Sakliste 25.06.15

Transcription

Sakliste 25.06.15

Nærøy kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Kommunestyret
Møtested:
Kommunestyresalen, Nærøy rådhus
Dato:
25.06.2015
Tidspunkt:
09:00
Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til ordfører Steinar Aspli på telefon
74 38 27 11 eller mobil 95 77 05 48, som eventuelt innvilger permisjon og sørger for
innkalling av varamenn.
Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Program for dagen:
09.00-09.45 Orientering om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
v/folkehelsekoordinator Anne Lene F. Gregersen
09.45-11.30 Ordinært kommunestyremøte iht. sakliste som starter med Åpen spørretime
11.30-12.00 Lunsj
12.00Ordinært kommunestyremøte iht. sakliste
Steinar Aspli
ordfører
Eva Kristin Fuglmo Nubdal
formannskapssekretær
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
Åpen spørretime
ÅPS 3/15
Åpen spørretime
Forespørsel (interpellasjon)
FO 1/15
Interpellasjon fra Hans Martin Storø - hvordan kan Nærøy
kommune yte sitt bidrag til å framskynde det grønne skiftet
i norsk økonomi, og derigjennom bidra til økt
verdiskapning og sysselsetting
PS 40/15
Referatsaker
RS 8/15
Arbeidsrettslige forhold ved kommunereformen
RS 9/15
Informasjon om flytting av Innvandringstjenesten til
Kolvereid skole
RS 10/15
Region Namdal - referat fra møte 04.06.15 og 05.06.15 - "
Namdalen i lag - politisk samhandling i region Namdal "
Saker til behandling
PS 41/15
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i
Nærøy kommune
PS 42/15
VASKERI
PS 43/15
Bredbåndssamarbeid med Telenor
PS 44/15
Bosetting av flyktninger med utgangspunkt i dagens
flyktningkrise
PS 45/15
Skatteoppkreverfunksjon i Nærøy 2014
PS 46/15
Årsregnskap 2014
PS 47/15
Økonomirapport pr 30.04.2015
PS 48/15
Høring - forslag om endringer i helligdagsloven for å
tillate søndagsåpne butikker
PS 49/15
Møteplan 2. halvår 2015 - formannskap og
kommunestyre
PS 50/15
Kontrollutvalget - besøk i kommunal avdeling
PS 51/15
Utredning av skolestruktur i Nærøy kommune høringsutkast
PS 52/15
***** ***** ***** - søknad om endring av skolested
X
PS 53/15
***** ***** - søknad om endring av skolested
X
PS 54/15
***** ***** ***** - klage på avslag om opprettholdelse
X
av skolested
Åpen spørretime
ÅPS 3/15 Åpen spørretime
Lund,15.juni 2015
InterpellasjontilNærøykommunestyre25.06.2015
Hvordankan Nærøykommune ytesitt bidrag tilåframskynde det
grønne skiftetinorskøkonomi,ogderigjennombidratiløkt
verdiskapningogsysselsetting.
Bakgrunn
De neste 15 årene vil være avgjørende for om verden klarer å begrense den globale
temperøkningen til to grader. Skal vi klare det, må det meste av de fossile energiresursene
på jorda bli værende i de underjordiske deponier. Samtidig som den allerede rivende
teknologiutviklinga og kommersialiseringen av fornybare energikilder fortsetter.
Innen 2030 vil også folketallet på jorda passere 8 milliarder. Over 2 milliarder mennesker
skal på denne korte tida løftes ut av fattigdom, storstilt urbanisering/fortetting vil være en
global trend og verdsøkonomien vil vokse med over 50%.
Samla sett krever ikke dette bare en rask omlegging bort fra fossil energi, men et "grønt
skifte" i heile samfunnsøkonomien for øvrig. Framtidig vekst må baserast på fornybar energi,
økt bærekraftig matproduksjon fra sjø og land, klok husholdning med naturressurser ut fra
strenge miljøkrav og kretsløpstankegang med mål om nullutslipp i de samlede verdikjedene.
Etterspørselen etter slike løsninger vil være enorm på globalt nivå - og komme raskt.
Norge står overfor en særlig utfordring ved at vi har den mest oljeavhengige økonomien av
alle europeiske land. Vi ser allerede de første følgene av det gjennom lavere oljepris og
fallende investeringer og sysselsetting i petroleumsnæringa - mellom annet som følge av at
fornybar energi er i ferd med å utkonkurrere fossil energi i markedene rundt omkring i
verden.
Regjeringa og stortingsflertallet varsler at de vil møte disse utfordringene med å blinke ut
rask omstilling til en ny, grønn økonomi som en nasjonal strategi. Norge har allerede forplikta
seg til å redusere klimautsleppa med 40% innen 2030. Nasjonal politikk vil i åra framover bli
retta inn mot å dyrke fram og stimulere de nye, grønne næringene som gradvis skal ta over
sysselsetting og verdiskaping etter oljen, og de nye teknologiske løysingene et framtidig
klimanøytralt samfunn skal bygges på. Bl.a. vil Innovasjon Norge sin nye strategi som blir
lagt fram om kort tid, ha "grønn omstilling" som et gjennomgående tema.
Nærøy kommune har alle forutsetninger for å lykkes med omstillingen til den nye grønne
økonomien. Vi har store fornybare energiressurser, vi er store på havbruk og vi er en stor
landbrukskommune.
Det som imidlertid kreves for at vi skal få fortgang i omstillingen til den nye grønne
økonomien, er at det krever klare, samlede strategier fra offentlig og privat sektor, om hvor
en vil og hvordan man skal komme dit.
Dette bør omfatte bl.a. langsiktige mål og en gjennomtenkt strategi hvor en kobler
energipolitikk, næringspolitikk, FoU-satsing og offentlige investeringer og innkjøp, og
gjennomgående prioritering av grønt framfor svart.
Spørsmål
Vil Ordføreren ta initiativ til at Nærøy kommune legger en strategi for å gå i front av
det grønne skiftet i norsk økonomi, og raskt griper mulighetene for ny vekst og
næringsutvikling som det grønne skiftet gir?
PS 40/15 Referatsaker
RS 8/15 Arbeidsrettslige forhold ved kommunereformen
RS 9/15 Informasjon om flytting av Innvandringstjenesten til Kolvereid skole
RS 10/15 Region Namdal - referat fra møte 04.06.15 og 05.06.15 - "
Namdalen i lag - politisk samhandling i region Namdal "
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/232-1
Saksbehandler: Anne-Lene Fadnes Gregersen
Dato:
10.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
29/15
10/15
26/15
22/15
54/15
41/15
Formannskapet
Eldrerådet
Kommunestyret
Utvalg for helse- og sosialsaker
Formannskapet
Kommunestyret
25.03.2015
22.04.2015
05.05.2015
03.06.2015
16.06.2015
25.06.2015
Sak:
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy
kommune
Vedlegg:
1 Oversiktsdokument Nærøy kommune
Bakgrunn
Dette dokumentet har sin bakgrunn i Folkehelselovens (2012) § 5. Oversikt over helsetilstand
og påvirkningsfaktorer i kommunen. I følge denne paragrafen skal kommunen ha skriftlig
oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan
virke inn på denne. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer - og ressurser i
kommunen, samt vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være
oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller
helsemessige problemer og forskjeller.
Dokumentet skal legges til grunn i arbeidet med kommunal planstrategi, og danne grunnlag
for fastsettelse av prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid. Kommunen skal også ha et
løpende oversiktsarbeid hvor informasjon oppdateres fortløpende ettersom ny kunnskap blir
bekjentgjort. Oversikten er også et ledd i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet, da
kommunen blir rustet til å gjøre prioriteringer som påvirker folkehelsen når det er gitt hvilke
utfordringer og ressurser som foreligger.
Befolkningens helse påvirkes av en rekke ulike faktorer, og dermed må oversikten ha et bredt
spenn for å kunne gi et helhetsbilde av helsetilstanden i kommunen. Oversikten skal bidra til
folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale
helseforskjeller, ved å definere utfordringer og ressurser i kommunen. Oversiktsdokumentet
skal være grunnlag for de prioriteringene som blir gjort ved iverksetting av folkehelsetiltak.
Oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år.
Vurdering
Oversiktsdokumentet er bygd opp etter kravene i forskriften til folkehelseloven. Forskriften
angir seks områder oversikten skal dekke. Med utgangspunkt i disse områdene er det uthentet
data fra statlige, fylkeskommunale og kommunale kilder. Det er gjort en vurdering av
relevant data, samt hva som er tilgjengelig. Deretter er det gjort en vurdering av ulike data,
dette er krevende og sammensatt. Det er tatt utgangspunkt i bakenforliggende forhold som
kan ha ført til situasjonen som dataene gjenspeiler. I tillegg baseres vurderingene på lokale
erfaringer, kunnskap om kommunen og sammenhenger fra kommunens ledelse. Det kan være
flere årsaker til en gitt statistikk, derfor blir ofte vurderinger om årsaker tolkninger. Et lite
datagrunnlag kan også gi rom for at tilfeldige variasjoner kan gi store utslag. Ved
sammenligning av datamateriell i denne oversikten må det tas høyde for at forskjeller kan
skyldes tilfeldig variasjon.
Hovedtrekkene i helsetilstanden i Nærøy kommune
Fremskrevet befolkningsvekst tilsier en økning i Nærøys befolkning til 5629 personer i 2040.
Kjennetegn ved kommunens befolkning er en høyere andel eldre, og en lavere andel personer
i arbeidsfør alder sammenlignet med fylket og landet. Nærøy vil imidlertid ikke oppleve en
markant økning i antall eldre, da de eldre vil øke jevnt med befolkningen for øvrig.
Nærøy kommune har en høy andel uføretrygdede, et høyt sykefravær og en høy andel unge
sosialhjelpsmottakere. Frafallet i videregående skole er høyere enn landet og
utdanningsnivået i kommunen er lavt. Kommunen ligger oppunder landet og fylket i
medianinntekt og lavinntekt. Inntektsulikheten i kommunen er også lav, noe som indikerer
likhet i samfunnet.
Kommunen består av en mangfoldig og rik natur med god tilgang på friområder. Kommunen
har også et rikt organisasjonsliv med en høy andel unge som er aktive i fritidsorganisasjoner.
Nærøy kommune har en høy andel unge som trener på fritiden, og det er først når man ser på
tallene for voksne at kommunen har en høy andel inaktive.
HUNT 3 rapporterer at for dagligrøyking blant voksne menn ligger Nærøy nest høyest i
fylket, mens kvinnene ligger høyest i fylket. Røyking har en bratt nedadstigende kurve og det
er betydelig færre unge som begynner å røyke. En undersøkelse gjennomført på Nærøy
ungdomsskole viser også at det er flere ungdommer som har drukket seg beruset i Nærøy enn
i landet for øvrig.
Sykdomsbildet i befolkningen er sammensatt, og Nærøy ligger på linje med landet i mange
sykdommer. Forventet levealder har økt, noe som medfører sykdomsøkning. Sykdommer vi
før døde av kan vi nå leve godt med i mange år. Nærøy ligger over fylket i langvarig
begrensende sykdom (minst et år) og dårlig egenvurdert helse.
Når det gjelder overvekt ligger kommunen på linje med fylket, mens kvinnene ligger over.
Fedme har hatt en markant økning fra HUNT 1 til HUNT 3, og Nærøy ligger nå over snittet
for fylket. Overvekt og fedme har hatt en markant økning, både lokalt, nasjonalt og globalt,
og den generelle sykdomsutviklingen i samfunnet henger sammen med dette da en høy
kroppsmasse indeks (KIM) øker sannsynligheten for en rekke sykdommer.
Rådmannen er tilfreds med det arbeidet som er gjort. Oversiktsdokumentet utgjør et
betydningsfullt grunnlag for fremtidige planer og arbeid i kommunen. Dokumentet gir en
detaljert oversikt, men det er viktig for å gi et helhetsbilde for å identifisere hovedtrekkene i
helsetilstanden som danne bakteppe for det langsiktige folkehelsearbeidet. Det identifiserer
utfordringer vi kan arbeide med både forebyggende og helsefremmende. Oversikten
dokumenterer behovet for et langsiktig og sektorovergripende folkehelsearbeid. Det løpende
oversiktsarbeidet følges opp administrativt.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Oversiktsdokumentet ”Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Nærøy
kommune” tas til orientering.
2. Oversikten legges til grunn for kommunens fremtidige planarbeid og danner grunnlag for
det langsiktige folkehelsearbeidet og de tiltak som iverksettes.
Saksprotokoll i Formannskapet - 25.03.2015
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Saksprotokoll i Eldrerådet - 22.04.2015
Behandling:
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune v/Anne Lene Fadnes
Gregersen.
Vedtak:
Eldrerådet slutter seg til rådmannens forslag til innstilling men har følgende tilføyelse:
3. Hildur Fallmyr foreslo følgende vedtak som ble enstemmig vedtatt: Viktigheten av at
barn og ungdom blir ”sett” i forhold til det store forfall i ungdoms – og vidregående
skole der tidlige tiltak med tanke på behovet for et langsiktig og sektorovergripende
folkehelsearbeid, må vektlegges.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 05.05.2015
Behandling:
Johannes Sandstad (KrF) fremmet følgende utsettelsesforslag:
Saken bør behandles i utvalg for helse- og sosialsaker. Saken utsettes.
Avstemming:
Johannes Sandstad sitt utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Saken bør behandles i utvalg for helse- og sosialsaker. Saken utsettes.
Saksprotokoll i Utvalg for helse- og sosialsaker - 03.06.2015
Behandling:
Utvalg for helse- og sosialsaker fremmet følgende tilleggsforslag:
3. Oversikten viser at Nærøy kommune har betydelige utfordringer knyttet til rus og
overvekt. Forebyggende tiltak må derfor vektlegges både i forbindelse med det videre
folkehelsearbeidet og fastsetting av kommunens alkoholpolitikk.
Avstemming:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt som utvalg for helse- og sosialsaker
sin uttalelse i saken.
Utvalg for helse- og sosialsaker sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt som utvalg for
helse- og sosialsaker sin uttalelse i saken.
Uttalelse i utvalg for helse- og sosialsaker:
3. Oversikten viser at Nærøy kommune har betydelige utfordringer knyttet til rus og
overvekt. Forebyggende tiltak må derfor vektlegges både i forbindelse med det videre
folkehelsearbeidet og fastsetting av kommunens alkoholpolitikk.
Behandling:
2014
Oversikt over helsetilstand og
påvirkningsfaktorer i Nærøy
kommune
Folkehelseoversikt
Nærøy kommune
26.06.2014
Innhold
1.0
Bakgrunn og lovforslag ................................................................................................................ 4
2.0
Informasjon om oversikten ......................................................................................................... 5
3.0
Helsetilstand og påvirkningsfaktorer .......................................................................................... 6
3.1 Befolkningssammensetning .......................................................................................................... 6
3.1.0 Fremskrevet befolkning .......................................................................................................... 6
3.1.1 Alders- og kjønnsfordeling ..................................................................................................... 7
3.1.2 Personer som bor alene ......................................................................................................... 8
3.1.3 Barn av enslige forsørgere ...................................................................................................... 8
3.1.4 Etnisitet................................................................................................................................... 9
3.1.5 Flyttemønster ......................................................................................................................... 9
3.2 Oppvekst- og levekårsforhold ..................................................................................................... 10
3.2.0 Familieøkonomi og lavinntektshusholdninger ..................................................................... 10
3.2.2 Medianinntekt ...................................................................................................................... 11
3.2.3 Inntektsulikhet...................................................................................................................... 11
3.2.4 Sykefravær ............................................................................................................................ 12
3.2.5 Uføretrygdede ...................................................................................................................... 12
3.2.6 Sosialhjelpsmottakere .......................................................................................................... 13
3.2.7 Frafall i videregående skole .................................................................................................. 14
3.2.8 Utdanning ............................................................................................................................. 15
3.2.9 Trivsel på skolen ................................................................................................................... 16
3.2.10 Mobbing ............................................................................................................................. 16
3.2.11 Fremtidig utdanning ........................................................................................................... 16
3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø .................................................................................... 17
3.3.0 Drikkevannskvalitet .............................................................................................................. 17
3.3.1 Nærmiljø ............................................................................................................................... 17
3.3.2 Tilgang på friområder ........................................................................................................... 18
3.3.3 Infeksjonsepidemiologi – smittevern ................................................................................... 18
3.3.4 Aktive i fritidsorganisasjoner ................................................................................................ 18
3.3.5 Valgdeltakelse ...................................................................................................................... 19
3.4 Skader og ulykker ........................................................................................................................ 20
3.4.0 Trafikksikkerhet .................................................................................................................... 20
3.4.1 Personskader ........................................................................................................................ 21
3.5 Helserelatert atferd ..................................................................................................................... 22
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune
Side 2
3.5.0 Fysisk inaktive på fritiden ..................................................................................................... 22
3.5.1 Trener ukentlig ..................................................................................................................... 22
3.5.1 Ernæring ............................................................................................................................... 23
3.5.2 Dagligrøyking - voksne.......................................................................................................... 24
3.5.3 Røyk og snus – unge ............................................................................................................. 25
3.5.3 Alkohol og narkotiske stoffer – unge ................................................................................... 25
3.6 Helsetilstand ................................................................................................................................ 26
3.6.0 Psykiske lidelser .................................................................................................................... 26
3.6.1 Hjerte- og karsykdommer..................................................................................................... 27
3.6.2 Type 2 diabetes .................................................................................................................... 28
3.6.3 Kreft ...................................................................................................................................... 29
3.6.4 Langvarig begrensende sykdom ........................................................................................... 30
3.6.5 Muskelskjelettsykdommer ................................................................................................... 31
3.6.6 Karies .................................................................................................................................... 32
3.6.7 Overvekt og fedme ............................................................................................................... 33
3.6.7 Egenvurdert helse................................................................................................................. 35
3.6.8 Dårlig livskvalitet .................................................................................................................. 36
3.6.9 Dødelighet ............................................................................................................................ 37
Side 3
1.0 Bakgrunn og lovforslag
I følge Folkehelseloven (2012) skal kommunen ha skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen
og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal identifisere
folkehelseutfordringene og ressursene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser.
Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde
sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversiktsdokument skal utarbeides
hvert fjerde år og det skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet.
Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi og danne grunnlag
for fastsettelse av prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid. Kommunen skal samarbeide og
utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunen skal
også ha et løpende oversiktsarbeid hvor informasjon oppdateres fortløpende ettersom ny kunnskap
blir bekjentgjort.
Oversikten baseres på:
 Opplysninger fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen.
 Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
 Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på
befolkningens helse.
Befolkningens helse påvirkes av en rekke ulike faktorer som for eksempel utdanning, og dermed må
oversikten ha et bredt spenn for å kunne gi et helhetsbilde av helsetilstanden i kommunen.
Oversikten skal bidra til folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og
utjevner sosiale helseforskjeller ved å definere utfordringer og ressurser i kommunen.
Hovedelementene i oversikten er:
 Befolkningssammensetning
 Oppvekst – og levekårsforhold
 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
 Skader og ulykker
 Helserelatert atferd
 Helsetilstand
Side 4
2.0 Informasjon om oversikten
Oversiktsdokumentet inneholder statistikk, tabeller og informasjon. Dette er hentet fra blant annet:






Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)
Folkehelseinstituttet
Ungdata
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Statistisk sentralbyrå
Kommunen
Kildene er angitt under den enkelte tabell og informasjon.
Dokumentet er bygd opp med statistikk og/eller tabeller på ulike områder etter hvilken informasjon
som er tilgjengelig, samt hva som har blitt ansett som relevant. Deretter er det gjort en vurdering av
denne informasjonen i forhold til om dette er en utfordring eller ressurs for kommunen og hva dette
kan komme av og føre til. Ved vurdering av årsaker og konsekvenser er det tatt utgangspunkt i den
kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som
foreligger. Dette er gjort etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften. I tillegg baseres
vurderingene på lokale erfaringer, kunnskap om kommunen og sammenhenger fra kommunens
ledelse.
Det kan ofte være flere årsaker til en gitt statistikk, derfor blir ofte vurderinger om årsaker
tolkninger. Utfordringer med små kommuner kan være blant annet hensyn til personvern og lite
datagrunnlag. Dette gir rom for at tilfeldige variasjoner kan gi store utslag. Ved sammenligning av
datamateriell i denne oversikten må det tas høyde for at forskjeller kan skyldes tilfeldig variasjon.
Side 5
3.0 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer
3.1 Befolkningssammensetning
3.1.0 Fremskrevet befolkning
Tabellen under viser fremskrevet befolkning fra 2012 til 2040 for hele landet, Nord-Trøndelag og Nærøy
kommune. I følge Folkehelseinstituttet vil Nærøy kommune ha 5629 innbyggere i 2040.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Fremskrevet befolkning, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet
20. oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune har en positiv økning i antall innbyggere fra 2012-2040. Sammenlignet med
landet og fylket har Nærøy kommune en mindre økning av personer i arbeidsfør alder, mens
økningen er større blant personer utenfor arbeidsfør alder. Dette vil skape press på
helsesektoren, samt føre til mindre arbeidskraft. Andel eldre vil ikke øke mer i kommunen enn
landet og fylket, men andelen er høyere.
Side 6
3.1.1 Alders- og kjønnsfordeling
Grafen til venstre viser aldersfordelingen blant menn i Nærøy kommune. Grafen til høyre viser
aldersfordelingen blant kvinnene kommunen.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Befolkning (antall og andel), Kommunehelsa statistikkbank.
Hentet 20. oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune har en noe høyere andel menn enn kvinner. Dette er gjeldende frem til over
80 år. Det at det er flest kvinner etter 80 år er en normal utvikling i samfunnet for øvrig da
kvinner har lengre forventet levealder.
Side 7
3.1.2 Personer som bor alene
Folkehelseinstituttets kommunedata viser utviklingen av personer som bor alene fra 2008-2013.
Utviklingen viser en svak trend til at flere personer bor alene og på landsbasis ligger prosentandelen
på 18, mens Nærøy kommune ligger noe lavere med 16.7 %.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Personer som bor alene, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet
Vurdering
Den generelle utviklingen er at flere bor alene, men forekomsten av dette er noe høyere på
landsbasis enn i Nærøy kommune. Personer som bor alene kan være en utsatt gruppe, men
eneforsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å
være eneforsørger, og analyser viser at eneforsørgere oftere har lavere inntekt enn
husholdninger med flere voksne medlemmer.
3.1.3 Barn av enslige forsørgere
Kommunens folkehelseprofil (2013) oppgir at innenfor kommunens grenser er det 14 % av
befolkningen som er barn av enslige forsørgere, mot 16 % på både fylkes- og landsnivå.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2013). Folkehelseprofil 2013 Nærøy. Hentet 02. september 2014, fra
http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=1751&sp=1&PDFAar=2013
Vurdering
Blant kommunens innbyggere er det en mindre andel barn av enslige forsørgere kontra landet
for øvrig. Barn av eneforsørgere kan være en utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt.
Side 8
3.1.4 Etnisitet
I følge statistisk sentralbyrå er det 317 innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn i Nærøy
kommune. Av disse er 169 (3.3 % av folketallet) fra EU/ EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
148 (2.9 % av folketallet) er fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New
Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Dette utgjør 6.3 % av befolkningen mot 14.9 % på landsbasis.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. (2014). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter
landsbakgrunn og kommune. 1. januar. Hentet 06. januar 2015, fra
http://www.ssb.no/173759/innvandrere-og-norskf%C3%B8dte-med-innvandrerforeldre-etterlandbakgrunn-og-kommune.1.januar-2014.absolutte-tall-og-prosent
Vurdering
Kilde:
Lars Fredrik
imdi.no
Kommunen
har et
lavt antall personer med innvandrerbakgrunn sammenlignet med landet
som helhet. Det rapporteres om en økning i antall innvandrere i kommunen, både på grunn av
et økt nasjonalt behov for bosetting av flyktninger, men også på grunn av arbeidsinnvandring.
Dette medfører positive konsekvenser for kommunen med et økt mangfold, mer arbeidskraft
og dermed økt inntekt. Den økte innvandringen har også negative virkninger med
sosioøkonomiske utfordringer, og kostnader innen helsevesenet.
3.1.5 Flyttemønster
Flyttemønsteret viser en liten positiv økning i antall personer i aldersgruppen 30- 66 år, i følge en
sammenfatning gjort av Nærøy kommune. Flytting innenfor, fra og til kommunen er betydelig høyere
i aldersgruppen 20- 29 år enn i gjennomsnittet av befolkningen. Innenfor kommunegrensene viser
flyttemønsteret en tendens til sentralisering.
Kilde: Flyttestrømsanalyser innen og til/fra Nærøy 2001 – 2006.
Vurdering
Det er en positiv utvikling at personer i arbeidsfør alder flytter til kommunen, da dette bidrar
med blant annet arbeidskraft. En sentralisering innen kommunegrensene kan blant annet være
forårsaket av at butikker, tjenester og jobber holder til i sentrum. Dette kan også være
forårsaket av for eksempel effektivitetskrav i det offentlige. En sentralisering av bosetning kan
skape sårbare grendesamfunn ved at et mindre befolkningsgrunnlag for opprettholdelse av
tjenestetilbud. Det at eldre søker til sentrum gir mulighet for et mer effektivt helsevesen og
skaper ledige hus for nyetablerte.
Side 9
3.2 Oppvekst- og levekårsforhold
3.2.0 Familieøkonomi og lavinntektshusholdninger
Ungdataundersøkelsen (2011) rapporterer blant annet om familieøkonomi. Her svarer 69 % av
respondentene i Nærøy ”stort sett god råd” eller ”god råd hele tiden” på spørsmålet Har familien din
hatt god eller dårlig råd/økonomi de to siste årene? På landsbasis er prosenten 79 %.
Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra
http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf
Tabellen og grafen under viser personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal
medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Tallene er oppgitt i prosent.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Lavinntekts husholdninger, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet
Vurdering
Nærøy kommune ligger forholdsvis likt med landet, mens Nord-Trøndelag ligger under i antall
husholdninger med lav inntekt. Det er derimot en positiv utvikling i Nærøy, med færre
husstander under lavinntektsgrensen. Inntekt og økonomi er grunnleggende
påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom
inntektsnivå og helsetilstand. I følge Folkehelseinstituttet øker lav inntekt sannsynligheten for
dårlig selvopplevd helse og sykdom.
Side 10
3.2.2 Medianinntekt
Tabellen under viser medianinntekten som er den midterste inntekten i samfunnet.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Medianinntekt, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 20.
oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Befolkningen i Nærøy har
inntekt noe under landsgjennomsnittet, men har tilsvarende inntekstutvikling som resten av
landet.
3.2.3 Inntektsulikhet
På tabellen og grafen under angir høyt tall høy inntektsulikhet innad i befolkningen. Det som
fremkommer av tabellen er at mellom kommunen, fylket og landet er det små forskjeller, mens innad
i Oslo er inntektsulikhetene større.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Inntektsulikhet, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 21.
november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune skiller seg ikke negativt ut i inntektsulikhet i forhold til landet og fylket. Likhet i
fordeling av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt.
Det antas at stor økonomisk ulikhet i samfunnet kan føre til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller
og politiske
konflikter
mellom
grupper i samfunnet.
Stor kommune
ulikhet i inntekt i kommunen kan
Oversikt
over
helsetilstand
ogulike
påvirkningsfaktorer
i Nærøy
Side 11
tyde på store sosiale helseforskjeller. Helsen i samfunnet er bedret, men mest blant de med høy
utdanning og høy inntekt. Helseforskjellene innad i samfunnet øker.
3.2.4 Sykefravær
Utvikling av legemeldt sykefravær i Nord – Trøndelag.
2011
2012
2013
2014
Kilde: Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Sykefravær. Hentet 27. november 2014, fra
https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp
Vurdering
Sykefraværet i Nærøy kommune har vært stabilt fra 2009-2013, mens nabokommunene har
sunket. Sykefraværet i Nærøy kommune ligger over snittet for fylket. Det å være sykemeldt
kan ha en personlig belastning, og helseforskjellene øker mellom de i og utenfor arbeidslivet.
Høyt sykefravær er også en økonomisk belastning for samfunnet.
3.2.5 Uføretrygdede
Grafen under viser antall uføre i prosent av befolkningen. Nærøy kommune har en høyere andel
uføre enn fylket og landet, og tallene fra 2000-2002 til 2010-2012 viser en negativ utvikling. Kilde:
Folkehelseinstituttet. (2014). Uføretrygdede, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 21. november
2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune har en høyere andel uføre enn fylke - og landsgjennomsnittet. Inntekt og
aktivitet/arbeid er av stor betydning for vår helse. Uføre har en relativt stor sjanse for å komme
i lavinntektsgruppen. Lite aktivitet og mangelfullt sosialt nettverk kan også være konsekvenser
ved uførhet. Det å stå utenfor arbeidslivet kan gi redusert livskvalitet og følgelig dårlig
egenvurdert helse. Personer som vurderer sin egen helse som dårlig har et høyere forbruk av
helsetjenester enn de som vurderer sin helse som god. Arbeidsledige rapporterer egen helse
som dårligere enn de som er i arbeid.
Side 12
3.2.6 Sosialhjelpsmottakere
Tabellen og grafen under viser andel sosialhjelpsmottakere fordelt på landet, fylket, Nærøy- og Vikna
kommuner.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Sosialhjelpsmottakere, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 21.
november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy har i perioden 2010-2012 for aldersgruppen 25-66 år en prosentandel på økonomisk
sosialhjelp med 3.5 %. For landet er denne prosenten 3.3 % og for Nord-Trøndelag 2.8 %.
Nærøy kommune har også en høyere andel uføre (se 3.2.5) i samme periode. Dette har en
sammenheng med økonomisk sosialhjelpytelser. Det er mange som ikke greier seg på sin
uførepensjon og som søker ekstra supplering i form av økonomisk sosialhjelp enten en eller
flere ganger i året. Det er også en del ungdommer som har mottatt sosialstønad i samme
periode. Dette skyldes at dette er en gruppe som det ikke har vært mulig å få ut i jobb eller
andre tiltak. Det er kun 3 flyktninger som har mottatt sosialstønad i denne perioden, men dette
øker i 2013 og 2014.
Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer
marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn
befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant
sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske
plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på
det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av
økonomisk støtte til livsopphold.
Side 13
3.2.7 Frafall i videregående skole
Folkehelseinstituttets kommunedata oppgir utviklingen av frafallet i videregående skole. Frafallet
inkluderer personer som ikke har bestått ett eller flere fag og dermed ikke har oppnådd
studiekompetanse eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt personer som sluttet underveis. Tallene er
hentet fra fylkeskommunens inntakssystem VIGO.
På landsbasis er frafallet stabilt, mens i Nord-Trøndelag har det vært en liten økning. For Nærøy
kommune har det vært en økning på nesten 10 % i frafallet fra 2005-2007 til 2010-2012.
Kilde: Folkehelseinstituttet.
(2014). Frafall i videregående
skole, Kommunehelsa
statistikkbank. Hentet 21.
november 2014, fra
http://khs.fhi.no/webview/
Tall hentet fra Ytre Namdal videregående skole (YNVS) viser et mindre frafall. Frafallet fra YNVS ligger
også mer på linje med landet og fylket for øvrig. YNVS sine data er ikke kommunespesifikke, men
oppgir totalt antall elever. Elever som har flyttet, begynt på annen skole eller byttet til nytt
utdanningsprogram regnes ikke med i tabellen Fullført og bestått.
Kilde: Conexus as (u.å.) Pedagogisk utviklings – og læringsspeil.
Vurdering
Det er stadig flere som dropper ut av videregående skole fra Nærøy kommune. Det har vært en
negativ utvikling siden VIGO sin første rapportering fra 2005-2007 og til 2013. På kommunenivå
er sammenhengen mellom utdanningsnivå, arbeidsmarked og helse komplisert. Når det gjelder
utdanning og materielle levekår er forholdet blant annet avhengig av det lokale arbeidsmarked.
En av årsakene til høyt frafall i videregående skole kan være at utdanningsnivået i regionen er
lavt og i følge Helsedirektoratet er det mer frafall blant elever med foreldre med lav utdanning.
Høy frafall
er helsetilstand
en uheldig utvikling
for kommunen da ipersoner
uten fullført videregående skole
Oversikt
over
og påvirkningsfaktorer
Nærøy kommune
Side 14
anses å være mer utsatt for levekårs- og helseproblemer da det kan være mangelfull
oppfølging.
3.2.8 Utdanning
I Nærøy kommune er det 17 % av befolkningen som har høyskole- eller universitetsutdanning i følge
HUNT. Dette er under fylkessnittet på 26 % og landssnittet på 32 % (se figur). Figuren under viser en
økning i antall personer med høy utdanning for kommunen, fylket og landet.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Kommunehelsedata, Andel over 25 år med høy
utdanning. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Tabellen under viser høyeste fullførte utdanning inndelt eller skole målt i 2012. Universitet eller
høyskole lang omfatter mer enn 4 år. Det er kun tre kommuner i fylket som har lavere
utdanningsnivå enn Nærøy.
Grunnskole
Videregående skole
Universitet/høyskole kort
Universitet/høyskole lang
Nærøy
37.6 %
46.3 %
13.7 %
2.3 %
Nord-Trøndelag
29.4 %
46.9 %
19.6 %
4.1 %
Norge
28.2 %
42.0 %
22.1 %
7.7 %
Vurdering
Når det gjelder utdanningsnivået i Nærøy kommune ligger kommunen under landet og fylket.
Det er flere som kun har fullført grunnskolen, mens fullført videregående skole ligger jevnt med
fylket og landet. Videre er det færre som har universitet eller høyskoleutdanning i Nærøy.
Diagrammet fra HUNT ovenfor viser en stigende tendens for utdanningsnivå. Det er uheldig med
et lavt utdanningsnivå da forskning sier at personer med høyere utdanning har bedre helse. Barn
av foreldre med lav utdanning har også mindre sannsynlig til å ta høy utdanning.
Utdanningsnivå påvirkere den fysiske helsen ved at fysiske helseproblemer er i gjennomsnitt 60
% vanligere blant barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status. Sosioøkonomisk status gir de
samme resultatene målt ved utdanning, yrke eller inntekt.
Utdanningsnivå gjenspeiler seg i arbeidsmarkedet. Da hovedtyngden av arbeidsmarkedet er
primæryrker kan dette føre til at færre tar høyere utdanning. Kommunene har også en høy andel
eldre uten utdanning som kan bidra til det lave utdanningsnivået.
Side 15
3.2.9 Trivsel på skolen
Ungdata (2011) gjennomført på Nærøy ungdomsskole (8.-10.trinn) rapporterer at 97 % av
respondentene trives godt eller nokså godt på skolen. Dette er noe høyere enn landet for øvrig med
93 % som trives godt eller nokså godt på skolen.
Vurdering
Det er høy trivsel på ungdomsskolen i Nærøy. Disse tallene samsvarer ikke med et høy frafall i
videregående skole, og kan dermed tilsi at overgangen fra ungdomsskolen til videregående kan
være en sårbar fase.
3.2.10 Mobbing
Tallene om mobbing er hentet fra Elevundersøkelsen som blir gjennomført hvert år i 7.- og 10.klasse.
Disse tallene oppgir et gjennomsnitt. Tabellen viser andel elever i 7. og 10. trinn i grunnskolen som
har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen
Skoleår
2006/07- 2010/11
2007/08- 2011/12
Norge
8.9 %
8.9 %
Nord-Trøndelag
9.4 %
9.8 %
Nærøy
9.6 %
9.3 %
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Mobbing, 7. og 10. klasse, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet
21. november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune ligger på linje med fylket og landet når det gjelder forekomst av mobbing.
Grunnet få tall er det vanskelig å si noe om utviklingen, men mobbing hevdes å være en av de
viktigste risikofaktorene for psykiske vansker blant ungdom.
3.2.11 Fremtidig utdanning
Undersøkelsen Ungdata (2011) spør også elevene ved ungdomsskolen om de tror de kommer til å ta
utdanning på universitet eller høgskole. I Nærøy er det 46 % av respondentene som svarer ja på
dette spørsmålet, mens snittet i landet for øvrig er 59 %.
Vurdering
Resultatene fra Ungdata undersøkelsen viser til at av ungdommene i Nærøy kommune tror
færre at de kommer til å ta høy utdannelse enn i landet for øvrig. Dette er uheldig da
utdanning er en viktig beskyttelsesfaktor for god helse.
Side 16
3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
3.3.0 Drikkevannskvalitet
Nærøy kommune får innrapportert data på drikkevannskvaliteten i kommunen av PreBIO. Det er ikke
registrert noe avvik fra data innhentet i 2014. Dette gjelder på samtlige vannverk, Oplø, Nærøy,
Gravvik og Kjella.
3.3.1 Nærmiljø
Nærøy kommune består av de fleste geografiske variasjoner som kystkommune. Landskapet deles
inn i fjord og fjellområder med grendesamfunnene og befolkning spredt utover kommunen.
Umiddelbar nærhet til naturen og friluftsliv er et fortrinn som innbyggerne kan nyte godt av.
Grendesamfunnene har i Nærøy som andre steder oppstått som følge av arbeid og handel. Særlig
sjøveiene som ble benyttet i tidligere tider, kan nok ha hatt stor innvirkning på bosettingsmønsteret.
Nå i dag ser man også i Nærøy en tendens til økende sentralisering med utgangspunkt i synkende
barnetall i skolene. Dette er særlig markant for grendeskolene. Årsaken tilskrives i hovedsak
forflytning av arbeidsplasser som følge av kommunereformen i 1964, samt oppdrettsnæringas
voldsomme økning siden tidlig 70-tall.
Nærøy kommune har avstander som påvirker arbeidsliv, deltakelse i lag og foreninger, skole og
barnehage, samt helsetjenestene. Når det gjelder infrastruktur som gang og sykkelstier for myke
trafikanter, er dette i hovedsak etablert i umiddelbar nærhet til kommunesenteret Kolvereid.
Kolvereid har også et sentralidrettsanlegg, mens det er også idrettsanlegg i de ulike grendene.
Side 17
3.3.2 Tilgang på friområder
Nærøy kommune har en rikelig tilgang på friområder. I dagens arealplan ligger det kun inne i LNF områder (landbruk, natur og friluftsliv) og FFFN- områder (ferdsel, fiske, friluftsliv og natur). Det er
forespeilet at det skal utarbeides egne temakart for friområder i kommunen. Friluftsområder er
prioritert i sammenheng med folkehelsesatsningen i kommunen og kommuneplanenes samfunnsdel
(2013) er også retningsgivende for dette ved å si at man skal ha områder som legger til rette for
aktivitet, rekreasjon og friluftsliv, og som bidrar til å styrke folkehelsen.
3.3.3 Infeksjonsepidemiologi – smittevern
Infeksjonsepidemiologi beskriver forekomsten av sykdom fordelt i en befolkning. Kommunen skal
utføre infeksjonsovervåking, forebygge infeksjoner, og bidra ved oppklaring av utbrudd.
Utfordringsbilde i kommunen er at økt reiseaktivitet i befolkningen og nye innbyggere fra andre land
representerer nye smittekilder. Eksempler som er oppdaget i Nærøy kommune er hepatitt,
tuberkulose og MRSA. Ved utbrudd av infeksjoner av epidemilogisk karakter er det egne rutiner for
håndtering av behandling og smittespredning jfr. Smittevernloven. Influensa er årviss
infeksjonstrussel og infeksjonsfaren er størst blant små barn, eldre og syke.
3.3.4 Aktive i fritidsorganisasjoner
Nærøy kommune har i overkant av 200 frivillige lag og foreninger. Ikke alle er aktive med helårs
aktiviteter, men tilbyr sesongbasert aktiviteter og arrangementer. Kommunen er geografisk godt
dekket med organisasjoner, men utfordringen er å ha aktiviteter for gruppen barn og unge i de ulike
lokalsamfunnene. I følge Ungdataundersøkelsen (2011) er det 66 % av respondentene som er aktive i
fritidsorganisasjoner. Det vil si at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i en
fritidsorganisasjon sist måned. På landsbasis ligger deltakelsen på 68 %.
Vurdering
Svært mye av kulturtilbudet i kommunen dekkes innenfor det frivillige lag og foreningslivet.
Kommunen drifter selv kino, kulturhus, bibliotek og tilbud knyttet opp i mot den kulturelle
skolesekken og den kulturelle spaserstokken. En utfordring for kommunen er å favne de som
ikke er organisert innenfor det frivillige kulturlivet. En viktig aktør i denne sammenhengen er
Nærøy Frivilligsentral som er en møteplass og arena for samvær og ulike kulturopplevelser.
Side 18
3.3.5 Valgdeltakelse
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser utviklingen i valgdeltakelse i prosent til kommunestyrevalg i Nærøy
kommune.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (2011). Kommunestyrevalget. Stemmer og valgdeltakelse (K). Hentet 02.
februar 2015, fra https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp
Vurdering
Valgdeltakelsen i Nærøy kommune ligger ved første måling på cirka 60 %. Deretter øker den på
70-tallet med en utjevning frem til 90-tallet. Ved siste måling i 2011 har valgdeltakelsen gått
ned til i underkant av 60 % igjen. Dette er litt i underkant av landet som ligger på 64 % i 2011.
Valgdeltakelsen kan gjenspeile samfunnsengasjementet i kommunen og det er hensiktsmessig
å ha en høy prosentandel.
Side 19
3.4 Skader og ulykker
3.4.0 Trafikksikkerhet
Tabellen under angir antall ulykker og dødsulykker, samt grad av skade for Nærøy kommune fra
2004-2014.
Grafen sammenligner Nærøy kommune og Nord-Trøndelag fylke med antall ulykker og dødsulykker
per 5080 innbygger (Nærøy kommunes innbyggertall).
Antall ulykker i Nærøy og i tilsvarende andel (befolkning) av NT totalt
12
Antall ulykker
10
8
Ulykker Nærøy
6
Dødsulykker Nærøy
4
Ulykker NT
Dødsulykker NT
2
0
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015). Veitrafikkulykker med personskade, desember 2014, foreløpige
tall. Hentet 11. februar 2015, fra
http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/vtu/maaned/2015-01-16?fane=tabell#content
Vurdering
Nasjonalt er det færre som dør i trafikken og ulykkesforebyggende arbeid har gitt dokumentert
effekt. I følge Statens vegvesen er rusmidler en av de viktigste årsakene til trafikkulykker og rus
var en medvirkende årsak i 24 % av dødsulykkene langs norske veier i 2012. Kilde: Haldorsen I.
Dybdeanalyser av dødsulykker i veitrafikken 2012. Oslo: Statens vegvesen; 2013, rapport 196.
Trafikkulykker har store personlige og samfunnsmessige kostnader og konsekvenser.
Side 20
3.4.1 Personskader
Tabellen under viser antall personer innlagt på somatiske sykehus per 1000 per år.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Spesialisthelsetjenesten, somatikk, Kommunehelsa statistikkbank.
Hentet 21. november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Nærøy kommune ligger noe under landet og fylket på både personskader og lårbeinsbrudd.
Dødeligheten av skader og ulykker har gått ned siden 1950- tallet, men dette er fortssatt et
helseproblem. Blant eldre er lårbensbrudd spesielt alvorlig da det kan medføre redusert
funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet.
Side 21
3.5 Helserelatert atferd
3.5.0 Fysisk inaktive på fritiden
HUNT 3 rapporterer at 34.9 % av mennene i Nærøy kommune mosjonerer aldri eller sjeldnere enn en
gang i uka. Snittet i Nord-Trøndelag er 28.3 %, som tilsier at det er mer inaktivitet i Nærøy kommune
enn i fylket forøvrig. Blant kvinnene i Nærøy kommune er det 21 % som rapporterer at de er inaktive
på fritiden. I fylket er det 18 % av kvinnene som er inaktive på fritiden. Dette tilsier at også kvinnene i
kommunene er mer inaktive enn på fylkesnivå. Det finnes ikke tall på landsbasis målt med samme
indikator. På landsbasis er det målt etter Helsedirektoratets krav om 30 minutters daglig moderat
aktivitet fysisk aktivitet, hvor det kun er 20 % som oppfyller.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Fysisk inaktive på fritiden. Hentet 02. september
2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Vurdering
Fysisk inaktivitet er en nasjonal utfordring, da nordmenn på landsbasis beveger seg for lite i forhold
til Helsedirektoratets anbefalinger. I følge HUNT er det høyere forekomst av inaktivitet i Nærøy enn i
fylket for øvrig. Fysisk inaktivitet er en av hovedrisikofaktorene til overvekt og livsstilssykdommer,
som er en av hovedutfordringene i samfunnet og fører til økt forbruk av helsevesenet, mindre
arbeidskapasitet og uføre.
3.5.1 Trener ukentlig
Ungdata (2011) rapporterer at 86 % av ungdommene i undersøkelsen trener ukentlig. Det vil si
andelen som minst ukentlig deltar i enten idrett og trening på skolen (utenom skoletiden), trener
eller konkurrerer i et idrettslag, treningsstudio, eller trener på egenhånd. I følge denne indikatoren
ligger Nærøy over landssnittet på 79 % som trener ukentlig.
Vurdering
I følge Ungdata er det en høy andel av Nærøy kommunes ungdom som trener. Trening har en
rekke positive effekter som blant annet å bidra til en positiv kroppslig utvikling, økt selvbilde og
forebygge livsstilssykdommer. Nasjonale tall viser til en markant nedgang i aktivitet ved 15- års
alder sammenlignet med yngre aldersgrupper. Dette viser til at overgangen fra ungdomsskolen
til videregående er en sårbar tid for aktiv trening. Dette underbygges ved at idretten
rapporterer om stort frafall i denne aldersgruppen. Nærøy kommune må derfor jobbe mot å
holde ungdommen i aktivitet både i og utenfor idrettslag.
Side 22
3.5.1 Ernæring
– Spiser sjelden grønnsaker, frukt og bær
I følge HUNT 3 spiser 39.1 % av mennene i kommunen sjelden grønnsaker, mens tallet for kvinnene
er 23 %. På fylkesnivå er det 35.3 % av mennene som sjelden spiser grønnsaker, mot 19.9 % av
kvinnene. Av respondentene i HUNT 3 rapporterer 48 % av mennene og 31.9 % av kvinnene i
kommunen at de sjelden spiser frukt/ bær. I Nord-Trøndelag hevder 41.9 % av mennene og 23.9 % av
kvinnene at de sjelden spiser frukt/ bær.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Spiser sjelden frukt/bær, grønnsaker. Hentet 02.
september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Vurdering
HUNT rapporterer om et lavt inntak av frukt/ bær og grønnsaker, både på fylkesnivå og i
kommunen. Kommunen har et lavere inntak enn fylket og dette er uheldig da inntak av frukt/
bær og grønnsaker beskytter mot blant annet hjerte – og karsykdommer, kreft, overvekt og
fedme. Inntak av frukt/ bær og grønnsaker sikrer også inntak av viktige vitaminer og mineraler.
Side 23
3.5.2 Dagligrøyking - voksne
I følge HUNT 3 er 21.5 % av den mannlige befolkningen i Nærøy kommune dagligrøykere. Dette er
betydelig høyere enn snittet i Nord-Trøndelag på 14.3 %, og den kommunen i fylket med nest høyest
andel dagligrøykende menn. HUNT’s kommunedata viser også at i Nærøy kommune er det 24.8 % av
kvinnene som røyker daglig. Dette er høyt i forhold til fylkessnittet på 18.6 % og den kommunen i
Nord-Trøndelag med flest dagligrøykende kvinner. Blant både menn og kvinner viser figuren en
synkende kurve. Figuren nedenfor viser HUNT data, samt SSB data for røyking i Norge. For å
sammenligne med landssnittet er HUNT 1 fra 1984-1986 sammenlignet med nasjonale tall fra 1985,
disse skiller derimot ikke mellom kvinner om menn. Figuren under fra dagligrøykere i Norge i 1985
viser derfor snittet for menn, mens kvinner har en lavere andel røykere med cirka 32 %.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. (u.å). Kvinner sunne, men oftere syke. Hentet 06. januar 2015, fra
http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/39407?_ts=132af1dd728.
Nasjonale tall fra 2013 hever at landssnittet av dagligrøykere er 15 %. Kilde: Statistisk sentralbyrå.
(2014). Røykevaner, 2013. Hentet 06. januar 2015, fra http://www.ssb.no/royk.
50
45
40
35
30
Dagligrøykere kvinner
25
Dagligrøykere menn
20
Nord-Trøndelag
15
Dagligrøykere Norge
10
5
0
HUNT 1
HUNT 2
HUNT 3
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Dagligrøyking. Hentet 02. september 2014, fra
https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Vurdering
Det er en høy andel røykere i Nærøy kommune. Dette er en samfunnsutfordring da røyking er
ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Mange røykere
rammes av sykdommer som fører til helseplager og redusert livskvalitet. Røykere har også en
lavere forventet levealder enn ikke røykere. Med dette vil en høy andel røykere i befolkningen
gi økt sykdom som igjen fører til mindre arbeidskraft og mer utgifter i helsevesenet. Det er
derimot en positiv utvikling med stor nedgang i antall røykere, som vil minske sykdomsbyrden i
samfunnet.
Side 24
3.5.3 Røyk og snus – unge
Nærøy kommune ligger over landssnittet på bruk av både snus og røyk blant unge i følge HUNT 3 og
Ungdata. HUNT 3 hevder kommunen har 7.3 % dagligrøykere og 4.7 % av og til røykere. På fylkesnivå
er det 5.3 % dagligrøykere og 5.8 % av og til røykere. HUNT 3 har ingen data på dagligsnusere men
hevder at 12.7 % snuser av og til, mot 11.5 % på fylkesnivå. Ungdata rapporterer snusere etter snuser
minst ukentlig og dermed snuser 8 % av respondentene i kommunen mot 6 % i Norge.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Røyker daglig, Røyker av og til. Hentet 02.
september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/unghunt/atlas.html
Vurdering
Det er betydelig færre som røyker blant unge, sammenlignet med voksne (se 3.5.2
Dagligrøyking voksne). Dette er en positiv samfunnsutvikling at det er færre unge som
begynner å røyke. Nærøy kommune ligger imidlertid noe over fylke og landssnittet i antall
røykere. Dette er gjennomgående blant både unge og voksne. Dette kan sees i sammenheng
med utdanningsnivået i kommunen, da det er flere med lav utdanning som røyker.
Ungdommene i Nærøy snuser i snitt 2 % mer enn i landet for øvrig. Bruk av snus kan føre til
kreft og skader i munnen. Kilde: Helsedirektoratet. (2014). Helseskader av snus. Hentet 06.
januar 2015, fra https://helsenorge.no/avhengighet-og-rus/royk-og-snus/helseskader-av-snus.
3.5.3 Alkohol og narkotiske stoffer – unge
Ungdata (2011) rapporterer at 24 % av respondentene, altså ungdomsskoleelever i Nærøy kommune
har drukket seg beruset, mens landssnittet er på 16 %. Samme undersøkelse beretter også at 5 % av
ungdomsskoleelevene har brukt hasj eller andre narkotiske stoffer, mot 4 % i landet for øvrig.
http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013).
Drikker ofte alkohol. Hentet 02. september 2014, fra
https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/unghunt/atlas.html
Vurdering
I følge Ungdata er det flere som har drukket seg beruset i Nærøy enn i landet for øvrig. Mye
tyder på at en tidelig debut øker totalkonsumet av alkohol, mens et høyere alkoholinntak
generelt fører til en økt andel rusavhengige. Dette øker også risikoen for å havne på utsiden av
arbeidslivet. Personer med et høyt rusinntak er mer utsatt for voldsskader og ulykker. Dette
fører igjen til et høyere forbruk av helse – og sosialtjenester og sosialstønad. Tidelig debut vil
altså øke forbruket, som vil føre til høye samfunnskostnader både på kort og lang sikt.
Side 25
3.6 Helsetilstand
3.6.0 Psykiske lidelser
