Bærekraftig vekst

Bærekraftig
vekst
ÅRSRAPPORT 2014
NØKKELTALL 01
Innhold
Nøkkeltall 2014
BELØP I MILLIONER KRONER
Forretningsområde Storkjøkken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Forretningsområde Industri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Forretningsområde Blomster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Forretningsområde Servicehandel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Forretningsområde International . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
TEMA: Samfunnsansvar og etikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Kvalitet og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
Sponsorvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
HR. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
TEMA: Kunnskap og markedsføring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
Eierstyring og selskapsledelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
Styrets årsberetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
Resultatregnskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
Balanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Kontantstrømoppstilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
Noter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
2011
2010
13 522,3
492,8
485,1
344,4
12 509,8
557,2
559,4
409,1
10 772,0
478,0
506,5
344,7
9 960,0
446,5
470,5
327,0
9 006,8
395,9
401,2
259,1
2 580,4
1 934,2
1 051,4
900,2
2 563,1
2 308,5
1 674,4
997,5
557,1
2 428,4
1 271,5
1 830,4
854,1
242,1
2 005,6
1 115,9
1 701,0
761,4
231,0
1 824,5
1 130,3
1 606,4
742,8
246,8
1 747,1
684,1
-7,7
635,8
2,2
573,8
28,6
540,0
24,0
443,6
5,3
75,5
3,9
6,8
26,5
23,3
24
34
9
5,3
69,0
4,7
8,0
37,6
25,0
23
30
8
5,3
91,3
4,8
9,7
47,0
27,5
22
31
9
5,0
93,2
4,9
9,8
48,1
27,0
21
30
8
5,0
91,9
4,7
8,7
40,4
27,1
20
26
8
4,6
LIKVIDITET
Kontantstrøm
Resultat finansposter
NØKKELTALL
Likviditetsgrad i %
Overskuddsgrad %
Omløpshastighet
Totalrentabilitet %
Soliditet %
Kundekredittid dg
Leverandørkredittid dg
Lagring varer dg
Omsetning pr. årsverk
1
2
3
4
5
6
7
8
9
DEFINISJONER NØKKELTALL
1. Omløpsmidler i prosent av kortsiktig gjeld
2. Driftsresultat + finansinntekter i % av driftsinntekter.
3. Driftsinntekter / (aktiva -kortsiktig gjeld -utsatt skatt -rentebærende gjeld)
4. Overskuddsgrad x omløpshastighet
5. Egenkapital 31.12 x 100 / totalkapital
Trykk: RK Grafisk AS
Revisjonsberetning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
2012
DRIFTSINNTEKTER (MNOK)
Omsetningsvekst i %
15000
12000
9000
6000
6.
7.
8.
9.
Kundefordringer gj.snitt av 1.1 og 31.12 x 360 / (driftsinntekter x 1,15)
Leverandørgjeld gj.snitt av 1.1 og 31.12 x 360 / (varekost x 1,15)
Varebeholdning gj.snitt av 1.1 og 31.12 x 360 / varekost
Driftsinntekter / årsverk
RESULTATGRAD FØR SKATT
i%
5
4
2011
2012
3
3,6
TEMA: Klimavennlig transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Forretningsområde Dagligvare. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
2013
4,5
Fra jord til bord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
4,7
Varestrøm Import . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
4,7
Varestrøm Norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
4,4
Ledelsens gjennomgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
BALANSE
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Egenkapital
Langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
13 522 8,1 %
TEMA: Miljøfokusert produksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
12 510 16,0 %
Administrerende direktør har ordet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 08
10 772 8,2 %
BAMA-modellen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 06
Foto: Ole Walter Jacobsen, Veslemøy Vreskår, Morten Brakestad, Rune Kongsro, Sara Johannessen, VI.P, Nature’s Pride, BAMA arkiv.
Historikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 05
9 960 10,6 %
2014 i korte trekk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 04
RESULTATREGNSKAP
Driftsinntekter Driftsresultat
Resultat før skatt
Årets resultat
9 007 7,7 %
Dette er BAMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 02
Design: Nucleus AS
Nøkkeltall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 01
2014
2
3000
1
0
0
2010
2011
2012
2013
2014
2010
2013
2014
2014
Positiv forbruksvekst og et godt og
­dynamisk arbeid i verdikjeden, har
bidratt til god omsetningsvekst,
drevet frem av forretnings­områdene.
­Konsernet leverte en samlet omsetning
på 13,5 mrd. kroner som tilsvarer en
vekst på 8,1 % og et resultat før skatt på
485,1 mill. kroner. Kunnskap, fornyelse
og ­strategiske satsings­områder står
­sentralt når det gjelder fremtidig vekst.
02
03
VIRKSOMHETEN
Dette er BAMA
BAMA er det ledende selskapet i Norge innen fersk frukt, grønnsaker, bær og poteter.
I tillegg har vi en stadig voksende posisjon innen omsetning av blomster. I 2014 var vi
i Norge omlag 2000 ansatte og konsernet omsatte for NOK 13,5 milliarder.
BAMA er et av landets eldste privateide
handelsselskaper, og har vært i operativ
virksomhet i snart 130 år.
I dag er vi en global aktør som trolig har
en større kontaktflate enn noen andre
norske bedrifter, med handel fra over
1300 leverandører fra alle kontinenter.
Vår rolle i verdikjeden er å påta oss hele
logistikkansvaret fra inn- og utland frem
til våre kunder i Norge.
VÅR VISJON
BAMA er en kommersiell aktør med mål
om å skape vekst i forbruket av frukt og
grønt, i tråd med de helse- og ernærings­
politiske målene i Norge. Dette gir oss
et betydelig samfunnsansvar, men byr
samtidig på muligheter. Ved å opptre
åpent og ærlig i alt vi gjør, og leve opp
til vår visjon om å gjøre Norge ferskere
og sunnere, skal vi bidra til en positiv
samfunnsutvikling, der et sunnere
kosthold og fysisk aktivitet står øverst på
agendaen.
2014 I KORTE TREKK
BAMAs utvikling for 2014 ble gjennom­
gående positiv med et godt driv i
forbruksveksten av frukt og grønt. En
omsetning på 13,5 milliarder kroner til­
svarer en verdivekst på 8,1 prosent, og ga
et driftsresultat på 492 millioner kroner.
Dette er i tråd med målsettingen.
På sammenlignbar virksomhet endte
volumveksten på 2,6 prosent, litt i underkant av selskapets mål på 3 prosent.
Bak resultatene ligger en sterk satsing på
alle varegrupper, innen alle forretnings­
områder og i hele verdikjeden for øvrig. STRUKTUR
BAMA er strukturert i seks forretnings­
områder: Dagligvare, Storkjøkken,
­Industri, Servicehandel, Blomster og
en internasjonal virksomhet. Disse
­områdene er igjen organisert i flere
aksjeselskaper. Innkjøps- og logistikk­
virksomheten, i tillegg til sentrale staber,
ligger i morselskapet.
HOVEDMÅL
• BAMA skal være og oppleves som den
beste leverandør og samarbeidspartner
for våre kunder.
• BAMA skal være en vekstdriver i det
norske markedet.
• BAMA skal levere produkter til sine
kunder basert på en total kvalitets­
tenkning i alle ledd av verdikjeden, og
inneha en unik kunnskap om leveran­
dører og vareforsyning.
• BAMA skal ta en samfunnsposisjon i
det norske markedet som bidrar til økt
fokus på sunt kosthold og fysisk aktivitet.
• BAMA skal være pådriver og
foregangsbedrift for bærekraftig
utvikling innen miljø og sosialt ansvar
innenfor selskapets produktområder.
KJERNEVERDIER
Å skape verdi for våre kunder er
­drivkraften i all vår virksomhet. Våre
med­arbeidere bidrar med stolthet til
sin daglige jobb som ­karakteriseres
av verdiene Lagånd, Integritet og
­Medmenneskelighet.
DAGLIGVARE
Dagligvareområdet er ­organisert
og driftes gjennom to helt
­separate ­strukturer ut mot de ulike
­dagligvaresystemene.
STORKJØKKEN
BAMA Storkjøkken er ledende innen
markedsføring og distribusjon av frukt
og grønt. De senere årene har andre
varegrupper som ferskt kjøtt, kylling
og ikke minst sjømat tatt en økende
andel av omsetningen. Markedet
betjenes gjennom områdene ­HoReCa
­(hotell, restaurant og catering),
­offentlig sektor og bedriftsmarkedet.
INDUSTRI
BAMA Industri utvikler og produserer
ferskforedlede produkter til BAMAs forretningsområder innen storkjøkken- og
dagligvaremarkedet. Produktspekteret
spenner fra oppkuttede salater, frukt og
grønnsaker til ferske eller bearbeidede
grønnsaker og potetprodukter. Produk­
sjon av ferske måltidsløsninger ligger
også under dette forretningsområdet.
BLOMSTER
BAMAs blomstervirksomhet skjer
­gjennom flere kanaler: BAMA Blomster AS (dagligvare og service­
handel) og BaRe Blomster AS (dagligvare), ­Floriss Drift AS (faghandel) og
BAMA ­Blomster Trading (innkjøp).
Selskapene inngår i BAMA Blomster
Holding, som eies av BAMA Gruppen AS.
SERVICEHANDEL
BAMA Servicehandel omsetter frukt
og grønt, drikke, måltidsløsninger og
påsmurte produkter til kiosk-, bensinog servicemarkedet. Formelt er dette
forretningsområdet nå integrert i
BAMA Storkjøkken.
BAMA INTERNATIONAL
BAMA International omfatter hel- og
deleide selskaper i Europa. Dette gjelder Nature’s Management B.V, Nordic Lunch
AB i Sverige og Artic Spòlkâ Zo.O i Polen.
Selskapene har forskjellige satsings­
områder og inngår i BAMAs systemer på
ulike måter.
04
05
HØYDEPUNKTER
2014 i korte trekk
Historikk
2014
GRESS-gruppen kårer BAMA Storkjøkken til sin beste
direkteleverandør.
januar
Prisen for bærekraftig fokus tildeles BAMA Storkjøkken
fra Nordic Choice Hotels.
Rekordsalg av økologiske gulrøtter, + 32 prosent.
februar
BAMA kårer den Italienske epleprodusenten VI.P fra Tyrol
til «Årets internasjonale leverandør».
Matsvinn.no lanseres, med formål å redusere matavfall i
matindustrien. BAMA er en av deltakerne.
mars
BAMA flytter inn i nytt hovedkontor og terminalanlegg
på Nyland Syd i Groruddalen.
april
BAMA ny partner i EAT, et forum tuftet på vitenskap,
politikk og næringsliv med formål å finne løsninger for
en sunn og bærekraftig matindustri.
mai
Interflora og BAMA Blomster Holding inngår samarbeidsavtale.
juni
BAMA tar del i Helseminister Bent Høies næringslivsgruppe for
folkehelse på kostholdsområdet.
Rekordavlinger av nypoteter.
juli
Ny og omfattende kampanje for norske produkter.
10-års jubileum for Bendit Cup, 450 barn spiller på Ullevaal Stadion.
august
Landbruksdepartementet åpner for import av eple- og pæretrær.
BAMA Industri starter utvidelsen av anlegget for
potetproduksjon i Moss.
september
Store miljøgevinster etter optimering av
ytteremballasje for brettsalater.
Agurkprodusent Kristian Guren i Rygge blir kåret til Årets leverandør.
november
Fagseminaret «Mat som medisin» holdes for storkjøkken i offentlig
sektor.
Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2014»,
viser svak nedgang av grønnsaksforbruket, mens frukt øker.
Fysisk aktivitet inn som ny dimensjon i kostholdsrådene.
desember
2015
1886 Etablert som trelasthandel av grunnleggeren Christian Marius Emil Matthiessen.
1905 Avtale om leveranser av trekasser for
transport av bananbunter i England og
import av bananer til Skandinavia blir
inngått. De første bananene kommer til
Norge.
1915 Bananimporten i sterk vekst. Egne filialer
i sentrale byer under etablering. Uttrykket
«Banan-Matthiessen» etablert på folkemunne. Import av andre sydfrukter som
appelsin og druer i gang.
1920 Importen av bananer blir frigitt i 1919. Selskapet ekspanderer sterkt og kapasiteten på modningsrommene i Stiftsgården og Statholdergården i Oslo er
sprengt.
1930 Fyffes-bananer er en sterkt etterspurt
merkevare og et nytt og moderne modneri på Filipstadkaia i Oslo står ferdig. 1940 All import av frukt og grønnsaker stopper under krigen. Andre produkter blir
omsatt for å overleve. Det nye modneriet
på Filipstad blir ødelagt i en eksplosjon i
1943, men gjenreist i 1946.
1950 Valutarestriksjoner innført og Norge helt
bananløse fra 1947. Andre varekategorier
blir omsatt. Markedsbalansen gjenopp­
rettet i 1957. Andre tropiske produkter en
del av sortimentet.
1960 Importen av bananer frigitt etter 20
års knapphet. Selskapet blir en landsdekkende aktør. Norsk produksjon tas
opp i sortimentet. Markedet preges av
sterk konkurranse.
1970 Stor byggevirksomhet og oppgradering
av lokale terminaler. Sterk satsing på
kompetanseheving. Rammebetingelser
preges av norsk landbrukspolitikk, og
markedstilgang sikres gjennom aktiv
organisasjonsvirksomhet.
1905
De første bananene
­kommer til Norge.
1980 Selskapets navn endres til BAMA
­Gruppen AS. Markedsføring og produkt­
opplæring intensiveres. Produsent­
organisasjonen BAMA Grønt etableres.
1990 Kampanjen «5-om-dagen» lanseres og
større sponsoravtaler inngås (1993).
BAMA lanserer ferskforedlede salater. Store markedsendringer fører til en
samordning mellom Gartnerhallen og
BAMA. Langsiktige samarbeidsavtaler
inngås med NorgesGruppen og Rema
1000.
2000 Jubileumskampanjen for bananens 100
år i Norge, «Bendit like a banana», forsyner markedet med 200 millioner bananer
i 2005. Brennpunkt setter kritisk søkelys
på kampanjen.
Etablering av internasjonal virksomhet
gjennom Nature’s Pride og Arctic Spolká.
Kjøp av Nordic Lunch i 2007.
Lansering av ferske drikkeprodukter og
spisemodne avocado og mango i 2008.
2010 BAMA blir majoritetseier i Nature’s
­Management BV, Holland.
Matkjedeutvalget legger frem sin rapport.
BAMA feirer sitt 125-årsjubileum i 2011.
Grunnstein for nytt hovedkontor og
­terminal legges ned i 2012.
Ny terminal for Nature’s Pride ferdigstilles
i november 2013.
1915
Import av andre syd­­
frukter som appelsin og
druer settes i gang.
1950
Valutarestriksjoner gjør
Norge helt bananløse
fra 1947.
200 mill.
2005
Jubileumskampanjen
«Bendit like a banana»
forsyner markedet med
200 millioner bananer.
06
07
TEMA
Kategorien frukt og grønt trenger fornyelse for å vokse. Denne fornyelsen må være
basert på innsikt og kunnskap. BAMAs rolle er å være en pådriver i verdikjede­
samarbeidet for å sikre at nødvendig kunnskap blir mest mulig tilgjengelig og
best mulig utnyttet i alle ledd. På denne måten kan vi bidra til innovasjon og
­effektivisering, med sikte på bærekraftig vekst og økt forbruk. Vår tilnærming til
dette arbeidet kaller vi «BAMA-modellen».
Vi deler kunnskap
og ­kompetanse i
hele verdikjeden
Et viktig mål for BAMA er å bidra til at våre kunder oppnår overproporsjonal vekst, det vil si at frukt og grønt vokser mer enn
andre matvarekategorier.
ser verdien i å tilby et rikt utvalg av frukt og grønt. Dette gir
oss muligheten til å utvikle nye produkter, bedre emballasje,
­effektive logistikkløsninger og målrettet markedsføring.
I 15 år har BAMA derfor jobbet etter en dynamisk og verdi­
kjedebasert modell som gjenspeiler vår ambisjon om helhets­
tenkning. En modell der nøye planlegging og forutsigbarhet skal
sikre bærekraftig produksjon med lønnsomhet for alle ledd, i et
langsiktig perspektiv.
La oss illustrere dette med bananen, selve grunnsteinen i BAMA.
Bananer er vårt eldste produkt, og det største fruktproduktet
målt i kilo. Vi har valgt fire sentrale områder i dette arbeidet som
presenteres utover i rapporten og viser hvordan vi jobber langs
verdikjeden: Vi samarbeider med dyktige og innovative produsenter, med
ledende utviklings- og forskningsmiljøer, og med kunder som
Miljøfokusert produksjon, Klimavennlig transport,
­ amfunnsansvar og etikk, og Kunnskap og markedsføring. S
BAMA-MODELLEN:
INNOVASJON OG
KUNNSKAP
FRA JORD…
Et frø, en plante eller en
knoll – av beste kvalitet. MARKEDSFØRING
OG KUNNSKAP
FORSKNING OG UTVIKLING
TRANSPORT OG MILJØ
SAMFUNNSANSVAR
Alltid oppdatert på trender, som
møtes med produktutvikling og
nyskaping.
Nye produksjonsmetoder og
bedre plantemateriale gir økt
produktkvalitet og dermed
forbruksvekst.
Nye teknologier og transportmetoder sikrer produktkvalitet
og sparer miljøet.
Som stor aktør i Norge, med
handel fra 80 land, forplikter
det hele organisasjonen – hver
eneste dag.
PRODUSENT
MARKEDSTILGANG
ETISK HANDEL
TILGJENGELIG OG LETTVINT
KVALITET OG SMAK
Dedikerte og langsiktige
samarbeidspartnere med høy
kompetanse. Det gir forutsigbarhet og vekst for verdikjeden.
Klimavariasjoner fører til ustabil
og uforutsigbar produksjon, noe
som krever kontinuerlig oversikt
over markedet.
Våre etiske retningslinjer for­
plikter oss – både i daglige hand­
linger og overfor leverandører
som produserer våre produkter
– til å sikre at vår handel er i tråd
med inngåtte avtaler. Økt tilgjengelighet av sunne og lettvinte produkter hjelper forbrukeren i en travel hverdag.
Utvikle produkter med høyere
kvalitet, mer næringsinnhold og
bedre smak.
Bedre tilgjengelighet, inspirasjon
og økt kunnskap øker forbruket. KONSEPTUTVIKLING
Målrettet satsing på kompetanseheving og produktkunnskap i møte med nye
trender.
FORBRUKERTRENDER
OG BEHOV
Helsebevisste forbrukere ønsker
kvalitet og utvalg fremfor lave
priser, og har preferanse for
kortreist mat.
…TIL BORD
Smak, næring og
­velbehag
08
09
ADMINISTRERENDE DIREKTØR HAR ORDET
170
BAMA
168 %
160
150
140
130
120
­ OLUMUTVIKLING,
V
FRUKT OG
­GRØNNSAKER
110
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
100
2003
Strategisk posisjonert
for vekst
NORGE
138 %
Prosentvis utvikling av fersk
frukt og grønt.
Kilde: OFG/BAMA
Fjoråret ble igjen et bra år for BAMA-konsernet, med positiv vekst på våre
­satsingsområder. -Dette er fantastisk tatt i betraktning de store utviklings- og
­omstillingsprosessene som har pågått. Vi har en kultur og gjennomføringsevne ­
det er grunn til å være stolte av, sier administrerende direktør Rune Flaen
De siste 20 årene har vært en lang reise
i grønn utvikling for selskapet. En viktig
forklaring på veksten er at den langsiktige
modellen for verdikjedesamarbeid er
­effektiv og skaper nødvendig dynamikk
til å utvikle markedene. En modell som
krever høy kunnskap langs hele verdi­
kjeden, fra bord til jord og vice versa.
Denne kunnskapen har vi systematisk
bygget opp i verdikjeden og integrert i
måten vi jobber på. Våre medarbeidere
sitter på unik kunnskap som aktivt deles i
organisasjonen. Vi står derfor godt rustet
til å håndtere både vekst og omstillinger.
Produktutvikling og lansering av ferske
og helseriktige produkter har bidratt til
veksten. Utviklingen er også drevet frem
av hardt satsende kunder og helse­
bevisste, kunnskapsrike forbrukere. Dette
har bidratt til at vi år for år leverer i tråd
med våre målsetninger. Siden 1997 har selskapet hatt et nært
og dynamisk verdikjedesamarbeid med
Gartnerhallen, som er Norges største
produsentorganisasjon. Det er et definert
mål å øke andelen norske produkter i
vårt system. Med en samlet verdivekst
på over 200 prosent for produsentleddet
i denne perioden, kan vi konstatere at
­utviklingen går i riktig retning.
AKTIV SAMFUNNSPOSISJON
I kraft av vår størrelse på frukt og grønt
og andre ferske varer både inter­nasjonalt
og i det norske markedet, har vi et
­betydelig samfunnsansvar.
Forbruksveksten av frukt og grønt i Norge
viser at vi går mot strømmen sammenlignet med resten av Europa. Mens man
i EU ser en jevn nedgang i forbruket de
siste fem årene, opplever vi motsatt
effekt i Norge.
