Magasinet vårt fra september 2013
Transcription
Magasinet vårt fra september 2013
– bedrifter i utvikling Kjære leser I dette magasinet kan du lese om bedrifter og et miljø som satser aktivt på å utvikle seg videre. Vi lever i en verden der endringene er større og skjer raskere enn noen gang tidligere, og endringene påvirker oss uansett hvor vi befinner oss. For næringslivet betyr det at fokus på framtid, utvikling og innovasjon er blitt viktigere enten det dreier seg om en stor eller liten bedrift. I tillegg er kravet til optimalisering av daglig drift større enn før. Usikkerheten øker, og i praksis kan det være vanskelig å se hvordan man kan håndtere alle disse utfordringene samtidig. Skogmo Industripark sin rolle er nettopp å bidra til å løse noen av disse utfordringene. For å lykkes tror vi det er viktig å klare å kombinere den erfaringen, kunnskapen og drivkraften som er i bedriftene med ny forståelse av hva som skal til for å være konkurransedyktig i framtiden. Nyere forskning viser at skal man lykkes med innovasjon og økt verdiskaping er det noen spørsmål som det blir stadig viktigere å stille seg; Hvem er våre viktigste kunder? Hvilke verdier leverer vi til kundene? Hva er kundene villige til å betale for? Hvilke nøkkelressurser har vi? Hvem er våre viktigste nøkkelpartnere? Hva er våre viktigste kostnader? Vi må bruke mer tid på å se på hele forretningsmodellen i bedriften, og vurdere hva som må utvikles, og hvordan konkurransesituasjon og rammebetingelser påvirker oss. Kravet til økt innovasjon gjør at det er også svært viktig å etablere gode arenaer for kunnskapsdeling og samarbeid. Behovet for samhandle og å dele kunnskap med andre bedrifter, kunder, leverandører og forsknings- og utdanningsmiljøer øker også. Gode relasjoner og tillit er en del av nøkkelen for å lykkes med dette. Dette er en utfordring for oss alle, og ikke minst alle med lederansvar som i større grad må bidra til å legge forholdene til rette for en slik måte å jobbe på. En stor del av verdien i en bedrift er knyttet til menneskene og den kunnskapen de besitter. Mange mener at betydningen har økt dramatisk bare på få år. Kompetanseutvikling vil derfor bli enda viktigere framover, og vil ifølge forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» bli like viktig som økt satsing på FoU i næringslivet. Til sammen gir dette mange, og til dels nye utfordringer som det ikke er lett å se hvordan man kan holde oversikt over og styre. Også når det gjelder økonomiog virksomhetsstyring vil det derfor være avgjørende å kunne tenke nytt. Vi må vite mer om hva som skaper verdier, hvilke prestasjoner som skal til for å være konkurransedyktige og hvordan vi kan bidra til at vi gir rom for at vår organisasjon kan prestere best mulig. Ikke minst må vi vite det tidsnok. Tradisjonell finansiell informasjon (regnskap) og budsjetter er ikke lenger tilstrekkelig til å bidra til dette. Enkelt? Nei, men vi tror at godt samarbeid, felles innsats gir oss muligheter til å løse flere av disse utfordringene enn om alle skulle løse dem hver for seg. I dette magasinet vil du finne mange eksempler som viser dette. Daglig leder Utgiver: Skogmo Industripark AS. Opplag: 30 000. Innstikk i Namdalsavisa 29. august 2013. Tekst og produksjon: Namdalsavisa. Trykk: Nr1 AdressaTrykk Orkanger AS. Layout: Bente Furre. Foto: Bjørn Tore Ness. Daglig leder Svein Egil Ristad og prosjektmedarbeider Guri Hegge (til høyre) i Skogmo Industripark er glade for å ha fått traineene Turid Korsnes Lian og Ragnhild Solvi med på laget. INNHOLD: GL-Bygg AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . Namdal Kornsilo og Mølle AS . . . . . GB-entreprenør AS . . . . . . . . . . . . . PHARMAQ AS . . . . . . . . . . . . . . . . . E. Flasnes Transport AS . . . . . . . . . Johs. Blengsli & Sønn AS . . . . . . . . Amdal Elektro AS . . . . . . . . . . . . . . Skogmo Tre AS . . . . . . . . . . . . . . . . Bjørn Lysberg . . . . . . . . . . . . . . . . . BM Gipling Overhalla AS . . . . . . . . . Grannes VVS AS . . . . . . . . . . . . . . . J. Barlien Transport AS . . . . . . . . . . Namdal Maskinsenter AS . . . . . . . . Namdal Produsentlag SA . . . . . . . . Namdal Betong & Plast AS . . . . . . . Oversiktkart . . . . . . . . . . . . . . . . . . NAMAS Vekst AS . . . . . . . . . . . . . . 2 4 6 7 8 10 11 12 14 14 15 16 18 19 20 21 22 24 Galguften Betongpumping AS . . . . . Blengsli Bilberging AS . . . . . . . . . . . AS Skogmo Bruk . . . . . . . . . . . . . . Overhalla Transport AS . . . . . . . . . . Overhalla Gruppen AS . . . . . . . . . . Overhalla Betongbygg AS . . . . . . . . Overhalla Hus AS . . . . . . . . . . . . . . Overhalla Mekaniske AS . . . . . . . . . Passivhus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overhalla kommune . . . . . . . . . . . . Overhallafjøs . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sparebank 1 SMN . . . . . . . . . . . . . . Skistad Regnskap AS . . . . . . . . . . . Overhalla Varesenter SA . . . . . . . . . Innovasjon Norge . . . . . . . . . . . . . . Skogmo Industripark - nøkkelinfo . . 26 27 28 28 29 30 32 34 35 36 38 39 39 40 42 43 Samarbeid skaper suksess Siden oppstarten i 2006, har Skogmo Industripark hatt en solid vekst både når det gjelder produktutvikling, omsetning og antall ansatte. Den trenden tenker de å fortsette med. Da bedriftene på Skogmo i Overhalla for sju år siden valgte å gå sammen og opprette et felles utviklingsselskap, var tanken at et felles samarbeid skulle føre til framgang på flere områder. Det har de i stor grad lykkes med. – Bedriftene kjente nok etter hvert på et behov for å få til noe i fellesskap. Engasjementet var der, men man skjønte at man fikk til mer hvis man gikk sammen. Den tankegangen var og er veldig riktig, forteller Svein Egil Ristad, som ble ansatt som daglig leder i forbindelse med stiftelsen av Skogmo Industripark tilbake i 2006. Økning på alle områder De siste årene har de involverte i Skogmo Industripark opplevd en enorm økning på flere områder. Antallet ansatte har på de sju siste årene økt fra i underkant av 300 til 440. Samtidig har antall bedrifter økt fra 25 til 30. I fjor ble to nye bedrifter tilknyttet Industriparken, i form av Namdal Maskinsenter og Namdal Ressurs. Den økonomiske biten er et kapittel for seg selv. I 2012 var den totale omsetningen for bedriftene tilknyttet Skogmo Industripark 1,5 milliarder, noe som ligger langt foran skjema når det gjelder de involvertes ambisjoner. Svein Egil Ristad er ikke overrasket over utviklingen, og mener de ansatte i bedriftene skal ha mye av æren. – Det er et ufattelig stort engasjement og pågangsmot blant folk på Skogmo. Bedriftene stimulerer hverandre – og har en sterk drivkraft å være i et miljø som vil mye. Det gir resultater, sier han. Prosjektmedarbeider Guri Hegge i Skogmo Industripark sier seg enig med kollegaen. – Bedriftene her er utrolig handlingskraftige. De har en sterk vilje, er ambisiøse og innehar et stort konkurranseinnstinkt. Samtidig er de løsningsorienterte – alt dette er egenskaper som skaper resultater, mener hun. Bedriftenes forlengede arm Med fokusområder som nettverksbygging, kompetanseutvikling, felles profilering, utvikling og vekst i bedriftene, er også de ansatte i Skogmo Industripark en viktig bidragsyter for suksessen hos industrimiljøet på Skogmo. – Vår rolle er å bidra på vår måte slik at de ambisjonene bedriftene har, realiseres. Vi er på mange måter bedriftenes forlengede arm. Det er ofte slik at mange ledere gjerne ønsker å få til mer, men så har man av forskjellige grunner ikke nok tid til å fokusere på det. Da kan vi bidra fra ide til handling, forteller Guri Hegge. I forbindelse med arbeidet med de nevnte fokusområdene, har Skogmo Industripark et tett samarbeid med både lokale utviklingsaktører i Namdalsregionen, Innovasjon Norge, SINTEF, Fylkeskommunen og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Gjennom sistnevnte, har de vært med på å utvikle et lederutviklingsprogram, hvor ledelsen i bedrifter både på Skogmo og i nærmiljøet ellers kan delta. To runder er allerede gjennomført. Planen er å få til et tredje nå i høst. – Lederutvikling er et område vi har prioritert helt fra starten av. Det å være leder i små og mellomstore bedrifter blir stadig mer utfordrende. Det samlingsbaserte programmet vi har vært med på å utvikle er svært nyttig i forhold til utvikling av egen bedrift. Samtidig handler det om nettverksbygging, først og fremst i forhold til det å møte andre ledere og kunne dele sine erfaringer med hverandre. Et slikt kurs gir helt klart kompetanse, og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært veldig gode, forteller Svein Egil Ristad. – Traineene sin rolle er å tilføre ny kunnskap til miljøet. De skal være med på å utvikle bedriften ytterligere, og den jobben gjør de meget godt. Dette er positive og effektive jenter som er svært handlingskraftige. Det synes vi er flott, sier Guri Hegge. Traineene selv, er svært takknemlige over å ha fått muligheten til å være en del av miljøet på Skogmo. – Her trives vi kjempegodt. Vi har virkelig blitt kastet ut i det, og får prøvd oss på det meste. Vi får jobbe med relevante ting for utdanningene våre, og det er akkurat det vi ønsker. Samtidig er miljøet her veldig inkluderende. Det setter vi pris på, forteller Ragnhild Solvi og Turid Korsnes Lian. Store ambisjoner Den enorme suksessen til tross, de ansatte i Skogmo Industripark har troen på ytterligere vekst også i årene som kommer. Det langsiktige målet er å runde 2,5 milliarder i omsetning innen 2018. Samtidig er planen at antall ansatte skal runde 500 i løpet av samme tidsperspektiv. Ristad og Hegge mener disse målene er innen rekkevidde. – Vi har store ambisjoner også for framtiden og jobber med stadig utvikling. Det ligger mye potensiale i de eksisterende bedriftene, utfordringene er å tenke framover. Per i dag er vi der vi skal være, og vi ligger bra an også med tanke på framtiden. Vi er rimelig sikre på at veksten vil fortsette, og at vi skal nå målene våre også framover. Det er realistisk å tro, konkluderer de to. To nye traneer ansatt Et annet element som tilfører bedriftene i Industriparken kompetanse, er de to traineene som ble ansatt i Skogmo Industripark i fjor høst. Ragnhild Solvi har en bachelor i logistikk fra ingeniørstudiet ved HIST, mens Turid Korsnes Lian har en bachelor i markedsføring fra BI. I dag leies de ut til totalt fire av bedriftene på Skogmo. 3 g: Omsetnin 2.697.985 : 0 201 2.845.354 2011: 3.200.000 2012: sår: 2006 Etablering E-post: ripark.no gmoindust svein@sko 3 906 96 08 Telefon: ipark.no tr s u moind www.skog ikling Bedriftsutv Bransje: tte: 4 Ristad Antall ansa Svein Egil r: e d le arlsen K . H Daglig in e Sv r: e d le re ty S sjeselskap sform: Ak n jo s a is n Orga i Overhalla å Skogmo p e n e ft ri Eiere: Bed GL-Bygg har ansvaret for utbygging av Ytre Namdal Videregående skole i Rørvik. Her representert ved Kåre Amdal (fra venstre), Morten Heia, Mathias Haukø og Ivar Holthe. Bygger seg stor Entreprenørfirmaet GL-Bygg har store prosjekter på gang, og omsetningen øker i takt med oppdragene. Bygger stort på Helgeland De siste årene har de hatt ansvaret for flere store byggeprosjekter. For tiden holder de på med et stort kulturhus og badeanlegg i Sandnessjøen. – Det er en kontrakt for oss på 120 millioner kroner, Firmaet har vokst seg stor og fått et godt rykte på seg sier Skaret. etter oppstarten i 1988, ifølge daglig leder i GL-Bygg, Hele 70 000 produksjonstimer forventes det at Per Kristian Skaret. Han leder totalt rundt 50 ansatte. arbeiderne fra GL-Bygg kommer til å bruke på De bidrar til kvalitetsbygg i Namdalen og søndre del prosjektet. av Nordland, som er hovedmarkedet for entre– Vi har 18-20 ansatte som jobber prenørfirmaet som har tilhold på Skogmo der, forteller han. Byggingen i Overhalla. startet de tidlig i vinter, og prosjektet skal etter planen avsluttes i mars 2015, da byggeprosjektet g: Omsetnin skal være ferdigstilt. 00.000 .6 6 7 2010: 0 0 Kulturhuset og badeanlegget har .0 0 0 .4 80 2011: tilsammen en prislapp på omlag 00.000 .1 5 1 1 2012: 300 millioner kroner. 1988 ør Entrepren Bransje: tte: 46 n Skaret Antall ansa Per Kristia n r: e d le e Galgufte Daglig rne Magn A r: Styrelede sår: Etablering E-post: .no @gl-bygg firmapost 80 8 0 74 28 Telefon: g.no www.gl-byg Lokal arbeidskraft – Vi har med oss flere lokale entreprenører fra Namdalen til oppdraget i Sandnessjøen, sier Skaret. 4 Han forteller at Bygg Con i Namsos er med på stålarbeidet, Erling Nilsen på Skage på murerarbeidet og Overhalla Betongbygg på betongelementleveranser. GL-Bygg ønsker å ha kompetente arbeidere ute på oppdragene, og de satser på framtidens håndverkere. - Vi samarbeider aktivt med distriktets videregående skoler for å sikre rekrutteringen til byggebransjen, sier Skaret. Han forteller at de har som mål å ha lærlinger i organisasjonen til enhver tid. Grunnen til at de ønsker å utdanne egne fagfolk, er fordi det er de ansatte som danner fundamentet i bedriften og det er viktig for dem. Offentlige oppdrag I tiden framover er det flere offentlige bygg som skal settes opp eller utbedres, og GL-Bygg forventer i år ei omsetning på 150 millioner kroner. Samtidig med det store prosjektet på Helgelandskysten, arbeider GL-Bygg med skoler i Namdalen. – Vi bygger skole i Lierne og bygger ut Ytre Namdal videregående skole i Rørvik, forteller Per Kristian Skaret. Til høsten skal de også starte opp med bygging av en barnehage på 1000 kvadratmeter i Brønnøysund. Det Skogmobaserte GL-Bygg jobber for tiden med bygging av kulturhus og badeanlegg i Sandnessjøen. Prosjektet, som skal ferdigstilles i 2015, har en prislapp på mellom 200 og 300 millioner kroner. Prosjektleder Øystein Homstad (fra venstre), daglig leder Per Kristian Skaret, prosjektleder Kjell Aunet og økonomiansvarlig Hege Galguften i GL-bygg har mange spennende prosjekter på gang. er altså nok å henge fingrene i for tømrerne og betongarbeiderne i GL-Bygg. – Som regel har vi sju-åtte oppdrag gående samtidig hele tiden, sier han. De siste årene har medarbeiderne vært med på å bygge en skole i Snåsa, bygget om psykiatrisk avdeling på Sykehuset Namsos og bygget ut Olav Duun videregående skole i Namsos. - Fornøyde kunder er en av de viktigste årsakene til suksessen til GL-Bygg, sier Skaret. Han legger til at de har styrket planleggings- og styringsleddet, noe som gjør at firmaet kan tilpasse seg stadig nye utfordringer på alt fra totalentrepriser til mindre spesialoppdrag. - Gode referanser er det beste beviset for at GL-Bygg står for kvalitet og kompetanse, forteller han. Kjenner markedet Utstyrsinvesteringer Ifølge daglig leder er GL-Bygg en allsidig entreprenør, og ingen kjenner det lokale markedet bedre enn dem. Han mener de har en god evne til å tilpasse seg byggherrenes behov, og derfor blir det for mange et naturlig valg å bruke arbeidskraften til bedriften i ulike prosjekter. - Nær oppfølging, en stabil og godt sammensveiset arbeidsstokk og en moderne utstyrspark gjør at vi er godt rustet for å løse oppgavene trygt og effektivt, forklarer han. Firmaet har ulike oppdrag rundt omkring, og er, som nevnt, med på å sette opp skoler, administrasjonsbygg, institusjoner, næringsbygg og bygg for landbruket og kraftanlegg. GL-Bygg har ifølge Per Kristian Skaret investert mye i eget utstyr, I tillegg har de to komplette boligrigger, som for tiden brukes av arbeiderne som jobber med prosjektet i Sandnessjøen. – Overenskomsten setter krav om fasilitetene de ansatte skal ha når de er på jobboppdrag utenfor Namdalen, så det er noe vi har investert i, forklarer han. I boligriggene har hver medarbeider, som er ute på oppdrag, eget rom med dusj, mens stue og kjøkken er felles. Skaret forteller at det er nødvendig med jobboppdrag søndre del av Nordland. – Dersom vi skal ha den størrelsen vi har og baserer oss på, så må vi ut av Namdalen, sier han. 5 Kurssamarbeid Som medlem av Skogmo Industripark er det en del fellesfunksjoner GL-Bygg drar nytte av. Men de kjøper ikke tjenester av samarbeidspartnerne dersom de ikke er konkurransedyktige. – Vi handler ikke hos bedriftene bare fordi de er inne i parken, vi handler likegodt hos andre, sier Skaret, som legger til at det er konkurranse også internt i industriparken. Men de drar nytte av samarbeidet på andre områder, når det gjelder utveksling av erfaringer og lignende. – Den samlede kompetansen her prøver vi å utnytte, særlig når det gjelder opplæring og kursing, forklarer han. Ifølge den daglige lederen på GL-Bygg er det mye enklere å ha kurs nære arbeidsplassen når flere bedrifter kan samles samtidig og delta på de samme kursene. – Det er også et godt miljø her, og jeg tror vi har et godt rykte på oss, avslutter Skaret. Rekordproduksjon av kraftfôr Daglig leder Inge Olav Rosendal har all grunn til å smile. Namdal Kornsilo og Mølle har nemlig hatt en enorm omsetningsøkning de siste årene. Namdal Kornsilo og Mølle har holdt til på Skogmo i 30 år. Nylig ble bedriftens lagringskapasitet blitt utvidet, i form av seks nye siloer. På to år har Namdal Kornsilo og Mølle AS doblet omsetningen. Nå satser de på å bli større også i framtiden. Namdal Kornsilo og Mølle er en sentral aktør på Skogmo. De er ikke bare store på volum når det gjelder lokaler, men også en viktig bidragsyter til at Skogmo Industripark passerte 1,5 milliarder i omsetning i fjor. – I 2013 ser vi ut til å komme på en omsetning på rundt 200 millioner kroner i året. Med tanke på at vi omsatte for i overkant av 100 millioner tilbake i 2010, har utviklingen vært enorm, fastslår daglig leder Inge Olav Rosendal. Han mener det er flere årsaker til at Namdal Kornsilo og Mølle, som ble stiftet i Namsos i 1953, og har holdt til på Skogmo de siste 30 årene, har opplevd en enorm vekst den siste tiden. – Vi eies av Felleskjøpet Agri og produserer Felleskjøpets merkevarer på kraftfôr. Økte markedsandeler og interne endringer i FK er de viktigste årsakene til økningen. De har tatt mer markedsandeler, og dermed produserer vi mer kraftfor enn noen gang. Vi har tilpasset oss utviklingen ved å gjøre om på produksjonen. Vi kjører blant annet lengre driftstid nå – ved at vi også kjører nattestid. Det utgjør en del på den totale kapasiteten, sier Rosendal. eneste dag, og bringer kraftfor til et stort dekningsområde fra Sjøåsen i sør til Bodø i nord. Namdal Kornsilo og mølle tar i mot korn fra rundt 100 produsenter, og viderefører dette til kraftfor. – Produsentene leverer kornet hos oss. Enten tørker de det hjemme på gården selv, eller så gjør vi det her. Dette er en tjeneste vi tilbyr. Det er viktig at man får tørket kornet raskt slik at det blir lagerstabilt og beholder kvaliteten, forklarer Rosendal. Videre males kornet og blandes med andre ingredienser, før det til slutt er leveringsdyktig. Hva kraftforet skal inneholde, er sterkt regulert av Felleskjøpet sentralt. – Kornet utgjør rundt 50-60 prosent av det ferdige foret. Resten er forskjellige proteinkilder som tilsettes. Foret skal ha verdi som mat for dyra – det er viktig. Per i dag har vi rundt 30 forskjellige resepter bestående av opptil 20 vareslag som vi benytter oss av i produksjonen, forteller Inge Olav Rosendal. Nye siloer Stadig større produksjon, betyr at maskinparken på fabrikken må være oppdatert. Namdal Kornsilo og Mølle bruker 2-3 millioner hvert eneste år på investeringer på dette området. Nylig har de også utvidet lagringskapasiteten, i form av seks nye siloer. – Vi tok i bruk de nye siloene i fjor, og har dermed økt kapasiteten på ferdigvarer både med hensyn til antall Stort dekningsområde sorter og volum. Nå har vi en lagringskapasitet på rundt 9 000 tonn, og dette øker effektiviteten slik at vi I fjor produserte Namdal Kornsilo og Mølle 60 000 er i stand til å takle den økte ettertonn med kraftfor til svin og storfe. Åtte til ni fullastede spørselen, forklarer Rosendal. trailere går i gjennomsnitt ut fra lokalene på Mer volum krever også mer logiSkogmo hver stikk. Rosendal er fulle av lovord om sine ansatte, som han mener : g in er en viktig bidragsyter til den tn e s Om 00 114.000.0 økende suksessen. 