.
Leonard Bernstein
21
Lørdag 26. september
kl 14.00 og 17.00
Familiefilmkonsert
WALT Disney
Gubaidulina: Offertorium,
konsert for fiolin og orkester
Varighet ca 90 minutter
Du kan ikke forstå kunst,
spesielt ikke moderne kunst,
hvis du ikke forstår at
fantasi
har en verdi i seg selv.
Milan Kundera
BAK JERNTEPPET
DisneyS MAGI
Russiske Sofia Gubaidulina sier hun alltid først hører for sitt indre øre
et stykkes avslutning før hun begynner å skrive det ned. Muligens en
skisse til et religiøst – og grensesprengende – premiss: I vår slutt er vår
begynnelse. Pussig nok betegner hun fantasi og intuisjon isolert sett
som «materialistiske», og derfor utilstrekkelige for kunsten. Metafysikk
og matematiske prinsipper, som særskilte tallrekker, det er hva musikken
hennes kretser om. Det er middelalderens idealer om igjen – og Bachs.
Offertorium åpner med temaet fra Ein musikalisches Opfer, og utspiller seg
først som tre variasjoner over dette. Dette temaets død og oppstandelse
(i speilvending) er sentralt for symbolikken i verket. 'Offertorium' er
innledningen til nattverdliturgien, der man også kan frembringe gaver
i takk, og konserten kan forstås som et offer, en takksigelse – eller
overgivelse. I musikalsk betydning: selvets overgivelse til tonen. Fiolinisten
Gidon Kremer bestilte konserten i 1979, og ved å introdusere den i Vesten
skaffet han med ett slag Gubaidulina internasjonal anerkjennelse.
Hver generasjon har sine Disney-favoritter. Mens bestemor nynner på
«Chim Chim Cher-ee» danser småjentene rundt og nesten brøler «Let It
Go» av full hals. I denne filmkonserten vil både besteforeldre og barnebarn
bli sjarmert av Disneys magiske univers, med filmer og musikk fra en lang
rekke filmer, hør bare: Mary Poppins, Mikke Mus, Peter Pan, Askepott,
Den lille havfruen, Skjønnheten og udyret,
Ringeren i Notre Dame, Pocahontas, Aladdin,
Løvenes konge, Pirates of the Caribbean,
Frost og mange flere...
Orkestermusikk, sangsolister og animasjoner
vil fylle Fartein Valen med magi,
eventyr og glede.
Dette er definitivt en konsert
for barn i alle aldre!
Etter at Johannes Brahms hadde brutt sperren med symfoni nr. 1, kom
D-dur-symfonien til allerede sommeren etter. Urfremføringen fant sted på
tampen av året, den 30. desember 1877. Verket ble en braksuksess og
tredje sats måtte spilles da capo på premieren. Musikkritikeren Hanslick
skriver i 1886 at nettopp nr. 2 er et talende eksempel på at det er mulig
å skrive fremragende symfonisk musikk også etter Beethoven. Den
tradisjonelt gitte grense i kunst er form, og få turnerer formelementet
så rikt og kyndig som Brahms. Dette kommer særlig til uttrykk i måten
sonatesatsformen varieres på i yttersatsene. Symfonien har mottatt kritikk
for å være et påfallende lite oppstemt dur-verk, f.eks. understreket ved
førstesatsens sidetema i fiss-moll. Brahms svarer på dette ved ganske
enkelt å innrømme at «jeg er et dypt melankolsk menneske» (1879), og at
han heller ikke har kunnet unnslippe seg selv i 2. symfoni.
23
Onsdag 30. september
Torsdag 1. oktober
Fredag 2. oktober
(Spillesteder annonseres)
HAYDN: Symfoni nr 61
MOZART: Hornkonsert nr 4
SCHUBERT: Symfoni nr 5
Solist: Andrea Wensberg, horn
Guro Kleven Hagen
Vinner av klassisk
musikkstipend 2013
REGIONSTURNÉ
Andrea Phipps Wensberg er opprinnelig fra Houston, Texas i USA og
har vært ansatt som hornist i SSO siden 2009. Hun studerte musikk
ved Duquesne University med Bill Caballero i Pittsburgh, Pennsylvania
før hun kom til Norge i 2001 for å studere med professor Frøydis Ree
Wekre ved Norges musikkhøgskole. Etter studiene har Andrea spilt med
en rekke ensembler og orkestre rundt i Norge og hun har også deltatt i
den anerkjente ARD-konkurransen for solister i München. Wensberg er
solist i Wolfgang Amadeus Mozart sin populære hornkonsert nr 4. En av
Joseph Haydns mer enn 100 symfonier får æren av å åpne konserten, mens
Schuberts lyse og typisk klassiske symfoni nr 5 avslutter konsertene.
SSO har i flere tiår tatt orkester og solister på toppnivå til mange steder
utenfor Stavanger. Orkesteret har siden 1990 spilt bl.a. i Haugesund og
Tysvær, på Sand og i Sauda, i Sokndal og på Bryne. I tillegg har orkesteret
de senere årene delt seg opp i mindre grupper for lettere å komme
ut med musikken til nye steder. I 2014 spilte orkesteret ikke mindre 37
konserter i Rogaland utenfor Stavanger, hvorav 10 konserter med stort
symfoniorkester. Inneværende sesong blir det også konsert i Tysværtunet
26. november, med samme program som i Klassikerserien 27. november,
og med sjefdirigent Christian Vasquez og solist Christian Ihle Hadland.
Foto: Ole Jørgen Bratland
Stavanger Symfoniorkester tar med seg komponistene Haydn, Mozart
og Schubert, dirigenten Kai Grinde Myrann og orkesterets egen hornist
Andrea Wensberg som solist på tre av sesongens distriktskonserter.
Tre store wienerklassiske komponister får på denne måten en rundtur i
Rogaland.
Umulig
er et voksenord
Morgendagens Helter. Statoil er en stolt støttespiller for talentutvikling innen utdannelse,
vitenskap, idrett og kultur. Uansett hvilke utfordringer morgendagen vil bringe, tror vi
at svarene allerede finnes der ute. Derfor støtter vi talentfull ungdom som viser at de er villige til
å prøve litt hardere.
Statoil. Kraften i det mulige
Rogaland fylke støtter orkesterkonsertene omkring i Rogaland økonomisk.
25
Strauss: Blåseserenade i Ess-dur
Strauss: Concertino for fagott,
Sibelius: Karelia suite
klarinett og strykere
Mahler: Rückert-Lieder
Schumann: Symfoni nr 2
Nielsen: Symfoni nr 3 (Sinfonia
Solister: Ole Kristian Dahl, fagott
og Thorsten Johanns, klarinett
Menneskesinnet er vår
grunnleggende ressurs
John F. Kennedy
PSYKOLOGISKE
PORTRETTER
Kveldens program overrasker; forstå det som et privilegium. De to
åpningsverkene har pålagt seg selv begrensninger i besetningen, men
tro ikke at de dermed er forminsket musikk. Med Blåseserenaden op. 7
og Duett-Concertinoen griper vi aller dypest i Richard Strauss’ godtepose
og finner frem til de mest utsøkte lekkeriene. Strauss likte iblant å
sammenligne seg med Mendelssohn, og ungdomsverket Serenade for 13
soloblåsere får oss til å innrømme sidestillelsen en kjerne av sannhet.
Mye i serenaden slekter på den tidligromantiske slankhet og ennå klassiske
holdning. Men allerede er det dynket i komponistens Lebens-filosofiske
sensualitet og har også visse anstrøk av senwienersk dekadanse.
Den praktfulle og altfor sjeldent fremførte tresatsige Concertinoen hører
til noe av det siste Strauss skrev, og vi kjenner igjen hans på samme tid
raffinerte og tilbakeskuende modne stil. Raske skift både i karakter og
harmonikk preger fortellingen. Storyen bak er trolig eventyret Skjønnheten
og udyret; verket er dermed programmatisk og bilder og stemninger fra
tidligere symfoniske dikt, f.eks. Alpesymfonien, flimrer også forbi. Strauss’
musikk er blitt anklaget for å være uærlig om sin kunst(ig)het, at den ikke
er emosjonell, men simulert emosjonell, og at den er uavklart i forholdet
mellom liv og kunst. Men komponisten nøyer seg med det psykologiske
portrettet; han er en desakralisert senromantiker.
Også Robert Schumanns 2. symfoni fra 1847, som egentlig ble skrevet som
nummer tre, preges av klassisk renhet, i både former og instrumentasjon.
Et bergsonistisk élan vital (selve den evolusjonistiske livsenergi, slik også
Strauss’ Schwung kan forstås), synes å strømme gjennom dette overveiende
lyse og optimistiske verket. To trekk er påtagelige: Raske løpende
bevegelser, og punkterte figurer. De siste er snart insisterende, snart
besluttsomme – mot slutten mer og mer feststemte. En lyrisk tredjesats
tar i et mer intimt liedformat opp i seg noe av den langsomme åpningens
ambivalens. Den vender seg ustanselig, fra side til side, – andre ganger
bort – eller til.
Espansiva)
TRE IKONER
Solist: Annonseres senere
Det buldrer stille i Jean Sibelius. Det folkemusikalske hos ham svever
ofte som noe naivt og konkret over et visjonært dyp, noe – tja, kollektivt
ubevisst. Og de lange strekkene er der. Noe seiler inn fra uendeligheten.
Slik har også denne suiten fra 1893 på den ene side preg av håndfaste og
folkelige rapporter fra Karelia-provinsen, og på den annen drøm og mytisk
landskap. Opprinnelig besto verket av en ouvertyre med 10 påfølgende
tablåer og intermezzi, og i den forkortede versjonen er første og siste sats
hentet fra originalen. Balladen skal gjengi sinnsstemningen til 1400-tallskongen Karl Knutsson når han underholdes av narrene i sin borg. Alle de
tre satsene har innslag av mykt dansende marsjrytmer, som i et muntert og
luntende opptog.
Gustav Mahlers Rückert-Lieder fra 1901–02 byr på en adskillig mer
kompleks og foruroligende romantikk. Men også eterisk vakker, og vi
erfarer her komponistens kammermusikalske orkestrering på sitt mest
kresne. Mahler gjorde ingen hemmelighet av sin sterke identifikasjon med
teksten i «Ich bin der Welt abhanden gekommen», men sangene klinger
samlet som en bekjennelse og et sukk fra et helt århundre som avløses av
et nytt. Fremmedgjorthet og intens skjønnhetslengsel glir over i hverandre
og gir den romantiske drømmen om ‘annetsteds’ nye valører.
Et mer oksygenrikt rom møter oss i Carl Nielsens tredje symfoni (1911).
Verket har tatt sitt navn Sinfonia Espansiva etter førstesatsens betegnelse
Allegro espansivo, men om dette gir oss en direkte symbolsk ledetråd
er uklart, utover at det handler om mentale prosesser. Nielsens musikk
må forstås som primært omhandlende seg selv. Det vil si at ideene er
rent musikalske og uttrykker psykologiske kjensgjerninger innenfor sine
selvoppnevnte språklige rammer. Kveldens verk teller imidlertid blant
Nielsens lettest tilgjengelige, med sin klarhet i fremleggelsen av materialet,
umiddelbart formidlede kraftfulle friskhet, nordiske lys og hildringsaktige
naturbilder. Sinfonia Espansiva var en stor kommersiell suksess, så om ikke
annet resulterte den i en utvidet kontobeholdning for komponisten.
27
Lørdag 24. oktober
kl 13.00-15.00
Åpent hus med aktiviteter
for hele familien
FAMILIEDAG
We make
things
happen
Together with SSO
Hvor tung er dirigentpinnen, sånn egentlig, og hvor stor er fiolinen?
Hvordan lager man lyd på en bratsj, og hvor mange strenger har den?
Er det ikke vanskelig å lage musikk, er det ikke skummelt å sitte på en
scene? Hva skal til for å bli musiker, hvor kommer alle musikerne fra, hvem
er de, snakker alle norsk? Er det flest menn, er de yngre eller eldre enn
mamma og pappa? Hvor mange forskjellige rytmeinstrumenter finnes i
orkesteret? Har de triangel også? Er dirigenten ekspert på alle instrumentene? Hvem bestemmer hvilken musikk de skal spille og hvor kommer alle
notene fra? Hva er en podieinspisient, hvor mange jobber bak scenen og
hvem er sjefen? Hva koster en fiolin, hvorfor har mennene så rare jakker?
Har de som spiller klarinett og trompet spilt i skolekorps før? Hvor mye øver
de, øver de på konserthuset eller hjemme i stua si? Hvor kan man lære å
spille instrument? Går det an å lage musikk uten noter? Hvor ofte spiller de
konsert, og hvilke konserter passer for barn?
Hvor er egentlig Mesaninen, og hva skjer i foajeen? Kan man leke i
konserthuset, kan man le høyt? Hva er forskjellen på Mozart og Beethoven
og hvorfor spilles det egentlig så masse musikk som er flere hundre år
gammel… Hva er et symfoniorkester? Sånn egentlig?
Bli med på vår kjekke familiedag, ta med små og store med all sin undring
og gode humør og bli bedre kjent med hele regionens symfoniorkester!
ww w. w int e r s h a l l . n o
29
Mozart: Symfoni nr 36 (Linz)
Bellini: I Capuleti e i Montecchi
Mozart: Concertone for to
fioliner og orkester
Mozart: Klarinettkonsert
Solister: Vivica Genaux (Romeo),
Mozart: Symfoni nr 31 (Paris)
Valentina Farcas (Giulietta),
Davide Giusti (Teobaldo),
Gjestespill
Freiburg Barokkorkester
Solister: Gottfried von der Goltz,
fiolin og Lorenzo Coppola,
clarinet dámour
Arrangeres i samarbeid med
Stavanger konserthus
MOZARTEKSTRAVAGANSA
På midten av 1770-tallet nærmet Wolfgang Amadeus Mozart seg et
vendepunkt. Tiden som vidunderbarn var over, og alt han satt igjen med
var en kapellmesterstilling i Salzburg. Han ville ut i verden, for å promotere
seg selv som komponist og solist. Mozart trengte musikk til dette prosjektet, dermed komponerte han en concertone for to fioliner og orkester, med
innlagte soloer for cello og obo. Det er den unge Mozart vi møter her; full
av ubekymret, glassklar melodirikdom.
I 1777 søkte Mozart permisjon for å reise på konsertturné. Søknaden ble
avslått, og Mozart repliserte skriftlig i, mildt sagt, ufine vendinger.
Resultatet ble en spektakulær oppsigelse. Wolfgang var henrykt og
reiste til Paris, men framstøtet druknet i en hissig krangel i det lokale
operamiljøet. Etter en tid fikk Mozart likevel bestilling på en symfoni:
18. juli ble hans symfoni nr 31 urframført av ensemblet Concert spirituelles,
med stor suksess. Mozart fattet nytt håp, men kort tid etter døde moren
hans. Mozart vendte slukøret tilbake til hjembyen, og til nye krangler med
erkebiskopen.
I 1782 barket de to etter sigende sammen i regulært slagsmål,
og Mozart flyttet til Wien. Under en reise herifra i 1783 besøkte han grev
Thun-Hohenstein i Linz. Under dette oppholdet skrev han symfonien
som skulle bli hetende nettopp Linz, visstnok på bare tre dager.
Årene i Wien ble en salig blanding av triumf og tragedie, og i 1791 var
det slutt. Syk, ruinert og utkjørt samlet Mozart seg om en siste svanesang:
klarinettkonserten. Uker før han døde førte han den sirlig inn i verklisten sin,
rett etter Tryllefløyten. Den var ikke bestilt av noen, og verket har alltid vært
omspunnet av mystikk, men først og fremst er den kjent som noe av det
vakreste og aller mest sublime Mozart noensinne skrev.
ROMEO & JULIE
Fabrizio Beggi (Lorenzo),
Ugo Guagliardo (Capellio)
Regnet silte ned den dagen jeg besøkte Casa di Giulietta (Julies hus) i
Varighet ca 3 timer
Verona for noen år tilbake. Men det la ingen demper på stemningen hos
køen av turister som påførte buegangsveggene ymse erklæringer om
evig troskap, evig svermeri, evig skuffelse eller evig klok av skade. Eller
kanskje bare «Kilroy was here». Med kveldens fremførelse av Vincenzo
Bellinis I Capuleti e i Montecchi (Capuleter og Montaguer) røver vi historien
om kjærligheten som trosser makt- og territorialhensyn tilbake til der
Shakespeare røvet den fra, nemlig Italia. Bellinis librettist Romani hadde
bearbeidet et skuespill av Scevoli; bare én av mange populære italienske
Romeo-og-Julier fra samtiden.
Den unge døde Bellini var et veritabelt ikon på begynnelsen av 1800-tallet.
