docOppsummering - Lillehammer kommune
download 
Report Transcription
Oppsummering - Lillehammer kommune
Civitas/IN’BY, sept. 2015 Langsiktige areal- og transportløsninger Oppsummering av samling nr 3 Lillehammer 8. juni 2015 Innhold Innledning og bakgrunn 3 Velkommen v/ordfører Espen Granberg Johnsen 4 Visjon for Lillehammer, hvor kompakt er kompaktbyen? 5 Nettverksmennesker og nettverksbyer Ulike scenarioer for vekst i Lillehammer frem til 2044 Nye parkeringsnormer for Lillehammer Utfordringer for Lillehammer Innspill til handlingsprogrammet 5 5 5 6 6 Helt tett eller litt spredt arealutvikling? Trafikkmessige virkninger 7 7 8 Forutsetninger for beregningene Resultater fra beregningene med anbefalinger Trafikk- og parkeringsmuligheter 9 9 9 9 9 Vegnett Kollektivtrafikk Sykkel og gange Parkering Oppsummering av gruppediskusjoner 11 Arealbruk og arealalternativer 11 Transportstrategi12 Parkeringsstrategi13 Fra visjon til virkelighet 14 Plenumsdiskusjon15 Oppsummering v/Even A Hagene, styringsgruppa 15 Invitasjon og program 16 Deltakerliste18 Innledning og bakgrunn Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen og Lillehammer næringsforum har etablert et samarbeidsprosjekt om langsiktige areal- og transportløsninger for Lillehammer. Det er gjennomført tre idéverksteder/samlinger som et ledd i en skrittvis prosess. Det første ble gjennomført i januar 2014, det andre 22. oktober 2014 og det tredje 8. juni 2015. Dette er en kortfattet oppsummering av samling 3 hvor hovedtema var «Langsiktige areal- og transportløsninger for Lillehammer». Idéverkstedet samlet drøyt 70 personer. Deltakerlisten er vedlagt. Konsulenter fra Civitas, In’by og COWI sto for prosessledelse og foredrag på seminaret. Gruppediskusjoner ble rettet mot temaer innenfor arealutvikling og innenfor transport. Resultatene ble presentert av gruppelederne i form av et antall utsagn. Disse er komprimert og gjengitt i denne oppsummeringen. Mange vil kanskje ønske seg en framheving av de 3-5 viktigste utsagnene for Lillehammer. Vi har valgt ikke å gjøre dette fordi slik «spissing» av et begrenset antall utsagn vil avhenge av «øynene som ser». Vi overlater heller til den enkelte leser å avgjøre for sin egen del hva som anses som det viktigste. Foredragene på samlingen er gjengitt i kortfattet form i denne oppsummeringen. Presentasjonene til foredragene er i sin helhet å finne på hjemmesiden til Lillehammer kommune http://www.lillehammer.kommune.no/byutvikling 3 Velkommen v/ordfører Espen Granberg Johnsen Ordfører Espen Granberg Johnsen ønsket velkommen til tredje og siste samling i ATP-prosjektet med å si at bred involvering er en sentral del i denne planprosessen, og derfor er det fint at så mange har deltatt og deltar i disse samlingene. Samlingene har tatt for seg utfordringer, mål og muligheter for areal- og transportutviklingen i Lillehammer. På samling 2 i oktober ga ungdommen gode innspill om Lillehammer. Ungdommen representerer fremtiden og deres innspill bør lyttes til. Ikke bare fra ungdommen, men fra et bredt flertall av deltakerne på samlingene, har det vært uttrykt ønske om en mer kompakt byutvikling enn det har vært til nå i kombinasjon med fremtidsrettete transportløsninger. Derfor var hovedspørsmål i samling 3: • Hva er svaret på en mer kompakt utvikling? • Hvordan vil ulik arealutvikling påvirke trafikkbildet? • Hva trenger vi av transporttiltak? Ordføreren uttrykte håp om at vi i fellesskap vil kunne finne frem til gode løsninger og at samling 3 vil gi mål og retning samt innspill til konkrete tiltak. Han avsluttet med å si at forslag til sluttrapport vil bli lagt frem for politisk behandling i desember 2015. 