Vedlegg 3 - Sirdal kommune

Transcription

Sirdal kommune
MØTEINNKALLING
UTVALG:
FORMANNSKAPET
MØTESTED:
Rådhuset, Tonstad
DATO:
10.09.2015
TIDSPUNKT:
12:00
Dersom noen er forhindret fra å møte, eller trenger vararepresentant i enkeltsaker, må
utvalgssekretæren snarest mulig få melding om dette på tlf. 38379018. Utvalgssekretæren
innkaller vararepresentant.
Tonstad, 3.09.2015
Jonny Liland
Utvalgsleder
Marit Auset
Utvalgssekretær
-1-
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Side
PS 15/101
Protokoll fra forrige møte
3
PS 15/102
Orienteringer
11
PS 15/103
Referatsaker
12
RS 15/17
Sirdal Høyfjellshotell - Søknad om utvidelse av
skjenkeområde for enkeltanledning
RS 15/18
Frikvarteret - Søknad om ambulerende
skjenkebevilling
RS 15/19
Utomhusarbeider skole og barnehage - status
økonomi og fremdrift
PS 15/104
Revisjon av konsesjonsvilkår for Sira-Kvina
kraftselskap - Høring av forslag til
avtaledokument
18
PS 15/105
Høring av forslag om sammenslåing av Dalane
tingrett og Jæren tingrett
26
PS 15/106
Kvadratruta, evaluering
52
PS 15/107
Skoleskyss / gratis skyss for ungdom.
55
PS 15/108
Vedtekter for kommunal skulefritidsordning i
Sirdal kommune.
58
PS 15/109
Høring av forslag til endringer i
eiendomsskatteregler maskiner m.v. i verk og
bruk
68
PS 15/110
Godtgjørelse til folkevalgte i Sirdal 2015-2019
135
PS 15/111
Høringsuttale Sira-Kvina - fastsetting av
kraftgrunnlag og fordeling av
konsesjonskraftrettigheter - NVEs tilråding av
2015
142
PS 15/112
Eventuelt
259
-2-
Sirdal kommune
LØPENR/SAKSNR:
SAKSBEHANDLER:
DATO:
11993/2015-2012/44
Marit Auset
03.09.2015
UTV.SAKSNR:
UTVALG:
MØTEDATO:
15/101
Formannskapet
10.09.2015
Protokollen fra møte 27.08.2015 godkjennes.
Marit Auset
Arkivleder/konsulent
Vedlegg
1 Protokoll fra møte 27.08.2015
-3-
Sirdal kommune
MØTEPROTOKOLL
UTVALG:
FORMANNSKAPET
MØTESTED:
Rådhuset, Tonstad
DATO:
27.08.2015
TIDSPUNKT:
12:00 – 13:00
MEDLEMMER:
Jonny Liland
Leder
AP
Egil Netland
Nestleder
KRF
Isak A Liland
Medlem
BU
Thor Jørgen Tjørhom
Medlem
SP
Ivar Hognestad
Medlem
FRP
FRA ADMINISTRASJONEN:
STILLING:
Inge Hedenstad Stangeland
Rådmann
Marit Auset
Arkivleder/konsulent
Tonstad, 27.08.2015
Jonny Liland
Utvalgsleder
Marit Auset
Utvalgssekretær
-4-
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
PS 15/93
PS 15/94
Orienteringer
PS 15/95
Referatsaker
RS 15/14
Serveringsbevilling - Brekkebua Catering & Kiosk
RS 15/15
Listerrådet - møteprotokoll 08.06.2015
RS 15/16
Frikvarteret - Søknad om ambulerende skjenkebevilling
PS 15/96
Greater Stavanger - Partnerskapsavtale for ny periode
PS 15/97
Vegrett til adkomst for boliger på Myraleitet, Sinnes
PS 15/98
Henvendelse fra Tonstad Taxi AS vedr støtte til
overnatting for sjåfør i Øvre Sirdal
PS 15/99
Eventuelt
Ordfører Jonny Liland AP satte under sak sakslisten frem spørsmål om sak « Mulighet for
etablering av spise/serveringssted på Tonstad»kunne settes på sakskartet. Det var enstemmig at
saken kunne settes opp og saken fikk saksnummer 15/99.
-5-
PS 15/93 Protokoll fra forrige møte
Forslag til vedtak
Protokollen fra møte 01.07.2015 godkjennes.
Saksprotokoll i Formannskapet - 27.08.2015 – PS 15/93
Behandling
Ingen merknader.
Vedtak
Protokollen fra møte 11.06.2015 ble godkjent.
PS 15/94 Orienteringer
Behandling
Ingen saker.
PS 15/95 Referatsaker
Behandling
Ingen merknader.
RS 15/14 Serveringsbevilling - Brekkebua Catering & Kiosk
RS 15/15 Listerrådet - møteprotokoll 08.06.2015
RS 15/16 Frikvarteret - Søknad om ambulerende skjenkebevilling
PS 15/96 Greater Stavanger - Partnerskapsavtale for ny periode
Forslag til vedtak
-6-
Sirdal kommune inngår ny partnerskapsavtale med Greater Stavanger for perioden 2016 – 2019.
Årlig kostnad utgjør kr 35,- pr innbygger. Med utg. pkt. i 1850 innbyggere blir dette kr 64.750,pr år.
Kostnaden for 2016 og påfølgende år innarbeides i budsjettet under kraftfond.
Saksprotokoll i Formannskapet - 27.08.2015 –PS 15/96
Behandling
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak
Sirdal kommune inngår ny partnerskapsavtale med Greater Stavanger for perioden 2016 – 2019.
Årlig kostnad utgjør kr 35,- pr innbygger. Med utg. pkt. i 1850 innbyggere blir dette kr 64.750,pr år.
Kostnaden for 2016 og påfølgende år innarbeides i budsjettet under kraftfond.
PS 15/97 Vegrett til adkomst for boliger på Myraleitet, Sinnes
Forslag til vedtak
Erklæring av 27.08.2015 om rettighet i fast eiendom for veirett med nødvendige sidearealer til
boligformål over gnr. 9 bnr. 141 og frem til gnr. 9, bnr. 154 godkjennes og signeres.
Avtale av 27.08.2015 for gjennomføring og vedlikehold av tiltakene godkjennes og signeres.
Veiretten følger detaljreguleringsplan med Plan ID 2011005 vedtatt 26. april 2012.
Hjemmelshaver til gnr. 9, bnr. 154 belastes omkostninger for tinglysning.
Behandling
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak
Erklæring av 27.08.2015 om rettighet i fast eiendom for veirett med nødvendige sidearealer til
boligformål over gnr. 9 bnr. 141 og frem til gnr. 9, bnr. 154 godkjennes og signeres.
Avtale av 27.08.2015 for gjennomføring og vedlikehold av tiltakene godkjennes og signeres.
Veiretten følger detaljreguleringsplan med Plan ID 2011005 vedtatt 26. april 2012.
Hjemmelshaver til gnr. 9, bnr. 154 belastes omkostninger for tinglysning.
-7-
PS 15/98 Henvendelse fra Tonstad Taxi AS vedr støtte til overnatting for
sjåfør i Øvre Sirdal
Forslag til vedtak
Tonstad Taxi As ytes et tilskudd på inntil kr 30.000,- (50% av kostandene) som skal dekke
overnatting for sjåfør i Øvre Sirdal. Tilskuddet ytes mot at Tonstad Taxi AS tilbyr drosjetjeneste
i Øvre Sirdal i:
*jul/nyttårshelgen
*vinterferien
*påsken
*hver helg fra januar og ut april
*under Sirdalsdagene
Ordningen er å betrakte som en prøveordning for 2016.
Inndekning
Kr 30.000,- bevilges fra «strategisk». Årsbudsjett kr 300.000,- Brukt pr. 10/8 kr 275.000,Saksprotokoll i Formannskapet - 27.08.2015 – PS 15/98
Behandling
Forslag fra Ivar Hognestad Frp:
Saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen for å få en ny samlet vurdering av
taxiordningen i Sirdal.
Votering
Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 4 mot 1(Krf) stemme.
Vedtak
Saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen for å få en ny samlet vurdering av
taxiordningen i Sirdal.
PS 15/99 Mulighet for etablering av spise-/serveringssted på Tonstad
Behandling
Forslag fra Jonny Liland AP:
-8-
1. Sirdal kommune vurderer å aktivt gå inn for å få etablering av serverings- og
samlingslokale i Tonstad sentrum.
Et slik tilbud er etterspurt og avgjørende for videre utvikling av Tonstad sentrum. Både
innbyggere, unge, tilreisende, næringen og anleggsbransjen etterspør tilbudet.
Konseptet må som utgangspunkt legge til grunn kvelds- og helgeåpent.
Administrasjonen legger frem sak som synliggjør hvordan og om dette kan bli en realitet
gjennom bruk av strategiske midler og grep. Kommunen skal ikke inn på eiendomssiden
av driften.
2. Næringsavdelingen søker fortsatt samarbeidsparter i forhold til Kvæven.
Votering
Forslaget fra Jonny Liland AP ble enstemmig vedtatt.
Vedtak
1.
Sirdal kommune vurderer å aktivt gå inn for å få etablering av serverings- og
samlingslokale i Tonstad sentrum.
Et slik tilbud er etterspurt og avgjørende for videre utvikling av Tonstad sentrum. Både
innbyggere, unge, tilreisende, næringen og anleggsbransjen etterspør tilbudet.
Konseptet må som utgangspunkt legge til grunn kvelds- og helgeåpent.
Administrasjonen legger frem sak som synliggjør hvordan og om dette kan bli en realitet
gjennom bruk av strategiske midler og grep. Kommunen skal ikke inn på eiendomssiden
av driften.
2.
Næringsavdelingen søker fortsatt samarbeidsparter i forhold til Kvæven.
PS 15/100 Eventuelt
Isak A Liland
1) Rente og kapitalmarkedet har endret seg voldsom den senere tid. I denne forbindelse er det
naturlig at også Sirdalsvekst setter ned renta på sine utlån tilsvarende rentefall i markedet.
Dette har stor betydning for næringslivet og Sirdalsvekst sine låntakere. Har Sirdalsvekst satt
ned renta på sine utlån ? I tilfelle ikke; har Sirdalsvekst planer om å gjøre dette?
Rådmannen svarte:
-9-
Utdrag av møteprotokoll Sirdalsvekst KF styremøte 2/3 2015
Sak 05/15 Eventuelt
Rentesats på lån i Sirdalsvekst KF
Vedtak: Rentesatsen holdes uforandret på 3%. Dette finner styre forsvarlig
målt mot nivået på markedsrente på tilsvarende risikolån.
Lavrisikolån. Nom. rente 2.95%
Innovasjonslån . Nom. rente 5.25%
Betinget Innovasjonslån. Nom. rente 6.25%
2) Belysning / tiltak ved gangfelt i Tonstad sentrum og på Myraleitet. Vi har tidligere fått
informasjon om at det skal gjøres tiltak ved gangfeltene i Tonstad sentrum og på
Myraleitet. Dette er ekstra viktig for kommende vinter med tanke på den økede trafikk
anleggsvirksomheten medfører. Kommer tiltakene på plass nå før høstmørket setter inn ?
Rådmannen svarte:
Myraleitet
Arbeidet er i gang og vil bli ferdigstilt før høsten
Tonstad sentrum
Det er blitt gjort noe endringer i hvordan dette løses. Belysningen er dunkel og oppleves som
farlig. Opprinnelig ønsket vi intensivbelysning av utvalgte krysningspunkter i gata gjennom
sentrum. (ca 3 stk) Problemet var at vi ikke kunne intensivbelyse alle krysningspunkter da dette
ville bli svært rart estetisk, og dessuten er noen krysningspunkt mindre brukt enn andre.
Etter anbefaling fra lyskonsulent og entreprenør som har sett på dette har det blitt valgt å
oppgradere lyset gjennom hele Tonstad sentrum til sterkere hvitt lys. (LED lamper)
Vi har fått opplyst at dette vil gi en bedre trafikksikkerhetsmessig effekt enn kun å øke
belysningen på noen krysningspunkter.
Kostanden bæres som før i sin helhet at Statnett med begrunnelse økt anleggstrafikk gjennom
sentrum. Arbeidet er påbegynt og vil bli ferdig før høsten.
-10-
PS15/102Orienteringer
-11-
PS15/103Referatsaker
-12-
Sirdal kommune
Sentralarkiv / Politisk sekretariat
Delegert vedtak
Nr.: 15/16
Refereres i: Rådmannen - delegerte saker
Sirdal Høyfjellshotell AS
Fidjeland
4443 TJØRHOM
DERES REF:
VÅR REF:
SAKSBEHANDLER:
ARKIVKODE:
DATO:
10299/2015 - 2007/177
Maria Tamasi
U63
24.08.2015
SIRDAL HØYFJELLSHOTELL - SØKNAD OM UTVIDELSE AV
SKJENKEOMRÅDE FOR ENKELTANLEDNING
Bakgrunn
Sirdal Høyfjellshotell søker den 30.06.2015 om utvidelse av skjenkeområde for
alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 i anledning Sirdalsdagene på Kvæven. Søknaden gjelder
dagene 04.09.15, 05.09.15 og 06.09.15. Skjenkingen skal foregå i et serveringstelt og et
avgrenset uteområde i tilknytning til teltet.
Regelverk
I henhold til alkohollovens § 4-2 4. ledd kan bevillingen for en enkelt anledning utvides til
også å gjelde utenfor skjenkelokalet.
Kommunens rusmiddelplan kap. 7 Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune for
perioden 2012 – 2016 danner grunnlag for skjenkebestemmelsene i tillegg til alkohollovens
vilkår. Ifølge Alkoholpolitiske retningslinjer pkt. 12 c kan utvidelse av skjenkeområde for
enkeltanledning gis søkere med alminnelig skjenkebevilling. Godkjenning forutsetter at
eksisterende bevilling benyttes på annet sted enn skjenkelokalet eller på annet sted i tillegg til
skjenkelokalet. Utvidelsen kan tillates for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3.
Maksimal skjenketid for gruppe 1 og 2 er fra kl. 08.00 til kl. 02.00 og for gruppe 3 fra kl.
13.00 til kl. 02.00. Maksimale skjenketider gjelder både for skjenking inne og ute.
Hjemmelsbakgrunn
Alkoholloven § 4-2 4. ledd
K-sak 12/33 Bevilling for skjenking av alkohol 2012 – 2016
K-sak 12/31 Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune 2012 – 2016
Vurdering
Søknaden vurderes å være innenfor alkohollovens rammer og rammene i Sirdal kommune
sine alkoholpolitiske retningslinjer.
Postadresse:
Rådhuset
4440 Tonstad
Besøksadresse:
Rådhuset, Tonstad
Telefon:
Telefaks:
Bank kto.:
38 37 90 00
38 37 90 01
31320700038
-13-
Internett: www.sirdal.kommune.no
E-post:
[email protected]
Org.nr.: 964964165
Vedtak
Sirdal Høyfjellshotell gis tillatelse til å utvide sin skjenkebevilling til også å gjelde på
Kvæven. Tillatelsen gjelder bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2.
Skjenkingen kan foregå innenfor følgende tidsrom:
Fredag 04.09.15
Lørdag 05.09.15
Søndag 06.09.15
kl. 12.00 - 02.00
kl. 12.00 - 02.00
kl. 12.00 - 02.00
Skjenkingen kan foregå i et serveringstelt og på et avgrenset uteområde i tilknytning til teltet
i henhold til innleverte tegningen og bildet.
Bevillingshaver må påse at det er satt opp tilstrekkelig vakthold i forbindelse med
skjenkingen.
Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen brevet
kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.
Klagen skal sendes skriftlig til den som har fattet vedtaket, oppgi vedtaket det blir klaga over, den eller de
endringer som er ønskelige, og de grunner du vil føre for klagen. Dersom du klager så seint at det kan være
uklart for oss om du har klaget i rett tid blir du også bedt om å oppgi når denne meldingen kom fram.
Dersom noen med klageadgang vil bestride gyldigheten av vedtaket, herunder fremme krav om erstatning, er
det et vilkår for å reise sak for domstolene at vedkommende har benyttet sin adgang til å påklage vedtaket og at
klagen er avgjort av høyeste klageinstans som står åpen. Det vises til forvaltningsloven § 27 b.
Med hilsen
Rådmann
Kopi sendt til:
Sirdal lensmannskontor v/ Egil Netland
John Birkeland
Marit Auset
Postadresse:
Rådhuset
4440 Tonstad
Besøksadresse:
Rådhuset, Tonstad
Maria Tamasi
Konsulent
Postboks 101
Telefon:
Telefaks:
Bank kto.:
4441
38 37 90 00
38 37 90 01
31320700038
-14-
TONSTAD
E-post:
[email protected]
Org.nr.: 964964165
Sirdal kommune
Sentralarkiv / Politisk sekretariat
Delegert vedtak
Nr.: 15/17
Refereres i: Rådmannen - delegerte saker
Frikvarteret
Revheimsveien 126
4043 HAFRSFJORD
DERES REF:
VÅR REF:
SAKSBEHANDLER:
ARKIVKODE:
DATO:
11603/2015 - 2013/720
Maria Tamasi
U63
25.08.2015
FRIKVARTERET - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING
Bakgrunn
Frikvarteret har den 17.08.2015 søkt om ambulerende skjenkebevilling. Skjenkingen skal
foregå 25.08.2015 og 26.08.2015 på Frikvarteret, Ådneram. Søknaden gjelder skjenking av
alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 til deltakere i lukket selskap (25 personer). Det er søkt
om skjenketid fra kl. 16.00 til kl. 24.00.
Regelverk
Ifølge Alkoholloven § 4-5 kan ambulerende bevillinger gis for all alkoholholdig drikk, men
bare til sluttede selskaper.
Med “sluttet selskap” menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet
krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, f. eks. til bryllup,
konfirmasjon, jubileum osv. Kretsen av personer må ikke være åpen for utenforstående.
Deltakerne må ha en eller annen tilknytning til den eller de som inviterer til selskapet. Det er
ikke tilstrekkelig at man før skjenkingen begynner å skrive seg på en liste eller kjøper
billetter. Vanligvis må initiativet komme utenfra, ikke fra skjenkestedet. I tvilstilfeller må
kommunen, etter skjønn, avgjøre om et selskap kan betegnes som et sluttet selskap i
alkohollovens forstand.
Det skal utpekes en styrer og stedfortreder for bevillingen, jf. § 1-7c første ledd. Det er ikke
krav om bestått kunnskapsprøve, jf. § 1-7c tredje ledd. Det er heller ikke krav om at det skal
innhentes uttalelser fra politiet og sosialtjeneste før bevilling gis.
Leieprisen for ambulerende skjenkebevilling er kr. 310,-/pr gang (jf. § 6-2 Forskrift om
omsetning av alkoholholdig drikk).
Hjemmelsbakgrunn
Lov om omsetning av alkoholholdig drikk § 4-5 (Alkoholloven)
Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk § 6-2
Postadresse:
Rådhuset
4440 Tonstad
Besøksadresse:
Rådhuset, Tonstad
Telefon:
Telefaks:
Bank kto.:
38 37 90 00
38 37 90 01
31320700038
-15-
E-post:
[email protected]
Org.nr.: 964964165
Vurdering
Søknaden vurderes å være innenfor alkohollovens rammer og rammene i Sirdal kommune sine
alkoholpolitiske retningslinjer.
Vedtak
I henhold til Lov om omsetning av alkoholholdig drikk § 4-5, gis det følgende bevilling for
skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2:
Bevillingssøker:
Skjenkelokale:
Skjenkestyrer:
Dato for arrangementet:
Beskrivelse av arrangementet:
Antall deltakere:
Frikvarteret, Revheimsveien 126, 4043 Hafrsfjord
Frikvarteret, Ådneram
Cato Bjerkeli, født 02.02.1968
25.08.2015 – 26.08.2015
lukket selskap
25 (iht. innleverte gjesteliste)
Skjenketider inne:
Gruppe 1 og 2: kl. 16.00 – 24.00
Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen brevet
kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.
Klagen skal sendes skriftlig til den som har fattet vedtaket, oppgi vedtaket det blir klaga over, den eller de
endringer som er ønskelige, og de grunner du vil føre for klagen. Dersom du klager så seint at det kan være
uklart for oss om du har klaget i rett tid blir du også bedt om å oppgi når denne meldingen kom fram.
Dersom noen med klageadgang vil bestride gyldigheten av vedtaket, herunder fremme krav om erstatning, er
det et vilkår for å reise sak for domstolene at vedkommende har benyttet sin adgang til å påklage vedtaket og at
klagen er avgjort av høyeste klageinstans som står åpen. Det vises til forvaltningsloven § 27 b.
Med hilsen
Rådmann
Kopi sendt til:
Sirdal lensmannskontor v/ Egil Netland
John Birkeland
Marit Auset
Postadresse:
Rådhuset
4440 Tonstad
Besøksadresse:
Rådhuset, Tonstad
Maria Tamasi
Konsulent
Postboks 101
Telefon:
Telefaks:
Bank kto.:
38 37 90 00
38 37 90 01
31320700038
-16-
4441 Tonstad
E-post:
[email protected]
Org.nr.: 964964165
Sirdal kommune
Rådmannen
Notat
DERES REF:
VÅR REF:
SAKSBEHANDLER:
ARKIVKODE:
DATO:
11145/2015 - 2014/587
John Birkeland
200
17.08.2015
UTOMHUSARBEIDER SKOLE OG BARNEHAGE - STATUS
ØKONOMI OG FREMDRIFT
Til:
Formannskap
Utvalg for TLM
Utvalg for O/L
Bakgrunn
Det er i budsjett/økonomiplan avsatt 3,0 mill. kr. og 2,1 mill. kr. til utomhusarbeider ved hhv.
Sinnes skule og Tonstad barnehage. Beløp inkl. mva. Planløsninger er godkjent i
hovedutvalgene.
Økonomi
To entreprenører har levert anbud på begge arbeidene, Risa og TS Stangeland. Kommunens
rådgiver tilrår at sistnevnte får arbeidene, ut fra en vurdering av pris og kvalitet.
TS Stangeland hadde laveste anbudssummer for både skole og barnehage. Det ser ut som om
prosjektene vil kunne utføres innenfor tildelte rammer.
Fremdrift
Oppstart er satt til 01.09.15. Begge prosjektene vil i hovedsak bli gjennomført inneværende
år (planlagt finansiering var 2015 og 2016). Unntaket vil være toalett/bod nedenfor Tonstad
barnehage. Tiltaket avventes i påvente av utredning om mulig utbygging/ombygging av
barnehagen (oppdrag gitt av formannskapet). Ved Sinnes skule er sandvolleyballbane
allerede anlagt.
Tonstad, 17/8-15
John Birkeland
Ass. rådmann
Postadresse:
Rådhuset
4440 Tonstad
Besøksadresse:
Rådhuset, Tonstad
Telefon:
Telefaks:
Bank kto.:
38 37 90 00
38 37 90 01
31320700038
-17-
E-post:
[email protected]
Org.nr.: 964964165
Sirdal kommune
Revisjon av konsesjonsvilkår for Sira-Kvina kraftselskap - Høring av
forslag til avtaledokument
LØPENR/SAKSNR:
SAKSBEHANDLER:
DATO:
11492/2015-2007/609
Jørgen Tjørhom
24.08.2015
UTV.SAKSNR:
UTVALG:
MØTEDATO:
15/89
15/52
15/104
15/67
Utvalg for teknikk, landbruk og miljø
Utvalg for oppvekst og levekår
Formannskapet
Kommunestyret
08.09.2015
09.09.2015
10.09.2015
10.09.2015
Innledning
Sira-Kvina kraftselskap (SKk) ble i 1963 tildelt konsesjon for samlet utbygging av Sira- og
Kvinavassdragene. Konsesjonen er tidsubegrenset, men vilkårene kan tas opp til revisjon
etter 50 år. Krav om revisjon av konsesjonsvilkår ble oversendt NVE i 2010. I
kravsdokumentet fremgår de vesentligste ulemper for allmenne interesser, herunder
begrunnede krav om avbøtende tiltak. NVE har bekreftet at de i løpet av kort tid vil
igangsette revisjon for konsesjonene tilhørende SKk.
Kommunen og SKk har gjennom lengre tid sett på mulighetene for å oppnå lokal enighet om
tiltak som etter en positiv kost-nyttevurdering fremstår som egnet til å bedre miljøtilstanden i
vassdragene, samtidig som en i størst mulig grad opprettholder, og aller helst øker,
produksjonen av miljøvennlig fornybar vannkraft.
Denne tilnærming er i tråd med konsesjonsmyndighetenes «Retningslinjer for revisjon av
konsesjonsvilkår», der partene i en revisjon oppfordres til å forene økt vannkraftproduksjon
med samtidig å forbedre vassdragsmiljøet i eksisterende vassdragskonsesjoner.
Frivillighet og samarbeid om løsninger lokalt, vil kunne bidra til raskere saksbehandlingstid
hos NVE enn det som har vært erfaringene så langt. I de konsesjoner som har blitt revidert,
har dessuten resultatene sett fra kommunenes ståsted vært skuffende.
Avtaledokument
For å komme frem til gode løsninger har SKk fått utarbeidet et stort antall fagutredninger,
som grunnlag for å finne frem til gode og kostnadseffektive løsninger. På bakgrunn av
fagutredninger og innspill gjennom revisjonsprosessen, har SKk utarbeidet et forslag til
avtaledokumentet med tiltak som skal gjennomføres den neste femårsperioden. Tiltak som vil
få stor nytteverdi for både innbyggere og tilreisende. I tillegg til flere konkrete forslag til
minstevannføring, og ulike former for avbøtende tiltak, settes det av et betydelig beløp til
1
-18-
viktige friluftsformål. Samlet sett mener vi forslaget er et godt utgangspunkt for en videre
dialog med SKk.
Formålet med denne saken er å gi en kort presentasjon og vurdering av innholdet i
avtaledokumentet før det legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager, slik at flest mulig får
anledning til å komme med innspill til dokumentet før det fremmes til ny politisk behandling,
og oversendes NVE som innspill til revisjonsprosessen.
I avtaledokumentet vises det til en stor mengde fagutredninger, som samlet utgjør et omfang
på om lag 1400 sider. Dette vil sammen med avtaledokumentet bli tilgjengeliggjort på
kommunens hjemmeside www.sirdal.kommune.no/nyheter/horinger Det er i fagutredningene
de ulike tiltakene gjennomgås nærmere i detalj.
Forholdet til revisjonsprosessen
Avtaledokumentet vil ikke erstatte en ordinær revisjonsprosess, men med stor grad av
sannsynlighet bidra til en raskere saksgang. Avtaledokumentet vil heller ikke fange opp alle
elementer som har blitt løftet frem i kravsdokumentet, eller som måtte komme opp i årene
fremover. Gjennom revisjonsprosessen vil imidlertid gjeldende konsesjonreglement blir
supplert med moderne naturforvaltningsvilkår, som i større grad åpner opp for muligheter til
å stille krav om undersøkelser og tiltak for å redusere eller fjerne effekter av
vassdragsreguleringen.
Gjennomgang av hovedelementer i avtaledokumentet:
Siravassdraget
I tabellen nedenfor vises foreslåtte tiltak i Siravassdraget, med sidevassdrag, ned til
Lundevannet. Størsteparten av tiltakene er knyttet til arealer i Sirdal kommune. Der er satt
følgende funksjonsmål for vassdraget:
«Bedre de økologiske forhold i terskelbasseng og redusere begroing og sedimentering i
vassdraget. Legge til rette for økt utøving av friluftsliv i vassdraget.»
2
-19-
I all hovedsak kan tiltakene deles opp tre i kategorier; minstevannføring, biotopjusterende
tiltak, og kompenserende tiltak for friluftsliv. Disse drøftes fortløpende nedenfor.
Minstevannføring
Krav til økt minstevannføring ble fremmet av flere gjennom innspill til kommunens
revisjonsprosess. Dette har også vært et av de vanskeligste punktene i samtalene så langt med
SKk. Utgangspunktet for prosessen var jo å få til gode miljøforbedringer og samtidig legge til
rette for økt kraftproduksjon. Tanken har vært at når en får til økt produksjon, så har en mer å
gi i forhold til minstevannføring. SKk har kjørt et stort kartleggingsprosjekt for å få frem
mulighetene for ny produksjon.
I Sirdal dreier det seg først og fremst om et prosjekt kalt Storå, som er et godt kraftprosjekt.
Siden kraftprosjektet ligger innenfor et landskapsvernområde, er det på nåværende tidspunkt
usikkert om dette vil få konsesjon. Prosjektet er enda ikke omsøkt. Andre prosjekter i Sirdal
er stort sett lagt bort på grunn av dårlig bedriftsøkonomi. I Kvinesdal kommune er
situasjonen annerledes. Her foreligger to gode kraftprosjekter som vil gi et betydelig tilskudd
med ny fornybar energi, samtidig som en får til mer miljørettet vannføring i Kvina.
For Siravassdraget foreslår SKk minstevannføring fra Skreåna, som det viktigste tiltaket for å
få til minstevannføring i Sira. Restfeltet er relativt stort, og utløpet møter Sira ved Omlid, rett
nedenfor Dorgefoss, hvor hovedelva ofte er tilnærmet tørrlagt.
Det er i avtaledokumentet lagt til grunn at minstevannføringen i Skreå og strekningen i Sira
fra Omlid til Sirdalsvatn løses ved å bygge en 5 meter høy dam i utløpet av Ytre Skreåvatn og
bruke Ytre Skreåvatn som reguleringsmagasin for slipp av minstevannføring. Dette vil si at
3
-20-
deler av restfeltet til Skreå blir holdt igjen og sluppet når behovet er størst i Skreå og Sira.
Det er foreslått slipp av vann tilsvarende en minimumsvannføring målt i Sira ved Rekevik på
2 m3/s i perioden 1. juni – 31. august og 1 m3/s i perioden 1. september – 31. mai.
Vi mener det er fornuftig å gjøre nytte av restfeltet til Skreå ved etablering av
minstevassføring i Skreå og Sira, men vi er usikre på om det er lurt å låse avtalen til en
forutsetting om at det oppnås konsesjon for regulering av Ytre Skreåvatn. Det er i
utgangspunktet noe kontroversielt å etablere nye vassdragsinngrep for å bøte på skadene fra
eldre inngrep. Hva skjer med minstevannføringen i Skreå og strekningen i Sira fra Omlid til
Sirdalsvatn dersom det ikke oppnås konsesjon?
I fagrapporten blir det av landskapshensyn anbefalt at Ytre Skreåvatn holdes helt fritt for
tiltak og beholdes i naturtilstanden. Rapporten anbefaler i stedet en justering av utløpene til
andre små og avgrensede vannforekomster slik at man oppnår en fordrøyning og demping i
restfeltet. Dette bør kunne legges inn i som en plan B i avtalen for å gjøre den mer robust.
Vi mener at regulering av Ytre Sreåvatn trolig kan forsvares i et større energi- og
miljøperspektiv. Man unngår tap av svært verdifullt magasinert produksjonsvann som brukes
til produksjon i både Tjørhom og Tonstad kraftverk. Dette bidrar i sin tur til å redusere
presset på nye alternative energiprosjekter. Bruk av Ytre Skreåvatn som
minstevannføringsmagasin gir en fleksibilitet til å designe et vannslipp som vi ikke ser for
oss at man vil kunne oppnå gjennom spredte tiltak i restfeltets mindre vannforekomster. Vi er
åpne for at man kan gjøre begge deler – regulere Ytre Skreåvatn og justere utløpene til andre
små vannforekomster i restfeltet – dersom nærmere utredninger for Sira skulle tilsi at dette er
formålstjenlig.
I avtaleforslaget er minimumsvannføringen i Sira låst til en spesifikk vannføring målt ved
Rekevik. Vi kan ikke se at det er tilstrekkelig faglig grunnlag for å gjøre dette. Vi ønsker en
mer fleksibel ordning som er fundert i klare og etterprøvbare funksjonsmål og
miljøparametere. Terrateknikk AS har lagt frem forslag til et sett funksjonsmål og
miljøparameter i møte med Sirdal kommune, Sira-Kvina, Fylkesmannen og prosjektleder for
Sira-Kvina vannområde den 15. april 2015. Tankegangen er at man kan overvåke
miljøparameterne og finjustere slippet av vann til de nivåer som er tilstrekkelig for å oppnå
funksjonsmålene i ulike deler av elveløpet gjennom året. Målet er å oppnå ønsket resultat ved
minst mulig slipp av vann.
Vi har på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å vurdere om Skreå sitt restfelt vil gi nok
vann til å dekke minstevannføringsbehovet i Sira for strekningen Omlid til Sirdalsvatn. Her
må vi avvente arbeidet med funksjonsmål som pågår nå, og som vil fullføres i løpet av høsten
2015.
Når det gjelder sidevassdrag, utenom Skreåna, anbefaler fagrapportene for disse
minstevannføring i Rostøltjødnbekken, Smogåna, Ousdalsåna, Josa og Lilandsåna. Vannslipp
her er i avtaledokumentet heftet med et forbehold om at det oppnås konsesjon for Storå
kraftverk uten vesentlige avvik fra søknad.
Vi har forståelse for at Sira-Kvina ønsker å ta forbehold om gjennomslag for ny
kraftproduksjon, men ser det som problematisk at tiltak i enkeltvannforekomster blir spesifikt
knyttet til gjennomslag for et enkeltprosjekt.
Kommunene og SKk har – som nevnt innledningsvis i avtaledokumentet – et felles ønske om
«å få til best mulig løsninger som i størst mulig grad opprettholder og aller helst øker
produksjonen av miljøvennlig fornybar vannkraft samtidig som en får til betydelige
4
-21-
miljøforbedringer i vassdragene og en forbedret bruk av vassdragene og tilliggende
landskap».
Målet om å opprettholde, og aller helst øke produksjonen, er ikke geografisk betinget – 1
GWh kraftproduksjon er 1 GWh kraftproduksjon uansett hvor i kraftsystemet den produseres.
For å oppnå målet om miljøforbedringer i vassdragene, er vi avhengig av at tiltakene skjer
der hvor kunnskapsgrunnlaget tilsier at tiltakene vil ha størst positiv effekt. Dersom en ser
muligheter for ny kraftproduksjon innenfor SKk konsesjonsområde totalt sett, for eksempel
gjennom prosjektene i Kvina, så blir et tap på 8 GWh gjennom minstevannføring Sira relativt
marginalt. Samlet sett for konsesjonsområdet så får vi jo gode miljøløsninger og økt fornybar
kraftproduksjon.
Når fagrapporten for hovedelva Sira er ferdigstilt, vil vi ta en ny runde med SKk for å se på
forhold knyttet til minstevannføring. Mest mulig enighet rundt dette temaet, vil være gunstig
for den videre revisjonsprosessen, men ikke avgjørende for fremdriften i prosjektet.
NVE har meldt tilbake at de synes det er positivt at en forsøker å komme frem til lokal
enighet, samtidig som de er klar på at fastsetting av minstevannføring ikke hører hjemme i et
avtaledokument mellom regulant og kommune. Gjennom revisjonssaken vil NVE selv
vurdere om det skal fastsettes minstevannføring og eventuelt nivå for denne.
Vi mener det har en selvstendig verdi om berørte aktører kan komme frem til et omforent
forslag, noe vi mener vil gi mulighetene for en mer smidig revisjonsprosess.
Biotopjusterende tiltak, og kompenserende tiltak for friluftsliv
I prosessen med avtaledokumentet har SKk gjennomført et betydelig antall fagutredninger.
Dette for å sikre at tiltakene som skal gjennomføres er faglig godt funderte, og mest mulig
kostnadseffektive.
På bakgrunn av fagrapportene foreslås det relativt omfattende tiltak den neste
femårsperioden. Her nevnes opprenskning av sedimenter, fjerning av problemvegetasjon,
ombygging av terskler og rydding av flomsoner. I tillegg nevnes kompenserende tiltak for
friluftsliv, som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor.
Samlet sett skal det ifølge planen gjennomføres tiltak i henhold til de ulike planene i
Siravassdraget for til sammen om lag 13 millioner kroner i løpet av den neste
femårsperioden. Vi legger til grunn at disse tiltakene vil gi gode effekter for
vassdragsmiljøet, til glede for innbyggere og besøkende. I tillegg skal det brukes 5 millioner i
samme periode på kompenserende tiltak for friluftsliv på grunn av vassdragsreguleringene i
den delen av Sira som ligger i Sirdal kommune.
Det har blitt utarbeidet en egen plan for friluftslivstiltak, som har blitt til gjennom en grundig
prosess. Det har vært gjennomført høringsrunder og informasjonsmøte. Forslag til
prioritering av tiltak i planen, har blitt lagt frem av en arbeidsgruppe bestående av
representanter fra SKk, Sirdal kommune og Sirdalsferie AS.
I følge avtaledokumentet så skal det settes av 1 million kroner i året over fem år. Vi foreslår
at administrasjonen legger frem forslag til bruk av de årlige midlene i forbindelse med
budsjettprosessen. Da får en mulighet til å vurdere midlene sammen med andre aktuelle
finansieringskilder, både egne og eksterne.
5
-22-
Fjellområder med flerårsmagasin i øvre deler av Kvinavassdraget og Siravassdraget
I tabellen nedenfor vises foreslåtte tiltak i fjellområder med flerårsmagasin i øvre deler av
Kvinavassdraget og Siravassdraget. Følgende funksjonsmål er valgt for disse arealene:
«Bidra til et økt kunnskapsnivå for å ivareta villreinstammen gjennom FoU i samarbeid med
forvaltningen. Legge til rette for økt tilgjengelighet til magasinene uten at det går på
bekostning av villreininteresser. Etablere reproduksjonsdyktige fiskebestander i regulerte
vassdrag.»
Forskning på vassdragsreguleringene effekter på villrein
Gjennom innspill til revisjonsprosessen har flere høringsparter ment at SKk må iverksette
tiltak for å ivareta villreinstammen. Forslag om ulike tiltak har blitt skissert, men pr i dag har
vi ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilke tiltak som virker. I avtaledokumentet forplikter SKk
å bidra med om lag 2 millioner for å bidra med forskning på vassdragsreguleringene effekter
på villrein. Dette arbeidet skjer i samarbeid med forvaltningen. På bakgrunn av
forskningsresultatene, vil det være aktuelt for SKk å bidra med økonomisk støtte til
avbøtende tiltak for villreinen.
Økt tilgjengelighet og kompenserende tiltak for friluftsliv i SVR
I avtaledokumentet har SKk forpliktet seg til å bedre tilgjengeligheten til
reguleringsmagasinene gjennom utbedring av båtslipp, så lenge dette kan skje uten at dette
går på bekostning av villreininteresser.
Avtaledokumentet inneholder også 2 millioner til kompenserende tiltak for friluftsliv i SVR.
Gjennom revisjonsprosessen fikk vi inn flere forslag til tiltak som kan være aktuelle å
gjennomføre. Tiltakene er i all hovedsak tatt inn i plan for friluftslivstiltak. På samme måte
som for midlene som er satt av til tiltak knyttet til Sira ned til Sirdalsvannet, foreslår vi at
administrasjonen legger frem forslag til bruk av midlene så snart avtalen er godkjent av
begge parter.
I revisjonsprosessen fikk vi inn flere innspill som knytter seg til magasinrestriksjoner, og da
særlig i forhold til Gravatn/Valevatn. Dette er reguleringsmagasin som ligger sentralt i den
delen av kommunen der hensynet til reiselivet gjør seg sterkest gjeldende. SKk har gjennom
6
-23-
sitt utredningsarbeid sett nærmere på aktuelle tiltak, herunder et nytt regime for samkjøring
av magasinene Gravatn/Valevatn og Svartevatn.
I fagrapporten anbefales det en nærmere utredning (Terrateknikk utredning nr. 32a – 2012). I
sin tilråding skriver Terrateknikk følgende:
«Etter Terrateknikk sin vurdering gir stor reguleringsbruk av magasinet så store konflikter
mellom både landskapsverdiene sommerstid og friluftsbruken vinterstid, at det er nødvendig
å konkretisere hvorvidt et endret regime for samkjøring av Gravvatn/Valevatn magasinet mot
Svartevannsmagasinet kan avbøte virkninger for den ene eller annen av disse viktigste
bruksperiodene for allmenhetens bruk av Gravvatn/Valevatn – magasinet uten for store
virkninger for kraftsystemet.»
Terrateknikk sitt forslag er at man prioriterer oppfylling av Gravatn/Valevatn magasinet
under snøsmeltingen, slik at man oppnår en høy vannstand i magasinet til fordel for
landskapet sommerstid. Om høsten prioriteres fylling av Svartevannsmagasinet, mens
Gravatn/Valevatn magasinet kjøres ned og stabiliseres på et produksjonsmessig egnet nivå
som gir mer forutsigbare isforhold og letter ferdselen i reguleringssonen. Samkjøringsregimet
må kunne avvikes i perioder med begrenset tilsig.
Vi ønsker å få belyst hvilke energisikkerhets- og kostnadsmessige tap man vil kunne forvente
ved innføring av et slikt samkjøringsregime med mulighet for avvik i perioder med begrenset
tilsig. Vi mener tiltaket er aktuelt dersom det lar seg gjøre uten for store negative virkninger
for kraftsystemet.
Utover de lovnader som knytter seg til gjeldende konsesjon, så vil kraftselskapet forplikte seg
til et bidrag på 2 millioner til en tematisert installasjon på Sirdal fjellmuseum, dersom Storå
blir utbygd. Vi mener posten kompenserende tiltak til friluftsliv kunne være styrket, og at
eventuelle tilskudd som knyttes til en fremtidig utbygging av Storå heller avklares i en egen
prosess, dersom det blir aktuelt å omsøke dette prosjektet.
Forslag til vedtak
Sirdal kommune mener at forslaget til avtaledokument samlet sett er et godt utgangspunkt for
videre dialog med Sira-Kvina kraftselskap. Forslaget innebærer at mange gode tiltak blir
gjennomført i løpet av den neste femårsperioden. Forslaget tar samtidig hensyn til produksjon
av fornybar kraft. Vi mener det har en selvstendig verdi om berørte aktører kan komme frem
til et omforent forslag, noe vi mener vil gi mulighetene for en mer smidig revisjonsprosess.
Forslaget legges ut på høring.
Merknader:
Vi mener det er fornuftig å gjøre nytte av restfeltet til Skreå ved etablering av
minstevassføring i Skreå og Sira, men vi er usikre på om det er lurt å låse avtalen til en
forutsetting om at det oppnås konsesjon for regulering av Ytre Skreåvatn.
I avtaleforslaget er minimumsvannføringen i Sira låst til en spesifikk vannføring målt ved
Rekevik. Vi kan ikke se at det er tilstrekkelig faglig grunnlag for å gjøre dette. Vi ønsker en
mer fleksibel ordning som er fundert i klare og etterprøvbare funksjonsmål og
miljøparametere.
7
-24-
Vi har forståelse for at Sira-Kvina ønsker å ta forbehold om gjennomslag for ny
kraftproduksjon, men ser det som problematisk at tiltak i enkeltvannforekomster blir spesifikt
knyttet til gjennomslag for et enkeltprosjekt.
I følge avtaledokumentet så skal det settes av 1 million kroner i året over fem år. Vi foreslår
at administrasjonen legger frem forslag til bruk av de årlige midlene i forbindelse med
budsjettprosessen. Da får en mulighet til å vurdere midlene sammen med andre mulige
finansieringskilder, både egne og eksterne.
Et nytt regime for samkjøring av magasinene Gravatn/Valevatn og Svartevatn bør etter vårt
syn utredes nærmere i tråd med anbefalingene i fagrapporten.
Rådmann
Jørgen Tjørhom
Prosjektleder fornybar energi
8
-25-
Sirdal kommune
Høring av forslag om sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett
LØPENR/SAKSNR:
SAKSBEHANDLER:
DATO:
11826/2015-2008/1481
31.08.2015
UTV.SAKSNR:
UTVALG:
MØTEDATO:
15/105
15/70
Formannskapet
Kommunestyret
10.09.2015
10.09.2015
Sammendrag
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag om å slå sammen noen av
tingrettene, herunder Dalane tingrett og Jæren tingrett. Høringsfristen er 5. september 2015,
men Sirdal kommune har fått forlenget denne med en uke.
Bakgrunn
Justis- og beredskapsdepartementet sendte i juni 2015 på høring et forslag om å slå sammen
noen av landets tingretter, se vedlegg. I forslaget er det ikke åpnet opp for at
enkeltkommuner kan skifte tingrettstilhørighet i forbindelse med sammenslåingene,
eksempelvis at Sirdal skifter fra Dalane til Lister tingrett.
Sirdal kommune inngår sammen med kommunene: Eigersund, Lund, Sokndal og Bjerkreim i
Dalane tingrett som har sete i Egersund. Samlet innbyggertall i domssognet er 26000
innbyggere. Dalane tingrett har 2 dommere og 2 saksbehandlere.
Jæren tingrett består av kommunene: Sandnes, Gjesdal, Hå, Time, Klepp og Forsand. Samlet
innbyggertall i domssognet er ca. 141000 innbyggere. Jæren tingrett har i underkant av 30
årsverk, herunder 12 dommere. Jæren tingrett er lokalisert til tinghuset i Sandnes.
Departementet foreslår å slå sammen Dalane tingrett og Jæren tingrett til en domstol
lokalisert i tinghuset i Sandnes. Departementet mener at en slik større domstol gir grunnlag
for bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og
saksbehandlere, økt mulighet for å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle
administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær,
ferieavvikling m.v.
Strukturutvalget (NOU 1999:22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha færre enn
5 dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23
(2000-2001), hvor det ble lagt til grunn at ingen domstol bør være på mindre enn fire
dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som
ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform.
Høringsnotatet gir lite informasjon om saksmengde, fordeling sivile saker/straffesaker og
fordeling av saker på den enkelte kommune. Rådmannen har derfor tilskrevet Dalane tingrett
for å få opplysninger om disse forholdene for tingretten samlet og for Sirdal. Sorenskriveren
svarer at de ikke har slik statistikk for sakene som går for tingretten, men han gir likevel en
skriftlig tilbakemelding basert på overslag og erfaringer.
-26-
Dalane tingrett har ca. 70 sivile saker per år og ca. 70 meddomssaker (straffesaker), samt ca.
200 enedommersaker (tilståelsessaker, ransakingsbeslutninger m.m.). Tingretten registrerer
ikke hvilken kommune sakene «tilhører». Når det gjelder straffesaker er det også slik at
straffesakene går i den rettskrets de er begått uten at verken tiltalte eller fornærmede trenger å
bo eller ha noen annen tilknytning til kommunen.
Dalane tingrett har anslagsvis 3-5 sivile saker per år knyttet til Sirdal og disse er i hovedsak
knyttet til Øvre Sirdal (skjønn, rettssaker mellom grunneier og hytteeier o.l.). Nesten
utelukkende i sivile saker settes retten i Sirdal. Straffesaker (meddomsrett) med tilknytning til
Sirdal er ca. 1-2 per år. Typisk er at handlingen er begått i Sirdal, men at tiltalte/fornærmede
ikke nødvendigvis trenger å bo der. Straffesaker settes i Egersund.
Hjemmelsbakgrunn
Vurdering
Organisering av domstolene er viktig for innbyggere og lokalt næringsliv, selv om de
færreste vil ha direkte befatning med tingrettene flere ganger i livet. Slik sett kan det for
Sirdals innbyggere bety lite til eller fra om tingretten er lokalisert i Egersund eller Sandnes.
For innbyggere øverst i Sirdal er det omtrent samme avstand til Sandnes som til Egersund.
Det er få saker i Dalane tingrett som kan henføres til Sirdal. Ofte gjelder sakene personer som
ikke er fast bosatt i kommunen. Det vil likevel være viktig at sivile saker blir behandlet lokalt
ved at retten settes i Sirdal slik praksis har vært fram til nå.
Sirdal tilhører Rogaland politidistrikt og Dalane politienhet med politistasjon i Egersund.
Politiet i Egersund ønsker at tingretten opprettholdes i Egersund. Med tanke på straffesaker er
det naturlig at Sirdal fortsetter å tilhøre Dalane tingrett/Dalane og Jæren tingrett.
Departementet åpner heller ikke opp for å flytte Sirdal til Lister tingrett. En slik overflytting
hadde vært unaturlig og lite gunstig for Sirdølene ettersom det er enklere å ta seg til Sandnes
enn til Farsund.
Sammenslåing av tingretten i Dalane med Jæren tingrett med lokalisering i Sandnes
innebærer en sentralisering og bortfall av kompetansearbeidsplasser i distriktene (Egersund).
Dette er en uheldig utvikling selv om antallet arbeidsplasser er lite. Det vil bli større avstand
rent fysisk, men også psykologisk, mellom tingretten og distriktskommuner som ligger langt
fra tingretten. Sannsynligvis fører ikke sammenslåingen til spesielt store utfordringer for
innbyggere og næringsliv i Sirdal.
Bruk av ny teknologi ved gjennomføring av rettsaker i form av vitneforklaringer via
telefon/videoløsninger kan bøte på noe av ulempene ved større avstander til tingretten. Det
bør være mulig for vitner å avgi forklaring for retten uten nødvendigvis selv å møte fysisk
med tilhørende reise- og ventetid.
Det er mulig å spekulere hvorvidt en sammenslått Dalane og Jæren tingrett på sikt kan bli
sammenslått med tingretten i Stavanger. Det er vanskelig å spå om dette, men en slik
sammenslåing krever et nytt, stort tinghus i Stavanger. Det er ikke avsatt statlige midler
verken til planlegging eller bygging av en slik rettsbygning. Et slikt scenario er derfor
usikkert på kort- og mellomlang sikt.
Konklusjon
Sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett medfører en sentralisering av en viktig
samfunnsoppgave. Ettersom Sirdal inngår i Rogaland politidistrikt og har mange
-27-
fritidsbeboere fra Jæren er det er naturlig at Sirdal fortsatt er den del av en sammenslått
Dalane og Jæren tingrett.
Under forutsetning av at praksisen med å behandle sivile saker i Sirdal ved å sette rett i Sirdal
videreføres og at det tas i bruk nye kommunikasjonsløsninger som vitneforklaringer via
telefon og videoløsninger med tanke på redusere reise- og ventetid for innbyggere og
næringsliv i Sirdal bør Sirdal kommune kunne støtte en sammenslåing av tingrettene.
Forslag til vedtak
En sammenslåing av Dalane og Jæren tingrett med sete i Sandnes innebærer en sentralisering
av domstolene sett fra Sirdal. Dette er en uheldig utvikling med tanke på opprettholdelse av
kompetansearbeidsplasser i distriktene.
Under forutsetning av at praksisen med å behandle sivile saker i Sirdal ved å sette rett i Sirdal
videreføres og at det tas i bruk løsninger for vitneforklaringer ved bruk av telefon/bildeoverføring slik at innbyggere og næringsliv i Sirdal får redusert reise- og ventetid, kan
Sirdal kommune støtte en sammenslåing av Dalane og Jæren tingrett.
Rådmann
Parter i saken
Justis- og beredskapsdepartementet
Eigersund kommune
Bjerkreim kommune
Sokndal kommune
Lund kommune
Dalane tingrett
Vedlegg
1 Høringsnotater - forslag til sammenslåing av tingretter
-28-
Høring – Forslag til sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark
tingrett
1. Innledning
Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i
domstolstrukturen i Telemark. I høringsnotatet foreslår departementet at Aust-Telemark
tingrett og Nedre Telemark tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Skien.
Departementet foreslår at den nye tingretten får navnet Telemark tingrett.
Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing.
2. Bakgrunn
På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet
Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på
sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på
henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en
gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått
lokalisering er uthevet):
Nedre Telemark tingrett (Skien)
Aust-Telemark tingrett (Notodden)
Jæren tingrett (Sandnes)
Dalane tingrett (Egersund)
Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim)
Fosen tingrett (Brekstad)
Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund)
Kongsberg tingrett (Kongsberg)
Bergen tingrett (Bergen)
Nordhordland tingrett (Bergen)
Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene
skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det
rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet.
Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav
til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha
omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag
for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat
spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og
saksbehandlere ved domstolen.
1
-29-
Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle
rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer
rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør
en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med
hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å
innføre nødvendige sikkerhetstiltak.
I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl.
res 28.11.2014) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering
eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon.
Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i
hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og
effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering.
Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem
foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem
forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/Nordhordland tingrett og Kongsberg
tingrett/Eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke
domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt
arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing
innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende
domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar
til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig
tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene
sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av
domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab
av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og
sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat
spesialisering.
De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av
kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall
politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal
tilhøre dersom det er hensiktsmessig.
3. Sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett
Dagens domstolstruktur i Telemark
Domstol
Lokalisering
Kommuner i domssognet
Samlet
innbyggertall
AustTelemark
tingrett
Nedre
Telemark
tingrett
Notodden
Hjartdal, Notodden, Tinn,
Bø, Sauherad
31 000
Årsverk
(dommere*/
saksbehandlere)
6,5 (3/3,5)
Skien
Bamble, Porsgrunn, Siljan,
Skien, Drangedal, Kragerø,
Nome
127 000
27,8 (11/16,8)
2
-30-
VestTelemark
tingrett
Kviteseid
Vinje, Tokke, Fyresdal,
Nissedal, Kviteseid og
Seljord
14 000
4,5 (2/2,5)
*herunder dommere og dommerfullmektiger
Departementet foreslår at Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett slås sammen til
én domstol lokalisert i tinghuset i Skien. Navnet på den nye domstolen foreslås å være
Telemark tingrett, siden domstolen vil dekke over 90 % av innbyggerne i fylket.
Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig
kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt
mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative
rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv.
Den nye domstolens ordinære bemanning vil ifølge DA være 34,3 årsverk. Dette omfatter 10
dommere/sorenskrivere, 4 dommerfullmektiger, 1 administrasjonssjef og 19,3 saksbehandlere.
En sammenslåing av Aust-Telemark tingrett med Nedre Telemark tingrett vil gi økt reisevei
for noen av dagens ansatte i domstolen og enkelte brukere av domstolen. Likevel skjer en
eventuell sammenslåing i en region med relativt korte og effektive reiseavstander (bl.a.
regelmessige avganger med tog mellom Notodden og Skien og buss/tog mellom Rjukan og
Skien), samt at flere av Aust-Telemarks tingretts brukere allerede er lokalisert i
Skien/Porsgrunn.
Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre
enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23
Forslag til ny domstolstruktur i Telemark
Domstol
Lokalisering Kommuner i domssognet
Telemark
tingrett
Skien
Hjartdal, Notodden, Tinn, Bø,
Sauherad, Bamble, Porsgrunn,
Siljan, Skien, Drangedal,
Kragerø, Nome
VestTelemark
tingrett
Kviteseid
Vinje, Tokke, Fyresdal,
Nissedal, Kviteseid og Seljord
Samlet
Årsverk
innbyggertall (dommere*/
saksbehandlere)
158 000
34,3 (14/20,3)
14 000
4,5 (2/2,5)
25. november 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte på Notodden, i regi av DA. I tillegg
til DA og domstolene, møtte inviterte lokal- og regionalpolitiske aktører, og profesjonelle
brukere av Aust-Telemark tingrett.
3
-31-
Grunnet usikkerhet om utfallet av kommunereformen mente flere av deltakerne at endringer i
domstolstrukturen burde vente. Representanter for kommunene var opptatt av at regionen som
dekkes av Aust-Telemark tingrett også i fremtiden bør ha et domstoltilbud lokalt overfor det
rettssøkende publikum. Andre pekte på at en sammenslåing kunne gi et sterkere fagmiljø og
en mer robust drift, men at sammenslåing kan gi økte utgifter for klienten.
4. Økonomiske og administrative konsekvenser
4.1
Lokaler
Leieavtalen for Aust-Telemark tingrett utløper i 2024. Avtalen kan sies opp med 12 måneders
varsel, men leietaker er forpliktet til å kompensere utleier for tilpasninger, estimert til kr 3
millioner. Ved sammenslåing av de to tingrettene vil det også være nødvendig med økt areal i
tilknytning til Skien tinghus.
4.2
Reisetid
En stor del av befolkningen i Telemark er konsentrert i regionen Skien/Porsgrunn. Dette
gjelder også flere av Aust-Telemark tingretts brukere, som advokater, bistandsadvokater,
statsadvokater og sakkyndige, som derfor vil få kortere reisevei til en domstol i Skien. Enkelte
ansatte og lokale advokater og parter vil få økt reisevei til en sammenslått domstol. For å
imøtekomme det rettssøkende publikum i de deler av fylket med lengst reisevei til Skien,
legges det til grunn at praksisen med å avvikle rettssaker lokalt, i de saker som er egnet for
det, videreføres.
4.3
Bemanning
Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til
grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene.
Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte
og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk
ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i
samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse
retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde.
De ansatte som ikke har dommerkontrakt vil i en periode kunne få kompensasjon for økt
reisevei som følge av sammenslåingen iht. gjeldende avtaleverk fra
sammenslåingstidspunktet.
Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse
administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en
domstolleder mindre enn i dag.
4.4
Økonomiske konsekvenser
En sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett vil gi behov for
utvidede lokaler i Skien. Dette vil gi noe økt årlig husleie. I tillegg vil det i en
overgangsperiode være utgifter knyttet til avvikling av leieforholdet på Notodden og mulige
omstillingsutgifter forbundet med lengre reisevei for enkelte ansatte. Foreløpige anslag tilsier
at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor
domstolenes ordinære budsjetter.
4
-32-
Høring – Forslag til sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett
1. Innledning
domstolstrukturen i Rogaland. I høringsnotatet foreslår departementet at Dalane tingrett og
Jæren tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i eksisterende rettslokaler i Sandnes.
Departementet foreslår at den nye domstolen får navnet Jæren tingrett, alternativt Jæren og
Dalane tingrett.
2. Bakgrunn
Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer av domstolstrukturen har vært at
domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre
det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet.
5
-33-
spesialisering.
3. Sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett
Dagens domstolstruktur i Rogaland
Domstol
Lokalisering
Samlet
innbyggertall
Dalane
tingrett
Jæren
tingrett
Egersund
Bjerkreim, Eigersund, Lund,
Sokndal, Sirdal
Gjesdal, Sandnes, Hå,
Klepp, Time, Forsand
26 000
Årsverk
(dommer* /
saksbehandlere)
4 (2/2)
141 000
28,1 (12/16,1)
Stavanger
tingrett
Stavanger
Stavanger, Sola, Randaberg,
Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy,
Strand, Hjelmeland
192 000
46 (21/25)
Sandnes
6
-34-
Haugaland
tingrett
Haugesund
Haugesund, Karmøy,
Tysvær, Vindafjord, Etne,
Sauda, Suldal, Bokn, Utsira
112 000
22 (9/13)
Departementet foreslår at Dalane tingrett og Jæren tingrett slås sammen til én domstol
lokalisert i tinghuset i Sandnes. Navnet på den nye domstolen foreslås å være Jæren tingrett,
alternativt Jæren og Dalane tingrett. Bemanningen vil i følge DA være 32,1 årsverk. Dette
omfatter 9 dommere/sorenskrivere, 5 dommerfullmektiger, 1 administrasjonssjef og 17,1
saksbehandlere.
SSB publiserte i 2009 et notat (SSB-notat 2009/24), hvor man basert på bl.a. pendlingstall
plasserte alle norske kommuner i 46 arbeidsmarkedsregioner. Med unntak av Sirdal kommune
plasseres resten av kommunene i Dalane tingretts rettskrets i arbeidsmarkedsregion
"Stavanger". Dette betyr at selv om en sammenslåing mellom Dalane tingrett og Jæren
tingrett vil gi negative konsekvenser for noen av de ansatte i Dalane tingrett og enkelte
brukere av domstolen, så skjer en eventuell sammenslåing i en region med såpass korte og
effektive reiseavstander (bl.a. regelmessige avganger med tog mellom Egersund og Sandnes)
at det allerede i dag er naturlig å se på de eksisterende kontorstedene som del av felles,
regionale arbeidsmarkeder.
Forslag til ny domstolsstruktur i Rogaland
Domstol
Dalane og
Jæren
tingrett
Sandnes
Bjerkreim, Eigersund, Lund,
Sokndal, Sirdal, Gjesdal,
Sandnes, Hå, Klepp, Time,
Forsand
Stavanger
tingrett
Stavanger
Stavanger, Sola, Randaberg,
Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy,
Strand, Hjelmeland
Samlet
Årsverk
innbyggertall (dommer* /
saksbehandlere)
167 000
32,1 (14/18,1)
192 000
46 (21/25)
7
-35-
Haugaland
tingrett
Haugesund
Haugesund, Karmøy, Tysvær,
Vindafjord, Etne, Sauda,
Suldal, Bokn, Utsira
112 000
22 (9/13)
3. desember 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte i Egersund i regi av DA. I tillegg til
DA og domstolene, møtte inviterte lokalpolitiske aktører, og profesjonelle brukere av Dalane
tingrett.
Noen mente at økt reisetid for enkelte oppveies ved muligheten for å bygge sterkere fagmiljø i
en sammenslått domstol. Noen fremhevet også at mange aktører ved Dalane tingrett arbeider i
dag utfra Sandnes/Stavanger. Andre som var til stede var negative til en sammenslåing, og det
ble bl.a. pekt på bekymring for lengre reisevei og den fremtidige forventede
befolkningsveksten i området. Det ble også uttrykt bekymring vedrørende saksbehandlingstid.
4.1
Lokaler
Leieavtalen for Dalane tingrett utløper 31. mars 2018, med mulighet for framleie. Aktivitet og
bemanning i Dalane tingrett kan innpasses i de eksisterende lokalene til Jæren tingrett. Dette
vil kreve enkelte mindre bygningsmessige tilpasninger.
4..2 Reisetid
Det meste av befolkningen i Rogaland er konsentrert i en region omkring Stavanger og
Sandnes. Dette gjelder også mange av Dalane tingretts profesjonelle brukere, som vil få
kortere reisevei til en domstol i Sandnes enn dagens domstol i Egersund. For å imøtekomme
det rettssøkende publikum i de deler av fylket med lengst reisevei til Sandnes legges det til
grunn at praksisen med å avvikle rettssaker lokalt, i de saker som er egnet for det, videreføres.
4.3
Bemanning
sammenslåingstidspunktet. I Dalane tingrett vil det det innen kort tid være behov for
rekruttering, og mulige omstillingsutgifter vil derfor være av begrenset omfang.
8
-36-
4.4
En sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett vil ikke gi behov for nye lokaler.
Endringen vil derfor ikke medføre økte husleieutgifter fra 2018, når husleiekontrakten for
Dalane tingrett utløper. Det vil kun være behov for mindre bygningsmessige tilpasninger i
forbindelse med innplassering av det økte antallet ansatte til domstolen i Sandnes. I tillegg
kommer mulige omstillingsutgifter knyttet til lengre reisevei for enkelte medarbeidere.
Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil
bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter.
9
-37-
Høring – Forslag til sammenslåing av Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett
1. Innledning
domstolstrukturen i Sør-Trøndelag. I høringsnotatet foreslår departementet at Sør-Trøndelag
tingrett og Fosen tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Trondheim.
Departementet foreslår at den nye tingretten får navnet Sør-Trøndelag tingrett.
2. Bakgrunn
På bakgrunn av en forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartmentet11. februar 2014
innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om
deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte
på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter
en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått
rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Samfunnsutviklingen
de siste årene har medført økte krav til kunnskap og innsikt. Det er for den enkelte dommer
neppe mulig å ha erfaring fra alle livsforhold og omfattende kunnskap på alle rettsområder.
10
-38-
spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste
uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med
reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte
kommunes skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig.
3. Sammenslåing av Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett
Dagens domstolstruktur i Sør-Trøndelag
Domstol
Lokalisering
Samlet
innbyggertall
Fosen
tingrett
Brekstad
Bjugn, Frøya, Hitra, Osen,
Rissa, Roan, Ørland, Åfjord
31 000
Årsverk
(dommer* /
saksbehandlere)
6 (2/4)
11
-39-
SørTrøndelag
tingrett
Trondheim
Agdenes, Hemne, Holtålen, 278 000
Klæbu, Malvik, Meldal,
Melhus, Midtre Gauldal,
Oppdal, Orkdal, Rennebu,
Røros, Selbu, Skaun,
Snillfjord, Tydal, Trondheim
47 (19/28)
Departementet foreslår at Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett slås sammen til én domstol
lokalisert i tinghuset i Trondheim. Domstolen vil dekke hele Sør-Trøndelag, og navnet
foreslås å være Sør-Trøndelag tingrett, siden domstolen vil dekke hele fylket. Bemanningen
vil i følge DA være 53 årsverk. Dette omfatter 17 dommere/sorenskrivere, 4
dommerfullmektiger, 1 administrasjonssjef og 31 saksbehandlere.
SSB publiserte i 2009 et notat (SSB-notat 2009/24), hvor man basert på bl.a. pendlingstall
plasserte alle norske kommuner i 46 arbeidsmarkedsregioner. Samtlige kommuner i Fosen
tingretts rettskrets omhandles her som en del av arbeidsmarkedsregion "Trondheim". Dette
betyr at selv om en sammenslåing av Fosen tingrett med Sør-Trøndelag tingrett vil gi negative
konsekvenser for noen av de ansatte i Fosen tingrett og enkelte brukere av domstolen, så skjer
en eventuell sammenslåing i en region med såpass korte og effektive reiseavstander (bl.a.
regelmessige avganger med hurtigbåt mellom Brekstad/Sandstad og Trondheim) at det
allerede i dag er naturlig å se på de eksisterende kontorstedene som del av felles, regionale
arbeidsmarkeder.
Forslag til ny domstolstruktur i Sør-Trøndelag
Domstol
SørTrøndelag
tingrett
Trondheim
Agdenes, Bjugn, Frøya,
Hemne, Hitra, Holtålen,
Klæbu, Malvik, Meldal,
Melhus, Midtre Gauldal,
Oppdal, Orkdal, Osen,
Rennebu, Rissa, Roan, Røros,
Selbu, Skaun, Snillfjord,
Tydal, Trondheim, Ørland,
Åfjord
Samlet
Årsverk
innbyggertall (dommere* /
saksbehandlere)
309 000
53 (21/32)
12
-40-
10. november 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte på Brekstad, i regi av DA. I tillegg til
DA og domstolene, møtte inviterte lokal- og regionalpolitiske aktører, og profesjonelle
brukere av Fosen tingrett.
Flere av deltakerne anerkjente de fleste av argumentene som underbygger behovet for
strukturendringer i domstolene. Imidlertid var det skepsis til en mulig sammenslåing. Det ble
blant annet trukket frem den nye kampflybasen på Ørland og forventninger til
befolkningsvekst i regionen. Det ble også påpekt at enkelte aktører og ansatte ville få lengre
reisevei.
4.1
Lokaler
Leieavtalen for Fosen tingrett utløper 31. desember 2017. I Trondheim tinghus, hvor SørTrøndelag tingrett holder hus, er det et utstrakt samarbeid mellom tingretten og
lagmannsretten om felles utnyttelse av rettssalene. Denne fleksibiliteten bidrar til god
ressursutnyttelse og gjør det mulig å innpasse aktiviteten som i dag skjer i regi av Fosen
tingrett. Det vil derfor kun være nødvendig med noen mindre bygningsmessige tilpasninger i
forbindelse med sammenslåingen.
4.2
Reisetid
Det meste av befolkningen i Sør-Trøndelag er konsentrert i og rundt Trondheim. Dette gjelder
også mange av Fosen tingretts brukere, som vil ha kortere reisevei til en domstol i Trondheim
enn dagens domstol på Brekstad. For å imøtekomme det rettssøkende publikum i de deler av
fylket med lengst reisevei til Trondheim legges det til grunn at praksisen med å avvikle
rettsaker lokalt, i de saker som er egnet for det, videreføres.
4.3
Bemanning
sammenslåingstidspunktet.
4.4
En sammenslåing av Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett vil ikke gi behov for nye
lokaler. Endringen vil derfor ikke medføre økte husleieutgifter fra 2017 når husleiekontrakten
for Fosen tingrett utløper. Det vil kun være behov for enkelte mindre bygningsmessige
13
-41-
tilpasninger i forbindelse med innplassering av det økte antallet ansatte i Trondheim tinghus.
Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil
bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter.
14
-42-
Høring – Forslag til sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal
tingrett
1. Innledning
domstolstrukturen i Buskerud. I høringsbrevet foreslår departementet at Kongsberg tingrett og
Eiker, Modum og Sigdal tingrett slås sammen til én domstol. Departementet foreslår at den
nye tingretten får navnet Vestre Buskerud tingrett, alternativt Kongsberg, Eiker, Modum og
Sigdal tingrett. Dagens lokalisering på Kongsberg og i Hokksund foreslås videreført.
2. Bakgrunn
Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingretten om deres syn på
sammenslåing av nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på
henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer
Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått
rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Samfunnsutviklingen
de siste årene har medført økte krav til kunnskap og innsikt. Det er for den enkelte dommer
neppe mulig å ha erfaring fra alle livsforhold og omfattende kunnskap på alle rettsområder.
15
-43-
3. Sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett
Dagens domstolstruktur i Buskerud
Domstol
Lokalisering
Samlet
innbyggertall
Kongsberg
tingrett
Kongsberg
Flesberg, Kongsberg, Nore
og Uvdal, Rollag
33 000
Årsverk
(dommer* /
saksbehandlere)
6,1 (3/3,1)
16
-44-
Eiker,
Modum og
Sigdal
tingrett
Hallingdal
tingrett
Hokksund
Krødsherad, Modum, Nedre
Eiker, Sigdal, Øvre Eiker
62 000
11,6 (5/6,6)
Nesbyen
Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, 21 000
Hol
5 (2/3)
Ringerike
tingrett
Hønefoss
Hole, Ringerike, Jevnaker
43 000
7,3 (3/4,3)
Drammen
tingrett
Drammen
Drammen, Lier, Røyken,
Hurum, Sande, Svelvik
138 000
30,3 (13/17,3)
Departementet foreslår at Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett slås sammen
til én domstol med to rettslokaler; på Kongsberg og i Hokksund. Navnet på den nye
domstolen foreslås til Vestre Buskerud tingrett, alternativt Kongsberg, Eiker, Modum og
Sigdal tingrett. Bemanningen vil i følge DA være 17,7 årsverk. Dette omfatter 3
dommere/sorenskrivere, 5 dommerfullmektiger og 9,7 saksbehandlere.
Departementet har vurdert det som mest hensiktsmessig å foreslå at kontorsted på henholdsvis
Kongsberg og Hokksund opprettholdes, men at de to domstolene sammenslås. Rettslokalene
på Kongsberg og Hokksund foreslås beholdt fordi begge har langsiktige leiekontrakter som
det er uhensiktsmessig å tre ut av av økonomiske grunner. Leieavtalen for Kongsberg løper ut
i 2020, og leieavtalen for Eiker, Modum og Sigdal tingrett løper ut i 2026.
Det er departementets vurdering at en sammenslåing vil være formålstjenlig til tross for at en
opprettholder to kontorsteder. Etter departementets syn vil en sammenslått domstol gi
grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for
dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle
mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av
sykefravær, ferieavvikling mv.
(2000-2001), til fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en
få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform.
Forslag til ny domstolstruktur i Buskerud
Domstol
Kongsberg,
Eiker,
Modum og
Sigdal
tingrett
Kongsberg/
Hokksund
Samlet
innbyggertall
Flesberg, Kongsberg, Nore 95 000
og Uvdal, Rollag,
Krødsherad, Modum, Nedre
Eiker, Sigdal, Øvre Eiker
Årsverk
(dommer* /
saksbehandlere)
17,7 (8/9,7)
17
-45-
Hallingdal
tingrett
Nesbyen
Flå, Nes, Gol, Hemsedal,
Ål, Hol
21 000
5 (2/3)
Ringerike
tingrett
Hønefoss
Hole, Ringerike, Jevnaker
43 000
7,3 (3/4,3)
Drammen
tingrett
Drammen
Drammen, Lier, Røyken,
Hurum, Sande, Svelvik
138 000
30,3 (13/17,3)
Den 24. november 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte på Hokksund om forslaget til
sammenslåing i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene møtte inviterte politiske aktører og
profesjonelle brukere av de to berørte tingrettene.
De to tingrettene har allerede i dag noe samarbeid og de møtende deltakerne var generelt
velvillige til forslaget om sammenslåing. Det ble særlig vist til at dersom en gjennom
sammenslåing kan styrke fagmiljøet og sikre mer robust drift i perioder med ferieavvikling og
sykdom, vil det være en styrke for domstolstilbudet i regionen.
4.1
Lokaler
Begge domstolene har i dag langsiktige leiekontrakter. Leieavtalen for Kongsberg tingrett
utløper i 2020 og leieavtalen for Eiker, Modum og Sigdal tingrett utløper i 2026. Ingen av
lokalene kan huse en ny, sammenslått domstol. Det vurderes derfor som hensiktsmessig å
opprettholde kontorsteder både på Kongsberg og i Hokksund, noe som vil gi mulighet for god
fleksibilitet og tilgjengelighet.
4.2
Reisetid
En sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett vil ikke påvirke
reisetiden for verken aktører i retten eller det rettssøkende publikum i nevneverdig grad.
Begge kontorsteder vil være bemannet med dommere og saksbehandlere.
4.3
Bemanning
grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene
4.4
18
-46-
En sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett vil ikke gi behov
for nye lokaler. I utgangspunktet vil en sammenslåing heller ikke medføre utgifter til økt
reisevei, siden avstanden mellom domstolene er kort (ca. 20 minutter med bil) og eksisterende
lokaler for begge domstoler videreføres. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige
konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære
budsjetter.
19
-47-
Høring – Forslag til sammenslåing av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett
1. Innledning
domstolstrukturen i Bergensområdet. I høringsnotatet foreslår departementet at Nordhordland
tingrett og Bergen tingrett, som allerede i dag er samlokalisert i Bergen tinghus, slås sammen
til én domstol lokalisert i tinghuset i Bergen. Departementet foreslår at den nye domstolen får
navnet Bergen tingrett, alternativt Bergen og Nordhordland tingrett.
2. Bakgrunn
rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet.
20
-48-
3. Sammenslåing av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett
Dagens domstolstruktur i Bergensområdet
Domstol
Lokalisering
Samlet
innbyggertall
NordHordland
tingrett
Bergen
Øygarden, Askøy,
156 000
Austevoll, Fjell, Fusa, Os,
Samnanger, Sund, Voss,
Gulen, Austrheim, Fedje,
Lindås, Masfjorden, Meland,
Modalen, Osterøy, Radøy,
Årsverk
(dommer* /
saksbehandlere)
27 (13/14)
21
-49-
Bergen
tingrett
Bergen
Vaksdal
Bergen
274 000
66,7 (31/35,7)
Departementet foreslår at Nordhordland tingrett og Bergen tingrett slås sammen til én domstol
lokalisert i tinghuset i Bergen. Navnet på den nye domstolen foreslås til Bergen tingrett,
alternativt Bergen og Nordhordland tingrett.
mulighet for å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative
rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar i forhold til sykefravær, ferieavvikling mv. Videre
har disse to tingrettene allerede i dag rettssaler og kontorlokaler i samme bygg.
Den nye domstolens bemanning vil følge DA være 93,7 årsverk (inkl. bemanningsstyrkinger i
budsjettet for 2015). Dette omfatter 32 dommere/sorenskrivere, 12 dommerfullmektiger og
49,7 saksbehandlere/ administrative ledere.
Forslag til ny domstolstruktur i Bergensområdet
Domstol
Bergen og
Bergen
Nordhordland
tingrett