Men selv med en sterk helsetrend og
forbruksvekst på frukt og grønt, har
­samfunnet også en «skyggeside». Fedme
og overvekt er i ferd med å bli ­Norges
største helseutfordring. Graden av
­inaktivitet øker, og dagens 15-åringer sitter
mer stille enn 80-åringer. Prognosene
tilsier at tendensen vil fortsette med
mindre vi gjør noe som virkelig monner.
Vår visjon ligger fast, men i selskapets
nye strategiske plattform har vi besluttet
at vi skal møte denne utfordringen ved å
ta en aktiv samfunnsposisjon for å bidra
til bedre folkehelse, gjennom økt fokus
på sunt kosthold og fysisk aktivitet.
BAMA støtter og deltar aktivt på Helse­
ministerens og helsemyndighetenes
initiativ, der ambisjonen er å finne
gode løsninger for å nå målet om å
redusere kostholds relaterte livsstil­
sykdommer. Dette er i tråd med Verdens
Helseorganisa­sjons mål, som Norge har
sluttet seg til.
Målene i Norge er å halvere saltinntaket,
redusere inntaket av mettet fett med
35 prosent, redusere sukkerinntaket og
øke forbruket av frukt og grønt med 25
prosent.
NY SAMARBEIDSMODELL
Vi erfarer forbrukerne som miljø­
engasjerte. Vi ser også at kunnskapsrike
forbrukere kjøper og spiser mer frukt og
grønt. Derfor legger vi stor vekt på målrettet arbeid i markedet og kunnskapsbasert markedsføring av frukt og grønt.
Fremover vil vi benytte alle tilgjengelige
medieflater og arenaer der vi er til stede
til å rette fokus mot et sunnere og bedre
kosthold. Og vi skal tydeliggjøre vårt
miljøarbeid gjennom målrettede tiltak
nedfelt i en egen strategi.
Men dette alene er ikke nok. Vi har alliert
oss med to partnere i dette viktige
­arbeidet, i en ny samarbeidsmodell.
Sammen med vår mangeårige
samarbeids­partner Norges Fotball­
forbund og The EAT Initiative til, har vi
etablert prosjektet «Eat. Move. Sleep».
Dette blir en strategisk allianse som har
den nødvendige kunnskapen, troverdig­
heten og kraften til å kommunisere om
helse, sunnhet og fysisk aktivitet. Fotballforbundet har en enorm rekkevidde ut til
fotballfamilier og aktive i hele Norge, og
deltar med dedikerte ­idrettsprofiler som
helseambassadører. The EAT ­Initiative
bidrar med globale, akademiske og
vitenskapelige ressurser for å kunne
måle effekten over tid av de prosjektene
vi setter i gang. Prosjektet er langsiktig, og skal
bidra til å skape en ny og annerledes
­oppmerksomhet om hvordan vi kan
­bygge et sunnere samfunn. Det blir også
et viktig forum for å finne løsninger for
en sunn og bærekraftig matindustri i
global målestokk. Selvsagt ligger alt til
rette for at dette også skal bidra til økt
forbruk av frukt og grønt og fremtidig
vekst i det norske markedet.
BAMAs utvikling gjennom årene er ikke
minst takket være dedikerte ­medarbeidere
og en sterk organisasjonskultur Vi legger
derfor godt til rette for at også våre
ansatte får kunnskap om verdien av å
ivareta egen helse, slik at de kan gå foran
som gode som gode ambassadører og
vise vei.
Eller sagt på en annen måte: «Vi lever som vi lærer».
Rune Flaen
Administrerende direktør
10
11
TEMA
DEN DOMINIKANSKE
REPUBLIKK (Fairtrade)
BÆREKRAFT I ALLE LEDD
Alle bananene vi importerer kommer
fra Latin-Amerika. Sammen med våre
leverandører legger vi ned et grundig
arbeid i alle disse landene, og tar vårt
ansvar for å sikre at p
­ roduksjonen
foregår på en mest mulig miljø­
vennlig og bærekraftig måte. Alle
våre ­leverandører er forpliktet til å
følge den internasjonale standarden
GLOBALG.A.P. (Good Agricultural
­Practices) for bærekraft og matsikkerhet innen jordbruk og produksjon.
Gjennom hele vår verdikjede er
vi opptatt av å ta så godt vare
på maten vi produserer at mest
mulig av den blir spist.
COSTA RICA
ECUADOR
REDUSERT BELASTNING
Vår leverandør Dole gjennomfører mange ulike miljøtiltak i produksjonen av bananer.
De har fire pilarer for sin bærekraft-strategi:
REDUSERT
­KARBONFOTAVTRYKK
bedre ­kjølesystemer,
­miljøvennlige
­gjødningsmidler,
­skogplanting, m.m.
VANNFORVALTNING
mindre kunstig
­vanning, resirkulering
på pakkerier, m.m.
JORDVERN
organiske jord­for­bed­ringsmidler,
begrenset oppdyrking, veksel­bruk,
tildekking, m.m.
GJENVINNBAR
­EMBALLASJE OG
­AVFALLSREDUKSJON
«Reuse or Recycle»policy, biologisk
­nedbrytbar
emballasje, m.m.
BRUKER MER AV BANANEN
Gjennom hele vår verdikjede er vi
opptatt av å ta så godt vare på maten
som produseres slik at mest mulig av
den blir spist. Det er ikke bærekraftig
å kaste mat. For bananens del handler
det for eksempel om at Dole bruker
hele bananstokken. Bananene inndeles i fire kvaliteter fra premium til
lavere prisalternativer.
1 - Premium
2 -Quad pack
3 -Consumer & cabana
4 -Singles
T
R
N
E
S
O
MILJOFOKU KSJ
U
D
O
PR
12
13
LEDELSENS GJENNOMGANG
Sterke trender byr på
store muligheter
Fra v. foran:
Atle Beyer, Rune Flaen,
deretter Jarle Gjerde
og Wenche Holen,
bak Øyvind Briså og
Odd Lindstad Johansen
BAMA hadde også i 2014 en god utvikling, med en omsetningsvekst på 8,1 prosent
og et resultat før skatt på 485,1 millioner kroner. Ledelsen er tilfreds med året samlet,
med tanke på fjorårets ferdigstilling og flytting til nytt hovedkontor og terminal­
anlegg på Nyland Syd, investering i nytt ERP-system og omstillingsprosesser.
Det har vært sterkt fokus på å skape vekst
i forbruket av våre ­produktkategorier, i
tråd med de overordnede helsepolitiske
målene i Norge og vår egen visjon –
«BAMA gjør Norge ferskere og sunnere».
BAMAs
­ onsernledelse:
k
Rune Flaen,
administrerende ­direktør
Den samlede volumveksten på frukt- og
grønnsakområdet i BAMA ble i fjor på
2,6 prosent. En sterk helsetrend gjen­
speiles i en kraftig salgsøkning av typiske
helseprodukter som bær, avocado, spinat,
rotgrønnsaker og grønnkål. Forbrukernes
dreining mot denne type produkter gir
ikke automatisk mer kilo per capita, men
gir en mye større helseeffekt.
Interessen for god og helseriktig mat
er også økende. Dette, sammen med
vår målrettede og systematiske satsing
på både smak, sunnhet og kunnskaps­
formidling, har vært en viktig årsak til
den gode forbruksutviklingen.
det stort sett vært nedgang i forbruket
av frukt og grønt de siste årene.
Til tross for at forbruket i Norge de siste
20 årene har økt med 35 prosent, ligger
det fremdeles under myndighetenes
kostråd. «5 om dagen» ligger fortsatt i
underkant av «4 om dagen», eller 385
gram for å være nøyaktig. Vekstpotensialet for BAMA sine vare­
grupper er derfor stort, med de muligheter
det gir for videre vekst i tiden fremover.
GJENNOMGÅENDE POSITIVT
Året 2014 ble positivt innenfor de fleste
forretningsområder. 450
450
430
430
410
410
Atle Beyer,
­konserndirektør industri,
foredlingsvirksomhet,
kvalitet og miljø.
390
390
370
370
350
350
2013
2012
2011
2010
2009
2008
310
2007
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
310
330
2006
330
2006
Wenche Holen,
­konserndirektør blomster
og strategiske prosesser.
BAMA Industri, som produserer og leverer
ferskforedlede og påsmurte produkter,
leverte god salgsutvikling i 2014. Produkt­
utvikling og lanseringer av flere salat- og
grønnsakprodukter, spesielt til dagligvare,
står for den største omsetningsøkningen.
Av områdets vekst på 8 prosent, kommer
en tredjedel fra produkter lansert de siste
fire årene. Produktkategorien «ferskforedlet»
representerer et voksende marked og et
stort potensiale for BAMA. Enkelte land
i Europa har andeler opp mot 30-40
prosent, mens kategorien i Norge ligger
under 5 prosent.
Kilde: Helsedirektoratet 2015 (fratrukket svinn)
Øyvind Briså,
k­ onserndirektør
inngående varestrøm,
pakkerier og logistikk.
Odd Lindstad Johansen,
­konserndirektør stor­
kjøkken, servicehandel,
egen logistikkvirksomhet
og eiendom.
Kilde: Freshfel 2015
Trenden med vekst innenfor produktgruppen frukt og grønt er stikk i strid
med utviklingen ellers i Europa. I EU har
Konsernets dagligvaresystemer leverte
nok et år med sterk vekst. Endringer
i markedsstrukturen og generell stor
priskonkurranse, preget også markedet
i fjor. En stor satsing på kategorien frukt
og grønt hos våre kunder, gjenspeiles i
at varegruppen øker mer enn gjennomsnittet av andre varegrupper.
Jarle Gjerde,
­konserndirektør finans,
IT og HR.
Storkjøkkenområdet leverte et svakere år
enn forventet. Dette skyldes flere forhold,
blant annet en krevende omorganisering
i forbindelse med sammenslåing og ­flytting
av virksomhetene i Oslo-området til
Nyland Syd, og bortfall av enkeltkunder.
Høy servicegrad, samt tett dialog og godt
samarbeid med kunder, har imidlertid
resultert i utmerkelser fra flere kunder.
UTVIKLING GRAM/CAPITA
FRUKT OG GRØNT
EU OG NORGE
DAGLIG FORBRUK,
ALL FRUKT OG GRØNT
TREND EU
TREND NORGE
14
15
LEDELSENS GJENNOMGANG
BAMA
Gruppen
GOD VEKST FOR BLOMSTER
Området Blomster fortsatte den fine utviklingen. Det er fremdeles
dagligvaresegmentet som hovedsakelig driver veksten, med en
vekst på over 15 prosent i 2014.
Sentral
stab
Floriss leverte en tilfredsstillende vekst med 4 prosent på
­sammenlignbare butikker. Ved årets utgang var det 95 butikker ­
i kjeden.
Gjennom økt fokus på effektiv varestrøm og kvalitet, og kunnskap
om varegruppen, realiserte blomsterområdet en total vekst i fjor
på 9,4 prosent.
Dagligvare
Storkjøkken
Trading
Service­handel
Blomster
Industri
Inter­national
Eiendom
NOK ET KREVENDE ÅR FOR SERVICEHANDEL
Forretningsområdet Servicehandel ble integrert i BAMA Storkjøkken
i 2013, og fjoråret bar preg av omstillingsprosessen som fulgte av
denne omorganiseringen. Integrasjonen er i ferd med å gi synergier,
men 2014 ble likevel et krevende år i et utfordrende marked.
INTERNASJONAL VEKST
Den internasjonale virksomheten i BAMA fortsatte den gode
utviklingen, og leverte i fjor en samlet omsetning på nær 2,4
­milliarder kroner. Det tilsvarer en omsetningsvekst på 42 prosent
mot foregående år.
Den høye veksten bekrefter at den norske verdikjedemodellen
fungerer godt også i det europeiske markedet.
Gjennom strategisk eierskap i internasjonale virksomheter, vil
BAMA bidra til vekst og utvikling av de ulike produkt­kategoriene
i det norske markedet. Som en del av denne strategien, kjøpte
BAMA i januar 2015 en majoritetspost i det nederlandske
­blomsterselskapet Xpol B.V. Gjennom dette kjøpet skal BAMA
ytterligere styrke sin posisjon og vekst i blomstermarkedet.
USTABIL VAREFORSYNING
Utviklingen på det globale markedet når det gjelder vareforsyning,
blir stadig mer utfordrende. Ekstremvær og klimaendringer preger
alle kontinenter, og påvirket tilfanget av kvalitetsprodukter i 2014.
Det russiske importforbudet skapte stor usikkerhet i markedet,
også for norske produsenter, men situasjonen stabiliserte seg i
løpet av året.
Gjennom et løpende arbeid med å søke nye opprinnelser og
leverandører, har BAMA i de fleste tilfellene klart å opprettholde
forsyningen av kvalitetsprodukter. Et godt verdikjedesamarbeid,
med langsiktige leverandøravtaler, vil være av stor betydning for å
sikre vareforsyningen i årene fremover.
LAV PRISUTVIKLING
Prisutviklingen på frukt og grønnsaker har i perioden fra 2006 ligget lavere enn både matvarer og den totale konsumprisindeksen (KPI) i Norge. Prisveksten de to siste årene skyldes
varemangel som følge av klimaendringer og derav økte priser.
Siste året i hovedsak svekket norsk
krone. Uro i finans- og valutamarkedene
globalt, samt klimautfordringene og økt
etterspørsel fra nye markeder, kan tilsi at
prisbildene blir uoversiktlige også i tiden
fremover. Dette krever en kontinuerlig
årvåkenhet fra BAMA sin side.
Den største omstillings­
prosessen i BAMAs historie,
med flytting av stabsfunk­
sjoner og operative drifts­
enheter til Nyland Syd, ble
gjennomført i 2014.
PRIORITERTE OMRÅDER
Selv om BAMA oppnådde gode ­resultater
på de fleste forretningsområdene i 2014,
er det fortsatt store muligheter for
videre vekst. Samhandlingsstrategien
med Gartnerhallen skal styrke veksten
av ­norske produkter, og gi en gjennomsnittlig årlig verdivekst på minimum
8 prosent. Andre kategorier, som bær,
PRISUTVIKLING
f­ erskforedlede produkter, drikke og
­blomster, er dedikerte satsingsområder
med egne definerte vekstmål. STERK MILJØSATSING
Med en ny og omfattende miljøstrategi
tar BAMA bærekraftutfordringene på
alvor. De viktigste områdene er redusert
matsvinn, optimering av emballasje og
miljøvennlige transportsystemer. Vi har
en målsatt strategi om å være pådriver
og foregangsbedrift for en ­bærekraftig
utvikling for miljøet innenfor våre
­produktområder.
NY HOVEDTERMINAL
Den største omstillingsprosessen i BAMAs
AVOCADO
+ 170%
140
135
historie, med flytting av stabsfunksjoner
og operative driftsenheter til Nyland
Syd, ble gjennomført i 2014. Samlingen
av varestrømmen på den nye hoved­
terminalen, parallelt med ­implementering
av et nytt ERP-system, ga imidlertid
større utfordringer og forsinkelser enn
forventet. BAMA sine ansatte har lagt ned
en ­formidabel innsats i denne krevende
prosessen.
Effekten av forsinkelsene er også
merkbare inn i 2015, men på sikt vil
­investeringene gi BAMA betydelige
effektiviseringsgevinster og en ferskere
varestrøm, slik at vi leverer i tråd med vår
visjon. BÆR
+ 140%
JUICE
+ 280%
TONN
130
20 000
125
LITER (tusen)
TONN
120
6 000
15 000
4 000
10 000
2 000
5 000
12 000
115
110
105
2006
2007
TOTALINDEKS
KPI
136,9
2008
2009
2010
MATVARER
& DRIKKE
128,9
2011
2012
2013
2014
FRUKT, GRØNT
OG POTET
Kilde: SSB
125,2
9 000
0
6 000
3 000
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2009
2010
2011
2012
2013
2014
16
17
VARESTRØM NORSK
Kristian Guren er tredje genera­
sjon agurkdyrker på Melleby gård
i Rygge i Østfold, og kultur­
ansvarlig produsent for agurk i
Gartnerhallen. Med innovative
løsninger, god markedsforståelse
og et sterkt miljøfokus fikk han
i 2014 BAMAs pris for «Årets
norske leverandør». Gledelig verdiog volumøkning
for norske varer
En lang og god vekstsesong la grunnlaget for et meget godt 2014 for norske produsent­
er. Både verdi-og volumvekst endte over målsettingen og har økt norskandelen i BAMA
til 31 prosent. Nå ruster BAMA og Gartnerhallen seg for å vokse videre.
Langsiktig og målrettet arbeid i hele
verdikjeden skal ha sin del av æren for
resultatene. Men tilgjengelighet på
norske kvalitetsvarer over tid er fortsatt
den viktigste enkeltfaktoren for å øke
volum og salg. Denne styres i stor grad av
vær- og vekstforhold. Der 2013 ble svært
utfordrende for mange dyrkere, var 2014
langt bedre. Våren kom tidlig, og høsten
ble lang og god.
VOLUMVEKST, enkeltprodukter
210
VERDI
203 %
180
%
100
80
150
120
93 %
VERDIUTVIKLING norsk, på produsentleddet
17 %
15 %
Løk
Salat
Tomat 14 %
18 %
Purre
Pærer
0
Epler
22 %
20
Urter
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
0
Kilde: Gartnerhallen
30
48 %
40
60
Bær
90
40 %
60
Sommervarmen ga riktignok utfordringer, spesielt for bærdyrkere – men også
de hadde større volum enn året før. For
de fleste sorter ble avlingen stor og god.
Det var også god tilgang på lagrings­
produkter i perioden før inn­høsting. Og når tilgjengeligheten er der, vet vi at norske forbrukere har preferanse for
norske produkter.
BAMA og Gartnerhallen har et mangeårig
verdikjedesamarbeid bak seg, og la i 2012
en samhandlingsstrategi for å øke norsk
produksjon. Denne går inn i sitt siste år i
2015, og har levert godt over måltallene de
første årene. I 2014 økte volumet av norske
produkter totalt sett med 8 prosent, i verdi
med 12 prosent. Norskandelen målt mot
import økte i samme periode med ett
prosentpoeng til 31 prosent. Veksten for importerte produkter viser 2,4 prosent i volum og 5,7 prosent i verdi.
POTETEN PÅ FRAMMARSJ
Poteten er et satsingsprodukt i sam­
handlingsstrategien. Synkende salg av
poteter over tid sammenlignet med
importerte ga behov for nye grep, blant
annet sorts­utvikling, dyrkingsmetoder og
markedsføring. Dette har gitt resultater.
Andelen vokste fra 60 prosent for to år siden til 67,5 prosent i 2014. Dermed er
det god progresjon mot målet på 80
prosent innen utgangen av 2017.
I 2014 var det overproduksjon av norsk
matpotet, og en del måtte tas ut fra
markedet til industriformål. Produsenter
og kunder gjorde en meget god innsats
for å møte utfordringen – for eksempel
gjennom ekstra salgsaktiviteter ute i
butikk. Det har bidratt til at alt som kom
inn på lager har blitt solgt.
FORSKNINGSSAMARBEID
Som ledd i det langsiktige arbeidet med
å øke produksjon og verdiskaping av
norske produkter, har BAMA i 15 år hatt et
tett forskningssamarbeid med Gartnerhallen, Bioforsk og Nofima. Prosjektene
favner alt fra plantevern og skadedyrbekjempelse til smak og utvikling av nye
sorter. Til sammen 88 prosjekter til en
verdi av 537 millioner har gitt Gartnerhallen en årlig verdiskaping på 100-150
millioner, og norske råvarer har styrket
sin posisjon som et direkte resultat av
forskningen. 20 nye prosjekter er i arbeid.
KORTREIST OG ØKOLOGISK I VINDEN
Kortreist og økologisk mat er ­forbruker-
trender som vedvarer. I 2014 var 60 prosent av varene lokalt produsert, maksimalt to timer unna salgssted.
Etterspørselen etter økologiske ­norske
produkter steg med 29 prosent i 2014.
Det ble også startet produksjon av nye
varianter som purre, pastinakk og rød-
beter. Satsingen på økologisk henger
nært sammen med målet om en bærekraftig og miljøvennlig produksjon, og i
løpet av året har enda flere pakkerier fått
Miljøfyrtårn-status. Økningen av norsk
produksjon fremover skal gjøres på bærekraftig vis.