HUNT 3 hevder at 10.9 % av den mannlige befolkningen i Nærøy kommune har
depresjonssymptomer, mot 9.5 % i Nord-Trøndelag. Blant kvinnene er det 9.5 % som har
depresjonssymptomer mot 8.1 % på fylkesnivå. Andelen angst er noe høyere målt ved samme
undersøkelse med 14.3 % blant mennene og 19.9 % blant kvinnene i kommunen. På fylkesnivå er det
10.8 % menn og 17.5 % kvinner som har angstsymptomer. Tidsskrift for Den norske legeforeningen
hevder at forekomsten av angst og depresjon er opp mot 15 % på landsbasis. Andre undersøkelser
hevder også at halvparten av den norske befolkningen vil i løpet av livet ha en form for psykisk lidelse
eller vanskelighet. Kilde: Bjelland. (2004). Angst og depresjon i befolkningen. Hentet 06. januar 2015,
fra http://tidsskriftet.no/article/1065927/.
Av respondentene i HUNT-undersøkelsen er det 30.3 per 1000 som har vært innlagt for psykiske
lidelser av mennene i Nærøy kommune. Dette er jevnt med fylket som rapporterer om 31 per 1000,
mens landssnittet ligger rett under med 28.6 per 1000. I følge HUNT er det 24.5 per 1000 av kvinnene
i Nærøy kommune som har vært innlagt på grunn av psykiske lidelser. Dette er lavere enn fylket med
34.2 per 1000 og landet med 30.1 per 1000.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Depresjonssymptomer. Hentet 02. september
2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Angstsymptomer. Hentet 02. september 2014,
fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Vurdering
Det er ikke markante forskjeller i andel psykiske lidelser i Nærøy kommune, sammenlignet med
landet og fylket. Det hevdes derimot at psykiske lidelser øker i samfunnet generelt. Det hevdes
å ha en sammenheng med høye krav til enkeltindividet i forhold til utdanning, helse, prestasjon
osv. Psykiske lidelser er en stor utgiftspost for samfunnet, for eksempel i tapt arbeidskraft og
økte utgifter i helsevesenet ved økt bruk av tjenester. Psykiske lidelser har også store
konsekvenser for andre involverte som familie og venner. Det er derfor viktig å satse på å
forebygge psykiske lidelser, men også å ha et fungerende apparat når behovet oppstår.
Det er en sosial gradient i forekomsten av psykiske lidelser, da forekomsten er lavere blant de
med høyere utdanning. En av årsakene til dette hevdes å være at personer med lavere
sosioøkonomisk status har gjennom livsløpet opplevd mer utrygghet, usikkerhet og belastende
hendelser enn de med høyere sosioøkonomisk status. Dette har relevans for hvordan sosiale
Side 26
ulikeheter i helse oppstår (Gradientutfordringen s.13-14).
3.6.1 Hjerte- og karsykdommer
HUNT- undersøkelsen viser antall pasienter innlagt for hjerte- og karsykdommer (per 1000). Figuren
under viser at Nærøy kommune ligger jevnt med landssnittet for menn på 19.9 per 1000, med 19 per
1000, mens fylkessnittet ligger under med 17 per 1000. HUNT har også tall for kvinner innlagt med
hjerte – og karsykdommer (per 1000). Disse viser at kommunesnittet på 14.2 per 1000 ligger litt
under fylket på 14.4 per 1000, mens landssnittet ligger noe høyere med 16.4.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Pasienter med hjerte - og karsykdommer. Hentet
02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Vurdering
Blant menn innlagt for hjerte – og karsykdommer ligger Nærøy kommune på linje med landet,
mens fylket ligger noe under. Tallene for kvinner viser at kommunen ligger på linje med fylket,
mens landet ligger noe over. Det er en svak nedgående tendens blant mennene, mens
prevalensen holder seg stabil blant kvinnene. I følge NTNU har dødeligheten av hjerte- og
karsykdommer sunket betydelig de siste 30 årene, mens forekomsten øker blant ynge
aldersgrupper. Det er fortsatt størst forekomst blant de eldre og dette er en økende påkjenning
på helsevesenet da befolkningen eldres og dermed vil flere på sikt trenge behandling.
Overvekt, inaktivitet, diabetes, arvlighet, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyking, alkohol og
dårlige spisevaner er kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. De fleste av de
overnevnte faktorene kan forebygges og blir derfor viktig i arbeidet med å forebygge hjerte- og
karsykdommer. Kilde: NTNU. (u.å.). Hjerte- og karsykdom. Hentet 06. januar 2015, fra
http://www.ntnu.no/cerg/cvd.
Side 27
3.6.2 Type 2 diabetes
Blant kommunens befolkning er det 8.9 % av mennene og 12.3 % av kvinnene som har høy risiko for
diabetes. På fylkesnivå er disse tallene 9.1 % blant mennene og 11.3 % blant kvinnene. Figuren under
viser medikamentbruk for type to diabetes. Denne viser at Nord-Trøndelag ligger over landssnittet
mens Nærøy kommune ligger ytterligere over fylkessnittet.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Medikamenter for type 2 diabetes. Hentet 02.
september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html
Vurdering
Det er små forskjeller mellom kjønnene, og mellom kommune og fylket når det gjelder de som
har høy risiko for å utvikle diabetes type 2. Det hevdes at overvekt på grunn av høyt inntak av
kaloririk og fet mat kombinert med lite fysisk aktivitet, er den klart viktigste årsaken til diabetes
type to. Diabetes (særlig dårlig regulert) kan føre til seinkomplikasjoner som skade på større
blodårer, hjerte, nyrer, øyne og nerver. Diabetikere er også utsatt for å utvikle kroniske sår og
infeksjoner i føttene. Disse seinkomplikasjonene fører til økt bruk av helsevesenet og redusert
arbeidskraft Kilde: Norsk Helseinformatikk. (2014). Type- 2 diabetes. Hentet 06. januar 2015,
fra http://nhi.no/seminarer/type-2-diabetes/pasientinformasjoner/type-2-diabetes-oversikt1153.html?page=7.
Det finnes ikke eksakte tall for diabetes i Norge da mange regnes å leve med det uten å være
klar over det. Men det regnes en økning i forekomsten i samsvar med økt overvekt i
befolkningen. Det er også mer diabetes blant eldre, noe som vil være negativt for Nærøy da vi
har en høy andel eldre. Innvandrere er også en utsatt gruppe når det gjelder å utvikle diabetes
type 2. Kilde Folkehelseinstituttet. (2014). Forekomst av diabetes- faktaark med helsestatistikk.
Hentet 06. januar 2015, fra
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,5862&
MainContent_6263=6464:0:25,5863&List_6212=6218:0:25,5872:1:0:0:::0:0
Side 28
3.6.3 Kreft
Forekomsten av kreft i Nærøy kommune er 3.5 % for menn og 4.6 % for kvinner. På fylkesnivå er det
4.1 % blant menn og 4.6 % blant kvinner. Tallene fra HUNT 3 bygger på egenrapportering og
inkluderer de som har eller har hatt kreft. Folkehelseinstituttet hevder at i underkant av 40 % av
befolkningen vil få kreft en gang i løpet av livet, kreftdødeligheten har gått ned mens
kreftforekomsten har økt. Forekomsten av kreft øker med alderen og totalt er det anslått at 80 % av
tilfellene er i befolkningen over 55 år.
Figuren under viser at mennene i Nærøy kommune ligger rett under landssnittet på 588.2 i
forekomsten av nye tilfeller av kreftsykdom blant menn med 580.8 tilfeller per 100 000. Fylkessnittet
ligger noe under med 544.5 tilfeller per 100 000, mens landssnittet ligger på 588.2 per 100 000.
Figuren under hentet fra HUNT`s kommunedata viser at blant kvinnene i Nærøy kommune er det
497.7 nye tilfeller av kreftsykdom per 100 000, noe som samsvarer med tallene for fylket med 495.8
per 100 000. Landssnittet ligger derimot noe høyere med 520.7 nye tilfeller av kreftsykdom per
100 000.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Nye tilfeller av kreft, totalt. Hentet 02.
september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Vurdering
Tallene fra HUNT-undersøkelsen viser at Nærøy, med små variasjoner, samsvarer med
forekomstene av kreft på landsbasis. Prostatakreft utgjør 15 % av alle krefttilfellene. Deretter
kommer bryst, lunge og tykktarmskreft. Det diagnostiseres dobbelt så mange nå sammenlignet
med for 50 år siden, og flere menn enn kvinner får kreft. En av årsakene til dette kan være at
kreft rammer flest eldre, tre av fire er over 60 år. I Norge skyldes økningen i all hovedsak at vi
lever lengre enn tidligere, og at en økende andel av befolkningen dermed er eldre. Antall eldre
vil fortsette å øke de neste 10-20 årene, samt befolkningen for øvrig blir flere. Det er også en
reel økning i visse typer kreft pga. livsstil. Tobakksbruk har ført til en kraftig økning i antall
tilfeller lungekreft. Kosthold og/eller overvekt, manglende fysisk aktivitet og alkohol står bak et
betydelig antall krefttilfeller. I følge Kreftregisteret kan 1/3 av krefttilfeller forebygges. Kilde:
Kreftregisteret. (2014). Forebygging av kreft. Hentet 06. januar 2015, fra
http://kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft-test/Forebygging-og-risiko-/
Flere enn tidligere blir friske av kreft, de lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere.
Dette skyldes en kombinasjon av forebygging, tidligere diagnostisering, samt flere, bedre og
mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene. Seinskader kan gi helt eller delvis
uførhet.
Side 29
3.6.4 Langvarig begrensende sykdom
Av respondentene i HUNT er det 34.2 % i Nærøys menn som lever med langvarig begrensende
sykdom, dette er over fylkessnittet på 29 %. Figuren viser en nedgang i langvarig belastende sykdom
fra HUNT 1 til HUNT 2, deretter en oppgang til HUNT 3. HUNT viser den samme utviklingen i tallene
for langvarig belastende sykdom for kvinner, med ned fra HUNT 1 til 2 og deretter en oppgang til
HUNT 3. HUNT 3 viser til 34.3 % med langvarig begrensende sykdom blant kvinnene i Nærøy, mot
30.8 % på fylkesnivå.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Langvarig begrensende sykdom. Hentet 02.
september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Vurdering
Langvarig begrensende sykdom (minst et år) inkluderer de som rapporterer om sykdom, skade
eller lidelse av fysisk eller psykisk art som nedsetter funksjonen i dagliglivet. Både kvinnene og
mennene i kommunen har en høyere andel langvarig begrensende sykdom enn fylket. Det har
siden sist HUNT-undersøkelse vært en oppgang i rapporteringen av langvarig begrensende
sykdom.
Side 30
3.6.5 Muskelskjelettsykdommer
I Nærøy kommune er det blant mennene 18.3 av 1000 som er innlagt for muskel- og skjelettlidelser.
Dette er under snittet for fylket på 20.5 per 1000, men over snittet for landet for øvrig på 16.7 per
1000. I Nærøy kommune er det 23.1 per 1000 av kvinnene som er innlagt for
muskelskjelettsykdommer. I Nord-Trøndelag er det 22.6 per 1000, mens på landsbasis er det noe
lavere med 19.8 per 1000. I følge HUNT er det da flere kvinner enn menn som har vært innlagt for
muskelskjelettsykdommer.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Pasienter med muskelskjelettsykdommer. Hentet
02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Vurdering
Forekomsten av muskel- og skjelettsykdommer blant menn i kommunen er noe lavere enn
fylket, men noe høyere enn landet. For kvinnene i kommunen er forekomsten noe høyere enn
både landet og fylket. Muskel- og skjelettsykdommer omfatter en rekke ulike tilstander, men
likhetstrekket er smerte og nedsatt funksjon. Muskel- og skjelettsykdommer er også den
diagnosegruppen som plager flest og koster mest i følge Folkehelseinstituttet. NAV rapporterer
også at muskel- og skjelettsykdommer er de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. HUNT
melder om en økning i muskel- og skjelettsykdommer, hvor den største økningen var hos de
yngste voksne. Dette kan tyde på at endret atferd (i forhold til aktivitet og kosthold) hos barn
og ungdom kan ha betydning for fremtidig utvikling av muskel- og skjelettsykdommer.
Forekomsten av muskel- og skjelettsykdommer er høyere blant kvinner og blant personer med
lavere sosioøkonomisk status. Mange muskel- og skjelettsykdommer har sammenheng med
økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014).
Muskel – og skjelettsykdommer og – plager Folkehelserapporten 2014. Hentet 06. januar 2015,
frahttp://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_7242&Main_6157=7239:0:25,
8904&MainContent_7239=7242:0:25,8906&Content_7242=7244:110545::0:7243:6:::0:0.
Side 31
3.6.6 Karies
Tall mottatt fra Nord-Trøndelag fylkeskommune viser prosentandelen som ikke har hatt hull i
tennene (karies) ved 5, 12 og 18 års alder. Tallene fra Ytre Namdal er sammenslått på grunn av små
tannhelsedata. Figuren under viser utviklingen av hull i tennene ved økende alder. I Norge er det 83
% av 5-åringer, 57 % av 12-åringer og 20 % av 18-åringer som ikke har hatt hull i tennene. I fylket er
det 86 % av 5-åringer, 54 % av 12-åringer og 18 % av 18-åringer som ikke har hatt hull i tennene. I
Ytre Namdal er det 77 % av 5-åringer, 36 % av 12-åringer og 8 % av 18-åringer som ikke har hatt hull i
tennene. Dette viser at det er større prevalens av karies i Ytre Namdal enn i fylket og landet forøvrig.
100
80
60
Nærøy/Vikna/Leka
Nord-Trøndelag
40
Norge
20
0
5 år
12 år
18 år
Figur 1 % uten hull i tennene
Vurdering
De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen, og flere barn har ikke
karies. Det er en positiv utvikling for tannhelsen generelt, men fortsatt varierer tannhelsen
med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke.
Grafen ovenfor viser at det i Ytre Namdal er færre som ikke har hatt hull i tennene ved alle
målte aldre, sammenlignet med fylket og landet. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Tannhelse
– faktaark og helsestatistikk. Hentet 06. januar 2015, fra
God tannhelse er viktig for den generelle helse, velvære og livskvalitet. Karies regnes som en av
våre vanligste kroniske infeksjonssykdommer. Kilde: Lyshol, H., Biehl, A. (2009).
Tannhelsestatus i Norge. Hentet 06. januar 2015, fra
http://www.fhi.no/dokumenter/51a1b32cf8.pdf.
Side 32
3.6.7 Overvekt og fedme
HUNT viser til en økning i overvekt blant menn, både i Nærøy kommune og i fylket. I HUNT 3 er 71.6
% av mennene i Nærøy overvektige (kroppsmasseindeks (KMI) over 25), og 71 % i Nord-Trøndelag.
HUNT-data viser en oppadstigende kurve også blant kvinnene når indikatoren er overvekt. Til HUNT 3
ble 65.9 % av kvinnene målt til en KMI over 25, mot 57.7 % på fylkesnivå. Dette viser at forekomsten
av overvekt er høyere i kommunen enn i fylket forøvrig.
Tallene hentet fra HUNT 1, 2 og 3 viser en markant økning i fedme blant mennene i Nærøy og NordTrøndelag. I HUNT 1 hadde 6.9 % av mennene i kommunen fedme, mot 7.5 % i fylket. HUNT 2
registrerer 11.3 % av menn med fedme i kommunen, mot 13.8 % i fylket. Ved HUNT 3 undersøkelsen
har forekomsten av fedme i kommunen gått over snittet for fylket, og kommunen ligger på 24.4 %,
mot fylkets 21.1 %. Det er også en økning i fedme blant kvinner i kommunen og i fylket. HUNT 1 viser
16.2 % med KMI over 30 i kommunen og 12.5 % i fylket. HUNT 2 rapporterer 18.6 % med fedme i
kommunen, mot 17.7 % i fylket. HUNT 3 viser en markant stigning i kommunen til 27.6 % med fedme
blant kvinnene mot 22 % i fylket.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Overvekt. Hentet 02. september 2014, fra
https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Fedme. Hentet 02. september 2014, fra
https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Side 33
Vurdering
Det er en negativ utvikling i Nærøy kommune og fylket for øvrig med en økning i andel
overvektige. Dette gjelder begge kjønnene men mennene har en høyere andel enn kvinnene,
og kommunen har en høyere andel overvektige enn fylket. Over 95 % av tilfellene av fedme kan
forklares med et høyere kaloriinntak enn forbruk (1). De resterende 5 prosentene kan forklares
med medisinbruk og sykdommer. Den raske økningen i forekomsten av overvekt og fedme i
verdenssamfunnet de siste 30 årene skyldes i all hovedsak endringer i miljøet, som økt
stillesitting, lavere fysisk aktivitet og høyere energiinntak (1).
Forskningen tyder på at økt kaloriinntak er den viktigste årsaken bak fedmeepidemien, da vi
kan kontrollere hva vi spiser 100 %, mens fysisk aktivitet vil maks utgjøre 30 % av
energiforbruket vårt (1). I følge HUNT 2 og HUNT 3 har andelen som utøver fysisk aktivitet på
fritiden økt de siste årene, men andelen som utøver fysisk aktivitet på arbeid har gått ned.
Fedme øker risikoen for en rekke andre sykdommer og utgjør mellom 10 - og 60 % av risikoen
for å utvikle blant annet type 2 diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, mange
kreftformer og osteoporose (2).
Overvekt og fedme utgjør en stor utgiftspost for samfunnet. I Sverige er kostnadene av
overvekt og fedme estimert til cirka 14.2 milliarder årlig. Man regner med at det er tilsvarende
tall i Norge, og at denne kostnaden vil dobles innen 2030 (3). Dette innebærer kostnader i
helsevesenet, samt ressurser i andre sektorer som sykefravær, redusert produktivitet og
sosiale kostnader.
Kilder:
1.Finkelstein, E. A., Trogdon, J. G., Brown, D. S., Allaire, B. T., Dellea, P. S., & Kamal-Bahl, S. J.
(2008). The Lifetime Medical Cost Burden of Overweight and Obesity: Implications for
Obesity Prevention. Obesity, 16(8), 1843-1848. doi: 10.1038/oby.2008.290
2. Ma, R. C. W., Ko, G. T. C & Chan, J. C. N. . (2009). Health Hazards of Obesity: An Overview. In
G. F. Williams, G. (Ed.), Obesity: Science to Practice (Vol. 1, pp. 215-234). West Sussex:
John Wiley & Sons, Ltd.
3.Omsorgsdepartementet, H.-o. (2009). samhandlingsreformen. Hentet 06.januar 2015,
frahttp://www.regjeringen.no/templates/Underside.aspx?id=567283&epslanguage=N
O-SE.
4.Speakman, J. R., Levitsky, D. A. . (2009). Aetiology of Human Obesity. In G. Williams,
Frühbeck, G. (Ed.), Obesity: Science to Practice (Vol. 1, pp. 187-212). West Sussex: John
Wiley & Sons, Ltd.
Side 34
3.6.7 Egenvurdert helse
HUNT viser at blant respondentene fra Nærøy kommune rapporterer 24.9 % av mennene at de har
dårlig helse, mot 20.4 % på fylkesnivå. Dette er tall fra 2006-2008 og figuren under viser en fallende
kurve for dårlig egenvurdert helse, både for kommunen og fylket. HUNT viser også at kvinnene i
Nærøy har dårligere egenvurdert helse med 33.9 %, mot 25.6 % på fylkesnivå. Kurven for kvinnene i
kommunen har en mindre fallende tendens sammenlignet med fylket og mennene.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Dårlig egenvurdert helse. Hentet 02. september
2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Vurdering
Nærøy kommune ligger over både lands og fylkessnittet for dårlig egenvurdert helse.
Egenvurdert helse gir en helhetsvurdering av helsetilstanden, både fysisk og psykisk. Hvordan
en person vurderer sin egen helse gir god informasjon om forbruk av helsetjenester, framtidig
sykelighet og dødelighet. Personer som vurderer sin egen helse som god lever lenger enn de
som vurderer den som dårlig. De som vurderer sin egen helse som dårlig bruker også mer
helsetjenester enn de som vurderer sin helse som god. Arbeidsledige rapporterer egen helse
som dårligere enn de i arbeid. Det er en positiv utvikling da færre vurderer sin egen helse som
dårlig. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Egenvurdert helse – faktaark med statistikk. Hentet
06. januar 2015, fra http://www.fhi.no/tema/helse-i-norge/egenvurdert-helse.
Side 35
3.6.8 Dårlig livskvalitet
I Nærøy kommune er det 12.7 % av mennene som er misfornøyd med tilværelsen, mot 11.9 % i fylket
for øvrig i følge egenrapportering til HUNT. Det har vært en jevn oppgang i livskvalitet blant menn,
både i fylket og kommunen, da færre oppgir at de har dårlig livskvalitet. I kommunen er det 15.2 % av
kvinnene som svarer at de er misfornøyd med tilværelsen, dette er flere enn i fylket forøvrig som
ligger på 13.8 %. Det har også blant kvinnene vært en oppgang i livskvalitet fra HUNT 1 til HUNT 3.
Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Dårlig livskvalitet. Hentet 02. september 2014,
fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html.
Vurdering
Nærøy kommune har noen flere som rapporterer om dårlig livskvalitet enn fylket. Fra HUNT 1
til HUNT 3 har det vært en positiv utvikling da færre rapporterer om dårlig livskvalitet. Høy
livskvalitet har sammenheng med bedre fysisk helse, samt færre psykiske plager og lidelser.
Dette skyldes blant annet at noen av de underliggende faktorene som bidrar til livskvalitet
synes å beskytte mot psykiske vansker, som sterkere nettverk og sosial støtte. Livskvalitet kan
sees på som en viktig beskyttelsesfaktor for psykisk sykdom. Livskvalitet synes også å ha
positive konsekvenser for den fysiske helsen, muligens på grunn av positive effekter på sosiale
relasjoner, livsstil, helseatferd, stress, ulykkesforekost og generell mestring.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Fakta om livskvalitet og lykke. Hentet 06. januar 2015, fra
Side 36
3.6.9 Dødelighet
Tabellen gir informasjon om tidlig død (definert som død før 75 år) av gitte sykdomsgrupper i
kommunen, fylket og landet fra 0-74 år per 100 000.
Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Dødelighet, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 06. januar
2015, fra http://khs.fhi.no/webview/
Vurdering
Når det gjelder dødelighet ved hjerte – og karsykdommer ligger kvinnene i kommunene noe
over fylket og landet, mens dødeligheten blant mennene i kommunen ligger ytterligere over.
Det er flere av mennene i Nærøy som har kreft som dødsårsak enn i landet og fylket, mens
blant kvinnene er det noe lavere enn i fylket og landet. Når det gjelder KOLS og lungekreft som
dødsårsak ligger både mennene og kvinnene i Nærøy høyere enn landet og fylket.
Side 37
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2011/318-9
Saksbehandler: Marit Pedersen
Dato:
23.01.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
23/15
55/15
17/15
42/15
Formannskapet
Eldrerådet
Kommunestyret
03.06.2015
16.06.2015
18.06.2015
25.06.2015
Sak:
Eventuell ombygging av vaskeriet
Vedlegg:
1 Skisse vaskeri
2 VASKERI prisliste
3 kostnadsberegning ombygging
Bakgrunn
Nærøy kommune har i dag eget vaskeri som vasker alt tøy til våre egne institusjoner og
ansatte. Tjenesten er organisert under ansvar 330 Leder NBBS 2 og det er 2 årsverk som er
knyttet til dette. I tillegg er 2-3 plasser for arbeidspraksis og språktrening. Sistnevnte
arbeidstakere har aktivitet/arbeid tilpasset etter evne, og arbeider ikke hele dager eller uker.
Lokalene ligger i sokkelen under Fiskarbyen/Sjøsiden og i nærheten av hovedkjøkkenet og
utgjør til sammen ca. 100 m2. Det er innendørs tilknytning fra vaskeriet til alle enheter i
helse- og sosialavdelingen.
Saken vil belyse ulike sider ved dagens drift, behovet for nyinvesteringer og
alternativsvurdering med å sette bort tjenesten til eksterne.
Arbeidsmiljø
Det har over noen år vært påpekt mangler ved det fysiske arbeidsmiljøet og
bedriftshelsetjenesten har gjennomført kartlegging. Det er spesielt forhold knyttet til
inneklimaet som det har vært fokus på, men også plassbehov, manglende høyderegulering av
arbeidsbenker, tunge løft og støy har vært fremhevet. Som det fremgår av målingene er ikke
innemiljøet optimalt, men heller ikke helseskadelig. Det er i den sammenheng skiftet ut noen
vaskemaskiner, det er kjøpt ny klesrulle og annet utstyr for å forbedre arbeidsmiljø og lette
arbeidsoppgavene til ansatte og det er foretatt bygningsmessige forbedringer.
Det er likevel påkrevet å gjennomføre en større oppgradering av lokalene for å få en
tilfredsstillende løsning vedrørende hygiene, smitte og inneklima.
Omfanget av tjenesten
På vaskeriet vaskes alt tøy for beboere på NBBS. I stor grad også for beboere på Bjørkåstunet
og Sjøsiden. Det vaskes også tøy fra pasienter som bor i egne hjem, barnehager, fysioterapi,
legekontor, kjøkken, helsestasjon og distriktspsykiatrisk avdeling (DPS).
Det vaskes arbeidstøy til alle ansatte på NBBS og Sjøsiden. Vask av arbeidstøyet til ansatte i
hjemmesykepleie og hjemmehjelp er nye oppgaver som kan komme, da vi er kjent med at
andre kommuner har fått krav fra Arbeidstilsynet om dette.
Når det gjelder arbeidstøy beregnes 1 sett rent arbeidstøy pr. årsverk hver dag, det vil si 87
sett pr dag i tillegg til det arbeidstøyet som er i dag.
Tøyet som vaskes er: sengeklær, handduker, privattøy, dyner, puter, tepper, duker, gardiner
m.v.
Arbeidet på vaskeriet er i tillegg til vasking av tøyet, rulling av alle sengeklær, bretting/
sammenlegging av alle hånduker og privat tøy i egne traller som kjøres opp til avdelingene.
Ødelagt tøy repareres av ansatte på vaskeriet.
Krav til vaskeribransjen
Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner
Alt urent tøy fra helseinstitusjoner er potensielt smitteførende.
Helseinstitusjoner som omfattes av forskrift om smittevern i helsetjenesten
(forskrift17.6.2005 nr. 610) er forpliktet til å sikre at hygienekravene er tilfredsstilt. Selv om
vaskeriene i dag har et infeksjonskontrollprogram, blir det i praksis ikke godt nok på grunn
av den bygningsmessige standarden. Moderne vaskeristandard er såkalte barrierevaskerier
med fysiske skille mellom ren og uren side, sluser for personell og transportvogner og et
ventilasjonsanlegg som virker slik at det unngås utveksling av luft fra ren til ren side.
I juni 2009, etter dialog med Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt, besluttet
Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn (NVK) å oppnevne en arbeidsgruppe for å utarbeide
retningslinjer for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner. Arbeidsgruppen
sendte ut et utkast til bransjestandard til høring i november 2010 og et ferdig dokument ble
godkjent på NVKs generalforsamling i Bergen 18. mars 2011. Bransjestandarden er blitt
retningsgivende for eksterne og interne vaskeritjenester som helsetjenesten benytter.
Bransjestandarden brukes i sammenheng med helsetjenestens egne interne hygieniske krav
ved valg av vaskeritjeneste og standarden anbefales implementert i
infeksjonskontrollprogrammet.
Den nye bransjestandarden Hygienekrav for vaskerier som behandler næringsmiddeltøy ble
godkjent av NVK mars 2014.
Skal Nærøy kommune tilfredsstille kravene i bransjestandarden må vi bygge om vaskeriet til
barriærevaskeri.
Alternativet til ombygging av eget vaskeri er at tjenesten settes bort til for eksempel Ytre
Namdal Vekst.
Ombygging av eget vaskeri
Barriærevaskeri har en helt adskilt uren og ren sone.
For å oppnå dette må eksisterende lokaler kan bygges med ny planløsning, sluse og kjølerom
Alle urene klær som kommer ned fra avdelingene lagres i kjølerom tilknyttet uren sone, jfr.
vedlagte tegninger og kostnadsoverslag.
I skilleveggen mellom uren og ren sone monteres vaskemaskinene. På uren sone håndterer
ansatte det skitne tøyet - som legges i vaskemaskinen, ansatte går deretter gjennom en sluse
hvor de skifter til andre klær, for så å gå ut på ren side og tar hånd om de nyvaskede klærne.
Kostnadene på egen drift dreier seg om investeringskostnader for ombygging til ren og uren
sone, kjølerom, nye vaskemaskiner samt personell, strøm, vaskemidler og vedlikehold.
Ombyggingsarbeidene vil bestå av bygningsmessige arbeider, nytt ventilasjonsanlegg og
endring av elektriske installasjoner. I tillegg kommer innkjøp av nye vaskemaskiner, tilpasset
barrierevaskeri.
Samlet vil investeringskostnaden bli som følger:
Omgjøringsarbeider
kr 2.040.100,Maskiner/utstyr
kr 800.000,Sum
kr 2.840.100,Driftsbudsjett for nytt vaskeri
Nytt vaskeri innebærer ingen bemanningsmessige endringer. Når det gjelder driftutgifter for øvrig
består disse av strøm, reparasjoner mv. Budsjettet for 2015 utgjør i sum kr 1.140.510,-. I dette inngår
innkjøp av vaskemidler.
Strømutgiftene er beregnet til kr 250.000,- pr. år. I tillegg er lagt til kr 20.000,- for service av
maskiner.
Det er lagt til grunn at investeringskostnaden i sin helhet finansieres med låneopptak.
Utgiftene knyttet til investeringskostnaden er beregnet til kr 242.000,-. pr. år. Det er da anvendt en
gjennomsnittlig avskrivningstid på 15 år.
Driftsbudsjettet for nytt vaskeri kan derfor bygges opp slik:
Driftsutgifter eks. strømutgifter
Strømutgifter
Kapitalkostnader
Sum driftutgift
kr 1.160.510,kr 250.000,kr 242.000,kr 1.632.510,-
Kjøp av vaskeritjenester
Alternativet til å ruste opp vårt eget vaskeri er kjøp av tjenester av andre vaskeri. Kommunen
er medeier i Ytre Namdal Vekst AS, som tilbyr vaskeritjenester. Med utgangspunkt i
selskapets formål er det i innkjøpsforskriften åpnet for at oppdraget kan tildeles direkte uten
konkurranseutsetting.
For å få sammenlignbare tall er det fremskaffet oppgave på de mengder som i dag blir vasket
ved eget vaskeri. Det er vanskelig å fremskaffe eksakte tall på mengder, men det er også
innhentet noe erfaringstall fra andre kommuner.
Med dette som utgangspunkt og de enhetspriser som er fraskaffet på dette tidspunkt kan det
se ut som tjenesten kan kjøpes for en årlig kostnad på ca 1,6 mill. kr. Hertil vil komme et
tillegg for hver praksisplass på 50.000,- pr. år.
Totalskostnaden vil derfor kunne komme på ca kr 1.750.000,- pr. år.
Det må etableres rutiner og avtaler på frakting og henting, men det er sannsynlig at det vil
være et lager med tøy og arbeidsklær slik at man ikke risikerer og gå tom.
Folkehelse
Et godt tilrettelagt arbeidsmiljø i vaskeriene, der smittevern og andre arbeidsmiljøfaktorer
blir ivaretatt, bidrar til å forebygge sykdom og bedre helsen både til beboere og ansatte i
kommunen.
Ansattes medbestemmelse
Det har vært avholdt flere møter med de ansatte underveis i prosessen. De ansatte har gitt
uttrykk for at de trives med jobben og ønsker at vaskeridrift i egen regi blir videreført,
forutsatt at det blir foretatt en renovering av anlegget.
Ytre Namdal Vekst AS
Ytre Namdal Vekst eies av Nærøy og Vikna kommuner. Selskapet driver i dag
vaskeritjenester for kommune og næringsliv.
Kostnadsvurdering
Nærøy kommunes kostnader med ombygging og drift av eget vaskeri er på ca kr 1 632 510,pr. år. Kjøp av tjenesten beregnes til å bli ca kr 1 750 000,- mill. pr år.
Disse tallene er basert på de forutsetninger som foreligger og gjennomgått i saken. Det er
noen usikre momenter knyttet til mengde tøy og dermed kostnaden ved kjøp av
vaskeritjeneste.
Konklusjon
Ved drift av eget vaskeri beholder vi dagens ordning som er svært fleksibelt med hensyn til
bringing og henting av klær. Hvis det er spesielle situasjoner som krever mere klær, så er det
bare å hente - døgnet rundt. Videre vil 3 ansatte beholde sin arbeidsplass i Nærøy kommune.
Vi vil også ivareta de 2-3 arbeidspraksisplassene som er innarbeidet i virksomheten. Disse
arbeidsplassene er for personer med særlige behov, utredning med videre. Det er en svært
fleksibel og ubyråkratisk ordning både for arbeidstaker og arbeidsgiver.
Ved å inngå en avtale med Ytre Namdal Vekst om vask av tøyet, må vi legge til grunn at det
er tilgang til tøy døgnet rundt og at det er tilstrekkelige mengder. Det må også være et krav at
dagens ansatte blir med videre og får oppgaver tilknyttet behandling av tøyet. Videre at vi vil
beholde 2-3 arbeidspraksisplasser.
Ved å overlate vaskerioppgaven til Ytre Namdal Vekst vil vi umiddelbart få et profesjonelt
og kvalitetssikkert vaskeri, som allerede er sertifisert for å håndtere smitte. Det vil også være
i stand til å ta kapasitetsøkning (eks. mer arbeidstøy).
Det er flere sider ved eventuelt å skulle sette bort denne tjenesten. Det er sannsynlig at dette
vil innebære et transportbehov mellom vaskeri og institusjon. Et annet forhold som må
vurderes er den fleksibiliteten som ligger den eksisterende løsning.
Selv om estimatet for ombygging av vaskerilokaler har usikkerhetsmomenter i seg, vurderes
det alternativet der kommunen selv bygger om vaskeriet å være den mest hensiktsmessige
løsningen for framtiden, både økonomisk og administrativt.
Rådmannen har ut fra en samlet vurdering kommet til å ville anbefale at vaskeriet
oppgraderes og omgjøres til barriærevaskeri og at Nærøy kommune står for videre drift av
vaskeriet. I forslag til budsjett for 2015 er investeringen foreslått tatt inn i
investeringsbudsjettet med et beløp på 3,75 mill. kr inkl. mva.
Bransjestandard
http://vaskeritilsynet.no/files/smittevern_for_vaskerier_som_behandler_tekstiler_til_hel
seinstitusjoner_-_2014_0.pdf
1. Eksisterende vaskeri bygges om til barrierevaskeri i samsvar med planer datert 21.03.14.
2. Kostnadsrammen på kr 3 750 000,- inkl. mva., godkjennes.
3. Utgiften finansieres med nytt låneopptak på kr 3 000 000,-.
Saksprotokoll i Utvalg for helse- og sosialsaker - 03.06.2015
Behandling:
Tove Paulsen (Sv) er styremedlem i Ytre Namdal Vekst og ba om vurdering av sin habilitet.
Med hjemmel i forvaltningslovens § 6 e ble Tove Paulsen erklært inhabil og fratrådte møtet
under behandling av saken.
Utvalg for helse- og sosialsaker fremmet følgende tilleggsforslag:
