(2015). Internt notat BS 2. Meteorologiske tidslinjer for casestudiene

AREALKLIM!prosjektet
Internt notat BS2
Meteorologiske tidslinjer
for casestudiene
Martin Miles
Uni Research Climate
Bjerknessenteret
10 mars 2015
Innholdsfortegnelse
Innledning ....................................................................................................... 1
Del 1 – Datagrunnlag og metode .................................................................. 1
Del 2 – Casestudiene: Meteorologiske tidslinjer og analyse ..................... 3
Jordskred under «Kristin» i Hatlestad terrasse, Bergen ........................... 3
Vind- og stormfloskader i Viksavågen, Sund .............................................. 4
Evakuering av bosted på Brekkereino, Voss .............................................. 5
Nye bostedfelt utsett for steinras, Midsund ................................................ 7
Elveflom, Sokndal .......................................................................................... 8
Hus tatt av sørpeskred i Tuftadalen, Balestrand ........................................ 9
Stormflo under orkanen «Dagmar» på Nordfjordeid, Eid ........................ 10
Flomskred på Berstad, Stryn ...................................................................... 11
Steinsprang i Røslebakkane bostedfelt, Luster ........................................ 13
Bustadhus utsett for flaumskredfare på Tenål, Vik .................................. 14
Referanser .................................................................................................... 15
Innledning
Dette notatet BS2 “Meteorologiske tidslinjer for casestudiene” er en del av
dokumentasjonen fra prosjektet Arealplanlegging og beredskap for framtidas klima
(AREALKLIM). Dette notatet er det andre interne notat som skal leveres av
Bjerknesenteret (BS) og som inngår i AREALKLIM prosjektet. Det interne notatet
BS1 “Klima–geofare koblinger og fremtidige klimaendringer” er det første.
Dette notatet er hovedsakelig en illustrert datarapport. Del 1 oppsummerer
datagrunnlaget og metoden. Del 2 er hoveddelen som presenterer for AREALKLIM
casestudiene som er oppsummert i tabell 1:
•
Grunnlag. Dato for hendelsen, værtype og nærmeste meteorologisk stasjon.
•
Meteorologisk tidslinje. De fleste casene gjelder naturskadehendelser knyttet
til en bestemt type vær (f.eks. ekstremnedbør). Meteorologiske observasjoner
framstilles med diagrammer og tall for å vise tilstand og utvikling relevante
parametre (f.eks. døgnedbør) forut og under hendelsen. Det er to caser –
Luster og Vik – hvor det er ikke aktuelt å lage en meteorologisk tidslinje.
•
Analyse. En vurdering om det er mulig å estimere returperiode e.l. for aktuell
værtype og hvordan dette vil sannsynligvis utvikle seg som følge av
klimaendringer.
Tabell 1. Historiske naturskadecase analysert i prosjektet. Første delen av tabellen viser åtte
caser med meteorologiske tidslinjer. Den andre delen viser to caser uten meteorologiske tidslinjer.
