Foreløpig vedtaksprotokoll - Landsmøtet 2015

Transcription

Foreløpig vedtaksprotokoll
– Utdanningsforbundets landsmøte 2015
Landsmøtet 2015
Thon hotell Arena, Lillestrøm
2.–5. november 2015
Innhold
LM-sak 1/15 Konstituering ..................................................................................................... 6
Sak 1.1 Godkjenning av innkalling og representantene sine fullmakter ............................... 6
Sak 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar ........................................................... 6
Sak 1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden ..................................................................... 7
Sak 1.4 Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i
redaksjonsnemndene .............................................................................................................. 9
Sak 1.5 Godkjenning av valreglement ................................................................................. 11
Sak 1.6 Val av møtefunksjonærar ........................................................................................ 14
LM-sak 2/15: Val.................................................................................................................... 16
Sak 2.1 Val av leiar .............................................................................................................. 16
Sak 2.2 Val av 1. nestleiar ................................................................................................... 16
Sak 2.2 Val av 2. nestleiar ................................................................................................... 16
Sak 2.3 Val av øvrige sentralstyremedlemmer .................................................................... 16
Sak 2.4 Val av varamedlemmer til sentralstyret .................................................................. 16
Sak 2.4.0 Val av møtande varamedlemmer til sentralstyret ............................................ 16
Sak 2.4.1 Val av ikkje-møtande varamedlemmer til sentralstyret ................................... 17
Sak 2.5 Val av 19 medlemmer til representantskapet .......................................................... 17
Sak 2.6 Val av personleg 1. vararepresentant til representantskapet ................................... 18
Sak 2.7 Val av personleg 2. vararepresentant til representantskapet ................................... 18
Sak 2.8 Val av leiar av kontrollkomiteen............................................................................. 19
Sak 2.9 Val av nestleiar av kontrollkomiteen ...................................................................... 19
Sak 2.10 Val av medlemmer av kontrollkomiteen............................................................... 19
Sak 2.11 Val av varamedlemmer av kontrollkomiteen ........................................................ 19
Sak 2.12 Valg av medlemmer av valgkomiteen .............................................................. 20
Sak 2.13 Valg av varamedlemmer av valgkomiteen ....................................................... 20
LM-sak 3/15: Melding og rekneskap ................................................................................... 21
Sak 3.1 Melding ................................................................................................................... 21
Sak 3.2 Rekneskap ............................................................................................................... 21
LM-sak 4/15: Organisasjon................................................................................................... 22
Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling ............................................................................... 22
4.1.1 Kontingentordninger ............................................................................................... 22
Foreløpig vedtaksprotokoll – Utdanningsforbundets landsmøte 2015
2
4.1.2 Landsmøtets fullmakter til sentralstyret i landsmøteperioden ................................ 23
4.1.3 Ressursfordeling og økonomirutiner på fylkes- og lokalplan ................................. 23
Sak 4.2 Vedtektsendringer ................................................................................................... 24
Tema 1: Utdanningsforbundets formål ............................................................................ 24
Tema 2: Gjenvalg av tillitsvalgte ..................................................................................... 24
Tema 3: Pensjonistenes organisering og representasjon.................................................. 24
Tema 4: Valg av kontaktpersoner; sentralstyret og fylkesstyrene ................................... 25
Tema 5: Sentral rådsstruktur – utvalg, råd, fora og kontaktforum................................... 25
Tema 6: Ledermedlemmer ............................................................................................... 25
Tema 7: Kvotering ........................................................................................................... 26
Tema 8: Øvrige endringer sentralt (diverse paragrafer) .................................................. 26
Tema 9: Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer)................... 26
Tema 11: Nynorsk i Utdanningsforbundet ...................................................................... 27
Merknader til vedtektene – fullmaktvedtak ..................................................................... 27
Forslag om endring i retningslinjene for kontrollkomiteen ............................................. 27
LM-sak 5/15: Lærerprofesjonens etiske råd ....................................................................... 28
LM-sak 6.1/15: Kvalitet og profesjonsutvikling – Vi utdanner Norge ............................. 30
6.1.1.................................................................................................................................. 30
Helhetlig politikk for kvalitet i utdanningen .................................................................... 30
En etisk forsvarlig praksis ................................................................................................ 31
Ressurser og kompetanse ................................................................................................. 31
Laget rundt læreren .......................................................................................................... 32
Kvalitet i lærerutdanningene ............................................................................................ 32
Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet ............................................................... 33
Tydelige roller og sterke profesjonsfellesskap ................................................................ 34
6.1.2.................................................................................................................................. 37
LM-sak 6.2/15: Styring, ledelse og partssamarbeid – Vi utdanner Norge ....................... 38
6.2.1.................................................................................................................................. 38
Utdanning som samfunnsbyggende institusjon ............................................................... 38
Den norske modellen og profesjonens innflytelse ........................................................... 39
Utdanningsledelse og partssamarbeid .............................................................................. 39
Profesjonens faglighet, erfaringer og etikk ...................................................................... 40
Nasjonale mål for utdanningssektoren og lokale rammebetingelser ............................... 41
3
Ytringskultur og kritisk tenkning ..................................................................................... 41
Utdanningsforbundet som samfunnsaktør ....................................................................... 41
6.2.2.................................................................................................................................. 43
LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår – Vi utdanner Norge ............................................ 44
6.3.1.................................................................................................................................. 44
Lønnsutvikling og lønnsnivå............................................................................................ 44
Sentral og lokal lønnsdannelse......................................................................................... 46
Arbeidstid......................................................................................................................... 47
Pensjon ............................................................................................................................. 48
Privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering .............................................. 48
Arbeidsmiljø .................................................................................................................... 49
6.3.2.................................................................................................................................. 51
LM-sak 6.4/15: Organisasjonen i utvikling – Vi utdanner Norge ..................................... 52
6.4.1.................................................................................................................................. 52
Stor bredde i medlemsmassen .......................................................................................... 52
Medlemsperspektiv .......................................................................................................... 52
Solidaritet, makt og innflytelse ........................................................................................ 53
Ledermedlemmene ........................................................................................................... 53
De avtaletillitsvalgte ........................................................................................................ 54
Gode organisasjonsprosesser ........................................................................................... 55
Organisatoriske utfordringer ............................................................................................ 56
Utdanningsforbundet 2019............................................................................................... 56
Organisasjonsutvikling i landsmøteperioden ................................................................... 56
Oversendes sentralstyret .................................................................................................. 58
Landsmøtet oversender følgende forslag til vurdering: ................................................... 58
6.4.2.................................................................................................................................. 59
Uttalelser ................................................................................................................................. 60
Flyktningekrisa kallar på nasjonalt ansvar og lokale løysingar ........................................... 60
Demokratisk kontroll over TiSA ......................................................................................... 61
Klar for samarbeid – beredt til kamp ................................................................................... 62
Lærarutdanningar på mastergradnivå .................................................................................. 63
Endring i kompetanseforskriften.......................................................................................... 64
4
5
LM-sak 1/15 Konstituering
1.1: Godkjenning av innkalling og representantane sine fullmakter
1.2: Val av dirigentar og protokollunderskrivarar
1.3: Godkjenning av sakliste og dagsorden
1.4: Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene
1.5: Godkjenning av valreglement
1.6: Val av møtefunksjonærar
Sak 1.1 Godkjenning av innkalling og representantene sine fullmakter
Vedtak:
Innkallinga og representantane sine fullmakter vert godkjende.
Sak 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar
Vedtak:
Følgjande vert valde som dirigentar:
•
•
•
•
•
Marianne Olsen Brøntveit
Tone Marianne Rosvoll
Vigdis Sandmo Eriksen
Tom Chr. Axelsen
Jon Anders Tronsli
Følgjande vert valde som protokollunderskrivarar:
•
•
•
•
Wenche Langvik Pereira
Frank Helge Olsen
Morten Røgeberg Cowles
Brita Bollum Mala
GSK
FAS
VGO
BHG
Østfold
Nordland
Telemark
Oppland
6
Sak 1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden
Vedtak:
Landsmøtet godkjenner sakliste for landsmøtet 2015, og tar forslag til dagsorden til
orientering.
LM-sak 1/15: Konstituering
1.1 Godkjenning av innkalling og representantene sine fullmakter
1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar
1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden
1.4 Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i
redaksjonsnemndene
1.5 Godkjenning av valreglement
1.6 Val av møtefunksjonærar
LM-sak 2/15: Val
LM-sak 3/15: Melding og rekneskap
3.1 Melding
3.2 Rekneskap
LM-sak 4/15: Organisasjon
4.1 Kontingent og ressursfordeling
4.2 Vedtektsendringer
LM-sak 5/15: Lærerprofesjonens etiske råd
LM-sak 6.1/15: Kvalitet og profesjonsutvikling – Vi utdanner Norge
LM-sak 6.2/15: Styring, ledelse og partssamarbeid – Vi utdanner Norge
LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår – Vi utdanner Norge
LM-sak 6.4/15: Organisasjonen i utvikling – Vi utdanner Norge
7
Måndag 2. november
10:00
Opning/kultur
10:30
Leiar sin tale
11:15
Sak 1 Konstituering
12:30
Lunsj
13:30
Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling – organisasjon
15:15
Sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår
16:15
Pause
16:35
Sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår, framhald
18:30
Sak 5 Lærerprofesjonens etiske råd
20:00
Middag
21:00
Sak 3 Melding og rekneskap
Tysdag 3. november
09:00
Kulturelt innslag
09:10
Sak 6.1 Kvalitet og profesjonsutvikling
11:20
Sak 6.4 Organisasjonen i utvikling
12:30
Lunsj
13:30
Sak 6.4 Organisasjonen i utvikling, framhald
14:30
Sak 6.2 Styring, ledelse og partssamarbeid
16:15
Pause
16:45
Sak 2 Val – leiar
17:45
Sak 5 Lærerprofesjonens etiske råd, vedtak
18:45
Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling – organisasjon, vedtak
20:00
Middag – sentralstyret har eigen middag saman med gjestar
Onsdag 4. november
09:00
Kulturelt innslag
09:10
Sak 4.2 Vedtektsendringer – organisasjon
11:10
Sak 6.1 Kvalitet og profesjonsutvikling, vedtak
12:30
Lunsj
13:30
Sak 2 Val
16:00
Pause
16:30
Sak 2 Val
18:00
Sak 6.2 Styring, ledelse og partssamarbeid, vedtak
19:00
Sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår, vedtak
20:00
Middag
Torsdag 5. november
08:45
Kulturelt innslag / utdeling av Utdanningsforbundet sin klimapris
09:15
Sak 2 Val
10:00
Sak 4.2 Vedtektsendringer – organisasjon, vedtak
11:00
Sak 6.4 Organisasjonen i utvikling, vedtak
12:30
Lunsj
13:30
Sak 2 Val
14:30
Ev. utsette vedtak
17:30
Møteslutt
20:00
Middag
8
Sak 1.4 Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i
redaksjonsnemndene
Vedtak:
Møtereglementet for landsmøtet 2015 vert godkjent. Retningslinjene for arbeidet i
redaksjonsnemndene vert tatt til orientering.
Møtereglement
Leiar opnar møtet og leiar forhandlingane under godkjenning av innkalling og val av
dirigentar. Dirigentane leiar dei vidare forhandlingane.
2. Representantar med røysterett er valde utsendingar frå fylkeslaga og medlemmer av
sentralstyret. Sentralstyret har ikkje røysterett i sakene som gjeld sentralstyret si melding
og rekneskap.
1.
Følgjande representantar har tale- og forslagsrett:
• Varamedlemmer til sentralstyret
• Ein representant for Sami Ossodat / samisk utval
• Tre representantar frå Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
• Tre representantar frå det sentrale styret for pensjonistar
• Landsmøtet kan gi andre talerett
3. Representantane har røysteplikt. Alle representantar med røysterett har plikt til å delta i
alle forhandlingar. Representantar som er ute i oppdrag for landsmøtet, vert normalt kalla
inn i salen for å delta i røystingar.
4.
Representantar som ønskjer ordet, gir skriftleg melding om dette til dirigentane gjennom
landsmøteapplikasjonen, underteikna med namn, delegatnummer og delegasjon.
Saksinnleiarar og sentralstyremedlemmer kan få ordet utanom talarlista for å svare på
spørsmål eller gi saksopplysningar.
5.
Alle representantar som bed om ordet til dagsordenen, forretningsordenen eller saksopplysning, får ordet straks og har maksimum eitt minutt taletid.
6.
Dei som bed om ordet, må tale frå den faste talarstolen i plenumsdebattar. Taletida er
normalt avgrensa til tre minutt. Saksinnleiarar kan få utvida taletid. Til kvart innlegg er
det høve til tre replikkar, kvar på maksimum eitt minutt taletid. I tillegg har talaren eitt
minutt til eventuell svarreplikk. Det er ikkje høve til replikk til replikk.
7.
Dirigentar og representantar kan kome med forslag om ytterlegare avgrensa taletid eller at
strek vert sett. Slike forslag skal det straks røystast over.
8.
Når innstilling til vedtak ligg føre frå ei redaksjonsnemnd, er debatten i saka slutt.
Delegatar som ønskjer å oppretthalde forslag som redaksjonsnemnda har avvist, kan få
ordet. Taletida er avgrensa til eitt minutt.
9.
Forslag skal leverast skriftleg i landsmøteapplikasjonen og skal vere underteikna med
namn, delegatnummer og delegasjon. Framlagde forslag vert vist på storskjerm når
forslagstillar har ordet.
9
10.
Alle forslag skal vere refererte før strek vert sett. Nye forslag kan ikkje fremjast i ei sak
etter at strek er sett. Forslag kan då heller ikkje trekkast.
11.
Alle forslag vert vedtekne med simpelt fleirtal dersom ikkje vedtektene krev noko anna.
Når det er likt røystetal, skal det gjennomførast ny røysting. Dersom det framleis er likt
røystetal, vert leiar si røyst avgjerande, men ikkje ved val.
12.
Landsmøtet avgjer voteringsmåten. Votering med elektronisk voteringssystem skjer
samstundes med handsopprekking, med unnatak for personval.
13.
Eventuell søknad om permisjon vert levert dirigentane og vert handsama av landsmøtet.
Representantane leverer nummerskiltet sitt når de forlèt møtesalen under forhandlingane.
14.
Dersom ein representant melder avbod til landsmøtet før konstituering, kan det setjast inn
vararepresentant. Det kan ikkje setjast inn vararepresentant for delegatar som må forlate
møtet medan forhandlingane er i gang.
15.
Landsmøtet er ope for gjestar og media med mindre møtet gjer anna vedtak.
Retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene:
a) Redaksjonsnemnder på LM15 skal ha tre, fem eller sju medlemmer. Talet på medlemmer
og kven som skal vere leiar i de ulike nemndene, vert avgjort under konstitueringa i sak
1.6 (val av møtefunksjonærar).
b) Sentralstyret skal vere representert i alle redaksjonsnemnder med ein eller to medlemmer.
c) Alle redaksjonsnemnder skal ha bistand av ein eller to sekretærar frå sekretariatet. Desse
skal ha god kjennskap til det aktuelle saksfeltet.
d) Nemnda sin leiar kallar inn til første møte i redaksjonsnemnda i første pause i
forhandlingane etter at nemnda har fått oppdraget sitt av landsmøtet. Det vert då sett opp
ein møteplan for nemnda.
e) Det vert oppretta «møterom» på landsmøtet sitt intranett for kvar redaksjonsnemnd for
kommunikasjon mellom sekretæren/sekretærane og medlemmene mellom møta.
f) Nemnda sin leiar legg forslag frå nemnda fram for landsmøtet. Ved usemje i nemnda skal
alle syn presenterast for landsmøtet.
Redaksjonsnemnder har fullmakt til å utforme eigne forslag til vedtak.
10
Sak 1.5 Godkjenning av valreglement
Vedtak:
Valreglementet for landsmøtet 2015 vert godkjent.
Generelt om vala
Vala gjeld for landsmøteperioden 1.1.2016–31.12.2019.
Alle val med unnatak av val i konstitueringssaker, skal vere skriftlege. Skriftlege val skjer
gjennom den elektroniske voteringsløysinga. Dirigentane kan likevel, i samråd med
landsmøtet, gjennomføre open votering dersom det er eit samrøystes forslag frå valkomiteen,
og det ikkje ligg føre andre forslag.
Det kan ikkje røystast på andre enn dei kandidatane det er forslag om. Røyster som inneheld
andre namn, vert forkasta. Kandidatar som er foreslått, er:
1. Forslag frå valkomiteen (punkt 1–7) eller sentralstyret (punkt 8)
2. Kandidatar som er foreslått frå talarstolen.
Blank røystesetel blir rekna som avgitt røyst.
Oversikt over val på landsmøtet – kronologisk rekkjefølgje:
•
•
•
•
•
•
•
dirigentar, protokollunderskrivarar, teljekorps og redaksjonskomitear
leiar og nestleiar (-ar)
medlemmer til sentralstyret
varamedlemmer til sentralstyret
representantskapet
kontrollkomité
valkomité
Første kulepunkt over gjeld val i konstitueringssaker og vert ikkje tatt opp her.
Gjennomføring av vala på landsmøtet
Vala vert gjennomførte i den rekkjefølgja som går fram av nummereringa nedanfor.
Landsmøtet skal informerast om alle kandidatane sitt tilhøyr i medlemsgruppe og eventuell
bakgrunn som leiarmedlem. Alle medlemsgrupper skal vere representerte i sentralstyret. Det
må veljast minimum éin leiarrepresentant.
1. Val av leiar
Leiar vert vald ved særskilt val.
Den kandidaten som får meir enn halvparten av røystene, er vald.
Om ingen av kandidatane får meir enn halvparten av røystene, skal det haldast omval.
Dersom det er fleire enn to kandidatar, går kandidaten med lågast røystetal ut. Nytt val vert
halde mellom dei kandidatane som står att. Dette prinsippet vert følgd til berre to kandidatar
står att. Ved omval mellom dei to kandidatane, er den vald som har fått flest røyster. Får
kandidatane likt røystetal i to valomgangar, vert det trekt lodd mellom kandidatane.
11
2. Val av nestleiarar
Landsmøtet skal velje to nestleiarar. Desse skal rangerast som 1. og 2. nestleiar og vert valde
separat der 1. nestleiar vert vald først. Dei same valreglane gjeld som i punkt 1.
3. Val av medlemmer til sentralstyret
Etter valet av leiar og ein eller to nestleiarar, skal elleve eller ti medlemmer av sentralstyret
veljast (avhengig av om landsmøtet vel ein eller to nestleiarar).
Røysta skal innehalde namn på elleve eller ti av dei kandidatane som er foreslått, inkludert
valkomiteen si innstilling (avhengig av om det er vald ein eller to nestleiarar).