4 Visjon for Lillehammer, hvor kompakt er kompaktbyen? v/Jomar Lygre Langeland, Civitas Nettverksmennesker og nettverksbyer Jomar Langeland startet med å drøfte spørsmålet om hvordan framtidens byer vil fungere. Endringene vil bli store fordi mennesker og byer i økende grad inngår i nettverk. På Østlandet bidrar utbyggingen av IC-nettet til at Oslo og de regionale byene vil inngå i ett felles arbeidsmarked. Samtidig vil man i den enkelte byen i nettverket ønske en tett og kompakt by for å spare arealer og infrastruktur, styrke bylivet, minimere transportbehovet og øke folks helsegevinst ved daglig sykling og gåing (”10 minutters byen”). Han viste eksempler fra regionalplan for Oslo og Akershus og plan for Buskerudbyen som illustrasjoner på dette. Ulike scenarioer for vekst i Lillehammer frem til 2044 Lillehammer har i dag en befolkning på 27.000. En gjennomsnittlig årlig vekst på 0,7 %. i begge scenarioene gir 6.000 nye innbyggere frem til 2044. Dette er en akseptabel vekst for kommuneøkonomien. Hovedutfordringen vil i stedet ligge i å skape nye arbeidsplasser for den økte befolkningsmengden, i størrelsesorden 3.000 nye arbeidsplasser slik det er forutsatt i scenarioene. Det er i dag en stor overvekt av eneboliger i Lillehammer. Etterspørselen etter leiligheter vil øke med en økende andel av befolkningen over 60 år. Boligbyggebehovet med den antatte veksten vil kunne ligge på drøyt 100 nye boliger i året. Potensialet for boligbygging i kommuneplanen og i bydel nord ligger klart over dette nivået. Overskudd på bolig- og næringsarealer representerer fare for å gå inn i en «både-og» politikk, dvs. både fortetting og spredt/feltutbygging. Overkapasiteten åpner derfor for ulike vekstscenarioer; TETT og SPRETT. I det tette scenarioet forutsettes det aller meste av veksten å skje i det sentrale Lillehammer (mellom Åretta og Skurva og vest for Sigrid Undsets vei), mens det i det spredte scenarioet forutsettes at noe under halvparten av veksten kommer her og resten i andre deler av kommunen. Nye parkeringsnormer for Lillehammer Boligers og arbeidsplassers avstand fra bysentret påvirker i stor grad bilandelen av reiser i norske byer. Men også tetthet av boliger, arbeidsplasser og service sammen med parkeringspolitikk og kollektivtilbud er viktige faktorer i en areal- og transportplanlegging rettet mot nullvekst i biltrafikken. For å stimulere til ønsket fortetting og byutvikling i Lillehammer kan det være behov for nye parkeringsbestemmelser for bygg som stiller lavere krav til antall parkeringsplasser for boligbygging. For næringsbygg kan maksimumskrav stimulere til ønsket transportutvikling med lavere bilbruk. Parkeringsbestemmelsene bør være differensiert med ulike soner; for eksempel sentrum, sentrumsnært, større arbeidsplassområder og øvrige deler av kommunen. 5 Utfordringer for Lillehammer Det må hegnes om den lille veksten man har i kommunen. Hvert byggetiltak må derfor bidra til å styrke byens attraktivitet og utnytte kapasiteten i det transportnettet man har. Følgende kontrollspørsmål kan stilles: • Vil denne boliglokaliseringen gjøre det enkelt å gå eller sykle til sentrum? • Vil denne næringslokaliseringen være i gangavstand fra viktige kollektivknutepunkt? • Vil denne handelslokaliseringen styrke sentrum som handelsdestinasjon? Overskudd på arealer gjør det aktuelt med en ”miljørevisjon” av kommuneplanens arealdel der man tar arealer ut av planen som ikke bidrar til nye mål for arealutviklingen. Videre vekst i handelsarealer på Strandtorget bør begrenses. Er det mulig å kombinere tilrettelegging for handel på Strandtorget for befolkning fra omlandet og reisende langs E6 med lokalbefolkningens handel i sentrum? Fritidsreiser og fritidsboliger rundt Lillehammer er økende. Hvor mye skal byen legge til rette for disse brukerne i forhold til lokalbefolkningens behov? Hypotese: Den beste byen for innbyggerne vil fungere også for de andre brukerne. Innspill til handlingsprogrammet • Revider kommuneplanens arealdel • Øk planinnsatsen for sentrum og sentrumsnære arealer med