Fylke
Kommune
Tidspunkt for
hendelse
Type naturskadehendelse
Type vær (navn
på ekstremvær)
Hordaland
Bergen
14.09.2005
Hordaland
Sund
12.01.2005
Vannmettet
jordskred
Vind, stormflo
Hordaland
Voss
14.11.2005
Jord/flomskred
Møre og
Romsdal
Rogaland
Sogn og
Fjordane
Midsund
05.09.2012
Jordskred
«Kristin»,
ekstremnedbør
«Inga», litensterk storm
«Loke»,
ekstremnedbør
Ekstremnedbør
Sokndal
Balestrand
5-6.10.2010
21.03.2011
Flom i elv
Sørpeskred
Sogn og
Fjordane
Sogn og
Fjordane
Nordfjordeid
25.12.2011
Stormflo
Stryn
14.11.2005
Flomskred
Sogn og
Fjordane
Sogn og
Fjordane
Luster
Flere ganger,
1990-tallet
Risiko, siste
skred i 1897
Steinsprang
Vik
1
Flomskred
Ekstremnedbør
Intenst regn og
smelting i
tørrsnø
Orkanen
«Dagmar»
«Loke»,
ekstremnedbør
Fryse/tine
episoder
Ekstremnedbør
Del 1 – Datagrunnlag og metode
Grunnlagsdata og meteorologisk tidslinjer. Mesteparten av grunnlagsdata ble
innhentet fra (1) Meteorologisk institutts (met.no) klimadatabase «e-Klima» og (2)
seNorge/xGeo. Meteorologisk institutts e-Klima er portalen til klimadatabase som
inneholder data fra alle værstasjoner som Meteorologisk institutt har i drift i dag og
har drevet tidligere, samt andre data. Fra e-Klima ble enkle datalister hentet ut for
casestudene og deretter framstilte som tabeller. I tillegg til målinger fra værstasjoner
ble det innhentet dataprodukter laget v.h.a. seNorge/xgeo ekspertverktøy. Med kart
og tid som utgangspunkt sammenstilles data fra stasjoner og modeller. Det er også
mulig å lage arealsimulert dataverdier og laste ned tidsserier fra kart og fra
observasjonsstasjoner til NVE og met.no. Grunnlagsdata er observasjoner av
nedbørsum siste 24 timar på ca 400 målesteder nasjonalt, deretter arealinterpolerte
til 1 km oppløselighet.
Rapporten “Meteorologiske tidslinjer for casestudiene” inneholder datatabeller for
relevante parametre, samt diagrammer og tematisk kart. I tillegg for casene i.f.m.
ekstremvær «Kristin» og «Loke» i 2005 er det laget arealsimulert kartserier som viser
storskala-utviklingen av nedbøren på Vestlandet over 5–10 dager.
Analyse. I tillegg til tidslinjene gis en vurdering om (1) returperiode for aktuell
værtype og (2) hvordan dette vil utvikle seg som følge av klimaendringer.
Returperiode utrykker sannsynligheten for at en hendelse (f.eks. døgnedbør > 40
mm) med ”T” antall års returperiode inntreffer et hvilket som helst år. Sannynligheten
for en hendelse i løpet av et år utrykkes som 1/T, f.eks. vil en hendelse med 20 år
returperiode (T=20) ha en årlig sannsynlighet på 5 prosent. Fordi ekstreme hendelser
forekommer sjelden beskrives sannsynligheten ved hjelp av «Gumbel» teoretisk
sansynlighetsfordelingen. e-Klima-databasen har verktøy som vi har benyttet for våre
beregninger for casestudiene basert på Gumbel-fordelingen og statistikk på
nærmeste målestasjonene.
Beregning og tolkning av representative returperioder kan være problematisk.
Beregning av returperiode for hendelser gjelder bare uavhengige episoder; for
eksempel det gjelder ikke om en storm som «Loke» gir større sammenhengende
nedbørsmengder over to eller flere døgn. I tillegg er de fleste målingene tatt i
lavlandet hvor met.no målestasjoner er plassert, mens nedbøren øker med høyden
og er påvirket av topografien lokalt – altså nedbørsmengder er ikke nødvendigvis
representative for hele området/nedbørsfelt (Førland, 1990).
Tidssperspektivet står sentralt i beregning og tolkning av returperioder. Det er
vanskelig å beregne en representativ returperiode basert på en måletidsserie som er
kort – noen få år. Og om måletidsserien strekker langt tilbake kan «ikkestasjonæritet»
som
en
trend
gi
en
misveiende
returperiode
fordi
sannsynlighetsfordelingen endres. Det gjelder både endringer hittil – f.eks. mer
nedbør generelt og ekstremnedbør de siste tiårene – og fremtidige klimaendringer.
Forventede klimaendringer som økt nedbør om høsten og vinteren på Vestlandet
innebærer større sannsynlighet for store nedbørsmengder og dermed kortere
returperioder for en gitt nedbørsmengde.