2010: 00 125.000.0 – Det er en kjempeflink gjeng 2011: 0 0 .0 0 179.90 som jobber her, de står virkelig 2012: år: 1952 på for at fabrikken som helhet s g n ri le b Eta al@ skal lykkes. Siden alt av styring lav.rosend .o e g in E-post: t.no sjon e k p her foregår via skjerm, er det u jo d ro sk rp lle fe Kraftfô først og fremst overvåkning og 0 Bransje: 5 4 2 tte: 11 ndal n: 74 28 se fo o le R logistikk, i tillegg til renhold, e v T la Antall ansa Inge O er: sgård l.no n a som er de viktigste arbeidsU m Daglig led v k a .n st w u G ww r: områdene for de 10 som Styrelede 6 jobber her, sier Rosendal, som videre forteller at fabrikken har hatt tre nyansettelser den siste tiden som følge av økt produksjon. Økonomi en utfordring Stor suksess til tross, det er ikke en selvfølge i seg selv at Namdal Kornsilo og Mølle leverer de resultatene de gjør. Det er flere utfordringer i bransjen som gjør at framtiden er uviss også for suksessfabrikken på Skogmo. – Sesongvariasjonene er en utfordring i seg selv – vi er mer utsatt for dårlige somre her enn lenger sør i landet. Økonomien i landbruket er et annet sentralt moment. Det blir færre og færre bønder i nærmiljøet, og dermed kan jo forbruket på korn også gå ned på sikt. Mange har lenge overlevd på at de produserer mer og mer korn, men det er jo begrenset hvor lenge de kan holde på å utvide. Det er vanskelig å spå følgene av dette, mener Rosendal, som ikke utelukker at det kan bli aktuelt med mer import av korn i årene framover. Han bruker imidlertid ikke mye tid og krefter på å bekymre seg over utfordringene i bransjen. Rosendahl har tro på økt omsetning også de nærmeste årene. – Vi får ta det litt som det kommer. Så lenge jordbruket produserer, er det jo bruk for oss. Vi skal stå på og fortsette den gode jobben vi gjør her. Vi har levert en enorm omsetningsvekst de siste årene, og jeg er ikke redd for å si at jeg har tro på ytterligere vekst i tiden framover, fastslår Rosendal. Daglig leder Inge Olav Rosendal mener de ansatte er en viktig bidragsyter til Namdal Kornsilo og Mølle sine gode resultater. Trond Vold (fra venstre), Kjellrun Stene og Anton Hovik utgjør tre av totalt 11 ansatte. Sveinung Sagvik driver her med stålforskaling i et av de mange fjøsprosjektene GB-entreprenør har bidratt til den senere tiden. GB-entreprenør tar oppdrag både i Nord-Trøndelag og i deler av Nordland. Her under bygging av fjøs for melkeproduksjon på Øyheim i Grong. Viktor Peledowicz (fra venstre), Sven Yngve Hegland, Sveinung Sagvik og Karl Morten Mathisen jobber alle hos GB-entreprenør. Offensiv satsing fra GB-entreprenør Ni nye fjøs ble satt opp i Overhalla og omegn i fjor – GB-entreprenør sto for åtte av disse oppdragene. Nå har betongfirmaet planer om å utvikle enda bedre produkter til landbruket. I dag leverer GB-entreprenør plass-støpt betong både til landbruk, industri og næringsbygg. De har også småkraftverk som satsingsområde. Det er imidlertid landbruk som er hovedarenaen – med 70 prosent av den totale oppdragsmengden. – Opprinnelig drev vi med oppdrag innenfor bolig, men fra og med 2002 begynte vi med landbrukssatsningen vår. Det var da det tok av med lausdriftsfjøs, og siden den gang har oppdragsmengden økt fra år til år, forteller daglig leder Ketil Heglum. Han var med å starte firmaet tilbake i 1998, og utgjør i dag en av totalt seks eiere. Det politiske kravet om at alle gårdbrukere skal ha lausdriftsfjøs innen 2022, gjør at oppdragsmengden antakeligvis vil øke betraktelig også i årene framover. – Såfremt det ikke blir noen politiske endringer på dette område, forventer vi å få flere oppdrag i årene framover. Markedet er stort, og vi ser at vi har mulighet til å ekspandere. Det medfører at takten må økes, fastslår Heglum. Mer komplette løsninger GB-entreprenør har med årene spesialisert seg innenfor betong, og leverer i dag plass-støpt betong i form av gulv, vegger og dekke. I mange tilfeller leverer de kun gulv, mens andre leverandører utfører resten av bygget. Det faktum at markedet i dag etterspør mer komplette løsninger, er noe GB-entreprenør er svært bevisste på. – Vi må levere det kunden etterspør – og trenden tilsier at folk ønsker mer totalkonsept. Dette er bakgrunnen for at vi nå har gått inn i et samarbeid med Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus og Skogmo Tre. Sammen skal vi levere komplette bygg til landbruket, forteller Ketil Heglum. Tidligere har GB-entreprenør, som har Namdal Plast og Betong som største leverandør av ferdigbetong, bidratt i rundt 15 fjøsprosjekter i året. Nå er målet og nå opp mot det dobbelte. – Et samarbeid gir kortere byggetid i tillegg til at vi kan tilby kundene bedre løsninger. Det blir også enklere logistikkmessig. Dette er en vinn-vinnsituasjon for alle parter, mener Heglum. Godt rykte strukturerte. Vi er kjent for å bli godt kjent med kundene våre, og får tilbakemeldinger på at vi har trivelige karer som jobber for oss. Å ha gode referanser innenfor landbruk er kjempeviktig, konstaterer Heglum. Han tror også Magnus Toresen sin rolle som prosjektleder er svært viktig i den tette kontakten med kundene. – Magnus har selv lang erfaring med husdyrhold, og han har en sentral rolle når det gjelder å utvikle det konseptet vi i dag bruker. Han og våre baser er gode rådgivere for kundene og kommer med forslag til praktiske løsninger som ikke koster mer enn nødvendig, sier Heglum. Han har tro på at arbeidsstokken vil økes noe i løpet av de nærmeste årene. – Flere oppdrag vil kreve flere ansettelser. Et realistisk mål for vår del er at vi i 2015 skal bygge 25 – 30 fjøs sammen med våre samarbeidspartnere, fastslår Ketil Heglum. GB-entreprenør har i tillegg til å ha oppnådd gradvis økt arbeidsmengde de siste årene, også utvidet den geografiske horisonten. I dag tar de g: oppdrag i store deler av NordOmsetnin 6 13.003.21 : 0 Trøndelag, i tillegg av den sørlige 201 98.868 .2 5 1 delen av Nordland. Ketil Heglum 2011: 2 15.910.98 2012: mener arbeidsstokken på 12 er 8 9 sår: 19 mye av grunnen til at GB-entreEtablering ng.no prenør har opparbeidet seg et godt etil@gbeto -post: k E rykte i bransjen. 40 74 28 59 Telefon: – Vi har en solid stamme av ng.no arbeidsfolk, som både er flinke og www.gbeto 7 Bransje: tte: Antall ansa r: e d le Daglig r: e d le re ty S nlegg Bygg og a 12 eglum Ketil E. H mmerås ø T n e rg Jø PHARMAQ vokser både når det gjelder omsetning og antall ansatte, og har etablert kontorer både i Tyrkia, Vietnam og Panama. All produksjon av vaksine foregår imidlertid i lokalene på Skogmo. Her pågår vaksinefylling. Det er vaksine for laks og ørret som utgjør hovedproduksjonen hos PHARMAQ. Mot nye høyder internasjonalt Suksessbedriften PHARMAQ har en plan om å være verdens største innenfor akvakultur og farmasi innen fem år. Den målsettingen er de på god vei til å realisere. I 2012 omsatte bedriften - som utvikler, produserer og markedsfører vaksiner og andre produkter for oppdrettsfisk, for rekordhøye 500 millioner kroner. Nytt eierskifte, større markedsområde og mer effektiv produksjon skal hjelpe Skogmobaserte PHARMAQ til nye høyder. Bedriften, som ble etablert i 2004, Bransje: tte: Antall ansa er: d le lig g a D r: Styrelede ri tisk indust Farmasøy 165 rdstad Morten No r se a Svein A har i dag 165 ansatte i hele selskapet. 42 av disse har sin arbeidsplass på Skogmo. – Vi vokser stadig både når det gjelder omsetning og antall ansatte. Hovedårsaken til dette er først og fremst at vi innehar stadig større markedsandeler, forteller produksjonssdirektør Arne Marius Fiskum. Chile største marked Da oppdrettsaktiviteten i Chile kollapset i 2010, var PHARMAQ med og bidro til løsninger i form av nye vaksiner – og utgjorde dermed en viktig bidragsyter til at de kom i gang igjen. I fjor utgjorde Chile Pharmaqs største marked. I tillegg har bedriften tatt stadig større markedsandeler både i Norge og Storbritannia. Nå : g Omsetnin 0 0 .0 er planen å bli store også i andre 0 0 .0 324 2010: kontinenter. 00.000 .0 7 4 4 2011: – Vi satser stort i nye markeder, .900.000 7 0 5 : 2012 med nye produkter. I 2011 ble 4 sår: 200 Etablering PHARMAQ Tyrkia etablert som et datterselskap av oss. Vi har q.no a E-post: rm a h p service@ også utviklet et nytt dattercustomer. 29 85 00 selskap i Vietnam. Samtidig 3 2 : n fo Tele er det blitt opprettet et eget aq.no www.pharm kontor i Panama. Framtidsplanene går ut på å bli enda 8 større i Asia og Sør-Amerika. Dette er spennende og voksende markeder, sier Fiskum. Permira nye eiere PHARMAQ fikk i vår nye eiere, da Orkla ASA og Kverva AS solgte sine eierandeler i PHARMAQ Holding AS til det europeiske selskapet Permira for den nette sum av hele 1,9 milliarder kroner. Ledelse og ansatte i selskapet har imidlertid fortsatt en betydelig eierandel i bedriften. At det var nettopp investeringsselskapet Permira som gikk inn som nye hovedeiere, passer utmerket i forhold til PHARMAQ sine framtidsplaner. – Permira kommer med spennende erfaring fra andre områder og bransjer. De ser mange muligheter i Asia og Sør-Amerika. Dette er voksende markeder, hvor Permira har kompetanse på flere områder. Det vil vi dra god nytte av når vi nå skal satse i disse markedene, forklarer Fiskum. Representanter fra Permira har allerede vært på besøk hos PHARMAQ sine produksjonslokaler ved flere anledninger. Tilbakemeldingene fra de nye eierne har vært utelukkende positive. – De er interessert i det vi holder på med og har trua på oss. Det er et godt utgangspunkt, mener Arne Marius Fiskum. Ola Nordquist, leder av Permira Nordic, uttalte Mesteparten av produksjonen i lokalene på Skogmo er automatisert, noe som krever streng overvåkning. Her sjekker Erik Gartland at alt går som det skal. Produksjonsdirektør Arne Marius Fiskum mener det er et realistisk å tro at PHARMAQ innen fem år er verdens største bedrift innenfor akvakultur og farmasi. Framstilling av vaksine er en møysommelig prosess. Anne Leer jobber på laboratoriet hos PHARMAQ. følgende i en pressemelding i forbindelse med eierskiftet i mai; – PHARMAQ er verdensledende og sterkt fokusert på å levere de beste fiskehelseprodukter og å opprettholde og forbedre bærekraften i oppdrettsnæringen. Vi er glade for å ha muligheten til å være med PHARMAQteamet, støtte selskapets ambisiøse planer om ytterligere å styrke sin ledende posisjon i kjernemarkedene i Norge, Chile og Storbritannia, og bygge en sterk posisjon i vekstmarkeder som i dag er underutviklet. Amerika. Det er dette som er de store målene framover, sier Fiskum, som videre forklarer at det store formålet med vaksinene som produseres er å forebygge sykdom hos fisk. Et viktig moment i arbeidet med utvikling av nye vaksiner, er det faktum at PHARMAQ i 2011 etablerte egen virusproduksjon i Norge. De har leid plass i lokalene til Folkehelseinstituttet i Oslo, og allerede i fjor var det første nyutviklede produktet ute på markedet. Utvikler nye vaksiner Modernisering I dag er det først og fremst vaksine for laks og ørret som utgjør hovedproduksjonen hos PHARMAQ på Skogmo. De produserer imidlertid også blant annet vaksine for havabbor og oppdrettsfisken pangasius. I tillegg utgjør terapiprodukt mot lakselus en betydelig del av porteføljen. Ringormvaksine har siden helt siden oppstarten av vaksinefabrikken for snart 30 år siden blitt utarbeidet i lokalene i industriparken. Denne produksjonen ble imidlertid lagt ned i fjor. – Vi hadde rett og slett mer bruk for både folk og lokaler til oppgaver innen fiskevaksine, det er dette som er vår store hovedsatsing. Vi jobber i dag aktivt med å utvikle vaksiner til nye arter, blant annet tilapia, en oppdrettsfisk som er mest utbredt i Asia og Sør- Det er imidlertid i lokalene på Skogmo all produksjon av vaksine foregår. I sommer starter utbyggingen av PHARMAQ sine kontor- og møteromslokaliteter. Denne fløyen skal utvides betraktelig, i tillegg til å moderniseres etter dagens behov. Modernisert er også bedriftens produksjonslinje blitt. – I dag er mesteparten av produksjonen automatisert, det vil si det er data som styrer store deler av prosessen. Vi har også supplert med en ekstra produksjonslinje, noe som mangedobler produksjonskapasiteten vår her. Vi tar ikke ut all kapasiteten i dag, men er rustet for framtiden. Det at vi er i vekst og i at i tillegg alt ligger til rette for ytterligere vekst, er viktig for både eierne og kundene våre, forklarer Fiskum. 9 Skal bli milliardforretning Stadig fokus på satsing er noe det legges stor vekt på hos PHARMAQ. Målet om å bli verdens største innenfor akvakultur og farmasi innen fem år, tror Fiskum er realistisk. – Hvis man ønsker å vokse, er man nødt til å sette seg ambisiøse mål. I løpet av de nærmeste årene, har vi en plan om å bli en milliardforretning. Når man ser på veksten de senere årene, er dette en realistisk tankegang. Satsing i nye markeder, utvikling av nye produkter og i tillegg effektivisering av produksjonen, er alle faktorer som skal hjelpe oss å nå målsettingene framover, fastslår Fiskum. Han mener bedriftens ansatte er en av de viktigste årsakene til PHARMAQ sin enorme framgang på flere områder. – Våre ansatte er entusiastiske, arbeidsomme og lojale. De som jobber her er kundeorienterte og står på i alle ledd, og jeg tør påstå at de er den aller viktigste bidragsyteren til suksess. Den totale summen av kunnskap er utrolig bra, konkluderer produksjonsdirektøren. Salg av propan er blitt en stor suksess for transportbedriften. Her er Kai Helge foran LPG-stasjonen, som eies og drives av E. Flasnes Transport. Etter over 60 år i bransjen, har E. Flasnes Transport vokst seg til å bli en stor aktør innenfor sitt område her i Namdalen. Her representert ved Arve Flasnes (til venstre) og daglig leder Erik Flasnes. Store på transport På tross av mer og mer utenlandsk konkurranse, er E. Flasnes Transport AS stadig i vekst. – I dag har vi 24 ansatte og 19 lastebiler her. Det er mer enn vi noen gang har hatt når det gjelder begge områder, forteller daglig leder Erik Flasnes i E. Flasnes Transport. Han er andre generasjon som driver familiebedriften, som i dag har varetransport som sitt varemerke. Da faren Erling startet opp E. Flasnes Transport tilbake i 1951 hadde han en 3-hjuls motorsykkel som eneste transportmiddel. Med denne kjørte han ut slakteavfall fra gården på Skogmo og ut til rev- og minkfarmer i nærområdet. I 1956 fikk firmaet sin første lastebil, og siden den gang har det bare ballet på seg. Mange faste kunder I dag er altså hele 19 lastebiler daglig ut på veiene med det formål å levere varer for en rekke kunder. Det er Trøndelag og Nordland som utgjør kjerneområdene til bedriften - som for øvrig nylig ble ISO-sertifisert i kvalitet og miljø. Dette gir E. Flasnes Transport et ekstra kvalitetsstempel. – Den største kunden vår er Schenker, som distribuerer over hele Bransje: tte: Antall ansa r: e d le lig Dag r: Styrelede Transport 24 es Erik Flasn snes Erling Fla Namdalen. Her er det transport av stykkgods det er snakk om. Vi har også en del transport med tømmer og flis, og i tillegg leverer vi grønnsaker og settepotet for Namdal Produsentlag. Overhalla Betongbygg kjører vi også en del for, ramser Flasnes opp, og forteller at det først og fremst er faste kunder på oppdragslisten. – Det gir oss en basis i form av at vi vet hvordan oppdragsmengden ligger an litt tid i forveien, forklarer han. Selv om transportfirmaet flyttet fra Skogmo for seks år siden, og i dag er lokalisert i nye lokaler på Spillum, føler de seg fortsatt som en del av miljøet blant bedriftene i industriparken. – Verkstedet vårt er fortsatt på Skogmo og flere av bedriftene i industriparken står på kundelista vår. Vi drar den dag i dag fortsatt nytte av å være en del av fellesskapet Skogmo Industripark både når det gjelder kursing og innkjøpsavtaler, sier Flasnes. Utenlandsk transport en utfordring Som i alle andre bransjer, står også Flasnes og hans stab ovenfor noen utfordringer i sitt arbeid. Det er først og fremst den stadig økte konkurransen fra utenlandske transportfirmaer som får Erik Flasnes til å klø seg i hodet. – Dette blir det mer og mer av. Vi kan ikke konkurrere med disse prismessig, og mister mye oppdrag på grunn av dette, forteller : g in tn e s Om 00.000 .8 1 Flasnes. 3 2010: 7.200.000 3 I dag er lovverket slik når uten: 1 1 20 0 37.200.00 landske transportfirmaer først er 2012: 1 8 9 i Norge, kan de ta tre oppdrag 1 r: å s Etablering o her per uke før de må ut av n s. e sn a fl erik@ E-post: landet igjen. Denne regelen 0 0 74 28 09 : håper Erik Flasnes endres. n fo le e T – Jeg håper politikerne ser de o .n s e n s la www.f uheldige konsekvensene av 10 dette, og at det blir noen form for endring i reglementet. Hvis ikke vil konsekvensene være at yrket vårt kommer til å forsvinne etter hvert, fastslår Flasnes. Propansalg en suksess Per i dag er det imidlertid ingenting som tyder på at E. Flasnes Transport blir historie. Firmaet vokser seg stadig større, og har etter hvert fått flere føtter å stå på. I tillegg til varetransportbiten, eier E. Flasnes Transport nemlig også en LPG-stasjon for propangass – som er plassert utenfor firmaets lokaler på Spillum. – Vi tok over LPG-stasjonen for tre år siden, og kan i dag tilby påfyll av propan både på flasker og bil. Etterspørselen er stor, og salget stadig økende. Dette til tross for at at vi ikke har vært spesielt god på markedsføring, innrømmer Flasnes. Prisen på propan har gått kraftig ned de siste årene. I dag koster en 10-kilos flaske 199 kroner. Det er halve prisen av hva det kostet bare noen år tilbake, noe som faller i god jord blant forbrukerne. – Målet med LPG-stasjonen er jo å tjene penger. Med en omsetning på en million i året, er dette en bigeskjeft, men vi håper å kunne øke omsetningen i årene framover. Det er målet, konstaterer Flasnes. Flinke sjåfører Etter over 60 år i bransjen, har E. Flasnes Transport vokst seg til å bli en stor aktør innenfor sitt område her i Namdalen. Daglig leder Erik Flasnes tror det er flere årsaker til nettopp det. – Vi har vært med og omstilt oss hele tiden, det har nok mye å si. Mye av veksten skyldes også våre dyktige sjåfører og medarbeidere, som gjør en utrolig god jobb. Disse er på mange måter firmaets ansikt utad, og representerer E. Flasnes Transport på en forbilledlig måte. Nå håper vi at vi sammen kan bidra til at firmaet vokser, også i framtiden, fastslår Flasnes. Sigrid Hongseth er ansatt som ny bilselger. Vegard Hongseth er Johs. Blengsli & Sønn sin EL-spesialist. Best på bil Johs. Blengsli & Sønn AS har etablert seg som en stor aktør innenfor bilbransjen i Namdalen. I dag selger de både brukt og nytt, og satser for tiden stort på salg av varebiler. Hans Robert Blengsli er fjerde generasjon som viderefører familiebedriften Johs. Blengsli & Sønn, som i alle år har holdt til ved Bjøras bredd. Det var hans oldefar Johannes som startet det hele tilbake i 1896, da han etablerte det som da var et smi- og vognhjulfirma. Da Johannes døde, var det kona Gusta som drev firmaet videre, som en av Namdalens første kvinnelige bedriftsledere. I dag er det hovedsakelig salg av biler som står på agendaen for den tradisjonsrike bedriften. – Vi selger både person- og varebiler. I tillegg har vi et autorisert verksted, som tar alt av service og reparasjoner på alle bilmerker, sier Hans Robert Blengsli, som i dag fungerer som salgsansvarlig i bedriften. Andre tider i dag Blengsli er ikke i tvil om at bransjen i dag ikke på noe vis er sammenlignbar med bransjen på den tiden familiebedriften ble grunnlagt. – Markedet er mye tettere i dag, og det er hard kamp om hver krone. Inntoget av data har vært revolusjonerende. Det vi holder med på i dag er mye mer globalt, konstaterer han, og legger til at det nok er bedriftens evne til omstilling som har levert gode resultater over mange år. I dag fører Johs. Blengsli & Sønn, som en av få bilforhandlere i nærmiljøet, kun ett merke. Forklaringen til at de selger utelukkende Peugeot, er enkel. – Peugot er et dekkende merke med det komplette spekteret av biler. Peugeot leverer gode og stabile biler med gode garantivilkår, og vi har et veldig tett og godt Salgsansvarlig Hans Robert Blengsli (til venstre) er fjerde generasjon som driver Johs. Blengsli og Sønn. Steinar Lian (til høyre) er daglig leder i bedriften. samarbeid med importøren vår på Østlandet, Bertel O. Steen AS, forteller Blengsli. Satsning på varebil Bilforhandleren ved Bjøra selger i tillegg til nye biler, også bruktbil. Det er imidlertid varebiler som har vært det store satsningsområdet de siste årene. Per i dag selges det like mange varebiler som personbiler. – I fjor solgte vi rundt 100, det er betraktelig mer enn tidligere år. Varebiler er biler som går mer kilometer og dermed genererer de også mer ettermarked. Næringslivet trenger firmabiler, og etterspørselen blir stadig større. Det lover bra for framtiden, fastslår daglig leder i firmaet, Steinar Lian. Johs. Blengsli & Sønn har et stort dekningsområde, og selger nye biler til kunder over hele Namdalen. Det at bilfirmaet har en rekke konkurrenter både i Grong og Namsos, mener ikke Steinar Lian nødvendigvis er noen ulempe. – Tettheten her er relativt stor i forhold til folketallet. Jeg mener imidlertid at konkurranse er bra. Det at vi er flere, kan også slå positivt ut for oss alle – det gir mer aktivitet totalt sett. Når folk først har tatt turen til en av oss, drar de gjerne innom andre bilforretningene også. Det at vi er flere i samme nærmiljø, trekker mange kunder, både fra nær og fjern, forteller Lian. på undersøkelser når det gjelder kundetilfredshet. Her ligger langt over landsgjennomsnittet, og det er vi veldig stolte av, sier Lian, som betegner arbeidsstokken på åtte som en dyktig gjeng med mye kompetanse. God kundeservice var også en av årsakene til at Johs. Blengsli & Sønn ble kåret til årets bedrift i Skogmo Industripark i fjor. Kriteriene for å få prisen legger vekt på ekstraordinær innsats som har fått stor betydning, og enorm vekst i omsetning de senere årene var nok også en viktig bidragsyter til at den tradisjonsrike