tilrettelegging for bolig, handel, næring, kultur og andre aktiviteter • Ikke for rask utvikling av bydel nord i første omgang med bolig, kontor og handel. Rene plasskrevende virksomheter kan lokaliseres og samles lenger nord • Gjennomfør en studie av muligheter for transformasjon av boligarealene mellom sentrum og bydel nord • Lag tydeligere bestemmelser i arealdelen av kommuneplanen med ”rett virksomhet på rett sted” • Vurder endrede parkeringsnormer i hele kommunen som stimulerer til boligbygging sentralt og begrenser biltrafikk til næringsarealer • Ikke tillat kontoretableringer på mange steder i kommunen, for eksempel på Storhove, og ikke tillat store utvidelser på Strandtorget og Rosenlund • Gjennomfør konkrete studier av tomter og utbyggingsmuligheter i sentrum og sentrumsnært • Start med sentrale tomter der grunneierne kan være interessert. Få til samarbeid offentligprivat. Kommunen bør gå på med fysisk oppgradering av gate- og byrom 6 Helt tett eller litt spredt arealutvikling? Trafikkmessige virkninger v/Rolf Marstein, COWI Rolf Marstein presenterte resultater fra trafikkberegninger med Contram-modellen. Beregningsintervall har vært rushtider fra 0700 – kl. 0900 og kl. 1500 – kl. 1700 fordi dette er de mest belastede timene i døgnet. I dette tidsrommet tilsvarer dette 34 595 bilturer i 2015. Dette er drøyt 40 % av døgntrafikken (sum lette og tunge kjøretøy). Beregnede trafikkvolum på vegnettet for 2015 er sammenlignet og kalibrert med faktiske tellinger i vegnettet for å få det til å stemme overens. Forutsetninger for beregningene Dagens vegnett er benyttet for 2015-beregningene, mens det for 2044 er forutsatt fire felt på E6 forbi Lillehammer og enkelte mindre endringer i det lokale hovedvegnettet; Industrigata i nord er forutsatt forlenget frem til Storhovearmen og med noen nye sideveger. SVV’s langtidsprognose tilsier 30 % trafikkvekst fra år 2015 til år 2044. Dette er lagt til grunn for gjennomgangstrafikken på E6 og trafikken mellom E6 og Gausdal. Øvrig trafikkvekst er basert på antall bilturer per person og hentet fra prognosen for scenarioer SPREDT eller TETT utbygging. Begge scenarioene er gitt en antatt vekst på 6.000 mennesker og 3.000 arbeidsplasser i Lillehammer kommune fra 2015 til 2044, men noe mindre trafikkvekst i TETT fordi det er forutsatt at i de mest sentrale områdene skapes færre bilturer for den nye befolkningen. Trafikkbelastning i gatenettet i Lillehammer sentrum 2044, alternativ spredt/tett. Rektangler er gatestrekninger, sirkler er kryss. Rødt er overbelastning i rushtimene. 7 Resultater fra beregningene med anbefalinger Mens antall bilturer i SPREDT øker med 33 % fra 2015 til 2044, som er litt over SVVs prognoser, øker TETT med bare 23 %. Marstein oppsummerte for øvrig med følgende resultater og anbefalinger: • TETT utbygging gir vesentlig mindre trafikk enn SPREDT, men det reduserer ikke (eller utsetter i tid) behovet for å forsterke gatenettet • Messenliarmen får for høy trafikkbelastning og bør avlastes • Fåberggata har/får for høy trafikkbelastning og bør avlastes • Det er for tett mellom kryssområdene på E6 • Dersom eksisterende trase for E6 kan bli en del av det fremtidige lokale hovedvegnettet, vil en få større handlefrihet i bruken av det øvrige gatenettet i Lillehammer 8 Trafikk- og parkeringsmuligheter v /Njål Arge, Civitas Arge omtalte både vegnett, kollektivtrafikk og sykkel/gange, men brukte mest tid på resultater av den nylig gjennomførte parkeringsundersøkelsen i Lillehammer. Vegnett Arge refererte til Marstein fra COWI sine trafikkberegninger i foregående innlegg og pekte på at disse hadde gitt interessante og nyttige resultater, men at med andre forutsetninger lagt inn i modellen, vil den kunne gi noe andre resultater: • Endrede reisevaner i fremtiden • Prioritering av busstrafikken • Endret parkeringspolitikk Arge sa seg enig med