Ferdig UFD 2015-2018 - Sør

Transcription

Strategiplan 2015 - 2018
Utfordringsdokument
Foto: GT
gode ideér
1 2 3 4 5 6 7 Saammendraag ...................................................................................................... 1 1.1 Kort opppsummering
g av 2013 .......................................................................................... 1 1.2 Hovedutffordringer 2015-18
2
............................................................................................ 2 Uttfordringerr ....................................................................................................... 6 2.1 Bolyst ogg næringsuttvikling i et bærekraftig
g Sør-Trønd
delag........................................ 6 2.2 Organisaasjon og inteerne forholdd .................................................................................. 10 2.3 Økonomiiske utfordrringer ............................................................................................. 12 Oppplæring ......................................................................................................... 25 3.1 Innledninng..................................................................................................................... 25 3.2 Hovedutffordringer ........................................................................................................ 26 3.3 Faktiske opplysning
ger .................................................................................................. 26 3.4 Utvalgte nøkkeltall ....................................................................................................... 27 3.5 Opplærinngstilbudet og
o skolebruuksplaner ..................................................................... 31 3.6 Fagskolee i Sør-Trøn
ndelag: Gjelddende organ
nisering børr evalueres ............................ 34 3.7 Voksenopplæring: Det
D arbeidess med å nå ut
u til voksnee i alle kom
mmuner ................ 36 3.8 Ungdomsopplæringeen - elever ..................................................................................... 37 3.9 Kompetaanseutviklin
ng ................................................................................................... 46 Næ
æringsutviikling og samfunnsm
s
messig tilrretteleggin
ng ................................... 48 4.1 Samfunnnsmessig tilrretteleggingg .................................................................................. 48 4.2 Kulturmiinner ................................................................................................................ 52 4.3 Næring og
o innovasjo
on .................................................................................................. 53 Kuultur, velfe
ferd og milljø ................................................................................... 62 5.1 Kultur- og
o bibliotek, velferd ogg miljø ......................................................................... 62 5.2 Status ............................................................................................................................ 63 5.3 Utfordrinnger .................................................................................................................. 64 5.4 Prioriteriinger ................................................................................................................ 69 5.5 Fylkesbibblioteket. ......................................................................................................... 70 Taannhelse .......................................................................................................... 72 6.1 Driftssituuasjonen ved inngangenn til 2014 .................................................................... 72 6.2 Utfordrinnger og strattegi ................................................................................................ 74 Saamferdsel ................
.
....................................................................................... 76 7.1 Innledninng..................................................................................................................... 76 7.2 Hovedlinnjene i samfferdselspolittikken ......................................................................... 76 7.3 Transporrtplan for Sø
ør-Trøndelaag 2014-23 ...................
.
.............................................. 77 8 7.4 f samferddselsområdeet ............................................................... 79 Rammesiituasjonen for
7.5 Fylkesveegnettet............................................................................................................. 83 7.6 Kollektivv ....................................................................................................................... 86 7.7 Veg/Kolllektiv ............................................................................................................... 90 7.8 ST-Transsportsystem
m ..................................................................................................... 92 Invvestering ................
.
....................................................................................... 95 8.1 Skolebyggg ..................................................................................................................... 95 8.2 Kollektivvtransport......................................................................................................... 98 8.3 Fylkesveeger .................................................................................................................. 98 8.4 Fylkeshuuset ................................................................................................................... 99 8.5 IKT ............................................................................................................................... 99 8.6 Egenkapiitaltilskudd KLP ........................................................................................... 100 8.7 Realistiskk investerin
ngs- og låneenivå .......................................................................... 100 1 Sa
ammendrrag
1.11 Kort op
ppsummeering av 22013
Sør-Trøøndelag fylkkeskommun
ne hadde et oopprinnelig
g regnskapsm
messig merfforbruk på 88,8
8
mill. kr i 2013. Forr å redusere det regnskaapsmessige merforbruk
ket til kr 0, bble de planllagte
overføriinger fra driiftsregnskap
pet til finanssiering av in
nvesteringer på 45,2 m
mill. kr, og
avsetninnger til dispposisjonsfon
ndet med 433,6 mill. kr strøket.
s
Regnskaapet for 20113 viste et negativt
n
nettto driftsresu
ultat på 72,0
0 mill. kr (- 1,7 % av
driftsinnntektene). Resultatet
R
err 172 mill. kkr svakere enn
e fjoråretss positive reesultat på veel 100
mill. kr.. Sør-Trønddelag fylkesk
kommune lligger dermeed et godt stykke unna det anbefallte
nivået ffor netto drifftsresultat i kommunessektoren på 3 %.
Det storre merforbruuket med pååfølgende ddårlig regnsk
kapsresultatt gjorde at ddisposisjonssfondet
ble reduusert med 422,1 mill. kr til 162,6 miill. kr, hvorrav hele fond
det er pålaggt interne bindinger.
Den friee disponiblee delen av disposisjons
d
fondet er op
ppbrukt og lånegjelden
l
n økte med 706
7
mill. kr til 3,9 mrd.. kr. Redukssjonen i dispposisjonsfon
ndet gjør att fylkeskom
mmunen nå har
h
mindre midler til eggenfinansieering og vår sårbarhet mot
m utforutssette utgifterr har økt yttterligere
siden foorrige år.
STFK hhar fortsatt et
e høyt investeringsnivåå som har ført
fø til en gjeeldsbelastniing på 92,7 % av
driftsinnntektene. Dette er høyt sammenliggnet med lan
ndsgjennom
msnittet på 666,6 %.
Samlet vviste tjenestteområdenee et merforbbruk på 195 mill. kr, meen det er bååde pluss og
g
minuspooster. De støørste utford
dringene er ppå samferdsselsområdett og spesieltt innenfor
kollektivtrafikken. Samferdsellsområdet hhadde i 2013
3 et merforb
bruk på 2044 mill. kr i fo
orhold
til budsjjett. Dette fordelte
f
seg på fylkesveeger med 29
9 mill. kr og
g kollektivtrrafikken som
m hadde
175 milll. kr i merfoorbruk. Drifft av bilruteer sto alene for
f et merfo
orbruk på 1333 mill. kr. Av
dette er nærmere 366 mill. kr en
ngangskostnnader knytteet til avslutn
ningen av ggamle nettoaavtaler
2
som ik
kke får effekkt i 2014 og
g kommend
de år.
og andre forhold i 2013
æringssekto
oren et merfforbruk på vel
v 3,8 mill.. kr. Det relaativt lave
Samlet hhadde opplæ
merforbbruket, sett i forhold til budsjett, skkjuler imidlertid noen større
s
utforddringer. Øktte
pensjonnskostnader i KLP og i Statens pennsjonskasse som har peensjonsansva
varet for lærerne, vil
gi oss ennda større utfordringer
u
r i årene som
m kommer og
o gir samm
men med økt
kte utgifter tiil
lærlingeer grunn til bekymring..
De størsste investeriingene ble foretatt
f
inneenfor skolessektoren hvo
or vi bl.a. åppnet en heltt ny
skole påå Strinda. Skkjetlein Grø
ønt kompetaansesenter ble
b også åpn
net i 2013 saamtidig som
m det ble
foretatt betydelige ombygning
ger på den vvideregåendee skolen på Skjetlein. I tillegg kom
m
bygginggen av Frøyya kultur- og
g kompetanssesenter og Thora Storm godt i gaang.
ne lykkes goodt innenforr de tjenesteeytende omrrådene. Inneenfor
opplæring viser tilbbakemeldingene fra eleevene i elev
vundersøkelssen høy mootivasjon og trivsel.
Resultattene for 20113 viser at vi
v fortsatt haar utfordringer, men og
gså at resulttatene er jev
vnt over
gode. Søør-Trøndelaag har god rekruttering
r
g til lærerstilllinger, og har
h lærere m
med høy mo
otivasjon
og god kkompetansee. Når det gjjelder gjennnomføring, gir imidlerttid utviklinggen grunn tiil
bekymrring. Det er på yrkesfag
g utfordringgene er størsst. Det er forrtsatt for maange elever som
slutter oog tar omvalg, og det err fortsatt utffordringer mellom
m
skolle og bedrifftsopplæring
g. Det
positivee er at antalll lærekontraakter er økennde.
Utfordriingsdokumeent til Strateegiplan 2015 - 2018
Side 1
Innenfoor Tannhelsee vurderes resultatet
r
i 22013 som sv
vært godt. Tall
T fra KOSSTRA viserr at vi er
på nivå med landsggjennomsnitttet når det ggjelder dekn
ningsgrad og
o tannhelseeresultater, og
o
produkttiviteten er betydelig
b
beedre enn lanndet for øvrrig.
Vekstenn i kollektivvtrafikken fo
ortsatte ogsåå i 2013. I forhold
f
til 2012 var dett en vekst i
Trondheeimsområdeet på 6,7 % og i utvidett takstområd
de på 7,6 %.
% Kundetilfr
fredsundersø
økelsene
som harr vært gjennnomført, visste et resultaat på 76-78 % i Trondh
heim og 72 % ellers i reegionen.
Kundetiilfredshetstaall over 70 % tolkes soom at brukerrne er godt fornøyde
f
m
med tilbudet..
STFK øønsker å værre en god reegional utviiklingsaktørr. Arbeidet i det regionaale partnersskapet
fungerer stadig beddre i forhold
d til å avstem
mme prioritteringer og avklare
a
rolller i utviklin
ngen av
de ulikee samfunnsssektorene i fylket.
f
Utvikklingsarbeidet skal være basert påå kunnskap, og det
er utarbbeidet kunnsskapsgrunnllag på en rekkke områdeer. Videre err det arbeiddet med hvordan vi
kan bidrra til å sikree og utvikle regionens aarbeidskraft
ftbehov, utviiklingen av Trondheim
m som
studiebyy mm. De videregåend
v
e skolene øn
ønsker også å være en viktig
v
regionnal utvikling
gsaktør
og mangge skoler viiser dette gjennom godde nettverk i sine komm
muner og meed
samarbeeidspartneree i det lokale næringslivvet. Tilgang
g på god og framtidsretttet kompetanse er
avgjørennde for vekkst og utviklling i de ulikke regioner.
v
ne fylkeskom
mmunen harr for regional utviklingg i fylket er den
Et av dee viktigste virkemidlen
satsingeen vi gjør påå samferdseelsområdet. Store vegu
utbygginger som Fosennvegene,
Lakseveegen og mannge mindre veganlegg som f.eks. gang- og sy
ykkelveger eer med på å
tilretteleegge både for
fo næringslivets konkuurransekraftt og økt boly
yst i distrikttene.
1.22 Hovedu
utfordrin
nger 2015--18
Fylkeskkommunen har
h vært gjeennom fleree gode år hv
vor vi både har
h greid å sstyrke tilbud
det til
innbygggerne og oppprettholdt en
e sterk økoonomi med nødvendige
n
buffere moot uventede
hendelser. Mye av årsakene till denne posiitive utvikliingen har væ
ært at inntekktene reelt har
h økt,
g inntekter.
men ogsså at det harr vært utvistt en vilje till å balanseree utgifter og
unkt for Sørr-Trøndelag
g fylkeskom
mmune, da vvi opplevde å få en
2013 ble imidlertidd et vendepu
betydeliig sterkere kostnadsutv
k
vikling (og iinntektssvik
kt) i samferd
dselssektoreen enn budssjettert.
Tilpasniingen de paar siste årenee er skjedd ved at overrføringene frra driftsbuddsjettet til
finansieering av investeringer er
e redusert oog ved at dissposisjonsfo
ondet ved uutgangen av 2013 er
tømt. Det er derfor helt avgjørrende for fyllkeskommu
unens handliingsrom freemover at vii får til
f
til et akseptabelt
lt nivå.
en oppbbygging av fondet
Utviklinngen på sam
mferdselsom
mrådet ser oggså ut til å fortsette
f
i 20
014, og det blir derfor en
viktig ooppgave å snnu denne utv
viklingen. D
Det vil krev
ve strenge prrioriteringerr, men ogsåå kutt i
det med dettte er i gang
g for 2014, men
m det trenngs mer enn
n 1 år
tilbudett og økte takkster. Arbeid
for å få til en full tiilpasning.
Det er nnå klare tegnn som kan tyde på at innntektsvekstten blir svak
kere framovver. For 201
15 vet vi
nå at innntektene koommer til å øke
ø lite, og veksten er i hovedsak begrunnet m
med den lov
vte
satsingeen på veg i NTP.
N
Fylkesrådmannenn tar ikke sjjansen på å legge til gruunn
realinnttektsvekst ut over dette i perioden 2016-17. De
D økte vegmidlene måå disponeress til å
oppretthholde investteringsnivåeet på veg. D
Det er ikke rom
r
for å sty
yrke veginvvesteringenee ut over
vedtatt nnivå.
Side 2
Framskriving av antall 16 – 18-åringer viser små svingninger i forventet elevtall helt fram til
2022, noe som tilsvarer utviklingen nasjonalt. Det vil gi vårt fylke tilnærmet samme
inntektsutvikling som snittet for landet. For de videregående skolene er det viktig at
elevsatsen holdes stabil og forutsigbar. Nedgangen i elevtall i enkelte områder vil få
konsekvenser for tilbudsstrukturen. Her står fylkeskommunen overfor vanskelige avveiinger
og prioriteringer. Færre ungdommer fullfører og består videregående opplæring (2006-kullet).
Det er nedgangen i gjennomføring på yrkesfag som alene påvirker denne utviklingen.
I denne situasjonen med begrenset inntektsvekst står vi imidlertid ovenfor en rekke
utfordringer som må håndteres. Det er bl.a.:
•
Investeringene i vedtatt strategiplan viser at det ytterligere må lånes ca. 1,5 mrd. kr
som belastes driftsøkonomien. Det innebærer en økning i renter og avdragene utover i
4-årsperioden. Avgjørende for utviklingen blir derfor at rentene forblir lave i perioden.
Det gir muligheter for mindre avsetninger til rentefond, midler som kan disponeres
midlertidig til å løse utfordringer på driftssiden i en overgangsperiode.
Investeringsaktiviteten må likevel begrenses i årene som kommer.
•
Pensjonsutgiftene må forventes å øke i årene fremover. Økningen skyldes dels at
pensjonskostnadene øker pga. av flere pensjonister og sterk lønnsvekst, dels at det er
varslet endringer i amortiseringstiden for pensjonsgjelden som har bygget seg opp.
Staten har gjennom kommunesektoren klart gitt uttrykk for at det er kommunenes
ansvar å tilpasse seg dette, og viser til at kommunene bør kunne greie dette med det
lave rentenivået som har vært og som ventes å fortsette.
•
Sterkere kostnadsøkning enn gjennomsnittlig på områder som fylkeskommunen har
ansvaret for. Det gjelder bl.a. vegvedlikehold og drift av kollektivtrafikken. Så langt er
det ingenting som tyder på at staten vil kompensere for dette.
•
Synkende gjennomføringsgrad i vgs. setter press på ressursbruken i sektoren.
•
Vedlikeholdet har et betydelig etterslep både på bygninger og veginfrastruktur. For å
stoppe ytterligere forfall bør løpende vedlikeholdsbudsjetter styrkes. For å ta igjen
etterslepet må investeringsnivået fortsette på et høyt nivå.
•
Befolkningsutviklingen i Trondheimsregionen fører til etterspørselsvekst i forhold til
alle tjenesteytende sektorer. I første omgang gjelder dette samferdsel og
tannhelseområdet, men på lengere sikt også videregående skole.

For at fylkeskommunen skal klare å håndtere disse utfordringene i en situasjon med
liten eller ingen realinntektsvekst blir det helt nødvendig å planlegge omstillinger for å
tilpasse gjeldende tilbudsnivå i sektorer hvor det er ubalanse mellom tilgjengelige
ressurser og kostnadsnivå. Det må iverksettes strenge prioriteringer hvor det må
foretas kutt og ønskede styrkinger må velges bort.
Utfordringsdokument til Strategiplan 2015 - 2018
Side 3
Opplæring
Hovedmålsettingen er å sikre et best mulig læringsutbytte for alle elever og å øke andelen som
fullfører og består videregående opplæring.
Det tar tid å implementere vedtatte strategier, og Fylkestinget har vedtatt at fylkeskommunen i
resten av Strategiplanperioden prioriterer å implementere vedtatte satsinger.
Tidligere års reserver (mindreforbruk) på skolene er benyttet, og skolene har nå et oppsamlet
merforbruk. På to år har antallet løpende lærekontrakter (læreplasser) økt med over 300. Det
førte til et merforbruk i 2013. Det er også store utfordringer i 2014 og 2015.
Oppdatert statistikk over avgangskullene i grunnskolen avtegner det samme bildet som
tidligere. Elevtallet i perioden vil totalt være relativt stabilt, men elevtallet i enkelte regioner
synker, - til dels dramatisk. Dette har ført til endringer i tilbudsstrukturen på flere skoler. I
Skolebruksplan 4 som skal legges fra for Fylkestinget i desember vil skissere strategier og
tiltak.
Vi har fortsatt store utfordringer med å øke elevenes læringsutbytte og gjennomføring av
videregående opplæring. Utfordringene er størst på yrkesfag.
«Bedre gjennomføring» i STFK skal utvikles på systemnivå, inkluderes i et helhetlig
utviklingsarbeid og bli en del av fylkesrådmannens og skolenes ordinære drift.
Målsettinger i arbeidet for bedre gjennomføring:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring
Øke andelen elever med fullført og bestått videregående opplæring til 78 % i 2015.
Øke elevenes læringsresultater målt i økt karaktersnitt.
Redusere antall skoleårssluttere
Redusere fravær
Redusere omvalg
Bedre samarbeidet skole – hjem
Styrke samarbeid med kommunene
Videreføre samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv
Samferdsel
Tilbudet på kollektivområdet oppfattes i henhold til kundeundersøkelsene som godt av
brukerne. Spesielt gjelder dette satsingen i byen og den byrettede regiontrafikken både på
buss og båt. Samarbeidet i Miljøpakke Trondheim og statlige belønningsmidler har betydd en
storsatsing for kollektivtrafikken, noe som har gjort at trafikkveksten i storbyregionen har
skjedd med kollektivtrafikk og gang & sykkel. Samarbeidet gjør imidlertid at
fylkeskommunen ikke står like fritt som tidligere med hensyn til tilpasning av tilbud og
takster.
Sektoren er preget av høye forventninger til et godt tilbud og betydelig økte netto kostnader.
Kostnadsveksten skyldes både forbedringer i tilbudet på mange områder, men også økte
internkostnader som økte lønns og drivstoffkostnader. Overgangen til anbudsstyrt trafikk og
opprettelse av AtB er nå fullt ut gjennomført på buss og båt. Anbudsinnføringen gir oss større
Side 4
sikkerhet for framtidig kostnadsvekst. Utfordringen blir derfor å tilpasse tilbudet innenfor de
rammer som er lagt og med de begrensninger som belønningsmidlene og anbudsstyrt trafikk
gir.
Drift- og investeringer på veg preges også av høye forventninger om standard, forventninger
som ikke på noen måte står i forhold til tilgjengelige ressurser. Det gjelder både etterslepet på
vedlikeholdet, men ikke minst oppgradering av vegnettet til en standard som er tilpasset
dagens trafikk. Økte statlige overføringer tilført dette området, herunder rentekompenserte lån
og økt rammetilskudd er på ingen måte tilstrekkelig til å møte forventningene til
standardheving. Fylkeskommunen må derfor fortsatt prioritere punktutbedringer på de
dårligste vegstrekningene, samt å følge opp vedtatte bompengeprosjekter.
Regional utvikling
Regjeringens varslede politikk med økt satsing på by- og byområdene på bekostning av
distriktet, utfordrer i betydelig grad Sør-Trøndelag. Både fylkets bosettingsmønster og en
næringsstruktur med vesentlige produksjon fra landbruks- og marin sektor, tilsier at
fylkeskommunen må ha en mer balansert tilnærming i sin politikk. Trondheims sterke fortrinn
i FoU-institusjonene er en styrke for hele regionen samtidig som byen er avhengig av sitt
omland. I en situasjon hvor staten reduserer sine tilskudd til fylkeskommunene gir dette
reduserte muligheter for STFK for å bidra økonomisk til samfunns- og næringsmessig
tilrettelegging. Dermed kreves strammere prioritering og forsterket bruk av andre virkemidler.
Fylkeskommunens planrolle kan utnyttes enda bedre som grunnlag for samspill og
medvirkning fra kommuner, nærings- og samfunnsliv samt frivillig sektor. Utnyttelse av
internasjonale programmer for å understøtte vedtatte prioriteringer, må tilsvarende utnyttes
ytterligere.
Befolkningsutviklingen med vekst i Trondheim og nabokommunene og stagnasjon og
tilbakegang i de fleste distriktskommunene, påvirker framtidig ressursfordeling innenfor
utdanning, samferdsel og tannhelse.
Regionens framtidige behov for arbeidskraft vil ha fokus i årene framover og krever et
forsterket samspill mellom kommuner/fylkeskommune og næringsliv.
Regjeringen har varslet en omfattende kommunereform. Fylkestingene i både Nord- og SørTrøndelag har vedtak om å vurdere grunnlaget for en sammenslåing av fylkeskommunene.
Fylkeskommunen forutsetter at også oppgaver lagt til det regionale statsapparatet blir vurdert
i disse prosessene.
Side 5
2 Utffordringer
2.11 Bolyst og næringsutviklin
ng i et bæ
ærekraftig
g Sør-Trøn
ndelag
Det er ffylkeskomm
munens oppg
gave som reegional utvik
klingsaktør å bidra til å skape attraaktive,
bærekraaftige og utvviklingsdyk
ktige bo- og næringsmilljøer i hele fylket.
f
I dettte arbeidet må det
tydeligggjøres hvor fylkeskomm
munens innssats kan og bør gjøre en forskjell, både innenfor våre
tjenesteytende oppggaver og i utviklingsarb
u
rbeidet. Til grunn
g
for deette ligger een styrket
erkjenneelse av at diifferensierin
ng i tilnærm
ming er nødv
vendig, både i forhold ttil fylkets
kommunner, næringgsliv og de øvrige
ø
samfu
funnssektoreene.
Behovet for en slikk differensieert tilnærminng forsterkees ytterligerre av to forhhold som
kjenneteegner vårt fylke;
f
På den
n ene sidenn har vi den svært sentraaliserte befoolkningsstru
ukturen
med steerkt vekst i Trondheim,
T
som også ssmitter overr til nabokom
mmunene, m
mens størstee
tettsted i det øvrigee fylket er Orkanger
O
meed drøyt 700
00 innbyggere. På den andre siden
n har vi
også et bbetydelig skkille i nærin
ngsstruktur m
mellom by og land, som
m fordrer uulik tilnærming fra
fylkeskoommunens side.
Gode naaturgitte forrutsetningerr er viktigstee grunnlag for
f bosettingen i store ddeler av Trø
øndelag.
Det gjellder særlig primærnæri
p
ingene – dett tradisjonellle landbruk
ket, reindrift
fta og marin
n sektor,
samt avvledede virkksomheter av
v disse. Trøøndelag er en
e stor og ny
yskapende rregion innen
nfor
primærnnæringene. Regionen har
h også et kkomparativtt fortrinn i de
d sterke forrsknings- og
g
utdanninngsmiljøenee. Fylkeskommunens uutviklingsarrbeid må bid
dra til å kobble disse
kunnskaapsmiljøenee med nærin
ngsliv/komm
muner for å bidra til vekst og nyskkaping.
For å løøse ut potenssialet for veerdiskaping og «det god
de liv» i helle fylket, err det behov for
f å se
sammennhengen meellom fylkesskommunenns ulike opp
pgaver. De tjenesteyten
t
nde oppgaveene
innenfor opplæringg, tannhelse og samferddsel/kollektiivtrafikk, saamt fylkeskoommunen ansvar
a
myndighet og
o planfagli g rådgiver/v
veileder forr kommunenne, utgjør
som reggional planm
grunnlaaget for de reegionale utv
viklingsopppgavene.
Rollen ffylkestingett har som reegional plannmyndighet handler om
m å bidra til samfunnsm
messig
tilretteleegging på enn rekke omrråder. Rolleen krever bååde regionall samordninng og
partnersskapsjobbinng, og gir fy
ylkeskommuunen et fund
dament for øvrig
ø
utvikllingsarbeid,
inklusivve næringsuutvikling. Reegionalt utvviklingsarbeeid er å frem
mme helhetliig og ønskeet
samfunnnsutvikling.. Regional planlegging
p
g, under folk
kevalgt styriing og kontr
troll, skal stiimulere
langsikttig utviklinggen i region
nen, både forr miljø og samfunn.
s
I utarbeidelse
u
en av de reg
gionale
planenee er det viktiig å se helheeten samtiddig som det utarbeides
u
konkrete
k
ogg målrettedee planer
som opppfattes som nyttige styrringsverktøøy for både kommuner,
k
fylkeskomm
munen selv
v,
statlige etater og ullike interesssegrupper. A
Arbeidet meed kystsonep
planen undeerstreker og
gså
hvordann et regionallt/ interkom
mmunalt plannarbeid ben
nyttes som arena/virkem
a
middel for å utvikle
mer foruutsigbare raammer for næringsutøv
n
velse – i dettte tilfelle haavbruk og fi
fiskeri i tillegg til
reiseliv og hyttebyggging.
Framtiddig kompetaanse viktig
Arbeidsslivets behov for riktig kompetansee blir ett av de viktigste innsatsom
mrådene for
fylkeskoommunen i årene framover. Både næringsliveet og offentlig sektor opppgir utford
dringer
med å reekruttere arrbeidskraft med
m relevannt kompetan
nse som økeende – for eenkelte sekto
orer
krevendde også i dagg. Vi vet og
gså at befolkkningsutvik
klingens aldeerssammenssetning utfo
ordrer
kommunnenes evne til å levere nok og godde velferdstjjenester fram
mover. Dissse forholden
ne anses
som gruunnleggendee utfordring
ger som ikkee er basert på
p usikre ko
onjunkturer i deler av
Side 6
næringslivet. Det er åpenbart at dette krever en regional tilnærming og med involvering fra
alle samfunnssektorer; kommuner, næringsliv, regional stat og forsknings- og
utdanningsinstitusjonene. Tilnærmingen vil omfatte rekruttering av relevant arbeidskraft fra
utlandet så vel som motivering og tilrettelegging for ungdommenes framtidige valg og
gjennomføring av egen utdanning. I NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser - drivkraft for
vekst i hele landet var en av hovedkonklusjonene at det er behov for en vesentlig innsats
innenfor områder som samferdsel, digital infrastruktur, kompetanseutvikling, og rekruttering
hvis man ønsker å snu den sterke sentraliseringstrenden som følger av kunnskapssamfunnet
og å bidra til en bedre regional fordeling av veksten i kompetansearbeidsplasser. Følgende
innsatsområder ble skissert:





Utvikle robuste arbeidsmarkeder
Utvikle attraktive arbeidsplasser for høyere utdannede
Styrke tilgangen til kompetent arbeidskraft
Utvikle regional kunnskapsstruktur for samarbeid og livslang læring
Omstilling av jobber, mennesker og steder
Fylkesutvalget understreket i sitt høringssvar til utredningen viktigheten av også å utvikle
bedre virkemidler for å løse boligutfordringene som er nært knyttet til
arbeidskraftrekruttering, spesielt i distriktet. Trondheim og omegnskommunene har sine
utfordringer knyttet til bolig, men her er det arealutfordringer mer enn mangelen på
utbyggingsaktører som er realiteten.
Å sikre kompetansebehovet lokalt både i privat og offentlig sektor er en oppgave både for
fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og som skoleeier. Tettere samarbeid med
samfunns- og næringslivsaktørene både underveis i opplæringen og i formidlingen er aktuelle
problemstillinger fra et opplæringsståsted. Kartlegging og tilrettelegging gjennom ulike
virkemidler og kobling mot øvrige virkemiddelaktører er et prioritert område. I tillegg må
næringslivet synliggjøre framtidige muligheter i «sin» bransje og slik posisjonere seg som en
aktuell valgmulighet for ungdom. Den langsiktige utfordringen er å dimensjonere
opplæringstilbudet til framtidig behov i arbeidslivet. Mange videregående skoler har i dag
gode nettverk i sine kommuner og med samarbeidspartnere i det lokale næringslivet. Med den
stadige omstillingen i arbeidslivet og videreutvikling av kunnskap vil det alltid være behov for
etterutdanningstilbud. Flere av skolene er aktivt med i fora hvor næringsliv og andre
offentlige aktører deltar, med det formål å skape og stimulere til vekst og utvikling i regionen.
Et tett samarbeid mellom de videregående skolene og lokalt næringsliv gjelder ikke bare
skolene utenfor Trondheim. Også i Trondheim er det tette samarbeidsrelasjoner mellom
skoler og bransjer, spesielt på yrkesfagene, men også innenfor idrett, musikk og
studiespesialisering finnes mange gode eksempler på samarbeid med eksterne aktører.
Arbeidet med en Regional plan for arbeidskraft og kompetanse, vil – noe forsinket – bli
igangsatt i løpet av året.
Regionale tyngdepunkt1 – kommunale og regionale endringsprosesser
Befolkningsutviklingen i Trondheim tilsier fortsatt vekst i Trondheim og omegnskommunene.
Prognosene for fylket for øvrig viser ingen slik vekst med unntak av at spesielt
havbruksnæringen bidrar til befolkningsvekst spesielt på Hitra/Frøya. Større
1
NIBR rapport 2013:13 Regionale tyngdepunkt i Sør‐Trøndelag – rapport utarbeidet for STFK Utfordringsdokument til Strategiplan 2015 - 2018
Side 7
utbyggingsprosjekter som eksempelvis kampflybasen på Ørland, kan gi et endret bilde for
enkelte kommuner.
Trondheims rolle som regionhovedstad vil ytterligere forsterkes, bl.a. som følge av denne
forventede befolkningsveksten. Dette krever tett og godt samspill med omlandskommunene,
ikke minst mht. arealdisponering. Eksempler på naturlige regioner rundt tyngdepunkt er
Orkanger som både handels- og kommunikasjonsmessig tar en tydeligere posisjon.
Lokaliseringen av regionens nye havneknutepunkt antas å forsterke dette. I Fjellregionen
innledes et styrket regionalt samarbeid basert på Røros og Tynset som tyngdepunkt, mens
Stjørdal utvilsomt har en slik rolle både handels- og kommunikasjonsmessig for
Værnesregionen.
Satsingen på samferdselsområdet forsterker vår rolle og vårt ansvar for å tilrettelegge både for
næringslivets konkurransekraft og økt bolyst i distriktene. Store vegutbygginger som
Fosenvegene, Laksevegen og mange mindre veganlegg som f.eks. gang- og sykkelveger
bidrar til dette.
Også opprettholdelse av et godt kollektivnett i distriktene har stor betydning for mulighetene
for å bo desentralisert. Det åpner samtidig for et utvidet bo- og arbeidsmarked.
Samarbeidsstrukturer og felles strategiske planer for næringsutvikling er eksempler på tettere
samarbeid ikke bare kommuner imellom., men også mellom kommuner og næringsliv – og
næringslivet seg i mellom. Kommunenes prosesser forsterkes og påskyndes av sentrale
signaler om en varslet kommunereform. Kommunene i Sør-Trøndelag har dette spørsmålet på
dagsorden i mange sammenhenger, og fylkeskommunen, som veileder for kommunene, og
som regional utviklingsaktør, forventes å delta med relevant kunnskap og kompetanse.
Samtidig har denne debatten igjen satt regionnivået på dagsorden, både hva gjelder oppgaver
og størrelse. Et samlet Trøndelag er på ny en aktuell sak, og vil bli et viktig tema både for
politisk og administrativt nivå i tiden framover. Kommunenes roller og oppgaver framover
kan ikke sees isolert fra regionens rolle, slik at dette er prosesser som må sees i sammenheng.
Regionens styrke som motkraft til en stadig sterkere sentralisering rundt hovedstaden, er ett
aspekt som vil ligge til grunn for videre arbeid med regionnivået i Trøndelag.
Større og mer robuste kommuner er framhevet som målsetting fra regjeringen i
kommuneprosessene. Her fokuseres kompetanse og faglig kvalitet på tjenestene. I
Ekspertutvalgets2 materiale er kanskje det mest iøynefallende de store forskjellene som finnes
mellom kommuner av samme størrelse, mens det er få undersøkelser som viser systematisk
samvariasjon mellom kommunestørrelse og tjenestekvalitet, fagkompetanse, osv. Det er ingen
ting i materialet som sier at det er problemer knyttet til rekruttering som forklarer disse
forskjellene. Derimot er det flere undersøkelser som peker på kommunesektorens generelle
utfordringer med å skaffe ingeniører og juridisk kompetanse, uavhengig av
kommunestørrelse. Når det gjelder sentrale stillinger som sykepleiere, lærere, m.fl., viser
undersøkelsene at noen kommuner sliter, mens andre har god tilgang, også her uavhengig av
kommunenes størrelse. Befolkningens utdanningsnivå, samt arbeidsmarkedets etterspørsel
etter høyere utdannet arbeidskraft, er en viktig faktor i arbeidet med å skape levedyktige
samfunn og gode oppvekstsvilkår. Kommuneprosessene må baseres på et godt faktisk
kunnskapsgrunnlag.
2
Ekspertutvalget: Kommunal‐ og Moderniseringsdepartementet: Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg, mars 2014 Utfordringsdokument til Strategiplan 2015 - 2018
Side 8
Bolyst
Økt innvvandring ogg større mob
bilitet i befoolkningen (sse figur) harr gitt mer opppmerksom
mhet mot
faktorerr som boligm
marked, inteegreringstilt
ltak, kultur- og fritidstillbud, osv. D
Dette handleer blant
annet om
m å holde på
p menneskeer som har kkommet som
m innflytterre på grunn av jobb, og
g å gi
barn og unge en good oppvekst som knytteer dem til ko
ommunen noe
n som ogsså vil påvirk
ke
framtidiige bo- og flyttemotiv.
f
Kulturoområdet er viktig
v
både for
f bolyst o g identitet. Kultur er både oppleveelse og deltaakelse;
vi vil opppleve det profesjonell
p
e teateret ogg en kunstu
utstilling, meen vi vil ogsså delta i ko
oret, i
husflidsslaget og i iddrettslaget. Tilretteleggging for mulighet til sliik deltakelsee er et komm
munalt
ansvar oog det gjeldder om komm
munen er sttor eller liten. Å sørge for
f den proffesjonelle
oppleveelsen kan oggså være et kommunalt
k
t ansvar, meen det kreveer en kommuune av en viss
v
størrelsee for å gi et bredt tilbud
d som omfaatter flere ku
ulturuttrykk
k. Fylkeskom
mmunen bid
drar i
dag medd ressurser i form av øk
konomiske virkemidlerr, informasjon, veilednning og oppffølging
for å utvvikle kunst og kultur i hele
h fylket. Informasjo
ons- og veileedningsfunkksjonen oveerfor
kommunnene blir enn stadig vikttigere rolle – både for utvikling
u
av
v kultur og bbibliotektilb
budet.
Et velfuungerende lookalsamfun
nn som er goodt tilrettelaagt for ulikee aktiviteter og oppleveelser gir
også gruunnlag for vekst
v
gjenno
om næringssutvikling. Her
H tenker vi
v spesielt ppå det som med
m en
fellesbeetegnelse kaalles besøksn
næringer3. D
Den personttrafikken so
om disse næ
æringene gen
nererer,
kan bidrra til å skappe liv og akttivitet der dee er. Da er det
d vesentlig
g at omgiveelsene er tilrrettelagt
på en slik måte at det
d kan skje – at arealbrruken er godt disponert, at stedsuttformingen har
vektlagtt attraktiviteet og at infrastrukturenn for samferd
dsel understtøtter dette. Både Røro
os og
Oppdal er to eksem
mpler på kom
mmuner som
m fokusererr på besøksn
næringer som
om del av sittt
næringssliv.
Bærekraaft – og klim
ma- og enerrgiutfordringgene
Målsettiingene om bærekraftig
b
g utvikling fforutsettes å gjelde alle samfunnsoområder og er
e et
perspekktiv både forr fylkeskom
mmunen som
m tjenesteyteer og region
nal utvikler.. Bruk av
3
Det som
m kjennetegneer besøksnæringene er at dde krever personlig frammø
øte for å benytttes. De omfatter både servicenæ
æringer, og ku
ultur‐ og opple
evelsesnæringger, eksempellvis frisør, hud
dpleie, handell, hotell, kafee
er, helsestud
dio, rideskole,, tatovør, teater, kunstgalleeri, mv. Utfordriingsdokumeent til Strateegiplan 2015 - 2018
Side 9
naturresssurser i et bærekraftig
b
perspektiv skal balansseres mot målsettingen
m
om økt bru
uk av
fornybaar energi og vern av vik
ktige utmarkksområder. Tilsvarendee skal bærekkraftperspek
ktivet
ivaretass i vurderinggen mellom byvekst ogg jordvern. De
D valg som
m gjøres i daag vil være kritisk
avgjørennde for mannge generasj
sjoner framoover og noen vil være irreversible.
i
. Med sterkee
teknologgimiljø som
m ett av regiionens fortriinn vil koblling mellom
m næringslivv og
innovasj
sjonsmiljøenne være vikttig som bidr
drag til en beest mulig bæ
ærekraftig uutvikling.
Dagens regionale klimamål
k
er ambisiøst oog krever beetydelig sam
mhandling. Sør-Trøndeelag vil
reduseree klimagasssutslipp med
d 30 % inneen 2020 i forhold til 1991 – et høyeere ambisjo
onsnivå
enn stattlig mål (staaten har mullighet til kvootekjøp og deltakelse på
p klimaarbbeid i utland
det).
Regionaal plan for klima
k
og eneergi skal rullleres. Planp
program utaarbeides i 2 014. I arbeiidet bør
vi se påå mulighet tiil å oppnå de
d mål som ssettes for reedusering av
v klimagasssutslipp og hvordan
h
arbeidett implementteres. Uavhengig av hvvilke mål so
om settes, trenger vi beddre statistik
kk for
klimaregnskap for fylket og påå tiltaksnivåå. SSB stopp
pet å produsere kommuunal og
fylkeskoommunal sttatistikk i 20
012. Fylkenne vil sannsy
ynligvis få tall
t igjen høøsten 2014.
Tettere samarbeid med
m kommu
unene også i klimaarbeeidet er nød
dvendig. Fyllkets klimau
utslipp
er summ
men av utsliippene i allee 25 kommuuner, og velldig få har liike ambisiøøst mål som fylket.
De flestte kommuneene i Sør Trrøndelag har
ar vedtatt eg
gen klimaplaan, (samtligge med unntak av
Roan ogg Tydal). ST
TFK bør job
bbe tett på llag med kom
mmunene frra plan til haandling.
Folkeheelse – et anssvar for allee!
Dagens helsetilstannd og morgeendagens heelseutfordrin
nger er i sto
or grad knytttet til hvord
dan folk
lever livvene sine ogg hvordan saamfunnet err organisertt. Grunnlageet for god hhelse legges først og
fremst uutenfor helsetjenesten. Et aktivt foorhold til de faktorer som påvirker folkehelsen
n skaper
muligheeter for bedrre tverrsekto
oriell dialogg, felles anssvar og fellees ressursbruuk – på allee nivå og
innenfor alle sektorrer i samfun
nnet. Fylkesskommunen
n forventes å ta en rollee i dette arbeeidet og
ølgende:
i arbeidet vil vi fokkusere på fø


D
Der fylkeskkommunen selv
s er aktøør, som tann
nhelse, i videeregående oopplæring og
o i
ssamferdsel// kollektivtrrafikk.
I fylkeskom
mmunens reg
gionale utviiklingsrolle i samspill med
m kommuuner og and
dre
ssamfunnsakktører, gjenn
nom regionaal utvikling
g, planleggin
ng og forvalltning.
Folkeheelsearbeidett skal være kunnskapsb
k
basert og også her vil deet regionalee FoU miljø
øet være
en viktigg aktør i arbbeidet framo
over.
2.22 Organiisasjon og
g interne fforhold
2.2.11 Fylkeskoommunens styringssysttem
Fylkeskkommunen har
h siden 1.1.2004 beny
nyttet Balanssert målstyrring (BMS) som system
m for
strategi og styring (ledelses-/v
(
virksomhets styringssysttem). System
met er hele tiden underrlagt
vurderinng og utviklling.
I 2015 vvil måleindiikatorene fo
or følgende styringsperspektiv bli evaluert:
e


IInterne prossesser
M
Medarbeideere, læring og
o fornyelsee
Regionaal utviklingssavdeling har
h under vuurdering end
dringer i mååleindikatore
rer og strukttur for
styringssperspektiveene Brukeree og Regionnal utvikling
g:
Side 10