familiebedriften ble utnevnt som vinner. Mer EL framover I årene framover, har Johs. Blengsli & Sønn tenkt å fortsette den gode stimen, både når det gjelder salg og service. – Vi har tenkt å være her i mange år enda, og skal fortsette og holde oss oppdatert på det som skjer i bransjen. Framover vil det blant annet bli økt fokus på EL- og hybridbiler, og vi har allerede en EL-spesialist på verkstedet. Denne trenden er litt i startgropa enda her i Namdalen, men det blir spennende og se utviklingen framover, fastslår Blengsli. Stort kundefokus Gjennom utallige år i bransjen har Johs. Blengsli & Sønn opparbeidet seg mange faste kunder. God kundeservice er noe de ansatte i firmaet har et stort fokus på i det daglige. – Vi etterstreber hele tiden fornøyde kunder, og det tror jeg vi tjener bra på. Vi har mer fokus på kunder enn volum, og scorer høyt 11 g: Omsetnin 7 30.611.77 : 0 201 14.806 .1 8 3 2011: 1 35.661.54 2012: 6 9 sår: 18 Etablering E-post: ngsli.no @johs-ble firmapost 08 74 28 13 Telefon: o -blengsli.n www.johs Bransje: tte: Antall ansa r: e d le Daglig r: e d le re ty S g Bilforretnin 10 n Steinar Lia i sl g n le B lf Ro Amdal Elektro, som ble etablert i 1987, har siden år 2000 holdt til i disse lokalene på Skogmo. Elektrobransjen er i stadig endring. Montør Daniel Berntsen og resten av de ansatte i Amdal Elektro er svært bevisst på å holde seg oppdatert på utviklingen. Amdal Elektro har den siste tiden bistått med alt av elektriske installasjoner i forbindelse med bygging av nye kontorlokaler hos Overhalla Betongbygg. Erik Skive har vært ansvarlig for Amdal Elektro sitt bidrag. God service gir resultater De ansatte hos Amdal elektro jobber hardt for å holde seg oppdatert på de stadige endringene i bransjen, og opplever mer etterspørsel fra kunder enn noen gang. – Vi kunne helt sikkert hatt større oppdragsmengde, slik situasjonen er i dag. Dessverre er det slik at vi må si nei til en del forespørsler. Vi har doblet arbeidsstokken i løpet av de tre siste årene, og planen er å ansette enda en montør i nærmeste framtid. Vi har nylig ansatt enda en lærling, sier daglig leder Håvard Skistad. Fem eiere Per i dag har Amdal Elektro, som er en del av Elkonor-kjeden, ni ansatte. Totalt fem av disse står som medeiere i firmaet - som gjør alt av elektriske installasjoner i bolig, landbruk og industri. Dette mener Skistad er en stor fordel. – Det er overhodet ikke noe problem å være flere eiere, snarere tvert i mot. Vi er på mange måter blitt som en stor familie. Felles for oss alle er at vi alle føler mye for firmaet i og med at det ligger en egeninteresse i det. Hele arbeidsstokken innehar en vannvittig arbeidsmoral,og det er nok nettopp derfor vi har så mange oppdrag, tror Skistad. Serviceinnstilte Amdal Elektro, som leverer mesteparten av sine oppdrag i Overhalla og på Høylandet, har jobbet Bransje: tte: Antall ansa r: e d le lig Dag r: Styrelede Elektro 9 istad Håvard Sk merås m Jørgen Tø hardt for å gjøre god service til et av sine aller viktigste varemerker. – Når folk trenger hjelp, stiller vi opp. Det har ikke noe å si om det er lørdagskveld eller ferietid, vi rykker ut uansett. Dette er nok helt klart noe våre kunder setter stor pris på, mener Inge Bjørnseth. Han har vært med helt fra starten av, da firmaet i 1987 ble grunnlagt av Brynjar Amdal. I 2000 ble elektrofirmaet omdannet til aksjeselskap og flyttet fra Krabbstumarka til større lokaler på Skogmo. Amdal elektro har med årene blitt stadig større på industri. – Dette er nok en naturlig del av det fellesskapet vi lever i her på Skogmo. Vi har etter hvert opparbeidet oss god kompetanse på området, først og fremst fordi vi er godt kjent på de anleggene vi jobber på. I dag har vi en mann som jobber kun med industri, og vi leverer servicetjenester til omtrent alle bedriftene på Skogmo. Sånn sett er vi ganske priviligerte, sier Bjørnseth. Han mener det er flere positive trekk ved å være en del av et så stort miljø som bedriftene i industriparken på Skogmo utgjør – Det gir oss mye å være en del av et fellesskap som fungerer så bra som det gjør her. Miljøet er utrolig bra, og det gjør mye med arbeidsgleden. Man kjenner glede over at andre lykkes og gjør det bra – og det er nettopp det somkjennetegner et inkluderende fellesskap. Vi har det godt her på Skogmo, konstaterer Inge Bjørnseth. – Dersom folk ikke kan være til stede når vi kommer på oppdrag, legger de ut nøkkelen. Det er en tillitserklæring i seg selv. Vi er på en liten plass der alle kjenner alle – det er en trygghet, legger Håvard Skistad til. g: Omsetnin 8.396.000 2010: 8.261.000 2011: 0 10.000.00 2012: sår: Etablering mdal) A . 1989 (B o) dal Elektr o 2000 (Am lelektro.n rd@amda a v å h t: E-pos 19 74 28 11 Telefon: o alelektro.n www.amd stadig mer populært, og programmering og styring blir mer og mer vanlig både i små og store bygg. Folk er ikke alltid så opptatt av pris i dag, de vil ha det som er nytt. Man vil ha det enklere og samtidig mer fancy enn tidligere. Stadig flere etterspør programmer der man kan styre lys og varme fra telefon, iPad eller fjernkontroll. Dette er den nye hverdagen, mener Skistad. Gjengen i Amdal Elektro er svært bevisst på at det er viktig å holde seg oppdatert på utviklingen i bransjen. – Vi har tett kontakt med grossistene – de overfører den siste kunnskap når det gjelder avanserte styringsmetoder både på lys, varme og ventilasjon. Det blir mer og mer av dette både i bolighus, rehabilitering og nyhus. Dersom vi skal beholde kundene våre, er vi nødt til å følge med på hva som skjer i markedet, sier Håvard Skistad. Nye utfordringer Amdal Elektro har den siste tiden bistått i forbindelse med prosjektet med bygging av nye kontorbygg hos Overhalla Betongbygg. Her har de gjort alt av elektroniske installasjoner, noe som inkluderer arbeid med nye og avanserte løsninger. – Vi har vært tre mann som har jobbet med dette oppdraget i over et år. Dette er nok kanskje det største oppdraget i firmaets historie. Utrolig spennende og lærerikt, forteller Erik Skille, som har vært ansvarlig for Amdal Elektro sitt bidrag. Elektrofirmaet med tilhørighet på Skogmo har i tillegg nylig deltatt i Passivhus-prosjektet på Skage, i regi av Sintef og Overhalla Hus. Her har de stått for den omfattende installasjonen av strøm, styring av varme, og ventilasjon. Holder seg oppdatert Satser høyt Alle bransjer opplever endringer i takt med at årene går. Dette gjelder kanskje spesielt innenfor elektromiljøet, hvor teknologien utvikles omtrent fra dag til dag. Dette er noe de ansatte hos Amdal Elektro får kjenne på i sin arbeidshverdag. – I vår bransje skjer det noe nytt hele tiden. Ledlys blir Amdal Elektro har levert gode resultater over lengre tid. Stadig økt fokus på nyvinninger innenfor elektrobransjen, vil med stor sannsynlighet gi firmaet økt oppdragsmengde også i årene framover. – Vi satte oss et mål om en omsetning i fjor. Vi trodde vel egentlig ikke det var så realistisk, men det gikk – og det er vi utrolig godt fornøyd med. Nå satser vi enda høyere, og har planer om å øke med enda mer i år. Det er realistisk å tro at vi skal få til det, konkluderer daglig leder Håvard Skistad. 12 Foran fra venstre: Inge Jarl Bjørnseth, Bjørn Petter Dahl, Oddvar Eidsmo og Sivert Skille. Bak fra venstre: Daniel Berntsen, Håvard Skistad, Erik Skille, Ola Liljefjell og Morten Rosendal. 13 Endring av kurs for brødrene Bergin Skogmo Tre har seks snekkere og en lærling ansatt i bedriften – her representert av Mathias Nordal Vold(til venstre) og Jo Inge Flatvad. Sammen med broren Alf, i rollen som styreleder, driver han i dag trevarebedriften Skogmo Tre, som ble startet opp av deres far tilbake i 1989. Den gang var det produksjon av Namsen-årer som var firmaets store inntektskilde. – Vi har ikke sluttet helt med dette. Vi produserer fortsatt rundt 500 par i året, først og fremst til folk i – Du kan godt si at vi har endret litt kurs. Bakgrunnen nærmiljøet. Tidligere kunne vi produsere 10 000 par for dette, er at vi nylig har inngått et samarbeid med i året, men endringer i prisene kombinert med mye Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus og GB-entreimport, gjør at vi ikke er like konkurransedyktige prenør om oppsetting av fjøs. Vår rolle her er å bidra lenger. I dag får du kjøpt årer med takkonstruksjoner, forteller daglig leder Atle overalt, slik var det ikke før, sier Bergin. Atle Bergin. Skogmo Tre, som har seks snekkere og en lærling ansatt, g: Omsetnin 0 har tidligere produsert både 0 .0 0 6 .9 5 2010: bolighus, garasjer, pumpehus og 9.000 3 .2 6 2011: båter – i tillegg til at de har utført 2.000 6 .7 8 2012: reparasjoner på båter. Bolighus 9 8 9 1 sår: Etablering er det nå helt slutt på. Resten av o e.n skogmotr produksjonen opprettholdes, @ st o p a firm E-post: dog i noe mindre format. Bygg 4 4 : Bransje 74 28 27 : n 7 – Det er fjøs som blir hovedfo le : e e in T tt us Berg Antall ansa Atle Magn tre.no o fokuset framover. Vi er imidm r: g e o in d k rg le .s Be www Daglig Alf Bjarne lertid ikke låst fast i landr: e d le re Sty bruket. Vi kommer fortsatt til Det startet med produksjon av årer. Nå er det fjøstak som utgjør mesteparten av oppdragene hos Skogmo Tre. å tilby renoveringsarbeid og utskiftninger av tak på bolighus, hytter og næringsbygg, lover Bergin. Han tror de to brødrene har gjort et lurt valg med å gå inn i samarbeid med andre Skogmobedrifter. – Vi vil få større kundemasse og større oppdrag. Tidligere har vi hatt noen veldig rolige vintermåneder, disse tror vi at vi nå vil klare å fylle. Samarbeidet har gått kjempebra så langt, og vi gleder oss til fortsettelsen, forteller Atle Bergin. Med hovedfokus på landbruk og fjøsprosjekter, vil Skogmo Tre og samarbeidsbedriftene ha et stort dekningsområde. – I fjor hadde vi en del oppdrag i nærmiljøet, men i år har det vært litt roligere her. Vi jobber mye i NordNorge, men har levert pris på takkonstruksjoner til fjøs helt fra Østlandet og opp til Troms, forteller Bergin. I forbindelse med endringene i type oppdrag, har Skogmo Tre gjort en del utskiftninger i maskinparken den senere tiden. To nye lifter og stillas til større bygg er noen av investeringen bedriften har gjort. Med riktig utstyr på plass, håper brødrene Bergin på mange oppdrag innenfor landbruket i tiden framover. – Målet er å produsere 10 fjøstak i året. Mye gamle landbruksbygg rundt om i landet gir et håp om mange oppdrag framover, konstaterer Atle Bergin. Bjørn bringer barna Bjørn Lysberg bruker sine to busser til både skole- og turkjøring. Bjørn Lysberg feirer i år 40 år som bussjåfør. Pensjonisttilværelsen vil imidlertid ikke 64-åringen høre noe snakk om enda. Så langt er helsa god, bortsett fra en litt kranglete rygg, forteller Bjørn Lysberg, som gikk gjennom en ryggoperasjon senest i vår. I dag innehar Bjørn Lysberg busstransport to forskjellige busser - i form av en 47-seter og en 17-seter. Disse brukes til både skolekjøring – Jeg stortrives i jobben min, og skal holde på så og turkjøring. lenge som jeg får det til. – Det er skolekjøring som er hovedgrunnlaget. I dag kjører jeg hovedsakelig en rute, denne går over Solum, Himo, «Stor-Amdal», «Liss-Amdal», og Svarliaunet. Det er etter hvert blitt mindre barn på rute, og i dag får jeg år: 1972 s g n ri le b Eta .no USS plass til alle i 17-seteren, B erg@ntebb R sb O ly rt T v. o b S sp n sstra S BOuG S E-post: U forteller Lysberg. IB : lp e Bransj ekstrahje 2 37 136 tte: 1 + Busselskapet er innmeldt i lefon: 99 e sa T n a rg ll e ta sb n y A Bjørn L r: e Namdalsbuss AS, og dermed d a le firm Daglig Personlig er det fylkeskommunen som bestemmer oppdrags- 14 mengden. Lysberg opplevde i fjor å miste sin faste rute over Kleppadal og Weglonesset. – Det synes jeg var utrolig synd, men i år har jeg heldigvis fått ruta tilbake – noe som medfører at jeg får utnyttet bussen bedre. Det er jeg veldig godt fornøyd med, sier bussjåføren, som er alene i firmaet. Når det gjelder turkjøringen, er Skogmo Industripark en viktig kunde. – Jeg nyter godt av å være en del av miljøet her på Skogmo, i form av at industriparken er veldig flinke til å bruke meg når behovet er der. Vi har et godt samarbeid, fastslår Lysberg. Han gruer seg til den dagen han ikke lenger skal kjøre barneskoleunger til OBUS. – Jeg blir jo godt kjent med barna etter hvert vet du, og er på fornavn med de aller fleste. Ungene som jeg kjører, oppfører seg alltid eksemplarisk. Det er aldri noe rot igjen etter de i bussen, sånn sett skulle man ikke tro at det faktisk er barn jeg kjører rundt med, fastslår Lysberg. Denne gjengen ønsker deg velkommen hos Byggmakker på Skogmo. Foran fra venstre: Jonny Pedersen, Geir Terje Høstland og Lise Sætervik. Bak fra venstre Kjell Grande, Torbjørn Lassemo, Johannes Vold og Hans Rian. Ny eier – nye muligheter Navnet er nytt, men verdigrunnlaget det samme. – Vi skal være tydelig, tilgjengelig og tjenestevillig ovenfor kundene våre, er lovnaden fra Geir Terje Høstland og hans ansatte hos Byggmakker. Giplings nylige oppkjøp av Byggevarhuset – Bygger’n på Skogmo, gjør at byggevarefirmaet, som også har butikk i Grong, nå er blitt en del av Byggmakkerkjeden. Den løsningen tror daglig leder Geir Terje Høstland er et smart trekk. – De har skjedd enorme endringer i bransjen de siste årene, og vi har etter hvert skjønt at vi måtte ta noen valg dersom vi ønsket å fortsette den gode stimen. Vi kunne ha fortsatt og være lykkelig som liten, men vi kom til den konklusjonen at det å være liten ikke er framtiden i dagens marked, forteller Høstland. Framtidsplaner avgjørende At det ble samarbeid med nettopp Gipling og Byggmakker, var ingen tilfeldighet. – Vi ønsket å ha en stor aktør i ryggen. Etter å ha vurdert hva som var best for oss og våre kunder i framtida, landet vi på Byggmakker. Det var deres tanker om framtiden som var avgjørende. De satser stort og har som mål å bli enda større i Midt-Norge. Den strategien passer oss veldig godt, forteller Høstland. Han selger byggevarer både til aktører i byggebransjen og til privatpersoner. Det er proffmarkedet som er den største kunden, med 75 prosent av handelen på Skogmo og 55 prosent i Grong. Planen er at vi ønsker å beholde markedsandel på proff, samt at det skal satses mer på salg til forbrukere i tiden framover. – Utfordringene i byggebransjen går først og fremst ut på at det blir mer og mer netthandel blant forbrukerne. Dette må vi ta innover oss og gjøre noe med. På dette området er Byggmakker flinke. Som liten aktør er det vanskelig å henge seg på disse endringene, men med økt aktivitet og mer annonsering, håper vi å nå flere privatkunder, sier Høstland. Mye nytt framover I dag har Gipling 14 butikker fra Røros i sør til Rørvik i nord. Fem av disse er lokalisert i Namdalen. Planen er å ekspandere ytterligere. Hvilke direkte endringer som vil skje i butikkene på Skogmo og i Grong, er ennå ikke helt klarlagt. – Vi er i en overgangsfase enda, men det som er sikkert er at vi har utrolig mye spennende tanker og målsettinger som vi skal jobbe med nå i høst. Varesortimentet blir omtrent det samme som tidligere, men på sikt vil det nok skje endringer her også. Per i dag har vi alt av byggevarer, men på interiørbiten har vi mye å gå på. Det kommer garantert til å skje mye nytt i tiden framover, lover Høstland. for de ansatte. Det blir ingen nyansettelser nå med en gang, men jeg har stor tro på at vi etter hvert blir flere. Hvis målsettingene vi har slår til, vil arbeidsstokken bli utvidet, fastslår Høstland. Kan faget Økt omsetning som mål I dag har det tidligere Byggevarehuset 15 ansatte. Han er spent på hva framtiden vil bringe. Valget med å 3 av disse er stasjonert i Grong. God service og stor gå inn i Byggmakkerkjeden, er han imidlertid ikke i kompetanse blant de ansatte, har lenge vært en tvil om at var riktig. merkevare for byggevarefirmaet. Denne biten skal det – Denne avgjørelsen satt langt inne, men nå som nå settes enda mer fokus på. steget er tatt – er muligheten for å lykkes stor. – Det som kjennetegner oss, er at vi kan faget. Vi Byggmakker ønsker å være frampå og er virkelig eksinnehar masse kompetanse og gode holdninger – det pansiv – det skal vi utnytte nå. Vi har hatt et stabilt bra er grunnen til at vi har lykkes her på Skogmo, og dette overskudd over flere år, og nå er målet å øke salget og er noe vi skal fortsette og utvikle også nå som vi er en omsetningen enda mer, konkluderer Geir Terje Høstdel av Byggmakker. land. Vi har et mye større apparat rundt oss nå, og dermed er muligheten flere. Vår jobb er å fungere som rådgivere for kundene våre, og for vi skal lykkes med det, må vi hele tiden være oppdatert på det g: som skjer. Det er en del av Omsetnin 0 58.000.00 : 0 1 gamet, sier Høstland. 20 00.000 .0 2 6 2011: Han ser for seg at staben vil 0 59.000.00 2012: utvides i tiden framover. sår: 2002 – Vi har hatt veldig stabil arbeidsEtablering kraft over mange år, og et av E-post: salg g.no Byggevare alla@giplin hovedmålene med å gå inn i ny bm.overh Bransje: 5 tte: 1 kjede, var nettopp å sikre framtiden Telefon: østland Antall ansa 0 00 15 : 74 28 2 Overhalla 20 74 33 10 : Grong g.no www.giplin er: Daglig led r: Styrelede Geir H stad Eirik Tron Grannes VVS har hatt det totale ansvaret for alle tekniske leveranser i forbindelse med passivhusutbyggingen på Skage. På bildet vises de nye vakuumpanelene som varmer vannet ved solstråling. – Vil være annerledes Grannes VVS ønsker ikke bare å være en tradisjonell rørleggerbedrift. De har spesialisert seg innenfor flere områder, noe som har gitt resultater. Kompetansebygging i fokus Det er fortsatt rørleggertjenester som utgjør den største oppdragsmengden hos Grannes VVS, som i tillegg til hovedvirksomheten lokalisert i Hestmarka i Namsos, også har avdelinger på Skogmo og Sømna. I dag består bedriften av 18 rørleggere, i tillegg til fire prosjektledere, fire lærlinger, to selgere, en serviceGrannes VVS har mange baller i lufta. Fra og med leder og tre i administrasjonen. 1. januar i år ble nemlig alle de forskjellige rørlegger– Vi utfører alt av servicetjenester. Vi tar oppdrag fra bedriftene under Grannes AS samlet inn under Steinkjer i sør til Brønnøysund i nord, og har en god Grannes VVS. Årsaken til dette er todelt. blanding av kunder både innenfor privatmarkedet og – For det første blir det enklere å få oversikt og for det næringslivet. Vi har den høyeste tiltaksklassen i andre er det billigere å drifte kun et selskap, forklarer bransjen – det vil si at vi kan ta på oss absolutt alle Jan Roger Grannes, som er ny daglig oppdrag, forteller Grannes. leder i Grannes VVS. Han sparer ikke på godordene når han skal beskrive arbeidsstokken sin. : g – Vi har veldig dyktige folk som in tn e s Om 0 37.037.00 jobber her, det er det ingen tvil 2010: 6.234.000 2 om. Vi har fokusert knallhardt på : 1 1 20 0 34.410.00 kompetansebygging over flere 2012: år og mange av rørleggerne her år: 1977 s g n ri le b Eta vs.no sv e har blant annet utført mestern n ra g post@ E-post: utdanning, sier Grannes. g g le n a g 2 o 2 Bygg 74 27 42 : n : Nylig har vi Grannes VVS e fo sj le n e T Bra tte: 32 s.no nnes ra vv gjennomført en stor jobb i s G e r n e n g Antall ansa o ra Jan R www.g er: forbindelse med utbyggingen nd Daglig led Arvid Stra Styrelede r: 16 av Olav Duun vgs. Grannes fremhever også det nye passivhuset på Skage som et veldig interessant prosjekt. Her har bedriften hatt det totale ansvaret for alle tekniske leveranser. – For å løse utfordringen med passivstandard er de tekniske løsningene nødt til å samhandle for å få ned energiforbruket. Bransjen har ikke vært gode nok her, men vi ønsker nå å teste ut dette og være i forkant av de kravene som vil komme om litt, påpeker Grannes. Utdanner egne rørleggere Utfordringen med mangel på rørleggere i nærmiljøet gjorde at Grannes VVS tok saken i egne hender. – Vi har begynt å skolere rørleggere selv, dette gjør det mye enklere for oss å få tak i arbeidskraft. Vi har til enhver tid fire lærlinger her som vi har hentet inn rett fra yrkesskolen og valgt å utdanne selv. Dette er et prosjekt vi har lykkes med, forteller Grannes. Som en del av rørleggertjenesten i firmaet, har Grannes VVS en vakttelefon som er åpen 24 timer i døgnet. Hit kan folk ringe dersom uhellet skulle være ute – først og fremst dersom det gjelder akutte forhold som vannlekkasjer, tining og tett kloakk. Her er det ingen tid å miste. – Våre rørleggere er på plass tvert, uansett om det er på natt eller helg. Det er betryggende for folk å vite at det går an å få tak i oss når de trenger hjelp kjapt. Energiavdelingen er Grannes VVS sitt store satsningsområde. Montør Tommy Pettersen (til venstre), selger og avdelingsleder Ståle Gringberg og prosjektleder Magnus Tausvik, viser her fram det omfattende vann-luft-systemet som bedriften nylig har levert til Bilsenteret Namsos. De tekniske løsningene er nødt til å samhandle for å få ned det totale energiforbruket, forklarer Ståle Grindberg (til venstre) og Maguns Tausvik fra Grannes VVS – som her er på plass inne i det nye passivhuset på Skage. Tilbudet har blitt veldig godt mottatt av kundene, fastslår Grannes. Energisatsning Tross et hovedfokus på rørleggertjenester, har Grannes VVS flere bein å stå på. Energiavdelingen i bedriften er et av de store satsningsområdene. I dag består denne avdelingen av fem mann som innstallerer alle typer varmepumper, både i private hjem og i næringsbygg. Etterspørselen etter produktet er stadig økende. – I fjor solgte og monterte vi rundt 150 pumper – det er veldig mye når man tenker på at vi solgte 10 i året for bare fire år siden. Før var vi en mann på dette området – nå er vi fem på en egen avdeling. Dette er et stort satsningsområde for oss, og vi har akkurat ansatt en ingeniør for å styrke kompetansen. Folk i dag blir mer og mer opptatt av miljø, fastslår Grannes. Nylig har energiavdelingen hos Grannes VVS levert et vrf-system hos Namsskogan Hotell. Dette er en luftpumpe som styrer varme og kjøling samtidig i forskjellige soner. Firmaet har også levert et omfattende vann-luft-system til både Bilsenteret Namsos og Overhalla Betongbygg. Dette er koblet på de allerede eksisterende anleggene med vannbåren varme, og pumpa fungerer ved at den henter energi i lufta og transporterer den over i vann som sirkulerer i bygget. – Dette er store luftanlegg på henholdsvis 76 og 146 Grannes VVS sin bademiljø-butikk i Hestmarka er nylig oppusset. Bente Skorstad kan nå også tilby baderomsfliser. kilowatt. Det er relativt nytt med pumper på denne størrelsen, men vi vil helt sikkert se mer av det i tiden framover. Dette gjelder spesielt i større bygg. På hoteller, skoler og i næringsbygg er slike anlegg ypperlige. På sikt vil et slikt anlegg gi store besparelser i energiforbruk, og det er det folk er opptatt av i dag, fastslår Ståle Grindberg, som er sjef for energiavdelingen hos Grannes VVS. Totalleveranse på bad Grannes VVS sin bademiljø-butikk ble startet opp i lokalene i Hestmarka tilbake i 2000, og har i dag to fast ansatte. Den senere tiden er det skjedd flere endringer i butikken. – Vi pusset opp butikken nå i vår, og har fått inn det vi kaller «drømmebadet». Det vil si at vi har laget et miljø på bad – en utstilling, som folk kan ta i nærmere øyesyn i stedet for å bare lete i kataloger. Dette har vi fått veldig gode tilbakemeldinger på. Vi er godt fornøyd med trafikken i butikken. Salget har økt bra, forteller Jan Roger Grannes. Bademiljø-butikken har også nylig begynt med salg av flis fra Konradssons Kakel. I den sammenheng tilbyr Grannes VVS nå også fliser som en del av en totalleveranse av bad – noe som vil si at de i tillegg til salgsbiten administrer alt av arbeid fra riving til sluttmontering. 