Val av medlemmer til sentralstyret skjer etter vedtekne kvoteringsreglar slik at samansetjinga
av det nye sentralstyret medfører at:
•
•
•
Alle medlemsgrupper skal vere representerte i sentralstyret, og minimum ein av
kandidatane skal vere leiarmedlem.
Inga medlemsgruppe aleine skal ha meir enn 50 % av medlemmene.
Ut frå samansetjinga av dei som alt er valde (leiar og nestleiar [-ar]), vert det
informert om kor mange kvinner det minst må vere for å komme ut med rett kvotering
(etter kjønn) for resten av sentralstyret.
Røyster som ikkje fyller krava ovanfor, vert forkasta.
4. Val av varamedlemmer til sentralstyret
Det skal veljast tre fast møtande varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje.
Desse skal veljast fritt i særskilt val etter same reglar som i punkt 1.
I tillegg veljast fem ikkje-møtande varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje. Desse skal veljast
fritt i særskilt val etter same reglar som i punkt 1.
5. Val av nitten medlemmer til representantskapet
Røysta skal innehalde namn på nitten av dei kandidatane som er foreslått, inkludert
valkomiteen si innstilling.
Ut frå samansetjinga (etter medlemsgruppe og kjønn) av dei trettito medlemmene av
representantskapet (sentralstyret + fylkesleiarar) som alt er valde, skal det informerast om kva
for samansetjing (etter medlemsgruppe og kjønn) representantskapet har så langt, og kva som
skal til for å kome ut med rett kvotering for dei andre medlemmene av representantskapet.
Deretter får representantane melding om at kvar røyst skal ha denne samansetjinga.
Valresultatet må sikre at kvoteringsreglane i § 15 i vedtektene er følgde opp – etter kjønn og
at inga medlemsgruppe skal ha meir enn 50 % av medlemmene.
12
6. Val av personlege vararepresentantar til representantskapet
For kvar av representantane som er valde under punkt 5, skal det veljast to personlege
vararepresentantar i prioritert rekkjefølgje. Dette valet vert delt i to:
a) Val av 1. vararepresentant for kvar representant
b) Val av 2. vararepresentant for kvar representant.
Kvar av dei to valomgangane skal gjennomførast på same måte som for val av medlemmene
til representantskapet.
7. Kontrollkomité
Det skal veljast fem medlemmer (inkludert leiar og nestleiar) og to varamedlemmer til
kontrollkomiteen. Alle skal veljast på fritt grunnlag.
Leiar og nestleiar skal veljast særskilt, etter dei same reglane som for leiar og nestleiar, jf.
punkt 1 og 2.
Dei tre andre medlemmene vert valde samla. Kvar røyst skal innehalde tre namn, av desse det
talet på kvinner som må til for å oppnå minst 50 % kvinnerepresentasjon i kontrollkomiteen.
Dei kandidatane som får flest røyster under votering, er valde, så sant det totalt er vald
minimum tre kvinner. Dersom dette ikkje har skjedd, skal det vere omval blant dei
kvinnelege kandidatane til den siste plassen / dei siste plassane.
Det skal veljast to varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje.
Desse skal veljast fritt (utan omsyn til kjønn og medlemsgruppe) i særskilt val etter same
reglar som for val av varamedlemmer til sentralstyret, jf. punkt 4.
8. Valkomité
Det skal veljast elleve medlemmer og åtte varamedlemmer til valkomité for perioden
1.1.2016–31.12.2019.
Samansetjinga skal følgje reglane for kvotering (§ 15 i vedtektene). Det skal vere minst seks
kvinner og minst éin frå kvar av medlemsgruppene. Minst éin skal vere leiarmedlem.
Ved val av valkomité skal røysta innehalde namn på dei kandidatane som er foreslått,
inkludert sentralstyret si innstilling.
Eventuelle endringsforslag bør søkje å ivareta den totale balansen i forslaget.
Valresultatet må sikre at kvoteringsreglane i § 15 i vedtektene er oppfylte.
Varamedlemmene skal veljast i prioritert rekkjefølgje.
Valkomiteen vel sjølv leiar og nestleiar på sitt konstituerande møte.
13
Sak 1.6 Val av møtefunksjonærar
Vedtak:
Val av møtefunksjonærar vert godkjent.
Fullmaktskomité:
•
•
•
•
Bjørn Tranås
Kari Rusten
Inger Marie Kleppan Georgstad
Adelheid Frost Mykland
VGO
BHG
GSK
BHG
Nord-Trøndelag
Buskerud
Hedmark
Vest-Agder
Teljekorps:
•
Leiar teljekorps: Astrid Bach, sekretariatet
Redaksjonsnemnder:
LM-sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling – organisasjon:
• Anita Rose Bakke
Sentralstyret
• Toril Walby van Dijk
BHG/leiar
Oppland
• Tor Anders Råbu
GSK
Vest-Agder
• Anita Richardsen
GSK
Troms
• Steinar Thoresen
VGO
Akershus
LM-sak 4.2 Vedtektsendringer – organisasjon:
• Gro Hartveit
Sentralstyret
• Franciska Vigstad
BHG
• Thom Bjørnar Jambak
VGO
• Hanne Hansson
GSK
• Inger Seem
GSK/leiar
Akershus
Buskerud
Aust-Agder
Nord-Trøndelag
LM-sak 5 Lærerprofesjonens etiske råd:
• Hege Valås
• Alf Reidar Myrstad
• Marie Bru
• Hanne Fehn Dahle
• Ann Mari Milo Lorentzen
Sogn og Fjordane
Vestfold
Oslo
Troms
Sentralstyret
VGO
GSK
UH
BHG
LM-sak 6.1 Kvalitet og profesjonsutvikling – Vi utdanner Norge:
• Øyvind Sørreime
Sentralstyret
• Anne Cathrine Fodstad
VGO
Aust-Agder
• Marianne Krogh
GSK
Oslo
• Trond Andre Børresen
GSK
Østfold
• Monica Undseth
BHG
Vestfold
14
LM-sak 6.2 Styring, ledelse og partssamarbeid – Vi utdanner Norge:
• Evy Ann Eriksen
Sentralstyret
• Trond Preben Uthus
GSK
Sør-Trøndelag
• Gerd Botn Brattli
VGO
Møre og Romsdal
• Ingvild Aga
BHG
Akershus
• Grete Hultgren
GSK/leiar
Buskerud
LM-sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår – Vi utdanner Norge:
• Kolbjørg Ødegaard
Sentralstyret
• Therese Thyness Fagerhaug
VGO
Oslo
• Bjørn Olav Tveit
GSK
Hordaland
• Kari Holmøy
BHG
Rogaland
• Steinar Laberg
UH
Hedmark
• Ina Margrethe Enoksen
GSK
Møre og Romsdal
• Anita Holm Cirotzki
BHG
Sogn og Fjordane
LM-sak 6.4 Organisasjonen i utvikling – Vi utdanner Norge:
• Nina Beate Jensen
Sentralstyret
• Gry Løkaas Kleppe
BHG
Telemark
• Gro Meltzer Westly
GSK/leiar
Rogaland
• Geir Røsvoll
GSK
Sør-Trøndelag
• Maja Henriette Jensvoll
UH
Nordland
• Mildrid Beate Kronborg Økland
VGO
Hordaland
• Tove Didriksen
FAS
Finnmark
15
LM-sak 2/15: Val
Sak 2.1 Val av leiar
Vedtak:
Steffen Handal vert valt som leiar
Sak 2.2 Val av 1. nestleiar
Vedtak:
Terje Skyvulstad vert valt som 1. nestleiar
Sak 2.2 Val av 2. nestleiar
Vedtak:
Hege Valås vert valt som 2. nestleiar
Sak 2.3 Val av øvrige sentralstyremedlemmer
Vedtak:
Kolbjørg Ødegaard
Siri Skjæveland Lode
Tore Fjørtoft
Turid Buan Øfsti
Ingvild Aga
Ann Mari Milo Lorentzen
Thom Jambak
Tormod Korpås
Gro Hartveit
Bjørn Christian Nilsen
G
G
G (L)
G (L)
BHG
BHG
VGO
VGO (L)
FAS
UH
Møre og Romsdal
Rogaland
Hedmark
Sør-Trøndelag
Akershus
Troms
Buskerud
Østfold
Hordaland
Nordland
Sak 2.4 Val av varamedlemmer til sentralstyret
Sak 2.4.0 Val av møtande varamedlemmer til sentralstyret
Vedtak:
1. Stine Christensen Holtet
2. Terje Vilno
3. Frank Bergli
G
VGO
BHG
Oslo
Oslo
Møre og Romsdal
16
Sak 2.4.1 Val av ikkje-møtande varamedlemmer til sentralstyret
Vedtak:
1. Gunn Lisbeth Nordstrøm
2. Arnt Holger Jensen
3. Hanne Fehn Dahle
4. Hilde Lein
5. Asle Jahren
VGO (L)
BHG
UH
FAS
G
Nord-Trøndelag
Finnmark
Oslo
Nord-Trøndelag
Akershus
Sak 2.5 Val av 19 medlemmer til representantskapet
Vedtak:
1
2
3
Franciska Vigstad
Renee Christin Røyneland
Kari Rusten
BHG
BHG-P
BHG-K
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
4
Arnt Holger Jensen
BHG-K
Finnmark
5
Inger Marie Kleppan Georgstad
G
Hedmark
6
Torunn Herfindal
UH
Hordaland
7
Gerd Botn Brattli
VGO-Y
Møre og Romsdal
8
Frank Helge Olsen
FAS
Nordland
9
Hilde Lein
FAS
Nord-Trøndelag
10
Terje Lerberg
VGO-Y
Oppland
11
Atle Danielsen
BHG-K (L)
Oslo
12
Rita Ødegård
BHG
Rogaland
13
Anita Holm Cirotzki
BHG
Sogn og Fjordane
14
Agneta Amundsson
G (L)
Sør-Trøndelag
15
Ida Oterholt
BHG
Telemark
16
Morten Rennemo
G
Troms
17
Tor Anders Råbu
G
Vest-Agder
18
Cathrine Iversen
BHG
Vestfold
19
Dag Sørmo
UH
Østfold
17
Sak 2.6 Val av personleg 1. vararepresentant til representantskapet
Vedtak:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
Asle Jahren
Anne Cathrine Fodstad
Grethe Hultgren
Tove Didriksen
Steinar Laberg
Åse Opheim
Hilde Holmeide Aandahl
Karen Strandenæs
Gunn Lisbeth Nordstrøm
Eivind Skeie
Eirik Bäcklund
Margareth Rønningsen
Hilde Kvamsås Aa
Ole Edvard Antonsen
Morten Kleiv
Nina Bolle
Berit Stolpestad
Øyvind Lohne
Mari Bjerke
G
VGO
G (L)
FAS
UH
BHG-P
BHG-P
G
VGO (L)
G-VO
FAS
VGO-Y
VGO
VGO-Y
VGO
BHG-K
VGO-Y
G
G
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Sak 2.7 Val av personleg 2. vararepresentant til representantskapet
Vedtak:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
Petter Moen
Kåre Mortveit
Stian Hofvind
Anette Berger
Rudi Syversen
Frank Hansen
Mette Spange
Viggo Albertsen
Bjørn Tranås
Geir Moen
Stine Sund
Janne Sagland
Stian Jakobsen
Trond Preben Pettersen Uthus
Anne Wangensten Nordstrand
Lene Kristin Berglund
Line Margrete Drange Neset
Marianne Wiborg
Cathrine Eide
G (L)
G
G
G
VGO
FAS
G-VO
VGO
VGO
G (L)
BHG-K
G
G
G
UH
BHG-K (L)
BHG
VGO
BHG-K
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
18
Sak 2.8 Val av leiar av kontrollkomiteen
Vedtak:
Lars Bleie
Hordaland
Sak 2.9 Val av nestleiar av kontrollkomiteen
Vedtak:
Oddny Andreassen
Hedmark
Sak 2.10 Val av medlemmer av kontrollkomiteen
Vedtak:
Tor Egeberg
Østfold
Trude Jacobsen
Aust-Agder
Kari Sletten
Nordland
Sak 2.11 Val av varamedlemmer av kontrollkomiteen
Vedtak:
John Torsvik
Hordaland
Randi Lohndahl Frestad
Vest-Agder
19
Sak 2.12 Valg av medlemmer av valgkomiteen
Vedtak:
Bjørn Wiik
Tor Anders Råbu
Lene Hammergren Stensli
Geir Røsvoll
Maja Henriette Jensvoll
Vidar Webjørnsen
Alf Reidar Myrstad
Mildrid Kronborg Økland
Marit Danielsen
Kari Holmøy
Hilde Holmeide Aandahl
G (L)
G
G (L)
G
UH
FAS
VGO
VGO
VGO
BHG
BHG/PBL
Nord-Trøndelag
Vest-Agder
Akershus
Sør-Trøndelag
Nordland
Oslo
Sogn og Fjordane
Hordaland
Akershus
Rogaland
Møre og Romsdal
Sak 2.13 Valg av varamedlemmer av valgkomiteen
Vedtak:
1. Rune Bakkejord
2. Ida Oterholt
3. Bente Aalberg
4. Steinar Thoresen
5. Grete Monsen
6. Torill Marie Kufaas Karlsen
7. Gro Meltzer Westlye
8. Anne Lise Søgnen Heien
G
BHG
G (L)
VGO
G
BHG
G (L)
VGO
Troms
Telemark
Nord-Trøndelag
Akershus
Hordaland
Sogn og Fjordane
Rogaland
Buskerud
20
LM-sak 3/15: Melding og rekneskap
Sak 3.1 Melding
Vedtak:
Landsmøtet tek sentralstyret si politiske vurdering og årsmeldingane for 2013 og 2014, samt
meldingane for andre halvår 2012 og første halvår 2015 til etterretning.
Sak 3.2 Rekneskap
Vedtak:
Landsmøtet tek Utdanningsforbundet sine rekneskapar for 2012, 2013 og 2014 til
etterretning.
21
LM-sak 4/15: Organisasjon
Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling
Vedtak:
4.1.1 Kontingentordninger
4.1.1.1 Yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer
Yrkesaktive medlemmer betaler 1,35 % av brutto lønn. Med brutto lønn menes den
lønnsytelsen som overføres til post 111-A i lønns- og trekkoppgaven, og som skriver seg fra
arbeid innenfor Utdanningsforbundets innsatsområder.
Medlemmer har ett års kontingentfritak første år etter avsluttet grunnutdanning, eller direkte
påfølgende heltids videreutdanning. Sentralstyret fastsetter nærmere retningslinjer for
praktisering av regelen om fritaksordningen.
Satsen for månedlig maksimalt kontingentbeløp for 2016 er 688 kroner. Satsen reguleres per
1.1. hvert år, tilsvarende rammen i lønnsoppgjøret i kommunal sektor for forutgående år.
Minstekontingent (minimumskontingent) for yrkesaktive og potensielt yrkesaktive
medlemmer settes til kr 94 per måned.
Det gjelder:
•
•
•
•
medlemmer i ulønnet permisjon
arbeidsledige medlemmer
andre som står uten ordinært arbeid
medlemmer som får sine ytelser utbetalt av Nav
Yrkesaktive medlemmer som enten arbeider utenfor Utdanningsforbundets innsatsområder
eller ved norske skoler i utlandet, betaler også minstekontingent. Disse medlemmene kan ikke
påregne hjelp fra Utdanningsforbundet til å ivareta arbeidstakerinteressene overfor
arbeidsgiver.
4.1.1.2 Medlemmer utenfor yrkeslivet
Studentmedlemmer har gratis medlemskap.
Studentmedlemmer som arbeider 20 % eller mer i stilling i barnehage eller skole ved siden av
studiene, og som velger å betale ordinær kontingent av denne inntekten, har rett til hjelp fra
Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold.
Studentmedlemmer som er medlemmer av annen fagforening i slikt arbeidsforhold, kan velge
å opprettholde dette medlemskapet og ikke betale kontingent til Utdanningsforbundet. Disse
kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold.
For fulltids alders- og uførepensjonister (varig uføretrygd) settes satsen til kr 43 per måned i
2016. Satsen indeksreguleres deretter i takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp i
forutgående år.
22
4.1.2 Landsmøtets fullmakter til sentralstyret i landsmøteperioden
Med henvisning til § 20.4 i Utdanningsforbundets vedtekter gir landsmøtet sentralstyret
fullmakt til å øke kontingenten med en ekstrakontingent for et avgrenset tidsrom, om
situasjonen gjør det nødvendig. Sentralstyret bestemmer hvordan merinntekten som følger av
økt kontingenttrekk skal disponeres for å dekke det oppståtte behov.
4.1.3 Ressursfordeling og økonomirutiner på fylkes- og lokalplan
Kontingentmidlene fordeles i landsmøteperioden 2016–2019 slik:
•
•
•
•
•
Fylkesnivå (med Oslos lokallagsressurs):
Lokalplan med klubbnivå (uten Oslos lokallagsressurs):
Lokalplan – opprettholdelse av nivå på frikjøp:
Sentralplan:
Konfliktfondet:
25,6 %
26,4 %
1,4 %
41,6 %
5,0 %
Den ekstra tildelingen til lokalplanet på 1,4 % skal gå til å dekke ekstra kostnader som følge
av at retten til å få refundert arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i Statens pensjonskasse
(SPK) for frikjøp av organisasjonstillitsvalgte er fjernet fra 2015. Dersom dette vedtaket blir
omgjort gis representantskapet fullmakt til å fordele ekstratildelingen på annen måte mellom
organisasjonsleddene.
•
•
Lokallagene kan maksimalt opparbeide en fri egenkapital på 35 % av årets
kontingentmidler, med tillegg av eventuelle anleggsmidler i balansen. Utgifter til
årsmøte, dersom dette ikke er årlig, periodiseres jevnt over regnskapsårene, og
avsettes som internt øremerket egenkapital. Det er ikke anledning til å foreta
avsetninger til andre formål som øremerket egenkapital. Fri egenkapital inntil 40 000
kroner, med tillegg av eventuelle anleggsmidler, berøres ikke av
begrensningsordningen. Overskytende midler ved årsslutt overføres fylkeslaget, som
etter vurdering tilbakefører midlene til formål i lokallagene, eller disponerer dem til
lokallagsaktiviteter i fylkeslagets regi.
Endringen trer i kraft 31.12.2015 og gjelder til og med årsavslutningen 31.12.2016.
Representantskapet beslutter lokallagenes egenkapitalbegrensning for de resterende
årene av landsmøteperioden.
Fylkeslagene kan maksimalt opparbeide en fri egenkapital på 35 % av årets
kontingentmidler, med tillegg av eventuelle anleggsmidler i balansen. Utgifter til
neste årsmøte periodiseres jevnt over regnskapsårene, og avsettes som internt
øremerket egenkapital. Det er ikke anledning til å foreta avsetninger til andre formål
som øremerket egenkapital.
Endringen trer i kraft 31.12.2015 og gjelder til og med årsavslutningen 31.12.2016.