F
Flytte aktivviteter og tilttak i regi avv STFK fra regional utv
vikling til bbrukerperspeektivet
T
Tydeliggjørre styringsp
parameter foor regional utvikling
u
2.2.22 Internkoontroll
Fylkesråådmannen ser
s behov fo
or i enda støørre grad å vektlegge
v
riisikobasert iinternkontro
oll som
en viktigg del av denn totale virk
ksomhetsstyyringen i fyllkeskommu
unen. Arbeiddet som er igangsatt
for å styyrke internkkontrollen vil derfor inttensiveres de
d kommend
de år. Vårenn 2014
gjennom
mføres et forprosjekt so
om har som mål:
Å ferdiggstille en prrosjektplan (for
( et hoveedprosjekt) som
s et tilstrrekkelig besslutningsgru
unnlag
for å utvvikle, forankkre og impllementere ett helhetlig internkontro
ollsystem i SSTFK som en
e
naturligg del av virkksomhetsstyringen.
Det leggges opp til at
a hovedpro
osjektet skall strekke seg
g over en peeriode på innntil 2 år, sliik at
systemeet skal være implementtert i hele orrganisasjoneen i løpet av
v 2016. Dett er viktig å påpeke
at risikoostyring og økt fokus på internkonntroll ikke in
nnebærer en
n ny retningg innenfor
fylkeskoommunens virksomhettsstyring, m
men skal inng
gå som en integrert dell av de
innarbeiidede styrinngsmetodene som eksissterer i dag.
2.2.33 Arbeidsggiverstrateg
gi
Strategiisk er arbeiddsgiverpolittikken et nøk
økkelvirkem
middel i å lyk
kkes med fyylkeskommu
unens
utfordringer, som evnen
e
til utv
vikling og nnyskapning samt tilgang
g på og forvvaltning av egen
arbeidskkraft. Viktigge stikkord er mangfoldd, strategisk
k kompetanseledelse,
kompetaansemobilissering, kom
mpetanseutviikling, rekru
uttering, om
mdømme, m
medarbeidersskap og
ledelse. Målet er å sikre og utv
vikle kvaliteet i tjenesten
ne og oppgaavene. Den strategiske
arbeidsggiverpolitikkken reviderres i 2014 ogg vil gjelde fra 2015. Det
D vil bli uttarbeidet en
n egen
understrrategi for ovverordnet ko
ompetansepplan, rekrutttering og om
mdømme.
2.2.44 Helse-, miljøm
og sik
kkerhet (HM
MS)
Ny HM
MS bok vil blli utarbeidett høsten 20114 og impleementeringssarbeidet vill pågå i 2015 i hele
organisaasjonen. Meedarbeideru
undersøkelseen er revideert og kvalittetssikret i 22014. Fokusset i
2015 vill ligge på annalyse av reesultatet og prosess forr oppfølging
g. Arbeidstillsynets tilsy
yn og
oppfølgging av påleggg har forstterket behovvet for godee digitale HM
MS-verktøyy, og anskafffelse av
nytt sysstem bør gjeennomføres i 2015.
2.2.55 Klima- og
o miljøarbeeid i STFKss egen virkssomhet
Det er vvedtatt at ST
TFK skal redusere klim
magassutslip
pp i egen virrksomhet m
med 50 % inn
nen
2020. I 2013 ble deet for første gang laget klimaregnsskap og miljjørapport. R
Rapporten og
tallene bbør tas aktivvt i bruk av organisasjoonen i forbin
ndelse med ledelse og styring. I sttørre
grad børr tallene kobbles til interrnt styrings system.
Miljøsertifisering er
e et verktøy
y som kan sstyrke klimaa- og miljøaarbeidet, og i dag er
Fylkeshhuset samt 8 videregåen
nde skoler M
Miljøfyrtårn
n-sertifisert. Resten av oorganisasjo
onen skal
sertifiseeres i løpet av
a en to-årsperiode (20016). Ved å etablere Miiljøfyrtårns hovedkonto
ormodell
Side 11
vil sertifiserings- og rapporteriingsarbeideet forenkles.. Fylkesrådm
mannen vil vurdere om
m Grønt
flagg err en hensiktssmessig ord
dning i tilleggg til Miljøffyrtårn.
Når det gjelder redduksjon av utslipp
u
knytttet til byggiing og drift av fylkeskoommunens egne
e
bygg vill følgende tiltak
t
bli prioritert:





V
Vannbåren oppvarming
g
U
Utslippsnøyytral oppvarrming, heruunder energiihøsting og -lagring
F
Forbedring av bygning
gskallet
V
Varmegjenvvinning og behovsstyri
b
ing av lys og ventilasjo
on
E
Energiledellse og energ
gioppfølgingg (EOS)
Det krevves en tydellig handling
gsplan for å nå vedtattee mål. Dettee vil kreve een
investerringspakke på
p energi- og
o miljøinveesteringer (E
EMI) på ca. 150 mill. kkr i perioden 201520. I strrategiplan 2014-17 legg
ges det til grrunn at selv
vfinansieren
nde EMI-proosjekter kan
n
gjennom
mføres i økoonomiplanperioden. Deet anslås et behov
b
fra og med 20155 for en årlig
investerringsrammee på 25 mill.. kr, forutsaatt selvfinan
nsiering gjen
nnom reduseerte FDVkostnadder på 1,5 mill.
m kr årlig..
2.2.66 Innkjøpssstrategi
Fylkeskkommunen er
e en stor in
nnkjøper, ogg er i kraft av
a dette i po
osisjon til å ppåvirke
leveranddørmarkedeet. Vi har mulighet
m
til å stille krav som kan sty
yre våre levverandører bl.a.
b når
det gjeldder miljøkraav, innovasjjon og nyskkaping, og sosiale
s
forho
old mv. Veddtatt
innkjøpsstrategi gjeelder for perioden 20122 – 2015 sliik at denne skal
s reviderres i 2015 og
o være
implem
mentert i orgaanisasjonen
n innen 1.1.22016. Ny in
nnkjøpsstrategi må leggge til rette fo
or
anskaffeelsesprosessser som bid
drar til innovvasjon og leeverandørutv
vikling. Det
ette krever et
e noe
annet saamspill medd leverandørrmarkedet eenn det en har
h hatt tradiisjon for. Fyylkeskomm
munen
har beveeget seg i denne retning
g når det gj elder anskaaffelser inneenfor kollekt
ktivtrafikken
n og
bygg, ogg i kommennde planperiiode må dettte utvides til
t å gjelde hele
h vår virkksomhet.
2.33 Økonomiske utffordringeer
2.3.11 Konjunkktursituasjon
nen
De viktiigste makrooøkonomisk
ke perspektivvene for plaanperioden kan oppsum
mmeres i føllgende
punkterr:





I euroområddet økte BN
NP de siste ttre kvartalen
ne i 2013. Veksten
V
er fo
fortsatt lav, men
rresesjonen ser
s ut til å være
v
et tilbaakelagt stadium
H
Høy statsgjeld betyr fo
ortsatt stram
m finanspolittikk i store deler
d
av OE
ECD-områd
det i
m
mange år frramover. Motkonjunktuurpolitikken
n er dermed
d overlatt til pengepolitiikken
m
med renter nære null og ekspansivv likviditetsspolitikk
K
Konjunkturrbunnen passseres først i 2015, men
n moderat oppgang tilsiier fortsatt
llavkonjunkttur i store deler
d
av kom
mmende straategiplanperriode
F
Fortsatt lav vekst og laav inflasjon i euroområdet gjør at den
d europeiiske sentralb
banken
((ESB) vil holde
h
styring
gsrentene laave i strateg
giplanperiod
den
Styringsrenntene i Norg
ge forventess å ligge på et
e lavt nivå i kommendde strategipllanpperiode pgaa. lavt renten
nivå ute og svak realøk
konomisk veekst i innennlands
Side 12

F
Fortsatt lave pengemarrkedsrenter i store deler av kommeende strateggiplanperiod
de vil
vvære positivvt for STFK
K (mht. den økonomisk
ke situasjoneen ved utgan
angen av 2013 og
uutsiktene frramover)
2.3.22 Status foor 2014
Vedtatt strategiplann 2014 – 20
017 viser at vi står foran
n betydeligee økonomisske utfordrin
nger i
kommennde planperriode, spesieelt innenforr kollektivtrrafikken.
Satsingeen på kollekktivtrafikken
n de siste årrene har gittt svært posiitive resultaat bl a i form
m av
betydeliig passasjerrvekst, kvaliitetsheving både på maateriell og ru
utetilbud, saamt mer
miljøvennlige bussser. Det er im
midlertid ettablert et tottaltilbud forr kollektivtrrafikken i fy
ylket
som meedfører et foor høyt kostn
nadsnivå i fforhold til disponible
d
raammer. Dett er derfor behov
b
for å iveerksette tiltaak for å justtere tilbudett ned til et økonomisk
ø
bærekraftig
b
g nivå, og en
n rekke
tiltak err planlagt ogg vil bli iverrksatt i løpeet av 2014 og
o 2015. Dette betyr at vi må bruke både
inneværrende og neste år for å komme nedd på et riktig
g kostnadsn
nivå.
I tilleggg til at det err etablert et for høyt koostnadsnivå innenfor ko
ollektivtrafik
ikken, er dett også
betydeliig usikkerheet knyttet till passasjerinnntektene. Basert
B
på statistikk for 1. tertial 20
014,
ligger innntektsproggnosen for buss
b
i Tronddheim/Klæb
bu ca. 40 mill.kr under bbudsjett på
årsbasiss. Dette skylldes bl.a. at det hittil i åår er registrret en 0-vekst i antall paassasjerer i
Trondheeimsområdeet, mens dett ble budsjeettert med en
n vekst på 7 % for 20144. Effekten av
passasjeervekst som
m følge av ny
ye bomsnittt ser altså utt til å utebli så langt.
Statlige regionale utviklingsm
u
midler ble forr inneværen
nde år redussert med 23,,7 mill. kr for
f SørTrøndellag sin del. Det
D er grun
nn til å tro att denne utviiklingen vil fortsette i kkommende periode,
og fylkeeskommuneen må se på hvilke konssekvenser dette
d
gir for aktivitetsniivået og
prioriterringen mellom ulike fo
ormål.
Når det gjelder kulturtilskudd er utviklinggen at en staadig økendee andel av bbudsjettet tillføres de
profesjoonelle kulturinstitusjonene og reduuserer STFK
Ks mulighett til å innfri forventning
ger fra
kommunner/andre kulturaktører
k
r om å bidraa med økte tilskudd/løffte fram nyee kulturuttry
ykk.
kling, gjeldeende strateg
giplan og andre sentralee perspektiv
ver
Med bakkgrunn i sisste års utvik
framoveer, kan situaasjonen opp
psummeres sslik:







N
Negativt neetto driftsressultat på 72 mill. kr sistte år
F
Fri disponibbelt del av disposisjons
d
sfondet er oppbrukt
o
G
Gjeldsnivåeet er betydelig høyere eenn landsgjeennomsnitteet, og vil forrtsatt øke frremover
ssom følge av
a det høye investeringgsnivået. Deette vil gi øk
kte avdrags-- og renteko
ostnader
i løpet av peerioden
F
Fortsatt storr usikkerhett rundt kosttnadsnivået innenfor ko
ollektivtrafikkken og
m
mulighetene til å «ta need» nivået ppå kort sikt.. Eventuell inntektssvik
i
kt vil forverrre
ssituasjonen ytterligere
F
Fortsatt storrt behov forr oppgraderring og vedllikehold av fylkesvegneettet
IInnenfor tjeenesteprodu
userende virk
rksomhet er budsjettenee fortsatt strramme. Straamme
bbudsjetter blir
b ytterligeere utfordrett ved helårssvirkning av
v økt belastnning av
ppensjonskostnader som
m må tas innnenfor ramm
men
Ø
Økt antall lærlingkontrrakter uten bbudsjettdek
kning
Side 13

R
Reduksjon i statlige ov
verføringer ttil regionalee utviklingsmidler gir bbehov for an
ndre
pprioriteringger og endreet aktivitetsnnivå
2.3.33 Utsikter for 2015 – 2018
Kommuuneproposissjonen og reevidert nasjoonalbudsjettt (RNB) blee lagt frem 114. mai. Forreløpige
regnskaapstall for 20013 viser att for en sam
mlet kommun
nesektor blee skatteinnteektene 0,5 mrd.
m kr
lavere eenn lagt til grunn
g
i fjor høst. Dette trekker isollert sett i rettning av tilssvarende
nedjusteering av forrventet skattteinngang fo
for 2014. Laaver skattein
nngang til oog med marss i år,
sammenn med laverre lønnsveksst, bidrar till ytterligere nedjusterin
ng av anslagget på
skatteinnntektene med 0,7 mrd. kr.
For 2014 er anslageet for deflattoren nedjusstert med 0,,1 prosenten
nheter, noe ssom skyldees at
anslått llønnsvekst for
f 2014 er satt ned fraa 3,5 til 3,3 %.
% Sammen
nlignet medd saldert bud
dsjett er
realvekssten i både samlede
s
og frie inntektter nedjusteer med 0,4 mrd.
m kr. Dettte må bl.a. ses i
sammennheng med at skatteinn
ntektene er nnedjustert, mens
m
nedjussteringen avv deflatoren
n trekker
i motsattt retning. Lavere
L
befollkningsveksst i 2014 gjø
ør at merutg
giftene som følge av
befolknningsutviklinngen nedjussteres om laag like mye.
Fylkesråådmannen vil
v legge freem en egen sak om revidert budsjeett 2014 for fylkestingeet i juni,
hvor eventuelle virrkninger for STFK av ddet ovennev
vnte vil bli in
nnarbeidet.
I komm
muneproposiisjonen legg
ger regjeringgen opp til en
e realvekstt i kommunnesektorens samlede
inntekteer i 2015 på 4,5 til 5 mrrd. kr. Herav
av er mellom
m 4,2 og 4,5
5 mrd. kr friie inntekter.
Inntektssveksten forr 2015 er regnet fra ansslått inntekttsnivå i 2014
4 i RNB 20 14. Inntektssveksten
må ses i sammenheeng med kon
nsekvenser av den dem
mografiske utviklingen.
u
. Beregning
ger viser
at komm
munesektoreen kan få merutgifter
m
ppå om lag 3,,1 mrd. kr knyttet til deemografi.
Departeementet ansllår at om lag 2,7 mrd. m
må finansieeres av frie inntekter.)
i
Det leggges opp til at
a fylkeskom
mmunene fåår mellom 250
2 og 500 mill.
m kr av dden foreslåttte
vekstenn i frie inntekkter. Herav er 150 milll. kr begrun
nnet i behovet for oppruusting av
g til komp
pensasjons ttil fylkeskom
mmuner
fylkesveeiene. Inkluudert i vekstten er 95 miill. kr som går
som tapper mer enn 200 kr pr in
nnbygger påå systemvirrkningene av
v endret innntektssystem
m for
fylkeskoommunene.. Netto veksst i frie innteekter for fylkeskommu
unene blir daa i størrelseesorden
150 – 4000 mill. kr. Anslått netttovekst for Sør-Trøndeelag fylkesk
kommune viil da være i
størrelseesorden 9-224 mill. kr. I tillegg kom
mmer fordellingsvirknin
ngen av nytttt inntektssy
ystem på
om lag 44,5 mill. kr..
2.3.44 Inntektenne
Det tas utgangspunnkt i at det økte
ø inntektssnivået i 20
015 reelt vil bli videreføørt i 2016-2
2018. I
den gradd det skjer en
e økning vil
v den væree knyttet til spesielle sattsningsområåder angitt fra
sentralt hold med tiilhørende uttgiftsbehovv.
unn en flat uutvikling av
v skatt- og raammetilskuudd.
Ut over dette leggees det til gru
Innenfoor kollektivtrafikken er det usikkerrhet omkring
g inntektsniivået i rutebbiltrafikken.. Det ser
ut til at inntektsnivået i budsjeettet kan liggge langt oveer det som dagens
d
rutettilbud, trafik
kk og
takstnivvå gir grunnnlag for å forrvente for 22014. For å unngå en yttterligere «ssprekk» på
Side 14
inntektsssiden må det, i 2015 og fremover i planperioden, gjøres en jobb meed hensyn tiil en
realistissk budsjetterring av innttektsnivået, herunder en
n vurdering
g av takstnivvået.
m
Nytt innntektssystem
I komm
muneproposiisjonen 2015
5 ble det nyye inntektssy
ystemet preesentert. De totale
fordelinngsvirkningeene av forsllagene til enndringer i in
nntektssysteemet er småå for Sør-Trø
øndelag
fylkeskoommunes del.
d Utgiftsu
utjevningen gir ingen efffekt, mens vi får en litten pluss påå
anslagsvvis 4,5 mill. kr som føllge av ny m
modell for sk
katteutjevnin
ng for 2015 .
Formåleet med innteektssystemeet er, som i ddag, å utjev
vne ufrivillig
ge kostnadeer mellom
fylkeskoommunene ved å tilby tjenester ogg et likeverd
dig tjenestettilbud, samtt å utjevne
variasjooner i skatteinntektene.
Hovedm
momenter ogg endringen
ne i inntektsssystemet frra 2015:




IInnbyggertiilskuddet bllir likt for allle
Skatteutjevnning: innførring av sym
mmetrisk utjevning, utjeevningsgradd 87,5 %
o Dvss. at kommu
uner over ogg under land
dsgjennomsnittet trekkees, hhv
kom
mpenseres med
m samme prosentvisee sats i forho
old til landssgjennomsnittet
U
Utgiftsutjevvning:
o Ny kostnadsnøk
k
kkel (med nnye sektornø
økler, og ny
ye/oppdatert
rte kriterier)
 Opplæring
 Høykostnaddstilbud isteedenfor antaall søkere (llavere vekteet)
 Reiseavstannd er nytt krriterium
 Veg leg
gges inn i raammefordelingen
 Fra 3 til 2 inndikatorer. Bruk av MO
OTIV-modeellen
 Innbyggertaall
 Veilengde
V
 Kollektiv
 Buss/bane
k veg
 Innbbyggere pr km
 Innbbyggere bossatt spredt
 Innbbyggere 6-3
34 år
 Båt/ferge: U
Utsatt til staatsbudsjettett
 Tannhelse: Noen endriinger i befolkningskriteeriene
o Sam
mlet vekting ut fra nettoo driftsutgift
fter, gjennom
msnitt for peerioden 201
10-2012
O
Overgangsoordninger ov
ver 5 år for fylkeskomm
muner som taper mer eenn 200 kr pr
p
iinnbygger
2.3.55 Kostnadsutvikling
På utgifftssiden liggger de størstte utfordringgene på følg
gende områåder (ikke prrioritert
rekkefølge);




V
Vedlikeholdd veg og by
ygninger
L
Lønnsutvikkling
Ø
Økte pensjoonsutgifter
O
Opplæring
Side 15