COWI i at eksisterende E6 eller tilsvarende måtte bli en del av fremtidig hovedvegnett for Lillehammer med minst tre forbindelser til byen. Han mente videre at Lillehammer frem til 2030 nok må basere seg i hovedsak på å benytte seg av eksisterende vegnett. Deretter kan man ta stilling til bygging av nye veglenker. Kollektivtrafikk Arge trakk frem planene til Opplandstrafikk om bedre fremkommelighet for bussene og sa at dette må sees som del av en bredere anlagt gatebruksplan. Imidlertid bør man støtte Opplandstrafikks forslag om et forsøk i høst med Langes gate som kollektivgate slik at bussene ikke blir stående lenge i kø inn mot Banken krysset. Sykkel og gange 10 minutters byen ble eksemplifisert med web-baserte illustrasjoner av hvor stort område man dekker målt fra et punkt i Lillehammer sentrum til fots og med sykkel innenfor 10 minutter. Parkering Lillehammer kommune gjennomførte i mai måned en registrering av antall parkeringsplasser i de sentrale deler av byen og opptelling av antall biler på de ulike parkeringsplassene og parkeringshus (belegg) midt på dagen og på ettermiddagen to lørdager, onsdager og torsdager. Belegget på avgiftsplasser er på hverdagene relativt lavt (55 %), og enda lavere på lørdager, når man tar i betrakting at 85 % belegg regnes som praktisk kapasitet for en parkeringsplass. Innenfor avgiftssonene (fra Søndre park til Nordre gate) har antall plasser (både med avgift og gratis kunde-/arbeidsplassparkering) bare økt med 300 fra 2006 til 2015, og er nå på 2.900 plasser. 25 % er kommunale plasser, 38 % er private avgifts plasser og resten er kunde-/arbeidsplassparkering. Kommunens muligheter til å drive en bevisst parkeringspolitikk til beste for byen, er størst på de førstnevnte og minst på de sistnevnte. Det er i dag 1840 allment tilgjengelige avgiftsplasser med 55 % belegg. Dersom belegget kunne øke til 85 %, ville det være plass til ytterligere 550 biler, noe som langt på vei vil kunne komme et voksende parkeringsbehov i møte, men som samtidig vil kunne gjøre at tilgjengeligheten til sentrum kan oppleves som kronglete for kunder, hyttefolk og andre besøkende. 9 Det har det over tid vært lansert ulike løsninger for større parkeringsanlegg i sentrum, nå siste med et underjordisk anlegg med plass til 500 biler. I en fremtidig parkeringsstrategi må en ta stilling til om et slikt eller lignende parkeringstilbud bør komme i tillegg til dagens tilbud eller komme til erstatning for en del av dagens tilbud, slik at arealer kan frigjøres til boliger, næring eller grøntareal. Parkeringsanlegg i Lillehammer sentrum i dag 10 Oppsummering av gruppediskusjoner Diskusjonstemaer 1. AREALBRUK OG AREALALTERNATIVER Hvordan balansere økt utbygging av bolig og næring i sentrum med ønsket utvikling i Strandtorget og sentrum Nord? 2. TRANSPORTSTRATEGI Hvordan bør transportnettet utvikles i et 15-30-års perspektiv? Hvordan kan utbygging av E6 best tilpasses byens transportbehov? 3. PARKERINGSSTRATEGI Hvordan kan parkeringsløsninger bidra til byutviklingsmålere? Hvordan avstemme et ønske om endret reisemiddelvalg med parkeringskapasitet? Arealbruk og arealalternativer SENTRUM Mye arealressurser i sentrum for bolig og næring Lag 10 minutters byen med stasjonen som midtpunkt. Styrk grunnlaget for sentrumshandel ved å: • Øke antall boliger • Gi bedre atkomst for handlende • Unngå etableringer utenfor sentrum som svekker næring i sentrum Lokalisering av arbeidsplasser må styres inn mot 10 minutters byen. Begrens varehandel på Strandtorget og Rosenlund. Kvartalsvis utbygging med vekt på kvalitet. Reduserer krav til parkeringsdekning for boliger i sentrum. SENTRUM – STRANDTORGET Reduser jernbanen som barriere. Skap mer øst-vest bredde på sentrum, ikke bare nord-sør. Mye arealressurser vest for jernbanen og i Mesnadalen ned mot Strandtorget. Forbind Sentrum med Strandtorget med gangveg