Administrasjonen bes å ta kontakt med ledelse i Ytre Namdal Vekst ang. følgende:
Kan Ytre Namdal Vekst påta seg kostnader med omgjøring av nåværende vaskerilokaler,
samt evt. drift av vaskerilokaler v/NBBS?
Avstemming:
Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt som utvalg for helse- og sosialsaker
sin uttalelse i saken.
Utvalg for helse- og sosialsaker sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt som utvalg for
helse- og sosialsaker sin uttalelse i saken.
Uttalelse i utvalg for helse- og sosialsaker:
1. Eksisterende vaskeri bygges om til barrierevaskeri i samsvar med planer datert
21.03.14.
4. Administrasjonen bes å ta kontakt med ledelse i Ytre Namdal Vekst ang. følgende:
Kan Ytre Namdal Vekst påta seg kostnader med omgjøring av nåværende
vaskerilokaler, samt evt. drift av vaskerilokaler v/NBBS?
Behandling:
Rådmannen redegjorde for pkt. 4 i uttalelse fra utvalg i helse- og sosialsaker.
Ingunn Lysø (Ap) og Åge Husby (FrP) fremmet følgende alternative forslag:
1. Vaskeritjenesten settes bort til Ytre Namdal Vekst
2. Rådmannen bes gå i forhandlinger med Vekst-bedriften om å opprettholde eksisterende
arbeidsplasser og arbeidspraksisplasser.
3. De ansatte skal inviteres med i prosessen.
Avstemming:
Ved alternativ avstemming mellom rådmannens forslag til innstilling og Lysø og Husby sitt
forslag, så ble rådmannens forslag til innstilling vedtatt med 5 stemmer, mot 2 stemmer.
1. Eksisterende vaskeri bygges om til barrierevaskeri i samsvar med planer datert 21.03.14.
Saksprotokoll i Eldrerådet - 18.06.2015
Behandling:
Vedtak:
2665 mm
2790 mm
1
UREN SIDE
3
Posisjonsliste utstyr
GARDEROBESKAP
Pos.
nr
2830 mm
1
2
3
4
5
6
7
8
8
9
9
SLUSE
2
Beskrivelse
Vaskerimaskin barriere Lavamac AFB240
Vaskerimaskin barriere Lavamac LMA260
Tørketrommel Lavamac LS 530
Tørketrommel Lavamac LS 530
Varmrulle Lavamac LSR3320
Arbeidsbenk
Arbeidsbenk
Arbeidsbenk
6580 mm
10850 mm
4
REN SIDE
5
8
6
1
Korrigert etter kontrollmå
Revisj
onsnr:
21.03.14
Revisjons
dato:
Beskrivelse:
Revisjonsskjema
SYMBOLFORKLARINGER
8
7
VVS - VARMTVANN
VVS - KALDTVANN
EL-TILKOBLING
?
GASSTILKOBLING
VVS - AVLØP
VVS - SLUK
Prosjektnr:
70012013
Prosjektnavn: Nærøy Sykeheim
-
3003 mm
LAGER RENT
Skissert av:
Kjell Bjørnar Wennevik
Tegnet av:
SKE
Godkjent av: Målestokk:
1 : 50
Tegningsdato: 18.11.13
Ark:
A110
Filsti:
T:\Shares\Jobb\Jobb - Prosjekter\Trøndelag
Storkjøkkensenter as\70012013 Nærøy Sykeheim Vaskeri\70012013 Nærøy Sykeheim Vaskeri_20.03.14.rvt
Adresse:
Telefon:
Telefaks:
E-post:
Web:
Jæktskippergata 8, 7725 Steinkjer
93462550
74162540
[email protected]
www.storkjokkensenteret.no
Tegningen må hverken helt eller delvis kopieres ved utførelse av
arbeider uten tillatelse fra TrøndelagStorkjøkkensenter as.
1
Revisj
onsnr:
21.03.14
Revisjons
dato:
Beskrivelse:
Revisjonsskjema
SYMBOLFORKLARINGER
VVS - VARMTVANN
VVS - KALDTVANN
EL-TILKOBLING
?
GASSTILKOBLING
VVS - AVLØP
VVS - SLUK
Prosjektnr:
70012013
Skissert av:
Tegnet av:
SKE
Ark:
A111
Filsti:
Adresse:
Telefon:
Telefaks:
E-post:
Web:
93462550
74162540
[email protected]
2790 mm
2665 mm
UREN SIDE
GARDEROBESKAP
2830 mm
SLUSE
10850 mm
6580 mm
REN SIDE
1
Revisj
onsnr:
21.03.14
Revisjons
dato:
Beskrivelse:
Revisjonsskjema
SYMBOLFORKLARINGER
VVS - VARMTVANN
VVS - KALDTVANN
EL-TILKOBLING
?
GASSTILKOBLING
VVS - AVLØP
VVS - SLUK
Prosjektnr:
70012013
-
LAGER RENT
Skissert av:
Tegnet av:
SKE
3003 mm
1 : 50
Ark:
A112
Filsti:
Adresse:
Telefon:
Telefaks:
E-post:
Web:
93462550
74162540
[email protected]
Nærøy kommune
Helse- og sosialavdeling
Notat
VASKERI prisliste
Sammenligning av tilbud om
vaskeritjenester
Produkt
Flattøy
Arbeidstøy
over/underdel
Arbeidstøy leie og
vask
Frakker, hvite
Pasienters
privattøy m.
etterbehandling
Duker vask og rull
Enhet
Pr. kg
pr.del
Gardiner store
Gardiner mid.
50 YNV 2015
Mengde
Enhetspris
Totalt
36 000
13,5
486 000
25 000
10
250 000
pr.del
25 000
20
500 000
pr.del
Pr. kg
50
24 000
10
24
500
576 000
Pr. m
700
22
15 400
pr.del
50
0
pr.del
40
0
0
Tepper
Pr. kg
27
0
Mopper
Pr. kg
20
0
Matter/ ryer
Pr. m
30
0
Dyner
pr.stk
200
70
14 000
Puter
pr.stk
200
50
10 000
Små puter
pr.stk
200
40
8 000
Varmelaken
Pr. stk
50
40
2 000
Løpere store
Pr. stk
100
15
1 500
Løpere små
Pr. time
100
10
1 000
185
0
Reparasjon av tøy Pr.time
Overmadrass
90
0
Sengeteppe/pledd Pr. stk
Pr. stk
200
50
10 000
Ulltepper
200
50
10 000
20
0
200
20,5
4 100
500
300
Pr. stk
Skinn små
Håndvask pr.
Pr. kg
plagg(eks;ullplagg)
Frakt
pr.tur
Sum
150 000
2 038 500
Prosjekt
Barriere vaskeri
Mengde
Antall m2 vegg - ny
Glassfelt
Ny dører
Gulvbelegg
Div maler
Aggregat/ventilasjon
El punkt
Oppgradering el skap
Nye lys
Automatikk
Div el
Div rørlegging
Kjølerom
Uforusett
Totalt
30 %
Pris
60
20
6
100
160
1
10
1
10
1
160
80
1
1500
4000
10000
350
550
600000
3000
50000
3000
100000
650
650
250000
Kostnad
90000
80000
60000
35000
88000
600000
30000
50000
30000
100000
104000
52000
250000
1569000
- Ny vegger ihht planløsning
- Glassfelt mellom ren og uren sone
- Nye dører, også bytting av gamle
- Nytt bellegg i hele arealet
- Div maling,flikking i det gamle arealet, vegger/himling
- Nytt balansert vent anlegg,
- Nye punkt i forhold til nye maskiner
- underforderling og hovedfordeling må oppgraderes i forhold til nye maskiner
- Nye lys i forhold til ny planløsning + oppgradering av gamle
- utstyr for styring av ventilasjon, varme og lys og programering
- Div riving,, kabling automatikk m.m.
- Tilpassning for ny plassering maskinger
- ny branncelle av leca, puss, branntetting, branndør, ventilasjon og kjølerom i rommet.
470700 - Mye uforutsett med tanke føringveger, riving og nytt, eksisterende bygg og anlegg
2039700 eks. mva
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/561-1
Saksbehandler: Tor Christiansen
Dato:
29.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
59/15
43/15
Formannskapet
Kommunestyret
16.06.2015
25.06.2015
Sak:
Bredbåndssamarbeid med Telenor
Sammendrag
Rådmannen ønsker å samarbeide med Telenor for å få oppgradert bredbåndssentralen så snart
som mulig i Foldereid pga. dagens dårlige tilbud til abonnentene.
Bakgrunn
Foldereid har over lengre tid hatt svært dårlig tilbud på bredbåndstilkobling. Dette rammer
mange husstander (ca. 70 i sentrumsområdet) og flere bedrifter. De har pr. i dag ADSLløsning fra Telenor hvor de opplever hastigheter mellom 0,3Mbit/s (dag- og kveldstid) og
inntil 1,5Mbit/s (nattestid). Hastigheten har med årene blitt dårligere pr. abonnent, da flere
har kommet til, og hver abonnent bruker større deler av datakapasiteten enn tidligere.
Både private og bedrifter har over tid vært svært misfornøyd med situasjonen, og har bedt
kommunen om å bidra til at bygda kan få en tilfredsstillende løsning.
For å få en fortgang i oppgradering av bredbåndssentralen som Telenor har i Foldereid, ble
det etter forhandlinger gjort en foreløpig muntlig avtale om at kommunen bidro med kr.
150.000,- for å få flyttet og oppgradert denne. De lovte da at dette skulle være klart i løpet av
oktober 2015. Etter oppgradering skal abonnentene få tilbud om datahastighet inntil 50Mbit/s
som fullt ut tilfredsstiller behovene til både private og bedrifter.
Like i etterkant ble vi kjent med at både NetCom og ICE skulle oppgradere sine nett til 4G i
Foldereid. Dette vil gi en betydelig teoretisk hastighetsøkning for mobilt bredbånd. Ulempen
med mobilt bredbånd er at det ofte er langt mellom teoretisk hastighet og reell hastighet. Bl.a.
vil perioder med stor mobilaktivitet gå utover hastigheten på datatrafikken som ingen har
kontroll på. Den største ulempen er imidlertid kvotebegrensninger. Dvs. at i løpet av en
måned kan en abonnent benytte en begrenset mengde datatrafikk. Hvis grensen overskrides,
vil hastigheten strupes slik at den oppleves som tilnærmet ubrukbar for abonnenten. Dette er
spesielt uheldig for bedrifter. Dessuten er mobilt bredbånd alltid en dyrere løsning enn fast
bredbånd.
Det er i budsjettet avsatt kr. 800.000,- for bredbånds- og mobilutbygging i kommunen.
Vurdering
Pga. at NetCom og ICE oppgraderer sine nett i Foldereid, ble rådmannen oppmerksom på at
det kunne være et uheldig signal å bidra med økonomisk støtte til en konkurrent (Telenor) for
å få oppgradert eksisterende løsning.
Imidlertid har mobil bredbånd pr. i dag såpass mange ulemper i forhold til fast bredbånd, at
rådmannen ønsker å fullføre avtalen med Telenor. Dessuten defineres ikke mobilt bredbånd
til å være en fullgod bredbåndsløsning (ref. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet).
Rådmannen vil tilrå at kommunen inngår avtale med Telenor for oppgradering av
bredbåndsløsning i Foldereid, og at kommunen bidrar med kr. 150.000,- til formålet.
1. Nærøy kommune inngår avtale med Telenor om oppgradering av bredbåndsentral i
Foldereid slik det fremkommer av saken.
2. Utgiften dekkes av investeringspost 32310.100.12004.6103 (bredbåndsutbygging).
Behandling:
1. Nærøy kommune inngår avtale med Telenor om oppgradering av bredbåndsentral i
Foldereid slik det fremkommer av saken.
2. Utgiften dekkes av investeringspost 32310.100.12004.6103 (bredbåndsutbygging).
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
F31
2010/1058-38
Lars Fredrik Mørch
19.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
53/15
44/15
Formannskapet
Kommunestyret
16.06.2015
25.06.2015
Sak:
Bosetting av flyktninger med utgangspunkt i dagens
flyktningkrise
Bakgrunn
Nærøy kommune mottok 23.april 2015 et brev fra Barne-, likestillings og
inkluderingsdepartementet ved Statsråd Solveig Horne. Statsråden henvender seg til alle
landets kommuner for å få avklaring på om Norge totalt sett og Nærøy kommune har
grunnlag for å øke bosettingskapasiteten i 2015 og 2016.
I brevet er det satt svarfrist til 27.mai 2015. Det er sendt svar jfr FS 37/15, med begjæring om
utsatt svarfrist til etter kommunestyrebehandling 25. juni 2015.
Brevet fra ministeren inkluderte en tabell der det fremgår anmodning og vedtak for 2015 og
2016 (merk at vedtakstallene for 2015 og 2016 ikke er endelige).
Inkludert er også tilleggsanmodning og antall flyktninger hver kommune kan antas å bosette
med dagens flyktningkrise, dersom vi skal bosette 5 000 syriske kvoteflyktninger i 2015 og
5 000 i 2016.
Økningen for Nærøy sin del utgjør bosetting av 7 ekstra personer i tillegg til gjeldende
bosettingsvedtak for 2015. Nærøy har ikke gjort vedtak for 2016, men i samme tabell er det
oppsatt antatt behov for bosetting med dagens situasjon. Dette vil da medføre at i 2016 er
anmodningen 27 personer. Familiegjenforente vil være unntatt fra dette tallet.
Vurdering
Nærøy kommune har jobbet meget godt med bosetting og kvalifisering av flyktninger siden
2010 og har vært en viktig bidragsyter til å gi flyktninger en ny og bedre tilværelse.
Årets vedtak på 25 personer vil med stor sannsynlighet bli oppfylt i løpet av juni måned.
Innvandringtjenesten knytter imidlertid fortsatt noe usikkerhet til eventuelle
familiegjenforeninger og i hvilket omfang det er snakk om.
En økning på 7 personer vil for Innvandringtjenesten medføre større utfordringer knyttet til
tilgang på boliger. Årets bosettingsvedtak blir oppfylt gjennom at vi utnytter hver enkelt
boenhet maksimalt. Det innebærer en del intern forflytning av beboere for at dette skal gi
forventet resultat. Innvandringtjenesten vil i løpet av juni ha full utnyttelse på de tilgjengelige
boenhetene.
Erfaringene etter samarbeid med både private enkeltpersoner og virksomheter som driver
med utleieboliger, viser at vi har funnet gode løsninger på boligbehovet. En økning på årets
vedtak vil kunne være mulig dersom det tidlig settes fokus på fremskaffelse av flere
boenheter. En stiller imidlertid noen spørsmål rundt dette i og med at vi forventer også behov
for flere boenheter i forbindelse med familiegjenforening.
I undervisningssammenheng vil en økning medføre noe mer belastning, der viser erfaringene
at et antall på 7 personer, ikke er ensbetydende med 7 elever på voksenopplæring.
De økonomiske konsekvensene med bosetting av 7 personer utløser integreringstilskudd på
linje med tabell nedenfor:
Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015:
Bosettingsår Sats
Integreringstilskudd
kr. 182 000 (voksen)*
kr. 182 000 (barn)*
År-1 (2015)
kr. 232 000 (enslig voksen)
kr. 182 000 (enslig mindreårig)
År-2
kr. 210 000
År-3
kr. 152 000
År-4
kr. 82 200
År-5
kr. 70 000
Disse refusjonene synliggjør at kommunen er avhengig av at det jobbes godt med
kvalifiseringen i en tidlig fase. Det er også viktig at det øves påtrykk på departement i forhold
til å øke nivået på integreringstilskuddet. Her viser rådmannen til beregninger som KS har
utført som viser at nivået burde ha vært økt.
Rådmannen har ut fra en samlet vurdering kommet til at Nærøy kommunen skal stille seg
positiv til anmodningen fra statsråden om bosetting av 7 ekstra personer i 2015.
Når det gjelder bosetting i 2016 vil rådmannen komme tilbake til dette og ønsker se dette i
sammenheng med hva som blir nasjonal politikk og finansieringsmodeller på dette området.
Arbeidet med revidering av flyktningplan vil også være et element i dette.
Videre vil rådmannen bemerke at kommunens erfaringer i sammenheng med enkeltpersoners
søknad om videregårende opplæring ikke omfattes av et lovverk som er tilpasset dagen
situasjon. Dette vil i dag ofte medføre at kommunen må tilby forlenget kvalifiseringsløp ut
over 2 år.
1. Nærøy kommune stiller seg positiv til anmodning om å bosette 7 ekstra personer for
2015, jfr. henvendelse fra statsråd Solveig Horne.
2. Nærøy kommune vil komme tilbake til anmodningen om bosetting i 2016 og ser dette i
sammenheng med revidering av flyktningplan.
Behandling:
Rådmannens forslag til innstilling pkt. 1 ble vedtatt med 6 stemmer, mot 1 stemme.
Rådmannens forslag til innstilling pkt. 2 ble enstemmig vedtatt.
1. Nærøy kommune stiller seg positiv til anmodning om å bosette 7 ekstra personer for
2015, jfr. henvendelse fra statsråd Solveig Horne.
2. Nærøy kommune vil komme tilbake til anmodningen om bosetting i 2016 og ser dette i
sammenheng med revidering av flyktningplan.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
212
2008/889-47
Fred Erik Moen
16.06.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
45/15
Kommunestyret
25.06.2015
Sak:
Skatteoppkreverfunksjon i Nærøy 2014
Vedlegg:
1 Skatteoppkreverens årsrapport om Nærøy kommunes skatteregnskap for 2014
2 Skatteetaten - kontrollrapport 2014 vedrørende skattoppkreverfunksjonen i Nærøy
kommune
Bakgrunn
Kontrollutvalget har i møte 28.4.2015, saksnr. 012/15, behandlet skatteoppkreverens
årsrapport om Nærøy kommunes skatteregnskap for 2014 og Skatteetatens kontrollrapport for
2014, og saksopplysningene gjengis i sin helhet:
Saksopplysninger
Skatteoppkreverens årsrapport om Nærøy kommunes skatteregnskap for 2014
Den totale skatteinngangen for året 2014 utgjorde kr. 373.364.657. Tilsvarende tall for 2013
var kr. 358.392.345.
Tallmaterialet er nærmere forklart i skatteoppkreverens årsrapport.
Skatteetatens kontrollrapport vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Nærøy kommune
Skatteetaten gjennomfører jevnlig kontroll med skatteoppkreveren, og utarbeider hvert år en
kontrollrapport som sendes til kommunestyret, med gjenpart til kontrollutvalget.
Grunnlaget er ”Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne” av 01.02.2011.
Rapporten skal avklare om skatteoppkreverfunksjonen blir utøvd tilfredsstillende i forhold til
regelverket på disse områdene:
 Internkontroll
 Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet
 Skatte- og avgiftsinnkreving
 Arbeidsgiverkontroll
Basert på de kontroller som er gjennomført, finner Skatteetaten at internkontrollen er
forsvarlig og at regnskapsføringen, avleggelsen av skatteregnskapet og innkrevingen ”i det
alt vesentlige” er i samsvar med gjeldende regelverk.
Arbeidsgiverkontrollen har heller ikke i 2014 vært gjennomført i tilstrekkelig omfang.
Det er ingen krav til kommunens formelle behandling av kontrollrapporten. Kontrollutvalget
har likevel plikt til å følge opp at kommunen ivaretar skatteoppkreverfunksjonen på en
tilfredsstillende måte, og at den utøves i samsvar med regelverket og eventuelle pålegg fra
skatteetaten.
Kontrollutvalgets innstilling:
1. Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport for skatteregnskapet 2014 til
orientering.
2. Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2014 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i
Nærøy kommune til orientering.
Vår dato
Deres dato
Saksbehandler
Skatteetaten
16.02.2015
Thu Iversen
Deres referanse
Telefon
94530230
Kommunestyret i Nærøy kommune
Idrettsvegen
7970 KOLVEREID
Vår referanse
2014/106551
8 89
0
F
lt-t)E
Kontrollrapport 2014 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Nærøy
kommune
L
1.
Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen
Skatteoppkreverens
ansvar og myndighet følger av "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. april 2014.
Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreverne i saker som vedrører
skatteoppkreverfunksjonen, og plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål. Skattekontoret søker
gjennom mål- og resultatstyring å legge til rette for best mulig resultater for skatteoppkreverfunksjonen.
Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes
styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 1. januar 2014.
Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverfunksjonen
kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar 2011.
er "Instruks for skattekontorenes
Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen
gjeldende regelverk på følgende områder:
Intern kontroll
Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet
Skatte- og avgiftsinnkreving
Arbeidsgiverkontroll
Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen.
kontroll av skatteoppkreverfunksjonen.
2.
Om skatteoppkreverkontoret
2.1
Bemanning
Sum årsverk til skatteoppkreverfunksjonen
Antall årsverk 2014
1,4
iht. skatteoppkreverens
utøves tilfredsstillende i henhold til
Skatteetaten utfører oppgavene med
årsrapporter:
1,2
1,9
Postadresse
Besøksadresse
Sentralbord
Postboks 2060
Se www.skatteetaten.no
800 80 000
6402 Molde
Org. nr: : 991733116
skatteetaten.no/sendepost
Telefaks
71 19 51 01
2014/106551
Side 2 av 4
Skatteoppkreveren opplyste i årsrapporten at han fra august 2014 også innehar stillingen som økonomisjef i
kommunen.
3.
Måloppnåelse
3.1
Skatte- og avgiftsinngang
Skatteregnskapet for Nærøy kommune viser per 31. desember 2014 en skatte- og avgiftsinngangl til
fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr 373 364 657 og utestående
restanser2 på kr 5 027 461, herav berostilte krav på kr 322 951. Skatteregnskapet er avlagt av kommunens
skatteoppkrever 13. januar 2015.
3.2
Innkrevingsresultater
Vi har gjennomgått innkrevingsresultatene
per 31. desember 2014 for Nærøy kommune.
Resultatene viser følgende:
Totalt
innbetalt
i MNOK
Restskatt personlige skattytere 2012
Arbeidsgiveravgift 2013
Forskuddsskatt personlige skattytere 2013
Forskuddstrekk 2013
Forskuddsskatt upersonlige skattytere 2013
Restskatt upersonlige skattytere 2012
11,0
26,8
22,9
147,3
11,0
4,6
Innbetalt av
sum krav
(i %)
95,2 %
99,9 %
97,8 %
100,0 %
99,4 %
100,0 %
Resultatkrav
(i %)
96,0 %
99,9 %
99,2 %
100,0 %
100,0 %
99,9 %
Innbetalt av
sum krav (i %)
forrige år
96,5 %
99,7 %
100,0 %
99,8 %
100,0 %
95,9 %
Innbetalt av
sum krav (i %)
regionen
94,8 %
99,8 %
99,4 %
99,9 %
100,0 %
99,1 %
Skatteoppkreveren forklarte i årsrapporten at lavere resultater på utskrevet forskuddsskatt for personlige
skattytere 2013, skyldes hovedsakelig en skattyter som er kommet i økonomisk uføre på grunn av sykdom.
For forskuddsskatt for upersonlige skattytere 2013 gjenstår det en termin av forskuddsskatt for et selskap,
hvor skatteoppkreveren har sendt konkursbegjæring 12. januar 2015.
3.3
Skatteoppkreveren for Nærøy kommune har gjennomført 2 arbeidsgiverkontroller
arbeidsgiverkontroller av Skatteoppkreveren i Midtre Namdal.
2
Suminnbetaltog fordelttil skattekreditorene
(ubetalte)forfaltedebetkrav
Sum åpne
selv og kjøpt 4
4r.
2014/106551
Side 3 av 4
Resultaterforkommunenper 31. desember2014viserfølgendeiht. skatteoppkreverensresultatrapportering:
Minstekrav
Antall utførte Utført
Antall
kontroll
arbeidsgivere antall kontroller kontroller
(5 %)
2014
2014(i %)
Utført
kontroll
2013(i %)
Utfort
kontroll
2012(i %)
2,1 %
1,7 %
0,7 %
287
6
14
Utført
kontroll 2014
region(i %)
4,8 %
Skatteoppkreverenkommentertei sin årsrapportat deikkeklarteå gjennomføreantallplanlagte
arbeidsgiverkontrolleri 2014.Dette skyldesat skatteoppkreverenhaddepermisjoni periodenjanuar-mai
2014,og det ble ikkeutførtkontrollerførstehalvår.
Kontrollav skatteoppkreverfunksjonen
for områdeneintern
Skattekontorethar i 2014 gjennomførtstedligkontrollav skatteoppkreverkontoret
kontroll,skatteregnskapog innkreving.Sistestedligekontrollble avholdt12.september2014.
Skattekontorethar i 2014i tillegggjennomførtkontorkontrollav skatteoppkreverkontoret
forområdene
skatteregnskapog arbeidsgiverkontroll.
Resultatav utfortkontroll
Intern kontroll
Basertpå de kontrollenesomskattekontorethar gjennomført,finnervi at skatteoppkreverensoverordnede
internekontrolli det alt vesentligeer i samsvarmedgjeldenderegelverk.
Regnskapsføring,
rapportering og avleggelse av skatteregnskap
Basertpå de kontrollenesomskattekontorethar gjennomført,finnervi at regnskapsføringen,rapporteringen
og avleggelsenav skatteregnskapeti det alt vesentligeer i samsvarmedgjeldenderegelverkog gir et riktig
uttrykkfor skatteinngangeni regnskapsåret.
Skatte- og avgiftsinnkreving
Basertpå de kontrollenesomskattekontorethar gjennomført,finnervi at utførelsenav innkrevingsarbeidet
og oppfølgingenav restansenei det alt vesentligeer i samsvarmedgjeldenderegelverk.
Basertpå de kontrollenesomskattekontorethar gjennomført,finnervi at utførelsenav
arbeidsgiverkontrollenidet alt vesentligeer i samsvarmedgjeldenderegelverk.Arbeidsgiverkontrollen
utføresimidlertidikkei et tilstrekkeligomfangda deter utført2,1 % kontrollermot et kravpå 5 %.
2014/106551
6.
Ytterligere informasjon
Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2014 gitt en anbefaling som er meddelt
skatteoppkreveren i rapport av 22. september 2014.
Skatteoppkreverkontoret
har gitt tilbakemelding på anbefalingen som er gitt.
Vennlig hilsen
Stein-Ove Hjortlan44.'d
fung. avdelingsdirektor
Skatt Midt-Norge
Kopi til:
Kontrollutvalget for Nærøy kommune
Skatteoppkreveren for Nærøy kommune
Riksrevisjonen
Ida Moen
Side 4 av 4
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
210
2014/1220-13
Fred Erik Moen
22.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
6/15
60/15
46/15
Administrasjonsutvalget
Formannskapet
Kommunestyret
16.06.2015
16.06.2015
25.06.2015
Sak:
Årsregnskap 2014
Dokumenter: Årsregnskapet, årsberetning og årsmelding for 2014
deles/sendes ut separat.
Vedlegg:
1 KomRev Trøndelag IKS - tilbakekalling og ny revisjonsberetning 2014
2 Revisors beretning 2014
3 Møteprotokoll kontrollutvalget 1.6.2015
4 Uttalelse fra kontrollutvalget vedr årsregnskapet 2014
Bakgrunn
Kommunelovens § 48 har bestemmelser i forhold til utarbeidelse av regnskap og
årsberetning.
Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres og
anvendes i løpet av året. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal
regnskapsskikk. Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap,
balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger.
Bestemmelser knyttet til årsberetning fremgår av ”Forskrift om årsregnskap og
årsberetning” hvor det i forskriftens § 10,3 ledd fremgår:
”Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet utarbeider årsberetningen, og fremmer
denne for det organ kommunestyret eller fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis
uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Hvis årsberetningen ikke fremmes for
kontrollutvalget, skal den oversendes til kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse
til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret eller
fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles.”
Kort oppsummert kan følgende beskrivelse gi et bilde av regnskapsåret 2014:
-
-
Nærøy kommunes årsregnskap for 2014 fremlegges med et mindreforbruk på
kr 9 018 802,17.
Netto driftsresultat er beregnet til kr 16,3 mill. Dette utgjør 3,65 prosent av
kommunens samlede driftsinntekter. Korrigert for bokført premieavvik pensjon og
avsetning og bruk av bundne fond viser den reelle driftsøkonomien et korrigert netto
driftsresultat på minus 1mill. kr.
Kommunens totale fondsbeholdning ble økt med kr 8,5 mill. Dette skyldes økning i
premieavvik og ikke økning av disponible midler.
Lånegjelden økte i hovedsak på grunn av at det ble tatt opp nye lån for videre
utlån, samt til finansiering av investering utført i løpet av året. Netto lånegjeld utgjør
ved årsskifte 75 % av kommunens samlede driftsinntekter.
Det vises for øvrig til detaljert redegjørelse i årsberetningen for 2014.
Vurdering
1. Rådmannen foreslår at årsregnskap for 2014 godkjennes.
2. Mindreforbruk 2014 foreslås avsatt til disposisjonsfond.
1. Årsregnskap med årsberetning og årsmelding for 2014 godkjennes.
2. Mindreforbruk 2014 på kr 9 018 802,17 avsettes til disposisjonsfond.
3. Følgende poster endres i budsjettskjema 1A:
 Avsetning til ubundne avsetningen endres fra kr 0 til kr 9 018 802,17
 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk endres fra kr 0 til – kr 9 018 802,17
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 16.06.2015
Behandling:
Administrasjonsutvalget tar årsmelding til orientering.
Uttalelse i administrasjonsutvalget:
Administrasjonsutvalget tar årsmelding til orientering.
Behandling:
Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
1. Årsregnskap med årsberetning og årsmelding for 2014 godkjennes.
2. Mindreforbruk 2014 på kr 9 018 802,17 avsettes til disposisjonsfond.
3. Følgende poster endres i budsjettskjema 1A:
 Avsetning til ubundne avsetningen endres fra kr 0 til kr 9 018 802,17
 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk endres fra kr 0 til – kr 9 018 802,17
Kom
Revi
741-LDE
Troneelaa IKS
Nærøy kommunestyre
Ordføreren
S75
7970 KOLVEREID
Vår ref.:
LP
Deres ref.:
FE
Saksnr.:
15/449-11
YY5
Arkiv:
0-19.4
Dato:
20.4.2015
Tilbakekalling og ny revisjonsberetning 2014 for Næroy kommune
Vår revisjonsberetning, datert 14.4.2015 tilbakekalles og erstattes med ny beretning datert
20.4.2015.
Revisjonsberetning 2014 for Nærøy kommune —originaldokument —oversendes med dette for
framleggelse for formannskapet og kommunestyret.
Kopi av revisjonsberetningen er sendt kontrollutvalget, rådmannen og økonomisjefen.
Med vennlig hilsen
\k-r\C3\.C,_
rÇQJ
Linda Pettersen
Oppdragsansvarlig revisor
KomRev Trøndelag IKS • Avdeling Grong • Postboks 10 • 7871 GRONG • Telefon: 994 01 480 •
Organisasjonsnr: 987 123 842 MVA • e-post: [email protected] • www.krt.no • Hovedkontor: Steinkjer
Kom
Rev
Trondelag IKS
Til Kommunestyret i Nærøy kommune
REVISORS BERETNING 2014
Uttalelse om årsregnskapet
Vi har revidert årsregnskapet for Nærøy kommune som viser kr. 263 878 444 til fordeling drift og et
regnskapsmessig mindreforbruk på kr 9 018 802. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember
2014, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per
denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre
noteopplysninger.
Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet
Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende
fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern
kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap
som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har
gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge,
herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav
og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke
inneholder vesentlig feilinformasjon.
En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og
opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder
vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes
misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den inteme kontrollen som er
relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er
å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi
uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens inteme kontroll. En revisjon omfatter også en
vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene
utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.
Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår
konklusjon.
Konklusjon
Etter vår mening er årsregnskapet, avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for Nærøy
kommunens økonomiske stilling 31. desember 2014 og for resultatet i regnskapsåret i
overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk i Norge.
KomRev Trøndelag IKS • Avdeling Grong • Postboks 10 • 7871 GRONG • Telefon: 994 01 480 •
Organisasjonsnr: 987 123 842 MVA • e-post: [email protected] • www.krt.no • Hovedkontor: Steinkjer
Uttalelser om øvrige forhold
Konklusjonom budsjett
Basert på vår revisjon av årsregnskapetsom beskrevet ovenfor,mener vi at de disposisjonersom
ligger til grunnfor regnskapeti det alt vesentlige er i samsvarmed budsjettvedtak,og at beløpene i
årsregnskapetstemmermed regulertbudsjett.
Konklusjonom årsbereiningen
Basertpå vårrevisjonav årsregnskapetsom beskrevetovenfor,menervi at opplysningenei
årsberetningenom årsregnskapeterkonsistentemed årsregnskapetog eri samsvarmed lov og
forskrifter.
Konklusjonom registrering og dokumentasjon
Basertpå vår revisjon av årsregnskapetsom beskrevet ovenfor,og kontrollhandlingervi harfunnet
nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000
«Attestasjonsoppdragsom ikke er revisjon eller forenklet revisorkontrollav historisk finansiell
informasjon»,mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig
registreringog dokumentasjonav kommunens regnskapsopplysningeri samsvar med lov og god
bokføringsskikki Norge.
Andre forhold
For seint avlagt årsregnskap
Uten at det har betydning for konklusjoneni avsnittet over vil vi presisere at årsregnskapetble
mottattden 12. mars2015. Fristenfor avleggelse av årsregnskapeter 15.februar.
Tilbakekalling og ny beretning
Denne beretningerstattertidligere avgitt beretning,datert 14.4.2015, som ble avgitt ved utløpet av
forskrifiens frist for avleggelse av revisjonsberetning.Vi hadde på det tidspunktetikke mottatt
etterkalkulasjonpå tilskudd til private bamehager for 2014. Ut fra de opplyningene vi hadde
tilgjengeligda, gjordevi et estimatpå etterkalkulasjonen.Våreberegningerviste et vesentligavvikpå
kr 1,5-2 mill for lite utgifisført i 2014. På grunn av dette måtte vi foreta et forbehold i
revisjonsberetningen.I ettertidhar kommunenkommet med nye opplysninger,som tilsierat vi kan
trekketilbakevårtforbeholdomkringderesberegningav tilskuddtil de privatebarnehagene.
Namsos, 20.4.2015
KomRevTrøndelagIKS
\k);(\
LindaPettersen
Oppdragsansvarlig revisor
()()'6,(/ot
Svein Vikestad
Hovedrevisor
KornRev Trøndelag IKS • Avdeling Grong • Postboks 10 • 7871 GRONG • Telefon: 994 01 480 •
Organisasjonsnr 987 123 842 MVA • e-post. post@krt no • www.krt no • Hovedkontor:Steinkjer
NÆRØY KOMMUNE
Kontrollutvalget
MØTEPROTOKOLL
Møtedato:
Møtetid:
Møtested:
Saker:
1. juni 2015
Kl 12.00 – 13.50
Formannskapssalen
014/15 – 017/15
Av 3 medlemmer møtte 3.
Følgende medlemmer møtte
Tore Sørhaug
Brynhild Laugen Løeng
Eldar Øie
Andre
Per Helge Genberg, KomSek Trøndelag IKS
Svein Vikestad, KomRev Trøndelag IKS
Marit Ingunn Holmvik, KomRev Trøndelag IKS
Arnt Wendelbo, rådmann (sak 15/15)
Kirsti Mauseth Sætran, fagkonsulent regnskap (sak 15/15)
Fred Moen, økonomisjef (sak 15/15)
Merknader
Det var ingen merknader til innkalling og sakliste.
Underskrifter
Tore Sørhaug
leder
Eldar Øie
KomSek Trøndelag IKS, postboks 2564, 7735 STEINKJER, tlf: 74 11 14 76, e-post: [email protected],
SAKLISTE_______________________________________________________________
Sak nr. Sakstittel
014/15
Referatsaker
015/15
Kontrollutvalgets uttalelse – Nærøy kommunes årsregnskap for 2014
016/15
Forvaltningsrevisjon – prosjektplan
017/15
Besøk i kommunal avdeling - oppfølging
SAK 014/15 REFERATSAKER
Saksbehandlers forslag til vedtak
Kontrollutvalget tar referatene til orientering.
Behandling
Forslag i møtet
Ingen
Avstemming
Enstemmig
Endelig vedtak
Kontrollutvalget tar referatene til orientering.
SAK 015/15 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE – NÆRØY
KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2014