o Elevtallsutvikling i de ulike regionene vil medføre omprioriteringer
o Flere læreplasser vil medføre store kostnadsmessige utfordringer
Kollektivtrafikken
o Kostnadsnivået er for høyt og må tas ned til et akseptabelt nivå i løpet av 2014
og 2015
Overnevnte utfordringer vil kreve strenge prioriteringer innenfor rammene til de enkelte
tjenesteområdene og eventuelle omprioriteringer mellom områdene.
Vedlikehold
Det er fortsatt en utfordring å heve vedlikeholdsnivået opp på et nivå som sikrer
opprettholdelse av realkapitalen, både for bygg og veg.
Fylkesveg
Fylkesvegene, både gamle og nye, har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Statens vegvesen la
i 2013 fram rapporten «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet?». I følge
rapporten er det registrert et samlet behov på om lag 2,4 mrd. kr for å fjerne forfallet og gjøre
tilhørende oppgraderinger på fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag. Ser man bort fra
oppgraderingsbehovet, er det registrerte forfallet estimert til 890 mill. kr. Mye av
fylkesvegnettet har dårlig kurvatur, dårlig bæreevne, er for smal og har dårlig
stigningsforhold. Hovedutfordringen er at mye av dagens fylkesvegnett ble bygget på 60-70
tallet på et tidspunkt der bruken og funksjonen til vegen var en helt annet enn hva tilfellet er i
dag (mye mer tungtransport og økt trafikk i dag). Det følger derfor et stort
oppgraderingsbehov for å møte dagens standard og funksjonskrav til fylkesvegnettet. I tillegg
til de generelle forfallsutfordringene er det registrert større aktivitet av ras- og skred langs
fylkesvegnettet. Dette bildet vil øke behovet for en satsing på vedlikehold av vegnettet.
Skolebygg
Fylkesrådmannen foretok i løpet av våren og sommeren 2011 en gjennomgang av den
fylkeskommunale bygningsmassen med hensyn til følgende forhold:
1.
2.
3.
4.
Etterslep på bygningsteknisk oppgradering frem til befaringsdato
Tiltak for å tilfredsstille dagens krav til brannsikring
Tiltak for å oppnå forskriftsmessig inneklima
Tiltak for å imøtekomme forskriftskrav til universell utforming
Samlet bruttoareal som inngår er 129 232 m2, siden alle nybygg og rehabiliterte bygg som
inngår i Skolebruksplan 3 eller andre vedtatte prosjekt, inkl. Heimdal vgs., er holdt utenfor.
Totale kostnader for etterslep på vedlikehold samt forskriftskrav knyttet til inneklima,
brannsikring og universell utforming er kalkulert til kr 200 mill. kr inkl. mva.
Opprinnelig investeringsprogram for oppgradering av bygg etter visuell tilstandskontroll i
2010 ble fastlagt til 200 mill. kr fordelt over 5 årlige bevilgninger 2012-2016 a 40 mill. kr
(2011-kr).
Ved gjennomføring av tiltak, f.eks. ved åpning av konstruksjoner, viser det seg ofte at det er
nødvendig med større tiltak enn forutsatt. I tillegg skjerpes krav til universell utforming og
miljørettet helsevern. Programmet er derfor forlenget med tilsvarende beløp også i 2017.
Side 16
Lønnsutvikling
Høy lønnsvekst påvirker fylkeskommunens økonomi på flere måter. Store deler av
fylkeskommunens virksomhet er lønnsintensiv, der driftsbudsjettene i all hovedsak går med til
å dekke lønn og sosiale kostnader. En lønnsøkning blant våre ansatte, som ikke følges opp av
tilsvarende oppjustering av budsjettene, vil være svært utfordrende å håndtere når det ikke er
mulig å omdisponere midler.
For våre lærere, som utgjør ca. 60 % av våre ansatte forhandles lønnen sentralt uten
fylkeskommunens påvirkning. Vi har erfaringer med at de sentrale oppgjørene overstiger det
vi får kompensert fra sentralt hold. Særlig er det knyttet usikkerhet til det pågående
læreroppgjøret, hvor det ventes en lønnsøkning over rammen på 3,6 % som fylkeskommunen
har lagt til grunn for 2014. Å komme ned på 3,3 % lønnsvekst som regjeringen legger til
grunn i RNB, synes urealistisk for fylkeskommunens vedkommende.
Løpende kontrakter f eks innenfor kollektivtrafikken indeksreguleres årlig, og bransjenes
lønnsindekser inngår som en del av reguleringsmekanismen. Dette påvirker fylkeskommunens
kostnader gjennom økt godtgjørelse knyttet til kontraktene. Ofte utvikler lønningene innenfor
disse yrkesgruppene seg ulikt fra den kommunale deflatoren, og kan dermed skape en
ubalanse mellom nytt kostnadsnivå og disponible rammer
Pensjon
Pensjonskostnadene har økt relativt kraftig de siste årene bl.a. på grunn av høy lønnsvekst,
økte avsetningskrav som følge av økt levealder og lav avkastning på pensjonsfond. Fra og
med andre halvår i 2013 ble derfor beregningssatsen for pensjon økt fra 13,2 % til 18 % for
alle enheter i STFK. Enhetene måtte ta denne merbelastningen innenfor sine rammer. I 2014
vil vi få helårsvirkningen av den økte pensjonsbelastningen. Dette vil bli en relativt krevende
utfordring for mange enheter som allerede opplever svært stramme budsjetter.
I tillegg forventer Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) at både
pensjonspremiene og pensjonskostnadene vil være høye også i årene som kommer. (I følge
KMD er tjenestepensjon en del av lønnsvilkårene og de kompenseres derfor ikke automatisk
over statsbudsjettet).
Et forslag om redusert amortiseringstid av premieavviket var ute til høring i slutten av 2013.
Årets premieavvik er differansen mellom årets pensjonspremie og regnskapsmessig beregnet
netto pensjonskostnad. Årets premieavvik inntektsføres eller utgiftsføres mot balansen,
avhengig av fortegnet på premieavviket. Det balanseførte premieavviket skal deretter
tilbakeføres ("amortiseres") ved utgiftsføring eller inntektsføring. Amortiseringstiden er altså
antall år en kan benytte til å «avskrive» det oppsamlede premieavviket.
I kommuneproposisjonen 2015 er det foreslått å redusere amortiseringstiden fra 10 til 7 år for
nye premieavvik. En reduksjon i amortiseringstiden vil øke pensjonskostnadene. For STFK
vil dette medføre økte pensjonskostnader på om lag 3 mill. kr i 2015 og de kommende 7 år,
dette med bakgrunn i anslått premieavvik bare for 2014.
Side 17
2.3.66 Gjeldsuttvikling
Investerring
Investerringsnivået har ligget svært høyt dde siste åren
ne, særlig påå grunn av sstore investeeringer i
nye videeregående skoler.
s
I gjeldende strattegiplan nårr nivået en topp
t
i 2015,, men redusseres
kraftig nned mot 2017. Heimdaal videregåennde skole er
e planlagt feerdig i 20177 som den siste
s
av
de vedtaatte skoleprrosjektene.
Den eksstra satsingeen for å ta ig
gjen ettersleepet på tekn
nisk oppgrad
dering av skkolebygg err vedtatt
ut 2017.
b
kt ellers gjeenstår Bussd
depot øst. Dette
D
skal iføølge gjelden
nde
Av vedttatte store byggeprosjek
strategipplan være ferdig
fe
i 2016
6, men det hhar tatt leng
gre tid enn planlagt
p
å fåå avklart
tomtesppørsmålet. Det
D er derforr knyttet usiikkerhet til både til kosstnadene ogg tidspunkt for
f
ferdigsttillelse av deette anleggeet.
m kommer ut
u av dette eer foreløpig
Det plannlegges videre for skollebruksplan 4. Hva som
usikkertt. Det tas i 2014
2
og 201
15 et stort løøft innenforr digital infrrastruktur veed de videreegående
skolene, men det viil alltid kom
mme nye behhov innenfo
or IKT. Dett samme kann gjelde inn
nenfor
tannhelsse og for Fyylkeshuset, men
m i minddre målestok
kk.
Gitt at ddet ikke blirr vedtatt nyee prosjekterr står vi etterr gjeldende planperiodde igjen med
d de
årlige innvesteringenne på pedag
gogisk oppggradering av
v skolebygg og de årligge
veiinvessteringene.
nnomført sttore veiinveesteringer. En
E del av dissse har værtt
Det har de siste åreene blitt gjen
dler fra Miljjøpakken. V
Vi har også store
finansieert av statligge midler till rassikring og med mid
bomveipprosjekter under
u
bygging. Dette kr
krever en egeenandel fra fylkeskomm
munen. Den
nne har
vært lånnefinansiert.
h
nivåå veiinvesteeringene børr ligge på framover. Skkal en gå bort fra
Det må diskuteres hvilket
rammebbudsjettering og over på prosjektfiinansiering også på vei?
Side 18
vilgning til Thora Storm
m vgs. vedttatt i sak
Grafen vviser planlaagte investerringer, inkl.. tilleggsbev
FT 122//12 men som
m ved en forglemmelsee ikke er meed i strategip
plan 2014-117. Tallene er
brutto, iinkludert tillskudd, bom
mpenger, mvva.-kompen
nsasjon, lån med rentekkompensasjo
on mv.
Gjeldssiituasjonen
Fra og m
med 2010 har
h kompenssert merverddiavgift ved
drørende inv
vesteringer ddelvis blitt overført
til invessteringsregnnskapet. Dett har vært enn overgangsordning med en trinnvvis økning av
a
overføriingen med minimum
m
20 % pr. år. F
d 2014 skal mva.-komp
m
pensasjonen i sin
Fra og med
helhet taas til inntekkt i investeriingsregnskaapet. Sør-Trrøndelag fyllkeskommun
une har overrført
henholddsvis 100 %,
% 49,3 %, 84
4,3 % og 866,6 %. I de 4 siste årenee. Ut over ddette har
investerringene storrt sett vært lånefinansie
l
ert, bortsett fra statlig tiilskudd og bbompenger.. For en
del av låånene mottaas rentekom
mpensasjon ffra staten. Dette
D
gjelder skolebyggg og veier der
d
rentekom
mpensasjonns-ordningen
ne fra statenn er benytteet fullt ut.
Total låånegjeld vedd utgangen av
a 2013 varr 3.915 mill. kr. Det er i tillegg veddtatt låneop
pptak for
å dekkee udekte investeringer i 2012 og 20013 på 324 mill.
m kr.
Dersom
m det ikke veedtas nye lååneopptak ut over det so
om er vedtaatt i Strategiiplan 2014 – 2017
vil låneggjelden flate ut mot slu
utten av periioden og red
duseres fra og med 20117 da opptaak av lån
blir minndre enn avddragene.
mmende plaanperiode err på ca. 200
0 mill. kr. D
Dersom dettee
Planlagtt salg av eieendom i kom
benyttess til finansieering av plaanlagte inveesteringer viil lånegjeldeen reduseress tilsvarend
de. Dette
er ikke llagt inn i ovversikten.
Side 19
KOSTR
RA-tall viserr at Sør-Trø
øndelag liggger godt oveer landsgjen
nnomsnittet når det gjellder
lånegjelld pr. innbygger:
Netto lånnegjeld pr. in
nnbygger
14000
0
12000
0
Kr 10000
0
8000
0
6000
0
Sør‐Trøøndelag
4000
0
Landett uten Oslo
2000
0
0
2009
2010
20011
2012
2013
Å
År
2.3.77 Renteutvviklingen og
g avsetning til disposisjjonsfond
Disposis
isjonsfond – nødvendig
g langsiktig øøkonomisk styrking
Ved utggangen av 2013 var disp
posisjonsfoondet totalt på
p 162,6 miill. kr, en needgang på 42,1
4
mill. kr fra året før. Det ble i 2013
2
foretattt strykningeer i avsetnin
ng til dispossisjonsfond med
uk i driftsreg
gnskapet. D
Den ubundne delen
43,6 mill. kr på gruunn av regnsskapsmessigg merforbru
av dispoosisjonsfonddet er nå påå minus 14,44 mill. kr.
I gjeldennde strategiiplan er det satt av 42,77 mill. kr i 2014
2
og 7,1 mill. kr i 20015. I 2016
6 og
2017 er det planlaggt brukt hhv
v. 14,4 og 222,3 mill. kr. Dvs. en av
vsetning på 13,1 mill. kr
k totalt i
periodenn.
Fylkeskkommunen har
h hatt som
m mål at denn ubundne delen
d
av disposisjonsfoondet bør væ
ære ca. 3
% av saamlede driftsinntekter som
s
buffer ffor svingnin
nger i inntek
ktene og uko
kontrollerbarre
merutgiifter, dvs. caa. 125 mill. kr ved utgaangen av 20
013. Dersom
m vi skal greeie å kommee opp i
Side 20
et disposisjonsfond på anbefalt størrelse må det tas noen alvorlige grep i kommende
strategiplanperiode.
Disposisjonsfond, ubundne midler pr. 31.12
120
100
80
Mill. kr
60
40
Disposisjonsfond, ubundne
midler
20
0
‐20
‐40
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
År
Sammenlignet med landet for øvrig:
Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter
12
10
Prosent
8
6
Sør‐Trøndelag
4
Landet uten Oslo
2
0
2009
2010
2011
2012
2013
År
Renteutviklingen og avsetning til disposisjonsfond
Sør-Trøndelag fylkeskommune har en finansstrategi som sier at vi skal ha kortsiktig
lånefinansiering. Det er nødvendig å sikre seg mot store svingninger i pengemarkedsrentene.
Dette gjøres ved at differansen mellom budsjettert rente og faktisk oppnådd rente avsettes til
et rentefond. Den budsjetterte renten er i gjeldende strategiplan satt til 5 %. Renten har nå en
lang periode vært lav og det er avsatt penger til rentefondet. Det ser også ut til at renten vil
holde seg på det lave nivået i 2014 og 2015. Reserven som rentefondet representerer gjør at
renten kan gå over 5 % en periode uten at dette vil måtte gå ut over driften. I lengden er en
avhengig av at renten holder seg lav.
Side 21
Rentefondet er en del av disposisjonsfondet men regnes som bundne midler. Rentefondet er
pr. 31.12.2013 på 124,4 mill. kr. Fylkestinget har vedtatt et «tak» på dette fondet på 4 % av
lånegjelden. Gitt at pengemarkedsrentene fortsatt holder seg forholdsvis lave i hele perioden
kan det være mulig å bygge opp den ubundne delen av disposisjonsfondet til anbefalt nivå.
Dette forutsetter at det ikke legges inn nye investeringer, kun videreføring av de faste årlige
investeringene i 2018.
Dersom en budsjetterer med 5 % rente og regner med at renten er 2 % i 2014, 3 % i 2015 og 4
% videre i perioden vil en kunne sette av til rentefond opp til taket og i tillegg ha midler til
overs som kan tilføres ubundet disposisjonsfond som vist under (tall i mill. kr):
År
2014
2015
2016
2017
2018
Total
lånemasse
pr. 31/12
Tak
rentefond
pr. 31/12
Rentefond
pr. 1/1
4658
5054
5235
5241
5241
186
202
209
210
210
124
186
202
209
210
Avsettes
på
rentefond
opp til
tak
62
16
7
1
0
Budsjettert
5 % rente
Antatt
oppnådd
rente
Differanse
budsjettert
rente/oppnådd
rente
193
243
257
262
262
2%
3%
4%
4%
4%
116
97
51
52
52
Til gode
etter
avsetning
til
rentefond
54
81
44
51
52
Dersom en i stedet budsjetterer med 4 % rente vil en kunne frigjøre en del midler til drift.
Med samme antatte rentenivå som over vil vi da nå «taket» på rentefondet i 2014 og i 2015.
Det vil da være igjen, som kan tilføres ubundet disposisjonsfond, 15 mill. kr i 2014 og 33
mill. kr i 2015. Videre utover vil budsjettert rente være lik antatt faktisk rente, og det vil ikke
være noe igjen til avsetning hverken til rentefond eller ubundet disposisjonsfond. Anbefalt
nivå på disposisjonsfondet vil da ikke bli nådd uten at det budsjetteres med avsetning til
disposisjonsfond.
År
2014
2015
2016
2017
2018
Total
lånemasse
pr. 31/12
Tak
rentefond
pr. 31/12
Rentefond
pr. 1/1
4658
5054
5235
5241
5241
186
202
209
210
210
124
186
202
202
202
avsettes
på
rentefond
opp til
tak
62
16
0
0
0
Budsjettert
4 % rente
Antatt
oppnådd
rente
Differanse
budsjettert
rente/oppnådd
rente
154
194
206
210
210
2%
3%
4%
4%
4%
77
49
0
0
0
Til gode
etter
avsetning
til
rentefond
15
33
0
0
0
Side 22
Disposisjonsfond, ubundne
u
miidler vil i såå fall kunne få en slik utvikling:
u
Frigjortte midler til drift vil forr 2014 bli 399 mill. kr og
g for 2015 48
4 mill. kr hhvis en budsjetterer
med 4 % rente vs 5 % rente, gitt antatt opppnådd (fakttisk) rente som
s i tabelleen over. Som
m et
tiltak foor å møte deen økonomissk utfordrennde situasjo
onen fylkesk
kommunen bbefinner seg
g i, vil
fylkesråådmannen anbefale
a
å bu
udsjettere m
med 4 % ren
nte både i reevidert budssjett 2014 og
gi
budsjettt 2015. Nivåået på budsjjettert rente tas opp til ny
n vurderin
ng i forbindeelse med bu
udsjett
2016.
2.3.88 Hovedgrrunnlag for økonomiskk prioritering
g
En sunnn langsiktig økonomi kjjennetegness bl.a. ved at
a det i en viiss grad er m
mulig å avseette
driftsmiidler til inveesteringer, og
o at det finnnes tilstrekk
kelige reserrver til å møøte framtidig
g
usikkerhhet. Brukenn av frigjortee midler fraa driften er i hovedsak et
e spørsmål om å avveiie
behovett for å øke disposisjons
d
sfondet (som
m buffer mo
ot usikkerheet), mot å styyrke
egenfinaansieringenn av investerringer.
f midler eer ved utgan
ngen av 201
13 null, dvs . oppbrukt.
Disposisjonsfondetts andel av frie
Anbefallt nivå er 3 % av samleede inntekteer, dvs. omlaag 125 mill.. kr.
Det ser ut som vi foortsatt kan forvente
. Fylkeskom
f
lavve renter i kommende
k
planperiode.
p
mmunen
bør derffor benytte muligheten
m
til å styrke den frie ub
bundne delen
n av disposiisjonsfondeet.
Driftssidden i budsjeettet synes å være undeer god kontrroll, med un
nntak av kolllektivtrafik
kken
hvor dett er store merforbruk.
m
Her
H må det tas noen greep om en i framtiden
f
skkal ha muligheten
til å settte av midlerr til disposissjonsfondet,, og/eller un
nngå større omprioriterringer mello
om
driftsom
mrådene.
ne endre dett handlingsrrommet vi har
h hatt
En uforuutsett og steerk økning i rentene vill raskt kunn
de siste årene mht. å kunne settte av midleer til disposiisjonsfond og
o derigjennnom dekke opp for
løpendee merforbrukk.
Kommuuneproposissjonen for 2015 legger opp til en anslått
a
realveekst i størreelsesorden 9–24
9
mill. kr for STFK, herav om laag 9 mill. krr begrunnett i økt satsin
ng på vegveddlikehold ih
ht. NTP.
Side 23
Dette er signaler som ikke gir grunn for å endre det økonomiske fremtidsbildet for STFK som
er forsøkt beskrevet i dette utfordringsdokumentet.
Fylkesrådmannen ser alvorlig på den økonomiske situasjonen fylkeskommunen står oppe i.
Som påpekt flere ganger allerede, er det behov for å ta grep for å redusere kostnadsnivået
innenfor kollektivtrafikken. Dette er avgjørende for å unngå en permanent dreining av de
økonomiske ressursene mot kollektivtrafikken på bekostning av fylkeskommunens øvrige
tjenesteområder, eller muligheten for å avsette til disposisjonsfond. Både opplæringsområdet
og regional utvikling vil oppleve strammere økonomiske rammer i kommende periode, og det
er lite rom for omdisponeringer uten at dette vil gå på bekostning av tjenestetilbudet.
Fylkeskommunen vil:
 At budsjettert rentesats settes til 4 % for 2015 og justeres til dette nivået også for 2014
 At den frie delen av disposisjonsfondet bør styrkes med det beløp som overstiger
«taket» i rentefondet – hvis renteutviklingen tillater det, og for øvrig se på muligheten
for å avsette midler til disposisjonsfondet
 Ta grep for å redusere kostnadsnivået innenfor kollektivtrafikken
 At nye tiltak på sektorområdene, som foreslås for 2015 – 2018, må dekkes ved
omprioriteringer innenfor gjeldende rammer eller av særskilte inntekter
Side 24
3 Op
pplæring
g
3.11
Innled
dning
I Utforddringsdokum
mentet omtaales forholdd som er nyee eller strateegier som deet er behov for å
forsterkke.
Ca. 50 % av fylkesskommunen
ns budsjett ggår til opplæ
æring. Budsjjettet for vidderegående
opplæring utgjør veel 1,5 milliaarder kr i 20014. Av dettte går vel 1,,27 milliardder kr til sko
oledrift,
162 milll. kr til opplæring i arb
beidslivet ogg 136 mill. kr
k til annen opplæringssrelatert
virksom
mhet.
Det tar ttid å implem
mentere ved
dtatte strateggier, og Fylkestinget haar vedtatt att fylkeskom
mmunen i
resten aav Strategipllanperioden
n prioriterer å implemen
ntere vedtattte satsingerr,
Overorddnede føringger fra Fylk
kestinget i S
Strategiplanp
perioden er:
 E
En bedre skkole for alle gjennom saatsing på sk
kolebygg og
g skolehverddagens helh
hetlige
kkvalitet og innhold
i
 D
Den videreggående skollen i Sør-Trrøndelag skaal være den beste, mestt moderne og
o mest
uutviklede arrbeidsplasseen i hele skoole-Norge. Løfter vi læ
ærerne, løfteer vi elevenee.
Hovedm
målsettingenn er å sikre et
e best muliig læringsuttbytte for alle elever ogg å øke andeelen som
fullførerr og består videregåend
v
de opplærinng.
Delmål::
 A
Alle elever skal inklud
deres og opppleve mestriing
 Ø
Øke andelen elever meed fullført oog bestått vid
deregående opplæring til 78 % i 2015.
2
 Ø
Øke elevenes læringsreesultater måålt i økt karaaktersnitt.
 R
Redusere anntall skoleårrssluttere
 R
Redusere frravær
 R
Redusere om
mvalg
 B
Bedre samaarbeidet sko
ole – hjem
 Styrke samaarbeid med kommunenne
 V
Videreføre samarbeid med
m lokalt nnærings- og
g kulturliv
v
og lærebedrift
l
er det sentrrale for
Den dagglige opplæringen som foregår i kllasserom, verksted
all virkssomhet inneenfor opplæ
æringssektorren. Dette ligger også tiil grunn for de strategieer og
tiltak soom Fylkestinnget har ved
dtatt.
Skal en øke elevenes læringsreesultater visser forsknin
ng at veiledn
ning og undderveisvurdeering er
viktige elementer. Styrket opp
pfølging og dialog på allle nivå skal utvikles ogg styrkes. Skolene
S
og lærerrne må væree tett på å fø
ølge opp eleevene, og fy
ylkesrådman
nnen må væ
ære i tettere dialog
med skoolene om reesultater og forbedringsstiltak. For å øke trykkeet på læringgsresultater og for å
kunne løøse utfordriinger som av
vdekkes i e levundersøk
kelsen, skall innsatsen ppå skoleledeelse,
organisaasjonsutvikling og skollebasert kom
mpetanseutv
vikling økess.
Side 25
3.22 Hovedu
utfordrin
nger
Økonom
mi
Tidligerre års reservver (mindrefforbruk) påå skolene er benyttet, og
g skolene haar nå et opp
psamlet
merforbbruk. Situasjjonen i 2014 og 2015 eer derfor utffordrende.
På to årr har antallett løpende læ
ærekontraktter (læreplassser) økt meed over 3000. Pr søknad
dsfrist
2014 vaar det i tilleggg 100 fleree søkere til llæreplass. Det
D har ikkee vært budsj ettert for deenne
økningeen. I 2012 ble økningen
n dekket gjeennom effek
ktivisering og
o bruk av rreserver, meens
resultateet i 2013 blee et merforb
bruk på totaalt på 19 mill. kr. I 2014
4 ble det naasjonalt ved
dtatt en
økning i lærlingetillskuddet som
m ikke er koompensert fullt
f
ut. Derrsom denne økningen skal
s
finansieeres innenfoor eksisteren
nde budsjettt, er det faree for at den viktigste inn
nnsatsfaktoreen i
ressursffordelingsm
modellen, eleevsatsen, forr første gan
ng kommer til
t å synke. Det synes ikke
i
å
være muulighet for en
e ytterligerre effektivissering av tillbudsstruktu
uren.
Demogrrafi
Oppdateert statistikkk over avgangskullene i grunnskollen avtegnerr det sammee bildet som
m
tidligeree. Elevtallett i perioden vil totalt væ
ære relativt stabilt, men
n elevtallet i enkelte reg
gioner
synker, - til dels drramatisk. Deette har førtt til endringeer i tilbudssstrukturen ppå flere skoller. I
Skolebrruksplan 4 som
s
skal leg
gges fram foor Fylkestin
nget i desem
mber, vil vi sskissere straategier
og tiltakk.
mføring
Gjennom
Vi har ffortsatt storee utfordring
ger med å økke elevenes læringsutby
ytte og gjennnomføring av
videregåående opplæ
æring. Utforrdringene err størst på yrkesfag.
y
An
ndelen elevver på allmen
nnfaglig
påbyggiing har værtt redusert, men
m det ser ikke ut til at
a andelen so
om består hhar økt.
v se nærmere på hvorrdan en gjen
nnom struktu
urelle og kvvalitetsheveende
tiltak kaan øke andeelen som fulllfører og beestår.
Det skissseres i dette Utfordringsdokumenntet en rekkee strategier for å øke gjjennomførin
ngen.
3.33 Faktisk
ke opplysninger
Det er 222 skoler i fylket
f
hvoraav 8 ligger i Trondheim
m kommune.. Alle skoler
er utenfor
Trondheeim har storr bredde i tilbudene, meens det er laagt opp til stor
s grad av arbeidsdeliing
mellom
m skolene i Trondheim.
T
Ca. 10 % av elevenne går i frisk
koler.
Fylkeskkommunen trekkes
t
i ram
mmetilskudddet for elev
ver i friskoleer/private skkoler. I 2013
utgjordee trekket 81,95 mill. krr, og i 2014 utgjør det 80,69
8
mill. kr.
k
Ved årsskiftet 20133/14 var dett 2564 løpennde lærekon
ntrakter og 101 løpendee
opplæringskontraktter. 83,4 % av kontrakttene var forrdelt på 32 opplæringsk
o
kontor og 89
90 ulike
msbedrifter. Det var i tilllegg 145 seelvstendig godkjente
g
læ
ærebedrifterr.
medlem
Lærlinggtilskuddet til
t lærebedriiftene utgjoorde i 2012 i overkant av
a 114 mill. kr + 3,5 utb
betalt i
ekstratillskudd. I 20013 er tilsvaarende tall 1124 mill. kr + 9,6 utbetaalt i ekstratiilskudd.
Side 26
3.44 Utvalgtte nøkkelltall
3.4.11 Nøkkeltaall, demograafisk utvikl ing og økon
nomi
Utviklinngen i ungddomskullenee viser noenn årlige variaasjoner i plaanleggingspperioden, men
m vil
ikke gi sstore endrinnger i behov
vet for elevpplasser i fylket totalt seett.
Tabellenn under viseer avgangsk
kullene i gruunnskolen i perioden 2014 – 2023
Begynner i Vgs.
Agdeness
Bjugn
Frøya
Hemne
Hitra
Holtålen
Klæbu
Malvik
Meldal
Melhus
Midtre G
Gauldal
Oppdal
Orkdal
Osen
Rennebu
u
Rissa
Roan
Røros
Selbu
Skaun
Snillfjord
d
Trondhe
eim
Tydal
Åfjord
Ørland
2014
201
15
2016
2017
20
018
2019
2020
20021
23
23
25
5
13
14
17
18
23
55
57
45
5
64
49
51
5
59
48
70
54
51
1
57
49
41
4
49
50
66
60
63
3
55
61
47
4
36
55
52
54
53
3
61
45
54
5
50
44
38
25
19
9
19
15
22
2
21
19
95
81
85
5
91
84
10
08
99
84
191
191
188
8
211
175
17
79
189
168
49
47
48
8
42
31
27
2
32
31
231
211
254
4
200
203
23
31
206
229
97
81
77
7
80
81
57
5
51
72
102
73
97
7
86
83
85
8
73
75
140
151
167
7
127
142
14
40
146
130
13
17
8
10
11
9
10
18
30
44
39
9
27
26
28
2
26
23
100
107
85
5
88
80
89
8
79
77
12
14
15
5
11
9
6
10
5
72
70
89
9
38
69
50
5
52
60
52
51
43
3
59
46
45
4
58
37
88
97
94
4
98
98
96
9
112
103
10
10
22
2
7
13
17
7
12
2083 1906
1
2005
5 2030 1939 192
27 2096
2130
6
10
9
10
9
12
6
3
53
50
48
8
36
45
4
38
31
34
63
69
70
0
64
63
57
5
48
54
3791 3553
3
3699
9 3584 3429 344
40 3571
3581
år 2012 20
013 2014 201
15 2016 2017 2018 2019
9 2020 2021
2022
2023
13
1
49
4
36
3
50
5
51
5
30
3
10
01
20
09
27
2
22
25
53
5
64
6
16
67
9
32
3
75
7
8
69
6
51
5
11
16
12
1
206
68
5
33
3
56
5
360
09
18
60
46
52
41
20
93
174
19
205
70
73
156
14
29
77
9
47
54
127
7
2149
9
37
61
3647
Tabellenn viser at deet er skoler i Fosenregiionen, Fjellrregionen og
g Selbu som
m vil få en beetydelig
reduksjoon i elevgruunnlaget fra 2017. Ung domskullet i Trondheim
m svinger nnoe i årene fram
f
til
2023, m
men vil liggee relativt staabilt. Det err både for Trrondheim og
o distriktskkommunene
usikkerhhet knyttet til
t inn- og utflytting,
u
m
men en kan si
s at flyttem
mønsteret slikk det avtegn
ner seg i
dag, vil forsterke teendensene i de fleste reegionene.
Det er i denne fram
mstillingen tatt utgangsppunkt i fakttiske elevtalll, og den faanger ikke opp
o inn
og utflyytting. Proggnoser fra Trrondheim kkommune in
ndikerer en raskere
r
vekkst i elevtallet.
Arbeideet med å framskaffe gode tall og prrognoser viil bli høyt prrioritert i arb
rbeidet med
Skolebrruksplan 4.
Side 27
3.4.22 Noen KO
OSTRA-talll
La
andet utten Osslo Oslo Sør‐
KOSTRA
A‐tall Rogaland Hordaland Trøndelag
Netto drriftsutgifter tiil videregåend
de opplæring,, per innbyggeer 16‐18 år 15
50250 15059
95
136463 141893 144388
Andel neetto driftsutgifter til videre
egående oppllæring av samledee netto driftsu
utgifter 53,7
7,,1
58,4 52,6 46,7
Økonom
misk belastnin
ng 510‐560 vid
deregående oopplæring i skole p
per elev 14
43411 15858
83
136515 135921 132644
Korr bru
utto driftsutgifter 510‐560 vvideregåendee opplærin
ng i skole, perr elev 43742 11739
95
142503 140374 138156
14
Elever per skole, fylke
eskommunale
e skoler (vgo)) 528
60
03
599 398 492
Elever per lærerårsve
erk, fylkeskom
mmunale skol er Andel ellever som harr sluttet i løpe
et av året ‐ allle årstrinn 8,7
11,,1
9,1 9,5 8,6
4,9
4,,7
4,2 6 5,4
KOSTR
RA-tallene viser
v
at Sør--Trøndelag bbruker noe mindre per elev enn fyylker det er naturlig
å samm
menligne segg med. Skoleenes bruk avv reserver i 2013 påvirrker tallene. En har ikke
tilstrekkkelige opplyysninger til å forklare fo
forskjellene mellom fyllkene, men nnoen forholld virker
inn. Sørr- Trøndelagg har mangee små skoleer. 8 skoler ligger
l
i Tron
ndheim og eer relativt sttore,
mens 144 skoler liggger utenfor Trondheim og har et mindre
m
elevttall. 6 av dissse har et elevtall
under 200. Skolestrrukturen i Sør-Trøndel
S
lag skulle tillsi en økt reessursinnsatts. Statistik
kker for
lærertettthet (eleverr pr lærerårssverk) viser at ressursbrruken rettett mot det peedagogiske arbeidet
a
er likeverdig med landet
l
for øv
vrig og viseer stabilitet i forhold til foregåendee år.
Sør–Trøøndelag harr en effektiv
v tilbudsstruuktur. Hos oss
o søker en større andeel av eleven
ne på
studiefoorberedendee utdanningssprogrammeer, og vi haar en fornufttig kapasitett på «dyre» tilbud
som muusikk, dans og
o drama og
g idrettsfag .
Fylkeskkommunen vil:
 Fram
mskaffe pållitelig statistikk for elevvtallsvekst i Trondheim
m for å sikree nødvendig
g
oppllæringskapaasitet i åren
ne som komm
mer
 Videereføre diallogen med kommunene
k
om justerin
nger av tilbu
udsstrukture
ren som en følge
f
av
den demografisske utvikling
gen og endrringen i nærringsstruktu
uren
3.4.11 Økonom
mi
Opplæriingssektoreen har gjenn
nomgående ggod økonom
mistyring, det
d registrerees likevel att
skolenes økonomi det siste åreet er forverrret. Tidligerre års reserv
ver er brukt opp samtidig som
noen få skoler har til
t dels bety
ydelige merfforbruk. Deet er videre knyttet
k
en ddel økonomiiske
utfordringer til de 3 skolene so
om i periodeen 2012 til 2015 har/viil få felles skkolested. (JJfr. for
øvrig taabell nedenffor).
For 2013 viser de foreløpige
f
KOSTRA
K
taall for korrig
gert brutto driftsutgift
d
ppr elev at Sø
ørder landsgjeennomsnitteet utenom Oslo, i 2013 var tilsvareende
Trøndellag nå liggeer 3,9 % und
avvik 5,,9 %. Sør-T
Trøndelag fy
ylkeskommuune har altså redusert avviket
a
medd 2 % -enheter.
Dette foorklares medd økt ramm
me til opplærringsområdeet i 2013, øk
kning i avskkrivninger, samt at
Side 28
opplæringsområdet har brukt av tidligere års mindreforbruk. Opplæringsområdet ligger nå
innenfor målet om kostnad pr elev på +/- 5 % av landsgjennomsnittet utenom Oslo.
Tidligere års reserver (mindreforbruk) på skolene er benyttet, og skolene har nå et oppsamlet
merforbruk. Situasjonen i 2014 og 2015 er derfor utfordrende.
I skolebruksplan 3 er det vedtatt at de videregående skolene skal oppnå besparelser knyttet til
FDV-kostnader og grunntilskudd på 30 mill. kr innen 2016. Som følge av forsinkelse med
innflytting for Thora Storm vgs., får vi en forsinkelse i innsparingene i forhold til opprinnelig
plan. Thora Storm vgs. har flyttet ut fra tidl. Adolf Øien vgs., og det er oppnådd noe
besparelse i den sammenheng. Samtidig har voksenopplæringen flyttet til midlertidige lokaler
på Ringve vgs. fra høsten 2013, som har medført ekstra drifts- og administrasjonskostnader på
ca. 5 mill. kr. Ved å utsette trekk i rammen frem til 2016, vil opplæringsområdet i 2015 kunne
finansiere voksenopplæringssenteret på Ringve uten økning i rammen. Fra 2016 vil en ha en
utfordring i forhold til finansiering av administrasjons- og driftskostnader av
voksenopplæringssenteret på ca. 5 mill. kr. Beløpets størrelse vil avhenge av hvor
voksenopplæringssenteret blir plassert og hvordan det organiseres.
Tabellen nedenfor viser faktisk trekk i rammen til opplæringsområdet i 2012-2014, samt
forslag til trekk fra 2015-2017. Dette innebærer en utvidelse av innsparingsperioden på 1 år i
forhold til opprinnelig plan.
Faktisk innsparing 2012‐ 2014 , budsjett 2015‐2017
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Grunntilskudd i ress.ford.modell (pedagogisk lønn) 2 000 5 300 7 800 7 800 8 800 10 700
FDV kostnader Charlottenlund vgs
4400
7100
7100
7100
7100
7100
FDV kostnader Strinda vgs
0
900
3700
4300
4300
4300
FDV kostnader Thora Storm vgs
0
0
0
0
3600
4000
FDV kostnader Gauldal vgs
1400
1400
1400
1400
1400
1400
FDV‐kostnader uspesifisert 0
0
0
1000
1500
2500
Sum redusert ramme til skolene
7 800 14 700 20 000 21 600 26 700 30 000
Faktisk/planlagt trekk i rammen til opplæring 7 000 13 000 20 100 21 600 26 700 30 000
Merforbruk på fagopplæringsområdet var i 2013 på 19 mill. kr, noe som blant annet skyldes
en økning i antall lærekontrakter (læreplasser). Økningen i antall læreplasser utgjør om lag 10
mill. kr i 2013. Flere jevne inntaksår og en økning i antall kontrakter som tegnes gjør at vi
akkumulert sett får flere løpende kontrakter som vi betaler tilskudd for. Tabellen viser
utviklingen i 2012 – 2013.
Side 29
Fra 2012 til 2013 har
h antallet løpende
l
konntrakter økt med over 300.
3 Pr søknnadsfrist 2014 var
det i tilllegg 100 fleere søkere til læreplass.. I 2012 ble det funnet dekning
d
innnenfor budsjjettet,
mens deet i 2013 vaar et merforb
bruk på 19 m
mill. kr på fagopplærin
f
ng, noe skylldes etterslep fra
2012. 1000 nye læreeplasser innebærer alenne en økt ko
ostnad på 6 mill.
m kr pr åår. Det er sttore
utfordringer i 20144 og 2015, da
d det ikke eer budsjetterrt med økte utbetalingeer til
lærlingeetilskudd. I forhold til nivået pr 1..1.2013 forv
ventes antalllet lærekonntrakter å lig
gge 200
– 300 høøyere i 2015. Det inneb
bærer en årllig kostnad på ca. 15 mill.
m kr.
S
tet for 20144 bestemt att tilskuddet pr. læreplasss skal økess med kr.
Regjerinngen har i Statsbudsjet
3500 prr år. I tilleggg skal fylkesskommunenne stimuleree nye lærebeedrifter medd et engangsbeløp
på kr. 50.000,-. Tottalt anslås økte
ø kostnadder i 2014 å bli ca. 12 mill.
m kr. Forrutsatt stabill
søkningg, forventes tilsvarende utgiftsnivåå i 2015. ST
TFK fikk øktt rammen frra Staten meed 4,6
mill. kr i 2014. Dennne bevilgn
ningen må sees i sammen
nheng med videreførinng av
der)
ekstraorrdinære virkkemidler forr fagopplærring. (se und
Regjerinngen bevilgget 190 mill. kr i endrinng i Statsbud
dsjettet for 2009
2
med titiltak for arb
beidekstraorrdinære virkkemidler forr fagopplærring (Tiltaksspakken). Tiltakspakke
T
en utgjør ca. 11
mill. kr for STFK. Fylkesutvallget vedtok i sak 147/14: Ekstraorrdinære virkkemidler til
fagoppllæring ørem
merkes ikke i form av enn tiltakspakkke, men dekkker økte utggifter til
lærlingttilskudd……
…
Med økkt antall læreekontrakter vil også ant
ntall fagprøv
ver øke, og fylkeskomm
f
munen vil fåå en
akkumuulert utgiftsuutfordring på
p om lag 3 mill. kr i 20
015.
Ny inntaksforskriftt ble innførtt i septembeer 2013. Den
n innebærerr blant anneet at elever på
p
tilrettelaagte kurs (sppesialunderrvisning) i sstørre grad skal
s få en yrrkesrettet oppplæring i bedrift.
b
Det er ggrunn til å anta at opplæ
æringsplasseer i blant an
nnet vernedee bedrifter vvil bli vesen
ntlig
dyrere eenn skoleplaass.
Som om
mtalt i årsrappporten for 2013 er dett knyttet usiikkerhet til nivået
n
på avvgiften til Statens
pensjonnskasse. Avggiften for 20
014 er 14,155 %. Øknin
ngen fra 2013 til 2014 eer finansiertt
innenfor budsjett og er kun fin
nansiert i 20014. Dersom
m satsen blirr uendret i 22015 og vid
dere ut i
Side 30
planperiioden har skkolesektoren
n et finansieeringsbehov
v på 5 mill. kr. Endringger av satsen
n med
+/- ett pprosentpoenng i forhold til 14,15 % vil som hov
vedregel utg
gjøre en meer-/mindre-u
utgift på
ca. 8 miill. kr.
Samlet hhar opplæriingsområdett blitt belasttet med 20 mill.kr
m
i 2014 for pensjjonskostnad
der
(KLP ogg SPK) som
m ikke er kompensert.
Anslag økonomiskke utfordring
ger i planperrioden:
Områdee
Beløp
Kom
mmentar
Voksennopplæring
5 mill. kr
k
Forrutsatt utsattt besparelseer av FDVkosstnader kom
mmer utfordrringen førstt i
20116.
Voksennopplæring
1,3 milll. kr
Enddret praksis vedrørendee finansierinng av
elevver med og uten rett
Fagoppllæring
15 mill.. kr
Nettto etter bru
uk av tiltaksp
pakken
Spesialuundervisninng 2,0 milll. kr
Eksstra bidrag til
t bedrifter som tar innn
elevver med store tilretteleg
ggingsbehov
ov
Pensjonn (SPK)
5 mill. kr
k
Forrutsatt samm
me sats som 2014
3.55 Opplæringstilbu
udet og sk
kolebrukssplaner
3.5.11 Opplærinngstilbudet
Som tiddligere vist, er det en deel årlige varriasjoner i ungdomskul
u
lene som m
medfører
utfordringer i forhoold til dimen
nsjonering oog tilpasnin
ng av opplæringstilbudeet. Innenforr en
desentraalisert skolee- og tilbudssstruktur er det et spørssmål hvor sttor bredde aav
utdanninngsprogram
mmer en sko
ole skal tilbyy.
Ved en liten videreegående sko
ole vil et breedt tilbud fø
øre til elevgrrupper medd et forholdssvis lite
muligheter for
f å tilby ellevene videere utdannin
ng ved
antall ellever. Dettee gir igjen beegrensede m
den skoolen de starteet på. På deen annen sidde må bredd
de avveies mot
m målsettiingen om att alle
elever i Sør-Trøndeelag skal haa mulighet tiil å finne ett utdanningsstilbud i nærrheten av deer de
bor. Bådde mulighetten til å bo hjemme,
h
meen også det at det finnees et tilbud ppå videregåående
nivå oveer påvirker omvalg og gjennomførring. Det err en ambisjo
on å finne m
mer ut hvilkee
faktorerr som i størsst grad påvirker gjennoomføring av
v opplæringeen.
Det er ffortsatt høy strykprosen
nt på allmennnfaglig påb
bygging. Deet til tross foor at inntakeet har
vært beggrenset de siste
s
årene. Det ser alts å ikke ut till å være en direkte
d
sam
mmenheng mellom
m
inntaksppoeng og beestått. Dettee bekreftes aav nasjonalee analyser. Kapasiteten
K
n bør derfor økes,
men dett må settes inn
i tiltak. Det
D er en svvært sammen
nsatt elevgrruppe som eer å finne påå
tilbudett, - fra eleveer på studiefforberedendde løp på naturbruk og medierm
og kommunikasjon til
elever m
med til dels svake karak
kterer fra yrrkesfag. Forr å bedre ressultatene måå det vurderres
strukturrelle og pedagogiske en
ndringer. Enn bør vurdeere å samle tilbudet
t
til ffærre skolerr, slik at
en bedree kan sikre at det kan dannes
d
mer homogene grupper med den hensiikt å gi bedrre
tilpassett opplæringg. Allmennfaaglig påbyggging bør saamles i egnee klasser/gruupper, noe som
s
gir
muligheet til en merr fleksibel organisering
o
g som f. eks intensivopp
plæring i ennkelt fag i sttarten av
skoleåreet, periodiseering mv.
Side 31
Det er ssærlig i Tronndheim en tendens
t
til aat elever i sttørre grad velger studieeforbereden
nde
utdanninngsprogram
mmer framfo
or yrkesfagllige utdanniingsprogram
mmer. Dettee følger den
n
nasjonaale utviklinggen. Konsek
kvensene kaan bli et beh
hov for å byg
gge om daggens skoler,
omskoleere ansatte, og et redussert tilbud avv ungdomm
mer til lærep
plass og arbeeidskraft til ulike
næringeer. Det økerr også behov
vet for opplæ
æringsplassser i skolenee utover dett de i dag err
planlagtt for da dissse elevene har
h et treårigg skoleløp.
I løpet aav strategipllanperioden
n er det nødvvendig å av
vdekke bygn
ningsmessigge behov forr økte
elevplassser i Tronddheim fram mot 2030. V
Vurdering og
o valg av strategi
s
for eetablering av
a nye
skolebyygg og viderreutvikling av dagens sskolebygg bør
b gjennom
mføres senesst i 2017.
Etterhveert som tilbuudsstrukturen for skoleene blir fasttlagt vil det bli igangsattt et arbeid med
utviklinngsplaner veed aktuelle skoler.
s
Skollene vil få en
e sentral ro
olle i arbeideet med å se på
disponeeringen av skkolens areal og andre ttiltak som hever
h
kvaliteeten på oppllæringen.
3.5.22 Skolebruuksplan 4
Det blirr lagt fram en
e egen sak for fylkestiinget i desem
mber der fokusområdenne i skolebrruksplan
4 vil blii grundig drrøftet. Det er imidlertidd noen utfordringer som
m tas opp nåå. Dialogsem
minarer
og oppffølging av skkolene har konkretisert
k
t flere utforrdringer.
ydning hvorr stor avstan
nd det er
Ved forrdeling av opppgaver og tilbud i plaanenheter err det av bety
mellom
m skolene ogg hvor stort geografisk
g
oområde de dekker.
d
Sko
oler som ligg
gger nær hveerandre
kan i støørre grad foorutsettes å samarbeide
s
om løsning
g av oppgav
ver og ha enn klar arbeid
dsdeling.
For å uttnytte samarrbeidsmulig
ghetene fulltt ut og stå samlet som en
e felles sam
marbeidspaartner for
lokalt saamfunns – og
o arbeidsliv bør det vuurderes å in
nnføre en forrmell organnisatorisk
overbyggging for to til tre nærliiggende skoolesteder. Det
D vil styrkee fagmiljøenne og at
skolesteedene står saammen om kvalitetsutvvikling og kompetanse
k
heving.
Skoler ssom ligger langt
l
fra hveerandre, meen som skal dekke et feelles geograafisk inntakssområde
bør ha aandre samarrbeidsmodelller. Det bør
ør vektlegges arbeidsdeling mellom
m skolene og
g
vurderes om dennee skal iverkssettes fra vidderegående trinn 1 elleer videregåeende trinn 2//3.
l ungdomm
mer bo hjem
mme lengst mulig
m
må veeies opp moot muligheteen for å
Hensynnet til det å la
kunne fu
fullføre helee opplæringssløpet ved ssamme skolle. Sistnevntte er også vviktig for
gjennom
mføring og læringsresu
l
ultater. Arbeeidsdeling, samarbeid
s
og
o elevenes muligheterr til å
kunne bbo hjemme styrkes
s
ved å bedre kom
mmunikasjo
onen mellom
m skolesteddene.
Prognossene for elevvkull i åren
ne framover viser at enk
kelte av de videregåend
v
de skolene vil
v få et
svært laavt elevgrunnnlag. I arbeeidet med skkolebrukspllan 4 må konsekvensenne av dette utredes.
u
Det vil kkomme en elevtallsvek
e
kst i kommuunene Skaun
n, Melhus og
o Orkdal. D
Det er lagt inn
økning i kapasiteteen ved Orkd
dal vgs. for å håndtere veksten
v
fram
m mot 20188/2019.
På lang sikt er utvidet kapasiteet på Skjetleein vgs. en mulighet
m
for å ta unna elevveksten
ni
Melhus,, Skaun og deler av Tro
ondheim, sllik at også Skjetlein
S
vgs. får et elevvtall på nivåå med
de andree trondheim
msskolene.
m prognosenne til Byplan
nkontoret i T
Trondheim legges til grunn, så vil det bli behov for
Dersom
en økninng i opplærringskapasiteten i størreelsesorden 1000
1
– 1500
0 plasser i T
Trondheim fram
f
Side 32
mot 20330. Det endeelige behov
vet påvirkes av usikkerh
het rundt eleevveksten, pprimært tilfflytting,
og usikkkerhet knytttet til ettersp
pørsel etter opplæring i fylkeskom
mmunale vidderegående skoler.
3.5.33 Stortingssmelding 20
0 (2012-20113) – På rettt vei
I stortinngsmelding 20 foreslås det flere enndringer inn
nenfor yrkessfagopplærin
ingen. Det legges
opp til een større fleeksibilitet i strukturen
s
oog vektleggiing av relev
vant kompettanse. Det skal
legges ttil rette for flere
f
og merr fleksible oopplæringslø
øp innenforr yrkesfagenne. Det åpnees for
vekslinggsmodeller der opplæriingen i størrre grad skjeer i bedrift ut
u fra lokale forutsetnin
nger. Det
er vedtaatt endringerr i tilbudsstrrukturen i K
Kunnskapslø
øftet. Dette medfører eet behov for å
revideree tilbudet veed skolene. I revisjonenn bør det vu
urderes nærm
mere om deen enkelte sk
kole har
konkurrrerende tilbuud som hind
drer at det uutvikles et bærekraftig
b
opplæringst
o
tilbud. Det må
vurderes om de nyee læreplanen
ne, som kom
mmer som en
e følge av omlegging av
tilbudssstrukturen i Kunnskapsløftet, medffører behov for ombygg
ging ved skkolene og/elller
innkjøp av nytt utsttyr. Praksisb
brevet blir een obligatorrisk del av tilbudsstruk
t
kturen.
Hva som
m blir de økkonomiske konsekvens
k
ene av endrringene i Ku
unnskapsløfftet er forelø
øpig
usikkertt, men endriinger vil ko
omme i strattegiplanperiioden.
Det er fforventet fleere høringsu
utkast i løpeet av 2014 so
om vil konk
kretisere stru
rukturelle grrep som
tas knytttet til medieer – og kom
mmunikasjonn og andre deler
d
av lærreplanverkeet. Dette gjø
ør at
mulige kkonsekvensser kan tydeeliggjøres i hhøstens straategiplan.
3.5.44 Spisset toppidrett:
t
Kvaliteten
K
ppå eksisteren
nde tilbud videreutvikle
v
es
I samsvvar med mållsettingene i Idrettspoliitisk manifeest har Fylkeestinget veddtatt å arbeid
de for
en satsinng på et goddt toppidrettstilbud i viideregåendee skole i sam
marbeid medd Olympiatoppen
og idrettten for øvriig. Det bruk
kes store resssurser til sty
yrkingen av
v idrettssats ingen. De tiilbudene
som er i gang i dagg tilfredsstilller Olympiaatoppens kv
valitetskrav, men det peekes på mulligheter
for forbedring av kvaliteten
k
påå tilbudene oog ulikheterr i kvalitet mellom
m
de uulike tilbudene. Det
bør priooriteres å viddereutvikle kvaliteten ppå tilbudenee framfor å øke bredden
en av idretteer
innenfor spisset topppidrett. Deet må ses påå organisatorriske grep in
nternt i STFFK og i
oppen. Det bør
b også vuurderes å red
dusere
samarbeeidsflaten oppp mot særiidrettene ogg Olympiato
antallet spissede tillbud for å sttyrke oppføølging av utv
valgte idrettter og gi dissse idrettenee enda
bedre økkonomiske forutsetning
ger for å lykkkes.
Det er kkrevende å opprettholde
o
e likeverdigge tilbud inn
nenfor studiiespesialiserring og idreettsfag
ved Opppdal videreggående skolle. Dette kom
m opp på dialogsemina
d
aret på Opppdal høsten 2013.
2
Det bør vurderes å søke Kunnskapsdeparttementet om
m å få overfført landslinj
nje innenfor alpint
dd med linjeen om at spiisset toppidrrett skal
fra idretttsfag til stuudiespesialissering. Dettte er et brud
knyttes opp mot skkoler med id
drettsfag. Deette er tenktt avhjulpet via
v tettere ooppfølging fra
f
Olympiatoppen.
h
kvalitetten på tilbuddet innen laangrenn ved
d Heimdal vvgs. ytterligeere.
Det er øønskelig å heve
Dette err en stor idrett hvor utø
øverne komm
mer fra man
nge klubberr med ulike pprioritering
ger og
interesser. Det er svvært kreven
nde å få sam
mkjørt aktiviitetene i sko
oletid med aaktivitetene i
klubbenne og på sam
mlingene sliik at satsinggen framstårr som et sam
mlet oppleggg for ungdo
ommene.
I tilleggg er det krevvende å forh
holde seg till mange klu
ubber i stedeet for å ha enn krets som
m talerør
for klubbbene. For å få på plasss denne heviingen av kv
valiteten er det
d ønskeligg og nødven
ndig å
Side 33
sette i ggang et orgaanisasjonsutv
viklingsproogram for sp
pisset toppid
drett – langrrenn. Dette kan
finansieeres gjennom
m frigjorte midler
m
fra aavviklede tilltak innenfo
or andre idreetter.
Samarbeidet med Rosenborg
R
Ballklubb
B
om
m herrefotb
ball har i seg
g grunnlageet for å etablere
spisset ttoppidrett innnenfor herrrefotball. V
Ved utgangen
n av skoleårret 2014 – 22015 vil sko
olen og
RBK haa tilstrekkeliig kunnskap
p og kapasittet til å utviide samarbeeidet fram m
mot en spisset
satsing. Olympiatoppen ønskeer og er klarr til å starte arbeidet meed å kvalitettssikre tilbu
udet opp
mot kritteriene for spisset
s
toppidrett. Det eer hovedsak
kelig snakk om å se på organisatorriske
grep.
 Utvikle en tilbudsstruk
t
ktur som avsspeiler den demografiske utviklinggen og de
nnæringspolitiske satsin
ngene i regioonene
 Utrede videere arbeidsd
deling på Vg
Vg2 og Vg3 for
f skoler so
om dekker ssamme
iinntaksområåde, men med
m store geoografiske avstander
 Vurdere å redusere
r
antall skolesteeder som tillbyr allmenn
nfaglig påby
bygging
 P
Planlegge med
m en perm
manent laveere andel eleever på yrkeesfaglige
uutdanningspprogrammeer og foreta nødvendigee grep i forh
hold til dette
te
 SSammen meed partene i arbeidsliveet bidra til realiseringe
r
en av praksiisbrevordniingen og
vvekslingsmoodellen ved utvalgte skkoler
 Videreføre arbeidet meed Skolebruuksplan 4
 Videreføre satsingen
s
på
p spisset topppidrett
3.66 Fagskoole i Sør-T
Trøndelagg: Gjelden
nde organ
nisering b
bør evalueeres
Med bakkgrunn i Fyylkestingets vedtak om å samlokalisere Trond
dheim og Byyåsen fagsk
kole i
nye lokaaler på Byåsen videreg
gående skolee ble disse to
t skolene slått sammenn fra 1. janu
uar
2014. A
Antallet fylkkeskommunaale fagskoleer er etter deette tre: Gau
uldal, Chrisstian Thamss
(tidligerre ORME) og
o Trondheim fagskoleer. Disse sko
olene gir videreutdanniingstilbud innenfor
i
fagområådene teknisske, maritim
me, landbrukks og helse-- og sosial til
t i alt 329 sstudenter sttudieåret
2013/144. Studenttaallet er med dette økt m
med 15 det siiste året. Dee statlige ram
mmene til
fylkeskoommunen for
f fagskoledrift er i 20014 økt med
d ca. 4,37 mill. kr fra 20013, og det
forventees også en viss
v økning i 2015.
Fylkestiinget har veedtatt at det ordinært ikkke skal bruk
kes midler utover
u
det sstatlige tilsk
kuddet
til fagskkoledrift. I desember
d
20
013 ble det vedtatt en ny
n økonomiisk fordelinggsmodell so
om tar
sikte påå å legge til rette for en mer rettferddig finansieering av de tre
t fagskoleene. Selv om
m denne
nye forddelingsmodellen etter Fylkesrådma
F
annens vurd
dering har gitt
g en riktiggere fordelin
ng av de
rammenne fylkeskom
mmunen haar for fagskooledrift på de
d tre fagsko
olene, har dden gitt Chr.. Thams
fagskolee økonomisske utfordrin
nger. Dette skyldes i alll hovedsak økt studentttall de sistee to
årene soom ikke blirr kompenserrt i den nyee modellen.
Fagskollene har i daag hvert sittt styre som sstår ansvarllig for de tilbudene som
m blir gitt.
Fylkestiinget vedtarr de økonom
miske ramm
mene og overrordnede fø
øringene forr fagskoledrriften
etter innnspill fra Ovverordna råd
d for fagskoolen. Dette rådet
r
er sam
mmensatt avv partene i
arbeidsllivet, repressentanter fraa fagskolesty
tyrene og Op
pplæringsko
omiteen.
Side 34
Utfordringer
Fylkeskommunene overtok ansvaret for fagskolene fra 1.1.2010, og det var i denne
sammenhengen ment at tilskudd for fagskoledrift skulle gå over fra tildeling ut fra studenttall
til rammefinansiering. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt, men regjeringen Stoltenberg fastla i
Kommuneproposisjonen fra mai 2012 finansiering av fagskolen for de kommende år. Der
legges det til grunn at det ikke blir omlegging av finansieringen før tidligst i 2016, noe som
vil si at innrapporterte studenter i 2013 vil bestemme rammene for 2015.
Lokalisering av fagskolen i nybygg på Byåsen vgs. vil medføre økte husleiekostnader for
fagskolen, og det er lite sannsynlig at det statlige tilskuddet, i tillegg til drift av fagskolens
tilbud fullt ut vil kunne dekke kostnadene for nybygget. I en overgangsperiode har også Chr.
Thams fagskole noe økte kostnader til leie av lokaler som følge av rehabilitering av Meldal
videregående skole.
I NOU 2013:8 «Ny utdanning for nye utfordringer» blir det forslått å legge framtidig
brannfagutdanning til Trondheim. Bl.a. skal det foreslås det å legge en brannfagskole til
Trondheim fagskole. Dette skal avklares av Stortinget i løpet av 2014. Dersom forslaget
vedtas vil det offentlige fagskolemiljøet i Trondheim bli ca. dobbelt så stor som i dag.
Det er opprettet et eget utvalg som i løpet av 2014 skal gjennomgå fagskolesektoren og levere
rapport hvor det bl.a. gjøres en vurdering av dagens finansieringsordning og utrede alternative
modeller for statlig finansiering av fagskolesektoren.
Fylkesrådmannen mener at gjeldende organisering av fagskolen bør evalueres. I evalueringen
bør det legges vekt på formålet med fagskolene: å gi utdanningstilbud på de områdene hvor
arbeidslivet har behov for kompetanse. Etter Fylkesrådmannens syn bør det også vurderes
hvordan fylkeskommunen kan samordne sine fagskoletilbud og legge til grunn en større
helhetstenkning for de tilbud som gis og utvikles, gjerne i samarbeid med andre fylker.
I forbindelse med forvaltningsreformen ble ansvaret for forvaltning av helsefagskole overført
til fylkeskommunene. Flesteparten av fagskolene som tilbyr helseog sosialfaglige
utdanninger er private aktører, og flere av disse opererer innenfor flere fylker. Det har vært en
utfordring at de ulike fylkeskommunene har til dels svært ulike forvaltningsrutiner på dette
feltet. Det er derfor behov for å etablere mer ensartede rutiner for dette arbeidet og slik gi
skolene en større forutsigbarhet. Med bakgrunn i fagskolelovens bestemmelser om at
fylkeskommunene er ansvarlige for at det finnes fagskoleutdanninger som tar hensyn til
lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder, er det
også behov for tydeligere å avklare fylkeskommunens forvaltningsansvar for helseog
sosialfaglige fagskoleutdanninger spesielt og øvrige fagskoleutdanninger generelt.
Fylkeskommunen vil:
 Evaluere gjeldende organiseringsmodell av fagskolene med ett styre per fagskole
 Vurdere hvordan fylkeskommunene kan samordne sine fagskoletilbud og legge til grunn
en større helhetstenkning for de tilbud som gis og utvikles. Næringslivets og offentlig
sektors behov for fagkompetanse skal vektlegges i dette arbeidet.
 Samarbeid med andre fylkeskommuner for å etablere felles forvaltningsrutiner for helseog sosialfaglige fagskoleutdanninger
 Utarbeide en strategi for helseog sosialfaglige fagskoleutdanninger
 Avklare forvaltningsansvaret for fagskoleutdanninger generelt
Side 35
3.77 Voksen
nopplærin
ng: Det arrbeides med
m å nå ut
u til vokssne i alle
kommu
uner
Voksennopplæringeen i STFK hadde i 20133 et samlet budsjett
b
på 13,2 mill. kkr. Av dette
disponeerer det som
m skal bli Geerhard Schøøning Vokseenopplæring
gssenter om
m lag kr 7,9
millioneer etter at vooksenopplæ
æringen nå eer utskilt fraa skoledrifteen ved Thorra Storm vgs.
Husleiekostnader har
h tidligere ikke vært bbelastet vok
ksenopplæringen, og enn ser nå at avdeling
Ringve og GSS vokksenopplærringssenter m
må tilføres ressurser till å dekke huusleie i et frremtidig
senter.
n andelen no
orskspråkligge minker. I noen
Søkingeen til voksennopplæring er stabil i vvolum, men
yrkesfagglige utdannningsprograam er andeleen minoriteetsspråklige opptil 60 %
%. For å sik
kre god
progresjjon og gjennnomføring hos
h denne ggruppen harr voksenopp
plæringen iggangsatt to ekstra,
e
ikke lovvpålagte, tilttak. Erfaring viser at veed å tilby fllere timer no
orsk (såkaltt «fagnorsk»
») til
minoriteetsspråkligee som tar yrrkesfaglig oppplæring, vil
v flere kunn
ne komme ggjennom
opplæringsløpet meed fullført og
o bestått. I tillegg tilby
ys et forkurs i engelsk ffor de som ikke har
tilstrekkkelig kunnskkap til å følge kurs på V
Vg1-nivå. Det
D vurderess også om m
minoritetssp
pråklige
bør få m
mulighet til å bruke leng
ger tid, særllig på yrkessfaglige utdaanninger. T
Tiltakene kreever
ekstra fi
finansiering og må vurd
deres opp i m
mot lovpålaagte tilbud.
Endret ppraksis fra lånekassen
l
gjør
g at deltaakere på ekssamensforberedende kuurs i regi av
v
voksenoopplæringenn ikke lengeer får studieelån/stipend. I tillegg haar Utdanninngsdirektoraatet
presiserrt at gratisprrinsippet gjeelder for oppplæring av voksne båd
de med og uuten rett, og at
opplæring skal resuultere i standpunktkaraakterer. Dettte medfører at tilbudene
ne ikke lengeer kan
delfinannsieres av ekksterne sam
marbeidsparttnere og at opplæringa
o
heretter måå finansieress i sin
helhet aav Sør-Trønndelag fylkeskommune.. Denne end
drede praksiisen vil kunnne medføree
merutgiifter på om lag
l 1,3 milllioner kr.
I 2013 kkom det ny inntaksforskrift og nyee nasjonale retningslinjer for
realkom
mpetansevurrdering. Ny inntaksforsskrift tilsier at det ved søknad
s
til vooksenopplæ
æring må
gjøres vvedtak om sluttkompetaanse i Vg3 aallerede ved
d inntak til Vg1.
V Dette gjør det
vanskeligere å finnne fleksible løsninger unnderveis i opplæringslø
o
øpet, og meedfører økt kostnad
k
d f.eks. måå opprettes flere Vg3 lø
øp.
for vokssenopplærinnga ved at det
a
meed en modelll for enkelt å kunne nåå ut med netttopplæring til
Fylkesråådmannen arbeider
voksne brukere i allle kommun
ner. Modelleen skal ha en
e god lokall forankringg og kan løsee mange
av utforrdringene med
m å etablerre stående ttilbud om op
pplæring i distriktet.
d
D ette er forho
old som
er beskrrevet i «Orieentering om
m voksenoppplæringen i Sør-Trøndeelag fylkeskkommune 2013».
Voksennopplæringeen ønsker i 2015
2
å utvidde nettilbud
det med fageet norsk, slikk at det
studiefoorberedendee fagtilbudett på nett blirr komplett. Videre er det
d ønskeligg å kunne tillby ett
yrkesfagg– f.eks. helse og oppv
vekstfag derr det er forv
ventet stort behov
b
for arrbeidskraft i alle
kommunner. Det er økonomisk krevende å bygge opp
p et nettilbud
d parallelt m
med ordinærr drift.
Fylkeskkommunen vil
 Vurddere mulighheten for å gi
g minoritettsspråklige voksne mulighet til vedd behov å brruke
lengger tid på oppplæringen
 Jobbbe videre saammen med
d andre fylkeer med det formål
f
å kunne tilby et ffullt tilbud om
studdiekompetannse gjennom
m nettopplæ
æring
 Nå uut med tilbuud om nettop
pplæring till voksne bru
ukere i alle kommuner
Side 36
3.88 Ungdom
msopplærringen - eelever
3.8.11 Fortsatt særlig fokus på å øke ggjennomføriingen
Fra vedttak i sak 388/14 – Tilstaandsrapport for videreg
gående opplæring:
Fylkestiinget er oppptatt av situa
asjonen knyyttet til bådee fravær, skkoleavbruddd og gjennom
mføring
i videreggående oppplæring i Sø
ør-Trøndelagg. Det er po
ositivt at utvviklingen forr elevers fra
avær og
skoleavbbrudd går i riktig retniing, men Søør-Trøndelag
g ligger forrtsatt over laandsgjennom
msnittet.
Fylkestiinget menerr imidlertid at utviklinggen knyttet til
t elevers gjjennomførinng er alvorllig når
tilstandssrapporten viser en ned
dgang i anttall elever so
om gjennom
mfører skoleegang på no
ormert
tid. Dettte skjer til tross
t
for at mange
m
tiltakk er iverksa
att for å bed
dre gjennomf
mføringen.
Fylkestiinget forvennter at arbeiidet med å bbedre gjenn
nomføringen
n fortsatt haar høyt fokus og at
forslag til utfordrinngsdokumen
nt og strateggiplan vil beeskrive hvorrdan Fylkessrådmannen
n vil
legge oppp det viderre arbeidet.
v i det følg
gende gjøre rede for hv
vordan det arbeides
a
for å øke
gjennom
mføringen i videregåen
nde opplærinng, og hoveedutfordring
gene i forbinndelse med dette.
Det er bbåde nasjonaalt og i Sør--Trøndelag betydelig flere
fl elever som
s består vvideregåend
de
opplæring på studieeforbereden
nde enn på yyrkesfag. Denne forskjellen oppståår imidlertid
d ikke i
videregåående, menn forklares i all hovedsaak av at


det eer over fire ganger flere elever som
m begynnerr i studieforb
beredende m
med 50
grunnnskolepoenng eller merr sammenliggnet med yrrkesfag
det eer over fem
m ganger flerre elever meed mindre enn
e 40 grunn
nskolepoenng som begy
ynner på
yrkeesfag enn sttudieforbereedende4
Samtidiig viser statiistikk fra Gjjennomførinngsbarometteret at nedg
gangen i gjeennomførin
ng i løpet
av fem åår i Sør-Trøøndelag skjeer på yrkesffag, og ikke på studiefo
orberedendee. Parallelt med
m at
fylkesråådmannen viderefører
v
mange
m
av dee allerede ig
gangsatte saatsningene ffor å øke
gjennom
mføringen, har
h vi derfor i det nedeenstående viiet særlig op
ppmerksomh
mhet til de
yrkesfagglige utdannningsprograammene og den sentralle overgangeen fra skolee til bedrift.
Ny GIV
V var en treåårig nasjonaal satsing foor økt gjenno
omføring og
g ble som pprosjekt ble avsluttet
01.01.144. Det kan se
s ut til at målet
m
om at 75 % av eleevene skal fullføre
f
og bbestå videreegående
opplæring i løpet av 5 år ikke kan nås innnen 2015, og
g Kunnskap
psdepartemeentet (KD) ønsker
ø
derfor aat innsatsen for å øke gjjennomførinngen i viderregående op
pplæring måå forsterkes
ytterligeere og viderrefører derfo
or bevilgninngen til hveert fylke på 3 mill. kr prr år i period
den
2014-20016.
FK skal utvikkles på systtemnivå, ink
kluderes i ett helhetlig
«Bedre gjennomførring» i STF
utviklinngsarbeid ogg bli en del av
a fylkesråddmannens og
o skolenes ordinære dr
drift. Bedre
gjennom
mføring skal også relateeres til arbeeidet i et kvaalitetsnettveerk som skaal se på kvallitet i
opplæringa gjennom
m profesjon
nell ledelse,, profesjoneell undervisn
ning og proffesjonell fag
g- og
yrkesoppplæring.
4
Kilde: SSSB/Gjennomfø
øringsbarome
eteret 2012 Utfordriingsdokumeent til Strateegiplan 2015 - 2018
Side 37
For å bedre gjennomføringen i STFK legges følgende strategier:








Øke kvaliteten ved overganger
Styrke tilpasset opplæring
Styrke grunnleggende ferdigheter
Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift
Styrke arbeidet med statistikk og analyse og systematisere og styrke kvalitetsarbeidet i
skole og bedrift
Videreutvikle og styrke nettverksarbeidet og finne gode møteplasser for å sikre et
helhetlig skoleløp
Styrke læringsmiljøet og ha økt fokus på psykisk helse (helsefremmende og
inkluderende skole)
Økt innsats for minoritetsspråklige i hele skoleløpet
Kvaliteten ved overganger
Alle overganger er sårbare, og målsettingen er å gjøre overgangen fra grunnskole til
videregående skole, overgangen fra et trinn til det neste og fra skole til bedriftsopplæring så
god som mulig. Viktige tiltak er god karriereveiledning (Jfr. fylkeskommunens strategi for
karriereveiledning og etablering av et karrieresenter), god kunnskapsoverføring og god
beredskap i mottaket av nye elever. God samhandling med næringsliv, kommuner og
avgiverskoler er avgjørende for å lykkes. Det viktigste er likevel å gi elevene kunnskap og
ferdigheter som gjør dem rustet til å ta steget videre i utdanningsløpet.
Styrke tilpasset opplæring
Det ble skoleåret 2013-2014 innført ny inntaksforskrift. Bakgrunnen for forskriftsendringen
var å sikre elevenes rettigheter etter loven. Det er en klar målsetting å redusere omfanget av
spesialundervisning og få flere over på tilpassede ordinære løp. I kommunene i Sør-Trøndelag
er det svært ulik praksis i håndteringen av lovverket rundt spesialundervisning, og andelen
enkeltvedtak varierer fra ca. 6 % i noen kommuner til18-20 % i andre. Formålet med ny
inntaksforskrift er å få en mer lik praksis mellom skolene og mer likeverdighet for elevene.
Det har vært samlinger for alle grunnskoler og videregående skoler i fylket. Det utarbeides
nye rutiner og ny lokal inntaksforskrift som skal vedtas i løpet av våren 2014. Utfordringen
for skolene blir å tilrettelegge for at alle elever i så stor grad som mulig skal oppleve mestring
innenfor det ordinære opplæringsløpet, samtidig som de skal ha beredskap for legge til rette
for spesialundervisning når det er nødvendig.
De aller fleste elevene får tilpasset opplæring i ordinære grupper. På de store yrkesfagskolene
i Trondheim har det vært behov for å se på om det er hensiktsmessig å ha en beredskap for
avvikende løp. På Strinda videregående skole er det satt i gang et forsøk der opplæringa
foregår delvis i skole og delvis i bedrift. Tilbudet kalles Den tredje vei, og målet er at elevene
skal tegne opplæringskontrakt, og avslutte med kompetansebevis. Tilbudet evalueres etter to
års drift ved skoleslutt i 2014. Skoleåret 2013-2014 startet Tiller videregående skole et
tilsvarende tilbud. Begge skolene følger elevene tett, både når opplæringa foregår i bedrift og
når den foregår på skolen. Det må vurderes om slike tilbud skal legges til flere skoler i
Trondheim.
Sommeren 2013 arrangerte Sør-Trøndelag fylkeskommune sommerskole for første gang.
Tilbudet var et toukers intensivtilbud med påfølgende eksamen, og gikk til Vg1-elever på
yrkesfaglige utdanningsprogram som hadde stryk i matematikk eller naturfag.
Side 38
Sommerskolen videreføres i 2014, og dette året går tilbudet også til Yrkesfagelever på Vg2,
lærlinger og OT-ungdom. Skjetlein videregående skole er nå ferdig renovert, og med det kan
det i 2014 tilbys inntil 27 internatplasser til ungdommer utenfor Trondheim.
Den viktigste innsatsen gjøres imidlertid i løpet av skoleåret, og det må fortsatt legges sterke
føringer på skolenes ansvar for å følge opp elever som scorer lavt på kartleggingsprøver og
ikke får bestått karakter til 1. termin eller standpunkt. Mange skoler har prøvd ut intensivkurs
i løpet av skoleåret, og erfarer at dette fører til at flere fullfører et skoleår med bestått i alle
fag. Innsatsen for å få flere elever til å delta i faget kroppsøving styrkes. Det er utviklet mange
spennende opplegg ute på skolene for å møte behovene hos de som ikke har optimalt utbytte
av den ordinære opplæringa. Det vil bli fremmet egen sak i oktober 2014.
Styrke grunnleggende ferdigheter
To av satsingene fra NyGiv videreføres ut 2016. Det ene er satsingen på å yrkesrette og gjøre
fellesfagene på yrkesfag mer relevante. STFK viderefører frikjøp av ressurslærere i
matematikk, naturfag, norsk og engelsk. Skolene gir tilbakemeldinger på at de har hatt stor
nytte av å bruke disse ressursene.
Det vil fortsatt bli tilbud om nasjonal skolering i pedagogiske metoder som skal gjøre
undervisningen mer variert og motiverende. Det vil i tillegg være behov for å prioritere slike
etterutdanningstilbud som en del av fylkets kompetanseutviklingsplan.
Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift
Nedgangen i gjennomføring i løpet av fem år i videregående opplæring i Sør-Trøndelag skjer
innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og Fylkesrådmannen har derfor et særlig
fokus på opplæringen innenfor disse programmene og overgangen fra skole til bedrift.
De største utfordringene finner vi i Trondheim med høyere fravær, flere skoleavbrudd og flere
som foretar et omvalg. De store skolene med mange yrkesfagelever i Trondheim vil få en
særlig oppfølging i tida framover.
I 2014 er antallet søkere til læreplass pr. 1. mars økt med omtrent 100. Mange av skolene har
det siste året jobbet aktivt sammen med opplæringskontor for å få motivert elevene til å søke
læreplass. Dette arbeidet er et viktig bidrag i arbeidet med å øke gjennomføringen. Det
gjenstår å se om så mange flere kan skaffe seg en læreplass i et marked der det tilbys for få
læreplasser.
Det er store forskjeller mellom fag som har tilstrekkelig med læreplasser og fag som ikke har
det. Det er en utfordring å finne kobling mellom samfunnets behov og ungdommenes ønsker.
Formidlingsansvarlige på skolene har en sentral rolle i arbeidet med å få elever på yrkesfag til
å søke læreplass. Fylkesrådmannen har økt den sentrale koordineringen av
formidlingsarbeidet, dette for å øke resultatoppfølgingen og være tett på skolene.
«Prosjekt prognoser» (innhenting av data fra næringslivet om behovet for lærlinger tre år fram
i tid) bør utvikles videre som verktøy for å gjøre det enklere for elever, foreldre, rådgivere og
lærere ved å vise hvilke fag som leder til ledige læreplasser, og hvor disse finnes.
Samfunnskontrakten inngått mellom Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet har
blant annet en ambisjon om å øke antall lærekontrakter/ læreplasser med 20 % innen utgangen
Side 39
av 2015. Nasjonale tall viser at det av totalt 500.000 bedrifter i Norge kun er om lag 5 % som
er godkjente lærebedrifter. Sør- Trøndelag fylkeskommune vil fortsette arbeidet med å
rekruttere nye lærebedrifter, blant annet ved å utarbeide informasjonsmateriell som kan
brukes av rådgivere, formidlingsansvarlige og faglærere på skolene i deres kontakt med
næringslivet.
En annen viktig målsetning er å få bransjene til å forplikte seg til å tilby læreplasser også til
ungdommer med svake skolefaglige prestasjoner og/eller andre utfordringer.
Lærekandidatordningen vil kunne være aktuell for flere enn de som blir tilbudt
opplæringskontrakt i dag. I Sør- Trøndelag fylkeskommune er det en økning i antall søkere
med planlagt lærekandidatløp. Arbeidet med å få etablert opplæringsplasser for
lærekandidater er svært arbeidskrevende, og vil kreve økte ressurser framover.
Andelen lærlinger «uten rett» som tas inn er stigende og for høy. Den har i løpet av en
fireårsperiode økt med 4 %. I 2013 var andelen kontrakter tegnet med lærlinger uten
ungdomsrett på hele 34 %. Dette vil gå på bekostning av ungdommer som søker læreplass
etter Vg2. For å øke tilgangen på læreplasser for ungdom oppfordrer fylkeskommunen
opplæringskontorene/ lærebedriftene til å prioritere å ansette ungdommer med opplæringsrett.
Fylkeskommunen avslår i dialog med bedriftene lærlingetilskudd til søkere med et tidligere
fagbrev og som har et tilsettingsforhold i bedriften, og opplever at det er forståelse for denne
praksisendringen ute i bedriftene. Det er fortsatt behov for å følge opp dette arbeidet.
Fylkesrådmannen foreslår å styrke arbeidet med å skaffe flere læreplasser ytterligere, arbeide
aktivt for å få bedriftene til å prioritere søkere med ungdomsrett og bedre oppfølgingen av
lærlingene og lærebedriftene for å redusere frafallet.
Videre ser Fylkesrådmannen at det fortsatt er viktig med høyt trykk på tidligformidling,
samtidig som det muliggjør en raskere oppstart av Vg3 i skole og andre tiltak som kan gi
ungdommene meningsfylt opplæringsaktivitet fra september og fram til de blir formidlet.
Tall fra Skoleporten for skoleåret 11/12 (1.oktober-30.september) viser at 18.3 % av fag/svenneprøvene ble bedømt til beste resultat, mens det nasjonale tallet var på 24,6%.
Fylkesrådmannen har satt disse tallene og vurderingskriteriene på agendaen ved blant annet
prøvenemndsskoleringer, samlinger med prøvenemnder og i enkelte fagnettverk. Dette
arbeidet må videreføres.
Slik 2+2 modellen fungerer nå, er det mange ungdommer som bevisst velger å søke jobb eller
påbygningskurs etter Vg2 i stedet for læreplass. I Sør- Trøndelag har inntaksgrensen til
allmennfaglig påbygging blitt endret, og totalandelen påbyggselever ble mellom 2011 og
2012 redusert med 28 %. Tall fra Gjennomføringsbarometeret viser imidlertid ingen
nevneverdig endring i andelen som besto påbygg. Det må derfor vurderes å øke kapasiteten på
allmennfaglig påbygning noe for å øke gjennomføringen totalt sett. Fylkesrådmannen vil
parallelt med dette se om noe kan gjøres med hensyn til struktur, dvs. antall skoler som skal
tilby påbygg, og om organisering av opplæringen kan forbedres f.eks. ved å tilby intensive
kvalifikasjonskurs og ploging av fag.
I oppfølgingen av Stortingsmelding 20 vil Utdanningsdirektoratet prøve ut ulike modeller for
kvalifisering av elever som søker læreplass eller vg3 påbygg. Fylkeskommunen vil delta i
denne utprøvingen, og vil uavhengig av midler fra Utdanningsdirektoratet igangsette arbeidet.
Side 40
Styrke arbeidet med statistikk og analyse og systematisere og styrke kvalitetsarbeidet i skole
og bedrift
Fylkeskommunen har god kompetanse på statistikk og analyse av opplæringsfeltet. Gjennom
bruk av PULS har også skolenes oppmerksomhet på egne resultater og analysekompetanse
økt. Fylkesrådmannen ønsker å styrke arbeidet gjennom en helhetlig gjennomgang av det
systematiske kvalitetsarbeidet knyttet til videregående opplæring i Sør-Trøndelag. God
resultatoppfølging og dialog mellom nivåene er en målsetting. En del av kvalitetsarbeidet vil
være å utvide bruken av PULS til også å bli et helhetlig kvalitetssystem for
opplæringssektoren og skolene som helhet. Fylkesrådmannen høster nå erfaringer fra andre
fylkeskommuner i dette arbeidet, og det vil blant annet arrangeres samlinger der bruken av
PULS og utvikling av kvalitetskjennetegn og tiltak står sentralt. Fylkeskommunen har i
tillegg søkt om å få delta i det toårige nasjonale prosjektet Evidensinformert kvalitetsarbeid i
skolen (EIKA), under ledelse av Conexus/Læringslaben. Hovedformålet med prosjektet er å
utvikle og teste ut prosesser og teknologi som skal støtte kvalitetsarbeidet i henhold til
oppdatert forskning på området.
Fylkesrådmannen vil i strategiplanen foreslå å revidere indikatorene under KSF læringsmiljø
på styringskortet/BMS. Dette for å følge opp Utdanningsdirektoratets revisjon av
elevundersøkelsen høsten 2013 (se Tilstandsrapporten 2013 side 10). De nye indikatorene er
anbefalt av Utdanningsdirektoratet med utgangspunkt i oppdatert forskning om læringsmiljø
samt nasjonalt regelverk knyttet til dette.
Det er vedtatt å iverksette et eget kvalitetsnettverk i regi av KS, som skal jobbe videre med
profesjonell ledelse, profesjonell undervisning og profesjonell fag- og yrkesopplæring.
Fylkeskommunen vil delta aktivt i dette arbeidet.
Videreutvikle og styrke nettverksarbeidet og finne gode møteplasser for å sikre et helhetlig
skoleløp
Skoleåret 2013/2014 har fylkesrådmannen gjennomført egne dialogmøter med alle
kommunene i Sør-Trøndelag. Formålet ned møtene har vært å styrke dialogen og
samhandlingen mellom kommunene/grunnskolene og fylkeskommunen/de videregående
skolene knyttet til gjennomføring. Evalueringer med kommunene har vist at
tilbakemeldingene på disse møtene har vært gode, og fylkesrådmannen tar sikte på å
videreføre arbeidet med kommunedialogmøter også kommende høst.
Fylkeskommunen har også utviklet gode samarbeidsarenaer med NAV, opplæringskontor og
andre aktører på fagopplæringsfeltet. Fylkeskommunen samarbeider med NTNU om
lærerutdanning, men har også samarbeid med andre fagmiljø (psykologisk institutt m.fl.)
Det kontinuerlige arbeidet med å utvikle flere gode møteplasser og samarbeidsarenaer
fortsetter.
Fylkeskommunen deltar også i KS-programmet «Den gode barnehage- og skoleeier» der også
de fleste av fylkets kommuner deltar.
Styrke læringsmiljøet og ha økt fokus på psykisk helse (helsefremmende og inkluderende
skole)
Ny forskning viser at ensomhet og manglende tilhørighet i skolen har stor innvirkning på
elevenes beslutning om å slutte på skolen. (Frostad, P., Pijl, S. J. & Mjaavatn, P.E. Losing all
Side 41
interest in school: Social participation as a predictor of the intention to leave upper secondary
school early. Accepted for publication Scandinavian Journal of Educational Research)
Studien finner at:



Effekten av opplevelser på videregående skole er viktigere enn det elevene har med
seg inn – selv om karakterer fra ungdomsskolen slår sterkt ut.
Betydningen av støtte fra lærer er meget klar
Betydningen av ensomhet er meget klar
Rapporten “10 årsaker til frafall” der 379 unge beretter om avhopp fra gymnasiet (skrifter fra
temagruppen Unga i arbetslivet (støttet av Europeiska socialfonden) konkluderer med at de tre
viktigste grunnene til at elever slutter i skolen er:



Mobbning, socialt utanförskap
Brist på pedagogiskt stöd i skolan
Vuxna som inte bryr sig
Elevundersøkelsen viser at 90 % av elevene trives svært godt eller godt på skolen.
Oppmerksomheten må nå i større grad rettes mot de 10 % av elevene som ikke trives.
Fylkesrådmannen har kartlagt omfang av og kompetanse i skolehelsetjenesten.
Gjennomsnittlig helsesøsterressurs er 0,08 % pr elev i skolen. 10 skoler ligger rundt
gjennomsnittet, mens 6 skoler ligger under snittet. I Trondheim er det skolene Heimdal og
Tiller som har lavest dekning med helsesøster i 40 % stilling (0,05 % pr elev).
Fylkesrådmannen er i dialog med Trondheim kommune om dette. Lavest dekning finner vi i
Malvik og Orkdal (0,04 % pr elev). 6 skoler har en helsesøsterdekning på over 0,1 % pr elev.
Byåsen, Strinda og Thora Storm er alle dekket med helsesøster på heltid. Høyest dekning pr
elev finner vi på Røros (0,14 % pr elev). Flere kommuner har tilleggstjenester som
fysioterapeut og psykolog. Kartleggingen viser at helsesøstrene i vårt fylke har svært høy
kompetanse, og mange har etter-/videreutdanning i psykiatri. Mange har også lang erfaring.
Fylkesrådmannen vil i dialog med kommunene diskutere hva som er en god norm for
dimensjonering av skolehelsetjenesten.
Et målrettet arbeid med helsefremmende læringsmiljø i videregående opplæring kan bidra til å
forebygge sosiale ulikheter både mht. helse og frafall fra videregående opplæring, problemer
med mestring og lettere psykiske vansker. Dette er en sammensatt utfordring som krever
målrettet samarbeid på tvers av fag og sektorer. Fylkesrådmannen vil i samarbeid med
skolene vurdere hvordan samarbeidet med skolehelsetjenesten fungerer og om det er
nødvendig å sette inn tiltak.
Utfordringen er å fange opp elever som opplever ensomhet og utstøting, og som heller ikke
opplever støtte fra lærere og andre voksne i skolen. Fylkesrådmannen har utfordret skolene på
hvordan en bedre kan sikre gode overganger fra grunnskole til videregående skole, og ha et
godt skolestartprogram som sikrer at alle elever føler seg velkommen. Erfaringene fra
prosjektene i NyGiv er verdifulle i så måte.
Sør-Trøndelag har vært pilot i utvikling av en ny tilsynsmodell der elevenes utbytte av
opplæringen har vært tilsynstema. Selv om ordinært tilsyn kommer først høsten 2014, er alle
Side 42
de videregående skolene pålagt å starte opp dette arbeidet våren 2014. Utfordringen er å få
alle systemer godt implementert og etterlevd.
Økt innsats for minoritetsspråklige i hele skoleløpet
I 2011 var det på landsbasis ca. 13 500 elever med innvandrerbakgrunn i videregående
opplæring. Dette tilsvarer ca. 12 % av den samlede elevmassen, og vil jamfør tall fra GSI øke
ytterligere framover.
Innvandrerbefolkningen i Sør-Trøndelag representerer et stort mangfold av språkbakgrunn,
utdanningsbakgrunn og kulturbakgrunn, og vil derfor ha svært varierende behov for
språkopplæring og sosialisering for å kunne mestre de utfordringene som ligger i å
gjennomføre videregående opplæring. De løsningene som skal vurderes må derfor bygge på
tiltak som kan iverksettes når utfordringene oppstår, og de må også være svært fleksible og
rettet inn mot å legge best mulig til rette for den enkelte minoritetselev.
Dersom skole og lærere skal kunne møte minoritetsspråklige elever på en god måte, så er det
nødvendig å utvikle deres kompetanse på hva det betyr for den enkelte innvandrerungdom å
komme til en ny skole i et fremmed land. Det skal være en overordnet målsetting at det
iverksettes tiltak som bidrar til positiv integrering, og at skolene utnytter flerspråklighet og
kulturmangfold i elevmassen som en ressurs til beste for alle elevene ved skolen.
Det er i dag etablert to faste innføringsklasser med en kapasitet på ca. 30 elevplasser i
Trondheim. Det må vurderes om denne kapasiteten er tilstrekkelig, og om dette er en type
tilbud som i stedet bør være alle skolenes ansvar. Det må også vurderes om skolene i tillegg
skal ta inn elever som ønsker et innføringstilbud til ordinære kurs, og la dem få supplerende
tiltak som har et klart preg av å være innførings- eller innfasingstilbud. Dagens lovverk åpner
for flere ulike modeller, og det er også et spørsmål om STFK skal ta et større ansvar for å
skape bedre overgang mellom mottaksskoler/ungdomsskoler og videregående opplæring.
Thor Heyerdahl vgs. i Larvik har utviklet et tilbud hvor kommunale myndigheter samarbeider
med skolen om en såkalt «kombiklasse» for denne elevgruppen, og det er fullt mulig å legge
til rette for tilsvarende tilbud også i Trondheimsskolene.
Da innføringstilbudene er frivillige, vil ikke alle som faktisk har behov for innføringstilbud
søke til disse. Det er derfor viktig at det legges opp til en ordning også i Trondheim hvor
elever med åpenbare behov for særskilt språkopplæring tas inn til ordinære tilbud hvor det
kan være en kombinasjon av ordinære Vg1-fag og «innføringsfag». Det er videre behov for at
skolene kan organisere fleksible opplæringssituasjoner der minoritetselever blant annet kan
hospitere på skolens utdanningsprogram i perioder.
Fylkesrådmannen vil vurdere om det søkbare tilbudet om utdanningsprogram for
studiespesialisering, tilpasset for minoritetsspråklige elever, skal videreføres, eller om disse
elevenes behov kan dekkes minst like godt gjennom styrkingstiltak knyttet til enkeltvedtak
om særskilt språkopplæring.
Det vil ikke bli etablert egne innføringsklasser ved skoler utenfor Trondheim. Distriktsskolene skal i stedet utvikle fleksible innfasingsordninger, hvor elevene blir tatt inn til
ordinære utdanningsprogram.
Det er under utarbeidelse en kompetansehevingsplan for PPT vgo for å heve kompetansen når
det gjelder de utfordringene som nyankomne minoritetsspråklige elever representerer.
Side 43
Det tas initiativ til å etablere et kursprograam for skollebasert kom
mpetanseutvvikling på
fagfeltene migrasjoon og språk.. Dette bør rrettes særlig
g mot faglæ
ærere og konntaktlærere som har
nyankom
mne minoriitetsspråklig
ge elever. Enn slik komp
petanseplan må kombinneres med et
e
bevisstggjøringsproggram for skoleledere (rrektorer og fagledere),
f
slik at de kaan få et helh
hetlig
perspekktiv på de uttfordringenee som følgerr i kjølvann
net av økend
de innvandrring. Et sliktt
oppleggg bør utarbeeides i samrååd med releevante fagm
miljøer.
v utarbeidee retningslinnjer og prossedyrer som
m beskriver hhvordan ST
TFK
ønsker å utvikle oppplæringstilb
budet til all minoritetssspråklig ung
gdom/voksnne, uavheng
gig av
botid, m
med særlig fokus
f
på nyaankomne m
minoritetseleevers muligh
het til å fullfføre videreg
gående
opplæring.
Et godt samarbeid med foreldrre er grunnlleggende. Dette
D
krever i mange tilffeller tilgan
ng til
gode tollketjenesterr, noe fylkessrådmannenn i enda størrre grad vil legge til rettte for.
 Økee gjennomføøringen i vid
deregående opplæring
 Styrrke arbeidett med å skaff
ffe flere lærreplasser
 Utviikle gode tilltak for å reedusere anddelen voksnee uten rett som mottar ttilskudd fra
fylkeeskommuneen
 Styrrke oppfølgiingen av lærrlingene ogg lærebedrift
ftene for å reedusere fraffall
 Forttsette styrkiingen av arb
beidet med sstatistikk og
g analyse med
m sikte på god kunnskkap om
alle forhold runndt videregå
ående opplæ
æring i STF
FK og utvikle tiltak som
m ytterligeree skal
hevee kvaliteten i hele opplæ
æringsløpett
 Utviikle dialogeen med komm
muner og aandre samarrbeidspartneere
 Styrrke skole-hjeem-samarbeeidet
 I sam
marbeid meed kommuneer arbeide ffor å utviklee en norm fo
or dimensjonnering av
helssesøsterresssursen ved de
d videregåeende skolen
ne
 Vurddere om dett er behov for
fo å sette innn tiltak for et bedre sa
amarbeid heelsesøster – skole.
 Økee innsatsen for
f minoriteetsspråkligee i hele skoleeløpet
3.8.22 Videreføøring av det nettbasertee undervisniingstilbudett fra skoleårret 2015-16
Med bakkgrunn i Fyylkestingsak
k 32/2012 blle det vedtaatt å gjennom
mføre et treeårig
utviklinngsprosjekt med
m Nettsk
kole i videreegående opp
plæring. Hov
vedmålsettiingen med
prosjekttet er å kom
mme fram till en god mååte å organissere et nettb
basert tilbudd med fleksiible
løsningeer som kan dekke dageens og framttidas behov på, både i ordinær
o
vidderegående
opplæring og i vokksenopplærin
ngen. Prosj ektet går in
nn i sitt siste prosjektår skoleåret 2014-15.
For inneeværende skkoleår viserr evalueringg i prosjekteet at både eleever og læreere i stor grrad er
godt forrnøyd med det
d nettbaseerte tilbudett, men med noe variasjo
on avhengigg av hvilkett fag det
er. Elevvenes egen arbeidsinnsa
a
ats har en beetydelig inn
nvirkning påå om elevenn oppfatter tilbudet
t
som goddt eller ikkee.
Det netttbaserte tilbbudet i språk
kfagene har vist seg å være
v
et spessielt vellykkket tiltak meed tanke
på at deette var fag som
s
var i feerd med å foorsvinne hellt som tilbud i fylket. U
Undersøkelsser utført
av frem
mmedspråkseenteret viserr at det på laandsbasis har
h vært en fordobling
f
aav antall eleever som
tar tysk,, fransk og spansk
s
på nivå
n III i løppet av de sisste to årene og at framggangen kan ses i
sammennheng med utbygging
u
av
a nettbaserrte tilbud i fylkene.
f
I sp
pråkfagene hhar andre fy
ylker
Side 44
lagt inn en ukes studietur til målspråklandet for bedre å kunne dekke kompetansemålene
knyttet til språk- og kulturforståelse. Fylkesrådmannen vil anbefale å tilby språktur for disse
elevene fra høsten 2015. Dette vil medføre en merkostnad på mellom 100 000 og 200 000 kr
pr fag avhengig av antall elever (10-30 elever).
For skoleåret 2014-15 vil det tilbys fire programfag for de videregående skolene og fem
fellesfag i voksenopplæringen. Det nettbaserte tilbudet må ses i sammenheng med det øvrige
tilbudet og må dermed være gjenstand for en kontinuerlig vurdering.
Fylkesrådmannen ønsker å vurdere de juridiske, pedagogiske og praktiske sidene av å tilby
påbygging etter fullført læretid som et nettilbud. Dette tilbudet omfatter ungdommer som er
fra 20 år og oppover og som velger å gjennomføre en ekstra utdanning etter å ha fullført en
yrkesfagopplæring med vitnemål. Tilbudet gis i dag i mange små grupper spredt rundt
omkring i hele fylket. Det kan bedre kvaliteten på tilbudet at det samordnes og
profesjonaliseres ytterligere opp mot deltakernes forutsetninger.
Det inngås i dag flere lærekontrakter hvor ungdommene har ett eller flere fag med stryk i
fellesfagene. Det er krevende å ta opp disse fagene på egen hånd som privatist i tillegg til at
ungdommene skal fullføre læretiden. Det å tilby fellesfagene innen de yrkesfaglige
utdanningsprogrammene som et nettbasert tilbud kan bidra til å bedre gjennomføringen for
lærlinger/lærekandidater. Også elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer generelt kan
benytte seg av dette tilbudet. Omdanning av dagens påbygging etter læretid til nettilbud
forutsettes å kunne finansiere tiltakene.
Det vurderes også å tilby ulike yrkesfaglige Vg2 tilbud som nettilbud. Dette vil i første
omgang utprøves med Vg2 helsefagarbeider som en forsøksordning
Fylkesrådmannen vil med bakgrunn i erfaringene fra prosjektet anbefale en videreføring av
det nettbaserte undervisningstilbudet. Den administrative driften bør være felles for
voksenopplæring og tilbudet for elevene på alle de videregående skolene og bør legges til
voksenopplæringssenteret. Det tilføres en ressurs for administrativ oppfølging fra fellesskolen
som dekker en del av stillingen ved voksenopplæringssenteret, avhengig av hvor stort
omfanget blir. For høsten 2015 vil dette tilsvare minimum en 20 % stilling. Øvrige kostnader
ved tilbudet omfatter lønn til lærerne og kostnader til digital utvikling og kompetansetiltak.
Finansiering av tilbudet for elever som er tatt opp ved de ulike videregående skolene kan
gjøres ved
1) fri bruk av nettskolens tilbud for alle elever ved alle skolene der midler fra
fellesskolen overføres til nettskolen (dagens ordning), eller
2) at skolene kjøper plasser for elever i fag ved behov
For å sikre at alle elever får like muligheter til å benytte seg av tilbudet uavhengig av hvilken
skole de er tilknyttet, anbefales det å videreføre alternativ 1) som har vært utprøvd i
prosjektperioden.
Fylkeskommunen vil:
 Videreutvikle nettskoletilbudet.
 Videreføre fri bruk av nettskolens tilbud for alle elever ved alle skolene der midler fra
fellesskolen overføres til nettskolen
Side 45
3.8.33 Utvikling av digitale læremidleer for sørsam
misk
Fylkeskkommunenee spiller en viktig rollee som pådrriver i arbeeidet med ssamisk språåk i eget
fylke, oog da spesielt sørsam
misk. Gjennnom samaarbeidsavtalle med Saametinget har
h SørTrøndellag fylkeskoommune pååtatt seg arbbeidet med å styrke sam
misk språk, kultur, sam
mfunnsliv
og samiiske næringger i fylket. Ett av hovvedområden
ne i samarb
beidsavtalenn er opplærring, der
sametinnget og fylkkeskommunene i fellessskap skal arbeide
a
for å utvikle læ
æremidler. Pr.
P i dag
finnes ddet ikke noen læremid
dler for fageet sørsamisk etter Kun
nnskapsløfteet for viderregående
skoles nnivå.
Digitalee læremidler – hovedprrosjekt
For å im
møtekommee det reelle behovet
b
for læremidlerr har Sør-Trø
øndelag fylk
lkeskommun
ne
skoleåreet 2013/14 deltatt
d
i et forprosjekt
fo
ssammen meed Nord-Trø
øndelag. Proosjektet er
finansieert av Samettinget, Fylk
kesmannen i Nordland, og begge fy
ylkeskomm
munene.
Resultattmålene er å (utdrag):
‐ U
Utrede og avklare
a
hvorrdan et sørssamisk digittalt læremid
ddel kan byggges i forho
old til
iinnhold, strruktur og tek
kniske løsniinger gjennom å utvikle en pilot.
‐ U
Utrede orgaanisering og
g finansierinng av et hov
vedprosjekt,, samt hvorddan det ferd
dige
llæremidlet skal driftes.
Det er nnå utarbeideet en søknad
d for et hoveedprosjekt der
d de ulike partenes økkonomiske bidrag
er skisseert. Prosjekktet tar sikte på å utviklee digitale læ
æremidler so
om dekker aalle
kompetaansemål forr sørsamisk som førstesspråk på Vg
g1 studieforrberedende eeller Vg2
yrkesfagglig utdanniingsprogram
m. Det leggees fram en politisk
p
sak som redegjjør for søkn
naden.
Aktuellee parter er partene
p
i den
n sørsamiskke samarbeiidsavtalen mellom
m
Sam
metinget, No
ordTrøndellag, Sør-Trøøndelag og Hedmark
H
fyylkeskommu
uner, og Fy
ylkesmannenn i Nordland
d. I
tillegg bbidrar NDLA
A med egen
ninnsats. Deet søkes inn
n mot Samettinget innennfor kategorrien
regionalle utviklinggsmidler, og
g det vil værre naturlig med
m samarb
beid også innn mot regio
onal
utviklinng i Sør-Trøøndelag fylk
keskommunee.
 Støttte hovedproosjekt for sø
ørsamiske ddigitale læreemidler und
der forutsetnning av at dee øvrige
parttene bevilgeer sin andel
3.99 Kompeetanseutvikling
Fylkesråådmannen har
h startet en prosess ruundt etterutd
danningstilttakene i kom
mpetanseplaanen for
æring. Det settes
s
ned enn arbeidsgru
uppe av sko
oleledere ogg lærere fra høsten
2014. A
Arbeidsgrupppens mandaat blir å se ppå «Strategiien for etter-- og videreuutdanning fo
or
æring» for neste
n
strateggiperiode i «Kompetan
«
nse for kvaliitet». Det viil være
spesielt fokus på ettterutdannin
ngstiltakenee generelt.
Etterutddanningstiltaakene for neeste strategiiperiode børr i større grad være i trråd med det skolene
etterspøør og knyttett til de utforrdringene oppplæringen
n har, og den
n må i størree grad knytttes til
nasjonaale og internnasjonale forrskningsressultater. Tilttak rettes mo
ot kollektivv læring,
miljø, skoleeutvikling og bedre gjennnomføring
g. Det må og
gså vurderees om
læringsm
fagnettvverkene skal videreførees etter dageens modell. Faglig påfy
yll for pedaggogisk personale
vil bli ivvaretatt.
Side 46
Fylkeskommunen vil:
 Arbeide med ny Strategi for etter- og videreutdanning
 Vurdere fagnettverkenes rolle i den nye kompetansutviklingsstrategien
Side 47
4 Næ
æringsuttvikling og
o samfu
unnsmes
ssig tilrettteleggin
ng
4.11 Samfun
nnsmessig
g tilretteleegging
Overorddnet planstrrategi med målsetting
m
oom å bidra tiil bolyst og næringsutvvikling i et
bærekraaftig Sør-Trrøndelag er førende for det regionaale utvikling
gsarbeidet innnenfor om
mrådene
planleggging, areal, miljø, næring og innovvasjon samtt kultur- og bibliotekarbbeidet og
kulturuttvikling.
Folk levver sine liv lokalt,
l
dvs. i kommuneene. I arbeid
det med å biidra til økt bbolyst, må
fylkeskoommunen definere
d
sin rolle til å gj
gjelde områd
der hvor maan understøttter det lokaale
arbeidett i regi av kommuner, næringsliv,
n
organisasjo
oner og friviillig sektor oog til oppgaaver
som natturlig tilliggger det regio
onale nivåett.
Faktorer som påvirrker bolyst:
Kommuunene «eier»» sine lokalsamfunn ogg har dermed ansvaret for
f utviklingg av sine
lokalsam
mfunn. Fylkkeskommun
nens rolle bllir å understtøtte deres arbeid,
a
bådee gjennom
planprosesser, gjennnom tilskud
dd og utvikl
klingsprosjek
kter og ved å tilby et kuunnskapsgrrunnlag
som sikkrer riktige grep
g
i forhold til de lokkale og regio
onale utford
dringene. Fyylkeskommunen
bør og kkan ta en rolle for å sik
kre sterkere samordning
g av de statllige regionaale myndigh
hetene
for å begrense en fragmentert
fr
nene. Regioonalt planforum er
sektortilnærrming overffor kommun
en slik aarena som fortsatt
f
kan utvikles.
u
d sterkeste virkemidlen
ne regionen
ne kan brukee for å lykkes med
Partnersskapsjobbinng er et av de
samordnning av opppgaver og reegionale utvviklingsoppg
gaver. Det viktige
v
er daa å legge veekt på
mobiliseering for saamarbeid og
g handling, kkobling melllom ulike aktører
a
og å bruke regio
onal
planleggging (eksem
mpel: region
nal planstrattegi og fylkeesplaner) till å koordineere samhand
dling, og
Side 48
dernest organisere programmeer og prosjekkter for gjen
nnomføring
g – partnerskkapsprogram
m med
ansvarliiggjorte parrtnere. Med redusert økkonomisk haandlingsrom
m som følgee av reduksjon i de
statlige bevilgningeene til regio
onale utvikliingsmidler, må øvrige virkemidlenne forsterkees.
Fylkeskkommunen må
m styrke fo
okuset ytterrligere på dee internasjonale prograam (Interreg
g,
5
Horizonn 2020 ).
Erfaringgene fra de geografiskee programm
mene Blilyst og Kysten er Klar tilsiier at en reg
gional
tilnærm
ming som reppresentert gjjennom kysstprogramm
met, gir størrre bærekraftt.
4.1.11 Regional planleggin
ng = et samaarbeidsprosj
sjekt
Regionaal planleggiing er et bettydelig samaarbeidsprosj
sjekt. Både regional
r
plaanstrategi og
g de
regionalle planene utarbeides
u
i samarbeid med region
nal stat, kom
mmuner og uulike
organisaasjoner. Gjeennom dettee samarbeiddet defineress hvilke utfo
ordringer ogg oppgaver som
best kann løses på ett regionalt nivå.
n
Planfunnksjonen er et viktig verrktøy/virkem
middel for fylkeskomm
f
munen, og pplanprosesseer er en
sentral aarena for fyylkeskommu
unen i det reegionale utv
viklingsarbeeidet. Årlig avgir STFK
K ca.
250-3000 uttalelser til
t kommun
nale plansakker, og vi er som planm
myndighet innvolvert i ett stort
antall lookale prosessser og prossjekter. Dettte gir nyttig
g kunnskap og
o møteplassser, samt mulighet
m
for å sam
mkjøre det regionale
r
arrbeidet medd pågående lokale utvik
klingsprosessser.
4.1.22 Kommunnene = viktiige i arbeide
det med regional utvikliing
Fylkeskkommunen har
h hovedan
nsvaret i dett regionale utviklingsar
u
rbeidet, menn både
måloppnnåelsen og mye
m av den
n konkrete innnsatsen måå nødvendig
gvis skje lokkalt – i
kommunnene. Sånn sett er det riktig
r
å si att fylkeskom
mmunen er avhengig
a
av kommunen
nes
kompetaanse og kappasitet som samfunnsuttviklere, ikk
ke minst derres evne til å mobilisere andre
lokale aaktører og saammen med
d dem drivee frem gode utviklingsp
prosesser.
Fylkeskkommunen møter
m
komm
munene i m
mange samm
menhenger og i flere rolller. (i Regu
ut:
plansakker/planprosesser – høriingsinstans,, sektormyn
ndighet, rådg
giver/veiledder).
Fylkeskkommunen må
m sikre inttern samorddninga mello
om forskjellige avdelinnger og i de ulike
rollene nnoe som kaan gi utfordrringer både for oss og kommunene
k
e. For å bli ggod i veiled
derrollen
og som sektor - sam
mordner oveerfor komm
munene bør vi
v bli bedre på intern saamhandling
g. Dette
er også et av evalueeringspunkttene i oppføølginga etterr LUK-prog
grammet
(Lokalsamfunnsutvvikling i Ko
ommunene),, som ble av
vsluttet i 2014. Sammee utfordring reises i
NIVI-raapporten6 om
m Fylkeskommunen soom regionall utviklingsaaktør. Viderre er det en
utfordring å balansere innsats og ressursbbruk mellom
m vårt eget planarbeid
p
– regionale planer
p
a
med
d løpende rååd- og veileedning til ko
ommunene.
og strateegier – og arbeidet
Det regiionale utvikklingsarbeid
det er avhenngig av lokaal utviklingsskompetansee, og
fylkeskoommunen har
h gjennom
m LUK-proggrammet job
bbet med få frem arenaaer og
arbeidsfformer som kan undersstøtte komm
munenes egeet arbeid meed lokalsam
mfunnsutviklling.
Kompettansehevingg har vært prioritert, veed gjennomfføring av et utviklingspprogram i «P
Prosjekt
og proseessledelse i lokal samfu
funnsutviklinng» har værrt et prioriteert tema. Deette har en
arbeidsfform som giir deltakern
ne/kommuneene både formalkompeetanse og et større faglig
5
6
Horizon
n 2020 er EUs nye forskninggsprogram
NIVI Raapport 2013:5
5 Fylkeskomm
munen som reggional utviklin
ngsaktør. Kommunenes og sstatens vurde
eringer Utfordriingsdokumeent til Strateegiplan 2015 - 2018
Side 49
nettverkk for diskusjjon av egnee utfordringeer. Kursenee har som sittt primære m
mål å bidra til en
god plannlegging ogg gjennomfø
øring av de enkelte pro
osjekt og pro
osesser som
m deltakernee
arbeiderr med. Samlingene er derfor
d
tid innvestert direekte i eget arrbeid. Samllingene gir også
o
deltakerrne økt kunnnskap om hverandres
h
ssituasjon, deeres arbeid og
o erfaringeer. Med plan
nlagt
kurs høsst 2014 vil over
o
halvpaarten av kom
mmunene i Sør-Trønde
S
lag ha deltaatt på kursett med ett
eller fleere aktuelle utviklingsp
u
rosjekter.
4.1.33 Status ogg utfordring
ger:
De viktiigste utforddringene og planprioriteeringene forr gjeldene fy
ylkestingspeeriode frem
mgår av
vedtatt R
Regional pllanstrategi. Hovedfokuus må være på
p å sørge for
f gjennom
mføring av
planstraategien, og at
a vedtatte planer
p
og strrategier imp
plementeress og følges oopp i det løp
pende
arbeidett.
Det er een utfordringg å få på plaass alle opppgavene som
m er vedtatt gjennomførrt i planperiioden.
Det visees til sak forr fylkestinget i februar,, FT-sak 9/1
14, om midttveis-rapporrtering for regional
r
planstraategi. I etterrtid har det imidlertid
i
kkommet besttillinger på flere regionnale
planer/pprosesser.
Av størrre saker som
m nærmer seeg sluttbehaandling, elleer som skal igangsettess, nevnes:
‐ R
Regional strategi for arrealbruk vill bli sluttbeh
handlet i Fy
ylkestinget i juni 2014
‐ R
Regional pllan klima og
g energi skaal rulleres. Planprogram
P
m skal utarbbeides i 2014.
‐ R
Rullering avv regional plan
p vindkraaft, ble besttilt i Fylkesttinget i aprill 2014. Vurrderes
iinkludert ogg samkjørt med
m regionaal plan klim
ma og energii.
‐ R
Rullering avv IKAP ferd
digstilles i lløpet av 201
14. Regjeringens besluutning om konsept
k
ffor logistikkk-knutepunk
kt (delt løsnning sør for Trondheim
m, samt havnnedelen lokaalisert i
O
Orkdal) påvvirker dette
‐ R
Regional pllan vannforv
valtning forr vannregion
n Trøndelag
g - utkast skkal legges ut på
hhøring før 1.
1 juli 2014,, skal vedtass i løpet av 2015
‐ R
Regional strategi for fo
orvaltning aav mineralreessurser ble bestilt i Fyylkestinget i februar
22014
‐ R
Regional pllan folkehellse – sluttbeehandles i Fylkestinget sommer 20014
‐ R
Regional pllan for arbeiidskraft og kompetansee – planopp
pstart høst 20014
4.1.44 Hvordann skal vi bru
uke planrolleen-regionall planstrateg
gi 2016-201 9
I tilleggg til alle påggående planp
prosesser, eer det vedtattt å starte arrbeidet med Regional
planstraategi for nesste fylkestin
ngsperiode 22016-2019. For å følge opp tidligeere praksis skal
s
sittendee fylkesting behandle hø
øringsutkasst til Region
nal planstrattegi innen ut
utløpet av sin
n
periode,, dvs. junitinnget 2015, mens
m
vedtaak fattes av det
d nye fylk
kestinget ettter valget (jff. FTsak 9/144). Samarbeeidet med Nord-Trønde
N
elag fylkesk
kommune i dette
d
arbeiddet videreførres.
de planstrateegi ble det laget en fullstendig plannoversikt, og
o en
Ved utaarbeidelsen av gjeldend
oppdateert versjon ble
b lagt frem
m i forbinde lse med sak
k om midtveeisrapporterringen. Den
nne viser
til at dett er vedtatt en rekke reg
gionale planner i tillegg
g til at man er
e i gang meed utarbeideelsen av
flere. Gjjennom hanndlingsprogram til bådee gjeldende og fremtidiig regionaltt planverk faastsettes
en rekkee tiltak. Dett er en utforrdring å sikrre ressursinn
nsats over flere
f
år, spessielt der dett er flere
fylkeskoommuner innvolvert. Deet er ønskeliig å benyttee neste planstrategi-proosess til å uttvikle et
strammeere og tydelligere planssystem, hvorr det leggess større vektt på ressurseer til oppføllging.
Side 50
Bedre kkunnskapsgrrunnlag og nye
n planer oog strategieer er ikke i seg selv tilsttrekkelig, deet
avgjørennde er hvorrdan vi bruk
ker disse i deet løpende arbeidet
a
derr medvirkninng i kommu
unale
plan og utviklingspprosesser utg
gjør en storr del av vårtt regionale utviklingsar
u
rbeid.
Regjerinngen utarbeeider et nytt forventninggsdokumen
nt for neste fylkestingsp
f
periode; «Nasjonale
forventnninger til koommunal og
g fylkeskom
mmunal plan
nlegging». Dette
D
vil im
midlertid ikk
ke bli
ferdig fø
før ny regionnal planstrattegi skal veedtas. Det err grunn til å anta at det vil innebærre en del
endringer i forholdd til det gjeld
dende for deenne period
den. At regio
onal planstrrategi skal vedtas
v
før nasjonale forventninger forreligger er een utfordrin
ng i forhold til samkjøriing med nassjonale
prioriterringer. I tillegg vil dagens ordningg med statlig
g godkjenniing av regioonale planstrategier
trolig blli avskaffet..
Med dettte som bakkgrunn bør det
d legges oopp til sterk medvirknin
ng i fra fylkkesmannen og
o
øvrige rregionale staatlige mynd
digheter vedd utarbeidelsen av ny reegional plannstrategi. Ulik
U
situasjon og arealuttfordringer i fylket, vekkstkommun
ner kontra sttagnasjons/
fraflyttingskommunner, gjør at det tidvis err en utfordrring å tilpasse og avveiie nasjonal politikk
p
p
er og
til et Søør-Trøndelagg med store variasjonerr. Gjennom regionale planprosesse
politikkkutforming, samt de maange enkeltssaker som fylkeskomm
fy
munen er invvolvert i, bø
ør
regionall stat kunnee utfordres til en mer diifferensiert inngang bl.a. i arealspøørsmål.
4.1.55 Utfordrinnger:
 B
Betydelig befolkningsv
b
vekst, spesieelt i Trondh
heimsregion
nen og delerr av kysten. Stiller
sstore krav tiil samordneet areal- og ttransportplaanlegging, spesielt
s
i Trrondheimsreegionen.
V
Vil utfordriingene hånd
dteres med iinterkommu
unal arealplaan (IKAP)??
 Store samfeerdselsprosjekter som kkrever aktiv
v medvirknin
ng fra STFK
K, og ikke minst
m
kkrever god intern koord
dinering: E66 sør, firefeelts E6 øst, dobbeltspor
d
r jernbane, nytt
n
llogistikk-knnutepunkt sø
ør for Tronddheim, sam
mt havn i Ork
kdal, diversse fylkesveg
ger.
 B
Boligutforddringer: Kosstnadsnivå i byområderr og mangell på etablereerboliger/
uutleieboligeer i distrikteene. Ulike pproblemstilliinger knytteet til bolig bbør følges op
pp
ggjennom videreføring av
a boligproosjektet som
m ble jobbet med i regi aav Blilyst/K
Kysten
eer klar. Størrste utfordriingen er tilggang på hen
nsiktsmessig
ge boliger foor arbeidskrraft i
ddistriktskom
mmunene. Videre
V
innsaats bør konssentreres om
m dette.
 K
Kampflybasen: Det er fortsatt behhov for bistaand ved plan
nleggingen og
ssamfunnsuttviklingen i berørte kom
mmuner.
 F
Fortsatt høyy aktivitet i kommunepplanlegging og detaljplaaner, samtiddig som flerre
kkommuner sliter med kapasitetsut
k
tfordringer på
p plansiden
n. Viktig at fylkeskomm
munen
hhar tilstrekkkelig plankaapasitet til å kunne værre en bidragsyter overfoor kommun
nene
ggjennom våår veiledningsrolle. Resssursinnsatssen må balan
nseres opp m
mot arbeideet med
uutarbeidelsee og oppfølg
ging av egnne regionalee planer.
 M
Medvirke tiil samarbeid
d om arealbbruk på tverss av kommu
uner og fylkke, samt utv
vikling
aav interkom
mmunale sam
marbeidsløssninger. Dettte er en dell av fylkeskkommunens rolle
eettersom maange av kom
mmunene i fylket, særllig i fjellområdene, grennser til andrre
ffylker. Godd måloppnåeelse er betinnget av godtt samarbeid ikke bare ppå tvers av
kkommunegrrense, men også over ffylkesgrenseene. Det er økt
ø interessse for
iinterkommuunal arealpllanlegging, og samarbeeid på plansiden. Kysts oneplan og IKAP
eer godt kjennt, og i tilleg
gg er det i R
Rørosregion
nen på trapp
pene et interrkommunaltt
pplansamarbbeid i felles fjellområdeer. I tillegg deltar
d
STFK
K i regien avv en fylkesp
pilot for
sstyrking av kommunen
nes kompetaanse og kap
pasitet innen
n plan, miljøø og landbru
uk, der
ddet legges opp
o til økt bruk
b
av forppliktende sam
marbeid over kommunnegrensene.
Side 51