og ny lokalveg. Bygg boliger og lag opplevelser ved Mjøsstranda. SENTRUM – BYDEL NORD Bolig og detaljhandel i sentrum – plasskrevende handel i nord Ja til utbygging i nord, men ikke skap en for langstrakt by Hold til å begynne med lav hastighet på utbygging i nord, fullt trøkk på sentrum 11 Transportstrategi NY E6 Med Ny E6, enten den legges på vest- eller østsiden av Mjøsa, må det beholdes en hovedveg enten i form av eksisterende E6 eller en parallell veg til ny E6 som kan fungere som lokalhovedveg (vestre omkjøringsveg) for Lillehammer med tre eller flere forbindelser opp mot den langstrakte byen. Det må bygges tunnel på ny E6 Øyresvika-Leirvika Behov for lavere hastighetsstandard enn 110 km/t forbi Lillehammer med mindre krav til minimum avstand mellom kryss slik at byen kan betjenes. DOBBELTSPOR MED IC Nedsenket dobbeltspor i byen? IC stasjonen bli liggende der den ligger i dag. BUSS OG SYKKEL/GANGE Sats på sykkel og kollektiv generelt sett Streng prioritering av nyttekjøring i sentrum. Ønsker ikke helt bilfri «gamleby» som i enkelte europeiske byer. Aktuelt med Langes gate reservert for buss for å sikre god fremkommelighet for buss Styrk gang/sykkelaksen mellom sentrum og Strandtorget Tiltak som slipper bussen lenger inn i sentrum enn bilen. Stenge Kirkegata for bil? Små steg ad gangen: Bussprioritering, gang- og sykkeltiltak, kryssutbedringer Kø i rushtida gir flere på sykkel og gange HOVEDVEGNETTET Sentrum må oppfattes som enkelt og tilgjengelig med bil Skap ringveger rundt byen og rundt sentrum Mesnaliarmen og Bankenkrysset er sterkt belastet. Lage en ny forbindelse mellom Strandtorget og Søre Ål, for eksempel ved gamle Swix, som kan avlaste Mesnaliarmen. Åpne opp sentrum slik at ikke stengte gater presser all trafikk gjennom Bankenkrysset. Bankenkrysset med rundkjøringer under jorda. God tilgjengelighet med bil og turbuss til større arrangementer i byen og OL -parken. 12 Parkeringsstrategi PARKERINGSSTRATEGI SOM BIDRAG TIL BYUTVIKLINGSMÅLENE Konsentrer parkering i større anlegg/plasser. Reduser antall små P-plasser Mindre overflateparkering vil gi mer areal til andre formål (bolig, næring, grøntareal) Sykkel- og bilparkering ved offentlige kommunikasjoner Bred oppslutning om stort underjordisk parkeringsanlegg, men også noe skepsis til slike store anlegg, bl.a. uvilje hos ganske mange til å benytte slike parkeringsanlegg. Underjordisk anlegg må unngå inn- eller utkjøring i tilknytning til Bankenkrrysset Robuste og fleksible parkeringsløsninger for fremtiden, men hva slags reisevaner vil vi ha om 30 år? Kansteinsparkering er OK for en by på Lillehammers størrelse. Gir god tilgjengelighet til butikker. Må være enkelt for tilreisende å finne frem til parkeringsanlegg. Lettere atkomst fra parkering på Lurhaugen til sentrum PARKERINGSPOLITIKK Nye og redusert parkeringsnormer for nye boliger vil gjøre det lettere og rimeligere å bygge Prioriter korttidsparkering, gjerne ved kantstein. Bruk prismekanismen for å sørge for sirkulasjon på bruk av plassene Innfør avgift også utenfor dagens avgiftssone, bl.a. på Storhove 13 Fra visjon til virkelighet v/Ola Bettum, IN’BY Ola Bettum beskrev Lillehammer som en nokså typisk norsk småby: 27.000 innbyggere, litt vekst, litt industri, studenter, handelsmenn og byråkrater. Lillehammer i 2044 vil kunne ha 33.000 innbyggere dvs. 3000 nye boliger 3000 nye arbeidsplasser. Dette er likevel en beskjeden årlig vekst. Lillehammer fremhever i dag seg som en vellykket småby med egen merkevare: OL-by, kulturby, idrettsby, høgskoleby og småbyen med storbytilbud. Kommuneplanen viser store arealreserver i forhold til utbyggingsbehov. Det er vekst i biltrafikken, men likevel setter kommunen seg ambisiøse miljømål for utviklingen med tettere by, prioritering av kollektivtrafikk og sykkel samt aktiv parkeringsstrategi. Hvordan gjennomføre i tråd med ambisjonene? «Det er viljen, som det gjelder: Viljen frigjør eller feller» (Ibsens Brand) Det må sørges for en utbygging som sikrer tettere by og utbygging av miljøvennlig transport samt parkeringsløsninger som støtter samordnet arealbruks –og transportutvikling. Kvaliteten og konsekvensen må sikres gjennom de de små skritt. Den nye byen bygges i små etapper. 