17 – Dette har vært en stor suksess. I dag setter vi gjennomsnittelig inn et bad i uka, og har et eget team som står for dette arbeidet. Når det gjelder bad, er det i dag blitt slik at det ikke er mye man har lov til å gjøre selv. Det er en kompleks jobb, og folk vil helst ha en fast pris og en kontaktperson med på kjøpet. Dette er et tilbud som virkelig har slått an, sier Grannes. Kundens førstevalg Grannes VVS er miljø-sertifisert etter standarden ISO 14001. I løpet av 2013 skal de i tillegg få på plass ISO 9001, som er en sertifisering basert på rutiner for salg og oppfølging. – Vi jobber hele tiden med kvalitetssikring. Det er viktig både for kundene og for oss selv, sier Grannes. Grannes VVS har et stort fokus på at de ønsker å være en annerledes bedrift, som satser på flere områder. I ryggen har de et profesjonelt styre som utfordrer dem aktivt på dette området. I tiden framover er målet å bli enda mer synlig. Gjennom Skogmo Industripark har de hyret inn en trainee som skal hjelpe bedriften å bli enda bedre på markedsføring. – Det å være ute og selge seg inn er nokså unikt i denne bransjen, men så er vi heller ikke som alle andre. Målet er å bli en komplett bedrift som er et førstevalg for kunden. Dit føler jeg vi er på god vei, konstaterer Jan Roger Grannes. J. Barlien Transport er store også på anlegg. Det er innenfor dette området Skogmobedriften har økt mest den senere tiden. – Fornøyde kunder, vår beste referanse J. Barlien Transport vokser seg stadig større både innenfor transport og anlegg. I årene framover er målet først og fremst at anleggsvirksomheten skal utvides ytterligere. – I dag er 70 prosent av aktiviteten vår forbeholdt transport, mens de resterende 30 går på anleggsarbeid. Målet vårt er å få mer over på anlegg. Dette skyldes at vi ser at det er bedre marginer her. Utgiftene er langt større innenfor transport sammenlignet med anlegg, forklarer daglig leder i firmaet, Jogeir Barlien. Hus, noe som tilsier at det blir mye kjøring av både flis, trevarer og byggeelementer. – Vi leverer et voldsomt stort spekter av forskjellige varer, og kjører lange distanser. Når det gjelder kjøringen for Overhalla Hus, har vi leveranser over hele landet. I tillegg til å transportere elementene, monterer vi også husene med kran, forklarer Barlien, som videre forteller at firmaet nyter godt av å være en del av det yrende industrimiljøet på Skogmo. – Samarbeidet her i industriparken er utrolig bra, og vi tar oppdrag for en rekke av bedriftene som holder til her. Dette er noe vi setter stor pris på. Vokser på anlegg Jevn vekst over lang tid Det er på anleggsbiten J. Barlien Transport har økt aller mest de siste årene. Firmaet, som har eget grusDet var faren Joralf som startet opp J. Barlien Transtak, og i tillegg tilgang til to steinbrudd, tar mange port tilbake på 60-tallet. Også den gang var transport forskjellige oppdrag. Graving, brøyting, massekjøring, firmaets hovedvirke – dog i langt mindre skala enn i samt grunn- og terrengarbeid er noen av de vanligste dag. Mens Joralf kun hadde en eneste lastebil som oppdragene for firmaet, som de siste årene har han kjørte rundt med, teller bilparken i dag hele 13 investert stort i nytt utstyr til anleggsarbeid. lastebiler – i tillegg til en rekke anleggsmaskiner. – Når det gjelder anlegg har vi mye oppdrag for de – Bortsett fra en liten nedgangsperiode under finanssamme bedriftene – og når de øker leveransene – øker krisen, har vi vokst jevnt hele veien – både når det også vi oppdragsmengden. Slik har det vært den gjelder omsetning, antall ansatte og mengde kjøretøy, senere tiden, og det lover bra med tanke på økt sier Jogeir Barlien, som i fjor kunne notere en rekordaktivitet også i tiden framover, konstaterer Barlien. omsetning på hele 24,4 millioner kroner. Han forteller at firmaet har stort fokus på at kunden skal bli fornøyd, og mener dette er noe de på sikt Stort leveringsområde tjener på. J. Barlien Transport leverer varer over hele landet. På – Vi er pålitelige, og sørger for at jobben blir gjort tross av mange faste kunder – har de ingen kontrakter. ordentlig, det er vårt kjennemerke. Fornøyde kunder De forhandler om hver og en tur og mener det er best er vår beste referanse, sier Barlien. å gjøre det på den måten. Noen av de største kundene For en tid tilbake gikk J. Barlien er Moelven, Norske Skog og Transport inn som deleier i Grong Overhalla Grus og Maskin. Sammen med Glømmen Entreprenør AS, eier g: de nå 50 prosent hver av det Omsetnin 0 0 18.000.0 Grong-baserte firmaet, som 2010: 0 19.800.00 innehar både stein- og grustak, 2011: 0 0 24.400.0 samt biler og maskiner. 2012: år: 1981 – Vi har tro på at dette eiers g n ri le b Eta nsport.no skapet på sikt vil være innbarlientra @ st o p E-post: gg le bringende for oss, og ser på n /a rt / o Transp 28 27 79 fon: 74 dette som et skritt i riktig le e T Bransje: 0 1 7 977 38 tte: 14 retning mot å bli enda større Antall ansa eir Barlien g o J o .n er: transport n rlien a ie innenfor anlegg, fastslår B rl Daglig led a ir e .b g w o J ww r: Jogeir Barlien. Styrelede sport AS an J. Barlien Tr 18 J. Barlien Transport har vært ute på veiene i snart 50 år. I dag teller bilparken hele 13 biler. ‹‹Tålmodig kjærring›› Med et stadig voksende firma bestående av både transport og anleggsarbeid, blir det ofte lange dager for Jogeir, som selv er mye ute på veiene. Dette gjelder også for kona Gerd, som bistår Jogeir med kontorarbeid og booking av oppdrag. Telefonen på kontoret ringer ofte til sent utpå kvelden, og allerede i 6-7-tiden neste morgen er det på’n igjen med kunder som trenger hjelp til transport av varer. Da gjelder det å være tilgjengelig. Arbeidet med å få tak i returlast til de mange bilene som er ute på veiene, er også noe det legges ned mye tid og krefter i. – Jeg kjører mye selv, og dermed prøver jeg å få unna kontorarbeidet på kveldene og i helgene. Jeg bruker å si at jeg har en lang, men interessant arbeidsdag. Dette er absolutt ingen 8-4 jobb. Heldigvis har jeg ei «tålmodig kjærring», som også jobber lange dager i firmaet, konstaterer Jogeir. Han er også klar på at de ansatte i firmaet er en av hovedårsakene til at J. Barlien Transport leverer gode resultater, år etter år. – Alle i firmaet er veldig flinke til å stå på. Vi har nesten ikke sykemeldinger, selv om mange jobber lange dager. I 2012 hadde vi et sykefravær på totalt 0,2 prosent. Sjåførene våre er mye ute på veiene og sover ofte i bilene, men de klager ikke av den grunn. Det er en flink og trofast gjeng vi har her, det er helt sikkert. Tredje generasjon med på laget Jogeir i rollen som daglig leder og broren Jens som sjåfør, utgjør andre generasjon i familiebedriften J. Barlien Transport. At også en tredje generasjon er aktiv i det tradisjonsrike firmaet, synes Joralf Barlien er svært gledelig. – Til sammen har Jens og jeg tre sønner som er ansatt i firmaet. Det er utrolig artig at vi er så mange, og ikke minst at det er noen som ønsker å ta over etter vår generasjon. Man blir enda mer ivrig på å få til ting når vi vet at det er noen som vil overta etter oss. Alt tyder på at J. Barlien Transport kommer til å leve i enda mange år. Vi ser lyst på framtiden, og har troen på jevn vekst også i årene framover, konkluderer Jogeir Barlien. Kurt Viken (fra venstre), Stian Grande, Jonny Pedersen og Ola Aaring hos Namdal Maskinsenter har alt av utstyr du trenger innenfor landbruk. God start for ny bedrift Namdal Maskinsenter er det nyeste tilskuddet i Skogmo Industripark. De satser på å bli en viktig del av miljøet i mange år framover. I mars i fjor åpnet Namdal Maskinsenter AS dørene til sin 900 kvadratmeter store butikk vis a vis PHARMAQ på Skogmo. Bedriften er tilknyttet Lantmännen Maskin – importør av Valtra – og Claas-traktorer samt høsteutstyr og redskaper, og selger alt fra verneutstyr og plenklippere – til høsteutstyr og traktorer. – Vi leverer alt av produkter til landbruket, og fører i utgangspunktet merkene Stihl, Honda, Stiga og Polaris. Hovedsalget vårt består av Valtra- og Claastraktorer, men vi har utrolig mye annet også. Jeg tør påstå at vi har det meste landbruket trenger, sier Ola Aaring, ekspeditør i butikken. – Utmerket plassering I tillegg til butikksalget, tilbyr Namdal Maskinsenter også verkstedtjenester i nybygget på Skogmo. – Vi har et nytt og moderne verksted der vi tilbyr alt av service og reparasjoner innenfor egne merker. Per i dag er vi fire ansatte her, to på salg og to på verksted, forklarer Aaring. Han mener plasseringen av nybygget Namdal Maskinsenter holder til i er helt perfekt. – Plasseringen er utmerket – vi er veldig godt fornøyd med å være akkurat her. Vi er plassert midt i landbruksdistriktet Namdalen – her er det relativt kort kjørevei alle veier. Det at vi ligger såpass synlig til, like ved veien, er også positivt for oss. Det er mange som svipper innom når de ser at vi holder til her. Vi har den beste tomta i «byen» og trives veldig godt her, smiler Aaring. Skreddersydde produkter med konkurranse, det er nettopp det vi blir bedre av, sier han. Namdal Maskinsenter, som også har delelager til merkene de selger, har mesteparten av produktene i Stigende salg butikk. Mye kan også bestilles opp etter ønske fra Siden åpningen i fjor vår, har Namdal Maskinsenter kundene. Spesielt når det gjelder kjøp av traktor, er gjort det godt salgsmessig. Målet er å gjøre det enda tett og god kontakt med kunden viktig. bedre i årene framover. – Ved kjøp av traktor kan kunden bestille et – Det er alltid tøft å skulle etablere seg, og vi trenger et skreddersydd produkt hos oss. Når de har bestemt seg par år med innkjøring. Når det er sagt, er vi blitt utrolig for hvilken type de ønsker, setter vi oss ned sammen godt mottatt her. Salget har vært stigende hele veien, med kunden og tar en prat om hva de ønsker at og det lover jo bra for framtiden. Målet er å gå i null i traktoren skal inneholde. Dette gjelder spesielt løpet av året – det ser det ut som at vi skal klare. Etter tilleggsutstyr. Når dette er bestemt, sender vi en hvert vil vi sette oss stadig høyere mål, og vi håper bestilling til fabrikken, og kunden får levert en traktor også å kunne utvide arbeidsstokken på sikt, forteller helt etter eget ønske og behov. Aaring. Det at kunden skal være fornøyd – er noe de ansatte Han mener det er flott å være en del av miljøet på hos Namdal Maskinsenter er svært opptatt av. Skogmo, som i dag teller 30 forskjellige bedrifter. – Det er viktig at folk er fornøyd med hele konseptet – Vi har allerede solgt mye varer til mange av de andre her. Vi har et stort fokus på kundeservice - dette er bedriftene, og i framtiden blir det forhåpentligvis enda en bevisst strategi. Vi ønsker at folk skal føle seg mer. Det er et godt samarbeid her, og det setter vi stor velkommen her – og ikke minst at de får den hjelpen pris på, forteller Ola Aaring. de behøver. Vi får mange gode tilbakemeldinger fra fornøyde kunder her, og det setter vi stor pris på, sier Ola Aaring. Fornøyde kunder er viktig også fordi konkurransen i nærmiljøet er relativt stor når det gjelder salg av landg: Omsetnin 0 bruksrelaterte produkter. 12.000.00 : 2 201 Namdal Maskinsenter sine 2 1 sår: 20 Etablering nærmeste konkurrenter, er AK i Landbruk Grong, samt Eik og Felleskjøpet e: o sj n n r. E-post: ra te n B se nmaskin tte: 4 i Namsos. Aaring mener imidlerttenøy skogmo@ Antall ansa Ingvar Se 0 0 0 r: 1 e d 8 le 2 tid konkurranse på markedet er 4 lig 7 ttenøy g e a : S D n r a fo v Ing Tele r: e d le sunt. re ty S – Vi synes det er helt utmerket 19 Åsmund Solum (til venstre) og Tonje Randeberg representerer den nye generasjonen av produsenter tilknyttet Namdal Produsentlag. Yngve Flasnes (til høyre) er en av de to faste medarbeiderne. Produsentmiljø i særklasse Siden stiftelsen av Namdal Produsentlag i 1979, har det aldri blitt produsert mer potet og grønnsaker i Overhalla og omegn enn nå. Planen er at produksjonen skal øke ytterligere. Namdal Produsentlag AS er et andelslag bestående av totalt 24 lokale potet- og grønnsaksprodusenter. I lokalene på Skogmo møter produsentene selv opp for å vaske, sortere og pakke sine produkter – før varene leveres til Bama – som igjen selger videre til forbrukerne. – Blant disse 24 produsentene er 14 settepotetdyrkere. De pakker ikke her, men vi administrerer salget deres, forteller daglig leder Øystein Nilsen i Namdal Produsentlag. fra Overhalla. Dette skyldes Overhalla Klonavlsenter, som er en nær samarbeidspartner med Namdal Produsentlag. Klonavlsenteret er ansvarlig for det offisielle avlssystemet for kontrollerte settepoteter i Norge. De sørger, i samarbeid med videredyrkere av settepotet, for virusfri potet til hele landets befolkning. 14 av disse settepotetdyrkerne kommer altså fra Overhalla og omegn, og utgjør dermed en stor del av den totale mengden dyrkere i Norge. Settepotet og gulrot øker mest I tillegg til settepotet, produserer medlemmene av Namdal Produsentlag alt fra matpotet og gulrot, til kinakål, brokkoli, salat og jordbær. Det er salget av settepotet og gulrot som har økt mest de siste årene. – Vi har generelt økt kvotene på det som vokser under jorda. Spesielt når det gjelder settepotet. Nå har vi passert 2 200 tonn årlig her i Namdalen. Til sammenligning var det bare 1 000 tonn for ti år siden. Gulrot Potetbygda øker også veldig mye. Bare i fjor produserte og pakket vi 620 tonn, Faktisk er det slik at all potet i omløp i forteller Nilsen. Norge, stammer Når det gjelder økningen av gulrot, kommer den med all g: Omsetnin sannsynlighet til å fortsette også 00.000 .5 3 1 2010: i årene framover. Namdal .000.000 4 1 : 1 201 00.000 Produsentlag har nemlig nylig .6 5 1 2012: investert i et helt nytt pakke9 7 9 1 r: så Etablering anlegg for gulrot. Dette ro.no ost@namp anlegget gir flere fordeler. -post: p E Landbruk – Med dette pakkeanlegget har 28 27 59 4 7 : n : e fo Tele Bransj 2 vi doblet kapasiteten vår, og : e tt ilsen pro.no Antall ansa Øystein N www.nam dermed øker leveransene. in r: rg e e d B le r e tt Daglig Johan Pe Tidligere pakket vi 7-8 paller releder: SA Sty 20 med gulrøtter per dag, i dag kan vi pakke 18 paller. Vi får også utnyttet råstoffet bedre, i tillegg til at sorteringen blir mer nøyaktig. Alt dette gir bedre kvalitet på produktet, sier Nilsen, som mener investeringen på 3,2 millioner er vel anvendte penger. Offensive produsenter Tidligere har Namdal Produsentlag produsert store mengder ferske grønnsaker til Terina-fabrikken. Dette samarbeidet er det nå slutt på. – Vi måtte avslutte skrellefabrikken i forbindelse med at Terina inngikk ny avtale med Findus. – De ønsket singelfrosset vare, og det var for store innvesteringer på et forholdsvis lite volum. Dette har betydning for produsentene både i form av utnyttelse av råvarer og omsetning, sånn sett er det helt klart uheldig at denne avtalen gikk i vasken, sier Nilsen. Han er imidlertid ikke spesielt bekymret for at bruddet med Terina vil få store negative konsekvenser for produsentmiljøet i Overhalla i tiden framover. – Namdal Produsentlag består av en utrolig offensiv gjeng, som virkelig står på. Vi har fått en del nye unge produsenter – det er positivt. Disse satser og er veldig bevisst på at de ønsker å produsere mer. Vi er færre dyrkere enn tidligere, men leverer et større volum enn noen gang, forteller Nilsen. Planen er at Namdal Produsentlag skal øke produksjonen ytterligere. – Vi søker om økt kvote på potet og gulrot hvert år, og skal bli enda større i framtiden. Vi er kjent for å levere varer av høy kvalitet, det er nettopp det som gjør at vi får økt kvote – og det har vi tenkt å fortsette med, lover Øystein Nilsen. Namdal Betong og Plast holder til i lokaler på Skogmo. I løpet av den seneste tiden har betongbedriften fått på plass både nytt lagerbygg og ny vaskehall for bilene sine. Daglig leder Arnt Ove Nordahl kan fortelle at Namdal Betong og Plast har mange spennende planer på gang. Mathias Frisendal (til venstre) og Fredrik Grande sørger for at produksjonen av ferdig betong går som den skal. Satser på flere områder Namdal Betong og Plast AS har mange jern i ilden. Med nytt lagerbygg på plass, nye produksjonsavtaler i boks og landsomfattende markedsføring av eget produkt, går de spennende tider i møte. Namdal Betong og Plast har for lengst avviklet den opprinnelige produksjonen av plast. I dag er de kun forhandler av plastrør - ellers satser de fullt og helt på betong. – Vi har en produksjonshall hvor vi produserer kommunalvarer, som toppringer, forstøtningskjold og betonglokk. Disse selger vi i samarbeid med MidtNorsk betong. I tillegg forhandler vi diverse hagertikler for Asak-systemet. Det er imidlertid ferdig betong som er vårt hovedfokus, forteller daglig leder Arnt Ove Nordahl. Frakten gir tidsmessige utfordringer Namdal Betong og Plast kjører ut den ferdigproduserte betongen til byggeplasser og privatpersoner med sine seks biler. Det er frakten som bestemmer hvor langt unna man kan gjøre leveranser. – Vi har kjørt så langt som 5-6 timer, men da tilsettes det et stoff i sementen som utsetter herdingen. Vi kan dirigere dette litt som vi vil. Vi er imidlertid nødt til å avtale eksakte leveringstidspunkt. Dersom det blir noe tull på byggeplassen – da er tida knapp. Det er litt logistikk oppi dette, forklarer Nordahl. Betongfirmaet har i den senere tiden vært involvert i to store prosjekter. De har levert store mengder betong til Nesbrua i Harran, som skal stå ferdig neste år. I tillegg har de vært hyret inn til utbyggingen av damluker på Aunfossen – i regi av Skanska. – I forbindelse med arbeidet på Aunfossen skal vi levere et sted mellom 3500 – 4000 kubikk med ferdig betong. Da er det snakk om rimelige store mengder. Å få ta del i store prosjekter som dette, synes vi er veldig interessant, forteller Nordahl. Skal produsere skillevegger Nylig har Namdal Betong og Plast signert en avtale med det svenske firmaet C3C, der de skal produsere skillevegger til bruk blant annet i grustak, sorteringsanlegg og avfallsstasjoner. Salget er det C3C som står for. Nordahl mener dette er et spennende prosjekt for firmaet. – Vi er litt i startfasen enda, men vi håper jo at etterspørselen blir stor. Vi har nylig hatt en levering av produktet på Sandmoen. Det at vi slipper å tenke på salgsbiten gjør at vi kan fokusere fullt og helt på produksjonen, det tror jeg ikke er noen dum ide, sier Nordahl. Satser på eget produkt Håper på mer aktivitet i vinterhalvåret Også når det gjelder firma- og produksjonslager har Namdal Betong og Plast satset stort den senere tiden. De har blant annet satt opp en egen vaskehall for bilene sine. Denne brukes som garasje på vinteren og har plass til totalt 6 biler. Et helt nytt lagerbygg har også kommet på plass hos firmaet – Det nye lageret ble satt opp i 2010, men det var først i fjor vi fikk full effekt av det. Dette er noe vi har jobbet opp mot i flere år. Hovedbakgrunnen for nybygget er at vi får en langt enklere arbeidshverdag. Vi får større lagringsplass, og oppvarmede gruslagre gir også mye bedre kvalitet på betongen som blandes. Nytt lager gir i tillegg langt bedre muligheter for vinterstøyping. – Firmaets resultater har gått jevnt oppover de siste årene – og vi har trua på gradvis økning også i tida framover. Det er vinterhalvåret som er den største utfordringen for oss i og med at mesteparten av etterspørselen er fra påske og fram til jul. Etter jul er det roligere. De nye planene kan gjøre at vi fyller også denne perioden. Det er viktig med nye satsningsområder – det er det som gir framgang, fastslår Nordahl. Et annet spennende aspekt hos Namdal Betong og Plast er deres egenutviklede produkt - nemlig søylepunkt, som blant annet kan brukes til balkonger, takutstikk, fundament og under hytter. I utgangspunktet støpte betongfirmaet søylepunkt etter en forespørsel fra Galguften Betongpumping for et par år siden. Siden den gang har de gjort stor suksess med salg av produktet til byggevareforhandlere i nærmiljøet. Nå tar de steget et hakk lenger – og skal lansere seg selg over hele landet. – Vi har hyret inn noen som skal reise rundt og markedsføre produktet og selge det inn til g: byggervareforretninger over det Omsetnin 0 20.500.00 : 0 vide land. Per i dag selger vi rundt 201 00.000 .2 3 2 1 000 stykker i året, men vi har 2011: 0 26.500.00 2012: produksjonsmuligheter til å kunne sår: selge mye mer. Jeg har helt klart Etablering ap aksjeselsk m so tro på at dette kan bli en suksess, 1 197 spesielt med tanke på at vi fram til E-post: ng.no nå har solgt godt uten noen form for amdalbeto arntove@n 16 markedsføring, sier Nordahl. 