Øygarden, Askøy, Austevoll,
Fjell, Fusa, Os, Samnanger,
Sund, Voss, Gulen,
Austrheim, Fedje, Lindås,
Masfjorden, Meland,
Modalen, Osterøy, Radøy,
Vaksdal, Bergen
Samlet
Årsverk
innbyggertall (dommer* /
saksbehandlere)
430 000
93,7 (44/49,7)
4. desember 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte i Bergen om forslaget til sammenslåing
i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte politiske aktører og profesjonelle
brukere av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett.
I møtet var det forståelse for initiativet om sammenslåing, og en eventuell sammenslåing ble
oppfattet som lite kontroversielt. Hovedpoenget for de fleste deltakerne på informasjonsmøtet
var at domstolenes rammebetingelser må bli styrket gjennom en eventuell sammenslåing, slik
at saksavviklingskapasitet og generell service til brukere ikke blir redusert. I budsjettet for
2015 ble bemanningen i begge domstoler styrket. Samtidig forventes det at en samordning av
fellesfunksjoner i en sammenslått domstol på sikt vil gi ressursmessige gevinster som kan
benyttes til domstolens kjernevirksomhet, herunder saksavviklingen.
22
-50-
4.1
Reisetid
En sammenslåing av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett vil ikke påvirke reisetiden for
domstolens brukere.
4.2
Bemanning
grunn de samme prinsipper som ved de tidligere strukturendringene.
Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi administrative
synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre
enn i dag.
4.3
Lokaler
Begge domstoler er i dag lokalisert i Bergen tinghus, som det eneste tinghuset med to
tingretter. En sammenslåing av domstolene vil legge til rette for en best mulig bruk av
lokalene. Det vil være nødvendig med noen mindre bygningsmessige tilpasninger i
forbindelse med sammenslåingen.
4.4
En sammenslåing av domstolene i Bergen tinghus vil ikke medføre økt reisevei eller nye
lokaler. Det vil derfor kun være mindre utgifter forbundet med enkelte bygningsmessige
tilpasninger i tinghuset. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil
være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter.
23
-51-
Sirdal kommune
Kvadratruta, evaluering
LØPENR/SAKSNR:
SAKSBEHANDLER:
DATO:
11481/2015-2007/1348
Kent Henrik Seland
24.08.2015
UTV.SAKSNR:
UTVALG:
MØTEDATO:
15/19
15/55
15/106
Eldrerådet
Formannskapet
08.09.2015
09.09.2015
10.09.2015
Bakgrunn
Kollektivtransporten - ”Kvadratruta” ble i Utvalg for oppvekst og levekår - 7.5.2014 – PS
14/23 og i formannskapet PS 14/55 påfølgende dag vedtatt som en prøveordning for ett år.
Bred politisk tilslutning ønsket at innbyggere uten førerkort (f.eks. barn/unge/eldre/uføre og
flyktninger) skulle få et kollektivtilbud i helgene.
Etter anbudskonkurranse med oppdragsbeskrivelse og kontraktsforhandlinger inngikk Sirdal
kommune avtale med Tonstad Taxi as om bestillingsrute for persontransport til og fra
Kvadrat kjøpesenter annen hver lørdag fra 5.7.2014.
Bestillingsruta til hele dalens innbyggere forutsatte bestilling til Tonstad Taxi as innen kl. 15
dagen før (fredag). Ved mindre enn 5 bestillinger ble ruteavgangen innstilt.
Transportøren har gitt kommunen månedlig statistikk på passasjerer og ved avlyst kjøring.
Billettprisene i prøveåret har vært voksen t/r, 130 kr. og barn under 16 år t/r, 70 kr.
Tilsammen181 passasjerer har brukt kollektivtilbudet i prøveåret fordelt på 75 barn, 23
flyktninger og 83 pensjonister/voksne. Det har vært 7 avlyste kjøringer pga. innstilt tur.
Regnskapet viser at tjenesten har medført en kommunal kostnad på 115 tusen kroner.
Hjemmelsbakgrunn
Kommunal ordning
Vurdering
Bestillingsruten viser seg å fungere etter forutsetningene og innfrir målene til de
brukergruppene som er satt. Billettprisen på transporten har vært billig nok til at blant annet
en del eldre, uføre, flyktninger og andre med begrenset økonomi også har valgt å bruke dette
kommunale kollektivtilbudet.
Det tar tid å innarbeide nye rutetilbud og en videreføring av bussruten forutsetter en god
annonsering/informasjon både elektronisk og i papirutgave. En håper med tiden enda større
-52-
bruk av ruten fordi kommunens kostnad avhenger av hvor mange som benytter seg av
tilbudet.
Kollektivruten er særlig tilrettelagt for rullestolbrukere og dette vil i fortsettelsen antatt gjøre
at flere velger denne ruten.
Foreldre/foresatte gir tilbakemelding på at Kvadratruta er et trygt og godt transporttilbud for
barna.
I et miljøperspektiv er også kollektivtransport hensiktsmessig og viktig.
Økt billettpris til 150 kr. for voksen tur/retur og barn under 16 år tur/retur til 100 kr. vil i
følge transportøren ikke gjøre persontransporten mindre aktuell og dette anbefales.
Transporttilbudet annen hver lørdag i oddetalsuker virker greit innarbeidet og passasjerene
setter pris på kollektivtilbudet fra Sirdal kommune.
En videreføring av kollektivtilbudet nå etter prøveperioden følger reglene om offentlige
anskaffelser, og vil medføre en ny anbudskonkurranse.
Næringsavdelingen i kommunen har ikke registret negative signaler/henvendelser fra lokalt
næringsliv på at innbyggere transporteres ut av Sirdal for å handle, og selv om Kvadratruta
ikke er en kommunal oppgave ser rådmannen det som ønskelig å opprettholde dette eneste
kollektivtilbudet på lørdager.
Forslag til vedtak
1. Avtalen om kollektivtilbudet ”Kvadratruta” videreføres for en 2 års periode som
bestillingsrute annen hver lørdag. Ordningen evalueres på nytt høsten 2017.
2. Personbefordringens årlige kostnad på 120 tusen kroner innarbeides i budsjett og
økonomiplan.
Rådmann
Kent Henrik Seland
Plan og utviklingsleder
Vedlegg
1
Statistikk Kvadratruta
-53-
Kvadratr uta i 2014 og 2015
Nytt kollektivtilbud:
Dato
VOKSEN PENSJONIST BARN FLYKTNING FLYKTN.BARN SUM ALL E PASSASJ.
19.07.2014
3
2
2
2
SUM BILL.INNEKT.
10
1
0
02.08.2014
16.08.2014
4
19.08.2014
2
1
5
Avlysning
650
11
13
30.08.2014
0
13.09.2014
2
8
10
820
27.09.2014
1
5
10
1000
11.10.2014
4
11
1190
660
1320
4
4
3
25.10.2014
4
2
6
08.11.2014
8
4
12
4
22.11.2014
2
7
1
16
16
01.12.2014
4
06.12.2014
20.12.2014
2
17.01.2015
4
31.01.2015
4
2
3
2
2
1
5
1
7
3
28.02.2015
Avlysning
850
1120 Ekstra
850
8
980
10
1180
8
920
6
2
4
Avlysning
780
0
14.03.2015
7
28.03.2015
11.04.2015
1030 Ekstra
0
14.02.2015
5
Avlysning
7
490
5
650
0
25.04.2015
Avlysning
09.05.2015
9
5
14
1480
23.05.2015
4
2
6
660
5
650
06.06.2015
5
20.06.2015
0
04.07.2015
0
18.07.2015
5
350
181
18750
SUM
5
61
22
75
19
4
Pris: kr. 130 (voksen) / kr. 70 (barn under 16 år) Prisene gjelder tur/retur
Informasjonskilde:
Samlet oversikt etter rapporter fra TONSTAD TAXI AS.
-54-
ANNET
1120
Avlysning
Avlysning
Sirdal kommune
Skoleskyss / gratis skyss for ungdom.
LØPENR/SAKSNR:
SAKSBEHANDLER:
DATO:
11483/2015-2007/1348
Kent Henrik Seland
24.08.2015
UTV.SAKSNR:
UTVALG:
MØTEDATO:
15/54
15/107
Formannskapet
09.09.2015
10.09.2015
Bakgrunn
Med bakgrunn i blant annet innspill fra FAU på Sinnes skule sak 15/15 Skuleskyss Sinnes –
Ådneram om manglende plass på denne skoleskyssen ønsker Utvalg for oppvekst og levekår
en sak om skoleskyss i forhold til ordning med gratis skoleskyss for ungdom.
Skoleskyssen Sinnes – Ådneram har ikke plass til tilfeldige reisende f.eks. besøkende skole
kammerater, gebursdagsmarkeringer, barnehagebarn og andre.
FAU Sinnes hevder å ville unngå forskjellsbehandling og håper med sin henvendelse å få en
større buss til Ådneram for å dekke andre transportbehov enn lovpålagt skyss.
Sirdal kommune har inngått en avtale i 2009 med Agder kollektivtrafikk as (AKT) om en
reiseordning for ungdom under 20 år. Denne kommuneinterne reiseordningen tilbyr fri skyss
etter skoletid for barn/ungdom som reiser tilfeldig (fritidsaktiviteter, besøke venner
fødselsdager mv.).
Agder kollektivtransport as administrerer denne ordningen samt skoleskyssen etter avtale
med transportøren. Kommunen har et budsjett som betaler for disse tjenestene.
Mottatt faktura for 1. halvår 2015 fra AKT, viser at denne «gratis» reiseordning gir en utgift
på ca. 40 tusen kroner med gjeldede kjøretøykapasitet.
Samlet kostnad for denne ordningen ble 41.528 kroner i 2014.
Ordningen med gratis buss for barn/ungdom under 20 år ble videreført av formannskapet
5.5.2011 i sak 11/38 som en fast ordning:
Ungdom i Sirdal gis anledning til å følge kjøretøy som frakter elever heim etter skuleslutt.
Dette under føresetnad av at det er ledige plasser/kapasitet.
Formannskapets vedtatte ordning setter dermed klare begrensninger; at det er ledig plass og
at gratistilbudet gjelder hjem.
Kommunen administrerer ikke skoleskyssen.
Rådmannen registrer at tilgjengelige transportmidler og økonomi gjør at AKT i økende grad
dimensjonerer skoleskyssen ut fra det elevtall som har rett på fri skoleskyss i henhold til
avstandskriteriene i Opplæringsloven. Dette gjør at enkelte transportstrekninger i varierende
grad har ledig setekapasitet.
Men mye har blitt løst og kan løses med en god og tidlig nok dialog mellom brukerne og
transportør.
-55-
En fleksibel og serviceinnstilt transportør gjennom flere år har gjort at gratisordningen som
Sirdal er alene om i regionen, er praktisert på en god måte uten særlige kapasitetsmessige
problemer frem til nå.
Kontakt med transportøren for om mulig å innfri registrerte konkrete transportbehov ser ut til
å kunne gi kommunen betydelige merkostnader med tanke på stor buss til Ådneram.
Transportøren skriver blant annet i e-post:
1. Med en større buss vil vi få problemer med å flette inn Lilandsruta på ettermiddagen. Den
ruta går greit å flette inn så lenge det gjøres med minibuss. Minibuss er mye smidigere
tidsmessig. Vil få problemer med å rekke ruten med en større buss.
Annet kjøretøy til Lilandsruta vil da medføre en ekstrakostnad på:
Tonstad - Liland kr. 648,- pr tur x 190 skoledager = kr. 123.120,- inkl mva.
2. Regner med ca. kr. 5,- ekstra pr. km når det gjelder stor buss kontra minibuss. Kostnaden
vil da bli: Tonstad - Ådneram 100 x 5 = kr. 500,- pr tur x 2 = kr. 1000,- pr dag som blir
kr. 190.000,- pr skoleår.
Tonstad Taxi as opplyser også at det vil kunne være vanskelig å kjøre med stor buss inn til
hyttefeltet ved Ådneram.
Mulig løsning:
Men allerede fra nyttår 2015 gir transportøren åpning for at det kan frigjøres en 23 seters buss
til strekningen Tonstad – Ådneram. Denne bussen er ikke så mye større enn en vanlig
minibuss og klarer derfor å holde rutetidene som gjelder kombinasjonsruten Liland og
Ådneram. Agder kollektivtransport as som administrator vil avklare dette og eventuelle
merkostnader senere.
Transportøren informerer også om bestillingsruten i ukedager mandag – fredag som kan
brukes av alle fra Ådneram til Tonstad kl.07.00 dersom bestilling er gjort innen kl. 21.00
kvelden før.
Hjemmelsbakgrunn
Opplæringsloven
Kommunal ordning.
Vurdering
Oversikten fra AKT viser at mange flere barn og unge har brukt gratisordningen i første
halvår i 2015. Dette er gledelig fordi bruk av kollektiv transport gir en klart oppdragende og
holdningsskapende effekt. En redusert privatbilbruk gir en miljøverdi og reduserer
ulykkesrisikoen.
Det er grunn for å tro at kapasitetsproblemene som nå er i øvre Sirdal lett kan oppstå i andre
grender og deler av kommunen.
Oppgradering til større buss på flere kjørestrekninger som løsning når dette behovet melder
seg er praktisk utfordrende for transportør og vil ha store økonomiske konsekvenser for
kommunen.
Siden kommunen ikke administrerer skoleskyssen vil det ikke være praktisk eller økonomisk
hensiktsmessig å styre kjøretøykapasiteten.
-56-
Rådmannen registrerer med nytt fokus på kjørestrekningene at skoleskyssen med kommunal
ordning praktiseres på en forskjellig måte i ulike deler av kommunen.
Noen strekninger har f.eks. kjøring og henting av barnehagebarn, transporter som ikke
gjelder etter skoletid og hjem. Dette gir en forskjellsbehandling som ikke harmonerer med
like tjenester for hele kommunen.
Kommunen kan ikke gi transporter forskjellige oppgaver og privilegier uten at det foreligger
særlige tjenestevedtak med bakgrunn i lov.
Rådmannen anbefaler derfor utarbeidet klarere retningslinjer for ordningen med gratis skyss
for ungdom.
Konklusjon
Sirdal kommune kan ikke sørge for eller administrere reisebehovene for barn under 20 år.
Aktuelle henvendelse fra FAU Sinnes kan ikke imøtekommes fordi det vil medføre
betydelige kostnader utover budsjettet og likhetsprinsippet i kommunen vil brytes.
Retningslinjer for ordning med gratis skyss utarbeides.
Forslag til vedtak
Saken tas til orientering.
Rådmann
Kent Henrik Seland
Plan og utviklingsleder
-57-
Sirdal kommune
Vedtekter for kommunal skulefritidsordning i Sirdal kommune.
LØPENR/SAKSNR:
SAKSBEHANDLER:
DATO:
7607/2015-2007/590
Anita Heiaas Haugen
27.05.2015
UTV.SAKSNR:
UTVALG:
MØTEDATO:
15/42
15/53
15/108
15/69
Formannskapet
Kommunestyret
10.06.2015
09.09.2015
10.09.2015
10.09.2015
Bakgrunn
Vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) i Sirdal kommune ser ikke ut til å være revidert
siden 16.08.2007.
Rådmannen ser det som formålstjenlig å revidere vedtektene med jevne mellomrom, slik at
en sikrer at vedtektene fungerer etter intensjonen og endres ved behov.
Vedtektene har vært på høring til følgende høringsinstanser:
Tonstad skule
Tonstad skule, SU
Tonstad skule, leder SFO
Sinnes skule
Sinnes skule, SU
Utdanningsforbundet
Fagforbundet
Delta
Ved utgangen av høringsfristen er det kommet inn 3 høringsuttalelser (vedlagt).
I høringsuttalelser er det framsatt forslag om å innlemme frukt i betalingsordningen for alle
barn i SFO, og å vedtektsfeste en rett til SFO-plass.
Dette er kommentert i rådmannens vurdering.
Det er også fremkommet to spørsmål i høringsrunden:
1. Kan det fortsatt bestilles ekstradager? Hvordan blir disse fakturert?
I pkt 8 Foreldrebetaling er det beskrevet at tilfeldig bruk (altså ekstradager) faktureres
etterskuddsvis, etter egne satser.
2. Blir betalingen regnet ut etter bruk pr. uke eller pr. måned, jf.familier som bare har behov
i perioder pga turnusarbeid?
Det er presisert i pkt 8 i vedtektene at fakturering skjer pr. måned.
Hjemmelsbakgrunn
I gjeldende vedtekter er det angitt at disse skal godkjennes av Utvalg for oppvekst og levekår.
-58-
Vurdering
Rådmannens forslag til nye vedtekter for kommunal skolefritidsordning er utarbeidet i
samarbeid med rektorer og leder SFO. Forslag til nye vedtekter bygger på gjeldende
vedtekter.
Følgende endringer/presiseringer er foreslått:
"Føremål":
Utvidelse av teksten, slik at den gir samme informasjon som opplæringslovens tekst.
Den presiserer at SFO også kan være tilbud for elever med særskilte behov i 5.- 7.trinn.
"Opptak":
Endring ifht. opptak fra "april/mai" til "søknadsfrist 1.mai".
Det presiseres at opptak kan skje gjennom året dersom det er ledig plass.
Endring fra "einingsleiar" til "rektor" jf. omorganisering av enheten.
"Opptakskriterium":
Nytt punkt tatt inn: "Sirdal kommune har som målsetting at alle som har behov for SFOplass, skal få det".
I høringen er det framkommet forslag om å fastslå at alle barn som søker, får plass i SFO.
Rådmannen mener at det nye punktet er dekkende for kommunens målsetting, og at det ikke
er nødvendig å vedtektsfeste en rettighet til SFO-plass. En slik rettighet vil kunne utløse
økonomiske, praktiske og bemanningsmessige konsekvenser, som ikke er tilstrekkelig
utredet.
Ellers er punktet kun omformulert for å gjøre gjeldende prioriteringer tydeligere.
"Oppseiingsfrist, opptaksperiode og endringar i opphaldstid"
Endret oppsigelsesfrist fra tre (3) til to (2) måneder.
Presiseringer: oppsigelsen gjelder fra den 1. i måneden, en betaler i oppsigelsestiden samt fra
hvilket tidspunkt en regner et barn som SFO-elev.
Nytt punkt: vedtektene fastslår at det er mulig å gjøre endringer i oppholdstid undervegs.
"Klage på opptak"
Ingen realitetsendring. Endret fra "einingsleiar" til "rektor" jf. ny organisering
"Opphaldstid og opningstider"
Første ledd ikke endret, men presiserer at SFO er åpen på ukentlige undervisningsfrie dager
for 1.-4.klasse (for tiden onsdager).
Presiseringer ifht. at åpningstidene kan variere mellom skolene, ferielukning og ferietilbud.
"Foreldrebetaling"
Først er det tatt inn en presisering ifht. finansiering og fastsetting av satsene, samt
kostnader til måltider/frukt.
Det er tatt inn at satsene kan endres med virkning fra 01.08 hvert år.
Det er tatt inn en presisering om at fakturering skjer på bakgrunn av månedlig oppholdstid.
Det er tatt inn et punkt som omhandler konsekvenser ved gjentatt sein henting ved stengetid.
Rådmannen har valgt å foreslå en ny betalingsordning i nye vedtekter. Dette begrunnes i
første rekke med at dagens ordning er tidkrevende å administrere, samt at en ny ordning vil gi
større forutsigbarhet med tanke på planlegging av pedagogisk tilbud og utnyttelse av
personalressursen. Modellen som er foreslått bygger på modellen som er brukt i Lyngdal
kommune. En tar her utgangpunkt i oppholdstid pr. uke, og deler inn i 4 betalingsgrupper.
En slik modell vil også kunne gi noe mer fleksibilitet for brukerne innenfor den enkelte
-59-
betalingsgruppen. Ulempen kan være at dersom man har behov for opphold i nedre del av
skalaen i en betalingsgruppe, vil man betale for noen timer man ikke benytter på fast basis.
"Leike- og opphaldsareal"
Ingen realitetsendring, kun språklig omformulering.
"Leiing"
Endret fra "einingsleiar" til "rektor" jf. omorganisering i skole, ingen realitetsendring.
I to av høringsuttalelsene har det kommet forslag om å legge fruktordningen inn i ordinær
betaling, slik at foreldre ikke betaler ekstra for frukt.
Bakgrunnen for forslagene er, slik rådmannen forstår det, at det er noen få barn som ikke får
frukt da foreldrene ikke har valgt å betale for dette. Dette gir en litt ugrei situasjon når SFOansatte skal dele ut frukt, i tillegg til at det blir enklere å administrere dersom dette inngår i
SFO-tilbudet for alle.
Dette ville medføre en årlig kostnad på om lag kr. 17.000,-, som er et anslag basert på at 30
barn får frukt 5 dager pr. uke.
Rådmannen har ikke valgt å ta dette inn i vedtektene, da dette ikke inngår i budsjettrammen.
Rådmannen vil oppfordre SFO til å se etter ordninger hvor man kan finne en god løsning for
alle parter.
Innspill fra utvalget i møte 10.06.2015 – endringer
Utvalg for oppvekst og levekår besluttet i møtet 10.06.2015 å utsette saken. Det fremkom
ønske om at administrasjonen vurderte endringer ifht:
- rekkefølge på punkter og språklige korrigeringer
- betalingsordning som tar hensyn til at maksimal oppholdstid på Sinnes er kortere enn på
Tonstad
- hvordan en ordning med frukt til alle barn i SFO evt kan inkluderes i betalingsordningen
Rådmannen foreslår å gjøre følgende endringer i vedtektene for skolefritidsordningen i Sirdal
kommune:
- Punkt 4:
Barn med særskilte behov gis førsteprioritet.
- Punkt 7:
Rekkefølge på underpunkt er endret.
- Punkt 8:
Tilfeldig bruk er omtalt i forbindelse med betalingssatsene.
Det fastslås at kostnader for måltid onsdag kommer i tillegg til betaling for oppholdstid, og
man tar bort omtalen av frukt i samme setning. Rådmannen foreslår at man øker satsen på
foreldrebetaling, slik at den inkluderer frukt. På den måten vil alle barn i SFO få frukt, og
man unngår de uheldige situasjonene som tidligere er pekt på når frukt skal deles ut.
For tiden koster frukten tre (3) kroner pr. dag/barn. Med dagens antall brukere og fordeling
lagt til grunn, foreslår rådmannen at man øker betalingssatsen med kr.1,00 i tillegg til den
generelle økningen på 3.5% som er i tråd med kommunestyrevedtak.
Det tas inn en presisering av hvor mange ganger man kan hente barnet for sent før man blir
ilagt et gebyr. Dette tilsvarer ordningen man har i Tonstad barnehage.
Betalingsordningen tar hensyn til at maksimal oppholdstid i SFO Sinnes er lavere enn i SFO
Tonstad. Betalingsgruppe 4 endres og det legges til en betalingsgruppe 5, som kun gjelder
-60-
for SFO Tonstad. Betalingsordningen er dermed differensiert mellom de to avdelingene, slik
at maksimal pris står i forhold til maksimal oppholdstid.
Alle ovennevnte endringer er tatt inn i nytt forslag til vedtekter for SFO, som er vedlagt
saken.
Forslag til vedtak
Vedtekter for kommunal skolefritidsordning i Sirdal kommune godkjennes.
Vedtektene gjøres gjeldende fra 01.10.2015.
Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og levekår - 10.06.2015 – PS 15/42
Behandling
Forslag fra Glenn O. Josdal (Ap):
Saken utsettes.
Votering
Forslag fremsatt i møtet ble enstemmig vedtatt.
Vedtak
Saken utsettes.
Rådmann
Anita Heiaas Haugen
Enhetsleder skole
Vedlegg
1
2
3
4
Vedtekter for kommunal skulefritidsordning i Sirdal kommune.
Høyringsuttale om "Vedtekter for kommunal
skulefritidsordning i Sirdal kommune".
Høringsuttalelse på vedtekter for SFO fra SU på Tonstad skule:
Tilbakemeldinger til høringsutkastet i f.h.t. nye vedtekter.
-61-
Sirdal kommune
Vedtekter for kommunal skulefritidsordning i Sirdal kommune
(SFO)
Vedtektene for kommunal skulefritidsordning i Sirdal kommune er vedtekne av Utval for
oppvekst og levekår 09.09.2015.
Vedtektene gjeld frå 01.10.2015 og erstattar tidligare vedtekter for skulefritidsordninga i
Sirdal kommune.
1. Føremål
Skulefritidsordninga er eit frivillig omsorg- og fritidstilbod før og etter skuletid, i
tillegg til skulefrie dagar, heimla i Opplæringslova §13-7.
Tilbodet om SFO gjeld:
a. elevar på 1.-4.årstrinn
b. elevar med særskilte behov på 1.-7.årstrinn
Skulefritidsordninga skal legga til rette for leik kultur og fritidsaktivitetar med
utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna.
SFO skal gje borna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma born skal bli gitt gode
utviklingsvilkår.
2. Eigarforhold
Sirdal kommune står som eigar av skulefritidsordninga.
Utval for oppvekst og levekår er ansvarleg styringsorgan på kommunenivå.
Samarbeidsutvalet ved den einskilde skule er og samarbeidsutval for
skulefritidsordninga ved skulen.
3. Opptak
Hovudutlysinga av SFO-tilbod skjer ein gong i året, med søknadsfrist 1.mai.
Opptak kan òg skje gjennom året om det er ledig plass.
Søknad om plass skjer skriftleg på eige skjema.
Rektor godkjenner opptak i SFO i samarbeid med dagleg leiar.
4. Opptakskriterium
Sirdal kommune har som målsetting at alle som har behov for SFO-plass, skal få det.
Dersom skulen likevel ikkje skulle kunna ta imot alle søkjarane, gjeld følgjande
prioritering:
* born med særskilte behov
* yngre born skal ha plass framfor eldre
* søsken
5. Oppseiingsfrist, opptaksperiode og endringar i opphaldstid
Plass i SFO kan seiast opp med 2 månaders skriftlig varsling, og gjeld frå den 1. i
månaden. Ein betaler for oppseiingstida sjølv om ein ikkje nyttar tilbodet.
Det er mogleg å gjera endringar av opphaldstid undervegs.
Elevar som får plass, reknar ein som SFO-elev frå den datoen eleven byrjar, til:
- plassen blir sagt opp skriftlig, eller
- eleven går ut av 4.klasse
- eleven går ut av 7.klasse – for elevar med særskilte behov.
Postadresse:
Rådhuset
4440 Tonstad
Besøksadresse:
Rådhuset, Tonstad
Telefon:
Telefaks:
Bank kto.:
38 37 90 00
38 37 90 01
31320700038
-62-
E-post:
[email protected]
Org.nr.: 964964165
6. Klage på opptak
Klage på opptak skjer skriftleg til rektor.
Utval for oppvekst og levekår er klageinstans.
Frist for å klage er tre (3) veker frå dato då melding om vedtaket vart motteke.
7. Opphaldstid og opningstider
Skulefritidsordninga har tilbod alle dagar då skulen har undervising. Dette inkluderer
undervisingsfrie dagar for 1.-4. klasse.
SFO har òg ferietilbod før skulestart i august og etter skuleslutt i juni, haustferie og
vinterferie. Det er eiga påmelding til desse dagane, minst tre (3) veker før.
SFO har stengt i fem (5) veker om sommaren, juleferie, påskeferie og seks (6) dagar
kvart skuleår som personalet skal nytta til planlegging.
Opningstidene kan variera frå skule til skule. Den daglege opningstida blir fastsett av
samarbeidsutvalet på den einskilde skulen, innanfor tidsrommet 06.45 – 16.00.
8. Foreldrebetaling
SFO blir finansiert ved brukarbetaling og ved kommunale midlar.
Satsane for foreldrebetaling vert fastsett av kommunestyret.
Betalingssatsane kan endrast med verknad frå 01.08 kvart år.
Det er to satsar:
- ein sats for dagleg opphaldstid
- ein sats for ekstra påmelding/tilfeldig bruk og ferietilbod.
I tillegg kjem kostnader for måltid onsdag.
Ein har 30% søskenmoderasjon.
Betalinga blir kravd inn 10 terminar; august – juni.
Fakturering skjer etter opphaldstid pr. månad.
Betalingsforfall for faste brukarar er den 15. i kvar månad.
Foreldrebetaling må betalast òg når barnet har fråvær. Ved langvarig fråvær, meir
enn 14 dagar, kan ein søkja om reduksjon i pris.
Det kan bli kravd betaling om barnet vert henta for seint meir enn to (2) gonger. Etter
to (2) varsel, eit munnleg og eit skriftleg, vil dei føresette bli belasta med eit gebyr på
kr. 200,- om det gjentek seg.
Postadresse:
Rådhuset
4440 Tonstad
Besøksadresse:
Rådhuset, Tonstad
Telefon:
Telefaks:
Bank kto.:
38 37 90 00
38 37 90 01
31320700038
-63-
E-post:
[email protected]
Org.nr.: 964964165
Betalingsordning.
Betalinga for fast opphaldstid er inndelt i fem (5) betalingsgrupper.
Betalingsgruppe
1
2
3
1-5
6-11
12-17
Opphaldstid pr.
timar
timar
timar
veke:
Pris med utgangspunkt i sats pr.01.10.2015 (kr.16,50):
330
726
1122
Per månad
4
18-20
timar
5*
21-23
timar
1320
1518
100% opphaldstid pr. veke i Tonstad SFO = 23 timar
* Morgonøkt 4 dagar x 1.25 timar = 5 timar
* Ettermiddagsøkt 4 dagar x 2.5 timar= 10 timar
* Heile onsdag = 8 timar
100% opphaldstid pr. veke i Sinnes SFO= 20 timar
* Morgonøkt 4 dagar x 2 timar = 8 timar
* Ettermiddagsøkt 4 dagar x 1,5 time= 6 timar
* Heile onsdag = 6 timar
*)Dette er kun eit tilbod ved Tonstad SFO, da maksimal opphaldstid ved Sinnes SFO
er 20 timar pr. veke.
Dagar som normalt er undervisingsfrie, men som blir nytta til undervising, blir trekt
frå faktura for dei som er innmelde i SFO på undervisingsfrie dagar.
9. Leike- og opphaldsareal
SFO-tilbod skal som hovudregel bli gitt ved den einskilde skule, i skulelokala eller i
skulen sitt nærområde.
10. Leiing
Rektor ved den einskilde skulen har det administrative og pedagogiske ansvaret for
skulefritidsordninga.
Leiar ved SFO har det daglege ansvar for skulefritidsordninga.
11. Andre forhold
Den einskilde skulen kan vedta praktiske retningslinjer, rutinar og reglar dersom
desse ikkje strid mot vedtekter eller sentralt gitte reglar. Dette kan gjelda forhold som
t.d. frammøte, måltid, sjukdom, ordensreglar m.m.
12. Godkjenning av vedtektene
Vedtektene vert godkjende av Utval for oppvekst og levekår.
Postadresse:
Rådhuset
4440 Tonstad
Besøksadresse:
Rådhuset, Tonstad
Telefon:
Telefaks:
Bank kto.:
38 37 90 00
38 37 90 01
31320700038
-64-
E-post:
[email protected]
Org.nr.: 964964165
Høyringsuttale om "Vedtekter for kommunal skulefritidsordning i Sirdal kommune"
Høyringsforslaget var oppe på personalmøte på Sinnes skule 19.mai 2015, der det kom desse
spørsmåla:
Kan ein framleis bestilla ekstradagar? Korleis vert ev. desse fakturerte?
Vert betalinga rekna ut etter bruk i veka eller imånaden, jf. familiar som berre har behov i
periodar pga. turnusarbeid?
Sinnes 19.05.15
Åse-Berit Fidjeland
(rektor)
-65-
Anita Heiaas Hau en
Grethe Sole
26. mai 2015 11:01
Anita Heiaas Haugen
høring sfo-vedtekter
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Høringsuttalelse
på vedtekter for SFO fra SU på Tonstad skule:
Forslag om at fruktordningen i SFO legges inn i prisen på opphold, så alle innmeldte får frukt. Dette sparer kostnader
til administrasjon, og er lettere å håndtere for personalet i SFO at alle har frukt.
Kostnad på 3kr pr dag pr elev.
Forslaget fikk flertall i SFO (politisk representant
Ellers ingen kommentarer
til vedtektene
stemte ikke)
fra SU.
Med vennlig hilsen
Grethe Sole
Sekretær for SU
-
E-post:
Grethe.Sole
sirdal.kommune.no
+47 94510264
Mobil:
+4738379000
Sentralbord:
+4738379267
Direkte:
www.sirdal.kommune.no
Kraftfull, nær og nyskapande
VSirdal
kommune
i
-66-
Til
.2oo 2/ /S-9 p
Anita Haugen Heiaas
-
Fra
Hilde Ræg Haukelid, SFO leder ved Tonstad skule
Tilbakemeldin
er til h rin sutkastet i f.h.t. n e SFO-vedtekter.
26.05.15
Vi på SFO synes utkastet som er kommet er i samsvar med de ønsker og behov for endring som vi
hadde. Særlig positive er vi vil ny betalingsordning. Vi har bare noen få merknader:
Frukt inn i «grunnprisen»
Vi stiller spørsmålet om det er det en mulighet nå for at fruktprisen kan ligge inne hos alle barn? Vi
opplever det som litt ubehagelig å skulle si at du får, men du får ikke. Frukten blir gitt når elevene
sitter samlet i klasserommet etter skoleslutt. Her kan de spise niste og få frukt før ettermiddagsøkta
begynner. Det er bare kun veldig få som ikke benytter
Jeg har prøvd å få litt tall på dette:
For et barn som går alle dager hele uka er dette en kostnad på 60 kr pr måned.
(3 kr x 5 dager pr uke x 20 dager mnd.)
Ca. inntekter for oss pr uke er:
Mandag: 120 kr, tirsdag 110 kr, onsdag 75 kr, torsdag 120 kr, fredag 100 kr: 525 kr
Med utgangspunkt i antall skoleuker får vi: 525 kr x 38 skoleuker: 19950 kr i ca. årlig inntekt
Vi tenker at hvis man for eksempel går for forslaget om å betale for % vil man for de som ikke bruker
opp hele sin prosent få en «ekstrainntekt». Vi har i dag noen som går ca 3 timer i uka, og hvis de må
betale for 5 timer så kunne «overskuddet» gått i fruktpotten.. Er dette uklart?
Med utgangspunkt i prisene som er satt i de nye vedtektene vil man på det minste ha en utgift per
uke på 77,5 kr. For en som har 3 timer i uka nå og betaler 45 kr, «tjener» man inn noen ekstra kroner
per barn her. Selvsagt står jo foreldrene fritt til å kunne bruke de timene de nå skulle betale for.
Eventuelt at man økte prisene for måltid onsdager noe- for å finansiere de utgiftene man har rundt
måltid der.
Opptak
I forhold til at vi går ette policyen at alle skal få plass, kunne det ikke like gjerne stått under punkt 4,
at alle som søker innen fristen får plass? Det er jo i utgangspunktet ikke plass til hele barnegruppa på
SFO-rommet en ettermiddag, og vi legger jo opp til at ungene skal spres på ulike valg uansett. I tilfelle
det skulle bli «fullt» bør vi kanskje komme ned til et tall som er maks antall barn?
Ta kontakt hvis spørsmål.
Mvh Hilde Ræg Haukelid
-67-
Sirdal kommune
Høring av forslag til endringer i eiendomsskatteregler maskiner m.v. i verk
og bruk
LØPENR/SAKSNR:
SAKSBEHANDLER:
DATO:
11904/2015-2008/1481
01.09.2015
UTV.SAKSNR:
UTVALG:
MØTEDATO:
15/109
15/71
Formannskapet
Kommunestyret
10.09.2015
10.09.2015
Sammendrag
Finansdepartementet sendte den 18. juni 2015 ut et forslag om å endre reglene for
utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk slik at fastmonterte maskiner, linjer for
strømforsyning, vindkraftanlegg m.m. ikke lengre kan pålegges eiendomsskatt.
Høringsfrist 17. september 2015. Forslaget til endringer vil ha store konsekvenser for
mange kommuner og kommuner som Sirdal spesielt ettersom kommunen i dag
mottar eiendomsskatt fra mange kraftlinjer i kommunen og vil få ytterligere
eiendomsskatt fra nye oppgraderte sentralnettslinjer, ny transformatorstasjon på
Ertsmyra og mulige vindkraftanlegg. KS og LVK har avgitt høringsuttalelser som går
mot de foreslåtte endringene. Det er naturlig at Sirdal kommune stiller seg bak disse
uttalelsene, samt påviser hvordan endringene vil slå ut for Sirdal.
Bakgrunn
Det vises til Finansdepartementets høringsnotat 18.06.2015 hvor det foreslås å
fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk og
bruk. Finansdepartementet har sendt ut på høring forslag om endring i reglene om
eiendomsskatten på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6.juni 1975 nr. 29 om
eiendomsskatt til kommunene (eiendomsskatteloven).
Sirdal kommune har i dag eiendomsskatt etter eiendomsskattelova § 3 c, «berre
på verk og bruk i heile kommunen,». Eiendomsskatten på verk og bruk omfatter i
tillegg til vannkraftanlegg også industrianlegg, integrerte maskiner og tilbehør i slike
anlegg, kraftlinjer og infrastrukturanlegg som telenett, bredbånd og lignende.
I framlegget til endring av eiendomsskatteloven er det ikke gjort framlegg til endring
for eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg. De endringene det er gjort
framlegg om vil for vår del berøre industrianlegg, integrerte maskiner og tilbehør,
kraftlinjer, vindkraftanlegg, telekommunikasjon og infrastrukturanlegg. Blir
endringene gjort vil dette medføre bortfall aveiendomsskatteinntekter på
kr. 4 000 000,- per år for Sirdal kommune. De fremtidige investeringene knyttet til
kraftlinjer, transformatorstasjon på Ertsmyra og Tonstad vindpark vil gi Sirdal
kommune er ytterligere tap på 12-15 millioner kroner per år. Dog har Sirdal en avtale
med konsesjonær for Tonstad vindpark som i prinsippet skal dekke et mulig bortfall
av eiendomsskatt på 10-12 millioner kroner per år.
Omkring halvparten av inntektstapet overføres til staten i form av økt selskapsskatt
-68-
og særskatt, og kommer ikke de næringsdrivende til gode. Blant de virksomhetene
som vil ha størst økonomisk fordel av et bortfall av eiendomsskatt på blant annet
kraftlinjer, vindparker, petroleumsanlegg og telenett er hel- og deleide statlige
selskaper som Statnett SF, Statkraft SF, Gassco, Statoil og Telenor. Dette gir rom
for større utbytter eller lavere overføringer til disse selskapene og vil være en
overføring av inntekter fra kommunene til staten tilsvarende flere hundre millioner
kroner per år.
Hjemmelsbakgrunn
Vurdering
Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 100 år, og integrert maskineri har
i alle år vært med som en del av skattegrunnlaget. Maskiner og tilbehør utgjør for
mange eiendomsskatteobjekter hovedtyngden av eiendomsskattegrunnlaget.
I mange tilfelle er det nettopp maskineriet, og ikke bygningen, som gjør at
eiendommen er et verk og bruk. Reglene om at integrerte anleggsdeler skal tas med
i skattegrunnlaget er ikke et unntak, men følgjer hovedregelen om hva som er en del
av den faste eiendommen. Det har gjennom 100 års rettspraksis vært gitt gode
retningslinjer på hva som skal være med i grunnlaget for eiendomsskatten. I
storparten av rettssakene om fortolkning av eiendomsskattereglene for «verker og
bruk» vinner kommunene fram med sin tolkning. Nye
regler vil alltid åpne for nye tolkinger, og nye runder i rettssystemet.
En oppheving av disse reglene vil føre til provenytap for kommunene.
Eiendomsskatten er et viktig grunnlag for offentlig velferd i mange kommuner, ikke
minst i Sirdal kommune.
Eiendomsskatt er et viktig insentiv for tilrettelegging av lokalt næringsliv, og for å få
betalt for de menneskelige, miljømessige og materielle belastninger lokalsamfunnet
har tatt iforbindelse med de store utbyggingene i kommunen. Det er viktig å få fram
sammenhengene i den prisen som lokalsamfunnet har betalt, og den rettmessige
godtgjøringa i form av skatter og avgifter som kommer ut i den andre enden av disse
utbyggingene, og som er et avgjørende grunnlag for en videre drift og utvikling av
Sirdalsamfunnet.
Hoveddelen av Sirdal kommune sin eiendomsskatt kommer fra vannkraftanlegg,
men også eiendomsskatt fra øvrige verk og bruk er viktig. Eiendomsskatten kommer
i dag til fradrag i grunnlaget for den statlige selskapsskatten. Om eiendomsskatten til
kommunene blir redusert vil staten få økte skatteinntekter på bekostning av
kommunene. Det blir altså betalt en mindre andel av skatten lokalt, da skatteyter
ikke får full effekt av skattebortfallet. Kommunene sitt inntektsgrunnlag, og med den
mulighet som tilrettelegger for næringsliv, infrastruktur og offentlig tjenestetilbud blir
svekket.
En omlegging av skattesystemet slik at kommunene får større del av
selskapsskatten vil trolig by på store utfordringer for å få etablert gode
fordelingsregler for selskapsskatten. Dette viser erfaringer fra tidligere ordning. I
mange distriktskommuner har de selskap som eier eller driver de store industrielle
verk og bruk en komplisert selskapsstruktur og/eller selskapet har anlegg i mange
kommuner. Eiendomsskatt på verk og bruk er en stedbunden objektskatt som
går til kommunen der anlegget ligger, det er uavhengig av eierskap og tilpassing i
regnskapet, og er således også robust mot skattesvikt.
-69-
Forslagene innebærer at forutsetningene for Sirdal kommunes selvstyre
innsnevres, og strider mot regjeringens løfte i Sundvolden- erklæringen om at
kommunene skal beholde en større andel av de inntekter som skapes lokalt.
Forslagene er ikke egnet til å oppfylle departementets målsetninger om økt
forutberegnelighet og likebehandling.
Konklusjon
Rådmannen støtter ikke forslaget til endringer i eiendomsskatteregelverket.
Forslagene vil medføre at Sirdal kommune får et inntektstap på 4 millioner kroner og
en fremtidig inntekt fra Statnett med kraftlinjer og ny transformatorstasjon på
Ertsmyra + Tonstad vindpark på til sammen 10-12 millioner kroner per år.
Iverksettelse av avtalen med konsesjonær for Tonstad vindpark kan halvere dette
tapet. Rådmannen mener at Sirdal kommune etter lokaldemokratiske avveininger
må beholde både retten og fleksibiliteten til også å kunne skrive ut eiendomsskatten
på verk og bruk, inklusivproduksjonsutstyr. All inntekt som kommer fra
eiendomsskatten går til velferdstjenester for innbyggerne i Sirdal kommune. En
avvikling av eiendomsskatten på verk og bruk vil føre til drastiske endringer i
tjenestetilbudet, som skole, barnehage, helse og velferd og vedlikehold av veier. Det
vil videre kunneføre til press på kommunen for økt eiendomsskatt på andre
eiendomsskatteobjekter, som boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer.
Forslag til vedtak
Sirdal kommune støtter ikke forslaget til endringer i eiendomsskatteregelverket.
Sirdal kommune slutter seg til høringsuttalelser fra Landssamanslutninga for
vasskraftkommunar (LVK) og kommunesektorens organisasjon (KS) som gjelder
eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk.
Eiendomsskatten må være en kommunal skatteart, der kommunen også har ansvar
for verdsettingen, og der arbeidsmaskiner, produksjonsutstyr og installasjoner skal
inngå i skattegrunnlaget.
For Sirdal kommune betyr forslaget om endringer i eiendomsskatteregelverket at
kommunen per i dag vil miste eiendomsskatt tilsvarende 4 millioner kroner fra
kraftlinjer, tele- og mobilnett m.m., men tapet vil øke kraftig de neste årene til
anslagsvis 14-16 millioner kroner per år på grunn av store investeringer i kommunen
i sentralnettslinjer, transformatorstasjoner og vindkraftverk.
Det pågår nå arbeider med oppgradering av sentralnettslinjene i Sirdal fra 300 til 420
kV og bygging av en ny stor sentralnettstasjon. Samlede investeringer er flere
milliarder kroner, som kommunen ikke vil motta eiendomsskatt fra dersom
lovforslaget går gjennom. Kommunen vil da kun sitte igjen med store naturinngrep
og få/ingen arbeidsplasser. Eksempelvis skal det på deler av linjestrekningene
bygges tre parallelle 420 kV-linjer tilsvarende eller høyere enn «monstermastene» i
Hardanger med en total bredde på rundt 150 m. Det vil være svært urimelig om
lokalsamfunnet nå ikke skal bli kompensert i form av eiendomsskatt av et så stort
naturinngrep. Et planlagt vindkraftverk vil heller ikke kunne skattlegges.
Eiendomsskatt er den eneste skattearten som kompenserer lokalsamfunnet for de
inngrep som et vindkraftverk utgjør i naturen. Uten mulighet for eiendomsskatt fra
-70-
vindkraftverkene ville sannsynligvis ingen kommuner vært positive til etablering av
vindkraftanlegg i sin kommune. Ringvirkninger i form av eiendomsskatt har vært et
viktig argument fra vindkraftutbyggere når de har solgt inn sine prosjekter for
lokalsamfunnet og sentrale konsesjonsmyndigheter.
Sirdal kommune krever at enkeltkommuner blir kompensert fullt ut for en
eventuell innskrenkning i retten til å skrive ut eiendomsskatt, og at dette bekreftes og
synliggjøres i en eventuell sak til Stortinget.
Rådmann
Parter i saken
Finansdepartementet
LVK
KS
Vedlegg
1 150618_høringsnotat_eiendomsskatt_arbeidsmaskiner_verk_bruk_FIN (1)
2 Høringsuttalelse fra LVK til forslag om endringer i eiendomsskatteloven
3 Høringsuttalelse fra KS til forslag om å fjerne eiendomsskatten på verker og bruk
-71-
Sak:12/388
18.06.2015
Høringsnotat Eiendomsbeskatning av
arbeidsmaskiner mv. i verk
og bruk
-72-
Innhold
1
Innledning og sammendrag ........................................................................................... 3
2
Gjeldende rett .................................................................................................................. 6
3
2.1
Nærmere om begrepet ”verk og bruk” ............................................................... 7
2.2
Arbeidsmaskiner mv. i ”verk og bruk” ................................................................ 9
2.3
Verdsettelse .......................................................................................................... 12
2.4
Næringseiendom ................................................................................................. 14
2.5
Differensiert eiendomsskattesats....................................................................... 15
2.6
Vannkraftanlegg ................................................................................................... 15
Vurderinger og forslag ................................................................................................. 16
3.1
Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner
mv. i verk og bruk ......................................................................................................... 16
3.2
Alternativ 1: Produksjonsutstyr og –installasjoner skal ikke
eiendomsbeskattes........................................................................................................ 18
3.3
Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres
på plassering i skattemessig saldogruppe .................................................................. 22
3.4
Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene .................................... 25
3.5
Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten
med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom ........ 27
3.5.1
Eiendomsskattegrunnlaget ............................................................................ 28
3.5.2
Verdsettelse ..................................................................................................... 29
3.5.3
Utskrivingsalternativer ................................................................................... 30
3.5.4
Differensiert eiendomsskattesats .................................................................. 31
4
Økonomiske og administrative konsekvenser ........................................................... 31
5
Ikrafttredelse og overgangsregel ................................................................................ 33
6
Lovforslag....................................................................................................................... 34
Side 2
-73-
1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG
I Sundvolden-erklæringen har regjeringen gitt uttrykk for et ønske om å fjerne
eiendomsskatten på maskiner. I tråd med dette sender departementet nå på høring
forslag til endringer i regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og
bruk. Endringene som foreslås vil gi bedre forutberegnelighet ved utskrivingen av
eiendomsskatt både for kommunene og de eiendomsskattepliktige, og samtidig
innebære en betydelig lettelse i skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er en
betydelig reduksjon i mange kommuners eiendomsskatteinntekter.
Eiendomsskatt er en skatt som kan skrives ut på fast eiendom. Utgangspunktet i lov
6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) er derfor at
løsøre ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. For næringseiendommer
kategorisert som ”verk og bruk”, skal imidlertid arbeidsmaskiner mv. medtas i
grunnlaget når de anses å være ”ein part av sjølve føretaket”. Regelen har blitt
videreutviklet gjennom rettspraksis, og er grunnlaget for at det på verk og bruk kan
ilegges eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. som anses å være en integrert del av
den faste eiendommen. For andre næringseiendommer enn verk og bruk skrives det
ikke ut eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv.
Med arbeidsmaskiner menes i denne sammenhengen alle maskiner som er installert
for å betjene produksjonen/virksomheten. Likestilt med arbeidsmaskiner er «tilhøyrsle
og ting som kan setjast i klasse med slikt». Nedenfor omtales dette samlet som
«arbeidsmaskiner mv.».
Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på
en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor flere faktorer skal hensyntas. Etter
rettspraksis skal det særlig legges vekt på hvor integrert arbeidsmaskinene mv. er,
omkostningene ved eventuelt å flytte disse og mulighetene for alternativ bruk av
bygningene.
Side 3
-74-
Regelen om arbeidsmaskiner mv. får ikke anvendelse på kraftverk. Grunnen til dette er
at verdsettelsen av slike verk og bruk baseres på skattemessig formuesverdi etter
særskilte regler i skatteloven. Med kraftverk siktes det her til vannkraftanlegg.
Vindkraftanlegg følger de alminnelige verdsettelsesreglene, og regelen om
arbeidsmaskiner mv. kommer derfor til anvendelse på denne typen anlegg.
Gjeldende regel og praksis om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. har blitt kritisert
fra ulikt hold. Det anføres at det er vanskelig å forholde seg til regelverket både for
kommunene og de eiendomsskattepliktige. Vanskelighetene knytter seg både til
regelens skjønnsmessige innhold, og manglende forutsigbarhet knyttet til
praktiseringen av regelen. På den annen side har det blitt anført at arbeidsmaskiner mv.
som er tilstrekkelig integrert i verk og bruk, utgjør en del av det faste anlegget, og at en
endring av regelen vil innebære at man endrer en mer enn 100-årig praksis om
definisjonen av verk og bruk i eiendomsskattesammenheng.
Departementet presenterer i dette høringsnotatet to alternative forslag til endring av
regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I forslaget til nye
regler gjøres det bruk av begrepet «produksjonsutstyr og –installasjoner».
Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og –installasjoner fra eiendomsbeskatning, men
beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 fjerner verk
og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike
anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom. Reglene i § 4 annet ledd tredje og
fjerde punktum, som definerer eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk, vil bli
overflødige og foreslås opphevet. Alternativ 2 innebærer også andre endringer i
eiendomsbeskatningen av anlegg som etter gjeldende rett er å anse som verk og bruk,
herunder endring av verdsettelsesreglene. Ingen av alternativene medfører endringer i
eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg.
Side 4
-75-
Begge alternativer utjevner den ulikheten det er i grunnlaget for utskriving av
eiendomsskatt mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Sistnevnte har normalt
ikke arbeidsmaskiner mv. som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike
maskiner mv. regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som
utøves. Ved at produksjonsutstyr og –installasjoner holdes utenfor
eiendomsskattegrunnlaget, vil verk og bruk utenom vannkraftanlegg få et lavere
eiendomsskattegrunnlag enn etter dagens rettstilstand, og dermed et grunnlag for
utskriving av eiendomsskatt som i prinsippet er sammenfallende med grunnlaget for
annen næringseiendom.
Begge alternativene vil forenkle dagens regelverk og medføre bedre forutsigbarhet ved
utskrivingen av eiendomsskatt på verk og bruk. I tillegg innebærer de lettelser i
eiendomsbeskatningen av verk og bruk.
Departementet har ikke tatt stilling til hvilket alternativ som eventuelt bør erstatte
dagens regel, men vil foreta en nærmere vurdering av dette etter høringsrunden. Det
eksisterende statistikkgrunnlaget gir ikke et godt grunnlag for å beregne
provenyvirkningene av å fjerne dagens regel om inkludering av arbeidsmaskiner mv.
Det er likevel på det rene at store industrianlegg vil få betydelige skattelettelser som
følge av forslaget. Dette motsvares av et betydelig inntektsbortfall for vertskommunene.
Departementet legger til grunn at man gjennom høringen vil få bedre oversikt over de
økonomiske konsekvensene av forslagene.
Også vannkraftanlegg anses som «verk og bruk» etter eigedomsskattelova, men følger
særskilte regler mht. verdsettelsen. Eiendomsskatt for vannkraftanlegg beregnes på
grunnlag av anleggets avkastning. Alle typer arbeidsmaskiner mv. inngår i grunnlaget,
uten at det sondres mellom integrerte og ikke-integrerte maskiner. Departementet
foreslår ingen endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg.
Side 5
-76-
2 GJELDENDE RETT
Eiendomskatt er en frivillig kommunal skatt på fast eiendom. Kommunestyret avgjør
om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen.
Eigedomsskattelova angir en rekke alternativer med hensyn til hvilke typer eiendom
utskrivingsgrunnlaget for eiendomsskatt skal omfatte. Det kan for eksempel skrives ut
eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen, eller bare på verk og bruk og annen
næringseiendom. Innenfor det utskrivingsalternativet som er valgt regulerer
eigedomsskattelova § 4 grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Bestemmelsens
første og annet ledd lyder:
«Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i
skatteåret.
Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause
grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer
og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert
m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins
gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke,
demningsverk, losseog lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar
og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst
til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med
slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til
annan næringseigedom vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk,
varelager, hotell, serveringsstad med vidare.»
I første ledd slår bestemmelsen fast det grunnleggende utgangspunktet, at
eiendomsskatt kan skrives ut på fast eiendom. Annet ledd gir eksempler på hva som
skal anses som fast eiendom og angir vilkårene for å inkludere arbeidsmaskiner mv.
Med unntak for en spesialregel i § 4 tredje ledd vedrørende oppdrettsanlegg,
Side 6
-77-
inneholder loven ingen nærmere presisering av omfanget av
eiendomsskattegrunnlaget.
Fram til vedtakelsen av eigedomsskattelova i 1975 var eiendomsskatten regulert i den
alminnelige skattelovgivningen, dvs. i lov 18. august 1911 nr. 8 (landskatteloven) og lov
18. august 1911 nr. 9 (byskatteloven). Det framgår av forarbeidene til
eigedomsskattelova, Ot.prp. nr. 44 (1974-1975), at lovens § 4 svarer til bestemmelser i
landskatteloven § 8 første til fjerde ledd og byskatteloven § 3. Ut over dette er ikke
bestemmelsen kommentert i eigedomsskattelovas forarbeider. Rettspraksis fra de
tidligere lovbestemmelsene er derfor fortsatt relevant.
2.1
Nærmere om begrepet ”verk og bruk”
Eigedomsskattelova opererer med to typer næringseiendom; «verk og bruk» og annen
næringseiendom. Eigedomsskattelova gir ingen definisjon av begrepet ”verk og bruk”,
men i § 4 annet ledd annet punktum er det gitt noen eksempler på eiendommer som
skal anses som verk og bruk:
µ7LOYHUNRJEUXNYHUWPDUHNQDIDEULNNDUVDJEUXNP¡OOHEUXNVNLSVYHUYDU
industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde
vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losseog lasteplassar og liknande arbeids- og
GULIWVVWDGHUµ
I forbindelse med innføringen av kategorien annen næringseiendom har
Finansdepartementet i Prop. 1 LS (2010-2011) punkt 14.2 uttalt følgende om begrepet
verk og bruk:
µ2SSUHJQLQJHQHULNNHPHQWnY UHXWW¡PPHQGHMIXWWU\NNHWµPDµ'HWHUJMHQQRP
langvarig retts- RJIRUYDOWQLQJVSUDNVLVODJWWLOJUXQQDWEHJUHSHWµYHUNRJEUXNµ
primært omfatter eiendom tilhørende foretak av en viss størrelse som bedriver
industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle
JMHQVWDQGHU(WNUDIWYHUNDQVHVLPLGOHUWLGRJVnVRPHWµYHUNRJEUXNµHWWHU
eigedomsskattelova. Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter,
Side 7
-78-
NRQWRUE\JJKRWHOOHUVHUYHULQJVVWHGHUPYKDUWUDGLVMRQHOWLNNHY UWDQVHWWVRPµYHUN
RJEUXNµHWWHUHLJHGRPVVNDWWHORYD'ULIWVGHOHQDYMRUG- og skogbruk er generelt unntatt
fra eiendomsskatt (unntatt våningshus), jf. eigedomsskattelova § 5 bokstav h, og skal
VnOHGHVKHOOHULNNHDQVHVVRPµYHUNRJEUXNµ6HQHUHUHWWVSUDNVLVKDUIRUHWDWWHQNHOWH
VRQGULQJHUPHOORPVnNDOWµWMHQHVWH\WHQGHYLUNVRPKHWµRJµYHUNRJEUXNµLWUDGLVMRQHOO
forstand. Grensedragningen er ikke klar, hvilket Høyesteretts dom i Rt. 2002 s. 94
illustrerer. Høyesterett kom her til at Nesset kommune hadde hjemmel til å skrive ut
eiendomsskatt på Telenors anlegg for fasttelefoni i kommunen. Som representant for
flertallet uttalte førstvoterende om dette:
µ,.YLWV¡\GRPPHQVLHVGHWDWµWMHQHVWH\WHQGHYLUNVRPKHWHUIHNVKDQGHOVEHGULIWHU
NRQWRUE\JJHOOHUYDUHODJUHEOLULNNHYHUNRJEUXNHWWHUHLHQGRPVVNDWWHORYHQ«µ-HJHU
² som også partene i saken ² enig i at de eksemplene som er nevnt her, faller utenfor
begrepet verk og bruk, på samme måte som også hoteller, bevertningssteder mv. faller
XWHQIRU2PGHWGHUPHGHUULNWLJnVLDWµWMHQHVWH\WHQGHYLUNVRPKHWµJHQHUHOWIDOOHU
utenfor, kan sees som et terminologisk spørsmål. Men ut fra hva jeg oppfatter som
vanlig språkbruk, anser jeg det nok som naturlig å betegne slikt som lenser og losseog lasteplasser som steder der det drives tjenesteyting. Begrepet tjenesteyting er
imidlertid ikke avgjørende etter lovtekst og forarbeider, og jeg ser ikke grunn til å gå
LQQSnGHWµ
'HQQ UPHUHJUHQVHGUDJQLQJHQPHOORPµYHUNRJEUXNµRJDQQHQW\SH
næringseiendom, vil derfor i mange tilfeller måtte avgjøres konkret. Det er derfor
ikke mulig å gi en uttømmende redegjørelse for hvilke eiendomstyper som faller
innenIRURJKYLONHVRPIDOOHUXWHQIRUEHJUHSHWµYHUNRJEUXNµµ
Verk og bruk omfatter altså i utgangspunktet eiendom tilknyttet produksjonsvirksomhet. I rettspraksis har det vært stilt opp et vilkår om at virksomheten må være
av et visst omfang. Sentralt står fabrikker, industrielle anlegg og andre virksomheter
som driver produksjon av fysiske gjenstander. Det er imidlertid klart at også anlegg for
produksjon av elektrisitet er omfattet av begrepet. I rettspraksis har det blitt sondret
mellom de egentlige industrielle verk og de såkalte uegentlige verk og bruk. De
Side 8
-79-
egentlige industrielle verk tar sikte på å fremstille produkter (materielle eller
immaterielle). Som uegentlige verk og bruk regnes anlegg hvor det ikke drives
produksjon, men hvor anlegget i stedet virker som innsatsfaktor i annen virksomhet.
Dette gjelder for eksempel en kai eller en losseplass. Verk og bruk er dermed en
uensartet gruppe, og omfatter for eksempel så ulike virksomheter som industri, sandtak
og teleanlegg.
2.2
Arbeidsmaskiner mv. i ”verk og bruk”
Det framgår av eigedomsskattelova § 4 annet ledd fjerde punktum, at «arbeidsmaskinar
og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» i verk og bruk skal inngå i
eiendomsskattegrunnlaget når ”tingen er ein part av sjølve føretaket”.
Ved vedtakelsen av regelen om arbeidsmaskiner mv. i skattelovene av 1911 ble det lagt
til grunn at det fantes to typer maskiner, kraftmaskiner og arbeidsmaskiner.
Arbeidsmaskinene var ledd i selve produksjonen, mens kraftmaskinene forskynte
arbeidsmaskinene mv. med kraft. Uttrykket «tilhøyrsle» omfatter innretninger
forbundet med produksjonsmaskinene som rør, skinner, transportbånd, tanker og kar.
«Ting som kan setjast i klasse med slikt» omfatter produksjonsinnretninger som det
teknisk sett ikke er naturlig å omtale som maskiner, men som utfører oppgaver i
produksjonen på linje med en maskin. Eksempler er ovner, sager, presser og kraner.
Det har ingen eiendomsskattemessig betydning om en gjenstand karakteriseres som
henholdsvis, arbeidsmaskin, tilbehør eller ting som kan settes i klasse med slikt. Det
har derfor i praksis ikke vært behov for å skille mellom disse. Begrepet
«arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» har vært
undergitt en vid fortolkning i rettspraksis.
Det kan i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre om en gjenstand utgjør en del av selve
den faste eiendommen, eller en arbeidsmaskin mv. som må være integrert i den faste
eiendommen for å kunne eiendomsbeskattes. Integrerte arbeidsmaskiner mv.
eiendomsbeskattes imidlertid på lik linje med den faste eiendommen de er integrert i.
Side 9
-80-
Det er derfor i det enkelte tilfellet heller ikke behov for å avklare om gjenstanden er å
anse som en del av selve den faste eiendommen, eller som en arbeidsmaskin mv. som
er integrert i denne.
Det er en forutsetning for eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. at de er «ein
part av sjølve føretaket». Det er slått fast i rettspraksis at «sjølve føretaket» i denne
sammenhengen refererer til den faste eiendommen.
Lovbestemmelsen om arbeidsmaskiner mv. er generell og gir begrensede anvisninger
for de mange typetilfellene som finnes i praksis. De nærmere retningslinjer for
lovtolkningen har blitt trukket opp gjennom rettspraksis over et tidsrom på over 100 år.
I praksis har en lagt særlig vekt på hvor integrert tilbehøret er i bygget, hvilke
kostnader som vil påløpe ved fjerning eller flytting av utstyret, og mulighetene for
alternativ bruk av bygget uten maskinene mv. Det foreligger mange rettsavgjørelser
som omhandler en rekke ulike typetilfeller, og hvor det nærmere innholdet i vilkåret er
blitt videreutviklet og presisert. Etter hvert som næringslivet har utviklet seg med bruk
av andre og flere typer maskiner og teknisk tilbehør mv., har det stadig oppstått nye
spørsmål om grensen for eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk.
Rettspraksis har forsøkt å trekke opp generelle prinsipper for tolkningen av
bestemmelsen, men avgjørelsen vil alltid være knyttet til det konkrete saksforholdet.
Dette gjør at rettspraksis ikke alltid vil gi veiledning i tilfeller som ikke tidligere er
behandlet av domstolene.
I Rt. 1934 s. 465, som gjaldt eiendomsbeskatningen av maskiner tilknyttet virksomheten
i A/S Rjukanfos, uttalte retten at:
µDUEHLGVPDVNLQHUPDDDQWDs at utgjøre en integrerende del av anlegget i alle tilfeller,
hvor maskiner og anlegg ikke kan skilles fra hverandre uten økonomiske ofre, som fra
et forretningsmessig synspunkt maa betegnes som uforholdsmessige. I slike tilfeller
kan maskiner og anlegg i økonomisk eller forretningsmessig henseende betraktes som
en enhet, hvilket synes at danne et naturlig grunnlag for en likeartet behandling i
Side 10
-81-
VNDWWHUHWWVOLJKHQVHHQGHµ Videre ble det uttalt at: µ'HWPDDVDDOHGHVQ¡GYHQGLJYLV
bero paa en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle om samhørigheten mellem
maskiner og anlegg er av saadan art og styrke som nevnt. Det maa herunder efter
min mening blandt annet komme i betraktning hvilke formaal anlegget og bedriften
har, og i hvilken grad vedkommende maskiQHUELGUDUWLODWRSQDDGLVVHIRUPDDOµ
'HWEOHRJVnXWWDOWDWµ0DQPDDRJVDDVHKHQWLOKYLONHI¡OJHUHQVOLNIMHUQHOVHNDQIDD
for en bedrift som er knyttet til anlegget, og for den økonomiske utnyttelse av de
bygninger eller andre faste anlegg som vedkoPPHQGHPDVNLQHUHUEOLWWIMHUQHWIUDµ
Spørsmålet om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner har i den senere tid blant
annet vært til behandling i Rt. 1999 s. 369 flg.(Bøckmann-dommen). Saken gjaldt
eiendomsbeskatning av maskiner i tre produksjonslinjer for isolerglass. Bygningen var
oppført med sikte på den isolerglassproduksjonen som foregikk i bygget, men lot seg
bygningsmessig også tilpasse annen produksjon. Lagmannsretten hadde lagt vekt på at
endret bruk av bygningene ville kreve ombygningskostnader av relativt betydelig
omfang. Høyesterett kom imidlertid til at kostnadene lå innenfor det forsvarlige, og at
lagmannsretten hadde lagt for stor vekt på arealenes størrelse og egnethet/tilpassing til
isolerglassproduksjon i forhold til byggets generelle anvendelighet. Høyesterett la også
vekt på at maskinene var av begrenset vekt og omfang, at flyttingen ikke medførte noen
verdireduksjon, at flytteutgiftene var overkommelige og at bygget hadde alternativ
anvendelse. Om maskinene ble det uttalt at: ”Selv om de til dels er boltet fast i gulvet,
krever de ikke noen spesialfundamentering, og det er etter det opplyste forholdsvis
enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem. Flyttingen medfører ikke i seg selv noen
verdireduksjon, og selve flytteutgiftene må antas å være overkommelige.” I dommen
ble det videre uttalt at det ved vurderingen skal tas hensyn til både fysiske, tekniske,
forretningsmessige og økonomiske forhold. Høyesterett konkluderte med at maskinene
ikke skulle inkluderes i taksten, med unntak av fire traverskraner og to kompressorer.
Side 11
-82-
2.3
Verdsettelse
Etter eigedomsskattelova § 8 A-2 første ledd skal eiendommens verdi
(skattegrunnlaget) settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si
innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege
salstilhøve ved fritt sal.»
Bestemmelsen er en videreføring av § 5 første ledd i den nå opphevede byskatteloven.
Nærmere retningslinjer for verdsettelse av verk og bruk etter byskatteloven § 5 første
ledd er utviklet i rettspraksis. Gjennom langvarig rettspraksis er det slått fast at
eiendomsskattetaksten skal gi uttrykk for eiendommens objektiviserte
omsetningsverdi. Det vil si at en ved takseringen skal finne fram til den verdien
eiendommen har i seg selv, objektivt bedømt. Den aktuelle eierens interesse i
eiendommen skal ikke hensyntas.
Ved verdsettelse av verk og bruk skal denne omsetningsverdien som hovedregel
uttrykkes gjennom substansverdien. Andre begreper som brukes om det samme er
teknisk verdi eller gjenanskaffelsesverdi. Verdien skal settes til hva det ville koste å
etablere det samme anlegget i dag, med fradrag for slit, elde og eventuell
utidsmessighet.
Metoden for verdsettelse av verk og bruk er blant annet behandlet i Høyesteretts
avgjørelse inntatt i Rt. 2011 s. 51 (Sydvaranger-dommen), vedrørende
eiendomsbeskatningen av et gruveanlegg. Saken gjaldt hvorvidt verdsettelsen skulle
bygge på faktisk salgsverdi eller substansverdi. Selskapet som eide gruveanlegget var
solgt for 102 millioner kroner, og det synes ikke å ha vært omstridt at det kunne utledes
av denne salgssummen at vederlaget for selve gruveanlegget var ca. 50 millioner
kroner. Høyesterett viste imidlertid til tidligere rettspraksis, og uttalte at den
objektiviserte omsetningsverdien ikke er eiendommens markedsverdi på
takseringstidspunktet uttrykt gjennom en konkret salgssum. Dette gjaldt også i de
tilfellene hvor en konkret salgssum faktisk foreligger.
Side 12
-83-
I Sydvaranger-dommen (avsnitt 50) uttalte Høyesterett videre at teknisk verdi må
kunne fastsettes med utgangspunkt i sjablonger, og at bruk av sjablonger forankret i
lokale pris- og omsetningsdata antakelig er, om ikke den eneste, så i hvert fall den mest
praktiske fremgangsmåten ved substansverdiberegninger.
Det følger av rettspraksis at omsetningsverdien for verk og bruk unntaksvis kan
uttrykkes gjennom en avkastningsverdi. Dette er blant annet uttalt i Rt. 1974 s. 332
(Hydro-dommen), hvor Høyesterett stilte opp strenge vilkår for anvendelse av dette
prinsippet:
«En beregning av salgsverdien av et industrianlegg ved hjelp av prognoser over
driftsresultatene i en 10-års periode framover er meget vanskelig. Takseringssystemet
er ikke organisert med sikte på en slik oppgave. Selv om det blir engasjert sakkyndig
hjelp, vil det vanligvis knytte seg en høy grad av usikkerhet til beregningen av en slik
avkastningsverdi. Jeg antar derfor at det bare er i de spesielle tilfelle da det er
temmelig åpenbart at man ikke kan regne med lønnsom drift at avkastningsverdien
må slå igjennom overfor substansverdien når det gjelder taksering etter
byskattelovens første kapittel.»
Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk kan utgjøre en betydelig andel av den totale
verdien av anlegget. For eksempel kan verdien av tomten og bygningsskallet rundt
ovnene i et smelteverk være lav sammenlignet med investeringene i selve
smelteovnene med tilbehør. I slike tilfeller medfører inkluderingen av arbeidsmaskiner
mv. i eiendomsskattegrunnlaget en betydelig høyere eiendomsskatt.
Rettspraksis om verdsettelse av verk og bruk kommer ikke til anvendelse ved
verdsetting av annen næringseiendom og boliger mv. Slik eiendom verdsettes normalt
til (alminnelig) omsetningsverdi. Takseringen skjer på grunnlag av besiktigelse,
eventuelt i kombinasjon med kvadratmeterpriser mv. basert på relevant prisstatistikk.
Side 13
-84-
2.4
Næringseiendom
Ved lov av 10. desember 2010 nr. 61 ble ”næringseiendom” innført som nytt
utskrivingsalternativ i eigedomsskattelova, jf. § 3. Etter den nye bestemmelsen kan det
skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom (verk og bruk
anses som en undergruppe av næringseiendom), eller på verk og bruk og annen
næringseiendom i kombinasjon med eiendomsskatt i områder som er utbygd på byvis.
Lovendringen er i forarbeidene dels begrunnet med et ønske om bedre mulighet for
likebehandling av ulike typer næringseiendom, og dels å kunne tilpasse utskrivingen til
forholdene i kommunen, avhengig av sammensetningen av det lokale næringslivet.
Begrepet næringseiendom er ikke definert i loven, men som eksempler er nevnt
kontorlokaler, parkeringshus, butikk, varelager, hotell og serveringssted.
I forarbeidene er det presisert at begrepet verk og bruk videreføres. Dette har
betydning både mht. regelen om arbeidsmaskiner mv. og verdsettelsen.
For annen næringseiendom er det ikke vedtatt egne regler for verdsettelse eller
fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette reguleres derfor av eigedomsskattelovas hovedregler. Det vil si at annen næringseiendom skal verdsettes til en
objektivisert omsetningsverdi, jf. eigedomsskattelova § 8 A-2 første ledd og at
eiendomsskattegrunnlaget skal være begrenset til «fast eiendom», jf.
eigedomsskattelova § 4 første ledd (og annet ledd første punktum).
Takseringen av annen næringseiendom baseres ofte på leieverdi, det vil si faktisk eller
forventet leieinntekt fra bygningen med tilhørende tomt. Denne metoden er særlig
aktuell for kontorbygg og næringsbygg uten sterkt spesialiserte funksjoner. Bruk av
substansverdi ved taksering av annen næringseiendom enn verk og bruk kan likevel
ikke utelukkes. Dette vil være aktuelt hvor eiendommen har spesialiserte funksjoner og
det er vanskelig å fastsette verdien ved bruk av observasjoner i markedet.
Side 14
-85-
2.5
Differensiert eiendomsskattesats
Etter eigedomsskattelova § 12 kan kommunen anvende høyere eller lavere sats enn den
alminnelige skattesatsen i kommunen på angitte eiendomstyper. Bestemmelsen gir
kommunen blant annet adgang til å differensiere mellom bolig- og fritidseiendom og
annen fast eiendom, og mellom bebygget og ubebygget eiendom. Det følger av
bestemmelsens bokstav e at kommunen kan anvende differensiert sats på verk og bruk
utenfor bymessige områder. Finansdepartementet har tidligere antatt at den
differensierte satsen etter § 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den alminnelige
eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke får
anvendelse når kommunen skriver ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i
kommunen.
2.6
Vannkraftanlegg
Kategorien verk og bruk omfatter vannkraftanlegg. Eiendomsskattegrunnlaget for
vannkraftanlegg er regulert gjennom særregler i eigedomsskattelova § 8 B flg. Disse
særreglene gjelder kun for vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg er ikke omfattet av
særreglene og følger de alminnelige reglene for verk og bruk.
Eiendomsskatten for vannkraftanlegg regnes ut etter den ligningsverdien
(formuesverdi) som er fastsatt for vannkraftanlegg i året før eiendomsskatteåret. Det er
altså ligningsverdien for inntektsåret 2013 som legges til grunn for eiendomsskatten i
skatteåret 2015.
I formuesskatten verdsettes vannkraftanlegg etter særregler i skatteloven § 18-5.
Eigedomsskattelova virker kun inn på verdsettelsen ved en bestemmelse om
minimums- og maksimumsverdier i § 8 B-1 fjerde ledd. Det skattemessige
formuesgrunnlaget for kraftanlegg etter disse reglene inkluderer blant annet maskiner
som benyttes i kraftproduksjonen.
Side 15
-86-
Ettersom verdsettelse av vannkraftanlegg for eiendomsskatteformål skal baseres på
ligningsverdien etter skatteloven § 18-5, har ikke eigedomsskattelovas regler om
arbeidsmaskiner mv. betydning for utskriving av eiendomsskatt på vannkraftanlegg. De
endringene som foreslås i dette notatet, berører derfor ikke eiendomsskatten på
vannkraftanlegg.
3 VURDERINGER OG FORSLAG
Eiendomsskatt er en skatt på fast eiendom. Løsøre skal derfor i utgangspunktet ikke
inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Etter gjeldende rett skal integrerte arbeidsmaskiner
mv. inkluderes i grunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk. Dette vil
typisk dreie seg om store og tunge maskiner mv. Det gjelder ingen tilsvarende regel
ved utskriving av eiendomsskatt på annen næringseiendom. Maskiner mv. som tjener
bygget (heiser og ventilasjonsanlegg mv.) skal imidlertid inkluderes i
eiendomsskattegrunnlaget, uavhengig av om eiendommen anses som verk og bruk
eller næringseiendom i sin alminnelighet.
3.1 Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner
mv. i verk og bruk
Bestemmelsen om inkludering av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget for
verk og bruk innebærer et visst avvik fra eigedomsskattelovas utgangspunkt om at
eiendomsskatt skrives ut på fast eiendom. Bestemmelsen har blitt kritisert fra ulikt
hold. Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2011-2012) punkt 27.2.3, hvor det framgår at
kritikken særlig har vært rettet mot bestemmelsens skjønnsmessige utforming og de
avgrensningsproblemene den forårsaker. Regelen kritiseres for å medføre
uforutsigbarhet for de eiendomsskattepliktige, og har vært kilde til en rekke klagesaker
og tvister i rettsapparatet. Det stilles også spørsmål ved om arbeidsmaskiner mv.
overhodet bør inngå i grunnlaget for eiendomsskatt, som i prinsippet er en skatt på fast
eiendom.
Side 16
-87-
Det kan anføres at regelverket ikke er tilpasset næringslivets teknologiske utvikling,
med større grad av automatisering, og mindre arbeidsintensiv industri enn i tidligere
tiders næringsliv.
Bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk legger opp til
en bred og svært skjønnsmessig helhetsvurdering av hva som skal inngå i
eiendomsskattegrunnlaget. Det skal tas hensyn til både fysiske, tekniske og
økonomiske forhold.
Et viktig moment ved vurderingen av om en arbeidsmaskin i det konkrete tilfelle er
tilstrekkelig integrert i anlegget, er hvorvidt en adskillelse ville medføre
uforholdsmessige økonomiske ofre, sett fra et forretningsmessig synspunkt.