14 Plenumsdiskusjon Det ble reist spørsmål ved hvordan man skal framheve Lillehammers særtrekk, bevare verneverdige bygningsmiljøer og kombinere dette med tettere utbygging i sentrum. Flere understreket byens særtrekk som en merkevare, og mente at det er både plass og muligheter til en betydelig vekst som kan forsterke rollen som regionsenter og med en hovedrolle i Mjøsbyen. Men samtidig markedsfører nabokommunene seg som boligkommuner med kort reisetid til arbeidsplassene i Lillehammer. Dette bidrar ikke til å skape et godt grunnlag for en konsentrert vekst i Lillehammer. Det ble likevel reist spørsmål ved hvordan man på Lillehammer skal klare å bygge nok boliger med de relative høye tomtekostnader man har. Unge og andre med begrensede midler må også kunne skaffe seg bolig. Et samfunn må også ha sosial bærekraft. Fra landbruksmyndighetene ble det hevdet at for mye tilgang på areal de senere tiår har bidratt til et uheldig utbyggingsmønster. Det er derfor viktig at jordvernet fortsatt praktiseres strengt for å avgrense utbyggingen og bidra til konsentrasjon. Oppsummering v/Even A Hagene, styringsgruppa Even Alexander Hagene (Ap), fylkespolitiker og medlem av styringsgruppa for ATP-prosjektet gjorde en kort oppsummering av samlingen. Han sa at det i dag har kommet frem et betydelig spenn i synspunktene, men også mye enighet: Enkelte er redde for underjordiske anlegg, mens andre har foreslått nye tiltak med tunneler og lignende. Det er betydelige muligheter på Lillehammer. Befolkningsvekst og utbyggingspress i hovedstadsområdet skaper behov for avlastning, og Lillehammer er aktuelt område for dette. Det er betydelig interesse rettet mot Mesnadalen og Mjøsstranda. Det gir mulighet for å kople Sentrum og Strandtorget bedre sammen med gang-/sykkelveger og boligbebyggelse. Samtidig er nord-sør aksen flat og med gode muligheter for sykkel og gange samt kollektivlinjer. Man bør begynne der man er enig: Få på plass trasé for ny E6 som gagner både byen og Gudbrandsdalen. Ta som utgangspunkt at HiL blir liggende der den ligger i overskuelig framtid. Ta valg. Man kan ikke si ja til begge deler, for eksempel både tett og spredt utbygging. Still kontrollspørsmål ved hver enkelt utbyggingssak, blant annet vedrørende handel: Er dette til fordel for byen eller ikke? Han konstaterte at det til sammen har vært gjennomført tre nyttige samlinger. Det har vært inspirerende å være med. Perspektivtegningene denne gang har vært spesielt inspirerende og viser at det er fullt mulig å fortette. Man går inn i en ny fase som skal bli spennende å følge. Han takket til slutt for innsatsen fra alle deltakerne. 15 Invitasjon og program INVITASJON OG PROGRAM Velkommen til samling om langsiktige areal- og transportløsninger for Lillehammer 8. juni 2015 i Kulturhuset Banken MÅL OG HENSIKT: Vi inviterer nå til den tredje og siste dialog- og kunnskapssamlingen om langsiktige areal- og transportløsninger for Lillehammer. Lillehammer er en by med muligheter og vi ønsker i fellesskap å finne fram til de gode løsningene og tiltak som bygger opp under ønsket byutvikling. Som et ledd i en skrittvis prosess skal vi gjennom tredje samling legge fram nærmere fakta, muligheter og alternative løsninger for utvikling av Lillehammer. Lillehammer - byutvikling mot 2044 16 15-0840 [email protected]. Foto: Knut Opeide / Colourbox / Ole Jacob Reichelt Prosessleder: Ola Bettum, IN’BY 0830 Registrering, kaffe 0900 Velkommen v/ ordfører Espen Granberg Johnsen LILLEHAMMER 2044 – VISJON FOR BYUTVIKLING, FAKTA OG ALTERNATIVE MULIGHETER 0915 Visjon for Lillehammer – hvor kompakt er kompaktbyen? v/ Jomar Lygre Langeland, Civitas 1000 Pause 1015 Helt tett eller litt spredt arealutvikling? Trafikkmessig virkninger. v/ Rolf Marstein, Cowi 1100 Trafikk- og parkeringsmuligheter på Lillehammer. v/ Njål Arge, Civitas og Truls Hanssen, Lillehammer kommune. 