2
Del 2 – Casestudiene: Meteorologiske tidslinjer og analyse
HORDALAND
Jordskred i Hatlestad terrasse, Bergen
Grunnlag
Dato: 14.09.2005
Type vær: Nedbør
Nærmeste meteorologisk stasjon: Bergen-Florida (50540), Fana-Stend (50450)
Meteorologisk tidslinje
Ekstremværet «Kristin» var en kortvarig storm som førte til rekordstore
nedbørmengder over Hordaland. Figur 1 viser utviklingen av nedbøren på Vestlandet
over 5 dager. Tabell 1 viser døgnedbør målt på Bergen-Florida og Fana-Stend
værstasjoner. På Bergen-Florida var det målt 156,5 mm 14. september 2005, den
største døgnedbøren noensinne i Bergen. De neste største verdiene målt (siden
1949) er 104,4 mm, 92,3 mm, 89,7 mm, 88,0 mm – altså nedbørshendelsen skiller
seg ut blant de ekstremene Denne situasjonen oppsto etter en periode en del – men
ikke unormalt – nedbør (figur 2). Dette hadde ført til at jordsmonnet var til dels
vannmettet i utgangspunktet; det er estimert vannmettingsgrad under 60 prosent på
13 september og 80–90 prosent på den 14 september (figur 3).
Figur 1. Kartserie med utviklingen av nedbøren på Vestlandet over 5 dager fra 07–16 september
2005. Kartene viser nedbørsmengde siste 24 timer. Grunnlagsdata er observasjoner av
nedbørsum siste 24 timer på ca 400 målesteder nasjonalt. Nedbøren interpoleres i et gitter med 1
km punktavstand. Interpolasjonsmetoden som benyttes er triangulering med høydekorreksjon.
Datakilde: seNorge.
Tabell 1. Observert døgnedbør fra 12–16 september 2005, målt på Bergen
Florida (50540), Fana-Stend (50450) værstasjoner. Mest intens nedbør
vises med uthevet tekst
BERGEN - FLORIDA
Dato
12.09.2005
13.09.2005
14.09.2005
15.09.2005
16.09.2005
FANA - STEND
Nedbør
(mm)
5,1
0,3
156,5
24,3
2
Dato
12.09.2005
13.09.2005
14.09.2005
15.09.2005
16.09.2005
3
Nedbør
(mm)
4
1,5
125
30
10
Figur 2. Graf som viser arealsimulert (interpolert) døgnedbør fra 21.08.2005–17.09.2005 for
gitterpunktet nærmeste skredet. Kilde: seNorge.
Figur 3. Kart som viser vannmetting oppgitt i prosent siste døgn: 13 september 2005 og 14
september 2005, i områdene rundt Hatlestad terasse (x). Prosentandelen beskriver forholdet
mellom dagens simulerte vannlager i forhold til maksimalt simulert vannlager i referanseperioden
1981-2010 ved bruk av HBV-modellen. Datakilde: seNorge Dataeier: Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE).
Analyse
Døgnedbørsmengden 156,5 mm målt på Bergen-Florida på 14.09.2005 har en
returperiode > 100 år. Selv om det forventes mer ekstremnedbør i.f.m. fremtidige
klimaendringer vil en så stor mengde sjelden kunne oppstå; likevel blir det større
sannsynlighet for store nedbørsmengder og dermed kortere returperioder for en gitt
nedbørsmengde.
Vind- og stormfloskader i Viksavågen, Sund
Grunnlag
Dato: 12.01.2005
Type vær: Vind, stormflo
Nærmeste meteorologisk stasjon: Flesland (50500), Blomvåg–Sele (52475)
Meteorologisk tidslinje
Vannstanden var opp mot 80 cm over normalen, p.g.av en kombinasjon av stormflo
og springflo. Det var målt vindstyrker på over 30 m/s, tilsvarende sterk storm. Dette
var videre det tredje ekstremværet i løpet av januar 2005. Vinddata er ikke
tilgjengelig fra den naermeste vaerstasjonen (Blomvåg–Sele) men for Flesland
4
(Tabell 2). Vinden var ikke særskilt sterk, men langvarig middel-høy hastighet og
langvrig retningen fra sør/sørvest – Viksavågen går fra sør til nord.
Tabell 2. Observert vindparametre fra 11–13 januar 2005, på Flesland (50500)
værstasjon. Vindretning: 180-sørfra, 225-sørvestfra, 270-vestfra.