Departementet er kjent med at praktiseringen av den skjønnsmessige bestemmelsen i
eigedomsskattelova kan være vanskelig. Det er særlig spørsmålet om hvorvidt
integrasjonsvilkåret er oppfylt som danner grunnlag for tvil. Høyesteretts dom om A/S
Rjukanfoss, jf. punkt 2.2, er et illustrerende eksempel på hvor vanskelig vurderingen
kan være. Utfordringene ved praktisering av bestemmelsen kan innebære en
uforutsigbarhet som er uheldig, både sett fra de eiendomsskattepliktiges ståsted og for
kommunene som skattekreditor. Manglende forutsigbarhet kan skape grunnlag for
tvister mellom kommunen og de eiendomsskattepliktige. Slike tvister er ofte svært
ressurskrevende og kunne vært unngått dersom man hadde en klarere regel for å
avgjøre hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk.
I tillegg til at omfanget av tjenesteytende næringsvirksomhet har økt, har det blitt
innført nye utskrivingsalternativer i eigedomsskattelova. Endringene har gjort det
mulig å skrive ut eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk, også
utenfor bymessige strøk. Etter lovendringene kan det skrives ut eiendomsskatt på flere
næringseiendommer som ikke er verk og bruk enn tidligere. Ulikheten i reglene om
fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for de to eiendomstypene har dermed blitt
mer synlig.
Side 17
-88-
Omfanget av arbeidsmaskiner mv. varierer mellom de ulike typene verk og bruk.
Enkelte typer virksomhet forutsetter en rekke arbeidsmaskiner mv. I noen tilfeller kan
arbeidsmaskinene mv. være verdt vesentlig mer enn tomten og anlegget for øvrig.
Dette gjelder særlig i grisgrendte strøk, hvor tomteverdien ofte er lav. I slike tilfeller
kan eiendomsskatten på arbeidsmaskinene oppleves særlig tyngende, blant annet fordi
den kan fremstå som urimelig høy sammenlignet med verdien på annen eiendom med
tilsvarende beliggenhet. En forsterkende effekt i denne sammenhengen er at
arbeidsmaskinene mv. i verk og bruk ofte verdsettes til substansverdi/teknisk verdi.
Denne metoden kan i enkelte tilfeller resultere i verdier som ligger betydelig over
alminnelig omsetningsverdi.
Departementet ser at det kan være hensiktsmessig å ha en klarere og mindre
skjønnsmessig bestemmelse, slik at man for framtiden kan begrense antallet
grensetilfeller og tvistespørsmål.
Det synes ikke mulig å formulere den gjeldende regelen om eiendomsbeskatning av
arbeidsmaskiner mv., slik den har utviklet seg gjennom rettspraksis, på en måte som
virker klargjørende i de fleste tilfeller. En klarere regel forutsetter dermed at grensen
for hva som skal være eiendomsskattepliktig flyttes. Som følge av behovet for en
klarere regel og andre svakheter ved den gjeldende regelen innebærer dermed
forslagene også en innsnevring av eiendomsskattegrunnlaget. Nedenfor beskriver
departementet to alternative forslag til endring av eigedomsskattelova. Forslagene
innebærer ikke endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Som omtalt
ovenfor verdsettes disse etter særskilte regler
3.2 Alternativ 1: Produksjonsutstyr og –installasjoner skal ikke
eiendomsbeskattes
Forslaget innebærer at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal
eiendomsbeskattes. I likhet med gjeldende regel, tar forslaget utgangspunkt i at det
skal beregnes eiendomsskatt av fast eiendom. Forslaget innebærer imidlertid at det
Side 18
-89-
også skal framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at produksjonsutstyr og
produksjonsinstallasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget.
Regelen vil bli klarere og mindre skjønnsmessig enn gjeldende regel.
Integrasjonsvilkåret, og den vanskelige vurderingen av om dette er oppfylt, vil falle bort.
Samlet sett innebærer forslaget dermed en klarere og enklere regel, og departementet
legger til grunn at forslaget vil medføre lavere administrasjonskostnader og færre
tvister. Det vil ikke lenger være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på
produksjonsutsyr, og det vil bli større likhet i eiendomsbeskatningen av verk og bruk
og andre næringseiendommer.
Forslaget innebærer videre at de integrerte arbeidsmaskinene mv., som i dag inngår i
grunnlaget, ikke skal eiendomsbeskattes. I tillegg vil det nye begrepet
«produksjonsinstallasjoner» i noen tilfeller omfatte mer enn det som i dag er å anse som
arbeidsmaskiner mv. Dette vil typisk gjelde for verk og bruk med høy integrasjonsgrad,
hvor det kan være vanskelig å fastlegge hva som er å anse som den faste eiendommen
og hva som er å anse som arbeidsmaskin mv. etter gjeldende regler. I slike anlegg vil
maskiner, pumper, rør, tanker, ledninger, generatorer og annet produksjonsutstyr være
så integrert i hverandre og produksjonsprosessen at det kan være vanskelig å fastslå
hva som utgjør hoveddelen av anlegget og hva som har karakter av tilbehør.
Departementet har vurdert å basere forslaget til ny regel på en «speilvending» av
dagens begrep arbeidsmaskiner mv., som en presisering av hva som ikke skal inngå i
eiendomsskattegrunnlaget. En slik løsning ville imidlertid medføre nye, vanskelige
avgrensninger. Etter den gjeldende regelen skilles det mellom den faste eiendommen
på den ene siden og arbeidsmaskiner mv. på den andre. Den faste eiendommen inngår
alltid i eiendomsskattegrunnlaget, mens arbeidsmaskiner mv. bare inngår dersom de
anses tilstrekkelig integrert i den faste eiendommen. Skillet mellom den faste
eiendommen og arbeidsmaskinene mv. er nokså uproblematisk i mange tilfeller, særlig
i tradisjonelle industribedrifter med fabrikkbygning og produksjonsmaskiner. I noen
Side 19
-90-
tilfeller er det imidlertid vanskeligere å trekke et skille. Det siktes her til anlegg hvor
produksjonsutstyret er så integrert at det ikke lar seg utskille, eller hvor hele anlegget
består av en rekke arbeidsmaskiner mv. som er så integrerte at «summen» av disse
anses å utgjøre et «verk og bruk», som for eksempel et teleanlegg. Det samme gjelder
når èn eller flere arbeidsmaskiner mv. har slike fysiske dimensjoner at det er naturlig å
betrakte dem som et fast anlegg.
I de tilfellene hvor integrasjonsgraden er høy, er det imidlertid med gjeldende regler
ikke nødvendig å skille mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv.,
ettersom begge deler skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En regel om at alle
arbeidsmaskiner mv., også de integrerte, skal falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget
ville forutsette en nærmere avgrensning. En ville dermed fått lignende
avgrensningsproblemer som med dagens regel. Det lar seg ikke gjøre å regulere
nærmere i en lovtekst hvilke arbeidsmaskiner mv. som ikke skal medtas i
eiendomsskattegrunnlaget. Alternativt kan man la de typene verk og bruk hvor
integrasjonsgraden normalt er svært høy utgjøre en særskilt gruppe hvor
arbeidsmaskiner mv. inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget. Dette ville innebære en
forskjellsbehandling i forhold til annen næringseiendom, samtidig som det ville oppstå
nye avgrensningsproblemer for hvilke typer anlegg som skulle omfattes av denne
kategorien.
Til gjengjeld vil det med forslagene som legges fram i dette notatet, bli nødvendig å
avgjøre hva som er å anse som produksjonsutstyr og –installasjoner. Denne
vurderingen forutsettes imidlertid å være enklere enn vurderingen etter dagens
integrasjonsvilkår. Departementet legger til grunn at det i mange tilfeller, for eksempel
i en tradisjonell fabrikk bestående av en bygning og fastmonterte maskiner, ville være
forholdsvis enkelt å identifisere arbeidsmaskinene mv. i verket og bruket. Verk og bruk
er imidlertid en uensartet gruppe eiendommer, og det forekommer, som nevnt, en del
typer verk og bruk hvor avgrensningen regelmessig ville være mer krevende. Dette
belyses blant annet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 2006 s. 1607 (Telenor-
Side 20
-91-
dommen), vedrørende eiendomsskatt på teleanlegg, der det blant annet uttales
følgende:
«(40) Eiendomsskatteloven fra 1975, som viderefører bestemmelsene fra skattelovene
fra 1911, er fortsatt preget av å ta sikte på tidligere tiders næringsliv, og det er ikke
enkelt å avgjøre hvordan uttrykket "arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan
setjast i klasse med slikt", skal forstås i relasjon til et moderne telenett. Eldre
rettspraksis har særlig gjeldt typiske produksjonsbedrifter, slik at synspunktene derfra
ikke uten videre lar seg å overføre til vår sak. Jeg nevner i denne forbindelse at man
gjerne opererer med to hovedgrupper av "verk og bruk" - de egentlige industrielle
verk, som tar sikte på å fremstille produkter, og de "uegentlige", som nærmest må
anses for å være grunnlaget for andre bedrifter. Telenettet faller naturlig i den siste
kategorien - det er uttalt i Nesset-dommen at nettet må sees som en innsatsfaktor av
stor betydning for annen næringsvirksomhet. Et uttrykk som "arbeidsmaskinar" faller
muligens mindre naturlig for de "uegentlige" verk og bruk. Jeg viser også til
byskatteloven av 1911 § 5 andre ledd, som uttrykkelig var begrenset til å gjelde
fabrikker og andre industrielle anlegg.
(41) Jeg ser det imidlertid ikke som nødvendig å ta stilling til dette. Ut fra det jeg har
referert om telenettets oppbygning og funksjonen, mener jeg at alle elementene i nettet
uansett er integrert på en slik måte at de må sees som en del av selve anlegget - "ein
SDUWDYVM¡OYHI¡UHWDNHW«ª
Uttalelsen viser at i de tilfellene hvor det er klart at integrasjonsvilkåret er oppfylt, er
det etter dagens regler ikke nødvendig å ta stilling til om den enkelte delen av et anlegg
er en arbeidsmaskin mv. Delen vil uansett inngå i eiendomsskattegrunnlaget, enten
som integrert arbeidsmaskin mv. eller som anlegg for øvrig som hører til eller trengs til
verksdriften. Det er imidlertid ikke bare for de uegentlige verkene og brukene at det
kan være vanskelig å fastslå om noe er å anse som en arbeidsmaskin mv.
Departementet antar for eksempel at vurderingen også ville være krevende i større
industrianlegg, hvor anlegget hovedsakelig består av svært integrerte innretninger som
har ulike produksjonsfunksjoner og som kan være av dimensjoner som gjør det naturlig
Side 21
-92-
å betrakte dem som faste anlegg. Det foreligger få kilder som kan bidra til å definere
arbeidsmaskinene mv., og departementet antar at forståelsen av begrepet og praksis i
noen grad varierer mellom kommunene. En innføring av en regel om at ingen
arbeidsmaskiner mv. skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget ville skape et større behov
for en nærmere definering av begrepet arbeidsmaskiner mv. utover det en har støtte for
gjennom rettspraksis og andre tilgjengelige rettskilder.
Departementet mener etter dette at begrepet «produksjonsutstyr og -installasjoner» vil
gi en mer hensiktsmessig avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Begrepet frigjør
avgrensningen fra en tolkning av det eksisterende vilkåret og synes i tillegg mer
tilpasset den teknologiske utviklingen. Det vil ha et videre anvendelsesområde, men
dette harmonerer med behovet for endring av regelen, jf. ovenfor.
3.3 Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres
på plassering i skattemessig saldogruppe
Departementet har også vurdert å basere de nye reglene for avgrensning av
eiendomsskattegrunnlaget på skattelovens saldogrupperegler. Saldoavskrivning er
regulert i skattelovens §§ 14-40 flg. Saldosystemet bygger på at skattyters driftsmidler
klassifiseres i ulike saldogrupper (a til j), og at hver gruppe har en egen
avskrivningssats tilpasset den økonomiske levetiden for driftsmidlene i gruppen. De
ulike saldogruppene er beskrevet i skatteloven § 14-41.
Saldogruppe d omfatter «personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter,
inventar m.v.». Gruppen omfatter i utgangspunktet kun løsøre. Løsøre som er naglefast
eller av andre grunner skal anses som tilbehør, avskrives imidlertid som utgangspunkt
sammen med bygningen. Dette gjelder likevel ikke for produksjonsmaskiner, som etter
praksis skal avskrives i gruppe d også når de er fast installert.
Saldogruppe h omfatter «bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v.»
Side 22
-93-
Gruppen omfatter i utgangspunktet driftsmidler som er, eller bærer preg av å være, fast
eiendom. I rettspraksis er det imidlertid uttalt at det ikke er tvil om at løsøre kan være
så store og tunge installasjoner at de må karakteriseres som anlegg (jf. Utv. 2008 s. 981).
Grensen mellom maskiner i gruppe d og anlegg i gruppe h kan være uklar. Det følger i
midlertid av bokstav h annet punktum at «Som anlegg regnes blant annet tekniske
hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg,
trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende.» Annet punktum i bokstav h kom til ved en
lovendring i 2012, i etterkant av to rettssaker, og trekker opp grensen mellom gruppe d
og h for noen typetilfeller. I forarbeidene, Prop. 1 LS (2011-2012), ble det uttalt
følgende:
«Det er problematisk å foreta en presis språklig avgrensning av disse driftsmidlene.
Dette er driftsmidler som ligger i grenseland mellom maskin og anlegg, og det finnes
ikke et etablert begrep som er dekkende for denne gruppen.
«
«*HQHUHOWGUHLHUGHWWHVHJRPVWRUHRJWXQJHtekniske installasjoner som har til
formål å bringe innsatsfaktorer fram til produksjonsmaskineriet eller på annen måte
bistå i produksjonen. De aktuelle driftsmidlene er nødvendige for å oppfylle anleggets
formål, men har en størrelse, funksjon og selvstendighet i forhold til andre
driftsmidler som gjør det naturlig å betegne dem som tekniske hjelpe- og/eller
tilleggsinstallasjoner samt å anse dem som selvstendige driftsmidler.»
Departementet mener at en eiendomsskattemessig avgrensning basert på skattemessig
saldogruppering vil kunne innebære en forenkling og klargjøring av reglene under
visse forutsetninger. En forutsetning er at den eiendomsskatterettslige klassifiseringen
av hvert enkelt driftsmiddel kan avgjøres på grunnlag av hvilken saldogruppe
driftsmidlet tilhører. En annen forutsetning er at kommunen ved fastsettelsen av
eiendomsskattegrunnlaget kan bygge på opplysninger fra en gjennomført ligning.
Side 23
-94-
Baseres avgrensningen på at samtlige driftsmidler som omfattes av gruppe d eller h
skal være fritatt for eiendomsskatt, vil bare tomten være igjen i
eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. Dette fordi både bygg og anlegg omfattes
av saldogruppe h. Dersom avgrensningen, derimot, baseres på at driftsmidler i gruppe
d skal være fritatt, mens driftsmidler i gruppe h skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget,
oppnår en at mange arbeidsmaskiner mv. fritas, mens fast eiendom består som
gjenstand for eiendomsskatt. Det kan imidlertid innvendes mot en slik avgrensning at
saldogruppene ikke sammenfaller med dagens avgrensning av
eiendomsskattegrunnlaget. Det synes usikkert om alle arbeidsmaskiner mv. som i dag
faller utenfor grunnlaget for eiendomsskatt vil være omfattet av gruppe d. Likeledes
virker det usikkert i hvilken grad gruppe h omfatter arbeidsmaskiner mv. For eksempel
kan det etter omstendighetene være nærliggende å anse anlegg av den typen som
nevnes i bokstav h annet punktum som arbeidsmaskiner mv., og det vil etter gjeldende
regler bero på en konkret vurdering om det enkelte anlegget inngår i
eiendomsskattegrunnlaget eller ikke.
En eiendomsskattemessig avgrensning basert på en oppdeling av gruppe h, hvor for
eksempel bare hjelpe- og tilleggsinstallasjonene, jf. annet punktum, skal fritas, vil etter
departementets oppfatning ikke være en aktuell løsning, da ligningsoppgavene ikke gir
tilstrekkelig informasjon til å praktisere et slikt skille.
Departementet har også vurdert å benytte begreper fra skattelovens
saldoavskrivningsregler som avgrensningskriterier. Disse begrepene er noe
skjønnsmessige , og når takstmennene ikke kan basere seg på ligningen, vil de bli nødt
til selv å tolke og praktisere disse begrepene. Dette vil kunne gi uheldige utslag og
representerer etter departementets oppfatning ikke en god lovgivningsteknikk.
Side 24
-95-
Departementet mener etter dette at det ikke er hensiktsmessig å avgrense
eiendomsskattegrunnlaget etter skattelovens saldogrupperegler, og at det vil være
bedre å basere de nye reglene på nye, selvstendige begreper.
3.4 Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene
Etter forslaget om å frita produksjonsutstyr og – installasjoner skal det framgå
uttrykkelig av lovbestemmelsen at slike innretninger ikke skal eiendomsbeskattes.
Begrepet «produksjonsutstyr» er ment å omfatte eiendeler som utøver en funksjon i
produksjonsprosessen, for eksempel maskinell bearbeiding av råvarer. Begrepet
omfatter alt produksjonsutstyr uten hensyn til graden av fysisk integrasjon. Det vil si at
både mer eller mindre frittstående utstyr og utstyr som er fysisk integrert i grunnen
eller i et bygg, skal omfattes av begrepet.
Produksjonsutstyr og -installasjoner må avgrenses mot maskiner som tjener
bygningen/den faste eiendommen. Dette er maskiner som er nødvendige for at
bygningene skal fungere som sådan, det vil si uten hensyn til produksjonen og omfatter
blant annet belysning, ventilasjon, sanitæranlegg og heiser mv. Det foreslåtte fritaket
for eiendomsskatt skal bare omfatte maskiner mv. som har tilknytning til
produksjonen/virksomheten og ikke maskiner som tjener bygget.
Begrepet «produksjonsinstallasjoner» skal omfatte faste innretninger med varig
forankring som har en funksjon i produksjonsprosessen. Ved vurderingen av om noe er
å anse som produksjonsinstallasjon eller eiendom som skal eiendomsbeskattes, må det
i første omgang tas hensyn til tilknytningen til produksjonsprosessen. Har
installasjonen (nær nok) tilknytning til produksjonsprosessen, skal den etter forslaget
falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget selv om den har slik varig forankring at den
etter gjeldende regler inngår i det faste anlegget. Departementet legger til grunn at
begrepet vil omfatte vesentlige deler av store industrianlegg, og at det i slike anlegg
hovedsakelig vil være bygninger og grunnarealer som blir igjen i eiendomsskatte-
Side 25
-96-
grunnlaget. Avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget forventes derfor å bli enklere
enn etter gjeldende regel.
For at noe skal anses å være en «produksjonsinstallasjon» må tilknytningen til
produksjonsprosessen være av en viss styrke. Et sentralt moment vil være
installasjonens funksjon. Dersom den transporterer råvarer eller bidrar i selve
tilvirknings- eller transformasjonsprosessen er vilkåret klart oppfylt. En installasjon kan
imidlertid ha en nær tilknytning til produksjonsvirksomheten uten at den inngår i selve
produksjonskjeden. Dette gjelder særlig installasjoner som er en forutsetning for eller
en nødvendig konsekvens av den bestemte produksjonsvirksomheten på eiendommen.
Som eksempler kan nevnes særskilte anlegg for rensing, brannsikkerhet og
avfallsbehandling som er nødvendige av hensyn til den typen produksjon som foregår
på anlegget. Slike installasjoner bør etter departementets oppfatning også være fritatt
for eiendomsskatt, og de foreslås derfor omfattet av begrepet produksjonsutstyr og installasjoner. Installasjoner som er nødvendig av hensyn til produksjonsvirksomheten
må avgrenses mot installasjoner som tjener bygget, jf. ovenfor.
Departementet vil også kommentere enkelte typetilfeller. Når det gjelder teleanlegg og
lignende, for så vidt de består av aksessnett, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer
og master osv., vil disse være å anse som produksjonsutstyr og –installasjoner.
Forslaget innebærer en vesentlig endring i den eiendomsskattemessige behandlingen
av slike anlegg, som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget etter gjeldende regelverk,
jf. for eksempel Høyesteretts dom i Rt. 2006 side 1607. For et større bryggeri, som det
beskrevet i Eidsivating lagmannsretts dom av 15. april 2015 (Ringnes-dommen), vil
forslaget innebære at tanker, panner, kar og røropplegg (med armatur) mv. som brukes
i produksjonen blir fritatt fra eiendomsskatt. Dette innebærer en betydelig endring
sammenlignet med resultatet i Ringnes-dommen, hvor disse innretningene med
tilknytning til ølproduksjonen ble ansett som integrert i det faste anlegget og dermed
eiendomsbeskattet. Tankene tilknyttet mineralvannproduksjonen var imidlertid mindre
Side 26
-97-
og ikke forbundet med et så omfattende røropplegg, og kom ikke til
eiendomsbeskatning.
Departementet understreker at begrepet verk og bruk etter dette alternativet fortsatt vil
bestå både som utskrivingskategori, og som undergruppe til næringseiendom. Verk og
bruk skal dermed fortsatt verdsettes etter de takseringsprinsipper som er etablert
gjennom rettspraksis, men uten at produksjonsutstyr og -installasjoner inngår.
Vannkraftanlegg skal fremdeles verdsettes etter særskilte regler, og forslaget får ingen
innvirkning på fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget eller verdsettelsen av slik
eiendom.
3.5 Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten
med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom
Innføres det en regel om at arbeidsmaskiner mv. ikke skal inkluderes i
eiendomsskattegrunnlaget, vil en vesentlig del av det som er særegent for, og som
inngår i, kategorien verk og bruk, være borte. Det oppstår da et spørsmål om det er
hensiktsmessig å opprettholde verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten.
I eiendomsskatten er verk og bruk en undergruppe innenfor kategorien
næringseiendom, og samtidig et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2
innebærer at verk og bruk opphører som en egen kategori, og at eiendommer som etter
dagens regler er verk og bruk, blir å anse som alminnelig næringseiendom og dermed
skal følge de reglene som gjelder for næringseiendommer generelt.
Verk og bruk er i flere sammenhenger undergitt særregler i eiendomsbeskatningen.
Dette gjelder eiendomsskattegrunnlaget (maskinregelen), verdsettelse, anvendelse av
differensierte satser og utskrivingskategorier. En opphevelse av verk og bruk som egen
kategori, med den følge at dagens verk og bruk skal følge reglene for annen
næringseiendom, vil i utgangspunktet endre eiendomsbeskatningen av verk og bruk i
alle disse sammenhengene. Regelverket vil bli enklere, og en vil kunne oppnå en større
Side 27
-98-
grad av likebehandling mellom verk og bruk og andre næringseiendommer. Lovens
eksemplifisering av verk og bruk og annen næringseiendom foreslås slått sammen.
Ettersom mye av grunnlaget for eksemplifiseringen ligger i sondringen mellom
tidligere verk og bruk og annen næringseiendom, og en del eksempler virker
utdaterte, foreslås det at eksemplifiseringen kortes noe ned. Nedkortingen er kun en
redaksjonell endring og innebærer ingen endring av omfanget av begrepet
næringseiendom. Se utkastet til lovforslag i kapittel 6.
Forslaget forutsetter videre at eigedomsskattelovas bestemmelser om næringseiendom,
som i dag har tjenesteytende næringer for øyet, endres til å gjelde næringseiendommer
generelt.
3.5.1 Eiendomsskattegrunnlaget
Eigedomsskattelova inneholder ikke en nærmere beskrivelse av hva som inngår i
eiendomsskattegrunnlaget for annen næringseiendom. Verken forarbeidene eller
rettspraksis behandler spørsmålet nærmere, og departementet er ikke kjent med at det
foreligger særlig omtale eller praksis som kan gi veiledning i denne forbindelse.
Næringseiendom i eigedomsskattelovas forstand består i lokaler benyttet i
tjenesteytende virksomhet. Disse har normalt ikke arbeidsmaskiner som inngår som en
del av den faste eiendommen, da slike maskiner regelmessig ikke er en nødvendig
innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Det har ikke vært det samme behovet for
en nærmere presisering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for slike
bygninger som for verk og bruk. Skal eiendom som utgjør verk og bruk etter dagens
regler behandles etter reglene som gjelder for næringseiendom, vil det imidlertid
oppstå spørsmål om hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Gjeldende regler
for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom vil ikke regulere
dette tilfredsstillende. Det vil derfor være nødvendig å innføre regler som avgrenser
eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. Ved fastsettelsen av disse reglene vil
en stå overfor de samme avgrensningsproblemene og måtte ta de samme hensynene
Side 28
-99-
som beskrevet i punkt 3.2. Departementet foreslår derfor at avgrensningen av
eiendoms-skattegrunnlaget under dette alternativet skal være den samme som
beskrevet i punkt 3.2. Det vil si at produksjonsutstyr og –installasjoner ikke skal inngå i
eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom.
I noen verk og bruk vil disse innretningene kunne utgjøre den vesentligste delen av det
faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfellet i store industrianlegg, hvor det
gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen,
og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjonene ofte ikke vil ha noen funksjon utenom
produksjonsvirksomheten. For slike verk og bruk kan begge forslagene medføre at det
vesentligste av eiendommen ikke blir eiendomsbeskattet.
3.5.2 Verdsettelse
Etter eigedomsskattelova § 8 A-2 første ledd skal verdien av eiendommen settes til «det
beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering
kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Det er slått fast i rettspraksis
at bestemmelsen gir uttrykk for en objektivisert omsetningsverdi, og at den for verk og
bruks vedkommende som hovedregel skal uttrykkes gjennom en
substansverdiberegning. Dersom verk og bruk oppheves som egen kategori i
eiendomsskatten, må det vurderes om det er grunnlag for å beholde substansverdi som
hovedregel for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler utgjør verk og bruk. Det
vil si at det må vurderes om det skal opprettholdes et skille mellom tidligere verk og
bruk og annen næringseiendom med hensyn til verdsettelsesmetode.
Bakgrunnen for at substansverdien er hovedregelen for verdsettelse av verk og bruk er
at slike anlegg ofte er særegne, og at det kan være vanskelig å beregne verdien på
annen måte. For eksempel kan det være vanskelig å finne sammenlignbare
eiendommer og priser. Departementet antar imidlertid at en vesentlig del av
vanskelighetene knytter seg til særegenheter ved produksjonsutstyret, som etter dette
forslaget vil være utenfor eiendomsskattegrunnlaget.
Side 29
-100-
Departementet viser videre til at bruken av substansverdi som hovedregel for
verdsettelse av verk og bruk har vært gjenstand for en del kritikk. Det er særlig
framhevet at substansverdien i enkelte tilfeller kan være vesentlig høyere enn den
alminnelige markedsverdien, jf. for eksempel Sydvaranger-dommen, omtalt i punkt 2.3,
og medføre urimelige fastsettelser og forskjellsbehandling. Etter departementets
oppfatning vil imidlertid en endring i eiendomsskattegrunnlaget bestående i at
produksjonsutstyr og –installasjoner skal ekskluderes fra grunnlaget, i mange tilfeller
medføre en bedring på dette punktet. Grunnen er at det særlig synes å være
anvendelsen av teknisk verdi ved verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. som kan gi
verdsettelser som ligger over alminnelig omsetningsverdi.
Departementet mener at hovedregelen for verdsettelse av anlegg som etter dagens
regler er verk og bruk bør være den samme som for annen næringseiendom. Det
foreslås derfor ingen særregel for verdsettelse av denne typen næringseiendom. En slik
løsning innebærer en forenkling av regelverket og større grad av likebehandling av
næringseiendom. Imidlertid vil det for noen verk og bruks vedkommende ikke være
mulig eller hensiktsmessig å basere verdsettelsen på alminnelig omsetningsverdi. I
slike tilfeller bør det etter departementets oppfatning være adgang til å fastsette
omsetningsverdien til teknisk verdi. Det foreslås at dette presiseres i lovteksten. Se
utkast til forslag til ny § 8 A-2 i eigedomsskattelova i kapittel 6.
3.5.3 Utskrivingsalternativer
Etter gjeldende rett er det to utskrivingsalternativer som skiller mellom verk og bruk
og annen næringseiendom. Dette gjelder alternativene med utskriving bare på verk og
bruk (§ 3 bokstav c) og alternativet bare på eiendom i bymessige strøk samt verk og
bruk (§ 3 bokstav e). Fjernes verk og bruk som egen kategori, vil slike anlegg i
utgangspunktet bare kunne komme til beskatning i egenskap av å være
næringseiendom. I 2014 var det 96 kommuner som skrev ut eiendomsskatt bare på verk
og bruk. Departementet antar at disse kommunene ikke ønsker å eiendomsbeskatte
Side 30
-101-
annen næringseiendom, da de i motsatt fall kunne valgt utskrivingsalternativet verk og
bruk og annen næringseiendom (§ 3 bokstav d). Rent faktisk vil det i flere av disse
kommunene bare være det lokale vannkraftanlegget som kommer til beskatning som
verk og bruk. Etter departementets oppfatning bør det derfor være anledning til å
skrive ut eiendomsskatt på vannkraftanlegg uten samtidig å måtte skrive ut
eiendomsskatt på all annen næringseiendom. Under alternativ 2 foreslås det derfor at
vannkraftanlegg skal utgjøre et eget utskrivingsalternativ.
3.5.4 Differensiert eiendomsskattesats
Eigedomsskattelova § 12 bokstav e gir kommunen anledning til å benytte en egen
eiendomsskattesats for verk og bruk utenfor bymessige strøk. Finansdepartementet
har tidligere antatt at den differensierte satsen etter § 12 bokstav e ikke kan være
høyere enn den alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at
bestemmelsen ikke gjelder i de tilfellene hvor kommunen skriver ut eiendomsskatt i
hele kommunen. Begrunnelsen er at en differensiering mellom verk og bruk på
grunnlag av om de ligger i eller utenfor bymessige strøk i slike tilfeller vil være i strid
med likhetsprinsippet.
Opprinnelig ble adgangen til differensiering begrunnet i eventuelle forskjeller innenfor
kommunen mht. infrastruktur mv. Etter departementets oppfatning er det i dag mindre
behov for en slik differensiering av eiendomsskattesatsen. Departementet foreslår
derfor at bestemmelsen oppheves, slik at en oppnår en likere behandling av
næringseiendom uavhengig av beliggenhet.
4 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Begge de skisserte alternativene vil innebære betydelige skattelettelser for næringslivet
i kommuner som har innført eiendomsskatt. Lettelsene for næringslivet motsvares at
inntektsbortfall for vertskommunene. De største utslagene i absolutte beløp vil man
finne i kommuner med store industrianlegg, for eksempel Aukra, Lindås, Hammerfest,
Tysvær og Øygarden. I hver av disse kommunene vil inntektsbortfallet trolig kunne bli i
Side 31
-102-
100-millionersklassen. Også for kommuner med et mer variert næringsliv, der den nye
kategorien «produksjonsutstyr og –installasjoner» utgjør en forholdsvis liten andel av
eiendomsskattegrunnlaget som følger av gjeldende regler, vil provenytapet kunne bli av
stor betydning. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å gi et konkret anslag
for virkningene i den enkelte kommune. Dette er noe departementet ønsker særlig
tilbakemelding om fra alle eiendomsskattekommuner, for eksempel ved at
eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i den enkelte kommune oppgis fordelt på
tomt, bygg og maskiner.
Samlet eiendomsskatt fra eiendom unntatt hus, fritidsbolig og vannkraftanlegg (dvs.
næringseiendom, tomter mv.) utgjorde i underkant av 2,9 mrd. kroner i 2013. Dersom
en skjønnsmessig legger til grunn at departementets forslag reduserer
eiendomsskatten for disse eiendommene med 40 pst., utgjør dette om lag 1,2 mrd.
kroner for landet samlet. Eiendomsskatten kommer til fradrag ved beregning av skatt
på alminnelig inntekt. Forslaget vil dermed gi mindre fradrag og økt selskapsskatt til
staten, med utgangspunkt i tallene over anslått til om lag 300 mill. kroner. Det
understrekes at anslagene er svært usikre og må revurderes etter høringsrunden.
På sikt vil et enklere regelverk redusere både kommunenes takseringskostnader og
antallet klager og saker som tas inn for domstolene. Dersom eiendomsskattegrunnlaget
endres, må kommunene imidlertid taksere eiendommene etter de nye reglene. Dersom
kommunene i forbindelse med tidligere taksering har taksert maskiner, bygg og
tomten hver for seg, vil kostnadene ved en retaksering trolig være beskjedne. Dersom
all taksering må gjennomføres på nytt, vil dette påføre kommunen kostnader.
Kostnadene for slik taksering vil variere betydelig mellom ulike kommuner, men det er
ikke urimelig å anta at gjennomsnittlige kostnader per taksering kan utgjøre om lag
5 000 kroner per eiendom. Dette vil være en engangskostnad. Departementet ønsker
gjennom høringen særlig kommunenes vurdering av de administrative kostnadene av
omleggingen.
Side 32
-103-
5 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGEL
Med endringene som foreslås i alternativ 1 og 2 oppstår det spørsmål om gjeldende
takster for verk og bruk fortsatt vil være anvendelige. I motsatt fall vil det være behov
for ny taksering av disse eiendommene. En retaksering vil medføre kostnader og kreve
tid til gjennomføring. Spørsmålet har derfor også betydning for valg av
ikrafttredelsestidspunktet.
I følge Høyesteretts dom inntatt i Rt. 1974 s. 332 regnes det å være vanlig praksis ved
taksering av verk og bruk at bygninger verdsettes ved en kapitalisering av anslåtte
netto leieinntekter, mens maskiner takseres etter anskaffelsespriser på takseringstiden
med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet (substansverdi).
I tilfeller hvor takstene er gjennomført etter en slik framgangsmåte som beskrevet av
Høyesterett, kan det stilles spørsmål ved om det vil være påkrevet med en fullstendig
retaksering. Forutsatt at takseringene er gjennomført med et klart skille mellom bygg
og arbeidsmaskiner mv. kan det være aktuelt å videreføre gjeldende takster, men da
uten den del av taksten som knytter seg til verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv.
Kommunenes vedtak om utskriving av eiendomsskatt og valg av utskrivingsalternativ
fattes i desember året før skatteåret. Dette tilsier at et eventuelt forslag i tråd med
utkastet til høringsnotat ikke bør fremmes med virkning for skatteåret 2016. Forslag til
endringer kan fremmes i en egen proposisjon eller i revidert nasjonalbudsjett for 2016,
slik at endringene kan tre i kraft fra eiendomskatteåret 2017.
Departementet legger ikke fram forslag om ikrafttredelsestidspunkt nå, men vil ta
stilling til dette etter høringen.
Side 33
-104-
6 LOVFORSLAG
Forslag til lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til
kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer:
Alternativ 1
§ 4 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Produksjonsutstyr og -installasjonar skal ikkje reknast med.
Alternativ 2
§ 3 første ledd bokstav c skal lyde:
berre på kraftverk i heile kommunen, eller
§ 3 første ledd bokstav d skal lyde:
berre på næringseigedom i heile kommunen, eller
§ 3 første ledd bokstav g skal lyde:
faste eigedomar i heile kommunen, unnateke næringseigedom.
§ 4 annet ledd første til tredje punktum skal lyde:
Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som
hagar, lykkjer, vassfall, laste -, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins
næringseigedom. Til næringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, industrielle verk,
steinbrot, losseog lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader samt kontorlokale,
butikk, hotell og serveringsstad mv. Produksjonsutstyr og ²installasjonar skal ikkje reknast
med.
§ 4 annet ledd fjerde og femte punktum oppheves.
§ 4 tredje ledd første punktum skal lyde:
Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert
jamnstelt med næringseigedom i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i
kommunen i over 6 månader i året før skatteåret.
§ 8 A-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Side 34
-105-
Verdet av næringseigedom kan setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg eller
formålstjenleg å fastsetje verdet på annan måte.
§ 8 A-2 annet ledd oppheves.
§ 12 bokstav e oppheves.
Side 35
-106-
Finansdepartementet
[email protected]
Deres ref: 12/388 SL HWH/KR
Vår ref: 118417 – 1055
Oslo, 31. august 2015
FINANSDEPARTEMENTETS NOTAT 18. JUNI 2015 OM EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK HØRINGSUTTALELSE FRA LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR (LVK)
1
Innledning og sammendrag
LVK organiserer 173 vertskommuner for vannkraftanlegg, som alle har innført eiendomsskatt på verk og
bruk. Departementets forslag omhandler samtlige verk og bruk med unntak av
vannkraftproduksjonsanlegg. LVK er tilfreds med at vannkraftproduksjonsanlegg er holdt utenfor, men vil
påpeke at medlemskommunenes interesser i eiendomsskatt ikke er begrenset til kraftanleggene. Mange
medlemskommuner er typiske industrikommuner med store industrianlegg. Samtlige medlemskommuner
har kraftledningsnett innenfor sine grenser, og slike ledningsnett anses etter gjeldende rett som egne verk
og bruk. I tillegg er mange kommuner vertskap for vindkraftanlegg, teleanlegg og oppdrettsanlegg.
Eiendomsskatten er stedbunden og den eneste kommunale skatteordningen fra slike anlegg.
Eiendomsskatt er både prinsipielt og økonomisk en viktig inntektskilde for LVKs medlemskommuner.
Departementet fremsetter i høringsnotatet to alternative forslag som begge går ut på å unnta hva
departementet omtaler som «produksjonsutstyr og -installasjoner» fra eiendomsskattegrunnlaget til verk
og bruk. Ved alternativ 2 foreslås i tillegg at «verk og bruk» fjernes som egen utskrivningskategori.
Departementets uttalte målsetning er at eiendomsskatten skal begrenses til beskatning av bygning med
tilbehør som tjener denne og tilhørende tomt.
LVK vil understreke at begge alternativene i realiteten innebærer en avvikling av eiendomsskatt på verk og
bruk.
Departementet har anslått et inntektsbortfall for kommunesektoren samlet til om lag 1,2 milliarder kroner.
Tall fra KS viser at inntektsbortfallet vil være høyere, og er anslått til 1,7 milliarder kroner. Dette anslaget
samsvarer med de opplysninger LVK har mottatt fra sine medlemskommuner. LVK antar at det samlede
inntektsbortfallet dersom endringsforslagene blir vedtatt, vil utgjøre i størrelsesorden 1,5 – 2 milliarder
kroner årlig. Departementet har anslått at staten vil få en økt selskapsskatt med om lag 300 millioner
kroner. Departementet har i høringsnotatet oversett at staten også vil få en økning i særskatten på
petroleumsanlegg.
150831_b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar
Akersgaten 30 | Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo | Tel: (+47) 99 11 99 00 | Fax: (+47) 947 47 000
Org. nr: 975 625 117| Bankgiro: 8601 20 60159 | www.lvk.no
-107-
Side 2 av 12
_______________________________________________________________________________
Det er LVKs syn at departementet grovt har undervurdert de økte skatteinntekter på statens hånd, dels
ved at selskapsskatten trolig vil øke med om lag 500 millioner kroner og dels ved at den økte særskatten på
petroleumsanleggene helt er oversett. Den samlede inntektsøkningen for staten vil trolig være i
størrelsesorden fra 800 millioner til 1 milliard kroner årlig.
Blant de foretak som vil nyte godt av forslagene vil være statsforetakene Statnett, Statkraft og Statoil. Ved
siden av statens økte skatteinntekter vil staten som eier øke sine overskudd ved avviklingen av
eiendomsskatten. LVK kan ikke se at slike økonomiske konsekvenser overhodet er kommentert i
høringsnotatet.
LVK mener forslaget går vesentlig lengre enn Regjeringens varslede endringer i Sundvolden-erklæringen,
hvor det er uttalt at Regjeringen vil frita «fastmonterte, ikke-integrerte maskiner i industrianlegg (ikke
kraftanlegg)». I høringsnotatet er foreslått å frita alle maskiner fra eiendomsskatt.
En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk undergraver den kommunale beskatningsretten og
innebærer en svekkelse av det lokale selvstyret. LVK kan ikke se at disse forslagene samsvarer med det syn
på det lokale selvstyret og den lokale beskatningsretten Regjeringen i andre sammenhenger har gitt
uttrykk for.
Det er fast praksis i konsesjonssaker for store kraftledninger, vindkraftverk og større industrianlegg å
tillegge de økonomiske konsekvenser for berørte lokalsamfunn vekt. Eiendomsskatt på slike anlegg blir av
konsesjonsmyndigheten rutinemessig fremhevet som en positiv virkning av den omsøkte utbyggingen.
Mange kommuner har gitt sin tilslutning til utbyggingsplaner i tillit til forventede eiendomsskatteinntekter.
En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil for disse kommunene fremstår som et løftebrudd i strid
med den samfunnskontrakten som er inngått mellom stat og kommune.
Departementet har begrunnet sine forslag blant annet med at eiendomsskatt på arbeidsmaskiner
innebærer et avvik fra eiendomsskatteordningen. Det er LVKs syn at denne begrunnelsen bygger på en
uriktig rettsoppfatning. Integrerte maskiner har fra første stund, det vil si i mer enn 100 år, vært ansett
som en del av den faste eiendom og har inngått i eiendomsskatten både for verk og bruk og for
næringseiendom.
LVK kan heller ikke se at departementets begrunnelse om å fjerne uklare grensesnitt er holdbar. Når
departementet i sine forslag introduserer begrepet «produksjonsutstyr og –installasjoner» reiser dette
med nødvendighet spørsmål om nye grensedragninger, hvor ny praksis må etableres til erstatning for den
mer enn 100-årige foreliggende praksis.
Det er fra skattyter hold gitt inntrykk av at gjeldende regler om eiendomsskatt på verk og bruk er en
særnorsk ordning. Det er ikke riktig. Som eksempel viser LVK til gjeldende regler i Sverige hvor integrerte
maskiner og utstyr som i Norge er en del av skatteobjektet.
I debatten rundt høringsnotatet er det fra regjeringshold fremholdt behovet for skattelettelser for små og
nyetablerte bedrifter. LVK har forståelse for at det blant slike bedrifter kan være behov for lettelser i
eiendomsbeskatningen. Slike behov kan imidlertid imøtekommes med innføring av tilsvarende ordninger
som i dag foreligger for boliger, med bunnfradrag eller skattefritak for nybygg. Det er LVKs syn at denne
type endringer bør kunne gjennomføres ved mindre endringer i eiendomsskatteloven, samtidig som
-108-
Side 3 av 12
_______________________________________________________________________________
hovedordningen med eiendomsskatt på verk og bruk videreføres. Tilsvarende vil gjelde nasjonale
retningslinjer for verdsettelsen, som vil kunne gi skattyter og kommuner større forutsigbarhet.
Det er LVKs syn at verken inntektssystemet for kommunene eller den statlige selskapsskatten vil være
egnede instrumenter for å gi kommunesektoren en kompensasjon for det betydelige inntektsbortfallet
forslagene i høringsnotatet vil føre til. Inntektssystemet er et fordelingssystem kommuner mellom, og vil
ikke kunne tilgodese bestemte kommuner for en bestemt andel av en lokal verdiskapning. Selskapsskatten
utmåles på konsernnivå og kan vanskelig gi kommunene en reell andel av en lokal verdiskapning.
LVK ber regjeringen forkaste forslagene om at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke
lenger skal inngå i skattegrunnlaget og avviklingen av begrepet verk og bruk.
2
Forslagene går betydelig lengre enn Sundvolden-erklæringen
Departementet opplyser i høringsnotatet at endringsforslagene er «i tråd med» regjeringens uttrykte
ønske i Sundvolden-erklæringen «om å fjerne eiendomsskatten på maskiner.» LVK anser dette klart
villedende fordi forslagene går vesentlig lenger enn det som fremgår av Sundvolden-erklæringen. Her
varslet regjeringen at den «(...) vil frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i
industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)».
Departementet foreslår i høringsnotatet å fjerne alt av produksjonsutstyr og -installasjoner fra
eiendomsskattegrunnlaget til verk og bruk, også fastmonterte, integrerte maskiner. Sammenholdt med
den kjensgjerning at eiendomsskattegrunnlaget regelmessig er mer knyttet til produksjonsutstyret enn
bygninger og tomt, innebærer forslagene i høringsnotatet i realiteten en avvikling av eiendomsskatt på
verk og bruk. Et så vidtrekkende forslag, både prinsipielt og økonomisk, har ingen forankring i Sundvoldenerklæringen.
3
Forslagene undergraver den kommunale beskatningsretten og svekker lokaldemokratiet
Norge er gjennom Europarådets Charter om lokalt selvstyre forpliktet til å sikre de lokale myndigheter en
lokal beskatningsrett, jf. art. 9 nr. 3. Eiendomsskatten er den eneste generelle skatteordning som er lokal,
og må anses som et grunnelement i det kommunale selvstyre i Norge, og i vår etterlevelse av
konvensjonen.
LVK har tidligere med tilfredshet merket seg Regjeringens målsetning om at kommunene skal beholde en
større andel av skatteinntektene, jf. bl.a. Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S 2015) side 54:
«Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag.»
Det samme er kommet til uttrykk i Sundvolden-erklæringen, hvor det uttales:
«Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at kommunene får beholde en større del av
verdiskapingen der hvor verdiene skapes». (understreket her)
Det er derfor med stor skuffelse LVK registrerer de vidtrekkende endringsforslagene som er fremmet i
høringsnotatet.
-109-
Side 4 av 12
_______________________________________________________________________________
Eiendomsskatten er den eneste rene kommunale skatteordning. Som en stedbunden skatteart er
eiendomsskatten den som i dag er best egnet til å oppfylle målet om at en andel av verdiskapningen skal
gå direkte tilbake til lokalsamfunnet. Inntektssystemet for kommunene er ikke egnet til å sikre en lokal
andel av verdiskapingen, og heller ikke vil selskapsskatten, som utmåles på konsern- eller foretaksnivå,
kunne gjenspeile den lokale verdiskapingen så treffsikkert som eiendomsskatten. LVK vil derfor på det
sterkeste advare mot et forsøk på å bruke inntektssystemet eller selskapsskatten som en
kompensasjonsordning for det inntektsbortfallet en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil
innebære.
Det er LVKs syn at forslaget i høringsnotatet om en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil svekke
lokaldemokratiet og det kommunale selvstyret.
4
De negative virkninger for kommunesektoren vil bli vesentlig høyere enn anslagene i
høringsnotatet
Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 120 år. Et verk og bruk er en egen kategori
eiendomsskatteobjekt, kjennetegnes nettopp ved dets maskiner og anlegg, og omfatter industrianlegg,
prosessanlegg, vindkraftanlegg og kraftlinjer. Av dette følger også at integrerte maskiner og tilbehør i disse
anleggene i alle år har inngått i skattegrunnlaget, og utgjør som regel hovedtyngden av
eiendomsskattegrunnlaget til verk og bruk.
Departementets forslag vil i mange kommuner innebære at eiendomsskatteinntektene fra verk og bruk
(med unntak av vannkraftverkene), i hovedsak bortfaller. Flere kommuner har meldt om inntektstap på
opp mot 90 %. For kraftlinjer, vindkraftanlegg, teleanlegg, prosessanlegg og enkelte industribedrifter vil
det alt vesentlige av skatteobjektet bli definert som «produksjonsutstyr og –installasjoner» og dermed
etter forslaget bli fritatt for eiendomsskatt. For Statnetts kraftledninger betaler foretaket etter det
opplyste om lag 173 millioner kroner årlig i eiendomsskatt, mens vindkraftanleggene betaler om lag 40
millioner kroner. Tilsvarende skal gjelde oppdrettsanlegg. LVK har ingen samlet oversikt for teleanleggene,
og også for andre verk og bruk vil det kunne være vanskelig å beregne størrelsen av inntektstapene ved
departementets endringsforslag. Årsaken til dette er at det ofte ikke settes egne verdier på tomtegrunn og
bygninger, og som regel ikke egen verdi uten integrerte maskiner og utstyr. Det skilles heller ikke mellom
maskiner og tilbehør som tilhører «bygningen» eller maskiner og tilbehør som tilhører «produksjonen»,
siden bygningens eneste formål eller hovedformål normalt vil være selve produksjonen som bygget er
bygget for. Det må imidlertid legges til grunn at forslaget vil innebære et vesentlig inntektstap også for
mindre industrielle verk og bruk.
At kommunene vil miste det alt vesentlige av inntektene fra store industrianlegg og teleanlegg bekreftes
på side 29 i høringsnotatet:
«I noen verk og bruk vil disse innretningene [produksjonsutstyr og -installasjoner] kunne utgjøre
den vesentligste delen av det faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfellet i store
industrianlegg, hvor det gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til
produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjonene ofte ikke vil ha noen
funksjon utenom produksjonsvirksomheten. For slike verk og bruk kan begge forslagene medføre at
det vesentligste av eiendommen ikke blir eiendomsbeskattet.» (Vår understrekning)
Verdien av bygning og grunn, om man ser bort fra dets betydning for produksjonen, vil i mange tilfelle
være helt ubetydelig.
-110-
Side 5 av 12
_______________________________________________________________________________
Kraftlinjer er ikke særskilt omtalt i høringsnotatet, men tilsvarende vil gjelde for slike anlegg. LVK har fått
opplyst fra de sakkyndige taksatorer at om lag 85-90 % av eiendomsskattegrunnlaget for kraftlinjer vil
bortfalle, da en kun vil stå igjen med eiendomsskatt på tomtegrunn. Dette fremgår også av Meld. St. 14
(2011-2012), s. 27.
Den spørreundersøkelsen KS har iverksatt, viser at eiendomsskatt på kraftlinjer samlet i 2014 utgjorde 311
mill. kroner fra om lag 200 kommuner. Med 343 kommuner som utskriver eiendomsskatt på verk og bruk,
vil det samlede inntektstapet ved forslaget i høringsnotatet for kraftledninger samlet måtte antas å bli
betydelig høyere. Allerede dette viser at departementets anslag over samlede økonomiske virkninger av de
fremsatte forslag er betydelig undervurdert.
Samtlige såkalte industrikommuner vil få eiendomsskattetap i millionklassen som følge av forslagene. LVK
har eksempelvis mottatt opplysninger fra disse medlemskommunene: Inntektstapene i kommunene Narvik
og Sunndal er anslått til i størrelsesorden 20-24 mill. kroner årlig, i Rana, Sauda og Sørfold 8-11 mill. kroner
årlig og i Høyanger, Askim, Bremanger, Fauske, Notodden og Odda 2,6-3,9 mill. kroner årlig.
Flere medlemskommuner har opplyst at forslaget vil kunne tvinge kommuner til å innføre eiendomsskatt
på boliger og fritidseiendommer for å kompensere inntektsbortfallet. – LVK kan ikke se at en slik dreining
av eiendomsskatt fra verk og bruk til boliger og fritidseiendommer vil være i tråd med Regjeringens uttalte
skattepolitikk.
5
Forslagene gir staten økte skatteinntekter på bekostning av kommunesektoren
Departementet anslår i høringsnotatet at staten vil få økte skatteinntekter med om lag 300 mill. kroner
som følge av at forslaget vil redusere kommunenes eiendomsskatteinntekter. Årsaken til dette er at
kostnader til eiendomsskatt til kommunene føres til fradrag i inntektsgrunnlaget for den statlige
selskapsskatten. Reduserte fradrag på grunn av lavere eiendomsskatt vil føre til høyere selskapsskatt til
staten.
Det er på det rene at departementet grovt har undervurdert de samlede inntektstap for
kommunesektoren. Allerede basert på KS spørreundersøkelse som viser et årlig inntektstap i
størrelsesorden 1,7 milliarder kroner, er det like på det rene at også anslaget for økningen i statens
skatteinntekter er grovt undervurdert. Det er grunn til å anta at statens selskapsskatteinntekter vil øke
med om lag 400 - 500 mill. kroner årlig, og ikke 300 mill. kroner som anslått av departementet.
Departementet synes i tillegg å ha oversett at også grunnlaget for særskatten fra petroleumsvirksomhet til
staten vil øke. Finansdepartementet har i brev 20. august 2015 til Stortingets presidentskap bekreftet at
statens inntekter fra særskatten vil øke dersom de foreslåtte endringene vedtas. Opplysninger basert på
tallgrunnlag fra nettverket av Petroleumskommuner viser at økningen i statens inntekter fra særskatten vil
kunne utgjøre mellom 350 - 400 mill. kroner årlig.
Basert på de foreliggende opplysninger på det nåværende tidspunkt er det LVKs syn at de endringsforslag
som er fremmet trolig vil øke statens skatteinntekter med i størrelsesorden 800 millioner til 1 milliard
kroner årlig.
LVK har verken i Sundvolden-erklæringen eller i høringsnotatet funnet spor av at en slik dreining av
skatteinntekter fra kommunesektoren til staten er et ledd i Regjeringens politikk.
-111-
Side 6 av 12
_______________________________________________________________________________
6
Forslagene vil gi store skattelettelser til statseide foretak og olje-, gass- og industriforetak
De endringsforslag departementet har fremmet vil først og fremst gi betydelige skattelettelser til store
industriforetak og til hel- og deleide statlige foretak som Statnett (eier av nettanlegg), Statkraft (eier av
vindkraftanlegg) og Statoil, Norske Shell, Gassco og Gassnova (eiere av ilandføringsanlegg for olje og gass).
I tillegg har mange industrikommuner meldt om betydelige inntektstap fra sine industriforetak.
LVK kan ikke se at Regjeringen på noe tidligere tidspunkt har varslet ønske om slike lettelser i
eiendomsbeskatningen for denne type foretak, eller at de endringsforslag som er fremmet er begrunnet
noe sted i høringsnotatet med ønske om skattelettelser for de nevnte foretak.
7
Forslagene bryter med den samfunnskontrakt som er inngått mellom staten og
vertskommuner for store infrastruktur- og energianlegg
Kommunenes utsikter til eiendomsskatteinntekter har i mange tilfelle vært en avgjørende forutsetning for
kommunenes samtykke til etablering av industribedrifter, store kraftlinjer og vindkraftanlegg med de
naturinngrep disse innebærer. Muligheten for eiendomsskatteinntekter blir også regelmessig vist til i
konsesjonssøknader for utbygging av kraftlinjer som begrunnelse overfor berørte kommuner for at også
lokaløkonomiske virkninger tilsier utbygging. Som eksempel kan det vises til Konsekvensutredningen for
132 kV-linjen ytre ring Nordfjord:
«Eiendomsbeskatningen av de nye anleggene vil bidra til at kommunen kan styrke sin bemanning
og dermed også sitt tjenestetilbud, som igjen kan gi positive sysselsettingseffekter.»
Tilsvarende uttalelser inntas regelmessig i konsesjonssøknader for større anlegg.
NOU 2012: 9 Energiutredningen gjengir eiendomsskattens betydning ved bygging av kraftledninger på
s.86:
«I forbindelse med konsesjonsbehandlingen av store kraftledninger har særlig kommunene pekt på
at det er manglende samsvar mellom de som får fordeler og de som får ulemper av
kraftledningene. I dag er eventuell inntekt til kommunen i all hovedsak knyttet til eiendomsskatt.»
Det er en rekke eksempler fra vindkraftkonsesjoner i de senere årene på at konsesjonsmyndigheten har
tillagt vekt i sin interesseavveining av fordeler og ulemper at den berørte kommunen vil motta
eiendomsskatteinntekter fra de konsesjonssøkte vindkraftverk. NVE uttalte eksempelvis i sin innstilling for
Innvordfjellet vindkraftverk, i Flatanger og Namdalseid:
«En etablering vil gi betydelig bidrag til kommuneøkonomien gjennom eiendomsskatteordningen.
NVE vil vektlegge økonomiske virkninger for kommunen i den samlede vurderingen.»
Tilsvarende begrunnelse er inntatt i konsesjonsmyndighetenes begrunnelser for vindkraftverkene i
kommunene Karmøy, Tysvær, Snillfjord, Gulen, Bremanger, Karlsøy og Troms, Nord- Odal og Vefsn. (Listen
er ikke uttømmende).
Ved å fjerne eiendomsskatt på verk og bruk brytes den samfunnskontrakt staten som
konsesjonsmyndighet og vertskommuner som avstår sine naturressurser har inngått.
-112-
Side 7 av 12
_______________________________________________________________________________
LVK vil påpeke at en gjennomføring av fornybarpolitikken krever store arealinngrep i mange
distriktskommuner, enten det gjelder fremføring av store kraftledninger eller bygging av vindkraftverk. De
distrikter som avstår sine verdifulle naturressurser til slike tiltak har en legitim rett på en form for
kompensasjon for slik ressursavståelse. De ovenfor nevnte eksempler viser at det har vært konsensus om
disse prinsipper mellom stat og kommune. For store kraftledninger og vindkraftanlegg er eiendomsskatt i
dag den eneste ordningen som ivaretar disse hensyn. Dette var også et viktig tema for Energiutvalget, jf.
NOU 2012: 9, s. 73 flg.
LVK savner i høringsnotatet en drøfting av forslagets betydning for gjennomføringen av fornybarpolitikken.
8
Forslagene bygger på en uriktig lovforståelse og grunnløse påstander om forskjellsbehandling
8.1
Regelen om at integrerte maskiner og tilbehør skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget følger
hovedregelen for hva som er en del av den faste eiendom
Departementet uttaler på side 16 i høringsnotatet at «Bestemmelsen om inkludering av arbeidsmaskiner
mv. i eiendoms-skattegrunnlaget for verk og bruk innebærer et visst avvik fra eigedomsskattelovas
utgangspunkt om at eiendomsskatt skrives ut på fast eiendom.» (uthevet her)
Departementet angir her et uriktig utgangspunkt, i strid med lovens forarbeider og mer enn 100-årig
praksis. I forarbeidene til skatteloven av 1911 heter det1:
«Jeg kan ikke skjønne andet, end at hvis vi kun sætter «bygningernes øiemed», saa utelukker vi en
del, som i virkeligheten hører med. … Det gaar ikke an at ta bare bygningen. For øvrig forekommer
det mig, at vi er enige i, hva der skal tages med. Den slags ting som kjøretøier og andre løse greier
som typer, alskens løse arbeidsgreier - den sort maskineri skal ikke tages med. Det skal for at tages
med være en integrerende del av anlægget eller av bygningen.»
[…]
«Det kan jo forekomme anlæg, hvor maskineriet er det væsentligste, og bygningen er en ren
ubetydelighet. Jeg kan f.eks. nævne en ting som et malmknuseri; der er jo selve knuseriet det
væsentligste - det kan koste mangfoldige tusen kroner - mens bygningen kan være et par
skarveskur, som kanskje koster et par tusen eller saa.» (Uthevet her)
Verk og bruk er kjennetegnet nettopp ved dets maskiner og anlegg. Regelen om at integrerte anleggsdeler
skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget representerer ikke et unntak fra det alminnelige utgangspunktet,
hvor skillet går mellom hva som anses som del av den faste eiendom og hva som er løsøre. Om dette vises
til eiendomsskatteloven § 4. Det er det samme grensesnittet som fremgår av eksemplifiseringen når det
gjelder næringseiendommer. Formålet med bestemmelsen i esktl. § 4 annet ledd fjerde setning (for så vidt
gjelder beskrivelsen av verk og bruk) er med andre ord utelukkende å foreta en grensedragning mot løsøre
som ikke hører til den faste eiendommen og dermed ikke skal medtas ved verdsettelsen.
For verk og bruk vil regelmessig arbeidsmaskiner og tilbehør utgjøre det vesentlige av verdien i «verket»
eller «bruket», bygningsmassen og tomtegrunn vil ha underordnet verdi. For mange prosessanlegg vil det
ikke være noen tradisjonell bygningsmasse overhodet. Dersom maskiner og tilbehør ekskluderes fra
1
Forhandlinger i Odelstinget side 789-790
-113-
Side 8 av 12
_______________________________________________________________________________
verdsettelsesgrunnlaget, vil det være i strid med generelle prinsipper for hva som anses for å utgjøre den
faste eiendommen – «anlegget». Grensesnittet mellom den faste eiendom og løsøre som fastsatt i loven er
etter LVKs syn logisk, tilstrekkelig klart og er nærmere presisert gjennom en nesten 100-årig rettspraksis.
Grensesnittet er også konsistent med annet regelverk.
Blant alminnelige hensyn ved enhver regelutforming gjelder at regelverket er mest mulig tilgjengelig og
forutsigbart. De nærmere detaljer rundt eiendomsskatteordningen er over lang tid utviklet i rettspraksis,
men har ikke blitt nedfelt i sentrale forskrifter, retningslinjer eller lignende. Dette skaper utfordringer for
hensynet til å gjøre praksis og gjeldende rett tilgjengelig for allmennheten og skattyter, og er av kritikere
brukt som grunnlag for påstander om uforutsigbarhet.
Det er LVKs syn at departementet uten omfattende arbeid kan formalisere store deler av retts- og
takseringspraksis i nasjonale retningslinjer, noe som også vil sikre en større grad av lik vurdering i
kommunene.
8.2
Forslagene innebærer ingen forenkling – nye grenser må trekkes
Konsekvensene av departementets forslag om hva som ikke lenger skal inngå i verdsettelsen, er at det
etableres et nytt grensesnitt for hva som skal anses som «fast eiendom». Forslagene fjerner med andre ord
ikke behovet for en konkret grensedragning, det nye grensesnittet nødvendiggjør en ny vurdering og
konkretisering av hva som er å anse som produksjonsutstyr- og installasjoner og det gjenværende
eiendomsskatteobjektet.
Det er, etter LVKs syn, uklart hvor langt begrepet «produksjonsutstyr og –installasjoner» rekker.
Departementet oppstiller et skille mellom maskiner mv. som har tilknytning til
produksjonen/virksomheten, og maskiner som tjener bygget. Dette skillet er vesentlig mer uklart enn et
grensesnitt mellom løsøre og hva som anses som en integrerende del av anlegget, og vil kunne gi grunnlag
for nye tvister og rettssaker. Departementet nevner i høringsnotatet at ventilasjonsanlegg er et tilbehør
som hører til bygget. Det vil da kunne oppstå spørsmål om det også omfatter ventilasjonsanlegg i
produksjonsbedrifter for å hindre helsefarlige gasser etc. Det vil kunne reises spørsmål om departementets
forslag innebærer at hele ventilasjonsanlegget som sådan må ut av takstgrunnlaget, eller om ventilasjonen
helt eller delvis skal med.
Skattelovene av 1911 som bestemmelsene om eiendomsskatt på verk og bruk stammer fra, bygget på
omfattende forarbeider hvor grensesnittet mellom hva som tilhører den faste eiendommen av maskiner
og tilbehør og hva som skal anses som løsøre og dermed faller utenfor, var utfyllende debattert og nøye
overveiet. Dersom regelen om at integrerte maskiner og tilbehør skal medtas ved eiendomsskattetaksering
av verk og bruk oppheves, vil man miste den presisering som er utviklet gjennom rettspraksis over 100 år,
og man må begynne på nytt med hensyn til en nærmere avklaring av hva som ligger i begrepet
produksjonsanlegg og installasjoner. Det nødvendiggjør at man må gå opp grensesnittet på nytt for alle
verk og bruk som det i dag skrives ut eiendomsskatt på. Forslaget vil derfor ikke gi den ønskede avklaring
eller noen effektivitetsgevinst, snarere tvert i mot. Det er LVKs syn at forslaget vil påføre kommunene et
betydelig merarbeid med nye takster av samtlige verk og bruk. Videre må det antas at kommunene vil
kunne bli påført et betydelig arbeid med henblikk på mulige klager og rettstvister for å avklare den nye
grensedragningen.
-114-
Side 9 av 12
_______________________________________________________________________________
I tillegg kommer at det også vil være grunnlag for tvister ved valg av verdsettelsesprinsipp, jf.
departementets forslag i alternativ 2 om at hovedregelen vil være avkastningsverdi, men at
substansverdiprinsippet også vil kunne benyttes dersom markedspriser ikke finnes. Hvorvidt det med dette
er ment å gjøre en endring i dagens rettstilstand er uklart, ettersom begrunnelsen for hovedregelen om
substansverdi nettopp er at den type anlegg det er tale om normalt ikke er gjenstand for kjøp og salg i
markedet.
I høringsnotatet viser departementet på side 16 til at dagens regler «kritiseres for å medføre
uforutsigbarhet for de eiendomsskattepliktige, og har vært kilde til en rekke klagesaker og tvister i
rettsapparatet». LVK vil påpeke at det etter annen verdenskrig har vært totalt 13 publiserte rettssaker om
temaet. Kommunene har vunnet 10 av sakene, mens bedriftene har vunnet tre.2 I samme periode har
bedriftene tapt tre av fire saker i Høyesterett.
LVK kan ikke se at det samlede antall rettstvister er uforholdsmessig høyt, sammenholdt med den
økonomiske betydningen eiendomsskatt på verk og bruk har og hvor mange kommuner og
næringsdrivende som er berørt. Både gjennomgangen av rettspraksis og LVKs erfaringer fra senere år om
økning i antall klagesaker, viser mer at tvistene er et uttrykk for en samlet strategi fra ulike
bransjeforeninger om uttrykt misnøye med eiendomsskatten, enn at det er tale om «ny praksis» fra
kommunenes side.
Det er LVKs syn at antallet rettssaker mer skyldes en overdreven og dårlig fundert prosesslyst hos
skattyterne enn mangler ved regelverket. Den belastning bedriftene forgjeves har påført rettsapparatet
kan ikke ses å være et argument mot gjeldende regler. Det er da heller ikke grunnlag for departementets
påstand om at «[s]like tvister […] kunne vært unngått dersom man hadde en klarere regel for å avgjøre hva
som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk».
8.3
Alle eiendommer skal takseres til «objektivisert omsetningsverdi»
Hovedmålsettingen med verdsettelsen av et eiendomsskatteobjekt er å komme frem til eiendommens
objektiviserte omsetningsverdi. Departementet viser i høringsnotatet gjentatte ganger til «alminnelig»
omsetningsverdi, og gir uttrykk for at det er urimelig at substansverdien i enkelte tilfeller kan være
vesentlig høyrere enn denne.3 Det er blant annet nevnt under henvisning til Sydvaranger-dommen. Det er
uklart hva departementet legger i uttrykket «alminnelig omsetningsverdi», men det kan synes som om
departementet har misforstått både loven, forarbeider og omfattende høyesterettspraksis.
Eiendomsskattetaksten skal gjelde i ti år, og taksten vil derfor enkelte år kunne ligge både over og under
faktisk oppnådde salgssummer i ett enkelt år. Den faktiske salgsprisen er i følge lovgiver ikke den verdien
man skal frem til, fordi den kan være påvirket av konkrete omstendigheter knyttet til selger og/eller
kjøper, kortsiktige markedshendelser eller konjunkturendringer. Den samme misforståelsen synes å ligge
til grunn for departementets uttalelser om Høyesteretts avgjørelse i 2011 i Sydvaranger-saken (Rt. 2011
side 52). Høyesterett fant at den faktiske kjøpesummen fra noen år tidligere ikke var representativ som en
objektivisert omsetningsverdi.
2
Rettssaker som kommunene har vunnet etter annen verdenskrig: Rt-1948-818, Rt-2006-1607, Rt-2006-1615, LE2004-27971, LA-2006-34675, LG-2013-121223, Utv-1956-71, dom i Romsdal Tingrett 20. desember 2010, TGLOM2011-195021, TAUG-2012-54945.
Rettssaker som bedriftene har vunnet i samme periode: Rt-1999-369, LE-1992-1155, Utv-1992-1360.
3
Høringsnotatet side 30.
-115-
Side 10 av 12
_______________________________________________________________________________
8.4
Gjeldende regler forskjellsbehandler ikke verk og bruk og annen næringseiendom
På side 27-28 i høringsnotatet uttaler departementet at endringsforslagene vil medføre at «Regelverket
blir enklere, og en vil kunne oppnå større grad av likebehandling mellom verk og bruk og andre
næringseiendommer». Dette synes å være knyttet til en påstand om forskjellsbehandling beskrevet på side
16 i høringsnotatet:
«Etter gjeldende rett skal integrerte arbeidsmaskiner mv. inkluderes i grunnlaget ved utskriving av
eiendomsskatt på verk og bruk. Dette vil typisk dreie seg om store og tunge maskiner mv. Det
gjelder ingen tilsvarende regel ved utskriving av eiendomsskatt på annen næringseiendom.»
Departementets utlegning av gjeldende rett er uriktig. Både fra lovgiver og gjennom rettspraksis er det
slått fast at integrerte maskiner og tilbehør er en del av den faste eiendom, uavhengig av hva slags
eiendom det er tale om å beskatte. Det er følgelig verken tale om noen særregel for verk og bruk, eller
noen forskjellsbehandling mellom næringseiendommer og verk og bruk, slik departementet synes å legge
til grunn. Årsaken til at lovgiver har presisert at integrerte maskiner og tilbehør i verk og bruk er en del av
den faste eiendommen, er at det for disse eiendommer er særskilt behov for en slik avklaring. Det gjelder
imidlertid samme prinsipp og samme grensedragning for næringseiendommer, jf. blant annet Rt. 2012 side
1359 (Flytebrygge-dommen) hvor det var spørsmål om flytebrygger var en del av den faste eiendommen.
Høyesteretts vurdering i avsnitt 59 viser at det må foretas en tilsvarende skjønnsmessig vurdering som for
verk og bruk for å ta stilling til hva som hører til næringseiendom:
«Etter mitt syn er det videre relevant å vurdere helheten bryggeanlegget inngår i, og hvilken
funksjon de ulike innretninger på eiendommen har. […] Anlegget er en forutsetning for den øvrige
driften på eiendommen, slik som parkeringsplasser for båteierne, opplagsplasser for båtene og
kafé. Jeg viser også til at det er opparbeidet infrastruktur med vann og strøm på bryggene. Disse
forholdene tilsier at marinaen vurderes under ett, og at flytebryggen må anses som en del av den
faste eiendommen.» (uthevet her)
Høyesterett la også vekt på at flytebryggene var «faste og stedbundne», at det var en «nødvendig
forutsetning for et bryggeanlegg», at anlegget var «laget for varig plassering», at annen virksomhet synes
«å forutsette omfattende endringer» og flytebryggens generelle «tilknytning til fast eiendom».
Dommen viser tydelig at integrert tilbehør inngår i eiendomsskatten for næringseiendom for øvrig, og at
vurderingen er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Videre illustrerer dommen at dagens
eiendomsskatteregler ikke forskjellsbehandler næringseiendom og verk og bruk. I begge tilfeller skal det
vurderes om anlegget, maskinene eller utstyret har en slik tilknytning til eiendommen at det må anses som
en del av den faste eiendommen.
Departementets endringsforslag vil derfor føre til en forskjellsbehandling sammenlignet med øvrige
næringseiendommer, der verk og bruk etter forslaget vil få en særskilt fordel, stikk i strid med
departementets uttrykte formål.
9
Eiendomsskatt på maskiner og utstyr er ingen særnorsk ordning
Det er fra skattyter hold fremholdt at eiendomsskatt på produksjonsutstyr og maskiner er en særnorsk
ordning. Det er ikke korrekt. I Sverige følger det av Skatteverkets Rettslige veiledning «Fastigheter och
-116-
Side 11 av 12
_______________________________________________________________________________
taxering» at maskiner og utstyr utgjør bygningstilbehør som skal beskattes ved såkalte «skräddarsydda
industribyggnadar»:
«Om en industribyggnad har anpassats såväl tekniskt som funktionellt till maskiner eller annan
utrustning som finns i byggnaden och det är uppenbart att byggnaden med denna utrustning är
begränsat användbar inom annan industriell verksamhet än den aktuella, så brukar man tala om
en skräddarsydd byggnad. I dessa fall liksom i de fall då byggnaden endast utgör ett i sig tämligen
värdelöst ”skal” runt större industriella anordningar utgör maskinerna och utrustningen
byggnadstillbehör och inte industritillbehör.
För att en byggnad ska anses vara skräddarsydd bör