Og hans talent var opera. Han fikk etter bestilling kun halvannen måned
på seg til å skrive I Capuleti, noe han maktet mest takket være et betydelig
gjenbruk av stoff fra sin nylig havarerte Zaira. Den tidligromantiske
italienske opera er en ekstremt performativ sjanger. Musikken ble normalt
skrevet med henblikk på særskilte sangere og deres virtuose vokalferdigheter. Dermed skisserer partituret så å si bare rammen for en utøverbegivenhet. Betegnelsen 'nummeropera' får slik en forsterket betydning, i
og med at den ikke kun viser til opptrinn og innslag som kan presenteres
løsrevet fra handlingen, men at disse også er sangstjernenes utstillingsvindu.
Selv om I Capuleti kan sies å være skrevet for sangerne, er musikken uhyre
effektfull og røper en intens medlevelse i det tekstlige dramaet. Dessuten
er Bellini et melodisk overflødighetshorn. Frédéric Chopin var blant dem
som beundret ham sterkt. Mer enn kanskje noen annen er han knyttet til
den sangstil og teknikk man kaller 'bel canto' (skjønnsang). Flere forskere
heller nå til at kjernen av det opprinnelige bel canto ikke primært besto i
kraft og projeksjon, men letthet og subtilt kontrollert eleganse. Og at den
slik nettopp gjenfinnes som 'fiorituri' (blomsterornamenter, dvs.
koloraturutsmykninger) i Chopins klaververker.
Det er alltid noe
galskap
i kjærligheten
Friedrich Nietzche
31
Filmkonsert
Konferansier annonseres
UTENOMJORDISK
FILMKONSERT
Verdensrommet og «ytre grenser» er denne gang filmkonsertens hovedtema. Det blir stjerner og planeter, og filminnslag fra sci-fi-sjangeren som
skildrer en tenkt framtid eller verden med fantastisk teknikk og spennende
vitenskapelige fenomener. Kombinasjonen levende musikk og film på kinolerretet i Fartein Valen gir en helt spesiell opplevelse.
Filmskaper Arild Østin Ommundsen mener musikk på mange måter er den
ultimate kunstart: «Musikk er abstrakt, men samtidig universelt forståelig.
Ikke alle liker og forstår enhver form for musikk, men den påvirker oss uansett! Musikk snakker til følelsene på en direkte måte. Sammen med bilder
oppstår det noe magisk, og det er for meg noe av det mest kraftfulle jeg
kan oppleve. Kombinasjonen av musikk og bilder kan løfte meg ut av meg
selv, og inn i noe som kan ligne ekstase. Enten det er den originalskrevne
musikken til Bernhard Herrmann i Vertigo, bruken av Stones «Gimme
Shelter» i Goodfellas, eller når Kubrick bruker György Ligetis musikk i Eyes
Wide Shut.
På samme måte som to bilder i en film kan klippes sammen og skape en ny
mening, kan musikken sammen med bildene skape en opplevelse som ikke
finnes i musikken eller bildene alene.
Noen ganger, eller egentlig oftere og oftere, brukes musikken for å påstå
en tyngde og gravitas som i utgangspunktet ikke finnes i filmen. Resultatet
blir som å helle sukker på sardiner, kvalmende og uapetittelig. Personlig
foretrekker jeg å bruke musikken slik at den kolliderer litt med bildene, eller
at de går litt mot hverandre, slik at det oppstår en tredje magiske effekt…»
33
Lørdag 21. november kl 20.00
DNB Arena, Tjensvoll
Nielsen: Helios, ouverture
Rautavaara: Towards the Horizon
Bjørn Eidsvåg med
SSO og gjester
(Sinfonia Antartica)
Dirigent: Torodd Wigum
Solister: Marko Ylönen, cello og
Paula Sides, sopran
Medvirkende: Damestemmer fra
Stavanger Symfonikor
HORISONTER
EIDSVÅG & SSO
«My binoculars, please!»
’Horisont’ er et underlig og fantasieggende begrep. Mer enn en eksakt
grense angir det en grenseverdi mellom det vi under gitte omstendigheter
ser og ikke ser – eller vet og ikke vet. Og det er klart at av slikt blir det
både oppdagelsesreiser og kunst.
«Det skader jo ikke å pusse et helt symfoniorkester på hele
Norges gullbjørn».
Carl Nielsens hyllest til solen og dens gang over Egeerhavet, fra den stiger
opp i øst og rolig synker ned i havet i vest, er inspirert av en reise han
gjorde med sin kone til Athen i 1902. I april året etter var ouverturen
Helios ferdig, og den er et av Nielsens mest populære stykker. Det
melodiske stoffet er enkelt og slående – i likhet med stykkets bueform. På
Nielsens vis spiller solstrålene glitrende i havflaten i fugert sats når lyset er
på sitt mest intense.
Den som vil eventyret,
skal også oppleve det
– i forhold til sitt mot
Dag Hammarskjöld
I Einojuhani Rautavaaras ensatsige cellokonsert nr. 2 fra 2012 handler det
om ‘horisont’ eller ‘higen’ som mer abstrakte begreper, som gjøres hørbare
også gjennom et hovedsakelig melodisk materiale. Dette skifter hender
mellom cellist og orkester. Etter en introduksjon og en tematisk oppvåkning
i form av en lang cello-kantilene overtar en mer aggressiv gjennomføringsdel. Energien herfra veksler etterhvert med ‘fjernhorisontvisjonen’ i skyhøyt
leie i soloinstrumentet – og dette blir til slutt det dominerende elementet.
Etter å ha skrevet musikk til filmen Scott in the Antarctic i 1947 ble Ralph
Vaughan Williams så grepet av stoffet at han like gjerne bygde ut lydsporet
til en hel symfoni, den programmatiske Sinfonia Antartica, som lå ferdig i
1952. Samtlige av de fem satsene er ledsaget av poetiske tekster av
forskjellige forfattere som innstiller oss på møtet med ishav og isøde
og en av våre mektigste og mest ugjestmilde villmarker. Til siste satsen
«Epilogue» hører utdrag av Scotts hjerteskjærende dagbok. Mer malende,
inviterende, appellerende og effektfull klassisk musikk enn dette skal man
lete lenge etter; komponisten nekter seg intet, heller ikke vindmaskin. Den
er rett og slett fremdeles helt på grensen – til filmmusikk.
Det skrev Stavanger Aftenblads anmelder Leif Tore Lindø etter forrige
konsertbegivenhet med Bjørn Eidsvåg og Stavanger Symfoniorkester på
samme scene. Den gang fire kvelder på rad i Fartein Valen i Stavanger
konserthus, noe som ga mersmak. Nå inntar Klassisk Bjørn Eidsvåg DNB
Arena på Tjensvoll, og i tillegg til SSO har han med seg profilerte gjester.
Konsertene med Stavanger Symfoniorkester ble en sterk og flott
opplevelse, og det store formatet var så utrolig gøy og fint at nå kliner vi
til i storstua, sier Bjørn Eidsvåg og lover nok en musikalsk aften du sent
vil glemme. Stavanger er den byen i landet hvor Eidsvåg har spilt flest
konserter i sin karriere. Fra Misjonssalen i 1971 og frem til i dag har han
stått på de fleste av byens scener.
– Fra jeg som ung mann reiste til Stavanger med Fjordsol fra Sauda, for å
kjøpe LP’er og singler hos Fåsse’n, for oppsparte penger jeg hadde tjent i
min fars bakeri, til i dag, har jeg hatt et sterkt og nært forhold til Stavanger.
Nå bor min mor, søster og bror der og jeg har mange venner i byen,
forteller Eidsvåg.
«De siste årene har Bjørn Eidsvåg ommøblert seg selv. Han og hans
utmerkede band har gjort bål av gamle glør, tørka kruttet og spilt de nye
sangene på en aldeles glimrende måte. Den bloddopa varianten av
Bjørn Eidsvåg byr på litt mindre popfinesse, men veier opp med…vel,
alt det et orkester kan by på. De skal ha det, SSO, at de begynner å få
ordentlig sving å å spille popmusikk. Når de får gjøre det med hele Norges
Gullbjørn, da kan det strengt tatt ikke gå så galt».
(Stavanger Aftenblad november 2014)
35
TORSDAG 26. november kl 19.00
Onsdag 2. desember kl 19.30
TYSVÆRTUNET KULTURHUS
Händel: Messias
Dirigent: Bjarte Eike
Beethoven: Klaverkonsert nr 1
Dvorak: Symfoni nr 9 (Fra den nye
verden)
OBS: Konserten er i Fartein Valen
Solist: Christian Ihle Hadland,
klaver
FRA DEN NYE
VERDEN
1790-tallet var et bemerkelsesverdig tiår; i Paris rådet Robespierres
skrekkvelde, i London gremmet en gal konge seg over tapet av de
amerikanske koloniene, og langt mot vest ble en ny verden til under
president George Washington.
I det inspirerte
øyeblikk
blir mennesket
en skaper
Aksel Sandmose
I Wiens salonger brydde man seg ikke stort om slikt. Navnet på alles lepper
var Ludwig van Beethoven, den nyankomne klavervirtuosen som trollbant
publikum med sitt djerve spill og fantastiske improvisasjoner. I bagasjen
hadde Beethoven tatt med seg to uferdige klaverkonserter; en i e-moll som
aldri ble fullendt og en i B-dur, som noen år senere skulle bli hans konsert
nr. 2. Men han trengte en konsert for de store anledninger, der han kunne
vise fram hele sitt register som komponist og klavervirtuos. Dermed skrev
han en helt ny klaverkonsert i C-dur, med trompeter og pauker, tyrkisk koloritt, humor, virtuoseri og bravur. Han urframførte den i Wien 18. desember
1795.
Nøyaktig hundre år etter Beethovens reise til Wien reiste Antonin Dvorak
til New York. Det var filantropen Jeannette Thurber som hadde invitert
ham, for å undervise i komposisjon ved National Conservatory of Music.
Etter den spede starten under George Washington hadde USA vokst til en
stormakt; nå ønsket Thurber å bidra til at landets komponister fikk en egen,
musikalsk stemme.
Dvorak startet arbeidet med symfonien med det samme; tydelig inspirert
av alle de nye inntrykkene dette kontinentet hadde å by på skrev han sitt
viktigste verk noensinne. Få dager før den ble urfremført av New York
Philharmonic skrev han verkets tittel på partituret; ”Z nového světa“…
Fra den nye verden. Premieren ble en fenomenal suksess, og siden
har symfonien vært blant de aller mest populære verk i den klassiske
litteraturen.
HÄNDELS Messias
Få verk, om noen, har bidratt sterkere til å gjøre Georg Friedrich Händel
verdenskjent som komponist, enn nettopp oratoriet Messias. Da han skrev
Messias skal han har vært et gjeldstynget og helsemessig vrak,
etter et langt liv fylt av triumfer, spektakulære investeringer og brutal
konkurranse med virtuose kastrater i rivaliserende operahus. Han siste
to operaer hadde mislyktes fullstendig, og ryktene begynte å gå om at den
berømte Händel ville forlate England.
Presten og forfatteren Charles Jennens, som Händel hadde samarbeidet
med tidligere, fikk ham imidlertid overtalt til å skrive et engelsk oratorium,
samtidig som han hadde fått et tilbud om å delta i en serie med
oratoriefremføringer i Dublin neste sesong. Vi får kanskje aldri vite hva
som egentlig skjedde, men han skrev verket på tre uker, fra 22. august til
12. september 1741. Romantiske skildringer beskriver Händel med øynene
fulle av tårer mens dette praktfulle oratoriet ble notert i et rasende tempo;
flere kilder antyder at høyere makter styrte pennen. Det kan likevel hende
at forretningsmannen og komponisten Händel hadde en plan. Uansett ble
dette oratoriet en gedigen suksess fra starten av. Etter førstegangsfremførelsen i Dublin i april 1742, skrev en av avisene at dette musikkverket må
kunne sies å være «the finest Composition of Music that ever was heard».
Oratoriet Messias har siden den gang beholdt sin ikon-status. Verkets
tekster er utelukkende hentet fra Det gamle og Det nye testamentet og de
tre delene konsentrerer seg om profetiene og fullbyrdelsen av disse, om
lidelsen og oppstandelsen og den siste om Messias og livet etter døden.
Det er blitt et av de mest sentrale verk som knyttes til vår julefeiring, selv
om det opprinnelig ikke var ment som et juleoratorium. Det ble spilt mer i
teatrene enn i kirker på Händels egen tid, og er mer å regne som er
konsertverk. Oratoriet er ikke liturgisk musikk, det er altså ikke skrevet til
bruk i en messe. I år har SSO derfor valgt å prøve verket fremført i en
annen setting enn den vi har vært vant til, også for å høre verket i en sal
med akustikk som kan yte verket full rettferdighet.
HUSK NYTTÅRSKONSERTENE!
Onsdag 6. januar kl 19.30
Mer info kommer
Billetter i salg fra 1. oktober
37
Fagerlund: Isola
Musorgskij: Dødens sanger og
danser
Bruckner: Symfoni nr 6
STENGSLER
OG FRIHET
Medvirkende: Musikkstudenter fra UiS
Kast loss og tenn lanternen – første avdeling er ikke for mørkredde.
Vi skal til skyggelagte avkroker og fortidskapitler og grensene
mellom liv og død. Det starter på en øy utenfor Turku, som nå er et idyllisk
feriested, men tidligere et beryktet isolat hvor man deporterte spedalske
og sinnslidende. Finske Sebastian Fagerlund henter ut orkesterets fulle
ressurser og hele fargepalett i dette vakkert-gysende symfoniske diktet,
nærmest de tusen sjøers motstykke til Böcklin/Rakhmaninovs The Isle
of the Dead. Tonespråket særpreges, i tillegg til en enorm uttrykkskraft,
av en tydelig melodisk åre og innslag av tonalitet – samt en egen flate
fornemmelse og en klanglig og dramaturgisk viskositet, som slekter på
dimensjoner i flere av også Sibelius’ tonedikt.
Muntrere blir det ikke med Modest Musorgskijs bistre Dødens sanger og
danser (1875-77) etter fire dikt av A. Golenishchev-Kutuzov, her i
Sjostakovitsj’ orkestrering. Døden opptrer i dette mesterverket personifisert, og som gjest kommer han på ubedte, men typiske besøk. Sangene
skildrer dermed fire ulike avskjeder fra livet som var velkjente i 1870-tallets
Russland. Musorgskijs musikk er så naken, rått tilhugget og ofte så original
og uventet i de harmoniske vendingene at den nesten virker uferdig.
Men riktigere er det nok å si at han har funnet frem til språkkoder som står
noe særskilt russisk nærmere enn hos kanskje noen andre i komponistkretsen «Den mektige håndfull».
Anton Bruckners 6. symfoni, den tredje av den såkalte dur-tetralogien,
kom til mellom 1879 og 1881. Med sine klare instrumentasjon, attraktive
ideer og raffinerte formbehandling er det underlig at den ikke fremføres
langt oftere. Uansett bøtes det på det i kveld. Og vi kan glede oss til et
symfonisk verk i den helt store stil, som spenner fra både blodvarm og
finnervet strykersats til massive, gnistrende messingfanfarer og betagende
blåserkoraler. Og så er det denne spesielle høyfjellsidealismen som vi
kjenner igjen fra Liszt, men her i en enda frommere dialekt.
Sjelekveik etter død og elendighet.
Den sterkeste
lidenskap
er frykt
Jean de La Fontaine
39
Hakola: Klarinettkonsert
Fauré: Élégie
Beethoven: Symfoni nr 3 (Eroica)
Saint-Saëns: Cellokonsert nr 1
Prokofjev: Romeo og Julie, utdrag
OPPSVING
«It Don’t Mean a Thing If It Ain’t Got That Swing».
Hvor ofte gjelder det ikke i musikk. Og hvor ofte er ikke kjensgjerningen
bortforklart, ja, undertrykt, innenfor det klassiske. 'The Swing' gjenfinnes
egentlig i all levende musisering – og tolkning. Friheten, kroppsligheten,
vibrasjonene, dialogen, hengivelsen. Vår neste stasjon i årets finske
undertema minner oss om det på en veldig direkte måte, men også den
påfølgende symfonien svinger såpass at komponisten bestandig kom ut av
det når han selv dirigerte den – og på samme sted, i første sats. Hans egne
synkoper tok alltid, om man så skal si, innersvingen på ham.
Kimmo Hakola skriver virtuost og utadvendt. Den hemningsløst sprelske
klarinettkonserten fra 2001 understreker hans sterke ønske om å kommunisere. Dur og moll er slett ikke forbudt, og selv om Hakolas kompositoriske
identitet er solid og finsk, låner han uten blygsel fra andre tradisjoner, som
her, fra jødisk – eller jiddisk – klezmer-musikk. Konserten er bygd opp som
en kjede av danser og stemningsbilder der soloinstrumentet får brettet
seg ut i hele sitt rytmiske og koloristiske register og all sin melodiske
påfuglprakt.
Musikk gir universet sjel,
den gir sinnet vinger,
fantasien flukt,
alvoret sjarm,
den gir munterhet
og liv til alt.