Dato
Vindretning Vindretning
Vindretning
Middel av høye
kl. 06 UTC
kl. 12 UTC
kl. 18 UTC
vindkastverdier (m/s)
11.01.2015
310
354
129
19,1
12.01.2015
222
259
248
15,6
13.01.2015
228
245
239
17,2
Analyse
Det finnes ikke statistikk for påberegning av returperiode for vindstyrke med en gitt
varighet eller vindretning. Ifølge stasjondata fra Flesland målt over 60 år er
dominerende vindretningen for sterk vind (hastighet >10,3 m/s) mellom 165–195
grader (sørfra). Scenarier for fremtidige klimaendringer har stor usikkerhet når det
gjelder stormparametre inkludert vindhastighet. Scenarier for stormflo i.f.m.
forventede 23-cm havnivåstigning i Bergen kommune i år 2050 (relativt år 2000)
estimerer 100 års stormflo som 186 cm (Havnivåstigning, 2009).
Evakuering av bosted på Brekkereino, Voss
Grunnlag
Dato: 14.11.2005
Type vær: Nedbør
Nærmeste meteorologisk stasjon: Vossevangen (51530)
Meteorologisk tidslinje
Ekstremværet «Loke» førte til store nedbørmengder over alle Vestlandsfylkene 14–
15 november 2005 (Figur 4). Tabell 3 viser døgnedbør fra Vossevangen (51530)
målestasjon. Skredet fant altså sted allerede den første dagen (14 november 2005)
med kraftig nedbør. Det betyr at det var ikke bare nedbøren i.f.m. med «Loke» som
førte til skredet i Brekkereino. November måned var usedvanlig våt i dette området
som gjorde grunnen svært vannmettet (figur 5 (nedre) og 6). Som omtalte om i
rapporten av Dannevig m.fl. (2013) er det ikke bare nedbøren innenfor ekstremvær
som er avgjørende for skredfaren, men òg langvarig nedbør og kortere
nedbørsepisoder innenfor ekstremvær.
Tabell 3. Observert døgnedbør fra 12–16 september 2005, målt på Vossevangen
(51530) værstasjon. Mest intens nedbør vises med uthevet tekst.
Dato
Nedbør
(mm)
6,5
16
43,8
41,1
0,3
12.09.2005
13.09.2005
14.09.2005
15.09.2005
16.09.2005
5
Figur 4. Kartserie med fordelingen av nedbør på Vestlandet i.f.m. Loke-stormen over 10 dager fra
07–16 november 2005. Kilde; www.senorge.no.
Figur 5. Tidsserier for Brekkereino i Voss gitterpunkt, fra simulert arealdata: (øverste) temperatur,
snø, regn og (nederste) vannmetting mellom 1–30 november 2005. Datakilde: seNorge.
6
Figur 6. Kartserie som viser vannmetting oppgitt i prosent siste døgn 14 november 2005 og 15
november 2005, i områdene rundt Brekkereino i Voss kommune (x). Prosentandelen beskriver
forholdet mellom dagens simulerte vannlager i forhold til maksimalt simulert vannlager i
referanseperioden 1981–2010 ved bruk av HBV-modellen. Datakilde: seNorge Dataeier: Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Analyse
Den største verdien på døgnedbør målt på Vossavangen (siden 2004) er 61 mm.
Døgnedbørsmengden 43,8 mm målt på Vossavangen på 14.11.2005 har en
returperiode < 5 år. (Om sammenhengende nedbør målt på den 14. og den
15.11.2005 settes sammen (84,9 mm totalt) vil returperioden bli betydelig lengre.)
Det forventes mer nedbør inkl. ekstremnedbør i.f.m. fremtidige klimaendringer og
dermed større sannsynlighet for store nedbørsmengder/kortere returperioder for en
gitt nedbørsmengde.