74 28 28 21 Telefon: .no dalbetong www.nam Bransje: tte: Antall ansa r: e d le Daglig r: e d le re ty S nsbedrift Produksjo 9 Nordahl Arnt Ove r Ness Per Reida 16 4 14 13 27 12 20 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 15 8 Amdal Elektro AS Blengsli Bilberging AS Bjarne Flasnes Bjørn Lysberg BM Gipling Overhalla AS E. Flasnes Transport AS Eid & Stieng Transport AS Galguften Betongpumping AS GB-entreprenør AS GL-Bygg AS Grannes VVS AS J. Barlien Transport AS 2 18 22 25 6 10 22 1 9 3 28 11 29 30 23 7 24 5 21 19 19 26 23 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Johs Blengsli & Sønn AS Matkroken Skogmo AS NAMAS Vekst AS Namdal Betong & Plast AS Namdal Kornsilo & Mølle AS Namdal Maskinsenter AS Namdal Produsentlag AL Namdal Ressurs AS Namsen Invest AS Overhalla Betongbygg AS Overhalla Hus AS Overhalla Mekaniske AS Overhalla Transport AS PHARMAQ as Skogmo Bruk AS Skogmo Industripark AS Skogmo Tre AS Stein Arne Galguften Bård Arne Falstad er en av totalt fem anstte i NAMAS Vekst som i hele sommer har hatt ansvar for betjening av totalt 15 rasteplasser i Indre Namdal. Kjell Arvid Eid sørger for rent sengetøy i vaskeriet på Skogmo Utvikler mennesker Namas Vekst AS vokser både når det gjelder antall medarbeidere, avdelinger og arbeidsoppgaver. Med økt fokus på servicetjenester skal de vokse også i tiden framover. – Vi har bevisst hatt en dreining fra å drive egenproduksjon til å bli en servicebedrift for samfunnet rundt oss. Vi øker stort på produksjon av tjenester, og det skal vi bli enda bedre på i årene framover. Det er et stort spekter av arbeidsoppgaver som kan utføres av vår bedrift, sier Ole Joar Flaat. Han er daglig leder i Namas Vekst AS, en attføringsbedrift som eies av de fem kommunene Overhalla, Grong, Bransje: tte: Antall ansa er: d le lig g a D r: Styrelede Attføring 62 laat Ole Joar F erås st Ø Audun Høylandet, Lierne og Namsskogan. NAV, kommunene og Grong Videregående Skole er største kundene, og søker inn folk til arbeidsavklaring hos de fem avdelingene lokalisert i Indre Namdal. – Vårt formål er at vi skal kunne motivere flest mulig til jobb i ordinært arbeidsliv, fastslår Flaat. medarbeidere har arbeidsoppgaver som de behersker, og det har mye å si for arbeidsgleden deres. På tidligsommeren pågikk det en diskusjon her om det virkelig er nødvendig med ferie - det tyder jo på at folk trives her, smiler Ole Joar Flaat. Stor arbeidsglede I tillegg til egenproduksjon, tar Namas Vekst på seg serviceoppdrag både for eierkommunene og næringslivet i nærmiljøet. Drift av miljøstasjoner og forskjønning av byområder er eksempler på slike oppdrag. I fjor inngikk vekstbedriften en stor avtale om betjening av en rekke rasteplasser i regi av Veidekke. – Vi har kjøpt inn tre nye biler kun til dette formålet, og har denne sesongen hatt et team på fem mann som har hatt ansvar for gressklipping og vasking av toalett, samt tømming og plukking av søppel på totalt 15 rasteplasser i Indre Namdal. Driften av rasteplassene foregår hver eneste dag i tre måneder på sommerstid, og utgjør en stor mengde arbeid, forteller daglig leder Flaat. I dag har Namas Vekst totalt 32 faste ansatte i forskjellige typer uføregrad. I tillegg har vekstbedriften i snitt 13 personer i året på arbeidspraksis, eller det som kalles midlertidige avklaringsplasser. I tillegg til medarbeiderne på tiltak, er det også 20 ordinære ansatte i bedriften. – Vi er en bedrift på lik linje med alle andre – forskjellen er at arbeidet må tilrettelegges litt mer her. Vi henger oss imidlertid ikke opp i begrensninger, folk her gjør g: Omsetnin en samfunnsnyttig jobb på lik 0 0 .0 12.152 2010: 0 linje med arbeidstakere i andre 0 .0 0 7 .1 2 1 2011: bedrifter, fastslår Flaat. 73.000 .9 5 1 2012: Arbeidsglede er kanskje det sår: 1990 som kjennetegner medEtablering o namas.n @ st o p arbeiderne hos Namas Vekst E-post: 33 aller best. 4 1 2 3 4 7 Telefon: – Vi har veldig dyktige folk her, as.no som i tillegg er utrolig gode på www.nam humor og livsglede. Våre 24 Betjening av rasteplasser Godt samarbeid med Industriparken De seks avdelingene hos Namas Vekst utfører flere forskjellige typer arbeid. I lokalene på Skogmo finnes det både et vaskeri og en treavdeling. Det moderne vaskeriet, som ble startet opp i 2004, tilbyr vask av sengetøy, håndklær og annet tøy, og leverer blant annet tjenester til sykehjem, aldershjem, overnattings- Det moderne vaskeriet, som ble startet opp av Namas Vekst tilbake i 2004, er blitt et populært tilbud i nærmiljøet. Jorleif Kjøglum har dagene fulle med vasking av blant annet sengetøy og håndklær (i bakgrunnen: Kjell Arvid Eid og Torleif Grongstad). steder og andre bedrifter i nærmiljøet. Utleie av duker samt rensing av tepper er også et tilbud vaskeriet betjener. Når det gjelder treavdelingen, er det produksjon av potetkasser og plantekasser som fyller arbeidsdagene til de ansatte. Mens potetkassene leveres til Namdal Produsentlag, selges plantekassene til alle planteskolene i Midt-Norge og på Nord-Møre. Flaat mener plasseringen av Namas Vekst sin Overhallaavdeling – midt i smørøyet av Skogmo Industripark – er helt perfekt. Her kan de samarbeide tett med næringslivet, som totalt teller over 30 bedrifter. – For vår del er industriparken en genial konstruksjon for å utplassere folk på arbeidstrening. Skogmo Industripark har samarbeidet med oss fra dag en, og vi har i dag en rekke kunder og utplasseringsbedrifter her. Vi blir behandlet som en ordinær bedrift her, og det setter vi stor pris på, fastslår han. Suksess med bilpleieavdeling I Grong er det nylig opprettet en ny bilpleieavdeling, i samarbeid med Otto Moe. Denne satsningen er et ledd i prosessen med å fokusere mer på tjenesteproduksjon. Tjenesten, som tilbyr vask og polering av biler både innenfor næringslivet og det private, har så langt vært en stor suksess. – Vi åpnet i mars, og per i dag er ventetiden allerede på 14 dager. Det tyder på at det blir gjort en god jobb der, fastslår Ole Joar Flaat. I tillegg til bilpleien – har avdelingen i Grong også en bruktbutikk, der det selges både redesign og egenproduserte produkter, i tillegg til vanlige bruktvarer. På Høylandet, hvor også administrasjonen ligger, er det produksjon av trekiler som står på dagsorden. Med en levering på 1,7 millioner trekiler i året til forskjellige byggevareforretninger, er Namas Vekst landets største produsent av produktet. Avdelingen drifter også en miljøstasjon i samarbeid med MNA. Avdelingen på Trones har en egen butikk i Namsskogan Familiepark, hvor de i samarbeid med Løiten Lys selger diverse lysprodukter, i tillegg til noe re-design og diverse bruktvarer. Fra å være en helårsbutikk, skal denne nå først og fremst holde åpent i sommermånedene. I stedet vil fokuset også her være på serviceoppdrag. Avdelingen i Lierne ble etablert først i 2011, og her er målet at alle medarbeiderne skal ut i arbeidslivet, mens Namas Vekst skal stå for oppfølgingen. – Nylig har vi inngått et samarbeid med Fjellstyret i Lierne som innebærer scanning av alle møteprotokoller gjennom 100 år. Dette blir en stor oppgave å begi seg ut på, sier Flaat. – Det går rette veien Arbeidstakerne hos NAMAS Vekst blir stadig yngre. I dag ligger gjennomsnittsalderen på i underkant av 30 år, noe som er langt lavere enn for noen år tilbake. – Dette har mye å gjøre med at vi har inngått et sam- 25 arbeid med Grong vgs om praksisplasser. Dette stiller imidlertid krav til oss om andre arbeidsoppgaver, og det er noe vi jobber med hele tiden. Når markedet endres, må også vi endre oss, fastslår Ole Joar Flaat. Det er ikke bare utfordringene når det gjelder endringer i arbeidsoppgaver Namas Vekst står ovenfor i dag. Økonomiske rammebetingelser har også mye å si for hvordan vekstbedriften drives. – Dette er alltid et usikkert moment, og det blir spennende å se følgene av et eventuelt regjeringsskifte nå i høst. Kommunal økonomi er også en usikkerhet, selv om våre eierkommuner har satt dette tiltaket veldig høyt lenge, sier daglig leder Flaat, som også legger vekt på at det er kostbart å drive en bedrift såpass spredt som Namas Vekst gjør. – Vi bruker et og et halvt årsverk bare på bilkjøring per år, og kjører rundt 120 000 kilometer i året mellom de fem kommunene. Vi blir i alle fall fryktelig god til å kjøre bil da, spøker Ole Joar Flaat. Han tror allikvel på en lys framtid for vekstbedriften. – Nyetableringen i Lierne øker antall plasser for NAV, det er positivt i seg selv. Det går generelt rette veien for oss. Vi vokser både når det gjelder antall oppdrag og antall medarbeidere, og skal jobbe aktivt med å utvikle oss også i framtiden, lover Ole Joar Flaat. Daglig leder Pål Morten Galguften har drevet Galguften Betongpumping siden oppstarten i 1997. De ansatte i Galguften Betongpumping har fullt kjør i sommerhalvåret. Her er Svein Sæternes og Pål Morten Galguften i gang med støping av gulv til nytt potetlager på Weglo gård i Overhalla. Vil ikke pumpe seg større Mens de fleste bedrifter higer etter å bli større, ønsker Galguften Betongpumping AS å forholde seg relativt liten. – Dette er en av fordelene med å være liten – vi slipper å jage arbeid. I den perioden vi er inne i nå har vi ingen problemer med å fylle arbeidsdagene, og det hender ofte at vi må si nei til forespørsler, forteller Galguften. – Siden oppstarten i 1997 har vi aldri vært mer enn fire ansatte – og det er helt bevisst. Vi er fornøyd sånn som vi har det – du kan godt kalle oss lykkelig som liten, sier daglig leder Pål Morten Galguften, som selv er med ut på alle oppdrag. – På den måten har jeg full kontroll over det som skjer i bedriften, forklarer han. Vinteren en utfordring Vintermånedene derimot, er i likhet med de fleste andre bedrifter i byggebransjen også en utfordring for Galguften Betongpumping. Mellom jul og påske er det generelt laber byggeaktivitet. – Sesongvariasjonene er en utfordring. I de tre første månedene etter jul er det ofte veldig stille. De siste tre årene har vi i denne perioden blitt utleid til Overhalla Mest på bolig Betongbygg og deres produksjonsbit. En slik løsning Betongentreprenøren Galguften Betongpumping passer fint for begge parter, sier Galguften. leverer alt av betong. Den tradisjonelle forskalingsSommerhalvåret er imidlertid relativt fullpakket for metoden i form av plasstøpte vegger er fortsatt en betongentreprenøren. I forkant av ferien i år, leverte slager, selv om isopormur blir stadig mer utbredt. Galguften Betongpumping totalt 3 000 kvadratmeter Støping av gulv og dekke utgjør også en betydelig del med gulv i løpet av en liten periode. Sånt blir det lange av bedriftens totale oppdragsmengde, som først og arbeidsdager av. fremst dreier seg om leveranser til boligmarkedet. – Dette er ikke noen 8 til 4 jobb, det er helt sikkert, – Det er her vi er størst, omtrent 60 prosent av oppfastslår Pål Morten Galguften. dragene er i tilknytning til bolig. Vi har imidlertid også Han roser sine ansatte, som han mener er en viktig en del leveranser til ulike næringsbygg, i tillegg til bidragsyter til at bedriften har et godt rykte på seg. oppdrag innenfor landbruket, forteller Galguften, – En solid arbeidstropp er kjempeviktig. De som er ansom kan fortelle om stor etterspørsel etter satt i bedriften i dag har vært her bedriftens tjenester. lenge – og vet hva de holder på med. Det er en trygghet i seg selv, mener sjefen sjøl, som tror den største utfordringen i bransjen i g: årene framover går ut på Omsetnin 0 0 .0 10.000 rekruttering av arbeidsfolk. 2010: 0 11.000.00 – Tendensen er at det nesten 2011: 0 0 .0 0 12.00 ikke rekrutteres betongarbeidere 2012: år: 1997 s g lenger. Dette er ikke noe stort n ri le b Eta .no uft@online problem enda, men i tiden lg a g m E-post: enør p e tr framover vil dette kunne føre til n E g 1 Beton 15 87 01 elefon: 9 T store utfordringer. Tradisjonelle Bransje: -4 tte: 3 lguften konstruksjoner er det behov Antall ansa Morten Ga l å P n e er: n Galguft Daglig led for i stor skala, og da er det Pål Morte Styrelede r: 26 klart det trengs arbeidskyndige folk, sier Galguften. Stor jobb i Brønnøysund Mesteparten av oppdragene som Galguften Betongpumping tar på seg, er her i Namdalen. Det hender imidlertid at de tar oppdrag også utenfor nærområdet. Betongbedriften skal blant annet levere betong til ny barnehage i Brønnøysund, som settes opp av GLbygg. – Dette er en relativt stor jobb hvor vi skal levere rundt 1000 kvadratmeter betong. Det er kjempemessig at vi får delta i noen store prosjekter som dette, det er med på å utvide horisonten vår, sier Galguften. Han mener miljøet i Skogmo Industripark er av stor betydning for bedriften. – Ved å være en del av Skogmo Industripark får vi være med på en rekke felles innkjøpsavtaler som vi som liten bedrift ellers ikke hadde hatt fått benyttet oss av. En slik løsning er helt topp for oss, sier Galguften, som også framhever det gode samarbeidet bedriftene imellom. Oppdatert på passivhus Større miljøbevissthet blant dagens befolkning har ført til økt fokus rundt begrepet passivhus. På dette området er Galguften Betongpumping oppdatert. Isporleverandørene bedriften bruker har selv utviklet et eget system for byggestandarden, noe som gjør arbeidet enkelt for Pål Morten Galguften og hans ansatte. – For vår del er det ikke spesielt stor forskjell i selve arbeidet, bortsett fra at det blir brukt mer isopor i passivhusstandarden. Vi har vært med på et par slike prosjekter allerede, og det er ingen tvil om at det vil bli stadig fler i framtiden, mener Galguften, som ikke har noen planer om at bedriften skal vokse i årene framover. – Vi ser lyst på framtida, og jeg kan garantere at vi fortsatt er her ti år fram i tid – men vi vil fortsatt være liten, konkluderer han. Med redningsbiler for både lett og tung transport kan daglig leder Jo Roger Blengsli i Blengsli Bilberging AS ta på seg det meste av oppdrag. Sikter mot nye høyder Blengsli Bilberging oppnådde et rekordår i 2012. Nye investeringer og økt bemanning skal sørge for ytterligere framgang også i årene framover. Etter gradvis å ha økt fortjenesten de siste årene, bikket Blengsli Bilberging 3 millioner i omsetning i fjor. Det gleder Jo Roger Blengsli, daglig leder for bilbergingsfirmaet som er en lokal aktør for Viking Redningstjeneste. – Dette er første gang vi leverer et ordentlig overskudd siden oppstarten. Vi har investert stort siden 2003, og innehar hele 12 millioner i verdier. Det er store investeringer for en liten bedrift. Det er imidlertid gøy å se at vi nå får noe igjen for investeringene. Det er jo det som har vært planen hele veien, sier Blengsli. Han mener det er flere direkte årsaker til at 2012 ble et rekordår for bilbergingsfirmaet. – Vi har gjort mer avtaler, både jeg selv og i samarbeid med Viking. Samtidig har oppdragsmengden økt. Det er også slik at vi lever på kunnskap og service i denne bransjen. Jeg mener selv at jeg har opparbeidet et godt rykte gjennom 30 år som bilberger, og det er jeg stolt av. Stadig mer spesialoppdrag Blengsli Bilberging tar alt av oppdag når det gjelder personbil, traktor og lastebil. Lang fartstid i bransjen betyr at Jo Roger Blengsli også er godt rustet til forskjellige spesialoppdrag. – Jeg har etter hvert oppnådd en del spesialerfaring som gjør at jeg kan ta de fleste oppdrag – det er selvfølgelig en fordel. I fjor var jeg med og dro opp gammelbrua på Sjøåsen i forbindelse med ny brubygging. Da det gikk ras i Kattmarka for noen år tilbake, var jeg også med å hente opp en gravemaskin som hadde gått i raset. Samtidig som oppdragene øker i antall – blir det også mer og mer spesielle oppdrag, sier bilbergeren. Ny bil under bygging Blengsli anslår at han har tatt omkring 40 slike oppdrag i løpet av sin karriere. – Dette er den tøffeste biten med å være bilberger. Jeg fikk et tips av en politimann en gang om og alltid forberede seg på det aller verst tenkelige når jeg skal ut på oppdrag, da får du som regel en liten opptur om skadeomfanget ikke er så stort. Dette hjelper meg i min jobb. Heldigvis er det ikke så ofte Blengsli rykker ut til ulykker av et slikt kaliber. – Aller mest går det i punktering, startproblemer, feilfylt drivstoff og driftsstans, disse oppdragene er det veldig mange av i løpet av et år. Etter 30 år i bilbergingsbransjen er ikke Blengsli i tvil om at han har lyst til å holde liv i firmaet i enda mange år. – Jeg stortrives i yrket. Jeg treffer mye folk og møter stadig nye utfordringer, det er midt i blinken for meg. Blengsli er svært bevisst på at satsning er nødvendig dersom man skal oppnå framgang. – Man kan ikke rygge inn i framtida, da oppnår man ingen utvikling. Planen i tiden framover er å utvide bedriften og øke aktiviteten i firmaet generelt. Det går rette veien nå, og det både tror og håper jeg vil fortsette, konkluderer Jo Roger Blengsli. En av grunnene til at Blengsli er kapabel til å ta oppdrag som nevnt ovenfor, er at han har det rette utstyret tilgjengelig. – Per i dag har jeg to biler pluss en transportbil. Jeg har en bil til tung last og to til personbiler. Jeg kjøpte en ny lett flakbil i 2010, og nå er enda en under bygging i Nederland. Formålet med de nye innkjøpene er at jeg skal kunne ta flere oppdrag samtidig. For planen er at Blengsli etter hvert skal få flere med på laget. – Jeg kjører 90 prosent av alle oppdragene selv i dag, men hyrer av og til inn litt hjelp. Jeg vurderer nå å ansette flere på fast basis i bedriften. Når det blir, er litt usikkert. Men at vi blir flere, det er helt sikkert. Jeg har et verksted, der jeg har investert en del i nytt utstyr. Jeg har begynt å reparere litt for bedrifter, og etterspørselen er helt klart der. Men per i dag har jeg litt for lite tid til det. Hadde vi vært en mann til, kunne vi fokusert mer på dette, sier han. Blengsli, som kombinerer enkeltmannsforetaket med kone og to barn, innrømmer at han til tider lever et veldig hektisk liv. – Som bilberger har man veldig uforutsigbare arbeidsdager. Man vet aldri når arbeidsdagen starter, og må være på vakt hele døgnet 365 dager i året. Det blir ofte 12 timers arbeidsdager, men jeg får g: Omsetnin det da til og fungere, sier Blengsli, som 2.600.000 : 0 1 20 legger til at det er noe travlere på 2.600.000 2011: 3.100.000 vinterstid enn i sommerhalvåret. 