19
VARESTRØM IMPORT
Tyrol i Italia er viden kjent for sine
kvalitetsepler. I 23 år har BAMA
handlet epler fra produsenten
VI.P, som er et kooperativ for 1745
epleprodusenter i et høydeområde,
her representert ved Karl Dietl. VI.P
ble kåret til «Årets internasjonale
leverandør» i 2014. Spesialiteten
er Golden Delicious, og det sies at
«hemmeligheten» med Golden
fra dette området, er at eplene
beholder et sprøtt og fast fruktkjøtt
helt frem til skallet opp­når den
karakteristiske gulfargen. Klimaendringer og
­ekstremvær utfordrer
­forsyningssituasjonen
VIKTIGSTE PRODUKSJONSLAND
i andel vekt
20 %
25
20
15 %
10 %
1,0 %
Brasil
1,3 %
1,2 %
Chile
Costa Rica
1,4 %
1,7 %
Peru
Frankrike
Italia
Nederland
0
Mellom-Amerika
7%
5%
Gulrøtter
2,6 %
6,5 %
5
8%
Epler
5,1 %
10
Spania
Potet
Sitrus
13 %
15
VIKTIGSTE PRODUKTER i andel vekt
Banan
Marokko
%
30
30 %
BAMA Trading er den delen av selskapet som i størst grad merker de globale klima­
endringene i det daglige. 2014 ga en rekke eksempler på dette, og forsyningssituasjonen
ble utfordret for flere viktige varegrupper. Kombinert med forsinket innfasing av nytt
ERP-system ga dette et krevende år, og det tjener medarbeidere og leverandører til ære
at forsyningen er oppretthold året gjennom.
Norge
18
Tomat
4%
Løk
4%
Bær
4%
Drikke
3%
Druer
3%
0%
3%
6%
9%
12 %
15 %
Ekstremvær og klimaendringer gir
mange ulike utslag. Noen eksempler fra
2014: Spanske klementiner ble rammet
av både høye temperaturer som gikk ut
over fargen, og regn som ga for myk frukt
i høysesongen desember. Haglstorm i
India forårsaket store skader og kraftig
forkortet sesong på druer, mens kraftig
regn i Chile ga samme konsekvenser. I
Sør- og Mellom-Amerika førte tørke til
høyt saltinnhold i meloner og stein­
frukter. Og i Nederland gjorde kaldt og
mørkt vær at selv drivhusvarer fikk for
dårlig vekst. Tilfellene blir stadig flere,
og vi må konstatere at det unormale er i
ferd med å bli normalen.
når hele regioner rammes av de samme
værforholdene, er dette krevende.
Likevel har BAMA i de aller fleste tilfeller
klart å opprettholde forsyningen av
kvalitetsvarer. Dette skyldes godt arbeid
i hele verdikjeden, og ikke minst den
mangeårige strategien med langsiktige
leverandørsamarbeid. Våre gode dialoger
og samspill med lojale leverandører gjør
at de legger seg i selen som aldri før
for å sikre forsyning og fortsatt vekst.
­Leverandørene ser at vi går aktivt inn
for å utvikle kvalitetsprodukter, og at vi
­setter både smak og holdbarhet i høy­
setet på en tydelig måte.
KNALLHARD JOBBING OG NÆRE
­SAMARBEID
For BAMA betyr dette at vi må være
fleksible, og ta inn nye varianter fra nye
leverandører og land. Og vi må sette inn
enda flere tiltak for å beskytte avlingene.
Dette er noe alle våre produktsjefer
jobber knallhardt med hver eneste dag, i
nært samarbeid med leverandørene. Men
UTFORDRENDE HVERDAG I
­VARESTRØMMEN
2014 var også året da all BAMAs inn­
gående varestrøm skulle samles i den nye
terminalen på Nyland Syd, samtidig som
et nytt ERP-system for ­varestrømmen
skulle settes i full drift. Denne inn­
fasingen har imidlertid ikke gått slik vi
ønsket. Systemet har verken hatt den
stabiliteten eller kapasiteten som var
nødvendig. Dette har gitt høyere kostnader, mer tungvint drift, og forsinket
flyttingen til felles terminal. BAMAs
ansatte har lagt ned en formidabel
innsats i denne krevende perioden. Også
i 2015 vil effektene av forsinkelsen være
svært merkbare.
Det tøffe året gjenspeiles også i en internasjonal containertrafikk som har blitt
mer ustabil, med nedsatt fart grunnet
omlegging av ruter, problemer med
lønnsomhet og strengere kontroll ved
EU-grensene. Dette skaper blant annet
utfordringer med å få bananer modnet
i rett tid, og våre modnere har gjort en
kjempejobb hver eneste dag for å få ut
bananer med riktig farge. Slik har varegruppen likevel oppnådd en volumvekst i
2014 på seks prosent, og kan dermed stå
som eksempel på hvordan vi gjennom
kunnskap og hardt arbeid lykkes med å
opprettholde vår forsyning av sunne og
ferske produkter fra hele verden – selv
når vinden blåser som verst.
20
21
VARESTRØM
Fra jord til bord
Varestrømmen er selve livsnerven i BAMA. Hvert år håndteres
over 500 000 tonn ferske produkter gjennom våre terminaler,
og formidles ut til 15 000 kunder i Norge. Enkelte produkter er
kortreiste, andre importeres fra de fleste kontinenter i verden.
Dette er virksomheten – kort fortalt.
BAMA er en global aktør med stor kontaktflate, både
­nasjonalt og internasjonalt. Selskapet har i dag et nettverk
med 1300 produsenter i inn- og utland, og håndterer årlig
over 500 000 tonn med fersk frukt, grønnsaker, bær, drikke
og blomster. Frukt og grønt er levende produkter hvor kvaliteten må
ivaretas, uansett avstand, og der gjennomtenkte logistikk­
løsninger er avgjørende for at ferske og friske produkter .
skal nå raskest mulig ut til våre kunder og forbrukeren. .
Å korte ned tiden fra jord til bord er en konstant ambisjon,
og ­produktene fraktes i en ubrutt kjølekjede under hele
­transporten – uansett opprinnelse. Gjennom mange år har BAMA bygget opp spesial­
kompetanse på innkjøp og logistikk, og legger stor vekt
på å bygge og vedlikeholde gode relasjoner til nye og
­eksisterende produsenter. I en verden med stadig mer .
ustabil varetilgang, er verdikjedesamarbeidet viktigere .
enn noen sinne.
BLOMSTER
28%
2 700 kunder
NORSK
PRODUKSJON
300 lastepunkter
1115 leverandører
PAKKERIENE
500 000
TONN FERSKVARE
72%
TERMINAL DIREKTE
INDUSTRIFOREDLING
DAGLIGVARE
2 200 kunder
TERMINALER
15 300
DAGLIGE LEVERANSER
STORKJØKKEN
8 400 kunder
INTERNASJONAL
PRODUKSJON *
220 lastepunkter
180 leverandører
* alle varer
SERVICEHANDEL
2 000 kunder
22
23
TEMA
1905:
300 KG
VI VAR TIDLIG UTE
20. september 1905 importerte BAMAs
grunnlegger Christian Mathiessen den første
bananlasten med båt fra Hull til Oslo. Den var
på 50 bananstokker, eller omtrent 300 kilo
bananer. Norge ble med det det andre l­ andet
i Europa, etter England, som startet med
­organisert import av bananer.
LATIN-­
AMERIKA
-16 800
OSLO
FRA LAND TIL VANN
Banantransporten fra Latin-Amerika til Europa
har i alle år gått med båt. Overfarten tar cirka
ni dager. I mange år ble de transportert med
containerskip til Europa, og fraktet videre med
trailere til Norge. I 2009 la vi om transporten,
slik at containerne blir fraktet med båt hele
veien til Norge. Trailere blir nå kun benyttet
fra havnen i Oslo til modneriet vårt. Denne
­omleggingen har gitt en utslippsreduksjon
av CO2 som tilsvarer utslippet fra 16 800
­personbiler hvert år.
JERNBANEAMBISJONER
Jernbane er kanskje den mest miljøvennlige måten å frakte varer på. Målet vårt er at 50 prosent av
vår inngående transport skal gå via intermodale løsninger innen 2020. I dag er tallet ca. 12 prosent.
Når bananene er modne og klare for å fraktes ut i distriktene i Norge, skjer dette stadig oftere på
skinner. I 2014 gikk over halvparten av vår frakt til Nord-Norge med tog.
I Costa Rica blir ca. 40 prosent av bananene som Dole produserer transportert med tog. Det
anslås å være 35 prosent mer effektivt enn veitransport.
40%
COSTA RICA
I 2014 gikk over halvparten av vår
frakt til Nord-Norge med tog.
35%
MER EFFEKTIVT
ENN VEITRANSPORT
V
A
M
KLI
N
EN
O
P
TRANS
IL G
T
R
24
25
FORRETNINGSOMRÅDE: DAGLIGVARE
Dagligvare
BAMA arbeider tett sammen med sine kjedekunder for å øke salget av ferske
produkter gjennom tilpassede frukt- og grønt konsepter for dagligvarehandelen.
I 2014 har vi bidratt til både omsetningsvekst, bærekraftige løsninger og ferskere
produkter i butikkene, tross knallhard konkurranse på dagligvaremarkedet.
Alle forbrukertrender tilsier at den positive utviklingen vil fortsette.
400
500
200
0
0
2011
2012
8,0 %
1 000
13,0 %
600
5,3 %
0,7 %
10,3 %
800
Ferskhet, kvalitet og utvalg er viktigst for forbrukernes valg av
­butikk når de skal handle frukt og grønnsaker. Med Lise Finckenhagen
som frontfigur tar BAMA en aktiv samfunnsposisjon for å fortelle
hvor varene våre kommer fra, bygge kunnskap om et sunt kosthold,
og inspirere til at enda flere når målet om «Fem om dagen».
-3,3 %
6000
1 500
9,0 %
8 000
17,1 %
• Generasjonskløften har forsvunnet
• 60+ oppgir å ha like god helse som folk flest
• Færre setter smak foran sunnhet
• Flere vil betale mer for kortreist norsk mat
• Fokus på å bevare natur og miljø øker
• Færre synes matlaging er et ork
• Vi trener og mosjonerer oftere
2 000
-0,9 %
10 000
8,8 %
OMSETNINGSUTVIKLING (MNOK, %):
10,8 %
Nye kjølere i butikk bevarer kvaliteten, øker salget og reduserer strømforbruket med 35 prosent.
TRENDER FRA
NORSK SPISEFAKTA 2014:
16,0 %
35%
Våre egne undersøkelser forteller sam­
tidig at kvaliteten på frukt- og grønt­
avdelingen er en av de viktigste driverne
når forbrukerne velger dagligvarebutikk.
Kvalitet er viktigere enn pris, og det aller
viktigste er at frukt og grønnsaker opp­
leves som ferske. Mange er også opptatt
av godt utvalg og sortiment.
Vi gjør også andre tiltak for å sikre
kvaliteten i hele verdikjeden – fra produsenten, under transport, i butikk og ut
til forbruker. Her håper vi på enda bedre
samarbeid med kundene i tiden som
kommer, og det handler i første rekke
om å bidra til kompetanseheving i alle
ledd. BAMA Dagligvare skal fortsette å
være et lokomotiv for å gjøre spennende
nye produkter og varianter tilgjengelige
i markedet, og bidra til å styrke kjedenes
konkurransekraft gjennom et stadig ferskere og bredere utvalg av frukt og grønt.
8,1 %
REDUSERT STRØMFORBRUK:
TRENDER PÅ VÅR SIDE
Forbrukertrendene er i det hele tatt på
vår side. Den seneste utgaven av rapporten Norsk Spisefakta viser at nordmenn
har stadig økende interesse for helse­
riktig kosthold, naturlige matvarer og
norsk opprinnelse. For oss gir dette store
muligheter, og vi skal gjøre vårt ytterste
for å bidra til at nordmenn får et best
mulig tilbud av ferske, sunne og lokale
matvarer.
FERSKERE VARER I BUTIKK
Det gjøres kontinuerlige grep for nettopp
å sikre at kvaliteten er på topp. I løpet av
2014 fikk mange butikker installert nye
kjølere med dører som sikrer lave tempe­
raturer og som samtidig har redusert
strømforbruket. Dette har bidratt til
kraftig redusert svinn, bedre ivaretakelse
av kvalitet og dermed også økende salg.
3,9 %
Konkurransen på det norske dagligvaremarkedet er svært tøff, og de siste
årene er det lavprisbutikkene som har
hatt den største veksten. BAMA bidrar
til å sikre våre kunder vekst gjennom
tette og gode samarbeid om utvikling av
kjedetilpassede konsepter og produkter.
Gjennom 2014 bidro vi sammen med
BAMA Industri til vellykkede lanseringer
av en rekke nye bearbeidede produkter.
Den økende etterspørselen etter slike er
en sterk forbrukertrend.
3,7 %
Et sentralt mål for dagligvareområdet er
at våre kunder skal ha overproporsjonal
vekst innen våre varegrupper, det vil si
at veksten skal være større her enn for
øvrige varekategorier. Dette har vi lyktes
med i 2014, og frukt og grønt har befestet
seg som en av de aller viktigste varegruppene for våre kunder. ­Utviklingen gjenspeiler seg også i at stadig flere velger
å bygge om slik at frukt og grønt er det
første kundene møter når de kommer inn
i butikken. Dette gir umiddelbare effekter
i form av salgsvekst.
2013
2014
4 000
2 000
0
2010
2011
2012
2013
2014
2010
2011
2012
2013
2014
2010
26
27
FORRETNINGSOMRÅDE: STORKJØKKEN
Storkjøkken
BAMA Storkjøkken holder stand som en attraktiv samarbeidspartner. Veksten i 2014
var imidlertid lavere enn de seneste årene, noe som blant annet skyldes bortfall av
kjedeavtaler og gratis skolefrukt, samt generelt prispress i bransjen. Men etterspørselen
etter frukt og grønt er fortsatt stor, og spennende satsinger på bærekraftig sjømat og
kunnskapsbygging bærer bud om ny vekst i 2015.
kraft. I tillegg fikk vi «Merket for god
design 2014» av Norsk design- og
­arkitektursenter for vår nye kommunika­
sjonsplattform som ble implementert i
løpet av året.
STYRKET MILJØFOKUS
Et tydelig miljøfokus blir stadig ­viktigere
i hele verdikjeden. Alle våre avdelinger
er nå Miljøfyrtårn-sertifiserte, og stadig
flere av kundeavtalene legger opp til
færre og større leveranser, med ­mindre
transport og utslipp. Dette krever
­logistikk og planlegging, men er et
­gjensidig ønske hos både oss og våre
kunder.
Samarbeidet med kundene er i det hele
tatt tett og godt. Det jobbes kontinuerlig
med å utvikle nye konsepter som skal
gi økt lønnsomhet. Mer frukt og grønt
i kantiner og hotellbuffeter er trender
som fortsetter, og flere kunder har
innført «meat free monday» der det bare
­serveres frukt, grønt og fisk.
2012
100 20131502014 200
250
0,7 %
1 000
400
500
200
0
0
2010
2011
2012
2013
2014
2010
2011
2012
8,0 %
2011
50
3%
600
13,0 %
203,1
2014
10 %
10,3 %
8,8 %
36 %
196,7
2013
2 000
2010
0
8,1 %
178,5
4 000
0
1 500
13 %
800
5,3 %
2012
131,2
2 000
-3,3 %
6000
3,9 %
2011
116
OMSETNINGSUTVIKLING (MNOK, %):
10,8 %
Alle avdelinger er nå Miljø­fyrtårn-­
sertifiserte, og stadig flere av kunde­
avtalene legger opp til færre og større
leveranser, med mindre transport og
utslipp.
2010
8 000
3,7 %
100%
10 000
16,0 %
OMSETNINGSUTVIKLING SJØMAT
(MNOK %):
ANDEL SERTIFI­SERTE
­STOR­KJØKKEN-AVDELINGER:
9,0 %
Som tidligere år ble BAMA ­Storkjøkken
kåret til Årets Leverandør av store
­samarbeidspartnere som Gress, NHO
­Reiseliv Innkjøpskjeden og Albatross.
Dette er et signal om at vi jobber riktig
i markedet og gir dem økt konkurranse-
BAMA Culinary Team spiller en ­viktig
rolle i kompetansebyggingen ute
hos kundene. En stall av våre mest
kunnskapsrike kokker går aktivt inn og
ser på struktur og gjennomføring på
kjøkkenet. Det handler både om nye
måter å presentere mat på og om nye
måter å jobbe på. Konseptet har blitt
styrket i 2014. Kunnskapen og kvaliteten
vi kan bidra med, gir gode utsikter for ny
vekst i årene som kommer.
17,1 %
KVALITET BLIR VEKTLAGT
For BAMAs del førte harde anbudsrunder
til at enkelte større kjedeavtaler falt bort
eller ga redusert omsetning i 2014. En
tidligere kunde fra offentlig sektor kom
imidlertid tilbake til BAMA mot slutten
av året – et tydelig signal om at kvalitet
fortsatt blir vektlagt. Gledelig nok ble det
også for første gang siden 2005 inngått
avtale med enda en stor tilbyder, til
­kantiner og personal­restauranter.
SATSING PÅ SJØMAT OG
­KUNNSKAPSBYGGING
Nettopp fisk og annen sjømat var et av
Storkjøkkens store satsingsområder i
2014, og i løpet av året kom flere store
kjedeavtaler på plass. Varegruppen er
helt i tråd med målet om å gjøre Norge
sunnere og ferskere. Med vår unike
­erfaring innen ferskvarelogistikk og
produktutvikling ligger mye til rette for
å kunne «ta hele ­middagstallerkenen».
Gjennom prosjektet «Bærekraftig
sjømat» skal vi ta ansvar for bærekraftig
og miljøvennlig behandling av varene
gjennom hele verdikjeden.
-0,9 %
Veksten innen forretningsområdet har
vært stor i flere år, men var ­marginal
i 2014. Dette kjennetegner hele
­Storkjøkken-markedet. Mange har fått
merke bortfallet av den gratis delen av
Skolefruktordningen, og i tillegg har sterk
konkurranse og kraftig prispress gitt
lavere marginer.
2013
2014
Sjømat er en relativt ny varegruppe for BAMA. Vi jobber mye
med produktutvikling for å gjøre det mer lettvint for våre
kunder. Her fi
­ leterer Sten Magne Fagerhaug dagens ferske kveite
i sjømat­avdelingen på Nyland Syd, og sørger for at svinnet blir
minimalt. Kokkene får levert serveringsklar fisk slik at kjøkkenet
sparer tid og svinn.
29
FORRETNINGSOMRÅDE: INDUSTRI
Industri
For BAMA Industri ga 2014 en fin verdivekst, i tråd med budsjett og målene i strategien.
Høy utviklingstakt av nye produkter som slår an hos kundene bidrar vesentlig til vekst­
en. Omfattende investeringer og enda større utnyttelsesgrad av råvarene skal sikre
fortsatt ferskhet, kvalitet og en bærekraftig utvikling i tråd med BAMAs miljøstrategi.
Produktutvikling står sentralt i strategien for forretningsområdet, og dette
gir tydelige resultater. I 2014 utgjorde
nylanseringer 11 prosent av salget, mens
produkter utviklet og lansert de siste fire
årene sto for 32 prosent av salget i 2014.
Nøkkelen til suksessen er utviklingsprosesser som foregår i tett samarbeid med
kundene. Blant årets mest spennende
nyvinninger var en serie sous vide-potetprodukter som har bidratt til et opp­
sving for potetsalget. Wok-blandinger og
flere nye salatprodukter, blant annet to
økologiske salatblandinger, ble også godt
mottatt i markedet.
Selskapet Nordic Lunch AS er fra 2014
en del av BAMA ­Industri, og det har
vært en veldig bra vekst til dagligvare­
sektoren. Salget av produkter som wraps,
sandwicher og baguetter økte med 25
prosent i løpet av året.
INVESTERER FOR FREMTIDEN
BAMA Industri har et løpende og
omfattende investeringsprogram for
å sikre fortsatt vekst. Et av de største
prosjektene i 2014 har vært utvidelsen
av anlegget for potetproduksjon i Rygge.
Her vil man få et produksjonsareal på
5200 kvadratmeter når anlegget står
klart i august 2015, noe som vil doble
dagens produksjonskapasitet. Det satses
tungt på produktutvikling, sortsutvikling
og ny teknologi for å løfte den norske
poteten videre.
Såkalt «Ugly Food» har vært et satsings­
område i 2014. Dette er et viktig tiltak
for å redusere matsvinn – det viktigste
miljømålet i BAMAs miljøstrategi. Hoved­
poenget er å foredle større andeler av
­ukurante råvarer som produseres til
høyverdige produkter, noe som bidrar
til økt forbruk. Ukurante råvarer kan
for ­eksempel ha skallfeil eller avvik i
­størrelse, selv om smak og næringsinn­
hold er helt på topp. Disse råvarene
utnyttes nå i ­stadig større grad til stappe,
mos, puréer, stuinger og supper.
Også andre steder investeres det i nye
produksjonslinjer, automatisering, effektivisering, produktkvalitet og HMS-tiltak.
Forretningsområdet viderefører sine
egne, interne «Fem om dagen» som
gjennomsyrer arbeidet med kontinuerlig forbedring. De fem er kvalitet og
mat­trygghet, salg, produktutvikling,
personal­ledelse, og kostnadseffektivi­
sering. Den brede satsingen og det
daglige fokus på disse områdene bidrar
til vekst og styrket konkurransekraft.
500
2013
2014
2011
2012
2013
2014
400
ANDEL RÅVARE I PRODUKSJONEN:
Import 37 %
31 %
32 %
Norsk
2012
8,0 %
0,7 %
10,3 %
9,0 %
600
1 000
0
2011
800
13,0 %
1 500
17,1 %
2 000
5,3 %
Nylanseringer siste fire år utgjorde 32 prosent av salget i 2014.