MØRE OG ROMSDAL
Nye bostedfelt utsett for steinras, Midsund
Grunnlag
Dato: 05.09.2012
Type vær: Nedbør
Nærmeste meteorologisk stasjon: Hildre (61040), Ona-II (62480)
Meteorologisk tidslinje
På den 05.09.2012 ble det målt 16,6 mm og 8,5 mm på henholdvsvis Hidre og Ona-II
– de to nærmeste stasjonene til Midsund, mens seNorge sitt nedbørskart (figur 7 på
s. 8) estimerer at det kom 20–30 mm på Midsund den 5. september. Det hadde også
vært en del nedbør de siste dagene før hendelsen, men ikke unormalt mye – ca. 45
mm mellom 1–5 dager før målt på Hildre, mens seNorge sitt kart viser at det kom
mellom 40–60 mm i dagene før.
Analyse
Det er vanskelig å beregne returperiode lokalt p.g.a. avstand til de nærmeste
målestasjonene Hildre og Ona II. Basert på nedbørsmålinger på Hildre-stasjonen har
nedbørshendelsen en returperiode ca. 1 år – altså ikke særlig ekstremt i dette
tilfellet. Likevel forventes det mer nedbør inkl. ekstremnedbør i.f.m. fremtidige
klimaendringer og dermed større sannsynlighet for store nedbørsmengder/kortere
returperioder for en gitt nedbørsmengde.
7
Figur 7. Arealsimulert nedbørskart på den 5. september 2012 for området rundt Midsund (•).
Kilde; www.senorge.no
ROGALAND
Elveflom, Sokndal
Grunnlag
Dato: 05-06.10.2010
Type vær: Ekstremnedbør
Nærmeste meteorologisk stasjon: Jøssingfjord (43090)
Meteorologisk tidslinje
Som omtalte i Dannevig m.fl. (2013) har Sokndal problemer generelt med flom p.g.av
naturforhold – allerede ved 10 års flom blir oppbygget område oversvømt – se
figuren i rapporten fra Dannevig m.fl. (2013). Nedbørsmengden i.f.m. flommen i
oktober 2010 er ikke tilgjengelig for nærmeste målestasjonen Jøssingfjord, men
areasimulert kart fra seNorge viser mellom døgnedbør mellom 20–30 mm (figur 10).
Figur 10. Kartserie med fordelingen av nedbør 4–6 oktober 2010 i området rundt Sokndal (x)
Kilde; www.senorge.no
Analyse
Det er vanskelig å beregne returperioden lokalt for nedbørshendelsen p.g.a
begrensede målinger fra nærmeste stasjonen Jøssingfjord. Likevel forventes det mer
nedbør inkl. ekstremnedbør i.f.m. fremtidige klimaendringer og dermed større
sannsynlighet for store nedbørsmengder/kortere returperioder.
8
SOGN OG FJORDANE
Hus tatt av sørpeskred i Tuftadalen, Balestrand
Grunnlag
Dato: 21.03.2011
Type vær: Intenst regn og smelting i tørrsnø.
Nærmeste meteorologisk stasjon: Vangsnes (53101)
Meteorologisk tidslinje
Tabell 4 viser en 10-dagers tidlinje for døgnedbor målt på målestasjonen Vangsnes.
Figurer 8 og 9 viser simulerte snøsmelting og døgnedbor, temperatur og simulerte
snøsmelte/avrenning i dagene før sørpeskredhendelsen. Det tyder på at både intens
nedbor óg snøsmelting var viktige faktorer.
Tabell 4. Observert døgnedbør fra 11–24 september 201, målt på Vangsnes værstasjoner. Mest
intens nedbør vises med uthevet tekst. NB. Døgnedbør gjelder kl. 07–07, altså 22.03-verdien
inkluderer siste 17 timer på dagen før (21.03) og de første 7 timene på 22.03.
.
Dato
12.03.2011
13.03.2011
14.03.2011
15.03.2011
16.03.2011
17.03.2011
Nedbør
(mm)
12,8
1,0
5,8
0,4
0,0
0,0
Dato
18.03.2011
19.03.2011
20.03.2011
21.03.2011
22.03.2011
23.03.2011
Nedbør
(mm)
3,0
6,8
0,0
14,5
56,1
4,1
Figur 8. Kart som viser snøsmelting (avrenning) oppgitt i millimeter vann siste døgn 21 mars 2011
og 22 mars 2011, i områdene rundt Tuftedalen (x), beregnet med Snøkartmodellen. Datakilde:
seNorge. Dataeier: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
9
Figur 9. Tidsserier for Tuftedalen gitterpunkt (x i forrige figuren), fra simulert arealdata:
temperatur, snø, regn og snøsmelting (avrenning) mellom 01.03–31.03 2011. Datakilde: seNorge.