Representantskapet beslutter fylkeslagenes egenkapitalbegrensning for de resterende
årene av landsmøteperioden.
Overskytende midler per 31.12.2015, samt tidligere innbetalte midler fra fylkesplan,
reserveres for å dekke kostnader for 2015 for å opprettholde nivået på frikjøp i
lokallag og klubb, etter at retten til å få refundert arbeidsgiverandelen av
pensjonspremien i SPK for frikjøp av organisasjonstillitsvalgte er fjernet fra 2015.
23
Midler utover dette overføres Utdanningsforbundets fond. Representantskapet tar
stilling til disponering av midler fra ordningen for seinere regnskapsår.
Sak 4.2 Vedtektsendringer
Vedtak:
Tema 1: Utdanningsforbundets formål
§ 2 FORMÅL
2.3
Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og etisk
forsvarlig opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet.
Tema 2: Gjenvalg av tillitsvalgte
§ 16A GJENVALG AV TILLITSVALGTE
Styremedlemmer på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom
vedkommende har fungert i vervet i tolv år.
Tema 3: Pensjonistenes organisering og representasjon
Gjennomgående endring
Benevnelsen på dagens pensjoniststyre endres fra «styre» til «råd».
§ 13 PENSJONISTMEDLEMMER
13.2
I tillegg skal det legges til rette for egne pensjonistråd på alle nivåer i
organisasjonen. Pensjonistrådene er rådgivende for besluttende organer på eget
organisasjonsnivå.
§ 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN
47.3
Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles til
vanlig én representant for studentorganisasjonen. Der det er oppnevnt et pensjonistråd
innkalles en representant med tale- og forslagsrett.
Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke
styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører.
§ 61 LOKALLAGSSTYRE
61.3
Varamedlemmer av lokallagsstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett.
I lokallag med lærerutdanningsinstitusjon innkalles om mulig én representant for
studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Der det er oppnevnt et pensjonistråd
innkalles en representant med tale- og forslagsrett.
Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å
styrke styrets kompetanse på et område.
24
§ 66 UTVALG, RÅD OG FORA
66.2
Lokallagsstyret kan oppnevne et pensjonistråd for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget.
Oppnevningen bør skje i samråd med pensjonister innenfor lokallaget. Det skal oppnevnes et
styremedlem i lokallaget som er ansvarlig for pensjonistarbeidet.
Tema 4: Valg av kontaktpersoner; sentralstyret og fylkesstyrene
§ 45 ÅRSMØTETS OPPGAVER
45.1.6.3
NY NOTE: Dersom fylkesårsmøtet ønsker det kan fylkesårsmøtet velge kontaktpersoner (jf.
§ 38A.1) i egne valg forut for valg av resterende fylkesstyremedlemmer.
Tema 5: Sentral rådsstruktur – utvalg, råd, fora og kontaktforum
38.1.4
Utvalg for organisasjonsutvikling
38.1
Sentralstyret oppnevner følgende faste rådgivende utvalg. (…)
5. Likestillings- og diskrimineringsutvalg
38.2
Sentralstyret oppnevner et fast lederråd. Rådet skal ledes av en lederrepresentant i
sentralstyret, og består for øvrig av en lederrepresentant fra hvert fylkesstyre. Sentralstyret
kan supplere rådet med ledermedlemmer fra ulike medlemsgrupper og avtaleområder.
§ 38 A KONTAKTFORUM
38A.1
Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem medlemsgruppene, jf. § 11. Kontaktforaene
ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av en representant fra hvert
fylkeslag, fortrinnsvis fra den aktuelle medlemsgruppa.
Sentralstyret kan supplere kontaktforaene med medlemmer fra avtaleområder som ikke er
representert, med ledermedlemmer fra den aktuelle medlemsgruppen, og ellers etter behov.
Tema 6: Ledermedlemmer
NY 52.3
[Gjeldende § 52.2 endres til ny § 52.3]
Fylkeslaget oppretter et fast lederråd. Rådet skal ledes av en lederrepresentant fra
fylkesstyret, og for øvrig settes sammen av lederrepresentanter fra ulike
virksomhetsområder og avtaleområder.
25
Tema 7: Kvotering
§ 15 KVOTERING
15.2
(…) Alle medlemsgrupper skal så sant det er mulig, være representert i fylkesstyret (…)
Tema 8: Øvrige endringer sentralt (diverse paragrafer)
§ 11 MEDLEMSGRUPPE og § 15 KVOTERING
Benevnelsen «høgskole og universitet» endres til «universitet og høgskole» i § 11
MEDLEMSGRUPPE og § 15.2 KVOTERING.
§ 32 REPRESENTANTSKAPET OPPGAVER
32.3
Representantskapet kan med simpelt flertall av det samlede antall representanter vedta å
behandle saker som ikke er satt opp på saklisten. Vedtak i slike saker krever også simpelt
flertall.
§ 31 REPRESENTANTSKAP
31.1
Representantskapet består av sentralstyret og de 19 fylkeslederne. I tillegg velger landsmøtet
ytterligere 19 representanter, én fra hvert fylkeslag. Disse skal representere ulike
medlemsgrupper slik at representantskapet reflekterer bredden i organisasjonen.
§ 35 OPPRYKK I SENTRALSTYRET
§ 35
NY 35.1
Dersom et medlem av sentralstyret trer ut for seks måneder eller mer, og dette fører til at
bestemmelsene i § 15.2 om representasjon fra medlemsgrupper ikke kan overholdes, trer det
høyest prioriterte varamedlemmet fra den aktuelle medlemsgruppen inn dersom det er valgt
varamedlem(mer) fra denne medlemsgruppen.
NY 35.2
Dersom det etter opprykk av varamedlem er færre enn tre møtende varamedlemmer, trer
det høyest prioriterte ikke-møtende varamedlem inn som møtende varamedlem.
Tema 9: Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer)
§ 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN
47.2 Note [19]: For Utdanningsforbundet Oslo: Fylkesstyret kan ha inntil 15 medlemmer,
herav en eller to nestledere. Hvis fylkesårsmøtet velger to nestledere, skal disse rangeres
som 1. og 2. nestleder.
26
§ 57 ÅRSMØTE
57.3
[Nåværende note 24 utgår.]
Ordinært årsmøte innkalles normalt hvert år innen utgangen av april, unntatt i år med
fylkesårsmøter. Da avholdes årsmøtet innen utgangen av mars. Etter årsmøtevedtak kan
årsmøtene avholdes hvert 2. år.
§ 58 ÅRSMØTETS OPPGAVER
58.1.6.5 utgår
§ 62 LOKALLAGSSTYRETS OPPGAVER
62.4
hvert år legge fram for fylkesstyret årsmelding og regnskap. Regnskapet skal være revidert av
offentlig godkjent revisor engasjert av styret.
Tema 11: Nynorsk i Utdanningsforbundet
Landsmøtet ber det nye sentralstyret om å utarbeide retningsliner for bruken av begge
målformene i Utdanningsforbundet.
Merknader til vedtektene – fullmaktvedtak
Landsmøtet gir sentralstyret fullmakt til å foreta en revisjon og representantskapet fullmakt til
å godkjenne eventuelle endringer som anses nødvendig som følge av vedtektsendringer
vedtatt av landsmøtet 2015.
Forslag om endring i retningslinjene for kontrollkomiteen
2. Kontrollkomiteen skal hvert år gjennomføre kontroll av melding og regnskaper i
en–to fylkeslag, og protokoller fra styremøtene i de samme fylkeslagene.
Kontrollkomiteen kan be om ytterligere dokumentasjon i enkeltsaker når den finner
behov for det.
3. Kontrollkomiteen innkalles til landsmøter og møter i representantskapet, med
talerett for leder eller annen representant for kontrollkomiteen i saker som gjelder
melding og regnskap.
27
LM-sak 5/15: Lærerprofesjonens etiske råd
Vedtak:
Utdanningsforbundet skal i neste landsmøteperiode være en pådriver for en etisk forsvarlig
praksis, og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens
etiske plattform spesielt. Ett av tiltakene i videreføringen av dette utviklingsarbeidet, er at
Utdanningsforbundet oppretter Lærerprofesjonens etiske råd for inneværende
landsmøteperiode. Det gjennomføres en grundig evaluering av det profesjonsetiske rådet i
løpet av kommende landsmøteperiode. På bakgrunn av evalueringsrapporten lages det en sak
som sendes ut på organisasjonsmessig behandling gjennom både lokallagsårsmøter og
fylkesårsmøter våren 2019. Med utgangspunkt i evalueringsrapporten og den
organisasjonsmessige behandlingen i lokallags- og fylkesårsmøter utarbeides det en
landsmøtesak som fremmes for landsmøtet i 2019. Landsmøtet 2019 tar stilling til om rådet
skal videreføres.
Mandat for Lærerprofesjonens etiske råd
Formål
Lærerprofesjonens etiske råd skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren
til beste for barn, unge og voksne. Rådet skal fremme verdiene i Lærerprofesjonens etiske
plattform. Rådet skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om lærerprofesjonens etiske ansvar
og verdier, i samfunnet, i profesjonen og i lærerutdanningene. Rådet skal løfte fram
profesjonsetiske utfordringer i faglige, pedagogiske og politiske sammenhenger der det er
relevant for profesjonen. Rådet skal uttale seg fritt og være et rådgivende organ for
profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål. Rådet skal bidra til debatt, og øke forståelsen for
profesjonens unike bidrag i samfunnet.
Oppgaver
Lærerprofesjonens etiske råd skal løfte profesjonsetiske spørsmål av prinsipiell karakter inn i
profesjonen og i samfunnsdebatten, ved for eksempel:
•
•
•
•
•
•
å løfte fram og uttale seg om spørsmål fra profesjonen som er av prinsipiell karakter
på selvstendig grunnlag uttale seg om profesjonsetiske spørsmål i utdanningssektoren
å skrive kronikker, artikler og holde foredrag, og foreslå relevant forskningsbaserte
artikler til www.utdanningsforskning.no (Utdanningsforbundets forskningsformidling
på nett)
å være en ressurs i lærerutdanningenes arbeid med profesjonsetikk
å gi råd til Utdanningsforbundet om innhold til kurs for medlemmer og tillitsvalgte
å gi Utdanningsforbundet forslag til revideringer i Lærerprofesjonens etiske plattform
Sammensetning
Rådet består av fem representanter fra lærerprofesjonen som har sitt daglige arbeid i
barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanninger, og fire representanter med annen
relevant fagkompetanse. Rådet skal ledes av en fra profesjonen.
28
Organisering
Utdanningsforbundets sentralstyre har ansvar for å opprette Lærerprofesjonens etiske råd
med mandat og sammensetning. De andre lærerorganisasjonene kan inviteres til å delta i
prosessen med å opprette rådet. Rådets åremål er fire år. Rådet avholder møter fire ganger per
år.
Evaluering
Rådet evalueres i perioden 2016–2019. Evalueringen ferdigstilles senest medio november
2018.
29
LM-sak 6.1/15: Kvalitet og profesjonsutvikling – Vi utdanner
Norge
Vedtak:
6.1.1
Kvalitet og profesjonsutvikling
Det er vi som utdanner Norge. Vi bidrar til kompetanse og danning hos nye generasjoner, og
former framtidas samfunn. Dette oppdraget er komplekst og krevende, og forutsetter et
helhetlig blikk for barn, unge og voksne. Derfor må vi også ha en bred og helhetlig
tilnærming til begrepet «kvalitet i utdanning».
Interessen for utdanningsspørsmål er stor, og mange har sterke meninger om hvordan
kvalitet skal defineres. Debatten angår alle, men profesjonen har et spesielt ansvar.
Standpunktene våre, basert på vår utdanning, etikk og erfaringsbakgrunn, må nå ut og legge
premissene for utdanningsdebatten. Vi må fremme vårt brede samfunnsmandat, og være
tydelige på hva som videreutvikler norsk utdanning til det beste for barn, unge og voksne.
Vi vet at kvalitet i utdanningen er avhengig av tilstrekkelige ressurser og et godt lag rundt
læreren. I tillegg trengs det et sterkt profesjonsfellesskap med en god grunnutdanning og
gode muligheter for kompetanseutvikling og samarbeid. Vi skal være tilstede i offentligheten
med våre alternativer og faglige argumenter. Som profesjon skal vi bidra til at politikerne
både lokalt og sentralt utformer en god utdanningspolitikk.
Dette er det overordnede utgangspunktet for «Kvalitet og profesjonsutvikling».
Helhetlig politikk for kvalitet i utdanningen
Profesjonsutøverne i utdanningssystemet har og tar et stort ansvar for kvaliteten i arbeidet
med læring, utvikling og danning. Økt styring og kontroll utenfra setter imidlertid vårt
nødvendige handlingsrom og vår definisjonsmakt under press. Mange ønsker å påvirke
innhold og metodebruk i utdanningen, og lovverk, rammeplaner og læreplaner er under stadig
revidering. Omfanget av kartlegginger, testing og internasjonale sammenligninger dreier
utdanningen i en mer ensidig retning. Dermed utfordres bredden i læringsarbeidet og
skjønnsutøvelsen som trengs for å gjøre en god jobb.
Vi kan utdanning som fagfelt og skal være en motvekt til aktører som forenkler profesjonens
komplekse arbeid. Vår yrkesutøvelse kan ikke standardiseres, og kvalitet i utdanning kan ikke
reduseres til forhold som lar seg tallfeste og dokumentere. Nasjonale eller lokale myndigheter
skal styre og har et legitimt krav om innsyn, men de skal ikke bestemme hvilke metoder eller
virkemidler vi skal bruke i det pedagogiske arbeidet. Dette er vårt profesjonelle ansvar.
Utdanningsforbundet skal løfte fram de sentrale rammevilkårene for yrket, og fortelle om det
pedagogiske arbeidet som gjøres. Vi skal være tydelige på våre alternativer og argumenter i
møte med myndigheter, foresatte og andre sentrale samfunnsaktører. Vi skal vise
30
sammenhengen mellom rammevilkår, pedagogisk arbeid og barnehagebarn og elevers læring,
utvikling og danning. Dette skal være til hjelp i vårt politiske påvirkningsarbeid og en støtte i
lokale diskusjoner om kvalitet.
En etisk forsvarlig praksis
Lærerprofesjonens etiske plattform er et felles uttrykk for våre grunnleggende verdier og vårt
etiske ansvar overfor barn, unge og voksne, på arbeidsplassen og i samfunnet. Med en uttalt
profesjonsetikk gjør vi det tydelig at vi, enkeltvis og i fellesskap, er forpliktet til å handle i
tråd med våre profesjonelle verdier. Vi skal jevnlig diskutere etiske spørsmål knyttet til
pedagogiske, didaktiske og faglige utfordringer og valg. En viktig del av dette er å framheve
profesjonens rett, plikt og kompetanse til å varsle når barn, unge og voksne ikke får oppfylt
sin rett til et godt læringsmiljø. Ved å ta dette ansvaret vinner vi tillit. Det gir oss mulighet til
å utføre arbeidet med læring, utvikling og danning på en god måte.
Videreutvikling og styrking av profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske
plattform spesielt vil være avgjørende for arbeidet med kvalitet og profesjonsutvikling
framover. Gode prosesser og tiltak har lagt et viktig fundament, men fortsatt gjenstår mye
arbeid. Vi skal derfor utvikle en ny strategiplan som forplikter på ulike nivåer. Arbeidet med
profesjonsetikk må videreføres som en del av Utdanningsforbundets øvrige arbeid med
politikk og profesjonsutvikling. Slik ruster vi tillitsvalgte og alle medlemsgrupper i arbeidet
for en etisk forsvarlig praksis.
Ressurser og kompetanse
Gode rammebetingelser og høy kompetanse er avgjørende for at profesjonen skal kunne tilby
alle barn, unge og voksne muligheter til å utvikle seg faglig og personlig.
Utdanningsforbundets mål er en offentlig utdanningssektor der styring av økonomiske
ressurser og nasjonale standarder i lovverket sikrer et likeverdig utdanningstilbud i hele
landet. Det er i dag for stor avstand mellom det mandatet som følger av lov- og planverk og
den opplevde virkeligheten i barnehager og skoler. Desentralisering av ansvar, ulike
prioriteringer og økonomiske forskjeller på kommunalt nivå truer både likeverdighet og
kvalitet i barnehage og skole. Derfor er det behov for mer kunnskap om bestemmelsene i
lovverket som regulerer ressursinnsats i skole og barnehage. En mer aktiv bruk av disse
bestemmelsene kan være med å sikre elevers rett til en forsvarlig opplæring og et godt
læringsmiljø.
Det er avgjørende at lærerressurser, ressurser til ledelse og støttesystem og krav til fysiske
rammevilkår blir regulert på nasjonalt nivå. Utdanningsforbundet vil jobbe for nasjonale
bestemmelser for antall barn/elever per lærer. Slike bestemmelser er en forutsetning for
gruppestørrelser som sikrer barnehagebarn og elever et likeverdig tilbud og tilpasset
opplæring. Som et grunnlag for at slike bestemmelser skal bli mest mulig treffsikre, må vi ha
bedre og mer presis kunnskap om faktiske gruppestørrelser i skoler og barnehager.
Profesjonen møter et økende mangfold av barn, unge og voksne i utdanning. Det krever både
ressurser og kompetanse å arbeide med mer sammensatte barne- og elevgrupper. Alle har rett
til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i utdanningsløpet man befinner seg. I årene som
31
kommer står utdanningssektoren overfor store rekrutteringsutfordringer. Dette kan ikke løses
gjennom snarveier til lærerkompetanse. Tvert imot skal vi arbeide for at bruken av
ukvalifiserte og dispensasjoner fra utdanningskravene blir innskjerpet, og at muligheten til å
gi varige dispensasjoner fjernes. Det skal være tydelige kompetansekrav i alle fag, og på alle
nivå i utdanningen. Endring av kompetansekrav må ikke gis tilbakevirkende kraft. I
voksenopplæringen er både bedre rammevilkår og styrkede krav til kompetanse nødvendig
for å møte økningen i antall voksne med krav på et kvalitativt godt utdanningstilbud.
Utdanningsforbundet skal ha et spesielt blikk på rettighetene til samiske barn og unge.
Samiske læreplaner, læreverk og andre pedagogiske verktøy for barnehage og skole må
utvikles parallelt med de norskspråklige. Det gir samiske barnehager og skoler bedre
mulighet for å sikre en trygg framtid for de samiske språkene.