2012: Krevende situasjoner Som bilberger møter man mange forskjellige oppgaver. De aller tøffeste, er – naturlig nok dødsulykker. Jo Roger 27 sår: 2003 Etablering E-post: .no goverhalla post@vikin 0 414 38 35 Telefon: ing.no gslibilberg www.blen rging AS be Blengsli Bil Bransje: tte: Antall ansa r: e d Daglig le r: e d le Styre Bilberging idsansatte 1 + 2 delt Blengsli Jo Roger Blengsli r e g Jo Ro Eric Lysberg (fra høyre) Thomas Sagvik og Robert Kakucs jobber alle med fingerskjøting og trykkimpregnering av tre hos Skogmo Bruk. Impregneringsbedrift i fin flyt – Vi har trykkimpregnering av tre og fingerskjøting av trelast som våre hovedområder. Trykkimpregnert tre er hovedproduktet, forteller daglig leder Ole Mørkved. Det er treverk til utendørs bruk som impregneres, først og fremst materiale som skal brukes til kaier, altaner og terrasser. Også mer og mer utvendig I lokalene på Skogmo, som ble tatt i bruk i 1973, kledning impregneres i dag. driver Skogmo Bruk med to forskjellige produkSelve prosessen foregår ved at sjoner. impregneringsmiddel trykkes inn i treet. – Impregnert trevirke gir : g in tn Omse 0 0 .0 0 omtrent fem ganger så lang 0 .3 3 2 2010: 00.000 levetid som ubehandlet .5 5 2 2011: 0 materiale, sier Mørkved, som 29.800.00 : 2 1 0 2 videre forteller at furu er eneste 0 4 9 1 sår: Etablering treslag som egner seg til bruk.no impregnering. @skogmo le o g n t: ri s e E-po Impregn Skogmo Bruk, som i dag har 2 0 : Bransje 74 28 27 ti ansatte, selger sine Telefon: tte: 10 sa n a d ll e v ta An Ole Mørk r: produkter til andre e n d se le han Daglig Chr. L. Jo produsenter av treprodukter, r: e d le re Sty Skogmo Bruk har solgt store mengder impregnerte trevarer i hele 40 år, og har tenkt å fortsette den gode trenden i enda mange år. byggevareforretninger og entreprenører. Kundene er hovedsakelig i Trøndelagsfylkene samt videre nordover langs kysten. Levering skjer med båt og bil. Gjennom 40 år i bransjen, har bedriften opparbeidet seg en stor andel faste kunder og levert stadig økende omsetningstall. Daglig leder Ole Mørkved har tro på fin flyt også i årene framover. – Det er hard konkurranse i bransjen, men vi håper på å opprettholde den gode driften. Kravene til god kvalitet, rask og fleksibel produksjon vil øke i tiden fremover. Dette passer godt for en mindre bedrift som Skogmo Bruk. Mørkved mener Skogmo Bruk får mye igjen for å være en del av industrifellesskapet på Skogmo. – Det tilbys mange former for felles kursing, det er positivt. Her har vi også medbedrifter som kan levere tjenester innenfor alt fra mekanisk verksted, elektro og transport relativt kjapt om man skulle trenge det. Det er et godt samarbeid mellom aktørene her på Skogmo, og det er noe vi setter stor pris på, fastslår Mørkved. Terje Sørgjerd og de åtte andre ansatte i Overhalla Transport kjører ut betongelement over store deler av Norge. Store på betongtransport Suksessbedriften Amdals Maskin er blitt til Overhalla Transport, når de nå har gått inn i Overhalla Gruppen. I samarbeid med andre firmaer på Skogmo, skal de vokse seg enda større i framtiden. firmaets hovedområde. I dag utgjør dette kun en liten del av den totale oppdragsmengden, og de fleste av anleggsmaskinene er solgt unna. Med årene er det blitt stadig større fokus på transport, og i dag er det Overhalla Betongbygg som står for den største oppdragsmengden – med omtrent 70 prosent av oppdragene. – Vi har hatt et godt samarbeid med Overhalla Betongbygg i en årrekke, og nå som vi har gått inn i Overhalla Gruppen skal det bli enda tettere og enda bedre, – Jeg tuller litt med navnene enda, ler Rolf Amdal, fastslår Amdal. som startet opp Amdals Maskin tilbake i 1995. I dag har Overhalla Transport åtte Ved oppstarten var det anlegg som mann i arbeid, som disponerer åtte utgjorde trekkbiler og 11 spesialtilhengere for betongtransport. De kjører ut g: betongelement over store deler Omsetnin 0 0 9.800.0 av Norge, og tar ofte med seg 2010: 0 12.500.00 returlast tilbake igjen. Spesial2011: 0 0 .0 0 13.50 2012: tilhengerne gjør at transportår: 1995 s g n bedriften kan ha en elementlast ri le b Eta på inntil 32 meter. E-post: ort.no – Vi kjører varer dit Overhalla allatransp rh e v Transport o @ lf ro Betongbygg selger, og har et Bransje: 6 4 6 6 911 5 tte: 9 Telefon: Antall ansa stort dekningsområde. Mye av Amdal lf o o R .n rt o p er: allatrans Amdal rh Daglig led ve transporten går nordover og .o w w Arnt Ove w Styrelede r: 28 opp mot Tromsø, men vi har også vært så langt ned som til Gardermoen, forteller Amdal. Når det gjelder betongtransporten nordover, har Overhalla Transport noen utfordringer. – Når vi kommer til Settså, er det en undergang med en begrensning på 4,30 i høyde. Det er ofte lasten vår er høyere enn dette – da må vi kjøre en omvei ved Misvær. Kilometermessig utgjør ikke dette noen stor endring, men veien er langt tyngre. På vinterstid er det omtrent håpløst å kjøre denne veien. Det har vært snakk om at det skal gjøres noe med dette, og det håper vi skjer. Det vil gjøre alt mye enklere for våre sjåfører, sier Rolf Amdal. En enorm økning i omsetning de siste årene, gjorde at Overhalla Transport ble kåret til årets Gazelle-bedrift av Dagens Næringsliv tilbake i 2011. Amdal har stor tro på at omsetningen vil øke ytterligere også i årene framover. – Overhalla Gruppens totalmål er i løpet av fem år og doble omsetningen, som i dag ligger på rundt 300 millioner. Dette ønsker vi å være med på å realisere. Om vi ikke dobler vår omsetning, skal den i alle fall økes betraktelig. Det har vi trua at vi klarer, sier han. Lederne i de fire samarbeidsbedriftene i Overhalla Gruppen har stor tro på den nye satsinga. Fra venstre: Ole Edvard Langen (Overhalla Mekaniske), Jomar Sagmo (Overhalla Hus), Arnt Ove Amdal (Overhalla Betongbygg) og Rolf Amdal (Overhalla Transport). Skal nå nye høyder – sammen! Fire bedrifter i Skogmo Industripark utgjør nå Overhalla Gruppen. Sammen skal de møte framtida med mer effektiv industriell produksjon av ulike bygg, i tillegg til å utvikle Overhalla som merkevare. Som et ledd i omprofileringen, har alle medlemsbedriftene i Overhalla Gruppen skiftet navn. Overhalla Cementvare (OCEM) er blitt til Overhalla Betongbygg, Overhalla Industrier heter nå Overhalla Hus, Overhalla Mekaniske Verksted har skiftet navn til Overhalla Mekaniske, mens Amdals Maskin nå går under navnet Overhalla Transport. Felles løft – Sammen utgjør vi en komplett leverandør av betong, stål og tre, og hovedsatsningen vår vil ligge innenfor industriell bygging. Vi har samarbeidet i lengre tid allerede, men den nylige samlingen skal på sikt gi et felles løft utviklingsmessig. Det er det som er planen, forteller Arnt Ove Amdal, konserndirektør i Overhalla Gruppen. Amdal er hovedaksjonær i Overhalla Gruppen, med 97 prosent av aksjene i investerings- og holdingselskapet. De resterende tre prosentene, er det Frank Roger Amdal som eier. Overhalla Gruppen er majoritetsaksjonær i de andre bedriftene. Selskapet eier i dag 100 prosent av Overhalla Betongbygg, 56 prosent av Overhalla Hus, 78 prosent av Overhalla Mekaniske og 40 prosent av Overhalla Transport. Skal doble omsetningen Kulturkvartalet i Bodø gjøre folk oppmerksomme på de tre andre aktørene. Sammen vil vi framstå som en sterkere gruppering – det er viktig, sier Amdal. Stolte av heimkommunen Det langsiktige målet for bedriftene i Overhalla Arnt Ove Amdal vektlegger at de fire bedriftenes brede Gruppen er å doble den totale omsetningen i løpet av kompetanse innenfor en rekke fagfelt, gjør at de kan en fem-års periode. I dag omsetter de fire Skogmodra god nytte av hverandre også når det gjelder det å bedriftene for rundt 300 millioner kroner. Innen 2018 utveksle erfaringer. Ved å utvikle seg sammen, ønsker skal altså de forskjellige aktørene sammen komme de involverte i Overhalla Gruppen å sette Overhalla på opp i en omsetning på svimlende 600 millioner kroner. kartet for alvor. Dette mener Arnt Ove Amdal er en realistisk – Overhalla har vært et kjent begrep i byggebransjen i målsetting. mange år – dette ønsker vi å løfte fram enda mer. Vi er – Jeg tror vi skal klare dette. Vi har alle et veldig stort stolte av heimkommunen vår og det vi i felleskap har ønske om å vokse. Nå som vi satser sammen kan vi fått til her. Vi vil vise fram det flotte industrimiljøet vårt, ta en større del av leveransene – flere vil velge oss og det skal vi å gjøre ved å bli en av de fremste i fordi vi utgjør en sterk aktør i markedet. Vi er allerede landet på elementbygg i betong, stål og tre, fastslår foretrukket som leverandør til mange store kunder, og Amdal. kundegruppen vår vil helt sikkert utvides i tiden framover, tror Amdal. Han fastslår at merkevarebygging er en svært viktig faktor i forbindelse med samlingen under paraplyorganisatall): sjonen Overhalla Gruppen. g (konsern Omsetnin 00 .0 0 – Slik bransjen er blitt i dag, handler alt 0 .0 5 3 2 2010: 00 om å være synlig. Vi ønsker å hjelpe 260.000.0 011: 2 00 .0 0 0 hverandre til å nå flere kunder. Når .0 5 7 2 2012: Overhalla Hus nå skal reklamere på TV, gs- og sår: 2005 Investerin Etablering vil det føre til at det også drypper på de lskap se g Bransje: in ld ho andre bedriftene. På samme vis, vil t: s Amdal o o e -p E pen.n Arnt Ov er: rhallagrup Overhalla Betongbygg sin 70-millioners Amdal e v Daglig led post@ove O t Arn r: e 06 00 d le 8 2 re jobb i forbindelse med bygging av 8 ty 7 S lefon: Te 29 en.no allagrupp www.overh Overhalla Betongbygg leverer alt av betongelementer. Slipte betongelementer med speilblanke overflater er bedriftens storsatsning. Fabrikk- og kontorlokalene hos Overhalla Betongbygg har nylig gjennomgått utbygging og oppgradering. Suksessbedriften Overhalla Betongbygg er og blir en suksessbedrift. Med større og mer modernisert fabrikk på plass skal produsenten av betongelement nå løftes til nye høyder. Etter noen tøffe år under finanskrisa, har Overhalla Betongbygg – tidligere kjent som Overhalla Cementvare (OCEM) – reist seg i rekordfart. I 2011 omsatte bedriften for 185 tasje n og mon Produksjo r te n e : m e le sj e n Bra av betong 103 : e tt Amdal Antall ansa Arnt Ove r: e d iamsen ill W Daglig le rt Robe r: e d le re Sty millioner. I fjor endte omsetningen på 207 millioner. Innen 2017 har betongelementprodusenten på Bjørnes en målsetting om å nå svimlende 350 millioner kroner. – Vi legger lista høyt, men mener at de målsettingene vi har satt oss er realistiske. Det blir mer og mer industrialisering i samfunnet vårt og dermed øker behovet for elementprodusering. Etterspørselen etter betongelementer har økt kraftig, sier administrerende direktør i bedriften, Arnt Ove Amdal. g: Omsetnin 00 166.000.0 2010: 00 .0 0 0 .0 2 8 1 2011: 00 .0 0 0 205.0 2012: sår: 1946 Etablering o E-post: ngbygg.n rhallabeto post@ove 00 74 28 06 Telefon: bygg.no allabetong www.overh Utvidet kapasitet Overhalla Betongbygg, som leverer alt av betongelementer satser stort for tiden. Bedriftens fabrikk og kontorlokaler, som er lokalisert et par hundre meter unna industriparken på Skogmo, er nylig utbygd – og utgjør i dag tilsammen hele 13 000 kvadratmeter. Endringene i fabrikken gjør den til en av de mest moderne i sitt slag. 30 – Vi har satset stort på utbygging de siste årene, og er veldig fornøyd med resultatet. Større produksjonslokaler og modernisering i utstyr gjør at vi har utvidet kapasiteten vår betraktelig, sier Amdal, som tok over den snart 70 år gamle familiebedriften tilbake i 1989. For et par år tilbake investerte Overhalla Betongbygg i to store maskiner for sliping av betong-elementfasader. Satsningen på dette området, har gitt bedriften muligheten til å levere mer eksklusive og speilblanke overflater. Det har vært en stor suksess. – Vi produserer utrolig mye polerte og børstede fasader, først og fremst til ulike forretningsbygg og industribygg. Faktisk er vi den største leverandøren i landet på dette området, fastslår Amdal, som videre forteller at suksessbedriften den senere tiden har effektivisert produksjonskvaliteten – ved å ha gjennomført «Lean Production», et program der fokuset handler om å utvikle bedre flyt i produksjonen. Store prosjekter Utviklingen av de moderne betongfasadene har ført til en rekke store prosjekter for bedriften den senere tiden. Akkurat nå er Overhalla Betongbygg i ferd med Overhalla Betongbygg er i ferd med å ferdigstille Kulturkvartalet i Bodø. Med en prislapp på 70 millioner kroner, er dette den største jobben i bedriftens historie. Kjerstin Opdahl, Kenneth Amdal Hals og Kjell Bjarne Kjøglum trives godt i de flunkende nye kontorlokalene hos Overhalla Betongbygg. å ferdigstille sitt arbeid i forbindelse med byggingen av Kulturkvartalet i Bodø. – Dette er en jobb verdt 70 millioner kroner, og dermed den største i bedriftens historie. Vi har siden i fjor høst levert og montert store mengder glattslipte og marmorbelagte fasadeelementer til bygget, som nå nærmer seg ferdigstilt. Et spennende prosjekt å få være en del av, konkluderer Arnt Ove Amdal, som videre forteller at Overhalla Betongbygg nylig også har slipt og levert hvite og svarte fasader til politihuset på Kolvereid. må få mer folk til å bruke betongelementer, så enkelt er det, konstaterer Amdal. Som et ledd i målsettingen om økt oppdragsmengde og omsetning i de kommende år, har Overhalla Betongbygg besluttet å bli enda bedre på markedsføring. – Vi har i den senere tiden ansatt folk på markedssiden – vi ønsker å satse på dette med merkevarebygging. Samarbeidet innad i Overhalla Gruppen handler også i stor grad om nettopp dette. Vi skal bli mer synlig og dermed få mer oppdrag. Det er planen vår, enkelt og greit, sier Amdal. Fokus på markedsføring Vil inn i samferdselssektoren I dag har Overhalla Betongbygg hovedsakelig et leveringsområde mellom Trondheim og Bodø. Det at bedriften i 2007 gikk inn som 50 prosent eier av Element Nor, som de i dag styrer salg og prosjektledelse for, gjør Overhalla-bedriften til Nord-Norges største leverandør av betongelementer. I tiden framover ønsker de å bli enda større også i vår region. – Vi har et mål om å øke leveransene spesielt i SørTrøndelag, her ligger det mange muligheter. Får å få til det må vi ta mer markedsandeler i dette området – vi I tillegg til leveranser til industri og næringsliv, er Overhalla Betongbygg store når det kommer til landbruk. Med et dekningsområde fra Møre til Finnmark, er betongelementprodusenten den største leverandøren av driftsbygg til landbruket i Norge – med en total leveranse de 50 fjøs i året. Nå ønsker Overhalla Betongbygg – med Arnt Ove Amdal i spissen å satse innenfor et nytt område. – Vi har en plan om å bevege oss mer inn på samferdselssektoren – og da spesielt betongelement- 31 leveranser til brubygging. Det er mye som skjer på dette området, og vi håper å få en del prosjekter innenfor denne sektoren i tiden framover. Det er viktig å ha flere føtter å stå på. Vi kan ikke spesialisere oss på bare et område. Man må være omstillingsdyktig og løsningsorientert for å skape suksess, mener Amdal. En stor del av suksessen Overhalla Betongbygg har opplevd, mener «sjefen sjøl» skyldes en dyktig arbeidsstokk. Per i dag har bedriften rundt 100 ansatte. 25 av disse jobber i dag i administrasjonen, mens 15 har ansvar for montasje. De resterende 60 jobber i selve produksjonen av betongelementer. – Vi har en utrolig god og stabil arbeidskraft her, og det er noe jeg setter stor pris på. De ansatte her har enorm stå-på-vilje, noe som er en viktig faktor dersom man skal oppnå gode resultater. Planen er at antall ansatte skal øke i takt med omsetningsveksten. Vi ønsker å vokse på alle områder, fastslår Amdal. Overhalla Hus har nylig tatt i bruk en helt ny og fullautomatisert produksjonslinje, og satser på å øke den totale produksjonen kraftig i tiden framover. Jomar Sagmo er ny daglig leder i Overhalla Hus. Her sammen med Tomas Heglum. Storsatsning for Overhalla Hus Med bedre produksjonsmuligheter og økt profilering skal Overhalla Hus etablere seg som en av de aller største ferdigelement-leverandørene i Norge. som utgjør bedriftens hovedvirke. – Vi har økt produksjonen betraktelig når det gjelder begge områder den senere tiden, forteller Jomar Sagmo, som gikk inn i rollen som ny daglig leder i Overhalla Hus den 1. mai i år. Investert 18 millioner Den økte produksjonen er et resultat av en helt ny og fullautomatisert produksjonslinje, som trådte i kraft i vår. Effektivisert produksjon gjør at Overhalla Hus seiler opp som en av de mest moderne husfabrikkene i landet. – I dag bruker vi kun en tredjedel av produksjonstiden sammenlignet med tidligere. Vi har investert 18 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr de fem siste årene – : g in tn e s Om 00.000 .0 dette har vært en bevisst sats4 6 2010: 5.000.000 ning. Nå er vi bygd for 7 : 1 1 20 0 74.000.00 framtiden, konstaterer Sagmo, 2012: 1 7 som videre forteller at effekti9 1 r: å s Etablering hus.no viseringen er en viktig del av lla a rh e v o post@ det å være konkurransedyktige E-post: 00 74 28 25 i et marked der konkurransen : n fo le e T fra utenlandske fabrikker blir hus.no lla a rh ve www.o stadig større. Overhalla Hus, tidligere kjent som Overhalla Industrier, har i over 40 år vært en stor bidragsyter til det suksessrike industrimiljøet på Skogmo. Mens de i utgangspunktet var et sagbruk - kombinert med elementfabrikk, er det i dag produksjon av ferdigelement- og takstol at brikk, priv Elementfa d e : e rk sj a n Bra og proff m ca 40 : e tt gmo Antall ansa Jomar Sa r: e d aarstad H Daglig le rd Håva r: e d le re Sty 32 Alle beholder jobben Ingen av de totalt 40 ansatte i ferdigelementfirmaet mister jobben som følge av den nye automatproduksjonen. Arbeidsoppgavene har imidlertid endret form. – Vi beholder den samme bemanningen, det har vært viktig for oss. Vi er fortsatt de samme som jobber her, men volumet som går ut fra fabrikken er langt større enn tidligere. I dag handler oppgaven til de ansatte først og fremst om logistikk – de styrer maskinene, noe som er en stor jobb i seg selv, forteller Sagmo. Nylig har firmaet gjennomført kursing i det som kalles «Lean-production», en produksjonsmetodikk som stammer tilbake fra Toyota-fabrikken i Japan. Her er fokuset kort sagt å utvikle bedre flyt i produksjonen. – Dette gjelder for hele firmaet, ikke bare i fabrikken. Vi har allerede fått stort utbytte av dette, og det langsiktige målet er å få ned antall arbeidstimer samtidig som man produserer mer per arbeidstime, forklarer Sagmo. Skal bli mer synlig Med økte produksjonsmuligheter, ønsker Overhalla Hus nå å bli enda mer synlig for en større kundemasse. I dag har firmaet et stort dekningsområde som strekker seg fra Oslo-området og opp til Tromsø. De Disse husene like ved havgapet på Berg i Brønnøysund er levert av Overhalla Hus. Hustypen Hedda er en av de mest populære hustypene som Overhalla Hus tilbyr. Overhalla Hus er nå ute med en flunkende ny huskatalog. Hustypen Miranda kan du blant annet finne der. har lenge vært godt etablert nord i landet, nå er målet å bli enda større også sørover. Det at Overhalla Hus, som en av fire Skogmo-bedrifter nylig gikk inn i Overhalla Gruppen, er en av flere momenter som skal hjelpe de å nå dette målet. – Det at vi har gått inn i Overhalla Gruppen, er på mange måter en profileringssak. Økt samarbeid og synlighet og det at vi kan dra nytte av hverandres markedsføringsmidler er en viktig del av samarbeidet, fastslår Jomar Sagmo. I løpet av 1-2 år vil vi kunne se Overhalla Hus-logoen rullende over TV-skjermen. I forbindelse med at firmaet ønsker å synliggjøre seg selv over hele landet, har de nemlig bestemt seg for å reklamere gjennom fjernsynet. Ferdigelementfirmaet skal også bygge etablere salgskontor på Møre, et område de allerede er godt etablert i. På forhandlersiden, håper Overhalla Hus å utvide i tiden framover. – Dess mer synlig vi er, dess enklere er det også å få tak i gode forhandlere. Vi jobber kontinuerlig med å utvide forhandlernettet. Per i dag har vi ni stykk, men ideelt sett burde vi nok ha hatt nærmere 15. Det er utfordrende å få tak i skikkelig gode forhandlere. Etter hvert utvider vi også med salgskontor rundt om i landet. Det er det som er planen, sier Sagmo. Sikter høyt En av de fremste på passivhus Når det gjelder omsetning, har Overhalla Hus vokst jevnt over mange år. Mens fjoråret endte opp med 75 millioner i omsetning, er målet for 2012 å ende på 90 millioner. Den magiske 100-millionersgrensen skal etter planen brytes neste år, og i 2018 skal har firmaet satt seg en målsetting om å nå hele 160 millioner kroner. – Vi hadde håpet på bedre omsetning i fjor, men vi er under vekst, og det er ingen tvil om at det koster å vokse. Årets målsetting er innen rekkevidde, og vi har god tro på at vi skal klare målene vi har satt oss også i årene framover. Vi sikter høyt, men det må man også gjøre dersom man skal oppnå suksess, fastslår Sagmo. Mesteparten av Overhalla Hus sine leveranser er forbeholdt det private markedet. Kundemassen når det gjelder proffmarkedet øker imidlertid kraftig. – Entrepenørene bruker oss mer og mer, også de her på Skogmo. I samarbeid med GL-bygg er vi blant annet i ferd med å sette opp en stor barnehage i Brønnøysund. Økningen av kunder i proffmarkedet skyldes nok at flere og flere får øynene opp for kortere byggetid, sier Sagmo, som tror økt fokus på kortere byggetid vil gi mer aktivitet i vintermånedene – en periode hvor det vanligvis er lite byggeaktivitet. Overhalla Hus - som leverer alle sine hus som et komplett elementbygg, er nå ute med en helt ny huskatalog bestående av nyutviklede husmodeller. Også på hyttefronten skjer det ting. – Vi gikk for et års tid siden, inn en avtale med Arkitektkontoret Blom AS i Namsos om salg og markedsføring av NOA Hytter. Selv om det er hus vi selger mest av, er også hyttemarkedet veldig interessant, fastslår Sagmo. Når det gjelder nye byggemetoder, er passivhus etter hvert blitt et kjent begrep i bransjen. Overhalla Hus er en av de fremste i landet når det gjelder utvikling av denne byggestandarden, og har blant annet bidratt til passivhusprosjektet på Skage i regi av Overhalla kommune, SINTEF og Innovasjon Norge. – Når det gjelder passivhus er vi i ferd med å få typegodkjent vegger på 25 cm. Dette i samarbeid med Innovasjon Norge og Sintef. Vi har lenge hatt en ambisjon om å være langt fremme i bransjen, og det har vi lykkes med. Passivhus kommer for fullt nå, og vi går en spennende tid i møte, fastslår Jomar Sagmo. 