1130 Lunsj 1230 Gruppediskusjoner - Kan vi beholde det samme transportnettet i et 30-årsperspektiv? - Hva slags parkeringsløsninger trenger vi? - Mer bolig og næring i sentrum – hva med Påmeldingsfrist 2. juni 2015 til Strandtorget – hva med byutvikling Nord? 1315 Korte oppsummeringer fra gruppehttps://www.netigate.se/a/s.aspxdiskusjonene v/gruppeledere ?s=215592X31868287X34661 1345 Pause 1400 Skrittvis utvikling mot en visjon v/ Ola Bettum Kontaktinformasjon: Paul Høistad Berger, mobil: 974 91 739 1430 Spørsmål og diskusjon i plenum E-post: [email protected] 1500 Oppsummering 1515 Veien videre v/ordfører Espen Granberg Johnsen 1530 Slutt 17 Deltakerliste Navn Organisasjon Tittel Epost Aina Isabel Holm Haugen Høgskolen i Lillehammer Student [email protected] Anne Marie Aalstad Laakso Smedvig Eiendom Markedssjef [email protected] Ann-Iren Rangø Høgskolen i Lillehammer Student [email protected] Arne Christian Stryken Naturvernforbundet i Lillehammer Astrid Kristiansen Statens vegvesen Region øst Sykkelkontakt [email protected] Aud Hulberg Lillehammer sentrum drift as daglig leder [email protected] Bengt Fjeldbraaten Lillehammer kommune Folkehelsekoordinator [email protected] Bjørg S. Lien Lillehammer kommune Medlem i planutvalget [email protected] Bjørn Farstad Smedvig Eiendomssjef [email protected] Bjørn Hjelmstad Statens vegvesen Planleggingsleder E6 Biri-Otta [email protected] Bjørn Nørstegård Lillehammer Kunnskapspark AS daglig leder [email protected] Børre Erik Eng Ringsaker kommune Planrådgiver [email protected] Carl Olav Holen Landbrukskontoret Lillehammer-region enhetsleder [email protected] Cecilie Lien Høgskolen i Lillehammer Dag Høiholt-Vågsnes Gausdal kommune Næringsutvikler [email protected] Didrik Lindskog Høgskolen i Lillehammer Student [email protected] Eirik Strand Opppland fylkeskommune Daglig leder Opplandstrafikk [email protected] Eline Brendstuen Lillehammer kommune Student [email protected] Erik C. Skjellerud Strandtorget Senterleder [email protected] Erland Kirkebøen Husom HIL Student [email protected] Espen Granberg Johnsen Lillehammer kommune Ordfører [email protected] Eva Vefald Bergsodden Rambøll lillehammer Divisjonsleder / landskapsarkitekt [email protected] Even Hagen Oppland fylkeskommune Even Oppegaard Høgskolen i Lillehammer Student [email protected] Arild Evensen Statens vegvesen vegavdeling Oppland avdelingsdirektør [email protected] Gaute Gangås Fylkesmannen i Oppland Rådgiver [email protected] Geir Monsen Studentsamskipnaden i Oppland Bolig- og eiendomsdirektør [email protected] Gro Vasbotten Lillehammer Arbeiderparti Formannskapsmedlem [email protected] Gunhild Stugaard Lillehammer kommune Spesialrådgiver [email protected] Gunnar Kjøs Litra Eiendom Daglig leder [email protected] Guri Rudi Fylkesmannen i Oppland Rådgiver [email protected] Guri-Anne Wahl Søre Ål grendeutvalg leder [email protected] Hanne Mari Nyhus Lillehammer kommune Spesialrådgiver [email protected] Hans Rindal Rifa AS Heidi Strandvik Lillehammer kommune Tjenesteområdeleder Vann og avløp [email protected] Henrik Natvig Oppland Fylkeskommune Rådgiver [email protected] Hilde Grøneng RAM arkitektur as siv.ark MNAL/daglig leder [email protected] Håvard Lauten Lilleahammer vgs student [email protected] Inge Morten Haave GLØR IKS Daglig leder [email protected] Inger Stubsjøen Lillehammer kommune Byplansjef [email protected] Ingfrid Lyngstad Rambøll Landskapsarkitekt mnla [email protected] Iver Reistad Rambøll Seksjonsleder areal