Platon
Fra en – tross alt – diverterende åpning beveger vi oss til et av monumentene innen vestens kunst overhodet: Ludwig van Beethovens 3. symfoni,
med tilnavnet Eroica. Og heroisk er den, i sin til da uhørte lengde og
eksplosive utsagnskraft. Den innleder en ny stil i Beethovens produksjon og
en helt ny epoke innenfor den symfoniske tradisjonen. De wienerklassiske
formmønstrene er strukket og utvidet, med førstesatsens gjennomføringsdel som den viktigste og med codaen som en nesten ny eksposisjon. Ikke
minst er overgangsmaterialet betydningsfullt, det som skjer mellom hovedog sidetemafeltene. Selve temadannelsen er abstrakt, hvor spenningen
mellom en treklangsfigur og to fallende halvtonetrinn blir nøkkelen til
forståelsen av hele dramaet. Nivået av integrasjon er svimlende; alt henger
sammen med alt. Og så er den menneskelig! – eller innebærer gjennombruddet av det menneskehetlige. Slik sørgemarsjen lider med all jorden.
TRE SLAGERE
Hvor går grensen for en ‘sviske’? Det er nok hva man kaller et (usedvanlig
uvitenskapelig stilt) resepsjonshistorisk spørsmål. For dette handler utelukkende om hvordan stykker blir mottatt – og sier lite om deres pluss- og
minusegenskaper slik de fremgår av partituret. Noe kan man imidlertid
gjette seg til. Av og til smerter det å innrømme det, men faktisk besitter en
‘sviske’ som regel en eller annen uomtvistelig fremragende kvalitet – som
komposisjon.
Kjærlighet
er naturens
psykoterapi
Eric Berne
I kveld serveres rene kompotten. Franskmennene er først ute: Gabriel
Faurés Élégie er et stykke mange cellister har spilt, men sjelden hører igjen
etter at de har lukket døren bak seg til den siste huskonserten på høgskolen eller konservatoriet. Imidlertid er det en perle som fortjener å høres
hyppigere i konsertsalen, og det har et tonefall som kun er Faurés; noe
fundamentalt lyrisk, dernest sårt og på et vis flyktig.
Nesten ingen i historien har skrevet så lett som Camille Saint-Saëns. Mange
betraktet ham (i konkurranse med Mendelssohn) som romantikkens Mozart.
Cellokonsert nr. 1 fra 1872 er også et lykketreff, og flere både utøvere og
komponister setter den svært høyt – bl.a. for hvordan soloinstrumentet hele
tiden balanseres utsøkt mot orkesteret og aldri må slite for å komme
igjennom. Saint-Saëns’ paradenummer er melodiene, og de er av den
typen som kleber seg til hjernen. Bare tenk på Svanen eller Dance macabre.
Konserten presenterer prototypisk for komponisten en delikat og veldisponert blanding av poesi, virtuositet, eleganteri, smektende melodier og
lidenskap – skjønt her er få konflikter som stjeler nattesøvnen.
Sesongens andre møte med Capuleter og Montaguer er signert
Sergej Prokofjev. Ballettsuitene til Romeo og Julie hører til hans aller mest
populære verker, en virkelig slager, takket være en fantastisk musikalsk
karakteriseringsevne og dramatisk treffsikkerhet. Og så er det Prokofjevs
språk, som er neoklassisk, tonalt og rytmisk pregnant, og med fingerspitzgefühl for krydrene, overraskelsene og de små skarpe kanter og
utstikkende hjørner.
41
VERDI: Skjebnens makt, ouverture
BELLINI: I Puritani, Elviras arie fra 2. akt
VERDI: Macbeth, Ballabile fra 3. akt
DONIZETTI: Lucia di Lammermoor,
Lucias arie fra vanviddscenen, 3. akt
TSJAIKOVSKIJ: Evgeny Onegin,
polonaise
RIMSKIJ-KORSAKOV: Tsarens brud,
Marfas arie fra 4. akt
TSJAIKOVSKIJ: Mazeppa, Marias arie
fra 3. akt
MUSORGSKIJ: En Natt på Bloksberg
Solist: Albina Shagimuratova,
sopran
Du får bare utdelt
en liten gnist
av galskap.
Ikke mist den.
Robin Williams
galskap i OPERA
Høsten 1606 fikk den italienske komponisten Claudio Monteverdi
bestilling på et musikkverk for framføring under karnevalsfeiringene i
Mantova. Monteverdi hadde en fyldig stab av musikere og solister å ta av,
og blant publikum fantes de ærverdige medlemmene av Accademia degli
Invaghiti, et av flere vitenskaplige akademier som så dagens lys
under 1500-talls-renessansen i Italia.
Monteverdi lot ikke denne sjansen gå fra seg. Inspirert av andre
komponistkollegers litt famlende forsøk på å gjenskape det klassiske,
greske drama klarte han å stable på beina et enormt apparat med flere
orkestre, solister og kor; 24. februar 1607 urframførte de historiens første
fullskala opera: L’Orfeo, Favola in Musica. En ny musikksjanger var født.
Suksessen var umiddelbar og nesten overveldende. Bare noen tiår senere
åpnet de første, kommersielle operahusene dørene; ofte med plass til
tusenvis av publikummere. Fenomenet spredde seg fra land til land og
ble raskt internasjonal storindustri, der enorme familieformuer ble skapt
parallelt med et nytt fenomen i Europas musikkliv; omreisende sangsolister
med en stjernestatus vi knapt kan forestille oss i dag.
Samtidig utartet operaen til stadig nye former; fra folkelige, tyske
syngespill, via mastodontproduksjonene ved Versailles på 1600-tallet inn
mot de store, romantiske operaene på 1800-tallet, ikke minst gjennom
de udødelige verkene fra Bellini, Donizetti og Giuseppe Verdi.
Byer uten operahus ble oppsøkt av omreisende operatrupper; imponerende opptog med hestevogner under flagrende vimpler og bannere, som
fraktet med seg orkestermusikere og solister, instrumenter, kulisser og
kostymer til fjerntliggende plasser. Det var slik operaen ble introdusert i
Russland, da kongen av Polen sendte et italiensk operakompani til Moskva
for å bidra til festlighetene omkring kroningen av keiserinne Anna i 1731. Det russiske hoffet ble store operaentusiaster og la grunnlaget for den
store, russiske operatradisjonen. Mange vil si den toppet seg på
1800-tallet, med operaene til Glinka, Musorgskij, Tsjaikovskij, Borodin
og Rimskij-Korsakov.
400 år etter Monteverdis legendariske urframføring finnes det tusenvis av
operahus over hele verden, og i snitt går teppet opp for langt over en kvart
million operaforestillinger hvert eneste år, det blir nesten tusen forestillinger
hver eneste kveld.
Opera speiler alle fasetter av menneskelivet. Denne kvelden serveres
italienske og russiske operautdrag der dramatikk, galskap og grense
overskridelser dominerer.
43
Ligeti: Concerto Rumânesc
Bartok: Klaverkonsert nr 3
EnescU: Symfoni nr 1
ARTISTER i EKSIL
Kveldens program er fullt av lurerier. Ungarske György Ligeti (født i
Transylvania, Romania) markerte seg inn på sekstitallet med radikale
nyorienteringer og helt banebrytende komposisjoner som klangflateteknikkverkene Atmosphères og Lux Aeterna. Her viser han seg fra en
ganske annen side i den rumensk folkemusikkinspirerte Concerto Rumânesc
fra 1951. Men for et fenomenalt stykke! Sobert instrumentert og intenst
suggererende i danserytmene. Siste sats er en sann tornado og stiller svære
krav til den obligate solofiolinen. Her hører vi også noe av den Ligeti som
skulle komme.
Vi blir født som konger,
men de fleste av oss
dør i eksil
som de fleste konger.
Oscar Wilde
Bela Bartoks tredje klaverkonsert er hans siste fullførte verk og eksilkomposisjon; han døde seks dager etter at annen versjon av partituret ble
levert den 20. september 1945. Konserten utgjør et av høydepunktene i
det 20. århundres musikk. Det hører til den type ‘senverk’ som er milde
og avklarede, men det er også forbløffende vitalt – uten at den
intellektuelle kontroll forvitrer. Sentralt står den visjonære andresatsen
Adagio religioso, som fremviser de helt spesifikke bartokske karakterene
av eterisk og ekstatisk. Yttersatsene er formmessig tradisjonelle, og tonespråket er også her avledet av rytmer, melodier og skalatyper Bartok hadde
funnet i folkemusikken. Men mindre krasst enn i mange foregående verker.
George Enescus første symfoni (1905) er derimot verken asketisk eller folkemusikkinspirert, den er tvert om et skikkelig bystykke, og helst parisisk:
En god miks av kaos og festivitas. Symfonien er visuell og filmatisk i
anslaget. Man vender blikket rastløst i stadig nye retninger og
oppholder seg minimalt på hvert sted. Det er en musikk som feirer og
nærer seg på øyeblikket – sensuell, med fokus på overflatekvaliteter,
klang- og lysvirkninger; meningen ligger i fargene og duftene i seg selv.
Etter et lugubert innslag i åpningen beveger andresatsen seg over i det
svermeriske, men stadig med uopphørlige lys- og stemningsskift. Tredje
sats kan oppleves mer tysk med adstadige strykerpartier, men disse fortrenger ikke preget av hurra-meg-rundt.
PURPUR
OG TRIUMF
Solist: Tine Thing HelsetH, trompet
«Å være eller ikke være» sa Hamlet idet han stirret hodeskallen inn i de
tomme øyehulene. Dette programmet har et eksistensielt tilsnitt. Døden
har gjestet oss også tidligere i hovedserien, og nok en gang møter vi ham
personifisert.
Pjotr Tsjaikovskijs ouverture, eller egentlig ouverture-fantasi, Hamlet (1888)
tar sitt utgangspunkt i Shakespeares skuespill, men har ingen anviste
episoder som alluderer til konkrete scener i dramaet. Den er mer
generelt ladet av den dystre forutanelse som hviler over slottet i Helsingør.
En trenger knapt å presisere at stykket ikke er noen morosak, men ikke
desto mindre er det en praktfull og dramatisk konsertovertyre i Tsjaikovskijs
purpurrøde, romantiske orkestrering. Et kjærlighetstema lar seg identifisere,
og den lange obo-soloen nærmere halvveis ut i stykket er trolig Ophelia.
Tsjaikovskij utarbeidet scenemusikk til skuespillet tre år senere, der en del
av materialet er hentet fra konsertouverturen.
Trompetkonserten som armenske Alexander Arutjunjan skrev i 1950 er blitt
betegnet som århundrets fineste – og ikke bare av trompetere. Stykkets
appell skyldes både briljante solistpassasjer og en melodikk og emosjonell
grunnkarakter av dypt øst-europeisk og sigøynerinfluert opphav. Verket har
ulike tempoavsnitt, men ingen formell satsinndeling.
Jean Sibelius skrev sin mest populære symfoni i 1901-02 (revidert 1903).
Døden dukker opp i andre sats, i fagottens skikkelse (dvs. egentlig er det
Don Juans møte med døden). Senere oppstilles et Kristus-tema som
motgift – og det gjør sin entré i pianissimo i strykere, i Fiss-dur.
Sammenlignet med tonediktene er symfoniene langt mer internasjonale i
sitt språk, men fortellergrepet er komponistens helt personlige, og det er
en eiendommelig blanding av abstrakt og programmatisk musikk. Sibelius
var selv meget fornøyd med at han lyktes i å la hele verket vokse organisk
ut av et tretonemotiv på begynnelsen av første sats, og hvordan dette slår
triumferende og lidenskapelig igjennom i finalen. Finnene tolket symfonien
som en beskrivelse av patriotisk uavhengighetskamp, hvilket sikret den
øyeblikkelig stormsuksess.
45
Hallgrimsson: Narratives from
the Deep North
Ginastera: Concierto Argentino
Beethoven: Fiolinkonsert
Stravinskij: Vårofferet
Rakhmaninov: Symfoni nr 3
Konferansier (fredag):
Anders Moberg
YTTERKANTENE
SKANDALER
Intet kan være
så irriterende
som halvfullbårne
skandaler.
Alexander Kielland
Den vestlige musikkhistorien byr på en del spektakulære skandaler,
og kveldens verk stod definitivt for to av dem.
Det var Franz Clement som bestilte en fiolinkonsert av Ludwig van
Beethoven i 1806. Clement var en fremragende fiolinist, og kunstnerisk
leder for den viktige scenen Theater an der Wien. Arbeidet med Clements
bestilling ble stadig forsinket; det endte med at Beethoven etter sigende
kom stormende med notene i siste liten, slik at en frustrert Clement måtte
spille konserten prima vista, uten forberedelser. Det gikk som det måtte
gå, og for å bøte på skaden valgte Clement å framføre et selvskrevet
stykke som ekstranummer, spilt med fiolinen opp ned. Det gjorde ikke
saken bedre. Urframføringen ble slaktet av kritikerne og verket ble glemt
helt til den store fiolinisten Joseph Joachim relanserte den i 1844 og gav
fiolinkonserten en fortjent renessanse.
Det gikk ikke stort bedre drøyt hundre år senere, da Igor Stravinskij
fikk urframført sin ballett Vårofferet en vårdag i 1912. Denne kvelden
har på mange måter blitt stående som alle premeire-skandalers mor.
Da publikumet på Théâtre des Champs-Élysées i Paris ble utsatt for
Stravinskijs aggresive avantgardisme i kombinasjon med Vatslav Nizjinskij
kontroversielle koreografi, utartet det hele til opptøyer; etter hvert til et
regulært møljeslagsmål. Levenet var så øredøvende at danserne ikke hørte
orkesteret, til slutt måtte politistyrker settes inn for å dempe gemyttene.
Impresario Sergej Djagilev skal ha vært strålende fornøyd. «Akkurat den
skandalen jeg ønsket meg» fastslo han noen timer senere, og han visste hva
han snakket om: Helt siden denne sagnomsnuste premieren har Vårofferet
blitt stående som et av de mest ikoniske musikkverk fra det 20. århundre.
Eksotismer tiltrekker hverandre, også nord-syd. Jorge Louis Borges
var betatt av Edda-diktningen. Og her følger Ginastera hakk i hæl på
Hafliði Hallgrimsson. Sistnevntes dyptfølte tonedikt Narratives from the
Deep North (2008) består av en rekke kontrasterende episoder bundet
sammen i en bueform. Det vil si at det begynner og slutter stille og
langsomt, og bygger opp til et klimaks rundt det gylne snitt i forløpet.
Komponisten beskriver stykket som en musikalsk fortelling der det
atmosfæriske elementet er viktig. Alene med Islands unike og storslåtte
natur, dens mysterier og mektige stillhet, gripes han alltid av en «fjern
tristhet» – som også er verkets dominerende stemning.
Å overhøre en fremførelse av Alberto Ginasteras Concierto Argentino
(1935) er en begivenhet, etter at den første gang ble hentet frem fra
taushet og glemsel i 2011. Da hadde den ikke vært spilt siden premieren;
komponisten trakk den tilbake som et uferdig ungdomsverk. Konserten gir
et prima innblikk i Ginasteras kompositoriske utgangspunkt og argentinske
identitet. Den er full av gnistrende latinostoff – både danser og melodier
– og har nesten som forventet lagt inn en egen tango-sekvens. Og er et
uhyre bråmodent stykke musikk begått av en nittenåring.
Programmet avsluttes med et eksilverk par excellence: Sergej
Rakhmaninovs symfoni nr. 3 i a-moll. Verket ble påbegynt sommeren 1935,
men pga. komponistens hektiske konsertvirksomhet ble den ikke fullført før
året etter, i Villa Senar i Sveits. Både teknisk og inspiratorisk rager verket
høyt i Rakhmaninovs produksjon. Mottotemaet i førstesats er et av hans
typiske: melankolsk i karakter og en lang linje spunnet i stor grad rundt én
tone – lik en liturgisk formelmelodi. Den sans for virtuositet og fargelegging som vi kjenner fra klaververkene gjør seg gjeldende også i denne
symfonien, som senere er blitt kalt hans ‘russiske’ – ut fra koloritt, melodisk
tonefall, modale vendinger og klokke-konnotasjoner. I siste sats spiller nok
en gang den lett gjenkjennelige dommedagssekvensen Dies Irae en kraftfull musikalsk og symbolsk rolle.
Melankoli
er gleden
ved å være
bedrøvet.
Victor Hugo
47
Lørdag 16. april kl 15.00
FamilieFORESTILLINGEN
Pizzicato
Medvirkende: Christian Eriksen
PIZZICATO
OPUS 2
Familieforestillingen Pizzicato har underholdt barn og voksne med
musikkhistorie på en morsom måte som aldri har blitt gjort før i Stavanger.
Nå er katten klar for å dele nye musikalske opplevelser med hele familien.
Katten Pizzicato smøg seg inn på konserthusscenen for to år siden, og
vi ble kjent med denne herlige katten som i maaange år har samlet på
følelser.
Pizzicato har nemlig levd ufattelig lenge, den har i alle fall ni ganger ni liv.
Hver gang katten opplever en ny følelse, noe den gjør gjennom musikken,
vokser det ut et nytt følehår. Disse følehårene fremkaller gode minner og
gode følelser om og om igjen for Pizzicato.