33 I Overhalla Mekaniske sin produksjonshall, hvor Nils Petter Risberg har sin arbeidsplass har sin arbeidsplass - lages alt fra sveiseplater og støpeformer til stålkonstruksjoner i langt større omfang. Overhalla Mekaniske flyttet til disse lokalene på Skogmo i 2008. Før den tid var den tradisjonsrike bedriften lokalisert på Øyesvold. Åge Sollie er en av totalt 11 ansatte som jobber hos Overhalla Mekaniske. En bauta i stålindustrien Overhalla Mekaniske – OMEK flyttet til Skogmo først for fem år siden. Firmaet har imidlertid lange tradisjoner innenfor industriell produksjon. produsere stål med en spennvidde på over 50 meter. – Det er montering av stål som først og fremst utgjør produksjonen her. Hovedproduksjonen vår er rettet opp mot Overhalla Betongbygg. Deres etterspørsel utgjør omtrent 60 prosent av den totale produksjonen her, sier Langen. OMEK, som i dag består av 11 ansatte i form av sveisere og industrimekanikere, leverer i dag stål til all – Øyesvold Maskinfabrikk ble etablert allerede på industrien på Skogmo. I tillegg har de små og store 1880 tallet. De holdt til i lokaler på Øyesvold, og leveranser stort sett over hele Namdalen. Noen av produksjonen var først og fremst landbruksrelatert, oppdragene er også relatert til det private markedet. forteller Odd Edvard Langen, som i dag er daglig leder – Det hender seg vi tar oppdrag i eneboliger – da er for Øyesvold Maskinfabrikks etterkommer – Overhalla det som oftest stålbjelker til å ha under badegulv som Mekaniske. leveres. Vi har også levert rekkverk, trapper, svalgang – I dag er vi ikke fullt så landbruksrelatert lenger. Vi og stolper til balkong i forbindelse med passiv-husproduserer ikke landbruksmaskiner, slik det ble gjort prosjektet på Skage. Vi får prøvd oss stadig mer før. Vi tar imidlertid fortsatt en del vedlikeholdsoppinnenfor litt andre fagfelt enn vi er vant til, og det er drag i landbruket, men i dag er det først og fremst positivt, mener daglig leder Langen. industrien vi leverer stålvarer til, forklarer Langen videre. Det hender også at Overhalla Mekaniske tar på seg oppdrag i større skala. I forbindelse med byggingen av Monterer stål rockehotellet i Namsos, var det nettopp OMEK, i Det er nettopp stålproduksjon Overhalla Mekaniske er samarbeid med Overhalla Betongbygg, som monterte kjent for i dag. De lager alt fra sveiseplater og støpestålet i skjelettet i hotellet. I fjor former til stålkonstruksjoner i langt større omfang, sommer deltok firmaet også i og kan på det meste forsterkning av Sluppen bru i Trondheim. – Sistnevnte var en hastejobb vi g: Omsetnin ble hyret inn til. Brua var i dårlig 0.000 0 .8 9 2010: 0 0 forfatning – og vi bidro med å .0 0 0 .8 9 2011: lage nye stålkonstruksjoner, 0.000 0 .2 8 2012: forklarer Langen. 1888 kter Stålprodu Bransje: 1 tte: 1 rd Langen Antall ansa Odd Edva r: e d le lig Amdal Dag Arnt Ove r: Styrelede sår: Etablering E-post: aniske.no rhallamek post@ove 38/ 74 28 21 Telefon: 2 905 17 59 iske.no allamekan www.overh Lav byggeaktivitet en utfordring Etter at OMEK i 2008 flyttet produksjonen fra Øyesvold til 34 Skogmo, kan de i dag boltre seg i en produksjonshall på hele 2 000 kvadratmeter. – I dag kan vi ta på oss relativt store oppdrag volummessig. Vi har en 15 tonns treverkskran her som kan løfte det aller meste. Fasilitetene er her, forteller Odd Edvard Langen. Han kunne imidlertid tenkt seg enda mer aktivitet i lokalene enn det er i dag. – Utviklingen har stagnert litt de siste årene. Etterspørselen er mindre fordi byggeaktiviteten i nærområdet har gått ned. Det var flere store prosjekter tidligere, dette er en utfordring for oss i dag. Det er markedet som styrer arbeidsmengden, det har vi fått kjenne litt på, sier Langen. Har tro på samarbeid Han er imidlertid ikke bekymret for framtiden og har tro på at OMEK vil bestå som en av de mest ærverdige produksjonsbedriftene i nærområdet. Langen tror spesielt det nylig inngåtte samarbeidet med Overhalla Gruppen vil ha positive ringvirkninger for firmaet. – Det å bli med i Overhalla Gruppen, er noe jeg har en veldig god følelse for. I basis betyr dette en del tettere samarbeid med flere bedrifter – og dette håper jeg kan gi en positiv utvikling for oss. Vi går spennende tider i møte, sier Langen. Han mener det å få være en del av det yrende industrimiljøet på Skogmo, er positivt av flere grunner. – Miljøet her på Skogmo er utrolig viktig. Det er godt å få være en del av et større fagmiljø – fordi det er flere å stø seg på. Det er alltid noen å rådføre seg med og alltid god hjelp å få dersom man skulle behøve det. Det er nok en trygghet for de aller fleste av bedriftene som holder til her setter stor pris på, fastslår Odd Edvard Langen. Energibehovet i passivhus reduseres gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, gode vinduer, utnytting av solenergi og varmegjenvinning. Stolte samarbeidspartnere kan konkludere med at passivhuset på Skage snart er ferdigstilt. Fra venstre: Overhalla-ordfører Per Olav Tyldum, Svein Egil Ristad i Skogmo Industripark, Stig Moum, teknisk sjef i Overhalla kommune, Jan Arne Opdal fra Overhalla Betongbygg, Jomar Sagmo i Overhalla Hus, Jan Roger Grannes hos Grannes VVS og Per Even Bjørnevåg fra Innovasjon Norge. Et passivhusprosjekt for framtiden Tre bedrifter tilhørende Skogmo Industripark har bidratt til utbygging av passivhus på Skage. De involverte mener deltakelsen i prosjektet har bidratt til at de nå er bedre rustet for framtiden. De seks utleieboligene i passivhusformat som nylig sto ferdig på Skage, er et direkte resultat av Overhalla Kommunes miljøsatsning. I FoU-prosjektet, som er et samarbeid med Innovasjon Norge og SINTEF – har Skogmo Industripark spilt en viktig rolle, som prosjektleder og koordinator. Skogmobedriftene Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus og Grannes VVS har alle deltatt i det omfattende prosjektet. – Målet med dette prosjektet var å bidra til å utvikle konkurransedyktige og kostnadseffektive industrielle løsninger knyttet til miljøvennlig bygging, forklarer daglig leder Svein Egil Ristad i Skogmo Industripark, og påpeker at Overhalla Kommune har vært en viktig drivkraft i arbeidet. Ønsker å være i forkant Passivhus er hus med en spesiell konstruksjon, som gir et vesentlig lavere energibehov enn dagens standard. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, gode vinduer, utnytting av solenergi og varmegjenvinning. Daglig leder Jomar Sagmo i Overhalla Hus mener denne type byggestandard vil bli langt mer utbredt i årene som kommer. – For vår del handler deltakelsen i dette prosjektet om å være i forkant og møte morgendagens krav. Vi må være forberedt på det som kommer, sier Sagmo, som videre forteller at Overhalla Hus i forbindelse med utbyggingen på Skage har fått godkjent passivhusvegger med en tykkelse på 25 cm – noe som er halvparten av den normale standarden. – Vi er en av de første i landet som har lykkes med dette. Det er vi stolte av, sier Sagmo. Overhalla Betongbygg sin leveranse i passivhusprosjektet har bestått av yttervegger, brannskillevegger og etasjeskillere i betong. Konstruksjonssjef i bedriften, Inger Hilde Solstad, mener det har vært viktig å få ta del i et prosjekt som dette, i en tid hvor det stilles stadig strengere krav til utførelse av bygg i sammenheng med klimatilpasning. For Overhalla Betongbygg er det også viktig og kunne møte kravene til miljøtilpasning på en måte som ikke fører til økt transport. – Transport av elementer er en viktig del av vår leveranse. Skal man ha effektiv transport, er det hensiktsmessig at elementene ikke er så veldig tykke. Gjennom dette prosjektet har vi blitt kjent med nye isolasjonstyper, som gjør at vi kan ha høyere isolasjonsverdi på elementer med samme tykkelse som tidligere, forteller Solstad. Lærerikt prosjekt Grannes VVS har hatt det totale ansvaret for alle tekniske leveranser i passivhusutbyggingen. Daglig leder Jan Roger Grannes forteller at de tekniske løsningene er nødt til å samhandle for å få ned det totale energiforbruket. – Bransjen har ikke vært gode nok her, men vi ønsker nå å teste ut dette og være i forkant av de kravene som vil komme om litt, sier Grannes. Amdal Elektro har fungert som samarbeidspartner under utbyggingen på Skage. Daglig leder Håvard Skistad hos mener deres bidrag til passivhusprosjektet har løftet bedriften til et nytt nivå. – Vi har hatt all installasjon og prosjektering som omfatter lys, stikkontakter og varme, i tillegg til varmepumper og ventilasjon, som er blitt levert av Grannes VVS. Styringen av ST-anlegget som går opp mot Overhalla Kommune har vi også stått for. Vi har med dette prosjektet fått mye lærdom i ny teknologi innen passivhus, og har fått bekreftet at vi innehar flinke medarbeidere med mye kunnskap, konstaterer Skistad, som mener samarbeidet mellom de involverte bedriftene har fungert optimalt. 35 De tekniske løsningene er nødt til å samhandle for å få ned det totale energiforbruket. Roser bedriftene Også Svein Egil Ristad i Skogmo Industripark roser bedriftenes samarbeid under byggingen av passivhuset på Skage. – Det er ganske spesielt med et slikt tverrfaglig arbeid. Jeg mener imidlertid et tett samarbeid mellom ulike bedrifter innenfor ulike fag bidrar til større muligheter for å oppnå gode løsninger, og det har de involverte bedriftene bekreftet til fulle. Han roser de tre aktørene for arbeidet de har lagt ned i det nylig ferdigstilte prosjektet. – De har bevist at de er i stand til å utvikle nye metoder og løsninger. Det er et suksesskriterium i seg selv. Dette er bedrifter som innehar mye kunnskap og erfaring fra før, men å gjennomføre et slikt prosjekt er nok en milepæl for dem alle, mener Ristad, som er klar på at Skogmo Industripark vil opprettholde fokuset på miljøutvikling også i tiden framover. Foregangsbedrifter SINTEF Byggforsk har vært Overhalla Hus, Overhalla Betongbygg og Grannes VVS sin forskningspartner i passivhusprosjektet, og har i den sammenheng arbeidet tett med bedriftene når det gjelder å finne gode løsninger på byggeteknikk, oppvarming og ventilasjon. Seniorforsker Berit Time i SINTEF har bare godord å si om innsatsen til de involverte i Skogmo Industripark. – De har alle gjort en viktig jobb ved å realisere demonstrasjonsprosjektet sammen med Overhalla kommune. Denne typen prosjekter krever vilje og ønske om å få til noe mer, fastslår Time, og legger til at det nasjonalt er et stort behov for å utvikle nye kostnadseffektive og byggbare løsninger for passivhus. – Bedriftene i Skogmo Industrier er foregangsbedrifter hver og især og ikke minst som en industriklynge som ser verdien av samarbeid mellom de ulike fagene i et byggeprosjekt, konstaterer hun. Overhalla-ordfører Per Olav Tyldum mener Skogmo Industripark er svært viktig for kommunen som helhet. Her under en samling i forbindelse med ferdigstilling av passivhuset på Skage – et prosjekt hvor både Overhalla Kommune og Skogmo Industripark har vært sentrale aktører. På lag med næringslivet Overhalla-ordfører Per Olav Tyldum beundrer det bedriftene i Skogmo Industripark i fellesskap har fått til, og lover å være en viktig bidragsyter til at de vokser også i framtiden. – Industrimiljøet på Skogmo har historisk sett vært en viktig del av kommunen i mange, mange år. De forskjellige bedriftene har utviklet seg utrolig mye gjennom tidene, og spesielt nå de siste årene. Dette er imponerende. Skogmo Industripark bidrar med mye her i Overhalla, både når det gjelder aktivitet, produksjon og tjeneste, fastslår Tyldum. – Tøft at de satser Skogmo Industripark sitt langsiktige mål, er innen 2018 å omsette for 2,5 milliarder kroner og i tillegg til å runde 500 ansatte. Dette har Tyldum god tro på at de vil klare. – Det er utrolig tøft at de har satt seg et så høyt mål, og jeg mener det er realistisk å tro at de når målet. Skogmo Industripark er utrolig god på å støtte opp om bedriftene når det gjelder det strategiske, spesielt når det gjelder kompetanseutvikling. Dette er helt avgjørende. De som ikke tenker utvikling, utvikles heller ikke, sier Overhalla-ordføreren. Selv om Per Olav Tyldum mener grunnlaget for vekst er til stede, tror han tilførsel av arbeidskraft blir den største utfordringen i tiden framover. – Med et mål om over 500 ansatte, er man avhengig av at folk ser over kommunegrensene. Skogmo Industripark er en attraktiv arbeidsplass, som i tillegg ligger strategisk til. Kommunens jobb i denne sammenheng er å støtte opp om det som trengs for at Overhalla skal være en attraktiv plass også på andre områder enn i arbeidslivet. Her er blant annet utbygging av barnehager og skoler, samt et godt helsetilbud viktige momenter, sier Tyldum. Jobber med næringsutvikling Overhalla kommune lt: Areal, tota g: Befolknin Ordfører: ² 729,79 km byggere n in 4 2 7 3 yldum Per Olav T une.no E-post: lla.komm k@overha postmotta 00 74 28 00 Telefon: une.no m m o alla.k www.overh Overhalla Kommune spiller en viktig rolle når det gjelder næringsutvikling i bygda. I tillegg til å ha innført en partnerskapsavtale med HINT, er de også en del av Midtre Namdal samkommune sitt utviklingsprogram. Gjennom dette programmet jobber de aktivt for å kunne yte 36 støtte til det lokale næringslivet i forbindelse med etableringer, fornyelse og omstilling. Senest i fjor ble det etablert to nye bedrifter på Skogmo. Tyldum lover at kommunen skal være en viktig bidragsyter til at flere kan komme til også i tiden framover. – Da Namdal Maskinsenter etablerte seg i industriparken i fjor, var området egentlig fullt. Vi så imidlertid at det var muligheter for ytterligere fortetning, og derfor vedtok kommunestyret utbygging av en ny tomt i fjor. Denne står ferdig i år, forteller Overhallaordføreren. Den nye tomta på industriområdet er på rundt 15 mål, og er lokalisert like bak PHARMAQ sine lokaler. Tyldum mener området i seg selv er svært attraktivt. – Denne tomta ligger som et utstillingsvindu mot fylkesveien, sånn sett er plasseringen optimal. Vi vurderer fortløpende tidspunkt for opparbeiding av flere tomter på ferdig regulert område i tilknytning til denne, sier han. Skal opprettholde god dialog Den tette kontakten og det gode samarbeidet med Skogmo Industripark ser ordfører Per Olav Tyldum fram til å videreføre også i årene framover. – Vi skal videreføre den positive omdømmebyggingen som både kommunen og næringslivet driver med. Vi har per i dag en god dialog med de mange bedriftene, og den skal vi opprettholde, slik at bedriftene - og Skogmo Industripark som helhet skal kunne nå sine framtidsmål, konstaterer han. Rådmann Trond Stenvik og Overhalla Kommune har lagt grunnlaget for miljøsatsingen i kommunen og gleder seg over at en rekke andre lokale aktører også har hengt seg på bølgen. Miljø i fokus Miljø er et av Overhalla Kommunes viktigste satsningsområder. Næringslivet i bygda, med Skogmo Industripark i spissen – har blitt inspirert til å henge seg på bølgen. Miljøsatsingen begynte tilbake i 2006, da Overhalla Kommune ble utfordret av kommunale interesseorganisasjoner til å gjennomføre sertifiseringen ISO 14001 - en internasjonal standard for bedrifter som vil bygge opp et miljøstyringssystem i sin organisasjon. I 2007 ble de sertifisert, som en av totalt åtte kommuner i landet. – Det er litt tilfeldig at vi har valgt å satse på dette området, men da vi hadde gjennomført sertifiseringen, innså vi ganske kjapt at dette var noe vi ønsket å jobbe videre med, forteller Rådmann i kommunen, Trond Stenvik. Kommunens satsning innenfor miljø de senere årene, har inspirert flere lokale aktører innenfor næringslivet til å henge seg på bølgen. – Vi har på mange måte lagt grunnlaget, og har jobbet aktivt for å påvirke samfunnet rundt oss. Totalt åtte bedrifter i kommunen har per i dag gjennomført en delsertifisering innenfor miljø, og i tillegg er det tre butikker og et gartneri Overhalla som i dag kan kalle seg miljøfyrtårn. Det synes vi er artig. Det er utrolig viktig å få til samarbeid med de rundt oss dersom vi skal lykkes med satsningen i kommunen, fastslår Stenvik. Utvikler ny klimaplan I 2008/2009 utviklet Overhalla Kommune en klimaog energiplan, blant annet i samarbeid med Skogmo Industripark. I dag er de helt i oppstarten av en ny klimaplan, som skal være ferdig på nyåret. – En stor miljøkonferanse nå i vår var startskuddet for denne prosessen. Vi ønsker å kvesse ambisjonene våre, det er bakgrunnen for dette arbeidet. Når det gjelder miljøsatsing, er dette et område hvor kontinuerlig forbedring er kjempeviktig, fastslår Stenvik, som videre forteller at den nye klima- og energiplanen inneholder fire hovedområder; Energi, avfall, klimagassutslipp og naturmangfold. Det er fokuset på energibygg som har vært det mest sentrale for Overhalla Kommune. Arbeidet med den forrige energiplanen påvirket blant annet kommunen til å bygge ny barnehage på Ranemsletta – i passivhusform. Nylig er det også vedtatt å bygge en ny barneskole i Overhalla, samt ny barnehage på Skage – også disse etter passivhusstandard. Barnehagen på Skage, som skal stå ferdig i 2015 - blir den største i hele Nord-Trøndelag. – Passivhus bygges enkelt forklart med passive tiltak. Formålet er minst mulig energibruk, og dette handler først og fremst om å øke isolasjon og forhindre varmelekkasjer. Energiforbruk er en av de største utfordringene vi står ovenfor sett i en miljøsammenheng, og vi ønsker å påvirke samfunnet rundt oss til mindre forbruk, forklarer Stenvik. Vil forberede byggebransjen Overhalla Kommunes siste prosjekt innenfor dette området, er byggingen av seks utleieboliger i passivhusstandard på Skage. Dette er et FoU-prosjekt i samarbeid med Innovasjon Norge og SINTEF – og ikke minst Skogmo Industripark, som er prosjektleder og koordinator for leilighetsprosjektet, som nylig ble 37 ferdigstilt. Overhalla Hus, Overhalla Betongbygg og Grannes VVS er alle bedrifter tilhørende i industriparken på Skogmo, og har vært en viktig bidragsyter til passivhusprosjektet på Skage. – Vi har ambisjoner om at passivhus skal bli tatt i bruk i byggenæringen i nærområdet. Fra 2015 varsler regjeringen standarder ved bygging rettet mot passivhus, og derfor er det viktig at bransjen er forberedt på det som kommer. Det har vært en viss skepsis i byggebransjen på dette området, og derfor synes vi det er utrolig artig at vi har fått med lokale bedrifter som vil prøve seg, sier Trond Stenvik. – Varemerket til Skogmo Industripark er nettopp utviklingsfokus, og alle de tre bedriftene har bidratt med innovative løsninger. Vi er veldig fornøyd med resultatet, fastslår rådmannen. Lønnsomt på sikt Stenvik tror utviklingen når det gjelder energibygg og passivhus vil bli stadig mer utbredt i årene som kommer. – Å bygge bolig etter passivhusstandard er 3-5 prosent dyrere enn boligbygging etter vanlig standard, men den totale prisen blir lavere og lavere i takt med at byggenæringen utvikler nye produkter. Det sentrale aspektet her er at folk på sikt vil spare inn merkostnaden med mindre energiforbruk. Det er lønnsomt, og det vil nok flere og flere få øynene opp for i tiden framover, mener Trond Stenvik. Denne gjengen har inngått et samarbeid som omhandler bygging av fjøs. Fra venstre: Ketil Heglum (GB-entreprenør), Atle Bergin (Skogmo Tre), Frode Brønstad (Overhalla Hus) og Kenneth Amdal Hals (Overhalla Betongbygg). Overhallafjøs skal erobre landbruksmarkedet Det faktum at folk i dag ønsker mer totalkonsept, er bakgrunnen for at Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus, GB-entreprenør, samt Skogmo Tre har gått inn i et samarbeid som går ut på å levere komplette bygg til landbruket. – Markedet i dag etterspør mer komplette løsninger. Vi må levere det kunden etterspør, og det er bakgrunnen for at vi har gått sammen på dette området, forteller daglig leder Ketil Heglum i GB-entreprenør AS. Skal synliggjøres Overhallafjøs er navnet på samarbeidsprosjektet mellom de fire Skogmobaserte bedriftene. Mens GB-entreprenør skal stå for det støpte dekket i fjøsene, er det Overhalla Betongbygg som leverer veggene. Takkonstruksjonene skal Skogmo Tre og Overhalla Hus i samarbeid utvikle. Selv om dannelsen av Overhallafjøs kom på plass relativt nylig, har de involverte bedriftene hatt et samarbeid pågående over lenger tid. – Vi har samarbeidet tidligere, men nå blir dette satt mer i system. Vi har ikke vært dyktige nok til å synliggjøre oss for kundene, dette blir fokuset framover nå, sier Ketil Heglum, som videre forteller at Overhallafjøs nylig mottok prosjektmidler fra Innovasjon Norge for å kunne utvikle konseptet videre. Mange fordeler med totalkonsept Jomar Sagmo, daglig leder i Overhalla Hus, mener samarbeidet er en fin løsning for alle involverte parter, ikke minst for kunden selv. – Å kunne levere et totaltkonsept, gjør det både enklere, billigere og sikrere for kunden selv. Et samarbeid gir kortere byggetid i tillegg til at vi kan tilby kundene billigere løsninger. Det blir også enklere logistikkmessig. Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle parter, sier han. Administrerende direktør Arnt Ove Amdal i Overhalla Betongbygg sier seg enig. – For kunden er jo en slik byggeprosess utrolig effektiv. Når det gjelder samarbeidspartnerne i Overhallafjøs blir vi gjennom et slikt opplegg alle spesialisert innenfor flere områder i landbruket - det er viktig, mener han. Mens Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus og GBentreprenør alle har erfaring fra landbruket, er dette et helt nytt område for Skogmo Tre. Daglig leder Atle Bergin har imidlertid stor tro på bedriftens nysatsning. – For oss er dette en stor endring i kurs, men vi var aldri i tvil om at vi skulle takke ja da vi i fjor fikk forespørsel om å bli med på samarbeidet. Dette er en utrolig fin mulighet for oss, mener Bergin. 38 Rivende utvikling Utviklingen i landbruket i dag gjør at Ketil Heglum i GB-entreprenør har stor tro på at samarbeidet mellom de fire Skogmo-bedriftene vil lykkes. – Landbruket har hatt en rivende utvikling de siste årene, så dette er et spennende satsningsområde. De som satser i dag, satser ordentlig. Fjøsene som settes opp i dag, blir bare større og større, fastslår Heglum. Per i dag er det først og fremst i Nord-Trøndelag og på Helgeland Overhallafjøs leverer mesteparten av landbruksbyggene. – 90 prosent av fjøsene vi setter opp, er i dette området, men vi har ingen begrensninger når det gjelder hvor vi kan levere. Vi håper nå å kunne utvide horisonten, og skal jobbe aktivt for at det skal skje, sier Heglum, som legger til at Overhallafjøs blant annet skal reise rundt på forskjellige messer for å markedsføre seg i tiden framover. Vintermånedene er tradisjonelt sett en periode med lavere byggeaktivitet, noe som ofte byr på utfordringer for byggebransjen. Ketil Heglum tror kortere byggetid vil kunne føre til endringer også på dette området. – Planen er å holde arbeidet i gang hele året igjennom. Sammen har vi en målsetting om å sette opp rundt 30 fjøs i året, det tror vi er realistisk å få til, sier Heglum. Vokser i takt med Skogmo Industripark Skistad Regnskap AS har helt siden oppstarten for 44 år siden hatt et tett og godt samarbeid med bedriftene tilknyttet Skogmo Industripark. Det tenker de å fortsette med også i årene framover. – Vi fører regnskap for rundt 60 prosent av medlemsbedriftene i Skogmo Industripark. Dette utgjør omtrent halvparten av vår totale oppdragsmengde, forteller Jan Ove Skistad. Han og søsteren Ann Helen Skistad er andre generasjon som driver den tradisjonsrike familiebedriften Skistad Regnskap, som holder til i lokaler på Ranemsletta i Overhalla. Jan Ove Skistad er klar på at det tette samarbeidet med Skogmo Industripark er av svært stor betydning for bedriften, som i dag har seks ansatte - hvorav fem er autoriserte regnskapsførere. – Samarbeidet med industrimiljøet på Skogmo er kjempeviktig. Når det gjelder mange av bedriftene der, har vi vært med helt fra starten av. Skogmo Industripark sin eksistens er uvurderlig både for oss og for Overhalla som enhet, sier Skistad. Skistad Regnskap har siden oppstarten i 1969 tilbudt Daglig leder Ann Helen Skistad, Stig Håvard Kværnø og Jan Ove Skistad jobber alle hos Skistad Regnskap AS. tradisjonelle regnskapstjenester for næringslivet i Det faktum at forholdet mellom kunden og regnskapsOverhalla og ellers i Namdalen. De senere årene har føreren ikke lenger er geografisk betinget, har utvidet bedriften opplevd enorme endringer i bransjen. bedriftens kundegruppe. – De siste 10-15 årene har elektroniske og tekniske – Vår hovedtyngde av kunder er her i Overhalla, men løsninger tatt over for fullt. Arbeidet er blitt enklere, når det gjelder nye kunder er veksten like stor i blant samtidig som at våre kunder selv kan ta mer del i firma i Trondheimsområdet som her i Overhalla. Vi har regnskapsarbeidet, sier Skistad, og forteller at det ikke imidlertid per i dag ikke kapasitet til å ta imot flere bare er fordeler med endringene. kunder. Vi har mer enn nok å holde på med - spesielt – Store omstillinger når det gjelder teknologi trekker med tanke på den enorme veksten som foregår i flere aktører inn i bransjen. Det blir mer konkurranse, Skogmo Industripark, fastslår Jan Ove Skistad. både når det gjelder kunder og ansatte, fastslår Skistad. Enn så lenge har ikke Skistad Regnskap opplevd noen negative ringvirkninger som følge av endringene i bransjen. De ansatte har imidlertid et stort fokus g: Omsetnin på det å holde seg oppdatert på det 3.700.000 : 0 1 0 2 som skjer. 3.900.000 2011: – Vi skal være med på utviklingen. Vi 4.600.000 2012: forventer minst like store endringer i sår: 1969 Regnskap vår bransje i årene framover, og vi skal Etablering ap.no Bransje: sk n g re d tte: 6 gjøre det som trengs for å kunne være i ost@skista Skistad Antall ansa E-post: p Ann Helen r: 0 e 2 d 5 tet, sier Skistad. le 0 8 lig rn Skistad 478 Dag Per Asbjø Telefon: er: d Mangel på arbeid er ikke et problem for o le .n re p ty a S k tadregns regnskapsførerne hos Skistad Regnskap. www.skis Alt på ett sted Hos oss får du alt innenfor finansiering, forsikring, plassering og betaling til bedrifter og landbrukskunder. Bedriftsrådgivere Reidun Prebensen [email protected] 905 67 486 Landbruksrådgivere Johan Tetlien Sellæg Kjell Erik Strøm Odd Ivar Løvhaugen Joar Moen Ola Landsem [email protected] 948 30 088 [email protected] 992 91 617 [email protected] 901 41 370 [email protected] 995 94 834 [email protected] 957 76 824 Vi støtter Næring i Namdal smn.no 39 Tor Barlien (fra venstre) hos G-Sport, Mona Øvereng på Spar, Anne-Gunn Toresen hos Overhalla Frisørsalong og Lasse Jenssen hos JB Bok og Cafe holder fortet på Overhalla Varesenter. Ferskvaredisken er et populært innslag hos Spar på Overhalla Varesenter. Det kan Solfrid Reitan bekrefte. Midt i bygdas hjerte Overhalla Varesenter har helt siden slutten av 1800-tallet vært et viktig knutepunkt i kommunens bygdesamfunn. Den enorme utviklingsveksten i Skogmo Industripark de senere årene merkes godt også her. I år feirer Overhalla Varesenter 140-års jubileum. Senteret, som i dag består av Spar, G-Sport, Overhalla Frisørsalong og JB Bok og Café er lokalisert midt i Overhalla Sentrum, med kommunehuset som nærmeste nabo. Senterleder og daglig leder hos SPAR, Mona Øvereng, er ikke i tvil om hvorfor butikkaktiviteten i bygget har overlevd i såpass mange år. – spekter som tilfredsstiller bygdebefolkningen her. Varesortimentet og butikkene er endret i takt med hva kundene har etterspurt opp i gjennom årene, og det har nok vært en suksessfaktor, mener Øvereng. Godt samarbeid med Industriparken Selv om Overhalla Varesenter er lokalisert et par kilometer unna Skogmo Industripark, er senterlederen klar på at de to aktørene har et veldig godt samarbeid. – Bedriftene på Skogmo er veldig flinke til å bruke oss på leveranse av mat, og vi får i tillegg tilbud om å delta i forskjellige typer kursing gjennom industriparken. Det er noe vi setter stor pris på, sier Øvereng, som videre forteller at butikkene drar god nytte av den økte aktiviteten i industrimiljøet i form av mer forbifart og dermed flere kunder. Det er Spar Overhalla som eier Overhalla Varesenter. Matvareforretningen, som i dag har 15 ansatte, har opplevd en enorm vekst omsetningsmessig de siste årene. Fra en omsetning på 21 millioner kroner tilbake i 2005, passerte Spar i fjor 35 millioner kroner. – Veksten har vært helt utrolig. Overhallingene er kjempeflinke til å bruke oss, og i tillegg har vi mange kunder som kommer både fra Høylandet og Harran. Vi jobber aktivt hele tiden for at folk skal få tak i det de trenger her. Vi må stoppe handelslekkasjen til Namsos, og det føler jeg i stor grad vi har lykkes med, konstaterer Mona Øvereng. Bredt vareutvalg Spar Overhalla utvidet for en tid tilbake åpningstidene. I dag holder matvarebutikken åpent mellom klokka 08.00-21.00 i hverdagene, noe som har falt i god smak hos de mange kundene. Når det gjelder varesortiment er ikke Spar som alle andre dagligvare forretninger. 40 – Vi prøver å tilfredsstille kundene når de etterspør andre varer enn det vi har i varesortementet. Folk må vite at de får tak i det de trenger, det er viktig dersom vi skal beholde kundene. Vi tar inn en god del lokalprodusert mat, og har i tillegg en egen garnavdeling i butikken. Her er vi nok ganske unike, mener Mona. Ferskvaredisken i dagligvarebutikken er også et populært innslag blant kundene. – Dette er noe vi begynte med for fem år siden, og tilbudet har vært en stor suksess. Vi er store på pizzalevering, og tilbyr i tillegg alt fra ferdiggrillet kylling til lunchkaker. Dette tilbudet trekker helt klart mye kunder, ikke minst arbeidsfolk fra Skogmo, smiler Mona. Skal utvide I dag holder Spar Overhalla til i lokaler på rundt 600 kvadratmeter. Planen er imidlertid at butikken skal utvides i nærmeste framtid. – Vi vokser og skal omprofileres, noe som innebærer større varesortiment. Dette betyr at vi trenger mer plass. Vi må ha mer luft i butikken, det er for trangt slik det er i dag. Vi jobber med å finne løsninger som kan tilfredsstille våre kunder og håper å komme i gang med utvidelsen om ikke så lenge, fastslår Mona Øvereng. Hos G-Sport får du så mye mer enn bare sportsutstyr I tillegg til et bredt sortiment av sportsutstyr, har daglig leder Tor Barlien og hans stab et stort fokus på høy servicegrad. – Vi utfører alt av reparasjoner på sykler og i tillegg har vi et eget skiverksted der vi driver med alt fra montering og uttak av riktig spenn til smøring og prepping av ski. På skiverkstedet har vi en egen servicemann ansatt, forteller Barlien. Han mener det er helt nødvendig å yte denne type service for å kunne opprettholde en god kundemasse. Dette gjelder spesielt i en tid hvor netthandel blir mer og mer vanlig. – Dette er vårt konkurransefortrinn, og kundene setter stor pris på den hjelpen de får. Hos oss får du mer enn bare varen, servicen følger med på kjøpet. Det er for kunden en trygghet i seg selv, konstaterer Barlien. G-sport hos Overhalla Varesenter har først og fremst faste, lokale kunder. Stadig flere strømmer imidlertid også til fra nabokommunene. På sommerstid er det turister som står for mye av aktiviteten i butikken. – På sommeren er det utrolig mye laksefiskere innom. Vi har av den grunn spesialisert oss på fiske her, noe de tilreisende setter stor pris på. Hos oss får du alltid det lille ekstra, sier Tor Barlien. Arnhild Lilleberre Vold og Tor Barlien på G-Sport har et stort fokus på service. Overhalla Frisørsalong Frisørdamene hos Overhalla Frisørsalong har lang erfaring innenfor sitt fag. – Vi bruker å si at vi er rik på erfaring, smiler Gerd Solum Lande, som driver Overhalla Frisørsalong sammen med Anne Gunn Toresen. De to damene har holdt til i lokalene hos Overhalla Varesenter i tretten år, men har jobbet sammen helt siden 1984. Godt samarbeid dem i mellom er en viktig bidragsyter til at frisørsalongen er et populært innslag blant befolkningen i Overhalla og omegn. – Vi trives godt i hverandres selskap. Vi er gode på humor og nesten aldri syke, forteller Solum Lande. Frisørene hos Overhalla Frisørsalong utfører alle typer hårbehandling, og har en god variasjon av damer, menn og barn som sine kunder. I tillegg til frisørtjenestene, driver også salongen med salg av både hårprodukter og kosmetikk. – Vi har endel drop-in her, men de fleste er faste kunder. Det beste med jobben vår er alle de trivelige kundene, fastslår Solum Lande. Gerd Solum Lande (til venstre) og Anne-Gunn Toresen hos Overhalla Frisørsalong har jobbet sammen i over 30 år og trives godt i hverandres selskap. Innehaver Lasse Jenssen hos JB Bok og Cafe kan friste med både en god bok og noe godt å bite i. Kombinasjonen bok og café faller i god smak hos Overhallingene Hos JB Bok og Café på Overhalla Varesenter finner du både bokhandel samt noe å bite i. Det vet kundene å benytte seg av. – Jeg vil påstå at vi er en viktig sosial aktør i bygda. Dette er for mange en viktig møteplass, og folk er flinke til å bruke oss, forteller Frank Ivar Andersen. Han er ansvarlig for cafédriften, som drives sammen med innehaver Lasse Jenssen. Egenprodusert varmmat i form av blant annet hjemmelagde elgkarbonader og elgkjøttkaker trekker mange kunder for JB Bok og cafe. – Vi har en relativt omfattende meny her, men den hjemmelagde maten er kanskje den mest populære. Vi har blant annet mange laksefiskere som kommer tilbake år etter år kun for å få servert karbonader med sopp, rømme, tyttebær og stekte poteter. Det synes vi er gøy, sier Andersen, som videre forteller at cateringavdelingen får suverene tilbakemeldinger. JB Bok og cafe sin kontor- og datarekvisitaavdeling er også i stadig utvikling. – Våre aller største bedriftskunder på dette området hører til på Skogmo, og Skogmo Industripark utgjør dermed en meget viktig aktør for oss, fastslår Andersen. 41 Innovasjon Norge har vært samarbeidspartner i passivhusprosjektet på Skage. Her representert ved Per Even Bjørnevåg under markeringen av det ferdigstilte prosjektet. Direktør Ulrik Hammervold i Innovasjon Norge roser måten Skogmo Industripark aktivt jobber for å kunne hjelpe de mange medlemsbedriftene til nye høyder. Vi er til for næringslivet Innovasjon Norge mener Skogmo Industripark er et prakteksempel på bedriftsutvikling. Bevilget 50 millioner til Overhalla i fjor Direktøren i Innovasjon Norge trekker i tillegg fram landbruket i kommunen som et viktig område for satsning. – I tillegg til bedriftene på Skogmo, er Overhalla en – Vårt formål er å realisere økt verdiskaping i næringsstor landbrukskommune med offensive bønder. livet. Derfor er vi også med på mange prosjekter i Vi finansierer utbyggingsprosjekter i denne næringen Overhalla hvert år, forteller direktør Ulrik Hammervold også, og samlet gjør dette at bevilgningene fra oss til i Innovasjon Norge. Overhalla ligger høyt hvert år. I fjor var det nesten Han har latt seg imponere over det yrende industri50 mill. kroner, sier Hammervold. miljøet på Skogmo, og ikke minst den enorme Innovasjon Norge legger stadig mer vekt på bedriftsomsetningsveksten den senere tiden. miljøer, og roser måten Skogmo Industripark aktivt – Her skjer det stor verdiskaping. Når omsetningen i jobber for å kunne hjelpe de mange medlemsbedriftene på Skogmo har økt fra en halv milliard bedriftene til nye høyder. kroner til en og en halv milliard kroner på noen få år, – Enkeltbedrifter utvikles best i et samarbeid med sier dette noe om det som skjer i bedriftene i dette andre. Opprettelsen av Skogmo Industripark er et området. Nærings-NM viser det samme. I fjor var eksempel for andre. Her tas mange Overhalla blant de beste i hele landet på vekst, fellestiltak som det ikke er naturlig konstaterer Hammervold. at enkeltbedrifter holder på med. I tillegg er de en utviklingskraft i gslivet: nye prosjekter. Innovasjon Norge n ri æ n l ti er Bevilgning støtter slik samarbeid mellom 0.000 0 n .0 0 te 2 ta 3 S v 2010: 0 rge eies a 0 o .0 bedrifter gjennom en ordning som N 0 0 n o .0 sj 0 a 39 nov sskap. 2011: Bransje: In heter bedriftsnettverk, sier Ulrik 00.000 l ene i felle a .0 n 0 u sk 2 m 4 m m o so 2012: sjon til for deg og fylkesk fu l r ti e r tt Hammervold. e i (e e t 4 e rg r: 200 on No ksomh ir Innovasj e driver v ller allered e siering, re n a le n b fi ta r e y gjør lag. Vi tilb e d n rø st -T e er som Nord rekke tjen n drift, e e b g o re g ge en bed rådgivnin g y b å g rer e a for d ed dine v det mulig arkeder m m e y n i e eller sats er. og tjenest tte: 14 mervold Antall ansa Ulrik Ham r: e d le lig kol Dag Ingvild Kir r: Styrelede så Etablering rådet, D, Eksport sN S m mello Veiledning s n t og State Turistråde ) oppfinnere kontor for E-post: delag@ nord-tron nnorge.no o sj innova 0 4 13 54 0 Telefon: 7 e.no vasjonnorg oks www.inno t 2, postb eilmakerg S : e s s re Ad r 5 Steinkje 2567, 773 42 – Se utenfor landets grenser De fleste av bedriftene på Skogmo har et lokalt eller nasjonalt marked. Men en bedrift er verdensledende innenfor sitt område, nemlig PHARMAQ. Innovasjon Norge mener at flere burde se på markeder utenfor landets grenser. – For bedrifter som satser internasjonalt har vi et godt utbygd apparat i over 30 land. PHARMAQ har brukt denne muligheten for å finne ut mer om nye markeder i Asia. Men flere burde bruke denne muligheten. Med ny teknologi er et møte med våre folk i Jakarta, Madrid eller Toronto bare noen tastetrykk unna, sier Hammervold. Han mener norske bedrifter generelt er svært opptatt av produkter, men mindre orientert mot markedet og endringer som skjer der. – Undersøkelser viser at våre naboland er flinkere på dette. Vi ønsker å bidra til en sterkere markedsorientering, og utfordrer gjerne bedrifter på å diskutere forretningsmodellen, fastslår direktøren i Innovasjon Norge. Namsos Styret: Bjøra Skogmo Overhalla Svein H.Karlsen, styreleder. Jan Roger Grannes, Arne Marius Fiskum, Per Skaret, Arnt Ove Amdal, Håvard Skistad (fast varamedlem) Grong Namsen Fokusområder: Ny kunnskap og kompetanse Nettverk og samarbeid Utvikling og vekst Felles profilering Rådgivningstjenester Medlemsbedrifter Amdal Elektro AS Blengsli Bilberging AS Bjarne Flasnes Bjørn Lysberg BM Gipling Overhalla AS E. Flasnes Transport AS Eid & Stieng Transport AS Galguften Betongpumping AS GB-entreprenør AS GL-Bygg AS Ansatte i -bedrifter Grannes VVS AS J. Barlien Transport AS Johs Blengsli & Sønn AS Matkroken Skogmo AS NAMAS Vekst AS Namdal Betong & Plast AS Namdal Kornsilo & Mølle AS Namdal Maskinsenter AS Namdal Produsentlag AL Namdal Ressurs AS Namsen Invest AS Overhalla Betongbygg AS Overhalla Hus AS Overhalla Mekaniske AS Overhalla Transport AS PHARMAQ AS Skogmo Bruk AS Skogmo Tre AS Stein Arne Galguften Omsetning i -bedrifter Ambisjon 2018: 2,5 mrd 2.500.000 600 Ambisjon 2018: 500 ansatte 500 2.000.000 400 1.500.000 300 Start SI: Opprinnelig ambisjon 2010: 1 mrd 1.000.000 200 Start SI 500.000 100 0 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2018 2006 2007 2008 2009 2018 – 2,5 – 250 – 500 Så enkelt oppsummeres SI sine ambisjoner. Omsette for minst 2,5 milliarder, skape et resultat på minimum 250 millioner og over 500 ansatte i 2018. Hårete, men oppnåelig! Skogmo-miljøet i Overhalla er tilgodesett med kvinner og menn som har en iboende evne til å gjøre hverandre gode. På mange måter Eggens Go'fot-teori i praksis, der det heies på naboen – og stilles krav til hardtarbeidende innsats. Felles innsats, planlagt utvikling og samarbeid gir resultater. Vi som har vårt daglige virke utenfor industriparken, ser trolig disse egenskapene tydeligere enn de som til daglig er opptatt av å støpe betong, transportere, selge varer, utvikle fiskevaksiner og blant annet produsere boliger. SI er rett og slett gode på mange områder, men vi kan selvsagt bli enda dyktigere. Det må vi, skal målet for 2018 nås slik vi drømmer om. Heldigvis er vi på god vei. I parken legges det vekt på soliditet, seriøsitet og utvikling. Ingen av de 30-talls bedriftene er fornøyd med å gjøre det like godt som i fjor. Lysten og driften til stadig å forbedre prestasjonen lever i beste velgående. Det inspirerer. I 2012 passerte SI-bedriftene 425 ansatte og omsatte for over halvannen milliard. Målt i omsetning er de ansatte i SI-bedriftene helt på topp når det gjelder lønnsomhet nasjonalt. Gjør vi regnestykket, der vi deler omsetning og antall hoder, omsetter hver enkelt SI-ansatte for mer enn 3,5 million hver seg. Det er viktig for bedriftene, SI og Overhalla. Men det gir også en naturlig stolthet for alle ansatte. Sammen med bedriftene legger vi vekt på å utvikle kompetanse, bidra til å utvikle produkter og være en pådriver når det gjelder samhandling og samarbeid – spesielt på tvers av bedrift og bransjer. Vi tror ikke på snarveier til suksess. Vår satsing på trainee, der flere bedrifter deler på mannskapet, gir høyt utdannet ungdom en unik start på jobbkarrieren. Forhåpentligvis blir de inspirert til å etablere seg i Overhalla, og sprer i sitt nettverk at det faktisk er fullt mulig å bygge ei framtid utenfor de største byene. Miljøet på Skogmo og Overhalla har vist at det går an å lykkes også «på bygda». Styreleder 43 2010 2011 2012 2018 Skogmo Industripark AS Skogmo 7863 Overhalla www.skogmoindustripark.no Kontakt: Svein Egil Ristad, Daglig leder Guri Hegge, Prosjektmedarbeider Turid Korsnes Lian, Trainee Ragnhild Sandvik Solvi, Trainee Telefon: 906 96 083 400 39 502 452 46 867 975 23 688 Skogmo Industripark (generell henvendelse) E-post: [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]