Laget rundt læreren
Lærerne er nøkkelen til kvalitet i arbeidet med læring, utvikling og danning, men kan ikke og
skal ikke løse alle oppgaver alene. Et sterkt lag rundt læreren er nødvendig for å avlaste eller
ivareta særskilte kompetansebehov. Lederne har det overordnede faglige og administrative
ansvaret for virksomheten og må være viktige støttespillere og lagbyggere. Andre
yrkesgrupper må fylle sentrale kompetansebehov og støttefunksjoner i det daglige. Behovet
for spesialpedagogisk, sosialpedagogisk og helsefaglig kompetanse i skole og barnehage er
økende. Derfor trengs det en styrking av det sosialpedagogiske tilbudet på barnetrinnet og av
rammene til det faglige og administrative støttesystemet, helsetjenesten og
rådgivningstjenesten. Det er viktig for kvaliteten i utdanningen, for tidlig innsats, og for
muligheten til å gi tilpasset opplæring. Disse ressursene må komme i tillegg til krav om en
tilstrekkelig pedagogisk bemanning, og skal sammen med bedret samhandling bidra til at
nødvendige tiltak settes i verk tidsnok.
Barnehager og skoler skal kunne tilby alle et godt miljø for lek og læring og et trygt
psykososialt miljø. Alle barnehagebarn og elever har krav på å bli inkludert og på sosial
tilhørighet. For ofte blir lærerne og ledere stående alene med ansvar for barnehagebarn og
elever med alvorlig atferdsproblematikk eller psykiske plager. Samtidig skal hele barne- eller
elevgruppen bli ivaretatt. Politiske mål om å redusere spesialundervisningen til fordel for
ordinær tilpasset opplæring må ikke svekke rettighetene til barn og unge. Likeverdig
utdanning forutsetter en konkretisering av kriteriene for hva som utløser rett til
spesialundervisning, og at flere lærere i barnehagen og skolen har spesialpedagogisk
kompetanse. En fri og faglig uavhengig PP-tjeneste med gode muligheter for
kompetanseutvikling bidrar til å styrke opplæringen og det psykososiale miljøet i skole og
barnehage.
Kvalitet i lærerutdanningene
Universiteter og høgskoler har et omfattende samfunnsmandat knyttet til forskning,
utdanning og formidling. Sektoren står midt i utfordrende reformprosesser. Ny
institusjonsstruktur og endringer i finansieringssystemet må bidra til å styrke virksomheten.
Langsiktig og solid basisfinansiering er nødvendig for å sikre kvalitet i høyere utdanning og
32
forskning.
Lærerutdanningene er avgjørende for all annen utdanning. De er profesjonsutdanninger der
studentene skal få et godt grunnlag for å utøve yrket. Kvalitet i lærerutdanningene forutsetter
nasjonale retningslinjer for undervisningsomfanget studentene skal ha, og at kravet om
ekstern sensur blir gjeninnført. Studentene må møte profesjonsrettet og forskningsbasert
undervisning i alle fag og innenfor alle kunnskapsområder. Pedagogikken må ha en tydelig
plass, og dannelsesperspektivet og profesjonsetikken må stå sentralt. Innholdet i utdanningen
må også være nært knyttet til en fremtidig rolle som lærer i barnehage eller skole. Studentene
må få kunnskap om bruk av relevant forskning. I tillegg må de utvikle evne til kritisk
refleksjon over egen praksis og over forskningens kvalitet og relevans for læringsarbeidet.
Derfor er det viktig at studentene sikres rett til veiledet praksis både fra praksislærere og fra
lærerutdannere. Samtidig må det legges til rette for at lærerutdannere kan hospitere jevnlig i
skoler og barnehager. Gode lærerutdannere har høy faglig og pedagogisk kompetanse, høy
profesjonskunnskap og yrkesstolthet. Forskningsvilkår og rammebetingelser som muliggjør
samarbeid med praksisfeltet, er nødvendig for at universiteter og høgskoler skal kunne tilby
utdanninger som gir godt kvalifiserte lærere i hele utdanningsløpet.
Utdanningsforbundet mener at de fleste lærere i framtiden bør ha mastergrad. Det skal være
tilbud om mastergrader innenfor alle fag- og kunnskapsområder. Alle
lærerutdanningsprogrammer må være innrettet slik at studentene kan gå videre fra en
bachelorgrad til en mastergrad, og også kvalifisere seg for studier på doktorgradsnivå. Dette
krever en særskilt satsing på kompetanseutvikling for og rekruttering av lærerutdannere, både
fra myndighetenes og institusjonenes side. Det er viktig at Utdanningsforbundet følger
utviklingen i lærerutdanningene nøye i kommende periode.
Lektorer i universitetsog høyskolesektoren må ha gode muligheter for å kvalifisere seg til
førstestillingskompetanse. Slik blir det mer attraktivt å jobbe i lærerutdanningene.
Sammenslåing av lærerutdanningsinstitusjoner kan bidra til å styrke fagmiljøene. Samtidig
utfordrer økt sentralisering rekrutteringen til utdanning og yrke. Behovet for kvalifiserte
lærere i hele landet må ivaretas. Å møte myndighetenes satsing på og lærernes ønske om
videreutdanning, krever at sektoren tilføres særskilte ressurser. Utdanning av lærere er et
nasjonalt ansvar hvor felles kvalitetskrav og prinsipielle føringer for lærerutdanningene er
nødvendig. Like nødvendig er det at myndighetenes styring ikke griper inn i universitetenes
og høgskolenes faglige autonomi.
Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet
Profesjonsutøvere har behov for kontinuerlig faglig utvikling. Endringer i samfunnet stiller
nye krav til det pedagogiske arbeidet og skjerpede krav til læreres og lederes kompetanse.
Gode utviklingsmuligheter er vesentlig for kvaliteten i utdanningen og for å beholde og
rekruttere kvalifiserte yrkesutøvere i utdanningssystemet. Ny teknologi vil i årene framover
få stor betydning for arbeidet i utdanningssektoren og gir nye muligheter for læring og
kunnskapsdeling. Dette krever faglig oppdatering, men også en kritisk holdning. Som
33
samfunnsaktør har profesjonen et ansvar for å følge med på utviklingen, men også for å ta
vare på tradisjoner og det beste av det bestående. Vi må tilpasse og bruke ny teknologi for å
realisere et samfunn i tråd med våre prinsipper og idealer. Likeverd, sosial utjevning,
demokrati og kampen mot klimaendringer og miljøødeleggelser må være omdreiningspunktet
i alle endringer i utdanningssystemet.
Tilbud om etter- og videreutdanning må nå alle profesjonsutøvere i hele utdanningssystemet
og dekke bredden av fag og kunnskapsområder. Tilbudene må være relevante for praksisfeltet
og vektlegge både den enkeltes og fellesskapets læring og utvikling. Yrkesfaglærere må ha
tilgang til et system for kompetanseutvikling som er tilpasset deres behov og yrkesfagenes
egenart. Etterutdanning skal være en rett og plikt for alle og ivareta nødvendig faglig
oppdatering. Nasjonale myndigheter har ansvar for at gode systemer for videreutdanning
dekker profesjonens behov for kompetanseutvikling og faglig fordypning. Lokale
myndigheter har et særlig ansvar for å kartlegge kompetansebehov, legge til rette for etter- og
videreutdanning og for at lærere og ledere kan ta i bruk og dele ny kunnskap. Sammen har
nasjonale og lokale myndigheter et overordnet ansvar for at alle nyutdannede lærere får en
god start i yrket. Alle nyutdannede skal motta veiledning fra kvalifiserte veiledere. Det må
avsettes tid til veiledningen, både for de som veileder og for de nyutdannede. I skolen
innebærer dette redusert undervisningsplikt, i barnehagen at det må tilrettelegges for
veiledning innenfor ordinær arbeidstid. Både veiledningsprogrammer og etter- og
videreutdanningstilbud må utformes i samarbeid mellom lærerutdanningsmiljøene,
profesjonen, arbeidslivet og myndighetene.
Svært mye læring skjer i den daglige yrkesutøvelsen, og profesjonen har en unik
erfaringsbasert kompetanse som bør synliggjøres og deles. Erfaringer fra praksisfeltet bør i
større grad bli løftet inn i teorigrunnlaget til barnehage, skole og støttesystem. Da vil både
erfarings- og forskningsbasert kunnskap på en tydeligere måte inngå i kunnskapsgrunnlaget
til profesjonen. Kompetanseutvikling for lærere bør ta utgangspunkt i både yrkespraksis og
teori, og ha kunnskapsdeling som bærende prinsipp.
Utdanningsforbundet skal bidra til at medlemmenes kunnskaper og erfaringer spiller en større
rolle i utvikling av utdanningen, og vil derfor styrke den praksisnære profesjonsstemmen i
forskningen. Nær sammenheng mellom praksisfelt og utdanningsforskning er nødvendig for
at forskning skal være relevant for våre medlemmer. Det krever at profesjonen selv i større
grad blir involvert i forsknings- og utviklingsarbeid. Det skal være rom for en utforskende
praksis, og det er også behov for flere lærere med doktorgrad i alle deler av
utdanningssystemet. Initiering av forskning og videreutvikling av vårt
nettsted utdanningsforskning.no skal bidra til at profesjonens arbeid i større grad bygger på
profesjonelt skjønn, erfaring, fagkunnskap og forskning.
Tydelige roller og sterke profesjonsfellesskap
Uavhengig av hvor i utdanningssystemet vi arbeider, har vi et felles mandat og ansvar for å
være tydelige og profesjonelle i vårt møte med barnehagebarn, elever, studenter, foresatte og
myndigheter. Vi skal være åpne for innsyn og kritiske innspill. Likevel må det endelige
34
ansvaret ligge hos oss. Vi har ansvar for at arbeidet vårt er i tråd med lov- og planverk og
rommer faglig og sosial utvikling for alle. Barnehagebarn, elever og studenter er forskjellige.
For å kunne tilpasse arbeidet med lek og læring, utvikling og danning, må vi ha mulighet til
god skjønnsutøvelse.
Definisjonsmakten over yrkesutøvelsen i barnehager eller skoler kan ikke ligge hos
myndigheter eller politikere alene, men heller ikke hos den enkelte profesjonsutøver.
Innenfor rammen av sterke profesjonsfellesskap må lærere og ledere sammen utvikle
arbeidet. Forskning er viktig for å utvikle utdanningsfeltet, og skal bidra til at vi tar
informerte valg, men forskning kan ikke diktere vårt arbeid. God praksis må utvikles av
profesjonen og tilpasses den konteksten vi til enhver tid står i. Derfor må vi sikre ledernes og
lærernes handlingsrom for utøvelse av profesjonelt skjønn. Vårt krav om metodefrihet dreier
seg ikke om at den enkelte innretter sitt arbeid på fritt grunnlag, men om at vi sammen skal
diskutere egen og andres praksis. Vi har metodeansvar og må kunne begrunne, forklare og
forsvare våre valg i lys av både teori, forskning, erfaring og kontekst.
Lærere i grunnskole og videregående opplæring skal selv velge undervisningsmetoder og
vurderingsformer. Vurdering skal primært støtte og utvikle elevers læring og utvikling og må
skje kontinuerlig. Det er lærerens faglige og profesjonelle vurdering som skal ligge til grunn
ved både underveisvurdering og sluttvurdering. Nasjonale og internasjonale tester fører til en
ubalanse i vekting av fag og ferdigheter. Utdanning må gi barn og unge bred erfaring
innenfor en rekke ulike fagområder. Dette innebærer en styrking av de praktisk-estetiske
fagenes posisjon og en satsing på lærerkompetanse innenfor disse fagene. Det samme gjelder
yrkesfagene og yrkesfaglærernes status. Det må legges bedre til rette for praktiske
læringssituasjoner og praktiske ferdigheter i grunnopplæringen. Leirskole er en verdifull
læringsarena som må lovfestes slik at alle elever får tilbudet.
I arbeidet for tydelige profesjonsroller er det nødvendig å framheve barnehagen som en
pedagogisk virksomhet. En forutsetning for å lykkes er at hele utdanningsløpet samles i en
stortingskomité. Utdanningsforbundet skal derfor jobbe for at barnehagen flyttes til kirkeutdanning- og forskningskomiteen. Det vil være behov for å definere innhold i og forståelse
av dette begrepet. Barnehagelæreren er barnets første lærer, og det er en forskjell på det
arbeidet barnehagelæreren gjør sammenlignet med de andre yrkesgruppene i barnehagen.
Barnehagelæreren har et særskilt pedagogisk ansvar for barnehagens innhold og aktiviteter,
både i møtet med barna, i samarbeidet med foresatte, og i samspillet med ansatte uten samme
profesjonskunnskap. Vi må selv bli bedre til å anerkjenne og tydeliggjøre denne forskjellen.
Barnehagelæreren har en faglig innsikt og kan analysere og formidle mulighetene og
utfordringene i møte med barna, i et fellesskap med lek, læring og utviklingsaktiviteter.
Denne fagligheten ligger også til grunn for barnehagelæreres metodeansvar når det gjelder
valg av pedagogiske opplegg, programmer og vurderingsformer.
En større andel barnehagelærere gir et styrket profesjonsfellesskap som kommer både barna
og alle ansatte til gode. Målet om minst 50 prosent barnehagelærere må ses i en slik
sammenheng. Økt andel barnehagelærere styrker fagligheten, samtidig som eksisterende
strukturer knyttet til roller, ansvar og samarbeidsformer blant personalet i barnehagen endres.
35
Nye sammensetninger av det pedagogiske personalet gir faglige muligheter og utfordringer.
Både erfaringsbasert kunnskap og forskning skal bidra til at vi legger premissene for hvordan
vi best mulig kan benytte den økte kompetansen.
Ledere står i et spenningsfelt mellom politisk styring og ledelse i kraft av profesjonen selv.
Ledere i barnehage og skole har et særlig ansvar for å balansere eksterne krav opp mot tid og
rom for profesjonell yrkesutøvelse. Det kreves kunnskap, vilje og evne for å utøve ledelse i et
arbeidsfellesskap av medarbeidere med ulik yrkes-, fag- og utdanningsbakgrunn. Trygge og
tydelige ledere ivaretar balansegangen mellom nødvendig faglig ledelse, behovet for
kunnskaps- og erfaringsdeling i kollegiet og hensynet til den enkelte medarbeiders faglige
skjønn. I tillegg vil et tett samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og ansatte være nødvendig
for å finne frem til den beste løsningen for egen skole eller barnehage.
Å bygge sterke profesjonsfellesskap er viktig for kvalitet i utdanningen, og kan samtidig være
en motvekt mot de kreftene som griper inn på vår arena. Vi må stå opp for vår kompetanse og
understreke den nødvendige balansen mellom tillit og kontroll, handlingsrom og styring. Det
ligger en kollektiv kraft i de faglige fellesskapene. Vårt samarbeid, vår erfaringsdeling og
kunnskapsutvikling legger grunnlaget for at profesjonen selv kan være retningsgivende for
hvordan den enkelte barnehage og skole drives. Når vi opptrer som fellesskap og har faglig
funderte begrunnelser, vinner vi også tillit.
Utdanningsforbundets innsatsområder for landsmøteperioden 2016–2019:
I arbeidet for kvalitet og profesjonsutvikling skal vi
•
•
•
•
•
•
•
utvikle en helhetlig politikk for kvalitet i utdanningen som tydeliggjør vår
kvalitetsforståelse, hva som er pedagogisk forsvarlig og viser sammenhengen mellom
rammevilkårene, det pedagogiske arbeidet og barnehagebarn og elevers læring,
utvikling og danning.
være pådrivere for en etisk forsvarlig praksis gjennom å styrke kunnskap om
barnehagebarn og elevers rettigheter og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken
generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt. Det utarbeides en strategisk
plan for Utdanningsforbundets arbeid i 2016–2019
initiere forskning som er praksisnær og som styrker profesjonens involvering i
forsknings- og utviklingsarbeid
sikre gjennom politisk påvirkning at endringer i lov- og planverk i barnehage,
grunnskole og videregående skole ivaretar bredden i utdanningens samfunnsmandat
og i profesjonens nødvendige handlingsrom
være pådrivere for at læreplanverk på norsk og samisk ferdigstilles parallelt
fremme krav som kan sikre en trygg framtid for de samiske språkene ved at det
skapes gode vilkår for opplæring i samisk barnehage, grunnskole og videregående
opplæring
bruke vår politiske innflytelse til å sikre barnehagebarn og elevers rett til kvalifiserte
lærere, og arbeide for tydelige kompetansekrav i alle fag og på alle nivå i
36
•
•
•
•
•
•
•
•
•
utdanningen.
fremme krav om at voksne som mottar undervisning etter introduksjonsloven og
opplæringsloven, får lovfestet rett til kontaktlærer og rådgiving på linje med elever i
ordinær undervisning. I tillegg må rammevilkår og kompetansekrav i
voksenopplæringen styrkes.
framheve barnehagens plass i utdanningssystemet, tydeliggjøre barnehagelærerens
spesifikke kompetanse og videreutvikle vår offensiv om minst 50 prosent
barnehagelærere i alle barnehager
arbeide for styrking av ressurser, bemanning og kompetanse i det faglige og
administrative støttesystemet, helsetjenesten og rådgivningstjenesten, slik at de på et
faglig uavhengig grunnlag kan bidra til å styrke opplæringen og det psykososiale
miljøet i skole og barnehage.
arbeide for en fri og faglig uavhengig PP-tjeneste som kan komme med tilrådninger til
beste for barn, unge og voksne, og at tjenesten skal ha kompetansekrav og
bemanningsnorm.
arbeide for at lærerutdannerne skal ha bakgrunn i profesjonen og sikres gode rammer
for videre kvalifisering og forskning. Slik blir det også attraktivt for lærere å bli
lærerutdannere.
arbeide for hele profesjonens individuelle og kollektive kompetanseutvikling.
Kunnskapsdeling, rett og plikt til etterutdanning samt mulighet for videreutdanning
skal stå sentralt, med særskilt målsetning om en strategi for etter- og videreutdanning
for barnehagelærere.
bidra til å heve statusen til yrkesfagene og yrkesfaglærerne gjennom å framheve
yrkesfagenes verdi og egenart og yrkesfaglærernes særegne kompetanse.
jobbe for nasjonale bestemmelser som tallfester antall barn/elever per lærer i
barnehage og skole.
synliggjøre hvorfor resultater fra kartlegginger og tester har begrenset verdi som mål
på kvalitet i utdanning. Tester og kartlegginger er arbeidsverktøy for pedagoger og må
ikke brukes til rangering og konkurranse.
6.1.2
Landsmøtet ber sentralstyret ferdigstille et dokument med tittelen Vi utdanner Norge innen
utgangen av 2015.
Dokumentet skal bestå av
1. Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet,
2. Morgendagens barnehage og skole – visjonsdelen og
3. Utdanningsforbundets politikk og innsatsområder for landsmøteperioden 2016–2019.
LM-sak 6.1/15 Kvalitet og profesjonsutvikling skal inngå i dokumentets del 3.
Dokumentet Vi utdanner Norge skal samlet gi uttrykk for Utdanningsforbundets overordnede
politikk og innsatsområder for kommende landsmøteperiode.