Men det er ikke alle som tror på dette med følelser. Musikkpolitihunden
Bjeffersen for eksempel. Han mener at musikk er matematikk og noter satt
i et system. Dessuten er Bjeffersen redd for følelser, og vil egentlig bare
rydde katten av banen for å slippe å forholde seg til formaningene om at
musikk er følelser.
Musikken står for det reelle i forestillingen. Mens orkesteret spiller musikk
av Mozart og Beethoven og andre store komponister i den klassiske
verden, underholder Pizzicato med tull og tøys og hysteriske «avsløringer»
fra komponistenes liv, og får latteren til å runge i konsertsalen. At Mozart
var en tøysegutt som elsket godteri, og som lagde Tyrkisk marsj fordi han
fikk så vondt i magen etter å ha spist for mange tyrkisk pepper-drops, det
var vel inntil nylig en godt bevart hemmelighet? Pizzicato serverer
historiske myter og menneskeliggjør komponistene på en utrolig
herlig, morsom og faktisk også lærerik måte.
For å overbevise Bjeffersen om at musikk er følelser,
tok Pizzicato oss forrige gang med i tidsmaskinen…
noe som ble litt skummelt når Bjeffersen begynte å
sabotere for katten… Hva Pizzicato finner på
denne gang er ikke godt å vite.
Men morsomt blir det.
For alle aldre!
49
Elgar: In the South
Britten: Les Illuminations
Humperdinck:
Hans og Grete, ouverture
Rakhmaninov:
Rapsodi over et tema av Paganini
STORE BRITER
Dette programmet er simpelthen – jolly good. Og vi forfølger et
utlendighetstema fra tidligere. Edward Elgars fargesprakende konsertouverture In the South ble unnfanget under en familieferie i Italia vinteren
1903-04 (undertittelen Alassio er navnet på landsbyen der familien
oppholdt seg). Komponisten har innskrevet et slags motto i partituret:
«A land which was the mightiest in its old command and is the loveliest;
wherein were cast the men of Rome. Thou art the garden of the world», og
verket er en brennende kjærlighetserklæring til italiensk folk, historie og
landskap. Her møter vi Elgar på sitt fyrigste, lykkeligste og mest solrike. Et
lyrisk høydepunkt er bratsjserenaden i midten av stykket – selve innbegrepet av drømmen om sydlandet.
Benjamin Brittens sangsyklus Les Illuminations (1940) bygger på fransk
poesis l’enfant terrible Arthur Rimbauds prosadikt og gjennombruddsverk
med samme tittel. De ti sangene er utsatt for sopran/tenor og strykeorkester, og allerede i den første, «Fanfare», gis det beskjed om hvilket
litterært lynnedslag vi har med å gjøre. Med en enorm uttrykksmessig
spennvidde og sjelden intensitet favner Britten symbolisten Rimbauds hele
esoteriske og nærmest synske register av vakkert, groteskt, virkelig og
halvvirkelig.
Engelskmenn
liker kanskje ikke
musikk,
men de simpelthen
elsker
lyden av den.
Thomas Beecham
To symfonier av Ralph Vaughan Williams i ett og samme sesongprogram er
luksus. Fjerde symfoni (1935) markerer et senit i hans mellomkrigsproduksjon, og den befinner seg kunstnerisk på en helt annen planet enn
den filmmusikkbaserte syvende. Etter å ha skrevet i et blidlynt pastoralt
idiom frem til da, kommer dette verket som et lite sjokk – på både
publikum og komponisten selv. Flere trekk kan minne om samtidige som
Honegger og Varèse. Som kommentar til den friksjonsfylte og skarpt
dissonerende stilen sa sympatiske og demokratisk innstilte Vaughan
Williams siden, at «I don’t know if I like it, but it’s what I meant». Men den
utelukkende ‘absoluttmusikalske’ symfonien (uten program eller eksterne
inspirasjonskilder) utgjør noe av det ypperste innen britisk musikk, med
klart profilerte idéer, stor visjonær kraft og en elegant kontrapunktisk
skrivemåte.
Solist:
Alexander Romanovsky, klaver
tre suksesser
Den tyske senromantikeren Engelbert Humperdinck har nok for alltid blitt
stående i skyggen av Mahler, Wagner og Strauss. Men musikken hans var
i sin tid svært populær; han skrev hovedsaklig sceniske verk i en lett og
melodiøs sjanger. Eventyroperaen Hans og Grete hadde premiere i
Frankfurt 23. desember 1893, og ble en umiddelbar suksess. Den er
fremdeles en gjenganger på operascenene, og den livlige og åpenbart
Wagnerinspirerte ouverturen har blitt en del av det symfoniske
standardrepertoaret.
Sergej Rakhmaninov var en av flere russiske musikere som vendte
bolsjevikene ryggen i 1917 og emigrerte til USA, der han ble feiret som
en av tidens største klavervirtuoser. Livet som utøver gav liten tid til komponering, men i 1934 skrev han kveldens rapsodi for klaver og orkester.
Stykket er bygget over et tema av Nicolò Paganini, med 24 påfølgende
variasjoner. Rakhmaninov var selv solist under urframføringen med
Philadelphia Orchestra i 1934, og det frodige verket har blitt stående som
et av de aller mest populære fra komponistens hånd.
Jeg lurer ofte på
hva som ville være best,
– en opera
uten pause
eller
en pause
uten opera.
Ernest Newman
Johannes Brahms strevde med et kolossalt Beethoven-kompleks under
arbeidet med sin første symfoni. Kritisk inntil det selvutslettende arbeidet
han med den i over 20 år, i følge ham selv, mens han «stadig hørte
gigantens fottrinn rett bak seg».
4. november 1876 var det endelig duket for premiere. Skjebnetunge
paukeslag innledet det som skulle bli starten på en helt ny, symfonisk arv:
Brahms fire symfonier er alle dypt forankret i barokken, men med sitt eget,
romantiske tonespråk som på en sublim måte formidler lengsel og vemod,
men også et grunnleggende håp om endelig forløsning.
51
Torsdag 9. juni 2016 kl 19.30
Fredag 10. juni 2016 kl 19.30
Vivaldi: Gloria
Beethoven: Symfoni nr 7
RAKHMANINOV: Klaverkonsert nr 3
TO UTROPSTEGN
Sommer og fest. Ja, beruselse. Og vi starter i den religiøse enden.
Det vil si, vi begynner før pause med en sakral lovprisning, med tekst fra
messeordinariet, og fortsetter med en profan etter – uten tekst.
Antonio Vivaldis Gloria har utgjort en av poplåtsamlingene fra tidligmusikkrepertoaret allerede lenge før tidligmusikk var et begrep. Gloria RV 589
(1715) er egentlig en av tre, der RV 588 danner mye av substratet for den
som er kjent idag. I likhet med ‘svisker’ generelt skal ikke verkets berømmelse brukes mot det. Sjarm er en av de underkommuniserte og litt
uglesette faktorene i klassisk musikk, noe Gloria har bøttevis av. Stykkets
appell beror på melodirikdommen, de ofte spenstige, dansante sats
formene, og subtile harmoniske vendinger som er typisk for den modne
Vivaldi – og italiensk senbarokk. Dessuten tiltales vi av en særegen
gjennomlysthet som karakteriserer det meste av det Vivaldi gjør.
Kanskje spiller også i selvfølgelighetens navn forholdet mellom tekst og
musikk inn. Vi erfarer det relevant.
VENNEKONSERTER
TSJAIJKOVSKIJ: Symfoni nr 5
Orkesteret har gjort tradisjon av å gi abonnentene en ekstra (og eksklusiv)
konsert for å kunne invitere med seg venner, kolleger og naboer for å
vise frem orkesteret, og dele den musikalske opplevelsene med bekjente.
Disse konsertene er ikke i ordinært salg. Bare abonnentene i Hoved- og
Klassikerserien får ta ut en fribillett og inntil to billetter til kr 20 pr stk og
disponere dem som de ønsker.
Sjefdirigent Christian Vasquez har med seg
landsmannen Sergio Tiempo som solist,
og med to store romantiske «slagere» vil
konserten gi publikum en flott avslutning
på sesongen. Sergej Rakhmaninovs
klaverkonserter er alltid populære,
Tsjajkovskijs symfoni nr 5 likeså.
Uttak av billetter til disse konsertene
starter 4. april 2016.
Kveldens andre utropstegnsverk er signert en annen av musikkhistoriens
store – vel, største, nemlig Ludwig van Beethoven. Rytmen gjennomsyrer
hans syvende symfoni (1811–12) på en helt spesiell og fremherskende
måte, som den drivende kraft. Den er verkets urelement – kun holdt i
ørene et par ganger, som i scherzoens triodel. Symfonien i A-dur hørte til
Beethovens skyfrie suksesser – som han rakk å oppleve selv, og han beskri
ver i et brev av 1815 «… die große Symphonie in A als eins der glückligsten
Produkte meiner schwachen Kräfte». Ved premieren i 1813 måtte den
inderlige sørgemarsjen (Allegretto) spilles da capo som ekstranummer. Og
begavet er det. Hvordan han oppmagasinerer energi i den langsomme innledningen, for så å slippe den løs idet døren dyttes opp til førstesatsens
sicilianske 6/8-rytme. Og den dionysiske finalen er livsbejaelse i n’te
potens. Vi ønsker især hornrekka lykke til og dernest god sommer;
symfonien er bortimot en hornkonsert.
53
DIRIGENTER
DIRIGENTER
VASSILY SINAISKY
KLASSIKERSERIEN 11. SEPTEMBER
Michail Jurowski
Hovedserien 17. september
Michael Schønwandt
Hovedserien 22. oktober
GOTTFRIED VON DER GOLZ
KLASSIKERserien 30. oktober
Richard Farnes
Hovedserien 19. NOVEMBER
Vassily Sinaisky begynte sin internasjonale karriere i 1973, da han vant
Karajankonkurransen i Berlin. Kort etter
ble han sjefdirigent for Latvia Nasjonale
Symfoniorkester, en stilling han hadde i
14 år. Senere var han sjef for Filharmonien
i Moskva i fem år og har hatt fast tilknytning til mange kjente orkestre i
Europa og USA, fra Berlin-Filharmonien
til Los Angeles Philharmonic. I BBC
Philharmonic har han fått tittelen
Conductor Emeritus og har ledet
orkesteret mange ganger på The Proms.
Han har også vært sjefdirigent og kunstnerisk leder ved Bolshoiteatret i Moskva.
Sinaisky dirigerte Stavanger Symfoniorkester på turneen til Irland i 1998.
Grev Gottfried von der Goltz er en tysknorsk fiolinist. Han begynte sine studier
med faren Konrad von der Goltz. Etter
utdannelse i Hannover, ved Juilliard
School i New York, og med Rainer
Kussmaul ved konservatoriet i Freiburg,
ble han medlem av den nordtyske kringkastingens symfoniorkester i Hamburg.
Von der Goltz er, i tillegg til sin rolle som
musikalsk leder og konsertmester for
Freiburger Barockorchester, også kunstnerisk leder for Norsk Barokkorkester.
Han besitter stor repertoarkunnskap og
har erfaring som kunstnerisk leder på
høyeste internasjonale nivå. Han regnes
som en av de mest fremtredende
virtuoser på barokkfiolin.
Russiske Michail Jurowski har vært en
hyppig gjestedirigent her i Stavanger.
Jurowski er født i 1945 og vokste opp
med en rekke internasjonalt kjent
kunstnere fra Sovjet-tiden tett rundt seg.
Han kjente godt både familien Oistrach,
Mstislav Rostropovich, Emil Gilels og ikke
minst Dmitri Sjostakovitsj, som var en nær
venn av Jurowskis familie. I 1990 flyttet
Michail Jurowski til Tyskland, og han ble
raskt en av de mest ettertraktede operaog konsertdirigentene i Berlin, Hamburg
og Leipzig. Etter hvert har han utvidet
sitt virkeområde til de fleste operaog
konsertarenaer i hele Tyskland og en rekke
andre europeiske land.
Richard Farnes har vært musikalsk leder
ved Opera North i Leeds siden 2004.
Her har han gjort mange kritikerroste
forestillinger. Han har også mye kontakt
med Scottish Opera, som han gjester
ofte. For Chandos Records har han ledet
innspillinger med operaer av Bartok og
Richard Strauss. Farnes studerte orgelspill
ved King’s College, fortsatte studier ved
National Opera Studio, Royal Academy
og Guildhall og vant flere dirigentkonkurranser, bl.a. for unge kordirigenter. Nå får
Farnes stadig oftere oppdrag i konsertsaler og har dirigert de fleste store britiske
orkestre. Bl.a. har han vært på turné i
Nord-England med deler av Wagners
Ringen-syklus i konsertversjon.
Michael Schønwandt debuterte på Det
Kongelige Teater i København i 1979,
og to år senere ble han tilbudt stillingen
som sjefdirigent for Collegium Musicum i
samme by.
I 1984 debuterte Schønwandt ved Covent
Garden i London og har senere fått store
oppgaver ved operaer, også i USA. Han
har vært sjefdirigent og kunstnerisk leder
for bl.a. Danmark Radios Symfoniorkester,
for Berlinsymfonikerne og Kammerfilharmonikerne i Nederland. Schønwandt
har en omfattende diskografi. Hans innspilling av Wagners Der Ring des
Nibelungen ble utnevnt til beste DVD
i 2009 av Gramophone Magazine.
GIANCARLO ANDRETTA
KLASSIKERserien 12. FEBRUAR
Italienske Giancarlo Andretta har solid
erfaring innen operafeltet og var fra 2010
til 2013 førstedirigent for Gøteborgoperaen. Han har vært første gjestedirigent ved operaen i København og er
nå første gjestedirigent i Granada
Symfoniorkester i Spania. Andretta
studerte orgel og klaver i Venezia og
direksjon i Wien og var en periode
repetitør for det italienske repertoaret ved
Wieneroperaen. Han dirigerer i en rekke
operahus og konsertsaler over hele Europa, og har gjort innspillinger med flere
store europeiske orkester. I fem år har han
vært professor ved Det Kongelig Danske
Musikkonservatorium i orkesterdireksjon
og gir mesterklasser bl.a. ved Musikkhøgskolen i Oslo.
Cristian MACELARU
Hovedserien 25. FEBRUAR
Peter Szilvay
Hovedserien 14. januar
Yan Pascal Tortelier
Hovedserien 28. april
Andrew Gourlay
KLASSIKERserien 20. Mai
Peter Szilvay har hatt en omfattende
dirigentkarriere siden han avsluttet
diplomstudiet ved Musikkhøgskolen med
å dirigere KORK i 1996. Han var dirigentstipendiat i Stavanger på slutten av 90-tallet, samtidig som Mariss Jansons inviterte
ham inn som assistent i Oslo-filharmonien.
Nå har Szilvay erfaring fra alle de norske
symfoniorkestrene og mange skandinaviske orkestre i tillegg til St. Petersburgfilharmonien. Han var kunstnerisk leder
for Forsvarets Musikkorps Vestlandet i
2000 - 2003, han har dirigert operaog
ballettproduksjoner, også på Operaen i
Oslo. Han har gjort flere plateinnspillinger
og har markert seg med stor interesse for
samtidsmusikk og mottatt pris som årets
utøver av Norsk Komponistforening.
Franske Yan Pascal Tortelier tilhører
topp-sjiktet av internasjonalt kjente
orkesterledere. Han var sjefdirigent for
symfoniorkesteret i Sao Paulo i Brasil
2009 – 2011, et av de største og mest
kjent orkestrene i Sør-Amerika, hvor han
nå er æresgjestedirigent. Han har hatt
tilsvarende posisjoner i mange orkestre
både i Europa og i USA og har samarbeidet med en rekke store orkestre
i Los Angeles, Boston, Chicago,
St. Petersburg og Amsterdam, samt de
store orkestrene i Hong Kong, Japan
og Australia. Fra 1992 til 2003 var han
sjefdirigent for BBC Philharmonic
og han har i mange år vært tilknyttet
plateselskapet Chandos Records.
Cristian Macelaru en en amerikansk
dirigent med bratt karrierestige.
Første store trinn tok han i 2012 da
han erstattet Pierre Boulez i Chicago
Symphony Orchestra. Siden da har han
blitt re-engasjert allerede tre ganger.
En vellykket debut med Philadelphia
Orchestra året etter, ga ham engasjement
som “Conductor-in-Residence”. I 2014
vant han den store Solti-konkurransen.
Det styrket også etterspørselen. Nå har
han dirigert Danmarks Radios Symfoniorkester på turné i Tyskland og USA, ledet
mange store orkestre i Europa og USA
og er i gang som operadirigent. Som ung
og meget dyktig fiolinist ble han som
19-åring tidenes yngste konsertmester i
Miami Symphony Orchestra.
John Storgårds
Hovedserien 14. april
Finske John Storgårds har høstet berømmelse både som orkesterleder, dirigent
og fiolinist. Han er sjefdirigent for Helsinki
Filharmoniske Orkester, kunstnerisk leder
for Lapplands kammerorkester og i tillegg
første gjestedirigent for BBC Symphony.