OMSETNINGSUTVIKLING (MNOK, %):
-0,9 %
8,8 %
16,0 %
8,1 %
3,9 %
NYLANSERINGER:
-3,3 %
32%
FLERE OG BEDRE PRODUKTER TIL
­FORBRUKER
Det gjøres kontinuerlige grep for å sikre
at enda flere ferske kvalitetsprodukter
når helt ut til forbrukerne. Prosessen som
foregår i dagligvarebutikker med utrulling
av bedre kjølere, har god effekt gjennom
økt salg, mindre svinn, bedre produktkvalitet og mindre energiforbruk. Dette er
resultat av blant annet grundig testing av
kjøleutstyr som BAMA Industri har holdt
på med i samarbeid med kundene og
kjøleleverandører siden 2011.
10,8 %
0
28
Ugly products 2010
2011
2012
2013
2014
200
0
2010
Poteten er proppfull av næringsstoffer, og vi jobber aktivt med å
øke det norske potetforbruket. Foredling og produktutvikling er
­viktige verktøy i dette arbeidet. Kvalitetskontroll i produksjonen
er like viktig og utføres her av fra v. Gui Ying Zeng og Anh N.T
Tran. Hos BAMA Industri i Moss utvikles stadig nye ferskforedlede
­produkter, slik at poteten skal bli et enda mer lettvint og vel­
smakende valg på norske tallerkener.
30
31
FORRETNINGSOMRÅDE: BLOMSTER
Blomster
Blomster er et viktig strategisk satsingsområde for BAMA. Ambisjonene er høye, og vi
tilbyr blomster gjennom flere ulike kanaler – både til dagligvare- og faghandelen. 2014
ga fortsatt vekst og signaliserte starten på nye allianser som ytterligere vil styrke vår
varestrøm og verdikjede.
0
300
2010
2014
2013
2012
0
600
900
1 378
1200 1500
2011
2012
2013
2014
-3,9 %
3,3 %
2,3 %
200
1,0 %
9,4 %
250
2 500 000
2 000 000
150
1 500 000
400
100
1 000 000
200
50
500 000
0
0
0
600
2010
2011
2012
2013
2014
2010
2011
2012
2013
2014
-3,3 %
2010
2011
2012
8,0 %
2010
2013
2014
Nordmenn elsker blomster, og roser er den store favoritten. BAMA
handler mange av rosene våre fra Kenya, der beliggenheten på
­Ekvator sikrer ideelle produksjonsforhold. Blomsterindustrien i
Kenya livnærer over 500 000 mennesker, og de kenyanske rosene er
regnet som noen av verdens flotteste.
41,9 %
2014
13,0 %
0
5,3 %
0
2010
2011
10,3 %
200
10,8 %
500
11,7 %
400
2012
24,9 %
0,7 %
10,3 %
9,0 %
17,1 %
-0,9 %
8,8 %
16,0 %
8,1 %
600
1 000
36,6 %
800
16,0 %
13 %
29 %
1 341
2012
13 %
10 000
2013
2011
26 %
20 000
Kilde: Gartnerforbundet
117 %
1 275
2013
30 000
2012
26 %
2011
2010
998
2013
1 500
800
OMSETNINGSUTVIKLING (MNOK, %):
1000
40 000
1999
2011
117 %
29 %
50 000
2012
17,2 %
PER CAPITA KJØP BLOMSTER I NORGE
(MNOK KR):
2014
UTVIKLING ROSESALG:
2011
2 000
17,2 %
2010
3,9 %
I 2014 inngikk BAMA Blomster Holding
10 000
et samarbeid med Interflora-kjeden for
å8 styrke
posisjonen innenfor blomster­
000
faghandel. Dette innebærer blant annet
at
Interflora overtok en aksjepost på 34
6000
prosent i Floriss og at partene inngår
et
forpliktende samarbeid innenfor
4 000
vareflyt og forsyning. Målet er å forbli en
markedsleder
på faghandel og blomster2 000
formidling, både til bedrifts- og privat0
markedet.
12,2 %
Bredt utvalg er viktig, men roser er og blir
den store salgsvinneren på det norske
blomstermarkedet. Vi har hatt suksess
NÆRMERE PRODUSENTENE
BAMA ønsker å sikre et bredt utvalg av
kvalitetsblomster til forbruker gjennom
enda tettere kontroll med varestrømmen
direkte fra produsenter. For å styrke vår
posisjon i det internasjonale blomstermarkedet besluttet vi i 2014 å kjøpe en
aksjepost hos vår samarbeidspartner
Xpol BV, med virkning fra januar 2015.
Selskapet tilbyr ferske kvalitetsprodukter
gjennom å koble produsenter i Afrika og
Europa direkte med sine kunder gjennom
en åpen og etisk prosess, og har etablert
en verdikjede der kunder og dyrkere
jobber tett sammen i prosessen – fra
konseptutvikling til ferdig pakkede og
tilpassede produkter.
STYRKER FAGHANDELEN
Det var dagligvarekanalen som hadde
størst økning i blomstersalget med 15
prosent i 2014. Innenfor faghandelen er
konkurransesituasjonen stadig tøffere,
både som en følge av sterk konkurranse
mellom de ulike aktørene innenfor
faghandel og ikke minst som en følge
av daglig­vare­handelens satsning på
blomster og planter. Denne utviklingen
forventes å fortsette, og det blir ­stadig
viktigere å styrke Floriss gjennom bredt
sortiment, høyt kunnskapsnivå og
­servicenivå i butikk.
6,6 %
ROSER PÅ TOPP
Julen er blomstersesong nummer en, og
et godt julesalg ga viktige bidrag til årets
vekst. Vi erfarer at forbrukerne stadig
etterspør et bredere utvalg blomster og
planter, og grønne planter som palmer
og kaktuser er i skuddet som aldri før.
Naturlige elementer er tidsriktig i dagens
interiørbilde, og vi søker å ha et sortiment som aktivt følger trender.
med salg av Fair Trade-merkede roser til
flere kjedekunder og Floriss har etablert
en sterk posisjon som «Rosespesialisten».
Suksesskonseptet «Big Five», der man har
full kontroll på rosene fra produsent til
butikk, er videreført med stor suksess i
2014, og sortimentet av «Big Five»-roser
er utvidet fra fem til ni sorter.
3,7 %
BAMA har organisert sin blomstersatsing
gjennom flere selskaper. BAMA Blomster
AS leverer til dagligvarekunder og til
servicehandel, mens BaRe Blomster AS
ute­lukkende leverer til dagligvarekunder.
Floriss, med 95 franchisebutikker spredt
over hele Norge, er en ledende aktør
innenfor blomsterfaghandel og BAMA
­Blomster Trading AS har ansvar for
­sourcing og innkjøp av blomster og
planter, både fra Norge og utlandet.
2013
2014
32
33
FORRETNINGSOMRÅDE: SERVICEHANDEL
Servicehandel
BAMA Servicehandel har siden 2013 vært organisert under BAMA Storkjøkken, men har
fortsatt eget salgsapparat ut mot kundene. Integrasjonen er i ferd med å gi synergier,
men 2014 har likevel vært et krevende år i et krevende marked.
400
200
0
2014
2011
2012
8,0 %
-3,3 %
5,3 %
2013
10,8 %
2012
13,0 %
0,7 %
10,3 %
9,0 %
17,1 %
2011
600
2013
2014
400
200
0
2014
2010
150
1 500 000
100
1 000 000
50
500 000
0
0
2010
2011
2012
2013
2014
41,9 %
2 000 000
2010
2011
2012
24,9 %
2 500 000
10,3 %
-3,9 %
3,3 %
250
2,3 %
OMSETNINGSUTVIKLING (MNOK, %):
11,7 %
Baguette og Osteflutes
Sandwich og wraps
Ola-pakker
Bendit smoothies og juice
Knaskenøtter
Fruktbeger
Jordbær i beger
Blåbær i beger
2010 2011 2012 2013
2010
200
DE MEST POPULÆRE:
800
Men produktutvikling handler ikke bare
om store konseptlanseringer – det gjøres
1 500
også mindre forbedringer og justeringer
kontinuerlig. I løpet av året er for eksem1 000
pel alle produkter blitt palmeoljefrie.
Inn i 2015 øker bredden, særlig på frukt,
grønnsaker og bearbeidede produkter fra
500
BAMA Industri. Det ligger fortsatt stort
potensial i Servicehandel dersom vi tilbyr
0
riktige og tilpassede produkter.
1,0 %
PRODUKTVARIANTER
2 000
-0,9 %
16,0 %
8,1 %
3,9 %
8,8 %
2014
PRODUKTUTVIKLING OG
NYLANSERINGER
Utviklingen av nye konsepter pågår kontinuerlig, i nært samarbeid med kundene.
I 2014 ble de to nye påsmurtkonseptene
«Mett og go’» og «Velvalgt» lansert. Det
tar tid å bygge opp nye merkevarer i et
tøft marked, men disse har nå begynt å
etablere seg. Særlig «Velvalgt», som er
sunnere produkter enn man ellers får
på kiosker og bensinstasjoner, har en
lovende utvikling.
17,2 %
600
2013
sitter på. Det forventes økende synergi­
effekter av dette i 2015.
36,6 %
800
2012
9,4 %
3%
1000
50
16,0 %
ÅRLIG VEKSTMÅL:
2011
17,2 %
2010
12,2 %
0
LOKAL KUNNSKAP GIR SYNERGIER
2014 var altså det første fulle driftsåret
med BAMA Servicehandel som en del
av Storkjøkken-området, og fusjonen
har fungert knirkefritt. Samordningen
gjelder både distribusjon, lagerlogistikk
og alle administrative funksjoner, mens
man har beholdt et eget salgsapparat ut
mot markedet. Dette styres fra sentralt
hold men opererer lokalt. Organiseringen
gir større lokal forankring og nærhet til
markedet gjennom de mange Stor­
kjøkken-avdelingene og kunnskapen de
6,6 %
8 000
FORBRUKERTRENDER GIR OPTIMISME
BAMA har imidlertid fortsatt tro på
6000
­Servicehandel-markedet, og vi har for­
brukertrendene på vår side. Nordmenn
4 000
sier at de ønsker seg sunnere produkter,
og det er ingen grunn til å tro at dette
2 000
ikke også skal gjelde innen service­
handelen.
Å lykkes med dette handler om et nærmere
samarbeide med kjedene om å utvikle gode,
tilpassede og kundeforankrede konsepter
som møter forbrukernes ønsker på en sunn
og fristende måte. Og det handler om å
benytte enda mer av bredden i BAMAs
produktsortiment når disse løsningene
utvikles og lanseres. Blant annet er det et
mål at BAMA Servicehandel i større grad
skal ta del i den positive utviklingen på bær
som man ser innenfor andre forretnings­
områder.
3,7 %
Kiosker og bensinstasjoner er de viktigste
kundegruppene innenfor service­
handel, og dette er markeder som
generelt sliter – ikke minst i konkurranse
med ­dagligvarekjeder som har stadig
større utvalg, flere butikker og lengre
­åpningstider. For å møte konkurransen
velger mange av kjedene å differensiere
seg gjennom økt satsing på tradi­
sjonell fast food som boller, pølser og
hamburgere. Dette har til dels gått på
bekostning av BAMAs produktspekter
innen påsmurte produkter, frukt og
grønt, drikke og andre måltidsløsninger.
Året endte med en salgsnedgang på 3,9
10 000
prosent.
2013
2014
Sammen med våre kunder utvikler vi sunne og innbydende fruktog grøntkonsepter til kiosker og bensinstasjoner. Lars Imset er en av
våre av lokalkjente salgsmedarbeidere som stadig er på farten, og
sørger for at hyllene er fulle av ferske fristelser.
0
35
FORRETNINGSOMRÅDE: INTERNATIONAL
International
2014 ble nok et meget godt år for BAMAs internasjonale virksomhet. Det første fulle drifts­
året med Nature’s Berries ga eventyrlige resultater, og Nature’s Management har levert
strålende etter innflyttingen i nytt terminalbygg. Også i Sverige og Polen er driften solid.
2011
2012
2013
2014
Nederland
50
0
Tyskland
2010
1 500 000
0,75
1,0
0,75
2
2012
8,0 %
13,0 %
5,3 %
2014
42013
6 2014 8
10
1 000 000
41,9 %
2 000 000
1,5
0
2011
2013
24,9 %
9,0
10,3 %
2 500 000
2,0
150
100
MANGO
11,7 %
AVOCADO
Norge
2010
OMSETNINGSUTVIKLING (MNOK, %):
Kilde: Gartnerforbundet
200
2012
0
2014
-3,9 %
250
10,8 %
2013
-3,3 %
0,7 %
10,3 %
9,0 %
2012
3,3 %
9,4 %
17,2 %
12,2 %
2014 var et godt år for Nature’s
­Management med en ­omsetningsvekst
på hele 48 %.
2011
PER CAPITA/STK/ÅR
OMSETNINGSVEKST
NATURE’S MANAGEMENT I 2014:
48%
2010
2011
Arctic Spòlka i Polen har også hatt
drift og fin resultatutvikling i 2014.
­Selskapet leverer forutsigbart og ryddig
til BAMA, med hovedfokus på sopp,
200
blåbær og epler. Man har også leveranser
til flere andre nordiske kunder.
solid
400
17,2 %
2014
2,3 %
2013
600
NYE PRODUKTER, DESIGN OG KUNDER
I SVERIGE
I Sverige leverer Nordic Lunch AB påsmurtløsninger og salater til servicemarkedet. I løpet av året er en
1,0 %
2012
En viktig målsetting for Nordic Lunch AB
har vært å komme seg inn på det svenske
dagligvaremarkedet, og det har man
lykkes med i 2014. Flere produktkonsepter
er utviklet og nye leverandøravtaler
800
inngått. Det forventes at dette vil gi gode
resultater i 2015.
En strategi for Nature’s-selskapene er
å ha kritisk masse stor nok til også å
kunne levere varer til kunder utenfor
BAMA. ­Nature’s Berries har allerede blitt
en ­synlig aktør i det europeiske bær­
markedet, og Nature’s Management
­leverer nå 24 prosent av sine varer til
BAMA, mot 60-70 prosent for 12 år siden. 17,1 %
8,8 %
16,0 %
1 500
ET BÆREVENTYR
2014 var også det første fulle driftsåret
for datterselskapet Nature’s Berries,1 000
som med en liten og kostnadseffektiv
organisasjon oppnådde et salg hele 60
500
prosent over budsjett. Hovedårsakene til
suksessen – i tillegg til et marked som var
0
modent for en slik satsing – er at store
rekke nye produktgrupper lansert. På
bakgrunn av forbrukerundersøkelser er
det også skapt et helt nytt produkt-
design som lanseres i 2015.
Selv om omsetningen i 2014 lå på
samme nivå som i 2013, er ­resultatet
klart forbedret. Det skyldes mer kostnads­
effektiv produksjon, og bedre volum­
prognoser. Salget til de store service­
handel-kundene Statoil og Reitan er
utviklet og forbedret gjennom året.
Resultatet er ikke bare økt omsetning,
men også bedre kontroll på varestrømmen, med kortere ledetid og riktigere
varer. Svinnet av bær i butikk er kraftig
redusert som følge av riktige valg av
varianter og leverandører.
36,6 %
2011
8,1 %
3,9 %
Takket være godt håndverk og sterk
innsatsvilje har det første driftsåret i
nybygget gitt en fantastisk utvikling, og
i samarbeid med leverandører og kunder
har man drevet fram en omsetningsvekst
på 48 prosent. Det har skjedd til tross for
stor uro i markedet som følge av blant
2 000
annet klimaendringer.
volumer som tidligere kom fra eksterne
leverandører nå kjøpes gjennom Nature’s
Berries. Man jobber også direkte mot
store nederlandske jordbærprodusenter,
uten fordyrende mellomledd.
-0,9 %
Den største delen av vår ­internasjonale
virksomhet finnes i Nederland, der
Nature’s Management BV siden 2001
har solgt eksotiske frukter, grønnsaker og
bær til det europeiske markedet. Importog salgsaktiviteten har foregått gjennom
selskapet Nature’s Pride som i ­november
2013 flyttet inn i et nytt, moderne
­terminalbygg sammen med Nature’s Pack.
6,6 %
0
34
500 000
0
2010
2011
2012
2013
2014
Spisemoden avocado har på få år blitt et suksessprodukt av
­dimensjoner. I Nature’s Pride sin flotte nye terminal i Rotterdam
er det hele 49 modningsrom, der Maurits Zuijderwijk er en av flere
erfarne medarbeidere som sørger for at avocadoene som kommer
til Norge er akkurat passe myke og fristende.
36
37
TEMA
SOSIAL DIALOG SOM
­TILNÆRMING
Som stor importør og innkjøper bruker BAMA
sin kommersielle kraft til å skape bedre
arbeidsforhold der varene produseres. Dette
er noe av det viktigste vi gjør for å ivareta vårt
samfunnsansvar. Vår tilnærmingsmodell for
dette arbeidet er sosial dialog. Det betyr at
vi fokuserer på å skape resultater gjennom
prosesser og samhandling, heller enn å stille
krav til for eksempel sertifisering. Vår erfaring
er at langt flere utfordringer blir løst gjennom
dialog enn ved å stille absolutte krav.
INTERNASJONALE FORPLIKTELSER
Vi har siden 2002 vært medlem av Initiativ
for Etisk Handel (IEH). Det forplikter oss til å
ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter,
ta tak i utfordringer i egen leverandørkjede,
og rapportere åpent om status og fremdrift i
arbeidet. Vi tenker langsiktig i dette arbeidet,
og stiller tydelige krav til alle våre leverandører.
BAMA og Dole er medlemmer og aktive
deltakere i FNs World Banana Forum, et bredt
bransjesamarbeid som ble etablert i 2009 for
å fremme bærekraftig produksjon og handel
av bananer – både i miljømessig, sosialt og
økonomisk perspektiv.
FAIRTRADE
Fra Den Dominikanske Republikk importerer
vi økologiske Fairtrade-­bananer. Fairtrade er
en inter­nasjonal merkeordning som gjennom
handel styrker bønder og arbeidere i fattige
land. Fairtrade-standardene sikrer bedre
arbeids­forhold og handelsbetingelser, slik at
det over tid blir mulig å investere i produksjon,
lokalsamfunn og en bærekraftig framtid. Med
mer rettferdige handelsbetingelser kan bønder
og ­arbeidere selv bekjempe fattigdom.
Med mer rettferdige handelsbetingelser
kan bønder og arbeidere selv bekjempe
fattigdom.
N
N
U
F
M
SA
S
ANSVAR
OG ETIKK
38
39
KVALITET OG MILJØ
Ny miljøstrategi forplikter
I desember vedtok BAMA sin nye miljøstrategi, hvor vi forplikter oss til å være
pådriver og foregangsbedrift for bærekraftig utvikling innen miljø innenfor våre
produktområder. I tett samarbeid med våre kunder skal vi utvikle miljøriktige og
ressursbesparende løsninger.
Nye emballasjeløsninger har gitt store
besparelser. Her vist frem av noen sentrale
prosjekt­deltakere i BAMA Industri (f.v.):
Thomas Eie, Tom Egil Klausen, Anita Ruud
og Hans Christian Bjerketveit.
Redusert matsvinn er BAMAs viktigste
miljømål. Dette krever omfattende
analyser, med påfølgende konkrete
tiltak på hvert trinn i verdikjeden. Frukt
og grønt har et meget godt miljøutgangspunkt. Vår jobb er å ivareta dette
gjennom hele verdikjeden. Det gjør vi
best ved å sikre at frukten, grønnsakene,
salaten og bærene blir spist.
Noen viktige tiltak for å redusere ­matsvinnet er:
1. å sørge for ferskest mulige produkter
til våre kunder og forbrukerne.
2. å utvikle målesystemer som sikrer
korrekt måling av status, utvikling og
effekter av tiltak innen miljøarbeidet.
3. å sikre at emballasjen for hvert enkelt
produkt til enhver tid er optimert.
NYE EMBALLASJELØSNINGER
Riktig og optimert emballasje er et viktig
miljøtiltak. Løsningen er ikke å kutte ut
emballasje på frukt og grønt – det fører
ofte til uttørking, skader og kvalitets­
tap som skaper svinn. I stedet handler
det om å benytte smart, optimert og
produktspesifikk emballasje som sikrer
tilstrekkelig beskyttelse av produktet,
med lavest mulig ressursbruk og miljø­
belastning, og høyest mulig grad av
materialgjenvinning og energiutnyttelse.
Emballasjen skal sikre best mulig
­produktkvalitet helt frem til ­forbruker,
og bidra til at maten blir spist. All
­emballasje som benyttes på våre pro­
dukter er ­gjenvinnbar.