1. Det framlagte forslag vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til Nærøy kommunes
årsregnskap 2014.
2. Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret, med kopi til formannskapet, for å
legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet.
3. Kontrollutvalget tar kommunens årsmelding til orientering.
Behandling
Administrasjonen orienterte.
Forslag i møtet
Ingen
Avstemming
Enstemmig
Endelig vedtak
1. Det framlagte forslag vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til Nærøy kommunes
årsregnskap 2014.
2. Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret, med kopi til formannskapet, for å
legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet.
3. Kontrollutvalget tar kommunens årsmelding til orientering.
SAK 016/15 FORVALTNINGSREVISJON - PROSJEKTPLAN
Kontrollutvalget slutter seg til prosjektplanen for «Kommunens arbeidsgiverrolle», med de
innspill utvalget har gitt i møtet.
Behandling
Forslag i møtet
Kontrollutvalget ønsker at prosjektet fokuserer på ansattes medvirkning/involvering,
medarbeidersamtaler, arbeidsgivers styringsrett mm. i stedet for på sykefravær.
Avstemming
Enstemmig
Endelig vedtak
Kontrollutvalget ønsker at prosjektet fokuserer på ansattes medvirkning/involvering,
medarbeidersamtaler, arbeidsgivers styringsrett mm. i stedet for på sykefravær.
SAK 017/15 BESØK I KOMMUNAL AVDELING – OPPFØLGING
Kontrollutvalget oversender den vedlagte uttalelsen – inkludert rådmannens kommentar – til
kommunestyret.
Behandling
Forslag i møtet
Ingen
Avstemming
Enstemmig
Endelig vedtak
Kontrollutvalget oversender den vedlagte uttalelsen – inkludert rådmannens kommentar – til
kommunestyret.
Til
Nærøy kommunestyre
KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL NÆRØY KOMMUNES
ÅRSREGNSKAP FOR 2014
Kontrollutvalget har i møte 01.06.2015 sak 015/15 behandlet Nærøy kommunes årsregnskap
for 2014. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap,
økonomiske oversikter og noter. Sammen med regnskapet foreligger rådmannens årsmelding
for 2014 og revisjonsberetning avgitt av KomRev Trøndelag IKS.
I forbindelse med gjennomgangen har kontrollutvalget fått muntlig orientering fra
kommunens administrasjon. Utvalget har fått alle de opplysninger og dokumenter som det har
bedt om.
Kontrollutvalget mener årsregnskapet med tilhørende noter tilfredsstiller brukernes
informasjonsbehov. Årsregnskapet gir et riktig inntrykk av de forhold som omtales i årsmeldingen.
Etter kontrollutvalgets vurdering er regnskapet ført i samsvar med gjeldende lover og regler.
Likevel vil utvalget påpeke – på bakgrunn av nummerert brev fra KomRev Trøndelag IKS - at
kommunen ikke tidsnok foretok etterberegning av tilskudd til private barnehager, og at dette
er en svikt i internkontrollen.
Det framlagte regnskapet kan fastsettes som Nærøy kommunes årsregnskap for 2014.
Nærøy 1. juni 2015
Tore Sørhaug
Eldar Øie
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/543-1
Saksbehandler: Fred Erik Moen
Dato:
22.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
7/15
61/15
47/15
Administrasjonsutvalget
Formannskapet
Kommunestyret
16.06.2015
16.06.2015
25.06.2015
Sak:
Økonomirapport pr 30.04.2015
Vedlegg:
1 Tertialrapport 1. tertial 2015
2 SpareBank 1 - gjeldsrapport 1. tertial 2015
3 Budsjettreguleringsskjema drift 2015
4 Budsjettreguleringsskjema investeringer
2015
5 Budsjettskjema 1a, 1b, 2a og 2b
Bakgrunn
I tråd med økonomireglementets kapittel 6 framlegges økonomirapporten pr. 30. april 2015
for politisk behandling.
Kommuneproposisjon 2016
Regjeringen la den 12. mai 2015 fram Kommuneproposisjonen for 2016. Proposisjonens
formål er å synliggjøre regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren for
kommende år.
Rådmannen har merket seg følgende fra Kommuneproposisjonen for 2016:
Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 i
størrelsesorden 6 til 7 mrd. kroner.
Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner er frie
inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 og 1,5 pst.
I 2016 er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnet med en økt satsing på
rusfeltet.
Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet med en ytterligere satsing på helsestasjonsog skolehelsetjenesten og 400 mill. kroner til fleksibelt barnehageopptak.
Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske
utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for
kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få
merutgifter i 2016 på om lag 2,1 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen, hvorav
om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor de frie inntektene.
Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet,
både i omfang og kvalitet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i
kommunesektoren.
Pensjonskostnader
Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har de siste årene bidratt til en sterk vekst i
pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene.
Pensjonspremiene har over flere år vært høyere enn de regnskapsmessige
pensjonskostnadene. Dette har gitt en oppbygging av et akkumulert premieavvik i
regnskapene i perioden 2002–2014.
Departementets anslag innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader
vil være i størrelsesorden 900 mill. kroner i 2016, utover det som dekkes av den kommunale
deflatoren.
Skjønnsrammen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for
2016 blir satt til 2 547 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.
Av denne rammen fordeles 1 928 mill. kroner til kommunene, mens 619 mill. kroner går til
fylkeskommunene.
Selskapsskatt 2016
Regjeringen ønsker å la kommunene beholde en større del av verdiskapningen lokalt og
foreslår å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kommunene fra og med 2016.
Selskapsskatten vil føres tilbake til kommunene gjennom en ny inntekt basert på vekst i
lønnssummen i privat sektor. Dette vil komme de respektive kommuner til gode fra og med
2017.
Rådmannen vil komme tilbake til kommuneopplegget for 2016 i sitt årlige budsjettrundskriv.
Revidert nasjonalbudsjett 2015
Inntektsrammer:
Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble lagt fram samtidig med
kommuneproposisjonen.
I forhold til kommuneøkonomien er de viktigste endringene:
 Kommunesektorens skatteinntekter i 2015 er nedjustert med 1,6 mrd. kroner
sammenliknet med anslaget i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes i hovedsak
lavere anslått lønnsvekst i norsk økonomi, samt endret anslag for virkningen av ny
uføretrygd. For Nærøy kommune forventes 1,6 mill. kroner i reduserte skatteinntekter
sammenlignet med opprinnelige anslag med utg.pkt i skatteinngangen pr april 2015.
 For 2015 er den kommunale deflatoren nedjustert med 0,1 prosentpoeng fra 3 til 2,9
pst., noe som skyldes at anslått lønnsvekst er justert ned fra 3,3 til 3,2 pst.
 Etter en samlet vurdering av kommuneøkonomien i 2015 foreslår regjeringen å styrke
rammeoverføringene til kommunesektoren i 2015 med 1,1 mrd. kroner i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett. Av dette er 400 mill. kroner en kompensasjon for
lavere skatteinntekter fra uførereformen enn tidligere anslått.
Økningen i rammeoverføringene foreslås fordelt med 907,8 mill. kroner til
kommunene og 192,2 mill. kroner til fylkeskommunene. Av dette tilfaller kr 788 000
Nærøy kommune i form av økte rammeoverføringer.
Andre forhold:
Innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage
Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i
barnehage. Innføringen av denne ordningen vil kunne medføre økte administrative utgifter.
Dette foreslås dekt for 2015 gjennom en engangsbevilgning på 41,7 mill. kroner.
Gratis kjernetid i barnehage
Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i
familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget.
Skjønnstilskudd
I revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslås det å redusere bevilgningen til skjønnstilskudd med
3 mill. kroner i forbindelse med at oppgaver knyttet til valggjennomføringen flyttes fra KMD
til nytt valgdirektorat i Tønsberg i 2015.
Tilskudd til utleieboliger
Tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet er foreslått
styrket med 111,1 mill kroner i 2015. Det er ikke foreslått å øremerke styrkingen til bestemte
grupper, men boliger til flyktninger vil være en viktig del av satsningen.
Norges Bank – styringsrenten
Norges Banks styringsrente ble satt ned til 1,25 % den 11.12.2014 og har deretter holdt seg
uendret. Det forventes at styringsrenten vil synke ytterligere utover sommeren og høste 2015,
for deretter å stige til 1,5 % mot slutten av 2018.
Finansforvaltning
Kommunestyret har i sak 53/10 av 23.juni 2010 vedtatt reglement for
finansforvaltning.
I forhold til reglementet skal status i forhold til gjeldsforvaltningen tas inn i
tertialtrapporten.
Likviditet
Forvaltning av ledig likviditet
Innskudd hovedbankforbindelse
Samlet kortsiktig likviditet
Største enkeltplassering
Avkastning
31.12.2014
13 112 900
13 112 900
10 014 521
951 564
30.04.2015
63 153 900
73 190 100
20 000 000
Som tabellen over viser så har kommunen en høyere likviditet i dag sammenlignet
med på årsskifte. Dette skyldes at det i 2015 er foretatt opptak av likviditetslån og lån til
vedtatt investeringer, og fremgår også som økning i ubrukte lånemidler pr 30.4.2015, jf
vedlagte gjeldsrapport.
Gjeldsutvikling
Kommunens likviditet har i begynnelsen av 2015 vært anstrengt og kommunen har med
bakgrunn i kommunestyrevedtak vært nødt til å ta opp et likviditetslån på 25 mill. kroner
tidlig i 2015.
Kommunens netto lånegjeld utgjør ca 81 % av brutto driftsinntekter, noe som er høyt. Lav
rente og gunstige rentebindinger har bidratt til å redusere effekten av den høye lånegjelden,
og til en viss grad sikret kommunens handlingsrom. Gjennomsnittlig lånerente utgjør pr 1.
tertial 2,3 %. For ytterligere opplysninger vises til vedlegget ”Gjeldsrapport 1. tertial 2015”.
Tariffoppgjør 2015
Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør.
Partene i tariffoppgjøret for kommunal sektor er enige i årets tariffoppgjør. Det gis ikke nye
lønnstillegg ut over det partene ble enige om i 2014.
Ved hovedtariffoppgjøret i 2014 ble partene blant annet enige om sentrale lønnstillegg og økt
garantilønn fra 1. mai 2015, og innføring av nytt lønnssystem fra 2015.
Det skal gjennomføres lokale lønnsforhandlinger for ledere og andre arbeidstakere med kun
lokal lønnsdannelse. Det forutsettes at man også lokalt tar utgangspunkt i det samme
økonomiske grunnlaget som partene sentralt.
Økonomisk ramme
Overheng:
Anslag lønnsglidning:
Sentrale tillegg pr. 1.5:
20 års garantien:
Årslønnsvekst 2014 -2015:
1,90 %
0,20 %
0,96 %
0,15 %
3,20 %
Lønnsendringene iverksettes når forhandlingsresultatet er vedtatt av alle parter. Frist for
vedtakelse er 1. juni 2015. I budsjettet for 2015 er det forutsatt en lønnsvekst på 3,3 %. Det er
lagt til grunn en virkningsdato fra 01.05. En årslønnsvekst på 3,2 % ser derfor ut til å ligge
innenfor avsatt budsjettramme på kr 6 mill.
Pensjonspremie
KLP varsler betydelige endringer i premieinnbetalingene for 2015 i forhold til hva anslagene
i september 2014 viste. Dette skyldes i hovedsak følgende forhold:
- Lavere reguleringspremie (lønnsoppgjør)
- Høyere tilbakeført overskudd
- Tilbakeført for mye betalt premie i 2014.
Det vil også foreligge en mindre reduksjon i pensjonskostnaden i.f.h.t tidligere prognoser.
Arbeidssentral
Med de økonomiske utfordringer som kommunen står overfor forslås tiltak vedrørende
arbeidssentral å stilles i bero inntil videre.
Investeringsbudsjett 2015
Når det gjelder prosjekter som var under arbeid pr 31.12.2014 er det foreslått regulering av
ubenyttede midler over til nytt budsjettår på de enkelte prosjekter.
Det er som følge av møte mellom kommunen og Nærøy Kirkelig Fellesråd kommet en
skriftlig henvendelse fra NKF med forespørsel om økte bevilgninger til finansiering av
investeringer på til sammen kr 300 000 inkl mva. Av dette begrunnes kr 166 000 inkl mva til
oppgradering av el-anlegg i kirkebygg, (Gravvik, Steine, Kolvereid, Salsbruket, Torstad og
Lund) etter tilsyn og rapport fra det lokale eltilsynet. Videre bes det om at det bevilges midler
til oppgradering/utbedring av tårnet i Gravik kirke med kr 110 000 inkl mva samt andre
utbedringer anslått til kr 24 000 inkl mva.
Rådmannen foreslår at det reguleres inn kr 300 000 inkl mva til investeringer kirkebygg
2015, som finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler kr 240 000 og momskompensasjon
kr 60 000.
På prosjekt 8704 ”Trafikksikkerhetstiltak” har prosjektet gang/sykkelveg fra Fv 770 til
Lofotbakkan fått innvilget kr. 300 000,- i tilskudd.
I budsjettet for 2015 er det avsatt kr. 400 000, hvorav kr. 200 000,- i tilskudd og kr. 200 000 i
egenkapital. Egenkapitalen (nye lån), må økes med kr. 100 000,-. Det foreslås at økning i
finansiering foretas ved opptak av nye lån på kr 100 000.
Oppsummering/Vurdering:
Budsjettet er anstrengt på flere punkter. På oppvekst- og kulturavdelingen ligger det
utfordringer i økt barnetall i både de kommunale og de private barnehagene fra høsten 2015.
Dette har blant annet resultert i at Kolvereid barnehage vil gå til anskaffelse av moduler som
vil gi rom for vekst i barnehageopptaket fra nytt barnehageår august 2015. Samtidig ansettes
det 6 nye stiller ved Kolvereid barnehage som har vært utfordrende med hensyn til
finansiering. Regulering er foreslått i 1. tertial ved at Kolvereid barnehage tilføres 1,3 mill.
kr. i økt budsjett. Videre er NUS og Kolvereid skole tildelt henholdsvis kr 500 000 og
kr 300 000 i økte budsjettmidler med hensyn til tiltak/tilrettelegging ved mottak av
flyktningebarn. Nærøysundet skole har fått økt sin ramme med kr 100 000.
Kolvereid skole har etter brannen krevd en stor del ekstra ressurser også administrativt, både
hva gjelder midlertidig skoledrift og planlegging av ”nye” Kolvereid skole som antas å stå
klar til bruk ved nytt skoleår 2018. Bruk av administrative ressurser går på bekostning av
andre gjøremål, og inngår ikke i forsikringsdekningen.
Når det gjelder helse- og sosialavdelingen så er tjenesten økonomisk sosialhjelp i tråd med
budsjett. Det antas at sosialhjelpen vil øke nasjonalt utover året som følge av lave oljepriser,
lavere aktivitet, permitteringer i oljebransjen osv. med de ringvirkninger det vil få.
Når det gjelder barnevernet kan det komme utfordringer utover året som kan medføre et
overforbruk på tjenesten. Det foretas ingen reguleringer med bakgrunn i rapport etter 1.
tertial.
Fra drifts- og utviklingsavdelingen rapporteres det om et merforbruk etter blant annet
ekstraordinære kostnader som følge to ras og økte utgifter til brannvesenet som følge av blant
annet skolebrann. Avdelingen foreslås tilført midler til dekning av disse uforutsette
kostnadene med til sammen kr 800 000.
Videre rapporteres som sannsynlig merforbruk på vintervedlikehold som det ikke blir foretatt
noen regulering for nå, men som det vil være viktig å ta med seg videre i vurderingen av
kommunens økonomiske situasjon.
Den foreslåtte økningen i budsjettrammen foreslås hovedsakelig finansiert med en reduksjon
i avsetning til reguleringspremie pensjon som ligger under ansvar 800. Videre vil deler bli
finansiert ved mindreforbruk lønn som følge av vakanse i stillinger og økt lønnstilskudd fra
NAV.
Bemanningssituasjonen i rådmannens stab har over noe tid vært krevende. Det pågår nå
rekrutteringsprosesser som forhåpentligvis vil avhjelpe situasjonen utover høsten 2015.
Sykefraværet er fortsatt høyt og det arbeides med ulike tiltak for å følge opp dette. Det vises
til eget avsnitt i tertialrapporten hvor temaet sykefravær er omtalt.
1. Kommunestyret tar økonomirapporten pr 30.04.2015 til etterretning.
2. Drifts- og investeringsbudsjettet for 2015 endres i samsvar med vedlagte budsjettskjema
1A, 1B, 2A og 2B.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 16.06.2015
Behandling:
Administrasjonsutvalget tar økonomirapport til orientering.
Uttalelse i Administrasjonsutvalget:
Administrasjonsutvalget tar økonomirapport til orientering.
Behandling:
1. Kommunestyret tar økonomirapporten pr 30.04.2015 til etterretning.
2. Drifts- og investeringsbudsjettet for 2015 endres i samsvar med vedlagte budsjettskjema
1A, 1B, 2A og 2B.
Tertialrapport 1/2015
Sykefravær
Sykefraværet i første tertial 2015 har vært høyt. Det totale (legemeldt og egenmeldt) fravær viser seg
slik (i %):
Januar
Februar
Mars
April
Totalt
10,5
11,5
11,7
10,1
10,9
Egenmeldt fravær (i %):
Januar
Februar
Mars
April
Totalt
2,0
1,6
1,8
1,2
1,6
Grafen nedenfor viser sykefraværet for perioden januar - april de tre siste årene.
Fremstillingen av sykefraværet i 1. tertial 2015 viser tilsvarende utvikling og profil som i 2014, med
totalt noe mindre fravær. (2013: 10,4 %. 2014: 11,1 %)
Avdelingsfravær første tertial 2015:
Rådmannen stab:
10,7 %
(2014: 14,9 %)
Oppvekst- og kulturavdelinga:
11,0 %
(2014: 10,6 %)
Helse- og sosialavdelinga:
11,2 %
(2014: 11,1 %)
9,9 %
(2014: 10,2 %)
Drift- og utviklingsavdelinga:
Innenfor avdelingene er det stor variasjon i sykefraværet i enhetene, fra de med vedvarende høyt
fravær til enheter med svært lavt fravær over tid.
1
Trekkes statistikken ned på individnivå ser vi at mange tilsatte ikke har fravær over lang tid, og andre
har gjentatte fravær med egenmeldinger og til dels lange legemeldte fravær.
Statistikkene for perioden viser at det vesentlige av fraværet er knyttet til legemeldt fravær ut over
32 dager, noe som tilsier at det bør settes større fokus på dette fraværet.
Erfaringstall viser at 1 til 2 prosentpoeng av det totale sykefraværet er egenmeldt sykefravær.
Sykefravær kan ikke oppfattes likt fra person til person, og fra tilfelle til tilfelle. Sykefraværet kan
grovt deles inn i følgende forhold:
-
Alvorlig og langvarig sykdom
-
Kronisk sykdom
-
Kortvarig sykdom (influensa og lignende)
-
Arbeidsrelatert sykdom
-
”Annet”
Det er lite arbeidsgiver kan gjøre med alvorlig sykdom utover å tilrettelegge for at den tilsatte
kommer tilbake i arbeid.
Det er også lite arbeidsgiver kan gjøre i forhold til årlige ”influensaepidemier” bortsett fra å
oppfordre tilsatte til å nytte egenmelding i inntil åtte dager framfor legemeldt fravær som ofte
strekker seg over minimum fjorten dager.
I tilfelle der tilsatte har kronisk sykdom kan arbeidsgiver legge til rette for at den tilsatte kan fungere
optimalt til tross for sykdom. Det er relevant å stille spørsmål om vi har tilstrekelig fokus på dette.
Sykefravær utløst av arbeidsplassen/arbeidssituasjonen, eller påvirket av dette, er kjernen av hva vi
som arbeidsgiver kan påvirke. Stikkord i denne sammenheng kan være:
-
Arbeidspress
-
Lederstruktur- tetthet
-
Lederkompetanse
-
Organisering av arbeidet
-
Rutiner
-
Arbeidsmiljø og arbeidsgiverpolitikk generelt
Disse forhold må ha kontinuerlig fokus, og settes i system. Dette til tross for at tilsatte i svært få
tilfelle oppgir dette som årsak til fravær.
Ovenfor er ”annet” oppført som årsak til sykefravær.
Dette er gjort i erkjennelse av at ledere erfarer at det i noen tilfelle er utfordrende å fange opp hva
som er årsak til fraværet, og at vi med så vidt mange tilsatte, må innse at sykefravær kan være
sammensatt og komplisert å håndtere.
2
I denne forbindelse er et relevant å vise nasjonale statistikker som viser at sykefravær knytta til
sosiale forhold utenfor arbeidsplassen, psykiske lidelser og ulike former for
avhengighetsproblematikk utgjør en betydelig andel av årsaken til sykefravær.
Inn under denne kategorien fravær kan det ligge forhold hvor:
-
arbeidstakeren kunne ha utført arbeide, men velger å bli fraværende
-
fravær som varer lenger enn behøvelig
-
hyppig fravær – gjerne i kombinasjon egenmelding/legemelding
På bakgrunn av dette burde de uklare årsaker til sykefravær blitt viet større oppmerksomhet.
Det krever ledererfaring, innsikt og mot til å ta tak i denne type fravær, og våre ledere burde i større
grad vært satt i stand til å kunne håndtere dette.
Rådmannen har oppmerksomhet knytta til sykefraværet, og flere tiltak gjennomføres. Av dette kan
nevnes:
-
Aktiv bruk av bedriftshelsetjeneste med bl.a. særskilt bistand overfor enheter med spesielt
høyt fravær
-
Jevnlig møter med NAV`s arbeidslivssenter (en avdeling)
-
Oppfølging av IA- avtalens krav til sykefraværsoppfølging og rapportering
-
Fokus på medarbeidersamtaler og personaloppfølging
-
Fokus på bruk av egenmelding framfor legemelding ved behov for kortere fravær
-
Bedriftshelsetjenesten har gjennomført kartlegginger; fysisk arbeidsmiljø og psykososialt
arbeidsmiljø
-
Helse- og sosialsjefen er jevnlig i møter med legene hvor sykemeldingsproblematikk blir
drøftet.
IA- avtalen (inkluderende arbeidsliv)
Nærøy kommune inngikk ny IA- avtale i april 2014. Avtalen inneholder forenklinger i form av mindre
stramt oppfølgingsregime knytta til NAV, og med større fokus på dialogen mellom arbeidstaker og
arbeidsgiver.
Målet med Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) er å skape et arbeidsliv med
plass til alle som kan og vil arbeide, og er i hovedsak de samme som tidligere, med ett hovedmål og
tre delmål. For den nye IA- avtalen er det overordnete målet:
Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt å
hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.
De tre delmålene er:
-
Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette
innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent.
3
-
Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere
tilleggsavtaler videreføres.
-
Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning
sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50
år).
For Nærøy kommune vil 20% redusert sykefravær i forhold til andre kvartal 2001, bety et sykefravær
på max. 6,5%.
IA- virksomheter har en fast kontaktperson i NAV arbeidslivssenter. Denne skal bistå virksomhetene
med å arbeide målrettet og resultatorientert med utvikling av en mer inkluderende arbeidsplass.
I tillegg har IA- virksomheter tilgang på spesielle virkemidler fra NAV:
-
Utvidet bruk av egenmelding
-
Aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning
-
Tilretteleggingstilskudd
IA- handlingsplan
IA- handlingsplan ble vedtatt i AMU 18. februar og innholder flere mål med tiltak og aktiviteter.
MÅL 1: Forebygge sykefravær og oppnå nærværsandel på 93,5% - dvs. max sykefravær på 6,5% som
tilsvarer reduksjon 20% i forhold til fraværet 1. kvartal 2001 jf. IA- avtalen
MÅL 2: Endre sykefraværsprofil
MÅL 3: Aktiv bruk av NAV`s retningslinjer for oppfølging ved sykefravær. Retningslinjene skal være
tilgjengelig på arbeidsplassen.
MÅL 4: Seniortiltak – beholde eldre arbeidstakere
MÅL 5: Styrt bruk av BHT & arbeidslivssenteret
MÅL 6: Rapportering til ADM-u og AMU - tertialrapporter og årsmeldinger
MÅL 7: Opprettholde sysselsetting for tilsatte som får redusert funksjons- eller arbeidsevne
Tiltak og aktiviteter
-
Ny informasjon om treningsavtalen med ”Fysioterapi & trening”
-
Informasjon til alle tilsatte hvert år, og ved tilsetting, om IA- avtalen med muligheter og
plikter, slik at de ansatte får et bevisst forhold til sykefravær.
-
Spesiell informasjon om IA- avtalen og muligheter til ledere
-
Tilby samtale med helsekoordinator
-
Informasjon om Frisklivssentralen
4
-
Aktiv bruk av medarbeidersamtaler
-
Medarbeidersamtale skal innholde moment om senkariere fra det året medarbeideren fyller
55 år, jf. arbeidsgiverdokumentet pkt. 3.5
-
Tidlig kontakt før sykdom utvikler seg
-
Redusere bruk av legemeldt fravær og øke bruk av egenmeldinger
-
Bevisstgjøring på statistikker – repeterende statistikker
-
Målretta tiltak overfor grupper/tendenser som peker seg ut i sykefraværsstatistikkene
-
Revider våre retningslinjer for forebygging og oppfølging av sykefravær i samsvar med IAavtalen og tilhørende muligheter og plikter
-
Gjenta informasjon om våre retningslinjer
-
Samling av alle ledere, kontaktperson i arbeidslivssenteret, representant fra BHT og HTV og
HVO.
-
Bekjentgjøre seniortiltak med mulighet for 10 dager årlig tjenestefri med lønn fra fylte 62 år
-
Aktiv fokus på seniormoment i medarbeidersamtaler
-
Informasjon fra KLP/SPK og ledere om alternativer til AFP; Folketrygdens muligheter fra 62 år
-
Unngå "sykepensjonister", dvs. tilsatte som tar ut sykemelding siste året før overgang til
pensjon
-
Informasjon om både om AFP- ordning (KLP og SPK) og alternativer gjennom
folketrygdsordningen, både i skriv til utdeling og ved informasjonsmøter.
-
Styrke info. til ledere og tilsatte om IA- virkemidler og BHT`s tjenestemeny
-
Inngå avtaler om strukturert bistand fra arbeidslivssenteret
-
Behovsvurdert styrket tiltak fra BHT overfor enkelttjenester
-
Avtale om jevnlig kontakt/bistand fra arbeidslivssenteret for enhetene
-
Rapport til ADM-u ved hvert møte: ny statstikk, tendenser, utvikling og pågående tiltak
-
Rapport til hver tertialrapport og årsmelding om: statstikk, tendenser, utvikling og pågående
tiltak, herunder rapportering om forholdet mellom egenmeldt og legemeldt fravær,
sykefravær og alder, sykefravær og stillingsstørrelse, sykefravær fordelt på kjønn og
stillingskategorier
-
Tilsatte som får sin arbeidsevne redusert skal fortrinnsvis fortsette i jobb i Nærøy kommune
-
Funksjonsbeskrivelse og arbeidsplassvurdering fra BHT/lege med utfyllende kommentarer for
praktisk tilrettelegging
-
Aktiv bruk av arbeidslivssenteret og BHT for erfaringstilgang, råd og event. støtteordninger
-
Aktiv bruk av Nærøy kommunes retningslinjer for omplassering pga. helseforhold
5
MÅL 8: Hver enhet har sin handlingsplan for forebygging og reduksjon av sykefravær, for oppfølgingsog tilretteleggingsarbeidet overfor avdelingens/enhetens arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne, og
hvordan avdelingen/enheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.
Tiltak og aktiviteter
Hver enhet/avdeling utarbeider, i samarbeid mellom tilsatte, tillitsvalgte, vernombud og leder,
handlingsplan for:
-
forebygging og reduksjon av sykefravær,
-
for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor avdelingens/enhetens arbeidstakere med
nedsatt arbeidsevne,
-
hvordan avdelingen/enheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid
Planen utarbeides i samarbeid mellom tilsatte, tillitsvalgte, vernombud og leder.
Planen skal være ferdig innen 30. april med oversendelse til rådmannen, og evalueres innen 15. nov
2015.
IA- skole
I samarbeid med Vikna kommune har det i løpet av 1. tertial -15 vært gjennomført IA- skole over tre
dager fra januar til april for alle ledere i regi av NAV- arbeidslivssenter. Kurset innholdt bl.a.:
-
Nærværsarbeid i et inkluderende perspektiv
-
Inkluderende rekruttering
-
Seniorpolitikk i et livsfaseperspektiv
-
Arbeidsliv og psykisk helse
-
Helsefremmende arbeidsplasser
6
RÅDMANNENS STAB OG SERVICEKONTORET
Regnskap pr. 30.04.15
Regnskap Buds(end)
%Regnskap
2015
2015
forbruk
2014
100 RÅDMANN
9 727 915 31 435 342
31
8 706 038
101 LEDER FOR INNVANDRINGSTJENESTEN 1 467 045 -2 148 438
-68 -2 816 675
160 OSK
1 432 392
3 881 670
37
1 845 886
TOTALT
12 627 352 33 168 574
38
7 735 249
Ansvar 100 - Rådmann
Bemanningssituasjonen
I rådmannens stab er stillingene som oppvekst- og kultursjef nå utlyst, og det er et håp om at disse
stillingene kan bli besatt så snart som mulig. På servicekontoret utlyses stilling som
økonomimedarbeider med ansvar for kommunal fakturering. Økonomiavdelingen vil i juni få besatt
stillingen som skatteoppkrever.
Folkehelsearbeidet
Det jobbes aktivt med folkehelsearbeidet på tvers av etatene i kommunen. Med bakgrunn i
folkehelseloven er det utarbeidet en oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i
kommunen. For å møte utfordringene og styrke arbeidet med folkehelse har Nærøy kommune blitt
medlem av WHO`s nettverk Sunne kommuner. Kommunen har også blitt en Friluftslivets år
kommune i tråd med satsningen Friluftslivets år 2015. Tiltak så langt i år er blant annet en
videreføring av Friskusturer, gjennomføring av Ungdataundersøkelsen og etablering av Sunne steg.
Kommunen har også mottatt midler til å merke turstier, som vil bli gjennomført fortløpende.
Informasjons- og kommunikasjonsarbeid
Kommunestyret har vedtatt en kommunikasjonsstrategi og det arbeides med målene som er nedfelt i
denne. Det er opprettet en egen offisiell facebookside og det arbeides med kravspesifikasjon for
tilbudsinnhenting for å få laget ny hjemmesideløsning.
Samhandlingsreformen
Prosjektet ”Lokale helsetjenester - psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal” ble formelt
avsluttet 12. januar 2015, da sluttrapporten ble godkjent av styringsgruppen. Sluttrapporten beskrev
18 ulike forlag til tiltak. Innen utgangen av mars i år var rapporten behandlet politisk og vedtatt av
kommunestyrene i Leka, Bindal, Nærøy og Vikna – samt i styret til Helse Nord-Trøndelag. Prosjektet
er nå inne i en implementerings- og driftsfase, hvor målet er å iverksette de ulike tiltakene. Tidligere
prosjektleder Reidun Korssjøen, har nå en rolle som samhandlingskoordinator, da det er behov for å
følge opp og sikre at vedtatte tiltak iverksettes og gjennomføres. Enkelte tiltak, som eksempelvis
”Helsefremmende barnehager”, etablering av Samhandlingsteam i BYN (Bindal og Ytre Namdal),
”Følgeforskning”, ansettelse av interkommunal ruskoordinator, etablering av en
treningskontaktordning og tiltaket Sunne Steg, er allerede etablert eller i startgropa. Mange ansatte i
BYN har også deltatt på flere ulike fagdager og i ulike opplæringsprogram, noe som medfører en
7
generell kompetanseheving innenfor tjenesteområdet psykiatri, rus og somatikk. Det vil arbeides
kontinuerlig med oppfølging av de øvrige tiltakene i løpet av 2015.
Ansvar 101 - Innvandringstjenesten
Pr. 30.04.14 viser regnskap og budsjett for ansvar 101, noen avvik og det er derfor foretatt
nødvendige budsjettreguleringer innenfor eget ansvar.
Avvikene er i hovedsak knyttet til at budsjettet ikke ble korrigert ut fra vedtak om bosetting av
20+5+evt familiegjenforent samt at planlagt innkjøp av nødvendig utstyr ikke ble gjennomført på
fjorårets budsjett. Da grunnskoleundervisning vil foregå i egen regi fra høsten 2015, vil det bli økte
lønnsutgifter for undervisningspersonell. Det er også justert lønnspost på tjeneste 24204, da det er
vedtatt å øke bemanningen ved Innvandringtjenesten. Nasjonalt introduksjonsregister (NiR) har i
vinter gjennomgått vesentlige omlegging/endringer. Data i dette systemet er kilden for bl.a
norsktilskudd. Dette har ført til forsinkelser og lavere inntekter enn hva som var tilfelle i fjor på
samme tid. Disse inntektene forventes mottatt før neste tertialrapportering. Budsjettpost for
introduksjonsstønad er regulert med tanke på årets bosettingsvedtak.
Det er imidlertid et meget stramt budsjett, og tilgang på boliger er avgjørende for om man når årets
budsjettmål. I tillegg er det en del usikkerhet knyttet til hvor stor andel av familiegjenforening som
faktisk blir gjennomført. Det forutsettes imidlertid at økning på de ulike budsjettpostene hentes inn
av økte statlige refusjoner.
Ansvar 160 – Servicekontoret
Til ansvaret hører tjenestene drift av servicekontoret, fellesutgifter, leiebiler, støtte til
frivillighetssentralen og religiøse formål.
Driftsutgiftene knyttet til Servicekontoret ser ut ligge i samsvar med budsjettet.
Sykemeldingsprosenten har gått noe ned i forhold til i 2014 og avklaringer i løpet av tidlig høst vil
kunne gi tilnærmet full bemanning. Det vil være behov for innleie av vikarer for å kunne ivareta
viktige oppgaver knyttet til fakturering og avgiftsoppfølging.
8
OPPVEKST OG KULTURAVDELINGEN
200
220
222
223
224
225
226
227
228
229
240
260
OPPVEKST- OG KULTURSJEFEN
ABELVÆR OPPVEKSTSENTER
FOLDEREID OPPVEKSTSENTER
GRAVVIK OPPVEKSTSENTER
KOLVEREID SKOLE
LUND SKOLE
NÆRØY UNGDOMSSKOLE
OPLØ OPPVEKSTSENTER
NÆRØYSUNDET SKOLE
VÆRUM BARNEHAGE
KOLVEREID BARNEHAGE
KULTUR OG FRITID
TOTALT
Regnskap Buds(end)
%Regnskap
2015
2015
forbruk
2014
7 810 398 32 216 930
24
7 050 531
1 205 929
3 302 929
37
1 248 902
1 990 642
4 911 194
41
1 850 413
1 396 552
3 584 765
39
1 461 501
7 301 154 14 409 916
51
5 696 730
0
671 250
0
0
4 885 309 16 204 309
30
4 867 763
669 374
1 925 244
35
642 823
3 034 120
9 083 611
33
2 942 553
437 241
1 049 188
42
458 731
3 136 366
8 141 995
39
2 960 670
1 750 014
4 919 879
36
1 600 371
33 617 100 100 421 210
33 30 780 988
Generelt
Det er noen store utgiftsposter og inntektsposter som er i utakt med periodiseringa. En har imidlertid
tatt hensyn til dette i vurdering av regnskapet pr. 30.04.15. Slike utgifts-/inntektsposter er:

Skoleskyss – belastes regnskapet halvårlig.

Kommunens andel til drift av PP-tjenesten – utbetales regnskapet halvårlig.

Refusjon fosterheimsplasserte elever og barnehagebarn i andre kommuner – beregnes årlig
eller halvårlig.
Når det gjelder tilstandsrapporten for skolene 2014 er ikke denne ferdigstilt. Planen er at den legges
fram for kommunestyret i september 2015.
200 Oppvekst- og kultursjef
Regnskapet så langt viser et forbruk på 24 % av budsjett. Grunnen til at forbruket er så lavt er som
nevnt at flere større utgiftsposter foreløpig ikke er belastet regnskapet.
For de ulike tjenesteområdene vurderes situasjonen slik:
10007 Politisk styring
To av seks møter i utvalg for oppvekst- og kultursaker er gjennomført. Ikke alle utgifter er ennå
regnskapsført, men budsjettet vil holde.
12014 Administrasjon
De viktigste postene er lønn til oppvekstsjef og pedagogisk konsulent. Forbruket er i tråd med
perioden og alt tyder på at budsjettet vil holde.
9
20110 Barnehagedrift felles
Regnskapet for barnehagedrift er i tråd med budsjettet, og ser ut til å gå i balanse i 2015.
20111 Private barnehager
For budsjettåret 2015 er det vedtatt en tilskuddsats på kr. 194 298,- pr. helplass for barn under 3 år
og tilskuddsats på kr. 99 454,- pr. helplass for barn over 3 år. Satsene som ble brukt i
budsjettarbeidet høsten 2014 var de samme som Kunnskapsdepartementets vedtatte nasjonale
satser for 2015. Med barnehagenes barnetall i august 2014 gav dette et budsjett på kr.
18 571 000,- i kommunale tilskudd til de private barnehagene. For perioden januar til april er det
utbetalt kr. 6 021 266,- i tilskudd til private barnehager, eller 32 % av budsjetterte midler. Dette tyder
så langt på at budsjettet for tilskudd til private barnehager vil holde. Budsjett for overføringer til
andre kommuner (barn med barnehageplasser i andre kommuner) er ennå ikke belastet, men man
regner med at dette er tilstrekkelig budsjettert og at budsjettet vil holde.
20210 Grunnskole felles
Den største budsjettposten er overføringer til andre kommuner. Dette gjelder hovedsakelig
fosterheimsplasserte elever, elever i beredskapsheimer og elever fra Nærøy som er gjesteelever i
andre kommuner. Det er vanskelig å forutse omfanget av tjenesten, og det er budsjettert på samme
nivå som i 2014 med 2,4 mill. kr.
20211 Styret for PPT
Budsjettet belastet halvårlig og vil holde.
20212 PPT
21100 Styrka tilbud til førskolebarn
Med et forbruk pr. 30.04.15 på 23 % tyder alt på at budsjettet vil holde. Utgifter til ekstra-assistenter
i private barnehager er ennå ikke belastet, men ut fra en periodisering av budsjetterte utgifter ligger
også dette innafor tjenestens budsjettramme.
21310 Grunnskoleopplæring for voksne
Tilbud om grunnskoleopplæring for voksne er ett samarbeid med Vikna kommune. Utgiftene til dette
er ennå ikke regnskapsført.
21510 Skolefritidsordning felles
Budsjettet skal dekke kurs/kompetanseutvikling for tilsatte i SFO. Tiltak er ennå ikke gjennomført.
Budsjettet vil holde.
22210 Lokaler PPT
23117 Tilskudd Namdals Folkehøgskole.
Tilskudd til Namdals Folkehøgskole for 2015 er utbetalt i sin helhet. Beløpet kr. 40.842,- er innafor
budsjettramma.
10
Noen generelle utfordringer:
Etterregning av kommunale tilskudd til private barnehager for 2014
I forbindelse med regnskapsavslutningen i kommunen skal tilskuddsutbetalingen til de private
barnehagene etterregnes. Etterregning av tilskudd til de private barnehagene for 2014 viser at de
private barnehagene har fått utbetalt kr. 569.734,- for lite, og som må etterbetales.
Andre forhold som er usikre og kan være med på å påvirke resultatet av regnskapsavslutningen for
barnehagedrift er:
1. Antall barn i barnehager utenfor kommunen.
2. Antall barn fra andre kommuner som har barnehageplass i Nærøy.
3. Antall barn med søskenmoderasjon i private barnehager.
4. Innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage.
5. Innføring av gratis kjernetid for 4 og 5- åringer i familier med inntekt under en grense
fastsatt av Stortinget.
6. Drifta av de kommunale barnehagene gjennom året. En økning i driftsutgiftene til
kommunenes egne barnehager, kan medføre høyere tilskuddsatser til private
barnehager for senere år.
Vesentlig økning i antall flyktningbarn
Nærøy kommune har de siste årene tatt imot et stort antall flyktninger. Flere av disse har i løpet av
det siste året søkt om og fått innvilget familiegjenforening. Gjennom familiegjenforening har det
kommet et betydelig antall barn til kommunen både i barnehage- og skolealder. Barna kommer på
forholdsvis kort varsel og det medfører store utfordringer i tilrettelegging av tilbud, både i forhold til
organisering og bemanning.
Flyktningbarna skal integreres i skolesamfunnet og de har rett både på morsmålsopplæring og
styrket norskopplæring, samt at enkelte også har store behov for særskilt tilrettelagte
undervisningstilbud. I dag gjelder dette hovedsakelig Kolvereid skole, Nærøy ungdomsskole og
Kolvereid barnehage.
For 2015 er det bevilget ekstra midler for å løse utfordringen i skolen, og disse midlene fordeles
mellom Kolvereid skole og Nærøy ungdomskole.
Lønn
Utgifter til lønn i avdelinga, som også er den største utgiftsposten. Det er viktig å være oppmerksom
på de utfordringer og endringer i bemanningsbehov som kan oppstå ved endringer i elevgrunnlag og
barnetall, bl.a. ved overgang til nytt barnehage – og skoleår.
Tertialrapporter fra de ulike enhetene i avdelinga:
220 Rektor Abelvær oppvekstsenter
Kort vurdering og status for drifta (mål og tiltak) i 2015:
Alle mål og tiltak er gjennomført så langt.
11
Vurdering av økonomi forbruk/resultat i 2015 for de ulike tjenestene:
20200 Grunnskole
Ved utgangen av april viser total forbruk på 39 % av totalrammen. Regnskapet for lønn er forholdsvis
høyt. Har hatt en del korte- og lengre sykdomsperioder blant lærerne samt at rektor og lærerne har
deltatt på planlagte møter, nettverksamlinger i basisfagene, SOL og Alle teller. Dette har medført
fravær og vikarbehov. For å opprettholde kvaliteten på opplæringa og for å unngå merarbeid på de
lærerne som var igjen på jobb så har vi satt inn vikar så langt det var mulig. Vi hadde eget personale
som vi kunne sette inn. Den muligheten har vi ikke nå. Valgte ikke å sette inn vikar i 19 % fra 16.04 og
ut skoleåret da en lærer gikk ut i fødselspermisjon. Det var så kort tid igjen av skoleåret og for å
unngå en helt ny lærer valgte rektor å ta flere undervisningstimer ut skoleåret. Dette vil gi et mindre
forbruk på ca.kr 18 000.
Noe refusjon på sykepenger og fødselspenger vil også balansere merforbruket noe.
Har budsjettert med lavere rammetimetall fra 01.08.15. Det vil bli en stillingsreduksjon på en
lærerstilling på minimum 10 %, ca kr 20 000,- ut 2015.
Forbruket på de øvrige budsjettartene er normalt.
21500 Skolefritidsordning
SFO styrkinga sees i sammenheng med barnehagedrift og bemanningsbehovet der. Så langt har vi
ikke hatt utgifter på denne tjenesten, men fra april var vi nødt til å sette inn mere personale i
barnehagen. Men denne styrkinga vil opphøre fra juni-juli igjen da vi igjen har forventa færre barn i
barnehagen.
20100 Barnehage
Barnehagen har et forbruk på 34 % av opprinnelig ramme og det er noe over normalen. Har vært en
del sykdom blant ansatte og det er satt inn vikar som var helt nødvendig Bemanningsnormen på
antall barn og barnets alder tilsier at vi må ha den bemanninga vi har hatt. Fikk også inn et nytt barn i
100 % plass fra februar. Vi har flere barn under tre år og det medfører forholdsvis høy
bemanningstetthet. To barn i 100 % plass slutter i barnehagen i juni d.å. og fra høsten av skal et
førskolebarn i 60 % plass over i skolen, mens i november vil vi få et nytt barn under 3 år i 100 % plass
inn i barnehagen igjen. Totalavviket i mindre inntekter på foreldrebetalinga vil ligge på ca 16 000 ved
årets slutt om barnetallet blir slik utsiktene tilsier det nå.
Pedagognormen tilsier at vi må ha pedagogisk leder i 100 % stilling fra 01.08.15, ikke 80 % som vi har
i dag. Dette medfører en økning på lønn på noe over kr 40 000,- ut 2015.
Samlet vurdering – Konklusjon/resultat – behov for tiltak
Den pedagogiske virksomheten opprettholdes som planlagt, men det må til noen små justeringer på
lønnsbudsjettet på alle de tre tjenestene for å komme i balanse med budsjett og regnskap i 2015.
Kari L. Hestad, Abelvær 13.05.15.
12
222 Rektor Foldereid oppvekstsenter
Kort vurdering og status for driften (mål og tiltak) i 2015:
Vi jobber fortsatt opp mot de utviklingsmål og planer som er satt for skoleåret 2014/15
Vurdering av økonomi og forbruk:
Totalt forbruk for ansvar 222 for periode 1-4: 41 %
Jeg forventer at samlet økonomisk resultat for ansvar 222 pr. 31.12.15 vil være innenfor samlet
budsjettramme.
Tjeneste 20102: Foldereid barnehage
Pr. 30.04.15 har barnehagen et forbruk på 34 %. Dette er en nedgang i forbruket sammenlignet med
samme periode i fjor.
10201 Vikarlønn ved sykdom
Vikarlønn ved sykdom er vesentlig høyere enn budsjettert grunnet sykemelding samt flere runder
med sykdom som har rammet de ansatte og de ansattes barn.
Deler av dette vil bli refundert.
11150 Matvarer
Foldereid barnehage er en matpakkefri barnehage og har derfor en del utgifter knyttet til innkjøp av
matvarer. Denne posten skulle vært satt motsvarende posten 16004 Matpenger, men av ukjente
grunner har dette ikke skjedd.
12000 Inventar og utstyr
Foreløpig forbruk på 34%. På grunn av flytting til ny barnehage til høsten og behov for en del nytt
inventar og utstyr forventes det at denne posten blir knapp.
16004 Matpenger
Manglende inntekt grunnet postering av foreldrebetaling for mat i art. 16532.
16532 Salg melk og frukt
Her har foreldrebetaling for mat i barnehage kommet inn. Dette er budsjettert i art. 16004.
Tjeneste 20202: Foldereid skole
Pr. 30.04.15 har skolen et forbruk på 45 %. Dette er en økning siden samme periode i fjor.
Vi har på skolen 3 ansatte som er/har vært helt eller delvis sykemeldt. Derfor er summen på
vikarlønn ved sykdom vesentlig høyere enn budsjettert. Refusjon vil øke tilsvarende.
10201 Vikarlønn ved sykdom
Grunnet flere uforutsette sykemeldinger er denne posten vesentlig høyere enn beregnet. Refusjon vil
øke tilsvarende.
10202 Vikarlønn ved fødselspermisjon
Denne posten er høyere enn post 17101 refusjon fødselspenger.
Dette skyldes en feil i refusjonskrav og vil bli rettet.
13
10300 Lønn midlertidig ansatte og ekstrahjelp
Lønn knyttet til ekstrahjelp i forbindelse med spesialundervisning for elev. Dette refunderes fra andre
kommuner. Det er i tillegg lønn for midlertidig ansatt språkassistent i forbindelse med elever av
utenlandsk opprinnelse. Lønn tilknyttet språkassistent skal det søkes refusjon for.
17101 Refusjon Fødselspenger
Denne posten er lavere enn post 10202 Vikarlønn ved fødselspermisjon.
Dette skyldes en feil i refusjonskrav og vil bli rettet.
11300 Post, banktjenester, telefon m.m
Høyt forbruk så langt i år i forhold til budsjettert grunnet feil i bestilling av mobilabonnement. Dette
skal nå være ordnet. Det forventes at man holder seg til budsjettet på denne posten.
Tjeneste 21502: Skolefritidsordning
Vi fikk etter at budsjettet ble lagt to barn til skolefritidsordningen. Det er derfor i budsjettet ikke tatt
høyde for foreldrebetalingen som er kommet inn her. Da SFO ved Foldereid oppvekstsenter er i
barnehagen er ikke utgifter for barn knyttet til SFO separert fra barnehagens utgifter, og ligger derfor
som kostnader der. Post 16002 bør derfor sees i sammenheng med barnehagens utgifter på post
11150.
16002 Foreldrebetaling
Uforutsett inntekt a kr 14 880,- grunnet oppstart av to barn ved SFO etter at budsjettet ble lagt.
Tjeneste 22302: Skoleskyss
Denne tjenesten har ikke leder ved Foldereid oppvekstsenter tilgang til. Skolesjef administrerer
denne tjenesten.
11700 Skyssutgifter uten MVA
Foreløpig ingen utgift grunnet at første halvår enda ikke er fakturert.
Behov for tiltak/budsjettreguleringer:
20102
Art. 11150 reguleres til å motsvare Art. 16004
Føringer på Art. 16532 overføres til korrekt Art. 16004.
Espen Skauvik
Leder ved Foldereid oppvekstsenter
223 Rektor Gravvik oppvekstsenter
Enheten driver etter de mål og tiltak som er satt opp i budsjettforutsetningene. Gravvik
Oppvekstsenter har pr. i dag 16 elever. Barnehagen har 7 barn. De ansatte på skolen og barnehagen
14
har god kompetanse. Lønnsutgiftene vil dermed være forholdsvis høye. Forbruket de første 4
månedene av 2015 er kr 1.397.000 av et budsjett på 3,585,000 kr. Dette utgjør 38 % av budsjettet.
Vi har dette halvåret hatt lite fravær blant de ansatte, men den siste måneden har det vært
sykemelding i både barnehage og skole.
Barnehagen har fått sviktende inntekter i forhold til budsjettet da det er barn med 100 % plass som
har sluttet. Jeg føler at vi har et nøkternt forbruk på Oppvekstsentret.
Gravvik Barnehage: 20103 –342 000 (776 000) - 44% forbruk
Gravvik skole
: 20203 - 1061 000 (2 712 000) - 39 % forbruk
SFO
: 21503 – +20 000 (24 000) 0 % forbruk
Skoleskyss
: 22303 – 15 000 (72 000) 19 % forbruk
Vurdering av økonomi forbruk/resultat 2014 for de ulike tjenestene:
20203 Grunnskole
Lønnsutgiftene, på faste ansatte, er i ikke tråd med budsjetterte beløp. Men da jeg budsjetterte ble
det forutsatte en reduksjon av stilling på 30 % fra 1. august. Dette vil utgjøre en innsparing på 56 000
kr for siste halvår av 2015. I tillegg har vi en oppsigelse av en svært høytlønnet ansatt som vil bli
erstattet av lærer med kortere ansiennitet og lønn. Innsparinga vil til sammen utgjøre rundt 100 000.
Vi har et forbruk på forbrukspostene som er minimale. Når det gjelder skyssutgifter vil det bli et stort
avvik. Skolen deltar i nettverk og Alle Teller / Sol. Dette gir et stort innhogg i denne posten.
Avstandene er lange og vi har positive erfaringer med å delta.
I Gravvik foregår SFO i barnehagen. SFO har nå fem barn i. Foreldrebetalinga i SFO er som forventet
ut fra budsjettering. I måneden er foreldrebetalinga ca. kr 5800. Det er beregnet en 20 % stilling i
SFO. Fra høsten 2015 har fem elever søkt om plass i SFO.I SFO er det ikke ført opp noen lønnsutgifter
i regnskapet.
20103 Barnehage
Barnehagens budsjett ble laget ut fra et minimum både på lønn og forbruk. Bemanninga vi har er
styrer i 80 % og en assistentressurs på 120 %. Når det gjelder lønn i faste stillinger har vi et forbruk på
31 % av budsjettet. Vikarutgiftene er minimale. Men jeg ser at det er en budsjetteknisk feil i forhold
til inntekt på fødselspermisjon som skulle vært godtgjort barnehagen da den utgifta er budsjettert på
barnehage. Jeg ser ingen mulighet for å spare inn lønn i barnehagen da tre nye ettåringer har søkt
plass her fra høsten 2015. Dette vil utgjøre 6 plasser de dagene disse er i barnehagen. Når flere søker
og vil ha barna her, må vi ta dem inn. For at vi skal drive barnehagen etter regler og forskrifter, må vi
beholde tettheten på ansatte.
Forbrukspostene i barnehagen er på et minimum og kan ikke reduseres hvis vi skal ha et forsvarlig
opplegg.
Slik det ser ut i dag er det viktig at regnskapet blir nært fulgt opp. Reduksjonen i
budsjettforutsetningene må følges opp med nedskjæringer på skoledrift. Siden elevmassen er liten,
15
har vi muligheter å spare inn på vikarutgifter. Det forutsetter at vi er nøkterne med vikarer og
forbruksvarer ut dette året.
For Gravvik Oppvekstsenter 28.05. 2015
Anne-Lise P.Aunet
223 Rektor Kolvereid skole
Driftsresultatet så langt i 2015 viser et relativt stort overforbruk på poster som går på innkjøp. I
tallene ligger imidlertid også ekstraordinære innkjøp gjort i forbindelse med skolebrannen 14. januar.
Dette vil vedvare inntil justeringer i forhold til prosjekt 4131 gjennomføres ved budsjettregulering.
Innkjøp innafor drift er ellers på et nøkternt nivå. ”Overforbruket” vil vi først og fremst ha innafor
postene Inventar og utstyr, Erstatning, Lærebøker og undervisningsmateriell.
Målet for drifta i 2015 er å ha et forbruk som balanserer i forhold til budsjett. Tiltak for å holde
balanse i budsjettet vil være god budsjettkontroll.
20204 Grunnskole
Samla utgifter til lønn så langt i 2015, utgjør knappe 32 % når man tar med forventede refusjoner.
Her vil også det totale bildet på utgifter først komme fram i budsjettreguleringene. Så langt i året er
imidlertid utgifter og inntekter i god ballanse, alle faktorer tatt i betraktning. Overforbruk etter
skolebrannen vil reduseres ved senere budsjettreguleringer.
SFO ved Kolvereid skole har tidligere vist seg å være ”et problembarn”. Imidlertid ser budsjettet for
2015 å stemme bedre for tjenesten. Utgifter og inntekter viser et totalt forbruk for tjenesten på
15 %. Åpent SFO i sommer vil kunne endre noe på dette i form av utgifter til ekstra lønninger.
Ekstraordinære innkjøp i forbindelse med skolebrannen kommer ikke fram, og er derfor høyst
sannsynlig lagt under skoledelen.
Totalt ser Kolvereid skole ut til å ha et forbruk på 49 %. Imidlertid vil budsjettreguleringer seinere i
budsjettåret ta høyde for de ekstraordinære utgiftene skolen har hatt etter skolebrannen, samt at
forventede refusjoner og interne overføringer vil slå positivt ut for resultatet på budsjettet.
16
Streng budsjettkontroll vil uansett være et middel til å holde kontroll med budsjettet også neste
tertial. Gitt at nevnte budsjettreguleringer slår ut som forventet vil vårt reelle netto forbruket for 1.
tertial ligge mellom 30 og 35 %.
Kolvereid 26.05.2015
Jon Jarholm, rektor
225 Lund skole
Budsjettet for Lund skole er basert på en avtale med Fosnes kommune med skolegang for elevene fra
Lund ved Salsnes oppvekstsenter. Kostnadene belastes regnskapet halvårlig og er således ikke
regnskapsført så langt i 2015, men budsjettert beløp vil i henhold til avtalen holde.
226 Rektor Nærøy ungdomsskole
Vi viderefører arbeidet med prosjektet ”ungdomstrinn i utvikling”. I tillegg har vi fortsatt fokus på
omlegging av spesialundervisningen i fag, der fokus er; Økt kvalitet på tilpasset undervisning og
spesialundervisning gjennom integrering av elevene i klassen.
Etter påske knyttes mange arbeidsdager til planlegging av nytt skoleår, gjennom samarbeids- og
overgangsmøter med barneskolene, evaluering av dagens organisering og undervisning i fag på alle
trinn, og sluttføring av 10 årig grunnskole for 10. trinn med eksamen. Samtidig er rekruttering av
ansatte viktig for oss, for å sikre kompetanse i alle fag.
20206 Grunnskole
Ansvar 226: Oversikten viser et forbruk på 30 % ved utgangen av 1. tertial. I utbetaling av lønn, som
for vår del er den største budsjettposten, har vi noe overforbruk i forhold til budsjett.
Vi anser ikke at det er behov for tiltak utover den reduksjonen i bemanning som allerede er tatt inn i
budsjettarbeidet. Det blir viktig at de endringer i budsjett som ble forespeilet ved årets oppstart,
gjennomføres i tråd med det som ble signalisert. Dette knyttes til overføringer i forhold til
undervisning av fremmedspråklige, og overføringer knyttet til elev med store behov for
spesialundervisning.
Kolvereid 28.05.15
Kirsti S. Fjær
17
227 Rektor Oplø oppvekstsenter
Totalt forbruk hittil: 35 %
Vi jobber fortsatt opp mot de utviklingsmål og planer som er satt for skoleåret 2014/15.
Vurdering av økonomi forbruk:
De ansatte er kjent med den økonomiske statusen, og vi har hele tiden fokus på hvor mye midler vi
har til rådighet. 10101 Lærerlønn: Vi har et forbruk på 38 % pr. 12.05.15. Det blir en halv stilling
reduksjon i lærerstaben fra august, pga synkende elevtall, og dermed lavere forbruk fra høsten. Høyt
forbruk på 10204 Vikar ved utdanningspermisjon, men det kommer til å jevne seg ut i løpet av året,
da dette er tatt hensyn til i timeplanlegginga fra kommende skoleår.
Behov for tiltak/budsjettreguleringer:
Jeg ser ikke at det skal være behov for spesielle tiltak.
Anette Eliassen
228 Rektor Nærøysundet skole
Resultatene på årets elevundersøkelse som 7. klassingene svarte på forteller oss at elevene trives
med hverandre og med de voksne. Elevene sier de får støtte fra de ansatte i læringsarbeidet og det
er få elever som forteller om mobbing. Likedan sier elevene at de voksne ved Nærøysundet skole
reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. Dette er trolig et resultat av PALS arbeid over
år.
Læringsmiljøet ved skolen er godt og atferdsmessig har vi en svært rolig skolehverdag der elevene
oppfører seg svært bra.
20208 Grunnskole
Prosentvis forbruk på tjeneste 20208 ligger på 37 %.
Art 10101 (lønn faste stillinger lærere) ligger på et forbruk på 38 %. Dette er noe høyere enn
forventet. Fra 1.8.15 går en lærer som arbeider i 60 % over i pensjonistenes rekker og fra samme tid
er det ansatt en ny lærer i 100 % stilling. I tillegg skal en lærer som har permisjon i 30 % stilling
tilbake i jobb. Fra 1.8.15 har enheten 0,7 stilling mer enn i dag. Antar at art 10101 må styrkes med
250 000 kr for at denne går i balanse.
Art 10104 lønn faste stillinger assistenter er budsjettert med 150 000 kr for lavt, men en del av
lønnen her burde vært ført på tjeneste 21508.
18
Art 10201 vikarlønn ved sykdom har et forbruk på 93 %. Dette skyldes en langtidssykemelding på en
av våre ansatte. Denne utgiftsposten må sees opp mot art 17100 refusjon sykepenger. Inntektene
ved refusjon sykepenger er større enn utgiftene til vikarlønn ved sykdom.
Skolen vil få en inntekt på ca. 100 000 kr pga. at vi har elever som bor i fosterheim i skolekretsen. Det
var ukjent da budsjettet ble lagt at vi skulle få elever med bostedsadresse i en annen kommune. Det
er mulig at vi får flere fosterheimplasserte elever til skolen og dermed økte inntekter, men det er ikke
kjent i dag.
Prosentvis forbruk på tjeneste 21508 ligger på 7 %. Godt innenfor rammen. For å ha gitt et mer
korrekt bilde burde deler av lønnsutgiftene til assistenter som kommer under tjeneste 20208 vært
ført under tjeneste 21508. Det er 4 elever som har helårs plass ved SFO. Dette er første skoleåret at
vi har SFO åpen når skolen har fri. Økt åpningstid må føre til økte lønnsutgifter.
Art 16002 – foreldrebetaling har høyere inntekter enn forventet våren 2015. Trolig vil inntektene øke
på høsten i 2015 da elevtallet på 1. trinn øker betraktelig.
22308 Skoleskyss Nærøysundet
Budsjettert med 652 000 kr i utgifter til skyss i 2015. I 2014 var skyssutgiftene 543 307 kr. Det er
tilnærmet likt antall elever som har behov for skoleskyss både på våren og høsten i 2015. Mener
derfor at utgiftene til skoleskyss blir bare litt høyere enn i fjor. Antar derfor at utgiftene til skoleskyss
blir ca. 80 000 kr lavere enn budsjettert.
Forbruk på ansvar 228 ligger på 33 %. Dette gir ikke et rett bilde.
Ut fra det vi ser i dag er dette situasjonen:
Økte utgifter
Art 10101
Lønn faste stillinger lærere
250 000 kr.
Art 10104
Lønn faste stillinger assistenter 150 000 kr.
Art 10201
Vikarlønn ved sykdom
SUM ØKTE UTGIFTER
110 000 kr
510 000 kr
Økte inntekter
Art 17100
Refusjon sykepenger
195 000 kr
Art 17500
Ref. fra andre kommuner
100 000 kr
Art 11700
Skyssutgifter Nærøysundet
SUM ØKTE INNTEKTER
80 000 kr
375 000 kr
19
Ut fra det som rektor kjenner til i dag styrer enheten mot et underskudd på 135 000 kr.
Viser til tidligere korrespondanse der det har blitt sagt at en budsjettregulering skulle skje etter
første tertial.
12.5.15
Tor Arve Larsen (rektor)
229 Leder Værum barnehage
Vi har som mål at setter fokus på tidlig innsats, folkehelse og kvalitet. Vi har en målsetting med om at
hvert enkelt barn skal bli møtt med likeverd og respekt. Vi skal til en hver tid evaluere vårt arbeid, slik
at vi sikrer at vi tilbyr barna et mangfold av opplevelser, lek og læring.
Vi er pr. 30.april 16 barn i barnehagen, dette syns vi er meget bra!
20109 Værum Barnehage
Post 10100: Her ligger vi på 42 % forbruk, dette er noe høyt. Posten vil bli regulert, da vi har postert
lønn 50 % ped.leder her, men at noe av den stillinga skal være postert over ansvar 200.
Post 10203: Her har vi et forbruk på 79 %, dette er høyt! Men så er det slik at barnehagen blir stengt i
sommerferien, 4 uker. Personalet tar da ut 4 uker ferie.
Post 11000: Her er det et overforbruk, men skal budsjettreguleres opp imot post-12000.
De andre postene er under kontroll.
Viser til overnevnte pkt, der jeg har foreslått tiltak.
Siv Øren
Styrer Værum barnehage
20
240 Leder Kolvereid barnehage
Vi har som mål at vi skal være den beste barnehagen i Nærøy, vi setter fokus på tidlig innsats,
folkehelse og kvalitet. Vi har en målsetting med om at hvert enkelt barn skal bli møtt med likeverd og
respekt. Vi skal til en hver tid evaluere vårt arbeid, slik at vi sikrer at vi tilbyr barna et mangfold av
opplevelser, lek og læring.
Vi er pr. 30.april 92 barn i barnehagen, dette syns vi er meget bra!
20104 Kolvereid Barnehage
Post 10201:Vi har dessverre fått en øking i sykefravær på barnehagen, dette resulterer i at posten
10201 vil bli den største utfordringen gjennom 2015. Vi har mange flotte barn i barnehagen, som
trenger sitt tilbud, så derfor har jeg valgt å leie inn vikar de dagene det har vært tilgjengelig vikarer å
få tak i. Post 10201 vil bli vanskelig å holde, tross arbeid med sykefraværsoppfølging.
Post 10300: Her har vi fått en del lønnsutgifter, som følge av at vi har tatt inn flere barn. Dette vil bli
regulert når vi har fått på plass nye stillinger.
Post 10100: Syns at vi ligger noe høyt på denne posten i forhold til 2014, mulig vi er nødt til å foreta
en budsjettregulering. Dette gjøres i forhold til økte inntekter i foreldrebetaling.
De andre postene er under kontroll.
Viser til overnevnte pkt, der jeg har foreslått tiltak.
Siv Øren
Styrer
Kolvereid barnehage
260 Kultur og fritid
12027 Administrasjon kultur og fritid
Tjenesten ble i november 2014 omorganisert og enhetslederfunksjonen avviklet. Oppgaver knyttet til
tjenesten ble fordelt mellom tjenesten og konsulent i rådmannens stab. Tjenesten har utgifter
knyttet til arrangeringen av Kurant Urbant på Salsbruket i november 2015. Disse vil dekkes opp med
avsetninger fra bundet fond, refusjoner fra sponsorer og kommunalt bidrag.
21
20214 Kulturelle skolesekken
Gjennomføres ihht. budsjett.
23112 Annet barne- og ungdomsarbeid
Vil bli tildelt ihht. budsjett høsten 2015.
23113 Nærøy ungdomsråd
Grunnet høy aktivitet og etterslep i utbetaling av honorar for 2014 er en betydelig andel av
budsjettet brukt. Refusjon i forhold til arrangering av den regionale ungdomskonferansen i januar vil
kompensere for mye av dette, slik at fortsatt drift for høsten sikres.
23114 UKM
Arrangementet er gjennomført og viser et regnskap over budsjett. Det ble i år leid inn tjeneste for å
planlegge og gjennomføre arrangementet grunnet sykefravær i tjenesten.
23118 Mekkegarasje
Kostnad ikke fordelt enda.
32509 Turistinformasjon
Hvordan intensjonene og målene i den felles regionale reiselivsplanen vedr. felles turistkontor er
fortsatt uavklart. Servicekontoret og biblioteket vil som tidligere år fortsatt betjene turister og det
arbeides med å se på muligheten for lokale turiststasjoner knyttet til nærbutikkene i Nærøy. Dersom
slik oppgradering krever midler utover budsjettet vil det legges fram egen sak om dette.
36016 Friluftsliv
Tjenesten vil bli gjennomført ihht. budsjett
36510 Kulturminnevern
36520 Nærøya
37000 Bibliotek
Det ser ut til at tjenesten vil driftes ihht. budsjett. Nyutdannet biblioteksjef er på plass fra slutten av
juni.
37010 Oppsøkende tjeneste
Tjenesten vil bli gjennomført ihht. budsjett.
37300 Kino
Tjenesten vil bli gjennomført ihht. budsjett. Inntektssiden vil bli noe høyere grunnet inntektsføring av
visninger gjennomført i 2014.
37500 Bygdemuseum
Tjenesten blir gjennomført ihht. budsjett. I avtale med Museet Midt IKS arbeides det med å få i gang
et prosjekt som skal digitalisere gjenstandene for visning i en nasjonal database. Det forutsettes
samarbeid med frivillige interesser.
22
38300 Musikk- og kulturskoletilbud
Tjenesten blir gjennomført ihht. budsjett. Opptaket for skoleåret 2015/2016 viser tilsvarende nivå
som for inneværende undervisningsår.
38501 Administrasjon kultur
Tjenesten gjennomføres ihht. budsjett.
38507 Riksteateret
Det kan se ut som at utgifter og inntekter ikke enda er ajourført i forhold til drift hittil i år.
Konklusjon oppvekst og kultur:
Ansvar 223: Gravvik oppvekstsenter
Gravvik oppvekstsenter melder om høyere lønnsutgifter enn budsjettert. Men med endring i
stillinger fra høsten av, vil dette kunne spares inn innen utgangen av året. Grunnet deltagelse på kurs
er posten med skyssutgifter større enn antatt. Mindreforbruk på andre forbruksposter vil dekke opp
dette. Med nøktern drift ser det ut til at Gravvik oppvekstsenter vil gå i økonomisk balanse i 2015.
Ansvar 224: Kolvereid skole
Skolen melder om høyt overforbruk på posten inventar og utstyr som skyldes nødvendig innkjøp
etter skolebrannen. Dette vil det bli kompensert for etter forsikringsoppgjøret.
Ansvaret tilføres ekstra midler med kr 300 000 knyttet til utfordringer med flyktningelever. Forøvrig
driver ansvaret innenfor budsjettet.
Ansvar 226: Nærøy ungdomskole
Skolen melder om økte økonomiske utfordringer knyttet til flyktningelever, og elever med spesielle
behov.
Skolen tilføres ekstra midler knyttet til de utfordringer som rektor har beskrevet med kr 500 000.
Utover dette er det ikke funnet rom for ytterligere styrking av budsjettet ved 1. tertial.
Ansvar 228: Nærøysundet skole
Skolen melder om behov for styrking av budsjett. Ut fra det som rektor kjenner til i dag styrer
enheten mot et underskudd på 135 000 kr. Ansvaret er tilført ekstra budsjettmidler på kr 100 000
ved reguleringer på 1. tertial. Utover dette er det ikke funnet rom for ytterligere styrking av
budsjettet ved 1. tertial.
Ansvar 229: Værum barnehage
Værum barnehage melder om overforbruk på lønnsutgifter. Budsjettet må reguleres innafor
ansvaret, og vi ser frem mot 2. tertial hvordan det da ligger an.
Ansvar 240: Kolvereid barnehage
Kolvereid barnehage melder om økt sykefravær som blir ei stor utfordring i 2015.
De melder også at med inntak av flere barn i vår, har lønnsutgiftene økt. Dette skal justeres til
høsten, slik at driften vil komme i balanse.
23
Det er foretatt en styrking av budsjett på ca 1,3 mill. kroner med hensyn til økt bemanning med seks
stillinger fra høsten av.
Ansvar 260: Kultur og fritid
Enhetsleder Kultur og fritid melder om at lønn til ansatte på bibliotek og i musikk- og kulturskole er
for lavt budsjettert. Utfordringene med dette er ikke kostnadsberegnet og man må se nærmere på
dette før man foretar eventuelle budsjettreguleringer.
De øvrige ansvar og tjenester melder om ei drift i tråd med budsjett og et sannsynlig årsresultat i
balanse.
Oppvekst- og kulturavdeling totalt forbruk pr. 30.04.15:
33 %
Kalkulert årsresultat for oppvekst- og kulturavdelinga pr. 30.04.15 tilsier med beskrevne tiltak og god
budsjettdisiplin ei drift i balanse.
24
HELSE- OG SOSIALAVDELINGEN
300
301
320
330
340
350
360
370
Regnskap Buds(end)
%Regnskap
2015
2015
forbruk
2014
HELSE OG SOSIALSJEF
7 660 646 24 069 240
32
9 851 715
NAV
2 115 714
5 493 770
39
2 672 778
LEDER NBBS 1
5 880 221 18 058 719
33
6 198 110
LEDER NBBS 2
7 070 688 19 899 555
36
7 078 255
LEDER FOR TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSH
7 498 837 15 616 760
48
6 962 067
LEDER FOR HJEMMEBASERTE TJENESTER
4 704 488 14 326 686
33
5 041 330
LEDER RUS/PSYKIATRI
5 710 054
6 830 240
84
4 579 578
LEDER TJENESTER I BOKOLLEKTIV
4 571 589 13 469 140
34
4 059 964
TOTALT
45 212 238 117 764 110
38 46 443 798
Sammendrag for avdelingen
Etter oversikten har helse og sosialavdelingen et forbruk på ca 45,2 millioner 1. tertial 2015.
I henhold til periodisert budsjett skal forbruket ligge på kr ca 39,3 mill.
Det utgjør et avvik på ca kr 5,9 mill.
Avviket begrunnes hovedsaklig med;
-
Manglende tilskudd på ”ressurskrevende tjenester ” som utgjør ca 6 millioner for 1. tertial.
I tillegg kommer manglende regnskapsført utgift på 1.6 mill – barnevern
Inntekter:
Inntekter til avdelingen mangler i noen grad; ressurskrevende brukere, egenandeler, egenbetaling,
refusjoner, tilskudd og fastlønnstilskudd. Fastlønnstilskuddet utbetales 2 ganger i året,
ressurskrevende brukere påfølgende år.
Utgifter:
Utgifter i forbindelse med interkommunalt barnevern er ført for bare 2 mnd.( med kr 1,1 mill.),
estimert forbruk for 1.tertial er 2,7 mill. Det betyr at det reelle forbruket ligger 1,6 mill høyere enn
det regnskapet viser. Utgifter i forbindelse med YNV, NR og krisesenter er ført for ½ år.
Utfordringene fremover er:
Utgifter vedrørende barnevern, økonomisk sosialhjelp og nye ressurskrevende brukere.
Å utvikle nye løsninger for tiltak i – og utenfor familie i barnevernet.
Å finne kompetent personell til de ressurskrevende brukerne vi har - og får.
25
Ansvar 300 Helse- og sosialsjef
Legekontor
Overforbruk på ca 0,5 mill som i hovedsak skyldes at LINA og LV er betalt for ½ år og at refusjon
sykepenger mangler.
Helsestasjon og jordmor
Overforbruk på ca 0.3 mill skyldes manglende refusjon fra stat og kommune.
Frisklivssentral
Frisklivssentralen i Nærøy kommune har hittil i år gjennomført 15 nye helsesamtaler. Det er avholdt
et Bra mat – kurs, hvor disse avholdes fortløpende og nest kurs starter i løpet av mai.
Frisklivssentralen tilbyr fysisk aktivitet ute to ganger i uken, og deltakerne går jevnlig til
oppfølgingssamtaler. Det er stadig nye deltagere. Leder for Nærøy Frisklivssentral er blitt valgt som
leder av fylkesmannen, i Nord-Trøndelags nettverk for friskliv. Frisklivssentralen skal også drifte
treningskontaktordningen som for tiden er i en oppstartsfase.
Interkommunal barneverntjeneste
Nærøy kommune
Budsjett
2014
Regnskap
Forbruk
pr 25.04.14
i%
Regnskap
Budsjett
2015
per 30.4.15
Forbruk
i%
Tjeneste 24401
Barnevernkontor
et
2 100 000
711 495
33,9
2 130 000
430 000
20 %
Tjeneste 25100
Tiltak i familien
1 376 000
470 526
34,2
1 730 000
952 000
55 %
Tjeneste 25200
Tiltak utenfor
fam.
4 833 000
1 234 784
25,5
4 310 000
1 164 000
27 %
Totalt netto
utgift
8 309 000
2 615 181
31,5
8 170 000
2 546 000
31 %
Barnevernskontoret: er angitt med totaltall. Forbruk ligger en del under tilsvarende for fjoråret.
Anslag underforbruk Nærøy 200.000 pga vakanser mv
Tiltak i familie: Det kan forventes overforbruk og skyldes barn som bor hjemme med større tiltak.
Størrelse avhenger av omfang av hjelpetiltak. Anslag overforbruk på årsbasis kr 500.000
Tiltak utenfor familie: Overforbruk må påregnes. Trolig omsorgsplassering på institusjon. Anslag
overforbruk 600.000.
Ansvar 301 NAV
26
Sosialkontor
Totalt sett ligger tjenesteområdet innenfor de rammer som er gitt.
Forbrukt pr dato 30 %
Kvalifiseringsordningen
Totalt sett ligger tjenesteområdet litt over de rammer som er gitt. Normalt har vi slitt med å benytte
avsatte budsjett, men pr nå er forbrukt 36 %. Det antas at det jevner seg ut utover året.
Økonomisk sosialhjelp
Totalt brukt 34 % av budsjett.
Livsopphold er forbruk på 35 %, boutgifter på 30 %, bidrag til selvhjelp er 20 % og andre formål 37%.
Utlån til livsopphold er overskredet langt over budsjett. Det er litt usikkerhet på hva dette gjelder,
men det antas pr i dag at dette er utlån med gjeldsbrev som skal betales tilbake.
Det ser ut til at vi stort sett klarer å holde oss innenfor budsjett pr dato ( 1% over budsjett, ca kr
60.000)
Vi har pr dato 11 flyktninger som mottar sosialhjelp helt eller delvis og det er 76 øvrige brukere som
har mottatt bidrag i perioden. Tilsvarende periode i fjor var forbruket kr 352.700 høyere på
økonomisk sosialhjelp.
Pr dato er brukt 39 % av budsjett. Når en ser på periodisert regnskap hvor blant annet refusjoner fra
Leka kommune på reise og lønn med 30 % er ikke refundert pr dato ser ansvaret ut til å ligge innenfor
budsjett.
Ansvar 320 Nærøy Bo og Behandlingssenter 1
Fastlønnstilskudd for fysioterapeut søkes 2 ganger pr år. Tilskudd kr 92 500,- pr halvår. Søknad kan
sendes etter midten av juni 2015.
Egenandel lavere enn budsjettert for kortidsplasser, langstidsplasser og dagplasser (dagtilbud for
demente, det kan variere om alle 9 brukerne er tilstede begge dager i uka. Brukerne betaler kun for
de dagene de er der)
Lønn midlertidig ansatte; Ved bokollektivet er det flere demente som er urolig, vandrer, blir også
fysisk utagerende. En person har et personale tilstede dag/ kveld. Viser til utregning av skjønnsmidler
sendt tidligere.
Forventet tilskudd: kr 932 633,Utgifter til medikamenter, medisinsk forbruksmateriell og legevakt har økt betydelig, noe som har
sammenheng med sykere pasienter på NBBS. Det er en uforutsigbar post da materiellbehovet er
svært avhengning av pasientens sykdomstilstand og behandlingsforløp.
Ansvarsområdet er ved 1. tertial i balanse.
27
Ansvar 330 Nærøy Bo og Behandlingssenter 2
Hovedkjøkken
Ligger litt høyt i forbruk pr 1. tertial. Det blir en reduksjon i inntekt hvis DPS avslutter sin virksomhet
1.7.2015.
Forbruk: 38 %.
Vaskeri
Forbruk: 37 %.
NBBS 2 Langtidsavdelinga + NBBS Natt
Samme utfordringer som ansvar 320
Utgiftene i forbindelse med tannlegebesøk øker, det er kr 2500,00 pr tur i drosje, samt utgifter til
ledsager.
Ansvar 340 - tiltak psykisk utviklingshemmede
Regnskapet pr. 20.5.2015 viser et forbruk for TPU på 48 %, men korrigert for forventet inntekter på
”Ressurskrevende tjenester” blir samlet forbruk ca. 31 %.
Forbruket forutsetter imidlertid at det fortsatt er en streng vurdering av behovet for innleie av
vikarer ved fravær. Det arbeides kontinuerlig med sykefraværsoppfølging.
Det er meldt en del nye behov som kan medføre økte utgifter til bl.a. støttekontakt, avlastning og
veiledning.
Ansvar 350 – Hjemmebaserte tjenester
Hjemmesykepleien
Hjemmesykepleien viser et samlet forbruk på 33 % i forhold til budsjettet. Posten medisinsk
forbruksmateriell viser et forbruk på 71 %. Dette pga økte priser på bandasjemateriell og økt forbruk.
Hjemmehjelp
Viser et lite underforbruk pga at det er færre brukere som mottar hjemmehjelp enn tidligere. Dette
er en tjeneste som er forholdsvis stabil.
Regnskapet viser et forbruk på 25 %.
Nattvakt hjemmebaserte tjenester
Området viser et overforbruk på overtid og årsaken til dette var ubesatt stilling som medførte et
høyt forbruk av vikarer.
Dette er et område med stor arbeidsbelastning, mange brukere og kun 1 person på vakt.
Regnskapet viser et forbruk på 38 %
28
Ansvar 360 - rus og psykiatritjenesten
Støttekontakter og avlastning
Mindre forbruk pga mindre vedtak. Når en kommer i gang med treningskontaktordningen vil det
sannsynligvis se en økning.
Forbruk: 18 %
Psykisk helsearbeid
Overforbruk pga stort behov for veiledning til personalet i fagfeltet i forhold til rus og alvorlig psykisk
sykdom, vold og tvang.
Bruk av bundet fond er budsjettert, men ikke ført inn i regnskapet enda
Forbruk: 47 %
Fiskarbyen bokollektiv psykiatri
Forbruk: 95 %
Bokollektiv DPS
Forbruk: 88 %
Prosent forbruk blir misvisende pga at tilskudd ressurskrevende brukere ikke er regnskapsført, men
med tilskuddet iberegnet er tjenesten i balanse.
Rus/psykiatritjenesten skal i 2015 være med og fortsette planlegging og prosjektering av nytt
bokollektiv for brukergruppen alvorlig psykisk syke og ROP brukere. Det er et ønske om byggestart i
begynnelsen av 2016. Vi ser at for å kunne gi god hjelp til brukergruppen må vi ha egnede boliger
samtidig som vi må ha tilstrekkelig ressurser på personalsiden. Tilstrekkelig personalressurs er en
viktig suksessfaktor for å gjøre en god og trygg jobb.
Ansvar 370 – hjemmetjenester i bokollektiv
Felles for tjeneste 25479 og 25483:
Begge tjenestene har flere ansatte som er langtidssykemeldt, til sammen 3,1 årsverk. Tjenestene en
relativ høy gjennomsnittsalder, og flere ansatte har slitasjeproblematikk. I de første månedene har
det også vært et relativt høyt egenmeldt fravær.
Sjøsiden omsorgsboliger
Forbruk: 35 %
Bokollektivet
Kompetansen i tjenesten er økt med å ansette sykepleier i 100 %. Stillingen er omgjort fra en
ufaglærtstilling som ble ledig grunnet naturlig avgang.
Forbruk: 35 %
Totalt forbruk for ansvar 370: 34 %
DRIFTS- OG UTVIKLINGSAVDELINGEN
29
400
410
411
412
413
420
421
422
DRIFT OG UTVIKLINGSSJEF
BYGNINGSSJEF
KOMMUNEINGENIØR
BRANNSJEF
EIGENDOMSSJEF
JORDBRUKSSJEF
SKOGBRUKSSJEF
NÆRINGSKONSULENT
TOTALT
Regnskap Buds(end)
%Regnskap
2015
2015
forbruk
2014
922 120
1 829 724
50
967 579
964 255
984 129
98
346 455
4 977 599 10 420 377
48
3 266 445
324 793
2 108 452
15
318 544
5 901 981 19 658 120
30
6 623 909
410 197
1 223 146
34
522 317
181 502
650 513
28
201 832
148 341
0
0
138 101
13 830 788 36 874 461
38 12 385 182
VAR- området
562
563
564
565
566
SELVKOST - VANN
SELVKOST - AVLØP
SELVKOST - RENOVASJON
SELVKOST - SLAM
SELVKOST - FEIING
TOTALT
Regnskap Buds(end)
%Regnskap
2015
2015
forbruk
2014
-1 385 882
0
0 -1 195 443
-219 801
0
0
-388 131
-114 492
0
0
-129 764
-393 822
0
0
-342 993
-21 097
0
0
-6 979
-2 135 094
0
0 -2 063 310
Kommentarer
Det er stor aktivitet ved avdelingen. Ut over ordinær drift jobbes det for fullt med utarbeidelse og
gjennomføring av vedtatte planer og prosjekter.
Status for drifta er at vi stort sett er i rute. Det gjennomføres de tiltak som vi har ressurser til å
gjennomføre, både personellmessig og økonomisk.
Det er mange saker og henvendelser som kommer inn, og alle får tilbakemelding og tilstrekkelig
behandling innefor de rammer som er gitt.
I forhold de planer og prosesser avdelingen har satt opp er en i rute.
Det er blitt ansatt 1 ny medarbeider på kontoret. Prosjektleder/ingeniør startet 01.05.15.
De områdene som det pr. 30.04.15 vil få et overforbruk er forsikringspremiene, lønn brannvesenet
og vedlikehold veg. Dette vil totalt utgjøre ca kr. 1 000 000,-. Det er stor usikkerhet rundt postene
vedlikeholdsmidlene bygg, vedlikeholdsmidlene veg. Dette er poster som til en viss grad er vanskelig
å styre. Med en bygningsmasse på ca 60 000 m2 og 145 km veg, og med et stort
vedlikeholdsetterslep, vil det oppstå uforutsette ting som må vedlikeholdes eller utskiftet. Det er
også stor usikkerhet i forhold til vintervedlikehold. Tar en utgangspunkt i 2014, vil det påløpe ca kr.
2,5 mill i november/desember. Dette vil gi et merforbruk på kr. 1,0 mill på vintervedlikeholdet.
De andre postene er det samsvar mellom drift og budsjett.
På inntektssiden er det i henhold til budsjett. Dette er i hovedsak husleieinntekter. Avdelingen har
jobbet godt med boligforvaltning med hovedfokus på utleiefrekvens og kontrakter, og det ser en
30
frukter av nå. Det har i perioden blitt tatt i bruk en egen programvare angående administrering av
utleien. I tillegg fungerer boligtildelingsnemda meget godt.
Konklusjon: Slik status er nå ligger avdelingen an for å gå med et underskudd på ca. 1 000 000,- til
2 000 000,- kroner. Dette kan forklares slik:
-
Forsikrinspremie kr. 100 000,- - for lavt budsjettert
-
Lønn brann kr. 500 000,-, brann Kolvereid skole en totalkostnad på ca kr. 200 000,- , og vi har
flere utrykninger enn budsjettert.
-
To ras som har medført at vi har måttet leie inn geoteknikere. Dette har en kostnad på ca kr.
400 000,-
-
Vintervedlikehold, usikkerhet rundt hvor mye vinter vi vil få i slutten av året, mest sannsynlig
kan det påregnes ca. kr. 1 000 000 i overforbruk.
De eneste postene som kan reduseres for at underskuddet skal bli minst mulig er
vedlikeholdspostene. Dette er svært uheldig og anbefales ikke, da de allerede er for lave for å kunne
ivareta de store verdiene som ligger i ca. 60 000 m2 bygg og 145 km veg. I tillegg vil ledige
lønnsmidler bli tatt inn for å redusere overforbruket.
Ansvar 400 Drifts og utviklingssjef
Ansvaret er ihht budsjett.
Møter med utvalg for drift og utvikling og viltutvalg er gjennomført ihht plan.
I tillegg til ledelse av avdelingen, jobbes det med planer og prosjekter.
Ansvar 410 Bygningssjef
Høyt forbruk skyldes at gebyrinntekter ikke er ført. Ansvaret er ihht budsjett.
Det arbeides godt og det er stort fokus på å yte service og bistand til alle som kommer med
henvendelser. Saker blir behandlet innefor de tidsfrister som er gjeldende. Det har ikke blitt tid til å
utvikle digitale nettjenester, noe som på sikt vil hjelpe med å få enda bedre tjenester. Dette arbeidet
ønsker avdelingen å prioritere utover høsten, sammen med utvikling av ny hjemmeside.
Planlegger er godt i gang med arbeidet med planarbeid, arealplan og kommunedelplan Kolvereid.
Ansvar 411 Kommuneingeniør
Ansvaret driftes ihht budsjett, men det ligger en stor usikkerhet rundt vedlikeholdspostene. For
vintervedlikeholdet er forbruket pr. 30.04.15 kr. 3,9 mill, mot kr, 2,0 mill i 2014. Dette skyldes en mer
krevende vinter og at ved siste anbudsrunde ble prisene, både beredskap og vedlikeholdet, høyere.
Nærøy kommune brøytet selv en mindre rode på Kolvereid. Dette fungerte godt. En ser også at
traktoren er til stor hjelp i den daglige driften.
31
Det har i perioden gått 2 leirras, ved Bjørkneset og Bogen. I begge tilfellene har en måttet leie inn
geotekniker for å sikre at kommunalveg er sikker. Bjørnesvegen er klarert, men det jobbes fortsatt
med vegen inn til Bogen. Denne ekstrakostnaden påløper til ca. kr. 400 000,-. Dette er penger som
skulle ha gått til vedlikehold av veg, og en bør se på muligheten for å få dekket disse på en annen
måte.
I budsjettet for 2015 er det lagt inn en forutsetting at fylkeskommunen skal overta det fulle
driftsansvaret for ferjeforbindelsen Eidshaug-Gjerdinga, fra 01.06.14. Dette arbeidet er i rute.
Til sommervedlikeholdet er det avsatt ca. kr 1,7 mill. Av dette har en dekt inn utgifter til geotekniker.
Dette er i utgangspunktet alt for lite med tanke på det vedlikeholdsetterslepet kommunen har. Det
vil si at vi med denne summen ikke klarer å holde de kommunale vegene på den standard vi ønsker.
Avdelingen jobber med en hovedplan veg som vil ta for seg diskusjoner om strategier rundt dette.
Det er fortsatt et godt samarbeid med Vikna kommune når det gjelder utveksling av maskiner
(veghøvel / kostemaskin / kantklipper).
Ansvar 412 Brannsjefen
Lav forbruk skyldes at det ikke er utbetalt lønn, den betales ut i juni og desember. Internoverføringer
er ikke ført.
Øvelser er gjennomført ihht til plan, hvor utrykningslederne har planlagt og gjennomført øvelsene.
Gjennomføring av lovpålagt branntilsyn er i gang. Denne tjenesten kjøpes. Det er 35 særskilte
brannobjekt registrert i Nærøy, alle får tilsyn også i 2015.
I budsjettet er det lagt inn at vi kan påregne ca. 35 ”normale” utrykninger. Status pr. 30.04.15 er 23
utrykninger. Totalt for 2014 var over 60 utrykninger. Skolebrannen inklusive utgifter til Vikna
Brannvesen, Avinor, RødeKors vil være på ca. kr. 200 000,-. I tillegg ser en at innføringen av nødnett
ble noe mer krevende en forutsatt, det vil flere kurs, opplæring, administrativt arbeid og innkjøp av
utstyr. Dette medfører at en vil få et overforbruk. Størrelsen er avhengig av antall utrykninger, men
et sted mellom kr. 200 000,- og 500 000,-.
Ansvar 413 Eiendomssjef
Det ble ansatt ny ingeniør fra 01.05.15.
Ansvaret driftes i all hovedsak etter budsjett. De postene hvor et overforbruk er kjent er
forsikringspremiene, her er det et merforbruk på kr. 100 000,-. Ellers er det noe usikkerhet rundt
postene energi og vedlikehold. For at budsjettet skal holde må det foretas strenge prioriteringer
fremover og det er ikke rom for planlagt vedlikehold.
Ansvaret har jobbet godt med sykefravær. Fraværet har gått ned og dermed også utgiftene.
Energiforbruket er noe høyere enn i 2014, dette skyldes noe høyere snitt temp, lengre driftperioden
basseng, mer bruk av våre bygg og at vi nå dekker alle utgifter for Værum skole.
Husleieinntekter er ihht budsjett. Ansvaret har jobbet godt med boligforvaltning med hovedfokus på
utleiefrekvens, og det ser en frukter av nå. I tillegg ser det ut til at boligtildelingsnemda fungerer
meget godt.
32
Aktiviteten er stor og det jobbes godt innenfor de rammer som er gitt. Utfordringen ligger i det store
vedlikeholdsbehovet som er på kommunens bygninger. Det totale vedlikeholdsbehovet for
kommunens ca 60 000 m2 med bygg ligger et sted mellom 80 – 100 millioner kroner. Med de
midlene som er i budsjettet klarer vi ikke å holde tritt med forfallet.
Ansvar 420 Jordbrukssjef
Drift i hht budsjett.
Ansvaret har i første tertial vært delaktig i bla. følgende aktiviteter:
-
Møter med faglagene
Møte angående eierskifte i landbruket
Metallaksjon
Utsending av informasjon/meldeblad fra landbrukskontoret til produksjonstilskuddssøkerne
Opprettet arbeidsgruppe i samarbeid med faglagene som skal jobbe med
motivering/rekruttering
Saksbehandling er utført innen rimelig tid
-
Saker etter jordloven - 20 saker
Saker etter konsesjonsloven - 13 saker
Innovasjon Norge - BU- søknader og lån - 5 saker
Nydyrking – 2 saker
Drenering – 9 saker
Nærøy kommune er med i arbeidet med kartlegging og bekjemping av fremmede arter i Nord
Trøndelag. Vi har gjenstående ca kr. 35.000,- fra i fjor, og har fått innvilget ytterligere tilskudd på kr.
30.000,- for 2015 fra Fylkesmannen. Det er også budsjettert med å benytte resterende midler fra
prosjektet Biolgisk Mangfold til dette prosjektet, ca kr. 14 000,- Arbeidet skal utføres i mai-juli.
Ansvar 421 Skogbrukssjef
Drifta går som normalt og i henhold til budsjett.
Deltar i 3-årig skogprosjekt som omfatter hele Namdalen. Målet er økt aktivitet på vegbygging,
sluttavvirkning og ungskogpleie.
Kommunen er et pilotområde for etablering av klimaskog. Klimaskogprosjekt i Nord-Trøndelag
starter utredning av potensielt areal.
Rydding langs veg – etter søknad til Fylkeskommunen har kommunen fått tilsagn om kr. 45.000,- for
rydding langs veg for å forebygge påkjørsel av vilt.
Vannforvaltning – Nærøy kommune har sekretariatsfunksjonen for Ytre Namsen vannområde og Ytre
Namdal vannområde. Vannregionmyndigheten bidrar med 50.000 kr til drift av hvert vannområde.
Prosjektet Kraftverk i Grytbogen – søknad om konsesjon er til behandling hos NVE.
Kommunen har fått delegert forvaltningsmyndighet for alle verneområdene i kommunen.
Prosjektet Kraftverk i Grytbogen – Søknad om konsesjon er til behandling.
33
Ansvar 562 – 566 (VAR området)
Inntekter og utgifter er ihht budsjett.
Hovedplan vann er vedtatt og det jobbes godt med tiltaksdelen.
Det er en del søknader om vannmåler og noen søknader om tilknytting.
Ansvaret har fokus på ettersyn og drift, og gjennomfører tiltak ut i fra dette.
Slamtømming går ihht plan til vår tjenesteleverandør.
Feietjenesten, et samarbeid med Vikna kommune, går godt. De utfører også feiing i Bindal kommune.
Feierne tar i disse dager fagbrevet. Tilsyn og feiing er ihht oppsatte plan.
34
Investeringsprosjekter 2015
Prosjekt 8212/8213 Kolvereid skole
Klargjøring av arealer til Kolvereid skole i gamle NUS, enkel ombygging, oppgradering brann,
oppgradering sanitær og generell oppussing, og oppgradering uteområdet. Innvandrertjenesten
flytter til vestre del av tidligere Kolvereid barneskole, der er behovet for noe ombygging og generell
oppussing. Alt dette er det plan om å få gjennomført før skolestart 2015.
Det jobbes etter en ramme på kr. 4 600 000,-, som finansieres av KLP.
Prosjekt 8214
Innkjøp av brakkerigg. Anbud ligger på Doffin.
Det er avsatt kr. 2 000 000,- eks mva, om dette holder er avhengig av anbud man får inn.
Prosjekt 8417
Opprusting kommunale bygg.
Disse midlene går i all hovedsak til flytting av barnehagen på Foldereid. I tillegg blir det foretatt
tetting av tak på Abelvær skole, og rådhuset.
Prosjekt er ihht budsjett.
Prosjekt 8421
Oppgradering legekontor
Disse midlene går med til oppgradering av venterom ved legekontor og inngangsparti.
Prosjektet er ikke igangsatt.
Prosjekt 8422
Boligere Rus/Psyk
Innhenting av anbud arkitekt/konsulenter er igangsatt. Prosjektering vil starte i september 2015,
med forventet byggestart mars/april 2016. Det vises for øvrig til egen sak.
Prosjekt 8423
Samlokalisering PU
Utrede mulighetene for en bygning hvor PU er samlokalisert. Prosjektet ikke igangsatt.
Planlagt oppstart med planlegging høsten 2015.
Prosjekt 8500 Fordelingsnett vannforsyning
Prosjekter skal ivareta enkeltsøknader om tilknytting til vannverket. Dette arbeidet pågår
fortløpende.
Utgifter ihht budsjett