de tillbehör (maskiner och annan utrustning) som byggnaden försetts med ha en
omfattning och komplexitet som gör att de svårligen kan flyttas från byggnaden

byggnadens användning för det ändamål för vilken den är utrustad förväntas bestå under
avsevärd tid och dess livslängd beräknas vara densamma som verksamheten på platsen

värdet av maskinerna och utrustningen vara betydande och väsentligen överstiga värdet
av själva byggnaden (SKV A 2014:7).»
Som eksempler på skreddersydde industribygninger nevner Skatteverket følgende:
 «Utpräglat lätta byggnader som är att hänföra till ”skal” och är vanliga vid processindustri
(petrokemi, massa- och pappersframställning, tegel- och cementproduktion, större smältugnar,
gruvdrift).
 Tyngre
byggnader med avvikande utformning (kraftverk, glasbruk, anrikningsverk,
elektrokemisk industri, delar av pappersbruk, delar av vissa bryggerier och delar av
skeppsvarv).
Detta leder till att vissa av de byggnader som används för processindustri (sinterverk, koksverk,
masugnar, timmer- och sågintag på sågverken, såghus, torkar, vissa byggnader på massa- och
pappersbruk eller byggnader för viss kemisk industri, vatten- och värmekraftverk m.m.), liksom övriga
slag av industribyggnader som nämnts ovan som exempel, normalt får anses vara skräddarsydda
byggnader.»
Det følger av dette at det også i Sverige er regler om eiendomsskatt på maskiner og utstyr, med langt på
vei sammenfallende grensesnitt som i Norge.
10
LVK slutter seg til at eiendomsskattegrunnlaget ikke kan baseres på plassering i skattemessig
saldogruppe
LVK er enig med departementet i at eiendomsskattegrunnlaget ikke kan avgrenses på bakgrunn av
skattelovens saldogrupperegler, men ser ikke grunn til å utdype dette nærmere ettersom departementet
selv forkaster forslaget.
-117-
Side 12 av 12
_______________________________________________________________________________
11
Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for takseringen
Verdsettelsesprinsippene som anvendes for eiendomsskatteformål er etablert gjennom lov og rettspraksis
gjennom over 100 år. Det er LVKs syn at rettspraksis har avklart de fleste praktiske og rettslige uklarheter
ved de verdsettelsesprinsippene som benyttes. LVK anser det likevel hensiktsmessig at det utarbeides
nasjonale retningslinjer for eiendomsskatteverdsettelsen, slik at de regler som er utviklet i takst- og
rettspraksis blir mer tilgjengelige for både skattyter og kommunene. Dette vil også sikre hensynet til
likebehandling. Det bør videre vurderes om kommunene bør gis en valgmulighet for å innføre bunnfradrag
til skjerming av småbedrifter og adgang til å gi fritak for nystartede bedrifter.
Med vennlig hilsen
Torfinn Opheim
Leder
Stein Erik Stinessen
Sekretær
Advokat (H)
Vedlegg: Resolusjon fra LVKs landsmøte i Kristiansand 21. august 2015
-118-
Vedlegg
Resolusjon fra LVKs landsmøte i Kristiansand 21. august 2015
Landsmøtet ber Regjeringen forkaste forslaget til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk
Finansdepartementets forslag 18. juni 2015 til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk vil
medføre inntektstap i størrelsesorden 1,5 - 2 milliarder kroner årlig for om lag 340 kommuner. Forslaget
undergraver prinsippet om lokal beskatningsrett, og er dermed et inngrep i lokaldemokratiet.
Forslaget til endringer i eiendomsskatt på verk og bruk går betydelig lenger enn det Regjeringen varslet i
Sundvolden-erklæringen, hvor det heter at regjeringen vil frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner. I
høringsforslaget foreslås i realiteten en avvikling av hele ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk.
Landsmøtet viser til Regjeringens løfter i erklæringen om å styrke kommunenes egne inntektsgrunnlag og
løftet om at kommunene skal få beholde en større del av inntekter fra virksomheten som skjer lokalt.
Landsmøtet vil påpeke at gjeldende ordning om eiendomsskatt på verk og bruk er vesentlig mer robust og
treffende enn å gi kommunene en andel av selskapsskatten. Mens eiendomsskatten er knyttet til det
stedbundne anlegg, vil selskapsskatten bli utmålt på konsernnivå.
Selv om det i høringsnotatet er gjort unntak for kraftproduksjonsanlegg, vil forslaget i stor grad ramme LVKs
medlemskommuner. Det gjelder både kommuner med vindkraftanlegg, kommuner med kraftledninger og
kommuner med andre verk og bruk. Det må derfor antas at samtlige av LVKs medlemskommuner vil rammes
av forslaget.
Forslaget innebærer en dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten. I høringsnotatet er
det opplyst at selskapsskatten på statens hånd vil øke med 300 millioner kr årlig. I tillegg vil forslaget
innebære betydelige skattelettelser for statsbedrifter som Statnett, Statkraft og Statoil. Disse
skattelettelsene gir rom for økte utbytter til staten. Statnett alene vil få en skattelettelse på om lag 150
millioner kroner årlig, og samlet vil staten trolig tjene henimot 1 milliard kroner årlig på forslaget. –
Landsmøtet kan ikke se at en slik dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten er et uttrykt
ønske med forslaget.
Landsmøtet anser forslaget som et brudd på den samfunnskontrakten som er inngått mellom staten og
kommunene ved avståelse av verdifulle naturressurser til store kraftledninger og vindkraftanlegg. Et viktig
element i konsesjonsmyndighetenes begrunnelse i slike saker, er rutinemessig at den berørte kommune vil
motta betydelige eiendomsskatteinntekter. Verken for kraftlinjer eller vindkraftanlegg foreligger det andre
ordninger som tilgodeser den berørte kommune. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til slike
utbygginger utelukkende i tillit til de eiendomsskatteinntekter man ble forespeilet fra staten. Og ordningen
med eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i mer enn hundre år.
Det er påpekt at gjeldende eiendomsskatteordning kan inneholde en uheldig belastning for yngre og små
bedrifter. Landsmøtet vil påpeke at eiendomsskatteloven allerede i dag inneholder ordninger som vil kunne
150821_resolusjon_verk_og_bruk_lvk_landsmote
Org. nr: 975 625 117| Bankgiro: 8601 20 60159 | www.lvk.no
-119-
Side 2 av 2
_______________________________________________________________________________
tilgodese denne type bedrifter, for eksempel regler om bunnfradrag og fritak for eiendomsskatt for yngre
boliger. Slike ordninger kan vurderes innført for de nevnte bedrifter. Landsmøtet viser videre til at
takseringsregler kan inntas i nasjonale forskrifter for å unngå mulig forskjellsbehandling eller en oppfatning
av uforutsigbarhet.
Hver krone i eiendomsskatt går til velferdstjenester for kommunenes innbyggere. En avvikling av
eiendomsskatt på verk og bruk vil kunne føre til et press på kommunene for økt eiendomsskatt på andre
eiendomsskatteobjekter, som boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer.
150821_resolusjon_verk_og_bruk_lvk_landsmote
-120-
-121-
-122-
-123-
-124-
-125-
-126-
-127-
-128-
-129-
-130-
-131-
-132-
-133-
-134-
Sirdal kommune
Godtgjørelse til folkevalgte i Sirdal 2015-2019
LØPENR/SAKSNR:
SAKSBEHANDLER:
DATO:
11903/2015-2011/445
01.09.2015
UTV.SAKSNR:
UTVALG:
MØTEDATO:
15/110
15/72
Formannskapet
Kommunestyret
10.09.2015
10.09.2015
Sammendrag
Kommunevalget 2015 gjennomføres 14. september 2015. Etter gjeldende retningslinjer skal
kommunestyret revidere retningslinjene for godtgjørelse til folkevalgte neste periode i det
siste året av valgperioden. Kommunestyret vedtok i k-sak 11/45 å videreføre retningslinjene
som ble vedtatt i 2009.
Fastsettelse av godtgjørelse til folkevalgte er en politisk sak tillagt kommunestyret.
Rådmannens forslag legger opp til å ta med forhold som «ettergodtgjøring» for ordfører og
presiseringer knyttet til ordførers godtgjørelse ved permisjoner, sykdom m.v. og ytelser ved
dødsfall/gruppelivsforsikring. Disse forholdene er ikke omtalt i gjeldende retningslinjer.
Rådmannens anbefaling på disse punktene bygger på anbefalinger fra KS og tilsvarende
retningslinjer i andre kommuner.
Bakgrunn
Gjeldende retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte ble vedtatt i juni 2011 og er en
videreføring retningslinjene som ble vedtatt i 2009. Etter retningslinjene og normal praksis i
kommunene skal kommunestyret vedta godtgjørelse til folkevalgte kommende periode i det
siste året av valgperioden. Gjeldende retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte i perioden
2011-2015 følger som vedlegg.
Kommunenes Sentralforbund (KS) har gitt anbefalinger om økonomiske vilkår for
folkevalgte, se vedlagte utskrift fra www.ks.no.
Ettergodtgjøring til ordfører
Gjeldende retningslinjer for Sirdal kommune mangler bestemmelser om «ettergodtgjøring»
for ordfører enten vedkommende har jobb/pensjon å gå tilbake til eller er uten jobb etter
valgperioden. KS anbefaling er at ordfører godtgjøres med 1,5 måned ved fratredelse, dersom
ordfører har lønnet arbeid å gå til og 3 måneder dersom ordfører ikke har lønnet arbeid som
venter. Ordførers godtgjøring er ikke lønn og ordfører opparbeider seg derfor ikke
feriepengerettigheter. Derfor er det rimelig med 1,5 måned «ettergodtgjøring». Ordførers
godtgjørelse betales ut likt hver måned i året.
Ut fra opplysninger i lønnssystemet mottok avgående ordfører ved sist ordførerskifte 1,5
måneder «ettergodtgjørelse». Vedkommende hadde lønnet arbeid å gå til.
Størrelse på kompensasjon til ordfører og varaordfører
I likhet med mange kommuner har Sirdal vedtatt å koble ordførers godtgjørelse opp mot hva
-135-
stortingsrepresentanter mottar i fast årlig godtgjørelse. Gjeldende retningslinjer for Sirdal
kommune sier at ordfører skal ha 87 % av en stortingsrepresentants godtgjørelse. Per 1. mai
2015 utgjør 100 % stortingsrepresentantgodtgjørelse 885.491,- kr, d.v.s. årlig godtgjørelse til
ordfører på rundt 770.000,- kr. Godtgjørelse til varaordfører, formannskap og ledere av
utvalgene bygger på ordførers godtgjørelse. Nærliggende kommuners kobling til prosentvis
sats av stortingsrepresentanters godtgjørelse varierer:
Sirdal kommune (1835 innbyggere): ordfører 87 %, varaordfører 10 % av ordførers
godtgjørelse.
Flekkefjord kommune (9076 innbyggere): ordfører 95 %, varaordfører 14 % av ordførers
godtgjørelse.
Kvinesdal kommune (5991 innbyggere): ordfører 100 %, varaordfører 14 % av ordførers
godtgjørelse.
Bjerkreim kommune (2831 innbyggere): ordfører 93 %, varaordfører 8 % av ordførers
godtgjørelse.
Hægebostad kommune (1703 innbyggere): ordfører 87,5 %, varaordfører ? formannskapsmedlemmer 5 % av ordførers godtgjørelse.
Pensjon, gruppeliv og forhold knyttet til sykdom, permisjoner o.l.
Etter kommuneloven § 43 kan kommunestyret vedta å slutte folkevalgte til pensjonsordning.
Gjeldende retningslinjer sier ikke noe om at ordfører er tilsluttet tjenestepensjonsordning i
KLP. Ordfører er tilsluttet pensjonsordning i KLP. Dette bør presiseres i retningslinjene.
Det har i enkelte kommuner oppstått problemer knyttet til sykdom hos ordfører, men for så
vidt også problematikk knyttet til foreldrepermisjoner ettersom ordførervervet tidvis ikke blir
likestilt med ansatte i slike tilfeller. Det pågår også rettssaker om refusjon av sykepenger til
ordførere. Flekkefjord kommune har vedtatt at for ordfører gjelder:
«Ved sykdom, permisjoner og lignende, gjelder Folketrygdens regler på samme vilkår som
for kommunalt ansatte».
Enkelte kommuner har også presisert at ordfører skal tilsluttes ordninger for gruppeliv ved
dødsfall. Ordfører er tilsluttet gruppelivsforsikring. Dette bør presiseres i retningslinjene.
Hjemmelsbakgrunn
Kommuneloven §§ 41-43
Vurdering
Myndighet til å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte tilligger
kommunestyret. Rådmannen tilrår at dagens retningslinjer videreføres, men med endringer
knyttet til ettergodtgjøring til ordfører i tråd med KS` anbefalinger og tillegg om
bestemmelser for ordfører knyttet til pensjon, gruppeliv og ytelser ved sykdom, permisjoner
m.v.
Innhentede opplysninger om godtgjørelse til ordfører i andre kommuner viser at
ordførervervet i Sirdal godtgjøres relativt lavt sammenlignet med en del andre kommuner.
Konklusjon
Det er viktig med forutsigbarhet knyttet til økonomiske vilkår for folkevalgte med tanke på
besettelse av verv og ved avslutning av tjeneste. Gjeldende retningslinjer bør derfor suppleres
i tråd med aktuelle problemstillinger.
-136-
Selve nivået for godtgjørelse til ordfører og andre folkevalgte verv må vurderes av
kommunestyret selv.
Forslag til vedtak
Gjeldende retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte videreføres for perioden 2015-2019
med følgende endringer:
Det utbetales ettergodtgjøring til ordfører i 1,5 måned ved fratredelse.
Det utbetales ettergodtgjøring til ordfører i inntil 3 måneder, dersom vedkommende ikke går
inn i nytt arbeid/full pensjon ved fratredelse.
I tillegg til fast godtgjørelse til ordfører gjelder følgende:
- Medlemskap i Kommunal landspensjonskasse (KLP).
- Ved sykdom, permisjoner og lignende, gjelder Folketrygdens regler på samme vilkår som
for kommunalt ansatte.
- Hovedtariffavtalens bestemmelser om ytelser ved dødsfall/gruppelivsforsikring.
Rådmann
Parter i saken
Vedlegg
1 KS-anbefalinger om økonomiske vilkår for folkevalgte
2 Retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte i Sirdal vedtatt 2009-vedtatt videreført
2011
-137-
-138-
-139-
-140-
-141-
Sirdal kommune
Høringsuttale Sira-Kvina - fastsetting av kraftgrunnlag og fordeling av
konsesjonskraftrettigheter - NVEs tilråding av 2015
LØPENR/SAKSNR:
SAKSBEHANDLER:
DATO:
11969/2015-2012/628
02.09.2015
UTV.SAKSNR:
UTVALG:
MØTEDATO:
15/111
15/73
Formannskapet
Kommunestyret
10.09.2015
10.09.2015
Sammendrag
Norges vassdrags og elektrisitetsdirektorat (NVE) har oversendt sin tilråding til Olje- og
energidepartementet (OED) om fastsettelse av kraftgrunnlag og fordeling av
konsesjonskraftrettigheter Sira-Kvina-vassdraget, samt virkningstidspunkt for gjennomføring
av OEDs vedtak på høring til berørte kommuner m.fl. Fastsettelse og justering av
kraftgrunnlaget og fordeling av konsesjonskraft og konsesjonsavgifter har vært vedtatt i flere
omganger fra Stortingets konsesjonsvedtak i 1963, fordelinger i 1971, vedtak i NVE og OED
i 1985/1987, NVE-vedtak i 1998 og 2003. I dag praktiseres vedtaket fra 1998 fortsatt
ettersom vedtaket i 2003 er påklaget av Kvinesdal kommune m.fl. Ettersom vedtakene
spriker noe er det interessemotsetninger mellom de berørte kommunene og
fylkeskommunene (Vest-Agder, Aust-Agder og Rogaland), Konsesjonskraftfondet IKS
(KIKS), mottaker av industrikonsesjon, Eramet (Tinfos), og konsesjonær (Sira-Kvina) når det
gjelder utregningsmetode for kraftgrunnlag, fordeling av konsesjonskraft og iverksettelse av
de ulike vedtakene med et mulig tilbakevirkende sammensatt og komplisert etteroppgjør av
fordelt og solgt konsesjonskraft.
Bakgrunn
NVE har sendt på høring sin tilråding til OED om behandling av klager på NVEs vedtak fra
2003 om fastsettelse av kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft fra
kraftverk i Sira-Kvinavassdragene (konsesjon av 5.7.1963 m.fl.), se vedlegg.
Saken om fastsettelse av kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonsavgifter og
konsesjonskraftrettigheter har vært oppe til behandling flere ganger. Sirdal kommune har nå
vært deltaker i Konsesjonskraftfondet IKS (KIKS) i rundt 1 år. KIKS har engasjert
advokatfirmaet Lund § co til å utrede de juridiske sidene av saken om fastsettelse og
fordeling av konsesjonskraftrettighetene, samt konsekvensene av mulige vedtaksdatoer kan få
for et mulig etteroppgjør, se vedlegg.
KIKS har utarbeidet en oversikt over konsekvensene av de ulike vedtakene for de berørte
kommuner og indirekte også for berørte fylkeskommuner ettersom fylkeskommunene mottar
overskytende kraft etter at alminnelig strømforsyning i kommunene først har blitt dekket opp
av konsesjonskraftuttaket. Oversikten følger som vedlegg.
KIKS har avgitt høringsuttalelse til OED om NVEs tilråding til løsning av klagesaken, se
vedlegg. KIKS fokuserer først og fremst på fastsettelsen av kraftgrunnlaget og hva som er
rett fremover i tid etter OEDs vedtak i saken. Det er ulike interesser mellom KIKS
-142-
medlemskommuner/fylkeskommuner om fordelingen av konsesjonskrafta og hvilke tidspunkt
de ulike vedtakene skal gjelde fra med tanke på et etteroppgjør i tråd med endringer i
kraftgrunnlag og fordeling mellom de ulike kommunene.
Fastsettelse av kraftgrunnlag
NVE foreslår i sin tilråding at det brukes tilgjengelige offentlige tilsigstall fra NVEs
avregningskart for perioden 1961-1990 for beregning av kraftgrunnlaget. Sira-Kvina ønsker å
bruke sine egne tall for tilsig og produksjon som beregningsgrunnlag. Disse tallene er ikke
offentlige og tilgjengelige for kommunene med tanke på forutsigbarhet og etterprøvbarhet.
Sira-Kvinavassdraget er bygget ut i flere etapper. Et usikkerhetsmoment ved fastsettelse av
kraftgrunnlaget har vært pumpevolumet i Duge kraftverk. Et midlertidig kraftgrunnlag ble
fastsatt i 1992 og vedtatt redusert av NVE i 2003.
KIKS støtter NVEs forslag til fastsettelse av kraftgrunnlaget.
Forslag til fordeling av konsesjonskraftrettigheter mellom kommunene
Det har i flere omganger vært strid om fordelingen av konsesjonskraftrettigheter mellom
kommunene. Konsesjonen fra 1963 sier at Kvinesdal kommune ikke skulle tape på
overføringen av Kvina sammenlignet med separat utbygging av dette vassdraget. Blant annet
skulle industriinteressene i Kvinesdal sikres nødvendig kraft. Hvordan dette i praksis skulle
skje er mer usikkert. NVE og OED har brukt skjønn ved flere anledninger for å tildele både
Flekkefjord, Lund og Kvinesdal konsesjonskraftrettigheter som avviker fra vanlig praksis i
dag for tildeling av slike rettigheter basert på magasiner, fall m.m.
Sirdal kommune har engasjert seg og påklaget fastsettelse av fallrettigheter flere ganger. I
1985/1987 fordelte NVE og OED fallrettighetene med 50/50 på fallkommunene i Sira og
Kvina. I 1998 fordelte NVE på nytt kraftgrunnlaget og konsesjonskraftrettigheter. Sirdal
påklaget vedtaket på grunn av uenighet om fordelingen av fallandeler i Tonstad kraftverk.
Klagen ble ikke oversendt departementet, men NVE fastsatte ny fordeling i 2003 der Sirdal
fikk delvis gjennomslag for sitt syn da det ikke ble foretatt noen skjønnsmessig fordeling til
Kvinesdal som tidligere. Samtidig fikk Bykle og Valle i 2003 fallrettigheter inne i
Svartevannsmagasinet. Kvinesdal kommune har påklaget NVEs vedtak av 2003.
Det er vanskelig å finne dokumenter i Sirdal knyttet til kommunens behandling over tid av
fastsettelse av kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonskraftrettighetene. Rådmannen bygger
på dokumenter fra NVE og andre kilder, men mener at dette i grove trekk gir et riktig bilde
av historikken.
NVEs anbefaling i 2015 er at fordelingsnøkkelen i 2003 videreføres i tråd med gjeldende
praksis om fordeling av overføringer og fallandeler.
Et springende punkt i denne historikken er hvorvidt NVEs vedtak er i tråd med
forutsetningene gitt i konsesjonen og om NVE kan omgjøre tidligere vedtak i tråd med
forvaltningsloven §§ 33 og 35.
Virkningstidspunkt for nytt vedtak
NVEs anbefaling gjelder klager på kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonskraft på NVEs
vedtak fra 2003. Imidlertid har ikke 2003-vedtaket blitt iverksatt og kraft har blitt levert og
solgt i tråd med 1998-vedtaket. Klagebehandlingen har tatt mange år og kan ta ytterligere tid.
Normal praksis er at et vedtak gjelder til et nytt er fattet. Dette tilsier et etteroppgjør fordelt
på flere tidsperioder. Departementet kan imidlertid fatte et annet vedtak i sin
-143-
klagebehandling.
Hjemmelsbakgrunn
Vurdering
Denne saken har pågått i mange år og har flere vedtakstidspunkter. Sira-Kvinavassdraget er
bygget ut i flere etapper og dette kompliserer bildet en del. Saken er på noen områder enkel å
vurdere, mens andre forhold er vanskeligere å bedømme. Eksempelvis er juridiske forhold
knyttet til omgjøring av tidligere vedtak og forståelsen av konsesjonen som ligger i bunn for
fordelinger vanskelig å bedømme med tanke på hva NVE og OED faktisk kan gjøre i
klagesaker med tanke på omgjøring. Saken påvirker mange kommuner og flere
fylkeskommuner. Ulike tilnærminger vil ha konsekvenser, til dels store, for enkeltkommuner
og fylker.
Fastsettelse av kraftgrunnlaget
Rådmannen deler NVE og KIKS tilnærming om at kraftgrunnlaget bør fastsettes etter
offentlige og etterprøvbare tilsigstall. Bruk av interne tall fra Sira-Kvina skaper lite
forutsigbarhet for kommunene og tallene kan ikke uten videre etterprøves. Sira-Kvina har
økonomisk egeninteresse i at kraftgrunnlaget settes lavest mulig med tanke på avståelse av
konsesjonskraft og fastsettelse av selvkost-pris for levert konsesjonskraft. Derfor må
kraftgrunnlaget fastsettes av en uavhengig offentlig myndighet.
Feil i beregning av kraftgrunnlaget og fastsettelse pumpekapasitet i Duge må rettes. Samtidig
kan situasjonen endre seg over tid i framtida.
Fordeling av konsesjonskraftrettigheter mellom kommuner og fylker
Det er ulike interesser knyttet til fordelingen av konsesjonskraft. Både konsesjoner og senere
fordelingsvedtak spriker ettersom det delvis brukes skjønn eller mindre grad av skjønn ved
fordelingen. Sirdal har påklaget deler av fordelingen av fallrettigheter og fikk delvis medhold
på dette i 2003-vedtaket og NVEs anbefaling fra 2015. Rådmannen ser at dette kan være
problematisk for kommuner som Kvinesdal og Forsand, men mener at Sirdal kommune ikke
bør bestride NVEs anbefaling om å fordele konsesjonskraftrettigheter i tråd med gjeldende
praksis om overføring og fallandeler i tråd med 2003-vedtaket. Usikkerheten ved et slikt
standpunkt er først og fremst om NVE og OED har kompetanse til å endre på tidligere vedtak
ut fra selve konsesjonen og tidligere vedtak med og uten forbehold om endringer.
Industrien i Kvinesdal, Eramet, mottar konsesjonskraft fra Kvinesdal, Sirdal og
fylkeskommunen gjennom egne industriavtaler som går ut i 2024. Uansett utfall er disse
avtalene sikret for Eramets del. Imidlertid har Eramet bedre avtalevilkår med Kvinesdal enn
Sirdal når det gjelder pris på kjøp av kraft. Eramet har således en interesse av at Kvinesdals
volum for konsesjonskraft forblir størst mulig.
Overskytende konsesjonskraft utover «alminnelig forsyning» i kommunene går til
fylkeskommunene. Flere kommuner vil derfor få dekket sin «alminnelige forsyning» og mer
til uavhengig av utfallet. Dette betyr ikke at det uinteressant for Sirdal å følge opp denne
saken. Kommunen har avtale med Vest-Agder fylkeskommune om tilbakeføring av 5 %
overskytende konsesjonskraft. Kommunene i Aust-Agder har tilsvarende avtaler med sin
fylkeskommune, men mottar tilbakeføring av 10 % overskytende konsesjonskraft.
Konsesjonskraftrettigheter vil også være ei viktig brikke ved endringer i kommunestrukturen
og eventuell fylkestilhørighet. Overskytende konsesjonskraft til fylkeskommunene fra
småkommuner er en viktig inntektskilde for fylkeskommunene med tanke på midler til
regional utvikling m.m.
-144-
Virkningstidspunkt for nytt kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonskraft
Det er ulike interesser blant berørte kommuner, fylkeskommuner, konsesjonær og industri
med industriavtale om konsesjonskraft om iverksettelse av vedtak om nytt kraftgrunnlag og
fordeling av konsesjonskraft. Noen vil tjene på nytt kraftgrunnlag og ny fastsettelse, mens
andre vil tape. Det har vært lang saksbehandlingstid i denne saken og konsekvensene for
enkeltkommuner og fylker kan bli store ved et etteroppgjør, spesielt dersom det ikke er tatt
høyde for usikkerhet og det må betales ut midler.
En mulig løsning er kun å tenke framover i tid etter OEDs endelige vedtak og glemme
etteroppgjør, d.v.s forholde seg til 1998-vedtaket. Imidlertid vil dette neppe bli akseptert av
kommuner med tilgodehavende. For eksempel har Aust-Agder kommunene og
fylkeskommunen der anslagsvis 50 millioner kroner til gode ved et mulig etteroppgjør. I
praksis er det Vest-Agder fylkeskommune, Kvinesdal kommune, Rogaland fylkeskommune
og Forsand kommune som kommer dårlig ut ved et etteroppgjør. Sirdal kommer
sannsynligvis positivt ut, men det er ikke regnet detaljert på dette.
Hovedregelen er at det skal skje et etteroppgjør selv om dette er tidkrevende og komplisert
for så mange år. Industriavtalene med Eramet kompliserer etteroppgjøret i Vest-Agder.
Hovedproblemet er hvilket vedtak som det skal regnes ut fra. De som ligger an til å tape på
ny fordeling vil angripe tidligere vedtak eller påvise feil ved en mulig omgjøring av tidligere
vedtak. Et etteroppgjør kan derfor ta mange år og utfallet vil være usikkert for Sirdal og
andre kommuner. Rådmannen mener at OED i sin klagebehandling må vurdere nærmere
hvorvidt det skal foretas et etteroppgjør og mulige føringer for et slik etteroppgjør for en så
lang tidsperiode.
Konklusjon
Saken er vanskelig ettersom den har pågått over veldig mange år og det er kryssende
interesser mellom mange aktører. Det sentrale er at kraftgrunnlag og fordeling blir korrekt
framover i tid med tanke på forutsigbarhet for berørte kommuner, fylker, konsesjonær og
andre.
Forslag til vedtak
Sirdal kommune støtter Konsesjonskraftfondet IKS sin uttalelse om støtte til NVEs
fastsettelse av kraftgrunnlaget etter NVEs offentlige tilsigskart.
Sirdal kommune bestrider ikke NVEs anbefaling av mai 2015 om fordeling av
konsesjonskraftrettigheter mellom kommunene i tråd med gjeldende praksis for overføring og
fallrettigheter.
Sirdal kommune ber Olje- og energidepartementet vurdere nærmere om det er hensiktsmessig
med et etteroppgjør mellom kommunene og fylkeskommunene med tanke på den lange
saksbehandlingstiden for klagene og at det er fattet flere vedtak som delvis ikke er iverksatt.
Avståelse av konsesjonskraft etter industriavtaler til Eramet (Tinfos) kompliserer saken for
noen av de berørte kommuner og fylkeskommuner. Et etteroppgjør mellom kommuner og
fylkeskommuner vil være sammensatt og komplisert å gjennomføre selv om hovedregelen er
at slik etteroppgjør skal finne sted.
Rådmann
-145-
Parter i saken
Olje- og energidepartementet
NVE
Konsesjonskraftfondet IKS
Berørte kommuner og fylker
Vedlegg
1 Oversendelse av klager på NVEs vedtak av 25.4.2003 om kraftgrunnlag mv Sira-Kvina.
NVEs referanse: 200800110-27
2 Uttale fra KIKS til NVEs anbefaling til OED om kraftgrunnlag, deling av
konsesjonsavgifter og fordeling av konsesjonskraft
3 Orientering fra Lund § co til KIKS, 6. juli 2015
4 Notat fra KIKS om konsesjonskraftkvanta og fordeling på de ulike NVE-vedtakene +
tilråding
-146-
Postboks 8148 Dep
0033 Oslo
Vår dato:
Vår ref.: NVE 200800110-27
Tidligere vedtakssak: NVE 200100128
Arkiv: 911-511.3 - 025.Z & 026.Z
Saksbehandler: Per Christian Bøe
Deres dato:
Deres ref.:
Oversendelse av klager på NVEs vedtak av 25.4.2003 om fastsettelse
av kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft fra
kraftverk i Sira-Kvinavassdragene (konsesjon av 5.7.1963 m.fl.)
I vedtak av 25.4.2003 fastsatte NVE kraftgrunnlag, foretok ny deling av konsesjonsavgifter og
fordelte konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvinavassdragene etter konsesjon av 5.7.1963 med
senere planendringer. Vedtaket ble i juli 2003 påklaget av Sira-Kvina Kraftselskap,
Hydrologiservice AS (på vegne av flere), Flekkefjord og Lund kommuner og Kvinesdal
kommune.
NVE har vurdert saken på nytt, jf. forvaltningsloven § 33.
Etter vår vurdering bør kraftgrunnlaget endres, Lund og Flekkefjord kommuner gis medhold i
klage over avgiftsdelingen, og fordelingen av konsesjonskraft endres i tråd med klage over
fallandeler til Bykle og Valle kommuner fra Hydrologiservice AS. Resterende deler av vedtaket
av 25.4.2003 er uendret.
Saken oversendes Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse, med anbefaling om at
vedtaket endres i tråd med ovenstående.
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no
Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor
Region Midt-Norge
Region Nord
Region Sør
Region Vest
Region Øst
Middelthunsgate 29
Vestre Rosten 81
Kongens gate 14-18
Anton Jenssensgate 7
Naustdalsvn. 1B
Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen
7075 TILLER
8514 NARVIK
Postboks 2124
Postboks 53
Postboks 4223
3103 TØNSBERG
6801 FØRDE
2307 HAMAR
0301 OSLO
-147-
Side 2
Innholdsoversikt
1.
2.
3.
4.
5.
Bakgrunn for saken ......................................................................................................................... 3
1.1
Kraftgrunnlag .......................................................................................................................... 3
1.2
Konsesjonsavgiftsberegning og deling .................................................................................... 6
1.3
Fordeling av konsesjonskraft................................................................................................... 7
Klager på NVEs vedtak av 25.4.2003 ............................................................................................. 8
2.1
Kraftgrunnlaget ....................................................................................................................... 9
2.2
Deling av avgifter .................................................................................................................... 9
2.3
Fordeling av konsesjonskraft (1998-vedtaket delvis omgjort 25.4.2003) ............................... 9
2.4
Senere innkomne merknader ................................................................................................. 10
2.5
Klagene har vært forelagt partene – videre saksgang ............................................................ 10
NVEs vurdering av klagene på vedtaket av 25.4.2003.................................................................. 11
3.1.
Fastsettelse av kraftgrunnlag ................................................................................................. 11
3.2.
Deling av konsesjonsavgift ................................................................................................... 15
3.3
Fordeling av konsesjonskraft (omgjøringsvedtaket) ............................................................. 17
3.4
NVEs kommentarer til senere innkomne merknader ............................................................ 21
Hovedtall i klagebehandlingen, sammenholdt med vedtaket 25.4.2003 ....................................... 21
4.1
Kraftgrunnlag for konsesjon av 5.7.1963 m/planendringer ................................................... 22
4.2
Utvikling i avgiftssatsene for konsesjonsavgifter.................................................................. 23
4.3
Konsesjonsavgifter og fordeling til kommunene .................................................................. 23
4.4
Konsesjonskraft til kommunene ............................................................................................ 25
4.5
Etteroppgjør ........................................................................................................................... 26
4.6
Supplerende informasjon/bakgrunnsmateriale for OED gjennom «seDok» ......................... 27
Konklusjon og oversendelse til OED ............................................................................................ 27
Vedlegg til oversendelsesbrevet: ........................................................................................................... 28
-148-
Side 3
1.
Bakgrunn for saken
I vedtak 25.4.2003 fastsatte NVE nytt og endelig kraftgrunnlag for hovedkonsesjonen av 5.7.1963
m.fl. til Sira-Kvina Kraftselskap (SKK), og vedtok deling av konsesjonsavgifter fra kraftverk i SiraKvinavassdragene. I tillegg vedtok NVE en delvis omgjøring av påklaget vedtak av 17.7.1998 om
konsesjonskraft og fordeling av denne. I 1998-vedtaket var også inntatt kraftgrunnlag fra Agder
Energi’s utbygging i Finsåvassdraget og Dalane Energi’s utbygging i Skår/Hauklandvassdraget.
Vedtaket av 25.4.2003 gjelder hovedsakelig beregning av endelig kraftgrunnlag etter 1963konsesjonen for kraftverkene Duge og nedstrøms kraftverk: Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira kraftverk.
Delingsvedtaket er en vanlig 10-årsdeling etter lovverket og omfatter flere konsesjoner.
Omgjøringsvedtaket for konsesjonskraft etter 1998-vedtaket er en oppdatering til dagens retningslinjer
i 2003 med det endelige kraftgrunnlaget, og for flere konsesjoner. Alle de tre delene av vedtaket er
påklaget. For kraftverkene Roskrepp, Kvinen og Solhom i Kvinavassdraget anses kraftgrunnlaget
endelig fastsatt i tidligere vedtak.
Nedenfor vil vi behandle hver av de tre delene, kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og
fordeling av konsesjonskraft for 2003-vedtaket, for seg.
Behandlingen av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft ble i NVE tidligere foretatt i henholdsvis
Vassdragsdirektoratet og Energidirektoratet, noe som i en del saker førte til at ulikt kraftgrunnlag ble
lagt til grunn for beregningene. Koordinering av grunnlagsberegningen ble gjennomført på 1990-tallet,
og det var først fra midten av 1990-tallet at man fikk samlet arbeidet med beregningene i Konsesjonsog tilsynsavdelingen. Etter dette er dagens praksis med samme grunnlag for beregning av
konsesjonsavgifter og –kraft gjennomført.
Det er i dette lys vi også må se historikken i herværende sak, som det har vært nødvendig å følge
tilbake til tidligere vedtak og bakgrunn for vedtak, gjennom 1980-tallet, 1990-tallet og til dels 1970tallet for kraftgrunnlag, avgiftsberegning og kraftfordeling.
1.1
Kraftgrunnlag
I forhåndsvarselfasen ble de tre deltema behandlet med ulike kraftgrunnlag. Dette hang delvis igjen i
vedtaket i 2003.
Vi har i den videre fremstillingen funnet det nødvendig å skille ut «1963-konsesjonen m.fl.» for å
behandle den separat. Det er denne konsesjonen som har det midlertidige kraftgrunnlaget fra tidligere
pga. pumpevolumet til Duge kraftverk, og som er påklaget. Kraftgrunnlag fra de øvrige konsesjoner
som behandles i saken er så lagt til i de endelige tabeller og oversikter. Dette er gjort for at både
utbygger(e) og kommuner skal kunne se de totale tall som gjelder for seg.
1.1.1
Historikk – utbyggingshistorien i trinn og tilhørende kraftgrunnlag
Kraftutbyggingen i Sira- og Kvinavassdragene etter hovedkonsesjonen av 5.7.1963 til Sira-Kvina
Kraftselskap (SKK) pågikk i lang tid, med fem definerte byggetrinn og flere planendringer. Fra første
aggregat i Tonstad kraftverk kom i drift i 1968 tok det 13 år før siste aggregat ble satt i drift i Kvinen
kraftverk i 1981. Før, underveis og også etter dette ble det gitt tillatelser til både økte overføringer, nye
kraftverk og økt effektinstallasjon i flere av kraftverkene. Siste reguleringskonsesjon (tillatelse til
overføring) ble gitt i 2007: Øksendalsoverføringen til Tonstad kraftverk. SKKs søknad av 2007 om en
ytterligere utvidelse ved Tonstad kraftverk med en stor pumpe er utsatt inntil videre, jfr. brev av
30.3.2011 fra SKK (NVE 200707786-41). For tiden er det også et antall søknader i Siras og Kvinas
nedbørfelter, både fra SKK og andre aktører, til behandling i NVE.
-149-
Side 4
Første kraftgrunnlag for Tonstad kraftverk, med reguleringer og overføringer fra Kvina, er registrert i
NVEs brev av 24.3.1969 etter at SKK hadde opplyst om operativ drift fra 1.10.1968. Åna-Sira
kraftverk kom så i drift sammen med flere aggregater i Tonstad, regulering av Sirdalsvatn og
Lundevatn. Samlet kraftgrunnlag for disse delene av utbyggingen, betegnet som første byggetrinn, er
gitt i Industridepartementets fordeling av konsesjonskraft 26.8.1970: 337 719 nat.hk. (Påklaget og så
avgjort ved kgl. res. 7.5.1971.)
Tonstads driftstunnel fra Ousdalsvatn i Sira ble operativ i 2. byggetrinn fra 8.2.1971, og ga sammen
med nye felter et samlet kraftgrunnlag på 592 492 nat.hk. fra Tonstad og Åna-Sira kraftverker.
Tjørhom kraftverk (1973 i Sira) og Solhom kraftverk (1974 i Kvina) kom i drift med nye overføringer
i 3. byggetrinn, og ga nytt samlet kraftgrunnlag på 660 761 nat.hk.
Dammen for Svartevatnmagasinet ble bygget i perioden 1973-76 som del én av fjerde byggetrinn,
mens Duge pumpekraftverk kom i drift i 1979 og er definert som del to av fjerde byggetrinn. Siden
pumpevolumet var omdiskutert, har vi fra dette tidspunkt midlertidige kraftgrunnlag.
I brev til SKK 1.12.1978 ble kraftgrunnlag og avgifter for 4. byggetrinn (del 1) beregnet (kun med
magasin Svartevatn) for Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. Duge kom ikke til før på 1980-tallet, da NVE
foretok flere beregninger av kraftgrunnlag knyttet til diskusjonen rundt nyttbart magasin i Svartevatn,
pumpet vannmengde gjennom Duge og overføringen av Bratteliåna fra Otra/Ulla-Førre til Svartevatn.
Under Stortingets behandling av fjerde byggetrinn (St.prp.nr. 139, 1973-74) diskuterte man ut fra et
forventet pumpevolum på 300-400 mill. m3 i Duge og vurderte økonomien i prosjektet ut fra dette. I de
opprinnelige sakspapirer var det dessuten regnet at utbyggingen samlet ville gi ca 800 000 nat.hk. med
en forventet økning på ytterligere 100 000 nat.hk. ved full utbygging. Man ventet seg en produksjon
på ca 6 000 GWh og så for seg en utbygging i fire trinn over 15 – 20 år.
I en beregning av kraftgrunnlaget til Svartevatn med Duge pumpe, dvs. for 4. byggetrinn , (referert i
NVEs brev av 22.1.1980) har NVE lagt til grunn at oppumpet volum er 160 mill. m3, med virkning fra
1.1.1979. Valg av pumpevolum var knyttet til at Bratteliåna da ble overført fra Otra/Ulla-Førre og at
kapasiteten i kraftverkene nedenfor Duge fortsatt var begrenset. Samlet kraftgrunnlag blir med
tillegget for dette byggetrinnet 793 013 nat.hk ”så lenge som Bratteliåna overføres”.
Bratteliånaoverføringen ble stoppet i 1984 og overført til Blåsjø som opprinnelig planlagt og i henhold
til konsesjonen for Ulla-Førre-utbyggingen, og nye beregninger av kraftgrunnlag ble igangsatt.
Tillatelse for etablering av magasin i Øyarvatn i Kvina, og bygging av Roskrepp (i drift 1979) og
Kvinen (i drift 1981) kraftverker i Kvina er gitt ved kgl.res. 24.6.1977 og kgl.res. 16.6.1978. Dette
representerte 5. byggetrinn etter 1963-konsesjonen i Sira-Kvina.
Den 23.3.1992 fattet NVE vedtak om nytt kraftgrunnlag der pumpevolumet til Duge ble fastsatt
midlertidig til 300 mill. m3 for en ”prøveperiode fram til utgangen av 1999”. Etter en klagebehandling
ble det fattet vedtak om omgjøring 9.9.1992 der pumpevolumet ble justert ned til 250 mill. m3 sammen
med flere andre rettelser. Vedtaket 9.9.1992 blir supplert 1.12.1992 pga en ren regnefeil for Solhom
kraftverk.
For de fire kraftverkene Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira var kraftgrunnlaget nå midlertidig
kommet opp i 857 448 nat.hk (KTV-notat 26/2002, NVE 200100128-5).
1.1.2
Veien frem til vedtaket 25.4.2003 (2003-vedtaket)
Siden Duge pumpekraftverk pumper vann opp i Svartevatnmagasinet, som er det øverste magasinet i
Sira-Kvinautbyggingen, har det midlertidig fastsatte kraftgrunnlaget i 1992 medført at kraftgrunnlaget
-150-
Side 5
for 1963-konsesjonen først kunne fastsettes endelig fra utløpet av perioden med midlertidig grunnlag;
1.1.1990-31.12.1999. Vann fra Svartevatnmagasinet nyttes gjennom Duge, Tjørhom, Tonstad og ÅnaSira kraftverker.
Året 1992 er ellers sentralt i sakshistorikken med flere delings- og kraftgrunnlagsvedtak fra NVE.
I forhåndsvarsel til vedtak 25.4.2003 hadde NVE justert pumpevolumet til 220 mill. m3 med bakgrunn
i statistikk fra SKK over historisk pumpevolum. I pkt. 1.1.3 gis en oversikt over de pumpevolum som
har vært benyttet i forskjellige sammenhenger.
Spørsmål om kraftgrunnlag for 1963-konsesjonen har, som skissert under pkt. 1.1.1 Historikk, vært
behandlet i flere omganger fra 1969. I tillegg er det i denne perioden truffet andre vedtak om
kraftgrunnlag, deling og konsesjonskraftfordeling for flere andre konsesjoner i vassdragene.
Vi tror at de kryssende vedtakene, med til dels ulikt grunnlag, har vært en medvirkende årsak til at det
har vært vanskelig for partene å forholde seg til de tall og endringer som har blitt presentert gjennom
et flertall forslag, vedtak, omgjorte vedtak og ikke minst klagebehandlinger. Dette mener vi
herværende oversendelse til departementet gir en avklaring på. Se spesielt pkt. 4 og tabeller i
Vedlegg 1 pkt. 4, der det er laget flere tabellariske sammenstillinger.
1.1.3
Pumpevolumet i historisk perspektiv
Hovedgrunnen til at kraftgrunnlaget ikke er endelig fastlagt, er usikkerheten rundt pumpevolumet i
Duge pumpekraftverk. En annen grunn er den trinnvise utbyggingen. Tabell 1.1 viser milepæler og
vedtak med tilhørende pumpevolum.
Tabell 1.1: Duge pumpekraftverk; pumpevolum i historisk sammenheng.
Pumpevolum
mill. m3
Dato/tid
Sakstype
Merknad
300-400
1963-71
Stortingsbehandling
Igangsettingstillatelse ble gitt med forventning om et
pumpevolum i dette intervallet som grunnlag.
160
1978-85
NVE-vedtak
Redusert pga begrenset kapasitet spesielt i Tonstad, og
pågående overføring til Svartevatn fra Otra/Ulla-Førre.
300
1985
NVE-vedtak
Økt pga full kapasitet Tonstad fra 1981, og at Bratteliåna
ble tilbakeført til Ulla-Førre 1984.
300
250
23.3.1992
9.9.1992
NVE-vedtak
NVE-omgjort vedtak
Midlertidig vedtak for perioden 1.1.1990-31.12.1999.
Omgjøringen gjelder samme periode.
220
2002
NVE forhåndsvarsel
Forhåndsvarsel til 2003-vedtaket.
220
25.4.2003
NVE-vedtak
Pumpevolumet er ikke påklaget i 2003-vedtaket.
1.1.4
Behandling av kraftgrunnlag fra ulike konsesjoner og spesielle forhold
I noen av de fremsatte klager er det fremmet ønske om å få klarlagt hvilke kraftgrunnlag som hører til
hvilke av de historiske fordelinger av både konsesjonsavgifter og –kraft i tidligere vedtak.
-151-
Side 6
Vedtakshistorikken har vært vanskelig å dokumentere, og det fremgår heller ikke tydelig hvilke
sammenhenger som gjelder mellom de midlertidige og de endelige kraftgrunnlag fra tidligere vedtak,
omgjøringer og rettelser. Sammenblandingen mellom konsesjoner til Sira Kvina Kraftselskap, Agder
Energi AS og Dalane Energi AS i flere av tabellene er derfor svært komplisert å splitte opp slik noen
av klagerne ønsker.
Det kunne tenkes å holde hele 1971-vedtaket for konsesjonskraft fra første byggetrinn utenom, da det
er gitt ved kgl.res., men også dette har senere vært gjenstand for flere justeringer som følge av nye
fallhøyder mv.
Vi mener derfor at det nå er best å samle alle kraftgrunnlag for konsesjon av 5.7.1963
m/planendringer.
For å holde SKK sine konsesjoner samlet, er det i tillegg vurdert om tilleggene av 24.6.1977 og
16.6.1978, og også 1980-konsesjonen for Hunnedalsoverføringen skal inngå. Disse konsesjonene har
imidlertid egne bestemmelser om konsesjonsavgifter og konsesjonskraft, og har hatt egne
behandlinger fra 1985. Kraftgrunnlag og deling for disse konsesjoner er derfor fastlagt i tidligere
vedtak og blir holdt for seg. I pkt. 4 og i Vedlegg 1 er det tatt med tall for disse konsesjoner i egne
kolonner for å knytte dem sammen med 1963-konsesjonen, og vise SKK sine samlede forpliktelser.
Regulerings- og utbyggingskonsesjonen av 1978 for Øyarvatn og Kvinen kraftverk har et tillegg i
kraftgrunnlaget som kun skal gjelde for avgiftene (jfr. «Sira-Kvina II» dom i Høyesterett, pkt. 1.3.2).
Det er derfor 1978-konsesjonen har forskjellig kraftgrunnlag for avgifter og for kraft, og dette er også
innarbeidet i tabellene i pkt. 4 og i Vedlegg 1.
Under pkt. 4.3 og 4.4 og i Vedlegg 1 vises også separate kraftgrunnlag og fordelinger for
utbyggingene i Skår-Hauklandvassdraget (konsesjoner fra 1954-65), Finsåvassdraget (konsesjoner fra
1961-64) og Hunnedalsoverføringen til Gravatn (konsesjon 1980). Gjeldende vedtak for andre
konsesjonærer er henvist til Vedlegg 1 pkt. 1.6, og gjelder Agder Energi AS og Dalane Energi AS.
1.2
Konsesjonsavgiftsberegning og deling
1.2.1
Historikk
Parallelt med NVEs kraftgrunnlagsberegning i 1992 pågikk ny klagesak om deling for perioden
1.1.1990 – 31.12.1999 for 1963-konsesjonen m.fl. Dette var en vanlig 10-års deling etter forrige
vedtak av 13.3.1992. Delingssaken gikk til klagebehandling, og ble oversendt OED 16.11.1992. OED
avgjorde klagesaken den 26.11.1992 ved å tildele en høyere andel til Lund og Flekkefjord kommuner
enn retningslinjene tilsa. Dette ble gjort etter grundig gjennomgang og vurdering av retningslinjenes
prinsipper.
Departementet behandlet ikke selve kraftgrunnlaget i denne saken. Vedtaket dreide seg kun om
økonomi, og slik sett bare fordelingen av konsesjonsavgiftene.
Kraftgrunnlaget som lå til grunn for delingsvedtaket 13.3.1992 var videreført fra forrige
delingsperiode, med vedtak 24.8.1981 i NVEs Hovedstyre for perioden 1.1.1980 – 31.12.1989.
Vedtaket i 1981 gjaldt byggetrinnene 1. t.o.m. 5. på totalt 945 211 nat.hk. Dette var basert på
midlertidige tall for både Duge pumpekraftverk, og Roskrepp og Kvinen kraftverker. Dette
delingsvedtaket av 1981 ble påklaget, oversendt OED 29.11.1983 og klager fikk ikke medhold ved
departementets avgjørelse 12.1.1984 (OED 83/1807). NVEs delingsvedtak for denne perioden ble
derved opprettholdt.
-152-
Side 7
1.2.2
2003-vedtaket
I 2003-vedtaket valgte NVE ikke å legge OEDs delingsvedtak av 26.11.1992 til grunn, da man mente
at matematiske prinsipper, etter retningslinjenes bokstav, måtte gjelde ved ny 10-års deling. Ny deling
ble derfor gjort der Lund og Flekkefjord fikk redusert sin tildeling, og kun fikk tildeling fra magasiner.
Elvedelen ble satt til 0 % da hele hovedvassdraget nå var utbygget. Det samme var imidlertid tilfelle
ved delingsvedtaket i 1992, som igjen lå til grunn for OEDs vedtak i klagesaken i november 1992.
(Se pkt. 3.2.1.)
I forhåndsvarselet til delingssaken hadde NVE samlet alle konsesjoner og man kom opp i
1 023 667 nat.hk for SKKs syv kraftverk. Ny fordeling ble gjort for 1963-konsesjonen til vedtaket
25.4.2003. Delingene fra de andre konsesjonene i forhåndsvarselet ble videreført, og disse delingene
ble ikke påklaget.
De videreførte ikke påklagede delinger er nærmere omtalt i pkt. 4.3.2.
Reguleringsbidraget fra Skår/Hauklandvassdraget i Haukland og Åna-Sira kraftverker antas holdt
utenfor saken i 2003 da bidragene ble engangsinnløst i 1986.
1.3
Fordeling av konsesjonskraft
1.3.1
Historikk
Konsesjonskraft fra første byggetrinn i Sira-Kvinautbyggingen ble vedtatt av Industridepartementet
26.8.1970 og fastlagt, etter klage, ved kgl.res. 7.5.1971. Tillegg i konsesjonskraft fra byggetrinn to og
tre ble senere gjort med basis i en NVE-fordeling av 28.6.1973, og benyttet frem til nytt vedtak i NVE
16.12.1985, der også de siste byggetrinn ble inkludert.
Kgl.res. 7.5.1971 ble stevnet for rettsapparatet for prisberegningen, mens NVEs vedtak av 1985 ble
påklaget og avgjort av OED 8.5.1987, for deretter å bli klaget inn for rettsapparatet. Begge saker ble til
slutt avgjort av Høyesterett (se pkt. 1.3.2).
1.3.2
Sira-Kvina i Høyesterett
Begge de to høyesterettsdommene som er avsagt vedrørende Sira-Kvinautbyggingen er berørt i denne
oversendelsen. 1978-dommen gjaldt prisberegning for 1963-konsesjonen m.fl. og 1993-dommen gjaldt
omfang og bruk av kraftgrunnlagstillegget gitt i 1978-konsesjonen, og også pris. Dommene er kjent i
rettsapparatet som «Sira-Kvina I» og «Sira-Kvina II»:

«Sira-Kvina I»: HR 1978: Rt-1978-1430

«Sira-Kvina II»: HR-1993-142-A - Rt-1993-1220
1.3.3
1998-vedtaket
I NVEs vedtak 17.7.1998 ble den totale mengde og fordeling av konsesjonskraft i GWh vedrørende
kraftverkene i Sira-Kvina-, Finså-, og Skår-Hauklandvassdragene fastsatt, etter forhåndsvarsel av 1993
og 1994 pga. nye kraftgrunnlag i 1992. Kraftgrunnlaget lå, som det står i saken, allerede fast etter
NVEs vedtak i forbindelse med avgiftene 9.9.1992/1.12.1992 (midlertidig for perioden 1.1.1990 –
31.12.1999).
NVE mottok to klager på 1998-vedtaket (6.8.1998 fra Hydrologiservice AS på vegne av
Konsesjonskraftfondet i Aust-Agder (som igjen representerte Bykle, Valle og Bygland kommuner og
Aust-Agder fylkeskommune), og 31.8.1998 fra Sirdal kommune). Begge klagene gjaldt fordeling av
-153-
Side 8
konsesjonskraft og prinsippene i den anledning. Disse to klagene var foranledningen til
omgjøringsvedtaket i NVEs samlevedtak i 2003.
1998-vedtaket gjaldt konsesjonskraft, mengde og fordeling med henvisning til forhåndsvarsel i brev av
30.11.1993 og 28.4.1994. Vedtaket var forberedt og ble gjennomført med nedenstående begrunnelser,
men altså før endelig kraftgrunnlag for Duge m.fl. var fastlagt:
”På grunn av feil/endringer i beregningsgrunnlaget, bl.a. endringer i fallhøyder, magasinvolum
og kommunegrenser er konsesjonskraften beregnet på nytt og konsesjonskraftmengdene justert."
(Sitat fra NVE 199803124- 1: Vedtaket 17.7.1998.)
”Beregningsgrunnlaget er fastsatt i forbindelse med konsesjonsavgiftene og kan ikke tas opp eller
påklages i forbindelse med beregning av konsesjonskraftmengde.”
”Beregningsgrunnlaget (nat.hk.) er justert bl.a. på grunn av endringer i fallhøyder, jf våre brev av
19.11.92, 01.12.92 og 25.10.93. Oppumpet vannmengde fra Gravatn-Valevatn-Kilen til
Svartevann er fastsatt til 250 mill m3 pr år, gjeldende for en prøveperiode til utløpet av 1999. Det
tas forbehold om ev endringer i beregningsgrunnlaget dersom pumpevolumet blir endret.” (Sitater
fra NVE 199803124- 2: Bakgrunnsnotatet til vedtaket 17.7.1998.)
Beregningene for konsesjonskraft skal normalt ha samme kraftgrunnlag som for konsesjonsavgiftene.
Det var imidlertid gitt et særtillegg i kraftgrunnlaget i 1978-konsesjonen som kun skulle gjelde
konsesjonsavgiftene. Normal kraftøkning for 1978-konsesjonen var beregnet til 5 711 nat.hk. i
1992/-93 i forbindelse med tidligere vedtak om avgifter. Kraftgrunnlaget var det altså ikke mulig å
klage på ved konsesjonskraftberegningen, og vi kan heller ikke se at noen av partene har kommentert
dette punktet i klagesaken etter 1998-vedtaket. (Se også nærmere omtale av 1978-konsesjonen i
Vedlegg 1 pkt. 1.6.5.)
Konsesjonskraftfordelingen fra Skår-Haukland var tidligere vedtatt, og for Finsåutbyggingen ble det
endringer pga kommunegrenser. Begge sakene inngikk i 1998-vedtaket, men ble ikke påklaget og er
derfor gjeldende etter 1998-vedtaket.
Kraftgrunnlaget for Hunnedalsoverføringen som også inngikk i 1998-vedtakets kraftberegning, var
tidligere vedtatt 23.3.1992, og berøres heller ikke av klagene på 1998-vedtaket. Kraftgrunnlaget ble
påklaget i 1992, men OED avviste denne klagen 26.11.1992.
Den påklagede del av vedtaket 17.7.1998 var konsesjonskraftfordelingen for 1963-konsesjonen m.fl.
for Duge pumpekraftverk og de tre verkene nedenfor.
1.3.4
2003-vedtaket og omgjøringen
I 2003-vedtaket ble 1998-fordelingen av kraft for 1963-konsesjonen omgjort pga feil og mangler i
faktagrunnlaget, og samlet kraftfordeling gjort etter de nye retningslinjene fra 2002.
De delene av 1998-vedtaket som ikke ble påklaget, ble ikke omgjort, men det er kun kraft og fordeling
fra kraftverkene i Finsåvassdraget og Haukland kraftverk i Skår/Hauklandvassdraget.
Derfor ble 2003-vedtaket om konsesjonskraft kalt en delvis omgjøring av 1998-vedtaket.
2. Klager på NVEs vedtak av 25.4.2003
I NVEs tredelte vedtak av 25.4.2003 fastsatte vi endelig kraftgrunnlag etter konsesjon av 5.7.1963
med senere planendringer og tillegg. Videre foretok vi ny 10-årsdeling av konsesjonsavgifter og
-154-
Side 9
fordelte konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvinavassdragene fra samtlige konsesjoner. Konsesjonene
er nærmere spesifisert i pkt. 3.2 om delingssaken og pkt. 3.3 om kraftfordelingen.
Etter flere utsettelser på klagefristen, ble vedtaket i juli 2003 påklaget av Sira-Kvina Kraftselskap,
Hydrologiservice AS (på vegne av flere), Flekkefjord og Lund kommuner og Kvinesdal kommune.
Mottatte klager er alle å anse som rettidige og er tatt til behandling.
Alle tre deler av vedtaket ble påklaget, og vår videre behandling av klagesaken søker å behandle de tre
delene adskilt der det er praktisk mulig. Dette er også i tråd med den tredelte behandling spørsmålene
hadde i NVE i forhåndsvarselfasen. Det var først til vedtaket i 2003 at alle tre tema ble samlet.
2.1
Kraftgrunnlaget
Sira-Kvina kraftselskap (SKK) anfører i sin klage av 9.7.2003 når det gjelder beregning av
kraftgrunnlag for konsesjonskraft at NVEs vedtak er ugyldig på grunn av feil i faktum: ”Det er lagt til
grunn for høye tall for årlig tilsig.” I vedtaket er det lagt til grunn årlig tilsigsvolum som er beregnet
etter nytt avrenningskart. I brev til NVE av 26.6.2002 i forbindelse med forhåndsvarselet gikk SKK
gjennom sine beregninger og fremla tilsigstall som var lavere enn de NVE la til grunn.
For ytterligere å kvalitetssikre sine tall engasjerte SKK professor i Hydrologi ved NTNU Ånund
Killingtveit, og ettersendte en tilsigsanalyse med tall for årlig tilsig til de enkelte delfelt basert på
historiske kraftproduksjonstall (NVE 200100128 dok 25 & 31).
NVE mottok en oppdatert rapport 7.1.2008 (NVE 200800110-1).
Hydrologiservice AS har i sin klage av 7.7.2003 flere anførsler vedrørende kraftgrunnlaget i vedtaket.
De overlater imidlertid til den enkelte kommune å kommentere egne forhold, da klagepunktene slår litt
ulikt ut for de parter Hydrologiservice representerer i saken.
Kvinesdal kommunes klage datert 8.7.2003 gjelder for det første at det har vært manglende høring av
nytt beregningsgrunnlag for konsesjonskraft. Kommunen mener de ikke ble hørt på forhånd om nytt
beregningsprinsipp for kraftgrunnlag. De ble heller ikke forhåndsvarslet. De godtar derfor ikke et
endret beregningsprinsipp av denne grunn. Videre anfører de at det foreligger en feil i
beregningsmetoden, siden en oppsplitting av vassdraget i delfelt som en del av den nye beregningen er
i strid med hvordan vassdraget manøvreres.
2.2
Deling av avgifter
En felles klage av 4.7. 2003 fra Flekkefjord og Lund kommuner gjelder delingen av
konsesjonsavgiften. De to kommunene påpeker at endringene i deling av konsesjonsavgift medfører en
reduksjon i deres andeler av avgiftene. Kommunene anfører at den deling som gjaldt for forrige
periode, også må gjelde for perioden 1.1.2000 til 31.12.2009.
Hydrologiservice AS anfører i sin klage av 7.7.2003 at når det gjelder deling av konsesjonsavgift er det
for mye rom for skjønn. Hydrologiservice AS mener det virker tilfeldig og uheldig at den prosentvise
delingen skal endre seg fra en deling til den neste, til tross for at det ikke har skjedd endringer i
vassdraget eller konsesjonen siden forrige deling. Hydrologiservice AS representerer Sirdal,
Kvinesdal, Forsand og Lund kommuner samt Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder som igjen
representerer Bykle, Valle og Bygland kommuner, og Aust-Agder fylkeskommune.
2.3
Fordeling av konsesjonskraft (1998-vedtaket delvis omgjort 25.4.2003)
Hydrologiservice AS’ klage av 7.7.2003 vedrørende konsesjonskraft gjelder den fordeling som er
foretatt for Duge kraftverk til de berørte kommuner. Det anføres at to kommuner (Bykle og Valle
-155-
Side 10
kommuner) har fått fallandeler for Duge kraftverk, uten at det er fall i disse kommunene. Det bes
videre redegjort for hvordan fallet for den enkelte kommune for de kraftverk som berører flere
kommuner er fastlagt / oppmålt.
Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder sendte inn en foreløpig klage, men denne ble aldri etterfulgt av
noen selvstendig, begrunnet klage. Konsesjonskraftfondet er imidlertid representert av
Hydrologiservice AS i denne saken, og vi ser derfor bort fra den foreløpige klagen fra
Konsesjonskraftfondet.
Sira-Kvina kraftselskap (SKK) anfører, når det gjelder omgjøringsvedtaket, at det har skjedd en feil
rettsanvendelse da det er nyttet gal hjemmel for omgjøringsvedtaket. Videre er begrunnelsen for
vedtaket mangelfull, herunder hvilken ugyldighetsgrunn som foreligger. Avslutningsvis reises det
spørsmål om hva som er virkningstidspunktet for omgjøringsvedtaket.
2.4
Senere innkomne merknader
NVE har også mottatt merknader i saken etter at høringsfristen var ute, både fra de opprinnelige
klageparter og andre.