Analyse
Døgnedbørsmengden 56,1 mm målt på Vangnes på 22.03.2011 har en 10–15 år
returperiode generelt, men returperioden for våren er > 100 år. Det forventes mer
nedbør inkl. ekstremnedbør i.f.m. fremtidige klimaendringer og dermed større
sannsynlighet for store nedbørsmengder/kortere returperioder for en gitt
nedbørsmengde. I tillegg kan tidligere snøsmelting (Miles og Richter, 2011) øke
risiko for sørpeskred.
Stormflo under orkanen «Dagmar» på Nordfjordeid, Eid
Grunnlag
Dato: 25.12.2011
Type vær: Vind (retning og sterkhet)
Nærmeste meteorologiske stasjoner: Nordfjordeid-Nymark (58780), Sandane
lufthavn (58100)
Meteorologisk tidslinje
Stormfloen under orksnanen «Dagmar» kom som følge av sterk vind fra vest natt til
andre juledag 2011; middelvind på 18 m/s med vindkast opp i 38 m/s – se tabell 5.
Vindretning var variende men generelt vestfra (241–336 grader, hvor 270 betyr
vestfra) mellom kl 18 den 25. desember og kl. 0600 den 26. desember 2011, ifølge
målinger fra Sandane lufthavn.
Tabell 5. Observert vindparametre fra 24–26 desember 2011, ved
Sandane lufthavn (58100) værstasjon.
Dato
Høyeste vindhastighet Middel av høye
Kraftigste
(hovedobs.)
vindkastverdier
vindkast
24.12.2011
11
6,6
15,5
25.12.2011
24,9
18,1
38,3
26.12.2011
12,4
19,6
42,6
10
Analyse
Det finnes ikke statistikk for beregning av returperiode for vindstyrke med en gitt
varighet eller vindretning. Ifølge stasjondata fra Sandane målt over 40 år er en av
dominerende vindretningene (med hastighet > 5,3 m/s) 185–215 grader
(vest/nordvestfra). Scenarier for fremtidige klimaendringer har stor usikkerhet når det
gjelder stormparametre inkludert vindstyrke. Scenarier for stormflo i.f.m. forventede
22-cm havnivåstigning lokalt i år 2050 (relativt år 2000) estimerer 100 års stormflo
som 208 cm (Havnivåstigning, 2009).
Flomskred på Berstad, Stryn
Grunnlag
Dato: 14.11.2005
Type vær: Ekstremnedbør
Nærmeste meteorologiske stasjoner: Stryn-Kroken automatværstasjon (58900),
Hornindal (58960)
Meteorologisk tidslinje
Det er valgt ut to lokaliteter som ble rammet av stormen «Loke» (figur 1) og jordskred
den 14. november samme år – en på Berstad i Stryn kommune og en på Kjelsneset i
Jølster kommune (se også Bondevik og Aa, 2014). Den 14. november 2005 om
morgenen gikk det et flomskred på Berstad. Begge hendelser forårsakes
ekstremnedbør i.f.m. «Loke» (se Bondevik og Aa, 2014) – som følgende figurene
viser v.h.a. 1-times nedbørmålinger fra Stryn-Kroken automatværstasjon og seNorge
sitt arealsimulert kart.
!
11
Figur 11. Kart over nedbør siste
døgn frem til kl 07 på 14. november
2005 i områdene rundt
Kjelsnesskredet (x). Grafen viser
arealsimulert (interpolert)
døgnedbør frå 23.10.2005–
22.11.2005 for gitterpunkt
nærmeste skredet, 508 m.o.h.
Interpolert døgnedbør for 14.
november 2005 er 89,2 mm. Kilde:
seNorge.
Figur 11. Kart over nedbør
siste døgn frem til kl 07 på
14. november 2005 i
områdene rundt Kjelsnesskredet (x); fargeskala er det
samme som i figur 1, men
delvis gjennomsynlig. Grafen
viser arealsimulert
(interpolert) døgnedbør og
døgnmiddel-temperatur fra
23.10.2005–22.11.2005 for
gitterpunkt nærmeste
! skredet, 547 m.o.h.