50
32
30
20
90 %
120 %
150 %
BAMA
0
2014
1
2013
2012
2
2011
2010
BRANSJEN
2
5
60 %
2009 0
2007
30 %
2008
0
Tomater 12%
0%
3
40 %
Det jobbes fokusert og målrettet med
kvalitetsforbedringer. Dette ­underbygges
blant annet av plantevernmiddel-­
analyser utført av BAMA og Mattilsynet
TRANSPORT
redusert
forbruk
7
Paprika
NY KVALITETSSTRATEGI
BAMAs reviderte kvalitetsstrategi
ble vedtatt i desember 2014. Målet
for kvalitetsarbeidet er at BAMA skal
levere produkter til markedet basert
på en total kvalitetstenkning i alle ledd
av verdikjeden, og en unik kunnskap
om forbrukere, produkter og kunder.
Kontinuerlig forbedring, kunnskap og
kvalitetssikringsrutiner basert på risikoanalyser, skal bidra til at BAMA leverer
ferske, sunne og trygge produkter til våre
kunder og forbrukerne.
48%
10
64 %
Champignon
30
15
74 %
Bananer
Vi deltar også i Forskningsrådets store
CYCLE-prosjekt, der industri og forskere
samarbeider om å optimalisere matens
vei fra høsting og fangst helt til forbruker. Og vi skal redusere våre utslipp, blant
annet gjennom mer effektiv containertransport og mer bruk av jernbane.
40
23
87 %
Druer
EMBALLASJE
23
Det ble ikke funnet
rester av plantevernmidler over
grense­verdi i BAMAS
­produkter i 2014.
139 %
Gulrot
50
15
Økning i svinn ved salg løsvekt i forhold til emballerte produkter.
RESTER AV
PLANTE­
VERNMIDLER
35
SVINN
PRODUKTUTVIKLING
En satsing som har gitt gode resultater
i 2014 er økt anvendelse av «Ugly food»
– ukurant råvare som ellers ville blitt
kastet eller benyttet til dyrefôr. Et annet
eksempel er nye kjølere med dører som
er installert i mange dagligvarebutikker,
og som har redusert svinnet kraftig.
Strømforbruket på disse kjølerne ligger
ca. 35 prosent lavere enn på tilsvarende
kjølere uten dører .
Optimering av ytteremballasje til salater
reduserte forbruk av bølgepapp til­
svarende et areal på 35 fotballbaner.
De mest miljøvennlige
­løsninger med høy fremføringskvalitet prioriteres.
Målet er at minst 50 prosent
av transport fra Europa skal
gå via intermodale løsninger
innen 2020.
i 2014, der ingen overskridelser ble
funnet. Våre omfattende mikrobiologiske
analyser medførte to kontrollerte tilbaketrekkinger av mindre varepartier, basert
på føre-var-prinsippet. Vi er tilfreds med
at vi har få overskridelser, men målet er
selvsagt null avvik.
Mot slutten av 2014 trådte også en ny
matinformasjonsforskrift i kraft. Det
medførte et omfattende arbeid gjennom
året med å sikre korrekt merking og
bedre forbrukerinformasjon på alle våre
produkter.
Ubrutt kjølekjede er et prioritert
­kvalitetstiltak som krever kontinuerlig registrering av temperaturdata. Vi
velger transportører som sikrer ­korrekt
­temperatur, og antall overvåkede
­transporter økte med 14 prosent i 2014.
Det har i 2014 vært jobbet mye med å
få på plass infrastruktur for temperatur­
kontroll. TRANSPORTUTFORDRINGER
På transportsiden har en uoversiktlig
­situasjon ved verdens containerhavner
gitt forsinkelser og merkostnader. Bedre
styring av den oversjøiske containerstrømmen er et prioritert område. Vi
holder på retningen med færre aktører
og langsiktige kontrakter, og ønsker
fortsatt å prioritere transport med båt
og jernbane. Innenlands har bruken av
jernbane økt. Også her er det de mest
miljøvennlige løsningene som skal
prioriteres.
40
41
SAMFUNNSANSVAR
Global aktør med stort
samfunnsansvar
BAMA importerer produkter fra store deler av verden. Med det følger et stort
­samfunnsansvar. Norske kunder og forbrukere skal være sikre på at våre produkter
er produsert under etisk forsvarlige forhold, i tillegg til at vi ivaretar matsikkerhet
og m
­ iljøkrav. CSR (Corporate Social Responsibility) er noe vi jobber med hver eneste
dag – i tett samarbeid med våre ­produsenter og leverandører, og med et stadig
større nedslagsfelt.
*Stipulert
USD
2 500 000
2 000 000
1 500 000
1 000 000
500 000
0
5%
Eksemplene viser litt av bredden og
langsiktigheten i vårt CSR-arbeid.
­Prosjekter er i gang i nye land som
Vietnam og ­Kenya, og strategien ligger
fast. Våre etiske retningslinjer skal ligge
under huden til alle våre ansatte og
­leverandører – hver eneste dag.
ØKONOMISK VEKST
23%
Da vi besøkte dem igjen etter ett år var
alle punktene ivaretatt. Deretter ble vi
enige om en mer langsiktig plan med nye
forbedringspunkter, og ved vårt tredje
besøk var de godt i gang med denne
også. Vi er villige til å investere tid på
I Guatemala finnes også en spennende
historie. Her har vi vært med på å utvikle
et helt lite landsbysamfunn. Vi hjalp
dem i gang med produksjon i henhold
til inter­nasjonale standarder for matvaresikkerhet og miljø, bistod dem med
å kunne produsere varer med tilfreds­
stillende kvalitet for det europeiske
markedet, og forpliktet oss til å kjøpe
produktene deres i et langsiktig perspektiv. I dag distribueres sukker­ertene derfra
over hele Europa gjennom ­Nature’s Pride,
og de har fått bygget sitt eget pakkhus
hvor det er skapt arbeidsplasser for ca. 70
kvinner og menn i landsbyen.
60%
BAMA kan ikke løse sosiale problemer
alene eller over natten, men vi anser oss
som medansvarlige for at forholdene
skal være så gode som mulig i landene
vi opererer i. Vi har valgt å kutte mellommenn i verdikjeden, og selv være til stede
for å pleie løpende kontakt med et stort
FREMGANG I KINA OG GUATEMALA
Fra 2014 kan Kina være et godt eksempel
på at vår modell fungerer. Første gang vi
besøkte leverandøren i landet, møtte vi
forhold som ikke var slik vi ville ha dem
– verken med tanke på arbeidsforhold,
hygiene eller miljøbevissthet. Vi tok opp
disse tingene med leverandøren, og siden
de klart ga uttrykk for at de ønsket å
oppfylle våre krav, ble vi enige om en liste
med klare forbedringskrav som måtte
oppfylles innen en viss tidsramme.
leverandørene, så lenge vi ser vilje til
forbedring og gode prosesser.
155%
VIL SELV VÆRE TIL STEDE
Et viktig verktøy for å ivareta dette
ansvar­et er BAMAs etiske samarbeidsmodell. Den beskriver arbeidsprinsipper
som er etablert gjennom en årrekke, forplikter hele organisasjonen og integreres
i vårt daglige arbeid.
nettverk av leverandører, fagforeninger,
myndigheter og ikke-statlige organisa­
sjoner. I praksis handler mye om jevnlige besøk, og kontinuerlig dialog med
­samtalepartnere som kan hjelpe oss å
arbeide enda bedre.
24%
BAMA handler varer fra 84 land på alle
kontinenter. I mange av dem er de sosiale
mulighetene og arbeidsforholdene svært
annerledes enn i Norge. Det gjør inn­
kjøpsarbeidet utfordrende. Vi har valgt
å arbeide langsiktig og prosessorientert
med disse problemstillingene, direkte
og sammen med leverandørene. Det er
et uttalt mål å være ledende i europeisk
frukt- og grøntbransje på området.
2009 2010 2011 2012 2013 2014*
I Guatemala har vi vært med på å
­utvikle et helt lite landsbysamfunn.
I dag selges sukkerertene d
­ erfra
over hele Europa.
42
BAMAs etiske
­samarbeidsmodell
1.
Vi jobber direkte med våre leverandører.
2.
Vi jobber langsiktig, kjenner de fleste av våre leverandører
gjennom mange år, og er ­relasjonsorienterte.
3.
Vi følger internasjonale konvensjoner, slik de er nedfelt i FN’s
ILO-konvensjoner, og EU’s oppdaterte strategier for CSR.
4.
Vi bruker sosial dialog som virkemiddel, i tråd med ILO-­
prinsippene. For oss er sosial dialog å ­involvere arbeidslivets
parter og lokale myndigheter, til prosessorientert, lokalt
forbedringsarbeid. For ­leverandører som ikke viser vilje til
utvikling, vil det få konsekvenser i form av at samarbeidet
avsluttes.
5.
Vi er engasjerte i oppfølging av verdikjeden – både kvalitetsmessig, miljømessig og sosialt – fra «seed to stomach».
7.
Forholdene er forskjellige i ulike land og hos våre ulike
leverandører. Vi må utvise skjønn og ­respektere forskjellene i
hvert enkelt tilfelle – uten å kompromisse på våre grunnleggende verdier.
9.
Vi lever i et land der
15-åringer i gjennom­
snitt sitter mer stille
enn 80-åringer.
10. Vi tror åpenhet og prosesser rundt alle forhold ­knyttet til
verdikjedens utfordringer er mer tids­tilpasset enn sertifiseringsordninger.
I Norge er vi landets største kommersielle selskap innen frukt og grønt. Dette
byr på muligheter. Samtidig gir det oss et betydelig samfunnsansvar.
Med den sterke helsetrenden vi har i
vårt samfunn for tiden, liker vi å tro at
vi er bedre enn vi faktisk er. Faktum er at
norske forbrukere har mye mer å gå på,
både når det gjelder kosthold og fysisk
aktivitet.
Kun to av ti spiser den mengden frukt
og grønt myndighetene anbefaler, mens
bare tre av ti er regelmessig fysisk aktive.
BAMA tar nå en enda mer aktiv samfunnsposisjon i det norske markedet for
å bidra til å snu denne trenden. Vi skal
inspirere Norges befolkning til å ta enkle
og sunne valg i hverdagen – valg som
skal gi dem et bedre liv.
For at barn, unge og voksne skal spise
mer frukt og grønnsaker, må tre ting
være i orden: Kvaliteten må være på topp,
det må smake godt, og produktene må
være enkle å få tak i.
Vi tror at en kunnskapsrik forbruker tar
bedre valg. En viktig oppgave blir derfor
å formidle kunnskap om produktenes
egenskaper, hvordan de skal ­tilberedes
for å smake best mulig og hvilken
­helseeffekt de har på kroppen vår.
Like viktig blir det å inspirere til fysisk
aktivitet. Her anbefaler myndighetene
at vi skal være i fysisk aktivitet minst 30
minutter hver dag, og med en intensitet
som gjør oss varme og litt andpustne.
Gjennom målrettet arbeid og markedsføring, og i nært samarbeid med kunder,
samarbeidspartnere, myndigheter og
helsevesen, skal vi ta i bruk alle kanaler
der vi møter forbrukeren.
FYSISK AKTIVITET
3 av 10 er regelmessig fysisk aktive.
Vårt samfunnsansvar omfatter så vidt forskjellige forhold
som fattigdom i land i sør, miljøbelastninger i verdikjeden,
korrupsjon og hvitvasking av penger, matsikkerhet ,og
helse og velferd hos barn og ungdom i Norge (Bendit-­
cuper, idretts­sponsorater). I enkelttilfeller har vi gått inn i
­nasjonalpolitiske forhold for å bidra til freds­skapende arbeid
(det palestinske området).
Vi har ingenting å skjule. Verden er – og vil være – kompleks, komplisert og urettferdig. Vi erkjenner at det
kan gjøres feil hos leverandør i forhold til de kravene vi stiller
uten at vi har fanget det opp, og det fordrer at vi løpende
er «på tå hev». Vårt bidrag er å stimulere til forbedringer og
forbedrings­prosesser, og bidra til at avvik korrigeres på de
steder vi handler produkter.
En aktiv samfunnsposisjon
I den vestlige verden er usunt kosthold
og inaktivitet blant de største truslene
mot folkehelsen. Vi lever i et land der
15-åringer i gjennomsnitt sitter mer
stille enn 80-åringer. Helsemyndighetene
sier tydelig at vi som nasjon ikke kan
operere oss vekk fra helseutfordringene.
Her ligger det en fremtidig gigantutfordring for nasjonen og helsevesenet,
med mindre vi klarer å snu utviklingen.
Vi samarbeider nært med norske myndigheter som IEH,
LO og Virke om hvordan vi skal få effektive forbedrings­
prosesser og bygge organisasjons­kapasitet, og bruke
­samarbeidet til å få fortgang i de lokale prosessene.
6.
8.
43
SAMFUNNSANSVAR
I barnehagen, på skolen, på arbeids­
plassen, gjennom idrettsarrangementer,
i massemedia og i sosiale medier ønsker
vi å stimulere og bidra til en positiv
­utvikling, der en sunnere livsstil står
øverst på agendaen.
Vi tar et langsiktig grep, på vegne av vår
bransje. Til gagn for vår verdikjede og til
glede for samfunnet.
KOSTHOLD
2 av 10 når kostholdsrådenes anbefalinger
på frukt og grønt.
44
45
SPONSORVIRKSOMHET
Skjerpet satsing på
­kosthold og fysisk aktivitet
Gjennom vår sponsorvirksomhet vil BAMA nå ut til grasrota med budskapet
om hvor viktig det er med riktig kosthold og fysisk aktivitet. Det er derfor vi
­samarbeider med idretten, og derfor vi retter oss spesielt mot barn og unge.
I 2014 har vi skjerpet satsingen på aktiviteter som underbygger dette bud­
skapet under arrangementene vi bidrar til.
Bendit-arrangementene for barn og
ungdom er vårt aller viktigste ­sponsorat,
et sponsorat som i 2014 feiret sitt
tiårsjubileum. Her møter vi barn og unge
– og deres foreldre, til sammen nærmere
250 000 i året – på en arena der fysisk
aktivitet står i sentrum, og der vi har en
unik mulighet til å påvirke dem til sunne
og gode holdninger som de tar med seg
videre i livet.
og skiskyting mer og sunnere innhold
– med kokker og smaksprøver, lokale produsenter og toppidrettsutøvere til stede,
og med smoothies, salat og oppkuttet
frukt lett tilgjengelig i kioskene. Dette har
vist seg svært populært hos deltakerne – i
tillegg gir det gode inntekter til klubbene. gi et sunnere kiosktilbud i forbindelse med
landskampene på Ulle­vål, og oppfordrer
andre fotball­arenaer i Norge til å gjøre det
samme. Det samme har skjedd under NM
og Norgescuper i langrenn og skiskyting,
og i 2015 vil vi ta det videre til klubbnivå
også her.
I 2014 markerte vi ti år med Bendit
Cup-arrangementer i fotball med en stor
jubileumscup på Ullevål Stadion. Klubber
fra hele Norge var invitert på festen, der
de fikk oppleve å spille på nasjonalarenaen
med felles innmarsj og medaljeutdeling
på kongetribunen – med landslagssjefen
og andre fotballprofiler til stede.
Denne ambassadørrollen vil vi gjerne at
våre arrangørklubber skal ta hele året,
ikke bare under cupene. Budskapet om at
fornuftig kosthold er viktig både i trening
og konkurranse kan ikke gjentas for ofte.
Gjennom vår satsing på Idrettsfrukt legger
vi til rette for dette gjennom å gi klubbene
60 prosent rabatt på frukt og grønt. Flere
har brukt det til å erstatte det tradisjonelle
kakelotteriet med et fruktkurv-lotteri –
med stor suksess. BAMA har også samarbeidsavtaler med
noen av Norges fremste profiler innen
langrenn og skiskyting. De har nå påtatt
seg rollen som helseambassadører,
og deltar aktivt ute på arrangementer
for å formidle sunne budskap til de
unge deltakerne. I 2014 deltok BAMAs
ernæringsfysiolog på en turné med
topputøvere og langrennslandslagets
smøretrailer rundt om i Norge, der vi
blant annet hadde kurs i kutting av frukt.
AMBASSADØRER HELE ÅRET
BAMA har det siste året jobbet målrettet
for at samarbeidsklubbene skal forplikte
seg til ikke bare å være arrangører, men
også ambassadører. Vi har gitt Bendit-­
arrangementene i både fotball, langrenn
TOPPIDRETTEN FORPLIKTER SEG
Det samme spissede fokuset kjenne­tegner
våre samarbeidsavtaler med topp­idretten.
BAMA har i over 20 år vært hoved­sponsor
for det norske herrelandslaget i fotball.
Fotballforbundet har også tatt grep for å
Uansett om vi samarbeider med lokale
idrettsklubber eller olympiske mestre
er målet og budskapet det samme. For
å sitere en mangeårig BAMA-venn, Ole
­Einar Bjørndalen: «Det du lærer i ung
alder tar du med deg senere i livet.»
TI ÅR MED BENDIT CUP:
68 KRONER
INNTEKT KLUBBSALG FRUKT:
MILLIONER
460
TURNERINGER
62 000
LAG
490 000
DELTAKERE
BAMA SAMARBEIDER
MED
TOPPLØPERNE:
.
Johannes Thingnes Bø.
Tarjei Bø
Emil Hegle Svendsen
Ole Einar Bjørndalen
Fanny Welle-Strand Horn
Marit Bjørgen
Therese Johaug
Sjur Røthe
Martin Johnsrud Sundby
Det du lærer i ung alder tar
du med deg senere i livet.
Ole Einar Bjørndalen
46
47
BAMA HR
Ansatte på Nyland Syd utfører «veggsitt» som pausetrim.
Lønnsomt å jobbe
med sykefravær
BAMAs beslutning om å ta en aktiv samfunnsposisjon for å fremme riktig kost­
hold og fysisk aktivitet, forplikter også vårt interne HR-arbeid. Vi ønsker å være en
foregangsbedrift, med lavt sykefravær og høy trivsel blant våre medarbeidere – rett og
slett «leve som vi lærer». Aktiv og nær oppfølging i hele verdikjeden er en nøkkel for å
lykkes med dette, og i 2014 tok vi nye skritt.
Sykefraværet er en god målestokk på
jobben vi gjør. I 2014 opprettholdt vi
fraværet på det lave nivået fra de to
foregående årene, og så faktisk enda
en liten nedgang. Nivået ligger stabilt
lavere enn i sammenlignbare bransjer, og
tilfreds­heten er også stabilt høy år etter
år. Dette er noe som har blitt observert
også utenfor selskapet.
Det lønner seg nemlig å jobbe med sykefravær. Når flere er på jobb beholder vi
kompetansen, slik at drift og vareflyt går
bedre. Både 2013 og 2014 har vært tøffe
år for deler av selskapet, med flytting av
arbeidssted for noen og nye IT-systemer
for de fleste. Derfor har det vært ekstra
viktig å bevisstgjøre alle ledere om betydningen av mindre sykefravær, og å bidra
aktivt ute i verdikjeden for å avlaste dem
med dette arbeidet.
LOKAL TILSTEDEVÆRELSE
På dette området ble det iverksatt noen
viktige grep i 2014. Vi har satt større
­fokus på å være til stede ute i de operative driftsenhetene og yte service der folk
arbeider. Målet er å være et strategisk
og etterspurt ressurs- og kompetansesenter det skal være lav terskel for å søke
råd og veiledning fra. Da blir det lettere
å få mennesker i dialog, og avdekke
utfordringer tidlig. Lederne har fortsatt
personalansvar, men de skal få slippe å
være spesialister. Dedikerte HR-team skal
gi den daglige avlastningen lokalt, mens
mer komplekse saker selvsagt fortsatt
skal tas inn og behandles sentralt.
HR-arbeidet handler også om å bygge
kunnskap om kosthold, fysisk aktivitet og
ansvar for egen helse hos våre ansatte,
på samme måte som vi gjør det ut mot
resten av befolkningen. Jobben er sosialt
læringssted nummer en for de fleste,
og klarer vi å gi våre 2000 ­medarbeid­ere
­opplæring i verdiene vi står for, vil de
ta det med seg videre og være gode
­BAMA-ambassadører.
LOKALT ENGASJEMENT I BAMA PLUSS
Aktivitetene i BAMA Pluss har i flere år
vært viktige verktøy for å gi våre med­
arbeidere kunnskap og inspirasjon. I 2014
har vi lagt enda mer vekt på å spre disse
aktivitetene geografisk, og flere spennende regionale initiativ har sett dagens
lys. Blant annet arrangerte vi denne gang
vår årlige Vinterdag over hele landet. BAMA-marsjen ble nok en gang en suksess, og en samlende aktivitet som vakte
konkurranseinstinktet hos mange lokale
avdelinger. 815 aktive deltakere tilbakela
en distanse på over 668 millioner skritt,
noe som tilsvarer 12,7 ganger rundt jorda.
Det er 27 prosent lenger enn i 2013.
Det daglige arbeidet for å forebygge
sykefravær og skape trivsel og sunnhet
hos våre medarbeidere er en viktig
innsatsfaktor for suksess. Motiverte og
friske ansatte som trives på jobb gjør det
lettere når vi også skal gjøre resten av
befolkningen sunnere og friskere.