37
LM-sak 6.2/15: Styring, ledelse og partssamarbeid – Vi utdanner
Norge
Vedtak:
6.2.1
Styring, ledelse og partssamarbeid
Vår kunnskap og innflytelse er en forutsetning for kvalitet i utdanningssektoren. Mange av
Utdanningsforbundets medlemmer opplever i dag at deres faglige autonomi blir innskrenket
som følge av detaljstyring utenfra. Det finnes en rekke eksempler på at det foregår en
maktforskyvning fra profesjonsutøvere til arbeidsgivere, politikere eller kommersielle
aktører. Profesjonsutøveres skjønn overprøves gjennom standardisering av undervisning,
overdreven vektlegging av tester innenfor avgrensede fagområder og en ukritisk bruk av
pedagogiske programmer. Profesjonskollektivet utfordres gjennom ulike former for styring
på individnivå. Slik svekkes barnehagens og skolens samfunnsmandat.
Dette er en del av en større utvikling i arbeidslivet både nasjonalt og internasjonalt. I Norge
ser vi at arbeidstakeres innflytelse blir redusert ved at medbestemmelse etter hovedavtalene
blir tilsidesatt. I tillegg ser vi i økende grad organisasjons- og tilsettingsformer som
undergraver forutsetningene for partssamarbeid.
De folkevalgtes vilje til å prioritere utdanning lokalt og nasjonalt er nødvendig for å sikre
profesjonen mulighet til å fremme læring, utvikling og danning. Likeverdigheten i
utdanningen blir utfordret ved at det er svært ulik barnehage- og skolefaglig kompetanse i
kommunene, og store forskjeller i hvor høyt utdanning blir prioritert. Et styringssystem som
sikrer likeverdige ressurser, og som legger utdanningsledelse, og profesjonens kunnskap,
erfaring og faglige skjønn til grunn når beslutninger skal fattes, vil gi bedre arbeidsmiljø,
mindre frafall og bedre utdanningskvalitet.
Dette er det overordnede utgangspunktet for «Styring, ledelse og partssamarbeid».
Utdanning som samfunnsbyggende institusjon
Utdanning er en forutsetning for å kunne ta fullverdig del i samfunnslivet, utvikle demokrati
og samhørighet, og hindre utstøting og marginalisering. Grunnleggende spørsmål om hva
slags utdanningssystem vi vil ha, kan derfor ikke løsrives fra spørsmålet om hva slags
samfunn vi vil ha. Utdanning skal bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Alle barn, unge
og voksne skal få oppfylt sin rett til utdanning. Utdanning er en samfunnsinstitusjon som på
et overordnet nivå må være underlagt folkevalgt styring og ansvar. Privatisering og
kommersialisering i utdanningssektoren og konkurranseutsetting av velferdstjenester er en
trussel mot likeverdig opplæring og politisk styring av utdanningssektoren gjennom
folkevalgte organ. Velferdstjenester skal ikke være handelsvare hverken nasjonalt eller
internasjonalt.
Styringssystemets ulike deler må virke sammen på en måte som fremmer det brede
38
samfunnsmandatet, likeverdig opplæring og profesjonens etiske og faglige handlingsrom. Da
må pedagogisk utvikling drevet fram av profesjonen bli vektlagt, framfor detaljstyring
ovenfra. Utdanningsforbundet skal være en tydelig samfunnsaktør med en løsningsorientert
tilnærming til styringsutfordringene i utdanningssektoren.
Den norske modellen og profesjonens innflytelse
Styring av utdanningssektoren må bygge på den norske arbeidslivsmodellen og gi rom for det
individuelle og kollektive profesjonsansvaret både på nasjonalt og lokalt nivå.
Styringssystemets formelle strukturer, formaliserte rutiner og prosedyrer skal utformes og
praktiseres i samarbeid med arbeidslivets parter. Det betyr at profesjonsfaglig innflytelse
utøves gjennom medbestemmelse, andre former for formelt og uformelt partssamarbeid, samt
politisk påvirkningsarbeid på alle nivåer. Skolerte tillitsvalgte med gode rammevilkår skal
formidle kunnskaps- og erfaringsbaserte argumenter slik at vi kan nå våre politiske mål. I
hele utdanningssystemet er de tillitsvalgte representanter for profesjonen både i spørsmål av
profesjonsfaglig karakter og andre forhold knyttet til de ansattes arbeidsforhold. De
tillitsvalgtes involvering i beslutningsprosesser skal bidra til å øke medlemmenes samlede
innflytelse.
Samarbeid mellom likeverdige parter, både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt,
styrker kvaliteten i utdanningssystemet. Et system som baserer seg på tillit til profesjonens
fagkunnskap og etikk, vil både gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse som vil komme barn,
unge og voksne under utdanning til gode. Tillit gjør samarbeid og overføring av informasjon
lettere og reduserer behovet for kostbare kontrollordninger. Vi vil derfor forsvare den norske
arbeidslivsmodellen som er basert på et nært og tillitsfullt samarbeid mellom partene.
Samarbeidet skal bidra til å utvikle organisasjonens samlede styrke og innflytelse både på
sentralt og lokalt nivå. For å få dette til må intensjonsdelen av HA styrkes, og felleskolering
gjennomføres mellom partene lokalt for å få god forståelse for partenes likeverdighet. HA sitt
innhold om tid og ressurser til tillitsvalgte lokalt må styrkes.
Utdanningsledelse og partssamarbeid
Utgangspunktet for ledelse av utdanning er profesjonens samfunnsmandat og forpliktelsene
som ligger i lov, læreplan og rammeplaner og lærerprofesjonens etikk. Utdanningsledelse må
utøves på grunnlag av forskningsbasert kunnskap, erfaring og profesjonelt skjønn.
Lederoppdraget utøves blant annet i skjæringspunktet mellom det profesjonelle ansvaret som
ligger i lærernes yrkesutøvelse og styring ovenfra. Ledelse av barnehager og skoler kan ikke
utøves etter direktiver, gjennom instruksjon eller detaljerte pålegg om bruk av spesifikke
pedagogiske metoder.
Ledere og lærere har et felles oppdrag som innebærer å sikre best mulig læring, utvikling og
danning for barn, unge og voksne som befinner seg på ulike steder i utdanningsløpet. Ledelse
av utdanningsinstitusjoner er en kompleks og krevende oppgave som fordrer høy faglig, etisk
og pedagogisk kompetanse i tillegg til ledelseskompetanse. Ledere i barnehager og skoler
skal derfor ha lærerutdanning, lærererfaring og i tillegg ha god ledelsesfaglig kompetanse.
39
Å lede betyr blant annet å legge til rette for at det pedagogiske arbeidet i barnehage og skole
gjennomføres i tråd med lover og planverk. Ledelse innebærer også at profesjonens
kompetanse, erfaring og faglige skjønn blir lagt til grunn i utviklingsarbeid. Samarbeidet
mellom ledere og tillitsvalgte bør derfor videreutvikles slik at partssamarbeidet blir en faglig
ressurs. Ledere må også gi rom for lærernes profesjonelle autonomi. Styrere og rektorer må
ha rammebetingelser som gjør det mulig å utøve pedagogisk ledelse, og de må bli møtt med
forståelse for det ansvaret og den kompleksiteten som ligger i lederoppdraget. Ledelse som
støtter opp om den norske arbeidslivsmodellen, er en forutsetning for å kunne utnytte
potensialet som ligger i medbestemmelse og partssamarbeid i utdanningssektoren. Det er
derfor nødvendig at lederutdanningene gir ledere på alle nivåer i utdanningssektoren
kunnskap om verdien av og mulighetene som samarbeid med tillitsvalgte gir.
Profesjonens faglighet, erfaringer og etikk
Profesjonen skal ikke gå på akkord med verdiene i samfunnsmandatet, kunnskapsgrunnlaget
eller Lærerprofesjonens etiske plattform. Styringsverktøy skal ikke detaljstyre barnehager,
skoler, høyere utdanningsinstitusjoner eller det faglig-administrative støttesystemet. Lærere
og ledere er alle forpliktet på formål og intensjoner som er uttrykt i lover og læreplan,
rammeplan og andre sentrale styringsdokumenter som er utledet av disse. Det er i
profesjonskollegiet at den gode utdanningen har sitt utspring. Det skal legges til rette for
faglige og etiske diskusjoner på arbeidsplassene for å styrke profesjonsbevisstheten. Det er
derfor viktig å videreutvikle samarbeid mellom ledere, tillitsvalgte og lærere for å motvirke
individualisering av profesjonsutøvelsen.
Profesjonens kompetanse må utnyttes bedre, både ved utforming av styringssystemer,
vurdering av hva som er relevant styringsinformasjon og ved fortolkning av innsamlet
informasjon. I mange tilfeller vil en profesjonsutøvers kvalitative vurdering romme mer
nyttig og relevant informasjon enn det som er mulig å frambringe gjennom kvantifiserbare
kartlegginger og målinger. Mål- og resultatstyringen må derfor endres slik at det blir lagt til
rette for pedagogisk utvikling drevet fram av profesjonen, framfor detaljstyring ovenfra og et
overdrevent krav om rapportering og dokumentasjon. Vurderingssystemer må baseres på tillit
og autonomi, og ha refleksjon, læring og utvikling som mål. Det enkelte individ er et mål i
seg selv.
Profesjonen vil gjennom sine tillitsvalgte bidra til å utvikle og delta i hensiktsmessige
nasjonale og lokale systemer for tilsyn og kontroll, samt systemer som legger til rette for
systematisk utviklingsarbeid. Ansvar for tilsyn med skoler og barnehager må legges til
fylkesmannen. Et godt kvalitetsvurderingssystem for barnehage og skole må omfatte hele
bredden i samfunnsmandatet og støtte opp under profesjonens arbeid og ha legitimitet hos
ledere og lærere. Nasjonale prøver er ikke et egnet verktøy for å vurdere bredden i kvaliteten
på norsk skole. Dersom nasjonale prøver og tester skal gi relevant informasjon for styring og
forskning, er det tilstrekkelig med et representativt utvalg. Offentliggjøring av
prøveresultatene og rangering er et hinder for en god bruk av prøveresultatene og til skade for
prøvenes legitimitet.
40
Nasjonale mål for utdanningssektoren og lokale rammebetingelser
Det bør løpende vurderes hva som er rett oppgavefordeling mellom de ulike styringsnivåene i
utdanningssektoren. Et tillitsfullt forhold til våre forhandlingsmotparter er en forutsetning for
et godt samarbeid om utvikling. Nasjonale myndigheter må fastsette rammebetingelser som
gjør det mulig å oppnå likeverdig utdanning og likeverdige arbeidsvilkår. Det må være
samsvar mellom politiske ambisjoner på nasjonalt nivå og muligheten for å realisere disse på
lokalt nivå. En offentlig utdanningssektor med nasjonale standarder i lov og styring av
økonomiske ressurser til utdanning, sikrer likeverdig opplæring på tvers av kommune- og
fylkesgrenser. Lovverket må sikre økt andel lærere i barnehagen, en maksimumsgrense for
antall elever per lærer og en ledelsesressurs som sikrer høy utdanningskvalitet på systemnivå,
i tråd med utdanningens samfunnsmandat. Videregående opplæring skal være et regionalt
ansvar.
Det må være solid barnehage- og skolefaglig kompetanse på kommunalt og fylkeskommunalt
nivå. Arbeidsgivere må praktisere lov- og avtaleverk på en måte som sikrer ansatte faglig
innflytelse og et godt arbeidsliv. Et høyt kvalifisert og tilstrekkelig bemannet støttesystem
skal være lett tilgjengelig for å kunne gi alle barn og unge de beste mulighetene for å lykkes
med sin utdanning. Gode ledere må kjenne sin barnehage eller skole godt. God ledelse kan
ikke utøves utenfra, det skal derfor være en styrer i hver barnehage og en rektor ved hver
skole. En god leder kjenner sitt personale, er fysisk tilstedeværende og leder
utviklingsprosesser gjennom forpliktende samarbeid og gode kollektive prosesser i
personalet.
Ytringskultur og kritisk tenkning
I utdanningssystemet, fra barnehage til universitet og høgskole, skapes en viktig del av
grunnlaget for morgendagens demokrati, både i samfunns- og arbeidsliv. Gjennom utdanning
skal barnehagebarn, elever og studenter utvikles til engasjerte, reflekterte og kritiske
samfunnsborgere og arbeidstakere.
Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn, elever og studenter. Vi har derfor en rett og plikt til å
varsle om kritikkverdige forhold og rammevilkår som skaper faglig og etisk uforsvarlige
tilstander. Det må skapes en kultur for å for å melde avvik.
Ledere og lærere må fritt kunne delta i den offentlige debatten om politiske retningsvalg og
prioriteringer knyttet til utdanningspolitikk og samfunnsliv for øvrig. Kvaliteten i
utdanningssektoren er avhengig av at styrere, skoleledere, barnehagelærere, lærere og andre
profesjonsutøvere gir uttrykk for faglige vurderinger av både gjeldende og foreslått politikk.
Utdanningsforbundet som samfunnsaktør
Utdanningsforbundet er en politisk samfunnsaktør som skal sette ord på løsninger for
morgendagens samfunn, utdanning og arbeidsliv. Internasjonale aktører og trender påvirker i
større grad enn tidligere norsk politikk, samt hverdagen for Utdanningsforbundets
medlemmer. Vi skal gjennom vårt internasjonale engasjement påvirke den politiske
41
dagsordenen både nasjonalt og internasjonalt, og arbeide for at internasjonale avtaler
utformes slik at demokratisk styring og innflytelse sikres. Gjennomslagskraften øker ved at vi
inngår i brede allianser i og utenfor fagbevegelsen. Unio og Education International er
sentrale arenaer for Utdanningsforbundet i denne sammenhengen.
Styringsutfordringene i utdanningssektoren har paralleller i andre deler av offentlig sektor og
arbeidslivet for øvrig. Vi skal ta ansvar for å utvikle et alternativ til dagens styringspraksis
som har gyldighet ut over utdanningssektoren, og søke bredt samarbeid for økt gjennomslag.
Utdanningsforbundets arbeid med å løse styringsutfordringene, skape rom for
profesjonsfaglig ledelse og styrke partssamarbeidet, må foregå på alle nivåer og involvere
organisasjonen både sentralt og lokalt.
I arbeidet med styring, ledelse og partssamarbeid skal vi
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
heve profesjons- og fagforeningsbevisstheten i klubben, styrke og videreutvikle
tillitsvalgtrollen og støtte opp om den tillitsvalgte som talsperson for det profesjonelle
handlingsrom og ivaretaking av lov- og avtaleverk
forsvare og styrke profesjonen sin rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold,
samt ytre seg og delta i den offentlige debatten
arbeide for bedre rammevilkår for ledelse gjennom å støtte tillitsvalgte og
ledermedlemmer i deres arbeid, og ved å påvirke myndigheter sentralt og lokalt
styrke samarbeidet mellom ledere og tillitsvalgte, blant annet gjennom felles skolering
etablere et felles kunnskapsgrunnlag, spre erfaringer og heve bevisstheten om styring,
ledelse og partssamarbeid, blant annet gjennom skolering
gjennom politisk arbeid, medbestemmelse og øvrig partssamarbeid, være pådrivere
for å utvikle et alternativ til dagens styringspraksis som vektlegger kvalitativ
informasjon og kvalitative analyser som verktøy for rapportering og resultatvurdering
øke den politiske gjennomslagskraften ved å inngå i brede allianser nasjonalt og
internasjonalt, i og utenfor fagbevegelsen
bruke vår politiske innflytelse til å styrke kommuneøkonomien for å sikre en
utdanningssektor som gir likeverdig utdanning i hele landet, der styring av
økonomiske ressurser, nasjonale standarder i lovverk og et godt utbygd og
tilstrekkelig bemannet støttesystem er grunnlaget
arbeide for at sanksjoner blir brukt som virkemiddel når tilsyn avdekker at
myndigheter eller arbeidsgivere ikke følger lov og forskrift. Sanksjonene skal
håndheves av frittstående tilsynsmyndigheter
fremme utdanningskvalitet gjennom påvirkning og partssamarbeid ved å bidra med
vår faglige kompetanse som grunnlag for politiske vedtak og administrative
beslutninger
forbedre styringssystemet ved å verne, videreutvikle og spre kunnskap om den norske
arbeidslivsmodellen og betydningen av et sterkt og forpliktende trepartssamarbeid,
styrke partssamarbeidet blant annet gjennom fellesskolering, sikre reell
42
•
•
•
•
medbestemmelse og ta medbestemmelse og partssamarbeid enda mer aktivt i bruk
uavhengig av virksomhetens organisering
være pådrivere i arbeidet med å videreutvikle utdanningsledelse i tråd med
Utdanningsforbundets verdier og prinsipp
fortsette arbeidet for å sikre demokratisk styring av utdanning og at offentlige tilskudd
i sin helhet skal komme barn og elever til gode
være pådrivere for å sikre fagforeningenes innflytelse når forvaltningsreformer skal
utformes og når nye forvaltningsstrukturer trer i kraft
utrede hvor forhandlingsansvaret for lærere bør ligge for å sikre nasjonale standarder
for lønns- og arbeidsvilkår som er nødvendig for et likeverdig utdanningstilbud for
barn, unge og voksne. Resultatet av utredningen legges frem for representantskapet
6.2.2
utgangen av 2015.
LM-sak 6.2/15 Styring, ledelse og partssamarbeid skal inngå i dokumentets del 3.
43
LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår – Vi utdanner Norge
Vedtak:
6.3.1
Lønn og arbeidsvilkår
Utdanningssystemet i Norge, skal ha høy kvalitet. Kvalitet i utdanningen er avhengig av godt
kvalifiserte lærere med faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse. I tillegg må vi ha
kompetente lærerutdannere, dyktige ledere og godt kvalifiserte ansatte i det fagligadministrative støttesystemet. I dag er en for stor del av personalet i utdanningssystemet uten
de kvalifikasjonene som lovverket krever. Det gjør at mange av barnehagebarna, elevene og
studentene ikke får den opplæringen de har krav på. Og utviklingen går i feil retning: Norge
er i ferd med å få en dramatisk mangel på kvalifiserte lærere.
For at den uheldige utviklingen i det norske utdanningssystemet skal snus, må flere
kvalifiserte lærere og ledere ønske å bli værende i jobben, samtidig som mange nye må
rekrutteres inn. For å få dette til er vi avhengige av bedre lønn og gode arbeidsvilkår.
Bedre lønn henger sammen med økt status for læreryrkene. Vi kan øke vår anseelse/status
både som profesjonsorganisasjon og som profesjonsutøvere, ved å synliggjøre den unike
lærerkompetansen. Vi må bidra til at folk flest får en større bevissthet om hvor viktig
lærerprofesjonen er for verdiskapingen og for utviklingen av samfunnet. Gjennom å øke
forståelsen for dette kan vi sørge for større politisk vilje til å satse på profesjonen vår.