Interpolert døgnedbør for 14.
november 2005 er 66,1 mm.
Kilde: seNorge.
Figur 12. (venstre) Døgnedbør og døgnmiddeltemperatur fra 23.10.2005–22.11.2005 for
gitterpunkt for Stryn-Kroken automatværstasjon (208 m.o.h.). Målt døgnedbør for den 14.
november 2005 er 61,2 mm. (høyre) Observerte utvikling av nedbøren fra time til time på 14.
november 2005 fra Stryn-Kroken værstasjon (met.no stasjonnr. 58900). Se tabell 6 for dataverdier.
12
Tabell 6. Observert nedbør med 1-times tidsoppløsning fra 13. til 15. november 2005, målt på
Stryn-Kroken automatværstasjon (208 m.o.h.), met.no stasjonnr. 58900 (se figur 12). Mest
intens nedbør vises med uthevet tekst.
Dato
11/13/2005
11/13/2005
Tid
(CET)
00
01
Nedbør
(mm)
1.2
3.6
Dato
Tid (CET)
11/14/2005
11/14/2005
12
13
Nedbør
(mm)
3.8
1.4
11/13/2005
11/13/2005
02
03
0.7
0.4
11/14/2005
11/14/2005
14
15
1.3
0.0
11/13/2005
04
0.2
11/14/2005
16
0.0
11/13/2005
11/13/2005
05
06
0.3
0.4
11/14/2005
11/14/2005
17
18
0.9
0.0
11/13/2005
07
0.4
11/14/2005
19
0.0
11/13/2005
11/13/2005
08
09
0.2
0.0
11/14/2005
11/14/2005
20
21
2.9
2.2
11/13/2005
11/13/2005
10
11
0.0
0.0
11/14/2005
11/14/2005
22
23
2.0
4.2
11/13/2005
12
0.0
11/15/2005
0
1.5
11/13/2005
11/13/2005
13
14
0.0
0.0
11/15/2005
11/15/2005
1
2
0.6
1.3
11/13/2005
15
0.0
11/15/2005
3
3.3
11/13/2005
11/13/2005
16
17
0.0
0.0
11/15/2005
11/15/2005
4
5
1.2
0.1
11/13/2005
11/13/2005
18
19
0.0
0.0
11/15/2005
11/15/2005
6
7
0.3
0.5
11/13/2005
20
0.0
11/15/2005
8
1.1
11/13/2005
11/13/2005
21
22
0.0
0.7
11/15/2005
11/15/2005
9
10
0.1
0.0
11/13/2005
23
3.3
11/15/2005
11
0.8
11/14/2005
11/14/2005
0
1
3.8
4.9
11/15/2005
11/15/2005
12
13
1.0
0.0
11/14/2005
11/14/2005
2
3
7.2
13.5
11/15/2005
11/15/2005
14
15
0.0
1.2
11/14/2005
4
13.7
11/15/2005
16
1.6
11/14/2005
11/14/2005
5
6
6.6
6.6
11/15/2005
11/15/2005
17
18
0.1
0.0
11/14/2005
11/14/2005
7
8
6.9
6.6
11/15/2005
11/15/2005
19
20
0.4
0.0
11/14/2005
9
3.6
11/15/2005
21
0.4
11/14/2005
11/14/2005
10
11
3.5
2.7
11/15/2005
11/15/2005
22
23
0.0
0.1
Analyse
Den største verdien på døgnedbør målt på Stryn-Kroken (2002–14) er 104,9 mm.
Døgnedbørsmengden 61,2 mm målt på 14.11.2005 er den 5. største målt på StrynKroken og har en påregnelig returperiode 2 år. Returperioden for nedbørsmengden
malt på 14.11.2005 på den nærmeste stasjonen (Hornindal) med et lengre
datagrunnlag (1895–2014) er også beregnet som 2 år – altså i samsvar.