2.5
Brev fra Hydrologiservice (10.7.2006) med anførsler vedr. beregningsmetode.
Brev fra SKK (9.10.2006) med supplement vedr. pumpestatistikk.
Brev fra SKK (7.12.2008) med etterlysning av klagesak, ber om møte og vedlegger oppdatert
hydrologisk redegjørelse fra NTNU.
Brev fra advokatfirma Lund & Co (31.1.2011 til OED) der de etterlyser vedtak på vegne av
sine parter kommunene.
Brev fra advokatfirma Simonsen på vegne av firma Eramet (10.12.2012) tar spesielt opp
spørsmål om virkningstidspunkt.
Klagene har vært forelagt partene – videre saksgang
For å avklare forhold ved vedtaket, ble det avholdt informasjonsmøter før klagefristen hos NVE den
26. mai og 1. juli i 2003.
Ved brev av 4.8.2003 ble de rettidige innkomne klager sendt partene til uttalelse, med frist 1.9.2003
for eventuelle merknader. Dette ble gjort med henvisning til § 33 i forvaltningsloven som sier at
motpart i en sak skal varsles og gis mulighet for å uttale seg.
SKK sendte inn sin rapport vedr. kraftgrunnlaget 26.8.2003, slik de hadde annonsert etter
forhåndsvarselet (se pkt. 2.1). I tillegg mottok NVE kopi av brev til kommunene 1.9.2003 der SKK
kommenterer virkningstidspunkt og evt. endringer i konsesjonskraftvolum etter endelig avgjørelse i
saken (NVE 200100128-32):
«Levert kvantum av konsesjonskraft vil måtte korrigeres ved et etteroppgjør fra det/de
tidspunkt endelig vedtak fastsetter.»
Det er ikke registrert merknader til vår utsendelse fra de øvrige parter, slik at klageanførslene sitert i
pkt. 2.1 til 2.3 (2.4) må anses dekkende for de klager som er innkommet på saken, og som behandles
nedenfor.
Senere i saken har det også vært avholdt flere informasjons- og statusmøter med partene i ulike
sammenhenger.
-156-
Side 11
3.
NVEs vurdering av klagene på vedtaket av 25.4.2003
Våre vurderinger fremsettes etter den samme tredelte inndeling som foran. Siden det er fremsatt flere
klagepunkter til hvert av de tre hovedtemaene, har vi gjort våre vurderinger til hvert klagepunkt.
3.1. Fastsettelse av kraftgrunnlag
I henhold til vassdragsreguleringsloven § 11 nr. 1 skal det i konsesjonen settes vilkår om at det skal
betales en årlig avgift til staten og kommunene
”….beregnet etter den økning av vannkraften som er innvunnet ved reguleringen. Hva som i hvert
enkelt tilfelle skal anses som den ved reguleringen innvunne økning av vannkraften avgjøres etter
reglene i § 2 tredje ledd.”
Etter vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 15 skal det i konsesjonen bestemmes at
”… konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner der kraftanlegget ligger, inntil 10
pst. av den for hvert vannfall innvunne økning av vannkraften beregnet etter reglene i § 11 nr. 1,
jfr. § 2 tredje ledd.”
Dette grunnlaget for beregningen av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft kalles ”kraftgrunnlaget”.
Det er et uttrykk for en teoretisk produksjonskapasitet som fastsettes ut fra fallhøyde og vannføring.
Økningen av vannkraften skal i henhold til vassdragsreguleringsloven § 2 tredje ledd beregnes på
grunnlag av den økning av vassdragets lavvannføring som reguleringen ”antas å medføre ut over den
vannføring som har vært påregnelig år om annet i 350 dager i året”.
Saken her gjelder endelig fastsettelse av kraftgrunnlaget for konsesjon av 5.7.1963 med senere
planendringer og tillegg. Fastsettingen skjer med hjemmel i vassdragsreguleringslovens § 11, post 1
tredje ledd, etter at tidligere vedtak om kraftgrunnlag har vært midlertidige.
Begrunnelsen for å fastsette endelig kraftgrunnlag i 2003, var at pumpevolum for Duge kraftverk
tidligere kun var fastsatt midlertidig. I pkt. 1.1 foran er det redegjort for historikken for de ulike
pumpevolum for Duge kraftverk, med tilhørende vedtak og omgjorte vedtak.
I 2003-vedtaket ble Sira-Kvina Kraftselskaps anførsler om midlere pumpet volum på 220 mill. m3 for
de 20 år med drift (1979-2000) tatt til følge og pumpevolumet fastsatt til 220 mill. m3.
Kraftgrunnlaget for 1963-konsesjonen m.fl. ble i vedtaket 25.4.2003 beregnet etter de prinsipper som i
hovedsak er beskrevet i NVEs KTV-notat 53/2001, hensyntatt de tall og størrelser som var fastlagt i
tidligere vedtak, nytt fastsatt pumpevolum og aktuelle vilkår i kgl.res.
NVE redegjør både i varsel om vedtak 3.5.2002 med KTV-notat 26/2002 (NVE 200100128-4 & -5) og
i det endelige vedtaket med bakgrunnsnotat KTØ-notat 1/2003 (NVE 200100128-16), i detalj for
hvorfor det måtte regnes nytt kraftgrunnlag på grunn av endret pumpevolum til Duge pumpekraftverk.
Begge beregninger var basert på nytt avrenningskart for perioden 1961-1990.
Partene ble varslet om bruk av ny tilsigsperiode i forhåndsvarselet. Ved den endelige beregningen til
vedtaket viste NVE den praksis som nå gjaldt for kraftgrunnlagsberegninger generelt, ved å vise til
KTV-notater nr. 52 og 53 fra august 2001. Disse forenklede standardiserte beregningsprinsipper ble
formelt tatt i bruk av NVE 21.5.2002.
Selve beregningen fremgår i KTØ-notat 1/2003 side 9 til 15, der det også er inntatt en detaljert
beskrivelse av metoden.
-157-
Side 12
3.1.1 Spørsmålet om feil i faktum og bruk av avrenningskartet for fastsettelse av tilsig til
kraftgrunnlagsberegningen
Sira-Kvina Kraftselskap (SKK) anførte i sin klage av 9.7.2003 når det gjaldt beregning av
kraftgrunnlag for konsesjonskraft at NVEs vedtak er ugyldig på grunn av feil i faktum. SKK mente det
var lagt til grunn for høye tall for årlig tilsig.
I brev av 26.6.2002 til NVEs forhåndsvarsel gikk SKK gjennom sine beregninger og dokumenterte
sine tall for årlig tilsig til de enkelte delfelt, basert på tall fra kraftproduksjonen. Tallene var vesentlig
lavere enn de NVE hadde lagt til grunn. SKK hevdet at deres produksjonstall omregnet til avrenning
ga et mer korrekt uttrykk for avrenningen i området enn NVEs bruk av standardisert metode med
avrenningskartet for perioden 1961-90.
Ved brev av 25.8.2003 mottok NVE den ferdigstilte utredningen fra NTNU, der produksjon
konverteres til tilsig.
SKK klaget følgelig ikke på beregningsmetoden, men på tallmaterialet NVE anvendte metoden på.
I brev av 7.1.2008 supplerte SKK sine beregninger med ytterligere vurderinger, og viste igjen nye tall
for tilsiget, basert på oppdaterte produksjonstall fra kraftverkene for perioden 2001-2007.
NVE ønsker å minne om at beregning av kraftgrunnlag etter bestemmelsene i
vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven, to lover som begge ble til i begynnelsen av
forrige århundre og vedtatt i 1917, ikke inneholder en spesielt vel definert beskrivelse av
beregningsmetoden. Blant annet av denne grunn har vi hatt en skrittvis, men kontinuerlig
metodeutvikling siden 1917, der tolkning og prinsipper også har vært under utvikling.
Metodeutviklingen har hele tiden gått mot mer matematiske prinsipper, der nøytralitet og
etterprøvbarhet skal sikre begge parter ved fastsettelse av kraftgrunnlag, beregning og deling av
konsesjonsavgifter og fordeling av konsesjonskraft. Bruken av skjønn er på denne måten redusert
vesentlig i forhold til tidligere tider.
NVE har i lang tid hatt fokus på å forenkle metodikken for beregning av kraftgrunnlaget for
konsesjonsavgifter og -kraft innenfor de rammer som er gitt i lovverket. Et av hovedpunktene i dette
arbeidet har vært innføringen av NVEs avrenningskart for perioden 1961-1990 som standard for å
beregne tilsiget til de regulerte felter. Kartet er basert på vitenskapelige metoder i sammenstillingen av
de meteorologiske og hydrologiske data og karakteristika ved landskapet (vegetasjon, løsmasser,
berggrunn, breer etc.) som inngår. Dette innebærer bl.a. at det stilles strenge krav til etterprøvbarhet og
datakvalitet. Avrenningskartet for perioden 1961 - 90 ble utgitt i 2002 og avløste avrenningskartet for
1931-60. Kartet har siden vært i bruk som underlag for NVEs standardiserte metode for beregning av
tilsig ved fastsettelse av nye kraftgrunnlag.
Beregning av kraftgrunnlag etter lovens bokstav er ikke en eksakt beregning, men et teoretisk anslag
over et kraftverks produksjonsevne. Det har tidligere vært usikkerhetsmomenter og skjønn knyttet til
flere av enkeltelementene i beregningene. NVE mener at det er viktig å fokusere på en etterprøvbar og
effektiv prosess med størst mulig grad av forutsigbarhet. I den enkelte sak vil det alltid være mulig å
gjøre ytterligere og mer detaljerte beregninger, men også disse resultatene vil kunne være omstridte.
(SKKs egen tilsigsberegning er også et eksempel på det siste, der nye år gir nye tall. Også det vedtatte
pumpevolum på 220 mill. m3 hevdes senere å skulle være 200 mill. m3 (brev av 9.10.2006)).
Kraftgrunnlagsberegningen gjøres på parametre som av natur er beheftet med usikkerhet, og mer
detaljerte beregninger vil kunne ta lang tid, uten nødvendigvis å gi et riktigere kraftgrunnlag.
Resultatet, som kraftgrunnlag, skal dessuten ha gyldighet over hele konsesjonsperioden som vanligvis
er 50 eller 60 år for private, eller stedsevarig for offentlig eide verk.
-158-
Side 13
Vi har i forbindelse med klagebehandlingen gjort en vurdering av SKKs notat, metode og tilsigstall
opp mot NVEs bruk av avrenningskartet som grunnlag for beregning av kraftgrunnlag. Resultatet
foreligger i eget notat på saken der dagens praksis er begrunnet og vurdert opp mot SKKs argumenter.
Vi siterer fra konklusjonen i notat av 18.6.2004 (NVE 200100128-34):
”Killingtveits rapport baserer seg på Sira-Kvina kraftselskaps observasjoner av kraftproduksjon
og vannføring for en periode på ca. 20 år, i hovedsak i tidsrommet 1981-2001. Som alle
observasjoner har disse dataene en usikkerhet som i beste fall er mellom 5 og 10 %. I tillegg
introduseres ytterligere usikkerhet av de metoder som benyttes av Killingtveit for estimering av
tilsig til kraftverkene og ved korreksjon av årsmiddelverdier for tilsig. Det foreligger ingen
evaluering av overensstemmelsen mellom metodene som er benyttet ved beregning av tilsigsdata
og observerte vannføringsdata. Et endelig estimat for usikkerheten i beregningene er at den ligger
mellom 10 og 20 %. Etter som det ikke foreligger noen dokumentasjon av hvilke metoder som
benyttes for kvalitetskontroll av de innsamlede dataene er det mulig at feilen er betydelig større.
Både datagrunnlaget og de metodene som er benyttet ved bestemmelse av tilsigstatistikk for SiraKvina kraftselskaps kraftverk har derfor en usikkerhet som gjør at årsmiddelverdiene for perioden
1961-1990 ikke er signifikant forskjellig fra NVEs beregninger som er grunnlaget for vedtak av
25. april 2003 vedrørende fastsettelse av kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og
konsesjonskraft for kraftverk i Sira- og Kvina-vassdragene. Dette gjelder både for Sira- og Kvinavassdragene generelt, og for øvre del av Kvina spesielt....”
Denne konklusjonen er avgitt før regnefeilen med pumpevolumet ble oppdaget. Regnefeilen gjør at
tilsiget i NVEs beregninger blir mindre og kraftgrunnlaget lavere, og dermed nærmere SKKs egne tall.
(Se pkt. 3.1.2.)
Etter en gjennomgang av SKK’s oppdaterte rapport fra NTNU av 2008 fastholder vi vår konklusjon av
2004, som er sitert ovenfor.
NVE mener at bruken av avrenningskartet ved våre forvaltningsvedtak bidrar til en entydig
saksbehandling der et felles avrenningskart for hele landet, kombinert med digital kartinformasjon, gir
den etterprøvbarhet som alle parter bør se seg tjent med. Som hovedprinsipp ved
kraftgrunnlagsberegninger vil NVE holde fast ved bruken av avrenningskartet som kilde til tilsigsdata.
Departementet har ved klageavgjørelser de senere år stadfestet denne praksis. For eksempel ved
endelig kraftgrunnlag for Saurdal pumpe i Ulla-Førre 8.1.2010 (NVE 200700804-15).
På denne bakgrunn mener NVE at herværende sak var tilstrekkelig opplyst og dokumentert til å fatte
vedtak. Etter NVEs syn er Sira-Kvinasaken behandlet i tråd med etablert praksis. NVE mener at
anførselen om at 2003-vedtaket er ugyldig på grunn av feil i faktum, derfor ikke fører frem, og
opprettholder vårt vedtak vedrørende bruken av avrenningskartet for perioden 1961-90.
3.1.2 Retting av feil fra tidligere beregninger – og videreføring av hovedprinsipper
Under arbeidet med klagebehandlingen er det avdekket noen feil i tidligere beregninger. Den
dominerende feilen gjelder Duges pumpevolum til 2003-vedtaket, mens et par mindre feil fra tidligere
også blir omtalt og foreslått rettet.
Pumpevolumet for Duge pumpekraftverk på 220 mill. m3 er i den hydrologiske økningsberegningen
ikke fratrukket i tilsiget til Tjørhom kraftverk, og verkene nedenfor. Dette var en følgefeil fra
oppstarten av saken med forhåndsvarselet i 2002. Tilsiget ble altså for høyt, og dermed også regulert
vannføring og kraftgrunnlag for Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira kraftverk.
-159-
Side 14
Fordelingen av tilleggsgrunnlaget for 1978-konsesjonen var også beheftet med regnefeil fra tidligere,
og dette er behandlet i Vedlegg 1 pkt. 1.6.5.
Ved økningsberegningen til vedtaket 25.4.2003 er det også gjort enkelte mindre metodiske feil.
Ut over disse merknader er beregningen og fordelingen i klagebehandlingen gjort etter de samme
prinsipper som i vedtaket i 2003:

Fallhøyder i kraftverkene er vedtatt tidligere, som det står i 2003-vedtaket, og er videreført
uten merknader. (Jfr. VK-notat 28/1999 s. 23. (NVE 199803124-10))

Magasinfordelingen i 2003-vedtaket ble ikke påklaget eller kommentert av partene.
Fordelingen er derfor i prinsippet videreført, men noe omarbeidet pga utskilling av 1963konsesjonen. Se Vedlegg 1 pkt. 1.1.2.

Fordelingen av overførte felter er heller ikke påklaget, og videreføres med samme prosenttall.
(Jfr. også redegjørelse i Vedlegg 1 pkt. 1.1.3.)
I økningsberegningen som ligger til grunn for utregning av kraftgrunnlaget, slår våre foreslåtte
rettinger litt ulikt ut spesielt for de tre kraftverkene nedenfor Duge. Totalt blir grunnlaget ca 2,3 %
lavere enn ved vedtaket av 25.4.2003, tilsvarende 21 766 nat.hk.
Kraftgrunnlaget for reguleringskonsesjon av 5.7.1963, som er basis for beregning og fordeling av
konsesjonsavgifter og konsesjonskraft i klagesaken, blir med forslaget til rettelser totalt 944 698
nat.hk, mens det i vedtaket i 2003 var 966 464 nat.hk. I pkt. 4 og i Vedlegg 1 har vi fremstilt flere
tabeller som også inkluderer andre vedtak som gir avgifter og kraft fra andre kraftverk, for oversiktens
og helhetens skyld.
Det er lang praksis i forbindelse med saker om konsesjonsavgifter og –kraft å foreta oppdateringer og
rettinger av feil i forbindelse med klagebehandling. I denne oversendelsen har vi derfor foretatt
rettelser i henhold til ovenstående, og i Vedlegg 1 er flere detaljer nærmere behandlet.
Feilen med pumpevolumet i økningsberegningen må betraktes som vesentlig. NVE anbefaler OED å ta
hensyn til denne feilrettingen og de øvrige justeringer vi foreslår ved departementets behandling av
saken.
3.1.3 Vedrørende ”ny” beregningsmetode for fastsettelse av kraftgrunnlag
Kvinesdal kommune anfører at det foreligger en feil i beregningsmetoden ved oppsplitting av
vassdraget i delfelt som en del av den nye beregningen, og at dette er i strid med hvordan vassdraget
manøvreres.
Beregning av kraftgrunnlag etter retningslinjene gjøres ikke etter et vassdrags manøvrering og drift.
Dette har heller aldri vært tilfelle tidligere. Driften av et vassdrag endres over tid, noe som også er en
begrunnelse for å holde seg til en nøytral beregningsmetodikk. Oppdelingen i delfelt gjøres for å få
best mulige tilsigtall som inngangsverdier til kraftgrunnlagsberegningen. I vedtaket er det lagt til
grunn årlig tilsigsvolum til et omfattende sett av delfelter, som alle er beregnet etter nytt
avrenningskart, og som i neste omgang danner grunnlaget for feltene til beregningspunktene.
NVE mener derfor at Kvinesdal kommunes anførsler om feil i beregningsmetoden ikke kan føre frem.
3.1.4 Innføring av nye prinsipper for fastsettelse av beregningsgrunnlag underveis i en sak
Kvinesdal kommune mener at de ikke har fått anledning til å uttale seg om nytt beregningsgrunnlag
mellom forhåndsvarselet og vedtaket.
-160-
Side 15
Den nye beregningen i vedtaket ble gjennomført etter de prinsipper som var i bruk på
beregningstidspunktet, slik praksis er for disse beregningene. Det er fast praksis i NVE at det regnes
på nytt ut fra gjeldende prinsipper i saker der det skal regnes på nytt, dvs. ved nye konsesjoner,
fornyede konsesjoner, endelig beregning etter midlertidig periode, etc.
Siden pumpevolumet for Duge kraftverk bare var midlertidig fastlagt, første gang redegjort for ved
NVEs vedtak 23.3.1992, måtte kraftgrunnlaget regnes helt på nytt ved endelig fastsettelse med det nye
volumet som skulle gjøres gjeldende fra 1. januar 2000. Da beregnet NVE altså ut fra de gjeldende
prinsipper som gjaldt 3.5.2002 – da forhåndsvarselet ble sendt. Jfr. bakgrunnsnotat KTV 26/2002.
Disse prinsipper er i hovedsak de samme som ble formalisert i NVE senere samme måned, og som
ligger til grunn for vedtaket.
Alle parter i saken har siden 1992 vært kjent med at det ville komme en ny beregning av
kraftgrunnlag. NVE mener at dette er tilstrekkelig bekjentgjort i forhåndsvarsel og praksis, og mener
derfor at Kvinesdal kommunes anførsler på dette punkt ikke kan føre frem.
3.1.5 Spørsmålet om manglende forhåndsvarsel
Kvinesdal kommune anfører i sin klage at kommunen ikke fikk forhåndsvarsel, eller på annen måte
ble hørt i forhold til det nye beregningsgrunnlaget.
I henhold til forvaltningsloven § 16 skal partene varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale
seg innen en nærmere angitt frist.
Sakens parter, herunder Kvinesdal kommune, ble i tre brev fra NVE av 3. mai 2002 med vedlegg
henholdsvis KTV-notat 26/2002 (NVE 200100128-5), KTV-notat 27/2002 (NVE 200201955-2) og
KTV-notat 30/2002 (NVE 200105868-6) varslet om at det ville bli truffet nytt vedtak om
kraftgrunnlag, deling og konsesjonskraft. I forhåndsvarselet fremla NVE sine foreløpige beregninger
av nytt kraftgrunnlag i detalj. Beregningene var utført etter den beregningsmodell som på dette
tidspunkt var gjeldende praksis.
I forhåndsvarselet i de tre sakene fikk partene frist til 30. mai 2002 til å komme med kommentarer til
nytt forslag om kraftgrunnlag. Det ble gitt flere fristutsettelser og NVE mottok etter hvert merknader
fra flere av partene til alle de tre sakene.
I vedtaket den 25.4.2003 ble de forenklede standardiserte beregningsprinsipper lagt til grunn. Dette ble
partene orientert om i bakgrunnsnotatet som fulgte vedtaket (KTØ-notat 1/2003).
Partene har i denne saken fått anledning til å uttale seg før vedtak ble truffet. Hensikten med kravene i
forvaltningsloven § 16 er blant annet at partene skal ha mulighet til å opplyse forvaltningen om
relevante fakta. Forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel går ikke så langt som å kreve at partene
skal få opplyst hvordan forvaltningens skjønn skal utøves.
NVE kan ikke se at et nytt forhåndsvarsel om de forenklede beregningsprinsipper ville medført at
sakens faktum ble bedre opplyst.
Vi mener på denne bakgrunn at alle parter, herunder Kvinesdal kommune, ble forhåndsvarslet i
overensstemmelse med forvaltningsloven § 16.
3.2. Deling av konsesjonsavgift
Deling av konsesjonsavgiftene ble i 2003 vedtatt med hjemmel i vassdragsreguleringsloven § 11
post 2 annet ledd og Industrikonsesjonsloven § 2 post 13 sjette ledd. Etter disse bestemmelsene skulle
i 2003 konsesjonsavgift til kommunene fordeles mellom disse innbyrdes for ti år av gangen.
-161-
Side 16
Delingsvedtaket var omfattende og gjaldt mange konsesjoner, og med tydelig referanse til
bakgrunnsnotatet (KTØ-notat nr. 1/2003) for 1963-konsesjonen og til KTV-notat nr. 27/2002 fra
forhåndsvarselet for de andre konsesjonene.
Vi har kun registrert klager knyttet til 1963-konsesjonen og anser derfor de øvrige delingene som
vedtatt i 2003. Jfr. likevel Vedlegg 1 pkt. 1.6.5 og pkt. 4.2 pga. våre foreslåtte feilrettinger.
3.2.1 Deling for Lund og Flekkefjord kommuner omgjøres
Flekkefjord kommune og Lund kommune anfører i sin klage at de vil at fordelingen fra forrige periode
også skal gjelde for den nye perioden 2000 – 2009. De mener blant annet at de foreslåtte endringer vil
medføre en reduksjon i avgiften og dermed medføre alvorlig svekkede muligheter for å støtte
nyetableringer og videreutvikle det lokale næringsliv i de to kommunene.
NVE har i henhold til loven (ved delegering) et vidt skjønn mht. avgiftsdeling mellom kommuner.
Matematiske prinsipper har imidlertid siden 2002 vært hovedregelen ved beregningene. Dette
utelukker riktignok ikke at tidligere beregninger, gjort etter andre og mer skjønnspregede vurderinger
kan legges til grunn. Vi kan vise til sak vedrørende Høyangerverkene, der Balestrand kommune ved
OEDs avgjørelse ble tilkjent en forholdsmessig større andel av konsesjonsavgiftene enn de
matematiske prinsippene tilsa (NVE 200102791-27).
Etter klagebehandling i forrige delingssak for Sira-Kvinautbyggingen viste OED i sin avgjørelse
26.11.1992 at også rimelighetsprinsipper kan legges til grunn i spesielle tilfeller, og at dette skulle
gjøres for Lund og Flekkefjord kommuner. Deling av konsesjonsavgift ble 25.4.2003 vedtatt på
grunnlag av gjeldende forvaltningspraksis. Prinsippet for deling etter lovens bokstav var at det skulle
være en reell ny fordeling hvert 10. år, slik OED redegjorde for i sin avgjørelse 26.11.1992 ved
klagebehandlingen av forrige delingsvedtak.
Departementet utviste i 1992 et begrunnet skjønn i sin avgjørelse, men dette valgte NVE å se bort fra i
2003-vedtaket.
Ved NVEs vedtak i 2003 var utbyggingssituasjonen i vassdraget ikke endret i forhold til situasjonen i
1992, men man valgte likevel å legge de rene matematiske prinsipper til grunn, i motsetning til den
skjønnsmessige vurderingen i 1992.
Utbyggingssituasjonen i vassdraget er den samme i dag under klagebehandlingen som ved vedtaket i
2003. Situasjonen var imidlertid også i 2003 den samme som under OEDs avgjørelse 26.11.1992. Hele
vassdraget betraktes som utbygget og retningslinjene tilsier at det ikke tildeles noen elvedel. NVE er
derfor kommet til at det ikke er grunn til å vurdere delingen mellom kommunene annerledes i 2003
enn i 1992.
Klagerne foreslås derfor gitt medhold på dette punktet ved at delingsvedtaket av 2003 omgjøres.
Endelig delingstabell for 1963-konsesjonen blir å justere tilsvarende som OED anviste i 1992 for de
øvrige kommuner, og dette er vist i tabell 4.2 i pkt. 4.
3.2.2 Delingsperioden for konsesjonsavgifter i klagesaken
Etter vassdragsreguleringslovens § 11 post 2, annet ledd skulle konsesjonsavgifter tidligere fordeles
for ti år ad gangen, slik det ble gjort i 2003-vedtaket. (Tilsvarende regel gjaldt for konsesjoner etter
industrikonsesjonsloven.) Delingsperioden for 2003-vedtaket for både 1963-konsesjonen og flere
andre konsesjoner skulle være 1.1.2000 – 31.12.2009. De aktuelle konsesjonene er nærmere omtalt i
pkt. 4.3. Siden saken nå er forsinket, skulle alle de behandlede delinger etter tidligere regler også hatt
ny deling for perioden 1.1.2010 – 31.12.2019.
-162-
Side 17
Etter en lovendring 20.6.2014 er vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven endret på dette
punkt, og kravet om 10-årsdeling bortfalt. Forarbeidene til lovendringen berører ikke problemstillinger
om pågående saksbehandling for delingssaker, og det ble ikke vedtatt noen overgangsregel da 10årsregelen ble fjernet ved lovendringen i 2014. Delingssaker i dag vedtas etter dette med endelig
virkning, og skal bare kunne tas opp i spesielle tilfelle.
På denne bakgrunn foreslår NVE at avgiftsdelingen etter OEDs avgjørelse i klagesaken blir endelig.
Vi viser også til pkt. 4.5 om etteroppgjør, og kan samtidig peke på at det er OEDs deling av
26.11.1992 for 1963-konsesjonen som har ligget til grunn i saken frem til i dag. De ikke påklagede
øvrige delingsvedtak i 2003-saken er også videreført med gammel deling i påvente av endelig
avgjørelse.
3.3 Fordeling av konsesjonskraft (omgjøringsvedtaket)
I henhold til vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 15 første ledd andre punktum om konsesjonskraft,
skal :
”Avståelse og fordeling avgjøres av vedkommende departement med grunnlag i kommunens behov
til den alminnelige elektrisitetsforsyning.”
I fast og langvarig forvaltningspraksis er det lagt til grunn at fordelingen av konsesjonskraft etter
reguleringskonsesjoner skal skje etter en nøkkel hvor magasinkommuner skal ha 48,5 % av
kraftgrunnlaget, fallkommunene skal ha 48,5 % av kraftgrunnlaget og kraftverkskommuner skal ha
3 % av kraftgrunnlaget. Eventuell andel til overføringskommunene tas av fallkommunenes andel.
Prinsippene for den nærmere fordelingen mellom kommunene hvor det er flere magasinkommuner,
overføringskommuner og/eller kraftverkskommuner har tidligere hatt flere elementer av
skjønnsutøvelse. Siden 2002 har retningslinjene vært basert på matematisk etterprøvbare prinsipper,
fastlagt som grunnlag for gjeldende forvaltningspraksis på området, som gjengitt ovenfor.
Fordeling av konsesjonskraft i 2003-vedtaket er et omgjøringsvedtak og gjelder behandling av klager
på 1998-vedtaket.
1998-vedtaket gjaldt konsesjonskraft og fordeling for følgende konsesjoner og konsesjonærer:
 Kgl.res. 5.7.1963 vedrørende reguleringer og overføringer i Sira-Kvinavassdragene
m/planendringer mv. 21.11.1967, 31.8.1973 og 28.6.1974. (SKK)
 Kgl.res. 24.6.1977 (erverv og regulering i Kvina til SKK)
 Kgl.res. 1.8.1980 (Hunnedalsoverføringen til SKK).
 Kgl.res. 24.9.1954, 28.1.1955, 7.9.1962 & 6.1.1965 (Skår- /Hauklandvassdragene til Dalane
Energi)
 Kgl.res. 5.5.1961, 24.11.1961 & 12.6.1964 (Finsåvassdraget til Agder Energi)
Slik sett var dette et samlevedtak for Sira-Kvinavassdragene, nokså likt fylkesvedtakene for
konsesjonskraft som var vanlige til utpå 1990-tallet. Da var det vanlig å fordele samlet fra alle
utbyggingskonsesjoner i vassdragene til de aktuelle kommuner, og ikke som i dag fordele pr.
konsesjon.
Fordeling av konsesjonskraft fra kraftverkene i Finså- og Skår- /Haukland-vassdragene ble ikke
påklaget i 1998, slik at denne delen av vedtaket er endelig og omfattes derfor ikke av
-163-
Side 18
klagebehandlingen. Det er praksis for å betrakte ikke påklagede deler av vedtak om konsesjonskraft og
–avgifter som endelige, mens evt. klagesak går videre kun med de påklagede elementer. Disse
utbyggingsdelene i sidevassdrag til Siravassdraget berøres heller ikke av det midlertidige
pumpevolumet for Duge pumpekraftverk.
NVE omgjorde 1998-vedtaket i 2003 med hjemmel i fvl § 35 c, fordi vedtaket ble ansett som delvis
ugyldig. Delvis ugyldighet henspeiler på at ikke alle konsesjonene nevnt i 1998-vedtaket får ny
fordeling i 2003-vedtaket. Ugyldigheten gjaldt for magasinfordeling Svartevatn. Disse forhold drøftes
nedenfor.
Beregning og fordeling av konsesjonskraft ble ellers utdypet i KTØ 1/2003 s 21-28. Klager, spørsmål
og merknader etter vedtaket i 1998 var blitt kommentert i VK-notat 28/1998 etter klagene, og KTVnotat 26/2002 og KTV-notat 30/2002 med tilhørende følgebrev i forhåndsvarselet.
3.3.1 Omgjøring av 1998-vedtaket
Med bakgrunn i fremsatte klager finner NVE det nødvendig å diskutere begrunnelsen for å omgjøre
vedtaket, jfr fvl § 35 c, og videre om 1998-vedtaket var ugyldig.
Omgjøring av 1998-vedtaket skjedde etter en grundig vurdering av klageanførslene og NVE
konkluderte med at fordeling av konsesjonskraft skulle skje på nytt.
Etter NVEs oppfatning var saken godt nok opplyst i forkant av 1998-vedtaket, men i klagerunden kom
det frem nye opplysninger fra sakens parter som viste at 1998-vedtaket delvis bygget på uriktig faktum
vedrørende Svartevatnmagasinet.
Dette er det redegjort for i flere notater, som nevnt over. I tillegg siterer vi følgende begrunnelse fra
bakgrunnsnotatet til forhåndsvarselet for 2003-vedtaket, datert 3.5.2002:
”På bakgrunn av klage på fordelingen av Svartevatnmagasinet er denne fordelingene gjennomgått
på nytt og foreslått fordelt etter magasinareal innen hver kommune omregnet til volumfordeling.
For de øvrige magasinene har vi oppdatert magasinfordelingen på tilsvarende måte.
Arealfordelingene mellom kommunene er hentet fra NVEs innsjødatabase. Tilsvarende
magasinfordelinger er benyttet i forslagene om nye avgiftsdelinger, jf. KTV-notat nr. 27/2002 av
18.04.2002. Dette er i tråd med gjeldende praksis, jf. vedlagte KTV-notat nr. 53/2001.”
(KTV-notat 30/2002 side 1.)
NVE konkluderte da med at bruk av NVEs data fra innsjødatabasen ville være riktig og i samsvar med
gjeldende praksis.
Omgjøringsvedtaket ble hjemlet i fvl § 35 c, som gir adgang til å omgjøre et vedtak pga ugyldighet.
Aktuell ugyldighetsgrunn var at 1998-vedtaket ble basert på feil faktum. 1998-vedtaket ble truffet på
bakgrunn av de fakta man på dette tidspunktet hadde tilgjengelig, og fvl § 17 må anses oppfylt. Nytt
faktum kom fram under klagebehandlingen og ble lagt til grunn i 2003-vedtaket.
Vedtak om omgjøring er et nytt enkeltvedtak og må vedtas etter forvaltningslovens ordinære
saksbehandlingsregler. Slik sett er omgjøringen av 1998-vedtaket om konsesjonskraft i 2003 et
enkeltvedtak på linje med de andre to deler av 2003-vedtaket.
3.3.2 Hjemmel for omgjøring og forholdet til påstand om delvis ugyldighet
-164-
Side 19
Den del av 2003-vedtaket som var en delvis omgjøring av 1998-vedtaket, er truffet med hjemmel i
forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c. Begrunnelsen var at 1998-vedtaket var delvis ugyldig.
SKK har anført at dette er feil hjemmel for delvis omgjøring.
NVE kan som førsteinstans oppheve eller endre et vedtak som er påklaget, med hjemmel i § 33 annet
ledd annet punktum. Førsteinstansen har også adgang til å omgjøre med hjemmel i § 35 første ledd,
omgjøring uten klage, slik det ble gjort i denne saken. § 35 supplerer endringskompetansen også hvor
det er klaget. Spørsmålet er så om vedtaket fra 1998 er delvis ugyldig slik at det er riktig å hjemle
omgjøringen i § 35 første ledd bokstav c.
I NVEs vedtak fra 1998 ble saken opplyst så godt som mulig etter forvaltningslovens krav § 17. Det
faktum man la til grunn var det faktum som var tilgjengelig og riktig på dette tidspunktet. I 2003vedtaket er det lagt til grunn et noe annet faktum som NVE på dette senere tidspunkt mente var mer
korrekt enn 1998-vedtaket.
1998-vedtaket ble omgjort fordi det i 2003 forelå et nytt og bedre faktagrunnlag som var fremkommet
etter 1998.
Nytt faktum skyldtes at NVE under klageomgangen hadde mottatt nytt datagrunnlag fra SKK og at
NVE selv hadde tilgjengelig egne bedre tall (innsjødatabasen). Datagrunnlaget som benyttes i de
beregninger som må foretas før fordeling av konsesjonskraft, er stadig i utvikling (dynamisk prosess).
Når en klagebehandling drar ut noe i tid, vil det ofte foreligge nye og bedre datagrunnlag på
avgjørelsestidspunktet. Dette skyldes ikke at ikke saken var tilstrekkelig opplyst i 1998, slik at vi ikke
kan si at det forelå feil i faktum som igjen kunne føre til at 1998-vedtaket var delvis ugyldig. Dette
betyr at § 35 første ledd bokstav c ikke var rett hjemmel for omgjøring av 1998-vedtaket.
Forvaltningsloven § 33 annet ledd annet punktum gir NVE hjemmel til å omgjøre påklagde
enkeltvedtak. Andre ledd angir at NVE kan oppheve, eller endre tidligere vedtak i saken dersom en
finner klagen begrunnet. Dette må forstås slik at NVE også kan endre vedtaket til ugunst for en av
klagerne dersom det er til gunst for en annen klager.
NVE hadde kompetanse til å omgjøre 1998-vedtaket med hjemmel i § 33 annet ledd annet punktum.
Det er ikke gitt at en henvisning til en annen paragraf enn den riktige medfører ugyldighet. NVE
mente i 2003 å foreta en delvis omgjøring av 1998-vedtaket fordi man på dette tidspunkt hadde et
bedre faktagrunnlag å bygge sin avgjørelse på. NVE kunne ha hjemlet omgjøringsvedtaket i § 33 annet
ledd annet punktum, men valgte ved en inkurie å hjemle vedtaket i § 35 første ledd bokstav c. Dette
må anses for å være en saksbehandlingsfeil og ikke en materiell kompetansemangel. NVE mener med
hjemmel i forvaltningsloven § 41 at denne feilen ikke medfører ugyldighet da feilen ikke har vært
bestemmende for vedtakets innhold.
Riktig hjemmel for delvis omgjøring av 1998-vedtaket er forvaltningsloven § 33 andre ledd annet
punktum.
3.3.3 Mangelfull begrunnelse for omgjøring
Det er i klagen fra SKK anført at det i 2003-vedtaket foreligger en mangelfull begrunnelse for å
omgjøre 1998-vedtaket om konsesjonskraft.
Hovedregelen i forvaltningsloven § 24 første ledd er at enkeltvedtak skal grunngis. I og med at
omgjøringsvedtaket her er et enkeltvedtak, kreves det at vedtaket inneholder en begrunnelse, og da i
-165-
Side 20
samsvar med § 25 (begrunnelsens innhold). NVE kan i denne saken ikke se at en eventuell mangelfull
begrunnelse ville hatt betydning for avgjørelsens innhold, jf. forvaltningsloven § 41.
Vedtaket kunne hatt en mer detaljert begrunnelse, inkludert henvisninger til de konkrete dokumenter i
saken som vedtaket bygget på. NVE mener likevel at forvaltningsloven § 25 er overholdt.
3.3.4 Mangelfull opplysning om virkningstidspunkt vedr. konsesjonskraft
SKK har anført at 2003-vedtaket ikke inneholder opplysninger om hva som er virkningstidspunktet for
delvis omgjøring av 1998-vedtaket (fordeling av konsesjonskraft). Dette medfører riktighet, men NVE
vil peke på at virkningstidspunktet er omtalt i bakgrunnsdokumenter til 2003-avgjørelsen.
I henhold til VK-notat 28/1999 som tar for seg klagene på 1998-vedtaket og som partene har fått seg
forelagt, står:
”Ad tidspunkt som justert fordeling skal gjelde fra
Generelt skal den justerte fordelingen gjelde fra vedtaksdatoen. Vedtaket er som kjent
påklaget, og klagerne har ikke forlangt at vedtaket skal ha oppsettende virkning.
Departementet kan imidlertid i sin avgjørelse av klagesaken ev omgjøre datoen for uttak av
justerte konsesjonskraftmengder.”
(VK-notat 28/1999 side 4.)
I forhåndsvarsel til partene, herunder KTV-notat 30/2002 er følgende tatt inn:
”Virkningstidspunkt for fordelingen av konsesjonskraft
Det nye kraftgrunnlaget for 1963-konsesjonen skal gjelde fra 01.01.2000. Vi vil foreslå at de
etterfølgende beregninger med forslag om fordeling av konsesjonskraft legges til grunn for
levering av hele konsesjonskraftmengden fra Sira-Kvina-anleggene fra 01.01.2000. Videre
foreslår vi at vedtaket av 17.07.1998 endres med hensyn til magasinfordelingen for Svartevatn og
de øvrige magasiner der det er foretatt justeringer i de etterfølgende beregninger.
Overføringer/fallandel fra Tonstad og Åna-Sira kraftverker foreslås endret fra det nevnte
vedtakets dato.” (KTV 30/2002, side 2.)
NVE ser at det ville vært en fordel om virkningstidspunkt hadde inngått som en del av selve vedtaket i
2003. Spesielt siden saken allerede da, etter klager på 1998-vedtaket, kunne ligge an til en runde med
etteroppgjør. Det er vanlig praksis i NVEs vedtak om konsesjonsavgifter og –kraft å ha mange av
detaljene behandlet i bakgrunnsnotatet, uten at alt nødvendigvis er kommentert i selve vedtaksbrevet.
Partene har siden 2003-vedtaket vært kjent med at også konsesjonskraftvolumet kunne bli endret i
forbindelse med klagebehandlingen, riktignok med stor usikkerhet rundt de endelige volumer. Partene
har således hatt mulighet for å innstille seg på en endring av tildelte kraftvolumer.
I denne sammenheng kan det pekes på at SKK har fordelt konsesjonskraft etter 1998-vedtaket siden
1.1.1999. (Brev av 3.9.1998 fra SKK til kommunene: NVE 199803124-9.) Denne fordelingen vises i
Vedlegg 1 pkt. 4.5 sammen med vedtaksfordelingen av 2003 og vårt forslag til endelig fordeling i
denne oversendelsen.
Hverken til 1998-vedtaket eller til omgjøringsvedtaket i 2003 fremgår det at noen av partene har
krevet oppsettende virkning. NVE anbefaler på denne bakgrunn å la datoen for OEDs avgjørelse i
klagesaken være virkningstidspunkt for konsesjonskraftjusteringer.
3.3.5 Fallandeler til Bykle og Valle kommuner fra Duge kraftverk
-166-
Side 21
Hydrologiservice AS reiser i sin klage spørsmål om Bykle og Valle kommuner har fått fallandeler fra
Duge kraftverk uten at det er fall i kommunene. Ved den midlertidige fordeling av konsesjonskraften i
1985, jfr. EKK 40/85, er det ikke regnet fallandeler til de to kommunene. Ved forarbeidene til 1998vedtaket er det imidlertid oppstått en feil ved at de to magasinkommunene har fått en andel av fallet
fra Duge kraftverk. Denne feilen er gjentatt i VK-notat 5/98 (bakgrunn for vedtak) til 1998-vedtaket.
Feilen er så gjentatt i 2003-vedtaket.
Etter at det er etablert magasin i et område, her Svartevatnmagasinet, skal det ikke lenger regnes
fallandeler for elvestrekninger som blir liggende inne i magasinet. Kommunene som hadde
fallstrekninger i magasinområdet før etablering av magasinet, får nå få tildelt magasinandeler isteden.
Fallandeler for en kommune analyseres fra kart, fortrinnsvis kart i M 1:5 000, i de tilfeller en
fallstrekning krysses av kommunegrense. Dette er det langvarig praksis for. Hydrologiservice har også
bedt om redegjørelse for denne praksis. NVE har i Vedlegg 1 pkt. 3.1 foretatt en ny fallmeterfordeling
for Duge kraftverk for Forsand og Sirdal kommuner etter disse prinsipper.
Etter at NVE har omfordelt Bykle og Valles andeler etter gjeldende praksis, går hele fallandelen av
kraftgrunnlaget til Sirdal og Forsand kommuner. Fordeling for Duge kraftverk blir 72,2 % på Sirdal og
27,8 % på Forsand. Dette er i meget godt samsvar med den fordeling som lå til grunn i
konsesjonskraftfordelingen i Hovedstyrevedtaket 16.12.1985 (EKK 40/85) med daværende
pumpevolum og fallhøyde. Vedtaket i 1985 ble påklaget, avgjort av OED 8.5.1987 og senere stadfestet
ved avgjørelse i Høyesterett i 1993.
NVE er enig med klager i at det er uriktig når Bykle og Valle kommuner i 2003-vedtaket har fått
fallandeler fra Duge kraftverk.
NVE foreslår å gi klageren medhold på dette punkt og at vedtaket omgjøres i tråd med
klageanførselen. Konsekvensen er at de to kommuner Bykle og Valles andeler blir å fordele på Sirdal
og Forsand kommuner som ovenfor. NVE anbefaler dette lagt til grunn i departementets avgjørelse.
Endret fallfordeling har kun betydning for konsesjonskraftfordelingen fra Duge pumpekraftverk.
3.4 NVEs kommentarer til senere innkomne merknader
NVE viser til mottatte merknader i saken som er listet opp i pkt. 2.4. Disse er kommet inn etter at
høringsfristen var ute, og er både fra de opprinnelige klageparter og fra andre.
Hydrologiservice og SKK sine supplerende merknader anses besvart i flere punkt ovenfor.
Henvendelse fra advokatfirma Lund & Co anses også besvart i denne oversendelsen.
Spørsmål i brev fra advokatfirma Simonsen på vegne av firma Eramet anses behandlet i punkt 3.3.4
ovenfor.
4. Hovedtall i klagebehandlingen, sammenholdt med vedtaket 25.4.2003
I dette punkt redegjøres for de endelige tall NVE anbefaler lagt til grunn for departementets
avgjørelse. I Vedlegg 1 er det gitt flere detaljer.
Beregnet kraftgrunnlag for en konsesjon skal i prinsippet ligge til grunn for både avgiftsdeling og
konsesjonskraftfordeling, bortsett fra for konsesjoner der det er gitt spesielle tillegg for avgiftene –
som i 1978-konsesjonen i Kvina. I klagesaken, som dreier seg om endelig fastsetting av kraftgrunnlag
og avgiftsdeling for 1963-konsesjonens og konsesjonskraftfordeling for et flertall konsesjoner, har
-167-
Side 22
imidlertid de tre delemnene i flere runder operert med forskjellige kraftgrunnlag, og vært basert på et
ulikt antall konsesjoner. Til noen av tabellene har det derfor vært nødvendig å vise flere oppsett for å
gjøre tallene sammenlignbare. Fra disse detaljerte tabeller i Vedlegg 1 er det hentet over aggregerte
tall til oversiktene i oversendelsesbrevet her.
NVE har avdekket én betydelig og noen mindre regnefeil i forbindelse med klagebehandlingen av
vedtak av 25.4.2003. Vi foreslår disse rettet når OED skal ta sin endelige avgjørelse i saken. Totalt blir
kraftgrunnlaget da ca 2,3 % lavere enn ved vedtaket av 25.4.2003, tilsvarende 21 766 nat.hk. Det er
redegjort nærmere for regnefeil og behov for retting i pkt. 3.1.2.
4.1 Kraftgrunnlag for konsesjon av 5.7.1963 m/planendringer
Tabell 4.1 viser kraftgrunnlaget for de fire kraftverkene Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira (i
uthevet ramme) både med de foreslåtte rettelser, med tilsvarende tall fra 2003-vedtaket, 1998-vedtaket
for kraft og fra vedtak i 1985 og 1992. For de tre kraftverkene i Kvina, Roskrepp, Kvinen og Solhom,
ser vi at kraftgrunnlaget har ligget fast fra 1992. (Små endringer her skyldes justering av fallhøyder.)
NVE har valgt å vise flere detaljer i Vedlegg 1 for å gi en samlet oversikt over et omfattende og
komplekst utbyggingssystem i både tid og rom. Oversiktene i Vedlegg 1 taler for seg selv, og er
henvist til der det er funnet hensiktsmessig.
Tabell 4.1: Sammenlignbart kraftgrunnlag i nat.hk for 1963-konsesjonen m.fl. ved ulike vedtak
Nat.hk. /
Kraftverk
NVEs
anbefaling 1)
Vedtaket
25.4.2003 2)
Vedtak 17.7.1998
Kons.kraft 3)
Vedtak i
1985 & 1992 4)
Roskrepp
18 268
18 268
18 268
18 246
Kvinen
37 143
37 143
37 143
37 143
Solhom
110 808
110 808
110 808
111 328
Duge
78 030
77 585
69 417
69 417
Tjørhom
92 922
94 554
82 570
82 570
Tonstad
538 897
557 040
577 023
577 023
Åna-Sira
68 631
71 066
72 700
72 387
944 698
966 464
967 929
968 114
Sum
1
NVEs anbefaling til endelig kraftgrunnlag for 1963 kons. m.fl..i oversendelse til OED 2015.
2
NVEs påklagede vedtak 25.4.2003 side 4.
3
NVEs påklagede vedtak 17.7.1998 om konsesjonskraft, side 6 i VK-notat 5/98 (bakgrunnsnotatet).
4
NVEs vedtak 16.12.1985 om konsesjonskraft; og nytt kraftgrunnlag 9.9.1992 (for kraftverkene Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira).
)
)
)
)
Det skal poengteres at beregningene i 1985, 1992 og 1998 er gjort etter datidens retningslinjer. Det er
særlig bruken av «hovedtappeobjekt» (Tonstad) istedenfor «beregningspunkt» (alle kraftverkene) som
avviker fra de nye forenklede retningslinjer som ble innført i 2002. I tillegg har pumpevolumet vært
forskjellig i alle beregninger, slik det også fremgår av tabell 1.1. Vi ser ellers en omfordeling fra
Tonstad til andre kraftverk.
-168-
Side 23
I tillegg til tallene i tabellen ovenfor er det vist tidligere vedtatte kraftgrunnlag for SKK sine kraftverk
fra selskapets konsesjoner av 1977, 1978 og 1980 og i tillegg andre konsesjoner og kraftverk, i
Vedlegg 1 pkt. 4.2 tabellene 4.8 - 4.10.
4.2 Utvikling i avgiftssatsene for konsesjonsavgifter
De opprinnelige satser for konsesjonsavgifter i konsesjonen av 5.7.1963 var kr 1,- til staten og kr 4,- til
kommunene. Senere konsesjoner i vassdragene har fått andre satser. En historikk for 1963konsesjonen er tatt med i Vedlegg 1 pkt. 2.1, som viser at satsene er videreført på vanlig måte.
I 2003-vedtaket var satsene fastsatt til kr 31,78 til kommunene etter indeksjustering 1.1.1999. Etter
justering hvert femte år, er satsen fra og med 2014 kr 42,65 pr. nat.hk.
Avgiften til staten er faseforskjøvet med et år. Satsen i 2015 er kr 10,73, etter justering i 2013.
4.3 Konsesjonsavgifter og fordeling til kommunene
Påklaget del av 2003-vedtakets avgiftsdeling gjelder bare for 1963-konsesjonen. For de øvrige
konsesjoner er kraftgrunnlag og deling for avgiftene klarlagt tidligere, vedtatt videreført i 2003vedtaket og ikke påklaget. Dette er vist i Vedlegg 1 pkt. 4.2 og tabell 4.9, der vi har samlet ny
fordeling fra klagesaken med de videreførte fordelingene fra KTV-notat nr. 27/2002.
Nedenfor kommer aggregerte resultater for 1963-konsesjonen i detalj.
4.3.1 Konsesjonsavgifter knyttet til klagesaken
Kraftgrunnlaget i klagesaken gjelder SKKs kraftverks nytte av følgende konsesjoner:
 «1963-konsesjonen m.fl.» vedrørende reguleringer og overføringer i Sira-Kvinavassdragene.
Kortformen 1963-konsesjon m.fl. som ofte nyttes i oversendelsen, omfatter kgl.res. 5.7.1963
m/planendringer av 21.11.1967, 31.8.1973 og 28.6.1974.
I Tabell 4.2 er konsesjonsavgifter delt til kommunene for klagesaken, kgl.res. av 5.7.1963
m/planendringer, slik NVE anbefaler for departementet. NVEs anbefalte fordelingsprosenter for
konsesjonsavgifter tilsvarer OEDs avgjørelse i 1992. Det er også denne fordelingen som har ligget til
grunn frem til i dag, med det midlertidige kraftgrunnlaget, siden påklagede vedtak etter vanlig praksis
avventer endelig avgjørelse før de effektueres.
Tabell 4.2: Konsesjonsavgifter for 1963-konsesjonen m.fl.
NVEs forslag til fordeling av kraftgrunnlag og
konsesjonsavgifter i klagesak vedr. 1963-konsesjon m.fl.
Kommuner: Kraftgrunnlag Avg.sats Sum kommuner
NVEs
anbefaling 1)
17,23 %
162 772
Valle
kr 42,65 kr 6 942 206,34
20 122
858 206,59
2,13 %
Bygland
kr 42,65 kr
158 426
16,77 %
Kvinesdal
kr 42,65 kr 6 756 865,95
83 133
8,80 %
Bykle
kr 42,65 kr 3 545 642,24
125 928
13,33 %
Forsand
kr 42,65 kr 5 370 842,17
358 513
37,95 %
Sirdal
kr 42,65 kr 15 290 582,16
15 399
656 749,64
1,63 %
Flekkefjord
kr 42,65 kr
20 405
870 294,00
2,16 %
Lund
kr 42,65 kr
944 698
kr 40 291 389,09
100, 0 %
Summert
-169-
Påklaget
vedtak av
25.4.2003 2)
18,7 %
2,1 %
17,3 %
14,8 %
10,1 %
36,7 %
0,1 %
0,2 %
100,0 %
Side 24
1
) NVEs forslag til fordeling av konsesjonsavgifter for 1963-konsesjonen, som tilsvarer OEDs avgjørelse i 1992.
2
) Tilsvarende fordelingsprosenter fra 2003-vedtaket.
4.3.2 Videreførte kraftgrunnlag og delingsprosenter knyttet til andre konsesjoner
I 2003-vedtaket inngår deling for konsesjoner av 1977, 1978 og 1980 til SKK, og Finsåkonsesjonene
(1961 og 1964) til Agder Energi AS. Denne delen av vedtaket er da en tradisjonell 10-årsdeling for
disse konsesjonene. Med en ubetydelig forskjell for 1977-konsesjonen, og summasjonsfeilen for 1978konsesjonen, er delingene i 2003-vedtaket videreført fra tidligere delinger. Delingsvedtaket for disse
konsesjonene er det ikke notert klager på og delingene er derfor i prinsippet gjeldende som vedereført,
men avventer endelig avgjørelse i klagesaken.
Kommunene i Sira-Kvinavassdragene får regulerings- og ervervsbidrag fra SKKs kraftverk fra
konsesjoner gitt ved:
De to konsesjoner av 1977 og 1978 har ført til endringer i det samlede manøvreringsreglementet for
hovedkonsesjonen av 1963. De to konsesjoners status som selvstendige understøttes av at de har egne
avgiftssatser og kraftgrunnlagsvedtak. De har også historisk sett hatt separate vedtak.
Det gis også tillegg for reguleringsbidrag fra overføringskonsesjonen i SKKs kraftverk, gitt ved:
 Kgl.res. 1.8.1980 (Hunnedalsoverføringen til SKK).
Hunnedalsoverføringen hører med for oversiktens skyld, siden den er en del av SKK’s samlede
utbygging i de to vassdragene. Den er også gitt med egne avgiftssatser, og har egne vedtak om
kraftgrunnlag og konsesjonskraft.
Siden delingene for konsesjonene til SKK av 1977, 1978 og 1980 er videreført, kraftgrunnlagene
tidligere vedtatt og avgiftssatsene indeksjustert på vanlig måte, vil en videreføring etter OEDs endelige
avgjørelse ha liten økonomisk konsekvens for disse konsesjonene.
I prinsippet er det kun de fire kraftverkene Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira som er gjenstand for
ny og endelig beregning av kraftgrunnlag. Vi mener likevel det gir bedre forståelse for alle parter å
inkludere alle SKKs syv kraftverker i delingsoversikten i klagesaken for 1963-konsesjonen i tabell 4.2
foran.
For de øvrige konsesjoner og kraftverk vises til sammenstillinger i Vedlegg 1 tabell 4.8 der
kraftgrunnlaget fremkommer under overskriften «Tidligere vedtak - videreført», og tabell 4.9 med de
samme grunnlag fordelt på kommunene. Da de andre konsesjonene har ulike avgiftssatser, er de ikke
vist fordelt som kroner, men som naturhestekrefter. Samlet får kommunene konsesjonsavgifter fra
andre konsesjoner og konsesjonærer fra 105 166 nat.hk.
4.3.3 Konsesjoner gitt til andre enn Sira Kvina Kraftselskap
I Vedlegg 1 har vi i flere tabeller inkludert konsesjonsavgifter fra Finsåutbyggingen (1961 m.fl.). ÅnaSira kraftverk (SKK) har nytte av reguleringsbidrag fra dette sidevassdraget.
Haukland og Åna-Sira kraftverker får økt kraftgrunnlag fra de eldre reguleringer i Skår/Hauklandvassdraget (1954 m.fl.) Konsesjonsavgifter for disse reguleringene er alle tidligere innløst
-170-
Side 25
både av SKK og Dalane Energi AS. Dalane Energi AS betaler likevel avgifter i dag, da de fikk en ny
ervervskonsesjon gitt ved kgl.res. 7.6.1991 for Haukland kraftverk.
Bidraget fra de eldre reguleringskonsesjoner til konsesjonskraftvolumet er ikke berørt av innløsingen,
og finnes omtalt i pkt. 4.4.
Kommunene Sirdal, Lund og Flekkefjord får derfor konsesjonsavgifter fra Sira-Kvina Kraftselskap, og
fra Agder Energi AS og Dalane Energi AS fra konsesjoner i de to sidevassdragene. Dette er tatt med i
vedlegget for å gi kommunene en forståelse av det totale volum de er tildelt.
4.4 Konsesjonskraft til kommunene
Det påklagede og delvis omgjorte konsesjonskraftvedtaket av 17.7.1998 omfattet flere konsesjoner
enn klagesaken for 1963-konsesjonens kraftgrunnlag. I tabellen er det derfor inkludert krafttildeling
etter konsesjoner kgl.res. 24.6.1977, 16.6.1978 og 1.8.1980, Finsåvassdraget og
Skår/Hauklandvassdraget.
Kolonne «Klagesaken: 1963-konsesjonen» i Tabell 4.3 nedenfor viser samlet mengde tildelt
konsesjonskraft fra kraftverkene for klagesaken, kgl.res. av 5.7.1963 m/planendringer, inkludert SKKs
kraftverker i Kvina. (Se uthevet ramme.)
For SKKs samlede forpliktelser er bidragene fra andre konsesjoner inkludert i egen kolonne «Andre
konsesjoner».
For kommunenes oversikt er også inkludert tidligere tildelt kraft fra Kuli, Osen, Finså og Haukland
kraftverk, under kolonnen «Andre kraftverk». Dette er den ikke påklagede delen av 1998-vedtaket.
Detaljer for kraftgrunnlaget fra disse kraftverkene finnes i Vedlegg 1 tabell 4.10.
En endelig oversikt over tildelt konsesjonskraft til den enkelte kommune vil lettere kunne gjøres når
OEDs avgjørelse foreligger. Tabell 3.3 i Vedlegg 1 gir status etter NVEs forslag til rettinger og
justeringer og slik vi anbefaler saken for departementet.
Oversikten i tabell 4.3 nedenfor henter tall fra Vedlegg 1 tabell 3.3, og viser totalt volum
konsesjonskraft for avgivelse fra SKKs kraftverk, Agder Energi AS og Dalane Energi AS med
forbehold om endringer etter OEDs endelige avgjørelse i saken.
Tabell 4.3: Konsesjonskraft i kWh fra 1963-konsesjonen m.fl., andre konsesjoner og andre kraftverk
Kommune
Valle
Bygland
Kvinesdal
Bykle
Forsand
Sirdal
Gjesdal
Bjerkreim
Flekkefjord
Klagesaken:
1963konsesjonen
60 088 794
9 468 211
104 929 303
50 605 683
39 913 906
227 132 065
4 131
10 862 000
Andre
konsesjoner
2 259 430
908 815
1 313 546
1 477 957
1 009 186
5 688 637
7 363 453
338
624 615
Sum SKK
62 348 224
10 377 026
106 242 849
52 083 641
40 923 091
232 820 703
7 363 453
4 469
11 486 615
-171-
Andre krv.
15 076 836
39 420
Sum
kommune
62 348 224
10 377 026
106 242 849
52 083 641
40 923 091
247 897 539
7 363 453
43 889
11 486 615
Side 26
4 030 000
6 050 533
46 660
490 672
4 076 660
6 541 204
1 751 825
5 828 485
6 541 204
513 084 625
21 183 309
534 267 934
16 868 081
551 136 015
Lund
Sokndal
Summert
Forklaring til kolonner:
Klagesaken:
1963-konsesjonen
Bidrag fra hovedkonsesjonen av 5.7.1963
Andre konsesjoner
Bidrag fra konsesjoner av 1977, 1978, 1980, Finsåvassdraget og
Skår/Hauklandvassdraget i SKKs kraftverk.
Sum SKK:
Konsesjonskraft som er tildelt kommunene fra Sira-Kvina Kraftselskap sine syv
kraftverk, fra de konsesjoner som er omtalt i saken.
Andre krv.:
Konsesjonskraft tildelt kommunene fra Agder Energi AS (Kuli, Osen og Finså
kraftverker) og Dalane Energi AS (Haukland kraftverk.)
Sum kommune:
Totalt tildelt konsesjonskraft fra alle de behandlede konsesjoner i 1998-vedtaket, og
det omgjorte 2003-vedtaket.
NVEs foreslåtte rettinger i 2003-vedtaket på ca 21 766 nat.hk. representerer et grunnlag for
konsesjonskraft på 10 % = 2 177 nat.hk, som gir et brutto volum (før fordeling) på ca 11,8 GWh. Dette
er omtrent den differansen vi finner mellom klagebehandlingens tall og 2003-vedtaket for SKKs
kraftverk Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. (Jfr. Vedlegg 1 tabell 4.25.)
I Vedlegg 1 pkt. 4.3 vises beregnet konsesjonskraft fra reguleringskonsesjoner i Skår/Hauklandvassdraget (1954 m.fl.), Finsåutbyggingen (1961 m.fl.), Roskrepp (1977), Øyarvatn/Kvinen
(1978) og Hunnedalsoverføringen (1980) som separat beregning for hvert av SKKs syv kraftverk.
Disse kraftmengder, som tidligere kun var fordelt i samlevedtak, er nå fordelt separat fra 1963konsesjonen slik det vises i tabell 4.3.
NVE foreslår å korrigere 2003-vedtaket for konsesjonskraft etter de foreslåtte rettinger av
kraftgrunnlag og fordeling etter klagebehandlingens fremlegg for 1963-konsesjonen. Fordelingen til
de enkelte kommunene blir da slik det vises i tabell 4.3 ovenfor fra alle tre konsesjonærer.
I Vedlegg 1 tabell 3.3 er konsesjonskraft fra Sira-Kvina Kraftselskap, fra Agder Energi AS for
Finsåvassdraget og fra Dalane Energi AS i Skår/Hauklandvassdraget vist detaljert.
4.5 Etteroppgjør
NVE mener at informasjonen som nå foreligger, vil gi departementet det nødvendige grunnlag til å
analysere mulige konsekvenser av de ulike valg som anbefales for å avgjøre endelig kraftgrunnlag i
klagesaken.
4.5.1 Konsesjonsavgifter
Saken vil etter OEDs avgjørelse få et etteroppgjør mellom partene vedr. konsesjonsavgifter. Etter
OEDs avgjørelse i Aursundensaken 5.12.2007 foretar NVE ikke lenger det faktiske oppgjøret i slike
saker, men vi frembringer tilstrekkelig informasjon til at partene kan håndtere dette på egen hånd.
NVE foreslår i klagesaken å legge samme deling til grunn som OEDs avgjørelse av 26.11.1992. Det er
også denne som har ligget til grunn for avgiftsinnkrevingen frem til i dag. Delingsvedtaket av 2003 ble
ikke effektuert siden vedtaket ble påklaget. Som vi har vist foran i pkt. 1.2.1, er kraftgrunnlaget for
denne delingen basert på en sammenstilling av flere vedtak.
Etteroppgjør for konsesjonsavgifter reguleres av konsesjonen. NVE setter opp avgiftssatser, terminer
og annen nødvendig informasjon når den endelige avgjørelsen fra departementet foreligger. Foreløpig
-172-
Side 27
kan det vises til Vedlegg 1 pkt. 2.10 om etterregning. En reduksjon i grunnlaget på 21 766 nat.hk. vil
med dagens sats på kr 42,65 bety kr 928 320 mindre å fordele for 2015 enn vedtaket i 2003 ville gitt.
4.5.2 Konsesjonskraft
Det har dessverre vært til dels betydelige avvik i de konsesjonskraftvolum og fordelinger som har vært
fremstillet i ulike sammenhenger knyttet til vedtak i både 1998-saken tidligere, og nå 2003-saken.
I Vedlegg 1 pkt. 1.6 og pkt. 3 er det redegjort for ulike historiske størrelser, vedtak og konsesjoner for
både kraftgrunnlag og konsesjonskraft. Foran under pkt. 4.4 vises den mengde NVE mener skal gjelde
fra OEDs avgjørelsesdato, og knyttet til aktuelle konsesjoner.
Virkningstidspunktet for endelig konsesjonskraftvolum vil være et sentralt element i departementets
avgjørelse. Vi har i pkt. 3.3.4 pekt på at vi anbefaler tidspunktet for OEDs avgjørelse som best egnet
med tanke på sakens historie og partenes interesser totalt sett.
Sira-Kvina Kraftselskap informerte i brev av 3.9.1998 (NVE 199803124-9) kommunene om at de ville
legge NVEs vedtak 17.7.1998 til grunn for tildeling av konsesjonskraft fra 1.1.1999. Selskapet var da
kjent med de to klagene og at ingen hadde påberopt seg oppsettende virkning. SKK sendte derfor ut en
korrigert tabell for sine kraftverk sammen med brevet, der noen mindre unøyaktigheter i NVEs tabell
var rettet opp.
I tabeller i Vedlegg 1 pkt. 4.5 har vi vist det volum konsesjonskraft fra 1998 som SKK har fordelt etter
fra 1.1.1999, slik de har informert om i brev til kommunene i 1998.
4.6 Supplerende informasjon/bakgrunnsmateriale for OED gjennom «SeDok»
Departementet vil gjennom forvaltningens innsynssystem «SeDok» få tilgang til aktuelle saksmapper
med fullstendig innhold. Oversikt over saksnummer og tilgangsmulighet sendes i egen e-post.
5. Konklusjon og oversendelse til OED
Klagesaken for endelig fastsettelse av kraftgrunnlag fra Duge pumpekraftverk og kraftverkene
nedenfor etter konsesjon av 5.7.1963 med planendringer og tillegg har vært en komplisert sak å
behandle. Saken har en lang forhistorie som det har tatt tid å nøste opp, og behandlingen har dessverre
tatt lang tid.
NVE har funnet det nødvendig å vurdere saken på nytt i full bredde for å skape et holdbart grunnlag
for departementets avgjørelse. Saken er behandlet etter forvaltningsloven § 33, og vi har følgende
anbefaling:
 NVE mener at kraftgrunnlaget bør endres som følge av en beregningsfeil vedrørende Duge
pumpekraftverk og noen mindre feil som er oppdaget under klagebehandlingen.
 NVE mener at delingen av konsesjonsavgifter bør endres i tråd med klagen fra Flekkefjord og
Lund kommuner.
 NVE mener at fordelingen av konsesjonskraft bør endres i tråd med klagen fra
Hydrologiservice AS, slik at Bykle og Valle kommuner ikke får fallandeler fra Duge
pumpekraftverk.
 Resterende deler av vedtaket av 25.4.2003 er uendret.
-173-
Side 28
Saken oversendes med dette Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse, og med anbefaling
om at det tas hensyn til ovenstående endringer i forhold til 2003-vedtaket.
De tilhørende tall og størrelser er summert i tabeller under pkt. 3 og 4 foran, og utfyllende supplert i
Vedlegg 1.
Det vi mener er nødvendige underlag, følger som vedlegg til saken. Vi har også funnet det
hensiktsmessig å sende brev og vedlegg i kopi til alle parter i saken.
Sakens dokumenter blir gjort tilgjengelig for departementet gjennom SeDok, slik at saksbehandler får
tilgang til alle aktuelle saksmapper som er referert. Siden saken har et flertall aktuelle saksmapper
(både digitale og på papir for sakene før 1995) hos NVE, vil vi formidle en oversikt i en separat e-post
til [email protected].
Med hilsen
Rune Flatby
avdelingsdirektør
Carsten Stig Jensen
seksjonssjef
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Kopi m/vedlegg: Adresseliste
Vedlegg til oversendelsesbrevet:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
KV-notat 1/2015: Bakgrunnsmateriale for oversendelse av klagesak: Sira-Kvina
HV-notat 2015: Beregning for kraftgrunnlag; Sira-Kvina, reguleringskonsesjon av 5.7.1963
Kart over saksområdet, med kommuner, nedbørfelt, stedsnavn, kraftverk og reguleringer (A3)
Kart over Sira-Kvinautbyggingen i fem byggetrinn (A3)
Beskrivelse av byggetrinnene i Sira-Kvinautbyggingen
A. Magasinoversikt (skisse fra SKK)
B. Magasinoversikt med fordeling på kommuner for 1963-konsesjonen
C. Magasinoversikt med fordeling på kommuner for andre konsesjoner
A. Manøvreringsreglement 5.7.1963
B. Oppdatert manøvreringsreglement 2015 (Øksendalsoverføringen av 2007 er inkludert)
Dokumentoversikt er gitt til OED gjennom henvisninger til SeDok i egen e-post.
-174-
Side 29
Adresseliste for kopimottagere:
Advokatfirmaet Lund & Co DA
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig
Agder Energi AS
Aust-Agder fylkeskommune
Bjerkreim kommune
Bygland kommune
Bykle kommune
Dalane Energi AS
Flekkefjord kommune
Forsand kommune
Gjesdal kommune
Hydrologiservice AS
Konsesjonskraft IKS
Kvinesdal kommune
Lund kommune
Rogaland fylkeskommune
Sira Kvina Kraftselskap
Sirdal kommune
Sokndal kommune
Valle kommune
Vest-Agder fylkeskommune
-175-
Vedlegg 1.
(Til NVE 200800110-27)
KV-notat nr.: 1/2015
Til:
Fra:
Per Christian Bøe
Sign.:
Ansvarlig:
Carsten Stig Jensen
Sign.:
Dato:
Vår ref.:
24.4.2015
NVE 200800110-28 kv/pcb (klagesaken)
NVE 200100128 (vedtakssaken)
Arkiv:
911-511.3/026.Z & 025.Z
Kopi:
Til samme adresseliste som gjelder på saken.
Middelthuns gate 29
Postboks 5091 Majorstua
0301 OSLO
Telefon: 09575
Telefaks: 22 95 90 00
E-post: [email protected]
Internett: www.nve.no
Org. nr.:
NO 970 205 039 MVA
Bankkonto:
0827 10 14156
Bakgrunnsmateriale for oversendelse av klagesak: Sira-Kvina
Fastsettelse av nytt og endelig kraftgrunnlag, fordeling av konsesjonsavgifter og
konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvinavassdragene – kgl. res. 5.7.1963
m/planendringer.
I vedtak av 25.4.2003 fastsatte NVE kraftgrunnlag, foretok ny deling av konsesjonsavgifter og fordelte
konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvinavassdragene etter konsesjon av 5.7.1963 med senere
planendringer. Vedtaket ble i juli 2003 påklaget av Sira-Kvina Kraftselskap (SKK), Hydrologiservice AS
(på vegne av flere), Flekkefjord og Lund kommuner og Kvinesdal kommune.
NVE har vurdert saken på nytt, jf. forvaltningsloven § 33, foreslår for departementet flere rettinger og
fremmer saken for avgjørelse hensyntatt dette.
Klagesaken har en lang forhistorie og det er derfor funnet tjenlig med en relativt omfattende
dokumentasjon, både av historiske forhold og faktiske og tekniske sider ved saken.
Dette bakgrunnsnotatet følger samme hovedinndeling som oversendelsesbrevet, med en tredeling på
kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og fordeling av konsesjonskraft.
Notatet inneholder flere detaljer og henvisninger og er således utfyllende i forhold til
oversendelsesbrevet.
I pkt. 4 er det satt inn tabeller for hvert kraftverk med alle detaljer.
Dette notatet er Vedlegg 1 til oversendelsesbrevet, og refererer ellers til den samme vedleggslisten som
brevet.
-176-
Side 2
Innhold:
1.
Beregning av nytt kraftgrunnlag...................................................................................................... 3
1.1
Beregningsforutsetninger ........................................................................................................ 3
1.2
Regulert vannføring i bestemmende år for beregningspunktene ............................................. 5
1.3
Økning i bestemmende års regulert vannføring ...................................................................... 6
1.4
Kraftgrunnlag for påklagede kraftverk for konsesjon av 5.7.1963 m.fl. ................................. 7
1.5
Samlet kraftgrunnlag for reguleringskonsesjon av 5.7.1963 m.fl. .......................................... 8
1.6
Konsesjoner som er nevnt i klagesaken................................................................................... 8
2.
Deling av konsesjonsavgifter for 1963-konsesjonen m/planendringer ......................................... 11
2.1
Avgiftssats ............................................................................................................................. 12
2.2
Magasinfordeling................................................................................................................... 12
2.3
Fordeling av overførte felter.................................................................................................. 13
2.4
Elvedel ................................................................................................................................... 13
2.5
Delingsperiode....................................................................................................................... 13
2.6
Oversikt over beregningsgrunnlaget for konsesjonsavgifter ................................................. 13
2.7
Detaljer for de enkelte beregningspunktene og deling for avgiftene ..................................... 14
2.8
Deling av årlige avgifter til kommuner i klagesaken for 1963-kons. m.fl. – før justering .... 14
2.9
Forslag til endelig deling av konsesjonsavgifter i klagesaken .............................................. 14
2.10 Etterregning av avgiftene ...................................................................................................... 15
3.
Fordeling av konsesjonskraft......................................................................................................... 15
3.1
Korreksjon for påklaget fallfordeling for Duge pumpekraftverk .......................................... 16
3.2
Fordeling av kraft fra Hunnedalsoverføringen (kgl.res. 1.8.1980) ........................................ 16
3.3
Fordeling av konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvina-vassdragene. Tall i kWh. .............. 17
4.
Tilleggstabeller og oversikter ........................................................................................................ 19
4.1
Detaljer til fordeling av kraftgrunnlag fra 1963-konsesjonen - for konsesjonsavgiftene ...... 19
4.2
Videreførte kraftgrunnlag fra andre konsesjoner .................................................................. 22
4.3
Detaljer per kraftverk for beregning av konsesjonskraft fra alle konsesjoner ....................... 24
4.4
Konsesjonskraft fra andre kraftverk ...................................................................................... 38
4.5
Supplement vedrørende konsesjonskraftfordeling ................................................................ 39
Vedlegg til oversendelsesbrevet (som også er felles for dette notat: Vedlegg 1) :
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
KV-notat 1/2015: Bakgrunnsmateriale for oversendelse av klagesak: Sira-Kvina
HV-notat 2015: Beregning for kraftgrunnlag; Sira-Kvina, reguleringskonsesjon av 5.7.1963
Kart over saksområdet, med kommuner, nedbørfelt, stedsnavn, kraftverk og reguleringer (A3)
Kart over Sira-Kvinautbyggingen i fem byggetrinn (A3)
Beskrivelse av byggetrinnene i Sira-Kvinautbyggingen
A. Magasinoversikt (skisse fra SKK)
B. Magasinoversikt med fordeling på kommuner for 1963-konsesjonen
C. Magasinoversikt med fordeling på kommuner for andre konsesjoner
A. Manøvreringsreglement 5.7.1963
B. Oppdatert manøvreringsreglement 2015 (Øksendalsoverføringen av 2007 er inkludert)
-177-
Side 3
1. Beregning av nytt kraftgrunnlag
Kraftgrunnlaget for 1963-konsesjonen til Sira-Kvina Kraftselskap (SKK) er det viktigste element i
klagesaken, siden det ligger til grunn også for deling av konsesjonsavgiftene og fordeling av
konsesjonskraften. Da det foreslås å gi medhold til to av klageanførslene og å rette opp feil som er
funnet, er kraftgrunnlaget beregnet på nytt.
Nytt kraftgrunnlag er basert på den nye økningsberegningen som er gjennomført av NVE Hydrologisk
avdeling i 2008/2015, og er gjort etter samme hovedprinsipper som i vedtaket i 2003 (KTØ 1/2003).
Den nye økningsberegningen følger oversendelsen som Vedlegg 2 (NVE 200800110-41) i sin helhet.
Magasinfordeling, fordeling av overførte felt og kraftverkenes fallhøyder er det ikke fremsatt
innvendinger til i klagebehandlingen, så disse blir videreført som i 2003-vedtaket.
Kraftgrunnlaget blir totalt sett 21 766 nat.hk. lavere enn ved vedtaket av 25.4.2003 pga. de feil som er
oppdaget og foreslås rettet. NVE foreslår for OED å ta hensyn til rettingene når departementet foretar
sin endelige avgjørelse i saken, og mer omfattende detaljer finnes i dette notatet.
1.1 Beregningsforutsetninger
1.1.1
Kraftverkenes fallhøyder - videreført
I arbeidet med endelig kraftgrunnlag for 1963-konsesjonen er nyttet følgende fallhøyder i de syv
kraftverkene:
Roskrepp kraftverk:
Kvinen kraftverk:
Solhom kraftverk:
Duge kraftverk:
Tjørhom kraftverk:
Tonstad kraftverk:
Åna-Sira kraftverk:
84,7 m (Kvina)
129,0 m (Kvina)
212,6 m (Kvina)
236,6 m (Sira)
159,4 m (Sira)
440,9 m (Sira)
47,0 m (Sira)
Fallhøyder for kraftverkene i Kvina var fastlagt i gyldige vedtak før 2003-vedtaket.
Fallhøyder for kraftverkene i Sira ble videreført fra forarbeidene til vedtaket i 2003, og det er ikke
notert innsigelser eller kommentarer om fallhøydene etter 2003-vedtaket. I den endelige
grunnlagsberegningen er derfor ovennevnte fallhøyder lagt til grunn i klagebehandlingen.
Fallhøydenes fordeling på kommunene er også videreført fra 2003-vedtaket, med unntak av Duge
pumpekraftverk der fallhøyden er refordelt – se pkt. 3.1.
1.1.2
Magasinfordeling på kommunene - videreført
En illustrasjon for hovedmagasinene i Sira-Kvina-systemet er lagt ved i Vedlegg 6A for lettere å
orientere seg i saken, og for å se vannets vei i de to vassdragsgrenene. Illustrasjonen er kopiert fra
SKK sine hjemmesider på Internett.
I Vedlegg 6B og 6C finnes oversikt over alle magasiner, der volum er fordelt på de aktuelle
kommuner. Vedlegg 6B gjelder for 1963-konsesjonen, og er uten Øyarvatn, Kulivatn og Stølsvatn som
er konsedert etter 1963. Vedlegg 6C har inkludert disse tre magasinene, og gjelder for de øvrige
konsesjonene.
Magasinfordelingen gjelder for kraftgrunnlaget, og gjelder derfor både for konsesjonsavgifter og kraft.
-178-
Side 4
I vedtakssaken i 2003 var det vist til KTV-notat nr. 27/2002 (notatet fra forhåndsvarselet) for
magasinfordeling, jfr. også magasintabell på side 28 i KTØ-notat 1/2003.
Magasinfordelingen er ikke bestridt i klagesaken, og derfor videreført i herværende beregning kun
med ny struktur på magasinrekkefølgen og delt i to vedlegg siden 1963-konsesjonen skal behandles
for seg.
1.1.3
Overføringsandeler – videreført
For reguleringskonsesjoner, som 1963-konsesjonen i Sira-Kvina, skal overføringenes bidrag til
kraftgrunnlaget i avgiftsberegningen fordeles med 50 % til de kommuner det overføres fra. For
konsesjonskraften skal en tilsvarende 50 %-andel gå av fallkommunenes andel på 48,5 % av totalt
kraftgrunnlag.
Det har ikke vært kommentarer til andeler overførte nedbørfelter etter 2003-vedtaket.
NVE har likevel foretatt en gjennomgang av nedbørfeltfordelingen i klagesaken, siden det ble
avdekket en regnefeil i økningsberegningen. Det var på denne bakgrunn rimelig å anta at fordelingen
av tilsig og overførte felter, og derved kraftgrunnlag, kunne være beheftet med feil. Regnefeilen
skyldtes håndtering av pumpevolumet for Duge pumpekraftverk. Se pkt. 1.1.4 nedenfor, og
behandling i oversendelsesbrevet pkt. 3.1.2.
En nærmere gjennomgang av notat ”Bakgrunn for vedtak 2003” (KTØ-notat 1/2003) viste imidlertid
at det ble benyttet korrekt vannbalanse for analysen av overførte felt. Feilen med pumpevolumet gjaldt
altså kun for beregningen av regulert vannføring og vannføringsøkning.
Noen mindre justeringer i den nye hydrologiske beregningen, som følge av justerte feltgrenser mv.,
anses å være av beskjeden betydning i denne sammenheng. (Se pkt. 1.1.4.)
Siden detaljberegningen i klagesaken gjøres for 1963-konsesjonen alene og «andre konsesjoner» for
seg, ser oppsettet litt forskjellig ut i forhold til vedtakets oppsett i KTØ-notat nr. 1/2003.
Beregningsprinsippet er likevel det samme.
Overføringsandeler tilordnes kun kommunene Kvinesdal og Sirdal, og de overførte nedbørfelts
kommuneandeler fra vedtaket i 2003 er videreført i klagesaken etter nedenstående tabell.
Tabell 1.1: Overføringsandeler for 1963-konsesjonen m.fl.
Kraftverk
Overføringsandel
av kraftgrunnlaget
Sirdal
kommune
Kvinesdal
kommune
Roskrepp
0%
(ingen overf.)
(ingen overf.)
Kvinen
0%
(ingen overf.)
(ingen overf.)
Solhom
12,5 %
8%
4,5 %
Duge
27,3 %
27,3 %
0%
Tjørhom
96,4 %
96,4 %
0%
Tonstad
57,7 %
15,0 %
42,7 %
Åna-Sira
31,0 %
0%
31,0 %
1.1.4
Regulert vannføring - rettinger og justeringer i forhold til KTØ-notat 1/2003
Under arbeidet med klagebehandlingen ble det avdekket at vi i KTØ-notat 1/2003 til den hydrologiske
økningsberegningen ikke hadde trukket pumpevolumet på 220 mill.m3 ut av tilsiget til Tjørhom
-179-
Side 5
kraftverk, og nedenfor. Tilsiget og regulert vannføring til disse tre beregningspunktene ble dermed
tilsvarende for høyt.
Siden kraftgrunnlagsberegninger i hovedsak er basert på NVEs løpende oppdaterte kart og
nedbørfeltgrenser, har den nye beregningen også gitt enkelte mindre endringer i feltstørrelser og
avrenning i noen delfelt. Vi mener det er riktig å ta hensyn til disse justeringer ved den endelige
beregningen av regulert vannføring, siden dette er innenfor det som er naturlige oppdateringer.
Beregning av regulert vannføring og vannføringsøkning er derfor utført med de siste oppdateringer i
kartgrunnlaget, noe det er lang praksis for ved NVEs beregning av kraftgrunnlag.
Betydningen for overføringsandeler viser seg å være marginal, slik at overføringsandelene kan
videreføres som i vedtaket i 2003.
1.1.5
Vannføringsøkning
Ved forrige økningsberegning i 2003 ble det også gjort enkelte mindre metodiske feil, som vi nå har
justert for. Endring i bestemmelse av ”naturlig felt” for beregning av alminnelig lavvannføring fører til
en forskyvning av vannføringsøkningen mellom Tjørhom og Tonstad kraftverk. Begge kraftverk ligger
i Sirdal kommune.
Alminnelig lavvannføring for naturlig felt trekkes som kjent fra regulert vannføring for å finne
vannføringsøkningen ved beregningspunktene.
1.1.6
Virkningsgraden og omregningsfaktor ved konsesjonskraftberegningen
Virkningsgraden for SKKs kraftverk knyttet til Sira-Kvina-utbyggingen av 1963 med senere tillegg og
justeringer skal være 84 %. Dette gir en forhøyet omregningsfaktor på 0,62 som også er brukt tidligere
i saken til 1998-vedtaket om konsesjonskraft og til 2003-vedtaket. En virkningsgrad på 84 % er funnet
fra den tidligste grunnlagsberegningen fra Det kongelige departement for industri og håndverk
26.8.1970, og er siden brukt for alle SKKs kraftverk. For andre kraftverk nytter vi 82 % og
omregningsfaktor på 0,6.
Det har ikke vært knyttet kommentarer til dette under arbeidet med vedtaket i 2003, eller i klagesaken.
1.2 Regulert vannføring i bestemmende år for beregningspunktene
Kraftverkene det skal fastsettes regulert vannføring og vannføringsøkning for er Duge, Tjørhom,
Tonstad og Åna-Sira. NVE har gjort en beregning for hele utbyggingen av metodiske hensyn. Det
metodiske er beskrevet i den hydrologiske økningsberegningen i Vedlegg 2 i oversendelsen. Her
inntas kun resultatene, sammenstillet med tall fra KTØ nr 1/2003 for sammenligningens skyld.
Bestemmelse av beregningspunkter er også beskrevet i den hydrologiske utredningen, og gjør at
Kvinen kraftverk inngår i beregningspunkt Solhom, som betraktes som felles beregningspunkt.
-180-
Side 6
Tabell 1.2: Lokal regulert vannføring til beregningspunktene.
Beregningspunkt
Roskrepp
(Kvinen – ikke beregningspkt.)
Solhom (inkl. Kvinen)
Duge
Tjørhom
Tillegg fra Gravatn for verkene
nedenfor i Sira
Tonstad
Osen (inkl. Kuli)
Finså
Haukland
Åna-Sira
Lokal regulert vannføring ved
NVEs anbefaling
18,43 m3/s
Regulert vannføring 2003
25,27 m3/s
25,68 m3/s
21,55 m3/s
0,45 m3/s
18,79 m3/s
7,53 m3/s
25,55 m3/s
25,55 m3/s
24,92 m3/s
1,56 m3/s
8,59 m3/s
(4,79 m3/s)
(2,00 m3/s)
(0,83 m3/s)
37,31 m3/s
8,52 m3/s
(4,66 m3/s)
(1,99 m3/s)
(0,82 m3/s)
37,46 m3/s
(Tall i parentes i tabell 1.2 og 1.3 gjelder kraftverk fra andre eiere enn SKK.)
Tabell 1.3: Total regulert vannføring til beregningspunktene, akkumulert og fratrukket
minstevannføringer.
Beregningspunkt
Total regulert vannføring ved
Total regulert vf 2003 *)
NVEs anbefaling
Roskrepp
18,43 m3/s
18,79 m3/s
26,32 m3/s
3
43,70 m /s
44,34 m3/s
Duge
25,68 m3/s
25,55 m3/s
Tjørhom
47,22 m3/s
50,47 m3/s
3
Tillegg for verkene nedenfor
0,45 m /s
1,56 m3/s
Tonstad
99,57 m3/s
104,89 m3/s
Osen (inkl. Kuli)
(4,79 m3/s)
(4,66 m3/s)
3
Finså
(6,79 m /s)
(6,65 m3/s)
Haukland
(0,83 m3/s)
(0,82 m3/s)
3
Åna-Sira
135,91 m /s
141,23 m3/s
*) Pålagt minstevannføring var i 2003 først fratrukket i forbindelse med økningsberegningen, men utgjør uansett ikke mer
enn ca 0,4 m3/s for Tonstad og Åna-Sira. Tallene er derfor sammenlignbare med kolonne 2015.
1.3 Økning i bestemmende års regulert vannføring
Til vedtaket i 2003 var det gitt en grundig beskrivelse av beregningsmetoden for vannføringsøkninger.
Den var i overensstemmelse med den hydrologiske beregningen, både da og ved klagebehandlingen.
Økningsberegningen skal formelt sett i denne klagesaken kun utføres for de fire kraftverkene Duge,
Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira, markert i uthevet ramme i Tabell 1.4. Økningstall for de to
beregningspunkt i Kvina (Roskrepp og Solhom kraftverker) for 1963-konsesjonen er også beregnet nå.
I beregningene brukes imidlertid tall fra de tidligere vedtak, som er lik økningstall fra «Vedtak 2003».
For reguleringsbidraget fra Finså og Skår/Hauklandutbyggingene er kraftgrunnlag fastlagt og fordelt i
tidligere vedtak som fremgår av senere tabeller i dette notatet. Tilsvarende er økningen for Tjørhom,
Tonstad og Åna-Sira fra Hunnedalsoverføringen fastlagt tidligere.
-181-
Side 7
Den hydrologiske beregningen er utført for samlet vassdrag, slik det ble gjort for vedtaket i 2003.
Tidligere vedtatte kraftgrunnlag trekkes så ut etter at brutto kraftgrunnlag er beregnet.
Tabell 1.4: Økning i bestemmende års regulerte vannføring ved beregningspunktene. Tall for 2003 er
hentet fra KTØ-notat 1/2003. (Tall i parentes fra tidligere vedtak, dvs. ikke i klagesaken.)
Beregningspunkt
Roskrepp
Duge
Tjørhom
Tonstad
Åna-Sira
Økt vannføring ved
NVEs anbefaling
18,43 m3/s
Osen (inkl. Kuli)
Finså
Haukland
Økt vannføring ved
vedtak 2003
(16,2 m3/s)
(21,6 m3/s)
(39,1 m3/s)
24,6 m3/s
47,8 m3/s
98,5 m3/s
122,7 m3/s
43,70 m3/s
24,74 m3/s
47,03 m3/s
95,41 m3/s
118,81 m3/s
-
-
De justeringer og rettelser som er kommentert under pkt. 1.1 er inkludert i beregningen. Videre er det
ikke regnet økning for kraftverkene i sidevassdragene Kuli, Osen, Finså og Haukland, da disse har
vedtak fra tidligere om kraftgrunnlag.
Det er vannføringsøkningene for de fire kraftverkene i uthevet ramme som er nye tall i klagesaken og
brukes i den videre beregningen.
1.4 Kraftgrunnlag for påklagede kraftverk for konsesjon av 5.7.1963 m.fl.
Med bakgrunn i den endelige økningsberegningen for reguleringskonsesjonen av 5.7.1963 beregnes
det et endelig kraftgrunnlag for konsesjonsavgifter og konsesjonskraft etter følgende formel:
Nat.hk. = 13,33 ∙ Qreg ∙ H
Der Qreg er økt vannføring og H er netto fallhøyde til kraftverket.
Det brukes flere desimaler i bakenforliggende beregninger, noe som av og til kan gi små avvik i
summene.
Tabell 1.5: Kraftgrunnlag etter 1963-konsesjonen for de fire kraftverk med midlertidig grunnlag.
Kraftverk
Duge
Tjørhom
Tonstad
Åna-Sira
Fallhøyde
236,6 m
159,4 m
440,9 m
47,0 m
Konsesjon
5.7.1963 m.fl.
”
”
”
Økning i m3/s
24,74 m3/s
47,03 m3/s
95,41 m3/s
118,81 m3/s
Brutto
kraftgrunnlag
78 030 nat.hk.
99 934 nat.hk.
560 761 nat.hk.
74 438 nat.hk.
Til fradrag fra
tidligere vedtak *)
0 nat.hk.
7 012 nat.hk.
21 864 nat.hk.
5 807 nat.hk.
*) Fradragene gjelder reguleringskonsesjoner for Hunnedalsoveføringen (1980), Finså (1961) og Skår/Haukland (1954).
Sammenlignet med kraftgrunnlagene på side 4 i vedtaket av 25.3.2003, kan vi sette opp følgende netto
kraftgrunnlag fra reguleringskonsesjon 1963, da fradraget fra tidligere konsesjoner er det samme.
-182-
Side 8
Tabell 1.6: Kraftgrunnlaget sammenlignbart med 2003-vedtaket.
Kraftverk
Duge
Tjørhom
Tonstad
Åna-Sira
Samlet kraftgrunnlag:
Kraftgrunnlag ved
NVEs anbefaling
78 030 nat.hk.
92 922 nat.hk.
538 897 nat.hk.
68 631 nat.hk.
778 480 nat.hk.
Kraftgrunnlag 2003
77 585 nat.hk.
94 554 nat.hk.
557 040 nat.hk.
71 066 nat.hk.
800 245 nat.hk.
Forskjellen i kraftgrunnlag pga. forslag til rettinger og justeringer utgjør 21 766 nat.hk. (forhøyet), og
fremkommer her hovedsakelig med bakgrunn i regnefeilen i tilsigsberegningen som lå til grunn for
2003-vedtaket.
1.5 Samlet kraftgrunnlag for reguleringskonsesjon av 5.7.1963 m.fl.
Siden deler av hovedkonsesjonen i Sira-Kvinautbyggingen av 5.7.1963 kun har vært beregnet
midlertidig, skal deling av konsesjonsavgiftene nå skje for hele kraftgrunnlaget. Dette finner vi ved å
supplere ovenstående tabell med de tre kraftverkene i Kvina: Roskrepp, Kvinen og Solhom. De har
gyldige vedtak om økning og kraftgrunnlag fra tidligere, men skal nå deles samlet med de fire øvrige
kraftverkene som er bygget i medhold av og nytter regulert vann fra denne konsesjonen.
Tabell 1.7: Samlet kraftgrunnlag for konsesjon av 5.7.1963 m.fl.
Kraftverk
Roskrepp
Kvinen
Solhom
Duge
Tjørhom
Tonstad
Åna-Sira
Samlet kraftgrunnlag:
Kraftgrunnlag ved
NVEs anbefaling
18 268 nat.hk.
37 143 nat.hk.
110 808 nat.hk.
78 030 nat.hk.
92 922 nat.hk.
538 897 nat.hk.
68 631 nat.hk.
944 698 nat.hk.
Kraftgrunnlag 2003
18 268 nat.hk.
37 143 nat.hk.
110 808 nat.hk.
77 585 nat.hk.
94 554 nat.hk.
557 040 nat.hk.
71 066 nat.hk.
966 464 nat.hk.
Den hydrologiske økningsberegningen i klagesaken er gjort for fullt regulert vassdrag. Bidrag fra
tidligere vedtatte konsesjoner for reguleringene i Finså- og Skårsvassdraget og
Hunnedalsoverføringen, er trukket fra i kraftgrunnlaget. Tilsvarende for de konsesjoner til SKK som
ikke skal inngå i Sira-Kvina-utbyggingen 1963 m.fl.
1.6 Konsesjoner som er nevnt i klagesaken
I oversendelsesbrevet er det nevnt mange konsesjoner som er med i klagesaken. I dette punktet har vi
supplert med mer informasjon om den enkelte konsesjon, og knyttet dem sammen slik vi mener det er
nødvendig for å kunne foreta en korrekt avgiftsdeling og fordeling av konsesjonskraft.
Utbyggingshistorien i Sira-Kvina-vassdragene er lang, og fortsatt ikke helt avsluttet. Den strekker seg
foreløpig fra SKKs hovedkonsesjon av 5.7.1963 (og tidligere for andre) og frem til konsesjon for
Hunnedalsoverføringen i 1980 og Øksendalsoverføringen i 2007. Saksbehandlingen har vist at det har
vært utfordrende for alle parter å holde orden på de forskjellige vedtak med tilhørende kraftgrunnlag. I
-183-
Side 9
tillegg ble det fattet midlertidige vedtak om kraftgrunnlaget for Duge pumpekraftverk for deler av
konsesjonen i flere omganger på 1980- og 1990-tallet.
Nedenfor gis en kort oversikt over de aktuelle konsesjoner i vassdragene som er nevnt i denne
klagesaken, og litt om hvordan de henger sammen – eller skal holdes adskilt.
1.6.1
1963-konsesjonen til SKK, med planendringer og tillegg (1963 m.fl.)
I avgift- og kraftsammenheng kan man se 1963-konsesjonen til SKK som hovedkonsesjonen som alt
henger sammen med. I forhold til vedtaket 25.4.2003 er det sagt at beregningen gjelder ”konsesjon av
5.7.1963 med planendringer”. Dette kan utlegges mer detaljert som:




Kgl.res. 5.7.1963 – konsesjon for utbygging i Sira- og Kvinavassdragene
Dept. tillatelse 21.11.1967 – planendring Ersbekken
Dept. tillatelse 31.8.1973 – planendring Listølbekken
Kgl.res. 28.6.1974 – Svartevatnmagasinet og planendring Duge (bygget ut i ett trinn istf. to)
I tillegg er det gitt konsesjoner med egne bestemmelser og vilkår:
 Kgl.res. 24.6.1977 – utvidelse med Roskrepp kraftverk (partielt erverv) og en overføring
 Kgl.res. 16.6.1978 – utvidelse med regulering av Øyarvatn, en liten overføring og partielt
erverv for Kvinen kraftverk (se 1.6.5)
 Kgl.res. 1.8.1980 – Hunnedalsoverføringen
Alle disse endrings- og tilleggskonsesjoner, gitt til SKK, har medført tillegg og justeringer av det
opprinnelige manøvreringsreglementet for 1963-konsesjonen. Sammenhengen mellom konsesjonene
er nærmere beskrevet i pkt. 4.3 i oversendelsesbrevet, siden ikke alle konsesjoner inngår i klagesaken.
I 2007 kom enda en overføringstillatelse til SKK, fra Øksendal til Tonstad kraftverk, som NVE har
besluttet utsatt beregning for til klagesaken er ferdig.
1.6.2
Skårsvassdraget med Haukland kraftverk (konsesjoner 1954, -55, -62, -65 og 1991)
Skårsvassdraget ble regulert og bygget ut på 1950- og -60-tallet av Lund Kommunale
Elektrisitetsverk. Dette er en liten utbygging, men med konsesjoner etter både regulerings- og
ervervsloven. De årlige konsesjonsavgifter for Haukland kraftverk ble engangsinnløst i 1986 av
Dalane Elverk som da hadde overtatt. Tilsvarende ble avgiftene samme år engangsinnløst av SKK for
Åna-Sira kraftverk.
Den 28.4.1986 fattet NVE vedtak om konsesjonskraft fra Haukland og Åna-Sira kraftverker fra disse
reguleringene. Vedtaket ble påklaget og avgjort av OED 15.1.1988. Etter denne avgjørelsen er
kraftgrunnlaget fastsatt til 1 296 nat.hk. fra Haukland kraftverk, og 219 nat.hk. fra Åna-Sira kraftverk,
til sammen 1 515 nat.hk.
Ved en regulerings- og ervervskonsesjon av 7.6.1991 overtok Dalane Energi AS alle Lund K. E-verk
sine fire konsesjoner i Skår-/Hauklandvassdragene og ervervet fallet til kraftverket. Kraftgrunnlag for
Haukland kraftverk for ervervskonsesjonen er beregnet i vedtak 26.9.2003 til 3 333 nat.hk.
(NVE 200301924-4)
Fordelingen av kraftgrunnlag og konsesjonskraft fremgår i de tabellariske oppsettene, tabell 3.3 og i
pkt. 4.4 der netto erverv for Haukland kraftverk på 1 070,7 MWh er tatt med. Reguleringsbidraget fra
de gamle konsesjonene representerer 681,2 MWh.
-184-
Side 10
1.6.3
Finsåutbyggingen med Kuli, Osen og Finså kraftverker (1961(to konsesjoner) og -64)
Finsåutbyggingen ble gjennomført på 1960-tallet ved Vest-Agder Elektrisitetsverk. Kraftgrunnlaget
for denne utbyggingen finner vi fastlagt i forbindelse med en fylkesfordeling av konsesjonskraft
4.11.1985 i NVEs Hovedstyre, med detaljer i notat EKK 40/85. (Side 11 i EKK-notatet er senere
endret, og kan også finnes i senere notat EK 8/86.) Denne fordelingen gjelder fortsatt under
nåværende eier Agder Energi Vannkraft AS.
Fordelingen av kraftgrunnlag og konsesjonskraft fremgår i pkt. 4.2, se spesielt tabell 4.8 - 4.10. Fra
reguleringene bidrar Kuli kraftverk med 3 612 nat.hk., Osen kraftverk med 3 120 nat.hk. og Finså
kraftverk med 22 028 nat.hk, og i tillegg bidrar Åna-Sira kraftverk med 3 258 nat.hk.
1.6.4
Regulerings- og ervervskonsesjon av 1977 for bygging av Roskrepp kraftverk mv.
Ved kgl.res. 24.6.1977 ble det gitt tillatelse til noen mindre overføringer og til bygging av Roskrepp
kraftverk. SKK manglet 25 fallmeter på den ene siden av Kvina, slik at det ble gitt et partielt erverv i
denne konsesjonen. Overføringsdelen er lagt inn i manøvreringsreglementet for hovedkonsesjonen, og
tilhørende kraftgrunnlag gjelder kun for Roskrepp kraftverk.
I tillegg til kraftgrunnlaget på 18 268 nat.hk. fra 1963-konsesjonen gir bidraget fra 1977-konsesjonen
tillegg fra Roskrepp kraftverk som etter de siste justeringer av fallhøyder ble bestemt ved vedtak
25.10.1993, til 655 nat.hk. for overføringen og 137 nat.hk. i netto erverv for fallet.
1.6.5
Regulering og utbygging i Kvina med Øyarvatn og Kvinen kraftverk (1978)
Konsesjon til erverv og regulering av Øyarvatn med Kvinen kraftverk ble gitt ved kgl.res. 16.6.1978. I
konsesjonen ble det bestemt at et kraftgrunnlag på 40 000 nat.hk. skulle gjelde for denne utbyggingen,
mens en beregning etter retningslinjene var anslått å skulle gi 16 700 nat.hk.:
”Økingen av vasskraften ved bygging av magasin i Øyarvatn på 105
mill. m3 og de planlagte inntak av Skjerevassfeltet og
Ognhellerfeltet regnes for de planlagte og utbygde fall på 827 m,
å bli 40 000 nat.-hk.” (Sitat vilkårenes post 2.)
og videre for ervervsdelen av konsesjonen (som var 69,74 m ensidig fall):
”For den del av fallet som konsesjonen gjelder skal avgiftene
beregnes av den gjennomsnittlige kraftmengde som det konsederte
vannfall etter den foretatte utbygging og regulering kan
frembringe med den påregnelige vannføring år om annet.”
I vilkårenes post 2 er fallet satt til 827 m for kraftverkene Kvinen (129,0 m), Solhom (212,6 m),
Tonstad (440,9 m) og Åna-Sira (47,0 m). Etter tall fra 2003-vedtaket og herværende
kraftgrunnlagsberegning summerer de samme fall seg opp til 829,5 m fra tidligere vedtak, og det er
derfor denne summen som benyttes. (Se tabell 1.8.)
Øyarvatn ligger med HRV på 837 m og magasinets tyngdepunkt på 831,3 m og er da i hovedsak
bygget ut til havet.
Kommunene mente at det samlede kraftgrunnlag også måtte gjelde for tildeling av konsesjonskraft,
noe NVE og senere OED bestred. Tillegget i kraftgrunnlag skal betraktes på samme måte som separate
tillegg for overårsreguleringer i andre konsesjoner, og bare gjelde for avgiftene. Saken ble av partene
tatt videre til Høyesterett, som imidlertid stadfestet forvaltningens syn på denne saken i dom avsagt i
1993 (også nevnt i pkt. 1.3.2 i oversendelsesbrevet).
-185-
Side 11
Under arbeidet med klagesaken har det vist seg at NVEs konsesjonsdatabase har liggende inne en
summasjonsfeil for kraftgrunnlaget etter denne konsesjonen. Feilen stammer fra NVEs brev av
19.11.1992 der det mangler 1 000 nat.hk. for Tonstad kraftverk, slik at summen bare er 39 000 nat.hk.
– og ikke 40 000 nat.hk. som tabellen viser i sumfeltet. Vedtaket der de vilkårssatte 40 000 nat.hk. ble
fordelt på kraftverkene er av 27.1.1982. Fordelingen skjedde per fallmeter i de fire kraftverkene som
nytter vannet, og disse sammenhenger er vist i tabell 1.8.
I klagesaken er dette rettet, og kraftgrunnlaget fra konsesjonen fordelt på de fire kraftverkene som
opprinnelig vedtatt, med dagens fallhøyder; kolonne to og tre i tabellen (i uthevet ramme).
Tabell 1.8: Fordeling av vilkårssatt kraftgrunnlag, kgl.res. 16.6.1978 – for avgiftene.
NVEs anbefaling i klagen
Kraftverk
Kvinen
Solhom
Tonstad
Åna Sira
Sum
Fallhøyde
m
129,0
212,6
440,9
47,0
829,5
Fordelt
nat.hk.
6 221
10 252
21 261
2 266
40 000
19.11.1992
Fallhøyde
m
129,0
212,6
440,9
47,0
829,5
Fordelt
nat.hk.
6 221
10 252
20 261
2 266
39 000
27.01.1982
Fallhøyde
M
129,0
213,6
441,3
47,0
830,9
Fordelt
nat.hk.
6 210
10 283
21 244
2 263
40 000
Kraftgrunnlaget skal gjelde for avgiftsberegningen fra konsesjonen.
For å kunne regne korrekt volum konsesjonskraft er det tidligere beregnet hva en vanlig
økningsberegning for reguleringsbidraget fra denne konsesjonen ville gitt etter retningslinjene.
”For beregningen av konsesjonskraft er kraftøkningen for Øyarmagasinet (kgl res
16.06.1978) fastsatt til 5 711 nat.hk.” (Referert i VK-notat 28/1999.)
Den endelige beregningen av kraftgrunnlag fra Øyarvatnreguleringen ga altså et betydelig lavere
bidrag enn de 17 600 nat.hk. man vurderte i konsesjonsbehandlingen.
1.6.6
Hunnedalsoverføringen (1980)
Første økningsberegning for konsesjon av 1.8.1980 til overføring fra Hunnedalen ble gjennomført som
en foreløpig beregning til konsesjonsbehandlingen i 1978. Opprinnelig vedtak er datert 24.10.1985 og
gjelder kraftgrunnlag og avgifter. Det er senere gjort endringer i kraftgrunnlaget 23.3.1992 og
9.9.1992, som følge av justeringer av fallhøyder i kraftverkene nedenfor som nytter overføringen.
Denne konsesjonen har fra første kraftgrunnlagsberegning blitt håndtert for seg, og har egen deling av
konsesjonsavgifter og fordeling av konsesjonskraft. Samlet kraftgrunnlag er 27 954 nat.hk. fra
kraftverkene Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. Se tabellene 4.8 - 4.10.
2. Deling av konsesjonsavgifter for 1963-konsesjonen m/planendringer
Påklaget del av 2003-vedtakets avgiftsdeling gjelder bare for 1963-konsesjonen. For de øvrige
konsesjoner er kraftgrunnlag og deling for avgiftene klarlagt tidligere, vedtatt videreført i 2003vedtaket og der ikke påklaget. Dette er vist i pkt. 4.2 og tabell 4.8 og 4.9.
-186-
Side 12
2.1 Avgiftssats
Opprinnelig sats for 1963-konsesjonen var kr 1,- til staten og kr 4,- til kommuner. Avgiftssatsen var så
gjenstand for en 20-års regulering (såkalt ”ny prøvelse”) den 13.6.1984, gjeldende fra 5.7.1983 med
kr 4,50 til staten og kr 17,50 til kommunene. Det har vært ulike perioder med både fritak, justering og
pauser, og satsene er nå faseforskjøvet et år i tid. Kolonne 2003 i tabell 2.1 var den som gjaldt for
vedtaket i 2003. I kolonne 2015 vises gjeldende satser for 2015. Statssatsen ble justert 1.1.2013, mens
kommunesatsen ble justert 1.1.2014.
Tabell 2.1: Utvikling i avgiftssatsen for konsesjonsavgifter til stat og kommuner.
Kommune
Stat
5.7.1963
Kr 4,Kr 1,-
1983
Kr 17,50
Kr 4,50
2003
Kr 31,78
Kr 7,99
2013
Kr 39,12
Kr 10,73
2014
Kr 42,65
Kr 10,73
2015
Kr 42,65
Kr 10,73
I vedtaket i 2003 var årlig avgiftssats til kommuner satt til kr 31,78 etter indeksjustering 1.1.1999.
Endringen i avgiftsbeløpet var satt til å gjelde fra 1.1.2000 på grunn av endret kraftgrunnlag.
Avgiftssatser indeksjusteres uansett hvert femte år, regnet fra året etter at konsesjonen ble gitt. Med
reguleringer 1.1.2014 skal derfor kommuneavgiften neste gang reguleres 1.1.2019.
Tabell 2.2: Avgiftssatsen for konsesjonsavgifter i de aktuelle perioder i saken.
Periode for kommuner
1.1.2000 – 31.12.2003 *)
1.1.2004 – 31.12.2008
1.1.2009 – 31.12.2013
1.1.2014 – 31.12.2018
Avgiftssats
Kommuner
Staten
Kr 31,78
Kr 7,99
Kr 35,85
Kr 8,99
Kr 39,12
Kr 9,69
Kr 42,65
Kr 10,73
Indeksjustert:
Kommune 1.1.1999/ Stat 1.1.1998
Kommune 1.1.2004/ Stat 1.1.2003
Kommune 1.1.2009/ Stat 1.1.2013
Kommune 1.1.2014/Stat neste 1.1.2018
*) Avgiftssatsen for kommuner gjelder fra 1.1.1999 på gamle kraftgrunnlag, men vil bli gjeldende fra 1.1.2000 på de nye og
endelige kraftgrunnlagene.
Det er delingen fra 1992 for perioden 1.1.1990 – 31.12.1999 (se omtale i pkt. 2.9) som har ligget til
grunn for utbetalinger frem til nå, og satsene har vært justert etter vanlige regler og i henhold til
tabellen ovenfor.
2.2 Magasinfordeling
Magasinenes beliggenhet i kommunene er et viktig grunnlag for å fordele kraftgrunnlaget, og
magasinkommunene, inkludert overføringer, skal etter retningslinjene tildeles minimum 80 % av
avgiften, og 48,5 % av kraften.
I denne saken, som er uten «elvedel» se pkt. 2.4 nedenfor, er magasinene tildelt 100 % av avgiften
etter nødvendig justering for overføringer. Fordelingen for 1963-konsesjonen er så etterjustert innenfor
det totale volumet pga. den OED-bestemte forfordeling av Lund og Flekkefjord etter «1971avgjørelsen».
Det var ingen merknader til magasinfordelingen for konsesjonsavgifter etter 2003-vedtaket. Vi legger
derfor i prinsippet samme fordeling til grunn i klagesaken. Nødvendige tilpasninger er beskrevet i
pkt. 1.1.2, som viser til de to tabellene i vedlegg 6B og 6C.
-187-
Side 13
2.3 Fordeling av overførte felter
Hovedkonsesjonen av 1963 er en reguleringskonsesjon med mange overføringer, både mellom
kommuner og innen samme kommune. Det var ingen merknader til størrelser eller fordeling av
overførte felter fra vedtaket i 2003.
På denne bakgrunn, og med henvisning til gjennomgangen i pkt. 1.1.3 foran, er overførte nedbørfelts
andeler i prosent videreført i klagesaken.
2.4 Elvedel
Det er ingen ikke-utbygde elvedeler nedenfor kraftverkene og det blir derfor heller ingen andel av
kraftgrunnlaget å fordele på denne posten, som etter retningslinjene kan være fra 0 – 20 %.
OED avgjorde i delingssak 26.11.1992 at kommunene Lund og Flekkefjord skal beholde et tidligere
tildelt kraftgrunnlag som i sin tid kom fra «elvedel». Ved NVEs vedtak i 2003 valgte man å følge de
matematiske retningslinjer og så derfor bort fra denne tidligere avgjørelsen.
Vi foreslår nå å gjøre om 2003-vedtaket på dette punkt, og bringe det i samsvar med OEDs avgjørelse.
Dette fører til en motsvarende justering av kraftgrunnlaget for de øvrige kommuner.
Siden dette er et av de påklagede punkter i saken, er det behandlet inngående i oversendelsesbrevet i
pkt. 3.2.
2.5 Delingsperiode
Deling av konsesjonsavgifter skulle etter bestemmelsene i både vassdragsreguleringsloven § 11 nr 2,
og industrikonsesjonsloven § 2 nr 13 tidligere tas opp hvert tiende år. Slik sett var 2003-vedtaket også
et ordinært 10-års delingsvedtak for konsesjonen av 1963 (og for de øvrige konsesjoner som ble delt i
2003) for perioden 1.1.2000 – 31.12.2009. Etter departementets avgjørelse i klagesaken skulle ny
delingsperiode vært fra 1.1.2010 – 31.12.2019. Lovendringen i 2014 har imidlertid fjernet kravet om
10-års deling, og NVE mener derfor at OEDs avgjørelse i delingssaken vil bli stående som endelig, i
henhold til dagens lovbokstav. Se kommentar i oversendelsesbrevet pkt. 3.2.2.
Delingsvedtaket i 2003 ble påklaget, og den nye delingen har derfor ikke blitt aktivert i NVEs
systemer for oppfølging av konsesjonsavgifter. Delingen fra foregående periode, dvs. perioden
1.1.1990 – 31.12.1999, har vært videreført – og ligger fortsatt inne for årets deling av
konsesjonsavgifter for 2015. Det er den samme som OED avgjorde i 1992 for 1963-konsesjonen.
Tabell 2.5 viser dette.
2.6 Oversikt over beregningsgrunnlaget for konsesjonsavgifter
Klagesaken gjelder deling av konsesjonsavgifter for hovedkonsesjonen av 1963 m.fl. Det er også
denne konsesjonen som ligger til grunn for OEDs avgjørelse 26.11.1992 der Lund og Flekkefjord
kommuner tilkjennes en høyere andel enn de skulle hatt etter dagens retningslinjer, og anviser
nedjusteringer for de øvrige kommuner slik at samlet volum blir korrekt.
-188-
Side 14
Tabell 2.3: Samlet beregningsgrunnlag for konsesjon av 5.7.1963 m.fl.
Kraftverk
Roskrepp
Kvinen
Solhom
Delsum
Duge
Tjørhom
Tonstad
Åna Sira
Delsum
Summert:
Vassdrag
Kvina
Kvina
Kvina
Kvina
Sira
Sira
Sira
Sira
Sira
Sira og Kvina
Fallhøyde
m
Økning
m3/s
Fra 1992
84,7
129,0
212,6
16,18
21,60
39,10
236,6
159,4
440,9
47
Fra 2015
24,74
47,03
95,41
118,81
Kraftgrunnlag i nat.hk.
Brutto
Tidl. vedtak Nto. «1963»
18 268
37 143
110 808
18 268
37 143
110 808
166 219
7 012
21 864
5 807
78 030
92 922
538 897
68 631
778 480
944 698
78 030
99 934
560 761
74 438
813 163
2.7 Detaljer for de enkelte beregningspunktene og deling for avgiftene
Detaljert beregning for beregningspunktene er samlet som tabell 4.1 til 4.7 i pkt. 4.1.
2.8 Deling av årlige avgifter til kommuner i klagesaken for 1963-kons. m.fl. – før justering
Med bakgrunn i den nye kraftgrunnlagsberegningen er overførings- og magasindeler fordelt på
kommunene etter dagens retningslinjer. Dette er satt opp i tabell 2.4, sammen med fordelingen fra
2003-vedtaket. Det er ikke overraskende at disse to fordelinger er ganske like i prosent, siden metoden
for fordeling har vært lik, og de viktigste delingsparametere er videreført.
Tabell 2.4: Utgangspunkt for deling av kraftgrunnlag på kommunene for konsesjon av 5.7.1963.
Kommuner: Overføringsdel Magasindel Sum kommune Retningslinjer 2003-vedtak
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
%-fordeling
%-fordeling
177 538
177 830
18,8 %
18,7 %
Valle
20 170
20 212
2,1 %
2,1 %
Bygland
128 186
33 852
162 119
17,2 %
17,3 %
Kvinesdal
139 102
139 429
14,7 %
14,8 %
Bykle
92 982
95 205
10,1 %
10,1 %
Forsand
100 289
247 950
347 246
36,9 %
36,7 %
Sirdal
13
13
0,0 %
0,0 %
Bjerkreim
1
261
1
261
0,1
%
0,1 %
Flekkefjord
1 395
1 395
0,2 %
0,2 %
Lund
228 474
716 224
944 698
100,0 %
100,0 %
Sum
Andelen av kraftgrunnlaget som tilfaller Bjerkreim kommune fra 1963-konsesjonen
representerer kun 0,01 0/00 av samlet volum. Bjerkreim kommune er derfor ikke tilkjent
konsesjonsavgifter fra denne konsesjonen, tilsvarende som det er avgjort i 2003-vedtaket.
2.9 Forslag til endelig deling av konsesjonsavgifter i klagesaken
Etter klage på vårt delingsvedtak av 13.3.1992 omgjorde OED fordelingen for perioden 1.1.1992 –
31.12.1999 (jf. OEDs brev av 26.11.1992). Etter OEDs avgjørelse fikk Lund og Flekkefjord
kommuner beholde en andel av kraftgrunnlaget som tidligere kom fra ”elvedel”. Lund fikk et tillegg
-189-
Side 15
på 2 % og Flekkefjord et tillegg på 1,5 % mens Sirdal kommune skulle beholde sin andel. Tildelt
kraftgrunnlag til de øvrige kommuner ble derfor justert ned slik at samlet kraftgrunnlag ble korrekt.
Denne justerte delingen ble lagt inn i NVEs konsesjonsdatabase etter OEDs avgjørelse i 1992, og har
vært grunnlaget for innkreving av avgifter siden, med normal indeksjustering av avgiftssatsene. Den
påklagede delingen i 2003-vedtaket var derfor en normal 10-årsdeling etter lovens bokstav for neste
periode: 1.1.2000 – 31.12.2009.
En justert og endelig tabell med vårt forslag til fordeling i klagebehandlingen med tilsvarende
prosenttall på kommunene som ved OEDs avgjørelse i 1992 er satt inn i pkt. 4.3.1 i oversendelsesbrevet med dagens avgiftssatser (jfr. kolonne to «NVEs anbefalte deling i klagesak» i tabell 2.5
nedenfor).
Tabell 2.5: Forslag til delingsprosenter for konsesjonsavgifter fra 1963-konsesjonen m.fl.
Kommune
NVEs anbefalte
Ujustert etter
Vedtak
OEDs deling
deling i klagesak
retningslinjene
2003
1992
Valle
17,23 %
18,79 %
18,7 %
17,23 %
Bygland
2,13 %
2,14 %
2,1 %
2,13 %
Kvinesdal
16,77 %
17,15 %
17,3 %
16,77 %
Bykle
8,80 %
14,72 %
14,8 %
8,80 %
Forsand
13,33 %
10,05 %
10,1 %
13,33 %
Sirdal
37,95 %
36,86 %
36,7 %
37,95 %
Bjerkreim
0,00 %
0,00 %
0,0 %
0,00 %
Flekkefjord
1,63 %
0,13 %
0,1 %
1,63 %
Lund
2,16 %
0,15 %
0,2 %
2,16 %
Sum
100, 00 %
100,00 %
100,0 %
100, 00 %
Årsaken til at 1992-fordelingen har ligget til grunn for avgiftsutbetalinger frem til i dag, er at det
påklagete vedtaket av 2003 ikke er effektuert. Det er lang praksis hos NVE for kun å legge inn
endelige vedtak i databasen. Når nå OED skal foreta den endelige avgjørelsen i saken, mener vi det er
praktisk å vise disse fordelingene.
2.10
Etterregning av avgiftene
Konsesjonsavgifter reguleres av loven, og NVE vil frembringe nødvendig underlagsinformasjon for
partene så det kan foretas et etteroppgjør for avgiftene når OEDs avgjørelse foreligger.
Inntil videre kan det vises til oversikten i tabell 2.2 over avgiftssatsene, og den mulig endrede tildeling
til kommunene som fremgår av tabellene i pkt. 4.1. Ved det rettede volum på 21 766 nat.hk. vil vi med
dagens sats på kr 42,65 få et samlet beløp på ca 40,3 mill.kr til fordeling på kommunene i 2015. Dette
er ca 0,9 mill.kr mindre for 2015 enn vedtaket i 2003 ville gitt.
Se også tabell 4.2 i oversendelsesbrevet.
3. Fordeling av konsesjonskraft
I pkt. 3.1.2 i oversendelsesbrevet er det redegjort for de regnefeil som er funnet og foreslås rettet.
For konsesjonskraften er det spesielt 1978-konsesjonen som er viktig, da kraftgrunnlaget er forskjellig
for avgifter og for kraft. Se pkt. 3.3.
-190-
Side 16
3.1 Korreksjon for påklaget fallfordeling for Duge pumpekraftverk
Bykle og Valle kommuner er i 2003-vedtaket tildelt fall, men dette er påklaget av
Hydrologiservice. På gamle kart kan man finne fordelt drøyt 25 m på hver kommune, men det er
inne i magasinet. Dette er feil, og fallet fordeles nå på nytt fra dammen fra kart i M 1:5 000, siden
Svartevatnmagasinet nå er etablert.
HRV Svartevatn
899,0 moh
OV Svartevatn
885,7 moh Jfr. NVEs vedtak 9.9.1992.
Fallhøyde
236,6 moh Jfr. NVEs vedtak 9.9.1992.
UV Duge
649,1 moh
Kommunegrensen mellom Forsand og Sirdal følger elven fra Svartevatndammen og ned til flere
vann som ligger på kote 754. Forsand grense går ut av elven på dette nivå. Resten av fallet ligger i
Sirdal kommune alene.
Tabell 3.1: Korrigert samlet fallfordeling for Duge pumpekraftverk.
Delt fall
131,7
Rest Sirdal
104,9
Sum
236,6
Fallandeler
Sirdal
Til kote 754
Forsand
Delt fall
65,85
Rest fall
104,90
Sum for kommune
170,75
65,85
236,6
72,20
27,80
100,0
Fallandeler i %
65,85
Fallfordelingen fremmes for departementet med forslag om justering, og er behandlet under
klagebehandlingen pkt. 3.3.5 i oversendelsesbrevet. Fallfordelingen brukes bare for
konsesjonskraftfordeling. Øvrige fallfordelinger er som for 2003-vedtaket.
3.2 Fordeling av kraft fra Hunnedalsoverføringen (kgl.res. 1.8.1980)
NVEs vedtak 30.4.1986 vedlagt notat EKK 44/85 hadde beregning av kraft for Hunnedalsoverføringen
etter konsesjon av 1.8.1980. Lund og Flekkefjord fikk etter beregningen en liten tildeling fra Åna-Sira
kraftverk, men ble ikke tilkjent det tildelte volum fordi kommunene etter NVEs vurdering hadde fått
for mye fra 1963-konsesjonen. Dette sto grunngitt i vedlegget.
Saken ble påklaget, og OED anmerket i sin avgjørelse 15.1.1988 at man ikke kan koble to separate
konsesjoner på den måten. Lund og Flekkefjord skal derfor tildeles kraft fra Hunnedalsoverføringen
uavhengig av de vedtak som er fattet for 1963-konsesjonen.
13.5.1988 sendte NVE ut et korrigert vedtak for konsesjonskraftfordeling, der man rettet opp etter de
to OED-avgjørelsene av 8.5.1987 (avgjørelse i klagesak på NVEs vedtak 15.12.1985) og 15.1.1988.
Ut fra tabellene i NVEs utsendelse 13.5.1988 henter vi da både nat.hk. og kraft fra Åna-Sira kraftverk
for Hunnedalsoverføringen (kgl.res. 1.8.1980) og fordeler dette på Lund og Flekkefjord kommuner:
-191-
Side 17
Tabell 3.2: Tidligere beregnet, men ufordelt konsesjonskraft fra Hunnedalsoverføringen (1980).
Kraftgrunnlag
Kons.kraft
Flekkefjord
18,5 nat.hk
100 MWh
Lund
13,7 nat.hk
74 MWh
Sum
32,2 nat.hk
174 MWh
Kraftverkskommune og magasinkommune
Magasinkommune
Merknad: Ikke tidligere fordelt
Denne mengden har ikke tidligere vært fordelt. Den ble riktignok beregnet i NVEs brev av 13.5.1988,
men ved en inkurie er dette volumet ikke effektuert. I herværende beregning til klagseaken inngår nå
også de riktige volum til Lund og Flekkefjord i tabellene i pkt. 4, etter dagens retningslinjer.
Samlet fra Hunnedalsoverføringen er det fra kraftverkene Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira beregnet et
kraftgrunnlag på 27 954 nat.hk. Totalt gir Hunnedalsoverføringen dermed et bidrag på ca 15,2 GWh
konsesjonskraft fra de tre kraftverkene Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. Tallene ligger i tabell 3.3 her,
og er fordelt i tabell 4.3 for kraftfordeling i oversendelsesbrevet.
Detaljene som kraftgrunnlag fremgår av tabellene 4.8 – 4.10 i pkt. 4.2 nedenfor i kolonne «1980».
3.3 Fordeling av konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvina-vassdragene. Tall i kWh.
Kraftgrunnlaget for konsesjonskraft avviker i 1978-konsesjonen fra kraftgrunnlaget for
konsesjonsavgifter fordi regulering av Øyarvatn, gitt ved kgl.res. 16.6.1978, har fått et
«overreguleringstillegg». Siden klagesaken gjelder 1963-konsesjonen, berører ikke dette forholdet
kraftfordelingen direkte, men er tatt hensyn til i tidligere vedtak for 1978-konsesjonen.
Regnefeilen som det er redegjort for i pkt. 1.6.5 gjelder uansett kun for avgiftene, og kraftgrunnlaget
for beregning av konsesjonskraft i tabellene er hentet fra oversikten i tabell 4.10.
Samlet konsesjonskraftmengde er, som i 2003-vedtaket, justert slik at den samlede
konsesjonskraftmengden ikke skal overstige 10 % av kraftgrunnlaget for SKK sine konsesjoner og
kraftverk for 1963-konsesjonen. Jfr. OEDs avgjørelse av 8.5.1987 vedrørende tildelingen til Lund og
Flekkefjord kommuner, vårt brev av 8.2.1990 vedlagt tabell med korrigerte kraftmengder datert
5.2.1990 og VK-notat nr. 5/98 av 11.6.1998.
Justeringen for Lund og Flekkefjord kommuner er vist i tabell 3.3.
I tabell 3.3 har vi inkludert fordeling av konsesjonskraft fra samtlige kraftverk fra samtlige
konsesjoner som har vært nevnt i denne klagesaken. Det skal der være mulig å finne de nødvendige
detaljer for alle parter for alle kraftverk, og til alle kommuner. Det er tall fra denne samleoversikten
som er aggregert inn i oversiktstabell 4.3 i pkt. 4.4 i oversendelsesbrevet.
Tabellen må tas med forbehold om OEDs endelige avgjørelse i saken.
-192-
Tabell 3.3: Konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvinavassdragene fordelt på kommunene
Tall i kWh
Kommune:
Roskrepp kraftverk
Kvinen kraftverk
Solhom kraftverk
Duge kraftverk
Tjørhom kraftverk
Tonstad kraftverk
Åna-Sira kraftverk
Sum før justering:
Valle
5 724 504
8 692 558
14 356 711
889 701
866 359
27 173 503
3 183 297
60 886 634
Bygland
2 946 541
2 313 144
3 879 741
454 500
9 593 926
Kvinesdal
Bykle
31 550 055
8 753 135
8 523 490
68 271 137 30 435 548
6 501 330
3 565 436
106 322 522 51 277 610
Etter OEDs avgjørelse skal tildeling etter kgl.res. 1971 gjelde for Lund og Flekkefjord:
Dette medfører at de andre kommunene skal nedjusteres forholdsmessig med differansen:
Justeringsvolum
Justering i % for øvrige kommuner
Justering for øvrige kommuner:
797 841
125 716
1 393 219
671 927
Tildeling etter 1963-konsesjonen: 60 088 794
9 468 211 104 929 303 50 605 683
Summert for kraftverkene, andre konsesjoner:
Roskrepp kraftverk
191 159
Kvinen kraftverk
548 961
Solhom kraftverk
69 929
Duge kraftverk
Tjørhom kraftverk
65 377
Tonstad kraftverk
1 114 639
Åna-Sira kraftverk
269 366
Sum SKK fra andre konsesjoner:
2 259 430
Summert for SKK sine kraftverk:
62 348 224
Kraft fra andre kraftverk:
Finsåverkene (Agder Energi)
Haukland kraftverk (Dalane Energi)
Sum Agder og Dalane Energi
Totalsum for kommunene:
66 541
10 678
643 194
151 733
36 668
908 815
10 377 026
Forsand
11 407 114
5 820 048
20 782 140
2 434 568
40 443 870
529 965
39 913 906
Gjesdal
4 186
4 186
3 015 790
227 132 065
55
4 131
10 377 026
106 242 849 52 083 641
-193-
Lund
Sokndal
7 737 420
7 737 420
539 732
539 732
6 130 870
6 130 870
10 862 000
4 030 000
3 124 580
3 490 268
10 862 000
4 030 000
6 614 849
1,31 %
80 337
6 050 533
812 770
196 416
1 009 186
40 923 091
813 544
2 990 189
597 835
5 688 637
232 820 703
40 923 091
Sum
9 921 741
20 172 950
60 181 909
42 379 706
50 467 627
292 685 737
37 274 955
513 084 625
504 807 473
6 614 849
513 084 625
430 151
1 608 178
307 949
1 847 053
4 985 095
531 304
7 363 453
7 363 453
15 076 836
62 348 224
Bjerkreim Flekkefjord
238 992
992 676
55 401
171 942
439 189
630 044
1 190 306
72 371
287 652
1 313 546
1 477 957
106 242 849 52 083 641
Sirdal
4 197 237
8 533 851
11 961 999
21 329 755
35 257 729
142 143 668
6 723 616
230 147 855
15 076 836
247 897 539 7 363 453
338
338
4 469
624 615
624 615
11 486 615
46 660
46 660
4 076 660
11 486 615
1 751 825
1 751 825
5 828 485
490 672
490 672
6 541 204
3 808 357
11 874 776
3 153 898
21 183 309
534 267 934
6 541 204
15 116 256
1 751 825
16 868 081
551 136 015
39 420
39 420
43 889
4. Tilleggstabeller og oversikter
I dette avsnittet har vi samlet detaljberegninger for alle kraftverkene, med nye kraftgrunnlag til
klagebehandlingen for 1963-konsesjonen i pkt. 4.1. og videreførte kraftgrunnlag fra de andre
konsesjonene i pkt. 4.2. (Summasjoner kan ha små avvik p.g.a. forhøying fra bakgrunnsregneark.)
4.1 Detaljer til fordeling av kraftgrunnlag fra 1963-konsesjonen - for konsesjonsavgiftene
Deling for 1963-konsesjonen baseres på tallene fra tabell 2.3, fordeles i tabellene nedenfor etter
retningslinjene. Resultatene er samlet i tabell 2.4 i pkt. 2 for alle kommunene.
Tabell 4.1: Kraftgrunnlag Roskrepp kraftverk – 1963-konsesjonen
Kraftgrunnlag fra Roskrepp kraftverk
18 268 nat.hk.
0 nat.hk.
18 268 nat.hk.
Netto erverv er fordelt i 1977-konsesjonen
Samlet kraftgrunnlag avgifter:
Overføringsdel:
Det regnes ingen overføringsandel fra Roskrepp kraftverk fra 1963-kons.
Overført kraftgrunnlag:
Rest til magasindel:
18 268 nat.hk. *
0,0 % *
50 % =
- nat.hk.
18 268 nat.hk.
=
=
12 598 nat.hk.
5 670 nat.hk.
Overføringandeler på kommuner:
(ingen)
Magasinandeler (se vedlegg 6B):
Valle kommune:
18 268 nat.hk. * 69,0 %
Sirdal kommune:
18 268 nat.hk. * 31,0 %
Tabell 4.2: Kraftgrunnlag Kvinen kraftverk – 1963-konsejonen
Kraftgrunnlag fra Kvinen kraftverk
37 143 nat.hk.
0 nat.hk.
37 143 nat.hk.
Netto erverv er fordelt i 1978-konsesjonen
Samlet kraftgrunnlag avgifter:
Overføringsdel:
Det regnes ingen overføringsandel fra Kvinen kraftverk, fra 1963-kons.
37 143 nat.hk. *
0,0 % *
50 % =
- nat.hk.
37 143 nat.hk.
=
=
25 614 nat.hk.
11 528 nat.hk.
Ingen
Valle kommune:
37 143 nat.hk. * 69,0 %
Sirdal kommune:
37 143 nat.hk. * 31,0 %
-194-
Side 20
Tabell 4.3: Kraftgrunnlag Solhom kraftverk – 1963-konsejonen
Kraftgrunnlag fra Solhom kraftverk:
110 808 nat.hk.
Overføringsdel:
Solhom har flere overføringer som til sammen utgjør 12,5 % av tilsiget.
Fordelingen på kommunene Sirdal og Kvinesdal fremkommer i pkt. 1.1.3.
50 % av overføringsdelen av kraftgrunnlaget tilfaller
overføringskommuner, og resten deles på magasinkommunene.
110 808 nat.hk. * 12,5 % *
50 % =
Kvinesdal kommune:
6 925 nat.hk. * 36,0 % (4,5 / 12,5)
Sirdal kommune:
6 925 nat.hk. * 64,0 % (8,0 / 12,5)
=
=
Valle kommune:
103 882
Bygland kommune:
103 882
Kvinesdal kommune:
103 882
Sirdal kommune:
103 882
=
=
=
=
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
* 49,2 %
* 7,9 %
* 9,9 %
* 33,0 %
6 925 nat.hk.
103 882 nat.hk.
2 493 nat.hk.
4 432 nat.hk.
51 096
8 233
10 291
34 263
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
Tabell 4.4: Kraftgrunnlag Duge pumpekraftverk – 1963-konsejonen
Kraftgrunnlag fra Duge pumpekraftverk:
78 030 nat.hk.
Overføringsdel:
Pumping av 220 mill.m3/år fra Gravatn-Valevatn-Kilen til Svartevatn
regnes som overført fra Sirdal kommune. Pumpeoverføringen utgjør 27,3
% av det samlede tilsiget til Duge kraftverk.
(Jfr. Pkt. 1.1.3.)
78 030 nat.hk. * 27,3 % *
50 % =
10 651 nat.hk.
67 379 nat.hk.
Sirdal kommune:
10 651 nat.hk. * 100 %
=
10 651 nat.hk.
Valle kommune:
67 379
Bykle kommune:
67 379
Forsand kommune:
67 379
Sirdal kommune:
67 379
=
=
=
=
2 917
28 694
19 593
16 176
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
* 4,3 %
* 42,6 %
* 29,1 %
* 24,0 %
-195-
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
Side 21
Tabell 4.5: Kraftgrunnlag Tjørhom kraftverk – 1963-konsejonen
Brutto kraftgrunnlag fra Tjørhom kraftverk:
92 922 nat.hk.
Overføringsdel:
Tjørhom kraftverk utnytter vann fra overførte felt med et årlig avløp
som utgjør 96,4 % av tilsiget . Det overførte volum regnes å komme fra
Sirdal kommune. (Jfr. pkt. 1.1.3.)
92 922 nat.hk. * 96,4 % *
50 % =
44 788 nat.hk.
48 133 nat.hk.
Sirdal kommune:
44 788 nat.hk. * 100 %
=
44 788 nat.hk.
Valle kommune:
48 133
Bykle kommune:
48 133
Forsand kommune:
48 133
Sirdal kommune:
48 133
=
=
=
=
1 704
16 761
11 445
18 223
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
* 3,5 %
* 34,8 %
* 23,8 %
* 37,9 %
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
Tabell 4.6: Kraftgrunnlag Tonstad kraftverk – 1963-konsejonen
Brutto kraftgrunnlag fra Tonstad kraftverk:
538 897 nat.hk.
Overføringsdel:
Tonstad kraftverk utnytter vann fra overføringer med et årlig avløp som
utgjør 57,7 % av årstilsiget. Overføring fra Kvina utgjør 42,7 % og
overføring fra Sira utgjør 15,0 % av dette. (Jfr. pkt. 1.1.3.)
538 897 nat.hk. * 57,7 % *
50 % =
155 472 nat.hk.
383 425 nat.hk.
Kvinesdal kommune:
155 472 nat.hk. * 74,0 % (42,7 / 57,7) =
Sirdal kommune:
155 472 nat.hk. * 26,0 % (15,0 / 57,7) =
115 055 nat.hk.
40 417 nat.hk.
Valle kommune:
383 425
Bygland kommune:
383 425
Kvinesdal kommune:
383 425
Bykle kommune:
383 425
Forsand kommune:
383 425
Sirdal kommune:
383 425
73 398
10 479
20 683
82 209
56 134
140 522
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
*
*
*
*
*
*
19,1 %
2,7 %
5,4 %
21,4 %
14,6 %
36,6 %
-196-
=
=
=
=
=
=
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
Side 22
Tabell 4.7: Kraftgrunnlag Åna-Sira kraftverk – 1963-konsejonen
Kraftgrunnlag fra Åna-Sira kraftverk:
68 631 nat.hk.
Overføringsdel:
Åna-Sira kraftverk utnytter overføringer fra Kvina med et årlig avløp som
utgjør 31,0 % av årstilsiget. (Jfr. pkt. 1.1.3.)
50 % av overføringsdelen av kraftgrunnlaget tilfaller overføringskommuner,
og resten deles på magasinkommunene.
68 631 nat.hk. *
31,0 % *
50 % =
10 638 nat.hk.
57 993 nat.hk.
Kvinesdal kommune:
10 638 nat.hk. *
100 %
=
10 638 nat.hk.
Valle kommune:
57 993
Bygland kommune:
57 993
Kvinesdal kommune:
57 993
Bykle kommune:
57 993
Forsand kommune:
57 993
Sirdal kommune:
57 993
Bjerkreim kommune:
57 993
Flekkefjord kommune:
57 993
Lund kommune:
57 993
17,6 %
2,5 %
5,0 %
19,7 %
13,5 %
37,2 %
0,0 %
2,1 %
2,4 %
=
=
=
=
=
=
=
=
=
10 212
1 458
2 878
11 438
7 810
21 569
13
1 226
1 391
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
*
*
*
*
*
*
*
*
*
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
Bjerkreim kommune var ikke inkludert i magasinfordelingen fra Åna-Sira kraftverk i 2003, men får et
lite bidrag fra magasin Furevatn. Kommunen får også et bidrag fra Agder Energis kraftverk.
I delingssaken er kommunens andel fra 1963-konsesjonen satt til 0 %, som i 2003. Se pkt. 2.8 foran.
4.2 Videreførte kraftgrunnlag fra andre konsesjoner
Delingsvedtaket i 2003 ble gjort med henvisning til både det vedlagte bakgrunnsnotatet KTØ-notat nr.
1/2003 og til KTV-notat nr. 27/2002 (KTV-notatet var vedlagt forhåndsvarselet til delingsvedtaket).
KTØ-notatet viste resultatene for ny beregning for 1963-konsesjonen, mens KTV-notatet viste
kraftgrunnlag og delingsprosenter for alle de andre konsesjonene i delingssaken. NVE hadde der ikke
mottatt kommentarer i høringsfasen, og det kom heller ikke klager på disse delingene.
I KTV-notatet er det vist kraftgrunnlag fra tidligere vedtak som foreslås videreført for neste periode i
2003-vedtaket, uten omgjøring. Dette gjelder foruten Kvina-konsesjonene av 1977 og 1978,
Skår/Haukland-konsesjonene, Finsåutbyggingen og Hunnedalsoverføringen som alle nyttes i Åna-Sira
kraftverk. Hunnedalsoverføringen nyttes også i Tjørhom og Tonstad. Kraftgrunnlagene er omtalt i
pkt. 1.6 og vises oppsummert i tabell 4.8 nedenfor. I tabell 4.9 er de samme grunnlagene fordelt på
kommunene i egne kolonner.
-197-
Side 23
Tabell 4.8: Kraftgrunnlag for alle kraftverk – for alle konsesjoner: Konsesjonsavgifter
Kraftgrunnlag for 1963-konsesjonen og andre konsesjoner i Sira-Kvina, for AVGIFTER!
Kraftverk Kraftgrunnlag i nat.hk for 1963-kons.m.fl.
Tidligere vedtak - videreført
NVEs anbef. Tidl. vedt. Nto. NVE Nto. 2003
Roskrepp
18 268
18 268
18 268
- nto.erverv
0
Kvinen
37 143
37 143
37 143
- nto. erverv
0
Solhom
110 808
110 808 110 808
Delsum
166 219 166 219
1977
655
137
-
1978
-
1980
Haukl.
Sum
Finså
6 221
1 069
10 252
SKK
18 923
137
43 364
1 069
121 060
Duge
78 030
78 030
77 585
78 030
Tjørhom
99 934
7 012
92 922
94 554
7 012
99 934
Tonstad
560 761
21 864
538 897 557 040
21 261 18 925
579 083
Åna Sira
74 438
5 807
68 631
71 066
2 266
2 017 (219)
3 258
76 172
Delsum
813 163
34 683
778 480 800 245
Summert for SKKs kraftverk:
944 698 966 464
792 41 069 27 954
0
3 258 1 017 771
Haukland reguleringsdel
*)
- brutto erverv
3 333
Kuli
3 612
Osen
3 120
Finså
22 028 Sum total:
Summert for Dalane Energi og Agder Energi:
3 333 28 760 1 049 864
*) Reguleringskonsesjoner i Skår/Hauklandvassdraget er innløst for avgiftene. Bidraget kommer fra erverv 1991.
(Ervervsbidragene er summert inn i tabellen, men har forskjellig fordeling fra reguleringsbidragene.)
Tidligere vedtak som gir fratrekk i den nye 1963-beregningen er reguleringsbidraget fra Tjørhom,
Tonstad og Åna-Sira for 1978-konsejonen for Øyarvatn, 1980-konsesjonen for
Hunnedalsoverføringen, og reguleringskonsesjonene i Finså og Skår/Haukland, slik det er gjort i 2003vedtaket, til sammen 34 683 nat.hk. Tabell 4.8 må også ses i sammenheng med tabell 4.10 som viser
det reelle reguleringsbidraget for 1978-konsesjonen til kraftfordelingen under kolonne «1978».
I tabellene er netto ervervsbidrag summert inn. Ved fordeling mellom kommunene brukes forskjellige
fordelingsprinsipper etter ervervsloven og reguleringsloven.
Tabell 4.9: Kraftgrunnlag fra tabell 4.8 fordelt på kommunene, for konsesjonsavgifter (nat.hk.)
Konsesjon:
Valle
Bygland
Kvinesdal
Bykle
Forsand
Sirdal
Gjesdal
Bjerkreim
Flekkefjord
Lund
Sokndal
Sum
1963
162 772
20 122
158 426
83 133
125 928
358 513
15 399
20 405
944 698
1977
363
1978
10 294
126
1980
429
30 649
13 977
13 977
Finså-kons. Hauk. erv.
31 894
124
792
41 069
27 954
32 018
-198-
Sum
173 429
20 248
158 426
83 133
125 928
435 462
13 977
124
15 399
3 333
23 738
3 333 1 049 864
Side 24
Tabell 4.10: Kraftgrunnlag for alle kraftverk – for alle konsesjoner: Konsesjonskraft (nat.hk.)
Kraftgrunnlag for 1963-konsesjonen og andre konsesjoner i Sira-Kvina, for KRAFT
Kraftverk Kraftgrunnlag i nat.hk for 1963-kons.m.fl.
Tidligere vedtak - videreført
NVEs anbef. Tidl. vedt. Nto. NVE Nto. 2003
1977
1978
1980 Haukl. Finså
Roskrepp
18 268
18 268
18 268
655
- erverv
0
137
Kvinen
37 143
37 143
37 143
1 892
- erverv
0
1 069
Solhom
110 808
110 808 110 808
567
Delsum
166 219 166 219
Duge
78 030
78 030
77 585
Tjørhom
99 934
7 012
92 922
94 554
Tonstad
560 761
21 864
538 897 557 040
Åna Sira
74 438
5 807
68 631
71 066
Delsum
813 163
778 480 800 245
Summert for SKKs kraftverk:
944 698 966 464
Haukland reguleringsdel
- netto erverv
Kuli
Osen
Finså
Summert for Dalane Energi og Agder Energi:
-
2 939
313
7 012
18 925
2 017
792
6 780
27 954
Sum
SKK
18 923
137
39 035
1 069
111 375
219
3 258
78 030
99 934
560 761
74 438
219
1 296
2 037
3 258
983 701
3 333
3 612
3 120
22 028 Sum total:
28 760 1 015 794
Kraftgrunnlaget for konsesjonskraft har egne fordelingsprinsipper. Tabell 4.10 viser samlet
kraftgrunnlag fordelt på bidragsverkene. Resultatet for konsesjonskraft per kommune er vist foran, i
tabell 3.3.
4.3 Detaljer per kraftverk for beregning av konsesjonskraft fra alle konsesjoner
Tidligere vedtak om konsesjonskraft omfatter flere konsesjoner. Konsesjonskraften ble i slike
samlevedtak fordelt samlet og ikke per konsesjon som vi gjør i dag. Det er derfor en omfattende
oppgave å skulle splitte opp eldre vedtak for å refordele dem korrekt på de enkelte konsesjoner.
Vi har likevel funnet det nødvendig å gjøre en viss refordeling for å kunne sammenligne tidligere
vedtak med vårt forslag i klagebehandlingen. Tabellene for de syv kraftverkene som inngår i
omfordelingen etter 1998-vedtaket vises derfor med to supplerende alternativer. Den ene tabellen er
kun for en samlet 1963-konsesjon m.fl., og den andre tabellen er for samme beregningspunkt
(kraftverk) for de øvrige konsesjoner det nyttes vann fra.
I 2003-vedtaket er det også nyttet detaljer fra kraftgrunnlagene i forhåndsvarselet i KTV-notat nr.
27/2002. Dette inkluderer 1978-konsesjonen der vi i herværende beregning har foretatt en korreksjon,
nærmere omtalt i pkt. 1.6.5.
Alle kraftverkene kommer i samme rekkefølge som er brukt i hele klagesaken, der vi begynner øverst i
Kvina med Roskrepp og følger vannet til neste knutepunkt, for så å fortsette øverst i neste sidegren.
Rekkefølgen blir derfor Roskrepp, Kvinen, Solhom, Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira.
Konsesjonskraft fra detaljtabellene er samlet i en hovedtabell 3.3 i pkt. 3.3 foran, og i flere tabeller i
pkt. 4.4.
-199-
Side 25
Tabell 4.11: Konsesjonskraft fra Roskrepp kraftverk – 1963-konsesjonen
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
343 Roskrepp
Fallhøyde: 84,7 m
10392 Sira-Kvina Kraftselskap
Konsesjon:
Andel
10 %
Kgl.res. 5.7.1963: Reg. og overf. Sira-Kvinavassdr.
Sum
Økning av Konsesjonsvannkraften
kraft
nat hk
nat hk
18 268
1 826,8
1 826,8
18 268
Reguleringsdel:
Kraftverkskommune:
Sirdal kommune:
Fallkommuner:
Ingen overføringer til Roskrepp, hele fallandelen fordeles til:
Valle kommune:
Sirdal kommune:
3%
1 826,8
48,5 %
1 826,8
48,5 %
Valle kommune:
Sirdal kommune:
69,0 %
31,0 %
Valle kommune
Sirdal kommune:
1963-sum for Roskrepp kr.v.
nat hk
1 054,0
772,8
1 826,8
omregn.fakt.
0,62
0,62
1 826,8
886,0
611,0
275,0
kW
653
479
kWh
5 724 504
4 197 237
1 133
9 921 741
Det er regnet virkningsgrad på 84 %, omregningsfaktor 0,62, og brukstid 8 760 timer i året.
-200-
886,0
443,0
443,0
50 %
50 %
Magasinkommuner:
Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6B):
54,8
54,8
Side 26
Tabell 4.12: Konsesjonskraft fra Roskrepp kraftverk – andre konsesjoner
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
343 Roskrepp Fallhøyde: 84,7 m
Konsesjon: Kgl.res. 24.6.1977 Erverv og regulering øvre Kvina
%
10
Reguleringsdelen (for overføring) utgjør:
Sum
Ervervsdelen i konsesjonen er 25 ensidige m av 84,7 m fall.
Dette gir et erverv på 14,76 % for konsesjonen.
Median regulert vannføring 1977:
19 849
Økning fra reguleringer 1963:
18 268
Overføringsbidrag 1977:
655
Netto erverv:
926
Netto erverv fra konsesjonen utgjør 14,76 %
137
kraft
nat hk
nat hk
655
65,5
655
65,5
nat hk
nat hk
nat hk
nat hk
Ervervets bidrag til konsesjonskraften:
Kraftverkskommune:
Sirdal kommune:
Fallkommune:
Valle kommune:
10
137
13,7
3
13,7
0,4
97
13,7
13,3
Reguleringsdel:
Kraftverkskommune:
3
65,5
Sirdal kommune:
2,0
2,0
Fallkommuner:
48,5
Overføring av Austre Skerjevatn fra Sirdal kommune,
se avgiftsdelingen, KTV-notat nr. 27/2002
Sirdal kommune:
65,5
31,8
65,5
31,8
100
Magasinkommuner:
48,5
65,5
31,8
Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6C):
%
69,0 %
31,0 %
Valle kommune:
Sirdal kommune:
Valle kommune
Sirdal kommune:
Sum for Roskrepp kr.v.
nat hk omregn.fakt.
35,2
0,62
44,0
0,62
79,2
-201-
21,9
9,9
kW
22
27
49
kWh
191 159
238 992
430 151
Side 27
Tabell 4.13: Konsesjonskraft fra Kvinen kraftverk – 1963-konsesjonen
223 Kvinen
Fallhøyde: 129 m
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
Konsesjon:
Andel
Reguleringsdel:
Kraftverkskommune:
Økning av
Konsesjonsvannkraften kraft
nat hk
nat hk
10 %
37 143
3 714,3
3%
3 714,3
111,4
Sirdal kommune:
111,4
Fallkommuner:
48,5 %
Ingen overføring til fratrekk i denne konsesjonen.
fallmeter
Valle kommune:
25,65
Bygland kommune:
38,85
Sirdal kommune:
64,50
129,00
3 714,3
358,2
542,5
900,7
19,9 %
30,1 %
50,0 %
Magasinkommuner:
48,5 %
1 801,4
3 714,3
1 801,4
Valle kommune:
Sirdal kommune:
1 242,3
559,1
69,0 %
31,0 %
Valle kommune
Bygland kommune
Sirdal kommune:
nat hk
1 600,5
542,5
1 571,3
1963-sum for Kvinen kr.v.
3 714,3
omregn.fakt.
0,62
0,62
0,62
kW
992
336
974
kWh
8 692 558
2 946 541
8 533 851
2 303
20 172 950
-202-
Side 28
Tabell 4.14: Konsesjonskraft fra Kvinen kraftverk – andre konsesjoner
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
223 Kvinen
Fallhøyde: 129 m
Konsesjon:
Kgl.res. 16.6.1978 Erverv og regulering øvre Kvina (reg)
Sum
%
10
Økning av Konsesjonsvannkraften kraft
nat hk
nat hk
1 892
189,2
189,2
Ervervsdelen i konsesjonen er 69,74 m ensidig fall av kraftverkets totale 129,0 m.
Dette gir et erverv på 27,03 % for konsesjonen.
Median regulert vannføring gir kraftgrunnlag
42 989 nat hk
Økning fra reguleringer 1963 og 1978
39 035 nat hk
Netto erverv
3 954 nat hk
Netto erverv fra konsesjonen utgjør 27,03 %
1 069 nat hk
Kgl.res. 16.6.1978 Erverv og regulering øvre Kvina, erv.tillegg
Ervervsdel - kraftverket:
Sirdal kommune:
Ervervsdel - fallet:
Valle kommune
Bygland kommune
Sirdal kommune:
Sum:
ensidig fall, m
29,00
8,24
32,50
69,74
Reguleringsdel:
Kraftverkskommune:
Sirdal kommune:
Fallkommuner:
Overf. 12 km2 av Ognhellerfeltet (tidligere bestemt grunnlag)
Sirdal kommune:
fallmeter
Valle kommune:
25,65
Bygland kommune:
38,85
Sirdal kommune:
64,50
129,00
Magasinkommuner:
Valle kommune:
Sirdal kommune:
Valle kommune
Bygland kommune
Sirdal kommune:
Sum for Kvinen kr.v.
10
1 069
3
3,2
97
103,7
43,1
12,3
48,3
103,7
41,6
11,8
46,6
3
189,2
5,7
5,7
48,5
189,2
91,8
100,0
120,0
91,8
91,8
19,9
30,1
50,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
48,5
189,2
91,8
58,0
33,8
63,2 %
36,8 %
nat hk omregn.fakt.
101,1
0,62
12,3
0,62
182,8
0,62
296,1
(Hele fallandelen går med til å dekke det forhåndsbestemte grunnlaget for overføringen.)
-203-
106,9
kW
63
8
113
184
kWh
548 961
66 541
992 676
1 608 178
Side 29
Tabell 4.15: Konsesjonskraft fra Solhom kraftverk – 1963-konsesjonen
396 Solhom
Fallhøyde: 212,6 m
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
Konsesjon:
Andel
10 %
Kraftverkskommune:
3%
Økning av
nat hk
nat hk
110 808
11 080,8
11 080,8
Kvinesdal kommune:
332,4
332,4
Fallkommuner:
48,5 %
11 080,8
5 374,2
Overføringsandel fra feltene Ognhellervatn og Guddilsvatn i Sirdal
Overføringsandel fra feltene Landsløgtjern og Eivindvatn i Kvinesdal
Kvinesdal kommune:
Sirdal kommune:
Sum overf.
Kvinesdal kommune:
241,8
429,9
671,8
4,5 %
8,0 %
12,5 %
Rest
fallandel
4 702,4
Magasinkommuner:
48,5 %
11 080,8
5 374,2
Valle kommune:
Bygland kommune:
Kvinesdal kommune:
Sirdal kommune:
2 643,4
425,9
532,4
1 772,5
49,2 %
7,9 %
9,9 %
33,0 %
Valle kommune
Bygland kommune
Kvinesdal kommune:
Sirdal kommune:
nat hk
2 643,4
425,9
5 809,0
2 202,5
1963-sum for Solhom kr.v.
11 080,8
omregn.fakt.
0,62
0,62
0,62
0,62
kW
1 639
264
3 602
1 366
kWh
14 356 711
2 313 144
31 550 055
11 961 999
6 870
60 181 909
-204-
Side 30
Tabell 4.16: Konsesjonskraft fra Solhom kraftverk – andre konsesjoner
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
396 Solhom
Fallhøyde: 212,6 m
Konsesjon:
%
10
Kgl.res. 16.6.1978 Erverv og regulering øvre Kvina (reg.-del)
Sum
Kraftverkskommune:
3
nat hk
nat hk
567
56,7
56,7
56,7
Kvinesdal kommune:
1,7
1,7
Fallkommuner:
48,5
56,7
Kvinesdal kommune:
27,5
27,5
Magasinkommuner:
48,5
56,7
27,5
46,8 %
7,1 %
8,9 %
37,1 %
27,5
27,5
27,5
27,5
12,9
2,0
2,5
10,2
kW
8
1
20
6
35
kWh
69 929
10 678
171 942
55 401
307 949
Valle kommune:
Bygland kommune:
Kvinesdal kommune:
Sirdal kommune:
Valle kommune
Bygland kommune
Kvinesdal kommune:
Sirdal kommune:
Sum for Solhom kr.v.
nat hk omregn.fakt.
12,9
0,62
2,0
0,62
31,7
0,62
10,2
0,62
56,7
0,62
Ingen overføringer i 1978-konsesjonen som har virkning for Solhom.
-205-
Side 31
Tabell 4.17: Konsesjonskraft fra Duge pumpekraftverk – 1963-konsesjonen
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
64 Duge
Fallhøyde: 236,6 m
Konsesjon:
Andel
10 %
Kraftverkskommune:
Forsand kommune:
Fallkommuner:
3%
7 803,0
48,5 %
7 803,0
3 784,5
3 784,5
1 033,2
2 751,3
2 751,3
765,7
2 751,3
1 985,6
2 751,3
7 803,0
3 784,5
Overføring til Svartevatn er oppumpet vannmengde fra Gravatn-ValevatnKilen.
Sirdal kommune:
27,3 %
Rest fallandel:
fallmeter
Forsand kommune (delt fall):
65,85
27,8 %
Sirdal kommune (delt fall):
65,85
27,8 %
Sirdal kommune:
104,90
44,3 % 72,2 %
236,60
Magasinkommuner:
Økning av
nat hk
nat hk
78 030
7 803,0
48,5 %
234,1
234,1
Valle kommune:
Bykle kommune:
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
Valle kommune
Bykle kommune
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
1963-sum for Duge kr.v.
163,8
1 611,6
1 100,5
908,5
4,3 %
42,6 %
29,1 %
24,0 %
nat hk
163,8
1 611,6
2 100,3
3 927,3
omregn.fakt.
0,62
0,62
0,62
0,62
7 803,0
kW
102
999
1 302
2 435
kWh
889 701
8 753 135
11 407 114
21 329 755
4 838
42 379 706
-206-
Side 32
Tabell 4.18: Konsesjonskraft fra Tjørhom kraftverk – 1963-konsesjonen
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
445 Tjørhom
Fallhøyde: 159,4 m
Konsesjon:
Andeler
10 %
Kraftverkskommune:
3%
Økning av
nat hk
nat hk
92 922
9 292,2
9 292,2
Sirdal kommune:
278,8
278,8
Fallkommuner:
48,5 %
9 292,2
Overføringer og fall ligger i Sirdal kommune
Sirdal kommune:
4 506,7
4 506,7
Magasinkommuner:
48,5 %
9 292,2
4 506,7
Valle kommune:
Bykle kommune:
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
159,5
1 569,4
1 071,6
1 706,2
3,5 %
34,8 %
23,8 %
37,9 %
Valle kommune
Bykle kommune
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
nat hk
159,5
1 569,4
1 071,6
6 491,7
1963-sum for Tjørhom kr.v.
9 292,2
omregn.fakt.
0,62
0,62
0,62
0,62
kW
99
973
664
4 025
kWh
866 359
8 523 490
5 820 048
35 257 729
5 761
50 467 627
-207-
Side 33
Tabell 4.19: Konsesjonskraft fra Tjørhom kraftverk – andre konsesjoner
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
445 Tjørhom
Fallhøyde: 159,4 m
Konsesjon:
%
10
Kgl.res. 1.8.1980 Hunnedalsoverføringen
Sum
Kraftverkskommune:
3
nat hk
nat hk
7 012
701,2
7 012
701,2
701,2
Sirdal kommune:
21,0
21,0
Fallkommuner:
48,5
Fallandel for Hunnedalsoverføringen 1980-kons.
Gjesdal kommune:
48,5
Magasinkommuner:
48,5
701,2
340,1
340,1
701,2
340,1
%
3,5 %
34,8 %
23,8 %
37,9 %
Valle kommune:
Bykle kommune:
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
Valle kommune
Bykle kommune
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
Gjesdal kommune:
Sum for Tjørhom kr.v.
nat hk omregn.fakt.
12,0
0,62
118,4
0,62
80,9
0,62
149,8
0,62
340,1
0,62
701,2
-208-
12,0
118,4
80,9
128,8
kW
7
73
50
93
211
435
kWh
65 377
643 194
439 189
813 544
1 847 053
3 808 357
Side 34
Tabell 4.20: Konsesjonskraft fra Tonstad kraftverk – 1963-konsesjonen
448 Tonstad
Fallhøyde: 440,9 m