Gode arbeidsvilkår er nødvendige både for å rekruttere til yrket og for å kunne utføre en god
jobb. Tilstrekkelig tid til kjerneoppgavene og nødvendig profesjonelt handlingsrom er
avgjørende. Samtidig må arbeidsforholdene være gode og helsefremmende, og kompetanse
og kompetanseutvikling må verdsettes høyere.
Utdanningsforbundet er opptatt av at lønns- og arbeidsvilkår, inklusive pensjonsvilkår, må
være likeverdige i hele landet, både i private og offentlige virksomheter. Dette er viktig for å
sikre en likeverdig utdanningskvalitet for alle barnehagebarn, elever og studenter. Vi skal
også bidra til å styrke det internasjonale arbeidet for arbeidstakeres rett til tariffavtale og
reell kollektiv streikerett. Sist, men ikke minst, må arbeidsvilkårene støtte opp under det brede
samfunnsmandatet og de profesjonsetiske forpliktelsene.
Dette er det overordnede utgangspunktet for «Lønn og arbeidsvilkår».
Lønnsutvikling og lønnsnivå
Frontfagsmodellen er en vesentlig del av den norske måten å forhandle lønn på. Modellen
innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først, og legger de økonomiske
rammene for de senere tariffoppgjørene. Frontfagsmodellen legger til grunn at den samlede
lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien skal være normgivende for andre
tariffområder. Den koordinerte lønnsdannelsen har medvirket til at lønnsforskjellene i Norge
44
er mindre enn i mange andre land. Måten frontfagsmodellen har vært praktisert på, har bidratt
til en sammenpresset lønnsstruktur i offentlig sektor. Lønnsforskjeller mellom de ulike
stillingsgruppene er små selv om forskjellen i krav til utdanning er stor. Lønnsforskjellene
innenfor privat sektor er langt større.
Lavtlønnsprofilen som LO har avtalt sentralt for arbeidere i privat sektor, har i praksis blitt
overført til hele offentlig sektor. Gjennom de sentrale forhandlingene i offentlig sektor er det
avtalt særskilte lavtlønnstillegg og generelle tillegg som kombinasjoner av kronetillegg og
prosenttillegg. Dette har vært direkte årsak til lavere prosentvise lønnstillegg for ansatte med
høyere utdanning på de midlere og høyere lønnsnivåene. Praksisen har medført en
omfordeling som har vært til fordel for de lavtlønnede. Samtidig har funksjonærene i
industrien, som har utelukkende lokal lønnsdannelse, hatt en høyere prosentvis lønnsvekst
enn arbeiderne i industrien. Det har ført til vedvarende og økende lønnsforskjeller mellom
privat og offentlig sektor for ansatte med høyere utdanning.
Siden både arbeiderne og funksjonærene i industrien forhandler lokalt etter at forhandlingene
om sentrale tillegg er avsluttet, anslår NHO og LO en såkalt «troverdig ramme» for den
samlede lønnsveksten i industrien. Det er denne anslåtte rammen som er normgivende for
forhandlingene i offentlig sektor. Når det endelige resultatet i privat sektor foreligger et snaut
år senere, har det ofte vist seg at særlig funksjonærene har fått høyere lønnsvekst enn antatt.
Forhandlingene i offentlig sektor har dermed lagt til grunn en for lav økonomisk ramme. Den
lavere lønnsveksten som følge av dette har ikke blitt tilstrekkelig kompensert i offentlig
sektor. Kompensering av slikt etterslep må derfor sikres bedre gjennom
reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår i tariffperioden.
Skal vi klare å sikre kunnskap og kompetanse innenfor utdanningssystemet, kan ikke lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor fortsette å øke. Store lønnsforskjeller mellom
kvinnedominerte og mannsdominerte yrker som krever høyere utdanning vil gjøre at offentlig
sektor ikke lenger vil klare å rekruttere og beholde den beste arbeidskraften, og det vil gå ut
over kvaliteten på velferdstjenestene.
Selv om lønnsutviklingen for medlemmer i barnehagen de siste årene har vært på linje med
lønnsutviklingen i resten av samfunnet, har utgangspunktet vært dårlig og lønnsnivået er
derfor for lavt sammenlignet med andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå.
Lærerne i skoleverket har hatt en langt lavere lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og med
det fått et stadig lavere lønnsnivå sammenlignet med tilsvarende yrkesgrupper.
For å rekruttere og beholde yrkesfaglærere er det en særskilt utfordring at skolene må kunne
konkurrere direkte med lønnsnivået i privat virksomheter. I tillegg til lønn for sin formelle
utdanning, må yrkesfaglærere i større grad sikres lønnsansiennitet og lønnsmessig uttelling
for den praktiske erfaring de har fra yrkesfagene de underviser i. Videre må verdsetting av
fagbrev vurderes lønnsmessig.
I tillegg til at lønnsnivået er lavt, har høgskolelektorer og førstestillingene i universitetsog
høgskolesektoren hatt en lavere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten og samfunnet for
45
øvrig. Lønnsnivået må opp for å rekruttere lærerutdannere med solid kunnskap om og
erfaring fra den yrkeshverdagen studentene utdannes for. Det er også nødvendig med bedre
lønnsmessig uttelling for stillinger i faglig- administrativt støttesystem, der det ofte blir stilt
krav om spisskompetanse og spesialistutdanning.
Ledere i barnehage og skole som får hele lønnen avtalt lokalt, har samlet sett hatt bedre
lønnsutvikling enn ledere som får lønnen avtalt som en kombinasjon av sentrale og lokale
tillegg. Lederrollen i skole og barnehage har endret seg vesentlig de senere år, bl.a. gjennom
økt ansvar og kompleksitet. Lederlønn skal samsvare med lederansvaret og størrelsen på den
virksomheten man leder. Lederlønnen skal være høyere enn den lønnen som vedkommende
leder ville hatt krav på i en fagstilling, og være høyere enn dem man er satt til å lede.
Frontfagsmodellen vil trolig være grunnlaget for lønnsveksten i offentlig sektor i lang tid
framover. Vi må sørge for en praktisering av modellen som er bedre tilpasset utfordringene i
det enkelte tariffområde. De store gruppene av ansatte med høyere utdanning i offentlig
sektor må få en bedre lønnsmessig uttelling. Dette gjelder ikke minst i kommunal sektor, der
prioriteringen av lavtlønnede i de sentrale forhandlingene fører til lavere prosentvise
lønnstillegg for ansatte med høyere utdanning.
For å endre denne situasjonen må de økonomiske rammene for tarifforhandlingene i offentlig
sektor minst være på tilsvarende nivå som den samlede lønnsveksten i industrien. Innenfor
disse rammene må samtidig den prosentvise lønnsutviklingen for yrkesgruppene med høyere
utdanning i offentlig sektor minst være på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende
yrkesgrupper i industrien. For å oppnå dette må det kunne forhandles for ansatte med høyere
utdanning uavhengig av øvrige ansatte i offentlig sektor. Dette er nødvendig for at
lønnsforskjellene mellom ansatte med høyere utdanning i offentlig og privat sektor ikke skal
fortsette å øke. For å minske lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor, og mellom kvinneog mannsdominerte yrkesgrupper med høyere utdanning, må det i tillegg iverksettes særskilte
tiltak.
Sentral og lokal lønnsdannelse
Et sentralt avtalt lønnssystem med sentral lønnsdannelse må være bærebjelken ved fastsetting
av lønn og arbeidsvilkår for lærerprofesjonen. Vi må ha et lønnssystem som bygger på
utdanning, kompetanse og ansvar. Lønnssystemet må bidra til god rekruttering i hele
utdanningssystemet – fra barnehage til høyere utdanning. Utdanningsforbundet vil arbeide
mot lokale individuelle forhandlinger basert på resultater og prestasjoner for lærer i
barnehage og skole.
Prosentvise generelle tillegg og sentrale lønnsjusteringer for stillingsgrupper med høyere
utdanning vil være våre hovedprioriteringer. For å nå målet om bedre lønnsutvikling for
medlemmene, vil vi både sentralt og lokalt også utvikle politikk for bruk av de ulike
forhandlingsbestemmelsene i perioden mellom de sentrale tariffoppgjørene. Vi skal for
eksempel fremme krav om økt lønn når medlemmer har gjennomført etter- og
videreutdanning, når det er vanskelig å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft og når
46
det er gjennomført organisatoriske og stillingsmessige endringer. Ved nyansettelser skal
tillitsvalgte kunne gi veiledning til medlemmer for å bidra til at lønnen blir på linje med
lønnsnivået på ny arbeidsplass.
Der det gjennomføres lokale lønnsforhandlinger skal sentrale avtaler sikre at forhandlingene
foregår mellom likeverdige parter og at forhandlingene preges av gode prosesser der det
tilstrebes enighet mellom partene. Lokale lønnstillegg skal baseres på objektive kriterier som
oppfattes som legitime, forutsigbare og etterprøvbare. Selv om lokale tillegg blir gitt
individuelt, må lokale forhandlinger kunne gjennomføres for grupper av ansatte. Tillitsvalgte
må sikres tilgang på nødvendige lønnsopplysninger. Tvisteløsningsordningen må bidra til at
den lokale lønnsdannelsen skjer i samsvar med sentrale bestemmelser som regulerer
forhandlingene og kriterier for lokale lønnstillegg.
Kriterier for lønnstillegg skal bidra til fremme faglig og profesjonell utvikling, profesjonell
autonomi og profesjonens felles ansvar for det helhetlige samfunnsoppdraget. Det er viktig å
unngå kriterier for lønnstillegg som undergraver de ansattes indre motivasjon.
Erfaring viser at lokale forhandlinger fungerer svært forskjellig i ulike kommuner og
virksomheter, i ulike tariffområder og for ulike medlemsgrupper. Vi ser hvilke dilemmaer og
utfordringer våre medlemmer stilles overfor når lokale lønnstillegg på ulike måter brukes som
personalpolitisk virkemiddel. I de tilfeller lydighet belønnes og den profesjonelle autonomien
svekkes, stilles våre medlemmer i en vanskelig situasjon. Vi vil derfor utvikle strategier mot
lokale forhandlinger, som blant annet inneholder alliansebygging og et styrket
kunnskapsgrunnlag om utfordringer som oppstår når lønnstillegg blir brukt som
personalpolitisk virkemiddel i utdanningssektoren. Med et bedre kunnskapsgrunnlag om
hvordan lokale individuelle lønnstillegg påvirker arbeidsmiljøet og lærernes motivasjon, kan
det bedre utvikles argumentasjon som kan bidra til å redusere omfanget av lokale
forhandlinger og til å endre sentrale bestemmelser som regulerer slike forhandlinger.
Arbeidstid
Sentrale kollektive arbeidstidsavtaler må styrkes for å sikre kvaliteten i barnehage og skole.
Forutsatt at den sentrale avtalen gir hjemmel for det, kan den sentrale avtalen bare fravikes
ved partsenighet. Lærerne må sikres et profesjonelt handlingsrom, et vern mot for høy
arbeidsbelastning og reelle muligheter til å ivareta det brede samfunnsmandatet og de
profesjonsetiske forpliktelsene.
Avtalene må sikre at den enkelte lærer disponerer tid til eget for- og etterarbeid og faglige
ajourføring, og at lærerne får økt innvirkning på organiseringen av det kollektive arbeidet og
på hvordan arbeidstiden best kan nyttes. Arbeidstidsavtalene skal både gi handlingsrom for
både den enkelte lærer og bidra til systematisk samarbeid i hele profesjonsfellesskapet. Det
faglige samarbeidet vil fungere best når alle har mulighet til kontinuerlig
kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Arbeidstidsavtaler som sikrer vern mot for høy
arbeidsbelastning i ulike livsfaser vil bidra til et inkluderende arbeidsliv og til at flere kan stå
lenger i arbeid før pensjonsalder.
47
Lærere i skolen må sikres årsrammer for undervisning som ikke overstiger dagens nivå og økt
tid til for- og etterarbeid, slik at kvaliteten i undervisningen kan ivaretas. Tidsressurs til
kontaktlærer må økes for å samsvare med ansvar og oppgaver. Undervisningsbegrepet er
sentralt for praktisering av arbeidstidsavtalen og må derfor defineres tydeligere. Elevenes rett
til undervisning er kjernen i lærernes oppdrag, og lærenes arbeidsår må derfor følge elevenes
skoleår. Kvaliteten i voksenopplæring etter introduksjonsloven må sikres ved at lærere får en
årsramme for undervisning som for norsk i ungdomsskolen.
Barnehagelærere må sikres økt tid til for- og etterarbeid som disponeres av den enkelte lærer.
I tillegg må det avsettes tid til faglig samarbeid med kolleger. Tid til kompetanseheving må
ligge innenfor ordinær arbeidstid. Styrere har en nøkkelrolle i kvalitetsutvikling i barnehagen.
Sentralt avtalt ledelsesressurs og daglig tilstedeværende styrer i barnehagen er avgjørende for
god ledelse og for at barnehagene skal oppfylle det brede samfunnsmandatet.
For å møte behovet for flere lærerutdannere med førstestillingskompetanse må universitetsog høgskolelektorer sikres mulighet til faglig kvalifiseringsprogram gjennom at minimum
25 % av arbeidstiden til den enkelte avsettes til forskning og utviklingsarbeid.
Pensjon
De trygge, solidariske og ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene som
Utdanningsforbundets medlemmer i offentlig og privat sektor har hatt over lang tid, er satt
under press – fra myndigheter, arbeidsgivere og livselskap. Pensjonsordningene i privat
sektor er i endring og i offentlig sektor er arbeidet med tilpasning til ny folketrygd ennå ikke
sluttført. Regjeringen har varslet at den ønsker omfattende endringer av offentlig
tjenestepensjon for å redusere forskjellene mellom pensjonsordningene i offentlig og privat
sektor.
Vi skal fastholde at det fortsatt skal være trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger
som varer livet ut. Pensjonsordningene skal samlet sett gi et like godt ytelsesnivå for våre
medlemsgrupper som dagens ordninger. Grunnlovsvernet av opptjente rettigheter må bli
ivaretatt. Dette må gjelde både i privat og offentlig sektor. Det må også være en mulighet for
å gå av med en god tidligpensjonsordning (AFP). Der pensjonsordningen ikke er lovfestet
skal den være en del av tariffavtalen.
Privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering
Offentlige velferdstjenester blir i stadig større grad utsatt for privatisering,
konkurranseutsetting og kommersialisering. Private virksomheter som utfører utdannings- og
velferdstjenester bytter ofte arbeidsgiverforening og tariffområde for å unngå å måtte
forholde seg til de lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt for tilsvarende virksomheter i
offentlig sektor.
Utdanningsforbundet vil vise tydelig motstand mot økende kommersialisering av skole og
barnehage. For Utdanningsforbundet blir det også viktig å arbeide for at ansatte i private
barnehager får en lovfestet rett til lønns- og arbeidsvilkår som i kommunale barnehager, og at
48
finansieringsordningen knyttes mer direkte til at slike vilkår er oppfylt. I tillegg må vi
fremme krav om tariffavtaler for private skoler og barnehager som sikrer likeverdige lønnsog arbeidsvilkår med offentlige barnehager og skoler, og som også gir rett til forhandlinger
og medbestemmelse. Tariffavtaler i privat sektor må ikke undergrave tariffavtalene i offentlig
sektor. Der det er konkurranse mellom virksomheter fra ulike tariffområder må den baseres
på kvalitet og ikke på å gi de ansatte dårligere vilkår.
Arbeidsmiljø
Arbeidet med et godt arbeidsmiljø og tiltak for å redusere urimelige arbeidsbelastninger må
skje både på den enkelte arbeidsplass og i møte med arbeidsgivere og myndigheter. På
arbeidsplassene må en ha gode rutiner og formelle kanaler for å kunne si fra om ulike
utfordringer. Det må være kultur for å kunne ytre seg om vanskelige forhold.
Mange barnehager, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner har et så dårlig fysisk
arbeidsmiljø at det rammer både læring og helse hos ansatte, barn, elever og studenter Det
dårlige inneklimaet henger ofte sammen med dårlig vedlikehold. Investeringer i det fysiske
arbeidsmiljøet, herunder gode klasserom, kontorarbeidsplasser og tilstrekkelig med plass og
møterom, er en investering som på lengre sikt vil bedre både læringsutbytte og helse og
trivsel.
Omstillingsprosesser påvirker arbeidsmiljøet og innebærer ofte usikkerhet knyttet til
framtidig arbeidssituasjon. Ledere har et særlig ansvar for å sikre arbeidsmiljøet i
omstillingsprosesser i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Gode rutiner for
informasjon og medbestemmelse bidrar til at det blir skapt et klima for gjensidig respekt,
samarbeid og dialog. Kommunereformen og omstruktureringen i universitetsog
høgskolesektoren vil i mange tilfeller innebære store omveltninger i det fysiske,
organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet. Disse omstillingene setter store krav til
tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen.
Endringene i arbeidsmiljøloven vil skape større press på arbeidstakerrettighetene. Vi vil
arbeide for en arbeidsmiljølov som i større grad sikrer arbeidstakernes rettigheter, særlig
knyttet til arbeidstid og fast tilsetting. Vi vil også påvirke arbeidet med tjenestemannsloven
slik at andelen midlertidige stillinger i universitetsog høgskolesektoren blir redusert. Faste
stillinger gir den enkelte trygghet og forutsigbarhet, og slike stillinger er derfor mer attraktive
og tiltrekker seg flere søkere. Flere faste ansettelser vil med andre ord gi et større
rekrutteringsgrunnlag og bedre muligheter for å få tak i godt kvalifiserte arbeidstakere.
Et godt livsfasetilpasset arbeidsmiljø vil bidra til balanse mellom yrkesliv, familieliv og fritid.
Ledere må ha handlingsrom for å kunne føre en personalpolitikk som er tilpasset den enkelte
arbeidstaker. Dette må kunne gi arbeidstakerne muligheter til faglig og personlig utvikling og
muligheter til å påvirke egen arbeidssituasjon. Dette vil medvirke til at arbeidstakere står
lenger i yrket.
Et alvorlig problem er vold og trusler om vold mot ansatte i barnehage og skole.
Utdanningsforbundet vil jobbe for at arbeidsgiver tar et helhetlig ansvar for å forebygge,
49
håndtere og følge opp denne type hendelser.
Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for å utvikle et inkluderende og helsefremmende
arbeidsmiljø, og de beste resultatene får vi gjennom systematisk arbeid med helse, miljø og
sikkerhet (HMS) over tid. For å kunne følge opp dette arbeidet, må medlemmene være godt
informerte, tillitsvalgte og verneombud må være godt skolerte, og Utdanningsforbundet som
organisasjon må ha gode rutiner for oppfølging av saker som angår medlemmer og
tillitsvalgte.
Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for kvaliteten på utdanningstilbudet og de ansattes helse
og trivsel.