Storgårds er en mangfoldig musiker og
etterspurt dirigent som jevnlig opptrer
med en rekke symfoniorkestre i Europa,
og også i USA og Australia. Han samarbeider jevnlig med internasjonale solister
som bla. Gil Shaham, Christian Tetzlaff,
Frank Peter Zimmermann, Jean-Yves
Thibaudet, Colin Currie og Håkan Hardenberger. Storgårds har en sterk interesse for
samtidsmusikk, og har gjestet Stavanger
flere ganger tidligere.
Andrew Gourlay har utdanning i trombone- og klaverspill og fikk tidlig frilansoppdrag som trombonist i de store
engelske orkestrene og i Mahler
Jugendorchester der Claudio Abbado
dirigerte. Under dirigentstudiene fikk han
arbeide for Bernhard Haitink og Roger
Norrington. Nå har han dirigert samtlige
store britiske orkestre, og flere orkestre i
Europa, Australia og Sør-Amerika. Han har
steppet inn for Sir Colin Davis to ganger
på konserter i Barbicansenteret i London
og har vært assistentdirigent på
Glyndebourne Festival Opera. I 2010
utpekte Gramophone Magazine ham som
‘One to watch’ og BBC Music Magazine
ga ham betegnelsen ‘Rising Star: Great
artists of tomorrow’.
55
SOLISTER
DIRIGENTER
NICK DAVIES
Filmkonserter
Kai Grinde Myrann
REGIONSkonserter
Kai Grinde Myrann har markert seg som
en meget talentfull ung norsk dirigent.
Han avsluttet studiene ved Norges
Musikkhøgskole i 2013, bl.a. med en
konsert der han dirigerte Kringkastingsorkesteret i Stravinskijs ”Vårofferet”. Han
har hatt engasjementer som assistentdirigent både i Stavanger Symfoniorkester
og i Bergen Filharmoniske Orkester.
Han har ellers dirigert bl.a. Ungdomssymfonikerne, Sønderjyllands Symfoniorkester, operaorkesteret i Oslo, samtidsensembler og noen av våre beste kor.
Myrann gjorde stor suksess under
komponistfestivalen med Unsuk Chin
våren 2015, og denne sesongen leder han
blant annet SSO på regionsturné i høst. MARTIN GRUBINGER, SLAGVERK
Hovedserien 27. AUGUST
INGER DAM-JENSEN, SOPRAN
KLASSIKERserien 11. SEPTEMBER
BJØRN EIDSVÅG-konserteN
Torodd Wigum var solo-bratsjist
i Trondheim Symfoniorkester og
kammerorkesteret Trondheimsolistene
før han valgte å satse for fullt som
dirigent. Han er for tiden engasjert som
Husdirigent i Trondheim Symfoniorkester
og Kunstnerisk leder for Trondheim
Sinfonietta. I 2010-2011 fungerte
han som husdirigent i Stavanger
Symfoniorkester, og i 2007-2009 var han
assistentdirigent i Bergen Filharmoniske
Orkester. Wigum utvider stadig sin
internasjonale karriere med orkestre som
MDR Sinfonieorchester Leipzig, Göteborg
Symfoniker, Helsingborgs Symfoniorkester,
Copenhagen Philharmonic, Islands
Symfoniorkester, Pori Sinfonietta i Finland
og Estlands nasjonale symfoniorkester.
OLE KRISTIAN DAHL, FAGOTT
Hovedserien 15. oktober
THORSTEN JOHANNS, KLARINETT
Hovedserien 15. OKTOBER
VIVICA GENAUX, mezzoSOPRAN
VALENTINA FARCAS, SOPRAN
HOVEDSERIEN 5. NOVEMBER
Fagottisten Ole Kristian Dahl fra Stavanger
studerte ved Rogaland Musikkonservatorium (nå UiS) med Robert Rønnes, og
ved Conservatoire Superieur de Musique
i Genève, der han hadde professor Roger
Birnstingl som lærer.
I 1998 vant han første pris i konkurransen
CIEN Riddes Schweiz. Samme år ble han
ansatt som solofagottist i Malaysia filharmoniske orkester. Siden 2002 har han vært
solofagottist i West Deutsche Rundfunk
sitt symfoniorkester i Köln, og i 2008 ble
han i tillegg professor ved musikkhøgskolen i Mannheim. Ved siden av sitt virke
i Köln og Mannheim er Dahl en etterspurt
solist, pedagog og kammermusiker, med
oppdrag i alle verdensdeler.
Den tyske klarinettisten Thorsten Johanns
regnes som en av Europas ledende
klarinettister og er en svært etterspurt
solist og pedagog. I 1998 ble han ansatt
som alternerende soloklarinettist i Essen
Filharmoniske Orkester. Fire år etter
vant han prøvespillet for jobben som
soloklarinettist i West Deutsche Rundfunks
orkester, der han er kollega med Ole
Kristian Dahl. I 2010 ble han i tillegg
utnevnt til professor ved musikkakademiet
i Maastricht, Nederland. I tillegg til
arbeidet i Köln og Maastricht har Johanns
hatt mange engasjementer som soloklarinettist og solist med framstående
orkestre som New York Philharmonic,
Berlin Filharmoniske Orkester og
Ensemble Modern i Frankfurt.
LORENZO COPPOLA, KLARINETT
KLASSIKERserien 30. OKTOBER
Lorenzo Coppola er en ettertraktet
klarinettist hos en rekke tidligmusikkensembler. Etter studier hos Eric Hoeprich
på konservatoriet i Haag, har han vært
solist med orkestre som La Petite Band
(Siegiswald Kuijken), Orchestre des
Champs-Élysées (Herreweghe), Orchestra
of the 18th Century (Brüggen), Les arts
Florissants (William Christie), Europa
Galante (Fabio Biondi) og Freiburger
Barockorchester (med Gottfried von der
Golz). Han har også brukt mye tid som
professor og undervist i historisk klarinett
på flere læresteder i Italia og fra 2004 på
konservatoriet i Barcelona. Han har også
spilt med mange kjente kammerensembler
og gjort plateinnspillinger for Harmonia
Mundi, Callyope og Astrée-Auvudis.
SOLISTER
Nick Davies har en solid internasjonal
karriere som orkesterdirigent og er særlig
godt kjent fra Londons West End.
Han har en liste med musikaler på sin
merittliste som få andre kan vise til.
Han har også vært gjestedirigent i en lang
rekke europeiske orkestre og har dirigert
Stavanger Symfoniorkester ved flere
anledninger, spesielt filmkonserter.
Han har både det klassiske repertoaret og
den nye underholdningsmusikken inne og
har gjort seg bemerket som dirigent for
store oppsetninger i London.
Han har også hatt et vellykket samarbeid
med Kringkastingsorkesteret, og har i flere
år ledet Nobelkonserten i Oslo Spektrum.
TORODD WIGUM
Den østerrikske multislagverkeren
Martin Grubinger ble født i Salzburg i
1983. Grubinger viste tidlig at han var en
musikkbegavelse helt utenom det vanlige,
og han bestemte seg for å bli slagverker
da han var knapt 4 år gammel (!). Den
første undervisningen fikk han av sin far,
senere studerte han ved Brucknerkonservatoriet i Linz og Mozarteum i
Salzburg. Siden har han vært solist med
fremstående orkestre over hele verden,
vunnet prestisjetunge priser, og spilt inn
en lang rekke plater. Han har urframført
utallige verk skrevet spesielt for ham;
blant andre kveldens verk; Avner Dormans
“Frozen in Time” fra 2007.
Den danske sopranen Inger Dam-Jensen
har en stor internasjonal karriere bak
seg. Den knallstartet da hun i 1993 vant
sangkonkurransen i Cardiff. Siden har hun
sunget et utall av operaog konsertpartier med berømte orkestre og dirigenter
verden over, som New York Philharmonic,
Berliner Philharmoniker og Philharmonia Orchestra, og med dirigenter som
Sir Colin Davies, Herbert Blomstedt og
Bernard Haitink, blant mange andre. Konsertrepertoaret konsentreres særlig om
romantikken, fra Beethovens 9. til Richard
Strauss. Gjennom hele karrieren har hun
vært tilknyttet Det Kongelige Teaters
solistensemble i København og hun kan
skilte med en rekke høyprofilerte CDer og
DVDer, mange hederspriser og legater.
VADIM GLUZMAN, FIOLIN
Hovedserien 17. SEPTEMBER
Den israelske fiolinisten Vadim
Gluzman ble født i Ukrainia i 1973, hadde
mesteparten av barndommen i Riga,
Latvia. Han begynte å spille fiolin som
7-åring, og fortsatte etter at familien
emigrerte til Israel i 1990. Videre studier
førte han til USA, der han vant flere priser.
Hans definitive, internasjonale gjennombrudd fikk han da han ble tildelt den svært
prestisjetunge Henryk Szeryng Foundation Career Award in 1994. Siden har
Gluzman spilt regelmessig med de aller
fremste orkestre og dirigenter; han har et
usedvanlig bredt repertoar som strekker
seg fra barokk til samtidsmusikk. Gluzman
spiller på en Stradivarius (“ex-Leopold
Auer”) fra 1690.
Mezzosopranen Vivica Genaux ble født
i Alaska, og gjorde en strålende debut
ved Milwaukee’s Florentine Opera i 1994.
Siden har hun blitt kjent for sin briljante
teknikk og vakre bel canto-sang og tolket
roller på operascener over hele verden,
bl.a. Metropolitan i New York, Wiener
Staatsoper og Bayerische Staatsoper.
I tillegg har Genaux en omfattende
karriere som konsertsangerinne og tidligmusikktolker, og har sunget med framstående orkestre som Akademie für Alte
Musik Berlin, Freiburger Barockorchester,
Concerto Italiano og Concentus Musicus
i Wien. Hun har vunnet en rekke priser og
utmerkelser, blant andre den prestisjetunge New York City Opera’s Christopher
Keene Award i 2007.
Valentina Farcas er en rumensk sopran
med en omfattende internasjonal karriere.
Hun var tidligere tilknyttet Komische Oper
i Berlin, men er nå etterspurt som frilanser
i mange store operahus, ikke minst i USA,
Tyskland og Italia, men har også gjort
suksess i andre deler av verden, bl.a. i
Kina både på operascenen og i konsertsammenheng. Repertoaret spenner fra
Händel til Richard Strauss og Wagner,
med hovedvekt på barokken og wienerklassisismen. Hun har opptrådt på de
mest prestisjetunge steder og festivaler
og samarbeider med dirigenter som
Riccardo Chailly, Riccardo Muti, René
Jacobs, Nicolaus Harnoncourt og Kurt
Masur. For å nevne noen.
DAVIDE GIUSTI, TENOR
Davide Giusti er en ung og meget lovende italiensk tenor. Selv om han holder
på å avslutte sine studier ved Academia
Santa Cecilia i Roma, har han allerede
rukket å motta flere priser i Italia og hatt
betydelige roller på operascener i hjemlandet. Bl.a. sang han i Mozarts Figaros
bryllup, dirigert av ingen ringere enn Kent
Nagano. Han har også hatt konsertoppdrag med orkestre i Italia og
Frankrike, bl.a. Mozarts Requiem, og
nå har han også fått oppdrag på flere
operascener i Frankrike.
57
SOLISTER
SOLISTER
FABRIZIO BEGGI, BASS
UGO GUAGLIARDO, BASS
MARKO YlÖnen, CELLO
KARI KRIIKKU, KLARINETT
Hovedserien 28. JANUAR
SOL GABETTA, CELLO
PAULA SIDES, SOPRAN
CHRISTIAN IHLE HADLAND, KLAVER
MAGNE FREMMERLID, BASS
Hovedserien 14. JANUAR
GUNILLA SÜSSMAN, KLAVER
TINE THING HELSETH, TROMPET
Hovedserien 3. MARS
tid rukket å bli en stadig mer etterspurt
solist i internasjonal sammenheng. Hennes
virtuositet, kombinert med utrolig følsomhet og presisjon gjør at hun behersker
hele spekteret fra det storslåtte og kraftfulle – ned til det sarte og lyriske – med
samme naturlighet. Hun gir sine tolkninger
med en innlevelse og personlig utstråling
som skaper genuin kontakt med publikum
og begeistrer anmelderne. Hun har
gjennomført store solist-oppgaver med
flere av Europas mest velrenommerte
orkestre. I tillegg har hun hatt solokonserter bl.a. i Concertgebouw og
Wigmore Hall og i andre konserthus i
Europa, Asia, Sør-Amerika og USA.
hun var syv år gammel. I dag er hun en av
vår tids ledende trompetsolister. Hun har
hatt solokonsert i Wigmore Hall i London,
spilt på BBC Proms, deltatt på festivalen
i Lucerne, vært solist med store orkestre
i Europa, i Taiwan og Australia og med
alle de store nordiske symfoniorkestrene.
I forbindelse med Munch-jubileet i fjor,
lanserte hun en vellykket tre-dagers
musikkfestival, der Leif Ove Andsnes og
Truls Mørk var blant deltakerne. Hun har
vunnet priser i internasjonale konkurranser og høstet flere utmerkelser for sine
CD-utgivelser, bl.a. en Echo Klassik Award
2013.
Fabrizio Beggi er en italiensk bass som
startet med sangstudier etter en karriere
som musiker. Han debuterte i 2009 som
Leporello i Mozarts Don Juan og har siden
hatt en lang rekke roller på italienske
operascener. Det er særlig de store
operakomponistene fra hjemlandet, Verdi,
Puccini og Donizetti som har fått dominere
hans repertoar. Han har også turnert til
Japan med produksjoner av Verdi operaer.
Beggi utdannet seg først som fagottist og
spesialiserte seg på barokkfagott og spilte
med mange tidligmusikkensembler i Italia.
Det har også gjort ham særlig ettertraktet
til det eldste opera-repertoaret.
Amerikanske Paula Sides har jobbet
spesielt mye for English Touring Opera
og Opera North i England. Etter studier
ved Royal College of Music i London og
flere utmerkelser og priser, har hennes
operaroller blitt mange, spesielt i UK.
Med de to nevnte engelske operaselskapene har hun gjort en lang rekke
forskjellige roller, fra Monteverdi og
Händel til Benjamin Britten. Hun har også
mange konsertopptredener med britiske
orkestre, bl.a. i Carmina Burana, Brahms’
Requiem og Vaughan Williams’ 7. symfoni.
Det sistnevnte verket får hun også synge
med Stavanger Symfoniorkester denne
sesongen.
Italienske Ugo Guagliardo har tatt
universitetseksamener i både filosofi og
klaver ved siden av sangstudiene. I likhet
med kveldens øvrige solister, er han vinner
av diverse sangkonkurranser og er en
meget benyttet sanger innenfor barokk
og klassisk repertoar. Han har spesialisert
seg på Rossini og har gjort en lang rekke
Rossini-roller på operaene i Roma,
Brüssels, Dresden, Zürich etc. Mozarts
mange operaer tar også mye av hans
oppmerksomhet, i tillegg blir han ofte
engasjert til konserter med kirkemusikk.
Guagliardo har også deltatt i mange
plateinnspillinger, inkludert Caldaras
oratorium med SSO og Fabio Biondi.
KLASSIKERserien 27. NOVEMBER
Christian Ihle Hadland ble født i Stavanger
i 1983 og begynte å spille piano som
åtteåring. Etter studier ved Rogaland
Musikkonservatorium og hos professor
Jiri Hlinka ved Barrat Dues Musikkinstitutt
i Oslo gjorde Hadland en svært kritikerrost
debut med Kringkastingsorkesteret som
15-åring. Siden har han spilt med alle
norske orkestre og med en mengde fremstående ensembler og orkstre i utlandet.
Christian er en etterspurt kammermusiker,
og han har gjort mange recitals og opptredener på prestisjetunge festivaler og
konserthus. Siden 2009 har Christian Ihle
Hadland vært kunstnerisk leder for
Stavanger International Chamber Music
Festival sammen med den svenske
klarinettisten Martin Fröst.
Finske Marko Ylönen ble født i Rantasalmi
i 1966. Etter studier ved Sibeliusakademiet og Basel fikk han sitt internasjonale
gjennombrudd I 1990, da han ble utropt
som prisvinner i Turku skandinaviske
cellokonkurranse og den svært prestisjetunge Tsjaikovskij-konkurransen i Moskva.
Siden har han etablert seg som en svært
allsidig utøver; som solist, kammermusiker,
orkestermusiker og som professor ved
Sibeliusakademiet i Helsinki. Han har et
svært omfattende repertoar med særlig
vekt på finske samtidsverk; ikke minst
musikken til Einojuhani Rautavaara, som
han fremfører et verk av denne kvelden.
Ylönen har spilt inn en rekke plater, for
merker som Ondine, Finlandia og BIS.