og samferdsel [email protected] Janicke Haug Statens vegvesen Region øst Senioringeniør/biolog [email protected] Jens Uwe Korten Høgskolen i Lillehammer Prorektor [email protected] pensjonist [email protected] Johan Schei [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Jomar Langeland Civitas AS [email protected] Jon Sylte Gausdal kommune Miljø- og næringssjef [email protected] Jytte Juliussen Lillehammer kommune Formannskapsmedlem [email protected] Jørn Karlsen Fylkesmannen i Oppland Fagdirektør [email protected] Kari Nesdal Lillehammer kommune [email protected] Navn Organisasjon Tittel Epost Kjell-Arne Halvorsen Tema Eiendom AS Salgssjef [email protected] Kjell Marius Mathisen Oppland fylkeskommune Kristin Loe Kjelstad Oppland fylkeskommune Lars Eide Statens vegvesen Seksjonssjef [email protected] Lars Rudi Lillehammer kommune Kommunalsjef for by- og samfunnsutvikling [email protected] Lillebill Marshall Statens Vegvesen Lisa Wigen Schieren Høgskolen i Lillehammer Magne Flø Oppland fylkeskommune Malene Wika Høgskolen i Lillehammer Student [email protected] Mariann Dannevig Lillehammer kommune Rådgiver/prosjektleder ”Barnas sentrum” [email protected] Marte Gabrielsen Høgskolen i Lillehammer Student [email protected] Mikkel Kvasnes Lillehammer kommune Miljøvernrådgiver [email protected] Monoka Solberg Studentsamskipnaden i Oppland Adm. direktør [email protected] Nina Hoelseter Statens Vegvesen [email protected] Njål Arge Civitas AS [email protected] Ola Bettum IN`BY Olav Malmedal Fylkesmannen i Oppland seniorrådgiver [email protected] Paal Berg Storgata 170-172 ANS Eiendomssjef [email protected] Paul Berger Statens Vegvesen prosjektleder [email protected] Petter Kjelstad Lillehammer vgs Student [email protected] Per A. Mæhlum Pam Rådgivning as adm.dir. [email protected] Per Chr. Harildstad Litra Eiendom Styreleder [email protected] Per Erik Fonkalsrud Oppland fylkeskommune Rådgiver [email protected] Per Kollstad Statens vegvesen Seniorrådgiver [email protected] Per Olav Hasselknippe Larkas AS Daglig leder [email protected] Per Olav Holmstrøm Statens Vegvesen Per Prestrud Lillehammer kommune Varaordfører [email protected] Philip Mellison Fylkesmannen i Oppland Arealrådgiver [email protected] Randi Sira Statens vegvesen Planlegger [email protected] Rolf Kristiansen Planutvalget Lillehammer kommune Planutvalgsleder [email protected] Runa Bø Fylkesmannen i Oppland Fagdirektør [email protected] Siri Holmgreen Høgskolen i Lillehammer Student [email protected] Svein Klausen eget arkitektkontor arkitekt mnal [email protected] Sverre Setvig Jernbaneverket Sølvi Amunndsen Aas Birken AS Sportssjef [email protected] Terje Rønning Lillehammer Formannskapsmedlem [email protected] Therese Hanssen Høgskolen i Lillehammer Student [email protected] Tom Karlsen FrP - - Planutvalget Tommy Forseth Opplandstrafikk Driftssjef [email protected] Tor B. Nilsen Jernbaneverket Senioringeniør [email protected] Tor Christensen Structor Lillehammer AS Rådgivende ingeniør areal og samferdsel [email protected] Torbjørn Auflem Birkebeineren Hotel AS Direktør [email protected] Torbjørn Dahl Miljøpartiet De Grønne Kommunestyrerepresentant [email protected] Tore Stenseng Statens vegvesen, Plan og trafikk Planlegger [email protected] Torgeir Dalene Jernbaneverket Rådgiver [email protected] Trude Schistad Statens vegvesen Region øst Sjefsingeniør [email protected] Truls H Hanssen Veg og trafikk TO-leder [email protected] Vilde Selvig Vilde Selvig Arealplanlegger [email protected] Wenche Haug Almestrand Lillehammer Sentrum Drift Prosjektleder [email protected] Yngvild Løken Lillehammer vgs Student [email protected] Øyvind Nyfløt Lillehammer kommune Arealplanlegger [email protected] Åge Melbø Gaus AS [email protected] [email protected] [email protected] Student [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]