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
Konsesjon:
Andeler
Kgl.res. 5.7.1963: Reg. og overf. SiraKvinavassdr.
Økning av
Konsesjonsvannkraften
kraft
nat hk
nat hk
10 %
538 897
53 889,7
Kraftverkskommune:
Sirdal kommune:
3%
53 889,7
1 616,7
1 616,7
Fallkommuner totalt:
48,5 %
53 889,7
26 136,5
Overføring til Tonstad etter 1963-konsesjonen:
Kvinesdal kommune:
Sirdal kommune:
Sum overføringer:
11 160,3
3 920,5
15 080,8
42,7 %
15,0 %
Sirdal kommune (rest fallandel):
11 055,7
Magasinkommuner:
48,5 %
53 889,7
26 136,5
Valle kommune:
Bygland kommune:
Kvinesdal kommune:
Bykle kommune:
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
Valle kommune:
Bygland kommune:
Kvinesdal kommune:
Bykle kommune:
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
1963-sum for Tonstad kr.v.
5 003,2
714,3
1 409,9
5 603,8
3 826,4
9 578,8
19,1 %
2,7 %
5,4 %
21,4 %
14,6 %
36,6 %
nat hk
5 003,2
714,3
12 570,2
5 603,8
3 826,4
26 171,7
omregn.fakt.
0,62
0,62
0,62
0,62
0,62
0,62
53 889,7
kW
3 102
443
7 794
3 474
2 372
16 226
kWh
27 173 503
3 879 741
68 271 137
30 435 548
20 782 140
142 143 668
33 412
292 685 737
-209-
Side 35
Tabell 4.21: Konsesjonskraft fra Tonstad kraftverk – andre konsesjoner
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
448 Tonstad Fallhøyde: 440,9 m
Konsesjon:
Kgl.res. 16.6.1978 Erverv og regulering Øvre Kvina (reg.-del)
Sum
Kraftverkskommune:
Sirdal kommune:
Fallandel for Hunnedalsoverf., 1980-kons.
Gjesdal kommune:
Rest fallandel etter Hunnedalsoverf:
%
10
10
nat hk
nat hk
2 939
293,9
18 925
1 892,5
2 186,4
3
2 186,4
65,6
65,6
48,5
48,5
2 186,4
1 892,5
1 060,4
917,9
917,9
142,5
Overføring til Tonstad ekskl. Hunnedalsoverf. utgjør 57,7 % av samlet tilløp.
%
Sirdal kommune:
15,0
Kvinesdal kommune:
42,7
21,4
60,9
Rest fallandel etter samtlige overføringer
Sirdal kommune:
60,3
60,3
100,0
Magasinkommuner:
48,5
Valle kommune:
Bygland kommune:
Kvinesdal kommune:
Bykle kommune:
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
Valle kommune:
Bygland kommune:
Kvinesdal kommune:
Bykle kommune:
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
Gjesdal kommune:
Sum for Tonstad kr.v.
19,4 %
2,6 %
5,2 %
20,7 %
14,1 %
38,0 %
nat hk omregn.fakt.
205,2
0,62
27,9
0,62
116,0
0,62
219,2
0,62
149,6
0,62
550,6
0,62
917,9
0,62
2 186,4
-210-
2 186,4
1 060,4
205,2
27,9
55,1
219,2
149,6
403,3
kW
kWh
127
1 114 639
17
151 733
72
630 044
136
1 190 306
93
812 770
341
2 990 189
569
4 985 095
1 356 11 874 776
Side 36
Tabell 4.22: Konsesjonskraft fra Åna-Sira kraftverk – 1963-konsesjonen
528 Åna-Sira
Fallhøyde: 47,0 m
Økning av
Andeler
nat hk
nat hk
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
Konsesjon:
Kgl.res. 5.7.1963: Reg. og overf. SiraKvinavassdr.
10 %
68 631
6 863,1
3%
6 863,1
205,9
205,9
48,5 %
6 863,1
3 328,6
Overføring til Åna-Sira etter 1963-konsesjonen:
Kvinesdal kommune:
31,0 %
Kraftverkskommune:
1 031,9
Rest fallandel fordeles:
Lund kommune:
Sokndal kommune:
Sum fall:
2 296,7
fallmeter
0,4
23,5
23,1
47,0
Magasinkommuner:
Valle kommune:
Bygland kommune:
Kvinesdal kommune:
Bykle kommune:
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
Bjerkreim kommune:
Lund kommune:
Valle kommune:
Bygland kommune:
Kvinesdal kommune:
Bykle kommune:
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
Bjerkreim kommune:
Lund kommune:
Sokndal kommune:
1963-sum for Åna-Sira kr.v.
nat hk
586,1
83,7
1 197,0
656,5
448,3
1 238,0
0,8
1 424,6
99,4
1 128,8
0,9 %
50,0 %
49,1 %
2 296,7
2 296,7
2 296,7
19,5
1 148,4
1 128,8
48,5 %
17,6 %
2,5 %
5,0 %
19,7 %
13,5 %
37,2 %
0,0 %
2,1 %
2,4 %
6 863,1
3 328,6
586,1
83,7
165,2
656,5
448,3
1 238,0
0,8
70,4
79,8
omregn.fakt.
0,62
0,62
0,62
0,62
0,62
0,62
0,62
0,62
0,62
0,62
6 863,1
kW
363
52
742
407
278
768
0
883
62
700
kWh
3 183 297
454 500
6 501 330
3 565 436
2 434 568
6 723 616
4 186
7 737 420
539 732
6 130 870
4 255
37 274 955
-211-
Side 37
Tabell 4.23: Konsesjonskraft fra Åna-Sira kraftverk – andre konsesjoner
528 Åna-Sira
Fallhøyde: 47,0 m
Økning av KonsesjonsKonsesjon:
vannkraften kraft
%
nat hk
nat hk
Kgl.res. 28.1.1955 Skår-Hauklandvassdraget
10
88
8,8
10
50
5,0
10
81
8,1
Kgl.res. 5.5.1961 Regulering og overføring i Finsåvassdraget
10
3 258
325,8
Kgl.res. 16.6.1978 Erverv og regulering Øvre Kvina (reg.-del)
10
313
31,3
10
2 017
201,7
Sum
5 807
580,7
Kraftverk nr./navn:
Innehaver nr./navn:
Kraftverkskommune:
Fallandel for Hunnedalsoverf- 1980-kons.
Gjesdal kommune:
Rest fallandel ekskl. Hunnedalsoverf.
Rest fallfordeling:
Lund kommune:
Sokndal kommune:
580,7
17,4
17,4
48,5
48,5
580,7
201,7
281,6
97,8
97,8
183,8
fallmeter
0,4
23,5
23,1
47,0
Magasinkommuner:
Valle kommune:
Bygland kommune:
Kvinesdal kommune:
Bykle kommune:
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
Bjerkreim kommune:
Lund kommune:
Valle kommune:
Bygland kommune:
Kvinesdal kommune:
Bykle kommune:
Forsand kommune:
Sirdal kommune:
Gjesdal kommune:
Bjerkreim kommune:
Lund kommune:
Sokndal kommune:
Sum for Åna-Sira kr.v.
3
0,9
50,0
49,1
100,0
183,8
183,8
183,8
1,6
91,9
90,3
48,5
17,6 %
2,4 %
4,7 %
18,8 %
12,8 %
39,1 %
0,0 %
2,0 %
2,5 %
580,7
281,6
49,6
6,8
13,3
53,0
36,2
110,1
0,1
5,7
7,0
nat hk omregn.fakt.
49,6
0,62
6,8
0,62
13,3
0,62
53,0
0,62
36,2
0,62
110,1
0,62
97,8
0,62
0,1
0,62
115,0
0,62
8,6
0,62
90,3
0,62
580,7
-212-
kW
31
4
8
33
22
68
61
0
71
5
56
544
kWh
269 366
36 668
72 371
287 652
196 416
597 835
531 304
338
624 615
46 660
490 672
3 153 898
Side 38
4.4 Konsesjonskraft fra andre kraftverk
Kommunene Sirdal, Bjerkreim, Lund og Flekkefjord ble i 1998-vedtaket tildelt konsesjonskraft fra de
tre kraftverkene Kuli, Osen og Finså i Finsåvassdraget, og fra Haukland kraftverk i
Skår/Hauklandvassdraget. Denne tildelingen ble ikke påklaget og er videreført i 2003-vedtaket.
I pkt. 1.6.2 er Dalane Energis konsesjon av 1991 behandlet, og det er vist til beregningsvedtak for
denne konsesjonen for kraftgrunnlag og konsesjonskraft av 26.9.2003.
For å gjøre bildet så komplett som mulig for kommunene og kraftverkseierne i denne saken, har vi
nedenfor i tabell 4.24 summert opp de aktuelle kraftgrunnlag med tilhørende fordelt konsesjonskraft.
Tabell 4.24: Kraftgrunnlag og konsesjonskraft fra andre kraftverk
Kraftverk i Finsåvassdraget:
Kuli
Osen
Finså
Haukland
Kraftverk i Skår/Hauklandvassdraget:
Konsesjoner:
Kgl.res. 1954, 1955, 1962, 1965 Haukland krv. regulering
Kgl.res. 7.6.1991 Haukland kraftverk - erverv
Kgl.res. 5.5. & 24.11.1961 og 1964 Finsåvassdraget regulering:
- Kuli kraftverk
- Osen kraftverk
- Finså kraftverk
Sum
%
10 %
10 %
10 %
10 %
10 %
3 612
3 120
22 028
3 333
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
nat.hk.
kraft
nat hk
nat hk
1 296
129,6
2 037
203,7
3 612
3 120
22 028
32 093
361,2
312,0
2 202,8
3 209,3
Fordelinger er gjort per kraftverk i 1998 (og 2003):
Kuli kraftverk:
Sirdal kommune
Osen kraftverk:
Sirdal kommune (kraftverk, fall og magasin)
Bjerkreim kommune (magasin)
100 %
361,2
310,8
1,2
Finså kraftverk:
Sirdal kommune (kraftverk, fall og magasin)
Bjerkreim kommune (magasin)
Haukland kraftverk:
Lund kommune
Sirdal kommune:
Bjerkreim kommune:
Lund kommune:
Sum
2 196,5
6,3
100 %
nat hk omregn.fakt.
2 868,5
0,6
7,5
0,6
333,3
0,6
3 209,3
333,3
kW
1 721
5
200
1 926
Det er regnet virkningsgrad på 82 %, omregningsfaktor 0,6 og brukstid 8 760 timer i året.
-213-
kWh
15 076 836
39 420
1 751 825
16 868 081
Side 39
4.5 Supplement vedrørende konsesjonskraftfordeling
Den fordeling av konsesjonskraft som ligger inne i NVEs konsesjonsdatabase, og som ved forespørsler
har vært den som er formidlet i utskrifter over tildelt konsesjonskraft, er fra samlevedtak 16.12.1985
og vedtak for Hunnedalsoverføringen & Skår- og Hauklandvassdraget av 28.4.1986 med senere
rettelser. I sum gir disse to tildelinger 538,2 GWh fra SKK sine syv kraftverk, etter OEDs
klageavgjørelse 15.1.1988 vedrørende Hunnedalsoverføringen. (1985-vedtaket er omtalt i pkt. 1.3 og
4.1 i oversendelsesbrevet.)
Tabell 4.25: Konsesjonskraft fra SKKs syv kraftverk etter de aktuelle konsesjoner (Tall i GWh)
Kraftverk
NVEs anbefaling
2003-vedtaket
1998-vedtaket *)
1985-vedtaket
Roskrepp
10,4
10,4
10,2
10,2
Kvinen
21,8
21,8
21,4
21,7
Solhom
60,5
60,5
59,4
60,0
Duge
42,4
42,1
37,0
32,2
Tjørhom
54,3
55,2
47,9
46,4
Tonstad
304,6
314,4
319,8
322,1
Åna-Sira
40,4
41,8
51,1
45,6
Summert
534,3
546,1
546,8
538,2
*) Slik SKK har korrigert NVEs vedtak, jfr. kommentar i pkt. 4.5.2 i oversendelsesbrevet.
Tabellen viser endringen fra 2003-vedtaket til NVEs anbefaling i klagesaken, og i tillegg ser vi
forskjeller mellom kraftverkene. Endringer fra 1985-vedtaket og 1998-vedtaket til dagens beregning
fremkommer hovedsakelig som følge av endret beregningsmetodikk og forskjellig pumpevolum, og i
tillegg regnefeilen og andre forhold vi har beskrevet i pkt. 3.1.2 i oversendelsesbrevet.
I tabell 4.26 – 4.28 nedenfor følger oversikter over fordeling av konsesjonskraft på kommunene fra
NVEs anbefaling i klagesaken, fra NVEs vedtak 25.4.2003 og fra SKKs fordeling av 1.1.1999.
-214-
Side 40
Tabell 4.26: Fordeling av konsesjonskraft etter NVEs anbefaling.
Fordeling av konsesjonskraft i Sira-Kvinavassdragene
Kommune
1963
Valle
Bygland
Kvinesdal
Bykle
Forsand
Sirdal
Gjesdal
Bjerkreim
Flekkefjord
Lund
Sokndal
60 088 794
9 468 211
104 929 303
50 605 683
39 913 906
227 132 065
Summert
Andre
Sum SKK
(Tall i kWh)
Andre krv.
62 348 224
10 377 026
106 242 849
52 083 641
40 923 091
232 820 703
7 363 453
4 469
11 486 615
4 076 660
6 541 204
15 076 836
4 131
10 862 000
4 030 000
6 050 533
2 259 430
908 815
1 313 546
1 477 957
1 009 186
5 688 637
7 363 453
338
624 615
46 660
490 672
513 084 625
21 183 309
534 267 934
16 868 081
39 420
1 751 825
Sum kommune
62 348 224
10 377 026
106 242 849
52 083 641
40 923 091
247 897 539
7 363 453
43 889
11 486 615
5 828 485
6 541 204
551 136 015
Forklaring til kolonner:
1963:
Bidrag fra hovedkonsesjonen av 5.7.1963
Andre:
Bidrag fra konsesjoner av 1977, 1978, 1980, Finsåvassdraget og
Skår/Hauklandvassdraget.
Sum SKK:
Konsesjonskraft som er tildelt kommunene fra Sira-Kvina Kraftselskap sine syv
kraftverk, fra de konsesjoner de nytter.
Andre krv.:
Konsesjonskraft tildelt kommunene fra Agder Energi AS (Kuli, Osen og Finså krv.)
og Dalane Energi AS (Haukland krv.)
Totalt tildelt konsesjonskraft fra alle de behandlede konsesjoner i 1998-vedtaket,
Sum kommune:
og det omgjorte 2003-vedtaket
-215-
Side 41
Tabell 4.27: Tildeling av konsesjonskraft per 1.1.1999 etter informasjon fra SKK
Fordeling av konsesjonskraft fra SKK pr. 1.1.1999
SKKs fordeling i brev 3.9.1998:
Kommune
1963
Andre
Sum SKK
62 118 000
9 620 000
151 822 000
33 204 000
51 547 000
212 471 000
7 357 000
11 016 000
4 155 000
3 523 000
546 833 000
Valle
Bygland
Kvinesdal
Bykle
Forsand
Sirdal
Gjesdal
Flekkefjord
Lund
Sokndal
62 118 000
9 620 000
151 822 000
33 204 000
51 547 000
205 223 000
10 862 000
4 030 000
3 508 000
7 248 000
7 357 000
154 000
125 000
15 000
Summert
531 934 000
14 899 000
Andre krv.
15 076 785
681 178
15 757 963
Sum kommune
62 118 000
9 620 000
151 822 000
33 204 000
51 547 000
227 547 785
7 357 000
11 016 000
4 836 178
3 523 000
562 590 963
Forklaring:
Tilsvarende tall som er nyttet av SKK for fordeling fra 1.1.1999.
Andre her, er Hunndedal (1980) og Skår-Haukland i Åna-Sira.
Andre krv.: Er kraftverkene i Finså og Haukland i Skårsvassdraget.
Tabell 4.28: Fordeling av konsesjonskraft etter vedtak 25.4.2003
NVEs fordeling i vedtak 25.4.2003:
Kommune
1963
Andre
Sum SKK
Valle
Bygland
Kvinesdal
Bykle
Forsand
Sirdal
Gjesdal
Flekkefjord
Lund
Sokndal
64 610 000
9 423 000
109 029 000
53 400 000
39 120 000
241 694 000
7 364 000
11 016 000
4 155 000
6 416 000
-
64 610 000
9 423 000
109 029 000
53 400 000
39 120 000
241 694 000
7 364 000
11 016 000
4 155 000
6 416 000
Summert
546 227 000
-
546 227 000
Forklaring:
Kolonne 1963:
Andre krv.
15 076 785
681 178
15 757 963
Skal her dekke alt unntatt fra krv. i Finså og Skår/Haukland
-216-
Sum kommune
64 610 000
9 423 000
109 029 000
53 400 000
39 120 000
256 770 785
7 364 000
11 016 000
4 836 178
6 416 000
561 984 963
HV-notat 2015
Til:
Per Christian Bøe
Fra:
Thomas Væringstad
Sign.:
Ansvarlig:
Sverre Husebye
Sign.:
Dato:
21.04.2015
Saksnr.:
200800110-41
Arkiv:
911-511.3/026.Z og 25.Z
Kopi:
Beregning for kraftgrunnlag: Sira-Kvina – reguleringskonsesjon av 05.07.1963.
Oppdatering.
Det vises til henvendelse fra KV der HV er blitt bedt om å sjekke beregningen i Sak nr 200800110-21
av vannføringsøkningen i bestemmende år for Duge og nedenforliggende kraftverk Tjørhom, Tonstad
og Åna-Sira. Kraftgrunnlaget beregnes etter nye prinsipper vedtatt i Direktørmøte den 21.05.2002 og
senere gjeldende praksis.
Regulert vannføring i bestemmende år og vannføringsøkningen:
Kraftverk
Duge:
Tjørhom:
Tonstad:
Åna-Sira:
Regulert vannføring
25,7 m3/s
47,2 m3/s
99,6 m3/s
135,9 m3/s
Vannføringsøkning
24,7 m3/s
47,0 m3/s
95,4 m3/s
118,8 m3/s
Vi gjør oppmerksom på at beregningsresultatet ovenfor gjelder for totalt regulert vannføring og
tilhørende økning for de aktuelle kraftverkene. For de reguleringene som allerede har fått fastsatt og
fordelt sin regulerte vannføring og økning til nedstrøms kraftverk, vil økningen komme som fradrag
fra de nye beregningene ovenfor. Ta kontakt med saksbehandler dersom noe er uklart.
Beregningen er kvalitetskontrollert av Seija Stenius.
-217-
Side 2
Grunnlagsdata
Figur 1. Oversikt over reguleringene i Sira-Kvina.
-218-
Side 3
Tabell 1. Areal, tilsig og magasinvolum for kraftverkene i Sira-Kvina. Verdiene gjelder for delfeltene
mellom kraftverkene.
Kraftverk
Areal
Tilsig 1961-90
Magasin
km2
mill. m3
m3/s
mill. m3
%
Roskrepp
281,7
597,97
18,962
684,0
114,4
Kvinen
131,4
290,70
9,218
104,0
35,8
Solhom
324,8
681,18
21,600
275,0
40,4
207,6
809,74
25,677
1400,0
172,9
Tjørhom
421,2
835,05
26,479
312,0/351,2
37,4/42,1
3
458,8
903,13
28,638
70,0
7,8
Kuli
27,6
78,31
2,483
40,0
51,1
Osen
34,8
84,7
2,686
60,0
70,8
Finså
31,3
78,81
2,499
22,0
27,9
Virak
22,1
45,15
1,432
0
0
Oftedal I
14,3
30,04
0,953
0
0
Oftedal II
57,8
111,72
3,543
0
0
Haukland
14,5
33,64
1,067
8,5
25,3
Drivdal
20,5
38,86
1,232
0
0
697,5
1277,52
40,510
155,0
12,1
Duge
1
1, 2
Tonstad
Åna-Sira
3
Alle opplysningene er hentet fra NVEs GIS-database. Tilsiget gjelder for perioden 1961-90 og er
hentet fra avrenningskartet for samme periode.
1
Inkl. et midlere pumpevolum på 220 mill. m³ som bygger på observert pumpevolum i perioden 1979
til 2000. Pumpingen skjer fra Tjørhoms felt, og Tjørhom er derfor fratrukket samme volum.
2
I brev fra Sira Kvina er kun 312 mill. m³ av magasinet nyttbart gjennom Tjørhom kraftverk, mens
nedenforliggende kraftverk kan benytte hele magasinet på 351,2 mill m3 via omløpstapping. Dette
avviker fra størrelsen på magasinvolumet oppgitt i GIS-databasen.
3
Tre felt (Øksendalsfeltene) gitt i senere konsesjon og overført til Tonstad, er i beregningene
tilbakeført til lokalfeltet til Åna-Sira.
-219-
Side 4
Tabell 2. Totalt areal og tilsig ved kraftverkene i Sira-Kvina.
Kraftverk
Areal
Tilsig 1961-90
km2
mill. m3
m3/s
Roskrepp
282
597,97
18,96
Kvinen
413
888,67
28,18
Solhom
738
1569,85
49,78
208
809,74
25,68
Tjørhom
629
1644,79
52,16
Tonstad
1826
4117,77
130,57
Kuli
27,6
78,31
2,48
Osen
62,4
163,01
5,17
Finså
93,7
241,82
7,67
Virak
22,1
45,15
1,43
Oftedal I
14,3
30,04
0,95
Oftedal II
72,1
141,76
4,50
Haukland
14,5
33,64
1,07
Drivdal
20,5
38,86
1,23
Duge
1
Åna-Sira
2746
5896,52
186,98
1
Inkl. et midlere pumpevolum på 220 mill. m³ som bygger på observert pumpevolum i perioden 1979
til 2000.
Beregning av regulert vannføring og vannføringsøkning
Med regulert vannføring menes den jevne vannføringen som kan holdes i et kraftverk i
lavvannsperioden. Regulert vannføring beregnes ved hjelp av en reguleringskurve som viser
sammenhengen mellom regulert vannføring og magasinprosent.
Regulert vannføring i et vassdrag er avhengig av magasinenes evne til å jevne ut det uregulerte tilsiget,
og beregnes ved å summere den regulerte vannføringen for vassdragets beregningspunkter.
Beregningspunktene ligger alltid ved et kraftverk, og bestemmes etter følgende regler:
Dersom det øvre regulerte feltet har høyere magasinprosent enn delfeltet nedenfor vil det nedre
regulerte feltet ikke kunne jevne ut mer enn sitt delfelt. Den regulerte vannføringen i det nedre feltet
vil da være lik regulert vannføring fra det øvre feltet med tillegg av regulert vannføring fra det nedre
feltet.
Dersom det nedre regulerte feltet har høyere magasinprosent enn det øvre feltet har denne reguleringen
mulighet til å jevne ut mer enn sitt delfelt. Beregningsmessig behandles da de to regulerte feltene som
ett når den regulerte vannføringen beregnes.
Dette gir beregningspunkt for kraftverkene i Sira-Kvina som gitt i tabell 3.
-220-
Side 5
Tabell 3. Beregningspunkter i Sira-Kvina.
Beregningspunkt
Areal
Tilsig 1961-90
Magasin
km2
mill. m3
m3/s
mill. m3
%
281,7
597,97
18,962
684,0
114,4
456,2
971,88
30,818
379,0
39,0
207,6
809,74
25,677
1400,0
172,9
Tjørhom
421,2
835,05
26,479
312,0/351,2
37,4/42,1
Tonstad
458,8
903,13
28,638
70
7,8
62,4
163,03
5,170
100,0
61,3
31,3
78,81
2,499
22,0
27,9
14,5
33,64
1,067
8,5
25,3
Roskrepp
1
Solhom
Duge
2
2,3
Osen
4
Finså
Haukland
5
Åna-Sira
1271
2406,42
76,307
225,0
9,3
1
Inkl. felt til Kvinen
2
Tillagt / fratrukket pumpevolum på 220 mill. m3
3
Kun 312 mill. m³ av magasinet nyttbart gjennom Tjørhom kraftverk, mens nedenforliggende
kraftverk kan benytte hele magasinet på 351,2 mill m3 via omløpstapping.
4
Inkl. felt til Kuli
5
Inkl. feltene til Tonstad, Virak, Oftedal I + II og Drivdal.
Minstevannføring
Det gis kun fradrag for pålagt minstevannføring som ikke kan nyttes i produksjonen, dvs forbitapping
og pålegg i overførte felt.
For minstevannføringspålegg som er differensiert over året, regnes det ut et årsmiddel som er vektet i
forhold til hvor mange dager de ulike påleggene gjelder.
Minstevannføringspålegget korrigeres deretter med reguleringsprosenten for å finne effektivt vanntap
for kraftverket. Evt. uregulerte felt mellom slippstedet og påleggsstedet vil bidra til å opprettholde
minstevannføringspålegget med feltets avrenning og kommer derfor i fradrag før beregning av eff.
minstevannføringspålegg. Denne beregningen baserer seg på varighetskurven for restfeltet.
Hunnedalsoverføringen:
I Dirdalsvassdraget skal det ved Øvstabøstølen holdes en minstevannføring på 0,3 m³/s i tiden 15. april
– 15. sept. Mellom slippstedet (Hunnevatn) og Øvstabøhølen er det et restfelt på 11,5 km². Ut fra
varighetskurven for et representativt felt (26.26 Jogla) er det beregnet at restfeltet gir et bidrag på
0,26 m³/s.
Korrigert minstevannføringspålegg: (0,30 – 0,26) · 154/365 m³/s = 0,017 m³/s.
-221-
Side 6
Rafoss vannmerke (Kvina):
I tiden 1.mai til 30.september skal det holdes en minstevannføring ved Rafoss vm på 3,7 m³/s og
videre skal det i tiden 1.oktober til 30.april holdes en minstevannføring på 1,3 m3/s.
Mellom slippsted og Rafoss er det et restfelt på 340 km2. Ut fra varighetskurven for et representativt
felt (25.8 Mygland) er det beregnet at restfeltet i snitt gir et bidrag på 2,82 m³/s i perioden 1/5 – 30/9
og 1,05 m³/s i perioden 1/10 – 30/4.
Korrigert minstevannføringspålegg:
(3,70 – 2,82) · 153/365 + (1,30 – 1,05) · 212/365 m³/s = 0,514 m³/s.
Reguleringskurve
Reguleringskurven konstrueres ved hjelp av en representativ stasjon som gjenspeiler uregulerte
forhold. Rød-, grønn- og blå kurve viser hhv. reguleringskurve i ugunstigste, bestemmende og median
år. Følgende stasjoner er benyttet:
For Tonstad og alle oppstrøms kraftverk benyttes målestasjon 26.4 Fidjelandsvatn (1961-90).
For kraftverkene Osen, Finså og Haukland benyttes målestasjon 26.20 Årdal (1961-1990).
For det lokale nedslagsfeltet til beregningspunktet Åna-Sira benyttes målestasjon 26.8 Lundevatn
(1934–64).
Figur 2. Reguleringskurve for målestasjon 26.4 Fidjelandsvatn (1961 – 1990)
-222-
Side 7
Figur 3. Reguleringskurve for målestasjon 26.20 Årdal (1961 – 1990)
Figur 4. Reguleringskurve for målestasjon 26.8 Lundevatn (1934 – 1964)
-223-
Side 8
Alminnelig lavvannføring
Alminnelig lavvannføring blir beregnet med utgangspunkt i en måleserie fra et uregulert felt. Fradrag
for alminnelig lavvannføring gjøres for naturlig nedbørfelt.
Duge: 4,5 l/s km² (26.4 Fidjelandsvatn, 1920 – 69)
Tjørhom: 7,0 l/s km² (27.16 Bjordal, 1988 - 2011)
Tonstad: 5,5 l/s km² (26.6 Lindeland, 1913 – 69)
Åna-Sira: 9,0 l/s km² (26.8 Lundevatn, 1897 – 64)
Regulert vannføring for beregningspunktene
Roskrepp
Areal: 282 km2
Tilsig: 597,97 mill m3 eller 18,962 m3/s
Magasin: 684,0 mill m3 eller 114,4 %.
Reguleringskurve: 26.4 Fidjelandsvatn.
Regulert vannføring i bestemmende år: 97,2 % av 18,962 m3/s
= 18,431 m3/s
Areal: 456 km2
Magasin: 379,0 mill m3 eller 39,0 %
Reguleringskurve: 26.4 Fidjelandsvatn
Regulert vannføring i bestemmende år: 82,0 % av 30,818m3/s
= 25,271 m³/s
Duge
Areal: 208 km2
Tilsig: 589,74 mill m3
Tillegg pumpevolum: 220 mill m3
Totalt tilsig til Duge: 809,74 mill m3 eller 25,677 m3/s
-224-
= 25,677 m3/s
Side 9
Tjørhom
Areal: 421 km2
Tilsig: 1055,05 mill m3
Fratrekk pumpevolum: 220 mill m3.
Totalt tilsig: 835,05 mill. m3 eller 26,479 m3/s
Magasin (Tjørhom): 312,0 mill m3 eller 37,4 %
Magasin (kraftverk ndf. Tjørhom): 351,2 mill m3 eller 42,1 %
Regulert vannføring i bestemmende år (Tjørhom): 81,4 % av 26,479 m3/s = 21,554 m³/s
Regulert vannføring i bestemmende år (krv. ndf. Tjørhom): 83,1 % av 26,479 m3/s = 22,004 m³/s
Tonstad
Areal: 459 km2
Tilsig: 903,13 mill m³ eller 28,638 m³/s
= 8,591 m3/s
Osen (inkl. Kuli)
Areal: 62,4 km2
Reguleringskurve: 26.20 Årdal
= 4,793 m3/s
Finså
Areal: 31,3 km2
-225-
= 1,999 m3/s
Side 10
Haukland
Areal: 14,5 km2
= 0,833 m³/s
Åna-Sira (inkl. Tonstad, Virak, Oftedal I + II, Drivdal)
Areal: 1271 km2
Reguleringskurve: 26.8 Lundevatn
-226-
= 37,314 m3/s
Side 11
Regulert vannføring i bestemmende år og vannføringsøkningen for kraftverkene
Roskrepp
= 18,431 m3/s
Regulert vannføring i bestemmende år:
Solhom
Regulert vannføring i bestemmende år: (18,431 + 25,271) m3/s
= 43,702 m³/s
Duge
= 25,677 m3/s
Alminnelig lavvannføring naturlig felt: 4,5 l/s/km2 · 208 km2
= 0,936 m3/s
Vannføringsøkning: (25,677 – 0,936) m3/s
= 24,741 m3/s
Tjørhom
= 47,231 m3/s
Effektiv minstevannføring: 47,231/52,156 · 0,017 m3/s
= 0,015 m3/s
Regulert vannføring i bestemmende år m/minstevf.:
(47,231 – 0,015) m3/s
= 47,216 m3/s
Alminnelig lavvannføring naturlig felt: 7,0 l/s/km2 · 26,3 km2
= 0,184 m3/s
= 47,032 m3/s
Regulert vannføring i bestemmende år (krv. ndf. Tjørhom):
(25,677 + 22,004 – 0,015) m3/s
= 47,666 m³/s
Tonstad
Regulert vannføring i bestemmende år: (47,666 + 8,591 + 43,702) m3/s = 99,959 m3/s
Effektiv minstevannføring: 99,959/130,574 · 0,514 m3/s
= 0,393 m3/s
(99,959 – 0,393) m3/s
= 99,566 m3/s
Alminnelig lavvannføring naturlig felt:
To likeverdige inntak (Kvina + Ousdalsvatn)
5,5 l/s/km2 · 755 km2
= 4,153 m3/s
= 95,413 m3/s
Osen
= 4,793 m3/s
-227-
Side 12
Finså
= 6,792 m3/s
Haukland
= 0,833 m³/s
Åna-Sira
(47,666 + 43,702 + 6,792 + 0,833 + 37,314) m3/s
= 136,307 m3/s
Effektiv minstevannføring (Tonstad):
= 0,393 m3/s
(136,307 – 0,393) m3/s
= 135,914 m3/s
Alminnelig lavvannføring naturlig felt: 9,0 l/s/km2 · 1900 km2
= 17,100 m3/s
= 118,814 m3/s
-228-
Vedlegg 3
(Til sak NVE 200800110 – 27)
026.Z-025.Z: Sira-Kvina vassdraget
Oversikt fra NVE Atlas 20.3.2013
Oversendelse til OED i klagesak for kraftgrunnlag,
konsesjonsavgifter og -kraft
Vedlegg 3
(NVE 200800110 – 27)
-229-
Sira-Kvina-utbyggingen, oversikt over byggetrinnene
Vedlegg 4 (NVE 200800110-27)
Kopiert fra St.prp.nr. 139 (1973-74)
Vedlegg 4 (NVE 200800110-27)
-230-
Vedlegg 5 (NVE 200800110-27)
Sira-Kvina og byggetrinnene
Sira-Kvinautbyggingen 1963 - 1983
Byggetrinnene oppsummert
Nedenfor har vi oppsummert de mange byggetrinn i Sira-Kvinautbyggingen, som har pågått i mange år
og etter mange konsesjoner. Tabellen er skilt i to, med regulering/overføring og kraftverk.
Trinn Kgl.res.
1
2
3
Regulering & overføring
Kraftverk (vassdrag)
5.7.1963 Reguleringer og overføringer i Sira- og
Kvinavassdragene, kombinert utbygging.
Roskreppfjorden, Kvifjord/Nesjen, Homstølvatn –
dvs. overføring av Kvina til Tonstad (Sira)
Tonstad (Sira)
Sirdalsvatn, Lundevatn
Åna-Sira (Sira)
21.11.1967 Gravatn/Valevatn/Kilen, Tjørhomvatn, Ousdalsvatn,
og overføring av flere felter. Dvs. Sira-grenen til
Tonstad.
Ingen nye magasiner, men flere overføringer tas i
bruk i begge vassdrag.
Utvidelser i begge krv.
Solhom (Kvina)
Tjørhom (Sira)
4.1
28.6.1974 Svartevatn
4.2
28.6.1974 (Pga flerårsmagasinet i Svartevatn er det oftest
snakket om to deler av dette byggetrinnet. Duge var
også opprinnelig søkt bygget ut i to trinn, men ble
senere endret til ett trinn med pumpe.)
Duge (Sira)
5.1
24.6.1977 En liten overføring Skjervassfeltet til Roskrepp krv.
Roskrepp (Kvina)
5.2
16.6.1978 Øyarvatn (magasin fra 15.7.1981)
Kvinen (Kvina)
1978-utbyggingens kraftgrunnlag definert til
40 000 nat.hk. (St.prp. 125) for avgiftene.
6
1.8.1980 Hunnedalsoverføringen
Overføring med pumpe
St.prp. nr. 114/Innst. S. nr. 293 – 1979-80.
”Komiteen vil vise til at utbyggingen av Sira-Kvina
har foregått i 5 byggetrinn. Dette er siste trinn som
vil bringe den gjennomsnittlige årsproduksjon opp i
ca. 6 TWh.”
I NVEs utsendelse VK-notat 28/1999 er også 6. byggetrinn notert for perioden 1985-92 med aggregat 5 i
Tonstad 2, og aggregat 3 i Åna-Sira.
Det er litt usikkert om 6. byggetrinn er en offisiell betegnelse, men det er ført opp som det man da trodde
var siste epoke i Sira-Kvina-utbyggingen. I 2007 fikk SKK nok en overføringstillatelse, Øksendal til
Tonstad.
-231-
Hovedmagasinene i Sira-Kvina-systemet (Kilde: Sira-Kvina Kraftselskap, SKK)
Vedlegg 6 A
(NVE 200800110-27)
Sira-Kvinautbyggingen har en total magasinkapasitet på hele 5,6 TWh som demmes opp av 50 dammer og overføres i ca 100 km tunnel.
Med dette har Sira-Kvina en av landes største magasinbeholdninger.
-232-
7
Vedlegg 7 A
(NVE 200800110 - 27)
Manovreringsreglement
for SiraFastsatt
ved
og Kvinavassdragene.
kg1.
resolusjon
1.
Siravassdraget.
Reguleringsgrenser:
Landevuln.
H.R.V. (hoveste
regulerte
vannstand)
kote 48,5
L.R.V. (laveste
regulerte
vann44,0
stand)
Reguleringshoyde
1,5 m. 2,3 m opp og 2,2 m
ned.
Ved florn skal vannstanden
ikke stige hoyere
enn tilsvarende naturlige flomstigning
uten
regulering.
H. ref. (hoydereferanse)
N.G.O. Sirnes 54,151.
Magasin Sirdalsvutn.
H.R.V
kote 49,5
5
47,5
L.R.V.
Reguleringshoyde
2,0 m ved senkning.
Ved flom skal vannstanden
ikke stige høyere
enn tilsvarende naturlige flomstigning
uten
regulering.
H. ref. FM 53,362 i N.V.E.s vassdragsnivellement L.nr. 501, Sira.
Magasin Tjorhomvutn.
Dam Handelandsvatn
:
H.R.V.
kote 497,6
L.R.V.
- 492,0
Reguleringshoyde
5,6 m ved oppdemming.
Ved maksimal flom skal H.R.V. ikke overstiges.
•
Tjorhomvatn :
H.R.V.
kote
»
L.R.V
Reguleringshoyde
Ved maksimal flom skal vannstanden
stige høyere enn tilsvarende naturlig
stigning uten regulering.
H.ref. N.G.O. Skrubbelenshovet
510,255.
497,6
495,0
ikke
flom-
Magasin Onsdalseatn.
Ousdalsvatnene:
H.R.V.
kote 497,6
L.R.V.
» 482,0
Reguleringshoyde
Myrstøltjern:
H.R.V.
L.R.V.
Reguleringshoyde
kote
497,6
» 494,0
5.
juli
1953.
Ved maksimal beregnet flon-. kan vannstanden
stige ea. 0,5 m over H.R.V.
H.ref. NF 7 484,010 i Norsk Oppmåling og
Flykartleggings
nivellement
(N.O.F.).
Kilen
1"«7(r1/t
Gru-atn.
Dam Nilen :
H.R.V.
kote 660,0
L.R.V
628,0
Reguleringshoyde
H.ref. FM 30 493,967 N.V.E. L.nr. 503.
.1/((gw:in
Flateholen :
H.R.V.
L.R.V
Reguleringshoyde
kote 660,0
636,0
Svartevatn :
H.R.V.
L.R.V
Reguleringshoyde
kote 660,0
» 646,0
Anstolhølen:
H.R.V
L.R.V
Reguleringshoyde
kote 660,0
» 650.0
Dam Digea:
H.R.V.
kote 660.0
L.R.V.
» 580,0
Reguleringshoyde
H.ref. FM 580,362 N.O.F.
Valevatn :
H.R.V.
L.R.V.
Reguleringshoyde
ned.
kote 660,0
625,0
35,0 m, 26,0 m opp og 9,0 m
Gravatn:
H.R.V.
kote 660.0
L.R.V.
» 625,0
Reguleringshoyde
35,0 m, 22,0 m opp og 13,0 m
ned.
H.ref. NF 16 665,556 N.O.F.
Ved maksimal flom kan vannstanden
i Kilen
Valevatn
Gravatn
magasinet
stige ea.
1,0 m over H.R.V. Flommene avledes v. hj.
a. flomløp ved Kilen og Digeå dammene.
Magasin Svarteratn.
Svartevatn:
H.R.V.
kote 899,0
» 780,0
L.R.V.
Reguleringshøyde
H.ref. FM 38 784,144 N.V.E. L.nr. 504.
-233-
8
Svåhellervatn:
H .R. V... .............. .......... . .. . ..... . kote 899,0
L.R. V. ." ......... "." .... " .... "."""
» 790,0
Reguleringshøyd e 109,0 m ved oppdemming.
Lonevatn:
H .R.V . . " ....... "" ... " " ... " ........ " kote 899,0
L.R.V . .........................
. . ....... ..
» 824,0
Reguleringshøyde
Aurevatn:
H.R.V .........
.... " ... " ........ " " . . ". kote 899,0
L.R. V. . " ... """. " ...... " .... " .... ".
» 830,0
Reguleringshøyde
L. Aurevatn:
H.R.V. " .. . ...... " . ." . " .... " ....... ". kote 899,0
L .R. V ........ . ... "" ... " ..... ".........
» 835,0
Reguleringshøyde
Hyttevatn :
H.R. V. " .. . . " .... "." .. ... .. . ."..... . .. kote 899,0
L.R.V . . " .... . ... "" .. " " . . . " .... ".. ..
» 864,0
Reguleringshøyde
Såtjern:
H.R.V ...............
" . ." . .. . " ... " .. ". kote 899,0
L.R .V. " ..............
." . .. . ". " ... "."
» 872,0
Regul eringshøyde 27,0 m ved oppdemming.
Storevatn:
H.R.V ... " ... .. "."" .." .... ."" .. "." kote 899,0
L .R.V. "" .. " .. "" .. " ... . .. . "" . " ....
» 891,0
Regul eringshøyde 8,0 m ved oppdemming.
Ved maksimal flom kan vannstanden i Svartevatnmagasinet
stige ca. 1,0 m over H.R.V.
Overføringer:
Overføringer
til
t i lløpstunn el en for
kraft verk .
Tonstad
Vassføringen
i hovedelven Sira utnyttes
over fallet mellom Tjørhomvatn
og Sirdalsvatn i Tonstad kraftverk.
Dessuten utnyttes
vassføringen
i følgende sideelver ved overføring til tilløpstunnelen
for Tonstad kraftverk:
Ousdals elven :
Ved oppdemmingen
497,6 føres samtidig
29 km 2 i Ousdalselven
føring på 50 mill.
av Ousdalsvatn til kote
avløpet fra et felt p å
med en midlere å rsvassinn i tilløpstunnelen.
Lundebekken:
V. hj. a . en grentunnel og skråsjakt opp til
Midstølvatn på kote 575 føres av løpet fra et
felt på 8 km 2 i Lundebekken med en midlere
årsvassføring
på 15 mill. m 3 inn i tilløpstunnelen.
Lilandså:
Fra et punkt på ca. kote 500 føres avløpet
fra et felt på 26 km 2 i Lilandselven med en
midlere årsvassføring
på 50 mill. m 3 ned i tilløpstunnelen gjennom en sj a kt .
Rostølbekken:
V. hj. a. en grentunnel og skråsjakt opp til
Rostøltjern
på kote 518 føres avløpet fra et
felt på 7 km 2 i Rostølbekken med en midlere
årsvassføring
på 12 mill. m 3 inn i tilløpstunnelen .
Guddalsbekken:
Fra et tjern på kote 614 overføres avløpet
fra et felt på 2 km 2 i Guddalsbekken med en
på 3 mill. m 3 til Rostøltjern og videre inn i tilløpstunnelen
sammen
med avløpet herfra.
Ljosdalselven:
Fra et punkt på ca . kote 500 føres avløpet
fra et felt på 15 km 2 i Ljosdalselven med en
på 30 mill. m 3 ned i
tilløpstunnelen
gjenno m en sjakt.
Ersbekken:
Fra et punkt på ca. kote 500 fø r es avløpet
fra et felt på 3 km 2 i Ersbekken med en midlere årsvassføring
på 5 mill . m3 ned i tilløpstunnelen gjennom en sjakt.
Føreelven:
V. hj. a. en gre ntunnel og skråsjakt opp til
Førevatn på kote 522,8 føres avløpet fra et
felt på 20 km 2 i Føreelven med en midlere
årsvassføring
på 35 mill. m 3 inn i tilløpstunnelen.
Ov erføring er til
magasinet.
Kil en-Vale
v atn-Gravatn
Vassføringen
i hovedelven
Sira utnyttes
over fa llet mellom Kilen-Valevatn-Gravatn
magasinet og Tjørhomvatn
i Tjørhom kraft verk. Dessuten utnyttes vassføringe n i Digeå
og Gravasså fra samme nivå.
Til Gravatn overføres også Skreå.
Digeå:
Ved oppdemmingen
av Digeå overføres et
felt på 137 km 2 med en midlere årsvassføring
på 320 mill. m 3 til Tjørhom kraftverk.
Gravasså:
Ved oppdemmingen av Gravatn utnyttes et
felt på 25
med en mid lere årsvassføring
på 45 mill. m 3 i Tjørhom kraftverk og over føres derved også til Tonstad kraftverk.
-234-
..
9
Overføring fra Skr eå felten e:
Øverste delen av Skre åvassdrag et ov erfør es
til Gravatn v. hj. a. oppdemming , kanaliserin g
og overføringstunneler.
Vatsvollvatn på kote
720 demmes 3 m og avløpet føres over til indre
Skre åvatn på kote 718 gjennom en kort kanal
fra Langevatn på kote 721.7. Fra indre Skreåvatn føres vannet videre i tunnel til Smo gevatn på kote 685 og tar på veien inn avløpet
fra Kvednhustjernet
på kote 737 gjennom en
kort tunnel og skråsjakt . Fra Smogervatn
overføres det samlete avløp fra disse felter,
32
med en midlere årsvassføring
på 55
mill. m=i, til Gravatn.
Ov erføring
j·
til Svartevatnmagasi
net .
V. hj. a. tunneler overføres avløpet fra de
øverste felter i Taumevassdraget
til Aurevatn.
Fra et tjern på kote 901 i Stordalen overføres
av løpet g j ennom en tunnel til lille Storevatn
på kote 956 som demmes 1 m i høyde med
Storevatn II på kote 957. Fra Storevatn føres
av løpet til Aurevatn gjennom en tunnel som
underveis v. hj. a. korte sjakter også tar inn
avløpet fra 3 bekker som krysses av tunnelen.
På denne måte overføres avløpet fra felter
på tilsammen 31 km 2 med en midlere årsvassføring på 60 mill. m 3 til Svartevatnmagasinet.
Kvinavassdraget.
Reguleringsgrenser:
Magasin
Homstøl vatn .
Homstølvatn:
H .R.V ....... . ........ .....................
kote 497,6
L.R.V. . . .. . .. . .. . .. . .. ... .. .. . .. . .. .. . ... .
» 471,0
Reguleringshøyde
H.ref. FM 30 473,965 mo. h. N.V.E. L.nr. 404,
Kvina.
Øiusvatn:
H.R.V . . ....... ........ . " .............. .. . kote 497,6
L.R.V. . ....... .... .. ...... ...... ...... ....
» 475,0
Reguleringshøyde
Sol h omvatn (Salmelona) :
H.R.V. . . ... . . . .. .. . . .. .. .. .. . . . .. .. .. . .. . . kote 497,6
L.R.V. . ..............
" ... ...... ....... ."
« 490,0
Reguleringshøyde
7,6 m, 4,6 m opp og 3,0 m
n ed.
Ved maksimal beregnet flom kan vannsta nd en
stige ca. 1,0 m over H.R .V. for Hornst ølmagasinet.
Magasin
Nesjen-K
v ifjord en.
Nesjen:
H.R.V . . . ... .... .. ." .... ....... . .. .. .. .... kote 715,0
L .R.V. . . .......... .. .... . ........ ". .. .. ..
» 677,0
Reguleringshøyde
Badstuflåne:
H .R. V. . . .. . .. . . . . .. . .. . . . . .. ... .. .. .. .. . . . kote 715,0
L.R. V. . . .. . . . . .. . . . ... . . . . ... . . . .. . .. . . . ..
» 692,0
Reguleringshøyd e 23,0 m ved oppdemming.
Kvifjorden :
H .R.V. ..... ... . ... . . ... . . ...............
.. kote 715,0
L.R.V. .. . ..... .. . ...... ... ... .. . ... .......
» 692,5
Reguleringshøyde
22,5 m ved oppdemming .
Kvivatn:
H .R.V ...........
. ................
.. .... ... kote 715,0
L.R.V. . ...... . .. .......... .. ............ ..
» 705,0
R egule rin gshøyde 10 ,0 m ved oppdemming.
Ved maksimal beregnet flom kan vannstanden
i Nesjen - Kvifjorden
magasinet
stige ca.
1,0 mover H.R.V.
H.ref. FM 35 681,868 mo. h. N.V.E. L.nr. 404.
Magasin
Roskrepp/jord
en.
Roskreppfjorden:
H.R .V. . .. . . ..... ............. . ...... ... ... kote 929,0
L.R .V. " ..... " . "" " . . ... .. .. . ...... " "
» 890, 0
Reguleringshøyde
39,0 m, 35,0 m opp og 4,0 m
ned .
Kversvatn :
H.R.V. .. " ...... ..........................
kote 929,0
L.R.V .... .... .. " .... " .. ... ..".... ......
» 925,0
Reguleringshøyde
Ved maksimal beregnet flom kan vannstanden
i Roskreppmagasinet
stige ca . 1,0 m over
H.R.V .
H.ref. FM 42 898,867 mo. h. N.V.E. L.nr . 494.
Overføringer:
Overføring
av K vina
t i l Siravassdraget
.
Ved overføring av Kvina gje nnom en grentunnel fra Homstølv atn fram til tilløpstunnelen for Tonstad kraftverk , utnyttes avløpet
i øvre Kvina først i Tonstad kraftverk og de r ette r også i Ana-Sira kraftverk.
Overføringen
av Kvina omfatter
felter på tilsammen 800
km 2 med en midlere å rsvassføring
på 1 485
mill. rn=1•
Overf øringer
til
H omstølmagas i net.
Austdøla:
V. hj . a. en tunnel fr a et punkt på ca. kote
500 i Austdøla overføres avløpet fra et felt
på 49 km 2 med en midl ere å rsvassføring
på
90 mill. m =1 til H omstø lvat n.
Geithornbekken:
V. hj. a. en tunnel fra Øietjern på kote 554
overføres a vløpet fra et felt på 5 km 2 i Geithornbekken med en midlere årsvassføring
på
10 mill. m=1 til Homstølvatn.
De vassføringer
som overføres til Hornstøl-
-235-
10
magasinet
utnyttes
i Tonstad og Åna-Sira
kraftverker
og er inkludert i den vassføring
som er angitt under overføringen av Kvina til
Sira vassdraget.
Overføring er til
magasinet.
N esj en-
K v ifjord en
Eivindsvatn:
V. hj. a. en dam ca. 1,5 km nedenfor Eivindsvatn i Austdøla, som demmer opp elven
i høyde med Eivindsvatn på kote 842, og tunnel fra Eivindsvatn , overføres avløpet fra et
felt på 27 km 2 i Austdøla med en midlere
årsvassføring
p å 50 mill. m:i til
esjen.
Landsløgtjern:
V. hj. a. en dam nedenfor utløpet av Landsløgtjern på kote 715 og en kort tunnel overføres et felt på 7
i Landsløgelven med en
midlere
årsvassføring
på 15 mill. m 3 til
Nesjen.
Guddilsvatn:
V. hj. a. en ca. 6 m høy dam ved utløpet
av Guddilsvatn på kote 718 og en tunnel overføres et felt på 38
i Lilandselven i Siravassdraget
med en midlere årsvassføring
på
75 mill. m 3 til Badstuflåne.
Ognhellervatn:
V. hj. a. en ca. 15 m høy dam ved utløpet
av Ognhellervatn
på kote 765 overføres et
felt på 49 km 2 i Høna i Siravassdraget
med
en midlere årsvassføring
på 85 mill. m=1 til
Kvivatn.
De vassføringer
som overføres til NesjenKvifjorden magasinet utnyttes i Solhorn kraftverk over fallet mellom dette magasin og
Hornstølmagasinet
og videre i Tonstad
og
Åna-Sira
kraftverker.
Bortsett
fra overføringene fra Guddilsvatn
og Ognhellervatn
i
Siravassdraget,
er vassføringen inkludert i den
vassføring som er angitt under overføringen
av Kvina til Siravassdraget.
Oppdemmingsog senkingsgrensene
skal
angis ved faste og tydelige merker som godkjennes av N.V.E.
Det skal manøvreres
slik at vannstanden
normalt ikke overstiger øvre reguleringsgrense
og under flom så vidt mulig holdes under de
angitte flomvannstander.
2.
Det skal ved manøvreringen
has for øye at
flommene i vassdraget
nedenfor magasinene
så vidt mulig ikke økes.
I tiden 1. mai - 30. september skal det holdes
en minstevassføring
ved Rafoss vannmerke
på 3,1 m3/ sek. og i tiden 1. oktober-30.
april
en minstevassføring
på 1,3 m 3 /sek.
Den maksimale driftsvassføring
i Åna-Sira
kraftverk må ikke overstige 390 m 3 / sek.
Fra Svartevatn-magasinet
må det ikke uten
departementets
godkjennelse tappes mer vann
enn at man har rimelig sikkerhet for at magasinet blir fylt i den etterfølgende
fyllingsperiode.
For øvrig kan vannslippingen
foregå etter
behovet i Sira - Kvina Kraftselskaps
kraftverker i vassdragene.
3.
Det skal påses at flomløpene ikke hindres
av is eller lignende, og at dammer og reguleringsluker til enhver tid er i god stand. Det
føres protokoll
over manøvreringen
og avleste vannstander,
og eventuelt observeres og
noteres nedbørsmengder,
temperatur m. v. Av
denne protokoll sendes ved hver måneds utgang avskrift til Hovedstyret
for vassdragsog elektrisitetsvesenet.
4.
Til å forestå manøvreringen
antas norske
statsborgere
som godtas av vedkommende departement.
Hovedstyret
for vassdragsog elektrisitetsvesenet kan bestemme hvor damvokterne ska1
bo, og at de skal h a telefon i sine boliger.
5.
Viser det seg at slippingen etter dette reg lement medfører skadelige virkninger
av omfang for almene interesser, kan Kongen uten
erstatning
til konsesjonæren,
men med plikt
for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann,
fastsette
de endringer
reglementet som finnes nødvendig.
6.
Forandringer
i dette reglement
kan bare
foretas av Kongen etter at de interesserte har
hatt anledning til å uttale seg .
-236-
Vedlegg 7 B
(NVE 200800110 - 27)
6
Manøvreringsreglement
for regulering av Sira- og Kvinavassdragene i Sirdal kommune, Vest-Agder fylke
(gitt vedkg1 resolusjon 5.juli 1963medplanendringe r av 21. november 1967,vedkgl .res. 28.juni 1974,
24. juni 1977, 16.juni 1978,)
SIRAVASSDRAGET.
Reguleringsgrenser:
Magasin Lundevatan.
H.R.V. (høyeste regulerte vannstand) kote 48,5
L.R.V. (laveste regulerte vannstand) kote 44,0
Reguleringshøyde 4,5 m, 2,3 m opp og 2,2m ned.
Ved flom skalvannstanden ikke stige høyere enn tilsvarende naturlige flomstigning uten regulering.
H.ref. (høydereferanse)N.G.O. Sirnes 54,151.
Magasin Sirdalsvatn.
H.R.V. kote 49,5
L.R.V. kote 47,5
Reguleringshøyde 2,0m ved senkning.
Ved flom skalvannstanden ikke stige høyere enn tilsvarende naturlige flomstigning uten regulering.
H.ref. FM 53,362 i N.V.E.s vassdragsnivellement L.nr.
501, Sira.
Magasin Tjørhomvatn.
Reguleringshøyde 3,6m ved oppdemming.
Vedmaksimal beregnet flom kan vannstanden stige ea.
0,5 m over H.R.V.
H.ref. NF 7484,010 i Norsk Oppmåling og Flykartleggingsnivellement (N.O.F.).
Magasin Kilen - Valevatn - Gravatn.
Dam Kilen:
H.R.V. kote 660,0
L.R.V. kote 628,0
H.ref. FM 30 493,967 N.V.E. L.nr. 503.
Flåtehølen:
H.R.V. kote 660,0
L.R.V. kote 636,0
Svartevatn:
H.R.V. kote 660,0
L.R.V. kote 646,0
Reguleringshøyde14,0m vedoppdemming.
Dam Handelandsvatn:
H.R.V. kote 497,6
L.R.V. kote 492,0
Ånstolhølen:
H.R.V. kote 660,0
L.R.V. kote 650,0
Ved maksimal flom skal H.R.V. ikke overstiges.
Reguleringshoyde 10,0m ved oppdemming.
Tjørhomvatn:
H.R.V. kote 497,6
L.R.V. kote 495,0
Vedmaksimal flom skal vannstanden ikke stige høyere
enn tilsvarende naturlig flomstigning uten regulering.
H.ref. N.G.O. Skrubbelenshovet 510,255.
Magasin Ousdalsvatn.
Ousdalsvatnene:
H.R.V. kote 497,6
L.R.V. kote 482,0
Myrstøltjern:
H.R.V. kote 497,6
L.R.V. kote 494,0
Dam Digeå:
H.R.V. kote 660,0
L.R.V .kote 580,0
H.ref. FM 580,362 N.O.F.
Valevatn:
H.R.V kote 660,0
L.R.V kote 625,0
Reguleringshøyde 35,0 rn, 26,0m opp og 9,0m ned.
Gravatn:
H.R.V kote 660,0
L.R.V kote 625,0
Reguleringshoyde 35,0 m, 22,0m opp og 13,0m ned.
H.ref. NF 16665,556 N.O.F.
Vedmaksimal flom kan vannstanden i Kilen Valevatn Gravatn magasinet stige ca. 1,0 m over H.R.V.
-237-
7
Flommene avledes v.hj. av flomløp ved Kilen og Digeå
dammene.
ver ved overføring til tilløpstunnelen for Tonstad kraftverk:
Magasin Svartevatn.
Ousdalselven:
Ved oppdemmingen av Gusdalsvatn til kote 497,6
føres samtidig avløpet fra et felt på 29 km2 i Ousdalselven med en midlere årsvassføring på 50 mill.
inn i tilløpstunnelen.
Svartevatn:
H.R.V. kote 899,0
L.R.V. kote 780,0
Reguleringshøyde 119,0 m ved oppdemming.
H.ref. FM 38 784,144 N.V.E. L.nr. 504.
Svåhellervatn:
H.R.V. kote 899,0
L.R.V. kote 790,0
Lonevatn:
H.R.V. kote 899,0
L.R.V. kote 824,0
Aurevatn:
H.R.V. kote 899,0
L.R.V. kote 830,0
L. Aurevatn:
H.R.V. kote 899,0
L.R.V. kote 835,0
Hyuevatn:
H.R.V. kote 899,0
L.R.V. kote 864,0
Såtjern:
V. kote 899,0
kote 872,0
Storevatn:
H.R.V. kote 899,0
L.R.V. kote 891,0
Ved maksimal flom kan vannstanden i Svartevatnmagasinet stige ca. 1,0 m over H.R.V.
Lundebekken:
V. hj. a. en grentunnel og skråsjakt opp til Midstølvatn på kote 575 føres avløpet fra et felt på 8 km2 i Lundebekken med en midlere årsvassføring på 15 mill.
Lilandså:
Fra et punkt på ca. kote 500 føres avløpet fra et felt
på 26 km2 i Lilandselven med en midlere årsvassføring
på 50 mill. m3 ned i tilløpstunnelen gjennom en sjakt.
Rostølbekken:
V. hj. a. en grentunnel og skråsjakt opp til Rostøltjent på kote 518 føres avløpet fra et felt på 7 km2 i
Rostølbekken med en midlere årsvassføring på 12 mill.
Guddalsbekken:
Fra et tjern på kote 614 overføres avløpet fra et felt
på 2 km2 i Guddalsbekken med en midlere årsvassføring på 3 mill. m3 til Rostøltjern og videre inn i tilløpstunnelen sammen med avløpet herfra.
Ljosdalselven:
Fra et punkt på ca. kote 500 føres avløpet fra et felt
på 15 km2i Ljosdalselven med en midlere årsvassføring
på 30 mill. m3ned i tilløpstunnelen gjennom en sjakt.
Ersbekken:
"Avløpet fra Ersvatn på kote 599 med et nedbørfelt
på 3 km2 Og med en midlere årsvassføring på 5 mill.
overføres til tilløpstunnelen via Mevatn og Førevatn."
(21. november 1967)
Føreelven:
V. hj. a. en grentunnel og skråsjakt opp til Førevatn
på kote 522,8 føres avløpet fra et felt på 20 km2 i Føreelven med en midlere årsvassføring på 35 mill. m3 inn i
tilløpstunnelen.
Overføringer:
Overforinger
til tilløpstunnelen for Tonstad kraftverk.
Vassføringen i hovedelven Sira utnyttes over fallet
mellom Tjørhomvatn og Sirdalsvatn i Tonstad kraftverk. Dessuten utnyttes vassføringen i følgende sideel-
Øksendalsåna:
Ved hjelp av ny tilløpstunnel til overnevnte
grentunnel overføres avløpet fra et felt fra Øksendalen på 21 km2med midlere årsvassføring på 31,9 mill
-238-
8
m' inn i eksisterende tillopsrør til Tonstad kraftverk.
Øiusvatn:
H.R.V. kote 497,6
L.R.V. kotr 475,0
Overføringer til Kilen- Valevatn -Gravatn magasinet.
Vassføringen i hovedelven Sira utnyttes over fallet
mellom Kilen Valevatn Gravatn magasinet og Tjørhomvatn i Tjørhom kraftverk. Dessuten utnyttes vassføringen i Digeå og Gravasså fra samme nivå.
Solhomvatn (Salmelona):
H.R.V kote 497,6
L.R.V kote 490,0
Til Gravatn overføres også Skreå.
Di geå:ca.
Reguleringshoyde 7,6 m, 4,6 m opp og 3,0 m ned.
Ved maksimal beregnet flom kan vannstanden stige
1,0 m over H.R.V. for Homstolmagasinet.
Ved oppdemmingen av Digeå overføres et felt på
137 km2 med en midlere årsvassføring på 320 mill. m3
til Tjørhom kraftverk.
Magasin Nesjen- Kvifjorden.
Gravasså:
Ved oppdemmingen av Gravatn utnyttes et felt på
25 km2 med en midlere årsvassføring på 45 mill. m3 i
Tjørhom kraftverk og overføres derved også til Tonstad
kraftverk.
Overføring fra Skreåfeltene:
Øverste delen av Skreåvassdraget overføres til Gravatn v.hj. av oppdemming, kanalisering og overforingstunneler. Vatsvollvatn påkote 720 demmes 3 m og
avløpet føres over til indre Skreåvatn på kote 718 gjennom en kort kanal fra Langevatn på kote 721.7. Fra indre Skreåvatn føres vannet videre i tunnel til Smogevatn på kote 685 og tar på veien inn avløpet fra Kvednhustjernet på kote 737 gjennom en kort tunnel og
skråsjakt. Fra Smogervatn overføres det samlete avløp
fra disse felter, 32 km2 med en midlere årsvassføring på
55 mill. m3, til Gravatn.
Overføring til Svartevatnmagasinet.
"Fra magasin Kilen Valevatn Gravatn kan vann
pumpes opp i Svartevannsmagasinet for lagring, fra
lavvannsperiodens slutt til 15. september dog bare når
vannstanden i Kilen Valevatn Gravatn overstiger kote
655." (28. juni 1974)
Nesjen:
H.R.V. kote 715,0
L.R.V. kote 677,0
Badstuflåne:
H.R.V. kote 715,0
L.R.V. kote 692,0
Kvifjorden:
H.R.V. kote 715,0
L.R.V. kote 692,5
Kvivatn:
H.R.V. kote 715,0
L.R.V. kote 705,0
Reguleringshoyde 10,0 m ved oppdemming.
Ved maksimal beregnet flom kan vannstanden i
Nesjen Kvifjorden magasinet stige ca. 1,0 m over
H.R.V.
H.ref. FM 35 681,868 m o. h. N.V.E. L.nr. 404.
Magasin Roskreppllorden.
Roskreppfjorden:
H.R.V. kote 929,0
L.R.V. kote 890,0
KVINAVASSDRAGET.
Reguleringsgrenser:
Magasin Homstølvatn.
Homstølvatn:
H.R.V. kote 497,6
L.R.V. kote 471,0
H.ref. FM 30 473,965 m o. h. N.V.E. L.nr. 404,
Kvina.
Reguleringshoyde 39,0 m, 35,0 m opp og 4,0 m ned.
Kversvatn:
H.R.V. kote 929,0
L.R.V. kote 925,0
Ved maksimal beregnet flom kan vannstanden i
Roskreppmagasinet stige ca. 1,0 m over H.R.V.
H.ref. FM 42 898,867 m o. h. N.V.E. L.nr. 494.
-239-
9
Øyarvann: (16. juni 1978)
HRV kote 837,0.
LRV kote 820,0.
Reguleringshøyde 17,0 m, 9,0 m opp og 8,0 m ned.
Ved hjelp av grentunnel føres avløpet fra de øvre 12
km2 av Ognhellerfeltet inn i svingekammeret for Kvina
kraftverk.
Overforinger:
Overføring av Kvina til Siravassdraget.
Ved overføring av Kvina gjennom en grentunnel
fra Homstølvatn fram til tilløpstunnelen for Tonstad
kraftverk, utnyttes avløpet i øvre Kvina først i Tonstad
kraftverk og deretter også i Åna-Sira kraftverk. Overføringen av Kvina omfatter felter på tilsammen 800 km2
med en midlere årsvassføring på 1485 mill. m3.
•verføringer
til Homstelmagasinet.
Austdøla:
V. hj. a. en tunnel fra et punkt på ca. kote 500 i
Austdøla overføres avløpet fra et felt på 49 km2 med en
midlere årsvassføring på 90 mill. m3 til Homstolvatn.
Geithombekken:
V. hj. a. en tunnel fra Øietjern på kote 554 overføres
avløpet fra et felt på 5 km2 i Geithombekken med en
midlere årsvassføring på 10 mill. m3til Homstølvatn.
De vassføringer som overføres til Homstølmagasinet utnyttes i Tonstad og Åna-Sira kraftverker og er inkludert i den vassføring som er angitt under overføringen av Kvina til Siravassdraget.
Overføringer til Nesjen Kvifiorden magasinet.
Eivindsvatn:
V. hj. a. en dam ca. 1,5 km nedenfor Eivindsvatn i
vAustdøla, som demmer opp elven i høyde med Eivindsvatn på kote 842, og tunnel fra Eivindsvatn, overføres
avlopet fra et felt på 27 km2 i Austdøla med en midlere
årsvassføring på 50 mill. in3til Nesjen.
di
Landsløgtjern:
V. hj. a. en dam nedenfor utløpet av Landslogtjern
på kote 715 og en kort tunnel overføres et felt på 7 km2
i Landsløgelven med en midlere årsvassforing pa 15
mill. m3 til Nesjen.
Guddilsvatn:
V. hj. a. en ca. 6 m høy dam ved utløpet av Guddilsvatn på kote 18 og en tunnel overføres et felt på 38 km2
i Lilandselven i Siravassdraget med en midlere årsvassføring på 75 mill. m3 til Badstuflåne.
Ognhellervatn:
V. hj. a. en ca. 15 m høy dam ved utløpet av Ognhellervatn på kote 765 overføres et felt på 49 km2i Høna
i Siravassdraget med en midlere årsvassføring på 85
mill. m3til Kvivatn.
De vassføringer som overføres til Nesjen Kvifjorden magasinet utnyttes i Solhom kraftverk over fallet