Den norske bassangeren Magne
Fremmerlid har studert ved Musikkonservatoriet i Stavanger og senere med
Ingrid Bjoner i Oslo. Han debuterte i 1991
med Rikskonsertenes debutstøtte. Siden
1997 har han vært fast tilknyttet
solistensemblet ved Nasjonaloperaen i
Oslo, og her har han hatt mer enn 40
ledende roller i et bredt utvalg av
operarepertoaret. Han er dessuten en av
Skandinavias mest ettertraktede konsertsangere, ikke minst til oratorier, pasjoner
og messer. Han har opptrådt på operascener og med orkestre både i Norge og
i en rekke andre land, og han har vært en
populær solist med SSO en rekke ganger.
Den finske klarinettvirtuosen Kari Kriikku
har sin utdannelse fra Sibeliusakademiet
i Helsinki, studier med Alan Hacker i
England samt Leon Russianoff og Charles
Neidich i USA. Han kan skilte med et helt
usedvanlig bredt repertoar, som strekker
seg fra hele den klassiske klarinettlitteraturen (hans innspilling av Weber og
Crusells klarinettkonserter ble utropt til
tidenes beste av både BBC Music Magazine og Classic CD), til jødisk klezmer og
annen folkloristisk musikk. De siste årene
har han fokusert spesielt på samtidsmusikk, med en mengde prisbelønte
produksjoner og innspillinger; ikke minst
kveldens verk av finske Kimmo Hakola,
som Kriikku urfremførte i 2001.
Argentinske Sol Gabetta ble født i
Cordoba i 1981. Allerede som tiåring vant
hun nasjonale konkurranser, og senere
har hun mottatt utallige priser. Blant disse
finnes svært prestisjetunge førstepriser i
den russiske Tsjaikovskij-konkurransen og
ARD-konkurransen i Munchen. Hennes
debut med Wienerfilharmonikerne i 2004
under festivalen i Lucerne ble av kritikerne
beskrevet som “sensasjonell”. Siden har
hun vært solist med fremstående orkestre
over hele verden. Gabetta har gitt ut en
lang rekke plater, eksklusivt på merket
RCA (Sony Music). Sol Gabetta spiller på
en cello av G. B. Guadagnini, bygget i
1759.
ALBINA SHAGIMURATOVA, SOPRAN
KLASSIKERserien 12. FEBRUAR
Russiske Albina Shagimuratova regnes
i dag som en av verdens aller fremste
koloratursopraner. Hun ble født i Tashkent
(i daværende Sovjetunionen), og har sin
utdanning fra det statlige universitetet i
Kazan og musikkonservatoriet i Moskva.
Shagimuratova fikk sitt internasjonale
gjennombrudd da hun vant førstepris i
den prestisjetunge Tsjaikovskij-konkurransen i Moskva i 2007. Kort tid etter
gjorde hun sin europadebut som Nattens
Dronning (Tryllefløyten), under Salzburger
Festspiele i 2008. Siden har hun tolket
roller på en lang rekke av verdens fremste
operascener; som Metropolitan i New
York, La Scala i Milano, Deutsche Oper i
Berlin og Wiener Staatsoper.
VERONICA EBERLE, FIOLIN
Hovedserien 7. april OG
Bergenseren Gunilla Süssmann har på kort Tine Thing Helseth har spilt trompet siden KLASSIKERSERIEN 8. APRIL
Veronika Eberle er en ung tysk fiolinist
som mange av verdens fineste orkestre,
festivaler og konserthus allerede har lagt
merke til. Det bidro nok Sir Simon Rattle
til da han introduserte henne som solist
i Beethovens fiolinkonsert sammen med
Berlinfilharmonien foran en fullsatt
konsertsal under Salzburgfestivalen i
2006. Nå har hun spilt med orkestre som
New York Philharmonic, Los Angeles
Philharmonic og de fleste store europeiske
orkestre og med mest profilerte dirigenter.
Eberle spiller på en “Dragonetti”
Stradivarius fra 1700.
59
Øvrige
SOLISTER
ALEXANDRA DARIESCU, KLAVER
Hovedserien 14. APRIL
STEVE DAVISLIM, TENOR
HOVEDSERIEN 28. APRIL
KLASSIKERserien 20. MAI
BERIT N. SOLSET, SOPRAN
HOVEDSERIEN 26. mai
MARIANNE B. KIELLAND, MEZZO
HOVEDSERIEN 26. mai
SERGIO Tiempo, KLAVER
VENNEKONSERTENE
Kveldens klaversolist Alexandra Dariescu
vokste opp i relativt fattige kår i byen lasi,
Romania. Hun viste svært tidlig en helt
spesiell interesse for klaveret. Da hun var
7 år gammel skrapte foreldrene sammen
penger til et piano, og sørget for at hun
fikk spilletimer hos en lokal pedagog. Få
år senere vant hun sin første av en lang
rekke klaverkonkurranser, og da hun var
16 fikk hun et 4-årig stipend for studier
i England. Hun debuterte i Royal Albert
Hall med Royal Philharmonic i 2013, og
er nå etablert som en av vår tids mest
framstående, unge pianister.
Sopranen Berit Solset er utdannet ved
Norges Musikkhøgskole og Staatliche
Hochschule für Musik i Karlsruhe. Hun
debuterte på operaen i Oslo i en nyskrevet opera av Henrik Hellstenius og hatt
roller i flere andre moderne verk, bl.a.
Georg Friedrich Haas’ opera Melancholia.
Hun har også hatt mange roller i
barokkoperaer og er en ettertraktet
konsertsanger med et spenn i repertoaret
fra renessansen til vår egen tids musikk.
Berit Solset har sunget med de fleste
norske orkestre og vært gjest på en rekke
festivaler her hjemme. Hun har etter
hvert fått stadig flere oppdrag i andre
europeiske land, særlig Italia og Tyskland.
Den Malaysia-fødte, australske tenoren
Steve Davislim var opprinnelig hornist og
spilte i ulike orkestre og brassensembler
tidlig i karrieren. Samtidig studerte han
sang og avla en glimrende eksamen ved
Victorian College of the Arts. Et statsstipend muliggjorde sangstudier i Europa,
og i 1994 ble han tatt opp som medlem
i solistensemblet ved operaen i Zurich.
Han fikk roller også på andre operascener,
som Berlin Staatsoper, Salzburgfestivalen
og Chicago Lyric Opera. Det store gjennombruddet kom da han gjorde tittelrollen i Mozarts Idomeneo ved La Scalas
sesongåpning i 2005. Utover arbeidet
som operasolist har Davislim hyppige
engasjementer som konsertsanger med
verdens fremste orkestre.
Mezzosopranen Marianne Beate Kielland
er i dag en av Norges fremste operaog
konsertsangere. Etter avsluttet studium
ved Norges Musikkhøgskole i år 2000 og
deretter engasjement ved Staatsoper
Hannover, har hun gjort en usedvanlig
karriere. Repertoaret spenner fra Monteverdi til samtidsmusikk, hun opptrer i
kjente konsertsaler og på festivaler i Europa, Nord- og Sør-Amerika og Asia og får
operaengasjementer i inn og utland. Hun
samarbeider med dirigenter som Fabio
Biondi, Philippe Herreweghe, Manfred
Honeck, Vasily Petrenko og Jukka-Pekka
Saraste, har medvirket på over 40 CD-innspillinger og blitt nominert til en Grammy
Award. Hun er også solist på SSOs CD
med Scarlattis “Carlo re d’Alemagna’.
ALEXANDER ROMANOVSKY, KLAVER
Pianisten Alexander Romanovsky ble
født i Ukraina i 1984, studerte klaver ved
akademiet i Imola og ved Royal College
of Music i London. Etter at han vant første
pris i Busoni-konkurransen i Italia som
17-åring har han opplevd en nær sagt
kometaktig karriere, og blitt engasjert av
orkestre som Chicago Symphony, New
York Philharmonic, English Chamber
Orchestra, Royal Philharmonic Orchestra
og det russiske nasjonalorkester. I tillegg
til sitt eget virke som solist og kammermusiker har Romanovsky engasjert seg
i utviklingen av nye klavertalenter, ikke
minst som kunstnerisk leder for Vladimir
Kranievs internasjonale konkurranse for
unge pianister i Moskva.
Sergio Tiempo har en solistkarriere som
favner alle verdens kontinenter.
Etter en eksepsjonelt ung debut, bare 14
år gammel, i Concertgebow i Amsterdam,
har han nå spilt med mange av verdens
ledende orkestre og er en ettertraktet
gjest på store festivaler verden over. Født
og oppvokst i Caracas, Venezuela, samarbeider han ofte med Gustavo Dudamel
og Simón Bolívar Orchestra. Tiempo har
gitt ut mange CD-er som har fått gode
omtaler, bl.a. fem stjerner i Classic FM og
i BBC Music Magazine for en utgivelse
med cellisten Misha Maisky på Deutsche
Gramophon. Han var solist med Stavanger
Symfoniorkester i 1991, bare 19 år
gammel.
FREIBURG BAROKKORKESTER
KLASSIKERserien 30. OKTOBER
Freiburger Barockorchester er et kjent barokkorkester i den sydtyske byen Freiburg i
Schwarzwald. Det ble grunnlagt i 1987 av studenter med felles lidenskap for barokkmusikk på autentiske (tidsriktige) instrumenter. Orkesteret turnerer over hele verden,
og har gitt ut en rekke kritikerroste album, blant annet J.S. Bach’s Messe i h-moll med
Thomas Hengelbrock, som omtales som en av de beste utgivelser fra Deutsche Harmomia Mundi de senere år.
Norsk-tyske Gottfried von der Goltz er ensemblets kunstnerisk leder. En fjerdedel
av konsertene ledes av gjestedirigenter som blant andre René Jacobs, Ivor Bolton,
Philippe Herreweghe og Trevor Pinnock.
ANDERS MOBERG,
Katryna Ustyantseva,
KONFERANSIER klassikerserien
Dirigent Stavanger symfonikor
Svenske Anders Moberg (fra Gøteborg)
er nå inne i sin 26. sesong som
cellist og nestgruppeleder i Stavanger
Symfoniorkester. Moberg har også vært
landsdelsmusiker i Nord-Norge i 11 år
før han kom til Stavanger, og var i 1988
med på å stifte Norsk Barokkorkester.
Anders har utmerket seg med solide og
brede musikkunnskaper og var i hele 14
år medlem av orkesterets programkomité,
mange av disse som leder. Publikum har
nå gjennom 14 sesonger (og snart 250
konserter!) kunnet glede seg over Anders
Moberg som konferansier i Klassikerserien, der han har formidlet musikkens
gleder verbalt, med sjelden innsikt og stor
entusiasme.
Kateryna Ustyantseva overtok ansvaret
som fast dirigent for Stavanger Symfonikor
i 2009. Kateryna har solid faglig bakgrunn
som kordirigent både fra Ukraina og
fra Norge, og master i kordireksjon fra
Musikkakademiet i Kiev. Hun har vært
aktiv i distriktets musikkliv i mange år som
korinstruktør og leder av flere kor. Siden
2007 har hun vært ansatt ved avdeling
for musikk, dans og drama på St. Svithun
vgs og senere ved Stavanger katedralskole.
61
Spiseriet er det kulinariske
hjertet til konserthuset
i Stavanger.
Lunsj
Utviklet av matkjennere, driftet av fagfolk og åpent for alle.
tilpassede åpningstider
Med en luftig atmosfære, en fabelaktig utsikt og tett naboskap med
mandag – lørdag: 11:00 – 15:00
Middag
tirsdag – lørdag: 17:00 – 22:00
En del ukedager har Spiseriet
i forbindelse med forestillinger,
sjekk ut vår hjemmeside for mer info.
Nord-Europas flotteste konserthus gjør Spiseriet til en fryd for øye og ørene.
Reserver bord på følgende måte:
Det er likevel maten som står i fokus. Alltid.
www.spiseriet.no
Våre topptrente kokker og dedikerte betjening jobber hardt for å skape
matopplevelser man aldri glemmer, enten man kommer for en enkel lunsj
eller en timer lang middagsopplevelse.
Meritter
VINNER: Stavanger Aftenblad-pris for beste restaurantkonsept under Gladmaten 2014.
TOPP I NORDEN: White Guide Nordic har presentert Spiseriet som en av Nordens
250 beste restauranter.
+47 4000 13 24
[email protected]
Velkommen!
Om perfeksjonisme
Stavanger Symfoniorkester planlegger alle sine opptredener fra begynnelse til slutt – ned til den minste
detalj. De øver, de terper, de gjentar hver tone, frasering og synkopering til alt sitter som det skal. Slik er
det også med oss i Halliburton. Gjennom alle år har vi vært gode på det vi gjør, fordi vi øver. Hver dag.
Fortsatt.
Vi i Halliburton er opptatt av perfeksjonisme. Derfor støtter vi SSO.
63
Francesco Ugolini
1. konsertmester
Sveinung Sand
alternerende1. konsertmester
Mari Poll
2. konsertmester
Ingerine Dahl
alternerende 2. konsertmester
Harald Grimsrud
Gjertrud Økland
fiolin
Colette M. Overdijk
Elisabet Skaar Sijpkens
Wouter Raubenheimer
Emma Hagenström
solo 2. fiolin
Sayaka Takeuchi
Beatrice Siegrist Bjørnsen
Stephanie Blanchard
James Herstatt
Torill Lura
bratsj
bratsj
Odd Sveinung Johnsen
bratsj
fiolin
solo bratsj
alternerende solo brats
nestgruppeleder bratsj
MUSIKERE
2015//2016
Benedicte Kyllingstad
alternerende solo 2. fiolin
nestgruppeleder 2. fiolin (perm.)
bratsj
bratsj
Krzysztof Bilicki
Hans Björkroth
Sonia Coppey
Zeljko Djerdj
Sigrun Egeland-Eriksen
Gunnhild O. Nordahl
Terje Wiedswang
Liv Opdal
solo cello
alternerende solo cello
nestgruppeleder cello
Anders Frost
Carole Marie Harris
Kristina Jagminaite
Åsne Fluge James
Beate Klev
Tonje Bekken
Hjalmar Kvam
Jaakko Pulakka
Kari Stavnem
Katarina Svendsen
cello
cello
Igor Eliseev
Ivan Zavgorodniy
Markus Weinhold
Elisabeth Maine
fiolin
fiolin
Chao-Kai Lin
fiolin
Blythe Press
fiolin
fiolin
fiolin
Morten Lyngs
fiolin (vikar)
Torger Sanne
fiolin
fiolin
fiolin
Bjarte Mo
fiolin
Eirik Stangenes
fiolin
fiolin
fiolin
fiolin
fiolin
bratsj (permisjon)
Naho Nayuki
Bodhild Vossgård
fiolin
fiolin (permisjon)
cello
Una Maja Vagner
Kristina Wozny
Per Kristen Mørk
Aya Muraki
fiolin
fiolin
bass
bratsj
cello
solo bass
alternerende solo bass
Bjørn F. Nilssen
Jacek Wozny
bass
bass
Ilmari Hopkins
cello
nestgruppeleder bass
Vidar Austvik
alternerende solo fløyte
Anders Moberg
cello
bass
Karin Venaas
alternerende solo fløyte og piccolo
65
Kjersti Dahle
solo obo
Erik Waldejer
alt. solo obo og eng. horn
Stacey Dixon
obo
Håkon Vestly
solo klarinett
horn
Ebbe Sivertsen
alternerende solo trombone
kommunikasjonssjef
Arve Rosell
personalsjef
2015//2016
Oswald Herget
Andrea Wensberg
Gaute Aadnesen
2015//2016
Robert Rønnes
fagott og kontra fagott
Kjetil Bergsvåg
økonomi og administrasjonssjef
ADMINISTRASJON
Eli Storstein
alternerende solo fagott
Trude Marit Risnes
administrerende direktør
MUSIKERE
klarinett og bassklarinett
Dmitry Arseniev
Gyrid Erlandsen
alternerende solo klarinett
Steven James
Paul Farr
solo horn
alternerende solo horn
Anett Åkerset
Odin Hagen
Roy Holtan
horn
alternerende solo trompet
trompet
Gaute Vikdal
basstrombone
Øyvind Grong
tuba
Mark Sijpkens
solo slagverk
Helen Farr
solo fagott
orkesterbibliotekar
Nina Minothi
Elisabeth Krey Jenssen
horn
David Friedrich
solo trombone
Bastien Riquebourg
alternerende solo slagverk
Ivana Jasova
fiolin (vikar)
Rudy Moercant
kommunikasjonsrådgiver
Eirik Oliver
produsent
Stein Holdhus
podieinspisient
Erik Landmark
seniorrådgiver
Kristiane Norvoll
programkoordinator
Glenn Paulsen
orkesterregissør
Bjørn Pettersen
produksjonsleder
Reidun K Rygg
administrasjonssekretær
STYRET I STAVANGER SYMFONIORKESTER 2012 - 2015:
Martin Gjelsvik (styreleder)
Eli Aga (nestleder)
Tone Veen, Anne Selnes, Harald Minge, Gro Kielland,
Geir S. Toskedal, Karin Venaas og Bjørn F. Nilssen
Varamedlemmer: Nina Lie, Per Kåre Foss,
Simon Næsse, Per Olav Hanssen,
Erik Waldejer og Gaute Vikdal
solo trompet
Ivar Atle Fjordheim
slagverk
Odd Børge Sagland
Zuzana Pestukova
pauker
harpe
Ida Mo
piano
67
Stavanger Symfonikor
Stavanger Symfonikor er et amatørkor. Korets hovedoppgave er å medvirke til fremføringer av større
kor- og orkesterverk i samarbeid med Stavanger Symfoniorkester. Det innebærer møte med musikk fra
mange epoker og i ulike stilformer i stimulerende samarbeid med et profesjonelt orkester og profesjonelle
dirigenter. Koret opptrer også med egne a cappella program når tiden tillater det.