840
6,5 %
7,2 %
5,2 %
6,5 %
7,2 %
6,5 %
7,1 %
5,2 %
DELTAGERE
MILLIONER
SKRITT
MILLIONER
MILLIONER
SKRITT
SKRITT
MILLIONER
SKRITT
Trivselen i BAMA de siste 5 årene har ­ligget jevnt rundt 4 på en skala fra 1 til 5. 2013
668
500
2014
2013
668
2014
BAMA-MARSJEN 2014
3
2
12,7 12,7
2
2015
NORGE
2014
BRANSJEN
1
2013
BAMA
2014
2012
0
2013
BAMA-MARSJEN
4
4
2012
12,712,7
5
2011
6
5,3 %
8
TRIVSEL
815
DELTAGERE
DELTAGERE
500
SYKEFRAVÆR I %
815
840
DELTAGERE
815 deltagere gikk 668 millioner
skritt og tilbakela tilsammen en
distanse tilsvarende 12,7 ganger
rundt jorden. Det er 27% lenger enn
året før.
+27%
+27%
840
815
DELTAGERE
DELTAGERE
MILLIONER
SKRITT
MILLIONER
SKRITT
500
2013
668
2014
48
49
TEMA
108 ÅR MED MARKEDSFØRING
Vi var tidlig ute med å spre kunnskap om og markedsføre bananene våre. Allerede i 1906 lagde vi vår første
opplysnings- og reklamebrosjyre, med fakta om
­bananen og flere bananoppskrifter. Forfatteren var
Sigrid Mathiessen – importørens kone.
Kreative reklame- og markedsføringskampanjer var en medvirkende årsak til at
b­anansalget skjøt i været i årene som fulgte. Skjøt i været gjorde også den 5,6
meter høye stålbananen som ble montert på taket av bananmodneriet vårt på
Filipstad i 1952. Den er nå blitt en del av skulpturparken på Høvikodden.
DERFOR BØR DU SPISE BANANER
BAMA vil gjøre Norge ferskere og sunnere. Og bananen bidrar i aller høyeste grad
til det – den er nemlig en aldri så liten sunnhetsbombe. Se bare:
Den er blodtrykksdempende fordi
den inneholder
mye kalium.
Den inneholder
bare 95 kalorier.
Den gir langvarig energi og
er ­perfekt før og
etter trening.
Den gir bedre
humør fordi den
bidrar til produk­
sjon av serotonin
i hjernen.
Den har mye fiber
og er derfor god
for fordøyelsen.
Den inneholder
mineraler som
kan gi deg bedre
søvn.
Det høye innholdet av B-vitaminer
regulerer blodsukkeret og roer
nervene.
N
U
ING
BANANSALGET
(VOLUM) 2014
K
F
S
D
MARKE
OR
+6%
P OG
PR NORDMANN
Bananer er den frukten vi spiser
mest av i Norge, og en av våre største
produkt­grupper. I snitt nyter hver
av oss 16,5 kilo bananer i året. Vi er
opptatt av å formidle kunnskap om
våre produkter, også bananer. Gjennom
hele 2014 kjørte vi jevnlige annonser
og TV-reklamer med enkle budskap
og informasjon om hvor sunn og
­anvendelig bananen er. Resultatet var
en volumøkning på 6 prosent.
KA
KG ­BANANER
ET BANANSPISENDE FOLK
NS
16,5
Bananer er den frukten
vi spiser mest av i Norge,
og en av våre største
produkt­grupper.
50
51
EIERSTYRING
Eierstyring og
selskapsledelse 2014
BAMA Gruppen AS er et ledende selskap og en toneangivende samfunnsaktør
på fersk og ferskforedlet frukt, grønnsaker, poteter og blomster i Norge. ­Selskapet
opererer i et globalt marked, noe som medfører et stort ansvar når det gjelder
matsikkerhet og samfunnsansvar. God styring av virksomheten skal bidra til økt
vekst, verdiskaping og godt omdømme.
EIERSTYRING OG LEDELSE
I henhold til aksjeloven har styret i
­selskapet ansvar for å sikre en ­forsvarlig
organisering av virksomheten og
­forvaltning av selskapet. BAMA Gruppen
drives som et selvstendig og uavhengig
selskap. Det har en konsernstruktur der
de ­respektive forretningsområdene er
etablert som egne aksjeselskap, med
egne styrer med tilsvarende ansvar for
det enkelte selskap.
GRUNNLEGGENDE VERDIER
BAMA Gruppen AS krever ærlighet og
redelighet i alle forhold som angår vår
forretningsvirksomhet. Alle ansatte og
tillitsvalgte i alle selskaper i ­konsernet
skal i sitt virke fremme selskapets grunn­
leggende verdier, følge de til enhver
tid gjeldende forskrifter og lover, og
utføre sitt arbeid i samsvar med god
forretningsskikk. BAMA Gruppens etiske
retningslinjer er tilgjengelig på www.bama.no.
VIRKSOMHETEN
BAMA Gruppens vedtekter fastslår at
selskapets formål består i å drive handel,
industri- og investeringsvirksomhet og
annet som står i forbindelse med dette,
herunder å delta i andre foretak.
BAMA Gruppens visjon er å gjøre Norge
ferskere og sunnere. Hovedmålsettingen
er at selskapet skal oppleves som den
beste leverandør og samarbeidspartner
for sine kunder, og være en vekstdriver i
det norske markedet. Den årlige verdi­
veksten skal være minimum 8 prosent og
volumveksten til frukt og grønt skal være
3 prosent.
SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE
Ved utgangen av 2014 var egenkapitalen
i konsernet 1 051,4 millioner kroner som
innebærer en egenkapitalandel på 23,3
prosent. Styret har foreslått at det for
regnskapsåret 2014 deles ut et utbytte
som er i tråd med bestemmelsene som
fremgår av aksjonæravtalen, og som
innebærer markedsmessig avkastning på
investert kapital for aksjonærene.
AKSJONÆRER
BAMA Gruppen har fire aksjonærer:
NorgesGruppen ASA (45,55 %), AS Banan
(33,66 %), Rema Industrier AS (19,8 %) og
Macase AS (0,99 %). Selskapets aksje­
kapital består av 303 aksjer à kr. 3 000.
Aksjene har en aksjeklasse hvor hver
aksje har en stemme.
OMSETTELIGHET
Selskapets vedtekter og aksjonæravtale
inneholder bestemmelser om aksjenes
omsettelighet.
GENERALFORSAMLING
Ordinær generalforsamling ­avholdes
hvert år innen utgangen av juni.
­Innkallingen til generalforsamlingen,
­innkallingens innhold og tilgjengeliggjøring av saksdokumentene følger
kravene som stilles i aksjeloven og
­generalforsamlingsforskriften.
BEDRIFTSFORSAMLING OG STYRE
Styret har til sammen åtte ­medlemmer
som velges for en periode på to år.
Styreleder velges av generalforsamling­
en. De ansatte er representert med tre
medlemmer. Representanter fra den
daglige ledelsen sitter ikke i styret. Eierne
utøver sin innflytelse gjennom styret
og på generalforsamlingen. Styrets
oppgaver og plikter er regulert i vedtatt
styreinstruks, herunder håndtering av
saker av konkurransesensitiv karakter
om selskapets kunder. Det er i alt avholdt
fem styremøter i 2014.
Etter avtale inngått med de ansattes
organisasjoner, har BAMA Gruppen ikke
bedriftsforsamling.
RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL
Det føres en aktiv tilnærming til risiko­
håndtering, der betydelig ansvar er
­delegert nedover i organisasjonen basert
på konsernets overordnede verdier.
­Konsernets risikostyring er samlet i
sentral stab, som følger opp de ulike
risikoområdene i konsernet samt iverksetter tiltak ved behov.
Eierstyring og selskapsledelse følger den
norske anbefalingen fra oktober 2014 der
det er hensiktsmessig ut i fra virksomhetens drift.
52
53
STYRETS ÅRSBERETNING
Stein Aukner
Bjørn Østeby
Rune Flaen
FORTSATT DRIFT
Årsregnskapet for 2014 er avlagt i
­henhold til regnskapslovens regler
og god regnskapsskikk i Norge. Styret
­bekrefter at forutsetningene for fortsatt
drift er til stede.
ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE
BAMA skal være den mest attraktive
arbeidsgiveren av selskap i sammen­
lignbare bransjer. Vi arbeider målrettet
for å skape et godt arbeidsmiljø og den
årlige trivselsundersøkelsen viser at
trivselen på arbeidsplassen er god. BAMA
har videreført satsingen på «BAMA
Pluss» – et program med fokus på de
ansattes trivsel og helse. I 2014 var det
totale sykefraværet i den norske delen
av konsernet 5,2 prosent, som er samme
nivå som året før. BAMA Gruppen AS hadde i 2014 et totalt
sykefravær på 4,0 prosent, sammenlignet
med 4,2 prosent året før. Det har vært én
arbeidsulykke som har medført fravær
utover arbeidsgiverperioden i 2014.
LIKESTILLING
BAMA Gruppen AS hadde ved ­utgangen
av året 438 fast ansatte i selskapet
hvorav 106 kvinner og 332 menn. Styret
har 8 medlemmer, hvorav 1 er kvinne. I
konsernledergruppen, på 6 personer, er
det 1 kvinne.
Det er uttalt som overordnet prinsipp
at konsernet skal fremme likestilling og
hindre diskriminering, slik at alle skal ha
like muligheter, uavhengig av kjønn, alder
og nasjonalitet. Konsernet har tradisjo­
nelt rekruttert fra miljøer med overvekt
av menn, og det gjelder fortsatt. Kvinneandelen er spesielt lav innen varehåndteringen. Gjennom bedre tilrettelegging
og bruk av tekniske hjelpemidler søker vi
å øke kvinneandelen på dette området.
BAMA ønsker også flere kvinner i leder-
Knut Hartvig Johannson
Jostein Hestøy
BAMA skal være pådriver og
foregangs­bedrift for bærekraftig
utvikling innen miljø innenfor
våre produktområder.
Årsberetning 2014
VIRKSOMHETENS ART OG HVOR DEN
DRIVES
Konsernet omsetter ferske frukter,
bær, grønnsaker, poteter, bearbeidede
­produkter, blomster og andre produkter
med begrenset holdbarhet. Konsernets
hovedkontor ligger i Oslo, med avdelinger
og datterselskaper over hele landet.
I tillegg har konsernet virksomhet i
­Sverige, Nederland og Polen.
Gunn Helene Arsky
stillinger, og vil fremover arbeide med
tiltak for å øke andelen kvinnelige ledere
i konsernet.
MILJØRAPPORTERING
BAMA skal være pådriver og foregangs­
bedrift for bærekraftig utvikling innen
miljø innenfor våre produktområder.
BAMA skal ved konkrete tiltak aktivt bidra
til redusert matsvinn i verdikjeden. Vi skal
utvikle miljøriktige og ressursbesparende
løsninger for våre kunder, og bidra til
Norges nasjonale klimareduksjonsmål
ved å redusere eget forbruk og utslipp. Miljømessige forbedringstiltak gjennomføres, måles og rapporteres i henhold
til våre målsettinger og forpliktelser.
Emballasjen for våre produkter skal være
optimert.
BAMA sin transportstrategi har et tydelig
fokus på bruk av intermodale løsninger
(bruk at flere transportmetoder som veg,
bane og sjø, uten at varene fysisk håndteres ved bytte av transportmetode), der
målsettingen er at en større del av inn­
gående transport fra Europa skal foregå
med intermodale løsninger innen 2020.
Sertifiseringsprosessen til Miljøfyrtårn
startet i 2010 og pr. 31.12.2014 er totalt
35 avdelinger sertifisert. Resertifiseringsprosesser gjennomføres hvert 3. år.
ØKONOMISK UTVIKLING OG STILLING
Samlet omsetning for konsernet ble
13,5 milliarder kroner i 2014. Dette
er en økning på 1,0 milliarder kroner,
til­svarende 8,1 prosent fra 2013. Alle
forretningsområdene i konsernet leverte
gjennomgående positiv vekst.
Konsernets årsresultatet etter skatt ble
på 344,4 millioner kroner, sammenlignet
med 409,1 millioner kroner i 2013.
Den finansielle stillingen i konsernet er
tilfredsstillende. Konsernets likviditetsbeholdning var på 477,7 millioner kroner pr.
31.12.14. Totalkapitalen var ved utgangen
av året 4,5 milliarder kroner, sammenlignet med 4,0 milliarder kroner året før.
Egenkapitalen i konsernet pr. 31.12.14 var
1051,4 millioner kroner, noe som tilsvarer
en egenkapitalandel på 23,3 prosent.
Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning
ved bedømmelsen av selskapet eller
k­ onsernet. Når det gjelder avsetningsforhold og prisutvikling for de produkter
som inngår i selskapets og konsernets
virksomhet, kjenner ikke styret til noe
som har interesse for bedømmelsen av
selskapet eller konsernet utover hva som
fremgår av de øvrige deler av årsregnskapet.
Konkurransen i markedet er sterk på alle
våre forretningsområder, og behovet for
organisk vekst, spesielt på frukt og grønt,
er stort. Styrket fokus på definerte satsingsområder, også gjennom strategiske
internasjonale allianser, skal prioriteres.
Det samme gjelder arbeidet med å
redusere ledetiden i vår verdikjede for å
kunne tilby ferskere produkter.
Etter styrets oppfatning gir det fremlagte
resultatregnskap og balanse med tilhørende noter tilfredsstillende informa­
sjon om selskapets og konsernets drift og
stilling ved årsskiftet.
Innsatsen på forskning og innovasjon blir
enda viktigere hva gjelder helseriktige
produkter og matproduksjon, sett i et
fremtidsperspektiv. Spesielt gjelder dette
norsk produksjon, hvor flere prosjekter
viser at utviklingen går i riktig retning
når det gjelder å øke andelen av norsk
produksjon.
FREMTIDIG UTVIKLING
Forbruksutviklingen i Norge går frem­
deles i positiv retning, i sterk kontrast
til en negativ trend ellers i Europa.
Potensialet for fortsatt forbruksvekst i
årene fremover vurderes som betydelig.
Helsetrenden er sterk i vårt samfunn
og som en stor aktør skal vi gjennom
en ny strategisk plattform ta en aktiv
samfunnsposisjon som skal skape større
vekst i det norske forbruket av våre
produktkategorier, i tråd med de overordnede helsepolitiske målene i Norge.
FINANSIELL RISIKO
Konsernet er eksponert for finansiell
risiko knyttet til renterisiko, valuta- og
likviditetsrisiko. BAMA Gruppen AS
har organisert økonomifunksjonen i
en sentral enhet som håndterer den
løpende oppfølging og håndtering av
likviditetssituasjonen og finansiell risiko.
Renterisikoen knytter seg i hovedsak til
pengemarkedsrenten NIBOR som i det
54
STYRETS ÅRSBERETNING
REGNSKAP 55
Resultatregnskap
For perioden 01.01 - 31.12
MORSELSKAPET
Kristian Nergaard
Jon Martin Klafstad
2013
Tommy Korneliussen
KONSERN
2014
BELØP I TUSEN KRONER
NOTE
DRIFTSINNTEKTER
7 157 079
7 538 729
Salgsinntekter
En løpende god likviditet er et mål
for konsernet. Konsernets virksomhet
gir løpende bidrag til likviditet hver
dag, og konsernet benytter seg av et
­konsernkontosystem for å allokere
likviditeten på en effektiv måte. I tillegg
Risiko for tap på konsernets samlede
kundefordringsportefølje vurderes som
lav. Kunder med ubetalte forfalte fakturaer blir løpende kredittvurdert og fulgt
opp. I tillegg til egen kredittavdeling som
arbeider med innfordring, samarbeider
kredittavdelingen med et eksternt inkasso­
selskap. Tap på kundefordringer har de
siste årene vært lave sett i forhold til konsernets omsetning. Styret vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende.
ÅRSRESULTAT OG DISPONERINGER
Årsresultatet i BAMA Gruppen AS ble
259,9 millioner kroner. Styret foreslår
at 205,0 millioner kroner settes av til
utbytte og at 54,9 millioner ­kroner
overføres til annen egenkapital.
­Selskapet vil etter dette ha en egen­
kapital pr. 31.12.14 på 833,8 millioner
kroner, tilsvarende 34,3 prosent.
1
112 230
Annen driftsinntekt
74 223
49 227
7 650 959
Sum driftsinntekter
13 522 328
12 509 818
DRIFTSKOSTNADER
6 725 561
7 042 432
Varekostnad
9 810 212
9 173 534
366 832
375 525
Lønns- og personalkostnader 2
1 594 296
1 501 195
51 003
107 973
Av- og nedskr. på varige dr.midler og immatr. eiendeler
5
339 705
226 733
-24
-49
Tap på fordringer
4 566
3 531
51 616
144 283
Andre driftskostnader
1 280 747
1 047 594
7 194 988
7 670 164
Sum driftskostnader
13 029 526
11 952 587
79 381
-19 205
Driftsresultat
Inntekt på investering i datterselskap
0
0
228 077
273 066
0
0
13 936
13 289
46 758
0
12 809
10 575
Andre finanskostnader 182 446
275 780
Resultat av finansposter
256 575
Resultat før skatt
261 827
Resultat investering i tilknyttet selskap 6
3 613
2 853
Andre finansinntekter 3
30 544
27 720
0
0
41 892
28 402
-7 735
2 171
Nedskrivning på aksjer i datterselskap
3
Jon Martin Klafstad
Jostein Hestøy
Tommy Korneliussen
Bjørn Østeby
Gunn Helene Arsky Rune Flaen
administrerende direktør
-3 286
Skattekostnad
9
485 067
140 699
559 402
150 333
ÅRETS RESULTAT
344 368
409 069
Minoritetens andel av overskuddet
47 642
66 217
Majoritetens andel av overskuddet 296 726
342 852
Stein Aukner
16 234
557 231
FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER
Knut Hartvig Johannson
492 802
Kristian Nergaard styrets leder
12 460 591
117 290
Oslo, 14. april 2015
Styret for BAMA Gruppen AS
13 448 105
har konsernet ubenyttede kommiterte
kredittfasiliteter.
2013
7 274 369
alt vesentlige er basis for ­konsernets
bankinnskudd og lån. Konsernets
­operative virksomhet vurderes ikke å
være eksponert for renterisiko. Konsernet
er eksponert for endringer i valutakurser, i hovedsak euro, og foretar løpende
sikring av euro ved terminkjøp.
2014
245 593
259 861
OVERFØRINGER
245 000
205 000
593
54 861
Til utbytte
Overført til annen egenkapital
245 593
259 861
SUM
56
57
REGNSKAP
Balanse
For perioden 01.01 - 31.12
MORSELSKAPET
31.12.2013
31.12.2014
KONSERN
EIENDELER BELØP I TUSEN KRONER
NOTE 31.12.2014
31.12.2013
MORSELSKAPET
31.12.2013
KONSERN
31.12.2014
909
356 250
EGENKAPITAL
INNSKUTT EGENKAPITAL
Aksjekapital
Overkurs
357 159
SUM INNSKUTT EGENKAPITAL
476 672
OPPTJENT EGENKAPITAL
Annen egenkapital
0
MINORITETSINTERESSER
ANLEGGSMIDLER
195 635
0
58 950
254 585
435
6 270
70 668
77 373
751 621
225 496
1 840
5 266
0
984 223
1 316 181
32 822
704 145
262 568
966 713
26 196
1 025 731
2 341 912
173 733
0
87 823
IMMATERIELLE EIENDELER
Logistikk- og styringssystemer
Goodwill
Utsatt skattefordel
261 556
SUM IMMATERIELLE EIENDELER
435
6 263
77 614
VARIGE DRIFTSMIDLER
Tomter
Bygninger og bygningsmessige innredninger etc.
Transportmidler, maskiner, inventar etc.