Følgende mål ligger til grunn for vårt arbeid med lønn og arbeidsvilkår:
•
•
økonomiske rammer for tariffoppgjørene i offentlig sektor som minst er på nivå med den
samlede lønnsveksten i industrien.
prosentvis lønnsutvikling for yrkesgrupper med høyere utdanning i offentlig sektor som
minst er på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien.
•
minske lønnsnivåforskjellene mellom privat og offentlig sektor for ansatte og ledere med
høyere utdanning.
•
sentralt avtalte lønnssystemer som sikrer objektive, forutsigbare og etterprøvbare kriterier
for lønnstillegg basert på utdanning, kompetanse og ansvar.
utvikle strategier mot lokale lønnsforhandlinger og styrket kunnskapsgrunnlag om
hvordan lokale lønnstillegg fungerer som personalpolitisk virkemiddel i
utdanningssektoren.
•
•
sentrale kollektive arbeidstidsavtaler som verner mot for høy arbeidsbelastning og sikrer
at den enkelte lærer disponerer tid til eget for- og etterarbeid og faglige ajourføring, og at
lærerne får økt innvirkning på organiseringen av det kollektive arbeidet.
•
et lønnsløft og arbeidsvilkår for lærerutdannere som kan bidra til å sikre kvaliteten i en
lærerutdanning på masternivå. Alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler
må sikres avsatt tid til forskning og utviklingsarbeid.
kollektive, trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut –
fortrinnsvis ytelsesbaserte ordninger som samlet sett gir et like godt ytelsesnivå for våre
medlemsgrupper som dagens ordninger. I tillegg må det være mulighet til å gå av med en
god tidligpensjon (AFP). Grunnlovsvernet av opptjente rettigheter må ivaretas.
•
•
tariffavtaler og lovverk for private barnehager og skoler som sikrer likeverdige lønns- og
arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår og rett til medbestemmelse, tilsvarende offentlige
virksomheter, og som ikke undergraver de offentlige tariffavtalene.
•
gode og helsefremmende arbeidsforhold tilpasset ulike livsfaser, slik at det bidrar til et
inkluderende arbeidsliv og til at flere kan stå lenger i arbeid før pensjonsalder. Innsats på
50
•
arbeidsmiljøområdene krever målrettet og langsiktig arbeid med prioriteringer og
skolering ut fra utfordringer og behov sentralt og lokalt.
en strategi for hvordan Utdanningsforbundet på alle plan skal arbeide mot økt
privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering.
6.3.2
utgangen av 2015.
LM-sak 6.3/15 Lønn og arbeidsvilkår skal inngå i dokumentets del 3.
51
LM-sak 6.4/15: Organisasjonen i utvikling – Vi utdanner Norge
Vedtak:
6.4.1
Medlemmene er Utdanningsforbundet, både individuelt og som en kollektiv bevegelse.
Organisasjonens aktiviteter skal gjenspeile medlemmenes interesser både i et arbeidstakerog et profesjonsutøverperspektiv. Dette gjør vi best gjennom åpne prosesser i et
medlemsdemokrati preget av dialog og samhandling, involvering og engasjement. På denne
måten blir Utdanningsforbundet det mest attraktive og opplagte fagforeningsalternativet for
fagpersoner i utdanningssektoren.
«Vi utdanner Norge» viser at vi har ambisiøse mål, både utdanningspolitisk, profesjonsfaglig
og arbeidslivspolitisk. En velfungerende organisasjon der alle ledd og alle tillitsvalgte bidrar
ut fra sitt ståsted er en forutsetning for å nå våre mål. Organisasjonen forvalter de
virkemidlene vi har til rådighet for å skape resultater på vegne av og sammen med
medlemmene. Gjennom et aktivt medlemsdemokrati med stor takhøyde for ulike synspunkter,
skaper vi et fundament for å stå samlet når situasjonen krever det.
Våre omgivelser er i kontinuerlig endring. Våre utfordringer har stadig ny karakter. Dette
krever at vi har evne til å utvikle organisasjonen i takt med både eksterne og interne
utfordringer. En organisasjon med stor handlekraft krever god internkommunikasjon og god
rolleforståelse hos alle aktører.
Dette er det overordnede utgangspunktet for «Organisasjonen i utvikling».
Stor bredde i medlemsmassen
Utdanningsforbundets medlemmer representerer et stort mangfold av stillinger og funksjoner
innen hele utdanningssystemet. En fagforening som favner så bredt og har som ambisjon å
beholde denne bredden, skal ta på alvor at medlemmene representerer ulike arbeidsfelt med
til tider ulike utfordringer. Vi skal synliggjøre helheten i medlemmenes store og
grunnleggende viktige samfunnsmandat. Samtidig skal det særegne ved de enkelte
medlemsområdene komme mer til uttrykk og bli ivaretatt.
Utdanningsforbundet vil ivareta og synliggjøre mangfoldet blant medlemmene både når det
gjelder utdanning, arbeidssted og tariffområde. Det er viktig at alle tariffområder blir
behandlet likeverdig når det gjelder informasjon, politisk ansvar for området og mulighet til å
gi innspill knyttet til tariff og forhandlinger.
Medlemsperspektiv
Et godt forankret medlemsperspektiv krever omfattende kunnskap om hele
utdanningssystemet og om medlemmenes arbeidshverdag, en arbeidshverdag som er i stadig
endring. Skal organisasjonen være i takt med utviklingen i ulike deler av et komplekst
praksisfelt, må kunnskapsinnhenting og forankring skje gjennom mange kanaler og kilder.
52
Politikkutformingen må skje gjennom dialog, meningsbrytning og samhandling i alle deler av
forbundet, og det ligger et ansvar hos tillitsvalgte på alle nivåer for å balansere og håndtere de
ulike medlemsinteressene på en god måte. Et særskilt ansvar for dette legges på ledelsen i
organisasjonen. Samtidig vil klubben for mange være den fremste medlemsarenaen for dialog
mellom den tillitsvalgte og medlemmene. Ikke alle arbeidsplasser har klubber. Det er derfor
en prioritert utviklingsoppgave å etablere klubber eller tilsvarende møtearenaer for
medlemmer og tillitsvalgte innenfor samme arbeidsområde.
Utdanningsforbundet vil sørge for et godt forankret medlemsperspektiv i alle organisasjonens
aktiviteter samt god oppfølging av de arbeidsplasstillitsvalgte.
Solidaritet, makt og innflytelse
Det skal ha stor verdi å være organisert. Medlemmene har store forventninger om at
forbundet skal oppnå konkrete forbedringer på ulike innsatsområder som er viktige i
hverdagen som arbeidstakere og profesjonsutøvere. Stor oppslutning om forbundet basert på
medlemsbredde innenfor sektoren gir makt, innflytelse og gjennomslagskraft.
Fagforeningenes grunnleggende idé er samtidig at vi representerer et solidarisk fellesskap der
vi kan bruke vår felles kraft til å påvirke enkeltsaker. En forutsetning for denne styrken er
engasjerte og mobiliserte medlemmer og tillitsvalgte, som deltar aktivt i ulike fora, bidrar til
levende diskusjoner og bruker sine muligheter til å utvikle vår politikk. For å få til dette må
klubbene og klubbarbeidet styrkes. Utdanningsforbundet vil arbeide for god skolering, dialog
og informasjonsflyt overfor de tillitsvalgte på arbeidsplassene og bidra til å utvikle redskaper
og hjelpemidler som kan gjøre de arbeidsplasstillitsvalgte tryggere i rollen.
Vi skal synliggjøre vårt mangfold, involvere og engasjere, og gjennom dette skape grunnlag
for medlemmenes tilhørighet og deltakelse. Organisasjonen har et potensial til å bli større –
det er derfor en målsetting for kommende periode å sørge for en fortsatt kontinuerlig vekst. I
tillegg til målsettingen om å beholde medlemmer, er sterk satsing på verving av nytilsatte,
samarbeid med Pedagogstudentene og rekruttering av unge tillitsvalgte viktige tiltak for å
sikre oppslutning fra de neste generasjoners ansatte i utdanningssektoren.
Utdanningsforbundet skal være en slagkraftig organisasjon med stor innflytelse som setter
dagsorden og skaper resultater for medlemmene både som arbeidstakere og som
profesjonsutøvere. Dette oppnår vi best gjennom godt samarbeid mellom de ulike
organisasjonsnivåene, aktiv bruk av ulike møteplasser og god informasjon.
Utdanningsforbundet vil utvikle samarbeidet med Unio aktivt for å få gjennomslag for sin
politikk og i tillegg bygge sterke allianser med resten av fagbevegelsen, både nasjonalt og
internasjonalt.
Ledermedlemmene
Vi er den største organisasjonen for ledere i utdanningssektoren. At medarbeidere og ledere
er organisert sammen, styrker vår legitimitet som profesjons- og arbeidstakerorganisasjon og
muligheten for å nå våre mål. Lederne må oppleve medlemskapet i Utdanningsforbundet som
53
attraktivt, både som arbeidstakere og som ledere. Både lærere og ledere har nytte av det
sterke profesjonsfaglige fellesskapet forbundet tilbyr. Våre ledere opplever ofte en
lojalitetskonflikt i rollen som utøver av arbeidsgiverpolitikk og i rollen som leder for ansatte
med høy autonomi og selvstendig faglig utøvelse. Forbundets profesjonsfaglige styrke og
fokus på ledelse av pedagogiske virksomheter er fortrinn som må fremheves og
videreutvikles.
En grunnleggende forutsetning for å være et attraktivt forbund for ledermedlemmene er at de
opplever at organisasjonen har aksept og respekt for medlemmer som innehar en lederrolle,
og samtidig kompetanse til å ivareta dem som arbeidstakere og profesjonsutøvere. Denne
grunnholdningen må kommuniseres gjennom både ord og handling fra alle ledd i
organisasjonen. Ledere er naturlige deltakere i klubbmøter der organisasjonssaker og
politiske saker diskuteres. Det er også behov for å skape og videreutvikle demokratiske og
faglige arenaer som ivaretar ledernes spesielle situasjon og fagområde i organisasjonen.
Opprettelse av lederråd med ledertillitsvalgte og lederforum for ledermedlemmer, er to av
flere viktige tiltak. En videreutvikling av slike arenaer må skje i nær dialog mellom
tillitsvalgte og ledermedlemmer.
Rollen som lederrepresentant i lokallagsstyre og fylkesstyre skal videreutvikles, og det må
tilrettelegges for at det enkelte ledermedlemmet eller grupper av ledermedlemmer kan ta
kontakt med sine lederrepresentanter ved behov.
Ledermedlemmene skal kjenne til allerede etablerte tilbud og tiltak som møteplasser, faglig
innspill, bistand og muligheter for politisk påvirkning. Dette er spesielt viktig å kommunisere
overfor medlemmer som går fra lærerstilling til lederstilling.
De avtaletillitsvalgte
Medlemmene møter Utdanningsforbundet først og fremst gjennom tillitsvalgte på
arbeidsplassen. Forbundets medlemsundersøkelser understreker at en av hovedbegrunnelsene
for medlemskap er at forbundet har tillitsvalgt på arbeidsplassen. Det er derfor vår ambisjon
at alle arbeidsplasser med medlemmer har en stedlig tillitsvalgt, og at alle tillitsvalgte og
medlemmer, også på arbeidsplasser uten tillitsvalgt, har tilgang på møteplasser i
organisasjonen. Arbeidsplasstillitsvalgte skal sikre at medlemmene opplever forbundet som
tilstedeværende og politisk relevant for dem, både i et arbeidstakerog et
profesjonsutøverperspektiv. Dette stiller store krav til våre tillitsvalgte. Et særskilt ansvar
tillegges rollen som arbeidsplasstillitsvalgt – den avtaletillitsvalgte på arbeidsplassen – som
etter vedtektene også skal utøve rollen som organisasjonstillitsvalgt klubbleder.
De tillitsvalgte etter hovedavtalene har en helt sentral rolle som påvirker internt i
organisasjonen og i det eksterne politiske arbeidet, i tillegg til utøvelse av partssamarbeid og
medbestemmelse i virksomhetene, som «den norske modellens hverdagshelter». Dette er en
krevende, men viktig rolle som i stadig større grad muliggjør vår innflytelse både på
arbeidsvilkår og rammebetingelsene for profesjonsutøvelsen. Et godt partssamarbeid på
arbeidsplassen bidrar til å styrke virksomhetenes evne til utvikling, til at oppgavene løses på
54
beste måte og til å skape et godt arbeidsmiljø. For å ivareta partssamarbeid der eier har
virksomhet i flere fylker eller kommuner, må det kreves en tillitsvalgtordning på alle
beslutningsnivå.
Skal de tillitsvalgte mestre disse viktige rollene kreves gode rammebetingelser for vervet og
at organisasjonsapparatet som helhet bygger opp under deres utøvelse. Lokallagene sammen
med fylkeslagene har en spesielt viktig rolle i dette. Samtidig må tillitsvalgtskoleringen være
oppdatert og framtidsrettet, og sørge for gode lærings- og utviklingsmuligheter for dem som
påtar seg oppgavene som tillitsvalgte. Fortsatt aktiv rekruttering av tillitsvalgte på
arbeidsplassen er en viktig forutsetning for å lykkes.
Utdanningsforbundet vil styrke de tillitsvalgte på arbeidsplassene i deres rolleutøvelse og
sørge for at tillitsvalgte etter hovedavtalene er representert i råds- og vedtaksorgan som
legger grunnlag for organisasjonens politikkutvikling.
Gode organisasjonsprosesser
Utdanningsforbundet utgjør et stort organisasjonsfellesskap med mange ledd og mange
tillitsvalgte i forskjellige verv. Det er viktig for oss å videreutvikle og tydeliggjøre de ulike
organisasjonsleddenes rolle og funksjon i organisasjonen.
Forutsetningen for en velfungerende organisasjon er tett kontakt og kommunikasjon mellom
de ulike leddene. Spesielt viktig er det at samhandlingen mellom sentral-, fylkes- og
lokalplan i organisasjonen fungerer. Det må være helhet og sammenheng mellom
medlemsbehov, lokale prioriteringer og politiske satsinger i sentrale organisasjonsledd. Det er
et mål for neste landsmøteperiode at dialogen og samhandlingen i organisasjonen blir styrket
blant annet gjennom deltakelse fra fylkesstyrene og sentralstyret i møter på klubb- og
lokallagsnivået.
Våre ambisiøse utdanningspolitiske, profesjonsfaglige og arbeidslivspolitiske mål kan bare
realiseres gjennom engasjerte medlemmer og skolerte tillitsvalgte med god rolle- og
oppgaveforståelse, og en organisasjon i kontinuerlig utvikling. Skal Utdanningsforbundet
kunne utnytte sitt potensial, få gjennomslagskraft og oppnå resultater, både på lokale,
nasjonale og internasjonale arenaer, er det avgjørende at vi har møteplasser for opposisjon og
meningsbryting. Slik videreutvikles organisasjonen og politikken. De som skal sette
forbundets politiske vedtak ut i livet, må gis muligheter til å delta i diskusjonene før
vedtakene fattes. Dersom sentralstyret ønsker å initiere ny politikk eller større organisatoriske
endringer frem mot neste landsmøte, skal sakene legges frem i god tid før lokallags- og
fylkesårsmøtene for å sikre god organisasjonsmessig forankring. Aktiv deltakelse i
politikkutviklingen skaper eierskap til det som vedtas. Det må derfor legges til rette for at alle
ledd i organisasjonen får en reell mulighet for deltakelse og påvirkning. For sentralleddet blir
det spesielt viktig å etablere gode arenaer for dialog og samhandling med fylkesledelsen, for
eksempel ved å praktisere vedtektenes § 39 Ledermøter. Landsmøtevedtatte innsatsområder
og påfølgende strategiske planer skal være førende for hele organisasjonen, og skal følges
opp i de enkelte leddenes handlingsplaner.
55
Målet må være å styrke organisasjonens evne til å påvirke beslutninger og oppnå resultater på
alle nivåer. Dette krever styrket kontakt med både det sentrale og det lokalpolitiske nivået,
samt tydelig ledelse av det politiske påvirkningsarbeidet, i alle organisasjonsleddene.
Organisatoriske utfordringer
I løpet av den siste landsmøteperioden har det skjedd mye både internt i organisasjonen og i
forbundets omgivelser som utfordrer oss.
Internt handler dette blant annet om at profesjonsperspektivet har fått en større plass i
organisasjonens aktiviteter. Det handler om at medlemmene med stadig sterkere røst har
varslet om opplevd avstand mellom eget ståsted og det lokale organisasjonsarbeidet på den
ene siden, og de sentrale organisasjonsleddene på den andre siden. Dette ble sterkest uttrykt
under og etter tariffoppgjøret i 2014. Det handler også om et stadig sterkere krav fra
forbundets ulike grupper av medlemmer om synlig tilstedeværelse i Utdanningsforbundets
ulike aktiviteter og prioriteringer.
Den interne dialogen og nettverksbyggingen må styrkes med vekt på å sikre helhet og
sammenheng mellom alle ledd.
Dersom kommunereformen blir realisert vil dette også utfordre organisasjonsmodellen til
Utdanningsforbundet. Vi skal være på vakt overfor en utvikling hvor stadig flere oppgaver
skal løses lokalt og hvordan dette utfordrer våre tillitsvalgte og Utdanningsforbundet som
organisasjon. Utdanningsforbundet må arbeide for å skape sterke nettverk innad i
fagbevegelsen også regionalt for å sikre vår medbestemmelse og innflytelse i politiske
prosesser. Vi lever også i en tid preget av rivende teknologisk utvikling, ikke minst på
området kommunikasjon og sosiale nettverk. Det er behov for å tenke framtidsrettet om
hvordan Utdanningsforbundet møter og tar i bruk ny teknologi og nye sosiale medier.
Utdanningsforbundet må være organisert slik at vi raskt kan håndtere utfordringer som
utviklinga rundt oss til enhver tid stiller oss overfor.
Utdanningsforbundet 2019
Vi bør spørre oss: Hvor skal organisasjonen være etter landsmøtet i 2019? Helt
grunnleggende i en slik debatt er Utdanningsforbundets oppgave som medlemsorganisasjon.
Vi er til for medlemmene og skal fremme medlemmenes interesser i all vår aktivitet. Et
velfungerende medlemsdemokrati er helt essensielt. Samtidig er slagkraft og innflytelse en
forutsetning for medlemsoppslutning. Og organisasjonen må både i sin struktur,
kommunikasjon og sine handlinger – innad som utad – være et effektivt virkemiddel til å nå
våre politiske mål på alle områder.
