diskusjon v/ Hege Hofstad, NIBR

Samhandling og utvikling av
byen og omlandet
Innlegg på samling faglig nettverk for
regional bolig-, areal- og
transportplanlegging i storbyregionene
Bergen, 3.-4. februar
Hege Hofstad, NIBR
Bærekraftig byutvikling
• Innebærer:
å gjøre arealmessige disponeringer for å skape
mer kompakte byer
 å skape bærekraftige transport- og
boligløsninger
Mangefasettert utfordring
• Private driver bolig- og næringsutviklingen +
detaljert planlegging
Gjennomfører byutviklingen
• Det offentlige (på ulike nivåer) legger rammer
for utviklingen + utvikling av infrastruktur
strateg og tilrettelegger
• Beboere opptatt av eksisterende kvaliteter
bevaring/identitet
Bærekraftig byutvikling =
balansering av motstridende hensyn
• Sikre utbyggeres inntjening
• Tiltrekke seg nye arbeidsplasser og nye
innbyggere
• Skape kvalitativt gode boområder
• Verne om og videreutvikle blå-grønne
kvaliteter for mennesker og miljø
balansere av økonomisk, miljømessig og
sosial bærekraft
Gjenstridig/uregjerlig oppgave
•
•
•
•
•
Mange aktører på flere ulike nivåer
Motstridende hensyn
Det offentlige kan ikke løse oppgaven alene
Ikke unikt: Stadig flere slike oppgaver
Løsningen er samstyring og samarbeid, som
deres faglige nettverk er et eksempel på
Fokus i innlegget
• Se nærmere på samstyring:
Hva er viktige betingelser for nettverksstyringen?
Hva påvirker hvordan den fungerer?
• Illustreres gjennom funn fra egen, pågående
forskning og litteratur om nettverksstyring
Hva er nettverks-/samstyring?
• Bredt samfunnsmessig formål (kompleks)
som løses gjennom felles, strategisk handling
• Gjensidig avhengige, men operasjonelt
uavhengige aktører
• Ikke bare konsensus, også spenninger og
forhandlinger
• Skyggen av hierarkiet – initiering og
virkemidler
Hvorfor nettverk?
«… as the task environment becomes more
complex and, instead of direct orders,
administration has to use other modes of steering»
(Bogason 2000)
• Handler om å aktivisere og ansvarliggjøre
andre aktører – fordi en ikke kan løse
oppgaven alene
Hva påvirker nettverksstyringen?
1. Policyfeltets karakter
• Folkehelse: snilt felt, men ingen voktere?
• Vannforvaltning: sterke, motstridende
interesser
• Regional økonomisk utvikling: Kjemper mot
vindmøller?? (sentralisering, regionale sosioøkonomiske betingelser)
2. Tilgjengelige virkemidler?
“Interactive governance function at its best when it is
combined with other modes of governance” (Hofstad &
Torfing, kommer)
• Hvilke ressurser kan hentes utenfor nettverket?
• Kobling samstyring og plan
• Påvirker hvordan du kan jobbe i nettverket
og kraften i gjennomføringen som følge av
nettverksarbeidet
3. Betydningen av fleksibilitet
• Nok fleksibilitet i egen organisasjon?
• Har deltakerne et godt/klart nok mandat?
Regionale nettverk «produserer» i liten
grad direkte handling
«Vi består av ulike forvaltningsnivåer med
ulikt ansvar og dybdekunnskap, men har i
prosjektet utviklet et slags felles
utgangspunkt. Nå snakker vi samme
språket og er trygge på hverandre. Vi
trenger tid til å snakke sammen for å bli
trygge og komme videre» (deltaker fra statlig
myndighet)
4. Samstyringseffekter
Government often expects it will be able to see traditional results
– and to see them quickly (Keast et al 2004)
• Samstyringseffektene er primært av realsjonell og
kognitiv karakter:
 Nye verdier, holdninger, mer helhetlig syn (felles formål)
 Forståelse for den andres ståsted (gjensidig avhengighet)
 Bygging av ny kapasitet
Strategisk lederskap
• Driverrolle: fasilitere, være katalysator,
brobygger, forankringskunnskap
• Hvem er det?
• Politikere eller administrasjonen?
Overført til storbyregioner
• Hvilke virkemidler legges inntil samstyringen?
• Hvilke betingelser gir selve feltet?
• Er kommunene med?
Engasjeres og engasjerer politikerne seg?
• Hva er målet? Er det tilpasset det man kan
forvente å få ut av et nettverk?
Takk for meg! [email protected]
Litteratur
• KMD 2014: Fylkeskommunale oppgaver pr. 1.1 2014 – kort
oversikt.
• KRD (2008), St.meld 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og
framtidstru: Om distrikts- og regionalpolitikken
Regional samstyring på de tre områdene
Folkehelse
Befolkningens helse er et felles ansvar. Alle har et
ansvar for å utvikle et samfunn som fremmer helse
(Meld.St 34 2012-2013)
Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne
folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom
partnerskap (Folkehelseloven § 20)
Vannforvaltning
• Formålet med denne forskriften er å gi rammer for
fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig
helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av
vannforekomstene (Vannforskriften 2006 §1)
• Vannregionmyndigheten [11 fylker] skal koordinere
arbeidet med å gjennomføre oppgavene (…)legge til rette
for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som
har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne
oppgaver og samordne de ulike bidragene
(Vannforskriften 2006 §21)
Regional (nærings-) utvikling
• Skape betingelser for økonomisk vekst, innovasjon
og nye jobber der folk bor (Kommunal- og
regionaldepartementet 2008)
• Fylkeskommunene må være ledende pådrivere for å
utnytte lokale og regionale fortrinn til regional
utvikling innen blant annet næringsutvikling,
forskning og utdanning. Dette må skje gjennom
samarbeid, samhandling og initiativ (KMD 2014)
• Fylkeskommunen er forventet å fungere som
en driver og nettverksnode
• Hva er viktige betingelser for å få dette til?