B
Bedre koorddinering og
g samkjøringg av virkem
midler/ressurrser i fjellom
mrådene. Deet er en
uutfordring med
m mange aktører i fjeellpolitikken, bl.a. Stattens naturopppsyn, verneestyrer,
R
Riksantikvaaren, komm
muner, fylkerr, landbrukss -og reindriftsforvaltniing. I tillegg
g er de
ssamme omrrådene gjern
ne omfattet av flere reg
gionale og nasjonale
n
plaanverk. Heer er det
bbehov for forenklinger
fo
r og bedre saamkjøring, spesielt da dette gjeldeer arealer i små
s
kkommuner med begren
nsede ressurrser.
R
Regional vaannforvaltniingsplan: uttkast til regiional plan leegges ut på høring høsten
22014 og skaal vedtas i lø
øpet av 20115 i to fylkeesting. Vann
nregionmynndigheten (S
STFK)
hhar ansvareet for arbeid
det i samarbeeid med Vaannregionutv
valget (VRU
U). Møtene i VRU
sskal være enn samordnin
ngsarena, m
men fungeree i dag ikke helt etter heensikten som
m følge
aav måten VRU
V
er orgaanisert på. D
Dette bidrar til at kun ett fåtall av
kkommunereepresentanteene møter. D
Dette er uheeldig, og det tas initiatiiv til vurderring av
aalternative måter
m
å organisere VRU
RU på. Å ko
oble arbeideet mer mot rregionråden
ne kan
vvære et alteernativ.
 Styrke våår interne koordinering
k
g og samord
dning, slik at
a STFK oppptrer mer en
nhetlig
og samkjjørte utad i det regionaale utvikling
gsarbeidet
 Bedre saamkjøring mellom
m
regioonale og kommunale planprosesseer, og mello
om
planprossessene (som
m STFK harr ansvar forr eller er invvolvert i) ogg øvrige
utviklinggsprosjekterr der vi spilller en betyd
delig rolle
 Utvikle kommuneko
k
nferansen P
Politikk og Plan
P
som fa
ast møtestedd mellom
fylkeskom
mmunen og kommunenne
 Foreta en
e gjennomg
gang av plannsystemet med
m sikte på
å et strammeere, tydeligeere
system ogg prioritering av oppføølging av veedtatte planer
 Utarbeidde ny region
nal planstraategi for nesste fylkesting
gsperiode
 Styrke roollen som pllanveileder//rådgiver ovverfor komm
munene. Fyllkeskommun
nens
ressursinnnsats til ko
ommuneretteet planrådg
givning hold
des på minstt tilsvarendee nivå
som i dagg
osjektet i sam
marbeid meed dagens deeltakerkomm
muner
 Videreføøre boligpro
 Medvirkee til samarb
beid om areealbruk på tvvers av kom
mmuner og fy
fylke, samt utvikling
u
av interkkommunale samarbeidssløsninger
 Bidra til bedre koorrdinering ogg samkjøring av aktører og virkem
midler/ressurser i
fjell/utmaarksområdeene bl.a. vedd at arbeideet med verdiskaping i fjfjellområderr kobles
til arbeiddet med stra
ategi for jakkt fiske og friluftsliv
fr
og regional reeiselivsstrattegi.
k
og energiplanen, med planop
oppstart høsten 2014
 Rullere klima
 Implemeentere erfariingene fra B
Blilyst og Kysten
Ky
er Kla
ar i det løpeende
utviklinggsarbeidet i STFK
4.22 Kulturrminner
Regionaal plan kultuurminner blle vedtatt avv Fylkesting
get i oktoberr 2013. Gjennnom planeen har vi
fått tydeelige regionnale strategieer og et bre dt eierskap til arbeidet med å forvvalte kulturm
minnene
i fylket. Planens firre fokusomrråder tydeligggjør kulturrminnenes positive
p
bety
tydning for
bærekraaftig verdiskkaping og nærings- og samfunnsuttvikling. Ku
ulturminnenne i regionen
n har
betydninng for stedssutvikling, bolyst,
b
identtitetsbyggin
ng, reiseliv, folkehelse,, frivillighett,
attraksjoonsutviklingg, ressursforvaltning ogg kunnskap
psutvikling mv.
m Det er vvedtatt et
handlinggsprogram for 2014-15
5 med tiltakk knyttet til mål
m og strattegier i plannen. Planen med
Side 52
handlinggsprogram vil
v være sty
yrende for pprioriteringeen av virkem
midler og reessursbruk i mange
år framoover.
4.2.11 Utfordrinng
Gjennom
mføring av prioriterte tiltak
t
i handdlingsprograammet for den
d regionalle planen err den
klart vikktigste og mest
m utfordreende oppgaaven for fylk
keskommun
nen på områådet de kom
mmende
år. Dettee forutsetterr samsvar mellom
m
forsllag til tiltak
k samt ressu
urser til iverkksettelse og
g
gjennom
mføring. Maange tiltak forutsetter
f
««spleiselag»
» mellom staaten, komm
muner, privatte
aktører og fylkeskoommunen. Fylkeskomm
F
munen har begrensede
b
midler avsaatt til dette, til tross
for øktee rammer i 2014.
2
For å få realisert flere av de foreslåtte nye
n prosjekttene og aktiv
vitetene
i handlinngsprogram
mmet, er dett fortsatt behhov for økt innsats.
 F
Følge opp regional
r
pla
an for kulturrminner, sa
amt søke å gjennomføre
gj
e prioritertee tiltak i
ttilhørende handlingspr
h
rogram
4.33 Næringg og innov
vasjon
Innenfoor næring ogg innovasjon
nsarbeidet lligger vedtaatt regionalt handlingspprogram for
7
innovasj
sjon og verddiskaping som grunnlaag. De priorriterte innsattsområdenee er (figur 4..3):
STFK fi
fikk en betyddelig endrin
ng i den stattlige bevilgn
ningen for 2014
2
til regiionale
utviklinngsmidler påå hele 28 %. Dette inneebærer at deet må prioritteres tydeliggere og at
fylkeskoommunens øvrige virkemidler utnnyttes enda bedre.
b
Dettee gjelder priimært planaarbeid,
faglig bbistand, partnerskap, meedvirke til kkobling melllom miljø/iinternasjonaale program
m,
tydeligggjøre målsetttingene forr fylkeskom
mmunens ulik
ke eierskap i årene fram
mover.
7
FT sak 1114/13 Utfordriingsdokumeent til Strateegiplan 2015 - 2018
Side 53
Næringssstrukturen i fylket er variert
v
og saammensatt - ingen bran
nsjer utmerkker seg i vesentlig
grad i nnasjonal sam
mmenheng mht.
m til størrrelse. Dennee differensieeringen gjørr at vi er miindre
påvirkett av konjunkkturendring
ger enn mannge andre fy
ylker. I tilleg
gg har regioonen et godtt
grunnlaag for et natuurressursbasert næringssliv både påå kysten og i innlandet..
4.3.11 Regionale utfordrin
nger og muliigheter
 Stor sprednning i forholld til utvikliingsvekst i fylkets
f
kom
mmuner. (Deeler av) Kyssten og
T
Trondheimssregionen har
h størst vekkst.
 T
Todeling; denne
d
gjeldeer ikke bare olje/gass og
o forhold til annet nærringsliv, men også
kkyst i forhoold til innlan
nd. I tillegg til olje/gasss har kysten
n en omfatteende marin sektor,
uutbyggingspprosjektet på
p Ørland H
Hovedflystassjon og omffattende planner for videere
vvindkraftutbbygging.
 E
Et attraktivtt Trondheim
m øker tiltreekningskraft
ften for fylkeet totalt, girr positive efffekter
ffor mange av
a nabokom
mmunene ogg grunnlag for
f motkraftt til sentralisseringen forr øvrig.
 Sør-Trøndeelag har nasjjonalt og int
nternasjonaltt sterke univ
versitets- ogg
fforskningsm
miljøer.
 K
Kystområdeene i Trønd
delag er blannt de beste i verden for havbruk, oog oppdrettsnæringa
sstår for en stor
s andel av
v norsk ekspport.
 M
Matsektorenn gir nye muligheter
m
bååde for grøn
nn og blå seektor.
 V
Virksomhetten i Norskeehavet skapper stor aktiv
vitet og omffattende rinngvirkningerr, og
ooljeselskapeenes virksom
mhet, samm
men med lev
verandørind
dustrien, er vviktig for
vverdiskapinng i regionen
n.
 Skognæringgen er en ko
omplett verddikjede med
d store utvik
klingsmuliggheter, og haar stor
bbetydning spesielt
s
for indre
i
deler av fylket.
 F
Fylkets kulttur-, utmark
ks- og naturrressurser giir grunnlag for oppleveelsesbaserte
nnæringer/reeiseliv og uttvikling av bbesøksnærin
ngene.
 N
Næringsutvvikling som følge av utbbyggingen av Ørland hovedflystas
h
sjon represeenterer
sstore muligheter for reg
gionen.
 M
Midt-Norgee er et underrskuddsomrråde på krafft.
 M
Mulig potennsial for næ
æringsaktivittet basert påå mineralforrekomster i indre delerr av
ffylket.
 R
Restruktureert samarbeiid innenfor olje/gassnæ
æringen
Figur 4..3 illustrererr hvor fylkeeskommuneens har en ro
olle for å bidra til nærinngsutvikling
g og
innovasj
sjon. Fylkeskommunen
n kan særlig bidra innen
nfor FoU/ko
ompetanse ssom følge av det
sterke kkompetansem
miljøet i reg
gionen, sam
mt fylkeskom
mmunens ro
olle som eierr av videreg
gående
skoler. I tillegg er «næringsinf
«
frastruktur»» et sentralt virkemidde
v
l for å lykke
kes med inno
ovasjon
for verddiskaping i næringsn
og
g arbeidsliv.. Hovedvektt anbefales lagt på utviikling av
næringsshagene som
m regionale noder.
Sentralee spørsmål er
e hvor innssatsen skal rrettes. Skal den fokuserre på tiltak i sentrale sttrøk av
fylket, i kystområddene, eller i indre deler av fylket – spredt på alle områderr? Det kan
argumennteres for allle tilnærmiinger: tiltakk i sentrale strøk
s
vil san
nnsynligvis ggi de størstee
resultateene, og vil være
v
i tråd med
m regjerinngens priorriteringer. SIVA har vaalgt å fokuseere mer
på urbann utvikling i tiden fram
mover. I kysttregionen er det stor ak
ktivitet og fy
fylkeskomm
munens
bidrag eer i varierennde grad ønssket/nødvenndig. Tiltak i tilknytnin
ng til marin uutdanning for
f
regionenn ved Frøyaa vgs. er et godt
g
eksemp
mpel som visser at det er mulig å opppnå svært gode
g
Side 54
resultat ved en langgsiktig og sttrukturert saatsing. Innlaandet mangler de sterke
ke vekstmoto
orene og
betingerr en litt annen tilnærmiing.
Fylkesråådmannen mener
m
det er viktig å uttnytte regionale styrkerr og bygge oopp under
vekstim
mpulser. Dett er avgjøren
nde at miljøøene har en tilstrekkelig
g størrelse oog kompetan
nse til å
kunne bbidra til å gjøre en forsk
kjell. Dette ligger til grrunn for fylk
keskommunnens forsterkede
fokus påå næringshaagene.
Fylkeskkommunen bidrar
b
med kobling meellom FoU/k
kompetanse og næringssnettverk bll.a i
forhold til følgendee områder: tresatsing
t
i Selbu og Midtre
M
Gauld
dal, bærekraaftig
sentrum
msutvikling i Orkdal, masterplan
m
reeiseliv på Oppdal
O
og mat/reiseliv/i
m
industri i
Røros/H
Holtålen.
4.3.22 Mange operative
o
ak
ktører i arbeeidet
Fylkeskkommunen (ofte
(
sammeen med anddre samarbeiidspartnere)) har valgt å organiseree (eller å
tilslutte seg) operattivt arbeid gjennom
g
sellskap/stiftelser/forening
ger. Som ekks. på disse nevnes:
Oi Trønndersk mat og
o drikke, Museene
M
iS
ST (MiST), Trøndelag Reiseliv,
R
Skkjetlein Grø
ønt
Kompettansesenter,, Innovasjon
n Norge, Næ
æringshagen
ne, Regionaalt Forskninngsfond, VR
RI
(virkem
midler for forrskning og innovasjon)). Det liggerr fortsatt po
otensial i å uutnytte og
samordnne ressursenne disse opeerative ledddene represeenterer i forh
hold til fellees strategierr og
innsatsoområder.
4.3.33 FoU/kom
mpetanse
Sør-Trøøndelag skårrer over landsgjennomssnittet på dee fleste av de
d valgte inddikatorene i
forskninngsrådets inndikatorrapp
port for 201 3. Samtidig
g er det et sttort forbedriingspotensial når
det gjeldder andel FooU utført i næringslive
n
et og i offen
ntlig sektor.
Det er sslått fast at regionens
r
ko
omparative fortrinn er kompetanseemiljøet. Fyylkets kunnsskapsog forskkningsmiljøø, med NTN
NU, SINTEF
F og HiST som
s
de størsste, er viktigge for kunnsskap og
Side 55
innovasj
sjon. Dette må
m benyttess og utnyttess på en optimal måte. Bedrifters
B
innnovasjonseevne er i
økende grad avhenngig av aktiv
vt å delta i fforsknings- og/eller utv
viklingstiltakk.
Etterspøørselen etterr forskning i fylket utennom Trondh
heim, er svæ
ært lav. Dettte gjelder med
m få
unntak nnæringsliv og
o offentlig
ge aktører geenerelt i allee kommuneene. Det er aavgjørende for
bedrifteer overlevelsse på sikt att dette er et tema som har
h fokus. Det
D er derforr behov for å
motiverre for økt brruk av FoU i næringslivvet og offen
ntlig virksom
mhet gjennoom å synligg
gjøre
muligheetene som liigger i forsk
kning. Fylkeesrådmanneens erfaring fra igangsaatte tiltak viiser at
dette girr resultat.
Regionaal FoU-strattegi8 for Trø
øndelag leggger vekt på HVORDAN vi skal fåå økt bruk av
a
forskninng.
4.3.44 Fylkeskoommuneness rolle som kkompetanseekobler og nettverksakt
n
tør
‐
Fylkkeskommuneene skal bisstå og leggee til rette forr næringslivvet og komm
munene som
m
komp
mpetansekobblere mot UoH-miljøet.
Uo
TFK rollen som
s
brobygger og kobller mellom
I det reggionale innoovasjonsmilljøet har ST
kompetaansemiljøett og næringsslivet for å bbistå med å etablere ko
onkrete prossjekt.
Næringsshagene og de kommun
nale næringgskonsulentene er sentrrale for konttakt med
næringsslivet; STFK
K kan ta en sentral rollee gjennom næringshage
n
eprogramm
met, VRIprogram
mmet (virkemidler for regional
r
FoU
U og innovaasjon), Regionalt forskkningsfond,
opplæring i bruk avv SkatteFUN
NN9 og de kkommunalee næringsfon
ndene. Fylkkesrådmannen vil
prioriterre fokus på aktørene uttenfor Tronddheimsområådet som op
ppfølging avv arbeidsdelingen
med Troondheimsreegionen som
m har egne reessurser forr dette arbeiidet.
v bidra akttivt i arbeiddet med å utv
vikle Trond
dheim til Noordens bestee
studiebyy. Dette er en
e videreførring og styrk
rking av arbeidet som låå i foreninggen Studieby
yEN
som er bbesluttet nedlagt. Fylkeesrådmanneen vil fokuseere sin innsats på å behholde studen
ntene i
regionenn etter endt studietid.
Det liggger åpenbaree muligheteer i bedre utn
tnyttelse av EU-program
mmene i tettt samspill med
m
næringssliv og komm
muner. Dettte må skje vved at STFK
K tar en kob
blerrolle sam
mt legger till rette
for at Trrøndelag skkal fungere som
s
et «levvende laboraatorium». Fo
or å øke inte
teressen for å bruke
regionenn som et levvende laborratorium er ddet viktig å rette seg mot
m internasjjonale aktørrer, med
fokus påå EUs virkeemiddelsysttem (Horizoon 2020 og andre
a
EU-program). Fyylkeskomm
munen
bør sam
mmen med FoU
F institusjjonene fokuusere innsattsen for å uttnytte handllingsrommeet i disse
program
mmene. Det er nærliggeende å satsee spesielt påå å videreutv
vikle det goode samarbeeidet
med Jäm
mtland og Västernorrla
V
and for å leggge til rette for grensereegionalt sam
marbeid (spesielt
innenfor interregprrogrammenee).
«Smart Cities and communica
c
ation» er et pprogram inn
nen Horizon
n 2020 som
m har som målsetting
å bidra ttil en mer klimavennlig
k
g samfunnsuutvikling og
g bidra til att næringslivvet utvikler sin
8
FT‐sak 99/12 SkatteFU
er som har forrsknings‐ og/eeller UNN er en skaattefradragsordning. Alle n orske bedrifte
utviklingssprosjekter (FoU‐prosjekterr), eller som pplanlegger å sttarte slike pro
osjekter, kan ssøke SkatteFUNN om godkjenn
ning, slik at bedriften kan brruke sin rett t il skattefradraag. 9
Side 56
kapasiteet innen «grrønn industrri». Dette err en oppfølg
ging av STF
FKs overorddnede strategi om å
utvikle et bærekrafftig samfunn
n. Deltakelsse i program
mmet vil gi tilgang til eet europeisk
k
nettverkk som kan gi
g regionalt næringsliv
n
ttilgang til et
e marked so
om etterspørr klimavenn
nlige
løsningeer og teknollogi. STFK ønsker å saamarbeide med
m relevan
nte partnere (Trondheim
m
kommunne, Nord-Trrøndelag, Jäämtland FoU
U miljøet i Trondheim) for å utvikkle et
prosjekttforslag som
m skal kunne sendes innn våren 201
15.
4.3.55 Fylkeskoommuneness rolle som uutdanningsaaktør (vgs.- rekruttering
ng til høyeree
utdanninng/ lærling-b
bedrift)
‐
FK er eier avv 22 vgs. – dette må utnnyttes ytterlligere for å bidra til økkt kompetan
nse og
STF
kvallifisert arbeeidskraft iht.. lokale arbbeidskraftbehov.
De videeregående skkolene repreesenterer viiktige komp
petansenav i sine regionner. Det er viktig
v
at
studietillbudet er i tråd med dett framtidigee behovet i næringslive
n
et. Næringsllivet må akttivt
engasjerres og motivveres til å synliggjøre fframtidige jobbmuligh
j
eter innenfoor sin bransjje for
slik å væ
ære attraktivv for ungdo
om når viderre utdanning
g planleggees. Ett slikt eeksempel err
tre/skoggbransjen deer fylkeskom
mmunen gjeennomførerr et prosjekt i Midtre G
Gauldal.
Elevsøkkingen til Frrøya vgs. viser også at slikt samarb
beid nytter. Skolen er oogså en pilo
ot for å
dokumeentere hvorddan samarbeeid mellom NTNU og videregåend
v
de skole kann være.
Fylkeskkommunen kan
k utnytte samspillet m
mellom ressurser intern
nt ytterligerre i forhold til
koblingen mellom skole og arb
beidsliv, heerunder å mo
obilisere ko
ommune (soom skoleeierre) og
næringss- og arbeidsliv til å ta en
e større ogg tydeligere rolle i forhold til eleveers valg av
utdanninngsløp samtt ansvaret for
fo å tilby læ
ærlingeplassser.
4.3.66 Fylkeskoommunens rolle
r
som vvirkemiddelp
partner
Fylkeskkommunen har
h en viktig
g rolle som tilrettelegg
ger for å sam
mordne et veelfungerend
de og
godt koordinert virrkemiddelap
pparat gjennnom et tett samarbeid
s
med
m Forskniingsrådet,
Regionaalt Forskninngsfond (RF
FF), Innovassjon Norge (IN) og Siv
va. Fylkesråådmannen err en
aktiv påådriver i arbbeidet med å etablere ogg videreutvikle arenaerr der næringgsliv, FoU-m
miljø og
offentligg sektor prioriterer tiltaak for utviklle næringsliivet og å læ
ære av hveraandre.
Næringsshagene fårr en viktig ro
olle i dette aarbeidet.
Innvilgeede forskninngsprosjekteer i Forskniingsrådets programmer
p
r og Regionnalt Forsknin
ngsfond
(RFF) vviser at aktøører i Trondh
heim har svvært god tilsslagsprosentt. 40 % av in
innvilgende
prosjektter i RFF i Sør-Trøndel
S
lag havner i Trondheim
m. Fylkesråd
dmannens m
mål er at akttører i
flere koommuner tarr FoU i bruk
k og at det sslik blir en jevnere
j
geografisk spreedning av FoUaktivitetten. Ett virkkemiddel er lokalt gjenn
nnomførte sø
øknadskurs..
v bidra til økt regionaal aktivitet gjennom
g
å koble
k
småbeedrifter med
d FoU
aktører, og koble fllere bedrifteer sammen i nettverk (eeks tremiljø
øet i Midtre Gauldal og
g Selbu).
4.3.77 Fylkeskoommunens eierrolle i uulike selskap
p
Det er vviktig at STF
FK bruker sin
s eierrollee i de ulike selskapene
s
bevisst.
b
Vikktigheten av
v dette
forsterkkes av fylkesskommunen
ns redusertee økonomisk
ke tilskuddssordninger ssom følge av
a
nedskjæ
æringene i de
d regionale utviklingsm
midlene. Fy
ylkesrådman
nnen vil utviikle eierstraategier
Side 57
for selskkapene Oi! trøndersk mat
m og drikkke og Naboeer AB. STFK er sammeen med de andre
a
fylkeskoommunene 49 % eier av
a IN. Regjeeringen har satt i gang en gjennom
mgang av IN
N hvor
de man ser på eiersstruktur, kon
ntorstrukturr og virkeom
mråde.
4.3.88 Næringssinfrastruktu
ur (næringshhager og kly
ynger)
Næringsshagene harr en sentral rolle for å bbidra til innovasjon i diistriktsnærinngslivet, heerunder
mobiliseere til FoU, koblinger mellom
m
nærringsliv og kompetanse
k
e. De vil oggså bli bruktt til
mobiliseering av akttører innenffor kulturnæ
æringer og opplevelsesb
o
baserte næri
ringer.
Forrige regjering laa våren 2012 fram en nny nasjonal reiselivsstra
r
ategi kalt «D
Destinasjon
ns
Norge». Strategienn konkludereer bl.a. medd at reisemållsselskapssttrukturen m
må effektivisseres
m et langt mindre
m
antall selskaper, og ved at landsdelsselskapene giss en tydeligere rolle
gjennom
i forholdd til destinaasjonsselskaapene. Det bble etablert seks regionale prosjekttgrupper som
m skulle
utarbeidde forretninggsplaner forr hvert landdsdelsselskaap. STFK haar deltatt akt
ktivt i dette arbeidet.
a
Et sentrralt element i prosessen
n var signaleer fra regjerringen om statlig grunnnfinansiering
g av
strukturren over stattsbudsjettet. Nærings- oog fiskerideepartementeet (NFD) orrienterte i mars
m
2014 at statlig grunnnfinansiering ikke kann forventes. Premissenee for struktuurprosessen er
således betydelig endret.
e
På Oppddal er det gjjort et solid lokalt arbe id med utarrbeidelse av
v en masterpplan for reisseliv.
v bidra i det videre arb
rbeidet lokallt med operasjonaliseriing av planeen.
v videreførre arbeidet m
med utvikliing av Skjettlein Grønt K
Kompetanssesenter
(SGK) i samarbeidd med sentraale partnere (Bondelageet og Fylkessmannens
Landbruuksavdelingg). En utford
dring er å skkape større eierskap i næringen
n
til SGK.
Etableriingen av et Blått kompetansesenteer på Frøya er
e et viktig bidrag til å styrke
havbrukksklyngen i Midt-Norge. I periodeen frem til seenteret er fy
ysisk realiseert er det vik
ktig at
fylkeskoommunen bidrar
b
aktivtt til å utviklee koblingen
ne mellom næringslivet
n
t i sektoren,, våre
videregåående skoleer og høyeree utdanningg. Dette vil kreve
k
samhaandling inteernt mellom
m Regut
og opplæringsavdeelingen, sam
mt i forhold ttil det marin
ne partnersk
kapet for øvvrig. Det er en
h
yngen at fyllkeskommu
unen ønskess med som een sterk og drivende
d
tillitserkklæring fra havbrukskly
kraft i senteret – vii må forbereede oss på å kunne fyllee den oppgaaven sammeen med de øvrige
ø
innovasj
sjonsmiljøenne i senterett.
4.3.99 Arbeidskkraft
Norge hhar en høyt utdannet
u
beefolkning nooe som gir et
e konkurran
nsefortrinn i
kunnskaapsintensivee næringer. Omstillingssprosessen fra lavere tiil høyere utddannet arbeeidskraft
skjer priimært gjennnom omstillling i eksist erende næriingsliv, men
n nye og koompetansein
ntensive
jobber eetableres oft
fte andre steder enn derr de mindre kompetanseeintensive j obbene legg
ges ned.
For å unnngå denne regionale omfordeling
o
gen av arbeidsplasser, er
e det viktigg å bidra til
nødvenddig omstilling og komp
petanseheviing i eksisteerende nærin
ngsliv i de m
mindre sentrale
arbeidsm
markedene. Utfordring
gene berørerr en stor breedde av aktø
ører og virkeemidler. Deet vil
derfor vvære behov for brede prrosesser meed samordniing og samaarbeid for å komme fraam til
hensiktssmessige innnsatsområd
der, strategieer og tiltak.
For å kuunne tiltrekkke arbeidskrraft fra utlan
andet som øn
nsker å bli værende,
v
sppesielt i disttriktet, er
det viktiig å kunne tilby
t
opplærring. Dette gjelder båd
de på videreg
gående skollenivå,
Side 58
høgskollestudier ogg innføring i norsk arbeeidsliv, språk
k og kultur. Kommuneene blir utfo
ordret på
tilretteleegging av enn bredere og mer omfaattende undeervisning i norsk
n
i tilleggg til at enk
kelte
arbeidsggivere tar ett delansvar her.
h Det er ikke bare jo
obb som sik
krer tilflyttinng, men
kommunnene må kuunne tilby bo
olig/tomter,, gode skoleer og ikke minst
m
gode ttilbud innen
n kultur
og fritidd (i samarbeeid med det frivillige kuultur- og idrrettslivet). I tillegg må kommunen
ne bli
flinkeree til å bidra med
m å skafffe jobb til evventuelle ek
ktefeller/parrtnere og anndre integrerrings/inkludeeringstiltak.
4.3.110 Kapital
Mangel på risikokaapital og kompetanse tiil å analyserre og vurderre lokale
investerringsmulighheter, er en utfordring
u
i regionen. Det
D bør utreedes mulighheter for flerre
kompeteente regionaale investerringsselskapp som kan bygge
b
på den
n forvalterkkompetansen
n som
alleredee finnes i Trrondheim og
g som kan bbidra som dø
øråpner for andre invessteringsfond
d og
investerringsmiljøerr.
4.3.111 Infrastruuktur – digittalisering
Sør-Trøøndelag liggger på landsttoppen når ddet gjelder bredbåndsu
utbygging. D
Det er en sto
or og
viktig uutfordring å få kommun
nene til å ta et bevisste og strategisske grep forr å utnytte de
d
muligheetene som liigger i denn
ne utbygginggen. Fylkessrådmannen skal bidra ttil å realiserre
regionenns verdiskappingspotenssial på områådet ved hjeelp av digitaal infrastrukktur og digittal
kompetaanse. Digitaal utvikling er en kontinnuerlig prossess som måå forstås i eet
organisaasjonsutviklings perspeektiv. Strateegier skal uttvikles slik at prosjekteer kan overfføres til
andre reelevante akttører for frem
mtidig og vvarig drift.
Internassjonale prossjekter er en
n god mulighhet til å arbeide aktivt med
m digitall utvikling. Deling
D
av god ppraksis og samarbeid
s
om
o pilotprossjekter har gitt
g målbaree resultater. En forutsettning er
at prosjeektene har et
e tydelig fo
okus relatertt til fylkeskommunens samfunnsopppdrag og vedtatte
v
prioriterringer.
4.3.112 Besøksnnæringer
Fylkesråådmannen ser
s behov fo
or mer systeematisert saamarbeid inn
nenfor ulikee områder som kan
definerees som besøøksnæringerr. Besøksnæ
æringene om
mfatter tradissjonelt reiseeliv (hotell og
restauraantnæring), næringsvirk
ksomhet knyyttet til ulik
ke aktiviteteer, kultur ogg underholdn
ning
samt haandel. En rekkke av bran
nsje-/ fagom
mrådene på Regut
R
har heelt eller delvvis relevanss til
besøksnnæringene: reiseliv,
r
kullturnæring, kultur inkl. pilegrim, friluftsliv,
f
kuulturminne og
matsatsiing. Besøkssnæringene har mye avv sin omsetn
ning knyttet til egen beffolkning (reegion).
Det er ssatt i gang fllere tiltak fo
or å få tetterre kopling mellom
m
reiseelivsaktørerr og kulturaaktører i
regionenn noe STFK
K vil bidra til å videreuutvikle ytterlligere.
4.3.113 Restruktturering av arbeidet
a
meed olje og gaassnæringen
n
Årsmøteet i Midt-Norge Olje og Gass (MO
OLGA) ved
dtok i april å legge ned fforeningen,,
samtidigg som det ble
b oppnevntt en arbeidssgruppe for å etablere et
e nytt organn for å ivareeta
regionenns oppgaver innenfor sektoren.
s
I eevalueringsrrapporten av
v MOLGA er følgendee
innsatsoområder innnenfor olje og
o gass omttalt:
Side 59



D
Den politiskke dimensjo
onen i oppføølging av veedtak/høring
gsuttalelserr,
kkonsesjonsttildelinger, lobbyvirksoomhet og fronte saker av
a politisk kkarakter.
B
Bedre samhhandling meellom aktøreene i leveraandørindustrrien, forskniingsmiljøen
ne,
ppolitikere og
o forvaltnin
ng. Dette haandler om å stake ut ku
ursen/satsinggen, identifiisere
vviktige oppgaver mv.
E
Etablere et topplederfo
orum for om
mrådet.
ødvendig avv å etablere faste
I evalueeringen og i påfølgendee debatter err det påpektt at det er nø
møteplaasser mellom
m de aktuellle politiske miljøene og
g de fremstee næringsakktørene inneenfor
sektorenn. En ny operative foreeningen er dderfor planlaagt med sterrkere tilknyytning mot fagråd
f
olje og ggass i NIT.
4.3.114 Mineralrressurser
Dagens situasjon bærer preg av
a at lavere ppris på verd
densmarked
det har gitt rredusert fok
kus på og
interesse for mineralnæringen. Dette gir ddermed utslaag også på investerings
i
svilligheten
n.
Manglende forutsiggbarhet mhtt. statlig reggulering på området
o
harr bidratt til yytterligere
usikkerhhet. Fylkesttinget har veedtatt at dett skal utarbeeides en straategi for forrvaltning og
g bruk av
mineralressurser i fylket
f
for å sikre en efffektiv og bæ
ærekraftig uttnyttelse avv mineralresssursene.
Fylkesråådmannen foreslår
f
at følgende
fø
plaaner gjennom
mføres i førrste fase og at strategiaarbeidet
for øvrigg utsettes innntil videre::


G
Gjennomføøre en samlin
ng for komm
munene meed fokus på planutfordr
p
ringer og infformere
oom Direktooratet for miineralforvalttning og NG
GUs kompeetanse og biddrag
G
Gjennomføøre en fagsam
mling i sam
marbeid med
d Meldal kom
mmune for relevante
iinnlandskom
mmuner forr å bidra til kkompetansee på områdeet
 P
Prioritere arbeidet
a
med regionenss framtidigee behov for arbeidskraf
a
ft og kompetanse,
bbåde på straategisk nivå
å (regional pplan) og på
å operativt nivå
n i tett saamspill med
d
kkommuner, næringsliv og egen opp
pplæringsavvdeling/videregående
sskoler/ressuurssentra.
 Tiltak for å tilrettelegg
ge for mer saamhandling
g mellom næ
æringslivet oog FoUiinstitusjoneene, herundeer:
o Etabblere system
m for bedre kobling mellom bedrift
fter og studeent/forsker på
p HiST
og NTNU
N
o Bidrra til at bed
driftene skall bli bedre bestillere
b
avv FoU og meedvirke til å senke
terskkelen for sa
amhandling mellom bed
driftene og FoUF
og utddanningsmiiljøene.
o Økee antall Skatttefunnprosjjekt og andrre mindre prosjekt
p
i disstriktskomm
munene
som
m et første trrinn mot øktt fokus på fo
orskning og utvikling i bedriftene
 M
Mobilisere til FoU i ko
ommunene oog offentlig sektor for øvrig
ø
 Videreutvikkle næringsh
hagene og sstyrke deress rolle som å bidra til øøkt kompetan
nse og
iinnovasjon i distriktsnæ
æringslivet, med spesieelt fokus på å bruke dett sterke
kkompetanseemiljøet i Trrondheim gjjennom avta
aler med NT
TNU og HiSST.
 F
Følge opp strukturpros
s
sessen i reisselivet viderre, evt. vurd
dere hensikttsmessige
oorganisatorriske grep dersom
d
prossessen stopp
per opp.
Side 60