84 312
SUM VARIGE DRIFTSMIDLER
761 268
243 989
1 840
5 266
0
FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER
Investering i datterselskaper
Lån til foretak i samme konsern
Investering i tilknyttet selskap
Investering i andre aksjer og andeler
Andre langsiktige fordringer
1 012 363
SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER
1 358 231
SUM ANLEGGSMIDLER
38 727
5
9
5
6
8
6
6
8
OMLØPSMIDLER
Varebeholdning
716 165
281 495
FORDRINGER
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
997 660
SUM FORDRINGER
37 876
5
Kontanter og bankinnskudd
1 074 263
SUM OMLØPSMIDLER
2 432 494
SUM EIENDELER
7
7
13
181 624
127 684
142 775
452 083
203 507
1 308 565
567 435
2 079 507
0
0
35 418
8 081
5 339
48 838
2 580 428
276 437
1 066 986
113 144
1 180 130
477 671
1 934 238
4 514 666
204 450
66 269
113 856
384 575
203 507
1 205 521
471 573
1 880 601
0
0
32 135
6 381
4 857
43 373
2 308 549
221 740
964 588
183 969
1 148 557
304 079
1 674 376
3 982 925
909
356 250
357 159
421 811
0
778 970
136 062
136 062
0
0
0
46 274
786 294
32 502
23 287
245 000
293 523
1 426 880
1 562 942
2 341 912
EGENKAPITAL OG GJELD BELØP I TUSEN KRONER
833 831
SUM EGENKAPITAL
148 795
GJELD
AVSETNING FOR FORPLIKTELSER
Pensjonsforpliktelser
148 795
SUM AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER
0
30 288
ANNEN LANGSIKTIG GJELD
Gjeld til kredittinstitusjoner
Øvrig langsiktig gjeld
30 288
SUM LANGSIKTIG GJELD
69 793
756 106
10 587
27 258
205 000
350 836
KORTSIKTIG GJELD
Gjeld til kredittinstitusjoner
Leverandørgjeld
Betalbar skatt
Skyldig offentlige avgifter
Avsatt utbytte
Annen kortsiktig gjeld
1 419 580
SUM KORTSIKTIG GJELD
1 598 663
SUM GJELD
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
2 432 494
NOTE 31.12.2014
11
10
4
12
12
7
9
10
7
909
356 250
357 159
546 357
147 844
1 051 360
172 558
172 558
727 636
0
727 636
50 035
1 052 819
125 533
137 893
263 909
932 923
2 563 112
3 463 306
4 514 666
31.12.2013
909
356 250
357 159
459 565
180 782
997 506
158 032
158 032
398 765
259
399 024
16 924
1 045 186
153 674
113 128
290 689
808 762
2 428 363
2 985 419
3 982 925
58
REGNSKAP
Noter til regnskapet
Kontantstrømoppstilling
For perioden 01.01 - 31.12
Regnskapsprinsipper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
MORSELSKAPET
2013
2014
Note 1 - Salgsinntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
KONSERN
BELØP I TUSEN KRONER
NOTE
2014
Note 2 - Lønnskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
2013
261 827
256 575
Resultat før skatt
485 067
559 402
-40 794
-32 502
Periodens betalte skatter
-153 674
-158 128
-1 609
-1 224
Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler
-4 006
-4 255
18 503
37 973
Avskrivninger
258 010
184 863
32 500
70 000
Nedskrivninger
81 695
41 870
-3 264
-5 905
Endring i varelager
-54 697
-22 565
-127 903
-12 020
Endring i kundefordringer
-102 398
-144 748
164 389
-30 188
Endring i leverandørgjeld
7 633
164 766
288 186
44 667
Endring i andre tidsavgrensningsposter
213 448
273 007
591 835
327 376
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
-262 311
-96 027
5 560
4 690
-202 615
-9 647
-612 374 -1 262 323
Salg av anleggsmidler
21 948
13 987
Endring i andre investeringer
-4 983
-2 106
-100 984
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
0
30 288
-207 000
-245 000
KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER
Endring i langsiktig gjeld
328 612
283 192
Utbetalt utbytte
-290 689
-242 812
-214 712
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
-74 531
100 727
Sum endring likvide midler
26 196
37 923
40 380
173 592
-315 850
26 196
Likvide midler 01.01.
37 876
Likvide midler 31.12.
11 680
-595 409 -1 250 442
-207 000
894 212
Investering i varige dr.midler
731 078
KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER
-459 366
Note 4 - Pensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
Note 5 - Varige driftsmidler/Immaterielle eiendeler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
KONTANSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER
Note 3 - Finansposter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
304 079
619 929
477 671
304 079
Note 6 - Aksjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Note 7 - Mellomværende. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
Note 8 - Langsiktige fordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
Note 9 - Skatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
Note 10 - Egenkapital. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
Note 11 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
Note 12 - Langsiktig gjeld. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
Note 13 - Bundne midler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
Note 14 - Nærstående part. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
Note 15 - Valutaterminkontrakter og rentebyttekontrakt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
60
61
NOTER TIL REGNSKAPET
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med
regnskapslovens bestemmelser og god
regnskapsskikk. UTENLANDSK VALUTA
Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta
vurderes etter kursen ved regnskapsårets
slutt.
OMORGANISERING
Det er i 2014 gjennomført følgende
omorganiseringer i konsernet:
Nordic Lunch Holding AS er fusjonert
med BAMA International AS.
Dagligvare- og Storkjøkkenvirksom­heten
i BAMA Kongsvinger AS er fusjonert inn i
hhv. BAMA Dagligvare AS og BAMA ­Storkjøkken AS
Det er foretatt en utfisjonering av
­virksomheten i BAMA Telemark AS til de
tre selskapene BAMA Dagligvare Telemark AS, BAMA Storkjøkken Telemark AS
og Bare Frukt og Grønt Telemark AS.
Gourmetdelen av BAMA Storkjøkken Oslo
AS er skilt ut i egen juridisk enhet med
navn Augusta Arnesen AS.
Etter utfisjonering av virksomhet til
selskapene ByBlomst AS, CityBlomst AS,
Floriss Lambertseter AS og Floriss Gjøvik AS
er Marco AS fusjonert med eierselskapet
Floriss Drift AS.
Floriss Drift AS har kjøpt 100% av aksjene
i Sjøsiden Blomster AS.
Kursgevinster og kurstap knyttet til
­varesalg og varekjøp i utenlandsk valuta
føres som finansposter.
Alle fisjoner og fusjoner ble gjennomført
med regnskaps- og skattemessig virkning
fra 01.01.2014 (regnskaps- og skatte­
messig kontinuitet).
De gjennomførte omorganiseringer
har ingen betydning for konserntallene
siden dette er konserninterne om­
organiseringer.
BRUK AV ESTIMATER
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar
med regnskapsloven krever bruk av
­estimater. Videre krever anvendelse
av selskapets regnskapsprinsipper at
­ledelsen må utøve skjønn. Områder som
i stor grad inneholder slike skjønns­
messige vurderinger, høy grad av
­kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for
årsregnskapet, er beskrevet i notene.
SALGSINNTEKTER
Inntekter ved salg av varer og tjenester
vurderes til virkelig verdi av vederlaget,
netto etter fradrag for merverdiavgift,
returer, rabatter og andre avslag. Salg av
varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter
til kunden og det ikke er uoppfylte
­forpliktelser som kan påvirke kundens
aksept av leveringen.
Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. SKATT
Skattekostnaden i resultatregnskapet
omfatter både periodens betalbare skatt
og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er
beregnet med 27 % på grunnlag av de
midlertidige forskjeller som eksisterer
mellom regnskapsmessige og skatte­
messige verdier samt skattemessig
­underskudd til fremføring ved ut­gangen
av regnskapsåret. Skatteøkende og
skatte­reduserende midlertidige for­
skjeller som reverserer eller kan reversere
i samme periode er utlignet. Netto utsatt
skattefordel balanseføres i den grad det
er sannsynlig at denne kan bli nyttig­
gjort.
KLASSIFISERING OG VURDERING AV
BALANSEPOSTER
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen
ett år etter anskaffelsestidspunktet samt
poster som knytter seg til varekretsløpet.
Øvrige poster er klassifisert som anleggs­
middel/langsiktig gjeld.
Omløpsmidler vurderes til laveste
av ­anskaffelseskost og virkelig verdi. ­Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt
beløp på opptakstidspunktet.
Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt
beløp på etableringstidspunktet.
FORSKNING OG UTVIKLING
Utviklingskostnader balanseføres i den
grad det kan identifiseres en fremtidig
økonomisk fordel knyttet til utvikling av
en identifiserbar immatriell eiendel og
utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt
fall kostnadsføres slike utgifter løpende.
Balanseførte utviklingskostnader
avskrives lineært over økonomisk levetid. Utgifter til forskning kostnadsføres
løpende. Anskaffelse av software og kostnader
knyttet til implementering og tilpasning
av konsernets logistikk- og styrings­
systemer balanseføres og avskrives
lineært over økonomisk levetid.
VARIGE DRIFTSMIDLER
Varige driftsmidler balanseføres og
avskrives over driftsmidlets forventede
levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under
driftskostnader, mens påkostninger eller
forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.
Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi
foretas nedskrivning til gjenvinnbart
beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste
av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi
i bruk er nåverdien av de fremtidige
­kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere. TERMINKONTRAKTER OG
­RENTEBYTTEKONTRAKTER
Terminkontrakter som sikrer fremtidige
inn-/utbetalinger, regnskapsføres ikke.
Realisert gevinst/ tap på rentebytte­
kontrakter resultatføres.
AKSJER I DATTERSELSKAP, FELLES­
KONTROLLERT VIRKSOMHET OG
­TILKNYTTEDE SELSKAPER
Datterselskaper er selskaper der mor­
selskapet har kontroll, og dermed
bestemmende innflytelse på enhetens
finansielle og operasjonelle strategi,
­normalt ved å eie mer enn halvparten
av den stemmeberettigede kapitalen.
Investeringer med 20 - 50 % eie av
stemmeberettiget kapital og betydelig
innflytelse, defineres som tilknyttede
selskaper.
Kostmetoden brukes som prinsipp for
­investering i datterselskaper og tilknyt­
tede selskaper i selskapsregnskapet.
Kostprisen økes når midler tilføres ved
kapitalutvidelse, eller når det gis konsern­
bidrag til datterselskaper. Mottatte
utdelinger resultatføres i utgangs­punktet
som inntekt. Utdelinger som overstiger
andel av opptjent egenkapital etter kjøpet
føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap
regnskapsføres det samme året som
datterselskapet avsetter beløpet.
Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når utbyttet er
vedtatt.
I konsernregnskapet brukes egenkapitalmetoden som prinsipp for investeringer
i tilknyttede selskaper. Bruk av metoden
fører til at regnskapsført verdi i balansen
tilsvarer andelen av egenkapitalen i
det tilknyttede selskapet, korrigert for
evntuelle gjenværende merverdier fra
kjøpet og urealiserte interngevinster.
Resultatandelen i resultatregnskapet
baseres på andelen av resultatet etter
skatt i det tilknyttede selskapet, og
korrigeres for eventuelle avskrivninger
på merverdier og urealiserte gevinster. I
resultatregnskapet vises resultatandelen
under finansposter.
Arctic Spòlkâ Z.O.O, Polen, er definert som
felleskontrollert virksomhet og inn­
arbeidet etter bruttometoden.
VAREBEHOLDNINGER Innkjøpte handelsvarer er vurdert til
laveste av anskaffelseskost og påregnelig
salgspris med fradrag for salgskostnader.
Egenproduserte varer er vurdert til full
tilvirkningskost med nedskrivning for
eventuell ukurans i samsvar med god
regnskapsskikk.
FORDRINGER
Kundefordringer og andre fordringer er
oppført i balansen til pålydende etter
fradrag for avsetning til forventet tap.
Avsetning til tap gjøres på grunnlag av
individuelle vurderinger av de enkelte
fordringene.
KORTSIKTIGE PLASSERINGER
Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler
vurdert som omløpsmidler) vurderes til
markedsverdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra
selskapene inntektsføres som annen
finansinntekt.
PENSJONER
Morselskapet og datterselskapene er
pliktige til å ha tjenestepensjonsordninger etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapenes pensjonsordninger
tilfredsstiller kravene i denne lov og det
er inngått både innskuddsbaserte og
ytelsesbaserte ordninger. For de selskapene som har innskuddsbaserte ordninger,
er årets pensjonskostnad lik betalt
innskudd. For de ytelsesbaserte ordningene
beregnes pensjonskostnader og
pensjons­forpliktelser etter lineær opp­
tjening basert på forventet sluttlønn.
Beregningen er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente,
fremtidig regulering av lønn, pensjoner
og ytelser fra folketrygden, fremtidig
avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet
og frivillig avgang. Pensjonsmidler er
vurdert til virkelig verdi og fratrukket i
netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes
endringer i pensjonsplaner fordeles over
antatt gjenværende opptjeningstid.
Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik
i beregningsforutsetningene (estimat­
endringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis
avvikene ved årets begynnelse overstiger
10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet
etter den indirekte metode. Kontanter og
kontantekvivalenter omfatter ­kontanter,
bankinnskudd og andre kortsiktige,
likvide plasseringer. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER
Datterselskaper blir konsolidert fra
det tidspunkt kontrollen er overført til
konsernet.
I konsernregnskapet erstattes ­posten
aksjer i datterselskaper med datter­
selskapets eiendeler og gjeld. Konsern­
regnskapet utarbeides som om
konsernet var én økonomisk enhet.
Transaksjoner, urealisert fortjeneste og
mellomværende mellom selskapene i
konsernet elimineres.
Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert
på mor­selskapets anskaffelseskost. Anskaffelses­kost tilordnes identifiserbare
eiendeler og gjeld i datterselskapet, som
oppføres i konsernregnskapet til virkelig
verdi på oppkjøpstidspunktet.
Eventuell merverdi ut over hva som kan
henføres til identifiserbare eiendeler
og gjeld balanseføres som goodwill.
Goodwill behandles som en residual
og balanseføres med den andelen som
er observert i oppkjøpstransaksjonen.
Merverdier i konsernregnskapet avskrives
over de oppkjøpte eiendelenes for­
ventede levetid.
Minoritetsinteresser balanseføres til
minoritetens andel av netto eiendeler og
forpliktelser, og presenteres på egen linje.
Minoritetens andel inngår i konsernets
egenkapital.
Omregning av utenlandske datter­
selskaper skjer ved at balansen omregnes
til balansedagens kurs, og at resultat­
regnskapet omregnes til en gjennom­
snittskurs. Eventuelle vesentlige
transaksjoner omregnes til transaksjonsdagens kurs. Alle omregningsdifferanser
føres direkte mot egenkapitalen.
62
63
NOTER TIL REGNSKAPET
FØLGENDE SELSKAPER INNGÅR I KONSERNREGNSKAPET TIL BAMA GRUPPEN AS:
MORSELSKAP
DATTERSELSKAP
FORRETNINGSKONTOR
BAMA Gruppen AS
5 Om Dagen AS
Oslo
BAMA Gruppen AS
BAMA Gr. Blomster Holding AS
Oslo
BAMA Gruppen AS
Rågodt AS
BAMA Gruppen AS
EIERANDEL
MORSELSKAP
DATTERSELSKAP
FORRETNINGSKONTOR
100,00 %
BAMA Storkjøkken AS
BAMA Storkjøkken Vestfold AS
Sem
100,00 %
100,00 %
BAMA Storkjøkken AS
Køltzow Innkjøp AS
Oslo
100,00 %
Oslo
100,00 %
BAMA Storkjøkken AS
BAMA Storkjøkken Oslo AS
Oslo
63,00 %
Jobbfrukt AS
Oslo
100,00 %
BAMA Storkjøkken AS
BAMA Storkjøkken Telemark AS
Skien
51,04 %
BAMA Gruppen AS
Fruktengros AS
Oslo
100,00 %
BAMA Blomster Holding AS
BAMA Blomster Trading AS
Asker
100,00 %
BAMA Gruppen AS
BAMA International AS
Oslo
100,00 %
BAMA Blomster Holding AS
BAMA Blomster AS
Asker
100,00 %
BAMA Gruppen AS
BAMA Telemark Holding AS
Skien
100,00 %
BAMA Blomster Holding AS
Bare Blomster AS
Oslo
100,00 %
BAMA Gruppen AS
BAMA Torgfrisk AS
Oslo
100,00 %
BAMA Blomster Holding AS
Sørblomst AS
Kristiansand
100,00 %
BAMA Gruppen AS
BAMA Dagligvare AS
Oslo
100,00 %
BAMA Blomster Holding AS
Floriss Drift AS
Asker
63,00 %
BAMA Gruppen AS
BAMA Storkjøkken AS
Oslo
100,00 %
BAMA Blomster AS
Lyssand Blomstersalg AS
Os
50,00 %
BAMA Gruppen AS
Bare Frukt og Grønt AS
Oslo
100,00 %
Floriss Drift AS
ByBlomst AS
Oslo
100,00 %
BAMA Gruppen AS
BAMA Eiendom AS
Oslo
100,00 %
Floriss Drift AS
CityBlomst AS
Oslo
100,00 %
BAMA Gruppen AS
BAMA Pakkerier AS
Oslo
100,00 %
Floriss Drift AS
Floriss Gjøvik AS
Oslo
100,00 %
BAMA Gruppen AS
BAMA Ferske Drikker AS
Oslo
100,00 %
Floriss Drift AS
Floriss Lambertseter AS
Oslo
100,00 %
BAMA Gruppen AS
Lågen Potetpakkeri AS
Steinsholt
100,00 %
Floriss Drift AS
Sjøsiden Blomster AS
Horten
100,00 %
BAMA Gruppen AS
Bare Nord AS
Mo i Rana
92,28 %
BAMA Industri AS
Nordic Lunch AS
Oslo
100,00 %
BAMA Gruppen AS
BAMA Industri AS
Oslo
92,10 %
BAMA Industri AS
PotetPartner AS
Grue
BAMA Gruppen AS
BAMA Blomster Holding AS
Oslo
90,30 %
BAMA Logistikk AS
Sandvik Transport AS
Notodden
100,00 %
BAMA Gruppen AS
Hvebergsmoen Potetpakkeri AS
Grue
51,10 %
BAMA Logistikk AS
K. Skovly Transport AS
Rygge
100,00 %
BAMA Gruppen AS
BAMA Logistikk AS
Skien
51,04 %
BAMA Storkjøkken Oslo AS
Augusta Arnesen AS
Oslo
100,00 %
BAMA Gruppen AS
Larvik Løk AS
Larvik
50,00 %
BAMA Storkjøkken Oslo AS
Carl Heftye AS
Oslo
100,00 %
BAMA Gruppen AS
Mjøsgrønt AS
Stange
50,00 %
BAMA Storkjøkken Oslo AS
W. Køltzow AS
Oslo
65,80 %
BAMA Gruppen AS
Bare AS
Oslo
50,00 %
BAMA Telemark Holding AS
BAMA Telemark AS
Skien
51,04 %
BAMA Eiendom AS
Lågendalspakkeriet AS
Steinsholt
100,00 %
BAMA Telemark Holding AS
Bare Frukt og Grønt Telemark AS
Skien
51,04 %
BAMA Eiendom AS
Frier Eiendom AS
Oslo
100,00 %
BAMA Ferske Drikker AS
Nordic Juices AS
Oslo
BAMA Eiendom AS
Nyland Syd AS
Oslo
100,00 %
BAMA Blomster Trading AS
BAMA Bloemen Holland BV
Nederland
100,00 %
BAMA Eiendom AS
Nedre Rommen AS
Oslo
100,00 %
BAMA International AS
Nature’s Management BV
Nederland
82,50 %
BAMA Eiendom AS
Kildehaugen 10 AS
Oslo
100,00 %
BAMA International AS
Nordic Lunch AB
Sverige
BAMA Eiendom AS
Silovegen 10 AS
Oslo
100,00 %
BAMA Eiendom AS
Fruba Eiendom AS
Oslo
100,00 %
BAMA Eiendom AS
Rudsflata 3 AS
Oslo
100,00 %
BAMA Eiendom AS
BaGa Eiendom AS
Tønsberg
BAMA Dagligvare AS
BAMA Dagligvare Vestfold AS
Larvik
100,00 %
BAMA Dagligvare AS
Alsaker Frukt og Grønt AS
Oslo
100,00 %
BAMA Dagligvare AS
KSSK Østfold Midlertidig AS
Oslo
100,00 %
BAMA Dagligvare AS
Frukt Grønt Spesialisten AS
Lier
93,35 %
BAMA Dagligvare AS
BAMA Ålesund AS
Ålesund
62,13 %
BAMA Dagligvare AS
BAMA Dagligvare Telemark AS
Larvik
51,04 %
BAMA Dagligvare AS
Olav Aakre AS
Tromsø
50,00 %
75,00 %
FØLGENDE SELSKAPER ER NYE I KONSERNET FRA 2014:
Sjøsiden Blomster AS.
Selskapene BAMA Dagligvare Telemark AS, BAMA Storkjøkken Telemark AS, Bare Frukt og Grønt Telemark AS, ByBlomst AS,
City Blomst AS, Floriss Lambertseter AS og Floriss Gjøvik AS er også nye, men samtlige viderefører virksomhet som
­tidligere har vært drevet av andre konsernselskaper.
EIERANDEL
66,67 %
50,00 %
100,00 %
64
65
NOTER TIL REGNSKAPET
Note 1 Salgsinntekter
Note 3 Finansposter
MORSELSKAPET
GEOGRAFISK FORDELING
Norge
Europa for øvrig
SUM
KONSERNET
MORSELSKAPET
2014
2013
2014
2013
7 538 729
0
7 538 729
7 157 079
0
7 157 079
11 970 511
1 477 594
13 448 105
11 238 688
1 221 903
12 460 591
ANDRE FINANSINNTEKTER
Renteinntekter
Renteinntekter fra selskap i samme konsern
Annen finansinntekt
SUM ANDRE FINANSINNTEKTER
KONSERNET
2014
2013
2014
2013
6 146
6 484
659
13 289
6 116
7 820
0
13 936
22 271
0
8 273
30 544
18 538
0
9 182
27 720
2 008
1 554
7 013
10 575
1 669
2 637
8 503
12 809
24 245
0
17 647
41 892
12 814
0
15 588
28 402
ANDRE FINANSKOSTNADER
Rentekostnader
Rentekostnader fra selskap i samme konsern
Andre finanskostnader
SUM ANDRE FINANSKOSTNADER
Note 2 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser,
lån til ansatte mm.