Det forventes mer nedbør inkl. ekstremnedbør i.f.m. fremtidige klimaendringer og
dermed større sannsynlighet for store nedbørsmengder/kortere returperioder for en
gitt nedbørsmengde.
13
Steinsprang i Røslebakkane bustadfelt, Luster
Grunnlag
Risikoanalyse basert på diverse hendelser siden 1990-tållet og kjent forhold mellom
steinsprang og fryse–tine hendelser.
Meteorologisk tidslinje
Ingen meteorologisk tidslinje.
Figur 13. (venstre) Endring i antall fryse–tine hendelser 1961–2010, fra Dyrrdahl m. fl. (2011).
(høyre) Forventede endringer i antall fryse–tine perioder (utover døgnrytme) om vinteren fra
perioden 1961–90 til 2050, beregnet som gjennomsnitt fra et klimamodell ensemble (Miles og
Richter, 2011). Begge kart viser positive trender i området rundt Luster (•).
Analyse
Studier av Dyrrdahl m. fl. (2011 og 2012 (figur 13, venstre)) viser en tendens for flere
fryse-tine hendelser (0-passeringer) siden 1960-tallet – og særlig siden 1980-tallet –
på store deler av Vestlandet inkludert indre Sogn. Det forventes flere fryse-tine
perioder i samme området i fremtida (figur 13, høyre), noe som kan tyder på større
risiko for bl.a steinsprang.
Bustadhus utsett for flaumskredfare på Tenål, Vik
Grunnlag
Risiko analyse basert på en historisk hendelse og kjent forhold mellom flomskred og
ekstremnedbor.
Meteorologisk tidslinje
Ingen meteorologisk tidslinje, men historiske observasjoner fra 1895–2015 på
målestasjonen Vik i Sogn III (53070) viser følgende maksverdiene for døgnedbør:
69,0 mm (vinter – januar, feb, des) 72,5 mm (vår – mars, april, mai), 60,8 mm
(sommer – juni, juli, august) og 67,0 mm (høst – september, oktober, november).
14
Analyse
Beregninger basert på historiske observasjoner gir følgende returperiodene for 60
mm døgnedbør: 12 år (årsverdi), ca. 30 år (vinter – januar, feb, des), > 100 år (vår –
mars, april, mai), > 100 år (sommer – juni, juli, august) og ca. 30 år (høst –
september, oktober, november). Det forventes mer nedbør inkl. ekstremnedbør i.f.m.
fremtidige klimaendringer og dermed større sannsynlighet for store
nedbørsmengder/kortere returperioder.
Referanser
Bondevik, S. og A. R. Aa (2013). Vil et «villare og våtare» klima endre risikoen for skred?
Foredrag, ArealKlim samling, 18 november 2013, Nordfjordeid.
Bondevik, S. og A. R. Aa (2014). Skred utløyst under uvêret Loke 14. november 2005. Notat
4/14. Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Dannevig, H., K. Groven, C. Aall og R. Brevik (2013). Kva kan vi lære av historiske
naturskadehendingar for betre tilpassing til klimaendringar? Vestlandsforskingsrapport,
Sogndal, 8/2013.
Dyrrdal, A. V., K. Isaksen og H. O. Hygen (2011). Past changes in frequency, intensity, and
spatial occurrence of meteorological triggering variables relevant for natural hazards in
Norway, met.no, Section Report no. Climate no.03/2011.
Dyrrdal, A. V., K. Isaksen, H. O. Hygen og N. K. Meyer (2012). Changes in meteorological
variables that can trigger natural hazards in Norway. Clim. Res. 55,153-165
Førland, E. J. (1990). Ulike metoder for beregning av påregnelig arealnedbør. DNMI Report
22/90.
Havnivåstigning (2009). Rapport: Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske
kystkommuner. Utgitt av: Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap.
Met.no, e-klima database. http://eklima.met.no/
Miles, M. W. (2015). Klima–geofare koblinger og fremtidige klimaendringer. Internt notat BS1.
Bergen: Uni Research Climate/Bjerknessentret.
Miles, M. W. og K. Richter (2011). Delrapport 2 til KS-prosjektet “Klimaendringenes
konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur”.
seNorge.no. http://www.senorge.no/vaer
15