Realisere Blått kompetansesenter for å styrke hele verdikjeden innenfor havbruk inkl.
FoU, offentlig sektor og næringsliv
Skjetlein Grønt Kompetansesenter: spisse innsatsen, tydeliggjøre rollen og sikre
sterkere eierskap til SGK i næringen.
Bruke muligheten gjennom det pågående Arbeidskraftmobiliseringsprosjektet og
Inkluderingsprosjektet (Kysten er Klar) til å forankre en helhetlig forståelse av
arbeidet med rekruttering i kommunene, som omfatter inkludering,
stedsutvikling/bolig og utvikling av kultur- og fritidstilbud.
Bidra til å samordne innsatsen for å øke kommersialiseringen av teknologi slik at
regionen utnytter potensialet sterkere i samarbeid med Trondheimsregionen.
Ta en tydelig rolle som rådgiver for kommunene innen digital utvikling
Bidra til å styrke internasjonalt arbeid for å sikre regionen deltagelse i relevante
programmer. Smart cities/region er en slik mulighet.
Ta del i gode og riktige internasjonale prosjekter i forhold til STFKs prioriteringer.
Side 61
5 Ku
ultur, velfferd og miljø
m
5.11 Kulturr- og bibliotek, velfferd og miljø
Kulturuutredningen 201410 legg
ger vekt på kkultur som infrastruktu
ur for demokkrati, kulturrelt
medlem
mskap for allle og ansvarr for å oppreettholde og utvide man
ngfoldet i kuulturlivet. For
F å
oppnå eet slikt mål må
m kultur være en dynaamisk sekto
or, slik at sk
kaperkraft, uutprøving,
forskninng og fornyelse av kunst gis rom oog mulighetter. Hvis dett ikke gis sllikt rom vil kunst
og kultuur bli et staddig gjenbruk
k og ikke enn sektor som
m kan bidra til fornyelsse av både eget
e felt
og bidraa i form av kreativitet
k
og
o fornyelsee til andre sektorer, som
m næringslivvet.
Fylkeskkommunen bidrar
b
i dag med store rressurser i form
f
av øko
onomiske viirkemidler,
informaasjon, veileddning og oppfølging foor å utvikle kunst
k
og ku
ultur i hele fy
fylket.
Informaasjons- og veiledningsf
v
funksjonen ooverfor kom
mmunene viil forsterkess.
Fylkeskkommunen har
h fått – og
g tatt – en tyydelig rolle i forvaltnin
ng av statligge virkemidller. Det
overførees spillemiddler til anleg
gg for idrettt og friluftslliv, til kultu
urbygg, til dr
drift av Den
kulturellle skolesekkken og, fra 2014, til deen Kulturelle spaserstok
kken. Fylkeeskommuneen
forvalteer og fordeleer statlige penger til innnvandrerorg
ganisasjonerr og integreeringstiltak i
kulturseektoren og til
t lokale tilttak for fysissk aktivitet. For å oppn
nå målene m
med disse miidlene,
og fylkeeskommuneens egne priioriteringer,, er det nødv
vendig med
d et bredt sam
marbeid meed
kommunnene, kulturrinstitusjonene, kulturuutøvere og frivillige
f
org
ganisasjoneer.
s
r med komm
munene på hele
h kulturffeltet, særligg innenfor
Fylkeskkommunen samarbeider
anleggsutvikling foor idrett og friluftsliv,
f
ffolkehelse, den
d kulturellle skolesekkken (DKS), UKM
samt bisstår i arbeidd med lokaltt museumsaarbeid. Vår oppgave
o
og
g utfordring er å bidra til
t å se
de forskkjellige elem
mentene i saammenhengg innenfor kulturfeltet
k
og
o ikke minnst kunne se
kulturenns plass i lokalsamfunn
nsutvikling.
Det må også være et
e tett og go
odt samarbeeid med prod
dusenter og
g formidleree av profesjo
onell
kunst ogg kultur. Heer er DKS en viktig akttør og gjenn
nom sitt virk
ke en betydeelig
finansieeringskilde for
f enkeltku
unstnere og organisasjo
oner gjennom bestillingg av produk
ksjoner
for brukk i skolesekkken. De friv
villige organnisasjonenee er viktige aktører
a
i utvvikling av
kulturlivvet både lokkalt og regio
onalt.
kommunen er å finne ro
om innenfor gitte budsj
sjettrammer til å
Hoveduutfordringenn for fylkesk
bidra till økt aktiviteet i etablertee tilbud og bbidra i etableringen av nye kulturaaktiviteter som
s
følge avv at de profeesjonelle ku
ulturinstitusjjonenes and
del av kulturrbudsjettet øøker. Det err
positivt at staten prrioriterer reg
gionens proofesjonelle institusjoner
i
r, men samttidig forutseettes det
at regionnen følger opp
o sin andeel. Med beggrensede mu
uligheter forr å bidra til å stimuleree nye
kulturutttrykk risikeerer vi en uø
ønsket semeentering i ku
ulturlivet. Id
deelt burde fylkeskomm
mune
(og andrre offentlige bidragsyteere) i sterkeere grad bid
dra i en oppsstartsfase foor deretter gradvis
kunne redusere sine tilskudd og
o slik kunnne bidra på nye
n kulturom
mråder. Dettte forutsettter at
andre fiinansieringsspartnere (herunder privvate) bidrarr. Erfaringen
n er at dettee er krevend
de å få
til.
10
NOU: 22013:4
Side 62
5.22 Status
Figur 5..1
Fordelinng av netto kulturbudsjjett 2014 – ttotalt 79.8 mill.kr
m
(eks middler som forrvaltes på vegne
v
av staaten, som uttgjør til sam
mmen 85,7m
mill kr i 2014
4
4 %
2 % 2 %
3 %
8 %
Frivilige orgganisasjoner
5 %
Ungdomstiiltak*
Investeringgsstøtte
76 %
Driftstilsku dd
institusjoneer
Kulturtiltakk
Folkehelse
Andre**
*UKM,UFU, DKS egenandel
** Gratiis hall og baaneleie, avssatt jubileum
msmarkering
g, Midt-Norrdensamarbbeid,
fylkeskuunstner/stippend
Figurenn viser at 76 % av fylkeeskommunenns egne mid
dler utgjør fylkeskomm
f
munens andeel av
driftstilsskudd til reggionens pro
ofesjonelle iinstitusjonerr. For noen av institusjoonene forelligger en
avtale m
med stat og Trondheim kommune ssom regulerrer prosentaandelen til åårlige driftsttilskudd.
Avtalenne har en opppsigelsesfriist på 1,5 årr. For noen er
e det basert på årlige ttilsagnsbrev
v fra
staten hhvor det foruutsettes en 60/40
6
fordelling av drifttstilskuddet.
Dette foordeles slik::
N
Navn
M
Museene i Søør-Trøndelag
g
T
Trøndelag Teater
T
Trondheim Symfoniorke
S
ster
O
Olavsfestdaggene
T
Trondheim kammermusi
k
kkfestival
T
Trondheim Jazzorkester
J
STFK 2014
4 tilskudd i
1000
0 kr
26 8422
14 3188
11 1366
2 4500
4522
5199
Side 63
Andre kkulturinstituusjoner motttar driftstilsskudd basertt på vedtak og/eller avttale mellom
m NordTrøndellag fylkeskoommune og
g/eller Tronddheim komm
mune.
N
Navn
T
Trøndelag seenter for
ssamtidskunstt/Trøndelagssutstillingen
M
Midt-norsk filmsenter/
f
Filminvest
T
Teater Avanttgarden
N
Nidaros Pilegrimsgård
D
DansiT
L
Lademoen
kkunstnerverkksted/gjesteatelier
Andre
tilskuddsp
parter
NTFK/Tro
ondheim
komm.
NTFK/Tro
ondheim
komm.
Trondheim
m kommune
NPS/Trond
dheim
kommune
Norsk
kulturråd/T
Trondheim
komm.
Trondheim
m kommune
STFK 20014 tilskudd i
10000 kr
2 23
30
2 18
88
84
40
40
00
40
00
22
20
Tilskuddd til frivilligee organisasjo
oner, kulturtilltak – søkbarre midler
T
Tilskuddstyype/formål
Type tilsku
udd
F
Frivillige orgganisasjoner--fylkesledd
U
UKM/DKS
F
Fylkeskunstnner/andre tilsskudd
K
Kulturtilskuddd tiltak
T
Tilskudd til investering
i
Driftstilsku
udd
Driftsmidleer
Etter søknaad
Etter søknaad
Etter søknaad
STF
FK 2014
tilskuddd/budsjett i
10000 kr.
5 92
20
89
95
70
00
3 17
70
5 87
75
5.33 Utfordringer
5.3.11 Filmprodduksjon og filmformidlling:
Fylkeskkommunen har
h sammen
n med Tronddheim kom
mmune og Nord-Trøndeelag
fylkeskoommune satt i gang arb
beidet med å utarbeide en felles reegional film
mstrategi (jf. vedtak
FT sak 119/13 om eierstrategi) i tett samhhandling meed filmselsk
kapene og i dialog med
d
regionall filmbransjje.
Film & Kino, som administrerrer Norsk kiino- og film
mfond, har hatt
h ansvarett for statligee
støtteorddninger for formidling av film bassert på innteekter fra avg
gifter fra kinnobesøk og
g DVDsalg. Soom følge av reduserte in
nntekter til fondet (som
m antas å synke ytterliggere) har tilsskudd til
filmfesttivaler, cineematek utenffor Oslo ogg til regionalle filmtiltak
k for barn ogg unge blitt
betydeliig redusert.
Midtnorrsk Filmsennter og Film
minvest Midtt-Norge (filmfondet) saamarbeider om internassjonal
satsing i form av enn filmkomm
misjon som eetter hvert gir
g gode ressultater. Arbbeidet har vært
finansieert gjennom 3 Interregp
prosjekt i peerioden 2006-2014 og en
e videreførring må finn
ne sin
løsning dersom forrtsatt prioritering.
Side 64
I periodden 2011-20014 har Sør--Trøndelag fylkeskomm
mune og Tro
ondheim koommune bid
dratt
med innntil hhv 5 mill.
m kr og 2 mill. kr som
m tilkallingsskapital for filmfondet til investeriing i
kommerrsielle filmpprosjekter. Nord-Trønd
N
delag Fylkesskommune har ikke biddratt tilsvarende,
men harr deltatt medd finansierin
ngshjelp til enkeltprosjjekter. Tilkaallingskapittalen fra ST
TFK og
TK har vært nødveendig for å kunne
k
innfrii statens kraav om 50 % regional m
medfinansierring i
form avv nye fondsm
midler, som
m er forutsetnning for tild
deling av staatlig tilskuddd. Årlig tilsskudd
fra eiernne til utvikliing/fondsmidler er ikkee tilstrekkellig til å matcche krav om
m 50 % regiional
medfinaansiering. Den
D regionalle filmsatsinngen er und
der vurdering fra statligg hold og av
vklaring
forventees gjennom en egen meelding vårenn 2015.
5.3.22 Scenekuunst
Teaterhhuset Avantggarden (TAG
G)
TAG haar behov forr nye lokaleer for produkksjon, visniinger og pub
blikumsmøtter og planlegger
flytting til Rosendaal Teater i In
nnherredsveeien, Trond
dheim. TAG
G er i dialog med Cinem
mateket
Trondheeim og DannsiT om sam
mlokaliserinng.
A vil stå fo
or rehabiliteering av eksisterende by
ygningsmassse og bygging av
Huseierr (TRYM AS)
tilbygg. TAG må selv stå for investeringeer i scenetek
knisk infrasttruktur, som
m har en pro
osjektert
budsjetttramme på 22
2 mill. kr. Investeringgen søkes reealisert gjenn
nom låneoppptak, nedbeetaling
av lånett forutsettes finansiert gjennom
g
økkt driftstilsku
udd fra stat, fylke og kkommune. TAG
T
vil
i tilleggg søke tilskuudd fra Kulturrådets ogg fylkeskommunens støtteordningeer til kulturb
bygg
(spillem
midler), sam
mt en lånegarranti fra Troondheim ko
ommune. Deette vil kunnne redusere
lånebehhovet og derrmed reduseere årlige drriftsutgifter..
Flyttingg til Rosendal Teater medfører
m
betyydelig øknin
ng i tilskuddsbehov til drift fra allle
offentligge tilskuddssparter, og TAG
T
søker om betydellig økning i tilskuddet ffra 2015.
Fylkeskkommunen og
o Trondheim kommunne har samm
men med TA
AG vært i ddialog med
Kulturddepartementtet om mulig
gheter for øøkt og mer forutsigbart
f
statlig tilskkudd. Staten
n vil
imidlerttid ikke innfføre en fast fordelingsnnøkkel melllom nasjonaale og lokalee/regionale
myndigheter vedrøørende tilsku
udd til TAG
G. Statlig tilsskudd vil vu
urderes ut fr
fra hver enkelt
søknad.
DansiT,, Senter for dansekunstt i Sør-Trønndelag
Fylkeskkommunen har
h siden 20
008 bidratt m
med midlerr til etablerin
ng og drift aav DansiT som
s
senter fo
for dansekunnst i Sør-Trø
øndelag. DaansiT har fåått støtte fra Norsk Kultturråd som del av
et pilotpprosjekt for utvikling av profesjonnelle dansem
miljøer over hele landett. En fersk
evalueriingsrapport slår fast at pilotordninngen har bid
dratt til profeesjonaliserin
ing av
dansem
miljøene og at
a statlig og regional støøtte har værrt avgjørend
de for å sikrre, støtte og utvikle
danseakktiviteten i regionene.
r
Tilskuddet
T
ttil DansiT har
h til og meed 2013 værrt finansiertt av
regionalle utviklinggsmidler. Fra 2014 finannsieres tilsk
kuddet av ku
ulturbudsjetttet (posten for
avsatte m
midler til innvestering i kulturtiltakk).
DansiT ønsker et teettere samarrbeid med sscenekunstfe
feltet og plan
nlegger sam
mlokalisering av
kontorlookaler med Teaterhusett Avantgardden på Roseendal Teaterr. Dette gir også nye
muligheeter for visnning av dansseforestillinnger.
Side 65
5.3.33 Kunsthall i Trondheeim
Fylkestiinget vedtokk i april 201
1211 å sluttee seg til anbeefalingen om
m at arbeideet med etab
blering
av kunsthall i Tronndheim videreføres. Dett er oppnev
vnt et interim
msstyre medd bred faglig
g og
næringsslivserfaringg med mand
dat å arbeidee med etablleringen av kunsthallen
k
n. Trondheim
m
kommunne har på veegne av pro
osjektet innggått leieavtaale med siktte på etablerring i
Brannsttasjonen i Søøndre gt., so
om fraflyttees i 1. halvåår 2015.
Fylkeskkommunen ser
s det som viktig at enn kunsthall har
h et formeelt og aktivtt samarbeid
d med
kunstmuuseene inneen MiST, Trrøndelag sennter for sam
mtidskunst og
o Trondheiim elektroniiske
kunstsennter, og at den
d ivaretarr en regionall rolle med utvikling av
v tilbud til hhele fylket.
Fylkeskkommunens andel til fin
nansiering aav prosjekteeringsfasen blir dekket av
kulturbuudsjettets innvesteringsm
midler. Ny kkunsthall viil kunne værre i drift fraa 2016.
Det frem
mmes egen sak om fylk
keskommunnens videre deltakelse og
o mulighetter for finan
nsiering
av driftsstilskuddet, aksjekapitaal og egenkaapital i tråd
d med FT-saak 5/14.
 Bidra tiil å finne en mer langsiiktig løsning
g for den intternasjonalle satsingen som
gjøres i regi av Filmkommisjoonen
 Bidra tiil å sikre bedre og mer fforutsigbarre kår for fillmformidlinngen i fylkett
gjennom
m påvirkning
g av statenss signaler i filmmelding
f
g våren 20115.
 Bidra tiil å finne en løsning fo
for langsiktiig finansierring av DannsiT i et sa
amarbeid
med staat og kommu
une
 Arbeideet med å uta
arbeide en sstrategi for scenekunstt, må også oomfatte dan
ns, jf FTsak 1199/13 om eierrstrategi.
 Bidra i arbeidet med
m å sikree TAG bedrre lokaliteteer i et samaarbeid med
d stat og
kommunne.
5.3.44 Frivilligee organisasjjoner som aarena for ink
kludering, med
m særlig ffokus på idrrett og
friluftslivv
Frivilligge organisassjoner, særliig innenfor idrett og friiluftsliv, engasjerer en stor del av
befolknningen, og bidrar til økt bolyst i helle fylket. Vi ser at innv
vandrerbefoolkningens, både
b
arbeidsiinnvandreree, flyktningeer og barn aav disse har lavere deltaakelse i idreett og frilufttsliv enn
gjennom
msnittet. Deette kan gjørres gjennom
m å tilretteleegge et mang
gfold av akt
ktiviteter inn
nen
idrett ogg friluftsliv,, for økt delltakelse fra iinnvandreree og andre tilflyttere.
 Ha timeeplanfestet friluftsliv
f
soom en del avv introduksjjonsprogram
mmet til vokksne
innvanddrere; Prakttisk rettet noorskopplærring og folkeehelse (samaarbeidspartter:
Trondheeimsregioneens friluftsrråd, Enhet for
fo voksenop
pplæring, IN
NN, Røde Kors,
K
andre frivillige)
fr
o Idrett
I
for allle på Hitraa og Frøya – bedre trivssel og manggfold, gjenn
nom
inkludering
g i lokale akktiviteter (sa
amarbeidspa
arter: STFK
K, Idretten, Kysten
er Klar, kom
mmunene)
11
FT sak 339/12 Utfordriingsdokumeent til Strateegiplan 2015 - 2018
Side 66
o F
Framtidsrettede nærm iljøanlegg på
p skoler og
g i lokalsamf
mfunn. Bygg
ge opp
en foredrag
gsbank og seeminarseriee om temaett for skoler//kommuner
(samarbeid
dsparter: Deen fysiske skkolesekken og
o tiltak i F
Folkehelsepllanen)
o Friluftslivet
F
ts år 2015. P
Prioritere arrangemen
a
nt og tiltak ffor et mer
m
mangfoldig
g friluftsliv, ggjennom tillgjengelige virkemidler
v
r
5.3.55 Idrett ogg interkomm
munale idrett
ttsanlegg
Det er i dag gjennoomsnittlig fiire års venteetid på spilleemidler til anlegg
a
for fy
fysiske aktiv
vitet og
idrett. D
Det er bygd få eller ingeen anlegg i interkommu
unal regi i Sør-Trøndel
S
lag.
Trondheeimsregioneen vokser betydelig ikkke minst ald
dersgruppen
n barn og unnge. Tilgjen
ngelig
areal forr fysisk aktiivitet reduseeres paralleelt med økt utbygging
u
og
o vekst.
Fylkeskkommunens anleggsstraategi12 setteer fokus på anleggsutvik
a
kling i områåder med sttor
befolknningsvekst. Kommunen
K
ne/organisasj
sjonene utfo
ordres til å etablere
e
sam
marbeidsmod
deller ut
over egeen kommunne. Interkom
mmunale anllegg kan sø
øke ekstra sp
pillemidler oog
Kulturddepartementtet fordeler også
o
egne m
midler til om
mråder med stor vekst, noe som om
mfatter
Trondheeim.
Det må etableres ett tettere sam
marbeid melllom kommu
unene i Tro
ondheimsreggionen. Mållet er å
få flere og bedre annlegg for peengene, gjennnom samarrbeid og inteerkommunaal
nnom ordniing for
anleggspplanleggingg. Det kan søkes ekstraa spillemidleer, både gjen
interkom
mmunale annlegg og preessområder..
Fylkestiinget vedtokk i sak FT - sak 53/12 een 3-årig op
pptrappingsp
plan for Sørr-Trøndelag
g
Idrettskkrets med økkning av tilsskuddet på 2 mill. kr. fo
ordelt over 3 år for årenne 2012-2014
begrunnnet i et laverre tilskuddsnivå enn saammenlignb
bare idrettsk
kretser. I en krevende
prioriterringssituasjon med beg
grensede muuligheter forr å stimulere nye kulturruttrykk, foreslås
det at tillskuddet redduseres med
d 1 mill. kr.. fordelt oveer 2 år.
 E
Etablere et forum
f
for interkommu nal anleggssutvikling i Trondheimssområdet, i
ssamarbeid med
m Trondh
heimsregionnen, som ska
al bidra til utvikling avv anlegg av stor
rregional beetydning
 R
Redusere tilskuddet til Sør-Trøndeelag idrettskkrets for slik å frigjøree noe midlerr til å
sstimulere nyye kulturutttrykk
5.3.66 Pilegrim
mssatsingen – leder og aktivitet
Til trosss for at den nasjonale pilegrimssat
p
tsingen er gitt en permaanent statuss, gjenstår av
vklaring
mht. Nidaros pilegrrimsgård so
om regionaltt senter båd
de oppgavem
messig og øk
økonomisk.
En godkkjent pilegriimsled gjen
nnom en kom
mmune bety
yr at en har en vandringgsled som er
e en del
av bådee et nasjonallt og et interrnasjonalt nnettverk, St. Olavs vegeene som dell av Europeaan
Culturall Routes. Kommunene
K
har et ansvvar for skjøtsel og merk
king av ledeen, samt kob
bling til
12
Vedtattt i FT sak 59/1
13 Utfordriingsdokumeent til Strateegiplan 2015 - 2018
Side 67
det lokaale friluftslivv, samt form
midling av kkultur og naatur. Utfordrringen er oggså å få etab
blert økt
småskalla næringsuutvikling i fo
orm av servverings- og overnattings
o
stilbud langgs leden.
Fylkeskkommunen har
h inngått partnerskap
p
psavtaler meed de fem kommunene som dekkeer leden
fra Dovvre til Tronddheim og av
vsatt midler som skal beenyttes til oppgradering
o
g av leden,
informaasjon og utvvikling av tillbud til vanndrerne.
 B
Bidra til å styrke
s
sama
arbeidet melllom kommu
uner og reisseliv/friluftssliv langs
ppilegrimsleddene
 B
Bidra til å styrke
s
formiidlingen av kulturminnene langs leeden
5.3.77 Museum
m - utfordrin
nger og utbyygging
En strattegisk museumsplan for Sør-Trønddelag fylke skal være et politisk innstrument so
om skal
søke å ffinne retningg for den fraamtidige muuseumspoliitikk i fylkett, hvor MISST er en sen
ntral del.
Følgendde vektleggees i utarbeid
delsen:
– M
Museenes rolle
r
som en
n viktig del av et omfatttende kulturtilbud som
m styrker
bbefolkningeens helse og
g trivsel.
– M
Museenes rolle
r
i utviklling av Trønndelags attrraktivitet som
m reiselivsm
mål. Museeene må
vvidereutvikkles som attrraksjoner ogg reiselivsm
mål og samtiidig ivareta de
kkvalitetskritterier og spesifikke arbbeidsområdeer de har.
– M
Museene må
m bli enda mer
m tilgjenggelige for pu
ublikum. Deette stiller bblant annet krav
k
til
ttilgjengeligghet på flere språk og tiilrettelagt fo
ormidling fo
or ulike kultturer.
– Samarbeideet med de øv
vrige reiseliivsaktørenee.
Drøfte fylkeeskommuneens muligheet for å bidrra til byggep
prosjekt bådde i MIST og
o til
– D
aandre museeumsprosjek
kt .
DS Hannsteen
Det foruutsettes at det
d i 2014 bllir inngått enn drifts- og samarbeidssavtale melllom DS Han
nsteen
og Museene i Sør-T
Trøndelag gjeldende
g
frra 1.1.2015. Et vesentlig spørsmål er nivået påå det
m
offentligge tilskuddeet til skipet og finansierringspartnere for dette.. Det er i daag et sprik mellom
det som
m partene meener er nødv
vendig, og hhva som reeelt tildeles. Det
D er forveentninger till
fylkeskoommunen i forhold til å bidra til een styrking av
a driftsbud
dsjettet. Rikksantikvaren
n og
Kulturddepartementtet er viktigee samarbeiddspartnere i denne samm
menhengenn.
 IImplementeere en ny mu
useumsplann i samarbeiid med komm
muner, lokaalmuseer, frrivillige
oorganisasjooner og Musseene i Sør--Trøndelag
 B
Bidra i arbeeidet med å sikre framttidig drift av DS Hanstteen
5.3.88 Arrangem
mentsregion
n og arbeid med å sikree VM på ski i 2021
Det setttes nå et størrre fokus påå samarbeidd og sammenheng mellom kulturarrrangement og
reiseliv.. Norske fesstivaler, Netttverk for N
Norske litterraturfestivaler og Norskk Rockforbu
und har
startet eet prosjekt «Opplev
«
Ku
ulturNorge» . Trøndelag
g Reiseliv og
g Trønderskk Festivalneettverk
har satt i gang et prrosjekt for å utvikle arrrangement og
o turisme. Det er sværrt mange go
ode tiltak
i løpet aav kort tid innnenfor dettte tema.
Side 68
Fylkeskkommunen vil
 Med sin koompetanse og
o ressurserr kunne bidrra til en videere utviklingg av
opplevelsessnæringenee i fylket
 Fortsatt biddra til økt samarbeid m
mellom reiseeliv og kultu
ur/arrangem
ment
VM på SSki 2021
Norges Skiforbundd vil innstille på at tingeet i Norges Skiforbund
d i juni 20144 vedtar at
Trondheeim skal væ
ære søker til VM i nordiiske grener i 2021. Dett har vært joobbet med
forprosjjekt for å foorberede en slik søknadd siden 2013
3. Trondheim
m Kommunne, Sør-Trøn
ndelag
Skikretss og Sør-Trøøndelag Fyllkeskommuune har deltaatt i prosjek
ktet. STFK bbevilget i 20
013 kr
300.0000 til forprosjjektet. Derssom positivtt tingvedtak
k i Norges Skiforbund
S
vvil prosjekteet søke
fylkeskoommunen om
o økonomisk og persoonalmessig bidrag til sø
øknadsproseessen som vil
v gå
frem til juni 2016.
 B
Bidra i arbeeidet med å utarbeide een søknad som
s vil synliiggjøre et aarrangement for
hhele regionen både spo
ortslig og soom kan bidrra til å skap
pe en folkefeest
 B
Bidra til at både forberredelse og ggjennomføring gir posiitive ringvirrkninger i hele
ffylket
5.44 Prioriteringer
Fra og m
med 2014 ble driftstilsk
kudd til firee ulike kultu
urtiltak overrført fra regiionale
utviklinngsmidler till driftsbudsjjettet for kuultursektoren
n. Samtidig ble kulturbbudsjettet sttyrket
med 1 m
mill. kr. Forr å opprettho
olde nivået ppå tilskuddeene til de ullike tiltakenne ble deler av
kulturinnvesteringsm
midlene omd
disponert ti l driftstilsku
udd. Dette er
e Midtnorssk filmsenteer,
Filminvvest Midt-Norge, DansIIT og Nidarros Pilegrim
msgård. Dettte gjør at fyllkeskommu
unens
muligheeter for å biddra med inv
vesteringstillskudd er beetydelig red
dusert de sisste årene.
SSTFK ‐ utviklingg i tilsku
udd til investe
eringer 2007‐2015
kr7 0000 000,00
kr6 0000 000,00
kr5 0000 000,00
kr4 0000 000,00
kr3 0000 000,00
2
2007
2008
2009
20100
2011
20
012
2013
2014
20155
I henholld til retninggslinjene, vedtatt
v
av Fyylkestinget 21.juni 2011, skal tilskkuddsordnin
ngen
benyttess til investerringer i nyee anlegg elleer utvikling av eksisterende anleggg. 50 % av rammen
r
skal desssuten årlig tildeles Mu
useene i Sørr-Trøndelag
g som innenffor den tildeelte rammen
n står
fritt til å gjøre sine prioritering
ger. Forutseetningen er at
a det ikke gis
g tilskudd til utbyggin
nger
Side 69
innenfor MIST utover denne årlige
å
tildeliingen. For 2015
2
vil avssatt sum værre halvert i forhold
til 2011.
Det går fram av figgur 5.1 at ku
ulturbudsjett
ttet innehold
der svært beegrensede m
midler som ikke
i
er
disponeert i form avv driftstilsku
udd til instittusjoner elleer frivillige organisasjooner pr 2014
4.
De økonnomiske siggnalene tilsiier at det ikkke er muligh
het for økniing av driftssrammer fraa og med
2015. D
Det medfører at det ikkee er åpning for å bidra med
m tilskud
dd til nye prrosjekt ellerr øke
rammenn til eksisterrende. Skal disse kunnee oppnå fylk
keskommun
nal støtte fraa 2015 må andre
a
tiltak prrioriteres need ved å redusere fylkesskommunallt driftstilskudd eventueelt stryke no
oe helt..
Reduksjjon i tilskuddd til tiltak som
s
forutseetter samfinaansiering med
m andre (kkommuner/aandre
fylker oog/eller stat)) vil i noen tilfelle
t
meddføre en redu
uksjon fra de
d øvrige tillskuddsgiveerne
også.
sjekt eller øk
kning i tilskkudd på grun
nn av
Følgendde søknaderr foreligger for 2015 soom nye prosj
økt behoov ved flyttting til lokaller eller utvvidelse av viirksomhet:
Søker
Teater A
Avant Gardenn, Rosendal
Kunsthaall i Trondheiim
Litteratuurhuset
Dokkhusset
Cinematteket
Jødisk m
museum
Vitensenntret
Cirka Teeater – barneeteater
Tilskuddd 2014
840
700
0
50
45
N
Ny søknad
N
Ny søknad
N
Ny søknad
Søknad 2015
Driftstilskud
dd 1 300’
Viser til SPL
L 2014
225’
200
380’
50’
Driftssøknad
d fra 2015 – 500’
 Vurdere nyee initiativ basert på en prioritering
g fra primæ
ærkommune
 P
Prioritere tilbud
t
som retter
r
seg prrimært mot barn og ung
ge
5.55 Fylkesb
bibliotekeet.
Biblioteekenes oppggave er å tilb
by litteraturr og informaasjon til allee. Slik bidraar bibliotekeene til
kunnskaap, lese – ogg skriveferd
digheter, inkkludering og
g deltakelsee – grunnsteeiner i demo
okratiet.
Informaasjon produsseres og disstribueres i øøkende grad
d digitalt, og
g også kom
mmunikasjon
nen
mellom
m det offentliige og den enkelte
e
innbbygger skal i økende grrad skje diggitalt.
Folke- oog skolebiblliotekene haar en svært viktig rolle i å motiverre barn og uunge til å lesse.
Elevenees leseferdiggheter har sttor innvirknning på skollehverdagen
n, og er sam
mmen med den
d
digitale kompetanssen en av baasisferdighettene i skoleen.
Ny bibliioteklov unnderstreker bibliotekene
b
es rolle som
m fysisk møtteplass og aarena for forrmidling
og samffunnsdebattt.
Side 70
5.5.11 Utfordrinnger
Dagens bibliotek skkal være mø
øteplasser oog arenaer for
fo debatt, leesing, rekreaasjon og inn
nhenting
av inforrmasjon. Deette forutsettter gode fyssiske og dig
gitale samlin
nger, et perssonale med
engasjem
ment, inform
masjons- og
g formidlerkkompetansee og med villje til å utvik
ikle biblioteeket i
takt medd samfunnsutfordringeene. Slik er ddet ikke i allle bibliotek
kene i Sør-T
Trøndelag.
Digital pproduksjon og distribu
usjon av infoormasjon kaan være en styrke
s
for dde som beheersker
nye teknnologiske medier
m
og veerktøy, menn skape avsttand og frem
mmedgjørinng for de som
m ikke
fullt ut bbehersker teeknologien. Dette kan fføre til nye klasseskilleer mindre deeltakelse i arbeidsa
og samffunnsliv.
De sistee leseunderssøkelsene (P
PISA og PIR
RLS) viser at norske ellever er i ferrd med å forbedre
sine leseeferdigheterr, men samttidig ser en at det treng
gs tiltak for å redusere dden betydniing
sosial bakgrunn harr for ferdigh
hetene. Evnne til å lese, skrive og finne
fi
inform
masjon – ogsså
digitalt blir viktig framover.
f
Elevene
E
trennger lærere som
s
oppdaterer seg på nyere litteratur og
sakprosa som egner seg for måålgruppen, oog som også kan formiidle litteratuuren til de unge.
u
Folke- oog skolebiblliotekene, med
m samlingger og komp
petanse, kan
n være den ekstra
læringsaarenaen som
m bidrar til at
a elevene nnår sine måll og oppleveer mestring..
Fylkeskkommunen vil
 B
Bidra til å forbedre
f
inn
nbyggernes digitale kompetanse - deres muliggheter til å
pprodusere, finne
f
fram til
t og anvennde informa
asjon.
 A
Arbeide forr at folkebib
bliotekene skkal bli et mø
øtested og en
e arena forr formidling
g,
ooffentlig sam
mtale og deebatt i lokalm
lmiljøet.
 B
Bidra til å gjøre
g
bibliotek, litteratuur og inform
masjon relevant og inteeressant forr barn,
sskoleelever,, lærere og foreldre.
f
 IImplementeere strategi-- og handlinngsplan for bibliotekutvvikling i kom
mmuner og skoler
 Videreføre erfaringenee fra arbeids
dsplassbiblio
otek på Hitrra og Frøyaa til andre
kkommuner med
m tilsvareende utforddringer knyttet til arbeid
dsinnvandriing.
Side 71
6 Ta
annhelse
Den offfentlige tannnhelsetjenessten har sin hjemmel i Lov
L om tannhelsetjeneesten
(3.juni 11983 nr. 54)) som en lov
vpålagt tjenneste til befo
olkningen. Fylkeskomm
F
munen skal også
organiseere et oppsøøkende behaandlingstilbbud til prioriiterte grupper som etterr § 2-1 har rett
r til
nødvenddig tannhelssehjelp. Tan
nnhelsetjeneesten kan ettter loven gii behandlingg til voksnee,
betalendde pasienterr etter taksteer fastsatt avv fylkeskom
mmunen.
Behand
dlingstilbud
det i 2013:
Totalt
66 972
2
gt
Planlag
Unndersøkt
tilsyn *
og/elleer/behandlett
57 343
3
40 607
7
A: Barnn og unge frra 0-18 år
B: Psykkisk utviklinngshemmed
de over 18
år
990
0
908
9
839
9
C: Eldrre og langtiddssyke i insttitusjon
og hhjemmesykeepleie
5 815
5
4 747
7
4 216
6
D: Unggdom, 19-200 år
8 103
3
6 069
0
225
5
F: Vokksne betalennde pasienteer
62 084
4
32 241
2
26 347
7
Andre - rusmisbruukere
400
0
200
183
3
SUM aalle pasientggrupper
137 005
5
101 508
76 167
7
*
K
KOSTRA innkluderer etterslepet i ssitt tilsynsb
begrep. Vi benytter her ”planlagt tiilsyn”
som bettyr at pasienntene har fåttt tilsyn i heenhold til pllanlagt behaandlingsinteervall (ikke over 2
år).
6.11 Driftssituasjoneen ved inn
ngangen tiil 2014
Fylkesråådmannen vurderer
v
ressultatet i 20 13 som svæ
ært godt. Talll fra KOST
TRA viser at
a vi er
på nivå med landsggjennomsnitttet når det ggjelder dekn
ningsgrad og
o tannhelseeresultater.
Produkttiviteten er betydelig
b
beedre enn lanndet for øvrrig. Netto uttgifter pr. innnbygger er også
lavere. D
Det har værrt fokus båd
de på ivaretaakelse av deet prioritertee klientellett, folkehelsee og
økonom
mi. Oppgraddering av beh
handlingsuttstyr er igan
ngsatt og arb
beidet med renovering av
klinikkeer forsetter.
Side 72
Nøkkeltall fra KOSTRA for 2013(foreløpige tall)
2012 Personer undersøkt og behandlet pr. behandlerårsverk
850
800
750
Sør‐Trøndelag
700
Midt‐Norge
650
Landet utenom Oslo
600
Hordaland
550
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
2013 Netto driftsutgifter i kr. pr. prioritert person under tilsyn – Produktivitet
2000
1800
1600
1400
1200
Sør‐Trøndelag
1000
Midt‐Norge
800
Landet utenom Oslo
600
Hordaland
400
200
0
2013 Netto driftsutgifter i kr. pr. innbygger – Prioritering
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
Sør‐Trøndelag
Midt‐Norge
Landet utenom Oslo
Hordaland
Side 73
Tannheelseresultatter for indikatorkull 11990 – 2013
3 Sør-Trøndelag
Personeer med feilfrie tenner (DMFT=00) blant 5, 12
1 og 18 åriinger i Sør--Trøndelag
g
100%
80%
60%
55 år
40%
112 år
118 år
20%
0%
1
1990 1992 1994 1996 1998
8 2000 2002 22004 2006 20
008 2010 2012
Tall for 2010 og 20011 er behefftet med en viss usikkeerhet på grun
nn av probllemer i forbindelse
med skjøting av daatabasen for elektroniskk journal.
6.22 Utfordringer og
g strategi
Befolkn
ningsutvikliing
Det er sstor befolkningsvekst i Trondheim
m og randkom
mmunene, mens
m
de flesste små
distriktsskommunenne har en needgang i beffolkning. Fy
ylkestinget vedtok
v
i maars 2010 at minste
m
klinikkeenhet skal bestå
b
av 2 taannleger og 1 tannpleieer. Nedgangen i befolknning i mang
ge av
distriktsskommunenne gjør at en
n slik bemannningsprofill ikke kan opprettholde
o
es lenger. Det
D blir
derfor laagt fram en ny gjennom
mgang av kllinikkstruktturen i fylkeestinget i junni 2014.
Det er bbehov for snnarlig å øke kapasitetenn i Skaun ko
ommune og i Trondheim
m Øst.
Etableriing av ny kllinikk i Skau
un er igang satt og forv
ventes ferdig
g i 2015. Økkte årlige
leiekosttnader stipuuleres til 220
0.000,- kr. ppr. år.
I Trondhheim Øst err det i perioden fram till 2020 beho
ov for minstt tre nye behhandlingsrom. Det
viser segg at det ikke ligger til rette
r
for å byygge på Bru
undalen tan
nnklinikk. D
Det utredes
muligheeter for nye lokaler i Raanheimsom
mrådet. Økte årlige leiek
kostnader sttipuleres til
Økte årllige husleiekostnader stipuleres
s
till ca. 750.000, - .
ningen
Befolkn
Vi ser fo
fortsatt en viiss bedring i tannhelsenn blant barn
n og ungdom
m.
Det sam
mme må siess om den eld
dre og sykee befolkning
gen ved at sttadig flere hhar egne ten
nner.
Dette giir oss en økonomisk utfordring, foordi det er mer
m ressursk
krevende å bbehandle peersoner
med egnne tenner ennn de med proteser.
p
Nivået ffor nødvenddig tannbeh
handling
g tannehandl
dling for perrsoner
Departeementet har fra og med 2014 justerrt nivået forr nødvendig
med tannnløs underkkjeve. Dissee personenee vil få dekk
ket implantaatfestet undeerkjeveproteese og
ny overkkjeveprotesse etter hono
orartariff.
Dette fåår konsekvenser for dett tilbudet fyylkeskommu
unen skal gi til de priorriterte grupp
pene
som maangler tenneer i underkjeeven.
Side 74
Det stilles kompetansekrav for både å utføre kirurgien og protetikken. Tannhelsetjenesten har
sørget for kompetanseheving for 5 tannleger i protetikk , men har ingen ansatte med den
kompetansen som kreves i kirurgi og er nødt til å kjøpe den delen av behandlingen av
oralkirurg eller periodontist. Pr dato vites ikke hvor stort omfanget vil være blant de
prioriterte gruppene, spesielt gr. C, men det vil koste ca 20.000,- pr pasient i kirurgi. I tillegg
kommer teknikerutgifter til protesene og behandlingstid på klinikken.
Personell
Tannleger
Det utdannes flere tannleger i Norge i tillegg til at norsk ungdom tar utdanning i utlandet.
Gjeldskrisen i Europa fører arbeidsledige tannleger til Norge, og det privatpraktiserende
markedet er tilsynelatende mettet. Det er mange søker på ledige stillinger. Det er fremdeles
vanskelig å besette stillinger på distriktet, fordi søkerne på disse stillingene enten mangler
nødvendige språkferdigheter og/eller norsk autorisasjon som tannlege.
At norsk ungdom utdanner seg i utlandet ved institusjoner som ikke kvalifiserer for norsk
autorisasjon når det ferdig utdannet er utfordring og norske myndigheter burde kunne
finansiere praksisplasser for dem.
Tannpleiere
Tilgangen på tannpleiere er ikke så god som for tannleger, men ledige stillinger blir besatt.
Utdanningen ved Høgskolen i Hedmark er godt i gang og vi får flere søkere derfra.
Tannhelsesekretærer
Det er vanskelig å få autoriserte tannhelsesekretærer på distrikts- tannklinikkene. Det finnes
utdanning ved Charlottenlund og Levanger videregående skoler. Utdanningen ved
Charlottenlund har i flere år hatt få søkere og har vært i drift takket være voksenopplæringen.
Det er behov for en mer desentralisert utdanning, og med bakgrunn i Stortingsmelding 20
(2012-2013) - På rett vei, bør det utredes muligheter for et alternativt løp for
tannhelsesekretærutdanningen.
Elektronisk journal
Den elektroniske journal som er i bruk tilfredsstiller ikke nasjonale krav. Fylkeskommunen
har opsjonsrett på inntreden i avtalen med ny leverandør av journalsystem, som 6 andre
fylkeskommuner har forhandlet fram. Hvis systemet fungerer slik intensjonen er, kan
programmet tidligst innføres fra 2015.
Fylkeskommunen vil:





Etablere ny klinikk i Trondheim øst
Fortsette arbeidet med renovering av tannklinikker som skal bestå og oppgradering av
utstyr
Gjennomgå klinikkstrukturen med bakgrunn i prognoser for befolknings-utviklingen
Utrede mulighet for et alternativt og mer desentralisert løp for tannhelsesekretærutdanningen
Arbeide for statlig finansiering av praksisplasser til norske tannleger utdannet i
utlandet
Side 75
7 Sa
amferdse
el
7.11 Innledn
ning
Fylkeskkommunen er
e en stor ak
ktør innenfoor samferdselsområdet.. Den har aansvar for ett
omfattende kollektivtilbud inteernt i fylkett, er vegeierr for et omfaattende fylkkesvegnett og
o har
sentralee oppgaver knyttet
k
til reegional utviikling. For uten
u at fylkeeskommuneen har et dirrekte
ansvar ffor flere sam
mferdselsom
mråder har ffylkeskomm
munen også en sentral roolle i å ivarreta
grensesnnittet opp mot
m andre saamferdselsak
aktører slik som
s
kommu
uner, staten,, jernbaneveerk,
brukere, private akktører osv.
7.22 Hovedllinjene i samferdse
s
elspolitikk
ken
Samferddselsområdeet preges av
v vekst og sttor etterspø
ørsel etter go
ode samferddselsløsning
ger.
Det har de senere år
å vært en offfensiv sats ing på å utv
vikle kollektivtilbudet i
Trondheeimsregioneen. Dette gjennom utviidet tilbud, takstendring
t
ger og tilretttelegging fo
or
fremkom
mmelighet av
a kollektiv
ve transportm
midler. Satssingen har gitt
g gode ressultater i forrm av
passasjeervekst.
Vekst oog utvikling av kollektiv
vtilbudet gj ennom fleree år har med
dført sterkt press på
samferddselsrammenn. Vedlikeh
hold av fylkkesvegnettett på dagens nivå er ikkee tilstrekkellig og
det akkuumuleres oppp vedlikeholdsettersleep. Fylkesko
ommunen sttår overfor sstore utford
dringer
med å tiilpasse aktivvitetene til rammen.
r
Deet er forven
ntninger til at
a sentrale m
myndigheterr
gjennom
m fordeling av statlige ressurser
r
biidrar ytterlig
gere til å løsse rammeuttfordringen.
e behov forr å koordineere og prioriitere aktiviteter mellom
m de enkeltee
Overorddnet er det et
samferddselsområdeer og mot tillgrensende fagområderr slik at man
n underbyggger ønskedee
utviklinngstrekk. Deette gjelder blant
b
annet å underbyg
gge løsningeer som får fl
flere til å velge
kollektive løsningeer framfor bil og få flerre til å velgee gåing og sykling fram
mfor bil og
kollektiv. I tilleggg dreier det seg om å fooreta arealpllanlegging og
o samfunnnsplanleggin
ng der
med i planene.
løsning for fremtiddige transporrtbehov er m
o
sk omleggin
ng av kollek
ktivtrafikken
en fra
Det har vært gjennoomført en organisatoris
nettokonntrakter til bruttokontra
b
akter. Brutttokontrakterr innebærer at fylkeskoommunen sitter med
en større positiv/neegativ risiko
o for trafikkkutviklingen
n videre fram
mover. I de tidligere
or trafikk- og
o inntektsuutvikling.
nettokonntraktene saatt operatør med en støørre risiko fo
Fylkeskkommunen i samarbeid
d med AtB sstår med dett nye kontraaktregimet nnoe friere till å
designe og detaljerre transportlløsninger, m
men endring
gsbehov fram
mover må i større grad
identifisseres og hånndteres videere i egne orrganisasjoner.
Fylkeskkommunen har
h gjennom
m de siste årrene foretattt en offensiv utbyggingg av vegnetttet,
delvis fi
finansiert meed bompeng
ger. Viktigee transportbehov blir deekket, men bbindinger som
skapes m
medfører mindre
m
finansiell rammee til å fortsette i sammee offensive ttakt. Bindin
ngene
skaper oogså betydeelig mindre handlingsro
h
om i forhold
d til det å iv
verksette nyee
investerringsprosjekkt.
Side 76
7.33 Transp
portplan for
f Sør-T røndelag 2014-23
Fylkestiinget vedtokk i juni 2013 Transporttplan Sør-Trrøndelag 20
014-23 (FTPP 14-23).
Hensiktten med plannen var todelt: den enee var å leggee et grunnlaag for fylkesskommunen
ns
prioriterringer innennfor sine ansvarsområdder. Det and
dre var å leg
gge føringerr for
fylkeskoommunens bidrag til prrosesser som
m angår dett felles transsportsystem
met.
Utfordriingsdokumeent 2015-18
8 tar utganggspunkt i gjeeldende tran
nsportplan ((FTP 14-23)). De
mest senntrale føringgene gitt i trransportplannen gjengiss her.
FTP 14--23 opererer med 5 oveerordnede uutfordringer som fortsattt gjelder. D
Disse er:





B
Befolkningsvekst i Tro
ondheimsreggionen.
Sentraliseriingen av bossettingsmønnsteret fortssetter.
Ø
Økt godstraansport.
K
Kampflyplaass på Ørlan
nd med økt aktivitet i området.
o
M
Mer nedbørr, større risiko for ras, fflom og skred.
To sentrrale føringeer som nevn
nes spesielt eer:


V
Veksten i persontransp
port i byene må tas av gåing,
g
syklin
ng og kollekktivtransport.
M
Mer av goddstransport over
o
på sjø oog bane.
andlingsproogram samfe
ferdsel
FTP 14--23 er operrasjonalisertt for periodeen 2014-17 i vedtatt ha
2014-177. Det vil foor perioden 2015-18 leggges fram et nytt handllingsprogram
m for vedtaak i
oktoberrtinget.
7.3.11 Utfordrinngsbasen
Ved utaarbeidelsen av FTP 14-23 ble det ggjennomførtt en kartlegg
ging av utfoordringer i
transporrtsystemet sett
s fra kom
mmuner, nærringsliv, offfentlige etater og andre interessentter.
Utfordriingsbasen er
e gjenstand
d for løpendee oppdaterin
ng og vil væ
ære ett av fllere underlaag når
nye priooriteringer skal
s gjøres i forbindelsee med utarb
beidelse av STP
S 2015-118 og HP 20
015-18.
7.3.22 Målsetniinger og kon
nflikter
STFK hhar en klar og
o kortfattett målsettingg for alt sitt arbeid innen
n samferdseel:
s
miljjø- og klima
avennlig tra
ansportsysteem
Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert,
som dekkker samfunnnets behov for
f transpoort og fremm
mer regiona
al utvikling.
Målkonnflikter kan oppstå der et
e prosjekt eeller tiltak bidrar
b
til at ett
e eller flerre av målene nås
samtidigg som prosjektet eller tiltak
t
svekke
ker andre måål. Der det er
e målkonfliikter settes
sikkerheet foran som
m et grunnleeggende kritterium.
Interesssekonflikter er knyttet til
t valg av saatsingsområåder og tiltaak. Innenforr
samferddselsområdeet er det et utall
u
interesssekonflikterr. I arbeidett for å nå måålsettingen er det
viktig å erkjenne att det er og alltid
a
vil finnnes mål- og
g interesseko
onflikter.
Side 77
7.3.33 Fire senttrale arbeidssområder foor å nå måleene
Fylkeskkommunen må
m innenforr de til enhvver tid eksitterende rammer konsenntrere på å prioritere
p
riktig ogg gjennomfø
føre effektiv
vt, og paralleelt arbeide for
f økte ram
mmer til vikktige
samferddselsområdeer. Dette siste først og ffremst gjenn
nom arbeid for økte staatlige bidrag
g. De
fire senttrale arbeidsområdene for fylkeskoommunen i arbeidet med å nå mållene er derfo
for:
1. Ram
mmefordelinngen. Fordele ressurserr på ulike om
mråder, og på
p ulike nivvåer. I
ram
mmefordelinggen ligger en
e overordnnet prioriteriing. Ulike bindinger
b
avvgjør
friheetsgradene.
2. Priooritere prosjekter og tilttak innenforr rammen.
3. Gjennnomføre effektivt. Om
mfatter det å få gjennom
mført oppgaaver og priooriterte prosjjekter
medd riktig kvallitet (godt nok), til riktiig tid og meed lavest mu
ulig ressursbbruk.
4. Arbeide for øktte ressurser.. I overskueelig framtid vil de samlede forventtninger som
m stilles
til gj
gjennomføring av samfeerdselstiltakk overskridee de ressurser som kan stilles rådig
ghet.
Inneenfor samfeerdselsområd
det kan ram
mmene til en
n viss grad håndteres
h
gjjennom
dim
mensjoneringg av tilbud/aaktiviteter oog gjennom takstnivå. Større
S
satsinnger må likeevel
finaansieres gjennnom omforrdeling av rressurser inn
nenfor samfferdselsomrrådet eller gjennom
gj
øktee rammer.
Utfordriingsdokumeentet vil forrsøke å leggge føringer for
f hvordan disse arbeiidsområdene svares
ut i strattegiplanen.
7.3.44 Overordnnede utford
dringer på tvvers av samferdselsomrrådene
I tilknyttning til sam
mfunnets behov for trannsport er deet nærliggen
nde å skille m
mellom de særegne
s
utfordringene som gjelder for byområder og distriktssområder. Byutfordring
B
ngene relaterrer seg
ofte til sstore volum
m, periodeviss pressede ssystemer og
g begrensedee arealer.
Distrikttsutfordringene relatereer seg ofte tiil store avsttander, til deels små voluum og høyee
enhetskkostnader.
En samoordnet planllegging av samferdsels
s
saktivitetenee er nødven
ndig. Dette hhandler om hvordan
man innnretter ressuurser for å lø
øse det totalle transportb
behovet i fy
ylket.
gene med å lløse kapasittetsutfordrin
nger i kollekktivtrafikkeen i
Her nevvnes spesieltt utfordring
sentralee områder veed hjelp av infrastruktuurtiltak og andre
a
tiltak som kan enndre
reisevannemønster. En
E tilretteleegging av gaang og sykk
kelveger, bååde investerring i nye og
g bedre
drift og vedlikeholdd av eksisteerende, kan legge grunn
nlag for å ov
verføre reis er fra bil og
g
kollektiv til gang og
o sykkel. Takstinnretn
T
ninger kan av
vgjøre når, hvordan ogg på hvilke
strekninnger kollektivtilbud vellges. Koorddinering og samkjøring
s
av kollektivve tilbud påå vei og
bane er avgjørendee for god kap
pasitetsutnyyttelse og op
ptimal anveendelse av ooffentlige reessurser.
Arealplaanlegging er
e avgjørend
de for hvor ffremtidige transportbeh
t
hov kan opppstå. Prosjeektet
kollektivvtilbud 20188 tar inn ov
ver seg enkeelte av probllemstillingeene, løsningger på de øvrrige må
fremmees gjennom planverk
p
og
g enkeltsakeer.
2
«at arrbeidet med
d en kollektivplan må væ
ære vedtatt i god
Fylkestiinget vedtokk i FT-sak 20/14
tid før 22018. Kollekktivplanen blir
b en del aav fylkets tra
ansportplan
n». Kollektiv
ivplanen ivaaretas
gjennom
m prosjekt kollektivtran
k
nsport 20188.
Side 78
 L
Legge Trannsportplan Sør-Trøndel
S
lag 2014-23
3 til grunn for
f utforminng av strateg
giplan
oog handlinggsprogram for
f periodenn 2015- 18
 L
Legge til reette for at veeksten i perssontransporrt i byene ta
as av gåing, sykling og
kkollektivtransport
 L
Legge til reette for at mer godstrannsport går over
o
på sjø og
o bane.
 Gjennom innnsyn og opp
pfølging i pplanfase og gjennom løp
pende oppfø
følging av
pprosjekter og
o tiltak sikrre god kvallitet med rikktig ressursb
bruk
 IInitiere en samordnet
s
planlegging
p
g og tilrettellegging av samferdsels
s
saktivitene i
eenkeltsakerr og planverrk som utarbbeides i og utenfor
u
egen organisassjon
 IIvareta utarrbeidelse med en samoordnet kollekktivplan forr fylket i proosjekt
kkollektivtransport 2018
8
 A
Arbeide forr økte ressurrser fra stattlig hold
7.44 Rammesituasjon
nen for saamferdsellsområdet
7.4.11 Driftsram
mmene
I vedtattt strategiplaan 2014-17 er følgendee driftsramm
me og fordelling lagt til grunn for
samferddselsområdeet:
Rammeene for drift og vedlikeh
hold er undeer sterkt preess. Dette om
mtales mer spesifikt un
nder det
enkelte samferdselssområde. To
otalt sett haadde samferrdselsområd
det i 2013 ett overforbru
uk på
v
d, hvorav 13
33 mill. kr henføres
h
til oområdet
204 milll. kr innenffor drift og vedlikehold
Kollektiiv/bilruter, 29
2 mill. kr til
t vegområådet, 34 milll. kr til områådet veg/koollektiv (ferg
ge) og 8
millioneer fordeler seg
s på øvrig
ge aktiviteteer (trikk, båttruter).
Ved innngangen til 2014
2
ligger driftsnivåeet innenfor kollektivom
k
mrådet ca. 500 mill. kr hø
øyere
enn buddsjettert. Deet forutsettess at dette nivvået gjenno
om tiltak i 2014 tas nedd til et nivå som
s
gir
en helårrseffekt tilsvvarende merforbruket. Dette vil gii et gjenståeende merforrbruk i 2014
4 som
forutsetttes håndtertt innenfor saamferdselsrrammen vid
dere ut over i strategiplaanperioden. Det er
i tilleggg en risiko foor at billettinntektene vvidere utoveer i 2014 forrtsetter å utvvikle seg laavere
enn foruutsatt. Dettee kan øke gaapet mellom
m ramme og
g aktivitet yttterligere.
Innenfoor området veg/kollektiv
v
v, som i all hovedsak består
b
av ferrgedrift, er m
merforbruk
ket i
2013 344 mill. kr. Dette
D
er knytttet til erstattninger og engangsutbe
e
etalinger. D
Det forventess at
Side 79
deler av disse midlene kan tilbakeføres i 2014/15 gjennom regress mot staten. Operatør på
sambandet Flakk-Rørvik har framsatt ytterligere krav på kompensasjon for tapte
trafikkinntekter som fylkeskommunen ikke har akseptert. Det kan påregnes at kravene fra
operatør blir fremlagt for rettslig vurdering. Det er i 2015 planlagt en økning i driftsnivået for
ferge, dette gjennom økt kapasitet i sambandet Brekstad-Valset. Anbudet for denne
fergestrekningen er imidlertid trukket tilbake og oppstart av ny permanent kontrakt vil bli
utsatt. Det er rimelig å anta at de nye fergeanbudene og økt kapasitet vil overstige det som
tidligere er forutsatt i rammen 2015-2017. Ref. punkt 7.7.4.
Drift og vedlikehold fylkesveier hadde i 2013 et merforbruk på 29 mill. kr. Nivået på
vedlikehold er på et nivå der det opparbeides årlige vedlikeholdsetterslep ut over det
eksisterende. Dette er ikke i henhold til målsetningen om å få ned etterslepet.
Området ST-Transport opererer i dag innenfor vedtatte rammer.
Utfordring
Oppsummert så identifiseres det i dag et gap mellom samferdselsområdets rammer og de
aktiviteter som planlegges fra og med 2015. Selv om aktivitetene i 2014 tilpasses
rammenivået vil innfasing av nye aktiviteter fra og med 2015 utfordre rammene.
Hovedutfordringen innenfor kollektivområdene er å tilpasse et tilbudsnivå, aktivitetsnivå og et
takstnivå som sammenfattet kan operere innenfor dagens kollektivrammer.
Aktivitetene må i løpet av 2014 tilpasses de reelle rammene. Dette betyr i praksis at en må
redusere tilbud og aktiviteter og/eller øke inntekter gjennom høyere takster. Innfasing av nye
tilbud fra og med 2015 må vurderes nøye og eventuelt utsettes. Alternativt må
kollektivrammen økes. Fylkesrådmannen anser det ikke som realistisk å øke
samferdselsrammen på bekostning av andre fylkeskommunale aktiviteter. Det må være åpent
for mindre justeringer mellom samferdselsområdene.
Økning av samferdselsrammen kan skje gjennom økte statlige bidrag, her nevnes spesielt
belønningsordning og bymiljøavtaler. Felles for disse to løsningene er at de er etablert for å
løse utfordringer i byene. Med tilgang til slike midler som samtidig kan binde aktivitetsnivå i
byområder er det utfordrende å finne finansiering for økt kostnadsnivå og økt aktivitet i
distriktsområder.
Strategier
Fylkesrådmannen legger til grunn at dagens vedtatte rammenivå (STP 2014-2017) for drift og
vedlikehold av samferdselsområdet opprettholdes, med mindre statlige eller andre eksterne
bidrag korrigerer dette. Aktivitetsnivået innenfor det enkelte samferdselsområde må aktivt
tilpasses rammen. Takstendringer må vurderes som et aktivt virkemiddel for å opprettholde
eller utvide aktivitetsnivået innenfor kollektivområdet. Det må arbeides aktivt mot statlige
myndigheter for å hente inn statlige bidrag som anses å være nødvendig for både det å
opprettholde dagens tilbudsnivå og for å videreutvikle samferdselssektoren ytterligere i fylket.
Side 80
7.4.22 Miljøpakkken, belønningsmidlerr / bymiljøaavtaler.
For Milj
ljøpakken viil avtalene med
m staten, enten ved belønningsa
b
avtalen ellerr framtidig
bymiljøøavtale, foruutsetter fortssatt lokal saatsning på ko
ollektivtrafiikk. Også br
bruk av bom
mpenger
har klarre forutsetniinger om lok
kal satsningg på kollektiivtrafikken. Internt i M
Miljøpakken pågår
drøftingger om fordeelingen av det
d økonom
miske ansvarr for denne satsningen.
s
Tilskudddet fra Miljøpakken kn
nyttet til takksttiltak, drift av gassbu
usser og ruteetiltak ble fastsatt
f
til 89 m
mill. kr. for 2013.
2
Med det
d som utgaangspunkt, samt framregnet kostnnadsnivå, bu
urde
tilskudddet bli ca. 933 mill. kr. so
om i den 4--årige handllingsplanen for Miljøpaakken.
Med tannke på undeerdekningen
n i 2013, sam
mt helårsvirrkning av ru
utetiltak som
m startet i 20
013, kan
det arguumenteres for
fo et høyeree tilskudd, ff.eks. 100 mill.
m kr som i fylkestinggsvedtaket knyttes
k
til handllingsplanenn. Det er kny
yttet usikkerrhet til videere passasjerrutvikling oog behov for nye
kapasiteetstiltak, og da spesielt som følge aav nye bom
msnitt innførrt våren 201 4. Hvis nyee
bomsnittt utløser beehov for kap
pasitetstiltakk er det rim
melig at tilsku
uddet fra m
miljøpakken økes
tilsvarennde. Samtiddig kan tiltak
kene med taakstøkning og rutekutt i 2014 brukkes som arg
gumenter
for reduuksjon av tillskudd fra Miljøpakken
M
n.
Det foruutsettes en avklaring
a
av
v tilskuddsnnivået for 20
014. Men ett slikt tilskuudd vil ikke bli
upåvirkket av hvilkee takst- og rutetiltak
r
maan innfører. Reduserte takster og øøkt rutetilbu
ud er
argumennter for økt tilskudd påå samme mååte som øktee takster(uto
over normal
al
kostnaddsutvikling) og redusertt rutetilbud er argumen
nter for redu
usert tilskuddd. En slik
avklarinng vil måtte ta utgangsp
punkt i et viisst nivå/nu
ullpunkt for satsning. D
De 5 siste år kan
være et utgangspunnkt et annet budsjettert nivå 2013 eller
e
faktisk
k nivå 2013 (regnskap).
Samarbeidet i Miljøøpakken og
g forpliktelser om nullv
vekst i biltraafikk i avtaller med stateen setter
klare beegrensningeer for fylkeskommunenn til å iverksette tilskudd
dsreduserennde tiltak i
Trondheeimstrafikken. Økte tilskudd fra M
Miljøpakken
n forutsettes av flere påå samme mååte å
være beegrenset til nye
n satsning
ger og kanskkje ikke til dekning av hele den økkonomiske
satsninggen. Fylkeskkommunen må stille krrav til at miljøpakken dekker
d
hele merutgiften
n ved
økt satsiing, og fylkkeskommun
nen må væree innstilt på å dekke den
n generelle kostnadsveeksten
på aktivvitetsnivået forut for dee økte satsinngene.
Side 81
7.4.33 Investeriingsrammen
ne
I vedtattt strategiplaan 2014-17 er følgendee investering
gsramme og
g fordeling llagt til grun
nn for
samferddselsområdeet:
Oppdateert tabell ettter vedtak i sak FT 12/ 14 Revidertt handlingsp
program sam
mferdsel 20
014-17.
SamferddseIs investteringsramm
me benyttes i hovedsak til utbyggin
ng og oppgrradering av
infrastruuktur som veg,
v gang/sy
ykkelveg, hooldeplasser,, terminalerr og bussdeppot. Prosjek
ktene er
gjenstannd for årligee prioriterin
nger og vedttak. I Trond
dheim komm
mune ivaretaas utbyggin
ng av
vegrelattert infrastruuktur gjennom fylkesko
kommunens samarbeid med Miljøppakken. I distriktet
er regioonal utviklinng og trafikk
ksikkerhet vviktige kriteerier i prioriteringen avv prosjekter.
Investerringsnivået for fylkesveeier kan ikkke forventess å videreførres, når det gjelder
fylkeskoommunal anndel, på dett nivået som
m tidligere err skissert. Dels
D fordi fyylkeskommu
unens
samledee gjeldsnivåå vokser for raskt og deels fordi fylk
keskommun
nen må påreegne økte
investerringskostnadder i bussdeepot.
ng av fylkesskommunen
ns løpende lååneporteføljje, og samtiidig
For å sikkre en bedre forvaltnin
sikre enn raskere gjeennomføring
g av vedtattte prosjekteer, ønsker fy
ylkesrådmannnen at
investerringsprosjekkter i større grad vedtass prosjektviss og ikke so
om i dag undderlagt årlig
g
rammesstyring: Dette gjelder sp
pesielt veginnvesteringeene hvor maan i transporrtplanen opererer
med årliige investerringsrammeer. Det er ikkke rom for å opprettholde dagens nnivå på
investerringsrammeene når vi sk
kal reduseree det samled
de låneopptaaket og gjelldsnivået. Samtidig
S
er det viiktig at utbyyggingen av
v de enkeltee prosjekter skjer på en optimal mååte for å hollde
kostnaddene nede ogg få maksim
mal samfunnnsøkonomissk nytte av prosjektene.
p
. Beslutnin
ngene
må derffor knyttes til
t oppstart av
a prosjekteene og konssekvensene av vedtakett på økningeen av
total gjeeld. Gjennom
mføringen kan
k derfor vvære at det settes et tak
k for gjeldsvvekst over en
e lenger
periode og ikke årlig.
 Videreføre det rammen
nivå for drifft og vedlikeehold av sam
mferdselsom
mrådet som
ffremgår i STP
S 2014-17
7 inn i nestee strategipla
anperiode 2015-18
 E
Et eventueltt merforbru
uk i 2014 forrutsettes inn
ndekket i strrategiplanpperioden
 A
Arbeide forr at merkosttnader med videre veksst av kollektiivtrafikken i
Trondheimssregionen finansieres
fi
m
med midler fra
f miljøpakken, gjennnom bymiljø
øavtaler
eeller tilsvarrende
 A
Arbeide akttivt for at niivå på tilbudd og kostna
ader ligger innenfor
i
veddtatt rammee
 IInvesteringssnivået på veg
v reduserres. Ved besslutning om oppstart avv prosjekterr skal
ddisse finanssieres for gjjennomførinng i optimallt tempo
Side 82


O
Opprettholdde den hoveedfordeling det er i sam
mferdselsram
mmen melloom de ulike
ssamferdselssområdene. Justeringerr mellom sa
amferdselsområdene vilil likevel må
åtte
fforetas der forpliktelse
f
er krever deet og frihetsg
grader muliiggjør det
A
Arbeide akttivt for størrre statlige bbidrag til drrift og utviklling av samfferdselsomrrådet
7.55 Fylkesvvegnettet
Fylkesvvegnettet har mange utffordringer kknyttet til seeg som det er
e viktig å aadressere. Det vil
her fokuuseres på om
mråder som
m er spesielt viktige for den videre utviklingenn av fylkesvegnettet
for Sør--Trøndelag.
7.5.11 Investerringer
Fylkeskkommunen har
h etter forrvaltningsreeformen i 20
010 vært en meget offeensiv vegutb
bygger
på fylkeesvegnettet. Denne offeensive invessteringsaktiviteten har skapt investteringsforplliktelser
over lanng tid.
Fylkeskkommunen har
h i forbind
delse med F
FTP 2014-21 og HP 14
4-17 vedtatt at
investerringsbeslutnninger innen
nfor samferddsel skal forretas i to triinn, der førsste beslutnin
ng er
planleggging og anddre beslutnin
ng er igangssettelse etteer at planer foreligger.
f
D
Dette medfø
ører at
endeligee investerinngsbeslutnin
nger kan forretas på et laangt sikrere grunnlag eenn tidligeree.
For å syynliggjøre nivået
n
på de investeringgsforpliktelssene fylkesk
kommunen hhar tatt på seg
s om
en leggeer til grunn en realisering av Lakseevegen trinn
n 2, Fosenv
vegene pakkke 3, Sandm
moenTulluann og Miljøpaakken, står det
d igjen caa. 30 mill. krr til frie mid
dler i hele pperioden fra 2018 til
2023. D
Dette resonnnementet forrutsetter at iinvesteringssnivået per år
å i periodenn 2018-202
23 ligger
på nivå med 2017-rrammen i den vedtatte transportplanen for 2014-2017.
miske utgang
gspunktet haar man altsåå 30 mill. krr til rådighett til alle
Med dettte økonom
investerringsprosjekkt innenfor f eks gang/ssykkelveg, bru,
b tunnel, strekningsvvise utbedriinger,
punktvise investeriing uten ytteerligere låneeopptak.
Det er oogså viktig at
a nødvendiige investeriinger på fyllkesvegnetteet i Trondheeim prioriteeres i
Miljøpaakken. Det ble
b i transpo
ortplanen avvklart at pro
osjektene forsterkning T
Tillerbruveg
gen og
ny Brå bbru på Byneeset skulle prioriteres
p
i miljøpakkeesammenheng. Disse pprosjektene er
e ikke
prioriterrt i Miljøpakkken sin haandlingsplann for 2014 -2017. Tiltak
kene var fraa
Fylkeskkommunens og Statens vegvesens side prioriteert høyt på prioritering
p
gslistene og det er
fortsatt et stort behov for å gjø
øre investeriinger på de nevnte prossjektene.
Lakseveegen, Fosennvegene, San
ndmoen-Tuulluan og Miljøpakken
M
er veldig viiktige og rik
ktige
prioriterringer på fyylkesvegnetttet og vil beedre situasjo
onen i de om
mrådene som
m får disse
investerringene. Dett er likevel slik at det eer store inveesteringsbeh
hov i andre ddeler av fyllket.
En alternativ invessteringsstrattegi er å ha fokus på op
ppgradering
gsinvesteringger på eksissterende
fylkesveegnett. Dettte gjelder nø
ødvendige iinvesteringeer, for eksem
mpel å oppggradere brueer,
ferjekaier og ordinæ
ære forsterk
kningsprosjeekt for å hån
ndtere de ny
ye funksjonnskravene vi har på
dagens vvegnett settt i forhold tiil de kravenne vegene sk
kulle møte av
a trafikk påå 60-70 tallet. Dette
vil innebbære å utsette Lakseveegen trinn 2 og Fosenveegene pakkee 3. En størr
rre oppgradeering av
øvrige vvegnett må derfor
d
ventee til disse saatsinger er avsluttet.
a
Side 83
Utfordriingene knytttet til å gjen
nnomføre sttørre rassikrringsprosjek
kter er ikkee mulig å løsse
innenfor de ordinæ
ære rammer fylkeskomm
munen er tilldelt, men krever
k
tildeliing av statliige
rassikrinngsmidler. Prioritering
P
gsliste for m
mulige rassik
kringsprosjeekter rettes iinn for konk
kurranse
om tildeeling fra reggional rassik
kringspot.
7.5.22 Drift/veddlikehold og
g etterslep/fforfall
Det er m
mange forhoold som påv
virker drift oog vedlikeh
hold av vegn
nettet. Vegeene har i dag
g mye
større belastning ennn i den tideen de fleste fylkesvegeene ble etabllert. Dette ggjelder type trafikk
(eks øktt aksellast, økt
ø ÅDT og
g økt fart). D
Dette fører naturlig
n
til en
e større slititasje på veg
gnettet
og dettee vil eskalerre etter hverrt som de neevnte faktorrene intensiv
veres i tidenn fremover.
net til vintree med liten og ingen teele i bakkenn over lange
Klimaenndringer førrer blant ann
perioderr, dette føreer til at vegeene blir utsaatt for mye større
s
slitasjje enn tidliggere. At deleer av
fylkesveegnettet harr for dårlig vegfundame
v
ent og mang
gler grøfter,, fører til at konsekvensene blir
enda støørre. I tilleggg er fylkesvegnettet i større og stø
ørre grad pååvirket av hhyppigere og
g
kraftigeere værhenddelser. Dettee fører til skkader på sto
ore deler av vegnettet soom på grun
nn av
begrenssede rammerr resulterer i at det ordiinære vedlik
keholdet red
duseres tilsvvarende. Ett for lavt
genereltt vedlikeholldsnivå kom
mbinert medd hyppigere værhendelsser resultereer i en eskallering av
nedbrytting av vegnnettet og en økning i ettterslep. I årsrapporten for
f 2013 rappporteres deet om
flere væ
ærhendelser som er kosttbare og som
m må finansieres over det ordinærre
vedlikehholdsbudsjeettet. Ved å ta et løft påå vedlikeholldet vil vegn
nettet bli meere robust og
o tåle
flere ufoorutsette hendelser, fremkommeliggheten og trrafikksikkerrheten bedrees og
driftsutggiftene reduuseres. Et go
odt vedlikehholdt vegneett gjør vinteerdrift enkleere og bedree.
I forbindelse med arbeidet
a
med leveranseeavtalene er det utviklett et system ffor å prissettte det
v
en neggativ utviklin
ng i
registrerrte ettersleppet på fylkessvegnettet. D
Denne regisstreringen viser
forhold til fylkestinngets mål om
m å reduserre etterslepeet på fylkesv
vegnettet m
med 30 % inn
nen
2019 (F
FT sak 96/20010). Utvikllingen viserr at vi pr sep
ptember 2012 og septem
mber 2013 hadde
et nivå ppå 800 mill. kr. Det reg
gistrerte etteerslepet varr pr mars 2014 ca. 890 m
mill. kr. Heeri
inngår bbl.a. et økennde og hurtig eskalerennde etterslep
p på fast dek
kke, hvilkett betyr at
kostnaddene til asfalltlapping, so
om følge avv at asfalten
n forfaller, er kraftig økkende.
Det er vviktig å understreke at dette
d
registrreringssysteemet ikke err helt eksaktt, da det er tatt
t
utgangsspunkt i regiistrerte forh
hold i Nasjoonal vegdataabank (NVD
DB). Likeveel gir det en god
pekepinnn på hvordaan tilstandsu
utviklingenn på fylkesveegnettet er.
I tilleggg til egne ettterslepsvurd
deringer liggger det ogsåå et stort opp
pgraderingssbehov på
eksisterrende fylkessvegnett som
m er definerrt av utredniingsarbeidet som ble gjjennomført av
Vegdireektoratet forr forfall og oppgraderin
o
ngsbehovet for fylkesvegnettet i N
Norge. I denne
rapporteen ble det esstimert et saamlet forfallls- og oppg
graderingsbeehov på 2,3 mrd. kr på
fylkesveegnettet i Søør-Trøndelaag. I denne ooversikten har
h man i tillegg til dett rene
forfallett/etterslepett på eksisterrende fylkessvegnett tattt med og ko
ostnadsbereggnet
oppgradderingsbehoovet for fylk
kesvegnettett i tillegg. Tar
T vi utgang
gspunkt i deet registrertte
forfallett på fylkesvvegnettet (89
90 mill. kr ppr februar 2013),
2
vil deet si at fylkeesvegnettet i tillegg
har et opppgraderinggsbehov på ca. 1,6 mrdd. kr.
fordring og eer medvirkeende grunnlag for betraaktninger om
må
Dette reepresentererr en stor utfo
endre innvesteringssstrategien sllik at man aadresserer op
ppgradering
gsbehovet ppå fylkesveg
gnettet.
Side 84
Registreeringen av etterslepet
e
i NVDB vil fortsette meed økt trykk
k fra Statenss vegvesenss side.
Gjennom
m FOU-proosjektet Objektregistrerring med BrraFelt ser SV
VV på muliigheten for å drive
oppdateering av tilsttanden på objektene viaa nettbrett og
o GPS-baserte enheterr. NVDB err
fremdelles den viktiigste databaasen vi har ffor å holde oversikt
o
oveer etterslep og tilstand på
vegnetteet.
En kom
mmende omkklassifiserin
ng av vegnetttet i Trond
dheim i forbindelse medd E6 Trondh
heim –
Stjørdall og Nordre avlastningssveg vil ogsså representtere en utforrdring for fyylkeskommu
unen.
Drift ogg vedlikeholld av ei senttrumsgate eer mer kostb
bart enn en ordinær
o
fylkkesveg.
7.5.33 Gjennom
mføringsutfo
ordringer
Der er dde senere årr opplevd et mindreforbbruk innenfo
for den budssjetterte og fforventede
investerringsaktiviteeten. Grunn
nen til dette er sammensatt. Årsakeene til minddreforbrukett pr år
oppstår ofte i planleggingsprosessen av ett prosjekt. I mange sam
mmenhengerr har vi opp
plevd å
være forr optimistiske med tank
ke på ulike avklaringsp
prosesser i forbindelse
f
med
planlegggingen. Dettte kan væree utfordringger knyttet tiil lokalpolittiske ønskerr eller utford
dringer
innenfor andre omrråder som må
m ivaretas i forbindelsse med en veegbygging ((grunnforho
old
mm).
Vegbyggging har ettter hvert utv
viklet seg tiil en kompleeks øvelse og
o av erfarinng vet vi at det
alltid koommer utforrdringer i tilknytning tiil planleggin
ng og realissering av et prosjekt. Derfor
D
har fylkkestinget deffinert en plaanleggingsffase før en byggebeslut
b
ning, med ssikte på å av
vklare
alle vurderingselem
menter før prosjektet
p
gåår til en byg
ggebeslutnin
ng. Oppdelinng av proseessen i to
vil bidraa til å avdekkke utfordringer i et byyggeprosjektt på et tidlig
gere tidspunnkt og før seelve
byggebeeslutningenn tas.
I tilleggg forventes endringen
e
med
m en prosjjektansvarliig i STFK å gjøre arbeiidsprosessene
mellom
m STFK og SVV
S
smidig
gere og konttrollen av prosjektene
p
sterkere.
s
Heerunder avk
klaring
av besluutningsproseesser og besslutningsnivvå for løsnin
nger i prosjektet.
Plan- ogg byggeproggrammet er et viktig styyringsverkttøy. Det gir en muligheet til å tydeliiggjøre i
en frem
mdriftsplan hvor
h
det ligg
ger en usikkkerhet. Som
m styringsverrktøy bør deet arbeides frem
mot at P
Plan- og bygggeprogram
mmet også ppå en oversik
ktlig og enk
kelt måte anngir hovedsttatus for
økonom
mi og kvaliteet.
osjektavtaleer hvor økon
nomi, kvalittet og fremddrift skal av
vtales
Et nytt sstyringsregiime med pro
for hverrt enkelt proosjekt vil og
gså medføree større foku
us på de krittiske elemenntene i
gjennom
mføringen og
o kunne bid
dra til raskeere identifiseering av forrhold som skkaper forsin
nkelser i
et prosjeekt.
 E
Etter realisering av sto
ore eksistereende investeeringsforpliiktelser fokuusere på red
duksjon
aav forfallet og oppgrad
deringsinvessteringer på
å eksisteren
nde fylkesveg
egnett.
 F
Forvente att nødvendig
ge investerinnger på fylkkesvegnettet i Trondheim
mregionen
pprioriteres i Miljøpakkken.
 SSikre god og effektiv sttyring av prrosjekter på økonomi, kvalitet
k
og fr
fremdrift.
Side 85
7.66 Kollekttiv
Kollektiivområdet omfatter
o
akttivitetene buussruter, båtruter, skoleeskyssruter,,
bestillinngstransportt og TT-tran
nsport. I till egg kommeer administrrasjon og inf
nfrastruktur som
skal undderstøtte dissse. Forvaltn
ning av løyvver er her laagt under ko
ollektivomrrådet.
7.6.11 Hoveduttfordringer for
f kollektivvområdet
Dimensj
sjonere et heelhetlig og godt
g
tilbud iinnenfor tilg
gjengelige rammer.
r
Ved innngangen til 2014
2
er det innenfor drrift av kollektivområdeet ikke balannse mellom
kostnadder, inntekteer og tilskud
dd. Det er esstimert en underdeknin
u
ng på ca. 50 mill. kr pr år
(helårsvvirkning). Dette
D
forut fo
or et eventuuelt ytterligeere inntektsb
bortfall. Deet er i 2014 og
o 2015
påkrevdd at det gjennnomføres tiiltak for å bbringe dette i balanse.
Sikre tillstrekkelig ressurstilgan
r
ng for å møøte etterspørrsel og innfrri målsettingger om
passasjeervekst.
Høsten 2013 og våren 2014 haar så langt vvist at trafik
kk- og inntek
ktsveksten ffor
kollektivtrafikken har
h flatet ut. Dersom deette er en trrend som forrtsetter, innnebærer dettte en
stor utfoordring mhtt å sikre forv
ventede innntekter og å oppnå nødv
vendig passaasjervekst videre
v
framoveer. Hvordann sikre mer passasjervek
p
kst dersom kostnadenee øker mer eenn
ressursttilgangen (tiilskudd, inn
ntekter, busssmateriell)? Det er beho
ov for i sterrkere grad å
skreddeersy tilbudett både for bu
uss, båt og fferje ift hvo
or (geografisk) og hvilkke
transporrtløsninger som vil gi mest
m kostnaadseffektiv, behovstilpaasset og klim
mavennlig
passasjeervekst. Forr å sikre en mer
m kontrolllert styring
g av tilbudett innenfor veedtatte ramm
mer
innebærrer dette at det
d må etableres en støørre åpenhett til å foreta raskere enddringer i tilb
bud og
aktivitettsnivå når vekst
v
uteblirr eller ettersspørsel endrres.
Sikre framtidsrettett, effektiv og
o fleksibel infrastruktu
ur og transportsystemerr
Høsten 2013 og våren 2014 haar vist at senntrum i Tron
ndheim gen
nerelt, og seentrumsterm
minalen
mensjonert for
f vesentli g mer enn det
d totale an
ntallet busseer som i dag
g går
spesielt,, ikke er dim
gjennom
m sentrum i rushtida påå hverdager.. Utfordring
gen vil væree å skaffe m
mer rom for økt
ø
trafikk, gjennom brredere og beedre traseerr og tilrettelegge for meer effektive bussløsning
ger
t
vil dimensjoner
d
ring og plassering av teerminaler ogg depoter væ
ære
(superbuuss mm). I tillegg
kritisk ffor gjennom
mføring av effektiv kolllektivtransport og her er
e det store m
mangler pr i dag,
både forr buss, båt og
o ferje. Og
gså for båt oog ferge er det
d behov fo
or å videreut
utvikle tilbud
det for å
bli mer fremtidsretttet og effek
ktivt (reisetidd mm), sam
mt utvikle en
n robust infrrastruktur
(kaianleegg og term
minaler).
Etableree styringsmekanismer som
s
sikrer ggod forvaltn
ning, styring
g og utviklinng av
kollektivområdet
Drift ogg utvikling av
a kollektiv
vtilbud kreveer lange tidshorisonter i planlegginngsarbeidett og
innehar betydelig grad
g
av økon
nomisk risikko. Den totaale passasjeerutviklingeen kan gi sto
ore
utslag ppå inntekter//behov for tilskudd.
t
Innnkjøp av kaapasitet skap
per bindingger for lang tid og
ved behhov for endrringer inneb
bærer dette oofte lange omstillingsti
o
ider og storee
omstillingskostnadder. Forutsig
gbarhet for bbrukerne krrever at etab
blerte kollekktivtilbud ik
kke uten
videre lar seg endree raskt uten problemer.. Med bakgrrunn i dette er det viktiig at
fylkeskoommunen, som
s
eier og
g ansvarlig ffor et bredt kollektivtilb
bud, ivaretaar en langsik
ktig
planleggging og følgger opp at gjennomføri
gj
ing skjer i en
n takt som det
d økonom
miske
handlinggsrommet tillater. En mer
m strategi sk tilnærmiingen til utv
viklingsutforrdringene sy
ynes å
være nøødvendig ogg bør tydelig
ggjøres i rellasjonene mellom
m
fylkeeskommuneen,
Side 86
fylkeskoommunens eget selskap
p AtB og anndre viktigee premissgiv
vere. I dettee arbeidet viil
utarbeiddelse og forankring av kollektivpla
k
aner måtte stå
s sentralt.
7.6.22 Ruteprodduksjon busss
Gjeldennde kontraktter for rutep
produksjoneen i Trondheeim går fram
m til 2018. PProsjekt
kollektivtransport 2018
2
vil forrsøke å idenntifisere de behov
b
og lø
øsninger som
m skal ivareetas i
periodenn etter 20188. Prosjektett må arbeidde mot at vesentlige avk
klaringer kaan gjøres inn
nen
2016.
De kortsiktige utfordringene in
nnenfor ruteeproduksjon
n buss i Tro
ondheim opppsummeres i
følgendde punkter:






IInntektsvariiasjoner. Viidere utvikliing i passassjervekst og billettinnteekter vil værre
aavgjørende for hvilket handlingsroom som forrefinnes videere framoveer. Til dels små
s
vvariasjoner i det totale trafikkvoluum gir store utslag på in
nntektene.
R
Ruteutvidellser og kapaasitet er plannlagt og dellvis gjennom
mført ut fra en forventeet stor
vvekst i antaall reisende. Med bakgrrunn i etableerte forplikttelser har deet på kort sikt ikke
vvært mulig å korrigere kapasitet oog tilbud slik
k at dette saamsvarer meed
iinntektsutviiklingen.
D
Det er fortsatt kapasiteetsutfordringger og beho
ov for å utvide kapasitett i rushtid og
o på
eenkeltruter.
D
Det er fortsatt usikkerh
het om hvorrdan ny bom
mstruktur i deler
d
av Troondheim vil slå ut i
eetterspørsell etter økt kaapasitet og nnye ruter.
D
Det er tegn til kapasitetsutfordringger i og rund
dt sentrumssterminalen..
B
Bussdepotkkapasitet. Beehov for nyt
ytt bussdepo
ot på østsideen av byen bbåde for mer
m
marginal uttnyttelse av vognpark oog for å redu
usere tomkjøring og koostnader.
Gjeldennde kontraktter for rutep
produksjoneen i regionen
n ble etableert høsten 20013 og vil gå
g fram
til 2021. De kortsikktige utfordrringene innnenfor ruteprroduksjon buss
b region oppsummeres i
følgendde punkter:




Signaler ogg erfaringer som er oppaarbeidet i perioden etteer oppstart aav nye ruterr høsten
22013 gir klaare indikasjoner på at rrutestruktureen i distriktene ikke er etablert på et
fforventet opptimalt nivåå.
U
Utvikling og
o valg av lø
øsninger måå skje i tetteere samarbeiid mellom ssentrale
ffylkeskomm
munale instaanser, AtB oog distrikten
ne (kommu
uner, pendler
erforeningerr etc).
D
Der båt, jerrnbane og veei dekker saamme transp
portstreknin
ng er det ønnskelig å etaablere
lløsninger deer båt, tog og
o buss kan kompletterre et godt og
g samordnett tilbud.
B
Behov for å etablere saamordnede lløsninger mellom
m
lokale og regionnale bussrutter,
sskoleskyssrruter, bestilllingstranspoort, båt og ferge.
fe
Dette for å skape gode og
kkostnadsefffektive transsport-korriddorer inn og
g ut av distriiktene.
vikling av alll ruteprodu
uksjon er deet vesentlig at det utarb
beides
For en sstødig og lanngsiktig utv
overorddnede planerr der målsettninger, inn satsfaktorerr og risikoellement tydeeliggjøres. Dette
D
vil
kunne bbidra til en mer
m forutsig
gbar og styrt
rt utvikling i den retning
g som polititisk måtte væ
ære
ønskeligg. I tillegg vil
v planene i både planlleggingsfasee og gjenno
omføringsfaase være et verktøy
v
for samoordning og dialog melllom berørtee parter. Dett legges til grunn
g
at proosjektet
kollektivvtransport 2018
2
vil væ
ære fylkeskoommunens planverktøy
p
for dette i kkommende
strategipplanperiodee.
Side 87
Oppfølgging av etabblert drift og
g videre dettaljert rutepllanlegging kan
k på kort sikt avdekk
ke
muligheeter for endrringer og mer
m optimal bbruk av resssursene. Fylkeskommuunens selskaap AtB
har et hoovedansvarr for at dettee blir ivaretaatt løpende. Det bør vurderes om ddet overfor AtB
A
som selskap skal giis et tydelig
gere og frierre handlingssrom til å fo
oreta løpendde endringerr for å
tilpasse seg endringger i ettersp
pørsel og behhov. Dette også
o
for å gi
g selskapet styringsrom
m for å
mmer.
tilpasse seg de til enhver tid gjjeldende ram
7.6.33 Prosjekt Kollektivtrransport 20118
AtB styyrer mot en ny
n anbudsru
unde med frramtidens ru
uteløsning ved
v oppstart
rt i Trondheim
høstruteene 2018. Hvilke
H
løsniinger som skkal velges fra
f oppstart og hvilke (ff.eks.
baneløsninger) som
m forutsettess innfases uunderveis, må
m være innaarbeidet i
konkurrransegrunnllaget. Arbeidet med utrredning av fremtidens
f
kollektivløs
k
sninger foru
utsettes
startet oopp nå i vår og forutsetttes avsluttett i løpet av 2016 slik att AtB kan bbruke dette arbeidet
a
direkte som grunnllag for sitt ru
uteopplegg//konkurranssegrunnlag for 2018-288. Fylkestin
ngets
vedtak i sak 20/20114 som inneebærer at deet arbeides ut
u en kollektivplan foruutsettes innllemmet i
dette arbbeidet.
Arbeideet er foreløppig tenkt org
ganisert slikk:
1. Tronddheim hvor superbuss er det nye oog viktigste elementet.
2. Nabookommunenne hvor togeet skal spillee en stor rollle og hvor Nord-Trønd
N
delag og Stjørdal
må deltaa.
3. Fylkeet for øvrig hvor kanskjje KID-løsnning og defiinisjoner av
v minimumsstilbud blir sentralt.
s
Knutepuunkter vil være
v
felles for
f 1 og 2 ogg 2 og 3 og vil betinge samarbeid 2 og 2 i de tre
utredninngene
Alle 3 uutredninger må ha foku
us på:
Beskrivve løsningerr for driftsopplegg ogg krav til in
nfrastruktu
ur som skall være konk
krete
grunnlaag/forutsetninger for de neste an
nbudspakk
kene. (oppstart i Trondhheim høsten
n 2018)
SVV bøør delta i allle 3 (i alle faall 1og 2) uttredninger med
m tanke på
p at nye løssninger vil måtte
m
kreve innfrastrukturttiltak.
Del 1 viil det være naturlig
n
at AtB
A og Tronndheim kom
mmune sitteer med et hoovedansvar.
Del 2 viil det være naturlig
n
at fylkeskomm
f
munene kom
mmer inn forr TK og at JJBV / NSB blir
sentralee. Del 3 er det
d ikke natu
urlig å koblee til arbeideet i Miljøpak
kken.
b
Viktige spørsmål blir:
Dimensj
sjonering: Målsettinger
M
og rolleforrdeling melllom kollektiiv/gang/sykkkel i konku
urransen
med perrsonbilen.
Valg avv løsning: Bybane som nær løsningg eller tung satsning påå superbuss helt fram tiil 2028.
Finansieering av driiftstilskudd: Fylkeskom
mmunen, Bo
ompenger, Kommunen,
K
, NSB, NordTrøndellag, Staten.
Utviklinng av infrastruktur: Byb
bane, Togsttasjoner, eleektrifisering
g, dobbeltsppor.
Takstsyystemer: Sam
mme i begge fylker og buss/tog/baane/båt.
7.6.44 Bestillinngstransport
Det er i STFK polittisk forankrret at bestilllingstranspo
ort skal væree en aktiviteet for utviklling og
senere uutrulling i hele fylket. Med
M mindree bestillingsstransport kaan iverksetttes i stedet for
f annet
rutetilbuud eller sam
mkjøres med
d annet tilbuud vil det krreve betydellige ressurseer av
Side 88
samferddselsrammenn å ivareta den
d politiskke målsetnin
ngen. Bereg
gninger gjort
rt i forbindelse med
prosjekttet bestillinggstransport Oppdal/Rennnebu viserr at en full utrulling
u
av bestillingsttransport
i hele fyylket, på linjje med pilotprosjektet Oppdal/Ren
nnebu, innebærer en brrutto
transporrtkostnad påå 26 mill. krr pr. år. Senntralt i det videre
v
arbeid
det står utviikling og
operasjoonalisering av samarbeeidet med H
Helse Midt-N
Norge der bestillingstraansport seess i
sammennheng med pasientreise
p
er og fylkeskkommunen
ns egenfinan
nsierte ordniinger med TTT
Transpoort og ordninngen Hjem for en 50-laapp. Vedrørrende bestillingstranspoort vurdererr AtB
dette soom konsept til
t erstatning for eksiter
erende bussrruter i områder med lavvt og tilfeldig
passasjeerbelegg. Der dette kan
n gjennomføøres vil det kunne
k
frigjø
øre økonom
miske midlerr.
Fylkesråådmannen vurderer
v
at konseptet
k
bbestillingstraansport bør bygges ut dder en ser att
løsningeen frigjør økkonomiske ressurser till gjennomfø
øring av løsningen. Viddere så bør en
eventueell utprøvingg av konsep
pter i samarbbeid med paasientreiser være gjensiidig finansiert av
staten/hhelseforetaket og fylkesskommunenn.
7.6.55 Båtruter
Alle båttruter i fylkeet, samt de fylkeskrysssende båtruttene, administreres av A
AtB i nye
bruttokoontrakter fraa og med 1.1.2014. Nyye båter og utvidet
u
rutep
produksjon har medførrt høyere
kostnadder. Det er foreløpig
fo
ikk
ke opparbei det gode staatistikker ov
ver antall reeisende og bruk
b
av
den enkkelte rute. Overgang
O
til bruttokontrrakter har medført
m
at fy
ylkeskommuunen har ov
vertatt et
større diirekte ansvaar for etableering og drifft av infrasttruktur som kaier og terrminaler. Dette
D
vil
gi størree kostnader i en etablerringsfase daa flere av kaaiene kreverr betydelig ooppgraderin
ng i
forhold til generelle standardk
krav. Dette arbeidet forrutsettes å være
v
gjennoomført i løpeet av
2014 ogg 2015. Det er i STP 20
014-17 budssjettert for dette
d
i disse årene.
mme antall reisende
r
som
m tidligere, takstnivå tiilsvarende tidligere og at etablerin
ng av
Gitt sam
infrastruuktur kan gjjøres innenffor tidligeree satte forutssetninger viil de samledde kostnaden
ne til
ruteprodduksjon båt være i sam
msvar med ddet som tidliigere (STP 2014-17)
2
err tiltenkt anv
vendt av
rammenn. Det er im
midlertid natu
urlig å se påå ruteproduk
ksjon båt i sammenhen
s
ng med de
rammeuutfordringerr fylkeskom
mmunen har rundt ruteproduksjon buss.
b
mover
Strategii videre fram
Krav till styrking avv båttilbudet mellom Trrondheim og
o Brekstad må vurderees opp mot faktisk
transporrtetterspørseel. Fylkesko
ommunen m
må samtidig
g besørge at de enkelte bbåtruter er under
u
kontinuuerlig evalueering med taanke på mullige justerin
nger. Dette for om muliig å hente in
nn
t å bringe kollektivram
mmen i balaanse og
kostnaddsreduksjoneer som i førrste omgangg kan bidra til
i neste oomgang biddra til handliingsrom forr ønskede tilpasninger i det totale rrutetilbudett.
7.6.66 TT-Trannsport
ne har i forhhold til øvrig
ge fylker i laandet en lavv kvote på
tilgjengelige TT-tuurer for bruk
kergruppe 1 . Fylkesting
get har i sak
k 48/13 stilt en økning fra
f 16 til
b
pen i bero innntil man kan
k se TT-orrdningen i ssammenheng med
20 turerr for denne brukergrupp
bestillinngstransportt i distrikten
ne. Fylkesråådmannen mener
m
at det bør vurdere
res om antalll turer i
distrikteet der kollekktivtilbudet er lavt kan økes på bek
kostning av
v antall turerr i bynære områder
o
der kolllektivtilbudeet har blitt vesentlig
v
støørre de sistee årene. Dettte etter moddell fra andrre
fylker.
Side 89
7.6.77 Løyver
Stortingget vedtok i Ot.prop nr.. 66 (2012-22013) en lov
vendring so
om overfører
er ansvaret for
f å
utstede og administtrere ikke-b
behovsprøvdde løyver fo
or nasjonal vegtranspor
v
rt (gods- og
turvognnløyver) fra fylkeskomm
munene til S
Statens vegv
vesen. Det er
e satt i ganng et prosjek
kt med
opprettiing av løyveekontor i Læ
ærdal, som fforutsettes å være operrativt fra 1. jjanuar 2015
5.
Overførringen av løøyveansvareet innebærerr at fylkesko
ommunene mister innteekten som er
e
knyttet ttil løyvegebbyret (pr. daags dato kr 33.400,- pr. løyve)
l
og frrigjør ca 0,775 årsverk fordelt
fo
på 2 sakksbehandlerre. Departem
mentet har ikkke kommeet med noen
n detaljert beeskrivelse av
a hva
som forrventes av fyylkeskomm
munene i forbbindelse meed overførin
ngen. Løyveeinntektene varierer
fra år till år men utggjør i hoved
dsak noe meer enn de resssurser fylkeskommuneen har lagt ned
n i
aktivitetten. De perssonalmessig
ge ressurserr som fristillles vurderess å måtte bru
rukes videree i
samferddselsavdelinngen. Dette fortrinnsviss for å ivareeta økte krav
v til ajouriteet i saksbehaandling
og onlinne administrrasjon av sk
koleskyssom
mrådet. Totaalt sett har samferdselsa
s
avdelingen
periodevvise utfordrringer med å ivareta sakksomfang og
o oppgaverr på en tilfreedsstillendee måte
med de personalresssurser avdeelingen har til rådighet.
Fylkeskkommunen
n vil:
 F
Foreta en løøpende evaluering av kkollektivtraffikken med tanke på tilp
lpasninger av
a tilbud
ttil etterspørrsel og gjeld
dende ramm
mer
 Ta en ledennde og aktivv rolle i prossjektet kolleektivtranspo
ort 2018 og gjennom arrbeidet
m
med denne synliggjøree en kollektivvplan for fyylket
 IIverksette konseptet
k
beestillingstrannsport der dette
d
kan gjjøres innenffor eksistereende
rrammer
 Vurdere om
m antall TT-turer i distrriktet kan økkes på bekostning av TTT-turer i i bynære
b
oområder meed godt utviiklet kollekttivtilbud
7.77 Veg/Koollektiv
Veg/kolllektiv omfaatter samferrdselsområddene i grensesnittet melllom kollekt
ktiv og veg. For
fylkeskoommunen er
e disse ferg
ge, gang-/sykkkelveger, holdeplasse
h
er, park & riide samt uliike
trafikksikkerhetstilltak.
7.7.11 Gang- ogg sykkelveg
ger
Innenfoor trondheim
msområdet er
e investerinnger i gang-- og sykkelv
veger en dell av Miljøpaakken.
Prioriterring av inveestering i gaang- og sykkkelveger bø
ør både i disstriktet og i
Miljøpaakkesammennheng vurdeeres ifht å eendre reisev
vanemønsterr, for å overrføre flest mulig
m
reiser frra bil og kolllektiv til gaange og sykkkel. Gange og sykling er de mest m
miljønøytraale
transporrtformer, saamtidig som
m de kan værre med å løse kapasitettsutfordringger i
kollektivtrafikken og
o medføre en ikke uveesentlig hellsegevinst fo
or den enkeelte.
Tilsvareende må drift og vedlik
kehold av gaang- og syk
kkelveger prrioriteres sliik at gange og
o
sykling også i vinteerperioden er
e et reelt allternativ til andre transp
portformer.. Det er prim
mært
gjennom
m økt gangee og sykling
g om vintereen at kapasitteten på kolllektivtranspporten kan
påvirkess.
Side 90
Fylkestiinget har veedtatt prinsip
pper for «skkyssavløsningsprosjektt» der både kommunalee og
fylkeskoommunale skoleskyssu
s
utgifter kan tenkes fram
mskrevet og omdisponeert med tank
ke på
bedre frramkommellighet for sk
kolebarn og andre myke trafikanter.
7.7.22 Holdeplaasser, park & ride
Innenfoor området veg/kollektiv
v
v er det utfoordringer veed at svært mange
m
busssholdeplasseer i
fylket err i dårlig staand og ikke tilfredsstilller kravene til universeell utformingg. Etterspørrselen
etter fleere park&ridde-mulighetter er stor, oog særlig i bynære
b
strøk
k er potensiielle prosjek
kter ofte
berørt aav arealkonfflikter. Man
nge av behovvene i Tron
ndheim og nærmeste
n
om
megn løses innenfor
i
rammenne av Miljøppakken og belønningsm
b
midler. Uten
nfor dette om
mrådet er deet økonomiske
handlinggsrommet vesentlig
v
miindre, og deet er utfordrrende å møtee standarderr, forventnin
nger og
ønsker.
Det byggges stadig fleere gangfelt og
o bussholdeeplasser med
d universell utforming,
u
nooe som er braa. Men
det kreveer betydelig innsats på viinteren for å klare å holde taktile ledeelinjer 90 % ssynlig eller følbar
f
til
enhver tiid, noe som er
e kravet i HB
H 111.
7.7.33 Ferge
STFK hhar arbeidet ut fra at allle fergesambband med virkning
v
fra 1.1.2015 skkal være
anbudsuutsatt. Bortssett fra samb
bandet Flakkk-Rørvik vil kontrakteene være bruuttokontraktter. For
sambandet Brekstaad-Valset er anbudsprossessen imid
dlertid avbru
utt. Dette viil medføre
forsinkeelser i tidspuunktet for in
nnfasing avv ny perman
nent kontrak
kt. Ny kontra
rakt vil trolig
g ikke
være i ddrift før 1.1..2016.
e det vedtattt en utvidelse av kapasiteten til 2 ferger i forrbindelse
I sambaandet Breksttad-Valset er
med etaablering av nye
n anbudsk
kontrakter. Fergedriften for øvrig forventes å operere på omtrent
samme tilbudsnivå som i dag. Med en 2-ffergeløsning
g på samban
ndet Brekstaad-Valset vil
v
kostnaddene øke. I STP
S 2014-17 er det tattt høyde for en økt årlig
g kostnad påå 10 mill. krr.
Kostnaddsnivået sam
mlet innenfo
or fergedrift
ften framoveer vil med stor sannsynnlighet liggee over
dette. D
Dette medføører behov for
f nedskaleering av ruttetilbudet elller at ramm
men for denn
ne
aktivitetten justeres opp. Takstn
nivå, utviklling i billettinntekter og
g effekt av ffergetakst fo
or elbiler vill være avgjøørende for hvor
h
omfatteende endrin
ngene må bli. Rutetilbuudet både for ferge 2
i sambaandet Breksttad-Valset og
o ferge 3 i sambandet Flakk-Rørv
vik må gjenn
nnomgås og
reduserees i de periooder der traffikken er lavv.
Fylkesråådmannen ønsker
ø
å stillle spørsmåålet om en 2-fergeløsnin
ngen på sam
mbandet BreekstadValset bbør realiserees i forbindeelse med enn ny anbudsu
utlysning. Dette
D
begrunnnes ut fra to
t
forhold.. Sambandeene Brekstad
d- Valset ogg Flakk-Rørrvik har sam
mlet stor kappasitet og deekker i
relativ sstor utstreknning sammee omland ogg samme traansportbehov. Videre såå er
fylkeskoommunens økonomisk
ke handlingssrom relativ
vt begrenset,, og nye utvvidelser av tilbudet
t
vil medføre langsikktige økonomiske bindiinger. Uavh
hengig av deette vil fylkkesrådmann
nen
konkrett foreslå at dagens
d
tilbu
udsnivå medd 1 ferge vid
dereføres in
nntil ny perm
manent konttrakt
foreliggger.
7.7.44 Fergeleieer
I sambaandet Flakk--Rørvik er det
d behov foor å bygge et
e andre ferg
geleie på Røørvik. Dettee for å
oppretthholde driftssstabiliteten på sambanddet både und
der utfordreende vindfoorhold og veed
eventueelle skader på
p fergekai. Kostnadenee ved en sliik investerin
ng er betydeelige.
Side 91
Ørland kkommune har
h satt i gan
ng en proseess der fergeeleiet på Breekstad vurdderes flyttet//endret.
Hvorviddt planene blir
b klar i peerioden 15-118 er usikkeert. Fylkesråådmannen vvurderer at
fylkeskoommunen ikkke har noee økonomiskk ansvar i fo
orbindelse med
m en slik endring.
Det etteerspørres støørre parkerin
ngskapasiteet ved fergelleiene Flakk
k, Valset ogg Rørvik. Sp
pesielt
på Valset bør det vurderes
v
å leegge til rettee for flere parkeringsplasser for å m
møte forven
ntet
trafikkvvekst og for å spare kysstbyen Brekkstad for unø
ødig biltrafiikk.
7.7.55 Trafikkssikkerhet
Trafikkssikkerhetsplanen for Sø
ør-Trøndelaag 2014 – 17 «Trafikksikre kommuuner» løfterr fram
den kom
mmunale sattsingen på en
e tydeligerre måte enn tidligere. FTUs
F
utforddring vil – i kraft av
utvalgetts koordinerrende og sam
mordnende rolle – bli å få kommu
unene med ppå en
trafikksikkerhetstennkning som
m ligger noe på siden av
v kommunen
nes tradisjoonelle tenkn
ning.
Fokusett på fysiske løsninger vil
v alltid værre der, men etter innførring av Sam
mhandlingsrreformen
og endriingene i Folkehelselov
ven, må kom
mmunene haa et langt stø
ørre og videere perspekttiv på
satsingeen. Kommunnene skal nå ta folkeheelsearbeidett inn som deel av kommuuneplanarbeidet og
da gjernne som del av
a Samfunn
nsdelen. Arbbeidet er staartet, men deette blir ogsså en lokalp
politisk
utfordring der FTU
U vil ha en sentral rolle.. Trafikksik
kkerhetsplan
nen har som
m et klart utttalt mål
for 20144-17 at ingeen i aldersgrruppen 18-224 år skal dø
ø i trafikken
n (den mestt utsatte
aldersgrruppen). Sam
mtidig vedttok Sør-Trøn
øndelag fylk
keskommune allerede i 1998 at
trafikksikkerhetsarbbeidet skal skje med baasis i tanken
ne bak 0-vissjonen. En aambisiøs strrategi
som gir føringer foor hvordan trrafikksikkerrhet skal prrioriteres.
 Gjennomgåå fergetilbud
det med tankke på å iden
ntifisere mu
uligheter forr nødvendig
ge
kkostnadsredduksjoner. Herunder
H
reevurdere 2-ffergeløsning
g Brekstad--Valset.
 I samarbeidd med miljøp
pakken styrrke satsingeen på park&
&ride for å rredusere billtrafikk
iinn mot Troondheim
 M
Muliggjøre og initiere til mer gang
ng og sykling
g ved å øke fokus på gaang- og
ssykkelvegerr, både i forrhold til inveestering, drrift og vedlikkehold.
 H
Ha fokus påå trafikksikkkerhet som ggrunnleggende premisss for all invvestering, drrift og
vvedlikeholdd
 A
At FTU foku
kuserer på holdningsskaapende arbeeide, og at rammen
r
forr FTU gjensspeiler
ddette
7.88 ST-Traansportsy
ystem
ST-Trannsportsystem
m omfatter det samledee transportsystem i Sørr-Trøndelagg. I dette ligg
ger de
aktivitetter som fylkkeskommun
nen ikke harr et direkte ansvar
a
for, men
m har en viktig rollee i.
7.8.11 Jernbanee og personttog
I NTP ffor 2014-20223 er det veedtatt at jernnbanen til Steinkjer og Storlien skaal elektrifiseres.
Det er ffortsatt usikkkert når nyee, raskere ellektriske tog
g med høyere passasjerrkapasitet kan
k
settes i ttrafikk. NSB
Bs «Trøndeerbane» vil eetter alt å dø
ømme bli fo
orlenget vedd at pendelttogene
til Steinnkjer venderr på Ler stassjon fra deseember 2014
4. Omfatten
nde utbygginng og
videreuttvikling av stasjoner, kollektivknu
k
utepunkt og dobbeltspo
or er nødvenndig for høy
yere
frekvenns og hastighhet, og å gjø
øre toget atttraktivt som
m reisemåte i og gjennom
m Trondheiim og
Side 92
til/fra V
Værnes Flypplass. Jernbaanen har pottensial til å gi vesentlig
ge bidrag till framtidenss
transporrt og utvikliing i Trondh
heimsregionnen.
7.8.22 Godstrannsport og lo
ogistikknuteepunkt
Staten hhar godkjentt KVU/KS1
1 i april 20114. Jernbaneeverket har som en følgge av dette
gjenoppptatt arbeideet med å utrede godsterrminal for jeernbane sør for Trondhheim. Trond
dheim
Havn err i ferd medd å utvide sin
n containerhhavn i Orkaanger. Fylkeeskommuneens rolle vil være å
delta soom planaktøør.
For raskkere og merr pålitelige godstranspo
g
orter er det nødvendig
n
med
m vedlikeehold og
oppgradderinger av Alnabru, Dovrebanen ((spesielt fleere og lengre krysningssspor) og
Rørosbaanen (elektrrifisering og
g automatiskk trafikkstyrring). Viderreutvikling og elektrifisering
av Raum
ma- og Soløørbanen er også
o
viktig m
med tanke på
p å skape mer
m effektivv og robust
jernbaneetransport inn og ut av Midt-Norgge.
7.8.33 Riksvegeer
Fylkeskkommunen har
h ikke et direkte
d
ansvvar for riksv
veinettet. Bååde som veiieier av
sekundæ
ærveiene ogg særlig som
m regional uutviklingsak
ktør, vil prio
oritering, plaanlegging,
fremdrifft og gjennoomføring av
v prosjekterr i riksveinetttet ha stor betydning.
b
FFylkeskomm
munen
har gjennnom flere år
å både ved direkte forsskuttering av
a investerin
nger, samt vved aktivt pådriv og
prioriterring, arbeiddet for at rik
ksveinettet i fylket (E6, Rv3, E39 og
o Rv70) skkal få en svæ
ært
nødvenddig oppgraddering.
Prioriterring og gjennnomføring
g av E6 Tronndheimsveieen som en samlet
s
veipaakke med
kontinuuerlig utbyggging og med
d ferdigstilllelse innen 2023
2
har væ
ært en viktigg oppgave i de siste
årene.
t
til viidere utbygg
ging av E6 sør er en evventuell
Viktige prosjekter framover i tillegg
aktualissering av E66 Trondheim
m-Stjørdal, hhvor doble tunnelløp og evt. firefeelts vei i dag
gen
vurderes. Det er rim
melig å antaa at spørsmåål som berørrer E 39 og tilknytningg til havn saamt
utepunkt akttualiseres i nær
n framtid
d.
tilførsell til/fra nytt logistikknu
7.8.44 Miljø ogg klima
STFK hhar i sin klim
ma- og energiplan mål om kutt i kllimagassutsslipp både i fylket som helhet
og i egeen virksomhhet. Samferd
dselssektoreen er den deelen av egen
n virksomheet med klartt størst
klimagaassutslipp. Selv
S om my
ye av dette eer knyttet till tiltak som i seg selv hhar en positiv
klimaefffekt, blant annet
a
bybussser som ersstatter bilreiiser, er det ønskelig
ø
at ffylkeskomm
munen
også serr på utslipp forårsaket av
a kollektivvtransporten
n.
Viktige tiltak fylkeeskommunen
n direkte elller indirektee kan bidra til er:
 A
Arbeide forr ytterligere overgang ffra privatbil til kollektiv
vtransport, nnoe satsingen på
kkollektivtraafikken skal gjenspeile..
 V
Være kritiskk til rutekjø
øring i tidsroom eller i om
mråder der bruksgraden
en er veldig lav.
E
Eventuelt erstatte denn
ne ruteproduuksjonen meed bestilling
gstransport i samarbeid
d med
ttaxinæring. Dette skal ivaretas i arrbeidet med
d kontinuerlig evaluerinng og
ttilretteleggiing av kolleektivrutene.
Side 93



Redusere tomkjøring og posisjonskjøring gjennom planlegging av rutestruktur og
etablering av hensiktsmessig plasserte depoter.
Stimulere overgang til private kjøretøy med lite eller ingen skadelige utslipp.
Finansiere alternative og ikke fossile drivstoff på buss og båt.
Fylkeskommunen vil:
 Videreføre egen innsats i arbeidet med å styrke jernbanens rolle som viktig
transportåre for persontrafikk i fylket og som viktig transportåre for gods inn/ut og
gjennom fylket
 Bidra gjennom sin involvering til at prosessen med nytt logistikknutepunkt har høyt
fokus og finner gode omforente løsninger
 Ivareta og videreføre en aktiv rolle opp mot de prosesser og prosjekter som omhandler
de sentrale riksveiene og transportkorridorene i fylket
 Ivareta miljø og klimaperspektivene i gjennom eget planverk og gjennom de løpende
krav som settes til utformingen av kollektivtilbudet
Side 94
8 Inv
vestering
g
8.11 Skolebygg
Tabellenn viser opprrinnelig ved
dtatt Strateggiplan 2014--2017.
Prosjektets navn
Tot. kostn..ramme Fin
nansiert
Alle tall i mill. kr
(2014 kr)
pr 31.12.13
3
Skolebru
uksplan 3
Sentral prrosjektledelsee/planarbeid og
g
28,,4
felles usikkkerhetsreservve
28,4
2
Thora Stoorm vgs. Bisppegt.
273,,4
117,9
Andre in
nvesteringer fra
f tidligere
strategip
planer
Gerhard S
Schøning oppplæringssenter
61,,3
6,1
Frøya vgs.– nye lokaleer samlokalisert
46,8
4
med kultuurhus (selvfinnansierende)
52,,0
Heimdal vgs.-rehabilittering inkl.
tannklinikkk Saupstad/H
Heimdal
296,,7
23,3
2
Heimdal vgs.- Ny Heim
mdal vgs.
planleggiing
6,,0
6,0
Heimdal vgs. antatt meerkostnader
nybygg
300,,0
Malvik vvgs. – flerbrukkshall og utvid
det
140,,1
elevtall
76,3
7
Meldal vggs. rehabiliterring,
selvfinannsierende del
34,,0
12,5
Orkdal vggs. – Bygg E
18,,5
18,5
Trondheiim fagskole foorprosjekt,
selvfinannsierende
4,,0
4,0
Trondheiim fagskole-anntatt kostnad,
selvfinannsierende
100,,0
Teknisk ooppgradering skolebygg –
etterslep
253,,6
81,6
8
Skolebru
uksplan 4
Planarbeiid
9,,0
1,0
Prosjekter med årlig tildeling
Bedre skoolebygg/ped. oppgradering
48,,0
Strategipplanperiode
20
014
2015
2016
2017
Sum invvesteringer
1 625,,0
422,4
15
55,5
18,4
36,88
5,2
12
21,5
151,99
100,00
100,0
100,0
63,8
6
21,5
2
30,0
3
70,00
43,0
4
43,00
43,0
43,0
2,0
2,00
2,0
2,o
12,0
12,00
12,0
12,0
47
72,9
415,77
157,0
157,0
Ved en inkurie er det
d i tabell strategiplan
s
2014-17 ik
kke blitt med
dtatt poster for vedtatt
tilleggsbbevilgning til
t Thora Storm vgs. (F
FT 122/12) på
p 45 mill. kr.
k 149/11 hvo
or det presisseres at ram
mmen er
Vedtak i FT 26/13 vedr. Malvik vgs. er baasert på sak
i 2011-kkr. Her ble det
d ikke foretatt korrekksjon for løn
nns- og prisstigning fraa 2011 til 20
012 i
strategipplan 2013-116. Dette utg
gjør 4,6 milll. kr.
Begge ddisse poster vil bli korrrigert i reviddert budsjettt 2014.
8 er omtalt nnedenfor.
Foreslåttt justering for 2015-18
Side 95
Heimdal videregående skole
Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging av ny videregående skole med flerbrukshall i
samarbeid med Trondheim kommune på Saupstad med en kapasitet på 1000 elever, samt
tannklinikk. Planlagt byggestart 2015 og ferdigstillelse skolestart høsten 2017.
Konkurranse er iverksatt og tomt er avklart gjennom vedtak i Formannskapet i Trondheim
Kommune i april 2014.
Utover vedtatte rammer for rehabilitering av eksisterende Heimdal vgs. forutsettes en
ytterligere bevilgning på ca. 300 mill. kr. i perioden 2015-17. Beløpet er lagt inn i tabellen.
Økt hallstørrelse, sambruksareal, forventet krevende rekkefølgebestemmelser samt etablering
av bygget som et nullutslippsbygg, vil kreve ytterligere økte investeringsrammer utover
tidligere forutsetninger.
Det pågår dialog med Trondheim kommune og Kolstad IL vedr. finansiering av en 3.
hallflate. Fylkeskommunen legger i dialogen til grunn at denne skal være selvfinansiert. Det
er forutsatt fremlagt sak i Fylkestinget i juni 2014 vedrørende beslutning om hallstørrelse.
Fagskole, Byåsen videregående skole
Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging av ny fagskole samlokalisert ved Byåsen vgs.
Forprosjekt med investeringsramme på 86,2 mill. kr ble vedtatt i Fylkestinget i april 2014
med ferdigstillelse årsskiftet 2015/2016.
Gerhard Schøning, voksenopplæringssenter
Anlegget er tidligere vedtatt anvendt til felles voksenopplæringssenter sammen med
Trondheim kommune ved rehabilitering av Gerhard Schøning. Vår voksenopplæring er i dag
midlertidig samlet i tidligere Ringve vgs.
Økning i kommunale arealbehov samt betydelig økonomisk risiko ved rehabilitering av
anlegget, har medført vedtak i begge forvaltningsorgan om alternative lokaliseringer,
herunder i nytt bygg. Siden det kommunale behovet er størst, vil kommunen trolig være den
ledende part i utbygging og med Fylkeskommunen som leietaker. Fremdrift med permanent
lokalisering innen årsskiftet 2016/17 opprettholdes.
Ny sak om lokalisering vil bli fremmet i 2014, herunder ligger konsekvenser ved inngåtte
avtaler med Stiftelsen samt permanente lokaler og videre utnyttelse av Gerhard Schøninganlegget.
Det vil også bli fremlagt en sak for permanente lokaler for undervisning for sosialmedisinske
institusjoner – her er det inngått avtaler med St. Olav om fortsatt bruk av eksisterende bygg på
Østmarka og Haukåsen for skoleåret 2014/2015.
Skolebruksplan 4
Skolebruksplan 4 er primært en sak om kvalitet og innhold i den videregående skolen med
utgangspunkt i «Hva fremmer læring». Konsekvensen av dette vil deretter styre fremtidige
skoleinvesteringsbehov i perioden 2015-30. Sak om mandat Skolebruksplan 4 ble lagt fram
for FT i desember 2013 med vedtak på fokusområder. Ny sak om status/prioriteringer
fremlegges for Fylkestinget i desember 2014.
Side 96
Planarbeid med Skolebruksplan 4 på 2 mill. kr videreføres i 2015 og trappes opp til 3 mill. kr
i 2016.
I løpet av strategiplanperioden er det nødvendig å avdekke bygningsmessige behov for økte
elevplasser i Trondheim fram mot 2030. Vurdering og valg av strategi for etablering av nye
skolebygg og videreutvikling av dagens skolebygg bør gjennomføres senest i 2017.
Det forventes behov for oppstart programmering/planarbeid for ny videregående skole i
Trondheim i 2017 og det bør avsettes en investeringsramme på 7,5 mill. kr for oppstart av
planlegging
Videre vil det kunne oppstå et finansieringsbehov for tomteerverv på ca. 40 da i planperioden,
alternativt en vurdering om videre bruk av Ringve til ungdomsopplæring.
Som konsekvens av arbeidet med regionale planeneheter vil det bli utarbeidet utviklingsplaner
for Oppdal vgs., Røros vgs. og Tiller vgs. For skolene på Fosen vil det bli utviklingsplaner bli
utarbeidet samlet for regionen
Teknisk oppgradering
Opprinnelig investeringsprogram for oppgradering av bygg etter visuell tilstandskontroll i
2010 ble fastlagt til 200 mill. kr fordelt over 5 årlige bevilgninger 2012-2016 a 40 mill. kr
(2011-kr).
Ved gjennomføring av tiltak, f.eks. ved åpning av konstruksjoner, viser det seg ofte at det er
nødvendig med større tiltak enn forutsatt. I tillegg skjerpes krav til universell utforming og
miljørettet helsevern. Programmet er derfor forlenget med tilsvarende beløp også i 2017.
Investeringsprogrammet forutsettes avsluttet i 2017.
Energi- og miljøinvesteringer
Under utfordringer omtalt under Eiendomsstrategier er angitt behovet for en klar tiltaksplan
for å nå vedtatt mål på 50 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2020.
Foreløpige beregninger viser et samlet investeringsbehov på 150 mill. kr i perioden 20152020 for å nå målet. Følgende tiltak prioriteres:





Fullføre konvertering til vannbåren varme utslippsnøytral oppvarming i samtlige
bygg
Økt isoleringsgrad på bygningskallet (tak/fasader) samt bedre vindu
Oppgradering til passivhus-standard/nullutslippshus ved nye byggeprosjekt
Behovsstyrt lys og ventilasjon
Energimåling- og oppfølgingssystemer
I Strategiplan 2014-2017 legges det til grunn at selvfinansierende EMI-prosjekter kan
gjennomføres i strategiplanperioden.
Side 97
8.22 Kollekttivtransport
To
ot.
Prosjektets navn
ko
ostnadsramm
me
(20
014kr)
207,7
Bussdepoot øst, selvfinaansierende
Nye prossjekt
Hurtigbåttterminal, Troondheim
79,0
havn, dellvis selvfinanssierende
Bussanlegg Sorgenfri,
27,4
selvfinannsierende
Nye hvileebrakker AtB,,
12,0
selvfinannsierende
Sum inveestering
326,1
Finansieert
pr 31.12
2.13
201
14
20155
2016
2017
550,0 157,7
79
9,0
27
7,4
12
2,0
118
8,4
550,0
157,7
Bussdeppot øst
Prosjekttet er noe uttsatt i påven
nte av endellig tomtevallg. Depot er
e planlagt fferdigstilt till 2017
når leieaavtale på Soorgenfri utg
går. Vedtatt ramme kan
n forskyves til
t 2015, 20016 og 2017
7.
Hvilebooder AtB
Av 3 plaanlagte hvilleboder er 2 stk. etablerrt på Tyholtt og Vikham
mmer. Planllagt bod på
Steinåseen er ikke oppstartet
o
i påvente
p
av bbehandling av klage påå byggesakssbehandling
gen.
Midlertiidig hvilebood etableress i 2014 på S
Sandbakken
n, Heimdal og Blakli.
Iverksetttelse av nye midlertidiige boder, innkl. gjennom
mføring av planlagt bood på Steinååsen, vil
kreve økkte investerringsrammer.
Bussterm
minal, Tronndheim
Gjennom
m selskapett Trondheim
m Busstermiinal AS i saamarbeid meed Trondheiim Kommu
une og
ROM err det etablerrt eget selsk
kap -Trondhheim Stasjon
nssenter AS
S for å utvikkle en ny
eiendom
msmasse vedd Trondheim
m Sentralbaanestasjon, bestående
b
av
a ny funksjjonell terminal
parkerinngsanlegg og
o næringsarreal. Reguleeringsarbeid
d pågår.
Fylkeskkommunens interesser ivaretas
i
i sinn helhet gjeennom det 100
1 % heleidde selskapeet
Trondheeim Bussterrminal AS.
8.33 Fylkesvveger
Prosjektets navn
Investerinng fylkesveierr
Fosenveggene, FT-sak 93/13
9
Sum invvesteringer
2014
567,3
10,3
577,6
Strategiplanp
S
periode
2015
22016
838,4
8
5443,3
10,3
10,3
848,7
8
5553,6
2017
42
28,9
10,3
43
39,2
Det visees til omtalee under kap. 7.5.1
Side 98
8.44 Fylkesh
huset
Prosjektets navn
Serverrom
m
Utstyr serrverrom
Ombyggiing Fylkestinggsalen
Tot.
kostnadsram
mme
(2014 kr)
0,3
0,3
3,0
Fina
ansiert
pr 31
1.12.13
Sum invvesteringer
20
014
0,3
0
0,0
0
3,0
3
2015
2016
2017
2
3,3
3
Serverroom
Nytt serrverrom i Fyylkeshuset har
h vært innne i strategip
planen tidlig
gere, og dett er avsatt
planlegggingsmidlerr på 0,3 mill. i 2014. M
Midler for om
mbyggekosttnader og uttstyr foreslåås avsatt
for 20155 på samlet 3,5 mill. krr.
Ombyggging av Fylkkestingssaleen
Det vil bbli lagt fram
m forslag om
m økt investteringsbudsjjett i 2014. Investeringgsbehovet øk
kes til
4,1 milll. kr med sellvfinansieriing gjennom
m leieavtale med Trond
dheim komm
mune for beløp ut
over 3,00 mill. kr.
Nødstrøøm
Ut fra kkravene til siikkerhet, kffr. gjennomfførte ROS-aanalyser, krrever deler aav installasjoner i
Fylkeshhuset nødstrrøm. I dag er dette sikreet gjennom leieavtale med
m DNB-eeiendom. Av
vtalen
går ut i 2014, og innvesteringerr kan være nnødvendig forutsatt
f
det ikke oppnåås enighet om
o ny
Anslått inveesteringsbeh
hov ca. 1,0 m
mill. kr.
avtale. A
8.55 IKT
Prosjektets navn
Digital innfrastruktur veed de
videregåeende skolene
Sum invvesteringer
Tot.
mme
kostnadsram
(2014 kr)
Fina
ansiert
pr 31
1.12.13
20
014
2015
16,655
8,35
8,30
16,655
8,35
8,30
2016
2017
2
Side 99
8.66 Egenkaapitaltilsk
kudd KLP
P
Prosjektets navn
Egenkapiitaltilskudd KLP
Tot.
kostnadsram
mme
(2014 kr)
3,7
Sum invvesteringer
Fina
ansiert
pr 31
1.12.13
3,7
20
014
3,7
3
2015
3,7
2016
3,7
2017
2
3,7
3,7
3
3,7
3,7
3,7
Det antaas at dette videreføres
v
også
o
i 2018 .
8.77 Realisttisk investterings- oog låneniv
vå
Investerringene de senere
s
årenee har holdt eet høyt nivåå og har førtt til at fylke skommunen
n har en
gjeld soom er høyeree enn ønskeelig. Betjeniing av gjeld
den vil bli en
n stor byrdee for
fylkeskoommunene i kommend
de år, spesieelt dersom reentenivået går
g betydeliig opp.
Fylkeskkommunen bør
b derfor holde
h
fast påå at tidligeree vedtak om
m at samlet ggjeldsbyrdee for
rentebæ
ærende lån eksklusive seelvfinansierrte lån ikke bør overstig
ge det samllede nivået på
p frie
inntekteer pr. år.
m gjeldendee strategiplaan foreliggerr er det plan
nlagt følgen
nde lånenivåå (mill. kr) i
Slik som
planperiioden 2014--17:
Låneoppptak i 2014 som dekker
investerringer i 20122/13
Skolebyygg
Kollektiivtiltak
Veg
IKT
Fylkeshhuset
Sum lån
n
324,00
1075,66 (inkluderrt selvfinansierende ogg evt.
rentekom
mpenserte prosjekter)
178,77
649,99 (eks lån som skal fin
nansieres veed bompeng
ger,
inklusivee rentekomp
penserte proosjekter)
14,33
2,88
2245,33
Av dennne summen regner vi med
m å kunnee ta opp lån med rentek
kompensasjoon til
fylkesveeginvesterinnger på 472 mill. kr.
I sammee periode err det planlag
gt å betale aavdrag på caa. 775 mill. kr (inkl. sellvfinansiereende
lån). Dvvs. at samleet gjeld vokser med om
m lag 1,5 mrrd. kr. Samllet gjeld varr ved utgang
gen av
2013 påå 3915 mill. kr. Herav utgjorde
u
sellvfinansierende lån og rentekompe
r
enserte lån ca.
c 1090
mill. kr.. Det betyr at den gjeld
da som belaaster driften
n er 2825 miill. kr pr utggangen av 2013.
Dette innnebærer at netto gjeld som belasteer driftsøko
onomien ved
d utgangen aav 4-årsperiioden
vil væree på om lag 3,9 mrd. krr. Inntektsraammen i 2014 er på om
m lag 3,5 mrrd. kr. Dettee betyr at
fylkeskoommunens lånenivå veed slutten avv inneværen
nde strategip
planperiodee ligger ca. 0,4
0 mrd.
over ram
mmen. I tillegg kommeer lån med rrentekompen
nsasjon som
m ikke kan ssies å være
selvfinaansierende da
d disse belaaster driftenn med avdraag.
Side
S 100
Med avdrag på ca. 200 mill. kr pr år betyr dette at i perioden 2018-2021 blir maksimal
låneramme i perioden, dersom en skal ned på rammen, 0,4 mrd. kr. Selvfinansierte og
rentekompenserte prosjekter kommer i tillegg.
Forslag til eventuell omfordeling
På vegsiden står prosjektene i kø, og det kan iverksettes stadig nye prosjekter om økonomien
tillater det. På skoleområdet er kjente prosjekter fullført i løpet av 2017, og vi står da igjen
med midler til mindre ombygginger på om lag 60 mill. kr i 2018. På den annen side må det
påregnes at det vil dukke opp nye skoleprosjekter mot slutten av tiåret i samband med
etterspørsel etter økt elevkapasitet i Trondheim og Trondheimsregionen. Hvis det påregnes
lånebehov til ny skole og mindre ombyggingsprosjekter på omlag av 400 mill. kr i perioden
2018-21, vil samferdselsområdet måtte begrense sitt lånebehov i 4-årsperioden til lån
finansiert av bompenger og evt. nye rentefrie lån.
Evt. endring/nye investeringer
Det må også hensyntas at det blir investerings- og lånebehov ut over skole og vei. Planlagte
midler til depot øst for busstrafikken er trolig anslått for lavt med 210 mill. kr, og det er kjent
at det arbeides med ny tannklinikk øst.
Fylkeskommunen vil:
 Begrense låneopptakene slik at gjelda holdes lavere enn ett års løpende inntekter
Side 101

Ferdig UFD 2015-2018 - Sør

Transcription

Similar documents

Duraglit prisliste

Oversikt elevtjeneste 2015 print out

OJ^GOrilSfOOTCDqpC

CHARLOTTENLUND VIDEREGÅENDE SKOLE Charlottenlund

TILLITSVALGTE 2011 – 2013 i Norsk Sangerforbund

13. mars i Trondheim

Trønderlåna Trønderlåna – holdbar som moderne bolig? holdbar