mellom dette magasin og Homstolmagasinet og videre
i Tonstad og Åna-Sira kraftverker. Bortsett fra overforingene fra Guddilsvatn og Ognhellervatn i Siravassdraget, er vassføringen inkludert i den vassføring som
er angitt under overføringen av Kvina til Siravassdraget.
"Ved hjelp av grentunnel og skråsjakt føres avløpet
fra Austre Skjerevatn med et felt på 10 km2 inn på tilløpstunnelen for Roskrepp kraftverk." (24. juni 1977)
(Felles for Sira og Kvina vassdraget:)
Oppdemmings- og senkingsgrensene skal angis ved
faste og tydelige merker som godkjennes av N.V.E.
Det skal manøvreres slik at vannstanden normalt
ikke overstiger øvre reguleringsgrense og under flom så
vidt mulig holdes under de angitte flomvannstander.
2.
Det skal ved manøvreringen has for øye at flommene i vassdraget nedenfor magasinene så vidt mulig ikke
økes.
"1 tiden 1. mai - 20. september skal det holdes en
minstevannføring ved Rafoss vannmerke på 3,7 m3/
sek. og i tiden 1. oktober 30. april en minstevanaføring
på 1,3 m3/sek." (16. juni 1978)
Den maksimale driftsvassføring i Åna-Sira kraftverk må ikke overstige 390 m3/sek.
"Det må i hvert enkelt reguleringsår ikke tappes
mer fra Svartevannsmagasinet enn hva man under normale tilløpsforhold kan få gjenoppfylt ved tilsig og
pumping i den etterfølgende fyllingsperiode. Unntatt
fra denne bestemmelse er reguleringsår hvor tilløpet til
kraftverkene i Sør-Norge, regnet fra vårflommens begynnelse og målt i energi, er mindre enn 90 pst. av det
normale." (28. juni 1974)
"Fra Øyarvanndammen skal det slippes en vannforing til Kvina på minst 0,5 m3/s i tiden 15.juni - 15. september og 0,2 m3/s i tiden 16. september - 15. oktober.
Fra lavvannsperiodens slutt skal det uregulerte tilsig til Øyarvann nyttes til oppfylling av magasinet inntil
2 m under HRV. Vannstanden skal ikke senkes igjen før
15. september." (16. juni 1978)
I perioden 1.6.-31.8. skal bekkeinntakene i
Øksendalenstengesslik at alt vannetgår i elva. I perioden 1.9.- 31.5. skal det slippes 20 I vann pr. sekund fra hvert av inntakene.
For øvrig kan vannslippingen foregå etter behovet i
Sira Kvina Kraftselskaps kraftverker i vassdragene.
-240-
10
Det skal påses at flomløpene ikke hindres av is eller
lignende, og at dammer og reguleringsluker til enhver
tid er i god stand. Det føres protokoll over manovreringen og avleste vannstander, og eventuelt observeres og
noteres nedbørsmengder, temperatur m. v. Av denne
protokoll sendes ved hver måneds utgang avskrift til
Hovedstyret for vassdrags og elektrisitetsvesenet.
Til å forestå manøvreringen antas norske statsborgere som godtas av vedkommende departement.
Hovedstyret for vassdragsog elektrisitetsvesenet
kan bestemme hvor damvokterne skal bo, og at de skal
ha telefon i sine boliger.
Viser det seg at slippingen etter dette reglement
medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne
interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendig.
Forandringer i dette reglement kan bare foretas av
Kongen etter at de interesserte har hatt anledning til å
uttale seg.
•
•
-241-
025.z Kvina- og 026.z Sira-vassdragene
Vedlegg 6 C
Magasiner ovenfor kraftverkene. Volum fordelt på kommuner (tall i mill.m3) for alle konsesjoner ovenfor kraftverkene.
Magasin
Volum
Sira-Kvina-utbyggingen
Roskreppfjord
Roskrepp krv andeler
Øyarvatn (fra 1978-konsesjon)
Kvinen krv andeler
Nesjen
Solhom krv andeler
Homstølvatn
(- akkumuleres til Tonstad)
Svartevatn
Duge krv andeler
Kilen/Valevatn/Gravatn
Tjørhom krv andeler
Restmag. Gravatn: Tillegg ndf
Tjørhomvatn/Ousdalsvatn
Tonstad krv andeler
Sirdalsvatn
Lundevatn
Åna-Sira krv andeler
684,0
100 %
104,0
100 %
275,0
100 %
55,0
1 400,0
100 %
312,1
100 %
39,1
15,5
100 %
38,0
120,2
100 %
Osen-Finsåutbyggingen (1961-64)
Kulivatn
Furevatn
Nespervann
Bjørnestadvatn
Lindvann
Sum magasin
Valle
Bygland
Kvinesdal
Bykle
Forsand
788,0
471,7
69,0 %
26,0
63,2 %
1 063,0
46,8 %
1 400,0
60,6
4,3 %
596,2
42,6 %
407,1
29,1 %
1 712,1
3,5 %
34,8 %
23,8 %
2 884,7
19,4 %
20,7 %
14,1 %
684,0
3 042,9
18,3 %
76,0
7,1 %
2,6 %
2,5 %
95,0
8,9 %
55,0
5,2 %
4,9 %
Sirdal
Bjerkreim
Flekkefjord
19,6 %
13,4 %
336,1
24,0 %
312,1
37,9 %
39,1
15,5
38,0 %
23,6
14,4
49,5
2,1 %
36,8 %
36,8
14,5
40,0
18,0
9,1
70,7
2,3 %
0,7
6,6
1,4
0,4
8,4
100 %
3 170,4
Ren overføring u/magasin.
Lund
212,3
31,0 %
78,0
36,8 %
104,0
37,1 %
36,8
15,2
40,0
18,0
9,1
119,1
Skår-Hauklandutbyggingen (1954-65)
Stølsvatn
Gilevann
Stemmevann
Sum magasin
Åna-Sira krv inklusive alt ovenfor
Hunnedalsoverføringen (1980)
Sum volum
6,6
1,4
0,4
17,6 %
-242-
2,4 %
4,7 %
18,8 %
12,8 %
39,1 %
0,0 %
2,0 %
2,5 %
025.z Kvina- og 026.z Sira-vassdragene
Vedlegg 6 B
Magasiner ovenfor kraftverkene. Volum fordelt på kommuner (tall i mill.m3).
Magasin
Volum
Sum volum
Sira-Kvina-utbyggingen (1963-konsesjon m.fl.)
Roskreppfjord
684,0
Roskrepp krv andeler
100 %
Øyarvatn (ikke med for 1963-kons.)
104,0
Kvinen krv andeler
100 %
Nesjen
275,0
Solhom krv andeler
100 %
Homstølvatn
55,0
(- akkumuleres til Tonstad)
Svartevatn
1 400,0
Duge krv andeler
100 %
Kilen/Valevatn/Gravatn
312,1
Tjørhom krv andeler
100 %
Restmag. Gravatn: Tillegg ndf
39,1
Tjørhomvatn/Ousdalsvatn
15,5
Tonstad krv andeler
100 %
Sirdalsvatn
38,0
Lundevatn
120,2
Åna-Sira krv andeler
100 %
Osen-Finsåutbyggingen (1961-64)
Kulivatn
Furevatn
Nespervann
Bjørnestadvatn
Lindvann
Sum magasin (uten Kulivatn)
Skår-Hauklandutbyggingen (1954-65)
Stølsvatn
Gilevann
Stemmevann
Sum magasin (uten Stølsvatn)
Åna-Sira krv inklusive andre mag.
Valle
Bygland
Kvinesdal
Bykle
Forsand
684,0
471,7
69,0 %
26,0
69,0 %
959,0
49,2 %
1 400,0
60,6
4,3 %
596,2
42,6 %
407,1
29,1 %
1 712,1
3,5 %
34,8 %
23,8 %
2 780,7
19,1 %
21,4 %
14,6 %
684,0
2 938,9
18,1 %
76,0
7,9 %
2,7 %
2,6 %
5,1 %
Bjerkreim
Flekkefjord
20,3 %
13,9 %
36,8
15,2
40,0
18,0
9,1
82,3
336,1
24,0 %
312,1
37,9 %
39,1
15,5
36,6 %
23,6
14,4
49,5
2,2 %
35,5 %
36,8
14,5
40,0
18,0
9,1
70,7
2,4 %
0,7
6,6
1,4
0,4
1,8
100 %
Lund
212,3
31,0 %
78,0
31,0 %
104,0
33,0 %
95,0
9,9 %
55,0
5,4 %
Sirdal
6,6
1,4
0,4
3 023,0
17,6 %
Øyarvatn, Stølsvatn og Kulivatn er alle konsedert etter 1963.
-243-
2,5 %
5,0 %
19,7 %
13,5 %
37,2 %
0,0 %
2,1 %
2,4 %
Postboks 8148 Dep
0033 OSLO
Att. Trond Ulven Ingvaldsen
Vår ref:
2007/422-30
Sakshandsamar:
Arne Tronsen
 379 37 500
[email protected]
Arkiv:
S04
Dato:
28.08.2015
Vedr. klage på NVEs vedtak 25. april 2003 om fastsettelse av kraftgrunnlag,
deling av konsesjonsavgifter og fordeling av konsesjonskraft – kommentarer til
NVEs anbefalinger 20. mai 2015
Innledende merknader
Ved brev 12. mai 2015 oversendte NVE klage over vedtak 25. april 2003 om fastsettelse av
kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og fastsettelse og fordeling av konsesjonskraft fra SiraKvina kraftselskap/Sira-Kvina-anleggene og i brev 20. mai ba departementet om at eventuelle
merknader til NVEs anbefaling ble inngitt innen 31. august. Fristen har i e-post 1. juli blitt utsatt til
30. september.
Konsesjonskraft IKS (KIKS) ved styret inngir med dette kommentarer på NVEs anbefaling. KIKS
er et interkommunalt selskap som forvalter konsesjonskraften på vegne av deltakerne Arendal,
Audnedal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Flekkefjord, Froland, Grimstad,
Hægebostad, Iveland, Kristiansand, Kvinesdal, Lindesnes, Marnardal, Sirdal, Valle, Vennesla, Åmli
og Åseral kommuner og Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. KIKS’ merknader knytter
seg til vedtak om fastsettelse av endelig kraftgrunnlag samt vedtak om fastsettelse og fordeling av
konsesjonskraft. KIKS kommenterer ikke vedtak om deling av konsesjonsavgifter, da dette ikke
hører inn under selskapets ansvarsområde.
Fastsettelse av kraftgrunnlag
Som nevnt innledningsvis fastsatte NVE endelig kraftgrunnlag 25. april 2003. Kraftgrunnlaget
avløste et tidligere midlertidig kraftgrunnlag fastsatt 9. september 1992. Bakgrunnen for at det ble
fastsatt et midlertidig kraftgrunnlag var usikkerhet knyttet til pumpevolumet i Duge kraftverk.
Vedtaket fra 2003 reduserer pumpevolumet fra 250 mill.m3 til 220 mill.m3. Det endelige
pumpevolumet er basert på registrert pumpevolum i perioden 1979-2000. I tillegg til pumpevolumet
følger det av vedtaket at kraftgrunnlaget er fastsatt med grunnlag i standardiserte tall for tilsig basert
Postadresse:
4747 Valle
Telefon:
37 93 75 00
Organisasjonsnr: 971 330 937
Bankgiro:
8111.05.25273
-244-
Epost:
[email protected]
Side 2
på NVEs avrenningskart for perioden 1961-90 og etter beregningsmetode vedtatt av NVE i 2001
(KTVT-notat 53/2001) med oppsplitting i delfelt.
I tillegg til at beregningen av kraftgrunnlaget ble kommentert av Hydrologiservice AS på vegne av
Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS (KIKS’ rettsforgjenger) og enkelte kommuner, ble
vedtaket påklaget av Sira-Kvina kraftselskap og Kvinesdal kommune. Kraftselskapets klage gjaldt
bruk av tilsigstall, mens Kvinesdals klage gjaldt endring av beregningsmetodikk.
I brevet til OED har NVE anbefalt å ikke ta klagene fra Sira-Kvina kraftselskap eller Kvinesdal
kommune til følge.
Når det gjelder Sira-Kvina kraftselskaps klage er det uttalt følgende:
«NVE har i lang tid hatt fokus på å forenkle metodikken for beregning av kraftgrunnlaget
for konsesjonsavgifter og –kraft innenfor de rammer som er gitt i lovverket. Et av
hovedpunktene i dette arbeidet har vært innføringen av NVEs avrenningskart for perioden
1961-1990 som standard for å beregne tilsiget i de regulerte felter. Kartet er basert på
vitenskapelige metoder i sammenstillingen av de meteorologiske og hydrologiske data og
karakteristika ved landskapet (…) som inngår. Dette innebærer bl.a. at det stilles strenge
krav til etterprøvbarhet og datakvalitet. Avrenningskartet for perioden 1961-90 ble utgitt i
2002 og avløste avrenningskartet for 1931-60. Kartet har siden vært i bruk som underlag for
NVEs standardiserte metode for beregning av tilsig ved fastsettelse av nye kraftgrunnlag.
Beregning av kraftgrunnlag etter lovens bokstav er ikke en eksakt beregning, men et
teoretisk anslag over kraftverkets produksjonsevne. Det har tidligere vært
usikkerhetsmomenter og skjønn knyttet til flere av enkeltelementene i beregningene. NVE
mener at det er viktig å fokusere på en etterprøvbar og effektiv prosess med størst mulig
grad av forutsigbarhet».
Når det gjelder Kvinesdals klage, har NVE vist til at alle parter siden 1992 var klar over at
kraftgrunnlaget ville bli beregnet på nytt, og at partene også fikk forhåndsvarsler om endring av
kraftgrunnlaget og anledning til å uttale seg om saken. NVE mener at forvaltningsloven § 16 om
forhåndsvarsel er oppfylt, selv om partene ikke fikk varsel om den nye beregningsmetodikken før
vedtaket ble fattet.
KIKS støtter NVE i synet om bruk av standardiserte tilsigstall. For kommunenes del, er det
nødvendig å ha forutsigbarhet og mulighet til å føre kontroll med de vedtak som er gjort. NVEs syn
er også i tråd med tidligere praksis, som også er stadfestet av Olje- og energidepartementet 8. januar
2010 i sak om fastsettelse av endelig kraftgrunnlag for Saurdal pumpekraftverk. Dersom Sira-Kvina
skulle fått gjennomslag for sitt standpunkt, ville det skapt stor usikkerhet for kommunene som ikke
har innsyn i kraftselskapets beregninger.
KIKS har ingen innvendinger til bruk av beregningsmetodikk eller retting av påviste regnefeil. For
øvrig er beregningene gjennomgått og kontrollert av Hydrologiservice ved Einar Østvold, og det er
ikke funnet feil i disse.
KIKS mener at Olje- og energidepartementet skal treffe vedtak i tråd med NVEs anbefaling slik den
fremkommer i brev 20. mai 2015.
-245-
Side 3
Vedtak om fastsettelse og fordeling av konsesjonskraft
Innledning
Vedtaket 25. april 2003 om fordeling av konsesjonskraft er todelt og gjelder både omgjøring av
vedtak om fastsettelse og fordeling av konsesjonskraft 17. november 1998 og fastsettelse og
fordeling av konsesjonskraft basert på nytt og endelig kraftgrunnlag.
Som følge av den lange saksbehandlingstiden, er det hensiktsmessig å gi en kort oversikt over
vedtakshistorikken så langt den har betydning for saken, før vi går inn på NVEs anbefalinger og
KIKS’ merknader til disse. Ved saksframstillingen er det nødvendig å gå helt tilbake til 1985 da
siste endelige konsesjonskraftvedtak for Sira-Kvina-anleggene ble fattet.
Vedtakshistorikk
NVEs vedtak om fastsettelse og fordeling av konsesjonskraft 16. desember 1985 ble gitt uten
forbehold for senere endringer. Vedtaket fremstår altså som endelig, både med hensyn til det
kraftgrunnlag som er lagt til grunn og med hensyn til fordelingen mellom kommunene. Flere parter
klagde på vedtaket, herunder Dalane elverk på vegne av sine medlemskommuner, Lund og Sokndal.
Klagen gjaldt fordelingen av fallandeler i Åna-Sira kraftverk som i vedtaket var fordelt på
fallkommunene i Sira og Kvina med en halvdel på hver. Olje- og energidepartementet stadfestet
NVEs vedtak 8. mai 1987.
Den 17. juli 1998 blir det fattet nytt vedtak om fastsettelse og fordeling av konsesjonskraft i SiraKvina på grunn av «feil/endringer i beregningsgrunnlag, bl.a. endringer i fallhøyder,
magasinvolum og kommunegrenser (...)». I forlengelsen av dette fremkommer det i VK-notat nr.
5/98 vedlagt konsesjonskraftvedtaket at «[b]eregningsgrunnlaget (nat.hk.) er justert bl.a. på grunn
av endringer i fallhøyder, jf våre brev av 19.11.92, 01.12.92 og 25.10.93. Oppumpet vannmengde
fra Gravatn-Valevatn-Kilen til Svartevann er fastsatt til 250 mill m3 pr år, gjeldende for en
prøveperiode til utløpet av 1999. Det tas forbehold om ev endringer i beregningsgrunnlaget dersom
pumpevolumet blir endret». Det nye konsesjonskraftvedtaket er altså begrunnet i at datagrunnlaget
for beregning av kraftgrunnlaget har blitt justert siden forrige konsesjonskraftvedtak. Det tas også
forbehold om ytterligere justering hvis pumpevolumet etter prøveperioden skulle bli redusert.
NVEs vedtak fra 1998 ble påklaget av flere av partene, herunder Sirdal kommune. Sirdals klage
gjaldt blant annet fordeling av fallandeler i Tonstad kraftverk, som etter NVEs vedtak var justert
noe til fordel for Kvinesdal kommune sammenlignet med fordelingen i det tidligere
konsesjonskraftvedtaket.
Klagene ble ikke oversendt departementet, men inntatt som en del av NVEs vedtak 25. april 2003
om fastsettelse og fordeling av konsesjonskraft. Sistnevnte vedtak omfattet også en ny beregning av
konsesjonskraftvolumet basert på endelig kraftgrunnlag fastsatt i samme vedtak. I vedtaket fra 2003
ble 1998-vedtaket ansett som delvis ugyldig og omgjort med hjemmel i forvaltningsloven § 35
bokstav c). Ugyldigheten var knyttet til fordeling av magasinandelene i Svartevatnsmagasinet. I
tillegg til denne omgjøringen og beregning av konsesjonskraftvolum basert på nytt kraftgrunnlag,
besluttet NVE å også foreta en ny fordeling av konsesjonskraften i samsvar med gjeldende praksis.
Dette innebar at det ikke ble foretatt noen skjønnsmessig fordeling av fallandeler til fordel for
Kvinesdal kommune.
NVEs forslag til vedtak
NVE foreslår i sin anbefaling til Olje- og energidepartementet å opprettholde vedtaket fra 2003 med
noen justeringer knyttet til fordeling av fallandeler i Duge kraftverk. I vedtaket fra 2003 ble det
fordelt fallandeler til Bykle og Valle kommuner, noe som etter NVEs oppfatning er uriktig fordi
disse kommuners tidligere fall nå er innlemmet i Svartevatnsmagasinet.
Når det gjelder omgjøring av 1998-vedtaket, har NVE i anbefalingsbrevet konkludert med at man i
2003 benyttet uriktig omgjøringshjemmel. Omgjøringsvedtaket må likevel anses gyldig, fordi NVE
-246-
Side 4
hadde adgang til å omgjøre vedtaket etter forvaltningsloven § 33 andre ledd. Denne tilnærmingen
innebærer også at 1998-vedtaket ikke kan anses ugyldig med hensyn til fordeling av
magasinandelene i Svartevatnsmagasinet.
Ettersom det er gjort noen endringer i kraftgrunnlaget som følge av tidligere regnefeil, er også det
totale konsesjonskraftvolumet justert noe ned sammenlignet med 2003-vedtaket.
NVE foreslår å holde på samme fordelingsnøkkel som i 2003 basert på gjeldende praksis om
fordeling av overføringer og fallandeler.
KIKS merknader til konsesjonskraftvedtaket
Rettslig utgangspunkt
Det følger av vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 15 at det skal gis vilkår om avståelse av
konsesjonskraft når det gis tillatelse til vassdragsreguleringer. I bestemmelsen fremkommer det
videre at avståelse og fordeling avgjøres av departementet.1 Selv om det ikke fremkommer
uttrykkelig av lovbestemmelsen, skal et vedtak om fastsettelse og fordeling av konsesjonskraft
fastsettes med endelig virkning for hele konsesjonstiden.2 Dersom det er behov for endringer, kan
vedtaket etter § 12 nr. 15 syvende ledd tas opp til ny prøvelse etter 20 år. Etter forarbeidene er
bestemmelsen tenkt anvendt der det «har skjedd vesentlige endringer i avståelse- og
fordelingsprinsippene siden forrige vedtak, og om disse endringer har ført til at en
kommune/fylkeskommune får vesentlig mindre kraft enn etter de nye fordelingsprinsipper».3
I tillegg til denne lovfestede omgjøringsadgang er det alminnelig antatt at et vedtak kan endres i
medhold av den ulovfestede omgjøringsadgang som følger av alminnelige forvaltningsrettslige
regler. Omgjøring etter ulovfestede regler kan skje dersom det foreligger tungtveiende allmenne
hensyn eller endrede faktiske forhold. Det må foretas en interesseavveining, og omgjøring kan bare
skje om de hensyn som taler for omgjøring er vesentlig mer tungtveiende enn de som taler mot.4
Den ulovfestede omgjøringsadgangen kan anvendes ved vedtak om avståelse og fordeling av
konsesjonskraft, men sett i sammenhengen med den lovfestede omgjøringsadgangen i
vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 15 syvende ledd, antas det at anvendelsesområdet er snevert.
Typiske tilfeller vil være der hvor beregningsgrunnlaget er klart uriktig.5
En omgjøring etter ulovfestede regler, kan nok ikke gå lenger enn omgjøringsadgangen etter
forvaltningsloven § 35 bokstav c). Forvaltningens kompetanse til å omgjøre et vedtak etter denne
bestemmelsen gjelder «bare så langt vedtaket er ugyldig. Der en feil bare gjør vedtaket delvis
ugyldig, kan resten av vedtaket etter forholdene måtte anses gyldig».
Endringsadgangen for vedtak om konsesjonskraft i Sira-Kvina kraftanlegg
I foreliggende sak ble det opprinnelig truffet vedtak om fastsettelse og fordeling av konsesjonskraft
i 1985/1987. Dette vedtaket fremstår som endelig og skulle i utgangspunktet gjelde for hele
konsesjonstiden. Samtidig har Sira-Kvina-utbyggingen pågått over lang tid, og det har underveis i
utbyggingsperioden vært benyttet ulike kraftgrunnlag. Både tilsigstall og fallhøyder har blitt justert.
I tillegg har det vært knyttet usikkerhet til pumpevolumet i Duge kraftverk. Disse forhold tilsier at
det forelå tungtveiende grunner for å treffe et nytt vedtak om fastsettelse av konsesjonskraft i 1998.
Det må også være riktig at konsesjonskraftvolumet ble endret på nytt i 2003, all den tid det var tatt
1
Departementet har delegert vedtaksmyndigheten til NVE ved forskrift 14. september 2007 nr. 1053.
Falkanger m.fl., Vassdrags- og energirett (2002) side 353.
3
Ot.prp. nr. 43 (1989-90) side 81.
4
Woxholt, Forvaltningsloven med kommentarer, 4. utg. (2006) side 542.
5
Falkanger m.fl. Vassdrags- og energirett (2002) side 353.
2
-247-
Side 5
forbehold om endringer i 1998-vedtaket. I tillegg til dette vil tidligere regnefeil og positivt uriktige
fordelingsbestemmelser utgjøre tungtveiende grunner som tilsier endring.
KIKS er således enig med NVE i at konsesjonskraftvolumet må fastsettes på nytt, basert på endelig
kraftgrunnlag og at man retter feil i fordeling av magasinvolum fra Svartevatnsmagasinet og
fordeling av fallandeler i Duge. Når det er sagt, er det KIKS oppfatning at NVE ikke har
kompetanse til å endre den skjønnsmessige fordelingen av fallandeler til fordel for Kvinesdal
kommune, verken slik det er gjort i 1998 med en delvis matematisk og delvis skjønnsmessig
fordeling, eller slik det er gjort i 2003 hvor den skjønnsmessige fordelingen er falt helt bort. I det
følgende vil vi gi en kort begrunnelse for dette:
Tildelingen av fallandelene til Kvinesdal kommune i 1985 ble gjort på skjønnsmessig grunnlag,
basert på de forutsetninger som ble gitt ved Stortingets behandling av konsesjonssaken, se for
eksempel meddelte vassdragskonsesjoner 1963 side 96. Olje- og energidepartementet vurderte
fordelingen og konkluderte med at denne lå innenfor loven og rammen av gjeldende
fordelingsprinsipper, se departementets brev 8. mai 1987 side 9. En slik skjønnsmessig fordeling
som her er gjort, kan ikke endres med hjemmel i ulovfestede omgjøringsregler, men må hjemles i
vregl. § 12 nr. 15 sjuende ledd, jf. også det som er sagt i samme brev side 7 om vedtak fra 1971 om
fordeling av konsesjonskraft til Flekkefjord og Lund kommuner.
Ved 1998-vedtaket ble det gjort en delvis endring i fordeling av fallandelene, slik at deler av
overføringen fra Kvina ble fordelt matematisk, mens den resterende delen av fallandelene ble
fordelt etter samme prinsipp som i vedtaket fra 1985/1987. Sirdal kommune påklaget vedtaket, og
ba om at den tidligere fordelingen ble opprettholdt.
I 2003 behandlet NVE Sirdals klage og gjennomgikk fordelingen av fallandelene på nytt.
Fordelingen av overføringer og fallandeler mellom kommunen ble da basert på dagjeldende
fordelingsprinsipper, og det ble besluttet å ikke tildele fallandeler til Kvinesdal kommune på
skjønnsmessig grunnlag. KIKS mener at NVE ikke hadde kompetanse til dette. Forvaltningsloven §
33 andre ledd angir underinstansens omgjøringsadgang ved klage. Etter denne bestemmelsen kan
underinstansen «oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet».
Underinstansens omgjøringsadgang er altså begrenset til å behandle klagen og eventuelt ta den til
følge, og bestemmelsen gir ikke dette forvaltningsnivået kompetanse til å gå utover det klagen
gjelder, eller foreta en helt ny behandling av saken. Selv om Sirdals klage gjaldt fordeling av
fallandelene, gir ikke klagen NVE rom for å fravike den skjønnsmessige fordelingen i sin helhet
med hjemmel i § 33.
En endring av fordelingsvedtaket, kan heller ikke forankres i det forhold at det samtidig ble fastsatt
endelig kraftgrunnlag for Duge kraftverk. Selv om det er tatt forbehold om endringer i 1998vedtaket, er dette forbeholdet begrenset til «endringer i beregningsgrunnlaget dersom
pumpevolumet blir endret», jf. VK-notat 5/98 side 4. Det er således ikke tatt forbehold om
endringer i fordelingsvedtaket, slik at dette i utgangspunktet må anses å ligge fast.
Selv om Olje- og energidepartementet i klagesaken har anledning til «å prøve alle sider av saken og
herunder ta hensyn til nye omstendigheter», jf. forvaltningsloven § 34 andre ledd, kan heller ikke
departementet gå utenfor de lovmessige rammene for vedtaket. Det vil si at departementet heller
ikke har anledning til å endre den skjønnsmessige fordelingen av fallandelene, når
omgjøringsadgangen er begrenset av de ulovfestede reglene om omgjøring av forvaltningsvedtak.
Konklusjon
Etter dette mener KIKS at Olje- og energidepartementet må legge til grunn 1987-fordelingen av
fallandeler til Kvinesdal kommune fra Tonstad og Åna-Sira kraftverker.
-248-
Side 6
Virkningstidspunktet
Virkningstidspunktet er kommentert to ganger i sakens dokumenter. I VK-notat 28/1999 side 4
uttales det:
«Generelt skal den justerte fordelingen gjelde fra vedtaksdatoen. Vedtaket er som kjent
justerte konsesjonskraftmengder».
Mens det i KTV-notat 30/2002 heter:
«Det nye kraftgrunnlaget for 1963-konsesjonen skal gjelde fra 01.01.2000. Vi vil foreslå at
de etterfølgende beregninger med forslag om fordeling av konsesjonskraft legges til grunn
for levering av hele konsesjonskraftmengden fra Sira-Kvina-anleggene fra 01.01.2000.
Videre foreslår vi at vedtaket av 17.07.1998 endres med hensyn til magasinfordelingen for
Svartevann og de øvrige magasiner der det er foretatt justeringer i de etterfølgende
beregninger. Overføringer/fallandel fra Tonstad og Åna-Sira kraftverker foreslås endret fra
det nevnte vedtakets dato».
I NVEs anbefaling foreslås det at Olje- og energidepartementets vedtak får virkning fra det
tidspunkt departementet treffer endelig avgjørelse i saken. Det er ikke uttalt noe om hvilke(t) vedtak
som skal gjelde fram til denne dato.
Styret i KIKS har drøftet spørsmålet om virkningstidspunkt, men velger å ikke ta standpunkt til
dette, ettersom valg av virkningstidspunkt påvirker KIKS deltakerkommuner på ulikt vis.
Dersom NVEs anbefaling tas til følge, ber vi departementet avklare hva som skal gjelde frem til
vedtaksdato.
Med hilsen
Gro-Anita Mykjåland
Styreleder
-249-
Ansvarlig advokat: Stein Erik Stinessen
Orientering om NVEs anbefalingsbrev til OED om fastsettelse av endelig
kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og fordeling av konsesjonskraft fra
Sira-Kvina kraftanlegg
Til:
Konsesjonskraft IKS, berørte kommuner og fylkeskommuner
Fra:
Advokatfirmaet Lund & Co DA ved senioradvokat Mari Kjellevold Brygfjeld
Dato: 6. juli 2015
Sak:
119325-861
1. Innledning – sakens hovedspørsmål
I Sira-Kvina-anleggene har det i lengre tid pågått en sak om fastsettelse av kraftgrunnlag, deling av
konsesjonsavgifter og fordeling av konsesjonskraft. Saksbehandlingen av vedtaket har pågått i over 17
år, og først den 12. mai 2015 har Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) oversendt det påklagede
vedtaket til Olje- og energidepartementet (OED) for avgjørelse. Sammen med oversendelsen av klagen
har NVE utarbeidet et oversendelsesbrev med anbefalinger til OED om hvordan vedtaket bør avgjøres.
I nærværende notat vil vi forsøke å gi en oversikt over NVEs anbefalingsbrev og de hovedspørsmål som
saken reiser for berørte kommuner og fylkeskommuner (kommunene), for på denne måten å gjøre det
enklere for den enkelte kommune å ta stilling til saken. Notatet er utarbeidet etter oppdrag fra KIKS.
VI har ikke kartlagt konsekvensene for den enkelte kommune, og anbefaler at NVEs oversendelsesbrev
gjennomgås for å få oversikt over hvordan NVEs anbefaling påvirker kommunen, før det avgjøres om
kommunen skal avgi uttalelse i saken.
Før vi går inn på de sentrale spørsmål som saken reiser, redegjør vi kort for de faktiske forholdene og
for rettsreglene som ligger til grunn for vedtaket.
2. Kort om Sira-Kvina-anleggene
Sira-Kvina kraftselskap DA er eid av Lyse Produksjon AS (41,1%), Statkraft Energi AS (32,1%), Skagerak
kraft AS (14,6%) og Agder Energi Produksjon AS (12,2%).1 Den 5. juli 1963 fikk kraftselskapet konsesjon
til samlet utbygging av Sira- og Kvina-vassdragene i fem byggetrinn.2 I tillegg til hovedkonsesjonen fra
1963 som har vært gjenstand for flere planendringer, har det også vært gitt nye tillatelser til erverv og
1
http://www.sirakvina.no/Om-Sira-Kvina/Organisasjonen/Sira-Kvinas-eiere/
I NVEs oversendelsesbrev side er det gitt en oversikt over hvilke deler av utbyggingen som tilhører hvilke
byggetrinn.
2
119325-861/150706_n_kraftgrunnlag kavg og kkraft i sira-kvina_oversikt over nves anbefaling i klagesaken_lundogco_mkb
Advokatfirmaet Lund & Co DA – MNA
Org. nr : 991 097 171 | Bankgiro: 8601 20 60159 | www.lundogco.no
-250-
Side 2 av 7
__________________________________________________________________________________
overføringer i utbyggingsperioden, siste i 2007 hvor Sira-Kvina kraftselskap fikk tillatelse til overføring
av Øksendals-vassdraget til Tonstad kraftverk.
I dag består Sira-Kvina kraftanlegg av syv kraftstasjoner og én pumpestasjon med en samlet installert
effekt på 1760 MW.3 Kraftstasjonene benytter vannet fra ni hovedmagasin, og har en samlet
magasinkapasitet på 5,6 TWh fordelt over totalt 50 dammer.4 Anlegget produserer i gjennomsnitt 6,3
TWh per år, noe som tilsvarer omlag 5 % av Norges totale kraftproduksjon.5
Vedtaket som skal til klagebehandling i OED om fastsettelse av kraftgrunnlag, fordeling av
konsesjonsavgifter og konsesjonskraft gjelder hovedkonsesjonen og i hovedsak fire av de syv
kraftverkene, nemlig Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. Når dette vedtaket er endelig avgjort av
OED, gjenstår kun konsesjonsavgifter og -kraft fra Øksendals-overføringen til fordeling fra Sira-Kvinaanleggene.
3. Retten til konsesjonskraft og -avgifter, fastsettelse av kraftgrunnlag
Retten til konsesjonskraft følger av vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 15:
«Det skal i konsesjonen bestemmes at konsesjonæren skal avstå til kommuner og
fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 pst. av den for hvert vannfall innvunne
økning av vannkraften beregnet etter reglene i § 11 nr. 1, jf. § 2 tredje ledd».
Og retten til konsesjonsavgifter følger av samme lov § 11 nr. 1:
«I konsesjon til vassdragsregulering etter loven her skal det settes som vilkår at det betales en
årlig avgift til staten og de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet
etter den økning av vannkraften som er innvunnet ved reguleringen. (...).
I sistnevnte bestemmelses tredje ledd er det nærmere redegjort for hva som menes med «innvunne
økning av vannkraften» (det vil si kraftgrunnlaget) i det enkelte tilfellet. Kraftgrunnlaget brukes både
for å beregne konsesjonsavgifter og konsesjonskraft:
«Hvad der i hvert enkelt tilfelle skal anses som den ved reguleringen innvunne økning av
vannkraften, avgjøres efter reglene i § 2 tredje ledd med bindende virkning av departementet.
Naar vasdraget tidligere er regulert, eller naar særlige forhold ellers gjør det ønskelig, kan
kraftøkningen i vasdraget eller i bestemte dele av dette beregnes efter den vandføring som
fremkommer, naar det nye magasin fordeles jevnt paa et antal dage, som svare til det længste
tidsrum, hvori magasinet aar om annet maa paaregnes brukt. Avgjørelsen kan træffes for hele
reguleringstiden eller foreløbig for 10 aar og derefter endelig for resten av tiden».
Som det følger av siste setning i bestemmelsen kan kraftgrunnlaget fastsettes enten 1) for hele
reguleringstiden eller 2) foreløpig for 10 år og deretter endelig for resten av tiden. Alternativ 2) er
brukt ved fastsettelsen av kraftgrunnlaget i Duge kraftverk og de nedenforliggende kraftverkene
Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira, fordi det lå en usikkerhetsfaktor knyttet til pumpevolumet i Duge.
3
http://www.sirakvina.no/Prosjekter-og-anlegg/
http://www.sirakvina.no/Prosjekter-og-anlegg/Hovedmagasiner/
5
http://www.sirakvina.no/Om-Sira-Kvina/
4
-251-
Side 3 av 7
__________________________________________________________________________________
Vedtaket som nå er gjenstand for klagebehandling i OED gjelder fastsettelse av endelig kraftgrunnlag
etter at den midlertidige perioden er over.
4. Hovedtrekkene i saksbehandlingen
Den 25. april 2003 fattet NVE vedtak om endelig kraftgrunnlag i Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira
kraftverk. I tillegg ble det fattet nytt vedtak om deling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft basert
på det nye kraftanlegget. Vedtaket ble påklaget både av Sira-Kvina kraftselskap og av flere av
kommunene samt Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS (nå KIKS). Hydrologiservice AS innga
kommentarer de hydrologiske beregningene og enkelte andre forhold på vegne av Sirdal, Kvinesdal,
Forsand og Lund kommuner samt Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder på vegne av selskapets
deltakerkommuner.
NVE har forberedt klagesaken, og den 12. mai i år ble saken oversendt til OED for avgjørelse.
Klagesaken består som nevnt av tre deler:
1) Fastsettelse av kraftgrunnlag
2) Deling av konsesjonsavgifter
3) Fordeling av konsesjonskraft
NVE valgte slå sammen saksbehandlingen om fordeling av konsesjonskraft basert på nytt
kraftgrunnlag, med klagebehandlingen av et konsesjonskraftvedtak 17. juli 1998. Dette medfører at
klagen til OED når det gjelder konsesjonskraft omfatter både vedtaket fra 2003 og vedtaket fra 1998.
For KIKS og kommunene er det vedtaket om fordeling av konsesjonskraft som reiser de vanskelige
spørsmålene. Før vi går inn på disse spørsmålene vil vi kort redegjøre for de øvrige delene av NVEs
vedtak fra 2003, og hvordan NVE anbefaler OED å behandle spørsmålene.
5. Fastsettelse av kraftgrunnlag
Del 1 av vedtaket fra 2003 gjaldt fastsettelse av nytt og endelig kraftgrunnlag i Duge pumpekraftverk
og de nedenforliggende kraftverkene. Pumpevolumet ble redusert fra 250 mill. m3 til 220 mill. m3
sammenlignet med det midlertidige kraftgrunnlaget fastsatt i 1992. I tillegg til pumpevolumet,
beregnet NVE kraftgrunnlaget basert på tilsigsdata som NVE har tilgjengelig i sine databaser, og etter
nye, standardiserte beregningsprinsipper.
Sira-Kvina kraftselskap klagde på vedtaket om fastsettelse av kraftgrunnlaget og hevdet at NVEs
tilsigstall var for høye sammenlignet med faktisk tilsig.
NVE har nå i sin anbefaling til OED anbefalt å opprettholde beregningen basert på NVEs datagrunnlag
og begrunnet dette i viktigheten av å ha etterprøvbare og effektive prosesser for fastsettelse av
kraftgrunnlag. I tillegg anbefaler NVE at OED retter en regnefeil knyttet til tilsiget i kraftverkene
nedenfor Duge pumpekraftverk.
Vi er enige i at regnefeilen bør rettes, slik at tilsiget blir riktig. Når det gjelder valg av tilsigsdata, er det
etter vårt syn vesentlig for kommunene at det brukes tilsigstall som er offentlig tilgjengelig slik at
beregningene også kan etterprøves av kommunene. Det er derfor naturlig å støtte NVE også på dette
punkt.
-252-
Side 4 av 7
__________________________________________________________________________________
6. Deling av konsesjonsavgifter
Del 2 av vedtaket fra 2003 gjaldt nytt delingsvedtak av konsesjonsavgifter mellom kommunene for
perioden 1. januar 2000 til 31. desember 2009. I tillegg til å basere konsesjonsavgiftene på nytt
kraftgrunnlag, endret NVE fordelingen av konsesjonsavgiftene mellom kommunene, basert på nye
vedtatte retningslinjer om fordeling av avgifter.
Flekkefjord og Lund kommuner klagde på den nye delingen av konsesjonsavgifter. Hydrologiservice AS
hadde også kommentarer til delingsvedtaket. Her ble det påpekt at det er mye rom for skjønn ved
deling av konsesjonsavgifter, og at det virker tilfeldig og uheldig at den prosentvise delingen skal endre
seg fra en deling til den neste, til tross for at det ikke har skjedd endringer i vassdraget eller i
konsesjonen siden forrige deling.
I NVEs anbefaling til OED foreslår NVE å reversere vedtaket fra 2003, og å bruke samme skjønnsbaserte
fordeling som i 1992. NVE begrunner endringen i at det er rom for skjønn ved deling av
konsesjonsavgifter, og at situasjonen i vassdraget ikke er endret sammenlignet med situasjonen i 1992.
NVE foreslår å gjøre delingen gjeldende både for delingsperioden 1. januar 2000 til 31. desember 2009
og for påfølgende periode 1. januar 2010 til 31. desember 2019. Som konsekvens av at regelen om
delingsperioder ble fjernet ved lovendring 20. juni 2014, vil den foreslåtte delingen av
konsesjonsavgifter bli endelig.
7. Fordeling av konsesjonskraft
7.1 Innledning
Del 3 av vedtaket fra 2003 gjaldt fordeling av konsesjonskraft. Vedtaket er som nevnt todelt. Den første
delen gjaldt ny beregning og fordeling av konsesjonskraft basert på endelig kraftgrunnlag. Til denne
delen ble det totale konsesjonskraftvolumet redusert som en direkte konsekvens av at kraftgrunnlaget
ble redusert som følge av lavere pumpevolum i Duge kraftverk. Den andre delen av vedtaket gjaldt en
delvis omgjøring av konsesjonskraftvedtaket fra 1998, nemlig magasinfordelingen i Svartevatnet.
Omgjøringen ble hjemlet i forvaltningsloven § 35 c, fordi NVE i 2003 mente at 1998-vedtaket måtte
være delvis ugyldig som følge av feil i faktum. I tillegg til disse to hoveddelene av vedtaket ble fordeling
av konsesjonskraften mellom kommunene fordelt etter NVEs nye retningslinjer for fordeling av
konsesjonskraft.
Flere av partene har klaget på vedtaket, blant annet Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder og SiraKvina kraftselskap. Kraftselskapets klage gjelder omgjøringen av 1998-vedtaket. Hydrologiservice har
også inngitt kommentarer på konsesjonskraftvedtaket.
I oversendelsesbrevet til OED, anbefaler NVE i all hovedsak å opprettholde vedtaket fra 2003, med
følgende justeringer: For det første foreslår NVE å rette opp for uriktig tildelte fallandeler til Bykle og
Valle kommuner fra Duge kraftverk. For det andre har NVE endret hjemmel for omgjøringen av 1998vedtaket. NVE viser til at 1998-vedtaket var gyldig på vedtakstidspunktet, men at nye opplysninger i
etterkant av vedtaket ga grunnlag for omgjøring. Omgjøringen skulle vært hjemlet i forvaltningsloven
§ 33 (omgjøring etter klage). NVE mener at bruken av feil hjemmel ikke fører til at omgjøringsvedtaket
er ugyldig, ettersom NVE uansett hadde anledning til å omgjøre vedtaket.
-253-
Side 5 av 7
__________________________________________________________________________________
NVE anbefaler å legge til grunn samme fordeling som i 2003. Det innebærer en endret fordeling
sammenlignet med 1998, hvor fordelingen i større grad var basert på skjønn (slik som for
konsesjonsavgiftene).
Endelig foreslår NVE å sette virkningstidspunktet til tidspunktet for OEDs vedtak, slik at klagevedtaket
bare får virkning fremover.
Etter vår vurdering er det de to siste forholdene – altså fordeling av konsesjonskraften mellom
kommunene og virkningstidspunktet – som reiser de prinsipielt viktige spørsmålene i saken, og det er
disse spørsmålene vi vil drøfte nedenfor.
7.2 Hovedspørsmål 1: Prinsipper for fordeling av konsesjonskraft mellom kommunene
I 1998 ble det foretatt en noe skjønnsmessig fordeling av konsesjonskraften fra Tonstad og Åna-Sira
kraftverk til fordel for Kvinesdal kommune. Fordelingen bygde på samme prinsipp som tidligere
fordelingsvedtak fra disse kraftverkene (se vedtak 16. desember 1985) og NVE begrunnet fordelingen
med følgende:
«Vi vil bemerke at ved fordeling av fallandel for Tonstad kraftverk er det tatt spesielt hensyn til
forutsetningene den gang konsesjonen ble gitt, jf bl.a. St prp nr 105 (1961-62) og
departementets merknader som er gjengitt i Meddelte vassdragskonsesjoner 1963, side 96.
Fallandelen er fordelt med 50% til Sirdal kommune og 50% til Kvinesdal kommune, jf vedtak av
16.12.1985».6
Sirdal kommune påklagde vedtaket, og NVE kommenterte klagen første gang i 1999:
«Ved fordeling av fallandel for Tonstad kraftverk er overføringsdelen fordelt etter gjeldende
regler, og resten av fallandelen er fordelt med 50 % på hver av kommunene Sirdal og Kvinesdal.
Vi viser til VK-notat 5/98 side 4 og beregningen side 21, der det er vist til at ved fordeling av
konsesjonskraft skal Kvinesdal kommune spesielt ihensyntas. 50/50 fallfordelingen ble for øvrig
påklaget og avvist av departementet i brev av 08.05.87».7
I 2003-vedtaket har NVE endret fordelingen, slik at Kvinesdals fallandeler fra disse kraftverkene er falt
bort. Endringen er en del av omgjøringsvedtaket og er begrunnet med at NVE har etablert nye
retningslinjer for fordeling av konsesjonskraft. I forbindelse med forberedelsen av dette vedtaket ble
det gitt følgende kommentar:
«Fordeling av overføringer/fallandeler fra Kvina er påklaget og gjennomgått på nytt. Det
foreslås at fordelingen gjøres i samsvar med gjeldende praksis. Det vil si at det ikke foretas
noen skjønnsmessig fordeling til fordel for Kvinesdal kommune ved de etterfølgende
beregninger».8
NVE har i sin anbefaling til OED, foreslått å opprettholde fordelingsvedtaket fra 2003. Det er ikke gitt
noen ytterlige begrunnelse for standpunktet, noe som antakelig skyldes at fordelingen av fallandelene
6
VK-notat nr. 5/98 side 4. Under beregningene på side 22 fremgår det at samme prinsipp er lagt til grunn for
fordeling av fallandeler i Åna-Sira.
7
VK-notat 28/1999 side 7.
8
KTV-notat nr. 30/2002 side 1.
-254-
Side 6 av 7
__________________________________________________________________________________
ikke er kommentert av noen av partene. Kvinesdal kommune har klaget på vedtaket, men klagen er
begrunnet i andre forhold.
Spørsmålet om fordeling av fallandeler er prinsipielt vanskelig, fordi det gjelder fordeling mellom
kommuner. Bruk av fordelingsnøkkelen fra 1998 vil slå positivt ut for enkelte kommuner og negativt
for andre, mens fordelingsnøkkelen fra 2003 vil gi motsatt resultat. Vi har ikke tatt stilling til
spørsmålet, og i det følgende peker vi kun på noen momenter som taler for og imot en endring av den
skjønnsbaserte fordelingen fra 1998.
Et utgangspunkt er at det er viktig at de forutsetninger som blir lagt under konsesjonsbehandlingen
følges opp i etterfølgende vedtak som fattes av vassdragsmyndighetene. Kommunenes mulighet for å
uttale seg og påvirke utbyggingen er gjennom høringsuttalelsen til konsesjonssøknaden, og dersom
forutsetninger eller posisjoner som en kommune har sikret seg under en konsesjonsbehandling, kan
fravikes under praktiseringen av konsesjonen, vil kommunenes rettslige posisjoner bli svært usikre og
vanskeligere å håndheve etterhvert som tiden går.
Et moment som taler mot å endre fordelingen fra 1998, er at partene i de tidligere vedtakene har blitt
tildelt en fastsatt konsesjonskraftmengde. Det må vurderes om og eventuelt i hvilken grad NVE rettslig
sett har anledning til å fravike tidligere fastsatte vedtak.
En kan også reise spørsmål om hvilke forventinger kommunene hadde til at fallandelene skulle endres
ved det nye fordelingsvedtaket, herunder om partene har fått tydelig varsel om endringen.
Det som taler mot sistnevnte moment, er at spørsmålet om fordeling av konsesjonskraft fra disse
fallandelene har vært gjenstand for klage, både i 1985 og i 1998.
Et annet moment som taler mot en skjønnsmessig fordeling, er at objektive, matematiske
retningslinjer medfører lik praktisering over hele landet og reduserer risikoen for forskjellsbehandling
av kommunene.
7.3 Hovedspørsmål 2: Virkningstidspunkt for det nye fordelingsvedtaket
Det andre spørsmålet som etter vår vurdering er særlig viktig i saken, er spørsmålet om
virkningstidspunkt. Med virkningstidspunkt, mener vi i denne forbindelse virkningstidspunkt for
vedtaket om fordeling av konsesjonskraft. I 2003-vedtaket ble det ikke sagt noe om når vedtaket skulle
gjelde fra, men i to av de forberedende dokumenter er det gitt noen føringer:
«Generelt skal den justerte fordelingen gjelde fra vedtaksdatoen. Vedtaket er som kjent
justerte konsesjonskraftmengder».9
Senere, i 2002, uttalte NVE følgende om virkningstidspunkt:
«Det nye kraftgrunnlaget for 1963-konsesjonen skal gjelde fra 01.01.2000. Vi vil foreslå at de
etterfølgende beregninger med forslag om fordeling av konsesjonskraft legges til grunn for
levering av hele konsesjonskraftmengden fra Sira-Kvina-anleggene fra 01.01.2000. Videre
foreslår vi at vedtaket av 17.07.1998 endres med hensyn til magasinfordelingen for Svartevatn
9
VK-notat 28/1999 side 4.
-255-
Side 7 av 7
__________________________________________________________________________________
og de øvrige magasiner der det er foretatt justeringer i de etterfølgende beregninger.
Overføringer/fallandel fra Tonstad og Åna-Sira kraftverk foreslår endret fra det nevnte
vedtakets dato».
I utgangspunktet la altså myndighetene til grunn at vedtaket fra 2003 skulle gjelde fra og med 1. januar
2000, men at de delene av vedtaket som gjaldt omgjøring av 1998-vedtaket, skulle gjelde fra 17. juli
1998.
I anbefalingen til OED har NVE nå endret sitt standpunkt og foreslått at klagevedtaket skal få virkning
fra departementets vedtaksdato, og dermed bare gjelde fremover i tid. Som utgangspunkt vil dette
være et standpunkt som er lett å støtte, fordi det vanligvis skaper forutsigbarhet med hensyn til
allerede levert konsesjonskraft, å la et nytt fordelingsvedtak kun få virkning fremover i tid.
Vi ser imidlertid at det kan være noen motforestillinger mot å praktisere en løsning hvor klagevedtaket
kun får virkning for tiden fremover i denne saken. Som et alminnelig forvaltningsrettslig utgangspunkt
får et vedtak virkning fra det tidspunktet det er truffet. Dersom NVEs anbefalte løsning blir stående,
innebærer det at 2003-vedtaket skal gjelde frem til klagesaken er endelig avgjort. Sira-kvina
kraftselskap har siden 1. januar 1999 levert konsesjonskraft i henhold til 1998-vedtaket og vedtaket
fra 2003 har aldri blitt iverksatt av partene. Det medfører at NVEs anbefalte løsning også kan utløse
krav om etteroppgjør (basert på 2003-vedtaket, fram til OED har fattet endelig avgjørelse i saken).
Av disse grunner må det vurderes om det fra kommunenes ståsted er mer hensiktsmessig å be om at
OEDs vedtak skal få virkning fra og med 1. januar 2000 eller at 1998-vedtaket skal gjelde fram til OED
har truffet vedtak i klagebehandlingen (så fremt det er rettslig adgang til det).
-256-
Oversyn konsesjonskraftkvanta VK notat frå 1998, NVE vedtak 2003 og NVEs tilråding frå 2015
Eg viser til vedlagte rekneark dagsett 6/7 2015
Målsettinga med reknearket er å syne følgjande:
1) Kva for konsesjonskraftkvanta som har vore levert frå 1998 fram til i dag med utgongspunkt i
vk-notat frå 1998.
KIKS har ikkje data som syner fordelinga mellom Vest-Agder-fylkeskommune og Sirdal og
Kvinesdal kommunar; det same gjeld eventuell fordeling mellom Rogaland fylkeskommune
og Forsand kommune.
2) Kva for konsesjonskraftkvanta som er heimla i 2003 vedtaket- som altså ikkje er levert.
Eg viser til kommentarar i notat frå advokat Mari Kjellevold Brygfjeld dagsett 6/7 2015 side 7,
1. avsnitt.
3) Kva for konsesjonskraftkvanta som NVE tilrår i oversendinga til OED i mai 2015.
4) Kva for konsesjonskraftkvanta som NVE- tilrådinga frå 2015 ville innehalde dersom ein nyttar
prinsippa i vedtaket frå 1998 når det gjeld skjønsmessig fordeling av fallandelar til Kvinesdal
kommune.
KIKS tek med dette ikkje standpunkt til kva for prinsipp som er rett.
Valle 6/7 2015
Arne Tronsen
-257-
Side | 1
Konsesjonskraft frå
Sira-Kvina kraftselskap
1
2
3
4
3-1
2-1
4-1
VK notat frå 1998 (leverast i dag i
samsvar med)
Vedtak 2003
NVEs tilråding frå mai 2015
NVEs tilråding frå mai 2015
Tonstad og Åna-Sira reversert*
Sirdal
I MWh
Kvinesdal
I MWh
Flekkefjord Bykle
I MWh
I MWh
Valle
I MWh
Bygland
I MWh
Forsand
I MWh
Gjesdal
I MWh
Lund
Sokndal Bjerkreim
I MWh I MWh I MWh
212 472
241 694
232 821
151 822
109 029
106 243
11 016
11 016
11 487
33 204
53 400
52 084
62 118
64 610
62 348
9 620
9 423
10 377
51 457
39 120
40 923
7 357
7 364
7 363
4 104
4 155
4 077
3 508
6 416
6 541
201 958
141 149
11 487
51 768
61 973
10 318
40 674
7 363
4 077
3 497
SUM
I MWh
4
546 678
546 227
534 268
4
534 268
Differanse NVE 2015 - VK1998
20 349
-45 579
471 18 880
230
757
-10 534
6
-27
3 033
4
-12 410
29 222
-42 793
20 196
2 492
-197
-12 337
7
51
2 908
-451
Differanse mellom 2003 - 1998
Differanse NVE 2015 reversert -10 514
-10 673
471 18 564
-145
698
-10 783
6
-27
-11
4
-12 410
VK1998
*) Som følge av 1971-vedtaket som binder tildelt konsesjonskraftvolum til Flekkefjord og Lund kommuner, medfører en fordeling av fallandeler til Kvinesdal
kommune at også Bykle, Valle og Bygland får redusert sine konsesjonskraftandeler.
Kommentar:
NVE tilrår at nytt kraftgrunnlag skal gjelde fra den dagen Olje og Energidepartementet gjør endelig vedtak. Det kan medføre at det må foretas et
etteroppgjør basert på vedtaket i 2003. Alternativt kan det tenkes at OED gir klagevedtaket tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2000.
Hvorvidt det skal foretas et etteroppgjør beror ikke bare på virkningstidspunktet, men også hvordan partene privatrettslig har regulert uttaket av
konsesjonskraft. Ved et eventuelt etteroppgjør, må det også avgjøres hvordan verdien på uriktig mottatt eller ikke levert konseskonsesjonkraft
skal beregnes. I tidligere saker, f. eks. i Ulla-Førre, brukte partene berikelsen for å beregne verdien.
For konsesjonskraft solgt gjennom Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS (KIKS rettsforgjenger) er berikelsen ca. NOK 2600 pr MWh inkl.
renter (Nibor 3 mnd uten påslag) for perioden 2003-2014. Hvis man legger til grunn at et etteroppgjør heller skal gjelde for perioden 2000-2014
er berikelsen pr MWh ca. NOK 2900 ink renter. Berikelsen er basert på KIKS sin berikelse i perioden og renter er Nibor 3mnd uten påslag. For
2015 er berikelsen pr MWh ca. NOK 220. Sistnevnte beregning er basert på KIKS sin berikelse ved sikring over 3 år.
For kommuner/fylkeskommuner som har omsatt kraften utenom KIKS' system, må berikelsen fastsettes basert på den enkelte kommunes
overskudd ved salg av konsesjonskraften.
Valle 6/7 2015
PS15/112Eventuelt
-259-

Vedlegg 3 - Sirdal kommune

Transcription

Similar documents

fagartikkel (1

MOSS TINGRETT Resepsjonist og saksbehandler

Deltakarliste fylkesberedskapsrådet 11.06.2015

Brev til grunneiere og rettighetshavere fra NVE (, 395 KB)

Uke 17 - Elverumskolen

Klatrefører mai 2015