Kateryna Ustyantseva har vært korets dirigent siden høsten 2009. Ida Mo er korets eminente repetitør. Stavanger
Symfonikor har de siste årene hatt rundt 80 aktive medlemmer som øver hver onsdag klokken 18.00 i den gamle
kulturskolen i Bjergsted. Ønsker du å synge sammen med koret, se info på www.sskor.no.
Symfonikoret medvirker på følgende produksjoner sesongen 2015-2016:
Bellini: I Capuleti e i Montecchi (5. november)
Vaughan Williams: Sinfonia Antartica (19. november)
Händel: Messias (2. desember)
Vivaldi: Gloria (26. mai)
TALENTPROSJEKT
AVGJØR VIDERE SATSING
19 utvalgte unge musikktalenter har hittil fått prøve seg som musikere i
Stavanger Symfoniorkesters konsertproduksjoner gjennom De siste fem
sesongene. Og flere flinke ungdommer står på trappene.
Medlemmer Stavanger Symfonikor 2015:
1. Sopran
Nur Pelin Binay
Laure Dieudonné
Brit Dirdal
Brit Sønnøve Drivenes
Siv B. Fiskaaen
Ruth Therese Herrevold
Maria I Brekkunum
Cécile de La Motte Rouge
Linda Jerstad Ishak
Ingeborg Jakobsen
Ingebjørg Jordbrekk
Anne-Gro Randeberg
Kjersti M. Schanche Olsen
Tove Karin Sørvåg
Vidnes Kristin
2. Sopran
Marit E. Apeland Alfsvåg
Berit Hamre
Anne Mari Handeland
Hanne Sofie Hansen
Kari Anne Holte
Kirsten Idland
Gitte Kolstrup
Virge Luhtsalu
Synnøve Myrset
Ingrid Mørkeseth
Isabell Ramon
Åshild Solberg
Kate Lande Pedersen
Tuulikki Pöllänen
Anne Reiher
1. Alt
Marit Anne Almås
Marianne Bjelland
Angelika Fjetland
Natalia Hagen
Anne-Grethe Hansen
Louise Kindingstad
Christina Liv J. Madland
Borgfrid Møen
Turid Rødne
Jorunn Sandve
Hege Holme Sannung
Margaret Wiik Solbakken
Dagmar Spangenberg
Kjersti Torgersen
1. TENOR
Phil Di Valerio
Kåre Dyvik
Lars Fjetland
Dag Einar Hafsø
Malte Hinsch
Per Kolstrup
Kaj Lea
Koen Schoonus
Simon Østgaard
3. Alt
Signe Andressen
Ane Harestad
Margrethe Haugen
Anne Lyon
Karen Mauritzen
Kirsti Mauritzen
Anne Merethe Mæland
Inger Norås
2. TENOR
Leif Eriksen
Trygve Haye
Morten Hellang
Ivar Mundal
Fredrik N. Sandve
Amir Serdarevic
Trond Sjølingstad
Bernhard Gjertsen
Vidar Lund
Eivind Lønnum
Arthur Marraud des Grottes
Lars Helge Myrset
David Rondon
Piotr Szymusiak
2. BASS
Olav Abrahamsen
Kjartan Brunvær
Thor Brunvær
Sigve Dagsland
Erik Danielsson
Harald Gederø
Robert Platt
Tore Solbakken
Våren 2010 startet Stavanger Symfoniorkester jakten på
unge orkestertalenter. I samarbeid med Statoils program
«Morgendagens helter» har til nå 19 håndplukkede,
dyktige musikere i tenårene fått prøve seg i orkesteret på
flere produksjoner i løpet av en sesong. Det gir dem en
forsmak på yrkeslivet som musiker.
Orkestertalentene er mellom 13 og 18 år får spille
fire konserter sammen med SSO, samtidig som de får
veiledning av hver sin SSO-mentor før hver produksjon.
Talentjakten bygger på det arbeidet som allerede
er godt etablert i Rogaland, blant annet gjennom
”Unge musikere” ved Universitetet i Stavanger,
Lørdagsskolen ved Stavanger kulturskole, arbeidet med
ungdomsorkestrene og ikke minst korpsbevegelsen i
Rogaland. Talentprosjektet gir en unik anledning til å få
prøve seg i rollen som profesjonell musiker.
talentprosjektet. Tilbakemeldingene fra ungdommer
som har fått delta i prosjektet gjentar seg: Året som
orkestertalent i SSO var inspirerende og avgjørende for
videre satsing på musikk.
Statoil og Stavanger Symfoniorkester har samarbeidet
helt siden 1990. Statoil har støttet klassiske musikere fra
hele landet like lenge, under programmet Morgendagens
helter. Internasjonale storheter som Christian Ihle
Hadland, Tine Thing Helseth og Leif Ove Andsnes
har alle samarbeidet med Statoil. Andsnes er i dag
ambassadør for Morgendagens helter.
Rekruttering av nye orkestertalenter skjer på våren.
Hvem som er våre utvalgte talenter for sesongen
2015–2016 lanseres i forbindelse med Statoils
utendørskonsert i Bjergsted i juni.
Flere av orkestertalentene fra tidligere år har vært
tilbake i SSO som vikarer i orkesteret i etterkant av
1. BASS
Roar Aurvåg
Øystein Bache
Heinrich Brüggemann
Tor Eriksen
69
CD-UTGIVELSER
GODE
OPPLEVELSER
Mange av orkesterets CD-utgivelser har fått gode kritikker og er blitt belønnet
med utmerkelser i norske og utenlandske media.
Den foreløpig siste utgivelsen, med Antonio Caldara’s
Oratorium Morte e sepoltura di Christo (dobbel-CD), vil
ifølge Stavanger Aftenblad vekke internasjonal oppmerksomhet. Dagbladet skriver at verket er storslagent og
«under Biondi får musikerne i Stavanger virkelig festet
grepet.»
SSOs siste CD-utgivelser
Den forrige CD-utgivelsen med Fabio Biondi som
dirigent, var et annet barokkverk skrevet av en annen
italiensk komponist, Allessandro Scarlatti. I likhet
med Caldara har også Scarlatti levd litt i skyggen av
andre komponister fra den tiden. Trippel CD-en med
Allessandro Scarlattis opera Carlo Re d’Allemagna ble
BBC Music Magazine’s Choice of the Month i april 2014.
Allesandro Scarlatti (1660–1725):
Operaen Carlo Re d’Alemagna (Trippel-CD)
Fabio Biondi, dirigent, åtte sangsolister og SSO
Diapason d’Or
Det franske musikkmagasinet Diapason har gitt flere anerkjennelse til CD-er med Stavanger Symfoniorkester. Sist
gang gjaldt det Arias for Marietta Marcolini med Ann
Hallenberg som solist, Stavanger Kammerkor og SSO under Fabio Biondis ledelse. Den høythengende utmerkelsen
Diapason d’Or ble gitt orkesteret i desember 2012.
Bredt spekter
Stavanger Symfoniorkesters CD-produksjon omfatter
alt fra ukjente mesterverk fra italiensk barokk til dansk
samtidsmusikk. Her finnes også utgivelser med lokale
pop-artister og musikalske eventyr for barn. Største delen
av de omkring 40 CD-ene som SSO har utgitt preges av
norske komponister som Harald Sæverud, Geirr Tveitt,
Fartein Valen og Arvid Kleven.
Arias for Marietta Marcolini
Arier av Gioachini Rossini, Johann Simon Mayr,
Joseph Weigl, Ferdinando Paer, Giuseppe Mosca og
Carlo Coccia
Fabio Biondi, dirigent og Ann Hallenberg, mezzo-sopran,
Stavanger Kammerkor og SSO
Per Nørgård (1932–):
Fiolinkonsert nr 1 og nr 2 og Spaces of Time, for orkester
med piano
Rolf Gupta, dirigent, Peter Herrestahl, fiolin, og SSO
Ludwing van Beethoven (1770–1827) og
Alban Berg (1885–1935):
Fiolinkonserter
Steven Sloane, dirigent, Antje Weithaas, fiolin, og SSO
Se komplett diskografi på:
www.sso.no/se-og lytt/inn-i-musikken/sso-pa-cd
PÅL CHRISTENSEN/STAVANGER AFTENBLAD
Utgivelsen i 2012 med Per Nørgårds to fiolinkonserter
med Peter Herresthal som solist og Rolf Gupta som
dirigent, ble av det britiske Gramophone Magazine
nominert til en Gramophone Award i 2012.
Antonio Caldara (1671–1736):
Oratoriet Morte e sepoltura di Christo, (Dobbel-CD)
Med instrumentalstykker av Caldara, Fux og Vivaldi
Fabio Biondi, dirigent og fiolin, fem sangsolister og SSO
SE HELE PROGRAMMET PÅ WWW.STAVANGER-KONSERTHUS.NO
71
ACROSS
PEOPLE.
SOLUTIONS.
INNOVATION.
Roxar is an international technology company
supplying to the oil & gas industry. The company
develops solutions for reservoir management
and production optimisation for oil & gas companies
challenged with maximising returns from their
reservoir assets. Roxar is a business unit of Emerson
Process Management.
www.roxarcareers.com
BELLTECH ER TOTALLEVERANDØR AV IT-LØSNINGER
FOR SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER
www.belltech.no
The Emerson logo is a trademark and service mark of Emerson Electric Co.
Emerson Process Management. ©2011 Roxar.
73
WE MAKE THINGS HAPPEN
Sterke partnerskap
1. januar 2015 ble Wintershall ny samarbeidspartner med SSO.
Vi er stolte av å støtte nye magiske øyeblikk.
LYKKE TIL
MED EN SPENNENDE
OG INSPIRERENDE
SESONG.
Wintershall har et sterkt engasjement for kunst og
kultur. Vi tror at nye inntrykk gjør oss åpnere og mer
kreative i vårt daglige arbeid. Med vårt hovedkontor
i Stavanger føler vi en nær tilknytning til byen og er
stolte av å gi vår støtte til Stavanger symfoniorkester.
SSO er et verdenskjent orkester med inspirerende
prestasjoner. Wintershall er et internasjonalt selskap
med sterk vekst på norsk sokkel. Begge har skapt
begeistring på hver sine arenaer. Sammen bygger vi på felles verdier som kreativitet og åpenhet.
Gjennom vårt samarbeid vil vi bygge på hverandres
kompetanse for å utvikle talent og lederskap.
Både Wintershall og SSO får ting til å skje. Vi har
ambisiøse mål og et sterkt engasjement. Vi ser frem
til mange magiske øyeblikk.
Wintershall Norge er et datterselskap av Tysklands
største olje- og gassprodusent. Selskapet er heleid av det verdensledende kjemikonsernet BASF.
Siden etableringen i Norge i 2006 har selskapet
hatt en klar vekstambisjon og er i dag blant de
store olje- og gasselskapene på norsk sokkel.
Wintershall har erfart at sterke partnerskap er
nøkkelen til suksess. Vi bygger på gode relasjoner
til våre partnere, andre operatørselskaper og
leverandørindustrien. Wintershall opererer i dag
de produserende feltene Brage og Vega. Vi har
også gjort egne funn på norsk sokkel som nå er
under utvikling.
Wintershall har kontor i Bergen og Stavanger.
Høsten 2016 flytter vi inn i vårt nye hovedkontor i
Jåttåvågen.
www.wintershall.no
Foto: Øyvind Haug
Annonse SUITE
Merkur
Din opplevelse.Vår kunnskap.
nggngngngningningningning/////////// p nggngngngningningningning///////////
I hverdagen på jobb er lunsjpausen en viktig ingrediens. Lunsjen byr på en halvtimes avbrekk
fra travelheten, et sted det går an å koble av, le og prate sammen. Det skal rett og slett
være et pusterom – noe vi i Wilberg er svært bevisst på. Maten skal være variert, allsidig og
appetittvekkende, og personalet skal være muntre og imøtekommende. Sunnhet og trivsel
henger sammen – og ja, det betyr kakestykker og syndige, nystekte vafler innimellom.
Hver dag serverer vi flere tusen måltider til mennesker i ulike bransjer.
Men Wilberg er så mye mer. Vi serverer også publikum og utøvere i de forskjellige,
men flotte storstuene Stavanger Konserthus (gjennom selskapet Spiseriet) og DNB Arena.
Musikk er kultur. Idrett er kultur. Mat er kultur.
wilberg.no
Symfoniorkesteret skaper orden i tonene.
- Det samme gjør vi med tallene.
Merkur & Holmen Regnskap • Autoriserte Regnskapsbyrå • Øvre Holmegate 30
4 0 0 6 S t a v a n g e r • + ( 4 7 ) 5 1 8 9 4 6 7 0 • w w w . m e r k u r s t a v a n g e r. n o
77
100% UNDERHOLDNING.
ALLTID.
Foto: Emile Ashley
Samspill.
Samspill. Harmoni. Morgendagens muligheter. Som stolt
sponsor av SSO og samspillet de leverer ønsker vi å
levere samme opplevelse hjemme i din egen bolig.
Altibox gir deg Norges råeste fiberbredbånd. Det handler
om kapasitet. Til å se det du vil - på den måten du vil.
100% fiber. alltid.
Audi annonse A.indd 1
79
13.05.14 13:4
Nordisk
kombinasjonskraft
Vi leverer innovative
tjenester basert på
tung kompetanse
og bransjespesifikk
erfaring.
Cyber SeCurity. VirkSomhetSarkitektur.
enterpriSe riSk management.
SikkerhetSStyring. Dette er vår unike
kombinasjon av tjenester. 1 400 kolleger i
Sverige og Finland gir styrket evne til å sette
sammen tverrfaglig kompetanse for å løse
våre kunders utfordringer.
combitech.no
CombiteCh er et av Nordens største foretak innen
teknologi-, utviklings- og virksomhetsrådgivning med
mer enn 1 400 medarbeidere i Sverige, Norge og
Finland.
81
Nå sørger vi for
like høy fart i
næringslivet ute
i distriktene som
i Stavanger by.
I løpet av 2016 vil NetCom tilby superdekning
til 98% av Norges befolkning.
Here to serve
the needs of an
evolving industry.
Smarttelefonen gir næringslivet fantastiske muligheter. Derfor gjennomfører
vi en gigantisk dekningsutbygging. I Rogaland har vi bygget ut i hele distriktet.
Med superdekning får bedriften full effekt av mobile tjenester. Kom innom vårt
NetCom Bedriftssenter Stavanger i Luramyrveien 23 for mer informasjon, eller
ring 40 00 73 00. Du kan også lese mer på netcom.no/bedrift.
Every day, the industry’s best minds put more than 150 years
of experience to work. Our three Segments bring technical
expertise, advanced equipment and readily available support to
you anywhere, any time.
Visit nov.com and learn how we are making a difference in our
customers’ operations.
Opplevd hastighet kan variere basert på abonnement og andre forhold.
NOV Rig Systems | NOV Wellbore Technologies | NOV Completion and Production Solutions
© 2015 National Oilwell Varco | All Rights Reserved
PRAKTISK INFORMASJON
BILLETTSALG
Enkeltbilletter til konsertene kan kjøpes i billettskranken
i Stavanger Konserthus, på tlf 51 53 70 00 (velg 1) og
via www.sso.no eller www.stavanger-konserthus.no
Gavekort
Gavekort til Stavanger Symfoniorkesters konserter kan
kjøpes i konserthusets billettskranke.
HOSTING
Salens fantastiske akustikk gjør at hvert host, hvert pip
fra mobiltelefoner og knitring i papir høres godt overalt
i salen. Det skal derfor lite til for å forringe publikums
opplevelse og forstyrre et radioopptak. Heldigvis kan
telefoner skrus av, og et host (ofte målt til 65 decibel!)
reduseres til pianissimo, ganske enkelt ved å dekke
munnen med et lommetørkle eller et skjerf.
PARKERING
Det er parkeringsanlegg under konserthusamfiet med
plass til 290 biler og 14 biler for bevegelseshemmende.
Parkeringsanlegget har heis og 9 betalingsautomater
inne.
FOTOGRAFERING/OPPTAK
All fotografering og alle former for opptak er ikke tillatt
under konsertene uten særskilt tillatelse. Presse eller
andre medier kan kontakte SSO v/ kommunikasjonssjef
på forhånd på telefon 488 91 537.
Rullestol og teleslynge
Det er egne områder i salene med plass for rullestol
brukere. Vi har også ordninger for ledsagerbillett.
Konserthuset har også anlegg til hjelp for hørsels
hemmede. Ta kontakt med billettskranken på telefon
51 53 70 00 (velg 1) for mer informasjon.