Organisasjonsutvikling i landsmøteperioden
Som profesjonsorganisasjon må Utdanningsforbundet være en sterk premissleverandør både
for utdanningspolitikk, vilkår for profesjonsutøvelsen og for videreutvikling av den
pedagogiske praksisen. Utdanningsforbundets organisasjonsmodell må være tilpasset
arbeidsgiversiden og det politiske systemet. De tillitsvalgte må utgjøre et velfungerende
56
nettverk som fanger opp alle medlemmer, og som gjennom demokratiske prosesser sikrer at
de ulike medlemsinteressene bli ivaretatt.
Organisasjonsutvikling av mer omfattende karakter er ofte krevende fordi det er mange som
berøres av den. Dette skaper engasjement og ønske om medvirkning i utviklingsprosessene.
Bred organisatorisk forankring er tidkrevende, men helt nødvendig for et godt og omforent
resultat. Det er derfor nødvendig å bruke landsmøteperioden til å videreføre et
utviklingsarbeid basert på bred involvering i organisasjonen og om det viser seg, foreslå
nødvendige endringer til landsmøtet i 2019.
Utdanningsforbundets innsatsområder for perioden 2016–2019:
Våre ambisiøse utdanningspolitiske, profesjonsfaglige og arbeidslivspolitiske mål kan bare
realiseres gjennom engasjerte medlemmer, skolerte tillitsvalgte med god rolle- og
oppgaveforståelse og en organisasjon i kontinuerlig utvikling. Dette ligger til grunn for alle
innsatsområdene.
Vi vil derfor
•
styrke arbeidet med organisasjonsutvikling i landsmøteperioden
•
fortsatt satse på kontinuerlig medlemsvekst gjennom aktiv medlemsverving,
styrke fagforeningsbevisstheten og tilrettelegge for å beholde de som allerede er
medlemmer. Unge medlemmer skal ha et særskilt fokus.
•
arbeide for rekruttering av tillitsvalgte på alle arbeidsplasser der det finnes
medlemmer, og på alle beslutningsnivå hos eiere med virksomheter i flere
kommuner/fylker
•
synliggjøre mangfoldet blant medlemmene både når det gjelder utdanning,
arbeidssted og tariffområde – og sikre at alle våre medlemsgrupper skal oppleve
seg godt ivaretatt gjennom skolering, informasjon og aktiviteter
styrke arbeidet med å få bredt sammensatte styrer fra alle medlemsgrupper i alle
ledd i organisasjonen
•
•
videreutvikle bruken av strategisk plan som et felles organisatorisk redskap for å
drive samstemt påvirkningsarbeid i hele organisasjonen
•
arbeide for å styrke tillitsvalgtrollen med tid, retter og skolering for å nå våre mål
gjennom partssamarbeid, medbestemmelse og påvirkning på alle nivåer
fortsette arbeidet med å etablere nettverk og møtearenaer for tillitsvalgte, herunder
videreutvikle bruken av temabaserte konferanser som arenaer for dialog og
samhandling på tvers av organisasjonsleddene for å belyse og diskutere
tidsaktuelle og viktige politiske temaer.
•
•
iverksette ny tillitsvalgtopplæring for alle med tillitsverv, både
organisasjonstillitsvalgte og avtaletillitsvalgte
57
•
•
•
•
fortsatt gi medlemmene gode tilbud om møtearenaer, faglige kurs og konferanser
som tar høyde for det faglige mangfoldet blant medlemmene og som bygger opp
under vår profesjonsutvikling
styrke organisasjonsdialogen gjennom oppretting og videreføring av flere
møteplasser på tvers av organisasjonsnivåene
sikre teknologi, kompetanse og ressurser til god kommunikasjon, dialog og
informasjonsdeling som både er rettet mot medlemmer og mellom alle ledd i
organisasjonen
umiddelbart sette i gang tiltak som videreutvikler oss til å bli et naturlig valg for
ledere, med utgangspunkt i utredningsarbeid og tiltak som er gjort i
landsmøteperioden 2012–2015. Organisasjonen må ha fokus på de etiske,
økonomiske og faglige dilemmaer som ledere møter i sin hverdag.
•
sikre at en sentralstyrerepresentant har spesifikt ansvar for hvert tariffområde vi
har medlemmer på
•
styrke samarbeidet med den øvrige fagbevegelsen. Skape sterkere allianser på alle
nivåer i organisasjonen.
bli sterkere i dialog med de lokalpolitiske nivåene. Utarbeide klarere strategier for
kontakt med kommune- og fylkespolitikere.
sikre at hovedtillitsvalgte og tillitsvalgte på konsernnivå på alle avtaleområder får
tilknytning til politiske organ i organisasjonen
•
•
For å realisere deler av innsatsområdene gis representantskapet fullmakt til å
godkjenne utviklings- og endringstiltak gjennom strukturforsøk om det blir nødvendig
Oversendes sentralstyret
Landsmøtet ber sentralstyret ivareta følgende skoleringstema i kommende
periode:
• Tilby tillitsvalgte på alle nivå skolering i alle tariffområder
•
Sikre alle ledd i org. styrket kompetanse på alle private tariffområder
•
Skolering i aktivt politisk påvirkningsarbeid
•
Tema i grunnskolering: teknologi og sosiale medier i et fagforeningsperspektiv
•
Styrke tillitsvalgtes kompetanse på regnskaps- og selskapsanalyse for private
virksomheter
•
Tvistebestemmelser ved brudd på avtaler
Landsmøtet oversender følgende forslag til vurdering:
•
Styrke vårt internasjonale engasjement gjennom at sentralstyret oppretter et
internasjonalt utvalg for å styrke organisasjonens kompetanse om internasjonale
utdannings- og arbeidslivspolitiske spørsmål.
58
6.4.2
utgangen av 2015.
LM-sak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling skal inngå i dokumentets del 3.
59
Uttalelser
Flyktningekrisa kallar på nasjonalt ansvar og lokale løysingar
Krigar i Syria, i andre delar av Midtausten og i det nordlege Afrika har gitt oss den største
flyktningekrisa i Europa etter 2. verdskrig. Born, ungdom og vaksne kjem til Noreg og andre
europeiske land etter månader på flukt frå krigsherja område. Styresmakter har store
utfordringar med å administrere mottaket av dei som kjem. Samstundes ser vi at
einskildmenneske tek ansvar, organiserer matservering og deler ut klede og andre nødvendige
artiklar. Solidariteten og dugnadsånda andsynes menneske i naud er sterk i Noreg.
Situasjonen til flykningane rører oss som nasjon, og vi vil gje ei hjelpande hand. Det er ikkje
tvil om at det trengs meir enn varme ullteppe for å gje framtidsvon i eit ukjent samfunn langt
borte frå heimlandet.
Landsmøtet i Utdanningsforbundet meiner at Noreg har to plikter som er særs viktige i denne
situasjonen. Den eine er å vise vilje til å ta imot flyktningar saman med andre europeiske
land. Det er svært viktig at norske styresmakter går inn i eit forpliktande samarbeid med
andre europeiske statar i det dugnadsarbeidet som no må gjerast i fellesskap. Den andre er å
legge best mogleg til rette for at dei som kjem hit, vert ein del av samfunnet gjennom
utdanning og arbeid.
For alle born og unge og særleg for dei som kjem utan vaksne, kan inkluderande utdanning
gje dei trygge rammene som trengs i ein ekstremt sårbar situasjon – åleine i eit land der dei
ikkje forstår korkje språk eller skikkar. Vi veit at å oppleve ein så normal kvardag som
mogleg i leik med andre born og i utfordrande læringssituasjonar, kan vere med å gje styrke i
eit ukjent tilvere, førebu for eit nytt samfunn og gje von om ei betre framtid. For alle desse
unge er det viktig at vi ikkje set livet deira på vent. Vi har råd til gje alle ein god barndom.
Vi må også finne løysingar for alle vaksne som gjer at innvandringa blir eit gode både for dei
og for det samfunnet dei no er komne til. Det er ein viktig føresetnad at alle får rask tilgang til
norskopplæring med kvalifiserte lærarar og til meiningsfullt arbeid. Det er avgjerande at det
siste føregår i samspel med fagrørsla, slik at situasjonen ikkje vert utnytta av arbeidsgjevarar
på ein måte som undergrev den norske modellen.
Kapasiteten vår til å handtere denne situasjonen på ein god måte er avhengig av at vi raskt
finn gode lokale løysingar, slik at busetting over heile landet kan gå føre seg på ein trygg
måte. For å få det til trengs det eit storstilt felles og koordinert lyft frå lokale, regionale og
statlege instansar. Også frivillige organisasjonar må bli inviterte inn. Utdanningsforbundet
ønskjer å vere ein del av dette viktige arbeidet. Tillitsvalde i Utdanningsforbundet vil difor i
tida som kjem ta lokale initiativ og medansvar for å få i gong samtalar mellom aktuelle partar
som kan vere med å gje dette lyftet.
Vert sendt til regjeringa.
60
Demokratisk kontroll over TiSA
Siden 2013 har det pågått lukkede forhandlinger mellom regjeringen, USA, EU-landene og
21 andre land i verden om en ny, global handelsavtale om tjenester. At disse forhandlingene
skjer uten innsyn, er i seg selv bekymringsfullt, og er en trussel mot demokratisk kontroll
med samfunnsutviklingen.
Det vi med sikkerhet vet om forhandlingene er hva som inngikk i åpningstilbudet til
regjeringen i 2013. Da var holdningen at store, viktige offentlige tjenester skulle holdes
utenfor avtalen. Dette gjaldt blant annet viktige samfunnsområder som utdanning,
sykehustjenester og sosiale tjenester. Senere er det på grunnlag av lekkede dokumenter reist
spørsmål om Norge har endret sitt standpunkt, slik at regjeringen nå har åpnet opp
utdanningssektoren for internasjonale tjenesteleverandører. Landsmøtet i
Utdanningsforbundet krever at regjeringen holder utdanningssektoren utenfor
handelsavtalen.
Videre vet vi at avtalen vil legge hindringer for hvordan land kan innføre nye
markedsreguleringer eller gjeninnføre gamle. En av hensiktene med avtalen er å begrense
avtalepartnernes mulighet for styring og kontroll over hvordan viktige samfunnsområder og
tjenestemarkeder skal fungere. Det er avgjørende at demokratiet sikres kontroll med
samfunnsutviklingen også i framtiden. Landsmøtet i Utdanningsforbundet krever at
regjeringen ikke går med på en avtale som senere ikke kan reverseres gjennom
demokratiske vedtak.
Sendes Regjeringen ved Utenriksdepartementet. Deles på Twitter og Facebook.
61
Klar for samarbeid – beredt til kamp
Kommune- og fylkestingsvalget i september er overstått og styrende organer i kommuner og
fylkeskommuner er konstituert. Det skal på nyåret velges et nytt hovedstyre i KS, og det er
etablert en byregjering i Oslo. Disse skal forvalte rammeverket for arbeidsgiverpolitikken og
være part i tariffavtalene, ut fra de fullmakter og forhandlingsmandat som vedtas i respektive
organer.
Lærere og ledere trenger arbeidsgiverrepresentanter i alle ledd med kjennskap til og respekt
for det arbeidet som gjøres i barnehager, skoler og støttesystemene.
Utdanningsforbundets tillitsvalgte ønsker å samarbeide om å få til utvikling og forbedring for
barn og elever. Det må gjøres i samarbeid med, i tillit til profesjonen og i respekt for de
ansattes profesjonalitet og arbeidsomfang. En solid økonomi i utdanningssektoren er en
forutsetning.
Våre medlemmer vil ha arbeidsgivere lokalt og på overordnet nivå som tar våre synspunkt på
alvor, som lytter til og respekterer de ansatte i barnehager, skoler og støttesystemer. Våre
medlemmer har behov for en arbeidsgiver som ser sammenhengen mellom lønns- og
arbeidsvilkår, et godt tilbud om etter- og videreutdanning og å rekruttere og beholde
kvalifiserte lærere og ledere. Vi mener det er et behov for styrking av arbeidet for og med
barn og elever, med mer tid til for- og etterarbeid, et mindre omfang av dokumentasjon og
rapportering og et reelt profesjonelt handlingsrom. Det er behov for å øke lønnsnivået og
sikre en bedre lønnsutvikling for våre medlemmer med høyskole- og universitetsutdanning. I
og med at hoveddelen av lærere og ledere i barnehager, skoler og støttesystemer er kvinner,
er et likelønnsløft påkrevd.
Utdanningsforbundet ønsker et utdanningssystem som baseres på tillit til profesjonens
fagkunnskap og etikk. Det vil gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse, og vil komme barn, unge
og voksne under utdanning til gode.
Utdanningsforbundet ønsker et godt samarbeid med alle valgte representanter i kommuner og
fylkeskommuner og dem de velger som sine representanter. Vi er klare til å diskutere,
forhandle og finne fram til felles løsninger, men våre medlemmer aksepterer ikke svekkelser
av arbeidsvilkårene. En arbeidsgiver som ikke tar dette på alvor, men møter oss med
provoserende forslag, legger et dårlig grunnlag for samarbeid. Våre medlemmer ønsker ikke
konflikt, men er beredt hvis de må.
Landsmøtet i Utdanningsforbundet ønsker dere lykke til som folkevalgte.
Sendes folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner
62
Lærarutdanningar på mastergradnivå
Styresmaktene har sett i gong omfattande prosessar og tiltak for å realisere strategien
"Lærerløftet». Frå 2017 må alle som ønskjer å bli grunnskulelærarar ta lærarutdanning på
mastergradnivå. Utdanningane skal vere profesjonsretta og forskingsbaserte med sterk fagleg
forankring. Det er ikkje snakk om å leggje til eitt år, det er snakk om å heve kvaliteten på
heile utdanninga som skal gje framtidas lærarar masterkompetanse.
Universitets- og høgskulesektoren står overfor ei enorm utfordring i åra som kjem. NOKUT
reknar med at ein vil trenge minimum 230 nye stillingar for å møte kompetansebehovet i ei
ny lærarutdanning. Samstundes budsjetterer styresmaktene med 35 rekrutteringsstillingar. Frå
2017 vil truleg om lag 3000 studentar starte på femårig masterutdanning, men store delar av
sektoren er ikkje klare til å ta i mot desse studentane utan eit stort kompetanselyft. Dette er
alvorleg. Med dårlege lønsvilkår og lite merksemd på rekruttering av lærarutdannarar, verkar
målet om minimum 230 stillingar med førstestillingkompetanse umuleg.
Lærarutdanningar på mastergradnivå er eit godt grep. Med utgangspunkt i dagens situasjon
vil ei ny femårig utdanning innan 2017 bli svært utfordrande. Lat sektoren få tid til å omstille
seg og gje han tillit til å nytte den faglege autonomien til det beste for studentane og
fagmiljøa sjølve.
Styresmaktene må sjå alvoret i at innføringa av ny masterutdanning krev ei gjennomgåande
kompetanseheving av fagmiljøa. Det må setjast av meir midlar både til nye stillingar og
midlar som finansierer kvalifisering til førstestillingkompetanse av universitetsog
høgskulelektorar. Styresmaktene må også bremse andre pågåande prosessar som gjer at
omstillinga for lærarutdanningsinstitusjonane vert enda vanskelegare.
Styresmaktene må lytte til profesjonen og sørgje for at sektoren er inkludert i alle prosessar
som gjeld utdanning.
Vert sendt til Kunnskapsdepartementet og Kunnskapsministaren
63
Endring i kompetanseforskriften
Landsmøtet i Utdanningsforbundet ber politikerne på Stortinget om å snu i vedtaket om å gi
krav til kompetanse for undervisning tilbakevirkende kraft. Vi mener at politikerne ikke har
satt seg godt nok inn i de negative konsekvensene som lovendringen medfører.
Med virkning fra 1. august 2015 ble opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven endret.
For å kunne undervise må en lærer i fast stilling nå ha minst 30 relevante studiepoeng på
barnetrinnet, og 60 relevante studiepoeng på ungdomstrinnet. Kravene er gjort gjeldende for
alle fast ansatte lærere, også de som var utdannet før 1. januar 2014, og som hadde godkjent
kompetanse før lovendringen. De nye kompetansekravene gjelder ikke for midlertidig
ansatte. Skoleeier har fått adgang til å fravike kompetansekravene i de tilfellene der skolen
ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Denne unntaksmuligheten for
skoleeier gjelder i inntil ti år.
Landsmøtet i Utdanningsforbundet mener vedtaket vil få negative konsekvenser både for
elever, lærere og skoleeiere. Først og fremst vil det gå ut over elevenes beste. Det vil bli mer
bruk av vikarer, midlertidige stillinger og større gjennomtrekk av lærere i skolen. Mangelen
på trygge lærere vil kunne gå ut over elevenes behov for et trygt skolemiljø.
I tillegg vil lovendringen få negative arbeidsrettslige konsekvenser for lærere som ikke
oppfyller kompetansekravene. Erfarne lærere uten formell faglig fordypning vil få problemer
med å bytte jobb. Vi ser også eksempler på at kommuner forsøker å bruke de nye reglene til å
spare penger. For eksempel ved at lærere som i juni ble ansett som kompetente, i enkelte
kommuner nå avlønnes som ukvalifiserte i deler av sin stilling. Lærere med 20-30 års
erfaring opplever å miste godkjenningen for å undervise i deler av stillingen, og de blir ikke
ansatt hvis de skulle søke på nye stillinger som de før var kvalifisert til.
Siden de nye kompetansekravene ikke gjelder for midlertidig ansatte, frykter landsmøtet i
Utdanningsforbundet også en økt bruk av midlertidig ansettelser av lærere uten tilstrekkelig
undervisningskompetanse. Vi ønsker også å uttrykke en bekymring for hvem som skal
undervise elevene de neste ti årene når 38 000 lærere skal videreutdannes for å innfri de nye
kompetansekravene.
Vedtaket følges ikke opp med ressurser som gjør kommunene i stand til å tilby lærerne
muligheten til å kvalifisere seg for å oppfylle de nye kompetansekravene. Vi kan ikke se at
kommunene vil klare å finansiere dette innenfor allerede trange budsjettrammer.
Landsmøtet i Utdanningsforbundet ønsker seg godt kvalifiserte lærere, og det er i
utgangspunktet ikke noe i veien med de nye kravene. Vi tror på videreutdanningsstrategien.
Men vi mener at Stortinget ikke har satt seg inn i de negative konsekvensene som følger av
lovendringen. Landsmøtet i Utdanningsforbundet ber derfor politikere på Stortinget om å ta
ansvar og snu når det gjelder dette vedtaket.
Sendes politikere på Stortinget
64

Foreløpig vedtaksprotokoll - Landsmøtet 2015

Transcription

Similar documents

2015 Innkalling landsmøte NFFNF

Nyhetsbrev 6/2015

ukeinfo 4-2015 - Utdanningsforbundet

ukeinfo 47-2015

Nr. 2 - Utdanningsforbundet

Referat fra sentralstyremøte 17.04.15

Fortsatt medlemskap betyr: Pensjon: Forsikringer: Pensjonist i

Halvårsmelding våren 2015