Prosjekt 8504 Investering fellesvassverket
Tiltaket er ihht Hovedplan vann for Fellesvassverket. Prosjektene følges opp av fellesvassverket.
35
Prosjekt 8506 Oppfølging av hovedplan
Det er en del mindre tiltak som er en del av handlingsplanen. Dette er flere vannmåler,
spylekummer, mindre tilpassninger på ledningsnettet. Gjennomføring ihht vedtatte ramme.
Prosjekt ikke igangsatt.
Prosjekt 8517 Vannforsyning Ottersøy
Prosjektet består i å sannere det gamle ledningsnettet i Ottersøy og forberede til kommende
høydebasseng. Prosjektet igangsatt. Gjennomføring ihht vedtatte ramme.
Prosjekt 8601 Rehabilitering avløp Ottersøy
Dette prosjektet ses i sammenheng med sanering av vannledning. Avløpsanlegget i Ottersøy skal
splittes og ledningsnettet saneres. Prosjektet igangsatt. Gjennomføring ihht vedtatte ramme.
Prosjekt 8605 Oppgradering renseanlegg
Det er behov for å oppgradere, eventuelt utskifting av renseanlegget i Kolvereidvågen. Arbeidet med
planlegging og anbud startes høsten 2015. Det er avsatt en ramme for prosjektering.
Prosjekt 8701 Parkeringsplass Arnøy Fiskehavn
Kommunens bidrag til å oppgradere havneanlegg på Arnøya med parkeringsplasser, og forskjønning.
Fylkeskommunen bidrar også. Prosjektet er under planlegging.
Prosjekt 8703 Opprustning kommunale veier
Kommunal vei til Storvollen på Marøya. Oppradering av bæreevne og drenssystem.
Mindre oppgradering tiltak på andre veger, ikke avklart pr 30.04.15.
Gjennomføring ihht ramme.
Prosjekt 8704 Trafikksikkerhetstiltak
Prosjektet gang/sykkelveg fra Fv 770 til Lofotbakkan har fått kr. 300 000,- i tilskudd.
Det jobbes nå med detaljprosjektering og det forventes anbud ut før ferien. I budsjettet for 2015 er
det avsatt kr. 400 000, hvorav kr. 200 000,- i tilskudd og kr. 200 000 i egenkapital. Egenkapitalen (nye
lån), må økes med kr. 100 000,Prosjekt 8716 Asfaltering kommunal veg
Gjelder i hovedsak asfaltering av Nyvegen på Kolvereid. Forventes asfaltert juni/juli 2015.
Prosjekt 8725 Ferjeleier
I forbindelse med fylkeskommunal overtakelse av ferjeleiene på Eidshaug og Gjerdinga må det
foretas tekniske utbedringer. Arbeidene er igangsatt og forventes ferdig i juni 2015.
Prosjekt 9200 Kraftverk Grytbogen
Dette er utgifter i forbindelse med konsesjonssøknaden til NVE. Søknaden er under behandling. Vi
har pr i dag ingen oversikt på når saken blir ferdigbehandlet. Det forventes ingen store utgifter i
kommende periode.
Prosjekt 8409 Oppgradering kirkebygg
Det er som følge av møte mellom kommunen og Nærøy Kirkelig Fellesråd kommet en skriftlig
henvendelse fra NKF med forespørsel om økte bevilgninger til finansiering av investeringer på til
sammen kr 300 000 inkl mva til oppgradering av kirkebygg. Det foreslår at det reguleres inn
36
kr 300 000 inkl mva til investeringer kirkebygg 2015, som finansieres med ubrukte lånemidler fra
tidligere år kr 240 000 og momskompensasjon kr 60 000.
37
BUDSJETTREGULERING
Tertial 1
VEDTAK BUDSJETT
KONTONR.
32310-413-22222-8417
39102-413-22222-8417
32310-413-13010-8421
39102-413-13010-8421
32310-562-34500-8517
39102-562-34500-8517
32310-411-33200-8716
39102-411-33200-8716
32310-411-33200-8704
37000-411-33200-8704
39100-411-33200-8704
32310-100-39001-8409
39102-100-39001-8409
OPPRINNEL. REVIDERT
BUDJETT
BUDSJETT
5 000 000
0
240 000
0
4 500 000
0
750 000
0
400 000
200 000
200 000
0
0
8 326 916
3 326 916
358 062
118 062
5 864 157
1 364 157
965 493
215 493
600 000
300 000
300 000
240 000
240 000
SPARTE UTG./
ØKTE INNT.
3 326 916
3 326 916
118 062
118 062
1 364 157
1 364 157
215 493
215 493
200 000
100 000
100 000
240 000
240 000
5 464 628
Sted, dato
Kolvereid den
Signatur
/
2015
ØKTE UTG./
RED. INNT.
5 464 628
MERKNAD
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
U62
2015/332-2
Camilla Maria Vågan
12.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
51/15
48/15
Formannskapet
Kommunestyret
20.05.2015
25.06.2015
Sak:
Høring - forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate
søndagsåpne butikker
Vedlegg:
1
Høringsnotat - søndagsåpne butikker
2
Helligdagsloven
Bakgrunn
Kulturdepartementet har i brev datert 27.03.15 sendt høringsnotat «Forslag om endringer i
helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker» på høring med frist 30. juni 2015.
Kulturdepartementet foreslår endringer i lov av 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og
helligdagsfred (helligdagsloven) §5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne loven gir i dag et
påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere skal holde stengt på
helligdager. Forslaget som nå er sendt på høring går ut på å innskrenke denne lovens
rekkevidde og vil medføre at butikker får muligheten til å holde åpent på alle vanlige
søndager.
Departementet foreslår videre at påbudet om at butikker holder stengt på de særskilte
høytidsdagene opprettholdes som i dag.
Videre inviteres høringsinstansene om å komme med synspunkter på om
beslutningsmyndigheten skal legges til den enkelte kommune. Med dette menes det at
kommunene selv skal kunne vurdere om søndagsåpent skal utvides i forhold til dagens
ordning.
Vurdering
Diskusjonen omkring søndagsåpne butikker har versert i medier og i de politiske partier over
en lengre periode. Regjeringen har gjennom sin politiske plattform (Sundvoldenerklæringen) fastslått ønsket om å tillate søndagsåpne butikker. Departementet viser i
høringsnotatet til at utgangspunktet for forslaget er at markedet vurderes som bedre egnet enn
lovverket til å regulere åpningstidene. Dette vil føre til at butikkene selv kan regulere
åpningstiden, noe som kan bidra til å likebehandle butikker og øvrige bransjer, samt bidra til
forenkling og avbyråkratisering. Videre trekkes det også fram et argument om at utviklingen
innen varehandelen og endringer i folks forbruksmønster viser behov for endringer av dagens
lovverk.
Høringsnotatet trekker fram ulike fordeler og ulemper ved endringsforslaget. Rådmannen
synes det er vanskelig å trekke ut noen konkret holdning til dette spørsmålet i vår region, men
er av den oppfatning at det er et flertall i befolkningen som ønsker at loven skal gjelde som i
dag. Argument som ofte trekkes fram i diskusjonen er ønsket om fortsatt å beholde
søndagene som en fridag, hvor ikke handel og butikkvirksomhet står i fokus. Søndagene er
framholdt som ”familiedagen” hvor man dyrker fritidsinteresser og som frivillighetens arena.
Mange synes å mene at med å tillate søndagsåpne butikker så forstyrres søndagen som fridag
og alminneliggjøres, og at fokuset på forbruk øker.
I høringen ønskes det også synspunkter på om kommunene selv skal inneha
beslutningsmyndighet i forhold til åpningspraksis i egen kommune. Man skal ikke se bort i
fra at deler av befolkningen, og særlig ungdom, kan vurdere et sted som mer attraktivt enn ett
annet dersom det tilbys handelsmuligheter alle dager. Ut fra dette kan selvbestemmelse bidra
til at en kommune får mulighet til å styrke sin posisjon som handelssted.
På den andre siden kan dette også medføre at det blir store regionale forskjeller mellom
nabokommuner, dersom ikke lik praksis innføres. Også innad i en kommune vil butikkenes
mulighet for å kunne holde åpent på søndager variere. Det er forbundet økte kostnader med å
holde åpent en ekstra dag i uken både i forhold til lønn og drift. Noen butikker vil være bedre
rustet økonomisk sett til å kunne ta denne kostnaden, mens mindre butikker og butikker i
kommunenes utkanter ikke vil kunne ha like stor markedstilgang til å dekke økte kostnader.
Ut i fra dette vil ikke dette medføre likeverdige konkurranseforhold for alle næringsaktører i
en kommune.
Rådmannen har ut i fra en helhetlig vurdering kommet fram til at loven ikke bør endres til å
tillate søndagsåpne butikker. En kommunes interesse ligger i å påvirke og styre samfunnet i
en ønsket retning. Rådmannen mener derfor at det er i Nærøys interesse at søndagen fortsatt
får forbli en ”handelsmessig fridag”, viet familieliv, frivillighet og folkehelse. Dersom det
blir en lovendring og søndagsåpne butikker tillates, mener rådmannen at denne lovendringen
må gjelde generelt, og at beslutningsmyndigheten ikke overlates til kommunene.
Nærøy kommune går ikke inn for forslag til endring av helligdagsloven om å tillate
søndagsåpne butikker.
Dersom det blir en lovendring, mener Nærøy kommune at denne bør gjelde generelt og at
beslutningsmyndigheten ikke overlates til kommunene.
Behandling:
Joar Grøtting (H) og Åge Husby (FrP) fremmet følgende alternative forslag:
Nærøy kommune går inn for forslag til endringer av helligdagsloven om å tillate søndagsåpne
butikker. Beslutningsmyndigheten overlates til kommunene.
Hans Martin Storø (V) fremmet følgende alternative forslag:
Nytt 2. avsnitt: Dersom det blir en lovendring, mener Nærøy kommune at denne
beslutningsmyndigheten bør overlates til kommunene.
Avstemming:
Ved alternativ avstemming mellom rådmannens forslag til innstilling og Joar Grøtting og
Åge Husby sitt forslag, ble rådmannens forslag til innstilling vedtatt med 6 stemmer, mot 2
stemmer for Grøtting og Husby sitt forslag.
Avstemming over rådmannens forslag avsnitt 1 fikk 6 stemmer og ble vedtatt, mot 2
stemmer.
Ved alternativ avstemming mellom avsnitt 2 i rådmannens forslag til innstilling og Hans
Martin Storø sitt forslag om nytt avsnitt 2, ble rådmannens forslag til innstilling vedtatt med 6
stemmer, mot 2 stemmer for Storø sitt forslag.
Nærøy kommune går ikke inn for forslag til endring av helligdagsloven om å tillate
søndagsåpne butikker.
Dersom det blir en lovendring, mener Nærøy kommune at denne bør gjelde generelt og at
beslutningsmyndigheten ikke overlates til kommunene.
Høringsnotat
Vår ref
Dato
15/1432
27. mars 2015
HØRING – FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE
SØNDAGSÅPNE BUTIKKER
1.
INNLEDNING
Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil
[t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i
arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det
gjelder arbeidstid og medbestemmelse.
Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om
helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) § 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne
bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til
forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke
bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige
søndager.
Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10
særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen
påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen
juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de
særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven § 5 om
at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført.
Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre
mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder
mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som
etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært
begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som
Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo
Telefon 22 24 90 90 Telefaks 22 24 95 50
foreslått.
Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den
enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om
adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon.
Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette.
Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn
lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre
til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety
større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og
avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper,
etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene.
Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært
gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De
gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger.1
I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i
arbeidslivet om saken.
2.
PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER
2.1
Historikk
Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en
lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært
fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke
bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for
eksempel særlige regler om søndagsarbeid.2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som
blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager.3 Den
gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker – med skranker på søn- og helligdager – er
også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet
om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra 1995.
Den første åpningstidsloven var fra 19134, og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og
ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike
vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i
forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene
som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble
intensivert utover på 1960- og 1970-tallet, særlig som en følge av endret
sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet.5
1
Se for eksempel Dokument 8:36 L (2011–2012), Dokument nr. 15:1024 (2013–2014), Dokument 15:1580
(2009–2010).
2
Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere
nedenfor i punkt 6.
3
Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) §§ 2-5, 3-4 og
3-7.
4
Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder.
5
Ot.prp. nr. 75 (1996–97) punkt 2.2.1.
Side 2
Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til
forbrukernes behov.6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget7, og det ble
fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre
helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for
tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate
søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble
vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i
varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i 1998.8 Formålet var da først og fremst å få
ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen
med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med 2003.
Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i
helligdagsloven.9
2.2
Gjeldende rett10
Helligdagsloven § 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste
utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste
utsalgssteder.11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett,
omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt
utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret.12 Dersom enkelte
utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige
reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og
alkoholholdige drikker.13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser
faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må
være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra ”cash- and carryavdelinger” til næringsdrivende er ikke omfattet.
Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven § 2. Vanlige søndager og de særskilte
helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det
avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling.14
Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai.
Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i § 1 annet ledd at [f]or
salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12
om helligdager og helligdagsfred §§ 5 og 6 tilsvarende.
Helligdagsloven § 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred
etter kl. 16.
6
Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984:
13 Åpningstider og tilgjengelighet.
7
Innst. O. nr. 48 (1984–85).
8
Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder.
9
Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 (2002–2003) og Innst. O. nr. 56 (2002–2003).
10
Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet.
11
Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 (2002–2003).
12
Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV-2006-7554.
13
Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek § 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv.
(alkoholloven) §§ 3-4 og 3-7.
14
Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV-2003-7504.
Side 3
Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det
en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven § 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke
gjelder for:
1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en
samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm
2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm
3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen
4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske
turiststeder, se sjette ledd
5. salg fra serveringssted
6. salg ved auksjon
7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende
8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som
normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet
9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler
10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer
11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har
tillatelse til avgiftsfritt salg
12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme.
I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven § 5 tredje ledd,
som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl.
14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange
kommuner i tilknytning til julehandelen.
Helligdagsloven § 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under
100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse
bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av
disse.
I helligdagsloven § 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det
første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal
regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. § 5 sjette
ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som
er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de
aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. § 5 sjette ledd annet punktum. For det
andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på
helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det
foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven § 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i
forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf.
helligdagsloven § 5 syvende ledd annet punktum.
Etter helligdagsloven § 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av
paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen.
Helligdagsloven § 6 fastsetter at overtredelser av blant andre § 5 i loven, straffes med bøter.
Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene.
Side 4
3.
FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN
Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på
helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. § 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår
av § 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i § 3 og et forbud mot offentlige
arrangementer i § 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i § 5 ble, som nevnt
ovenfor, tatt inn i loven i 2003.
Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm.
Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden.
I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig
larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende
karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl.
00 til kl. 24.00 på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl. 16.00.
På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde
offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som
tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er
at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i ”kirketiden” er i samsvar med folks alminnelige
rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig
begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter.
Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne
utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes
virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller
arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er
ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer
gudstjenesten.
Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og
sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder.
Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt
loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også
tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin
alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra
faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger,
sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager.
Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer
omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret
mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon
av forbudet mot offentlige arrangementer i ”Sabbatsforordningen av 1735”. Helligdagsfred
innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av
gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte
helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte
helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det
helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24.
Side 5
4.
ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA
Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker,
mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en
deregulering på området i flere land.15
I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På
danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og
annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag)
og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel
holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor
butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og
butikktyper.16
Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden
1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine
åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har
ikke resultert i noen ny lovregulering.17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer
åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11
til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21.
I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl. 12–18.18 I
november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl. 12–21. På spesielle
høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det
er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet
omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen
lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt.19
I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når
det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280
kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl. 10–18. På 1. påskedag
(Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del
unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner.20
Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt
åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen
mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette
regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene.21
Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager,
men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire–seks).
Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes
hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks.
15
En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen
EuroCommerce, se http://www.eurocommerce.eu/media/28488/shop-opening-hours-30.09.2012.pdf
16
https://erhvervsstyrelsen.dk/faktablad-om-lukkeloven
17
Motion 2004/05:A237,
http://www.riksdagen.se/sv/DokumentLagar/Forslag/Motioner/Affarstidslagen_GS02A237
18
https://www.tem.fi/sv/konsumenterna_och_marknaden/handel/affarstider
19
Lag 27.11.2009/945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger 4 §.
20
https://www.gov.uk/trading-hours-for-retailers-the-law
21
http://www.gesetze-im-internet.de/ladschlg/
Side 6
blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt
tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for
dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det
som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet
behandling av saken lokalt i kommunestyret og av ”fylkesmannen”.
5.
FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN
EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal
kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten.22 Regulering av åpningstider vil uansett
utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen.
6.
FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN
6.1
Gjeldende rett om søndagsarbeid
Av arbeidsmiljøloven § 10-10 første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl. 18.00
dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og
pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 15.00 til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Med
søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og
helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager
slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens § 1 andre ledd
presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven §§ 5 og 6 gjelder
tilsvarende for 1. og 17. mai.
Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf.
§ 10-10 andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor
arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant
annet være:
- arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på
grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager
- arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l.
- arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester
- arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved
redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer
- arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i
medhold av annen lovgivning
Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter
helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) punkt 13.11 og 25.
Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte
før det iverksettes, jf. § 10-10 tredje ledd.
I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte
inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og
tidsavgrenset behov for dette, jf. § 10-10 fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til
bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende
22
Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans
Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger.
Side 7
tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når
naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller
truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske
ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige
hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) punkt 13.11 og 25).
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de
tilfeller som er nevnt i § 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til
arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag.
Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av
sju dager, jf. § 10-8 andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf.
§ 10-8 andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri
periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt
mulig legges til søn- eller helgedag, jf. § 11-5 tredje ledd.
Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og
helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i
gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26
uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller
helgedag, jf. § 10-8 fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år.
6.2
Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen
av Prop. 48 L (2014–2015)
Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og
helgedagsarbeid.23 § 10-8 fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale
gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde
uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at
arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres.
Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer.
7.
DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG
7.1
Vurderinger
Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er
forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet
om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å
regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for
revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i 2003.24 Ytterligere deregulering av åpningstidene
vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av
regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv
vurdere hvilke åpningstider de vil tilby.
Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer
butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske
turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell
åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt
enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak,
23
24
Innst. 207 L (2014–2015), Lovvedtak 53 (2014–2015).
Ot.prp. nr. 11 (2002–2003) s. 1.
Side 8
gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt
siktemål med departementets forslag.
Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for
eksempel gjorde det i Sverige fra 1972. Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å
regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel
tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på
helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets
oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens
regelverk.
Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men
samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og
samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser
imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det
tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som
selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm.
Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og
dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder
som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen
varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å
gi unntaksregler som passer til dagens behov.
Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang
til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og
høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes.
Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de
særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene.
Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig
søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med
søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte
betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming
mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og
særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært
adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager
og den danske grunnlovsdagen.
Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for
unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke
være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne
holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de
innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende
unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning.
Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og
andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik
innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid
kunne få betydelige negative konsekvenser.
Side 9
Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn.
Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning
når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått.
7.2
Departementets forslag
Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven)
§ 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal
holde stengt på helligdager.
Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal
gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av
påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven § 2: nyttårsdag, skjærtorsdag,
langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen
pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager
i året.
Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager § 1 annet ledd fastsetter at
helligdagsloven § 5 om salg fra faste utsalgssteder ”gjelder …. tilsvarende” på høytidsdagene
1. og 17. mai. Når helligdagsloven § 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte
helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for
de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i
loven om 1. og 17. mai.
Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot
butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser
faste utsalgssteders adgang til å holde åpent.
Helligdagsloven § 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge
kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen.
Unntakene i helligdagsloven § 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i
dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på
jul-, påske og pinseaften fra kl. 16.
Helligdagsloven § 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste
søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent
på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet.
Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven:
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:
På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer
til forbrukere, holde stengt.
§ 5 tredje ledd:
Oppheves.
§ 5 fjerde ledd – åttende ledd:
Blir nytt tredje ledd – syvende ledd.
Side 10
8.
ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN
8.1
Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen
En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være
å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre
om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil
kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas.
Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved
utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale
alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville
prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet
legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet
alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen
adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig
regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen
særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at
kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på
vanlige søndager.
Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge
beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil
kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende,
som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne
oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på
dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i
hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og
lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på
den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen
lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske
turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen.
Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende
beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ
til departementets primærforslag.
Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i
helligdagsloven § 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder
i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen.
Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne
innebære en innstramming i forhold til dagens rammer.
9.
KONSEKVENSER
9.1
Innledning
Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye
reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart
vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel
kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt
vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I
det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i
Side 11
lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet
ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger.
9.2
Søndagen som en annerledes dag i uken
Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri
samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større
diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og
natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det
foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller
lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne
friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt
sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas
gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid.
9.3
Konsekvenser for arbeidstakere
I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid (06.00-18.00 mandag til
fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i
varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner
blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som
kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter
helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres
ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i
dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av
søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal
imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6.
Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle
arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale.
9.4
Konsekvenser for forbrukere
Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av
forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha
bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til
hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere
vareutvalg.
9.5
Nærings- og samfunnsøkonomi
9.5.1 Innledning
Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen
sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt
6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på
om lag 334 000 sysselsatte i 2003 til om lag 370 000 i 2013.25 Næringen er landets største
sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår
vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt.
Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for
en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad,
25
Nasjonalregnskapstall fra SSB
Side 12
åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene
griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i
markedet.
9.5.2 Mulige konsekvenser for næringen
Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning
til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne
butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil
kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere
valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker
med bredt vareutvalg.
Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får
et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på
varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen.
Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og
mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til
turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge
vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at
handelen fordeler seg over flere dager.
Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte
lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av
realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne
bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være
usikker, men utslagene vil neppe bli store.
Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert
sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til
økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser
erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom
de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering
og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss
større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre.26 Dette kan føre til
en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene.
Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering
av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land.27 Studien viser at
reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd
økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte
priser.
9.5.3 Konkurransevirkninger
Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som
rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av
forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak,
26
Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens
samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP.
27
Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING
DEREGULATION.
Side 13
herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har
det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et
konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at
konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer
bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel,
e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på
søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe
som virker konkurransefremmende.
9.5.4 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske
lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det
passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter
for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager.
For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler.
Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte
lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye
løsninger som kan bidra til økt verdiskaping.
9.6
Miljøkonsekvenser
HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker.28 I rapporten
blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på
grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil
bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse
momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et
mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun
matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover
dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret.
9.7
Distriktshensyn
Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes
utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker.29 Distriktsbutikkregisteret som er
opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai 2014 970
distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder
er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av
distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet
pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene.
Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og
til utenbygdsboende.
9.8
Forenkling
Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for
statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en
forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få
28
Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg.
Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av
distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for
konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni 2014. Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og
Merkur.
29
Side 14
virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve
regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag.
Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra
påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske
turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter
for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen
antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å
forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette
innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette
punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset.
Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike
lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av
påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel
være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har
ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har
vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og
prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang.
9.9
Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet
til kommunen
9.9.1 Konkurransevirkninger
Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil
dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i
geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse
av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne
omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan
komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene.
9.9.2 Forenkling
Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor
Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har
kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste
utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for
butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det
antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens
regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til
kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at
besparelsen blir begrenset.
10.
LOVFORSLAG
I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer:
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:
På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer
til forbrukere, holde stengt.
Side 15
§ 5 tredje ledd:
Oppheves.
§ 5 fjerde ledd – åttende ledd:
Blir nytt tredje ledd – syvende ledd.
Vedlegg
Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven)
Side 16
Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred
§ 1.Lovens formål
For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro
og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov.
§ 2.Helligdager
Følgende dager er helligdag:
a) vanlige søndager,
b) nyttårsdag (1. januar),
c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag),
d) langfredag (siste fredag før første påskedag),
e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars),
f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag),
g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag),
h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag),
i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag),
j) første juledag (25. desember),
k) annen juledag (26. desember).
§ 3. Helligdagsfred
På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred
som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.
Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre
gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet.
§ 4. Offentlige arrangementer
På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger
eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner.
Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for:
1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn.
2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art.
3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det
er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp,
galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner.
4. Arrangementer på 1. og 17. mai.
Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som
ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet.
§ 5. Salg fra faste utsalgssteder
På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og
pinseaften skal de stenge kl. 16.
Dette gjelder ikke for
1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate
som ikke overstiger 100 kvm
2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm
3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen
4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se
sjette ledd
5. salg fra serveringssted
6. salg ved auksjon
1
7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende
8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir
brukt til salgsvirksomhet
9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler
10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer
11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til
avgiftsfritt salg
12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme.
Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20.
Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor
varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale
medregnes ikke.
Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate,
skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse.
Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et
utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum.
Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som
typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare
regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister.
Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner.
Avgjørelsen kan påklages til departementet.
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her.
§ 6.Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av
disse paragrafene, straffes med bøter.
Medvirkning straffes på samme måte.
§ 7.Ikrafttredelse.
Loven trer i kraft straks. Samtidig oppheves lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden.
2
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
033
2008/796-45
Eva Kristin Nubdal
03.06.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
65/15
49/15
Formannskapet
Kommunestyret
16.06.2015
25.06.2015
Sak:
Møteplan 2. halvår 2015 - formannskap og kommunestyre
Vedlegg:
1 Møteplan 2. halvår 2015
Bakgrunn
Ordføreren har foreslått følgende møtedatoer for formannskapet og kommunestyret
i 2. halvår 2015:
Formannskapet:
Tirsdag 01.09.15
Tirsdag 15.09.15 - Valgstyre
Tirsdag 22.09.15 - Valg av foreløpig valgnemnd
Tirsdag 20.10.15
Tirsdag 05.11.15
Tirsdag 01.12.15.
Kommunestyret:
Torsdag 10.09.15
Tirsdag 27.10.15 - Konstituering nytt kommunestyre
Onsdag 11.11.15 og torsdag 12.11.15 - Folkevalgtopplæring.
Onsdag 18.11.15
Torsdag 17.12.15.
Forslag til møteplan 2. halvår 2015 for formannskapet og kommunestyret godkjennes som
følger:
Formannskapet:
Tirsdag 01.09.15
Tirsdag 20.10.15
Tirsdag 05.11.15
Tirsdag 01.12.15.
Kommunestyret:
Torsdag 10.09.15
Onsdag 18.11.15
Torsdag 17.12.15.
Behandling:
Forslag til møteplan 2. halvår 2015 for formannskapet og kommunestyret godkjennes som
følger:
Formannskapet:
Tirsdag 01.09.
Tirsdag 20.10.15
Tirsdag 05.11.15
Tirsdag 01.12.15.
Kommunestyret:
Torsdag 10.09.15
Onsdag 18.11.15
Torsdag 17.12.15.
Møteplan 2. halvår 2015
Ukenr.
Ukestart: Dato:
Rådmannens ledermøte
Formannskap/ADM-utv.
Kommunestyre
Utvalg for oppvekst- og kultursaker
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
Kystgruppen
AMU
HTV-forum
Rådet for likest. av funksj.h.
Eldrerådet
Nærøy ungdomsråd
Kontrollutvalget
Avd.møter DUA 9-11.30
HS: Personalmøte
HS: HTV-møte
SO: Ledermøte
Skoleruta
Merk. 1:
Ledermøte:
Formannskap:
ADM-utvalg
Kommunestyre:
Ordføreren er på ferie:
Skolens høstferie:
Siste skoledag før jul:
27
29.6.
x
28
6.7.
x
Juli
29
13.7.
x
30
20.7.
x
31
27.7.
x
32
3.8.
x
August
33
34
10.8. 17.8.
x
x
35
24.8.
x
36
31.8.
x
1.9.
37
7.9.
x
September
38
39
14.9. 21.9.
x
x
15.9. 22.9.
40
28.9.
x
41
5.10.
x
10.9.
H
Ø
S
T
F
E
R
I
E
Mandag
Tirsdag
Tirsdag
Torsdag
Uke 41
18.12.
kl.:
kl.:
kl.:
kl.:
10:00
09:00
09:00
09:00
Merk. 2:
Fylkesting:
Merk. 3:
Kystgruppen:
Oktober
November
42
43
44
45
46
47
48
49
12.10. 19.10. 26.10. 2.11. 9.11. 16.11. 23.11. 30.11.
x
x
x
x
x
x
x
x
20.10.
05.11.
1.12.
27.10.
11./12.11 18.11.
Desember
50
51
52
7.12. 14.12. 21.12.
x
x
x
17.12.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
033
2015/89-5
Arnt M. Wendelbo
05.06.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
63/15
50/15
Formannskapet
Kommunestyret
16.06.2015
25.06.2015
Sak:
Kontrollutvalget - besøk i kommunal avdeling
Bakgrunn
Kontrollutvalget har besøkt deler av drifts- og utviklingsavdelingen. Gjennom møter med
ledelse og ansatte har kontrollutvalget vedtatt følgende uttalelse i møte 28.04.15:





Med de stramme budsjettrammer drifts- og utviklingsavdelingen har, blir det ekstra viktig
å forbedre struktur, skriftlige rutiner og intern samhandling for å øke effektiviteten
Større grad av planlegging med klare prioriteringer bør vurderes
Informasjon til publikum bør bedres for å avklare forventninger til tjenesteproduksjon
Avdelingen må sikre at avvik blir registrert og behandlet
Det må settes tilstrekkelig fokus på HMS-arbeidet (helse, miljø og sikkerhet)
Uttalelsen ble sendt til rådmannen for uttalelse og i e-post datert 20.mai svarer rådmannen
følgende:
Jeg viser til behandling i kontrollutvalget etter besøk i enhetene bygg og eiendom og
kommuneingeniøren og har følgende kommentar:
Avdelingen har over tid ikke hatt den bemanningen som organisasjonsplanen og oppgavene
skulle tilsi. Bl.a. har stillingen som enhetsleder for bygg og eiendom vært vakant. Gode
rutiner og god intern kommunikasjon er viktig for å bedre effektiviteten. Dette arbeides det
med og rådmannen er spesielt opptatt av at ledelsesaspektet blir ivaretatt på alle nivå.
Rådmannen vil i inneværende måned delta på avdelingsmøte på drift- og
utviklingsavdelingen hvor det blir foretatt en grundig gjennomgang av den administrative
organiseringen.
Når det gjelder informasjonen til publikum har dette vært et tema i forbindelse med
kommunikasjonsstrategien for kommunen. Jeg mener at kommunen og avdelingen har blitt
bedre på informasjon til publikum, spesielt med bruk av sosiale media.
Rutiner for avvikshåndtering skal følges opp, likeledes vil rådmannen bidra til at HMSarbeidet blir prioritert.
Vurdering
Kontrollutvalget behandlet saken i møte 01.06.15 og vedtok å sende uttalelsen, med
rådmannens kommentar, til kommunestyret.
Rådmannen vurderer at det er viktig at drifts- og utviklingsavdelingen tar tak i de punktene
som går fram av uttalelsen fra kontrollutvalget.
Uttalelsen fra kontrollutvalget etter besøk i drifts- og utviklingsavdelingen, vedtatt i møte
01.06.15, tas til orientering og det forutsettes at rådmannen følger opp saken.
Behandling:
Uttalelsen fra kontrollutvalget etter besøk i drifts- og utviklingsavdelingen, vedtatt i møte
01.06.15, tas til orientering og det forutsettes at rådmannen følger opp saken.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2014/131-6
Saksbehandler: Arnt M. Wendelbo
Dato:
02.06.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
66/15
51/15
Formannskapet
Kommunestyret
16.06.2015
25.06.2015
Sak:
Utredning av skolestruktur i Nærøy kommune høringsutkast
Vedlegg:
1 Trøndelag Forskning og Utvikling As - samfunnsanalyse - skolestruktur
2 Utredning av skolestruktur i Nærøy kommune - faktaopplysninger i utredning
Bakgrunn
Kommunestyret behandlet saken i møte 04.03.15, sak 4/15, og fattet følgene vedtak:
Saken utsettes, og fremmes på nytt for kommunestyret i juni, med mål om å sende saken på
høring, med høringsfrist 15.10.2015.
Før saken fremmes på nytt, innarbeides den samfunnsøkonomiske analysen i utredningen,
og legges til grunn i utredningens konklusjoner.
Etter dette har Trøndelag Forskning og Utvikling videreført utredningsarbeidet og analysert
de samfunnsmessige konsekvenser som følge av endringer i skolestruktur. Utredningen som
er datert mai 2015 er vedlagt saka. Dokumentene som ble fremlagt til møtet 04.03.15 er
gjennomgått og korrigert for eventuelle feil i faktaopplysninger, jfr. eget vedlegg.
Vurdering
Rådmannen vurderer at det utredningsarbeidet som nå legges fram er et godt grunnlag for å
sende ut på høring. Framskrevet befolkningsutvikling er basert på vekst i kommunens
folketall, mens det for de ulike skolekretsene varierer noe. Det er viktig at legges opp til bred
høringsrunde og at innspill og informasjon som kommer fram vil bidra til komplettere
beslutningsgrunnlaget. Høringsfristen vil bli satt til 15.10 og rådmannen vil på bakgrunn av
den informasjon som da foreligger legges fram sin innstilling for fremtidig skolestruktur for
kommunestyret.
Utredning om framtidig skolestruktur i Nærøy kommune, utarbeidet av Andre Pedersen/
Roald Lysø, samt tilleggsutredning utført av Roald Sand, datert mai 2015, legges til grunn for
det videre arbeid med fastsetting av framtidig skolestruktur og legges ut til offentlig høring.
Behandling:
Utredning om framtidig skolestruktur i Nærøy kommune, utarbeidet av Andre Pedersen/
Roald Lysø, samt tilleggsutredning utført av Roald Sand, datert mai 2015, legges til grunn for
det videre arbeid med fastsetting av framtidig skolestruktur og legges ut til offentlig høring.
SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER I
NÆRØY KOMMUNE SOM FØLGE AV
ENDRINGER I SKOLESTRUKTUR
Roald Sand
Trøndelag Forskning og Utvikling AS
STEINKJER
2015
Tittel
: SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER I NÆRØY
KOMMUNE SOM FØLGE AV ENDRINGER I
SKOLESTRUKTUR
Forfatter(e)
: Roald Sand
Arbeidsnotat
: 2015:3
ISSN
: 1890–6818
Prosjektnummer
: 2607
Prosjektnavn
: Utredning skolestruktur Nærøy
Oppdragsgiver
: Nærøy kommune
Prosjektleder
: Roald Sand
Prosjektrådgiver
: Prosjektteamet
Medarbeider(e)
: Roald Lysø
Layout/redigering
Gunnar Nossum
Referat
: I rapporten vises resultater fra befolkningsframskrivinger i
skolekretser i Nærøy med dagens skolestruktur og ved
nedleggelse av grendeskoler.
Sammendrag
: Norsk
Emneord
: Nærøy, skolenedleggelse, befolkningseffekter,
ringvirkninger, skolekretser
Dato
: Mai 2015
Antall sider
: 20
Pris
: 100,-
Utgiver
: Trøndelag Forskning og Utvikling AS
Postboks 2501, 7729 STEINKJER
Telefon 74 13 46 60
Telefax 74 13 46 61
i
FORORD
Vinter/vår 2014/2015 har det vært gjennomført en utredning av mulige endringer i
skolestrukturen i Nærøy kommune. En del av dette oppdraget har vært å gjennomføre
analyser av samfunnsendringer av mulige endringer i skolestrukturen. I denne rapporten
viser vi resultatene fra disse analysene.
Rapporten er skrevet av Roald Sand
Steinkjer, 22. mai 2015.
Roald Sand
prosjektleder
iii
INNHOLD
side
FORORD
i
INNHOLD
iii
FIGURLISTE
iv
TABELLER
v
1. INNLEDNING
1.1 Bakgrunn
1.2 Formål, metode og gjennomføring av oppdraget
1.3 Rapportens innhold
1
1
2
2
2. RESULTATER
2.1 Innledning
2.2 Befolkningsframskrivinger
2.3 Nedleggelse av grendeskoler og befolkningsutvikling
2.4 Abelvær skolekrets
2.5 Foldereid skolekrets
2.6 Oplø skolekrets
2.7 Gravvik skolekrets
2.8 Lund skolekrets
2.9 Nærøysundet skolekrets
2.10 Kolvereid skolekrets
2.11 Nærøy kommune
3
3
3
4
6
7
8
9
10
11
12
13
3. DISKUSJON OG KONKLUSJON
15
LITTERATURLISTE
17
iv
FIGURLISTE
Figur
Figur 1.1:
side
Kart over Nærøy kommune (Kilde: Nærøy
kommune.no).
1
v
TABELLER
Tabell
Tabell 2.1:
Tabell 2.2:
Tabell 2.3:
Tabell 2.4:
Tabell 2.5:
Tabell 2.6:
Tabell 2.7:
Tabell 2.8:
Tabell 2.9:
side
Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøy
kommune fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå,
egne beregninger).
4
Utvikling og framskriving av folketallet i Abelvær
skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå,
egne beregninger).
6
Utvikling og framskriving av folketallet i Foldereid
egne beregninger).
7
Utvikling og framskriving av folketallet i Oplø skolekrets
fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne
beregninger).
8
Utvikling og framskriving av folketallet i Abelvær
egne beregninger).
9
Utvikling og framskriving av folketallet i Lund skolekrets
fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå,
egne beregninger).
10
Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøysundet
egne beregninger).
11
Utvikling og framskriving av folketallet i Kolvereid
egne beregninger).
12
Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøy
kommune fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå,
egne beregninger).
13
1
1.
INNLEDNING
I dette kapitlet beskrives bakgrunn, formål, gjennomføring og oppbygging av rapporten.
1.1
Bakgrunn
Nærøy er en kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag. Administrasjonssentrum er
Kolvereid. Pr i dag er det barneskoler i Salsbruket (Oplø skole), Kolvereid, Ottersøya
(Nærøysundet skole), Abelvær, Gravvik og Foldereid. I tillegg er det en barneskole i
Lund som pr i dag ikke er drift (samarbeid med nabokommunen Fosnes og Salsnes
barneskole).
Figur 1.1:
Kart over Nærøy kommune (Kilde: Nærøy kommune.no).
Sentrale avstander mellom tettstedene med barneskole i kommunen er:
• Kolvereid-Ottersøya 17 km
• Abelvær-Kolvereid 29 km
• Gravvik-Kolvereid 26 km
• Foldereid-Kolvereid 35 km
• Salsbruket-Kolvereid 30 km pluss ferje med overfart 10 minutter
• (Lund-Kolvereid 23 km pluss ferje med overfart 30 minutter)
Fra ytterpunktet nord i kommunen (Gravvik skolekrets) med bebyggelse
(Heller/Skotnes), er det drøye over 50 km til Kolvereid. Fra ytterpunktet øst i kommunen
(Foldereid skolekrets) med bebyggelse (Forneset), er det 45 km til Kolvereid.
2
1.2
Formål, metode og gjennomføring av oppdraget
Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om befolkningsutviklingen i
grendesamfunnene i Nærøy kommune ved en eventuell endring i skolestrukturen.
Følgende tema og problemstillinger er belyst innen rammen av om lag 1,5 ukeverk:
• Befolkningsframskriving fram mot 2025 i:
• gjeldende skolekretser med dagens barneskolestruktur
• gjeldende skolekretser med en eventuell nedleggelse av grendeskoler
• i hele kommunen med dagens skolestruktur
• i hele kommunen med med en eventuell nedleggelse av grendeskoler
Basert på data for folketall fordelt på alder i aller grunnkretser og prognoser fra Statistisk
Sentralbyrå (SSB) for hele kommunen, er det laget framskrivinger basert på SSBs
middelalternativ fordelt på skolekretser. Siden skolekretsene ikke stemmer med
grunnkretsene i kommunene, har vi fordelt innbyggerne i de delte grunnkretsene slik at
antallet barneskoleelever i skolekretsene i våre data, stemmer med det registrerte antallet
elever for skoleåret 2013/2014.
Middelalternativet for SSBs framskrivinger, viser en betydelig vekst i kommunen de
kommende årene, bl.a. med en økning i antallet yngre voksne i kommunen. Dette har
sammenheng med store ungdomskull i kommunen pr i dag, og at det antas at høy andel
av disse blir eller kommer tilbake til kommunen. I fordeling av kommunetallene ned på
skolekretsnivå, har vi laget en modell som framskriver dagens bosatte i hver skolekrets
med lik relativ vekst i alle aldersgrupper i alle skolekretser, justert i tråd med de siste
årenes netto utflytting for gruppen yngre voksne i hver krets. Dette innebærer bl.a. lik
fødselshyppighet pr yngre voksen (20-39 år) i hele kommunen, netto endring i antallet
barn mellom 1-18 år som endres proporsjonalt med endringer i antallet yngre voksne
samt lik dødelighet
I tillegg er det et alternativ med endret skoletilbud, dvs. våre vurderinger av effekter av
endrete skoletilbud basert på effektevalueringer og vanlige metoder som beskrevet i
f.eks. Sand et al. (2010). Vi har da lagt inn nedgang i lokale arbeidsplasser i grendene
pga. nedlagte skoler og eventuelle barnehage. Dette er antatt å føre til noe økt utflytting
av personer rundt 20 år, og mindre tilbakeflytting av personer nærmere 25-30 år.
Omfanget av nedgang i antallet yngre voksne i hver skolekrets er vurdert opp mot
eksisterende forskning på temaet og de lokale forholdene med pendlingsmuligheter og
lokale arbeidsplasser.
1.3
Rapportens innhold
I kapittel to beskrives resultatene fra våre framskrivinger.
I kapittel tre beskrives sentrale funn og konklusjoner.
3
2.
RESULTATER
I dette kapitlet vises resultatene fra våre befolkningsframskrivinger.
2.1
Innledning
I dette kapitlet går vi kort gjennom befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå
slik de presenteres på www.ssb.no. I tillegg presenterer vi framskrivingene pr skolekrets,
både med dagens skoler og med en eventuell endring i skolestruktur. I tillegg til å se på
utvikling i folketallet og tilhørende aldersfordeling, ser vi på hva som kreves av utvikling
i arbeidsmarkedet for at man kan oppnå den vekst i folketallet som framskrivingene
antyder.
2.2
Befolkningsframskrivinger
I følge http://www.ssb.no/folkfram/ er befolkningsframskriving en beregning av en
framtidig befolkningsstørrelse og sammensetning med hensyn til kjønn, alder og bosted
(kommune). Dette gjøres ved å anvende alders- og kjønnsbestemte sannsynligheter eller
rater for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler (blant kvinner 15-49 år) på
befolkningen etter kjønn og alder. SSB framskriver befolkningen fra begynnelsen av ett
kalenderår til begynnelsen av neste kalenderår. Framskrivingene gjøres med grunnlag i
befolkningsstatistikken som omfatter personer som er registrert som bosatt i landet i
folkeregisteret, det vil si personer som bor her fast eller som har til hensikt å ha sitt faste
bosted i Norge i minst et halvt år og som har gyldig oppholdstillatelse.
Framskrivingene gjøres i mange alternativer hvor man varierer de fire komponentene i
befolkningsframskrivingene: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og
nettoinnvandring. Forutsetningene har betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K
(konstant, for levealder) eller 0 (for innenlandske flyttinger og nettoinnvandring).
Alternativet med forkortelsen MMMM, hvor hver M står for middels nivå når det gjelder
hhv. fruktbarhet, dødelighet, innenlands mobilitet og netto innvandring, er det som
brukes mest og kalles ofte middels vekst alternativet. Disse framskrivingene vektlegger
de fem siste årenes flyttemønster og noe mer langsiktige endringer i fruktbarhet og
dødelighet.
Middelalternativet for SSBs framskrivinger, vises i tabellen nedenfor. Framskrivingene
beregnet fra 2014 og framover, dvs. at folketall for 2014 og for tidligere år i tabellen er
historiske folketall. Det er beregnet en betydelig vekst i kommunen de kommende årene,
bl.a. med en økning i antallet yngre voksne i kommunen. Dette har sammenheng med
store ungdomskull i kommunen pr i dag, en nedgang i antall eldre voksne i arbeidsfør
alder (svært mange blir pensjonister de kommende årene) og at det antas at høy andel av
ungdommene blir eller kommer tilbake til kommunen.
I fordeling av MMMM-alternativet for hele kommunen ned på skolekretsnivå, har vi
laget en modell som fordeler folketallet i delte grunnkretser slik at historisk elevtall
4
2013/2014 stemmer med folketallet pr 1.1.2014. Modellen framskriver dagens bosatte i
hver skolekrets med lik relativ vekst i alle aldersgrupper i alle skolekretser som i
MMMM-alternativet, justert i tråd med de siste årenes netto utflytting for gruppen yngre
voksne i hver krets. Modellen innebærer også lik fødselshyppighet pr yngre voksne (2039 år) i alle kretsene i kommunen, en netto endring i antallet barn mellom 1-18 år som
endres proporsjonalt med endringer i antallet yngre voksne i kretsen samt at dødeligheten
og endringene i de eldre aldersgruppene også er antatt lik i alle skolekretser. Dette siste
innebærer f.eks. at det ikke er lagt inn noe omfang av at eldre flytter inn mot sentrum i
kommunen. Dette har vi ikke hatt ressurser til i dette prosjektet.
Tabell 2.1:
0-5 år
6-12 pr
13-15 år
16-19 år
20-39 år
40-59 år
60-74 år
74 år +
Folketall
Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøy kommune fram mot
2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2005
386
538
249
291
1203
1373
701
492
5233
2010
296
478
233
310
1009
1370
805
489
4990
2014
331
376
222
303
1091
1412
865
464
5064
2020
352
404
153
259
1246
1340
893
515
5162
2025
377
431
186
211
1277
1280
924
618
5304
Vekst 2014-2025
46
55
-36
-92
186
-132
59
154
240
14 %
15 %
-16 %
-30 %
17 %
-9 %
7%
33 %
5%
Vi ser at antallet yngre voksne kan vokse med 17 % i fra 2014-2025. En slik økning i
yngre voksne gir omtrent samme relative økning i antallet yngre barn i kommunen. Om
vi legger sammen antall personer i yrkesaktiv alder mellom 16 og 74 år, finner vi en
moderat vekst på 21 personer. Det er imidlertid en relativt stor vekst i personer i andelen
eldre personer med lav yrkesaktivitet.
Forutsatt dagens nivå på yrkesaktivitet i hver aldersgruppe, kan det vises at
framskrivingen antyder at antall yrkesaktive i befolkningen mellom 15-74 år vil ligge
stabilt mellom 2575 og 2600 personer i de kommende årene. For at dette skal være mulig
må de lokale og regionale arbeidsmulighetene være som i dag. Pr i dag er det om lag
1950 arbeidsplasser i kommunen, 50 arbeidsledige og en netto utpendling på om lag 600
personer. Rent definisjonsmessig summeres dette opp til antall yrkesaktive som bor i
kommunen. I beregningene videre, vil vi bruke dette MMMM-alternativet for å beskrive
sannsynlig folketallsutvikling i hele Nærøy kommune, gitt dagens skolestruktur.
2.3
Nedleggelse av grendeskoler og
befolkningsutvikling
I kommunen er det signaler om ambisjoner om å opprettholde barnehagene i grendene,
og vi bruker som forutsetning at det opprettholdes barnehagetilbud på de stedene som
har dette i dag.
5
Når det gjelder nedleggelse av grendeskoler og befolkningsutvikling, er det gjort lite
forskning på dette temaet. Innenfor rammene av dette oppdraget har vi gjort et
omfattende søk men funnet relativt få forskningsrapporter om temaet. De funn som er
generelle er oppsummert i Telemarksforsknings rapport fra 2014 (Lie et al. 2014):
•
•
•
Det er ikke grunnlag for å hevde at bygdene dør pga. en skolenedleggelse.
Det er heller prosesser i arbeidsmarkedet, strukturendringer i næringer og
endringer i befolkningssammensetningen som endrer bygdene.
En skolenedleggelse kan bidra til å forsterke nedgangen i befolkningen i
de berørte grendene. Blant innflyttere er skole en av flere faktorer som
påvirket flyttevalget, mens det er få foreldre som vil flytte som følge av
nedleggelse hvis skoleskyss ikke blir et stort problem.
På lang sikt vil ungdommens utflytting og manglende tilbakeflytting og
annen tilflytting, slå ut negative befolkningsutvikling i grendene med
nedlagte skoler.
På dette grunnlag kan vi anta at det først og fremst er tilflytting som blir redusert med en
skolenedleggelse, men at det også kan bli noe ekstra utflytting hvis dette med skoleskyss
er et stort problem. De aktuelle endringene i skolestruktur i Nærøy, kan gi en svært
tidkrevende skoleskyss for mange. Vi vil her anta en noe forsterket utflytting i de
grendene som får lengst reisevei til en eventuell ny skole.
Når det gjelder virkninger for kommunesentret og deler av kommunen som ikke får
nedlagte skoler, er det grunn for å anta at det vil bli økt tilflytting til disse områdene fra
grendene med nedlagte skoler, eventuelt at fraflytting ut av kommunen kompenseres
med annen tilflytting. Årsaken er at antall yrkesaktive samvarierer sterkt med antall
arbeidsplasser innen en arbeidsmarkedsregion, se f.eks. Sand et al. (2015). Det kan
imidlertid tenkes at visse arbeidsplasser innen f.eks. primærnæring i grendene, kan bli
nedlagt når dagens eiere gir seg og den lokale skolen er nedlagt. Dette vil gi en
sannsynlig nedgang i folketallet i hele kommunen. I tillegg kan skolenedleggelser i
Nærøy, medføre at enkelte velger å flytte til Vikna i stedet for Nærøy. Nærøy kommune
inngår i et felles arbeidsmarked med Vikna kommune, hvor veksten i arbeidsplasser har
vært høy de siste årene. Om denne utviklingen fortsetter og grendeskoler legges ned i
Nærøy, kan dette gi en utvikling hvor en stadig større andel av befolkningen i regionen
trekkes mot Kolvereid, Ottersøya og Rørvik.
Et annet moment er hvorvidt dette med rekruttering av arbeidskraft kan endre seg og gi
utslag i kommunen. Det kan tenkes at økt tilbøyelighet til utflytting og mindre
tilbakeflytting, kan gi lokale bedrifter problemer med å skaffe arbeidskraft. I dagens
samfunn er løsningen på dette ofte å vende seg mot arbeidskraft i Øst-Europa, slik vi har
sett i økende grad innen sesongbetont arbeid innen primærnæringer og ufaglært arbeid
innen næringsmiddelindustrien de siste årene. Dette kan imidlertid også bety at man får
stadig flere personer som er lite integrert i lokalsamfunnet, gjerne også med betydelig
færre barn pr voksen i kommunen enn det som ellers er vanlig.
6
2.4
Abelvær skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Abelvær Skolekrets fram
mot 2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Utslagene
er fastsatt ut fra moderate anslag på utflytting av ungdom i rundt 20 år og lavere netto
innflytting av yngre voksne i mellom 25 og 35 år. På lengre sikt enn 2025, vil negative
effekter som følge av skolenedleggelse øke i kretsen.
Tabell 2.2:
Utvikling og framskriving av folketallet i Abelvær skolekrets fram mot
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
Dagens skolestruktur
0-5 år
13
12
12
12
12
10
11
11
11
11
11
-11 %
6-12 pr
15
16
16
15
14
16
16
15
15
15
14
-8 %
13-15 år
10
7
6
7
8
7
6
6
7
7
7
-33 %
16-19 år
10
13
12
11
12
9
9
10
9
10
9
-15 %
20-39 år
35
34
36
36
38
40
42
40
40
40
40
13 %
40-59 år
59
59
57
56
53
53
47
50
46
43
43
-27 %
60-74 år
24
25
27
30
31
33
38
36
39
42
41
69 %
74 år +
13
13
14
13
13
13
12
13
14
14
16
18 %
181
180
180
179
182
182
182
181
181
181
181
0%
95
94
94
92
93
94
94
93
92
90
89
-6 %
Folketall
Yrkesaktive
Endret skolestruktur
0-5 år
13
12
11
11
11
9
9
9
9
9
9
-32 %
6-12 pr
15
16
16
15
14
16
16
15
15
14
14
-12 %
13-15 år
10
7
6
7
8
7
6
6
7
7
7
-33 %
16-19 år
10
13
12
11
12
9
9
10
9
10
9
-15 %
20-39 år
34
32
33
32
33
33
34
31
30
29
29
-16 %
40-59 år
59
59
57
56
53
53
47
50
46
43
43
-27 %
60-74 år
24
25
27
30
31
33
38
36
39
42
41
69 %
74 år +
13
13
14
13
13
13
12
13
14
14
16
18 %
180
178
176
175
176
174
171
170
168
166
166
-8 %
94
93
92
89
89
89
88
85
84
81
80
-15 %
Folketall
Yrkesaktive
Med barneskole anslås folketallet i kretsen å være stabilt framover. Dette er anslått med
bakgrunn i positiv utvikling i antall yngre voksne i kretsen de siste årene og at det vil bli
betydelig flere personer over 60 år i kommunen. Normalisering av fødselstallet gir noe
nedgang i antall fødte barn, sammenlignet med de siste årene, og vi får derfor en liten
nedgang i antall barn mellom 6 og 12 år.
Med endret skolestruktur antas at netto utflytting av yngre voksne øker fra om lag 1 pr
år til 2 pr år. Dette gir 16 % nedgang i yngre voksne og en nedgang i antall barn. Vi er
det er størst utslag i barn under 6 år, dvs. utslag som vil få konsekvenser for antallet barn
i barneskolealder etter 2025.
7
2.5
Foldereid skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Foldereid Skolekrets fram
Tabell 2.3:
Utvikling og framskriving av folketallet i Foldereid skolekrets fram mot
2015
2016 2017 2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025 Endring
0-5 år
29
28
27
27
27
26
27
27
27
27
27
-7 %
6-12 år
31
31
33
30
33
35
36
36
36
34
35
11 %
13-15 år
18
13
13
17
15
14
11
12
15
17
17
-5 %
16-19 år
25
29
26
21
24
17
21
21
18
18
15
-38 %
20-39 år
85
89
92
96
95
96
91
89
94
94
97
14 %
40-59 år
123
115
113
110
109
114
117
114
111
110
103
-16 %
60-74 år
93
94
93
97
96
94
92
94
91
92
97
5%
74 år +
47
52
54
52
53
54
56
57
59
58
58
22 %
Folketall
451
451
451
451
452
452
451
450
450
449
449
-1 %
Yrkesaktive
226
225
223
225
221
222
216
212
209
208
208
-8 %
-24 %
0-5 år
29
28
26
26
25
24
24
23
23
22
22
6-12 år
31
30
33
30
32
35
35
35
34
32
32
3%
13-15 år
18
13
13
17
14
13
11
12
14
17
17
-7 %
16-19 år
25
29
26
21
24
17
21
21
18
18
15
-40 %
20-39 år
84
85
85
86
85
83
77
75
77
75
77
-9 %
40-59 år
123
115
113
110
109
114
117
114
111
110
102
-17 %
60-74 år
93
94
93
97
96
94
92
94
91
92
97
5%
74 år +
47
52
54
52
53
54
56
57
59
58
58
22 %
Folketall
450
446
443
439
438
435
433
431
427
424
420
-7 %
Yrkesaktive
225
222
218
217
213
212
205
200
195
193
190
-16 %
Med barneskole anslås folketallet i kretsen å være stabilt framover. Dette er anslått med
betydelig flere personer over 60 år i kretsen. Normalisering av fødselstallet gir noe
nedgang i antall fødte barn, sammenlignet med de siste årene, og dette gir utslag i færre
førskolebarn fram mot 2025. Fortsatt økning i yngre voksne gir imidlertid flere barn
mellom 6 og 12 år de kommende årene.
Med endret skolestruktur antas at netto utflytting av yngre voksne øker fra om lag 1 pr
år til 3 pr år. Dette gir 9 % nedgang i yngre voksne og at nivået på antall barneskolebarn
blir forholdsvis likt i 2014 og 2025. Vi er det er størst utslag i barn under 6 år, dvs. utslag
som vil få konsekvenser for antallet barn i barneskolealder etter 2025.
8
2.6
Oplø skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Oplø Skolekrets fram mot
2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Utslagene er
fastsatt ut fra moderate anslag på utflytting av ungdom i rundt 20 år og lavere netto
Tabell 2.4:
Utvikling og framskriving av folketallet i Oplø skolekrets fram mot 2025
(Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
0-5 år
7
8
8
9
9
10
10
11
11
11
12
74 %
6-12 år
12
8
6
6
5
6
8
9
10
10
12
-2 %
13-15 år
7
7
9
8
7
3
3
1
1
3
2
-69 %
16-19 år
12
12
11
10
11
11
9
11
7
3
4
-65 %
20-39 år
36
34
34
35
36
39
40
41
42
43
41
16 %
40-59 år
58
62
60
59
58
59
56
54
53
51
49
-16 %
60-74 år
51
50
48
46
43
42
41
39
39
38
38
-26 %
74 år +
39
38
42
42
44
43
43
44
43
46
45
16 %
Folketall
222
219
217
215
213
213
210
209
207
205
203
-8 %
Yrkesaktive
104
102
99
98
97
98
96
94
94
92
90
-14 %
0-5 år
6
8
7
9
8
8
8
8
8
8
9
32 %
6-12 år
12
8
6
6
5
6
8
8
10
9
10
-13 %
13-15 år
7
7
9
8
7
3
3
1
1
3
2
-69 %
16-19 år
12
12
11
10
11
11
9
11
7
3
4
-65 %
20-39 år
34
31
30
29
29
29
30
31
31
31
30
-11 %
40-59 år
58
62
60
59
58
59
56
54
53
51
49
-16 %
60-74 år
51
50
48
46
43
42
41
39
39
38
38
-26 %
74 år +
39
38
42
42
44
43
43
44
43
46
45
16 %
Folketall
219
216
213
208
205
202
199
197
193
190
188
-15 %
Yrkesaktive
102
99
96
94
92
90
89
87
85
83
80
-22 %
Selv med barneskole anslås folketallet i kretsen å fortsatt gå ned i perioden. Dette er
anslått med bakgrunn i en meget sannsynlig nedgang i antall personer over 40 år i
kretsen. Vi har antatt stabil utvikling i arbeidsplasser og pendling, og at kan bli oppgang
i antall yngre voksne i kretsen. Normalisering av fødselstallet gir en klar oppgang i antall
fødte barn, sammenlignet med de siste årene, og dette gir utslag i flere førskolebarn fram
mot 2025. Dette gir seg videre utslag i en vekst i barn mellom 6 og 12 på slutten av
perioden.
Med endret skolestruktur antas at netto utflytting av yngre voksne øker fra om lag 0,5 pr
år til 1,5 pr år. Dette gir 11 % nedgang i yngre voksne og færre førskolebarn og
barneskolebarn fram mot 2025.
9
2.7
Gravvik skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Gravvik Skolekrets fram
Tabell 2.5:
Gravvik
Utvikling og framskriving av folketallet i Abelvær skolekrets fram mot
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
0-5 år
9
11
13
14
14
16
17
17
17
18
18
89 %
6-12 år
16
12
12
11
12
12
12
13
15
16
18
10 %
13-15 år
15
13
8
9
5
5
5
6
6
5
4
-77 %
16-19 år
22
21
25
20
22
15
11
12
7
8
8
-64 %
20-39 år
49
56
54
56
59
63
65
64
65
63
58
20 %
40-59 år
89
84
84
83
80
75
75
72
69
66
65
-26 %
60-74 år
53
57
59
63
63
66
64
64
66
65
64
21 %
74 år +
31
30
29
27
28
30
31
32
33
36
40
29 %
Folketall
285
283
284
283
282
282
280
279
278
277
276
-3 %
Yrkesaktive
150
151
148
148
145
143
142
139
137
134
132
-12 %
0-5 år
9
11
12
14
13
14
15
14
14
15
14
54 %
6-12 år
16
12
12
11
12
12
12
13
14
16
17
2%
13-15 år
15
13
8
9
5
5
5
6
6
5
4
-77 %
16-19 år
22
21
25
20
22
15
11
12
7
8
8
-64 %
20-39 år
49
54
51
51
51
53
53
53
52
51
47
-4 %
40-59 år
89
84
84
83
80
75
75
72
69
66
65
-26 %
60-74 år
53
57
59
63
63
66
64
64
66
65
64
21 %
74 år +
31
30
29
27
28
30
31
32
33
36
40
29 %
Folketall
285
281
280
277
273
270
266
265
262
261
259
-9 %
Yrkesaktive
150
150
145
143
139
135
132
130
127
125
122
-19 %
Selv med barneskole anslås folketallet i kretsen å fortsatt gå ned i perioden. Dette er
anslått med bakgrunn i en sannsynlig nedgang i ungdom mellom 13 og 19 år og ingen
økning i personer over 40 år i kretsen. Vi har antatt stabil utvikling i arbeidsplasser og
pendling, og at det kan bli 20 % oppgang i antall yngre voksne i kretsen. Normalisering
av fødselstallet gir en oppgang i fødte barn, sammenlignet med de siste årene, og dette
gir utslag i flere førskolebarn og en vekst i personer fra 6-12 år på slutten av perioden.
Med endret skolestruktur antas at netto utflytting av yngre voksne øker fra om lag 1,1 pr
år til 2,2 pr år. Dette gir 4 % nedgang i yngre voksne og færre førskolebarn og
barneskolebarn fram mot 2025. Som vi ser av antall førskolebarn, vil de største
virkningene på antall barneskolebarn kommer etter 2025.
10
2.8
Lund skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Lund Skolekrets fram mot
2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Pr i dag er det
ikke skole i bygda og det legges opp til et fortsatt samarbeid med nabokommunen. De
aktuelle endringene i skolestruktur, vil derfor ikke slå ut for folketallsutviklingen i Lund
skolekrets.
Tabell 2.6:
Utvikling og framskriving av folketallet i Lund skolekrets fram mot 2025
(Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
0-5 år
5
5
3
2
2
3
3
3
3
2
2
-55 %
6-12 år
4
5
6
7
7
7
6
7
6
4
2
-43 %
13-15 år
0
0
1
2
2
2
2
2
2
3
6
16-19 år
2
1
0
0
0
1
2
2
3
3
2
5%
20-39 år
9
8
9
8
8
9
9
8
8
8
8
-7 %
40-59 år
17
17
15
15
15
13
12
13
13
13
15
-15 %
60-74 år
17
17
19
18
16
14
15
12
9
8
7
-57 %
74 år +
6
7
7
8
9
13
12
14
17
16
16
148 %
Folketall
61
60
60
60
60
61
61
61
61
59
59
-4 %
Yrkesaktive
26
25
25
24
25
25
25
25
24
22
22
-12 %
0-5 år
5
5
3
2
2
3
3
3
3
2
2
-55 %
6-12 år
4
5
6
7
7
7
6
7
6
4
2
-43 %
13-15 år
0
0
1
2
2
2
2
2
2
3
6
16-19 år
2
1
0
0
0
1
2
2
3
3
2
5%
20-39 år
9
8
9
8
8
9
9
8
8
8
8
-7 %
40-59 år
17
17
15
15
15
13
12
13
13
13
15
-15 %
60-74 år
17
17
19
18
16
14
15
12
9
8
7
-57 %
74 år +
6
7
7
8
9
13
12
14
17
16
16
148 %
Folketall
61
60
60
60
60
61
61
61
61
59
59
-4 %
Yrkesaktive
26
25
25
24
25
25
25
25
24
22
22
-12 %
Folketallet i kretsen antas å fortsatt gå ned i perioden. Dette er anslått med bakgrunn i en
fortsatt negativ utvikling antall yngre personer i kretsen. Vi ser også at antall personer
over 40 år trolig er relativt stabilt. Normalisering av fødselstallet gir om lag 1 barnefødsel
i kretsen annen hvert år med mellom 8 og 9 yngre voksne i kretsen. En slik utvikling vil
over tid gir mellom 3 og 4 barn i barneskolealder i kretsen, dvs. en liten økning sett i
forhold til anslaget for 2025.
De aktuelle endringene i skolestruktur vil neppe gi utslag i Lund skolekrets. Det antas at
netto utflytting av yngre voksne holder seg på 1-2 personer i perioden 2015-2025. Dette
gir uendret antall yngre voksne barn i kretsen.
11
2.9
Nærøysundet skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i dagens Nærøysundet
Skolekrets fram mot 2025, avhengig av om det skjer en nedleggelse av barneskoler i
andre deler av kommunen. Vi har her antatt at dette kan gi utslag i en viss tilflytting til
Nærøysundet skolekrets.
Tabell 2.7:
Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøysundet skolekrets fram
mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
0-5 år
103
95
94
90
90
92
95
97
98
98
99
-4 %
6-12 år
93
98
97
103
115
121
121
127
119
118
114
22 %
13-15 år
63
58
60
54
42
33
33
36
51
55
66
5%
16-19 år
82
91
85
88
84
80
76
63
54
49
45
-45 %
20-39 år
293
301
312
323
337
343
344
343
348
348
349
19 %
40-59 år
371
366
362
354
347
355
359
363
354
358
353
-5 %
60-74 år
224
228
233
236
238
234
231
234
237
232
235
5%
74 år +
79
79
83
88
98
107
114
121
134
146
154
95 %
1309 1316 1326 1336 1351 1365 1373 1384 1394 1405 1415
8%
Folketall
Yrkesaktive
684
683
687
691
697
702
698
699
701
699
703
3%
0-5 år
103
95
94
91
91
94
97
100
101
102
103
-1 %
6-12 år
93
98
97
103
115
121
121
128
120
119
115
24 %
13-15 år
63
58
60
54
42
33
33
37
51
55
66
5%
16-19 år
82
91
85
88
84
80
76
63
54
49
45
-45 %
20-39 år
294
303
316
329
345
354
356
355
362
363
364
24 %
40-59 år
371
366
362
354
347
355
359
363
354
358
353
-5 %
60-74 år
224
228
233
236
238
234
231
234
237
232
235
5%
74 år +
79
79
83
88
98
107
114
121
134
146
154
95 %
1309 1319 1331 1344 1361 1378 1388 1400 1412 1424 1436
10 %
Folketall
Yrkesaktive
684
685
690
696
703
710
708
709
712
711
716
5%
Folketallet i kretsen antas å vokse betydelig i begge alternativene. Dette er anslått med
betydelig flere personer over 74 år i kretsen. Normalisering av fødselstallet gir noe
nedgang i antall fødte barn og førskolebarn på kort sikt, men dette tar seg opp igjen fram
mot 2025. Dagens førskolebarn og fortsatt økning i yngre voksne gir imidlertid betydelig
flere barn mellom 6 og 12 år de kommende årene.
Med endret skolestruktur til to barneskoler i kommunen, antas at dette slår ut i en liten
netto tilflytting innenfor dagens grenser for kretsen. Totalt har vi anslått 15 ekstra yngre
voksne og 5-6 ekstra barn innen 2025 pga. at kretsen blir mer attraktiv som bosted hvis
grendeskoler i Gravvik, Oplø, Abelvær og Foldereid legges ned. Dette utgjør 27 % av
våre anslag på samlet negative utslag i skolekretsene av skolenedleggelser.
12
2.10
Kolvereid skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Kolvereid Skolekrets fram
mot 2025, avhengig av om det skjer en nedleggelse av barneskoler i andre deler av
kommunen. Vi har her antatt at dette kan gi utslag i en viss tilflytting til Kolvereid
skolekrets.
Tabell 2.8:
Utvikling og framskriving av folketallet i Kolvereid skolekrets fram mot
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
0-5 år
171
181
181
184
188
195
193
201
203
207
208
22 %
6-12 år
205
198
205
208
213
206
216
214
222
227
236
15 %
13-15 år
89
96
87
88
82
89
87
92
84
91
84
-6 %
16-19 år
152
138
132
123
123
126
117
120
122
121
128
-16 %
20-39 år
586
608
628
648
658
655
670
666
681
682
683
17 %
40-59 år
699
690
683
668
671
671
657
658
655
661
652
-7 %
60-74 år
387
391
398
398
406
409
420
422
427
429
441
14 %
74 år +
251
246
247
250
248
256
263
273
274
282
289
15 %
Folketall
2539 2548 2562 2567 2589 2607 2623 2646 2668 2700 2721
7%
Yrkesaktive
1286 1290 1292 1299 1310 1311 1320 1328 1336 1346 1345
5%
0-5 år
171
181
182
186
190
197
197
205
207
212
213
25 %
6-12 år
205
198
205
208
213
206
217
215
223
229
238
16 %
13-15 år
89
96
87
88
82
89
87
92
85
91
84
-6 %
16-19 år
152
138
132
123
123
126
117
120
122
121
128
-16 %
20-39 år
588
612
634
658
669
670
686
682
698
701
703
20 %
40-59 år
699
690
683
668
671
671
657
658
655
661
652
-7 %
60-74 år
387
391
398
398
406
409
420
422
427
429
441
14 %
74 år +
251
246
247
250
248
256
263
273
274
282
289
15 %
Folketall
2541 2553 2569 2578 2602 2625 2643 2667 2692 2726 2749
8%
Yrkesaktive
1287 1293 1297 1306 1319 1322 1333 1341 1350 1362 1362
6%
betydelig flere personer over 74 år i kretsen. Stabil arbeidsmarkedsutvikling kan gi
grunnlag for omlag 17 % økning i antall yngre voksne i kretsen. Dette gir videre grunnlag
for om lag samme relative økning i antall barn.
Med endret skolestruktur til to barneskoler i kommunen, antas at dette slår ut i netto
tilflytting innenfor dagens grenser for kretsen. Totalt har vi anslått 20 ekstra yngre
voksne og 8 ekstra barn innen 2025 pga. at kretsen blir mer attraktiv som bosted hvis
grendeskoler i Gravvik, Oplø, Abelvær og Foldereid legges ned. Dette utgjør 37 % av
våre anslag på samlet negative utslag i skolekretsene av skolenedleggelser.
13
2.11
Nærøy kommune
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Nærøy kommune fram mot
2025, avhengig av om dagens skolestruktur opprettholdes eller grendeskoler legges ned.
Tabell 2.9:
Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøy kommune fram mot
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
0-5 år
337
340
337
339
341
352
356
366
370
375
377
12 %
6-12 år
377
367
375
380
399
404
415
421
423
424
431
14 %
13-15 år
203
195
185
186
161
153
148
155
166
182
186
-8 %
16-19 år
305
306
292
274
277
259
245
239
220
212
211
-31 %
20-39 år
1093 1129 1165 1202 1231 1246 1261 1251 1277 1278 1277
17 %
40-59 år
1416 1393 1374 1345 1334 1340 1324 1324 1301 1302 1280
-10 %
60-74 år
850
863
877
886
893
893
901
901
907
906
924
9%
74 år +
467
466
475
480
492
515
530
554
574
598
618
32 %
Folketall
5048 5059 5080 5092 5128 5162 5180 5211 5238 5277 5304
5%
Yrkesaktive
2570 2571 2568 2578 2588 2594 2592 2589 2592 2592 2590
1%
0-5 år
337
339
336
338
339
349
353
362
366
370
372
10 %
6-12 år
377
367
375
380
399
404
414
420
422
422
429
14 %
13-15 år
203
195
185
186
161
153
148
155
166
182
186
-8 %
16-19 år
305
306
292
274
277
259
245
239
220
212
211
-31 %
20-39 år
1091 1125 1159 1193 1220 1231 1245 1235 1259 1259 1257
15 %
40-59 år
1416 1393 1374 1345 1334 1340 1324 1324 1301 1302 1280
-10 %
60-74 år
850
863
877
886
893
893
901
901
907
906
924
9%
74 år +
467
466
475
480
492
515
530
554
574
598
618
32 %
Folketall
5046 5054 5073 5081 5115 5144 5160 5190 5214 5251 5276
5%
Yrkesaktive
2569 2567 2563 2571 2580 2583 2579 2577 2577 2576 2573
0%
bakgrunn i MMMM-alternativet. Stabil arbeidsmarkedsutvikling kan gi grunnlag for
omlag 17 % økning i antall yngre voksne i kretsen. Dette gir videre grunnlag for nesten
samme relative økning i antall barn fram mot 2025.
Med endret skolestruktur til to barneskoler i kommunen, antas at dette slår ut i noe netto
utflytting for kommunen. Årsaken er at Vikna og eventuelt andre områder utenfor
kommunen, kan bli mer attraktiv som bosted når grendene i Nærøy blir mindre attraktive.
Totalt har vi anslått 28 færre personer i 2025 hvis grendeskoler i Gravvik, Oplø, Abelvær
og Foldereid legges ned. Dette betyr at i hovedsak vil netto utflytting fra grendene pga.
nedlagte grendeskoler gå til kretsene med barneskole i kommunen.
15
3.
DISKUSJON OG KONKLUSJON
Med bakgrunn i SSBs middelalternativ for befolkningsprognoser og vurdering av
virkninger
av
grendeskolenedleggelser,
har
vi
laget
prognoser
for
befolkningsutviklingen i Nærøy kommune fordelt på dagens skolekretser. For 2025 har
vi følgende resultater basert på dagens skolestruktur:
• Abelvær anslås å få stabilt folketall på 180 personer med 14 i barneskolealder.
• Foldereid anslås å få stabilt folketall på 450 personer med 35 i barneskolealder.
• Lund anslås å få stabilt folketall på 59 personer med 2-4 i barneskolealder.
• I Oplø anslås nedadgående folketall til 200 personer med 12 i barneskolealder.
• I Gravvik anslås folketallet til 276 personer med 18 i barneskolealder.
• I Nærøysundet anslås økt folketall til 1415 personer med 114 i barneskolealder.
• I Kolvereid anslås økt folketall til 2721 personer med 236 i barneskolealder.
• I hele kommunen øker folketallet til 5303 med 431 i barneskolealder.
En sentral forutsetning for denne utviklingen er de store ungdomskullene i Nærøy og at
hver skolekrets antas å beholde en stor andel av disse personene framover. Dette gir
vekst i yngre voksne i de fleste skolekretser, med den følge at barnetallet etter hvert øker.
I skolekretsene det kan bli nedleggelse av barneskoler, anslår vi følgende effekter av en
barneskolenedleggelse fram mot 2025:
• Abelvær kan få en nedgang på 15 personer eller 8 %
• Foldereid kan få en nedgang på 29 personer eller 6 %
• Oplø kan få en nedgang på 15 personer eller 7 %
• Gravvik kan få en nedgang på 17 personer eller 6 %
Til sammen utgjør dette 76 personer. Vi har anslått at dette kan gi økt folketall på 20 i
Nærøysundet, 28 i Kolvereid og 28 utenfor kommunen (i hovedsak Vikna kommune).
Årsaken til noe lekkasje ut av kommunen, er at Vikna og eventuelt andre områder utenfor
kommunen, kan bli mer attraktiv som bosted når grendene i Nærøy blir mindre attraktive.
For de store kretsene Kolvereid og Nærøysundet utgjør disse interne flytteeffektene
relativt sett lite sammenlignet med den forventede økningen i folketallet i SSBs
middelalternativ basert på stabil arbeidsmarkedssituasjonen i kommunen.
I våre analyser har vi forutsatt at det opprettholdes et barnehagetilbud på de stedene som
i dag tilbyr slike tjenester. Våre analyser viser at antallet førskolebarn kan holde seg godt
fram mot 2025 i Gravvik og Foldereid skolekrets. I Abelvær kan man imidlertid komme
i den situasjon at det blir svært få brukere av barnehagene etter hvert. I dag er det 5 barn
i den lokale barnehagen, dvs. at mindre enn halvparten av ungene i kretsen benytter lokal
barnehage. Våre analyser viser at grunnlaget faller betydelig om skolen blir nedlagt. I
tillegg kan viljen til å bruke lokal barnehage falle, hvis skoletilbudet blir i Kolvereid eller
16
på Ottersøya. Om den lokale barnehagen i Abelvær blir nedlagt, vil dette trolig slå ut i
manglende tilflytting og eventuelt økt utflytting.
På lengre sikt enn 2025 kan det forventes ytterligere nedgang i folketallet i kretsene som
eventuelt får lagt ned sine skoler. Årsaken er at fallet i yngre voksne fram mot 2025 vil
gi samme relative utslag i barnetallet i alle aldersgrupper, det vil bli ytterligere lavere
boattraktivitet og negative utslag i yngre voksne og barnetall. Sannsynlige effekter i disse
kretsene fram mot 2040, er minst 20 % nedgang i samlet folketall og en nedgang på
minst 30 % i antall personer i barneskolealder.
17
LITTERATURLISTE
Bisnode (2015): Registrerte opplysninger i norske foretak. Medlemstjeneste på
www.soliditet.no.
Lie, K. H. Støren, A.Thorstensen, G. K. Aasen Leikvoll og A. Hjelseth (2014):
Skolestruktur i Stange kommune TF-rapport nr. 338. Telemarksforskning: Bø.
Sand, R., Steen, M. Carlsson, E. og S.K. Nilsen (2010): Langtidseffekter av
omstillingsprogram. TFoU-rapport 2010:1. Steinkjer: Trøndelag Forskning og
Utvikling AS.
Sand, R., E. Carlsson, E., M. Røhnebæk og T. Andersen (2015): Samfunnsanalyse
Rana-regionen. TFoU-rapport 2015:5. Steinkjer: Trøndelag Forskning og
Utvikling AS.
SSB/Statistisk Sentralbyrå: Diverse statistikk hentet fra www.ssb.no.
Nærøy kommune
Oppvekst- og kulturavdelingen
Notat
Vår ref.:
2014/131-8
Saksbeh. / tlf.:
Sølvi M. Iversen, 74 38 27 17
Arkivkode:
Dato:
04.06.2015
Til:
Fra:
Sølvi M. Iversen
Utredning av skolestruktur i Nærøy kommune faktaopplysninger i utredning
I forbindelsen med utredningen som er utført av Andre Pedersen og Roald Lysø er det behov
for å korrigere/supplere noen opplysninger som er fremkommet med henvisning til sidetall:
Side 6 : Eiterfjorden tilhørte kretsen fra 1962-1970. Da fikk Eiterfjorden vegutløsning.
Side 7: I 2005 ble Fikkan og Værum skole nedlagt ( ikke 2003 som det fremgår i
dokumentet)
Side 14: Her kan det legges til at det pr. 15.12.14 var 136 barn i private barnehager
Side 23: Gravvik skole er bygget i 1962. Barnehagebygget er oppført i 1962 som internat og
sendere ombygd til barnehage.
Side 25:
Det legges til at folketallet ved siste registrering i SSB i 2015 er 5095.
Side 63: Beskrivelse av næringslivet i de ulike grendene er ikke utømmende. For Gravvik
kan det legges til at det finnes snekkerfirma og mekanisk produksjonsbedrift.

Sakliste 25.06.15

Transcription

Similar documents

Oversikt over prostiene i Nidaros og når de kom inn i

TELEFONNUMMER I NÆRØY KOMMUNE 13 12 13 (2).pdf

Navn Linje Mobil Navn Linje Mobil Ordfører

Skogprosjektet i Ytre Namdal og Bindal

Aktivitetsleir Val 27 feb -1 mars

Informasjon NCH-medlemmer.

Kommunereformen Ytre Namdal