Gavebutikk i foajéen
Butikken eies og drives av Stavanger konserthus. Her
finnes musikkrelaterte varer og et bredt gaveutvalg.
Stavanger Symfoniorkesters CD-innspillinger får du
også i konserthusbutikken.
GARDEROBE
Garderobene er ubetjent og tøyet henger på eget
ansvar. La ikke verdigjenstander ligge i garderoben.
Dørene lukkes presis
Dørene inn til konsertsalen åpnes i god tid før konsertstart slik at publikum kan finne sin plass i salen. Dørene
lukkes presis. Publikum som kommer for sent vil om
mulig bli vist inn ved første naturlige pause.
KONSERTENES VARIGHET
Hvor lenge en konsert varer, avhenger av programmet,
men de fleste av våre konserter varer halvannen til to
timer, inklusiv pause.
MOBILTELEFON
Slå den helt av under konsert! Selv som lydløs kan
den forstyrre elektronisk utstyr, teleslynger osv.
Mobiltelefoner som ringer går også ut over alle
konsertopptak og radiosendinger.
MAT & DRIKKE
Restauranten Spiseriet ligger i første etasje og er åpen
til lunsj og middag. Her kan man innta et bedre måltid
før konsertene, eller etter konsertslutt. Barene i publikumsområdene er åpne i forbindelse med konserter.
For bordreservasjon og info, se www.spiseriet.no.
Det er ikke tillatt å ta mat eller drikke med inn i salen.
Bjergsted Kulturpark
Sandvigå og Bjergstedparken er kultursenter og
rekreasjonsområde. Alle institusjonenene Bjergsted
kulturpark har eget felles nettsted med oversikt over alt
som skjer: www.bjergsted.no
Omvisning
Stavanger konserthus tilbyr omvisning hvor du kan
oppleve konsertsalene Fartein Valen og Zetlitz, bli med
backstage og få innblikk i drift, historikk, arkitektur og
akustikk. Omvisningen tar ca 50 minutter.
ENGLISH SUMMARY
The Main Series is the backbone
of the Stavanger Symphony
Orchestra´s concert programme.
In this series you can hear the
whole range of symphonic music,
from the 17th Century and early
baroque to new contemporary
works. Recognition is the keyword of our
Classics Series. In the six Friday
concerts of this series you can hear
some of the indisputable highlights
of the symphonic repertoire, music
that is accessible to everyone, that
has always been popular and that
we guarantee many will recognise.
The Main Series consists of 16
concerts, all on Thursdays and the
6 Classics Series concerts all take
place on Fridays. In addition all
subscribers have the possibility to
invite friends to an exclusive bonus
concert. Subscribers can also take
advantage of good discounts and
benefits.
A Privilege.
It is my great pleasure to invite you
to a new season with the Stavanger
Symphony Orchestra.
Music is universal. It is the language
of the soul and the senses. For
regimes and cultures that restrict
human values the energy that music
creates can be seen as a threat.
During the cultural revolution in
China it was more or less forbidden
to listen to anything other than
military music. The Taliban have
systematically persecuted musicians
and singers because they consider
music to be haram (forbidden by
Allah). In the many societies where
female oppression is prevalent,
music and music-making are
reserved for men. In Norway many
of us take it for granted that we
can listen to symphonic sounds.
Maybe we should take a moment to
remember all those who are unable
to freely discover the world of
music while we have the privilege of
stepping into a new season. Welcome!
Trude Marit Risnes, CEO
We have chosen some specific
meanings of the words. Ten to
twelve of the season´s productions
are worked around this theme and
we have chosen to use Borders
and Boundaries in the following
contexts: geographical and physical
borders, boundaries of the mind,
social boundaries and musical
milestones and divergences.
Hjalmar Kvam, Leader of the
Programme Committee.
See our webpage for more
information, sso.no
Welcome to a
new season
The theme for this season is
Borders and Boundaries. We let
ourselves to be challenged by the
words, by the concepts, with their
different meanings and contexts,
to see what could be brought into
focus of works, combinations and
ideas. Boundaries, delineation,
frameworks, geographical borders,
limits for the sane and insane,
setting and crossing boundaries,
limits of safety, national borders.
The words have many meanings
and are used in countless contexts.
What we know for certain is that we
need a framework around our lives;
we set limits for our children and
need to differentiate between the
internal and the external. Equally
we know that sometimes it is vital to
cross these boundaries, for the sake
of creativity, sometimes crossing
both our own boundaries and those
of others. In a sense we can say that
all great music, and to some extent
all great art, crosses boundaries.
85
FARTEIN VALEN OVERSIKTSKART / SSO
ABONNEMENT
PRISGRUPPE 1
PRISER
PRISGRUPPE 2
3. BALKONG
PRISGRUPPE 3
SPESIALPRIS
6
LØSSALG
2
• Meget gode rabatter i forhold til løssalgspris
• Du får fast plass i Fartein Valen
Blå kategori
125 kr
Grønn kategori 180 kr
Parkett GRÅ plasser (rad 8 og 15): kr 530
(ingen rabatter her)
3. balkong (GULE plasser): kr 180 (voksne) kr 50 (barn/
student)
Korbalkongen legges ut for salg kun til spesielle
konserter. Prisen her vil variere.
Det gis ikke kvantumsrabatt for kjøp av flere billetter.
Abonnementspriser sesongen 2015–2016
HOVEDSERIEN SESONGEN 2015/16
1
38
37
37
36
36
35
35
34
34
33
33
32
32
31
31
30
30
29
29
28
28
27
27
26
26
25
25
24
24
23
23
22
22
21
21
20
20
19
19
18
18
3
2
1
3 700 kr
1 000 kr
800 kr
6
7
19 20 21
6
7
8
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
25 26 27
28
1. BALKONG
5
6
7
8
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 2
9
2
3
17 1
2
3
1
2
3
1
2
3
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 2
8
8
7
6
5
4
8
7
6
5
4
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 2
7
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
25 26 27
28
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
24 25 26
27
4
1
1
5
3
1
1
6
2
1
1
7
1
1
1
8
0
1
1
9
9
2
0
8
2
1
7
2
2
23 24 25 26
4 5 6
27 28
1
4
3
1
1
5
2
1
1
6
17 18 19 20 21 22
8 9 10 11
23 24 25 2
4 5 6 7
6 27
8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 2
4 5 6 7
5 26 27 2
8
8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
24 25 26
4 5 6 7
27
5
4
5
8
7
6
4
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 2
4 25 26 2
7
1 2
8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25
26 27 28
4 5 6 7
1 2 3
4
1
1
5
3
1
1
6
2
1
1
7
1
1
1
8
0
1
1
9
9
2
0
8
21 22 23 24
25 26 27
4 5 6 7
1 2 3
8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25
26 27 28
4 5 6 7
1 2 3
8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
25 26 27
4 5 6 7
1 2 3
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
6 7 8 9 10
24 25 26
27
3 4 5
14 15 16 17 18 19 20 21
7 8 9 10 11 12 13
22 23 24
4 5 6
25
13
12
11
10
9
8
1
1
2
3
4
5
6
7
2
3
4
5
6
7
4
5
6
7
5 1
2
3
4 1
2
3
4
4
3
5
2
2 1
2
3
4
5
1
1
2
3
4
7
6
5
3 1
7
6
6
5
8
7
6
5
4
3
7
6
28
29
28
29
28
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
25 26 27
28 29
8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 2
4 25 26
27 28
8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
25 26 27
28 29
8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25
26 27 28
29 30
8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 2
5 26 27
28 29
3 14 15 16 17 18 19 20 21 22 2
8 9 10 11 12 1
3 24 25 2
6 27 28
29 30
7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
24 25 26
27
8
PARKETT
2
1
8
7
6
3
1
38
36
37
35
36
34
35
33
34
32
33
31
32
30
31
29
30
28
29
27
28
26
27
25
26
24
25
23
24
22
23
21
22
20
21
19
20
18
19
17
18
16
17
2
1
15
1
8
8
7
8
7
6
8
5
7
6
6
2
2
3
1
4
5
6
7
8
1
1
3
3
2
2
2
3
3
GRÅ FELT: Rad 8 og rad 15 i parkett: 3 400 kr
4
400 kr
7
6 2
5 2
24 2
22 23
28
20 21
9 10 11
7
9
2
1
8
1
12 13 14 15 16 17
4 5
5 26
3 1
24 2
6 7
29
22 23
8 9 1
2
28
20 21
3 4
0 11 12 13 1
27
4 15 16 17 18 19
6
2
5 6
25
7 8
3 24
4 1
9 10 11
1 22 2
2
1
12 13 14 15 16 17 18 19 20 2
1
2 3
1
4 5
9 10
6
7 8
2
2
1
1 000 kr
600 kr
1 1
2 1
2
1 500 kr
1 900 kr
3
4
1
4
4
1 900 kr
Barn/student
1
Honnør
5
5
3
6
3
1 000 kr
6
5
5
4
4
3 – GRØNN
1 700 kr
2 300 kr
7
5
2 – BLÅ
Ordinær
8
7
6
PRISGRUPPE 1 – RØD
10 9
10 9
7
6 + VENNEKONSERT
1
12 11
SCENE
16
15
1
1
9 10
1
37
12 11
11 12
5
8
KLASSIKERSERIEN SESONGEN 2015/16
18 1
8
7
6
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 2
4 25 26 27
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 3
0
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25
2 6 2 7 28
29
8
7
6
5
8
7
6
5
4
13 12 11
10 9
GRÅ FELT: Rad 8 og rad 15 i parkett: 5.300 kr
1
2
3 4
5
14
15
16
17 18
Barn/student
1
1
3
14
6
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 2
5 26 27 28
4
3
2
2
15
8
3
19 1
16
7
4
2
1
20 1
4
6
3
2
1
9
5
5
3
2
1
8
4
3
2
2
7
4
3
1
6
12 13
9 10 11
1 900 kr
13 14
1 900 kr
2 500 kr
15
11 12
3 100 kr
3 700 kr
15
1
2
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 2
7
2. BALKONG
5
3
3
2
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 2
8
8
4
3
2
1
3
7
3
2
1
4 1
4
3
2
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 2
9
8
7
14 13
4 300 kr
Honnør
7
6
14 13
Ordinær
16
13 14
3 – GRØNN
16
9 10
2 – BLÅ
6
5
1
2
4 3
7 6 5
14
15
16
18 17
21 20 19
PRISGRUPPE 1 – RØD
5
1
5
1
17
17
6
2
8
16 + VENNEKONSERT
4
1
1 2 3 4
5 6 7 8
9 10 11
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
12
20 21 22 23 24 25 2
6 2 7 2 8 29
30 31 32 3
3 34 35 36
22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32
33 34 35 36 37 38
39 40 41 42
43 44 45 4
6 47 48
275 kr
3
3. VENSTRE SIDEBALKONG
Blå kategori
2
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 2
5 26 27 2
8
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 2
6 27 28 29
350 kr
8
8
Det går også an å bestille abonnement på vår
hjemmeside www.sso.no
1
BARN/STUDENT
Rød kategori
8
7
2
2
350 kr
7
6
2 1
6 5 4 3
9 8 7
12 11 10
18 17 16 15 14 13 12 11 10 9
4 23 22 21 20 19
28 27 26 25 2
32 31 30 29
36 35 34 33
32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22
37 36 35 34 33
41 40 39 38
5 4 4 4 3 42
48 47 46 4
Rabatt for par: Ved kjøp av to abonnement til to
personer med samme adresse, gis rabatt i rød og blå
priskategori i ordinær prisgruppe. Rabatten kan ikke
kombineres med honnør eller barn/student rabatt.
HONNØR
6
5
Bytteordninger: Abonnenter kan bytte inntil tre
konserter fra sin serie til hvilken som helst konsert
arrangert av SSO. (Gebyr kr 50,-)
300 kr
Rød kategori
5
4
1
3
1. HØYRE SIDEBALKONG
Bedriftsabonnement: For spørsmål og bestilling av
bedriftsabonnement og orkesterets tilbud SSO Suite,
kontakt kommunikasjonssjef Gaute Aadnesen på
tlf 488 91 537 eller gå inn på http://sso-suite.no/
Blå kategori
4
3
1
4
400 kr
Bli abonnent: Abonnement kan kjøpes ved å fylle
ut bestillingskupongen i abonnementsbrosjyren og
sende den i posten (porto er betalt). Den kan også
leveres i konserthusets billettskranke, eller du kan
ringe 51 53 70 00 (velg 1). Abonnement kan også
bestilles ved å sende en e-post til [email protected].
Abonnementet gjelder til det sies opp.
ORDINÆR
• Spesialtilbud til utvalgte konserter utenom
abonnement
• Gratis adgang og ekstra vennebilletter til
en eksklusiv «Vennekonsert» ved slutten
av sesongen
3
1 1
1
8
2
2
2 1
5
Rød kategori
3
2
3 1
BILLETTPRISER SESONGEN 2015–2016
Alle priser er inklusive billettavgift
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 2 2 23 24 25 26
27 28 29
30
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 2
9
8
7
6
5
4
9 10 11 12 13 14 15 16 17 1 8 19 20 21 2 2 23 24 25 26 27 28
29 3 0 31 3
2
8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 2 2 23 24 25 26 27 28
29 3 0 3 1
7
6
5
4
3
7
6
5
4
3
2
4 1
OM ABONNEMENT
Det er mange fordeler med å bli abonnent:
4
3
2
1
5 1
8
7
6
5
KORBALKONG
ORGEL
87
ap
RIV UT
n
p
Kulturdepartementet, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune
som våre faste tilskuddparter
Norsk kulturråd
Statoil, vår trofaste samarbeidspartner siden 1990
og
Wintershall, vår andre store samarbeidspartner
Våre samarbeidspartnere i bedriftsvenneforeningen SUITE
Inge Steenslands Stiftelse
Stavanger konserthus og institusjonene i Bjergsted for godt samarbeid i parken
og selvfølgelig våre abonnenter, som utgjør ryggraden i vårt publikum!
VÅRE SUITE-MEDLEMMER
Wintershall
Møller bil
Roxar
Belltech
Spiseriet
Merkur EDB
Lyse
National Oilwell Varco
Møbelgalleriet
Statoil
RosenbergWorleyParsons
Halliburton
Wilberg
Combitech
Across
Netcom
t!
2015//2016
u
Abonnements
konserter
SSO TAKKER
Abonnementskonserter
i Hovedserien og Klassikerserien 2015–2016
Hovedserien
Bernstein, Dorman, Kverndokk
og Ravel
KLASSIKERserien
Hakola og Beethoven
Sibelius
Solist: Inger Dam-Jensen, sopran
Biondi (red.), Geminiani og Rameau
Fauré, Saint-Saëns og Prokofjev
Gubaidulina og Brahms
Ligeti, Bartok og Enescu
Mozartaften
Gjestespill Freiburg Barokkorkester
Solister: Gottfried von der Goltz, fiolin
og Lorenzo Coppola, clarinet d’amour
Strauss og Schumann
Solister: Ole Kristian Dahl, fagott og
Thorsten Johanns, klarinett
Tsjaikovskij, Arutjunjan og Sibelius
Solist: Tine Thing Helseth, trompet
Sibelius, Mahler og Nielsen
Bellini – opera
Solister: Vivica Genaux (Romeo),
Valentina Farcas (Giulietta),
Davide Giusti (Teobaldo),
Fabrizio Beggi (Lorenzo),
Ugo Guagliardo (Capellio)
Nielsen, Rautavaara og
Vaughan Williams
Solister: Marko Ylönen, cello og Paula
Sides, sopran
Fagerlund, Musorgskij og Bruckner
Beethoven og Stravinskij
Hallgrimsson, Ginastera og
Rakhmaninov
Elgar, Britten og Vaughan Williams
Vivaldi og Beethoven
Medvirkende Stavanger Symfonikor
Husk verkorientering kl 18.30 før
hver konsert i Hovedserien.
Beethoven og Dvorak
Solist: Christian Ihle Hadland, klaver
Galskap i operaens verden
Solist: Albina Shagimuratova, sopran
Beethoven og Stravinskij
Humperdinck, Rakhmaninov og
Brahms
Solist: Alexander Romanovsky, klaver
VENNEKONSERTER
9. og 10. juni kl 19.30
Rakmaninov og Tsjaikovskij
Billetter må tas ut i billettskranken –
fra 4. april 2016
Anders Moberg er konferansier i
Klassikerseriens konserter.
www.sso.no
Følg oss på Facebook!

For å LASTE NED HELE - Stavanger Symfoniorkester

Transcription

Similar documents

Abonnement - Stavanger Symfoniorkester

last ned konsertprogrammet - Stavanger Symfoniorkester

Romerike Arbeidersangerforbund

last ned kveldens program

Dyrkingsveileder Solist (D)

Program Julesanger 2014

Julekonsert - Kjøkkelvik Skoles Musikkorps

Klikk her - sfk ajaks

Last ned programmet HER

Fredag 12.juni Levanger kirke kl 14.00-16.00

30 Wonderland Symfoni kontinentalseng