MORSELSKAPET
LØNNSKOSTNADER
Lønninger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader etc.
Andre ytelser
SUM
Gjennomsnittlig antall årsverk
KONSERNET
2014
2013
2014
2013
241 249
49 657
41 278
43 341
375 525
210 624
44 284
61 500
50 424
366 832
1 209 784
185 083
84 790
114 639
1 594 296
1 094 530
167 706
101 272
137 687
1 501 195
470
418
2 527
2 340
Morselskapet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som omfatter i alt 444 aktive og 154 pensjonister, ­konsernet
1275 aktive og 218 pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser.
Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning, Selskapene innen avtaleområdet LO-NHO har en
reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om ny AFP-ordning. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig
informasjon til å muliggjøre innregning av forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for
ny AFP-ordning er balanseført.
YTELSER TIL LEDENDE PERSONER
ADM.DIR.
STYRET
Lønn
Andel pensjonspremie
Andre ytelser
7 340 251
91 845
333 376
1 030 500
0
0
Note 4 Pensjoner
Konsernet har selskaper både med innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Morselskapet har en pensjonsordning for 11 ansatte og 7 pensjonister som finansieres over selskapets drift.
MORSELSKAPET
Administrerende direktør har avtale om to års etterlønn med tilleggsytelser ved fratreden, en bonusavtale bestående av en fast del,
samt en del som er basert på resultatgrad. Ved fratreden ved 62 år i henhold til pensjonsavtale, beholdes fast del av bonus frem til 67
år. Ytelser utover den generelle ordning finansieres over selskapets drift og er udekket. Det vises til note 4.
GODTGJØRELSER TIL REVISOR
Ordinær revisjon Honorar for regnskaps- og skatteteknisk bistandsarbeid
Annen bistand LÅN TIL ANSATTE
Samlede lån til ansatte utgjør kr. 6.912.024 i morselskapet, kr. 12.559.824 for konsernet.
Av dette utgjør lån til daglig leder kr. 2.707.637
MORSELSKAPET
KONSERNET
350 000
540 000
135 400
3 049 617
1 571 359
927 168
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
Avkastning på pensjonsmidler
Resultatført aktuartielt tap/(gevinst)
Adm. kostnader, arbeidsgiveravgift
NETTO PENSJONSKOSTNAD
Beregnede pensjonsforpliktelser
Pensjonsmidler (til markedsverdi)
Ikke resultatført aktuarielt tap/(gevinst)
Arbeidsgiveravgift
FORSKUDDSBET. PENSJON (NETTO PENSJONSFORPL.)
KONSERNET
SIKRET
ORDNING
USIKRET
ORDNING
SIKRET
ORDNING
USIKRET
ORDNING
21 348
11 258
-8 691
4 281
5 559
33 755
7 527
5 042
0
774
0
13 343
44 100
19 361
-14 687
6 134
10 296
65 204
7 527
5 045
0
741
0
13 313
-313 666
211 038
110 828
-14 471
-6 271
-172 124
0
29 600
0
-142 524
-558 887
382 081
174 340
-24 977
-27 443
-174 603
0
29 488
0
-145 115
66
67
NOTER TIL REGNSKAPET
ØKONOMISKE FORUTSETNINGER:
Diskonteringsrente
3,00 %
Forventet avkastning på fondsmidler
3,80 %
Forventet lønnsøkning
3,25 %
Forventet G-regulering 3,00 %
Forventet regulering løpende pensjon
3,00 %
Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er
det lagt til grunn vanlig benyttede ­forutsetninger innen forsikring.
GOODWILL
MORSELSKAPET
Anskaffelseskost 1.1.14
Tilgang kjøpte driftsmidler
Avgang
ANSKAFFELSESKOST 31.12.14
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.14
BOKFØRT VERDI PR. 31.12.14
Årets avskrivninger
Årets nedskrivning
SUM AV OG NEDSKRIVNINGER
Økonomisk levetid
Avskrivningsplan
KONSERNET
Anskaffelseskost 1.1.14
Tilgang kjøpte driftsm.
Avgang
ANSKAFFELSESKOST 31.12.14
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.14
BOKFØRT VERDI PR. 31.12.14
Årets avskrivninger
Årets nedskrivning
Goodwillavskrivning, se nedenfor
SUM AV OG NEDSKRIVNINGER
Økonomisk levetid
Avskrivningsplan
BYGNINGER,
INNREDNINGER
OG LIGNENDE
INV,UTSTYR MASK,TR.MIDL
40 577
2 473
0
43 050
-36 787
6 263
8 031
0
146 705
30 740
-14 356
163 089
-85 475
77 614
15 226
0
10 år
Lineær
5 - 25 år
Lineær
3 - 10 år
Lineær
LOGISTIKK OG
STYRINGS­
SYSTEMER
BYGNINGER,
INNREDNINGER
OG LIGNENDE
INV,UTSTYR MASK,TR.MIDL
1 546 117
169 859
-4 128
1 711 848
-403 283
1 308 565
73 608
11 695
1 180 020
279 083
-46 881
1 412 223
-844 788
567 435
129 589
0
5 - 25 år
Lineær
3 - 10 år
Lineær
225 635
62 814
0
288 449
-114 716
173 733
14 716
70 000
237 450
64 478
0
301 928
-120 304
181 624
17 275
70 000
10 år
Lineær
TOMTER
435
0
0
435
435
0
0
TOMTER
203 507
0
0
203 507
203 507
0
0
5-10 år
Lineær
Økonomisk levetid
Avskrivningsplan
Note 5 Varige driftsmidler/Immaterielle eiendeler
LOGISTIKK OG
STYRINGS­
SYSTEMER
521 493
98 954
0
620 447
-492 763
127 684
37 538
0
Anskaffelseskost 1.1.14
Tilgang
Avgang
ANSKAFFELSESKOST 31.12.14
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.14
Bokført verdi pr. 31.12.14
Årets avskrivninger
ÅRETS NEDSKRIVNINGER
TOTALT
413 352
96 027
-14 356
495 023
-236 978
258 045
37 973
70 000
107 973
TOTALT
3 167 094
513 420
-51 009
3 629 506
-1 368 375
2 261 132
220 472
81 695
37 538
339 705
Note 6 Aksjer i datterselskaper og andre selskaper
Investering i datterselskaper er vurdert etter kostmetoden i morselskapet, med nedskrivning der hvor det har oppstått verdifall som ikke anses å være av forbigående art.
SELSKAPETS NAVN
FORR.
­ ONTOR
K
Oslo
Rågodt AS
Oslo
BAMA Ferske Drikker AS
Oslo
BAMA Gruppen Blomster Holding AS
Oslo
Jobbfrukt AS
Oslo
Fruktengros AS
Oslo
BAMA Torgfrisk AS
Oslo
BAMA Dagligvare AS
Oslo
BAMA Storkjøkken AS
Oslo
BaRe Frukt & Grønt AS
Oslo
BAMA Eiendom AS
Oslo
BAMA Pakkerier AS
Oslo
5 om Dagen AS
Oslo
BAMA International AS
Skien
BAMA Telemark Holding AS
Oslo
BAMA Blomster Holding AS
Oslo
BAMA Industri AS
Trondheim
BaRe Nord AS
Grue
Hvebergsmoen Potetpakkeri AS
Skien
BAMA Logistikk AS
Larvik
Larvik Løk AS
Stange
Mjøsgrønt AS
Oslo
BaRe AS
Steinsholt
Lågen Potetpakkeri AS
SUM INVESTERING I DATTERSELSKAPER
EIERANDEL
STEMME-
ANDEL
BOKFØRT
VERDI
BOKFØRT
EGENKAPITAL 31.12
RESULTAT
2014
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
90,30 %
92,10 %
92,28 %
51,10 %
51,04 %
50,00 %
50,00 %
50,00 %
61,54 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
86,30 %
92,10 %
92,28 %
51,10 %
51,04 %
50,00 %
50,00 %
50,00 %
61,54 %
5 300
12 252
3 564
13 860
1 150
19 053
340
58 704
240
277 350
120
120
52 149
13 175
98 767
62 327
117 673
5 110
7 512
660
3 792
50
8 000
761 268
181
3 402
5 357
5 867
2 164
2 562
69 141
92 458
39 843
277 354
93
95
265 267
21 434
75 600
212 329
9 949
19 961
18 975
8 184
7 094
41
10 533
1 147 884
6
209
0
63
23
1 884
95 280
12 020
54 203
-14 826
-7
-5
91 020
52 162
14 832
50 779
23 123
-4 222
3 738
660
2 606
-6
-199
383 343
68
69
NOTER TIL REGNSKAPET
TILKNYTTEDE SELSKAPER I MORSELSKAPET VURDERT ETTER KOSTMETODEN: SELSKAPETS NAVN
Tromspotet AS
FORR.
­ ONTOR
K
Silsand
KONSERNET / INVESTERING I ANDRE AKSJER OG ANDELER:
EIERANDEL
STEMME-
ANDEL
BOKFØRT
VERDI
BOKFØRT
EGENKAPI­­TAL
31.12
RESULTAT
2014
34,00 %
34,00 %
1 840
6 236
636
BOKFØRT VERDI
SELSKAPETS NAVN
5 246
430
225
100
2 080
8 081
Økern Torghall SA
Interfrukt SA
Art Nor AS
Naustveien 17 AS
Div. øvrige aksjer og andeler
SUM
TILKNYTTEDE SELSKAPER I KONSERNET:
FORR.
­KONTOR
EIERANDEL
Lenvik
Oslo
Sandfjord
Sauherad
Vågsøy
Porsgrunn
40,69 %
20,14 %
49,00 %
45,00 %
50,00 %
50,00 %
SELSKAPETS NAVN
Tromspotet AS
GRO Eiendom AS
Meum Frukt og Grønt AS
Telefrukt AS
Kara Transport AS
Blomstertorget AS SUM
KOSTPRIS
31.12.14
BOKFØRT VERDI
01.01.14
2 202
24 700
8 000
1 800
1 852
450
39 004
2 279
24 096
1 021
3 882
469
388
32 135
Note 7 Mellomværende med selskap i samme konsern
MORSELSKAPET
Konsernselskaper
Øvrige
SUM
KUNDEFORDRINGER
ANDRE KORTS. FORDR.
2014
2013
2014
2013
683 716
32 449
716 165
677 288
26 857
704 145
273 924
7 571
281 495
233 449
29 119
262 568
TILKNYTTEDE SELSKAPER I KONSERNET:
SELSKAPETS NAVN
Tromspotet AS
GRO Eiendom AS
Meum Frukt og Grønt AS
Telefrukt AS
Kara Transport AS
Blomstertorget AS SUM
RESULTATANDEL
UTBYTTE /ANDRE
ENDRINGER
BOKFØRT ­VERDI I KONS.
REGNSK. PR. 01.01.14
259
2 688
-245
762
106
43
3 613
0
0
0
-90
-200
-40
-330
2 538
26 784
776
4 554
375
391
35 418
LEVERANDØRGJELD
Konsernselskaper
Øvrige
SUM
ANNEN KORTS. GJELD
2014
2013
2014
2013
188 890
567 216
756 106
211 653
574 641
786 294
217 321
133 515
350 836
151 514
142 009
293 523
Øvrige investeringer er vurdert etter laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Note 8 Fordringer med forfall senere enn ett år
MORSELSKAPET / INVESTERING I ANDRE AKSJER OG ANDELER:
SELSKAPETS NAVN
Økern Torghall SA
Stiftelsen Oppl.kontoret for Frukt & Grønt
SUM
BOKFØRT VERDI
5 246
20
5 266
MORSELSKAPET
Andre langsiktige fordringer
Lån til foretak i samme konsern
MORSELSKAPET
KONSERNET
2014
2013
2014
2013
0
243 989
0
225 496
5 339
0
4 857
0
70
71
NOTER TIL REGNSKAPET
Note 9 Skatter
SPESIFIKASJON AV GRUNNLAG FOR UTSATT SKATT:
SKATT I MORSELSKAPET:
ÅRETS SKATTEKOSTNAD FREMKOMMER SLIK:
Betalbar selskapsskatt 2014
Brutto endring utsatt skatt i balansen
ÅRETS TOTALE SKATTEKOSTNAD
25 587
-28 873
-3 286
Forskjeller som utlignes:
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Gjeld
Andre forskjeller
SUM
Utsatt skattefordel
Skattesats
31.12.2014
31.12.2013
-123 374
0
-188 795
-13 102
-325 271
87 823
27%
-49 177
0
-156 062
-13 095
-218 334
58 950
27%
AVSTEMMING SKATTEKOSTNAD OG SKATT BEREGNET MED NOMINELL SKATTESATS:
Årets totale skattekostnad
Skatt beregnet med nominell skattesats (27%) av resultat før skatt
AVVIK
-3 286
69 275
-72 561
AVVIKET FORKLARES MED:
Endring utsatt skatt på aksjeutbytte
Skatt på permanente forskjeller
SUM FORKLARING
-2
-72 559
-72 561
256 575
-268 738
106 929
94 766
25 587
Ordinært resultat før skattekostnad
Permanente forskjeller
Endring midlertidige forskjeller
GRUNNLAG BETALBAR SKATT
Skatt, 27%
Betalbar skatt på årets resultat
Skatteeffekt av avgitt konsernbidrag BETALBAR SKATT I BALANSEN
ÅRETS SKATTEKOSTNAD FREMKOMMER SLIK:
Betalbar selskapsskatt 2014
Andre endringer
Brutto endring utsatt skatt i balansen
ÅRETS TOTALE SKATTEKOSTNAD
2014
2013
25 587
-15 000
10 587
34 922
-2 420
32 502
170 825
-1 206
-28 919
140 699
AVSTEMMING SKATTEKOSTNAD OG SKATT BEREGNET MED NOMINELL SKATTESATS:
Årets totale skattekostnad
Skatt beregnet med nominell skattesats (27%) av resultat før skatt
AVVIK
BETALBAR SKATT I ÅRETS SKATTEKOSTNAD FREMKOMMER SLIK:
BETALBAR SKATT I BALANSEN FREMKOMMER SLIK:
SKATT I KONSERNREGNSKAPET:
140 699
130 968
9 730
AVVIKET FORKLARES MED:
Skatt på permanente forskjeller
Skatt ikke balanseført utsatt skattefordel
Effekt knyttet til forskjellig skatteprosent
Skatt tidligere år
Valuta og andre forskjeller
SUM FORKLARING
4 856
-271
-298
2 491
2 951
9 730
BETALBAR SKATT I BALANSEN FREMKOMMER SLIK:
Ordinært resultat før skattekostnad
Permanente forskjeller
Endring midlertidige forskjeller
Endring fremførbart underskudd
GRUNNLAG BETALBAR SKATT
485 067
17 986
107 106
-67
610 092
Betalbar skatt, 27%
Forskuddsbetalt skatt
BETALBAR SKATT PER 31. DESEMBER 2014
170 825
-45 292
125 533
72
73
NOTER TIL REGNSKAPET
SPESIFIKASJON AV GRUNNLAG FOR UTSATT SKATT:
Forskjeller som utlignes:
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Gjeld
Andre forskjeller
SUM UTLIGNBARE MIDLERTIDIGE FORSKJELLER
Ikke utlignbare midlertidige forskjeller:
Fremførbart underskudd
Ikke balanseført fremførbart underskudd
SUM IKKE UTLIGNBARE MIDLERTIDIGE FORSKJELLER
SUM MIDLERTIDIGE FORSKJELLER
UTSATT SKATTEFORDEL
Skattesats
31.12.2014
31.12.2013
-89 135
-5 897
-429 941
17 709
-507 264
-49 528
8 153
-371 961
-6 128
-419 464
-29 295
7 763
-21 532
-10 991
8 765
-2 226
-528 796
-421 690
142 775
27 %
113 856
27 %
EIERSTRUKTUR
Norgesgruppen ASA
AS Banan
Rema Industrier AS
Macase AS
KONTORKOMMUNE
EIERANDEL
Oslo
Oslo
Oslo
Oslo
45,55 %
33,66 %
19,80 %
0,99 %
AS Banan kontrolleres i sin helhet av styremedlem Kristian Nergaard med nærstående.
Macase AS kontrolleres i sin helhet av administrerende direktør Stein Rune Flaen.
MORSELSKAPET
MORSELSKAPET:
SELSKAPETS NAVN
EGENKAPITAL 1. JANUAR 2014
Årets resultat
Avsatt til utbytte
EGENKAPITAL 31. DESEMBER 2014
AKSJEKAPITAL
OVERKURS
ANNEN EK
SUM
909
356 250
421 811
259 861
-205 000
476 672
778 970
259 861
-205 000
833 831
909
356 250
KONSERNET:
EGENKAPITAL 1. JANUAR 2014
Egenkapitalendringer, valutadifferanser m.v.
Årets resultat
Avsatt til utbytte/minoritetens utbytteandel
EGENKAPITAL 31. DESEMBER 2014
Selskapets aksjekapital, kr. 909 000, består av 303 aksjer à kr. 3 000.
Note 12 Langsiktig gjeld – Pantstillelser og garantier
Note 10 Egenkapital
SELSKAPETS NAVN
Note 11 Aksjekapital og aksjonærinformasjon
AKSJEKAPITAL
OVERKURS
ANNEN EK
MINORITETSINTERESSE
SUM
909
356 250
909
356 250
459 565
-4 934
296 726
-205 000
546 357
180 782
-21 671
47 642
-58 909
147 844
997 506
-26 605
344 368
-263 909
1 051 360
KONSERNET
2014
2013
2014
2013
Gjeld som forfaller senere enn 5 år
Gjeld med forfall innen 5 år
GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER
0
0
0
0
0
0
140 242
587 394
727 636
233 243
165 522
398 765
GJELD SOM ER SIKRET VED PANT O.L.
GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER (INKL. KORTSIKTIG)
0
0
777 671
415 689
Morselskapet har avgitt negativ pantsettelseserklæring til fordel for sitt totale engasjement hos DNB.
Videre har datterselskapet Olav Aakre AS pantsatt eiendeler inntil kr. 4 262 som sikkerhet
for kassekreditt. Pr. 31.12.2014 var det ikke trukket på denne kassekreditten.
Nyland Syd AS har stilt 1. prioritets pant i eiendom med kr. 750 mill.
Sandvik Transport AS har avgitt garanti overfor Telemark Fylkeskommune på kr. 1,367 mill.
Nature’s Management BV har i tillegg pantsatt fremtidige leieinntekter på selskapets eiendommer, samt mellomværende med
Nature’s Pride BV og Nature’s Pack BV. I tillegg inneholder låneavtalen klausuler knyttet til oppsigelse av leiekontrakt vedr.
Honderdland 70, Maasdijk og fremtidige endringer i selskapets eierskap.
MORSELSKAPET
BALANSEFØRT VERDI AV PANTSATTE EIENDELER
Bygninger og tomter
Maskiner, inventar etc.
Kundefordringer
Varebeholdning
SUM
KONSERNET
2014
2013
2014
2013
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1 280 707
121 166
235 470
55 255
1 692 598
482 856
74 993
202 594
42 874
803 317
74
NOTER TIL REGNSKAPET
REVISORS BERETNING 75
Note 13 Bundne midler
I posten bankinnskudd inngår bundne midler med kr. 26.192.007 for morselskapet og kr. 79.152.585 for konsernet.
Note 14 Nærstående parter
Alle transaksjoner med konsernselskaper, tilknyttede selskaper
og øvrige nærstående parter er gjennomført etter forretnings­
messige vilkår og prinsipper.
Konsernet har en betydelig omsetning av varer til enkelte av
eierselskapene og selskaper med relasjoner til disse.
Morselskapets omsetning består i hovedsak av salg av varer og
tjenester til datterselskapene.
Note 15 Valutaterminkontrakter og rentebyttekontrakt
VALUTATERMINKONTRAKTER
Nature’s Management BV sikrer kostnads- og inntektsstrømmer i utenlandsk valuta gjennom sikringsforretninger, primært
forwardkontrakter. RENTEBYTTEKONTRAKT
Nature’s Management BV har langsiktige lån som i hovedsak er knyttet til flytende rente og er eksponert for endringer
i ­kortsiktig rentenivå. Selskapet sikrer langsiktig gjeld mot
­rentesvingninger gjennom rentebytteavtaler («renteswaper»)
der de konverterer flytende rente til fast rente.
Per 31.12.2014 har Nature’s Management BV fire rentebytteavtaler med negativ virkelig verdi på NOK 12,26 mill. Lånets
flytende rente knyttet til EURIBOR er byttet om til en fast rente
på 3 % knyttet til nominelt beløp pålydende NOK 216,88 ved
årsskiftet.
Rentebytteavtalene ble inngått i 2013 og har en løpetid fra 5 til
10 år. Betaling og øvrige vilkår er tilsvarende som i låneavtalen.
Realisert tap i 2014 er ført over resultat. Urealisert tap på rentebytteavtaler vil videreføres til 2015 og resultatføres ikke før det
er endelig realisert.
76
REVISORS BERETNING
BAMA gjør
Norge ferskere
og ­sunnere.
BAMA Gruppen AS
Postboks 263 Alnabru
0614 Oslo
Telefon: 22 88 05 00
www.bama.no